Drammen_aarbok_2004.

Transcription

DRAMMEN SKYTTERSAMLAG
1907 - 2007
ISBN 978-82-303-0819-6
1907 - 2007
1907 - 2007
Stiftet 20. mars 1907
Boken er satt med 10,5/12 TimesNewRoman.
Produksjon: DMT kommunikasjon AS, Brumunddal
Innbinding: Gjøvik bokbinderi AS
Utgitt av: Drammen skyttersamlag, Drammen 2007
ISBN: 978-82-303-0819-6
Innhold
Side:
4
5
7
9
12
13
17
17
Hilsen fra presidenten i DFS
Hilsen fra lederen i DSS
Forord
Historikk
Et skyttersamlag blir til
Drammen skyttersamlag blir stiftet
Liste over formenn i samlaget
Liste over dem som har møtt på skyttertinget
18
18
29
35
38
41
57
63
77
78
SKYTTERLAGENE I SAMLAGET
- Asker
- Bærums
- Hurum
- Lier
- Riflen/Skoger
- Røyken
- Sande
- Svelvik og Strøm
- Sørkedalen
84
84
87
DRAMMEN SKYTTERSAMLAG (statistikk)
Våre hedrede
Liste over skytterkonger, prinser, prinsesser og vinnere av de største
skytingene på Landsskytterstevnet
Samlagsskytingen på Landsskytterstevnet
Liste over vinnere av medaljer/ stjerner på Landsskytterstevnet
Vinnere av Viken I, bane, felt, stang og felthurtig
Samlagsstevnene våre
Samlagsmestere
Samlagsstevnet og organisasjonsmedaljen, medaljer og stjerner
Vinnere av Drammen Forsvarsforenings medaljer på samlagsstevnet
”Stangskytingen”
Samlagets skjold
”Sekskanten”
Samlaget i dag
Kilder
88
89
93
94
95
100
110
115
119
124
128
3
President i DFS, Hans O. Kveli
Som president i DFS er det en stor glede å ønske Drammen skyttersamlag lykke
til med feiringen av 100-årsjubileet.
Det er av flere grunner viktig å stoppe opp for å markere et slikt jubileum. Det er
en fin måte å gi anerkjennelse til de mange frivillige menn og kvinner som
gjennom perioden har skapt historie, vært kulturbærere i sine lokalmiljøer og
ikke minst sørget for oppbygging og utvikling av en flott idrettsaktivitet. Det er
utrolig å tenke på hvor mange årsverk frivillig arbeid som er lagt ned til samfunnets beste.
En jubileumsmarkering vil også være med på å skape inspirasjon til ytterligere
innsats for skyttersporten fremover i tid. Våre forgjengere har skapt noe som vi
må bevare og utvikle. Det er noe uforklarlig spesielt med skyttermiljøet, og som
det for alle av oss er verdt å bruke vår fritid på også i de neste 100 år.
Jeg vil ønske lykke til med jubileet, og ønsker Drammen skyttersamlag ytterligere fremgang i årene som kommer.
Hans O. Kveli
4
DRAMMEN SKYTTERSAMLAGS 100-ÅRS JUBILEUM
Det er spesielt hyggelig å kunne hilse en livsfrisk jubilant ved markeringen av
et stort jubileum, derfor er det også en glede på vegne av styret i Drammen
Skyttersamlag å kunne dele de historiske begivenhetene som har skjedd gjennom de første 100 år med våre skyttervenner.
En stor takk til jubileumskomiteen for deres viktige bidrag i å samle inn både
store og små begivenheter innen vårt skyttersamlag slik det fremstår i dag.
Drammen Skyttersamlag er i en særstilling med hensyn til hvor de forskjellige
skytterlagene er lokalisert; med Sørkedalen i Oslo, Asker i Akershus, Lier,
Riflen/Skoger, Røyken og Hurum i Buskerud og Sande i Vestfold. Selv om at
lokaliseringen er spredd på 4 fylker og avstanden kan virke stor, er vi alle en
stor skytterfamilie som trives i hverandres selskap.
Drammen Skyttersamlag har vært så heldige å være representert med 4
Skytterkonger; Karl Hagen i 1919 og 1928, Kåre Enerud 1938 samt Kurt Arne
Berglund i 1979, Skytterprins/Skytterprinsesse; Kristi Haug i 1986,
Skytterprinsesse; Kristi Haug Transet i 1999.
Ungdomsskytterne har gjennom flere tiår markert Drammen Skyttersamlag på
en utmerket måte med flere lagseiere og vinnere i de forskjellige rekruttklassene under Landsskytterstevnene og Landsdelsstevnene i Viken 1.
Det er vårt håp og ønske at jubileumsskriftet vil berike den enkelte med historiske begivenheter som kanskje var ukjente for de fleste av oss.
FOR DRAMMEN SKYTTERSAMLAG
Gunnar Orre
Leder
5
6
FORORD
Drammen skyttersamlag ble stiftet 20.03.1907.
15 skytterlag fra deler av Akershus, Buskerud og Vestfold ble tilsluttet samlaget.
Det har vært mange endringer gjennom tidene, og samlaget består i dag av
6 skytterlag.
Asker, Lier, Riflen/Skoger, Røyken & Hurum, Sande og Sørkedalen.
Aktiviteten i samlaget har variert noe, men samlaget har hatt 3 skytterkonger.
I tillegg har samlaget vunnet samlagsskytingen på Landsskytterstevnet 8 ganger.
Samlaget har hatt mange gode rekrutt- og juniorskyttere, som har hevdet seg
meget godt på Landsskytterstevnet, med mange fremragende prestasjoner.
Drammen skyttersamlag v/Magne Bjørndal-Riis, tok i 2005 kontakt med
Asbjørn Lien, med sikte på å lage et jubileumshefte i forbindelse med 100 årsmarkeringen i 2007.
Asbjørn Lien kontaktet Svein Langørgen og Helge Grøttum, som sammen har
samlet inn stoff og utarbeidet dette jubileumsheftet.
Vi takker alle som har bidratt til denne beretningen, og en spesiell takk til
Lisbeth Teien som har skrevet avsnittet om ”Samlaget i dag”.
Jubileumsheftet inneholder mye statistikk. Vi ber om forståelse for at feil og
mangler kan forekomme.
I redaksjonen:
Svein Langørgen
Asbjørn Lien
Helge Grøttum
7
8
HISTORIKK
I distriktet som omfatter Drammen skyttersamlag går skyttersaken selvsagt mye
lenger tilbake i tid enn de 100 årene som begynte med stiftelsen av Drammen
skyttersamlag i 1907.
Så langt tilbake som vi kjenner vår historie – vår sivilisasjons historie – har mennesker levd i ufred.
Skulle en gå virkelig grundig til verks, måtte en gå så langt tilbake som før kruttet ble funnet opp, og starte med bue- og armbrøstskytterne. Den delen av historien ligger langt utenfor hva som skal med her, og må derfor bare nevnes.
Uansett våpentype hadde disse en funksjon i forsvar, i jakt/fangst og i kappestrider.
Det har alltid gått gjetord om de gode skytterne, helt fra den store bueskytteren
Einar Tambarskjelve til vår tids skytterkonger.
En flink skytter var en dyktigere jeger enn de fleste, og dyktigheten kunne på den
måten skaffe bedre livsbetingelser og dermed et hakk opp på den sosiale
rangstigen.
Når den første primitive børsa kom til distriktet vet en ikke, men i et håndskrift
fra 1389 er ”to håndbørser ”omtalt, noe som vitner om det allerede da fantes bærbare skytevåpen i Europa. Disse våpnene var nok mer til å skremme enn til å
treffe en motstander, dessuten tok det minst et kvarters tid å lade dem.
De første børsene vi kjenner til her i landet, ble tatt i bruk i det 15.hundreåret. Og
gamle dokument kan fortelle at i 1497 leide tyskerne i Bergen grunn til skytebane.
Omkring 1600 ble det ved lov påbudt at på alle garder, unntatt de minste, skulle
det være et gevær. Det var et ledd i den tids forsvarspolitikk. Geværene spilte en
viktig rolle som jaktvåpen, mens organisert skyting ble bare drevet i forbindelse
med militærtjeneste.
Hanseatene brakte med seg skikken om dannelse av ”skytterlaug” fra Tyskland til
Bergen. Det er derfor naturlig at det aller første skytterlag i landet ble stiftet i
Bergen – Det Bergenske Skydeselskab-stiftet i 1769. Konkurranseskyting var på
denne tiden en skyting for de høyere sosiale lag, for det heter at laget bare var for
de fornemste folk i byen.
Norge var i store vanskeligheter i begynnelsen av 1800-årene. Vanlige nordmenn
hadde langt viktigere ting å tenke på enn å stifte skytterlag. Men begivenhetene i
1814 hadde vekket den norske befolkningen, og tanker om å få et selvstendig
Norge var ikke fremmede.
9
Både i Bergen og Kristiania ble det i første halvdel av 1800-tallet stiftet skytterlag, men de kom og gikk uten noen direkte fortsettelse.
Det eldste skytterlag i Det frivillige Skyttervesen, Skydeselskabet Skarpskytten,
ble stiftet 20.juli 1849. Laget har maktet å være i aktivitet hele tiden siden stiftelsen, bortsett fra krigsårene 1940-45, og har for lengst feiret sitt 150-års jubileum. Snart kom det ene laget etter det andre over hele landet. Urolige forhold ute i
Europa gjorde nok sitt til det.
Det var de to lagene i Kristiania: Skydeselskabet Skarpskytten og Christiania
Vaabenøvelsesforening, som i forbindelse med skytterfesten på Frederiksborg på
Bygdø 1.juli 1860, tok opp spørsmålet om en felles skytterledelse for landet.
Dette førte til stiftelsen av Centralforeningen for utbredelse av Legemsøvelser og
Vaabenbrug 15.mars 1861. Som navnet sier, var dette en sentralorganisasjon for
skyttere og andre idrettsgrupper med ”det fælles Maal at danne dygtige
Fædrelandsforsvarere.” Centralforeningen vokste fra å omfatte 96 skytterlag i
stiftelsesåret, til 413 lag i 1882.
Som
sagt
skulle
Centralforeningen
også
organisere
”Legemsøvelser”(bl.a.linjegymnastikk med og uten våpen). Dermed kan vi slå
fast at Det frivillige Skyttervesen og Norges Idrettsforbund har ”felles vugge” i
dannelsen av Centralforeningen i 1861.
Da som nå var dyktige skyttere en viktig del av forsvaret. Som en naturlig følge
av dette forhold, bevilget Stortinget allerede i 1863 statsstøtte til Centralforeningen. En arv som i all ettertid har knyttet Det frivillige Skyttervesen til
Stortinget.
Fram mot 1880 ble det etter hvert misnøye med organiseringen av Centralforeningen. En økende politisk uro med et utkrystallisert slagord ”kongemakt
mot folkemakt” ga ny næring til misnøyen.
Den politiske striden ble i alle fall brukt som grunnlag da det første ”folkevæpningssamlag”-Inntrøndelagen og Namdalen folkevæbningssamlag- ble stiftet i
1881 av amtsskolestyrer, cand. real Ola Five. Enda før året var omme, ble
Buskerud Amts Folkevæbningssamlag stiftet som det 9. i rekken.
Ola Five innså at å få en forandring i Centralforeningens organisasjon var håpløst, han ville ha en folkebevegelse og ikke en overklassebevegelse for skytterne.
Mens Centralforeningen var kongetro, støttet folkevæpningssamlagene Stortinget. Motsetningene mellom de politiske fløyene tilspisset seg etter hvert så
mye at man faktisk fryktet en borgerkrig med skytterlagene som en vesentlig
maktfaktor.
Snart kom det folkevæbningssamlag i alle fylker. Stortinget bevilget penger.
Regjeringen nektet å betale ut den vedtatte pengestøtten til skytterne, og det ble et
viktig ankemål under riksretten i 1884 der regjeringen Selmer ble dømt fra sine
verv.
10
”Folkevæbningen” ble sett på som en opprørshær av kongen og regjeringen, mens
skytterlederne på sin side betraktet seg som forsvarere av Stortinget og dermed av
innføringen av parlamentarismen i Norge.
Fra denne tiden har vi Bjørnsons kjente strofe: ”Gamlingen på Thinge
skal faa stemme trygt og kjækt
bagom Rifleringe
af den unge slækt.”
Stridighetene mellom de to skytterorganisasjonene fortsatte en tid framover.
Flere steder var det to skytterlag i samme by eller bygd og medlemmene så surt til
hverandre. Tanken om en sammenslutning meldte seg naturlig nok. Stortinget ga
tilskudd til begge organisasjonene, men var alvorlig bekymret over at splittelsen i
lengden ville svekke landets forsvar.
Venstre ville at de frivillige skytterne skulle utgjøre grunnstammen i hæren. Flere
kommisjoner la fram forslag for Stortinget om organiseringen av de frivillige
skytterne, men først i 1892 bestemte Stortinget at skytterne skulle samles i èn
landsomfattende organisasjon.
Folkevæbningens Fellesstyre oppløste seg i et kort møte den 5.juli 1893 i forbindelse med det første Landsskytterstevnet i Kristiansund, og valgte naturlig nok Ola
Five som den første leder av organisasjonen.
453 skytterlag hadde svart ja på å gå inn i den nye organisasjonen: Det frivillige
Skyttervesen, mens bare 13 skytterlag var i mot.
Ola Five hadde nær kontakt med oberst Georg Stang som ble forsvarsminister i
1900 og som opprustet forsvaret og ble skytternes helt. Hvert år under
Landsskytterstevnet skytes det om Stangmedaljen. Første gangen det ble skutt
om den var under Landsskytterstevnet i Øystese i 1913.
Den nye organisasjonsstrukturen gikk blant annet ut på at skytterlagene skulle gå
sammen i samlag, og det skulle være et samlag for hvert amt (fylke). Byene
Kristiania, Bergen og Trondheim skulle være egne samlag. Skyttertinget skulle
være organisasjonens høyeste myndighet og bestå av ombud fra hvert samlag.
Der skulle det velges et landskytterstyre på tre personer, også et kongevalgt medlem skulle være med i dette styret.
Det er grunn til å understreke at Det frivillige Skyttervesen er den eneste frivillige
organisasjon i landet som er opprettet av Stortinget, og som derfor har sine
grunnregler gitt av Stortinget.
11
ET SKYTTERSAMLAG BLIR TIL
I siste halvdel av 1800-tallet var det fylket - eller amtet- som det den gang het,
som var enheten i skyttersammenheng.
Akershus Amt spente over et større område enn nåværende Akershus skyttersamlag, fordi deler av Follo skyttersamlag og Drammen skyttersamlag ligger
geografisk i Akershus fylke.
Også deler av nåværende Oslo er fraskilt fra Akershus fylke.
7.oktober i 1881 sto det en ”innbydelse” i Norsk Idrettsblad til danning av folkevæpningssamlag for Akershus Amt.
31.oktober 1881 møttes innbyderne og representanter for skytterlagene for å avgjøre om det var stemning for å stifte folkevæpningssamlag i Akershus. Blant de
mange lagene som møtte, var også Asker skytterlag og Bærums skytterlag.
Valget ga som resultat at 23 lag stemte for dannelse av folkevæpningssamlag,
3 lag stemte i mot.
Sørkedalen skytterlag ble stiftet i 1883 og ble værende i Cf.
Ved årsoversikten for 1882 hadde Akershus 20 folkevæpningsskytterlag og 19
skytterlag som var tilsluttet Cf. I tiden 1860 – 92 hadde Akershus 70 skytterlag.
Skyttersaken kom godt i gang i Buskerud på 1860-tallet. Først i og omkring byene og
tettstedene, senere også ute på landsbygda. (sitat fra Skyttersaken i Norge før 1893)
Som tidligere nevnt, ble Buskerud Amts Folkevæbningssamlag stiftet som det niende i rekken i Norge. Eker skytterlag var initiativtaker til stiftelsen av Buskerud
Amts Folkevæbningssamlag. Møtet der dette ble drøftet, gikk for seg i Hokksund
29.desember 1881 med representanter fra skytterlagene Eker, Øvre Sandsvær,
Drammen (men ikke ”Riflen”), Lier, Hildur i Hurum, Efterlød og Komnæs,
Rollag, Hæhre, Stjernen, Røken og Eggedal. Folkevæpningssamlaget ble ”enstemmig” vedtatt med unntak av representanter fra Røken og Eggedal, men
Røken kom likevel med i første virkeåret.
Ved overgangen til DFS i 1892, hadde Buskerud Amts Folkevæpningssamlag 25
lag i drift og Cf 11 skytterlag.
Jarlsberg og Laurvigs Amt som var navnet på Vestfold på 1800-tallet, fulgte stort
sett samme mønster som resten av landet når det gjaldt dannelsen av skytterlag.
Stor interesse i begynnelsen av 1860-årene, men med store svingninger fra tiår til
tiår. Fra 1882 til 1892 var det der som ellers strid mellom Cf-lag og fvs-lag.
Også i Vestfold kom folkevæpningstanken først på landsbygda.
3. februar 1882 samlet tillitsmenn fra Hof, Sande og Tjødling seg på Freberg i
Borre, og som resulterte i stiftelsen av ”Jarlsberg og Laurvig Amts Folkevæbningssamlag”.
12
”Einar” (af Sande) valgte å bli stående som Cf – lag.
I 1883 ble Jarlsberg og Laurvig Amts fvs omdøpt til Vestfold Folkevæpningssamlag.
I perioden 1860 – 1892 ble det dannet 53 skytterlag i Vestfold.
Buskerud skyttersamlag
Etter til dels store og bitre stridigheter mellom Cf og folkevæpningssamlagene,
gikk sammenslutningen av lagene fra Cf og Fvs i 1893 til Det frivillige Skyttervesen forbausende greit.
Buskerud skyttersamlag ble resultatet av sammenslutningen i 1893.
Det som senere ble Drammen-, Hallingdal-, Numedal- og Ringerike skyttersamlag var med i det nye fylkessamlaget fra 1893 til 1906, da ble det delt i
Drammen- og Hallingdal skyttersamlag.
Buskerud skyttersamlag kunne etter sammenslutningen i 1893 mønstre 35 lag og
890 skytter, mens folkevæpningssamlaget i siste leveåret hadde 20 lag og 479
skyttere.
Børsemaker H. A. Larsen fra Drammen var første formann i Buskerud skyttersamlag fram til 1895. Etter ham overtok Abr. Kjørstad fra Kongsberg, og senere
fulgte P. H. Gundhus og O. Golberg som samlagsformenn fram til delingen i 1906.
DRAMMEN SKYTTERSAMLAG BLIR STIFTET
Buskerud skyttersamlag ble altså bindeleddet mellom Buskerud folkevæpningssamlag og de fire nåværende skyttersamlagene Drammen, Hallingdal, Numedal
og Ringerike i perioden 1893 – 1906. Så ble da Drammen skyttersamlag stiftet i
1907 med 30 lag som før hadde hørt til Buskerud , Akershus og Vestfold.
Den nye hærordningen av 1909, som resulterte i at samlagsgrensene måtte følge
regimentsgrensene, førte til at nye delinger av samlag fulgte i kjølvannet.
I 1913 skjedde nok en endring i samlagsstrukturen i Norge, og da gikk en del av
lagene ut og dannet Numedal skyttersamlag. Den siste endringen i vårt område
skjedde da Ringerike skyttersamlag ble skilt ut fra Hallingdal i 1920.
I ”Aarsberetning fra Landsskytterstyret for 1907” står bl.a. følgende: Forsvarsdepartementet udsendte under 16.febr. d.a. følgende cirkulære (cirk. Nr. 6/07):
” I henhold til stortingets beslutning av 15. sept. 1905, tilfølgetagen ved den norske regjerings resolusjon av 28. septbr. næstefter, bestemmer departementet, at
skytterlagene fra 1. april 1907 og indtil videre blir at indordne i skyttersamlag.
I henhold hertil blev skyttersamlagene av landsskytterstyret opfordret til inden
hvert av de av dept. fastsatte nye samlagsomraader at vælge ombud og efter
nærmere konferanse med de gamle samlag at fastsætte tid og sted for avholdelse
13
av konstituerende møder i de nye samlag.
Saadanne møder blev avholdt udover vaaren og sommeren, idet de nye samlags
virksomhed dog blir regnet fra 1. april d.a.
Ved denne ordning er der blit 45 skyttersamlag mod før 22.”
Fra samme kilde sakser vi følgende: ”Konstituerende møde i det nye Drammen
skyttersamlag, der er dannet av lag fra Buskerud, Akershus og Vestfold skyttersamlag, avholdtes i Drammen den 20de marts 1907.”
Møtet ble avholdt på Hotel Central i Drammen og ledet av medlem av Buskerud
Skyttersamlags styre, grosserer Rich. Ellingsen.
Følgende skytterlag var representert:
Eker
ved Johan Ihlen
Fiskum
”
Alf Fiskum
Hostvedt
”
Carl Mørk
Hvittingen
”
M. J. Skrede og A. A. Trandum
Kongsberg
”
O. Falck
Lier
”
A. Ouern og K. Hægsbro
Lierdalen
”
Alfred Svene
Mjøndalen
”
Chr. W. Hopen
Riflen
”
Søren Chr. Bough og Rich. Ellingsen
Slemmestad
”
L. Johnsen
Tofte
”
Th. Borch
Sande
”
Kr. Borgen
Asker
”
R. G. Hanevold
Bærum
”
O. Stamnæs og Kr. Kirkerud
Svelvik og Strøm ”
Thv. J. Samuelsen
Første sak på møtet dreide seg om foreløpige lover for det nye samlaget. Etter en
del debatt ble det vedtatt at Buskerud skyttersamlags lover skulle gjelde inntil et
senere ombudsmøte kunne vedta lover for Drammen skyttersamlag.
Den andre og siste saken på saklista var valg, og her ble ved ”særskilt valg” handelsskolestyrer Søren Chr. Bough fra Drammen valgt til samlagets første formann
og med Nils Buttedahl fra Lier som nestformann.
Allerede på ombudsmøtet den 8.juni i 1907 ble det vedtatt egne lover for
Drammen skyttersamlag.
I § 1(formålsparagrafen) het det:” Drammen skyttersamlags formål er at virke for
opnaaelse af færdighed i rifleskydning og udbredelse af tidsmessige vaaben.”
Videre het det i § 2: ” De skytterlag, som slutter seg til Drammen skyttersamlag,
har at underkaste seg de af Stortinget vedtagne ”Regler for ordningen af Det frivillige Skyttervæsen” og skytterorganisationens fællesstyres bestemmelser i tilslutning til disse.”
14
Disse såkalte Grunnreglene har vært organisasjonens forpliktende ledetråd gjennom mer enn 100 år.
Som før nevnt startet samlaget med hele 30 skytterlag som før hadde hørt til
Buskerud. I perioden 1907 – 1913 vokste samlaget jevnt og trutt og var på sitt
største i 1911 med 31 lag og 1368 skyttere. Etter at Numedal skyttersamlag ble
stiftet i 1913, sto Drammen skyttersamlag igjen med 17 lag. I de dårlige tider
under og like etter første verdenskrig var samlaget nede i 8 skytterlag, men som
økte til 10 skytterlag igjen rundt 1930. I årene etter andre verdenskrig hadde
samlaget på det meste 14 skytterlag, til vi i dag har bare 6 skytterlag.
I det følgende vil en ta for seg noen viktige vedtak som har hatt betydning for
samlagets virksomhet opp gjennom årene.
Det første samlagsstevne ble arrangert på Kongsberg skytterlags bane 8. og 9.juni
i 1907 med 82 skyttere.
Allerede i 1909 ble det startet samlagskonkurranser mellom samlagene Brattsberg, Drammen, Hallingdal,Telefylket og Vestfold. Dette har senere utviklet seg
til 6-kantskytingen. Den nåværende ”6-kanten” ble startet på Kongsberg i 1939.
Samlaget hadde egne bidragsordninger til ammunisjon, til kjøp av våpen og løp,
til instruksjonsskyttere, til taktiske øvelser og egne stevnebidrag til lagene.
Vandreskjoldet med tilhørende miniatyrskjold til vinnende lag, og gylt skjold til
beste lagskytter i lagskytingen på samlagsstevnet ble innført i 1913.
Samme år ble det for første gang skutt om Drammen Forsvarsforenings medaljer
(gylt /sølv) i Stangskytingen. Fritt antall skudd mot to ukjente selvanvisende
hold, med skytetid 30 sek.
