Bergens barn – byens fremtid. Plan 2016-2026

Comments

Transcription

Bergens barn – byens fremtid. Plan 2016-2026
Byrådssak
378/16
Bergens barn – byens fremtid. Plan for helsestasjons – og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid
for barn og unge og barnevernet i Bergen 2016 – 2026
GHAL
ESARK-40-201625561-38
Hva saken gjelder:
Byrådet legger med dette frem Bergens barn – byens fremtid. Plan for helsestasjons – og
skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen 2016 – 2026.
De fleste barn og unge i Bergen har en god oppvekst og god helse. Byrådet har som målsetting at Bergen
kommune skal ha en helhetlig innsats og tjenesteutvikling for barn, unge og familier, og legger derfor
frem én felles plan for de tre tjenesteområdene helsestasjons – og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid
for barn og unge og barnevernet.
Bergens barn er byens fremtid, og barnas beste er derfor helt sentralt. Barn og unges behov og
utfordringer skal være det viktigste, og planen tar utgangspunkt i at et samfunn som er godt for barn, er
godt for alle. Barn, ungdom og familier skal vite hvor de skal henvende seg når de møter på utfordringer,
og de skal møte en helhetlig tjeneste der den ene tjenestetilbyderen skal vite hva den andre tilbyr.
Familien er samfunnets grunnleggende sosiale fellesskap, og godt foreldreskap gir trygge barn. Derfor er
hjelp til hele familien nødvendig for å ivareta barnets beste.
Planen innebærer en satsing på forebygging, lett tilgjengelig hjelp, riktig kompetanse i alvorlige
situasjoner og god samhandling og koordinering på tvers av tjenester. Dette innebærer blant annet å øke
den flerfaglige bemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, opprette nye ressurssentre for barn
og unge, styrke kompetansen i barnevernet, øke brukerinvolveringen og utvikle smartere arbeidsverktøy.
De 51 tiltakene i planen sorterer under fire hovedsatsingsområder: 1) Tidlig innsats, 2) Samordnet innsats,
3) Åpenhet og deltakelse og 4) Smart ressursbruk. Planen skal gi retning for arbeidet med helhetlig
innsats og utvikling, og gir derfor ikke en detaljert beskrivelse av det fullstendige innholdet i tjenestene.
Videre avklaringer og konkretiseringer blir en del av iverksettingsprosessen sammen med ledere, ansatte,
samarbeidsparter og brukere.
Bergens barn – byens fremtid er først og fremst en plan for Etat for barn og familie i Byrådsavdeling for
helse og omsorg. Arbeidet i denne etaten sees imidlertid i sammenheng med arbeidet som en rekke andre
aktører gjør på barn - og ungefeltet, både internt i flere byrådsavdelinger i Bergen kommune og i andre
tjenester for barn, unge og familier.
Planprosessen har vært gjennomført med tre ulike plangrupper satt sammen av fagfolk fra
forebyggendehelsetjenester, psykiske helsetjenester, barnevern og pedagogisk-psykologisk senter (PPS).
Det har vært bred deltakelse fra ulike faggrupper og etater gjennom arbeidsmøter, fagrapporter og
statusmeldinger. Det har vært gjennomført dialogseminar og workshops med bred deltakelse fra
tjenestene i Etat for barn og familie. I tillegg har det vært møter med ansatte og ledelse i helsestasjons- og
skolehelsetjenesten, tjeneste for barn og unges psykiske helse, barneverntjenesten, barnevernvakten,
utekontakten og tjenester til enslige mindreårige asylsøkere. Byrådsavdeling for barnehage, skole og
idrett, Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering og Byrådsavdeling for klima, kultur og næring, har
gitt verdifulle innspill i flere omganger gjennom hele planprosessen. Både Helse Bergen og Bufetat ved
1
familievernkontoret har bidratt til planen. Det har også vært samlinger med forskningsmiljø innen barn og
unges helse, barnevern og psykisk helse barn og unge som har gitt verdifulle innspill og bidrag til planen.
Planen bygger også på møter med Ungdommens bystyre, Forandringsfabrikken og intervju/workshops
med barn og foreldre med erfaring fra tjenestene. Fastlegene har også gitt viktige bidrag til forbedringer
fra høringsutkastet som nå er innarbeidet i planen. I tillegg er planen sendt på ekstern høring.
