kristendommen - I samme verden

kristendommen
Kristendommen
K
alenderen viser 24. desember. Klokka er fire om ettermiddagen. Ute er det gnistrende kaldt og stjerneklart.
Inne i kirken er luften klam og varm av mennesker
som fyller benkeradene. Orgelet spiller noen takter før forsamlingen
stemmer i den første salmen – Et barn er født i Betlehem. Så snart sangen
har begynt, kommer et følge inn i kirkerommet på rekke og rad. Alle i
kirken reiser seg. Følget går høytidelig opp midtgangen. En kvinne leder
an med en stav hun holder foran seg. Øverst på staven er det et lite kors.
Etter henne kommer to andre med tente lys. Presten går bakerst med
en skinnbibel høyt hevet. De stanser foran et stort alterbilde helt framme
i kirken. Sangen fortsetter mens de løfter blikket mot bildet. Bildet viser
et barn som nettopp er født. Ved siden av sitter barnets mor. Stedet er
en dyrestall. Barnet er lagt i en krybbe – matfatet til husdyrene. Det er
dette barnet julen handler om for de kristne.
KRISTENDOMMEN
Tyngdepunktet: troen på Jesus
D
et viktigste kjennetegnet ved kristendommen er troen på Jesus. Det er
derfor julen – feiringen av Jesu fødsel – er en stor kristen fest som griper inn
i sentrum av den kristne troslæren. Festen er en rituell feiring, med gudstjenester
i kirkene der den kristne frelseshistorien dramatiseres. På denne måten kommer
religionens mytiske dimensjon til uttrykk. Feiringen har en vid sosial dimensjon
som på julaften rommer både aktive kirkegjengere og kristne som ikke oppsøker
kirken resten av året. For noen er det som skjer i kirken, et høydepunkt i julefeiringen som gir dybde til familiefest og gavedryss. For andre hører kirkegangen
ganske enkelt med for at julen skal bli jul. Alterbildet, Bibelen, prestekjolen,
prosesjonskorset (staven med korset øverst) og selve kirkerommet er eksempler
på kristendommens materielle uttrykk. Den etiske dimensjonen viser seg som
regel i prestens forkynnelse med oppfordringer til å vise nestekjærlighet slik
Jesu fødsel forstås som et uttrykk for Guds kjærlighet til verden.
Den kristne troen på Jesus har to viktige trekk. For det første tror de kristne at
Jesus er verdens frelser. Det betyr at Jesus fødes til en bestemt oppgave. Gud skapte
verden god, men den er blitt preget av ondskap, lidelse og død. Jesu oppdrag er
å frigjøre skaperverket fra alt ondt og forsone verden med Gud. For det andre tror
de kristne dette skjer ved at Gud blir menneske. Dette blir kalt inkarnasjon (fra det
latinske ordet caro, som betyr kjøtt). Når Jesus blir født, er det altså Gud selv som
går inn i kampen mot onde krefter. Troen på at Gud blir menneske skiller kristendommen fra islam og jødedom.
Jesu fødsel har vært et yndet motiv i kirkekunsten. Dette er en altertavle av den norske kunstneren
Eilif Petersen (1852–1928).
54
religioner
kristendommen
Mangfold og utbredelse
I
følge religionsstatistikken er det mer enn to milliarder kristne i verden.
Gjennom kristendommens nærmere 2000 år lange historie har den blitt preget
av ulike kulturer og av andre religioner. Et eksempel er nettopp julefeiringen.
De første kristne var ikke opptatt av når Jesus var født. Da kristne senere fant
grunn til å feire Jesu fødsel, ble den romerske vintersolvervsfesten kristnet.
Julen ble lagt til årets mørkeste tid, og feiringen av Sol Invictus – den uovervinnelige sol – ble knyttet til Jesus, som av kristne ble forstått som livets sol.
Opp gjennom tidene har det utviklet seg en rekke ulike kirkesamfunn.
Størst er den katolske kirke, som sammen med den ortodokse kirke og de orientalske kirkene også er eldst. På 1500-tallet sprang flere protestantiske kirker
ut av den katolske kirke i Europa. I Sveits, Nederland og Skottland dominerte
den reformerte kirke, i England den anglikanske kirke, og i Nord-Europa ble
den lutherske kirke nasjonalkirke i en rekke land. Ennå i dag er denne kirken
statskirke i Norge. De siste hundreårene har de protestantiske kirkene forgrenet
seg i enda flere kirker. Mens kristendommen i Europa har blitt svekket, er religionen
på andre kontinenter i sterk vekst, blant annet i form av karismatisk kristendom.
7
9
10
6
3
00_KRISTNE_KIRKER.eps
5
2
– illustrator-filer sendt renessanse
1
(29.04) for oppretting. kirsten8 sender
manus med rettelser til renessanse.
(denne er vel allerede rettet til
særtrykket, men jeg har ikke fått fil)
4
Kristendommens utbredelse (majoritetsområder)
Protestantiske
Katolske
Pilegrimsmål i den katolske kirke:
1 Jerusalem
2 Roma
3 Vår frue av Guadalupe, Mexico by
4 Vår frue av Aparecida, Brasil
5 Fatima, Portugal
6 Lourdes, Frankrike
7 Vår Frue av Czestochowa, Polen
Ortodokse
Pilegrimsmål i den ortodokse kirke:
1 Jerusalem
8 Sinai-klosteret, Egypt
9 Treenighets-Sergej-klosteret, Russland
10 Divejevo-klosteret, Russland
00_Kristne_kirker.eps
55
KRISTENDOMMEN
Sentralt symbol: korset
K
orset, kristendommens hovedsymbol, er opprinnelig knyttet til død.
I Romerriket var korsfestelsen en alminnelig henrettelsesmetode.
Den dødsdømte ble spikret fast til et høyt kors som ble reist på et
offentlig sted til skrekk og advarsel. Kristendommens hovedperson,
Jesus fra Nasaret, var en av disse dødsdømte som ble henrettet
ca. 30 e.Kr. Derfor er korset blitt et kristent symbol. I dag finner vi
korset igjen i dødsannonser og på graver. Korset er et symbol på døden.
Men dette er bare en av korsets betydninger i kristendommen.
Ifølge kristen tro ble Jesus korsfestet langfredag i den jødiske
påsken, men stod opp igjen tredje dag – påskesøndag. Derfor er søndag
helligdag i kristendommen. Korset uttrykker død, men gir liv; i lidelsen
og nederlaget tror kristne det ligger gjemt en guddomskraft som får alt
til å snu seg. Dette gjør korset til et håpssymbol i kristendommen.
Blant de første kristne var ikke korset noe viktig symbol. Den gang
var det andre symboler som viste kristen tilhørighet. Det var etter at
keiser Konstantin den store (275–337) på 300-tallet avviklet korsfestelse
som avrettingsmetode, at korset ble det kristne hovedsymbolet.
I forlengelse av jula feirer ortodokse kristne Jesu dåp. Prestene helliggjør elver og sjøer
og mange bader i det hellige vannet. I kalde strøk hugges kors i isen.
?
1
Hva er det kristne feirer
i julen?
2
Pek på viktige kjennetegn
ved den kristne troen på
Jesus.
3
Hva betyr korset som
symbol i kristendommen?
kristendommen
Det sentrale i kristendommen:
frelseshistorien
Troen på Jesus blir forståelig i lys av den kristne frelseshistorien. Dette er
hovedfortellingen i kristendommen som både lære, religiøst liv, tekster og
estetiske uttrykk forholder seg til. Et riss av frelseshistorien finner vi allerede
i de eldste kristne tekstene fra det første århundret. Da var den kristne Bibelen
ennå ikke samlet og trosbekjennelsene ikke ferdig formulert. Ved hjelp av
frelseshistorien skal vi nærme oss sentrale temaer i denne religionen.
Frelseshistoriens innledning: felles for kristne og jøder
Kristendommen begynte som en liten jødisk sekt for snart 2000 år siden.
Jødedommen legger stor vekt på historien. Det er her den usynlige Gud viser
seg. Kristendommen overtar ikke bare dette jødiske synet på historien, men
også selve historien helt fram til Jesu tid. Med Jesus tror de kristne så at
historien tar en ny vending, som jøder ikke er med på. I kristendommen
blir den jødiske historien innledning til vendepunktet, Jesus som fødes for
å frelse verden.
Skapelsen
Frelseshistorien innleder med at Gud skaper en god verden. De første
menneskene Adam og Eva lever i Edens hage, et paradis med deilige frukter,
men med et tre Gud har forbudt dem å spise fruktene av. Etter likevel å ha
forsynt seg av treet, blir de kastet ut i en verden med slit, smerte og død. Det
er et symbolsk, mytisk univers som her tegnes. Adam betyr jord, Eva liv, og
treet de spiser av, er kunnskapens tre som gir dem kunnskap om godt og ondt.
Gud skaper sola og månen. Utsnitt av freske i Det sixtinske kapell, Vatikanstaten i Roma, av den italienske kunstneren
Michelangelo (1475–1574).
57
Skapelsen /
Edens hage
Gud skaper allting
godt. Adam og Eva
lever i Edens hage.
Syndefallet
Israels historie
Frelseren Jesus
Kirken som Guds
rike-fellesskap
Det kristne håpet
Adam og Eva bryter
Guds forbud, spiser
av kunnskapens tre
og kastes ut av
Edens hage.
Gud oppretter den
gamle pakt med
Israelsfolket og gir
dem Moseloven.
Jesus frigjør fra
ondskap og lidelse og
forsoner menneskene
med Gud. Ny pakt
knyttet til Jesus-troen.
Nytt fellesskap kalt
Guds rike.
Kirken etableres som
fellesskapet av dem
som tror på Jesu
oppstandelse fra de
døde. Kirken som Guds
folk vandrer gjennom
historien.
Kristne håper at
Gud en gang vil
gjøre slutt på all
urett og nyskape alt.
Ved tidas slutt
kommer Dommens
dag og nyskapelsen.
Frelseshistorien: fra skapelse til nyskapelse.
Jesus ble født inn i en jødisk
familie og ble omskåret ifølge
jødisk skikk.
Israels historie
Senere velger Gud Abraham og hans slekt som sitt folk, Israelsfolket. Folket
blir slaver i Egypt, men blir ført fri av profeten Moses. På Sinai-fjellet mottar
Moses Loven av Gud, og pakten mellom Gud og hans folk blir fullendt:
Gud lover at folket skal bli tallrikt og få et land i eie mot at folket overholder
Loven og omskjærer guttebarna som tegn på pakten.
Folket kommer til det lovede landet, og et kongedømme blir etablert
med Jerusalem som hovedstad. Kong David planlegger byggingen av
tempelet som blir reist av sønnen Salomo. Senere faller kongedømmet
fra hverandre, tempelet blir lagt i grus, og folket blir sendt i eksil til Babylon.
Hele tiden forkynner Guds profeter domsord og advarer folket og lederne
mot avgudsdyrkelse og urettferdighet. I Babylon kommer profetene med
trøsteord, og etter hvert vender folket hjem og tempelet blir bygd opp
igjen. Men storhetstiden vender ikke tilbake. På Jesu tid er området under
romersk kontroll, men folket har forventninger om at Gud vil sende en
Messias, en frelserkonge, som vil gjenreise det jødiske kongedømmet.
Den kristne fortsettelsen: Jesus, kirken og tidas slutt
Som trettiåring står Jesus fram i Galilea 10–12 mil nord for Jerusalem
og forkynner sitt frelsesbudskap. Etter en kort og intens periode blir han
korsfestet og henrettet i Jerusalem. Men tilhengerne hans tror han står
opp fra de døde og viser seg blant dem i 40 dager, inntil han på Kristi
himmelfartsdag blir tatt opp til himmelen. Nå tror kristne at han ikke
lenger er bundet til tid og sted, men er midt iblant dem overalt hvor de
samles.
Frelseshistorien fortsetter i kirken, det kristne fellesskapet. Ifølge kristen
tro etableres kirken i pinsen, femti dager etter Jesu oppstandelse fra de døde.
Da står disiplene hans fram og forkynner budskapet om den oppstandne
Jesus i Jerusalem. Mange finner sammen i troen på Jesus. Hendelsen er i
kristendommen knyttet til Den Hellige Ånd. I kirken lever Jesustroen videre.
Håpet er at når Jesus en dag kommer igjen, vil all ondskap vike og Gud
nyskape alt.
«tidens» eller «tidas» i tittelen over?
– denne rettelsen er opphevet på side 67 og 68 …
58
religioner
kristendommen
Frelseshistorien bindes sammen
Kristne har alltid lest frelseshistoriens innledning med henblikk på Jesus.
Mest kjent er troen på at Jesus oppfyller gamle jødiske profetier som løftet
om en ny Messias (Jeremia 23,5) og forventningen om at Gud oppretter en
ny pakt med verden (Jeremia 31,31). Men de første kristne trodde også
historien var full av andre frampek, både rettet mot Jesus og mot kirken.
Et viktig eksempel er sammenligningen av Adam og Jesus i Romerbrevet i Det nye testamente (5,12–21). Brevskriveren Paulus knytter Adam
til synd og død og beskriver ham som det gamle mennesket. Jesus er det
nye mennesket knyttet til frelse og liv. Paulus kaller Adam et bilde og Jesus
for motbildet hans. Motbildet ligner, men det er også forskjellig. Typos er
det greske ordet for bilde som Paulus bruker her. Derfor blir dette kalt
en typologisk lesemåte. Den var styrt av troen på at Gud i frelseshistoriens
innledning var den samme Gud som kom enda tydeligere til uttrykk i Jesu
liv og i kirkens liv.
Et annet kjent eksempel hos Paulus er navnene den gamle og den nye
pakt. Den gamle pakt viser til forholdet mellom Gud og Israelsfolket, der
Guds velsignelse knyttes til folkets overholdelse av Moseloven. Denne pakten
har sitt motbilde i den nye pakt, der forholdet mellom Gud og kirken knyttes
til Jesus som frelser. Det latinske ordet for pakt er testamentum. Når Bibelen
senere blir samlet, blir de tekstene som er en del av den jødiske arven, kalt Det
gamle testamente. Tekstene om Jesus og de første kristne får navnet Det nye
testamente. Denne lesemåten har også en viktig plass i kirkekunsten (se s. 88).
1
Oppsummer innholdet i den
kristne frelseshistorien.
2
Frelseshistorien får
fram likhetstrekk mellom
jødedom og kristendom,
men også forskjeller.
Forklar.
3
Pek på hvordan de første
kristne bandt frelseshistorien sammen.
?
De sentrale temaene
I den kristne frelseshistorien er det noen temaer som er særlig sentrale:
skapelsen, det ondes problem, frelseren Jesus, kirken og tidens slutt. Det er
dette vi nå skal se nærmere på.
Skapelsen
Hvor kommer livet fra? Hva springer det ut av? Slår vi opp i Bibelen, finner
vi først to skapelsesmyter. Bibelen åpner med den såkalte sjudagersfortellingen
der verden blir skapt på seks dager, den sjuende dagen hviler Gud. Her er det
i begynnelsen bare hav, og skapelsen av mennesket er kronen på verket. I den
neste myten lar Gud en kilde bryte fram i en ørken, og skaper Adam for så å
plante Edens hage. Felles er budskapet om at livet bryter fram fordi Gud vil
det. Den første myten sier også at alt Gud skaper, er godt, og mennesket er
skapt i Guds bilde. Dette er grunnlaget for alt kristendommen har å si om
verden, mennesket og frelsen.
Skapelsen er ikke begrenset til begynnelsen. Gud er skaperkraften som
holder livet oppe hele tiden. Dette kan alle ane, tror kristne. Dette kalles
derfor den naturlige gudsåpenbaringen. I den kristne troen på Gud som
Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, er Faderen skaperen.
59
Det ondes problem
Ifølge kristendommen er Gud både allmektig og god. Men hvordan kan
Gud da tillate ondskapen og lidelsen i tilværelsen? Dette er den kristne
formuleringen av det ondes problem. Kristendommen har ikke et enkelt svar
på dette spørsmålet som utgjør hovedkonflikten i frelseshistorien. Spørsmålet
har gjerne blitt knyttet til syndefallsmyten.
Skapelsen av mennesket, syndefallet og utdrivelsen fra Paradis. Utsnitt av alterbilde av
nederlenderen Hieronymus Bosch (1450–1516).
60
religioner
kristendommen
Syndefallet er det kristne navnet på at Adam og Eva trosser Guds forbud.
Ordet synd beskriver en handling i strid med Guds vilje. Når menneskene
spiser av kunnskapens tre, synder de og blir kastet ut i en tilværelse som er
preget av lidelse og død. Historien fortsetter med det første drapet. Kain
og Abel er to av sønnene til Adam og Eva. Kain tar livet av sin bror Abel,
problemene vokser. Harmonien er brutt. Men kan dette forklare sykdom,
ulykker og naturkatastrofer? Hvis troen på en allmektig Gud tas på alvor,
er ikke syndefallet noe fullgodt svar. Men lidelsen blir i kristendommen også
knyttet til krefter utenfor mennesket.
Det er slangen som frister mennesket i Edens hage. Slangen har blitt
forstått som ondskap i konkret form – som djevelen eller Satan. Tanken er
at det finnes onde krefter som ødelegger livet og forårsaker lidelse. Det onde
skyldes altså noe utenfor mennesket og Gud. Men det er mennesket som
lar seg friste. Og problemet med en allmektig Gud som tillater det onde,
forsvinner ikke. Ifølge kristendommen har Gud makt over alle slags krefter.
Kristendommen har altså ikke noe svar på det ondes problem som kan
tilfredsstille fornuften. En del kristne legger til at så er heller ikke livet en
logisk ligning som går opp. I alle fall forblir den allmektige Guds forhold
til det onde et mysterium. På en måte er frelseshistorien det nærmeste de
kristne kommer en løsning. Denne fortellingen gir for dem det sanneste
bildet av Gud, nemlig som frelser. Uansett hva som er det ondes årsak, går
Gud inn i kampen for det gode og mot det onde. Her viser Gud sin kjærlighet
for menneskene, selv om de har en ond vilje og er bundet til onde krefter,
heter det i den kristne forkynnelsen.
?
1
Hva er det «skapelsen»
betyr i kristendommen?
2
Hva er det ondes
problem, slik det blir
forstått i kristendommen?
3
Vurder ulike kristne svar
på det ondes problem.
Kristus-ikon fra Hagia Sofia
i Istanbul (Konstantinopel),
ortodoks tradisjon.
Jesus og frelsen
Vi har sett at frelseshistorien når sitt høydepunkt i fortellingen om
Jesus som frelser. I kristendommen handler frelse om å bli fri fra lidelse
og ondskap og ført tilbake til den opprinnelige godheten hos Gud.
Mens skapelsen er den naturlige gudsåpenbaringen, er Jesus den spesielle
gudsåpenbaringen. I den kristne trosbekjennelsen er Jesus forstått som
Sønnen Frelseren. Gud blir menneske for å frelse verden. Men hvem var
da mennesket Jesus?
Jesus fra Nasaret
Jesus fra Nasaret var ingen forfatter. Alt vi vet om ham, er skrevet ned av
andre. De eldste og viktigste kildene til Jesu liv og den bevegelsen som
vokste fram rundt ham, er de fire evangeliene som er samlet i den kristne
Bibelen. Jesus er ellers så vidt nevnt hos et par ikke-kristne historikere.
Evangeliene er skrevet i lys av en kristen tro. Det er denne troen de vil formidle, og dette preger hva de har ønsket å trekke fram. Selv om evangeliene
gir klare inntrykk av Jesu liv, er det ikke så lett å danne seg et historisk
sikkert bilde. Samtidig er ingen historisk kilde sikrere enn evangeliene,
som vi da må bygge på i det følgende.
61
«Tempelrenselsen» av den spanske kunstneren El Greco (1541–1614) viser Jesus som driver ut pengevekslerne fra
tempelet. (Se Markus 11, 15–19)
Jesu budskap
Som trettiåring bryter Jesus opp fra livet i hjembyen Nasaret i Galilea, står
fram med sitt budskap og blir en omreisende forkynner. Oppbruddet skjer
da Jesus blir døpt av Johannes som forkynner at han er Messias, frelseren.
Ett eller kanskje tre år senere er Jesus død. Det er denne perioden evangelistene interesserer seg for. (Men se s. 73 om fødselsfortellingene).
Blant mange jøder på Jesu tid ble religiøs frelse forstått både som noe
politisk og nasjonalt. Håpet levde om at Gud ville peke ut en ny frelseskonge,
Messias, som skulle opprette et Guds rike med Jerusalem som hovedstad
og frigjøre landet fra romersk okkupasjon. Dette var også en endetidsforventning: Når Guds rike ble opprettet, var historien kommet til en slutt.
Mange av disse tankene finner vi igjen i Jesu forkynnelse. Men Jesus framstår
ikke som en nasjonal frelser som går i front i kampen for jødisk frigjøring.
62
religioner
kristendommen
Budskapet til Jesus går ut på at Gud vil frelse menneskene. Dette blir i kristendommen kalt et evangelium – av det greske ordet for godt budskap. Jesus forkynner evangeliet ved å holde taler og undervise tilhengerne sine. Men hovedpoenget i evangeliene er at Jesus selv er budskapet. Jesus forkynner ikke bare
frelse, han er selv frelseren som forsoner mennesker med Gud og frigjør dem
fra onde krefter. Jesus tilgir synder på Guds vegne og frigjør mennesker fra
alt fra egoisme og grådighet til skamfølelse, ensomhet, sykdom og djevlebesettelse. Når Jesus frelser, er det inn i et fellesskap som er kalt Guds rike.
Guds rike utgjør den sosiale siden ved evangeliet. Budskapet er at når
Jesus står fram, kommer Guds rike nær (Markus 1,15). Dette riket er ikke en
nasjonalpolitisk størrelse. Tvert imot er alle rangordninger opphevet og fellesskapet er preget av mat, drikke, fest og glede. Når Jesus ifølge evangeliene
blir anklaget for å være en storeter og vindrikker som spiser med tollere
og syndere (Matteus 11,18), er det etableringen av Guds rike-fellesskapet
der Jesus er, som det er snakk om. Guds rike blir senere et navn på kirken
som Jesusfellesskap (se s. 67) og på det himmelske fellesskapet (se s. 67).
Den viktigste bønnen i kristendommen, Fader vår, er en bønn om at Guds
rike skal komme (se s. 78).
Konflikt og død
Evangeliene framstiller Jesus som en radikal maktkritiker med front mot det
religiøse lederskapet i jødedommen. De lovtro fariseerne overholder Moseloven, men de gjør det for å ta seg godt ut i andres øyne. Prestene i Jerusalem
tar ansvar for tempelet, men blir kritisert for å gjøre religion til forretning
og utbytte fattigfolk. I evangelienes konfliktfylte framstilling kommer lederskapet trolig dårligere ut enn det er historisk grunnlag for.
