Minifakta om Norge 2015
Transcription
Minifakta om Norge 2015
minifakta om Norge 2015 Norge med Svalbard Kilde: Kartverket. Innhold 1. Styreform og valgte representanter 2 2. Geografi, klima og miljø 6 3. Befolkning, helse og kriminalitet 10 4. Boforhold og forbruk 19 21 5. Arbeid og lønn 6. Omsorg og velferd 25 7. Utdanning 27 8. Media og kultur 32 9. Reiseliv og samferdsel 10. Næringene 37 40 11. Energi 48 12. Samfunnsøkonomi 51 13. Norge i utlandet 55 14. EØS-midlene 57 15. Utviklingssamarbeid 58 16. Utenrikshandel 60 17. Flagg- og helligdager i Norge 63 Redigert av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Utgitt av Utenriksdepartementet Oslo, mars 2015 Standardtegn . Tall kan ikke forekomme .. Oppgave mangler ... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten * Foreløpig tall 1 1. Styreform og valgte representanter Antall stortingsrepresentanter og godkjente stemmer i 2013 Parti I alt Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Høyre Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet Kristelig Folkeparti Venstre Miljøpartiet De Grønne Kilde: Statistisk sentralbyrå. StortingsGodkjente representanter Prosent stemmer Prosent 169 100,0 2 836 029 100,0 55 32,5 874 769 30,8 29 17,2 463 560 16,3 48 28,4 760 232 26,8 7 4,1 116 021 4,1 10 5,9 155 357 5,5 10 5,9 158 475 5,6 9 5,3 148 275 5,2 1 0,6 79 152 2,8 http://www.ssb.no/stortingsvalg/ Partiledere Leder: Jonas Gahr Støre Nestledere: Trond Giske og Hadia Tajik Fremskrittspartiet Leder: Siv Jensen (FrP) Nestledere: Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen Leder: Erna Solberg Høyre (H) Nestledere: Jan Tore Sanner og Bent Høie Kristelig Folkeparti Leder: Knut Arild Hareide (KrF) Nestledere: Dagrun Eriksen og Bjørg Tysdal Moe Arbeiderpartiet (A) Miljøpartiet De Grønne (MDG) Nasjonale talspersoner: Rasmus Hansson og Hilde Opoku Senterpartiet (Sp) Leder: Trygve Slagsvold Vedum Nestledere: Ola Borten Moe og Anne Beathe K. Tvinnereim Sosialistisk Venstreparti (SV) Leder: Audun Lysbakken Nestledere: Bård Vegar Solhjell og Oddny Miljeteig Leder: Trine Skei Grande Nestledere: Ola Elvestuen og Terje Breivik Venstre (V) Kilde: Partienes nettsider. http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Partioversikt/ 2 Stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgdeltaking i prosent Prosent 100 Stortingsvalg 80 60 Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg 40 20 0 1921 1928 1936 1945 1953 1961 1969 1977 1985 1993 2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2013 http://www.ssb.no/valg/ Andel kvinnelige representanter på Stortinget og i kommunestyrene Prosent 50 Stortinget 40 30 Kommunestyrene 20 10 0 1967 1973 1979 1985 1991 1997 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2003 2009 2013 http://www.ssb.no/valg/ Andel kvinner i regjeringen Prosent 60 50 40 30 20 10 0 1971 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2013 Kilde: regjeringen.no http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringa/tidligere/departementer_embeter/embeter/ menn-og-kvinner-i-norske-regjeringer-sid 3 Regjeringen og departementene Statsministerens kontor (SMK) Statsminister Erna Solberg (Høyre) Statsråd Vidar Helgesen (Høyre) Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Fremskrittspartiet) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Fremskrittspartiet) Finansdepartementet (FIN) Finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) Forsvarsdepartementet (FD) Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (Høyre) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Helse- og omsorgsminister Bent Høie (Høyre) Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Fremskrittspartiet) Klima- og miljødepartementet (KLD) Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (Høyre) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (Høyre) Kulturdepartementet (KUD) Kulturminister Thorhild Widwey (Høyre) Kunnskapsdepartementet (KD) Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre) Landbruks- og matdepartementet (LMD) Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (Høyre) Næringsminister Monica Mæland (Høyre) Olje- og energidepartementet (OED) Olje- og energiminister Tord Lien (Fremskrittspartiet) Samferdselsdepartementet (SD) Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) Utenriksdepartementet (UD) Utenriksminister Børge Brende (Høyre) Kilde: regjeringen.no 4 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ Stortingets presidentskap President Olemic Thommessen (H) Visepresidenter Første visepresident: Marit Nybakk (A) Andre visepresident: Kenneth Svendsen (FrP) Tredje visepresident: Svein Roald Hansen (A) Fjerde visepresident: Ingjerd Schou (H) Femte visepresident: Line Henriette Hjemdal (KrF) Kilde: Stortingets informasjonstjeneste. http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Stortingets-presidentskap/ Sivilombudsmannen/Stortingets ombudsmann for forvaltningen Postboks 3 Sentrum, NO-0101 Oslo Telefon +47 22 82 85 00 Sivilombudsmann E-post: [email protected] Aage Thor Falkanger Grønt nummer +47 800 80039 http://www.sivilombudsmannen.no/ Sametinget 2013-2017 Sametinget – Sámediggi Ávjovárgeaidnu 50, NO-9730 Karasjok/Kárášjohka. Telefon + 47 78 47 40 00 E-post: [email protected] Sametinget er en nasjonal, folkevalgt forsamling for samene i Norge. 39 representanter velges hvert fjerde år fra 7 valgdistrikt som dekker hele Norge. Sametingsrådet Sametingspresident Aili Keskitalo Rådsmedlem Henrik Oljen Rådsmedlem Thomas Åhrén Rådsmedlem Silje Karine Muotka Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen Sametingsrepresentanter etter parti Arbeiderpartiet 10, Norske Samers Riksforbund 11, Árja 4, Nordkalottfolket 3, Fremskrittspartiet 2, Høyre 2, Åarjel-Saemiej Gïelh 2, Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste 2, Fastboendes liste 1, Flyttsamelista 1 og Samer sørpå 1. Kilde: Sametinget. http://www.sametinget.no/ Sysselmannen på Svalbard Postboks 633, NO-9171 Longyearbyen Sysselmann Odd Olsen Ingerø Telefon + 47 79 02 43 00 E-post: [email protected] http://sysselmannen.no/ 5 2. Geografi, klima og miljø Geografisk avgrensning Beliggenhet Nord: Knivskjelodden på Magerøy Sør: Pysen i Mandal Vest: Holmebåen ved Utvær i Solund Øst: Hornøya i Vardø Landegrense, kystlinje mv. Landegrense i alt mot Sverige mot Finland mot Russland Kystlinje Fastlandet uten fjorder og bukter (grunnlinjen) Fastlandet med fjorder og bukter Øyer I alt Landets største bredde Landets minste bredde Areal Kongeriket Norge Hovedlandet (inkl. ferskvann) Svalbard Jan Mayen Biland Bouvetøya Peter I Øy Dronning Maud Land Største innsjø: Mjøsa Lengste vassdrag: Glomma Høyeste vannfall: Kjelfossen Høyeste fjelltopp: Galdhøpiggen Største isbre: Jostedalsbreen Lengste fjord: Sognefjorden Største bebodde øy: Hinnøya Kilde: Kartverket. 6 71° 11' 09'' 57° 57' 31'' 04° 29' 57'' 31° 10' 07'' n.br. n.br. ø.l. ø.l. 2 562 1 630 736 196 km km km km 2 532 28 953 71 963 100 916 431,7 1,6 km km km km km km 385 170 323 771 61 022 377 km2 km2 km2 km2 49 km2 156 km2 2 741 000 km2 369 601 840 2 469 474 204 2 205 km2 km m m km2 km km2 http://kartverket.no/ Luftens gjennomsnittstemperatur1 Celsius 20 Oslo 15 Bergen 10 Vardø 5 0 -5 -10 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. 1 Gjennomsnitt av årene 1961-1990 (gjeldende standard normal periode) i °C. Kilde: Meteorologisk institutt. http://met.no/ Nedbør1 Årlig gjennomsnitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Oslo Bergen Trondheim 763 2 250 925 49 190 78 36 152 61 47 170 61 41 114 51 53 106 49 65 132 67 81 148 85 89 190 80 90 283 114 84 271 106 73 259 81 55 235 92 Bodø Tromsø 1 020 1 031 86 95 64 87 68 72 52 64 46 48 54 59 92 77 88 82 123 102 147 131 100 108 100 106 Vardø 563 55 41 34 33 30 42 49 55 54 58 59 53 1 Gjennomsnitt av årene 1961-1990 (gjeldende standard normal periode) i mm. Kilde: Meteorologisk institutt. http://met.no/ Midnattssol (hele solskiven) og mørketid. 2015 Svalbard (Longyearbyen) Nordkapp Hammerfest Tromsø Bodø Kilde: Almanakk for Norge 2015. Bredde Midnattssol 78,2 71,2 70,7 69,7 67,3 20.04.-22.08. 14.05.-29.07. 16.05.-27.07. 20.05.-22.07. 04.06.-08.07. Mørketid Slutt 17.02. 24.01. 22.01. 17.01. 29.12. Start 25.10. 18.11. 21.11. 25.11. 15.12. http://www.almanakken.uio.no/ 7 Vernede områder etter naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven og lov om Jan Mayen. 