Et høringsutkast ble sendt til aktuelle organisasjoner, virksomheter og andre relevante instanser. Det kom
inn 22 høringsinnspill. I all hovedsak er innspillene positive til planen og til en dreining mot mer
forebygging, en helhetlig innsats og videreutvikling av tjenestene for barn og unge i Bergen. Noen ønsker
at planene i større grad tematiserer utfordringer og risikogrupper, og at den beskriver ulike profesjoners
bidrag i tjenestene til barn og unge. Noen oppfatter at planen har et for stort helsefokus og for lite fokus
på barnevern,1 mens andre gjerne skulle sett at planen i større grad fremhevet helsefremming og
somatiske helseutfordringer.2 Byrådet synes det var mange nyttige og gode innspill, og har innarbeidet
flere av forslagene i planen. Alle høringsuttalelsene ligger ved planen.’
Kommunens ansatte er viktige samarbeidspartnere. Arbeidstakerorganisasjonene har vært formell
høringsinstans, men har også fått fortløpende orientering om planarbeidet og dermed fått mulighet til å gi
innspill gjennom flere informasjons- og drøftingsmøter. Deres innspill har vært med å gjøre planen langt
bedre.
I planen er det lagt et utgangspunkt for prioritering av nye tiltak som kan innfases når det foreligger
finansiering i forbindelse med de årlige budsjetter. Tabellen i planens kapittel 5 viser estimert behov for
budsjettmidler utover det som er finansiert i byrådets forslag til Handlings- og økonomiplan 2017 – 2020.
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
Oppgaver for Bergen bystyre 2015-2019, vedtatt i bystyret 21.10.15 (B-sak 234-15), kapittel 4.1 om
Kommunale planer, planer som fastsetter mål og strategier for politikkområder og utforming av
tjenesteproduksjon og overordnete fag- og sektorplaner/delplaner.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
1. Bergen bystyre vedtar Bergens barn – byens fremtid. Plan for helsestasjons – og skolehelsetjenesten,
psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen 2016 – 2026.
2. Planen danner grunnlag for prioritering av kommunens innsats på områdene som omfattes. Tiltak som
gir økte kostnader vil bli iverksatt når det foreligger finansiering – enten gjennom statlige tilskudd
eller gjennom økte kommunale budsjettmidler ifm årlige budsjetter.
Dato:
20. oktober 2016
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Harald Schjelderup
byrådsleder
Rebekka Ljosland
byråd for helse og omsorg
Vedlegg:
1
2
Fellesorganisasjonen
Norsk fysioterapiforbund, Voksne for barn, Høyskolen i Bergen – Master i klinisk sykepleie - helsesøster
2
Bergens barn – byens fremtid. Plan for helsestasjons – og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for
barn og unge og barnevernet i Bergen 2016 – 2026
Høringsuttalelser fra:
Barne-, ungdoms- og familieetaten - Region Vest (Bufetat)
Byombudet
Fellesorganisasjonen Hordaland
Haraldsplass Diakonale Stiftelse Barnevern
Oversendelse av høringsuttalelse fra Helse Bergen
Helse Bergen Divisjon Psykisk helsevern
Helse Bergen Barne- og ungdomsklinikken
Oversendelse av høringssvar fra Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bergen - Jordmorutdanningen
Høgskolen i Bergen - master i klinisk sykepleie - helsesøsterutdanningen
Kommunalt råd for funksjonshemmede
Oversendelse av høringssvar fra Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsforeningen for barnevernsbarn
Oversendelse av høringssvar fra Nasjonalt Kompetansenettverk for musikkterapi i barnevernet
Nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi i barnevernet
Norsk Fysioterapeutforbund Bergen
Norsk Sykepleierforbund Bergen
Oversendelse av høringssvar fra Norsk Psykologforening i Bergen
Høringsuttalelse fra Norsk Psykologforening Bergen
Oversendelse av høringssvar fra Norsk psykologforening Hordaland
Høringsuttalelse fra Norsk psykologforening Hordaland
RKBU Vest – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge
Inger Matthiesen
Universitetet i Bergen - Institutt for global helse og samfunnsmedisin
Sex og samfunn
Ungdommens bystyre
Organisasjonen Voksne for barn
SMISO
3
Saksutredning:
Bakgrunn
Bergens barn – byens fremtid er en felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk
helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen for perioden 2016 – 2026.
