Innhold

Drama
Drama
Innhold
Peer Gynt ..............................................268
Hva er historien i Peer Gynt? ................ 273
Peter Pan............................................... 277
Den gylne ormen...................................285
Markus og jentene ................................293
Guds gjøgler ......................................... 300
«Bukkerittet» av Elling Reitan
Drama
266
267
Drama
Drama
Peer Gynt
Trollheks (med en slev).
Skal han lages til sodd og sø?
Henrik Ibsen
En annen trollheks (med retterkniv).
Skal han stekes på spidd eller brunes i gryte?
Skuespillet «Peer Gynt» handler om den fattige gutten Peer
som skryter og dikter opp utrolige historier om alt mulig.
Moren hans, mor Åse, er den som må høre på det han
forteller. Ofte er historiene til Peer helt usannsynlige. Derfor
begynner skuespillet med mor Åses replikk: «Peer, du lyver!»
En dag må Peer rømme fra bygda, og under flukten
kommer han til Dovregubbens hall. Der blir han forelsket i
Dovregubbens datter og ønsker å gifte seg med henne.
(Dovregubbens kongsball. Stor forsamling av hofftrolle,
tomtegubber og haugmenn. Dovregubben i høysetet med
krone og spir. Hans børn og nærmeste slektninge til begge
sider. Peer Gynt står for ham. Sterk røre i salen)
Hofftrollene.
Slakt ham! Kristenmanns sønn har dåret Dovregubbens
veneste mø!
En trollunge.
Må jeg skjære ham i fingeren?
En annen trollunge.
Må jeg rive ham i håret?
En trolljomfru.
Hu, hei, la meg bite ham i låret!
268
Dovregubben.
Isvann i blodet!
(vinker sine fortrolige nærmere til seg)
La oss ikke skryte.
Vi er gåt til akters i de senere år;
vi vet ikke mer om det ramler eller står,
og folkehjelp skal en ikke fra seg skyte.
Dessuten er gutten fast uten lyte,
og sterkbygget med, så vidt jeg ser.
Sant nok, han har kun et eneste hode;
men datter min har jo heller ikke fler.
Tre hoders trolle går rent av mode;
selv tvehoder får en knapt øye på,
og de hoder er enda kun så som så. (til Peer Gynt)
Altså det er min datter du krever?
Peer Gynt.
Din datter og riket i medgift, ja.
Dovregubben.
Det halve får du imens jeg lever, og det annet halve når jeg
engang faller fra.
Peer Gynt.
Det er jeg nøyd med.
269
Drama
Drama
Dovregubben.
Ja, stopp, min gutt; –
du har også noen tilsagn at give.
Brytes ett av dem, er hele pakten brutt,
og du slipper ikke herfra i live.
For det første må du love at du aldri enser
hva der ligger utenfor Rondenes grenser;
dag skal du sky, og dåd og hver lysbar plett.
Peer Gynt.
Får jeg kalles for konge, så holdes det lett.
Dovregubben.
Dernest, – nu vil jeg i kløkt deg prøve –
(reiser seg i setet)
Det eldste hofftroll (til Peer Gynt).
La se om du har en visdomstann
som kan Dovregubbens gåtenøtt kløve!
Dovregubben.
Hva er forskjellen mellem troll og mann?
Der ute, under det skinnende hvelv,
mellem menn det heter: «Mann, vær deg selv!»
Her inne hos oss mellem trollenes flokk
det heter: «Troll, vær deg selv – nok!»
Hofftrollet (til Peer Gynt).
Øyner du dybden?
Peer Gynt.
Det tykkes meg tåget.
Dovregubben.
«Nok», min sønn, det kløvende, sterke ord må stå i ditt
våpenmerke.
Peer Gynt (river seg bak øret).
Nei, men –
Dovregubben.
Det må skal du her vorde herre!
Peer Gynt.
Ja skitt; la gå; det er jo ikke verre –
Peer Gynt.
Det er ingen forskjell så vidt jeg ser.
Stortroll vil steke, og småtroll vil klore; –
Likeså hos oss hvis bare de torde.
Dovregubben.
Sant nok; vi er ens i det og mer.
Men morgen er morgen, og kveld er kveld,
så forskjell blir der nu likevel. –
Nu skal du høre hva det er for noget;
270
271
Drama
Drama
Oppgave 44
L
Leseoppgave
a Les tekstutdraget fr
fra dramaet Peer Gynt og
b
c
d
e
f
S
T
272
gjenfortell innholde
innholdet.
Hvem er Peer?
Hvorfor lyver Peer
Peer?
Hvor foregår denne scenen?
Hva sier Dovregub
Dovregubben er forskjellen på en mann
og et troll?
Forklar hva Dovregubben
Dovreg
mener med at «troll er
seg selv – nok».
Språkoppgave
a Forklar ordene:
orden dåret, mø, medgift, pakt, dåd,
b
c
kløkt.
Lag en rolleliste
rollelis over de personene som er med i
utdraget.
Hva betyr det «å gå inn i en rolle»?
Tekstoppgave
a Lag en tegning so
som passer til den første
b
sceneanvisningen
sceneanvisningen.
Dramatiser tekstutdraget.
tekst
Fordel roller, øv på
replikker og «gå inn i rollene».
Hva er historien i
Peer Gynt?
Siri Senje
Hva handler stykket om?
Henrik Ibsen så på Peer som en typisk nordmann – en mann
med store drømmer og høye tanker om seg selv, men liten
evne til å handle. Peer har frodig fantasi og store krefter,
men greier ikke å bruke dette til noe positivt. Han pønsker
ut lyssky forretninger og flykter fra både kjærlighet og ærlig
arbeid. På slutten av livet er han fattig og alene. Kunne han
ha brukt fantasien på en konstruktiv måte og blitt dikter i
stedet? Ibsen vil kanskje ha frem hvor viktig det er å være
seg selv og finne sin oppgave i livet. Vi må ikke gi opp ved
den første motstand, men kjempe for å ta i bruk de talentene
og mulighetene vi har fått.
Da Peer Gynt ble oversatt til stadig flere språk, viste
det seg at mange nasjoner opplevde Peer som «typisk» for
seg. Feighet, grådighet og selvbedrag1 er nok menneskelige
egenskaper som finnes overalt. Vi kan godt si at Ibsen med
personen Peer Gynt introduserte det vi kaller en «antihelt»,
en rolletype som etter hvert ble svært populær i moderne
drama. En antihelt har ikke de egenskapene vi forbinder
med helter, for eksempel mot, godhet og høy moral. Likevel
er det vanskelig å ikke bli glad i ham. Han gjør mye galt,
han mister alt gang på gang, men han reiser seg alltid igjen
med en ny drøm.
