Innhold

Transcription

Innhold

UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Innhold
Innledning. ...............................................8
1 Kjennetegn på god kommunikasjon............................................... 11
Kommunikasjonens betydning...................12
Kommunikasjon som skaper trivsel,
helse og velvære.........................................12
Å skape trygghet....................................13
Å vise respekt og toleranse.....................14
Å bekrefte andre....................................15
Å styrke hverandres selvbilde.................16
Kommunikasjonsprosessen........................18
Verbal kommunikasjon – å uttrykke seg
med ord......................................................20
Språket må tilpasses den vi snakker
med......................................................21
Å uttrykke seg gjennom kroppsspråk..........22
Blikket...................................................22
Symboler...............................................23
Nærhet og avstand.....................................23
Egne grenser.........................................25
Andres grenser......................................25
Å lytte........................................................26
Å observere og å tolke................................27
Utfordringer i kommunikasjonsprosessen....28
Dobbeltkommunikasjon.........................31
2 Sosial kompetanse og empati. .......37
Hva er sosial kompetanse?.........................38
Empati...................................................39
Selvhevdelse..........................................40
Selvkontroll............................................41
Ansvarlighet...........................................42
Humor, lek og glede...............................43
Samarbeidsferdigheter...........................45
Problemløsende atferd...........................46
Å vise empati............................................. 47
Hvordan kommer empati til uttrykk?.......47
Positiv nysgjerrighet og ønske om å
forstå.....................................................48
Kroppsspråk, ord og handling................48
Å uttrykke følelser på passende måter....48
Forskjellen på empati og sympati...........49
Hvordan utvikle sosial kompetanse og
empati?...................................................... 51
Å utvikle trygghet og lære å akseptere
seg selv.................................................51
Ærlighet og åpenhet..............................52
Å bruke den sosiale kompetansen
i yrkesrollen................................................53
Sosial kompetanse i oppvekstsektoren...53
Sosial kompetanse i helse- og
sosialsektoren........................................56
3 Menneskesyn, verdier, holdninger og
etikk...................................................... 61
Menneskesyn..............................................62
Menneskeverd og menneskerettigheter..............................................63
Krenkelser av menneskeverdet..............63
Ulike begrunnelser for menneskets
verdi......................................................64
Psykologiske perspektiver på mennesket....64
Et reduksjonistisk syn på mennesket......65
Et helhetssyn på mennesket..................65
Syn på barnet og barneoppdragelse...........68
Verdier og sosiale normer...........................69
Innhold
3
UFERDIG UTGAVE
Personlige verdier..................................70
Verdier i oppvekst-, helse og
sosialsektoren.............................................70
Verdikollisjoner......................................71
Holdninger.................................................72
Hvordan dannes holdninger?.................72
Fordommer...........................................74
Egne holdninger i arbeid med
mennesker..................................................75
Etiske valg og etiske dilemmaer................. 76
Etikk og moral........................................77
Etiske valgsituasjoner.............................78
Etiske dilemmaer...................................78
4 Samarbeid og konflikthåndtering. .85
Samarbeid..................................................86
Arbeid i grupper.........................................87
Roller....................................................87
Normer..................................................88
Klimaet i gruppa....................................89
Veiledning..................................................90
Konstruktiv kritikk..................................90
Veiledningsgrupper................................92
Uenighet og konflikt...................................93
Konflikt..................................................93
Ulike typer konflikter..................................94
Behovskonflikt.......................................95
Verdikonflikt..........................................95
Konflikthåndteringsmodeller......................97
SØT-modellen........................................98
Megling...............................................101
Ulike strategier i konfliktsituasjoner......... 103
Fem ulike strategier.............................104
Å forebygge konflikter..........................105
Når det oppstår konflikter på
arbeidsplassen......................................... 106
Tjenestevei..........................................107
5 Samhandling med barn................. 113
Barns utvikling......................................... 114
Betydningen av arv og miljø.................114
Betydningen av modning og læring......115
Betydningen av sosialisering................115
4 Liv og helse:
Kommunikasjon og samhandling
Kommunikasjon ut fra barns
modningsnivå og behov............................ 116
Menneskets ulike behov........................... 118
Kritikk mot Maslow..............................120
Barn uttrykker behov på ulike måter....120
Mennesket utvikler seg i faser.................. 121
Tillit eller mistillit (0–1½ år)..................123
Selvstendighet eller skam og tvil
(1½–3 år)............................................124
Initiativ eller skyldfølelse (3–6 år).........125
Arbeidsevne eller mindreverdsfølelse
(6–11 år).............................................126
Egne holdninger og væremåter
i kommunikasjon med barn...................... 127
Å vise respekt......................................127
Å ha oppmerksomheten rettet mot
den andre............................................128
Selvrefleksjon – å tenke på hvordan
vi selv virker på andre..........................128
Å samhandle med barn............................129
Kontakt gjennom samtale.....................130
Å forstå og takle følelser.......................130
Å skape trygghet..................................131
Gi mulighet til medbestemmelse..........132
Gi rom for undring...............................132
Gi hjelp til å lære gode verdier..............134
6 Samhandling med ungdom..........139
En voksen samtalepartner........................ 140
Å lære ved å lytte.................................140
Usikkerhet i møte med ungdom...........141
Fellesskap i aktiviteter..........................142
Kropp og sinn forandrer seg
– nye utfordringer..................................... 142
Fysiske forandringer virker inn på
selvbildet.............................................143
Å finne seg selv, identitetsutvikling.......... 143
Sosialt nettverk – en viktig ressurs........144
Løsrivelse fra barndommen..................146
Venner og tilhørighet............................147
Medier og identitetsdannelse...............147
Utfordringer for tanken............................. 148
Egne verdier........................................148
Tro og tvil.............................................149
Svart-hvitt-tenkning..............................149
UFERDIG UTGAVE
Forelskelse............................................... 149
Nærhet eller avstand............................151
Se muligheter og løsninger....................... 151
Krav og støtte.......................................152
Grenser og veiledning..........................153
7 Samhandling med voksne og
eldre................................................... 159
Kjennetegn ved livet i voksen alder.......... 160
Voksenrollen........................................160
Å være skapende og sette spor............160
Foreldrerollen......................................161
Yrkesrollen..........................................163
Typiske kjennetegn ved midtlivsfasen...163
Kjennetegn ved livet i eldre år.................164
Forskjeller i trivsel og helsesituasjon.....165
Rolleforandringer.................................166
Å akseptere livet slik det er blitt............166
Læring og hukommelse........................166
Kjærlighet i eldre år..............................168
Holdninger og kommunikasjon i møte
med eldre.................................................168
Å ta hensyn til alderen.........................169
Å møte eldre med respekt....................169
En lyttende holdning............................170
Samhandling i en pleiesituasjon.............. 170
Å møte mennesker med demens.........171
8 Samhandling med mennesker
i sorg og krise................................... 175
Følelsenes betydning................................ 176
Å bli kjent med egne følelser................176
Skiftende følelser.................................178
Å bearbeide følelser.................................180
Forsvarsmekanismer................................. 181
Benekting............................................181
Fortrengning........................................181
Forskyvning.........................................182
Kompensering.....................................182
Projeksjon...........................................182
Rasjonalisering....................................183
Regresjon............................................183
En nødvendig beskyttelse.....................184
Mobbing...................................................185
Hva er mobbing?.................................185
Mobbing på sms og internett................185
Mobberingen.......................................186
Kriser, tap og sorg....................................188
Hva er en krise?...................................188
Utviklingskriser....................................189
Akutte kriser........................................189
Reaksjoner i en akutt krise.......................190
Sjokkfasen...........................................190
Reaksjonsfasen...................................191
Bearbeidingsfasen...............................191
Nyorienteringsfasen.............................191
Å snakke om sorgen.................................192
Aggresjon og skyldfølelse.....................192
Hjelp i forbindelse med selvmord og
selvmordstrusler.......................................193
med nedsatt funksjonsevne..........199
Mennesker med nedsatt funksjonsevne....200
Hva vil det si å ha nedsatt
funksjonsevne?....................................200
Samfunnet kan skape eller redusere
funksjonshemninger............................200
Nedsatt funksjonsevne på ulike områder.. 201
Utfordringer og hjelpemidler ved
nedsatt synsevne.................................202
Utfordringer og hjelpemidler for
mennesker med nedsatt hørsel............204
Utfordringer og hjelpemidler ved
nedsatt bevegelsesevne.......................205
Utfordringer ved skjulte funksjons
hemninger...........................................206
Utfordringer og hjelpemidler for mennesker
med nedsatt psykisk funksjonsevne.....207
Samhandling og kommunikasjon..............209
Å tolke det den andre sier....................210
Tilrettelagt undervisning og oppfølging
av barn................................................211
med forskjellig livssyn.................. 215
Livssyn og religion.................................... 216
Innhold
5
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Religiøs praksis........................................ 217
Opplevelse av at noe er hellig...............217
Livssyn og religioner i Norge.................... 218
Religiøse mattradisjoner...........................222
Islamske mattradisjoner.......................222
Jødiske regler for tilbereding av mat.....222
Mattradisjoner fra Østen.......................223
Kulturelle regler....................................... 224
Språkutfordringer.....................................226
Bruk av tolk.........................................226
Formidling av viktig informasjon...........227
Barn med flerkulturell bakgrunn..............227
6 Liv og helse:
Innhold
7
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
I den første delen av boka skal du arbeide med temaer som er grunnleggende for god
kommunikasjon og samhandling med ulike brukere.
Kapittel 1 gir en innføring i hva kommunikasjon er, og tar for seg kjennetegn på god
kommunikasjon og hva som kan være til hinder for kommunikasjon.
Kapittel 2 handler om sosial kompetanse og empati, som er grunnleggende
forutsetninger for å oppnå god kommunikasjon og samhandling med brukeren.
I kapittel 3 handler det om etikk, holdninger og menneskesyn. Verdiene vi har, preger
måten vi møter andre på, og det er viktig å være seg bevisst sine egne holdninger i
møte med ulike brukere.
Kapittel 4 tar for seg samarbeid og konflikter og presenterer noen enkle og
virkningsfulle metoder for konfliktløsning.
Kapittel 1
Kjennetegn på god kommu
nikasjon
Når du skal arbeide med mennesker med forskjellig bakgrunn og forutsetnin
ger, er evnen din til å skape trygghet og kontakt viktig. Det har med kommuni
kasjonsevner å gjøre. Det er evner du kan utvikle og oppøve, noe som vil skje
både i undervisningssituasjoner, i klasserommet og i praksissituasjoner i løpet
av utdanningen. Teoretisk kunnskap vil også hjelpe deg til å bli bevisst på hva
som er viktig for å skape god kommunikasjon. Dessuten kan du utvikle kom
munikasjonsevnene dine i hverdagen, i kontakt og samhandling med familie
og venner. I dette kapitlet skal vi se på hva som kjennetegner kommunikasjon
som skaper trivsel, helse og velvære. Vi skal ta for oss selve kommunikasjons
prosessen og ulike måter vi kommuniserer på. Til slutt skal vi se på hva som
kan skape utfordringer i kommunikasjonsprosessen.
I kapittel 1 dekkes dette kompetansemålet:
•• Du skal kunne gjøre rede for hva som kjennetegner kommunikasjon
10 Liv og helse:
som fremmer helse, trivsel og velvære, og selv medvirke til det.
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Kommunikasjonens betydning
Kommunikasjon er mye mer enn ord. Ordet kommunikasjon kommer fra latin
og betyr «å gjøre felles». Å kommunisere vil si å dele sine tanker, følelser og
behov med et annet menneske. Gjennom det får vi noe felles, enten det er opplevelser, tanker og forståelse eller følelser. Vi kommuniserer blant annet fordi vi
har behov for å oppleve fellesskap og nærhet, for å gi og motta informasjon, for
å gi uttrykk for tanker og følelser og for å bli forstått. Vi må kommunisere for å
kunne arbeide og leve sammen. Det er evnen vår til å kommunisere som skaper
kontakt og samhørighet med andre. Et budskap blir til gjennom det vi sier og
det vi uttrykker gjennom ansiktsuttrykk, kroppsbevegelser, klær og utseende.
Hjelpere som kommer inn i
hjemmet til brukere, må oppføre
seg på en måte som skaper
trygghet.
Å oppleve trygghet, føle seg respektert og bli bekreftet som et verdifullt
menneske er viktig for at mennesker skal kjenne seg vel i hverandres nærhet.
Vi skal nå se nærmere på hva vi kan gjøre for å bidra til at det skjer.
Kommunikasjon som skaper trivsel,
helse og velvære
Når barna er i barnehagen, er de overlatt til dem som jobber der, og brukerne av hjemmetjenester og andre tjenestetilbud er avhengig av sine hjelpere. De som kommer til en tannklinikk, et apotek eller en hudpleiesalong,
velger ikke hvem de skal få hjelp av. Derfor er det ditt ansvar som ansatt i et
omsorgs- eller serviceyrke å kommunisere på en måte som gjør at brukere
og kollegaer kan trives og kjenne seg vel i din nærhet. Det handler blant
annet om å opptre slik at andre føler seg verdsatt og respektert.
?
Hva er det ved Petters
måte å kommunisere
på som gir fru Nilsen
en god opplevelse?
12 Liv og helse:
Fru Nilsen på 85 år kommer til fotterapeut Petter en gang i måneden. Det er et
høydepunkt for henne, for hun sitter mye hjemme alene på grunn av skrøpelig
helse. Mens Petter klipper negler og steller føttene, forteller fru Nilsen ofte siste
nytt om barna og barnebarna sine som hun er veldig stolt av og glad i. Petter
skyter inn et spørsmål eller kommer med en liten kommentar nå og da, men
som regel er det fru Nilsen som fører ordet. Ofte når hun går hjem, sier hun:
«Tusen takk for behandlingen, Petter, nå føler jeg meg som et nytt menneske.»
Å kommunisere vil si å dele sine tanker, følelser og behov med et annet
menneske. Du må kunne kommunisere på en måte som gjør at brukere og kollegaer kan trives og kjenne seg vel i din nærhet og føle seg
verdsatt og respektert.
?
Tenk på en situasjon
der du følte deg utrygg.
Hva gjorde at du følte
deg utrygg? Hva ville
ha hjulpet deg til å føle
mer trygghet i denne
situasjonen?
Mimikk er ansiktsuttrykk
eller grimaser som viser hva
en tenker eller føler.
