Tusen takk for gaven! 100-års markering for NLM i Kina

Tusen takk for gaven! 100-års markering for NLM i Kina

NR. 1
April 2004
Utgave 92
Tusen takk for gaven!
Pr. 15.04. 04. var det til kontoen vår kommet inn totalt kr. 10.695,- i gaver siden nyttår. Dette er en stor
oppmuntring for oss som til daglig steller med instituttets oppgaver, og en avlastning for Fjellhaug Skoler, som er
ansvarlig for driften. Hjertelig takk!
F.S.
100-års markering for NLM i Kina
Deler av NLMs tidligere misjonsvirksomhet i Kina, særlig i Henan, startet opp for 100 år siden. Dette ble
markert på ulike måter mens norske turister var på reise i Kina i påsken. På midtsidene finner du nyheter fra SIReisers tur, mens vi på baksiden deler noen særtrekk ved kristenlivet i sørvest Henan.
Husmenighetene påvirkes av samfunnsutviklingen
Den store vekkelsen i husmenighetene de siste tiårene, har for en stor del
foregått på landsbygda i Kina, ikke minst i Henan provinsen.
Nå er Kina i en fase der svært mange, spesielt yngre mennesker, flytter fra landsbygda til storbyene på jakt etter
arbeid og bedre levekår. ”Flukten fra landsbygda” er et kjent fenomen også i Vesten og andre land enn Kina.
Men det er nyttig å være klar over at dette også påvirker husmenighetene, som mister mange innen sin yngre
garde. Og ikke alle klarer overgangen til storbyen like lett.
Hør hva en jente skriver til en kristen radiostasjon (FEBC,Feb. -04):
”For oss arbeiderjenter betyr oppholdet langt hjemmefra et liv i stadig oppbrudd og bevegelse. Jeg har vært
alene disse årene og finner samfunnet veldig kaldt, hardt og hyklerisk, livet er tomt og ensomt. Jobben har
gradvis tært bort troen min…”
Oppbruddet berører millioner av menneskeliv og er en utfordring både for de som flytter, og for dem som blir
igjen.
Hvem er Xiao Yun (også kalt Xiaomin) ?
En ung kvinne fra et fattig hjem i en bondelandsby i provinsen Henan har forundret mange med sine
evner til å synge og dikte kristne sanger. Selv om hun verken har studert poesi eller musikk, er hun etter hvert
blitt kjent over store deler av Kina, ja endatil utenlands, for sine sjeldent vakre og enkle sanger med dypt innhold.
Hun forteller at hun bare har ungdomsskolen, men reiser nå som ”sangevangelist”. Hun skriver gjerne både tekst
og tone selv. En av hennes kjente sanger begynner: ”Om morgenen klokka fem i Kina Høres lyden av bønn….”
F.S.
Jubileumsturen til Kina påsken 2004
43 deltakere var påmeldt SI-Reisers tur til NLMs gamle misjonsfelt i Sentral-Kina. Det er i 2004 hundre
år siden en del av misjonsstasjonene på feltet ble grunnlagt. Flere misjonærbarn/slektninger var med og preget
turen slik at den ble en svært minneverdig opplevelse. Flere mindre norske grupper var også ute i samme ærend,
og vi møttes underveis. Her følger et resyme av turen sett med mine øyne.
Mildt og tørt vårvær dannet en vakker og behagelig ramme om hele turen.
Etter noen dagers akklimatisering i landets stadig mer imponerende hovedstad, Beijing, startet vi reisen til
Sentral-Kina ved å fly til storbyen Wuhan ved den mektige Yangzi-floden. Det var her, særlig i bydelen Hankou
(før: Hankow), innfallsporten til feltet lå i gamle dager, da mesteparten av trafikken gikk over vann. De første
misjonærene kom over havet med skip til havnebyen Shanghai, ved Yangzi-elvas munning. Deretter dro de med
nokså store elvebåter opp til trafikk-knutepunktet Wuhan, som da besto av tre byer (nå bydeler) Wuchang,
Hanyang og Hankou.
Vår utmerkede guide fortalte at Wuhan med sin beliggenhet på begge sider av Kinas lengste elv, er godt
kjent for sine mange broer. I tillegg er den også kjent som en riktig ”bakerovn” på grunn av den drepende
sommervarmen. I fjor sommer passerte gradestokken 43 grader C. Ikke rart at de første misjonærene begynte å
drømme om et feriested i frisk fjell-luft.
I Wuhan fikk vi besøke minnekirka etter Griffith John som var Londoner-misjonens pioner i området. Han
hadde vært mange år i byen da de første norske misjonærene kom, og han ble seniorrådgiver for bl.a. NLMs
første utsendinger, som ankom byen i 1891, og trengte å vite detaljer om hvor de burde starte sitt arbeid.
Tankevekkende var det å se ”Concession”–områdene langs Yangzi elva, bygninger med vestlig preg der
kolonimaktene rådde grunnen.