Peer Gynt tar for seg et helt livsløp. Stykket har mange
forskjellige temaer, og kan tolkes på utallige måter. Dette
1
selvbedrag: innbilning, dagdrøm
273
Drama
Drama
er en av grunnene til at moderne regissører liker å ta tak i
historien om Peer og gjøre den til «sin».
Hvordan ble stykket til?
Ibsen skrev Peer Gynt i Italia i 1867, like etter at han hadde
hatt sin første suksess med stykket Brand. Han var endelig
blitt en anerkjent forfatter. Det er ikke vanskelig å se at
de elleville strofene i stykket er skrevet med overskudd og
glede.
Ibsen skrev selv at Peers mor, Åse, var inspirert av hans
egen mor, Marichen. Hun var glad i dikt, eventyr og teater.
Men Ibsens far er også gjenskapt i Peer Gynt. Mor Åse
snakker bittert om hvordan mannen hennes sløste bort
arven sin på selskapelighet og luksus. Ibsens far, Knud, var
en av de mest velstående forretningsmenn i hjembyen Skien,
og hans selskaper var kjent for overdådighet og luksus. Da
Henrik Ibsen var sju år, mistet familien nesten alt de eide på
grunn av farens pengeproblemer.
En mann ved navn Peer Gynt har faktisk bodd i
Gudbrandsdalen for mange hundre år siden. Han skal ha
vært glad i å gå på jakt og fortelle skrøner, og det finnes
fortellinger om ham i Asbjørnsens samling av norske sagn.
Om han lignet på Ibsens Peer utover dette, vet vi ikke noe
om. Det vi vet, er at Ibsen brukte denne mannens navn og at
han har vært inspirert av norske sagn og eventyr. (…)
274
Fakta om Peer Gynt
•
Peer Gynt kom ut i 1867 og ble trykket i 1250
eksemplarer. Kritikken var både god og dårlig. En kjent
kritiker hevdet at verket «ikke var poesi», noe som
opprørte forfatteren sterkt. Ibsens venn og konkurrent,
den kjente forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, var mer
positiv, men mente at Ibsens vers var «uten vellyd».
•
Stykket er skrevet på vers, og inneholder
eventyrskikkelser og elementer av fantasi. I og med
at hele teksten tar til sammen ca. fem timer å spille,
oppføres ofte forkortete versjoner av de fem aktene.
•
Ibsen hadde skrevet stykket for lesning, ikke for
teaterscenen, og kalte verket et «dramatisk dikt». Men
i 1874 ba han Edvard Grieg om å skrive musikk for
en sceneoppsetning. To år senere fikk stykket premiere
på Christiania Theater, med Griegs etter hvert berømte
musikk. Peer Gynt ble en enorm suksess på scenen.
Helt fram til 1950-årene oppførte teatrene som regel
bare de første tre aktene, om Peer som ung.
275
Drama
Drama
Oppgave 45
L
S
T
276
Leseoppgave
ppga
a Når og hvor skrev Henrik Ibsen dramaet Peer Gynt?
b I teksten «Hva er hhistorien i Peer Gynt?» får du en
c
d
e
beskrivelse av hvem Peer er. Hvilke av egenskapene
hans syns du er pos
positive, og hvilke er negative?
Hva menes med at Peer Gynt er en «antihelt»?
Hvilke egenskaper har vanligvis en helt?
Hva får du vite om den egentlige Peer Gynt fra
Gudbrandsdalen?
Språkoppgave
a Hva menes m
med at Peer Gynt blir kalt et «dramatisk
b
dikt»?
Hva kjennetegner
kjenneteg
sjangeren drama?
Tekstoppgave
a Lag en collage av ulike bilder og tegninger av Henrik
b
c
Ibsen. Bruk flere kilder.
Lag et intervju m
med Peer Gynt. Skriv spørsmålene du
vil stille, og svarene
svare du tror du får.
Finn mer stoff om Henrik Ibsen. Lag en presentasjon.
Peter Pan
J.M. Barrie
«Peter Pan» handler om den flyvende gutten som ikke vil bli
voksen. Han lever et eventyrlig liv i fantasilandet Aldriland.
Her bor Peter Pan sammen med feen Tingeling og de
bortkomne guttene.
En dag kommer Peter Pan flyvende inn i huset til familien
Darling, der Wendy og brødrene hennes er alene hjemme.
Peter er på veg ut vindauga.
WENDY:
Peter, ikkje dra. Eg har mange eventyr
som eg kan fortelje.
PETER PAN:
Bli med da vel, kom så flyg vi!
WENDY:
Kan du fly?
PETER PAN:
Sjølvsagt! Kom da.
WENDY:
Men Peter, kva ville mamma seie … Og
dessutan kan eg ikkje fly.
PETER PAN:
Eg skal lære deg. Eg skal lære deg å ri
på vinden, og hoppe frå vind til vind, og
korleis ein flyr gjennom tretoppane så
uglene vaknar, og korleis … Å, Wendy!
Skal du sove i den dumme senga di
i staden for å fly med meg og leike
gøymsel mellom stjernene? Det finst
havfruer der óg.
WENDY:
Havfruer?? Med fiskehalar?
277
Drama
Drama
JOHN:
Er det? Ja vel, da skal eg stå opp. Hei, eg
er oppe.
MICHAEL:
Hysj, det kjem nokon.
JOHN:
Det er tante. Gøym dykk! Inn på badet!
Tekst går over i song.
WENDY:
Legg putene under dyna og sløkk lyset.
Eg skal lære deg å ri på vinden
Segle på vinden
Flyte på vinden
Eg skal lære deg å dale som ei fjør, springe over tretoppar
Så uglene vaknar
Korleis ein hoppar frå vind til den neste
Det er det beste
Bort frå alt, langt der oppe
Eg skal lære deg å hoppe
Å, Wendy ikkje sove
Fly med meg
Leik gøymsel mellom stjernene med meg
Kom Wendy, så skal eg lære deg
Peter gjentar alt som blir sagt utan å ta situasjonen særleg
alvorleg.