Etiopiske kristne som følger Jesu vei til korset i Gamlebyen i Jerusalem.
63
1
De bibelske evangeliene er
de viktigste historiske kildene til Jesus fra Nasaret.
Hva slags perspektiv er
det som styrer deres
framstilling av Jesus?
2
Oppsummer viktige trekk
ved Jesu budskap ifølge de
bibelske evangeliene.
3
Hva gikk konflikten mellom
Jesus og de religiøse
lederne ut på, slik evangeliene beskriver den?
?
Krusifiks fra 1200-tallet
i katolsk tradisjon.
64
religioner
kristendommen
Konflikten mellom Jesus og de religiøse lederne topper seg ifølge evangeliene
da Jesus drar opp til Jerusalem for å feire påske. Jesus er skarpere i sin kritikk
enn før. Hovedproblemet for de religiøse lederne ser ut til å ha vært at Jesus
gjør krav på å være Messias eller Guds sønn – en annen jødisk kongetittel.
I evangeliene framstår han med en myndighet som svarer til disse titlene,
men uten å oppfylle de nasjonale og politiske forventningene knyttet til
dem. Han er ingen nasjonal frigjører. Det er framfor alt dette som gjør
Jesus til en opprører. De religiøse lederne er bekymret og får pågrepet Jesus.
De overgir ham til de romerske myndighetene, som av frykt for uro dømmer
ham til døden. Jesus korsfestes i den jødiske påskeuka.
Da Jesus ble henrettet ca. år 30 e.Kr., så hans virksomhet ut til å ha lidd
nederlag. At dette ikke skjedde, hang sammen med at det raskt vokste fram
en tro på at Jesus hadde stått opp fra de døde tredje dag. Denne troen er
avgjørende for å forstå kristendommen som frelsesreligion.
Frelse
Vi har sett at Jesus i evangeliene framstår som en forsoner og en frigjører.
Dette kjennetegner ham som en frelsesskikkelse. Dette er framfor alt knyttet
til tolkningen av hans død.
Frelse som forsoning
Ifølge den kristne frelseshistorien har Gud skapt allting godt, men så skjærer
det seg. Gang på gang lar mennesker seg styre av en ond vilje. Gud framstår
som rettferdig, og han hater ondskap. Konsekvensen er at menneskene
kommer under Guds dom med trussel om straff. Straffen beskrives nærmest
som noe Gud selv er bundet til, inntil folket angrer og Gud blir en nådig
Gud som tilgir. Men ny ondskap dømmes igjen med ny straff.
Den kristne forsoningslæren er et brudd med dette mønsteret. I kristen
tro representerer Jesu død en alternativ løsning på konflikten mellom
mennesker og Gud. Dette blir beskrevet ved hjelp av metaforer fra rettssalen.
Menneskene har handlet ondt og står under Guds dom. Men i stedet for at
menneskene straffes, soner Jesus straffen for menneskenes skyld ved å dø
på korset. Selv er Jesus det gode mennesket som er uten skyld, og er derfor
fri til å sone andres straff. Dette blir kalt stedfortredende lidelse: Jesus lider
i andres sted. Som Guds sønn kan Jesu død få guddommelig betydning
– stedfortredelsen kan gjelde for alle. Derfor avhenger forholdet til Gud
nå bare av menneskers tillit til Jesus som forsoner.
Denne forståelsen har blitt kritisert, også av en del kristne. For danner det
seg ikke et bilde av en Gud som krever offer for å tilgi – religiøs vold blir
nærmest en forutsetning for tilgivelse? Jesus forkynte en Gud som elsket uten
forbehold, lyder innvendingen. Andre framholder at selve offeret må til hvis
ondskap skal tas på alvor. Soning er nødvendig for at tilværelsen igjen skal
bli hel.
Uansett hvordan de stiller seg til forsoningstanken, tolker alle kristne
Jesu død som et uttrykk for kjærlighet. Det kommer tydeligst fram i det
kristne bildespråket når Jesus omtales som Guds sønn og sann Gud (se s. 68).
Som Guds sønn er Jesus gitt av sin far til verden.
I et kjent vers (3,16) i Johannesevangeliet heter det: «For så høyt har
Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror
på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Som sann Gud er Jesu død
et uttrykk for at det er Gud selv som av kjærlighet ofrer seg. Mange kristne
forstår dette som religionens dypeste hemmelighet. På korset henger Gud
som har gitt fra seg sin makt, for å forsone seg med sin verden.
?
1
Kristne tror Jesus
forsoner forholdet
mellom mennesker og
Gud. Her trekker de inn
metaforer fra rettssalen.
Forklar.
Frelse som frigjøring
Jesus som frigjører handler om at han kommer til verden med et bestemt
oppdrag. Han skal løse menneskene og skaperverket fra onde krefter som
holder dem fanget. Det avgjørende slaget finner sted når Jesus korsfestes.
Når Jesus dør, ser de onde kreftene ut til å ha bekjempet ham. Men i oppstandelsen fra de døde får Jesus siste ord, og han har derfor makt til å befri
menneskene og skaperverket.
Denne frigjøringstanken har hatt innflytelse innenfor mange kristne
strømninger. Den kjennetegner ortodoks kristendom der den preger påskefeiringen. På en annen måte er den også viktig innenfor frigjøringsteologien.
Dette er en kristendomsform som vokste fram blant katolikker i Latin-Amerika
i 1970-årene og senere har spredt seg til andre kontinenter og andre kirker.
Frelse forstås her både som sosial og åndelig frigjøring. Frigjøringstanken har
også vært forbundet med helbredelse av sykdom og djevleutdrivelse. Dette er
omdiskutert blant kristne, men blir praktisert, spesielt i en del karismatiske
menigheter. Samlet viser dette spennvidden i den kristne livstolkningen.
2
Hva betyr «stedfortredende lidelse»? Denne
tanken har blitt diskutert.
Hva er det diskusjonen
går ut på?
3
Forklar hva som ligger
i den kristne troen på at
Jesus frigjør verden fra
onde krefter.
Jesus reiser Adam og Eva opp av gravene. Motivet er et uttrykk for troen på at Jesus frigjør levende og døde fra ondskapens
krefter. Freske (veggmaleri) fra 1300-tallet i ortodoks tradisjon, Chorakirken i Istanbul.
65
Kirken
Det norske ordet kirke henger sammen med greske kyriakos, som betyr
«det som hører Herren (Jesus Kristus) til». På norsk er dette navnet på
fellesskapet av alle kristne. Ordet blir også brukt om det hellige huset i
kristendommen og om de ulike kirkesamfunnene.
Kristus, kristen, kristelig, kristendom
Jesus blir av kristne forstått som Messias, frelserkongen, som jødene venter
på, men som kristne tror er hele verdens frelser. Det greske navnet på Messias
er Kristus. Ordene kristen, kristendom og kristelig er derfor uttrykk for kristendommen som frelsesreligion.
Maria er i kirkekunsten
et symbol på kirken og
kalken hun holder knyttes
til nattverdfeiringen der
Jesus er til stede (s. 81).
1
Beskriv hva dere ser
(hvem er med, er det mulig
å identifisere noen av
personene)?
z
2
Fuglen på bildet er en due.
Hva er duen et symbol på?
Hvilken nøkkelhendelse i
Jesu liv er duen knyttet til?
3
Sammenlign med framstillingen i Apostlenes
gjerninger 2, 1–13. Vurder
hva den anonyme kunstneren her har lagt vekt på
i bibelfortellingen.
(Konferer her også med
oversikten over kristne
symboler på s. 90 og
lærebokas nettsted.)
Framstilling av pinseunderet i Jerusalem. Fra en bokillustrasjon laget i et tysk benediktinerkloster.
66
religioner
kristendommen
Den kristne frelseshistorien fortsetter i kirken. Det er her kristne tror
forsoning med Gud og frigjøring fra onde krefter finner sted. Kirken blir
forstått som en videreføring av Guds rike-fellesskapet. Flere metaforer blir
tatt i bruk. Kirken er en kropp med Jesus Kristus som hode (1. Korinterbrev
12,12). Hver enkelt er en legemsdel med sin oppgave i fellesskapet. Kirken
er også det nye Gudsfolket, forstått som motbildet til Israelsfolket.
Så å si alle kirkesamfunn feirer søndagsgudstjeneste. De kristne flyttet
helligdagen fra siste dag i uka, den jødiske sabbaten, til den første dagen i
uka, søndagen, ut fra troen på at det var søndag Jesus sto opp fra de døde.
Kirkesamfunnene står sammen om troen på en treenig Gud, og Bibelen er
overalt en fellesreferanse. Senere i kapittelet presenterer vi særtrekk ved den
katolske kirke og den lutherske kirke. Vi vil også komme i berøring med den
ortodokse kirke og pinsebevegelsen. På nettstedet er de presentert sammen
med en rekke andre kirker.
Ifølge kristen tro er Den Hellige Ånd spesielt knyttet til kirken. I den
treenige gudstroen har vi sett at Faderen er skaperen og sønnen Jesus er
frelseren. Den Hellige Ånd er den tredje personen i treenigheten som
oppretter kirken. De kristne tror Den Hellige Ånd ble gitt til dem i den
første pinsen, femti dager etter Jesu oppstandelse fra de døde. Ånden ga
apostlene munn og mæle til å forkynne evangeliet og skapte tro og fellesskap
(Apostlenes gjerninger, 2). Ånden gjør levende, heter det i kristendommen.
Mange tolker alt godt som skjer både i og utenfor kirken, som et uttrykk for
Åndens livgivende arbeid (se s. 000).
De døde oppstår til dommens
dag.
Tidens slutt
Hva tror egentlig kristne om tidens slutt? I sentrum står håpet om at Jesus
skal vende tilbake, Guds rike skal bryte igjennom og godheten vinne fram.
Utover dette finnes det en rekke forestillinger – som himmelen, det evige
liv, saligheten – som understreker at det dreier seg om en dimensjon som
sprenger tid og rom. Viktigst er likevel dommens dag og nyskapelsen.
Dommens dag
I avsnittet om frelse møtte vi tanken om en rettferdig Gud som dømmer
ondskapen. Der handlet dette om tolkningen av Jesu død som forsoning
mellom mennesker og Gud. Dommen inngår også i bildespråket om
endetiden. Nå handler det om at Gud skal ta et endelig oppgjør med
ondskapen. Scenen som blir tegnet opp, er en rettergang som omfatter alle
mennesker. Her finner vi forestillingen om en dobbelt utgang: De skyldige
skal dømmes til fortapelse – liv uten Gud, og de rettferdige skal få evig liv
med Gud. Det var i tilknytning til fortapelsen tanken om et helvete – et sted
for evig straff – vokste fram i middelalderen.
Jesu forsoning av menneskenes synder trekkes inn i forbindelse med
dommens dag. I den lutherske kirke er dette utviklet til tanken om frelsesvisshet. Den kristne kan stole helt på Guds kjærlighet i håpet om det evige liv.
67
I den katolske kirke er det tradisjon for å gi handlingene større vekt, selv
om det også her er avgjørende at det er Gud som frelser. Hva da med ikkekristne i forbindelse med dommen? En del kristne vil si at uten Jesus Kristus
lever alle i fiendskap med Gud. Derfor finnes det ingen frelse utenfor Jesus.
Men trolig er en annen oppfatning mer representativ blant kristne: Kristendommen lærer at det er frelse i troen på Jesus Kristus. Men kristne håper
– i lys av Guds kjærlighet – at alle blir frelst.
Detalj av Kristi høyre hand.
Pekefinger og langfinger
symboliserer Jesu to naturer
– sann Gud og sant menneske.
De tre øvrige fingrene
uttrykker treenigheten.
Nyskapelse og fullendelse
Det andre som ifølge kristen tro skjer ved tidens slutt, er at Gud nyskaper
hele kosmos. Dette håpet er nært knyttet til at Jesus i oppstandelsen fra de
døde har vist seg i stand til å frigjøre verden fra det onde. Ved slutten av
historien snakkes det altså om nyskapelse. I Johannes´ åpenbaring heter det
at Gud vil skape en ny himmel og en ny jord (21,1). Paulus snakker om at
da vil «Gud være alt i alle» (1. Korinterbrev 15,28). I den kristne tradisjon
har det her utviklet seg en tanke om alle tings gjenopprettelse. Selv den mest
ødelagte eller ondskapsfulle skapning vil bli nyskapt. Helvete vil være tomt.
Tanken er omdiskutert og har vært fordømt. For blir ikke ondskapen i så fall
bagatellisert? Det gis heller ingen mulighet til å reservere seg. Uansett hvilke
slutninger som her trekkes, blir nyskapelsen i kristendommen forstått som
en fullendelse. Frelseshistorien begynner med skapelse og avslutter med
nyskapelse.
Oppsummering: trosbekjennelsene: inkarnasjon og treenighet
Vi har sett at frelseshistorien får fram alle de sentrale temaene i kristendommen. Det er derfor ikke overraskende at de kristne trosbekjennelsene er
bygd opp som små oppsummeringer av denne historien. Trosbekjennelsene
uttrykker to kristne dogmer – trossetninger – som har blitt en sentral del av
den kristne troslæren. Vi har allerede vært i berøring med dem. For det første
blir Jesus oppfattet både som sann Gud og sant menneske. Det er dette vi
har sett kjennetegne tanken om inkarnasjonen – at Gud blir menneske for
å frelse verden.
For det andre beskrives Gud som ett vesen, men tre personer. Det er
dette som er kalt den kristne treenighetslæren. Det latinske ordet persona betyr
egentlig maske. Dogmet får fram at den kristne Gud framstår på tre måter,
nemlig som Faderen som er skaperen, Sønnen Jesus som er frelseren,
og Den Hellige Ånd som gir fellesskap, tro og håp. Men treenighetslæren
handler ikke bare om at Gud har tre egenskaper. I selve sitt vesen er Gud tre,
heter det. Et gammelt bilde som brukes, er at personene eksisterer i en felles
bevegelse, som i en ringdans (på gresk kalt perichoresis). Den treenige Gud
er altså et fellesskapsvesen, noe som forstås som et uttrykk for kjærlighet.
At Gud samtidig er én og tre, blir også tolket som et uttrykk for Guds
hellighet – paradokset viser at Gud ikke lar seg fange av menneskets forstand.
68
religioner
kristendommen
ISVs.69: jeg har endret
figurens hovedfarge fra
brun til plomme (= krdfargen) og forstørret
figuren slik at den fyller
blokken bedre. tittelen
er satt med større typer
i farge – ok?
Den treenige Gud
1
Kristne tror frelseshistorien etter Jesu død
og oppstandelse fra de
døde fortsetter i kirken.
Hva legger de i det?
Pek på noen viktige
kjennetegn ved kirken
som fellesskap.
Faderen
Skaperen
2
Gjør rede for noen viktige
tanker i kristendommen
om tidens slutt.
3
Sønnen
Frelseren
Den Hellige Ånd
Livgiveren,
virkekraften
Trosbekjennelsene
uttrykker blant annet
troen på inkarnasjonen
og treenigheten. Hva går
dette ut på?
?
Gud er ett vesen og tre personer. Dette er et dogme – en trossetning – i kristendommen.
Mange kristne tenker ikke så mye på selve dogmet, men i praksis forholder de seg til Gud
både som skaper, frelser og livgiver.
Menneskesyn og menneskeverd
Formuleringen «skapt i Guds bilde» er hentet fra den første skapelsesmyten
i Bibelen. At mennesket er skapt, betyr at det er villet av Gud og grunnleggende sett er godt. Det betyr også at Gud holder mennesket oppe hvert
øyeblikk det er til. Mennesket er derfor et mottakende vesen. Det tar imot
livet fra Gud på linje med resten av skaperverket.
Som skapt i Guds bilde skiller mennesket seg likevel fra andre skapninger.
I hvert menneske er det spor av Gud. Det er dette som begrunner menneskets
verd. Det er bestemte sider ved mennesket som framheves. Mennesket er
et ansvarlig vesen, med en fri vilje. Det andre som blir vektlagt, er at
mennesket er et fellesskapsvesen. I begynnelsen kjenner Adam seg ensom.
Derfor skaper Gud Eva. Slik får myten fram at menneskene er til for hverandre.
Også syndefallet til Adam og Eva blir i kristendommen forstått mytisk.
Mennesket er opptatt av sine egne interesser uten hensyn til sammenhengen det er en del av – omgivelser, medmennesker og Gud. Arvesyndslæren, som først ble utformet av Augustin (354–430), uttrykker at synden
er noe som hefter ved mennesket fra fødselen av. Dette er viktig i noen
Gud skaper dyr og mennesker.
1200-tallsillustrasjon til fransk
messebok.
69
1
Hvordan begrunnes
menneskeverdet i
kristendommen?
2
Pek på viktige kjennetegn
ved det kristne menneskesynet.
?
kirkesamfunn, men nedtones i andre. Likevel møter vi overalt synet på
mennesket som syndig. Mennesket trenger frelse, trenger å bli forsonet med
Gud og frigjort fra det onde. Det kan også lengte etter å bli fri, noe som
knyttes til evnen til å kjenne anger. Å gjøre opp for seg og legge kortene
på bordet betraktes gjerne som en forutsetning for å kunne bli fri fra
synd.
Ifølge kristendommen er mennesket en helhet av kropp og sjel,
noe oppstandelsestroen gjør tydelig. Hele mennesket skal stå opp fra
de døde, heter det. I den kristne gravferden sier presten til den avdøde
mens han eller hun kaster jord på kisten: «Av jord er du kommet.
Til jord skal du bli. Av jord skal du igjen oppstå.» Deretter senkes kisten
i jorda.
Kristendom og menneskeverd: Et sammensatt historisk bilde
Menneskeverdet er i kristendommen som vi har sett,
begrunnet i gudstroen. Fordi Gud har skapt ethvert
menneske i sitt bilde, har alle samme verd, uansett rase,
religion, kjønn, yrke, egenskaper. Tanken har vært viktig for framveksten av en humanistisk tenkning i Vesten.
I dag forsvarer flertallet av verdens kristne menneskerettighetene på dette grunnlaget.
Men det historiske bildet er sammensatt. For eksempel har kjettere og ikke-kristne i perioder blitt utsatt for
forfølgelse. Og under den vesteuropeiske globale ekspansjonen fra 1400-tallet av, ble kristendommen involvert
i et historisk prosjekt som innebar grov utnyttelse av
mennesker i andre deler av verden. Dette gikk tidlig
utover indianere i Latin-Amerika og millioner av afrikanere som ble fraktet dit som slaver. Det fantes kritiske
kristne røster, men de fikk ikke gjennomslag. Bildet ble
dominert av kirkens støtte til ekspansjonspolitikken.
I Afrika etablerte europeiske misjonærer på 1800tallet sykehus og skoler og utviklet nye skriftspråk, parallelt med imperialismens frammarsj. Den nigerianske
baptisten Mojola Agbebi (1860–1917) skjelnet mellom
to typer Europa: «Det var «Eventyrer-Europa» som
plasserte oss, innbyggerne av dette gode land, i kategorien «dyriske skapninger», men det var «MisjonærEuropa» som beviste at vi var mennesker.» Andre, som
grunnleggeren av panafrikanismen Kwame Nkrumah
(1909–72), har uttrykt seg mer kritisk til den kristne
70
religioner
kristendommen
misjonen: «Mens «misjonærene» ved hjelp av kristendom
oppfordret kolonifolket til å «samle skatter i himmelen
hvor verken møll eller rust tærer», skaffet handelsmenn og administratorer seg mineraler og landressurser
og ødela kunst, håndverk og hjemmeindustri.»
I nyere tid har det kristne menneskesynet i flere
konflikter vært mobilisert som et viktig motbilde mot
krenkelser av menneskeverdet – eksempler er borgerrettighetskampen i USA på 1960-tallet, motstanden mot
sovjetkommunistisk diktatur i Øst-Europa på 1980-tallet
og kampen mot apartheid i Sør-Afrika fram til 1990-tallet.
Korstoget mot albigenserne, en fransk kjetterbevegelse,
på begynnelsen av 1200-tallet.
Tekster
Det viktigste skriftet i kristendommen er Bibelen. Det er egentlig en samling
av en rekke tekster. Mange kristne eier en bibel selv, og Bibelen er verdens mest
solgte bok. Den er en kilde både til religiøst liv, lærespørsmål og etikk. I tillegg
har den hatt vidtrekkende betydning for språk og kultur der kristendommen
har gjort seg gjeldende. Men i tillegg til Bibelen har det, som vi skal se, vokst
fram en rekke andre tekster i kristen tradisjon som vi også skal gå inn på.
Kristendommen som skriftreligion
De første kristne leste Det gamle testamente i lys av sin kristne tro. Men selve
kristentroen ble i lang tid kun overlevert muntlig. Den muntlige overleveringen
I kristendommen er selve gudsåpenbaringen ikke en tekst, men et menneske. Bibelen presenterer kristne fortolkninger av denne hendelsen. Dette synet preger kristendommen som skriftreligion. Her Rembrandts (1606–69) «Hyrdenes tilbedelse».
71
besto både av ord Jesus hadde sagt, fortellinger om Jesus og, ganske snart,
trosbekjennelser. Den muntlige tradisjonen ble snart en del av gudstjenesten
hvor det utviklet seg egne faste ritualer.
Etter hvert ble også Jesusord, ritualtekster og bønner skrevet ned, og
tekstene ble tatt i bruk. Men de kristne hadde lenge størst tiltro til den
muntlige tradisjonen som de mente var veiledet av Den Hellige Ånd. Da det
oppsto uenighet om hva kristendommen gikk ut på, ble skriftlige tekster
viktige. Mot slutten av 100-tallet forelå det lister over tekster som pekte fram
mot Bibelen, men først på 300-tallet ble den endelig vedtatt som kirkens
tekstsamling.
Likevel har det talte ordet beholdt en sterk posisjon i mange kirkesamfunn. De gamle kristne trosbekjennelsene er faktisk et like viktig grunnlag som Bibelen, og de er levende, muntlige tekster. Mange kristne kan
trosbekjennelsen utenat. Også tekstene i gudstjenesten – liturgiske tekster
og prestens preken – blir vektlagt i flere av kirkene, som en videreføring av
den muntlige tradisjonen fra kristendommens første tid.
Det er en annen side ved kristendommen som forklarer hvorfor de
kristne lenge klarte seg uten en egen kristen bibel. Ifølge kristen tro er det
Jesus som gir det sanneste bilde av Gud. Selve gudsåpenbaringen er med
andre ord ikke en tekst, men et menneske. Og som vi har vært inne på –
Jesus selv var ingen forfatter. Det betyr at både den muntlige og etter hvert
den skriftlige tradisjonen i seg selv ikke er gudsåpenbaringen, selv om det
legges vekt på at denne tradisjonen har vært inspirert av Den Hellige Ånd.
Tekstene forteller om – vitner om – åpenbaringen og er forsøk på å forstå
og fortolke den. (Men se også s. 77 om biblisisme.)