Neste dag bar det nordover med buss. Første stopp var byen Xiangfan, egentlig to byer, Xiangyang og
Fancheng på hver sin side av Han-elva som munner ut i den veldige Yangzi-elva ved Wuhan. Vi brukte 6 timer
på bussturen. NLMs første besøkende her var Johannes Brandtzæg som i mai 1892 dro oppover Hanelva med
båt for å finne NLMs misjonsfelt. Ifølge Tiltnes gikk denne båtturen greitt, de brukte bare 14 dager! Deltakere på
samme tur var også tre andre misjonærer som var ute i samme ærend; norskamerikanske Daniel Nelson og
Halvor Rønning som begge representerte hver sin amerikanske lutherske misjon, og Peter Matson som var
utsendt fra det svenskamerikanske misjonsforbundet. Både svenskamerikaneren og norskamerikanerne ville slå
seg ned i Xiangfan. Griffith John hadde sagt at de alle gjerne kunne slå seg ned der hvis de bare utbredte seg i
hver sin retning, men Brandtzæg ville gjerne undersøke litt lenger oppe ved Han-elva, nemlig Laohekou.
Elvebåten dro derfor den gang videre dit, og Brandtzæg konkluderte med at Laohekou heller burde være NLMs
utgangspunkt for misjonsvirksomheten, og slik ble det.
Under vårt besøk i Xiangfan denne gang fikk vi se ei stor kirke som de kristne selv har bygget i for få år siden.
Røttene til både USA, Norge, Sverige og Canada (dit en av de norskamerikanske misjonærene senere bosatte
seg, nemlig Halvor Rønning) er kjent av de eldre kristne i Xiangfan.
Samme ettermiddag bar det videre til Laohekou, hvor vi skulle tilbringe de nærmeste dagene. Hotellet i
Laohekou blir litt bedre for hver gang vi besøker byen.
Allerede første kvelden fikk vi kontakt med den offisielle kristne menigheten i byen.
Fra gammelt hadde NLM to stasjoner i byen, Liangigai og Puninggai, men ingen av de gamle kirkene står lenger,
og menigheten har fått nytt lokale på egen tomt, med utvidelsesmuligheter. Et kort møte i denne kirka ble spesielt
minneverdig fordi vi fikk hilse på en eldre kvinne som husket misjonærene, og hadde gått på misjonens skole.
Vi fikk se gamle bygninger fra misjonstomta i Liangigai, og fikk aller nådigst et glimt av skoleheimen, hvor
flere av gruppedeltakerne våre hadde gått som barn.
En kveld på hotellet fikk vi også dele dagboknotater fra tidligere misjonærer, og minner fra de av gruppa som
hadde vokst opp i Kina. Det var et stort privilegium!
Palmesøndag gikk turen til Dengzhou, hvor den store menigheten ville markere jubileet ved
gudstjenesten. På grunn av elendige veier ble vi kraftig forsinket, men synet av en hjertelig og stor menighet
gjorde likevel sterkt inntrykk. Etter møtet ble vi bedt opp i ”sakristiet” hvor det ble holdt en enkel
gaveoverrekkelse. Det spesielle her var at familien til grunnleggeren av menigheten (P.J.S. og Marie Eikrem) var
representert på gruppa vår ved datteren Agnes (90 år!) og dattersønnen Kjartan Ruset. Dette gjorde sterkt
inntrykk på den eldre garde i menigheten, og Kjartans hilsen i denne anledning var svært sentral og passende.
Mandagen ble brukt til å besøke området sør for Laohekou, nemlig Gucheng fylke. I dette området
ligger både den tidligere stasjonen Shihuagai og feriefjellet Xieshan (før:Haishan). Faktisk er Shihuagai nå
blitt en bydel i fylkeshovedstaden Gucheng. Gruppa vår fikk en hjertelig velkomst i menigheten, som gjerne ville
markere jubileet. Aasta Lie, datteren til misjonærene August og Martha Carlsson som en gang bodde ved
stasjonen, var med i gruppa vår, fikk møte eldre kristne som kjente hennes familie. Stasjonen ble i 1903/04
grunnlagt av Richard og Dorthea Olsen.
Dernest bar det oppover mot feriefjellet Haishan, som også ble tatt i bruk i 1904. I det milde vårværet
viste fjellet seg fra sin aller beste side, og vi ble godt mottatt av myndighetene. De ønsker at fjellet igjen kan bli
brukt som konferanse- og rekreasjonssenter, og vil utnytte misjonærenes feriehytter i reklamen for stedet. Vi fikk
høre at av 52 hytter, er nå 14 blitt restaurert. Disse brukes nå til feriesteder for velstående kinesere. Mange
misjonærbarn har hjulpet myndighetene med å lete fram gamle fotos (som er mangelvare i Kina), noe
myndighetene viser stor takknemlighet for. Det var laget en stor utstilling og en brosjyre om fjellet med
utgangspunkt i norske fotos, og myndighetene ønsker fortsatt kontakt. Best ved turen var likevel at
misjonærenes slektninger, som deltok på turen, alle så ut til å finne ut hvor deres respektive hytter var. Gruppa
gledet seg med dem, og skjønner nå bedre at HAISHAN – det var toppen av alt i Kina. (Shan betyr fjell, og Hai
eller Xie er en liten plante som det finnes mye av på dette fjellet, som derfor har gitt fjellet sitt navn, og som vi fikk
smake til lunsj den dagen.)
