docutover det forventede
download 
Report Transcription
utover det forventede
knutepunktet Internblad for Veolia Transport - Nr 3 - 2010 • Velkommen til Veoliaskolen • Trippelhybrid • Mens me vente på Katla – utover det forventede Kjære medarbeider Redaksjonen leverer denne måneden et VM fritt magasin spekket med interessant stoff utover det forventede. Det beste Knutepunktet noen gang? Jeg vet ikke, men jeg slutter aldri å undre meg over hvor kreativ vår redaksjon er når det gjelder å finne nytt stoff. Mye hardt arbeid, en porsjon med masing og en stor dose tålmodighet kjennetegner redaksjonens arbeidsform. Gratulerer med nok et stykke godt arbeid til glede for våre medarbeidere og øvrige lesere. I vår kontinuerlig streben etter å yte en service utover det forventede har kompetanse og kvalitet vært to viktige bærebjelker. Så til noe litt mindre lystelig. Mange lurer nok på hva som er status med hurtigbåten Sollifjell som havarerte dagen etter overtakelse fra verftet. Per d.d. foreligger det ingen konklusjon på hva som forårsaket havariet. Havarikommisjonen gransker hendelsen og har i den anledning intervjuet alle involverte parter samt tatt material prøver av skroget. Vi er alle utålmodig etter å få vite årsaken til havariet. Sikkerhet er vår prioritet nummer en. Derfor har vi stor forståelse for at Havarikommisjonen bruker den tid som er nødvendig for å finne årsaken til havariet, slik at vi kan garantere våre passasjerer og mannskap en trygg reise med Sollifjell. Noen har spekulert i at karbonfiber ikke er et trygt og utprøvd materiell. Karbonfiber er et meget sterkt materiell som i dag bla. brukes i både fly og båter verden over. Den første sivile hurtigbåten i karbonfiber ble tatt i bruk av Rødne sommeren 2002. Siden har det blitt bygget mange hurtigbåter i karbonfiber. Sist ute var vårt søsterselskap i Sverige som i juni mottok to norsk bygde hurtigbåter. Apropos hurtigbåter, den 15. juni er det 50 år siden den første passasjer førende hurtigbåten ble satt i drift i Norge. I vår kontinuerlig streben etter å yte en service utover det forventede har kompetanse og kvalitet vært to viktige bærebjelker. Veoliaskolen er etablert med to nye medarbeidere og i skrivende stund meddeles det at Veolia Transport Norge med datterselskap er miljøsertifisert av Veritas. Det i tillegg til ISO 9001 sertfikatet som vi mottok i 2006. Miljøstyringssystemet ISO 14001 er etablert for å hjelpe vår virksomhet med å minimere forurensing til luft, vann eller land. Jeg vil gratulere alle med oppnådd sertifikat samt spesielt takke Ann Kristin Hansen som har vært en pådriver i arbeidet med å tilrettelegge og motivere våre medarbeidere i sertifiserings arbeidet. Jeg ønsker dere alle med familie en riktig god sommer. God tur! Konsernsjef Kjetil Førsvoll innhold 2010 juni Tor kjører mot strømmen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Velkommen til Veoliaskolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Pilotprosjekt for sanntid i Kolumbus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Fokus på sikkerhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Båthjelp til rasrammede i Altafjorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Hamburgekspressen ble redningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Side 4 To nye norske hurtigbåter klar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Serielederen fikk endret båtrute. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Filminnspilling av ”Nokas” i Stavanger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 Trippelhybrid – et miljøalternativ? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Myke trafikanter og kollektivtransport i fokus . . . . . . . . . . . . 25 Trysilekspressen på egne hjul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Side 8 Godt forberedt med hjertestarter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Hurtigbåt i 50 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kulturvern gjennom RHF. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Mens me ventar på Katla. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 G4G sesongen 2009/2010. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Side 22 Informasjon fra konsernutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Jubilanter 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Sommeren er her! Med solen som skinner høyt fra himmelen, bena høyt til værs, noe kaldt i glasset under parasollen, enten du befinner deg på en strand i syden eller på terassen på hytta. Det du nå holder i hånden er en velfyllt og innholdsrikrik utgave av knutepunktet. Årets sommerutgave er vel det tykkeste i bladets historie. Masse interessant lesetoff fra både nær og fjærn er godt å slappe av med nå som vi skal lade batteriene og gjøre alt det som vi har lengtet etter gjennom en lang og kald vinter. Selv om redaksjonen, som de fleste andre, ser fram til en deilig sommerferie. Minner vi om at neste utgave har deadline 27. august, noe som betyr at vi allerede nå er i gang med å planlegge neste nummer. Men før det ønsker vi leserne en rikrtig fin og innholdsrik ferie. Så ses vi igjen i september. God Sommer! Bjørn A. Jensen (red.) Knutepunktet utgis av Veolia Transport Norge AS Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: 992 33 793. Kommunikasjonsleder. Sune Aabø Parker, tlf: 913 34 170. Post, kommentarer, innlegg sendes til: [email protected] Takk til alle bidragsytere. Spesielt takk til Heiki Henrichsen og Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 27. august. Samarbeid med skoler, ga resultat. Fadderne, driftssjef Steinar Johnsen og daglig leder ved Opplæringskontoret for Transportfag Steve Rokstad, håper flere lærlinger vil følge busslærling Tor Hammers eksempel. Historisk busslærling i Troms: Tor kjører mot strømmen Av: Eva Ursin og S.A.P Foto: Odd leif andreassen, harstad tidende Tor Hammer (22) er en sjelden sort. Han er i følge driftssjef Steinar Johnsen i Harstad byens første busslærling noensinne. Aldersgrensen på 21 år for førerrettigheter for buss, er høyt hinder å komme over i kampen om sjåførene. - Skal bransjen få flere som Tor Hammer, må lovverket endres, mener Johnsen. Imens gleder han seg over Hammer som valgte buss foran langtransport. 4 En fredag i midten av mars i år prydet lærlingen forsiden på Harstad Tidende. – Jeg valgte yrket fordi jeg får en mye mer ordnet arbeidstid og det å kunne komme hjem hver dag. Hadde jeg valgt tungtransport, ville jeg ikke hatt mulig heten til dette, sa Tor Hammer til avisen da. Tor Hammer ble plukket opp gjennom samarbeidet avdelingen har med Opplæringskontoret for transportfag i Finnsnes. Av de omtrent 60 lærlingene innen transportfag, var Tor den eneste som ble busslærling. Ut over dette samarbeidsprosjektet forteller Steinar Johnsen i tillegg om sam arbeidet med de videregående skolene i Harstad-området. Han utelukker ikke at det egentlig er dette samarbeidet som har fanget opp Hammer. Ved jevne mellomrom, får bedriften besøk av grupper med 15-16-åringer som får en innføring i bedriften og yrket. Johnsen husker godt at Hammer var en av de ungdommene som også hadde utplassering noen år tidligere. - Nå har vi høstet for denne innsatsen, og fått Tor. Som en ekstrabonus fikk vi faren hans som også kjører for oss med på kjøpet, smiler Johnsen. - Sammen med Veolia er vi rundt på skolene i fylket og oppfordrer elever til å velge transportfag, da det viser seg å være en tilnærmet garanti for jobb, og vi satser på tett oppfølging av de som får lærlingeplass, sier daglig leder ved Opplæringskontoret Steve Rokstad. Gjennomsnittsalderen for bussjåføryrket stiger og Tor Hammer er heldigvis med på å senke gjennomsnittsalderen noe. Likevel ligger gjennomsnittet i avde lingen i Hålogaland på omtrent 50 år. Ikke ulikt landsgjennomsnittet der 70 prosent av sjåførene over 40 år, og 41 prosent er over 50 år. En annen grunn til at så få velger yrket, er kostnadene det innebærer. Transportbedriftenes Landsforening, Norsk Transpor tarbeider forbund og Yrkest rafikkforbundet møtte i mars samferdselsminister Magnhild Tor Hammer trives godt bak rattet på veiene i og rundt Harstad. Meltveit Kleppa for å diskutere disse utfordringene. Tiltak som ministeren lovet å se nærmere på var blant annet forslaget om å innføre lavere alder for å starte opplæring av sjåfører. Dette i tillegg til finansiering av grunnutdanning via Statens Låne kasse for utdanning, basistilskudd I for lærlinger/ lærekandidater som er eldre enn 19 år, og samarbeid med utdanningsinstitusjonene og NAV. Sverige har vedtatt 18-årsgrense for bussjåfører. Vedtaket i den svenske Riksdagen gjelder fra 2011. Endringen gjelder under visse forutsetninger. Ett av kravene er at man har gjennomgått en sjåførutdanning for persontransport i videregående skole. Trives godt Etter nærmere fem måneder i jobben spør vi om Hammer trives og om han blir godt ivaretatt? - Jeg trives veldig godt. Jeg vil trekke fram hjelpsomme erfarne kolleger som en av trivselsfaktorene. Dersom jeg spør noen som har vært lenge i denne bedriften får jeg alltid hjelp, både råd til hva jeg skal gjøre og ikke skal gjøre. Hva er dine erfaringer så langt? - Lønna er fortsatt ikke helt der jeg ønsker den, men det forbedrer seg vel forhåpentligvis etter hvert. Jeg har også erfart at det lønner seg å ta det med ro, det å stresse er bare tull. Vi håper du kan gi et ærlig svar på om du virkelig synes at det er greit å starte arbeidsdagen klokka fire på morgenen? - Nei, men det kan til nøds være ok et par ganger i måneden. Hva synes du er noen av de positive sidene ved yrket du har valgt? - Jeg møter masse flotte mennesker. Jeg legger også vekt på at jeg har en trygg jobb og ikke blir oppsagt eller permittert med det første siden det er mangel på sjåfører. En hyggelig frynsegode er å ha fri reise på buss og båt. Har du noen ideer om hva som må til for å sikre rekrutteringen til bussjåføryrket? - Vi burde markedsført yrket bedre, for eksempel kunne det vært lurt å besøkt videregående skoler oftere og fortalt om det å være bussjåfør. Ellers ser jeg at arbeidstiden har utfordringer, delskift er uheldig, jeg ønsker å jobbe sammenhengende når jeg først er på jobb. Til slutt trekker Tor Hammer fram selve varemerket til Hålogaland Buss, vafler. Det steikes vafler nesten hver dag på spiserommet i Hålogaland Buss. - Ja, vafler er godt, avslutter lærlingen. 