Lipofilling inkl pasientinformasjon NBCG 2016

Transcription

Lipofilling inkl pasientinformasjon NBCG 2016
Autotransplantasjon av fett (lipofilling) til bryst etter
brystkreftbehandling
Bakgrunn
Autolog fett- transplantasjon (lipofilling) ble først beskrevet av Czerny i 1895. På 1940 og
50-tallet ble brystaugmentasjon ofte gjort ved frie fett-transplantat, men
komplikasjonsfrekvensen var høy. På 80-tallet ble metoden tatt opp igjen og bedre teknikker
utviklet (Delay, Coleman). Etterhvert som resultatene har blitt bedre har lipofilling fått stor
utbredelse nasjonalt og internasjonalt i kosmetisk og rekonstruktiv plastikkirurgi. Den er også
i bruk av brystkirurger.
Mulige indikasjoner
• Korreksjon av defekter etter brystbevarende kirurgi
• Bedring av bløtdelsdekning etter implantatbasert brystrekonstruksjon
• Augmentasjon av volum etter autolog brystrekonstruksjon
• Stimulering av neovaskularisering i kronisk ischemisk strålebehandlet vev
• Korreksjon av kontur eller volumproblemer etter terapeutiske reduksjoner –
reduksjonplastikker/mastopexi
• Total brystrekonstruksjon
• Kroniske smerter i brystvegg etter strålebehandling
En rekke nasjonale retningslinjer for behandling av brystkreft, brystkirurgiske og plastikk
kirurgiske guidelines omtaler lipofilling (1,2,3,4,5,6). Det er i de fleste land nå akseptert at
lipofilling benyttes etter brystkreftbehandling.
Alle guidelines påpeker et manglende vitenskapelige datagrunnlag med begrenset kvalitet
vedrørende sikkerhet og at ytterligere oppfølgingsdata er nødvendig.
Pasienten bør være informert muntlig og skriftlig om dette forholdet, og det er nødvendig å ha
registrert disse pasientene for senere oppfølging.
I 2011 omtalte NBCG lipofilling slik::
"Fettransplantasjon,-En metode hvor eget fettvev injiseres for å fylle vevsdefekter evt.
lage et helt nytt bryst. Det har vært stilt spørsmål om metoden innebærer økt risiko for
brystkreftresidiv og om den gir problem med hensyn til radiologisk diagnostikk. Det
foreligger ingen randomiserte, kontrollerte studier hos brystkreftopererte pasienter.
Retrospektive studier viser ikke økt forekomst av brystkreft (7,8). I påvente av
resultater fra pågående internasjonale studier anbefales det at metoden kun benyttes
dersom pasientene nøye informeres (også skriftlig) og følges opp slik at det er mulig å
rapportere effekter av slik behandling for kvalitetssikring (eller helst inkluderes i
studie).Pasienter med påvist BRCA 1 eller 2 mutasjoner eller høy familiær
opphopning av brystkreft, bør inntil videre frarådes bruk av fettransplantasjon.
Pasienter som får gjort fettransplantasjon må ha et radiologisk utgangspunkt før
operasjon og etter 12 måneder."
Det er nå bedt om en ny gjennomgang i regi av NBCG med utarbeidelse av nye
retningslinjer for anvendelse av metoden hos brystkreft og høyrisikopasienter. Det forelå
ved siste gjennomgang ikke resultater av randomiserte kontrollerte studier mht
eventuelt økt risiko for residiv hos brystkreftpasienter.
Metode – komplikasjonsrater etc
Det finnes ulike modifikasjoner av metoden.
Denne rapporten avgrenses til ordinær lipofilling uten celleberiking av aspiratet. Fettet
høstes med modifisert liposuction, renses/bearbeides f. eks. med sentrifugering, filtreres og
dekanteres og tilføres mamma/toraxsregionen som ønskes rekonstruert.
Fettet deponeres aldri i brystkjertelvev men kun subcutant eller epi/intra/
submuskulært.
Aspiratet skal behandels så skånsomt som mulig. Det anbefales pH nøytral lokalanestesi (9)
Vakum ved aspirasjon av fettet skal ligge rundt -0.5 til 0.55 bar og man bør tilstrebe et mest
mulig lukket arbeidsforløp for å ikke eksponere fettet unødvendig men applisere det raskest
mulig til målomradet.
