Tilknytningsteori i arbeid med små barn og

Comments

Transcription

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og
Tilknytningsteori i arbeid med
små barn og deres familier
fordypning og øvelse
Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom
Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/
R-BUP øst og sør
Grimstad 28. september 2016
Plan for dagen
´  Egne erfaringer med bruk av trygghetssirkelen
´  Oppsummering fra 2 foregående dager
´  Øvelse i tilstedeværelse
´  Hvordan veilede med trygghetssirkelen på bordet?
´  Hvordan presentere sirkelen?
´  Trygghetssirkelen og arbeid med gravide
´  Trygghetssirkelen i barnehagen
´  Til egen tenkning og jobbing
´  Veiledning av foreldre - når foreldre tenker i termer ”straff og belønning”
´  Trygghetssirkelen og arbeid med søsken
´  Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom
´  Jobbing med desorganiserte barn
´  Toleransevinduet
´  Mindfulness
Erfaringer med bruk av
trygghetssirkelen fra vårt forrige møte
´  God erfaringer – hva fungerte og inspirerte?
´  Møte med utfordringer?
Viktigheten av foreldres støtte og
beskyttelse
´  Nyere forskning viser hvordan foreldrenes tilstedeværelse virker inn på forholdet
mellom følelseshjernen og tenkehjernen (prefrontal cortex) (Nim Tottenham)
´  Øket stress når foreldre ikke er tilstede - ser bilder av foreldrene og stresset går ned
´  Barn i telt med to utganger, velger den koblet til stressende lyd, dersom foreldrene er
tilstede.
´  Sammenheng mellom belastende barndomsopplevelser og risikoatferd (Shanta Rishi
Dube):
´  røyking, narkotika, seksuelle atferd, selvmord
´  Sammenheng mellom belastende barndomsopplevelser og risiko for psykisk- og fysisk
sykdom (ikke bare på grunn av risikoatferd) (Shanti Rishi Dube, Kirkengen og Næss)
´  Fra skam, klandring og straff til forståelse, det å gi næring og hele
Å anerkjenne barnets behov er
´  Å inntone, speile og
bekrefte uttrykkene for
behovene rundt på sirkelen
´  Å være hender for barnet
´  Å ta tak når nødvendig
gjennom
´ Å sette klare grenser
´ Å lage en klar og oversiktlig
struktur
´ Å ha forventninger til det vi
tenker barnet kan
Å knytte bånd i alt vi gjør
´ COS-plansjen er et kart som hjelper oss å forstå barnets ulike
uttrykk og hva behovet er
´ Utfordringen er at barnets uttrykk trenger umiddelbare svar
– dersom det må gå om omsorgspersonens tanke, kan det
bli for mange brudd i dansen
´ Foreldrenes endring må derfor være en endring innenfra –
gjennom refleksivitet over egen haimusikk og evne til å
regulere egne følelser => gjør det mulig virkelig ”å få øye
på” barnet
I grunnen for båndene ligger (Siegel, 2009)
´ vår kjærlighet til barnet som viser seg hele veien
rund sirkelen i
´ oppmerksomhet
´ respekt
´ Vi lytter til dem og gir det de gjør og sier verdi
´ Vi er på deres side
Hva arbeider vi med i COS?