Bibelen
Som tidligere nevnt, var frelseshistorien etablert som den kristne hovedfortellingen allerede i det første århundret og fikk sin endelige utforming på
100-tallet. Da Bibelen ble samlet, var en hovedgrunn at man ville sikre troen
som kom til uttrykk i frelseshistorien – aller viktigst: troen på at Gud både
var skaper og frelser. Dette er grunnen til at frelseshistorien er en rød tråd
som løper gjennom hele Bibelen.
Bibelen består av historiske tekster
Det skal ikke mye bibellesning til for å oppdage at tekstene er skrevet av
forskjellige mennesker fra ulike miljøer. Denne siden ved Bibelen har blitt
undersøkt nærmere i den historiske bibelforskningen. Hvordan har den
kristne Bibelen vokst fram, og hvordan har de ulike tekstene blitt til?
Forskerne tar for gitt at de har blitt til i en konkret historisk situasjon, og vil
vite mest mulig om tiden, miljøet og forfatterspørsmålet. Mange bibeltekster
har blitt satt sammen av muntlig tradisjonslitteratur. Så har de blitt samlet,
redigert og skrevet ned.
72
religioner
kristendommen
Malaki
Haggai
Sakarja
Sefanja
Nahum
Habakkuk
Jona
Mika
Obadja
Daniel
Johannes åpenbaring
Joel
Esekiel
Judas brev
Amos
Klagesangene
Johannes tredje brev
Hosea
Jasaja
Jeremia
Høysangen
Johannes andre brev
Forkynneren
Peters andre brev
Johannes første brev
Salomons ordspråk
Jacobs brev
Job
Salmenes bok
Brevet til hebreerne
Peters første brev
Ester
Paulus‘ andre brev til Timoteus
Paulus‘ brev til Titus
Esra
Nehemja
Paulus‘ første brev til Timoteus
Paulus‘ brev til Filemon
Andre Krønikebok
Paulus‘ andre brev til tessalonikerne
Andre Kongebok
Første Krønikebok
Paulus‘ første brev til tessalonikerne
Første Kongebok
Andre Samuelsbok
Rut
Første Samuelsbok
Josva
Dommerne
Femte Mosebok
Fjerde Mosebok
Andre Mosebok
Tredje Mosebok
Første Mosebok
Det gamle testamentet (39 skrifter):
Paulus‘ brev til kolosserne
Paulus‘ brev til efeserne
Paulus‘ brev til filipperne
Paulus‘ brev til galaterne
Paulus‘ andre brev til korinterne
Paulus‘ første brev til korinterne
Paulus‘ brev til romerne
Evangeliet etter Johannes
Apostlenes gjerninger
Evangeliet etter Lukas
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Matteus
Det nye testamentet (27 skrifter):
Den bibelske skriftsamlingen.
Bibelen og historievitenskapen: Eksemplet Jesu fødsel
De fire nytestamentlige evangeliene har mange likhetstrekk. Men det er også noen variasjoner. La oss bruke
omstendighetene rundt Jesu fødsel som eksempel. De
får tydelig fram vanskelighetene med å nå fram til et
sikkert bilde av den historiske Jesus (se også s. 59).
Alle evangeliene knytter Jesus til byen Nasaret i
Galilea. Men Matteus og Lukas forteller at Jesus ble
født i byen Betlehem, rett sørøst for Jerusalem. Ifølge
Matteus bodde Jesu familie her allerede da han ble født.
Maria fødte med andre ord hjemme. Etter fødselen
måtte familien flykte og endte til slutt i Nasaret. Ifølge
Lukas bodde familien først i Nasaret, men reiste ned til
Betlehem på grunn av en folketelling. Maria var høygravid, men det var ikke husrom noe sted. Derfor fødte
hun Jesus i en stall. Det er denne versjonen som blir
kalt juleevangeliet. Johannes har ingen realistisk fødselsfortelling, men innleder med å beskrive Gud som blir
menneske. Markus lar spørsmålet ligge og begynner
med å skildre Jesus som trettiåring.
Spriket tyder på at ulike tradisjoner tidlig har vokst
fram blant de kristne om Jesu fødsel. Historikerne er
nødt til å velge mellom de ulike versjonene eller bruke
dem til å tegne sitt eget bilde. I den kristne kirken har
Betlehem blitt stående som Jesu fødeby. Dette skyldes
ikke minst at kong David i Det gamle testamente kom
herfra, og han var jødenes største Messias – frelserkongen. Som Jesu fødeby synliggjør Betlehem Jesus
som motbilde til kong David. Og som vi har sett, tolket
de kristne Jesus som den nye Messias.
Dette eksempelet viser hvor vanskelig det kan
være å nå fram til en sikker historisk kunnskap bakenfor tekstene selv. Når historisk bibelforskning likevel
har fått en viktig plass i presteutdanningen i mange
kirkesamfunn, skyldes det ikke minst at de kristne
tekstene selv signaliserer en historisk forankring i tid
og rom. Og et karakteristisk trekk ved den kristne troen
er jo at Gud blir historisk ved å tre fram som menneske.
Historievitenskapen kan ikke ta positiv stilling til en slik
tro – men det er mulig å studere den historiske framveksten av den og søke forklaringer i kulturelle, sosiale
og økonomiske forhold.
73
Mens den historiske bibelforskningen i begynnelsen møtte kirkelig motstand,
satte den snart sitt preg på mange kirkesamfunn og er i dag en vesentlig del
av presteutdanningen i mange kirkesamfunn. En konsekvens er at det har
vokst fram en bevissthet om historisk avstand mellom tekstene og samtiden,
og at dette har betydning for fortolkningen av dem.
Samtidig har den historiske forskningen vært kritisert for å være for lite
opptatt av tekstenes egenart som religiøse tekster. De siste tiårene har det
vokst fram miljøer som i langt større grad er opptatt av sjangerspørsmål og
bruken av litterære virkemidler. Ikke minst har oppmerksomheten vært
rettet mot det religiøse språket i tekstene. Framhevingen av den typologiske
lesemåten er et eksempel på dette (se s. 59).
Bibelens mangfold
Til sammen består Bibelen av 66 bøker, 39 i Det gamle testamente og
27 i Det nye testamente. Selv om Bibelen ble samlet for å sikre den kristne
frelseshistorien, består ikke Bibelen bare av fortellinger. Den inneholder
lyriske tekster, mange er blandingssjangre – for eksempel både fortellinger og
poesi. Lovtekstene i Det gamle testamente og brevene i Det nye testamente
kan vi godt kalle Bibelens sakprosa.
Bibelens ulike tekster
Det gamle testamente
Det gamle testamente innleder med de fem Mosebøkene som forteller om Gud som skaper verden og om
Israels historie fram til det lovede land. Underveis brytes fortellingen av med lovtekster. Israels historie
videreføres i en rekke andre fortellende tekster. Visdomslitteraturen består av samlinger av visdomsord
og ordtak og av Jobs bok, en fortellende framstilling av det ondes problem. Salmenes bok er religiøs lyrikk.
Profetbøkene forteller om profeter som kritiserer og trøster folk og ledere. Salomos høysang er et stykke
sanselig kjærlighetspoesi. Det gamle testamente inneholder også andre, mer løsrevne fortellinger.
Det nye testamente
Det nye testamente inneholder to hovedsjangre, fortellinger og brev. Fortellingene består for det første
av de fire evangeliene, dernest av den første kirkehistorien kalt Apostlenes gjerninger og sist av endetidsvisjonen Johannes´ åpenbaring. Det nye testamente inneholder til sammen 21 brev. Det høye tallet gir en
pekepinn om hvor viktig denne sjangeren var for de første kristne. Brevsjangeren ga mulighet til å skape
og styrke nettverk blant de kristne.
De deuterokanoniske bøkene
At Bibelen inneholder 66 bøker, er en beskrivelse som gjelder for protestantiske kirker. Katolikker og
ortodokse regner i tillegg med de såkalte deuterokanoniske bøkene fra 200 f.Kr. til 100 e.Kr. De blir også
kalt de gammeltestamentlige apokryfene.
74
religioner
kristendommen
Noen bibeltekster er viktigere enn andre
Kanon er navnet på en skriftsamling som en gruppe oppfatter som forpliktende. Bibelen er kristendommens kanon. Men det betyr ikke at alle bøkene
i Bibelens bibliotek er like viktige.
Størst tyngde har tekstene i Det nye testamente som forteller om
Jesu liv og de første kristnes tro på ham. I Det gamle testamente har den
kristne frelseshistorien vært styrende, ikke minst har skapelsen og profetiene
om Jesus vært viktige. Vi skal her stanse opp ved de to viktigste tekstgruppene i den kristne Bibelen, de nytestamentlige evangeliene og Paulusbrevene.
Evangeliene
Det nye testamente innleder med Matteusevangeliet, Markusevangeliet,
Lukasevangeliet og Johannesevangeliet. Evangeliene utgjør en egen fortellingssjanger med Jesus som hovedperson og hovedvekt på de siste leveårene
hans. Detaljnivået stiger og spenningen når sitt høydepunkt i forbindelse
med Jesu lidelse, død og oppstandelse fra de døde.
Evangeliene forteller om Jesu liv og om hans forkynnelse. En hovedsak
er sammenhengen mellom liv og lære. I alle tekstene er det en rekke underfortellinger. Jesus helbreder syke, han driver ut onde ånder, gjør vann til vin.
I tillegg legger evangeliene vekt på å skildre møter mellom Jesus og enkeltmennesker. Ofte skjer det noe viktig her som kaster lys over Jesu person,
for eksempel at han er Messias og menneskene han møter, forandrer seg.
Et eksempel er den rike tolleren Sakkeus som gir bort halvdelen av alt han
eier til fattige.
I forbindelse med Jesu forkynnelse er disiplene – elevene – hans viktige.
Evangeliene skildrer en krets av tolv menn som følger ham. De stiller gjerne
dumme spørsmål, noe som åpner for oppklarende dialoger. Jesu forkynnelse
er kjennetegnet av bilderike fortellinger, kalt lignelser. De handler alle om
Guds rike, navnet på fellesskapet mellom mennesker og Gud. Lignelsene får
fram at Guds rike-fellesskapet oppstår på grunn av Guds godhet. Gud elsker
uten forbehold, heter det ofte. Gud kan framstå som en arbeidsgiver eller en
far: Den lydige sønnen som har tjent sin far, må da tåle farens glede når den
yngste broren som har sløst bort arven sin, kommer hjem, som i lignelsen om
den bortkomne sønnen (Lukas 15,11–32).
Paulus-brevene
I Det nye testamente er 13 brev knyttet til apostelen Paulus. Forskerne
er enige om at Paulus har skrevet sju av dem. Det betyr ikke at de øvrige
brevene er forfalskninger i moderne forstand. I antikken var det ikke
uvanlig å gi ut egne tekster som om de var skrevet av andre, mer kjente
personer. Den gang kunne dette være en måte å ære personene på. Mange
av brevene er trolig skrevet på 50-tallet og er da de eldste kristne kildene
overhodet.
75
Peter besøker Paulus i fengselet. I evangeliene framstår Peter som en av Jesu nære
disipler, mens Paulus har skrevet en rekke av brevene i Det nye testamente. Ifølge kristen
tradisjon døde disse lederne i tidlig kristendom begge som kristne martyrer.
Paulus-brevene er rettet mot konkrete situasjoner i menighetene han skriver
til. Paulus var selv en jødisk skriftlærd som gikk over til kristendommen og
misjonerte blant ikke-jøder. Det lengste og mest kjente Paulus-brevet er
Romerbrevet. Hovedtemaet er her at forholdet til Gud ikke lenger er knyttet
til overholdelse av Moseloven, men avgjøres av troen på Jesus.
Kristne bibelsyn
Når bibeltolkning er et omstridt tema blant kristne, handler det om Bibelen
som læregrunnlag og som kilde for etikken. Læregrunnlaget kommer vi
tilbake til i forbindelse med de enkelte kirkesamfunnene, og etikken skal
vi også behandle spesielt. Men nå i forbindelse med Bibelen som hellig
tekst skal vi gi plass til noen bibelsyn som gjør seg gjeldende i kristendommen.
76
religioner
kristendommen
Bibelen lest i lys av kirkens tradisjon
I den katolske og den ortodokse kirke har et rådende syn vært at Bibelen
skal leses i lys av kirkens tradisjon. Det blir gjerne framhevet at Bibelen
egentlig springer ut av kirkens liv. Den enkelte kristne står aldri helt alene
overfor bibeltekstene, men har hele kirken i fortid og nåtid sammen med
seg. Og kirkens tradisjon omfatter alt fra kirkemøtevedtak til gudstjenesteliv.
Bibelen forkynner Kristus
Under reformasjonen på 1500-tallet brukte Martin Luther Bibelen til å
kritisere en rekke sider ved kirkens tradisjon. Reformasjonen innebar en
oppvurdering av Bibelens betydning med nye bibeloversettelser til lokale
språk. Men betydde dette at alt i Bibelen var like viktig? Luther svarte ved
å sette opp en målestokk å vurdere tekstene etter: Tekster som fører til tro
på Jesus Kristus, er de viktigste. Dette bibelsynet blir ofte kombinert med
bevisstheten om den historiske avstanden mellom nåtiden og Bibelens tid,
noe som har åpnet for nytolkninger.
Biblisisme
Kristne som ønsker å ta alt i Bibelen helt bokstavelig, blir gjerne kalt biblisister. Røttene til biblisismen finner vi i tiden etter reformasjonen, knyttet
til tanken om verbalinspirasjon. Alle ordene – verba – i Bibelen er inspirert
av Den Hellige Ånd, og derfor er Bibelen tvers igjennom ufeilbarlig. I USA
hører biblisisme sammen med fundamentalisme (se s. 00) og kreasjonisme.
Også den første skapelsesmyten i 1. Mosebok skal forstås bokstavelig. Gud
skapte (engelsk: created) verden på seks dager. Vitenskapen tar feil når den
forteller noe annet, hevder de. Andre kristne kritiserer en slik bibelbruk for
å forveksle Bibelen med en naturvitenskapelig oppslagsbok.
?
Kontekstuell bibellesning
Det biblisistiske synet på Bibelen blir ofte kritisert for å overse at enhver
kristen nødvendigvis vil finne noen tyngdepunkter i Bibelen, og la dette
styre lesningen av de andre delene. Valgene som blir tatt, er påvirket av det
som er rundt selve tekstlesningen, det vi kaller konteksten. Konteksten består
av tid og sted og av sosiale og politiske forhold. Norske kristne vil derfor lese
Bibelen annerledes enn afrikanske kristne.
Et kontekstuelt bibelsyn er typisk innenfor frigjøringsteologien. Her har
fattige kristne kommet sammen og brukt bibeltekstene som speil til å forstå
sin egen situasjon og få mot til å bekjempe undertrykkelse og utbytting.
I Kirkenes Verdensråd (se s. 98) har kontekstuell bibellesning blitt knyttet
til begrepet stedegengjøring. At Bibelen blir lest forskjellig i ulike kulturer,
er et uttrykk for at den blir gjort til stedets egen bok. En sentral side ved
kristen tro blir trukket inn: Da Gud ble menneske, knyttet han seg til en
bestemt kontekst. Det er dette vi har sett bli kalt inkarnasjonen. Når kristne
over hele verden leser Bibelen, er troen at det samme skjer på nytt. Gud
inkarneres i ulike kontekster og slik utvikles et kristent mangfold.
1
Det gikk lang tid før den
kristne Bibelen ble
samlet. Hva forteller det
om kristendommen som
skriftreligion?
2
Kristne framhever særlig
evangeliene og Paulusbrevene. Pek på viktige
kjennetegn ved disse
tekstgruppene i Det nye
testamente.
3
Gjør rede for ulike kristne
bibelsyn.
77
Trosbekjennelsene
De tidligste kristne trosbekjennelsene var korte, for eksempel bare: Kristus er
Herre. Men etter hvert vokste de i lengde med basis i frelseshistorien. Trosbekjennelsene ble tidlig brukt i gudstjenesten knyttet til dåpen (se s. 68). De
tre såkalte oldkirkelige trosbekjennelsene er alle viktige bekjennelsesskrifter.
Den apostoliske og den athanasianske trosbekjennelsen er læregrunnlag
i den katolske kirke og de protestantiske kirkene som springer ut av den.
Den nikenske trosbekjennelsen er også et grunnlag for den ortodokse kirke.
Denne trosbekjennelsen ble vedtatt av kirkemøter på 300-tallet og er den
viktigste teksten i kristendommen ved siden av Bibelen. I tekstsamlingen
bak i boka er denne teksten gjengitt sammen med den apostoliske trosbekjennelsen, og på lærebokas nettsted presenteres en tolkning av den.
Bønner og salmer
Guds øye rammet inn av en
trekant. Et kristent symbol på
treenigheten. Fra Stavanger
domkirke.
78
religioner
kristendommen
Det religiøse språket er i stor grad et poetisk språk. Dette gjelder ikke
minst bønnene. I kristendommen er bønnene brukslyrikk knyttet til det
religiøse livet. Hverdagsspråket blir brutt opp og en rekke bilder tatt i
bruk. Gjentakelser skaper rytme og konsentrasjon. Bønner har som regel
en appellativ karakter, de er bønner til Gud. De kan ta utgangspunkt i
jegets eller fellesskapets egne behov, men er ofte også forbønn – det vil si
bønn for andre. Bønner kan uttrykke takknemlighet og er da formulert som
lovprisninger av Gud.
Den viktigste bønnen i kristendommen er Fader Vår, navnet er hentet
fra bønnens innledningsord, som i den siste bibeloversettelsen er formulert
som «Vår far». Hele bønnen kan forstås i lys av det andre bønneleddet
– «La riket ditt komme»; dette er en bønn om at Guds rike skal bryte fram
i verden. Guds rike står sentralt i Jesu liv og forkynnelse (se s. 67) og er et
navn på kirken, det kristne fellesskapet (se s. 67). I den katolske kirke har
Maria-bønnen Ave Maria en sterk posisjon (se s. 67). I den ortodokse kirke
er det én fast bønn som blir spesielt framhevet. Den blir kalt Jesusbønnen
og lyder: «Herre Jesus Kristus, forbarme deg over oss». Å forbarme seg betyr
å vise medlidenhet med noen. Mange ortodokse kristne lever med denne
bønnen på leppene nesten alltid.
Tradisjonen med å skrive salmer, bønner som blir sunget, har kristendommen med seg fra jødedommen. Reformasjonen på 1500-tallet førte til
et oppsving for denne type diktning og en rekke nye salmer ble skrevet på
morsmålene og brukt i den kristne gudstjenesten. Salmene er preget av faste
rim- og rytmemønstre som gjør det lettere å sette melodier til dem. Ofte har
de en fortellende karakter. Sentrale deler av frelseshistorien synges fram mot
en avsluttende takk til Gud. Det er også spesielle salmer for ulike deler av
det sykliske kirkeåret – julesalmer, påskesalmer, pinsesalmer, eller for ulike
kristne ritualer, som dåpssalmer eller nattverdssalmer. Som regel er salmene
«vi»-salmer – dette er kollektiv diktning.
1
Liturgiske tekster, prekener og læredokumenter
Hvorfor er den nikenske
trosbekjennelsen
særlig viktig i kristendommen?
Faste tekster som blir brukt i den kristne gudstjenesten, blir kalt liturgiske
tekster (liturgeia er gresk for «tjeneste»). En preken er en tale over en av
bibeltekstene som presten framfører under gudstjenesten. Dette er en
gammel muntlig sjanger, som spesielt den lutherske kirke har vektlagt.
Læredokumenter klargjør kristen tro. Trosbekjennelsene er eksempler på
dette, men flere kirkesamfunn har utformet egne tekster som får fram deres
særpreg. En spesiell læresjanger er katekismen, som har sin bakgrunn i dåpsopplæringen og er en lærebok om kristen tro.
2
Hva er det kristne ber
om i Fader Vår?
3
Forklar hva liturgiske
tekster, prekener og
læredokumenter er.
?
Rituelle uttrykk
I sentrum for den kristne kulten står gudstjenesten. Svært mange rituelle
uttrykk i kristendommen er samlet her.
Gudstjenestens nøkkelrolle
Den kristne gudstjenesten kan vi studere som ett stort ritual. Her samles alle
de sentrale estetiske uttrykkene og tekstene i kristendommen. Til sammen
er gudstjenesten en sammensatt tekst som dramatiserer frelseshistorien.
Fra gammelt av har gudstjenesten bestått av to hoveddeler. Den første delen
er ordets gudstjeneste, der det blir lest fra Det gamle testamente og Det nye
testamente. Denne delen når sitt høydepunkt når evangelieteksten blir lest
og presten i prekenen forkynner evangeliet til menigheten. Den andre delen
er nattverdens gudstjeneste, der Jesus blir til nåtid i nattverdens brød og vin.
Flere andre ritualer inngår i disse delene, som bønner, salmer og velsignelser.
Den faste formen følges i dag i noen kirkesamfunn, mens andre har løst
den opp. De som viderefører den gamle gudstjenesteformen, legger stor vekt
på sakramentene, ikke minst dåp og nattverd. Det er dette vi nå skal
se nærmere på.
Sakramentene
Hvordan kan kristne vite at godheten er sterkere enn ondskapen i verden?
I mange kirker vil svaret være at dette er sakramentene uttrykk for, der
Guds usynlige godhet – eller nåde – viser seg i synlige tegn. Tegnene er noe
håndfast og fysisk, som i disse ritene forbindes med bestemte ord som er
hentet fra fortellinger om Jesus eller om de første kristne. Vi skal ta de to
viktigste kristne sakramentene, dåp og nattverd, som eksempler.
79
Ortodoks dåp blant palestinske kristne i Jerusalem.
Dåpen
Dåpen er den kristne innvielsesriten. Denne religiøse handlingen markerer
altså at et menneske blir en kristen. Dåpen er et tegn på den nye pakten
mellom Gud og verden som kristne tror erstatter den gamle pakten mellom
Gud og Israelsfolket. Det konkrete materialet er her vann, som gjennom
prestens ord knyttes til den treenige Guds navn. Vannet blir brukt til å
dramatisere Jesu død og oppstandelse fra de døde. Blant de første kristne ble
den døpte dykket helt under vann – en symbolsk drukning – for så å stige
opp igjen til et nytt liv. Hendelsen framstår på denne måten som et synlig
tegn på veien fra død til liv. Vannet har en flertydig, symbolsk funksjon som
både er knyttet til drukning, renselse og liv. Det siste blir stående som
viktigst. Dåpsvannet blir gjerne også kalt livets vann.
