UMB-nytt

Universitetet for miljø- og biovitenskap deltar i den internasjonale kunnskapsutviklingen om verdens naturressurser, og
har kompetanse som bidrar til å sikre dagens og fremtidens livsgrunnlag. UMB har konsentrert utdanning og forskning om
biologi og bioproduksjon, natur og miljø, utviklingsstudier, ressursforvaltning, økonomi, samfunnsvitenskap og teknologi.
Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap
Filosofi for millioner
Forskningsrådet har bevilget
9,8 millioner kroner til et stort
tverrfaglig prosjekt innen vitenskapsfilosofi.
Prosjektet ”Causation in Science” ledes av Rani Lill Anjum ved
Handelshøgskolen UMB.
Bærekraftig biodrivstoff
Forskere ved UMB kan ha knekt
koden til hypereffektiv produksjon av biodrivstoff. Funn av en
hel ny type enzymer kan optimalisere prosessene.
Rosenes beste venn
Meldugg er en stor trussel mot
roser i hele verden. Forskeren
Aruppillai Suthaparan opplever
stor suksess med en miljøvennlig bekjempingsmetode. Stikkordet er lys.
kontakt.umb.no
Ønsker du fortsatt å motta UMB
nytt i framtida, må du registrere
deg på www.kontakt.umb.no.
Her kan du lese om UMBs tilbud
til deg.
Nummer 1 - 2011
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
leder
Universitet i god vekst
Innhold
Universitet i god vekst
Rosenes beste venn
Skolen er utdatert
Norsk lam: Forsvinner ”smaken av utmark”?
Sauen vil ha større plass i fjøset
LIV Levende – et populærvitenskapelig opplevelsessenter UMBs ankermann
Nytt forskerprosjekt i vitenskapsfilosofi Nytt enzym gir bærekraftig biodrivstoff
Fra avfallsproblem til energiressurs? Fra klimaplaner til konkrete tiltak
Hagebruk som terapi
Fornybar energi tenner ungdom
Nordisk gründermester
Utfordrer oljealderen Innovasjon – ikke for pyser
Vellykket forskningskonkurranse for barn UMB-studenter viser sosialt engasjement Motiverer ungdommer til realfag
Siden Sist
Gasellebedrifter klarer seg selv
PDF eller papir? Velg nå
2
3
4
6
9
10
11
12
14
16
19
20
22
24
26
28
29
30
32
33
36
38
39
Handelshøgskolen ved UMB,
som UMB besluttet å ta i bruk
fra sommeren 2010, har gitt
en klar effekt. Alt i alt styrker
søkertallene oss i troen på at
UMB er framtidsrettet og på
rett veg i arbeidet med å utvikle
porteføljen av studieprogram.
Utgiver:
Kommunikasjonsavdelingen ved
Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Ansvarlig redaktør:
Tonje Grave
Redaktør:
Kai Tilley
Sideutforming:
Åslaug Borgan
Bildeansvarlig:
Håkon Sparre
Trykk: RK GRAFISK A/S
Kontakt:
Telefon 64965000
E-post [email protected]
Opplag: 9 000
Flere eksemplarer av dette
magasinet kan bestilles på
e-post [email protected].
Forsidebilde:
Prosjektleder Rani Lill
Anjum konstaterer fornøyd
at Forskningsrådet har
tildelt 9,8 millioner kroner
til Handelshøgskolen UMB
til prosjektet ”Causation
in Science”. Det er et stort
tverrfaglig prosjekt innen
vitenskapsfilosofi.
Foto: Håkon Sparre
De foreløpige tallene fra samordna opptak (per 26.april
2011) viser også i år en klar økning jamført med foregående
år. Det betyr at UMB opprettholder den positive trenden vi
har hatt over flere år. Helt siden Norges landbrukshøgskole i 2005 ble universitet, har vi
opplevd økende interesse for
våre fagområder. Ved utløp av
årets søknadsfrist har UMB
over to førsteprioritetssøkere
per studieplass, med 1483 søkere til 704 studieplasser. Det
er gledelig.
Størst økning har bachelorprogrammet i Økonomi og
administrasjon, som har gått
fra 107 førsteprioritetssøkere
i 2010 til 190 i 2011. Det er
veldig bra og viser at begrepet
Det er ikke bare søkertallene som går i riktig retning.
Arbeidet med sammenslåingen av Norges veterinærhøgskole (NVH) og UMB til et
nytt universitet går framover,
og vi kan begynne å krysse
av for oppnådde milepæler.
Selv om samlokaliseringen etter planen først skjer i 2018,
slik Stortinget har bestemt,
ser både NVH og UMB nå
nødvendigheten av å gjennomføre samorganiseringen
langt tidligere. Derfor har styrene ved de to institusjonene
bedt Fellesstyret å anbefale
Kunnskapsdepartementet at
institusjonene slås sammen
den 1. januar 2014 og opererer
med to campus fram til flyttingen. Det blir et universitet
med nærmere 5000 studenter
og mer enn 1500 ansatte.
Arbeidet med planlegging av
lokaler for veterinærmedisinsk
utdanning og forskning er
godt i gang og man ser konturene av framtidige bygninger.
I dette ligger også et nytt studiesenter og undervisningsbygg på rundt 5000 kvadratmeter. Denne bygningen skal
romme fellesfunksjoner for
alle ansatte og studenter ved
det nye universitet og sammen
med Urbygningen bli en sentral møteplass på campus.
Imponerende nok klarer prosjektet å holde alle tidsplaner takket være stor innsats
fra alle involverte, ved NVH,
UMB, Statsbygg eller arkitekter og ingeniører i prosjekteringsgruppen. Det betyr
at saken kan sendes tilbake
til Kunnskapsdepartementet
(KD) slik at den kan fremmes
for Stortinget med forslag om
byggebevilgninger til prosjektet i statsbudsjettet i 2013.
Rektor Hans Fredrik Hoen
3
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
miljø
Rosenes beste venn
Meldugg er en stor trussel mot roser i hele verden. Forskeren Aruppillai Suthaparan
ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) opplever stor suksess med en
miljøvennlig bekjempingsmetode. Stikkordet er lys.
Av Siri Lehne Nilsen
Meldugg er en av de alvorligste sykdommene på roser i Norge. Problemet er økende
og gartnerne er på jakt etter miljøvennlige
bekjempingsmetoder. En slik aktuell metode har Aruppillai Suthaparan undersøkt
i sin nylig avlagte doktorgradsavhandling
Bruk av tilleggslys for bedre kontroll av
meldugg ved produksjon av roser i veksthus. Studiet er støttet av Forskningsrådet
og Statens lånekasse.
Skadelige soppmidler
I praktisk rosedyrking blir rosemeldugg (Podosphaera pannosa) bekjempet med ulike syntetiske soppmidler eller
ved svovelfordamping. Det har medført at
det utviklet seg resistens mot slike soppmidler, og flere av soppmidlene kan være
skadelige for organismer som brukes til
biologisk bekjemping av sykdommer.
Tilleggslys har vært brukt i roseproduksjonen siden 1980-tallet, og
det har vist seg å gi redusert
angrep av meldugg.
–
Hovedhensikten
med Suthaparans forskning har vært å undersøke
hvordan
belysningstid,
belysningsstyrke og lyskvalitet påvirker rosemeldugg.
Målsettingen er å kunne
bruke denne kunnskapen for
4
å bekjempe meldugg med minimal bruk
av plantevernmidler, sier Suthaparan.
Rødt lys
Det viser seg at kontinuerlig belysning
ga en kraftig reduksjon i spireevnen og
dannelsen av soppen. Ved bruk av små
mengder rødt lys, oppnås samme effekt,
mens blått lys og mørkerødt lys nesten
fullstendig opphevet de gode effektene av
lysbehandlingen.
Resultatene fra forskningsarbeidet
er så gode at de allerede brukes ved flere
norske rosegartnerier.
Suthaparan er fornøyd med resultatene, men har ingen intensjoner om å
hvile på laurbærene:
– Alle forsøkene ble gjennomført i
vekstrom. Nå er utfordringen å se i hvilken grad vi kan få til de samme resultatene i drivhus, der vi har langt mindre
kontroll, sier han.
Tomat og agurk
Gjennom et nytt prosjekt finansiert av
norsk gartnerinæring og Forskningsrådet
har Suthaparans arbeid åpnet muligheten for å undersøke om meldugg på andre
Forskningen til forsker Aruppillai Suthaparan viser at kontinuerlig belysning ga en kraftig reduksjon i spireevnen og dannelsen av soppen rosemeldugg. Resultatene er så gode at de allerede brukes ved flere norske rosegartnerier.
Foto: Håkon Sparre
plantearter kan bekjempes på tilsvarende
måte. Allerede på forsommeren ble det
igangsatt parallelle forsøk på bekjempelse
av meldugg hos tomat og agurk i drivhusene på Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) ved UMB. Suthaparans forsøk
fortsetter til 2012.
– Disse plantene tåler ikke samme grad av soleksponering som rosene.
Dermed blir det nye kalkulasjoner, men
samme metode. De foreløpige resultatene
er gode, sier Suthaparan.
På Wikipedia står det mye om bekjempelse av meldugg, men ingenting om
lysbehandling. Forslagene på «Det frie encyklopedi» omfatter spraying med skummet melk, grønnsåpe og bakepulver.
Suthaparan bifaller også disse metodene, men har mer tro på lyset. Ytterligere
en motivasjon for ham er å søke og identifisere forskjellige sorter meldugg i Norge.
Per i dag finnes det kun én rosemelduggsort i Norge, mens det i USA er klassifisert
ti stykker. meldugg
• Plantesykdom forårsaket av
sekksporesopper av ordenen
Erysiphales.
• Om lag 100 arter som parasitterer
på en lang rekke trær, gress og
urter.
• Utvikler et hvitt, melaktig belegg
på yttersiden av blad og skudd og
opptrer særlig rikelig i varme og
tørre somrer.
5
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
utdanning
– Skolen er utdatert
– Både skolen og lærerutdanningen er utdatert når det gjelder å forberede fremtidens
generasjoner på de enorme endringene verden står overfor. Det har vi tatt konsekvensen av og har som overordnet målsetting at våre lærerstudenter skal legge bærekraftig utvikling til grunn for all sin undervisning i skolen, sier førsteamanuensis Astrid
Sinnes ved UMB.
Av Knut Jul Meland
Dagens verdenssituasjon er preget av
blant annet overforbruk, sult, klimatrusler, strålingsfare, genmodifisering, overbefolkning og en oljeutvinning der toppen
synes å være nådd. Disse utfordringene
gjenspeiles i liten grad i skolen og lærerutdanningen. Skal dagens unge være forberedt på de kommende utfordringene,
må også skolen og lærerne innlemme bærekraftig utvikling som en naturlig del av
undervisningen.
Skjevt ut etter PISA
– Mens verden forandrer seg og kunnskap utvikler seg og blir utdatert fortere
og fortere, har skolen blitt mer og mer
opptatt av å teste elevers faktakunnskaper, sier Sinnes, som er studieleder ved
Lektorutdanningen i Realfag, LUR.
Økt fokus på måling av elevers kunnskap gjennom nasjonale prøver, TIMSS
og PISA har ført til økt oppmerksomhet
om skolen og naturfagundervisningen.
Dessverre har debatten dreid seg mye om
hva elevene ikke kan og lite har vært sagt
om hva elevene faktisk burde kunne.
6
Opp til læreren
Overordnet mål
– Spørsmålet er om vi utdanner elever til
å bli forbrukere eller til å senke forbruket?
Til å tenke nytt eller til å pugge og repetere? Utdanner vi elever til å bidra til en
produksjon vi vet ikke er bærekraftig eller til aktører for et bærekraftig samfunn?
spør Sinnes.
Til tross for at vi er godt inne i FNs
tiår for utdanning for bærekraftig utvikling, og at nye læreplaner er laget, er det
veldig lite fokus på bærekraft i den norske
skolen, mener Sinnes.
– Jeg savner en god strategi for hvordan realfagene kan oppdateres slik at
disse fagene kan gi elevene den ballasten
de trenger for å møte de store utfordringene som kommer i forhold til natur og
miljø. Dagens læreplan gir muligheter til
å undervise om og for bærekraftig utvikling, men den forplikter i liten grad til å
gjøre dette. Det blir opp til læreren, og det
gjør at lærerens kunnskap blir så viktig.
Utdanning for bærekraftig utvikling må
gjøres forpliktende og gjennomgående i
rammeplaner for lærerutdanning og læreplaner i skolen, sier Sinnes.
UMB har satt som et overordnet mål å
utdanne lærere som kan bidra til bærekraftig utvikling. Dette er UMB, som realfagslærerutdanning, så vidt vi vet alene
om i verden. UMB har også en egen stipendiat som ser på hvordan utdanning
for bærekraftig utvikling kan implementeres i realfagene i videregående skole,
og som basert på dette vil bidra til å få
utdanning for bærekraftig utvikling inn i
lærerutdanningen.
Men hva menes med utdanning for
bærekraftig utvikling? Det er vanlig å
skille mellom undervisning om, i og for
bærekraftig utvikling, hvor om er den
teoretiske kunnskapen om temaet, i er
undervisning i miljø og natur mens undervisning for bærekraftig utvikling er å
gi elevene holdninger og handlingskompetanse til selv å bli aktører for et mer bærekraftig samfunn.
– Å undervise for bærekraftig utvikling handler om å bli bevisst hvilke
kompetanser som vil trenges for å utvikle
verden i en ønsket retning og legge undervisningen opp etter det. Da sier det seg
– Faktakunnskap er viktig, men helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap er også nødvendig, påpeker førsteamanuensis Astrid Sinnes.
Foto: Håkon Sparre
selv at man ikke bare kan begrense undervisningen til å nå læreplanens faglige
kompetansemål, sier Sinnes.
Jenter og kvinner
LUR er i særstilling med sin høye andel
kvinnelige realfagslærerstudenter: av de
om lag 60 studentene utgjør over 80 prosent kvinner. Sinnes tror dette kan henge
sammen med UMBs miljøprofil.