5 Velkommen til Veoliaskolen Av B.J. For å sikre bedriftens fremtidige behov for kompetanseutvikling har vi etablert Veoliaskolen. Skolen skal være et kraftsenter for læring og utvikling på alle plan i konsernet. Gjennom tilgjengelighet og ulike former av kurs skal den enkelte medarbeider sikres kontinuerlig oppdatering og videreutvikling av egen kompetanse i det som er starten på en ny æra for de ansatte i Veolia Transport Norge. Per Anders Netland og Inger Lise Reiestad er ansatt til å lede den nyetablerte Veoliaskolen. Tirsdag 6. april ble skolen, som ligger i samme bygning som hovedkontoret, behørig åpnet av konsernsjef Kjetil Førsvoll, som i sin åpningstale sa at etableringen av skolen føyer seg inn i rekken av tiltak med å styrke kvalitet, kompetanse og sikkerhet i konsernet. Noe som også Marit Refsland, som har det overordnede ansvaret for skolen, stadfester. - Kompetanseutvikling vil være et konkurransefortrinn og et viktig middel i rekrutteringen av kvalifisert personell i fremtiden, sier Refsland. – Blant annet er vi gjennom etableringen av Veoliaskolen nå godt rustet til å imøtekomme de nye EU-kravene til etterutdanning av sjåfører som trer i kraft neste år, sier hun, men understreker at satsingen gjelder alle plan og sider i konsernet inklusiv maritim. To stillinger Ved etableringen av skolen ble det opprettet to stillinger. Opplærings ansvarlig for Veolia Transport Norge, Inger Lise Reiestad (46), har ansvaret for den generelle kompetanseutviklingen på alle nivå i konsernet både på sjø og laqnd. Med bakgrunn som opplærings ansvarlig i Laerdal Medical i Stavanger, ser hun fram til å ta fatt på nye oppgaver i en ny og spennende arbeidsdag her i Veolia Transport. - Det å få være med å etablere og utvikle et slikt prosjekt fra grunnen av, er både spennende og utfordrende, sier Reiestad - Vi er kommet godt i gang med arbeidet med å utvikle de ulike kursoppleggene. Kompetanseutvikling i denne sammen heng vil i sterk grad følge Veolias visjon om kvalitet, service, miljø og sikkerhet, sier hun. I et lengre perspektiv er det nød vendig å kartlegge det totale opp læringsbehovet i konsernet. Alders fordelingen i alle enhetene viser at vi har et rekrutteringsbehov og det vil være nødvendig å sikre kompetanse overføringen framover. Trainee-ordninger, karriereplanlegging, lederutviklingskurs, tilbud om videreog etterutdanning samt muligheter til nasjonal og internasjonal erfaring, vil helt klart bidra til at vi framstår som en attraktiv arbeidsgiver. - Vi må være synlige og møte potensielle fremtidige medarbeidere på skoler, yrkesmesser, arbeidslivsmesser og studentsamlinger. Veolia-skolen samler Konsernsjef Kjetil Førsvoll og Lerer Gondersen i komikeren Dag Schreiner sin skikkelse stod for den høytidelige åpningen av skolen. Lerer Gondersen sa i sin tale: Veolia, Veolia, smil og vær glad, husk hva lerer Gondersen sa. alle aktiviteter knyttet til strategisk kompetanseutvikling under en paraply, sier Reisestad. Fagansvarlig for sjåføropplæring, Per Anders Netland (37), skal ha ansvaret for sjåføropplæringen i konsernet, der hovedfokuset nå er utfordringene rundt etterutdanningskursene som følge av de nye EU-kravene som trer i kraft allerede neste år. Disse kursene på 35 timer som skal gå over 5 dager har enda ikke fått satt rammene for gjennomføringen. Disse settes av Statens vegvesen ved Veg direktoratet, og ventes klare i løpet av siste kvartal i år. - Utfordringene i forhold til disse kursene blir store for Veoliaskolen og ikke minst for alle avdelingene som må ta ut 2-300 sjåfører 5 dager i året på disse kursene, forklarer Netland. og legger til at det i den sammenheng er lagt ut noe informasjon under ’Veoliaskolen’ på: veolia-transport.no. - Jeg må også få si at det å få være med på å utvikle dette prosjektet er fantastisk spennende, sier Netland, som i tiden som har gått siden oppstarten i april, har jobbet med å få etablert et fundament for det videre arbeidet, samt skaffet oversikt over de godt og vel 1400 sjåførene i Veolia som skal gjennom etterutdanningen de neste fem årene. Innspill og ønsker om andre kurs eller tema relatert til bussjåføryrket tas imot med stor interesse, send meg gjerne en mail på: per.anders.netland@ veolia-transport.no Per Anders har bakgrunn fra buss sjåføryrket. I perioden 1995 til 2000 kjørte han buss for det som senere ble VTSAR. Siden ble han trafikklærer for både små og store kjøretøy, før han i 2005 ble ansatt som inspektør i Statens veg vesen, en stilling han hadde til han ble ansatt i Veolia våren 2010. Det vil i løpet av høsten bli utgitt en kurskalender som vil gi en fullstendig oversikt over kursene de ansatte kan melde seg på. Disse kursene vil bli gjennomført på ulike måter. For at flest mulig skal få anledning til å delta vil det ikke bare være kurslokalene i Stavanger som skal tas i bruk. Lokale kurs, videokonferanser og intranettløsningen, TravelLess er også alternativer i kom petanseutviklingen i Veolia Transport. Det understrekes at under utviklingen av prosjektet er det viktig å få med seg de ansatte, derfor oppfordres det til å sende inn forslag og innspill til skolen: [email protected] 7 Følg bussen på mobilen: Prosjektleder for sanntid i Kolumbus, Einar Hougen (t.h.) og driftsdirektør i Veolia Anders Erik Hansen tester ut scanning med mobilen på ett av de 4500 stoppestedene i Rogaland. Pilotprosjekt for sanntid i Kolumbus Av: S.A.P Vi møter Einar Hougen som er nyansatt prosjektleder for Sanntid i Rogaland Kollektivtrafikk FKF, Kolumbus. Etter knappe to måneder i stillingen har han nå vist kollektivbrukerne i Rogaland en smakebit av hva framtiden kan by på. Prinsippet er forholdsvis enkelt; ved hjelp av kameraet på mobilen kan du hente opp rutetidene for buss-stoppet ditt. Driftsdirektør Anders Erik Hansen ved Veolia Transport Sør hilser både dette tiltaket, og hele sanntidstankegangen, hjertelig velkommen. 8 På kontoret til Hougen på Byterminalen i Stavanger henger det såkalte QRkoder i mange varianter. Hougen forteller ivrig om hva en QR-kode er for noe, og hvordan dette kan bli én av flere metoder for å få tak i sanntids informasjon i framtiden. – En QR-kode er en slags strekkode som henviser til en bestemt informasjon, det være seg en pris og vareinformasjon, eller i dette tilfelle direkte til relevant ruteinformasjon på nettet, forteller han. Med et Sanntidssystem på plass, kan vi også legge til info om hvor langt unna bussen du venter på er, -akkurat nå! Dette er hovedprinsippet i et Sanntids Informasjonssystem (SIS), som Kolumbus jobber for å innføre. - Hvis Fylkestinget gir klarsignal for videre satsing, ønsker vi å utstyre sent rale stoppesteder med lystavler som viser faktisk ventetid fram til neste avgang. I tillegg kan vi tenke oss å utstyre mange flere stoppesteder med hver sin unike QR-kode. Det eneste du som kunde trenger, er en mobil med kamera, og et eget gratisprogram som skanner koden. Har du først scannet og lagret koden for ditt stoppested, kan du i prinsippet sitte hjemme på ditt eget kjøkken og sjekke når bussen faktisk kommer, forteller prosjektlederen videre. - Prinsippet for det framtidige Sann tidssystemet går ut på at alle bussene har en teller på hjulet, og en GPSmottaker som gjør at det rapporteres inn til Kolumbus nøyaktig hvor en buss befinner seg på et tidspunkt. Dette kan videre sammenlignes med de egentlige rute- og kartdataene, og vi vil da kunne beregne hvor langt foran eller bak tidsskjema en buss ligger. Denne informasjonen videreformidles så til de reisende, i flere kanaler. Det vil være for kostbart å utplassere og vedlikeholde lystavler på alle de om lag 4500 stoppestedene i fylket, men en kameramobil har de fleste tilgjengelig, sier Hougen. Han tenker seg også spesial-applika sjoner for dem som har mer avanserte telefoner, som f.eks iPhone. Kundevennlig Driftsdirektør i Veolia Anders Erik Hansen, lar seg imponere av prin sippet, og laster umiddelbart ned en QR-kode leser til sin mobiltelefon. – Til min telefon finnes det nesten 20 forskjellige gratisprogrammer for dette Når kommer bussen egentlig? Ved hjelp av mobilen og en QR-kode vil du raskt få svar med det nye sanntidssystemet Kolumbus har under utarbeidelse. Med et gratis tillegsprogram kan du skanne koden på plakaten med mobiltelefonen å motta informasjon hvor bussen din befinner i forhold til oppsatt rutetid. Foto: Karianne Haarr Nedrebø, Kolumbus allerede, sier han begeistret. – Vi hilser dette initiativet velkommen og jeg ser også flere verdier for oss i tillegg til at kundene vil få en lettere hverdag. - Vi vil også med et Sanntidssystem få tilgang på mer statistikk og vil kunne i enda større grad avdekke flaskehalser og ruter som oftest er utsatt for forsinkelser. Det blir på en måte hjelp til selvhjelp, samtidig som vi øker attrak tiviteten til kollektivtilbudet, vil også vi som operatør få mer info som vil hjelpe oss i ruteplanleggingen, smiler han. Prosjektleder Hougen understreker at kodene som er plassert ut i dag, kun oppgir de fastsatte rutetidene og avgangene fra det stoppet du står på. Selve Sanntidsprosjektet er en omfattende satsing som fremdeles er i planleggingsfasen, så når QR-kodene er klare for å brukes til sitt egentlige formål, er enda ikke sikkert. Og de vil uansett bare være en del av de tiltak som vi ønsker å tilby foruten lysskilt med reell avgangsinfo på sentrale stoppested. Mer info om prosjektet vil du kunne finne på next.kolumbus.no. Fakta QR-kode: Fakta: •Kan leses av mobiltelefoner med kamera •En avansert strekkode •Henviser til en bestemt informasjon •QR står for Quick Response •Oppfunnet i Japan 1994 9 Fokus på sikkerhet: - Om manøverprosedyrer og sikkerhetsinformasjon på skip Sjøfartsdirektoratet har valgt ut to fokusområder som blir gjenstand for kontroll under deres ISM revisjoner på skip. Fokusområdene kan også bli gjenstand for gjennomgåelse ved uanmeldte tilsyn. ISM er et internasjonalt regelverk som legger ned overordnede regler for sikker drift av skip. Av Odd Torkildsen Bakgrunnen for Sjøfartsdirektoratets initiativ er de store antall støtnings skader med ferger og bekymrings meldinger fra reisende om manglende sikkerhetsinformasjon. I så tilfelle er det positivt for oss at vi bare hadde to støtningsskader med ferge i 2010. Manøverprosedyrer og Sikkerhetsinformasjon Disse to fokusområdene er et eget prosjekt, hvor Sjøfartsdirektoratet 10 har samarbeidet med rederiene underveis. Disse ledes av Kontroll- og Inspeksjonsavdelingen, ved revisjons seksjonen. Rederiene skal risikovurdere og be handle skipenes prosedyrer for nevnte fokusområder, der kapteinene og øvrige navigatører for øvrig tas med på råd. ved manøvrering til kai. Nye manøver prosedyrer må være enkle og korrekte, slik at de kan overholdes. Angående verbal sikkerhetsinformasjon over høyttaleranlegg til passasjerene er det mer snakk om at prosedyrene brukes - og vi skiller mellom forskjellige for skriftskrav når det gjelder innholdet i sikkerhetsinformasjonen. Manøverprosedyrene må sees i sam menheng med gode broprosedyrer. Målet er å få nedgang i kontaktskader Ekspertgruppe Sjøfartsdirektoratet har represen tanter fra de største rederiene Kristin S. Storli (bildet) har sammen med Alexandra Summerson i analyseselskapet Skala, tatt temperaturen på Veolias kunder med gode resultater og nyttige funn. Tilfredse Veoliakunder med i ekspertg ruppen. På siste møte på Gardermoen 25. mai der undertegnede sammen med Leif Almås representerte Veolia fikk vi en oppsummering av status og erfaring fra verifikasjoner om bord i skipene så