Bergen kommune skal ha en helhetlig innsats for barn og unge og legger derfor frem en felles plan for de
tre tjenesteområdene helsestasjon- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid og barnevern. Denne
planen skal gi retning for en helhetlig og overordnet utvikling med felles målsettinger på tvers av disse tre
områdene. Planen gir derfor ikke en detaljert beskrivelse av det fullstendige innholdet i tjenestene.
De fleste barn og unge i Bergen har en god oppvekst, god helse og svært mange får en god oppfølging fra
helsestasjons – og skolehelsetjeneste, barnehage og skole. Noen har imidlertid behov for mer hjelp og
tettere oppfølging. Ett barns problem kan bli forstått som et rent helseproblem av helsetjenestene, mens i
barnehage og skole kan det oppleves som et lærings- eller utviklingsproblem. Barnet kan også være i en
situasjon der den har behov for barnevernets tjenester, som i mindre grad har hatt fokus på helse- og
læringsperspektivet. Slik kan mange kommunale og statlige tjenester være involvert i oppfølgingen av et
og samme barn, hver med sin forståelse av barnet og familien og med hver sine tiltak. Ett av planens mål
er å sikre at tjenestene samarbeider i tilstrekkelig grad. Foreldre til barn med fysiske funksjonshemninger
og kroniske sykdommer risikerer å slite seg ut i møte med de ulike hjelpetilbudene. Mange av disse barna
har store hjelpebehov og trenger samordnet innsats. Dette er sårbare familier som trenger tilrettelegging
og koordinering av gode tiltak og oppfølging av barnet/ungdommen og familien.
Barnevernet er et arbeidsområde som på grunn av sitt samfunnsmandat alltid vil være gjenstand for
engasjement og interesse, både hos privatpersoner og i offentligheten. I mediene både nasjonalt og
internasjonal kan en få inntrykk av barnevernet har et negativt omdømme. Samtidig viser forskning at de
fleste som får hjelp fra barnevernet er fornøyd med tjenestene.3 Barnevernet både nasjonalt og i Bergen
har vært gjenstand for diskusjon når det gjelder omfang og effektivitet. En stadig økende andel
bekymringsmeldinger som blir undersøkt, resulterer i henleggelser. Lav henleggelsesprosent av meldinger
og høy henleggelsesprosent etter undersøkelser, kan indikere at barneverntjenestene bruker mye av sine
ressurser på å undersøke forhold som ikke viser seg å være en sak for barnevernet. Det er svært positivt
og et resultat av en langsiktig satsing at flere melder sin bekymring til barnevernet. Likevel er det flere
forhold som tyder på at barnevernet fremover bør arbeide annerledes og tydeliggjøre avgrensingene av
barnevernets ansvar og oppgaver i forhold til øvrige tjenestetilbud.
Den 29. september 2016 la Barne- og likestillingsdepartementet frem NOU 2016:16 Ny barnevernslov –
Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, som blant annet foreslår å innskrenke barnevernets plikt
til å delta i forebyggende arbeid rettet mot alle barn. Det foreslås også å tydeliggjøre barneverntjenestens
ansvar og grenseoppgangen mot andre tjenester som gir hjelp til barn og unge. I denne NOUen foreslås
det samtidig å styrke ansvaret for at kommunen skal gi og har plikt til å tilby et helhetlig tilbud til barn og
unge. Byrådet mener at denne planen viser en retning som tydeliggjør barnevernets ansvar og samtidig
satser på å utbygge det forebyggende og helhetlige tilbudet for barn og unge – også utenfor
barneverntjenesten.
Bergen kommune vil satse på forebygging, lettere tilgjengelig hjelp, riktig kompetanse i alvorlige
situasjoner og god samhandling og koordinering på tvers av tjenester. I planen er det forslag til 51 tiltak
fordelt på fire hovedsatsingsområder: 1) Tidlig innsats, 2) Samordnet innsats, 3) Åpenhet og deltakelse og
4) Smart ressursbruk.
3
Rapport: Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Fornoeyd-med-hjelp-frabarnevernet
4
Satsingsområder
Tidlig innsats
Tidlig innsats innebærer både helsefremmende arbeid, forebyggende arbeid for å hindre at et problem
oppstår, og å tilby hjelp før problemer eskalerer og fester seg. Bergen kommune skal gi hjelp som virker
til de som trenger det, når de trenger det.
