Røde Kors Magasinet 3

Comments

Transcription

Røde Kors Magasinet 3
RØDE KORS MAGASINET
03-2016
TV-aksjonen
23. oktober:
Årets
viktigste
dugnad
BLI MED, DA VEL!
2
RØDE KORS MAGASINET 0316
Høstens vakreste eventyr
Søndag 23. oktober skal flere tusen bøssebærere ut å banke på døra til hver eneste
husstand i landet. Både de som bor i tiendeetasje på Haugerud, ytterst på et
fiskevær og innerst i en fjordarm skal få besøk av en bøssebærer. Men allerede nå
er TV-aksjonen godt i gang med aktiviteter ute i lokalsamfunn og bydeler.
BLI BØSSEBÆRER!
For at alle husstander skal få besøk av
TV-aksjonen den 23. oktober trenger
vi 100 000 bøssebærere. Bli med på
TV-aksjonen, bli bøssebærer!
www.blimed.no
KLAR, FERDIG, GÅ: TV-aksjonsleder Vibecke Østby er klar med bøssene
sammen med Agnes Skepp-Antonisen (t.v.) og Rikke Sofie Johnsen.
D
et som visstnok er verdens største
dugnad til veldedige formål er ikke
organisert i en håndvending. 550
TV-aksjonskomiteer og 7000 frivillige
over hele landet er i ukene før aksjonsdagen
i full sving med å organisere kart og roder,
verve bøssebærere og ikke minst, skape
masse oppmerksomhet om Røde Kors og
temaet for årets TV-aksjon.
– Når oktober nærmer seg skal det ikke
være noen tvil om hvem som har TV-­
aksjonen. Alle i Norge skal få vite om Røde
Kors og hva pengene fra innsamlingen skal
gå til, sier aksjonsleder Vibecke Østby.
En ting er sikkert. Det bobler av engasjement fra sør til nord. Lokallag og foreninger,
ordførere, ildsjeler, barnehager og det lokale
næringslivet ønsker å bidra til at over to
­millioner mennesker som lever i krig og
konflikt får livsviktig hjelp. Mange frivillige
stiller opp år etter år, uavhengig av sak og
hvilken ­organisasjon aksjonen går til. De
står på stand, arrangerer loppemarked og
konserter, kjører bøssene til banken, teller
penger, baker kaker til folkemøtet eller
sørger for at alle bøssebærerne som går ut
klokka fire denne søndagen har presise kart,
god kunnskap og masse motivasjon.
– Jeg blir varm om hjertet når jeg hører om
alle som gjør en frivillig innsats på fritiden
sin for å organisere TV-aksjonen. I år har vi
også hele Røde Kors sitt lokalapparat med
på laget, så dette blir en fantastisk TV-­
aksjon, sier Østby. •
3
RØDE KORS-MAGASINET 03/2016
95. ÅRGANG
Utgiver: Røde Kors i Norge
President: Sven Mollekleiv
Generalsekretær: Tørris Jæger (konst)
Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum
Redaktør: Marianne Wellén
I redaksjonen: Geir Arne Bore, Olav A. Saltbones,
Thea Rabe, Hanne Brown, ­Arild ­Blomkvist,
Maria Korkunc, Marte Spets.
Forsidefoto: Espen Aarsvold, NRK
Redaksjonens adresse: Postboks 1
Grønland, 0133 Oslo
Tlf. 22 05 40 00.
E-post: [email protected]
Design/layout: Nucleus AS, www.nucleus.no
Trykk: Artko as.
Innhold:
HØSTENS VAKRESTE EVENTYR.. ........................................................................ 2
DETTE GÅR PENGENE TIL.................................................................................... 4
MYANMAR. . .................................................................................................................. 6
AFGHANISTAN........................................................................................................... 8
SYRIA.......................................................................................................................... 10
LIBANON................................................................................................................... 11
MELLOM-AMERIKA.. ............................................................................................. 12
SØR-SUDAN.........................................................................................14
SOMALIA...............................................................................................15
NORGE: HELSEHJELP FOR PAPIRLØSE............................................16
NORGE: AKTIVITETER PÅ MOTTAK................................................................. 20
NORGE: OPPSPORING.........................................................................21
ISSN 1503-5786 (trykt utg.)
ISSN 1892-7971 (elektronisk utg.)
PROGRAMLEDERNE: VIL LØFTE FRAM DE FINE FOLKA..................22
STORT ENGASJEMENT OVER HELE LANDET....................................24
ADRESSEFORANDRING OG
ANDRE HENVENDELSER:
22 05 42 20
LÆR OM KRIG OG KONFLIKT I SKOLEN.............................................28
SMÅSTOFF............................................................................................30
[email protected]
14
16
28
ALLE kan bidra!
Søndag 23. oktober er årets viktigste dugnad.
Da skal 100 000 bøssebærere ut og gå for
TV-aksjonen og besøke alle hjem over hele
landet.
Det er det lokale initiativet som gjør TV-­
aksjonen helt unik. Tusenvis av frivillige
jobber for å mobilisere bøssebærere og
organisere innsamlingen lokalt.
Vi du bli med og hjelpe ofre for krig og
konflikt? Vi trenger alle som kan bidra og vi
trenger akkurat deg! Få med venner, familie
og kollegaer til også å gå med bøsse – det er
årets viktigste søndagstur!
Sammen skal vi mobilisere til årets viktigste
innsamlingsaksjon. Sammen kan vi redde liv.
Sammen får vi hjelpen helt frem!
DU kan bidra og være med på å støtte en
viktig sak. Gå inn på www.blimed.no og verv
deg som bøssebærer!
4
RØDE KORS MAGASINET 0316
Dette går pengene til:
SYRIA
AFGHANISTAN
TV-aksjonen skal gi 605 000 mennesker
livsviktig hjelp.
TV-aksjonen skal gi 334 000 mennesker
livsviktig hjelp.
- MAT, VANN OG MEDISINER
- HELSETILBUD FOR MOR OG BARN
HONDURAS,
EL SALVADOR
OG
GUATEMALA
– VOLDSFOREBYGGING
LIBANON
SOMALIA
TV-aksjonen skal gi 273 000 mennesker
livsviktig hjelp.
TV-aksjonen skal gi 700 000 mennesker
livsviktig hjelp.
- HELSEKLINIKKER
TV-aksjonen skal gi 30 000 mennesker
livsviktig hjelp..
– OPPLÆRING AV HELSEPERSONELL
NORGE
SØR-SUDAN
MYANMAR
TV-aksjonen skal gi 17 500 mennesker
livsviktig hjelp.
TV-aksjonen skal gi 208 000 mennesker
livsviktig hjelp.
- LEGEHJELP
– HELSEHJELP
– INTEGRERING OG
HELSEHJELP
TV-aksjonen skal gi 19 000 mennesker
livsviktig hjelp.
5
ENGASJER
DEG!
Vi vil gjerne ha deg med på laget
– også etter TV-aksjonen!
Her er noe du kan
engasjere deg i:
• VERVE BØSSEBÆRERE
• ENGASJERE NÆRINGSLIVET
• INVOLVERE SKOLENE
• VÆRE MED PÅ Å PLANLEGGE
OG ­ORGANISERE SELVE
AKSJONSDAGEN
Det er mange
muligheter å bidra på:
• Bli bøssebærer! Meld deg på
blimed.no eller ring 02025
• Få med venner, familie og kollegaer
til å gå med bøsse.
90+10 4+96 6+94
• Følg Røde Kors på Facebook,
og spre siden til dine venner.
• Oppfordre bedriften din til å gi til
nærings­livsdugnaden og utfordre
andre bedrifter til å gi.
(Les mer på giverstafett.no).
90%
4%
6%
Går til
formålet
Går til
administrasjonen
Går til å skaffe
nye midler
Årets TV-aksjon skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de
mest sårbare i verden – sivile rammet av krig og konflikt.
RING 02025
BLIMED.NO
Montasje
Foto: Olav A. Saltbones, Røde Kors
BLI BØSSEBÆRER FOR
TV-AKSJONEN NRK 23. OKTOBER
6
RØDE KORS MAGASINET 0316
INTERNASJONALT
i
RØDE KORS I MYANMAR:
KAFÉ I VEIKANTEN: Daw Bawn Myaw (30) forbereder grillmaten som skal selges den dagen, og håper på
mange k
­ under. Hun fikk støtte fra Røde Kors til å kjøpe en grill, og har nå kafé i veikanten.
• Burma Røde Kors ble opprettet i
1937. I 1988 ble navnet endret til
Myanmar Røde Kors. De har 30.000
frivillige kontorer og over hele
landet.
• Norges Røde Kors har jobbet i
­Myanmar siden 2005, og sam­
arbeider med Myanmar Røde
Kors om blant annet forebygging
av katastrofer, støtte til internt
fordrevne, i tillegg til opplysnings­
arbeid om miner og behandling av
mineofre.
• Myanmar er ett av ti land som
­mottar støtte fra årets TV-aksjon.
• Med pengene fra TV-aksjonen skal
Røde Kors fortsette å gi nødvendig
støtte til internt fordrevne i ­Kachinog Rakhine-provinsene. I tillegg vil
Røde Kors styrke det viktige mineforebyggende opplysningsarbeidet.
STOLT MOR: – Jeg er heldig som kan ta vare på barna
mine, sier Bawn Myaw.
7
MYANMAR
– HELSEHJELP
Flyktning i eget land
Mange titalls tusen mennesker i Myanmars n
­ ordligste
provins, Kachin, flyktet fra hjemmene sine da
­konflikten startet igjen i 2011. Mange av dem bor
­fremdeles i tettpakkede leire og venter på fred.
Noen har fått et bedre liv.
Tekst og foto: Vivian Paulsen
V
i tar av fra hovedveien, ned en liten
landevei mellom to grønne åkre og vi
får straks øye på den enkle kaféen.