Å skape trygghet
Når vi er trygge, slapper vi av, og da tør vi å være oss selv. I en trygg atmosfære er det mulig å åpne seg og dele det som er vondt og vanskelig. Og faktisk er det også slik at det er lettere å ta imot noe fra andre når vi er trygge i
situasjonen. Utrygghet skaper spenninger. I en spent og utrygg atmosfære
stenges mulighetene for kontakt, og åpenheten forsvinner. Det går ut over
trivselen og kan på lang sikt føre til både fysiske og psykiske plager. Derfor
er det viktig å tenke igjennom forskjellige måter du kan bidra til å skape en
trygg atmosfære for kommunikasjon og samhandling på. Du kan ikke skape
trygghet alene, for den andres væremåte vil også påvirke atmosfæren. Men
det du gjør, er viktig. Måten du ordlegger deg på, blikket, tonefall og mimikk,
kroppsspråk og evne til å lytte – alt kan bidra til at den andre føler seg vel og
godt tatt vare på i situasjonen. Også handlingene dine kan være med på å
skape trygghet.
Kapittel 1: Kjennetegn på god kommunikasjon
13
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Respekt betyr å verdsette
andre ved å forsøke å forstå
handlingene og tanke
gangen deres.
Hvordan skal vi roe ned et barn
som ikke kan snakke og fortelle
om hva som har skremt det?
Å vise respekt handler om å anerkjenne den andres følelser og meninger.
Det betyr ikke at vi må være enige, og det betyr heller ikke at vi ikke av og til
kan forsøke å påvirke den andre. Men det betyr at jeg anerkjenner at du er
like mye verdt som meg. Du kan oppleve, mene og føle annerledes enn meg,
men vi er likeverdige.
I et flerkulturelt samfunn er det viktig å vise toleranse, det vil si å akseptere
at mennesker har forskjellige verdier, meninger og livsstil. Et menneske som
har en tolerant holdning, møter andre med åpenhet, respekt og vilje til å
lytte og forstå. Du kan godt være grunnleggende uenig med den du snakker
med, og likevel være tolerant. Intoleranse kommer til syne hvis du latterliggjør andre eller prøver å tvinge eller true dem til å endre oppfatning eller
livsstil. Det er også intolerant å tillegge visse grupper mennesker spesielle
negative kjennetegn. Hvis du for eksempel tenker at arbeidsledige mennesker er late og udugelige, eller at muslimer er kvinnefiendtlige, så viser du en
intolerant og fordomsfull holdning.
?
Hva er det som skaper
trygghet ved måten
ambulansearbeideren
opptrer på?
Eksempel
Det har vært en større ulykke på hovedveien, og flere mennesker er skadd.
Føreren av den ene bilen er i sjokk, han skjelver og gråter ukontrollert.
Ambulansearbeideren sørger for at han får et varmt teppe rundt seg, samtidig
som han legger armen rundt skuldrene hans og snakker med lav, rolig stemme.
Hvis du har inntrykk av at et barn eller en bruker er redd i en situasjon, kan
det være lurt å ta dette opp for å finne ut om det stemmer, og hva det eventuelt er som skaper frykt. Det å snakke om det en er redd for, kan i seg selv
være en hjelp. Kanskje kan du også gi informasjon som kan gjøre frykten
mindre eller ta den bort. Særlig hos barn kan fantasien være mye mer skremmende enn virkeligheten.
Trygghet er en forutsetning for god kommunikasjon. Måten du ordlegger deg på, blikket, tonefall og mimikk, kroppsspråk og evne til å
lytte kan bidra til at den andre føler seg trygg og godt tatt vare på i
situasjonen.
Å vise respekt og toleranse
En holdning er en
forholdsvis varig innstilling
til en person eller en sak,
som også påvirker handlin
gene.
14 Liv og helse:
Holdningene du møter dine medmennesker med, vil prege måten du snakker til andre på, og væremåten din. Ser du på den andre som likeverdig og
verdifull, og har du en positiv holdning, vil den andre føle seg verdsatt og
vel. Å bli møtt med respekt handler om å bli tatt imot som den en er. Det
innebærer å bli lyttet til og å få snakke ut. Den som lytter, må ha tålmodighet
til å vente eller til å sjekke ut at han eller hun har forstått det som ble sagt.
?
Hva er det i kundens
ord og holdning som
viser intoleranse?
Hvordan kan Irene
vise respekt i denne
situasjonen?
Eksempel
En mandag morgen kommer det en ung mann inn på apoteket som ser skitten
og ustelt ut. Han snakker lavt og virker ruset. Irene, som er apotektekniker, ser
at han har et sår på den ene hånden. Hun spør hva han skal ha, men hun
strever med å få tak i hva han sier. En annen kunde som kom inn rett etter
rusmisbrukeren, blir irritert og sier: «Kan du ikke ekspedere meg først? Du ser
vel hva slags type det der er, han bør ikke få lov til å ta opp tiden for skikkelige
folk!»
Holdningene dine viser seg i måten du snakker til andre på, og i væremåten din. Å vise respekt er å anerkjenne og forsøke å forstå den andres
følelser og meninger. Toleranse vil si å akseptere at mennesker har forskjellige verdier, meninger og livsstil, mens intoleranse er å latterliggjøre eller prøve å tvinge andre til å endre oppfatning eller livsstil.
Å bekrefte andre
Ansatte i helse- og sosialsektoren må ofte forholde seg til mennesker som er
i en vanskelig livssituasjon eller krise, og som trenger å få styrket sin følelse
av å bety noe og av å ha ressurser som gjør at de kan klare de utfordringene
de står overfor. Også i oppvekstsektoren er dette viktig. Små barn viser tydelig det behovet de har for oppmerksomhet og støtte. «Se på meg!» sier treåringen og venter håpefullt på positive tilbakemeldinger fra omgivelsene –
selv om prestasjonen ikke er større enn å hoppe ned fra et trappetrinn. Det
er bekreftelsen på å bli sett som er viktig, ikke nødvendigvis det å få høre at
en er flink. Dette behovet for å bli sett og bekreftet følger oss hele livet. Det
har med selvbildet vårt å gjøre.
15
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Å styrke hverandres selvbilde
Selvbildet handler om hvordan vi ser på oss selv
på godt og vondt. Det handler om hvordan vi
vurderer egenskapene og kvalifikasjonene våre,
og om vi har tro på oss selv som verdifulle og
betydningsfulle mennesker. Grunnlaget for selvbildet blir lagt i barndommen. Ut fra de positive og negative reaksjonene eller mangel på
reaksjoner vi får fra foreldre og andre viktige
personer, har selvbildet vårt utviklet seg og tatt
form.
Sosialpsykologen George Herbert Mead utviklet
i 1930-årene en modell for hvordan selvbildet
vårt utvikler seg i samspill med menneskene
omkring oss. Den blir kalt speilingsmodellen.
Modellen kan vi forklare slik: Handlingene
mine blir vurdert av personer i omgivelsene. De
gir meg reaksjoner tilbake på det jeg gjør. Det er
som om de holder opp et speil for meg, og jeg
ser meg selv slik jeg tror de ser på meg. Får jeg
positive reaksjoner, blir selvbildet styrket. I
motsatt fall føler jeg meg mislykket, og selvtilliten synker.
En sosialpsykolog er en
person som arbeider med
den delen av psykologien
som tar for seg det sosiale
samspillet mellom
mennesker.
?
Tenk på et menneske
du kjenner. Hvordan
kan du bidra til å
styrke hans eller
hennes selvbilde, det
vil si opplevelse av å
være verdifull?
16 Liv og helse:
Særlig mye betyr reaksjonene fra de menneskene vi er mest knyttet til. Foreldre som gir barna sine støtte, omsorg og forståelse, legger grunnlag for et
godt selvbilde. Mange som er blitt oversett hjemme eller mobbet på skolen,
strever med et negativt bilde av seg selv. Nære vennskap senere i livet kan
reparere skader og sår fra oppveksten. Derfor er det viktig å ta initiativ til å
bygge vennskapsforhold. Det betyr mye for selvbildet å vite at vi har noen vi
kan betro oss til, og som bryr seg om oss. Tryggheten vi opplever når vi blir
godtatt og elsket som den vi er, har stor betydning. Positive bekreftelser gjør
at vi gradvis kan lære å sette pris på de sterke sidene våre og akseptere de
svake sidene.
Selvbildet vårt endrer seg stadig gjennom livet. Vi kan også bidra til å styrke
vårt eget selvbilde, for eksempel ved måten vi fører indre samtaler med oss
selv på i forskjellige situasjoner. Istedenfor stadig å kritisere oss selv ved å
tenke at «jeg er håpløs» eller «dette klarer jeg aldri», kan vi forsøke å snu
tankegangen og fokusere på det positive ved at vi sier til oss selv: «Jeg kan!
Jeg vil! Jeg skal få det til!»
?
Hva tenker du om det
som står her om å
styrke sitt eget
selvbilde? Hva slags
budskap trenger du å
gi deg selv?
Ressurser er kilder til hjelp
og styrke, det kan være
familie og venner, personlig
tro og verdier, evnen til sette
ord på tanker og opple
velser, omsorgsevner og
mye annet.
?
Hva er det ved det
Kari sier og gjør, som
styrker Elises selvbilde
i denne situasjonen?
Det å styrke eget og andres selvbilde er viktig fordi et positivt selvbilde gir
større mulighet til læring og utvikling. Den som har tro på seg selv, tør å gi
seg i kast med nye utfordringer og oppgaver og er ikke så redd for å mislykkes. Alle har noen områder i livet som de lykkes med, og andre der de ikke
lykkes så godt. Et trygt selvbilde gjør det lettere å godta seg selv og ha tro på
at vi betyr noe for andre, selv om vi ikke mestrer alt. Da kan vi godta at vi har
svakheter, uten at vi samtidig ser ned på oss selv. De som i utgangspunktet
tror at de duger til noe, er heller ikke så redde for å ta imot kritikk. De er mer
åpne for at de kan ha noe å lære av andre.
Denne kunnskapen kan du dra nytte av i arbeid med mennesker. Du kan
tenke igjennom hvordan du kan opptre på en støttende måte, hvordan du
kan peke på andres ressurser, gi ros og bekrefte andres verdi. Slik kommunikasjon er helsefremmende, den gir andre overskudd og nye krefter.
Eksempel
Kari jobber som helsefagarbeider i en boenhet for utviklingshemmede. Hun er
opptatt av å gi positive tilbakemeldinger til beboerne slik at de skal får tro på seg
selv. En dag mister Elise en syltetøyskål i gulvet som går i tusen knas. «Jeg er
dum, jeg», sier hun ulykkelig. Kari går bort og gir henne en klem. «Alle kan miste
noe, jeg synes det er flott at du hjelper til med å dekke på bordet», sier hun.
Selvbildet handler om hvordan vi ser på oss selv på godt og vondt, og
om vi har tro på vår egen verdi. Selvbildet vårt utvikler seg i samspill
med menneskene omkring oss, og vi er avhengige av å få positiv
bekreftelse fra andre.
17
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Kommunikasjons
prosessen
Personene som kommuniserer, kan vi kalle
sender og mottaker. I en vanlig samtale vil
personene veksle mellom å være både sender og mottaker. Derfor kaller vi en slik
kommunikasjon for toveiskommunikasjon.
Senderen og mottakeren påvirker hverandre gjensidig. Gjennom tilbakemelding gir
mottakeren uttrykk for hvordan han eller
hun har tolket det budskapet senderen ga.
Tilbakemeldingen kan være et spørsmål,
en kommentar, et nikk, en rynke i pannen
osv. Slike tilbakemeldinger forteller noe
om hvordan budskapet blir mottatt eller
forstått, og gjør det mulig å rydde opp i
misforståelser. Derfor er tilbakemeldinger
en viktig del av kommunikasjonsprosessen. Kanalen er den måten budskapet blir
gitt på, for eksempel gjennom muntlig tale
og kroppsspråk, eller det kan være gjennom telefon, mobiltelefon med sms eller
mms, eller chatte- og diskusjonsgrupper
på nettet. I vår tid er mange vant til at de
skal være tilgjengelige for kontakt og tilbakemelding hele tiden, for eksempel på sms.
Det kan være slitsomt og skape stress.
Forutsetningen for å skape en god samtale eller
en trygg atmosfære mellom mennesker er at det
blir opprettet kontakt mellom dem. Bare når
det er opprettet en kontakt, åpner muligheten
seg for å kommunisere – «å gjøre noe felles».
Kanskje er den viktigste forberedelsen til en god
samtale å finne ut hvem den andre er? Når du
snakker med noen du kjenner, innstiller du
språket ditt, kroppsbevegelsene dine og mimikken din etter hvem du snakker med. Antakelig
er det stor forskjell på hvordan du snakker med
oldemoren din, et lite barn i familien eller med
en av vennene dine.
Hvem tror du denne jenta snak
ker med?
I arbeidet ditt vil du stadig møte nye mennesker i kjente og ukjente situasjoner. Det å tenke igjennom hvem den andre er, hva den andre er opptatt av,
og hva slags bakgrunn den andre har, kan være avgjørende for om dere skal
klare å skape en felles forståelse gjennom kommunikasjonen og samhandlingen. Hvis du er oppmerksom og lyttende, vil du gjennom samtalen kunne
få informasjon som viser deg noe om hvem dette mennesket er.
Det samspillet som skjer i en kommunikasjonsprosess, kan vi beskrive og
illustrere slik:
..
la
,b
Bla
Ja, da....
?
Er du tilgjengelig på
mobiltelefon hele
døgnet? Hva tenker du
om at det kan skape
stress?
Kommunikasjon skjer også gjennom tv,
radio, internett eller avis og bøker. Denne
formen for kommunikasjon kaller vi
enveiskommunikasjon fordi det som regel
ikke er noen form for umiddelbar tilbakemelding til den som gir budskapet. En
foreleser som taler til en forsamling, er et annet eksempel på en enveiskommunikasjon. Fordelen med enveiskommunikasjon er at senderen får snakket seg ferdig uten å bli avbrutt, og tilhørerne får mulighet til å fordøye
budskapet i ro og fred. Men når mottakerne ikke får mulighet til å gi tilbakemelding, kan senderen aldri være sikker på at budskapet er blitt oppfattet
slik det var ment.
I toveiskommunikasjon deltar en sender og en mottaker. Den ene sender et budskap som den andre mottar, og mottakeren gir så tilbakemelding. Kanalen er måten budskapet blir gitt på. I enveiskommunikasjon får senderen ikke tilbakemelding fra mottakeren.
18 Liv og helse:
19
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Verbal kommunikasjon – å uttrykke seg
med ord
Hvis vi sier ting på en indirekte måte, kan det hende at mottakeren ikke
oppfatter den egentlige meningen som ligger bak det som blir sagt.
Evnen til å få kontakt med andre ved hjelp av språk er noe av det som er spesielt for oss mennesker. Vi kaller dette verbal kommunikasjon, det vil si kommunikasjon ved hjelp av ord, enten muntlig eller skriftlig. Det er ikke alltid lett
å sette ord på tanker og følelser. Noen ord betyr forskjellige ting i forskjellige
sammenhenger. Ofte tror vi at vi snakker om det samme, men legger litt forskjellig betydning i ordene. Hensikten med det som blir sagt, kan også misforstås. Derfor er det viktig å klargjøre hva vi mener, og å gi mulighet for tilbakemelding, slik at budskapet blir riktig forstått.