´ Refleksivitet/mentalisering :
´ Se barnet innenfra - observere atferd - forstå tanker og
følelser
´ Se seg selv utenfra (og innenfra) – egen atferd, tanker og
følelser
´ Øke foreldrene evne til å reflektere over hvordan
egen omsorgserfaring påvirker den omsorg de utøver
–”ghosts in the nursery” – ”haimusikk”
´  Utfordringen som hindrer refleksivitet er «et slør vevet
sammen av deres egne utilfredsstilte behov – en mental
tilstand der barnas grunnleggende behov for trygghet
virker uakseptabelt , kanskje til og med truende» (Powell et
al, 2014, s.47)
Oppe og ned på sirkelen
´ Tilknytningsatferdens funksjon – nede på sirkelen: trøst og
beskyttelse
´ Trenger sikker havn
´ Utforskningsatferdens funksjon – oppe på sirkelen: læring og
mestring
´ Trenger trygg base
´ Gjensidig utelukkende – systemene slås av og på avhengig av
situasjonen
´ Trygg tilknytning: veksling skjer lett og med glede
Å være sammen med – et grunnleggende
begrep i COS-forståelsen
´  Tilhørighet – holdende miljø (Winnicott)
´  Å være kjent – barnet kan kjenne at behovene det har, er normale og kan deles
og forstås
´  Barnets følelser vinner gjenklang og forelderen toner seg inn (Stern) – har empati
– er tilstede til den andre ikke er opphisset lenger
´  Møter de underliggende behovene
´  Spedbarnet lærer å regulere følelsene ved å være sammen med
omsorgspersonen
´  Erfaringen her lagres i den implisitte hukommelsen (implisitt relasjonskunnskap
(Lyons-Ruth)), som betyr at det oppleves som noe du vet, ikke noe du husker
´  Fra samregulering til selvregulering (og samregulering)
´  Autonomi innenfor relasjonen og relasjon innenfor autonomien (Hoffman, 1997)
´  Evne til å regulere følelser fører til evne til å regulere atferd
Mamma eller pappa, når jeg blir vanskelig
(frustrert, krevende, opprørt, ute av kontroll):
SE
A
B
G
G
Y
Atferden min betyr egentlig at jeg
TR
trenger at du:
•
•
•
•
S IK
K ER
tar styring
er god mot meg
trøster/roer meg
er sammen med meg helt til vi begge
forstår denne følelsen som virker for
stor for meg alene
• hjelper meg å vende tilbake til det jeg
holdt på med, men fra et nytt ståsted
Jeg
vet ikke
hvordan
jeg skal
håndtere
følelsene
mine
akkurat
nå
HAVN
Reparasjonssirkelen
hjelper barnet mitt til å stole på at vårt trygge forhold
(nesten) alltid gjør ting bra igjen
© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell
(Nesten)
Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan
uttrykkes med mindre enn 20 ord
•  Alltid: framstå som STØRRE, STERKERE, KLOKERE
og GOD.
•  Når mulig: følg barnets behov
•  Når nødvendig: ta ledelsen
© Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
Hvorfor gir foreldre barnet noen ganger
noe helt annet en det barnet faktisk
trenger?
´  Vi trenger alle forsvar
´  Tidlige og/eller voldsommere traumer skaper sterkt (mer rigid)
forsvar
´  Implisitt informasjon
´  Stort amygdala bibliotek
´  Amygdala oppdager ofte farer og kidnapper forelderens indre
som blir endret fra den gode til den onde (Daniel Goleman, 1995)
´  Handler ofte om mønstre nedarvet gjennom generasjoner:
ulike behov oppe eller nede på sirkelen ble ikke tålt da
forelderen selv var barn
´  Viktig å utvikle refleksivitet og hjelpe forelderen til gradvis å
oppdage sin haimusikk
Speilnevronene
´ Oppdaget i Italia for omtrent 20 år siden.
´ Vi vet i vårt indre hva den andre føler.
´ Kan være en modell som hjelper oss å forstå
´ hvordan den voksne kan være utviklingsstøtte for barnet gjennom å
forstå i sitt eget indre hvordan barnet har det og
´ hvordan barnet tilegner seg verden gjennom den voksnes inntoning
og utvidelse. Den voksne kan sies å være barnets hjernebark.
´ hvordan vi er i stand til å tone inn og dele hverandres indre
opplevelser, også som voksne.
´ Forklarer muligens også hvorfor haimusikk oppstår
Viktige aspekter ved forsvaret (som
er skapt av haimusikken)
´ At det er ubevisst betyr at det ikke kan nås gjennom at terapeuten
appellerer til fornuft gjennom å gi gode råd
´ Å utfordre forsvaret betyr å møte minnet om truende hendelser som
har sin rot i at brudd skjedde uten påfølgende reparasjon.
´ Råd som rokker ved forsvaret kan øke haimusikken og fremme
foreldres tilbaketrekning fra behandling/veiledning/ kurs og til og
med øke deres utagering i forhold til barnet
´ Å møte angsten betyr i en viss forstand å møte dødsangsten, eller
med andre ord å unngå forlatthetsdepresjonen
´ Jo vanskeligere vi har hatt det, jo mer rigid er forsvaret
(personlighetsforstyrrelser)
Å være menneske
´ Bak det tilsynelatende mest effektive voksne ytre holdes hvert
øyeblikk av en persons barndomsverden så varsomt som et glass
vann som nesten renner over
Ted Hughes (i Powell et al, 2014, s.