Den internasjonale undersøkelsen
Relevance of Science Education www.ils.
uio.no/english/rose/ (ROSE) viser nettopp
at norske elever, og spesielt jenter, er interessert i miljørelatert arbeid.
– Ved å fokusere undervisningen
mer rundt problemstillinger knyttet til
bærekraftig utvikling vil man ikke bare
kunne bidra til en viktig kunnskapsheving men også kunne oppnå å få flere barn
og unge interessert i realfag i seg selv, sier
Sinnes. • Helhetlig læring
Faktakunnskap er viktig, men helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap er også
nødvendig. I undervisningen må dette knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og
politikk, og til etisk orientering. Elevene må lære å se ting i sammenheng og få redskaper
til å jobbe for en mer bærekraftig verden.
• Klare formål
Kunnskap om, og forståelse av, naturen fremmer viljen til å verne om naturressursene,
bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.
Naturfag skal bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et
gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning.
Undervisningen må vekke deres tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse
de store globale problemene.
• Metodefrihet
Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, utforskende arbeidsmåter og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for
undring, nysgjerrighet og fascinasjon.
7
umb nytt - nr. 1 - 2011
landbruk
Norsk lam:
Forsvinner ”smaken av utmark”?
1 million lam har tilbragt sommeren på utmarksbeite i Norge. Hva lammene spiser har
betydning for hvordan kjøttet smaker, hvor mørt det er og hva slags fettsyrer det inneholder.
Av Siri Lehne Nilsen
Foto: Bright Green Pants
”Smaken av utmarksbeite” er ettertraktet.
Men hva skjer hvis lammene går en måned eller to på kraftfôr eller innmarksbeite før slakting? Forsvinner ”smaken av utmark”? Det ville Vibeke Lind undersøke
i sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for
husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA).
– Smaksopplevelsen av lammekjøttet varierer med hva slags sluttfôring dyrene får, sier Vibeke Lind.
Forandringen blir størst hvis lammene får kraftfôr eller surfôr i en periode
på mer enn seks uker. Det gir en endring
i smaken og en mindre gunstig sammensetning av fettsyrer. Også innmarksbeite
gir endringer i smaken, men bare små
forandringer av fettsyresammensetning.
– Men man har noen uker på seg.
Sluttfôring i et par uker har ingen betydning for smak og fettsyrer, sier Lind. For
sauebøndene kan dette ha økonomisk betydning: Ved å gi lammene en uke eller
to på sluttfôring, får de høyere slaktevekt.
– Det kan man gjøre med god samvittighet og allikevel være
trygg på at kjøttet har ”utmarkskvalitet”, sier Lind.
Hva er egentlig godt lammekjøtt?
Oppfatningen av hva som er godt lammekjøtt varierer.
– Nordmenn foretrekker lam som har gått på beite.
Det samme gjør folk i New Zealand. Mens amerikanere
og spanjoler, som er vant til lam som har spist kraftfôr, foretrekker dette.
I doktorgradsarbeidet har Lind brukt et profesjonelt smakspanel, og er dermed så nær man
kommer objektiv beskrivelse av smak.
Mye kraftfôr gir mer usunt fett
Lam som har fått kraftfôr over en lengre
periode gir kjøtt med endret sammensetning av fettsyrer.
– Gress inneholder mye av de
gode omega 3-fettsyrene, mens
kraftfôr inneholder en større
andel omega 6-fettsyrer, som
ikke er like gunstige for helsen, forklarer Lind. 9
Universitetet for miljø- og biovitenskap
– Men her snakker vi bare om små
forskjeller. Alt lammekjøttet jeg undersøkte var langt bedre enn anbefalt grense.
Hvis vi derimot sammenligner med dyr
som nesten utelukkende får kraftfôr, som
for eksempel svin, ser vi store forskjeller.
Væren smakte vondt
Den største overraskelsen i forbindelse
med doktorgradsarbeidet, fikk Lind da
hun undersøkte smaksforskjeller mellom
vær- og søyelam.
Det er et kjent fenomen at værlam
bør slaktes før de blir kjønnsmodne. Hvis
umb nytt - nr. 1 - 2011
ikke får kjøttet en harsk og emmen smak.
Norske anbefalinger går ut på slakting før
seks måneders alder. Men værlam som
hadde fått raigras utviklet dårlig smak på
kjøttet selv om de ble slaktet da de bare
var fem måneder gamle.
– Dette kan tyde på at raigras kan gi
tidligere kjønnsmodning, sier Lind, som
brenner etter å jobbe videre med problemstillingen. – Jeg har lyst til å undersøke om raigras er dårlig som sluttforing
av værlam. Kanskje det er bedre med en
kort periode med kraftfôr i stedet. Vibeke Lind jobber som forsker ved
Bioforsk Nord-Tjøtta.
Doktorgradsavhandling ”Effekt av sluttforing og kjønn på sensoriske egenskaper
og fettsyresammensetning i lammekjøtt”.
Lind tok doktorgraden ved Institutt for
husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB,
2009.
Doktorgradsarbeidet er en del av et
større prosjekt: ”Arktisk lammekjøtt
– konkurransemessige fordeler i et
nasjonalt og internasjonalt marked”
som drives av Bioforsk, Nofima-Mat,
Nordlandsforskning, landbrukssamvirket
og private aktører.
LIV Levende – et populærvitenskapelig
opplevelsessenter
Tenk deg et opplevelsessenter med tretoppvandring, matlaboratorium og design- og eksperimenthager på Campus Ås. Dersom LIV Levende blir realisert, er dette noe av det du kan se fram til.
Av Lene Henriksen
Se www.bioforsk.no
Sauen vil ha større plass i fjøset
Beitesesongen nærmer seg slutten, og søyene må snart tilbake til fjøset. En ny undersøkelse tyder
på at de ønsker seg mer plass.
Grete Jørgensen påpeker at arealkravet må ta hensyn til alle dyrene – også de av lavere rang. Når
sauene har liten plass fører det ofte til stress, særlig hos dyr som står lavt på rangstigen.
Foto: Håkon Sparre
Vinterstid er det gjerne trangt om saligheten for norske sauer. Vanlig areal i konvensjonelt landbruk er mellom 0,7 og 0,9
kvadratmeter per sau. Det er såpass trangt
at dyrene må spise og sove på skift. For
økosauer er arealkravet 1,5 kvadratmeter.
10
– Vi ville finne ut hva sauen gjør
hvis den får mye mer plass, sier Grete
Jørgensen, stipendiat ved Institutt for
husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA).
To raser ble undersøkt: Nor-x og Spælsau.
De fikk seks kvadratmeter per dyr. Rasene
reagerte ulikt:
– Nor-x maksimerte avstanden til de
andre sauene. Både når de spiste og hvilte.
Spælsauene la seg tett inntil hverandre når
de hvilte, men spredte seg når de spiste.
Jørgensen mener det er grunn til å
vurdere dagens arealkrav, og at det er behov for å vite mer om ulike raser for å kunne gi gode anbefalinger. Arealkravet må ta
hensyn til alle dyrene – også de av lavere
rang. Når sauene har liten plass fører det
ofte til stress, særlig hos dyr som står lavt
på rangstigen. De blir fortrengt både fra
spise- og hvileplasser.
– Men dette handler selvfølgelig om
økonomi og drivverdighet, sier Jørgensen.
Hun påpeker at bygninger koster mye i
Norge, og at bøndene skal tjene penger.
– En luftegård kan være løsningen,
sier hun, og viser til et annet forsøk som
hun nylig har vært med på: – Vi hadde
luftegårder med og uten tak, og varierte
med fôring inne og ute. Det viste seg at
sauene i forsøket tålte kulde og snø godt,
men ved regn foretrakk de tak over uteområdet. LIV Levendes konsept: forskningsbasert, spesielt tilrettelagt for utforskning og flersanselige opplevelser knyttet til biologi, artsmangfold, miljø, økologi, landbruk og grønne fagområder.
Foto: Kai Tilley
De norske universitetene har et formidlingsansvar ovenfor allmennheten. Dette
ønsker UMB å løse på en helt unik måte.
Gjennom forprosjektet LIV Levende har
man utarbeidet en forretningsplan for et
helt enestående interaktivt og levende formidlingssenter på Campus Ås.
samtidig som de har jobbet systematisk
med markedsundersøkelser og økonomi.
Forretningsplanen bærer preg av at de våger å tenke stort – resultatet er et populærvitenskapelig senter med spektakulære
attraksjoner.
Dendromen – opp i trærne
Ideen
LIV Levende skal være et forskningsbasert
opplevelsessenter. Det skal være spesielt
tilrettelagt for utforskning og flersanselige
opplevelser knyttet til biologi, artsmangfold, miljø, økologi og beslektede grønne
fagområder innen teknikk og økonomi.
Gjør kunnskap tilgjengelig
UMB legger til grunn at forskning flytter grenser, og at forståelse, dialog og formidling forbedrer verden. Gjennom LIV
Levende skal universitetet formidle fagkunnskap på en lettfattelig og publikumsvennlig måte. Da vil flere få forståelse og
glede av den forskning og fagkompetanse
universitetet har å by på.
I arbeidet med LIV Levende har
prosjektgruppen utvist stor kreativitet,
Femten meter over bakken – i en konstruksjon av limtre, kan publikum for
første gang i Norge vandre tretopplangs
og oppleve trærne ovenfra. Attraksjonen
Dendromen byr på turstier i trekronenivå, hvor publikum kan oppleve dyreog innsektsliv på en helt ny måte. Dette
er en av hovedattraksjonene i tillegg til
Matsmia, Ecohuset, Eksperimenthagene
og Animalis.
Skreddersydd
LIV Levende inviterer til et mangfold av skreddersydde tilbud til skoler,
næringsliv og fritidspublikum. Ved
Eksperimenthagene vil hageentusiasten
få faglig veiledning til å planlegge sin
grønne oase. Hobbykokken får lære mer
om matvitenskap gjennom Matsmias
LIV Levende
• Startet som idéprosjekt september 2007, som ble avsluttet og levert universitetsstyret mai 2008.
• Prosjektet ble besluttet videreført
gjennom forprosjekt LIV Levende
som avsluttes våren 2011, med
overlevering av forretningsplan til
universitetsstyret.
• Universtitetsstyret skal ta stilling
til neste trekk i utviklingene av LIV
Levende i løpet av våren 2011.
• Totale investeringskostnader for
senteret estimeres til 160 millioner NOK.
høstkurs, og når boligeiere besøker
Ecohuset, får de svar på hvordan boligen
deres kan bli et miljøhus. Animalis innbyr
til tett-på-møter med alle slags dyr, og er
et sted der besøkende får innsikt i alt fra
fôring og stell til dyrs psykologi. Når næringslivet ønsker innføring i overgangen
fra petroleumsøkonomi til bioøkonomi
skreddersyr LIV Levende stuntkurs med
landets fremste ekspertise på feltet.
Dersom LIV Levende blir en realitet,
utgjør dette og mer til et helt enestående
populærvitenskaplig senter i Norden. 11
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
portrettet
UMBs ankermann
Rektor Hans Fredrik Hoen hadde gledet seg til å være sjef på toppen – helt alene.
Slik ble det bare nesten.
Tekst: kai Tilley Foto: Håkon Sparre
I den daglige driften av UMB er Hoen den
ubestridte leder, men når kursen framover
skal stakes ut – framtida - må dette koordineres med Finn Bergesen jr. , lederen for
Fellesstyret. Hver tirsdag møter Hoen og
rektoren ved Norges veterinærhøgskole,
NVH, Yngvild Wasteson, Bergesen jr. for
å utvikle grunnlaget for det nye universitetet. Begge blir de den siste rektor på sine
respektive institusjoner.
Som skogbruker har Hoen sett hvordan en utdanning går fra å være et attraktivt studium som tiltrakk seg de beste
hodene fra videregående skoler, til å måtte
lokke med frynsegoder for å få ungdommen interessert.
- Skogbruksstudiet hadde høye karakterkrav og lange ventelister på 80-tallet. I 2003 var det kun var en håndfull
ungdommer som ville begynne.
Det gjorde Hoen noe med.
Fugl Phønix
- Sammenslåingen er en prosess som
kommer til å ta tid og alle, studenter som
ansatte, vil bli berørt, sier Hoen og legger til: - Men det gir også mulighet for alle
miljøer til å utvikle og styrke seg.
Den 1. januar 2014 er det etter all
sannsynlighet slutt for UMB slik vi kjenner universitetet i dag. Et nytt universitet
med over 1500 ansatte og nærmere 5000
studenter fordelt på to campuser vil se
dagens lys. Byggingen av nye lokaler på
Ås har da knapt nok har kommet i gang.
Tidligst i 2018 blir all virksomhet samlet
på Campus Ås.
Skogbruker
Hans Fredrik Hoen er 51 år og utdannet forstkandidat ved UMB (NLH). Han
overtok som rektor i fjor sommer og har
permisjon fra stillingen som professor i
skogøkonomi og –planlegging. Han vokste opp i skogbygda Modum som sønn av
veterinær.
12
Slo ring om studiet
- Jeg fikk kjennskap til hvordan næringslivet tok tak i den samme utfordringen
knyttet til bygglinja ved NTNU. De slo
ring rundt studentene og ga dem fordeler både rent økonomisk og gjennom nær
kontakt med bedriftene. Det inviterte jeg
skogbransjen med på, sier Hoen.
I dag er Skoglauget en næringslivsbasert ordning som andre fagområder kan
lære av. Laugets tilbud til studentene er
under endring og skal hele tiden sørge for
god rekruttering av nødvendige fagpersoner til skognæringen. Hoen understreker
forskjellen på gjenoppliving og respirator.
For pasienten må vise tegn til bedring, ellers er det ingen nåde.
- Ingen fag ved UMB er fredet, selv
ikke skogfag, påpeker Hoen.
Både like og ulike
som etableres når UMB slås sammen med
Norge veterinærhøgskole. De verdiene ligger godt forankret i begge institusjoner.