Eksempel
?
Hvordan tror du Eva
opplever tilbakemel
dingen fra moren?
?
Hva betyr det at noen
ikke tar et hint?
Even, som er tannhelsesekretær, tar imot betaling fra Mirella etter at tannlege
timen er over. I forbindelse med betalingen spør han om hun er påpasselig med
den daglige tannhygienen og bruker tanntråd. Han anbefaler at hun bruker
tanntråd daglig for å få vekk matrester mellom tennene. Mirella blir såret, hun
oppfatter det han sier som en anklage om at hun ikke er flink nok til å stelle
tennene.
Eva ønsket å få høre at hun var fin, men moren tenkte på økonomien. Hvis
Eva hadde spurt moren direkte om hun syntes den nye buksa var fin, hadde
hun kanskje fått en annen tilbakemelding fra moren.
Språket vårt blir preget av hvem vi snakker med.
Ungdommer bruker en del uttrykk seg imellom
som de ikke så fort bruker når de snakker med læreren eller med andre voksne. En barneog ungdomsarbeider snakker annerledes til små barn enn til foreldrene deres. Når du kommuniserer med personer
fra en annen generasjon enn din egen, må du bruke
ord som mottakerne forstår og opplever som en
høflig måte å kommunisere på. Det kan for eksempel innebære at du bruker enklere ord fordi den
andre ikke behersker norsk så godt, eller fordi mottakeren ikke forstår vanskelige ord og setninger. Det
kan også bety at du ikke bruker fornavn når du som
helsefagarbeider besøker en eldre person i hjemmetjenesten, fordi han eller hun er vant til å bli tiltalt med etternavn av dem som ikke tilhører familie
eller nære venner.
?
Hvilke ord bruker du
som du tror at en
person på 80 år ikke vil
forstå eller like?
Eva er 15 år og har kjøpt seg ny bukse. Hun tar på seg buksa, beundrer seg selv
i speilet før hun går inn i stua til moren, tar noen dansetrinn på gulvet og sier:
«Jeg har kjøpt meg ny bukse.» Moren svarer: «Hadde du råd til det, da?»
Språket må tilpasses den vi snakker med
Hvis Even i denne situasjonen hadde klargjort innledningsvis at han pleier å gi
alle pasientene litt informasjon og råd om tannhygiene, hadde Mirella sluppet å
lure på om det var noe galt med henne som gjorde at han tok opp dette temaet.
20 Liv og helse:
Eksempel
Verbal kommunikasjon vil si kommunikasjon ved hjelp av ord, enten
muntlig eller skriftlig. Da er det viktig å uttrykke seg klart og å gi
mulighet for tilbakemelding, slik at budskapet blir riktig forstått. Hvis
vi sier ting på en indirekte måte, oppfatter ofte ikke mottakeren den
egentlige meningen bak det som blir sagt. Det er også viktig å tilpasse
språket til den du snakker med.
21
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Hva forteller kroppsspråket til
disse ungdommene?
?
Hvordan er det vanlig
for deg å hilse på
vennene dine? Er det
forskjell i måten du
hilser på jevnaldrende
og eldre på?
I vår kultur opplever vi det som ubehagelig å hilse på en person som ikke ser
på oss. I andre kulturer kan det være direkte uhøflig at en ung person ser et
eldre menneske inn i øynene når han eller hun hilser. Reglene for hvordan
blikket brukes, er forskjellige fra kultur til kultur. Det er også måten vi hilser
på hverandre. I noen kulturer er det vanlig at folk gir hverandre en klem når
de møtes, i mange samfunn kysser de hverandre først på det ene kinnet, så
på det andre og kanskje igjen på det første kinnet. Det vanligste i vårt samfunn er å håndhilse på hverandre, i alle fall er det slik blant voksne og eldre
mennesker. Berøringen bidrar til å skape kontakt hvis den er i tråd med vanlig oppførsel. Hvis du – den første gangen du kommer hjem til en eldre
bruker – slår henne på skulderen eller legger armen rundt henne, vil berøringen kunne skape avstand.
Vi kommuniserer gjennom kroppsbevegelser, kroppsholdning, blikk,
sukk eller tonefall, og ved hjelp av dette kroppsspråket viser vi ulike
følelser. Blikket uttrykker mye og kan vise at vi er til stede, at vi ser den
andre, og at vi er interessert i å utvikle kontakten. Det er ulike regler
for blikkontakt i ulike kulturer.
Å uttrykke seg gjennom kroppsspråk
Vi kommuniserer også gjennom kroppsbevegelser, kroppsholdning, blikk,
sukk eller tonefall. Håndbevegelser og ansiktsuttrykk understreker det
ordene sier, og gir noen ganger tilleggsopplysninger. Et nedslått blikk og
lutende skuldrer forteller kanskje at personen ikke har det så bra i situasjonen. Den ikke-verbale (ordløse) kommunikasjonen kaller vi kroppsspråk.
Et signal er et tegn på en
følelse, for eksempel kan
rynkede bryn være et signal
på at en er bekymret eller
uenig i noe.
?
Tenk igjennom en
situasjon fra en av de
siste dagene da du
kommuniserte uten
ord. Hva kommuni
serte du, og hvordan?
Ved hjelp av kroppsspråket viser vi ulike følelser. Mange ganger kan
kroppsspråket uttrykke enda tydeligere det vi mener enn det ordene våre
gjør. Noen ganger kommuniserer vi bare ved hjelp av kroppen. Kroppsspråket vårt lyver sjelden, og det er ikke alltid vi er klar over hvilke signaler vi
sender ut. Folk rundt oss ser og tolker signalene. Noen ganger tolker de rett,
andre ganger feil.
Blikket
Øynene er sjelens speil, er det sagt. Vi kan lese mye i en annens blikk. Det er
derfor ikke likegyldig hvordan vi bruker blikket. Gjennom øyekontakt kan
vi vise at vi er interessert i og anerkjenner den vi snakker med. Blikket kan
vise at vi er til stede, at vi ser den andre, og at vi er interessert i å utvikle kontakten. Et blikk kan uttrykke både ømhet, nærhet, kjærlighet og vennskap.
Motsatt kan blikket også inneholde kulde, sinne, mistro og hardhet.
Symbol er et ytre tegn eller
en gjenstand som formidler
et budskap.
?
Hva kommuniserer en
ungdom som bruker
piercing? Hva signali
serer en helsesekretær
ved å bruke hvit frakk?
Symboler
Vi kommuniserer også ved hjelp av de klærne vi bruker, smykker, sminke,
hårfrisyre, sko og andre ting. De er symboler som forteller noe om vår identitet, hvem vi ønsker at andre skal oppfatte oss som, og hvilke grupper vi ønsker
å tilhøre. En som går med dyre merkeklær, ønsker kanskje å signalisere at han
eller hun har god råd eller vil være en del av en bestemt sosial gruppe. Måten
vi ytre sett framtrer på, er ofte viktig for å bli inkludert i bestemte sosiale sammenhenger. Ved å kle oss på bestemte måter kan vi signalisere at vi ønsker å
bli lagt merke til, eller vi kan kle oss slik at vi blir en i mengden.
Vi kommuniserer også gjennom klærne vi bruker, smykker, sminke,
hårfrisyre, sko og andre ting. De er symboler som forteller noe om vår
identitet, hvem vi ønsker at andre skal oppfatte oss som, og hvilke
grupper vi ønsker å tilhøre.
Nærhet og avstand
For at andre skal føle seg vel i vår nærhet, er det viktig å holde passende fysisk
avstand. Hva som er passende avstand, avhenger først og fremst av hvor godt
vi kjenner dem vi kommuniserer med, og av selve situasjonen. Hovedregelen
er at jo bedre vi kjenner den andre, jo nærmere er det greit at vi kommer.
22 Liv og helse:
23
Intim betyr nær, fortrolig,
privat.
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Alle mennesker har et personlig rom rundt seg, som vi kan dele inn i ulike
sirkler eller soner:
tabelt at kvinne og mann berører hverandre på et offentlig sted, mens to
menn gjerne kan leie hverandre.
•• Intimsonen (0–45 cm). Dette området er reservert for kjæreste, nære
venner eller nær familie.
•• Den personlige sonen (45 cm–1,2 m). Dette er en vanlig avstand når vi
samtaler med venner og kjente i selskap eller på et offentlig sted, for
eksempel på en kafé.
•• Den sosiale sonen (1,2–3,6 m). Når vi samhandler med fremmede eller
mennesker vi ikke kjenner godt, trenger vi større avstand. Den sosiale
sonen er den avstanden vi føler oss vel med når vi for eksempel snakker
med personalet i en butikk.
•• Den offentlige sonen (3,6–7,5 m eller mer). Dette er den vanlige
avstanden mellom en foredragsholder og et publikum.
Hvor grensene går for intimsonen, varierer noe fra person til person og er
også avhengig av situasjonen. Noen er «klemmere», de gir gjerne og ofte
klemmer til andre, også til folk de ikke kjenner så godt. Andre er mer reserverte, de liker å ha litt rom rundt seg og blir stresset hvis andre kommer for
nær. I Norge velger for eksempel mange å sette seg slik at de får et ledig sete
ved siden av seg på bussen. Kulturelle normer er også med på å bestemme
hvor grensene for intimsonen går. I enkelte asiatiske kulturer er det uaksep-
Egne grenser
?
hvor du opplevde at en
annen tråkket over
grensene dine.
Hvordan opplevde du
det? Hva gjorde du i
situasjonen?
Vi må tenke igjennom hvor nær innpå oss vi vil slippe venner, familie, dem
vi skal arbeide med og samarbeide med. De vi er trygge på og glad i, slipper
vi nærmere inn på oss enn andre. Det er viktig å respektere både våre egne
og andre menneskers grenser. Men det er ikke alltid så lett å vite hvor ens
egne grenser går. Du kan fortelle noe om deg selv som du angrer på senere,
eller du kan vise fram noen følelser som du etterpå ønsker at du kunne hatt
for deg selv eller bare kunne dele med de nærmeste. Da lærer du noe nytt om
grensene dine. Du har rett til å si fra når mennesker er i ferd med å trå inn
på et område hvor du ikke ønsker at de skal være. Du har lov til å trekke deg
tilbake hvis du opplever at noen kommer for nær, eller si at «det ønsker jeg
ikke å snakke om». Da tar du vare på dine egne grenser. For å være i stand til
det, må du ha tenkt igjennom og kjent på hva som er greit for deg, og hva
som ikke er greit.
Andres grenser
Hvis du tråkker over grensen for en annens intimsone, kan du bli opplevd som nærgående. Den andre
reagerer gjerne med ubehag eller med å trekke seg
unna. Men du kan også bli opplevd som fjern og
avvisende hvis du står for langt unna den du snakker
med. Fysisk nærhet skaper kontakt hvis avstanden er
passe stor. Derfor er det viktig at du setter deg på huk
når du skal snakke med et lite barn, eller setter deg på
en stol ved senga når du skal snakke med en pasient
som er sengeliggende. Det er viktig for alle som arbeider med mennesker, å være var for den andres signaler. I pleiesituasjoner kommer du ofte over i den
andres intimsone, og da er det viktig å gjøre det så
respektfullt og profesjonelt som mulig.
Alle har vi en intimsone, et fysisk og følelsesmessig rom rundt oss som
vi bare slipper de nærmeste inn i. Det varierer fra person til person
hvor grensen for intimsonen går. Det er viktig å respektere både våre
egne og andre menneskers grenser for intimitet.
24 Liv og helse:
25
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Å lytte
I mange tilfeller er vi så opptatt av hva vi selv vil si, at vi glemmer å høre etter
hva den andre faktisk sier. De fleste av oss kan ha stor nytte av å øve oss i å
lytte. Viljen til å lytte og prøve å forstå åpner for god kommunikasjon og
kontakt mellom mennesker.
Det er viktig å lære å uttrykke seg tydelig, men det er
kanskje enda viktigere å lære å bli en god lytter. Å lytte
vil si å høre hva den andre sier, og forsøke å forstå hva
som blir sagt. Det gir den vi snakker med, en følelse av
å være akseptert og formidler at vi bryr oss om ham
eller henne.
Når vi lytter, må vi innstille oppmerksomheten vår på
den andre. Enkle tegn eller bevegelser som et nikk eller
et smil eller å lene seg forover viser at vi hører etter.
Småord som «ja, ok, mm» forteller også at vi virkelig
lytter og er oppmerksomme. Av og til trenger mennesker litt hjelp for å komme i gang eller få sagt det de har
på hjertet. Små oppmuntringer kan være til hjelp, for
eksempel: «Har du lyst til å si mer om det?», «Dette
høres viktig ut» eller «Det vil jeg gjerne høre mer om».
Noen ganger trenger vi å avklare om vi har forstått hva
den andre sier, og det kan gjøres slik: «Jeg hører at du
sier …, betyr det at …?» Da gir vi den andre mulighet
til å forklare det som er sagt, og rette opp eventuelle
misforståelser. Vi kan også si med våre egne ord det
den andre uttrykker, slik at vi er sikre på at vi har oppfattet det riktig. Denne måten å lytte på kaller vi aktiv
lytting.
Dårlig kommunikasjon kommer ofte av at vi ikke lytter til det som blir sagt.
Vi hører nok ordene, men oppfatter ikke den egentlige meningen fordi vi er
opptatt av andre ting. Tenk deg denne situasjonen: Du kommer på skolen til
første time og har skikkelig vondt i hodet fordi du har sovet dårlig om natta.
Årsaken er at du er nedfor og bekymret fordi dere har problemer i familien.
Du klager til en klassekamerat over at du har sovet dårlig og har vondt i
hodet.
Kjenn etter hvordan du opplever disse to forskjellige måtene å bli møtt på:
a. Ja, er det ikke grusomt, jeg er dødstrøtt jeg også. Satt oppe og så på en
spennende film i går kveld. Den handlet om …
b. Huff da, har du ikke sovet? Da er det ikke rart at du har vondt i hodet.
Hva er det som gjør at du ikke får sove, da?
I kommunikasjon og samhandling med andre trenger vi å utvikle vår evne
til innlevelse. Det vil si at vi øver opp evnen til å lytte og sette oss inn i den
andres situasjon. Vi må forsøke å forstå hvordan en situasjon ser ut fra den
andres side, selv om vi selv har en annen opplevelse. Denne evnen kaller vi
empati, og det kan du lese mer om i kapittel 2.
?
Hvordan vurderer du
evnen din til å lytte?
Hva kan en gjøre for å
utvikle evnen til å bli
en bedre lytter?
