7. Planleggingsprogram 2014
Transcription
7. Planleggingsprogram 2014
Luster kommune Handsama: Gaupne omsorgssenter (frå forprosjektet) Galdatoppen. (frå forprosjektet) Hafslo barnehage (frå forprosjektet) Rådhuset Formannskapet sitt framlegg (frå forprosjektet) Luster kommune | Rådhuset, 6868 Gaupne | Telefon: 57 68 55 00 | Faks: 57 68 55 01 | E-post: [email protected] | Org.nr: 964 968 241 Årshjulet 2014 – Luster kommune Teiknforklaring - Raud og Blå aktivitet styringsdialog TP – Tenesteplan B – Budsjett ØP – Økonomiplan PP – Planleggingsprogram R- Rekneskap Å – Årsmelding T1 – Tertialrapport 1. tertial T2 – Tertialrapport 2. tertial Teiknforklaring - Grøn aktivitet medarbeidar- og brukardialog LD – Leiardialog BU-BH – Brukarundersøking barnehage BU-S – Brukarundersøking Skule BD – Brukardialog MS – Medarbeidarundersøking VR – Vernerunde IS – Introduksjonsseminar nye medarbeidarar Innhald: 0. Status og samandrag ........................................................................................................ 2 1. Kommunen sine driftsinntekter ...................................................................................... 5 2. Kommunen sine driftsutgifter ......................................................................................... 7 3. Finansutgifter og inntekter. ............................................................................................. 9 4. Tenesteområde – drift .................................................................................................... 10 4.1 Tenesteområde Folkevalde ....................................................................................... 10 4.2 Tenesteområde Administrasjon ................................................................................ 13 4.3 Tenesteområde Oppvekst ........................................................................................ 17 Barnehage ......................................................................................................................... 17 Grunnskule ....................................................................................................................... 21 4.4 Tenesteområde Helsetenester .................................................................................. 29 4.5 Tenesteområde Sosiale tenester ............................................................................... 36 4.6 Tenesteområde Pleie og omsorg .............................................................................. 41 4.7 Tenesteområde Tekniske tenester ........................................................................... 49 4.8 Tenesteområde Næringsutvikling og naturforvaltning ................................................. 56 4.9 Tenesteområde Kultur ................................................................................................... 62 5 Investeringsplan ............................................................................................................. 67 6. Økonomiske taloversyn .................................................................................................. 87 6.1 Budsjettskjema 1A – drift ......................................................................................... 87 6.2 Budsjettskjema 1B – netto driftsutgifter pr. funksjon ............................................... 88 6.3 Budsjettskjema 2A – investering............................................................................... 92 6.4 Budsjettskjema – Økonomisk oversikt drift .............................................................. 93 6.5 Budsjettskjema – Økonomisk oversikt investeringar ................................................ 95 6.6 Økonomiplan 2014 – 2017 Hovudtal ........................................................................ 97 7. Planleggingsprogram 2014 – 2017 ................................................................................ 99 8. Lustrabadet KF – Budsjett .......................................................................................... 110 9. Betalingssatsar .............................................................................................................. 113 Side 1 av 133 0. Status og samandrag Budsjett 2014 og ØP 2014-2017 avløyser B-13 og ØP 2013-16. Opprinneleg budsjett 2013 er regulert gjennom T1 og T2 i løpet av året. Budsjett 2014 Budsjettframlegget for 2014 er ei vidareføring av oppplegget frå 2013 budsjettet med ei ytterlegare innstramming i det økonomiske opplegget for over tid og på sikt å innfri føresetnaden om «at me ikkje skal bruke meir enn me tenar.» Budsjettframlegg er balansert, slik kommunelova krev, med bruk av 6,0 million kroner frå fond til sluttsaldering. Dette må sjåast i samanheng med auka pensjonsplikter. Einingane sine budsjettråmer er justert opp med lønsutviklinga, men det er i hovudsak ikkje gitt kompensasjon for prisutvikling for kjøp av varer og tenester. Det er budsjettert auka midlar til pleie- og omsorg og barnevern med grunnlag i driftsnivå for 2013, jf tertialrapportering. Kjende tilleggsoppgåver og plikter, som er meldt, er budsjettert opp. (pensjon, overføringar til andre mv.) Heilårsverknad av tiltaksliste «betre balanse i økonomien» og tiltak -14 er lagt inn i budsjettframlegget. Budsjettet er justert med dei aktivitetsendringane som følgjer av endringar i tal barn i barnehage, elevar i skulen/klassar og brukarar av kommunale tenester. Budsjettframlegget har stor aktivitet på utviklingsarbeid og eit omfattande og ekspansivt investeringsprogram 2014-17. Investeringsplan legg opp til store investeringar i kommunale bygg; Hafslo barnehage, Gaupne omsorgssenter, Hafslo barne og ungdomsskule samt stor tilrettelegging for bustadbygging. ( jf plan som ligg i budsjettet.) Utvikling etter Budsjett 2013: Rekneskap for 2012. Netto driftsresultat for 2012 vart 3,35 million kroner. Det var meirforbruk i høve budsjettet innan pleie og omsorg, barnevern og vedlikehald medan det var mindreforbruk innan oppvekst. Tertialrapport 1-2013: Jf resultat i rekneskap 2012 og forbruk i starten av 2013 vart budsjett barnevern og pleie og omsorg regulert opp. Elles mindre endringar. Tertialrapport 2-2013: Nærare analyse av pleie- og omsorg tilsa ytterlegare oppregulering av budsjett pleie og omsorg. Kostnadsråma for byggeprosjekta Hafslo barnehage og Gaupne omsorgssenter vart regulert opp. Side 2 av 133 Kommunestyrevedtak 2013: I løpet av året er det gjort kommunestyrevedtak, utover T1 og T2, som må omsyntakast i nytt budsjett/øp: Ei rad næringssaker m/finansiering, kommunale utleigebustader, overføring av skuleanlegget i Fortun, kjøp av Kvitevollen, kjøp av «Wittgenstein-tomt» busetjing av flyktningar, offentlege toalett, støtte til overgrepsmottak, utvikling av Sogn skisenter, forvaltningsplan Solvorn og adresseprosjektet er dei større sakene. I budsjettarbeidet er det meldt inn fleire større saker med manglande finansiering: Pensjonsplikter, innbetaling for «småe» stillingar og til premiefond, drift Lustrabadet, legevakttelefon, nytt nødnett, brannordning. Eiga drift; pleie og omsorg, legevakt, fysioterapi, IKT. Ny stillingsressurs som helsesekretær og Nav-kommunal. Kommuneopplegg i statsbudsjettet for 2014 inkl tilleggsproposisjon frå ny regjering. Kommuneopplegget gir kompensasjon for deflator. Oppgåveendringar er finansiert, men pensjonsplikter er ikkje finansiert fullt ut. Skulefrukt vert avvikla som pålagt ordning, kulturskuletimen vert avvikla som pålagt ordning og delfinansiering av to barnehageopptak vert reversert. . Avsluttande budsjettarbeid Budsjett 2014: I avsluttande budsjettarbeid er det som har kome til i 2013, jf over, innarbeidd i budsjettframlegget. Ved sida av ei eiga tiltaksliste, jf nedanfor, vert det nytta 6,0 million kroner frå fond for å sluttsaldere budsjettet. Tiltaka 2014 for innsparingar som er innarbeidd er: 1. Organisering av møteaktivitet. (0,2 mill.kr) 2. Administrativ bemanning, 100% stilling ned i 2014.(0,8) 3. System for styrka læring, spes. ped, organisering og opplegg.(0,3 i 2014-0,5 år etterpå.) 4. Innstramming, adm.tid, gjennomgang av funksjonar, auka fleksibilitet i skule og barnehage.(0,5) 5. Mindrekjøp av sjukehustenester.(0,4) 6. Innstramming i buassistentordning.(0,6-0,8) 7. Kjøkenordning institusjon.(0,6-1,5) 8. Vaktmeisterordning.(0,4-0,6) 9. Bemanning generelt, vikarbruk, «stillingsstopp.»(1,0) 10. Betalingssatsar.(0,5-0,8) Investeringsprogrammet legg opp til investeringar på 60,4 million i 2014 og 192.65 million i økonomiplanperioden. Dette er ambisiøst og utfordrande. Sjølv med bruk av fond og salsinntekter så aukar lånegjelda dei to næraste åra. Rente og avdrag frå 2014 til 2017 vil auke med 7,5 mill kr. Ut frå politiske og administrative prioriteringar synes det svært vanskeleg å redusere programmet. Ein føresetnad for å gjennomføre eit så ekspansivt investeringsprogram er at ein greier å stramme inn på drifta og oppnå gode driftsresultat i åra som kjem. Side 3 av 133 Økonomiplanen for 2014-17 . Økonomiplanen syner at det vert krevjande arbeid med å balansere økonomien i åra som kjem. Det må budsjetterast med at renta vil gå noko opp og med høge investeringar, auka lånegjeld, siste åra så vil kapitalutgiftene auka vesentleg. Dei relativt låge kraftprisane gir ekstra utfordringar. I arbeidet med å saldere økonomiplanen er det lagt til grunn auka kraftinntekter i 2015 (volum) med 1 million kroner og ytterlegare auke i 2016 og 2017. (2 mill, volum og pris.) Det er og lagt til grunn at den store avsetjinga til premiefond pensjon ikkje er eit nytt nivå som må budsjetterast årvisst. Det er vidare lagt til grunn at eit pårekneleg godt rekneskapsresultat i 2013 med god avkastning på finansielle instrument kan avsetjast og nyttast til å saldere økonomiplanen for 2016(2 mill) og 2017(5 mill.) med tilsaman 7 million kroner. Det er lagt til grunn at driftsnivået ikkje vil få vesentlege kostnadssprang utover lønsog prisutviklinga. Planleggingsprogrammet for 2014-17. Programmet tek utgangspunkt i program for 2013-2016. Kravet til styring og samordning gjennom planlegging er blitt stadig sterkare. Planleggingsprogrammet tek utgangspunkt i m.a. kommuneplan planstrategi (2012) og samfunnsdelen (2013). I tillegg Planleggingsprogrammet omfattar i hovudsak desse plantypane: o Kommuneplan arealdel og tematiske kommunedelplanar o Fagplanar for utvikling og verksemd på ulike område. o Detaljerte arealplanar – reguleringsplanar I tillegg kjem oppfølging av tiltaksdelen i kommuneplanen sin samfunnsdel. Det vert vist til eige kapittel; Planleggingsprogrammet for 2013-16. Side 4 av 133 1. Kommunen sine driftsinntekter Kommunen sine samla inntekter ligg på omlag same nivå som i 2013. Rammetilskot og skatt på inntekt og formue har ein samla auke på14.0 mill kr (oppgåvekorrigerte frie inntekter 12,0 mill kr). medan eigedomsskatt etter nytt skattegrunnlag for kraftverk gir ein reduksjon i inntektene på 1,7 mill kr (-2,7 mill kr rev. budsj), Andre sals og leigeinntekter går ned fordi SIMAS fakturerer abbonentane sjølve ( -6,3 mill kr) og momsrefusjon investeringar (-9,3 mill kr) blir ført direkte i investeringsrekneskapet . I 2013 går 1,5 mill av momsrefusjon investeringar inn i drifta, denne inntekta manglar i drifta i 2014. Dette gjev ein netto auke i inntekter til drift på 8,8 mill kr samanlikna med budsjett 2013. Reelt gir dett ein forventa vekst frå, 2013-14 på 2,0%. Skatt på formue og inntekt Det kommunale skatteøre for personlege skattytarar er sett til 11,4 % som er 0,2 prosentpoeng lågare enn i 2013. Eigedomsskatt Det er i 2014 budsjettert med 62,0 mill kr i eigedomsskatt, 1,7 mill kr lågare enn budsjettert skatt 2013 (sjå over). Vidare i økonomiplanperioden er inflasjonstapet innarbeidd. Sistnemnde føresetnad er usikker. Rammetilskot Rammetilskotet for 2014 er budsjettert med 151,6 mill kr. Dette i samsvar med den raud/grøne regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. Ny prognose dat.19.11.13 frå KS estimerer rammetilskot til 151,0 mill kr, dvs. 0,6 mill kr lågare enn innlagte tal. Konsesjonsavgift Det er budsjettert med konsesjonsavgifter på 14,7 mill kr. I samsvar med regelverket er heile summen fondsavsett. Det er tilbakeført 10,0 mill kr til finansiering av tiltak i driftsbudsjettet. Side 5 av 133 Overføringar Overføringar er dels frie inntekter, men også ein del inntekter som er bunde opp mot nivået på tenesteproduksjonen. Av dei største postane kan nemnast: Konsesjonskraftvinst Kommunen har for 2014 berekna ovannemnde forbruk til 95 Gwh som er ein auke på 9 Gwh frå uttak 2013. Dette har samanheng med at det i 2013 vert eit større forbruk enn det som var stipulert i 2012. Av veksten er ca 1 Gwh i kommunale bygg. Konsesjonskrafta vert disponert slik i 2014; Konsesjonskrafta til eige bruk vert teke ut til sjølvkost. Resten av kraftmengda vert seld i marknaden. Det er i 2014 budsjettert med slik vinst av konsesjonskraftsalet: Bruk til eigne bygg mv 13,5 Gwh 0,0 mill kr Sal i marknaden 80,5 Gwh 12,15 mill kr Sum 12,15 mill kr Dette forutset ein forventa snitt kraftpris over året på nær 30 øre for 2014. Etter vedteken strategi for sikring av konsesjonskraft skulle 67 % av krafta for 2014 og 33 % av krafta for 2015 vore sikra. Dette er ikkje gjennomført. Det vert gjort nærare vurderingar i samråd med formannskapet på dette. Ved at ein ikkje føretek sikring av krafta kan dette gje både + og – i høve til budsjettert gevinst. Pr dato er berre ein mindre sum på bufferfond konsesjonskraft medan det er større sum på bufferfond finansforvaltning. Dette vert å sjå i ein samanheng som eit felles fond frå 2014. Øyremerka statstilskot ressurskrevjande brukarar Dette er øyremerka statlege midlar innretta mot brukarar med store hjelpebehov. Kompensasjonsgraden blir som tidlegare 80% av lønskostnader som overstig kr 1.010.000,pr. brukar. Området har ein stor vekst i Luster kommune dei seinare åra. Mva-kompensasjon Momskompensasjon investeringar vil frå 2014 i sin heilheit verta trekt ut av driftsbudsjettet og ført direkte i investeringsbudsjettet. I 2014 er det lagt inn 11,0 mill kr direkte i investeringsbudsjettet. Brukarbetaling/leigeinntekter Det er i budsjett 2014 lagt inn ein viss realauke i avgifter og betalingssatsar. Auken relaterer seg til satsar der Luster kommune har låge satsar, der det er låg sjølvkostdekking eller statlege satsar og føringar. Det vert lagt til grunn statleg maks-sats for barnehagebetaling, SFO-satsane vert lagt om til timeprissystem, og kulturskule, byggesaksgebyr og oppmålingstenester aukar ein del utover løns- og prisvekst. Side 6 av 133 2. Kommunen sine driftsutgifter Brutto driftsutgifter ligg på om lag same nivå som budsjett 2013. Det må her korrigerast for endring i premieavvik 2013 i høve til 2014. Korrigerer ein for endringar i premieavvik og at SIMAS fakturerer hushaldsabonnentane direkte for renovasjon og slam, er veksten i driftsutgiftene på ca 2,7 % frå 2013 til 2014. Dette tilseier ei mindre innstramming i driftskostnadane i høve til 2013. Dette som følgje av at tiltaksliste som har vore handsama i formannskapet er innarbeidd i budsjettframlegget. Verknadstidspunkt, og med det årseffekt for 2014, er tilpassa realistisk gjennomføring av tiltaka for å tilpassa drifta til endringane og løyse bemanningsendringar på ein god måte. Lønsvekst Det er lagt inn forventa lønsvekst på 7,5 mill kr frå nivå september 2013 til nivå 2014. Dette tilsvarar om lag 3,5 % årslønsvekst i 2014. Løyvinga føreset å skulle dekke tillegg etter dei siste lokale forhandlingar hausten 2013 og lønsoppgjer i 2014. Generelle tilleggsløyvingar Forutan reservepost løn er det lagt inn ein samla sum på 1,0 mill kr til ev endringar i aktivitet på skule, barnehage. Det er og lagt inn kr 150.000,- til rådvelde for formannskapet. I samband med avsluttande budsjetthandsaming er det og lagt inn «Innsparingstiltak», ikkje spesifisert, som tilsaman skal gje ein kostnadsreduksjon på 3.0 mill kr i 2014. I tillegg kjem 2 million som er spesifisert og plassert. Side 7 av 133 Varer og tenester. Kjøp av varer og tenester har ein kostnadsreduksjon på om lag 0,3 mill kr. Dette skuldast at det ikkje er gitt kompensasjon for prisstigning. Kommunal tenesteproduksjon, overføring. Budsjett for 2014 har ein nedgang i kostnader i høve til 2013 på 3,3 mill. Korrigerer ein for reduksjon i nivå renovasjonstenesta som følgje av at også hushaldskundar no vert fakturert direkte frå SIMAS er sum nivå 3,0 mill kr høgare enn i 2013. Av postar som har auka gjeld dette spesielt overføring til Sogn barnevern , overføring til kommunar med fosterheimsborn frå Luster og auka overføring til Sogn brann og redning IKS. Overføringar. Overføringspostane i budsjettet har same nominelle nivå som i 2013. Dvs. det er ikkje gjeve kompensasjon for prisauke. Unnateke her er overføring til Lustrabadet KF, sjå eiga sak. Side 8 av 133 3. Finansutgifter og inntekter. Det er lagt opp til investeringar i 2014 på 59,8 mill kr. Frå 2014-17 er samla investering på 192,6 mill kr. Lånegjelda vil auke dei to fyrste åra i perioden, og ligge på eit vesentleg høgare nivå enn det ein såg føre seg i 2012. Mill kr Saldo 1.1 Nye lån Avdrag Saldo 31.12 2014 349 29,6 24,3 354 2015 354 28 26 356 2016 356 27 27 356 2017 356 16 28 344 Av kapitalutgiftene vert ca 2,5 mill kr/år dekka av staten som kompensasjon for låneopptak til investeringar innan pleie/omsorg, skule og Lustrabadet. Kapitalkostnader som vert inndekka gjennom sjølvkostordningane tilsvarer ei lånegjeld på ca 37 mill kr. Lånet til Gullringtunnelen (forskotering, 115 mill kr pr 1.01.11), der rentekostnadane vert dekka av avsette fondsmidlar, er ikkje med i tabellen. Rente 2014 3,8 mill kr. I tabellen er heller ikkje med lån for vidare utlån (startlån) I økonomiplanperioden er det ein vekst i avdragsutgiftene på i underkant av 4 mill kr. frå 2014 til 2017. Kommunen har alle sine lån som serielån d.v.s. at det er same avdragsprofil frå år 1 til lånet er nedbetalt. Då storparten av kommunen sin lånemasse er nye lån og såleis svært få som vert innløyste vil dei årlege avdragskostnader auke sjølv om lånegjelda i slutten av perioden er litt redusert. Renteutgiftene Ca. 85 % av kommunen sine lån utanom Gullringen har flytande rente. Det er i budsjett økonomiplan budsjettert med slike forventa renter: 2014 2,4 % 2015 2,8 % 2016 3,25 % 2017 3,75 % Prognosen bygger på Kommunalbanken sin prognose og lånemodell. Renteinntektene Utvikling i aksjekurs/renta vil vera avgjerande for om kommunen når dette nivået. Det er budsjettert med at 2 mill kr av renteinntekter vert fondsavsette. Resterande renteinntekter/aksjeutbyte er føresett nytta i drifta. Endringar i rente/utbytte i økonomiplanperioden er føresett vert saldert mot fond. Avdrag på lån Opptekne lån er budsjettert med avdrag i samsvar med inngått avtaler. For nye lån er lagt til grunn ei nedbetalingstid på 20 år. Det er i år 1 fortutsett kvartårsverknad av kapitalkostnadane. Samla er det budsjettert med avdrag som overstig krav til minimumsavdrag. Side 9 av 133 4. Tenesteområde – drift 4.1 Tenesteområde Folkevalde Politisk organisering Politisk styringsmodell vart sist justert ved vedtak i k-sak 34/07. Vidare vart tal kommunestyrerepresentantar redusert frå 29 til 25 frå ny valperiode hausten 2011, jf. k-sak 55/10. Overordna mål Gje dei folkevalde arbeidsforhold slik at alle i kommunen har høve til å delta i lokalpolitikken. Sikra gode avgjerdsprosessar og effektiv fordeling av oppgåver ved hjelp av delegering og klare retningslinjer. Leggje til rette for at politiske organ får frigjort tid til overordna oppgåver. Sjå til at Luster kommune i alle samanhengar opererer innafor gjeldande regelverk og nyttar fellesskapet sine midlar på ein effektiv og god måte. Arbeide godt med alle saker som måtte kome frå kommunen sine kontrollorgan. Styrke det interkommunale samarbeidet, både gjennom Sogn regionråd og på nordsida av fjorden. Side 10 av 133 Budsjett 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 100 POLITISK STYRING Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 3 298 3 615 -8,8 Særskilt om 2014 Redusert b-14: ikkje valår, overformynderiet er flytta til fylkesmannen og møteeffektivisering/møtesamordning. Godtgjersle ordførar/godtgjersle folkevalde vert regulert med 3,5 %. Sluttføre markeringar av 50 års jubileum. Vurdere valkrinsar og vallokale framføre neste val i 2015. Avgjerd om ev. endringar i valkrinsar må rapporterast til Folkeregisteret seinast 31. mars i valåret. Kommunestyret har mynde i Luster og kan velje å delegere til valstyret. Arbeide for at kommunen opprettheld status som Fairtrade-kommune. Gjennomføre årleg temaøkt om økonomi og oppvekst (grunnskule og barnehage) Gjennomføre årleg val til styret for Lustrabadet KF Vurdere organiseringa/selskapsforma for Lustrabadet Møteeffektivisering; Eldrerådet, råd for personar med nedsett funksjonsevne og kommunalt brukarutval for samhandlingsreforma vert - som ei prøveordning i 2014 og 2015 - vidareført med følgjande justeringar: o Råda og utvalet får felles møteplan med 4-5 møte i året. Felles møteplan vert utarbeidd av rådmannen i samråd med leiarane for råda og utvalet. o Fyrste del av møta vert nytta til felles informasjon og drøfting. Andre del vert nytta til formell handsaming av råds-/utvalsspesifikke saker. o Råda og utvalet får same vilkår og lik administrativ/merkantil støtte. o Rådmannen syter for innkalling og sakliste/sakstilfang i samarbeid med leiarane av råda og utvalet. Rådmannen utarbeider protokollar. o Rådmannen får mynde til å vurdere behovet for tilsetterepresentant i rådet for personar med nedsett funksjonsevne. o Formannskapet får mynde til å vurdere politisk deltaking i råda og utvalet. o Kommunestyret føreset at justeringane fører til ei rasjonell arbeidsform som gjev grunnlag for redusert ressursbruk. o Kommunestyret ber om at rådmannen evaluerer ordninga og kjem tilbake til kommunestyret hausten 2015 med eiga sak om organisering og arbeidsform i ny valperiode (2016 – 2020). Avslutte arbeidet med kommuneplanen sin arealdel. Følgje opp arbeidet med dei større investeringstiltaka i budsjettet. Arbeide for å sikre høgast mogeleg inntekter frå eigedomsskatt på kraftverk og anlegg. Side 11 av 133 Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Oppfølging Arbeida for å få fram nye nasjonale samferdselstiltak i NTP i vegplanperioden. Prioritert satsingsområde er Sognefjellstunnelen Prioriterte satsingar på fylkesvegnettet i planperioden . Etablera gode regionale samarbeidstiltak som styrkar tenesttilbodet for innbyggjarane i Luster ved å utarbeida ein regional strategi som trekkjer opp rammene for samarbeidet i Sogn Regionråd sitt område. Viktige nye tema er; kulturelt samarbeid, folkehelse, PPT, landbruk, teknisk drift/forvaltning, viltforvaltning (jakt) Arbeide for å få prioritet til KVU, konseptvalutgreiing. Påverknadsarbeid i eigen regi og via regionrådet mot SFFK mv. Det er igangsett samarbeidstiltak på området PPT, kultur, folkehelse. Økonomi, samarbeid mm. Fylkeskommune/ Statens Vegvesen Sogn Regionråd Sogn Regionråd Sogn Regionråd Løpande arbeid gjennom samarbeid i Sogn Regionråd. Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Valår 2015. Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Oppfølging Etablera pendlarruter (buss) Tilretteleggja for busstilbod til kommune-senteret for yngre og eldre i kommunen Side 12 av 133 Økonomi, samarbeid mm. 4.2 Tenesteområde Administrasjon Organisering Tenesteområdet omfattar rådmannen og stabseiningane. Av desse arbeider næring, plan, eigedom, oppvekst, kultur og folkehelse med oppgåver som heilt eller delvis vert belasta andre område. Slike oppgåver er ikkje omtalte her. Overordna mål Yta innbyggjarane gode tenester og vere eit effektivt forvaltningsorgan. Gje dei folkevalde tilstrekkeleg grunnlag for å fatta vedtak. Følgje opp politiske vedtak og dei mål og arbeidsoppgåver som ligg i budsjett, økonomiplan, kommuneplan og andre planar. Initiere og leggje til rette for kontinuerleg organisasjonsutvikling. Skapa ein organisasjonsstruktur og -kultur som gjev rom for både omstilling og personleg og fagleg utvikling. Vidareutvikla og styrka samarbeidet mellom ulike fagområde. Leggja til rette for at tenesteeiningar får naudsynt støtte, rettleiing, kvalitetssikring, styring og koordinering. Tenester og oppgåver - generelt 110 Revisjon og kontrollutval (KU) Kommunen kjøper revisjonstenester hjå Sogn og Fjordane Revisjon IKS. KU leverer eiga årsmelding til kommunestyret. PricewaterhouseCoopers AS er sekretariat for KU. 120 Administrasjon Området omfattar rådmannen, stabseiningane personal og organisasjon, økonomi og servicetorget sine tenester. Målgruppene for tenestene er innbyggjarane, dei folkevalde og driftsorganisasjonen. Administrasjonen arbeider med saksførebuing til politiske organ og oppfølging av politiske vedtak. I høve den kommunale driftsorganisasjonen har ein ansvaret for overordna styring, støtte, rettleiing og kvalitetssikring. Døme på oppgåver er prosjektleiing, personalforvaltning, rekruttering, organisasjons- og kompetanseutvikling, seniortiltak, tillitsvaldsarbeid, kvalitetssystemet, IKT, budsjettering og økonomiplanlegging, finansforvaltning, rekneskap, løn, fakturering, eigedomsskatt, skatterekneskap, innkrevjing, arbeidsgjevarkontroll, innkjøp/rammeavtaler, forsikringar og kommunearkivordninga. Servicetorget administrerer og samordnar informasjonstenesta gjennom Lustranytt, heimesida, annonsering og eigne trykksaker. Servicetorget omfattar sentralt publikumsmottak, sentralbord, postmottak, arkiv og trykkeriteneste. Servicetorget yter tenester i høve Husbanken sine støtteordningar, bustadformidling, skjenkeløyve, dør til dør transport, produksjonstillegg, støtte til kulturtiltak, kommunale avgifter mv. Administrasjonen arbeider også med opplæring for folkevalde og administrerer dei folkevalde sine arbeidsvilkår. Sekretariatet for folkevalde organ ligg i staben. Side 13 av 133 121 Eigedomsforvaltning Her vert ført forvaltningsutgifter i høve kommunen sin eigedomsmasse. Skadeforsikring for kommunal eigedom er samla på budsjettkapitlet. 130 Administrasjonsbygningar Drift av rådhuset. 170/171 Premieavvik (pensjon) Premieavvika er differansen mellom betalt og bokført pensjon. 180 Diverse fellesutgifter Her har vi til no vore ført reserve løn og generell tillegg. I tillegg fører vi her kommunen sin kostnad til lærlingar Styringsmål 2014 Styringsmål B Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist *) B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Ø Status 2012 Luster Landet Datakjelde Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre M Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6) M Sjukefråvær Kostra / EDB sak og arkiv Registrering Mål 2014 - - 0 0 - 0 Rekneskap Visma BedreKommune 99% - < 100% 5 - 4,8 Fråværsstatistikk 2,4 <2,5 B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål *) Dette styringsmålet er nytt og registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014 . Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 110 REVISJON OG KONTROLLUTVA 120 ADMINISTRASJON 121 EIGEDOMSFORVALTNING 130 ADMINISTRASJONSLOKALE 170 PREMIEAVVIK 171 PREMIEAVVIK 180 DIVERSE FELLESUTGIFTER 283 TILSKOT/LÅN HUSBANKEN SUM 110- lågare kostnader finansrevisjon, 120 – auka IKT-kostnader 130-auka husleigeinntekter, redusert vedlikehald. . 2011 2012 2013 2014 33,1 årsverk 35,0 årsverk 30,2 årsverk 29,1 årsverk Side 14 av 133 Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 797 897 -11,2 24 845 23 580 5,4 1 635 1 600 2,2 1 137 1 301 -12,6 -14 600 -8 406 8 406 15 160 9 284 7 077 31,2 31 503 41 209 -23,6 Særskilt om 2014 Innsparing: administrative stillingar vert redusert med om lag eit årsverk i administrasjonen. Generell innsparing på lønsbudsjettet er vidare innlagt med 1 million kroner.(f-180)Dette skal gjennomførast via ; redusert bruk av overtid, gjennomgang av turnusar, vakt/bakvaktordningar, ekstrahjelp, vikarar. Ledige stillingar skal vurderast før ny tilsetting, ev skal utvida tidsperiode med vakanse utnyttast. Pensjonsplikter aukar mykje utover 2013 nivå, om lag 7,5 million kroner, spesielt på grunn av pensjon for småe stillingar og innbetaling/avsetjing til premiefond. Vidareføre og avslutte prosjektet Saman for ein betre kommune. Utvikle kompetanseportal med opplegg for e-læring. Overføre Overformynderiarkiv til arkivdepot på fylkesarkivet. Ordninga vert gjennomført av fylkesarkivet, kostnad kr. 25.000,-. Ordne deler av eldre arkiv, formannskapet 1963-1978, og overføre til fylkesarkivet. Ajourføre selskapsdelen av eigarskapsmeldinga. Fullføre bustadsosial handlingsplan. Gjennomføre brukarundersøking skule, elevar og føresette. Gjennomføre brukarundersøking barnehage. Gjennomføre medarbeiderundersøking. Kontrollutvalet skal følgje opp plan for forvaltningsrevisjon og plan for gjennomføring av selskapskontroll 2012-15. Følgje opp regional IKT-plan 2013-2014. Nærare drøfting av IKT ordningane våre. Gjennomføre organisasjonsendring på teknisk område. Vurdere ny organisering av bustadområde, dvs. kommunal bustadbygging, vedlikehald og forvaltning. Starte e-handel. Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Oppfølging Kommunedelplan som skal visa korleis kommunen skal vera førebudd på å handtera uynskte hendingar og minst innehalda plan for kriseleiing, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og informasjonsplan Etablera gjennomgangsbustader i alle bygdelag Tilpassa den kommunale informasjonstenesta til nye kommunikasjonsmedium og nye innbyggjargrupper Økonomi, samarbeid mm. Sak i kommunestyret 1. halvår 2014 Vil bli skildra i kommunestyresaka. Indre Hafslo . Veitastrond. Fortun. Utvikle heimesida med større meny på fleire språk. Vurdere USB-varsling ved beredskapsvarsel. Stiftinga Luster Utleigebustader Side 15 av 133 Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Det er føresett ytterlegare reduksjon i administrative ressursar. Ytterlegare «e-tiltak» for effektivisering. Nærare vurdering av utvida interkommunalt samarbeid på ein del administrative oppgåver. Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Vidareutvikla kommunale serveringstilbod som vektlegg kosthald og bruk av lokal mat Stimulere bustadutbyggingsprosjekt med husvære til utleige Oppfølging Vurderast i bustadsosial handlingsplan Side 16 av 133 Økonomi, samarbeid mm. 4.3 Tenesteområde Oppvekst Tenesteområde oppvekst er organisert med barnehage, skule, SFO. Det er vanlegvis 3 barnehagar som er organisert som reine barnehagar, men i tida 01.01.14 – 31.07.14 er det 2 på grunn av at Hafslo og Gamlestova barnehage er i lag i Gamlestova barnehage. Det er 3 skular som er organisert som reine skular, medan 5 einingar er organisert som oppvekstsenter som inkluderer barnehage, skule og SFO. For Veitastrond skule & barnehage ligg ansvaret i 2014/15 til rektor ved Hafslo barne- og ungdomskule. PPT er eiga eining. Barnehage Overordna mål Desse måla tek utgangspunkt i barnehagelova (2011, s.9) i §1 som seier at: "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.” I tillegg til lova er den statlege rammeplanen overordna all barnehagedrift. Luster kommune sine overordna mål er som følgjer: Ha full barnehagedekning med høg kvalitet på tilbodet. Ha tilstrekkeleg med plassar slik at ein kan ta inn nye barn i løpet av året. Jf vedtektene. Gje alle barn eit godt barnehagetilbod som er variert og brukartilpassa, og som byggjer på eit heilskapleg læringssyn med omsorg, leik og læring som sentrale deler. Leggje til rette for at barna også får aktivitetar utanfor barnehagen sine lokale og område, dvs. gjere seg nytte av nærmiljøet og naturen. Styrke det pedagogiske tilbodet i barnehagane med faglege satsingsområde og kompetanseheving. Syte for at barnehagepersonalet er i stand til å gje omsorg og opplæring i samsvar med sentralt gjevne føringar og målsetjingar. Tenester og oppgåver - generelt 201 Barnehage På grunn av ombygging av Hafslo barnehage er det i barnehageåret 2013/14 noko færre barnehageplassar på Hafslo. Dette vil betre seg frå hausten 2014. Ved suppleringsopptaket frå januar 2014 må ein for å tilby nye søkjarar plass, auke opp bemanninga ved nokre barnehagar. Det kan i periodar med høgt sjukefråvær vere vanskeleg å få tak i nok vikarar. Side 17 av 133 Overgang barnehage – skule Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2014/15. Samarbeidspartar Barnehagane samarbeider med nærliggande skule, andre barnehagar, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP for å ivareta barna best mogeleg. Barnehagane samarbeider dessutan tett med PPT i høve samarbeidsrutinar i det sakkyndige arbeidet og i oppfølgingsarbeidet. HSP-team (helse, sosial, psykisk helse) har to møter pr år. Innarbeidde rutinar vert evaluerte med jamne mellomrom for å få til best mogelege tilbod. Barn med spesielle behov skal vera ein del av barnegruppa, men samtidig få særskilt støtte ut frå eigne behov. Eit tett samarbeid med PPT, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP er her naudsynt. Gode rutinar for eit slikt samarbeid har vorte utvikla gjennom det tverrfaglege prosjektet "Saman for barn og unge". Det er utarbeidd ei handbok for tverrfagleg samarbeid. Alle barn med lovfesta rett til barnehageplass har frå hausten 2013 fått eit tilbod.. Tal plassar i dei ulike barnehagane vil fordelar seg slik pr. 15.10.13: Barnehage Gaupne Hafslo Luster Gamlestova Jostedal Solvorn Skjolden Indre Hafslo Sum Måndag 94 24 29 80 17 14 17 25 300 Tysdag 99 29 29 73 19 19 18 24 310 Onsdag 89 24 23 68 17 17 13 22 273 Torsdag 98 28 31 75 19 15 16 24 306 Fredag 93 25 29 76 18 16 18 24 299 Veitastrond har tilbod med 16 t/v fordelt på 4 dagar. Det er 4 plassar kvar dag. Endringar i tal barn, tal årsverk og tilleggsressursar (spesialpedagogiske tiltak) frå 2012/2013 til 2013/2014 (pr. 01.10.2013) er slik: Barnehage Gaupne Hafslo Luster Gamlestova Jostedal Solvorn Skjolden Indre Hafslo Veitastrond Totalt Barn 2012 85 24 24 60 18 14 13 18 3 259 Barn 2013 81 23 23 60 18 14 15 21 3 258 Årsverk 2012 18,80 5,80 5,10 14,10 3,98 3,35 3,35 4,10 0,51 59,10 Side 18 av 133 Årsverk 2013 17,40 5,70 5,30 12,80 3,38 3,35 3,35 4,50 0,51 56,29 Spes.ped. 2012 1,17 0,65 0,60 Spes.ped. 2013 1,04 0,44 0,80 1,19 0,48 0,06 0,11 0,61 0,64 1,08 3,20 5,67 Pr. 15.10.13 har 258 barn barnehageplass. Av desse får 13 barn spesialpedagogisk tilbod og/eller styrkingstilbod. For 2013/2014 har ein personalressurs på 56,29 årsverk innan ordinær drift og 5,67 årsverk innan spesialpedagogiske tiltak, sum 61,96 årsverk. Frå september 2012 til september 2013 viser barnetalet ein nedgang på 1 barn. Regionalt barnehagenettverk. Region Sogn – barnehage har sidan 2012 hatt fagnettverk i kommunane der fokus har vore fagområda. Luster kommune har ei gruppe som er ansvarleg for fagnettverket i fagområde ” Etikk, religion, filosofi”. Intensjonen med nettverka er at tilsette i barnehagen skal gjennom nettverka få ny fagleg påfyll og drøfte sin eigen praksis. Fysisk aktivitet og kosthold. Barnehagane har fokus på fysisk aktivitet og kosthald. Som eit tiltak for å få ned sjukefråvær har einingar felles aktivitetar for personalet. Felles aktivitetar er òg eit tiltak for å knytta personalet meir sosialt. I kvardagen i barnehagen er fysisk aktivitet og kosthald eit viktig tema i fht auke av overvekt blant barn og unge. Barnehagane legg gode rutinar ved å vera bevisste på kva mat og drikke ein serverar. Mange av barnehagane har vore på ”Fiskesprell”-kurs, er bevisste på vatn som drikke og elles legg til rette for at barna får frukt og grønt. Barnehage: Styringsmål Datakjelde Felles B Tal saker med brot på forvaltningslova Kostra / sitt krav om 3 vekers svarfrist *) EDB sak og arkiv B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Registrering Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre M Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6) M Sjukefråvær -bhg Rekneskap 2012 Visma BedreKommune 2012 Fråværsstatistikk 2012 Barnehage B Oppmøteprosent på foreldremøte haust Registrering 2013 B Brukartilfredsheit Brukarspørjing (skala 1-6) B Andel styrarar og leiarar utan SSB pedagogisk utdanning B Andel assistentar med relevant SSB utdanning B Andel av minoritetsspråklege barn som SSB går i barnehage i høve til andel innvandrarbarn 1-5 år B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål Side 19 av 133 Status Luster Landet - Mål 2014 0 0 - 0 98 % - <100% 4,8 4,6 4,9 7,6 % - 7% 85 - 90 % 4,9 5,0 5 12,5 % 14,3 % 0 34,1% 26,8% 50 % 57,9% 71,3% 80 % Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 201 BARNEHAGE 211 STYRKA BARNEHAGETILBOD 221 BARNEHAGELOKALE SUM Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 27 371 27 299 0,3 3 056 1 760 73,6 2 500 2 834 -11,8 32 927 31 892 3,2 211- auka kostnader spes.ped,,men ikkje samanliknbar grunna endra føresetnader for budsjettering. 221- redusert vedliikehald(reinhald) og Hafslo barnehage ute av drift. 2011 2012 2013 2014 67,8 årsverk 65,6 årsverk 62,3 årsverk 61,7 årsverk Særskilt om 2014. Det er lagt til grunn innsparing på 100.000 som skal dekkast via reduserte driftsutgifter, auka fleksibilitet m.v. Hafslo barnehage er under utbygging og tilbodet på Hafslo er samla i Gamlestova fram til nytt barnehageår. Etter utbygginga frå hausten 2014 vil Hafslo barnehage bli utvida med ein avdeling til tre avdelingar. Nytt opptak i barnehage frå 15. januar 2014, skal minimum tilby plass til alle barn fødde i 2012. Dette vil føre til at ein må auke opp bemanning ved nokre barnehagar. Netto kostnader på 700.000 er lagt inn i budsjettframlegget. Tilbodet på Hafslo vert utvida med ein avdeling (18/24 plassar) ved Hafslo barnehage frå august 2014. Det er lagt inn ei løyving på 300.000 til aktivitetsendring i nytt barnehageår. Det er uklart om dette vil vere tilstrekkeleg og saka vert teken opp i T1 /ev T2. Side 20 av 133 Grunnskule Overordna mål Arbeide for ein inkluderande skule, med god trivsel, høg fagleg kvalitet og gode resultat. Gje tilbod om opplæring på grunnskulenivå for vaksne og norskopplæring med samfunnskunnskap for innvandrarar/flyktningar. Gje skulefritidstilbod (SFO) til elevar på 1.-4. klassesteg, så langt som mogleg ved heimeskulen. Arbeide aktivt for å få fleire mannlege lærarar inn i grunnskulen i Luster. Oppretthalde ein desentralisert skulestruktur. Grunnskulen skal vektleggja felles Lustraidentitet. Tenester og oppgåver – generelt 202 Grunnskule Obligatorisk grunnskuleopplæring er basert på opplæringslova og læreplanar. Det er 662 elevar i grunnskulen i Luster skuleåret 2013/14, fordelt på 9 skular. Elevtalet varierer frå 4 til 230 elevar på dei ulike skulane. Elevane er delte i 40 grupper (”klassar”). 69 elevar får spesialpedagogiske tilbod etter enkeltvedtak. 14. elevar får særskilt norskopplæring etter § 2-8 i opplæringslova og enkeltvedtak. I skuleåret 2013/14 vert Veitastrond skule administrert frå Hafslo barne- og ungdomsskule. Elevane på Veitastrond har, i samarbeid med heimane, eit tilbod der dei går på Hafslo barneog ungdomsskule einskilddagar. Fagplanar og opplegg blir tilpassa slik at dei kan gå inn i ordinær undervisning. Ordninga blir praktisert når vegforholda gjer det mogeleg. Luster kommune har 5 barn som går på skule i andre kommunar og som kommunen må betale utgifter til. Luster kommune har i skuleåret 2013/14 ein gjesteelev. Frå hausten 2014 vert elevtalet 666, med 40 grupper, føresett GSI-data pr oktober 2013. Talgrunnlaget for 2013-14 er elevtala for 2012-13 flytta eit årssteg opp. Elevtalet i 1. klasse er komne fram på grunnlag av tal 5-åringar i krinsane. Elevtal 2013-14/ 2014/15: Skule 2013-14 Luster oppvekstsenter 49 Gaupne skule 120 Hafslo barne og ungdomsskule 230 Indre Hafslo oppvekstsenter 46 Jostedal oppvekstsenter 26 Luster ungdomsskule 131 Skjolden oppvekstsenter 39 Solvorn oppvekstsenter 19 Veitastrond skule 4 Tal 664 2014-15 51 129 222 44 30 134 35 20 4 667 Side 21 av 133 Elev- og klassetal ved den einskilde skule 2013-14: Klasse 1 2 3 4 5 Luster ungdomsskule Hafslo b. og u.skule 20 19 30 16 29 Gaupne skule 25 16 14 19 17 Luster oppvekstsenter 7 2 8 6 9 Skjolden oppvekstsenter 4 3 5 8 6 Indre Hafslo oppvekstsenter 2 9 6 8 6 Jostedal oppvekstsenter 5 3 3 3 4 Solvorn oppvekstsenter 3 5 3 3 2 Veitastrond skule 1 1 1 1 0 67 58 70 64 73 Elev- og klassetal ved den einskilde skule 2014- 15: Klasse 1 2 3 4 5 Luster ungdomsskule Hafslo b. og u.skule 18 20 19 30 16 Gaupne skule 23 25 16 14 19 Luster oppvekstsenter 2 8 6 9 7 Skjolden oppvekstsenter 3 5 8 4 4 Indre Hafslo oppvekstsenter 9 6 8 5 2 Jostedal oppvekstsenter 3 3 3 8 5 Solvorn oppvekstsenter 5 3 3 3 3 Veitastrond skule 1 1 1 0 1 69 67 58 70 64 6 7 21 15 10 5 8 4 1 0 64 8 9 10 Elevar Klassar 48 46 37 131 6 17 26 24 28 230 12 14 120 7 7 49 3 8 39 3 7 46 3 4 26 3 2 19 2 0 4 1 59 76 70 65 664 40 6 7 8 9 40 48 29 21 19 26 17 15 9 10 6 5 6 8 4 4 2 1 0 0 73 64 59 74 10 Elevar Klassar 46 134 6 24 222 12 129 7 51 3 35 3 44 3 30 3 20 2 4 1 70 667 40 Delingstalet er slik: Maks 12 elevar med 4 klassesteg i same klasse Maks 18 elevar med 3 klassesteg i same klasse Maks 28 elevar i same klasse på barnesteget Maks 30 elevar i same klasse på ungdomssteget Maks 24 elevar med 2 klassesteg i same klasse Trivsel og miljø - sosial kompetanse Olweusprogrammet, eit haldingsskapande arbeid mot mobbing og antisosial åtferd og arbeid for auka sosial kompetanse, held fram. Det er avsett 10 % til ein felles koordinator for kvalitetssikring. Fire skular er sertifiserte, og det er eit mål å sertifisere fleire skular våren 2014. Dette er eit ledd i det kontinuerlege arbeidet med å forhindre mobbing i skulen. Hafslo barne- og ungdomsskule arbeider med utviklingsprogrammet PALS . Dette er ein tiltaksmodell for å styrke sosial kompetanse, førebyggje og meistra ådferdsproblem. Side 22 av 133 Overgang barnehage – skule Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2014/15. Entreprenørskap: Grunnskulen i Luster skal legge til rette for at barn og ungdom får god opplæring og kunnskap i entreprenørskap som kan stimulere til nyetablering. Alle elevane skal få øving i og høve til å utvikle dei kreative evnene sine gjennom arbeid med idear som dei kan utvikle. Fagnettverk: Skulane deltek i fagnettverk i regionen. Det vert arrangert nettverk i dei fleste faga. I tillegg er det nettverk for entreprenørskap, psykisk helse, spesialpedagogisk undervisning, fådelte skular, rektorar og rådgjevarar. Leiarutdanning: Alle fast tilsette styrar/rektorar har i løpet av 2013 gjennomført leiarutdanning/rektorskulen. Forsterka opplæring Mange elevar får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det vert sett i gang arbeid for å få til forsterka opplæring som i større grad ivaretek enkelteleven utan at dette skjer gjennom spesialundervisning/enkeltvedtak.. Dette vert eit satsingsområde i skuleregion Sogn gjennom «System for styrka læring». Oppvekstsenter Oppvekstsenter i Luster kommune gir eit godt utgangspunkt for å starte med arbeid der me ser på samanhengen mellom rammeplan for barnehagen, og læreplan i grunnskulen. Dette for å utvikle den «faglege overgangen» mellom barnehage og skule. Me ynskjer i større grad å ha ein raud tråd i den faglege opplæringa og utviklinga innanfor språk/lese/skrive- og tal/rekneopplæringa. Dette vil og bli arbeidd med i barnehagane og skulane i Gaupne og på Hafslo. Vurdering for læring Luster har delteke i ei nasjonalt satsing ” Vurdering for læring” saman med sju andre kommunar i fylket. Målet er å auka kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for at læring skal auke læringsutbytet for elevane. Dette arbeidet held fram i dei etablerte kommunale fagnettverka i faga norsk, matematikk og engelsk. Alle lærarane i Luster kommune deltek i eit av fagnettverka. I 2013 er det komne med førskulelærarar i nettverka i norsk og matematikk, dette for å skape ei endå betre samhandling mellom barnehage og skule. Ei av oppgåvene for nettverka er å jobbe med lokale læreplanar og revidering av dei. Det er avsett 10 % til ein koordinator for dette arbeidet.. Fysisk aktivitet Nasjonalt er det stort fokus på auka fysisk aktivitet, noko og folkehelsearbeidet stadfestar. Alle skulane i kommunen har stort fokus på fysisk aktivitet, der det vert integrert fysisk aktivitet i dei ulike faga. Valfag Hausten 2012 vart det innført valfag for elevane i 8. klasse. Hausten 2013 vart det innført valfag for 9. klasse. Frå hausten 2014 vert og innført valfag for 10. klasse. St.meld. 22 (201020 11) ”Motivasjon - Mestring - Muligheter”.. Dette medfører ein utvida timetalsauke. Side 23 av 133 IKT IKT i alle fag og digital kompetanse som ein av dei grunnleggjande ferdigheitene, har gjort at behovet for pedagogisk programvare er stort for å sikre optimal læring. Det vert satsa på IKTrettleiarar på skulane. Det er lagt opp til at ei IKT – strategigruppe for kommunen prioriterer kva fagprogram som skal vera felles for skulane i Luster og ein vil ta sikte på å lage ein felles IT –plan for alle skulane. Inn på Tunet Nokre grunnskuleelevar får tilbod om alternativt pedagogisk opplegg i delar av skuleveka . Den praktiske opplæringa utgjer ein sentral del av opplegget. Det finst tre ”Inn på Tunet”tiltak som grunnskulen nyttar pr. i dag. Alle tiltaka er i tilknyting til gardsbruk. Finansieringa av dei pedagogiske tiltaka skjer over skulane sine eigne budsjett. Leksehjelp Det vert lagt til rette for gratis leksehjelp i tilknyting til alle barneskulane i Luster. Organiseringa er ulik frå skule til skule for å tilpassa ordninga best mogeleg lokalt, men alle elevane frå 1. – 4. klasse får tilbod om leksehjelp to timar pr. veke. Vidareføring av samarbeid etter Sats på skulen – snu Sogn (2006-12) I K-.sak 50/12 var det vedteke ei vidareføring av prosjektet til ein permanent modell. Med fokus på ”System for styrka læring”. Utviklingsprogrammet inneheld følgjande 7 delmål: Tidleg innsats Vidaregåande opplæring Fleirfagleg metode PPT og spesialundervisning Læringsmiljø Vurdering for læring Entreprenørskap I dette arbeidet jobbar Oppvekst (barnehagane og skulane) både regionalt og kommunalt. I Luster kommune er me komne bra i gang. Alle barnehagar og skular har gjennomført UDIR sin ståstadsanalyse. Utifrå dei analysaneog andre resultat skal alle einingane i januar 2014 ha klar ein utviklingsplan med prioriterte utviklingsområde for kvar eining. Nyutdanna Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målretta for at nytilsette og nyutdanna pedagogar i skule og barnehage skal få eit tilbod om rettleiing. Rettleiinga skal bidra til å rekruttere og til å behalde dyktige pedagogar. Det er utarbeidd ein plan for korleis ein skal følgja opp nyutdanna/nytilsette pedagogar i skule og barnehage. Oppfølginga vert samordna for alle skulane og barnehagane i Luster kommune. Samarbeidspartar Skulane samarbeider tett med PPT, som har samarbeidsrutinar i det sakkunnige arbeidet og i oppfølgingsarbeidet. Skulane samarbeider elles med Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP. Tverrfaglege team(HSP-team) er samansette av personar frå helse, sosial og psykisk helse. Teama har faste møte på alle skulane. Det er samarbeid med folkehelsekoordinatoren når det gjeld førebyggjande arbeid. Dette arbeidsområdet vert utvida med meir gjennomgripande førebyggjande tiltak, jf. omtale under «Helse», folkehelsearbeid. Side 24 av 133 Kommunen som skuleeigar. Tre folkevalde og ein frå administrasjon har vore med på utdanningsprogrammet «Den gode skuleeigar», KS, Fylkesmannen & Høgskulen har arrangert dette programmet. Dette for å auke kunnskap og ferdigheitar i dialogbasert styring av skulen. Det har vore gjennomført fylkesvise samlingar i Sogn & Fjordane. Arbeidet vart avslutta med ein kommunal rapport der det vart føreslege diverse tiltak for å få dei folkevalde tettare på Lustraskulen, samt å auke kunnskapen om utfordringar og moglegheiter når det gjeld politisk styring av skulen, 215 Skulefritidsordninga (SFO) SFO er eit frivillig tilbod om ein trygg og god stad å vera for skulebarn på 1.- 4. klassesteg, før og etter skuletid, og i skuleferiar. I SFO skal barna få tilsyn og omsorg ut frå lokale og individuelle behov. SFO skal vera ein stad for leik, tryggleik og trivsel, og det skal leggjast til rette for fysisk aktivitet, god helse og tiltak for auka sosial kompetanse. Barna skal ha medverknad i val av aktivitetar. Det vert gjeve SFO-tilbod i alle krinsar, med unntak av Veitastrond. I skuleferiar er det tilbod i Gaupne og på Hafslo. Pr. august 2013 har 148 elevar eit SFO – tilbod. Hausten 2013 vart det starta gratis kulturskuletilbod i for alle elevar i SFO. Sogn kulturskule står for administrering, organisering og gjennomføring av dette, i dialog og samarbeid med skulane. Elevar i SFO 2012/13: Skule/barnehage Luster oppvekstsenter Gaupne skule Hafslo barne og ungdomsskule Indre Hafslo oppvekstsenter Jostedal oppvekstsenter Skjolden oppvekstsenter Solvorn oppvekstsenter 2013-14 8 51 42 15 10 8 14 148 Tal barn varierer frå år til år, dette er basert på konkrete søkartal. 223 Skuleskyss Elevane i grunnskulen i Luster vert årleg registrerte for den strekninga der dei har krav på skyss. Dette gjeld og elevar som har fått denne retten på individuelt grunnlag. 213 Vaksenopplæring Norskopplæring for innvandrarar busette i Luster, med rettar/plikter etter introduksjonslova, vert gjennomført i eit samarbeid mellom Luster, Leikanger, Lærdal og Sogndal og føregår i Sogndal. Utgiftene vert dekte av særskild statstilskot og refunderte til Sogndal etter refusjonskrav. Innvandrarar som har rett til norskopplæring etter ordninga før 2005, får også opplæringa i Sogndal. Det er eit aukande tal personar som går i norsk vaksenopplæring og norskopplæring for framandspråklege. Kommunen har og motteke asylsøkjarar som får si norskopplæring her. Side 25 av 133 Grunnskuleopplæring for vaksne iflg. § 4A i opplæringslova Personar som har behov for fornya grunnskuleopplæring, t.d. på grunn av sjukdom, skade eller mangelfull dugleik innan einskilde skulefag, har rett på slik opplæring. Vaksne utan fullført grunnskule kan og ha slik rett. 202 Pedagogisk psykologisk rettleiingsteneste (PPT) Luster har eiga PPT-teneste med psykolog, spesialpedagogar og logoped. PPT arbeider saman med rådmannen sitt oppvekst-team for å få til ein inkluderande skule. Det er nær kontakt med skule- og barnehagemiljøet gjennom regelmessige besøk og faste møteavtalar gjennom året. PPT jobbar for å få til gode rutinar, organisering og fordelingsopplegg i forhold til bruk av spesialpedagogiske ressursar. PPT har medverka i høve opplæring i PALS, ein skuleomfattande modell som tek sikte på å førebygge problemåtferd og fremme eleven sin sosiale og skulefaglege kompetanse. Logopeden jobbar med vaksenopplæring og undervisning av elevar og førskulebarn. Psykologen vil framleis ivareta kommunepsykologiske oppgåver, i samarbeid med m.a. helsestasjonen, legane, psykiatriteamet, ruskonsulenten og Sogn barnevern. Psykologen er dessutan Akan-kontakt. Faste samarbeidsmøte med andrelinja vil halde fram. Det er samarbeid med psykiatrieiningane i Indre Sogn. Det er og tett samarbeid mellom kommunane i regionen. PPT er med i ei nettverksgruppe saman med Statped Vest (statleg spisskompetanse på pedagogisk område). Det er etablert eit nettverk i regionen der ein vil ha 3 - 4 møte i året. Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 202 GRUNNSKULE 74 655 71 584 4,3 213 VAKSENOPPLÆRING -9 -28 -67,9 215 SFO 1 972 2 818 -30,0 222 SKULELOKALE 9 281 9 877 -6,0 223 SKULESKYSS 2 000 2 000 0,0 SUM 87 900 86 250 1,9 202-utvida klasse/gruppe tal. 215- isolert SFO nettobudsjett/auka inntekter.(ikkje samanliknbare budsjett-tal) 2011 2012 2013 2014 108,2 årsverk 113,4 årsverk 110,4 årsverk 111,7 årsverk Særskilt om 2014 «System for styrka læring» jf omtale over. Nytt opplegg og ny organisering av spes.ped/PPT, ev som interkommunal ordning, er føresett og gi ei mindre innsparing med 300.000 i 2014. Gjennomgang av ein del ordningar; administrasjonstid, omfang og tillegg for diverse funksjonar, m.v … er føresett å gi ei innsparing på 400 000 i 2014. Avvikling av skulefruktordninga er lagt til grunn nytt statsbudsjett. Lokal ordning med skulefrukt på småskule- og mellomtrinnet vert og avvikla i den samanheng. Tiltaket vil gi ei netto innsparing på 250.000. (brutto 362.000) Side 26 av 133 Innføring av valgfag på 10.klassetrinn. UDIR kom hausten 2013 med reviderte læreplanar i faga norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. I 2014 skal me revidere våre eigne lokale læreplanar i desse faga. Tilsynsplan for interne tilsyn på våre skular Arbeid i høve til ungdomssatsinga Styringsmål 2014 Grunnskule Status Styringsmål Datakjelde Felles alle Grunnskule B Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Kostra / EDB sak og arkiv Registrering - - Mål 2014 0 0 - 0 Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre M Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6) M Sjukefråvær Rekneskap 2012 95 % BedreKommune 4,8 4,6 4,8 Fråværsstatistikk 2012 5,6% - 5 B B Snitt grunnskulepoeng siste 4 år B Elevmotivasjon Kostra Skoleporten 41,7 40,0 41 Elevundersøking 4,3 4,2 4,3 B Trivsel 7 og 10 klasse Skoleporten 4,4 4,3 4,4 Luster Landet < 100% Nasjonale prøver B Lesing B Engelsk B Rekning Nasjonale prøvar - 5 klasse Skoleporten Skoleporten Skoleporten Luster Landet 1,9 2,0 2,0 2,0 1,9 2,0 B Lesing Nasjonale prøvar - 8 klasse Skoleporten Luster Landet 3,2 3,1 B Engelsk B Rekning Skoleporten Skoleporten B Lesing B Rekning Nasjonale prøvar - 9 klasse Skoleporten Skoleporten Luster Landet 3,9 3,5 3,8 3,4 Resultat eksamen - 10 klasse Skoleporten Skoleporten Skoleporten Luster Landet 3,9 3,3 4,3 3,8 2,9 3,1 B Norsk B Engelsk B Mattematikk B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål Side 27 av 133 3,3 3,4 3,0 3,1 Mål 2014 2,1 2,1 2,1 Mål 2014 3,1 3,2 3,2 Mål 2014 3,7 3,6 Mål 2014 3,8 4,1 3,2 Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Oppfølging Sikra gode faglege og sosiale overgangar mellom barnehage/barneskule/ ungdomsskule /vidaregåande Vidareutvikla oppvekstsentera Bruka den kulturelle skulesekken, inkl lokal kulturhistorie, målretta i høve til auka kunnskap og eigen identitet Tilretteleggja for ei god opplæring og oppfylging der basisfaga skal ha sterkt fokus gjennom heile skuleløpet Etablera felles møteplassar for born i barnehage og grunnskule Ha tilgang på godt og oppdatert undervisningsutstyr til ei kvar tid Innarbeida tilbod om fysisk aktivitet i opplæringa i barnehage/skule kvar dag Vidareutvikle arbeid og kompetanse i entreprenørskap i grunnskulen Økonomi, samarbeid mm. Det vert arbeid med å vidareutvikle prosedyre Vert følgt opp gjennom tiltak i ståstadsanalysen * Setje fokus på innhaldet i den kulturelle skulesekken, bevisstgjere. Samarb: Kultur Kontinuerleg arbeid Vil sjå på felles arrangement Vert kontinuerleg arbeid med Bør lagast ein IT plan Vidareutvikle det tilbodet den einskilde barnehage/skule har i dag Kvar skule lage entreprenørplan Samrb: IT Sogn region, *Alle barnehagane og skulane har i 2013 gjennomført ein stådstadanalyse som viser kva den einskilde eininga er god på og kva den treng å arbeide meir med. Utifrå resultat frå denne analysa har/skal kvar eining sett opp prioriterte tiltak som dei konkrete skal arbeide med. I 2015 skal alle ta ny stådstadsanalyse. Andre tiltak etter 2014. Endringar i barne- og elevtal. Ungdomskulesatsing. Oppfølging av «System for styrka læring», ulike deltiltak. HBU Ev drøftingar omkring strukturelle ordningar. Side 28 av 133 4.4 Tenesteområde Helsetenester Organisering Tenesteområdet er organisert som ei sjølvstendig eining. Overordna mål og delmål Overordna mål: Alle brukarar med eit fagleg definert behov for kommunale helse- og omsorgstenester skal få naudsynte førebyggjande tenester, rehabilitering, behandling, pleie og omsorg. Delmål: Styrke den helsefremjande og førebyggjande innsatsen. Vidareutvikle og betre evna til tidleg innsats, individuell tilpassing og fleksibilitet basert på BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Styrke helse- og omsorgstilbodet til heimebuande eldre med stort omsorgsbehov. Vidareutvikle og styrke demensomsorga. Ha god kontroll og kvalitet på tildeling av tenester og ressursbruk. Ha eit godt tilbod til gravide og til barn/unge 0-20 år som fremjar psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og førebyggjer sjukdom og skader. Ha eit godt fungerande miljøretta helsevern. Ha ei fagleg sterk og godt dimensjonert fastlegeteneste med god trening i akuttmedisin Ha ei tilgjengeleg og fleksibel rehabiliteringsteneste. Ha lågterskeltilbod med høg kompetanse innan psykisk helse. Vere god på koordinering, fagleg oppfølging og førebyggjande rusarbeid, samt av den einskilde rusmiddelbrukar. Vidareføre folkehelsearbeidet til særleg å engasjera uorganisert ungdom. Tenester og oppgåver – generelt 232 Helsestasjon/skulehelseteneste/jordmorteneste: Fødselsførebuande kurs og svangerskapskontrollar. Følgje ”Veileder 0-20 år for kontroller på helsestasjon”. Samlivsundervisning ved ungdomsskular. Delta i tverrfaglege ansvarsgrupper og samarbeidsmøte med skular, barnehagar og andre einingar. Årleg influensavaksinering, gje reisevaksinar og reiseråd, utføre TBC-kontrollar av aktuelle grupper. Råd og rettleiing til barnehagar og skular og delta i foreldremøte. Undervisning på ulike klassetrinn (pubertet, samliv, rus, kost mm.). Foreldrerettleiing og tidleg intervensjon. Fokus på overvekt/fedme hjå barn og unge og tilbod om helseundersøking. Helsetilbod ved Luster vidaregåande skule og helsetenester til flyktningar. 233 Smittevern/reisevaksine: Tilby barnevaksinasjonsprogrammet. Utføre årleg influensavaksinering, gje reisevaksine og reiseråd, utføre TBC-kontrollar av aktuelle grupper. Legekontoret set også stivkrampe- og influensavaksine. Gje opp meldingar via MSIS som er statens registreringssystem for smittesjukdommar. Ha beredskap for pandemi. 233 Samfunnsmedisin: Følgje opp samhandlingsreforma med vekt på tolking og bruk av folkehelseprofilar og samhandlingsbarometer. Bidra til fagutvikling innan pleie og omsorg. Støtte opp under etablering og drift av korttidsavdeling og øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. Miljøretta helsevern som gjeld alt som verkar på helsa, t.d. ureining i vatn, luft, støy, inneklima, radon, drikkevatn og badevatn. Godkjenning av campingplassar, skular og barnehagar mm. Samarbeid med miljøhygienikar og helsesøster. Aktiv medisinsk fagleg rådgjeving og sosialmedisinsk arbeid. Side 29 av 133 233 Folkehelse: Arbeidet ved helsestasjon er viktig folkehelsearbeid. Det vert i dette arbeidet lagt stor vekt på å oppdage og intervenere tidleg med førebyggjande og helsefremjande tiltak. Ny lov om folkehelse var gjeldande frå 1.01.12 og har i seg følgjande hovudtrekk: Ansvar for folkehelsearbeidet blir lagt til heile kommunen. Det inneber at kommunen skal bruke alle tenesteområde for å fremje folkehelse. Kommunen skal, med grunnlag i planprosessane etter plan- og bygningslova, fastsetje mål og strategiar som er eigna for å møte eigne helse-utfordringar. Kommunen får ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden til befolkninga og viktige påverknadsfaktorar. Desse må konkretiserast, slik at ein får eit tydeleg bilete av dei lokale helse-utfordringane i den enkelte kommune. Kommunen sine helse-utfordringar skal gje bidrag til lokal planstrategi. Kommunen skal iverksetje nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringar. Statlege helsestyresmakter skal legge til rette med nøkkeldata/styringsdata. Oversiktsdokument – arbeidsdokument: Med grunnlag i lov og ny forskrift: «Forskrift om oversikt over folkehelsen», vil det bli utarbeida eit oversiktsdokument som skal legge til rette for eit systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Oversiktsdokumentet skal ha opplysningar og vurderingar om befolkningssamansetning, oppvekst og levekårs forhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert åtferd og helsetilstand. Det skal utarbeidast eit arbeidsdokument kvart år og eit oversiktsdokument kvart 4. år. Dokumentet skal nyttast som grunnlag for planlegging og styring for å forankre det langsiktige folkehelsearbeidet. Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS): FFHIS er eit samarbeidsprosjekt mellom Leikanger, Sogndal og Luster som vert vidareført i 2014. Prosjektet får offentleg støtte og har som mål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremmar folkehelsa og utjamnar sosiale skilnader i helse. Fleire tiltak er sett i verk: S1 Sognefjordvegen: Etablere ein samanhengande turveg gjennom dei tre kommunane Luster, Sogndal og Leikanger – frå Sognefjellet (grensa Lom/Luster) til Hella basert på gamle ferdselsvegar. Ein har undervegs i dette arbeidet fått eit godt samarbeid med mange frivillige lag- og organisasjonar. Tiltaket har motteke midlar frå Gjensidigestiftelsen og det skal merkast etter nasjonal standart. Det vil bli ein komplettering og opprusting av turvegnettet i Indre Sogn. Det er planlagt opning sommaren 2014. Lærings- og mestringssenter: I tråd med samhandlingsreforma er det eit ynskje at lærings- og mestringssenter også blir oppretta i kommunane ev. interkommunalt. FFHIS har motteke midlar frå Helsedirektoratet og fylkesmann til dette arbeidet då for enkelte grupper (overvekt barn/ungdom og psykiske lidingar). Friluftsdagar for barn; Tilbodet har i 2013 vore gjennomført i alle 3 kommunane. Ein vil i 2014 vidareutvikle konseptet. Tiltaket blir gjennomført i samarbeid med frivillige lag- og organisasjonar, høgskulen i Sogndal og kommunane. Utstyrssentral; Ein utstyrssentral er ein stad der skular, barn, ungdom og enkeltpersonar kan låne sport- eller friluftsutstyr. Føremålet med utstyrssentralen er at manglande utstyr ikkje skal vere til hinder for at ein skal kunne delta i aktivitet og friluftsliv. FFHIS har som mål å oppretta utstyrssentral i alle 3 kommunane. Sogn frisklivssentral: Frisklivssentral (FSL) er eit kommunalt ev. interkommunalt kompetansesenter med tilbod til personar og grupper som har behov for hjelp til å endre helseåtferd. Tilbodet skal styrke Side 30 av 133 individet si mestring av eiga helse, primært gjennom endringsfokusert rettleiing og tilpassa tiltak for fysisk aktivitet, betre kosthold og røykeslutt. Sogn frisklivssentral (Leikanger, Sogndal og Luster) vart formelt opna i mars 2013 og det har vore stor pågang av deltakarar. Ein har fokus på vidareutvikling og integrering av tilbodet. Det er lagt opp til ei utprøvingstid av Sogn frisklivssentral på 2 år med 2 kontordagar i Luster, tilsvarande 42,5 % stilling. Trygge lokalsamfunn (TL): TL er eit WHO- konsept som vektlegg forankring, systematikk, langsiktig heit og samarbeid på tvers av fagområde og organisatoriske skilje som metode i arbeidet for å førebygge skader og ulykker. Forsking viser at denne arbeidsmetoden har effekt, og at ulykkes-risiko for mange aldersgrupper og type skader kan reduserast med 25 – 40 % dersom ein klarer å mobilisere sentrale instansar som næringsliv og frivillige organisasjonar i tiltaksarbeidet lokalt. Som ein del av folkehelsesatsinga vil det bli arbeidd for at Luster får formell godkjenning som TL. Folkehelserådet er styringsgruppa i dette arbeidet og ein har sett på 4 satsingsområde: Trygge eldre – førebygging av fall Trygg skuleveg – gå/sykle til skulen Landbruk – førebygging av ulykker Lokal skaderegistrering Ungdomskontakt Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar for å skape låg-terskel tilbod. Legg til rette for drift av Luster Danseverkstad; ung til ung formidling gjennom dans. To instruktørgrupper, In Motion og In Pression, har fått utdanning gjennom fylkeskommunen i samarbeid med «Dans Utan Grenser». Instruktørane har dansetilbod i Gaupne, Hafslo og Luster. Aktivitetstorget ME’N’U er ein ungdomsstyrt, rusfri møteplass for ungdommar i heile kommunen (13-18 år). Det er organisert med ungdomsstyre og styringsgruppe. Klubbkveldane er annakvar fredag. Størst deltaking er det ved aktivitetar som kveldsope skitrekk og open idrettshall. Andre oppgåver: ungdommens kulturmønstring, regionalt nettverk for ungdomskontaktar, nattugler, ungdommens kommunestyre, tverrfaglege samarbeidsgrupper og kontaktperson i høve fritidsklubbane. Interkommunalt krisesentertilbod: Luster sitt krisesentertilbod vert ivareteke av eit interkommunalt samarbeid i Sogn og Fjordane med Flora som vertskommune. Krisesenteret skal oppfylle kommunane sine plikter om krisesentertenester til innbyggjarane etter Lov om Krisesenter §§ 1 og 2. Tilbodet skal sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vold eller trugsmål om vold i nære relasjonar. Konkret vert det gjeve tilbod om: Mellombels butilbod for kvinner, menn og barna deira. Butilbodet til menn er ikkje sam-lokalisert med butilbodet til kvinner. Telefonvakt / krisetelefon, open heile døgnet.Informasjon, råd, rettleiing, vern, tryggleik, støtte og hjelp. Utadretta verksemd i form av informasjon om voldsproblematikk og krisesentertilbodet. Dagtilbod, støtte og hjelp til personar som ikkje nyttar butilbodet, ambulerande dagtilbod i Nordfjord og i Sogn. Oppfølging i re-etableringsfasen, t.d. juridisk bistand frå 2 faste advokatar. Hjelp til barna ut frå kvart enkelt barn sitt behov. Helse forvaltar kommunen sitt driftstilskot til krisesenteret i Sogn og Fjordane. Grunnlaget for tildelinga er KS Sogn og Fjordane sin modell for tildeling av driftstilskot og det er med grunnlag i dette sett av kr 380 000 i kommunen sitt budsjett for 2014. Side 31 av 133 Senter for incest og seksuelle overgrep: I oktober 2012 opna nytt senter for incest og seksuelle overgrep i Førde. Senteret er finansiert med 20 % frå dei fleste kommunane i fylket og resten frå Staten. Det er for Luster sin del sett av kr 20 200 i B-14. Senteret er eit dag-tilbod med tilbod om eine-samtalar, temakveldar, sjølvhjelpstilbod mm. Det vil og bli arbeidd førebyggjande mot skular. Permanent overgrepsmottak: Staten har gjeve føringar om at det skal vere eit overgrepsmottak i kvart fylke, knytt til eit av legevaktsamarbeida. Dette er eit kommunalt ansvar og kommunane i fylket har gått saman om slikt tilbod. Mottaket er plassert på SYS-IKL (Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevaktssamarbeid) som er fysisk lokalisert til akuttmottaket Førde Sentralsjukehus. Det er for Luster sin del sett av kr 95 000 i B-14 (jf. vedtak i k.sak 26/23, handsama 18.4.2013). Status er uklar då Stortinget har gjort vedtak om at tilbodet skal tilbakeførast til HF frå 2015 241 Fysioterapi: Privat praksis og kommunal fysioterapi. Behandlinga føregår individuelt og/eller i grupper. Det er i dag bl.a. gruppetilbod i basal kroppskjennskap i samarbeid med psykisk helseteam og betre balansegrupper ved omsorgssentra. Privat praksis ved Helsesenteret, Hafslo fysioterapi og Luster treningssenter. Kommunale fysioterapeutar har lokale på omsorgssentra, poliklinisk og ved behov heimebesøk. Etablering av ny korttidsavdeling gjer at ein større del av kommunal ressurs vert brukt i korttidsavdelinga. Det er ulik spesialkompetanse blant fysioterapeutane. Fysioterapeutar er også viktige for helsefremjande og førebyggande arbeid gjennom aktivitet, rådgiving og opplæring. Felles møte 1 gong kvar månad med fagleg tema. Leiande fysioterapeut deltek i samhandlingsgruppa/koordinerande eining (KE). 