langt. Veolia Transport Nords fokus Vi vil vi ha fokus på de to nevnte områder under våre interne ISM revisjoner på fartøyene. De samme områdene er også behandlet i intern sikkerhetsgruppe som arbeider med forbedring etter uønskede hendelser i 2009 på noen av våre fartøy. Manøverprosedyrer vil bli oppdatert for alle fartøy i løpet av 2010 og for sikkerhetsinformasjon kontrolleres det at prosedyrene samsvarer med forskriftens krav. Sikkerhet Da dette angår sikkerhet for passasjerer, skip og mannskap gjentar vi vår konsernsjefs tidligere utsagn: Det er ingenting som haster så mye at det får lov til å gå ut over sikkerheten. Veolia Transport Norge AS har gjennomført en spørreundersøkelse blant 30 sentrale beslutnings takere innen transport i offentlig og privat sektor i Norge. Utvalget består av 15 kunder og 15 ikke-kunder. Blant de 30 finner vi blant annet 10 fylkeskommuner fra nord til sør . Av Kristin S. Storli, Skala Analyse & Rådgivning. Undersøkelsen er del av en internasjonal undersøkelse og gjennomføres i 5 ulike land der Veolia er representert. Det er Skala Analyse & Rådgivning AS har hatt oppdraget med å gjennomføre undersøkelsen for Veolia Transport i Norge, og resultatene er nylig presentert for ledelsen i Veolia Norge. Resultatene er gjennomgående positive for Veolia Transport. Totalt sier 9 av 10 kunder at de er fornøyd med tjenestene som Veolia Transport Norge yter for dem. 10 av 10 kunder svarer også positivt på at de vil anbefale Veolia til andre oppdragsgivere. Når det gjelder hvilke merverdier Veolia Transport gir overfor sine passasjerer trekkes først og fremst servicefokusering og miljøfokuset fram. Lokalkunnskap er også en merverdi som nevnes som positivt når det gjelder drift og styring av Transport. Hele 9 av 10 mener det er svært viktig at transportoperatørene er opptatt av sikkerhet, og er passasjerfokusert. Sikkerhetsarbeid er også noe som 8 av 10 nevner å ha topp eller høy prioritet for utvidelse av kollektivtilbudet. Undersøkelsen ga også deltakerne muligheter for respondentene til å komme med nyttige innspill til forbedringer og andre ønsker. 11 M/F Jøfjord legger til på Nyvoll Båthjelp til rasrammede i Altafjorden Det varme været i Finnmark i midten av mai, førte til ras på flere steder i NordNorge. Den 16. og 17. mai gikk det flere ras i et område av Riksvei 883, vegen som er livsnerven til bygdene på østsiden av Altafjorden. Flere innbyggere ble delvis isolert. Veolia Transport Nord og driftsleder Steinar Mathisen brukte store deler av nasjonaldagsfeiringen på å finne løsninger for de som satt igjen bak rasene uti fjorden. Lokalpressen ga honnør for kjapp og god vilje til omdisponeringen. Av: MF Jøfjords mannskap/S.A.P Foto: Magne Pedersen Hurtigbåten ”MS Jernøy” gikk innom både Komagfjord og Storekorsnes hver dag. ”MS Mjånes” har gått i skytteltrafikk mellom stedene i Rognsund, inkludert sine normale anløp på Korsnes/Storekorsnes, men gikk også til kaien i Kvitvika. I tillegg gjorde 12 fergen ”MF Jøfjord”, som vanligvis går mellom Korsfjorden og Nyvoll, ekstra anløp langs ruta. Dette ble gjort for at de som hadde biler bak raset skulle få disse ut. Her er mannskapet på MF Jøfjords egen rapport: Vi som jobber ”ute i felten”, erfarer at når alt går som planlagt, fungerer alt som et velsmurt maskineri, og sett utenfra kan det kanskje virke litt kjedelig. Det er når uforutsette ting skjer, ting som vi ikke har noen som helst kontroll på, at utfordringene oppstår. Naturkreftene er det som kjent ingen som rår over, og denne gang valgte naturen selveste 17. mai som en passende dag å slå seg vrang. Første melding om vegsperring kom om kvelden 16. mai, det var snøras som det skulle være en grei sak å fikse. Dagen etter kom meldingen om at hele vegbredden var rast ut i ca 50 meters lengde. Bygdene på ”vår side” av raset er mye benyttet som fritidsområde for store deler av befolkningen i sentralAlta, og disse skulle hjem for å feire nasjonaldagen. Dette fikk de til ved hjelp av private båter, men bilene måtte stå igjen. Ferga Jøfjord som trafikkerer strekningen Nyvoll – Korsfjord fikk utallige henvendelser fra fortvilte passasjerer, og vi valgte da å ta kontakt med driftsleder Steinar Mathisen, selv om han som de fleste andre ”landkrabber” hadde fri. Han tok umiddelbart affære, og i samarbeid med selskapets ekspeditør på Storekorsnes, Inger Larsen, fikk han mobilisert skyssbåten Mjaanes, som er engasjert som fast undertransportør for Veolia. Mjaanes gikk i skytteltrafikk mellom Alta og de berørte bygdene, og fikk folk fraktet dit de skulle. Vår lokale handelsmann begynte å slippe opp for varer i hyllene, det ble løst ved at hurtigbåten ”Jernøy” kom innom med noen paller med forsyninger. Alta er en svært utstrakt by, og de fleste har behov for bil, og med masse biler stående på gal side av raset, måtte Veolia Transport trå til igjen. Og igjen var det Steinar Mathisen, sammen med Inger Larsen som sto for organiseringen. Fra rasstedet på riksvei 883 i Altafjorden Via NRK og ”jungeltelegraf” fikk de informert om at Jøfjord skulle gå en ekstratur til Akkarfjord utenfor Hammerfest, som er det nærmeste fergeleiet som ferga vår kunne benytte. Også Facebook ble tatt i bruk for å få gitt informasjon, og det var svært vellykket. Da Jøfjord gikk fra Nyvoll, var det med full last, den siste bilen måtte faktisk bæres om bord sidelengs for å få den plassert. Våre kolleger på M/F Akkarfjord som benytter fergeleiet ved Hammerfest til daglig, stilte opp, og ga oss plass slik at vi kom til for å losse bilene, så samarbeidet fungerte prikkfritt i alle ledd. Dagen etter. 19. mai, gjentok vi den samme seilasen, denne gang på oppdrag for Mesta, som hadde behov for å få maskiner og annet materiell på denne siden av rasstedet. Vi kunne vel ha sagt at vi i løpet av disse to dagene levde opp til selskapets motto om å yte service utover det forventede, men dette ville ikke være helt riktig, da dette er noe vi etter beste evne gjør hver eneste dag når vi er i tjeneste. Ved Storekorsnes i Altafjorden. Innbyggere her og flere andre steder fikk hjelp av Veolia da flere ras gikk i midten av mai. Foto: Flick Kontantløs natt-trikk 1. mai innførte Gråkallbanen (GB) konseptet ”Kontantløs natt-trikk”. Dette betyr at på GBs avganger natt til lørdag og søndag vil det ikke være mulig å kjøpe billett med kontanter. Av Arild Rødahl Dette er et prøveprosjektet har som mål å minske kontantbeholdningen ombord og dermed også risikoen for ran. Dette vil også føre til enklere opp gjørsrutiner for både vognførere og den øvrig administrasjon. Selv om kontanter ikke kan benyttes, vil det fremdeles være enkelt å kjøpe billett. Billetter til natt-trikken kan da kjøpes enten med bankkort, t:kort eller mobil (sms/iPhone applikasjon). Prosjektet gjennoføres med god kjennelse fra fylkeskommunen. 13 Buss for fly: – Hamburgekspressen ble en del av redningen for Gilly Martin fra Transylvania i Romania. Hamburgekspressen ble redningen for å rekke bryllup i Romania Da askeskyen fremdeles hang over Norge og resten av Europa, ble Hamburg ekspressen redningen for Gilly Martin (25) fra Romania. Hun jobber som offshoreingeniør i Nordsjøen og satt ”askefast” på en plattform til luftrommet ble delvis åpnet igjen. Av: S.A.P – Jeg fikk det siste helikopteret til land før flygningene igjen ble innstilt, forteller hun i det hun er i ferd med å stige på bussturen som tar henne første etappe. Sjåfør på Hamburgekspressen Åge Røyne forteller om stor pågang i oppstarten. er uaktuelt, kunne hun fortelle oss. – Flyselskapene informerer dårlig, og det blir nærmest bingo om flyet går eller ikke. Hun hadde heller ingen planer om å bestille flybillett til returen, avhengig av hvordan det gikk, var hun åpen for å ta samme rute tilbake. - Jeg fortalte om bryllupet til helgen som jeg skal rekke til platt formledelsen, og da ryddet de en plass til meg. I morgen kveld skal jeg arrangere utdrikningslag for min beste venninne, og til helgen skal jeg være forlover i bryllupet. På tross av det ustabile luftrommet er hun optimistisk at hun skal rekke begge deler. Som følge av situasjonen i luft trafikken i april, vedtok Veolia Transport Sør AS å sette opp daglige avganger fra Stavanger og Kristiansand til Hamburg. Første avgang var tirsdag 20. april fra Byterminalen i Stavanger. Hamburg er kanskje Nord-Europas største knutepunkt for trafikk over land, og tilbyr flere muligheter for videre transport med både hurtigtog og ekspressbuss. Hvordan hun skulle komme seg videre fra Hamburg hadde hun ikke klart for seg ved avreisen. ’– Jeg er åpen fra alt fra haiking til høyhastighetstog. Å fly i disse tider Veolia har også tidligere operert den tradisjonsrike Hamburgekspressen, og innehar fremdeles konsesjonen for ruten. Dette var en midlertidig løsning som ble avviklet når lufttrafikken ble normalisert. Reisetiden til Hamburg blir på drøye 15 timer fra Stavanger, og prisen inklusiv ferje er 1.700 kroner. Endestasjon er Hamburg ZOB, som er byens bussterminal og ligger i tilknytning til hovedbanestasjonen. – For meg så ble Hamburgeskpressen en ”life saver”, sier Gilly Martin fornøyd. I en e-post forteller Gilly at hun rakk bryllupet med god margin. 40 timer brukte hun for å komme seg helt hjem. Hun skryter av sjåfør Åge Røyne som ankom Hamburg før oppsatt rutetid, og tidsnok for henne til å rekke toget hun hadde forhåndsbestilt. Tre togturer senere ble hun hentet av sin far som kjørte henne de siste 300 kilometerne hjem til Cluj Napoca i Transylvania. 