Til høsting anbefales det å bruke 1-3 ml diameter kanyler med flere små hull og en 10 cc
luer lock syringe. Til deponering av fettet anbfales det stumpe tynne kanyler, 1.5 -2 mm
diameter og 3-5 cc luer lock syringe.
Det bør jobbes via flere små tilganger, flere tunneler og lag. «Overgrafting» og for høy
økning av vevtrykk bør ungås. Det er bekrevet ca 30 % volumentap etter fettgrafting (10).
Teknikker/metoder og utstyr er fortsatt regelmesig omdiskutert i literaturen.
Operasjonsteknikken er lite invasiv og relativ enkel. Komplikasjonsrate er derfor relativ lav
på omkring 8% forutsatt at kirurgen er kjent med teknikken.
Komplikasjoner ved donorstedet kan sammelignes med de en har ved vanlig fettsuging. Ved
behandlingsstedet er det beskrevet komplikasjoner som infeksjon 0.6-1-1 %, kalsifikasjoner
5,2% , dannelse av oljecyster 6,9% og fettvevsnekroser 4%.(10).
73 % av brystkreftpasientene med tumorstørrelse <3cm opereres med brystbevarende kirurgi.
Ved større svulster er andelen betydelig lavere. 19 % av brystkreftkvinner <70 år
rekonstrueres primært (11). Ytterligere en andel rekonstrueres sekundært. Flere retrospektive
studier viser at brystbevarende operasjoner med etterfølgende strålebehandling gir minst like
god prognose som å fjerne brystet dersom svulsten ikke er for stor eller er multisentrisk (12).
På dette grunnlag er det ønskelig å øke andelen pasienter operert med brystbevarende kirurgi.
Pasient, men også kirurg, ønsker gode estetiske og funksjonelle resultater. Lipofilling er i
denne sammenheng et nyttig virkemiddel. En rekke defekter kan korrigeres og mange kirurger
ønsker å benytte seg av metoden (13,14).
Lokoregionale brystkreftsresidiv etter kirurgi for brystkreft
Ved lymfeknute positiv sykdom er hyppigheten av lokoregionale residiv 10 år etter
mastektomi med postoperativ strålebehandling omkring 8 %.Ved lymfeknutenegativ sykdom
vil tilsvarende residivhyppighet være knapt 2 % (15).
Tilsvarende tall ved brystbevarende kirurgi som inkluderer stråleterapi, viser at lokoregionale
recidiv forekommer hos cirka 1,4 % avhengig av alder, hormonreseptorstatus og stadium (16).
Lokoregionalt residiv av brystkreft påvises hos 30-50 % ved mammografi, 25 % ved klinisk
undersøkelse og 25 % ved både klinisk undersøkelse og mammografi. Lokale residiv kan ha
forskjellig presentasjon. Masseeffekt, hardhet, retraksjon eller hudforandringer er vanlige
tegn og fettvevsnekrose kan være en differensialdiagnose (17). Ved lipofilling deponeres fett
subcutant eller sub/intrapectoralt. Formasjon av små oljecyster,fettvevsnekrose og
calcifikasjoner forekommer som et resultat av lipofilling men oppstår ikke hyppigere enn ved
andre type brystkirurgiske inngrep (18,19). Intervensjoner som potensielt kamuflerer eller
induserer eventuelle lokoregionale residiv er selvsagt ikke ønskelig.
Lav risiko for lokoregionalt tilbakefall hos brystkreftopererte (1,4-8%) og ofte langt
sykdomsfritt intervall gjør at det i studier er vanskelig å vise en eventuell sammenheng
mellom lipofilling og økt risiko for lokalt residiv.
Aktuelle problemstillinger
• Kan revaskularisering av autotransplantert fett promotere vekstfaktorer i brystet og gi
økt risiko for lokalt residiv?
• Vil tidlig klinisk og mammografisk deteksjon av residiv hindres og vil forkalkninger
og endret mammografitetthet som følge av fettvevsnekrose maskere radiologiske
forandringer og/eller gi for mange unødvendige utredninger?
