Litt lokal kvinnehistorie

Markering av stemmerettsjubileet 1913-2013
Høvåg Bygdekvinnelag i Aust-Agder markerte stemmerettsjubileet 8. mars med fakkeltog og
festkveld. Ingjerd Modal hadde gjort et stort arbeid for å belyse likestillingen i bygda og løfte
fram lokale kvinner.
Arrangører denne kvelden var Høvåg Sanitetsforening, Høvåg Bygdekvinnelag og Høvåg
Museums- og historielag.
- Etter fakkeltoget samlet vi oss på Høvåg Herredhus til festaften med bløtkake. Bjørg Ording
hadde skrevet en fin prolog som Sigrun Kjøstvedt fremførte. Så fikk vi tale av nestleder i
Norske Kvinners Sanitetsforening v/ Ellen Sofie Egeland med tema: Kvinner og stemmerett.
Vi hadde fått brosjyrer, film og roll-up fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Filmen omhandlet de "fire store" - deres meninger.
Simone Bjørnshei Fredheim sang så vakkert for oss, og så deltok Ingjerd Modal, leder i
Høvåg Bygdekvinnelag, med "Litt lokal kvinnehistorie" som du finner i fortsettelsen her.
Til slutt avrundet vår første kvinnelige prest, Cathrine Skjerdal, kvelden.
Hvordan var likestillingen i bygda vår?
Dersom vi går til formannskapsprotokollene for gamle Høvåg herredskommune finner vi få
kvinner nevnt.
I 1900 står Gretha Kristensen Stendal, Oline Andersen, Isefjær, Johanne Gulbrandsen, Høvåg
og Anna Kvaase som medlemmer av «Sundhedskommisjonen» .
I 1906 finner vi i «værgerådet» Nansine Vesterhus, Gretha Kristensen, Stendal, Marie Olsen,
Stendal og Elen Kvaase.
I 1910 står Inga Karlsen, Hellenes som medlem av «kredssygekassen» og i «vergerådet» satt
Nansine Vesterhus og Greta Kristensen, Stendal
I 1915 står Inga Danielsen som medlem av «kredssygekassen»
Vi finner at kvinner blir valgt inn i nemnder og utvalg i Høvåg fra 1900 til 2. verdenskrig i
svært lite omfang. Fra 1898 kunne de, som nevnt over, velges inn i lokale nemder som
omfattet skole, alkoholpolitikk og sosial omsorg. De nemndene de velges inn i før krigen er
Sundhedskommisjonen, vergerådet, fabrikktilsynet, skolestyret
Da freden kom i 1945 ble kommunestyret fra 1937 innkalt og fungerte til nyvalg var utført.
Artig er det at i 1937 ble åtte kvinner stemt på som «slengere», de ble altså stemt på selv om
de ikke sto på listene. Et lite vink til mannfolka om at det var på tide å få kvinner inn i
herredstyret.
Ved nyvalget i 1945 ble det satt opp en upolitisk kvinneliste. På denne listen fikk Ingeborg
Kvivik, flest stemmer og som varamenn på lista kom Margit Kostøl, Karen Kristensen
Bagervik og Tora Omdal.
Forskjellig utvalg ble fylt opp etter nyttår i 1946 og der er det 25 kvinner å finne i nemnder og
utvalg - og 10 kvinnelige varamedlemmer. Men fremdeles er det ingen kvinner å finne i
domsutvalg og andre «viktige nemnder».
I 1951 fikk Høvåg to damer inn i kommunestyret. Det var Alice Messel for høyre og Margit
Kostøl for venstre. Både i 1951 og -56 finner vi 15-16 kvinner i diverse nemder og utvalg.
Men i 1959 kom det store kvinnegjennombruddet og hele 36 kvinner og 30 varamedlemmer
finnes i nemnder og utvalg. Ida Kjøstvedt ble dette året valgt inn i herredsstyret for høyre og
stod som vara til formannskapet mens mannen hennes ble valgt for senterpartiet. Foruten Ida
finner dette året flere kvinner som står som vara til herredsstyret nemlig for venstre: Ruth
Hellenes, Astrid Ribe og Margretha Weaterstone, for senterpartiet: Gudrun Tveit og for Krf.:
Ranga Hansen. Vi ser at det dette året gis rom for kvinner i de forskjellige partiers lister. Det
hjalp å gjøre seg synlig gjennom egen kvinneliste i 1945.