79)
´  Vi har alle i oss minner om opplevelser av å bli forlatt – en primitiv smerte av ”å
falle utfor” – øyeblikk av desorganiserthet – forklarer kanskje vår fasinasjon av
filmer, bøker osv.. som handler om den dypeste skrekk – betyr en sårbarhet i oss
som mennesker
Selvrefleksivitet hos hjelperen
´ Evne til selvrefleksivitet og
selvavgrensning avgjørende for om
den andre får plass til å reflektere over
seg selv
´ Alternativet er forsvarsstrategier som
tillegger den andre negative
egenskaper
´ Vi er alltid en del av det vi ser og
opplever
Hjelperens indre
arbeid
Hvor har vi våre
utfordringer på
Trygghetssirkelen?
Hva har vi av
strategier for å
regulere egne
følelser?
Hjelpers haimusikk
Selvinnsikt
´  Målet med arbeidet med foreldre er at
de kan bli bedre i stand til mentalisering,
noe som krever at hjelper er trygg base –
sikker havn
´  Hjelpers egne avverger og
tilknytningsmønster vil ha stor betydning
for om forholdet går i stå eller kan utvikle
seg
´  Det er hjelpers evne til å anerkjenne
foreldrenes strev som er avgjørende for
om foreldrene kan innta en refleksiv
holdning og dermed overskride gamle
mønstre
´  Hjelper må møte forelderen nede på
sirkelen, slik at følelsesregulering kan finne
sted og forelderen kan bevege seg opp
på sirkelen for å utforske sin mønstre
´  Hjelper trenger også at noen er hender
Foreldrene på sirkelen med hjelper
´  Det forelderen opplever sammen med hjelper, er det man ønsker barnet
skal oppleve sammen med forelderen
´  Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot andre – parallell prosess –
holdende miljø
CIRCLE OF SECURITY®
SUPERVISOR ATTENDING TO THE HELPER’S NEEDS
I need
you to...
• Watch over me
• Delight in me
• Help me
• Enjoy with me
Support My
Exploration
I need
you to...
Welcome My
Coming To You
• Protect me
• Comfort me
• Delight in me
• Organize my feelings
Always: be BIGGER, STRONGER, WISER, and KIND.
Whenever possible: follow the therapist's need.
Whenever necessary: take charge.
Å være til stede
´ øvelse
Hvordan arbeide med
trygghetssirkelen på bordet
´  Hvordan presentere trygghetssirkelen?
Spørsmål til refleksjon
Se og gjett
´  Hva så du barnet gjorde?
´  Hvor tror du barnet er på sirkelen?
´  Hva tror du barnet føler?
´  Hva tror du barnet trenger?
´  Er det er følg behov eller ta
ledelses øyeblikk?
´  Nærhet og avstand i forhold til
mor
´  Kroppsorientering
´  Stemmeleie
´  Innholdet i det barnet sier
´  Blikk
´  Ansiktsuttrykk
´  Kroppspråk
Cos i graviditet
´ Å gjøre barnet levende i mors og fars sinn
Hindring for å kunne møte
barnet hele veien rundt på
sirkelen
´ Utrygghet fra egen
barndom
´ Traumer av ulike art
´ Nedstemthet og depresjon
(PPD)
´ Psykose
´ Rus
´ Fattigdom og andre
vanskelige sosiale forhold
Tilknytning i graviditet
´ Betydning av opplevd støtte avgjørende for kvinnens prenatale
tilknytning
´ Partners betydning
´ Jordmors betydning
´ En kombinasjon av morens, farens og barnets personlige stil, og
foreldrenes indre arbeidsmodeller
´ Innbefatter bl.a. intimitet, å tilskrive barnet mening og å lese
barnets signaler.
´ Prenatal tilknytning predikerer tilknytning etter fødsel
´ Ser ut til at det minsker sjansene for nedstemthet etter fødsel
Tilknytning i graviditet (forts.)
´  Finnes flere instrument for måling
´  Ulike faktorer:
´  Ønske om å få kunnskap om det ufødte barnet
´  Glede over å samspille med barnet både i virkeligheten og i fantasien
´  Ønske om å møte barnets behov og å beskytte det
´  Uro over å kunne miste barnet
´  Behovet for å beskytte barnet overskygger egne behov
´  Skille mellom kvalitet og kvantitet. Kvalitet (opplevelse av nærhet, ømhet
og glede) synes å være avgjørende. Kvantitet avgjøres av omgivelsene.