- Men det er også store forskjeller.
NVH har hatt to utdanningsprogram. Vi
ved UMB har 17 bachelor og 43 masterprogrammer og alle programmene involverer emner fra flere institutter. I tillegg
har UMB en stor bredde i sin forskning
og undervisning, sier Hoen før han ettertenksomt legger til: - Jeg ser en utfordring
i å få kulturene til å smelte sammen, sier
Hoen.
Alt og alle skal med videre
- I Stortingets vedtak slås det fast at alle
eksisterende fagområder skal med i det
nye universitet. Dessuten skal alle ha utviklingsmuligheter innenfor det nye universitetet. Og jeg vil understreke at fusjonen
kommer til å berøre alle selv om man ikke
ser det så godt i dag understreker Hoen.
Bare det å finne et navn som fanger opp den store bredden, er en stor
utfordring.
- Sekretariatet prøvde seg med
Universitetet for livsvitenskap. Det skapte så mye debatt på UMB at, ja, at det er
helt utelukket. Men vi må ha et navn som
alle kan være stolte av og identifisere seg
med, avslutter Hoen som forsiktig antyder at dagens navn er blant de som oppfyller kravene. Fenomenbasert og profesjonsbasert utdanning vil kjennetegne det nye universitet
13
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
filosofi
Nytt forskerprosjekt
i vitenskapsfilosofi
Forskningsrådet har tildelt 9,8 millioner kroner til
Handelshøgskolen UMB til ”Causation in Science”, et
stort tverrfaglig prosjekt innen vitenskapsfilosofi.
Av Kai Tilley og Lars Mørk
Målet for prosjektet er å få en bedre filosofisk forståelse av kausalitet eller
årsakssammenhenger.
– Kausalitet er helt sentralt for enhver
forsker som ønsker å finne ut hvordan ting
henger sammen, som for eksempel at
stress forårsaker høyt blodtrykk eller at
et dårlig arbeidsmiljø øker sykefraværet. I
filosofien er vi derimot opptatt av å finne
ut hva som er felles for alle årsakssammenhenger, sier prosjektleder Rani Lill
Anjum.
Årsaker som tendenser
– Filosofen David Hume trodde at kausalitet var det samme som korrelasjon, altså
når to hendelser som en regel opptrer
sammen. Han mente at A er årsak til B
når det er slik at hver gang A skjer, så skjer
også B. Men vi vet jo at ikke alle som er
stresset får høyt blodtrykk, og at ikke alle
som jobber i dårlig arbeidsmiljø får økt
14
sykefravær. Et bedre alternativ er å forstå
årsaker som noe som tenderer mot en effekt, men uten å garantere den. Da kan vi
også forstå hvorfor p-piller er en årsak til
blodpropp selv om bare én av 1000 kvinner som bruker p-piller får blodpropp. Det
er en tendens, om enn svært liten, mot
blodpropp ved bruk av p-piller. Hume tok
altså feil når han trodde at kausalitet er
korrelasjon.
Prosjektet har knyttet til seg forskere
fra en rekke fagområder for å se nærmere
på problemer relatert til årsaksbegrepet i
de konkrete vitenskapene: fysikk, biologi,
sosiologi og psykologi.
– Det er mange filosofiske problemer
knyttet til kausalitet innen disse områdene. At gener spiller en kausal rolle for
organismen, betyr for eksempel ikke at
de alene kan forårsake eller bestemme
noe som helst. Men skal man tro det man
ser eller hører i media, kan man forklare
– Vi ønsker å sette fokus på et tema som er helt sentralt innenfor alle empiriske fagfelt, men som vi fortsatt mangler en grunnleggende forståelse av,
sier Anjum
Foto: Håkon Sparre
kriminalitet og utroskap med dårlige gener. Filosofen Descartes’ todeling av mennesket i det fysiske og det psykiske er også
noe vi sliter med å forstå. For kan noe
mentalt virkelig forårsake noe fysisk, som
i placeboeffekten og psykosomatiske lidelser? Eller finnes det en fysisk forklaring?
Styrker vitenskapsfilosofien
– Prosjektet gir et kraftig løft til det vitenskapsfilosofiske miljøet ved UMB
og til samarbeid mellom filosofer og
andre forskere, sier instituttleder ved
Handelshøgskolen UMB Ragnar Øygard.
– Vi ønsker å sette fokus på et tema
som er helt sentralt innenfor alle empiriske fagfelt, men som vi fortsatt mangler en
grunnleggende forståelse av, sier Anjum.
– Spørsmålet om kausalitet blir i dette prosjektet knyttet til relaterte tema som forklaringer, prediksjon, reduksjonisme, modeller, kompleksitet og kontekstavhengighet.
Disse temaene kommer vi også til å ta opp
på Phil&Science, som vil være et tverrfaglig forum for vitenskapsteori for alle studenter og ansatte ved UMB fra februar.
Med seg på prosjektet har Anjum
fått med seg hele filosofimiljøet ved UMB:
Terje Kvilhaug, Frode Kjosavik og Anita
Leirfall, samt en rekke internasjonalt
profilerte forskere, blant annet professor Stephen Mumford og professor John
Dupré. – Mumford er en internasjonalt
anerkjent vitenskapsfilosof, mens Dupré
regnes blant verdens fremste biologifilosofer, forklarer Anjum. – Med to nye PhDstillinger i tillegg, skal vi nok klare å finne
ut av dette med årsaker. Nærmere informasjon
Prosjektets hjemmeside:
Causation in Science
Les omtale av prosjektet på nettstedet
Salongen.no
15
Universitetet for miljø- og biovitenskap
miljø
Nytt enzym
gir bærekraftig
biodrivstoff
Forskere ved UMB kan ha knekt koden til hypereffektiv
produksjon av biodrivstoff. Funn av en hel ny type
enzymer kan gjøre at produksjonen av biodrivstoff
blir optimalisert. Dermed kan produksjonen av
biodrivstoff flyttes fra matplanter til mindre verdifull
biomasse. Produksjonen av biodrivstoff har lenge
vært omdiskutert fordi mye av dagens bioetanol
lages av matplanter som sukkerrør, mais og raps og
andre nyttevekster som opptar matjord. Nå kan denne
konfliktene være løst.
Av Kai Tilley
De nye enzymene som har blitt oppdaget av forskerne ved Universitetet for miljø- og
biovitenskap (UMB) gjør nemlig at nedbryting og omdanning av andre typer biomasse, som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon, til biodrivstoff skjer
svært effektivt.
Stort gjennombrudd
Gjennombruddet fra UMB-forskerne betyr i korthet at de har funnet fram til en ny
teknologi for bærekraftig bruk av biomasse. Det vil igjen gi bærekraftig biodrivstoff
og andre plantebaserte produkter. Gustav Vaaje-Kolstad og Vincent Eijsink Foto: Håkon Sparre
16
Universitetet for miljø- og biovitenskap
– Forskergruppen her hos oss har
oppdaget en helt ny type enzym. Enzymet
hjelper til i nedbryting av cellulose og andre ”robuste” sukkerpolymerer i biomasse, slik som kitin i rekeskall.
Vi har fått dette nye enzymet til å
virke og vi klarer å få den enzymatiske
nedbrytingen til å gå veldig mye fortere,
sier forsker Gustav Vaaje-Kolstad ved
Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. De nye enzymene kalles
foreløpig ”oksidohydrolaser”.
umb nytt - nr. 1 - 2011
råstoffer inneholder mye sukker i form
av den uløselige sukkerpolymeren cellulose. Å effektivt kunne bryte ned cellulose
til enkeltsukker, som så kan fermenteres
(gjæres) til etanol, har lenge vært en flaskehals som har stoppet utvikling av denne
mer bærekraftige formen av biodrivstoff,
som også kalles ”annen generasjons”
biodrivstoff.
framover.
Andre generasjon biodrivstoff
Verdens celluloseproduksjon representerer en vesentlig del av den solenergien
som årlig blir bundet av planter.
Derfor, og fordi vi mennesker ikke
spiser cellulose (i motsetning til stivelse
som finnes i f.eks. maiskorn), har verden
stor interesse av å kunne utnytte energien som ligger i cellulose.
Å konvertere celluloserike plantematerialer til bioetanol eller biogass gir såkalt ”andre generasjon
I UMBs ånd
biodrivstoff”.
Rektoratet, styret og hele ledelsen ved
Prosessen er som følger: man
UMB var raskt ute med å gratulere
bryter ned cellulose til enkeltsukker
forfatterne og alle som har bidratt til
med enzymer (altså ”fra en trestamme
dette gjennombruddet.
til en sukkerløsning”) og så fermenteDet viser at vi ved UMB evner å
rer man enkeltsukker til etanol eller
jobbe grunnleggende og langsiktig,
metan.
med den høyeste kvalitet, og samtidig
En av de største begrensningene
bidra i sammenhenger med stor releher er at det er vanskelig å bryte ned
vans og mulighet for praktisk anvencelluloserik biomasse til enkeltsukker.
delse. Dette er i tråd med det beste av
Det gjør det dyrt å lage annen generaUMBs tradisjoner og kultur, heter det
sjons biodrivstoff.
i kommentaren fra ledelsen ved UMB
Mer generelt, så begrenser dette
Forskergruppen ved UMB fant en helt ny type enzymer
menneskets
evne til å få til bedre utRevolusjon innen bioenergi
som kan gjøre nedbrytningen av plantematerialet mer
nyttelse
av
plantematerialer,
både priForskerne er så optimistiske at de
effektivt enn i dag. Dermed kan en av de store hindringene for optimalisering av biodrivstoffproduksjon bamære materialer og avfallstrømmer
mener deres nye enzymteknologi rett
sert på planteavfall og trevirke være ryddet av vegen.
(f.eks. halm, matrester). Alt det sukkeog slett kan revolusjonere framtidens
Denne illustrasjonen viser hvordan et av de nye enzyret som ligger der kan nemlig brukes
fremstilling av biodrivstoff.
mene ser ut ved ca. ti millioner gangers forstørrelse.
til litt av hvert, og det kan også erstatte
– Det ligger an til at disse funneIllustrasjon Illustrasjon: Gustav Vaaje-Kolstad
olje på flere måter enn i drivstoff.
ne kommer til å revolusjonere teknoDet er dette bioraffinerikonseplogien for produksjon av andre genetet som blant annet Borregaard satser på.
rasjons biodrivstoff. Generelt vil funnene
Publisert i Science
Det er viktig å understreke at det ikke kun
kunne bidra til utvikling av ny teknologi
Gjennombruddet til forskergruppen leer snakk om bioenergi. Det handler vel så
for bedre utnyttelse av all slags biomasdet av professor Vincent Eijsink ved UMB
mye om ”grønn kjemi” og ”biobasert økose til all slags formål i det som kalles et
har blitt publisert i Science, et av de høynomi”. ”bioraffineri”, sier forsker Gustav Vaajeest rangerte vitenskapelig tidskrifter i
Kolstad ved Universitetet for miljø- og
verden. Science sin anerkjennelse av arbiovitenskap.
beidet understreker den vitenskapelige
betydningen av resultatene til Eijsinks
forskergruppe.
Større miljøgevinst
Store enzymprodusenter, slik som
Forskerne har tatt utgangspunkt i at deler
Novozymes og Genencor, har i mange år
av dagens bioetanolproduksjon gir en liten
Publikasjonen ligger på www.sciencejobbet med å utvikle enzymer for effektiv
miljøgevinst.
mag.org, med tittelen:
omdanning av cellulose til sukker. Disse
– Verden er klar over at man bør ta
An Oxidative Enzyme Boosting the
bedriftene har de siste årene vist stor ini bruk andre typer biomasse, slik som
Enzymatic Conversion of Recalcitrant
teresse for aktivitetene ved UMB og med
halm, trevirke, tare og matavfall, som
Polysaccharides
de nylig publiserte forskningsresultatene
utgangspunkt for biodrivstoff, forteller
Gustav Vaaje-Kolstad, Bjørge Westereng,
håper forskerne på et tettere samarbeid
Vaaje-Kolstad.
Svein J. Horn, Zhanliang Liu, Hong Zhai,
Morten Sørlie, Vincent G. H. Eijsink*
for å optimalisere teknologien i tiden
Flere av de viktigste potensielle
18
Fra avfallsproblem til
energiressurs?
Fiskeavfall og matrester kan bli både biogass og
gjødsel. Forskere ved UMB jobber med å få prosessen til å bli så god som mulig: Lave utslipp av
klimagasser, god biogass og godt gjødsel.
Av Siri Lehne Nilsen
Forskere ved UMB og Bioenergisenteret har tatt i bruk et nytt virkemiddel i jakten på gode løsninger: Dampeksplosjon. Målet er å
utnytte flere avfallsstoffer på en bedre måte.
– Så vidt jeg vet, er vi alene om dette i Norge, sier John Morken
ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT).
Biogass har lenge vært et hett tema, både etterspurt og utskjelt som miljøvennlig energikilde.
– Biogass er attraktivt for samfunnet når det kan hentes ut av
avfall, sier Morken.
– Vi jobber med å øke energimengden som kan tas ut av avfallet. Ved hjelp av dampeksplosjon er det mulig å doble biogassproduksjonen, mener han.
I tillegg gjør dampeksplosjon det mulig å ta i bruk flere avfallstyper til å produsere biogass.
Et eksempel er halm. Ubehandlet kan ikke halm brukes til
å danne biogass, men etter en runde med dampeksplosjon er det
mulig å hente ut energi.
– Prosessen river fra hverandre store molekyler. Vi eksperimenterer med ulikt trykk, tid og temperatur, og tester ulike materialers egenskaper til å produsere biogass, sier Morken. Forskningen
foregår på den nye biogasslabben ved Bioenergisenteret.
– I tillegg kan det føre til at landbruket får ned sine klimautslipp.
Det gir miljøgevinst og reduserte kostnader, all den tid utslipp av
CO2 koster penger.
Reduserte klimautslipp
Gjødsel
Energien som produseres på denne måten har ikke en pris som
kan konkurrere på dagens kraftmarked, og Morken understreker
at hovedpoenget er god utnyttelse av avfall.