• Behov for spesielle retningslinjer for spesielle subpopulasjoner (BRCA 1/2
genmutasjonsbærerere. pasienter med høy familiær belastning og DCIS pasienter)
• Tid fra brystkreftoperasjon til lipofilling
Kan revaskularisering av fett graft promotere vekstfaktorer i brystet og gi økt risiko for
lokalt residiv?
Dyreforsøk har vist at stamceller i fettvev kan ha et carcinogent potensiale, men det er uvisst
om forholdene er oversettbare til klinikken. Hypotetisk kan tilførselen av fettderiverte
stamceller eller mesenchymale celler indusere ”dormant cells” til celledeling og
fremprovosere lokale tilbakefall. In vitro og dyrestudier har vist motstridende resultater. Noen
viser positiv og andre negativ assosiasjon med brystkreftcelleproliferasjon.(20,21).
Det finnes fortsatt ikke gode nok data til å kunne konkludere om lipofilling er trygt hos
tidligere brystkreftbehandlede pasienter.
De beste studiene så langt konkluderer med at man ikke finner økt risiko for tilbakefall etter
lipofilling, men dataene er begrenset, bl.a. med mangel på standardisering av kirurgisk
teknikk og lipofilling teknikk, inadekvate kontrollgrupper osv. Det dreier seg i tillegg om
retrospektive studier med kort oppfølgingstid (22,23,24,25).
Det foreligger foreløpig få studier som omhandler lipofilling ved brystbevarende kirurgi og
andelen brystbevarende opererte i de studiene som foreligger er liten.
En retrospektiv studie fra M.D. Anderson publisert i 2016 viste ingen økt forekomst av
lokoregionale tilbakefall og systemiske tilbakefall etter lipofilling hos 719 brystkreftopererte
sammenlignet med 670 brystkreftopererte uten lipofilling.
Totalt ble det observert 27 lokoregionale tilbakefall i studien. De 9 tilbakefallene i lipofillinggruppen ble diagnosiserti gjennomsnitt 19 måneder etter inngrepet.
Man fant i denne studien en signifikant økt risiko for residiv hos endokrint behandlede
kvinner i lipofilling-gruppen (1,4% vs 0.5%, p=0.04)(25).
Det er så langt ikke holdepunkt for at risiko for lokalt tilbakefall hos tidligere
brystkreftopererte er økt etter lipofilling, men studiene som foreligger er små og med
begrenset kvalitet. Det forventes ikke at prospektive randomiserte studier med
tilfredsstillende oppfølgingstid vil foreligge med det første.
Vil tidlig klinisk og mammografisk deteksjon av tilbakefall hindres? Vil forkalkninger
og endret mammografisk tetthet som følge av fettvevsnekrose maskere maligne
radiologiske forandringer eller gi for mange unødvendige utredninger?
Ethvert kirurgisk inngrep i brystet vil kunne gi radiologiske forandringer som arrforandringer
og fettvevsnekrose (26). Disse forandringene fremstår oftest som fortetninger,
arkitekturforstyrrelser eller forkalkninger og vil i mange tilfeller fremstå benigne uten behov
for videre utredning (18,19). I noen tilfeller kan slike forandringer være vanskelig å skille fra
maligne forandringer. Det er da nødvendig å gjøre en adekvat radiologisk/diagnostisk
utredning med mammografi, ultralyd, evt. FNAC/biopsi og evt. MR for å utelukke eller
bekrefte malignitet.
Det er ikke holdepunkt for at lipofilling gir noen vesentlig økning i antall utredninger/biopsier
sammenholdt med andre kirurgiske inngrep på bryst, men kvinnene bør likevel informeres om
muligheten for at dette kan bli nødvendig (27,28).
Det er ikke noen god dokumentasjon på at forandringer i brystet som følge av lipofilling gir
forsinket diagnostikk av tidlig tilbakefall (29,30,31). Dersom det tilkommer palpable
oppfylninger, bør dette utredes med trippeldiagnostikk etter vanlige retningslinjer.