15 Helena Leufstadius, som er daglig leder i Styrsöbolaget, kunne stolt vise fram Veolia Transport Sveriges stolthet, karbonkatamaranen ”MS Valö” To nye norske hurtigbåter klar for den svenske skjærgården Veolia Transport i Sverige bygger to hutigbåter hos Brødrene Aas verft i Hyen for deres, gjennom deres eget rederi Styrsöbolaget. Den første båten, ”MS Valö”, er levert og testet og har en planlagt oppstart 20 juni. Av s.a.p. Båt nummer to, ”MS Rivö”, vil etter planen bli satt inn i trafikk mot slutten av august. Begge båtene skal trafikkere Göteborgs skjærgård, først og fremst den populære ruten Saltholmen Vrångö. I midten av mars gjennomføre verftet evakueringsøvelse, der omtrent 50 av verftets egne ansatte fungerte som passasjerer. Resultatet ble den raskeste evakueringen i verftets historie. Fredag 16. april tok ”MS Valö” turen innom Stavanger, der vi fikk anledning til å ta båten i nærmere øyensyn. Helena Leufstadius, som er daglig leder i Styrsöbolaget i Veolia Sverige, tok i mot oss om bord. Hun skulle lose båten trygt fram til sitt hjemsted, Göteborg. – Vi er meget fornøyd med det endelige produktet, kunne hun fortelle. Etter planen skulle hun egentlig fly hjem, men på grunn av askeskyen fra Island, 16 fikk hun oppleve den flotte norske skjærgården som en bonus. Styrsöbolagets skjærgårds- og elve trafikk har aner tilbake til 1860-tallet. Det nåværende AB Göteborg–Styrsö Skärgårdstrafik ble etablert i 1969 av Göteborgs og Styrsö kommune. I januar 2004 ble selskapet oppkjøpt av Veolia Transport Sverige AB. Divisjonen har 70 helårsansatte og 25 sommervikarer. Oppdragsgiver i regionen er det regionale kollektiv selskapet Västtrafik. Ansatte ved Brødrene Aa gjennomførte verftets raskeste evakueringsøvelse på ”MS Valö”. Fakta: ”MS Valö” • Lengde: 27,0 m • Bredde: 8,4 m • Dybde: 0,95 m • Antall sitteplasser 163 st • Motorer: 2 x 749 kW MAN V12 dieselmotorer • Makshastighet: 28 knop • Servicehastighet: 25-27 knop • Bemanning: 1 kaptein, 1 styrmann, 1 matros 10 hvite Veolia turbusser skal kjøre buss for tog på østlandet i sommer. Buss for tog på Østlandet Veolia Transport Sør ved turavdelingen fått i oppdrag på å kjøre busser som skal erstatte tog under utbedringsarbeid av toglinjer på østlandet i sommer. Av Bjørn Sivertsen Jubel for Tromsø og ny avgangstid for Hurtigbåten; Tromsø har overrasket mange med den gode serieåpningen, her er det landslagsaktuelle Ruben Yttergård Jensen, som mottar hyllest fra Hans Åge Yndestad. Foto: Flickr Serielederen fikk endret båtrute Den gode seriestarten til Tromsø IL og klubbens kampanje ”Vi sees på Alfheim” har sørget for økt interesse hos publikum i store deler av fylket. Tromsø IL tok i denne forbindelse kontakt med oss i Veolia, med et ønske om å få endret avgangstidspunktet på hurtigbåten TromsøFinnsnes-Harstad. Av S.A.P - Dette er nå i boks takket være positiv velvilje fra Veolia Transport Nord AS, skriver Tromsø IL på sine hjemmesider. hjemmekamper er slutt ca 19:50/19:55, og med kø ut av stadion rekker ikke publikum båten. I forbindelse Tromsøs hjemmekamper på Alfheim fikk Tromsø mange til bakemeldinger fra supportere i midt-/sør-fylket om avgangstiden for hurtigbåten Tromsø-Finnsnes-Harstad søndager kl 20:00 fra Tromsø. Tromsøs Avgangstiden er nå utsatt et kvarter, til kl 20:15, og gjelder kun de søndagene Tromsø spiller hjemmekamp. Så da ønsker vi Tromsø lykke til og følger deres oppfordring; - sees vi på Alfheim, og sees vi på hurtigbåten? Oppdraget kom til etter en anbudsrunde som ble utlyst av NSB. Det dreier seg om strekningene Oslo – Drammen og videre til henholdsvis Kongsberg,Hønefoss og Holmestrand i hele sommerperioden fra 18.juni til 9.august. Til sammen skal vi ha 10 busser hele denne perioden som skal gå i to skift, dette betyr at bussene vil være i drift opptil 20 timer og en total distanse på 400 km pr. døgn. Det er i hovedsak turbusser som skal brukes på oppdraget. Utgangspunktet for oppdraget blir i Drammen der både busser og sjåfører vil være stasjonert. Undertegnede skal være driftsleder og kontaktledd med NSB under hele oppdraget. Totalt vil det variere mellom 35 og 300 busser i sving og vi har vært så heldig og få drift på våre 10 busser hele tiden. NSB har kalkulert med at den totale kostnad for innleie av buss i denne perioden vil ligge på 40 mill.kroner. Våre busseiere og deres sjåfører ser nå fram til å komme i gang med et større oppdrag etter en forholdsvis rolig vår. Så med hvite profilerte Veolia busser på dette oppdraget kommer vi til å synes godt igjen på østlandet denne sommeren.. 17 Det var dramatiske scener i Stavanger før påske, her gir regissør Erik Skjoldbjærg (i blå jakke) sine instruksjoner. Filminnspilling av ”Nokas” i Stavanger: En uhyggelig påminnelse I de tre ukene før påske ble området rundt Veolia Transport Norges hovedkontor i Klubbgaten forandret til norgeshistoriens største utendørs filmsett. Regissør Erik Skjoldbjærg og produsent Jan Aksel Angeltvedt måtte stri med snøen som falt i fjor, skeptikere til prosjektet og et svært skuelystent publikum. Det går ikke upåaktet hen når du gjenskaper det brutale ranet som rystet Stavanger for seks år siden. Av: S.A.P. For de Veolia-ansatte som var på jobb den dramatiske dagen i påskeuken for seks år siden, ble filminnspillingen en vond påminnelse. – Jeg tror ingen skjønte helt hva som foregikk den dagen. Vi hadde jo utsikt til alt som skjedde på Domkirkeplassen. Alle trodde det var politiet som hadde øvelse, sier økonomisjef Vigdis Foldøy. Til og med Rogalands Avis to etasjer over skjønte heller ikke omfanget av det som utspant seg. Flere avisansatte sto på balkongen og var vitne til alt som skjedde, men ingen tok bilder da selv ikke de skjønte alvoret som utspant seg foran dem, sier sjefsredaktør Bjørn G. Sæbø. Ingen helte-vinkling Kritikerne til filmprosjektet har vært flere. Mange røster har omtalt at filmprosjektet vil fremdyrke helter av kjeltringer og drapsmenn. Dette har regissør Skjoldbjærg avvist og forteller at det har vært viktig å gi et balansert bilde på hva som faktisk skjedde basert på intervjuer med både de ransdømte og andre involverte. – Jeg kan ikke tenke på en annen norsk hendelse som eksisterte i spennet mellom virkelighet og fiksjon, og det tok litt tid før jeg fikk resonnert over alle de etiske og praktiske komplikasjonene dette medførte. Forhindret av snø Produsent Angeltveit møtte en helt annen motbør. Filminnspillingen på Domkirkep lassen skulle opprinnelig startet i begynnelsen av februar, men ble utsatt en måned. Den snørike vinteren i Stavanger hadde da enda ikke sluppet taket, og produ senten ble nødt til å bruke flerfoldige Skudd og hvinende dekk var krydder i arbeidshverdagen for de ansatte. Bildet er tatt fra hovedkontoret i Klubbgaten kroner på aktiv snøsmelting med både varmepumper og vannkanoner. Største utendørsproduksjon Selv om både regissør og produsent har opplevd at publikum i Stavanger står splittet i synet på at filmen lages, var de imponert over den velvilje og tål modighet publikum og statister har vist. - Vi er fullt klar over at vi lager en film som skildrer en virkelig opplevelse som fikk fatale følger for mange mennesker, men vi har opplevd Stavangers befolkning som sjenerøse, sier de. Uansett har det vært en god opplevelse å være en del av det som hittil er den største utendørsproduksjon i et ekte bysentrum. Nye skuespillere Av de omkring førti skuespillere som medvirker i sentrale roller, er det bare Maskerte skuespillere til tross, det var for mange forbipasserende en uhyggelig påminnelse om den gangen flere mente at Stavanger mistet sin uskyld. tre som har skuespillererfaring. Det tror duoen bak filmen kan være en fordel. Filmen har arbeidstittel ”Nokas”, og skal etter planen settes opp på norske kinoer høsten 2010. Budsjettet er på hele 30 millioner kroner. 19 knutepunktets kryssord nr 3 2010 1. premie: Strykejern 2. premie: Spill 3. premie: Stavmikser Sendes til: Knutepunktet, Veolia Transport Sør, Postboks 555, 4090 Hafrsfjord innen 21. august 2010. Mrk. konv: Kryssord Navn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trippelhybrid – et miljøalternativ? Sjåfør i Veolia Transpor i Neratovice i Tsjekkia, Martin Thon, var vår sjåfør under prøveturen, her fyller han hydrogen på bussen. Veolia Transport i Tsjekkia er med på å utvikle det som antagelig er den første trippelhybrid bussen i verden. Trippel hybridbusskonseptet er unikt og representerer en svært energieffektiv null utslippsteknologi med bedre trafikkegenskaper enn alternative nullut slippsløsninger. Av Erlend Solem Trippelhybrid innebærer at bussen får energien sin fra tre energibærere, batte rier, superkondensatorer og brensels celler, som alle er på bussen. Enkelt fortalt tar bussen sin energi fra den bæreren som til enhver tid har mest energi tilgjengelig. Dette er et spennende, svært miljø vennlig og banebrytende konsept. Derfor søkte Veolia Transport Bane Transnova, som er statens organ i kampen for å redusere transport næringens miljøbelastning, om midler for å studere det tsjekkiske trippel hybridbussprosjektet. Veolia Transport Bane ble en av søkerne som fikk tilslag ved Transnovas aller første tilskuddsutdeling i desember 2009. Det var tre formål med studiet: • Å vurdere hvorvidt det er mulig å overføre et slikt trippelhybridkonsept til Norge • Å vurdere om det er mulig å forsere realiseringen av trippelhybridbuss i Norge gjennom å redusere prisen på bussen ved å erstattet brenselcellene for hydrogen med en dieselmotor • Å vurdere muligheten å benytte s u p e r k o n d e n s a t o r t e k n o l o g i e n fra trippelhybridbussen til å lagre bremseenergi på trikk. Forundersøkelser: Prosjektet ble innledet med for undersøkelser. Forsøket på å finne andre trippelhybridprosjekter ga ikke noe resultat. Det ble derfor antatt at det tsjekkiske konseptet er unikt i verden (uten at det for eksempel er søkt på kinesisk). I Tsjekkia prøver de ut trippelhybrid, som et miljøalternativ til vanlige forbrennings motorer. Noe for oss i Norge? Dokumentasjonen vi mottok fra Tsjekkia sa oss at bussen er utviklet i et samarbeid mellom Nuclear R e s e a rc h I ns t i tu te RE Z ( prosjek tleder, hovedsponsor og utvikler av hydrogenkonseptet), Skoda Electric (buss leverandør), Linde Gas (leverandør av hydrogen og fyllestasjon for hydro g en ) , P roto n M oto r ( l everand ø r av brenselc ellene og kompos ittanker), IFE Halden (leverandør av LCD-displayer), byen Neratovice, oppd rags giveren for bussv irk somheten i Neratovice Stredocesky kraj og Veolia Transport Tsjekkia som er bussoperatør. Bussens bakpart med alle prosjektdeltakerne. Prosjektet er delvis finansiert av EU og delvis av prosjekt partnerne. Den totale budsjettrammen er på 3 mill. Euro. Initiativtakerne hadde to hovedmål med trippelhybrid prosjektet: • Å utvikle bussindustrien i Tsjekkia • Å utnytte hydrogen som restprodukt fra tsjekkias kjemiske industri. Teknisk beskrivelse av trippelhybridbussen Bussens chassis er en Iveco Citelis 1B lavgulv, produsert av italienske Iveco CR AS. Bussen har 22 seter og en toppfart på 65 km/t. Rekkevidden er mellom 250-300 km. som kan økes til over 500 km. ved å øke trykket på hydrogentankene. Fortsetter neste side: 23 Trippelhybridbussen er 12 meter lang og veier 14 tonn mens eksempelvis den like lange hybridbussen til Volvo veier 18,9 tonn. Dermed har trippelhybridbussen et vektfortrinn fremfor hybridbussen. Bussen er utstyrt med en vekselstrøms motor på 120 KWH som yter fra 162 til 320 HK, avhengig av bruken av bussens tre energibærere. Løsningen medfører at bussens totalvekt holdes lav. Tommelfingerregelen for vekt på busser tilsier at ett tonn ekstra vekt medfører et økt energiforbruk på ca. 5%. Bussen har batterier for elektrisitet, superkondensator for elektrisitet og brenselceller for hydrogen. Ved at energien fra hydrogenet også om dannes til elektrisitet, er den tsjekkiske trippelhybridbussen en ren elektrisk buss med kun ett motorsystem. Energibærerne fungerer i et optimalt samspill der hydrogenet benyttes som primær energikilde ved normal drift, mens bremsekraften fra super kondensatorene gir ekstra energi ved akselrasjoner og i bakker. Batteriet er i praksis et hjelpesystem som overtar når ett av de to andre systemene ikke har tilstrekkelig energi. Håkon Døvre fra MiljøDrift og undertegnede, Erlend Solem, prosjektlederne i Transnovaprosjektene. Studiet av trippelhybridkonseptet: I mars 2010 arrangerte Veolia Transport Bane en studietur til Tsjekkia for å se nærmere på trippelhybridbussen samt for å møte de som har utviklet bussen. Prøveturen av bussen viste at bussen har meget gode kjøreegenskaper. Bla. med en akselrasjon som er rask, men likevel svært jevn og behagelig. “Nullutslipp” Trippelhybridbussen defineres av produsentene som en ”nullutslippsbuss”. Dette er korrekt ut fra at bussen ikke medfører noen lokale utslipp av klima gasser. Men trippelhybridkonseptet innebærer globale utslipp ifm. produksjon og transport av elektrisiteten og hydro genet som benyttes. Selv om hydrogenet produseres av energi som avfall fra lokal kjemisk industri eller atomkraftverk, vil det være energiforbruk og energitap knyttet til produksjonen. Trippelhybridbussen er dermed ikke helt utslippsfri i et globalt perspektiv. Men det globale miljøregnskapet medregnes heller ikke med ved bruk av diesel, så sammenlignet med diesel er trippelhybridbussen ”utslippsfri”. 