31. desember 2013 Nasjonalparker Naturreservater Landskapsvernområder Andre områdefredninger1 Antall 44 2 073 201 478 Areal i km2 45 650 31 281 17 274 402 1 Biotopvern (plante-, fugle- og dyrefredningsområder), vern etter viltloven, vern etter lakse- og innlandsfiskloven og naturminner med og uten areal. Kilde: Miljødirektoratet. http://www.miljostatus.no/ og http://www.ssb.no/arealvern/ Vernede områder etter naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven og lov om Jan Mayen. 31. desember 2013 Verneområder Andre fredninger Landskapsvernområder Nasjonalpark Naturreservat Kilde: Miljødirektoratet. 8 http://www.miljostatus.no/ og http://www.ssb.no/arealvern/ Landarealutnytting. 2014* km2 305 447 9 859 8 103 83 440 212 148 Landareal, ekskl. Svalbard og Jan Mayen Jordbruksareal Av dette fulldyrket Produktivt skogareal Annet areal Kilde: Kartverket, Landsskogtakseringen og Statistisk sentralbyrå. Prosent 100,0 3,2 2,7 27,3 69,5 http://www.ssb.no/arealstat/ Husholdningsavfall Husholdningsavfall i alt. 1 000 tonn Husholdningsavfall. Kg per innbygger 1992 1 012 237 1998 1 364 309 2006 1 940 414 2013 2 255 441 Gjenvinning inkl. energigjenvinning. Kg per innbygger .. .. 287 373 Utsortert avfall. Prosent Restavfall til forbrenning. Prosent Restavfall til deponi. Prosent 8 .. .. 33 23 43 50 32 18 56 42 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/avfkomm/ Utslipp til luft1, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. 1990=100 160 Flyktige organiske forbindelser 140 unntatt metan (NMVOC) 120 Klimagasser 100 80 Nitrogenoksider(NOx) 60 40 Svoveldioksid (SO2) 20 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2013* 1 Utslipp omfattet av Kyoto- og Gøteborg-protokollene. Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/klimagassn/ og http://www.miljostatus.no/ 9 3. Befolkning, helse og kriminalitet Folkemengde og befolkningsendringer 1995 4 369 957 14 2014 5 165 802 17 Levendefødte i alt Gutter Jenter Levendefødte per 1 000 innbyggere 60 292 31 006 29 286 13,8 59 084 30 370 28 714 11,5 Døde i alt Menn Kvinner Døde per 1 000 innbyggere 45 190 23 020 22 170 10,3 40 394 19 706 20 688 7,9 Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Folketilvekst. Prosent 15 103 25 678 19 312 6 366 21 547 0,5 18 690 70 030 31 875 38 155 56 746 1,1 Folkemengde1 Innbyggere per km2 landareal 1 Folkemengde per 1. januar 1996 og 1. januar 2015. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/befolkning/ Registrert folkemengde 1. januar 2015 og framskrevet 2020-2060 (middels nasjonal vekst). 1 000 Alder I alt 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67 år og eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå. 10 2015 5 166 374 623 3 447 723 2020 5 450 389 648 3 592 822 2030 5 948 419 689 3 802 1 037 2040 6 324 419 720 3 923 1 263 2050 6 611 429 720 4 070 1 392 2060 6 868 444 742 4 142 1 541 http://www.ssb.no/folkfram/ Fylker og de mest folkerike kommunene. 1. januar 2015 Fylke Kommune Hovedlandet Østfold Fredrikstad Sarpsborg Akershus Bærum Oslo Hedmark Ringsaker Hamar Oppland Gjøvik Lillehammer Buskerud Drammen Ringerike Vestfold Sandefjord Larvik Telemark Skien Porsgrunn Aust-Agder Arendal Grimstad Vest-Agder Kristiansand Mandal Rogaland Stavanger Sandnes Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Førde Møre og Romsdal Ålesund Molde Sør-Trøndelag Trondheim Nord-Trøndelag Stjørdal Nordland Bodø Rana Troms Romsa Tromsø Harstad Finnmark Finnmárku Alta Hammerfest FolkeAntall Totalareal1. Prosent km2 mengde Prosent kommuner 428 323 779 100,0 5 165 802 100,0 18 4 181 1,3 287 198 5,6 284 78 159 370 54 192 22 4 918 1,5 584 899 11,3 189 120 685 1 426 0,1 647 676 12,5 22 27 398 8,5 195 153 3,8 1 123 33 603 338 29 847 26 25 192 7,8 188 807 3,7 630 30 063 451 27 300 21 14 911 4,6 274 737 5,3 135 67 016 1 423 29 712 14 2 225 0,7 242 662 4,7 119 45 281 501 43 506 18 15 296 4,7 171 953 3,3 719 53 745 161 35 755 15 9 158 2,8 114 767 2,2 255 44 219 272 22 098 15 7 277 2,2 180 877 3,5 259 87 446 211 15 437 26 9 376 2,9 466 302 9,0 68 132 102 286 73 624 33 15 438 4,8 511 357 9,9 445 275 112 26 18 623 5,8 109 170 2,1 553 12 801 36 15 101 4,7 263 719 5,1 93 46 316 356 26 392 25 18 839 5,8 310 047 6,0 322 184 960 23 22 415 6,9 135 738 2,6 913 22 957 44 38 482 11,9 241 682 4,7 1 312 50 185 4 204 26 078 24 25 863 8,0 163 453 3,2 2 474 72 681 428 24 676 19 48 631 15,0 75 605 1,5 3 653 19 898 819 10 417 1 Medregnet ferskvann (innsjøer). Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/folkemengde/ 11 Folkemengde, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 2015 9085-89 80-84 75-79 70-74 65-69 60-64 55-59 50-54 45-49 40-44 35-39 30-34 25-29 20-24 15-19 10-14 5-9 0-4 Menn 200 150 100 1 000 Ugifte 50 0 Kvinner 0 50 100 1 000 Gifte (inkl. separerte) Kilde: Statistisk sentralbyrå. 150 200 Før gifte http://www.ssb.no/folkemengde/ Gifte par og samboerpar med og uten barn Par i alt Gifte par1 i alt Uten barn2 Med barn2 Samboerpar i alt Uten barn2 Med barn2 1990 973 000 871 000 467 000 404 000 102 000 52 000 50 000 2014 1 170 427 855 121 513 807 341 314 315 306 151 107 164 199 1 Inkludert registrerte partnere. 2 Barn = ugifte hjemmeboende under 18 år. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/familie/ Samlet fruktbarhetstall i utvalgte land. 2012 Island Frankrike USA Storbritannia Sverige Norge Finland Danmark Sveits Russland (2011) Italia Tyskland Spania Polen Portugal Kilde: Eurostat og Verdens helseorganisasjon. http://ec.europa.eu/eurostat/ og http://www.who.int/gho/en/ 12 2,04 2,01 1,99 1,91 1,91 1,85 1,80 1,73 1,52 1,50 1,43 1,38 1,32 1,30 1,28 Samlet fruktbarhetstall, fylker. 2014 Samlet fruktbarhetstall. 2014 1,64-1,70 1,71-1,77 1,78-1,84 1,85-1,90 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kartgrunnlag: Kartverket. http://www.ssb.no/fodte/ Forventet levealder ved fødselen Alder 88 84 Kvinner 80 76 72 Menn 68 64 0 1946- 1956- 1966- 1976- 1986- 1996- 2006 2008 2010 2012 2014 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/dode/ 13 Forventet levealder ved fødselen i utvalgte land. 2012 Kvinner 86 86 85 85 85 84 84 84 84 83 82 81 81 75 Japan Frankrike Sveits Italia Spania Island Norge Sverige Finland Hellas Danmark USA Polen Russland Menn 80 79 81 80 80 82 80 80 78 78 78 76 73 63 Kilde: Eurostat og Verdens helseorganisasjon. http://ec.europa.eu/eurostat/ og http://www.who.int/gho/en/ Personer per privathusholdning 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1960 1970 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1980 1990 2000 2010 2014 http://www.ssb.no/familie/ Inngåtte registrerte partnerskap 1993-2008. Inngåtte ekteskap mellom samme kjønn 2009-2014 300 250 Kvinnelige par Mannlige par 200 150 100 50 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 14 2014 http://www.ssb.no/ekteskap/ Giftermål1 og skilsmisser2 35 000 30 000 Inngåtte ekteskap 25 000 20 000 15 000 Skilsmisser 10 000 5 000 0 1886 1896 1906 1916 1926 1936 1946 1956 1966 1976 1986 1996 2006 2014 1 Fra 2009 er ekteskap mellom like kjønn medregnet. 2 Før 1951 skilsmisser der en av ektefellene var bosatt i Norge, fra 1951 skilsmisser der mannen var bosatt i Norge. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/ekteskap/ Adopsjoner etter adopsjonstype 800 700 600 500 Utenlandske 400 300 200 100 0 Stebarns- og fosterbarnsadopsjoner m.m. 1970- 1975- 1980- 1985- 1990- 1995- 2000- 2005- 2010 2011 2012 2013 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/adopsjon/ Topp 10, jentenavn og guttenavn i 2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Guttenavn Lucas/Lukas William Markus/Marcus Emil Oskar/Oscar Mathias/Matias Magnus Filip/Fillip/Philip Jakob/Jacob Aksel/Axel Kilde: Statistisk sentralbyrå. Jentenavn Nora/Norah Emma Sara/Sarah Sofie/Sophie Emilie Anna Linnea/Linea Thea/Tea Maja/Maia/Maya Sofia/Sophia http://www.ssb.no/navn/ 15 Innvandrere1 og norskfødte med innvandrerforeldre2 Landbakgrunn3 I alt Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av hele befolkningen Innvandrere1 1995 2015 186 039 669 380 Norskfødte med innvandrerforeldre2 1995 2015 29 009 135 583 4,3 13,0 0,7 2,6 Europa i alt Polen Sverige Litauen Tyskland Danmark Russland4 Storbritannia Bosnia-Hercegovina4 Romania Kosovo4 92 887 5 015 13 860 74 6 761 17 265 788 10 247 9 409 555 . 368 823 90 962 36 887 35 901 24 611 19 973 16 803 14 294 13 453 11 923 10 016 6 850 561 554 373 1 224 19 509 255 40 . 