Nattverden
Nattverden (egentlig norrønt for kveldsmåltid) er et synlig tegn på Jesusfellesskapet. Det konkrete materialet er her brød og vin, som gjennom ordene
knyttes helt konkret til Jesus. I nattverden minnes de kristne Jesu siste måltid
med disiplene sine. Ifølge flere av de bibelske evangeliene ble måltidet innstiftet torsdag kveld i påskeuka. Samme natt ble Jesus tatt til fange og så
henrettet langfredag. Under gudstjenesten leser presten Jesu innstiftelsesord,
en liten tale som er overlevert i kristen tradisjon, og deler så ut brødet og
80
religioner
kristendommen
Nattverdfeiring i Kristiansand domkirke (en luthersk kirke).
Brød og vin på katolsk alter.
I den katolske kirke er det alltid
også et krusifiks på alteret.
vinen med ordene: Dette er Jesu legeme (kropp), og Dette er Jesu blod. I mange
kirker forstår man dette som en frelseshandling der Jesus er til stede: I brødet
og vinen forsoner Jesus menigheten med Gud og frigjør den fra det onde.
I den katolske og den ortodokse kirke oppfatter man nattverden som en
konkret dramatisering av Jesu død. Akkurat som Jesus ofret seg for verden
da han døde på korset, er nattverdens brød og vin et offer som bæres fram
for Gud.
I likhet med dåpsvannet er nattverdens brød og vin flertydige symboler.
De er frukter av markens grøde – korn og druer – det vil si frukter fra Guds
skaperverk. Dermed knyttes skapelse og frelse sammen. Brødet og vinen
skaper et måltidsfellesskap som forener kristne uansett bakgrunn. En annen
assosiasjon handler om at vinen blir til i en gjærende forvandling – slik skal
nattverden også virke på den enkelte kristne og kirken som fellesskap.
Andre sakramenter
I de kirkesamfunnene som legger stor vekt på sakramentene, blir de kalt
frelseshandlinger. Dette kjennetegner blant annet ortodokse, katolikker og
lutheranere. De praktiserer spedbarnsdåp og feirer ofte nattverd. Katolikker
og ortodokse har fem andre sakramenter, nemlig konfirmasjon, ekteskap,
bot, presteordinasjon og sykesalving (se s. 100).
81
Bønnen
I den kristne bønnen vender mennesket seg til Gud. Dette er en grunnleggende side ved det religiøse livet i kristendommen. Bønner inngår i
gudstjenesten, men mange regulerer også hverdagen sin med faste og frie
bønner. Bønnene gir rom for et stort følelsesregister, både sorg og glede,
tillit og bekymring. I flere kirkesamfunn er gudstjenestene eller andre
bønnemøter steder der bønnene kan gi utløp for sterke følelser.
Blant katolikker og ortodokse er også bønnen knyttet til lystenning.
Dette skjer i kirkerommet, i den ortodokse kirke foran ikoner, i den katolske
kirke foran helgenaltere. Lyset er et gammelt kristent symbol på Jesus som
verdens lys. Levende lys brukes i feiringen av dåp og påske som et symbol
på Jesu seier over mørket og død. I dag er lystenning vanlig i mange kirkesamfunn, også blant lutheranere i Den norske kirke.
Blant pinsevenner er det vanlig å bruke tungetale i bønnelivet. Når ordene
ikke strekker til, kan bønnen gå over i lyder som for andre er uforståelige,
Koreanske karismatiske
kristne ber med åpne, løftede
hender.
Rosenkransen
I den katolske kirke har en bestemt bønneform vokst fram knyttet til den såkalte
rosenkransen. Fem store perler – kalt roser – deler opp fem rekker med ti små
perler. I enden av kjedet er det et kors, sammen med enda en rose og tre små perler.
Ved korset gjøres korsets tegn og trosbekjennelsen leses, ved den store perlen
Fader Vår og ved de små perlene Ave Maria. Innenfor selve kransen ber man de
samme faste bønnene når fingrene glir mellom roser og perler. Etter hver av rekkene
med ti perler følger en lovprisning av den treenige Gud.
Bønnene skal være en hjelp til å meditere over Jesu mysterier. I rosenkransbønnen går man gjennom perlekjedet tre ganger. Først rettes oppmerksomheten
mot Jesu fødsel, kalt gledens mysterier. Deretter er det Jesu lidelse og død som
står i sentrum, smertens mysterier. Tredje gang føres tankene mot Jesu oppstandelse fra de døde, herlighetens mysterier.
Rosenkransbønnen får godt fram jomfru Marias sentrale posisjon blant katolikker.
Til sammen ber man 150 Ave Maria-bønner. Den som ber, betrakter Jesus for sitt
indre øye sammen med Jesu mor. Den kristne treenighetstroen blir som vi har sett,
også tydelig markert.
Bruken av rosenkransen vokste fram blant katolikker i middelalderen. De var
trolig inspirert av islam. Pave Johannes Paul 2. (1920–2005) var en varm talsmann
for rosenkransen og anbefalte selv å utvide den med lysets mysterier, der oppmerksomheten rettes mot Jesu liv.
82
religioner
kristendommen
men som for den som ber, uttrykker religiøse følelser eller en opplevelse av
å være hos Gud. Dette preger det individuelle bønnelivet til mange pinsevenner. Tungetale skjer også på menighetsmøter, og da ser man på den
som taler i tunger, som et medium for Gud; en annen i menigheten tyder
tungetalen. Dette åpner for religiøs manipulering, men kan også demokratisere religiøs makt i menigheten.
I den kristne mystikken står erfaringen av Guds nærvær i sentrum.
Her skilles det mellom aktiv bønn og passiv bønn. Den aktive bønnen er
styrt av menneskets vilje og forstand. Den passive bønnen blir forklart
annerledes. Mennesket har gitt slipp på alle ønsker og all egenvilje for å hvile
i Gud. Den som ber, kan være helt stille. Et annet ord for en slik passiv bønn
er kontemplasjon. Da opprettes det en ny og dypere forbindelse til verden.
Dette preger synet på bønnen i klostrene i øst og vest: Den stille bønnen er
her en bønn for verden.
Nonner ber en stille bønn for verden. Fra Mariaklosteret på øya Tautra i Trondheimsfjorden.
83
Jomfruen av Guadalupe samler millioner av katolikker i Latin-Amerika.
Pilegrimsreiser
I kristendommen er pilegrimsreiser et viktig ritual både i den katolske og
den ortodokse kirke. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært sett på som en
botshandling. Like viktig er fortellinger om helbredelser. Mange pilegrimsmål huser ofte helgengraver, eller det er spesielle åpenbaringer knyttet til dem,
ofte en tro på at jomfru Maria har vist seg for alminnelige mennesker.
Et av verdens viktigste pilegrimsmål er Vår Frue av Guadalupe, en Mariahelligdom utenfor Mexico by. Her skal jomfru Maria på 1500-tallet ha vist
seg for indianerbonden Juan Diego (1474–1548). De protestantiske kirkene
tok på 1500-tallet avstand fra pilegrimsreiser, men i nyere tid har det vært en
fornyet interesse for dette ritualet blant protestanter i Norge.
Gravferd
I kristendommen er døden forstått som en fiende, i det religiøse språket også
som et symbol på alt som bryter livet ned. Derfor er ikke gravferden noe
sakrament. Den konkrete døden er et brudd, som for de etterlatte gir følelse
av tomrom og savn. Det kristne gravferdsritualet er preget av sorg og avskjed
markert både i liturgien og med blomster og minneord. Men samtidig
inneholder kristendommen håpet om at døden er overvunnet. Dette kommer til uttrykk i tekster som leses og i prestens forkynnelse av at den døde
er overgitt i Guds gode hender. Blant mange kristne er det tradisjon for å
begrave de døde. Men kristendommen har ingen lære om dette, og i mange
storbyer er det nå vanlig med kremering, også blant kristne.
84
religioner
kristendommen
Jesu lidelse, død og oppstandelse fra de døde markerer vendepunktet i frelseshistorien. I det sykliske kirkeåret er påskefeiringen derfor et høydepunkt. Her kristne i det asiatiske landet Georgia som tenner lys påskenatt.
Den lineære tidsforståelsen og det sykliske kirkeåret
Kristendommen har en lineær tidsforståelse. Historien begynner med
skapelsen og ender med dommens dag og nyskapelsen. Den kristne – og
vestlige – tidsregningen tar utgangspunkt i Jesu fødsel (se s. 75). Men det
kultiske livet i kristendommen er ordnet syklisk innenfor et kirkeår. Her
feires de samme hendelsene gang på gang og skaper rytme i det kristne livet.
Kirkeåret begynner fire søndager før julaften med adventstiden. I denne
perioden forberedes feiringen av Jesu fødsel i julen, den første av de store
kristne høytidene. Så følger åpenbaringstiden. Hovedtemaet er nå hvem
Jesus er. Åpenbaringstiden varer fem–seks uker. Deretter kommer en førti
dager lang fastetid der de kristne følger Jesus fram mot påsken i Jerusalem.
Mange katolikker og ortodokse holder seg borte fra bestemt mat og gir
penger til fattige. Også en del protestantiske kristne markerer nå fastetiden
på synlige måter. Selve påskeuka innledes med palmesøndag. Da minnes de
kristne at Jesus red inn i Jerusalem på et esel mens folkemengden la palmegrener ned foran ham og hyllet ham. På skjærtorsdag markeres Jesu siste
måltid med disiplene. På langfredag står Jesu død i sentrum. På påskedag
feirer de kristne Jesu oppstandelse fra de døde. Da fylles kirkene med
blomster, glede og fest. Førti dager etter påske følger Kristi himmelfartsdag,
som alltid faller på en torsdag. Pinsen feires femti dager etter påske til minne
om kirkens fødsel. Etter pinsen følger treenighetstiden, som handler om livet
som kristen. Den strekker seg helt fram til adventstiden.
Den katolske og den ortodokse kirke har utvidet kirkeåret med helgendager. I norsk kultur har sankthans og olsok religiøse røtter i helgendagene
til døperen Johannes og Olav den hellige.
?
1
Forklar hvorfor gudstjenesten har en nøkkelrolle i det religiøse livet
i kristendommen.
2
Hva er et sakrament?
Gjør rede for dåpens og
nattverdens symbolske
betydning i kirker som
framhever dem som
sakramenter.
3
Beskriv ulike former for
bønn i kristendommen.
4
Oppsummer de viktigste
kristne høytidene i kirkeåret.
85
Materielle og estetiske uttrykk
Kristen estetikk rommer et mangfold av former og uttrykk som historisk
strekker seg gjennom ulike stilperioder. Vi har allerede vært inne på hvordan kristen estetikk blir tatt i bruk for å gjøre frelseshistorien nærværende
i gudstjenesten. Spesielt den ortodokse kirke framhever at gudstjenesten er
et uttrykk for guddommelig skjønnhet. Som ritual framstår gudstjenesten
som en stor, sammensatt tekst som kombinerer skriftlige tekster og andre
estetiske uttrykk.
Kirkerommet
De første kristne feiret gudstjenesten i private hjem. Den tidligste kirkebygningen vi kjenner, er fra slutten av 200-tallet. Utgangspunktet for de
nye kirkene var basilikaen – en romersk søylehall. Bygningen hadde et
midtskip og to sideskip. Midtskipet var høyere enn sideskipet med vinduer
øverst. På den måten slapp dagslyset ned i midtskipet. Dette var rammeverket.
ISVs.86: jeg har endret
figurens hovedfarge fra
brun til plomme (= krdfargen) – ok?
AMTI
FR
D
Apsis
Framstilling av
den himmelske
Jesus Kristus som skal
komme tilbake på den siste dag
N ÅTIDA
Alteret
FORTID
NT-scener
Feiring av nattverden
derJesus Kristus
er til stede i brødet
og vinen
FORTID
GT-scener
Midtskipet som
prosesjonsgang
Menighetens
oppholdssted
Menighetens
oppholdssted
Kilde: Gunnar Danholdt (se litteraturliste)
ISVs.86
Til venstre: Middelalderkirken Stavanger domkirke er et av de flotteste eksemplene på kirkebasilikaer
i Norge.
Til høyre: Illustrasjonen viser frelseshistorien i kirkearkitekturen.
86
religioner
kristendommen
De kristne tilpasset basilikaen til gudstjenestens dramatisering av frelseshistorien. Helt fremst ble kirkerommet avsluttet i en avrundet ende, kalt apsis.
Det hvelvede taket her ble gjerne utsmykket med bilder av den himmelske
Jesus. Når menigheten rettet blikket framover, kunne den ane oppfyllelsen
av det kristne frelseshåpet. Dette inntrykket ble forsterket av at kirkebygget
vendte mot øst. I øst står sola opp, og herfra skulle Kristus – den guddommelige sol – komme tilbake. Alteret ble plassert på grensen mellom kirkeskipet og apsis. Her ble frelseshistorien til nåtid når menigheten mottok
frelseren Jesus i nattverdens brød og vin.
Basilikaen er et godt utgangspunkt for å forstå senere tiders kirker.
De norske stavkirkene er trolig blitt til i et møte mellom basilikaen og
norrøn byggeskikk. Mange kirkerom i dag inneholder i tillegg til alteret også
en prekestol og en lesepult. Langkirkene som i nyere tid er bygd over hele
Norge, kan forstås som forenklete basilikaer. Som regel er de vendt mot øst,
men det er ikke vanlig med en apsis. Bak alteret er det gjerne en altertavle
(se under), og foran, i Den norske kirke, som regel en alterring som de
kristne kneler ved når de mottar nattverd.
I den katolske kirke ble det i middelalderen vanlig å dekorere veggene
i kirkerommets midtskip med en serie bilder fra Det gamle testamente og
Det nye testamente. Her kunne menigheten se frelseshistorien utspille
seg mellom den gamle og den nye pakten. Mange av de store middelalderkatedralene har her en imponerende utsmykning.
Kirkespiret uttrykker at kirkerommet er et møte mellom himmel og
jord. Vanligvis er spiret også et klokketårn, der kirkeklokkene ringer for å
kalle inn til gudstjeneste. Det er mange eksempler på at kirkerommet har
blitt utvidet med tverrskip som har skapt korskirker. Ortodokse kirker er
ofte bygd med kupler som framstiller himmelhvelvingen, et symbol på at
menighetens lovsang forenes med den himmelske lovsang. Utformingen
av kirkerommet uttrykker alltid særpreget til de enkelte kirkesamfunnene,
noe vi skal se nærmere på.
I katolsk og ortodoks tradisjon er også klosterbygninger
viktige materielle uttrykk.
Her det massive Simon Peterklosteret fra den greske
klosterhalvøya Athos.
Bildekunst
Religiøs bildekunst er i kristendommen begrunnet i inkarnasjonen – troen
på at Gud har blitt mennesket Jesus. I den ortodokse kirke regnes de religiøse
bildene, kalt ikoner etter det greske ordet for bilde, som en fullverdig del av
kirkens liv, på linje med trosbekjennelsen, gudstjenesten og Bibelen. Ikonene
formidler det helliges nærvær og er vevd inn i det religiøse livet; de er gjenstand for ære, de kysses, man tenner lys og ber foran dem. Det er ikke bildet
i seg selv som skal tilbes, men det bildet avbilder. Den viktigste ikon-typen
er Kristus-ikonene. Det er, som vi så, Jesus Kristus som var begrunnelsen for
denne tradisjonen. Andre ikontyper er Gudsmor-ikonene der Maria som har
født Gud viser fram barnet sitt, helgenikonene der helgenene i himmelen
formidler guddommelig nåde og festdagsikonene knyttet til kirkeåret.
87
Isenheimer-alteret av Mathias Grünewald (1480–1528). Noen elementer: T. h. står Johannes døperen som et vitne på at
Jesus er Messias. Lammet ved hans fot symboliserer Jesu offer. T. v. trøstes Jesu mor Maria av disippelen Johannes. Den
knelende kvinnen er Maria Magdalena. (På lærebokas nettsted får du mer tolkningshjelp.)
Den katolske kirke har vært opptatt av bildekunstens pedagogiske oppgave.
Bilder gir en opplæring i kristen tro. Det er da også først i nyere tid de fleste
kristne har kunnet lese. I denne bildekunsten støter vi på den typologiske lesemåten som vi har møtt i de første kristnes sammenbinding av frelseshistorien
(se s. 59). Ikke bare ble Jesus knyttet til historiene i Det gamle testamente.
Også frelseshistorien etterpå – det vil si kirkehistorien – har blitt lest ut fra
Jesustroen. I slike tolkninger har kunstnerens samtid blitt trukket inn i bildene.
I Vest-Europa gjenreiste de mest radikale reformatorene på 1500-tallet bildeforbudet i Det gamle testamente (2. Mosebok 20, 4–5). Martin Luther (1483–
1546) var ikke så streng. I lutherske områder har altertavlen fra katolsk tradisjon blitt videreført. Sentrale Jesusmotiver framstilles gjerne her: Jesus på korset,
den oppståtte Jesus, Jesu fødsel eller Jesu siste måltid. Altertavlen spiller sammen
med nattverdfeiringen foran alteret, der Jesus er til stede i brødet og vinen.
Skulpturer og glassmalerier
På 1100-tallet ble skulpturer og glassmalerier tatt i bruk for å utsmykke
kirkebyggene i den katolske kirke. I likhet med bilder blir også glassmaleriene
88
religioner
kristendommen
Til venstre: I russisk tradisjon kalles dette ikonet for Gudsmoren fra Vladimir. Det har en helt særegen plass den russiskortodokse kirke. Til høyre: Katedralen i Chartres i Frankrike markerer på 1200-tallet et høydepunkt i kristen skulpturkunst
og glassmaleri.
begrunnet i inkarnasjonen. At sollyset fra himmelen treffer glasset og lyser
opp det religiøse motivet, sammenlignes med Gud som stiger ned fra
himmelen og blir menneske i kjøtt og blod.
Fasadene på mange av de store katedralene i katolsk middelalder ble
rikt utsmykket med skulpturer av Jesus, jomfru Maria, apostler og helgener,
et uttrykk for at kirken er vendt ut mot verden. Dette kjennetegnet også
Nidarosdomen i Trondheim, en viktig pilegrimskatedral viet Sankt Olav.
I dag framstår Nidarosdomens vestfasade med en storslagen skulpturfront.
Kirketekstiler og liturgiske farger
Fotografiet øverst til venstre på neste side viser ryggen til en prest som
beveger seg mot alteret. Oppå den hvite prestedrakten har han en grønn
kledning, en messehagel. Den tar han på seg under nattverdsfeiringen.
Vinrankene som er vevd inn i kledningen, viser til nattverdsvinen. I mange
kirkesamfunn bærer presten slike liturgiske klær som inngår i gudstjenestens
estetiske uttrykk. De har ulike farger knyttet til kirkeåret. Vi skal bruke Den
norske kirke som eksempel.
89
Prestedrakten blir kalt alba, et latinsk ord som rett og slett betyr hvit. Hvit
symboliserer glede, lys, renhet, seier og fest. Albaen har presten alltid på seg
under gudstjenesten, hvitfargen markerer at ritualet i seg selv er en fest –
hver søndag feirer kristne Jesu oppstandelse fra de døde. Oppå albaen har
presten på seg et langt bånd, en stola, som blir lagt bak nakken og henger
ned over brystet og magen. Den liturgiske fargen på stolaen symboliserer
kirkeåret. Det samme gjør fargen på messehagelen som tas på under nattverden.
I jule- og påskedagsfeiringen har presten på seg hvite liturgiske klær for
å markere fest. Rødt står for ild og blod knyttet til pinsen da Den Hellige
Ånd falt ned som ild og til 2. juledag som markerer den første kristne
martyr, Stefanus, som ble steinet i hjel. Fiolett symboliserer ettertanke,
anger og bot. Den brukes i adventstiden før jul og fastetiden før påske og på
langfredag da kristne minnes Jesu død. Grønt brukes aller mest. Fargen
symboliserer vekst og håp og preger hele treenighetstiden fra pinsen til
adventstiden.
Messehakel utført av Borgny
Svalastog.
Noen viktige symboler i kristen bildekunst
Nattverdens brød og vin og dåpens vann, er omtalt under
rituelle uttrykk (se s. 80–81).
• Trekanten symboliserer den treenige Gud, ofte med
Guds øye.
• Hånden som strekkes ned fra en sky, symboliserer
Gud Fader.
• Duen symboliserer Den Hellige Ånd (se Lukas 3,22).
• Fisken er på gresk ichtys – knyttet til Jesus ut fra
forbokstavene til Jesus Kristus Guds Sønn Frelser,
på gresk Iesous Christos Theou Hyos Soter.
• Hyrden – eller gjeteren – er et av de aller eldste symbolene på Jesus. Gjeteren bærer gjerne et lam over
skuldrene eller i fanget.
• Lammet symboliserer Jesus som bærer verdens
synd.
• Jesu hjerte symboliserer Jesu kjærlighet og er vanlig
i katolske kirker.
• Lyset uttrykker bl.a. Jesus som verdens lys. I julemotiver er lyskilden Jesusbarnet.
• Kristusmonogrammet er satt sammen av de to første
90
religioner
kristendommen
greske bokstavene i Kristus, X (ch-lyd) og P (r-lyd).
Kristus er det greske navnet på Messias – frelseren.
•Kors som bærer Jesu kropp, blir kalt krusifikser.
Lidelseskrusifikset viser Jesu lidelse på korset.
Øynene kan være lukket og hodet nedbøyd. Her er
det Jesu offer eller Jesu identifikasjon med verdens
lidelse som framheves. På seierskrusifikset står
Jesus fram med åpne øyne, gjerne med en kongekrone, rank og med utstrakte armer – som symbol
på seieren over døden. Det tomme korset er framstilt
uten kropp, et uttrykk for oppstandelsen fra de
døde.
• Evangelistene har egne symboler knyttet til tekstenes innledning. Matteus begynner med Jesu ættetavle, noe menneskelig. Symbolet er et menneske.
Markus åpner med ørkenen der det er løver. Derfor
er symbolet en løve. Lukas innleder med ofring i
tempelet. Symbolet hans er en okse, et offerdyr.
Johannes begynner i himmelen. Symbolet er en ørn.
Alle symbolene framstilles med vinger (se Esekiel
1,10).
Blant pinsevenner er lovsangen en viktig del av møtene. Her et bønnemøte i en nigeriansk pinsemenighet.
Musikk
Når menigheten under gudstjenesten bryter ut i sang, blir den en del av det
himmelske koret som lovpriser Gud. Synet på religiøs sang som lovsang viser
hvor himmelvendt dette estetiske uttrykket er i kristendommen. Det er først
og fremst den menneskelige sangstemmen som blir framhevet, i den ortodokse kirke er all kirkemusikk bygd opp rundt sangstemmen. I den katolske
kirke kaller man denne sangformen gregoriansk sang (samlet og redigert
under pave Gregor den store (540–604)), en enstemmig sang med et fast
mønster.
I den katolske kirke og mange protestantiske kirker har musikkinstrumenter lenge vært i bruk, spesielt orgelet har fått en sentral plass. Reformasjonen på 1500-tallet førte til at gudstjenesten ble fylt med salmer som var
skrevet på folkespråkene. Samtidig vokste nye sjangre fram, innenfor en
flerstemmig kirkemusikk, som oratorier, pasjoner og messer.