Først i 1963 ble det vedtatt nye statutter for denne skytingen, disse er fortsatt
gjeldende.
Av markante sentrale vedtak i tjueårene kan vi ta med at landsdelsstevnene ble
innført i 1921 og at dioptersikte ble tillatt i 1924.
Fra og med 1925 skulle det ved lagskytingen på samlagsstevnet skytes 10-skudd:
3st-3kne og 4 liggende.
I 1928 ble det innført stjerner ved mesterskapet på samlagsstevnet . De neste årene fram mot utbruddet av andre verdenskrig er preget av få nye forslag både lokalt og sentralt.
Det er nesten forunderlig at den økende krigsfaren ikke blir nevnt i noen styremøter i slutten av 30-årene. Det aller siste styremøte i 1940 ble holdt den
23.oktober hjemme hos samlagsformann B. Drevsjø. Regnskapet ble gjennomgått og underskrevet samt at en del sirkulære fra Skytterkontoret ble referert. Med
andre ord et svært nøkternt møte.
Det første og eneste styremøte i 1945 ble holdt den 7.august i Drammen. Første
15
ombudsmøte etter krigen ble holdt 16.januar1946, 18 skytterlag er nevnt, derav to
lag som senere ble flyttet over til Vestfold (Hoff og Holmestrand).
Første samlagsstevne etter krigen ble arrangert i Asker 4. august 1946.
På grunn av mangel på ammunisjon, ble det fra sentralt hold tildelt samlaget
3300 skudd til fordeling i lagene.
I flere år etter krigen var det rasjonering på sølv. Samlagene ble tildelt sølvkvote
i forhold til størrelsen – for Drammen utgjorde kvoten ca.2kg /år.
Av protokollen går det fram at lovene som ble vedtatt i 1907 ble revidert på ombudsmøtet 18. januar 1950. Disse ble så revidert igjen på ombudsmøtet i 1976.
I 1953 startet vennskapsskytingen med Hjørring amts skydeforening. Danskene
kom til Norge første gang i forbindelse med vintersamlagsstevnet i Sætre 29.mars
1953. Det skulle delta 10 skyttere pluss ledere ved disse ”trefningene”. 9 norske
skyttere gjorde gjenvisitt i Danmark 2. august samme år. Meningen var at dette
skulle være en årlig foreteelse, men danskene var ikke bestandig like begeistret
for den norske vinteren. Derfor ble det sommerbesøk annet hvert år i Drammen
og Hjørring. Denne utvekslingen har dessverre ligget nede noen år, men det er
snakk om å få vennskapsskytingen i gang igjen.
Her er noen flere småplukk fra samlagets protokoller:
I 1960 vedtok ombudsmøtet å innføre beger i stangskytingen på sommersamlagsstevnet.
Ombudsmøtet i 1965 vedtok å innføre mesterskapsomgang ved vintersamlagsstevnet på like linje med lands-og landsdelskretsstevnene.
Skoger skytterlag fremmet i 1967 et forslag til samlagsstyret om å forandre antallet prøveskudd før 15-skudden til 5 skudd. Ombudsmøtet sluttet seg til forslaget med den forandring at 3 skudd i serie skulle skytes først og med 1min. skytetid,
deretter 1 + 1 skudd med markør. Dette ble senere vedtatt av skyttertinget og har
vært gjeldende helt til i dag.
Som kjent ble Kurt Arne Berglund skytterkonge i Kristiansand i 1979. Han var
den gang medlem i Bærums skytterlag. I forkant av ”Kongefesten” i Gildehallen
i Lier 14. desember 1979 vedtok ombudsmøtet å innstifte en ny utmerkelse –
samlagets hederstegn m/diplom- i rekken mellom samlagets diplom og samlagets
fortjenstmedalje. Kurt Arne Berglund var den første som mottok samlagets hederstegn.
I det følgende vil en ta for seg en del materiale som viser at Drammen skyttersamlag har gjort seg gjeldende på en rekke områder i løpet av sitt 100-årige virke.
Aller først vil en ta for seg hvem som har vært formenn i samlaget og hvem som
har møtt på skyttertinget.
16
LISTE OVER FORMENN I SAMLAGET
Fjorten menn har styrt samlaget gjennom de første hundre årene. Èn av disse
(Søren Chr. Bough) har vært formann i tre perioder. Det er Hans Martin Hagen
som her lengst tjenestetid- hele 18 år, mens Svein Langørgen kommer nærmest
med sine 15 år.
1907/16
1917/19
1920
1921
1922/23
1924/32
1933/46
1947/51
1952/53
1954/71
1972/73
1974/78
1979/86
1987/89
1990/2004
2005/2006
2007-
Søren Chr. Bough, Drammen
Nils Buttedahl, Lier
Søren Chr Bough, Drammen
Martin Trulsrud, Bærum
Søren Chr. Bough, Drammen
O. Stamnes
Th. Øverby, Drammen
Bernt Drevsjø, Asker
Erik Kind, Drammen
Hans Martin Hagen, Asker
Arne I. Grøttum, Sørkedalen
Arne J. Odde, Lier
Asbjørn Lien, Drammen
Tore Rustand, Asker
Svein Langørgen, Røyken
Magne Bjørndal-Riis, Asker
Gunnar Orre, Asker
LISTE OVER DEM SOM HAR MØTT PÅ SKYTTERTINGET
Som regel er det samlagsformann som har møtt på skyttertinget, men noen ganger har varamann møtt.
Th. Øverby 45, Karl Hagen 46, Bernt Drevsjø 47, 48, 49, 50,
Erik Kind 51, 52, 53, Hans Martin Hagen 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 63,
64, 65, 66, 67, 68, 69, 70, 71, Arne I. Grøttum 72, 73, Arne J. Odde 74, 75, 76,
76, 78, Asbjørn Lien 79, 80, 81, 82, 83, 84, 85, 86, Tore Rustand 87, 88, 89,
Svein Langørgen 90, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 2000, 01, 02, 03, 04,
Magne Bjørndal Riis 05, 06.
17
SKYTTERLAGENE I SAMLAGET
ASKER SKYTTERLAG
Etter 1814 forfalt forsvaret mer og mer, noe som skapte reaksjoner “i det gode
borgerskap”. Grev P. Wedel-Jarlsberg m.fl tok i 1861 initiativ til å stifte “Centralforeningen til udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug” (forløperen til
Norges Idrettsforbund ). Formålet var å lære opp unge menn til forsvar av fedrelandet bl.a. ved skytetrening.
Interessen for skyttersaken var stor i Askerbygda og allerede i 1860 ble Asker
skytterlag stiftet. På selveste 17. mai møttes gårdbrukerne John Asker, Peder
Solstad, Andreas Aastad, Per Ravnsborg og Christian Næss. Peder Solstad ble
valgt til lagets første formann.
I 1870 årene var det sterke politiske motsetninger i landet. Parlamentarismen og
vårt forhold til Sverige skapte sterk politisk gjæring , noe som også spredte seg
til skytterlagene rundt omkring i landet.
Politikk var på denne tiden brennbart stoff og i 1884 fikk venstretilhengerne
nok. Med Ole Thorstad i spissen meldte de seg ut av Asker Skytterlag og stiftet
skytterlaget “Rifleringen”. Som sekretær satt bygdas kjente kunstner og maler
Otto Valstad.
Skytebane ble anlagt ved jernbanestasjonen i Asker med skyteretning mot
Borgenåsen. Standplassen med skytterhus lå rett bak jernbanens lagerhus som
brant for noen år siden. I 1894 fikk jernbanen nok og laget måtte finne seg en
midlertidig bane på Borgen.
Folkevæbningen som Rifleringen var tilsluttet, vokste kraftig i løpet av noen få
år. Men i 1893 satte Stortinget en klar betingelse for videre statsstøtte. De vedtok en sammenslutning av landets skyttere. Dermed oppstod Det frivillige
Skyttervesen.
Når det gjaldt trening og konkurranser skjøt Askerskytterne helt til 1880 rundt
18
omkring på gårdene i Askerbygda. Men i 1880 ble lagets første bane åpnet på
Store Berg ved Semsvannet. På langholdet 600 m ble det skutt mot Semsvika
over veien som går til Rustan. Etter hvert ble trafikken på veien for stor og banen ble nedlagt i 1909.
Skytterstevnene som ble arrangert på Berg ved Semsvannet var meget populære
og viden kjent. I 1882 var det igjen duket for storstevne. En mengde flotte premier var samlet og selve unionskongen, kong Oscar II forærte 2 sølvkrus. Ved
storstevnet i 1884 viste igjen kongen sin skyteinteresse ved å gi bort en gedigen
gavepremie til beste skytter.
Ved lagets jubileumsarrangementer den senere tid har sølvpokaler både fra kong
Olav og kong Harald kastet glans over premieutdelingen.
Asker skytterlag på skytebanen ved Store Berg.
I første rekke fra venstre: Nils Jøssong, Rudolf G. Hanevold, Anders K. Borgen, Anders G.
Hanevold, Reinhard Wittenberg, Martinius Berg, Ragnar J. Hanevold, Kristian Hanevold,
Sigurd Berg og Petter Hvile
Andre rekke fra venstre: Thorstein Berg, Erik Hagen, Ragnvald A. Hanevold, John Hansen,
Adolf Halvorsen, Lars Haslerud, Hilmar Berg, Lars Gisle, Wilhelm Berg og Jørgen Rustan.
19
I over 20 år hadde skytterne holdt til på banen ved Store Berg. En god bane, men
nå måtte det finnes noe nytt. Etter flere befaringer ble forslag om å anlegge
skytebane ved Åby vedtatt.
19. juni 1910 ble banen innviet med skytterfest og folketog.
Åbybanen lå ved Skytterveien som tar av ved Asplund syd for Wettre skole og
går helt opp til Røykenveien ved Bondivann.
Spesielt med stevnene på den tiden, var at man ble invitert til “skytterfest”.
Første lag var i ilden “kl. 7 morgen” som det stod i innbydelsen. De skyteglade
måtte tidlig opp . Hesten måtte gjøres klar, børsa ned fra veggen og avsted til en
spennende og hyggelig dag.
Skytterhus var pyntet med bjerkeløv og langbord satt fram. Etter skytingen gikk
skytterpraten livlig sammen med mange fremmøtte sambygdinger. Et skytterstevne var en stor begivenhet som samlet både unge og gamle.
Servering av øl og noe på lomma gjorde sitt til at det enkelte ganger ble vel livlig. Men i formannskapet satt skytefrelste politikere som trosset enkelte innvendinger og godkjente ølserveringer ved lagets arrangementer.
Risenga som festområde 17. mai kjenner mange askerbøringer til. Og i 1883 på
selveste 17. mai strømmet bygdefolket til “Risengen”. Da ble lagets nye fane
innviet til gagns med en storstilt folkefest.
Og ved Skytterveien i Åbyområdet smalt skuddene i 20 år før laget igjen var på
flyttefot.
Høsten 1931 kom tilbakemeldingen fra formannskapet som Askerskytterne
hadde ventet på. Formannskapet har ikke noe imot anlegg av skytebane i
Olledalen. For lagets formann Karl Wittenberg som så mulighetene for et tidsmessig baneanlegg, var dette en stor dag.
Byggmester Thorleif Solberg, banekomiteens formann nølte ikke. Med sin positive holdning og pågangsmot gjorde han en fremragende jobb sammen med en
gjeng lagsmedlemmer og i løpet av en måned var banen ferdig. Skytterhuset fra
Åbybanen blir flyttet til Olledalen og 4. sept. 1932 ble banen åpnet.
Før Asker skiklubb ble stiftet stod lagets medlemmer for arrangement av langrenn og hopp. Langrenn med skyting ble avviklet i 1899 fra Borgen med skyting
på Jutemyr. Terrengløp eller “fotløp” med innlagt feltskyting ble også arrangert
samme år i området rundt Sem.
20
Åpning av banen
i Olledalen
1946
Arrangerte laget sammen med Asker skiklubb et orienteringsløp med skyting.
En meget krevende konkurranseform som kanskje har noe for seg.
1949
Ble den planlagte utvidelse av banen fullført. Banen har nå 10 skiver på 100 m,
21 på 300 m og 5 skiver på 600 m.
Banen i Olledalen etter
utvidelsen.
21
1954
Ble standplassen overbygget og utvidet. Etter et av våre stevner finner vi denne
uttalelsen om banen: Asker skytterlag har samlagets flotteste bane og etter overbyggingen av standplassen, er det et spørsmål om den ikke er en av landets aller
flotteste baner.Overbygget her kan stå som et lysende eksempel på hvor enkelt
det kan gjøres.
1960
Vant Hans M. Hagen Viken I stevnet i Skoger og dermed den “lille” kongepokalen. I 1927 arrangerte Skoger også Viken 1 stevne . Vinner og “småkonge”
den gangen var Hans M. Hagens far Karl Hagen.
Til jubileumsstevnet samme år mottok laget en stor pokal fra kong Olav med inskripsjonen, “Kongens premie”, som ble vunnet av Finn Amundsen, Oslo Ø.
Familien Hagen – Karl til venstre og Hans Martin til høyre
22
1967
Ble arrangementet med transport av gravlapper løst på en enkel måte ved et
sykkelhjul, en telefonstolpe og en line mellom standplass og anvisergrav. En lite
motor til å dra det hele ga en genial og billig løsning.
1968
Som det første lag i samlaget, arrangerte Asker åpent stevne for junior/rekruttskyttere “rekruttstarten”. Et meget populært tiltak, som varte i flere år.
Hele 120 skyttere fra hele Østlandet deltok i enkelte stevner.
Tore Karlsen vinner Aftenpostens sølvfat på Landsskytterstevnet.
1969
Kom Tore Rustand med ideen om en Østlandscup i lagskyting. Antall påmeldte
lag gjennom årene, forteller at denne form for lagskyting er meget populær.
Cupen startet i 1970 og første vinner ble Bærums skytterlag. I år 2006- arrangeres cupen for 36. gang.
1970
Vant ungdomsskytterne i Asker omtrent alt av lagskytinger og individuelt ute på
stevner. Toppen på det hele var seieren på landsskytterstevnet på Løvenskioldbanen hvor rent Askerlag vant samlagsskytingen for rek/jun med dette
laget: Olav Kalve, Øystein Dagestad, Kari Hagen og Harald Stenvaag.
1971
Hans M. Hagen ble på skyttertinget i Målselv innvalgt som styremedlem i
Norges Skytterstyre .
1973
Ble det på styremøte 12.juli referert til brev fra Asker kommune om bruken av
banen i Olledalen.Dette viser at skyteaktivitetene nå blir lagt merke til og at det
sannsynligvis er krefter i gang for å få stoppet banen.
1974
Ble Kjell Kristian Rike norgesmester i feltskyting.
1977
Ble Nationsfinalen arrangert i Asker. Vinner ble Bjørn Solberg, Farnes med
331 p.
23
1979
Ble Viken I stevnet årets storstevne i Asker.Vinner av kongepokalen ble Kurt A.
Berglund, Bærums.
Stevnet fikk meget god omtale og særlig ble premiebordet fremhevet.
Av resultater dette år må nevnes at Ivar Fjeldberg fikk Forsvarsministerens pokal
på Landsskytterstevnet til odel og eie.
1980
Ombygging av skytterhus pågår for fullt. I løpet av året ble skytterhuset ferdig
og Tore Rustand fikk honnør ved innvielsen for sin store arbeidsinnsats.
1986
Erling Flatby og Ragnar Lund Marken deltok på samlagets lag som vant
samlagsskytingen på Landskytterstevnet. Lynda Ødegård vant Ranosmykket i
kl. 1. Med ypperlig skyting fikk Ragnar Lund Marken plass i kongelaget og medalje med 334 p.
1987
Hans Chr. Holm skjøt glimrende på Landskytterstevnet og med 99 p på omgangen skjøt han seg helt opp til en 4.plass.Kongelaget skjøt seg helt bort. Beste
resultat av noen Askerskytter. Ellers skjøt Anders G. Kristiansen en superrask
stuper og ble nr. 3 av 4000 skyttere.
1989
Erling Flatby skjøt seg til en 8.plass på Landskytterstevnet og fikk medalje.
1990
Gaute Johansen nr. 3 på Landskytterstevnet i kl. eldre rekrutt med 348 p.
1991
Kronprins Håkon fikk innføring og øvelse i skyting med Sauer, godt støttet av
formann og Kurt A. Berglund fra Skytterkontoret. En gave han mottok fra Det
frivillige Skyttervesen til sin 18 års dag.
1992
Laget søkte DFS om tilskudd til støydemping av eksisterende baner, men nådde
ikke opp på prioritert plass. Ifølge støymålinger vil flytting av standplass til
graven på 300 m redusere skytestøyen betraktelig. Finansiering av nytt anlegg er
en kritisk faktor. DFS støtte er klar, men Asker kommune er bokstavelig talt
24
ennå ikke på banen. Men idrettsopinionen innen kommunen er klar over behovet og laget har kommet på 2.plass på listen over store anlegg (over 1 mill. kr.)
Erling Flatby skjøt seg til plass på kongelaget på Landskytterstevnet og ble tilslutt nr. 17 med 340p.
1994
Bygging av ny bane startet rett etter ferien og ble ferdigbygd i løpet av året.
Glimrende innsats av Magne Bjørndal-Riis som byggeleder.
1995
Offisiell åpning av nytt baneanlegg 6.mai 1995. Ordfører Wang klippet over
båndet og dermed var en tidsmessig bane åpnet. Innerst i Olledalen var et område som både våre naboer og politikere var vel tilfreds med. Minimum av støy
og i et område hvor all skyteaktivitet i bygda kunne samles, var et tilbud som
såvel DFS og Asker kommunes politikere ikke kunne si nei til. Pengesekken ble
åpnet og banen var økonomisk i boks.
Med Magne Bjørndal-Riis som en pågående og dyktig tilrettelegger ble dette et
baneanlegg som skytterne vil få glede av i mange år fremover.
På Landskytterstevnet skjøt Erling Flatby 149 p på 15-skudden og ble beste
skytter på klasseprogrammet.
1996
Ble det vedtatt på årsmøtet å installere 2 elektroniske skiver på 200 m.
1999
Kom lagets nye storskytter Kristina Vestveit for alvor frem i lyset. Foruten 25
seire i åpne stevner ble det på Landskytterstevnet 1. plass på felt og 2. plass på
bane. Kristina som skyter i rekruttklassen ble også beste skytter i sin klasse på
Viken stevnet som ble arrangert i Asker.
2000
Ble 16 elektroniske skiver lånt av Megalink og installert på 200 m for avvikling
av Ø-cup finalen.
Kristina var i knallform og skjøt 350 p i 23 åpne stevner!
Laget har nå egen hjemmeside på internett direkte knyttet til DFS-siden.
Komite for nytt klubbhus valgt på årsmøtet. Magne Bjørndal-Riis valgt som utvalgsleder.
25
Kristina Vestveit
2001
Ble 6 elektroniske skiver installert på 200 m, 8 installert på 100m.
2003
Ble skytterhuset solgt. I samarbeid med Asker pistolklubb og Asker Jeger og
Fiskeforening arbeides det frem en løsning for felles klubbhus.
Kristina Vestveit vinner av juniorklassen / bane på Landsskytterstevnet i Oppdal.
2004
Ble Kristina Vestveit beste kvinne u/20 år på Landsstevnet og vant Raufoss gullarmbånd. Hun ble forøvrig Nordisk mester for skyttere 18 år og yngre.
På 100 m er det installert 10 nye elektroniske skiver med heis.
Skytterlaget har nå installert 26 elektroniske skiver ute og 8 inne.
Samarbeidsavtale med Asker Jeger og Fiskerforening og Asker skyteklubb om
bygging av nytt skytterhus. Byggeprosjektet startet opp Kristi Himmelfartshelgen.
26
2005
Nytt skytterhus ferdigbygd med bl.a. 15-meters bane innendørs med 9 elektroniske skiver.
Det ble hevdet fra finalelagene i Østlandscupen at Asker hadde satt en ny standard for stevnearrangement. Video fra standplass, presis gjennomføring, kjapp og
informativ resultatservice presentert på gigantiske storskjermer i et innbydende
klubbhus.
Og på Landsstevnet viste igjen Kristina glimrende skyting og med 245 p fra innledende skyting, lå hun som nr. 12 i kongelaget. Med 97 p på omgangen var
stjerne sikret. Ved Nordisk mesterskap i Rosenfeldt i Danmark vant Kristina nok
en seier i ungdomsklassen.
2006
Offisiell åpning av nytt skytterhus. Med ordfører Magne Strand, politiske representanter, diverse organisasjoner som representerte jegere, pistolskyttere og
skyttere fra DFS tilstede, ble huset åpnet 21. januar med skikkelig salutt. Med
Geir Hanevold i spissen har skytterne i Asker på rekordtid fått et skytterhus som
de kan være stolte av.
1. runde i Norgescupen ble arrangert 18.-21. mai. Over 700 deltakere som er ny
rekord. Det ble avfyrt over 31 000 skudd uten en protest på anvisning.
2007
Styret i Asker skytterlag 2007.
Fra venstre: Jan
Andreassen, Arne
Langseth (leder), Heidi
Langseth (vararep.),
Kai Nilsen (vararep.),
Eivind Garås, Øyvind
Engen og Andreas
Melbye.
27
Formenn i laget:
Rudolf Hanevold
Karl Wittenberg
Anders K. Borgen
Petter Hvile
Chr. Johnsen
Oskar Gisle
John Hansen
Markus Solberg
O. K. Berg
Georg Hanevold
Aage Hagen
Thorleif Solberg
Edmund. Willund
Baard Thomassen
Ola Gjertsen
Tore Rustand
Tore Holstein
Per Terje Holm
Nils Gundersen
Gunnar Orre
Kjell Hjortnes
Eivind Garås
Oliver Stensrud
Joar Kavli
Øyvind Engen
Frank Vestveit
Arne Langseth
28
1907
1908 + 1914 - 1915 + 1927 - 32
1909 -11
1912 1918
1913
1916 - 17
1919 - 22
1923 - 24
1925 - 26
1933 - 40 + 1946 - 52
1953 - 56
1957 - 60
1961 - 64
1965 - 74 + 1996
1975 - 76
1977 - 78
1979 - 80
1981 - 82
1983
1984 - 86 + 1997 - 99
1987 - 90
1991
1992 - 94
1995
2000 - 01
2002 - 06
2007 -
BÆRUMS SKYTTERLAG
BÆRUMS SKYTTERLAG - STIFTET 10.11.1861
STARTEN:
Det var fullmektig O.C. Neuberth på Bærums Værk som tok iniativet til stiftelsen av Bærums Skytterlag. Det markerte starten på Bærum kommunes eldste forening. Det første styret bestod av følgende: Baron Theodor Wedel-Jarlsberg, formann, O.C Neubert, viseformann, og gårdbrukerne Johan Grav, Peder Løken og
C. Torgersen.
Lagets formål var i følge §1 i dets første lov at “at utbrede kyndighed samt
praktisk færdighed i brugen av skydevaaben og, saavidt mulig, legemsøvelser og
exercitie”.
BANER:
Sin første bane hadde laget på Belset, langs elva nedenfor Bryn skole. Den ble
nedlagt allerede i 1864, og fellesbane anlagt på Gjettum. Den ble igjen flyttet til
Løkke ved Sandvika, og navnet “Skytteråsen” forteller hvor den lå til 1885.
Enklere baner hadde laget på forskjellige steder: På Ramstad i 1886, i kort tid
for østre Bærum, fra 1886 på Skollerud, Butterud, Avløs til 1890, Ås i vestre
Bærum, hovedbane til 1894.
Skytebanen på Skui ble nedlagt i 1900, da Skui skole ble oppført der hvor lagets
standplass var. I 3 år deretter ble Kristiania Vestre skytterlags bane leiet, inntil ny
bane ble anlagt på Skui, men på grunn av voksende bebyggelse ble man allerede
i 1911 nødt til å se seg om etter en ny. Emne til ny bane fant man til slutt ved
gården Gommerud, som tilhørte Bærums Værk Eieren, godseier Harald
Løvenskiold, stilte seg meget velvillig og overlot nødvendig grunn på rimelige
vilkår. Gommerudbanen ble innviet ved en større skytterfest 17. 08. 1919, hvor
131 skyttere deltok.
I tiden fra 1945 har arbeidet innen laget vært preget av reparasjoner, istandsettelse av Gommerudbanen samt spørsmålet om ny skytebane. Leiekontrakten for
grunnen til Gommerudbanen utløp i 1946, og godseier Løvenskiold ville opparbeide ny bane på Dælimåsan for Norges Sportsskytterforbund. Dette førte til
byggingen av det som “Norsk Skyttertidende” den gang karakteriserte som
29
