Et ønske om noe helt – ikke stykkevis og delt

Transcription

18. desember 2012
Et ønske om noe helt –
ikke stykkevis og delt
En kartlegging av utdanningstilbudet i karriereveiledning i Norge, gjort på oppdrag fra Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
For information on obtaining additional copies, permission
to reprint or translate this work, and all other correspondence,
please contact:
DAMVAD A/S
Essendrops gate 3
N--0358 Oslo
Tel. +47 970 43 859
[email protected]
damvad.com
Copyright 2012, DAMVAD
2
IKKE STYKKEVIS OG DELT | DAMVAD.COM
Innhold
1
Innledning
7
2
Oppsummering/Executive summary
9
3
4
5
2.1
Oppsummering
2.2
Executive summary
9
14
Økt betydning av utdanning i karriereveiledning – Bakgrunn og begrepsbruk
19
3.1
Oppdraget
19
3.2
Politiske målsetninger
19
3.3
Økende etterspørsel etter karriereveiledning
20
3.4
Karriereveiledning er et samfunnsøkonomisk gode
21
3.5
Karriereveiledning – vokst frem som virkemiddel for livslang læring
21
3.6
Behov for å styrke kvaliteten i karriereveiledningstilbudet
23
3.7
Behov for å styrke kvaliteten i karriereveiledningsutdanningene
24
3.8
Norge øker satsingen på formell utdanning
25
3.9
Oppdragsstudiene skiller ikke mellom rådgiverfunksjonene i grunnopplæringen
26
3.10
Fremveksten av dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning i Norge
27
3.11
Delt karriereveiledningstjeneste av hensyn til arbeidslivets behov
27
3.12
Ulike former for karriereveiledning
29
3.13
Begrepsbruk
30
3.13.1 Karriereveiledning
30
3.13.2 Karriereveiledningsutdanninger
30
3.13.3 Utdanningsinstitusjoner og studenter
30
3.13.4 Tilbydere av karriereveiledning
31
3.13.5 Nøkkelinformanter
31
Et fragmentert utdanningstilbud innen karriereveiledning
32
4.1
Det er uklart hva en karriereveileder bør ha av kompetanse
32
4.2
Utdanningstilbudet er fragmentert og lite definert
34
4.3
Tilfanget av studenter er økende
37
4.4
Eksempler på opplæringstilbud, utenom det formelle utdanningssystemet
37
Studentene ved karriereveiledningsutdanningene virker fornøyde med utdanningstilbudet 39
5.1
Kjennetegn ved studentene
39
5.2
Utdanningstilbudets omfang, innhold og kvalitet
40
5.3
Studentenes kompetanse
43
5.4
Mange jobber med karriereveiledning uten formell kompetanse i faget
46
5.5
Utdanningen finansieres i hovedsak av arbeidsgiver
47
5.6
Mange av studentene har deltatt i ikke-formelle opplæringstiltak
47
3
6
7
De ansatte som jobber med karriereveiledningsutdanningene ønsker et mer omfattende
utdanningstilbud
48
6.1
Etterlyser en styrking av karriereveiledningsfaget ved institusjonene
48
6.2
Utdanningens kvalitet og relevans
51
6.3
Samarbeid med andre aktører
51
Tilbydere av karriereveiledning etterspør kompetanse i karriereveiledning
7.1
8
54
Det etterlyses en definisjon av hva karriereveiledning er og hva en karriereveileder skal
kunne
54
7.2
Veiledning, ikke rådgivning
54
7.3
Karriereveiledning er et eget fagfelt
55
7.4
Behov for kompetanseheving i virksomhetene
55
7.5
Ønsker utdanning på masternivå
58
Målrettede utdanninger i karriereveiledning i Danmark og Sverige
59
8.1
Karriereveiledningsutdanningene i Danmark
59
8.1.1 Utdanning av karriereveiledere i Danmark
60
Karriereveiledningsutdanningene i
63
8.2
Sverige 63
8.2.1 Utdanning av karriereveiledere i Sverige
9
10
Variasjon i den faglige produksjonen i Norge, Sverige og Danmark
66
9.1
66
4
En fremtidig karriereveieldningsutdanning i Norge
71
Veien videre – behov for mer entydig definert utdanning i karriereveiledning
76
11.1
Langt fra å nå de politiske målene
77
11.2
Karriereveiledningsutdanningene er for uensartede
78
11.3
Tydelig definert utdanning – bidrar til et mer samordnet tilbud
79
11.4
Udekket etterspørsel etter karriereveiledningskompetanse
80
11.5
Mangel på insentiver hindrer utvikling av utdanningsfeltet innen karriereveiledning ved
11.6
12
Den faglige produksjonen
Nøkkelinformantene ønsker en fremtidig utdanning i karriereveiledning opp til masternivå 71
10.1
11
63
institusjonene
83
Avsluttende kommentar
84
Vår metode
86
12.1
Metode og datagrunnlag
86
12.1.1 Kartlegging av studietilbudet
86
12.1.2 Spørreundersøkelser med studentene
86
12.1.3 Egenevaluering for utdanningsinstitusjonene
88
12.1.4 Intervju med aktørene som tilbyr karriereveiledning
89
12.1.5 Komparativ gjennomgang av karriereveiledningsutdanningene i Norge, Sverige og
Danmark og faglige publiseringer
12.1.6 Innspill fra nøkkelinformanter
90
91
Vedlegg
93
Litteraturliste
98
5
6
1
Innledning
1
På oppdrag fra Vox, ved Nasjonal enhet for karrie-
Resultatene fra datainnsamlingen oppsummeres
reveiledning, har DAMVAD gjennomført en kart-
suksessivt i følgende kapitler:
legging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge. Bakgrunn for prosjektet er blant an-
Kapittel 4: En beskrivelse av det norske utdan-
net at Vox ønsker å få kunnskap om hvordan da-
ningstilbudet innen karriereveiledning (2006 –
gens utdanningstilbud faktisk er. Vox ønsker også
2012).
å kunne bruke rapporten som grunnlag for den
videre utviklingen på området.
Kapittel 5: En presentasjon av svarene fra spørreundersøkelser gjennomført blant nåværende og
I oppgaveløsningen er det lagt vekt på å kartlegge
tidligere studenter (2006 – 2012). Formålet med
og beskrive dagens utdanningstilbud innen karrie-
undersøkelsen var blant annet å få studentenes
reveiledning.
vurdering av innholdet, omfanget og kvaliteten i
utdanningstilbudet som tilbys.
Det er et politisk mål at karriereveiledernes kompetanse skal styrkes og karriereveiledningen profe-
Kapittel 6: En presentasjon av svarene fra ansatte
sjonaliseres. Vår kartlegging tydeliggjør enkelte
som jobber med karriereveiledning, i UH-sektoren.
utfordringer som dersom de løses kan styrke kar-
Her har de ansatte beskrevet hvordan det jobbes
riereveiledningen. Vår anbefalinger er summert
med utdanningstilbudet ved institusjonene. De har
avslutningsvis.
også svart hva de ser på som utfordringer ved dagens situasjon og hva de ser på som mulige tiltak
Datainnhentingen i prosjektet har bestått av føl-
og aktiviteter i nær fremtid.
gende elementer:
Kapittel 7: En presentasjon av resultatene fra dyb



Kartlegging av omfang, innhold og organise-
deintervjuer med ti aktører på kompetanseetter-
ring av utdanningstilbudet innen karrierveiled-
spørselssiden, altså ansatte ved virksomheter som
ning i Norge.
tilbyr karriereveiledning. Formålet var å få et bilde
Spørreundersøkelser blant nåværende og tid-
av karrierveiledningskompetansen blant virksom-
ligere studenter.
hetenes ansatte, virksomhetenes kompetansebe-
Egenevaluering blant ansatte som jobber med
hov og hvordan dette dekkes, samt hvordan de
karriereveiledning ved universitetene og høg-
oppfatter tilgangen på personer med relevant kar-
skolene.
riereveiledningskompetanse i en ansettelsespro-
Dybdeintervjuer med aktører som tilbyr karrie-
sess.
reveiledning.



1
Informasjonsinnhenting fra sentrale aktører
Kapittel 8: En beskrivelse av hvordan karrierevei-
eller nøkkelinformanter.
ledningsutdanningene i Sverige og Danmark er
En beskrivelse av karrierveiledningsutdan-
organisert, samt en beskrivelse av utdanningenes
ningene i Sverige og Danmark.
innhold.
En sammenligning av den faglige produksjonen innen karriereledningsfeltet i Norge, Sveri-
Kapittel 9: Her fremlegges funnene fra en kompa-
ge og Danmark.
rativ studie av Norge, Sverige og Danmark, hvor vi
Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.
7
ser på graden av faglige publikasjoner innen karriereveiledningsfeltet.
Kapittel 10: En presentasjon av informasjonen fra
nøkkelinformanter med særlig kjennskap til og
kunnskap om karriereveiledningsområdet i Norge.
Formålet var å få deres syns på hvordan karriereveieldningsutdanninger kan etableres og utvikles i
Norge fremover.
I tillegg gis det i kapittel 2 en norsk og engelsk
oppsummering av rapporten.
I kapittel 3 gjør vi rede for bakgrunn for prosjektet. I
tillegg ser vi nærmere på noen forhold som kan
være med på å forklare og beskrive fremveksten
av utdanningene i karriereveiledning og karriereveiledningstilbudet i Norge. Siste del av kapittel 3
gjør rede for begrepsbruk i rapporten.
I kapittel 11 fremmer vi våre vurderinger og anbefalinger for hvordan en fremtidig utdanning innen
karriereveiledning i Norge bør organiseres og
struktureres, og hva den bør ha av faglig innhold.
Og til sist gjør vi, i kapittel 12, rede for vår metode
som er benyttet i datainnhentingen i forbindelse
med denne rapporten.
8
2
Oppsummering/Executive summary
2.1
Oppsummering
karriereveiledning, rådgivning eller utdannings- og
yrkesrådgivning, uavhengig av om utdanningene
Uklar definisjon og forståelse av karrierevei-
er rettet mot særlige sektorer, spesielle målgrupper
ledningsbegrepet
osv.
En utfordring ved å skulle kartlegge utdanningstilbudet innen karriereveileding i Norge, er at det ikke
Langt fra å nå de politiske målsetningene
finnes en klar avgrensning av hva karriereveiled-
I Norge anses karriereveiledningen for å være et
ning er og hva en karriereveileder skal kunne. Det
sentralt virkemiddel for å nå utdannings- og ar-
er derfor også uklart hvilke studier innenfor det
beidsmarkedspolitiske mål. I flere stortingsmel-
eksisterende utdanningstilbudet som er ment å
dinger er en styrking av karriereveiledningen og en
skulle gi karriereveiledningskompetanse.
profesjonalisering av veiledningstilbudet, blant annet gjennom kompetanseheving av karriereveile-
En konsekvens av dette, er at dagens utdannings-
derne, fremsatt som en politisk målsetning.
2
tilbud innen karriereveiledning har utviklet seg fritt.
Dette har ført til et fragmentert tilbud, både hva
Det er iverksatt tiltak for å øke omfanget av karrie-
gjelder omfang, innhold og struktur.
reveiledningstjenesten, for eksempel ved å opprette fylkesvise partnerskap for karriereveiledning.
En klar implikasjon av det uensartede utdannings-
Det er også iverksatt tiltak for å heve kvaliteten på
tilbudet, er at det er vanskelig å vite hvilken basis-
karriereveiledningen, for eksempel ved at Utdan-
kunnskap
gir.
ningsdirektoratet har utarbeidet anbefalte kompe-
Dette gjør at utdanningene mister en vesentlig
tansekrav til rådgivere i grunnopplæringen (Utdan-
verdi som referanse for etterspørrerne av karriereveiledningskompetanse. Også studentenes bruk
ningsdirektoratet 2009). Kunnskapsdepartementet
iverksatte i 2009 satsingen Kompetanse for kvali-
av utdanningen som kvalifiserende kjennetegn i
tet, for å tilrettelegge for videreutdanning bl.a. in-
arbeidsmarkedet, mister verdi.
nen rådgivning for rådgivere i skolen (Kunnskaps-
karriereveiledningsutdanningene
departementet 2011b). I 2011 etablerte departeMed utgangspunkt i OECDs definisjon av karriere-
mentet også Nasjonal enhet for karriereveiledning i
veiledning (OECD 2004), samt på bakgrunn av de
Vox. Den nasjonale enhetens overordnede mål er
faktiske forhold med henhold til hvem som tilbyr og
blant annet å fremme tilgang til karriereveiledning
hvem som mottar karriereveiledning i Norge, har vi
for unge og voksne, og å styrke kvaliteten i karrie-
i denne rapporten avgrenset karriereveiledning til å
være veiledning innen utdannings-, opplærings og
reveiledningsarbeidet (Vox 2012a).
yrkesvalg, og veiledning til å håndtere egen karrie-
Til tross for tiltakene som er iverksatt, mener
re, på tvers av sektorer og i lys av et livslangt læ-
mange fortsatt at karriereveiledningstilbudet som
ringsperspektiv. Dette innebærer å veilede den
eksisterer per i dag er for svakt forankret, og at det
enkelte, slik at han eller hun selv kan ta riktige kar-
mangler en klar og systematisk styring fra sentrale
rierevalg i ulike faser av livet, «fra vugge til grav».
myndigheter for å få til en god utdanning innen
karriereveiledning. Kvaliteten på karriereveiled-
På bakgrunn av denne avgrensningen, anser vi
ningen som gis, må sees i sammenheng med kar-
relevante utdanninger til å være de som i sin inn-
2
holdsbeskrivelse og sine læringsmål vektlegger
St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen stod igjen, St.meld.
nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, og St.prp. nr. 1 (2008 –
2009).
9
riereveiledernes kompetanse og den utdanningen
(uten at det finnes et tilstrekkelig og relevant
som tilbys innen karriereveiledning (OECD 2004).
utdanningstilbud som kan imøtekomme etter-
Summen av en rekke forhold som har fremkommet
spørselen etter mer utdanning).
Mange som jobber som karriereveiledere

gjennom dette prosjektet tilsier at man fortsatt er et
mangler formell kompetanse: Mange av de
stykke unna å nå de politiske målsetningene:
som jobber med karriereveiledning per i dag,
mangler formell kompetanse innen karrierevei-