En annen sangtradisjon har utviklet seg de siste århundrene, nemlig
negro spirituals. Dette er bibelsk pregede sanger som vokste fram blant
afrikanske slaver i Nord-Amerika. Denne musikken har en melankolsk
grunnstemning, særlig uttrykt i såkalte blue notes, toner som svever og gjør
toneintervallene ubestemmelige. Sangene uttrykker ofte en sterk himmelsk
lengsel. Negro spirituals er viktige for utviklingen av musikkformen blues
i USA som både gospel og rock har røtter i. I moderne rockemusikk har en
kristen forestillingsverden en plass hos en rekke låtskrivere, som Bob Dylan,
Paul Hewson (Bono) og Nick Cave, og har også gjort seg gjeldende i andre
musikkformer som for eksempel hip-hop.
1
Hva er en basilika? Hvordan
ble basilikaen tilpasset
gudstjenestens dramatisering av frelseshistorien?
2
Hvordan begrunner mange
kristne kirker at de ikke
overholder bildeforbudet
i Det gamle testamente?
Pek på noen viktige kjennetegn ved ortodoks, katolsk
og luthersk bildekunst.
3
Hva symboliserer de forskjellige liturgiske fargene?
4
Hva slags religiøs betydning har sang i kristendommen?
?
91
Kristendommens historie
Kristendommen har gjennom sin 2000 år lange historie vist en betydelig
evne til å tilpasse seg politiske og sosiale endringer. Denne evnen er et
fellestrekk ved alle verdensreligioner og forklarer hvordan de har kunnet
overleve i forskjellige kulturer og tidsepoker. I praksis har dette for kristendommens del betydd at ulike sider ved den kristne frelseshistorien har blitt
framhevet eller nedtonet til ulike tider. Derfor er det ofte mulig å diskutere
om ikke en endring også kan være et uttrykk for kontinuitet.
I enhver religion er den første tiden helt grunnleggende. I kristendommen
strekker denne perioden seg over 300 år. I løpet av disse hundreårene etableres
Bibelen, gudstjenestefeiring og ritualer som dåp og nattverd. Også forløpere
til de endelige trosbekjennelsene blir tatt i bruk. Dette har vi blitt kjent med
tidligere i kapitlet. Vi skal nå berøre tre eksempler på viktige utviklingstrekk
fra 300-tallet av og opp til i dag.
Kristendommen – en statsbærende religion
De første kristne trodde at Jesus skulle komme igjen i deres egen levetid.
Det jordiske livet handlet derfor om å forberede seg på det som skulle komme.
Kristne ble i perioder forfulgt av de romerske myndighetene som politiske
opprørere – de nektet blant annet å delta i den offisielle religionskulten og
Maria med Jesusbarnet flankert av bysantinske keiserinne Irene og keiser Johannes II Komnenos (1118–1134). Fra Hagia Sofia.
92
religioner
kristendommen
avtjene militærtjeneste. De første kristne martyrene ble drept for sin tros
skyld. Etter hvert ble endetiden et framtidshåp lenger framme, og livet her
fikk større plass. Endringen i tidsfølelsen er en viktig årsak til det veldige
skiftet kristendommen gjennomgikk på 300-tallet.
I 324 fikk keiser Konstantin den store (275–337) makt over hele Romerriket og flyttet hovedstaden i riket fra Roma i vest til den nye byen Konstantinopel (i dag Istanbul) i øst, anlagt på europeisk side av Bosporossundet mellom
Middelhavet og Svartehavet. I 325 innkalte keiseren alle biskopene i kirken
til et kirkemøte i Nikea, en by som lå på asiatisk side av sundet. Konstantin
hadde lenge signalisert en positiv holdning til kristendommen. Nå ville han
gi den nye religionen rikspolitisk betydning. Han vurderte kristendommen
som velegnet til dette, med sitt universelle budskap. Men det måtte være
enighet blant de kristne, mente Konstantin. Når en samlende trosbekjennelse
ble vedtatt i Nikea, var grunnen lagt for kristendommen som Romerrikets
statsbærende religion. Denne nikenske trosbekjennelsen fikk sin endelige
utforming i 381 og er en av de mest sentrale kristne tekstene (se s. 000).
Religionsskiftet førte til storstilt kirkebygging, en økning i antall kristne
og en utbredelse av kristendommen til nye områder. Den ble en folkelig
religion med et langt bredere religiøst repertoar enn før. Grunnen ble lagt
for at kristendommen skulle få en viktig kulturbærende rolle. Det var nå en
kirkelig festkalender ble fastlagt. Helena (255–330), mor til keiser Konstantin,
var en ivrig talskvinne for pilegrimsreiser, helgenkult og relikviekult.
Kirkerommet i Hagia Sofia, Istanbul (Konstantinopel). Lenge var dette den største kirken i hele kristenheten. Da muslimske
makthavere overtok styet i 1453, ble kirken en moské. I dag er den et museum.
93
I ettertidens lys framstår kristendommens vei til makten i Romerriket som
et eksempel på radikal forandring. En tidligere forfulgt religion blir på noen
hundreår den eneste tillatte statsbærende religionen. Spranget var kolossalt
og ettervirkningene nærmest ikke til å overskue. Mens Jesus selv ikke hadde
søkt politisk makt, ble kristendommen nå en dominerende politisk og
kulturell faktor både i Vest- og Øst-Europa helt fram til nyere tid.
Kristenlivet som et helt alminnelig liv
Hva vil det si å leve et godt kristenliv? Innebærer det å forlate et vanlig liv
med hjem og familie og vandre ut i ørkenen, eller skal man kanskje gå i
kloster? Skal man selge alt man eier, og vandre fra by til by? Eller kan man
like gjerne leve et helt alminnelig liv?
Klosterlivet i kristendommen vokste fram på 200-tallet og ble en integrert
del av den katolske og den ortodokse kirke. I den katolske kirke ble denne
siden av kirken innflytelsesrik i middelalderen. Mange mente at klosteret ga de
beste rammene for et kristenliv for både kvinner og menn. Dette ble et viktig
spørsmål under reformasjonen i Vest-Europa på 1500-tallet. Da ble flere
nye protestantiske kirkesamfunn opprettet i kjølvannet av en kritikk av den
katolske kirke. Utenfra sett handler reformasjonen blant annet om å tilpasse
kristendommen til en ny samfunnssituasjon. Reformasjonen innebar en
oppvurdering av et alminnelig borgerlig liv.
Den tyske reformatoren Martin Luther (1483–1546) hadde selv bakgrunn som munk. Han var inspirert av senmiddelalderens mystikk, som
vektla at en kristen skulle bli Kristus-lik, kristelig. Men etter hvert avviste
han klosterlivet og giftet seg. Gud kaller like gjerne en mann til å bake brød
for sin neste som til å være prest, og det er langt bedre å være skomaker enn
munk, mente Luther.
Et hovedpoeng for Luther var at kristne som en følge av troen på Jesus
var satt fri til å handle uten baktanker. Det var ikke nødvendig å sikre seg
ved å gjøre Gud eller andre mennesker til lags. Denne friheten kunne like
gjerne brukes i familien og i bysamfunnet som i et kloster. Ja, Luther mente
den kunne brukes bedre utenfor klosteret; som munk eller nonne var det alltid
en fare for å bli selvopptatt i stedet for å ha tillit til Gud. Når bevegelsen
etter hvert førte til dannelsen av et nytt kirkesamfunn, ble dette derfor en
kirke uten klostervesen.
Fra kristendommens første tid har kristne levd alminnelige liv i by og
bygd. Men på 1500-tallet skjedde det altså en oppvurdering av dette livet,
som blant annet førte til at Bibelen ble oversatt til folkespråkene, slik at
mange fikk tilgang til den. Dette ble en impuls til at flere lærte å lese og
skrive. På denne måten foregrep reformasjonen en demokratisering av det
religiøse livet som i dag faktisk er et globalt fenomen på tvers av religioner.
Da klostrene ble lagt ned i lutherske områder, mistet kvinner sin eneste
mulighet til å markere seg utenfor hjem og familie. Det offentlige livet
94
religioner
kristendommen
Ifølge Martin Luther kunne man tjene Gud minst like godt som skomaker som munk.
fortsatte i lang tid å være mennenes område. Kvinnenes bevegelsesrom krympet ytterligere inn ved at pilegrimsreisene forsvant. Det kvinnelige elementet
i religionen ble nærmest visket helt vekk da helgendyrkelsen ble borte. Slik
sett innebar reformasjonen en svekkelse av kvinners stilling i samfunn og
kirke. Når lutheranerne i nyere tid har åpnet maktposisjoner i kirken for
begge kjønn, er det blant annet ved å ta i bruk reformasjonens kirkekritikk
på nytt, men nå rettet mot sitt eget kirkesamfunn.
De første kristne var jøder, arabere, etiopiere, indere og europeere
Ofte har det blitt skapt et inntrykk av at kristendommen
i de første århundrene utelukkende spredte seg vestover og inn i Europa fra sitt utspring blant jøder i Midtøsten. Men det er ikke tilfellet. Bevegelsen gikk også
sørover og østover. Både arabiske, etiopiske og indiske
kristne kan føre sine røtter direkte tilbake til kristendommens første tid. I mange hundre år lå kristendommens tyngdepunkt i det østlige Middelhavet, det nære
Asia og Midtøsten, med det bysantinske Konstantinopel
(Istanbul) som den kristne hovedstaden. Etter hvert ble
tyngdepunktet forskjøvet vestover, og i 1453 falt Konstan-
tinopel for tyrkerne. Dette styrket Romas posisjon. Men
de ortodokse og orientalske kirkene har også etter
dette synliggjort at kristendom aldri bare har eksistert
i vesteuropeisk katolsk og protestantisk støpning.
Fra slutten av 1400-tallet fikk Vest-Europa en særegen posisjon i kristendommen av en viktig grunn: den
europeiske erobringen av verden. Som et resultat av
dette ble kristendommen mange steder forstått som en
vestlig religion. I dag er Vestens dominans svekket.
Flertallet av kristne lever utenfor Vesten, og vestlige
kristne har stadig mindre kontroll over utviklingen.
95
Karismatisk vekst i nyere tid
Midt i Porto Alegres storbyslum, like ved busstasjonen, holder den karismatiske menigheten til. Fra kaoset utenfor går de besøkende rett inn i et enormt
rom med tusener av myke stoler. Over dem lyser et kors opp i Brasils farger
– gult, blått og grønt. Korset er tjue meter langt, støpt inn i taket. Foran
dem reiser en stor plattform seg med en talerstol. Gudstjenesten handler om
frigjøring, og den veksler mellom sang og bønn, taler og djevleutdrivelser.
Framme på plattformen stiller pastoren myndige spørsmål til en djevel han
mener har besatt en mann. «Hva ondt har du gjort mot denne mannen?»
spør pastoren. En dyp, rallende røst svarer: «Jeg har plaget ham med arbeidsledighet, fattigdom, elendighet, sykdom.» Pastoren ber om hjelp fra forsamlingen. Alle ser opp på korset i taket, de konsentrerer seg. Et brøl kommer
fra den besatte mannen. Djevelen slipper taket. Hele salen bryter ut i
applaus.
Beskrivelsen ovenfor er hentet fra kirkehistorikeren Berge Furres feltstudier av den brasilianske kirken Guds Rikes Universelle Kirke, grunnlagt
i Brasil i slutten av 1970-årene. Kirken har i dag flere millioner tilhengere.
Dette er en karismatisk kirke. Det betyr først og fremst at den framhever at
Den Hellige Ånd gir såkalte nådegaver. Det er særlig helbredelse, profetisk
tale og djevelutdrivelse som oppfattes som slike gaver. Og den framhever
konkret troserfaring. Tradisjonelt forbindes karismatisk kristendom med
pinsebevegelsen, som går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Men karismatiske kristne i dag er ikke nødvendigvis pinsevenner. Brasilianerne legger
ikke vekt på tungetale, et kjennetegn ved pinsemenigheter.
De siste tiårene har karismatisk kristendom spredt seg over hele kloden,
men først og fremst i den tredje verden. Det er flere hundre millioner
karismatiske kristne i verden i dag. En del av veksten skyldes vestlig misjon,
hovedsakelig fra Nord-Amerika. Men i mange tilfeller utvikler kirker seg
uten kontakt med Vesten, bånd knyttes direkte mellom kontinentene i sør.
Dette skjer i globaliseringens tid, blant nye fattige i verdens storbyer. I stedet
for å fokusere på de politiske årsakene til fattigdom, kritiseres individuelle
konsekvenser av den, som familieoppløsning og rusmisbruk. I tillegg
etablerer menighetene egne nettverk i slumbyene.
Troen på Jesus som frigjører gir håp om å komme seg ut av fattigdommen.
Guds Rikes Universelle Kirke er et eksempel på en kirke som forkynner at
pengegaver til menigheten vil føre til økonomisk velstand for giveren, og
som blir kritisert for dette. Karismatiske kristne var lenge kjent for nærmest
å være apolitiske. Men menighetsarbeidet ser ut til å gi god øvelse i samfunnsdeltakelse i land med svake demokratiske tradisjoner. Etter hvert har mange
engasjert seg partipolitisk, i Latin-Amerika både på høyresiden og på venstresiden.
Karismatisk kristendom tar folkereligiøsiteten på alvor, enten det er ved å
inkludere den eller støte den aktivt fra seg. Mens andre kristne avviser åndetro
96
religioner
kristendommen
som overtro og slår fast at djevelen sitter i politiske strukturer, går karismatiske kristne inn i en hellig strid mot konkrete djevler og ånder. I Afrika har
en kristen profetisme blitt vekket til live – flere kirker har blitt bygd opp
rundt en profetskikkelse med budskap fra Gud, tydelig preget av afrikansk
religiøsitet. I Latin-Amerika har tradisjonelle, indianske helbredere blitt
karismatiske pastorer som fortsetter sin virksomhet innenfor en kristen
ramme.
Utviklingen får godt fram hvordan kristendommens historie nærmest
alltid kan forstås som et uttrykk for både kontinuitet og endring. Den
karismatiske veksten skjer i globaliseringens tidsalder og har vært analysert
som en tilpasning til en kapitalisme som både skaper fattigdom og gir håp
om utvikling. Samtidig er den et uttrykk for at kirkene i Vesten er i ferd med
å miste sin hegemoniske stilling. Karismatisk kristendom integrerer bibelsk
tankegods med lokale, førmoderne levemåter. Dette gir betydelige regionale
forskjeller innenfor karismatisk kristendom. Når de etablerte europeiske
kirkene utvikler seg i helt andre retninger i sine sekulariserte samfunn, står
de som arbeider for kirkens enhet, overfor betydelige utfordringer.
?
1
Gjør rede for utviklingen
av kristendommen som
en statsbærende religion
på 300-tallet. Diskuter
om dette er et uttrykk
for kontinuitet eller
forandring.
2
Gjør rede for oppvurderingen av et alminnelig
borgerlig liv under
reformasjonen på 1500tallet. Diskuter om dette
er et uttrykk for kontinuitet eller forandring.
3
Gjør rede for kristendommens vekst i form av
karismatisk kristendom i
dag. Pek på hvordan dette
både kan forstås som et
uttrykk for kontinuitet og
forandring.
Karismatiske kristne i Lagos i Nigeria. Møter i karismatiske menigheter gir ofte rom for
store følelsesmessige utladninger.
97
Kirkesamfunnene
På 1900-tallet vokste det i mange etablerte kirker fram en vilje til å nærme
seg andre kirker. Samarbeid mellom kirkesamfunn med sikte på å bygge
bro over uenighet blir kalt økumenikk og er et uttrykk for troen på at den
kristne Gud ønsker kirkens enhet. Viktigst nå var opprettelsen av kontakt
mellom den katolske og den ortodokse kirke i 1965. Helt siden 1054 hadde
forholdet vært preget av bannlysninger og mistenkeliggjøring. Enda mer
historisk vidtrekkende var enigheten som ble oppnådd i 1991 mellom den
ortodokse kirke og de såkalte orientalske kirkene. De orientalske kirkene er
kirker i Midtøsten og Afrika som på bakgrunn av en uenighet brøt med den
ortodokse kirke allerede på 400-tallet.
r
ki
ke ut
is , l
nt e
ta sk er
es an m
o t ik r
pr gl efo
D e n an o g r
(De
h k
ki ers ene
rk k
e) e
Kirkesamfunn.
98
religioner
kristendommen
rke
ne
rtodo
Den o
orie
år 1054
De
llustrasjonen får ikke fram andre
protestantiske kirker som har
etablert seg etter 1500-tallet.
Baptistkirken har egentlig røtter
helt tilbake til reformasjonstiden.
Metodistkirken, adventistsamfunnet, kvekerne, frelsesarmeen
og pinsebevegelsen er kirker som
har sprunget ut av protestantiske
retninger.
Den katolske
kirke
kse kir
ke
1500-tallet
nta
lske
ki
te
år 451
På 1900-tallet ble kontakten mellom den katolske og den ortodokse kirke gjenopptatt etter århundrer med strid og splittelse.
Her pave Benedict XVI, den katolske kirkes overhode, som feirer messe med patriark Bartholomeus, en framstående
ortodoks kirkeleder.
Enigheten mellom den ortodokse kirke og de orientalske kirkene ble oppnådd innenfor rammen av Kirkenes Verdensråd. Rådet ble opprettet i 1948.
Dette er det viktigste økumeniske organet i dag og har bidratt til at en rekke
kirker har nærmet seg hverandre. Men tross voksende enighet er det fortsatt
betydelige forskjeller mellom kirkesamfunnene som viser seg både i organisering, religiøst liv og i lærespørsmål. Her i læreboka presenterer vi noen
særtrekk ved den katolske kirke og den lutherske kirke. På nettstedet finner
du artikler om andre kirker. I del 5 ser vi på de kristne kirkene som en del av
mangfoldet i vår tid.
Den katolske kirke
Et opptog går gjennom gatene i byen. Husene langs ruten er pyntet med
vårens blomster. Flagg og faner gir farge til opptoget og synliggjør bevegelsen
framover. Et krusifiks er omgitt av korgutter med tente lys, røkelseskar
og sølvbjeller. Bak dem kommer presten som bærer monstransen, en beholder
i gull og glass som rommer et stykke flatt brød, tilsynelatende er det et
stykke brød. Det er Corpus Christi-fest i byen. Jesu kropp bæres gjennom
gatene. Og folk på begge sider av opptoget kneler når det innviede brødet
drar forbi.
Corpus Christi-festen feires i den katolske kirke andre torsdag etter
pinse. Festen får fram en karakteristisk side ved det katolske synet på nattverden. Når presten leser innstiftelsesordene til nattverden, forvandles brød
og vin til Jesu kropp og Jesu blod. Det innviede brødet blir tatt vare på og er
etterpå fremdeles Jesu kropp – Corpus Christi.
99
Corpus Christi-feiring i den polske hovedstaden Warszawa. Jentene som drysser blomster foran prosesjonen er kledd i hvite
kjoler med blomsterkranser rundt hodet fordi de denne dagen skal gå til nattverd for første gang.
Omtrent halvparten av verdens kristne – drøyt 1 milliard er det totale tallet
– er katolikker. Kirkens røtter går tilbake til Romerriket. Da Romerriket ble
delt i en østlig og vestlig del, var det kirken i den vestlige delen under ledelse
av paven – biskopen i den gamle hovedstaden Roma – som utviklet seg til
den katolske kirke. Derfor blir kirken også kalt den romersk-katolske kirke.
Kjerneområdet har vært Vest-Europa, primært sør for Alpene, samt land som
Irland og Polen. I dag lever det flest katolikker på det amerikanske kontinentet.
Det finnes også mange katolikker i Afrika, Asia og Oseania. Dette er en kirke
som er utbredt på alle kontinenter. Den er i bokstavelig forstand katolsk –
ordet betyr blant annet universell.
Messen
En katolsk messe er alltid en gudstjeneste med nattverd. Og katolikker tror,
som vi har sett, at Jesus er til stede i brød og vin. Nattverden blir også kalt
et messeoffer, knyttet til troen på frelse som forsoning. Da Jesus døde på
korset, ofret han seg for menneskenes skyld, og på samme måte bæres Jesus
fram som et ublodig offer i nattverden som forsoner mennesker og Gud.
Sakramentene
Den katolske kirke er en sakramental kirke. Katolikkene tror at Gud virker
konkret gjennom sakramentene. De blir rett og slett kalt frelsesmidler. Den
katolske kirke har til sammen sju sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd,
presteordinasjon, ekteskap, bot og sykesalving. Under konfirmasjonen – også
100
religioner
kristendommen
kalt ferming – blir konfirmanten salvet med olje. Botens sakrament handler
om å legge fram sin synd – skrifte – overfor en prest som kan tilgi på Guds
vegne. Det er også knyttet botshandlinger til dette sakramentet. Sykesalvingen
forbindes av mange med døende mennesker («den siste olje»), men kan gis
til alle syke, gjerne flere ganger.
Kirkerommet
Nattverdbrødet blir mellom messene oppbevart i et skap i kirken som blir
kalt tabernakelet. Over skapet lyser det en rød lampe som et tegn på at
Gud er til stede. For katolikker er kirkerommet derfor et hellig rom, alltid.
Mange ber og tenner lys der, også utenom messene. Når katolikker går inn
i kirken, dypper de hånden i en liten skål med vann ved inngangen og gjør
korsets tegn. Vannet er dåpsvann, og slik minnes de sin egen dåp, samtidig
som de hilser Gud som er i kirken.
I katolske kirker er det et alter som nattverden feires fra, i Europa som
regel også en prekestol og et orgel. Skriftestolene er særegne for den katolske
kirke, med et gitter mellom presten og den som skrifter. Det gjør det mulig å
snakke sammen uten at de to ser hverandre. Korsveien – Jesu vei til korset
framstilt i 14 bilder – kalt stasjoner – henger på sideveggene i kirkerommet.
Kirkerommet er ofte rikt utsmykket. Offisielt heter det at kirken skal søke
«kunstens edle bistand, og den godtar kunstens uttrykksmåter hos alle
nasjoner og i alle land».
Fra åpningen av det andre
vatikankonsilet i Peterskirken
i Roma i 1962. (Les mer om
dette viktige kirkemøtet på
lærebokas nettsted).
Helgener og pilegrimsmål
Helgenene er viktige forbilder i den katolske kirke. Dette er kristne som
på en spesiell måte har latt Gud tre fram i livet sitt. Dermed viser de også
vei for andre. Den viktigste katolske helgenen er jomfru Maria, Jesu mor,
som var villig til å føde Jesus. Andre helgener har dødd for sin tros skyld
eller viet seg til et liv for andre. Ifølge kirkens tro kommer helgenene rett
til himmelen når de dør. De kan derfor gå i forbønn for kristne hos Gud.