“verdens flotteste” bane. Den var ferdig sommeren 1951 og åpnet 24.08 s.å. i overvær av H.K.H Kronprins Olav. Om Bærums Skytterlags rettigheter og forhold
forøvrig til Løvenskioldbanen heter det i gavebrevet: “Selv om det er giverens
ønske at også andre skytterforeninger får anledning til å benytte banen, vil giveren spesielt fremheve Bærums Skytterlag og Skydeselskabet Skarpskytten”.
AKTIVITETENE:
I skytterlagets første år ble det skutt på malmskiver i en avstand av 250 alen, senere også på 500 og 125 alen. All skyting var frihånds mot 9-delt skive. Først etter
1900 ble knestående og liggende anleggsstillinger innført i skyttervesenet.
Hvordan skyteferdigheten var de første år, fremgår av årsberetningen for 1863,
64, 65:
I året 1863, skutt i alt 2001 skudd, derav 530 bom,
I året 1864, skutt i alt 2368 skudd, derav 730 bom,
I året 1865, skutt i alt 1414 skudd, derav 436 bom og 29 klikk.
Allerede på generalforsamlingen 28.11.1863 ble det slått fast at “Skisporten var
et av de formål som skytterlaget skulle arbeide for”. Det første skirenn man vet
ble holdt, var på Evjehøgda 19.01.1868. Fra 1870-årene holdtes så regelmessig
renn enten i Wallerbakken, Ståvibakken eller Kirkerudbakken. Regler for
skirenn ble utarbeidet i 1876. Om bedømmelsen av prestasjonene het det bl.a.:
“Ved bedømmelsen blir at ta hensyn både til løp og holdning - for de voksne også til hurtighet i gang - likeså om der brukes stav eller ikke”. Laget er faktisk alene om å ha vunnet vandrepokalen i Forsvarsrennet 4 ganger.
Etableringen av Gommerudbanen førte til at laget, ved Martin Trulsruds ledelse,
blomstret opp, og da 60-årsfesten ble feiret i 1921, hyllet kontorsjef Hoff ved
Skytterkontoret, Bærums Skytterlag som et av de beste landsens skytterlag, og
uten sammenligning det beste i Drammen skyttersamlag.
Den første skytingen på Løvenskioldbanen for Bærums Skytterlag var 16. 09.
1951, hvor det også deltok 4 damer. Damene ble tildelt plakett til minne om den
første skyting på den nye banen. De mannlige skytterne skjøt om “dugleiksmerke”.
30
Æresmedlem Baron Harald WedelJarlsberg etter maleri av malerinnen Asta Nørgaard.
Kjente navn:
Baron Harald Wedel-Jarlsberg: Lagets første æresmedlem, skaffet laget sine
første malmskiver, hjalp Værkets arbeidere med å skaffe seg rifler.
Nils Hertzberg: (lærer ved Asker Seminar, senere statsråd) Fikk utlånt rifler og
gamle eksersergeværer fra arsenalet i Kristiania. Sammen med skytterlagets
medlemmer holdt seminaristene flere feltmanøvrer. I sine “Erindringer” omtaler
han en av disse som han med baronens tillatelse arrangerte oppe i Gommerudåsen, ovenfor den nå nedlagte skytebane.
Harald Løvenskiold : Stilte grunn til rådighet for bygging av Gommerudbanen.
Carl Otto Løvenskiold: Æresmedlem i laget, stilte grunn til rådighet for bygging av det vi i dag kjenner som Løvenskioldbanen.
Martin Trulsrud: Formann i laget 1918-21, aktiv skytter med lang merittliste.
Det ble sagt i Drammen Skyttersamlags 50-års beretning at “han var en eminent
lagskytter som alltid var langt fremme. Med litt mer “tur” burde han ha hatt en
kongepokal i sin premiesamling”. Han vant Normapokalen i 1934.
Erik Plahte: Formann 1938-61, aktiv skytter og jeger og var en av Bærums
Skytterlags store støtter, startet opp instruksjonsskyting tidlig i 1940 med utlånte
rifler fra generalintendanten.
31
Lagets æresmedlemmer i 1961 (laget 100 år), C.O Løvenskiold, Martin Trulsrud, Erik Plahte.
Kristian Alfsen: Var sammen med M. Trulsrud en av lagets daværende mest
fremragende skyttere. Mesterskapsvinner ved samlagsmesterskapet 7 ganger på
rad. Vant Normapokalen i Bergen i 1926.
Skyteresultater etter 1970:
I 1970 vant laget Østlandscupen for 10-mannslag. Årene etter hadde Bærums 2
annen plasser, 1 tredjeplass og 1 fjerdeplass.
Bærums hadde på denne tiden mange gode skyttere. Ved Landsskytterstevnet på
Ulven i 1977, vant Drammen skyttersamlag samlagsskytingen med alle skytterne fra Bærums. Kurt Arne Berglund, Sigurd Liland, Knut Trulsrud og Arne
Mørkved.
Ved Landsskytterstevnet i Kristiansand i 1979 fikk Bærums sin første skytterkonge.
Kurt Arne Berglund ble skytterkonge med 340 poeng.
32
Kurt Arne
Berglund fra
Bærums skytterlag blir gratulert
som skytterkonge
av samlagsformannen i
Drammen
Asbjørn Lien i
Kristiansand i
1979
Samlagsmestere fra Bærums i denne perioden:
Jens J. Nygaard
Knut Trulsrud
Andreas Mørkved
Kurt Arne Berglund
Nils O. Knutsen
bane 1971 og 1973, felt 1969.
bane 1968, 1975 og 1978.
bane 1970 og 1972.
felt i 1980.
felt i 1985.
Etter denne gode perioden gikk det jevnt og trutt tilbake med laget. Men i de
siste par årene har aktiviteten og oppslutningen tatt seg opp igjen.
Bærums skytterlag ble fra 2005 overført til Oslo skyttersamlag.
33
FORMENN:
Theodor Wedel-Jarlsberg
Nils Hertzberg
Erik Berg
Chr. Tønder
Joh. Avløs
Jacob Kobberstad
Anton Tanum
Ukjent
Joh. Ringvi
Thorvald Larsen
Hans Lien
Chr. Fjeld
Oskar Steen
Peter Olsen
Hans Evensen
Chr. Tandberg
Lars Tjernsli
Hans Tokerud
Tron Toverud
Olav Stamnes
Kr. Kirkerud
H. Frogner
L.J. Persbråten
Martin Trulsrud
Kristian Solheim
Karl Antonsen
Olav Stamnes sen.
Mauritz Larsen
Olav Stamnes jr
John Johnsen
Erik Plahte
Knut Trulsrud
Per A. Trulsrud
Rolf Barry Berg
Tarald Weisteen
Bergsvein Bårdstu
Ulf Svensson
34
1861 - 1863
1864 - 1865
1866 - 1869
1870 - 1873
1874 - 1875
1876 - 1878
1879
1880 - 1881
1882 - 1883
1884 - 1888
1889 - 1890
1891
1892 - 1894
1895
1896 - 1897
1898 + 1900 - 1901
1899
1902 + 1905
1904
1906 - 1908
1909
1910 - 1912
1913 - 1917
1918 - 1921 + 1933 - 1936
1922 - 1924 + 1937 - 1938
1925 - 1927
1928
1929 - 1930
1931
1932
1939 - 1972
1973 - 1977 + 1981
1978 - 1979 + 1987 - 1988 + 1991 - 2001
1980
1982 - 1983 + 1985 - 1986 + 1989 - 1990
1984
2002 -
HURUM SKYTTERLAG
Fra Hurum skytterlag har vi dessverre mangelfulle opplysninger.
Det har gjennom tidende vært mange nedleggelser og sammenslutninger.
Fra 1.1.2007 går Hurum inn i Røyken skytterlag, som får navnet Røyken &
Hurum skytterlag.
Trygve Paulsen var
en av Hurums mest
kjente skyttere gjennom mange år.
Han gjorde en fremragende innsats både
som administrator og
aktiv skytter, og fikk
Drammen skyttersamlags fortjenstmedalje i 1987.
Trygve Paulsen fikk
medalje på Landsskytterstevnet i 1956
og
verneidrettsmedaljen i 1974.
Som feltskytter var
Trygve mest kjent,
og han ble Viken Imester i feltskyting i
1963 og 74, og samlagsmester i 1961 og
74.
Trygve Paulsen døde
i 1996 mellom standplassene i en feltskyting.
35
Formenn i lagene på Hurum:
Hurum
O. Selvik
O. Ramvik
Harald E Olsen
H. Tveiten
R. Ranvik
J. Berg
O. M. Olsen
T. Lilletvedt
Mads Hauge
E. Sand
Jens Sæthre
Jens K. Berg
Bjarne Hauge
H. E. Olsen
R. Blichfeldt
Harald Snildal
Tormod Hansen
Atle Flom
Trygve Paulsen
Tom Nilsen
Per Kristoffersen
1893
1908
1909 – 10 + 1920
1911 – 12
1915 – 17
1918
1919
1921 – 22
1923
1924
1925 – 27
1928 – 30
1931 – 32
1933 – 34
1940 – 45
1967
1968 – 70
1971 – 72 + 1997 - 98
1973 – 75 + 1984 – 96
1996 – 97
1998 – 2006
Tofte
O. Eidsæter
Atle Fom
Th. Borch
O. Marthinsen
O. L. Olsen
P. Bakke
J. Blåhella
T. Furuvold
A. Græsberg
Fr. Fossum
S. Bruun
Filip Wikene
Kåre Fjeldstad
Harald Pettersen
1904 – 07
1908 – 09
1910
1912 17 + 1919 – 21
1922
1923
1924 + 1927 - 28
1925 – 26 + 1929 + 1932 – 37
1930 – 31
1938 – 40
1945
1946 – 48
1949 50
1951 – 53
36
Johs. Paulsen
Trygve Paulsen
Kjell Stubberud
Harald Snildal
1954 – 56
1957 – 60
1961 – 65
1966
Filtvedt
Hans Eik
1925 - 31
Hildur
M. Sand
1882 - 83
Sætre og omegn
Carl Østern
Magnus Frydenlund
K. G. Wærpen
Oskar Stokker
Rolf Marthinsen
Gunnar Framnes
Odd Webjørnsen
Otto Torgersen
Ragnar Bakken
Trond I. Sæthre
1945
1946
1948 – 56
1957 – 58
1959 – 60
1961 – 62
1963 – 65
1966 – 72
1973
1975 – 75
37
LIER SKYTTERLAG
Lier skytterlag ble stiftet 23. november 1861.
Initiativtakerne til opprettelse av laget var Kirkesanger Helsen, kommandørsersjant Anders Wefferstad og løytnant Hjort. Den siste var lagets første formann.
De første banene hadde svært lite å gjøre med det vi dag betegner som skytebaner. Disse ble kalt for ”skyteplasser”.
I de første årene var det etter det vi vet, 10 skyteplasser spredt omkring i bygda.
Det var faste skiver og ikke mer enn 2 på hver plass. Forandring på avstandene
ble gjort ved at standplassen ble flyttet.
Laget var inndelt i roder, og vi har ingen opplysninger om hvor de forskjellige
lå. Navn på skytterne og skyteplassene kan imidlertid gi en pekepinn om
hvordan det var delt opp. På det meste var det opptil 7 stykker.
Skytebaner
Fra 1880 ble det anlagt flere mer permanente baner på forskjellige steder. Det
varen stor belastning for laget å holde mange baner i stand, og tanken om å
bygge en sentralbane meldte seg.
I 1899 ble det vedtatt å bygge en bane på Foss, med hold på 100 – 200 – 400 og
600 meter. Banen ble beregnet til å koste kr 480,- og skytterhuset kr 600,-.
Høsten 1900 var banen ferdig, og denne var i bruk i 40 år.
Grunnen banen lå på ble imidlertid solgt, og da kontrakten gikk ut i 1939 var det
ikke mulig å få denne fornyet. Under krigsårene 1940 – 1945 var det ingen aktivitet i laget.
I 1947 ble det vedtatt å bygge ny bane på Sommerobråten, og den var ferdig i
1955.
38
Etter hvert nærmet villabebyggelsen seg banen, og i 1957 ble det satt ned en
gruppe som skulle forsøke å finne plass til en ny bane. Etter å ha sett på flere
alternativer ble det vedtatt å flytte banen til Sørumdalen. 400 meter øst for
Sommerobråten. Den nye banen ble åpnet 17. juni 1961.
Kontrakten vi har med Lier kommune går ut i 2009, og den vil ikke bli fornyet.
Vi har fått en kontrakt til 2014, men for å kunne gjøre de nødvendige fornyelser,
må vi finne et annet alternativ. Hva som vil skje med skytebanen er i skrivende
stund meget uklart.
Resultater
Gjennom snart 150 år har det vært mange gode skyttere i laget, men vi har valgt
å ta med de som har markert seg på Landsskytterstevnet.
Følgende har vunnet mesterskapsmedalje:
Harald Buttedahl
1910
stjerne
1916
Olaf Odnes
1913
Erik Mørk
1950
stjerne
1955
Leif Foss
1951
Ivar Raade
1956
stjerne
1960
Oddvar Sandrib
1961
Per Osmund Espedal
1970
(vant også Aftenpostens fat)
Tor Hammerstad
1980
Hans Martin Tysland
2002
Gjermund Sørum fikk medalje på felt i 2002.
Følgende skyttere har klart 350 merket:
Bente Støa
Hans Martin Tysland
Øyvind Kaasin
Tor Eivind Bjørnstad
Hans Chr. Haarberg
39
Formenn i laget:
A. Buttedahl
H. Buttedahl
Alf Bergfløt
O.Odnes
A. Havestad
L. C. Hellum
H. Fuglerud
Olaf Foss
Sverre Frogner
O. T. Sørum
E. Lillehagen
E. Lysenstøen
Bj. Frøyland
Wilh. Wilhelmsen
Arnt Glende
Arne J. Odde
Bjarne Stokke
Trygve Sauve
Augen Bergfødt
Erik Skaug
Ivar Raade
Helge Sandrib
Per Osmund Espedal
Hans Arne Odde
Per H. Stokke
Kristoffer Tveiten
Jan Petter Pettersen
Rolf Opsahl
Erik Støa
Gunnar Støa
Arild Nordby
Kjetil Lauritzen
1909 – 11
1912
1913
1914 – 16
1917
1918
1919 – 20
1921 – 24 + 1930 - 35
1925 + 1927 + 1929
1926
1928
1936 – 37 +1939 – 40
1938
1945 – 47 + 1955 – 57
1948 – 54
1958 – 62 + 1966 - 67
1963
1964 – 65 + 1978 - 79
1968 – 69
1970 – 71
1972 – 73
1974 – 76
1977
1980 – 82
1983 – 85
1986 – 89
1990
1991 – 92
1993 – 94
1995 – 98
1999 – 2004
2005 –
Andre skytterlag i Lier:
Sylling
1940 – 49
Sjåstad
1945 – 59
Vestre Lier
1945 – 48
40
RIFLEN/SKOGER SKYTTERLAG
SKYTTERLAGET ”RIFLEN” 1860 – 1970
”Et lag med beveget og minnerik fortid. Lagets glanstid 1874 – 78, da
”Riflens” og landets beste skytter, bøssemaker Hans Larsen holdt oppvisning for keiser Frantz Joseph, - 53 skudd på tre min.
Laget tok 6 års hvile ved århundreskifte, men fikk sin renessanse i 1904 under
grosserer Rich. Ellingsens ledelse. – Banespørsmålet har gjennom alle år vært et
problem.”
Dette er sitat fra lagets hundreårsberetning som ble skrevet til Viken I – stevnet
som laget arrangerte på den nye banen i Skoger i forbindelse med 100-årsmarkeringen i 1960.
Børsemaker Hans A. Larsen
“Riflens far”
”Allerede i 1859 begynte enkelte, med børsemaker
H. Larsen i spissen, å drive skyting på Danvik eller
Styrmojordet, og det påfølgende år 1860 ble de
herrer der hadde tegnet seg som deltagere i opprettelsen av et skyteselskab, anmodet om å avsi
møte i And. Christoffersens lokale tirsdag den 27.
april.” I følge et kortfattet avisreferat fra dette møtet ble skyteselskapet konstituert under navnet
”RIFLEN”. I ”Skyttersaken i Norge før 1893” står
det: ”Laget ble stiftet 17.mai 1860 og er det første
skytterlag i Buskerud amt.”
Lagets første protokoller gikk tapt i en brann så
helt pålitelige opplysninger foreligger ikke, men
lagets første direksjon besto av A. Calmeyer, J. O.
Grimlund, H. Larsen, visstnok med den siste som
formann. Kasserer var O. L. Saxild.
Hans Larsen var alle de år han drev med skyting, lagets og en av landets beste
skyttere.
Ved den store skytterfesten på Lindøen 30. juli 1867 vant ”Riflen” sin første
pokal og som laget fortsatt har i sitt eie. (se bilde neste side)
41
Gamle premier som Skytterlaget ”Riflen” har erobret:
Det store sølvkruset er ”Første Ærespris ved Skytterfesten på Lindøen 1867”
Ved en stor skytterfest samme sted året etter, skjøt børsemaker Larsen så godt at
han ble sendt til den internasjonale skytterfesten i Wien hvor han vant hele 14
premier. Det var der han holdt oppvisning for keiser Frantz Joseph. Larsen ble
sener hedret av svenskekongen Karl i Stockholm med gullmedaljen ”Proliteris
et artibus”.
I lagets glanstid 1874 – 78 var laget landets største med 338 medlemmer, men
etter hvert gikk det nedover og laget nådde et bunnivå på 1890- tallet.
Til tross for dette vant ”Riflen” den første lagskytingen som ble arrangert på det
første landsskytterstevnet i Kristiansund i 1893.
I perioden 1878 til 1894 var det to konkurrerende skytterlag i Drammen –
”Riflen” som tilhørte Cf. og Drammens Skytterlag som var tilsluttet folkevebningen. Det gikk politikk i skytterbevegelsen som i så mye annet i denne tiden, noe som svekket skytterbevegelsen også i Drammen.
”Riflen” slet med dårlig økonomi gjennom 1890-årene og sovnet helt inn da
kreditorene søkte dekning i lagets eiendeler i 1897.
Som tidligere nevnt ble laget gjenopprettet i 1904 etter 6 års fullstendig hvile.
Det ble en forholdsvis stille periode fram til første verdenskrig kom i 1914, da
42
det ble svært vanskelig med ammunisjon, og den som var å få var av dårlig
kvalitet.
Etter å ha leid bane av Konnerud skytterlag, kjøpte laget banegrunn av H. S.
Haddeland på hans eiendom i Strømsåsen i 1919, hvor laget ble værende helt
fram til den nye banen i Skoger sto ferdig i 1957. I 1928, da banen på Haukås sto
helt ferdig, kunne store stevner gjøres ferdig på èn dag, for første gang var dette
tilfelle da ”Riflen” arrangerte sommersamlagsstevnet i 1928. Laget mottok
samlagets fortjenstmedalje for sitt arbeid for årene 1926, 1927 og så i 1938.
Skytebanen på Haukås ble åpnet igjen etter krigen 5. august 1945 etter at skadene tyskerne hadde påført banen var utbedret. Etter en god del klager på sikkerheten på Haukåsbanen med stegninger av banen, og da begge standplasshusene
blåste ned vinteren 1951- 52, ble det arbeidet mye med å skaffe laget en ny bane.
Skytterlaget ”Riflens” damegruppe ble stiftet 16. april 1953. Det var 13 medlemmer ved starten og som senere samme år økte til 22 medlemmer. Første formann var fru Ragne Kaasa og med Asta Dahlsrud som varaformann.
Samme år ble det skrevet kjøpekontrakt på nytt baneområde ved Bakke i Skoger,
sammen med Skoger skytterlag. Det nye baneanlegget ble påbegynt vinteren
1955. Lagets økonomi var god og det ble satt fortgang i utbyggingen, slik at banen sto ferdig med 30 skiver på 300 m,10 skiver på 200m og 20 skiver på 100m i
juni 1957. Det ble nedlagt flere tusen dugnadstimer fra både ”Riflen” og Skoger
skytterlag. Mange ildsjeler kunne trekkes fram, men Hans Teien og Robert
Braathen er to av dem.
43
I 1960 vant Børre Brekke fra ”Riflen” juniorklassen på Landsskytterstevnet i
Stavanger.
Dessverre skulle lagene få glede av dette praktanlegget ”Bakkebu” i bare 8 år,
for banen ble nedlagt etter høyesterettsdom i 1965 og med stegning fra 1. juni
1966.(bilde) Da hadde saken gått gjennom alle rettsinstanser – herredsrett, lagmannsrett og høyesterett. Lagene tapte saken i høyesterett på grunn av at det
ikke ble avholdt pålagt naboskjønn, selv om naboene i dag hevder det var på
grunn av støy.
Tiden etter nedleggelsen av ”Bakkebu” skytebane har vært vanskelig for både
Riflen og for Skoger skytterlag, lagene som i 1970 ble slått sammen til
Riflen/Skoger skytterlag.
44
I hele 40 år har det vært arbeidet med å skaffe laget ny skytebane, seneste forsøk
er på Lindum fyllplass i Skoger. Per dags dato ser det ikke særlig lyst ut for dette
prosjektet heller, som føyer seg inn i rekken på 12- 15 mislykkede forsøk.
Lagets formenn: 1860 – 1970:
Hans Larsen
1860 - 63
Carl Schifter
1864
F. W. Berg
1865 - 66
Hans Larsen
1867 – 68 + 1877 – 81 + 1883 +1886
Jens Gram
1869 - 71
F.W.Berg
1872 - 73
Carl Gram
1874 - 75
L. Nissen
1881
O. Madsen
1882 + 1885
C. G. Rude
1884
P.C. Christiansen
1887
Hans Knudzen
1888 – 1889
H. C. Larsen Jr.
1890 – 94
O. Styrmo
1895
A. Vangen-Olsen
1896
L. Thileman
1897
Rich. Ellingsen
1905
Søren Chr Bough
1906 – 11
E. Barre
1912 – 15
J. Håkenrud
1916
Trygve Hoff
1917 – 19
Th. Øverby
1920 + 1928 - 29
I. Syversen
1921 – 27 + 1930 – 32
O. Meinstad
1933 – 35 + 1938 – 45
Einar Johannesen
1936 - 37
G. Gundersen
1946 - 47
Erik Kind
1948 – 54 + 1963
Jens Moe
1955 – 57 + 1960
Arild Johansen
1958 – 59
Roar Hagen
1961 – 62, + 1964 – 66
Asbjørn Lien
1967 - 69
45
SKOGER SKYTTERLAG 1866 – 1970
”Selskabets Bestyrelse bestaar af 5 Direktører og 1 Kasserer, som vælges ved
sæskilt Valg og med simpel Pluralitet inden Selskabet, og som fungerer i 1 År fra
17de Mai at regne.”
Med sirlig gotisk skrift i 9 paragrafer er ”Love for Skouger Skytterlag” utformet av lagets stifter og første formann, lærer og kirkesanger Andreas Andersen,
født i Lier i 1817.
Etter at Andersen sluttet som lærer i Skoger i 1880 ser det ut som det ble stillstand i laget, men laget kom i drift igjen i 1895, og var tilsluttet Vestfold skyttersamlag.
Det er grunn til å si noen ord om et skytterlag til som eksisterte i nabolaget til
Skoger:
”Einar Skytterlag” ble startet i N. Sande i 1879 og ble så borte igjen i 1886.
Laget startet opp igjen i 1895 og holdt det gående til laget ble innlemmet i
Skoger fra 1. jan.1921.
Av kildene går det fram at kjente profiler som Karl Hagen har vært formann i
”Einar Skytterlag” i to perioder: 1906 – 1907 og 1909 – 1910.
Karl Hagen ble som kjent etter hvert den store profilen i Skoger skytterlag.
I likhet med ”Riflen” hadde Skoger skytterlag baneproblemer helt fram til 1909
hvor laget fikk ordnede baneforhold på Øvre Knive i Skoger. Også ”Riflen” og
”Einar” fikk i 1914 anledning til å bruke banen på Ø. Knive.
Til tross for dårlige tider under og etter første verdenskrig, hadde laget mange år
med god aktivitet fram mot 1930, da det virkelig store krakket kom. Som nevnt
tidligere i beretningen, ble Karl Hagen skytterkonge både i 1919 og 1928, siste
gangen vant han også Stangmedaljen.
Karl Hagen fra Skoger ble skytterkonge i 1919 og 1928
46
Mot slutten av 30-tallet økte aktiviteten i laget og da finner vi også Hans Martin
Hagens navn oftere i resultatlistene. Han vant Hagens krus som beste skytter
under vernepliktig alder på Landsskytterstevnet i Kongsvinger i 1939. Han ble
småkonge på Viken I – stevnet som ”Riflen” arrangerte i forbindelse med sitt
100-årsjubileum.
Den velkjente 10-mannskonkurransen ble innstiftet av Skoger skytterlag på generalforsamlingen i 1938, i den konkurransen skulle hvert lag i samlaget stille
med 10 mann. Programmet var en 15-skudd – 5 skudd i hver stilling. Denne
konkurransen ble holdt i gang, også etter at fellesbanen på Bakkebu ble nedlagt
– faktisk helt inn på 1990-tallet.
I 1947 gikk Landsskytterstevnet i Os ved Bergen, der vant Drammen skyttersamlag samlagsskytingen med tre skyttere fra Skoger ( Karl Hagen, Nils Berg,
Hans Martin Hagen), og èn fra Sande (Kåre Enerud).
I årene fra 1951 og utover ble det brukt mye tid og energi til planlegging og
bygging av den nye banen i Skoger. I 1957 ble banen innviet med åpent stevne
hvor 310 skyttere deltok.
I dugleiksmerkeskytingen samme år ble det arrangert en egen lagskyting hvor
”Dugnadslaget” med Karsten Steen, Oddmund Henjum og Jørgen Borge seiret.
Som nevnt andre steder i beretningen ble gleden over at begge lagene (Riflen og
Skoger) hadde fått nytt baneanlegg av kort varighet.
Det siste laget Skoger stilte med i 10-mannskonkurransen 1969
Første rekke fra vestre:
Ragnar Ekeberg, Per
Skjeldrum, Sverre Skurdal,
Karsen Steen og Tore
Gundesø.
Andre rekke fra venstre:
Ivar Husmo, Olav Haug,
Svein Steen, Knut Ole Røed
og Ragnar Borge
47
Lagets formenn 1866 – 1970:
Andreas Andersen
1866 – 1868
Ukjent for tidsrommet
1869 – 1873
Chrf. Grimsrud
1874
1875 – 1877
A. Aas
1878
G.T. Hostvedt
1879 – 1880
1881 -1894