PETER PAN:
Jepp, og du kunne legge oss om kvelden
… Ingen av oss har nokon gong blitt lagt
før … Og sy lommer til oss. Å, som vi
skulle beundre deg …
Scene 2F Barnevakt
278
WENDY:
Å, det høyrest veldig interessant ut …
Kan du lære John og Michael å fly óg?
PETER PAN:
Viss du vil.
WENDY:
Michael! Vakn opp!
MICHAEL:
Det var ikkje meg …
WENDY:
John! Vakn opp, det er ein gut her som
skal lære oss å fly!
PETER PAN:
Inn på badet! Sløkk lyset! Puter under
dyna!
WENDY:
Hysj.
PETER PAN:
Hysj.
JOHN:
Inn på badet!
PETER PAN:
Inn på badet, hysj.
Tante Millicent kjem i døra.
TANTE MILLICENT:
Dei søv trygt. Ikkje ein lyd, ja, ja,
da var det berre noko eg drøymde.
Hm, ein kan seie kva ein vil, men
barn er søtast når dei søv.
Tante let att døra for å gå. Akkurat når vi trur at faren er
over, opnar ho døra igjen for å finte ut eventuelle luringar.
Så let ho att døra. Barna kjem ut frå badet igjen.
279
Drama
Drama
Scene 2G Flykurs
PETER PAN:
Ja, og så treng du litt flygestøv frå
Tingeling. Det hadde eg gløymt.
Det gløymde du, ja.
JOHN:
OK, faren over. Du, kan du verkeleg fly?
Det er jo naturstridig.
JOHN:
PETER PAN:
Sjå.
Musikk begynner og stig til Johns fall. Han flyr over senga.
Peter tar tak i Tingeling og ristar henne over guten. Ho
hyler og ler som om ho blir kilt. Musikken begynner igjen å
byggje seg opp.
JOHN:
Å, jøje meg. Eg vil óg vere naturstridig.
TINGELING:
Hi, hi, stopp, Peter! Slepp meg!
WENDY:
Så søtt …
PETER PAN:
PETER PAN:
Eg er søt! Kykeliky!
Prøv no frå senga, bruk skuldrene. Tenk
på no’ gøy!
MICHAEL:
Godteri! … Det virkar ikkje.
Gutane prøver å hoppe frå senga, men det går ikkje så bra.
Ingenting skjer.
JOHN:
Korleis gjer du det?
PETER PAN:
Du berre tenker nokre supre tankar, og
så løfter dei deg. Sjå!
JOHN:
Du gjer det så lett, kan du ikkje gjere det
litt langsamare.
Peter gjer det langsamt og elegant, og landar rett framfor
John.
JOHN:
Greitt, eg trur eg har det no, sjå!
Supre tankar …: sverd og kanoner og
Napoleon!
John tek skikkeleg fart, men det går ikkje så bra. Musikken
bråstansar i fallet.
280
PETER PAN:
Tenk på no’ enda gøyare!
MICHAEL:
Julaftan!
Michael sprett opp i lufta som ein rakett.
JOHN:
Jøje meg!
WENDY:
Oh!
BARNA:
Sjå på meg! Sjå på meg!
JOHN:
Kan vi fly ut?
WENDY:
Eg veit ikkje om det er så lurt …
PETER PAN:
Vi har piratar, ekte piratar!
JOHN:
Å, piratar!
281
Drama
Drama
MICHAEL:
Piratar!
PETER PAN:
Kom bli med meg.
Scene 2H Av garde
Gutane flyg ut av vindauget med gledeshyl, men Wendy
nøler. Musikken stansar.
WENDY:
Eg veit ikkje … Mor …
PETER PAN:
Gløym dei, Wendy. Gløym alle saman.
Bli med, så treng du aldri å bry deg om
vaksne ting igjen.
WENDY:
Aldri er veldig lenge …
Vi skal lære oss å ri på vinden
Segle på vinden …
Flyte på vinden
Vi skal lære oss å dale som ei fjør, springe over tretoppar
Så uglane vaknar
Korleis ein hoppar frå ein vind til den neste
Det er det beste
Bort frå alt, langt der oppe
Vi skal lære oss å hoppe
Å, Wendy ikkje sove
Fly med oss
Leik gøymsel mellom stjernene med oss
Kom Wendy, så skal vi lære deg
Peter heng utanfor vindauget og Wendy står i vindaugskarmen. Han strekker ut ei hand som ho tar, så tar ho eit
steg ut i lause lufta.
Andre til høgre og rett til morgongryet!
Gledeshyl frå alle barna. Her kjem ei lita flyoppvisning.
Huset forsvinn og dei flyg over skyene. Små hus med lys i
vindauga passerer under.
Songen begynner igjen, denne gongen blir den sunge av
alle.
Teksten går over i «vi»-form:
282
283
Drama
Drama
Oppgave 46
L
S
T
284
Leseoppgave
a Les manusutdraget fra forestillingen Peter Pan og
b
c
gjenfortell innholdet.
Hvem er Peter Pan, Tingeling, Wendy, John og
Michael?
Hvilken naturstridig egenskap har Peter Pan?
Språkoppgave
a Hvilken sjanger tilhører teksten? Hva
b
kjennetegner denne sjangeren?
Hvordan er sceneanvisningene markert i teksten?
Skriv dem.
Tekstoppgave
a Lag en tegning som passer til en av scenene.
b Dramatiser utdraget fra Peter Pan. Lag gjerne
dokketeater eller skyggeteater.
Den gylne ormen
Ole Røsholdt
Vi er i Bergen på slutten av 1300-tallet, ikke så lenge
etter at svartedauden herjet i landet. Dronning Margrete
av Danmark er enke etter den norske kongen Håkon 6.
Magnusson. Olav 4. Magnusson, Margretes og Håkons
sønn, ble utropt til konge etter farens død, men dør noen
år senere under mystiske omstendigheter. Nå gjør Margrete
krav på den norske kronen og ønsker å bli regjerende
dronning også i Norge.
Noen norske stormenn finner ut at Håkon 6. Magnusson
også har en sønn med en kvinne av folket i Bergen. Gutten
heter Olav Sigridsson, og han vet ikke at han er kongesønn.
Han blir en brikke i et storpolitisk spill mellom Norge og
Danmark. Det er dette hørespillet «Den gylne ormen» handler
om.
Det som tidligere har skjedd i hørespillet, er at norske
stormenn nærmest har fisket småtjuven og gategutten
Olav opp av rennesteinen og kledd ham i den fineste stas
for å komme Margrete i forkjøpet og gjøre Olav til konge.