BRCA 1/2 genmutasjonsbærerere og pasienter med høy familiær kreftbelastning
Pasienter med BRCA1/2 har en livstidsrisiko for ca mamma på 56-84%. Profylaktisk
mastectomi reduserer denne riskikoen med 90-95% (32). Det foreligger kun en studie der en
har sett på lipofilling hos genmutasjonsbærere. Denne studien inkluderte også en gruppe
pasienter uten kreft der det ble gjort brystkirurgi grunnet økt risiko for brystkreftutvikling
eller for godartede tilstander. Av 233 pasienter med kjent BRCA-status var det 33 som hadde
BRCA1/BRCA2 genmutasjonsfeil. Median oppfølgingstid for disse var kun 33,6 måneder
etter mastektomi der lipofilling ble utført 18 måneder etter primæroperasjonen, dvs. vel ett års
oppfølgingstid. Ingen av pasientene fikk påvist brystkreft i oppfølgningstiden. (25).
DCIS pasienter
Petit et al publiserte i 2012 en retrospektiv studie som inkluderte 321 brystopererte og
lipofilling-behandlede kvinner med en kontrollgruppe på 642 som kun hadde gjennomgått
brystoperasjon (33). Av disse var 60% mastectomert. Median oppfølgingstid var 26 måneder
etter lipofilling. 12% av disse var behandlet for intraepitelial neoplasi (IEN), 37 med
lipofilling, 74 uten slik behandling. Blant disse observerte man 4 lokale tilbakefall – alle i
lipofilling- gruppen. En annen retrospektiv oppfølgingsstudie av Petit et al med 59 pasienter
behandlet for IEN med brystkirurgi og etterfølgende lipofilling og 118 IEN pasienter som kun
gjennomgikk brystkirurgi, viste igjen en høyere lokoregional residivrate i lipofillinggruppen
(N=6 etter lipofilling vs N=3). Halvparten av pasientene som fikk residiv i lipofillinggruppen
var primært operert med mastektomi (34,35). Større studier og lengre oppfølgingstid er igjen
nødvendig for å gi noen endelig konklusjon mhp eventuell økt recidivrisiko etter lipofilling
hos DCIS pasienter.
Anbefalinger
•
Ved vurdering av lipofilling hos en brystkreftoperert pasient skal vedkommende
informeres muntlig og skriftlig om at det så langt ikke er vist økt risiko for lokalt
residiv etter autolog fettransplantasjon, men at datagrunnlaget er usikkert.
•
Aktuelle pasienter skal være informert om at trippeldiagnostisk utredning kan bli
nødvendig som et resultat av prosedyren.
•
Full anamnese, klinisk undersøkelse og evt. radiologiske undersøkelser skal være
gjort før lipofilling . Det skal ikke være kliniske eller radiologiske tegn til
lokoregionalt tilbakefall. Mammografi og evt. ultralyd hos pasienter operert med
brystbevarende kirurgi skal være gjort innen 6 mnd før prosedyren. Klinisk
undersøkelse er tilstrekkelig hos mastectomerte. Ved suspekte kliniske funn skal
trippeldiagnostisk utredning gjøres før lipofilling. Ved usikkerhet omkring kliniske
funn eller trippeldiagnostiske undersøkelser bør pasienten diskuteres i MDT.
•
Det anbefales kontroll mammografi 1 år etter prosedyren.
Hos pasienter tidligere operert med brystbevarende kirurgi er det spesielt viktig at det
angis i røntgenrekvisisjon at lipofilling er gjort og hvor fettet er deponert. Ansvarlig
for lipofilling ,- i de fleste tilfeller plastikkirurg, er ansvarlig for at pasienten henvises
til denne undersøkelsen. Det er spesielt viktig at at kopi av epikrise med informasjon
om prosedyren går til ansvarlig onkologiske/brystkirurgisk enhet.
•
Det skal det gå minst 24 måneder fra avsluttet primærbehandling (stråleterapi og/
eller kjemoterapi) til lipofilling.Dette for ikke å kamuflere tidlige residiv hos pasienter
med spesielt aggressiv sykdom.
•
Prosedyren skal registreres i norsk brystkreft register (NBCR) av utøvende
kirurg og må som en følge kun gjøres i offentlig sykehus/sykehus med tilgang til
denne registreringen.