Ave Maria – bønnen til Maria – står her i en særstilling (se s. 000).
Flere helgengraver har blitt viktige pilegrimsmål, en annen karakteristisk
side ved katolsk kult. Eksempler er Peters grav under Peterskirken i Roma
og i norsk middelalder Nidarosdomen i Trondheim med Hellig-Olavs grav.
Spesielt i nyere tid har det vokst fram mange pilegrimsmål med utgangspunkt i Maria-åpenbaringer, som Fatima i Portugal og Lourdes i Frankrike.
Et eldre eksempel er Guadalupe i Mexico (se s. 84).
Menneskesyn
Den katolske kirke legger vekt på arvesyndslæren, men understreker at den
ikke betyr at mennesket er helt fordervet. Ifølge den katolske kirke har alle
en lengsel i seg etter Gud, noe frelsen kan bygge på. Et annet karakteristisk
trekk er vektleggingen av åndelig vekst. Kirkens helgener er et uttrykk for
muligheten til å la Gud vokse fram i sitt eget liv.
101
I den katolske kirke lever forestillingen om at sjelene etter døden renses for
synd for å kunne møte Gud. Det er denne tilstanden som i middelalderen
ble beskrevet som en rensende ild, skjærsilden. I dag er det ulike syn på hva
det innebærer, men dette åpner for at etterlatte kan be for sine døde. I den
katolske kirke har man en egen messe for døde, kalt requiem.
Organisering
Den katolske kirke er en episkopal kirke. Biskopene har den øverste myndigheten i kirken. De blir sett på som Jesu Kristi stedfortredere og viderefører
oppdraget Jesus ga apostlene sine. Den katolske kirke mener dette oppdraget
har blitt overlevert i en ubrutt rekke av biskoper. Dette blir kalt den apostoliske
suksesjon. Biskopene har et overordnet ansvar for det religiøse livet, for læren
og for ordinasjon av prester og diakoner. Biskopene delegerer sin fullmakt
til prestene, som får del i den apostoliske suksesjon når de blir ordinert.
Helgener er kristne forbilder, som Frans av Assisi (1182–1226). Han er en viktig bærer av
det kristne fattigdomsidealet og er et korrektiv til kirkelig pomp og prakt. Her framstilt i en
kjent scene der han gir fra seg sine jordiske eiendeler i full offentlighet.
102
religioner
kristendommen
Prestene har en nøkkelrolle, ikke minst i forbindelse med messen – uten
prest, ingen katolsk messe.
Ved siden av prestene ordineres diakoner til tjeneste i kirken. De assisterer
prestene under messen, men kan også få fullmakt til å døpe, vie, salve syke
og også begrave. Både biskoper, prester og diakoner skal normalt leve i
sølibat. Og de skal være menn. De siste tiårene har den katolske kirke åpnet
for at gifte menn over 35 år kan ordineres til diakoner.
Paven, som selv er biskop, er den katolske kirkes overhode. Paven etterfølger apostellederen Peter, mens de øvrige biskopene etterfølger de andre
apostlene. Paven blir utnevnt av kardinalene. Dette er biskoper som leder
viktige bispedømmer eller er knyttet til kirkens sentralledelse, kalt kurien,
i Vatikanstaten i Roma. Under det første vatikankonsilet i 1870 vedtok
den katolske kirke at paven er ufeilbarlig. Dette er tilfellet når paven taler
ex cathedra – fra stolen, det vil si på hele kirkens vegne. Det har skjedd en
gang etter 1870, i 1950, da paven fastsatte læren om at jomfru Maria ble
unnfanget uten synd. Paven utpeker også kardinaler og biskoper. Når en
pave dør, utnevner kardinalene en ny pave. Joseph Ratzinger ble utnevnt
til pave i 2006 etter Johannes Paul 2. (1920–2005) og tok da navnet
Benedikt 16.
Det store flertallet av katolikker er verken biskoper, prester eller diakoner.
De tilhører lekfolket, og selv om lekfolket i nyere tid har fått styrket sin
posisjon, har prester og biskoper fortsatt den reelle makten i kirken.
Alle katolikker tilhører altså enten lekfolket eller de ordinerte. Den samme
inndelingen finner vi blant munkene og nonnene som lever i fellesskap
preget av bønn og arbeid, kalt kommuniteter. Dagene her er organisert etter
tidebønner. Mange kommuniteter holder til i klostre, egne bygninger som er
utformet for et religiøst fellesskapsliv.
Kirkens læregrunnlag
Vektleggingen av kirkens tradisjon er et karakteristisk trekk ved den
katolske kirke. Tradisjonen samler kirkens tro og praksis opp gjennom
historien, alt fra fromhetsliv til læredokumenter. Tradisjonen setter ikke
Guds åpenbaring i Jesus Kristus til side, men kan utvide og utdype forståelsen av åpenbaringen og tilføre kirkens liv større rikdom. Bibelen har
ifølge katolsk lære blitt til i kirkens tradisjon og skal leses i lys av kirkens
tro.
Aktuell utfordring: samlivsdebatt
Den katolske kirke er en av verdens største organisasjoner, forent i en
felles forpliktelse på tvers av landegrenser. Antall katolikker er økende,
men svakere enn befolkningsveksten. I den tredje verden styrer tidligere
katolikker mange steder ut av kirken og inn i karismatiske menigheter.
I Vesten blir mange menigheter rammet av kirkeflukt og prestemangel.
103
1
Hva betyr det at den
katolske kirke er en
sakramental kirke?
Gjør rede for de ulike
sakramentene og forklar
hvorfor nattverden er det
viktigste sakramentet.
2
Gjør rede for typiske
trekk ved det katolske
kirkerommet.
3
Hva kjennetegner den
katolske kirkes organisering?
4
Pek på karakteristiske
trekk ved det katolske
menneskesynet.
?
Den danske arveprinsen
Christian Valdemar døpes i
2006 med kronprins Haakon
Magnus og kronprinsesse
Mette-Marit som faddere.
Kirken har i de senere årene lagt stor vekt på å verne om familien og det
heterofile ekteskapet. Mot samtidas vektlegging av individualitet og uavhengighet har fellesskap og trofasthet blitt betont. Mens slike signaler har støtte
blant mange katolikker i den tredje verden, opplever katolikker i Vesten at
det nå blir lagt lokk på en nødvendig nytenkning.
Positivt sett oppvurderer den katolske kirke kjærligheten mellom mann
og kvinne ved å gjøre ekteskapet til et sakrament. For mange ektepar gir
dette en god ramme rundt samlivet. Men hvis et ektepar ikke makter å leve
sammen, kan fallhøyden bli stor. I dag aksepterer den katolske kirke ikke
gjengifte. Katolikker som gifter seg borgerlig etter en skilsmisse, skal utestenges fra nattverdsfellesskapet. Det samme gjelder homofile som åpent
uttrykker at de praktiserer sin legning. Så er det grunn til å legge til at det
slett ikke er alle prester som følger opp prinsippene. Kirkens offisielle syn er
på kollisjonskurs med mange europeiske katolikker. Spenningen fikk i 2005
et synlig uttrykk i Spania. Landet, der 90 prosent er døpte katolikker, innførte da en kjønnsnøytral ekteskapslov, i strid med rådet fra kirkens ledere.
Den lutherske kirke
Spedbarnet er kledd i en lang, hvit kjole og bæres fram av festkledde foreldre
og faddere, mens hele følget sitter på de første benkeradene i kirken. Etter
trosbekjennelsen blir dåpsfølget kalt opp til døpefonten i koret, den øverste
delen av kirkerommet. Presten spør foreldre og faddere om de vil at barnet
skal døpes i den treenige Guds navn og oppdras i kristen tro. Det nikkes.
Så ber hun om barnets navn og tegner korsets tegn over den lille kroppen.
Deretter blir barnet løftet over dåpsvannet. Presten henter tre håndfuller
med vann fra døpefonten og lar det renne over hodet på barnet, tiltaler
barnet med navnet det har fått, og lar ordene falle: «Jeg døper deg i Faderens,
Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»
Sakramentene
Slik foregår spedbarnsdåpen i Den norske kirke, som er en luthersk kirke.
Her er barnedåp et viktig uttrykk for hva den kristne troen går ut på. Troen
er verken knyttet til en avgjørelse eller en beslutning, men er noe spedbarn
eller voksne helt og fullt mottar fra Gud i dåpen.
Den lutherske kirke er en sakramental kirke, som den katolske kirke.
Dåpen er et sakrament – et synlig tegn på Guds godhet. I likhet med
katolikkene tror også lutheranerne at Jesus er til stede i nattverdens brød og
vin. Men hos lutheranerne heter det at brødet og vinen som måtte være til
overs etter gudstjenesten, da kun er brød og vin. Det er under nattverdshandlingen at Jesus er fysisk til stede i brødet og vinen. Den lutherske kirke
har heller ingen lære om at menigheten bærer fram Jesu legeme og blod som
et offer. En annen forskjell er at den lutherske kirke har to sakramenter, dåp
og nattverd, mens den katolske kirke har sju.
104
religioner
kristendommen
Kirkerommet
Et luthersk kirkerom har alltid et alter, en prekestol og en døpefont, som
regel også et kirkeorgel. Døpefonten og alteret er knyttet til kirkens sakramenter. Prekestolen får fram den framskutte plasseringen det muntlige ordet
har i den lutherske gudstjenesten, mens orgelet akkompagnerer salmesangen
– et kjennetegn ved dette kirkesamfunnet – og mange av gudstjenestens
ledd. Presten og organisten har begge en nøkkelrolle i gudstjenestefeiringen.
Den lutherske kirke legger avgjørende vekt på at det er det muntlige ordet
som skaper en levende gundstjeneste.
Gudstjeneste i slottskirken i Wittenberg i Tyskland. Ved foten av prekestolen er Martin
Luthers grav.
105
Det muntlige ordet
Det muntlige ordet i gudstjenesten er en del av frelseshistorien. Både skapelsen
og frelsen forstås som et uttrykk for at Gud lar seg høre i universet. Prekenens
nøkkelrolle i den lutherske gudstjenesten handler om dette. I prekenen blir
ordet til nåtid. Prekenen er en tale over en bibeltekst, men først og fremst
er den en fortsettelse av den kristne frelseshistorien. Når prekenordet lyder,
trer Gud fram i menigheten og frelser fra alt ondt. Både stemme og hørsel
blir tillagt stor religiøs betydning – det muntlige ordet er levende og skaper
bevegelse der det høres. Vektleggingen av det muntlige ordet aktualiserer
også troen på Den Hellige Ånd. Det er Ånden som gir presten talekraft og
får det muntlige ordet til å virke i menigheten.
Troen alene
På 1500-tallet begynte Luthers kirkekritikk med harde utfall mot kirkens
avlatshandel, en virksomhet som handlet om at kirken mottok pengegaver
for å tilgi synder på Guds vegne. Men kritikken rettet seg raskt mot grunnleggende sider ved maktstrukturene og det religiøse livet i kirken. For Martin
Luther var det store spørsmålet om han kunne regnes som god nok – bli
regnet som rettferdig, som han formulerte det – overfor Gud. Selv den beste
handling kunne jo bare være et forsøk på å sikre seg selv, altså et uttrykk for
egoisme. Luther fikk først fred da han kom til at Gud var en nådig Gud som
frelste mennesket av tro, det var ikke mennesket som frelste seg selv. Denne
oppfatningen ble formulert i slagordet «Troen alene».
Læregrunnlaget
Ifølge den lutherske kirke inneholder Bibelen alt en kristen trenger å vite om
Gud. Det sentrale er ikke tekstene i og for seg, men Bibelens sak, evangeliet
om Jesus Kristus som frelser. Tanken er at når Bibelen leses i lys av dette
evangeliet, åpner tekstene seg og blir til levende ord som rammer mottakeren.
Men ikke alle tekster er like egnet. Martin Luther vurderte noen bibeltekster
som viktigere enn andre og ville faktisk helst sett at noen tekster ikke var blitt
hentet inn, som Jakobs brev, som han mente la for stor vekt på menneskers
gjerninger.
Bibelen som luthersk læregrunnlag viser seg tydeligst i Martin Luthers
kirkekritikk, der den var en konkret målestokk. Alt kirken krevde som det
ikke var belegg for i Bibelen, var ikke kristne forpliktet på, ifølge Luther.
Han slo ned på det han oppfattet som krav til mennesker om selv å gjøre seg
fortjent til Guds godhet. Ut fra Luthers lesning av Bibelen ble denne kirken
da stående igjen med to sakramenter, ikke sju, for bare dåp og nattverd var
innstiftet av Jesus selv og belagt i Bibelen, mente han. Paven mistet autoritet,
og klostervesenet og sølibatløftet falt vekk. Helgenkulten ble borte. Læren
om skjærsilden forsvant, og det samme gjorde pilegrimsreisene. Mot alt dette
utformet altså Luther her slagordet «Skriften alene».
106
religioner
kristendommen
De lutherske lederne på 1500-tallet var opptatt av at de ikke kom med et
nytt religiøst påfunn, og sluttet seg til de tre oldkirkelige trosbekjennelsene.
Den norske kirke har også to andre læreskrifter, den augsburgske bekjennelsen fra 1530 og Luthers lille katekisme fra 1529.
Menneskesyn
I likhet med andre kirker framhever den lutherske kirke at mennesket er
skapt i Guds bilde. Mennesket er altså godt fra begynnelsen av. Og når Gud
velsigner mennesker med mat og klær, skjer det gjennom andre menneskers
gode gjerninger.
Men i forholdet til Gud vendes perspektivet skarpt. I den lutherske k
irke har arvesyndslæren blitt betont sammen med avvisningen av gjerningskristendom. Mennesket selv har ingenting å stille opp med overfor Gud,
men trenger å bli frigjort fra ondskapens krefter. Når det levende ordet i
gudstjenesten rammer og vekker liv, innser mennesket sin synd og lar seg
da forandre. Men samtidig er de kristne som sitter i kirkebenkene, ikke
fullkomne – en kristen er samtidig synder og rettferdig. Lutherske kristne
har tradisjonelt vært tilbakeholdne med å snakke om åndelig vekst ut fra
en frykt for et religiøst prestasjonsjag.
Fra kirkemøtet til Den norske
kirke i 2007 som åpnet for
lesbiske og homofile i kirkelige stillinger. Oslo-representant Arne Grønningsæther i
forgrunnen er selv homofil.
Organisering
Ifølge den lutherske læren er kirken det kristne fellesskapet der evangeliet
blir forkynt rent og sakramentene forvaltet rett. Prester og biskoper er en
del av de troendes fellesskap på lik linje med alle andre. Det er kirken som
fellesskap som skal ta vare på kirkens arv tilbake til Jesus. Luther framhevet
dette kirkesynet ved å bruke formuleringen det allmenne prestedømme.
Gjennom dåpen er ethvert menneske blitt sin egen prest som selv kan møte
Gud ansikt til ansikt. Men det er likevel en spesiell prest som har døpt den
kristne. Den lutherske kirke ser altså behovet for at noen har et særlig ansvar
for forkynnelsen og forvaltningen av sakramentene. Prestene blir ordinert av
biskoper som har et overordnet tilsynsansvar.
Mens vektleggingen av det allmenne prestedømme trekker den lutherske
kirke i en synodal retning, fører fastholdelsen av prester og biskoper til at kirken
også har et episkopalt preg. Hva som er viktigst, kan variere. Den lutherske
kirke er organisert på ulike måter – som en frikirke, en uavhengig folkekirke
eller en statlig organisert folkekirke.
Aktuell utfordring: former for samfunnsansvar
Martin Luthers reformasjonsbevegelse spredte seg på 1500-tallet med
utgangspunkt i Tyskland til Norden og til Baltikum. I dag er nesten alle
verdens 64 millioner lutherske kristne samlet i Det lutherske verdensforbundet. Majoriteten lever i Nord-Europa, på Baltikum og i USA.
Men utstrakt misjon gjør at kirken er representert i alle verdensdeler.
107
1
Hva slags kjennetegn
ved luthersk tro er det
spedbarndsdåpen er et
uttrykk for?
2
Gjør rede for typiske
trekk ved det lutherske
kirkerommet.
3
Hvordan forstås
«det muntlige ordet»
i luthersk kristendom?
4
Hva kjennetegner
det lutherske synet på
Bibelen?
?
Historisk har den lutherske kirke ofte spilt en passiv politisk rolle. Martin
Luther tok til orde for å skille mellom statens og kirkens oppgave. Styresmaktene skulle opprettholde samfunnet og hindre at kaos og ondskap tok
overhånd. Kirkens oppgave var å forkynne evangeliet selv om Gud var til
stede både i kirken og i samfunnet. Så skulle kristne være aktive samfunnsborgere, men kirken hadde ikke en egen rolle å spille her. Den lutherske
kirken ble snart organisert som statskirker og har i liten grad vært en selvstendig røst i samfunnsspørsmål. I Tyskland havnet den lutherske kirke i en
dyp krise etter andre verdenskrig. Kirken hadde ikke vært en motkraft mot
nazismen. Mange lutherske kristne var selv aktive nazister. Bildet ble ytterligere formørket av at nazistene hadde hentet fram harde fordømmelser av
jøder som Martin Luther i sin tid hadde kommet med. Det fantes lutheranere som gjorde motstand, som teologen Dietrich Bonhoeffer (1906–46).
I Norge var situasjonen annerledes. Kirkeledelsen var sentral i kampen mot
nazismen og fordømte deportasjonen av norske jøder.
I dag mener mange lutheranere at kirken er kalt til å ta stilling i politiske
spørsmål der menneskeverd, rettferdighet og miljø står på spill. Ikke minst har
kontakten med kristne i andre deler av verden vekket et engasjement. Men
ikke alle er like begeistret for dette. Spesielt i den danske folkekirken finnes
det dem som framhever at den lutherske kirke ikke er et fellesskap av politiske
aktivister, men et trosfellesskap. Kristne skal ta samfunnsansvar sammen med
andre borgere av god vilje, men uten å uttale seg som kirke, hevder de.
Etikk
Grunnlaget for kristen etikk finner vi i det kristne menneskesynet som er oppsummert i formuleringen: Mennesket er skapt i Guds bilde. Her er begrunnelsen for at mennesker har et enestående verd – på en annen måte enn andre
vesener. Å være skapt i Guds bilde gir også mennesket et annet ansvar enn
dyrene. Gud har, ifølge kristen tro, medlidenhet med alt som lever. Derfor
involverer kristen etikk alltid hensynet til andre mennesker og til skaperverket.
Forholdet til medmennesker er i kristendommen beskrevet med uttrykket
din neste. Min neste er den jeg til enhver tid står overfor, og som trenger
meg. Mange kristne verdier, som rettferdighet, nestekjærlighet, barmhjertighet, oppgjør og tilgivelse kan knyttes til dette.
Etikkens konkrete kilder
I møte med konkrete moralske utfordringer framhever kristne betydningen
av å ta i bruk sin egen vurderingsevne og dømmekraft. Dette er egenskaper
som er lagt ned i alle mennesker. Samtidig henter kristne motivasjon og
veiledning fra Bibelen og det religiøse livet.
108
religioner
kristendommen
Den naturlige lov
Kristne regner med at det finnes etisk kunnskap på tvers av kulturskiller
og tidsepoker. Dette har ikke kristne monopol på. Et berømt sted i Romerbrevet skriver Paulus: «For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør
det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette
at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten
deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.» (2,14–15) Alle vet noe
om hva som er rett og galt å gjøre. Dette ligger i uttrykket «den naturlige
lov». Denne etiske innsikten er nedfelt i skaperverket. Alle får del i den
gjennom livserfaringene og kan ta den i bruk når vurderinger skal gjøres
og beslutninger tas. I dette perspektivet er kristen etikk en allmenn etikk.
Den gjelder for alle og er tilgjengelig for enhver.
Bibelen
Bibelen er en viktig kristen kilde til etisk refleksjon og moralsk rettledning.
I sentrum står evangelienes fortellinger om Jesu liv og forkynnelse. Her møter
de kristne det dobbelte kjærlighetsbudet: «Du skal elske Herren din Gud»
og «Du skal elske din neste som deg selv.» (Markus 12, 29–31). Kristen
etikk oppsummeres også i den gylne regelen, hentet fra Bergprekenen
(Matteus 7,12): «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere
gjøre mot dem.» Kjærlighetsbudet og den gylne regelen er bærebjelkene i
kristen etikk.
Fra Det gamle testamente er det først og fremst de ti bud som trekkes
inn i etikken. De tre første budene handler om forholdet til Gud, og de sju
siste tar for seg forholdet til andre mennesker (se 2. Mosebok 20,1–12).
Det dobbelte kjærlighetsbudet beskrives derfor ofte som en oppsummering
av de ti bud. Sammenhengen mellom gudstro og etikk kommer også til
uttrykk i den profetiske forkynnelsen i Det gamle testamente: Utbytting
av andre viser at man har vendt seg bort fra Gud (se for eksempel Jesaja
10,1–3). Ellers regner de fleste kristne seg ikke som forpliktet på Det gamle
testamente. Reglene her er knyttet til en gammel pakt som ble opphevet da
Jesus kom. Derfor følger for eksempel kristne ikke forbudet mot svinekjøtt.
Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan er en moralsk nøkkelfortelling i kristendommen (Lukas 10, 29–37). Her i en
tegneserielignende bibelillustrasjon fra 500-tallet.
109
Få kristne vil altså hevde at alle deler av Bibelen er like etisk relevant. Det er
en lang kristen tradisjon for å skille mellom viktig og uviktig. Når også
livserfaringene regnes inn, åpner det seg et spillerom for den enkeltes
dømmekraft. Men kristne står likevel sammen om at Bibelen gir avgjørende
etisk inspirasjon og kan gi vesentlige korrektiver til moralsk livsførsel.
Flere bibelske personer blir av kristne holdt fram som moralske forbilder,
og da først og fremst Jesus. Å følge Jesus eller å ligne Jesus er et viktig ideal.
I katolsk og ortodoks tradisjon snakker man om helgener. Mennesker har
levd hellige liv og blir eksempler. I disse kirkene legger man også vekt på den
kirkelige tradisjonen som en kilde for etikken. I den katolske kirke betyr
dette at man har en egen kirkerett, blant annet med regler for ekteskapet.
z
I kristendommen heter
det at Jesus er til stede
i ethvert menneske som
trenger en. Dette har
inspirert kunstneren Grete
Refsum til å bygge Jesu
ansikt opp av en rekke
små ansikter klippet ut fra
aviser og blader. Kunstverkets form er inspirert
av ortodoks ikontradisjon.
Diskuter forholdet mellom
kristen tro og etikk med
utgangspunkt i dette bildet.
110
religioner
kristendommen
Også Kristi øyne er bygd opp av ansikter.