41 590 8 462 2 229 3 404 2 554 1 763 2 611 829 3 708 1 233 4 699 Afrika i alt Somalia Eritrea Etiopia Marokko Sudan4 14 433 3 328 43 1 875 3 026 123 79 931 27 333 14 741 6 716 5 517 3 123 3 146 667 3 386 1 168 9 24 704 10 298 2 393 1 839 3 879 556 Asia med Tyrkia i alt Irak Pakistan Filippinene Iran Thailand Vietnam Afghanistan Tyrkia India Sri Lanka 60 918 2 337 11 507 3 974 7 099 1 925 10 520 359 5 922 3 704 5 951 187 649 21 965 19 219 19 076 16 608 16 555 13 701 13 440 11 049 10 506 9 111 17 567 199 7 266 539 694 71 2 811 71 2 121 1 457 1 162 65 834 8 695 15 973 2 022 3 712 759 8 360 2 880 6 559 3 581 5 921 Nord- og Mellom-Amerika i alt USA Canada 10 028 8 078 1 018 14 356 8 379 1 751 377 272 35 880 353 77 6 993 5 074 502 16 550 6 241 4 169 1 041 887 17 2 512 1 715 209 778 2 071 30 63 Sør-Amerika i alt Chile Brasil Oseania i alt 1 Utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. 3 For personer som er født i utlandet brukes eget fødeland, for personer som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre brukes mors fødeland. 4 Sammenlignbarheten er problematisk pga. grenseendringer. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/innvbef/ 2 16 Asylsøkere kommet til Norge, etter statsborgerskap 1993 1998 2005 2011 Statsborgerskap I alt 12 876 8 374 5 402 9 053 Europa 11 523 4 716 1 435 847 Afrika 464 1 229 1 624 5 097 Asia 731 2 138 2 106 2 796 Nord- og Mellom-Amerika 12 2 10 38 Sør-Amerika 26 204 18 12 Oseania 2 1 Statsløs 120 85 209 262 2012 2013 2014 9 785 11 983 11 480 1 143 1 115 1 027 5 263 7 300 6 018 3 086 2 986 3 593 27 19 31 3 11 10 2 1 263 550 800 Kilde: Utlendingsdirektoratet. http://www.udi.no/ Andel overvektige (BMI 25-27) og andel med fedme (BMI >= 30) blant personer 16-79 år Prosent 35 Fedme 30 Overvekt 25 20 15 10 5 0 1973 1995 1998 2005 2008 2012 1973 1995 1998 2005 2008 2012 Kvinner Menn Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/helseforhold/ Andel dagligrøykere Prosent 60 50 Menn 16-74 år 40 30 Kvinner 16-74 år 20 10 0 1973 1980 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2014 http://www.ssb.no/royk/ 17 Dødsårsaker. 2013 Dødsfall i alt Prosent 100,0 I alt 41 178 Menn 19 924 Kvinner 21 254 93,8 25,6 29,4 9,8 25,4 3,6 38 618 10 550 12 087 4 024 10 466 1 491 16 939 5 650 5 630 1 918 3 741 18 594 4 900 6 457 2 106 5 131 6,2 4,7 1,3 0,1 0,0 2 560 1 954 554 50 2 1 476 1 065 378 32 1 1 084 889 176 18 1 Sykdommer i alt Ondartede svulster Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i åndedrettsorganene Andre sykdommer Uoppgitt Voldsomme dødsfall i alt Ulykker Selvmord Drap Annen voldsom død Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. http://www.fhi.no Siktede for forbrytelser per 10 000 innbyggere. Etterforskede og oppklarte forbrytelser per 1 000 innbyggere 100 80 Siktede for forbrytelser per 10 000 innbyggere Forbrytelser etterforsket per 1 000 innbyggere Forbrytelser oppklart per 1 000 innbyggere 60 40 20 0 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2013 http://www.ssb.no/lovbrudde/ Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddsgruppe 2004 Lovbruddsgruppe I alt Økonomisk kriminalitet Annen vinningskriminalitet Voldskriminalitet Seksualkriminalitet Narkotikakriminalitet Skadeverk Miljøkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Trafikkriminalitet Annen kriminalitet Kilde: Statistisk sentralbyrå. 18 Antall 407 377 7 915 206 250 24 874 3 608 37 259 20 345 2 399 801 62 606 41 320 2013 Per 1 000 innbyggere 89,0 1,7 45,1 5,4 0,8 8,1 4,4 0,5 0,2 13,7 9,0 Per 1 000 Antall innbyggere 388 506 76,9 7 931 1,6 170 911 33,8 26 942 5,3 4 823 1,0 49 404 9,8 18 278 3,6 2 172 0,4 756 0,1 58 986 11,7 48 303 9,6 http://www.ssb.no/lovbrudda/ 4. Boforhold og forbruk Hovedtall for bygninger og boliger. 2013 Bygninger I alt Boligbygg Andre bygg enn boligbygg av dette fritidsbygninger Antall 4 015 718 1 488 979 2 526 739 413 114 Boliger etter bygningstype Boliger i alt (bebodde og ubebodde) Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus o.l. Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper (med bolig) 2 449 210 1 278 960 223 783 281 360 550 366 45 579 69 162 Blokkleiligheter og heis i bygning Heis i bygningen Ikke heis i bygningen Prosent 35,2 64,8 Boliger etter tettbygd/spredtbygd strøk Boliger i tettbygd strøk Boliger i spredtbygd strøk 78,6 21,4 Eieform (boliger) Privatpersoner Private foretak Borettslag og boligbyggelag Offentlig eie Annet 72,4 6,3 13,9 3,3 4,0 Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom 19 Gjennomsnittlig forbruksutgift per husholdning per år. 1998-2000 og 2012 2000kroner 280 100 33 500 8 100 16 300 71 300 17 300 7 700 56 800 5 600 33 600 900 11 400 17 500 Vare- og tjenestegruppe Forbruksutgift i alt Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Post- og teletjenester Kultur og fritid Utdanning Restaurant- og hotelltjenester Andre varer og tjenester Prosent 100,0 12,0 2,9 5,8 25,4 6,2 2,8 20,3 2,0 12,0 0,3 4,1 6,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2012kroner 435 500 51 400 11 700 23 600 136 000 24 500 11 400 81 600 8 300 43 300 1 000 15 600 27 100 Prosent 100,0 11,8 2,7 5,4 31,2 5,6 2,6 18,7 1,9 10,0 0,2 3,6 6,2 http://www.ssb.no/fbu/ Andel av husholdningens forbruksutgifter som går til matvarer, bolig og transport Prosent 70 60 50 Transport 40 30 Bolig 20 10 Matvarer 0 1958 1973 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 20 19771979 19831985 19891991 19961998 20022004 2012 http://www.ssb.no/fbu/ 5. Arbeid og lønn Personer i alderen 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet. Årsgjennomsnitt 2014 Annen virksomhet/uoppgitt 5% Alderspensjonister 8% Førtidspensjonister/ uføre 10 % Hjemmearbeidende 1% Under utdanning 13 % Yrkesaktive1 62 % 1 Som yrkesaktive regnes heltidssysselsatte samt deltidssysselsatte med yrkesaktivitet som hovedsakelig virksomhet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/aku/ 21 Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet. Personer 15-64 år. Utvalgte land. 2013 Island Sverige Norge Danmark Tyskland Storbritannia Spania Japan Finland Portugal Russland USA Frankrike Hellas Polen Italia Arbeidsledige Yrkesaktive 0 20 40 Prosent 60 Kilde: OECD. 80 100 http://www.oecd.org Sysselsatte kvinner1 20-64 år og andel med deltid. Utvalgte land. 2013 Island Sverige Norge Tyskland Danmark Finland Nederland Storbritannia Frankrike Portugal Polen Spania Italia Andel deltid Sysselsatte 0 20 40 Prosent 60 80 100 1 Prosent av kvinner i samme aldersgruppe i befolkningen. Kilde: Eurostat. 22 http://ec.europa.eu/eurostat/ Sysselsatte i offentlig forvaltning som andel av samlet sysselsetting Prosent 35 30 25 20 Kommune 15 10 5 0 1970 Stat 1980 1990 2000 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2014* http://www.ssb.no/nr/ Sysselsatte etter næring. Årsgjennomsnitt 2014. 1 000 og prosent I alt, medregnet uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Kilde: Statistisk sentralbyrå. Prosent 100,0 2,2 2,9 8,6 1,1 7,6 13,2 5,2 2,8 3,9 2,2 6,8 4,2 I alt 2 637 59 77 228 28 201 348 138 75 103 57 180 110 Menn 1 392 46 61 176 22 183 184 110 30 74 27 109 60 Kvinner 1 245 13 16 52 6 17 163 28 45 29 30 70 50 6,6 8,6 19,7 4,1 173 226 520 107 88 79 92 44 85 147 429 63 http://www.ssb.no/aku/ 23 Gjennomsnittlig månedslønn1 for menn og kvinner i utvalgte næringer. 2014 Næring Menn Kvinner Kvinners lønn som andel av menns lønn Kr Kr Alle ansatte 44 900 38 800 86 Olje- og gassutvinning Industri Varehandel Samferdsel Informasjon og kommunikasjon Finanstjenester Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon (stat og kommune) Undervisning Helse- og sosialtjenester 66 300 43 100 39 900 42 100 56 200 67 900 58 100 36 700 46 700 44 000 43 500 60 800 38 800 33 000 38 200 48 000 47 800 45 900 33 600 42 200 41 200 38 100 92 90 83 91 85 70 79 92 90 94 88 1 Prosent Lønnen for deltidsansatte er omregnet til heltidslønn (heltidsekvivalenter). Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/lonnansatt/ 24 6. Omsorg og velferd Andel barn med kontantstøtte i prosent av alle barn1. Desember Prosent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1 Kontantstøtte gis til barn 13-23 måneder. Kontantstøtte til toåringer ble avviklet fra 1. august 2012. Kilde: Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). http://www.nav.no/ Barn med barnevernstiltak1 per 1 000 barn 0-17 år 35 30 25 20 15 10 5 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2013 1 Per 31. desember. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/barneverng/ 25 Økonomisk sosialhjelp. Stønadstilfeller 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2005 2010 2013 http://www.ssb.no/soshjelpk/ Personer som mottar uførepensjon 200 000 150 000 Kvinner 100 000 Menn 50 000 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilde: Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). 