Høvåg Sanitetsforening
Greta Kristensen, Stendal – medlem av Sundhedskommisjonen i 1900.
Til Høvåg sanitetsforenings 100-årsjubileum i 1912 skrev Maud Brit Unni Torsteinsen en
artikkel om lagets historie i Høvågavisa. Jeg siterer:
«Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i Oslo 26. februar 1896 av Fredrikke Marie
Kvam. Høvåg Sanitetsforening ble stiftet 1. mars 1912. Foreningen ble stiftet med 56
medlemmer til stede og fikk Gretha Christensen som formann.
Formålet var å få ansatt en sykepleierske som skulle arbeide i Høvåg. 1. september 1912 ble
den første sykesøsteren ansatt: Ingrid Larsen, hun fikk kr 500 i lønn. For å få penger til lønn
ble det søkt banken om tilskudd og de fikk kr 50 i 1912 og kr 200 i 1913.
Den frivillige fattigpleien tilbød å betale henne daglønn når hun var hos fattige syke. I jula
delte hun ut penger og mat til flere syke og fattige. Det ble holdt basar den 15. juni 1912 hvor
de fikk inn kr 312.
Syv andre var ansatt i stillingen før søster Gudrun Vallesverd kom hjem fra Bergen i oktober
1937 og ble søster her i hele 23 år. Hun fikk 1200 kr i lønn pr år, fri sykekasse, hus, ved og
lys. Hun tok seg frem på sykkel om sommeren og ski om vinteren.
Her er tall som viser for en slitsom jobb hun hadde: 151 døgn i et år, 39 hele våkenetter, 43
delvis våkenetter, 62 visitter, 59 sykebesøk med pleie og 23 sårpleie. Fem ganger med
pasienter til sykehus og 10 ganger assisterte skolelegen.
Foreningens formå foruten å ansette sykepleierske var å utbre kunnskap og bekjempe
tuberkulose og andre folkesykdommer. Foreningen har støttet og ytt bidrag til tannbehandling
og legeundersøkelser for skolebarn, penger til medisiner, mat og nødvendige ting til syke –
som lån av ulltepper og garanti til opphold på Landeskogen.»
Etter at sanitetsforeningen ble stiftet hører vi ikke mer til Sundhedskommisjonen i
formannskaps-protokollene. Denne rollen tok Høvåg Sanitetsforening over. Vi finner også
Greta Kristensen i Vergerådet i 1906 og 1910
En annen dame som må nevnes er Olga Hansen. Hun tok initiativ til at Høvåg Hvilehjem
«Skogly» ble bygget i 1938 og var ansvarlig byggherre for byggeprosjektet og driften etterpå.
”Skogly” blir til
Det var datteren til Asborg og Theodor som bygde det første aldershjemmet i bygda, nemlig
Høvåg hvilehjem ”Skogly”. Olga ble født 27.september1901 og ble boende hjemme på gården
i Åna til broren Karl tok over i 1929. Olga tok syskolen og sydde i flere år. Hun leide da
Rebekka Frillestads hus på Sævik (den gamle skolen) og hadde Rebekka i pleie så lenge hun
levde. Det var nok der Olga fikk tanken og ideen om å starte sitt eget aldershjem.
”Det var i 1937-38 at jeg fikk den tanken å bygge en heim for ensomme og gamle”, skriver
Olga Hansen, Westerhus, i sine nedtegnelser om hvordan det gikk til da Høvåg
Hvilehjem ble bygget.
