Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014

Transcription

Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Vel Bevart!
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen
Forslag til fargesetting av 12 bygninger
Rapport nr. 23/2014, revidert.
Rapport nr: 26/2014
21.10.2014.
Jon Brænne
Malerikonservator NKF-N,
Professor emeritus
1
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Rapport Nr.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Oppdragsperiode:
20.-21.10.2014
Publiseringsdato
21.10.2014
Tittel: B.104. Kongsvinger. Øvrebyen
Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Rapport nr. 23. 2014, revidert
Feltarbeid:
20.10.2014
Rapportering:
20.10.2014
Oppdragsgiver:
Kongsvinger kommune. V/Reguleringsarkitekt Karen-Anne Noer
Forsidebilde
Vinduer i Storgata 93 og 84. Foto: J. Brænne. 28.9.og
20.10. 2014
Sider
Tilgjengelighet
45
Begrenset
Forfatter(e)
Brænne, Jon
Kontrakt:
Avtale 20.10.2014
Prosjektleder:
Jon Brænne
Prosjektmedarbeider:
2
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Innhold
1
Bakgrunn for prosjektet .................................................................................................................. 5
1.1
Revidering av rapport nr. 23/2014 .......................................................................................... 5
2
Gårdsanlegg som inngår i prosjektet............................................................................................... 6
3
Metode ............................................................................................................................................ 7
3.1
Koding av fargene .................................................................................................................... 7
3.2
Dokumentasjon ....................................................................................................................... 7
3.2.1
5
Alfsgate 1. G.73/B.112 ..................................................................................................................... 8
5.1
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 1. .................................................................... 11
5.1.2
Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 1. ................................................................ 12
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 1. Uthuset. ..................................................... 14
5.2.2
Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 1. Uthuset................................................... 14
Alfsgate 2. G.73/B.119 ................................................................................................................... 15
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 2. .................................................................... 16
6.1.2
Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 2. ................................................................ 16
Uthuset .................................................................................................................................. 17
6.2.1
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 2. Uthuset. ..................................................... 17
6.2.2
Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 2. Uthuset................................................... 17
Alfsgate 6 og 8. G.73/B.113 ........................................................................................................... 19
7.1
Hovedbygningen.................................................................................................................... 19
7.1.1
Dagens farger og fargesetting. Alfs gate 6 og 8............................................................. 20
7.1.2
Forslag til farger og fargesetting. Alfs gate 6 og 8 ......................................................... 20
Alfsgate 10. G.73/B.113................................................................................................................. 21
8.1
9
Hovedbygningen.................................................................................................................... 15
6.1.1
6.2
8
Uthuset .................................................................................................................................. 13
5.2.1
6.1
7
Hovedbygningen...................................................................................................................... 8
5.1.1
5.2
6
Fotografier ....................................................................................................................... 7
Hovedbygningen.................................................................................................................... 21
8.1.1
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 10. .................................................................. 21
8.1.2
Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 10. .............................................................. 22
Storgata 84. G.73/B.113 ................................................................................................................ 23
9.1
Hovedbygningen.................................................................................................................... 23
9.1.1
Dagens farger og fargesetting. Storgata 84................................................................... 24
9.1.2
Storgata 84. Forslag til farger og fargesetting. Storgata 84. ......................................... 24
3
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
9.2
Uthuset .................................................................................................................................. 26
9.2.1
Dagens farger og fargesetting. Uthuset, Storgata 84. ................................................... 26
9.2.2
Forslag til farger og fargesetting. Uthuset, Storgata 84. ............................................... 26
10
Storgata 86 og 88 ...................................................................................................................... 27
10.1
Hovedhuset ........................................................................................................................... 27
10.1.1
Dagens farger og fargesetting. Storgata 86 og 88. ........................................................ 27
10.1.2
Forslag til farger og fargesetting. Storgata 86 og 88. .................................................... 27
11
Storgata 91. G.73/B.109 ............................................................................................................ 28
11.1
Hovedhuset ........................................................................................................................... 28
11.1.1
Dagens farger og fargesetting. Storgata 91 og 93. ........................................................ 30
11.1.2
Forslag til farger og fargesetting. Storgata 91 ............................................................... 31
11.2
Uthuset .................................................................................................................................. 32
11.2.1
Dagens farger og fargesetting. Uthuset Storgata 91 og 93. .......................................... 32
11.2.2
Forslag til farger og fargesetting. Uthuset Storgata 91 og 93. ...................................... 32
12
Storgata 93. G.73/B.109 ............................................................................................................ 33
12.1
13
Hovedhuset ........................................................................................................................... 33
Nygata 7. G.73/B.104 ................................................................................................................ 36
13.1
Hovedhuset ........................................................................................................................... 36
13.1.1
Dagens farger og fargesetting. Nygata 7. ...................................................................... 38
13.1.2
Forslag til farger og fargesetting. Nygata 7. .................................................................. 38
14
Kilder.......................................................................................................................................... 39
14.1
Litteratur................................................................................................................................ 39
14.2
Arkivalia ................................................................................................................................. 39
15
Praktisk malerarbeid ................................................................................................................. 41
Rengjøring .......................................................................................................................................... 41
Fjerning av løs- og skadet maling ........................................................................................................ 41
Skraping.......................................................................................................................................... 41
Luting (kaustisk soda). .................................................................................................................... 41
Kjemiske malingfjernere. ................................................................................................................ 42
Malingfjernere basert på organiske løsemidler............................................................................... 42
Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme. ............................................................................ 42
Varmluftblåser................................................................................................................................ 42
Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive. ............................................................ 42
Sandblåsing. ................................................................................................................................... 42
4
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Høytrykksspyling med vann. ........................................................................................................... 42
Infrarød varme. .............................................................................................................................. 42
Valg av maling .................................................................................................................................... 43
Påføring. ............................................................................................................................................. 43
Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger ............................................................................... 44
Maling på eldre maling ................................................................................................................... 44
Maling på nytt trevirke ................................................................................................................... 45
Litteratur, maling................................................................................................................................ 45
1
Bakgrunn for prosjektet
Teksten er i helhet klippet fra Kongsvinger kommunes bestillingsbrev til Vel Bevart for dette
prosjektet.
Øvrebyen er en sjarmerende bydel som består av tett trehusbebyggelse helt fra 1700- tallet.
Trehusbebyggelsen ligger tett opp mot Kongsvinger festning og består av et særlig verdifullt
kulturmiljø. Øvrebyen består for det meste av privateide boliger, men også noe næring. Seks
bygninger i Øvrebyen er fredet. Fargeendring av bebyggelse er søknadspliktig i Øvrebyen.
I 2013 fikk kommunen tildelt kr. 100 000,- fra Riksantikvaren til fargeundersøkelser i
Øvrebyen. Jon Brænne ble tildelt oppdraget og 6 bygg vil bli fargeundersøkt. Dette arbeidet er i gang.
Parallelt pågår et annet fargeprosjekt i Kongsvinger. Kongsvinger kommune har blitt tildelt kr. 300
000,- av Husbanken og kr. 700 000,- fra Hedmark fylkeskommune for å gjennomføre en fargeplan i en
av bygatene, Glommengata.
Fargeplanprosjektet i Glommengata skal bidra med å heve kompetansen i kommunen om fargebruk
på bebyggelse. For kommunen er det viktig å koble kompetansen i de to prosjektene.
En gårdeier som eier fem bygg i Øvrebyen, har nå tatt kontakt med kommunen og ønsker bistand når
det gjelder fargevalg. I utgangspunktet hadde de planlagt å male i 2014, men det kan være at selve
utførelsen blir utsatt til 2015. Det er ikke midler til en grundig fargeanalyse av bygningene, oppdraget
går derfor ut på å komme med forslag til farger ut fra de økonomiske rammene som er til rådighet.
