docFor ti år siden gjorde en britisk forsker et uvanlig funn: et vikingsverd
download 
Report Transcription
For ti år siden gjorde en britisk forsker et uvanlig funn: et vikingsverd
VIKINGTID Vikingenes gåtefulle sverd For ti år siden gjorde en britisk forsker et uvanlig funn: et vikingsverd som tilsynelatende så ut som ethvert vikingsverd, men som var laget av stål. Det underlige var at stålet hadde en kvalitet som først kjennes fra 1800-tallet. Men nå mener forskerne at de nærmer seg en løsning på gåten om supersverdet Ulfberht. De spesielle vikingsverdene er lange og lette – og alle bærer navnet Ulfberht. CHRISTIES.COM/SHUTTERSTOCK Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no AV ELSE CHRISTENSEN BRIDGEMAN V ed første øyekast så de forvitrede restene av vikingsverdet i hånden til Alan Williams ut som vikingsverd flest. Og det var heller ikke noe uvanlig funn. Opp gjennom årene har arkeologer funnet hele 171 eksemplarer av det rundt 90 centimeter lange sverdet med navnet Ulfberht innlagt i klingen. Likevel var det noe med sverdet som fikk Williams, som er metallurg og ekspert på historiske våpen, til å ville undersøke det nærmere. En grundigere analyse av metallet viste at fornemmelsen hadde noe for seg. Ulfberht-sverdet var ikke som alle andre. «Stålet var av en merkbart bedre kvalitet enn andre vikingsverd», forteller Alan Williams. Vikingsverd var normalt laget av en svært primitiv form for stål med et lavt karboninnhold, men her var innholdet av karbon høyt. Williams visste at bare stål produsert i en digel, altså en lukket beholder som kan tåle høye temperaturer, ser slik ut, men verken skandinaver eller andre europeere mestret den teknikken før industrialiseringen tusen år senere. Funnet fikk Williams til å gå gjennom rapporter fra tidligere Ulfberhtfunn. Han fant ut at forskerne hadde notert seg det samme høye innholdet av karbon allerede da det første Ulfberhtsverdet ble trukket opp av elva Alster i Nord-Tyskland like før første verdenskrig. Men den gangen hadde ingen analysert det oppsiktsvekkende funnet. Tusen år forut for sin tid Dette pirret Williams' nysgjerrighet, og etter å ha analysert til sammen 44 sverd var han ikke i tvil. Ulfberht-sverdene var noe for seg selv. Metallet i 33 av de 44 sverdene hadde et høyt innhold av karbon og var uten slagg i metallklingen. Analysen av stålet avslørte metallets sammensetning, men ga ingen svar på hvem som hadde laget det. Men de siste ti årene har arkeologiske funn og ny forskning gitt ny kunnskap om Ulfberhtsverdet, og forskerne kan nå tegne et realistisk bilde av hvordan det kraftige sverdet endte i vikingkrigerens hånd. Vikingenes våpenmakere var dyktige smeder, og håndverket deres ble også Europa år 800-1100 Vikingene har sin storhetstid, er ivrige oppdagelsesreisende og etablerer bosettinger i blant annet Russland, Frankrike og Grønland. De er fryktet for sine plyndringstokt i Nord-Europa, men kommer overens med slaverne i Russland, som grunnlegger Kiev-riket på 800-tallet. Vikingene bruker de russiske elvene som handelsruter og tar seg slik helt til Iran. Historie 16 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 25 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: cyt Red.sek: ib Vikingene var dyktige smeder, men kvalitetsstål kunne de ikke lage. VIKINGTID forbundet med magiske krefter. Bare eliten fikk bære sverd, og eierskapet ble i krigersamfunnet derfor tatt svært alvorlig. Vervet som våpensmed gikk ofte i arv fra generasjon til generasjon sammen