´  10-15 % hadde en minimal tilknytning til barnet i siste trimester
´  Ikke gravide kunne forestille seg tilknytning til det fantaserte barnet like
bra som den gravide (evne til empati og innlevelse)
Tilknytning i graviditet (forts)
´ Tilknytning ved 7.de graviditets måned predikerer
tilknytning når barnet er 3 måneder
´ Betydning for
´ det første møtet med barnet
´ opplevelse av morsfølelser ved tre måneders alder
´ intensjon om å amme
´ hvor lenge kvinnen ammer
´ hennes måte å mate barnet
´ allmenne lydhørhet for barnets signaler
´ Generell trygghet i morsrollen
3 parallelle prosesser
´ Det virkelige barnet som vokser i magen
´ De indre forestillingene og fantasiene om barnet
´ Forberedelse til å bli foreldre
Utviklingen gjennom svangerskapet
´ Individuelle forskjeller
´ Første trimester: Graviditetsopptatt
´ Andre trimester: Mer intenst /detaljert og
tilknytningen styrkes
´ 7.- 8.graviditetsmåned: fantasibabyen på topp
´  8.- 9. graviditetsmåned: fantasibabyen utviskes
– ikke helt
Fantasibabyen
´ Arbeidsmodell som bidrar til utvikling av det
psykologiske foreldreskap
´ Ubevisst prosess
´ Komplekst system
´ Prenatal tilknytning
Hva bidrar i denne
skapelsesprosessen?
´ Fantasiens betydning
´ Egen selvfølelse/identitet
´ Forestillinger om partner
´ Erfaringer fra nære relasjoner, spesielt egne foreldre
´ Barnets bidrag
´ Refleksjonens betydning
Sirkelen i graviditeten
´ Undring hele veien rundt på sirkelen, gjennom
å fantasere fram barnet ved hjelp av ulike
teknikker
´ Mulighet til å se på sine egne
barndomserfaringer gjennom å snakke rundt
hvor foreldrene ble møtt/ikke møtt på sirkelen
da de var barn
´ Mulighet for å øke foreldrenes refleskive
kapasitet og deres kunnskap om barn
Hva slags hjelp fremmer tilknytning?
´  Fokus på relasjonen: hvordan har jeg det med
barnet mitt?
´  Fokus på barnet: Hvem har jeg i magen (følelser)?
Barnets kompetanse (kunnskap).
´  Forholdet til egen mor. Hva kan jeg ta med meg?
Lete etter det gode (NB.: med forsiktighet).
´  Styrke foreldrenes selvfølelse. Løfte fram deres
spesielle betydning.
´  Respektere symptomene. Normalisere, men ikke
bagatellisere.
´  Ivaretakelse. Inngi håp, men også realisme.
Fokus på barnet i magen
´ Snakke om barnet
´ Bildet av barnet
´ Har barnet et navn
´ Bevegelser og døgnrytme
´ Temperament
´ Fantasier om hvem barnet er
´ Tegne barnet
´ Å snakke for barnet
´ Negative eller ambivalente tanker om barnet
´ Innkjøp og forberedelser
Hvorfor er tidlig intervensjon viktig?
´ Stor mulighet til å øke mors velbefinnende ved tidlig
intervensjon, som igjen øker muligheten for kontakt
med ”det intuitive foreldreskapet” (NB!: Intervensjon
kan også forstyrre det intuitive foreldreskapet)
´ Mors depresjon kan virke inn på barnet, blant annet
gi økt sårbarhet for senere stress
´ Hjernens utvikling sårbar i de første leveår
´ Mulighet til å sette i gang gode sirkler:
Transaksjonsmodellen: foreldrenes og barnets
psykiske velbefinnende i gjensidig forsterkende
sirkler
´ Depresjonene som ikke går over, kan være en følge
av mors PPD
Mer om tidlig intervensjon
´ Stopper den nedadgående
spiralbevegelsen som er typisk for depresjon
(Beck, 2002)
´ Nedstemtheten kan forstås som tap av eget
ståsted, gjennom at andre mennesker har
blandet sine udifferensierte følelser inn
´ Viktig at mor (far) får en opplevelse av å
kjenne hvem de er gjennom at noen lytter så
hun (han) kan høre seg selv
´ Kan hjelpe mor (far) til å knytte seg til barnet
allerede i svangerskapet.