24 Werner Nüchterlein fra Veolia Environnment viser stor interesse for monitoren inne i bussen som viser samspillet mellom de tre energikildene. Konklusjonene fra prosjektet: Bussens kjøreegenskaper er meget gode og de tre energibærerne utfyller hverandre optimalt. Dermed fremstår trippelhybridkonseptet som den optimale elektriske buss, som driftsmessig kan konkurrere med dieselbuss. Ved at hydrogenet fremstilles av avfall fra lokal kjemisk industri i dag og at hydrogenbehovet i fremtiden i tillegg kan utvinnes av energiavfall fra atomkraftverk, virker tilgangen til miljøvennlig hydrogen å være meget god. Den kritiske faktoren for trippelhybrid konseptet er prisen på infrastrukturen for hydrogen, som medfører at en ren hydrogenbuss i dag er fem ganger dyrere enn en dieselbuss. Denne pris differansen må forventes å bli redusert dersom volumet av hydrogenbusser i verden øker. Kanskje kan trippelhybridkonseptet bidra til dette. Trysilekspressen på egne hjul Tjensvollkrysset er etter en anleggsperiode på nesten halvannet år endelig ferdig. Myke trafikanter og kollektivtransport i fokus Mandag 14. juni åpnet det nye Tjensvollkrysset på E39 i Stavanger. Byggeperioden på halvannet år har vært utfordrende for mang en Veolia-sjåfør i Stavanger. Særlig da dette er et knutepunkt nesten alle må gjennom for å komme til og fra depotet på Revheim. Av: S.A.P. Nå kan vi imidlertid glede oss over ferdigstillelsen, og se fram til færre skader på materiell og bedre flyt i trafikken. - Vi registrerer allerede nå at bussene nå får en klar fordel kontra andre biler, sier driftsdirektør Anders Erik Hansen i VTS. Vegvesenet er stolte – Når det nye Tjensvollkrysset i Stavanger nå står ferdig er det flere enn vi som jobber i Statens Vegvesen som har grunn til å være stolte. Formålet har hele tiden vært bedre fremkommelighet for biltrafikk og kollektivtrafikk, og gode krysningsforhold for gående og syklende. Innbyggerne i Stavanger får et nytt, flott og framtidsrettet knutepunkt, seier fylkesdirektør Statens Vegvesen i Rogaland, Arnfinn Ansok. Mye bråk Det har vært mye negativ omtale av Tjensvollkrysset i media, både i artikler og i debatter på internett. En Facebookgruppe med neste 4000 medlemmer mener at “Det nye Tjensvollkrysset er en STOR fiasko.” – Jeg tror mange føler seg lurt fordi de trodde at det skulle komme et toplanskryss her som skulle ta bort alle køer. Planene om toplanskrysset ble forkastet da en så at 1/3 av bilene i Tjensvollkrysset kommer til å for svinne når Eiganestunnelen er på plass i 2016. Den skulle selvsagt vært bedre koordinert i tid med bygging av Tjensvollkrysset, sier prosjektleder Vegvesenet Leif Lindefjeld. Fakta: Det nye Tjensvollkrysset • prislapp: 119 millioner kroner, statlige midler • anleggsarbeidet ble startet i januar 2009 • rundkjøringen har en diameter på 52,5 meter • ringbrua har en diameter på 76 meter • ringbrua er bygd slik at den er tilgjengelig for alle (universelt utformet) • syv ramper gjør at kryssing av Madlaveien og E39 nå blir tilgjengelig fra alle sider • det er bygd støyskjerming som skjermer nærområda • bussholdeplasser er flytta slik at de nå er koblet sammen med rampene/ringbrua. - Vi har troen på at vi skal klare oss godt på egne ben, sier avdelingsleder Kai Tidemann i Veolia Transport avdeling Trysil. Fra 1. juni gikk Trysilekspressen ut av Nor-Way bussekspresssamarbeidet. Av: S.A.P. Tidemann forklarer det hele som helt udramatisk. Han legger til at det er en kombinasjon av troen på Trysilekspressen som egen merke vare kombinert med høye admini strasjonskostnader til Nor-Way systemet som gjør at tilbudet nå står på egne ben, eller hjul om en vil. - Å stå alene, høres litt stusselig ut, og er på langt nær sannheten. Vi har over tid knyttet sterke relasjoner til Hedmark, fylke, kommuner og reiselivsnæringen. Skistar som eier Trysilfjellet alpinsenter blir en av våre samarbeidspartnere kommersielt, og vil ha sin egen profilering bak på bussen, sier Tidemann. - Ellers er det generelt mange gode krefter som vil oss vel og er avhengige av oss, de gjør alle en fantastisk jobb for å markedsføre ekspressruten. Trysilekspressen som begrep og merkevare er allerede godt innarbeidet, mener vi. 1. juni hadde vi både sikret domenet og var oppe og rullet med egen nettside for Trysilekspressen.no. Her satser vi også på å integrere internett bestilling innen rimelig tid, avslutter Tidemann. 25 I tryggere hender. Trafikkledere og administrasjon på Revheim er nå godt kurset i hjertestarter og førstehjelp. Godt forberedt med hjertestarter En hjertestarter kan bety forskjellen på liv og død, men ikke alene. Overbyggende kunnskap om livredding og andre metoder er vel så viktig. Med dette som utgangspunkt inviterte ledelsen i VTS på Revheim til første hjelpskurs med fokus på selskapets hjertestarter. Av: Olav Kongestøl En hjertestarter, også kalt defibrillator, er et medisinsk teknisk hjelpemiddel for kontrollert å avlevere strøm til pasienter med hjertestans eller med forstyrrelser i hjerterytmen. Administrasjonen på Revheim har anskaffet seg et slikt instrument og tok selv initiativet til kurs med kurs holder Marianne Falch fra firmaet Blostrupmoen AS. En av deltakerne var trafikkvakt og resepsjonist Svein Kvello-Aune. Han beskriver kurset som svært nyttig og lærerikt og berømmer kursholder Falch for å skape et godt engasjement og forståelse blant kursdeltakerne fra trafikkledelsen. Selv har han bakgrunn for mange år siden som portør, men innrømmer gjerne at teknologien innen livredning i dag har innhentet han. Kvello-Aune forteller at en ved en slik situasjon alltid først skal observere situasjonen, sjekke forulykkede, snakke, kjenne på puls, for så å iverksette livredding basert på 26 observasjoner og tolking av signaler. Situasjonsavhengig skal en om en an kommer ved forulykkede først prøve hjertekompresjon og eventuelt munntil-munn metoden. Om situasjonen er så alvorlig og hjerte starter er tilgjengelig, fungerer også selve enheten nærmest som en som forteller deg hva du skal gjøre. - Når du åpner den, begynner den å snakke til deg og lett forståelige tegninger viser hvor du skal feste dioder, forteller han. En hjertestarter starter ikke et stanset hjerte slik mange tror. Det den i prin sippet gjør er å slå ut en hjerterytme som ikke gir blodsirkulasjon, altså en rytme der hjertet slår, men ikke på riktig måte. Hvis hjertets sammentrekninger er blitt forstyrret, for eksempel av et hjerte infarkt, kan det lede til signalkaos i hjertets muskelceller som gjør at sammentrekningene blir usystematiske, og hjertet vil skjelve i stedet for å slå. Hjertestarteren er derfor mer en rytme boks enn en startboks, om en vil. Sverre Aanonsen og Hariwan Abdulaziz blir instruert av Marianne Falch i hvordan man bruker den nyinnkjøpte hjertestarteren. Før “ranet”: Ernst Rosenhaug har ikke mista pengene sine enda. Onsdag 15. juni 1960 gikk hydrofoilbåten Vingtor sin første tur mellom Bergen og Stavanger. Det var Det Stavangerske Dampskipsselskab og Sandnes DampskipsAktieselskab som i fellesskap fikk konsesjon på ruten et halvt år tidligere. Vingtor ble bygget i Italia og tok 105 passasjerer. Rutefarten var 36 knop. Hurtigbåt i 50 år Rederienes Landsforening (RLF) har sammen med Hurtigbåtens Rederiforbund (HRF) utarbeidet en folder som skal markere at 15. juni er det femti år siden den første passasjerførende hurtigbåt ble satt inn i rute i Norge. Folderen vil bli distribuert til de aktuelle rederier og vil bli lagt ut til passasjerene på hurtigbåtene. Kilde: Rederienes Landsforening Hurtigbåtene utgjør en viktig del av transportsystemet langs kysten og i fjordområdene. Ca. 160 fartøy dekker rutenettet på ca. 5000 km samt mye kjøring utenom rute. Det fraktes årlig vel 5 millioner passasjerer. Flere hurtigbåter frakter last i tillegg til passasjerer. Noen også biler. Anslagsvis 1900 personer er sysselsatt i hurtigbåtnæringen. I tillegg er mange indirekte knyttet til næringen ved arbeid som utføres på verksteder og servicebedrifter. Bortimot alle båtene er bygget ved norske båtbyggerier og med en stor andel norsk utstyr. Hurtigbåten sine hovedoppgaver er: • Rutetrafikk mellom byer og tettsteder og omlandet • Rutetrafikk i tynt befolkede kyst- og fjordstrøk • Reiselivsrelatert chartervirksomhet • Ambulanse- og legeskysstjeneste De senere år har det skjedd en utvikling mot lettere og mer optimale Ranskurs i Harstad I løpet av tre kvelder var de ansatte i Veolia Transport Nord, region Hålogaland Buss invitert til et ranskurs. Nesten 70 ansatte deltok på kurset som hadde både en teoretisk del og en praktisk del. Av Eva Ursin Målet med kurset var å bedre forut setningene blant de ansatte til å takle en eventuell hendelse på en slik måte at det skaper minst mulig negative reaksjoner på en selv og ens passasjerer. Den praktiske delen besto av at en buss med passasjerer (kursdeltakerne) ble ranet. Det må vel sies at det ble en del pussige kommentarer og reaksjoner etter at vi var blitt ranet, - men det er vel naturlig ettersom det er forskjell på trening og alvor på et slikt alvorlig tema. Vi fikk oss også en del aha-opplevelser etter hvert som temaene ble gjen nomgått – tema som ”trussler”, ”hvem er ranerne”, ”opptreden under et ran”, ”signalement” og ”ettervern”. byggematerialer, bedre skrogformer og fremdriftssystemer som gir lavere utslipp. Det blir lagt større vekt på å bruke riktig fart i rute, og å korte ned tiden som brukes ved kai. Det er ved dette oppnådd betydelige miljøforbedringer. For de som har gjennomgått modul testene var også kurset en repetisjon fra kapitler i modulen som omhandlet ran. Ekstern kursansvarlig var Frank Edquist som bl.a. har jobbet i Securitas. Etter endt kurs var gjennomganstonen at det var veldig nyttig å få øve på noe som alle håpte og ønsket at en aldri skulle bli utsatt for! 27 RE-39141 fra Østerhus Buss, renovert og tilbakeført til sin opprinnelig farge fra 1973, et av mange prosjekter fullført av medlemmer i RHF. Kulturvern gjennom RHF Norges Kulturvernforbund