1.1 Revidering av rapport nr. 23/2014
Den 20.10.2014 ble det holdt et møte i Rådhuset på Kongsvinger. Møtet ble arrangert for at
undertegnede skulle presentere rapporten fra fargesettingen, og begrunne de valgene jeg hadde
tatt.
Tilstede var:
 Tove Haug Kristiansen og Steinar Otto Kristiansen (gårdeiere)
 Reguleringsarkitekt Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune
 Antikvar Tore Lahn, Hedmark fylkeskommune
 Sivilarkitekt/professor Mette L’Orange, Privat praksis
 Mona Holm (Konservator, Kvinnemuseet-Museene i Glåmdal)
 Lena Marie Andersson (Enhetsleder Teknisk forvaltning, Kongsvinger kommune)
 Margareth Ramstad (Byggesak, Kongsvinger kommune)
5
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014

Malerikonservator/professor emeritus, Jon Brænne
På møtet kom det fram en del synspunkter og kommentarer til de valgene Vel Bevart presenterte i
rapport Nr. 23/2014. I denne reviderte rapporten har undertegnede tatt hensyn til disse
kommentarene, og utarbeidet alternative forslag til farger og fargesetting på noen av bygningene. De
delene av denne rapporten som avviker fra den opprinnelige, Nr. 23/2014, er markert med rød skrift.
2
Gårdsanlegg som inngår i prosjektet
Fig. 1. Kongsvinger. Øvrebyen. Kart med inntegnet de 5 bygningene som inngår i prosjektet. Fra bestillingen
til Vel Bevart! fra Kongsvinger kommune.
Totalt er det fem gårds-, og bruksnummer som inngår i prosjektet. I disse gårds og bruksnumrene er
det i alt 11 gatenumre. Det er åtte hovedbygninger og fire uthus på disse gårds og bruksnumrene,
ikke fem bygninger som er beskrevet i bestillingen. Bestillingen av arbeidet fra kommunen var ikke
godt nok definert, slik at undertegnede utarbeidet et kostnadsoverslag på feil premisser. Arbeidet
har derfor vært vesentlig mer omfattende enn det som fremgikk av bestillingen. (Se: Avsnitt 1.
Bakgrunn for prosjektet. Punktet er uthevet med grått.)
6
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
3
Metode
Forslaget til fargesetting er gjort ved å vurdere bygningenes helhetlige form, volum og antatte alder
sett i sammenheng med det arkitektoniske uttrykket bygningen har i dag. Alle nyere og eldre deler av
fasadeutstyret inngår også i helhetsvurderingen. Vinduer og dører er viktige delelementer i denne
sammenhengen. Både helheten og detaljene er deretter vurdert opp mot analoge eksempler fra
samme periode i Norge. Undertegnede har fargeundersøkt mer enn 900 bygninger i Norge, slik at det
foreligger et meget solid referansemateriale for å utarbeide forslagene til fargesetting.
De fleste av bygningene er ombygget og modernisert, til dels med store utskiftinger av
originalmateriale. Dette er det tatt hensyn til i forslagene, og for hver enkelt bygning er det gitt en
begrunnelse for forslaget til farger og fargesetting.
3.1 Koding av fargene
Både dagens farger og de fargene som er foreslått som ny fargesetting er kodet etter NCS-S
systemet, som er et system for fargebeskrivelse.1 De aller fleste fargehandlere kan blande nesten
alle malingstyper, glansgrader og farger basert på dette systemet.
En del av de malte flatene i dagens overflater er endret på grunn av overflatene er nedbrutt.
Overflatene ble rengjort og regenerert før koding for å få overflaten så nær det opprinnelige
utseendet som mulig før koding.
Hvis fargene som kodes ligger mellom to fargekoder i tabellene, angis dette med en /. For eksempel:
(2010-N/3010-N)
3.2 Dokumentasjon
3.2.1 Fotografier
Bygningene er fotodokumentert av undertegnede med digitale fotografier. Det er tatt oversiktsbilder
av alle bygningene i dagens situasjon. Fotomaterialet er systematisert. Alle relevante fotografier vil
bli oversendt Kongsvinger kommune på separate CD-er eller minnepinner samtidig med oversendelse
av rapporten. Undertegnede har copyright til bildene, men de kan fritt benyttes av Kongsvinger
kommune hvis fotograf oppgis.
1
Natural Color System® Index 2009
7
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
5
Alfsgate 1. G.73/B.112
5.1 Hovedbygningen
Fig. 2. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Hovedfasaden mot Øvre Langelandsvei og Alfsgate. Foto: J.
Brænne. 28.9.2014.
Fig. 3. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Hovedinngangen til portrommet. Smijernsporten males sort. Foto:
J. Brænne. 28.9.2014.
8
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 4. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Portrommet med åpen trapp til 2. etasje. Foto: J. Brænne.
28.9.2014.
9
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 5. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Et bevart eldre vindu. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
10
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig.
6. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Hovedinngangen fra gårdsrommet. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
5.1.1
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 1.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Brystningslist
Brystning
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Engelsk rød
Engelsk rød og Lys blågrå
Engelsk rød
Engelsk rød og Lys blågrå
Lys blågrå
Engelsk rød
Hvit
Lys blågrå
Engelsk rød, lys blågrå, hvit,
og oljet treverk
Lys blågrå
Lys blågrå
Lys grå
NCS S Kode
4050-Y80R
4050-Y80R og 4020-B/4020-B10G
4050-Y80R
4050-Y80R og 4020-B/4020-B10G
4020-B/4020-B10G
4050-Y80R
4020-B/4020-B10G
4050-Y80R og 4020-B/4020-B10G
4020-B/4020-B10G
4020-B/4020-B10G
11
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
5.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 1.
Bygningen er et meget viktig arkitektonisk element i en av Kongsvingers hovedgater. Bygningen ligger
med hovedfasadene ut mot den trafikkerte Øvre Langelandsvei og mot den stille Alfs gate. Fasaden
ut mot Øvre Langelandsvei er strengt symmetrisk oppbygget. Bygningen har avkuttet hjørne med
vindu i 2. etasje og en tidligere butikkdør? i 1.etasje. I fasaden mot Alfs gate er hovedinngangen til
anlegget gjennom et overdekket portrom. Huset er et meget godt eksempel på
nyrenessansens/nygotikkens leiegårdsarkitektur utført i tre. Bygningen har opprinnelig med stor
sannsynlighet vært malt på samme måte som leiegårdsarkitekturen i Kristiania fra samme periode.
Det betyr at det som i dag oppfattes som et bånd med snekkerglede, i utgangspunktet har vært malt
som illusjon av et bånd med gipsornamentikk.
Portrommet males i panelfarge, og taket i portrommet males hvit.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims inkl. utsveifet bord
Panel
Etasjeskillere, dvs. hele båndet inkl. lister, panel og
«snekkerglede»
Brystningslist
Brystning
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Hoveddørene inn til fløyen fra gårdsrommet
Dørgerikter og dørsmyg
Sokkellister
Trapp i portrommet. Inn og opptrinn. Overside og
underside
Trapp i portrommet. Vanger. Overside og underside
Trapp i portrommet. Balustrer
Trapp i portrommet. Håndlist
Farge
Sandsteinsfarge
Sandsteinsfarge
Sandsteinsfarge, lys
Sandsteinsfarge
NCS S Kode
3010-Y40R
3010-Y40R
1505-Y40R
3010-Y40R
Sandsteinsfarge, mørk
Sandsteinsfarge, mørk
Sandsteinsfarge, mørk
Sandsteinsfarge
Sandsteinsfarge, mørk
Oljes som nåværende.