Tirsdag 6/4 var vi ferdig med programmet i Laohekou, og dro derfra videre til den store demningen over
Hanelva noen mil lenger oppe, Danjiangkou. Vi kom opp på selve demningen, ca 160 m. over bakken og så de
svære oppdemte vannmassene.
Stajonen Junzhou (før: Kunchow) ligger nå under vann. Helt eller delvis neddemt er også stasjonsbyene
Yunyang (nå: Yunxian ) og Sichuan (nå:Xichuan). Men gleden over flomkontroll, elkraft og godt drikkevann er
større enn sorgen over neddemte byer. Videre gikk turen til Neixiang, hvor vi besøkte den gamle
mandaringården. Kirka i Neixiang fikk vi så vidt også besøke, men uten å treffe noen av de kristne. Dette
arbeidet ble starta av senere martyrmisjonær Samset for 100 år siden.
Så bar det av sted til Xichuan, hvor Misjonær Helland starta arbeid i 1904. Denne byen har ligget
under vann, men på grunn av en midlertidig senking av vannstanden, lå den nå på det tørre. Olav Hovda, som
tråkket sine barnesko i byen, fikk se det mudderbelagte omrisset av sin barndoms by. Sykehuset som overtok
stasjonsbygningene i Xichuan, ble revet og bygget opp igjen i ”nybyen” hvor vi nå fikk se de nye bygningene. For
min del ble turen med SI-Reise-gruppa avsluttet i Nanyang, hvor den lange bussturen stanset. Her ligger stedet
Olav og Sofie Espegren startet i 1904. Jubileet ga gode minner og ønsker om Guds velsignelse for dagens
kristne i Kina. Takk til gruppa for en flott tur!
Frode Steen
Nanyang distriktet i provinsen Henan
Henan provinsen er den mest folkerike i hele Kina med sine om lag 95 millioner innbyggere. Den disponerer en
viktig del av Kinas mest produktive jord, og en stor del av befolkningen er flinke og flittige bønder. Provinsen har
få storbyer.
Samtidig er Henan etter all sannsynlighet den provinsen som har flest kristne blant befolkningen. Det
laveste tallet har vi fra myndighetene som i år oppga 2,3 millioner kristne. Da gjøres det oppmerksom på at
uregistrerte menigheter ikke er med i tallet, men bare registrerte, døpte medlemmer. Så etter all sannsynlighet
kan tallet ganges med minst to før det blir for høyt, kanskje enda mer.
Før 1949 var flere misjonsorganisasjoner aktive i provinsen; bl.a. Kinas Innlandsmisjon (CIM),
anglikanere og presbyterianere fra Canada, amerikanske sørstats-baptister, amerikanske lutherske grupper (med
mange skandinaviske misjonærer) og dessuten Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund (nå NLM).
I Henan provinsens sør-vestre del, mot grensa til provinsen Hubei, ligger den største administrative
enheten i Henan; Nanyang distrikt. Det er ikke en storby, men en gruppe av fylker og småbyområder; 13 enheter
totalt. (Dette er visstnok under revisjon på nytt.) Bykjernen i Nanyang har ca. ½ mill. innbyggere, mens hele
distriktet totalt teller vel 10 millioner, d.v.s. mer enn det dobbelte av Norges folketall!
I denne delen av provinsen ligger alle de tidligere misjonsstasjonene som NLM drev i Henan, bortsett fra
Lushan, som ligger lenger nord. NLM var før 1949 en viktig aktør i misjonsarbeidet her, sammen med
amerikanske lutherske kirker.
I dag er området kjent for sitt høye antall troende blant befolkningen. Det er fint. Men det betyr ikke at
situasjonen er problemfri. Her har vært mange arrestasjoner, og mange konflikter mellom kristne og
myndighetene, og mellom kristne internt.
I påsken fikk vi oppsummert situasjonen i Nanyang distriktet av en kineser som mer enn de fleste vet hva
han snakker om, på følgende måte:
1. I Nanyang er det mange kristne.
2. I Nanyang er det få utdannede arbeidere.
3. I Nanyang er det mange husmenigheter.
4. I Nanyang er det mange sekter.
Hans konklusjon var: Be for Nanyang, og om mulig: hjelp dem å utdanne ledere!
Frode Steen
China Instituttet
Retur: Sinsenveien 15, 0572 Oslo
Telefon: 23 23 24 30 Faks: 22 37 80 14
Internett: www.fjellhaug.no
E-post: [email protected]
Bankkonto: 8220 029 0549
(Må evt. merkes ”Gave til C.I.)