BRCA1/2 muterte og pasienter med høy familiær belastning for brystkreft
•
Disse pasientene skal (som alle tidligere opererte brystkreftpasienter) muntlig og
skriftlig informeres om generelt manglende data-grunnlag vedrørerende sikkerhet ved
metoden. Det bør fremgå at det knapt finnes data vedrørende slik behandling hos
BRCA1/2 muterte og pasienter med høy familiær belastning for brystkreft.
•
Lipofilling frarådes hos pasienter med genmuasjonsfeil eller særlig høy familiær
belastning av brystkreft der det ikke er gjort profylaktisk mastectomi.
•
Da det ikke er mulighet for registrering av friske pasienter i NBCR anbefales det
at et eget nasjonalt register opprettes for denne pasientgruppen.
Pasienter der lipofilling bør utøves med forsiktighet
•
Data vedrørende lipofilling hos DCIS-opererte trekker i retning av økt risiko for
tilbakefall (17,18) Også her er datagrunnlaget usikkert. Ved behov for lipofilling
oppfordres disse pasientene diskutert i MDT.
Pasienter der lipofilling frarådes
•
Lipofilling frarådes ved inadekvate reseksjonsmarginer eller der den adjuvante
behandlingen har vært inkomplett.
•
Pasienter med særlig høy risiko for lokoregionalt residiv som inflammatorisk
brystkreft og sarcom.
Referanser
1.
Brøstcancer. Nationellt vårdprogram 2014 p79-80. Available from:http//swebcg.se
2.
Breast reconstruction using lipomodelling after breast cancer treatment. Available
from:https//www.nice.org.uk/guidance
3.
Lipomodelling Guidelines for breast Surgery. Joint guidelines from the assosiation of
Plastic,Reconstructive and Aesthetic Surgeons, and the British assosiation of Aesthetic Plastic
Surgery. Available from: http//www.bapras.org.uk
4.
Post-mastectomy fat Graft/Fat transfer ASPS Guiding Principles. Available
from:https//www.plasticsurgery.org
5.
Evaluation de la sécurité et des conditions de réalisation de l’autogreffe de tissu
adipeux dans la chirurgie reconstructrice, réparatrice et esthétique du sein. HAS 2015.
Available from:http//www.has-sante.fr
6.
Assessment of the safety and contitions for conducting autologous fat grafting in
reconstruction,restorative and cosmetic breast surgery. Available from:http//www.has-sante.fr
7.
Delay E et al. Fat injection to the breast: technique, results and indications based on
880 procedures over 10 years. Aestetic Surgery Journal 2009;29:360-376
8.
Rigotti G et al. Determining the oncological risk of autologous lipoaspirate grafting
for post-mastectomy breast reconstruction. Aesthetic Plast Surg 2010;34: 475-80
9.
Keck M et al. Local anesthetics have a major impect on viability of preadiposytes and
their differentiation into adipocytes. Plast Reconstr Surg 2010;126:1500-1505
10.
Groen JW et al. al. Autologous fat grafting in onco-plastic breast reconstruction: A
systemic review on oncological and radiological safety,complications,volume retention and
patient/surgeon satisfaction. J plastic Recontr aesthet Surg 2016 doi:10.1016/j.bjps.
2016.03.019
11.
Årsrapport for brystkreft 2014. Available from: https://www.kreftregisteret.no
12.
Hartmann-Johnsen OJ et al. Survival is better after breast conserving therapy than
mastectomy for early stage breast cancer. A registry based follow up study of Norwegian
women primary operated between 1998 an 2008. Annals of surgical Oncology 2015;22(12);
3836-3845
13.
Delay E et al. Efficacy of lipomodelling for the management of sequelae of breast
cancer conservative treatment. Annales de Chirurgie Plastique Estetique 2008;53(2):153-168
14.
Ribuffo D et al. Treatment of irradiated expanders: Protective lipofilling allows
immediate prostetic breast reconstruction in the setting of postoperative radiotherapy.Aestetic
Plastic surgery 2013;37(6)1146-1152
15.
Mc Gale P et al. Effect of radiotherapy after mastectomy and axillary surgery on 10
year recurrence and 20-year breast cancer mortality:meta-analysis of individual patient data
for 8135 women in 22 randomised trials. The Lancet 2014;383:2127-2135
16.