Sandsteinsfarge
Sandsteinsfarge
Grå
5020-Y40R
5020-Y40R
5020-Y40R
3010-Y40R
5020-Y40R
Grå
Mørk grønn
Mahogniådring, påført
som jevn lasur
Grunnmur
Grå
5500-N
7020-G30Y
Se. Brænne, Jon. 2012.
Dekorasjonsmaling.
Cappelen/Damm. s. 158.
2000-N
3010-Y40R
3010-Y40R
3500-N
Revidert forslag.
På møtet den 20.10. 2014, kom det fram at eierne ikke hadde ønske om å endre den røde fargen på
Alfsgate 1, idet de anser denne fargen som viktig for gjenkjennelse av bygningen, og fordi bygningen
har vært rød lenge. Undertegnede har derfor utarbeidet et nytt forslag til fargesetting, som både tar
hensyn til eiernes ønske om å beholde bygningen rød, og som ivaretar bygningens «illusjon» av en
bygård oppført i pusset tegl. Fargeforslaget for uthuset forblir uendret.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims inkl. utsveifet bord
Panel
Etasjeskillere, dvs. hele båndet inkl. lister, panel og
«snekkerglede»
Brystningslist
Brystning
Farge
Engelsk rød
Nøytralgrå
Engelsk rød
Nøytralgrå
NCS S Kode
4050-Y80R
2500-N
4050-Y80R
2500-N
Nøytralgrå
Nøytralgrå
2500-N
2500-N
12
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Hoveddørene inn til fløyen fra gårdsrommet
Dørgerikter og dørsmyg
Sokkellister
Trapp i portrommet. Inn og opptrinn. Overside og
underside
Trapp i portrommet. Vanger. Overside og underside
Trapp i portrommet. Balustrer
Trapp i portrommet. Håndlist
Hvit
Nøytralgrå
Nøytralgrå
Oljes som nåværende.
Nøytralgrå
Nøytralgrå
Grå
Grunnmur
Grå
Grå
Mørk grønn
Mahogniådring, påført
som jevn lasur
2500-N
4500-N
2500-N
2500-N
3500-N
5500-N
7020-G30Y
Se. Brænne, Jon. 2012.
Dekorasjonsmaling.
Cappelen/Damm. s. 158.
2000-N
5.2 Uthuset
Fig. 7. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Nordveggen i uthusbygningen. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
Fig. 8 Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Sydveggen i uthusbygningen sett fra sydøst. Foto: J. Brænne.
28.9.2014.
13
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 9. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Sydveggen i uthusbygningen sett fra sydvest. Foto: J. Brænne.
28.9.2014.
5.2.1
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 1. Uthuset.
Bygningselement
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
5.2.2
Farge
Engelsk rød
Engelsk rød
Hvit
Lys blågrå
Hvit
Engelsk rød og Lys blågrå
Lys blågrå
NCS S Kode
4050-Y80R
4050-Y80R
4020-B/4020-B10G
4050-Y80R og 4020-B/4020-B10G
4020-B/4020-B10G
Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 1. Uthuset.
Bygningselement
Panel
Etasjeskillere
Vinduer mot gata
Vindusgerikter mot gata
Vindusgerikter mot gården
Vinduer mot gården
Dører. Alle dører i uthusfløyen
mot gården og gata
Dørgerikter. Alle dørgerikter i
uthusfløyen mot gården og
gata
Sokkellister
Farge
Engelsk rød
Engelsk rød
Engelsk rød
NCS S Kode
4050-Y80R
4050-Y80R
4050-Y80R
Engelsk rød
4050-Y80R
Hvit
Hvit
Grønn jord
6020-G30Y
Grønn jord
6020-G30Y
Engelsk rød
4050-Y80R
14
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
6
Alfsgate 2. G.73/B.119
6.1 Hovedbygningen
Fig. 10. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 2. Hovedfasaden mot Øvre Langelandsvei og Alfsgate. Foto: J.
Brænne. 28.9.2014.
Fig. 11. Kongsvinger Øvrebyen. Alfsgate 2. Hovedbygningens nordside med husets eneste inngangsdør. Foto:
J. Brænne. 28.9.2014.
15
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
6.1.1
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 2.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Hvit
Hvit
Gul oker
Hvit
Hvit
Hvit
Hvit
Hvit
Hvit
Lys grå
NCS S Kode
3030-Y40R/3030-Y50R
6.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 2.
Bygningen er et meget viktig arkitektonisk element i en av Kongsvingers hovedgater. Bygningen ligger
med hovedfasadene ut mot den trafikkerte Øvre Langelandsvei og mot den stille Alfs gate. Fasaden
ut mot Øvre Langelandsvei er strengt symmetrisk oppbygget. Bygningen har avkuttet hjørne med et
vindu i hver etasje. Fasaden mot Alfs gate har trolig også vært symmetrisk oppbygget, men et vindu i
1. etasje er trolig senere blitt flyttet. Også mot gårdsrommet er fasaden symmetrisk oppbygget. I
motsetning til Alfsgate 1, er gårdsrommet i Alfsgate 2 helt åpent, og hele baksiden med
hovedinngangsdøra er synlig fra gata. Det innebærer at det var vanlig å fargesette hovedfasaden og
bakfasaden likt. Huset er et meget godt eksempel på senempirens leiegårdsarkitektur utført i tre.
Symmetrien, rytmen og de lange rekkene med vindusbånd er typiske for denne perioden.
Undertegnede ville beholde en gul oker på panelet, men lysne den betraktelig, mot de Europeiske
forbildene bygget i gul sandstein eller malt, pusset tegl. Dette vil lette den store bygningskroppen, og
gi den et mer eksklusivt preg, noe bygningen fortjener.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Hvit
Hvit
Lys gul oker
Hvit
Hvit
Hvit
Mørk grønn
Hvit
Hvit
Grå
NCS S Kode
1010-Y40R
8010-B90G
3000-N
Revidert forslag.
På møtet den 20.10. 2014, mente Mette L’Orange at den gule okerfargen som undertegnede hadde
foreslått var for lys. Hvis fargene på Alfsgate 1 var blitt endret slik som undertegnedes første forslag
til fargesetting, mener jeg at mitt forslag ville være det beste. Når nå Alfsgate 1 forblir rødt, er det
riktig å mørkne den gule oker panelfargen noe, slik at Alfsgate 2 harmonerer bedre med Alfsgate 1.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Farge
Hvit
Hvit
Lys gul oker
Hvit
Hvit
NCS S Kode
1020-Y20R
16
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Hvit
Mørk grønn
Hvit
Hvit
Grå
8010-B90G
3000-N
6.2 Uthuset
Fig. 12. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 2. Uthuset sett fra vest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
6.2.1
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 2. Uthuset.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Plank mot hovedbygningen
Farge
Gulgrønn
Gulgrønn
Gulgrønn
Hvit
Hvit
Gulgrønn
Gulgrønn
NCS S Kode
2030-G90Y
2030-G90Y
2030-G90Y
2030-G90Y
2030-G90Y
6.2.2 Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 2. Uthuset.