Bordet foran huset bugner av kjøtt og
grønnsaker på spyd, og grillen står klar rett
ved siden. Det lukter himmelsk.
En ung og vakker Kachin dame står og gjør
klar maten til kundene hun håper vil komme
innom denne ettermiddagen. Daw Bawn
Myaw (30) hilser med et stort smil og viser
oss stolt hva hun griller. Det er kylling, gris,
okse, mais og bønner. Utvalget er stort.
«Jeg gjør alt jeg kan
for å sikre fremtiden
til døtrene mine.»
Det har vært en lang vei for Bawn Myaw fra
hun flyktet med sine små barn til hun står
her i dag og har sin egen kafé.
– Jeg er heldig som kan ta vare på barna
mine, sende dem på skolen, kjøpe uniformer
og bøker, og gi dem et liv som blir bedre for
hver dag, forteller hun stolt.
De siste fem årene har vært tøffe.
Flyktet fra kampene
Før konflikten i Kachin brøt ut igjen i
2011 mellom ulike væpnede grupper og
­myndighetene, bodde Bawn Myaw med
­foreldrene og de to døtrene sine i en l­ iten
landsby, Sadong. Hun hadde en liten butikk
hvor hun solgte tradisjonelle varer. Hun
­forteller med trist stemme at mannen
hennes ikke var der for dem.
– Han er rusmisbruker og er i fengsel, så det
er opp til meg å passe på at barna har det
bra, sier hun.
Da kampene kom til landsbyen deres for fem
år siden, måtte familien flykte flere ganger
mellom sin og en annen landsby, for å unngå
å komme i skuddlinjen.
– Det var skremmende, vi visste ikke hva vi
skulle gjøre. Jeg var gravid og svært redd
for barnas sikkerhet, forteller hun med et
intenst blikk.
Til slutt klarte de å flykte vestover til
Waing Maw-området, like ved den store
­Ayerawaddy-elven, som renner helt nordfra
i landet til det sørlige delta-området. Her,
en halv times tid unna provinshovedstaden
Myitkyina i Kachin, fant de tilflukt i en leir for
internt fordrevne. Der har de bodd siden, og
det var der hun fødte det yngste barnet, Lum
Nan, som nå er fem år.
Sikrer fremtiden
Eldstedatteren, Lum Naw (10), h
­ jelper
stolt moren med forberedelsene til
­ettermiddagens salg. Med en trenet hånd
gjør hun i stand flere spyd med grillmat,
mens hun holder et øye med lillesøsteren
som løper rundt. Den mellomste søsteren,
syv år gamle Lum Nyoi, er på skolen. Bawn
Myaw forteller hvordan hun endte opp med å
starte denne kaféen.
– Jeg fikk støtte fra Røde Kors og kjøpte
først litt kjøtt og en liten grill og satte i gang
her i veikanten. Nå har salget virkelig økt og
jeg har kunnet kjøpe inn større grill og øke
­utvalget, forteller hun stolt.
Ikke bare fikk hun rundt 2000 kroner i startkapital fra Røde Kors, men fra annet hold
også tilgang til å bruke deler av huset bak
kafeen til virksomheten sin. Etterhvert har
hun fått nok penger til å kjøpe stoler og bord
til en uteplass på siden av huset.
Tv-aksjonen til inntekt for Røde Kors vil kunne
hjelpe flere internt fordrevne m
­ ennesker
som Bawn Myaw til bedre å klare seg selv.
Innen vi drar derfra sitter det flere grupper
ved bordene og nyter den gode grillmaten.
– Jeg gjør alt jeg kan for å sikre fremtiden til
døtrene mine, forteller hun med bestemt mine.
– De skal få den utdannelsen jeg aldri fikk.•
8
RØDE KORS MAGASINET 0316
AFGHANISTAN
- HELSETILBUD FOR MOR OG BARN
INTERNASJONALT
Menn ingen adgang
Afghanistan er et av verdens farligste land å være gravid
og å føde. Likevel smiler høygravide Firishta.
Tekst: Maria Korkunc / Foto: Mari Aftret Mørtvedt
i
FAKTA
• Afghanistan Røde Halvmåne (ARCS)
ble opprettet i 1934 og har over
20.000 aktive frivillige.
• Norges Røde Kors har jobbet i
Afghanistan siden 2002 og konsentrerer seg først og fremst om å bistå
ARCS og Den internasjonale Røde
Kors-komiteen med deres helse­
arbeid over hele landet.
• Afghanistan er et av ti land som
mottar støtte fra årets TV-aksjon.
Med pengene skal Røde Kors bygge
fødestuer og utdanne helseansatte
og frivillige i ARCS.
TRYGG PLASS: Jordmor Jamila undersøker høygravide Firishta på Afghansk Røde Halvmånes kvinneklinikk i
Mazar-e Sharif. – Vi kan lett dele våre bekymringer og utfordringer her, forteller Firishta.
D
et har akkurat blitt sommer i Mazar-e
Sharif, nord i Afghanistan. På bare
en uke har regnet og de tunge grå
skyene forsvunnet. Nå steker solen
på den vaniljegule Røde Halvmåne-klinikken
i hjertet av Mazar-e Sharif. Man kan høre
kvinneklinikken før man ser den. Kvinner på
venterommet skravler om det man må anta
er større eller mindre hverdagsutfordringer.
Barn leker. Gråter. Hoster.
Klinikken er som en liten oase i et ­segregert
samfunn, der kvinner vanligvis må bli l­edsaget
av menn når de skal gjøre sine ærender. Men
ikke her på kvinneklinikken – her har selv
ikke mannlig helsepersonell adgang.
– Heldige som har klinikken
Høygravide Firishtas ansikt er gjemt bak et
mørkebrunt tørkle, man kan bare se øynene
hennes. De smiler når hun forteller om
­kvinneklinikken.
– Vi er heldige som har klinikken i
­nærområdet. Det kan være vanskelig å få
tilgang til andre klinikker, forteller hun.
Det er bare drøye to år siden Afghansk Røde
Halvmåne åpnet klinikken. Mye tid og energi
er lagt i å gjøre den kjent for både kvinner
og menn i nærområdet, slik at de forstår at
det er en trygg plass å være. Nå har kvinne­
klinikken mellom 70 og 80 pasienter daglig,
og den utgjør en viktig del av lokalsamfunnet.
Fattige pasienter
– Mange av pasientene våre er fattige. De
har ikke råd til å komme seg til sykehuset.
Denne klinikken er i gåavstand og lett for
mange å nå, forteller jordmor Jamila.
Den blide jordmoren sjekker Firishtas blodtrykk og undersøker hennes voksende mage.
Hun har også et brunt tørkle rundt hodet,
men det henger lett og elegant og viser hele
9
GIR RÅD: Jordmor Jamila gir sine
­kvinnelige pasienter oppfølging
under svangerskapet, i tillegg til å
gi råd om familieplanlegging.
UNDERSØKELSE: Jordmor Jamila undersøker
høy­gravide Firishta på Afghansk Røde Halvmånes
kvinneklinikk i Mazar-e Sharif. – Vi kan lett dele våre
bekymringer og utfordringer her, forteller Firishta.
i
KONFLIKTEN I
AFGHANISTAN:
VENTER: En liten jente venter tålmodig på venteværelset til kvinneklinikken i Mazar-e Sharif.
ansiktet hennes.
– De fleste pasientene mine er gravide
­kvinner. Her får de råd og oppfølging, også
om familieplanlegging og prevensjon,
­forteller Jamila, mens hun forsikrer seg om
at livet i Firishtas mage har det bra.
Trygghet i hverdagen
Alt er heldigvis i orden med Firishtas barn.
Det er ikke en selvfølge i konfliktherjede
­Afghanistan, der én kvinne dør annenhver time under svangerskap eller fødsel.
­Heldigvis peker pilene rett vei – det dør færre
kvinner og barn nå enn for bare noen få år
siden. Det kan man takke de stadig flere
jordmødrene for – og klinikkene som gjør det
lettere for kvinnene å søke hjelp.
For Firishta er klinikken en trygghet i
­hverdagen.
– Personalet her på klinikken er til å stole
på, og vi kan lett dele våre bekymringer og
utfordringer, avslutter hun. •
«Flyktningene er i
en ekstremt sårbar
situasjon.»
• Landet har vært herjet av krig og
konflikt i snart 40 år.
• Situasjonen har gått fra vondt
til verre etter at Norge og andre
­NATO-land trakk sine militær­
styrker ut av landet for to år siden.
• I 2015 ble 11.000 sivile drept eller
såret – et rekordhøyt antall.
• 1,2 millioner afghanere er
­flyktninger i eget land.
• Over 200.000 afghanere risikerte
livene sine i plastbåter over Middelhavet i fjor.
• Nesten halvparten av befolkningen
lever i områder uten et offentlig
helsetilbud.
10
RØDE KORS MAGASINET 0316
SYRIA
- MAT, VANN OG MEDISINER
INTERNASJONALT
Glad for å kunne hjelpe
– Jeg trengte litt tid å rehabilitere meg selv, men nå ønsker jeg
å bidra til å hjelpe andre. Det er derfor jeg bestemte meg for
å bli med i syriske Røde Halvmåne som frivillig. Så jeg startet
for en måned siden, forteller Ameera.
Tekst og foto: Olav A. Saltbones
i
FAKTA OM SYRIA
• Borgerkrigen i Syria har vart
i mer enn 5 år.
• 13,5 millioner syrere er
avhengig av nødhjelp.
• 6,6 millioner syrere er på flukt
i eget land.
• 4,8 millioner syrere er registrert
som flyktninger i andre land.
• 75 prosent av befolkningen lever
nå i fattigdom.
• 8,7 millioner trenger mat fra nødhjelp.
• 4,5 millioner syrere får mat ­gjennom
Røde Kors månedlig.
HAR EN DRØM: Ameera (28) fra Daraya måtte flykte. Hun kom til Jaramana som mange andre internt fordrevne,
og fikk hjelp fra syriske Røde Halvmåne (SARC). Ameera håper Syria blir det slik det var før krisen.