Torfinn går i lære for å bli smed og er venn av Olav.
Utdraget begynner med at vakten Sigurd kommer med
Torfinn.
Rolleliste:
Olav Sigridsson
Sigurd (vaktmann)
Audun
Torfinn (venn av Olav)
Arne
Aslak
285
Drama
Drama
Sigurd:
Olav:
Arne:
Olav:
Arne:
Olav:
Arne:
286
Her er fangen.
Torfinn! Hva har de gjort med øyet ditt? – Men
løs ham da!
Sett fangen fri.
Jeg vil være alene med Torfinn.
Du er ikke lenger gategutten Olav. Du kjenner
rikets hemmeligheter nå.
Torfinn og jeg har aldri hatt hemmeligheter for
hverandre. Jeg – jeg befaler deg – å la oss være
alene!
I Guds navn, da. Jeg stoler på deg. Men vokt
munnen din.
(Døren smeller i)
Torfinn: De adlyder deg, Olav. Hva er det som skjer her?
Olav:
Du tror meg vel ikke, men om tre dager blir jeg
Norges konge.
Torfinn: Du! Olav fiske-tyv? Ikke tøys nå.
Olav:
Det er sant. Se på klærne mine.
Torfinn: Og din far? Hvem var han?
Olav:
Gamle kong Håkon, sier de.
Torfinn: Kong Håkon. Men sønnen hans da, kongen nede i
Danmark?
Olav:
Du må ikke si det til noen. Men han er død. Og
slottsherren her – og Fader Eiliv – de vil ta meg
til konge, så ikke dronning Margreta skal sende
danske menn hit opp for å styre.
Torfinn: Konge! Du, Olav! Jeg tror nesten jeg drømmer.
Olav:
Nei! Reis deg opp da, Torfinn. Du skal ikke knele
for beste kameraten din! – Enn du da? Hvordan
kom du inn på slottet?
Torfinn: De sa i klosteret at du var her. Og så prøvde jeg å
se etter deg.
Olav:
Du har fått blått øye. Og så halter du. Hva gjorde
de med deg?
Torfinn: Å det var litt av en velkomst jeg fikk. Fire karer
dro meg ned i kjelleren, og der slo de meg både
med knyttnever og stoll.
Olav:
Jeg ser det. (Høyere) Gjør det vondt?
Torfinn: Ikke så verst nå, men er jeg ikke på plass ved
ambolten i morgen tidlig, banker nok Bjørn smed
løs resten av beina i kroppen min.
Olav:
Du skal ikke gå tilbake. Du skal bli her!
Torfinn: Å nei, sønnen til Holmfrid bakstekone har nok
ikke noe å gjøre blant disse høynesede ridderne.
Olav:
Du må være her. Jeg får ikke lov å gå ut. Uten en
venn å snakke med vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
287
Drama
Drama
Torfinn: Ja, når du ber meg, Olav, så –
Olav:
Sulten er jeg også. De sa de skulle komme med
mat. (Roper) Sigurd! – Sigurd! – (Åpner døren)
Så rart. Det er ingen her. Arne sa Sigurd skulle stå
ved døren min natt og dag.
Torfinn: Han må vel av og til gå et nødvendig ærend, han
som andre.
Olav:
Ingen vakt å se! Da kan vi komme oss ut og ta en
dukkert før solen går ned.
Torfinn: Men du har jo ikke lov til å gå ut?
Olav:
Vi kommer oss ut, nå når Sigurd er borte. Jeg
trenger en svømmetur. Disse finklærne strammer
overalt. Ikke vær feig nå, Torfinn. Bli med.
Torfinn: Jeg synes jeg fikk nok juling nede i kjelleren.
Olav:
Ingen våger å legge hånd på kongens venn. Kom
an nå. Det er helt tomt i gangen.
(Døren knirker. Skrittene deres gir gjenlyd.)
Olav:
Ned trappen her. Skynd deg.
Torfinn: Men det er jo mørkt som natten her nede. Jeg ser
ingenting.
Olav:
Faklene har vel sluknet. Bare gå inntil veggen, du,
så faller du ikke.
(Forsiktige skritt i trappen. Olav gir et lite skrik.)
Olav:
Ikke tøys da, Torfinn. Du behøver vel ikke sette
deg ned midt i trappen. Jeg holdt på å snuble.
Torfinn (hvisker): Jeg sitter vel ikke i trappen.
Olav:
Så kald! Torfinn. Han er død.
(De springer i trappen, pustende og redde. Stanser,
puster ut.)
Olav:
Hent fakkelen der borte!
Torfinn (forferdet): Blod.
Olav:
Noen har stukket ham ned.
288
Torfinn: Kjenner du ham?
Olav (lavt): Det er Sigurd. – Vakten min.
Torfinn: Han skulle jo passe på deg, Olav!
Olav:
Jeg er redd, Torfinn. Hva gjør vi nå?
Torfinn: Jeg springer bort i andre enden av gangen og
ser om vi kan komme oss ut den veien. Gå inn i
kammeret ditt igjen, du.
(Lister seg bort. Døren åpnes langsomt.)
Olav:
Gudskjelov. Her er ingen.
(Torfinn kommer løpende – døren lukkes.)
Torfinn: Jeg hører skritt nede i trappen. De kommer hit!
(Hektisk, hviskende samtale i det følgende:)
Olav:
Hvor skal vi løpe? (Redd) Vi kommer jo ikke ut.
Torfinn: Best å gjemme seg. Vi har ikke en kniv engang. –
Bak det store veggteppet der.
Olav:
Men de ser at vi står der.
Torfinn: Ikke om vi trykker oss tett inntil veggen. Blås ut
lysene og skynd deg nå.
(Lys blåses ut.)
Olav:
Uh. Jeg kan nesten ikke puste i støvet.
(Skritt nærmer seg.)
Torfinn: De kommer. Vær stille!
(Dør åpnes forsiktig.)
Audun (utpreget stemme): Det er ingen her heller. Hvor har
de gjemt seg?
Aslak:
Han skulle være her i denne fløyen. Det var her
Sigurd Gyrdsson holdt vakt. Jeg sa jo at vi skulle
gått sammen med Bård i sted, da han hugde ned
Sigurd.
Audun: Det var en feil av Bård å drepe Sigurd. Snart
finner de liket. Og dermed er de på vill jakt etter
drapsmannen.