utgjør, gjennom sine 190 000 medlemmer fordelt på 19 ulike landsdekkende medlemsorganisasjoner, grunnsteinene i det frivillige kulturvernet i Norge. Over hele landet bruker entusiaster sin fritid til å ta vare på lokalhistorie og verne om sine røtter. Gjennom disse organisasjonene tar det frivillige kulturvern vare på en viktig del av vår kulturarv. Rutebilhistorisk Forening (RHF) er med sine 1600 medlemmer, en av disse organisasjonene. Av Svein Emil Stueland, nestleder i RHF Norges kulturvernforbund hadde hoved ansvaret for Kulturminneåret 2009. Der temaet var “dagliglivets kulturminner”. I kulturminneåret ble det satt stor fokus på en mengde lokale, regionale og sentrale aktiviteter. Nye nettverk og prosjekter er etablert noe som har resultert i at oppmerksomheten om bredden rundt kulturminnevernet og frivillighet har økt. RHF deltok på flere arenaer med sitt spesialfelt: “Formål å fremme interesse og forståelse for rutebilen som 28 teknisk kulturminne og rutebildriftens samfunnsmessige betydning i Norge. Foreningen samler dokumenter og annet av rutebilhistorisk verdi, samt stimulere rutebilselskaper og andre til å ta vare på gammelt (verneverig) rutebilmateriell. satte seg til bords i kantinen i kjelleren hos den gang A/S Bergen Sporvei på Mannsverk. dette arbeidet har båret frukter. I 2008 kunne RHF markere sine første 25 år med medlemmer i det meste av vårt langstrakte land fordelt på 11 lokalavdelinger og 3 arbeidsgrupper. Gjennom medlemsblad og bulletiner vil foreningens medlemmer søke å bringe sin kunnskap til andre. Disse linjene ble satt ned på papiret som en del av formålsparagrafen da en gruppe ihuga personer den 10. Desember 1983 I jubileumsåret 2008 ble det 20. veteranrutebiltreffet holdt i Molde med nesten 100 veteranrutebiler der blant annet landets eldste rutebil, en UNIC, 7 seter, som ble satt i trafikk mellom Molde og Batnfjorsøra så langt tilbake Stor stas med en hvit blank buss og fargestifter til. Bussen hadde en pålagt avtakbar film på karosseriet, som enkelt kunne fjernes etter å ha preget bybildet i Harstad i noen uker. Filmopptak i RE 39141: Det går mye tid til forberedelser og rigging før film kameraet startes. Her har teamet rigget seg til i bussen. Oppstilling av lys, lyd og kamera tok over en time. Ekstralys med strøm fra besinaggregat som ble montert på bussens bakre støttfanger, måtte til for godt “filmlys”, skinner og stag for filmkamera og mikrofoner måtte til, fra gulv til tak. Da er en god veteranbuss å ha med festemulighet til stengene i hattehyllene. Interiør-opptakene ble foretatt mens bussen var “i rute”. For å produsere en kortfilm på 30 min., gikk det med 10 dager og med ca. 10–12 timer pr. dag. Hver dag tok man ca. 100 min. “råfilm” og filmteamet var vel bemannet med omkring 10-12 personer som da dekket alle funksjoner. som til mai 1908. Denne bilen er fortsatt i kjørbar stand. Årets Landmøte er lagt til Fagernes i Valdres og veteranrutebilutstillingen blir m.a.o. den 22 i rekken. Så langt, pr. idag er nesten 80 kjøretøy i kategoriene: rutebiler, turbiler og gods/kombinert på meldt. Fra RHFs avdeling Rogaland er det blant annet påmeldt en buss (som vi håper blir klar) -det blir nesten en nykommer, i hvertfall i “ny drakt” d.v.s. at etter en omfattende renovering, får den tilbake sine opprinnelige farger som var mørkgrønn/lysgul på leveringsdatoen som var 16. Juli 1968. Bussen, en Volvo B-57 med Brødrene Repstads karosseri med registrerings nummeret L-25627, ble i sin tid bestilt av Høle & Forsand Billag A/S (H&F). For dem som ikke er kjent med selskaps-strukturen, så var det H&F og rutebildriften fra Haga Buss A/S som ble til Sandnes Buss A/S og senere kjøpt av SOT Trafikk A/S og i dag med navnet Veolia Transport Sør A/S for å forenkle det noe. Men, det kan være muligheter for at L-25627 ikke blir den eneste fra Rogaland. RE-39141 fra en annen gren av “familien”, nemlig tidligere Østerhus Buss, renovert og tilbakeført til sin opprinnelig farge fra 1973 kan muligens også bli å se på Fagernes. Mens vi arbeider jevnt og trutt med slike prosjekter, så skal vi ikke glemme å meddele for alle og en hver at RHFs lokalavdeling i Rogaland opp gjennom tidene har hatt en fin og god støtte fra rutebilselskapene. Veolia Transport A/S har gjennom flere år vært en viktig samarbeidspartner og bidragsyter i arbeidet med å ta vare på rutebilhistoriske kulturarv. Derfor retter vi stor takk til både den sentrale delen i Veolia Transport Norge A/S og til VTS A/S for stor velvilje i dette arbeidet. Når det ellers gjelder RE-39141 så glir denne bussen i disse dager inn i “filmstjernenes” rekker. Bussen er tatt ut til å være med i filmen “Videogutten” med manus fra Stavangerforfatteren Tore Renberg der opptakene gjøres lokalt i VTSs eget ruteområde. Derfor er det ekstra hyggelig når medlemmer av filmteamet skriver: “ det er flott at det finnes folk som dere i RHF som tar vare på og setter i stand disse bussene.” Kulturskolebarn fargela buss Også i Harstad har bussen vært gjenstand for barns kreative evner, der kulturskolebarn fikk tolke vårt miljøslagord ”Gå for Grønt” på en av bussene. VTN region Hålogaland Buss har i flere år hatt transportoppdrag for Harstad Kommune og ”Kulturskolens uke”. Av Nils Arne Nilsen Barna som deltok i mønstringen fikk for tredje år på rad anledning til å male på en av våre bybusser. Deres tema i år var MILJØ, og da var det jo på sin plass syntes jeg å fortelle om ”Gå for grønt” kampanjen til Veolia. Dette slagordet ble malt på bussen sammen med deres tegninger. - Vi har vært veldig tilfreds med sam arbeidet med Veolia, og det har vært et av tegne- og maleelevenes høydepunkt å få komme og male en buss i Veolias verkstedhall. Derfor var det spesielt flott at barnas kreative uttrykk også i år får synes i bybildet, selv om konsertene ikke er på rundreise dette året. Temaet vi har jobbet med har vært natur og kultur, med fokus på miljøslagordet til Veolia: Gå for grønt. Dette uttalte Stine Larsen, tegne- og malelærer ved Harstad Kulturskole til Harstad Tidende. Mer informasjon om RHF finner du på rhf.no. 29 Mens me ventar på Katla Denne våren har det å reisa vore reine risikosporten: Vegar har blir øydelagde av snø- og steinras, tog har spora av og folk har sitte oskefaste rundt omkring i hele verda i vekevis på grunn av ein liten vulkan på Island. Av Terje Torkildsen No verkar det som det verste kaoset har gitt seg, og me kan pusta letta ut. Men kanskje burde me ikkje det? Kanskje me i staden burde bretta opp erma og sørgja for at me er betre rusta neste gong transportnettet bryt saman? For det kjem ganske sikkert til å skje igjen, og neste gong er det kanskje sjølvaste Katla som går i lufta. Norsk transportplanlegging har i fleire generasjonar vore synonymt med 30 ei tung og einsidig satsing på bil og Boeing. Dei siste femti åra er det bygd 50000 kilometer offentleg veg i dette landet, og eg kan ikkje tenkja meg at det finst nokon som reiser meir med fly enn oss nordmenn. Dette er ikkje berre øydeleggjande for klimaet på jorda. Den einsidige satsinga på dei mest forureinande fram komstmidla har også gjort oss svært sårbare. Det er illustrerande at den einaste nye toglinja som er bygd i Noreg etter krigen går til Gardermoen flyplass. Resten av jernbanenettet skrik etter oppgradering og vedlikehald. Me har bygd ned dei tradisjonelle ferdsels vegane på sjøen og erstatta dei med dumdristige bru- og tunnelprosjekt. Ein trafikkulukke er ille nok i seg sjølv, men ho kan få katastrofale dimensjonar viss ho skjer i botnen av ein undersjøisk tunnel. Noreg er med sine fjell og fjordar, og barske klima, eit land som det er krevjande å ferdast i. Halve landet vårt ligg nord for Polarsirkelen. Transport i Noreg vil alltid innehalda element av risiko, og dette må me ikkje gløyma når me planlegg og løyvar pengar til samferdssektoren. Me må laga fleksible og heilskaplege transportløysingar og ikkje leggja alle egga i same korga. Då er me veldig utsette neste gong me sit oskefaste, når raset har teke vegen, eller når oljelagera ein dag er tomme. Me transportforbrukarar kan i første omgang byrja å tenkja oss litt om før me reiser. Dei aller fleste reisene me gjer, er vel eigentleg ikkje nødvendige? Eg kan i alle fall skriva under på at eg har delteke på tallause meiningslause møte i Oslo som har ført til mange unødvendige flyturar. For ti-femten år sidan måtte det kriseråka oljeselskapet Saga Petroleum kutta kostnader fort og brutalt. Dei bestemte seg for å satsa på videokonferansar i staden for å reisa i møte, når det var mogleg. Resultatet var at 70 % av flyreisene forsvann. Videokonferanseteknologien har blitt mykje betre sidan slutten av nittitalet, men talet på flyreiser aukar likevel jamt og trutt. For nokre veker sidan kunne Aften posten melda at Staten kjøper flyreiser tilsvarande 46 gonger rundt jorda kvar einaste dag. Det er blitt så billeg å fly at me nesten tapar pengar på å ikkje gjera det. I førre månad var eg i Tyskland og kunne konstatera at det var billegare å fly frå Frankfurt til Stavanger enn å ta taxi frå flyplassen til sentrum. Tenk om det hadde vore like billeg å ta toget? Det burde ikkje vera ein heksekunst å få det til. Det er berre eit spørsmål om kva me vel å bruka samferdselssubsidiane på. Det ser ut som dei fleste er einige om å bruka mykje pengar på bilar og vegar. No skal det seiast at mange faktisk er avhengige av bil fordi kollektivtilbod er eit ukjent fenomen i store delar av bygde-Noreg, og servicefunksjonar som postkontor, butikkar og skular er nedlagde eller sentraliserte. Privatbilen er heilt nødvendig for dei som bur i griskgrendte strok, men det er det stadig færre som gjer. Me har hatt ei enorm urbanisering dei siste tiåra. Me klumpar oss saman i byane, men me overtek ikkje dei urbane reisevanene. Me tek med oss bilen frå bygda. Bilen og byen er ein dårleg kombinasjon, og privatbilismen er i ferd med å kvela byane våre. Me prøver å bøta på dette med å byggja meir veg, men det einaste som vegbygging garantert fører til, er meir trafikk, og då må me byggja endå fleire og breiare vegar, og slik held me det gåande. Vegbygging i byane er eigentleg ein meiningslaus runddans, men det ser ut til å vera vanskeleg å bryta denne vonde sirkelen. Hadde me kunna reisa tilbake til 1960, ville me knapt kjent igjen dei nesten bilfrie byane me hadde den gongen. Eg har stor problem med å forstå at den eksplosive veksten i privatbilismen kan bli oppfatta som eit framsteg. Ein skulle kanskje tru at bilen har gjort oss meir effektive, men det er feil. Me bruker meir tid på å transportera oss mellom jobb, butikkar og fritidsaktivitetar i dag enn me gjorde for femti år sidan. Dei gigantiske samferdselsinvesteringane som er gjort dei siste tiåra, har ikkje gjort liva våre enklare. Dei har ikkje gjort oss meir effektive og dei har ikkje gitt oss meir fritid. Kanskje det er på tide at me endrar fokus? Kanskje me heller skulle utvikla eit transporttilbod som fører til at folk og varer kjem mest mogleg effektivt fram i staden for å heile tida fokusera på at bilen skal få meir asfalt å køyra på? Og kanskje me skal slutta å byggja byar som har eit enormt transportbehov fordi folk bur ein stad, må jobba ein annan, levera ungane i barnehagen ein tredje og handla på kjøpesenter ein fjerde stad? Korleis kan me organisera samfunnet vårt på ein mindre transportkrevjande måte? Korleis kan me gjera oss mindre avhengige av dei meste forureinande framkomstmidla? Skal me prøva å svara på desse spørs måla, mens me ventar på Katla? Terje Torkildsen (39) er komiker, miljøforkjemper og forfatter. Han debuterte i august 2008 med ungdomsromanen Marki Marco . I tillegg til å være bussens beste venn, har han aldri eid en mobiltelefon eller et motorisert kjøretøy.. 