241 Allmennlegeteneste: Drift av fastlegeordninga, under dette implementering av ny fastlegeforskrift. Ha tilstrekkeleg kapasitet til å møte etterspurnad på kontrolltimar og augeblikkeleg hjelp. Utdanning av spesialistar i allmennmedisin, opplæring av turnuslegar og legevikarar. Mottak av siste års medisin studentar frå UIB 4 x2 veker pr år. Sjukeheimslege; halde fram med ordning med 2ggr pr. veke ved kvar sjukeheimsavdeling og dagleg besøk ved KA. Internopplæring kvar veke og dagleg morgonmøte med fokus på fagutvikling. Halde høg standard og trene jamleg på akuttmedisin. Liggje i forkant med IKT utvikling, særleg ekstern meldingsutveksling – og ny teknologi for å gje best mogleg tilbod til pasientane, som til dømes bruk av ultralyd. 241 Ergoterapi: Funksjonstrening og tilrettelegging av omgjevnader for fysisk funksjonshemma, inkludert hjelp til syns- og hørselshemma. Kartlegging av funksjonstap og treningsbehov. Formidling av hjelpemiddel. Leiar for Demensgruppa. Førebyggande tilbod i samarbeid med fysioterapeut, folkehelsekoordinator og frivillige. Ansvar for TT-skyss og Service-skyss. Samarbeid med pleie og omsorg om hjelpemiddelkontaktar på institusjon og i team, samt oppfølging av NOU 2010-5: «Et helhetlig hjelpemiddeltilbud». Aktiv deltaking i tilbodet om rehabilitering til pasientar i ny korttidsavdeling. 241 Psykisk helsevern: Samtalebehandling individuelt og i grupper, dagtilbod 3-4 dagar pr. veke på ”Huset” som er eit lågterskeltilbod for samtaler, aktivitetar og aktivisering, samt på ”Bruvoll” – eit eige butilbod. Regelmessige heimebesøk til brukarar slik at dei kan meistre kvardagen. Tilbod om samtale for elevar ved Luster vidaregåande skule. Rettleiing til personale ved omsorgssentra og i heimetenesta. Samarbeidsmøte både i kommunen og mot spesialisthelsetenesta. Kurs i basal kroppskjensle. Årlege KID kurs (kurs i depresjonsmeistring). Side 32 av 133 241 Legevakt: Akuttberedskap 24 timar alle dagar. Legevakt stasjonert i Gaupne, eigen akuttbil. Leige LVsentral (telefonsentral) av Helse Førde/AMK. Øvingar i lag med ambulansetenesta. Styrke legevaktfunksjonen ved fokus på fagutvikling. Innleige av vikarar i periodar for å ta ned vaktbelastninga på faste leger. 243 Rusomsorg: Individuelt tilpassa tenester som inkluderer alle og inneheld førebygging, behandling og rehabilitering. Oppfølging består av samtalar, vegleiing, kartlegging, arbeid med familiar, koordinering, samarbeid med eksterne instansar. Arbeidsmetodar; Motiverande intervju, mentalisering og kognitiv tenking. Fokus på fysisk aktivitet. Styringsmål 2014: Styringsmål B B Felles Ø M M Status 2012 Luster Landet Datakjelde Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist *) Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Kostra / EDB sak og arkiv Registrering Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6) Sjukefråvær Rekneskap Visma Betre Kommune Gjennomføringsgrad heimebesøk til SSB/ nyfødde innan 2 veker Registrering Gjennomføringsgrad SSB/ B helseundersøking 2 år Registrering Gjennomføringsgrad SSB/ B helseundersøking 1. klasse. Registrering B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål *) Registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014 . B Helse Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 232 FØREBYGGING SKULE OG HELSESTSJONSTENESTE 233 FOREBYGGENDE ARBEID, HELSE OG SOSIAL 241 DIAGNOSE, BEHANDLING, RE HABILITERING 243 TILBOD RUSFØREBYGGANDE TILTAK 255 SAMHANDLINGSREFORMA SUM - - 0 0 - 0 94% Fråværsstatistikk < 100% 4,9 4,6 5,0 7,0 - <6,0 95% - 95% 100% - 100% 95% - 95% Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 3 545 3 611 -1,8 1 990 2 076 -4,1 12 777 11 244 13,6 649 686 -5,5 4 843 23 803 5 243 22 860 -7,6 4,1 241-auka utgifter legevakt, legevakttelefon, turnuskandidat fysio, helsesekretær. 255-redusert bruk av sjukehustenester. 2011 20,4 årsverk 2012 20,4 årsverk 2013 19,8 årsverk 2014 19,8 årsverk(+0,5 2.halvår) Side 33 av 133 Mål 2014 Særskilt om 2014 Som følgje av oppseiing på grunn av pensjonsalder vart det i 2013 ledig 20 % stillingsressurs i psykisk helseteam. Denne vert nytta til å styrke eit anna område, jf. kulepunktet under. Psykisk helseteam får dermed ein reduksjon på 20 %. Ledig 20 % ressurs vert auka med 30 % slik at det kan opprettast ei ny fast 50 % stilling som helsesekretær. Tilsetjing vert gjort etter nærare avtale fyrste halvår 2014. Ressursen til fysioterapi vert auka med om lag kr 370 000 som følgje av at Luster vert pålagd å ta i mot turnuskandidat. Ressursen til legevakt vert styrka med om lag kr 450 000 som følgja av auka krav i samband med øyeblikkeleg hjelp tilbod. Auken er basert på ein lokal avtale. Det er ila 2014 forventa ei sentral avklaring av kva avtale/vilkår som skal leggjast til grunn. Vidareføre arbeidet med prosedyrar i LKK. Revidere og forenkle smittevern plan. Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Vurdera justering av tiltakspakker for fastlegar, ha stort fokus på fag og fagutvikling i alle fagområde innan tenesteområde. Skal ha gode og føremålstenlege fagprogram og tilgang til ulike støtteverktøy Tilretteleggja og ta i bruk ny ITteknologi for å kommunisera mellom ulike helsenivå og tenester Utvikle regional frisklivssentral som fyrtårn i folkehelsearbeidet Utvikle Luster kommune som «Trygg lokalsamfunn-kommune» Utvikla og etablera lågterskel tilbod som organiserte aktivitetar i bygdene, turstiar, badeplassar m.m. Oppfølging Det er i 2013 arbeidd med ny tiltakspakke i samarbeid med legeforeninga. Tiltaka vil bli skildra i ny Plan for legetenesta som vil bli lagt fram for handsaming i kommunestyret. Ta i bruk ny legemodul i gerica. Ta i bruk nasjonalt system for meldingsutveksling Er etablert jf. tekst over. Det vert no arbeidd med vidareutvikling av tilbodet. Vert arbeidd med jf. tekst over. Det er aktuelt å søkje om formell godkjenning i 2014 Vert fylgt opp som ein del av arbeidet i prosjektet Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS), jf. tekst over. Økonomi, samarbeid mm. Legane. Kostnadar vil bli skildre i eige sak til kommunestyret. Investeringane kjem i pleie og omsorg. Utstyr er på plass. Sogndal og Leikanger. Jf. talbudsjett/B-14. Fylkeskommunen Sogndal og Leikanger. Fylkesmann og fylkeskommune Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Nytt naudnett vil bli innført mot slutten av 2014. Det er lagt opp til at legar og jordmor skal ha eigen radio. Dette vil frå 2015 utløyse kostnadar til opplæring og abonnement. Det er varsla at ein ny forskrift om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus innan 12 år. Dette kan ha stor betyding for organisering og drift av legevakta. Det er nyleg sett ned ei departemental arbeidsgruppe for arbeidet. Lokalt kan det og verte aktuelt å sjå nærare på utforming av eiga legevakt i lys av ny forskrift, økonomi e.a. Utvida tilbod rus og psykiatri, jf samhandlingsreforma og nytt statsbudsjett. Ev utvida interkommunalt samarbeid om krevjande tilbod og tenester. Det vert i regionen arbeidd med eit telemedisinprosjekt, som særleg skal forenkle kontakten mellom sjukehus og kommunar. For Luster er følgjande tiltak aktuelle: o Videostudio med 2-skjerms løysing plassert i kantina på helsesenteret. Investeringskostnaden er i 2013 estimert til om lag kr 112 000,o Personlig PC videoklient. Denne kan koplas på berbar PC som kan flyttast mellom kontor etter behov. Legar og/eller sjukepleiarar kan da gjennomføre videokonsultasjon med spesialist. Investeringskostnad om lag kr 2000 for kamera. I tillegg kjem innkjøp av berbar PC. Side 34 av 133 Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Oppfølging Helse og omsorgsplan skal vera førande for kommunen sine tenester og handsamast kvar valperiode. Tilretteleggja og ta i bruk ny ITteknologi for å kommunisera mellom ulike helsenivå og tenester Utarbeida kommunedelplan folkehelse som skal ha vekt på førebygging (lågterskel), frivilligheit, og gje føringar for kommunale prioriteringar av økonomiske verkemiddel / tippemidlar og samhandling mellom bygdene. Helse- og omsorgsplan er- og vil bli fylgt opp i form av einskildsaker til kommunestyret. Det vil bli vurdert ein samla revisjon av planen. Telemedisin: Innkjøp av utstyr for videokonferansar (jf. over). Felles journalsystem for ulike faggrupper. Det må her startast eit planarbeid. Det er ikkje teke stilling til når dette kan kome i gang. Side 35 av 133 Økonomi, samarbeid mm. Investerringskostnad på om lag115 000,Helse Førde. Frivillige lag og organisasjonar. Fylkeskommunen. Nabokommunar. 4.5 Tenesteområde Sosiale tenester Organisering Tenesteområdet består av NAV Luster og Sogn barnevern. NAV Luster er eit partnarskap mellom stat og kommune og Sogn barnevern ei interkommunal teneste mellom kommunane Leikanger, Sogndal, Balestrand (frå 1.9.2011) og Luster - med Sogndal som vertskommune. Overordna mål Fremja økonomisk og sosial tryggleik, betre levekår for vanskelegstilte og førebyggja sosiale problem. Prioriterte grupper er ungdom, flyktningar, arbeidsledige, einslege forsørgjarar og barnefamiliar. Gje økonomiske råd og rettleiing til brukarar. Tett oppfølging av mottakarar av økonomisk sosialhjelp og aktiv bruk av arbeidsmarknadstiltak for å få flest mogleg over i arbeid/aktivitet og hindre nyrekruttering av sosialhjelpsmottakarar. Systematisk arbeid med kvalifiseringsprogrammet Integrering av flyktningar gjennom introduksjonsprogrammet (norsk undervisning, samfunnsundervisning og språkpraksis) og arbeidspraksis. Medverke til at barn og unge får gode oppvekstvilkår. Sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får naudsynt hjelp og omsorg til rett tid. Samarbeide tett med andre faggrupper for å sikre best mogleg tenesteyting, og for å gje eit samla godt tenestetilbod til brukarar. Tenester og oppgåver – generelt: 242 Sosial rådgjeving og 281 Økonomiske rettleiing: Økonomisk stønad (sosialhjelp) er ein del av samfunnets økonomiske sikkerheitsnett og skal sikre at alle har nok midlar til livsopphald. Hjelpen er meint å vere midlertidig og skal bidra til å gjere den enkelte mottakar sjølvhjelpen, skape sosial tryggleik og betre levevilkår. Økonomisk sosialhjelp er ei skjønnsmessig yting, alle søkjarar har krav på ei individuell vurdering ut frå sitt behov. Sosial ulikskap er meir enn noko anna knytt til arbeidslivet og Nav har som mål at alle skal være i stand til å forsørgje seg sjølv gjennom arbeid og aktivitet. Råd og rettleiing i forhold til eigen økonomi er svært viktig i arbeidet med sosialhjelp. Tilbodet kan innebere rettleiing i samband med oppsett av hushaldsbudsjett og til å få oversikt over eigen økonomi. Det vert arbeidd saman med brukar for å finne årsaker til overforbruk og tiltak for å redusere forbruket. Slikt arbeid gjev gode resultat hos mange av brukarane. Den einskilde rådgjevar følgjer brukaren ved ev gjeldsproblem. Dei største gjeldssakene krev svært tett oppfølging. Det vert og gjeve hjelp til å førebu saker for namsmannen der ein ikkje har kome til ei løysing med kreditorane og brukar stettar krava til å få gjeldsordning. 276 Kvalifiseringsprogrammet: Kvalifiseringsprogrammet er regjeringa sitt viktigaste verkemiddel for å motverke fattigdom. Programmet rettar seg mot personar med vesentleg nedsett arbeids- og inntektsevne. Det handlar i stor grad om personar som - utan eit slikt program - ville vore avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovudinntektskjelde over lengre tid. Frå 2011 gjekk tilskotet til kommunen sine ekstrakostnader til kvalifiseringsprogrammet inn i rammetilskotet og ein driftsbasert form. Programmet er eit tilbod om opplæring og arbeidstrening, det skal bestå av arbeidsretta aktivitetar i kombinasjon med andre tiltak som kan forberede overgang til arbeid. Rettleiar og bruker skal saman planlegge innhaldet i programmet. Det er viktig at brukar har stor medverknad på innhaldet i programmet og får tilpassa oppfølging. Side 36 av 133 Flyktningtenesta: Luster kommune har busett flyktningar frå 2010 og kommunen plikter å følgje opp flyktningane m.a. gjennom introduksjonsprogrammet. Programmet gir rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i inntil to år, med ordinært arbeid eller utdanning, og etter kvart økonomisk sjølvstende som målsetting. Språkpraksis er og ein viktig del av programmet. Innhaldet skal være individuelt tilrettelagt og ta utgangspunkt i den enkelte flyktning sin bakgrunn og kompetanse - og deltakarene har rett på individuell plan. Luster sitt mottak av flyktningar har vore slik: 2010: Ti personar frå Eritrea. 2011: Sju personar frå Eritrea. Tre av desse kom som følgje av familiesameining. 2012: Seks personar, to frå Eritrea og fire frå Somalia. Eit born frå Eritrea kom som følgje av familiesameining. 2013: Har så langt teke i mot sju personar, ein frå Eritrea, to frå Somalia og fire frå Tsjetsjenia. Det er avtalt familiesameining for ein vaksen og to born. Sidan 2010 har Luster så langt teke i mot 30 flyktningar. Ni av desse har flytta frå kommunen. Det er truleg mange årsakar til flytting, men mest vanleg er utdanning, jobb og/eller kjende i anna kommune. Per september 2013 var det dermed totalt 21 flyktningar busett i Luster kommune. Av desse er 4 barnehagebarn og 2 skulebarn. 251 Barnevernsteneste i familien: Hjelpetiltak i heimen er som hovudregel frivillige tiltak der familien har samtykka. Å finna gode tiltak i heimen er alltid ei utfordring. Tiltaka skal etter lova vere tenlege for mottakar. Barnevernstenesta jobbar kontinuerleg med slike tiltak. Barnevernstenesta nyttar i stor grad privatpersonar som har overskot, ressursar og ynskje om å stille opp der det er behov for hjelpetiltak. Barnevernstenesta nyttar seg og av private tiltak som er etablert i Luster. 252 Barnevernsteneste utanfor familien: Plassering av barn utanfor heimen skjer både i fosterheim og institusjonar, alt etter behova til barnet. Slike plasseringar skjer både etter samtykke (frivillig) og ved omsorgsovertaking. Dette er utgiftskrevjande tiltak som berre vert gjort når det ikkje er mogleg å avhjelpe situasjonen ved å setje i verk hjelpetiltak i heimen. Barnevernstenesta er pålagt ved lov både å følgje opp barn som er plasserte og familien til barnet etter plassering. Styringsmål NAV Luster: Styringsmål Datakjelde 1 Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak 2 3 4 5 Status 2012 Luster Landet Mål 2014 Registrering 1 - 0 Snitt stønadslengde (md) 18-24 år SSB/Kostra 4,2 md - 2 md Snitt stønadslengde (md) 25–66 år SSB/Kostra 4,4 md - 4 md SSB/Kostra 27,7 % 34,4 % 20 % SSB/Kostra 4, 3 % 8,4 % 8% SSB/Kostra 46,7 % 45,6 % 40 % Andel som går over 6 md. på stønad Andel mottakarar som får gjeldsrådgjeving Andel med sosialhjelp som hovudinntekstkjelde Side 37 av 133 Kommentar til tabellen/det einskilde styringsmål: 2) Det er eit mål at tid med sosialstønad vert så kort som mogleg. Personar i alderen 1824 hadde i 2012 eit snitt på 4,2 md. Dette vert vurdert å vere for lenge. Det vil difor bli arbeidd aktivt for ein reduksjon, jf. også prioritering av innsatsen mot yngre i prosjektet skildra under. Personar i alderen 25-66 hadde eit snitt på 4,4 md. Dette er lengre enn ynskjeleg, men erfaringar syner at det er her vanskelegare å få reduksjon. 3) Av 92 mottakarar i 2012 var det 25 som fekk stønad over 6 md. Sjølv om Luster her ligg under landsgjennomsnittet, er det eit klart mål at denne andelen vert redusert. 4) Av 92 mottakarar i 2012 var det 4 som fekk gjeldsrådgjeving. Luster ligg her lågt i høve landssnittet og det er eit mål å kome opp mot dette nivået. Dette er også eit område det vert arbeidd særskild med i utviklingsprosjektet som vert skildra under. 5) Av 92 mottakarar i 2012 var det 43 som hadde sosialstønad som hovudinntekstkjelde. Luster ligg her om lag på landssnittet. Det er eit mål at denne andelen går noko ned. Sogn barnevern: Styringsmål Datakjelde Tal mottekne meldingar Status 2012 Luster Snitt Fylket* Mål 2014 registrering 27 3,5 30-35 registrering 1 - <5 Tal fristbrot oppfølging av meldingar (frist på 7 dg) registrering 0 0,6 0 Tal undersøkingar SSB/Kostra 26 24 25-30 2 Tal henlagte undersøkingar registrering 13 - 3-5 Tal fristbrot (frist på 3 md.) SSB/Kostra 3 1,9 0 Tal barn med tiltak pr. 31.12 SSB/Kostra 72 49,5 - Andel barn i tiltak pr. 31.12 med utarbeida plan (65 barn i tiltak med utarbeida plan) SSB/Kostra 90,3% 82 % 100 % 1 Tal henlagte meldingar 3 Kommentar til tabellen/det einskilde styringsmål: *) Snitt Fylket er ei teoretisk berekning der samla tal for heile fylket er delt på tal kommunar. Det vil her vere store variasjonar mellom kommunar. 1) Ei melding kan kome til barnevernet som munnleg eller skriftleg bekymring på namngjeve barn, frå anonym eller namngjeve kjelde. Barnevernet må innan 7 dagar avgjere kva som vert gjort med meldinga – anten leggja den vekk eller følgje opp. 2) Når barnevernet har konkludert med at meldinga skal følgjast opp er det ein frist på 3 månader for å gjere ei undersøking (i særskilde tilfelle 6 månader). Barnevernet vil då sjå nærare på saka og foreldre/føresette vert informerte. Sogn Barnevern hadde 3 fristbrot i 2009, 10 i 2010 og 9 i 2011. Resultatet i 2012 er betre (3 fristbrot). Målet er null fristbrot. 3) Eit hjelpetiltak er som hovudregel eit frivillig tiltak og alle under 18 år skal ha tiltaksplan. Det vert gjort plasseringar utanfor heimen og ein nyttar både fosterheimar og institusjonar. Nokre barn vert plassert i fosterheim hjå eigen familie. Ved ei plassering kan barnet plasserast utanfor kommunen, noko som inneber endringar i høve byte av barnehage/skule og miljø. Når det ikkje føreligg samtykke vert saka handsama av fylkesnemnda. Luster hadde per 31.12.12 72 born med hjelpetiltak og 65 av desse har tiltaksplan. Målsetjinga er at alle skal ha tiltaksplan. Det vert ikkje vurdert som føremålstenleg å setje eit mål i høve tal barn med tiltak. Side 38 av 133 Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 242 244 251 252 276 281 Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 700 700 0,0 2 175 2 174 0,1 2 112 2 050 3,0 4 495 3 300 36,2 894 898 -0,4 2 350 1 700 38,3 12 726 10 821 17,6 NAV BARNEVERNSTJENESTE BARNEVERNTILTAK I FAMILI BARNEVERNTILTAK UTENFOR KVALIFISERINGSORDNINGA ØKONOMISK SOSIALHJELP SUM Kommentar til tabellen: Samla auke kjem i hovudsak av generell lønsvekst og auke på funksjon 251, som igjen kjem av auke i tal tiltak utanfor familie i Luster. Denne auken er omtala i tertialrapportane i 2013. Auken på funksjon 281 skuldast at løn til flyktningkonsulent no er lagt inn her. Dette er ei teknisk føring. Løna til flyktningkonsulenten vert dekke av statlege flyktningmidlar. Om ein trekker ut denne summen vil funksjon 281 vere budsjettert med 1 740 000. Særskilt om 2014 NAV Luster: Ressurssituasjon: Nasjonale tal syner at sosialtenesta ved NAV-Luster er lågt bemanna. For å styrke dette vert område styrka med 10 % ressurs frå 1.1.2014. Utviklingsprosjekt: I 2013 søkte Nav Sogndal, Leikanger og Luster om tilskot til fylgjande prosjekt og tiltak for perioden 2013-2014: Økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving til vanskelegstilte familiar – eit samarbeid og kompetansehevande tiltak på tvers av kommunane med fokus på reduksjon av barnefattigdom. Prosjektet fekk midlar frå departementet hausten 2013, med lovnad om vidareføring i 2014. Det er tilsett i 100 % stilling i prosjektet. Målet er å hindre fattigdom hjå barn og deira familiar, samt auke kompetansen i kontora. Gjeldsrådgjeving er t.d. eit område det er aktuelt å samarbeide om. Gjeldssaker er krevjande og kravet til kompetanse er høg. Aktuelle tiltak er: o Tiltak som aukar barneperspektivet. o Utvikling av heilskapleg oppfølging av familiar med låg inntekt. o Ferie- og aktivitetstilbod i skuleferie til born og deira familiar, dette som ein integrert del av den oppfølginga som vert gjeve. o Utvikle og forankre eit prosjekt der målsetjing er å førebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant born, unge og barnefamiliar. o Integrerte tiltak overfor familiar gjennom motivasjon, råd, rettleiing og aktivitetar. o Kompetansebygging i NAV-kontora. o Arbeidsretta oppfølging av deltakarar i introduksjonsprogram. o Prioritering av ungdom under 30 år utan arbeid eller arbeidsretta aktivitet, for å sikre økonomisk sjølvstende. o Marknadsretta oppfølging nye brukarar: Rask avklaring, jobbmatch og gruppeoppfølging. o Kontaktperson for bedrifter i Luster kommune Side 39 av 133 Busetjing av flyktningar i 2014, 2015 og 2016: Kommunestyret har i møte 7. november gjort følgjande vedtak i sak 71/13: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising til oppmoding av 3.5.2013 frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi), og rådmannen si saksutgreiing, å busetje: o inntil 5 flyktningar i 2014, o inntil 10 flyktningar i 2015, o inntil 10 flyktningar i 2016. Ev. familiesameining kjem i tillegg. Kommunen vil i løpet av første halvår 2014 vurdere om talet i 2014 kan aukast til 10. 2. Kommunen har pr. i dag ikkje kompetanse og kapasitet til å ta imot einslege under 18 år. 3. Rådmannen får fullmakt til å vidareføre ei stilling som flyktningkonsulent. Stillinga skal finansierast ved hjelp av integreringstilskotet. Sogn barnevern: Situasjonen i høve ev. endra oppgåvedeling mellom kommunalt barnevern og statleg Barn, Ungdom og Familieetaten (BUFETAT) er ikkje avklara. Signala har så langt vore at kommunane skal ta eit større ansvar for fleire av tiltaka framover. Med grunnlag i målsetjinga om tidleg førebyggjande innsats er det tilført ei 100 % fast stilling som tiltaksarbeidar. Denne er finansiert av kommunane i Sogn Barnevern. Sogn Barnevern er i 2014 i tillegg styrka med heil statleg finansiert stilling tildelt av Fylkesmannen. Dette er ikkje ei varig tildeling. Sogn Barnevern har no totalt 11,3 stillingar frå 1.1.2013, og det er 15 tilsette. Det er faste kontaktpersonar mot kvar avdeling i kommunen, men alle i Sogn barnevern kan vere sakshandsamar i Luster. Sakene vert fordelt med bakgrunn i kapasitet og kompetanse hjå sakshandsamar. Sogn barnevern har fast kontordag i Luster kvar 2. tysdag. Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Utarbeide ein tverrfagleg strategi for: a) Oppvekst, busetjing, kvalifisering, og integrering av flyktningar b) Oppvekst språkopplæring og integrering av arbeidsinnvandrarar Oppfølging Det må setjast ned ei arbeidsgruppe som må starte arbeidet med ny strategi. Detaljar i høve mandat, samansetjing, framdriftsplan mm er ikkje avklara. Økonomi, samarbeid mm. NAV – Luster. Frivillige lag- og organisasjonar. Næringsliv. Nabokommunar. Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Oppfølging av kommunestyret sitt vedtak 7.november 2013 (sak 71/13) om mottak av inntil 10 flyktningar i 2015 og inntil 10 i 2016. Side 40 av 133 4.6 Tenesteområde Pleie og omsorg Organisering Tenesteområdet er organisert i 3 tenesteeiningar; Luster heimeteneste, Luster sjukeheimsteneste og Arbeids- og treningssenteret (ATS). Overordna mål og delmål Overordna mål: Alle brukarar med eit fagleg definert behov for kommunale helse- og omsorgstenester skal få naudsynte førebyggjande tenester, rehabilitering, behandling og pleie og omsorg. Delmål: Styrke den helsefremjande og førebyggjande innsatsen. Vidareutvikle og betre evna til tidleg innsats, individuell tilpassing og fleksibilitet basert på BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Vidareføra eit godt helse- og omsorgstilbodet til heimebuande med stort omsorgsbehov. Vidareføra god heildøgns teneste i omsorgsbustad og omsorgsplass. Vidareutvikle demensomsorga. Gje ulike grupper yrkeshemma eit mest mogeleg tilpassa og meiningsfylt arbeids- og opplæringstilbod. Ta i mot alle ferdigbehandla pasientar frå sjukehus frå dag 1. Gje tilbod om sjukeheimsplass, eller bustad med heildøgns teneste, til brukarar med fagleg definert behov. Legge til rette for, og kontinuerleg arbeide for, at tilsette får størst mogleg stillingar. God kontroll og kvalitet på tildeling av tenester og ressursbruk. Utvikle ein felles god og målretta informasjonsstrategi. Vidareutvikle samarbeidet med frivillige organisasjonar. Tenester og oppgåver – generelt Tenester og oppgåver kan fordelast på følgjande funksjonar: Hjelp i heimen Butilbod utanfor institusjon Sjukeheim (institusjon) Aktivisering – eldre/funksjonshemma Aktivisering – Arbeids- og treningssenteret (ATS) 254 Hjelp i heimen Heimehjelp – praktisk bistand til daglege gjeremål: Målet med tenesta er å gje heimebuande med særlege hjelpebehov praktisk bistand i heimen og ivareta eigenomsorg og personleg stell. Brukaren skal i størst mogleg grad takast med i gjeremåla. Brukar betalar ein eigendel i månaden ut frå husstanden si inntekt. Det kan - etter individuelle vurderingar - gjevast tilbod innan følgjande område (jf regelverk haust 2010): Reinhald av kjøkken, stove, soverom, bad/toalett og gang/entre og oppvask Personleg hygiene t.d. av- og påkleding, hjelp til dusj/hårvask. Sengeskift. Hjelp til å sette opp handleliste, bestille varer og gjere innkjøp frå næraste butikk dersom handelsstanden ikkje bringar varer. Vasking og stryking av brukaren sine klede Side 41 av 133 Tillaging av tørrmat, oppvarming av middag, hjelp til å bestille middag frå omsorgssenteret. Vask av vindauga - maks 2 gonger pr. år. Opplæring/trening i daglege oppgåver. Det vert ikkje gjeve hjelp til storreingjering og reinhald av rom som brukar ikkje nyttar, rydding og oppvask etter besøkjande, hagearbeid, pussing av sølv, kobbar og messing, middagslaging/baking, snømåking, hjelp til husdyrhald, fylgje til lege, frisør m.m. Praktisk bistand - opplæring: Målet med tenesta er å gjere den enkelte brukar mest mogeleg sjølvstendig i dagleglivet. Dvs. hjelp til å skapa/oppretthalde eit sosialt nettverk, opplæring i husarbeid, matstell/innkjøp, personleg hygiene, påkledning, klevask, økonomi, burettleiing og til å strukturere kvardagen. Matombringing: Mat som vert tildelt heimebuande som grunna helse- eller funksjonssvikt ikkje greier å lage varm mat sjølv. Middagen vert levert av heimetenesta. Tryggleiksalarm: Tenesta vert, etter individuell vurdering, tildelt åleinebuande utan tilsyn delar av døgnet. Søkjar må vere klar og godt motivert. Alarm til Alarmsentralen (Florø). Alarmen kan verte formidla attende til pårørande eller heimesjukepleie. Ingen akuttberedskap. Heimesjukepleie - pleie og omsorg utanfor institusjon: Tenesta er døgnbasert. Behov for heimesjukepleie må vera grunna i helsesvikt. Gruppa av brukarar er samansett og ein brukar kan vere mellombels eller kronisk sjuk, skada, funksjonshemma eller alvorleg sjuk. Heimesjukepleie kan ikkje tilby følgje til lege/sjukehus eller tenester som vert dekka av andre tenester, t.d. heimehjelp. Dagsenter: Føremålet med tenesta kan være hjelp til eigenomsorg, sosial støtte, aktivisering og opplæring i daglege gjeremål. Dagsenter er eit gratis tilbod for alle bebuarar ved eldresentra. Individuell plan (IP): Brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester frå det offentlege har rett til IP. IP er eit verktøy for samarbeid og skildrar tenester som brukar har behov for. IP synleggjer eit forpliktande samarbeid og ei ansvarsfordeling mellom ulike einingar. Brukarstyrt personleg assistanse(BPA): BPA er ei alternativ organisering av praktisk og personleg hjelp til personar med funksjonshemming som har behov for dagleg bistand, både i og utanfor heimen. Brukar har rolla som arbeidsleiar med ansvar for organisering, rettleiing og innhald, alt innan dei tidsrammer som kommunen sitt vedtak gjev. Brukar kan styra kven han/ho vil ha som assistent, kva assistenten skal gjera og kvar og når hjelpa skal gjevast. Målet er å bidra til at brukar får eit aktivt og mest mogleg uavhengig liv - trass i funksjonshemminga. Side 42 av 133 Omsorgsløn: Dette er ei ordning som skal gje kompensasjon til personar med særleg tyngjande omsorgsoppgåver. Omgrepet ”særleg tyngjande” inneber at oppgåvene må vare ei viss tid og ha eit omfattande omfang. Omsorgsløn er ei teneste ein ikkje har rettskrav på og er oftast ei delteneste i tillegg til andre omsorgstenester. 262 Butilbod utanfor institusjon Omsorgsbustadar: Omsorgsbustad vert prioritert til personar med fysiske/psykiske pleie- og omsorgsbehov. Ein leiger bustaden og denne vert sett på som brukaren sin heim. Bustaden er lagt til rette for funksjonshemma. Leigetakar kan få heimetenester på vanleg måte. Ei samling av omsorgsbustader vert kalla eldresenter. Vi har 3 eldresenter i kommunen (Hafslo, Luster og Gaupne) og følgjande fordeling av omsorgsbustader (2010): Hafslo: Luster: Gaupne: Sum 16 18 35 (27 i Gaupne, 8 Grandmo) 69 omsorgsbustadar i kommunen Omsorgsplassar: Omsorgsplassar er ei buform som vert prioritert til personar med fysiske/psykiske pleie- og omsorgsbehov. Ein kan, som heimebuande, få tenester frå heimetenesta. Ein leiger husværet og dette vert sett på som brukaren sin heim. Dagens omsorgsplassar har dusj, toalett, kjøkkenbenk og kjøleskap. Bebuaren kan nytte seg av felles vaskerom og kjøkken/stove (på gruppa). Straum og alle måltid (frukost, middag, kaffi og kveldsmat) inngår i husleiga. Måltida blir serverte på stova på gruppa. Det er etablert 8 omsorgsplassar ved Gaupne omsorgssenter, 9 ved Luster omsorgssenter og 8 ved Hafslo omsorgssenter. Tildeling av omsorgsbustad/omsorgsplass: Tildeling av bustad skjer etter ei totalvurdering av søkjaren sin fysiske, psykiske og sosiale situasjon og ikkje etter ansiennitet. Dette inneber at det ikkje vert teke omsyn til kor lenge søkjaren har vore registrert med søknad til omsorgsbustad/omsorgsplass. Det er for tida stor søknad i Gaupne. 261 Sjukeheimane: Pr oktober 2013 har kommunen tre sjukeheimar med 16 langtidsplassar i Gaupne, 24 i Luster og 16 på Hafslo, til saman 56 langtidsplassar. Av desse er 8 plassar i Gaupne og 8 plassar i Luster for demente. Det er etablert ei korttidsavdeling i Gaupne med 8 plassar. Av desse er to plassar sett av til augeblikkeleg hjelp døgnopphald. Framtidig disponering av dei 3 sjukeheimane er regulert av kommunestyret sitt vedtak den 16. februar 2012 (k.sak 18/12). I dette ligg eit byggjeprosjekt og etablering av inntil 4 augeblikkeleg hjelp døgnopphald plassar. Når utbygginga er gjennomført (medio 2014) vil ein ha 20 langtidsplassar i Gaupne, 16 på Hafslo og 24 i Luster, til saman 60 langtidsplassar. Det vil i tillegg vere etablert ei korttidsavdeling i Gaupne med til liggjande augeblikkeleg hjelp døgnopphald med til saman 12 plassar. Dvs. til saman 72 sjukeheimsplassar. Kommunen sitt tildelingsteam står for tildeling av både sjukeheimsplassar, omsorgsbustadar, omsorgsplassar og transport-/parkeringskort for funksjonshemma. Nemnda er samansett av Side 43 av 133 leiar for sjukeheimetenesta, leiar for heimetenesta og helsesjef/kommuneoverlege. Teamet har møte kvar veke og det vert ført protokoll frå møta. Innafor sjukeheimstenesta har ein følgjande plasskategoriar: Langtidsopphald. Tidsavgrensa opphald (utredning/behandling, rehabilitering), avlastningsopphald, dagopphald og nattopphald. Øyeblikkeleg hjelp døgnopphald. Dei fleste nye som får plass på sjukeheim blir tildelt ”Tidsavgrensa opphald”. Dette er gjerne pasienter som treng opptrening, rehabilitering eller utredning/behandling. Ved tildeling veg medisinsk-faglege forhold tyngst. Særleg vanskelege sosialmedisinske forhold vert og vektlagde. Ved kvar tildeling vert alle aktuelle pasientar vurderte. Ein opererer difor ikkje med ventelister, men prioriterer heile tida den eller dei som har dei tyngste behova. Verktøyet ”IPLOS” (Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk) vert brukt ved vurdering av medisinske og pleierelaterte behov (og nivå for tenestetildeling), samt behov for sjukeheimsplass. Verktøyet sikrar ei grundig og einsarta vurdering av alle pasientar og bidreg til gode interne prioriteringar. Alle kommunar vart frå 2006 pålagde å bruke ”IPLOS”. ”Dagopphald” er eit aktiviseringstilbod for heimebuande eldre for å motverke einsemd og sosial isolasjon. I tenesta inngår middag og transport til og frå omsorgssenteret. Aktivitetsstova ved sjukeheimane har fast opningstid og aktivitetar som song, diverse kulturinnslag, musikk, bingo og baking. Stova er open for pasientar ved omsorgssenteret, bebuarar i omsorgsbustadar og omsorgsplassar, samt heimebuande. 