Gjødsel er et nyttig biprodukt av prosessen. Dampeksplosjon
bryter ned materialene slik at næringsstoffene blir lettere tilgjengelig. bioenergisenteret
• Norsk senter for bioenergiforskning er etablert av UMB,
Bioforsk og Skog og landskap.
• Hensikten er å få til en felles satsing på forskning og
utvikling innen fornybar energi, med hovedvekt på
bioenergi.
• Biogasslabben er en sentral del av senteret.
• Senteret ble åpnet i 2008.
Bjørge Westereng (til venstre) og Svein Jarle Horn foran dampeksplosjonsanlegget ved Bioenergisenteret. Anlegget er et viktig verktøy for flere forskergrupper tilknyttet senteret, blant annet biogassforskningen.
Foto: Bente Geving
Fisk på tanken?
Fiskeavfall kan bli en fremtidig energikilde.
– Vi har store mengder fiskeavfall. I dag sendes det gjerne til biogassanlegg i Danmark. Men her er utnyttelsen lav. Ved hjelp av
dampeksplosjon håper vi å kunne få ut mer biogass per. kilo, sier
John Morken.
Som en ekstrabonus får man frigjort næringsstoffer som
nitrogen og fosfor. Dette kan bli til gjødsel.
19
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
utdanning
Fra klimaplaner til konkrete tiltak
UMB-kurset ”Klimatiltak i landbruket” skal gi kommunene fagkunnskap og motivasjon
til å gjennomføre tiltak som bidrar til å oppfylle fremtidens mål om reduserte utslipp
av klimagasser fra landbrukssektoren.
Torunn Moe
Alle norske kommuner skal ha en
klimaplan for landbruket. Mange kommuner har utarbeidet en slik plan, men
det kan være utfordrende å sette i gang
konkrete klimatiltak. UMB og Bioforsk
har utviklet et kurs som kan gi kommunene den nødvendige kunnskapen for å
sette i gang med konkrete tiltak.
Kurset er et pilotprosjekt og resultatet av tett samarbeid mellom UMB,
Bioforsk, Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og Fylkesmannen i Møre og
Romsdal. Ved UMB er både Institutt for
husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA),
Institutt for naturforvaltning (INA) og
Senter for etter- og videreutdanning
(SEVU) aktive i utviklingen og gjennomføringen av kurset.
– Jeg tok initiativ til kurset fordi jeg
gjennom mitt arbeid så behovet for mer
kunnskap om klimagasser i landbruket.
Målet vårt er å tilby et matnyttig kurs med
både teori og oppgaver som gjør at kursdeltakerne kan bruke det de lærer direkte
i jobben sin, sier professor Odd Magne
Harstad ved IHA.
Målgruppen for kurset er ansatte
i landbruks-, miljø-, og planavdelinger i
kommuner og fylker som skal jobbe med
kommunale og regionale klimaplaner og
klimarelaterte tiltak i landbruket.
20
Stort behov for faglig påfyll
Landbruket har i dag stort behov for ny og
oppdatert kunnskap om hvordan konkrete
og kostnadseffektive tiltak kan bidra til å
redusere utslipp av klimagasser.
– Når behovet for oppdatert kompetanse er så stort, er det viktig at UMB er
på banen. Universitetet driver forskning
innen mange klimarelaterte fagområder,
og et slikt kurs bidrar til å få kunnskapen
ut i praksis. Det kan igjen gi konkrete resultater og klimagevinster, sier rådgiver
Per Gussgard ved SEVU.
Gjennom en prosjektoppgave som
Rådgiver Per Gussgard ved SEVU og fylkesagronom Synnøve Valle hos Fylkesmannen i Møre og
Romsdal.
Foto: Fylkesmannen i Møre og Romsdal
tar utgangspunkt i utfordringer i kursdeltakernes egen kommune, skal de selv jobbe med å sette opp konkrete tiltak for landbrukssektoren i hjemkommunen. Bestått
prosjektoppgave gir fem studiepoeng.
Godt forberedt på fremtiden
Kurset vil blant annet ta for seg de overordnede målene i Stortingsmelding nr
39 Klimautfordringene – landbruket en
del av løsningen og Klimakur 2020, som
beskriver myndighetenes krav til kommunale planer.
Kurset skal gjøre deltakerne i stand
til å vurdere konsekvenser og muligheter for norsk landbruk som følge av klimaendringene både lokalt og regionalt.
Deltakerne får også kompetanse til å
vurdere hvilken beredskap kommunene
trenger for å bedre miljøforhold og redusere skader som følge av klimaendringer.
I praksis betyr det alt fra å begrense avrenning og erosjon til flom og jordras.
– Klimaspørsmål i landbruket er
komplisert og med mange sammensatte
problemstillinger. Det er ikke gitt at ett tiltak løser utfordringene. Derfor er det nødvendig med en bred faglig tilnærming.
Fylkesmennenes oppgave er blant annet
å bygge kompetanse på ulike områder i
kommunene. Det er viktig at kommunene
har verktøy for å lage klimaplaner med
fornuftige og gjennomførbare tiltak og at
klimatiltak blir en del av det daglige arbeidet, sier fylkesagronom Synnøve Valle
ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal
(FMMR). Hun var selv deltaker på kurset
sist høst.
Fylkesmannen delfinansierte høstens kurs og av høstens 19 kursdeltakere
var halvparten fra fylket.
– Vi har jobbet aktivt med å rekruttere deltakere fra kommunene til kurset
og vil absolutt anbefale flere kommuner
å delta. Kunnskap er nøkkelen til å holde
Tverrfaglig samarbeid - fra venstre Arne Grønlund (Bioforsk) , Odd Magne Harstad (IHA), Harold
Leffertstra (KLIF) og Erik Trømborg (INA).
Foto: Per Gussgard
seg oppdatert og til å takle fremtidige klimautfordringer lokalt, sier Valle.
Gjensidig nytte
Enkelte kommuner samarbeider om å utarbeide felles klimaplaner for landbruket
og andre sektorer. Målet med kurset er at
deltakerne skal få en lavere terskel for å
jobbe aktivt med tiltak, gjerne på tvers av
kommunegrensene.
– Håpet er at de som deltar på kurset blir godt kjent på samlingene og at de
fortsetter den faglige kontakten også etter
at kurset er ferdig. Vi ser at det kan være
nyttig for små kommuner å samarbeide
med hverandre for å utveksle erfaringer
og dra nytte av hverandres ressurser. Vi
har deltakere på kurset fra forskjellige
kommuner som ønsker å skrive en felles
prosjektoppgave. Det er positivt, spesielt
med tanke på at nabokommuner ofte har
like klimautfordringer, sier Per Gussgard.
Flere kurs på trappene
SEVU er i dialog med Fylkesmannen i
Oslo og Akershus og Fylkesmannen i
Nordland om mulige tilsvarende kurs i
2011.
– Fagpersoner fra landbruksavdelingene i de to fylkene var deltakere på høstens kurs og tilbakemeldingene så langt er
gode. Vi er spente på fortsettelsen og ikke
minst på hvordan deltakerne vil bruke
den nye kunnskapen i ettertid, sier Per
Gussgard. SEVU ved UMB
Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) er en døråpner og et
bindeledd mellom fagmiljøene
ved UMB og arbeidslivet. Vi utvikler, markedsfører og arrangerer
kurs og kompetanseprogrammer
for deltakere fra bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning.
www.umb.no/sevu
21
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
helse
Hagebruk som terapi
Hagestell kan være nyttig ved depresjon. Det viser doktorgradsarbeidet til Marianne
Thorsen Gonzalez ved Institutt for plante- og miljøvitenskap.
Av Siri Lehne Nilsen
var avsluttet, var depresjonen fremdeles
signifikant bedre enn før tiltaket startet,
mens de andre parameterne hadde gått noe
tilbake.
Gonzalez understreker at hun bare
kan si noe om en tendens.
– Studien er liten, og vi har ingen kontrollgruppe, påpeker hun.
Gonzalez undersøkte nærmere 50 personer med diagnosen depresjon. Terapeutisk
hagebruk førte til at de ble mindre deprimerte, fikk mindre angst, mindre stress,
bedret oppmerksomhetskapasitet og grublet mindre.
– Vi har ikke funnet andre studier
som ser på nytten av terapeutisk hagebruk
ved klinisk depresjon, sier hun.
Naturen gir ekstrabonus
”Deprimerte søkes”
18 personer deltok i 2008, 28 i 2009.
– De aller fleste fikk behandling for
depresjonen, med medikamenter, psykoterapi eller begge deler. Terapeutisk hagebruk skulle være et supplement til ordinær
behandling, poengterer hun.
Deltakerne ble delt i grupper på tre
til syv personer. To dager i uka skulle de
tilbringe tre timer på en gård i Oslo eller
Akershus. Her fikk de så frø, sette stiklinger, prikle, plante om, lage bed, plante i
krukker, lage urtehage. De fikk også høste
av hagen, og laget blant annet te, salater og
blomsterdekorasjoner. Tiltaket pågikk i tre
måneder.
Før, under og etter tiltaket målte
Gonzalez ulike parametre: Depresjon,
angst, stress, positive følelser, oppmerksomhetskapasitet og grubling.
22
Foto: Håkon Sparre
Mindre deprimert etter fire uker
– Etter fire uker med terapeutisk hagebruk så vi en gjennomsnittlig signifikant
bedring av depresjonen. Etter fire til åtte
uker fikk deltakerne bedret oppmerksomhet. Helt mot slutten av perioden, etter ca.
12 uker, var det også en tendens til mindre
grubling hos deltakerne i 2009, forteller
hun. Deltakerne fikk også mindre angst og
stressplager.
Tre måneder etter at hagearbeidet
Hvorfor tror du hagearbeid hjelper?
Gonzalez påpeker tre forhold:
• Endrede omgivelser.
• Det å bli fascinert av noe – det være
seg insekter, sommerfugler eller at
det spirer og gror.
• Samholdet i gruppa.
– Vi tror dette er de ”aktive komponentene”,
det som bidrar til endring, sier Gonzalez.
– Kunne dere ha oppnådd samme positive resultat ved å la testpersonene drive
med noe annet? Ballspill, for eksempel?
– Det er påvist at gledesfylte aktiviteter
hjelper for depresjon, sier Gonzalez. Men
hun tror at naturen kan gi oss en ekstrabonus: – Vi mennesker har sannsynligvis en
nedarvet evne til å restituere oss i naturen.
Funnene i undersøkelsen er i tråd med
Attention restoration theory (ART). En teori som blant annet går ut på at mennesker
Marianne Thorsen Gonzalez er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og gruppeanalytiker og har hovedfag i sykepleievitenskap. I tillegg er hun
lidenskapelig hagedyrker. Til daglig jobber hun som høyskolelektor ved Diakonhjemmet høgskole.
Foto: Håkon Sparre
får bedret oppmerksomhetskapasitet etter
å ha tilbrakt tid i naturen. Når man lar seg
fascinere av blader som rasler i vinden eller
en vakker blomst, brukes en type oppmerksomhet som ikke er viljestyrt. Den bidrar
til at en sliten oppmerksomhet kan hente
seg inn igjen. På samme måte kan det å bli
fascinert av elementer i naturen bidra til at
man kommer ut av grubling.
1700-tallet: Gartneri på asylet
Erfaring med at natur kan ha positiv innvirkning på mennesker med psykiske lidelser er ikke ny.
De gamle asylene hadde egne gartnerier. Og de første terapeutiske strategiene som ble beskrevet på begynnelsen
av 1700-tallet, handlet om at pasientene
skulle delta i hagearbeid, gårdsarbeid eller
parkpleie. Hagevandringer og blomsterplukking er også brukt som metode.
I vår tid er terapeutisk hagebruk - på
engelsk therapeutic horticulture eller horticultural therapy - vel anerkjent, og man kan
ta både en bachelor- og en mastegrad i dette
på mange universiteter, spesielt i USA. I
vår tid kreves det også at man kan underbygge kliniske metoder med forskning, så
det er derfor viktig at man kan underbygge
nytten med vitenskapelig dokumentasjon.
i Nittedal, samarbeider nå med NAV om et
helårstilbud i terapeutisk hagebruk. Det
kommer som en direkte følge av deltakelsen i prosjektet.
Enkelt å legge til rette for terapeutisk hagebruk
Mindre natur=mer depresjon?
Gonzalez mener at det ikke skal mye til for
å legge til rette for terapeutisk hagebruk.
– Mange institusjoner har store hager.
Heller ikke på gårdsbruk er det vanskelig å
tilrettelegge for denne typen aktivitet, for
eksempel som en del av ”Grønn omsorg”.
Terapeutisk hagebruk kan tilrettelegges
gjennom hele året, sier Gonzalez.
Hvis terapeutisk hagebruk skal
lykkes, er det svært viktig med kompetanse i hagebruk, i tillegg til helsefaglig
kompetanse.
– Hvis deltakerne opplever at plantene visner, at man ikke får det til, har ikke
tiltaket samme nytten. Det er jo frodigheten, at det spirer og gror mellom hendene
på en, som skaper fascinasjon.
En av gårdene som deltok i doktorgradsarbeidet til Gonzalez, Kirkerud Gård
– Kan vi snu på problemet? Blir man oftere
deprimert på grunn av manglende kontakt
med naturen?
– Mange mener at det har betydning
for menneskets eksistens at vi opplever oss
selv som en del av en større natursammenheng, sier Gonzalez, og nevner spesielt
Viktor Frankl som mente at depresjon kunne forklares blant annet med at mennesket
har mistet kontakten med naturen
– Frankls hypotese var at vi har mistet
kontakt med våre naturlige instinkter knyttet til naturen, og at dette forklarte økningen i depresjoner.
– Ville de fleste av oss ha nytte av
hagestell?
– Vi har ingen data som slår fast det.