31 Oppsummering: G4G sesongen 2009/2010 Sesongen 2009/2010 i G4G har nå gått inn i historiebøkene og Gråkallbanen er utropt som vinner. Etter at de 713 poengene er talt opp og delt ut endte GKB opp med hele 93 poeng og en soleklar førsteplass. Av Eivind Pettersen og Mathias Højsgaard Spenningen foran den siste runden var ikke særlig stor og når GKB hadde gått sammen for å finne på alle mulige tiltak i jakten på bonuspoeng. 38 poeng foran sølvvinner FFR Verksted og 45 poeng foran bronsevinner SSJ Verkstedsenter. Verkstedene ble for øvrig sesongens hyggelige overraskelse med sitt høye aktivitetsn ivå og evne til å kjempe i toppen. 4. plassen ble kapret av Vesterålen mens Stavanger Rutepakke 1 kom på 5. plass Det betyr at VT Nord, VT Bane og VT Sør alle er representert blant de fem beste. Ligaledelsen finner dette ekstra hyggelig. poeng klarte avdelingen å innkassere. Oktober ble fulgt opp av en sterk seier for Vadsø/Tana. Til tross for dette beholdt Trysil sammenlagtledelsen. Skogens voktere møtte en del utfordringer i etterkant av september og kom aldri helt tilbake på vinnersporet igjen. November måned kom endelig et verksted seirende ut av en runde, dette via FFR Verksted. Denne måneden begynte det også å tette seg til i toppen, poengene satt lenger og lenger inne. Gråkallbanen skjøv Trysil ut av førersete på hovedtabellen noe som viste å bli en plassering det skulle være vanskelig å ta fra dem igjen. Sesongen September 2009 startet forrykende for Trysil som gjorde, nesten, rent bord. Ny poengrekord ble satt for første gang på 2 sesonger. Hele 21 Veolias andre verksted, i Sandnessjøen, likte tydeligvis dårlig at kollegene lenger nord skulle sole seg i glansen alene, med topp innsats gikk nemlig SSJ Verkstedsenter seirende ut av julemåneden. Vesterålen var en avdeling som arbeidet i Eivind S. Pettersen og Mathias Højsgaard har ledet G4G gjennom en forrykende sesong. 32 det stille bak i kulissene. Med mange 2.-4. plasser hadde de ved halvspilt sesong sneket seg inn på andreplass kun fem poeng bak GKB, taktikken så klar ut; Ligg bak å lure og slå til når GKB minst venter det. Det nye året ble skutt inn med fyrverkeri. Gråkallbanen hadde gjennomskuet Vester ålens taktikk og tok dem på senga med sin første månedsseier i januar. Vesterålen ble tydeligvis paralysert, for poengtørken fortsatte inn i februar. FFR Verksted kjempet seg derimot til nok en månedsseier og seilte opp som GKBs største utfordrer til gullet. 12 poeng bak og tre måneder å gjøre det på skulle gå greit. I mars spiste FFR Verksted inn ytterligere 2 poeng på teten, men måneden huskes selvklart for forrige sesongs store kjempe, Honningsvåg. Med en litt tam sesong så langt, våknet den sovende bamsenn. noe som gjorde de andre lagene ikke så lite nervøse. De to neste månedene dreide seg stort sett om en avdeling som ikke frykter brummende bjørner, nemlig Gråkallbanen. April ble en jevn måned hvor tre poeng skilte de 6 første lagene, Gråkallbanen tronet på topp og stakk av med sin andre månedsseier. Mai måned endte med et brak og ny poengrekord. Trysils bragd i september ble overgått av GKB i mai, da de sanket hele 24 poeng! Hvor lenge vil denne rekorden bli stående? Premien Pokalen er nå sendt til inngravering og skal sendes til sin rettmessige innehaver for det neste året. I tillegg skal Gråkallbanen nå bli enige om hva premiepengene skal brukes til. Det eneste kriteriet er at avdelingen enes som et lag om bruken, for eksempel ved avstemming. Bonuspoeng Sesongen 2009/2010 vil bli husket som en aktiv sesong hvor Ligaledelsen delte ut hele 255 bonuspoeng for tiltak som ble gjort for at vi skal ha det artigere på jobb, ta bedre vare på miljøet og redusere våre skader ytterligere. Dette er definitivt service utover det forventede. 40 gjennomførte lokale tiltakt ble funnet verdige bonuspoeng. Her dreier det seg om sikkerhet, milø og helsetiltak som gavner både nærmiljøet og de ansatte. Utover sesongen så vi at tiltak utført av en avdeling ble adoptert andre steder i landet. Noe som er hensikten bak ideen med G4G, å overføre de gode historien og dele de med hverandre. Noe denne sesongen har vist seg å være et godt eksempel på, vi takker for en forrykende sesong og ser frem til en ny sesong som starter opp i september. Ha en fin sommer! Et miniportrett av daglig leder i VTS : Kåre Skogen Daglig leder i VTS, Kåre Skogen, er født “for en god stund siden” i Stavanger Hvor han også vokste opp. Kåre er utdannet siviløkonom og har sin yrkesbakgrunn fra blant annet Andresens bank, Aker, Gjensidige, Synergia og Statoil før han begynte i VTS for et drøyt år siden Han er gift, har to barn og et barenbarn. Kåre er bosatt i Savanger men har også vært bosatt i Mannheim i Tyskland, Oslo og Rio de Janeiro. På fritiden er det golf, hytte og reiser som gjelder. Hva er du mest opptatt med for tiden? - Flytting fra hus til leilighet. Hva er det beste med jobben din? - Mange varierte arbeidsoppgaver og uforutsette utfordringer - og ikke minst mange gode og dyktige medarbeidere. Hva får deg i godt humør? - De små gledelige hendelser i det daglige og ikke minst det å nå våre resultatmål. Men også gode historier og ikke å forglemme samvær med gode kollegaer og venner. Hva leser du helst? - Jeg er enkel her, spennings litteratur er lettlest og avslapp ende – ikke minst også en god følgesvenn på reiser Hvilke filmer/Tv serier ser du helst? - Ingen spesielle serier. Ser lite på TV, og er ikke så ofte på kino. Må da være en film med spenning eller en film som gjør meg i godt humør. F.eks James Bond…. Hva er favoritt musikken? - Beatles og Stones. Favorittmat? - Det må være fiskeretter som steinbit eller kveite. Gjerne sammen med en god vin. Jeg tar gjerne et glass italiensk rødvin til fisk. Hva er Stavangers beste side? - Koselig ”storby” med korte avstander. Hvis du skulle gi bort 10 000 kroner, - til hvem? - Det må være Frelsesarmeen, som gjør en fantastisk jobb. Hva drømmer du om for framtiden? - I min alder har jeg opplevd masse, og har vel ikke de store drømmer. Nå gleder jeg meg over at mitt første barnebarn er kommet til verden. Det er en spennende tid, både for foreldre og besteforeldre. Det er ellers mange spennende steder jeg ikke har besøkt, ikke minst i Europa. 33 Konsernutvalget anno 2010, fra venstre: Jon Arild Svendsen (NTF/VTS), Ranveig Kjeldsnes (NTF/VTB), Egil Pettersen (rederisjef, VTN), Geir Sletthaug (YTF/VTS), Erlend Solem (daglig leder, VTB), Arne Trondsen (NTF/VTS), Alf Zachariassen (NSOF/VTN), Christian Mortensen (YTF/VTS), Roger Haagensen (konserntillitsvalgt), Jørn Halsen (NSF/VTN), Anita Eriksen (YTF/VTN), Kåre Skogen (daglig leder, VTS), Marit O. Refsland (HR-leder VTNO) og Kjetil Førsvoll (konsernsjef Informasjon fra konsernutvalget Konsernutvalget har som rolle å være et informasjons- og drøftelsesorgan i Veolia Transport. Det er viktig å påpeke at dette ikke fritar plikten til infor masjon og drøftelser lokalt i henhold til blant annet hovedavtalens regler. Av: Roger Haagensen, referent og konserntillitsvalgt Konsernutvalget skal ikke løse lokale tvistesaker/uenigheter. Eventuelle tvistesaker skal som tidligere løses lokalt ved forhandlinger med lokal ledelse eller ved oversendelse til respektive foreninger eller forbund. Dette har av og til vist seg å bli misforstått ute blant ansatte og tillitsvalgte. Når det gjelder det vi jobber med og diskuterer så er det informasjon, drøftelser, drift og strategier for Veolia Transport AS. Konsernutvalget jobber også med saker som er ”konsern overgripende”. Det betyr at vi blant annet jobber med felles løsninger for hele konsernet. Konsernutvalget består av medlemmer fra de ulike fagforeningene i konsernet. I tillegg til at det er en konserntillitsvalgt i 20% stilling. I tillegg består utvalget av konsernsjef, HR-leder og de daglige lederne i VTNord, VTSør og VTBane. 34 På møtet den 3. juni 2010 hadde vi blant annet følgende temaer til diskusjon: • Felles retningslinjer for utmerkelser og for påskjønnelser for jubilanter osv. Disse vil tre i kraft fra og med 01.01.2011. • Felles kurs for tillitsvalgte i konsern utvalget. • Valg av vara konserntillitsvalgt, samt valg av vara til EWC (European Works Concil). Her ble Jørn Halsen blitt valgt som vara for Roger Haagensen. • Mulighet for de som ønsker det å få lønnsslipp på mail. • Oppfordring til at alle ansatte tar kompetansemodulene i Bussbransje avtalen. Veolia er i dag blant de ledende i dette arbeidet og vi ønsker å bli enda bedre. • Orientering fra siste EWC møte som ble holdt i Paris. Her orienterte Jørn Halsen fra møtet. Han møtte i stedet for Roger Haagensen. • Det ble i tillegg diskutert en del andre saker, samt at Konsernsjef Kjetil Førsvoll orienterte om driften. I tillegg fikk vi orientering om drift og lokale saker i de enkelte avdelinger i Veolia Transport Nord, Veolia Transport Sør og Gråkallbanen. Konsernutvalget har fått noen nye medlemmer og vi hadde formøte med de tillitsvalgte den 02.06.2010. Diskusjonene var gode og konstruktive. Det var stort engasjement rundt temaene vi diskuterte, men vi fikk dessverre litt kort tid denne gang. Konsernutvalget vil avslutningsvis benytte anledningen til å ønske alle medarbeidere en riktig god sommer. kr. , 0 55 Tilbud til alle ansatte: Overtrekksdrakt Vi har gleden av å tilby de ansatte et supertilbud på Umbro overtrekksdrakt Årets store idrettsarrangement, fotball VM ble sparket i gang fredag 11. juni. På tross av at Norge ikke er kvalifisert ønsker Veolia Transport å tilby alle sine ansatte inntil 2 overtrekksdresser til rabattert pris 550 kroner, utsalgspris i butikk er rundt 1000-lappen. Dette er en av de nyere modellene til UMBRO som også det norske landslaget bruker. Det vil bli påført en mindre Veolia Transport logo oppe på brystet og en på motsatt lår. For mer informasjon eller bestilling kontakt Mathias Højsgaard på e-mail: [email protected], Bruk gjerne også bestillingskupongen under. Draktene sendes ut mot oppkrav i juli og august. Ny klubbdress i vind og vann avvisende microkvalitet. Enhåndstramming i sidene, borrelåsstramming på armene. Buksene leveres med rette ben med justerbar strikk. Jakke og bukse er utstyrt med reflex piping. Dressen passer