Mjaaland I et al. Residiv og overlevelse etter brystbevarende behandling av brystkreft.
Tidskrift for Norske Legeforening 2010;130(4):370-374
17.
Wapnir I et al. Prognosis after ipsilateral breast tumor recurrence and locoregional
recurrences in five national surgical adjuvant breast cancer trials. J Clin oncol 2009;27(15):
2466-2473
18.
Parikh RP et al. Differentiating fat necrosis from recurrent malignancy in fat-grafted
breasts: an imaging classification system to guide management. Plastic Reconstructive
Surgery 2012;130(4):761-762
19.
Rubin JP et al. Mammographic changes after fat transfer to the breast compared with
changes after breast reduction: a blinded study. Plast Reconstructive surgery 2012;129(5):
1029-1038
20.
Bertolini et al. Contribution of endothelial precursors of adipose tissue to breast
cancer:progression-link with fat graft for reconstructive surgery. Annales d`Endocrinologie
2013;74(2):106-107
21.
Wang et al. Adipose tissue and breast epithelial cells:A dangerous dynamic duo in
breast cancer. Cancer Letters 2012;324(2):142-151
22.
Riaz et al. Use of autologous fat grafting for breast reconstruction:A systematic review
with meta-analysis of oncological ourcomes. Journal of plastic and Aesthetic surgery
2015;68(2):143-161
23.
Krastev et al. Oncological Safety of Autologous Lipoaspirate Grafting in BreastCancer
Patients: A Systematic Review.Ann Surg Oncol 2013;20:111-119
24.
Gale K et al. A Case-Controlled Study of the Oncologic Safety of Fat Grafting. Plastic
and reconstructive Surgery 2015;135(5);1263-1275
25.
Kronowitz SjJ et al. Lipofilling of the breast does not increase the risk of recurrence of
breast cencer: a matched controlled study. Plast Reconstr surg 2016;137(2):385-393
26.
Largo R et al. Efficacy, safety and complications of autologous fat grafting to healthy
breast tissue: A systematic review. J Plast Recontr Aestet Surg 2014;67(4):437-448
27.
Agha RA et al. Use of autologous fat grafting for breast reconstruction: a systematic
review with meta-analysis of oncological outcomes. J Plastic Reconstr Aesthet Surg
2015;68(2):143-161
28.
Lindgren et al.Autologous fat transplantation to the reconstructed breast does not
hinder assessment of mammography and ultrasound: a cohort study.World J Surg
2016;40:1104-1111
29.
Costantini M et al. Radiological findings in mammary autologous fat injections: A
multi-technique evaluation. Clin Radiol 2013;68(1):27-33
30.
Rietjens M et al. Safety of fat grafting in secondary breast reconstruction after cancer
J Plastic Reconstr Aestetic Surgery 2011;64: 477-484
31.
Pulegram SR et al. Long-term clinical and radiological results with autologous fat
transplantation for breast augmentation: case reports and review of the litterature. Breast J
2006;12(1):63-65
32.
Domchek S et al Assosiation of risk-reducing surgery in BRCA1 or BRCA2 mutation
carriers with cancer risk and mortality
JAMA 2010;304(9):967-975
33.
Petit J Y et al. Locoregional recurrence risk after lipofilling in breast cancer patients.
Annals of Oncology 2012;23(3):582-588
34.
Petit J Y et al. Safety of lipofilling in patients with breast cancer. Clin Plastic surgery
2015;42:339-334
35.
Petit J Y et al.Risk factors associated with recurrence after nipple-sparing mastectomy
for invasive and intraepithelial neoplasia. Ann Oncol 2012;23(8);2053-2058
Informasjon om fettransplantasjon til pasienter som tidligere er
operert for brystkreft.
Hva er en fettransplantasjon?
Med fettransplantasjon (lipofilling) mener man at det tas fett fra et sted på kroppen og
sprøytes inn et annet sted der det er indisert. Fettransplantasjon kan benyttes for å forbedre det
kosmetiske resultatet etter en brystkreftoperasjon. Forbedringene kan være korrigering av
volumtap eller utjevning av små defekter eller deformiteter og behandle sammenvokste og
vonde arr. I tillegg kan hudkvaliteten etter protesekirurgi og stråleskadet hud forbedres.