Det religiøse livet
I mange kirker avslutter søndagsgudstjenesten med velsignelse og utsendelse:
«Gå i fred og tjen Herren med glede.» Slik blir livet inne i kirken forbundet
med livet utenfor. Idealet er at gudstjenesten skal sette mot i dem som
deltar. De som kommer inn i kirken, kan være motløse og nedtrykte. Men
i gudstjenesten fornyes livet og håpet vekkes om at Gud vil gjøre ende på
ondskap og lidelse. Det er frelseshistorien som her dramatiseres. Og som vi
har sett, ender den ifølge kristen tro godt. På denne måten kan det religiøse
livet gi etisk motivasjon for kristne. I kristendommen blir nestekjærlighet
også uttrykt i en egen menighetstjeneste, kalt diakoni.
Det moralske mangfoldet
Kristne vurderer en del moralske spørsmål ulikt. Fra det norske ordskiftet er
det nok å nevne tema som militærtjeneste, likestilling og homofilt samliv.
Internasjonalt er uenigheten synlig for eksempel i synet på dødsstraff. Ulike
moralske vurderinger blant kristne er ikke nytt. De første kristne var uenige
om forpliktelsen til å følge jødiske matforskrifter. I middelalderen ble det diskusjon om det var rett å ta renter. I dag er det andre emner som skaper diskusjon.
Årsaken til uenigheten er at de ulike kildene blir vurdert og vektet forskjellig.
Ut fra et biblisistisk syn (se s. 77) uttrykker Bibelen i mange spørsmål
Guds vilje med menneskelivet helt direkte, og da har kristne plikt til å følge
bibelordene. Et biblisistisk syn innebærer en nedtoning av betydningen av den
naturlige loven. Mennesket er nok utstyrt med en samvittighet. Men syndefallet har svekket dømmekraften. Det er ikke mulig å stole helt på sin egen
vurderingsevne, og man trenger derfor rettledning av Bibelens ord.
111
Andre kristne legger større vekt på dømmekraften og framhever den naturlige
loven. Tragedien med syndefallet er da ikke at mennesker ikke vet forskjell
på rett og galt, men at de velger det onde. Også her vises det til Bibelen, som
når Jesus slår fast at sabbaten er til for menneskenes skyld og ikke omvendt
(Markus 2, 23–28). Disiplene er sultne. Hvorfor skal en religiøs regel hindre
dem i å plukke aks på sabbaten? Fra dette ståstedet blir gjerne det biblisistiske
synet kritisert for å overse avstanden mellom Bibelens tid og nåtida i noen
etiske spørsmål, men ikke i andre. Når Bibelen oppfordrer slaver til å «underordne seg herrene sine i alt» (Titus 2,9), leser i dag alle kristne dette i et
historisk lys og opp mot andre bibeltekster, og konkluderer med at slaveri
er i strid med det kristne menneskesynet. Så hvorfor ikke gjøre det samme
med tekster som handler om kjønn og familie?
Disse to innfallsvinklene kan gi en hjelp til å forstå uenighet i konkrete
spørsmål, som for eksempel synet på homofili, der Den norske kirke på sitt
kirkemøte i 2007 vedtok å akseptere to ulike syn og to ulike praksiser i
kirken. Vedtaket la til rette for at homofile i partnerskap kan være prester,
men åpner for at praksis kan variere fra bispedømme til bispedømme.
Mennesket og naturen
Miljøutfordringene har ført til at de fleste kirker har tenkt igjennom hele sin
gudstro og sitt menneskesyn på nytt. Det er etter hvert mange som har slått
fast at den kristne forkynnelsen har vært for fokusert på enkeltmennesket og
ikke hatt blikk for en større sammenheng.
112
Det ortodokse kapellet i Neiden i Øst-Finnmark glir godt inn i naturen og kan forstås som
et uttrykk for det ortodokse synet på frelse som en kosmisk hendelse – den involverer alt
levende. I dag løftes dette synet fram også av mange andre kristne.
religioner
kristendommen
Forvalteransvaret har vært en viktig begrunnelse for miljøengasjementet til
kristne. Verden er en hage, og mennesket er Guds gartner som forvalter den.
Men forvaltertanken er omdiskutert. Den må ikke få mennesker til å tro at
de er hevet over resten av skaperverket, har det blitt hevdet. Dette kan bane
vei for å utnytte skaperverket kun til eget beste. Flere bibelsteder kan invitere
til en slik erobrertrang hvis man leser dem isolert, som Guds oppfordring i
Bibelens første skapelsesmyte (1. Mosebok 1,28): «Vær fruktbare og bli
mange, fyll jorden og legg den under dere!» En del mener bruken av slike
bibelsteder er en årsak til den moderne verdens manglende respekt for naturen.
I dag pekes det på at Bibelens framstilling er langt mer sammensatt og
også legger vekt på at mennesket er en del av skaperverket. Når Gud gir løfte
om å verne skaperverket etter syndfloden, inngår han en pakt med alt
levende (1. Mosebok 4,9–10). Andre steder i Bibelen blir det framhevet at
alt liv er fylt av Guds skaperkraft. Uten denne kraften visner alle ting, og
livet dør (Salmene 104,29–30 og Job 34,14–15). Mens Gud i protestantisk
og katolsk kristendom nærmest kun har blitt forstått som et vesen som har
stått overfor og utenfor skaperverket, framhever de fleste kristne i dag at Gud
er en kraft som er til stede i verden. I lys av en slik tro har mange kristne fått
en ny respekt for naturens egenverdi.
Kristne har vært svært aktive på ordfronten i miljøkampen både med
offisielle uttalelser og i form av bønner og gudstjenester. Den store utfordringen er likevel veien fra ord til handling. Her har kanskje kirkene et særlig
stort ansvar, nettopp fordi kristendommen samler en større andel av verdens
befolkning enn noen annen religion.
?
1
Hva betyr det at menneskesynet er grunnlaget for
kristen etikk?
2
Gjør rede for den naturlige
lov, Bibelen og det religiøse
livet som kilder til kristen
etikk.
3
Pek på grunner til at
kristne vurderer moralske
spørsmål forskjellig.
4
Gjør rede for noen sentrale trekk ved kristendommens møte med
miljøutfordringene.
Arild Christos tolkning av det niende bud, Du skal ikke begjære din nestes eiendom. I lys av dagens klimatrussel kan
fotografiet tolkes på nye måter.
113
Syn på kjønn og kjønnsroller
Den amerikanske pinsepredikanten Aimee Semple
McPherson (1890–1944).
Blant pinsevenner er det
uenighet om kvinner skal
kunne ha lederstillinger.
114
religioner
kristendommen
Ifølge Lukasevangeliet ble Jesus omskåret åtte dager gammel, slik skikken var
for jødiske guttebarn (Lukas 2,21). I kristendommen er det avgjørende at
Gud blir menneske når Jesus blir født. Men rent konkret blir Gud her født
som mann, og kjønnet er ikke uten betydning. I både den katolske kirke og
den ortodokse kirke er dette en begrunnelse for at kun menn kan være prester.
Under messen er presten Jesu stedfortreder, og det kan bare en mann være.
Det katolske og det ortodokse synet på mannens rolle som prest er et
uttrykk for det tradisjonelle kristne synet på kjønnsroller, noe som ifølge en
del kristne også skal prege familielivet. I 1. Mosebok blir mannens råderett
over kvinnen framstilt som en konsekvens av syndefallet (3,16). I Det nye
testamente (Efeserbrevet 5,24) beskriver Paulus dette som en Guds ordning:
«Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine
menn i alt.» Kvinner og menn er nok likeverdige, men de har ulike roller
i kirken og i familien.
En del feminister har hevdet at kristendommen i seg selv er kvinneundertrykkende, og vist til at mange kirker først etter press utenfra har endret syn.
Mot dette har kristne feminister gjerne framhevet betydningen av å spørre seg
om hvem som har hatt makten til å definere hva kristendom er. Så lenge bare
menn har tilgang til denne makten, vil religionen nødvendigvis bli kvinneundertrykkende. Men når dette endrer seg, vil det få konsekvenser for religionen.
I dag er den tradisjonelle fordelingen av makt og ansvar mellom kjønnene
endret i en rekke kirkesamfunn. Den norske kirke har hatt kvinnelige prester
siden 1961, og stadig flere kvinner har lederansvar lokalt. Av kirkens elleve
biskoper er det flere kvinner. Bibelen er preget av et mannsdominert samfunn
og reflekterer her et syn på kjønn og kjønnsroller som ikke lenger oppleves
som forpliktende innenfor flere kirker.
Men Bibelen brukes også positivt til å forsvare at kvinner kan være
prester. I evangelienes fortellinger om Jesus vises det til at han, ved siden av
de tolv mannlige disiplene, også hadde kvinnelige disipler i den nære kretsen
rundt seg. Mest kjent er søstrene Marta og Maria (se Lukas 10,38–42).
Viktigst har likevel oppstandelsesfortellingene vært. Ifølge flere av fortellingene viser den oppstandne Jesus seg først for kvinner (se Markus 16,1–11),
som dermed også blir de første som forkynner hovedbudskapet i kristendommen.
Vi har sett at den kristne troen er en bekjennelse til Gud som Faderen,
Sønnen og Den Hellige Ånd. De to første personene i treenigheten er
mannlige, noe som preger det religiøse språket. Også dette har feministteologer interessert seg for. Flere har pekt på at paradokset «tre og likevel
én» får fram at Gud ikke er far eller sønn, bokstavelig talt. Dette er bilder
på Gud. Det er mulig å tenke seg flere bilder som får fram andre nyanser.
Teologen Sallie McFague fra USA har med dette utgangspunktet tatt i bruk
gudsbilder som mor, elsker og venn.
Syn på andre religioner og livssyn
Kristendommens globale utbredelse har ført den i kontakt med så å si alle
andre religioner og livssyn. Spredningen har skjedd ved misjon. Men kristendommen har også levd sammen med andre religioner i perioder som ikke har
vært preget av misjon. Både misjon og naboskap har for kristne aktualisert
spørsmålet om hvordan de skal forstå andre religioner og livssyn.
Kristen misjon
Kristen misjon begrunnes i troen på at Jesus Kristus er hele verdens frelser.
Dette betyr at kristendommens budskap gjelder for alle mennesker. En viktig
tekst her er misjonsbefalingen som avslutter Matteusevangeliet (28,18–20).
Men kristendommens universelle side viser seg tydelig allerede i frelseshistoriens innledning. Gud skaper hele kosmos. Dette er perspektivet for den
verdensvide kristne misjonen. Ordet misjon betyr egentlig utsendelse. Kristne
er sendt ut for å spre det kristne budskapet i ord og handling. De som legger
størst vekt på ord, er opptatt av evangelisering blant ikke-kristne. De som ser
på handling som viktig, vil si at misjon først og fremst må dreie seg om å
fremme rettferd og fred. Mange vil si at det ene følger av det andre. Det finnes
også kristne som ikke snakker om misjon i tradisjonell forstand, men heller
om samtale med mennesker som har en annen tro eller et annet livssyn.
Oslos biskop Ole Christian
Kvarme i møte med imam
Mehboob Ur-Rehman. Den
norske kirke og Islamsk råd
opprettet en kontaktgruppe
i 1993 og møtes jevnlig.
Kravet om eksklusivitet
Det finnes kristne som kategorisk slår fast at all annen religionsutøvelse enn
kristendom er avgudsdyrkelse. Ikke-religiøse livssyn er da ikke mindre
problematisk. Derfor må enhver samtale med andre ha ett mål: å føre dem
til tro på Jesus Kristus. Men de fleste kristne er overbevist om at ikke-kristne
kan kjenne Gud, og viser til skriftsteder som Romerbrevet 2,12–16 og
Apostlenes gjerninger 14,15 og 17,27. I nyere tid har mange framhevet at
andre religioner kan ha innsikter om Gud som kristne har glemt eller
oversett. Men svaret på livets spørsmål er likevel knyttet til Guds frelse i Jesus
Kristus. Andre religioner anerkjennes for å stille gode spørsmål. Slik har
kristendommen gjort krav på eksklusivitet.
Frelsende virksomhet i andre religioner og livssyn
Den katolske kirke hevdet lenge at frelse kun fantes innenfor kirken. Men det
store kirkemøtet i 1960-årene, det andre vatikankonsilet, uttrykte en ny holdning. Den sentrale arkitekten bak dette var teologen Karl Rahner (1904–84),
som var overbevist om at Gud kunne bruke alle religioner som frelsesveier.
Guds virksomhet beskrev han med ordet nåde. Når mennesker rekker
utover seg selv, til det som er sant og godt, skjer det ved hjelp av Guds nåde.
115
Pave Johannes Paul II foran Vestmuren i 2000. I 1986 var han den første paven i historien som besøkte en jødisk synagoge.
Det kan dreie seg om alt fra å ta ansvar for andre, å bli trøstet i møte med
lidelse og død, og til å erfare livets skjønnhet. Det andre vatikankonsilet
uttalte seg respektfullt om andre religioner, og understreket også at tilhengere
av ikke-religiøse livssyn kan være mennesker av god vilje.
Mange katolske teologer snakker om sann religiøs erfaring i andre
religioner. Den katolske kirke er et synlig tegn på Guds kjærlighet, heter det
gjerne, men denne kjærligheten er ikke begrenset til kirken. Dette synet har
påvirket mange andre kirkesamfunn.
Hva da med forholdet til livssynshumanismen? I norsk sammenheng
har kristne og livssynshumanister vært involverte i organiserte samtaler siden
1990-tallet. Avstanden er stor når samtalene handler om grunnleggende
sider ved livstolkningen. Gudstro står mot et ikke-religiøst livssyn. Likevel
deler det store flertallet av kristne i Norge mange holdninger og verdier med
flertallet av livssynshumanister. Noen eksempler: Kampen for menneskeverdet, en skepsis mot forbrukersamfunnet, respekt for enkeltindividet, men
også en fornyet interesse for fellesskap. Når klimaet ikke alltid er så godt,
skyldes det andre forhold. Overfor den norske kirke har statskirkeordningen
vært et konfliktspørsmål. I tillegg kan mange nordmenn kjenne seg igjen
både i en humanistisk kristendom og i et humanistisk livssyn. Dette gir
grunnlag for en dragkamp mellom de to gruppene. (Se s. 000)
Religiøs erfaring i møte med andre religioner
Når vi snakker om at vi har et syn på noe, retter vi raskt blikket mot tanker
og meninger – mot synspunkter. Og dette er viktig i mange sammenhenger
116
religioner
kristendommen
Kristen mystikk
I sentrum for kristen mystikk er erfaringen av Guds
nærvær. «Vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i
deg,» skriver Augustin på slutten av 300-tallet. Å hvile
i Gud er en beskrivelse av å være i Guds nærvær. At
hjertet finner hvile, får fram at mystikken er en indre
vei. Her møter vi igjen hovedtanker i den kristne troslæren: Gud er skaper og frelser, Gud er en treenig Gud,
Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske. Men
det er Gud som erfaring, ikke læren, som står i fokus.
Denne erfaringen blir ofte skildret som et kjærlighetsforhold.
For å nærme seg noe må man ha en oppfatning av
hva det er, tenker vi gjerne. Men mange mystikere gir
avkall på at Gud lar seg fullt ut begripe, og avviser at
Gud skal oppsøkes aktivt. Den tyske mystikeren Mester
Eckhart (1260–1327) hevder at det er først når mennesket ikke lenger ønsker å ha noe, ville noe og holde
fast ved noe, at Gud «strømmer inn».
Tanken om at mennesket kan guddommeliggjøres,
står sentralt i nesten all kristen mystikk. De fleste mystikere legger vekt på at mennesket er skapt i Guds
bilde. Å bli guddommeliggjort vil da si å la Guds bilde
komme til syne i eget liv. Herfra trekkes forbindelsen
til Jesus Kristus – som kristne jo mener er Gud. Ved å
etterligne Jesus Kristus nærmer den kristne seg stadig
mer idealet – og dermed Gud, og blir stadig mindre sitt
gamle jeg. Her vises det gjerne til et vers hos Paulus
(Galaterbrevet 2,20): «Jeg lever ikke lenger selv, men
Kristus lever i meg.»
og har blitt gjenstand for samtaler mellom religionene. Men møtet mellom
religionene har også tatt utgangspunkt i religiøs erfaring, spesielt knyttet til
mystikken. Vi skal se at dette kan endre bildet en del.
Det kan se ut til at veien til andre religioner i kristendommen har
vært kortere via den kristne mystikken (se rammeteksten over) enn via
læresetninger. I kristendommens første århundre ble inspirasjon hentet
fra gresk filosofi. De kristne mystikerne i middelalderen refererer til både
jødiske og muslimske mestere i sine tekster, ofte for å søke støtte for religiøse
innsikter. I nyere tid har mystikk vært utgangspunkt for kontakt mellom
kristne og buddhister.
De mystiske tradisjonene i de ulike religionene har en del fellestrekk.
For det første blir oppriktighet og selverkjennelse framhevet. For det andre
støter alle på et felles problem: Menneskets vilje til å oppnå det hellige kan
stå i veien for selve målet. En løsning er å gi slipp på seg selv. I hver tradisjon
er det også utviklet forskjellige øvelser som en hjelp til å nærme seg målet.
Erfaringen av enhet med det hellige blir gjerne omtalt som umulig å beskrive
i ord.
Slike fellestrekk får noen til å hevde at religionene inneholder ulike
tolkninger av den samme erfaringen av det hellige. Andre ønsker å ta på
alvor at det hellige blir forstått ulikt for eksempel av en zenmunk og en
katolsk nonne. Å hvile i Gud er for den kristne ikke nødvendigvis det samme
som nirvana i buddhismen. Vektleggingen av erfaring ser uansett ut til å
være et godt utgangspunkt for dialog – ikke minst for å bli inspirert av
hverandres søken etter sannhet.
1
Gjør rede for synet på
kjønn og kjønnsroller
blant kristne i dag.
2
Hva er kristendommens
syn på andre religioner
og livssyn? Pek på noen
viktige posisjoner.
3
På hvilken måte kan
religiøs erfaring være et
møtested mellom ulike
religioner? Diskuter
spørsmålet.
?
117
OM KRISTENDOMMEN
religionsstatistikk og religionsgeografi
kultiske elementer
• Ca. 2,1 milliarder kristne på verdensbasis.
• Majoritetsreligion i de fleste land i Europa, Amerika, Australia og i en rekke land i Afrika sør for Sahara. I Asia er det
mange kristne i land som Filippinene, Vietnam, Sri Lanka,
India og Kina. Kristendommen er representert i de aller
fleste land i verden.
• I Norge er omtrent ni av ti borgere medlem av et kirkesamfunn. 82, 7 % av befolkningen er medlem av det største
lutherske kirkesamfunnet, Den norske kirke. 51 500 er
medlemmer av den katolske kirke. I tillegg finnes det mange
andre kirkesamfunn i Norge.
• De kristnes kultiske rom er kirkerommet. Her feires gudstjenestene. Mange kristne ber og synger salmer hjemme
også. En del har tradisjon for å henge opp kors og religiøse
bilder i hjemmet.
• Den hellige Skrift – Bibelen – blir alltid lest under den
kristne gudstjenesten.
• Gudstjeneste feires på søndag. De største kristne festene
er jul, påske og pinse.
• Bønn er den viktigste kristne riten, dåp og nattverd de viktigste kristne ritualene. Dåpen, selve innvielsesritualet,
skjer ved en døpefont eller i et eget basseng i kirken. Nattverden, der Jesus er symbolsk til stede i brød og vin, er
knyttet til alteret i kirken. Mange kirker er rikt utsmykket
med bilder, glassmalerier og skulpturer.
•Viktige hellige steder: Jerusalem for både katolske, ortodokse, orientalske kristne. En del protestantiske kristne
besøker også Jerusalem av religiøse grunner. For katolske
kristne er Roma, Vår frue av Guadalupe (Mexico City),
Vår frue av Aparecida (Brasil), Fatima (Portugal), Lourdes
(Frankrike) og Vår Frue av Czestochowa (i nærheten av
Krakow, Polen) pilegrimsmål som årlig besøkes av
millioner av kristne. For ortodokse kristne er noen viktige
pilegrimsmål Sinai-klosteret (Sinai-halvøya, Egypt), Treenighets-Sergej-klosteret (Sergiev Posad, utenfor Moskva)
og Divejevo-klosteret (også dette utenfor Moskva).
retninger: ulike kirkesamfunn
Kristendommen er delt inn i en rekke ulike kirkesamfunn.
Størst er den katolske kirke med 1,1 milliard medlemmer over
hele verden. Den ortodokse kirke har omtrent 225 millioner
medlemmer med tyngdepunkt i den østlige delen av Europa.
De orientalske kirkene har flere titalls millioner medlemmer.
De protestantiske kirkene har til sammen mange hundre millioner medlemmer. Dette er kirker som vokste fram under
reformasjonen i 1500-tallets Europa, og nye kirker som har
sprunget ut av disse igjen. De viktigste protestantiske kirkene
er den reformerte kirke, den anglikanske kirke, den lutherske
kirke, baptistkirken, metodistkirken, pinsebevegelsen, adventistkirken og kvekerne. I dag er karismatisk kristendom i sterk
vekst.
organisering
• Det religiøse fellesskapet eller menigheten er knyttet til
kirken, kristnes gudstjenestehus. Gudstjenesten ledes
mange steder av en prest.
• Presten er den religiøse lederen i en menighet. Biskopen er
den religiøse lederen i et større geografisk område – et
bispedømme.
• I noen kirker har prester og biskoper stor makt, ikke minst
i lærespørsmål. I andre kirker sitter makten hos lokale
og sentrale råd der prester og biskoper er representert sammen med de andre medlemmene av kirken. I den
katolske kirke er paven kirkens overhode og står over
alle andre biskoper. Noen kirkesamfunn er organisert uten
biskoper.
• Den katolske og den ortodokse kirke har utviklet klosterfellesskap av munker og nonner. Klostrene ledes av
abbeder og abbedisser.
118
religioner
kristendommen
troselementer
• Virkelighetsoppfatning: Lineær tidsforståelse. Tiden løper
fra skapelse til endetid. Gud har skapt verden og handler i
historien for å frelse den fra ødeleggelse og ondskap. Det
er dette den kristne frelseshistorien handler om. Høydepunktet er Jesu liv, død og oppstandelse. Historien ender
med dommens dag og nyskapelse.
• Menneskesyn: Mennesket er skapt i Guds bilde. Det er en
helhet av kropp og sjel. Mennesket er skapt godt, men vender seg bort fra Gud og trenger å bli frigjort fra sin synd.
De fleste kirker legger vekt på at mennesket har en fri vilje.
• Etikk: Fordi mennesket er skapt i Guds bilde, har det et
spesielt verd og et ansvar for å verne om livet. Det dobbelte kjærlighetsbudet er viktig: Mennesket skal elske Gud
og elske sin neste som seg selv. Den gylne regel er en sentral norm: Du skal gjøre mot andre slik du vil at andre skal
gjøre mot deg. De ti bud er leveregler hentet fra Det gamle
testamente.