D
a Ameera (28) kom til Jaramana hadde
hun svært lite penger, og det var ikke
mulig å finne arbeid i området.
GIR HJELP: Syrisk Røde Halvmåne (SARC) gir nødhjelp og m
­ edisinsk hjelp til internt fordrevne som har
flyktet fra Aleppo.
jeg; de kan bli med syriske Røde Halvmåne
(SARC), sier hun.
– Jeg er glad for å kunne hjelpe. Jeg vet av
egen erfaring hvordan situasjonen er for
folk her, og jeg vet hvilke behov de har. Jeg
er utdannet sivilingeniør, og jeg håper å
fortsette å jobbe som ingeniør, men jeg vil
også fortsette å jobbe som frivillig for SARC,
sier hun.
I Jaramana-området i utkanten av
­Damaskus, har antallet innbyggere økt
dramatisk siden krisen i Syria s­ tartet.
Daglig deler syrisk Røde Halvmåne
(SARC) ut m
­ atpakker til 5-600 mennesker.
­Jaramana-området regnes som sikrere enn
de nærliggende ­områdene, der det ofte er
kamper på gang.
– Min drøm er å få Syria tilbake til landet slik
det var før krisen, og få se Syria uten
­mennesker i nød, sier Ameera. Det er mange
­mennesker som ønsker å hjelpe, men de
vet ikke hvordan de kan hjelpe. Men det vet
Mange av de internt fordrevne familiene
leier leiligheter i bygninger som er i dårlig
forfatning og ikke vinterisolerte. Det er rundt
40 000 familier som bor i Jaramana, og 7 000
familier som bor i disse dårlige bygninger. •
11
LIBANON
- HELSEKLINIKKER
Flyktet
til nabo­
landet
Nesten 5 millioner
­mennesker har flyktet
fra Syria til andre land.
Mange av disse er ­kommet
til nabo­landet Libanon.
Baraa (10 år) er en av
dem. ­Sammen med sine
fire søsken og foreldre
bor hun i flyktningleiren
i Ketermaya, nær hovedstaden Beirut i Libanon.
Baraa fikk ett års skolegang
i Damaskus før familien
måtte flykte.
i
Tekst og foto: Maria Korkunc
–J
eg fikk ikke med meg noen av
tingene mine, ikke engang bamsen
min, forteller Baraa som er
­veldig glad i å lære og å tegne.
Familien får utdelt mat og hygieneartikler av
Røde Kors i flyktningleiren der det bor 355
mennesker.
– Jeg og de andre barna går nå på en skole i
flyktningleiren, sier Baraa som ønsker at de
snart kan reise tilbake til Damaskus.
Navnet hennes er arabisk og betyr ­uskyld,
men hun har allerede opplevd mer enn
de fleste. For fire år siden flyktet hun og
­familien fra borgerkrigen i Syria til en
­flyktningleir i nabolandet Libanon. Libanon
er et land på størrelse med Rogaland fylke,
men huser i dag 1,5 millioner flyktninger fra
Syria. Over 25 prosent av befolkningen er
dermed flyktninger.
Bara’a savner hjemlandet sitt intenst.
– Det er veldig annerledes her. I Syria hadde
vi et stort hus. Jeg hadde et eget rom, en
egen seng og et skap fullt av klær. Her sover
vi seks stykker i samme rom. Jeg savner
­tingene mine, jeg kunne ikke ta med meg
noe da vi flyktet, forteller tiåringen.
FAKTA OM LIBANON
• Folketall: ca 5 millioner.
• Antall flyktninger: ca 1,5 millioner
fra Syria, ca 400.0000 palestinere
og 30-50.000 fra Irak.
• Røde Kors hjelper flykninger i
­Libanon gjennom mobile helse­
klinikker.
12
RØDE KORS MAGASINET 0316
HONDURAS,
EL SALVADOR
OG GUATEMALA
– VOLDSFOREBYGGING
Belize
INTERNASJONALT
Guatemala
Hondura
El Salvador
Det lille landet med alle drapene
El Salvador er det nest voldeligste landet i verden etter
Syria, etterfulgt av Honduras.
I tillegg er det en pågående konflikt i landet.
En gang så jeg det lå en død mann i veikanten,
og folk stoppet ikke engang opp!
Det er begravelsesbyråer på nesten hvert eneste hjørne
ettersom dette er blitt en lukrativ geskjeft.
Man ser militærpatruljer på hvert gatehjørne. ­
Politiet har tildekket ansikter midt på lyse dagen,
fordi det er farlig å være politi.
Det står sikkerhetsvakter med store maskingevær ved
hver kiosk, busstopp og kjøpesenter.
Hovedårsaken til migrasjonen til USA er utpressing og
mangel på muligheter i landet.
Om man skulle få en jobb, eller være så heldig å starte
opp en liten butikk, må man regne å gi halve profitten til
utpresserne, som kalles mara’ene, ellers blir man truet
på livet, og gjerne resten av familien også.
Mara’ene bruker også mindreårige jenter som sex­
objekter, de blir tvunget inn i fengsler for å tilfredsstille
gjengledere. Hele denne problematikken har en likhet
med hvordan IS og andre grupper opererer.
Ønsker ikke å dra
De fleste som blir tvunget til å flykte ønsker ikke å
forlate hverken hus eller hjemlandet, men situasjonen
har blitt så prekær at alternativet blir å miste livet. For
en stund siden snakket jeg med en person som fortalte
at de skulle flykte til Spania fordi de hadde blitt frastjålet
gården og truet på livet. Hun som fortalte meg dette
gråt, men ikke fordi hun og hennes familie hadde blitt
truet eller blitt direkte offer av volden, men fordi hun
måtte forlate El Salvador, familien sin, jobben sin og alt
som lå henne nært. I Norge og USA er det en oppfatning
om at de fleste flykter til vesten på grunn av økonomiske
årsaker, mens realiteten er at de flykter fra krig.
Å få fokus på Mellom-Amerika i forbindelse med TV-­
aksjonen er en fin mulighet til å synliggjøre en region
som folk flest i Norge forbinder med et sted man blant
annet drar på ferie.
Margarita Avalos
Programkoordinator for Røde Kors i El Salvador.
13
Alternativ til vold
as
Vold og drap er fortsatt et av de store problemene
i det guatemalanske samfunnet med over 20
000 drap mellom 2012 og 2015. Og selv om den
nasjonale drapsraten har falt for sjette år på rad,
befinner Guatemala seg fortsatt på listen over
verdens mest voldelige land.
Nicaragua
Volden forklares ofte ut fra to hovedgrunner
som i stor grad henger sammen. Dels er den et
­resultat av den årelange borgerkrigen på 1980- og
90-tallet som resulterte i enorme mengder våpen
i omløp, et svakt rettssystem og dype sosiale
skillelinjer.
Men ikke minst er dagens voldsproblematikk
et resultat av narkotikatrafikken mellom Sør-­
Amerika til Nord-Amerika og relaterte tvister
knyttet til narkotikarelaterte varer, ruter og
­territorier. Gjenger finansiert av narkotikatrafikken kontrollerer store områder og utsetter
befolkningen for utpressing, frykt og tvungen
rekruttering. I tillegg er seksuell vold mot kvinner
et stort problem i Guatemala. I løpet av 2015
ble 11 299 tilfeller rapportert, noe som tilsvarer
31 tilfeller hver dag. Samtidig vet vi at en stor
mengde overgrep aldri rapporteres.
Costa Rica
Har opprettet et eget senter
Med støtte fra Norges Røde Kors og Den
­internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), har
Panama
­Guatemala Røde Kors derfor opprettet et s­ enter
for støtte til ofre for væpnet vold, i­nkludert
­seksuell vold. Senteret, som ligger i Villa
­Nueva, en av Guatemala Citys mest voldsutsatte
­forsteder, har som hovedformål å gi psykososial
støtte. I tillegg har senteret tett samarbeid med
allmennhelseklinikken til Guatemala Rode Kors,
rehabiliteringssentre og justismyndigheter og kan
således videreformidle pasienten til y­ tterligere
hjelp om nødvendig. Indirekte ofre slik som
­familiemedlemmer av overlevende etter væpnet
vold kan også få hjelp.
Parallelt med senteret støtter Norges Røde Kors
et prosjekt som fokuserer på opplysningsarbeid
om vold gjennom kunst og teater samt tilbud
om alternativ yrkesopplæring som matlaging,
silke­trykk og reparasjon av mobiltelefoner til
­mennesker som har mistet livsgrunnlaget sitt
som følge av fysiske skader forårsaket av vold,
utpressing eller ungdom som har droppet ut av
skolen i frykt for gjengrekruttering.
Disse to prosjektene kan bidra til en ny start for
mange. Med midlene fra TV-aksjonen vil vi utvide
og styrke dette arbeidet i Mellom-Amerika.
Lars Erik Svanberg
Landansvarlig for Røde Kors i Guatemala.
14
RØDE KORS MAGASINET 0116
SØR-SUDAN
- LEGEHJELP
INTERNASJONALT
Hjelper syke der
borgerkrigen herjer
Sør-Sudan har vært herjet av borgerkrig siden 2013 og
3,9 millioner sørsudanere er helt avhengig av nødhjelp.
Tekst og foto: Olav A. Saltbones
KYNDIG HJELP: Nika Ojay (11 år) brakk armen da han ble dyttet ned i en grøft av en ku og fikk hjelp av helsepersonell fra Røde Kors på sykehuset i Kodok.
R
øde Kors er til stede for å beskytte
og yte helsehjelp til sivile. Gjennom
årets TV-aksjon kan Røde Kors sende
flere kirurger som kan operere krigs­
skadde, lære opp flere frivillige i førstehjelp,
drive forebyggende helsearbeid og beskytte
helsepersonell.