´ Kan hindre negativ effekt på barnet
Trygghetssirkelen og arbeid i
barnehagen
´  Hvordan bruke trygghetssirkelen som hjelp til å se barna innenfra og seg
selv utenfra
´  Veiledning av foreldre
´  Foreldremøter
´  Planlagte foreldresamtaler
´  Samtaler i garderoben
´  Hva når foreldrene spør om barna har fortjent belønning i dag?
Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver - Kunnskapsdepartementet
´  To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten
mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt
og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet.
Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og
begrunnelser utveksles. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling og
barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes.
´  Personalet må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes
prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier
som barnehagen er forpliktet på.
´  Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det
kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet
med barn og familier i vanskelige situasjoner.
Trygghetssirkelen og arbeid med
søsken
´  Hvor er barna på sirkelen v/utagering og overveldende følelser mellom
søsken; krangling og slossing ?
´  Hvordan kan vi i disse situasjonene klare å ivareta begge barna på sirkelen
og være større, sterkere, klokere og god ?
Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom
Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom
´  Når du var ungdom – hva gjorde du når du hadde det moro?
´  Hva gjør din ungdom, eller en ungdom du kjenner, når de skal ha det
moro?
Tuning in to Kids
Hva skjer i ungdomstiden
´  Søker det som er nytt og spennende
´ 
+ Føler seg levende og engasjert. Kan finne nye måter å gjøre ting på
´ 
- Sensation seeking og risktaking. Overdriver det spennende og ”underdriver” risiko
´  Sosialt engasjement
´  + gode sosiale bånd og utvidelse av dette
´  - ungdom uten kontakt med foreldre kan føre til økt risiko
´  Økt følelsesmessig intensitet
´  + vitalitet og mye flott energi – følelse av å være levende
´  - intense følelser kan føre til store vansker med impulsivitet, humør svingninger, utagering
´  Kreativ utforskning - setter spørsmålstegn ved status quo.
´  + Se verden på nye måter, tenke ”utenfor boksen”
´  - stadig søken etter mening kan føre til identitetskrise og sårbarhet for press fra jevnaldrende
Daniel Siegel: Brainstorm
The power and purpose of the teenage brain
Ungdomstiden videre
´  Hormonelle forandringer
´ 
Kroppen utvikles og endres –sensitive for utseende, vekt og forskjeller
´ 
Melatonin – økt behov for søvn (lekser)
´ 
Ta igjen søvn i helgene
´  Økt selvbevissthet og bevissthet om andre
´  Kropp, jeg er unik/usynlig
´  Økt skam , ”flauhet”, og en indre kritiker
´  Økt evne til nyansert tenkning
´  foreldre vet ikke alt – setter spørsmålstegn ved foreldres moral og verdier
´  Avvisning og kritikk av foreldre
´  Behov for uavhengighet!!
´  ”ikke gjør som mora di sier”
´  Valg av musikk, klær, venner, studier, jobb, karrierevalg, sosiale aktiviteter
´  Kan samtidig skape angst
´  Behov for spenning – sensations seeking
´  Normalutvikling som bistår ungdommen i å utforske verden og søke uavhengighet
´  Viktig med støtte i riktig valg her (sport, jobb etc)
´  Ungdom opplever følelser mer intensivt
´  Mange nye opplevelser /emosjonelle triggere!! :pubertet, skole, jobb, venner/
kjærester
´  Skam, avvisning, ikkemestring, skuffelser, press etc…….
´  Evnen til følelsesregulering er ikke ferdig utviklet
´  En alder hvor de opplever intensive følelser, humørsvingninger og økt sensitivitet
for kritikk fra foreldre, venner og kjærester –
´  I en tid hvor den delen av hjernen ungdommen trenger for å hanskes med disse
utfordringen ikke er ferdig utviklet - mangler effektive strategier
´  Samtidig øker evnen til å skjule føleleseuttrykk (sende villedende signaler).
´  Noen ungdom hemmer følelsesuttrykk normalt - unnvikende mønster?
´  Andre overdriver følelsesuttrykk og kan bryte regler normalt – ambivalente mønster
´  Andre opplever kaos og mangel på sammenheng, uvirkelighetsfølelse og følelse av å
være ødelagt normalt - desorganisert mønster?