2010 2014 http://www.nav.no/ Brukere av ulike pleie- og omsorgstjenester1 200 000 Mottakere av hjemmetjenester 150 000 100 000 Beboere i pleie- og omsorgsboliger2 50 000 Beboere i institusjoner 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2013 1 Brudd i tidsserie. Fra og med 2007 er data hentet fra IPLOS-registeret. Trygdeboliger er ikke med i tallgrunnlaget etter 2009. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2 26 http://www.ssb.no/pleie/ 7. Utdanning Barnehagedekning1 Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1980 1985 1990 3-5 år 1-5 år 1-2 år 1995 2000 2005 2010 2013 1 Andel barn i barnehage i prosent av barn i tilsvarende aldersgruppe. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/barnehager/ Elever i skolefritidsordning (SFO) I alt 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn 5.-7. årstrinn Kilde: Grunnskolens informasjonssystem. 2000 121 867 38 440 35 895 29 779 16 478 1 275 2005 133 282 44 937 38 677 31 421 16 739 1 508 2014 158 139 51 067 46 702 37 888 20 835 1 647 http://www.gsi.udir.no 27 Skoler og elever/studenter 1984/85 Elever/ Skoler studenter 3 540 545 879 . . 920 203 702 . 16 936 228 92 083 67 15 402 Skoleslag Grunnskoler Private grunnskoler Skoler på videregående nivå1 Private skoler på videregående nivå Universiteter og høgskoler2 Private universiteter og høgskoler 2013/14 Elever/ Skoler studenter 2 907 615 327 195 19 105 504 261 507 140 30 568 72 249 176 34 37 835 1 Elever og lærlinger i videregående opplæring, studenter i fagskoler, elever ved folkehøgskoler. Militære høgskoler er ikke medregnet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/utdanning/ 2 Andel menn og kvinner med høyere utdanning Prosent 35 30 25 20 15 Menn 10 Kvinner 5 0 1950 1960 1970 1980 1990 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2000 2013 http://www.ssb.no/utniv/ Studenter i høyere utdanning etter skoleslag1 2000/01 Studenter i alt Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Statlige kunsthøgskoler Politihøgskolen Militære høgskoler Private høgskoler 186 002 69 195 7 706 84 880 770 940 949 21 562 Andel kvinner 60,0 55,3 48,9 65,9 68,3 29,7 6,0 56,7 2013/14 253 317 105 628 31 788 93 440 853 2 522 4 141 14 945 Andel kvinner 59,1 57,1 51,5 64,4 64,8 40,0 14,2 71,2 1 Norske studenter i utlandet er ikke medregnet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 28 http://www.ssb.no/utuvh/ Utenlandske studenter1 i høyere utdanning i Norge 2005/06 2010/11 2013/14 Studenter i alt2 Sverige Russland Danmark Tyskland Kina Polen Nepal Iran USA Island Ukraina Storbritannia Pakistan Nederland Finland Litauen Etiopia Filippinene Ghana Frankrike India Romania Spania Italia Latvia Irak Afghanistan Bosnia-Hercegovina 13 631 1 056 716 779 462 547 153 73 253 314 202 113 314 163 138 264 152 188 60 124 119 102 116 101 48 94 213 96 198 18 740 1 323 949 726 772 722 309 329 322 325 282 266 308 252 262 276 196 272 111 186 137 193 156 153 107 120 133 96 127 21 985 2 008 1 136 872 864 770 556 447 413 394 368 340 316 312 308 306 304 266 241 224 196 195 191 185 147 125 120 101 90 Andel kvinner 2013/14 56,4 66,3 75,4 57,9 58,4 56,9 72,7 24,8 57,4 58,9 67,9 77,9 51,6 23,1 53,6 75,8 76,3 25,9 84,2 35,3 51,5 35,9 76,4 54,1 44,2 84,0 44,2 39,6 52,2 Andre og uoppgitt3 6 473 9 330 10 190 52,3 Statsborgerskap 1 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet 1. oktober. Det kan føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/utuvh/ 29 Norske studenter i utlandet. Gradsstudier 1992/93 8 932 2000/01 15 510 2012/13 16 260 2013/14 16 930 2 195 675 10 10 1 096 . 158 . 374 949 60 3 74 248 . 3 928 1 901 327 630 881 . 572 53 457 700 158 148 89 222 158 4 657 2 791 1 521 814 772 455 387 313 251 227 136 90 88 45 395 5 023 2 816 1 530 863 673 538 385 350 256 238 146 87 87 52 422 . 82 171 215 2 305 130 1 699 164 1 650 140 1 834 156 Latin-Amerika . 65 25 27 Sør-Afrika Afrika ellers . . . 47 67 8 62 7 Australia New Zealand . . 3 062 108 1 189 68 1 083 80 522 . . . Land I alt Storbritannia Danmark Polen Ungarn Sverige Slovakia Nederland Tsjekkia Frankrike Tyskland Spania Irland Italia Sveits Europa ellers Asia USA Canada Andre Kilde: Statens lånekasse for utdanning. 30 http://www.lanekassen.no/ Utgifter til forskning og utvikling I alt Næringslivet Instituttsektor Universitets- og høgskolesektor 2003 Utgifter til Utførte forskning og FoUutviklings- årsverk arbeid. Mill. kr 27 246 28 546 13 391 13 390 6 360 7 238 7 495 7 918 Totale FoU-utgifter som andel av BNP. Prosent 2013* Utgifter til forskning og utviklingsarbeid. Mill. kr 50 976 22 586 12 235 16 155 1,71 Utførte FoUårsverk 38 999 16 683 9 445 12 871 1,70 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. http://www.nifu.no/ Forskere per 1 000 personer i arbeidsstyrken. Utvalgte land. 2013 Finland Danmark Island (2011) Sverige Norge (2012) Japan Frankrike Portugal USA (2011) Storbritannia Tyskland Spania Russland Italia Polen Kina 0 Kilde: OECD. 2 4 6 8 10 12 14 16 http://www.oecd.org 31 8. Media og kultur De største norske avisene. Opplag 2014 Avis, utgiversted Aftenposten (hverdager), Oslo Verdens Gang1 (hverdager), Oslo Dagens Næringsliv, Oslo Dagbladet1, Oslo Bergens Tidende (hverdager), Bergen Adresseavisen, Trondheim Stavanger Aftenblad, Stavanger Fædrelandsvennen, Kristiansand Morgenbladet, Oslo Drammens Tidende, Drammen Papir totalt Digital totalt 187 694 138 188 69 916 73 647 70 209 61 086 56 220 33 774 29 104 26 545 208 857 14 768 68 565 60 165 55 101 32 786 278 26 423 Nettoopplag (justert for dobbeltkjøp) 221 659 138 188 79 637 73 647 73 640 63 981 58 544 34 065 29 382 26 990 1 De digitale abonnementsproduktene VG+ og Dagbladet+ er ikke med i beregningene. Kilde: Mediebedriftenes Landsforening. http://www.mediebedriftene.no/ Lesing av trykt avis og nettavis en gjennomsnittsdag. 9-79 år Prosent 100 90 Papiravis 80 70 60 50 40 30 Nettavis1 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1 Nettavis omfatter her papiravisenes nettutgaver. Kategoriene papiravis og nettavis utelukker ikke hverandre, dvs. at lesere av papiravis også kan ha lest nettavis og omvendt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/medie/ 32 Nyhetsbyråer i Norge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) Pb 8713, Youngstorget, NO-0028 Oslo Kontaktperson: Tor Axelsen Tlf.: +47 22 99 84 00 www.apressen.no Norsk Telegrambyrå AS (NTB) Holbergs gate 1, Pb 6817, St. Olavs plass, NO-0130 Oslo Kontaktperson: Pål Bjerketvedt Tlf.: +47 22 03 44 00 www.ntb.no Agence France-Presse (AFP) Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo Kontaktperson: Pierre-Henry Deshayes Tlf.: +47 95 89 40 86 E-post: [email protected] www.afp.com Associated Press (AP) Lauritz Bergendahls gate 26, 4021 Stavanger Kontaktperson: Mark Lewis Tlf.: +47 48 00 91 15 www.ap.org Bloomberg Nyhetsbyrå Rådhusgata 27, NO-0158 Oslo Tlf.: +47 22 99 62 10 www.bloomberg.com ITAR Tass Fougstads gate 9, NO-0173 Oslo Kontaktperson: Yuri Mikhaylenko Tlf.: +47 96 82 98 92 www.itar-tass.com Thomson Reuters Norge Tlf.: +47 22 93 69 00 Dronning Eufemias gate 16, NO-0191 Oslo www.reuters.com Kontaktperson: Balazs Koranyi Xinhua News Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo Kontaktperson: Li Guorong Tlf.: +47 40 20 65 42 www.xinhuanet.com/english/ Dow Jones Newswire Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo Kontaktperson: Kjetil Malkenes Hovland Tlf.: +47 90 22 79 08 www.dowjones.com/djnewswires.asp Foreign Press Association Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo Kontaktperson: Björn Lindahl Tlf.: +47 92 41 72 82 www.fpanorway.com Middle East News Agency (MENA) Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo Kontaktperson: Tarek Mahmoud Tlf.: +47 97 60 87 46 www.mena.org.eg Norway International Press Center Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo Kontaktperson: Anita Karin Opsvik Tlf.: +47 23 95 03 22 E-post: [email protected] 33 Abonnement på fasttelefoni og mobiltelefoni. 31. desember1 6 000 000 Fasttelefoni 5 000 000 Mobiltelefoni 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1 Tall for 2014 per 30. juni. Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. http://www.nkom.no/ Personer 9-79 år med tilgang til ulike medier og elektroniske tilbud i hjemmet. Prosent 1991 98 . 36 33 28 40 51 . . . . 87 1997 97 91 72 53 43 45 70 . . . . 89 2009 98 94 91 87 58 56 55 87 29 . 18 86 2014 96 89 88 86 46 56 28 75 49 70 44 72 Kassettspiller Platespiller CD-spiller MP3-spiller 95 63 33 . 92 57 81 . 