Th. Fretheim
1895 – 1897
M. Bjørnstad
1898
Anton Knutsen
1899 – 1902
1903 – 1908
H. N. Skjerven
1909 – 1916
Sjur Henjum
1917
Fredrik C. Blichfeldt
1918 -1919
Karl Hagen
1920 – 1939
Kar Hagen fung. Form. 1940 – 1945*
Arthur Moe
1946 – 1957
Jørgen Borge
1958 – 1961
Per Skjeldrum
1962 - 1964
Ragnar Borge
1965 – 1966
Olav Haug
1967
Sverre Skurdal
1968 -1969
48
LITT HISTORIKK OMKRING SELVE SAMMENSLUTNINGEN AV SKOGER SKYTTERLAG OG SKYTTERLAGET
”RIFLEN”:
Tanken om sammenslåing og selve forberedelsene til dette er nevnt foran, slik at
her blir de siste formelle forberedelsene og beslutningene tatt med.
Under fellesmøtet mellom Skoger skytterlag og Skytterlaget ”Riflen” den 4. februar 1969 på Central Hotell under ledelse av formann i ”Riflen, Asbjørn Lien,
ble det nedsatt en lovkomite til å forberede sammenslutningen:
Ragnar Borge og Ragnar Ekeberg fra Skoger skytterlag.
Eirik Kind og Hans Teien fra ”Riflen”, med Eirik Kind som formann.
I tillegg ble ett styremedlem fra hvert av lagene valgt for å bistå som valgkomite:
Ingar Hagen fra ”Riflen og Tore Gundesø fra Skoger. Ved møtets slutt ble det gitt
honnør både fra samlaget og fra begge lagene til dem som hadde arbeidet for
sammenslutningen.
På ekstraordinær generalforsamling i Håndverkerforeningens lokaler den 31.
januar 1970 ble den høytidlige sammenslutning av de to lagene foretatt.
Etterfulgt av middag, festtaler og utdeling av hedersbevisninger.
Hele styret i tidligere ”Riflens” damegruppe ble tildelt hederstegn med diplom
for sitt arbeid for laget og skyttersaken: formann Eva Hagen, Marry Bergstrand
og Ragna Kaasa.
1970
De første årene etter at laget mistet banen i Skoger, trente vi på Lier skytterlags
bane.
Styret i det nye laget besto av Ragnar Borge formann, Asbjørn Lien nestformann, Odd Gabrielsen kasserer, Ingar Hagen og Sverre Skurdal styremedlemmer.
Generalforsamlingen bestemte at alle vandrepokaler og vandremedaljer (Riflens
30-skuddsmedalje og Skogers feltmedalje) skulle gå videre.
1971
Laget var stadig på leting etter nytt baneområde (Oppstart igjen på Bakkebu,
Dunkedalen og Haukåsbanen). Riflen/Skoger vant 10- mannskonkurransen det
året.
1972
Under Landsskytterstevnet på Ulven vant Børre Brekke 15-skudden (klassen)
med 145 p og fikk napp i Olavs-statuetten.
49
1973/74
I tur og orden passerte baneprosjektene: Vanntårnet på Konnerud, Røysjømarka,
Sagdammen, Bakkebu, Haukåsbanen, Dunkedalen, Borgehagan og endelig
seriøs diskusjon om anlegg av skytebane under Bragernesåsen. Likeså kom det
tilbud om deltakelse i Spitenutbyggingen.
1975
For første gang ble det oppnevnt et kommunalt skytebaneutvalg, som la fram en
innstilling om kombinert bruk av Lindum som fyllplass og skytebane.
1976
Olav Haug hadde en”kanonsesong”: Vant Drangedalsstevnet og ble medlem av
”340-klubben”, vant Stangskytingen på samlagstevnet, skjøt 100p i omskyting
på ”grunnlaget” med Knut Trulsrud på samlagsstevnet i Asker.
1977/78
Buskerud Landbruksselskap reiste ekspropriasjonssak mot laget for å legge den
nedlagte skytebanen (Bakkebu) inn under gården den var utskilt fra. Laget tapte
saken, og måtte avstå 117da til en spottpris på 145.000,-kr. I 1978 innleder Ingar
Hagen en tiårsperiode som formann.
1979
Etter ni år i samlagsstyret overtok Asbjørn Lien formannsjobben i samlaget etter
Arne J. Odde. Etter nedleggelse av Svelvikbanen dette året, måtte laget finne andre treningsmuligheter.
1980
Banesaken fortsatte med nok en nedtur idet prosjektet på Lindum ble nedlagt av
bystyret.
Dette året dukket det opp to lovende rekrutter i laget: Kristi Haug og Arnljot
Lien. Dette ble innledningen til mer blest om lagets idrettslige prestasjoner.
1981/82
Laget hadde nå innledet treningssamarbeid med Sande skytterlag. Ungdommene våre fortsatte den fine framgangen, nå som juniorer.
1983
Lyspunktene var igjen ungdommene våre. Fra tidligere år hadde begge blitt
samlagsmestere både i bane og felt. Dette året ble begge fylkesmestere i hver sin
klasse Kristi Haug i junior og Arnljot Lien i 1.klasse. På Landsskytterstevnet i
50
Fræna ble Arnljot nr. 4 i mesterskapet i kl.1 og Kristi nr.11 i junior – begge fikk
mesterskapsmedalje.
1984
Kristi Haug tok spranget opp i eliten på landsnivå med mange stevneseiere, ble
nr. 3 i klasse 1 på Landsskytterstevnet, satte ny rekord i seks-kanten med 292p.
1985
Håpet om å bygge ny bane i Røysjømarka holdes oppe.
Kristi Haug blir et eksempel på at det lar seg gjøre å drive toppidrett under vanskelige forhold.
Hun ble nr. 2 i kampen om prinsessetittelen på Lesja og vant baneskytingen individuelt under Nordisk ungdomslandskamp i Sverige.
1986
Kristi Haug skriver skytterhistorie på Landsskytterstevnet i Målselv der hun
skjøt seg opp fra skive 27 i kongelaget til omskyting med tre andre om
prinse/prinsessetittelen – hun vant omskytingen og ble landets første kvinnelige
prins samtidig som hun ble prinsesse. Til alt overmål skjøt hun på laget til
Drammen skyttersamlag som vant samlagsskytingen.
Kristi Haug ble både
skytterprins og skytterprinsesse ved Landsskytterstevnet i Målselv
1986.
51
1987
I 1986/ 87 innledes en ny måte å gjennomføre Skyttertinget på ved at to
samlagsformenn er møteledere. Hans Haget fra Østerdal og Asbjørn Lien fra
Drammen gjennomførte de to første prøveårene.
1988
Dette året overtar Asbjørn Lien stillingen som generalsekretær i Det frivillige
Skyttervesen etter Hans Martin Hagen som går av for aldersgrensen. Begge rekruttert fra Drammen skyttersamlag og med røtter i sammenslutningen
Riflen/Skoger.
1989
Jørgen Ringstad går inn i sitt andre år som formann i laget. Nok et år med liten
framgang i banesaken, til tross for nye framstøt.
1990
Harald Henricks overtar som formann, fra nå og flere år framover blir det arbeidet godt med rekrutteringen i laget. Nye ungdommer kommer til og ikke
minst kommer nye foreldre inn i lagsarbeidet.
1991
Skytetreningen i Drammenshallen blir startet opp igjen etter mange års pause.
For første gang blir det gjennomført skyteskole over 8 kvelder
1992/94
Arbeidet med å fram unge skyttere fortsetter, noe som etter hvert gir et løft i lagets aktivitet både innad og utad.
I 1993 ble Marius Grønseth den første vinner av Viken-I medalje på ungdomssiden på årtider.
1995
Vår superveteran- Finn Flater- blir utnevnt til æresmedlem i laget ved å få tildelt
fortjenstmedaljen.
Anders Hoven Dahlman blir fylkesmester i ER i 1995, og er på Drammens vinnerlag i lagskyting Viken I samme år. Blir medlem av 350-klubben.
52
Finn Flater (87) lagets eldste aktive medlem og æresmedlem
Han var i finalen bane V73 Landsskytterstevnet på Lesja.
1996
Det jobbes med å skaffe laget nytt baneområde, men veien er stadig tung å gå.
Finn Flater er i finalen i både felt og bane i Målselv.
Fra Drammens Tidende – Buskerud Blad i oktober tar vi med følgende
fra spalten:
FOR 75 ÅR SIDEN
Unge menn
under vernepliktsalderen får gratis 30 skudd med instruksjon når de møter opp
på Riflens nye bane førstkommende søndag mellom kl 10-1. Møt tallrikt opp,
unge menn.
Riflens styre
53
1997
Ungdommene våre deltar i stevner rundt omkring. Anders H. Dahlman blir
samlagsmester i felt for Jr.
Ingar Hagen og Finn Flater instruerer nok en gang ved skyteskolen i Drammenshallen.
1998
Banespørsmålet er fortsatt uløst. Anders H. Dahlman er på vinnerlaget for
Drammen skyttersamlag i ”6-kanten” i Røyken. Kjetil Bowitz Haug blir medlem
av 350-klubben. Haakon P. Olsen blir samlagsmester 15m kl. 2-5.
1999
Dette året vinner Anders H. Dahlman felthurtigskytingen i fylkesmesterskapet
for første gang. Han setter krona på verket ved å ha beste tid på innledende skyting felthurtig på LS i Evje med 7,89 sek. Olav Haug kommer til feltfinalen i
Evje.
2000
Et baneprosjekt på Konnerud blir utredet, men manglende vilje hos èn av grunneierne stopper prosjektet.
Anders H. Dahlmen kvalifiserer seg igjen til finalen i felthurtig på LS i
Elverum. Blir samlagsmester i skogsløp med skyting for fjerde gang.
2001
Dette året starter undersøkelsene med tanke på å anlegge skytebane på Lindum
fyllplass under ledelse av formann i skytebaneutvalget, Kolbjørn Hansen.
Anders H. Dahlman kvalifiserer seg for tredje gang til finalen i felthurtig på LS
i Bodø. Vinner felthurtig i fylkesmesterskapet. Asbjørn Lien blir pensjonist etter
13 år som generalsekretær i DFS, og Kurt Arne Berglund overtar som sjef ved
Skytterkontoret.
2002
Det blir foretatt støyberegninger på Lindum, de første protestene kommer.
Anders H. Dahlman blir samlagsmester i Stangskyting, vinner Stangskytingen
ved Viken I felt, vinner felthurtig ved viken I felt. I finalen NM felt ved LS i Os.
Finn Flater nr. 1 kl. V73 15-skudden LS i Os.
2003
Generalforsamlingen bevilger inntil kr.30.000,- til utarbeidelse av reguleringsplan for skytebaneprosjektet på Lindum. Anders H. Dahlman kvalifiserer seg for
54
fjerde gang til finalen i felthurtig på Landsskytterstevnet denne gangen i
Oppdal. Samlagsmester i feltskyting.
2004
Planarbeidet på Lindum stopper opp på grunn av store endringer i fyllingshøydene. Avklaring om eierforholdet til banegrunnen på Haukås blir tatt opp med
kommunen. Ingen tvil om at Riflen/Skoger er rettmessig eier.
2005
Reguleringsplan for Lindum samt skytebaneutvalgets innstilling blir lagt fram
for planavdelingen i Drammen kommune, men heller ikke dette året faller det
noen avgjørelse i saken.
Anders H. Dahlman vinner felthurtigpokalen (1974) til odel og eie ved fylkesmesterskapet.
Deler seieren i felthurtig med Rune Fekjan ved Viken I.
2006
Det henger mørke skyer over baneprosjektet på Lindum, etter 40 års arbeid og
kamp for ny bane er ikke utsiktene gode. Vi har all grunn til å takke våre gode
naboer(Lier,Svelvik og Strøm,Sande, Holmestrand og Omegn og ikke minst
Røyken skytterlag for god bistand til trening gjennom disse vanskelige årene.
Men Riflen/Skoger gjør seg likevel gjeldende sportslig. Et godt samlagsstevne
både i felt og bane.
Anders Dahlman blir samlagsmester i feltskyting og Stangskyting, og vinner
Stangskytingen ved sommersamlagsstevnet. Asbjørn Lien blir samlagsmester i
V65, Tommy Olsen vinner ungdomsmedaljen i kl. Jr.
55
2007
Styret i Riflen/Skoger skytterlag 2007.
Foran fra venstre: Ingar Hagen (nestleder) og Asbjørn Lien (leder)
Bak fra venstre: Harald Henricks (styremedlem), Roger Olsen (ugdomsleder),
Grethe Byrgin (styremedlem) og Oscar A. Dahlman (kasserer).
Lagets formenn 1970 – 2006:
Ragnar Borge
1970 - 73
Ivar Husmo
1974
Helge Ingebrigtsen
1975 -76
Asbjørn Lien
1977
Ingar Hagen
1978 - 1986
Jørgen Ringstad
1987 - 89
Harald Henricks
1990 - 2001
Asbjørn Lien
2002 –
56
RØYKEN SKYTTERLAG
Historie:
Røyken skytterlag ble stiftet i 1860 av Bernt Follestad Øgarden. Navnet var da
”Røken skytterlag”.
Protokoller fra starten er for alltid tapt, men de eldste som finnes i dag begynner
slik:
”I følge tagen beslutning sammentraadte den 2. juni 1871 den for 1871 og 1872
fra f.Aar udvalgte bestyrelse for Røkens skytterlag nemlig d. Herrer: G.
Klemmetsrud, P. Baardsrud, G. Aasgaard, O.Rud og B. Follestad for at foretage
valg på formand , kasserer og da skytterlagets forrige protokoll gik tabt sist afvigte sommer , formedeles ildebrannsiftelse paa gaarden Klemmetsrud, og da
ogsaa at foreskrive love, skyttermøder og andre forføyninger som muligens
kunde støtte skyttersagen”
Dermed er det sagt – brannen på gården Klemmetsrud slettet for alltid beretningen om de som stiftet skyterlaget og det den 2. juni 1871 sammentrådte bestyrelse
rekonstruerte laget.
Som første sak valgtes et styre, Bernt Follestad ble formann og Ole Rud kasserer.
Deretter ble lover for laget utarbeidet, 10 paragrafer i alt, kontigent bestemt og at
skyting skal foregå på Bjørnstad, Follestad og Grinihagen.
Møtevirksomhet i laget forteller protokollen lite om, men valg sees avholdt i
1878, 1880 og 1889. Derimot er skyteresultatene punktlig ført i alle år.
En medlemsliste er satt opp i 1872 og den omfatter 20 navn. Kontigenten utgjorde i 1871 36 skilling, i 1879 kr. 1,50 ” og for mindre bemidlede kr. 1,-.”
Interessen for skyttersaken syntes god i året 1871 som omhandler i alt 13 ”samlinger” med 1 premieskyting.
Beretningen avsluttes slik:
”Skytterlagets virksomhet sees heraf at være omtrentligt som forhen at staa
blandt de beste i landet. Andet end rifleskyting har laget ei befattet sig med, undtagen lidt skiløping under G. Klemmetsruds ledelse”.
57
Pokaler/premier:
Skytterlaget har i sin oppbevaring 2 gamle
pokaler, den eldste et krus med følgende
inngravering ”Skytterpræmie fra Centralforeningen 4.-5. juli 1868”
Den skal være vunnet av Johan Follestad,
Martin Aasaker og Edvard Kjekstad i
stevne på Lindøya samme år.
Den andre en liten sølvpokal med innskripsjon ” Røken skytterlag, præmieskyting
1873”.
Litt fram i tid, i 1892 registrere vi at medlemmet Reinhardt Bryhn vant
”H.M. Kongens Præmie ved Centralforeningen. Konkurranceskyding for
Buskerud Amt” ”Oscar II Norges og Sveriges Konge”
(Antar dette er forløperen til vår tidligere Småkongepokal som gikk til
Landsdelskretsmester og som ble innført i 1921 og avviklet i 1991.)
Fram til 1905 var interessen for laget bra og mange arrangementer ble avviklet,
men etter den tid går det sakte nedover.
Det som finnes av opplysninger forteller om både medgang og motgang for laget, det går stort sett ut på økonomi og banespørsmål, som også er aktuelt i dag.
Siste bestyrelsesmøte i den perioden sees å ha blitt holdt 27. juni 1915 og da er
programmet for skytterstevne den 4. juli satt opp. Noe resultat fra dette stevnet er
ikke å finne i protokollen så en antar det ikke ble avviklet. I 1915 satt Kristian
Stokker, Leif Vang og Andreas Stokker i lagets styre, men interessen var da så liten av laget ble lagt ned.
Laget ble forsøkt vekket til live igjen ved møte 7. mars 1940, og 38 medlemmer
skrev seg inn, men så kom krigen og satt en stopper for videre aktivitet. I 1946 ble
aktiviteten gjenopptatt, men baneproblemet var ikke løst. Etter mye arbeid ble en
ny bane ved Haug tatt i bruk, og laget hadde endel gode skyter på den tid.
Skytebanen i Smedmyrdalen:
Men i 1957 var det igjen slutt og laget lå nede til i 1973 da skyttere fra Røyken,
som til da hadde måttet ty til utenbygds lag satt i gang. Ved konstituerende møte
21 november ble følgende styre valgt, formann ble Tore Wear, videre Alf Transet,
Bjørnar Vollstad, Kjell Jahr og Svein Langørgen. Det ble så satt i gang med et
baneprosjekt i Smedmyrdalen i Åros, hvor det alt var inngått avtale med grunnei58
er. Søknader til de respektive innstanser ble sendt, men det tok fortsatt en del tid
før banen kunne tas i bruk. Etter en kjempeinnsats av lagets medlemmer og velvilje fra forsvaret (i hovedsak HV) kunnen banen åpnes med samlagsstevnet i august 1979. Banen hadde da 12 skiver på 300 meter og 12 skiver på 100 meter.
Skytterhus var enda ikke etablert, så en brakke ble brukt fram til i 1985-86 hvor
skytterhus ble bygd, igjen etter en kjempeinnsats av av lagets medlemmer.
I den senere tid er det bygd skivetrekk på 100 meter med 12 skiver, og i 2005 ble
det bygd ny 200 meter med 12 elektroniske skiver.
Aktiviteter:
Etter nyetableringen i 1973 var det naturlig nok store interesse og stor aktivitet i
laget, især på ungdomssiden ble det høstet mye heder og edle medaljer, men det
største talentet må vi tilskrive Ole Kristian Bryhn som i de senere år har vært en
av landets absolutt beste ungdomsskyttere med utallige seire i åpne stevner og en
rekke mesterskapstitler på landsdelskretsnivå og Landsskytterstevnet.
59
Ole Kristian Bryhn under
Landsskytterstevnet i Målselv
2006.
Her er noen eksempler:
På Landsskytterstevnet som rekrutt i 2001, nr. 1 på felten med 42/11 og nr 6 på
bane med 348.
I 2002 nr. 4 på felten med 41/12 og nr 4 på bane med 349
I 2003 som eldre rekrutt, nr 3 på felten med 42/12 og nr 4 på bane med 350
I 2004 nr 2 på bane med 350 og nr 4 på felten med 42/11
I 2005 som jr. nr.2 på bane med 349
I 2006 nr. 1 på bane med 350.
På landsdelskretsstevnet vant han baneskytingen som rekrutt i 2001, 2002, som
ER 2004 og som jr. I 2005.
Han har i sin karriere som Junior/Rekruttskytter skutt 350 poeng 133 ganger.
Han går i 2007 opp i klasse senior.
Otto Bryhn, som er far til Ole Kristian startet også som ungdomsskytter.
Otto Bryhn i skytterutstyr.
Han fortsatte som senior, og er
kanskje mest kjent som en
meget habil feltskytter.
Han har deltatt i Nordisk mesterskap I feltskyting 6 ganger,
og har vunnet Østlandsmesterskapet i felt 3 ganger.
I tillegg ble han viken mester i
felt i 1991.
60
I 1992 flyttet Kristi Haug til Røyken,
Kristi Haug giftet seg i1994 med Hans Petter
Transet, og heter nå: Kristi Haug Transet.
Kristi Haug Transet, skytterprinsesse i 1999
på Evje
Hun representer tidligere Riflen/Skoger, og var
vel kjent etter sin flotte innsats under LS 1986
hvor det ble andreplass med ”prinsekanne” og
prinsessetittel.
I 1999 under LS på Evje ble Kristi Haug
Transet igjen prinsesse.
Dette sammen med andre meget gode prestasjoner forteller at hun, sammen med
de to andre navngitte har vært en meget profilert person i konkurransemiljøet.
Æresmedlemmer i Røyken skytterlag:
Bjørnar Vollstad
Åge Kristiansen
Svein Langørgen
Arne Eriksen
61
Styret i Røyken & Hurum Skytterlag 2007
Hans P. Transet
Styremedlem
Paul Bøe
Kasserer
Svein Langørgen Ole Chr. Gruer Tom C. Karlsen
Leder
Sekretær
Nestleder
Formenn i laget:
H. Oddevald
I. Gjellum
R. A. Tente
M. Bjelde
Henry Solstad
Lars Aurland
Tore Kr. Wear
Svein Langørgen
Åge Kristiansen
Bjørn R. Jensen
Paal Johansen
1882 + 1885
1883
1940 – 45
1948 – 49 + 1955
1950 – 51
1952 – 54
1974 – 75
1976 – 84 + 1996 – 98 + 2001 1985 – 94 + 1999
1995
2000
Andre lag i Røyken
Slemmestad
1940 + 1945
62
SANDE SKYTTERLAG
1863 Sande Skytterlag 2006
Sande Skytterlag ble stiftet våren 1863. Datoen ukjent da lagets første protokoll
dessverre har kommet bort. Det er tydelig at laget arbeidet meget godt allerede
fra start. 47 medlemmer ble meldt til Centralforeningen første året. Laget opprettet en midlertidig bane på nordsiden av Tandbergåsen der man startet med å
skyte på 150 alens avstand,men holdet ble utvidet til 250 alen året etter Vanlig
program til å begynne med var 5 skudd stående I tillegg til skyting ble det drevet mye eksersis og gymnastikk. I 1864 ble det skutt i alt 1667 skudd, av disse var
655 bomskudd eller klikk.
Det økonomiske ble ordnet med gaver og lån fra medlemmene ved siden av
statsbidrag. Laget led av dårlige baneforhold og mangel på geværer. Første året
hadde man kun 3 geværer til disposisjon, etter noen år økte antallet til 8. Banen
ble flyttet flere ganger inntil man i 1884 fant ett bedre egnet område på Teien
hvor man kunne skyte på 100 – 200 og 300 meters avstand.
I 1879 ble det stiftet ett nytt skytterlag i Nordre Sande som fikk navnet Einar.
Sande og Einar samarbeidet tett i noen år inntil Einar måtte legge ned i 1886 på
grunn av umulige baneforhold. For Sande har man ingen årsmeldinger for 1880
til 82 å holde seg til, men man vet at laget nå ble innmeldt i Jarlsberg og Larviks
Folkevæbningssamlag. Helt siden stiftelsen hadde man vært på utsikt etter ett
sted man kunne bygge en permanent bane og i 1896 fikk man så endelig kjøpt
ett areal av Martin Rivelsrud på Rud. Der ble det etter datidens krav bygd en
meget god bane som i løpet av noen år fikk hold på både 200 – 400 og 600 meter, Et romslig skytterhus ble også bygget. Laget som helt fra starten hadde arbeidet meget godt fikk nå enda mer vind i seilene, Dette vises bl. annet ved at
kvinner i Sande forærte laget et flott banner, samtidig som laget anskaffet eget
lagsmerke.
63
Oppstilling etter skyteøvelser og eksersis på Rud i
1902
I 1907 ble så laget innmeldt i Drammen skyttersamlag.
I årene 1916-18 lå lagets virksomhet nede, men fra 1919 og fram til i dag har
lager vært i jevn utvikling. Skytterhuset ble brutt ned av snøtyngden vinteren
1919/20, men ble med stor entusiasme bygd opp året etter. For å skjøte på økonomien arrangerte skytterlaget åpne fester i kommunelokalet (ball som det het),
og i 1927 hadde laget sitt første 17. mai arrangement på Bøplassen. Netto overskudd kr. 200. I tida fram mot 1940 vekslet Idrettslaget VINN, Sande
Ungdomslag og Sande skytterlag om dette arrangementet.
Laget fylte 65 år i 28. Dette ble markert med en storslagen fest med mange innbudte gjester. Det ble protokollert at festen varte til kl. 05.00 og med mange
skål. !!!
75 års markeringen 10 år senere, ble selvfølgelig også preget av livlig virksomhet både i terrenget og på banen. Banen ble åpnet allerede 24. april og så gikk
det slag i slag, og startet med langrenn med skyting og vanlig terrengskyting.
Det ble også arrangert en terrengskyting med stor deltagelse fra både
Drammen og Vestfold skyttersamlag. Banestevnet gikk av stabelen 30.-31./7 38 med deltagelse fra de samme samlag. I alt deltok 136 mann og en kvinne.