med individuelle smieteknikker, ofte innhyllet i et slør av hemmeligheter. Men generelt sett arbeidet smedene med de samme metodene og de samme materialene. Fremgangsmåten var møysommelig. Våpensmeden utvant jernet av myrmalm, en okerbrun masse som kunne finnes rundt omkring ved Skandinavias våtmarker, elver og tjern, og brukte så hammer og ambolt til å forme sverdet av Alan Williams er den første forskeren som la Ulfberht-sverdene undr lupen. PRIVAT det oppvarmede jernmaterialet. Smeden vekselvis banket og brettet sverdet frem til han oppnådde et sverd med en viss styrke og smidighet. Den tradisjonelle smieteknikken hadde imidlertid sine begrensninger. Vikingenes ovner kunne ikke oppnå varmegrader som var høye nok til å gjøre jernet flytende og binde urenheter, og smeden kunne derfor bare fjerne slagg ved å bearbeide jernet med hammeren. De lave temperaturene hindret også en legering, en kjemisk forbindelse mellom jern og karbon som resulterer i stål. Slagg og det lave innholdet av karbon fikk uheldige konsekvenser for vikingen Et Ulfberht-sverd blir til Fremstillingen av et ekte Ulfberht-sverd krevde ikke bare stål av en høy kvalitet. Det krevde også en smed som kjente sitt materiale og kunne forme sverdet i en avansert prosess der det minste feiltrinn førte til fiasko. res Stålet produse Smeden lager stålet ved å legge råjern, utvunnet av jernmalm, i en smeltedigel sammen med karbon, for eksempel trekull. Smeden tilsetter også sand og glass for å binde urenhetene, før digelen lukkes med leire og plasseres i en spesiell ovn der temperaturen kan komme opp i 1500 grader. Når brenningen er ferdig etter 8-10 timer, lar smeden ovnen kjølne, slår et hull i kuppelen og tar ut og slår i stykker digelen. De fleste urenheter faller av sammen med glass og sand, og en liten kompakt stålklump ligger igjen. Leire holder steinene sammen. SMELTEDIGEL Den hermetisk lukkede digelen inneholdt foruten jernmalm og kull også sand og glass, som bandt urenheter i jernet. Enkelte forskere mener at smedene har brukt brente knokler fra forfedre eller mektige dyr for å tilføre sverdet symbolsk kraft. Bein er også en god kilde til karbon. Glass Knokler CLAUS LUNAU/HISTORIE & SHUTTERSTOCK Hele ovnen fylles med kull. Sand Stålet må deretter bearbeides med en hammer i åtte timer for å løse opp metallets struktur, før det så formes til en blokk klart for videre bearbeiding eller eksport til for eksempel vikingene. 26 Inne i ovnen kunne det bli opptil 1500 varmegrader LUFT INN Rør i bunnen var forbundet med blåsebelger som holdt liv i flammene. Historie 16 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Kunne skjære gjennom brynjer Da var det noe annet med Ulfberhtsverdet. Her var stålet tre ganger så sterkt som vanlige sverd, og det har kunnet motstå svært harde slag. Det var smidig nok til å bøye seg i møte med motstanderens våpen uten å knekke. Samtidig betydde stålets hardhet at klingen kunne slipes både spiss og barberbladskarp. Forsøk med en moderne etterligning viser at sverdet til og med har kunnet trenge gjennom en ringbrynje, tidens mest avanserte kroppsforsvar. Det forseggjorte sverdet hadde også en såkalt hulsliping, en fordypning smeden hamret på langs i bladet. Denne fordypningen kalles ofte feilaktig for blodrand, noe som har gitt inntrykk av den skulle fungere som en slags kanal for å lette tømmingen av fiendens blod. Men i virkeligheten var hensikten å sikre at sverdet var lett på tross av lengden, og dermed raskt kunne løftes til nye slag. Var