Røde Kors støtter blant annet et sykehus i
i Kodok, som ligger i den nordlige delen av
Sør-Sudan. Sykehuset tilbyr helsetjenester
til en befolkning på rundt 40 000 mennesker,
men ble evakuert to ganger i 2015 på grunn
av borgerkrigen i Sør-Sudan og angrep på
Kodok. Helsetilbudet ble da bare o
­ verlatt
til nasjonalt ansatte, som ikke har nok
­kompetanse til å gi fullverdig helsehjelp. •
«TV-aksjonsmidlene
skal gi 17 500
­mennesker livsviktig
hjelp.»
15
SOMALIA
– OPPLÆRING AV HELSEPERSONELL
Livstruende tørke
Jordmor og sykepleier Zamzam Gedi ivaretar behov
for helsetjenester til barn i landsbyen Khalif. T
­ ørken
bidrar til å redusere sykdommer som malaria, men
­øyeinfeksjoner og hudsykdommer er på vei oppover.
Tekst: Leena Reikko / Foto: Aapo Huhta, Finsk Røde Kors
– Tørken reduserer noen sykdommer,
mens andre øker. For eksempel er antallet
­malariainfeksjoner redusert siden myggen
ikke trives i tørt vær, sier Terhi Heinäsmäki,
finsk Røde Kors-representant i Øst-Afrika.
Men sykdommer forårsaket av ­mangel
på vann, slik som øyeinfeksjoner og
­hudsykdommer, er økende.
– Epidemier vil også øke, immunforsvaret
til underernærte personer blir svekket, og
derfor sprer sykdommer som meslinger,
diaré, forkjølelse og lungebetennelse seg,
sier Heinäsmäki, som selv er lege.
Under et annet tre behandler helsearbeidere
gravide og mødre med sine nyfødte babyer.
En sykepleier sitter sammen med en mor
som ammer sitt nyfødte barn. Moren mottar
jern- og vitamintilskudd og rikelig med
instruksjoner om hvordan hun skal ivare sin
egen og barnets helse.
Under det tredje treet er det satt opp en
­poliklinikk, som lederen av den mobile helseklinikken, Asma Omar, har ansvaret for. Hun
har jobbet her i tre år og har et godt forhold
til pasientene.
Den mobile helseklinikken deler ut gratis
medisiner, inkludert antibiotika, til de som
trenger det.
Penger fra TV-aksjonen vil bidra til bedre
helsehjelp i Somalia. •
ENESTE TILBUD: De mobile helseklinikkene til Røde Halvmåne er det eneste tilbudet til befolkningen i landsbyen Khalif.
P
å grunn av tørke, kombinert med en
sterk El Niño, trues nå 5 millioner
mennesker i Somalia av hungersnød.
Men det er ikke bare sult som rammer
mennesker og husdyr, enkelte sykdommer
som øyeinfeksjoner og risikoen for epidemier
øker også.
En dag i måneden rigger somalisk Røde
Halvmåne opp en mobil helseklinikk i landsbyen Khalif, i vestlige Somaliland.
Tre sykepleiere setter opp utstyr til helse­
klinikken under trærne. Det er i første rekke
rettet mot gravide, kvinner og barn, men alle
kan få helsehjelp, menn inkludert.
Fem måneder gamle Mouhammed Abdullahi
har nettopp blitt målt og veid, vaksinert mot
lungebetennelse, tuberkulose, gulsott og
polio og gråter nå etter påkjenningene.
– Dette barnet er helt i orden, smiler
­sykepleier Zamzam Gedi og noterer de vitale
målene til guttebabyen: 50 centimeter og
seks kilo.
Underernæring svekker immunforsvaret
Landsbyen Khalif ligger i den tørre delen
av Somaliland, og noen barn er underernært, men ennå ikke i livstruende grad.
Det er ­ganske forskjellig fra andre deler av
landet der over 300 000 barn under fem år
er r­ apportert å være akutt underernært.
Helseproblemene øker.
– Spesielt lungebetennelse og diaré er
­vanlig, forteller Zamzam.
i
FAKTA
Røde Kors bidrar til å dekke de akutte
behovene til rundt 46 000 ­mennesker
gjennom vann, sanitær og helse,
­matsikkerhet, helse og ernærings­
messig støtte.
16
RØDE KORS MAGASINET 0316
NORGE
– INTEGRERING OG HELSEHJELP
NASJONALT
GIR HJELP TIL
DE USYNLIGE SYKE
Alle mennesker blir syke. Men ikke alle kan gå til legen.
Det er mange som er
syke på grunn av vonde
­opplevelser de har med
seg. Disse blir bare forsterket når de fortsetter å
være livredde her i Norge.
Vi besøkte et sted der alle
kan får hjelp. Også de
uten rett til det.
Tekst og foto: Marit Lundby
A
lle mennesker blir syke. Så enkle –
og kompliserte er vi. Så se for deg at
du en dag blir syk. Kroppen slutter
å fungere som den pleier, og du vet
ikke hva som er galt. Er det en infeksjon?
Kanskje diabetes? Angst, søvnvansker, vondt
i magen? Du vet ikke hva som er galt, men du
vet at du begynner å bli redd.
Problemet ditt nå er at du ikke kan be noen
om hjelp. Det får du ikke lov til. Antakeligvis
har du heller ikke penger til å kjøpe medisin.
Så du må leve med sykdommen – og med
frykten. Hver dag kjenner du at sykdommen
blir sterkere, og du blir svakere. Til slutt
er du så syk at du ikke har noe valg; du må
på sykehus. Men nå dukker et nytt problem
opp. For et sykehus er ikke nødvendigvis et
trygt sted. Kanskje de som jobber der ikke
vil hjelpe deg? Hva om de ringer politiet og
sender deg langt vekk, til et sted du føler deg
enda mer utrygg?
Hva gjør du med sykdommen din da?
– Man føler seg mindre verdt, og det er ingen
god følelse.
I en sofa i Oslo sitter det en mann fra Iran.
Edris (29) har bodd i Norge siden 2014, men
på grunn av politiske og religiøse grunner kan han ikke returnere til hjemlandet.
Samtidig har han ikke oppholdstillatelse i
Norge. Det siste året har han i tillegg slitt
med sykdom ...
– ... og uten penger eller papirer har jeg
ingen rett til helsehjelp, forteller han.
– Det er vanskelig. Jeg blir ikke yngre,
s­ amtidig som jeg ikke aner noe om fremtiden
min. Jeg kan ikke engang ha et bankkort.
Han rister på hodet.
Forhold man ikke er herre over...
Innenfor en av hovedstadens mer trafikkerte
veier, ble det i 2009 opprettet et helsesenter.
Her ønsket man å yte helsehjelp til de som
befant seg i Norge uten oppholdstillatelse.
Visjonen var klar; alle mennesker skal kunne
få erfare respekt, omsorg og rettferdighet, og
nå var det helsa som stod i sentrum.
Tiltaket, som var politisk kontroversielt, ble
møtt med negativitet og skepsis. Politikere
fra de tre største partiene på Stortinget
­advarte og truet med politiaksjoner rettet
mot besøkende, og med å trekke ­statlig
støtte fra initiativtakerne. Likevel ble
­prosjektet gjennomført, kritikken skulle
gradvis stilne.
Og i dag drives fortsatt senteret på det
syvende året siden oppstart. På en diskret
adresse i hovedstaden, og med åpningstider
på tre faste dager i uka, tar 170 frivillige
i hvert sitt tak, en eller flere ganger hver
måned.
Vi besøker det lille lokalet på en dag med sol.
Åpningstid fra midt på dagen på torsdager,
sier skiltet på døra. Ringeklokke, kodelås –
men døra er ulåst.
Innenfor møtes vi av en klinisk korridor,
lukkede dører, et venterom. Noen av de som
sitter her ser opp idet døra smeller igjen,
men et blikk på kameraet vi bærer med oss
er nok til at flere raskt snur seg vekk. Det
er ikke alle i rommet som ønsker å bli sett.
Flere lever ulovlig i Norge, uten et fast hjem,
penger til medisin eller tilgang på offentlige
17
MED PLASS TIL ALLE: Faduma
(oppe t.v), Arya (42) og ­sykepleier
Annlaug er enige om en ting;
miljøet og samholdet står sterkt
hos både frivillige, ansatte og
besøkende på helsesenteret.
18
RØDE KORS MAGASINET 0316
NASJONALT
opphold i Norge, og til senteret i Oslo har det
kommet mennesker fra Stavanger, Skien,
Mo i Rana. De er unge og gamle, kvinner og
menn, familier og enslige – fra Sentral-Asia,
Midtøsten, Palestina, Nordøst-Afrika, Nigeria
og Romania.
tjenester – som blant annet innebærer at
man ikke har rett til helsehjelp. Det eneste
de kan vise til er en avslått søknad om lov til
å bli i landet.
I et hjørne sitter en kvinne med blå armbånd
og rødlakkerte negler. Asege er 47 og fra
­Etiopia. Hun har vært i Norge i 13 år, men
har fortsatt ikke fått oppholdstillatelse. Nå
har hun ventet lenge, og kjenner søknadsprosessen godt. Like godt som hun kjenner
følelsen av å få avslag – gang, på gang, på gang.
– Innvandring er en realitet som man må
forholde seg til, og vi vil gi helsehjelp uansett
hvilken situasjon disse menneskene er i,
eller på hvilken måte de har havnet i den
situasjonen, fortsetter Eick.
De behandler syke folk. Enkelt og greit.
Noen blir friske, noen blir mindre verre.
Han smiler, med et hint av bitterhet rundt
munnvikene;
– Jeg kan ikke jobbe, jeg kan ikke gå på
skole. Jeg har ingen lege å gå til... Dette
stedet er bra, men det er bare åpent to til
tre dager i uken. Hva hvis du blir syk en av
de andre dagene? Hva skal du gjøre hvis
du trenger legehjelp? Hva hvis du trenger
medisin?