Det var samlet inn over 30 flotte gavepremier. Vinner av mesterskapet ble Tor
Kandal, Sem med 263 pt.
64
Fra lagets 75 års Jubileumsstevne på Rud i 1938. Skyttere og bygdefolk var samlet til fest.
1.rekke fra venstre sees Nils Berg, Hans M. Hagen begge Skoger og Anders Teien, Sande
Men det skjedde mer dette året. Ved årets
landskytterstevne på Kongsberg gikk den 23
årige Sande skytter Kåre Enerud til topps i
mesterskapet. ( bilde )
Han oppnådde 268 pt. og ble årets skytterkonge. Denne bragden gikk jo ikke ubemerket hen. Det var stor stas og en inspirasjon for
laget å ha en skytterkonge i sine rekker.
Sande hadde på denne tiden flere meget
gode skyttere som gjorde seg bemerket på
premielistene rundt på Østlandet Navn som
Paul Aannestad, Anders Tandberg, Kasper A.
Enerud, Kristen Borgen og Markus Magnussen lå i første rekke. Aktiviteten i laget steg nå
for hvert år og det kan nevnes at årsberetningen for 1939 forteller om 57 trettiskuddsskyttere. Hele 9 skyttere deltok på landsskytterstevnet i Kongsvinger.
Styret i Skytterlaget så nok tidlig faren som truet da Tyskland i 39 invaderte
Polen, så allerede i januar 1940 startet forberedende skyteøvelser innendørs, øvelser i terrenget og på skytebanen.
65
Hele 81 skyttere skjøt mer enn 30 skudd hver. I terrenget ble bokført over 6000
skudd. 9. april 1940 kom den tyske invasjonen og lagets virksomhet lå nede til
krigens slutt..
Sitat fra lagets protokoll datert 10/5 45 ” Lagets styre har i tiden 8. april 1940 til
9. mai 1945 holdt sammen og har i samtaler forsøkt å følge med i situasjonen,
men noe referat fra disse har av visse grunner ikke blitt ført ”.K.A.Enerud. sign.
Allerede den 21. mai 1945 møttes styret for å diskutere framtida. Krigsårene
hadde fart ille med både skytterhus og skanser. En større restaurering var nødvendig.. Grunneieren var lei hele skytterlaget og ville helst ha baneområdet tilbake og tilbød laget kr. 1.500.- for å flytte.. Styret bestemte seg for om mulig å
finne ett nytt egnet område. Et titall steder i Sande ble vurdert. Endelig ble man
stående med ett område på Skarsløkka på Holm. Dette ble både av samlagsstyret og DFS betegnet som det beste de hadde sett inntil da. Styret inngikk forhandlinger med de 4 velvillige grunneierne, og allerede 4. august 1945 ble det
skrevet kontrakt som ga laget disposisjonsrett til området i 50 år for den nette
sum av kr 900. Ønsket skytterlaget etter utløpet av denne periode å fortsette sin
virksomhet kunne kontrakten fornyes for nye 50 år med samme beløp. En nedsatt komite skaffet tilveie kr. 7.502.-, og da alle dokumenter var undertegnet og
statsbidrag lovet startet byggingen. Det ble bygget skanser for 8 skiver på 100
meter, 14 skiver på 300 meter og 4 skiver på 600 meter for en samlet sum kr.
6.823.-. Ett lite skytterhus ble også oppført, samt tak over standplass.
Kasper A. Enerud som hadde vært formann siden 1938 var den drivende kraft
for hele prosjektet og sto i tillegg for mye av det praktiske. Hans navn vil for alltid være knyttet til anlegget. Enerud som var formann til og med 1947 ble senere
hedret med æresmedlemskap.
Kasper A. Enerud
Prøveskyting på ny bane 1946
66
Etter krigen var interessen for skyting stor, men mangelen på geværer var følbar,
inntil man etter noen tid fikk utlånt 7 geværer fra Hærens Våpentekniske Korps.
Den nye banen ble tatt i bruk 19. mai 1946 og ble straks betegnet som en av de
beste.
Sande fostret etter hvert mange gode skyttere, og det må være lov å framheve
Kåre Enerud som etter å ha mistet 5 år på grunn av krigen nå herjet øverst på
premielistene over hele Østlandet Ikke mindre enn 4 Norgesmestere har sin rot i
Sande . Foruten Kåre Enerud. hadde den dobbelte skytterkonge Karl Hagen sitt
bosted i Sande. Haakon Aasnæs var medlem av laget i mange år. Deltok i 3
verdensmesterskap samt OL i Berlin 1936.. Hans Aasnæs var bl.a. norgesmester 10 ganger i sportsskyting og var med på det seirende norske laget i skyting på
løpende hjort både i 1931 og 1937.
I 1950 arrangerte Sande for 1. gang ett åpent stevne over 2 dager. Stevnet som
siden har blitt en tradisjon har vært populært, og samler hvert år deltagere fra
hele Syd Norge.
Medlemstallet i laget økte stadig og dugnadsånden var stor. For å reise penger
til ett større og tidsmessig skytterhus ble det holdt utlodninger, danseaftener på
Bøplassen samt 17. mai arrangement hvert 3. år. Laget kjøpte tømmer på rot.
Hugst og skjæring ble gjort på dugnad. I 1952 sto så det nye skytterhuset ferdig. Det ble innredet med kontor, kjøkken og en 17 meter lang sal egnet for miniatyrskyting.
I 1953 fylte laget 90 år og feiret dette med et stort jubileumsstevne med 300
deltagere. Vinner av mesterskapet ble Odd Viggen, Oslo skytterlag.
Stor Jubileumsfest med 170 innbudte gjester ble holdt i Kommunelokalet.
Sande var med i turnus om arrangement av både vinter og sommersamlagsstevner bl.a.. Institusjoner og forretningsdrivende i bygda var velvillige givere
av gavepremier.
Sande skytterne hadde i mange år stor glede av en vennskapsskyting med Oslo
skytterlag som den gang skjøt på Gressholmen.
Sande og Tingelstad skytterlag hadde også i flere år en pokalkonkurranse gående.
I 1963 var det tid for å jubilere igjen. Nå var laget blitt 100 år og det ble feiret
som seg hør og bør i stor stil med ett stort åpent Jubileumsstevne og en gedigen
fest med mange innbudte gjester. Ordfører roste i sin tale Sande skytterne som
gode ambassadører for bygda. Hans M. Hagen hilste fra DFS og framhevet bl.a.
Sandeskytternes flotte resultater ved lags –og representasjonsskytinger.
Herrene Kåre og Kasper A. Enerud ble begge tildelt Drammen skyttersamlags
fortjenestemedalje.
I perioden fra 1964 og en tid fremover var det varierende skyteaktivitet. Men
67
noen av våre beste skyttere utmerket seg i Landsskyttersammenheng. Bl.a.
Martin Høydahl og juniorskytteren Per Teien som ble nr. 2 i sin klasse i 1958.
Han var også på kongelaget i 63 og var høyt oppe i feltfinalen i 1966. Clemet
Borgen skjøt om Aftenpostens fat i Målselv i 1971. Clemet Borgen var lagets
eneste representasjonsskytter på det norske laget ved juniorlandskampen mot
Sverige
I 1969 økte medlemstallet til 110, herav 67 klasseførte. 12 – 14 av disse var
skyttere på et meget bra nivå.
Skulle aktiviteten holdes oppe måtte baneanlegget i første rekke holde en god
standard. Skansen på 300 meter var i dårlig forfatning og ble ombygget i 1970,
og nye skivestativer oppsatt. Kulenedslag ble utbedret og forsterket Det var stor
aktivitet med utbedring av banen og økende interesse for skyting blant de unge.
Dugnadsiveren hos medlemmene var stor, bl,a. ble skytterhuset pusset opp både
inne og ute og skytefeltet ryddet, alt på dugnad.
At kvinnene også var med her ser vi ved at det nå ble nedsatt en komité på 4
medlemmer derav 3 kvinner som fikk ansvaret for drift av skytterhuset.
Så gikk årene med jevn god aktivitet fram til 1984.
Skytterhuset ble igjen gjenstand for utbedring ved at kjøkkenet ble modernisert. Det gamle ”åpne” standplasshuset fylte ikke tidens krav. Det ble skaffet
tilveie godkjente tegninger for et nytt innebygget hus som rommet 100/200
meter standplass samt skive – og kommandoboder. En egenkapital på 40.000
samt et statsbidrag på 60.000 gjorde dette prosjektet mulig og i løpet av høsten
85 sto bygget ferdig. takket være en skikkelig dugnadsinnsats av lagets medlemmer med formann Ingolf Vasset og banekomiteens sjef Per Teien i spissen.
Under byggetiden ble det naturlig nok noe mindre tid til skytetrening for lagets
medlemmer men storviltjegerne jublet. Det var kommet krav om at alle jegere
måtte avlegge skyteprøve og
denne høsten fikk de trene
gratis.
2 nye instruktører: Frank
Andersen og Clemet Borgen
ble utdannet og dette bidro
sterkt til at aktiviteten økte.
Spesielt gjaldt dette innendørsskytingen som ble populær hos ungdommen.
Det ble anskaffet flere våpen
til instruksjon.
68
Tilstrømningen av ungdom og jegere økte medlemstallet.
På grunn av byggevirksomheten måtte høststevnet avlyses i 84 og 85, men i 86
kunne Sande igjen ønske velkommen til åpent stevne i Sande.
Clemet Borgen stilte med datautstyr så resultatlistene kunne kjøres ut fortløpende, en populær forbedring arragementsmessig.
Fra 1987 og fremover var det en skytemessig god periode med stabil medlemsmasse. Årsberetninger vitner om stor aktivitet innen laget og ved deltakelse på
samlagsnivå og åpne stevner. Rekrutteringsarbeidet ga frukter, mange ungdommer startet sin skytekarriere nå. Økonomien var god.
På slutten av åttitallet ble det på nytt innkalt til dugnad på skytterhuset.
Kjøkkenet ble igjen modernisert og det ble innredet et møterom og ett lite kontor. På banen ble telefonlinjene til 100 og 300 meter skiftet med nye stolper og
ledninger.100 meterskansen var i full oppløsning og ble fornyet, nye stativer i
impregnert virke ble montert. Veien fra E 18 til skytebanen ble gruset opp og
forbedret
Aktiviteten økte, noe bl. a. deltakelsen
på landsskytterstevnene viste. I Kristiansand var det hele15 skyttere med
fra Sande.
I Bodø i 1991 kom Sande skytterne
virkelig på kartet med nye rekruttskyttere. Bjørn Holmboe var i toppsjiktet på
felthurtigskyting. Trine Teien (bilde)
gjorde storeslem ved å vinne både bane
med 350p (etter 2 omskytinger) og felt
med 40/10 treff (fra skive 10), videre
vant hun KIF- smykket (et armbånd gitt
av Kvinner i forsvaret) som premie til
beste jente i rekrutteringsklassene.
Håkon Vasset skjøt finale i kl. ER etter
å ha skutt 249 pt. på bane. Disse 2
sammen med Trygve Borgen og Gaute
Johansen sørget også for at Drammen
skytterlag fikk bronsemedalje for lag i
kl. rek/jr. Trine Teien ble tildelt Drammen skyttersamlags diplom under
samlagsstevnet i Røyken for sin innsats
på LS.
69
Under LS i Bergen det påfølgende året skjøt
Gaute Johansen til finaleplass både i felt og bane
og han fikk ungdomsmedaljen i begge disipliner.
I samlagsskytingen for rek/jr. ble de nr. 2 (e.o.).
Med på laget var Siv M. Arntzen, Trine Teien,
Gaute Johansen og Trygve Borgen.
I 1993 var representanter fra skytterlaget med
på å bringe OL- fakkelen på etappen mellom
Holm, via Oreberg, Stokke til Sande sentrum på
sin vei gjennom Vestfold. Drammen skyttersamlag markerte DFS`s 100 års jubileum på
samlagsstevnet i baneskyting som ble arrangert
i Sande. Innbudte gjester var foruten samlagsstyret representanter fra Drammen Kommune,
Kulturstyret i Sande, Drammen Forsvarsforening, Norske Reserveoffiseres Forening, HVSølvlaget Rek/jr. Bergen 1992
område 06 samt Generalsekretæren i DSF.
Foran: Siv M. Arntzen og Trine
Arbeidet med ombygging av banen fra 300 til Teien
200m ble igangsatt i 1992.
Bak: Gaute Johansen og Trygve
Sande og Svelvik HV som helt fra 1946 hadde Borgen
leid banen til sine årlige øvelser fikk nå tillatelse til å føre opp et eget hus på baneområdet. En ny aktiv samarbeidspartner var
på plass og en 10 års leiekontrakt ble undertegnet.
Rekrutteringsarbeide gikk fortsatt meget godt og mange av de yngre utøverne
utmerket seg.
Det var påmeldt 18 deltagere ved årets Landsskytterstevne i Oppdal. Bjørn
Enerud fikk sin mesterskapsmedalje og ble best i kl. 3. Trygve Borgen fikk sølvmedalje for sin 2. plass i kl. 1 (e.o.).Vegard Vasset skjøt 349p i kl. ER og Drammen skyttersamlags rekrutt/juniorskyttere skjøt seg helt i teten med ny rekord
400 pts og måtte ut i omskyting med Troms skyttersamlag. Det endte med en
flott 2. plass. På laget var bl.a. Siv Merethe Arntzen og Trine Teien.
På landsskytterstevnet i 94 var det 15 skyttere påmeldt og vi fikk 2 finalister
med. Det var Anette Borgen i kl. rekrutt og Håkon Vasset i kl. junior. I samlagsskytingen for klasse rekrutt/junior var Siv M. Arntzen og Trine Teien med og det
ble en fin 6. plass.
En del naboer hadde via SFT satt i gang en protestaksjon mot økende støyforurensing, og det ble reist spørsmål om laget måtte søke om ny konsesjon for
Skarsløkka skytebane.
70
Laget ble av DFS tildelt midler for oppføring av støyskjerm til side for standplass. Denne viste seg etter målinger å gi den nødvendige reduksjon og da var
hensikten oppnådd.
Vedrørende konsesjonssaken hadde laget med bistand av DFS advokat et møte
med fylkesmannen i Vestfold der det bl.a. ved hjelp av terminlister ble dokumentert at lagets
virksomhet hadde holdt seg på samme nivå i mange år. Saken ble avblåst.
I 1995 gikk leieavtalen med grunneierne ut og ble fornyet på samme vilkår som
tidligere.
Med tanke på videre rekruttering og forbedring av forholdene på 100M ble gjort
alvor av et gammelt ønske. Det ble bygget skivetrekk for 12 skiver.
18 deltok fra Sande på årets LS i Lesja. Trine Teien tok sitt 3. NM ved å vinne
feltskytingen for kl. jr med 42/11 treff og fikk Generalinspektørens for
Heimevernets premie samt Raufosmedaljen. Siv M. Arntzen ble nr. 2 etter en
spennende omskyting om 1. plassen i bane kl. jr med 350 pts og for dette fikk
hun ungdomsmedaljen og ble nr. 2 i kampen om KIF smykket. Birgitte Teien var
på pallen i kl. 1 med en 3. plass i grovfelt. Siv M. Arntzen og Trine Teien var
med på samlagsskyting for rek/jr. hvor det ble en fin 5. plass. Siv M. Arntzen ble
også nr. 2 i Normafinalen på Oppdal. Håkon Vasset ble nominert av ungdomsutvalget i samlaget som deltaker i Nordisk Ungdomslandskamp. Sandes seniorlag
vant årets lagskyting på samlagsstevnet, det var 26 år siden sist. Med på laget var
Håkon Vasset, Per Teien, og Trygve Borgen med 290 p.
1.rekke f.v. Einar Lyngbø, Trine Teien, Håkon Vasset, Anette Borgen, Stian Arntzen, Siv M.
Arntzen og Terje Vasset. 2.r. f.v. Alexander Dahl, Per Teien, Einar Galleberg, Bjørn Enerud,
Trond Myrhaug, Trygve Borgen, Bjørn Holmboe, Clemet Borgen.
71
I 1996 kunne skytterlaget se slutten på flyttingen fra 300 til 200M. Nye skivestativer og støpte elementer kom på plass med en skivebod på enden av ”grava”,
en flott voll og ikke minst kulenedslag, Et stort stykke arbeid er sluttført takket
være en formidabel dugnadsinnsats fra lagets medlemmer.. Også våre veteraner
var med på LS og i 1997 i Førde lå Helge Faret på skive 1 i finalen finfelt kl. V
65, men sluttet på en 9. plass. Han deltok også på laget i samlagsskyting for veteraner og endte på en 6.plass. Bjørnar Hole kom til finalen i felt/bane. Trine
Teien var med på seniorenes samlagsskyting og hun var også med på sekskanten
hvor Drammen stilte et slagkraftig lag og oppnådde en 3. plass. Drammen vant
6 kanten det påfølgende året og man måtte tilbake til 1947 for å finne tilsvarende
plassering. Med på laget var bl a Trine Teien med 295 pt. Drammen gjentok for
øvrig bedriften i 2006
Landsskytterstevnet 99 ble avviklet i Evje.
Seniorlaget fra Drammen tok en fin 3. plass og med det Esemedaljer i bronse til
bl.a.Trine Teien, og det ble en ny 3 pl. og bronsemedalje på sekskantskytingen.
Elverum var arena for landsskytterstevnet i 2000 og med 12 påmeldte skyttere
ble det en fin leir der Birgitte Teien fikk med seg standardbegre fra de fleste disipliner.
I sekskantfinalen som ble arrangert i Gol ble Drammen skyttersamlag på ny nr.
3 og ny bronsemedalje til Trine Teien.
Året 2000 ble et merkeår ved at laget nå fikk sin første kvinnelige formann:
Lisbeth Teien.
På årets landsskytter stevne i Bodø ble det registrert hele 16 skyttere fra Sande.
Storsatsning på elektronikk og modernisering av banen kom i 2002. Siusskiver
ble innkjøpt ved hjelp av spillemidler og kommunalt tilskudd og laget har nå et
moderne anlegg med 10 elektroniske skiver på 200M montert i skivekassetter
En solid dugnadsinnsats ble nedlagt i anlegget som ble ferdigstilt i 2004 til glede
for skytterne. Som nevnt var også 100 meter modernisert ved at det var montert
skivetrekk styrt fra standplass
Våre skyttere er i toppsjiktet på de fleste arrangement i samlaget og det fører
med seg ytterligere rekruttering. Det har vært jevnt god deltakelse på landsskytterstevnene
Laget har i senere år vært driftig og engasjert. Det var med for å markere åpningen av den nye E 18, opprettet skyteskole, innførte valgfagopplegg for skoler,
samarbeidet med 4H , arrangerte skytingens dag, skogsløp med skyting i tillegg
til gjennomføring av interne stevner. Vår skyteinstruktør Bjørn Enerud har stått
for intern kursvirksomhet.
Søknad om kommunale midler og spillemidler til kombinert 15m og 100m elektronikk med felles utnyttelse av monitorer er lagets neste prosjekt.
72
Grunnet omorganisering av HV- område 06 ble leieavtalen med skytterlaget avsluttet og HV`s del av skytterhuset vederlagsfritt overdratt til skytterlaget..
17 skyttere representerte Sande på landsskytterstevnet på Lesja i 2006.
Veteranskytteren Helge Faret inntok med 250 p. standplassen i det gjeveste finalelaget men lyktes ikke helt..
Tine E.Trolsrud var finaledeltager i grovfelt etter å ha oppnådd 28/8 treff.
Som juniorskytter utmerket Trine Teien seg med deltakelse og medaljer fra flere
NM og hun høstet medaljer og diplomer fra Nordisk, EM og VM deltakelse
Når det gjelder innendørsskyting så hadde man så langt benyttet skytterhuset om
vinteren, Da det ble bygget en ny skole på Kjeldås fikk man til en avtale om å
bruke blindkjelleren til innendørsbane. Laget fikk leie lokalene vederlagsfritt 2
dager i uka i 5 år. Dette var en midlertidig, men god løsning. I 1982 ble så
Sandehallen ferdigstilt. Ved hjelp av spillemidler ble det innredet en innendørs
skytebane i underetasjen og siden har skytterlaget leid lokalene 3 kvelder i uken
til trening samt enkelte helger for stevnearrangement.
Dette var et lite utsnitt av Sande skytterlags 143 årige historie og viser etter vår
vurdering et lag som er oppegående med en driftig ledelse, mange gode skyttere
og interesserte medlemmer.
Sande skytterlags skytterhus på Skarsløkka anno 2006
73
Sande skytterlags nye standplasshus.
Styret i Sande skytterlag 2007
Foran fra venstre: Tine Tolsrud, Bjørn Sletvold (leder)
Bak fra venstre: Steinar Eriksen, David Davidsen, Trond Trolsrud og Helge Faret
74
Sande Skytterlags formenn :
Chr. Faye
1863 – 1864
L. Vinderen
1865 – 1867
A. Herlofsen
1868
H. Herlofsen
1869
Herluf Ryggetangen
1870 – 1875
Ukjent
1876 – 1877
E. O. Skjervig
1878 – 1879
Ukjent
1880 – 1882
Otto Bonden
1883 – 1884
Johan C. Berg
1885
Hans Gravningen
1886 – 1887 +1892
John Galleberg
1888 – 1889
Didrik Hørthe
1890
Martin Gregersen
1891 + 1901
Anton Kolbjørnsen
1893 + 1896 +1915
Hans J. Weberg
1894 – 1895
Jørgen Gjessing
1897
Kristen Borgen
1898 – 1899 + 1902 + 1904 – 1906 + 1910
Thorvald Winge
1900
Otto Kalmoe
1903
Aksel Borgen
1907 + 1911 – 1914
Otto Weberg
1908
Harald Stokke
1909
Ukjent
1916 – 1918
Bernt Gravningen
1919 – 1920 + 1926
Arnfinn Skogli
1921
Hans Gravningen jr.
1922 – 1923 + 1925
Jacob Gran
1927 – 1930 + 1933 – 1937
Hilmar Skjervik
1931 – 1932
Kasper A. Enerud
1838 – 1948
Paul Aannestad
1949 – 1954
Einar Lyngbø
1955 – 1959 + 1967 – 1968 + 1983 – 1985
Martin Høydahl
1960 – 1961 + 1971 – 1972
Hans K. Borgen
1962 – 1964 + 1974 – 1976
Kåre Enerud
1965 – 1966 + 1979
Roy Darre Eckhoff
1969 – 1970
Leif Stabæk
1973
Jan Helge Tandberg
1977 – 1978
Ragnar Eckhoff
1980
75
Ole Kr. Gundesø
Ingolf Vasset
Terje Vasset
Bjørn Enerud
Lisbeth Teien
Bjørn Sletvold
76
1981 – 1982
1986 – 1988
1989 + 1996 + 1998
1990 – 1995
2000 – 2005
2006 –
SVELVIK OG STRØM SKYTTERLAG
Fra Svelvik og Strøm skytterlag mangler vi informasjon.
Her er en liste over formenn i laget:
Formenn i laget:
O. Solberg
S. Lersbryggen
T. J. Samuelsen
K. Dreyer
E. Ekstrøm
P. Sand
R. Edvardsen
K. Næss
S. Lersbryggen
Kåre Tobiassen
Dagfinn Tobiassen
Lars Holo
Th. Hansen
Odm. Larsen
Svein Lersbryggen
Thorbjørn Haugland
Kristian Næss
Roar Eastwood
Terje Hansen
Tore Kløven
Bertil Eastwood
John Seland
1893 + 1895 – 1905
1894 + 1900
1906 – 09
1911 – 12
1914
1915 – 16 + 20
1919
1921 – 23 + 1926 – 36 + 1938 – 40
1924 – 25
1937
1945 – 47
1948
1949 – 50
1951 – 53
1954 – 59
1960 – 61
1962
1963 – 66 + 1968 – 73 + 1983
1967
1974 – 75
1976 – 82
1995 – 2003
77
SØRKEDALEN SKYTTERLAG
Stiftet: 17. juni 1883, med Carl Grøttum som første formann.
Historie:
Skytterlaget som var tilsluttet Centralforeningen, hadde 25 medlemmer i 1883.
Medlemstallet varierte fra 46 i 1884 til bare 7 i 1892.
I lovene for skytterlaget var det tatt inn en bestemmelse om at:
”Skytteren ikke må lade skyte for sig af andre”.
Skyteprotokollen slutter 29. mai 1892, da bare to mann deltok i øvelsene.
Denne datoen må derfor betraktes som sluttstrek for det ”gamle” Sørkedalen
skytterlag.
Det ”nye” skytterlaget
Den 22. mai 1921 ble det ”nye” Sørkedalen skytterlag stiftet med Isak Grøttum
som formann.
Skytterlaget som lå i Vestre Aker, ble tilsluttet Drammen skyttersamlag etter daværende militære Regimentsgrenser.
På bildet vises skytterbekledning
fra 1920 årene.
Fra venstre: Johan Grøttum, Arnt
Venner, Isak Grøttum og Konrad
Andresen.
78
I 1948 ble Sørkedalen lagt inn under Oslo, men skytterlaget er fortsatt medlem
av Drammen skyttersamlag.
Skytebanen:
Leiekontrakt med godseier Løvenskiold ble opprettet 30.september 1921, for et
område langs Langlielva i Sørkedalen.
Med mye dugnadsarbeide ble det anlagt anvisergraver for100, 200, 400 og 600
meters hold.
Det kom imidlertid nye bestemmelser om at skyteavstandene skulle være 100 og
300 meter.
Det ble derfor ny dugnad for å få ferdig 300 meteren.
Skytebanen i dag har 100 og 200 meter, og er modernisert med 8 elektroniske
skiver på hver avstand.
Krigen 1940 – 45
14 mann fra Sørkedalen gikk på ski gjennom Nordmarka til Ringerike og
Hadeland for å slutte seg til de Norske styrkene. Einar Grøttumsbråten falt 24.
april ved Bagn i Valdres, og ble gravlagt i Sørkedalen 17. mai under enestående
deltakelse.
Arnt Sandbråten som var sekretær i laget, skrev årsberetning hvert år under hele
krigen. Han skildret krigens gang, og avsluttet hvert år med håpet om at laget
snart skulle komme i gang igjen.
Det som virket litt underlig var at laget mottok både baneleie og lotybidrag fra
Det frivillige Skyttervesen de første krigsårene, mens all form for aktivitet selvsagt var strengt forbudt.
Skyteresultater:
Landsskytterstevnet:
Medalje:
1956 Bodø
1956 Bodø
1970 Oslo
1972 Bergen
1974
Vatne
Alf Kristoffersen
Ivar Raade
Gunnar Langeland
Arild Berg (Lå på skive 1. i Kongelaget og fikk
medalje)
Dag Kjelsaas
79
Medalje i juniormesterskapet:
1954 Vatne
Helge Grøttum
1968 Trondheim
Arild Berg
Felthurtigskyting:
2006 Øverbygd
Bjørn Johansen
Delt 5. plass (vant 16.delsfinalen)
Viken 1 stevnet:
1958 Sørkedalen
1979 Asker
1999 Asker
Helge Grøttum
Helge Johansen
Bjørn Johansen
Vikenmester i feltskyting
Vikenmester i felthurtigskyting
Vikenmester i felthurtigskyting
Samlagsstevnet:
1956 Lier
1955 Lier
1958 Sætre og Tofte
1959 Svelvik og Strøm
1960 Lier
1964 Svelvik og Strøm
1990 Røyken
Kåre Andersen
Helge Grøttum
Arne Venner
Ivar Raade
Alf Kristoffersen
Helge Grøttum
Helge Johansen
Samlagsmester bane
Samlagsmester felt
”
”
”
”
”
”
”
”
”
”
Skytterløp – skiskyting – skifeltskyting:
Skytterløp, eller langrenn med skyting var vel den gren hvor skytterlaget først
gjorde seg gjeldene i konkurranser med andre lag. Allerede fra starten i 1921 var
laget godt representert i ”Forsvarsrennet” som den gang var det største arrangementet i langrenn med skyting.
Sørkedalen har vunnet lagkonkurransen hele 8 ganger i dette populære rennet.
I samlagsstevet i skytterløp har laget vunnet lagpokalen for 3 – mannslag 6
ganger.
I 1957 ble det arrangert prøve NM i skifeltskyting på Elverum. Kåre Andersen
ble Norgesmester og Sørkedalen skytterlag hadde beste 3 – mannslag.
Kåre Andersen har vært lagets beste skiskytter og har foruten ovennevnte
Norgesmesterskap, vunnet sin klasse hele 7 ganger i Norgesmesterskapet i
skifeltskyting. Han har 4 seire og 4 andreplasser i Forsvarsrennet og 2 samlagsmesterskap. Han deltok på Norges lag i Nordisk mesterskap i skifeltskyting i
1959, da var han 46 år gammel.
80
Generalforsamling i Sørkedalen skytterlag i 1955
Stående fra venstre: Anders Sandbråten, Isak Grøttum, Hagbart Olsen, Bjarne Venner, Kåre
Andersen, Einar Sandbråten (formann), Alf Kristoffersen, Arne Venner, Kolbjørn Eggen, Rolf
Andersen, Arne Andersen og Arnt Sandbråten.
Foran fra venstre: Arne Grøttum, Alfred Andersen, Arne Johansen, Helge Grøttum, Ivar
Raade, Erling Lyse og Harald Kleven.
Arrangementer:
Sørkedalsstevnet i feltskyting ble arranger hvert år i perioden 1954 – 1987 med
god deltakelse.
I 1973 var det med 360 skyttere.
Alf Kristoffersen vant stevnet i 1957, og Helge Grøttum i 1964.
Vi har også arrangert noen åpne stevner i baneskyting.
I tillegg har vi arrangert samlagsstevnet flere ganger, både sommer og vinter.
Aktiviteter:
Ved Landsskytterstevnet er det vanligvis mellom 10 og 20 deltakere fra
Sørkedalen
Skytterlaget driver for tiden et meget godt rekrutteringsarbeid med Jørn Inge
Grøttum som instruktør og pådriver.
81
Kjente navn:
Helge Johansen har vært formann i
laget i 13 år.
Han har vært lagets beste skytter i
mange år, og har i tillegg til over 50
klubbmesterskap vært samlagsmester i
feltskyting.
I premiesamlingen har han bl.a.:
18 Mesterskapsstjerner fra samlagsstevnet
32 Stangbeger fra Landsskytterstevnet
28 Stuperbeger fra Landsskytterstevnet
Helge Johansen i aksjon med ”gamlekragen”
Dugleiksmerke:
Helge Grøttum greide kravet til gull
dugleiksmerke for 50. gang på Sørkedalen skytebane tirsdag 20.06.2006.
Han har deltatt i 46 Landsskytterstevner, og fikk medalje i juniormesterskapet på Vatne i 1954. Han ble Vikenmester
i feltskyting i 1958, samlagsmester i
feltskyting i 1955 og 64, og har en 4.
plass fra NM i skifeltskyting på Elverum i 1958.
Han har deltatt 2 ganger på Norges lag i
Nordisk mesterskap i Strids- og feltskyting.
Ble i 2004 utnevnt til æresmedlem i
Sørkedalen skytterlag.
Helge Grøttum gull dugleiksmerke for 50. gang
82
Styret i Sørkedalen skytterlag 2007
Foran fra venstre: Bjørn Johansen, Anders Grøttum (leder) og Øyvind Rogstad.
Bak fra venstre: Jan T. Korsbrekke, Øystein Langlien, Mats Korsbrekke og Jørn Grøttum
Formenn i Laget:
Carl Grøttum
Emil Grøttum
Isak Grøttum
Arnt Sandbråten
Arthur Frydenlund
Egil Berger
Einar Sandbråten
Arne Grøttum
Svein Mellem
Arne Dåsnes
Helge Johansen
Arild Berg
Jan Tømte
Jørn Inge Grøttum
Anders Grøttum
1883 - 87
1888 - 92
1921 - 23 + 1925 - 34
1923 - 25
1934 - 36
1936 - 38
1939 - 65
1965 - 69
1969 - 70
1971 - 74
1975 - 82 + 1988 - 92
1983 - 84
1985 - 87 + 1998 - 01
1993 - 97
2002 -
83
DRAMMEN SKYTTERSAMLAG (statistikk)
VÅRE HEDREDE
Her tar vi med personer som er blitt hedret fra sentralt hold og fra samlagets side:
Det frivillige skyttervesens fortjenstmedalje i gull
”DFS`s fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. Den utdeles i
ekte gull med miniatyr og diplom. Den ble opprettet i 1896 med endring i
statuttene i 2000.
Norges Skytterstyre tildeler årlig inntil -3-tre- fortjenstmedaljer til personer som
i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken.”
1971
1996
2004
Hans Martin Hagen, Asker
Asbjørn Lien, Riflen/Skoger
Mans Martin Hagen
Asbjørn Lien
Svein Langørgen
Det frivillige skyttervesens hederstegn
De første hederstegn ble delt ut i 1951.
Statuttene for hederstegnet ble vedtatt av Skytterstyret i 1963 og revidert i 1999.
”DFS`hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn- og utland
som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken.
Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organ84
isasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for
skyttersaken. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring.”
Arne J. Odde, Lier
Georg Hanevold, Asker
Erik Plahte, Bærum
Asbjørn Lien, Riflen/Skoger
Drammen skyttersamlags fortjenstmedalje
Samlagets fortjenstmedalje (ærespræmie) ble innstiftet på ombudsmøtet 27.
mars 1909. ”Drammen skyttersamlags fortjenstmedalje med diplom er samlagets høyeste utmerkelse og kan, etter samlagsstyrets beslutning, tildeles skytterlagsmedlemmer innen samlaget som har gjort seg særlig fortjent til denne
honnør.”
1918
Søren Chr. Bough,
Riflen
1930
Nils E. Buttedal,
Lier
1931
O. Stamnes,
Bærums
1935
Karl Wittenberg,
Asker
1939
Th. Øverby,
Riflen
1940
Karl Hagen,
Skoger
1948
Kr. Alfsen,
Bærums
1948
Martin Trulsrud,
Bærums
1951
Carl O. Løvenskiold,
Bærum
1953
Bernt Drevsjø,
Asker
1953
Hans Fuglerud,
Lier
1953
Frants A. Johansen,
Riflen
1957
Kristian Næss,
Svelvik
1959
Erik Plahte,
Bærums
1960
Georg Hanevold,
Asker
1961
Hans M. Hagen,
Asker
1963
Kåre Enerud,
Sande
1963
Kasper A. Enerud,
Sande
1966
Wilhelm Wilhelmsen,
Lier
1966
Arne J. Odde,
Lier
1977
Hans K. Borgen,
Sande
1977
Poul E. Jensen,
Hjørring i Dan.
1979
Ivar Raade,
Lier
85
1982
1991
1991
1999
2004
Trygve Paulsen,
Baard Thomassen,
Asbjørn Lien,
Kristi Haug Transet,
Svein Langørgen,
Sætre og Hurum
Asker
Riflen/Skoger
Røyken
Røyken
Drammen skyttersamlags hederstegn
Samlagets hederstegn ble innstiftet på ombudsmøtet 14. desember 1979:
”Samlagets hederstegn med diplom kan etter samlagsstyrets beslutning tildeles
personer som idrettslig, administrativt eller på annen måte har gjort seg fortjent
til det.”
1979
Kurt Arne Berglund,
Bærums
1979
Harald Paulsen,
Riflen/Skoger
1980
Trygve Paulsen,
Sætre og Hurum
1980
Baard Thomassen,
Asker
1982
Oddvar Sandrib,
Lier
1982
Asbjørn Lien,
Riflen/Skoger
1982
Einar Lyngbø,
Sande
1982
Erik Mørch,
Lier
1982
Leif Foss,
Lier
1982
Trygve Sauve,
Lier
1982
Ragnar Borge,
Riflen/Skoger
1986
Kristi Haug,
Riflen/Skoger
1987
Kjell Kr. Rike,
Asker
1991
Kjell Tore Rustand,
Asker
1991
Per Teien,
Sande
1991
Odd-Bjørn Martinsen,
Hurum
1991
Helge Grøttum,
Sørkedalen
1996
Svein Langørgen,
Røyken
2003
Ingar Hagen,
Riflen/Skoger
86
LISTE OVER SKYTTERKONGER, -PRINSER, -PRINSESSER
OG SAMLAGSSKYTINGEN PÅ LANDSSKYTTERSTEVNET
Skytterkonger:
Drammen skyttersamlag har gjennom årene gjort seg fordelaktig bemerket på en
rekke områder.
Fire ganger har man fått skytterkongen:
Karl Hagen fra Skoger skytterlag ble skytterkonge to ganger: Molde 1919 og
Stavanger 1928.
Karl Hagen var den første i landsstevnets historie som vant både Kongepokalen
og Stangmedaljen i samme stevne 1919.
Da Karl Hagen ble konge for andre gang i 1928, fikk han ikke kongepokalen,
enda hadde man denne merkelige regelen om at samme mann ikke kunne få mer
enn èn stor kongepokal. Kongepokalen gikk dermed til nummer to i mesterskapet - Kristian Hagen fra Nore.
I hard konkurranse med Hans Skei og Gunnar Haarstad, ble 23 år gamle Kåre
Enerud fra Sande skytterkonge på Kongsberg i 1938.
Kurt Arne Berglund tilhørte Drammen skyttersamlag da han ble skytterkonge i
Kristiansand i 1979. Han tilhører i dag Follo skyttersamlag.
Skytterprins og skytterprinsesse
Mange gode kvinnelige skyttere har satt preg på skyttersporten opp gjennom årene. Kvinnenes aller største gjennombrudd skjedde da Kristi Haug fra
Riflen/Skoger sto for den store og gledelige prestasjonen å bli både skytterprins
og prinsesse i Målselv i 1986.
Kristi gjentok bedriften å bli skytterprinsesse på Evje i 1999. Da hadde hun
skiftet både navn og skytterlag: Kristi Haug Transeth, Røyken.
NM feltskyting (Landsskytterstevnet)
Vi finner det riktig å ta med at samlaget vårt har fått en norsk mester i feltskyting på Landsskytterstevnet:
Kjell Kristian Rike, Asker ble mester i Vatne i 1974.
Kjell Kristian Rike har markedsført Det frivillige
Skyttervesen på en meget god måte, gjennom sine
mange flotte reportasjer fra Landsskytterstevnet i NRK.
Bilde er fra Landsskytterstevnet i Målselv 2006.
87
Her er noen av hans meritter på skytebanen:
Skytterprins på Landsskytterstevnet på Ulven i 1972 (for Evje skytterlag)
Norgesmester i feltskyting på Vatne i 1974
16 mesterskapsstjerner fra Landsskytterstevnet
7 mesterskapsmedaljer i feltskyting på Landsskytterstevnet
10 samlagsmesterskap på bane i Drammen skyttersamlag:
1974 – 1976 – 1977 – 1980 – 1985 – 1987 – 1989 – 1998 - 2000 – 2001
22 mesterskapsstjerner fra samlagsstevnet
14 stjerner til Organisasjonsmedaljen
Samlagsskytingen på Landsskytterstevnet
I de første årene var det lagskyting på Landsskytterstevnet. Det er derfor morsomt å kunne nevne at Skytterlaget Riflen vant den første lagkonkurransen som
ble arrangert på
noe landsstevne, det skjedde i Kristiansund i 1893.
Samlagskytingen kom i gang først i 1910.
Selv om det nå har gått 20 år siden Drammen skyttersamlag vant samlagsskytingen på Landsskytterstevnet, er det en betydelig seiersrad samlaget kan fremvise:
1912 Elverum,
(H.Ellefsen, Johan Holm, N.J. Haugfoss)
1918 Kongsberg (Fr. A. Johansen, N.J. Haugfoss, Ths. Refsum)
1921 Bergen
(Karl Hagen, Kristian Alfsen, Martin Trulsrud)
1935 Hammerfest (Martin Trulsrud, Kr. Næss, Johs. Holth)
1956 Bodø
(Kåre Enerud, Arne Stryken, Hans M. Hagen,
Truls Heslien)
1959 Kongsberg (Per Galaasen, Hans M. Hagen, Kåre Enerud,
Truls Heslien)
1977 Ulven
(Kurt Arne Berglund, Sigurd Liland, Knut Trulsrud,
Arne Mørkved)
1986 Målselv
(Erling Flatby, Ragnar Lund Marken, Kristi Haug,
Otto Bryhn)
Ved Landsskytterstevnet i Os 1947 ble Drammen skyttersamlag utropt som
vinner av samlagsskytingen, men i et skriv av 12/2 – 48 har skytterstyret etter
protest utropt Østerdal som vinner.
88
Liste over vinnere av medaljer/stjerner på Landsskytterstevnet
Denne listen viser alle medaljevinnere i mesterskap for senior og rekrutteringsklassene bane og felt på Landsskytterstevnet, landsdelskr.st og samlagsst.:
1996 Aasen Berit, Asker
N.F. verneidr.med.sølv
1914 Alfsen Kr., Asker
LS Mesterskapsmed.
1995 Arntzen Siv Merete, Sande
N.F ungdomsmed. sølv
N.F. ungdomsmed. sølv stjerne
1978 Bakken Ragnar, Hurum
N.F. verneidr. med. sølv
1972 Berg Arild, Sørkedalen
LS Mesterskapsmed.
1971 Borgen Clemet, Sande
LS Mesterskapsmed.
2004 Borgen,Trygve, Sande
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsstj.(1) 2005
N.F. ungdomsmed. sølv1991
2003 Bryhn Anders, Røyken
N.F. ungdomsmed. sølv
2001 Bryhn Ole Kristian, Røyken
N.F. ungdomsmed. sølv
N.F. ungdomsmed. sølv stj.(4)
2001, 2002, 2004, 2005
1985 Bryhn Otto, Røyken
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsstj. (3)
1999, 2001, 2002
N.F. verneidr.med.sølv 1991
N.F. ungdomsmed. sølv 1974
89
1910 Buttedal H , Lier
1971 Christensen Jens, Lier
1993 Enerud Bjørn, Sande
1938 Enerud Kåre, Sande
1970 Espedal Per Osmund, Lier
1978 Fjeldberg Ivar, Asker
1989 Flatby Erling, Asker
1951 Foss Leif, Lier
2003 Haarberg Hans Chr. Asker
1947 Hagen Hans Martin, Asker
1962 Hagen Ingar, Riflen/Skoger
1917 Hagen Karl, Skoger
1980
1994
1969
1989
1987
1969
Hammestad Tor, Lier
Haslebrekk Dagfinn, Røyken
Haugen Ståle, Asker
Holm Fredrik, Røyken
Holm Hans Chr., Asker
Holm Per Terje, Asker
1968 Holstein Tore, Asker
1935 Holt J., Riflen
1960 Høydal Martin, Sande
1994 Jensen Bjørn R., Røyken
1932 Johannesen E., Riflen
90
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
N.F.
LS
N.F.
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
N.F.
LS
N.F.
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
Mesteskapsmed.
Mesterskapsstj. 1916
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsstj. (8) 1946, 1950,
1951, 1955, 1956, 1960, 1963,
1966
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed. NM-felt
Mesterskapsmed.
Mesterskapstj. (4) 1991, 1992,
1995, 2000
verneidr. med. sølv 1987
Mesterskapsmed.
ungdomsmed. sølv
Mesterskapsmed.
Mesterskapsstj.(5) 1949, 1952,
1959, 1963, 1966
Mesterskapsmed.
Mesterskapstj. (1) 1963
Mesterskapsmed.
Mesterskapstj. (3) 1991, 1928,
1932
Mesterskapsmed.
ungdomsmed. sølv
Mesterskapsmed.
ungdomsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapstj.(2) 1970, 1971
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsstj. (3) 1962, 1963,
1965
Mesterskapsmed. NM- felt
Mesterskapsmed.
Mesterskapsstj. (1) 1939
1918 Johansen Fr. Riflen
1991 Johansen Gaute, Asker
1994 Johansen Paal, Røyken
1977
1988
2002
1921
1974
1974
2001
1956
1970
1972
1968
1986
1972
Johansen Reidar, Røyken
Jørgensen Tor Erik, Røyken
Kaasin Øyvind, Lier
Kirkeng H. ?
Kjelsaas Dag, Sørkedalen
Knai Ivar J., Sørkedalen
Korsbrekke Mats,Sørkedalen
Kristoffersen Alf,Sørkedalen
Langeland Gunnar, Sørked.
Langørgen Svein, Røyken
Lien Asbjørn, Riflen
Marken Lund Ragnar,Asker
Odd-Bjørn Martinsen,Hurum
1998 Martinsen Yngve, Røyken
2000 Mikalsen Marius, Asker
1959 Moe Jens, Riflen
1950 Mørk Erik, Lier
1974 Mørkved Arne, Bærums
2002 Nilsen Roger Sørheim,Asker
1965
1939
1913
1998
Njåstad Geir, Svelvik& Str.
Næss J. ?
Odnes, Lier
Olsen Tonje Ruud, Asker
1956 Paulsen Trygve, Hurum
1956 Raade Ivar, Lier
LS
LS
N.F.
LS
LS
LS
N.F.
N.F.
N.F.
LS
LS
N.F.
N.F.
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
N.F.
N.F.
N.F.
LS
LS
LS
LS
LS
N.F.
N.F.
LS
LS
LS
N.F.
N.F.
LS
N.F.
LS
LS
Mesterskapsmed.
Ungdomsmed. sølv
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed. NM-felt 1995
Verneidr. med. sølv
ungdomsmed. sølv
ungdomsmed. sølv
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
ungdomsmed. sølv
ungdomsmed. sølv
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed. NM-felt
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed. NM-felt 1972
ungdomsmed. sølv
ungdomsmed. sølv
ungdomsmed. sølv stjerne 2001
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsstj. (1)1955
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed. NM-felt (2)
1973, 1974
ungdomsmed. sølv
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
Mesterskapsmed.
ungdomsmed. sølv
Mesterskapsmed.
Verneidrettsmed. 1974
Mesterskapsmed.
91
1960 Reine Jan, Riflen/Skoger
1963 Rike Kjell Kr., Asker
1961
1949
1957
1976
2004
1960
Sandrib Oddvar, Lier
Solheim H.L.
Stryken Arne, Riflen
Sæter Leif, Røyken
Sørum Gjermund, Lier
Teien Per, Sande
2002 Teien Trine, Sande
1985 Haug Kristi, Riflen./Skoger
Transet Kristi Haug, Røyken
1966 Trulsrud Knut, Bærums
1926 Trulsrud Martin, Bærums
2002 Tysland Hans Martin, Lier
2004 Vestveit Kristina, Asker
1929 Østensen Sv., ?
92
LS Mesterskapmed.
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsstj.(16) 1965, 1966,
1968, 1970, 1972, 1973, 1975,
1976, 1977, 1978, 1980, 1981,
1983, 1984, 1987
LS Mesterskapsmed. felt (7)1964,
1968, 1972, 1974, 1977, 1978,
1980
N.F. Verneidr.med. gylt (1) 1983
N.F. Verneidr.med. sølv (1) 1974
N.F. Verneidr.med. sølv stjerne(1) 1981
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsmed. NM- felt
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsstj. (4) 1961, 1962,
1963, 1968
LS Mesterskapsmed. NM-felt 1966
LS Mesterskapsmed.
N.F. ungdomsmed. sølv stjerne(2)
1991, 1995
LS Mesterskapsmed.
1989, 1996, 1999
LS Mesterskapsmed.
1977
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapstj. (1) 1934
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapsmed.
LS Mesterskapstj. (2) 2005, 2006
N.F. ungdomsmed.sølv stjerne (5)
1999, 2002, 2003, 2003, 2003 ?
LS Mesterskapsmed.
VINNERE AV KONGEPOKALEN VED
LANDSDELSKRETSSTEVNET - VIKEN I
Tre skyttere fra Drammen skyttersamlag har gjennom tidene erobret den lille
kongepokalen.
Skytingen om den lille kongepokalen har pågått fra 1921 og til og med 1990. En
egen turnusordning for landsdelskretsene har ført til at det bare var mulig å
vinne tittelen ”Småkonge” og den lille kongepokalen hvert fjerde år.
Spesielt for Drammen skyttersamlag er det at vi finner far og sønn blant de tre
vinnerne:
1927
1960
1979
Karl Hagen,
Hans Martin Hagen,
Kurt Arne Berglund,
Skoger
Asker
Bærums
Skytterprinser ved ved landsdelskretsstevnet Viken I- bane
Her har vi registreringer tilbake til 1948.
Martin Høydal,
1993
Erling Flatby,
Sande
Asker
Skytterprinsesser ved landsdelskretsstevnet Viken I – bane
Her har vi ikke registrering lenger tilbake enn 1972.
1988
1989
1990
1997
2005
Kristi Haug,
Kristi Haug,
Kristi Haug,
Trine Teien,
Kristina Vestveit,
Riflen/Skoger
Riflen/Skoger
Riflen/Skoger
Sande
Asker
Vinnere av Viken I felt
I motsetning til banestevnene har det ikke vært utdelt kongepokal ved landsdelskretsstevnene i feltskyting. Her er vinnerne fra Drammen skyttersamlag:
1956
1958
1960
1963
1971
1972
Per Espedal,
Helge Grøttum,
Per Skjeldrum,
Trygve Paulsen,
Jens Kr. Haugerud,
Odd-Bjørn Martinsen,
Lier
Sørkedalen
Skoger
Tofte
Hurum
Hurum
93
1974
1978
1987
1991
Trygve Paulsen,
Ragnar Bakken,
Erling Flatby,
Otto Bryhn,
Hurum
Sætre og Hurum
Asker
Røyken
Vinnere av Stangskytingen
1962
Per Teien,
1963
Per Teien,
1966
Ingar Hagen,
1996
Bjørn R. Jensen,
2002
Anders Hoven Dahlman
(Viken I)
Sande
Sande
Riflen
Røyken
Riflen/Skoger
Vinnere av felthurtigskytingen (Viken I)
1979
Helge Johansen,
1994
Bjørn Holmboe,
1999
Bjørn Johansen,
2002
2005
Sørkedalen
Sande
Sørkedalen
Riflen/Skoger
Riflen/Skoger
SAMLAGSSTEVNENE VÅRE
Samlagsstevner har vært arrangert gjennom hele samlaget 100-årige historie
med to unntak: Utbruddsåret for 1. verdenskrig 1914 og under den tyske okkupasjonen 1940 - 45. Som det tidligere er fortalt, ble det første samlagsstevnet
arrangert på Kongsberg 8. og 9. juni 1907 hvor det deltok 82 skyttere. Den gang
brukte de ikke betegnelsen samlagsstevne, men ”samlagsskytterfest”, som sier
en hel del om rammen rundt skytingen den gangen.
I protokollen fra 1907, fra det aller første styremøtet står det følgende om
samlagsskytterfesten:
”Der var innkommet Tilbud om afholdelse af samme fra Lier Skytterlag, Eker
Skytterlag og Kongsberg Skytterlag.
Man vedtog med 4 St. at overdrage Kongsberg Skytterlag Arrangementet af
Samlagsskytterfesten. Man besluttede, at Festen bliver at afholde Lørdag den
8de og Søndag 9de Juni.
Af det af det konstiturende Møde til Styrets Disposition stillede kr. 300,- til
Skytterstevner anvendes
94
Kr 75,- til administrasjon(arrangement)
” 225,- til Præmier i Hovedskydningene, ? til Hovedskydn. B (Figur) og ?
fordelt paa Hovedskydn. A (Normal) og de 3 Extraskydninger (Femskudsskiver).
Intægt ved Prøveskud og Salonskydningen holdes utenfor Samlagsskytterfestens Regnskab.
Man henstiller til Kongsberg skytterlag at fremkomme med Forslag til
Program inden Udgangen af April til Approbasjon.”