sverdet for tungt, kunne det være vanskelig å løfte det raskt nok til å unngå å bli hogd ned av fienden. Et lettere sverd ga vikingen mulighet for å svinge Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: cyt Red.sek: ib på slagmarken, ettersom sverdene ble så sprø at de kunne knekke eller splintre i møtet med motstanderens våpen. sverdet flere ganger – utvilsomt en stor fordel i tidens kaotiske nærkamper. Hvem var Ulfberht? Ulfberht-sverdets opphavsmann kunne med rette være stolt, men i jakten på hans identitet har forskerne nærmest stått på bar bakke. En rekke spor har imidlertid hjulpet vitenskapen på vei. Selv om navngiving av sverd var normal praksis i vikingtiden og flere sverd kunne ha samme navn, utmerker Ulfberht-sverdet seg både ved å være i overtall og at det har blitt smidd i en lengre Sverdet smis Vikingsmeden varmer det innkjøpte stålet i essen og banker det ut til et sverd med hammeren. LUFTEHULL En åpning i siden fikk luften til å sirkulere i ovnen og sikret en mer jevn varmefordeling enn hvis ovnen hadde vært åpen i toppen. Navnet Ulfberht meisles inn i sverdets klinge. Hvis smeden skjærer for dypt eller lager bokstavene for store, kan han svekke stålet. Til slutt varmer smeden opp jernklumper som han former til bokstaver og banker ned i utskjæringene. For å herde stålet endelig varmer smeden det opp til det gløder svakt oransje, og kjøler det raskt ned med vann eller – ifølge legenden – drageblod. Prosessen herder sverdet ved å låse strukturen i metallets atomer. Nedkjølingen er nervepirrende, for den plutselige kulden kan lett få stålet til å sprekke. Hvis stålet knekker, må smeden starte forfra med å smi sverdet. Til slutt sliper og polerer vikingen sverdet slik at det blir skinnende og skarpt. De innlagte bokstavene kommer til syne når smeden setter sverdet inn med en syre som fremhever fargeforskjellen i de to typene metall. Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). Vikingene var dyktige smeder som laget lette og effektive våpen. PIERS GAVESTON/KULT OF ATHENA & NOVA Smeden banker hulslipingen inn i midten av bladet. Det gjør sverdet lettere, og utformingen betyr at stålets styrke bevares. Det 90 centimeter lange sverdet veier rundt ett kilo. Ulfberht gjenskapt I 2012 ville smeden Richard Furrer gjenskape Ulfberht-sverdet med datidens metoder. På basis av arkeologiske utgravninger av ovner i Turkmenistan bygde han en ovn til fremstilling av stålet. Deretter fulgte en komplisert smieprosess. Resultatet var det første ekte Ulfberht-sverdet på tusen år. Fremgangsmåten kan følges i NOVA-dokumentaren «Secrets of the Viking Sword», historienet.no/vikingsverd © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no VIKINGTID Vikingene fikk stålet fra Iran Med skip kunne vikingene seile helt til Iran ved å følge elvene gjennom Russland til Det kaspiske hav. Sannsynligvis er det via denne handelsruten stålet har funnet veien fra Khorasan til skandinaviske våpensmeder. 2 Birka 3 BIRKA: Varer fra Østen ble solgt i Sveriges største vikingby fra år 800-1100. Trolig ble stålet videresolgt her. STUDIOLUM & SHUTTERSTOCK Bagdad På begynnelsen av 800-tallet ble det laget stål av høy kvalitet i Iran. tidsperiode enn andre navngitte sverd. Mens det eldste funnet stammer fra rundt 850, er det yngste Ulfberht-sverdet produsert i årene rundt 1100. Alle sverd kan derfor umulig ha vært produsert av den samme smeden. En utbredt teori er at Ulfberht er navnet på den opprinnelige smeden, og at navnet er videreført av etterkommerne