Asege har en sønn i Norge på 24, som heller
ikke har oppholdstillatelse. Mannen hennes
døde i Etiopia for lenge siden. Drept på grunn
av politisk tilhørighet – den som også skulle
gjøre at hun nå sitter i en slitt sofa på et
helsesenter i Oslo – uten mulighet til å reise
tilbake, eller med lov til å bli.
– Det er trist, søvnløst. Ingen jobb, ingen
skole – hva skal jeg gjøre? Jeg kjenner flere
som meg, som har fått tillatelse, så hvorfor
ikke jeg også kan ... Stemmen begynner å
skjelve.
Det gjør vondt å ikke vite. Men hun er
­protestant, og tror at gud har en plan – også
for henne.
Vil du ha litt menneskeverd?
På et kontor innerst i gangen sitter Frode
Eick, og styrer og administrerer så godt han
kan.
– Dette er positivt arbeid! Vi avdekker mye
nød som ikke er direkte synlig i samfunnet.
For mange av de besøkende er hverdagen
preget av usikkerhet, frykt og ustabilitet.
Mange lever fra time til time, og har veldig
lite planer og håp for fremtida, forteller han.
Helsesenteret er det eneste i Oslo som
­henvender seg til de papirløse i Norge med
tanke på helse, i tillegg finnes det et lite,
frivillig nettverk i Bergen. Og det er det.
Statistisk Sentralbyrå anslo at det i 2009
oppholdt seg 18 000 mennesker uten lovlig
POSITIVT ARBEID: Frode Eick er leder på helse­
senteret for papirløse i Oslo.
i
HELSESENTERET FOR
­PAPIRLØSE I OSLO
• Tilbyr helsehjelp til personer uten
oppholdstillatelse i Norge.
All helsehjelp er gratis.
• Tilbyr vanlig helsehjelp der en
kan møte lege, jordmor, psykolog,
tannlege og fysioterapeut m.fl. for
konsultasjon. Senteret krever ingen
henvisninger.
• Mellom 170 og 180 mennesker
jobber som frivillig på helsesenteret
i løpet av en måned.
• Senteret er basert på Røde Kors
sine humanitære prinsipper og
Kirkens Bymisjons visjon om at alle
i byen skal erfare respekt, omsorg
og rettferdighet.
– De som kommer hit er som regel
­mennesker som må velge mellom to
onder; enten må de leve utenfor det norske
­samfunnet, noe som betyr at de lever på
eksistensminimum, og med fare for å bli
utnyttet. Eller de kan vende tilbake til et land
der de må leve i stor frykt og uten framtids­
utsikter.
– Så når disse menneskene blir syke har de
ingen steder å gå, bortsett fra hit? Det bor
vel ganske mange papirløse i Norge, også
utenfor Oslo?
– Så lenge det ikke er behov for øyeblikkelig
helsehjelp, så er det riktig. I tillegg vil det å
oppsøke et sykehus bety å ta kontakt med
– og vise tillit til – et system som i utgangs­
punktet ikke anerkjenner deg.
Og helsehjelp er dyrt uten opphold, sier han.
Å følge strømmen av elendighet
Like ved inngangsdøra har en skikkelse
sunket ned på en stol. Hun ser bort når vi
nærmer oss, flytter seg til venstre når vi
nærmer oss fra høyre. Likevel, hun hilser,
med svakt håndtrykk.
Hun kommer fra Nigeria og har fortsatt ikke
fylt 26 år. Likevel er det lett å føle seg ung
hvis hun møter blikket ditt. Nå venter hun på
oppholdstillatelse. Ting går i riktig retning,
men de tar også tid. Navnet hennes får vi
ikke, og hun vil egentlig ikke si så mye om
noe som helst. Bortsett fra at hun måtte
flykte fra den personen som i 2014 tok henne
med til Norge.
– Prostitution ... the person wanted me to ...
Stemmen dør ut, og hun heiser på skuldrene.
19
Vil ikke si mer. Hvorfor hun er her?
Smilet er ironisk.
Og veggene som rammer inn venterommet,
de har sett mye takknemlighet, forteller hun.
– Fordi jeg er syk.
– Pasienter klemmer meg, kysser meg.
Penger betyr ingenting, så lenge pasientene
får den hjelpen de trenger. Hun kikker raskt
over halvfulle fat med vannmelon, Gjendekjeks og kaffekrus, før hun farter avgårde
mot ringeklokka, som igjen gir lyd fra seg.
Hun har astma, forteller hun, og hun er
avhengig av medisinen som hun får gratis på
senteret.
Medisiner er også den største utgiften til
Frode og staben.
– Vi prøver å dekke medisiner til alle. Må
vi si nei, eller bare kan dekke deler, er det
selvfølgelig problematisk for pasienten.
Vi føler at vi står veldig alene i samfunnet
i forhold til å hjelpe denne gruppa. Det er
belastende både for frivillige og ansatte, sier
Eick.
I en sliten lenestol har Britt Torill (66) tatt en
liten pust i bakken. Hun er tidligere sykepleier og har jobbet på senteret i snart fire
år. Fordi hun gjerne ville fortsette å lindre
andres smerte, også etter at hun gikk av med
pensjon.
– Når du går hjem herfra føler jeg at jeg har
gjort noe nyttig. Men det er mange triste
historier på dette stedet, forteller hun.
– Er nordmenn flinke til å hjelpe de som er i
nød?
– Når det er krise er nordmenn flinke. Bare
se hva som skjedde under forrige flyktningstrøm. Men når ting roer seg vet jeg ikke
hvor flinke vi er.
De som hjelper så godt de kan
En liten solstråle beveger seg mellom
besøksrom, utstyrsrom, venterom og inngangsdør. Frem og tilbake, styrer med et
skjema her, skjenker litt kaffe der, går til
døra når ringeklokka nok en gang melder en
besøkende. Faduma (58) er helsesekretær
på senteret, pluss litt av alt annet. Hun
registrerer pasienter, henter timelister og
medisiner, ringer sykehus for timeavtale og
utstyrer tannlegen – også smiler hun – med
hele ansiktet, mens hun fortsetter å ramse
opp arbeidsoppgavene sine.
– Alle sier at jeg er poteten på stedet. Jeg
gjør alt, og har gjort alt!, hun ler og forteller
at hun endelig har fått en ansettelse.
– Det gir ro i sjela å jobbe her, sier Vibeke
Saasta (62).
Hun jobber som frivillig, og skulle vel som
regel ønske at hun kunne hjelpe til mer enn
hun allerede gjør.
– Det eneste som kan hjelpe disse menneskene er en fremtid. Det er mange som er
syke på grunn av vonde opplevelser de har
med seg. Disse blir bare forsterket når de
fortsetter å være livredde her i Norge, sier
hun.
i
FAKTA
• Papirløse migranter er personer
som har fått endelig avslag på
søknad om asyl eller som ikke
har registrert seg og som av ulike
­årsaker oppholder seg i Norge.
• Oslo Røde Kors og Kirkens
­Bymisjon tilbyr gratis helsehjelp til
denne gruppen, i tillegg til andre
personer uten papirer, som ikke
har søkt asyl eller aldri har blitt
­registrert av norske myndigheter.
• Penger fra TV-aksjonen vil også gå
til Helsesenteret for papirløse.
– Avvisning, nikker sykepleier-kollega
­Annlaug Selstø (36) fra siden.
– Det er mangel på forståelse for at
­mennesker trenger hjelp, og at de befinner
seg i en vanskelig situasjon. Mitt inntrykk er
at mange har et begrenset bilde av migrasjon,
sier hun, før Vibeke igjen bryter inn;
- I dag fortalte en pasient meg at han ikke
ønsket å leve lenger ... Det burde være en
grense for hvor lenge man kan gå på vent.
Flere av de som kommer hit har ikke lenger
noe å vente på. De har blitt avvist. De har
ikke lenger håp. Hun puster ut;
- Jeg hørte det på nyhetene i dag. Vi sparer
flere milliarder på disse asylsøkerne som vi
da kan bruke på noe annet ... På velferdsstaten
VÅR. Alt dreier seg om penger – hele tiden. •
FNS VERDENSERKLÆRING OM MENNESKE­RETTIGHETER
ARTIKKEL 25/1: «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og
hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg
og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom,
arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som
skyldes forhold han ikke er herre over».
20
RØDE KORS MAGASINET 0316
NORGE
– INTEGRERING OG HELSEHJELP
NASJONALT
Kom-i-gang for asylsøkere
Tilværelsen som asylsøker er preget av uvisshet og uvirksomme dager.
Det vil Sandnes Røde Kors gjøre noe med. Nå starter de opp et prosjekt
med Guide for asylsøkere som skal gi en pangstart på integreringsarbeidet
og samtidig krydre hverdagen for mennesker som bor i mottak.
Tekst og foto: Tom Gaudland
POSITIV EFFEKT: Tiltakskonsulent June Haugane i
Sandnes mottakssenter og frivillig prosjektleder Jørn
Waalen i Sandnes Røde Kors tror prosjektet Guide for
asylsøkere kan ha en positiv effekt både for asyl­
søkerne og for samfunnet.
P
rosjektleder Jørn Waalen i Sandnes
Røde Kors kunne sammen med
tiltaks­konsulent June Haugane i
Sandnes mottakssenter i ­slutten
av august koble den første frivillige med
den første asylsøkeren i prosjektet.
­Språkbarrieren ble brutt ved hjelp av gester
og tegnspråk.
– Det var rørende å se hvordan de to
­kommuniserte, selv om ingen av dem
snakket samme språk, smiler June
­Haugane, som allerede har 17 navn på listen
over asylsøkere som har lyst til å bli med i
­prosjektet.
– Interessen har vært stor. Det er snakk
om både enkeltpersoner og familier som
gjerne vil bli kjent med folk i lokalsamfunnet,
­forteller Haugane.
Samtidig kan det redusere stress og andre
­frustrasjoner i den prosessen asylsøkeren
er i.