Å lytte vil si å høre hva den andre sier, og forsøke å forstå hva som blir
sagt. Det gir en følelse av å være akseptert. Ved aktiv lytting bekrefter
vi den som snakker, med ord, tegn og spørsmål og gjentar med våre
egne ord hvordan vi oppfattet det som ble sagt.
Å observere og å tolke
Impuls er en påvirkning
som stimulerer sansene
Å observere vil si å iaktta,
legge merke til.
Hele dagen mottar vi forskjellige inntrykk eller impulser gjennom sansene.
Vi ser og hører, lukter og smaker. Slik bruker vi sansene for å observere og
oppfatte verden rundt oss. Det vi observerer gjennom sansene, tolker vi. Å
tolke vil si at vi legger en mening i det vi observerer, og den meningen er
preget av våre egne erfaringer, tanker og følelser. Denne todelte prosessen
som består i å ta imot sanseinntrykk og å tolke dem, kaller vi persepsjon.
I samhandling med andre mennesker tolker vi hele tiden både ord, kropps
språk og stemninger. Vi ser hva som skjer, og tolker på ulike måter det vi ser.
Det er en treningssak å bli bevisst på å skille mellom det vi observerer – det
vil si det vi ser, hører eller sanser på annen måte – og våre egne tolkninger.
Du ser for eksempel en dag at vennen din, som pleier å være blid og glad, er
stille og mutt. Du tenker: «Hva galt har jeg gjort nå?» Du tolker situasjonen
som at vennen din er sur på deg for noe. Det kan være at du kjenner deg litt
utafor, og det er dine følelser som får deg til å tolke situasjonen slik. Men det
kan være noe helt annet som er galt. Derfor er det viktig å bli bevisst på hva
du ser, og så sjekke ut betydningen av det. Du kan for eksempel si: «Jeg ser at
du er stillere i dag enn du pleier, er noe galt?» Tolkningene våre kan også
styres for eksempel av fordommer, følelser eller rykter.
Hva er forskjellen i måten å reagere på?
26 Liv og helse:
27
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Et eksempel på persepsjon: Et fly
oppe i lufta ser lite ut, men på
bakgrunn av våre erfaringer vet vi
at flyet er stort. Vi oppfatter den
lille prikken vi ser som et fly, selv
om det ser helt annerledes ut når
det står på bakken.
Fordypning
Oppfatningen av virkeligheten påvirkes og
endres
Verden ser ikke alltid slik ut som vi tror ved første øyekast.
Sansene våre kan spille oss et puss. Hvilke av linjene på
bildet tror du er lengst?
?
Hvordan preger Tones
fordommer måten hun
tolker situasjonen på?
Eksempel
Tone er helsefagarbeider. Hun skal besøke Hansen som hun har fått høre er en
vanskelig grinebiter. Hun gruer seg og tenker at han skal ikke få såre henne!
Hun møter ham med et kort «hei» og går i gang med oppgavene sine. Når han
spør om hun ikke skal hilse ordentlig på ham, hører hun at han er akkurat så
sur og grinete som de andre har sagt.
Gjennom sansene observerer og oppfatter vi verden rundt oss. De
inntrykkene vi mottar, tolker vi. Å tolke vil si at vi legger en mening i
det vi observerer, og den meningen er preget av våre egne erfaringer,
tanker og følelser. Den todelte prosessen som består i å ta imot sanseinntrykk og å tolke dem, kaller vi persepsjon. Vi kan lett tolke inntrykk
feil ut fra for eksempel fordommer, følelser eller rykter.
?
der du opplevde noe
som støy. Hvordan
påvirket det kommu
nikasjonen?
28 Liv og helse:
Utfordringer i kommunikasjonsprosessen
Hvordan vi oppfatter lengden her, henger sammen med
den haken som står på hver side av linjen. Egentlig er de
akkurat like lange.
Se på den svarte prikken i bildet mens du beveger hodet
mot bildet og fra bildet. Hva skjer? Hvordan endrer din per
sepsjon av bildet seg?
Det vi sanser, kan altså påvirkes av mange forhold. Slik er
det i det virkelige livet også. Det vi sanser, tolker vi på bak
grunn av noe. Egne erfaringer, kunnskaper vi har fra før,
påvirkning fra omgivelsene, for eksempel andres meninger
eller ting vi har lest i avisa, påvirker hvordan vi tolker det vi
ser og hører. Derfor kan to som ser samme film på kino, opp
fatte innholdet i filmen veldig forskjellig. De kan også gjenfor
telle den samme filmscenen helt forskjellig fordi de la merke
til ulike ting, og de kan være uenige om innholdet fordi den
ene har glemt noe den andre husker. Hukommelsen vår er
ikke alltid til å stole på, vi glemmer, og vi endrer av og til ube
visst det vi tror vi husker, slik at det virker sannsynlig og for
nuftig. Dette er ofte det springende punktet i forbindelse
med vitneutsagn i en rettssal. Hva av det vitnet forteller, skyl
des påvirkning fra andre eller har blitt endret fordi hukom
melsen ikke er helt nøyaktig?
Når vi har felles bakgrunn med de menneskene vi snakker
med, er det lett å forstå hverandre. Vi sier gjerne at vi har
felles referanseramme, det vil si at vi snakker samme
språk, har samme kulturelle bakgrunn, har kanskje lest
samme bøker og lært de samme tingene på skolen. Derfor
har vi i stor grad en lik forståelse av verden og en felles
oppfatning av hva vi mener med ord og begreper. Det er
viktig å være oppmerksom på at det lett kan oppstå misfor
ståelser når vi kommuniserer med mennesker som har en
annen referanseramme, for eksempel fordi de kommer fra
et annet land.
Det er alltid mange muligheter for å oppfatte og tolke ting feil. Selv i et trygt
forhold oppstår det misforståelser og forstyrrelser i kommunikasjonen.
Forhold som forstyrrer kommunikasjonen, kaller vi støy. Det kan være
fysisk støy, for eksempel høy musikk, eller det kan være andre ting rundt oss
som fanger oppmerksomheten. Noen ganger kan våre egne tanker eller
følelser gjøre at vi blir mer opptatt av det som foregår inne i oss enn det vi
hører. Hvis en taler har så merkelige klær på seg at publikum blir mer opptatt av klærne enn det som blir sagt, er klærne en støykilde.
29
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Dobbeltkommunikasjon
Ordene vi bruker, kan ofte tolkes på flere måter. Mottakeren av et budskap
kan gi en tilbakemelding eller vise ved hjelp av kroppsspråket hvordan han
tolker budskapet. Blir vi misforstått, sender vi som regel ut et nytt budskap
for å forklare hva vi mente. Misforståelser henger ofte sammen med at senderen bruker et språk som mottakeren ikke forstår, at senderen snakker for
fort eller uklart, eller at det er for stor avstand mellom måten senderen og
mottakeren oppfatter verden på. En viss felles bakgrunn er viktig for å forstå
hverandre, derfor kan det lett oppstå misforståelser mellom mennesker som
kommer fra ulike kulturer.
Når vi sender ut to signaler samtidig som ikke stemmer overens, kaller vi det
dobbeltkommunikasjon. Det er en form for støy, noe som forstyrrer kommunikasjonen. Vi sier for eksempel én ting med ord, mens tonefallet, blikket eller kroppsspråket tyder på at vi mener noe helt annet. Grunnen kan
være at vi ønsker å skjule hvordan vi egentlig har det, eller det vi sier, kan
være ironisk ment. Slike doble signaler skaper ofte usikkerhet hos mottakeren, som må prøve å tolke hva den andre egentlig mener.
Eksempel
Signe Hansen ble invitert på middagsbesøk til en indisk
familie hun hadde blitt kjent med i nabolaget. Hun visste
at moren i familien hadde hatt fødselsdag, og kjøpte en
vakker blomstervase i gave. Hun var spent på om den
ville falle i smak. Da hun leverte gaven, sa moren høflig
takk, og la pakken til side uten å åpne den. Signe ble
svært skuffet over at gaven ikke ble åpnet mens hun var
der, og syntes den indiske kvinnen var utakknemlig.
I Norge er det vanlig å pakke opp gaver en får, og vise
glede over innholdet, uansett om en liker gaven eller
ikke. I noen kulturer er det en høflighetsregel at en
ikke skal åpne en gave mens giveren er til stede.
Slik kan vi oppleve kommunikasjonsproblemer i
samhandling med hverandre fordi vi har forskjellig
kulturbakgrunn, misforstår hverandre på grunn av
språket eller har forskjellig oppfatning av reglene for
skikk og bruk. Åpenhet og undersøkende spørsmål
kan gi mulighet for å lære om og av hverandre, slik at
de kulturelle eller språklige forskjellene ikke behøver
å være et hinder for forståelse.
Hvordan ville du
reagert hvis du var
Eirin?
?
Eksempel
Eirin er barneog ungdomsarbeider og jobber som miljøarbeider i ungdoms
skolen. En dag ser hun at Siri ser veldig nedtrykt ut. «Hvordan går det med deg,
du ser litt lei deg ut?» sier Eirin. Siri ser bort og sier med et stivt smil: «Jeg har
det bra, jeg.» Men Eirin ser at hun har tårer i øynene.
Ironi blir ofte uttrykt gjennom tonefallet. Tonefallet sier da noe annet enn
ordene, det kommuniserer at vi egentlig mener det motsatte av det vi sier.
Ironi er ofte en måte å latterliggjøre eller henge ut et synspunkt eller en person på og kan oppleves sårende.
Hvordan opplever en tenåring som ikke har ryddet opp etter seg, morens
utsagn når hun sier: «Ja, du er pliktoppfyllende du!» Det er viktig å vite at
barn ikke forstår ironi. De tar det som blir sagt, bokstavelig og vil derfor bli
forvirret hvis du sier en ting, men egentlig mener noe annet.
Når vi sender ut to signaler samtidig som ikke stemmer overens, kaller
vi det dobbeltkommunikasjon.
Forhold som forstyrrer kommunikasjonen, kaller vi støy. Misforståelser henger ofte sammen med at senderen bruker et språk som mottakeren ikke forstår, at senderen snakker for fort eller uklart, eller at det
er for stor avstand mellom måten senderen og mottakeren oppfatter
verden på.
30 Liv og helse:
31
UFERDIG UTGAVE
Sammendrag
Fordypning
Makt og språk
I alle mellommenneskelige forhold utøver vi makt. Det
betyr at vi ofte prøver å påvirke hverandre, overbevise om
at vi har rett, og forsøker å få vår vilje igjennom. Det er en
naturlig del av all samhandling. Makt kan brukes positivt
eller negativt, til å styrke og støtte andre eller til å under
trykke og overkjøre dem. Ord kan oppmuntre og gjøre at
andre får tro på seg selv og sine egne evner, eller de kan ta
fra andre selvtilliten og gjøre at de føler seg små og uduge
lige. Språk og kommunikasjon er altså viktige maktmidler.
Ofte er makten mellom to personer ujevnt fordelt. En vok
sen har mer makt enn et barn, en overordnet har mer makt
enn en underordnet, en som behersker et språk godt, har
mer makt enn en som bare forstår litt. Når du er i en yrkes
rolle, har du mer makt enn en bruker eller pasient. Derfor
må du være bevisst på hvordan du bruker den makten du
har, hvordan du kommuniserer. Hvis du for eksempel bru
ker mange fagord når du skal forklare noe for en pasient
eller bruker, vil han eller hun lett føle seg dum.
Nedenfor finner du noen av de viktigste hersketeknikkene:
•• Latterliggjøring, for eksempel ved at noen himler med
øynene når en annen uttaler seg, eller at en direkte ler
av eller håner den som sier noe.
•• Usynliggjøring, ved at en overser en person eller
overhører det personen sier. I neste omgang hender det
at lederen tar den ideen som personen kom med, og
framstiller det som sin idé.
•• Tilbakeholdelse av informasjon, for eksempel ved at
noen på et arbeidssted ikke får vite om de beslutningene
som tas, eller ikke blir informert om ulike saker. De som
holdes utenfor, mister da muligheten til å få innflytelse
og delta på lik linje med de andre.
•• Fordømmelse uansett hva du gjør, du får kjeft enten du
gjør noe eller lar være å gjøre noe. Enten blir du anklaget
for å være for passiv, eller du er for pågående.
•• Påføring av skyld og skam, for eksempel ved latterlig
gjøring, ærekrenking og ydmykelser. Eksempler på utsagn
som skaper skamfølelse, er: «Hvordan er det mulig å være
så udugelig!»«Skulle tro du kom rett fra barnehagen!»
Kilde: Kilden, Informasjonssenter for kjønnsforskning
Hersketeknikker
I menneskelig samhandling brukes ofte det vi kaller hersketeknikker. Det er måter å kommunisere på som fram
stiller den andre som dum, uvitende eller kunnskapsløs,
mens en selv framstår i et bedre lys.
En helsefagarbeider tok opp et faglig spørsmål med legen på
avdelingen. Hun ønsket å finne ut om de sykdomstegnene
hun hadde observert hos en pasient, kunne ha sammenheng
med en spesiell sykdom. Legen så overbærende på henne og
sa: «Lille venn, jeg tror ikke du helt vet hva du snakker om.»
32 Liv og helse:
UFERDIG UTGAVE
Hersketeknikker brukes både bevisst og ubevisst i mange
sammenhenger, vi ser det blant annet tydelig i politiske
debatter eller andre debattprogrammer på tv. Mange slags
virkemidler blir brukt for å få motstanderens synspunkter
til å framstå som håpløse og idiotiske, for eksempel å smile
ironisk når den andre snakker, eller å rakke ned på mot
standeren ved å tillegge ham eller henne meninger de ikke
har gitt uttrykk for. Når vi har kunnskap om hersketeknik
ker, kan vi avsløre dem og ikke la dem påvirke oss så
sterkt. Det gjør det lettere å konsentrere seg om innholdet i
det som blir sagt, eventuelt kan vi ta makten tilbake ved å
kommentere måten ting blir sagt på. I eksemplet med hel
sefagarbeideren og legen kunne helsefagarbeideren for
eksempel svart: «Det er mulig det var et dumt spørsmål,
men jeg forventer å bli behandlet på en høflig måte og som
et voksent menneske.»
•• Å kommunisere vil si å dele sine tanker, følelser
og behov med et annet menneske. Du må kunne
kommunisere på en måte som gjør at brukere og
kollegaer kan trives og kjenne seg vel i din nærhet og føle seg verdsatt og respektert.
•• Trygghet er en forutsetning for god kommunikasjon. Måten du ordlegger deg på, blikket,
tonefall og mimikk, kroppsspråk og evne til å
lytte kan bidra til at den andre føler seg trygg og
godt tatt vare på i situasjonen.