Men det som er helt sikkert, er at det skader
ikke å være ute i frisk luft, være i aktivitet
og delta i naturens under! 23
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
miljø
Fornybar energi tenner ungdom
Det skal være morsomt å løse framtidens energiutfordringer. Ved det nylig ombygde
energilaboratoriet skal UMB-studenter og skoleungdom få eksperimentere selv.
Av Lene Henriksen
Energilaboratoriet ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) ved
UMB skal bli et undervisningslaboratorium. Her skal det holdes kurs for studentene hvor de vil lære hvordan forskjellige energiformers verdikjeder fungerer
i praksis, og hvordan blant annet sol- og
bioenergi kan kombineres.
Fra teori til praksis
Søkertallene for 2010 viser en økning i
interessen for studieretningene Fornybar
Energi og Energi- og Miljøfysikk.
Ungdommen synes helt tydelig at fornybar energi er spennende og motivasjonen
blir ikke mindre når studentene får prøve
selv.
– Vi kan ikke sende ut sivilingeniører
uten at de vet hvordan teorien virker i praksis. Dessuten skal studentene ha det morsomt og lære noe genuint, ikke bare teori,
sier en entusiastisk Petter H. Heyerdahl,
førsteamanuensis ved IMT.
Han er
24
drivkraften bak undervisningslaboratoriet, som startet som et forskningslaboratorium allerede på midten av 1990-tallet.
I laben vil studentene blant annet kunne
se hele kjeden for hvordan olje fra rapsfrø
blir omdannet til strøm i en motor med
generator. De kan også følge alle detaljer
i prosessen i et komplett flisfyringsanlegg
eller sammenligne effektforskjellen av å
fyre i ny og gammel vedovn.
Undervisning på taket
Med støtte fra skoletjenesten ved UMB er
det bygget en platting på taket av laben.
Plattingen har sitteplasser til en hel skoleklasse, og her skal studenter og skoleelever lære hvordan solenergi blir omformet
til varme ved hjelp av solfangeranlegg.
Foreløpig er det installert to forskjellige
solfangere rett ved siden av hverandre.
Den ene er en enkel type, den andre en
mer avansert variant. På denne måten kan
studentene sammenligne ytelsen for de to
fangeranleggene når de arbeider i laben.
– Med dette anlegget kan du kjøre 14000
km med elektrisk bil, smiler Heyerdahl
og forklarer tankerekken på følgende
måte: Med et slikt solvarmeanlegg sparer
du halvparten av strømmen som normalt
går til vannvarming for en vanlig familie. Med strømmen som du frigjør kan
du kjøre en elektrisk bil et helt år. Dette
forteller hvor mye kraft det er i strøm som
brukes til noe så enkelt som å varme vann.
I tillegg sparer du verden for 3 tonn CO2
utslipp, legger Heyerdahl til.
Som et resultat av samarbeidet med
skoletjenesten ved UMB vil laboratoriet ta
imot skoleklasser og dermed få en unik
mulighet til å vekke nysgjerrigheten for
fornybar energi blant ungdom.
Viktig oppdrag
Både miljøutfordringene og reduksjon i oljeutvinningen gjør kunnskap om fornybar
energi mer aktuell enn noen gang. – Fra
På taket: Petter H Heyerdahl demonstrerer solfangeren, og forklarer studentene hvordan den kan spare miljøet for CO2- utslipp. Foto: Håkon Sparre
fossilt til fornybart er et meget viktig oppdrag, sier Heyerdahl og legger til: Dagens
ungdom er fremtidens ledere. De skal ta
viktige beslutninger innen forvaltning,
næringsliv og virke politisk. Da er det de
som bestemmer hva pengene skal brukes
til. For å ta best mulig beslutninger må de
forstå hvordan mennesket og naturen virker i samspill med gode tekniske løsninger. For å løse denne utfordringen trenger
Norge mer kompetanse og UMB er et naturlig sted å tilegne seg denne kunnskapen avslutter Heyerdahl. 25
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
innovasjon
UMBs Gründercamp
• Samarbeidsprosjekt mellom
Næringslivskontoret på UMB, Ungt
Entreprenørskap Akershus og Start
UMB.
• Studenter jobber på tvers av studieretninger i grupper på oppdrag fra en
virksomhet. De skal komme med et
løsningsforslag eller forslag til nye
konsepter.
• Arrangeres 9. -11. februar.
• Tusenfryd skal levere problemstillingen og aktører fra lokalt næringsliv
skal sitte i juryen.
Nordisk gründermester
Emax Nordic
• Entreprenørskapskonferanse for
ungdom fra 18-25 år fra de nordiske
landene.
– Drømmen er å starte noe eget, men akkurat hva vet jeg ikke ennå, sier Juliane
Sunde som kan smykke seg med tittelen nordisk gründermester 2010.
• Deltakerne håndplukkes gjennom
søknad og personlig intervju.
• Inneholder foredrag, teamwork og
konkurranse.
Av Lene Henriksen
Den dagen vi møter Sunde kommer hun
rett fra en gründercamp der hun har vært
veileder for elever på videregående skole.
Dette er ett av mange arrangementer
Sunde har deltatt på i løpet av det siste året.
Det hele startet med at hun ved en tilfeldighet meldte seg på UMBs gründercamp.
– Jeg tenkte at dette hørtes spennende ut og meldte meg på i siste liten,
forteller hun. – Da visste jeg ikke så mye
om hva UMB hadde å by på innen entreprenørskap og innovasjon, legger hun til.
Gründerspire
21-åringen som kommer fra Kapp på Toten
er ikke helt ukjent med gründervirksomhet. Sammen med faren driver hun et selskap som selger turndrakter på nett.
– Jeg er nok en gründerspire, innrømmer UMB-studenten, som går andre
år på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Men selv om hun har drevet
virksomhet sammen med faren på hobbybasis siden de startet i 2004, var ikke
entreprenørskap det hun hadde i tankene
da hun søkte seg til UMB.
– Jeg ønsket å studere klimaøkonomi, men i løpet av studietiden har det
åpnet seg nye muligheter. Nå har jeg lyst
26
Start UMB
til å ta masterstudiet i entreprenørskap og
innovasjon, sier hun.
bygge et tak med grønt gress, slik vinnerlaget foreslo, sier Rosenfeldt.
Den blinde ku
Får ting til å skje
På UMBs gründercamp 2010 fikk deltakerne i oppgave å utarbeide en idé for
hvordan ”Den blinde ku” kunne trekke
Sunde beskriver seg selv som en pådriver
når hun jobber i gruppe.
– Jeg er nok en som får ting til å skje,
en som vil se fremgang og effektiv jobbing, innrømmer hun. Hun har tydeligvis utmerket seg, for etter at laget hennes
gikk av med seieren på UMBs gründercamp, ble hun nominert som deltaker til
den nordiske entreprenørskapskonferansen Emax Nordic 2010 i Danmark. I løpet
av denne konferansen ble det gjennomført
en konkurranse som gikk over fire dager,
også her gikk Sunde av med seieren.
– Jeg er nok en
som får ting til å
skje; en som vil
se fremgang av
effektiv jobbing.
flere kunder ved å utnytte et ekstra butikkareal på Ski Storsenter. Sunde sitt lag
vant med ideen om å lage et kaféområde,
inspirert av et gammelt bondetun.
– Vi kommer til å bruke denne ideen, bekrefter Inger Rosenfeldt som selv er
gründer og etablerer av Den Blinde Ku.
– Vi skal sette opp en skigard og
Nordisk mesterskap
I denne konkurransen ble deltakerne delt
inn i 45 grupper som konkurrerte om å
være de beste til å lede en bedrift ved hjelp
av en bedriftssimulator.
– Vi spilte rett og slett et pc-spill, forteller Sunde.
– Her måtte vi ta forskjellige strategiske beslutninger, blant annet i forhold
til hvor mye vi skulle bruke på markedsføring og investeringer. På slutten av hver
• Lokallag i Start Norge som jobber for
å fremme innovasjon, nyskapning og
entreprenørskap blant studenter.
• Bidrar til at nyskapning settes på
dagsorden i flere av universitetets
aktiviteter.
• Samarbeider nært med UMB, lokalt
næringsliv, Bioparken i Ås, Start
Norge og de andre lokallagene i Start.
• Gir studenter med en forretningsidé et
nettverk som kan hjelpe dem videre.
Gründertalent: I løpet av sitt første studieår ved UMB vant Juliane Sunde både UMBs gründercamp og gründermesterskapet på Emax Nordic.
Foto: Håkon Sparre
dag ble alle gruppene rangert ut fra aksjeverdien. Den første dagen var vi ikke blant
de ti beste engang, men etter andre dag
ledet vi, og den plasseringen holdt vi til
siste dag, forteller Sunde stolt.
Premien var en tur til London, der
hun og de tre andre på vinnerlaget blant annet fikk besøke flere bedrifter, Innovasjon
Norge og Det Danske Handelskammer.
Sølv og gull til UMB
UMB-student Siri Mohagen ble også
nominert til Emax Nordic 2010. Hun kom
på andreplass på gründercampen, og ble
sølvvinner under Emax – konkurransen.
Det er derfor ingen tvil om at UMB sendte
to talentfulle deltakere til Emax Nordic i
2010.
Uvurderlige erfaringer
Som et resultat av at Sunde deltok og
vant disse konkurransene har hun fått
være med administrerende direktør på
Tusenfryd en dag, hun har representert
• Arrangerer Idèstart og Venture Cup for
studenter med en forretningsidé.
UMB på Næringskonferansen i Follo
2010, og medvirket som veileder på
gründercamp for ungdom.
– Jeg er også med i Start UMB, og
skal hjelpe til med å arrangere neste
Gründercamp for UMB-studentene, forteller hun.
– Jeg har lyst til å delta en gang til,
fordi det var en utrolig fin kreativitetsøvelse, sier Sunde før hun forlater oss og fortsetter med eksamensforberedelser. 27
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
Utfordrer oljealderen
Innovasjon – ikke for pyser
Med bakgrunn i alt fra journalistikk til fysioterapi, har de søkt
seg til UMB med ett mål for øye – å bli dyktige innovatører.
– UMB satser på innovasjon og entreprenørskap i tett samarbeid med næringsliv og forvaltning. Vår
forskning på feltet skal være motoren for den faglige utviklingen, sier forskningsdirektør Ragnhild
Solheim ved UMB.
Av Lene Henriksen
Av Lene Henriksen
– Dette er en særdeles entusiastisk og motivert gjeng, sier førstelektor Svein Kolstad
Hansen ved Institutt for økonomi- og ressursforvaltning (IØR), om masterstudentene i Entreprenørskap og innovasjon.
Innovasjon
– Vi gjør dette for å få mer entreprenørskapskunnskap både hos ansatte og
studenter – fordi det å skape nytt er gøy,
understreker Solheim entusiastisk.
Regjeringen og Innovasjon Norge benytter følgende definisjon: «en ny vare, en ny
tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i
markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å
skape økonomiske verdier.»
Nasjonal satsing
Favner alle fag
Studentene som søker seg til dette studiet
har vidt forskjellig faglig bakgrunn og
kommer stort sett fra andre studiesteder.
– Studiet tiltrekker seg studenter
som normalt aldri ville gått på UMB.
Her har vi blant annet designere, ingeniører, journalister og fysioterapeuter, sier
Kolstad Hansen
– Fordelen med en slik sammensetning er at studentene lærer av hverandre
fordi de er dyktige på forskjellige områder.
I tilegg får vi et nettverk som er annerledes enn hva vi ellers hadde fått, understreker Kolstad Hansen.
God dialog og tett oppfølging av studentene er viktige stikkord for å holde et
høyt nivå på undervisningen.
– Å være åpne for tilbakemeldinger
fra studentene er viktig for å opprettholde
et studietilbudet med høy kvalitet. I tillegg
legger vi vekt på å støtte studentene i deres
prosjekter, fastslår Kolstad Hansen.
Tette bånd til næringslivet
I løpet av studietiden lærer studentene å
utvikle forretningsplaner, de får kunnskap om innovasjonsprosesser, bedriftsetablering og kommersialisering av teknologi. I tillegg deltar de på Gründerskolen.
– Vi reiser dessuten mye ut og møter næringslivet på deres hjemmebane,
sier Kolstad Hansen. – På disse besøkene
får studentene se hvordan bedrifter jobber med innovasjon i praksis i alt fra kulturformidling til oljeboring. Innovasjon
er ikke noe som bare foregår i nye
28
OLJEN TAR SLUTT – Hva skal vi leve av da? spør Casper Claudi Rasmussen. – Sats på mer forskning og kunnskap om innovasjon, er rådet fra den engasjerte dansken som nå er stipendiat ved
UMB.
Foto: Kjetil Alsvik
fremadstormende selskaper, men også i
godt etablerte bedrifter og det får studentene våre se når de besøker næringslivet,
understreker han.
Stipendiat i innovasjon
Stipendiat Casper Claudi Rasmussen er
en av Kolstad Hansens tidligere studenter,
og skal som førstemann ved UMB skrive
en doktorgradsavhandling om Innovasjon
og Entreprenørskap.
– Dette er en anerkjennelse av fagområdet og hever kvaliteten på det faglige miljøet ved instituttet, hevder Kolstad
Hansen.
Rasmussen kommer fra Danmark og
er utdannet miljøingeniør fra Danmarks
Tekniske Universitet. I 2010 leverte han
en prisbelønnet masteroppgave ved UMB,
der han undersøkte innovasjonsevnen
blant norske gasellebedrifter. Dette arbeidet skal han nå videreføre.
– Kort fortalt skal jeg undersøke hvilke suksesskriterier som er avgjørende for
at bedrifter lykkes, forteller Rasmussen.
Politisk engasjert
Rasmussen har tidligere vært generalsekretær i Danmarks Socialdemokratiske
Ungdom, og er utvilsomt en samfunnsengasjert mann.
– Det som motiverer meg er de store
spørsmålene og den kontinuerlige diskusjonen om hva Norge skal leve av i fremtiden, sier Rasmussen og kaster ut følgende
spørsmål:
– Hvordan kan man politisk legge
til rette for at Norge skal bli en innovativ
nasjon som sikrer landets økonomi også
etter at oljen tar slutt? For å svare på det
mener jeg vi trenger mer kunnskap om
hvilke faktorer som fremmer innovasjonsevnen til bedriftene, fastslår Rasmussen.