Fragmentert utdanningstilbud: Utdanningstilbudet er fragmentert og lite definert. Noe av


ledning.
Ønske om at det etableres en klart definert
forklaringen på dette, er at det ikke finnes fast-
utdanning opp til masternivå: Informasjon vi
satte kompetansekrav til hva en karriereveile-
har fått fra utdanningsinstitusjonene, nøkkelin-
der skal kunne, og som kan legge premissene
formantene og til dels virksomhetene som til-
for faginnholdet i utdanningene. Dette medfø-
byr karriereveiledning, viser at disse mener at
rer blant annet at det er vanskelig for studenter
dagens utdanningstilbud bør styrkes. Videre
og aktører i arbeidsmarkedet å vite hva en ut-
ønsker de at utdanningsmyndighetene tar til
danning innen karriereveiledning gir av kompe-
orde for å etablere en klart definert utdanning i
tanse.
Utdanningsinstitusjonene synes det er utford-
karriereveiledning opp til masternivå, beståen-
rende å skulle bedre utdanningstilbudet: Ut-
bygger på hverandre. Dette vil imøtekomme
danningsinstitusjonene mangler både evne,
mange av utfordringene man ser i dag, blant
mulighet og til dels vilje til å fremme og utvikle
annet i forhold til å kunne dekke etterspørselen
utdanningsfeltet innen karriereveiledning og
etter formell karriereveiledningskompetanse.
de av et bachelor- og et masterprogram som
bygge opp faglige miljøer, slik (de økonomis
ke) forutsetningene er i dag.
Udekt etterspørsel etter karriereveilednings-
Et fragmentert utdanningstilbud
kompetanse: Både aktørene som tilbyr karrie-
ning i Norge (2006 – 2012) ved å gjennomføre en
reveiledning og utdanningsinstitusjonene øns-
desk research.
Vi har kartlagt utdanningstilbudet i karriereveiled-
ker seg bedre tilgang til personer med formell

utdanning innen karriereveiledning. Behovet er
I kartleggingen kom vi frem til at det tilbys rundt 50
imidlertid vanskelig å få dekt, da tilgangen til
slike utdanninger, fordelt på 16 utdanningsinstitu-
personer med slik kompetanse er liten. Her
sjoner. Så og si samtlige av studietilbudene tilbys
kan det sies at det er usikkert om aktørene
som videreutdanning. Ut over dette, er det store
som tilbyr karriereveiledning vet om kompe-
forskjeller i utdanningstilbudenes faglige innhold,
tansen finnes eller ikke, da det er vanskelig å
omfang og organisering. Noen av studiene er opp-
vite hvilken kompetanse personer med formell
rettet på oppdrag fra eksterne aktører.
utdanning i karriereveiledning egentlig har.
Studentene ønsker seg mer utdanning: Stu-
Utdanningstilbudet i Norge kan med dette sies å
dentene er for så vidt fornøyde med dagens
være fragmentert og lite ensrettet.
utdanningstilbud. Samtidig er det flere som
ønsker seg mer karriereveiledningsutdanning,
både som videreutdanning og på masternivå
10
Høy grad av tilfredshet blant studentene, mis-
økt etterspørsel etter karriereveiledere, og det vil
nøye hos ansatte ved utdanningsinstitusjonene
komme til å kreves at disse veilederne har en kva-
Det er gjennomført spørreundersøkelser med nå-
litetsmessig høy karriereveiledningskompetanse.
værende og tidligere studenter ved utdanninger
For å få til dette må det kunne tilbys utdanninger
innen karriereveiledning (2006 – 2012). Det er små
innen faget som er tilstrekkelige, både i omfang,
forskjeller i svarene som er gitt av de to gruppene.
innhold og kvalitet. Dette forutsetter at institusjonene selv har tilgang til personer med relevant
Studentene er i det store og hele fornøyd med ut-
kompetanse, som igjen avhenger av utdanningen
danningstilbudet som finnes, både hva gjelder om-
som tilbys.
fang, innhold og kvalitet.
Studentene ønsker seg mer utdanning innen
Studentene er også alt i alt fornøyd med egen kar-
karriereveiledning
riereveiledningskompetanse,
annet
Det er flere av studentene som sier at de vurderer
kunnskapen om Nav og tilhørende rettigheter, vi-
å ta mer utdanning innen karriereveiledning. De
ser seg å være mangelfull.
fleste sier at dette vil eventuelt tas som videreut-
men
blant
danning og flere ønsker seg utdanning på masterAnsatte ved utdanningsinstitusjonene som tilbyr
nivå.
karriereveiledningsutdanninger, mener at det er
behov for å styrke utdanningstilbudet innen karrie-
Mange jobber som karriereveiledere uten rele-
reveiledning, både hva gjelder kvalitet, omfang og
vant og formell kompetanse
innhold, og mange ønsker at det etableres en klart
Det er en relativt stor andel av studentene som er
definert utdanning i karriereveiledning opp til mas-
ansatt i stillinger der karriereveiledning inngår som
ternivå.
en del av arbeidsoppgavene. Studentene har samtidig ingen formell kompetanse på området fra før.
Mulige forklaringer på hvorfor det er forskjeller i
Dette tyder på at mange som i dag jobber som kar-
studentenes og utdanningsinstitusjonenes oppfat-
riereveiledere, gjør dette uten formell kompetanse.
ning av dagens utdanningstilbud, kan være at stu-
Dette underbygges av svarene vi fikk fra intervjue-
dentene har høy utdanning og lang arbeidserfaring
ne med aktørene som tilbyr karriereveiledning, da
fra før. Når de velger å ta utdanning innen karrie-
disse har svart at få av deres ansatte har formell
reveiledning, gjøres dette for å få påfyll av kompe-
kompetanse innen karriereveiledning.
tanse, ikke for å utdanne seg innen en ny karrierevei. Dette kan tenkes å medvirke til at kravene og
Studentene har fått sin kompetanse gjennom
forventningene til utdanningen, er lavere enn den
formell utdanning eller arbeidserfaring
ellers ville være.
Studentene oppgir i hovedsak enten å ha tilegnet
seg sin kompetanse innen karriereveiledning gjen-
Vi kan på den andre side anta at utdanningsinsti-
nom formell utdanning eller arbeidserfaring. Få
tusjonene ser dagens utdanningstilbud ut fra et
oppgir at kompetansen er oppnådd gjennom ikke-
bredere perspektiv. Utdanningene skal dekke et
formell opplæring, til tross for at mange har deltatt
større kompetansebehov enn kun for de som har
på slik type opplæring.
utdanning og yrkeserfaring fra før. Utdanningene
skal også bidra til å dekke en forventet fremtidig
11
De faglige miljøene ved utdanningsinstitusjo-
ledningsstudier. Samtidig gir svarene et generelt
nene er små og lite robuste
inntrykk av at institusjonene har et lite bevisst for-
Svarene fra ansatte som jobber med karrierevei-
hold til den faglige produksjonen som finner sted
ledning ved utdanningsinstitusjonene, tyder på at
blant ansatte og studenter. Noen svarer at mangel
det er mangel på ansatte med tilstrekkelig, formell
på ressurser og mangel på gode økonomiske in-
kompetanse innen karriereveiledningsfaget. Dette
sentiver gjør at dette ikke prioriteres i tilstrekkelig
fremmes som et hinder for å kunne etablere robus-
grad.
te fagmiljøer og for å kunne få til en utvikling av
karriereveiledningsutdanningene.
Aktørene som tilbyr karriereveiledning ønsker
tilgang til formell kompetanse
Samtidig tyder svarene på at institusjonene gjør
Karriereveiledningstilbudet i Norge i dag, skal imø-
det beste ut av situasjonen, og dagens utdannings-
tekomme mange målgrupper. Til tross for dette er
tilbud avhenger av hyppig bruk av gjesteforelesere
svarene fra aktørene som tilbyr karriereveiledning
og samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner
på mange felter likelydende.
og aktører.
Det etterlyses en avgrensning og definisjon fra
Det er generelt et ønske om å etablere flere mas-
sentrale myndigheter, på hva karriereveiledning er
terstudier innen karriereveiledning, men kapasite-
og hva en karriereveileder skal kunne. Det er også
ten som er avsatt til karriereveiledning ved institu-
et generelt ønske om bedre tilgang til personer
sjonene oppgis å brukes på oppdragsstudier. De
med formell kompetanse innen karriereveiledning.
ansatte sier at oppdragsstudiene gir en uforutsig-
Samtidig vektlegges arbeidserfaring, bredde i
bar situasjon, da man ikke vet om studiet også skal
kompetansebakgrunnen og personlig egnethet ved
tilbys i fremtiden. Dette fører videre til at det ikke
de ansatte.
satses i tilstrekkelig grad på å etablere robuste
fagmiljøer eller bygge opp utdanningstilbudet innen
De fleste svarer at de ansatte ved virksomhetene
karriereveiledning.
ikke har formell kompetanse innen karrierveiledning, men at dette kompenseres ved ustrakt delta-
Kartleggingen av utdanningstilbudet, viser imidler-
gelse på kurs, seminarer og lignende, samt ved
tid at kun en femtedel av tilbudet som er tilbudt i
samarbeid med andre aktører.
perioden 2006 – 2012, er etablert på bestilling fra
eksterne aktører. Det tyder på at det også er andre
Et ønske om en klart definert utdanning opp til
forhold som gjør at institusjonene ikke satser på
masternivå
karriereveiledningsutdanninger. Svarene vi fikk fra
Det er stor enighet blant ansatte ved utdanningsin-
institusjonene og nøkkelinformantene, viser at det-
stitusjonene, aktørene som tilbyr karriereveiledning
te kan skyldes mangel på økonomiske insentiver
og nøkkelinformantene om hva som må til for å
og svakheter ved insentivene i dagens finansie-
profesjonalisere karriereveiledningsfeltet i Norge,
ringsmodell for UH-sektoren.
og hva som må til for å imøtekomme etterspørselen etter formell karriereveiledningskompetanse.
Andre utfordringer som trekkes frem, er at det fin-
12
nes for lite relevant norsk pensumlitteratur som
Overordnet er det enighet om at det kan fremmes
kan legges til grunn for å utvikle gode karrierevei-
felles krav til kompetanse for hva en karriereveile-
der skal kunne, på tvers av aktørene som tilbyr
reutdanninger. Det innebærer at utdanningene kan
karriereveiledning og på tvers av de ulike målgrup-
tas på bakgrunn av andre utdanninger og at de
pene for karriereveiledning. Det er et ønske om at
ikke bygger på hverandre.
kravene til kompetanse gjøres obligatoriske.
Et annet forhold som er felles for Sverige og DanVidere er det et sterkt ønske om at det etableres
mark, er at studiene på begge nivåene gir kompe-
en klart definert utdanning i karriereveiledning opp
tanse som skal kunne gjøre den enkelte i stand til
til masternivå. Kompetansekravene som settes for
å jobbe med karriereveiledning i praksis. Studiene
hva en karriereveileder skal kunne, bør være ret-
på masternivå har i tillegg elementer i seg som
ningsgivende for det faglige innholdet i utdanning-
gjør at studentene etter endt utdanning også kan
en. Dette uavhengig av om studentene ønsker å
velge en akademisk karrierevei innen feltet.
jobbe som praktikere eller om de ønsker en akademisk karrierevei etter endt utdanning. Dette kan
Den faglige produksjonen i de tre skandinavis-
gjøres ved at utdanningen kan tas på bachelor-
ke landene varierer
eller masternivå, der disse bygger på hverandre,
Antallet utgitte publikasjoner innen karriereveiled-
og ved at deler av utdanningen kan tas som vide-
ningsfeltet er lite, både i Norge, Sverige og Dan-
reutdanning. I tillegg må det være mulig å spesiali-
mark. I perioden 2007 – 2012 er det kun identifisert
sere seg innen ulike retninger.
fem internasjonale utgivelser; to svenske, to danske og én norsk. Ser man på nasjonale publise-
Det er også enighet om at etableringen av en ny
ringer i samme periode, finner vi at Norge har gitt
utdanning innen karriereveiledning bør legges til et
ut 66, Sverige har gitt ut 52, mens Danmark har
mindre antall utdanningsinstitusjoner, slik det er
gitt ut 76 publikasjoner.
gjort i Sverige og Danmark. Dette vil legge til rette
for at institusjonene kan etablere sterke fagmiljøer
Samlet sett, utgis hoveddelen av litteraturen i form
og heve kvaliteten på innholdet i utdanningene
av bøker/bokkapitler og avhandlinger på master-
som tilbys.
eller Ph.d.-nivå.
Danmark og Sverige har et mer strømlinjefor-
Universitetene dominerer som opphav til litteratu-
met og definert utdanningstilbud
ren. Norge skiller seg imidlertid ut fra de to andre
I Sverige og Danmark har man et langt mer over-
landene, ved at utgivelsene fordeler seg over uni-
siktlig og begrenset utdanningstilbud innen karrie-
versiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Dette
reveiledning enn i Norge.
kan sees i sammenheng med at utdanningstilbudet
også er langt mer fragmentert enn i de to andre
I Sverige tilbys en hel utdanning i karriereveiled-
landene.
ning, i form av en gradsgivende studie på bachelor- og masternivå. Disse bygger på hverandre.
Våre anbefalinger
Utdanningene tilbys ved et avgrenset antall institu-
Kort oppsummert har vi definert følgende problem-
sjoner. I Danmark har man en lignende struktur,
stillinger:
der det finnes to typer tilbud, hvorav det ene tilsvarer bachelor- og det andre tilsvarer masternivå. Til
forskjell fra Sverige, er begge utdanningene vide-

Dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning er fragmentert og lite definert. Det
13
er uklart hvilken kompetanse utdanningene
2.2
Executive summary
gir og det er uklart hvilke kompetansebe


hov utdanningene skal imøtekomme.
Background
Det er uklart hva en karriereveileder for-
DAMVAD has on behalf of Vox, Norwegian Agency
ventes å skulle ha av kompetanse.
for Lifelong Learning, mapped the offer of academ-
Dagens
karriereveiledningsutdanninger
ic training (subjects, courses and degrees) for Ca-
dekker ikke kompetanseetterspørselen et-
reer Guidance and Counselling in Norway. As a
ter personer med formell utdanning innen
part of the mapping we have examined what types
karriereveiledning.
of academic training (subject, courses and de-
Utdanningsinstitusjonene prioriterer ikke å
grees) that are offered in Norway and at which ed-
styrke karriereveiledningsutdanningene og
ucational institutions they are being offered. We
de faglige miljøene ved institusjonene i til-
have further examined how students, educational
strekkelig grad, da de mangler ressurser
institutions and other stakeholders reflect on the
og insentiver til å gjøre dette.
quality, content and scope of courses and degrees
3
that are offered, and possibilities and challenges to
Etter vår vurdering vil mange av disse problemstil-
further strengthen the Career Guidance and Coun-
lingene kunne imøtekommes dersom man:
selling training in Norway.

Etablerer en nasjonal definisjon av hva som
A central challenge in the mapping has been to
menes med høyere utdanning innen karriere-
delineate which training units to include in the
veiledning.
mapping. The reason for this is that there is no
Innfører obligatoriske kompetansekrav for kar-
established definition of what Career Guidance
riereveiledere.
and Counselling training really is, and which quali-
Etablerer en utdanning i karriereveiledning.
fications a career counselor should hold. In this
Utdanningen bør kunne tas som en hel utdanning opp til masternivå og som videreutdan-
report we have defined career guidance as follows: services across sectors, intended to assist
ning. Utdanningen bør være modulbasert og
individuals, at any point throughout their lives, to
det bør være mulig å ta ulike fordypningsem-
make
ner innenfor utdanningen. Utdanningen innen
choices and to manage their careers. We have
karriereveiledning kan etableres på et mindre
focused on the officially approved subjects, cours-
antall utdanningsinstitusjoner
es and degrees from which the students obtain
Vurderer innføring av insentiver/bevillinger, for
student credit points. Most of the courses give 15
at utdanningsinstitusjonene skal se det som
or 30 credits points.



4
educational,
training
and
occupational
hensiktsmessig å tilby en master i karrierevei-
14
ledning, samtidig som dette kan være med på
The background for the study is that career guid-
å styre utviklingen av utdanningen i ønsket
ance and counselling can be crucial both for young
retning.
3
As a translation of the Norwegian term «karriereveiledning»
we are using the term Career Guidance and Counselling
(CGC). This is the term used by the Network for Innovation in
Career Guidance and Counselling (NICE) an academic network
of 40 higher education institutions in 28 European countries
funded by the European Commission (Schiersmann, C. m.fl.
2012).
4
Our definition is based on the OECD definitions (OECD 2004).
people, who will start an education and career for
We have used a web-based survey to investigate
the first time, and for adults seeking new career
the students view on the academic training. The
opportunities. Given the increased complexity in
survey was sent out to 1720 students attending an
both academic and professional life, and growing
academic Career Guidance and Counselling train-
demand for qualified labor, the importance of Ca-
ing (could also be a degree) between 2006 and
reer Guidance and Counselling services are in-
2012. 433 answered the survey.
creasing. Career Guidance and Counselling is thus
not only important for the individuals seeking such
We have further sent out and collected self-
services, but it is seen as an important instrument
evaluation forms from nine educational institutions
to support lifelong learning and to achieve educa-
offering academic training (courses and degrees)
tional and labor market policy objectives.
in Career Guidance and Counselling in Norway.
We have in addition interviewed staff from the ca-
Several White Papers and OECD`s review of ca-
reer service providers that offer Career Guidance
reer guidance policies in Norway have addressed
and Counselling services and thus are important
the need to strengthen the Career Guidance and
employers of career counselors. In addition we
Counselling services and competence amongst the
have conducted interviews with other stakeholders
5
career counselors in Norway (OECD 2002). The
(such as The Norwegian Directorate for Education
Norwegian Ministry of Education and Research in
and Training).
Norway established the National Unit for Lifelong
Guidance in Vox in 2011 to improve the quality and
Fragmented offer of Career Guidance and
professional standards of career guidance and
Counselling training in Norway
contribute to strengthening cooperation and coor-
We have found that the offer of academic Career
dination nationally.
Guidance and Counselling training in Norway is
very fragmented both with regards to content, or-
The mapping is based on a variety of data col-
ganisation and scope. We have found that there
lection methods
are 51 different Career Guidance and Counselling
We have conducted the mapping using a variety of
training units offered at 16 different educational
data collection methods, including desk study, sur-
institutions. However, each of the 51 units are not
vey, self-evaluation and interviews. The desk study
unique. They include subjects or courses that can
was primarily used to get the historical and political
be taken separately and/or as part of a degree. In
insight and to map the academic training offered in
general, the academic Career Guidance and
Norway. The desk study was also used to get an
Counselling training units are not specialized Ca-
overview of the academic Career Guidance and
reer Guidance and Counselling study programs or
Counselling training in Sweden and Denmark, and
degrees, but subjects and courses offered as a
to measure the production of academic publica-
part of other study programs or as extensions to
tions within the field of career guidance counselling
previous study programs or work experience (vo-
services in Norway, Sweden and Denmark.
cational training). Most training subjects and
courses are offered in the form of traditional lectures and last one or two semesters, whereas
5
2009).
some are offered as work-shops or even as webbased courses.
15
About 1/5 of the units are offered on behalf of or-
rent students and by those who already have aca-
ganisations such as The Norwegian Labour and
demic and professional experience. The courses
Welfare Administration (Nav), the Norwegian Di-
and degrees should also meet the future demand
rectorate for Education and Training, the Ministry
for career counsellors and hold an academic level
of Education and Research etc.
similar to other study programs. To achieve this,
the courses and subjects offered should be rele-
The students are in general satisfied, but those
vant also to meet future requirements and expecta-
working at the educational institutions are dis-
tions for career counselors. This will require that
satisfied
the institutions have access to qualified teaching
All in all, the survey shows that the students partic-
staff.
ipating in Career Guidance and Counselling training in general are satisfied, both regarding the
The two different perspectives might explain why
quality, content and scope of the training. Further,
the students are more satisfied with the academic
the students are satisfied with their own qualifica-
Career Guidance and Counselling training than the
tions within Career Guidance and Counselling. At
educational institutions.
the same time, many of the students wish to continue their Career Guidance and Counselling train-
Both the students and the institutions see a need
ing, and some say that they would like to attend a
for a Career Guidance and Counselling master
master`s degree if this was offered.
program.
Those working at the educational institutions on
Lack of career counsellors
the other hand, see a need to strengthen the aca-
The feedback we have got from the educational
demic Career Guidance and Counselling training
institutions indicates that there is a shortage of
both in terms of quality, scope and content.
teaching staff with sufficient Career Guidance and
Counselling qualifications and competence. The
The students attending Career Guidance and
institutions also point out that there is a lack of a
Counselling training are traditionally women and
Norwegian syllabus. These two aspects are seen
above 30 years of age. Most students have both
as obstacles to establish robust training programs,
work experience and other academic training prior
including a master’s degree, and as an obstacle to
to attending the Career Guidance and Counselling
develop an academic Career Guidance and Coun-
training. It seems as if the typical Career Guidance
selling community. However, the institutions’ activi-
and Counselling student seek professional and
ties show that they make the best out of the situa-
academic input and inspiration, and not a new ac-
tion, and cooperation with other institutions con-
ademic career. It might be that this reduces the
tributes strongly to the exchange of experience
student’s expectations for Career Guidance and
and knowledge.
Counselling training compared to other study programs.
Also, the institutions that employ people with Career Guidance and Counselling competence say
16
The institutions on the other hand highlight that the
that there is a shortage of people with formal Ca-
offer of Career Guidance and Counselling training
reer Guidance and Counselling qualifications. To
should not only meet the expectations of the cur-
compensate for the lack of formal Career Guid-
ance and Counselling competence, there is an ex-
Summary and recommendations
tensive use of non-formal educational activities,
In summary, our mapping shows that:
such as courses, seminars etc.
•
The current offer of Career Guidance
A need for a master`s degree programme
and Counselling training in Norway is
When asking the key stakeholders about how
fragmented both in terms of scope, or-
Norway can meet the challenges described above,
ganisation and content.
•
it is often recommended that Norway should look
Content and requirements for Career
to Sweden and Denmark. The stakeholders high-
Guidance and Counselling training are
light that there should be a clear definition on what
not defined on a national level.
•
qualifications a career counsellor should have, and
It is unclear what skills, qualifications
that this should form the basis for the formal train-
and competence career counsellors
ing that is offered. It could also mean that the train-
are expected to have.
•
ing offered to some extent should be limited to a
The degrees and courses offered to-
number of degrees and institutions. Furthermore
day do not meet the increasing de-
subjects and degrees offered should be seen in
mand for Career Guidance and Coun-
relation to each other so that for example a bache-
selling services and career counselors
lor program could be followed by a master`s de-
with formal Career Guidance and
gree programme. In addition, the study programs
Counselling qualifications and compe-
should give room for the students to specialize in
tence.
•
various subjects, and be relevant both for students
Educational institutions lack the incen-
seeking a practical career and for those seeking an
tives
and
resources
to
further
academic career.
strengthen the Career Guidance and
Counselling training.
•
Academic publications on Career Guidance
Despite the various political measures
and Counselling
taken, our interviews show that there
We have identified in total five Norwegian, Swe-
is a lack of targeted policy to strength-
dish and Danish international publications on Ca-
en the Career Guidance and Counsel-
reer Guidance and Counselling from 2007 – 2012.
ling training and services in Norway.
This includes academic journals and other academic texts. Looking at publications that are only
In our opinion, many of these challenges can be
available in national databases, we found 66 publi-
met by:
cations in Norway, 52 publications in Sweden, and
76 in Denmark.
•
Establishing a national definition of
what the degrees should include.
When looking at all the publications, both national
•
Setting up some standard require-
and international, most of the publications are re-
ments as to what qualifications a ca-
leased as books/book chapters or as papers writ-
reer counsellor should hold.
ten by master’s students or Ph.D. students. Most
•
Establishing a Career Guidance and
of the work published is produced at the universi-
Counselling bachelor and master`s
ties.
degree
programme.
The
degree
17
should be modular and it should be
possible to take specialized Career
Guidance and Counselling courses.
We suggest that the offer of Career
Guidance and Counselling training is
limited to a smaller number of educational institutions.
•
Considering to introduce direct incentives or financing to the educational institutions to further strengthen and develop the program offered.
18
3
Økt betydning av utdanning i karriereveiledning – Bakgrunn
og begrepsbruk
3.1
Oppdraget
sikt. I tillegg ønsker Vox å vite mer om studentene
og underviserne ved utdanningsinstitusjonene som
På oppdrag fra Vox, har DAMVAD kartlagt utdan-
tilbyr utdanninger innen karriereveiledning, hvor-
ningstilbudet innen karriereveiledning i Norge. Det-
dan sentrale aktører vurderer tilbudet slik det er i
te har vi i hovedsak gjort ved å se nærmere på
dag og utfordringer knyttet til å videreutvikle det.
følgende:
Vox ønsker å bruke denne rapporten som grunnlag

Hvilke utdanningsinstitusjoner tilbyr studie-
for videre vurderinger av fremtidig utvikling og styr-
poenggivende utdanninger innen karrierevei-
king av utdanningstilbudet innen karriereveiledning
ledning og hvordan er utdanningstilbudets om-
i Norge.
fang, innhold og organisering?