´  Dissosiajson: avstengte selvaspekter
´  Altså: Behov for støtte oppe og nede på sirkelen med vekt på
emosjonsreguering
Ungdomsforeldres hovedutfordringer:
´  Å føle seg avvist
´  Tap av makt
´  Tap av tillit som foreldre
´  Mestre/regulere egne følelser/reaksjoner
´  Uttrykke empati
´  Vennes stadig økende innflytelse
´  Betydning av teknologi og media
´  Trygghet
´  Alkohol og narkotika
Og samtidig hjelpe barnet med
EMOSJONSREGULERING
´  Starte med oss selv – se seg selv utenfra (og innenfra)
´  Bruke trygghetssirkelen som kart for å forstå – se ungdommen innenfra
´  Emosjonsveiledning
Og samtidig
EMOSJONSREGULERING
´  Starte med seg selv - se seg selv utenfra
´  Stop opp og se deg rundt
´  tilstedeværelse – Den lille pausen – Fokus på pust - Slalompust
´  hva føler jeg – reagerer vs utagere?
´  Behov for Time-out??
´  Reflektere over egen haimusikk
´  Se for seg tilsvarende situasjon som voksen
Bruk trygghetssirkelen som kart
´  Trygghetssirkelen som kart - ungdommen innenfra
´  Se på ungdommen – hva legger du merke til?
´  Se og gjett – sirkelhistorier
´  Organisering av følelser
´  Reparasjonssirkelen
Emosjonsveiledning
Å emosjonsveilede ungdommen din
innebærer å:
1.  Bli bevisst på ungdommens følelser, spesielt om de er av lav intensitet (som
skuffelser eller frustrasjoner)
2.  Se på følelser som en mulighet for kontakt og læring
3.  Kommunisere din forståelse og aksept for emosjonen. Unngå å dømme
4.  Hjelp ungdommen til å bruke ord for å beskrive hva han/hun føler
5.  Om det blir nødvendig: Hjelpe barnet ditt til å løse problemer.
Gottman, 1997
Tuning in to
Kids
Modeller som kan være til hjelp
´  Reguleringsarbeid ved hjelp av hånden
´  Toleransevinduet
´  Se youtube
Desorgansiert tilknytning
D - mønster
´  Når kilden til trygghet blir kilden til fare
´  To instinktive atferdsystemer i konflikt.
´  Barnet utsettes direkte for fare som kan skape forvirring, smerte og frykt. Ingen trygg havn.
´  Barnet blir ensomt og forlatt i uutholdelige følelsestilstander
Wenneberg, 2011
Desorganisert tilknytning
Foreldrene
´  Omsorgspersonen er truende
´  Omsorgspersonen er skremt
´  Omsorgspersonen er dissosiativ
´  Omsorgspersonen er svak og underkastende
´  Omsorgspersonen oppfører seg ”romantisk” overfor barnet
´  Omsorgspersonen oppfører seg klart desorganisert.
Main og Hesses (1992, 2006)
Desorganisert sirkel
Jeg trenger deg, men du er så
skremt eller skremmende, så
jeg har ingen å søke til, – jeg vet
ikke hva jeg skal gjøre.
© 1999 Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell
D mønster
Når barnet blir større
´  Større barn (3-6 år)
´  Kontrollerende
´  Styrende/aggressiv
Desorganisert tilknytning
D – mønster forts.
Solskinnsbarna NB!
´  Gir omsorg og oppmerksomhet
´  Er på bunnen av sirkelen, men forsøker å møte foreldres behov når de er nede
på sirkelen.
´  tilpasser seg, muntrer opp, passer på og hjelper til, tar mye ansvar også for
atmosfæren
´  Litt overdrevet positive følelser – høyt aktivert
´  Smiler sjelden med øyene
´  Lite intimitet
´  Skjuler (har ikke kontakt med) egne følelser og behov
´  Kan ha ukontrollerte utbrudd hvor strategier ikke fungerer – overveldes av følelser
Barnets haimusikk viser seg i strukturene
i hjernen
´ Spiller i ulike tonearter og styrke hos ulike barn
´ Hjerneforandringer som samsvarer med barnets vansker
´ Kan vise seg som impulsivitet og vansker med å regulere seg
selv både med hensyn til atferd og følelsesuttrykk eller
tendens til å skjule seg og sine egentlige behov og følelser
´ Oppmerksomhetsfokuset blir begrenset av å måtte holde
øye med foreldrene
´ Indre arbeidsmodell: verden er farlig eller mitt indre er farlig
eller jeg er ond (eksternalisering eller internalisering)
Møte med det desorganiserte barnet
´ Hjelperen møter alltid seg selv, ikke minst i møte med det
desorganiserte barnet
´ Haimusikken
´ Utfordring å finne måter å roe seg selv – snakke sammen to og to: hva gjør
de og hva skulle de ønske seg?