50 31 96 58 31 27 91 67 Privat parabolantenne Kabelanlegg Digital bakkeantenne Fellesantenne 5 29 . 7 19 38 . 6 34 51 . 4 29 56 24 4 .. .. .. .. . . 50 13 23 .. . . 92 91 53 97 . 70 95 96 54 98 80 54 NRK TV TV 2 TVNorge TV3 Lokal-TV Svensk TV Videobåndspiller DVD-spiller Harddiskopptaker Nettbrett DAB-radio Lokalradio Hjemme-PC Internett TV-spill Egen mobiltelefon Smarttelefon Avisabonnement Kilde: Statistisk sentralbyrå. 34 http://www.ssb.no/medie/ Andel som har benyttet ulike massemedier en gjennomsnittsdag. 9-79 år Internett Hjemme-PC Fjernsyn Radio Avis Lydmedier Bøker Videomedier Tidsskrift 2014 1991 Ukeblad Tegneserieblad 0 10 20 30 40 50 60 Prosent 70 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 80 90 100 http://www.ssb.no/medie/ Andel som har benyttet ulike kulturtilbud siste 12 måneder. 9-79 år Kino Konsert Idrettsarrangement Folkebibliotek Teater/musikal/revy Museum Kunstutstilling Tros-/livssynsmøte Kulturfestival 2012 2008 Ballett-/danseforestilling Opera/operette 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 10 20 30 40 50 60 Prosent 70 80 90 100 http://www.ssb.no/kulturbar/ 35 Medlemmer i Den norske kirke og i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. 2013/2014 Personer 5 109 056 3 843 721 Prosent 100,0 75,2 Medlemmer i kristne trossamfunn i alt1 Adventistsamfunnet De Frie Evangeliske Forsamlinger Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge Den Finländska Evangelisk-Lutherska församling Den Islandske Evangeliske Lutherske menighet i Norge Den kristelige menighet Den ortodokse kirke Den romersk-katolske kirke Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Det Norske Baptistsamfunn Det Norske Misjonsforbund Jehovas vitner i Norge Kristensamfundet Kristne senter Metodistkirken i Norge Pinsemenigheter Svenska Margarethaförsamlingen i Oslo Andre kristne trossamfunn 337 316 4 806 3 258 19 557 4 348 6 740 7 750 14 765 140 109 3 189 10 283 10 136 12 130 2 540 3 145 10 684 39 398 21 573 22 905 100,0 1,4 1,0 5,8 1,3 2,0 2,3 4,4 41,5 0,9 3,0 3,0 3,6 0,8 0,9 3,2 11,7 6,4 6,8 Medlemmer i andre religioner i alt1 Bahá'í Buddhisme Hinduisme Islam Sikhisme Jødedom Andre 163 526 1 127 17 087 7 382 132 135 3 363 781 1 651 100,0 0,7 10,4 4,5 80,8 2,1 0,5 1,0 Medlemmer i livssynssamfunn i alt1 Human-Etisk Forbund Andre livssynssamfunn 86 444 84 285 2 159 100,0 98,0 2,0 Befolkningen i alt2 Medlemmer i Den norske kirke. 31. desember 2013 1 Omfatter bare medlemmer det mottas offentlig støtte for. Medlemmer 1. januar 2014. 1. januar 2014. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/trosamf/ 2 36 9. Reiseliv og samferdsel Utenlandske overnattinger i Norge, etter bostedsland. 2014 Tyskland Sverige Danmark Storbritannia Nederland USA Frankrike Polen Spania Italia Russland Japan 0 250 000 500 000 750 000 1 000 000 1 250 000 1 500 000 Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/overnatting/ Hurtigruten Bergen-Kirkenes. Passasjerer 600 000 Alle passasjerer 500 000 400 000 300 000 Nordover 200 000 Sørover 100 000 0 1982 1985 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1990 1995 2000 2005 2010 2014 http://www.ssb.no/havn/ 37 Overnattingssteder i Norge Alle hoteller1 2011 1 115 2012 1 102 2013 1 201 2014 1 145 Sengeplasser 168 125 171 456 171 735 177 624 19 203 19 803 19 767 20 435 74,5 25,5 74,5 25,5 74,4 25,6 73,1 26,9 Gjestedøgn. 1 000 Gjestedøgn Nordmenn. Prosent Utlendinger. Prosent Hytter Hyttegrender2, overnattinger Hytteformidlere, overnattinger Registrerte campingplasser3 Overnattinger. 1 000 Nordmenn. Prosent Utlendinger. Prosent 1 433 325 1 057 871 768 8 080 74,2 25,8 1 521 190 2 420 625 2 392 310 988 467 1 101 595 1 181 185 771 8 239 75,3 24,7 824 6 767 80,0 20,0 765 7 122 79,7 20,3 1 2010-2012: Hoteller og liknende overnattingsbedrifter med 20 sengeplasser eller mer. 2013 og 2014: Alle hoteller og likende overnattingsbedrifter (pensjonater, motell o.l.). 2010-2012: Hyttegrender, ferieleiligheter o.l. med flere enn 3 enheter. 2013-2014: Hyttegrender, ferieleiligheter o.l. med flere enn 10 sengeplasser. 3 2010-2012: Campingplasser med innekapasitet på 8 hytter eller mer, eller 50 oppstillingsplasser for campingvogner. 2013 og 2014: Campingplasser med 30 enheter eller mer. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/overnatting/ 2 Drepte i trafikken 600 500 400 300 200 100 0 1950 1960 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 38 1970 1980 1990 2000 2014 http://www.ssb.no/vtu/ Transportmidler og -anlegg. 31. desember 1993 Motorkjøretøyer etc. I alt Biler Personbiler Busser Varebiler Lastebiler/kombibiler Traktorer og motorredskap Motorsykler Beltemotorsykler Mopeder Tilhengere Sivil lufttrafikk Flyplasser med ruteanløp Luftfartøyer i alt Fly Helikoptere Offentlige veier I alt Riksvei Fylkesvei Kommunal vei Jernbaner Banenett i alt Elektrisk drift Dobbeltspor 2010 2012 2014 2 986 381 4 604 846 4 862 938 5 086 178 1 985 609 2 855 937 3 004 384 3 119 309 1 633 088 2 308 548 2 442 964 2 555 443 29 134 20 348 18 220 17 111 169 981 397 279 424 634 441 967 153 406 129 762 118 566 104 788 213 550 254 674 262 288 271 668 35 629 146 592 156 826 167 649 37 741 68 766 73 514 77 528 125 442 168 904 174 873 177 501 588 410 1 109 973 1 191 053 1 272 523 52 848 741 107 52 984 745 239 52 998 762 236 52 1 081 813 268 90 502 26 406 27 050 37 046 93 509 10 496 44 281 38 732 93 868 10 581 44 317 38 970 94 055 10 608 44 290 39 157 4 023 2 422 99 4 169 2 566 241 4 154 2 552 247 4 154 2 552 247 km Kilde: Jernbaneverket, Vegdirektoratet, Avinor og Luftfartstilsynet. http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/ 39 10. Næringene Jordbruksareal i drift km2 12 000 10 000 Jordbruksareal i alt 8 000 6 000 Fulldyrket eng 4 000 2 000 0 1949 1959 1969 1979 1989 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1999 Korn og oljevekster Natureng og overflatedyrket jord Annen åker 2009 2014 http://www.ssb.no/jordbruksareal/ Husdyr på aktive jordbruksbedrifter Hester Storfe i alt Kyr1 Avlssvin Sau over 1 år Mjølkegeit Høner 2004 29 029 943 208 325 368 100 886 966 508 45 095 3 528 505 2014* 40 073 853 655 303 897 96 862 911 457 33 064 4 168 280 1 Omfatter mjølkeku og ammeku. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 40 http://www.ssb.no/jordbruksareal/ Jordbruks- og skogbruksproduksjon 2003 2014* Avling i jordbruket1. 1 000 tonn Korn i alt Hvete Bygg Havre Potet Høy2 1 142 262 593 278 393 2 848 965 213 515 224 356 2 801 Husdyrprodukter. 1 000 tonn Kjøtt i alt Storfe og kalv Svin Sau og lam Egg Kumelk (1 000 liter) 262 85 91 25 48 1 509 347 80 129 24 65 1 511 Avvirket trevirke for salg i alt. 1 000 m3 Bartretømmer Lauvtretømmer 6 739 50 9 667 140 1 Gjelder aktive jordbruksbedrifter. 2 Omfatter all avling fra eng til slått omregnet via tørrstoff til høy. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/ Skogeiendommer1 og produktivt skogareal, etter eiendomsstørrelse. 2013 Produktivt skogareal I alt med minst 25 dekar 25- 99 dekar 100- 999 dekar 1 000-4 999 dekar 5 000- dekar Vernet produktivt skogareal Antall Prosent 128 641 44 088 71 835 11 510 1 208 . 100,0 34,3 55,8 8,9 0,9 . Areal km2 Prosent 70 264 100,0 2 466 3,5 24 410 34,7 21 440 30,5 21 948 31,2 2 100 . 1 Omfatter eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Direktoratet for naturforvaltning. http://www.ssb.no/stskog/ 41 Økologisk dyrket areal eller areal som er under omlegging i de nordiske landene. Prosent av jordbruksarealet Prosent 18 16 14 Sverige 12 10 8 Finland 6 Danmark Norge 4 2 0 1991 1995 2000 2005 2010 2013 Kilde: Norge - Debio og Statistisk sentralbyrå, Sverige - KRAV, Statistiska centralbyrån og Jordbruksverket, Danmark - Plantedirektoratet og Danmarks Statistik, Finland - KTTK, Evira og Tike. Jordbruksbedrifter, etter størrelsen på jordbruksareal i drift 250 000 100- dekar 50-99 dekar -49 dekar 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999 2010 2012 2013 2014* Kilde: Statistisk sentralbyrå. 42 http://www.ssb.no/stjord/ Fangst av de viktigste fiskeslagene 1 000 tonn1 2004 2014* 2 524 2 311 231 473 616 408 959 400 157 278 211 154 65 94 49 82 49 77 17 19 7 19 14 17 59 16 11 15 17 14 12 11 2 11 8 6 4 2 Fiskeslag I alt Torsk Sild Kolmule Makrell Sei Hyse Tobis Lodde Uer Øyepål Lange Reke Hestmakrell Blåkveite Brosme Brisling Steinbit Breiflabb Andre fiskeslag 37 214 Mill. kr2 2004 2014* 10 395 14 209 2 784 4 613 2 015 1 912 764 579 1 329 1 937 838 1 247 455 1 196 44 140 47 142 115 186 6 31 174 180 838 555 40 126 325 345 83 97 7 27 34 44 93 52 405 798 1 Rund vekt. Verdien er den oppgitte førstehåndsverdi som fisker får utbetalt for fangsten. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/fiskeri/ 2 Fiskeoppdrett. Solgt mengde laks og ørret 1 000 tonn 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1971 1975 1980 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2013 http://www.ssb.no/fiskeoppdrett/ 43 Verdi i oppdrettsnæringen og tradisjonelt fiske Mrd. kroner 60 50 40 30 Oppdrett 20 10 Tradisjonelt fiske 0 1980 1985 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1990 1995 2000 2005 2010 2013 http://www.ssb.no/fiskeoppdrett/ og http://www.ssb.no/fiskeri/ Eksport av fisk og fiskeprodukter 2001 2014* 1 000 Mill. kr 1 000 Mill. kr tonn tonn Fisk, krepsdyr, bløtdyr, virvelløse sjødyr og tilberedninger av disse i alt Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fileter Fisk, fryst, unntatt fileter Fiskefileter, fryste Fiskefileter og annet fiskekjøtt, ferskt eller kjølt Tørrfisk og klippfisk Fiskefileter, tørket, saltet eller i saltlake Fisk, saltet eller i saltlake Fisk, røkt Krepsdyr, frosne; mel og pelleter av krepsdyr, egnet til menneskeføde Fisk, tilberedt eller konservert, herunder kaviar og kaviaretterligninger Krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert Kilde: Statistisk sentralbyrå. 44 1 727 29 572 2 517 67 150 417 8 418 1 206 37 819 909 8 258 824 11 100 182 4 310 99 4 606 26 944 87 5 216 76 3 520 106 4 259 12 380 9 185 37 1 177 30 839 5 424 15 685 12 267 3 207 20 21 613 949 16 7 324 442 http://www.ssb.no/muh/ Sysselsatte personer i varehandel og tjenesteyting. Lønnstakere og selvstendige. 1 000 1 000 800 700 600 Forretningsmessig tjenesteyting Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Omsetning og drift av fast eiendom Varehandel og reparasjon av motorvogner 500 400 300 200 100 0 1970 1980 1990 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2000 2010 2014 http://www.ssb.no/nr Norsk oljevirksomhet. Hovedtall 1993 1995 2000 2010 Sysselsatte. Antall 17 338 16 498 14 434 21 930 Olje- og gassutvinning1 Til havs 5 399 5 064 4 822 6 561 På land 11 939 11 434 9 612 15 369 Tjenester til oljevirksomhet 4 173 4 437 7 743 26 828 Bruttoproduksjonsverdi. Mill. kr Olje- og gassutvinning1 136 051 144 257 367 625 572 367 Tjenester til oljevirksomhet 5 303 6 151 15 883 99 843 Påløpte investeringer. Mill. kr Olje- og gassutvinning 50 886 42 497 52 898 126 737 Tjenester til oljevirksomhet -65 44 4 287 983 Olje- og gasstransport i rør 6 693 6 086 691 552 Produksjon av råolje. 1 000 Sm3 o.e.2 131 843 156 776 181 181 104 388 Produksjon av naturgass. 3 2 24 804 27 814 49 790 107 250 1 000 Sm o.e. Eksport 3 114 917 143 003 167 485 90 579 Råolje. 1 000 Sm o.e. Naturgass. 1 000 Sm3 o.e. 24 804 27 814 48 521 102 558 2013 27 206 7 413 19 793 35 800 666 264 135 157 208 637 4 785 3 245 84 948 108 746 67 317 103 847 1 Inkluderer rørtransport fra 2010 og fremover. 2 Oljeekvivalenter (o.e.) benyttes som en felles måleenhet når man skal sammenligne ressursmengder av olje og gass. 1 Sm3 o.e. = 1 Sm3 olje eller 1 000 Sm3 naturgass. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. http://www.ssb.no/oljev/ og http://www.npd.no 45 Oljepris. Brent Blend USD/fat 120 100 80 60 40 20 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 Kilde: Olje- og energidepartementet og Reuters EcoWin. 2000 2005 2010 2014 http://www.ssb.no/ogintma/ Industri og bergverk, etter næring. 2012 Næring Industri og bergverk Bergverk Industri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Trelast- og trevareindustri Produksjon av papir og papirvarer Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Produksjon av gummi- og plastprodukter Mineralproduktindustri Metallindustri Metallvareindustri Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri Maskinindustri Annen verkstedindustri (unntatt bygging av skip og oljeplattformer) Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Maskinreparasjon og -installasjon 1 Tallene er ekskl. merverdiavgift. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 46 Syssel- Produksjonsverdi1 satte Mill. kr Prosent 19 811 235 111 769 182 100,0 Bedrifter 768 5 314 14 605 1,9 19 043 229 797 754 578 2 475 48 545 170 219 1 501 4 462 6 597 1 983 13 752 25 259 86 3 734 11 301 98,1 22,6 0,9 3,3 1,5 1 257 6 331 10 401 1,4 336 417 938 155 2 533 778 1 328 12 991 4 850 10 457 9 506 24 566 16 181 20 762 146 344 10 755 27 256 58 868 46 661 40 918 74 814 19,4 1,4 3,6 7,8 6,2 5,4 9,9 181 504 2 063 2 508 4 140 21 179 9 688 18 653 8 573 65 387 13 347 37 877 1,1 8,7 1,8 5,0 http://www.ssb.no/sti/ Norskeid utenriksflåte av skip. 1. juli 2014 Skip1 i alt Passasjerskip, katamaraner og ferger2 Gass- og kjemikalieskip Andre tankskip Bøyelaster og lagerskip Kombinasjonsskip Bulkskip Andre tørrlastskip Offshore serviceskip Norsk Norsk Ordinært Internasjonalt Utenlandsk Skipsregister Skipsregister flagg Totalt 000 Ant. 1 000 Ant. 1 000 Ant. 1 000 Ant. 1 dvt. dvt. dvt. dvt. 1 759 38 845 216 956 520 17 355 1 023 20 534 396 6 250 2 12 6 134 363 10 160 63 6 590 14 .. .. .. .. 154 38 5 191 4 217 209 25 4 969 2 373 1 .. .. 11 198 126 .. .. 17 813 6 10 63 97 150 631 1 045 3 409 2 311 551 52 8 33 415 275 6 247 730 1 086 3 993 1 136 59 18 96 523 623 7 004 1 775 4 495 6 321 2 500 1 Skip på 100 bruttotonn og over. 2 Tonnasje i 1 000 bruttotonn. Inngår ikke i total dvt. Kilde: Norges Rederiforbund. http://www.ssb.no/handelsfl/ Den norske handelsflåten1 ved utgangen av året. 1 000 bruttotonn Tonnasje i alt Av dette tank Tankskip. Prosent 1995 20 834 12 006 58 2000 21 572 11 545 54 2010 15 711 7 269 46 2011 15 586 7 235 46 2012 15 698 7 312 47 2013 15 997 7263 45 1 Skip på 100 bruttotonn og over for frakting av passasjerer og gods. Medregnet både Norsk Ordinært Skipsregister og Norsk Internasjonalt Skipsregister. Kilde: Sjøfartsdirektoratet. http://www.ssb.no/handelsfl/ Sjøulykker. Forliste og havarerte norskregistrerte skip1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Skip 18 24 22 15 18 13 12 14 18 18 13 13 8 18 Forliste skip Bruttotonnasje 41 421 4 135 56 206 3 679 659 18 967 389 4 217 8 881 3 586 1 837 782 542 1161 Havarerte skip Skip Bruttotonnasje 157 976 709 129 502 917 137 982 184 126 537 197 118 336 674 112 634 482 71 525 545 100 576 903 105 409 072 144 582 424 149 616 010 159 596 068 241 1 205 544 246 884 741 1 Forlis er definert som totaltap av skip, mens havari er definert som skade på skip. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/sjoulykker/ 47 11. Energi Produksjon av primære energiprodukter. Petajoule1 I alt Elektrisitet fra vannkraft Elektrisitet fra vindkraft Råolje og kondensat Naturgass og NGL2 Kull Ved3 1995 7 502 441 0 5 749 1 282 8 21 2000 9 300 512 0 6 650 2 097 18 24 2005 9 659 491 2 5 621 3 478 41 28 2010 8 685 422 3 3 970 4 209 54 30 2013* 8 115 464 7 3 230 4 339 52 22 1 1 petajoule = 1015 joule. Eksklusiv naturgass som fakles på felt. NGL omfatter primærproduksjon av etan, propan, butan, isobutan og LPG. Ved, pellets og briketter brukt i husholdninger. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/energiregn/ 2 3 Bruk av energivarer utenom energisektorer og utenriks sjøfart. Petajoule1 PJ 1 000 800 Gass, fjernvarme, fast brensel 600 400 Olje til transport Olje utenom transport 200 0 1976 Elektrisitet 1980 1985 1 petajoule = 1015 joule. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1990 1995 2000 2005 2010 2013* 1 48 http://www.ssb.no/energiregn/ Energiforbruk i husholdninger per person, etter energikilde. Utvalgte land. 2012. kWh Finland Norge USA Danmark Sverige Russland Tyskland Frankrike Storbritannia Polen Japan Kull, koks, torv Oljeprodukter Naturgass Elektrisitet Fjernvarme Biomasse, annen fornybar energi Spania Kina Portugal India 0 2 000 4 000 6 000 kWh 8 000 Kilde: International Energy Agency og Statistisk sentralbyrå. 10 000 12 000 http://www.iea.org/ Elektrisitetsforsyning Elektrisitetsverk Kraftproduserende Elektrisitetsproduksjon Import Eksport Nettoforbruk prioritert Kraftintensiv industri Bergverk og industri ellers Husholdninger og jordbruk Tjenesteyting Nettoforbruk uprioritert 1995 326 215 2000 332 178 2005 306 163 2010 338 188 2013 316 172 GWh1 123 011 142 817 137 811 123 630 133 975 2 300 1 474 3 653 14 673 10 135 8 962 20 529 15 695 7 123 15 140 97 450 101 838 108 453 116 062 115 605 33 503 35 685 40 728 34 075 33 522 8 539 8 444 9 149 13 420 15 724 35 587 35 685 35 404 41 489 40 657 19 819 22 022 23 172 25 889 25 701 7 514 10 518 5 595 4 494 3 936 1 1 GWh er 1 000 000 kWh. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/elektrisitet/ 49 Vannkraft. 