”Dette var en stor og ny tanke for meg, og etter råd fra flere, blant andre Nansine Vesterhus,
bestemte jeg meg for å lete etter tomt i Høvåg sentrum. Jeg hadde alltid vært så glad i det
gamle buhuset som stod ved den gamle kirkeveien til Høvåg”, skriver hun. ”Regine Hellenes,
som var en av de første pasientene på hjemmet, fortalte at da hun var ung, gikk de på tresko til
kirken. Da de kom til buhuset satte de treskoene fra seg og tok på seg sko, for skoene måtte de
være forsiktige med.”
Det var lensmann Bernt Kleveland som eide gården den gangen. Olga måtte gå til ham og
spørre om å få kjøpe tomt. ”Jeg skal ikke legge skjul på at jeg satt der på et fjell og bad til
Gud at dersom dette ikke var hans vilje, så måtte han stoppe meg der,” skriver Olga. ”Så gikk
jeg til Bernt Kleveland å la frem mine planer, og spurte om å få kjøpt en tomt på et og et halvt
mål der ved Buhusmuren, og Kleveland sa ja med en gang. Sønn til Bernt, Ragnvald, var i
jordstyret den gangen og kom med måleband og skulle måle opp tomten. Da spurte han om
jeg ikke ville ha et halvt mål til. Slik ble det to skjøter på eiendommen. Prisen på disse to
tomtene var kr 1500,- den gangen.”
Nå var tomten skaffet til veie, men bygningen måtte tegnes. Den gang var Ole Fjærmeros og
Sverre Simonsen i Høvåg Brandkasse. De la frem tegninger med mål på materialer. Olga
hadde et ord med i laget når det gjaldt utformingen av bygningen. Hun ville ha flere
enkeltrom. ”Det er bedre å ha et lite rom der en kan lukke sin egen dør enn et større rom å
være to på. De kan være i salongen så møe de vil ellers,” skriver den fremsynte damen.
Vi lar Olga fortelle oss om arbeidet med bygningen.
”Tømmeret til huset ble hogd i Åna og fløtt ned Ånavassdraget av broder Karl, og ut
Vesterhusfjorden til Randvigsava, som Alf Kvåse var mester for. Håver Evensen kjørte
materialene til Høvåg og brødrene Haakedal kjørte sand og sement til bygningen. Alt gikk så
greit. Ingen sa nei. Broder Håkon arbeidet tomta og stod for murarbeidet.” (Det må skytes inn
her at Håkon også var mester for den flotte bakerovnen som var murt opp i kjelleren.)
”Byggmester G. Holdoff og Andersen hadde kontrakt på bygget. Arbeidsfolkene hadde jeg i
kost og losji. Det elektriske anlegget var på anbud. Og det var Jakobsen fra Lillesand som fikk
det. Det var kontollør Harisland som hadde tilrettelagt arbeidet for det elektriske anlegget i
huset.” Hele familien til Olga hjalp til. Da huset stod ferdig var det broren Olav som hadde
snekret alle vinduene. Han snekret også all innredning, møbler og senger og søsteren Anna,
som var syerske, sydde gardiner og andre tekstiler som trengtes.
Tømmeret kjøpte Olga på gode betingelser av broren Karl Hansen. Men det måtte likevel
lånes penger for å få huset ferdig. Olga gikk til Høvåg sparebank og spurte om første pants
lån. Men banken var slett ikke interessert i hvilehjemmet den gangen, så de sa nei. Så kom
Ole Fjermeros, formann i Høvåg Brandkasse og bød henne første prioritets pantelån.
Økonomien måtte være på plass for å kunne betjene lånet i Brandkassa som var på kr 7200.
Høvåg kommune betalte bare kr 30,- i måneden for hver pasient den gangen, så Olga måtte ta
imot pasienter fra Kristiansand for å få endene til og møtes. Kristiansand kommune betalte
mer.
Våren 1938 stod huset ferdig og kunne ta imot gamle og syke. ”Jeg er fremdeles glad og
takker Gud for alle som viste mig tillit og oppmerksomhet,” skriver Olga.