Ettersom uthuset i Alfsgate 2 er en svært synlig del av anlegget, mener undertegnede at bygningen
bør fargesettes med en diskret grå farge som ble mye brukt på uthus samtidig med de rimelige
pigmentene, engelsk rød og gul oker. Ved å velge grå på dette uthuset, konkurrerer det ikke med
nabohusets røde uthus i Alfsgate 1.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Vindu
Vindusgerikter
Dører
Plank mot hovedbygningen
Farge
Grå
Grå
Grå
Hvit
Hvit
Grå
NCS S Kode
4500-N
4500-N
4500-N
Grå
4500-N
4500-N
17
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Revidert forslag.
Antikvar Tore Lahn påpekte på møtet at det i distriktet var flere uthus som var malt grønne. Dette er
ikke unikt for Kongsvingerdistriktet. Flere varianter av grågrønn har blitt brukt rundt i landet fra
slutten av 1800- tallet og fram til ca. 1950. Det kan se ut til at det er de samme grønne fargene som
Forsvaret kjøpte i meget store kvanta for å male lagerbygninger og materiell. Det var flere varianter
med grønne farger. Den Den foreslåtte grønne fargen går både sammen med det opprinnelige
forslaget til panelfarge på hovedbygningen, og på det reviderte forslaget.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Vindu
Vindusgerikter
Dører
Plank mot hovedbygningen
Farge
Grågrønn
Grågrønn
Grågrønn
Hvit
Hvit
Grågrønn
Grågrønn
NCS S Kode
3010-G30Y
3010-G30Y
3010-G30Y
3010-G30Y
3010-G30Y
18
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
7
Alfsgate 6 og 8. G.73/B.113
7.1 Hovedbygningen
Fig. 13. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 6 og 8 sett fra sydøst. Foto: J. Brænne. 20.10.2014.
Fig. 14. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 8 og 6 sett fra sydøst. Foto: J. Brænne. 20.10.2014.
19
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
7.1.1
Dagens farger og fargesetting. Alfs gate 6 og 8
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Laftekasser
Lisener/Pilastrer
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Lys grå
Lys grå
Hvit
Lys grå
Lys grå
Hvit
Lys grå
Hvit
Lys grå
Lys grå
Lys grå
NCS S Kode
2002-G
2002-G
2002-G
2002-G
2002-G
2002-G
2002-G
7.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Alfs gate 6 og 8
Bygningen er helt uten symmetri, og med vinduer og dører i ulike formater. Dette kan tyde på at
denne bygningen er mye eldre enn det ser ut til i dag. Det er også mulig at deler av huset er gjenbruk,
sammensatt av flere tømmerkasser av ulik alder. Vinduene er ikke plassert i samme høyder i hver
etasje. En dør slå ut, og er plassert ute i vegglivet og en dør er innadslående og er montert i flukt med
innervegg. Det betyr at det er viktig å aksentuere de fasadeelementene som bidrar til å stramme opp
fasaden, og å dempe de elementene som skaper «uorden» i fasaden. Dette kan enklest gjøres ved å
ha svake kontraster mellom de ulike fargene, og å velge dempete farger.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Laftekasser
Lisener/Pilastrer
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Lys grå
Lys grå
Lys grågrønn
Lys grå
Lys grå
Lys grå
Lys grå
Grå
Lys grå
Lys grå
Grå
NCS S Kode
2502-G
2502-G
3010-G30Y
2502-G
2502-G
2502-G
2502-G
4502-G
2502-G
2502-G
3000-N
20
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
8
Alfsgate 10. G.73/B.113
8.1 Hovedbygningen
Fig. 15. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 10. Sett fra sydvest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
8.1.1
Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 10.
Bygningselement
Gesims
Puss
Vinduer
Vindussokler/smyg 1. etg
Vindussokler/smyg 2. etg
Dør
Dørgerikter
Farge
Lys grå
Hvit
Hvit
Lys grå
Lys grå
Lys kremgul
Lys grå
NCS S Kode
2000-N
2000-N
2000-N
Ikke mulig å kode
2000-N
21
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
8.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 10.
Alfsgate 10 er et meget muntert innslag i trebyen Øvrebyen. Det er meget interessant at noen har
valgt å bygge en bitte liten forretningsgård, klemt inn i hjørnet mellom to trehus. Til alt overmål har
huset også avkuttet gavl med inngangsdør i gavlen. På grunnlag av form og detaljer vil undertegnede
tro at huset er oppført, eller har fått dagens form rett etter århundreskiftet 1900. Undertegnede
mener at det er viktig at denne bygningen fargesettes som en separat bygning, og ikke får de samme
fargene og fargesettingen som Alfsgate 6 og 8. Materialer, tekstur, formspråk, gesimshøyder og
detaljering er ulike på de to bygningskroppene. Det er derfor viktig å skille disse bygningene fra
hverandre med hensyn til farger og fargesetting. På den måte kan den lille forretningsgården bli
fremhevet som den lille perlen den er i Øvrebyen. Fargene som foreslås er farger og fargesetting som
ble brukt i første del av 1900- årene på forretningsgårder. Det er viktig å velge farger som ikke
konkurrerer med de to bygningene som (NB. Reparer utelampen på hjørnet og sett i ny kuppel)
Bygningselement
Gesims
Puss
Vinduer
Vindussokler/smyg 1. etg
Vindussokler/smyg 2. etg
Dør
Dørgerikter
Farge
Grå
Lys fransk grå
Mørk grålig oker
Grå
Grå
Mørk gråbrun
Grå
NCS S Kode
2002-R
1002-R
4005-Y50R
2002-R
2002-R
6005-Y50R
2002-R
Revidert fargeforslag. Begrunnelse, se pkt. 9.1.2
Bygningselement
Gesims
Puss
Vinduer
Vindussokler/smyg 1. etg
Vindussokler/smyg 2. etg
Dør
Dørgerikter
Farge
Grå
Lys fransk grå
Mørk grålig oker
Grå
Grå
Mørk gråbrun
Grå
NCS S Kode
2502-R
1502-R
4005-Y50R
2502-R
2502-R
6005-Y50R
3502-R
22
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
9
Storgata 84. G.73/B.113
9.1 Hovedbygningen
Fig. 16. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Sett fra sydvest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
Fig. 17. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Hovedfasaden mot vest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
23
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 18. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Sett fra nordøst. Det hvite huset til venstre er baksiden av
Alfsgate 10. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
9.1.1
Dagens farger og fargesetting. Storgata 84.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Vindusgerikter
Dør
Dørgerikter
Grunnmur
Farge
Grønn
Grønn og Skarp gul
Skarp gul
Grønn
Hvit
Grønn
Grønn
Skarp gul
Granitt
NCS S Kode
5020-G50Y/5020-G70Y
5020-G50Y/5020-G70Y og litt mørkere enn 1030-Y
Litt mørkere enn 1030-Y
5020-G50Y/5020-G70Y
5020-G50Y/5020-G70Y
5020-G50Y/5020-G70Y
Litt mørkere enn 1030-Y
9.1.2 Storgata 84. Forslag til farger og fargesetting. Storgata 84.
Storgata 84 har hovedform og volum som et typisk sen-empirehus. Trolig er huset oppført i perioden
1840 – 1860. Huset er modernisert og ombygget flere ganger, blant annet med to generasjoner
trappehus på baksiden mot gården. Panel, vinduer, dør og alt fasadeutstyret er nytt, trolig fornyet i
perioden 1990-2005. Huset er panelt med en stående tømmermannskledning. Panelet er en type
som ikke tidligere er observert i Norge. Overliggerne har et frest vertikalt spor på hver side av
panelbordet. Det se ut som om man enten har ønsket at panelet skulle se ut som en slags perlestaff,
eller så er det takbord, med en utfrest trykkutjevningsfuge som er benyttet. Vindusomrammingene
er også svært uvanlige, med løse pyntefasetter montert rett på panelet i overfeltene. Vinduene har
vannbrett både oppe og nede, men mangler gerikter. I de to hovedfasadene ut mot veien er det
krysspostvinduer med et format som var vanlig fra siste del av 1800- årene.