´ Liste over forslag
´ Barnet:
´ Toleransevinduet er smalt
´ Noen av disse barna viser ikke at voksne har betydning
´ Pulse og andre stessparametre øker raskt når barnet utsettes for triggere
´ Noen av barna trenger en person tett på over lang tid
Toleransevinduet
´ Enten innenfor toleransevinduet eller hyper- eller
hypoaktivert:
´ Fight – flight eller freeze når utenfor
´ Den voksne må jobbe for ikke å bli reaktiv
´ Hypoaktivering kan møtes med ulike teknikker for å få barnet
inn i nuet, kontakt med sansene
´ Hyperaktivering kan roes med inntoning, forståelse og
meningsskaping, i tillegg til gode grenser, dvs.: noen forstår
og holder, med sine større, sterkere, klokere og gode hender
Rammene
´ Forutsigbarhet
´ Å være i forkant
´ Å arbeide med tillitt i smult farvann
´ Å skape nye mønstre krever et stort antall
repetisjoner, fordi det er mønstre som først og
fremst er lokalisert i gamle hjernestrukturer
Hjelp når alarmen tar styringen
Morten Haugen (youtube.com)
´  https://www.youtube.com/watch?v=EINIaR2ujCU
Eide Midtsand
´ ”Utviklingen av hjernen går innenfra og utover – fra
hjernestamme til hjernebark. Helingsprosessen til barn som
Erlend bringer dem på sett og vis tilbake i motsatt retning, fra
den utagerende femåringen eller tolvåringen innover mot
kjernen. Og der finner de et spedbarn. Ikke først og fremst
spedbarnet de engang var, kanskje, men et spedbarn hver
enkelt av dem bærer med seg her og nå – et spedbarn som
ikke har fått utviklingsmuligheter og som trenger å stimuleres
her og nå for å vokse seg stor. Når Erlend krøllet seg sammen
med tåteflasken, var han ikke bare en seks–syvåring som lekte
liten. For meg ble han et spedbarn, og jeg kjente at jeg
intuitivt forholdt meg til ham som til en liten baby.”
Referanser
• 
Beck, (2002). Postpartum depression: A metasynthesis. Qualitative Health
Research, 12, 453–72
• 
Binder, Gjelsvik, Halland & Vøllestad (2014): Mindfulness i psykologisk
behandling. Oslo: Universitetsforlaget
•  Brandtzæg, Smith og Torsteinson (2011): Mikroseparasjoner. Oslo:
Fagbokforlaget
•  Brodén: Graviditetens möjligheter (2004)
•  Eide Midtsand (2011) En traumatisert femårings terapiprosess sett i lys av nyere
hjerneforskning. Tidsskrift for norsk psykologforening, nr. 2, 2011
•  Fonagy, Gergely, Jurist, Target (på dansk 2007) : Affektregulering, mentalisering
og selvets udvikling. København: Akademisk forlag
•  Hansen, B.R. (2012): I dialog med barnet. Oslo: Gyldendal
•  Lindberg, A. (2010): Tidlig intervensjon. I Moe, Slinning, Bergum Hansen:
Håndbok i Sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal
•  Løvlie Schibbye A.-L. (2009): Relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget
•  Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K., Marvin, B. (2014): The Circle of Security
Intervention. N.Y.. The :Guildford Press
Referanser (fortsettelse)
•  Røseth, I.: (2013) The Essential Meaning Structure og Postpartum
Depression. Oslo: The faculty of Medicine
•  Siegel, D.J.: (2010) The mindful therapist. NY: W.W. Norton
•  Stern, D.N. (1995): The motherhood constellation. New York:
Basic Books
•  Whelan og Marvin (2010) : Metoder til bruk i
forsterhjemsomsorgen. I Moe, Slinning, Bergum Hansen:
Håndbok i Sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal
•  Wennerberg (2011): Vi er våre relasjoner. Oslo: Arneberg
•  Winnicott, D.W. (1965).The maturational process and the
facilitating environment. London: Hogarth Press