289
Drama
Drama
Aslak:
Audun:
Aslak:
290
Men oss finner de ikke så lett, bare vi kommer oss
ut herfra.
Blir vi oppdaget her, kan det stå om livet for oss
begge. Herr Erlend kjenner ingen nåde.
(Forsiktige skritt på treplanker.)
Så mørkt det er her inne. Det går vel ikke an å
gjemme seg bak disse teppene?
(Olav puster hurtig og hektisk.)
Olavs stemme: Fader vår, du som er i himmelen.
Audun: La oss bare komme oss vekk i tid.
Aslak:
Vent. Jeg stikker sverdet mitt gjennom teppet et
par steder, så merker vi nok om noen har gjemt
seg.
(Drar sverdet. Et støt. Stoff flerres.)
Aslak:
Ingen her.
(Nytt støt. Flerring.)
Aslak:
Ikke her heller.
Audun: Bli ferdig. Vi må av sted.
Aslak:
Skjuler noen seg her, kan det bli dyrt for oss. Jeg
må prøve borte i hjørnet også.
Olavs stemme: Kjære Gud. Ikke her.
(Støt. Flerring.)
Audun: Der ser du. Nå må vi komme oss ut før vaktene
våkner av dvalen.
Aslak:
Å, de fikk så mye sterk drikk at de sover til noen
vekker dem.
Audun: Da får vi prøve å finne denne kongssønnen et
annet sted.
(Skritt. Døren lukkes.)
Torfinn: Puh! Det var nære på. Jeg var så redd jeg skulle
nyse i alt det støvet. – Men de prøvde å drepe
deg, Olav! – Det er noen som vil hindre deg i å bli
konge.
Olav:
Det verste er – jeg vet jo ikke hvem de er! – Og
alle vaktene er borte. Sigurd hugget ned, i trappen.
– De kan komme når som helst nå. Hadde jeg
stått litt lenger borte, hadde de kjørte sverdet tvers
igjennom meg.
Torfinn: Du har blod på skjorten!
291
Drama
L
Drama
Oppgave 47
Markus og jentene
Leseoppgave
ppg
Klaus Hagerup
a
Tekstutdraget er hentet fra Klaus Hagerups
andre bok om Markus Simonsen, «Markus
og jentene». Markus, Sigmund, Mona
og Ellen Christine har dannet klubben
«Firkløveret». De skal hjelpe hverandre i
kal
tykt og tynt. Den første saken «Firkløveret» skal
ordne opp i, er en av de mange forelskelsene til Markus.
Denne gangen er det den nye piken i klassen, Alexandra
Mortensen, som får hjertet til Markus til å slå fortere.
Sigmund får den gode ideen å danne en teatergruppe på
skolen og sette opp teaterstykket «Romeo og Julie».
Mons er faren til Markus.
b
c
d
S
T
292
Hvor og når foregå
foregår handlingen i hørespillet Den
gylne ormen?
Hvor mange personer
person er med i hørespillet? Fortell
litt om hver av dem
dem.
Gjenfortell innholde
innholdet i tekstutdraget.
Studer illustrasjonene.
illustrasjonen Hva forteller de, som ikke
teksten forteller?
Språkoppgave
a
b
Hva skiller hø
hørespill fra drama på en scene?
Hvordan blir de ulike lydene beskrevet i manuset?
Tekstoppgave
Fordel roller, og øv d
dere på å framføre replikkene.
Pass på stemmebruke
stemmebruken:
– tydelig uttale
– passe tempo
– pauser
– innlevelse
Lag lydene som er ne
nevnt i sceneanvisningene.
L
j
il musikk.
ik Kanskje ønsker dere å ta
Legg gjerne
til
hørespillet opp på en lydfil.
Sigmund insisterte på å bearbeide Romeo og Julie aleine.
Mona og Ellen Christine syntes det var litt drøyt at han
både skulle instruere, spille Romeo og bearbeide, men
han forklarte at det var sånn han pleide å arbeide. Søndag
kveld var han ferdig. Foreldrene til Mona hadde gjester, så
«Firkløveret» møttes hjemme hos Markus. Mons hadde
ingen gjester. Da de skulle sette seg, kom han inn i stua og
trakk stolen vekk under Sigmund.
– Nå er vi kvitt, sa han og gikk ut på kjøkkenet.
Sigmund gned seg i rumpa, satte seg forsiktig, gav de
andre hvert sitt manuskript og begynte å lese.
Stykket var nokså forkortet, en del av rollene var
fjernet, men det var enda lettere å følge handlingen
enn i originalversjonen. Både Markus og jentene var
293
Drama
Drama
imponert. Sigmund hadde virkelig klart å lage en versjon for sju
skuespillere og en liten gutt.
– Ja, sa han, da han var ferdig med å lese og hadde tatt imot
applausen, – Shakespeare er en utmerket forfatter, men han
prater litt for mye.
Så delte han ut rollelista. Den var sånn:
ROMEO OG JULIE AV
WILLIAM SHAKESPEARE
(oversatt av André Bjerke)
BEARBEIDET
AV
SIGMUND BASTIANSEN VIK
ESCALUS, fyrste av Verona
– Turid Ytterdal
PARIS, en ung adelsmann
– Turid Ytterdal
MONTAGUE, overhodet for montaguene
– Ellen Christine Holm
HANS KONE
– Mona Hansen
CAPULET, overhode for capuletene
– Mona Hansen
HANS KONE
– Ellen Christine Holm
ROMEO, sønn av Montague
– Sigmund Bastiansen Vik
MERCUTIO, slektning av fyrsten, venn av Romeo – Mona Hansen
BENVOLIO, nevø av Montague, venn av Romeo – Turid Ytterdal
TYBALT, nevø av fru Capulet
– Ellen Christine Holm
BRODER LORENZO, en fransiskaner
– Bjartmar Waage
JULIE, datter av Capulet
– Alexandra Monsen
THOMAS, Julies bror
– Trym Thomas Ytterdal
JULIES AMME
– Markus Simonsen
INSTRUKTØR
– Sigmund Bastiansen Vik
REGIASSISTENT
– Markus Simonsen
SCENOGRAFI
– Sigmund Bastiansen Vik
KOSTYMER
– Mona Hansen, Ellen Christine Holm og
Sigmund Bastiansen Vik
SUFFLØR
294
– Bjartmar Waage
– Noen spørsmål? sa Sigmund.