Røde Kors har i mange år hatt en ordning
med Flyktningguide. Men da er det snakk om
å hjelpe personer som har fått fast opphold
i Norge. Erfaringene herfra bringes over i
det nye asylguideprosjektet. Asylsøkerne det
er snakk om venter enten på intervju eller
bosetting.
Et tyvetalls frivillige har meldt sin interesse,
og fem har sagt ja til å bli asylguider. De må
kurses før de kan kobles mot en asylsøker.
Slike ting tar tid.
– Vi har som mål å klare 5-10 koblinger i
løpet av høsten. Men vi trenger flere frivillige,
så det er bare å melde seg, smiler Waalen.
– Fordelene er åpenbare, mener prosjekt­
leder Jørn Waalen. – Ved å etablere ­vennskap
i en tidlig fase vil asylsøkeren lettere lære
seg norsk og lettere kunne bosettes dersom han eller hun blir innvilget opphold.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(IMDi) har gitt støtte til prosjektet. Dette har
muliggjort ansettelse av en frivillighets­
koordinator i 30 prosent stilling, samt frigjort
midler til aktiviteter. •
21
Foto: Hans Erik Brandsegg
Sykler til
asylsøkere
På Amundrud asylmottak for enslige ­mindreårige asylsøkere i
Stange i ­Hedmark har disse guttene fått sykler av Romedal og
Vallset Røde Kors. Emal, Sami-Ullah, Qamargul og A
­ bdullah
er alle fra Afghanistan og syklene brukes flittig til og fra
­trening, handling og til å møte andre ungdommer i nærmiljøet.
– Dette er et av flere integreringstiltak vi bidrar til her i
lokalsamfunnet og kan gjøre enda mer av takket være penger
fra TV-aksjonen, forteller lokalforeningsleder i Romedal og
Vallset Røde Kors, Anne Helga Maagaard.
­ ohannessen. – Et svar gjør at de får dempet
J
noe av uroen de har kjent på i lang tid og kan
gå videre i livene sine. Når noen dører lukker
seg, åpner det seg ofte nye, legger hun til.
Oppsporingstjenesten bistår alle, uavhengig
av kjønn, alder, politisk tilhørighet, statsborgerskap, etnisk eller religiøs tilhørighet
og tjenesten er gratis.
D
et finnes en oppsporingstjeneste
i alle 190 Røde Kors-foreninger i
verden. Det betyr at alle f­ oreningene
har en tjeneste som bistår folk
som er ­kommet bort fra hverandre enten i
krig, konflikt eller katastrofe, slik at de kan
­gjen­opprette kontakten med hverandre.
– Vi har mange henvendelser og det aller
viktigste vi kan bistå med er å gi folk et
svar. Enten svaret er positivt eller n
­ egativt,
så ­betyr det mye for folk at de kan få et
svar som de ­kanskje har lengtet etter i
lang tid, forteller leder for oppsporings­
tjenesten i Røde Kors i Norge Brita Liholm
– Vi forsøker å finne eller spore opp
­slektninger, familiemedlemmer og venner,
uansett hvor de befinner seg i verden.
Den som blir funnet, får alltid spørsmål om
han eller hun vil ha kontakt med den som
leter, forteller Liholm Johannessen.
Røde Kors har taushetsplikt. Denne er
absolutt og gjelder for all informasjon
Røde Kors mottar. - Dette innebærer at vi
ikke gir opplysninger til UDI, politiet eller
andre ­offentlige instanser, uten ­uttrykkelig
­tillatelse fra de involverte, sier Liholm
­J­ohannessen.
Trenger du hjelp til å opprette kontakt med
familien din fordi dere er kommet bort fra
hverandre i krig, konflikt eller i forbindelse
med migrasjon? Henvend deg til:
Foto: Olav A. Saltbones
Oppsporingstjenesten
Leder for Oppsporingstjenesten i Røde Kors i Norge,
Brita Liholm Johannessen
OPPSPORINGSTJENESTEN
Telefon: +47 22 05 40 00
E-post: [email protected]
Besøksadresse: Hausmannsgate 7,
0186 Oslo
www.rødekors.no/Oppsporingstjenesten
Penger fra TV-aksjonen går også til
Oppsporingstjenesten.
22
RØDE KORS MAGASINET 0316
TV-AKSJONEN
Vil løfte fram
de fine folka
- Vi gleder oss! Det blir en ære å løfte fram de f­ rivillige i
Røde Kors og vise hva denne o
­ rganisasjonen får til i Norge
og ute i verden. Helene Sandvig og M
­ isgina G
­ hebremeskel
skal lede den åttetimers lange TV-sendingen på NRK
søndag 23. oktober sammen med auksjonarius Jenny Skavlan.
Tekst: Hanne Brown / Foto: Olav A. Saltbones og Espen Aarsvold, NRK
23
-J
KLARE FOR TV-AKSJONEN: Sven Mollekleiv, Helene Sandvig og Misgina Ghebremeskel.
eg har vokst opp med Røde Kors i
øyekroken. De er på fjellet og over
alt på større arrangementer. Det
er frivillige som bruker fritiden sin
på å hjelpe andre. Jeg er ydmyk over å få være
programleder for denne aksjonen og være
med på å gi litt tilbake, sier Helene.
Vi møter Helene og Misgina i bakgården hos
Røde Kors i Hausmannsgate i Oslo. Enda er
det 48 dager igjen til TV-aksjonen, men de to
programlederne står nærmest og tripper på
startstreken.
– Hvor mange ganger i livet er du med på å
gjøre en virkelig forskjell, spør Misgina ivrig.
– Dette er noe jeg med stolthet kan fortelle
barna og barnebarna om.
Jenny Skavlan, som skal lede auksjonen
­under sendingen,har vært i mamma­
permisjon. Hun blir en del av trioen fra
midten av september og er med i de intense
planleggingsukene fram mot TV-­­aksjons­
dagen.
– Vi har en stor og viktig oppgave foran
oss både når det kommer til å formidle
den uvurderlige jobben Røde Kors og Røde
Halvmåne gjør der ute og den integreringsjobben vi har å gjøre her hjemme. TV-­
aksjonen og Røde Kors er jo bygget på det
samme; dugnadsånd og frivillighet. Sammen
står vi veldig sterke til å lage en fantastisk
TV-aksjon som setter spor, sier hun.
Førstereis og erfaren kaptein
Helene Sandvig har vært programleder for
TV-aksjonen tre ganger tidligere. Misgina
Ghebremeskel er førstereis, men mange
vil kjenne han igjen fra NRK-programmet
Mobilfotografene.
– Jeg sa ja med en gang jeg ble spurt jeg, ler
Misgina. – Jeg tenkte at nå har jeg mulighet
til å gjøre en liten innsats. En liten innsats
som vil gjøre en stor forskjell for to millioner
mennesker som trenger hjelp til å overleve.
Hvem vil vel ikke stille opp på det?
Misgina kom selv til Norge fra Eritrea som
flyktning da han var fem år. Nå 25 år senere
har han, som han sier, mulighet til å hjelpe
andre femåringer som er på flukt fra krig og
konflikt. – Jeg var aldri i tvil om jeg skulle
si ja til Røde Kors som er overalt der folk
trenger hjelp.
En å henge med
Pengene som samles inn skal gå til å gi
livsviktig hjelp til mennesker som lever i
krig og konflikt i Afghanistan, Libanon, Syria,
«Hvor mange ganger i livet er du med på å
gjøre en virkelig forskjell.»
Misgina, programleder
Somalia, Sør-Sudan og Mellom-Amerika.
Også integreringsprosjekter blant flyktninger
her i Norge skal få støtte. Ett av p
­ rosjektene
pengene skal gå til er Flyktningguide.
­Misgina har i høst blitt kjent med Rutkay som
er flyktningguide for Samhar fra Syria.
– Det er de små tingene i hverdagen
flyktning­guiden kan hjelpe til med. En du
kan ringe når du trenger hjelp til å ­reparere
­sykkelen, eller om du bare trenger en å
henge med, sier Misgina.
Helene er for tiden å se på skjermen i
­programmet «Helene sjekker inn», hvor hun
besøker ulike institusjoner for å bli kjent
med mennesker og livet der. I fjor høst bodde
hun fem dager på et asylmottak i Asker, og i
programmet som ble vist i april fikk man se
hvordan møtet med flyktningene på mottaket
gjorde dypt inntrykk på programlederen.
På forsommeren i år dro hun til Libanon
sammen med Røde Kors for å lage en
­reportasje om situasjonen for de mange
syriske flyktningene som nå bor i leire i
Libanon.
– I Libanon møtte jeg frivillige som forsaker
mye for å hjelpe andre. De jobber døgnet
rundt under vanskelige forhold. De kan velge
å ikke gjøre det, men de gjør det.
– Det var enormt inspirerende å møte disse
­menneskene, forteller Helene.
Programlederne er opptatt av å bringe fram
håpet som Røde Kors og de frivillige står
for. – Det er mye trist, og mange lever under
svært vanskelige forhold, men vi ønsker å få
fram alle enkeltindividene som strekker ut
en hånd, sier de to samstemt.
Det er nå det gjelder
Programlederne er godt i gang med å
planlegge sendingen sammen med resten
av redaksjonen i NRK. De kan likevel love at
det blir en sending med sterke ­reportasjer
og mye alvor. Det blir også mye latter, lover
Misgina. – Men først og fremst skal vi kjenne
på nerven i den frivillige innsatsen som Røde
Kors står for i noen av de mest konfliktfylte
områdene i verden, sier han.
Før de løper inn for å snakke til alle de
ansatte på hovedkontoret i Oslo som er
samlet til kick-off for TV-aksjonen, rekker de
en liten oppfordring til alle Røde Kors sine
lokallag over hele landet: - Gir opp til femte
gir. Ikke se dere tilbake. Det er nå det gjelder.