Om det finnes andre tilbydere av ikke-formell
3.2
opplæring innen karriereveiledning.




Politiske målsetninger
Hvem studentene ved karriereveiledningsutdanningene er og deres oppfatning av det ek-
Karriereveiledningen i Norge anses for å være et
sisterende utdanningstilbudet.
sentralt tiltak for at den enkelte skal kunne ta rikti-
Hvordan
UH-
ge og overveide karrierevalg. Det er et politisk mål
sektoren arbeider med utdanningstilbudet sitt
utdanningsinstitusjonene
i
å bedre systemet for karriereveiledning og gjøre
innen karriereveiledning.
veiledning mer tilgjengelig for alle. Veiledningen
Behovet for og tilgangen til kompetanse innen
vil i mange tilfeller være avgjørende både for unge,
karriereveiledning fra aktørene som tilbyr kar-
som skal ta sine utdannings- og yrkesvalg for førs-
riereveilednings ståsted.
te gang, og for voksne som er i ulike faser av livet.
6
Karriereveiledningsutdanningene i Sverige og
Danmark, for å belyse forskjeller i utdannings-
De politiske målsetningene må sees i lys av EUs
tilbudene i de skandinaviske landene. Det er
program for livslang læring. Livslang læring blir sett
også gjennomført en analyse av den faglige
på som en overbygning for både utdanningspolitikk
produksjonen innen karriereveiledningsfeltet i
og sysselsettingspolitikk. Karriereveieledningen er
disse tre landene.
et sentralt tiltak for å fremme livslang læring (se
nærmere omtale i kapittel 3.5).
Bakgrunn for prosjektet er at Vox, ved Nasjonal
enhet for karriereveiledning, har fått i oppdrag fra
I Norge innebærer begrepet livslang læring å styr-
Kunnskapsdepartementet, om å bidra til økt kvali-
ke sammenhengen og overgangen mellom de uli-
tet og profesjonalisering av karriereveiledningstil-
ke delene av utdanningssystemet, og mellom ut-
budet i Norge (Kunnskapsdepartementet 2012a).
danningssystemet og samfunns- og arbeidslivet
Sentralt for å nå dette målet, er blant annet at det
(Kunnskapsdepartementet 2011a).
foreligger et tilstrekkelig utbygd og kvalitativt godt
utdanningstilbud innen karriereveiledning.
I 2011 etablerte Kunnskapsdepartementet Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox. Dette ble
Det har til nå ikke eksistert noen oversikt over ut-
gjort etter en anbefaling fra en tverrdepartemental
danningstilbudet innen karriereveiledning i Norge,
6
og Vox ønsker derfor å skaffe til veie en slik over-
2009).
19
arbeidsgruppe, bestående av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
3.3
Økende etterspørsel etter karriereveiledning
Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet. Etable-
Det er et økende behov for og en økende etter-
ringen av enheten var også en oppfølging av flere
spørsel etter hjelp til å løse karriererelaterte utford-
av Kunnskapsdepartementets stortingsmeldinger.
7
ringer i ulike faser av livet (Schiersmann m.fl.
2012, ELGPN 2012). Den voksende etterspørselen
Kunnskapsdepartementet begrunnet etableringen
av enheten blant annet med at det var behov for:

8
bedre nasjonal koordinering av karriereveiled-
indikerer en økende verdi av profesjonell karriereveiledning. Dette stiller også krav til kvaliteten av
karriereveiledningen som gis.
ningen i Norge.


å utarbeide overordnede nasjonale retningslin-
Etterspørselen etter karriereveiledning underbyg-
jer
ges av en spørreundersøkelse gjort av Vox, der 39
en profesjonalisering av karriereveiledningsfel-
prosent av den voksne befolkningen i Norge svarte
tet, gjennom kompetanseutvikling for veilede-
at de var interessert i å motta karriereveiledning,
re, et styrket kunnskapsgrunnlag, samt en sti-
mens 22 prosent sa at de hadde behov for slik vei-
mulering til videre utvikling i det brukerrettede
ledning (Vox 2012b). Det var størst behov blant de
tjenestetilbudet for voksne.
som ønsket å bytte jobb, eller ta ny utdanning. Kun
16 prosent av den voksne befolkningen hadde
Manglende satsing på disse forholdene ble påpekt
mottatt karriereveiledning i løpet av de to siste
i OECDs landrapport for Norge allerede i 2002
årene. Forskjellen mellom andelen som er interes-
(OECD 2002).
sert i å få veiledning og andelen som har mottatt
veiledning indikerer et udekket behov for karriere-
I departementets tildelingsbrev til Vox av 2010 he-
veiledning.
ter det: «Det er eit mål å betre systemet for karriererettleiing og gjere det meir tilgjengeleg for fleire.
Det er flere forhold som kan forklare den enkeltes
Departementet legg til grunn at det er naudsynt
behov for karriereveiledning. Personer som tar si-
med nasjonal koordingering av karriererettleiing»
ne første utdannings- og yrkesvalg trenger basis-
(Kunnskapsdepartementet 2010).
kunnskap og oversikt over hvilke muligheter som
finnes. Utdannings-, yrkes, og karrieremulighetene
Den nasjonale enhetens overordnede mål er blant
er så mange, at det er svært få forunt å kjenne alle
annet å fremme tilgang til karriereveiledning for
valgmulighetene.
unge og voksne, og å styrke kvaliteten i karriereveiledningsarbeidet (Vox 2012a).
Personer som ønsker mer utdanning eller endring i
egen arbeidssituasjon trenger oppdatert veiledning. Kravene til kompetanse endres på de fleste
områder, samtidig som utdanningstilbudet blir stadig mer sofistikert. Endringer i både kompetanse-
7
St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) …og ingen stod igjen, St.meld.
nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, St.prp. nr. 1 (2008 –
2009).
8
Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til Vox, 2010 (Kunnskapsdepartementet 2010).
20
behov og utdanningstilbud er faktorer som øker
etterspørselen etter karriereveiledning.
I Norge trådte en ny pensjonsreform i kraft 1. ja-
het til å kunne ta veloverveide valg, er karrie-
nuar 2011. I reformen er det gitt insentiver for at
reveiledning et sentralt virkemiddel.
den enkelte skal stå lengre i jobb enn tidligere.

Karriereveiledning er viktig for å legge til rette
for livslang læring og et inkluderende arbeids-
Statistikk fra Nav per tredje kvartal 2012 viser at
liv, begge deler er av stor betydning for å kun-
andelen i privat sektor som slutter i arbeid i alderen
ne mobilisere samfunnets samlede arbeids-
62 – 66 år, har gått ned med 15 prosent fra 2011 til
kraftressurser.
2012. Også i privat sektor har andelen som slutter i

Karriereveiledning kan være med å hindre ar-
arbeid gått ned. Man kan ikke si med sikkerhet at
beidsledighet, ved å gi den enkelte hjelp til å
nedgangen skyldes kompetansereformen. Tallene
komme i gang med utdanning eller omskole-
gir likevel en indikasjon på at en økende andel av
ring, eller gjøre riktige førstegangsvalg av yrke
befolkningen ønsker et lengre karriereløp enn tidligere. Demografiske endringer forsterker dermed
eller omvalg av yrke.

Karriereveiledning kan være med å hindre feil-
bildet av økende etterspørsel etter karriereveiled-
valg av utdanning, og med det hindre at den
ning.
enkelte får et lengre utdanningsløp enn nødvendig på grunn av omvalg. Veiledning kan
Det er naturlig å anta at fremveksten av utdan-
også bidra til at den enkelte fullfører sin påbe-
ningstilbudet innen karriereveiledning i Norge har
gynte utdanning og ikke dropper ut. Dette må
vokst frem med bakgrunn i at det er en økt etter-
både sees i sammenheng med feilvalg og fra-
spørsel etter karriereveiledning, og i takt med at
fall i grunnopplæringen og bedre gjennom-
kravene til veiledningens kvalitet øker.
strømming i høyere utdanning.

Karriereveiledning kan være med å fremme
likestilling og utjevne sosiale forskjeller gjen-
3.4
Karriereveiledning er et samfunnsøko-
nom å føre til økt utdannings- og yrkesdelta-
nomisk gode
kelse for kvinner og fra alle sosiale lag.

Karriereveiledning kan være med på å «di-
At det enkelte individ tar riktige utdannings- og yr-
mensjonere» forholdet mellom den enkeltes
kesvalg, er ikke bare et gode for den enkelte, men
utdannings- og yrkesvalg og arbeidslivets be-
har også stor samfunnsøkonomisk betydning:

9
hov for kompetanse og arbeidskraft.
I et moderne, demokratisk samfunn er det en
overordnet målsetning at individene skal kunne
realisere seg selv, blant annet gjennom frihet
3.5
Karriereveiledning – vokst frem som virkemiddel for livslang læring
til å velge utdanning og yrke. Disse to områdene har i moderne tid utviklet seg til å bli mang-
Faget karriereveiledning, slik det fremstår i dag,
foldig og er stadig i endring. Dette gjør at det
har sitt opprinnelige utspring fra psykologi, men
er vanskelig for den enkelte å holde seg orien-
har også relasjon til feltene sosiologi, pedagogikk
tert. For at den enkelte skal ha en reell mulig-
og arbeidsmarkedsøkonomi (OECD 2004, Brown,
D. S. 2005, Sharf, R. S. 2010).
9
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Utdannings- og
forskningsdepartementet (2004).
21
I 1964 ble en teori rundt individers tilpasning til arbeidsmarkedet, TWA-teorien,
10
På 1990-tallet ble det i større grad enn tidligere
for første gang
lagt vekt på å se karriereveiledning i sammenheng
gjort kjent (Brown, D. S. 2005). Teorien faller inn
med individets personlige behov (Sharf, R. S.
under skoler som tar utgangspunkt i det som er
2010). Dette medførte at det ble lagt mer vekt på
kalt P-E teori («person-environment-teori»).
at veiledningen som skulle gis måtte sees i lys av
individets personlige utfordringer, da dette ble an-
Med utgangspunkt i psykologi, la TWA-teorien til
tatt å innvirke på den enkeltes karrierevalg. Dette
grunn at individer er forskjellige og har ulike behov
stilte også nye krav til karriereveiledernes kompe-
(Brown, D. S. 2005). Videre utviklet teorien seg til
tanse, både hva angikk veiledningsteknikk og vei-
å se på individets tilpasning til arbeidsmarkedets
ledningsmetode.
behov for kompetanse, og etter hvert førte dette
frem til teorier som vektla interaksjonen som finner
I Norge har karriereveiledning vokst gradvis frem
sted mellom individer og arbeidsmarkedet. Teorie-
både innenfor skolesystemet og på andre offentli-
ne tar utgangspunkt i at både individer og omgivel-
ge og private arenaer. Norsk skole har hatt en råd-
ser er ulike og i endring. Til enhver tid har ulike
givningstjeneste i grunnskolen siden 1959 og i vi-
personer forskjellig kompetanse. På samme måte
deregående skole siden 1969 (Buland m.fl. 2011).
stilles det til enhver tid forskjellige kompetansekrav
Karriereveiledning tilbys i dag av en rekke aktører
ved ulike yrker. Det varierer i hvilken grad kompe-
og målgruppene er mange, jf. avsnitt 3.13.4. Vei-
tanse og etterspørsel etter kompetanse sammen-
ledningsteknikkene, metodene og måten man ten-
faller. Det antas imidlertid at individene og ar-
ker rundt karriereveiledningens betydning har også
beidsmarkedet tilpasser seg hverandre ut fra hvil-
utviklet seg over tid, jf. kapittel 3.12.
ken kompetanse som finnes og hvilken kompetanse som etterspørres (ibid.).
En av nøkkelinformantene vi har intervjuet viste til
at USA har den lengste historien på å jobbe sys-
Et sentralt punkt i teoriene er at de bygger på en
tematisk med karriereveiledning. En annen vi in-
antakelse om at mange av behovene et voksent
tervjuet blant tilbyderne av karriereveiledning pekte
menneske har for selvrealisering og utvikling, kan
på at USA har utviklet et langt mer systematisk og
dekkes gjennom arbeidslivet og yrkesdeltakelse
definert utdanningstilbud innen karriereveiledning
(ibid.). Å se betydningen av karriere på denne må-
enn det Norge har.
ten, og i forlengelsen av dette se viktigheten av
karriereveiledning for at den enkelte skal velge
For Norges del kan EUs satsing på livslang læring
riktig karriere, kan også finnes igjen i Parsons syn
sees på som en særlig viktig inspirasjon og pre-
på karriereveiledning tilbake til starten av 1900-
missgiver for utviklingen av utdanningstilbudet in-
tallet (Parson, F. 1909). Her fremmes karriereveiledning som viktig for å veilede den enkelte til å
nen karriereveiledning og karriereveiledningstjenesten i Norge de siste årene. Norge deltar i EUs
velge riktig yrke og bygge karriere gjennom hele
program
livet.
strategien vektlegger også livslang læring. Denne
for
livslang
læring.
Europa
2020-
er ikke bindende for Norge, men regjeringen arbeider aktivt med så godt som alle politikkområdene i
strategien. Både i programmet og i strategien an10
TWA er en forkortelse for “the Theory of Work Adjustment”.
22
ses karriereveiledning for å være et sentralt virke-
3.6
Behov for å styrke kvaliteten i karriereveiledningstilbudet
middel for å fremme livslang læring.
I EUs strategi for konkurranseevne og vekst fra
2000, den såkalte Lisboa-strategien, ble livslang
På samme måte som etterspørselen etter karriere-
læring identifisert som en av nøkkelfaktorene for å
kompetansekrav og utdanningstilbud, øker krave-
nå strategiens målsetninger.
11
veiledning øker i takt med endringer i samfunnets
ne til kvalitet i veiledningen. Veiledningskvaliteten
avhenger av at de som utøver karriereveiledning
I 2007 ble EUs utdanningsprogrammer samlet i
EUs program for livslang læring. Programmet gjelder for perioden 2007 – 2013.
12
har tilstrekkelig og kvalitetsmessig god kompetanse (OECD 2004).
I mars samme år,
ga Stortinget sin tilslutning til at Norge skulle delta i
Slik vi oppfatter det, har den politiske oppmerk-
programmet og i juni 2007 ble programmet inn-
somheten om karriereveiledningsområdet i Norge
lemmet i EØS-avtalen. I 2010 vedtok EU en oppfølging av Lisboa-strategien; Europa 2020-
de siste årene lagt mest vekt på å styrke omfanget
strategien. Også her var utdanning og livslang læ-
det. Det har på den annen side blitt gjort mindre for
ring en av grunnpilarene.
å styrke utdanningstilbudet for karriereveiledere.
Karriereveiledning er et sentralt virkemiddel for å
Utdanningsdirektoratet klargjorde i 2009 skolenes
fremme livslang læring (Kunnskapsdepartementet
ansvar for rådgivningen som finner sted i grunn-
2001, OECD 2004, ELGPN 2012). I et memoran-
opplæringen. Dette ble gjort ved å presisere og
dum fremlagt av EU-kommisjonen i 2000 fremhe-
tydeliggjøre elevenes lovfestede rett til rådgivning,
ves det at karriereveiledningen som gis, skal være
ved å endre forskriftene til opplæringslova og pri-
av høy kvalitet, at den skal være tilgjengelig og
vatskolelova. Samtidig utarbeidet Utdanningsdirek-
gjort kjent (Kunnskapsdepartementet 2001). Me-
toratet noen anbefalinger for hvilken kompetanse
morandumet fremhever også at det er behov for å
rådgivere i skolen bør ha (nærmere omtalt i avsnitt
bedre grunnutdanningen og kompetansen hos de
3.13.1).
av og kvaliteten i karriereveiledningstjenestetilbu-
som jobber med veiledning og rådgivning. Også i
en rapport fra ELGPN
13
fremmes karriereveiled-
ning som et sentralt tiltak for å styrke livslang læ-
Utdanningsdirektoratet ga også noen år tidligere
støtte til pilotprosjektet Partnerskap for karrierevei-
ring (ELGPN 2012).
ledning. Dette skjedde samtidig med at det i Stortingsmelding nr. 30 (2004-2005) Kultur for læring
ble anbefalt at fylkeskommunene skulle få ansvar
for å ta initiativ til å etablere fylkesvise partnerskap
for karriereveiledning. Målet var å skape et bedre
samarbeid mellom Aetat, partene i arbeidslivet og
andre sentrale aktører, samt at dette skulle føre til
11
Målsetningen var å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og dynamiske økonomien i verden
innen 2010.
12
Programmet skal fremme økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa.
13
European Lifelong Guidance Policy Network
nære relasjoner til utdannings- og yrkesrådgivningen i skolen.
14
14
I et nylig notat fra Vox, fremgår det at tilbudet som gis av
karrieresentrene varierer fra fylke til fylke. Hovedaktiviteten til
sentrene er å gi informasjon og individuell karriereveiledning til
23
3.7
Behov for å styrke kvaliteten i karriere-
kunne tilby karriereveiledningsutdanninger av høy
veiledningsutdanningene
kvalitet.
Karriereveiledernes kompetanse er avgjørende for
Til sammen tilsier etterspørselen fra tilbyderne av
kvaliteten på karrierveiledningen som gis. Veile-
karriereveiledning og institusjonene som skal ut-
dernes kompetanse er igjen nært koblet til hvilken
danne dem, at etterspørselen etter veiledere med
utdanning de har. Så vel nivå og innhold i utdan-
formell utdanning øker. Det kan tenkes at dette har
ningen av karriereveiledere, som kvalifikasjonskra-
vært en drivkraft bak fremveksten av utdanningstil-
vene som stilles til disse, påvirker kvaliteten på
budet innen karriereveiledning i Norge.
karriereveiledningstilbudet (OECD 2004).
Mye ikke-formell opplæring
Som det gjøres rede for i kapittel 4, er utdannings-
Det fremkommer i våre intervjuer med tilbyderne
tilbudet innen karriereveiledning i Norge fragmen-
av karriereveiledning, at det er vanlig å gi ansatte
tert. Utdanningene er mange og de tilbys ved et
ikke-formell opplæring. Kurs og seminarer er van-
relativt stort antall institusjoner. Utdanningene til-
ligst.
bys hovedsakelig som videreutdanning, ofte med
opptakskrav om tre års utdanning eller mer.
Få av virksomhetene tilbyr de ansatte muligheten
til å ta formell utdanning innen karriereveiledning.
Økende etterspørsel etter karriereveiledere med
Dersom ansatte ønsker å ta slik utdanning på eget
formell utdanning
initiativ, legger noen virksomheter til rette for at de
I våre intervjuer med aktørene som tilbyr karriere-
ansatte kan ta utdanning i kombinasjon med å
veiledning, finner vi at det er en relativt stor etter-
være i arbeid. Den ansatte kan for eksempel søke
spørsel etter karriereveiledere med formell utdan-
om kostnadsdekning og det tilbys fridager til ek-
ning innen karriereveiledning (kapittel 6). Etter-
samensavvikling. Det gis imidlertid inntrykk av at
spørselen kommer fra aktørene som tilbyr karriere-
det er få av de ansatte som velger å ta formell ut-
veiledning, og som trenger praktikere. De viktigste
danning. Omfanget av formell utdanning i kombi-
tilbyderne av karriereveiledning er Nav, attførings-
nasjon med arbeid ser dermed ut til å være lite
bedriftene, de fylkesvise karrieresentrene, skolene
utbredt.
i grunnopplæringen og karrieresentrene ved universitetene og høgskolene (nærmere omtalt i kapit-
Tilbyderne av karriereveiledning samarbeider i ut-
tel 3.13.4).
strakt grad med eksterne aktører. Gjennom samarbeidet utveksler partene kompetanse og erfaring
Også utdanningsinstitusjonene etterspør flere per-
på en rekke områder, som igjen styrker den ikke-
soner med høyere utdanning innen karriereveiled-
formelle opplæringen. For eksempel kan samar-
ning (kapittel 7). Utdanningsinstitusjonen ser flere
beid mellom en videregående skole og aktører i
fagutdannede som nødvendig for å kunne etablere
næringslivet gi de ansatte ved skolen arbeidsmar-
robuste fagmiljøer ved institusjonene og for selv å
kedskompetanse.
Også utdanningsinstitusjonene samarbeider med
voksne, samt kompetanseheving av samarbeidspartnere. De
fleste sentrene er samlokalisert med Nav. Et flertall av de ansatte har høyere utdanning og har tidligere jobbet i skolesektoren eller Nav (Vox 2012c).
24
eksterne aktører, som for eksempel andre utdanningsinstitusjoner. Dette kan bidra til at de får til-
gang til undervisningsressurser fra samarbeidsin-
Vår kartlegging av utdanningstilbudet innen karrie-
stitusjonene, eller at de utveksler erfaringer rundt
det å etablere utdanninger innen karriereveiled-
reveiledning i Norge, viser at det kun er fem studier
som nevner strategien Kompetanse for kvalitet
ning.
eksplisitt i innholdsbeskrivelsene av studiene.
15
Det kan likevel være flere av utdanningene som er
innrettet mot lærere og rådgivere i skolen, som har
3.8
Norge øker satsingen på formell ut–
blitt etablert på bakgrunn av strategien, uten at
danning
dette fremgår av studiebeskrivelsene.
Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet har
Her kan det nevnes at to av videreutdanningstilbu-
skoleeiere, lærerne og nasjonale utdanningsmyn-
dene som fremkommer av kartleggingen vår, er
digheter brukt betydelige ressurser på videreutdanning for lærere i prioriterte fag og områder si-
tilpasset lærere som underviser i faget Utdanningsvalg. Dette gjelder studiene Videreutdanning i
den 2009 (Kunnskapsdepartementet 2011b). Råd-
Utdanningsvalg i regi av Høgskolen i Buskerud og
givning var ett av de prioriterte områdene. I 2011
ble det utarbeidet en revidert strategi – Kompetan-
Videreutdanning for lærere i faget Utdanningsvalg
se for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdan-
innført høsten 2008 som obligatorisk fag på 8., 9.
ning 2012 – 2015 (ibid.). Strategien fulgte opp ar-
og 10. trinn.
beidet i den første strategien.
informasjon fra gjennom dette prosjektet har uttrykt
ved Høgskolen i Østfold. Faget Utdanningsvalg ble
16
Flere av respondentene vi har fått
misnøye med at det ikke stilles kompetansekrav til
Et sentralt punkt ved strategiene er at de involverte
de som skal undervise i faget.
partene har inngått en avtale om fordeling av kostnader til vikarmidler, studieplasser, læremidler
En deltakerundersøkelse i forbindelse med den
m.m. I avtalen ligger det også blant annet at uni-
første strategien fra 2009, viser at det er få lærere
versitetene og høgskolene skal tilby etter- og vide-
som får mulighet til å nyte godt av videreutdan-
reutdanning med høy kvalitet på de prioriterte om-
ningstilbudet (Klewe m.fl. 2011).
rådene (Kunnskapsdepartementet 2011b).
Vår kartlegging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge, viser at store deler av utdanningene som tilbys, er rettet inn mot lærere og
rådgivere i grunnopplæringen. I tillegg tilbys så og
si alt som finnes av utdanninger innen karriereveiledning som videreutdanning. En mulig forklaring
på at karriereveiledningsutdanningene tilbys som
videreutdanning og ofte rettes mot lærere og rådgivere, er nettopp satsingen på videreutdanning av
lærere og rådgivere gjennom strategien Kompetanse for kvalitet.
15
Rådgivning 1, modul 1 og Rådgivning 1, emne 2 ved Høgskolen i Bergen og NLA-høgskolen, Videreutdanning i rådgivning 1
og Videreutdanning i rådgivning 2 ved Høgskolen i Lillehammer
og Rådgivning 1, desentralisert via studiesenteret.no ved Høgskolen i Nesna.
16
Faget skal bidra til å knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Gjennom faget skal elevene få prøve ut
sine interesser og bli bevisst på egne evner og anlegg. Målet er
at elevene skal foreta mer kunnskapsbaserte valg av utdanning
og yrke. Faget skal blant annet også gi økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse (Utdanningsdirektoratet 2011).
25
3.9
Oppdragsstudiene skiller ikke mellom
givningen og utdannings- og yrkesrådgivningen
rådgiverfunksjonene i grunnopplæringen
skal sees i sammenheng. En annen mulig forklaring kan være at det i forskriftene ikke reguleres
Tilbyderne av karriereveiledning dekker i noen
hvordan skolene skal oppfylle kravet om å sikre
grad eget kompetansebehov ved å bestille studier
elevenes rett til sosialpedagogisk rådgivning og
fra UH-institusjonene. Disse utdanningene vil da
utdannings- og yrkesrådgivning. Det stilles kun
ofte være spesielt tilpasset de ansattes kompetan-
krav til at rådgivningen skal utføres av personale
sebehov. Noe av utdanningstilbudet som gis innen
med relevant kompetanse for de to områdene.
19
karriereveiledning i Norge i dag, er altså etablert
på bakgrunn av oppdrag fra eksterne aktører.
I intervjuene våre med rådgivere i grunnopplæringen, etterlyses en klarere føring på hvordan ut-
Vår kartlegging viser at bestillerne er kommunene,
dannings- og yrkesrådgivningen og den sosialpe-
fylkeskommunene, partnerskapene for karrierevei-
dagogiske rådgivningen skal organiseres i grunn-
ledning, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsde-
opplæringen. Intervjuobjektene viser til at rådgiv-
partementet. De bestilte utdanningene er ofte rettet
ningstilbudet og ressursavsettelsen til rådgivningen
inn mot bestemte grupper, som lærere, rådgivere i
ved den enkelte skole er svært ulik. Noen skoler
grunnopplæringen, Nav-ansatte m.fl.
skiller klart mellom den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen,
Av oppdragsstudiene som er spesielt tilpasset læ-
mens andre skoler kun har én ansatt som skal
rere og/eller rådgivere i skolen, er de fleste studie-
dekke begge funksjonene.
ne rettet inn mot rådgivere som én samlet gruppe.
Få av utdanningene er rettet inn mot enten sosialpedagogiske rådgivere eller utdannings- og yrkes17
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet dokumentet
Anbefalt formell kompetanse og veiledende kom-
Dette til tross for at elever i
petansekriterier for rådgivere (Utdanningsdirekto-
norsk skole har en lovfestet rett til nødvendig råd-
ratet 2009). Her skilles det mellom anbefalt kompe-
givning og at det i forskrift til opplæringslova og
tanse for sosialpedagogiske rådgivere og utdan-
forskrift til privatskolelova skilles mellom sosialpe-
nings- og yrkesrådgivere. Anbefalingene er nær-
dagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesråd-
mere omtale i avsnitt 3.13.1.
rådgivere alene.
givning.
18
Kartleggingen vår tyder ikke på at anbefalingene i
En mulig forklaring på mangel på skille mellom
særlig grad har ført til etablering av utdanninger
rådgivningsfunksjonene, kan være at det i forskrif-
som legger anbefalingene til grunn. Kun tre studier
tene legges vekt på at den sosialpedagogiske råd-
nevner kompetanseanbefalingene eksplisitt i innholdsbeskrivelsene av utdanningene.
17
Utdannings- og yrkesrådgivere i skolen eller utdannings- og
yrkesrådgivning i skolen, nevnes eksplisitt som målgruppe, eller
som del av utdanningsbeskrivelsen, for kun tre av oppdragsstudiene: Karriereveiledning ved Høgskolen i Buskerud, Karriereveiledning ved Høgskolen i Vestfold og Karriereveiledning i et
livsløpsperspektiv ved Høgskolen i Finnmark. Disse utdanningene er ikke samtidig rettet inn mot sosialpedagogiske rådgivere/sosialpedagogisk rådgivning, eller mot rådgivere i skolen
som én samlet gruppe.
18
De to funksjonenes særlige oppgaver fremgår i forskrift til
opplæringslova kapittel 22 og forskrift til privatskolelova kapittel
7
26
20
Det ene
studiet er på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
i forbindelse med strategien Kompetanse for kvali-
19
Forskrift til opplæringslova § 22-4.
Videreutdanning i rådgivning 2 ved Høgskolen i Lillehammer,
Karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Karriereveiledning – nettbasert med
samlinger ved Høgskolen i Telemark.
20
tet. Det andre studiet er ikke oppgitt å være på
begge disse satsingene anses karriereveiled-
oppdrag fra en ekstern aktør.
ning for å være et sentralt virkemiddel for å
fremme livslang læring.
Samtidig kan det tenkes at mange av utdanninge-