Faglig tyngde
– Nyskapning og innovasjon er positivt for
Norge, men jeg tror man på passe på at
innovasjon ikke bare blir et plussord som
er svaret på alt. For at man skal lykkes med
innovasjon er det viktig med fagkunnskap
om innovasjonsprosesser og mer forskning
på området, avslutter Rasmussen. Entreprenørskap i utdanningen er et
satsingsområde i norsk utdanningspolitikk. I en egen handlingsplan har
Kunnskapsdepartementet satt som mål
at innovasjons- og nyskapningskompetanse skal være integrert i utdanningen
på alle fagområder og på alle nivåer
innen 2012. Dette er viktig for å sikre
landet en kunnskapsrik og kompetent
arbeidsstyrke, noe som er avgjørende
for innovasjonsevne og verdiskapning,
står det i handlingsplanen.
– Det er flott at entreprenørskap
blir løftet fram i lyset og at det satses fra
politisk hold, sier Solheim.
Entreprenørskap
Regjeringen tar utgangspunkt i følgende
definisjon: En dynamisk og sosial prosess der
individ, alene eller i samarbeid, identifiserer
økonomiske muligheter og gjør noe med dem
ved å omforme ideer til praktisk og målrettet
aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller
økonomisk sammenheng.
Gründerskolen
NYSKAPENDE: UMB-studenter skal bli
innovative. Det er målet forskningsdirektør
Ragnhild Solheim jobber etter, når hun er
med på å sette innovasjon på timeplanen for
samtlige studenter. Foto: Håkon Sparre
Utvidet studietilbud
– Innovasjon og entreprenørskap kommer til å bli integrert i studietilbudet
ved alle bachelor- og masterprogrammer her ved universitetet. Formålet med
en slik satsing er å sørge for at alle våre
studenter får en basiskunnskap i nyskapning. Å tilrettelegge for dette tilbudet ligger i støpeskjeen og blir en viktig
oppgave i 2011, understreker Solheim.
For de som ønsker å spesialisere
seg har UMB allerede godt etablerte
tilbud, gjennom masterstudiene i
henholdsvis Industriell økonomi og
Innovasjon og entreprenørskap.
– Vi er også opptatt av å gjøre
konkrete aktiviteter for å få studentene
til å engasjere seg. I 2010 arrangerte
vi gründercamp (se faktaboks s.page
27) for første gang. I år gjentar vi
denne suksessen, men nå med enda
flere og større aktører fra næringslivet. I tillegg arrangerer vi i år en egen
Byggcamp med Skanska, forteller
Solheim.
Ikke for pyser
– Det sies at entreprenørskap – det å skape nytt, ikke er for pyser, smiler Solheim
og utdyper: – Du må tåle motstand, du
må tørre å satse, ha mot til å feile og ha
evnen til å reise deg igjen. Gjennom
entreprenørskapsaktiviteter kan vi som
universitet gi studentene nyttig kompetanse og erfaring, slik at de blir rustet
til å takle utfordringene de vil møte i arbeidslivet, avslutter Solheim. • Studenter reiser til utlandet og jobber i en
lokal oppstartsbedrift samtidig som de tar
kurs på kveldstid ved et lokalt universitet.
• Gir 30 studiepoeng.
• Et samarbeidsprosjekt mellom alle universiteter og en rekke høyskoler i Norge.
• Koordineres av Senter for entreprenørskap
ved Universitetet i Oslo.
Masterstudiet - UMB
Teknologi (siv.ing.) Industriell Økonomi
• Kombinasjon av teknologi og økonomi.
• Studentene lærer design, produktutvikling,
bedriftsetablering og administrasjon og
ledelse.
Entreprenørskap og innovasjon
• Opprettet i 2005.
• Studentene lærer entreprenørskap i
praksis, med fokus på nettverksbygging og kontakt med bedrifter og
forskningsinstitusjoner.
• Gründerskolen er en del av de obligatoriske
emnene.
Byggcamp med SKANSKA
• Samarbeidsprosjekt mellom
Næringslivskontoret på UMB, IMT og Ungt
entreprenørskap Akershus.
• Reelt oppdrag fra Skanska.
• Studenter jobber i grupper på fire og fire.
• Nettverksbygging med framtidig
arbeidsgiver.
29
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
utdanning
Vellykket forskningskonkurranse for barn
Visste du at kakerlakker har løpebein, og at det går an å lese hemmelige beskjeder
gjennom lukkede konvolutter? Det vet 12-åringene som deltok på Forskningskappløpet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
Glade vinnere fra Garder skole i Vestby. Fra venstre: Andreas Pung
(11), Hans-Martin Trandem (12), Even Gultvedt (12), Ivar Hasli (12), Stian
Tobias Schøyen (12), Karoline Næss (12) Foto: Håkon Sparre
De unge forskerne fra Kroer skole jobber iherdig for å få fart på vindmøllen. Fra venstre: Emilie Sandman (12), Elin Nordskaug (12), Oskar
Bugten Larsen (12), Eddie Bratlie Halvorsen (12), Bemnet Debbasu
Meselu (11) Foto: Håkon Sparre
Av Lene Henriksen
På en klar høstdag i slutten av september vandrer grupper med sjuendeklassinger i hvite frakker mellom instituttene på Campus. Anledningen er
Forskningskappløpet, der ni lag fra skoler i Follo-distriktet i Akershus deltar.
Elevene konkurrerer i vindenergi, kjemi
og biologi. I tillegg til å svare riktig på
oppgavespørsmålene som forskere ved
UMB har laget, må elevene utvise kreativitet og godt samarbeid for å gå av med
seieren. Premien lyder på kr 5000,- og deles ut av Newton programleder Ole Andrè
Sivertsen.
– Konkurransen er enestående i sitt
slag og er et unikt opplegg vi har utarbeidet her ved universitetet, sier Johan D
Berlin, rådgiver ved UMBs skoletjeneste.
– Tilbakemeldingene fra deltakerskolene har vært så positive, at vi planlegger å
gjenta suksessen til neste år. Da blir nok
arrangementet enda større, røper Berlin.
Hårføner og bølgepapp
– Forskningskappløpet er kjempekult, sier
30
ivrige gjengen prøver seg fram ved å vri
på og justere antall rotorblader. Målet er å
konstruere en vindmølle som produserer
mest mulig elektrisk spenning når de blåser på den med en hårføner.
Bein og antenner
–Hittil har det vært morsomst å lage vindmølle, sier de unge forskerne samstemt
før de ledsages videre for å undersøke kakerlakkens bein og antenner.
I tillegg skal de ni forskerteamene
lære hvordan de fremkaller fingeravtrykk
med jod-damp. De skal gjette på dyr, måle
PH verdier, og finne ut hvordan de kan
lese hemmelige beskjeder gjennom lukkede konvolutter.
Naturfagtime med premieutdeling
Oskar Bugten Larsen (12) og Eddie Bratlie Halvorsen (12) konstaterer at kakerlakker har løpebein
og trådformede antenner.
Foto: Håkon Sparre
Oskar Bugten Larsen (12), som gleder seg
spesielt til kakerlakkene og lunsjen.
Vi treffer Oskar og resten av laget
hans fra Kroer skole i Ås bak en vindmølle som består av en leketøysmotor,
en cd-plate, trepinner og bølgepapp. Den
Etter en annerledes skoledag i forskningens verden, samles forventningsfulle
sjuendeklassinger til premieutdeling med
Ole André Sivertsen.
– Har dere hatt en bra dag? spør han
– Ja, svarer en entusiastisk gjeng.
Sivertsen som selv er tidligere UMB
student vet hvordan han skal holde på
12-åringenes oppmerksomhet. Ved hjelp
av en fotball, en frisbee og et sykkelhjul
tryller han fram et show av en naturfagtime. Innimellom røpes deler av oppgavesvarene, før alle til slutt mottar premie
og diplom og det utropes en vinner.
Fornøyd vinner
– Klart vi er spente på premien og hvem
som vinner konkurransen, det er vel alle
sier Oskar fra Kroer skole som endte på
en fin andre plass bare fire poeng bak
vinnerlaget.
– Fra en lærers ståsted har dette opplegget vært veldig interessant, sier Anders
Jacobsen som berømmer måten oppgavene var lagt opp på. – Det var spesielt morsomt å se hvordan elevene måtte sirkle seg
inn for å finne løsninger på oppgavene
når de var usikre, avslutter en tydelig fornøyd Jacobsen - læreren til vinnerlaget fra
Garder skole i Vestby. Forskningskappløpet
• Arrangeres av skoletjenesten ved
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i samarbeid med
Institutt for kjemi, bioteknologi og
matvitenskap (IKMB), Institutt for
matematiske realfag og teknologi
(IMT) og Institutt for naturforvaltning (INA).
• Støttes økonomisk av
Forskningsrådet
• Målet er å øke kunnskap om
og vekke nysgjerrighet for
realfagene.
• Deltakerskoler 2010: Son skole,
Kroer skole, Vestby skole,
Bøleråsen skole, Vevelstadåsen
skole, Vestby skole avd. Garder
skole, Finstad skole, Åsgård skole
og Sofiemyrtoppen skole.
31
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
UMB-studenter viser sosialt engasjement
Motiverer ungdommer til realfag
Da Haiti ble rammet av jordskjelv og flomkatastrofen i Pakistan var et faktum, tok UMB-studentene
initiativ til å hjelpe. Med kreative aktiviteter samlet de inn totalt kroner 66000 til ofrene i de to landene.
Tjue realfagsstudenter ved UMB fungerer som mentorer for over 200 realfagsinteresserte
ungdommer fra Follo gjennom skoleåret 2010/11.
Av Lene Henriksen
Av Kai Tilley
Pakistan: Under kyndig ledelse og med relevant studiebakgrunn fra UMB, dro de tidligere
studentene ut i felten for å drive nødhjelpsarbeid. Foto: Jason Tanner
UMB doblet beløpene og sendte totalt
kroner 82000 til Pakistan og 50000 til
Haiti. Universitetsdirektør ved UMB, Siri
Margrethe Løksa, sier det var en selvfølge å
bidra til studentenes aksjon.
– Det er naturlig at UMB, som har et
av landets viktigste miljøer for internasjonale utviklingsstudier, engasjerer seg, understreker Løksa.
UMB kunnskap til Pakistan
Tidligere UMB-studenter reiste også ut
i felten for å drive aktivt nødhjelpsarbeid i Pakistan. Den kunnskapen de har
fått gjennom universitetsstudiene på Ås,
kom direkte til nytte i de kriserammede
områdene.
Bahadar Nawab som har PhD-grad
fra UMB, koordinererte nødhjelpsarbeidet
på vegne av det pakistanske universitetet
32
Comsats. Han er leder for utviklingsstudiene ved universitetet, som er et av flere
UMB samarbeider med i Pakistan.
Gjennom innsamlinger og aktiv deltakelse har de tidligere studentene skaffet
til veie livsnødvendig mat og vann til avsidesliggende landsbyer.
Førsteamanuensis Ingrid Nyborg ved
Noragric var nylig i Pakistan sammen med
mastergradsstudent Connor Cavanagh.
De kunne fortelle at donasjonen ble tatt
godt imot, og går til å dekke de kriserammedes behov for mat, klær, medisiner og
teltanordninger.
Utdanning, kvinner og helse på Haiti
De innsamlede pengene fra Haiti-aksjonen
gikk til frivilligbaserte Prosjekt Haiti.
Stiftelsen er en ideell organisasjon initiert
av Ingvill Konradsen Ceide med fokus på
utdanning, kvinner og helse. De var raske
til å sette opp kriseleire etter jordskjelvet.
Pengene UMB bidro med har gått til å bygge opp en ny og bedre skole.
Kreative studenter
Under begge aksjonene viste studentene at
de har et stort kreativt potensial. De solgte
lodd, arrangerte loppemarked og auksjoner. Flere av sangkorene kunne tilby private intimkonserter. De har til og med fått
komiker Zahid Ali til å auksjonere bort rektor Hans Fredrik Hoen. Ent3r ved UMB. Elever fra videregående skoler i Follo følger spent med når mentorene Simen Lunder (nummer to fra venstre) og Eirik Olav Mo Wroldsen
fra UMB forklarer (til venstre).
Foto: Madeleine Bundli Andresen
Folloungdommene er nå halvveis gjennom skoleåret. Prosjektet ledes av UMBstudenten Madeleine Bundli Andresen.
– Gjennom Ent3r gir vi som realfagsstudenter skoleelevene innsikt i hvor viktig realfagene er for næringslivet og vi formilder at matematikkformler er med på å
løse hverdagslige og trivielle utfordringer.
Vi skal vise at matematikk faktisk er kjempemorsomt og svært nyttig, sier en entusiastisk Andersen.
Næringslivet med
– Skoleelevene møtes på UMB en gang i
uken til et tre-timers opplegg som mentorene har satt sammen. I tillegg blir det
arrangert bedriftskvelder for elevene.
Bedriftene legger fram praksisnære og
realfaglige utfordringer som elevene skal
løse. Det er med på å korte ned avstanden
fra kjedelige matematiske formler til et
spennende og innovativt næringsliv, forklarer Andersen.
Av studenter - for elever
Det er Kunnskapsdepartementet som
har tatt initiativet til Ent3r. Opplegget er
et samarbeid med NHO, TEKNA, NITO,
KS og Matematikksenteret, og gjennomføres med studenter innen realfag og teknologi som faglige veiledere - mentorer.
Tilbudet retter seg inn mot elever i 10.
klasse og 1. klasse i videregående skole
og er aldeles gratis. UMB har ansvar for
Follo-området og da fristen for påmelding
gikk ut i høst hadde 350 ungdommer fra
alle Follokommunene meldt sin interesse.
har tjue mentorer til rådighet. Mentorene
arbeider i par og har ansvaret for et tretimers opplegg for en skoleklasse med
inntil 20 elever ukentlig.