1. januar 2014 Nyttbar1 GWh 213 831 Prosent 100 Utbygd Under utbygging Konsesjon gitt Konsesjon søkt Forhåndsmeldt2 Varig vernet Rest 131 377 1 478 3 602 6 619 1 106 50 940 18 709 61 1 2 3 1 24 9 1 Energien i de norske vassdragene som teknisk og økonomisk kan bygges ut til kraftformål. Forhåndsvarslet en konsesjonssøknad. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat. http://www.nve.no/ 2 Samlet produksjon av råolje og naturgass. Millioner Sm3 o.e.1 Mill. Sm3 o.e. 300 000 250 000 200 000 Naturgass 150 000 100 000 Olje inkl. NGL og kondensat 50 000 0 1971 1975 1980 1985 1990 Sm3 (Standard kubikkmeter) o.e. (oljeekvivalenter). Kilde: Oljedirektoratet. 1995 2000 2005 2010 2014 1 http://www.ssb.no/ogprodre/ Verdens største oljeprodusenter. 2013. Millioner fat per dag1 Saudi-Arabia Russland USA Kina Canada De forente arabiske emirater Iran Nigeria Irak Kuwait Mexico Venezuela Brasil Qatar Norge 1 11,53 10,79 10,00 4,18 3,95 3,65 3,56 3,32 3,14 3,13 2,88 2,62 2,11 2,00 1,84 Våtgass- (NGL) og kondensatproduksjonen er inkludert i de internasjonale oljeproduksjonstallene. Kilde: BP Statistical Review of World Energy 2014. http://www.bp.com/ 50 12. Samfunnsøkonomi Bruttonasjonalprodukt, etter næring Bruttonasjonalprodukt 1990 2014* Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent 749 860 100,0 3 151 483 100,0 Jordbruk 14 234 Skogbruk 3 725 Fiske, fangst og akvakultur 4 417 Olje- og gassutvinning 88 163 Utvinning av råolje og naturgass 86 283 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning 1 880 Bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel og rep. av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Rørtransport Transport utenom sjøfart Post- og distribusjonsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Sjøfart Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Finansierings- og forsikringsvirksomhet Boligtjenester Forretningsmessig tjenesteyting Privat tjenesteyting Tjenesteproduksjon i offentlig forvaltning Korreksjonsposter1 1,9 0,5 0,6 11,8 11,5 0,3 13 460 5 461 28 347 619 711 568 817 50 894 0,4 0,2 0,9 19,7 18,0 1,6 1 753 0,2 5 126 0,2 77 326 21 784 29 036 72 615 9 404 7 807 29 690 4 925 24 627 17 832 16 038 1 794 33 998 43 936 32 110 28 030 10,3 2,9 3,9 9,7 1,3 1,0 3,5 0,7 3,3 2,4 2,1 0,2 4,5 5,9 4,3 3,7 220 764 64 985 163 394 201 979 36 678 16 648 111 898 8 845 108 010 55 786 36 323 19 463 144 757 110 611 285 928 121 782 7,0 2,1 5,2 6,4 1,2 0,5 2,3 0,3 3,4 1,8 1,2 0,6 4,6 3,5 9,1 3,9 124 596 83 440 16,6 11,1 535 476 330 744 17,0 10,5 1 Merverdi- og investeringsavgift, andre produktskatter, nettoavvik og statistiske avvik. Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/nr/ 51 Bruttonasjonalprodukt per innbygger i utvalgte land (løpende PPP USD)1. 2013 Luxembourg Norge USA Sverige Danmark Tyskland Island Finland Storbritannia Frankrike Japan EU28 Spania Portugal Russland Polen Kina 0 20 000 40 000 60 000 PPP USD 80 000 100 000 1 PPP=Kjøpekraftspariteter. Kilde: OECD. http://www.oecd.org/ Bruttonasjonalprodukt per innbygger. Løpende priser og prosentvis endring Kroner 700 000 Prosent 10 8 600 000 Prosentvis volumendring 500 000 6 400 000 4 300 000 2 200 000 0 100 000 0 1970 Løpende priser 1975 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 52 1980 -2 1985 1990 1995 2000 2005 -4 2010 2014* http://www.ssb.no/nr/ Statens pensjonsfond utland1. 31. desember Mrd. kroner 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1 Tidligere Statens petroleumsfond. Kilde: Norges Bank. http://www.nbim.no/ Offentlig bruttogjeld i prosent av bruttonasjonalprodukt i utvalgte land, etter Maastrichtdefinisjonen1. 2013 Japan2 Hellas Portugal Italia Irland USA2 Frankrike Spania Storbritannia Tyskland Finland Polen Danmark Sverige Norge Luxembourg 0 50 100 150 200 250 Prosent 1 Offentlig bruttogjeld utelater gjeld mellom enheter innad i offentlig forvaltning. Maastrichtdefinisjonen tilsier at den offentlige bruttogjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Avvikende definisjon benyttet - Se OECD Economic Outlook No 96. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eurostat og OECD. http://ec.europa.eu/eurostat/, http://www.oecd.org/ og http://www.ssb.no/offogjeld/ 2 53 Statsforvaltningens inntekter og utgifter. Milliarder kroner A. Inntekter i alt (A1+A2) A1. Inntekter utenom petroleumsvirksomhet Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Trygde- og pensjonspremier Formuesinntekter Overføringer Kapitalinntekter Gebyrinntekter A2. Inntekter fra petroleumsvirksomhet Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet Andre petroleumsinntekter 2003 740,5 571,4 315,9 156,2 75,8 7,3 1,5 14,7 169,1 101,4 67,7 2008 1 332,9 910,6 472,2 224,9 185,2 4,9 2,0 21,5 422,3 252,8 169,5 2014* 1 459,6 1 162,8 598,4 312,3 210,5 12,3 1,9 27,3 296,8 152,7 144,1 B. Utgifter i alt (B1) Alminnelig offentlig tjenesteyting Forsvar Offentlig orden og trygghet Næringsøkonomiske formål Miljøvern Boliger og nærmiljø Helse Fritid, kultur og religion Utdanning Sosial beskyttelse 607,2 116,7 30,3 15,4 58,4 2,0 0,9 94,5 7,9 34,5 246,5 818,9 169,4 39,0 18,0 74,9 4,7 1,1 128,1 12,9 36,8 333,9 1 149,0 254,2 45,1 27,1 110,4 10,7 1,7 176,4 19,1 48,8 455,5 C. Nettofinansinvesteringer (A-B) 133,3 514,0 310,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 54 http://www.ssb.no/offinnut/ 13. Norge i utlandet Utenrikstjenesten Utenriksdepartementet Gateadresse: 7. juni-plassen / Victoria Terrasse Postadresse: Postboks 8114 Dep., NO-0032 Oslo Telefon: + 47 23 95 00 00 Telefaks: + 47 23 95 00 99 E-post: [email protected] Utenriksstasjoner 102 utenriksstasjoner, hvorav: 85 ambassader 9 generalkonsulater 7 delegasjoner 1 ambassadeseksjon Om lag 355 honorære konsulater Personale i Utenriksdepartementet Om lag 835 stillinger Ved utenriksstasjonene Om lag 640 inkl. ca. 85 spesialutsendinger fra andre etater Om lag 1 000 lokalt ansatte http://www.regjeringen.no/ud/ og http://www.norway.info/ 55 Innovasjon Norge Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Dette skal nås gjennom: Flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norge er en global organisasjon. I tillegg til å være representert i alle fylkene i landet finnes det kontor i over 30 land. I land der Innovasjon Norge ikke er representert med kontor, er det større internasjonale nettverk gjennom Norges ambassader. Medarbeiderne har kunnskap om lokale og internasjonale forhold som skal bidra til at kundenes idéer blir forretningssuksesser. Besøksadresse i Oslo: Akersgata 13, Oslo Telefon: + 47 22 00 25 00 Telefaks: + 47 22 00 25 01 E-post: [email protected] Postadresse: Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum NO-0104 Oslo http://www.innovasjonnorge.no/ Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet er en frivillig organisasjon, tilknyttet Den norske kirke. Sjømannskirken er et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for alle nordmenn i utlandet. Sjømannskirken har kompetanse på kriseberedskap og familierådgivning. Det er 31 sjømannskirker i utlandet, men organisasjonen er representert i 80 land verden over, på alle kontinent. Gateadresse: Strandgt. 198 Postadresse: Postboks 2007, NO-5817 Bergen Telefon: + 47 55 55 22 55 E-post: [email protected] Facebook: www.facebook.com/sjomannskirken Kilde: Sjømannskirken. 56 http://www.sjomannskirken.no/ 14. EØS-midlene EØS-midlene (EEA and Norway Grants) – Solidaritet og samarbeid EØS-avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. EØS-midlene er Norges bidrag til å nå disse målene, samtidig som støtten også skal styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Vi støtter prosjekter innen prioriterte områder som miljø og klima, helse og barn, bevaring av europeisk kulturarv, forskning og utdanning, Schengen- og justistiltak, sosial dialog og styrking av det sivile samfunn. En rekke norske partnere er engasjert i prosjekter og programmer. Bidrag1 fordelt på mottakerland. Millioner EUR2 Totalt Polen Romania Ungarn Tsjekkia Bulgaria Litauen Slovakia Latvia Hellas Portugal Estland Spania Slovenia Kroatia Kypros Malta 2009-20143 1 788,50 578,10 305,95 153,30 131,80 126,60 84,00 80,75 72,95 63,40 57,95 48,60 45,854 26,90 9,605 7,85 4,50 1 Totalt bidrag fra EØS-/EFTA-landene Norge, Island, Liechtenstein. Norges andel er om lag 97 prosent av det totale beløpet. 2 Avtalene er inngått i euro. 3 I henhold til avtale undertegnet 28. juli 2010. Støtten er tilgjengelig fram til 2017. 4 Overgangsstøtte 1. mai 2009-31. desember 2013. 