•• Holdningene dine viser seg i måten du snakker
til andre på, og i væremåten din. Å vise respekt
er å anerkjenne og forsøke å forstå den andres
følelser og meninger. Toleranse vil si å akseptere
at mennesker har forskjellige verdier, meninger
og livsstil, mens intoleranse er å latterliggjøre
eller prøve å tvinge andre til å endre oppfatning
eller livsstil.
•• Selvbildet handler om hvordan vi ser på oss selv
på godt og vondt, og om vi har tro på vår egen
verdi. Selvbildet vårt utvikler seg i samspill med
menneskene omkring oss, og vi er avhengige av
å få positiv bekreftelse fra andre.
•• I toveiskommunikasjon deltar en sender og en
mottaker. Den ene sender et budskap som den
andre mottar, og mottakeren gir så tilbakemelding. Kanalen er måten budskapet blir gitt på. I
enveiskommunikasjon får senderen ikke tilbakemelding fra mottakeren.
•• Verbal kommunikasjon vil si kommunikasjon
ved hjelp av ord, enten muntlig eller skriftlig. Da
er det viktig å uttrykke seg klart og å gi mulighet
for tilbakemelding, slik at budskapet blir riktig
forstått. Hvis vi sier ting på en indirekte måte,
oppfatter ofte ikke mottakeren den egentlige
meningen bak det som blir sagt. Det er også viktig å tilpasse språket til den du snakker med.
•• Vi kommuniserer gjennom kroppsbevegelser,
kroppsholdning, blikk, sukk eller tonefall, og
ved hjelp av dette kroppsspråket viser vi ulike
følelser. Blikket uttrykker mye og kan vise at vi
er til stede, at vi ser den andre, og at vi er interessert i å utvikle kontakten. Det er ulike regler
for blikkontakt i ulike kulturer.
•• Alle har vi en intimsone, et fysisk og følelsesmessig rom rundt oss som vi bare slipper de
nærmeste inn i. Det varierer fra person til person hvor grensen for intimsonen går. Det er
viktig å respektere både våre egne og andre
menneskers grenser.
•• Å lytte vil si å høre hva den andre sier, og forsøke å forstå hva som blir sagt. Det gir en følelse
av å være akseptert. Ved aktiv lytting bekrefter
vi den som snakker, med ord, tegn og spørsmål
og gjentar med våre egne ord hvordan vi oppfattet det som ble sagt.
•• Gjennom sansene observerer og oppfatter vi
verden rundt oss. De inntrykkene vi mottar,
tolker vi. Å tolke vil si at vi legger en mening i
det vi observerer, og den meningen er preget av
våre egne erfaringer, tanker og følelser.
•• Forhold som forstyrrer kommunikasjonen, kaller vi støy.
•• Når vi sender ut to signaler samtidig som ikke
stemmer overens, kaller vi det dobbeltkommunikasjon.
33
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Arbeidsoppgaver
Repetisjonsspørsmål
1. Begrepet kommunikasjon betyr «å gjøre noe felles». Hva menes med
det?
2. Hvordan kan du bidra til å skape en trygg kommunikasjon?
3. Hvordan kan du vise en annen respekt?
4. Når er det behov for å vise toleranse, og hva kjennetegner en tolerant
holdning?
1.1 Hva forbinder dere med «god kommunikasjon»?
a. List opp så mange ord som mulig som
beskriver hva dere tenker på med god
kommunikasjon.
b. Sett deretter opp noen punkter som
viser hvordan du vil jobbe for å forbedre kommunikasjonsferdighetene
dine. (Noen eksempler: bli en bedre
lytter, slutte å avbryte andre, være flinkere til å fortelle om egne tanker …)
5. Hva menes med selvbilde?
6. Hvordan kan vi styrke selvbildet?
7. Hva er forskjellen på enveis- og toveiskommunikasjon?
8. Kommunikasjonsprosessen består av en sender, en mottaker, et budskap og en kommunikasjonskanal. Hva menes med disse begrepene?
1.2 Del dere inn i grupper og diskuter hvordan dere kan skape et miljø i klassen som
preges av god kommunikasjon. Hver
gruppe formulerer fem «kommunikasjonsregler». Presenter reglene for hverandre og bli til slutt enige om et sett
regler som skal gjelde for denne klassen
eller gruppa.
9. Hva betyr verbal kommunikasjon?
10. Gi eksempler på hvordan vi kan kommunisere med kroppsspråk.
11. Forklar hva vi mener med et menneskes intimsone.
12. Hva kjennetegner aktiv lytting?
13. Hva mener vi med persepsjon?
1.3 Tenk deg at du er tannhelsesekretær og
tar imot en ti år gammel jente som gråter
og er redd. Hvordan kan du skape trygghet i denne situasjonen? Gå sammen to
og to og spill situasjonen som rollespill.
Ring etterpå til et tannlegekontor og spør
en tannhelsesekretær hva han eller hun
gjør for å skape trygghet når noen har
tannlegeskrekk.
14. Hva er forskjellen på observasjon og tolkning?
15. Gi noen eksempler på det vi kaller støy i en kommunikasjonsprosess.
16. Hva menes med begrepet dobbeltkommunikasjon?
1.4 Hvordan er det for deg å snakke med
ukjente mennesker? Hva kan du gjøre for
å skape kontakt i en situasjon der dere
ikke kjenner hverandre?
1.5 Les eksemplet på s. xx om rusmisbrukeren på apoteket, og spill denne situasjonen som rollespill. Hvordan kan du vise
respekt for begge personene?
34 Liv og helse:
1.6 Hvordan kan vi styrke selvbildet hos
hverandre? Tenk over hva som oppmuntrer deg, og hvordan du kan oppmuntre
andre. Si en positiv ting til en person i
klassen i løpet av dagen.
1.7 Diskuter hva slags kommunikasjon som
bidrar til å fremme helse, trivsel og velvære. Lag eksempler fra deres egne hverdager eller fra ett av de yrkene du kan
tenke deg å velge, som illustrerer slik
kommunikasjon.
1.8 Mimelek. Kommunikasjon ved hjelp av
kroppsspråk. Skriv forskjellige følelser på
lapper. Deretter skal de forskjellige følelsene uttrykkes ved hjelp av miming
(kroppsspråk). En i gruppa trekker en
lapp og mimer følelsen. De andre på
gruppa skal forsøke å forstå hvilken
følelse som blir mimet. Den som gjetter
riktig, trekker en ny lapp. Samtale
etterpå:
–– Hvordan føltes det bare å bruke
kroppsspråket for å få fram budskapet?
–– Var det lett eller vanskelig for de andre
å forstå budskapet?
–– Hvordan blir følelsene synlige i hverdagens samtaler? Gi eksempler på
situasjoner der det å vise følelser skaper trygghet for samtalepartneren.
–– Hender det at du forsøker å skjule
følelsene? Hvorfor?
–– Hvordan oppleves det å skjule det du
føler? Diskuter hvordan det kan virke
inn på en samtale når den ene parten
forsøker å skjule følelsene sine.
35
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Arbeidsoppgaver
1.9 Hvordan er kroppsspråket ditt når du er
redd, glad, flau, nervøs eller sint? Hvordan holder du hodet? Hva gjør hendene?
Hvordan sitter du? Hvordan står eller går
du? Tenk igjennom hvordan kroppsspråket kan bidra til å skape trygghet eller
avstand.
1.10 Hvordan er håndtrykket ditt? Hvordan
kjennes det å hilse når håndtrykket er
slapt? Tenk deg at du skal ta i hånden en
eldre person som har leddgikt. Hva ville
det være viktig å tenke på?
1.11 Hva er vanlige regler for øyekontakt når
du samtaler med mennesker? Tenk igjennom hva vi kan formidle ved å stirre
åpenlyst på en person, se ned eller se bort
når en annen snakker til oss, eller se en
annen lenge inn i øynene. Prøv dette ut i
et rollespill. Kjenn hva det gjør med deg å
snakke med en person som ikke ser på
deg.
1.12 Tenk på en person du kjenner, som du
synes er god til å lytte. Hvilke egenskaper
har denne personen? Forklar hva som
menes med aktiv lytting.
1.13 Kommunikasjonsøvelse. Sett dere i grupper på tre og tre. Dere er A, B og C. Hvert
rollespill skal ta maksimalt 5 minutter.
–– A forteller noe hun eller han er opptatt av. B lytter og viser interesse gjennom øyekontakt, kroppsspråk og
småord. C er observatør (noterer hva
B sier, og hvordan kroppsspråket er).
–– B forteller noe hun eller han er opptatt av, C lytter ved hjelp av aktiv lyt-
36 Liv og helse:
ting, stiller spørsmål og gjentar viktige
ting som B forteller med sine egne
ord. A er observatør.
–– C forteller, A lytter, men er uinteressert i C. B er observatør.
–– Etter hvert rollespill samtaler dere om
hvordan det opplevdes å fortelle og å
lytte, og hva observatøren så. Diskuter
hvordan den som lytter, påvirker den
som snakker.
1.14 Finn eksempler på kommunikasjonsstøy
dere selv har opplevd, og diskuter hvordan støy påvirker kommunikasjonsprosessen.
1.15 Si «Jeg har det bra» flere ganger, og legg
trykket vekselvis på det første, det andre
og det fjerde ordet i setningen. Hvilke
ulike budskap kommer fram?
1.16 Fire personer får i oppgave å observere
hva som skjer i klassen i løpet av en time.
I neste time går de ut av klasserommet.
Så kommer de inn en og en og forteller
hva de la merke til i klassen i løpet av
timen (om noen var urolig, hva medelever snakket om, hva læreren sa og gjorde,
osv.) Hvor forskjellig var de fire fortellingene? Hadde de fire tolket forskjellig noe
av det som skjedde i klassen? Var dere
enig i beskrivelsene deres?
1.17 Les eksemplet s. xx i avsnittet Makt og
språk. Hva består hersketeknikken i her?
Hva oppnår legen ved å snakke på den
måten han snakker?
37
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Kapittel 6
Samhandling med ungdom
Ungdomstiden er preget av store forandringer både fysisk, psykisk, sosialt og
åndelig. Når kroppen forandrer seg, påvirker det følelsene. Interesser og tan
ker endrer seg. Ungdomstiden byr på mange utfordringer og gir nye erfaringer
og opplevelser på alle plan. Voksne som arbeider med ungdom, har en viktig
rolle både som støtte og utfordrere i denne utviklingsperioden. Tenåringstiden
er full av følelser. Mange viktige prosesser foregår på veien for å finne sin iden
titet. Gode samtalepartnere betyr mye i denne tiden.
Vi skal se på noen av de endringene som skjer i ungdomstiden, og hvordan de
påvirker samtaler og samhandling med ungdom.
38 Liv og helse:
UFERDIG UTGAVE
En voksen samtalepartner
“
Som yrkesutøver i oppvekstsektoren eller helse- og sosialsektoren vil du i
ulike situasjoner få som oppgave å snakke med ungdom. Da kan det være
både en fordel og en ulempe å være ung selv. Fordelen er at du har førstehåndskjennskap til hvordan unge mennesker tenker, og hva slags utfordringer de står ovenfor. Ulempen er at du mangler den livserfaringen som godt
voksne mennesker har. Når du leser dette kapitlet, kan du tenke igjennom
hvordan du selv liker å bli behandlet av voksne, og hvordan det stemmer
med beskrivelsen her.
Ung
Å være ung er
forandringer
innvendig og utenpå
Å være ung er
muligheter
i alle kreftene og motet
Å være ung er
fortvilelse
over uvissheten innvendig
og utenfor
Fordelen med å være ung og arbeide med ungdom er at du har god
kjennskap til de unges problemstillinger. Ulempen er at du har lite
livserfaring å møte utfordringene med.
Å være ung er
forventninger
til alt som ligger ugjort
kanskje være villige til å høre på den musikken de unge lytter til, lese bøker
som de unge leser, og se filmer og tv-programmer som ungdom ser på, slik
at de kan ha et felles utgangspunkt å snakke ut fra.
Aller viktigst er det at de voksne er seg selv. Du blir fort avslørt hvis du forsøker å gjøre deg annerledes enn du er. Dersom en ungdom forteller noe
som virker sjokkerende, er det ikke sikkert det er best å skjule at du blir sjokkert. Kanskje er den ærlige reaksjonen nødvendig for at den unge skal oppdage at ting kan ses fra ulike synsvinkler. Det gir trygghet å møte grenser.
De grunnleggende behovene og følelsene har ikke forandret seg stort siden
barndommen. Grunnleggende behov for trygghet, anerkjennelse og kjærlighet er felles for alle mennesker. Men det varierer hvordan mennesker
handler for å få tilfredsstilt disse behovene. Hvis vi forstår det, kan det
være enklere å møte mennesker som kan se ut som de er svært forskjellige
fra oss.
Voksne må lytte aktivt, forstå at unges grunnleggende behov for å bli
sett og møtt med kjærlighet er de samme som deres egne, og de må
våge å være seg selv.
S i g r i d G j ø t t e ru d
?
Usikkerhet i møte med ungdom
Hva mener du voksne
kan gjøre for å få til et
forhold til unge som
gir grunnlag for
samarbeid og åpenhet?
De fleste unge setter pris på at voksne viser interesse
for tankene deres. Likevel er det mange voksne som
føler seg hjelpeløse i møtet med unge mennesker.
Hva kan det komme av? De unges verden er på
mange områder forskjellig fra den verden de selv var
unge i. Problemstillingene har forandret seg. Språket har forandret seg. Nye ord og uttrykk skaper
avstand. Når voksne sammenligner med sin egen
oppvekst, blir de ytre forskjellene store.
Å lære ved å lytte
Voksne kan bare få innblikk i de unges hverdag ved å lytte. De må bruke
aktiv lytting for å forstå meningen bak ordene. De må finne ut hva en ungdom opptatt av. Det varierer selvfølgelig, men noen viktige temaer er forhold til venner og familie, forelskelse og seksualitet, klær og utseende, rusmidler, fritidsaktiviteter og skole, og alvorlige spørsmål om hva som er
meningen med livet. For å få innblikk i interesseområdene deres må voksne
40 Liv og helse:
UFERDIG UTGAVE
Voksne kan være redde for å stille direkte spørsmål
eller ta opp ting de har på hjertet. Kanskje de er redde
for at spørsmålene skal virke som forhør, at de unge
skal gå i forsvar, eller at samtalen skal stoppe opp.
Stemningen og bakgrunnen for spørsmålene vil
være avgjørende for om det blir en god samtale.
Samtaler som åpner opp for at unge kan sette ord på
tanker og spørsmål i forbindelse med seksualitet og
rus, kan være viktige. Det kan være den voksnes
ansvar å bringe temaene på bane. I boka Helsefrem
mende arbeid kan du lese om rus (kapittel 2) og seksualitet (kapittel 12).
Kapittel 6: Samhandling med ungdom
41
UFERDIG UTGAVE
Hva kjennetegner
voksne som du
opplever som gode
samtalepartnere?