Byrådet ønsker å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med økt, flerfaglig bemanning og et
standardisert, mer tilgjengelig utvidet tilbud, på tvers av helsestasjoner og skolehelsetjenester. Dette
inkluderer en styrking av helsestasjonstilbudet for ungdom med utvidede åpningstider og flere
psykologstillinger i stasjonene.
Byrådet oppretter nye ressurssenter for barn og unge – Barne- og familiehjelpen. Sentrene skal tilby
veiledning, koordinering og behandling utover tilbudet ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Sentrene skal også inkludere familieveiledningssentrene som i dag ligger i barneverntjenesten. Hensikten
er å gjøre dette gode tjenestetilbudet mer synlig, kjent og tilgjengelig for flere. Gjennom flerfaglige
inntaksteam ved sentrene, samt tett samarbeid med fastlege, PPS og spesialisthelsetjenesten, skal sentrene
sikre at barn og unge får hjelp fra riktig instans på riktig tidspunkt.
Byrådet vil også videreutvikle de tverrfaglige teamene som i dag finnes ved skolene i Bergen, som blant
annet sammen kan finne frem til riktig hjelpeinstans for de enkelte barn og familier.
Samordnet innsats
Samordnet innsats skal sikre barn, unge og familier helhetlig og tilgjengelig hjelp. Planen har som mål å
motvirke «silotenking» tjenestene imellom. Det vil si at det skal bli enklere for tjenestene å ta et felles
ansvar for brukerne, samarbeide tett og jobbe utover egen tradisjonelle rolle i hjelpesystemet.
I tillegg til de tverrfaglige arenaene under «tidlig innsats» vil byrådet styrke samarbeidet mellom
byrådsavdelingene gjennom blant annet forpliktende avtaler og en iverksettingsgruppe som sikrer at
tiltakene i planen blir iverksatt med god forankring i alle byrådsavdelingene. Gjennom
Samhandlingsutvalget og underutvalgene skal Bergen kommune fortsatt satse på bedre samhandling med
Helse Bergen og Bufetat. I planen er det også konkrete tiltak for bedre samarbeid rundt enkelte utsatte
grupper som har behov for samtidig hjelp og oppfølging. Det ble i høringsinnspillene poengtert at
samordnet innsats er avgjørende for å lykkes, og Fellesorganisasjonen spilte spesifikt inn behovet for å
definere innholdet i god ledelse. En felles ledelsesplattform i etaten vil spesifisere god ledelse for
tjenestene for barn og unge i Bergen kommune.
Åpenhet og deltakelse
Åpenhet er viktig for at byens innbyggere skal ha tillit til kommunens tjenester og kunnskap om hvilke
tjenester vi kan tilby. Det er avgjørende at barn og unge i Bergen opplever at deres erfaringer har
betydning i utformingen av tjenestetilbudet, både på individ- og systemnivå. Byrådet ønsker derfor at
tjenestene skal utvikles sammen med barn og familier, og ikke bare for dem. Barnets meninger skal
tillegges reell vekt. De skal også ha innflytelse på egen hverdag og bli hørt i saker som handler om dem
selv. Byrådet ønsker at åpenhet og deltakelse skal sikres på alle nivå i kommunen.
Smart ressursbruk
For å være tilstrekkelig rustet for fremtiden og klar for å ta i bruk ny kunnskap må tjenestene ha kapasitet
til å arbeide med tjenesteutvikling og innføring av ny kunnskap.
Bergen kommune skal ha ledelsesteam som er effektive i utviklingen av det flerfaglige og helhetlige
arbeidet. Bergen kommune vil derfor utvikle lederrollen blant annet gjennom en felles ledelsesplattform
for alle lederne i Etat for barn og familie. Denne skal ha barn, unge og familier i sentrum og ha fokus på
god samordnet innsats.
5
Teknologiske forbedringer av journal- og datasystemer skal gjøre systemene enklere i bruk og styrke
muligheten for samarbeid på tvers av tjenester. Gode elektroniske journalsystemer vil også gjøre det
enklere for kommunen å følge med hvordan barn og unge i Bergen har det over tid.
Bergen kommune skal også tilføre flere ressurser til kvalitets – og utviklingsarbeid i Etat for barn og
familie. Tjenesteutvikling skal skje i samspill med forskningsmiljøene og bygge på kunnskap fra
tjenesteevalueringer og tilbakemeldinger fra brukerne. I tillegg skal det opprettes nytt øvingsprogram i
kommunen. Dette skal sikre at ny kunnskap ikke bare blir formidlet, men at en øver på nye
arbeidsmetoder og får tilbakemelding på eget arbeid.