Det må føyes til at det i formannskapsprotokollene for Høvåg kommune i1938 står at Olga
Hansen søker om 5000 kroner 2. prioritets lån. Avgjørelsen ble utsatt slik at man kunne
innhente opplysninger. Høvåg Brandkasse hadde gitt 1. prioritets lån på kr 7200,-. Da man på
neste formannskapsmøte hadde fått takst på hvilehjemmet (ca 23 000) fikk Olga sitt 2.
prioritets lån og det ble protokollført at hvilehjemmet kunne bli til stor glede for bygda. Men
hun måtte love og ikke ha ånsdvake eller sinnsyke i sitt belegg.
Gudrun Hansen forteller
For å få litt rede på hvordan arbeidsvilkårene var på Høvåg hvilehjem de første årene, besøkte
vi Gudrun Hansen som er Olga Hansens svigerinne, gift med Håkon Hansen. Og Gudrun
forteller: ”Jeg var på hvilehjemmet og hjalp til tre måneder før jul i 1938 og tre måneder noen
år senere. Olga manglet folk for å få lov å drive og jeg skulle hjelpe til inntil hun fikk skaffet
seg annen hjelp. Vi var to tjenestejenter.
Først om morgenen måtte vi se etter vedovnene på alle rommene, ta ut aske, legge i ved og
fyre opp. Når det var blitt godt og varmt, hentet vi vaskevann til servantene og vasket og stelte
dem som ikke kunne greie det selv. De som var sengeliggende eller på annen måte ikke kunne
komme opp på toalettbøtta eller ut på utedoen, måtte ha bekken eller bleieskift. Bleiene var
sydd av et sterkt stoff som lignet sekkelerret. Disse bleiene ble kokt og vasket hver dag. Alle
soveværelsene var i andre etasje og vaskerommet i kjelleren. Det ble mye trappeløping.
Gudrun mener og huske at det var en vedfyrt stor ovn på kjøkkenet den første tiden. Elektrisk
strøm hadde de bare til belysning.Olga satt alltid sammen med pasientene ved langbordet og
spiste. Det kunne være riktig muntert rundt bordet, særlig når en skøyer fra Lillesand slo til.
Olga pleide å gå med forkle som var knyttet bak på ryggen. Skøyeren likte å knytte Olga fast
til stolen uten at hun merket det. Så var det om å gjøre, for ham, å få henne til å reise seg.
Latteren runget rundt bordet når hun reiste seg og stolen hang fast og stod rett ut i rommet.
Klesvask i Kjøstvedttjønna
Den andre perioden Gudrun var på hjemmet og hjalp til, ble det en fryktelig tørkesommer og
de gikk tomme for vann. Da måtte Oscar Moen, som Olga senere giftet seg med, hente
trillebåra og trille vask og vaskegryter til Kjøstvedttjønna. Der fyrte jentene opp under grytene
og kokte og skylte tøyet. Tøyet ble lagt på lyng og busker etter hvert som det var ferdig
vasket, så det meste av klesvasken var tørr da de vendte hjem utpå ettermiddagen.
Tordis Kjøstvedt forteller
”I det gamle bygget var der ingen vannklosett det første, men der var utedo. Vannklosettet
kom først i andre etasje og da var det få som ville bruke det – nei, de ville ut på utedoen. Vi
tok et godt tak i armen deres og fulgte dem ut på doen.
Bade var det neste ingen som ville, enda der var badekar i kjelleren for dem som ville bruke
det. Ingen ble tvunget til å vaske seg. Ja, enkelte kunne du ikke komme nær med vaskekluten
engang.
Vi hadde en god vaskemaskin i kjelleren.
I kjelleren laget vi også maten. Der var det en grei elektrisk komfyr. Jeg har stått der mang en
gang og stekt kjøttkaker og la 18 og 18 i fryseposer – så var det lettvint å lage middag senere.
18 kjøttkaker passet akkurat – så det var nok ikke flere enn 9-10 beboere på heimen den
gangen.
Jeg var aldri med å hermetisere. Vi hadde fått dypfrys og kunne oppbevare maten der. Ida
kjøpte parter av gris og frøys ned. Til jul lagde vi persesylte.