Vi kan være slitne 24. oktober. Husk, det er
dere som er de virkelige superheltene! •
RØDE KORS MAGASINET 0316
LANDET RUNDT
HELE LANDET BIDRAR
550 komiteer i sving, 7 000 engasjerte frivillige, lag og foreninger,
næringsliv og selvsagt Røde Kors sitt lokal­apparat. Her er en liten smakebit på alle de flotte a­ ktivitetene som skjer i forkant av TV-aksjonen.
Foto: Jonas Amberg, Stangeavisa
24
25
TV-aksjonen i fokus
Foto: Renate Holm
I Tønsberg fikk ungdommene på høstens
back-to-school party informasjon om årets
TV-aksjon mellom innslag fra fem lokale
band. Det ble vist lysbilder og film fra årets
TV-aksjonstema og det var mulighet til å
melde seg som bøssebærer.
Solgte leker
Startskuddet for TV-aksjonen gikk i Røde
Kors-uka til Romedal og Vallset Røde Kors
i begynnelsen av august. Venninnene Malin
Bastiansen (12) (f.v.), Amalie ­Helleren (11)
og Benedikte Holen Olafsen (12) satte opp
egen stand utenfor ­nærbutikken der de blant
annet solgte sine gamle leker. Alle pengene
gikk til TV-aksjonen.
For å skape oppmerksomhet om TV-aksjonen syklet åtte flyktninger bosatt i Halden-området
fire mil av Grenserittet første helga i august. Flere hadde ikke syklet før.
En av de ferske syklistene var Mohammad som kom til Halden fra Syria i fjor.
Til NRK fortalte han at han var med på sykkelstuntet for å treffe nye folk.
– Jeg elsker å møte nye mennesker, så jeg håper det er mange i løypa når vi skal sykle, sier han.
Tv-aksjonsleder i Østfold, Renate Holm er stolt av de åtte deltakerne som representerer flere
av landene som TV-aksjonen skal gi støtte til.
– Det var mange våte øyekroker da de trillet over mållinja, litt gjørmete og våte, men veldig
fornøyde. For flyktningene ble det en fin opplevelse og en mulighet til å få fram budskapet om
at det er viktig at hjelpen kommer helt frem til de som er fanget i krig, sier Holm.
Admiral P skapte
god stemning
– Det kunne vært meg som satt her i
Vadsø fengsel, men musikken reddet meg,
sa Admiral P til sitt publikum. I anledning
TV-aksjonen spilte reggae og hip hop-­
artisten for de innsatte i Vadsø fengsel i
august.
Med konserten ønsket man å sette søkelys
på arbeidet Røde Kors gjør for mennesker
i sårbare situasjoner.
Foto: Even Mathisen, NRK
Foto: Vestfold Røde Kors
Debuterte på sykkel for TV-aksjonen
RØDE KORS MAGASINET 0316
20 ungdommer løp for TV-­aksjonen
­under Knarvikmila første ­helga
i september. Halvparten av
­ungdommene var fra Nordhordland
Ballklubb, mens de ti andre var fra
et lokalt flyktningmottak på Lindås.
Stafettpinnen var byttet ut med
førstehjelpskrinet da deltagerne fra
Branns gatelag løp for Røde Kors i
YT-stafetten under ­Knarvikmila.
Aurora med årets låt
– Helt nydelig at de har valgt
en av mine sanger!
Artisten mener selv at låta passer perfekt
til årets tema.
– Runaway er en sang som handler om en
utrygg verden som får deg til å lengte hjem
igjen hver gang du prøver å utforske den.
Det er så mange som har utrygghet over alt,
sier hun i et intervju med NRK.
– Å ikke hjelpe til så godt vi kan er jo som å
ikke hjelpe våre egne brødre og søstre. Det
er en livsviktig jobb som blir gjort. I år er det
Røde Kors det er fokus på, de støtter jeg fra før.
Foto: NRK
LANDET RUNDT
Løp for TV-aksjonen
Foto: Odd E. Nerbø, Bergens Tidende
26
27
ILDSJELEN
35 ÅR I TV-AKSJONENS TJENESTE
Det er 35 år siden Kai Adelsøn meldte seg som frivillig
bøssebærer første gang. Siden har det blitt mange roder,
mange fulle bøsser og etter hvert mange t-skjorter som
komitéleder. I dag er han 70 år og satser på å fortsette
med arbeidet for TV-aksjonen i mange år til.
Tekst og foto: Therese Alne Bolin
-J
oda, jeg var vært med alle år
siden 1981. Først i mange år
som bøssebærer og siden som
komitéleder da jeg ble daglig leder
i Lambertseter Frivilligsentral, forteller han.
i
KAI ADELSØN (70)
Når han kommer innom hovedkontoret til
Røde Kors i Oslo for en liten prat har han tatt
med seg et lite knippe av alle de t-skjortene
han har fått under TV-aksjonene de siste
årene.
Bosted: Abildsø
Hva er det som driver deg?
– Jeg var allerede i 1981 opptatt av sosialt og
politisk arbeid, og var aktiv lokalpolitiker. Så
ble vi oppfordret til å være med som frivillige,
og da gjorde jeg det. For meg så er det dette
at det er en glede å kunne hjelpe andre, dette
med at man lever ikke sine liv bare for seg
selv.
Aktuell: TV-aksjon-veteran
«Det er godt å se at
unger fortsatt har
­empatiske egenskaper»
Fram til 1999 var han med på TV-aksjonen
som frivillig, men så kom han med ideen
om at Frivillighetssentralen, som han da var
leder for, kunne ta ansvaret for TV-aksjonen
på Lambertseter. Dermed gikk det slik, og
det fortsatte også slik helt fram til i dag.
Hva synes du om at det er Røde Kors som
har TV-aksjonen i år?
– Det synes jeg er spesielt hyggelig. Denne
aksjonen i år utmerker seg veldig blant
aksjonene de siste årene ved at det vi samler
inn penger til er så konkret, hendelsene det
gjelder er så dramatiske og alle har hørt om
dem. Jeg tror nok det vil gjøre det lettere å
Jobb: Daglig leder på Lambertseter
Frivillighetssentral.
Familie: Samboer og en voksen sønn
– Jeg jobber veldig mye med å inspirere ungene på skolen og det er godt å se at unger i dag, som har det så godt,
fortsatt har empatiske egenskaper, sier Kai Adelsøn. Her viser han et lite knippe av alle de t-skjortene han har fått
som komitéleder opp gjennom årene.
få folk til å engasjere seg. Det at Røde Kors
har et omdømme på verdensbasis gjør også
at folk er trygge på at hjelpen kommer helt
fram.
dem at det er sånn vi vil bli som ­mennesker.
Barn blir jo veldig engasjerte når de hører
­historier om hvordan andre barn har det, om
de lider. Da vil de gjerne være med og hjelpe.
Det har etter hvert blitt en grunnstamme av
trofaste frivillige som kommer igjen år etter
år på Frivillighetssentralen på Lambertseter.
På selve dagen har Lambertseter
Frivillighets­sentral pleid å servere g
­ ratis
pølser, kaffe, tomatsuppe, brus, boller
og ­kringle når alle de 130 bøssebærerne
­kommer tilbake etter endt runde.
– Dette er veldig populært og er med på å skape
god stemning og få flere til å ville være med.
Hva er det dere gjør for å få så mange
frivillige?
– Det er flere enn meg som har fått dette
som livsform, for å si det sånn. Oppskriften
på å få mange frivillige er blant annet å gå
gjennom barna. Vi har fått veldig god kontakt
med flere barneskoler og vi får sende ut
ranselpost med oppfordring om å melde seg
på. Jeg jobber veldig mye med å ­inspirere
ungene på skolen og det er godt å se at
unger i dag, som har det så godt, ­fortsatt
har empatiske egenskaper. Mange foreldre
er også flinke til å inspirere barn og lære
Adelsøns budskap til alle på TV-aksjonsdagen
er at en får så mye igjen ved å være med på
dette.
– Både til dem som går med bøsser og til
dem som åpner dørene og gir – lite eller mye
– så sier jeg at det som betyr så mye er å
være en del av denne humanitære aksjonen,
avslutter han. •
28
RØDE KORS MAGASINET 0316
SKOLEOPPLEGGET
i
FAKTA OM
UNDERVISNINGSOPPLEGGET:
Det er femte år på rad at Salaby,
et datterselskap av Gyldendal,
lager et undervisningsopplegg
med utgangspunkt i temaet for
TV-aksjonen.
I 2015 benyttet over 450.000 elever
i grunnskolen seg av undervisningsopplegg i forbindelse med
TV-aksjonen for Regnskogfondet.
I år er det også laget et undervisningsopplegg for videregående,
som ligger på samme plattform,
salaby.no. 1. og 2. trinn passer
også til bruk i barnehage.
Alle elementer i Salaby er direkte
tilknyttet kompetansemål i
lærerplanen.
Sven Mollekleiv, president i Røde Kors i Norge, møtte Baraa i Libanon. Hun er en ti år gammel jente fra Syria, som elever og
lærere får bli bedre kjent med gjennom undervisningsopplegget. – Hun viser hvordan det er å bo i en flyktningleir,­
hva de spiser, hvem hun leker med og hun forteller hva hun savner fra Syria. Hun fortalte til meg at hun elsker å gå på
skolen, sier Mollekleiv.
Baraa (10 år) skal lære
norske elever om å
leve i krig og konflikt
Norske elever skal møte Baraa når de nå får lære om krig og
­konflikter gjennom det store undervisningsopplegget som alle
­norske skoler får tilbud om i TV-aksjonen.
Tekst og foto: Mari Aftret Mørtvedt
29
-H
ver eneste dag står landets
lærere foran klasserom fylt av
elever med ulik bakgrunn. Vi
håper å nå ut til alle skoler med
et tilbud som kan gjøre deres jobb enda mer
meningsfull, sier Sven Mollekleiv, president i
Røde Kors. I forbindelse med årets TV-aksjon
lanseres nå et gratis undervisningsopplegg
om krig og konflikt.