Høringsinnspill
Det er kommet inn mange gode innspill til tematikk knyttet til barn og unge. Byrådet er svært glad for
innspillene og at flere av høringsinstansene gir klart uttrykk for at de ønsker videre samarbeid med
Bergen kommune i iverksettingen av planen.
I all hovedsak gir høringsinstansene sin støtte til planen. Flere ser særlig positivt på at disse tjenestene
sees i en helhet og at kapasiteten økes blant annet gjennom oppretting av Barne- og familiehjelpen.
Mange av innspillene vil bli særlig nyttige i det videre arbeidet med å konkretisere og etablere disse
sentrene, og de øvrige tiltakene i planen.
Alle høringsinnspillene er grundig vurdert og mange av innspillene er nå innarbeidet i planen. Nedenfor
presenteres en oppsummering av noen tema som ble tatt opp i flere av høringsinnspillene.
Fastlegenes rolle for barn og unge
Fastlegene i Bergen er en viktig ressurs som har stor kontaktflate med barn, unge og deres foreldre i
Bergen. Fastlegene har i sitt høringsinnspill vært kritisk til at fastlegens rolle er for lite omtalt i
høringsutkastet. Flere leger har sittet i plangruppene, men dessverre har fastlegenes representant ikke blitt
tilstrekkelig involvert underveis i prosessen. Dette påpeker fastlegene i sitt innspill. Fastlegene har blitt
invitert til et eget innspillsmøte om planen og kom med flere nyttige innspill som er innarbeidet.
Ressurssenteret Barne – og familiehjelpen
Flere høringsinstanser er opptatt av hva som skal være sentrenes inntakskriterier, kompetanse og hvordan
man skal prioritere grupper.4 Psykologforeningen avdeling Hordaland ber om en tydeliggjøring av
hvordan prioriteringen av barnevernssaker i ressurssenteret skal foregå, slik at en står igjen uten ressurser
til å arbeide med lavterskel tilbud, forebygging og andre tiltak, samtidig er Regionalt kunnskapssenter for
barn og unge Vest bekymret for at sentrenes brede tilbud kan medføre en prioritering av de enklere
sakene. Landsforeningen for barnevernsbarn stiller i tillegg spørsmål ved hva som menes med kort
ventetid for å komme til ved sentrene.
Som et av de første stegene i arbeidet med å opprette ressurssentrene vil byrådet nedsette en bredt
sammensatt arbeidsgruppe. Gruppen skal utarbeide blant annet mandat og inntakskriterier for sentrene. På
bakgrunn av mandat og inntakskriterier, vil det bli avgjort hvilken kompetansesammensetning sentrene,
inkludert inntaksteamene, skal besitte. Det vil også bli utarbeidet føringer for inntak, prioriteringer av
saker på sentrene, hvor barn med vedtak fra barnevernet skal være en prioritert gruppe for rask hjelp.
Helsestasjon for ungdom
4
Fellesorganisasjonen, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest, Psykologforeningen i Bergen; Norsk
sykepleieforbund, Psykologforeningen i henholdsvis Bergen og i Hordaland, Barne – og ungdomsklinikken ved Helse Bergen;
Psykologforeningen i Bergen, Barne – og ungdomsklinikken ved Helse Bergen.
6
Flere av høringsinstansene er opptatt av at helsestasjonstilbudet for ungdom må styrkes, og ser positivt på
at Bergen kommune vil utvide åpningstidene og øke bemanningen (psykologstillinger). Det blir
imidlertid reist spørsmål om det er mest hensiktsmessig å utvide åpningstidene ettermiddag/kveld eller
øke tilgjengeligheten på dagtid, da pågangen gjerne er størst.5 Det blir også påpekt at tilbudet ikke er likt i
alle bydelene, for eksempel ved at ikke alle stasjonene er bemannet med jordmor.6 Andre etterlyser en
avklaring på om målgruppen skal økes fra 20 til og med 23 år.7
Byrådet legger opp til at helsestasjonene for ungdom skal få flere psykologstillinger. Ungdom opp til 20
år er fortsatt målgruppen for helsestasjonene for ungdom. Bergen kommune åpner imidlertid for et fortsatt
samarbeid med Studentsamskipnaden (SiB) og Fylkesmannen gjennom tilskudd til drift som gir et tilbud
også for studenter og andre over 20 år. Bergen kommune skal styrke tjenesten blant annet med utvidede
åpningstider, men ønsker å involvere ungdom i dette arbeidet slik at tilbudet i best mulig grad er tilpasset
målgruppen. De konkrete nye åpningstidene vil utarbeides som en del av iverksettingen.