Bestemmelser og vedtak som har hatt betydning for samlagsstevnene våre opp
gjennom tidene er nevnt tidligere i beretningen, men for oversiktens skyld tar vi
med en kortversjon her.
Vandreskjoldet m/miniatyrskjold ble innført 1913. Samme år ble for første gang
skutt om Drammen Forsvarsforenings medaljer i Stangskyting, kanskje noen av
landets vakreste medaljer. Fra og med 1925 skulle det ved lagskytingen på
samlagsstevnet skytes 10-skudd: 3st.- 3kne – 4 liggende. I 1928 ble det innført
stjerner ved mesterskapet på samlagsstevnet.
Det første samlagsstevnet etter 2. verdenskrig ble arrangert i Asker 4. august
1946.
På grunn av mangel på ammunisjon, ble det fra sentralt hold tildelt samlaget
3300 skudd til fordeling mellom lagene.
I 1960 vedtok ombudsmøtet å innføre beger i Stangskytingen på sommersamlagsstevnet.
Fra 1965 ble det innført mesterskapsomgang også på vintersamlagsstevnet.
Det er grunn til å understreke at Drammen skyttersamlag har lykkes i å bevare
preget av skytterfest ved sine samlagsstevner. Skytterne setter fortsatt pris på det
litt nostalgiske preget ved våre samlagsstevner.
SAMLAGSMESTERE – BANE
Her er det statistikk fra og med 1921 over medaljer. Stjerner ble innført fra og
med 1929.
1921
1922
1923
1924
1925
1926
K. Alfsen,
K. Alfsen,
K. Alfsen,
K. Alfsen,
A. Haverstad,
Martin Trulsrud,
Bærum
Bærum
Bærum
Bærum
Lier
Bærum
95
1927
1928
1929
1930
1931
1932
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
96
S. Østensen,
Einar Johansen,
Karl Hagen,
K. Knudsen
Karl Hagen,
Karl Hagen,
Martin Trulsrud,
Karl Hagen,
Martin Trulsrud,
Karl Hagen,
Karl Hagen,
Fridtjof Fossum,
Karl Hagen,
Karl Hagen,
Hans M Hagen,
Karl Hagen,
Karl Hagen,
H. L. Solheim,
Kåre Enerud,
Einar Haagensen,
Kåre Fjelstad,
Truls Heslien,
Kåre Enerud,
Kåre Andersen,
Kåre Enerud,
Hans M. Hagen,
Kåre Enerud,
Kåre Enerud,
Per Galåsen,
Ingar Hagen,
Anders Bergflødt,
Per Teien,
Roar Eastwood,
Per Teien,
Børre Brekke,
Knut Trulsrud,
Ingar Hagen,
Andreas Mørkved,
Jens J. Nygaard,
Andreas Mørkved,
Bærum
Riflen
Skoger
Skoger
Skoger
Skoger
Bærum
Skoger
Bærum
Skoger
Skoger
Tofte
Skoger
Skoger
Skoger
Skoger
Skoger
Bærum
Sande
Lier
Tofte
Lier
Sande
Sørkedalen
Sande
Asker
Sande
Sande
Tofte
Riflen
Lier
Sande
Svelvik
Sande
Riflen
Bærums
Riflen
Bærums
Bærums
Bærums
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
Jens J. Nygaard,
Kjell Kr. Rike,
Knut Trulsrud,
Kjell Kr. Rike,
Kjell Kr. Rike,
Knut Trulsrud,
Arne Steen,
Kjell Kr. Rike,
Oliver Stensrud,
Svein Solli,
Erling Flatby,
Bjarne Høvik,
Kjell Kr. Rike,
Kristi Haug,
Kjell Kr. Rike,
Erling Flatby,
Kjell Kr. Rike,
Kristi Haug,
Kristi Haug,
Paul Bøe,
Kristi Haug
Paal Johansen,
Otto Bryhn,
Paal Johansen,
Kristi Haug Transet,
Kjell Kr. Rike,
Kristi Haug Transet
Kjell Kr. Rike
Kjell Kr. Rike
Trine Teien,
Trine Teien,
Gjermund Sørum
Kristina Vestveit
Kristina Vestveit
Bærums
Asker
Bærums
Asker
Asker
Bærums
Hurum
Asker
Røyken
Lier
Asker
Røyken
Asker
Riflen/Skoger
Asker
Asker
Asker
Riflen/Skoger
Riflen/Skoger
Røyken
Røyken
Røyken
Røyken
Røken
Røyken
Asker
Røyken
Asker
Asker
Sande
Sande
Lier
Asker
Asker
97
SAMLAGSMESTERE - FELT
Her går statistikken tilbake til 1946.
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
98
Einar Sauve,
Roar Hellum,
Filip Wikene,
Asbjørn Hagen,
Hans Martin Hagen,
Jens Moe,
Thv. Sjønnesen,
Hans Teien,
Einar Johansen,
Helge Grøttum,
Erik Mørch,
Asbjørn Hagen,
Arne Venner,
Ivar Råde,
Alf Kristoffersen,
Trygve Paulsen,
Kåre Enerud,
Ansgar Haraldstad,
Helge Grøttum,
Terje Hansen,
Roar Eastwood,
Per Teien,
Ingar Hagen,
Jens J. Nygaard,
Oliver Stensrud,
Odd Ødeskaug,
Ivar Raade,
Magne Rike,
Trygve Paulsen,
Ivar Fjeldberg,
Svein Langørgen,
Otto Bryhn,
Hans M. Wear,
Otto Bryhn,
Kurt Arne Berglund,
Svein Langørgen,
Lier
Asker
Tofte
Riflen
Asker
Riflen
Riflen
Riflen
Riflen
Sørkedalen
Lier
Riflen
Sørkedalen
Sørkedalen
Sørkedalen
Tofte
Sande
Asker
Sørkedalen
Svelvik og Strøm
Svelvik og Strøm
Sande
Riflen
Bærums
Asker
Sætre og Hurum
Lier
Asker
Tofte
Asker
Røyken
Røyken
Røyken
Røyken
Bærums
Røyken
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
Per Terje Holm,
Ivar Fjeldberg,
Otto Bryhn,
Nils O. Knutsen,
Erling Flatby,
Erling Flatby,
Erling Flatby,
Tor Erik Jørgensen,
Helge Johansen,
Kristi Haug,
Ivar Fjeldberg,
Ivar Fjeldberg
Bjørn Enerud,
Otto Bryhn,
Kristi Haug Transet
Gjermund Sørum,
Otto Bryhn,
Otto Bryhn
Gjermund Sørum
Otto Bryhn
Gjermund Sørum
Gjermund Sørum,
Anders H. Dahlman,
Anders H. Dahlman
Anders H. Dahlman
Asker
Asker
Røyken
Bærum
Asker
Asker
Asker
Røyken
Sørkedalen
Riflen/Skoger
Asker
Asker
Sande
Røyken
Røyken
Lier
Røyken
Røyken
Lier
Røyken
Lier
Lier
Riflen/Skoger
Riflen/Skoger
Riflen/Skoger
99
Samlagsstevnet og Organisasjonsmedaljene
Medaljer og stjerner
Ajour T.O.M. 2006
Navn:
Skytterlag:
Samlagsstevnet: Organisasjonsmedaljene:
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
Alfsen, K
Amundsen, Kay Andre
Andersen, Frank
Andersen, Kristian
Andersen, Kåre
Andersen, Rolf
Andresen, Harald
Asphaug, Jan
Avdal, Sverre
Aannestad, Paul
Bakken, Ragnar
Berg, Arild
Berg, Helge
Berg, Nils
Berger, Egil
Berger, Lillan
Bergfløt, Anders
Berglund, Kurt Arne
Berglund, Lars
Berntsen, Jan Inge
Bjørndal-Riis, Stig
Borgen, Clemet
Borgen, Ellen
Borgen, Knut
Borgen, Trygve
Borgersen, Knut
Brekke, Børre
Brekke, Knut
Bryhn, Nils
Bryhn, Ole-Kristian
Bærums
Rif./ Sko.
Sande
Asker
Sørk.
Sørk.
Sørk.
Asker
1921
2004
Hurum
Sørk.
Hurum
1981
1969
1970
1968
1982
Sørk.
Sørk.
Lier
Bærums
Asker
Asker
Asker
Sande
Sande
Lier
Sande
Lier
Rif./ Sko.
Sande
Hurum
Røyken
1938
1989
1957
1972
1977
1988
2003
1971
2002
1936
100
6
1976
1976
1954
1948
1933
1971
1956
1950
1936
1981
1972
1956
1949
2
1969
1
1947
1993
1
4
5
4
1
4
2
4
ok
1968
1972
1971
4
1970
1999
ok
1990
1968
1982
1
1967
ok
1994
1967
1961
1978
2005
Navn:
Skytterlag:
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
Bryhn, Otto
Brænden, Ingar
Bråthen, Eiel
Buljo, Kjetil
Burud, Hans
Byrgin, Pål
Bøe, Paul
Bårdstu, Bersvein
Christensen, Jens
Christiansen, Mette
Dagestad, Øystein
Dahl, Aleksander
Dahle, Asbjørn
Dahlman, Anders H.
Dahlman, Oscar
Davidsen, David
Davidsen, Tore
Duus, John
Dåsnes, Arne
Eastwood, Roar
Eckhoff, Ragnar
Eggen, Kolbjørn
Ekeberg, Ragnar
Ellingsen, Jan
Enerud, Bjørn
Enerud, Guri
Enerud, Kåre
Engen, Helene
Engen, Øyvind
Eriksen, Arne R.
Eriksen, Hans P.
Eriksen, Lars Morten
Eriksen, Åge B
Espedal, Per O.
Espedokken, Kjetil
Evensen, Thorbjørn
Røyken
Rif./ Sko.
Sørk.
Asker
Bærums
Rif./ Sko.
Røyken
Bærums
Bærums
Bærums
Asker
Sande
Hurum
Rif./ Sko.
Rif./ Sko.
Sande
Sande
Asker
Sørk.
Svelvik
Sande
Sørk.
Rif./ Sko.
Hurum
Sande
Sande
Sande
Asker
Asker
Røyken
Asker
Bærums
Røyken
Lier
Rif./ Sko.
Sande
1977
1998
25
2
1991
1989
5
1998
2
1990
1997
2003
8
1
2005
1
1964
1984
3
1963
2
1987
10
1939
1992
16
5
1985
1968
1
1975
1997
1
1
1975
2006
1960
1984
1961
2001
1988
1983
1971
2001
1971
1991
ok
1995
2003
2005
1973
1979
1964
1973
1952
1969
1985
2003
1991
1996
1977
1967
2002
ok
1979
12
1992
2
2003
1990
ok
1997
1
3
1976
1991
2
1992
1
1968
1978
1990
101
Navn:
Skytterlag:
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
Finni, Kjell Erik
Fjeldberg, Ivar
Fjeldstad, Ole
Fjeldstad, K.
Flatby, Erling
Flater, Finn
Flom, Atle
Flaata, Wilhelm
Foss, Leif
Fossum, Fridtjof
Framnes, Gunnar
Frydenlund, Arthur
Frøhaug, Ola
Gabrielsen, Thomas
Galleberg, Einar
Galåsen, Per
Garås, Eivind
Gisle, Anders
Gjertsen, Ola
Glimen, Pål
Gravdal, Erik
Gruer, Ole Chr.
Grundstrøm, Erik
Grøttum, Anders
Grøttum, Arne
Grøttum, Helge
Grøttum, Jørn Inge
Gulliksrud. Pål Erik
Gundersen, G.
Gundesø, Ole Kr.
Gundesø, Tore
Gunnestad, Nils
Guriby, Gunnar
Hagen, Asbjørn
Hagen, Hans M.
Hagen, Ingar
Sørk.
Asker
Hurum
Tofte
Asker
Rif./ Sko.
Hurum
Rif./ Sko.
Lier
Tofte
2002
1975
1
27
2001
ok
1977
1953
1983
15
1983
1982
1
1971
1980
102
Sørk.
Asker
Hurum
Sande
Hurum
Asker
Asker
Asker
Røyken
Røyken
Hurum
Rif./ Sko.
Sørk.
Sørk.
Sørk.
Sørk.
Lier
Sande
Rif./ Sko.
Sande
Asker
Rif./Sko.
Asker
Rif./ Sko.
1998
1977
1951
1984
1955
1973
14
7
1950
1938
1934
1992
1960
1988
1985
2006
1993
1998
1956
1958
2
2
14
1
1
3
1990
1973
1984
1968
1988
1978
1992
1992
1995
1954
1954
1993
1987
1957
1935
1987
1988
8
1
1993
1956
1955
2
1990
1951
1981
1963
1962
1960
1939
1962
1936
1979
1989
1992
26
14
1946
1962
1948
1950
1939
1963
17
6
Navn:
Skytterlag:
Hagen, Kari
Hagen, Karl
Halvorsen, Bjarne
Halvorsen, Espen
Hammerstad, Tor
Hanevold, Geir
Hanevold, Viktor
Hansen, Jan M.
Hansen, Terje
Haraldstad, Ansgard
Harting, Hugo
Haslebrekk, Dagfinn
Haslebrekk, Ole Jørgen
Haug, Olav
Haugen, Paul
Haugen, Staale
Haugen, Svein
Haugen, Torbjørn
Hauger, Terje
Haugerud, Jens Kr.
Haverstad, A.
Heddan, Christopher
Hegsbro, Klaus
Helgerud Olsen, Geir
Hellum, Roar
Henricks, Reidar
Heslien, Truls
Hjortnæs, Kjell
Holm, Fredrik
Holm, Hans Chr.
Holm, Per Terje
Holmboe, Bjørn
Holstein, Tore
Horgen, Erik
Husmo, Ivar
Høvik, Bjarne
Asker
Skoger
Asker
Asker
Lier
Asker
Asker
Røyken
Svelvik
Asker
Sørk.
Røyken
Røyken
Rif./ Sko.
Bærums
Asker
Asker
Bærums
Lier
Hurum
Lier
Asker
Lier
Lier
Rif./ Sko.
Lier
Asker
Røyken
Asker
Asker
Sande
Asker
Bærums
Rif./ Sko.
Røyken
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
1970
1929
10
1986
1991
1980
2006
2
1977
2002
1980
1
1947
1965
1962
1957
1969
1967
1
2
21
1980
1959
1950
1994
2002
1953
1967
1975
1986
1974
1970
1925
1997
1
1983
19
6
20
1
4
1
2
1966
5
1969
1991
1973
1996
1998
1954
1979
1996
1986
1971
1994
1966
1965
1959
1957
1991
1946
1971
1989
1983
ok
1990
1965
1965
1972
1980
1948
2000
1949
1953
1975
6
5
1986
ok
1987
1975
5
10
1
1
1965
103
Navn:
Skytterlag:
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
Høydal, Martin
Haagensen, Einar
Håkonsen, Olav
Indergaard, Lars
Ingebrigtsen, Helge
Iversen, Henning
Jacobsen, Eilif
Jaksland, Roger
Jansen, Johan
Jensen, Bjørn R.
Jensen, Finn
Johansen, Arild
Johansen, Bjørn
Johansen, Einar
Johansen, Grethe
Johansen, Helge
Johansen, J
Johansen, Paal
Johansen, Reidar
Johansen, Svein
Johansen, Tom
Jordet, Halvor
Jørgensen, Tor E.
Karlsen, Roar
Kavli, Joar
Keyser, Rudolf
Kjelsås, Dag
Kjelsås, Einar
Kleven, Harald
Kleven, Knut
Knutsen, Arnfinn
Knutsen, Nils O.
Korsbrekke, Arne
Korsbrekke, Jan T
Korsbrekke, Mats
Kristiansen, Sveinung
Sande
Lier
Sørk.
Bærums
Rif./ Sko.
Lier
Asker
Asker
Asker
Røyken
Røyken
Rif./ Sko.
Sørk.
Rif./ Sko.
Asker
Sørk.
Bærums
Røyken
Røyken
Asker
Sørk.
Asker
Røyken
Asker
Asker
Asker
Sørk.
Sørk.
Sørk.
Røyken
Asker
Bærums
Sørk.
Sørk.
Sørk.
Lier
1952
1952
104
10
1951
1946
1967
1984
1978
1982
1961
1987
2
1978
14
1978
1973
1975
1987
1952
1949
3
7
1984
2
1953
2006
1928
1994
5
1980
18
1991
5
1995
1963
8
2001
1990
3
1
1985
1972
1960
1990
1974
1985
1991
1989
1980
4
1993
1
2002
1988
1974
1982
2004
16
1974
1976
1969
1990
1952
1986
1969
ok
1999
1995
2001
1989
1973
1954
1
ok
6
Navn:
Skytterlag:
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
Kristiansen, Åge
Kristoffersen, Alf
Kristoffersen, Kåre
Kvåvik, Arild
Kvåvik, Rune
Kaasin, Øyvind
Landås, Tore
Langeland, Gunnar
Langlien, Øystein
Langørgen, Ketil
Langørgen, Svein
Larsen, Ivar
Larsen, Leif
Larsen, Rolf
Larsen, Terje
Larsen, Wilhelm
Lein, Brian
Lersbryggen, Per
Lersbryggen, Svein
Lersbryggen, Sverre
Lian, Stig Helge
Lien, Arnljot
Lien, Asbjørn
Liland, Sigurd
Lillesletten, Ove
Lindstedt, Geir
Lohrgauer, Arild
Lundberg, Gunnar
Lyse, Erling
Løvåsdal, Sigmund
Malm, Christer
Marken, Ragnar Lund
Martinsen, Magne
Martinsen, Odd-Bjørn
Martinsen, Tom
Mathisen, Terje Bache
Røyken
Sørk.
Sørk.
Røyken
Røyken
Lier
Asker
Sørk.
Sørk.
Røyken
Røyken
Sørk.
Sørk.
Sande
Sørk.
Bærums
Asker
Svelvik
Svelvik
Svelvik
Sande
Rif./ Sko.
Rif./ Sko.
Bærums
Lier
Røyken
1978
1961
Bærums
Sørk.
Asker
Bærums
Asker
Bærums
Hurum
Hurum
Hurum
1978
2
1995
1989
1970
1994
5
1966
1979
14
1977
1980
1
1977
1951
1976
1996
1980
2004
1969
1992
1985
1965
1975
1980
1976
1989
1955
2
1985
1
1967
1979
8
1976
2005
1956
1958
1958
1
1986
1967
1972
8
7
3
1988
2004
1981
1967
ok
1987
1980
2000
1988
1970
ok
3
2
3
1995
1
1996
1984
1
8
1975
5
1955
1962
1996
1983
1960
1968
1975
1979
1997
1985
3
1978
1983
105
Navn:
Skytterlag:
Mellem, Svein
Midsund, Edvard
Mikalsen, Marius
Moe, Jens
Myklebust, Dag
Myrhaug, Trond
Mørck, Erik
Mørkved, Andreas
Nilsen, Roger S.
Njåstad, Geir
Nonstad, Anders
Nordquist, Per
Nygaard, Jens J.
Næss, Bengt
Næss, Hans Chr.
Olberg, Hans Chr.
Ollila, Kurt
Olsen, Håkon P.
Olsen, Norvald
Olsen, Tonje Ruud
Orre, Gunnar
Orsten, (Jensen) Marit
Ovenstad, Hans Edv.
Paulsen, Trygve
Pettersen, Bjørn E.
Pettersen, Jan P
Reine, Jan
Reneflot, Svein
Rike, Kjell Kr.
Rike, Magne
Rogstad, Øyvind
Rustand,Tore
Rødby, Arne Chr.
Røed, Sverre
Røste, Arild
Raade, Ivar
Sørk.
Sørk.
Asker
Rif./ Sko.
Bærums
Sande
Lier
Bærums
Asker
Svelvik
Røyken
Bærums
Bærums
Røyken
Røyken
Røyken
Asker
Rif./ Sko.
Hurum
Asker
Asker
Røyken
Lier
Hurum
Lier
Lier
Rif./ Sko.
Røyken
Asker
Asker
Sørk.
Asker
Lier
Rif./ Sko.
Svelvik
Lier
106
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
1967
1916
2003
2004
ok
1993
1952
1970
3
3
1965
1981
1961
2
1998
1
2001
1976
1
14
1960
1987
1983
1957
4
1974
1973
1999
1964
3
2
22
1
7
1980
1959
6
1973
2005
1966
1952
ok
1
1954
1972
1972
1960
1978
1998
1977
1985
1986
2000
1971
1978
1993
1955
1984
1981
1959
1998
ok
ok
1995
1961
1989
1975
1970
1976
3
1958
2
1982
1961
1
1
ok
ok
1970
1960
14
4
Navn:
Skytterlag:
Sagen, Kristian
Samuelsen, Alf
Samuelsen, Jan H.
Sand, Dag H.
Sandbæk, Ragnar
Sandsbråten, Alf E.
Sandbråten, Anders
Sandbråten, Arnt
Saxrud, Aymar
Sjuve, Pål
Skajem, Paul
Skaug, Erik
Skjelbred, Harald
Skjeldrum, Per
Sletten, N
Sletvold, Torbjørn N.
Smedsrud, Erling
Solheim, H. L.
Solli, Svein
Stabæk, Olav
Steen, Svein O.
Stensrud, Oliver
Stenvaag, Harald
Stokke, Per
Stryken, Arne
Stubberud, Frode
Støa, Bente
Støa, Elin
Støa, Gunnar
Svensson, Ulf
Sværen, Trond
Sæter, Leif
Sæterdal, Jørn
Sæther, Jon Olav
Sørensen, Finn Erik
Sørum, Gjermund
Asker
Sande
Sande
Svelvik
Asker
Sørk.
Sørk.
Sørk.
Asker
Rif./ Sko.
Sande
Lier
Bærums
Rif./ Sko.
Bærums
Sande
Asker
Bærums
Lier
Sande
Rif./ Sko.
Røyken
Asker
Lier
Rif./ Sko.
Hurum
Lier
Lier
Lier
Bærums
Hurum
Røyken
Røyken
Røyken
Asker
Lier
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
1965
1964
1967
1966
1970
1982
2001
1938
1935
1979
1974
1962
1994
ok
1965
1971
1964
1952
2006
1964
1950
1982
2
1976
1972
6
1
1982
1976
1981
ok
ok
1960
1954
1981
1977
4
1982
1950
1999
1993
1992
2003
1
4
1976
2
1994
12
1993
1999
1993
1974
1972
1978
ok
1984
1994
1996
1988
1981
2
ok
2
1994
2
107
Navn:
Skytterlag:
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
Sørum, Ingar
Sørum, Ottar
Tandberg, Anders
Tandberg, Jan H.
Teien, Birgitte
Teien, Hans
Teien, Per
Teien, Trine
Teigen, Ove
Thomassen, Øystein
Thoresen, Tore
Thorgersen, Otto
Transeth, Kristi Haug.
Trolsrud, Tine Elisabeth
Trolsrud, Trond
Trulsrud, Knut
Trulsrud, Martin
Trulsrud, Per A.
Tysland, Hans Martin
Tømte, Jan
Varmann, Anders
Vasset, Håkon
Vasset, Terje
Venner, Arne
Venner, Bjarne
Vestveit, Kristina
Volgt, Thomas
Vollstad, Bjørnar
Wear, Hans M.
Wear, Tore
Weisteen, Tarald
Wennersgård, Terje
Westberg, Martin
Wikene, Filip
Wilhelmsen, Wilhelm
Wohlen, John Kr.
Lier
Lier
Sande
Sande
Sande
Rif./ Sko.
Sande
Sande
Sande
Asker
Bærums
Hurum
Røyken
Sande
Sande
Bærums
Bærums
Bærums
Lier
Sørk.
Bærums
Sande
Sande
Sørk.
Sørk.
Asker
Asker
Røyken
Røyken
Røyken
Bærums
Hurum
Lier
Tofte
Lier
Asker
2003
1999
1947
1982
2000
1
1959
1996
19
9
1969
1986
2003
14
2
108
1968
1926
1973
2002
2000
1966
1995
2000
3
2004
3
12
8
13
4
1958
1997
1973
1992
1971
1968
1982
2005
2006
1963
1966
1959
1983
1953
1962
1996
3
3
1986
2006
9
1964
5
1974
2001
2
1981
3
1963
2004
2
1974
4
1973
1970
1981
1997
3
1997
1988
1951
1960
2000
1963
1961
1983
1965
1979
1972
ok
1999
2004
1971
1
1968
5
1946
1952
1946
ok
4
Navn:
Skytterlag:
Wærpen, K. G.
Ødeskaug, Odd
Østensen, S
Østern, Helge
Østern, Tore
Aakre, Jon
Aas, Karl
Sætre og O
Hurum
Bærums
Hurum
Hurum
Rif./ Sko.
Bærums
Med.
Stj.
Sølv
Gylt Stj.
1951
1968
1927
2
1969
1979
1974
1982
1972
109
Vinnere av Drammen Forsvarsforenings
medaljer – Stangskyting
Fra protokollen den 30.juli 1913 henter vi følgende:
”Drammen Forsvarsforening hadde oppstillet 2 medaljer(1gylt og 1 sølv) til
samlagsfesten og ønsket disse opsat som 1ste og 2den præmie i en særskilt militær skytning på 2 ukjente hold med selvanvisende figurskiver – ubegrenset antal
skud i 1/2 minut paa hvert hold.”
Fra 1952 ble det innført stjerne til den eller de som er bedre enn den som får gylt
medalje.
1913
1914
1915
1916
1917
1918
1919
1920
1921
1922
1923
1924
1925
110
N. J. Haugfos,
Riflen
N. S. Buttedahl,
Lier
Det ble ikke skutt om medaljen det året.
Anders Buttedahl,
Lier
Alf Bergflødt
Lier
L. H. Loven
N. J. Haugfoss,
Riflen
Ths. Refsum,
Riflen
F. A. Johansen,
Riflen
K. Hagen,
Skoger
Ryum ,
Skoger ?
M. Trulsrud,
Bærums
Ikke utdelt
Nils Buttedahl,
Lier
Knut Knutsen,
Skoger
S. Østensen,
Bærums
H. Kirkeng
Hans Andersen,
K. Hagen,
Skoger
G. Guriby,
Asker
Wilh. Grøttum,
Sørkedalen
Th. Øverby,
Riflen
A. Jondal,
K. Knudsen,
Skoger
Johan Bekke,
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
1926
1927
1928
1929
1930
1931
1932
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1946
1947
1948
1949
1950
1951
Th. Braathen,
Hj. Pettersen,
A. Holt,
S. Østensen,
John Bye,
Jakob Gran,
T. Tryti,
Einar Johansen,
K. Alfsen,
M. Trulsrud,
O. Meinstad,
T. Tryti
Sverre Larsen
Olav Stamnæs,
Georg Hanevold,
O. Meinstad,
Einar Johansen,
Sjur Henjum,
Otto Galleberg,
Arth. Frydenlund,
Ivar Næss,
K. A. Enerud,
Ole Frogner,
Ivar Næss,
Kåre Enerud,
Per Østensen,
Johs. Frøyen,
Kåre Enerud,
Ole Hofftun,
Johs. Frøyen,
Asbjørn Hagen,
Filip Wikene,
E. Lersbryggen,
Kåre Andersen,
Truls Heslien,
Einar Haagensen,
Einar Haagensen,
Ole Frogner,
Filip Wikene,
Asbjørn Hagen,
Bærums
Riflen
Bærums
Bærums
Riflen
Bærums
Asker
Riflen
Riflen
Skoger
Sande
Sørked.
Svelvik
Sande
Lier
Svelvik
Sande
Bærums
Riflen
Sande
Lier
Riflen
Riflen
Tofte
Sv. og Str.
Sørkedalen
Lier
Lier
Lier
Asker
Tofte
Riflen
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt (stj. 1960,
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt (stj.1960,
sølv
gylt (stj. 1952, 1960
sølv
gylt
sølv
111
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
112
Erik Mørch,
Alf Kristoffersen,
Hans M. Hagen,
Erik Mørch,
Kåre Fjeldstad,
Helge Grøttum,
Alf Kristoffersen,
Olav Haug,
Ivar Raade,
Trygve Paulsen,
Olav Haug,
Lier
Sørkedalen
Asker
Lier
Tofte
Sørkedalen
Sørkedalen
Skoger
Sørkedalen
Tofte
Skoger
Truls Heslien,
Helge Grøttum,
Anders Bergflødt,
Trygve Paulsen,
Per Schaug,
Per Galåsen,
Hans M. Hagen,
Per Teien, Sande
Lier
Sørkedalen
Lier
Tofte
Riflen
Tofte
Asker
Per Galåsen,
Anders Bergflødt,
Ivar Raade,
Hugo Harting,
(sølv ikke utdelt i 1963)
Oddvar Sandrib,
Rolf Stokke ,
Ingar Hagen,
Tofte
Lier
Lier
Sørkedalen
Terje Hansen,
Roar Eastwood,
(sølv ikke utdelt i 1966)
Arne Grøttum,
*Tore Karlsen,
Børre Brekke,
Per O. Espedal,
Per Terje Holm,
Lier
Sætre
Riflen
gylt (stj. 1960,
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt (stj. 1968,
sølv
gylt (stj. 1960, 1970, 1973,
1976, 1979, 1980, 1986,
sølv
gylt (stj. 1960,
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt (stj. 1963, 1965, 1968,
1971, 1973, 1974, 1975,
1981, 1983, 1986, 1990,
1998
sølv
gylt
sølv
gylt
Sv. og Str.
Sv. og Str.
gylt
sølv
gylt (stj. 1969,1982, 1983,
1984, 1986,
sølv
gylt
Sørkedalen
Asker
Riflen
Lier
Asker
gylt
sølv
gylt (stj. 1972,
sølv
gylt (stj. 1984, 1986, 1989,
1970
Sølv ikke utdelt i 1969.
Svein Langørgen,
Lier
1971
Ingar Hagen,
Clemet Borgen,
Riflen
Sande
Hans Petter Eriksen,
Per Teien,
Tore Wear,
Atle Flom,
Helge Johansen,
Asker
Sande
Lier
Lier
Sørkedalen
1972
1973
1974
1977
Odd-Bjørn Martinsen, Hurum
Leif Sæther,
Røyken
Oliver Stensrud,
Asker
Arild Berg,
Sørkedalen
Asbjørn Lien,
Riflen
Otto Bryhn,
Røyken
1978
Ivar Fjeldberg,
1975
1976
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
Kjell Kr. Rike,
Otto Bryhn,
Oliver Stensrud,
Sølv ikke utdelt i 1980
*Tore Holstein,
Svein Langørgen,
Geir Lindstedt,
Rolf Hegna,
Roy Saxrud,
Tor Hammerstad,
Asbjørn Lien,
Gunnar Orre,
Erling Flatby,
gylt (stj. 1974, 1976, 1982,
1993
sølv
gylt (ikke sølv i 1971) stj.
1976, 1981, 1984, 1985,
1987, 1991
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt (stj. 1976,1979, 1980,
1982, 1990, 1993, 1998,
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt (stj. 1978, 1982, 1984,
1985, 1986, 1989, 1990,
1991, 1998, 2000, 2001,
2004,
Asker
gylt (stj.1981, 1982, 1991,
2003)
Asker
Røyken
Røyken
gylt
sølv
gylt (stj. 1983, 1991)
Asker
Røyken
Røyken
Asker
Asker
Lier
Riflen/Skoger
gylt (stj. 1984,
sølv
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt
Asker
Asker
gylt (stj. 1990
sølv
113
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
114
Kjell Hjortnes,
Geir Lindstedt,
Bjørn R. Jensen,
Asker
Røyken
Røyken
gylt
sølv
gylt (stj. 1989, 1992, 1993,
1994, 1995, 1996, 1998,
Asdker
Røyken
Røyken
gylt (stj. 1993
sølv
gylt
Erling Flatby,