– Ja, sa Mona. – Du skal altså spille Romeo, være
instruktør, ha sceneografien …
– Hva er scenografien? spurte Markus.
– Kulissene, sa Sigmund, – men jeg skal ikke lage dem. Jeg
skal bare bestemme hvordan de skal se ut.
– Hvem skal lage dem da? sa Ellen Christine.
– Jeg tenkte jeg skulle spørre Waage.
– Jeg er ikke sikker på om Waage vil lage kulissene, sa
Markur tvilende.
– Nei, men han kan skaffe noen som gjør det. Ja, Mona?
– Og så skal du hjelpe Ellen Christine og meg med å finne
kostymer.
– Neida, sa Sigmund. – Jeg skal bare bestemme hvordan
de skal se ut.
– Jaså, skal du det, du? sa Mona litt spisst.
– Nei, jeg skal bare være med på å gi råd.
– Og hvis vi ikke liker rådene dine da?
– Da bestemmer jeg, sa Sigmund.
Hun så på ham.
– Da bestemmer dere, sa han spakt.
– Det var da noe, sa Mona.
– Tror du Waage vil sufflere da? sa Ellen Christine.
– Hva er å sufflere? spurte Markus.
– Å hviske replikkene til skuespillerne hvis de glemmer
dem, forklarte Sigmund.
– Åja, sa Markus. – Det er jeg sikker på at han vil. Han
kan jo hele stykket utenat.
– Bare han ikke sufflerer på engelsk, sa Mona.
Sigmund reiste seg.
– Ja, da er vi enige. Jeg innkaller til leseprøve på tirsdag,
og så setter vi i gang.
295
Drama
Drama
– Kan vi ikke begynne med de andre prøvene nå? sa Ellen
Christine. – Med Marken som Romeo og jeg som Julie.
– Det haster vel ikke sånn, sa Markus, men de andre
syntes det var en god idé, og Sigmund foreslo at de skulle
begynne med maskeballet hos Capulet, der Romeo og
Julie treffer hverandre for første gang. De satte seg rundt
spisebordet, og Markus begynte å lese:
– Har denne hånd uverdig fulgt sin trang og profanert et
helgenskrin nu nyss … Hva betyr profanert?
– At det ikke er hellig lenger, sa Sigmund – Fortsett.
– La mine lepper da gå pilegrimsgang, og sone grov
berøring med en kyss … skal jeg kysse henne med en gang?
(...)
Han så opp fra boka.
– Her står det at jeg skal kysse henne.
– Akkurat, sa Ellen Christine.
– Skal jeg kysse henne nå?
– Det er ikke nødvendig, sa Sigmund. – Dette er bare en
leseprøve.
– Er det ikke like greit å hoppe i det? sa Ellen Christine.
– Jo, sa Mona. – Det er nok det lureste.
– Okey, sa Sigmund. – Kyss henne.
– Jeg vil ikke.
– Ikke vær feig, sa Mona, – det er jo bare Ellen Christine.
– Ja, sa Ellen Christine, – det er jo bare meg.
– Kom igjen, sa Sigmund. – En gang må være den første.
Markus tenkte at det hadde han rett i. Han hadde aldri
kysset en jente i hele sitt liv og hadde ikke tenkt seg at første
gang skulle være akkurat nå. På den annen side var det jo
bare en prøve og ikke et ordentlig kyss. Han kikket bort på
Ellen Christine, som så på ham med et litt sløret blikk.
– Ja vel da, mumlet han og kysset henne.
296
Han hadde ment å gjøre det på kinnet, men hun snudde
ansiktet mot ham, så han traff munnen hennes. Han trakk
seg raskt tilbake, kikket ned i manuskriptet og hvisket:
– Der lurte du min munn. Min synd svant hen.
– En gang til, sa Sigmund
– Nei!
– Ja. Det der var ikke mye til kyss.
– Jeg gjorde så godt jeg kunne, sa Ellen Christine. – Men
han spratt unna.
– Kyss henne! sa Sigmund myndig.
– Hvorfor det?
– Fordi jeg sier det. Det er jeg som er instruktør.
– Men det er jeg som skal kysse.
– Jeg skal hjelpe deg, sa Ellen Christine.
Før Markus skjønte hva som foregikk, grep hun tak i
hodet hans og trakk det inntil seg.
– Gugh, sa han, da hun trykte leppene sine mot hans. Det
finnes mange slags skyss her i verden: vennskapelige kyss,
smellkyss, tungekyss, høflige kyss, slappe kyss, forsiktige
kyss, lange kyss, korte kyss, tørre kyss, våte kyss, likegyldige
kyss og inderlige kyss. Dette var en kombinasjon av et tørt,
slapt kyss og et vått, inderlig kyss.
Markus forsøkte å gjøre det kort. Ellen Christine forsøkte
å gjøre det langt. Det ble noe midt imellom.
– Bra, Ellen Christine, sa Sigmund, – men du må legge
mer følelse i det, Marken.
Markus tørket seg rundt munnen og ristet på hodet. Det
kjentes som om det fløy en humle der inne.
– En gang til, sa Sigmund.
Romeo ble reddet av sin far.
– Hva er det dere holder på med? sa Mons. Han var kommet
inn fra kjøkkenet med smørbrød like før det andre kysset.
297
Drama
Drama
– Vi prøver, sa Sigmund.
– På hva da?
– På å kysse, herr Simonsen, sa Ellen Christine.
– Jaså, sa Mons.
Han visste at ungdommen hadde sine problemer, men at
det skulle være nødvendig å øve seg på å kysse, forbauset
ham litt.
– Får dere det til da? spurte han forsiktig.
– Ellen Christine er veldig flink, sa Mona. – Men Markus
må nok øve mer.
– Ja, sa Sigmund. – Bare øvelse gjør mester.
Mons satte smørbrødfatet på bordet.
– Ja, det gjør vel det.
– Vi øver på Romeo og Julie, sa Markus. – Vi har starta
en teatergruppe.
– Og nå tar vi spisepause, sa Sigmund.
Mons forsøkte å skjule hvor lettet han ble.
– Så morsomt, sa han. – Er det du som skal spille Romeo,
Markus?
– Nei, sa Markus, – Det er Sigmund. Jeg bare prøver.
– Jeg skjønner, sa Mons, som ikke skjønte noen ting.