Mer varme og kjærlighet
I planens forord trekker Byråden frem mer varme og kjærlighet i barnevernet som viktig for et godt
barnevern. Landsforeningen for barnevernsbarn og Fellesorganisasjonen utfordrer byråden på dette, og
foreslår økt bemanning i tråd med en bemanningsnorm som en del av løsningen. Målet er at flere ansatte
skal få mer tid og bedre mulighet til å se barna, skape en trygg relasjon til barna og vise kjærlighet.
Byrådet er takknemlig for at høringsinstansene tematiserer kjærlighet i barnevernet. Det et mål at tiltak i
planen skal frigjøre tid i barnevernet. Blant annet skal det bli tydeligere hva barnevernet skal bruke tiden
sin på og hvilke saker som kan håndteres av andre instanser.
Byrådet er opptatt av at den totale saksmengden skal være slik at alle ansatte i barnevernet har nok tid til å
gjøre god og forsvarlig jobb for barn og unge i tjenesten, men ser ikke behovet for å innføre en lokal
bemanningsnorm. Det å vise kjærlighet handler imidlertid om mer enn antall ansatte. Mange unge peker
for eksempel på at kjærlighet også handler om språket som brukes i møte med barnevernet. Ord som
«adferd» og «saksbehandler» kan for eksempel oppfattes som upersonlig og sårende for mange barn og
unge som er i kontakt med barnevernet. Mer kjærlighet handler derfor først og fremst om holdninger,
kultur og kompetanse i barnevernet, og hvordan den ansatte møter barnet. Byrådet vil oppfordre
utdanningsinstitusjonene til å inkludere kjærlighetsbegrepet som en del av den profesjonelle kompetansen
til sosialarbeidere.
Seksualitet og helse
Sex og samfunn har kommet med flere gode innspill til hvordan kommunen bør arbeide med seksualitet
og reproduktiv helse. Byrådet vil følge opp innspillene i forbindelse med en kommende plan for bedre
seksuell helse.
Bemanningen i helsestasjonene
I høringssvarene har flere vært positive til forslaget om å styrke den flerfaglige bemanningen ved
helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noen ønsker imidlertid enda flere fysioterapeuter8, jordmødre9,
ergoterapeuter10 eller psykologer11. Ungdommens bystyre og Haraldsplass barnevern foreslår å ansette
flere miljøterapeuter i skolene for å styrke den sosialfaglige kompetansen og senke terskelen inn til
helsetjenestene for barn og unge. Ungdommens bystyre er opptatt av at personalet som skal ivareta de
5
Psykologforeningen
Høyskolen i Bergen - Master i klinisk sykepleie- helsesøster.
7
Sex og samfunn
8
Norsk fysioterapiforbund
9
Høgskolen i Bergen, Jordmorutdanningen; Sex og samfunn
10
Byombudet
11
Norsk Psykologforening i Bergen kommune (Hovedtillitsvalgt)
6
7
unge skal være personer som det er lett for ungdom å snakke med og åpne seg for. De viser til at
ungdommers terskel for å ta kontakt når de trenger hjelp er en av utfordringene for å kunne yte tidlig
innsats. Mange ungdommer som har behov for tidlig innsats blir derfor ikke oppdaget tidlig nok.
Miljøterapeuter kan bidra til å løse dette problemet, da de har god kontakt med skoleelevene, og
kommuniserer lett og uformelt med ungdom. Tilgjengelige miljøterapeuter kan dermed bidra til at flere
ungdom tar kontakt med hjelpeapparatet tidligere enn de ellers ville ha gjort.
Byrådet ønsker å ivareta en god grunnbemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men også å
styrke den flerfaglige kompetansen i tjenesten. Byrådet har innarbeidet forslaget om å ansette
miljøterapeuter i enten i skolehelsetjenesten eller for eksempel på skolene.