Bjørn R. Jensen,
Tor E. Jørgensen,
Mangler
Paal E. Gulliksrud,
Joar Kavli,
Arnljot Lien,
Ikke utdelt
Ove Lillesletten,
Eivind Garås,
Ole Chr. Gruer,
Arnljot Lien
Bjørn Enerud,
Paal Johansen,
Bengt Næss,
Bjørn Holmboe,
Bjørn Holmboe,
Bjørn Enerud
Paal Johansen,
Sølv ikke utdelt
Gunnar Støa,
Trine Teien,
Trine Teien
Tom Johansen
Anders Grøttum,
Helge Johansen,
Anders H. Dahlman,
Lier
Asker
Hurum
Riflen/Skoger
Sande
Røyken
Røyken
Sande
Sande
Sande
Røyken
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt (stj. 1995, 1999, 2005
sølv
gylt
sølv
gylt (stj. 2003, 2004
sølv
gylt (stj. 1998
Lier
Sande
Sande
Sørkedalen
Sørkedalen
Sørkedalen
Riflen/Skoger
gylt
sølv
Paul Bøe,
Gjermund Sørum
Trygve Borgen
Marius Mikalsen
Øystein Langlien
Eivind Garås,
Ivar Fjeldberg,
Røyken
Lier
Sande
Asker
Sørkedalen
Asker
Asker
Lier
gylt
Asker
sølv
Riflen/Skoger gylt
gylt
sølv
gylt
sølv
gylt (stj. 2002, 2003, 2004,
2006
sølv
gylt (stj. 2003 ?
sølv
gylt (stj. 2004
sølv
gylt
sølv
2005
2006
Jan Tømte
Sølv ikke utdelt
Alf Eivind Sandbråten,
Øystein Langlien,
Sørkedalen
gylt
Sørkedalen,
Sørkedalen
gylt
sølv
SAMLAGETS VANDRESKJOLD
1913
1915
1916
1917
1918
1919
1920
1921
1922
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1930
1931
1932
Svelvik og Strøm: Hj. Pettersen 66p. S. Lersbryggen 65p.
Riflen:
N.J. Haugfoss 64p. FR. Johansen 70p. A. Holt 69p.
L. Thielemann 62p.
Riflen:
N.J. Haugfoss 64p. Th. Refsum 62p. A. Holdt 62p.
Fr. Johansen 57p.
Riflen:
N.J. Haugfoss 75p. F.A. Johansen 74p.
A.Holdt 69p.
Riflen:
N.J. Haugfoss 70p. Fr. Johansen 63p.
P.A. Holdt 59p. M. Christoffersen 55p.
Bærum:
K. Alsen 71p. M. Trulsrud 62p. M. Larsen 62p.
Bærum:
M. Trulsrud 81p. K. Alfsen 77p. M. Lia 64p.
H.L. Aamodt 63p.
Bærum:
H.L. Aamodt 79p. M. Trulsrud 72p. K. Alfsen 61p.
H. Kirkeng 61p.
Riflen:
N.J. Haugfoss 69p. Fr. Johansen 67p.
Hans Andersen 66p. J. Brudheim 65p.
Riflen:
Fr. Johansen 76p. Th. Braathen 75p.
N.J. Haugfoss 67p. J. Brudheim 64p
Bærum:
Trulsrud 77p. Solheim 73p. Alfsen 72p.
Østensen 68p.
Bærum:
S. Østensen 77p. K. Alfsen 74p. K. Solheim 72p.
M. Trulsrud 71p.
Skoger:
K. Hagen 90p. K. Knutsen 83p. S. Henjum 80p.
Bærum:
S. Østensen 88p. M. Trulsrud 88p. M. Larsen 82p.
Kr. Alfsen 74p.
Bærum:
S. Østensen 84p. M. Trulsrud 82p. K. Alfsen 77p.
M. Larsen 73p.
Skoger:
Sjur Henjum 84p. Karl Hagen 82p. K. Knutsen 77p.
Skoger:
K. Knutsen 87p. Sjur Henjum 85p. Karl Hagen 75p.
Svelvik og Strøm: D. Tobiassen 87p. K. Næss 79p. T. Tryti 78p.
Bærum:
Trulsrud 87p. Alfsen 83p. H.L. Solheim 80p.
115
1933
Bærum:
1934
1935
1936
1937
Svelvik og Strøm:
Bærum:
Bærum:
Skoger:
1938
1939
1946
1947
1948
1949
1950
1951
Bærum:
Skoger:
Skoger:
Sande:
Sylling:
Asker:
Sande:
Lier:
1952
1953
1954
1955
1956
1957
Riflen:
Asker:
Sande:
Tofte:
Bærum:
Riflen:
1958
Sande:
1959
1960
1961
Sande:
Riflen:
Sande:
1962
Sande:
1963
1964
Lier:
Svelvik og Strøm:
1965
Svelvik og Strøm:
1966
Svelvik og Strøm:
1967
Lier:
116
Kr. Solheim 74p.
Kr. Solheim 66p. M. Trulsrud 83p. M. Larsen 81p.
H.L. Solheim 76p.
Ivar Næss 62p. K. Næss 61p. K. Tobiassen 68p.
M. Trulsrud 87p. K. Alfsen 85p. H.L. Solheim 82p.
H.L. Solheim 89p. M. Trulsrud 81p. Kr. Alfsen 78p.
K. Hagen 85p. K. Knutsen 81p.
H.M. Hagen 75p. 1kl 16år.
Kr. Alfsen 89p. M. Trulsrud 81p. H.S. Solheim 76p.
K. Hagen 92p. H.M. Hagen 84p. K. Borge 72p.
K. Hagen 89p. N. Berg 87p. H.M. Hagen 75p.
K. Enerud 87p. A. Tandberg 80p. P. Ånnestad 76p.
E. Haagensen 84p. W. Strand 84p. T. Heslien 80p.
R. Hellum 86p. V. Hanevold 83p. G. Guriby 82p.
K. Enerud 90p. A. Tandberg 84p. P. Aannestad 84p.
M. Westberg 85p. K. Hegsbro 83p.
A. Stubberud 74p.
A. Hagen 85p. H. Teien 84p. A. Stryken 82p.
H.M. Hagen 89p. V. Hanevold 87p. K. Hagen 79p.
K. Enerud 90p. P. Aannestad 84p. M. Høydal 84p.
T. Paulsen 89p. F. Vikene 86p. K. Fjelstad 81p.
H. Burud 91p. H.L. Solheim 88p. H. Jordet 83p.
Arne Stryken 90p. Einar Johansen 86p.
Jens Moe 79p.
Kåre Enerud 96p. N. Gunnestad 92p.
M. Høydal 89p.
M. Høydal 91p. Kåre Enerud 88p. Per Teien 86p.
Jan Reine 99p. Arne Stryken 87p. Hans Teien 86p.
Per Teien 96p. Martin Høydal 91p.
Kåre Enerud 89p.
Kåre Enerud 87p.
Ivar Råde 93p. A. Bergflødt ... Erik Mørck 83p.
Geir Njåstad 92p. Roar Eastwood 87p.
Dag H. Sand 80p.
Geir Njåstad 92p. Roar Eastwood 90p.
Terje Hansen 86p.
Terje Hansen 91p. Dag H. Sand 90p.
Geir Njåstad 93p.
Svein Langørgen 92p. Ivar Raade 87p.
1968
Sande:
1969
Sørkedalen:
1970
1971
Asker:
Bærum:
1972
Asker:
1973
Asker:
1974
Asker:
1975
Bærums:
1976
1977
Bærums:
Røyken:
1978
1979
Asker:
Bærums:
1980
Røyken:
1981
Røyken:
1982
Asker:
1983
Asker:
1984
Røyken:
1985
Røyken:
1986
Asker:
1987
Asker:
1988
Asker:
Tore Wear 84p.
Kåre Enerud 88p.
Arild Berg 91p. Gunnar Langeland 90.
Helge Grøttum 86p.
S. Haugen 95p. P.T. Holm 90p. H.M. Hagen 86p.
J. J. Nygård 94p. A. Mørkved 91p.
H. Skjeldbred 86p.
Harald Stenvaag 93p. Per Terje Holm 90.
Tore Rustand 89p.
Per Terje Holm 97p. Harald Stenvaag 92p.
Magne Rike 87p.
Kjell Kr. Rike 98p. Magne Rike 90p.
Per T. Holm 88p.
Kurt A. Olsen 95p. Per A. Trulsrud 94p.
Knut Trulsrud 92p.
Svein Langørgen 97p. Leif Sæter 96p.
Otto Bryhn 91p.
P.T. Holm 93p. H. Stenvaag 92p. I. Fjeldberg 90p.
Kurt A. Berglund 98p. Gunnar Lundberg 93p.
Knut Trulsrud 90p.
Bjørnar Vollstad 95p. Otto Bryhn 93p.
Oliver Stensrud 91p.
Oliver Stensrud 94p. Svein Langørgen 91p.
Otto Bryhn 89p.
Ivar Fjeldberg 93p. Tore Holstein 92p.
Kjell Kr. Rike 89p.
Ivar Fjeldberg 96p. Erling Flatby 95p.
Tore Holstein 90p.
Otto Bryhn 98p. Bjarne Høvik 90p.
Bjørn R. Jensen 89p.
Svein Langørgen 90p. Bjørn R. Jensen 94p.
Otto Bryhn 94p.
Hans Chr. Holm 93p. Erling Flatby 90p.
Kjell Kr. Rike 96p.
Kjell Kr. Rike 92p.
Ivar Fjeldberg 94p.
117
1989
Asker:
1990
Asker:
1991
Asker:
1992
Asker:
1993
1994
Røyken:
Asker:
1995
Sande:
1996
Røyken:
1997
Røyken:
1998
Røyken:
1999
Lier:
2000
2001
2002
2003
2004
Røyken:
Røyken:
Asker:
Sande:
Lier
2005
Lier
2006
Asker
118
Kjell Kr. Rike 95p. Erling Flatby 97p.
John Kr. Wohlen 95p.
Kjell Hjortnæs 93p. Per T. Holm 95p.
Kjell Kr. Rike 95p.
Kjell Hjortnæs 95p. John Kr. Wohlen 93p.
Hans Chr. Holm 92p.
Ivar Fjeldberg 95p. Kjell Hjortnæs 90p.
Erling Flatby 98p.
Paal Johansen 96p. Paul Bøe 95p. Kristi Haug 96p.
Ivar Fjeldberg 96p. Helene Engen 89p.
Eivind Garås 96p
Trygve Borgen 97p. Håkon Vasset 97p.
Per Teien 96p.
Ott Bryhn 96p. Paal Johansen 96p.
Kristi Haug Transet 97p.
Bjørn R. Jensen 95p, Kristi Haug Transet 96p,
Paal Johansen 97p.
Kristi Haug Transet 98p. Otto Bryhn 93p.
Bjørn R. Jensen 93p.
Elin Støa 93p. Gjermund Sørum 98p.
Bente Støa 95p.
Paul Bøe 96. Kristi Haug Transet 97. Otto Bryhn 94.
Paal Johansen 98. Paul Bøe 97. Otto Bryhn 95.
Ivar Fjeldberg 95. Erling Flatby. Kjell Kr Rike 97.
Ellen Borgen 97. Trygve Borgen 97. Trine Teien 99.
Ingar Sørum 94, Hans Tysland 97,
Gjermund Sørum 99
Ingar Sørum 99, Hans Martin Tysland 94,
Gjermund Sørum 97.
Ivar Fjeldberg 93, Kristina Vestveit 98,
Kjell Kristian Rike 94
”6-KANT”HISTORIE
Leder i Vestfold skyttersamlag, Åge B. Eriksen, har samlet hele historien og
tilhørende statistikk for de tradisjonsrike samlagskonkurransene. Drammen
skyttersamlag har deltatt i alle variantene fram til den nåværende ”6-kanten.”
Vi tillater oss å gjengi ”6-kant”historien slik Åge B. Eriksen har skrevet den:
”En samlagskonkurranse startet allerede i 1909 og fortsatte til 1929 mellom
Bratsberg (Grenland), Drammen, Hallingdal, Numedal, Telefylket Austre og
Vestre samt Vestfold.
Ingen konkurranser i årene 1918 og -19. Deltagelsen var også variabel, fra tre
til fem samlag møtte hvert år.
I 1930 ble det vedtatt nye konkurranseregler mellom Numedal, Drammen og
Vestfold. Konkurransen ble avsluttet i 1932 da Numedal fikk tre aksjer i
pokalen.
Numedal og Drammen fortsatte lagskyting fra 1934 til 1936. Numedal vant
også denne gang pokalen etter tre napp.
I 1939 var det igjen konkurranse mellom Numedal, Vestfold, Drammen,
Ringerike, Telemark Aust og Grenland. Krigen gjorde at det ikke ble noen
fortsettelse før i 1946. Telemark Aust stilte ikke lag fra 1947 til 1949 og trakk
seg helt ut i 1956. I 1957 kom Hallingdal med, og de seks samlagene har konkurrert hvert år etter den tid, bortsett fra at Ringerike ikke møtte i 2002.
Av sju deltakere på laget talte bare 5 inntil reglene ble endret i 1982. Etter det
teller alle med i sluttsummen.
Vandrepokal satt opp i 1985 ble vunnet av Hallingdal 1999 etter å tatt fem
aksjer.
Ny vandrepokal ble satt opp i 2000, og før konkurransene i 2006 har Numedal
4- og Vestfold 2 aksjer.” Det vil bli for plasskrevende å ta med all statistikken
som foreligger, så her blir det bare et utdrag fra de ulike fasene i samlagskonkurransene.
119
SAMLAGSKONKURRANSE 1909 – 1932
Bratsberg – Drammen – Grenland – Hallingdal – Numedal – Telefylket
Austre/Vestre Vestfold
Her tar vi med årene hvor Drammen har vunnet og hvem som deltok på laget.
1910
Resultater: H. Ellevsen, Drammen 250p
1. Drammen
1138 H. Ellevsen, Kr.J. Haugfoss, L. Thilemann, Kr. Alfsen,
Thv. Refsum
1911
Resultater: H. Ellevsen, Drammen 255p
1. Drammen
1188 H.Ellevsen, J.Holen, N.J. Haugfos, Thv. Refsum, L.
Thielemann
1920
Ny innbydelse utsendes fra Telefylket Austre til Grenland, Drammen og
Numedal.
Resultater: Karl Hagen, Drammen 247p
1. Drammen
1163 K. Hagen, K. Knutsen, T.A. Johansen, Kr. Trulsrud, N.J.
Haugfos
1921
Resultater: F.A. Johansen Drammen 247p
1. Drammen
1141 F.A. Johansen, K. Hagen, Kr. Trulsrud, K.Knutsen, Kr.
Alfsen
Fra og med 1930 ble det innført nye konkurranseregler i møte med Numedal,
Drammen og Vestfold.
Drammen nådde ikke opp i disse tre årene.
120
Fra og med 1939 starter den egentlige ”6-kanten” opp slik vi kjenner den i
dag. På grunn av 2. verdenskrig ble det opphold i konkurransen til 1946.
Oversikt over vinnende samlag og individuelle vinnere fra og med 1939. *
betyr ny rekord. ( ) betyr antall ganger vunnet.
Vinner
Poeng Beste skytter
Poeng
År
1939
Numedal 1294
Chr. Heia, Kongsberg
274
1946
Numedal 1273
Hans M. Hagen, Asker
265 (1)
1947
Drammen 1279
Hans M. Hagen, Asker
267 (2)
Deltakere: H.M. Hagen, Kåre Enerud, Viktor Hanevold, A.Tandberg, Nils Berg
1948
Grenland 1293
Kristian Haugen, Ringerike267
1949
Vestfold
1291
Eivind Lystad, Vestfold
266
1950
Vestfold
1307* H. Kongsjorden, Numedal
272*
1951
Numedal 1303
Arne Nohre, Ringerike
267
1952
Numedal 1347* Bjarne Sjulsen, Numedal
277*
1953
Vestfold
1341
Einar Gjelstad, Vestfold
275 (1)
1954
Grenland 1312
Helge Flesaker, Numedal
274 (1)
1955
Numedal 1325
Håkon Hanlo, Grenland
280*
1956
Numedal 1316
Helge Flesaker, Numedal
273 (2)
1957
Vestfold
1341
Håkon Skjelland, Vestfold
277
1958
Vestfold
1360* Axel Th. Martinsen,Vestfold
280*
1959
Numedal 1326
Oddv. Teigen, Numedal
278
1960
Vestfold
1338
Einar Gjelstad, Vestfold
271 (2)
1961
Numedal 1368* Helge Flesaker, Numedal
280 (3)
1962
Numedal 1358
Knut Skjelland, Vestfold
279 (1)
1963
Vestfold
1380* Dag Storhaug, Grenland
284* (1)
1964
Numedal 1369
Dag Storhaug, Grenland
282 (2)
1965
Vestfold
1397* Knut Skjelland, Vestfold
288* (2)
1966
Vestfold
1364
Th. Brekke, Vestfold
283
1967
Hallingdal 1384
Arne Strendo, Hallingdal
287 (1)
1968
Vestfold
1371
Oddgar Flatin, Numedal
283 (1)
1969
Vestfold
1378
284 (3)
1970
Hallingdal 1383
Edv. Henrud, Hallingdal
284
1971
Vestfold
1414* Knut Skjelland, Vestfold
290* (4)
1972
Ringerike 1402
289 (5)
1973
Numedal 1407
Kjell Hovda, Numedal
286
1974
Vestfold
1404
287 (2)
1975
Numedal 1385
Knut Bryme, Vestfold
286
1976
Numedal 1411
Ragnar Skjelland, Numedal
287
1977
Vestfold
1419* Knut Trulsrud, Drammen
289
121
1978
Vestfold
1368
283 (6)
1979
Numedal 1414
Harald Tveiten, Numedal
290 (1)
1980
Numedal 1410
Kjell Ola Golberg,Hallingdal
288
1981
Numedal 1420* Harald Tveiten, Numedal
289 (2)
1982
Numedal 1975* Tor Nystuen, Vestfold
291*
1983
Numedal 1970
Trond Kjøll, Ringerike
290 (1)
1984
Numedal 1970
Kristi Haug, Drammen
291*
1985
Vestfold
1980* Trond Kjøll, Ringerike
290 (2)
1986
Hallingdal 1976
291 (3)
1987
Vestfold
2001* Ola Tore Dokken, Hallingdal
299* (1)
1988
Vestfold
2001
Bjørn Solberg, Vestfold
293
1989
Numedal 1991
Trond Kjøll, Ringerike
295* (3)
1990
Hallingdal 2003* Ola Tore Dokken, Hallingdal
293 (2)
1991
Vestfold
2004* Trond Bergan, Numedal
294
1992
Hallingdal 2032* Oddgar Flatin, Numedal
297* (2)
1993
Numedal 2023
Tom Bekkemoen, Ringerike
293
1994
Grenland 2020
Per Gunnar Bund, Grenland
294
1995
Hallingdal 2011
Geir Ove Tufte, Grenland
295
1996
Numedal 2033* Vidar Auve, Hallingdal
296
1997
Numedal 2017
Geir Kongsjorden, Numedal
294
1998
Drammen 2061 (100m) Sveinung Halbjørhus, Hall.
298
A.H. Dahlman, Otto Bryhn, Trine Teien, Bjørn R. Jensen, H. Stenvaag,
Kristi H. Transet Gj. Sørum
1999
Hallingdal 2059* Trond Meaas, Hallingdal
296
2000
Numedal 2014
Hans Kr. Wear, Vestfold
296 (1)
2001
Vestfold
2032
295 (2)
2002
Numedal 2041
Marianne Aarskog, Numedal
295
2003
Vestfold
2032
Ragnar Flatnes, Vestfold
295
2004
Numedal 2023
294 (3)
2005
Numedal 2058
Kristina Vestveit, Drammen
298
2006
Drammen 2053
Ragnar Flaatnes, Vestfold
298
122
Drammen Skyttesamlag
gikk til topps med 2053
poeng da skytterkretsen
Viken 1, som omfatter
Drammen, Hallingdal,
Numedal, Ringerike,
Telemark og Vestfold
skyttersamlag, møttes til
kappestrid i Sekskanten
lørdag 16.09.2006.
Ellers ser vi av statistikken
at Numedal og Vestfold
har dominert i disse konkurransene.
123
SAMLAGET I DAG
Hvor står vi og hvor går vi etter 2006 - Drammen skyttersamlag.
Vi har gjennom alle år hatt en kjerne av interesserte og gode skyttere, yngre og
eldre. Noen har fått interessen via arv, men i det senere er det mange nye som
har kommet til takket være aktiv rekruttering og markedsføring. Dette har vært
en målsetting og drivkraft for samlagets skytterlag, og fra tidlig på nittitallet ser
man resultater av dette arbeidet. I de aller fleste lag fikk man frem gode skyttere
som i samlags, landsdels- og landsskytterstevner har utmerket seg både individuelt og i samlagsskyting for lag, med topp plasseringer. Når noen skyttere
hevdet seg godt, spesielt i større sammenheng, har det vært med på å høyne nivået for de øvrige i skytterlagene og bidratt til vekst i rekrutteringen til skyttersporten. Flere av samlagets ungdomsskyttere har gått til topps på landsskytterstevnet. Bl.a. Trine Teien, Siv M. Arntzen, Kristina Vestveit, Hans Chr. Haarberg
og Ole Kr. Bryhn for å nevne noen som har oppnådd topp plasseringer.
Drammen skyttersamlag har totalt registrert 30 stk.ungdomsskyttere i DFS`s
350 klubb, og en del av disse er fortatt med som etablerte seniorskyttere i eget
eller andre samlag.
Her tar vi med Helene Engen, Anders Dahlman, Trine Teien og Kristina Vestveit.
Ole Kristian Bryhn, Roger S. Nilsen og Kristoffer Davidsen tar skrittet over i
seniorenes rekker ved dette årsskiftet, og enda har vi flere aktive ungdomsskyttere på denne gjeve listen. De har alle hevdet seg godt, og vil være med på å sikre
tilveksten blant seniorskytterne i samlaget.
Rekrutteringen må lagene fortsatt arbeide med og samtidig håpe på at de som
har en pause i forbindelse med utdanning og militærtjeneste, vil finner veien tilbake til skyttersporten. Treningssamlinger, treningskaruseller, skyteskoler og interne pokal- og merkeskytinger i samlaget er med på å bidra til å holde interessen og konkurranseinstinktet oppe. Mange nye rekruttskyttere har funnet veien til
våre skytebaner, noen for kortere tid og andre finner sin plass i lagene, gjerne i
følge med sine foreldre og foresatte. I flere tilfeller har vi sett at skyttersporten
også fenger de voksne som blir med i seniorenes rekrutteringsklasser, kort sagt
en sport for hele familien. Slike aktiviteter er med på å knytte bånd mellom
skyttere og skytterlag, men dette må det arbeides kontinuerlig med for å sikre
fellesskapet og tilhørigheten internt i samlaget.
En utfordring i dette arbeidet er den banesituasjonen flere lag sliter med.
124
Riflen/Skoger har ikke hatt egen bane på mange år, men til tross for dette har
lagets ildsjeler arbeidet godt med rekrutteringen. I vinterhalvåret har de treningsmuligheter i Drammen, men på sommertid er det samarbeid med andre lag
som har gjort sitt til at laget har maktet å holde på skytterne. I de senere år har
det vært Røyken skytterlag som har stilt sin bane til disposisjon slik at de har
klart å opprettholde driften. Håpet om igjen å bli herre i eget hus er fortsatt tilstede. Lier har fortsatt sin bane intakt, men fremtiden er usikker. Dette er med på
å prege rekrutteringen, for det er lite motiverende når man ikke vet hvordan
banesituasjonen vil være om noen år. Hurum har nå gitt opp håpet om å få leie
forsvarets nye skytebane og går i kompaniskap med Røyken skytterlag fra årsskiftet. Også i Røyken arbeides det godt med rekruttering. Her har de og en aktiv
veterangruppe som hygger seg med faste treningsøkter og sosialt samvær, det er
en slik miljøfaktor man skulle hatt i alle lag. De øvrige skytterlagene som
Sørkedalen, Asker og Sande har alle avtaler som sikrer bruk av skytebanene i
mange år om intet uforutsett skulle inntreffe. Disse har og god rekruttering og
ungdomsutvalgene arbeider godt.
Treningssamlinger, treningskaruseller i bane og felt har vært terminfestet i flere
år, og det har blitt gjennomført med god deltakelse under kyndig veiledning av
samlags- og lags -instruktører. I de senere årene har det også vært gjennomført
skyteskoler i de fleste lag. Grunnpilaren i dette arbeidet har vært lagsinstruktører og erfarne skyttere, i tillegg har andre tillitsvalgte med solide teoretiske kunnskaper bidratt. Vi ser at dette tiltaket har vært positivt i de fleste lag.
Vi skal heller ikke glemme det sosiale miljøet som ”damene” på kjøkkenet tilfører lagene, dette er en uvurderlig bistand til lagsarbeidet både til trening, samlinger og stevner. Dugnadsarbeid er og en sosial faktor som gjør sitt til at samholdet i de enkelte lag er godt. Her arbeider unge og eldre skyttere, foreldre og
andre interesserte med et felles mål for øye, å bidra til økte inntekter for lagene
for anskaffelse av våpen, utstyr eller forbedringer på klubbhus og anlegg gjennom felles innsats.
Hvordan vil fremtiden for vårt ”lille” samlag bli? Vi vet at spørsmålet om
samlagsgrensene er satt på dagsorden i DFS, men vårt samlag har signalisert at
det ønsker å opprettholde dagens grenser. Realiteten for skytterlagene er
imidlertid at de geografisk har følgende fylkesvise tilhørighet: Sørkedalen til
Oslo, Asker til Akershus, Riflen/Skoger, Lier og Røyken & Hurum sogner til
Buskerud og Sande ligger i Vestfold. For noen lag vil ikke endret samlagstilhørighet gjøre så stor forskjell, de vil kun ligge i ytterkant av eventuelle nye samlag,
uten at det blir spesielt store avstander (Sørkedalen og Asker). For buskerudlag125
ene er situasjonen en annen, her er det flere store samlag som Numedal,
Ringerike og Hallingdal. Ingen av disse samlagene syntes det naturlig å slutte
seg til, om ikke også disse samlagsgrensene endres. Uansett vil det vel ikke skje
noen endringer samlagsstrukturen umiddelbart men endringer vil nok komme.
Det er vanskelig å si hvilken vei som ligger foran oss, men så langt har vi de
gamle militære grensene å forholde oss til. Drammen skyttersamlag har alle forutsetninger for å være et velfungerende samlag. Det er ikke for stort, det er ikke
for mange lag og det er korte avstander. Vi er godt skodd med tanke på instruktører og tillitsmannsapparat men forståelig nok er banesituasjonen vanskelig for
enkelte. Da er det opp til skytterne, deres skytterlag og nettverk og søke å samarbeide om å skape samhold og et sosialt miljø i samlaget. Med dette som bakgrunn må vi håpe at Drammen skyttersamlag vil bestå som et bærekraftig
samlag også i framtiden.
Ombudsmøtet i Drammen skyttersamlag 2006.
Magne Bjørndal-Riis, Asker overlater lederklubba til Gunnar Orre, Asker.
126
Samlagsstyret i jubileumsåret 2007
Foran fra venstre: Oscar Dahlman, Gunnar Orre (leder) og Tine Trolsrud.
Bak fra venstre: Øystein Langlien, Kjetil Lauritsen og Bjørn Sletvold (ungdomsleder).
127
Kilder :
Skyttersaken i Norge før 1893
Skyttersaken i Norge i 3 bind fra 1893 – 1965
Det frivillige skyttervesens årsmeldinger 1893, 1907,1913, 1914
Skyttersaken i Norge gjennom 100 år bind 1 op 2
Bergen skyttersamlag gjennom 100år
SKARPSKYTTEN En 150-års skytterlagssaga
Numedal skyttersamlag gjennom 50 år
Drammen skyttersamlags protokoller
Statistikk fra DFS på Internett
Norsk Skyttertidende
128

Drammen_aarbok_2004.

Transcription

Similar documents

Overgangsskjema fra et lag til et annet

Leiepriser på skytterhuset.

Program - Røyken Teatergruppe

SØT- modellen - Skole og Arbeidsliv

Nr 58 - Røyken Historielag

SALG - Røyken Eiendom AS

Nummer 2 - Røyken kirkelige fellesråd

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre

Her kan du lese det endelige budsjettet

Nr 03-2011.pdf - Spikkestad Vel

Langøy – gjennomhullet som en ost En fortelling rundt 350 års