etter hans død. Navnet Ulfberht var utbredt i Frankerriket i dagens Frankrike og Tyskland, og ettersom navnet Ulfberht er inngravert med latinske bokstaver og omgitt av to kors – ett før navnet og ett før den siste bokstaven – har mange historikere ment at sverdet opprinnelig ble smidd av en av kirkens menn i det frankiske riket. Munker tegnet på den tiden et kors foran navnet sitt, og biskoper og abbeder kombinerte gjerne sitt virke med våpenproduksjon. Det var imidlertid forbudt å handle med de hedenske vikingene, så hvis våpnene stammer fra Frankerriket, har de havnet hos vikingene etter plyndringstokt, eller de har vært brukt som løsesum i kidnappinger. Viking smidde Ulfberht Alan Williams gir imidlertid ikke mye for disse spekulasjonene: «Vi aner ikke hvor navnet Ulfberht kommer fra. Å si at Ulfberht er et 28 BAGDAD: Stålet fra Khorasan ble solgt i Bagdad, som var verdens viktigste handelsby i årene 800-925. Det er nok her vikingene har handlet det til seg. 1 kaspiske hav, og funn av blant annet Buddha-statuer i Norden viser at vikingenes nettverk var forbundet med handelsplasser langt inn i India og andre deler av Østen. Williams mener at vikingene har importert stålet som råmateriale langs disse rutene og deretter selv bearbeidet det. Sannsynligvis kommer stålet fra Khorasan, en region som i Middelalderen lå der Iran og deler av Afghanistan, Turkmenistan og Usbekistan ligger i dag. Khorasan var fra rundt år 800 sentrum for produksjon av stål i en svært høy kvalitet, og arkeologiske funn bekrefter at strukturen i Ulfberht-stålet stemmer overens med stål produsert der. KHORASAN KHORASAN: I områ- det der Iran ligger i dag, har arkeologer funnet ovner og digler. Det vitner om produksjon av stål i høy kvalitet fra år 800. frankisk navn, og så anta at sverdet kommer fra Frankerriket, er det samme som å si at Kodak er et inuitt-ord, og at Kodak-filmene derfor ble laget på Grønland. Historikere har konkludert slik mange ganger, men det henger ikke på greip. Man kan kun dømme ut fra historiske fakta», sier han. Heller ikke bruken av latinske bokstaver var vanlig og ses på flere navngitte vikingsverd. Selv tror Williams at sverdene er laget i Skandinavia – av en viking: «Utformingen av sverdene følger oppskriften som vikingene brukte», sier Williams. «Utformingen og kvaliteten på stålet betydde at ingen andre sverd i Europa kunne måle seg med sverdets styrke og kraft, og det har gitt vikingene en stor fordel», forteller Williams. Men også andre fakta tilsier at Ulfberht var et skandinavisk sverd. Ifølge Alan Williams er alle funnene gjort i Skandinavia eller i elver som for eksempel Rhinen, der vikingskip var et stadig tilbakevendende syn. «Sverdene er nok bare mistet over bord», antar Williams. Stålet har vikingene handlet til seg, mener Williams. Vikingene hadde fra 800-årene et vidt forgreinet handelsnettverk mot øst. Forbindelsene strakte seg så langt øst som til Det Supervåpen ble kopivare Stålet har betydd at Ulfberhtsverdet har vært en uhyre eksklusiv merkevare, så en plausibel forklaring på de elleve Ulfberht-sverdene av dårligere kvalitet som Alan Williams kom over, er at de ganske enkelt er etterligninger. Så akkurat som dagens forbrukere måtte også vikingene være på vakt overfor billige kopier av merkevarer. Piratkopiene minnet om Ulfberht-sverdene og var laget med samme teknikk, der sverdet ble herdet ved å bli varmet rødglødende og avkjølt raskt i kaldt vann, før stålet kunne slipes bar- Ringbrynjen var middelalderens