24
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Undertegnede vil foreslå å fargesette bygningen med farger som var vanlig i den siste delen av
senempiren, mot overgangen til sveitserstilen. Da tar vi hensyn til bygningens hovedform, samtidig
som vi viser at vinduene er av en type som er senere enn bygningens hovedform.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Vindusgerikter
Dør
Dørgerikter
Grunnmur
Farge
Lys gråhvit
Lys gråhvit
Sandsteinsfarge
Lys gråhvit
Mørk brune
Lys gråhvit
Mørk grønn
Lys gråhvit
Granitt
NCS S Kode
2002-G
2002-G
3005-Y20R
2002-G
8005-Y20R
2002-G
8010-B90G
2002-G
Fig. 19. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Vindu mot vest 2.etasje. «Geriktene» males på overliggerne i
samme bredde som ytterkantene av øvre og nedre vannbord, dvs. den delen av overliggerne som er på
innsiden av de sorte, vertikale strekene. Dette var en vanlig måte å løse problemet på, når det ikke ble
montert vindus -, og dørgerikter på tømmermannspanel. Hele det horisontale overstykket med fasetter og
begge vannbordene males som vindusgeriktene. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
25
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Revidert forslag.
Arkitekt Mette L’Orange hadde et ønske om at denne bygningen skulle bli litt varmere i hovedfargen,
med et rødstikk i panelfargen. Mitt tidligere forslag er derfor justert i henhold til dette. De fargene
som nå er valgt, er også tidstypiske for den siste delen av senempiren. Det er da nødvendig også å
endre hovedfargen og øvrig fargesetting på nabobygningen Alfsgate 10, til litt mørkere og mer
mettet fargesetting. Se pkt. 8.1.2
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Vindusgerikter
Dør
Dørgerikter
Grunnmur
Farge
Lys sandsteinsfarge
Lys sandsteinsfarge
Sandsteinsfarge
Lys sandsteinsfarge
Mørk brune
Lys sandsteinsfarge
Mørk grønn
Lys sandsteinsfarge
Granitt
NCS S Kode
1005-Y80R
1005-Y80R
3005-Y80R
1005-Y80R
7010-Y30R
1005-Y80R
8010-B90G
1005-Y80R
9.2 Uthuset
Fig. 20. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Uthuset sett fra vest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
9.2.1
Dagens farger og fargesetting. Uthuset, Storgata 84.
Bygningselement
Tegl
Vinduer
Dør
Farge
Naturlig
Lys grønn
Lys grønn
NCS S Kode
Ubehandlet
Ikke kodet
Ikke kodet
9.2.2 Forslag til farger og fargesetting. Uthuset, Storgata 84.
Ingen endinger i forhold til dagens farger og fargesetting.
Bygningselement
Tegl
Vinduer
Dør
Farge
Naturlig
Lys grønn
Lys grønn
NCS S Kode
Ubehandlet
Ikke kodet
Ikke kodet
26
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
10 Storgata 86 og 88
10.1 Hovedhuset
Fig. 21. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 88 til venstre og 86 til høyre. Sett fra nord. Foto: J. Brænne.
28.9.2014.
10.1.1 Dagens farger og fargesetting. Storgata 86 og 88.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Farge
Lys grå
Lys grå
Hvit
Hvit
Hvit
Lys grå
Hvit
Lys grå
NCS S Kode
2002-G
2002-G
2002-G
2002-G
10.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Storgata 86 og 88.
Begrunnelsen for fargevalget og fargesettingen på denne delen av bygningen er den samme som for
Alfsgate 6 og 8.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Farge
Lys grå
Lys grå
Lys grågrønn
Lys grågrønn
Lys grå
Lys grå
Grå
Lys grå
NCS S Kode
2502-G
2502-G
3010-G30Y
3010-G30Y
2502-G
2502-G
4502-G
2502-G
27
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
11 Storgata 91. G.73/B.109
11.1 Hovedhuset
Fig. 22. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Hovedfasaden mot øst. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
Fig. 23. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Sett fra sydøst. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
28
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 24. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Sett fra nordøst. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
Fig. 25. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Sett fra nordvest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
29
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 26. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Sett fra vest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
11.1.1 Dagens farger og fargesetting. Storgata 91 og 93.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Laftekasser
Lisener/Pilastrer
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Lys grå
Lys grå
Hvit
Lys grå
Lys grå
Lys grå
Hvit
Lys grå
Hvit
Lys grå
Hvit
Sementpuss og naturstein
NCS S Kode
1502-Y
1502-Y
1502-Y
1502-Y
1502-Y
1502-Y
1502-Y
30
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
11.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Storgata 91
Storgata 91 har hovedform og volum som et typisk sen-empirehus med klart markert horisontal og
vertikal inndeling av fasadene. Trolig er huset oppført i perioden 1840 – 1860. Huset er modernisert
og ombygget flere ganger, blant annet med et meget dominerende trappehus på baksiden mot
gården. Bygningen har på fasaden mot Storgata krysspostvinduer. Vinduene er trolig fra de første
årene av 1900-tallet. Mot syd og nord har bygningen ikke vinduer, bortsett fra i 3. etasje/mørkeloftet
hvor det er to-rams empirevinduer med to glass i hver ramme. Mot syd er det i tillegg to en-rams
vinduer i 3. etasje som er vridd 45°. Vinduene i 3. etasje/mørkeloftet kan være de opprinnelige i
huset. Fasaden mot gata har trolig vært helt symmetrisk, med to fag vinduer, der det i dag er en dør
og et speilglassvindu som har tilhørt et lite butikklokale. Døra og vinduet er trolig satt inn i første
fjerdedel av 1900- tallet. Mot gården har bygningen krysspostvinduer i 1.etasje og to-rams
empirevinduer i 2. etasje med 3 glass i hver ramme. Huset er panelt med en stående
perlestaffspanel. På fasaden mot Storgata har panelet jevne bredder. På de øvrige fasadene er
panelet noe bredere, og har fallende bredder. Til tross for at bygningen har fått nyere vinduer, og
inngang og speilglassrute til en butikk, er helhetsvirkningen fremdeles sterkt preget av senempiren.
Undertegnede vil derfor foreslå å velge farger og fargesetting som ble brukt i overgangen mellom
senempiren og sveitserstilen i 1860-1870.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskillere
Laftekasser
Lisener/Pilastrer
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Lys sandsteinsfarge
Lys sandsteinsfarge
Sandsteinsfarge
Lys sandsteinsfarge
Lys sandsteinsfarge
Lys sandsteinsfarge
Mellomoker
Lys sandsteinsfarge
Mellomoker
Lys sandsteinsfarge
Lys sandsteinsfarge
Sementpuss og naturstein
NCS S Kode
2005-Y40R
2005-Y40R
4010-Y50R
2005-Y40R
2005-Y40R
2005-Y40R
6010-Y50R
2005-Y40R
6010-Y50R
2005-Y40R
2005-Y40R
Grå 3000-N
31
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
11.2 Uthuset
Fig. 27. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91 og 93. Uthuset sett fra nordvest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
11.2.1 Dagens farger og fargesetting. Uthuset Storgata 91 og 93.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Tømmer
Dører
Dørgerikter
Grunnmur
Farge
Hvit
Engelsk rød
Hvit
Hvit
Syllsteiner
NCS S Kode
4050-Y80R
11.2.2 Forslag til farger og fargesetting. Uthuset Storgata 91 og 93.
Uthuset bør enten beholdes slik det er i dag, eller dørene males grønne med grønn jord, som var et
pigment som var rimelig, og som ble mye brukt på dører på uthus.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Tømmer
Dører
Dørgerikter
Grunnmur
Farge
Hvit
Engelsk rød
Hvit eller Grønn jord
Hvit eller Grønn jord
Syllsteiner
NCS S Kode
4050-Y80R
6020-G30Y
32
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
12 Storgata 93. G.73/B.109
Eiendommen ligger på samme gårdsnummer som Storgata 91. Undertegnede trodde at den
bygningen som er merket med husnummer 91 og 93 var to gatenumre, akkurat slik som storgata 86
og 88. Dette, og at bygningen ville være hovedbygning nummer åtte som skulle fargesettes, gjorde at
jeg trodde at denne bygningen ikke skulle være tatt med i forrige fargesetting og rapport.