234 Aktivisering, eldre/funksjonshemma Støttekontakt: Støttekontakt vert nytta overfor born, unge og vaksne med psykiske problem, yngre og eldre funksjonshemma og familiar med samansette problem. Støttekontakten si oppgåve er å hjelpe den enkelte til ei meiningsfull fritid. Oppgåvene kan innebera sosialt samvær, aktivisering og følgje til fritidsaktivitetar. Avlastning utanfor institusjon: Tenesta er avlastningstiltak for personar/familiar med eit særskilt tyngande omsorgsarbeid. Avlastningstiltak kan vera besøksheim eller avlastningsbustad der tilsette i heimetenesta avlastar dei som får tenesta. Enkelte funksjonshemma barn kan ha eit så stort omsorgsbehov at dette overstig foreldra si omsorgsevne. I slike høve vil det føreliggja ei hjelpeplikt, som å tilby avlastning. Avlastinga skal gjera det mogeleg å oppretthalde gode familierelasjonar og bevara sosiale nettverk. Tenesta skal hindre utmatting hjå omsorgsgjevaren. Avlastning skal gje omsorgsgjevaren nødvendig og regelmessing fritid og ferie. Ressurskrevjande tenester: Gjeld tenester til brukarar med store/samansette hjelpebehov. Det blir, i tett dialog med pårørande/brukar, fatta vedtak i høve tenester som omsorgsløn, støttekontakt, avlastning, besøksheim, praktisk bistand, opplæring, brukarstyrt personleg assistanse etc. Behov og innsats innan dette er som elles i landet aukande. Side 44 av 133 Inn på tunet (IPT)- tilbod til heimebuande demente i tidleg fase: Prosjektperioden (2008-09) er over og tenesta er blitt eit integrert tilbod i heimetenesta. Tiltaket har synt gode resultat og er i tråd med målsetjingane i ny helse- og omsorgsplan om tidleg og aktiv/førebyggjande innsats og i Demensplan 2015 – «den gode dagen.» 273 Aktivisering - Arbeids- og treningssenteret (ATS) Hovudoppgåva til ATS er opplæring og arbeidstilbod til yrkes-/utviklingshemma (dagtilbod). Tilbodet er behovsprøvd. Søkarar kan få eit tilbod under føresetnad av at det er ledig plass og at det finst høvande oppgåver å tilby. Senteret har i dag ca. 32 yrkeshemma arbeidstakarar på fast plass, og eit varierande tal yrkeshemma på ulike mellombelse avtalar. Det vert lagt stor vekt på trivsel, meiningsfulle oppgåver tilpassa den einskilde og kontakt med lokalsamfunnet. ATS er den største vedprodusenten i distriktet og for andre produkt og tenester har ein etterkvart oppnådd godt tilpassa tilbod både for arbeidstakarar og kundar. ATS tilbyr plass for brukarar frå Luster Vidaregåande skule, NAV, Sogneprodukter, Luster Arbeidssenter, Kriminalomsorg i fridom m.fl. Det er viktig å oppretthalde eit relativt stort volum (brukarar og arbeidsoppgåver) for å kunne gje aktuelle nye brukarar gode og tilpassa tilbod, samstundes som eit stort volum sikrar betre moglegheit til å gje dagens brukarar eit godt individuelt tilpassa tilbod. ATS kan for tida tilby følgjande oppgåver til sine brukarar: Vaskeri m/rulling av dukar, gardiner mv, utleige av dukar og reparasjon av arbeidstøy. Ved-produksjon, inklusive transport ut til kundar. Matlaging/kantinedrift/catering og postrute. Skule- og jobbfrukt. Glas- og metallinnsamling. Riving og pakking av bomullstøy. Pakking av strøsand og grøntarbeid/hagestell. Transportrute for tøy. Monteringsarbeid, pakking, flyttehjelp og makulering. Bil-reingjering. Mottak og utklipping av frimerke for Tubfrim. Utplassering i andre verksemder. Styringsmål 2014 Styringsmål B B Felles Ø M M Datakjelde Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist 1) Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre: Luster sjukeheimsteneste Luster heimeteneste Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6): Luster sjukeheimsteneste Luster heimeteneste Sjukefråvær: Luster sjukeheimsteneste Luster heimeteneste Kostra /EDB sak og arkiv, Gerica Registrering Status 2012 Luster Landet - Mål 2014 0 1 - 0 101,9 101,6 - < 100% < 100% Betre kommune 4,4 4,4 4,6 4,6 4,6 4,6 Fråværsstatistikk 7,8% 7,1% 9,5% 9,5% 7,5% 7,1% Rekneskap Visma Side 45 av 133 Sjukeheimsteneste / Heimeteneste Andel årsverk med fagutdanning 2): B Luster sjukeheimsteneste SSB/KS i prosent Luster heimeteneste SSB/KS i prosent Liggedøgn på sjukehus for utskrivingsklare SamhandlingsB pasientar 3) barometeret Andel brukarar med samansette behov som har fått B tilbod om IP: Registrering Luster heimeteneste Gerica Avvik knytt til legemiddelhandtering: B Luster sjukeheimsteneste LKK Luster heimeteneste LKK Avvik knytt til fall med brot: B Luster sjukeheimsteneste LKK Luster heimeteneste LKK Avvik knytt til screening – ernæring: B Luster sjukeheimsteneste LKK Luster heimeteneste LKK B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål 68% 66% 2 74% 74% 16,3 75% 73% 0 100% (23 stk) - 100% 96 56 - 40 30 0 1 - 0 0 0 0 - 0 0 Kommentar til tabell: Registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014. Eit noko dårleg resultat skuldast i stor grad at bu-assistentar er med i grunnlaget. Dette syner kor mange pasientar Luster ikkje tek heim når dei er utskrivingsklare. Dei to i 2012 kom ved overgang til nytt system. Talet for «Landet» er eit teoretisk berekna gjennomsnitt for fylket. Det er her store variasjonar mellom kommunar. Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 234 253 254 261 265 273 2011 2012 2013 2014 AKTIVISERING ELDRE/FUNKS PLEIE, OMSORG, HJELP I I PLEIE, OMSORG, HJELP I H BOTILBUD I INSTITUSJON BOTILBUD UTENFOR INSTITU ATS SUM Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 6 825 7 090 -3,7 57 456 54 810 4,8 49 138 45 640 7,7 1 205 1 277 -5,7 -3 234 -3 198 1,1 3 990 3 800 5,0 115 380 109 419 5,4 168,4 årsverk 172,8 årsverk ……………. 176,7 årsverk Kommentar til tabell: Auka utgifter til Luster sjukeheimsteneste (253) og Luster heimeteneste (254) er kommentert i tertialrapporteringa i 2013. Auken skuldast i hovudsak tidlegare underbudsjettering på faste heimlar (kveld, natt, helg, heilagdag og forskyving), auka tal ressurskrevjande brukarar og bruk av vikarar/ekstrahjelp og overtid. I tillegg er det ein auke som følgje av lønsveksten. Særskilt om 2014 Med grunnlag i endra rutinar i høve reinhald mm. vert bu-assistent ressursen ved Gaupne og Luster omsorgssenter redusert med om lag 1,2 årsverk. Arbeidet med kjøkkenorganiseringa vert vidareført med sikte på gjennomføring av kok/kjøl prinsipp for middagsordning. Det er eit mål å få etablert eit regionalt Side 46 av 133 produksjonskjøken i lokala til Luster vidaregåande skule på Hafslo. Alternativt vert det vurdert eit produksjonskjøken for å dekka det kommunale behovet. Kok/kjøl ordning er utgreidd og vert vurdert som gunstig av fleire omsyn. Matkvalitet vert like god, ordninga gir stor fleksibilitet, gode arbeidstidsordningar/større fagmiljø for kjøkentilsette og det vert lagt til grunn at tiltaket kan gi ei vesentleg økonomisk innsparing. Vidareføre utviklingsarbeidet i Luster heimeteneste, under dette m.a.: Ny felles turnus for heile eininga og fleksibel/behovsretta bruk av tilsette. Ny praksis for tildeling av tenester og vurdering av tersklar for tildeling. Oppfølging/innføring av meldingsutveksling. Ny organisering for tettare kontakt og betra kommunikasjon med fastlegar. Aktivt førebyggjande arbeid med kvardagsrehabilitering, aktiv omsorg mm. Gjennomføre tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling. Vurdere etablering av tryggleiksplassar. Vurdere innføring og bruk av velferdsteknologi. Utviklingsarbeidet i Luster heimeteneste føreset nye IKT løysingar. I dette ligg særleg nye modular i gerica (gerica plan, gerica mobil pleie og legemodul), Windows 8 telefonar og tre storskjermar. Kostnaden vert teke av budsjettposten utstyr og inventar. Vurdere samansetjinga og balansen i tenestetilbodet mellom langtidsplassar, korttidsplassar, ev. tryggleiksplassar, omsorgsplassar og omsorgsbustadar. Som ein del av dette må det gjerast ei fagleg og økonomisk vurdering av om det i framtida er føremålstenleg å drifte tre fullverdige sjukeheimar med institusjonsplassar. Sluttføre utbygginga ved Gaupne omsorgssenter og ta i bruk dei nye plassane. Vidareføre arbeidet med oppfølging av den nasjonale demensplan 2015. Vurdere ev kjøp av private tenester til særleg ressurskrevjande brukarar. Deltaking etter behov i det regionale prosjektet Sogn lokalmedisinske senter i Lærdal. Ta i bruk ny teknologi for å arbeide rasjonelt og gje eit best mogleg tilbod til brukarar. Gjere ferdig prosedyrar og leggje desse inn i kommune sitt kvalitetssystem (LKK). Utviklingsprosjektet ved ATS vert vidareført i 2014. Side 47 av 133 Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Utvikla kulturtilbod som stimuleringstiltak i eldreomsorga for å fremje god psykisk og fysisk helse blant heimebuande. Skal ha gode og føremålstenlege fagprogram og tilgang til ulike støtteverktøy Tilretteleggja og ta i bruk ny ITteknologi for å kommunisera mellom ulike helsenivå og tenester Oppfølging Vidareføre/vidareutvikle eksisterande kulturtilbod og vurdere nye/fleire tilbod. Ny modular i gerica (jf. over). Windows 8 telefonar. 3 storskjermar. Nasjonalt system for meldingsutveksling Økonomi, samarbeid mm. Frivillige lag og organisasjonar, søknad om tilskot sendt Helsedirektoratet Investeringskostnad på om lag kr 450 000,Utstyr er kjøpt inn. Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Samla gjennomgang og vurdering av alle vaskeritenester i kommunen. Vidare arbeid med samansetjing og balanse mellom langtidsplassar, korttidsplassar, ev. tryggleiksplassar, omsorgsplassar og omsorgsbustadar (sjukeheimsstruktur). Kommunen får i perioden 2013 – 2015 eit fast årleg tilskot på kr 1 217 000 for etablering og drift av øyeblikkeleg hjelp døgnopphald ved Gaupne omsorgssenter. Vidare arbeid med betre samarbeid og fleksibel bruk av tilsette mellom Luster sjukeheimsteneste og Luster heimeteneste. Interkommunalt samarbeid omkring krevjande tilbod og tenester. Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen Tiltak Oppfølging Helse og omsorgsplan skal vera førande for kommunen sine tenester og handsamast kvar valperiode. Tilretteleggja og ta i bruk ny ITteknologi for å kommunisera mellom ulike helsenivå og tenester Helse- og omsorgsplan er- og vil bli fylgt opp i form av einskildsaker til kommunestyret. Det vil bli vurdert ein samla revisjon av planen. Telemedisin: Innkjøp av utstyr for videokonferansar. Side 48 av 133 Økonomi, samarbeid mm. Helse Førde 4.7 Tenesteområde Tekniske tenester Organisering Tenesteområdet omfattar stabseiningane Plan og Eigedom samt tenesteeininga Teknisk Drift. Hovudoppgåve Plan: Ansvar for kommune- og samfunnsplanlegging, spesielt arealplanlegging Forvaltning av areal, byggetiltak og tilskotsordningar. Hovudoppgåve Eigedom: Drift, forvaltning og utbygging av kommunal eigedom. Drift, forvaltning og utbygging av infrastruktur og tenester innan kommunalteknisk område. Kartforvaltning og oppmåling. Førebyggande brannvern (tilsyn, feiing), brann- og beredskapsoppgåver via SBR-IKS. Hovudoppgåve Teknisk drift: Teknisk drift er ei utøvande eining "Eigedom" sit som "eigar og forvaltar" av alle kommunale bygg og anlegg. Eigedom "kjøper" tenester hjå Teknisk drift for å drifte og vedlikehalde bygga og anlegga. Overordna mål Sikre at Luster kommune har eit oppdatert plangrunnlag som til ei kvar tid er i samsvar med overordna mål for utviklinga av kommunen, dvs areal- og temaplanar som gir prinsipp og retningslinjer for byggje- og utviklingstiltak i kommunen. Sikre at kommunen har eit oppdatert offentleg kartgrunnlag for dei føremål som blir omhandla i plan- og bygningslova. Yte god service og rettleiing til tiltakshavarar, innanfor dei rammer som gjeld i lovregulerte forvaltningssaker. Oppretthalde realkapitalen i kommunal eigedom. Sikre god drift og utvikling av kommunale bygg og anlegg slik at brukarar og medarbeidarar har gode råmer for sine tilbod og sitt virke. Gje den kommunale infrastrukturen (VAR) ein standard som gir innbyggarar og næringsliv tilbod med tilstrekkeleg kapasitet og kvalitet, samt sikrar gode miljømessig løysingar til så gunstige priser som mogleg. Ha eit kommunalt vegnett som dekkjer innbyggarane og næringslivet sitt behov slik at transporttilbodet kan bli trygt og rasjonelt. Sikre at kommunen har eit godt nivå på førebyggjande arbeid på teknisk område, samt sikre at generell beredskap og vakt- og beredskapsordningar gjer kommunen budd på unormale hendingar slik at skadeverknader og konsekvensar vert så små som mogeleg. Tenester og oppgåver - generelt Budsjettmessig har tenesteområdet 16 funksjonar og i tillegg er nokre plan-, forvaltnings-, drifts- og utviklingsoppgåver. Desse siste er budsjettmessig plasserte på andre funksjonar direkte eller via interne overføringar. 190 Teknisk drift. Budsjettmessig omfattar tenesta driftsutgifter for Teknisk drift, leiing, ingeniør, formenn, fagarbeidarar uteseksjon, vaktmeistarar og reinhaldarar, samt kostnader felles maskindrift. Budsjetteknisk legg ein opp til at funksjonen skal balansere, kostnadane vert dekka opp ved sal av tenester til dei ulike tenestestadane, kommunale bygg og anlegg. Tenesta sel og nokre tenester til kyrkjesektoren, bustadorganisasjonane og private. Snekkarar og målar supplerer for større vedlikehald av kommunale bygg og anlegg. Side 49 av 133 Vedlikehaldsavdeling røyrleggarar, maskinkøyrarar og reparatør slik at kommunen kan dekka opp ein relativt stor del av drift og vedlikehald av kommunalt vatn- og avløpsanlegg, kommunalt vegnett og anlegg. Kommunal maskindrift disponerer ein større maskinpark. Kommunen kjøper tenester til noko vintervedlikehald av vegar, samt meir spesialiserte vedlikehaldsoppgåver (ventilasjon, elektro mv). Desse utgiftene vert belasta aktuell tenestestad direkte. Vaktmeistertenesta dekkar heile den kommunale bygningsmassen for tilsyn og vedlikehald basert på årlege vedlikehalds- og byggutviklingsprogram. Teknisk drift har ansvar for reinhald av alle kommunale bygg, unnateke pleie/omsorg. 265 Kommunale bustader Kommunen har ein stor bustadmasse. Ein del er organisert i stifting (SLU, Stiftinga Luster Utleigebustader), og ein leilegheit i bustadbyggjelag, Steinahagen, med eige budsjett/rekneskap. Bustadmassen dekker kommunale bustadplikter, sosiale behov, rekruttering og etablering. Utleige er administrert av Servicetorget, og ei bustadnemnd står for prioritering/inntak. Husleigesatsane vert fastsett i årleg sak om kommunale betalingssatsar. Vedlikehalds-oppgåvene vert dekka av teknisk drift og større arbeid vert gjort når det er skifte av leigetakarar. Rådmannen v/Eigedom, ev SLU, har ansvar for sal og nybygg. 301 Plansak Tenesta har ansvar for overordna kommune- og samfunnsplanlegging med vekt på arealplanlegging, oppfølging av kommuneplanen sin arealdel med utarbeiding av reguleringsplanar, forvaltning av desse og handsaming av private reguleringsplanar. Tema- og utviklingsplanar for dei ulike tenesteområde skjer i regi av desse. Det vert utarbeida årlege planleggingsprogram som følgjer budsjettet/økonomiplanen. 302 Byggsak Tenesta er forvaltning og tilsynsoppgåver i medhald av plan- og bygningslova, herunder arealbruksplanar i medhald av lova. Vidare oppgåver er handsaming av byggesøknader, delingssøknader, dispensasjonar frå planar og veglov, utsleppssøknader og avfallsplanar, samt tilsyns- og sanksjonshandsaming i medhald av plan- og bygningslova og ureiningslova. Kommunen sine utgifter til forvaltning etter plan- og bygningslova vert delvis dekka av kommunal gebyrordning der satsane vert fastsett i årleg sak om kommunale betalingssatsar. 303 Oppmåling Tenestestaden skal syta for at kommunen har eit oppdatert offentleg kartgrunnlag for dei føremål som blir omhandla i plan- og bygningslova (§5). Nykartlegging og periodisk vedlikehald/oppdatering av kart skjer i all hovudsak gjennom avtalt samarbeid i Geovekst og NorgeDigitalt. Kommunen forvaltar delingslova og matrikkellova og tilhøyrande tenesteproduksjon, herunder registrering i medhald av matrikkellovgjevinga. Kommunen sine utgifter til forvaltning og tenesteproduksjon vert dekka i kommunal gebyrordning der satsane vert fastsett i årleg sak om kommunale betalingssatsar. ROS-kartlegging, digitalisering av arealplanar og digitalt planarkiv har ansvarsplassering på andre tenestestader. 315 Bustadbygging – bustadfelt Budsjetteknisk vert det budsjettert nokre mindre vedlikehaldstiltak på kommunale bustadfelt som ikkje går inn under veg, veglys og VA. Tilskot til spreidd bustadbygging: Kommunen yter eit tilskot på kr 75 000,- pr tomt til spreidd bustadbygging etter nærare utarbeidde retningslinjer. Side 50 av 133 Kommunal bustadbygging: Kommunen har store arbeidsoppgåver i å leggje til rette for bustadbygging. Planlegging, opparbeiding og utvikling av bustadfelt. Kommunen har utarbeidd retningslinjer for tildeling av tomtar. Jf elles investerings-/planleggingsprogrammet. 330 Samferdsle Kommunen sitt ansvar og engasjement er Solvornferja. Anbodsperioden for ferja er t.o.m. 2013. Avtalen vert forlenga, i samsvar med gjeldande avtale, ut 2014. Fylkeskommunen gir tilskot til tiltaket med grunnlag i skuleskyss og regional utvikling/ reiseliv, kr 460.000 pr år, med tilsvarande avtalelengd. Leige av kai/ kaiområde vert ført på funksjonen. 333 Kommunale vegar Kommunen har eit omfattande kommunalt vegnett, ca 120 km og plassar/parkeringsanlegg. Vegnettet, fast dekke, grusveg og bruer skal ha kontinuerleg vedlikehald sommar og vinter. Drift og vedlikehald vert gjennomført i eigen regi, inkl. brøyting av parkeringsplassar i Gaupne måndag til fredag. Brøyting elles i kommunen vert utført via anbodkontraktar med private med avtale t.o.m. 30.04.2017. Større tiltak på vegnettet vert gjennomført som anleggsutviklingstiltak med årlege prioriteringar. Kommunen yter tilskot til vedlikehald av privat veg (1.33301). 334 Trafikktryggleikstiltak Med utgangspunkt i kommunal trafikktryggingsplan vert det gjennomført ein årleg prosess for kartlegging, planlegging og gjennomføring av mindre tiltak. Det vert søkt om midlar til tiltaka. Tiltak som får tilskot, vanlegvis om lag 50% av kostnaden, vert prioritert for gjennomføring. Driftsmidlar dekker mindre sikringstiltak. Eigendel til ”Aksjon skuleveg” vert finansiert over investeringsplanen. 338 / 339 Førebygging mot brann og ulukker/beredskap mot brann/ulukker SBR-IKS har ansvaret for både førebygging og beredskap mot brann/ulukker. Gjennom SBR-IKS har kommunen ein brann- og ulukkesberedskap som ivaretek kommunen sine plikter i medhald av brannlovgjevinga, deltek i ordninga for akutt ureining (IUA) og i det interkommunale selskapet ALSF (Alarmsentralen Sogn og Fjordane).for varsling/melding av brann og overvaking av tryggleiksalarmar. 345 Vassverk Kommunal vassforsyning er omfattande og kjenneteikna av mange og relativt små vassverk. Vedlikehald av 12 vassverk, 9 reinseanlegg og driftsovervaking minimum 2 gonger/dagleg. Vassprøvar vert teke kvar 14 dag. Generelt vedlikehald, lekkasjesøk og reperasjonar etter behov/kapasitet. Talet på vassverk gjev mange utfordringar for å sikra nok og sikker forsyning. 353 Kloakk Som for vassforsyning er det mange anlegg for drift og ettersyn. Tilsyn/vedlikehald på 33 kloakkpumpestasjonar og driftsovervaking minst 2 gonger/dagleg. Kloakkprøvar vert gjennomført 4-6 gonger i året . Generelt vedlikehald, reperasjonar av pumper og staking av kloakkrøyr, både for eige og private anlegg. 354 Tømming av slam Tømming av slamavskiljarar vert gjennomført i regi av Simas. Alt etter type anlegg er det tømming kvart år, anna kvart år eller fjerde kvart år. Side 51 av 133 355 Renovasjonsordninga Kommunen får løyst sine oppgåver i det interkommunale selskapet Simas. Selskapet tek seg av innsamlingsordning og handsaming av innsamla avfall. Simas kjøper tenester frå kommunen v/Teknisk Drift til drift av Miljøstasjonen i Gaupne, budsjetteknisk er funksjonen plassert på 190. Føresetnaden er kommunal kostnadsdekning. 357 Offentleg toalett I Luster Kommune er det ein del toalett, som i praksis er opne for alle, særleg om sommaren. Det har fleire overnattings- og serveringsverksemder, bensinstasjonar, butikkar og liknande, som i praksis har toalett som alle kan nytte. Einskilde verksemder har grunna lokalisering meir ”offentleg” toalettbruk enn andre. Luster Kommune har ikkje driftsansvaret for mange toalett. Offentleg toalett med offentleg driftsansvar er relativt dyrt å drifte. Her vert budsjettert tilskot til offentleg tilgjengelege toalettanlegg i kommunen og kommunen sine utgifter til eigne anlegg. Styringsmål 2014 Styringsmål Datakjelde B Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist *) B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Kostra / EDB sak og arkiv Registrering Status Luster Landet 1 - Mål 2014 0 0 Felles <100% Teknisk Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller Registrering betre Visma M Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6) BedreKommune 2012 104 4,6 4,6 4,8 M Sjukefråvær (Teknisk drift) Fråværsstatistikk 2012 6,3 - <4,0 B Vasskvalitet, prøvar utanfor grenseverdi Resultat vassprøvar 6 - 0 B Sakshandsamingstid oppmålingsforretning (snitt dg) Kostra 2012 110 71 70 B Andel søknader om tiltak der kommunen Kostra 2012 7% 5% overskrid lovpålagt sakshandsamingstidstid B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål *) Dette styringsmålet er nytt og registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014 . 0 Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 190 301 302 303 315 330 332 333 334 TEKNISK DRIFT PLANSAK BYGGESAK OPPMÅLING BUSTADTILTAK SAMFERDSEL KOMMUNALE VEGAR KOMMUNALE VEGAR TRAFIKKSIKRINGSTILTAK Side 52 av 133 Bud 2014 Bud 2013 Endring i % -399 34 -1271,7 285 435 -34,5 671 700 -4,1 1 496 1 305 14,6 415 405 2,5 1 820 1 767 3,0 7 800 0 500 8 050 50 50 0,0 335 338 339 345 353 354 355 OFFENTLEG TOALETT FOREBYGG. AV BRANN OG UL BRANN- OG ULYKKESVERN VASSVERK KLOAKK TØMMING AV SLAM RENOVASJONSORDNINGA SUM 305 825 3 635 -3 682 -2 128 0 0 11 593 150 725 3 280 -3 618 -1 778 0 0 11 504 103,3 13,8 10,8 1,8 19,7 0,0 0,8 190301 – noko redusert kjøp av tenester, 302- auka inntekter, 303 – reduserte inntekter, 335- jf k-sak. 338/339 – auka kostnader, jf omtale nedanfor. 353- auka inntekter. 2011 2012 2013 2014 47,4 årsverk 42,7 årsverk …………… 47,8 årsverk Særskilt om 2014 Eigedom og anlegg; Drift, vedlikehald og utvikling (190, 265): B-2014 for teknisk område har nokre endringar i bemanning/løn som er innarbeidd; - Reinhaldsressursar tilpassa nytt opplegg. - Stillingsressurs vaktmeister vert regulert ned med eit årsverk. Vurdere å ta i bruk UMS varsling, (befolkningsvarsling via telefonnettet til både fasttelefon og mobiltelefon) i samband med beredskap, vass- og avløpsarbeid og vegarbeid. Kan og nyttast i andre samanhengar / gruppevarsling. Arbeidet med å vurdere ny organisering teknisk område, inkl revisjon av bustadforvaltning starta opp hausten 2013. Arbeidet vil bli sluttført i 2014. Arbeidet med utvikling av vaktmeistertenestene skal vidareførast. Avklaring av grensesnitt brukar/eigaroppgåver, spesialisering, ambulerande tenester og driftsnivå basert på behovsvurdering må verta meir styrande. Ressursbruk er regulert ned med eit årsverk. Vurdere korleis vedlikehald av grøntområde kan styrkast innanfor tilgjengelege ressursar. Arbeidet med oppfølging av enøkplan, gjennomføring av enøktiltak og betre styring av energibruken, kompetanseheving, utnytting/bruk av SD-anlegg (sentral driftsstyring) skal ha fokus. Gjennomføring av ny brannordning har ikkje gått etter planane. Avklaringar har teke alt for lang tid. Det vert lagt til grunn at ordningar kjem på plass i løpet av 2014. Dette gjeld nedlegging av Luster brannstasjon og ny, ev justert ordning i Gaupne. SBR IKS har ansvaret. Krav til selskapet aukar utgiftsbehovet.(investeringar, husleige, kompetanse,,) Arbeidet med energimerking av bygg, som er eit samarbeid via Fylkeskommunen, vart starta opp i 2013 og bli fullført i 2014-15. Arbeid med adresseprosjektet for heile kommunen starta opp i 2013. Luster kommune har utarbeidt forskrift og starta arbeidet med namnenemnd. Arbeidet blir vidareført i 2014. Vidare er det eit mål om auka aktivitet innan geodataområdet, m.a. via regionalt samarbeidet. Det vil på sikt gje vinstar, også på andre forvaltningsområde. Råmeløyving «byggutvikling» er auka til 2,0 mill. jf omtale i investeringsprogrammet. Side 53 av 133 Plan og byggjeaktivitet (301, 302, 303) Tilskotsordning til bygging utanfor kommunale byggefelt med privat infrastruktur er reduserast til 375.000,- pr. år då ein no har henta inn etterslepet. Betalingssatsar oppmåling dekkar liten andel av sjølvkost og kommunen har relativt låge satsar. Satsane er auka utover prisstigninga.(10%) Betalingssatsar byggesak dekkar og liten andel av sjølvkost og kommunen har relativt låge satsar. Satsane er auka utover prisstigninga.(10%) Infrastruktur, veg og anlegg (330, 333, 334, 338, 339, 345, 353, 354, 355, 357) Trafikktryggingstiltak/aksjon skuleveg 2014, tek utgangspunkt i ny plan m/tiltaksliste. Tiltak i 2014 er omtale i investeringsprogrammet. Brenntida for veglysa vert utvida i høve noverande ordning.(+100.000 til auka straumutgifter.) Luster kommune kjøpte i 2013 «Øyenebygget» og som er tatt i bruk som brannstasjon i Gaupne. Det gjenstår noko arbeid med garderobar som skal gjennomførast i 2014. i tillegg vil ein starta planlegging av eventuell øvingsområde i og ved bygget. Dette føreset samvirke og samfinansiering med SBR IKS og av andre redningsetatar. Rekruttering av nye fagarbeidar/røyrleggjar vert å vurdere i samanheng med overgang til pensjon. Gjeldande kommunedelplan for avløp gjeld for perioden 2004 - 2015. Utarbeiding av ny kommedelplan for perioden 2016 – 2025 bør starte opp i 2014. Revisjon av handlingsplan for avløp vart gjennomført i 2012, gjeld for 2013 - 2016. Investeringsprogrammet gir omtale av dei prioriterte VA-investeringane for 2014. Avgiftsnivået vatn vert auka med 2% der det er 100% sjølvkostinndekking. Avgiftsnivået avløp vert auka med 5%, her er sjølvkostinndekkinga om lag 90%, jf betalingsregulativet. Driftsordningane i regi av Simas vert vidareført. Gebyr vert justert med 2% etter framlegg frå Simas. Slamgebyra aukar ikkje. jf betalingsregulativ Kommunestyre vedtok i den 18.04.2013 i sak 19/13 opplegg for tilgang for offentlege toalett i Luster kommune. Årskostnadane er innarbeidt i budsjett 2014/ØP 2014 2017. Kontrakten for utføring av ferjeruta Solvorn - Urnes går ut 31.12.2013. Blir vidareført i 2014 i samsvar med opsjonsavtale i gjeldande avtale. Før utlysning må Luster kommune vurdere, og greie ut, fleire punkt, ferje eller personbåt, frekvens, sommarrute, mm. Om personbåt skulle vere aktuelt, må Luster kommune sjå ekstra på trafikk og parkeringsutfordringane i Solvorn. Side 54 av 133 Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Oppfølging Gjennomgå kommunen si drift av kommunale samfunnshus og private forsamlingshus Etablera ein «KTP-Luster» (Kommunal TransportPlan – Luster) som grunnlagsdokument for kommunen si satsing og prioritering på offentleg transport/og kommunikasjonsnett i kommunen med fokus på desse oppgåvene: Fylkesvegar Kommunale vegar Private vegar - tilskotsordningar Gang- og sykkelvegnett Gateljos Parkeringsplassar i utfartsområde Ferjedrift Anlegg for drivstoffylling for småbåtar Ladestasjon for el-bil i Gaupne Tar utgangspunkt i Plan for lokale kulturhus 2010 – 2021, vedteken i Luster kommunestyre 24.09.2009. For å få ei effektiv og økonomisk drift av vegar, samt nybygging og endring vegar er det å ha ei langsiktig plan ynskjeleg. Sjølv om arbeidet startar opp i 2014 så vil det truleg ikkje verta fullført før i 2015. Økonomi, samarbeid mm. Bygdelaga Fylkeskommunen, SVV Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Organisering teknisk, vedlikehald. Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Utarbeida ein strategi for anlegg og vedlikehald av alle offentlege park/grøntområde Kommunal utbygging og utvida Offentleg-Privat–Samarbeid (OPS) Stimulera fellesorgan som bygde- og grendelag til å utvikla aktuelle uteområde, og premiera lokale initiativ til opprydding og opprusting av sine nærmiljø Delta med finansiering i spesielle infrastrukturtiltak om det kan etablerast vinn-vinn Aktiv tilrettelegging for bygging av fritidshusvære /hytter i kommunen Oppfølging Totalt sett er det dei siste åra blitt redusert standard på grøntområde, spesielt i Gaupne sentrum. Dette gjeld spesielt blomster, trær og andre buskvekster. Må leige inn nødvendig ressurs til å "shine opp", oppgradere grøntareala våre. I samband med utbygging av byggjefelt er dette aktuelt, og som allereie er gjennomført Sjåast i samanheng med punkt om utarbeide strategi for anlegg og vedlikehald av alle offentlege park/grøntområde Må først definere/registrere infrastrukturtiltak som kan vere aktuelle Økonomi, samarbeid mm. Private aktørar Bygdelag Fylkeskommunen, Vegvesen Private Side 55 av 133 4.8 Tenesteområde Næringsutvikling og naturforvaltning Organisering Tenesteområdet er organisert i ei stabseining (næring) og ei resultateining (landbruk og naturforvaltning). Overordna mål Halda oppe talet på arbeidsplassar i kommunen, både i landbruket og andre næringar. Vidareføra den kommunale næringspolitikken som skissert i k-sak 7/13: «Grunnlaget for handsaming av næringssaker i Luster kommune». Leggja til rette for fast busetnad i heile kommunen, jf areal- og eigedomsforvaltninga. Leggja til rette for friluftsliv og sikra innbyggjarane tilgang til jakt og fiske. Ta vare på eit representativt tverrsnitt av naturtypar og naturkvalitetar for framtidige generasjonar og sikra levelege vilkår for vilt og fisk Ta vare på kulturlandskapet og få redusert/stansa attgroinga. Gjera berekraftig utvikling til eit overordna prinsipp ved all planlegging og drift. Tenester og oppgåver - generelt 320 Kommunal næringsverksemd Gjeld i hovudsak inntekter ved sal av konsesjonskraft, jf kommentar innleiingsvis. Leigeinntekter for næringsbygg er budsjetterte på bakgrunn av avtalar. Avtalane baserer seg på prinsippa for husleigenivå på kommunale næringsbygg som vart vedteke i budsjettet for 2012 325 Tilrettelegging og hjelp for næringslivet Kontakt/samarbeid med næringslivet og samarbeidande partar som Innovasjon Noreg, fylkesmannen si landbruksavdeling, fylkeskommunen, næringsnettverket i Sogn og bankvesenet. Forvalte kommunen sitt konsesjons- og næringsfond. Delta i utviklinga av den regionale arbeidsmarknaden. Til ei kvar tid ha ledige tomter og bygg for næringstiltak Delta i utvikling av kompetansen i næringslivet Kommunen skal ha ei aktiv rolle i arbeidet med å vidareutvikla reiselivet 329 Landbruksforvaltning Betra lønsemda innan tradisjonelt landbruk Få bestanden av rovdyr ned på streifdyrnivå Få etablert lønsame tilleggsnæringar på gardsbruk Leggja til rette for ”Inn på tunet”-tilbod Handsama og kontrollera saker i høve Innovasjon Noreg (BU-ordninga). Hjelpa dei som tek kontakt med søknader til Innovasjon Noreg. Handsama saker etter gjeldande lovverk (jordlov, konsesjonslov, odelslov mv). Følgja kommuneplanen ved avgjerder som vert fatta i areal- og eigedomsforvaltninga, t.d. ved å utøva ein liberal frådelingspolitikk av bustadtomter på uproduktiv mark. Følgja opp gardsformidlingsprosjektet. Sakshandsama og kontrollera statlege støtteordningar som areal-, kulturlandskaps- og produksjonstillegg for landbruket, SMIL-midlar mv. Landbruksfagleg rettleiing og planlegging. Handsama saker om elveforbygging og kraftutbygging Side 56 av 133 Føra tilsyn med elveforbyggingar i samsvar med instruks frå NVE. Synfara alle anlegg minst kvart femte år. Ein jamn aktivitet tilseier kontroll av ca 25 anlegg årleg. Administrera veterinærordninga for kommunane i Luster veterinærdistrikt (3). Syta for tilgang til veterinær heile døgnet, alle dagar i året. Betala ut godtgjeringar og tilskot. 360 Naturforvaltning Viltforvaltning, fiskeforvaltning, miljøforvaltning og forvaltning av verneområde Fjelloppsyn. Utføra naturoppsyn etter avtalar med ulike oppdragsgjevarar. I tillegg utføra oppsyn på område der kommunen sjølv er sett til å handheva regelverk. Oppfølging av handlingsprogram for friluftslivet i gjeldande kommunedelplan. Følgja opp handlingsprogrammet i kommunen sin vedtekne miljøplan Arbeida for å få staten til å ta større ansvar for uttak av skadedyr/rovdyr. Gjennomføra dei kommunale oppgåvene med jegerprøven i samsvar med instruks. Arbeida med miljøfagleg rettleiing og yta hjelp til skular i prosjektarbeid i den grad det er kapasitet til det. Utøva forvaltningsansvaret for verneområde kommunen har fått ansvaret for – i tråd med gjevne vernereglar og innarbeidd praksis i kommunen. Følgja opp prosjektet ”Naturarven som verdiskapar” og samarbeida med forvaltningsstyra og statlege stillingar knytt til oppsyn og forvaltning av verneområda. Arbeida for å få grunneigarane til å ta eit større ansvar for hjorteviltforvaltninga og få oppretta fleire storvald basert på godkjende, fleirårige bestands- og avskytingsplanar. Styringsmål 2014 Styringsmål Datakjelde Felles B Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist *) B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Kostra / EDB sak og arkiv Registrering Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller Rekneskap 2012 betre Visma M Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6) BedreKommune 2012 M Sjukefråvær Fråværsstatistikk 2012 Registering Ten B Andel saker innan naturforvaltning med fristbrot (tilskotsordningar) omr B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål Status Luster Landet 1 - Mål 2014 0 0 <100% 4,7 4,6 >4,5 0,3 - <3,0 - - 0 Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 320 KOMMUNAL NÆRINGSVERKSEMD 325 TILRETTELEGGING OG HJELP FOR NÆRINGSLIVET 329 LANDBRUK 360 NATURFORVALTNING SUM Side 57 av 133 Bud 2014 Bud 2013 Endring i % -12 448 -12 284 1,3 1 487 1 187 25,3 4 019 812 -6 130 4 285 858 -5 954 -6,2 -5,4 2,9 Særskilt om 2014 325 Tilrettelegging og hjelp for næringslivet Luster kommune skal vere aktiv i høve delfinansiering av både små etablerarprosjekt og større satsingar i næringslivet. Det er fleire interessante utviklingsprosjekt under gjennomføring og på planstadiet i næringslivet i Luster. I februar 2013 i k-sak 7/13 vedtok kommunestyret ”Grunnlag for handsaming av næringssaker i Luster kommune”, eit styringsdokument for både administrativ og politisk handsaming av næringssaker. Dette er eit dokument som skal rullerast jamnt. Det vert lagt opp til justering av støttevilkår for næringslån; Det kan ytast lån inntil 20% (no 25%) av godkjent investering og inntil 2 mill. kr.