Noe av videreutdanningstilbudet som er etab-
ne som er rettet inn mot lærere og rådgivere likevel
lert innen karriereveiledning, som har lærere
baserer det faglige innholdet på anbefalingene,
og rådgivere som målgruppe, må sees i sam-
men uten at dette fremgår eksplisitt av innholdsbe-
menheng med Kunnskapsdepartementets strategi Kompetanse for kvalitet, Utdanningsdirek-
skrivelsene av studiene.
toratets kompetanseanbefalinger for rådgivere
Fylkeskommunenes ansvar for å etablere fylkesvi-
i skolen og innføringen av faget Utdannings-
se partnerskap for karriereveiledning, har også til
valg på 8., 9. og 10 trinn.
en viss grad vært med på å forme dagens utdan-

Det er en økt etterspørsel etter karriereveilede-
ningstilbud innen karriereveiledning gjennom opp-
re med formell kompetanse innen karrierevei-
dragsstudier. Fem av studiene som er oppgitt å
ledning i Norge i dag. Dette kan tenkes å være
være på oppdrag fra eksterne aktører, er etablert
en drivkraft bak fremveksten av utdanningstil-
på bestilling fra en fylkeskommune eller de fylkesvise partnerskapene for karriereveiledning. Dette
budet innen karriereveiledning.

er nærmere omtalt i kapittel 4.2.
Noe av utdanningstilbudet som gis innen karriereveiledning i Norge i dag, er etablert på
bakgrunn av oppdrag fra eksterne aktører.
Dette skyldes at det er etterspørsel etter for-
3.10 Fremveksten av dagens utdanningstilbud
mell kompetanse innen karriereveiledning. Da-
innen karriereveiledning i Norge
gens utdanningstilbud imøtekommer ikke etterspørselen i tilstrekkelig grad.
Det er vanskelig å peke på noen sentrale milepæler, strategier eller satsinger som har ført frem til
dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning i
3.11 Delt karriereveiledningstjeneste av hensyn til arbeidslivets behov
Norge. Ut fra det vi har gjort rede for til nå i kapitelene 3.3 til 3.9, ser det ut til å være mange ulike
forhold som kan tenkes å ha påvirket fremveksten
I dag tilbys karriereveieldning i Norge både av of-
av utdanningstilbudet. Disse kan oppsummeres
fentlige og private aktører, hvor rådgivningen i
som følgende:
grunnopplæringen har vært virksom lenge. Norsk
skole har hatt en rådgivningstjeneste i grunnskolen

Strømninger fra USA der det har blitt arbeidet
siden 1959 og i videregående skole siden 1969
med karriereveiledning på en systematisk må-
(Buland m.fl. 2011).
te i langt sterkere grad enn i Norge.