HISTORIE
Ca. år 4 f. Kr. Jesu fødsel.
Ca. 30 e. Kr.
Jesu død.
År 49 Apostelmøtet i Jerusalem som fordeler ansvar for å spre den nye religionen.
90-tallet Kristenforfølgelse i Romerriket. Etterfølges av senere perioder med forfølgelse.
325 Trosbekjennelse vedtatt på kirkemøtet i Nikea.
381 Keiser Theodosius gjør kristendommen til romersk statsreligion.
393 En kristen kanon – Bibelen – vedtas av kirkemøtet i Hippo i Nord-Afrika.
451Kirkemøtet i Kalkedon splitter den ortodokse og de orientalske kirkene.
1000-tallet
Norge blir kristnet.
1054
Splittelse mellom den katolske kirke og den ortodokse kirke.
1100–1200-talletKristne korstog for å bekjempe kjettere og spre kristendommen.
1231
Pave Gregor 9. oppretter inkvisisjonsdomstolen.
1500-tallet Reformasjon i Europa. Protestantiske kirker vokser fram i en rekke land.
1500–1900-tallet Kristendommen spres i kjølvannet av vesteuropeisk ekspansjon.
1948 Kirkenes Verdensråd opprettes av en rekke kirkesamfunn i verden.
1962–1965
Det andre vatikankonsilet i den katolske kirke moderniserer kirkesamfunnet.
1965
Tilnærming mellom den katolske kirke og den ortodokse kirke.
1990-tallet
Flere felleserklæringer mellom ulike kirkesamfunn, blant annet mellom den ortodokse
kirke og de orientalske kirkene og den lutherske kirke og den anglikanske (engelske) kirke.
I dagKarismatisk kristendom i sterk vekst.
ORD OG BEGREPER
Apostel: (gr. utsending) betegnelse på
Jesu 12 nærmeste disipler og på
Paulus. Sendt ut for å forkynne
evangeliet og var tidlige kirkeledere.
Apostolisk suksesjon: ubrutt rekke
av biskoper tilbake til Jesus og
apostlene. Når en prest ordineres av
en biskop, blir han knyttet til denne
rekken. Tradisjon i den katolske
kirke og den ortodokse kirke.
Arvesynd: forestilling om at Adam og
Evas syndefall preger alle mennesker.
Bibelen: kristendommens hellige bok.
Tekstsamling i to deler, Det gamle
testamente og Det nye testamente.
Biskop: (gr. episkopos) tilsynsmann.
En religiøs leder med ansvar for
kirkens virksomhet i et større
område, bispedømmet.
Bot: syndsbekjennelse etterfulgt av
botshandlinger. Sakrament i flere
kirker.
Disippel: (lat. elev) betegnelse på en
som ble undervist av Jesus.
Djevel: (gr. diabolos) guds motstander,
også kalt den onde, Satan, fienden,
fristeren. Kristendommen har ingen
klar lære om hvor det onde kommer
fra, men det onde er i strid med
Guds gode vilje.
Dåp: ritual som består i neddykking
eller overøsing av vann. Dåpen er
innvielsesritual og sakrament i flere
kirker.
Engel: (gr. angelos) sendebud. Overnaturlige vesener med budskap
119
fra Gud. Omgir også Gud og lovsynger Guds herlighet.
Evangelium: (gr. godt budskap)
1) Betegnelse på det kristne budskapet om frelseren Jesus Kristus.
2) En sjangerbetegnelse på de
antikke fortellingene om Jesu liv.
Det nye testamente inneholder fire
evangelier.
Fader Vår: også kalt «Herrens bønn».
Gitt av Jesus til disiplene. Den viktigste kristne bønnen.
Fortapelse: det motsatte av frelse. Er
ofte knyttet til tanken om evig straff.
Frelse: frigjøring fra en problematisk
situasjon. I kristendommen er frelse
knyttet til Jesus.
Guds rike: uttrykk for fellesskapet
mellom mennesker og Gud. Som
endetidsforestilling beskriver Guds
rike det himmelske fellesskap.
Bryter også fram der Jesus er.
Knyttet til kirken som fellesskap.
Helgen: hellig mann eller kvinne som
har levd et liv der Gud har vist seg
på en spesiell måte. Forbilde for
andre kristne. Helgener blir gjerne
gjenstand for kultutøvelse. Sentralt
for katolikker og ortodokse. Viktigste
helgen er jomfru Maria.
Hellige Ånd, Den: betegnelse på tredje
person i treenigheten. Også kalt
livgiveren. Særlig knyttet til kirken.
Helvete: (av norrønt Hel, døden, dødsriket og vítí, straff), de fordømtes
straffested.
Himmelen: Guds bolig. Oppfattes
tradisjonelt som et sted over eller
utenfor jorden. Også et uttrykk for
Guds grenseløshet.
Ikon: hellig bilde i den ortodokse kirke.
Inkarnasjon: (lat. incarnatio, av in,
i og caro, kjøtt) i kristendommen et
uttrykk for at Gud blir menneske
Jesus Kristus.
Inkvisisjonen: (lat. undersøkelse)
kirkelig domstol opprettet i 1231 for
å utrydde vranglære. Er i dag
opphevet.
Jesus: (gresk form av hebr. Jesjua som
betyr «Herren frelser») trolig født
ca. år 4 f. Kr. Vokste opp i Nasaret i
Galilea. Døde i Jerusalem ca. år 30.
De kristne forstår Jesus som sann
Gud og sant menneske og som
verdens frelser.
120
religioner
kristendommen
Jomfrufødsel: tanken om at Jesu mor
Maria var jomfru da hun fødte ham.
Jesus ble da unnfanget ved Den
Hellige Ånd.
Jul: i kristendommen en fest som
feirer Jesu fødsel.
Kirke: (gr. Kyriakos: det som hører
Herren til) har flere betydninger:
1) Fellesskapet av alle kristne
2) Det enkelte kirkesamfunnet
3) Kristendommens hellige hus.
Kirkeåret: inndeling av året ut fra de
kristne høytidene. Kirkeåret starter
1. søndag i advent.
Konfirmasjon: (lat. bekreftelse eller
styrking) bekreftelse av barnedåpen
der Gud styrker den døpte. I den
ortodokse kirke umiddelbart etter
dåpen. I den katolske og lutherske
kirke knyttet til dåpsopplæring.
Sakrament i den katolske kirke.
Lekfolk: kristne som ikke er prester.
Liturgi: (fra gr. tjeneste) navn på
de faste mønstrene i den gudstjenesten.
Maria: Jesu mor. Viktigste helgen
i den katolske og den ortodokse
kirke.
Messe: nattverdsgudstjeneste.
Messias: (hebr. den salvede, gr.
Kristus) brukt om Israels konger.
Kristne forstår Jesus som frelserkonge.
Nattverd: (norr. kveldsmåltid) et rituelt
måltid under den kristne gudstjenesten. Ble ifølge Det nye testamente innstiftet av Jesus kvelden før
han ble henrettet. Sakrament i den
katolske, den ortodokse og den
lutherske kirke.
Nåde: et uttrykk for at den rettferdige
Gud ikke gir straff som fortjent.
Brukes også generelt om Guds
godhet.
Nådegave: evner og egenskaper Gud
har utrustet menneskene med, og
som gjør at medlemmene i kirken
utfyller hverandre.
ondes problem, Det: problemet ved at
Gud er allmektig og god på samme
tid. Hvordan kan Gud da tillate det
onde?
Ordinasjon: innvielse til kirketjeneste.
Brukt om biskoper, prester og
diakoner. Sakrament i den katolske
og ortodokse kirke.
Paulus: kirkens første store misjonær,
brevskriver og teolog. Døde trolig
som martyr i Roma i år 62.
Pave: (gr. pappas, lat. papa) overhodet i
den katolske kirke og biskop i Roma.
Peters etterfølger og Jesu stedfortreder.
Peter: lederfigur blant Jesu disipler.
Viktig leder i den tidlige kirken ved
siden av Paulus.
Pinse: (gr. pentakoste, den femtiende,
dvs. femti dager etter påske.) kristen
fest til minne om kirkens fødsel.
Prest: (gr. presbyteros) leder som
har til hovedoppgave å forkynne
evangeliet og forvalte sakramentene.
Påske: (hebr. pesach, gå forbi) den
kristne høytiden som markerer Jesu
død og oppstandelse.
Sakrament: (lat. sacramentum)
ritualer som er synlige tegn på Guds
godhet. Den lutherske kirke regner
med to sakramenter. Den katolske
kirke og den ortodokse kirke har sju.
Synet på sakramentene varierer
mellom kirkene.
Skapelse: religiøst navn på himmel,
jord og alt liv som uttrykker at Gud
har skapt det.
Skjærsild: renselsesild i tiden mellom
døden og legemets oppstandelse.
Forestilling i den katolske kirke.
Synd: handling i strid med Guds vilje.
Syndefallet: uttrykk for bruddet som
skjedde da Adam og Eva spiste av
kunnskapens tre og ble fordrevet fra
Edens hage.
Sølibat: leve seksuelt avholdende.
Treenighet: Gud er ett vesen, men tre
personer kalt Faderen, Sønnen og
Den Hellige Ånd.
Trosbekjennelse: sammenfatning
av den kristne tro til bruk i gudstjenesten og læresamtaler.
Tungetale: tale på et språk ingen
forstår før det er tydet. Brukt i
bønneliv og i menigheter. Viktig i
pinsebevegelsen.
Vatikanstaten: kirkestat i Roma med
paven som statsoverhode. Omfatter
Peterskirken, Petersplassen og
tilliggende område.
Økumenikk: samarbeid mellom kirkesamfunn med sikte på tilnæring.
OPPGAVER – BEARBEIDING, DRØFTING OG FORDYPNING
inngangen
1 Ta utgangspunkt i korset som et sentralt kristent symbol,
og presenter viktige kjennetegn ved kristendommen som
religion.
2 I begynnelsen av kristendomskapittelet er den kristne
julefeiringen analysert ved hjelp av Ninian Smarts dimensjoner (se s. 29). Finn dimensjonene igjen i lærebokframstillingen og drøft hva de sier om kristendommen som
religion. De kristne som er til stede i kirken, vil trolig gi
dimensjonene forskjellig vekt. Forestill deg hvilke forskjeller som vil kunne vise seg.
frelseshistorien
11
– det sentrale i kristendommen
3 Den kristne frelseshistorien samler i seg sentrale trekk i
kristendommen.
a) Oppsummer innholdet i frelseshistorien fra skapelsen
til tidens slutt.
b)Hvilken del har jøder og kristne felles? Hvordan binder
kristne historien sammen?
c) Bruk frelseshistorien til å forklare hva kristne legger
i frelse.
d) Den nikenske trosbekjennelsen legger vekt på den
kristne læren om inkarnasjonen og treenigheten. Hva
går denne læren ut på (den nikenske trosbekjennelsen,
se s. 000?
4 Sammenlign de to skapelsesmytene i Bibelen (1. Mosebok 1, 1–2,4a og 2,4b–3,24). Oppgaven kan utvides med
Salme 104, Job 38–41 og Salomos ordspråk 8, 22–31.
5 Diskuter hva som er Jesu betydning i kristendommen.
Trekk inn troslære, etikk, ritualer. Mange kristne vil si
at Jesus kan være et korrektiv til kirken. Hva kan det
bety?
6 a)Hva går det kristne framtidshåpet ut på?
b) Studer Matteus 25, 31–46. Hva slags syn på tidens slutt
kommer til uttrykk her? Hvis teksten leses som et
uttrykk for livet nå, hva slags mening får den da?
c) Sammenlign denne teksten med Johannes 3, 16–21
og 1. Korinterbrev 15, 20–25.
kristendommen som skriftreligion
7 Gjør rede for typiske trekk ved kristendommen som
skriftreligion. I svaret ditt skal du berøre forholdet mellom
det muntlige og skriftlige ordet og Jesu plass i religionen.
8 Oppsummer Bibelens betydning i kristendommen. Trekk
inn både religiøst liv, etikk og lære. Svaret kan nyanseres
ved å vise til ulike bibelsyn og forskjeller mellom kirkesamfunn.
9 Bakerst i læreboka finner du noen sentrale kristne tekster. Tolk en eller flere av disse tekstene. Under finner du
oppgaver til flere sentrale tekster hentet fra Bibelen.
10 a) Sammenlign framstillingen av Jesu fødsel i Matteusevangeliet (1, 18–2,23) og Lukasevangeliet (2,1–2,21).
Hva er likt og hva er forskjellig?
12
13
14
15
b) Tenk deg at du skulle arbeidet med disse tekstene som
kilder i historiefaget. Hvordan vil du forholde deg til
dem da? Hvilken versjon har du selv mest tillit til?
Begrunn svaret.
c) Blant historikere er det uenighet om hvor Jesus er
født. Hvor viktig er det for kristne at Jesus er født i
Betlehem? Kontakt representanter for ulike kirker og
få deres syn på saken.
I innledningskapittelet til Johannesevangeliet er budskapet at Gud blir menneske. Men budskapet blir formidlet på en symbolsk måte. Les de første versene av dette
evangeliet (1, 1–11) og beskriv hvilke bilder som her blir
brukt om Jesus.
Lignelsene er viktige i Jesu forkynnelse av Guds rike.
Tolk en eller flere av lignelsene: a) Den barmhjertige
samaritan (Lukas 10, 25–36), b) Det store gjestebudet
(Lukas 14, 15,24), c) Den bortkomne sønnen (Lukas 15,
11–32), d) Den kloke forvalteren (Lukas 16, 1–13). Denne
oppgaven kan godt løses skriftlig, gjerne i samarbeid med
norsklæreren.
Jesu lidelse, død og oppstandelse fra de døde får størst
plass i evangeliene. Sammenlign framstillingen i Markusevangeliet (14, 43 – 16,8) med framstillingen i Johannesevangeliet (18,1 – 20,18). Legg særlig vekt på hvordan
Jesus er framstilt.
I Galaterbrevet beskriver Paulus bakgrunnen for sin
misjonsvirksomhet. Her kommer han inn på en viktig
konflikt mellom de første kristne. Les kapittel 2 og finn
stridens kjerne. Hva mener Paulus om konfliktspørsmålet? Hvilke argumenter trekker han fram for å begrunne
sitt syn? Gi til slutt en karakteristikk av tekstens sjanger
og stil.
Pinsen er en høytid som feirer at de første kristne mottok
Den Hellige Ånd. Tolk Apostlenes gjerninger 2,1–13. Legg
særlig vekt på hvordan denne teksten framstår som en
religiøs tekst. Hva er det hellige i denne teksten (jf definisjonen av det hellige på s. 21)?
materielle og estetiske uttrykk
16 Analyser Mathias Grünewalds Isenheimer-alteret på
s. 88. I analysen skal du legge vekt på det du helt konkret
ser og symbolfunksjonen de ulike elementene har. Hent
hjelp fra teksten under bildet.
17 På nettstedet finner du en samling av ulike ortodokse
ikoner. Hva slags betydning har ikoner blant ortodokse kristne, i kirken og hjemme? Velg ett av ikonene i
læreboka (på s. 61, s. 89 eller s. 93) og analyser dette
estetiske uttrykket. Oppgaven kan utvides ved å hente
ressurser fra lærebokas nettsted og ellers fra nettet.
18 Det finnes en mengde korstyper i ulike kirkesamfunn.
Bruk nettet og finn ti ulike former for kristne kors. Gjør
rede for hva de konkrete formene symboliserer.
19 På neste side viser vi til tre salmer fra Den norske kirkes
salmebok som finnes på ethvert bibliotek. Tolk ikke bare
121
teksten, men vurder også virkningen melodien har på
teksten.
a)Hans Adolph Brorsons (1694–1764) salme «Mitt hjerte
alltid vanker» (Salme 45 i Norsk salmebok). Her blir
julas budskap forstått på en inderlig måte. Tolk salmen.
b) Nikolai Frederik Severin Grundtvigs (1783–1872) salme
«Påskemorgen slukker sorgen» (Salme 184 i Norsk
salmebok.) Tolk salmen. Hva slags syn på påskebudskapet uttrykkes her?
c) Svein Ellingsens salme «Fylt av glede» (Salme 618
i Norsk salmebok). Tolk salmen der du legger vekt
på den kristne gudstroen som her kommer til uttrykk.
20 Få tak i bilder av altertavle, messehagel og andre kunstneriske uttrykk og liturgiske plagg i en eller flere kirker
der du bor. Analyser dem. (Det er også mulig å selv oppsøke kirker.)
21 Kirkerommet er utformet for å dramatisere frelseshistorien.
a)Hva slags elementer er typiske i en luthersk og en
katolsk kirke? (Se s. 100 og s. 105).
b) Oppsøk et kirkerom fysisk eller virtuelt (se lærebokas
nettsted) for å få et konkret inntrykk.
rituelle uttrykk
22 Bønn er et viktig rituelt uttrykk i kristendommen.
a) Gjør rede for ulike former for kristne bønner.
b)Hva er de vanligste bønnene blant kristne i Norge,
inkludert bordbønn, morgenbønn og kveldsbønn?
Analyser disse bønnene.
c) Mange ber uten å være aktive i en religiøs sammenheng. Bønn finnes på tvers av religioner og kulturer,
selv om ikke alle mennesker ber. Hvilke menneskelige
behov oppfyller bønnen?
23 Dåpen er et sentralt kristent ritual.
a) Oppsummer hva dåpen betyr med utgangspunkt i bildet på s. 80.
b) På lærebokas nettsted er det lagt ut et videoopptak av
en dåp i Den norske kirke. Analyser dette ritualet som
en sammensatt tekst (se s. 000 for å få hjelp til analysen.)
24 Nattverden er for kristne det helligste av alle ritualer.
a) Diskuter påstanden over der du trekker inn nattverdens
plass i ulike kirkesamfunn.
b) På lærebokas nettsted er det lagt et videoopptak fra
kristen nattverdfeiring. Analyser dette ritualet som en
sammensatt tekst (se s. 000 for å få hjelp til analysen).
25 Gudstjenesten er høydepunktet i det religiøse livet i
kristendommen.
a) Begrunn påstanden over ved å få fram hva gudstjenesten
går ut på.
b)Hvorfor feirer de aller fleste kristne gudstjenesten på
søndag?
c) Fordel de ulike delene mellom dere i klassen, og analyser gudstjenesten fra begynnelse til slutt. (Du finner
liturgilenker på lærebokas nettsted.)
122
religioner
kristendommen
kristendommens historie og kirkesamfunn
26 Gjennomfør et gruppearbeid der dere fordeler ulike deler
av kristendommens historie mellom dere i klassen og
presenterer dem for hverandre. Læreboka omtaler tre
eksempler. På nettstedet finnes andre eksempler som får
fram kristendommens spenningsfylte historie.
27 a) Sammenlign de to kirkesamfunnene du har valgt. Du
skal både få fram likheter og forskjeller. Legg særlig
vekt på organisering, religiøst liv, estetiske uttrykk,
menneskesyn og læregrunnlag. Undersøk hvordan kirkerommets utforming får fram kirkens særpreg.
b) Studer kirkesamfunnenes nettsteder i Norge eller i
andre land (lenker finner du på lærebokas nettsted).
Hvordan presenteres kristendommen? Sammenlign
det innenfraperspektivet du møter her, med presentasjonen som blir gitt i læreboka / på nettstedet. Fokuser
gjerne på ett spørsmål, som beskrivelsen av Jesus
eller synet på frelse.
kjønn og kjønnsroller
28 a) De to skapelsesmytene (1. Mosebok 1, 1–2,4a og 2,4b–
3,24) er interessante i et kjønnsperspektiv. Undersøk
forholdet mellom Gud, mann og kvinne i de to mytene.
Hvordan tror du disse mytene blir brukt i den kirkelige
kjønnsdebatten?
b) I den katolske kirke og den ortodokse kirke kan
bare menn være prester. Er dette nødvendigvis kjønnsdiskriminerende? Diskuter spørsmålet.
c) Den norske kirke arrangerer mange steder en gudstjeneste på kvinnedagen 8. mars. Dette kirkesamfunnet har lagt ut liturgien på nett (lenke ligger på
lærebokas nettsted). Analyser liturgien og vær spesielt oppmerksom på hvordan Gud og kjønnene omtales.
d) Drøft synet på kjønn og kjønnsroller i kristendommen
utfra a), b) og c).
kristendommens syn på andre religioner og livssyn
29 a) Gjør rede for ulike kristne syn på andre religioner
og livssyn. Vis hvordan de forskjellige synene framhever bestemte trekk ved kristendommen som religion.
b)Hva er forholdet mellom kristendommen og andre
religioner og livssyn i dag, lokalt, nasjonalt og globalt? Fordel arbeid i grupper i klassen. Dere kan både
hente informasjon via nett og ved å kontakte representanter for ulike kirkesamfunn.
sammenlign kristendommen med andre
religioner og livssyn
30 a) Sammenlign det kristne menneskesynet med menneskesynet i islam, livssynshumanismen og den tredje religionen du legger opp.
b) Sammenlign kirkerommet (i den katolske kirke eller
den lutherske kirke) med moskeen.
c) Sammenlign konfirmasjonen i den lutherske kirke,
den katolske kirke og i livssynshumanismen. Undersøk forberedelse, selve hendelsen og dens sosiale
betydning.
kristen etikk
31 a) I dag har Den norske kirke to syn på homofile som
lever i partnerskap. Hvilken praksis preger Den norske
kirke der du bor? Undersøk saken. Inviter to kristne
ledere eller rådsmedlemmer med ulike syn til klassen
og be dem begrunne sine oppfatninger.
b) Drøft synet på mennesket og naturen i kristendommen.
religionsstatistikk
– klasseprosjekt
32 82,7 prosent av befolkningen er medlemmer av Den norske
kirke. Det er diskusjon om hva slags kirkelig tilhørighet
denne majoriteten egentlig har. Skaff dere informasjon
ved å spørre folk. Utarbeid gode spørsmål som er lette å
håndtere i etterkant, finn et representativt utvalg av medlemmer i Den norske kirke og gjennomfør en spørreundersøkelse i byen eller bygda der dere bor. Dere må
sikre alle som deltar anonymitet, og innhente tillatelser
der det er nødvendig.
33 I så å si hver eneste by og bygd i Norge finnes det flere
kirkesamfunn representert. Avdekk det kristne mangfoldet der du bor og sammenlign med situasjonen for tjue
og førti år siden. Forklar eventuelle endringer som har
funnet sted.
til filosofisk samtale
34 Hva vil det si å holde noe for sant? Diskuter spørsmålet
med utgangspunkt i den kristne troen på Jesu oppstandelse fra de døde.
35 Hvorfor finnes ondskap? Samtal om spørsmålet.
36 – Egentlig finnes ingen kristen etikk. Bruk denne påstanden til å drøfte hva som kjennetegner kristen etikk.
123