– Ved UMB er det stort sett teknologistudentene som er mentorer. De har
spesielt gode forutsetninger for å finne
gode og praktiske oppgaver knyttet til matematiske problemstillinger,
Gir studentene kompetanse
Studentene som er mentorene i Ent3r
gjennomgår et opplæringsprogram i
samarbeid med NHO og Institutt for
Lærerutdanning og Skoleutvikling. Etter
gjennomført program og ett års mentorpraksis får mentorene en attest utstedt av
NHO og Kunnskapsdepartementet. Ent3r ved UMB
Prosjektleder Madeleine Bundli Andresen
33
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
PhD-grader
Johan Asplund 15. mars 2010
Avhandlingens norske tittel: Lav-snegle interaksjoner - kjemisk
forsvar og økologiske konsekvenser av lavbeiting
Emne for forelesning: Toxicity and palatability as mechanisms to
deter herbivores in plants and fungi
Mari Sand Sivertsen 30 April 2010
Avhandlingens norske tittel: Vannopptak i kledningsbord og
laftestokker med og uten overflatebehandling
Emne for forelesning: Factors influencing the natural resistance
of wood to degrading organisms
Anne Kathrine Akre 30. april 2010
Avhandlingens norske tittel: Effekter av sosialt og fysisk miljø
på atferd hos sølvrevtisper (Vulpes vulpes) og hunnmus (C57/BL/6J)
Emne for forelesning: How can lessons about social behaviour in
wild animals be applied on domesticated animals?
Rodney Witman Lunduka 05 Mai 2010
Avhandlingens engelske tittel: Land rental markets, investment and producitivity under customary land tenure systems in
Malawi
Emne for forelesning: Land Tenure Security: Its Meaning and its
Measurement
Anne-Grete Roer 21. mai 2010
Avhandlingens norske tittel: Anvendelse av Bayesiansk
kalibrering for forplantning av usikkerhet i dynamiske modeller
Emne for forelesning: Global sensitivity analysis for complex
models
Vegard Eldholm 28. mai 2010
Avhandlingens norske tittel: Molekylære mekanismar bak
fratricide i Streptococcus pneumoniae
Emne for forelesning: Interplay of CiaRH, StkP and ComCDE in
the regulation of competence for genetic transformation of
Streptococcus pneumoniae
Henriette Alne 28. mai 2010
Avhandlingens norske tittel: Tetradecylthioacetic acid (TTA)
– en funksjonell fôringrediens til atlantisk laks (Salmo salar L.):
vekst, kjønnsmodning og helse
Emne for forelesning: Development of fish feed formulation in
light of economical and biological sustainability.
Trinelise Blomqvist 4. juni 2010
Avhandlingens norske tittel: Naturlig genetisk transformasjon:
utvikling av et nytt genetisk verktøy for Streptococcus thermophilus
Emne for forelesning: Bakteriell konkurranse i blandede
samfunn/Bacterial competition in mixed communities
Margrete Skår 8. juni 2010
Avhandlingens norske tittel: Natur i hverdagsliv
Emne for forelesning: Kulturelle forståelser av natur i et
flerkulturelt samfunn
Aruppillai Suthaparan 08 June 2010
Avhandlingens norske tittel: Bruk av tilleggslys for bedre
kontroll av meldugg ved produksjon av roser i veksthus
Emne for forelesning: Biological control of plant diseases in
greenhouse production - Challenges
34
Ambachew Demessie Wele 11. juni 2010
Avhandlingens norske tittel: Virkningen av å dyrke skogsområder for omlegging til plantasjedrift, tradisjonell agroforestry og
jordbruk på karbonlagring og jordkvalitet i Gambo distrikt, Sør
Etiopia
Emne for forelesning: Mitigating climate change through
restoration of degraded lands in Ethiopia
Lene Sørlie Heier 18. juni 2010
Avhandlingens norske tittel: ”Multiple stressors” – Biologiske
responser i laksefisk eksponert for metaller og gamma stråling
Emne for forelesning: Bioavailability of organometals (e.g.
methylmercury and tributyltin) in aquatic systems
Anette McLeod 18. juni 2010
Avhandlingens norske tittel: Lactobacillus sakei metabolisme
og diversitet
­­Emne for forelesning: Diversity and biology of bacteriophages
infecting lactic acid bacteria
Razak Seidu 18. Juni 2010
Avhandlingens norske tittel: Analyse av risikofaktorer og
helserisiko knyttet til gjenbruk av avløpsslam og avløpsvann i Ghana
Emne for forelesning: Strengths and limitations of the use of
faecal indicators in the assessment of hygienic and health aspects
associated with use of organic wastes in agriculture.
Getaw Tadesse Gebreyohanes 25. juni 2010
Avhandlingens norske tittel: Råvarepriser og markedsinstitusjoneer i Etiopia
Emne for forelesning: Why (most) economists like markets:
Interpreting ordinary and implicit prices.
Elisabeth Ytteborg 25. juni 2010
Avhandlingens norske tittel: Morfologisk og molekylær
karakterisering av utvikling av virvelfusjoner hos Atlantisk laks.
Emne for forelesning: Control of musculoskeletal growth and
development in terrestrial farm animals - with a consideration of
enhanced performance and production diseases.
Hilde Karine Wam 30. juni 2010
Avhandlingens norske tittel: Bio-økonomiske aspekter ved elg:
beiteinteraksjoner – fordeler og ulemper ved tverrfaglig forskning
Emne for forelesning: Impacts of moose on ecosystem processes
and biodiversity in boreal forests
Sondre Meland 13. august 2010
Avhandlingens norske tittel: Økotoksikologiske effekter av
vegavrenning og tunnelvaskevann
Emne for forelesning: Towards a sustainable urban drainage
system for our future urban areas
Sosina Bezu Chiksa 20. August 2010
Avhandlingens engelske tittel: Rural nonfarm employment in
Ethiopia: Participation, impacts and dynamics
Emne for forelesning: How to reduce food insecurity in Ethiopia?
Alemayehu Chala Heyie 24. august 2010
Avhandlingens norske tittel: Studier av Colletotrichum
sublineolum (P. Henn)-Sorghum bicolor (L. Moench) patosystemet i
Ethiopia.
Emne for forelesning: Sorghum’s past and future - Keeping a
native African crop agriculturally and scientifically competitive.
Million Tadesse 20. september 2010
Avhandlingens norske tittel: Essays om kontrakter for
risikohåndtering og teknologiopptak i Etiopia
Emne for forelesning: ”Farm household adoption of agricultural
technologies and resource management practices in less developed
economies: The role of poverty, imperfect markets and policies.
What can we learn from economic theory and empirical evidence?”
Helena Nordh 24. September 2010
Avhandlingens norske tittel: Resituerende komponenter i små
urbane parker
Emne for forelesning: “The importance of the size of urban
parks in relation to restoration and other public functions”
Diress Tsegaye Alemu 7. oktober 2010
Avhandlingens engelske tittel: Afar pastoralists in a changing
rangeland environment
Emne for forelesning: The concept of ”states and transitions” and
how it relates to dry and semidry rangelands
Anna Machina 8. Oktober 2010
Avhandlingens norske tittel: Differensialinklusjoner og
stykkevise modeller i biokjemiske og genregulatoriske nettverk
Emne for forelesning: Switched dynamical systems and
applications
Hosaena H. Ghebru 19. november 2010
Avhandlingens norske tittel: Landreformer og jordleie i Etiopia:
Likhet, produktivitet og velferd
Emne for forelesning: Foreign acquisition of agricultural land in
developing countries: Technological spillovers, food exports and
welfare implications
Marianne Thorsen Gonzalez 25. november 2010
Avhandlingens norske tittel: Terapeutisk hagebruk ved klinisk
depresjon i en Grønn Omsorg kontekst: Prospektive studier på
mental helse utbytte, aktive komponenter og eksistensielle forhold
Emne for forelesning: Therapeutic recreation as intervention for
mental health – the role of leisure in living with serious and chronic
health issues
Marie Gotteberg Steen 26. November 2010
Avhandlingens norske tittel: Blomstermarkedene: Fem essays
om blomsterpriser 1993 – 2008
Emne for forelesning: Commodity markets and price volatility
- managing price risk
Sang Van Nguyen 26. november 2010
Avhandlingens norske tittel: Genetiske studier av økonomisk
viktige egenskaper hos oppdrettsarten pangasius (Pangasianodon
hypophthalmus)
Emne for forelesning: Optimization of simple (low input) and
advanced (high input) breeding plans in fish
Torunn Stangeland 8. Oktober 2010
Avhandlingens engelske tittel: Ecology, conservation and
bioactivity of food and medicinal plants in East Africa
Emne for forelesning: Collected from the wild or cultivated,
which yields the best and most sustainable plant medicines?
Ingjerd Dønnem 1. desember
Avhandlingens norske tittel: Grassurfôr av høg kvalitet til
mjølkegeit – effekt på energibalanse, mjølkeytelse og mjølkekvalitet
Emne for forelesning: Faktorer som påvirker fôropptak,
fôrpreferanse og spiseadferd hos mjølkegeit sammenligna med
mjølkeku
Simen Rød Sandve 22. oktober 2010
Avhandlingens norske tittel: Genetisk kontroll av frosttoleranse
i Pooideae-gress - et evolusjonært perspektiv
Emne for forelesning: Polyploidy and gene duplication as
evolutionary strategies in the grass familyPolyploidi og genduplikasjon som evolusjonære strategier i grasfamilien
Grete Helen Meisfjord Jørgensen 3. desember 2010
Avhandlingens norske tittel: Fysisk og sosialt miljø for sau
– Effekter på fordelingsadferd, sosiale interaksjoner og aktivitetsbudsjett hos søyer i innefôringsperioden
Emne for forelesning: Impact of domestication on social
behaviour in farm animals
Geir Næss 22. oktober 2010
Avhandlingens norske tittel: Planløsninger og arealbruk i
løsdriftsfjøs for melkekyr – Effekt på melkeytelse, byggekostnader
og arbeidsforbruk i småbesetninger
Emne for forelesning: Technological development and animal
welfare in Norwegian milk production the last 100 years
Waktole Tiki Uma 3. desember 2010
Avhandlingens engelske tittel: The Dynamics of the Ancient
Tula Wells Cultural Landscape: Environmental and Social History,
ca. 1560 to the Present
Emne for forelesning: Environmental change and water scarcity
in southern Ethiopia since ca.1500: causes and consequences
Ronny Steen 5. November 2010
Avhandlingens norske tittel: Byttedyrleveranse hos en
generalistpredator: Valg, preparering og allokering av byttedyr og
mating av unger hos tårnfalk (Falco tinnunculus)
Emne for forelesning: Constraints on foraging effort during the
breeding season in altricial birds, with emphasis on raptors
Aster Abebe Woldemariam 7. desember 2010
Avhandlingens norske tittel: Beitekvalitet i sørlige Etiopia og
verdi av blad fra utvalgte vedaktige plantearter som tilskuddsfôr til
geit
Emne for forelesning: Production of lamb’s meat in East-Africa;
current status and future opportunities
Anders Karlsson 5. November 2010
Avhandlingens norske tittel: In vivo respirasjonsfysiologi hos
røye og torsk: Effekter av akvakulturrelatert nivåer av hypoksi,
hyperoksi og hyperkapni.
Emne for forelesning: Cardiorespiratory coupling and oxygen
transport in fish.
Irina Shlykova 7. desember 2010
Avhandlingens norske tittel: Alternative rammeverk for
analyse av genregulatoriske nettverk med tidsforsinkelse
Emne for forelesning: Applications of delay differential
equations in science and technology
Fassill Bekele Ambaye 12. november 2010
Avhandlingens norske tittel: Utvikling og evaluering av 4-veis
kryssing for hønseproduksjon i det sørlige Etiopia
Emne for forelesning: The role of chicken for meat production in
various parts of the world – contributions from animal breeding and
genomics, given a steadily increasing human population
Mohamed Ali Guyo 7. desember 2010
Avhandlingens engelske tittel: The shifting sands of the Horn
of Africa politics: Evolution and securitization of Islamism in
Somalia.
Emne for forelesning: ”Speech-act theory in analysing conflicts:
Methodological implications for the use of sources on present-day
Somalia”
35
Universitetet for miljø- og biovitenskap
siden sist
umb nytt - nr. 1 - 2011
UMB-studenter på arkitekturtriennale
Til topps i Unge Forskere
Pris for beste tidsskriftartikkel
Da Oslo Arkitekturtriennale gikk av stabelen i oktober 2010, deltok studenter fra
Institutt for landskapslanlegging ved UMB. Temaet for triennalen var arkitekturpolitikk, og UMB-studentene bidro med spennende installasjoner som ble satt opp på
hovedarenaen på Youngstorget i Oslo.
Skoleelev Ingvill Ellertsen (18) vant førstepris i vitenskapskonkurransen Unge Forskere. Nå skal hun representere Norge i den
europeiske finalen. Eksperimentene hennes ble utført ved UMB
med en veileder fra universitetet.
Professor Tor A. Benjaminsen ved UMB har fått pris for å ha skrevet den beste tidsskriftsartikkelen i Norge i 2009.
Benjaminsen får prisen for artikkelen «Klima og konflikter
i Sahel – eller politikk og vitenskap ved klimaets nullpunkt».
Prisen deles ut av Universitetsforlaget, og er på 25000
kroner.
Artikkelen til Benjaminsen tar et oppgjør med etablerte
sannheter. Politikere, byråkrater og toneangivende akademikere hevder at det er en nær kobling mellom miljøforringelser og
konflikter i Sahel. Benjaminsen viser i artikkelen at det ikke er
grunnlag for å hevde at det blir stadig tørrere i Sahel, og det er
heller ikke mulig å koble ressursknapphet i Sahel til globale klimaendringer. Hovedårsaken til konfliktene i området er derimot
å finne i statens politikk overfor det nomadebaserte dyreholdet.