?
UFERDIG UTGAVE
Fellesskap i aktiviteter
Fysiske forandringer virker inn på selvbildet
Det er ikke alle som er flinke med ord, eller som er så glad i å snakke om det
de tenker og føler. Fellesskap i handling er derfor en viktig form for kommunikasjon, der ordene ikke står i fokus. Det kan være alt fra å lytte til
musikk sammen, gå på tur og oppleve at kroppen fungerer i motbakkene,
dyrke en hobby eller gjøre praktiske arbeidsoppgaver sammen. Kontakt kan
oppstå og kommunikasjon foregå gjennom fellesskap i aktiviteter.
Den sterke kroppslige utviklingen virker inn på selvbildet både hos gutter
og jenter. Ungdomstiden er for mange en tid full av motstridende følelser.
Mange har problemer med å akseptere kroppen sin slik den er. De måler
både sin egen og andres verdi ut fra hvordan de ser ut. Det er vanskelig å leve
opp til idealbildet i massemediene og reklamen av det vakre ansiktet og den
flotte figuren. I den virkelige verden finnes det både kviser og fett hår, for
mange og for få kilo. Denne perioden er svært sårbar når det gjelder kommentarer om utseendet. Uren hud, skjev nese, utstående ører og pistrete hår
kan bli en kilde til mindreverdighetskomplekser. Først senere oppdager en
kanskje at slike ytre ting ikke er det viktigste.
Nå skal vi se på noen forhold som har med unges utvikling og modning å
gjøre. En 13-åring er på et annet modningsnivå enn en 18-åring fordi han
eller hun ikke er kommet så langt i den kroppslige og følelsesmessige
utviklingen. Derfor vil også en 13-åring og en 18-åring ofte oppføre seg på
ulike måter når de prøver å dekke sine behov.
Det er en hjelp hvis voksne både hjemme og på skolen snakker åpent med
barna om disse forandringene og utfordringene i god tid før kjønnsmodningen begynner, slik at de unge er forberedt på det som skjer, og slipper å
bekymre seg unødig for om de er normale eller unormale. Det normale er at
det er store variasjoner i når og hvor brått endringene skjer. Tenåringer trenger stabile voksenpersoner som tåler at de selv er ustabile, voksne som kan
hjelpe dem med å takle den følelsesmessige uroen de opplever.
Det er viktig at voksne tar ansvar for å ta opp vanskelige spørsmål.
Det å gjøre noe konkret sammen kan være et godt utgangspunkt for
samtaler.
Kropp og sinn forandrer seg
– nye utfordringer
Med puberteten kommer de fysiske forandringene som det mest synlige
tegnet på at barndomstiden snart er forbi. Kroppen forandrer seg og bli mer
voksen. Jentene får bryster og menstruasjon. Når dette skjer, varierer mye,
men den mest intense vekstperioden er gjerne fra de er 11 til 13 år. Hvordan
de reagerer på forandringene, varierer også mye. Noen jenter synes det er
stas og kan få mye oppmerksomhet fra guttene, og gjerne gutter som er eldre
enn dem. Andre vil helst være barn litt lenger. Guttene ligger gjerne et par år
etter jentene i utvikling i slutten av barneskoletiden. I 13- til 15-årsalderen
kommer de i stemmeskiftet, kjønnsorganene vokser, og de første antydningene til skjeggvekst viser seg. Seksualiteten kommer i fokus, både for jenter
og gutter. Nye følelser både i kropp og sjel fører til nye måter å forholde seg
til hverandre på.
Tenåringstiden er en tid for forandringer. Kroppen utvikler seg og blir
kjønnsmoden. Denne modningen skjer litt tidligere for jenter enn for
gutter.
42 Liv og helse:
En stabil person er pålitelig
og forutsigbar. En ustabil
person forandrer seg raskt
og uventet.
Forandringer i kroppen fører til forandringer i følelseslivet. Mange er
ikke fornøyde med kroppen sin i ungdomstiden, og selvbildet blir negativt påvirket. Unge trenger at voksne snakker med dem om slike ting.
Å finne seg selv, identitetsutvikling
Identiteten er i utvikling helt fra tidlig i barndommen. I tenårene kommer spørsmålet igjen med fornyet styrke: «Hvem er jeg egentlig?» Tenåringen ser et forandret ansikt i speilet og kjenner nye og fremmede følelser. Kroppen er voksen,
men det vil ta tid før den følelsesmessige modningen har kommet like langt.
?
Hvilke ord vil du
bruke for å beskrive
hvem du er – det som
er din identitet?
Tenåringen opplever selv spennet mellom ønsket om å være liten og få trøst og
omsorg når han eller hun er trist, og å være voksen når helgen kommer og
festene venter. På samme måte blir tenåringen ofte møtt med mange motstridende krav. «Nå må du være voksen nok til å ta ansvar for deg selv», lyder det
den ene dagen. «Du er ikke gammel nok til å være så sent ute», er tonen en
annen dag. Tenåringen er ikke barn og ikke voksen. Samtidig kan det være
vanskelig å forene kravene fra forskjellige grupper. Foreldrene vil ha flinke,
skikkelige tenåringer som kler seg pent og gjør det godt på skolen. Blant kameratene kan det være helt andre idealer. Ungdommer som vokser opp i to kulturer, kan oppleve disse motsetningene enda sterkere. Og i disse motsetningene
skal tenåringen finne sin identitet, det vil si bli trygg på hvem en er og vil være.
43
UFERDIG UTGAVE
En rolle er de forventnin
gene som er knyttet til en
bestemt posisjon, for
eksempel til det å være
tenåring, venn, leder i
gjengen osv.
Eriksons teori sier at utfordringen for denne aldersgruppa består i spenningen
mellom å utvikle identitet eller bli forvirret når det gjelder egne roller (s. xx).
UFERDIG UTGAVE
Venner er en viktig del av det
sosiale nettverket.
Hvem
er jeg?
Hvis motsetningene mellom krav og forventninger blir for store, kan forvirring bli resultatet. Hvem er jeg? Hjelpsom og omsorgsfull eller hensynsløs
og egoistisk? Idealist eller pessimist? Tøff motorsyklist eller mors lille pike?
Rollene er mange, og tenåringen tester dem ofte. Vi prøver ut forskjellige
sider ved oss selv sammen med forskjellige mennesker. Slik finner de fleste
en slags kjerne ved seg selv, noe som vi kaller identitet, og som ikke forandrer seg så mye fra situasjon til situasjon.
Det kan variere hvor stort eller lite nettverket til et menneske er, eller hvor godt
eller dårlig det fungerer. Et nettverk blir ofte sammenlignet med et fiskegarn
med tråder og masker som bindes sammen til en helhet. Trådene er et bilde på
mennesker vi kjenner. Noen kjenner vi godt, andre er mer fjerne kontakter.
Hver enkelt av oss er ikke bare knyttet til mennesker direkte, men vi kan ha
indirekte kontakt med slektninger og venners kontakter. Slik blir de alle et
nettverk som knytter livet vårt sammen i et kontaktnett. Det sosiale nettverket
til et menneske kan rakne hvis det mister en person som er sentral i livet, for
eksempel ved dødsfall. Mange eldre opplever nettopp det når ektefellen dør.
Barn og ungdom kan også oppleve at det blir store hull i nettverket ved for
eksempel skilsmisse eller flytting. Plutselig kan de miste kontakten med viktige mennesker som de hadde mye kontakt med før. Det kan være en stor sorg.
I forbindelse med skilsmisse er det viktig at foreldrene sørger for å legge til
rette slik at barnet eller tenåringen kan holde kontakten med begge foreldrene
og familiene på begge sider.
I tenåringstiden er spørsmålet om hvem en er, viktig. Identiteten utvikles. Unge utsettes for motstridende krav og kan ha ulike roller hjemme
og blant venner. De slites også mellom ønsket om å være voksen og
ønsket om å få omsorg som et barn.
Sosialt nettverk – en viktig ressurs
Fra vi blir født og til vi dør, er vi avhengige av andre mennesker. De menneskene som betyr noe for oss på godt og vondt i livet, kaller vi det sosiale
nettverket vårt. Det er mennesker vi har mer eller mindre regelmessig kontakt med. Familien er det første og viktigste nettverket til et barn. Etter hvert
som barnet blir større, vokser selvstendigheten og antall mennesker det har
regelmessig kontakt med. For tenåringen får vennegjengen større betydning
enn tidligere.
En ressurs er noe eller noen
som er til hjelp og støtte for
oss.
44 Liv og helse:
I et godt nettverk kan vi dele sorger og gleder med andre. Gode vennskap og
trygge relasjoner oppstår sjelden uten en vilje til innsats. Det tar tid og krefter å bygge opp gode forhold og pleie vennskap. Ofte er det i krisesituasjoner
at vi ser hvem som er gode venner, og hvor godt det sosiale nettverket fungerer. Fordi vi hele livet trenger andre mennesker, kan vi si at det sosiale
nettverket er menneskets viktigste ressurs. Har vi et godt nettverk, har vi
alltid noen vi kan få hjelp og støtte fra.
45
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Eksempel
Hanne går i 7. klasse på barneskolen når foreldrene hennes skiller seg. Hun tar det
tungt og får vansker med å konsentrere seg om skolearbeidet. Etter hvert begynner
hun å føle seg dum, blir mer innesluttet og trekker seg unna vennene sine. Hun har
en følelse av at det er hennes skyld at foreldrene hennes gikk fra hverandre, og
tenker at hun er en person som ingen kan være glad i. Dessuten føler hun seg stygg
og tykk. Den ene negative tanken forsterker den andre. Heldigvis forstår foreldrene
etter en stund hvordan hun har det, og de er i stand til å samarbeide om å snakke
med henne. Det gjør at Hanne etter hvert forstår at skilsmissen ikke er hennes
skyld, og hun skjønner at både moren og faren er glad i henne. Hun begynner å se
litt lysere på livet. På ungdomsskolen får hun nye venner, som ikke vet noe om den
tause, innesluttede jenta hun var på slutten av barneskolen. Hun utvikler seg igjen
til å bli ei positiv jente som liker skolearbeidet, og som kan ha det morsomt sammen
med venner. Hun er en venn mange liker å snakke med, for hun forstår så mye.
Identitetsutviklingen hennes har fått en ny retning, og hun har vært i stand til å dra
nytte av erfaringene fra den vanskelige tiden. De har gjort henne til en god lytter.
?
Hvordan mener du
voksne kan støtte
ungdom til å få tro på
seg selv?
?
Hvordan har du
opplevd din egen løsri
velsestid? Hvilke utfor
dringer har du møtt?
?
Hva tenker du på når
det står at ikke alle
vennegrupper utgjør
en positiv ressurs?
Eksemplet viser at identitetsutvikling skjer i samspill med de menneskene vi
står nær, og de erfaringene vi gjør i livet. For Hanne ble foreldrene en ressurs, det vil si en hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Men hun hadde også
medfødte ressurser, blant annet evnen til å ta imot foreldrenes omsorg og
endre oppfatning om seg selv.
Familie, venner og bekjente utgjør det sosiale nettverket vårt. Når
nettverket fungerer som en god støtte i hverdagen, utgjør det en ressurs som hjelper oss med å takle vanskeligheter vi møter.
Mange motstridende følelser gjør seg gjeldende i forholdet mellom en tenåring og foreldrene. På den ene siden har ungdommer trang til frihet og selvstendighet. Mange føler behov for avstand til foreldrene og vil være i fred. På
den andre siden har de også i denne alderen behov for trygghet, omsorg og
trøst. Lengselen etter å møte forståelse og ha noen å snakke med er sterk.
46 Liv og helse:
Ungdom trenger grenser å forholde seg til, det gir trygghet. Samtidig
er det å løsrive seg fra den beskyttelsen foreldrene gir, viktig i utviklingen av egen identitet. Løsrivelsen er for noen konfliktfylt og vanskelig,
for andre rolig og udramatisk.
Venner og tilhørighet
Jevnaldrende er viktige i ungdomstiden. Valg av venner er også et steg på
veien mot å finne sin egen identitet. Ofte velger vi venner som vi opplever har
noe felles med oss selv. Vi forteller noe om oss selv gjennom de klærne vi går
med, og de aktivitetene vi bruker tiden på. Når tenåringer kler seg likt og har
samme hårstil og musikksmak, er det ytre tegn som understreker samhørigheten. Sammen med jevnaldrende foregår det viktig læring i forskjellige
sosiale sammenhenger på skolen og i fritiden. I vennegruppa kan en bygge
nære relasjoner som gir trygghet og fellesskap. Tilhørighet er viktig for selvtilliten, men det er ikke alle vennegrupper som utgjør en positiv ressurs.
Medier og identitetsdannelse
Løsrivelse fra barndommen
Selv om det ikke alltid virker slik, er tenåringen i denne perioden svært avhengig av foreldrene. Avhengigheten består i behovet for å ha noen å prøve meningene sine mot og ha noen å teste sin egen person overfor. Tenåringen kan rase
mot de grensene som blir satt, og forkaste de rådene som blir gitt. Likevel er det
viktig med den tryggheten og støtten som foreldrenes holdninger står for. De
trenger å ha noe og noen å løsrive seg fra. Det er ikke snakk om en løsrivelse fra
foreldrene som mennesker, men fra den beskyttelsen og friheten for ansvar
som kjennetegner barndomstiden. I vår tid blir barn og unge passet på av
voksne store deler av dagen ved at de tilbringer så mye av tiden sin i barnehagen,
skolen og skolefritidsordningen. Derfor kan også opprørstrangen bli sterkere.
For noen er tenåringstiden fylt av krangling og konflikter, mens for andre er
denne perioden i det ytre en stille og rolig tid. Likevel må de fleste igjennom
indre kriser. Å bli voksen innebærer å forlate det kjente og ha mot til å gå inn i det
ukjente. Slik fortsetter utviklingen. Hvis vi forblir i det trygge, vil vi ikke oppleve
gleden ved å mestre utfordringer, og det er fare for at utviklingen stopper.
?
Hvordan vil du
beskrive din
mediebruk? Hvilken
betydning har ulike
medier i din hverdag?
Mediene har stor påvirkningskraft og er viktig for identitetsdannelsen hos
ungdom. Unge møter et stort mediepress fra alle kanter gjennom internett,
film, reklame og musikk. Gjennom mediene blir de utsatt for verdimessig
påvirkning som er spesielt rettet mot barn og unge. Hvilke verdier blir formidlet gjennom disse mediene? Noen hovedtrekk er fokus på enkeltpersoner, idoler, utseende, erotikk, fart og spenning, underholdning og opplevelse.