perfekt til turgåing, trening og grilling! Størrelsene S–XXL (Størrelsen som brukes av den 178 cm høye mannen på bildet er M.) Bestillingskupong Sendes til: Veolia Transport Norge AS v/ Mathias Højsgaard, Klubbgaten 1 4013 Stavanger Jeg bestiller herved _____ stk. overtrekksdrakt(er) Størrelse(r) 1; ___ 2; ___ Navn: ________________________________________ tlf: _______________ Adresse: ___________________________________________________________ Postnummer/sted: ___________________________________________________ 35 Pust ut «What is the difference between self and mind?» «The self is the ocean and the mind is a wave.» Sri Ravi Shankar av Susanne Våland Pedersen For en tid tilbake begynte jeg på yogakurs. Det var en venn, Rafael Redondo «Zen-mesteren», som anbe falte meg yogatimer hos Mercedes Sainz. Det var bare tre andre kvinner i den klassen jeg meldte meg på, og første gang jeg gikk må jeg innrømme jeg lurte på hvorfor jeg betalte for å ligge på gulvet og puste? Pust og balanse er essensielt i yoga, og i tredje time kunne jeg til min glede kjenne hvordan pusten tok form i meg, at jeg hadde en fot på jorden og en fot i himmelen. Da jeg var begynt å interessere meg for dette temaet oppdaget jeg plutselig en indisk livsveileder: Sri Ravi Shankar, som er grunnleggeren av ”Art of Living”. Shankar sier blant annet dette i en video på YouTube : «Ordet ”helse” betyr på sanskrit å være stabilisert i selvet. Da må kropp, sinn og ånd være i harmoni. Vi har syv lag i vår eksistens, som er: kropp, pust, sinn, 36 intellekt, hukommelse, ego og selvet. Så vi må lære litt om alle disse, og teknikker for å holde dem sunne og i harmoni. Ved å fokusere på pust og noen minutter med meditasjon blir hele systemet vårt fornyet.» Videre sier Shankar: «Jeg vil påstå vi har fire energikilder. Den første er mat, den andre er god søvn, den tredje er pusten og den fjerde er meditasjon. Og ved hjelp av disse fire viktige energikildene kan vi gjenopprette helsen vår. Fordeler som pusteteknikker kan bringe inn i livet vårt, er et samfunn fritt for vold, en frisk kropp, et klart sinn, et ambisjonsfritt intellekt og en hukommelse fri for drama. Det er det vi kan oppnå ved å lære om pusten og meditasjon.» Shankar påstår at 90% av forurensingen i kroppen vår går ut med pusten, men at vi bare bruker 30% av lungekapasiteten vår. Han forklarer: «Pust er knyttet til forskjellige følelser. Når vi er glade puster vi annerledes enn når vi er stresset eller nervøse, pustem ønsteret vårt forandrer seg. Ved å manipulere pusten kan vi for andre følelsene våre, og hvis vi kan endre følelsene våre påvirker det hele systemet vårt. I ”Art of Living” lærer vi blant annet pusteteknikker, vi kombi nerer dem med meditasjon og flere andre selvbevissthetsteknikker for å nå fullstendig oppløfting av ånden. Millioner av mennesker i verden gjør det nå, det har vært så effektivt og hjertevarmende å se denne trans formasjonen.» Shankar gir så et eksempel med mobil telefonen. Han sier at mobilen må lades, og når batteriet er tomt nytter det ikke å ringe. Meditasjon er som å bytte simkort og pusting er som å lade batteriene for å kunne kommunisere med oss selv og universet. Videre sier han: «Vi snakker gjennom vibrasjoner, og hvis vibrasjonene er stresset skaper det tilbakevisning, derfor er det så mange konflikter. Men når vi renser en følelse gjennom pust og meditasjon blir vibrasjonene våre positive og vi skaper positivitet i atmosfæren vår. Det er så essensielt i dag. Jeg er alene på besøk i Europa og her er det slik at 30% av befolkningen er deprimert, og sosiologene sier at om ti år vil 50% være deprimert. Det er alarmerende, vi kan ikke la halve befolkningen bli deprimert. Vi må gjøre noe nå for å forandre den livstilen, og det er å legge til noen enkle øvelser i dagliglivet vårt. Vi må ikke forandre vårt personlige liv, vi må bare legge til noe i det som gjør oss i stand til å være mindre stresset og anspent og som lar oss smile mer. På den måten kan vi også bli kvitt avhengighet. Den som misbruker sigaretter, alkohol eller andre ting som ikke støtter livet kan komme ut av det. Det hjelper og gir mer energi i vårt dagligliv. Energi og entusiasme er nødvendig i alle slags forretninger eller arbeid du gjør. Hvis du er profesjonell trenger du energi og entusiasme, hvis du er en kunstner trenger du fantasi og entusiasme, og hvis du er en forretningsmann trenger du intuitiv kraft og entusiasme. Ved meditasjon øker du din intuitive kraft og energinivå, entusiasmen og fantasien kommer opp. Jeg mener det er veldig viktig for alle slags mennesker i livet.» Min foreløpige erfaring fra yoga og pusteteknikker kombinert med medit asjon er at jeg ofte har blitt veldig trett etterpå. Jeg har tatt det som et signal på at kroppen og sinnet mitt har trengt hvilen for å komme tilbake med klarere og renere energi. Jeg vil forsette å øve meg i denne kunsten til jeg behersker den og pusten. Jeg vil avslutte med et dikt fra boken ”Zen, eksistensens erfaring” av Rafael Redondo: Duggdråper på gresstrå På tuppen av ti tusen gresstrå har alle duggdråpene månelyset i seg. Fra begynnelsen av tidene er det ikke blitt glemt en eneste liten dråpe. Selv om det er slik kan noen forstå det og andre ikke. På to sykkelhjul! Sykkel er mer populært enn noen gang før, både til tur og trening. Når det gjelder trening ble interessen for bruk av sykkel for alvor skutt i været her til lands etter at TV2 i 2003 begynte å direktesende verdens største sykkelritt, “Tour de France”. Terje Lie Pedersen – Impress Sykling er en av de vanligste måter og et av de mest effektive midler for transport, særlig over kortere distanse, og i bymiljø. På verdensbasis finnes det over en milliard sykler, dobbelt så mange som biler. Sammenlignet med motorkjøretøy har sykkelen mange fordeler, den frigir for eksempel ingen farlige giftstoffer, den reduserer trafikk-kork, minimerer lyd forurensning, er lettere og rimeligere å parkere, har lavere ulykkesfrekvens pr. transporterte distanse, er lett å manøvrere rundt hindringer, kan benyttes både på veier og på mer ulendt underlag og fører til mindre slitasje på vei og infrastruktur. Økt fokus på miljø, helse og trivsel har de siste årene gjort at sykling har fått en renessanse i forbindelse med jobbpendling. Fordeler som forbindes med å sykle på jobben er bedre helse ved fysisk stimulans, kortere reisetid i rushtrafikk og miljøaspektet. Etter norske og internasjonale regler betraktes sykler som kjøretøy. Syklende som bruker sykkelen som fremkomstmiddel har grovt sett de samme plikter og rettigheter som førere av andre kjøretøy. I noen land, som i Norge, er det slik at syklende generelt tillates å bruke fortau og gangstier, men da på de gåendes premisser Sykkel som fritidsaktivitet Enten det er snakk om å sykle på vei eller i terreng, alene eller i grupper, i en viss fart med eller uten tidtakning, er det å sykle en aktivitet som styrker kroppen, øker kondisjonen og fremmer god helse. God tur! 37 Jubilanter 2010 Ernst Rosenhaug (VTN) 50 år 7. februar. Birger Karlsen (VTN) 70 år 4. mars. Tor D. Stangeland (VTS) 40 års tjeneste 4. mars. Ove Helgøy (VTS) 50 år 21. april. Egil Asheim (VTS) 60 år 22. april. Ingmar Stakkeland (VTS) 50 år 24. april. Egil Køhler (VTS) 60 år 13. mai. Magne Pedersen (VTN) 60 år 23. juni. Jan Martinsen (VTN) 60 år 3. april. Knut Arne Sivertsen 50 år 4. mai. Asbjørn Fremstad 60 år 15. mai. Vi gratulerer! Tilbud på Esso MasterCard for ansatte i Veolia Transport Vi har gleden av å tilby alle ansatte i Veolia Transport Norge AS og eventuelle søster/datters elskaper Esso MasterCard, med følgende fordeler: 40 ø/l i rabatt på bensin og diesel* 20% rabatt på bilvask* 38 15 ø/l i rabatt på parafin og fyringsolje hos Esso Energi, på listepris, inkl mva. Oppgi kortnummer ved bestilling. -Ingen årsavgift! -Ingen fakturagebyr! -Ingen gebyr ved anskaffelse! -Ingen gebyr ved varekjøp! -Inntil 40 dagers rentefri kreditt! -Enkel og oversiktlig faktura med “bilregnskap” -Mulighet for familiekort -Mer enn 24 mill. bruker steder www.essomastercard.no ann_veolia 11-10-07 11:38 Side 1 Gode betingelser for ansatte ved personalkjøp av dekk hos Dekkmann Nå kan ansatte få samme gunstige strømavtale som bedriften. Veolia Transport har avtale med Dekkmann AS. Våre ansatte kan i følge denne avtalen benytte seg av våre rabatter. Veolia Transport har forhandlet frem en strømavtale med Trondheim Energi som vil redusere bedriftens strømkostnader i årene som kommer. Dette er en forvaltningsavtale som tidligere har vært forbeholdt bedrifter. Nå kan også de ansatte i Veolia Transport gå inn på samme avtale. Mange av dine kolleger har allerede inngått denne strømavtalen. Vil du også benytte sjansen, kan du kontakte Kari Bakken på tlf. 959 07 480 eller på [email protected] Og husk: avtalen er basert på 100 % vannkraft. [email protected] telefon 02450 www.trondheimenergi.no Løsning og vinnere av Knutepunktets kryssord nr 2 - 2010: Ny rabattstruktur gir ytterligere 5% rabatt. Personalkjøp for ansatte i Veolia Transport Norge AS med datterselskap Dekkmann tilbyr nå alle ansatte en tilleggsrabatt på allerede rabattert utsalgspris (nettopris) og det er dette som utgjør Veolia personalpris. For det som er viktigst, er hva du til syvende og sist skal betale. 12 % rabatt på dekk til person- og varebil (Dette tilsvarer ca. 45 % rabatt på listepris). Eksemplet nedenfor er et sett av vårt siste sommerdekk fra Continental. Ferdig med montert på bil (hjulet er da balansert og alle ventiler skiftet). Std.nettopris: 40 % brutto–12 % netto 195/65R15 91H PremiumContact 2 kr 4 195,- kr 4 143,- kr 3 696,205/55R16 91H PremiumContact 2 kr 5 355,- kr 5 120,- kr 4 717,Eksemplene over viser at den nye ra batten vil gi ytterligere ca. kr. 500,- i avslag sammenlignet med tidligere rabatt. Dette er den beste forbrukerprisen vi tilbyr i Norge. Men hvis man er medlem i NAF så vil man oppnå ytterligere 4% rabatt. 1. premie – et vaffeljern: Arfinn Adolfsen, Sandnessjøen 2. premie – et spill: Magne Forøysund, Sortland 3. premie – en stavmikser: Ola Søyland, Alsvåg Premiene kan hentes hos Bjørn Jensen eller Egil Dirdal, Revheim. Vinnere utenfor Stavanger og omegn vil få tilsendt premiene vederlagsfritt i posten. Lykke til med kryssord nr. 3 2010! I tillegg tilbyr Dekkmann alle Veolia ansatte vår Fornøyd Garanti (som i følge leverandøren er bransjens aller beste og er mer omfattende enn kjøpsloven) for kr 100,- (Kr. 10,- går til Kreft foreningen). I tillegg får man 14 dagers fri Bytterett, gratis ettersyn og to års Skadegaranti. For Dekkmann AS Glenn Smith, Salg og markedssjef 39 Returadresse: Knutepunktet Postboks 555, Madla 4090 Hafrsfjord Norway Blinkskuddet Full blomst – innsendt av Eddie Pettersen
Similar documents
Nr.8 - januar 2014
støtteapparat syntes dette var et fantastisk tiltak fra Byåsen sin side, og ønsker seg tilbake til
oss ved neste anledning.
For Byåsen jentene så var det stor oppslutning om arrangementet, og trene...