12.1 Hovedhuset
Fig. 28. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Bygningen sett fra nord. Foto: J. Brænne. 20.10.2014.
Fig. 29. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Bygningen sett fra sydøst. Foto: J. Brænne. 20.10.2014.
33
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 30. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Bygningen sett fra nord. Foto: J. Brænne. 20.10.2014.
Fig. 31. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Huset har bevart perlestaffspanel som trolig er opprinnelig.
Vindusomramminger og vinduene kan være fra to perioder. Panel, omramminger og vinduene er av meget
god kvalitet, og må ikke skiftes. Foto: J. Brænne. 20.10.2014.
34
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 32 Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Mikrosnitt av malinglagene på panelet, nordveggen fotografert i
digitalt mikroskop, forstørret 200X. Nederst sees spor av en gul oker grunning mot treverket. Røde piler.
Over dette er det 9 eller 10 hvite og gråhvite malinglag. Foto: J. Brænne. 21.10.2014.
Bygningen er sterkt preget av sveitserstilen. Huset er smalere enn nabohuset, Nygata 7, og har
brattere takvinkel. Mye av fasadeutstyret, enten det opprinnelige, eller fra en ombygging rundt ca.
1900 er bevart på huset. Huset har to rams senempire vinduer i 2. etasje med tre glass i hver ramme,
og sveitserstils krysspostvinduer i 1. etasje, noe som kan tyde på at vinduene i 1. etasje er byttet. Det
ser ut til at det kun er døra inn til 1. etasje fra sydsiden som er nyere.
Hovedfargen på huset har alltid vært hvit eller gråhvit. Se fig. 32. Det vil etter undertegnedes mening
derfor være riktig å fortsette denne tradisjonen. Forslaget til fargesetting baserer seg på
sveitserstilens farger og fargesetting, fra perioden rundt århundreskiftet 1900.
Bygningselement
Vannbord og øvre vindski
Nedre vindski
Gesims
Panel
Etasjeskiller
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur og panel i
kjelleretasjen
Panelet i fyllingene i
reposet i trappas 1. etasje
Balustrene i trappas
nedre del
Stolpeverk som bærer
taket mot syd, trappa,
trappevanger, håndlist og
megler.
Grunnmur
Farge
Lys gråhvit
Gul oker
Gul oker
Lys gråhvit
Gul oker
Mellomoker
Gul oker
Mellomoker
Gul oker
Gul oker
Grå
NCS S Kode
1500-N
3040-Y10R
3040-Y10R
1500-N
3040-Y10R
5030-Y20R
3040-Y10R
5030-Y20R
3040-Y10R
3040-Y10R
3000-N
Lys gråhvit
1500-N
Mørk grønn
7020-G30Y
Grå
3000-N
Naturstein
35
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
13 Nygata 7. G.73/B.104
13.1 Hovedhuset
Fig. 33. Kongsvinger. Øvrebyen. Nygata 7. Nordveggen. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
36
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 34. Kongsvinger. Øvrebyen. Nygata 7. Sett fra sydvest. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
37
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Fig. 35. Kongsvinger. Øvrebyen. Nygata 7. Sett fra sydvest. Havesiden. Foto: J. Brænne. 28.9.2014.
13.1.1 Dagens farger og fargesetting. Nygata 7.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskiller
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Hvit
Hvit
Lys grå
Lys grå
Hvit
Hvit
Hvit
Hvit
Hvit
Naturstein
NCS S Kode
2002-B/2502-B
2002-B/2502-B
13.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Nygata 7.
Alle fasadeelementene på dette huset er nye. Panel, vinduer, gerikter og dør er skiftet i løpet av de
siste 10- 15 årene. Undertegnede har ikke sett bygningen før den ble modernisert. Bygningskroppen
er bred, med en takvinkel som hører hjemme i sveitserstilen. Dette preger også til en viss grad
moderniseringen, med smal perlestaffspanel og utsveifete gerikter, selv om vinduene er en moderne
tolkning av to-rams empirevinduer. Av de anleggene som inngår i dette prosjektet, er dette den
bygningen som ville kle sveitserstilens farger og fargesetting best. Undertegnede vil derfor foreslå
farger og fargesetting fra sveitserstilens siste periode, ca. 1870- 1900.
38
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskiller
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Mellomoker
Mellomoker
Lys gul oker
Lys gul oker
Mørk oker
Mellomoker
Mørk oker
Mellomoker
Mellomoker
Naturstein
NCS S Kode
5020-Y20R
5020-Y20R
2020-Y20R
2020-Y20R
7020-Y20R
5020-Y20R
7020-Y20R
5020-Y20R
5020-Y20R
Revidert forslag.
Ettersom nabobygningen, Storgata 93 nå er fargesatt med sveitserstilen som forbilde ca. 1900 blant
annet med mørke vinduer, vil det etter undertegnedes mening være riktig å gjøre noen endringer i
forslaget for Nygata 7. Endringene vil føre fargesettingen noe bakover i tid, ettersom
bygningskroppen er vesentlig bredere enn nabobygningen, er senempirepreget tilstede selv om
bygningen er modernisert med sveitserstilsdetaljer. Dette ble også påpekt av Tore Lahn på møtet
den 20.10.14.
Bygningselement
Vannbord og vindskier
Gesims
Panel
Etasjeskiller
Vinduer
Vindusgerikter
Dører
Dørgerikter
Sokkellister
Grunnmur
Farge
Grågrøn
Grågrøn
Lys gul oker
Lys gul oker
Hvit
Grågrøn
Mørk grågrøn
Grågrøn
Grågrøn
Naturstein
NCS S Kode
4020-G30Y
4020-G30Y
2020-Y20R
2020-Y20R
4020-G30Y
4550-G30Y
4020-G30Y
4020-G30Y
14 Kilder
14.1 Litteratur


Drange Tore, Aanensen Hans Olaf og Brænne Jon. 2011. Gamle Trehus. Oslo
Lishaugen, Roar. 2002. Øvrebyvandringene. Kongsvinger
14.2 Arkivalia



Brænne, Jon. 2014. B.f. 104. Kongsvinger. Festningsgata 1, Christiansengården.
Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel Bevart! Rapport nr: 5/2014
Brænne, Jon. 2014. B.f.104. Kongsvinger. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Fargeundersøkelse
av eksteriøret. Vel Bevart! Rapport nr: 6/2014
Brænne, Jon. 2014. B.104. Kongsvinger. Gjemsegården. Øvre Langelandsvei 7b. Drengestua
Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel Bevart! Revidert rapport nr: 7/2014
39
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014



Brænne, Jon. 2014. B.104. Kongsvinger. Løkkegata 16. «Bråtenbygningen».
Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel Bevart! Rapport nr: 8/2014
Brænne, Jon. 2014. B.f.104. Kongsvinger. Løkkegata 23. «Grønnerudgården».
Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel bevart! Rapport nr: 9/2014
Brænne, Jon. 2014. B.104. Kongsvinger. Løkkegata 16. «Hultgrengården». Fargeundersøkelse
av eksteriøret. Vel Bevart! Rapport nr: 10/2014
Oslo 21.10.2014.
Jon Brænne
Malerikonservator
Vel Bevart!
40
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Vel Bevart!
Oslo. 21. okt. 2014
Jon Brænne.
Malerikonservator NKF-N/ professor emeritus.
Rådgiving i bygningsvern. Farge- og bygningsarkeologiske undersøkelser.
15 Praktisk malerarbeid
Rengjøring
Ved all ut- og innvendig maling, uansett om det er skader i malingfilmen eller ikke, er forarbeidet det
viktigste for et holdbart resultat. Ved vanlig nedbryting av malingfilmen, uten tegn til skader, børstes
all løs maling av med stålbørste. Om nødvendig brukes også malerskrape. Huset vaskes grundig med
spesialvaskemidler for dette formålet eller sterkt salmiakkvann. Følg bruksanvisningen på
emballasjen nøye. Bruk beskyttelsesbriller og hansker. Skyll godt med rent vann etterpå, men uten å
spyle. Sett på en spreder og dusj veggflatene ovenfra og ned med meget svak dusj samtidig som løs
skitt vaskes av med en svamp. Pass på at det ikke dusjes unødig inn bak panelet. Høytrykksspyler må
ikke brukes.
Partier av maling eller treverk som er angrepet av sverte sopp (soppen framtrer som små sorte
prikker), vaskes med «Sopp og algevask». Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye.
Etter forarbeid og rengjøring er det viktig at treverket får tørke skikkelig før ny maling påføres.
Fjerning av løs- og skadet maling
Vær oppmerksom på at flere av de eldre malinglagene inneholder blyhvit. Støvet fra blyhvit er svært
giftig. Det betyr at de som utfører arbeidene med malingfjerning, må ha godkjente støvmasker med
filtre, og i tillegg god beskyttelse på hender og foran øynene. Etter skrapearbeider er det er også
viktig med skikkelig vask av hender og ansikt før det spises og drikkes.
Skraping.
Den beste og vanligste metoden for å fjerne gammel skadet maling. I de fleste tilfellene er en grundig
skraping godt nok for videre malerarbeid. Bruk gode to-hånds malerskraper til arbeider på panel og
mindre skraper til arbeider på gerikter, profiler, dører osv. Hold alltid skrapen flatt og skrap med
vedretningen.
Dersom en bruker spissen på skrapen, er det vanskelig å unngå skader og riper i treet som aldri kan
fjernes.
Vær meget forsiktig når en skraper profilerte detaljer som gerikter, panel, dører og vinduer. Ved å
bruke for grov redskap og for mye krefter, ødelegges fort vakkert snekkerarbeid. Det er kun løs
maling som skal fjernes ved skrapingen. Husk at gammel maling som sitter igjen på treverket, gir god
beskyttelse og er med på å forlenge treets levetid.
Luting (kaustisk soda).
Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig forarbeid. Kan benyttes hvis all maling må fjernes,
og er da et billig alternativ til dyre kjemiske malingfjernere. Lut/vann-blandingen blandes med utrørt
41
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
tapetklister. Dette gir lutblandingen en grøtaktig konsistens. Blandingen kan også påføres vertikale
flater og gir gode muligheter til å kontrollere virkningen. Bruk beskyttelsesutstyr! Vær forsiktig ved
bruk av lut. Lut vil alltid bryte ned og skade den ytterste overflaten i treet. Treverket må aldri
skrubbes fordi de fører til oppflising. Her gjøres det feil både når maling fjernes med lut og med
kjemiske malingfjernere. Etter lutbehandling er det svært viktig at overflaten nøytraliseres fullstendig
med hjelp av eddiksyre.
Kjemiske malingfjernere.
Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig oppmaling. Hvis all maling må fjernes, kan det
benyttes. Der det er brukt akryl- eller lateksmaling, kan det være eneste alternativ. Må all maling
fjernes, bør det utføres av et firma som har erfaring og gir garanti på arbeidet. Be om referanser.
Vær ekstra oppmerksom på to viktige aspekter: For det første skal overflatene etter behandling se ut
som de gjorde før. Høvlet panel skal fremdeles se høvlet ut. For det annet må alle rester av
malingfjernere eller lut vaskes godt av. Kjemikaliene må være nøytralisert før ny maling påføres.
Ellers kan de bli aktivisert av fukt, og den nye malingen løsner.
Malingfjernere basert på organiske løsemidler.
Velegnet til mindre arbeider, f.eks. dører og listverk,
Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme.
Må ikke forekomme! Det er dessuten forbudt i henhold til brannforskriftene.
Varmluftblåser.
Meget brannfarlig. Utvikler sterk varme, 150 °C−350 °C. Ikke tillatt å bruke innendørs. Egner seg godt
til løse bygningsdeler, som dører og listverk. Bør brukes med stor forsiktighet på vinduer, idet glasset
lett sprekker pga. varmen. Vær spesielt forsiktig i overgangen mellom listverk og vegger. Den tørre
dyttestryen som er brukt her er ofte tilsatt tretjære. Både dyttestry og tretjære er ytterst
brannfarlige.
Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive.
Må ikke forekomme! Det ødelegger overflaten, og gir treverket et uakseptabelt utseende.
Sandblåsing.
Må ikke forekomme! Selv særdeles forsiktig sandblåsing ødelegger fullstendig overflaten i treet.
Treet får en kunstig aldring og et uakseptabelt utseende.
Høytrykksspyling med vann.
Frarådes! Vannet treffer treet med så stor kraft at trestrukturen kan bli revet opp. Vann trenger lett
inn, f.eks. bak panelet, gjennom vindusforinger og inn i huset. Isolasjon, treverk, innvendige
dekorasjoner, tapeter og maling kan lett få fuktskader.
Infrarød varme.
De seneste årene er det utviklet et system som bløtgjør malingen ved hjelp av infrarød varme fra
varmerør. (Speedheater) Malingen blir da lett å fjerne ved skraping. Metoden er under stadig
utvikling, og er et godt alternativ til fjerning med løsemidler og luting.
42
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
NB! Vær oppmerksom på brannfaren ved bruk av Speedheater eller varmluft. Bruk aldri disse
metodene der det er åpninger eller sprekker ned til underliggende treverk eller i sprekker rundt
vindus- eller dørgerikter hvor det kan være dyttestry.
For å ha best mulig kontroll i forhold til evt. ulmebrann, skal alt arbeid med bruk av varme til
malingfjerning skal være avsluttet minst en time før arbeidene på huset avsluttes for dagen.
Godkjent brannvernutstyr skal alltid være i nærheten.
Gamle hus skal ikke se nye ut! Det er ikke noe mål å fjerne malingen for å få glatte og «pene»
overflater.
Valg av maling
Vi anbefaler at det benyttes ren linoljemaling, alkydforsterket linoljemaling eller ren alkydmaling på
eldre hus. På fredede eller verneverdige hus brukes ren linoljemaling.
En grunnregel er at vi velger samme malingtype som huset har fra før.
Har huset utelukkende vært malt med linoljemaling, benyttes linoljemaling igjen.