Vi serverte god mat. Frokosten fikk alle servert på senga. Det ble sunget for maten til alle
måltider – ja til og med til kaffen,” forteller Tordis.
Lærerinner i Høvåg
I småskrift nr. 1 fra Høvåg Historielag finnes et stykke «om skolevæsenet i Høvaag fra 1839
til 1932» som Gjerulf Noddeland har skrevet.
Jeg siterer fra Gjerulf Noddelands notater:
«Da skoleloven av 1889 traadte i kraft i 1892, blev der ansatt en lærerinne i smaaskolen i
Høvaag. Den første ansatte var Olga Tønseth fra Tveit. Hun var utdannet ved Christianssands
offentlige Stiftsseminarium. Hun hadde smaaskolen i Østre Vallesverd krets, Sævik krets og
Y. Årsnes krets, og virket her fra 1892 til 1894»
«Caroline Johnsen fra Øyestad blev saa ansatt i de samme kretser.
Det var ikke lenge Sævik krets hørte til hennes post. Av skoledagbøkene kan man se at hun i
stedet holder den frivillige smaaskole paa Trøe, fra 1895, og en del skole paa Kornbrekke fra
1894. 4.april 1902 hadde hun siste aarsprøve paa Y. Aarsnes, og fra høsten samme aar overtok
hun i stedet all smaaskole i Trøe krets. Senere kom hun ogsaa til aa holde skole paa Aakerøy.
Hun sluttet som lærerinne den 3. desember 1926. Da hadde hun (med en kortere avbrytelse)
arbeid i Høvåg folkeskoler i omtrent 33 år, hun hadde nemlig sin første skoledag på
Kornbrekke 6. februar 1894. Det sier sig selv at hun i løpet av saa lang tid har hatt mange
slemme turer over den beryktede Steindalsheia. Strekningen fra Bjorvika (Østre Vallesvær)
og til Aakerøy var heller ikke alltid aa gild for henne, når hun kom i prammen og skulde til aa
ro.»
Sofie Jensen nevnes også (Det nevnes ikke hvor hun kom fra). Hun ble ansatt i Årsnes og
Høvåg kretser fra 28. januar 1903. Den 28. august samme år ble Frk. Elisabeth Danielsen fra
Høvåg ansatt i stillingen. Fra 10. juli 1905 overtok Gesine Hæstad fra Høvåg posten. Deretter
Inga Lindland fra Sogndal fra 7. november 1914. Så overtok Frk. Marie Kvannes posten
fra 25. august 1917.
Fra 1917-20 var frk. Marie Kvannes lærer på Årsnes og Høvåg krets.
I 1919 var det lærernød og det var vanskelig å få lærere til Ramsøy. På denne tiden ble skolen
på Ramsøya holdt dels av lærer Noddeland i Ulvøysund – Aarsnes og dels av lærerinne frk
Marie Kvannes i Høvåg – Årsnes.
Tordis Håkedal var vikar i Trøe og Østre Vallesverd krets for Thorvald Ørsland i 9 uker i
1925 da Ørsland ble flyttet til Kvåse krets.
Borghild Svendsen fra Høvåg nevnes på vikariater i 1925 og i 1928 i Trøe og Østre
Vallesverd krets. I 1930 overtar hun småskolen i de samme kretsene.
Gudrun Danielsen var utdannet på lærerskolen i Kristiansand og gikk ut derfra i 1924 samme år som Knut Solås. Hun vikarierte på Åkerøya bl. a fra 1926 etter at Fridtjof Jensen
døde 4. okt 1926 til Knut Solås overtok. Fra 1930 ble hun fast ansatt som lærerinne i
småskolen på Åkerøya. (Kanskje ikke å unders over at han forlot lærerstillingen på Eydehavn
til fordel for Åkerøya – her er det romantikk i luften.)
Fra 1930 hadde Frk. Danielsen også småskolen på Høvåg og 1. klasse på Hæstad. Hun
vikarierte også på Kvåse skole våren 1925 fra lærer Vesterhus’s død til Thorvald Ørsland
kunne overta posten.
15.02.2013
Ingjerd Modal