Selvbildet blir knyttet til hvilke ting en eier, og hvilke opplevelser en er med
på som gir status i venneflokken. Det gjelder å være kul nok. Det koster penger å være kul, for det innebærer ofte krav om å ha bestemte merkeklær og
den nyeste mobiltelefonen og kunne delta i dyre aktiviteter. I noen grupper
er det viktig å vise at en tør å være selvstendig og ha en personlig stil, men
også dette innenfor bestemte grenser.
Vi velger venner vi trives med og opplever å ha noe til felles med. Venner gir trygghet og er viktig for identitetsutviklingen. Ungdom blir
verdimessig påvirket gjennom mediene. Mediene spiller derfor også
en rolle i identitetsutviklingen.
47
UFERDIG UTGAVE
Er slike diskusjoner
noe du kjenner igjen
fra din egen venne
krets?
?
UFERDIG UTGAVE
Utfordringer for tanken
Tro og tvil
Etter hvert som ungdomsskoletiden går mot slutten, skjer det en utvikling
og modning både på det tankemessige (intellektuelle), det moralske og det
religiøse området. Det åpner for den kritiske tenkningen som er typisk for
ungdomstiden. Få «sannheter» kan godtas uten at det først er satt et spørsmålstegn ved dem og argumentene for og imot blir
analysert. Endeløse diskusjoner blir ført med stort
engasjement. Gjennom argumentasjon blir evnen
til abstrakt tenkning og til å se en sak fra flere sider
videreutviklet. Viktige samtaler foregår blant jevnaldrende, men også voksne kan ha en sentral rolle i
denne tankemessige utviklingen. Det kan kreve litt
tålmodighet i møte med bastante påstander og store
ord, men de voksne kan samtidig lære mye av de
unges engasjement.
Mange tenåringer er opptatt av religiøse spørsmål. Det er i denne perioden
de fleste tar personlig stilling til religion. Den religiøse tvilen er et typisk
trekk ved ungdomsalderen. Tvilen kan ha med skuffede forventninger,
moralske konflikter eller tankemessig usikkerhet å gjøre. Mange må gjennom en prosess der tvil og tro kjemper om plassen. For noen fører det til at
de engasjerer seg aktivt i en religiøs sammenheng, mens andre forkaster de
religiøse verdiene. Voksne kan bidra med å lytte og dele tanker og erfaringer
om egen tvil og tro.
Svart-hvitt-tenkning
Egne verdier
De normene og verdiene barnet tidligere uten videre
overtok fra ytre autoriteter, blir nå gjenstand for kritisk gjennomtenkning. «Er dette noe jeg vil leve
etter? Synes jeg dette er rett?» Gjennom selvstendige
vurderinger blir normer og verdier gradvis gjort til
ens egne. I en periode overtar ofte vennene foreldrenes plass som de som bestemmer hva som er rett
eller galt. Men det er viktig at tenåringer ikke blir
stående på det stadiet der vennenes meninger er mer
avgjørende enn den personlige overbevisningen.
Moralsk modenhet består i å kunne si ja til dine egne
indre verdier og våge å stå for det du mener, uansett
hva andre måtte si. Voksne kan bidra med å stille
spørsmål som gir den unge hjelp til å tenke igjennom hvilke verdier som er viktige for dem, og gi
støtte til å stå for sine meninger. Det å bli klar over
sine egne verdier er et viktig skritt på veien mot å
finne sin identitet.
I løpet av tenårene skjer det en viktig utvikling og modning på det
tankemessige, det moralske og det religiøse området. Alle vokser gjennom utfordring. Modningen foregår blant annet ved at de kritisk
gjennomtenker de verdiene de har overtatt fra foreldrene. Noen verdier gjør de til sine egne, andre gir de slipp på.
48 Liv og helse:
Å handle idealistisk betyr å
handle i tråd med verdier til
samfunnets beste selv om
det skulle koste mye.
Valgspråket fra Ibsens Brand kjennetegner på mange måter ungdomstiden:
«Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt.» Valgspråket sier
at du skal være bevisst på hvem du er og hva du vil, og handle i tråd med
disse idealene. Men de store idealene kan av og til gjøre det vanskelig å se
nyanser. Svart-hvitt-tenkning er ikke uvanlig. I tankene kan de nyskape verden, bygge nye politiske systemer og konstruere idealsamfunn. At virkeligheten er mer komplisert, ser de som regel først senere. Samtidig kan idealistisk innsats skape en bedre verden og være med på å holde verdens
samvittighet våken. Samtaler om slikt engasjement kan gjøre sitt til at de
unge får et mer balansert syn på virkeligheten, mens de voksne kan få inspirasjon til innsats.
Spørsmål om meningen med livet er viktig for mange. Det fører til en
gjennomtenkning av religiøse spørsmål og behov for å diskutere slike
spørsmål med voksne. I ungdomstiden er svart-hvitt-tenkning vanlig.
Mange ser bare gode eller dårlige sider ved en sak. Det kan føre til
idealistiske ideer som kan være urealistiske, eller de kan føre til positive endringer.
Forelskelse
I prosessen med å finne seg selv spiller forelskelsen en viktig rolle for mange.
Barndomsforelskelser oppleves av mange som alvorlige. Barn kan «være
sammen med» en kjæreste, men det dreier seg kanskje mest om å holde i
hånden og være gode venner. I ungdomsårene får forelskelsen en ny karakter. Noen forelsker seg ofte og lett, mens andre sjelden forelsker seg. Følelsene kan være sterke, det oppleves som den ene, store kjærligheten hver
gang. Det er som regel ikke vanskelig å se på en ungdom at hun eller han er
forelsket: Gleden lyser av dem.
49
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Nærhet eller avstand
Mot slutten av tenåringsperioden forandrer forelskelsen gjerne karakter.
Forelskelsen betyr mer enn å bli kjent med seg selv. Den andres egenskaper
og indre kvaliteter får større betydning. I forelskelsen er følelsene brusende,
og alle kjærestens egenskaper farges i et rosa skjær. Etter hvert blir også svake
sider synlige, og da hender det at forelskelsen blir borte. Men andre ganger
oppstår det en nærhet som gjør at to opplever gode utfordringer ved å bli
kjent med hverandre som hele mennesker og ønsker å dele hverdagen med
hverandre. Forelskelsen kan gå over i kjærlighet.
Mot slutten av tenåringsalderen har de fleste utviklet en slik evne til nærhet
og fortrolighet. Denne evnen er viktig i et parforhold, men er like viktig for
å utvikle gode vennskap. Det dreier seg om å kunne dele de innerste tankene
og følelsene sine med et annet menneske, og det krever modenhet og trygghet. Denne tryggheten blir bygd opp gjennom letingen etter identitet i
tenåringsperioden. Erikson kaller denne evnen til nærhet for intimitet.
?
Hvordan vil du på en
god måte møte en venn
som har kjærlig
hetssorg? Prøv å
begrunne svaret ditt.
?
Hva tror du skal til for
at voksne og ungdom
kan snakke sammen
om forelskelse og
seksualitet?
Tenk igjennom og sett
ord på dine egne
holdninger til
mennesker med en
annen seksuell legning
enn den du selv har.
I denne perioden er forelskelsen aller mest en måte å bli kjent med seg selv på.
Det er lett å bli forelsket i forelskelsen. Den gode følelsen betyr ofte like mye
som personen en er forelsket i. Og kjæresteforholdet fungerer som et speil:
Hvordan blir jeg vurdert av den andre? Er jeg verdt noe? Hvem er jeg seksuelt?
Når forelskelsen blir gjengjeldt, gir det en god følelse av mestring. Daglige problemer blir små. Men det kan også være vanskelige prosesser. Det er kort vei
mellom lykkerusen og kjærlighetssorgen. Den ene slår opp, og den andre sitter
igjen med følelsen av å være forkastet. Kjærlighetssorg er like mye en sorg over
å bli avvist som en sorg over den en mistet. Smerten er intens mens det står på,
og det er liten trøst i å få høre at det snart går over. Noen vil sørge alene, mens
andre trenger en å snakke med eller en skulder å gråte på, noen som bryr seg.
Det å nærme seg et annet menneske for å få nær kontakt kan være krevende,
det gjelder både «sjekkeprosessen» og den seksuelle utprøvingen. Noen
oppdager at de blir forelsket i en av samme kjønn. Det kan være svært vanskelig. Mange opplever å bli møtt med fordommer. «Din homse» blir brukt
som skjellsord. Slike holdninger gjør at mange ikke tør å innrømme at de
har en homofil legning. Unge som vokser opp i to kulturer, kan også møte
spesielle utfordringer fordi det kan herske ulike regler hjemme og ute for det
å ha kjæreste. Disse spørsmålene får unge som regel liten hjelp til å snakke
om både hjemme og på skolen.
Forelskelsen tjener ofte som et speil der vi opplever hvordan vi blir
vurdert av andre. Den gode følelsen når forelskelsen er gjensidig, gir
glede og mestringsfølelse. Motsatt er kjærlighetssorgen tung å bære.
Begge prosessene er viktige for å bli kjent med seg selv. Bevisstgjøring
av sin seksuelle legning er viktig i identitetsutviklingen.
50 Liv og helse:
Hvordan tror du
kunnskap om disse
temaene kan hjelpe
deg til å snakke med
ungdom på en god
måte i en yrkesrolle?
?
De som ikke makter å utvikle en slik evne til intimitet, vil kunne oppleve
avstand til andre mennesker. Hvis du er usikker på hvem du selv er, blir det
skremmende å gå inn i et nært forhold til et annet menneske. Ofte svinger vi
i denne fasen mellom følelsen av å kunne være nær og opplevelsen av avstand
og ensomhet. Noen ganger lykkes vi i å ta kontakt, og evnen til intimitet og
nærhet blir styrket. Andre ganger blir vi avvist og trekker oss tilbake for en
stund. Da trenger vi noen som bryr seg om oss og kan støtte oss til vi igjen
tør å gå alene.
Hvilken betydning kan disse temaene ha for deg som framtidig yrkesutøver?
Du skal være i stand til å møte mennesker med ulike behov, også ungdom
som er forelsket eller har kjærlighetssorg, ungdom som ikke er så gode til å
knytte nære bånd, og ungdom som det er lett å komme i kontakt med.
Mot slutten av tenåringstiden er de fleste blitt så trygge på seg selv at
de kan ha et nært, intimt forhold til et annet menneske. Forelskelsen
kan gå over i et varig kjærlighetsforhold, der de er villige til å være
sammen både når livet er godt og når de møter motstand.
Se muligheter og løsninger
Ungdom, som alle andre, har behov for å bli møtt med innlevelse og forståelse når de opplever livet som vanskelig. I noen tilfeller er det nok å
sette ord på det som er vanskelig, situasjonen krever ingen løsninger, i alle
fall ikke med en gang. Andre ganger kan det å lete etter gode løsninger på
51
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
problemet være et første steg i en ny retning. Små konkrete skritt i ønsket
retning kan være begynnelsen på betydningsfulle endringer i en vanskelig
situasjon.
Eksempel
Synnøve er lei seg fordi Barbro overser henne. Hun føler seg som luft. Sånn har
det vært en stund etter en episode på en fest. Synnøve snakker med barneog
ungdomsarbeideren, Svein, på ungdomsklubben, om hvor vanskelig hun synes
det er. Hun er lei seg og savner kontakten med Barbro. Svein tenker at det er
liten hjelp i å synes synd på Synnøve, og det vil heller ikke løse noe å anklage
Barbro. Han spør hva hun tror kan gjøres for å bedre situasjonen. Synnøve
ønsker at de skal kunne skvære opp og bli venner igjen. Svein spør hva som kan
være det første skrittet i denne retningen. Synnøve sier at en av dem må bryte
isen og si noe. Svein spør om det kan være Synnøve? Og i tilfelle hva hun kan
tenke seg å si? Slik hjelper han henne til å tenke igjennom hva hun vil gjøre.
Svein hjelper Synnøve ved å stille gode spørsmål som får henne til å tenke på
mulige løsninger. På samme måte er det viktig å rette oppmerksomheten
mot situasjoner der den unge opplever å lykkes når verden synes vanskelig.
Spørsmål som disse kan hjelpe til å snu tankene i en positiv retning: Hva har
du fått til? Hva har vært bra i dag? Hva er du fornøyd med? Ved å rette oppmerksomheten mot det som er bra og det de får til, kan du kanskje hjelpe
dem til også å se løsninger på vanskelige situasjoner eller til å stå i det som er
vanskelig. En slik løsningsfokusert tilnærming brukes nå mye når unge får
problemer med rusmiddelmisbruk. Dette er den samme måten å tenke på
som du lærte i forbindelse med SØT-modellen, se kapittel 4 om konfliktløsning.
Eksempel
Hanne er 15 år og trenger å tjene penger. Hun får tilbud om å ta ansvar for
rengjøringen hjemme og tar jobben. Det er kjedelig innimellom, men hver
uke gjennomfører hun arbeidet. Hun opplever at mor og far synes hun gjør
en god jobb, og de er mindre stresset på fredag ettermiddag enn de har pleid
å være. Hanne blir glad av opplevelsen av å kunne gjøre noe betydningsfullt
for familien sin.
Grenser og veiledning
Unge mennesker trenger støtte fra voksne for å orientere seg i en uoversiktlig verden. De trenger voksne som bryr seg, voksne som kan veilede dem til
å forstå hva som er akseptabel oppførsel, og hva som ikke er det – hvilke
handlinger som er i tråd med normer og regler, og hvilke som ligger utenfor.
Grensesetting foregår på forskjellige måter i ulike kulturer. Noen bruker
fysisk straff for å få barn til å være lydige. Det er forbudt i Norge fordi det er
skadelig for barns psykiske helse. I norsk kultur prøver voksne å skape forståelse for normer og regler ved å diskutere dem med de unge. Det er et mål
å hjelpe dem til å følge regler fordi de forstår at det er til eget og fellesskapets
beste. I samhandling med unge er det viktig at voksne finner en balanse
mellom det å støtte dem og utfordre dem. Vi trenger begge deler for å vokse
og utvikle oss som hele mennesker.
Unge trenger at voksne er der og setter rimelige grenser som gir dem
mulighet til å orientere seg i en uoversiktlig verden. De trenger å bli
støttet og utfordret for å utvikle seg som hele mennesker.
Når livet oppleves som vanskelig, er det godt å bli møtt med forståelse.
Noen ganger er det nok å ha noen å snakke med, andre ganger må den
voksne hjelpe ungdommen til å finne løsninger på problemet. Da kan
SØT-modellen være til hjelp.
Krav og støtte
Det er ikke godt å føle seg unyttig eller overflødig. Derfor er det viktig at
voksne oppfordrer unge til å delta i oppgaver. I det ligger en positiv forventning fra omgivelsene om at alle kan bidra. Iblant kan det være fristende å la
være å stille krav, for kravene kan føre til protester. Det er lettere å gjøre
arbeidet selv, men det er ingen god løsning. Det gir økt selvtillit og mest
ringsfølelse å utføre oppgaver til fellesskapets beste. Gjennom samarbeid
lærer ungdom å ta medansvar.