Flere av høringsinstansene ønsker mer informasjon om hva som skal inngå i Barne- og ungdomspakken,12
noen har også synspunkt på at begrepet «pakke» kan misforstås som noe annet enn «individuelt tilpasset»
og tolkes som at barn og ungdom er pakker.13 På bakgrunn av innspill til alternative navn har Byrådet nå
endret dette til Barnetilbudet og Ungdomstilbudet og planen gir nå noe mer informasjon om hva tilbudet
består av.
Fosterhjem
Norsk sykepleierforbund etterlyser mer informasjon om hvordan kommunen skal følge opp barn i
fosterhjem. Byombudet på sin side etterlyser at planen omtaler hva kommunen vil gjøre for å redusere
antallet barn som må flytte mellom ulike fosterhjem og institusjoner.
Bergen kommune hadde i 2015 revisjon av arbeidet på fosterhjemsområdet. På bakgrunn av blant annet
revisjonen, har kommunen gjort en rekke endringer i arbeidet som skal bedre oppfølgingen av fosterhjem
og forhåpentlig redusere antallet utilsiktede flyttinger. Dette kom ikke godt nok frem i høringsutkastet til
planen, planen har innarbeidet en presisering av at helsestasjonene gis ansvar for tilsynsarbeidet i
fosterhjem. Byrådet vil også vurdere om arbeidet med fosterhjem bør spesialiseres for å imøtekomme
utfordringer og utvikle en bedre tjeneste. Byrådet er opptatt av at barn skal få det riktige omsorgstilbudet
så tidlig som mulig. Derfor har kommunen etablert prosjektet Sammen om riktig hjemsted. Prosjektet er
beskrevet under kapittel 4.2 i planen.
Helsefremming
Flere høringsinstanser er positive til planens fokus på helsefremmende arbeid. De etterlyser samtidig at
det helsefremmende i enda større grad gjennomsyrer dokumentet og synliggjøres i tiltakene i planen.
Byrådet har lagt vekt på en rekke viktige faktorer som kan styrke barn og unges helse i planen, som for
eksempel et godt og inkluderende sosialt miljø og samarbeid med barnehage og skole, og mener at planen
foreslår viktige helsefremmende tiltak. Denne planen skal sees i sammenheng med Folkehelseplan for
Bergen kommune 2015-2025 og Kommuneplanens samfunnsdel - Bergen 2030.
Enslige mindreårige flyktninger
Noen høringsinstanser ønsker at enslige mindreårige flyktninger skal få større plass i planen.
Landsforeningen for barnevernsbarn mener at enslige mindreårige over 16 år hører hjemme i barnevernet
og er kritiske til at denne gruppen flytter på hybel. Norsk sykepleierforbund ønsker at planen sier mer om
enslige mindreåriges behov for helsetjenester, og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest savner
tiltak for gruppen og innvandrere for øvrig.
Alle enslige mindreårige får sitt hjelpebehov og blir fulgt opp individuelt. Byrådet tar opp i planen at
mange av de enslige mindreårige er relativt selvstendige 16-18 åringer som får tilbud om egen hybel eller
hybel hos vertsfamilie. Disse blir fulgt opp av et nyopprettet oppfølgingsteam i barnevernstjenesten med
12
13
Fellesorganisasjonen, Norsk sykepleieforbund, Høgskolen i Bergen – Master i klinisk sykepleie - helsesøster
Psykologforeningen i Bergen
8
miljøterapeuter som følger disse ungdommene tett. Bergen kommune har så langt gode erfaringer med
enslige mindreårige som bor på hybler hos vertsfamilier i Bergen.
Barn som pårørende og barneansvarlig i kommunene
Voksne for barn etterlyser mer fokus på barn som pårørende i planen. Barn med syke foreldre møter en
rekke praktiske og emosjonelle utfordringer, og blir ofte satt i en situasjon som gjør dem ekstra sårbare.
Voksne for barn foreslår at Bergen kommune iverksetter en ordning med barneansvarlig personell i
kommunens tjenester til voksne som sikrer nødvendig informasjon og oppfølging til barn som pårørende.
Byrådet er enig i at barn som pårørende er en viktig gruppe som det må fokuseres særlig på. Det er derfor
innarbeidet som et eget tema i planen. Barn som pårørende er også omtalt i byrådets plan for psykisk
helse 2016-2020 der det blant annet er en målsetting om å etablere barneansvarlige i flere av kommunens
etater og å styrke koordineringen av innsatsen overfor barn som pårørende.
9

Similar documents