En generelt økt etterspørsel etter karrierevei-
Elever i grunnskolen og i videregående opplæring
ledning og økte krav til kvaliteten av karriere-
har lovfestet rett til nødvendig rådgivning,
veiledningen som tilbys.
Norge deltar i EUs program for livslang læring.
gens rådgivningstjeneste i grunnopplæringen er
I tillegg arbeider regjeringen med så å si alle
politikkområdene i Europa 2020-strategien. I
21
og da-
21
Lov 17. juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæring § 9-2 første ledd (opplæringslova). Tilsvarende er
fastsatt i lov 4. juni 2003 nr. 84 om private skolar med rett til
statstilskot § 3-11 første ledd (privatskolelova).
27
delt mellom sosialpedagogisk rådgivning og ut-
Her ble det blant annet vist til et manglende tjenes-
dannings- og yrkesrådgivning.
tetilbud og at veiledningstjenesten kun dekket enkeltsektorers behov. Videre ble det pekt på mangel
Bakgrunn for todelingen av rådgivningen, var en
på et helhetlig ansvarsforhold og et overordnet
22
koordinerende ansvar, samt manglende styring og
Misnøyen gikk på at ressursene som ble avsatt til
utvikling av feltet. Det ble også pekt på en mang-
rådgivningen ikke stod i forhold til arbeidsmeng-
lende profesjonalisering og behov for kompetan-
den, særlig innenfor det sosialpedagogiske feltet
seheving av karriereveiledere.
stadig sterkere misnøye blant rådgivere i skolen.
(Buland m.fl. 2011). På den andre siden, var sentrale aktører, som NHO, svært kritisk til utdannings-
I Stortingsmelding nr. 30 (2004-2005) Kultur for
og yrkesrådgivningen som ble gitt. Det ble pekt på
læring ble det anbefalt at fylkeskommunene skulle
at kvaliteten var for dårlig, samt at den sosialpeda-
få ansvar for å ta initiativ til å etablere fylkesvise
gogiske delen tok det meste av rådgivningsressur-
partnerskap for karriereveiledning. Som tidligere
sene, noe som resulterte i at mange elever ikke
fikk den utdannings- og yrkesrådgivningen de
nevnt, ga samtidig Utdanningsdirektoratet støtte til
prosjektet Partnerskap for karriereveiledning. Pro-
trengte.
sjektet ble gjennomført i tre fylker, hvor ulike partnerskapsmodeller skulle prøves ut. Etablering av
I St.melding nr. 16 (2006-2007) … og ingen stod
fylkesvise karrieresenter stod sentralt i partners-
igjen, ble det gått inn for en delt rådgivningstjenes-
kapsarbeidet. Målet var å skape et bedre samar-
te. Forut for denne stortingsmeldingen, hadde de-
beid mellom Aetat, partene i arbeidslivet og andre
lingen av rådgivertjenesten blitt behandlet i
St.meld. nr. 32 (1998-1999) Om videregående
sentrale aktører, samt at dette skulle føre til nære
opplæring. Forslaget kom på initiativ fra Lærings-
skolen.
senteret.
23
relasjoner til utdannings- og yrkesrådgivningen i
Konklusjonen ble imidlertid da at råd-
givningstjenesten skulle opprettholdes som én fel-
Dagens veiledningstjeneste som tilbys av Nav, må
les tjeneste. På bakgrunn av en anbefaling fra Kir-
sees i sammenheng med Nav-reformen. Reformen
ke, utdannings- og forskningskomiteen vedtok
Stortinget å starte prøveprosjektet Delt rådgiv-
førte til etableringen av en felles etat og en felles
ningstjeneste. Prosjektet gikk over tre år i fire fyl-
sialtjenesten, Aetat og trygdeetaten (Arbeidsdepar-
24
ker.
tjeneste for det som tidligere var delt mellom sotementet 2012). Ett av hovedmålene for reformen
var å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stø-
I perioden hvor prøveprosjektet pågikk, kom OECD
nad og sosialhjelp. Svarene vi har fått fra ulike re-
med en rapport om karriereveiledningstilbudet i
spondentgrupper i dette prosjektet, peker på at de
Norge, hvor det ble påpekt flere mangler ved karri-
som er satt til å utføre veiledning i Nav, mangler
erveiledningen til unge og voksne (OECD 2002).
tilstrekkelig karriereveiledningskompetanse. Samtidig har noen vist til at arbeidsfordelingen mellom
22
Todelingen er et resultat av ulike hendelser over tid, men ble
fremlagt som endelig forslag i St.meld. 16 (2006-2007) … og
ingen stod igjen.
23
Læringssenteret ble nedlagt i forbindelse med etableringen
av Utdanningsdirektoratet i juni 2004.
24
En evaluering av prosjektet viste gode resultater og antydet
positiv virkning på valg som ble gjort av elevene ved pilotskolene, samt at tjenesten hadde blitt styrket og forankret ved disse
skolene (Havn og Buland 2003).
28
aktørene i de fylkesvise partnerskapene for karriereveiledning, gjør at det totale tilbudet som tilbys,
imøtekommer behovet for de som søker eller har
behov for karriereveiledning.
Andre karriereveiledningsaktører som vi har interv-
Karriereveiledning foregår ofte i en en-til-en rela-
juet i dette prosjektet, er ansatt ved karrieresentre
sjon mellom veileder og den som søker veiledning.
ved to universiteter og to attføringsbedrifter. Disse
Samtidig ser man en utvikling i økt bruk av veiled-
tilbyr karriereveiledning til henholdsvis studenter
ning som finner sted på andre arenaer, som i
og voksne. Fremveksten av karriereveiledning i
grupper, på internett og over telefon (OECD 2004).
regi av disse aktørene må sees i sammenheng
I norsk skole har det i de senere årene blitt lagt
med at veiledningen er spisset inn mot målgrup-
mer vekt på å øke integreringen av utdannings- og
per, eller imøtekommer behovet til målgrupper,
yrkesrådgivningen i flere av skolens kjerneoppga-
som ikke tilbys av de andre aktørene som tilbyr
ver, gjennom undervisningen i ulike fag (Buland
karriereveiledning, jf. avsnitt 3.13.4.
m.fl. 2011). Et eksempel på dette er innføringen av
faget Utdanningsvalg.
26
I arbeidet med å tenke mer
Noe av karriereveiledningen som gis ved karriere-
helhetlig rundt utdannings- og yrkesrådgivningen,
sentrene ved høgskolene og universitetene, part-
ligger det å etablere en kultur for at oppgaven ikke
nerskapene for karriereveiledning og attføringsbe-
bare er et ansvar som er tilegnet rådgiverfunksjo-
driftene overlapper tjenestene som tilbys av de
nen, men noe alle ansatte ved skolen har et an-
andre aktørene. Nav kan for eksempel finansiere
svar for å ivareta. Det har også blitt lagt større vekt
og gi oppdrag til attføringsbedriftene og de fylkes-
på å trekke inn andre aktører i rådgivningen, for
vise partnerskapene, for at disse skal gi karriere-
eksempel ved at representanter fra næringslivet
veiledning innenfor noen områder og til noen grup-
besøker skolene og forteller elvene hvilke kompe-
per. Da vi intervjuet ansatte tilknyttet Nav, fremkom
tanse bedriftene etterspør (ibid.).
det at dersom deres kapasitet eller kunnskap ikke
strakk til, så henviste de ofte sine brukere til andre
I våre intervjuer med ansatte i grunnopplæringen,
aktører i det fylkesvise partnerskapet. Slik anså de
ser vi at rådgiverne gjennomfører utdannings- og
at det totale karriereveiledningstilbudet som finnes,
yrkesrådgivning hovedsakelig i en kombinasjon av
langt på vei er tilstrekkelig.
gruppeveiledning og veiledningssamtaler med enkeltelever. På grunn av knappe ressurser tyder
intervjuene på at gruppeveiledning ble prioritert på
3.12 Ulike former for karriereveiledning
bekostning av enkeltsamtaler. En-til-en møter er
nødvendigvis mer ressurskrevende enn gruppevei-
Selv om karriereveiledning opprinnelig er tett knyt-
ledning.
tet til psykologiområdet (jf. kapittel 3.5), anses karriereveiledning i de fleste land i dag for å være en
25
Også i svarene vi fikk fra karrieresentrene ved
som utføres av personer med
høgskolene og universitetene og Nav, fremkom det
et vidt spekter av erfaringer og kompetanse
at karriereveiledning tilbys både som samtaler med
(OECD 2004).
enkeltpersoner og i grupper.
egen «profesjon»
26
25
Karriereveiledningstjenesten i de fleste OECD-landene oppfyller ikke standardkriteriene for å betegnes som en profesjon.
Karriereveiledningen som finner sted, er likevel i mange land
tydelig identifiserbar og er knyttet opp mot egne stillinger
(OECD 2004).
Høsten 2008 ble Utdanningsvalg innført som obligatorisk fag
på 8., 9. og 10. trinn. Faget skal bidra til å knytte grunnskole og
videregående opplæring bedre sammen. Gjennom faget skal
elevene få prøve ut sine interesser og bli bevisst på egne evner
og anlegg. Målet er at elevene skal foreta mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal blant annet også gi økt
forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse
(Utdanningsdirektoratet 2011).
29
3.13 Begrepsbruk
ledning innebærer veiledning innen utdannings-,
opplærings og yrkesvalg, og veiledning til å hånd-
3.13.1 Karriereveiledning
tere egen karriere, på tvers av sektorer og i lys av
Begrepene karriereveiledning og rådgivning blir
et livslangt læringsperspektiv.
ofte benyttet synonymt, men rådgivningsbegrepet
brukes primært i skolesektoren. I dette prosjektet
har vi i hovedsak valgt å benytte begrepet karriereveiledning.
En klar utfordring i dette prosjektet har vært at det
ikke finnes én felles definisjon av hva karriereveiledning er, hva det innebærer å utføre karriereveiledning, hva målet med karriereveiledningen er
eller hvilken kompetanse en karriereveileder bør
ha.
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet dokumentet
Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere (Utdanningsdirektoratet 2009). Anbefalingene gjelder både for de som
jobber med sosialpedagogiske rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen.
Anbefalingene sier blant annet at en rådgiver bør
ha utdanning på minst bachelornivå og at den bør
inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst
60 studiepoeng, hvorav 30 studiepoeng eller mer
bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivningen. En åpenbar utfordring med anbefalingen er at det ikke sies noe om hva en rådgiverrelevant utdanning er.
3.13.2 Karriereveiledningsutdanninger
I dette prosjektet er det foretatt en kartlegging av
utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge. På bakgrunn av avgrensningen i avsnitt 3.13.1,
har vi valgt å konsentrere oss om studiepoenggivende utdanninger, som i sin beskrivelse av innhold og læringsmål vektlegger karriereveiledning,
rådgivning eller utdannings- og yrkesrådgivning,
uavhengig av om utdanningene er rettet mot spesifikke sektorer, spesielle aldersgrupper og så vide27
re.
Samtidig omtaler vi i noen grad andre opplæ-
ringstilbud på området, for å gi et helhetsbilde av
dagens utdannings- og opplæringstilbud.
Utdanninger som mer eksplisitt er rettet inn mot
sosialpedagogisk rådgivning eller veiledning i en
praksisrettet opplæringssituasjon i utdanning eller
arbeid, ligger utenfor det som anses å være relevante karriereveiledningsutdanninger i denne rapporten. Det samme gjelder utdanninger som er
rettet inn mot coaching eller andre veiledningsteknikker. Utdanningene som er definert å være relevante for dette prosjektet, har imidlertid ofte elementer i seg av alle disse temaene, i større eller
mindre grad.
3.13.3 Utdanningsinstitusjoner og studenter
I denne rapporten er relevante utdanningsinstitu-
I en OECD-rapport fra 2004 defineres karrierevei-
sjoner avgrenset til å være institusjoner, som tilbyr
ledning til å være tjenester og aktiviteter, som skal
studiepoenggivende utdanninger innen karrierevei-
hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i
ledning, jf. avsnitt 3.13.2. Rapportens omtale av
livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere
(OECD 2004).
Med dette som utgangspunkt, er det i denne rapporten lagt til grunn en forståelse av at karrierevei-
30
27
Det ser ut til at avgrensningen av hvilke utdanninger vi har
valgt å se på som karriereveiledningsutdanninger, fanger opp
utdanninger det er relevant å se på. 81 prosent av nåværende
studenter oppgir at utdanningen de går på, i hovedsak er rette
mot å skulle jobbe inn mot karriereveiledning/rådgivning eller
veiledning/rådgivning mer generelt. Hele 89 prosent av de
tidligere studentene sier det samme om den utdanningen de
har tatt.
studenter omfatter nåværende og tidligere studentene ved karriereveiledningsutdanningene som
tilbys ved disse utdanningsinstitusjonene.
3.13.4 Tilbydere av karriereveiledning
Tilbydere av karriereveiledning, altså etterspørrere
av karriereveiledningskompetanse, omfatter fylkesvise karrieresentre,
28
29
attføringsbedrifter,
Nav,
karrieresentre ved universitetene og høgskolene
og skoler i grunnopplæringen.
Rådgivere i grunnopplæringen gir utdannings- og
yrkesrådgivning til elever på ungdomstrinnet og i
videregående opplæring. Karrieresentre utøver
karriereveiledning overfor studenter (er skilt fra
studieveiledningen som gis ved utdanningsinstitusjonene), mens de fylkesvise karrieresentrene,
Nav og attføringsbedriftene har primært voksne, i
ulike livsfaser- og situasjoner, som målgruppe.
3.13.5 Nøkkelinformanter
Det finnes nøkkelinformanter med særlig innsikt i
og kunnskap om karriereveiledningsfeltet i Norge.
De vi har fått informasjon fra, er tilknyttet Rådgiverforum Norge, bransjeforeningen Attføringsbedriftene, Utdanningsdirektoratet og høgskolesektoren.
Formålet har vært å få tilleggsinformasjon til det vi
ellers har innhentet av informasjon og data i dette
prosjektet. I tillegg har de blitt bedt om å vurdere
denne informasjonen, med tanke på den videre
utviklingen av utdanningsfeltet innen karriereveiledning.
28
De fylkesvise karrieresentrene er et viktig virkemiddel for
partnerskap for karriereveiledning, og karrieresentrene skal
blant annet bidra til å sikre tilgang til karriereveiledning for ungdom og voksne i alle fylker (Vox 2012c).
29
Attføringsbedriftene hjelper personer tilbake i arbeidslivet
gjennom kvalifisering, arbeidstrening og motivasjon. Bedriftenes fagutviklings- og interesseorganisasjon, bransjeforeningen
Attføringsbedriftene, er tilknyttet NHO Service (Attføringsbedriftene 2012).
31
4
Et fragmentert utdanningstilbud innen karriereveiledning
I dette kapitlet gir vi en detaljert gjennomgang av
En klar implikasjon av det uensartede utdannings-
de studiepoenggivende karriereveiledningsutdan-
tilbudet, er at det er svært vanskelig å vite hvilken
ninger i Norge som vi har funnet frem til i perioden
basiskunnskap karriereveiledningsutdanningene i
2006 – 2012.
30
Gjennomgangen bygger på vår
Norge gir. Når både opptakskrav og det faglige
kartlegging innenfor dette prosjektet. Vedlegg 1, gir
innholdet og omfanget varierer, mister utdanningen
en utdypende detaljert oppstilling av utdanningstil-
en vesentlig verdi som referanse for etterspørrerne
budet.
31
av karriereveiledningskompetanse. Også karriereveiledernes bruk av utdanningen som kvalifiseren-
Vi har blant annet sett på hvem som tilbyr utdan-
de kjennetegn, mister verdi.
ninger innen karriereveiledning, om utdanningene
tilbys i samarbeid med andre utdanningsinstitusjo-
Til grunn for kartleggingen av det studiepoenggi-
ner eller aktører, om utdanningene er oppdragsba-
vende utdanningstilbudet, har vi gjennomført en
serte, antall studiepoeng.
desk
research.
Hovedkildene
har
vært
www.utdanning.no og universitetenes- og høgskoFor å gi et helhetlig bilde av dagens opplæringstil-
lenes hjemmesider. Eksemplene på det ikke-
bud omtaler vi i dette kapitlet i noen grad også det
formelle opplæringstilbudet, baserer seg på infor-
ikke-formelle utdanningstilbudet som finnes.
masjon vi har fått fra ulike respondentgrupper i
prosjektets datainnhenting og i vår dialog med
Kartleggingen viser at studiene tilbys nesten ute-
Vox. En nærmere omtale av metode fremgår av
lukkende som videreutdanning (ofte 15 eller 30
kapittel 12.
studiepoeng). Utover dette ser vi at utdanningstilbudet er fragmentert. Det finnes mange forskjellige
studietilbud innen karriereveiledning og studiene
tilbys ved et relativt stort antall utdanningsinstitu-
4.1
Det er uklart hva en karriereveileder bør
ha av kompetanse
sjoner. Godt over halvparten av tilbudene er organisert i moduler, emner eller kurs. En tilsvarende
Per i dag finnes det ingen formelle kompetanse-
andel av tilbudet er samlingsbasert og rundt 30
krav for karriereveiledere. Utdanningene som tilbys
prosent av utdanningene er nettbasert. Noen av
har dermed ingen spesifikke kompetansekrav de
studiene er opprettet på oppdrag fra eksterne aktø-
skal fylle, og dette kan forklare hvorfor utdannings-
rer.
bildet er så fragmentert som det er.
Både formen på og organiseringen av utdannings-
Dette er også en problemstilling som særlig ble
tilbudet framstår som fragmentert. Det finnes
vektlagt av aktørene som tilbyr karriereveiledning,
mange forskjellige studietilbud innen karrierevei-
jf. kapittel 7. Svarene vi fikk gjennom intervjuene
ledning og studiene tilbys ved et relativt stort antall
med disse, viser at så lenge utdanningene ikke har
utdanningsinstitusjoner.
fastsatte kompetansekrav de skal imøtekomme,
gjør dette det vanskelig å vite hvilken kompetanse
karriereveiledningsutdanningene gir og kvaliteten
30
Kartleggingen fant sted i september/oktober 2012.
31
En fullstendig oversikt over resultatene fra kartleggingen
finnes i et utrykt vedlegg, som er overlevert oppdragsgiver.
32
av disse.
Utdanningsdirektoratet har imidlertid utarbeidet
beskrivelsen av studiene står det blant annet at
anbefalinger om formell kompetanse og kompe-
føringer i nasjonale og internasjonale styringsdo-
tansekriterier, som rådgivere i grunnopplæringen
kumenter om rådgiving til elever ligger til grunn for
bør ha (Utdanningsdirektoratet 2009). Anbefa-
det faglige innholdet.
lingen har noen generelle kompetansekriterier,
som både gjelder for sosialpedagogiske rådgivere
I tillegg er det flere av utdanningene som oppgir at
og utdannings- og yrkesrådgivere. I tillegg er det
de er rettet mot rådgivere og lærere i grunnopplæ-
utarbeidet spesifikke anbefalinger til hver av ret-
ringen alene, eller sammen med andre målgrupper
ningene.
32
Det anbefales at alle rådgivere bør ha
utdanning på minst bachelornivå, hvorav utdan-
uten at Utdanningsdirektoratets anbefalinger blir
33
nevnt eksplisitt. Dette gjelder:
ningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. Av disse bør 30