(ikkje tak i dag.) pr tiltak/søknad. Arbeidet med felles kompetanseutvikling for næringslivet vil bli vidareført med fleire temamøte vinteren 2014. Dette vil skje i kontakt med næringslivet, det er arrangement der Luster kommune og Luster Sparebank samarbeider om det praktiske. Posten «Aktivitetsplan reiseliv» har i 2013 hovudsak vore nytta til finansiering av Luster kommune sin del av økonomisk bidrag til fyrste driftsåret i det nye selskapet Visit Sognefjord AS. Etter ein relativt omfattande prosess er selskapet no i godt arbeid. Det er tilsett folk i dei aktuelle stillingane og selskapet har kontor på Campus Fosshaugane. Selskapet har ein offensiv strategi for å gjere Sognefjorden til eit endå betre reisemål, og gjere næringa endå viktigare for regionen. Luster kommune har gjennom vedtak i 2012 bunde seg til ein treårig avtale om økonomisk støtte til selskapet. I 2014 må det og fornyast informasjonstavler i kommunen. Det er no starta ein diskusjon i Visit Sognefjord om desse tavlene skal gjerast regionale, og syne heile Sognefjordområdet. Ski Sogn, som er ei satsing på sesongutvikling knytt opp til vinterprodukt hadde siste år med finansiering i 2012. I 2013 er nokre av aktivitetane i prosjektet vidareførde. Det nye Visit Sognefjord set no vintersatsing på sin arbeidsplan. Visit Sognefjord vil innleie eit samarbeid med både skisenter og bedrifter elles, som prøver å skape ein marknad i vintersesongen i Sogn. Hausten 2010 vart prosjektet ”Mat langs nasjonale turistvegar” starta. Luster kommune er Med og finansierer prosjektet. Prosjektleiaren har hatt base i Lom. Prosjektet er utvida til å omfatte fleire nasjonale turistveger i Oppland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. 2013 var siste prosjektåret, og no vert det gjennomførd ei evaluering av prosjektet av Østlandsforsking. Evalueringa vil vere klar fyrste halvdel av 2014. Tradisjonsmat, kortreist mat og matlaging med lokale råvarer, har fått meir fokus mellom lustrabedriftene i prosjektperioden. Gjennom Sogn Regionråd er no alle næringsansvarlege i kommunane i eit samarbeidande nettverk. Vidareutvikling av næringslivet i regionen og den regionale arbeidsmarknaden er sentralt i dette arbeidet. I 2012 var det 22 anløp til Skjolden Cruisekai, i 2013 var det 40 anløp. Det er diverre ein nedgang i anløp i 2014. Slik det no ser ut vil det ver 23 skip på Skjolden i 2014. Årsakene til at det vert nedgang er nok fleire. Lang seglingsdistanse frå kysten og auka drivstoffkostnader er ei viktig årsak. I 2013 nytta Luster kommune kr 300.000 til å finansiere arbeidet med produkt- og marknadsutvikling på Skjolden. Desse midlane kjem frå ei avsetjing som m.a er bygd opp ved overføringar frå andre offentlege institusjonar for å finansiere Side 58 av 133 forprosjektarbeid/planlegging/utvikling av cruisedestinasjon Skjolden. Dette vart basert på ein eigen avtale der Skjolden Cruisekai AS også gjekk inn med betydelege midlar. Det vert no arbeidd med å få på plass eit eige samarbeid i Sognefjordområdet kalla «Sognefjord Cruise Destination». Visit Sognefjord er initiativtakar og dei fleste aktuelle hamner vert truleg med. Her vil også Skjolden Cruisekai og Luster kommune delta. Det er også ein eigen kommunikasjon mellom Skjolden og Flåm om samarbeid. Attendemeldinga frå rederia syner at det også er utviklingsarbeid som må gjerast både på Skjolden og på utvikling av utflukter frå Skjolden. Restbeløpet av den omtala «avsetjinga» kr 300.000 vert foreslått til å finansiere Luster kommune sin del av avtale om cruiseutvikling for 2014 i samarbeid med Skjolden Cruisekai og evt Visit Sognefjord. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne avtalen. I 2014 vil det bli tilrettelagd tre nye byggeklare næringstomtar på Galdatoppen Næringsområde på Hafslo. 329 Landbruksforvaltning Gardsformidlingsprosjektet vert formelt avslutta i 2013 og oppfølgjing av igangsette saker må heretter utførast av faste stillingar i organisasjonen, alt etter kvar dei ulike oppgåvene naturleg høyrer heime. I følgje prosjektplanen skal også naturarvprosjektet avsluttast i 2013, men med hjelp av tilskot frå fylkeskommunen, omdisponering av restmidlar frå prosjektet og utsett utlysing av vakant stilling ved landbruk og naturforvaltning, vil ein finna midlar til forlenging av prosjektet til fram på sommaren 2014 for å kunna følgja opp igangsette delprosjekt. Frå og med 2014 skal ordninga med skyssutjamning til veterinærtenester avviklast. Tilsvarande sum, kr 75 000, skal stillast til rådvelde for eventuelle samarbeidstiltak for gjerdehald i utmark, jf. grunngjeve spørsmål i k.styret 26.09.2013. Gebyrsatsane på budsjettområdet er gjennomgådde og det er føreslege auke i ein del av dei ut over pårekna prisstigning, mellom anna for å jamna ut større skilnader med tilsvarande gebyrsatsar hjå tilgrensande kommunar. 360 Naturforvaltning Stillinga som fjelloppsyn vert truleg vakant i 2014 og som ei mellomløysing, mellom anna for delfinansiering av utvidinga av naturarvprosjektet, vert utlysing av stillinga sett på vent inntil vidare og naudsynlege oppgåver vert søkt løyst ved innleige. Formannskapet tek stilling til ny utlysing. Side 59 av 133 Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Oppfølging Aktivt arbeida for auka tilflytting i alle delar av kommunen gjennom felles tilflyttingsprosjekt Hausten 2013 vart prosjektet «Folk i fleire hus» avslutta. Sjå omtale ovafor. Det er ikkje noko eige prosjekt for tilflytting i kommunen no. Luster kommune vil likevel ha fokus på tilflytting ved å legge til rette for nye innbyggjarar (bustadfelt, bustadbygging og arbeidsmarknad). Det er og viktig å ta godt vare på dei som har flytt til kommunen. Korleis tilflyttarar frå andre land vert tekne i mot i Luster var eige tema på leiarsamling hausten 2013. Det vert arbeidd vidare med dette i 2014. Sogn Regionråd har og vedteke å setje i verk ei analyse av bustadmarknaden i regionen i 2014. Gjennomgå grunnlagsdokument for næringssaker / landbrukssaker i kvar valperiode Grunnlagsdokumentet skal reviderast i kommunestyret vinteren 2014 Leggja til rette for: -nye og eksisterande kompetansearbeidsplassar -nye og eksisterande industrielle verksemder med høgt teknologinivå og marknadsfokus -ein arena for nettverksbygging og sam-handling i næringslivet -Investering/satsing i energisektoren -å vera vertsskap for regionale samarbeids-tiltak Støtta opp om vidareutvikling av Sogn Skisenter Kommentar: Punkta er ein del av det «daglege næringsarbeidet», og vert arbeidd med kontinuerleg. Arbeida for tilrettelegging av effektive datakommunikasjonsløysingar i heile kommunen. Sikra at attraksjonar og aktivitetar i Luster frå sin rettmessige fokus gjennom Visit Sognefjord, gjennom samordna marknadsføring og profilering av attraksjonane i kommunen Utviklingsprosjektet ved Sogn Skisenter som vart vedteke i kommunestyret i 2013 er sett i gang. I dette arbeidet skal det arbeidast fram grunnlag for ein ny reguleringsplan for «sentrale område på Heggmyrane». Det nye Modvotrekket vil bli bygd i 2014 Det er etablert fiber gjennom kommunen og frå Gaupne til fremst i Jostedalen. Det meste av næringslivet har tilbod om fibertilgang. Truleg vil det i 2014 bli utbygging av fiber i byggjefelt på Hafslo og på Nes. Private kundar har elles breiband gjennom kopar (DSL) eller radiobasert breiband. Hausten 2013 vert det betre radiobasert breiband til fleire grender i kommunen. Enno står det att «hol» som må tettast. På sikt bør målet vere flest mogeleg med fibertilgang. Mobildekninga er stort sett bra i kommunen, men enno dårleg einskilde stader med fast busetnad. I samarbeid med fylkeskommunen og private aktørar er målsetjinga at fastbuande skal ha god mobildekning. Det er og mål om at sentralane vert oppdaterte til 3G og 4G. Visit Sognefjord er skipa og dei tilsette er på plass. Det vil no framover bli arbeidd med strategiplanar for selskapet, både næringslivet i Luster og kommunen vil bli utfordra til å komme med synspunkt. Side 60 av 133 Økonomi, samarbeid mm. Støtta vidareutvikling og etablering av nye aktivitetsverksemder i reiselivet etablering av nye. Fremja Lustrabadet som attraktivt reisemål i Luster Ureinining, fjerning av skrot Fjerning av framande og skadelege artar Snøskuterløyper Stimuleringstiltak for å: få ungdom til å ta over gardsbruk gjera bruka meir lønsame på sikt Vektleggja rådgjeving for å oppnå: - auka driftsomfang innan husdyrnæringar - fleire fellesdriftløysingar - samarbeid mellom skogeigarar - høg og relevant fagkompetanse hjå næringsutøvarane - gode fagmiljø med smittande optimisme Utarbeida heilskaplege arealplanar/planar for skogbruket Forvalta lovverket aktivt for å nå måla om bruksstruktur og busetjing Miljøsertifisering Luster kommune har ei stor breidde i aktivitetsbedrifter i reiselivet, truleg ei av dei beste samlinga aktivitetsbedrifter i heile FjordNoreg. Luster kommune prioriterer medverknad til utvikling og vekst i etablerte verksemder og utvikling av nye. Lustrabadet er eit tilbod som reiselivet i større grad bør bruke i si marknadsføring. Arbeid pågår kontinuerleg. Lovverket skal nyttast for å påleggja private å rydda opp på private område, kommunen skal ha ekstra fokus på sine eigne område. Koordineringsansvar ligg i første rekke til fylkesmannen, i verneområde vernestyresmakt. Kommunen kan gje tilskot gjennom SMIL-ordninga ved gjennomføring av tiltak. Luster vil delta i forsøksordning med faste løyper for snøscooterkøyring. Aktuelle løyper skal konsekvensutgreiiast. I neste omgang skal det utarbeidast kommunal forskrift om ordninga og løypene skal leggjast inn i arealdelen til kommuneplanen. Luster kommune har ei rekke ordningar på området. I den årlege gjennomgangen av strategien for næringsarbeidet vil ev. justering bli vurdert. I 2014 skal det setjast ekstra fokus på utviklinga i mjølkeproduksjon, og mellom anna vurderast om Luster skal gå i gang med eige mjølkeprosjekt. Ev innleige av konsulent for konsekvens utgreiing. Produsentla get i Luster, TINE Arbeid som pågår kontinuerleg Arbeid som pågår kontinuerleg Det er oppretta samarbeid med Sogndal om miljøsertifisering av verksemder. Skal vurdera aktuelle tiltak for å oppgradera Luster rådhus til miljøfyrtårn Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Stimulera til etablering av næringsfellesskap Oppfølging Økonomi, samarbeid mm. Luster kommune vil til ei kvar tid arbeide for at det finst ledige lokale for etablerarar. Det er eit mål å få etablert slike lokale i felleskap, slik at ein kan oppnå gevinstar ved gode arbeidsmiljø. Leggja til rette for bygdeutviklingsprosjekt som er retta mot tilleggsnæringar i landbruket Bygdelaga Investeringar 2014– 2017 Sikringsbu på Molden ligg inne i budsjettet for 2014. Som delfinansiering av kommunen sin del er det omdisponert kr 150 000 av restmidlar frå naturarvprosjektet til dette. Side 61 av 133 4.9 Tenesteområde Kultur Organisering Tenesteområdet er organisert slik: Biblioteket som eiga tenesteeining, Lustrabadet som eige KF, kulturskulen som interkommunal ordning (Sogn kulturskule) med Leikanger som vertskommune og øvrige kulturtilbod og tiltak som ein del av rådmannen sin stab. Overordna mål Dei overordna måla er nedfelt i kommuneplanen, kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet (2012-23), plan for lokale kulturhus (2010-21), kommunedelplan for forvaltning av kulturminne og fagplanar om barn og ungdom og rusførebygging. Dei overordna måla er: Gje innbyggarane tilgang til moderne og tilpassa kulturanlegg, Utvikle eit mangfald av lag organisasjonar og stimulere til auka aktivitet i desse, Stø opp om profesjonelt kulturarbeid og vurdere tilskot til ungdom som har valt å satse ”profesjonelt” innan ei kulturell ytring, Satse på private investorar i bygging og drift av større kulturanlegg, Skape ”Lustraidentitet” og ta vare på språkleg kulturarv (nynorsk, dialekt, stadnamn), Nytte kultur som potensiale for næringsaktivitet. Tenester og oppgåver - generelt 231 Aktivitetstilbod barn og unge/tilskot til lag og organisasjonar. Ordninga er regulert i reglement for tilskot til kulturføremål. 365 Kulturminnevern Koordinere den kommunale innsatsen innan kulturminnevernet, museum og lokalhistorisk arbeid. Aktiviteten er forankra i eigen kommunedelplan og i tilskotsreglementet. 370 Bibliotek Funksjonen omfattar formidling av informasjon, kunnskap og kultur gjennom medium som bøker, tidsskrift, CD-ar og informasjonsteknologi. Skulebibliotek og andre formidlings- og opplæringstiltak overfor grunnskulen i Luster. 377 Kunstformidling Den kulturelle skulesekken og andre lokale kulturprosjekt der kommunen er part. Ordninga skal vidareførast innan gitte råmer (budsjett, eksterne tilskot). 380/386: Drift av idrettshall og samfunnshus Gaupne idrettshall er lagt opp som kommunal aktivitet for skulane og barnehagane i Gaupne for gymnastikk på dagtid. Luster idrettsråd (brukarstyre) fordeler brukartid på ettermiddag og helg. Ny avtale av 2008 regulerer bruken av hallen (fordeling av tid, reglar for utleige/satsar/ betaling/ekstravask). Den gamle gymnastikksalen ved Luster ungdomsskule inngår også som ein ressurs for bruk på ettermiddag og kveldstid. Jostedal samfunnshus er lagt opp som kommunal aktivitet for skule og barnehage sin bruk av gymnastikksal/symjebasseng på dagtid og frivillige lag/organisasjonar på kveldstid og i ledige tidsrom. Side 62 av 133 Fjordstova i Skjolden har ein eigen avtale om drift av symjebasseng, gymnastikksal og off. toalett. Budsjettert kjøp av tenester. Avtalen vart politisk handsama i k-sak 60/04. 380 Idrett Området er regulert av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. I samsvar med vedtak om bygging av anlegg finansiert med statstilskot garanterer kommunen for at anlegga skal vera opne og drivast forsvarleg. Tilskot til drift er regulert i reglement for tilskot til kulturføremål. Sogn Skisenter får eit årleg driftstilskot (k-sak 11/09) og det er føresett årleg driftstilskot til Lustrabadet (k- sak 60/09). 383 Musikk- og kulturskule Skulen vert organisert som eit interkommunalt samarbeid mellom Leikanger, Sogndal og Luster, med felles administrasjon og Leikanger som vertkommune. 385 Prosjektretta kulturtiltak Funksjonen er samansett av tiltak som lokale arrangement i Den Kulturelle Skulesekken, Den Kulturelle Spaserstokken, tilskot til nærmiljøanlegg, kulturpris/kulturstipend og tilskot til Luster frivilligsentral. 391 Kyrkja mv Kontaktledd/rammeansvarleg for overføringar til kyrkjer, kyrkjegardar og andre trussamfunn. I tillegg til ovannemnde funksjonar medverkar administrasjonen også innan planlegging, informasjonstiltak, prosjektarbeid, regionale samarbeidstiltak, større kulturarrangement, kontaktverksemd regionalt og nasjonalt/internasjonalt. Styringsmål 2014 Styringsmål Datakjelde Felles B Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist *) B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Kostra / EDB sak og arkiv Registrering Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller Rekneskap 2012 betre Visma M Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6) BedreKommune 2012 M Sjukefråvær Fråværsstatistikk 2012 Tenesteområde B Tal utlånte bøker pr. innbyggjar SSB Utlån av alle mediar frå bibliotek pr. SSB innbyggjar Andel av elevar i kulturskulen, av tal barn i B SSB alderen 6-15 år Registrering B Tal besøk i biblioteka B Status Luster Landet 0 - 0 0 < 100% 4,8 4,6 0,3 - 5,6 3,4 6,5 8,7 4,9 9,0 - 15% 10,4 4,2 B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål (obs - ikkje tal pga for få personar), Ø = Økonomimål *) Dette styringsmålet er nytt og registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014 . Side 63 av 133 Mål 2014 10,0 Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000 Funksjon 231 AKTIVITETSTILBUD BARN OG 365 KULTURMINNEVERN 370 BIBLIOTEK 375 MUSEER 377 KUNSTFORMIDLING 380 IDRETT 381 IDRETTSBYGG 383 KULTURSKULEN 385 ANDRE KULTURAKTIVITETER 386 KULTURBYGG 390 KYRKJE 392 ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SUM Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 720 699 2,9 100 100 0,0 2 430 2 438 -0,3 176 170 3,5 45 45 0,0 1 800 1 885 -4,5 4 153 3 200 29,8 2 478 2 139 15,8 1 873 1 774 5,6 858 858 0,0 6 256 6 256 0,0 130 130 0,0 21 019 19 694 6,7 Særskilt om 2014 I stor grad uendra tilbod frå 2013. Ein større gjennomgang av bibliotektilbodet er starta. Utvida tilbod ved hovudbiblioteket i Gaupne, td turistinformasjon, vert vurdert. Filialtilboda vert vurdert i lag med skulebibliotektilbodet, jf og endring ved HBU. Det vert lagt fram eiga sak i 2014. Deltaking i fylkeskommunal ordning; innkjøp og distribusjon av e-medium. Erfaringane frå Lustrabadet syner behov for ein større auke i driftstilskotet. Overføringa er lagt inn med 3,36 million kroner, ein auke på 1,6 million kroner. Ein million er belasta teneste 381 og 600 000 er ført som kostnader for å tilby skulesymjing.Det vert føresett at det vert arbeidd aktivt med å betre driftsbalansen slik at tilskot kan reduserast. Bemanning og opningstider må optimaliserast. Det vert lagt opp til ein gjennomgang av organisasjonsforma for Lustrabadet. Badetilbodet i Jostedal vert avgrensa til ein dag pr veke og må løysast utan kommunal badevakt. Badevaktløysinga vert drøfta med Jostedal bygdelag. Kulturskuletilbodet vert vidareført, men kulturskuletimen vert ikkje starta opp igjen neste skuleår. Det er rydda opp i budsjettering.(mindre auke i utgiftene, lågare inntekter sjølv om betalingssatsane er auka). Nærare evaluering av tilbodet når utviklingsplan ligg føre. Det er rekna med 150 elevar i kulturskulen frå Luster. Overføring til kyrkjeleg fellesråd vert ytt på same nominelle nivå som for 2013. Side 64 av 133 Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Trykking av bygdebøker bn.10, 11 og 12. Korrektur og klargjering for trykking av dei resterande bandi av bygdebokserien vil for kvart bind utgjera 2 mnd. frå levering av manus til levert ferdig prenta bok. Utarbeida ein strategi for framtida sitt kulturliv i Luster med fokus på: Kulturskuletilbodet i Luster Samarbeidet mellom organisasjonar og bygder Regionalt samarbeid i indre Sogn, regionale tilbod Bibliotektilbod for framtida Vidareutvikle samarbeidet om Den Kulturelle Spaserstokken Prioritere friluftslivstiltak Tverrfagleg strategi for integrering av flyktningar Oppfylgjing av arbeidet til Stiftinga Wittgenstein i Skjolden Verdsarven på Ornes Oppfylgjing Forv.plan Solvorn Utvikle det lokale tilbodet i Den Kulturelle skulesekken (DKS) Oppfylgjing av arbeidet til stiftinga Ormelid. Oppfølging Forventningane til å få levert bn 10 og 11 i 2014 er rimeleg gode. Oppdatert status for framdrift av prosjektet er lagt ut på kommunen si heimeside. Økonomi, samarbeid mm. Bygdeboknemnda i Hafslo sogelag Salsinntekter dekker trykkekostnader Arbeidet vert å organisere som eit utgreiingsarbeid etter modellen til Sogn og Fjordane Fylkeskommune sin overordna kulturstrategi. Rådmannen legg til grunn Sogn kulturskule sin felles aktivitetsplan, og kommunen sine eige målsetjingar om å styrke ein felles lustraidentitet. Frivillige lag og organisasjonar, Sogn regionråd Søknaden frå kommunen om statstilskot er basert på ein samarbeidsavtale med Luster Folkeakademi. Denne aktiviteten har eit stort potensiale i form av å utvikle nye program-tilbod, styrke eigenaktiviteten og tilføre auka statlege tilskot. Som pilotkommune i «Krafttak for song» er Luster også profilert nasjonalt. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet har lagt føringar for ei prioritering av friluftstiltak gjennom bygging av anlegg og tilskot til aktivitetar. Rådmannen vil fylgja opp dette ved prosjekthandsamingar og tilskotsformidling for 2014. Økonomisk er det ikkje tilført friske midlar til denne prioriteringa utover dei generelle folkehelsemidlane kommunen rår over. Arbeidet med integrering av flyktningar har fått fleire tilnærmingsvinklar. Prosjektet «Inni Luster» initiert av Frivilligsentralen og støtta økonomisk med statlege tilskot opnar opp for eit større engasjement der både innvandrarar, flyktningar og lokale medhjelparar vert knytte sterkare saman både om planlegging og gjennomføring. Kommunen si rolle i arbeidet som stiftinga ynskjer å setja i verk skal avklarast, og rådmannen har såleis ikkje funne rom for ytterlegare økonomisk medverknad enn kjøp av grunn. Fylkestinget i Sogn og Fjordane har vedteke eigen forvaltningsplan for Ornes. Tiltaka i handlingsplanen er ikkje innarbeida i kommunen sin økonomiplan, og rådmannen har ikkje funne å prioritere nye tiltak før etter 2014. Handlingsprogrammet med tiltaksdel for kommunen Samarbeid med Luster Folkeakademi og det nasjonale prosjektet Krafttak for sang Rådmannen er oppteken av at lokale programtilbod i «skulesekken» skal koma alle grunnskuleelevane i Luster kommune til gode. Identitetsbygging gjennom kunnskap om lokale kulturskattar er verdiar kommunen har som mål at alle som går ut or grunnskulen i Luster har fått med seg. Kommunen si rolle i arbeidet som stiftinga ynskjer å setja i verk skal avklarast. Skulekontaktane og lokale programhaldarar Side 65 av 133 LK, lokale aktørar Frivilligsentralen Styret for stiftinga Fortidsminneforeinin ga, Samarbeidsrådet for Verdsarven på Ornes Bygdeutval Styret for stiftinga Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Elektronisk tilskotsmodul, årleg kostnad kr. 55.000 Oppfylgjing av Forvaltningsplanane for Ornes og Solvorn Styrke nynorskkompetansen mellom vaksne Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Verdsarven på Ornes Nytt sceneanlegg i Parken Kulturbasert verdiskaping Utvikling av opplevingsattraksjonar Utvikle profilerings-arrangement Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet – revisjon 2015 Styrkja nynorskkompetansen mellom vaksne Etablera ordningar som stimulerer lag og organisasjonar til felles aktivitetar / felles lag for heile kommunen Utgreia omfang og lokalisering av eit kulturhus i Gaupne Etablera eit «ungdommens hus»/ungdomsbase i Gaupne Oppfølging Fylkestinget i Sogn og Fjordane har vedteke eigen forvaltningsplan for Ornes. Tiltaka i handlingsplanen er ikkje innarbeida i kommunen sin økonomiplan, og rådmannen har ikkje funne å prioritere nye tiltak før etter 2014. Prosjektet er aktuelt for søknad om statstilskot til lokale kulturhus. Prosjektet sitt omfang og tekniske løysingar har interesse for kommunen m.o.t. andre aktivitetstilbod. Rådmannen vil utgreia omfanget av og erfaringar som er hausta av liknande prosjekt. Ev. gjennomføring av eit reint kommunalt tiltak er tidl. aktuelt etter 2014. Rådmannen vil samarbeide med lokale organisasjonar og verksemder om utvikling av attraksjonar med stor grad av opplevingsverdi først og fremst for barn og unge. Ei vidareføring av lokale arrangement med ei profilering av Luster kommune krev økonomiske ressursar utover ordinære tilskot. Rådmannen vil sjå nærare på ulike måtar å medverke på. Arbeidet med revisjonen vi starte i 2014 og vera avslutta i 2015 Rådmannen vil utgreia spørsmålet om tiltakfor gjennomføring straks. Det er ikkje sett av eigne midlar til tiltak i 2014, men rådmannen meiner dette er mogleg å gjennomføre innan ordinær drift. Samarbeidet mellom det frivillige organisasjonslivet om felles aktivitetar kan utviklast på ulike måtar, og kommunen si rolle vil vera å leggja til rette for fleire tilbod som kan dekke heile kommunen. Med grunnlag i dei planar og innspel som er presenterte i kommuneplanarbeidet vil rådmannen gjennom eit sjølvstendig prosjektarbeid avklare kommunen si rolle. Rådmannen er oppteken av at alle behov som knyter seg til aktivitetar for barn og ungdom vert vurderte for samlokalisering og bør sjåast i samanheng med føregåande tiltak. Side 66 av 133 Økonomi, samarbeid mm. Fortidsminneforeininga, Samarbeidsrådet for Verdsarven på Ornes Parken Statlege løyvingar Lokale aktørar Lokale aktørar, Luster idrettsråd Frivilligsentralen Ungdommen sitt kommunestyre, frivillige lag og organisasjonar Ungdommen sitt kommunestyre 5 Investeringsplan Investeringar i 2014-17 Investeringsprogrammet for 2014-17 byggjer i all hovudsak på prioriteringar og prosjekt som ligg i førre økonomiplan. Dei største investeringsprosjekta i 2014 vil vera ferdigstilling av Hafslo barnehage og korttidsavdeling og omsorgsplassar ved Gaupne omsorgssenter. Hafslo barne- og ungdomsskule; Hovudgrep med kjøp av Fellesbygget er klart. Kostnadsoverslaget på 54 mill.kr står seg. Renovering av rådhuset; Prosjektet har vore utsett i fleire økonomiplanprosessar. Ein legg no opp til renovering av nord fasade og tak over atrium i 2014/15. Fullføring av fasaderenovering og innvendig oppussing vert skyvd til slutten av økonomiplanperioden/neste revisjon. Budsjettet, økonomiplanen og planleggingsprogrammet har alle fokus på å få klårgjort bustadfelta Beheim 2 (Hafslo) , Verket 2 og Salen (Gaupne) og Bolstadmoen (Skjolden) for utbygging. Programmet sikrar råmeløyvingar for vidareføring av arbeidet innan; byggutvikling, anleggsutvikling, idrett/friluftsanlegg, trafikktryggingstiltak, VA, IKT og kart og oppmåling. INVESTERINGSPLAN KOMM. BYGG Hafslo barnehage, ny avd. H.B.U-skule, utbygging (inkl. uteområde.) Rådhuset - renovering Fellesløyving bygg til fordel. (Gamle Grandmo barnehage) Luster Ungdomsk, musikklokale/ombygging (Riving badebasseng LU) Gaupne omsorgssenter Brannstasjon Gaupne. (Øvingsanlegg,fellesprosjekt mellom fleire,uavklara finansiering. Skuleanlegg Fortun, Prosjektkostnad 2013 2014 2015 12800 54000 6800 2000 5000 6000 22000 1000 1500 4000 2000 5000 2000 5000 18500 700 10500 3000 2016 2017 2014-17 5000 52000 24000 2000 5000 2000 14000 8000 3000 2000 5000 7500 1000 7500 1000 700 700 Lustrabadet Yrkesskulebygget 1500 3000 2500 Side 67 av 133 4500 2500 KOMMUNALE VEGAR OG ANL Kjøp av bilar maskiner, TD. Opprusting av Gaupne sentr. Brannsikringspl. Solvorn 1050 Anlegg Idrett/friluftsliv Skuleomr.Hafslo, veg/p.plass. 4500 Anleggsutvikling-til fordeling (Mjølver bru) (Tilkost/parkering Solvorn kyrkje) Næringsområde Galdatoppen Trafikktryggingstiltak (Rekkverk gangveg Dale i Luster.) (Marifjøra-Gaupne) VAR Vassforsyning Avløpstiltak BUSTADBYGGING Bustadfelt Beheim II Bustadfelt Gaupne/Verket II Bustadfelt Salen Bustadfelt Lundshaugen Bustadfelt Høyheimsvik Bustadfelt Kvitevollen Bustadfelt Bolstadmoen. Bustad- sosial utbygging: Fortun, ungdomsbustader (Stiftelsen) Bustadprosjektet "Gaupne gamle bh" (Stiftelsen) FELLESSYSTEM Tele og datakommunikasjon Breidbandsdekn./Mobildekn. Oppmåling, kartverk Adresseprosjektet, skilt -skilting Fellesl.inventar/uts. (2014: kok/kjøl og ny teknologi heimetenestene, informasjon, kommunikasjon, rapportering. 1500 500 350 750 3000 2000 500 350 750 500 2000 350 500 500 1000 1000 1000 2000 2000 2000 2000 1000 350 2000 1500 0 0 500 2750 1500 700 1500 350 3750 500 8000 2750 1000 2750 1500 2750 1000 2750 1000 11000 5000 3000 10000 6000 1500 300 500 1650 7000 8000 1500 1500 17000 20000 3000 1800 1000 4050 1000 1000 300 200 200 1000 300 300 500 1000 1000 300 500 300 1000 600 500 500 6000 500 2400 1000 2000 30000 1000 1000 200 400 Side 68 av 133 4000 600 1100 1200 2600 DIVERSE Tilskot kyrkjeleg fellesråd Sum invsteringar 150 42400 200 60400 200 61400 200 48250 200 22600 8000 7500 5000 0 5000 1000 10000 0 0 8000 8800 3700 Andre tiltak, ikkje prioritert: Hafslo omsorgsenter Sentrumstiltak Gjerde Mva Lustrabadet Brannstasjon Luster Heggmyrane Billagstomten Hafslo. Grandmo, tilbygg adm.m.m Kryss Leirdalen FINANSIERING Ubrukte lånemidlar Salsinntekter tomtar Statstilskot Gaupne omsorgsenter Ubunde investeringsfond Disposisjonsfond Næringsfond Heimfallsfond - redusert avsetjing Gullringen 5000 2500 6000 3200 Momskompensasjon 11100 3000 Lån med rentekompensasjon, HBU (?) Lån 5000 29600 29400 26950 13900 Sum 59800 61400 48250 22600 Side 69 av 133 800 192650 Investeringar 2014 – 17. BYGG: 0.22171 Hafslo Barnehage, ny avdeling. Omtale Tilbygg ved og ombygging av Hafslo Barnehage ØP/budsjett (framlegg) Planar/krav fullmakt Vurdering Prosjektkostnad 2014-2017 2014 12800 5000 5000 2015 2016 2017 Kommunestyret har vedteke at barnehagestrukturen på Hafslo skal utvidast og utviklast m.a. ved å bygge ei ny avdeling ved Hafslo barnehage. Strategien er då redusert bruk/buffer i styrarbustaden på Gamlestova. Kommunestyre vedtok i møte 27.09 12 følgjande Kommunestyret godkjenner kostnadsråme for utvidinga av Hafslo barnehage, samt bygging av ny trafikktilkomst og p-plassar på kr. 16.500.000,- inkl. mva. Kostnad på kr. 16.500.000,- er kr. 5.500.000,- utover råme i gjeldande økonomiplan. Tilleggskostnadane vert innarbeidd og finansiert i B-2013, ØP 2013-2016. Kommunestyret har ikkje merknader til forprosjektet utover at ein godkjenner dei tilpassingane som er lagt inn i saka for å redusere kostnadane. Barnehagen vil få utvida uteområde med knapt 1 da og grunnerverv og opparbeiding av dette er lagt inn i prosjektet. Anslag på prosjektkostnader for barnehagen var sett til 12 mill.kr. Kostnadsråma er auka med kr 0,8 mill i T2 2013. Byggjestart august 2013, ferdigstilling 1. juni 2014 Arbeidet føl oppsette planar, noko utfordringar med grunnforholda. 0.22251 Hafslo Barne- og ungdomskule – utbygging og ombygging Omtale Fornying av HBU, tilbygg og ombygging for utvida kapasitet og forbetring av arbeidsmiljø for tilsette og elevar på skulen. ØP/budsjett (framlegg) Planar/krav fullmakt Vurdering Prosjektkostnad 2014-2017 2014 2015 2016 54000 52000 6000 22000 24000 2017 Tre arkitektar kom med ulike ideskisser på korleis ei utbygging kunne løysast. Ideskissene danna grunnlaget for arkitektkonkurransen som blei utlyst i vår. Skulebruksplanen til fylkeskommunen endra føresetnadane med nedleggingsvedtaket for Luster vidaregåande skule. Etter dette vert hovudgrep for utbygging av HBU planlagt slik; Gamleskulen og SFO-/administrasjonsbygget vil bli reve som planlagt. Side 70 av 133 Vidare legg ein opp til kommunal overtaking av Fellesbygget frå NE A/S. Intensjonsavtale med Nes Eigedom A/S ligg føre. Fellesbygget vert sentralt i ny planløysing for HBU. I fellesbygget og deler av samfunnsbygget kjem trinn 8-10 der administrasjonen også kan ha sine kontor. Etter noko ombygging og mindre tilbygg vil ein få ein god og fleksibel skule ved bruk av eksisterande ungdomsskule til SFO og trinn 1-7. Ei fyrste ideskisse viser ein gang mellom bygningane, som kulvert eller som tilbygg på bakkenivå. Dette med tanke på at ein kan bevege seg mellom bygningane utan å gå ut i friluft og uavhengig av vær og vind. Planen er som føresett at den nye skulen skal kunne takast i bruk ved skulestart hausten 2016. Skisseprosjekt med kostnadsoverslag og framdriftsplan vert lagt fram for kommunestyret våren 2014. Anslag på kostnader peikar mot nivå som er lagt inn i eksisterande økonomiplan. 0.13050 Rådhuset – renovering Omtale Teglsteinsfasaden må renoverast/etterisolerast, skifting av vindauge m.m. ØP/budsjett Planar/krav Fullmakt Vurdering Løyvt tidlegare 2014-2017 2014 2015 1000 14000 4000 5000 2016 2017 5000 Det er registrert vidare negativ utvikling med fukt som gjer at fasadestein losnar, roteskader ved vindauge, svikt i teknisk anlegg m.m. Rapporten frå 2005 er etterprøvd (oppdatert) inkl. nærare om tilstand på bygget. Dette for å sjå på klima og bruken av energi i bygget og dermed ei total vurdering. Rådmannen tilrår å gå for ei renovering av nordvestfasaden og glastak over atrium som eit fyrste byggesteg. Med bakgrunn i det stipulerte kostnadsoverslaget forventar ein at kostnaden kjem innafor 9 mill. Vidare framover med bakgrunn i tilrådinga: Ei total renovering av fasadar og ny taktekking med tilleggsisolering er det stipulerte kostnadsoverslaget på 12,12 mill eks.mva. (15,15 mill inkl.mva.) Prosjektet, rehabiliteringa manglar kring 5 mill. kr som må finansierast i budsjettet før byggesteg 2 kan realiserast. Det må vera eit mål å få realisert byggesteg 2 så snart som mogeleg etter 1. byggesteg. 0.20200 Fellesløyving bygg til fordeling - Byggutvikling (BU) Omtale Mindre byggutviklingstiltak etter ei årleg prosjektliste. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2015 2016 2017 8000 2000 2000 2000 2000 Planar/krav Luster kommune har om lag 45.000 m2 bygningsareal. Fullmakt Utvikling av dette arealet og tilpassing til driftsendringar tilseier eit Side 71 av 133 Vurdering kontinuerleg behov for oppgradering. Målsetjinga er at driftsbudsjett skal vere slik at større vedlikehald kan dekkast der medan mindre investeringar, standardauke, ny teknologi vert definert og prioritert som byggutvikling (BU). Desse tiltaka kan såleis både drifts- og lånefinansierast. Einingane melder inn behov og ynskjemål på mindre investeringstiltak/ større vedlikehaldstiltak i tenesteplanarbeidet (TP) Prioriterte tiltak for 2014; - Energisertifisering - Kjøkenombygging - Brannforebyggande tiltak Luster omsorgsenter. - ATS: Innbygging veranda mm - Lustrahallen: Nytt tak lågbygg - Dale skule: Nytt varmebatteri - Jostedal skule: Nytt taktekke - Solvorn skule: Nytt taktekke - Tilpassing av Grandmo barnehage til utleige til IL Bjørn og andre organisasjonar . Administrativ fullmakt for gjennomføring. 0.22250 Luster Ungdomskule. Omtale Musikklokale og språklab ØP/budsjett Prosjektkostnad 2014-2017 5000 5000 2014 2015 2016 2017 3000 2000 Planar/krav I 2013 vart det vedteke å montere el-kjel. Budsjett 1,5 mill. El-kjelen er Fullmakt montert og tatt i bruk. Kostnad kr. 650.000,Vurdering Det er ikkje lengre mogeleg å skaffe reservedeler til språklaben. Dersom det framleis skal vere språklab ved ungdomskulen må det innan rimeleg tid skiftast frå analog til digital. I budsjett for 2013 vart det avsett kr. 200.000,- til dette tiltaket. Men det er ikkje gjennomført. Ved Luster ungdomskule er det og meldt inn behov for permanente lokale til musikk. Kommunen tinga arkitekt Rolf Sande, frå Arkitekt-kontoret A38, som såg på løysingar for musikkareal og språklab. Vedrørande språklab var utgangspunktet at det måtte verta sambruk med eit anna fag. I skissene ser ein også for seg ein sambruk av musikklokale for ungdomsskule og kulturskule. Kostnadsoverslag med nye lokale og flytting av språklab er på 3,5 -4 mill. Dei framlagde skissene danna utgangspunktet for arbeidet med saka blant personalet og utvala ved skulen. Attendemeldingane kan summerast opp i to hovudpunkt: - Eit sterkt ønskje om ei snarleg bygging av musikklokale ved skulen - I lærarpersonalet kom det fram synspunkt om å finna alternative løysingar til sambruk av lokale tekstilforming og språk lab Ved å bygge musikklokale i ungdomskulen vil yrkesskulebygget verta Side 72 av 133 frigjort til anna aktivitet. Det er vurdert om det er andre løysningar med sambruk, men arkitekt kan ikkje sjå alternative løysningar. Rådmannen har vurdert korleis situasjonen for språkundervisninga er på skular som nyttar språklab og dei som ikkje nyttar eige språklab. Konklusjonen er at ein ved fornying utnyttar muligheitene dagens datateknologi gjev og at få eller ingen byggjer ny språklab i separat rom. « Språklab» vert løyst i kombinasjon med rom med annan aktivitet. Rådmannen vil ikkje tilrå eige rom for språklab, men vil tilrå at det i planperioden kan byggjast eige musikklokale/ombygging av spesialrom ved skulen . Tiltaket heng og saman med framtidig bruk av Yrkesskulebygget der musikklokale/kulturskule er i dag. Planlegging og vurdering held fram. Riving badebasseng Luster ungdomskule: Rådmannen ser ikkje at det er aktivitetar som kan nytte gamle bassenget, og vil tilrå at bygget bør rivast i planperioden. Riving av gamle badebassenget er ikkje kostnadsrekna. 0.25600 0.26150 Utbygging av Gaupne omsorgssenter. Samhandlingsreforma, korttidsavdeling og omsorgsbustader. Omtale Tiltak for å rusta kommunen til å møte samhandlingsreforma ØP/budsjett Prosjektkostnad 2014-2017 2014 18500 7500 7500 2015 2016 2017 Planar/krav Tiltak for gjennomføring av samhandlingsreforma. Fullmakt Gaupne omsorgssenter vert utvida med 8 nye plassar. Planane er at det Vurdering skal etablerast kortidsavdeling med 4 rom, i tillegg til 4 omsorgplassar ved Gaupne omsorgssenter Utbygginga gir utvida kapasitet og fleksibilitet ved omsorgssenteret. Innkomne tilbod sommaren 2013 syner totalkostnad for prosjektet pålydande kr 18,6 mill, som er kr 3,6 mill over vedteke budsjett. Budsjettet vart i T2 2013 styrka med kr 3,5 mill. Kommunen vil få statstilskot på 6 mill. i 2014 til dette prosjektet. Prosjektet starta opp i september 2013 og skal vere klart til overtaking 10.08.2014. Arbeidet føl oppsette planar. 0.33991 Brannstasjon Gaupne Omtale Planlegging og bygging av ny brannstasjon i Gaupne. ØP/budsjett 2014-2017 2014 1000 1000 2015 2016 Planar/krav Luster kommune har kjøpt og tatt i bruk «Øyene bygget» til Fullmakt brannstasjon. Side 73 av 133 2017 Vurdering For å få ein høveleg brannstasjon må det gjennomførast ombygging innvendig i 1 etasje, bl.anna garderobar. Utvendig må det asfalterast. Helse Førde har og meldt inn at dei ynskjer landingsplass for ambulansehelikopter ved brannstasjonen. Det er gjennomført noko oppussing i 2013 i garasjedel, samt innkjøp av garderobeskap. Bygget (garasjedelen) blir i dag oppvarma med oljefyring. Jamfør Miljøplanen til Luster kommune skal kommunen aktivt arbeida for at ein fjernar eigne og private oljefyrar. På sikt må Luster kommune skifte ut oljefyren. Eigedommen kan og i tillegg nyttast til øvingsområde for Sogn brann og redning samt andre naudetatar og organisasjonar i Indre Sogn. Romma i 2 etasje er tenkt nytta som ein del av øvingsområde. I 2 etasje er det møte/kursrom og kontor. Romma treng oppussing. Øvingsanlegg, eit eventuelt fellesprosjekt med andre naudetatar og organisasjonar i Indre Sogn, er ikkje planlagt og/eller diskutert med ovanemnde. Uavklart finansiering. Skuleanlegget i Fortun. Omtale Overføring av anlegget til bygdalaget.. ØP/budsjett 2014-2017 2014 700 700 2015 2016 2017 Planar/krav Kommunestyret gjorde i sak …. vedtak om at kommunen skulle Fullmakt medverke økonomisk i opprusting av anlegget (nytt tak m.v.) ved Vurdering overføring til bygdalaget. 0.38161 Lustrabadet Omtale Kjellarlokale Lustrabadet ØP/budsjett 2014-2017 100 800 4500 2014 2015 1500 2016 2017 3000 Planar/krav Anlegget er godkjent for 10,6 mill i spelemidlar. Det vert søkt om Fullmakt ytterlegare midlar, samla om lag 11 mill.kr, men resultat er usikkert og det Vurdering må påreknast ventetid for utbetaling av løyvinga. Det er lagt til grunn rentekompensasjon for eit lån på 14,2 mill.kr innanfor ordninga med ”rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg.” Mva kompensasjonen for anlegget skal nyttast i finansiering fullt ut. Det er stilt spørsmål med denne kompensasjonen og saka ligg hjå Skatt vest. Med dette atterhaldet er prosjektet fullfinansiert, jf eiga sak med byggjerekneskap. Lustrabadet har eit ikkje utnytta areal i underetasjen på om lag 360 m2 fordelt på to rom. Det eine rommet, ca 120 m2 nyttar Lustrabadet til lager. Ein del av dette rommet skal nyttast til teknisk rom/ventilasjon for begge romma. I framtida vil Lustrabadet ha behov for å nytta dette rommet. Det andre rommet, ca. 240.m2 kan leigast ut til eksterne aktørar. Alternativt kan Side 74 av 133 arealet nyttast av Luster kommune. Eventuell utleige av arealet vert i regi av Luster kommune (eigedom) I dag er ikkje nokon av romma ventilerte. Med bakgrunn i dei erfaringane ein har gjort det fyrste driftsåret, bør ei realisering av ventilasjon og innreiing av rom 001 gjennomførast i 2015, der Lustrabadet disponera rom 001 utanom det som blir teknisk rom. I rom 002 som det framleis ikkje er nokon definert bruk av vil ein få ei minimal ventilering for å få eit luftskifte. Kapasiteten på ventilasjonsanlegget må dimensjonerast for framtidig bruk av begge romma. Ein utfører difor nødvendig arbeid for å få med ei minste nødvendig ventilering i rom 002 inntil bruken av rommet er avklara og rommet blir innreia. Kostnad inkl. prosjektering for ventilasjon er kalkulert til 1,45 mill. eks.mva. Innreiing av rom 002 bør sjåast i samanheng med bruk av yrkeskulebygg, og vil eventuelt bli gjennomført i slutten av planperioden. Administrativ fullmakt vedrørande ventilasjon. Utleige og innreiing av rom 2 vil bli lagt fram for politisk handsaming. 0.32061 Yrkesskulebygget Omtale Yrkesskulebygget, oppgradering, utleige ev sal. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2015 2500 2016 2017 2500 Planar/krav Sjå investering Luster ungdomskule, musikklokale og språklab. Fullmakt Vurdering Bør ha ei avklaring av framtidig bruk av Yrkesskulebygget. Bygga treng oppussing av bla.anna garderobar og verkstad, samt oppgradering av tekniske installasjonar. Midlane som er lagt inn i 2016 er vil eventuelt bli nytta til ombygging/oppussing/oppgradering til sal og/eller utleige. VEGAR OG ANLEGG: 0.33301 Kjøp av bilar, maskiner - Teknisk drift Omtale Utskifting av maskiner og teknisk utstyr - teknisk drift. ØP/budsjett Løyvt tidlegare 2014-2017 700 2014 2015 350 2016 2017 350 Planar/krav Arbeid med å investere vegskrape i samarbeid med Sogndal kommune Fullmakt har ikkje vore mogeleg å få til. Luster kommune har kjøpt ei brukt Vurdering vegskrape for midlane som var løyvd i 2013. Kommunen har etablert ei råmeløyving på 350 000, anna kvart år, for å møte behov for fornying av bilar og utstyr. Administrativ fullmakt. Side 75 av 133 0.33570 Opprusting av Gaupne sentrum. Omtale Ulike tiltak tettstadutvikling Gaupne. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2015 2016 1500 500 500 500 2017 Planar/krav Konklusjonar i stadanalyse skal ev. innarbeidast i revisjon av Fullmakt arealplan/reguleringsplanar. Vurdering Planarbeid/prioriteringar må gjennomførast som grunnlag for å søka tettstadmidlar hjå fylkeskommunen som vil kunne gi grunnlag for 30-40 % tilskot til investeringar. Avsett løyving kan nyttast til planarbeid og eigendel for mindre tettstadprosjekt der ein og kan søke om eksterne midlar. Av tiltak som er aktuelle er opprusting av trafikk og parkeringsareal ved Pyramiden/Lustrabadet. (Ladestasjon) Fleire konkrete tiltak vert drøfta nærare i seinare plan/budsjettprosess. 0.33804 Brannsikringsplan for Solvorn Omtale Luster kommune har laga brannsikringsplan for Solvorn - "Verneverdig, tett trehusbebyggelse" med tiltaksplan. ØP/budsjett Prosjektkostnad 2014-2017 2014 1050 350 350 2015 2016 2017 Planar/krav Arbeidet er kome i gang som del av "Forvaltningsplan for Solvorn". Fullmakt Finansieringsplan: Vurdering Riksantikvaren 1,2 mill.kr (fordelt på 2011 og 2012) Stiftinga Uni - 0,8 mill.kr (søknad 2011). Luster kommune: 1 mill.kr (335 000,- pr år i 3 år, 2012 – 2014) Kommunal løyving er under føresetnad av sam- og/eller medfinansiering. Til no har søknadane om ekstern finansiering gitt mindre utteljing enn føresett. Søknader vert fornya og arbeidet vert vidareført. Administrativ fullmakt. 0.38002 Anlegg idrett og friluftsliv 2011–19. Omtale Kommunale løyvingar til anlegg, årleg råmeløyving. Ny kommunal plan /handlingsplan vart vedteken i kommunestyret i desember 2011. 2014-2017 2014 2015 2016 2017 3750 750 1000 1000 1000 Planar/krav Luster kommune har prioritert nye anlegg i ”Kommunal plan for idrett og Side 76 av 133 Fullmakt Vurdering fysisk aktivitet 2008-19. Løyvinga dekker kommunal del til prosjekt for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Løyvinga må sjåast i samanheng med statstilskot til bygging av idrettsanlegg (spelemidlar) og organisasjonane sin eigendel. I ny handlingsdel er fleire tidlegare prioriterte anlegg definerte på nytt og framdriftsplanar er justert. Ev spelemidlar til store anlegg utover anlegga i Lustrabadet må pårekne relativ lang ventetid på statleg løyving. Aktuelle anlegg prioriterte for kommunal medverknad i 2014: Sogn Skisenter, sprintløype, restløyving kr 200.000,Servicebygg Skjolden stadion, kr 63.000,Ballbinge Veitastrond, kr 200.000,Sikringsbu Molden, kr 287.000,Det er vidare vedteke forskottering av ballbane på Hafslo. Løyving inkl. inneståande /tidlegare løyving skal dekke opp Luster kommune sin del av investeringar innanfor råma av handlingsplan. Administrativ fullmakt. 0.33576 ØP/budsjett Omtale Skuleområdet Hafslo, ny veg og parkeringsplass. Prosjektkostnad 2014-2017 2014 4500 500 500 2015 2016 2017 Reguleringsplan for skuleområdet er vedteken, jf. eiga k-sak. Sjå og k-sak 77/12 vedrørande Hafslo barnehage. Grunnerverv, om lag 3,5 da, er gjennomført. Kostnad ca 0,5 mill. kr. Ny veg og parkering inn til skule og barnehage skal byggast. Ca 100 m veg m/ fortau på begge sider samt 25 parkeringsplassar inngår i tiltaket. Opparbeiding av veg og parkering er kostnadskrevjande på bakgrunn av vanskeleg grunnforhold. Det har og vore feil i kartgrunnlaget som vegen er planlagt ut frå, dette medfører at vegen må løftast om lag 1m. Byggjestart august 2013, ferdigstilling 1. juli 2014. Fortau og gangveg langs fylkesveg er ikkje inkl. i prosjektet. Nye planar for skuleutbygginga kan påverke utomhusplanane, inkl utforming av veg/parkeringsløysingane. Dette vil ein kome tilbake til via planane for ny skuleløysing. Administrativ fullmakt Side 77 av 133 0.33300 Anleggsutvikling – til fordeling. Omtale Mindre investeringstiltak kommunale vegar og anlegg vert prioritert innanfor denne råmeløyvinga. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2015 2016 2017 8000 2000 2000 2000 2000 Planar/krav Asfaltering og reasfaltering vil ta ein stor del av årleg råmeløyving. Fullmakt Vurdering I 2014 vert løyvinga avsett til: Kjosavegen Opprustning/asfaltering. Dalsdalsvegen ca 1500 m Opprustning/asfaltering Utvida inspeksjon Røneid bru Arbeidet med parkeringsplass og ny inngang Solvorn kyrkje Mjølver bru, ny vurdering av prosjektet med samarbeidspartar og ev alternativ løysing. Administrativ fullmakt. 0. 32585 Næringsområde Galdetoppen – Hafslo næringsområde. Omtale Tilrettelegging for næringsareal/tomtar på Hafslo. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2000 2000 2015 2016 2017 Planar/krav Reguleringsplan er vedteken i k-sak 96/09. Fullmakt Utfordringa er svært høg kostnad knytt til opparbeidinga av feltet. Vurdering I K-sak 40/10 vedtok kommunestyret ein strategi for vidare utbygging der ein skulle søke å få på plass tomtar nær fylkesvegen utan for store opparbeidingskostnader. Nytt tiltak krev mindre reguleringsendring, jf. planleggingsprogrammet for 2012. Konsekvensen med å leggje veg bak tomtane ved fylkesvegen er noko auka stigningsforhold på vegen, men ein finn dette etter ei samla vurdering akseptabelt. Kostnader kopla til vegløysing, velteplass for tømmer og grunnkjøp vert dekka over næringsfondet og salsinntekter. Førebels vert tomtepris sett til 200 kr/m2. Administrativ fullmakt. Side 78 av 133 0.33401 Trafikktryggingstiltak - plan for trafikktryggleik 2011 – 2015 Omtale Kommunen har vedteke ny plan for trafikktrygging med aktuelle tiltak. ØP/budsjett 2014-2017 2014 1500 1000 2015 2016 2017 500 Planen er fornya, jf. k-vedtak av september 2011. Planen skal først og fremst nyttast for å identifisere aktuelle tiltak ”Aksjon skuleveg.” Oppdatert plan er vilkår for å vere tildelingsgod i høve ”aksjon skulevegmidlar”. Tidlegare avsette midlar er ved rekneskapsavslutning inndregne. Det vert avsett ei løyving på 1,0 million i 2014 og 0,5 million i 2016. Fylkeskommune dekker inntil 75 % av kostnaden på tiltak under kategorien «aksjon skuleveg». Det kan vere aktuelt å vurdere eigne trafikktryggingstiltak, folkehelsetiltak t.d turveg/gangveg-tiltak utanom dette. Tiltak 2014: Hafslo. Dårleg sikt for kryssande som kjem ned Bakkingavegen og skal til skule/barnehage. Luster. Krossen – Bøyum. Opprusting gangveg. Luster. Rekkverk gangveg Dale Administrativ fullmakt. VAR 0.34549 Vassforsyning. Omtale Tiltak for å sikra kvalitet og kvantitet på kommunal vassforsyning ØP/budsjett Løyvt tidlegare 2014-2017 2014 2015 2016 2017 11000 2750 2750 2750 2750 Planar/krav Ny hovudplan for vassforsyning m/handlingsplan vart vedteken Fullmakt i 2011. Planen legg til grunn årlege investeringar i Vurdering storleiksorden 2,750 mill.kr for å sikra kvalitet, kapasitet og fornying. For 2014 og vidare i økonomiplanperioden er det slik prioritering; Nytt basseng Rørslebakkane, iht hovudplan 2011 Prøveboring/ vurdering vassbehandling Dale vassverk , iht hovudplan 2011. Kostnad med oppbygging av nytt vassverk er ikkje med i dette oppsettet. SD-anlegg utviding og tilknyting anlegg 50 000 per punkt, Ønskjer på 11 nye p-stasjonar vatn + oppgradering av 7. Naudsynt oppgradering ihht hovudplan. Lekkasjesøk og sonemålarar. Innmåling kummar iht hovudplan Side 79 av 133 Stipulert kostnad 1000 300 690 1000 300 100 Eidslandet Sak jobba med i fleire år Utbetring Veitastrond vassverk Iht hovudplanen Utbetring reservevassforsyningane. Heilt naudsynt, ikkje hovudplan Utviding basseng Kalhagen. Grunna Beheim 2 er dette punktet heilt avgjerande. 500 500 Administrativ fullmakt. 0.35302. Avløpstiltak Omtale Tiltak kopla til kommunedelplan for avløp 2004-15. ØP/budsjett Løyvt tidlegare 2014-2017 2014 2015 2016 2017 5000 1500 1000 1500 1000 Planar/krav Gjeldande kommunedelplan for avløp gjeld i perioden 2004 Stipulert Fullmakt - 2015. kostnad Vurdering Tiltaka er på bakgrunn av handlingsplan, utarbeid i 2012 og gjeld for 2013 – 2016. Nivå i økonomiplan vil ikkje auka kapitalutgifter avløp i perioden. For 2014 og vidare i økonomiplanperioden er det slik prioritering; Ny pumpestasjon v/Lyngmo, ihht plan Solvorn, nytt reinseanlegg , ihht til plan SD-anlegg utviding og tilknyting anlegg, stykkvis 19 nye avlaupsstasjonar à 50 000,- i hht plan Pumpestasjon Jostedal skule ihht plan Ny avlaupsleidning Døsen/Dalsøren Camping. ihht plan Senking sjøleidning på Hestnes, ihht plan Ombygging pumpestasjon Gaupne/Prix, ihht plan Eidslandet, utanom plan etter ønskje/lovnad til bebuarane. Administrativ fullmakt. Side 80 av 133 1500 1200 950 500 200 80 500 300 BUSTADBYGGING. 0.31500 Bustadfelt - infrastruktur Omtale Gjeld tilrettelegging for kommunale bustadfelt, infrastruktur. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2015 2016 2017 47850 19350 18000 6000 4500 Planar/krav Kommuneplanen sin arealdel legg til rette for ny bustadbygging i Fullmakt kommunen. Vurdering Ut frå planstatus og prioriteringar vert 7 kommunale felt klargjorde for utbygging i større eller mindre grad. Beheim 2: Løyvt tidlegare 2014-2017 2014 2015 3000 17000 10000 7000 2016 2017 Reguleringsplan (61 daa) for 71 bueiningar er utarbeidd. Omfattar både terrassehus og einebustader. Arkeologiske undersøkingar er gjennomført og området er klargjort til anleggsarbeid. Asplan Viak AS vald som planleggjar for prosjektet. Prosjekteringsarbeidet som er starta har konkludert med trinnvis utbygging. Tilbodsutlysning på opparbeiding for heile, ev delar, av feltet blir hausten 2013/vinteren 2014. Mål om byggjeklare tomter 2014. Verket 2: Løyvt tidlegare 2014-2017 2014 2015 2016 1000 20000 6000 8000 6000 2017 Kommunestyret vedtok i møte 20.06.2013, sak 47/13 reguleringsplan for «Verket 2». Norconsult har utarbeidt detaljreguleringsplan. Det må i det vidare arbeid takast stilling til utbyggingsmåte, kommunalt, privat eller begge deler. Samt om feltet skal byggjast ut trinnvis. Mål om byggjeklare tomter 2015. Salen Gaupne: 2014-2017 2014 2015 3000 1500 1500 2016 2017 Reguleringsplan (7 daa) for ca 6 bueiningar (einebustader) er vedteken. Planarbeidet er utført av Asplan/Viak som innleigd planleggar. Utbygging av infrastruktur vert utført i kommunal regi. Mål om byggjeklare tomtar 2014/15 Lundshaugen: 2014-2017 2014 1800 300 2015 2016 2017 1500 Utviding av byggjefeltet vil komme med i arealdelen. Kan utvide feltet Side 81 av 133 med nokre få tomtar utan stor kostnad med infrastruktur. Vidare utviding av feltet vil bli i slutten av planperioden. Høyheimsvik: 2014-2017 2014 2015 1000 500 500 2016 2017 4 tomtar er ferdig regulert. Står att grunnkjøp. Utbygginga krev noko bygging av VA anlegg. Mål om byggjeklaretomtar i 2015 Kvitevollen: 2014-2017 2014 2015 4050 1650 2400 2016 2017 Privat regulert område, ca 10,5 daa. Reguleringsplan og areal er kjøpt av kommunen. Må utarbeidast detaljplanar/byggeplanar Total kostnad for arealkjøp og utbygging ca. 3,5-4,0 mill. Kostnad i 2014 gjeld kjøp av reguleringsplan, areal og vidare planlegging. Mål om byggjeklare tomtar 2015 Bolstadmoen: 2014-2017 1000 2014 2015 2016 2017 1000 Reguleringsplan (11 daa) for ca 10 bueiningar er starta opp. Planarbeid i eigen regi. Mål om byggjeklare tomter hausten 2014, tidleg 2015. I budsjettet for 2013 var det lagt inn 3,0 mill. kr. I finansiering for Beheim 2, og i 2014 1,0 mill. kr. for Verket 2. I tillegg har det tidlegare vore i budsjett/økonomiplanen avsett 1,5 mill.kr kvart år. Ein offensiv bustadstrategi har erfaringmessig nytta ei viss kommunal subsidiering og forskottering av utbyggingskostnader. Eit anslag er at klårgjering av 10 tomtar/år representerar ei kommunal nettoutgift i storleiksorden kr 150.000 pr. tomt.(kommunalt tilskot, forskottering, kapitalutgifter.) Dette har vore vurdert som ei kommunal nettoløyving etter at salsinntekter av tomter er tekne til inntekt. Felta er no budsjettert med eit nøkternt utbyggingsbudsjett og det er lagt til grunn salsinntekter etter beste skjønn påfølgande år som kan dekke delar av utbygginga. Dette er usikre anslag og kommunal forskottering kan lett verte høgare. Dette må møtast med revidert utbyggingsstrategi, auka låneopptak eller fondsbruk. Dette må vurderast i dei årlege budsjettdrøftingane. Salsinntekter frå Borhaug og sal av andre tomtar er det naturleg vert nytta som finansiering av utbygging av nye felt. For Beheim 2 er det gjort utbyggingsvedtak i Kommunestyret, Finansiering føl opp dette. Kommunestyret vil få lagt fram sak/saker med utbyggingsvedtak der ein prioriterar felt og ser på ev stegvis utbygging for å tilpasse utbyggingstakt til behov/etterspørsel. Side 82 av 133 0.31505 Bustad – sosial utbygging Omtale K-sak 30/12, som grunnlag for sosial bustadbygging. ØP/budsjett Løyvt tidlegare 2014-2017 2014 2015 2016 2017 1000 Planar/krav Kommunestyret vedtok i sak 30/12 at området ved tidlegare Gaupne Fullmakt barnehage, og tilgrensande bustadeigedom, vert omregulert og planlagt Vurdering nytta til konsentrert utbygging av bustader. Og at formannskapet får, når planarbeidet er ferdig, fullmakt til å godkjenne vilkåra for overføring/sal av nemnde areal til Stiftinga Luster utleigebustader (SLU) I samband med omregulering og utbygging av ovannemnde område bør me, i tillegg til å byggje utleigebustadar, leggja til rette for utbygging av bustadar der desse leigetakarane kan verta potensielle kjøparar. Det syner det seg at vi etter kvart får ein del personar i utleigebustadane som ikkje maktar å finna eigne alternativ etter utløp av leigetid. Dvs. personar som vil ha behov for permanent leigekontrakt dersom det ikkje vert lagt til rette for at desse kan få kjøpt eigne bustader. Luster kommune vil, i samarbeid med SLU, gjennomføra detaljplanlegginga av område. Dersom SLU skal gjennomføre utbygginga så kan det verte eit spørsmål om å styrke EK i stiftinga. Saka blir lagt fram for formannskapet, jamfør kommunestyresak 30/12. Kostnad med riving av gamle Gaupne barnehage er føresett vert finansiert av tidlegare løyvde midlar. Det er vedteke at SLU skal byggje gjennomgangsbustad på Veitestrond og Indre Hafslo. Saka er i kontraheringsfasen. Kommunestyret har gjort vedtak om at det skal byggast gjennomgangsbustad i Fortun. Saka er under utgreiing. Det er føresett at saka vert lagt fram igjen for kommunestyret og at SLU står for utbygginga med kommunal garanti. Side 83 av 133 FELLESSYSTEM 0.12050 Tele og datakommunikasjon. Omtale Investeringar i felles utstyr IKT. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2015 2016 2017 4000 1000 1000 1000 1000 Planar/krav Fornying av maskinvare og felles administrativ programvare må Fullmakt gjennomførast kontinuerleg, jf. og regionalt samarbeid som kan påverke Vurdering prioriteringar og framdrift. I 2014 er desse særskilde prosjekta/tiltaka prioriterte: Nye batteri til hovud-UPS serverrom Nye serverar- naturleg utskifting PC’ar skular. Fast avsatt pott Microsoft System Centre Konsulentstøtte Ny backupserver Infoskjermsystem Fiberring – Rådhuset – Energiverket Fiber Luster oppvekstsenter (barnehage) Lydanlegg komm.sal/kursrom/møterom Ny versjon ESA Administrativ fullmakt. Breidbandsdekning og mobildekning. Omtale ØP/budsjett Kommunal medverknad for å betra nett og mobildekning. 2014-2017 2014 2015 600 300 300 2016 2017 Planar/krav Jf tidlegare saker. Fullmakt Vurdering Det gjenstår arbeid med område som har dårleg dekning. Det er pårekneleg med nye søknadsrundar der andre offentlege midlar vert tilgjengelege. Kommunen må i slike saker stille med eigendel. Løyvinga er tenkt nytta til det, i nokon grad kan næringsfondet nyttast som finansiering. Tiltak: ………….. Det vert lagt fram sak for formannskapet for prioritering av tiltak. Side 84 av 133 0.30301 Oppmåling, kartverk – utvikling av karttenester. Omtale Utvikling av kart, karttenester med tilhøyrande utstyr. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2015 2016 2017 1100 200 300 300 300 Planar/krav Kommunen deltek i regionalt samarbeid som påverkar prioriteringar og Fullmakt framdrift. Geodataplan Sogn og Fjordane prioriterar nykartlegging. Vurdering Revisjon av plan vil klargjere tiltak, fordeling av kostnader og framdriftsplan for tiltak i Luster kommune. Kartprosjekt i Regionrådet er og aktuelt. Administrativ fullmakt. 0.30301 Adresseprosjekt, skilt – skilting. Omtale Alle eigedommar skal ha ei offisiell adresse i form av vegadresse med adressenummer og eventuell bokstav. ØP/budsjett Løyvt tidlegare 2014-2017 2014 2015 2016 1200 200 500 500 2017 Planar/krav Luster Kommune har pr. dato totalt 3632 adresser. Av desse er kun 965 Fullmakt vegadresser. Det vil sei at 2667 (73 %) har kun matrikkeladresse(gardsVurdering og bruksnummer). I regionen er det oppretta eit felles adresseprosjekt, og i den forbindelse er det utarbeidd likelydande forskrifter. Kommunestyre i Luster vedtok den 23.mai lokal forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning, gjeldande for Luster kommune. Kostnaden gjeld skiltkostnader. Administrativ fullmakt. 0.20210 Fellesløyving inventar og utstyr til fordeling. Omtale Fellespost til innkjøp av utstyr og inventar. ØP/budsjett 2014-2017 2014 2015 2016 2017 2600 1000 600 500 500 Planar/krav Behov for skifte av inventar og utstyr som det ikkje er mogleg å dekka Fullmakt over rammer i einingsbudsjetta. Vurdering Felles kartlegging og prioritering vert gjort gjennom tenesteplanane for 2014. I 2014 vil det vere spesielt to tiltak som krev oppfølging; Ny organisering av heimetenestene krev ei god fornya elektronisk plattform for informasjon, kommunikasjon og registrering/dokumentasjon. Side 85 av 133 Innføring av kok/kjøl som kjøkenkonsept på institusjonane krev ein del utstyr. Det vert ev lagt fram eiga sak når saka er ferdig utgreidd. Administrativ fullmakt. Div. 0.39001 Kyrkjeleg fellesråd Omtale Investeringstilskot til kyrkjeleg fellesråd ØP/budsjett (framlegg) 2014-2017 2014 2015 2016 2017 800 200 200 200 200 Planar/krav Kommunen skal yta drifts- og ev investeringstilskot til kyrkjeleg fellesråd. Fullmakt Kyrkjeleg fellesråd disponerer sjølv midlane som dei får tildelt. Vurdering Tilskotet er auka frå 150 til 200 frå år 2014. Fleire tiltak ventar. Eit tiltak som er prioritert og drøfta er parkeringsplass og betre tilkomst til Solvorn kyrkje/universell utforma. Dette vert ev eit fellesprosjekt mellom kommunen og kyrkjeleg fellesråd. Side 86 av 133 6. Økonomiske taloversyn Nedanfor er innlagt dei obligatoriske hovudoversiktane som skal vera ein del av budsjettet for 2014. Etter delegasjonsreglementet vert driftsrammene i budsjettet netto pr. funksjon. Det vil sei i samsvar med budsjettskjema 1b. 6.1 Budsjettskjema 1A – drift Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk 128 840,18 135 555,78 56 574,73 130 670 142 730 63 700 135775 151 645 62 000 14 526,37 6 064,30 341 561,36 14 743 2 605 354 448 14 743 2 715 366 878 9 999,49 10 530 10 675 3 657,09 - - 13 064,22 13 874 13 775 21 345,85 -20 753,50 22 360 -25 703 23 685 -26 785 10 854,65 26 658,14 8 406 19 827 14 600 20 437 6 977,80 10 447,20 28 459,53 8 371,74 15 160 14 139 1 066 14 301 14 710 -6 026 5 600,00 323 579,61 7 800 322 011 334 067 323 579,61 322 011 334 067 Side 87 av 133 6.2 Budsjettskjema 1B – netto driftsutgifter pr. funksjon Regnskap 2012 Budsjett 2013 Endring i % BUDSJETTSKJEMA 1B - NETTO DRIFTSUTGIFTER PR FUNKSJON Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring i % Sum kostra Funksjon: 100 POLITISK STYRING Sum kostra Funksjon: 110 KONTROLL OG REVISJON Sum kostra Funksjon: 120 ADMINISTRASJON Sum kostra Funksjon: 121 FORVALTNINGSUTG. EIGENDOM. Sum kostra Funksjon: 130 ADMINISTRASJONSLOKALER Sum teneste: 17001 PREMIEAVVIK I ÅR Sum kostra Funksjon: 171 AMORTISERING AV TIDLIGERE ÅRS PREMIEAVVIK Sum kostra Funksjon: 180 DIVERSE FELLESUTGIFTER Sum kostra Funksjon: 190 INTERNE SERVICEENHETER Sum kostra Funksjon: 201 FØRSKOLE Sum kostra Funksjon: 202 GRUNNSKOLE Sum kostra Funksjon: 211 STYRKET TILBUD TIL FØRSKOLEBARN Sum kostra Funksjon: 213 VOKSENOPPLÆRING Sum kostra Funksjon: 215 SKOLEFRITIDSTILBUD Sum kostra Funksjon: 221 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS Sum kostra Funksjon: 222 SKOLELOKALER Sum kostra Funksjon: 223 SKOLESKYSS Sum kostra Funksjon: 231 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE Sum kostra Funksjon: 232 FOREBYGGING - HELSESTASJONSOG SKOLEHELSETJENESTE 3 615 200 3 298 000 -8,8 897 000 796 500 -11,2 23 579 500 24 844 500 5,4 1 599 500 1 635 000 2,2 1 301 230 1 137 495 -12,6 -8 405 600 -14 600 000 73,7 15 160 000 8 405 600 -44,6 7 076 900 9 283 500 31,2 34 019 -398 584 -1271,7 27 298 595 27 370 967 0,3 71 583 666 74 655 443 4,3 1 760 000 3 056 000 73,6 -28 000 -9 000 -67,9 2 817 592 1 972 299 -30,0 2 833 575 2 500 449 -11,8 9 877 049 9 281 039 -6,0 2 000 000 2 000 000 0,0 699 400 720 000 2,9 3 611 200 3 544 600 -1,8 Side 88 av 133 Sum kostra Funksjon: 233 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID Sum kostra Funksjon: 234 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER OVERFOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Sum kostra Funksjon: 241 DIAGNOSE, BEHANDLING, REHAB. Sum kostra Funksjon: 242 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID Sum kostra Funksjon: 243 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPR. Sum kostra Funksjon: 244 BARNEVERNTJENESTE Sum kostra Funksjon: 251 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN Sum kostra Funksjon: 252 BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN Sum kostra Funksjon: 253 BISTAND, PLEIE, OMSORG, I INSTITUSJONER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Sum kostra Funksjon: 254 BISTAND, PLEIE OG OMSORG TIL HJEMMEBOENDE Sum kostra Funksjon: 255 MEDFINANSIERING SOMATISKE TJ. Sum kostra Funksjon: 261 INSTITUSJONSLOKALER Sum kostra Funksjon: 265 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER Sum kostra Funksjon: 273 KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK Sum kostra Funksjon: 276 KVALIFISERINGSPROGRAMMET Sum kostra Funksjon: 281 ØKONOMISK SOSIALHJELP Sum teneste: 28300 TILSKOTSORDNINGAR HUSBANKEN Sum kostra Funksjon: 301 PLANSAKSBEHANDLING Sum kostra Funksjon: 302 BYGGE- OG 2 075 911 1 990 000 -4,1 7 090 000 6 824 500 -3,7 11 244 018 12 776 957 13,6 700 000 700 000 0,0 686 100 648 500 -5,5 2 173 776 2 175 225 0,1 2 050 000 2 111 500 3,0 3 300 000 4 494 500 36,2 54 810 200 57 456 450 4,8 45 640 300 49 138 400 7,7 5 243 000 4 843 000 -7,6 1 277 355 1 204 691 -5,7 -3 198 442 -3 234 321 1,1 3 800 066 3 990 179 5,0 898 000 894 400 -0,4 1 699 500 2 350 000 38,3 0 0 435 000 285 000 -34,5 699 600 671 000 -4,1 Side 89 av 133 DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING Sum kostra Funksjon: 303 KART OG OPPMÅLING Sum kostra Funksjon: 315 BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK Sum kostra Funksjon: 320 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET Sum kostra Funksjon: 325 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET Sum kostra Funksjon: 329 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING Sum kostra Funksjon: 330 SAMFERDSELSBEDRIFTER/TRANSPOR TTILTAK Sum kostra Funksjon: 332 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK OG PARKERING Sum kostra Funksjon: 333 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Sum kostra Funksjon: 334 KOMMUNALE VEIER, MILJØ OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Sum kostra Funksjon: 335 REKREASJON I TETTSTED Sum kostra Funksjon: 338 FOREBYGGING AV BRANNER OG ANDRE ULYKKER Sum kostra Funksjon: 339 BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER Sum kostra Funksjon: 345 DISTRIBUSJON AV VANN Sum kostra Funksjon: 353 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN Sum kostra Funksjon: 360 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV Sum kostra Funksjon: 365 KULTURMINNEVERN Sum kostra Funksjon: 370 BIBLIOTEK 1 304 500 1 495 500 14,6 405 000 415 000 2,5 -12 283 717 -12 447 580 1,3 1 187 000 1 487 000 25,3 4 284 700 4 019 000 -6,2 1 766 500 1 820 000 3,0 0 7 800 000 8 050 000 500 000 -93,8 50 000 50 000 0,0 150 000 305 000 103,3 725 000 825 000 13,8 3 280 000 3 635 000 10,8 -3 618 000 -3 682 000 1,8 -1 778 000 -2 128 000 19,7 858 000 812 000 -5,4 100 000 100 000 0,0 2 438 095 2 429 959 -0,3 Side 90 av 133 Sum kostra Funksjon: 375 MUSÉER