Vinnerartikkelen er publisert i Internasjonal Politikk nr. 2
- 2009.
Tor A. Benjaminsen er geograf og forsker ved Institutt for
internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) ved UMB.
På landstoppen i
kvalitet
UMBs kurstilbud i fysikk og kjemi til lærere i den videregående skolen vurderes
som best i landet – foran NTNU og UiO.
UMB har tatt nasjonalt ansvar for å
styrke kvaliteten på fysikk- og kjemiundervisningen i den videregående skolen
gjennom
videreutdanningssatsingen
Kompetanse for kvalitet. For perioden
2009-2011 er UMB tildelt til sammen 5,1
millioner kroner til denne satsingen.
I Kunnskapsdepartementets strategi
for videreutdanning av lærere, har det i
et statlig og fylkeskommunalt spleiselag
blitt etablert et skreddersydd kurstilbud
for lærere i skolen som blant annet ønsker
undervisningskompetanse i fysikk eller
kjemi. Utdanningsdirektoratet har evaluert videreutdanningstilbudet gjennom en
deltakerundersøkelse, og resultatene er
meget gode – spesielt for UMBs del.
Tilbudet ved UMB har skilt seg fra
de andre lærestedene ved at det har vært
campusbasert med to ukentlige heldagssamlinger. Evalueringsrapporten trekker
fram nettopp dette som et suksesskriterium; jo flere samlinger, dess mer fornøyde
er lærerne med hensyn til kvalitet på innholdet både faglig og fagdidaktisk. Derfor
vurderes UMB som best i landet – foran
både NTNU og UiO.
Nye ladestasjoner
for elbiler
UMB har fått ti nye ladeplasser for elbiler
denne sommeren. Arbeidene får støtte fra
Enova.
Fra før har UMB fire doble ladeuttak. Alle
er merket med skiltet ”Reservert for elbil”.
36
Forsker med formidlingstalent
Irene Rasmussen og de andre UMB-studentene samarbeidet med Arkitekthøgskolen
i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet og Bergen Arkitektskole om
prosjektet Sansenes rike.
I løpet av triennalen ble det arrangert en rekke utstillinger, folkemøter, debatter, film, forelesninger og byvandringer, samt konferanser med profilerte gjester fra
inn- og utland.
UMB-ansatt vant Spellemann-pris
UMBs ”egen” komponist Edvin Østergaard vant Spellemann-pris i kategorien
Samtidsmusikk for 2010.
Førsteamanuensis Østergaard jobber til daglig ved Institutt for matematiske
realfag og teknologi. Her er han knyttet til seksjon for læring og lærerutdanning.
– Dette er veldig gledelig. Det er en stor ære å komme i slikt selskap, sier han.
Det er Østergaards plate Die 7.Himmelsrichtung som er nominert i klassen for
Samtidsmusikk. De to andre nominerte i klassen var Alpaca Ensemble med Systema
naturea og Øivind Farmen med Norwegian safari.
Østergaard ser klare paralleller til sin universitetsjobb ved UMB. Her arbeider
han til daglig med fokus på kvalitet i lærerutdanningen og med læringsprosesser.
– Lærerutdanning og læringsprosesser er veldig lik kunstneriske prosesser, sier
"UMB-komponisten".
Han legger til at han drar stor nytte av sin interesse for komposisjoner og musikk i jobben.
– Jeg bruker kunstneriske virkemidler i møte med naturfaget. Jeg er opptatt av
læringsprosesser, og ikke minst stolt av stillingen ved UMB, avslutter han.
Østergaard har blant annet komponert fanfaren til UMBs 150 års markering.
18-åringen vant førsteplass i klassen for naturvitenskap og teknologi med sitt forskningsarbeid «Optimization of algae culture
for biofuel production». Premien består i et forskningsstipend på
10000 kroner.
Ellertsen ønsket å undersøke hva som var optimale vekstforhold for en type alge som kan brukes til å produsere biodrivstoff. Hun tok kontakt med UMB i 2009, og ble invitert med i
Algegruppa ved Institutt for plante- og miljøvitenskap. Her utførte hun alle sine eksperimenter under veileding av stipendiat
Lars Harald Aarø.
Ellertsens skal representere Norge når den europeiske Unge
Forskere-finalen går av stabelen i Lisboa i september, og er invitert til Nobelprisutdelingen i Stockholm i desember.
Samarbeid med Insperia
Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, har inngått en
samarbeidsavtale med Inspiria science center i Østfold om utvikling av et gråvannsrenseanlegg for industribygg.
UMB har siden 2008 deltatt i en gruppe knyttet til senterets energiløsninger. Med den nye avtalen vil universitetet
sammen med flere andre aktører bidra til å utvikle løsninger for
rensing av gråvann fra industribygg. Målet er at løsningen skal
kommersialiseres.
Professor Gaute Einevoll
ved Institutt for matematiske realfag og teknologi
(IMT) evner å formidle sin
forskning på en folkelig og
forståelig måte. Han kan
skilte med over 200 populærvitenskapelige artikler,
foredrag og opptredener
i massemedia. I tillegg
har han skrevet to populærvitenskaplige
bøker:
Naturens kode og Hva er fysikk? I 2010 ble han hedret
med Forskningsprisen for sin iherdige og imponerende innsats
for nevrovitenskap ved UMB.
Einevoll arbeider med beregningsorientert nevrovitenskap,
det vil si matematisk modellering av hjernen og nervesystemet.
Forskningen hans vil blant annet kunne danne grunnlag for utvikling av nye diagnose- og behandlingsformer for nevrologiske
og psykiske lidelser. Et annet av hans forskningsfelt er organisering av synssystemet hos pattedyr, et arbeid som blant annet kan
bidra til å gi roboter bedre syn.
– Jeg er særlig opptatt av koblingen mellom grunnleggende
og anvendt forskning, og er stolt over å representere et universitet
som lykkes så godt med denne koblingen. UMB bør kunne bli
Norges viktigste universitet, sier Einevoll.
37
Universitetet for miljø- og biovitenskap
umb nytt - nr. 1 - 2011
Gasellebedrifter klarer seg selv
Økonomisk støtte påvirker ikke nødvendigvis bedrifters innovasjonsevne. Organisasjonskulturen
derimot, viser seg å være en mye viktigere faktor.
Av Lene Henriksen
Dette kommer fram
i masteroppgaven til
UMB- studentene Øivind
Reinertsen og Casper
Claudi Rasmussen. De
har studert Innovasjon
og entreprenørskap ved
Institutt for økonomi
og
ressursforvaltning
(IØR). I sin masteroppgave sammenlignet de
innovasjonsevnen
til
gasellebedrifter,
med
tilfeldig utvalgte små og
PENGER – IKKE NOK: Gasellene får mindre støtte enn andre bemellomstore norske bedrifter. – Dette funnet overrasket oss, sa Knut Reinertsen (t.v) og
drifter. Dette resulterte
Casper Claudi Rasmussen (t.h) da de mottok pris og lovord fra Nils
i et overraskende funn.
Haga fra IT Fornebu Invest AS.
Foto: Håkon Sparre
– Vår undersøkelse viste at en større andel av bedriftene i
kan ses i sammenheng med opphopingen
kontrollgruppen får støtte fra Innovasjon
av høyteknologiske bedrifter knyttet til
Norge enn blant gasellebedriftene, forteloljenæringen.
ler Rasmussen.
– Ved å se til Rogaland, kan norske
bedrifter lære av hverandre i stedet for å se
til USA, som ikke alltid er like relevant å
Ingen enkel oppskrift
sammenligne seg med, sier Haga.
Innovasjonsevnen kan ikke forklares ved
hjelp av en enkelt faktor. Bildet er mer
sammensatt enn som så. Dette bekrefter
Spennende kunnskapsmiljø
daglig leder ved IT Fornebu Invest AS,
IT Fornebu jobber for å styrke innovasjonsNils Haga.
evnen og verdiskapningen i norsk nærings– Det finnes ingen enkel oppskrift
liv. De har valgt å samarbeide med UMB,
for hvordan norske bedrifter kan oppnå
fordi dette er et universitet med et spenbedre innovasjonsevne, understreker han.
nende kunnskapsmiljø.
I oppgaven utdyper studentene det– UMB er interessante fordi de kan
te. De tar utgangspunkt i teorien om at
finne sin egen modell i skjæringspunktet
innovasjonsevne avhenger av organisamellom miljø og nærheten til det urbane.
sjonskultur, strategi, ledelse og bedriftens
Dessuten har UMB et veldig spennende
holdning til innovasjon. Resultatene viser
læringsmiljø som flere bør bli kjent med,
at gasellebedriftene i gjennomsnitt skårer
understreker Haga.
bedre på alle faktorene, og at organisasjonskulturen peker seg ut som den vikPremiert for beste oppgave
tigste enkeltfaktoren foran strategi.
For sin studie ble Reinertsen og Rasmussen
tildelt prisen på kr. 5000 for beste masteroppgave i Innovasjon og entreprenørskap
Se til Rogaland
ved UMB 2010.
Videre belyser studien at gasellebedriftene
– Vi ønsket å skrive en oppgave som
er overrepresentert i Rogaland, noe som
38
Gasellebedrifter
Dagens Næringsliv kårer hvert år
norske gasellebedrifter. For å oppnå
Gaselle-status må bedriften ha:
• Levert godkjente regnskaper.
• Minst doblet omsetningen over
fire år.
• Omsetning på minst én million
kroner første år.
• Positivt samlet driftsresultat.
• Unngått negativ vekst.
• Vært aksjeselskap.
Kilde: www.dn.no
både var næringsmessig og samfunnsmessig nyttig, sier de stolte studentene da de
fikk overrakt prisen. I følge juryen har oppgaven ”Innovasjonsevnen i norske raskt
voksende små og mellomstore bedrifter”
interessante konklusjoner og høy relevans
for norske bedrifter fordi den peker på faktorer som kan påvirke vekst.
UMB er unik
Prisutdeler og jurymedlem Nils Haga roser
de to studentene.
– Dette er en sterk oppgave med en
god metodisk og analytisk tilnærming.
Dette kan dere bygge videre på, sier han.
Prisvinnerne er tydelig fornøyde og
setter stor pris på utmerkelsen for oppgaven som for øvrig er skrevet på engelsk.
– Det er veldig hyggelig å få en slik anerkjennelse - det gir ekstra motivasjon, sier
Rasmussen som nå er stipendiat ved IØR.
– Ideen til oppgaven fikk vi under en
forelesning med professor Anders Lunnan,
forteller Reinertsen og Rasmussen som
takker de ansatte ved instituttet for støtten og den positive holdningen til å hjelpe
studenter. PDF eller papir?
Velg nå
Bladet du holder i hånda er siste papirutgave av UMB nytt
du mottar automatisk i kraft av å være tidligere student.
Ønsker du UMB nytt i framtida – enten det er på papir eller
elektronisk, må du registrere deg på nettstedet kontakt.
umb.no med sikker pålogging uten eget passord. Enklere
og mer miljøvennlig kan det ikke bli!
Slik velger du
Er du medlem av:
• Google,
• LinkedIn,
• OpenID
• Facebook
kan du logge inn via disse
kontoene.
Du kan også opprette eget brukernavn og passord
• Logg inn på kontakt.umb.no.
• Velg hvordan og hva du vil motta
fra UMB.
Av Kai Tilley
av disse mediene som innlogging til kontakt.umb.no. Dermed slipper du eget brukernavn og passord for nettstedet. Men vi
gir også mulighet for det til de som ikke
har gitt seg i kast med sosiale medier.
UMB nytt er et almunimagasin som alle
tidligere studenter har fått tilbud om å
motta gratis. I forbindelse med 150-årsjubileet i 2009 valgte UMB å sende ut magasinet til alle tidligere studenter. Jubileet er
over og vi ønsker å gi aluminmedlemmene et nytt, bedre og mer tidsriktig tilbud
på UMB nytt. Det forutsetter at du går inn
på nettestedet kontakt.umb.no og registrere deg der. Som navnet tilsier gir denne
registreringen deg mulighetene til selv å
bestemme hvilken kontakt UMB skal ha
med deg.
Mer enn UMB nytt
Papir eller PDF
Valget er ditt! Fra nå av må du selv bestille UMB nytt gjennom kontakt.umb.
no. Fordelen er at du kan velge mellom
elektronisk versjon (PDF) eller papirutgaven i ønsket antall til selvvalgt adresse.
På nettestedet kontakt.umb.no har du full
kontroll på den kontaktinformasjon UMB
har om deg og du kan redigere denne når
du vil.
Glem brukernavn og passord
De fleste har mer enn nok med å holde
orden på eksisterende passord og brukernavn. Det har vi tatt konsekvensen og
tilbyr innlogging via kjente sosiale media som Facebook, LinkedIn, Google og
OpenID. Når du går inn på kontakt.umb.
no for første gang kan du velge å bruke et
Med opprettelsen av nettstedet kontakt.
umb.no har UMB samlet en del informasjonskanaler du kan abonnere på i tillegg
til UMB nytt på papir eller elektronisk.
Tilbudet i dag er:
• Informasjon fra Senter for etter- og
videreutdanning (SEVU) ved UMB
• Informasjon fra UKA i Ås
• Informasjon om den årlige
Vårkonferansen ved UMB
• Tilgang til artikkelen “Hvor er UMBog NLH-erne i sosiale medier?”
Det er også mulig å kun registrer seg uten
å benytte seg av tilbudene. Det vil si at du
kun mottar en epost om nettstedet og mulighetene kontakt.umb.no en gang i halvåret. 39
Avsender: Universitetet for miljø- og biovitenskap 1432 ÅS
B
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Det levende universitet i Ås
UMB har studier innen:
• Teknologi
• Økonomi - Handelshøgskolen
ved UMB
• Lærer realfag
• Landbruk
• Utvikling
• Urban design
• Miljø
• Bioteknologi
• Fornybar energi
• Dyr
• Biologi
• Mat og helse
• Landskap
• Eiendom
• Økologi
Fremtidens mest etterspurte utdanninger
mer studieinformasjon: umb.no