Hvordan gjøres det?
Fett suges ut fra et egnet sted på kroppen din (vanligvis mage, lår, rompe eller hofte). Det
lages små åpninger i huden der fettet suges ut med hjelp av en liten sugekanyle. Fettet kan
konsentreres først (sentrifugeres) eller brukes direkte uten manipulasjon. Det blir tilbakeført
til planlagt område ved hjelp av en kanyle. Det settes inn små mengder gjennom flere små
hull i huden der det er tiltenkt å forbedre resultatet etter brystkreftkirurgi. Det kan være
nødvendig å gjenta inngrepet en eller flere ganger for å få et tilfredsstillende resultat fordi det
transplanterte fettet har en tendens til å minske med omkring 30 % hver gang det injiseres.
Utført av avdelinger med plastikkirurgisk kompetanse og erfaring med fettsuging anses
prosedyren å være en relativ enkel operasjon. Inngrepet kan gjøres i lokalbedøvelse eller
narkose blant annet avhengig av hvor mye fett som skal flyttes.
Mulige komplikasjoner og bivirkninger
Du må være ikke-røyker (sluttet med nikotin i minimum 8 uker før inngrepet). Du kan ikke
bruke blodfortynnende medikamenter (du må slutte med dette i en periode i forbindelse med
inngrepet,- tidspunkt og intervall avtales med behandlende lege). Du må heller ikke være
gravid eller amme. Aktuelle kandidater for dette inngrepet skal også være i god
allmenntilstand og være normalvektig, og ikke ha akutte infeksjoner eller systemiske eller
aktive maligne sykdommer.
Etter operasjonen kan du se hevelse eller blåmerker (som vil forsvinne av seg selv) eller det
kan opptre et uregelmessig hudrelieff, infeksjon eller hudirritasjoner der fettet er hentet fra.
Det kan vært lurt med en kompresjonsbandasje, strømper eller bukse i flere uker. Mange vil
oppleve nummenhet både der fettet er hentet fra og der det er flyttet til. Det kan vare ved i
noen uker. Inngrepet er vanligvis ikke forbundet med mye smerter eller høy infeksjonsrisiko.
Du vil få med deg smertestillende tabletter ved hjemreise. Regionen hvor fettet er
transplantert til skal ikke komprimeres. Det kan brukes avlastende BH, men uten spile og uten
at den komprimerer transplantasjonsstedet i 2-3 måneder. Ny fettransplantasjon skal tidligst
gjentas etter 4 måneder.
Du kan vanligvis gjenoppta vanlig aktivitet etter 2-3 dager, men være litt forsiktig i 1-2 uker.
Dette er også avhengig av inngrepets omfang og avklares derfor med kirurgen som har operert
deg.
Fettransplantasjon kan medføre at det danner seg såkalte oljecyster og arrforandringer der
fettet plasseres. Dette kan i noen tilfelle gjøre det noe vanskeligere for radiolog å uttale seg
om en nytilkommet mammografisk forandring skyldes fettransplantasjonen eller tilbakefall av
brystkreft. I slike tvilstilfeller, kan det bli nødvendig med ytterligere utredning med ultralyd
og nålprøve, evt. MR av brystet.
Fettransplantasjon er et internasjonalt mye benyttet inngrep for bl.a. å korrigere ikke optimale
resultater etter brystkreftoperasjoner og kan også benyttes for å rekonstruere et helt bryst.
Det er gjort flere studier for å prøve og dokumentere at metoden er trygg med tanke på
om det gir økt risiko for tilbakefall av brystkreft. Dokumentasjonen er imidlertid
foreløpig begrenset og vi trenger flere studier med langtidsoppfølgning av pasienter som
har fått gjort fettransplantasjon. Det er mest usikkerhet knyttet til om det er økt risiko
for lokalt tilbakefall hos pasienter som er operert for DCIS (forstadium til brystkreft) og
hos dem som er bærere av et brystkreftgen (BRAC1 eller 2). Alle inngrep med
fettransplantasjon etter brystkreftoperasjon skal derfor registreres.