Sum kostra Funksjon: 377 KUNSTFORMIDLING Sum kostra Funksjon: 380 IDRETT OG TILSKUDD TIL IDRETTSANL. Sum kostra Funksjon: 381 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG Sum kostra Funksjon: 383 MUSIKK- OG KULTURSKOLER Sum kostra Funksjon: 385 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KULTURBYGG Sum kostra Funksjon: 386 KOMMUNALE KULTURBYGG Sum kostra Funksjon: 390 DEN NORSKE KIRKE Sum kostra Funksjon: 392 ANDRE RELIGIØSE FORMÅL Momskomp Sum 170 000 176 000 3,5 45 000 45 000 0,0 1 885 000 1 800 000 -4,5 3 200 155 4 153 183 29,8 2 139 000 2 478 000 15,8 1 773 500 1 873 000 5,6 858 000 858 000 0,0 6 256 000 6 256 000 0,0 130 000 -9 300 000 322 010 943 130 000 0 334 018 851 0,0 -100,0 3,7 334040251 -21 400 Side 91 av 133 6.3 Budsjettskjema 2A – investering Regnskap 2012 54560,91 15520,79 733,69 0 4335,29 75150,69 Budsjett 2013 44450 0 0 0 0 44450 Budsjett 2014 59800 0 0 0 0 59800 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering 0 42190,77 5410,98 0 7738,93 1000 56340,69 0 27650 2000 0 0 0 29650 0 34600 2000 0 17000 0 53600 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering 5600 0 13210 75150,69 7800 0 7000 44450 0 0 6200 59800 0 0 0 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Udekket/udisponert Side 92 av 133 6.4 Budsjettskjema – Økonomisk oversikt drift Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 18444,82 33693,79 54699,94 135555,78 6064,3 10833,91 128840,18 56574,73 14526,37 459233,82 17379,31 34329,84 36566,92 142730 2605 12284,5 130670 63700 14743 455008,57 18028,5 30467,47 27082,11 151645 2715 12210 135775 62000 14743 454666,08 Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 245377,64 57663,57 80999,83 35466,59 37808,2 19764,47 -25175,03 451905,26 225922,73 73201,48 75813,77 41833,68 32083,85 0 -24335,5 424520,01 236754,78 63520,55 75630,97 39132,23 34107,81 0 -25330,9 423815,43 7328,56 30488,56 30850,65 9999,49 10530 10675 3657,09 6676,73 20333,31 0 2000 12530 0 2000 12675 13064,22 13873,56 13775 0 21345,85 9670,49 44080,56 0 22359,7 51,5 36284,76 0 23685 40 37500 Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Side 93 av 133 Resultat eksterne finanstransaksjoner -23747,25 -23754,76 -24825 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat 19764,47 3345,77 0 6733,8 0 6025,65 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 6977,8 10447,2 28459,53 0 45884,53 0 15160 14138,8 0 29298,8 0 14301,35 14710 0 29011,35 5600 7800 0 0 10854,65 26658,14 0 43112,79 0 8405,6 19827 0 36032,6 0 14600 20437 0 35037 6117,52 0 0 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 94 av 133 6.5 Budsjettskjema – Økonomisk oversikt investeringar Regnskap 2012 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Budsjett 2013 Budsjett 2014 5410,98 1000 2836,21 0 0 0 9247,2 2000 0 0 0 0 0 2000 2500 0 17100 0 0 0 19600 Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 0 0 0 0 0 0 46908,46 0 7652,46 0 0 54560,91 44300 0 150 0 0 44450 60200 0 200 0 0 60400 Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 733,69 5583 9937,79 0 3351,8 983,49 0 20589,77 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Finansieringsbehov 65903,49 42450 40800 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond 42190,77 0 4902,71 5600 0 2231 7479 27650 0 0 7800 0 0 0 34600 0 0 0 0 3000 0 Side 95 av 133 Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 3500 0 0 7000 0 0 3200 0 0 65903,49 42450 40800 0 0 0 5410,98 1000 2836,21 0 0 0 9247,2 2000 0 0 0 0 0 2000 2500 0 17100 0 0 0 19600 0 0 0 0 0 0 46908,46 44300 60400 Side 96 av 133 6.6 Økonomiplan 2014 – 2017 Hovudtal Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 18028,5 30467,47 27082,11 151645 2715 12210 135775 62000 14743 454666,08 18028,5 30467,47 27082,11 151645 2715 13210 135775 62000 14743 455666,08 18028,5 30467,47 27082,11 151645 2715 14210 135775 62000 14743 456666,08 18028,5 30467,47 27082,11 151645 2715 14210 135775 62000 14743 456666,08 236754,78 63520,55 236754,78 63520,55 236754,78 63520,55 236754,78 63520,55 75630,97 75630,97 75630,97 75630,97 39132,23 34107,81 0 -25330,9 423815,43 39132,23 33052,81 0 -25530,9 422560,43 39132,23 33052,81 0 -25530,9 422560,43 39132,23 33052,81 0 -25530,9 422560,43 30850,65 33105,65 34105,65 34105,65 10675 10675 10675 10675 0 2000 12675 0 2000 12675 2000 2000 14675 5000 2000 17675 13775 14148 15759 17413 0 23685 0 25775 0 27148 0 28230 Side 97 av 133 Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 40 37500 40 39963 40 42947 40 45683 -24825 -27288 -28272 -28008 0 6025,65 0 5817,65 0 5833,65 0 6097,65 0 14301,35 14710 0 29011,35 0 14600 14710 0 29310 0 14600 14710 0 29310 0 14600 14710 0 29310 0 0 0 0 0 14600 20437 0 35037 0 14600 20437 0 35037 0 14600 20437 0 35037 0 14600 20437 0 35037 0 90,65 106,65 370,65 Side 98 av 133 7. Planleggingsprogram 2014 – 2017 Generelt Kravet til styring og samordning gjennom planlegging er blitt stadig sterkare. Gjennom reglane i plan- og bygningslova er kommunane m.a. pålagde å utarbeide samla kommuneplan for utvikling og samordna oppgåveløysing. Kommunane har vidare mynde til å styre arealbruken gjennom å utarbeide arealplanar. I politisk delegeringsreglement er det fastsett at formannskapet skal fungere som kommuneplannemnd, medan plan- og forvaltningsstyret tek seg av oppgåver knytt til utarbeiding av reguleringsplanar, dispensasjonar frå gjeldande arealplanar m.m.. I plan- og bygningslova er det sett krav om at alle kommunar skal ha planregister, m.a. for at brukarar kan nytte elektroniske byggjesøknader. Luster kommune har no elektronisk planregister i samsvar med krav i lovverket. Viktige føringar for planarbeidet i Luster. Kva planarbeid som skal gjennomførast, blir no bestemt gjennom kommunestyret sine vedtak av planstrategi, samfunnsdel av kommuneplanen, arealdel av kommuneplanen og til sist planleggingsprogrammet. Planstrategien vart vedteken i 2012, samfunnsdelen av kommuneplanen i 2013, medan arealdelen av kommuneplanen er frå 2008. Planleggingsprogrammet Planleggingsprogrammet er eit konkret program for planarbeidet i Luster i dei 4 neste åra, dvs. det har same horisont og blir rullert på same måte som økonomiplanen. Planleggingsprogrammet er ein del av dokumenta som blir lagde fram for kommunestyret saman med økonomiplan og årsbudsjett. Planleggingsprogrammet omfattar i hovudsak desse plantypane: Kommuneplan samfunnsdel, arealdel og tematiske kommunedelplanar Fagplanar for utvikling og verksemd på ulike område. Detaljerte arealplanar - reguleringsplanar Nye krav – nye utfordringar. I nyare lovverk er det teke inn reglar som stiller sterkare krav til samordning av ulike omsyn på alle plannivå. Dette gjeld t.d. krav om vurdering av tryggleik gjennom utvida ROSanalyser. Kommunane har også fått pålegg om nye planoppgåver gjennom både plan- og bygningslova, PLBL, og særlover. Spesielt gjeld dette føremålsparagrafen i PLBL med vektlegging av miljø og berekraftig utvikling, og lovene om folkehelse og naturmangfald. Kommunane skal leggje sterk vekt på desse tema i sitt planarbeid, dette er teke inn i vedteken planstrategi, jf. avsnittet nedanfor. Generelle planar, planar for utvikling og verksemd på ulike område. Luster kommunestyre vedtok i møte 27.09.2012, planstrategien for åra 2012 – 2016. Kommuneplanen sin samfunnsdel for åra 2013 – 2024, vart vedteken av kommunestyret 20.06.2013. I samfunnsdelen er det fastsett mål for utvikling i og av kommunen på ei rekkje område. Kap. 10 i samfunnsdelen inneheld strategiar, målsetjingar og tiltak for å få til den ønskte utviklinga. Nokre av desse tiltaka er planarbeid av meir overordna karakter. I planstrategien frå 2012 er det i tillegg lista opp kommunedelplanar som skal vidareførast/utarbeidast fram til 2016. For det som gjeld overordna planarbeid byggjer dette planleggingsprogrammet på vedteken planstrategi og samfunnsdel. Side 99 av 133 Kommuneplanen sin arealdel. Gjeldande plan vart vedteken av kommunestyret 04.12.08, dvs. av kommunestyret som fungerte i åra 2007 – 2011. Planen gjeld heile kommunen og er juridisk bindande for arealbruk og byggjetiltak fram til nytt planvedtak. Kommunen er no i gang med revisjon av arealdelen. Etter framdriftsplanen skal arbeidet vere ferdig til sommaren 2014. Detaljerte arealplanar. Av reguleringsplanar finst det 2 typar, ”områderegulering” og ”detaljregulering”. Områderegulering kan berre setjast i gang av kommunen, medan detaljregulering også kan fremjast av privatpersonar, føretak, organisasjonar m. m.. For største delen av byggjeområda i gjeldande arealdel, er det fastsett at utbygging skal skje etter vedteken reguleringsplan. Arealdelen seier ikkje noko om kven som skal stå føre planarbeidet. Nedanfor følgjer ei generell vurdering, der reguleringsarbeid er delt inn i 2 grupper, avhengig av kven som er initiativtakarar til arbeidet. I tabellen i planleggingsprogrammet er reguleringsplanane inndelte på same måten. Reguleringsplanar fremja av kommunen. Planframlegg fremja av kommunen som følgje av overordna kommunale vedtak/planar: Slike planframlegg kan bli utarbeidde som ein del av eit kommunalt prosjekt med eige budsjett, t.d. utbygging av eit offentleg anlegg. Kostnadene med planarbeidet blir då ført som utgift på prosjektet, anten framlegget blir utarbeidd av tilsette eller av innleigd konsulent. Dersom reguleringsframlegg blir utarbeidd av tilsette hos rådmannen, blir dette ført som salsinntekt, sal av teneste til prosjektet. Planframlegg fremja av kommunen som følgje av innspel frå private initiativtakarar: Kommunen får gjennom året fleire førespurnader om å setje i gang reguleringsarbeid, dvs. om at eit område bør regulerast og at kommunen skal gjennomføre planarbeidet. Saka må då vurderast frå to sider: Av kommunen som planstyresmakt. Det er kommunen som har reguleringsmynde og må avgjere om eit område skal takast opp til regulering. Av kommunen som utførande planleggjar. Utarbeiding av reguleringsplan krev ressursar/midlar både i form av arbeidsinnsats og pengar, anten kommunen gjer arbeidet sjølv eller set det bort til konsulent. Samla reguleringsoppdrag må samsvare med tilgjengeleg arbeidskapasitet/budsjettmidlar. Eitt føremål med planleggingsprogrammet er å få ei forenkla sakshandsaming, særleg i samband med oppstart av reguleringsarbeid. Reguleringsarbeid i samsvar med planleggingsprogrammet kan startast opp utan vidare politisk handsaming/vedtak, jf. første punktet ovanfor. Eit anna føremål med å setje opp eit planleggingsprogram som blir handsama samtidig med budsjettet/økonomiplanen, er å få ei samla vurdering av dei førespurnadene som er komne inn, og å få sett av prosjektmidlar til dei aktuelle prosjekta, jf. siste punktet ovanfor. Ein må rekne med at kostnaden med å utarbeide ein reguleringsplan varierer frå 100 000 til 200 000 kr, alt etter kor komplisert saka er. Private planframlegg Kommunen har sjeldan oversikt over private reguleringsframlegg før det er aktuelt å fremje dei. Dette gjeld anten kommunen eller private skal stå føre reguleringsarbeidet. Kommunen, v/plan- og forvaltningsstyret, skal innan 12 veker etter at eit privat reguleringsframlegg er Side 100 av 133 motteke, ta standpunkt til om framlegget skal fremjast og leggjast ut til offentleg ettersyn. Handsaming av private planframlegg er å rekne som ei forvaltningsoppgåve. Kommunen krev gebyr for handsaming av slike planframlegg, jf. betalingsregulativet. Det er vanskeleg å ha noko meining over kor mykje ressursar som vil gå med til handsaming av slike framlegg i komande år. Det går fram av planleggingsprogrammet at talet på private reguleringsframlegg som kommunen er kjend med, er færre enn tidlegare. Det er vanskeleg å seie om dette er ein trend, eller om det er tilfeldig. Område bandlagde for regulering. I gjeldande arealdelen av kommuneplanen var 6 ulike område i kommunen bandlagde for regulering til ulike føremål. Områda måtte regulerast, av Luster kommune eller av private, innan 4 år dvs. innan 04.12.2012. Etter den tid fall bandlegginga bort. Dei 6 områda var: BA1, område ved Sogn skisenter på Heggmyrane. Bandlagt for regulering til skisport/turløyper. BA2, Vigdalen. Bandlagt for utbygging med fritidsbustader. BA5, Skjolden, ”Austerrike”. Bandlagt for regulering til kulturhistorisk spesialområde. BA6 , Kinsedal. Bandlagt for regulering til bustader/landbruk. BA7, Leirmoøygarden. Bandlagt for regulering til område for motorsport. BA8, Veitastrond. Bandlagt for regulering til friområde. Status per 2013: BA1, Heggmyrane:. Kommunestyret handsama i møte 16.06.2011, sak 39/11, privat framlegg til ”Masterplan” for utvikling av Heggmyrane. For det som gjeld vidare planarbeid i området, gjorde kommunestyret slikt vedtak: ”Hovudtrekka i den føreslegne arealbruken vil bli lagt til grunn ved revidering av kommuneplanen sin arealdel i 2011-12.”Kommunestyret har seinare vedteke at det sentrale området av skisenteret skal regulerast av Luster kommune. Grunnlagsarbeidet er i gang. Sogn Skisenter har i tillegg starta arbeidet med reguleringsplan for nytt skitrekk, «Modvoheisen». BA2, Vigdalen, BA6, Kinsedal, BA7, Leirmoøygarden: Planarbeid var avhengig av private tiltakshavarar. Bandlegginga har falle vekk, områda har no status som LNF-område. BA5, Skjolden, ”Austerrike”. Bandlegginga har falle vekk. Luster kommune har inngått avtale om kjøp av delar av området. Status per i dag er LNF-område. BA8, Veitastrond, badeplass m.m. Bandlegginga har falle vekk, arealet har status som LNFområde. Planarbeid fram mot 2017. Generelt. Planprogrammet er sett opp i tabellform. Det som gjeld kommuneplan- og reguleringsarbeid står fremst. Deretter følgjer oversikt over tematiske kommunedeleplanar og «fagplanar», både nye planar og gjeldande planar som må reviderast. Side 101 av 133 Arealdelen frå 2008 må framleis følgjast opp med reguleringsarbeid, dette gjeld spesielt bustadområde, der det er mangel på tomter. Ved handsaming av tidlegare planleggingsprogram, og også ved handsaming av andre saker, har kommunestyret presisert dette. Planleggingsprogrammet for 2014 – 2017 legg vekt på å vidareføre denne prioriteringa. I arealdelen er det også vist nokre bustadområde med krav om reguleringsplan, utan at det er sagt noko meir om framdrift. Dette er område der det blir rekna med at reguleringsarbeidet blir utført av private aktørar. Rådmannen kan her spesielt nemne bustadområdet Botn på Hafslo. Framdrift. Etter framdriftsplanen skal revidert arealdel vedtakast før sommaren 2014. Dette bind opp ein vesentleg del av planleggingskapasiteten i kommunen i første halvår 2014, både knytt til prosessen og til teknisk utforming. Vi har eit etterslep i kommunalt reguleringsarbeid, dette gjeld spesielt dei 5 reguleringsoppgåvene kommunestyret tok inn i planleggingsprogrammet. Planarbeidet er per i dag kome i gang for 2 av desse reguleringsområda, dei sentrale delane av Heggmyrane og Gjerde sentrum i Jostedal. Rådmannen har her funne det rett å fullføre dei reguleringsarbeida som var i gang, framfor å starte opp arbeid i nye område. Til no i 2013 er fleire arbeidskrevjande planoppgåver avslutta, jf. tertialrapportane for 2013. Planavdelinga vil ta tak i nytt reguleringsarbeid straks det er ledig kapasitet, anten det gjeld arbeid i eigen regi eller engasjement av konsulentar. Reguleringsarbeid knytt til den nye arealdelen vil bli teke inn i planleggingsprogrammet for åra 2015 – 2018. Side 102 av 133 Kommuneplanarbeid: AREALDEL AV KOMMUNEPLANEN Plan Ansvar Oppstart Kommuneplan - arealdel LK/ plan Haust 2013 Vedtak/ avslutning Sommar 2014 Merknad Stram framdriftsplan. Reguleringsarbeid: REGULERINGSPLANAR – I EIGEN REGI Bustadområde Plan Omregulering del av Bolstadmoen. Initiativ Ansvar Planleggjar LK LK/Plan LK/Plan Oppstart Sommar 2011 Reguleringsendr LK ing Sandvik Sør. LK/Plan Konsulent Vinter 2014 Haugåsen, Jostedal. Prestegarden, Hafslo. LK/Plan LK Haust 2014 LK/Plan Konsulent Vår 2015 Sentrumsområde m.m. Plan Initiativ Ansvar Omregulering Dale sentrum. LK Planleggjar Oppstart LK/Plan Konsulent Sommar 2011 Side 103 av 133 Vedtak/ Avslutning Haust 2013/ vinter 2014 Merknad Vedtak/ Avslutning Sommar/ haust 2014 Merknad Utviding, bustadområde. Oppstart varsla 27.07.11. Frist innspel 17.09.11. Endra planområde krev nytt oppstartsvarsel. Eigen regi. Sommar Rassikring. Vedtak 2014 KS Des. 05. Ikkje løyvingar før 2014. Haust Utviding, 2015 bustadområde. Sommar Framdrift uviss. 2016 Bustadområde B1 i arealdelen. Utbygging etter Beheim 2, evt. Botn. Planprogram. Frist for innspel17.09.11. Arkeologisk registrering gjennomført sommaren 2012. Planarbeid forseinka. Dale sentrum/Døsen LK LK/Plan Konsulent Vår 2014 Vår 2015 Jf. k.vedtak i sak 107/12. Samarbeid med Statens vegvesen Reguleringsplan Gjerde, Jostedal. LK LK/Plan LK Omregulering av tidl. Gaupne Barnehage. LK LK/Plan Konsulent Vinter 2013 Omregulering ”Billagstomten” Hafslo. LK LK/Plan Omregulering av LK sentrale delar av skiområdet på Heggmyrane. ReguleringsLK endring i Gaupne, gangveg langs Fv55 frå Rådhusvegen til Jostedalselvi. LK/Plan Omregulering av område ved Solvorn kyrkje LK/Plan LK LK/Plan Vår 2013 Vår 2014 Parkering, gangveg m.m. Økonomiplan 2009 – 2012: Løyving kr. 200 000.- i 2011. Jf. k.vedtak i sak 107/12. Haust 2014 Samordna reguleringsplan og prosjektering. «Boivest» engasjert. Konsulent Vår 2014 Vår 2015 Jf. k.vedtak i sak 107/12. Evt. i samarbeid med utbyggjar/ kjøpar. Konsulent Sommar Haust Jf. k.vedtak i sak 2013 2014 107/12. Grunnlagsarbeid starta opp. LK v/plan Vår 2015 Haust Budsjettpost 2016 335570. Evt. del av større reg. Gaupne, jf. stadanalysen. Trafikktryggingsplan. Konsulent Vår 2014 Vår 2015 Jf. k.vedtak i sak 107/12. REGULERINGSPLANAR - FREMJA OG UTARBEIDD AV PRIVATE Plan Initiativ Ansvar Planleggjar Framdrift Nytt skitrekk m.m. Modvoheisen Turveg Nymoen Vassbakken Sogn skisenter Sogn Skisenter Skjolden bygdelag Skjolden bygdelag Aaland arkitektkontor as Fasit AS Side 104 av 133 Merknad Arbeid starta opp vår 2013. Vedtak vår 2014. Ute til ettersyn Ein del av haust 2013. prosjekt «Naturarven som verdiskapar». Merknad: Private tiltakshavarar har i seinare år varsla oppstart av reguleringsplanar for fleire område i kommunen, jf. vedteken arealdel. Planområde der det har gått lang tid etter varsel om oppstart, er no tekne ut av denne oversikten. Anna aktuelt privat reguleringsarbeid, framdrift ikkje fastsett. Plan Initiativ Ansvar Planleggjar Situasjon pr 01.10.08. Motorsportsenter, Sogn Sogn Ikkje fastsett Kommuneplan Leirmoøygarden. Motors Motorsport idrett og fysisk portsenter aktivitet etter senter/ 2011. LK Utgreiingsarbeid Tema Initiativ Ansvar Planleggjar Tursti rundt Hafslovatnet. LK Ikkje fastsett Merknad Bandlegging gått ut. LNF-område. Støyvurdering utført. Krav om Konsekvensutgreiing. Privat regulering i regi av Sogn Motorsportsenter. Framdrift Merknad 2014 Oppfølging av arealdel 2008 Kommuneplan, kommunedelplanar og fagplanar. Gjeldande og nye planar med vedtak i Luster kommunestyre. Aktuelle tidspunkt for utarbeiding /revidering. Kommunedelplanar (fastsett i kommunal planstrategi, K-sak 12/68). Plan Vedteken Kommentarar Kommunedelplan beredskap Kommunedel- 2012. plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Ny plan Ansvar Skal visa korleis 2013 (ny) Rådmann kommunen skal vera førebudd på å handtera uynskte hendingar og minst innehalda plan for kriseleiing, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og informasjonsplan Grunnlag for Revisjon 2016 Oppvekst kommunale tilskot + søknad om statstilskot til Side 105 av 133 Heimel Kommuneplanen sin samfunnsdel 2008 – 2019. Kommunedelplan Folkehelse 2009 – 2013. 28.05.09. Kommunedel- 24.09.09. plan Lokale kulturhus 2010 -2021. Kommunedelplan Kulturminne. 14.09.94. 29.03.00. Miljøplan 2010 29.10.09. – 2013. anlegg. Skal ha vekt på førebygging (lågterskel), frivilligheit, og gje føringar for kommunale prioriteringar av økonomiske verkemiddel / tippemidlar og samhandling mellom bygdene Grunnlag for kommunale tilskot + søknad om statstilskot til lokale forsamlingshus Må sjåast i samanheng med kommunal strategi for tildeling av SMIL-midlar. Miljøplan (plan for energi, klima og ureining.) Handlingprogram blir revidert kvart 4. år. Kommunedel- 22.09.11. plan Trafikktrygging 2012-2023. Kommunedelplan Motorferdsel i utmark Kommunedel- 16.12. 04. Ny handlingsplan plan avløp utarbeidd i 2012. 2004 -2015. Gjeld for 20132016. Kommunedel- 16.12. 10. plan Vassforsyning 2011 -2020. Kommunedel- 25.01.07. plan Småkraftverk. 2013 (ny) Oppvekst/ helse Stadfesting 2013 Oppvekst Er starta opp. Vedtak 2013. Plan Revisjon 2014. Landbruk og naturforv. Handlingsprog Plan/Eigedo ram kan bli m revidert i 2013. Ny plan 2015. 2013 (ny) Eigedom 2014 Stadfesting 2015 Eigedom Stadfesting 2013, ved kommuneplan vedtak. Rådmann Side 106 av 133 Folkehelselova. Kommuneplanen sin samfunnsdel Fagplanar Oppvekst og fritid Plan Vedteken Plan for 05.03.09 skulefritidsordning 2009 -2013. Plan for entreprenørskap i grunnskulen. 18.06.09 Kommentarar Vidareføring av gjeldande plan. Evt. endring av vedtekter. Gjeld enno. Helse og sosial Plan Vedteken Kommentarar Ruspolitisk handlingsplan 2012 – 2015. 24.05. 12 Plan vert justert for kvar valperiode. Bustadsosial handlingsplan 2006 – 2010. 17.11.05. Helse- og omsorgsplan for 2010 – 2021. 24.09.09 Landbruk og natur Plan Vedteken Plan for forvaltning av fiske 1997 Tiltaksstrategi for SMIL/næring og miljøtiltak skogbruk. 13.12.96 16.12. 08 Framdrift Ansvar Heimel Oppvekst Rådmannen Framdrift Ansvar Heimel Ruspolitisk handlingspl an 2012 – 2015. Oppvekst Helse Sosial Alkohollova § 1-7d Bustadsosial handlingsplan. Oppstart av arb. m. ny plan 2013. Inkl . rev. plan Helse for psykisk helse og rev. plan for rehabilitering Kommentarar Framdrift Ikkje behov for Eksisterande revisjon. plan framleis gjeldande. Delegering av Rullert i 2012. mynde frå Gjeld enno. fylkesmannen til kommunen. Side 107 av 133 Ansvar Landbruk og naturforv. Landbruk og naturforv. Heimel Må ha plan for tildeling av midlar, jf.: Forskrift om tilskot til. natur/miljøtiltak i skogbruket SMIL Samordna strategi, jf. s. 28 i teksthefte, arealdelen. Beredskapsplan 30.05. 02. ved akutte rovviltskader. Andre planar Plan Vedteken Plan for 16.12.08 forvaltningsrevisjon 2012 – 2015. Gjeld enno. Kommentarar Gjeld. Landbruk og naturforv. Ny Ansvar plan/revisjon Kontrollutvalet ”Tidlaus” plan, blir rullert årleg. Heimel Kommunelova, §§ 76 og 77. Strategi og plandokument jfr. kommuneplanen sin samfunnsdel Plan Strategi for anlegg og vedlikehald av alle offentlege park/grøntområde Gjennomgå kommunen si drift av kommunale samfunnshus og private forsamlingshus Utarbeida ein tverrfagleg strategi for; a. oppvekst, busetjing, kvalifisering og integrering av flyktningar b. oppvekst, språkopplæring og integrering av arbeidsinnvandrar ar Utarbeida ein strategi for framtida sitt kulturliv i Luster Vedteken Kommentarar Framdrift Oppstart/ vedtak Stimulera fellesorgan 2014 som bygde- og grendelag til å utvikla aktuelle uteområde, og premiera lokale initiativ til opprydding og opprusting av sine nærmiljø Samarbeid med 2014 bygdelaga Ansvar Heimel Eigedom / Teknisk drift Kommuneplan – samfunnsdel (KPS) Eigedom / Kultur Kommuneplan – samfunnsdel (KPS) Samarbeid med 2014 brukarrepr., frivillige lag og organisasjonar Fokus på: a. Kulturskulen b. Samarbeid mellom organisasjonar og bygder c. Regionalt samarbeid i indre Sogn, regionale tilbod. Kommuneplan – samfunnsdel (KPS) Kultur 2014 ? ? Side 108 av 133 Kommuneplan – samfunnsdel (KPS) d. Bibliotektilbod for framtida Gjennomgå grunnlagsdokument for næringssaker / landbrukssaker i kvar valperiode Etablera ein «KTPLuster» (Kommunal TransportPlan – Luster) som grunnlagsdokument for kommunen si satsing og prioritering på offentleg transport/og kommunikasjonsne tt i kommunen Utarbeida ein strategi for kommunen si satsing på fellesgoder i besøksnæringane med Utarbeida ein regional strategi som trekkjer opp rammene for samarbeidet i Sogn Regionråd sitt område. Utarbeida heilskaplege arealplanar / planar for skogbruket 2014 Februar 2014. Næring Fokus på desse oppgåvene: - Fylkesvegar - Kommunale vegar - Private vegar tilskotsordningar - Gang- og sykkelvegnett - Gateljos - Parkeringsplassar i utfartsområde - Ferjedrift - Anlegg for drivstoff-fylling for småbåtar Vektleggja på: a. Omfang av tilrettelegging i turområde /tilretteleggingsgrad b. Prioriterte satsingsområde – oppgåver og ansvar c. Samhandling med andre aktørar Viktige nye tema er; kulturelt samarbeid, folkehelse, PPT, landbruk, teknisk drift/forvaltning, viltforvaltning (jakt) Kommuneplan – samfunnsdel (KPS) Oppstart 2014. Eigedom 2015 Landbruk / KPS. næring Jfr erfaringar frå «Naturarven» Arbeid i gang. Sogn Kommuneplan Regionråd – samfunnsdel (KPS) Kontinuerleg arbeid. Side 109 av 133 Landbruk Kommuneplan – samfunnsdel (KPS) 8. Lustrabadet KF – Budsjett Side 110 av 133 Opningstider 2014: «Alle må ut av Lustrabadet ein halvtime etter stengetid». Dag: Opningstid: Måndag: 06.30-08.30, 09.00-15.00 og 15.00-19.30 Morgonsymjing, skulesymjing og offentleg bading Tysdag: 13.00-19.30 Grupper Onsdag: 15.00-19.30 Offentleg bading Torsdag: 06.30-08.30 og 09.00-15.00 Morgonsymjing og skulesymjing Fredag: 12.00-19.30 Offentleg bading Laurdag: 09.30-16.30 Offentleg bading Søndag: 11.30-18.30 Offentleg bading Samanlikna med 2013 er det teke vekk tider med minst besøk: -siste time på kveld måndag til og med fredag og torsdag ettermiddag. -ettermiddagstimane frå 12.00-15.00 på onsdagane. Dette for å spare løns/pensjonskostnader. Bemanning; 2013: 924% stilling. 2014: 776% stilling. I lønnsbudsjettet ligg det kr 936 853, i offentleg pensjonskostnad. Driftskostnadane for 2014: Sum andre driftskostnader: – kr 3 522 579,- Derav: Straumutgifter 687 089 Kommunale eigedomsavgifter 350 063 Serviceavtalar 215 897 Andre konsulenttjenester 150 000 Marknadsføring 250 000 Sum 1 653 049 Rest: kr 1 838 630; derav kr 851 608 innkjøp til kiosk og badebutikk. Ca 1 mill på andre driftskostnadar utover spesifiserte. Effektiv drift. Lustrabadet KF budsjett 2014 2 Styrehonorar er lagt inn i samsvar med kommunestyret sitt vedtak 13.desember 2012: Kr. 15.000,- årleg (alle), kr. 500,- i honorar pr. møte (alle), kr. 15.000,- årleg til leiar, kr. 5.000,- årleg til nestleiar. Budsjett 2014 vs 2013: Budsjett 2014 BUDSJETT 2014 LUSTRABADET u/mva Billett-, utleige og kurs inntekter totalt 2013 Opprinnelig Justert juni u/mva u/mva Justert sept. 2013 u/mva 4 360 000 3 435 617 4 100 848 Kafé 926 500 1 013 333 1 101 050 Badebutikk 436 000 269 664 369 400 Skulesymjing 600 000 - - Andre inntekter 501 600 - 272 950 Årleg tilskot Luster Kommune 2 760 000 1 720 000 1 720 000 4 478 540 960 455 436 258 662 238 1 760 000 Sum driftsinntekter 9 584 100 6 438 614 7 564 248 8 297 491 Lønnsutgifter 6 054 535 4 034 383 5 232 822 6 005 956 Sum lønnskostnader 6 054 535 4 034 383 5 232 822 6 005 956 Innkjøp av varer for vidaresal, kafe 463 250 611 499 550 525 Innkjøp av varer for vidaresal, badebutikk 353 160 kr 1 789 181 1 940 402 474 957 318 203 2 985 743 3 522 579 2 400 680 2 754 827 3 778 903 6 986 3 551 -423 401 -1 487 368 Andre driftskostnader Sum kjøp av varer og tenester Netto driftsresultat 263 900 Investeringsbehov: - Swim-eye (undervasskamera): sikkerhet i varmebassenget. Born som lærer å symja begynnar med dukking. Vanskeleg å ha oversikt når mange besøkande ca kr. 70.000 eks. mva. - Grind og vendekors som vil hindra at besøkande utan gyldig billett kjem inn ca. kr. 130 000 eks. mva. - Vindaugeflatene i bygget har skader etter klor/fukt? Bør vurderast om det kan vera noko som kan gjera slik at dei toler inneklimaet betre. - Solskjerming. Store vindusflater gjere at det vert veldig varmt inne. Rom og vatn må kjølast i dei varmare månadane. Er det skjerming som kan påførast vindaugene bør det vurderast. - Sikring av uteområde. Vi har hatt ubudne gjester (29. september). Truleg og eitt eller fleire ubedne besøk inn i atriumet før denne siste teipa og politimeldte hendinga 29.september. Det må vurderast kva som kan hjelpa for eksempel låsbare lokk over kulpar for å unngå drukning/skade på dei som tek seg til rette. Sperring slik at dei ikkje kjem seg inn? Dette er diskutert i etterkant av styremøtet, men må med som innspel til budsjettprosessen. Lustrabadet KF budsjett 2014 3 9. Betalingssatsar Innhald: ADMINISTRASJON. ....................................................................................................................114 OPPVEKST ....................................................................................................................................115 BARNEHAGE .............................................................................................................................115 SKULEFRITIDSORDNING. ......................................................................................................115 HELSE.............................................................................................................................................116 HELSESTASJON ........................................................................................................................116 PLEIE OG OMSORG ...................................................................................................................117 ATS ..............................................................................................................................................117 ELDREBUSTADER / OMSORGSBUSTADER / OMSORGSPLASSAR .................................118 TRYGGLEIKSALARMAR .........................................................................................................118 HEIMEHJELP ..............................................................................................................................119 SAL AV MAT TIL HEIMEBUANDE OG VITJANDE. .............................................................119 TEKNISKE TENESTER – EIGEDOM .......................................................................................120 KOMMUNALE BUSTADER – HUSLEIGE. .............................................................................120 TOMTAR I KOMMUNALE BUSTADFELT .............................................................................121 RENOVASJONSAVGIFT ...........................................................................................................121 FEIE- OG TILSYNSAVGIFT (FRAMLEGG FRÅ SOGN BRANN OG REDNING)...............................123 KAIAVGIFTER. ..........................................................................................................................123 KART- OG OPPMÅLINGSARBEID ..........................................................................................124 VASS- OG KLOAKKAVGIFTER ..............................................................................................127 FRAMLEGG TIL BETALINGSSATSAR FOR BYGGESAKER I LUSTER KOMMUNE. .....127 TEKNISK DRIFT ........................................................................................................................130 GEBYR FOR GRAVING I KOMMUNAL VEG .........................................................................130 NÆRINGSUTVIKLING OG NATURFORVALTNING...........................................................131 TENESTER VED LANDBRUK OG NATURFORVALTNING. ...............................................131 FELLINGSAVGIFT FOR HJORTEVILT. ..................................................................................131 KOMMUNALE NÆRINGSTOMTAR– SAL. ............................................................................131 KOMMUNALE NÆRINGSBYGG – UTLEIGE. .......................................................................131 KULTUR .........................................................................................................................................132 BIBLIOTEK .................................................................................................................................132 KOMMUNALE BYGNINGAR ..................................................................................................132 BILETTPRISAR SYMJEBASSENGA .......................................................................................133 BYGDEBOK FOR LUSTER .......................................................................................................133 DANSEVERKSTAD ...................................................................................................................133 FESTEAVGIFT GRAVER ..........................................................................................................133 Side 113 av 133 ADMINISTRASJON. Kopiering - Ekstern Format Svart/kvitt – farge A4 A4 A4 A4 A3 A4 A4 A4 A3 Kartutskrift A4 som vedlegg til søknad Kopiar/utskrifter av dokument i pågåande saker Attestering av kopiar Telefax innanlans Telefax utanlands Svart/kvitt Svart/kvitt Svart/kvitt Svart/kvitt Svart/kvitt Farge Farge Farge Farge Tal kopiar 1-150 151-300 301-500 Over 500 1 – 99 100 – 499 Over 500 Pris inkl. mva pr. side 2013 3,00 2,50 2,37 2,12 4,00 6,00 9,00 Gratis Pr. kopi 6,00 6,00 Pr. sending Pr. sending 12,00 12,00 10.00 15.00 Kopiar/plott av kart m.m. Satsar inkl. mva. Uendra prisar frå 2013. Format Svart/kvit Farge Svart/kvit plott Kopi/utskrift Kopi/utskrift kart A0 50,100,240,A1 40,80,120,A2 30,60,60,A3 4,9,30,A4 3,6,15,- Laminering Format A4 A3 2014 3,00 2,50 2,37 2,12 4,00 6,00 5,00 4,00 9,00 Gratis Farge plott kart 480,240,120,60,30,- Pris inkl. mva pr stk. 2013 11,50 16,50 Side 114 av 133 2014 11,50 16,50 OPPVEKST BARNEHAGE Foreldrebetaling for opphaldstid følgjer reglane for maksimalsatsar jf. statsbudsjettet. Tilleggsproposisjon/ny regjering har endra dette slik: (gjeld heil plass.) Betaling i barnehagane pr. månad 2014 Opningstid Plass Plass 2013 2014 Heil plass 2 330,2 405,80 % plass 2 100,2 200,60 % plass Dagsats 1 630,Kr .220 pr.dag Matpengar 2013 275, Matpengar 2014 300,260,- 1 750,Kr.230 pr.dag 200,20,- Moderasjonsordningar for barnehagar: Frå 01.01.2013 Moderasjon Full pris 30% moderasjon 50% moderasjon Barn 1: Barn 2: Barn 3 og fleire SKULEFRITIDSORDNING. I dag er heil pris kr.1950,- pr mnd /halv plass kr.975,Dagsats skulefrie dagar/feriar kr.205,- pr dag. Plasstilboda i Luster kommune er: Heil plass: alle morgon og alle ettermidagar Halv plass: morgon og ettermiddag 2 dagar den eine veka og 3 dagar den andre veka Morgonplass: alle morgonar Ettermiddagplass: alle ettermiddagar Skuleferie: Dagtilbod Framlegg til betalingssats frå 01.08.2014: Timesats: kr. 27 kr. Dagsats: 230 kr Reduksjon pga. leksehjelp: 27 kr pr. time Omfanget av gratis leksehjelp vert fastsett for vår- og hausthalvåret. Eksempel på pris vil då bli: Skjolden heil plass 21 t/v= 84 t/mnd som vert kr 2268 pr mnd( i dag kr 1950) Indre Hafslo heil plass 18t/v: = 72 t/mnd som vert kr 1944 pr mnd.