beste panser, men den kunne ikke motstå Ulfberht-sverdet. SHUTTERSTOCK Historie 16 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre Status: 815 - PDF PROCES Layout: cyt Red.sek: ib Middelalderens beste sverd berbladskarpt. Men i motsetning til den ekte varen inneholdt kopivarene lite karbon. Den uheldige kjøperen kunne derfor risikere en ubehagelig overraskelse i kamp når sverdet splintret. Feilkjøpet kunne imidlertid ha vært unngått hvis krigeren kjente de latinske bokstavene og visste hva han skulle se etter. På alle uekte Ulfberht-sverd er navnet nemlig feilstavet. Russerne stopper Ulfberht Gåten om Ulfberht-sverdet blir nok først løst hvis arkeologene finner en smie i Skandinavia der det beviselig er bearbeidet digelstål. Frem til det eventuelt skjer, fortsetter historikerne å diskutere det avanserte sverdets opprinnelse. Ett faktum som taler for at det virkelig var vikingene som smidde Ulfberht, er at ingen har funnet sverd som er smidd etter år 1100. Sverdet gikk ganske enkelt ut av produksjon nettopp på den tiden da russerne stoppet vikingenes ferd på elvene og handelen med Midtøsten tok slutt. Les mer Michael C. Howard: Transnationalism in Ancient and Medieval Societies, McFarland and Co., 2012 Alan Williams: Crucible Steel in Medieval Swords (academia.edu) NOVA: Secrets of the Viking Sword, dokumentarfilm 2012 Flere av middelalderens våpen har fått nærmest mytologisk status på grunn av sine overlegne egenskaper. Legendarisk stål Damaskus-klingen ble kjent i Europa da korsfarerne i årene 1000-1200 røk sammen med muslimske krigere. Stålet i klingen kom fra India, der det ble fremstilt fra 300 f.Kr. av råjern oppvarmet til 1600 grader i en smeltedigel med trekull og grønne blader. Metallets karakteristiske mønster skyldes innholdet av jernkarbid, som våpensmeden fremhevet med syre. Analyser av stålet på 1800-tallet gjorde det mulig å fremstille legert stål, uunnværlig i alt fra skyskrapere til biler. DAMASKU GEN: ✚ Svært sterk Sog-KsmLIN idig. Splintret nest en slipes skarp so aldri og kunne m barberblad . Svært dyr. Prestisjevåpen med svakheter Katanaen var forbeholdt Japans krigerkaste, samuraiene. Den var skapt til nærkamp, men ikke til å bryte gjennom brynjer. Den tidkrevende og kompliserte smieprosessen skapte et knivskarpt sverd, men det hadde de samme problemene som klassiske europeiske sverd fra K ATANA-K LING perioden. Manglende Svært skarp og EN: smidig. tilgang på stål av høy Kortere, tyngre og kvalitet betydde at midsvakere enn U lfb delalderens katanaer og Damaskus- erht-sverdet klingen. kunne splintre. ✚ Langt, lett og livsfarlig ULFBERHT GEN: ✚ Tveegget, lang-KogLIN lett. Sterk og smid ig. Kunne trenge gjennom br yn jer. Dyr å lage og le tt å kopiere i dårli gere kvalitet. Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). hulslipingen ikke mer enn rundt et kilo, som betydde at sverdet lett og raskt kunne løftes til nye slag mot motstanderen. Stålets smidighet gjorde det fleksibelt nok til å møte andre, også tyngre sverd uten å kløyves. Og sverdknappen på grepet dannet motvekt til klingen og ga sverdet god balanse. STAPLETON/BRIDGEMAN/LOOK AND LEARN/KULT OF ATHENA Ulfberht-sverdet kombinerte vikingenes smiekunst med overlegent stål. På tross av det tveeggede sverdets lengde på hele 90 cm veide sverdet takket være © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no
![Russland blir til : [1]](http://s1.doczz.net/store/data/007190218_1-a59e70f6ecaf34cc6bb8fc7f42c35e22-70x70.png "Russland blir til : [1]")