52 Liv og helse:
53
UFERDIG UTGAVE
Sammendrag
Fordypning
Stress og mestring
Stress er et mye brukt ord. Når vi sier at vi er stresset,
mener vi at vi har det travelt, har liten tid og mye å gjøre.
Mange lever under konstant tidspress. Midt oppe i maset
og kavet oppdager mange at de ikke får tid til å leve. En
følelse av stress kan ofte ha like mye å gjøre med det vi
tenker at vi burde gjøre, som det vi virkelig gjør.
Stress kan vi oppleve i alle faser i livet. Tidligere var stress
mest forbundet med voksenlivet, men vi ser at flere og flere
barn og unge også rammes av stressreaksjoner. De blir
utsatt for krav om å være vellykkede på alle plan. De skal
gjøre det godt på skolen, og de skal tjene penger. Mange
opplever at foreldre ikke har tid til dem, eller de opplever
vonde skilsmisser og dermed brudd i nære relasjoner. Dess
uten er vi i dag tilgjengelige hele tiden gjennom nett og
mobiltelefon. Det fører til at mange unge opplever søvnpro
blemer fordi de blir vekket av meldinger.
Prøver. Jobb. Kjæreste. Det holder ikke
bare å være lenger, samfunnet krever at
vi presterer. Hele tiden. Jeg har en idé
om at de hadde bedre tid i gamle dager.
De hadde mye å gjøre da òg, men ikke
dette voldsomme prestasjonspresset. I dagens samfunn
skal vi ha hele tiden. Vi higer etter bedre karakterer og jobber ræva av oss for at hele lønna skal gå til den aller nyeste
Diesel-buksa. Når både skole og jobb er unnagjort, er det
alltid noen venner man trenger å catche up med. Når får vi
tid til å være bare oss selv og bestemme selv hva vi har lyst
til å gjøre? Hva er det egentlig livet handler om? Å få best
mulig karakterer, eller de dyreste skoene? Flest venner?
Samfunnet er blitt et konkurransesamfunn der det ikke
holder bare å delta. Man skal vinne for å være noe verdt. Vi
har ingen egenverdi lenger, verdien av oss måles i våre
prestasjoner. Det er ikke noe galt i å strekke seg etter nye
mål og ta utfordringer, det er en del av det som gir livet
54 Liv og helse:
UFERDIG UTGAVE
verdi, men vi må lære oss å velge ut det vi vil satse på. Det
er på tide at alle tar et skritt tilbake og ser på livet sitt. Er
jeg fornøyd? Lever jeg det livet jeg helst vil leve? Gjør jeg de
tingene jeg liker best? (…)
Smula 17
(Aftenposten, Si;D)
Stress har ikke bare å gjøre med tidspress og et hektisk liv.
Når vi opplever følelsesmessig press eller blir utsatt for følel
sesmessige påkjenninger, er vi også i en stressituasjon.
Kroppen blir satt i beredskap og gjør seg klar til å takle
påkjenningene. Adrenalinet øker, vi spenner musklene og
mobiliserer krefter på ulike måter. Vi kjemper for å møte krav
og utfordringer, redusere truslene og øke velværet.
Litt stress kan være av det gode. Vi orker eller klarer mer når
kroppen er i beredskap. Mange har merket at litt nervøsitet
foran en eksamen fikk dem til å yte mer enn de trodde de
kunne. Men langvarige stressituasjoner er en belastning for
helsen. Hvordan lære å mestre stress? Det som gir stressre
aksjon hos én person, kan være helt greit for en annen. Der
for kan et første steg på veien være å bli klar over hvilke ting
i livet som fører til stress. Noe stress må vi lære å leve med,
og så kan vi tenke igjennom hva som kan minske stressfø
lelsen. Hver enkelt må finne ut hva som hjelper dem. Plan
legging, tid til hvile og tid alene, en venn å snakke med, gå
en tur eller senke kravene til seg selv, kan være strategier for
å redusere og tåle stress. For noen kan det å lære seg å
bruke pusteteknikker og avslapningsøvelser være en god
hjelp.
Noen blir sure og gretne, andre blir såre og gråter lett når de
er stresset. Det å sette ord på situasjonen kan være en hjelp.
Det er ikke alltid like lett for omgivelsene å møte reaksjonene,
men i slike situasjoner trenger de fleste å bli møtt med litt tål
modighet og romslighet. Enkelte reagerer på langvarig følel
sesmessig stress med rusmisbruk eller spiseforstyrrelser. De
trenger ekstra oppfølging og hjelp.
•• Fordelen med å være ung og arbeide med ungdom er at du har god kjennskap til de unges problemstillinger. Ulempen er at du har lite livserfaring å møte utfordringene med.
•• Voksne må lytte aktivt, forstå at unges grunnleggende behov for å bli sett og møtt med kjærlighet er de samme som deres egne, og de må
våge å være seg selv.
•• Det er viktig at voksne tar ansvar for å ta opp
vanskelige spørsmål. Det å gjøre noe konkret
sammen kan være et godt utgangspunkt for
samtaler.
•• Tenåringstiden er en tid for forandringer. Kroppen utvikler seg og blir kjønnsmoden. Denne
modningen skjer litt tidligere for jenter enn for
gutter.
•• Forandringer i kroppen fører til forandringer i
følelseslivet. Mange er ikke fornøyde med kroppen sin i ungdomstiden, og selvbildet blir negativt påvirket. Unge trenger at voksne snakker
med dem om slike ting.
•• I tenåringstiden er spørsmålet om hvem en er,
viktig. Identiteten utvikles. Unge utsettes for
motstridende krav og kan ha ulike roller. De slites også mellom ønsket om å være voksen og
ønsket om å få omsorg som et barn.
•• Familie, venner og bekjente utgjør nettverket
vårt. Når nettverket fungerer som en god støtte
i hverdagen, utgjør det en ressurs som hjelper
oss med å takle vanskeligheter vi møter.
•• I løpet av tenårene skjer det en viktig utvikling
og modning på det tankemessige, det moralske
og det religiøse området. Alle vokser gjennom
utfordring. Modningen foregår blant annet ved
at de kritisk gjennomtenker de verdiene de har
overtatt fra foreldrene. Noen verdier gjør de til
sine egne, andre gir de slipp på.
•• Spørsmål om meningen med livet er viktig for
mange. Det fører til en gjennomtenkning av
religiøse spørsmål og behov for å diskutere slike
spørsmål med voksne. I ungdomstiden er svarthvitt-tenkning vanlig. Mange ser bare gode eller
dårlige sider ved en sak. Det kan føre til idealistiske ideer som kan være urealistiske, eller positive endringer.
•• Forelskelsen tjener ofte som et speil der vi opplever hvordan vi blir vurdert av andre. Den
gode følelsen når forelskelsen er gjensidig, gir
glede og mestringsfølelse. Motsatt er kjærlighetssorgen tung å bære. Begge prosessene er
viktige for å bli kjent med seg selv.
•• Mot slutten av tenåringstiden har de fleste blitt
så trygge på seg selv at de kan ha et nært, intimt
forhold til et annet menneske. Forelskelsen kan
gå over i et varig kjærlighetsforhold der de er
villige til å være sammen både når livet er godt
og når de møter motstand.
•• Når livet er vanskelig, er det godt å bli møtt med
forståelse. Noen ganger er det nok å ha noen å
snakke med, andre ganger må den voksne hjelpe
ungdommen til å finne løsninger på problemet.
Da kan SØT-modellen være til hjelp.
•• Unge trenger at voksne er der og setter rimelige grenser som gir dem mulighet til å orientere seg i en uoversiktlig verden. De trenger å
bli støttet og utfordret.
55
UFERDIG UTGAVE
Arbeidsoppgaver
Repetisjonsspørsmål
1. Hvorfor er det viktig for voksne å lytte til ungdom?
2. Gi eksempler på hvordan fysiske forandringer kan virke inn på selv
bildet.
3. Hva innebærer det å finne sin identitet?
4. Nevn noen forhold som er viktige for at ungdom skal finne sin identitet.
5. Hva menes med det sosiale nettverket til et menneske?
6. Gi noen eksempler på hvordan ungdom kan møte motstridende krav.
Hvilke følger kan det få hvis det blir for mange slike krav?
7. Hvordan påvirker mediene bildet tenåringer kan få av seg selv?
8. Hvorfor er foreldrene viktige i tenåringstiden?
9. Hvilken rolle spiller vennene i denne tiden?
10. Løsrivelse fra barndommen er viktig, står det i teksten. Beskriv hvordan en slik løsrivelse kan foregå.
11. Hva menes med at tenåringstiden er kjennetegnet av kritisk tenkning?
12. Hvilken rolle kan forelskelsen spille i tenårene?
13. Hva innebærer evnen til intimitet? Hva kan bli resultatet hvis evnen til
intimitet ikke utvikles?
14. Hvordan kan unge og voksne ha gjensidig glede av å snakke sammen?
Gi gjerne et par eksempler fra ditt eget liv.
15. Nevn noen grunnleggende behov som er felles for mennesker i alle
aldrer.
56 Liv og helse:
UFERDIG UTGAVE
6.1 Trine har hatt en dårlig dag på skolen og
føler seg mislykket. Hun sier: «Jeg er
stygg og håpløs …» Utsagnet kan møtes
på flere måter:
–– Ja, det har du sannelig rett i!
–– Nei, Mona er mye styggere enn deg.
–– Ikke tull da!
–– Hva er grunnen til at du sier det?
Kom gjerne med flere svaralternativer.
Diskuter virkningen av de forskjellige
utsagnene.
6.2 Diskuter de svarene dere ga på refleksjonsspørsmålet på s. xx om løsrivelse fra
barndommen. Hvilke utfordringer
mener dere at dere har møtt, og hva har
utfordringene ført til? Har noen voksne
hatt betydning i disse prosessene? I tilfelle hvordan? Oppsummer diskusjonen
med å sette opp stikkord som beskriver
hvordan dere mener voksne kan støtte
ungdom i denne overgangen fra barn til
voksne. Diskuter så i hvilke yrkesmessige
sammenhenger dere kan få slike samtaleoppgaver.
6.3 Lag en oversikt over hvem som er viktige
personer i det sosiale nettverket ditt.
Tenk igjennom hva de forskjellige personene betyr for deg. Hvordan har det sosiale nettverket ditt forandret seg fra du
var liten og til i dag?
6.4 Tegn et tankekart med deg selv i midten
og tegn stråler ut fra midten. Hvilke ressurser oppfatter du å ha med deg inn i
voksenlivet (det kan være venner, familie,
interesser, evne til å takle stress osv.) Sett
også opp et par av de utfordringene du
står overfor. Diskuter så i grupper hvordan slike ressurser kan bidra til at du kan
mestre utfordringer.
6.5 Hva betyr det når vi sier at ungdom trenger både støtte og utfordring?
6.6 I ungdomsårene begynner mange å tenke
kritisk igjennom de normene og verdiene
de som barn overtok fra voksne. Diskuter
om dere selv kan huske normer og verdier dere har stilt spørsmål ved. Hvordan
er det – eller var det – å snakke med
voksne om slike ting? Hvordan mener
dere at voksne kan støtte unge i prosessen med å bli seg bevisst sine egne verdier?
6.7 Hvordan reagerer du når du blir stresset?
Hva kan du gjøre for å dempe stress?
Hvor godt takler du stress? Vurder deg
selv på en skala fra 1 til 10, der 10 er
svært bra og 1 er svært dårlig. Dersom du
befinner deg på den nedre delen av skalaen: Hva kunne du tenke deg å gjøre for
å klare stress bedre? Formuler to overkommelige tiltak du kan prøve ut neste
gang du møter en stressende situasjon
eller er i en slik periode.
6.8 Drøft hvilke forhold som er viktige for at
ungdom skal få tillit til voksne og dermed ha lyst til å snakke med dem.
6.9 Skriv en fortelling der du får fram faktorer som har hatt betydning for identitetsutviklingen din.
6.10 Hvorfor er spørsmål om rus og seksualitet viktige spørsmål i ungdomstiden?
57
UFERDIG UTGAVE
UFERDIG UTGAVE
Arbeidsoppgaver
6.11 Samtal om hvorfor det er viktig å ha
kunnskap om unges utvikling når en
arbeider i helse- og sosialsektoren. Velg
gjerne et bestemt yrke som utgangspunkt
for samtalen.
6.12 Ta utgangspunkt i refleksjonsspørsmålet
på s. xx om dine holdninger til mennesker med en annen seksuell legning enn
din egen. Diskuter i gruppe disse holdningene og betydningen av dine egne
holdninger i møte med ulike brukere.
6.13 Lisa er 14–15 år. Hun mistrives på skolen
og synes det er vanskelig å få venner. Hun
er «tøff i kjeften», har piercinger og virker litt «hard». Lag selv en nærmere
beskrivelse av situasjonen. Lag et rollespill i grupper på fem personer. En spiller
Lisa, de andre spiller på omgang barneog ungdomsarbeidere som jobber i klubben der Lisa går. Barne- og ungdomsarbeiderne A, B, C og D skal spille ulike
roller i en samtale med Lisa der
–– A prøver å være kul og forsøker å
snakke med Lisa på hennes egen måte
–– B lytter aktivt
–– C kommer med råd og snakker uten å
lytte noe særlig
–– D sammenligner med sin egen ungdomstid
6.14 Mange unge har et aktivt sosialt liv på nettet. Lag en oversikt over hvilke kanaler og
programmer som blir brukt av elevene i
deres klasse, og hvor mye tid hver enkelt
bruker. Regn ut gjennomsnittstid brukt
per dag og per uke. Lag videre en oversikt
over hva slags aktiviteter dere bruker tid
på, og diskuter hvilken verdi de ulike
aktivitetene har for dere. Lag til slutt en
vurdering av noen av de programmene
dere bruker: Hva er bra med dem, og hva
er mindre bra? Begrunn vurderingene
deres. Lag gjerne en blogg over temaet.
6.15 Mange barn og unge blir utsatt for mobbing på nett eller sms. Hvordan foregår
slik mobbing, og hva mener dere kan
gjøres for å hindre denne formen for
mobbing?
6.16 En del barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep som starter med en nettkontakt. Hvordan oppstår en slik risiko?
Diskuter og sett opp en liste med
momenter.
Diskuter etterpå hvordan de ulike
væremåtene fungerte overfor Lisa, og
samtal om hvordan voksne på en god
måte kan skape et forhold til unge som
gir grunnlag for samarbeid og åpenhet.
58 Liv og helse:
59

Innhold

Transcription

Similar documents

Kontakt- og Informasjonsmøte

FILMSTUDIEARK «Manifest mot mobbing» Av Ingrid

Lærebok: Kapittel 6