Det er femte år på rad at Salaby, ­Gyldendal
sin digitale plattform, ­produserer et
­undervisningsopplegg i samarbeid med
TV-aksjonen. Gjennom video, tekst, spill og
konkurranser får elevene mulighet til å lære
hva det vil si å komme fra eller oppleve krig
og konflikt.
– Med dagens flyktningsituasjon har årets
TV-aksjon blitt ekstra viktig for Salaby.
Vi er derfor stolte og glade for å kunne
­samarbeide med Røde Kors om dette.
Vi håper sidene kan inspirere til mye
­engasjement blant lærere og elever, sier
Fride Bergem, redaksjonssjef i Salaby.
TV-aksjonen satser på skole
Satsing på skole har alltid vært viktig for
TV-aksjonen. Det er et mål å spre kunnskap
til elever, lærere og foresatte, samt inspirere
skolene til å være med på Norges største
dugnad. Aksjonsleder for TV-aksjonen,
Vibecke Østby, er glad for at Salaby ønsker å
være med år etter år.
– Samarbeidet med Salaby er virkelig
­inspirerende og resultatet er noe vi gleder
oss til hvert år. Temaet for årets T
­ V-aksjon
kan være krevende å snakke om, men
­pedagogene har løst dette bra ved for
­eksempel å vise hvor vanskelig det kan være
å løse en oppgave når du ikke kan språket
eller hva det vil si å være ny et sted, sier Østby.
TV-aksjonen har et stort fylkesapparat som
sprer kunnskap om undervisningsopplegget
gjennom møter med rektorer og besøk til
skoler. I år vil også frivillige og ansatte i Røde
Kors bidra til å spre informasjon om tilbudet.
– Jeg håper virkelig at så mange som mulig
vil ta dette i bruk, fordi jeg tror det kan gjøre
«Samarbeidet med Salaby er virkelig
­inspirerende og resultatet er noe vi gleder
oss til hvert år.» Aksjonsleder Vibecke Østby
en forskjell. Kunnskap er viktig for å få til
god integrering, engasjement og forståelse,
sier Østby.
Tilgjengelig for alle klassetrinn
Nytt av året er at det også er lagt inn et
undervisningsopplegg for videregående
skole. Alt er gratis og åpent tilgjengelig for
alle, inkludert skoler som ikke abonnerer på
Salaby fra før.
– Det å spre kunnskap om regler i krig,
de humanitære konsekvensene av krig og
konflikt og inspirere til god integrering er
noe av det aller viktigste Røde Kors gjør. Vi
er ydmyke over ekspertisen til pedagogene
i Salaby og stolte over det vi nå kan tilby
­skolene gjennom TV-aksjonen. Vi håper
opplegget vil tas i bruk av lærere og elever,
men også foreldre og andre som vil lære mer
om dette, sier Sven Mollekleiv.
Årets tematikk, krig og konflikt, handler
blant annet om regler i krig, historien til
Røde Kors, hva det vil si å være ny et sted
og flykte til et annet land. Elevene får se
­videoer, bilder og fortellinger fra barn og
unge i Røde Kors sine prosjekter fra noen av
de ni landene årets TV-aksjon handler om.
– Gjennom opplegget får skoleelever i Norge
blant annet bli kjent med Baraa. Hun er en
ti år gammel jente fra Syria og nå bor hun i
Libanon sammen med familien sin. Hun viser
hvordan det er å bo i en flyktningleir, hva de
spiser, hvem hun leker med og hun forteller
hva hun savner fra Syria. Jeg har selv møtt
henne og hun fortalte til meg at hun elsker å
gå på skolen, sier Mollekleiv, som legger til
at Baraa ble glad og stolt da han fortalte at
hennes historie skal bli vist i norske klasserom. •
30
RØDE KORS MAGASINET 0116
SMÅSTOFF
Redder flere tusen
­mennesker i Middelhavet
Røde Kors har satt inn et eget redningsskip i arbeidet for å redde livet til mennesker
som søker tilflukt og sikkerhet i Europa.
R
edningsskipet «Responder» med
base i Malta har hittil reddet over
500 migranter på vei over Middelhavet til Italia. Blant disse er mange
barn og kvinner. Skipet patruljerer mellom
Nord-Afrika og Italia der de fleste av de 3100
drukningsulykkene har skjedd i år.
Italia er i dag det landet med flest ankomster
for migranter på vei til Europa, med over
94.000 ankomster hittil i år.
– Over et år etter de store drukningsulykkene
i området, har vi enda ikke sett en nedgang
i antall mennesker som omkommer på
reisen, sier Norges Røde Kors sin regionale
­representant for Europa, Christine Weima
Lager.
– Vi må ikke glemme at barn, kvinner og
menn fortsatt drukner i Middelhavet på
leting etter trygghet og verdighet. Det er
­urovekkende høye dødstall hittil i år, og vi
frykter at den svært farlige overfarten til
Italia vil benyttes av migranter i lang tid
fremover. Røde Kors sin innsats vil være med
på å redde liv og lindre menneskelig lidelse,
legger hun til.
Operasjonen er et samarbeid mellom Røde
Kors og den uavhengige veldedighets-­
organisasjonen Migrant Offshore Aid Station
(MOAS).
Det er beregnet at minst 1100 mennesker
vil bli reddet hver måned. De som plukkes
opp av “Responder” vil bli brakt i sikkerhet i
havnene på Italias fastland og på Sicilia.
Frivillige fra Røde Kors og ansatte om
bord bistår med blant annet førstehjelp,
­medisinsk hjelp, mat, tørre klær, tepper og
toalettsaker. Teamet består av en lege, to
sykepleiere, en logistikk koordinator og en
kulturformidler som hjelper migrantene med
oversettelse, informasjon og annen støtte.
Norges Røde Kors har umiddelbart bidratt
med 2,5 millioner kroner til dette viktige
arbeidet. Dette er midler samlet inn fra det
norske folk til å hjelpe migranter i nød. Vi
står også i beredskap til å bidra med helse­
personell om dette blir nødvendig.
vil familier fortsette å legge ut på denne
­farefulle flukten, sier han og legger til at
myndighetene har et ansvar for å ­arbeide
mot de grunnleggende årsakene som
tvinger folk til å forlate sine hjem, og
­samtidig ­prioritere trygge og lovlige veier for
­migrasjon.
Etterlyser politisk handling
Sven Mollekleiv, president i Norges Røde
Kors, sier at mens søke- og rednings­
operasjonene pågår, må verdens ledere ta
ansvar for å gi beskyttelse og verdighet for
mennesker som rømmer fra krig, fattigdom
og vold.
Det internasjonale Røde Kors økte nylig
nødhjelpsappellen for dette arbeidet, og
søker nå det internasjonale samfunnet om
9,5 millioner sveitsiske franc (ca 830 mill.
kroner). Dette for å finansiere de løpende
kostnadene til redningsskipet “Responder”
samt Italia Røde Kors sitt øvrige arbeid med
mottak av migranter.
– Uten politiske løsninger på problemene
som tvinger folk til å forlate sine hjem,
Støtt hjelpearbeidet i Middelhavet,
send sms til 2272 (200 kr).
31
Foto: Odda Røde Kors Hjelpekorps
Foto: Bjørn Arild Fjeldsbø
Stor innsats på Trolltunga
FRIVILLIGE: Tre medlemmer av Odda Røde Kors hjelpekorps. Fra venstre: Vilde Jordal, Leiv Varberg og Synne
Lindvik.
Ferie for
alle i 15 år!
Trolltunga er på få år blitt en turistmagnet.
Det har ført til svært mange rednings­
aksjoner, noe som de frivillige ­mannskapene
i Odda og Tyssedal har merket. Over
30 ganger har redningsmannskapene i
­Indre Hardanger rykket ut til oppdrag ved
­Trolltunga i år.
­ mrådet rundt Trolltunga. De rykker ut på
o
kort varsel, de sørger for å gi ­trygghet og de
redder liv.
Siden 2012 har antallet som tar den lange
turen til ­Trolltunga mer enn firedoblet seg.
Det har blitt mange, og hyppige, ­aksjoner for
korpsene i området.
– Innsatsen til våre frivillige hjelpekorpsere
i Indre Hardanger er helt fantastisk. De siste
månedene har de brukt all sin fritid på å
hjelpe turister i området rundt Trolltunga.
De rykker ut på kort varsel, de sørger for å gi
trygghet og de redder liv. Tusen, tusen takk,
sier han. •
I slutten av august var de på ti aksjoner i
løpet av ni dager. De siste månedene har
de brukt all sin fritid på å hjelpe t­ urister i
Fantastisk innsats!
President Sven Mollekleiv er imponert over
den frivillige innsatsen.
Foto: Thea Rabe
REDDER LIV: Frivillig i Odda Røde Kors Hjelpekorps, Andreas Lien, har hatt mange oppdrag i år.
Her står han foran Trolltunga.
POPULÆR AKTIVITET: Statsminister Erna Solberg
var med og markerte at det er 15 år siden Ferie for
alle startet opp.
I år ble ferie for alle arrangert for 15. gang
på rad. Ferie for alle er et ferie­tilbud
for familier rundt om i hele landet, og blir
arrangert i alle skolens ferier.
I sommer var det også rekordmange
­deltatagere på Ferie for alle.
Hele 2270 barn og voksne har reist på leir
rundt om i hele landet.
Montasje
Foto: Olav A. Saltbones, Røde Kors
TV-aksjonen NRK 23. oktober 2016 går til Røde Kors.
Årets TV-aksjon skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest
sårbare i verden – mennesker rammet av krig og konflikt. Gjennom TV-aksjonen
skal mer enn to millioner mennesker få livsviktig hjelp.
BLI BØSSEBÆRER FOR
TV-AKSJONEN NRK 23. OKTOBER
RING 02025
BLIMED.NO