– Markus må lære seg rollen han også, forklarte Sigmund,
– hvis jeg skulle bli syk, overtar han.
– Lurt, sa Mons. – Man kan jo aldri vite.
Sigmund smilte til ham.
– Nei, herr Simonsen. Det kan man ikke.
298
Oppgave 48
L
Leseoppgave
a Hvilket teaterstykk
teaterstykke skal klubben «Firkløveret»
b
c
d
e
f
S
T
sette opp?
Hvem har skrevet d
dette teaterstykket?
Hva er temaet i sku
skuespillet?
Hvilke tre oppgaver ville Sigmund selv ha ansvar
for?
Hvorfor ville Ellen Christine begynne med
leseprøvene med én gang?
Hvor mange slags k
kyss får du høre om i teksten?
Språkoppgave
a Hva betyr scen
scenografi?
b Hva menes med
me kulisser?
c Hva er en sufflør?
Tekstoppgave
a BBrukk ulike
lik kilder,
kild og finn ut hva skuespillet Romeo
b
og Julie av Willia
William Shakespeare handler om.
Finn ut mer om W
William Shakespeare. Bruk ulike
min 20 faktasetninger.
kilder og lag minst
299
Drama
Drama
Guds gjøgler
Tomie de Paola
Fortellerens forord
Mange har hørt den franske legenden om den lille gjøgleren
og underet som hendte da han ville gi sitt talent i gave. Som
barn elsket jeg Anatole Frances versjon, han er mesteren
blant fortellere.
Slike historier er gjennom århundrene fortalt på mange
forskjellige måter, fortellerne har ofte forandret dem litt så
de passet inn i deres verden. Jeg har fulgt denne tradisjonen
og fryder meg over å gjenfortelle på min måte. Jeg har kalt
fortellingen GUDS GJØGLER, den eldste tittel vi kjenner
på denne legenden.
I Sorrento for mange, mange år siden … bodde en liten gutt
som het Giovanni. Han hadde verken mor eller far. Klærne
hans var bare filler, maten sin måtte han tigge, og om natten
sov han i portrommene.
Men lykkelig var han for han kunne noe som ingen andre
kunne!
Hver dag stod han ved siden av boden til signor Baptista,
som solgte frukt og grønnsaker. Der viste Giovanni kunstene
sine. Han gjorde kunster med sitroner og appelsiner, epler
og eggfrukter ja, med gresskar også.
Mange mennesker kom for å se på, og da Giovanni var
ferdig, handlet de hos signor Baptista. Da fikk Giovanni en
bolle varm suppe av konen til signor. Det var en fin ordning.
Men en dag kom et sirkus til byen. Giovanni ble ikke trett
av å se på Harlekin og Colombine. De sang og danset, og så
hadde de så vakre klær!
300
«Jo,» sa Giovanni til seg selv, «dette er noe for meg!»
Da forestillingen var slutt, gikk Giovanni rett til sjefen for
sirkuset, mesteren som de kalte ham, og snakket med ham.
«Nei,» sa mesteren, «jeg har ikke bruk for en fillefrans!
Gå et annet sted og tigg.»
«Men det er mye jeg kunne gjøre,» sa Giovanni. «Jeg
kunne hjelpe til med å pakke ned alle tingene og ta dem opp
igjen. Og jeg kunne passe på eselet. Og, mester, jeg kan gjøre
kunststykker også!»
Mesteren så på: «Det var sannelig ikke verst,» sa han.
«Hvis du holder på en stund … Men jeg gir deg ikke penger!
Et sted å sove og en bolle nudler, det er alt. Du får jo være
sammen med de fineste artistene i Italia!»
«Flott!» sa Giovanni.
«Gå og hent sakene dine. Vi reiser om en time,» sa mesteren.
Så sa Giovanni farvel til signor og signora Baptista, nå
skulle han reise rundt i landet med kunstene sine.
Ikke lenge etter gav mesteren ham en fin drakt, som han
skulle opptre i. Svært mange kom for å se på kunstene
til Giovanni. Han malte seg som klovn i ansiktet, og like
før forestillingen skulle begynne, sprang han fram foran
sceneteppet. Han bukket dypt, åpnet en fargerik veske,
rullet ut en matte, og vips var han i gang.
Han sjonglerte med tryllestaver og tallerkener. Så la han
tallerkenene på toppen av tryllestavene og snurret dem
rundt. Køller og ringer og brennende fakler kastet han opp i
luften. Til slutt kastet han med baller, en rød, en oransje og
en gul. Han kastet flere baller, en grønn, en blå, en fiolett.
Det så ut som om han tryllet fram selveste Regnbuen.
«Og nå kommer himmelens sol!» ropte han. Han tok opp
en skinnende gyllen ball og kastet den høyere og høyere,
fortere og fortere. Å, hvor folk jublet!
301
Drama
Drama
Giovanni ble berømt, og det varte ikke lenge før han sa
farvel til sirkusartistene og drog ut på egen hånd. Han reiste
rundt i Italia, på kryss og tvers. Draktene hans ble finere og
finere, men klovnefjeset kvittet han seg aldri med.
En gang viste han kunstene sine for en hertug, en annen
gang for en prins! Alltid de samme kunststykkene. Først
tryllestavene, så tallerkenene, køllene, ringer og brennende
fakler. Etterpå baller i alle farger – som en regnbue.
«Nå kommer Solen,» sa han, og den skinnende ballen for
høyere og høyere. Tilskuerne lo og klappet og jublet.
En dag Giovanni var på vei fra en by til en annen, satte
han seg i skyggen under et tre og spiste et måltid brød og
ost. To munker kom nedover veien.
«Snille gjøgler, vil du dele maten din med oss, for Guds
kjærlighets skyld? Vår bror Frans skal velsigne deg!»
«Sitt ned, venner,» sa Giovanni. «Her er nok til oss alle.»
Mens de tre satt og spiste, fortalte munkene at de gikk fra by
302
til by, tigget den maten de trengte og fortalte om gleden i Gud.
«Bror Frans, som har stiftet munkeordenen vår og kalt
oss for småbrødre, sier at alt synger om Guds storhet. Slike
kunststykker du gjør, synger også om Gud.»
«Jo, det gjør de kanskje for menn som dere, men jeg
gjør kunstene mine bare for å få folk til å le og klappe i
hendene,» sa Giovanni.
«Det kommer ut på ett,» sa småbrødrene. «Du ærer Gud
hvis du gjør en annen glad.»