5 Støtten beregnet fra da Kroatia ble med i EU juli 2013. Kilde: Utenriksdepartementet. http://www.regjeringen.no/eosmidlene/ 57 15. Utviklingssamarbeid Norges offentlige utgifter til utviklingssamarbeid. Millioner kroner Forbruk til bistand i alt (total bistand) Prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) 2009 2010 2011 2012 2013 25 624 26 424 26 653 27 638 32 807 1,06 1,05 0,96 0,93 1,07 Bilateral bistand Ren bilateral bistand Multi-bi bistand Multilateral bistand Administrasjon 17 940 18 508 18 363 18 947 23 588 12 132 12 357 12 674 12 835 16 693 5 808 6 151 5 689 6 112 6 896 6 296 6 464 6 787 7 154 7 439 1 387 1 452 1 503 1 537 1 780 Bilateral bistand fordelt på type frivillig organisasjon Bistand via frivillige organisasjoner i alt 5 436 5 616 5 918 5 948 6 700 Hvorav norske frivillige organisasjoner 3 566 3 620 3 518 3 710 4 252 Lokale frivillige organisasjoner 744 799 899 959 981 Internasjonale frivillige organisasjoner 1 125 1 197 1 501 1 279 1 467 Annet i alt 12 505 12 892 12 445 12 999 16 888 Total bilateral bistand Total bistand fordelt på temaområde Økonomisk utvikling og handel Nødhjelp Miljø og energi Godt styresett Utdanning Helse og sosial sektor Kostnader i Norge og uspesifisert Multilateral 17 940 18 508 18 363 18 947 23 588 3 374 1 398 2 366 3 896 1 759 2 277 4 258 6 296 Kilde: NORAD – Direktoratet for utviklingssamarbeid. http://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/ 58 3 612 2 161 3 172 3 865 1 602 1 724 3 823 6 464 3 944 2 115 3 204 3 941 1 515 1 804 3 343 6 787 3 307 1 949 4 752 3 863 1 612 1 814 3 187 7 154 3 531 2 538 7 024 4 369 1 690 2 582 3 635 7 439 Bilateral bistand til de 25 største mottakerlandene av norsk bistand. 2013. Millioner kroner Brasil Afghanistan Palestina Malawi Tanzania Sør-Sudan Uganda Syria Somalia Etiopia Mosambik Zambia Dem. Rep. Kongo Liberia India Zimbabwe Sudan Nepal Myanmar Indonesia Pakistan Kambodsja Libanon Kenya Sør-Afrika 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 Mill. kr Kilde: Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid. http://www.norad.no/no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/ 59 16. Utenrikshandel Driftsregnskapet overfor utlandet Mill. kr 500 000 400 000 Overskudd på driftsbalansen Overskudd på rente- og stønadsbalansen Eksportoverskudd 300 000 200 000 100 000 0 -100 000 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2005 2010 2014* http://www.ssb.no/ur/ Utenrikshandel med varer fordelt på varegrupper. 2014* I alt Matvarer og levende dyr Drikkevarer og tobakk Råvarer unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer (inkl. råolje, naturgass), elektrisk strøm mv. Dyre- og plantefett og planteolje Kjemiske produkter Bearbeidde varer Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdige varer Varer og transaksjoner, ikke gruppert andre steder Kilde: Statistisk sentralbyrå. 60 Import Mill. kr Prosent 560 723 100,0 38 352 6,8 7 399 1,3 32 428 5,8 Eksport Mill. kr Prosent 897 810 100,0 72 128 8,0 626 0,1 15 442 1,7 31 121 5 162 54 582 85 655 219 661 85 383 5,6 0,9 9,7 15,3 39,2 15,2 579 267 1 677 45 721 71 063 85 919 25 012 64,5 0,2 5,1 7,9 9,6 2,8 982 0,2 954 0,1 http://www.ssb.no/muh/ Utenrikshandel, etter utvalgte områder og land. 2014* I alt Import Mill. kr Prosent 560 723 100,0 Eksport Mill. kr Prosent 897 810 100,0 Norden EFTA EU Utviklingsland 118 293 9 235 357 605 100 462 21,1 1,6 63,8 17,9 104 315 7 808 732 470 65 361 11,6 0,9 81,6 7,3 Europa Belgia Danmark Finland Frankrike Hellas Irland Island Italia Nederland Polen Portugal Russland Spania Storbritannia Sveits Sverige Tyskland Østerrike 384 195 9 992 34 254 13 078 19 327 451 4 558 1 524 17 182 20 892 18 110 2 039 9 838 9 967 36 308 7 654 68 967 66 450 4 364 68,5 1,8 6,1 2,3 3,4 0,1 0,8 0,3 3,1 3,7 3,2 0,4 1,8 1,8 6,5 1,4 12,3 11,9 0,8 755 936 43 132 33 059 13 741 54 196 1 695 8 045 4 399 7 494 115 352 16 071 3 211 5 279 15 162 205 305 3 405 51 249 151 848 2 280 84,2 4,8 3,7 1,5 6,0 0,2 0,9 0,5 0,8 12,8 1,8 0,4 0,6 1,7 22,9 0,4 5,7 16,9 0,3 Afrika Botswana Sør-Afrika 9 795 1 524 1 541 1,7 0,3 0,3 12 717 1 832 1,4 0,0 0,1 Asia Japan Kina Singapore Sør-Korea 100 916 12 596 53 124 3 680 9 700 18,0 2,2 9,5 0,7 1,7 76 038 10 112 20 666 11 719 14 490 8,5 1,1 2,3 1,3 1,6 Nord-Amerika Canada USA 51 990 14 706 34 718 9,3 2,6 6,2 40 343 4 276 32 764 4,5 0,5 3,6 Sør-Amerika Brasil Chile Peru 12 545 8 017 1 022 2 005 2,2 1,4 0,2 0,4 9 363 7 054 613 135 1,0 0,8 0,1 0,0 1 282 0,2 3 413 0,4 Oseania Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/muh/ 61 Andel av Norges import av varer. 2014* Sverige Tyskland Kina Storbritannia USA Danmark Nederland Frankrike Polen Italia 0 2 4 6 8 10 12 14 Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/muh/ Andel av Norges eksport av varer. 2014* Storbritannia Tyskland Nederland Frankrike Sverige Belgia Danmark USA Kina Polen 0 5 10 15 20 25 Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå. 62 http://www.ssb.no/muh/ 17. Flagg- og helligdager i Norge 20151 1. januar 21. januar 6. februar 21. februar 2. april 3. april 5. april 6. april 1. mai 8. mai 14. mai 17. mai 24. mai 25. mai 7. juni 4. juli 20. juli 29. juli 19. august 25. desember 26. desember 1 F F F F F F F F F F F F F F F Nyttårsdag HKH Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag Samefolkets dag HM Kong Haralds fødselsdag Skjærtorsdag * Langfredag * 1. påskedag * 2. påskedag * Offentlig høytidsdag Frigjøringsdag 1945 Kristi himmelfartsdag * Grunnlovsdag 1. pinsedag * 2. pinsedag * Unionsoppløsningen 1905 HM Dronning Sonjas fødselsdag HKH Kronprins Haakons fødselsdag Olsok HKH Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag 1. juledag 2. juledag Offisiell flaggdag = F. Helligdag = fet skrift. Bevegelig helligdag = *. Bevegelige helligdager Helligdag Skjærtorsdag Langfredag 1. påskedag 2. påskedag Kristi himmelfartsdag 1. pinsedag 2. pinsedag 2015 02.04. 03.04. 05.04. 06.04. 14.05. 24.05. 25.05. 2016 24.03. 25.03. 27.03. 28.03. 05.05. 15.05. 16.05. 2017 13.04. 14.04. 18.04. 17.04. 25.05. 04.06. 05.06. Kilde: Almanakk for Norge 2015 og Lovdata. http://www.almanakken.uio.no/ og http://www.lovdata.no/ 63 Bildeliste Omslag: Stegastein. Foto: Per Ritzler / Nasjonale turistveger 1: Ny regjering på Slottsplassen 16. oktober 2013. Erlend Aas / NTB scanpix / SMK 2: Kjøllefjord Wind Farm, Finnmark. Foto: Kristian Løksa/ Statkraft 3: Oppkuven skitur. Foto: Tore Nedrebø / MFA 4: Marius E. Hauge 5: Guri Dahl / tinagent.com 6: Vigelandsparken, Oslo. Foto: CH - Visitnorway.com / Vigeland-museet / BONO 7: Matti Bernitz - Visitnorway.com 8: Anette Berentsen / NRK 9: Anders Gjengedal / Innovation Norway 10: Kai Jensen / NTB scanpix 11: John Petter Reinertsen / Statkraft 12: Rolf Jarle Ødegaard / NTB scanpix 13: Holmenkollen. Foto: Magnus Nyløkken 14: Guri Dahl / tinagent.com 15: På skolebenken i Malawi. Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende besøkte Nthulu barneskole i Malawi 2. juli 2014, i forbindelse med Norges nye utdanningssatsing i utviklingsland. Foto: Utenriksdepartementet / Astrid Sehl 16: Berit Roald / NTB scanpix 17: Grunnlovsdag 17. mai, Slottsparken, Oslo. Foto: Marta B. Haga / MFA Norway 64 Fakta om Norge Offisielt navn Kongeriket Norge Styreform Konstitusjonelt monarki Parlamentarisk demokrati Kongehuset Harald V, Norges konge, født 21. februar 1937 Sonja, Norges dronning, født 4. juli 1937 Haakon, Norges kronprins, født 20. juli 1973 Mette-Marit, Norges kronprinsesse, født 19. august 1973 Ingrid Alexandra, Norges prinsesse, født 21. januar 2004 Sverre Magnus, Norges prins, født 3. desember 2005 Befolkning 5 165 802 innbyggere per 1. januar 2015 Norge har en samisk urbefolkning og fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (tatere/de reisende) og skogfinner Offisielle språk Norsk (to målformer, bokmål og nynorsk) Samisk (tre samiske språk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) som er likestilt med norsk i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms, Tysfjord i Nordland, og Røyrvik og Snåsa i Nord-Trøndelag. I tillegg er kvensk, romani og romanes anerkjent som minoritetsspråk. Norsk tegnspråk har også en offisiell status, primært gjennom bestemmelsene i opplæringsloven. Pengeenhet Norsk krone, NOK 1 EUR = NOK 8,64 per mars 2015 1 USD = NOK 7,98 per mars 2015 Utgitt av Utenriksdepartementet www.norway.info www.regjeringen.no/ud/ www.ssb.no/minifakta/ NOR
Similar documents
7.9 MB
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn . . . . . . . . . . 115 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, utenlandsfødte og utenlandske statsborgere, etter land...
More information