Er huset først malt med linoljemaling, og siden alkydmaling, kan man bruke både ren linoljemaling og
alkydmaling.
Hvis huset har ett eller flere lag med alkydmaling, kan det brukes ren linoljemaling eller alkydmaling.
Hvis huset har flere typer maling, f.eks. akrylmaling eller dekkbeis over linolje- eller alkydmaling, er
det problematisk å velge malingtype. Trolig oppnås best resultat ved å bruke ren linoljemaling i tynne
strøk. Den har evnen til å trenge gjennom plastmalingene og bite seg fast i underlaget. Fabrikanter og
forhandlere er meget forsiktige med å gi garantier på overflatebehandling som gjøres over
«plastmalingsprodukter». Det er viktig at vi velger en malingtype som vi lett kan kontrollere.
Velg en arbeidsmetode som ikke krever en blanding av flere malingtyper. Vent med å male til sjiktet
av «plast» eller akrylmaling er så nedbrutt at behovet for fornying er åpenbar.
Hvis vi er usikre på valg av metode og maling, bør vi male deler av en vegg og la den stå et år for å
vurdere resultatet.
Ikke velg nye «superprodukter» som ikke kan vise til gode referanser etter mange års bruk. Be alltid
om datablad for den malingen du velger. Kontroller bindemidlet, at tørrstoffinnholdet er så høyt som
mulig og at løsemiddelkonsentrasjonen er så lav som mulig.
Påføring.
Alt malerarbeid på treverk og jern skal utføres med pensel. Med pensel vil malingen bli arbeidet godt
inn i underliggende maling og treverk. Påføring med rull eller sprøyte gir dårlig vedheft, malingen blir
påført alt for tykt og metodene gir en overflatetekstur som er fremmed på eldre hus.
Alle kvister og kvistutfall påføres to tynne strøk med spritbasert kvistlakk/politur. Dette må utføres
spesielt nøye de stedene hvor det er benyttet infrarød varme eller varmluft for å fjerne maling.
43
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Bare flekker grunnes. Grunningsstrøket påføres enten meget tynt med ren maling eller følg
produsentens anvisninger nøye. Hvis det ikke er oppgitt noen anvisninger fra produsenten, kan om
nødvendig grunningsstrøket tynnes, enten med White spirit eller ren terpentin ca. 10 %. Deretter
påføres to tynne strøk med ufortynnet maling. Det skal være god tørk mellom malinglagene.
Linoljemalingen skal arbeides godt inn i underlaget med penselen. De delene av huset som males,
dekkes med presenninger som festes i stillasene, takrenner eller gesimser, slik at det ikke kommer
direkte sollys eller regn på malingfilmen under påføring eller i tørkeprosessen. La presenningen
henge på plass 4-5 dager etter at malingen er tørr.
Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger
Malingen skal være mager (inneholde lite olje) i bunnstrøket og bli fetere (større oljeinnhold) for
hvert lag som påføres. Det er svært viktig at alt utvendig malerarbeid som utføres med linolje eller
alkyd som bindemiddel bygges opp med magre lag i bunnen, og med mer olje i hvert lag som videre
påføres.
Det må aldri påføres et grunningsstrøk med olje for å mette opp treverket før første malinglag,
hverken på nytt eller gammelt trevirke!
Fra slutten av 1800-åra og fram til ca. 1950 var det dessverre vanlig å grunne treverket før maling
med rå eller kokt linolje, tilsatt litt oker farge - «okre huset». Dette har resultert i en mengde skader i
form av krakelering, avskalling og «koking» i påfølgende malinglag.
Maling på eldre maling
Det er viktig at det ikke males for ofte. Det må ikke males på overflater som ikke er nedbrutt. Vent
med å male til overflaten viser tegn på at det er behov for rebehandling.
Det må alltid grunnes på steder med bart treverk. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet eller
tynnes med ca. 7-10% white-spirit. Det første strøket skal da påføres så tynt, og arbeides så godt inn i
trevirket at malingen fremstår som en farget vask på overflaten. Etter tørk i 2–3 døgn kan det males
ett eller to tynne strøk med linoljemaling. Dette er mye bedre enn ett tykt strøk. La malingen tørke
skikkelig mellom hvert strøk, minimum 36 timer. Men vent ikke for lenge med påfølgende strøk,
maksimum 10–12 dager.
Mal ikke:






Mal når:

•
•
•
•
•
I fuktig vær
Etter en lang fuktighetsperiode
Før mai måned
I direkte sollys
Når temperaturen er lavere enn 8–10 °C
Fuktinnholdet i treverket må ikke overstige 15 % når malingen påføres. De fleste større
malerfirmaer har fuktighetsmålere for tre. (Protimeter) Fuktighetsmålere kan også
kjøpes hos større byggevarehus og verktøyforhandlere. (Biltema, Clas Ohlson)
Nytt virke har tørket i 3−5 uker.
Tidligere malte flater har hatt 3−4 dagers tørketid etter vask.
Fuktigheten i treet er lavere enn 15 %.
Overflaten ligger i skygge, eller det er overskyet.
Solen har passert, slik at veggen ikke oppvarmes etter at malingen er påført.
Temperaturen er over 5−6 °C, også om natten.
44
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.
Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014
Maling på nytt trevirke
Det er viktig at nytt panel ikke males før trevirket har fått tørke skikkelig ut. Males trevirket før det er
tørt, er en nesten garantert at malingen løsner og flasser av. Malingfilmen stenger fuktigheten inne i
treet, og når fuktigheten fordamper, sprenges malingen. Det oppstår avskalling, avflassing og
sprekkdannelser. Nytt trevirke bør derfor utsettes for vær og vind så lenge at det minimum har hatt
en tørkeperiode på 5–6 uker.
Dersom det benyttes linoljemaling, bør tørt trevirke som er meget sugende, grunnes med ett eller to
meget tynne strøk. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet eller tynnes med ca. 7-10% white-spirit.
Det første strøket skal da påføres så tynt, og arbeides så godt inn i trevirket at malingen fremstår
som en farget vask på overflaten. Den linoljemalingen som skal brukes til lag to påføres ufortynnet
eller tynnes 3-4%. Tynningsgraden avhenger av hvor mye malingen tåler å tynnes før den renner av
penselen, og ikke kan påføres uten å søle maling. Etter tørk i 2–3 døgn kan det males ett eller to
tynne strøk med linoljemaling. Ved bruk av alkydoljemaling, må en følge produsentens anvisning
nøye.
Litteratur, maling







Brænne, Jon. Farger og Stil. Fortidsminneforeningen/ Riksantikvaren. Oslo, 2007
Brænne, Jon. Dekorasjonsmaling. Oslo, 1998
Drange, T., Aanensen, H. O. og Brænne J. Gamle trehus; reparasjon og vedlikehold. Oslo,
3. utg. 2011
Gundersen, Asbjørn og Kjernsmo, Dag. Malerarbeid. Oslo, 1972
Johansson, Kjell. Tekno's Måleri, material – teknik – farglära. Teknografiska Instituttet,
Stockholm, 1975
Kjellberg, Henrik. Byggnadsmåleri med traditionella färgtyper, Riksantikvarieämbetet,
Stockholm, 1986
Paulsson, Gregor. Måleri. Stockholm, 1934
__________________________________________________________________________________
Havna Allé 7
0373 Oslo. Norge
Tel. + 47 92 20 21 66
e-mail. [email protected]
Bank. 0540 0772136
IBAN: NO17 0540 0772136
BIC: DNBANOKKXXX
Foretaksnr. 980 675 653 MVA
45
B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Revidert rapport.