«Sier dere det?» sa Giovanni, og han lo. «Men nå må jeg
av gårde til neste by. På gjensyn, kjære brødre – og lykke
til!»
Overalt hvor Giovanni kom, fylte han luften med
tryllestaver og tallerkener, køller og ringer og fakler. Til slutt
sendte han opp ballene og tryllet fram Regnbuen og Solen.
Alle steder Giovanni var, løste ansiktene seg opp i smil og
glede og latter sang gjennom byene.
Det gikk mange år. Giovanni ble gammel, og alt ble
vanskeligere. Folk stanset ikke lenger for å se på ham. «Det
er bare den gamle klovnen som gjør kunstene sine. Vi har
sett alt sammen før,» sa de.
Giovanni ble trist til sinns, likevel fortsatte han med
kunststykkene sine. Men en dag glapp Solen ut av hendene
på ham, og Regnbuen styrtet i bakken, og folk stod rundt
ham og lo. Men de lo ikke av begeistring.
Til slutt gjorde de noe grusomt: De tok grønnsaker og
steiner og kastet på ham! Gamle Giovanni måtte komme seg
unna så fort han orket.
Nede ved stranden vasket Giovanni av seg klovnemasken.
Han pakket ned tryllestaver og tallerkener, køller og ringer
og baller og til slutt den fine drakten. Han skulle aldri gjøre
kunststykker mer.
303
Drama
Drama
De få pengene han hadde, var snart brukt opp. Klærne hans
ble til filler, og han tigget sitt brød og sov i portrom slik han
hadde gjort som barn.
«Det er på tide å gå hjem,» sa den gamle mannen trett.
Han satte kursen mot Sorrento. En kald vinternatt kom
han omsider fram. Vinden blåste kraftig, og regnet var
iskaldt. På høyden foran seg skimtet han kirken som hørte
til småbrødrenes kloster. Det var mørkt i vinduene. Våt og
kald krøp gamle Giovanni inn og sank sammen i et hjørne.
Om en liten stund sov han.
Han ble vekket av musikk. Levende lys strålte gjennom
kirken, og den var full av mennesker som sang «Gloria!
Gloria!» Giovanni kunne nesten ikke tro sine egne øyne. Så
mye vakkert! Et langt tog av småbrødre, prester, småsøstre
og folk fra byen, og alle hadde skjønne gaver i hendene.
Toget buktet seg gjennom kirken. Folk la gavene sine foran
en billedstøtte av en mor med barnet sitt.
«Hva skal alt dette bety?» spurte Giovanni en som stod
ved siden av.
«Å, gamle mann, det er jo fødselsdagen til det hellige
barnet,» svarte hun. «Det er prosesjonen som kommer med
gaver.»
Giovanni stirret forundret til sangen var over. Så ble
kirken tom igjen, bare rundt moren og barnet skinte lysene.
Giovanni gikk nærmere. Barnet som moren holdt, virket så
alvorlig, så sørgmodig.
«Å, hellige mor,» sa Giovanni. «Jeg skulle ønske jeg også
hadde noe å gi. Barnet ditt ser så bedrøvet ut, enda det har
fått så mange vakre gaver. Men vent litt – engang fikk jeg jo
folk til å smile …»
Giovanni åpnet vesken sin og tok ut den gamle drakten.
Han malte seg i ansiktet, så han ble klovn igjen, bukket,
rullet ut den lille matten og begynte å gjøre kunstene sine.
304
Først kom tryllestavene.
Så tallerkenene.
Etterpå balanserte han tallerkenene på toppen av
tryllestavene.
Til slutt tok han køllene og ringene …
En av småbrødrene som var kirketjener, kom inn
for å låse dørene. Han så hva Giovanni gjorde og ble
skrekkslagen.
«Hellige far,» ropte han og styrtet av gårde etter presten.
«Det er noen som vanhelliger kirken! Kom med én gang!»
Men Giovanni verken hørte eller brydde seg om ham.
«Og nå,» sa Giovanni, og smilte opp mot barnet: «Først
den røde ballen, så den oransje … Deretter den gule … Og
den grønne, blå og fiolette.»
Rundt i ring og opp i luften for ballene, og snart lignet de
en regnbue.
«Til slutt,» ropte Giovanni, «skal jeg trylle fram
himmelens sol!» Den skinnende ballen for opp og rundt
og rundt, høyere og høyere. Giovanni hadde aldri vært så
dyktig i hele sitt liv. Høyere og høyere, fortere og fortere.
Et bluss av farger fylte luften. Det var fantastisk! Hjertet til
Giovanni hamret av glede!
«Jeg gjør det for deg, lille barn! For deg!» ropte han.
Da, plutselig, gikk det gamle hjertet i stå. Giovanni falt
død om på gulvet.
Presten og bror kirketjener kom inn. De bøyde seg over
Giovanni og presten sa: «Den stakkars klovnen er jo død.
Må hans sjel få hvile i fred.»
Men bror kirketjener rykket bakover. Med vidåpen munn
stirret han på billedstøtten av jomfru Maria og det hellige barn.
«Å, far,» sa han og pekte: «Far, se!»
Barnet satt og smilte, med den skinnende ballen i
hånden.
305
Drama
Oppgave 49
L
Leseoppgave
a Les legenden «Gud
«Guds gjøgler» og gjenfortell innholdet.
b Hva var det Giovan
Giovanni kunne, som ingen andre kunne?
c Hva slags kunststyk
kunststykker viste Giovanni i sirkuset?
d Hva skjedde med G
Giovanni da han ble en gammel
e
f
g
S
T
Språkoppgave
a Forklar orden
ordene: legende, gjøgler, under, talent,
b
portrom, på ggjensyn, kloster, prosesjon.
Hvem fortelle
forteller historien om Giovanni? Hvor ligger
synsvinkelen?
Tekstoppgave
a Gå sammen i gru
grupper og dramatiser legenden «Guds
b
c
306
mann?
Hvem tror du det li
lille barnet og moren er?
Hvordan slutter his
historien om Giovanni?
Hva kjennetegner een klovn?
gjøgler».
Tenk deg at du er tilskuer i sirkuset der Giovanni
opptrer. Skriv en tekst der du forteller hva som skjer.
Få fram stemning
stemningen ved å bruke sansene dine.
Skriv en biografi om Giovanni. Bruk det du får vite
teksten og legg til opplysninger du tror kan
om ham i teksten,
være riktige.