( i dag kr 1950) Luster oppvekstsenter: 20 t/v= 80 t/mnd som vert kr 2160 pr mnd (i dag kr 1950) Side 115 av 133 HELSE HELSESTASJON Satsar for vaksinering i tilknyting til utanlandsopphald – helsestasjon 1. konsultasjon – barn 1. konsultasjon – vaksen 2. gongs konsultasjon/revaksinering Materiellutgifter pr. vaksine Reseptar Svangerskapskurs pr. par 2013 2014 Vaksinar Prisane vert fastsette i samsvar med sjølvkostprinsippet,. Timebestilling Dersom ein ikkje møter til avtalt tid eller avbestiller mindre enn 24 timar før ein skal møta, må ein betale eit gebyr på ………….. Ambulerande skjenkeløyve m.m. Pr. løyve/arrangement Av dette er kr. 150,administrativt gebyr Etablerarprøva for serveringsløyve Kunnskapsprøva for skjenkeløyve Kunnskapsprøva for salsløyve alkohol 2013 2014 400,- 400,- 300,- 300,- 300,- 300,- 300,- 300,- Satsane vert fastsett av departementet jf. Alkohollova. Side 116 av 133 PLEIE OG OMSORG ATS Vaskeri Kjeledress, bukse/jakke Jakke/bukse pr. del Mopp, vaskefille, golvklut, handkle Hette/erme Teppe, stort (over 2,50m) Teppe, medium (ca.1,50 – 2,50m ) Teppe, lite (under 1,50m) Fillerye (smal) Vask og rulling av gardin/duk Rulling av gardin/duk Vask av gardin/duk Vare nr. 351 350 352 343 344 345 Pris eks. mva. 2013 30,15,4,00 4,00 200,125,- 24,80 12,40 3,28 3,28 164,104,- Pris inkl. mva. 2014 31,15,50 4,10 4,10 205,130,- Register 100,50,60,50,40,- 84,41,60 49,60 41,60 33,60 105,52,62,52,42,- 1,65,- 0,80 53,60 1,67,- Tal stk. Tal stk. Tal Tal Tal Tal Tal Tal stk. stk. stk. stk. stk. stk. Tal Tal Tal Tal Tal stk. stk. stk. stk. stk. Fjerning av oppheng frå gardin Leige av duk (skadde erstattast av eigar) Reparasjon, saum 354 6,25 5,20 6,50 Tal stk. Reparasjon, lapp 355 20,- 16,80 21,- Tal stk. 10,12,- 8,40 10,- 10,50 12,50 Vask og rulling av brikke Leige av serviett Større reparasjon etter avtale Ved Furuved 60 l sekk Bjørkeved 60 l sekk Tillegg for kortkappa, pr.sekk Sjå eige fraktregulativ 315 57,71,5,- 47,20 58,40 4,40 59,73,5,50 Tal stk. Tal stk. Tal stk. Sand Strøsand i sekk 15 kg 20,- 16,80 21,- Tal stk Tørkefiller Tørkefiller , pris pr kg 15,- 12,40 15,50 Tal stk 14,17,5,- 12,61 15,22 4,78 14,50 17,50 5,50 Tal stk Tal stk. Tal stk. 32,25,25,15,25,10,- 28,70 22,61 22,61 13,48 22,61 9,13 33,26,26,15,50 26,10,50 Tal Tal Tal Tal Tal Tal Catering Vaffel til catering Rundstykke m/pålegg til catering Rundstykke u/pålegg til catering Bestillingsvarer frå kjøkenet: Grovbrød Gulrotbrød Fullkornbrød Kneip liten Kneip stor Frukostbrød 322 330 335 Register pr. avtale 360 361 359 Side 117 av 133 stk. stk. stk. stk. stk. stk. Focassiabrød Julebrød Loff Rugbrød Inger`s Rundstykker fine / grove Focassia påsmurt Frukostbrød påsmurt Kaker: Bløtkake/marsipankake rund 26 cm Bløtkake/marsipankake blokk stok Bløtkake/marsipankake blokk halv Gulrotkake Julekake/småkaker pr. hekto Kransekake 18 ringer ekte m/pynt Kransekake top m/pynt Kransekake stenger pr. hekto Muffins Platekake mørk/lys liten Platekake mørk/lys stor Sjokoladekake rund 24 cm Smultringar Suksessterte rund 24 cm 35,25,20,32,5,35,35,- 31,30 22,61 17,83 28,70 4,78 31,30 31,30 36,26,20,50 33,5,50 36,36,- Tal Tal Tal Tal Tal Tal Tal stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. 275,- 246,08 283,- Tal stk. 700,350,225,20,400,150,25,10,225,300,225,5,250,- 626,09 313,04 200,18,26 356,52 134,78 22,61 9,13 201,74 269,57 201,74 4,78 226,08 720,360,230,21,410,155,26,10,50 232,310,232,5,50 260,- Tal Tal Tal Tal Tal Tal Tal Tal Tal Tal Tal Tal Tal stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. Andre bakevarer etter bestilling. Frist for bestilling; 1 dag på førehand Grøntarbeid, eige regulativ (timepris + transport) Flyttehjelp, eige regulativ (km.takst + timepris) Makulering, pris etter avtale ELDREBUSTADER / OMSORGSBUSTADER / OMSORGSPLASSAR 2% frå 01.02.14./ev regulering etter husleigelova. 2013 Husleige husvære med 1 bebuar 5170,Husleige husvære med 2 bebuarar 6318,Matabonnement pr omsorgsplass, inntil 80% av pris 2700,fullt abonnement Husleige omsorgsplassar inkl. mat 7870,Bustader psykiatri 5.700Alle leigetakarar kan søkja om bustønad etter gjeldande reglar. 2014 5270,6444,2970,8240,5814,- TRYGGLEIKSALARMAR Eigenbetaling for tryggleiksalarm gjeldande frå 01.01.14 01.01.2013 Leige pr. mnd. 175,Monteringavgift 450,- Side 118 av 133 01.01.2014 200,500,- HEIMEHJELP Inntektsgrense Under 2 G Inntil 3 G Inntekt husstand før særfrådrag 0 - 170 490 170 490 - 255 735 Inntil 4 G 255 735 - 340 980 140,- Over 4 G 340 981 – 190,- 2013 140,- Timesats 2014 160,(inntil 10t/mnd) 180,(inntil 10t/mnd) 200,- 2013 Tak pr. mnd 2014 175,1400,- 180,1600,- 1400,- 1800,- Kun timepris Kun timepris 1G = kr. 85 245,- pr. 01.05.2013. For gruppa under 2G er 175 kr. maksimal betaling pr. mnd. (2013). Dette nivået vil verta prisjustert årleg når statleg rundskriv ligg føre (2014). Ein stiplerar auke til 180,-/mnd. Grunnlag for utrekning av inntekt vert henta frå skattelista for 2012. Tenesta vert fakturert etter vedtak med forfall den 20. i den månad tenesta vert gjeven. Abonnement/tildelt teneste gjeld til brukar seier opp tenesta. SAL AV MAT TIL HEIMEBUANDE OG VITJANDE. Abonnementsordning for kjøp av mat for faste brukarar. Abonnement / tildelt teneste gjeld inntil brukar seier tenesta opp.Ordninga vert avgrensa til 2 alternativ: Heil veke. 01.01.2013 01.01.2014 Middag 465,480,Frukost 224,230,Kvelds 224,230,Kjøp av mat 3 gonger pr. veke. 01.01.2013 01.01.2014 Middag 200,205,Frukost 95,100,Kvelds 95,100,Bebuarar på eldresenteret og andre som kjøper middag, får kaffi og kake inkludert . Kjøp av mat avgrensa til ikkje faste brukarar – i hovudsak vitjande og ev. tilsette: For tilsette og vitjande som kjøper mat kjem mva i tillegg til satsane 01.01.2013 01.01.2014 Frukost 50,60,Kvelds 50,60,Middag 90,100,Kaffi/kake 20,25,Opphald institusjon m.v. -nasjonal regelverk. Døgn-/månadspris pr. plass i institusjon: Langtidsopphald Fribeløp før berekning av vederlag Korttidsopphald i institusjon inntil 60 døgn pr. år Dag-/nattopphald i institusjon Avlastningsplass skal det ikkje betalst for. Side 119 av 133 2.472 / 75.190 jf. eigen betalingsforskrift 7000,141,74,- TEKNISKE TENESTER – EIGEDOM KOMMUNALE BUSTADER – HUSLEIGE. Husleige pr. månad Husleige er inkludert kommunale eigedomsavgifter, v.a.r. og forsikring. Husleige er eks straum. Satsane under vart auka med 10 % f.o.m. 1.5.2013. Frå 1.2.2014 ein auke på 2 % Luster 1.5.2013 1.2.2014 Bringebakkane 15 C – leil, 1 sov. 3 482,3 552,Bringebakkane 15 D 3 482,3 552,Bringebakkane 15 E 3 482,3 552,Bringebakkane 15 F 3 482,3 552,Bringebakkane 15 G 3 482,3 552,Bringebakkane 15 H 3 482,3 552,2. Etasje, br.st., Døsen, Luster 3 525,3 596,Gaupne: Grandmo 20 A-Hyblar/kontor (eigen avtale med IL Bjørn) Haugavegen 14C (Steinahagen) Sandvikvegen 25BSkåråker) Sandvikvegen 25E(Skåråker) Sandvikvegen 31A Sandvikvegen 31B Sandvikvegen 46A Sandvikvegen 46B 1.5.2013 2 345,4 735,6 622,5 522,4 697,4 697,4 397,4 697,- 1.2.2014 2 392,4 830,6 754,5 632,4 791,4 791,4 485,4 791,- Sandvik busenter , Tvingeborgneset Tvingeborgneset 4a (nr.3) Tvingeborgneset 4b (nr. 4) Tvingeborgneset 4c (nr. 1) Tvingeborgneset 4d (nr. 2) Tvingeborgneset 6a (nr. 5) Tvingeborgneset 6b (nr. 6) Tvingeborgneset 6C,fellesareal (nr. 7) 1.5.2013 4 482,4 482,4 482,4 482,4 4824 4826 308- 1.2.2014 4 752,4 752,4 752,4 752,4 7524 7526 434- Røslebakkane Røslebakkane 11 1.5.2013 7 337,- 1.2.2014 7 484,- Hafslo Bustad ved Hafslo omsorgsenter 1.5.2013 4 400,- 1.2.2014 4 488,- SLU-bustadene: (Bustadbyggelaget), Bruflat I (Bustadbyggelaget) og Bruflat II (Bustadbyggelaget) 1.1.2013 Bustader med 1 soverom: 4 655,Bustader med 2 soverom: 6 224,Bustader med 3 soverom: 7 210Satsane vert sett av SLU ?? Side 120 av 133 TOMTAR I KOMMUNALE BUSTADFELT Ledige tomtar pr.01.11.2013 6 Haugåsen 2013 0 2014 0 Bringebakkane *ETTER FØRING FRÅ KOMMUNESTYRE Beheimsfeltet 11 48 380,- 0 * 2 65 720,- 65 720,- Borhaug 13 450 000,- 450 000,- I tillegg kjem kostnadar med tilknytingsavgift og oppmålingsgebyr i samsvar med Luster kommune sine betalingsatsar, samt kostnadar med dokumentavgifter i samsvar med statens satsar. RENOVASJONSAVGIFT Representantskapet i Simas har vedteke å auke renovasjonsavgifta med 2%. Kommunestyre er bundne av dette vedtaket. (og sjølvkost.) Slamgebyret vert ikkje endra for 2014. Kapittel 7: SLAMGEBYR Tabell 7 Satsar for slamtømming - 2014 Årleg gebyr for tøming etter oppsett tømeplan og varsling, eks mva: 1 2 3 4 5 6 Årleg gebyr/stk Årleg gebyr/stk Separate slamavskiljarar Pris pr m³, registr. totalvolum tank Pris pr. stk Separate slamavskiljarar Pris pr m³, registr. totalvolum tank Pris pr m³, registr. totalvolum tank Felles/separat slamavskiljar Felles/separat slamavskiljar 4, 5 m³ 4, 5 m³ 0 - 4,5 m³, bustadar Tøming kvart 2. år Kr 806,- 0 – 4,5 m³, bustadar utan toalett tilknytta, samt fritidshus med og utan toalett Tøming kvart 4. år Tøming kvart 2. år. Tøming 1 gang pr. år Kr 429,- Kr 203,- pr. m ³ registrert tankvolum Kr 405,- pr. m ³ registrert tankvolum Side 121 av 133 Tette oppsamlingstankar Tette oppsamlings0 - 4,5 m³, tankar 4, 5 m³ Tøming etter behov i ordinær rute Kr 1.593,- Tøming etter behov i ordinær rute Kr 405,- pr. m ³ registrert tankvolum Tøming utanom oppsett tømeplan for dei ulike tankane – typane, eks mva: 1.1 2.1 3.1 4.1 5.1 6.1 Pris pr. stk. pr. gang for ekstratøming Pris pr. stk. pr. gang for ekstratøming Pris pr m³, registr. totalvolum tank for ekstratøming Pris pr m³, registr. totalvolum tank for ekstratøming Pris pr. stk pr. gang for ekstratøming Pris pr m³ ,registr. totalvolum tank for ekstratøming Felles/separat slamavskiljar Felles/separat slamavskiljar Separate slamavskiljarar Separate slamavskiljarar Tette oppsamlingstankar 0 - 4,5 m³, 0 - 4,5 m³, bustadar 0 – 4,5 m³, bustadar utan toalett tilknytta, samt fritidshus med og utan toalett 4, 5 m³ 4, 5 m³ Kr 2.070,pr tømming Kr 524,pr m3 registrert tankvolum Kr 524pr m3 registrert tankvolum Kr 3.383,pr tømming Kr 752,pr m3 registrert tankvolum Kr. 2.891,pr tømming Kr. 643,pr m3 registrert tankvolum Kr 643,pr m3 registrert tankvolum Kr 3.383,pr tømming Kr 752,pr m3 registrert tankvolum 4, 5 m³ Ekstratømming Kr 2.070,pr tømming Nødtømming Kr. 2.891,pr tømming Tabell 6.1 Satsar for renovasjonsgebyr - 2014 Storleiken på behaldar Behaldar for våtorganisk avfall med hentefrekvens kvar 14. dag Behaldar for restavfall med hentefrekvens kvar 4. veke Behaldar for papp/papir med hentefrekvens kvar 4. veke I tillegg kjem 25% meirverdiavgift. 140 liter 1.303,- Tabell 6.2 Satsar for heime- og samkompostering – 2014 Type kompostering Etter punkt 6.3.1 Heimekompostering Samkompostering I tillegg kjem 25% meirverdiavgift. 335,… Side 122 av 133 240 liter … 846,- 1.187,- 617,- 863,- Etter punkt Etter punkt 6.4 6.3.2 196,… … 196,- Døme på dei mest vanlege gebyrsatsane eks. moms: Renovasjon: (+2%) Standardabonnement (pkt. 6.1) 2013 2014 kr. 2.766,- Abonnement lik standard, men 240 liter dunk for restavfall i staden for 140 l Minimumsgebyr (pkt. 6.2.1) kr. 3.107,- Abonnent som heimekomposterar (pkt. 6.2.3/6.3.1) kr. 1.798,- 2 abonnentar som deler våtorganisk dunk, pr. abonnent (pkt. 6.2.2) Hyttegebyr for dei abonnentane som leverer i felles container/dunk (pkt. 6.6) kr. 2.114,50 kr. 1.106,- kr. 1.798,- Slam: Tømming av slamavskiljar kvart 2. år (pkt. 7.1) kr. 806,- Tømming av slamavskiljar kvart 4. år (pkt. 7.2) kr. 429,- I tillegg kjem 25% meirverdiavgift. FEIE- OG TILSYNSAVGIFT (framlegg frå Sogn Brann og Redning) Feiing kvart år/tilsyn kvart 4. år Feiing kvart 2. år/tilsyn kvart 4. år Feiing kvart 4. år/tilsyn kvart 4. år Satsar 2013 400,- + 100,200,- + 100,100,- + 100,- 2013 500,- Satsar 2014 420,- + 105,- 2014 525,- 300,- 210,- + 105,- 315,- 200,- 105,- + 105,- 210,- Etter forskrift om Brann- og eksplosjonsloven § 28 2.ledd samt forskrift om brannførebyggande tiltak og tilsyn § 7-5. skal det feiast etter behov, men minst 1 gong kvart 4.år. Tilsyn av fyringsanlegg skal gjennomførast minst ein gong kvart 4.år. KAIAVGIFTER. Kaiavgift pr. døgn Lossing/lasting pr. tonn Opplagsavgift: m2/pr. døgn i inntil 2 mnd. Opplag meir enn 2 mnd. kan avtalast. Pris for langtidsleige, utover 2 mnd pr. m2/pr. døgn. Side 123 av 133 2013 220,5,5 2 1 2014 240,6 2 1 KART- OG OPPMÅLINGSARBEID Matrikkellova gebyr Luster 2013 - Lokal forskrift om gebyr i medhald av Matrikkellova Luster kommunestyre har i møte den 17.12.2009, ksaknr. 09/104 og i medhald av Matrikkellova (lovas § 32, forskriftene § 16) fastsett følgjande gebyr for kommunale pliktoppgåver og tenester etter lova: 1. Oppretting av matrikkeleining. 1.1 Oppretting av grunneigedom og festegrunn 2013 2014 Areal frå 0 – 500m2 7 700,8 470,Areal frå 501 – 2000m2 14 220,15 640,Areal frå 2001m2 – auke pr. påbegynt da. 1 100,1 210,5001> Etter medgått tid. Oppmålingsforretning av større samanhengande areal enn 5 daa til landbruks-, allmenne, fritids eller allmennyttige føremål, vert rekna etter medgått tid etter pkt 8. I felt der yttergrensa er klargjort, vil enkelte tomter få gebyr etter minste sats (0 – 500 m2). Ved først utsetting av tomt og permanent merking i ettertid (2 gangar markarbeid) vil tomtene få gebyr etter areal. Gebyr for forretning over innløysing av festetomtar: For saker etter Tomtefeste, lov om tomtefeste. (1996-12-20) §32, rett til innløysing av festetomt og gjennomføring av innløysing skal det betalast eit gebyr på 75 % av gebyr under pkt. 1.1, så framt grensene er tilfredstillande avmerka i marka. 1.2 Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn Areal frå 0 – 500m2 Areal frå 501 – 2000m2 Areal frå 2001 – 5000 m2 – auke pr. påbegynt da. 5001> Etter medgått tid, etter pkt 8 1.3 Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eigarseksjon Areal frå 0 – 50m2 Areal frå 51 – 250m2 Areal frå 251 – 2000m2 Areal frå 2001m2 – auke pr. påbegynt da. 1.4 Oppretting av anleggseigedom Gebyr for oppretting av anleggseigedom Volum frå 0 – 2000m2 Volum frå 2001m2 – auke pr. påbegynt 1000m2 2013 7 700,14 220,1 100,- 2014 8 470,15 640,1 210- 2013 4 400,6 460,7 700,660- 2014 4 840,7 110,8 470,730,- 2013 16 400,1 100,- 2014 18 040,1 210,- 1.5 Registrering av jordsameige 2013 2014 Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige, vert fakturert etter medgått tid pr. time, etter pkt.8 2. Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning 2.1 Oppretting av matrikkeleining utan fullført 2013 oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.2, 1.4 og1.5. I tillegg kan det koma tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. Side 124 av 133 2014 2.2 Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før den er fullført, må avvisast, ikkje let seg matrikkelføre på grunn av endra heimelsforhold eller av andre grunnar ikkje kan fullførast, vert det sett til 1/3 av gebyrsatsane etter 1.1 og 1.2 3. Grensejustering 3.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomens areal (maksimalgrensa er sett til 500 m²). Ein eigedom kan mellombels ikkje avgje areal som i sum overstig 20 % av eigedomens areal før justeringa. For grensejustering til veg- eller jernbaneføremål kan andre arealklassar gjelda Grensejustering grunneigedom, festegrunn mm 2013 2014 Areal frå 0 – 250m2 4 400,4 840,Areal frå 251m2 – 500m2 7 700,8 470,3.2 Anleggseigedom 2013 2014 For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomen sitt volum, men den maksimale grensa vert sett til 1000m3 Volum frå 0 – 250m3 Volum frå 251m2 – 1000m3 4 400,7 700,- 4 840,8 470,- 4. Arealoverføring 4.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneføremål. 2013 2014 Areal frå 0 – 500m2 15 400,16 940,Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500m2 fører med seg ei 2 200,2 420,auke av gebyret på 4.2 Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum, som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna, ikkje vere registrert på ei tredje matrikkeleining. Volumet kan berre overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal utgjera eit samanhengande volum. 2013 2014 Volum frå 0 – 500m3 15 400,16 940,Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500m3 fører med seg ei 1 200,1 320,auke av gebyret på 5. Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning 2013 2 000,975,- For inntil 2 punkt For overskytande grensepunkt 2014 2 200,1 070,- 6 Kartlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidlegare er koordinatbestemt / eller klargjering av rettar For inntil 2 punkt For overskytande grensepunkt, pr. punkt Gebyr for klargjering av rettar vert fakturert etter medgått tid, etter pkt 8 Side 125 av 133 2013 4 400,1 100,- 2014 4 840,1 210,- 7. Privat grenseavtale 2013 2014 For inntil 2 punkt eller 100m grenselengde 2 200,2 420,For kvart nytt punkt eller påbegynt 100m grenselengde 1 200,1 320,Lågast kostnad vert vald for rekvirent. Alternativt kan gebyr fastsetjast etter medgått tid. (minimum 3 timar) etter pkt 8 8. Timepris For målearbeid som blir avtalt utført etter timepris: Målelag i felt pr. time Landmålar i felt pr. time Kontorarbeid pr. time Minstegebyret for slikt arbeid 2013 1 380,975,690,2 990,- 2014 1 520,1 070,760,2 990,- 9. Urimeleg gebyr Dersom gebyret openbart er urimeleg i forhold til dei prinsipp som er lagt til grunn, og det arbeidet og dei kostnadane kommunen har hatt, kan rådmannen, eller den han/ho har gitt fullmakt, av eige tiltak fastsetje eit passande gebyr. Fullmaktshavar kan under same føresetnadar og med bakgrunn i grunngjeven søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette eit redusert gebyr. 10. Betalingsbetingelsar Gebyra skal fastsetjast eter det regulativ som gjeld på rekvisisjonstidspunktet, og skal krevjast inn etterskotsvis. I tillegg til gebyr etter dette regulativet skal rekvirenten betale dei tinglysingsutgiftene som følgjer av rekvisisjonen. 11. Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka Gjer rekvirenten under saka endringar i grunnlaget for matrikkelføringa av saka, skal likevel gebyret oppretthaldast. 12. Utsteding av matrikkelbrev 2013 2014 Matrikkelbrev inntil 10 sider 185,203,Matrikkelbrev over 10 sider 360,396Endringar i maksimalsatsane vert regulert av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklinga. Side 126 av 133 VASS- OG KLOAKKAVGIFTER . Tilknytingsavgifter Vatn Kloakk Mellombels tilknyting til vatn og kloakk. 2013 kr 8.000,kr 8.000,Dekking av kommunens kostnader til tilknyting og fråkobling. 2014 kr 8.800 kr 8.800 Som 2013. Årsavgifter Vatn abonnementsgebyr (fastledd pr N) Vatn forbruksgebyr (variabelt pr m3) 2013 1342,14,75 2014 1370,15,- Kloakk abonnementsgebyr (fastledd pr N) Kloakk forbruksgebyr (variabelt pr m3) 1103,10,32 1160,10,85 Årsavgifter for bustader utan vassmålar 2014. Vatn Forbruksgebyr Abonnementsgebyr 0–80 m2 = 100 m3 1500,1370,a kr. 15,00 81–250 m2 = 150 m3 2250,1370,a kr. 15,00 > 250 m2 = 225 m3 3375,1370,a kr. 15,00 Sum årsavg. 2870,3620,4745,- Kloakk Forbruksgebyr Abonnementsgebyr = 100 m3 1085,1160,a kr. 10,85 81–250 m2 = 150 m3 1627,50 1160,a kr. 10,85 > 250 m2 = 225 m3 2441,25 1160,a kr. 10,85 Meirverdiavgifta kjem i tillegg til alle summane. 0–80 m2 Sum årsavg. 2245,2787,50 3601,25 FRAMLEGG TIL BETALINGSSATSAR FOR BYGGESAKER I LUSTER KOMMUNE. 1.)Basisigebyr: Det skal betalast eit basisgebyr for alle søknadspliktige tiltak i medhald av lova.17 Eitt trinns hansaming: 2013 2014 Tiltaksklasse 1 5420,5970,Tiltaksklasse 2 8990,9890,Tiltaksklasse 3 13490,14840,FLEIR-trinns søknad Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 Rammeløyve 2013 2014 5420,5970,8990,9890,13490,14840- Igongsetjingsløyve 2013 2014 3620,3990,5420-, 597071907910- For kvart trinn meir enn to : kr. 2890,- (2620,-) pr. trinn/søknad Side 127 av 133 2) Mangelfull dokumentasjon: For ufullstendige søknader som gjev kommunen ekstra arbeid med innhenting av dokumentasjon og/eller synfaring skal det betalast eit tillegg 3)For separate søknader: som krev godkjenning i medhald av lova, og som ikkje gjev BRA, herunder riving/fjerning av tiltak er gebyret: 4.) 4.1 Tilbygg/påbygg betalast etter storleik: nytt areal < 30 m2 betalast med 4.2 nytt areal > 30 m2 < 100 m2 betalast 4.3 nytt areal > 100 m2 betalast 5.) Fritidsbygg 6.) Garasjar/naust/basseng etc. i tiltaksklasse 1 7.) Søknadspliktige mellombelse bygningar 8.) Endring, reparasjon eller bruksendring av beståande bygg: søknad om bruksendring, vesentleg utviding/endring av drift, men som ikkje medfører ombygging Ved bruksendring som medfører ombygging For arbeid som medfører hovudombygging 2013 20% 2014 25% 2013 1810,- 2014 2000,- 2013 25% av basisgebyr 50% av basisgebyr 100% av basisgebyr 2014 25% av basisgebyr 50% av basisgebyr 100% av basisgebyr 2013 100% av basisgebyr 2014 100%av basisgebyr. 2013 50% av basisgebyr 2014 50% av basisgebyr 2013 100% av basisgebyr for vedkommande bygningskategori. 2014 100% av basisgebyr for vedkommande bygningskategori 2013 2014 25% av gebyr for den kategori bygget skal nyttast til. 25% av gebyr for den kategori bygget skal nyttast til. 100% av basisgebyr vedkommande bygningskategori 100% av basisgebyr for vedkommande bygningskategori 100% av basisgebyr for vedkommande bygningskategori 100% av basisgebyr for vedkommande bygningskategori 9.) Andre søknadspliktige tiltak tiltaksklasse 1, som t.d. fasadeendring, støttemurar, støyskjermar, graving/fylling, antenner, skilt, balkongar etc. søknad om avvik frå lova sine krav til høgde/avstand 2013 910,- 2014 1010,- 910,- 1010,- 10.) Dispensasjonsvedtak med heimel i pbl. Kap. 1 10.1 Dispensasjon frå føremål i godkjent plan og frå pbl § 1- 8 10.2 Andre dispensasjonar: 10.3 Fleire dispensasjonar omfatta av same søknad: 2013 2890,- 2014 3180,- 2160,2890,- 2380,3180,- Side 128 av 133 11.) Godkjenning av føretak for ansvarsrett: 11.1 ved førstegongs handsaming for lokal føretaksgodkjenning 11.2 ved seinare handsaming med same funksjonar og tiltaksklasse 11.3 ved seinare handsaming med søknad om nye funksjonar/tiltaksklassar 11.4 føretak med sentral godkjenning 11.5 godkjenning av personleg ansvarsrett som sjølvbyggjar 12.) Ved fornying av byggeløyve eller samtykke -med ingen eller lite vesentlege endringar -vesentlege endringar i teikningar og/eller ansvarsrollar 13.) Førehandskonferanse - Utover 1, pr gong 14.) Utferding av attestar (ferdigattestar og mellombels bruksløyve unnatekne) skal betalast etter medgått tid 15.) Synfaring som blir rekvirert av tiltakshavar eller føretak med ansvarsrett 2013 1460,- 2014 1610,- 750,- 830,- 1100,- 1210,- 380,940,- 420,1040,- 2013 20% av opphaveleg gebyr 100% (ny søknad) 2014 25% av opphaveleg gebyr 100% (ny søknad) 2013 1450,- 2014 1600,- 2013 940,- 2014 1040,- 2013 Pr.time 600,Minstesats 1780,- 2014 Pr.time 660,Minstesats 1960,- 16.) Utgifter til nødvendig sakkunnig hjelp eller undersøkingar i bygge- eller delingssak herunder : kulturminnegranskingar og geologiske vurderingar etc., skal belastast tiltakshavar. 17.) Søknad om små endringar av reguleringsplan og/eller tilhøyrande planbestemmelsar Små endringar er i denne samanheng saker som blir avgjort med administrativt vedtak i medhald av § 12-14 2.avsnitt siste ledd. 2013 2014 1960,- 2160,- 18.) Privat forslag til regulerinsplan – pbl §12-11 For forslag som kjem til realitetshandsaming, handsamingsgebyr For forslag som blir vedteke fremja, tillegg pr. påbyrja 1000 m2, avgrensa oppover til 10 dk /25.000 kroner. (nytt) Areal som blir regulert til offentlege føremål skal det ikkje betalast arealgebyr for./blir trekt frå. 2013 4560,- 2014 5020,- 2280,- 2500,max 25.000 19.) Forslag /søknad om reguleringsendring – pbl §12-14: Handsaming av søknader om endring av reguleringsplan Avslag på søknad blir fakturert etter reglane i kap.1 § 6. 2013 2014 3430,- 3780,- 20.) Overtredelsesgbyr, dagmulkt Vurdering basert på veiledande nasjonale satsar. Side 129 av 133 TEKNISK DRIFT Leige kommunal arbeidar Kloakkstakar (Bassø) m/mann Stimar m/mann Veghøvel m/mann Lastar m/mann Lastar kantklypp m/mann Lastar feiing m/mann Gravemaskin m/mann Traktor m/mann inkl. feiing Lastebil m/mann 2013 kr. 380,kr. 550,kr. 590,kr. 900,kr. 760,kr. 900,kr. 810,kr. 505,kr. 495,kr. 800,- 2014 400,600,600,900,760900,810,505,500,800,- Alle summar ekskl. mva. GEBYR FOR GRAVING I KOMMUNAL VEG Gebyr for graving i offentleg veg er kr 2 000. Gebyret dekker eventuell synfaring, verifisering og handsaming av dokumentasjon. Side 130 av 133 NÆRINGSUTVIKLING OG NATURFORVALTNING TENESTER VED LANDBRUK OG NATURFORVALTNING. Regulering av gebyr m/29 %: a)Handsamingsgebyr for delingssaker etter jordlova Regulering av minstesats m/33%: b)Handsamingssatsar for konsesjonssaker: 3 promille av første 1 mill. av kjøpesummen + 2 promille av overskytande sum minste sats: Regulering m/5%: c)Utarbeiding av fullstendig gjødslingsplan for gardsbruk d)Innhenting av jordprøvar, pr. besøk Regulering m/4%: e)Utleige av fjelloppsyn: pr. dag pr. veke pr. månad kr 2013 775,- 2014 kr 1 000,(+ gebyr pbl.) (minstesats sentralt bestemt) kr 750,- kr 1 000,- 785,- 825,- 640,- 675,- 2.230,11.145,44.455,- 2.320,11.590,46.235,- FELLINGSAVGIFT FOR HJORTEVILT. Hjort Vaksen hjort Hjortekalv Elg Vaksen elg Elgkalv. 2013 300,180,2013 400,230,- 2014 310,190,2014 420,240,- KOMMUNALE NÆRINGSTOMTAR– SAL. Område: Røneidsgrandane Gaupnegrandane Galdetoppen 2013 150 pr m2 150 2014. 200 200 200 KOMMUNALE NÆRINGSBYGG – UTLEIGE. Husleigesatsar ved utleige av kommunale næringsbygg: Avtaleperiode: 2013 År 1 og 2 250,- pr m2 År 3 og 4 400,- pr m2 År 5 og vidare 600,- pr m2 Satsane er eks. mva og vert indeksregulerte. Side 131 av 133 2014 257,50 pr m2 412,- pr m2 618,- pr m2 KULTUR BIBLIOTEK Minstesatsar for erstatningskrav biblioteket 2013 Barnebok Minstesats 100,Vaksenbok Minstesats 200,Lokalhistorisk materiale Minstesats 200,Språkkurs Dokumentet sin kostnad DVD-film Dokumentet sin kostnad Musikk-cd Dokumentet sin kostnad Teikneserie Dokumentet sin kostnad Tidsskrift (enkeltnummer) Dokumentet sin kostnad Lydbøker Dokumentet sin kostnad 1 lydbok-cd Dokumentet sin kostnad CD-ROM Dokumentet sin kostnad PC-spel Dokumentet sin kostnad WII og DS Dokumentet sin kostnad 2014 100,400,400,500,200,200,200,70,Tilsvarande ny pris 130,400,400,500- Dersom ein lånar har betalt, for så seinare å levere inn att boka/materialet, får vedkomande refundert utgiftene med frådrag av eit gebyr på kr. 100,- KOMMUNALE BYGNINGAR Utleige til private, næringsdrivande, offentlege etatar og organisasjonar kommunen 2013 Idrettshallen Gaupne: Heile hallen m/garderobar 500,1/3 av hallen m/garderobar 200,Symjebasseng m/garderobar 300,Samfunnssal i Hafslo samfunnshus 350,Samfunns-/gymsalar i andre kommunale bygg 200,Andre rom 100,Alle prisar er kr.pr.time utanfor 2014 550,240,500,400,250,125- Leigeavtalar som gjeld heile dagar skal betalast med 5 gonger timepris. Eit leigeforhold som går ut over kl. 24.00, men er under 24 timar skal betalast som ein dag. Lag og organisasjonar som nyttar basseng må betale i samsvar med dei satsar som gjeld for bruk av basseng, og skal vera avtala på førehand.. Lag og organisasjonar i kommunen får nytte bygningane vederlagsfritt - også til inntektsbringande arrangement - så langt bruken ikkje påfører kommunen ekstra utgifter til reinhald og tilsyn. Betalingsvilkår. Faste leigeavtalar forfell til betaling etterskotsvis 15. mars og 15.september - for einskildmøte vert å senda rekning ved utgangen av kvar månad. Unnateke for betalingssatsane er: Kommunale aktivitetar som musikkskule og korttidsbarnehageverksemd. Kommunalt valde styre, råd og utval. Foreldreråd og samarbeidsutval. Side 132 av 133 BILETTPRISAR SYMJEBASSENGA I Jostedal samfunnshus og Fjordstova: 2013 Einkeltbillett Born kr 30,Einkeltbillett Vaksne kr 50,- 2014 kr.40,kr.60,- Sesongkort Born kr 350,kr.400,Sesongkort Vaksne kr 700,kr.800,Sesongkort Familie kr 1400,kr.1600, Sesongkorta kan nyttast ved symjebassenga i Jostedal og på Fjordstova i Skjolden. Satsane vert gjort gjeldande for all bruk av symjebassenga. Der det er organisasjonar som står bak som brukar, pliktar vedk. som er ansvarleg å kontrollera at brukaren har sesongkort. Lag og organisasjonar med medlemar utan årskort skal fakturerast for enkeltbillett. Lag, organisasjonar og foreldresamanslutningar som arrangerer badeaktivitetar utanom offentleg bading for born i skulepliktig alder, får 50% rabatt på enkeltbillett. BYGDEBOK FOR LUSTER 2013 kr. 750,- 2014 kr. 750,- kr. 750,- for bok 1 og 2 og deretter kr. 500,- pr. bok. kr. 750,- for bok 1 og 2 og deretter kr. 500,- pr. bok 150 USD 150 USD 150 USD for bok 1 og 2 og deretter 100 USD pr. bok. 150 USD for bok 1 og 2 og deretter 100 USD pr. bok. 2013 (13/14) 1326,- 2014(14/15) 1525,- 995,- 1144,- Kjøp av ei bok Kjøp av serie på 3 el. fleire bøker Sal i USA: Kjøp av 1 bok Kjøp av serie på 3 el. fleire bøker KULTURSKULE Instrumentopplæring, individuell Samspelgruppe Det vert gjeve 25% syskenmoderasjon DANSEVERKSTAD 2013 2014 Kontingent pr semester 465,580,Det vert gjeve 50% søskenmoderasjon frå søsken nr. 2 50% rabatt for deltaking på meir enn eit parti (meir enn en danseøkt i veka). FESTEAVGIFT GRAVER Kommunestyret godkjenner i samsvar med tilråding frå fellesrådet at festeavgifta for graver vert sett til kr. 150,- pr år frå 01.01.13. Side 133 av 133 Luster kommune - organisasjonsmodell Politiske organ Kommunestyret Kontrollutval Formannskapet/ Næringsutvalet Mellombelse komitear Plan- og forvaltningsstyret Kommunestyret (25 representantar) er kommunen sitt øvste organ. Alle store/viktige saker vert avgjorde her, etter tilråding frå formannskapet/næringsutvalet (7) eller plan- og forvaltningsstyret (7). Dei to sistnemnde organ avgjer sjølv ein del saker etter fullmakt frå kommunestyret. I tillegg får kommunestyret også nokre saker frå eige kontrollutval (5) og frå mellombelse komitear (særskilde saker). Alle val til faste politiske organ er for 4 år. Ordføraren er kommunen sin fremste representant. Han leiar møta i kommunestyret og formannskapet/næringsutvalet. Rådmannen Rådmannen leiar administrasjonen, har tilrådingsrett i alle saker til politiske organ og har ein overordna oppfølgings- og støttefunksjon for alle underliggjande tenesteeiningar. Rådmannen avgjer sjølv ein del saker etter fullmakt frå kommunestyret. Rådmannen har 9 ulike stabseiningar til å hjelpe seg i dette arbeidet. Dette er personal/organisasjon, økonomi, eigedom, oppvekst, kultur, folkehelse, plan, næring og servicetorget. Rådmannen har, blant sine stabsleiarar, peika ut primære kontaktpersonar for alle tenesteeiningane. Rådmann Tenesteeiningane 5 oppvekstsenter 3 grunnskular 3 barnehagar 2) 3) PPT (Pedagogisk psykologisk teneste) Bibliotek Teknisk drift 1) Helse Luster heimeteneste Luster sjukeheimeteneste Arbeids- og treningssenteret Landbruk og naturforvaltning NAV Luster 4) Kommunen har 20 tenesteeiningar som primært yter tenester til innbyggjarane. Kvar eining har ein eigen leiar som rapporterar til rådmann, då primært til ovannemnde kontaktperson. Desse leiarane arbeider med grunnlag i eit eige administrativt delegeringsreglement, fastsett av rådmannen. 1) Kommunen har fylgjande oppvekstsenter: Skjolden oppvekstsenter, Luster oppvekstsenter, Jostedal oppvekstsenter, Indre Hafslo oppvekstsenter og Solvorn oppvekstsenter. 2) Kommunen har fylgjande grunnskular: Gaupne skule, Luster ungdomsskule og Hafslo barne- og ungdomsskule (administrerer også Veitastrond 3) Kommunen har fylgjande barnehagar: Gaupne barnehage, Gamlestova barnehage og Hafslo barnehage. 4) NAV Luster er leia i partnarskap mellom stat og kommune. Interkommunalt samarbeid Sogn kulturskule Sogn brann og redning SIMAS Sogn barnevern Kommunen har fylgjande interkommunale samarbeid: - Sogn kulturskule ( Leikanger er vertskommune) - Sogn barnevern (Sogndal er vertskommune) - SIMAS (IKS) - Sogn brann og redning (IKS)