Rådgivning ved Høgskolen i Bergen
studiepoeng, eller mer, dekke hovedoppgavene

Rådgiverstudiet ved Høgskolen i Buskerud
innen sosialpedagogisk rådgivning eller utdan-

Karriereveiledning og Rådgivning ved Høgsko-

len i Nesna
Rådgivning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Karriereveiledning

Høgskolen i Vestfold
Profrådsbasert karriereveiledning, Veiledning
nings- og yrkesrådgivning.
Disse anbefalingene kan være retningsgivende for
innholdet i utdanninger som tilrettelegges for rådgivere i grunnopplæringen. Nøkkelinformantene vi
og
34
Rådgiverstudiet
ved
har fått informasjon fra, mener at anbefalingene
og kommunikasjon, Rådgivning og Rådgivning
også kan legges til grunn for karriereveiledningsut-
master ved NTNU
danninger som er rettet mot andre målgrupper. Ut

Rettleiing og mentoring – innføringskurs ved

Høgskolen i Sogn og Fjordane
Videreutdanning i Utdanningsvalg og Karriere-
fra innholdsbeskrivelsene av utdanningene vi har
kartlagt, er det kun tre utdanninger som nevner
35
veiledning ved Høgskolen i Buskerud
disse kompetanseanbefalingene eksplisitt og som
er rettet mot lærere i grunnopplæringen. Dette er
Videreutdanning i rådgivning 2 ved Høgskolen i

Karriereveiledning i et livsløpsperspektiv ved
Lillehammer, Karriereveiledning og sosialpedago-

høgskolen i Finnmark
Karriereveiledning – nettbasert ved NKS,
gisk rådgivning ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Supportet employment ved Høgskolen i Oslo

og Akershus
Karriereveiledning ved Høgskolen i Ålesund,

Utdannings og yrkesveiledning ved Universite-
og Karriereveiledning – nettbasert med samlinger
ved Høgskolen i Telemark.
I tillegg tilbyr Høgskolen i Bergen Rådgivning 1,
tet i Tromsø
emne 2 – Kompetanse for kvalitet og Rådgivning
2, emne 4 – System og organisasjon. Her nevnes
ikke kompetansekriteriene direkte, men i innholds32
Anbefalingene tar utgangspunkt i de to funksjonenes særlige
oppgaver, slik det fremgår av forskrift til opplæringslova kapittel
22 og forskrift til privatskolelova kapittel 7. I 2009 ble forskrift til
opplæringslova kapittel 22 og forskrift til privatskolelova kapittel
7, som omhandler Retten til nødvendig rådgivning, endret. Endringene bestod av å presisere og tydeliggjøre elevenes rett til
rådgivning; både innen sosialpedagogisk- og utdannings- og
yrkesrådgivning.
33
Noen av disse utdanningene er delt opp i moduler og ulike
nivåer i oversikten over utdanningstilbudet i vedlegg 1.
34
Gjelder Rådgivning 1, modul 1 – Kompetanse for kvalitet,
Rådgivning 2, emne 3 Karriereveiledning og Rådgivning 2,
emne 3 – Karriereveiledning, vår 2012.
35
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
33
4.2
Utdanningstilbudet er fragmentert og lite
definert
tid ikke unike. Én oppført utdanning kan for eksempel være Rådgivning master, mens en annen
oppført utdanning kan være et emne som inngår i
Mange tilbud og mange tilbydere
dette masterstudiet, men som også kan tas sepa-
Det er i alt 16 utdanningsinstitusjoner som tilbyr
rat fra masterprogrammet. På samme måte er en-
eller har tilbudt studiepoenggivende studier innen
keltemner oppført, selv om deltakelse på disse i
karriereveiledning i perioden 2006 – 2012 (se ved-
utgangspunktet forutsetter at det foreligger opptak
legg 1).
til for eksempel en bachelorutdanning som emnet
inngår i. Denne type emner er ofte valgfrie.
De fleste institusjonene som tilbyr, eller har tilbudt
utdanninger i karriereveiledning i den aktuelle pe-
Selv om dobbeltføringen kan gi inntrykk av at ut-
rioden, er høgskoler:
danningstilbudet innen karriereveiledning er mer
omfattende enn det egentlig er, ser vi det som vik-

Høgskolen i Bergen
tig å forstå bredden i tilbudet for å forstå helheten.

Høgskolen i Buskerud
Hvert enkelte emne er dessuten som regel reelle

Høgskolen i Finnmark
utdanningsvalg hver for seg.

Høgskolen i Lillehammer

Høgskolen i Nesna
Fordelingen av studiene per utdanningsinstitusjon

Høgskolen i Oslo og Akershus
fremgår av vedlegg 1.


Høgskolen i Sør-Trøndelag
Utdanningene tilbys som videreutdanning

Høgskolen i Telemark
Hovedvekten av utdanningene tilbys som videreut-

danning. I vår kartlegging har vi spurt aktuelle insti-

Høgskolen i Østfold
tusjonene om hvilket nivå utdanningene finner sted

Høgskolen i Ålesund
på. Institusjonen har svart med ulik grad av detaljering, men hovedbildet er klart. Det stilles oftest
I tillegg tilbys karriereveiledningsutdanninger av tre
krav om tre års utdanning eller mer for opptak til
universiteter og én privat tilbyder:
studiene. Hoveddelen av utdanningene tilbys som
årsenheter eller mindre. Utdanningene varierer i

NTNU
størrelse fra 7,5 studiepoeng til 180 studiepoeng,

Universitetet i Tromsø
med hovedvekt på 15 og 30 studiepoeng.

Universitetet i Agder

NKS Nettstudier (privat)
Kun for to av tilbudene fremgår det eksplisitt av
36
Tilsammen har vi funnet 51
ulike karriereveiled-
ningsutdanninger fordelt på de 16 utdanningsinstitusjonene. Hver av de 51 utdanningene er imidler-
beskrivelsene av studiene at de er på bachelornivå. Dette gjelder Karriereveiledning – nettbasert,
30 studiepoeng, ved Høgskolen i Telemark og
Rådgivning og voksnes læring, 180 studiepoeng,
ved NTNU. NTNU er også den eneste institusjo-
36
Rådgivning 1 - Emne 2, vår 2013 Kompetanse for kvalitet og
Rådgivning 2 - Emne 4 - System og organisasjon starter opp
våren 2013 ved Høgskolen i Bergen.
34
nen som tilbyr karriereveiledning på masternivå
(Rådgivning master, 120 studiepoeng). I tillegg
tilbyr Universitetet i Agder spesialisering i karriere-
veiledning (Karriereveiledning 10 studiepoeng),
fordeler, ved at utdanningen blir spisset.
som et valgfritt fordypningsemne i forbindelse med
Master i ledelse.
Utdanningenes organisering varierer
I overkant av 60 prosent av utdanningene er
En fullstendig oversikt over utdanningenes studie-
modul-, emne- eller kursbaserte. Dette fremgår av
poeng, fordelt per utdanningsinstitusjon, fremgår
utdanningstittlene og av beskrivelsene av studie-
av vedlegg 1.
nes organisering. Andelen av utdanningene som
oppgis å være samlingsbasert ligger også rundt 60
Vi merker oss at mange av de ansatte ved utdan-
prosent, mens i underkant av en tredjedel av ut-
ningsinstitusjonene påpekte at videreutdanningstil-
danningene er nettbaserte.
budet ikke er tilstrekkelig for å kunne gi en god
utdanning innen karriereveiledning. Begrunnelsen
Noen utdanninger er også organisert som samar-
er typisk at omfanget ikke strekker til for å kunne
beid mellom to utdanningsinstitusjoner, eller mel-
tilby en fagplan som dekker alle relevante temaer.
lom en utdanningsinstitusjon og en annen aktør.
Utdanningsinstitusjonene må hele tiden gjøre
strenge prioriteringer på hva som skal inngå i undervisningen og hva som må falle utenfor. Nød-
For eksempel tilbyr Høgskolen i Buskerud, i samarbeid med Høgskolen i Vestfold, Rådgiverstudiet,
vendigheten av prioriteringer av fagplaner gir også
som er organisert i tre moduler. Hver modul om-
TABELL 1
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og andre aktører 2006 – 2012
Utdanningsinstitusjoner som samarbeider med andre 2006 - 2012
Samarbeidspartnere
HiBuskerud
Papirbredden
karrieresenter
x
HiVestfold
x
HiBuskerud
Oslo kommune/Osloskolen
Senter for livslang læring
HiSør-Trøndelag
NTNU
Folkeuniversitetet
Karrieresenter
Telemark
Partnerskap for
karriereveiledning
Mølla kompetansesenter
Senter for kompetanseutvikling
og Attføringsbedriftene
Karriere Troms,
Troms fylkeskommune,
Troms kommune
HiVestfold
HiLillehammer
NTNU
HiSør-Trøndelag
HiTelemark
HiFinnmark
HiOslo/
Ahus
HiØstfold
UiTromsø
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Kilde: DAMVAD 2012
35
handler ulike temaer.
37
Modulene kan tas i sam-
ne tidligere arbeidserfaring. Andre av oppdrags-
menheng, men kan også tas enkeltvis. Studiet er
studiene ser ut til å være forbeholdt bestemte
samlingsbasert, der samlingene finner sted vek-
grupper, som rådgivere i skolen, ansatte ved de
selvis mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen
i Vestfold. Et annet eksempel er Rådgivning 1 og
fylkesvise karrieresentrene eller Nav-ansatte.
Rådgivning 2, som tilbys ved Høgskolen i Sør-
Eksempler på lukkede studier, er utdanningene
Trøndelag, i samarbeid med NTNU. Rådgivning 1
som er opprettet på oppdrag fra Utdanningsdirek-
og 2 består av til sammen fire moduler, der modu-
toratet. For opptak til disse studiene er det krav om
lene samlet utgjør et helhetlig tilbud på 60 studie-
at studentene må være rådgivere eller lærere i
poeng. Studiet er samlingsbasert og nettbasert.
grunnopplæringen. Et eksempel på et studium der
Samarbeidet mellom Høgskolen i Oslo og Akers-
det stilles krav til arbeidserfaring eller arbeidstilknytning til en bestemt virksomhet, er Veiledning i
hus og Mølla kompetansesenter om utdanningen
Supported employment, er et eksempel på samar-
offentlig sektor, som tilbys ved Høgskolen i Tele-
beid mellom en utdanningsinstitusjon og en annen
mark i samarbeid med Karrieresenter Telemark.
aktør. Mølla kompetansesenter har ansvaret for
Studiet er på oppdrag fra Telemark fylkeskommu-
den praktiske gjennomføringen og administre-
ne. Her må studentene blant annet ha ett års erfa-
ringen av utdanningen, mens høgskolen har det
ring fra arbeid i skoleverket, Nav eller lignende.
overordnede faglige ansvaret.
Flere studier er opprettet på oppdrag av eksterne aktører
Seks av de 16 aktuelle utdanningsinstitusjonene
oppgir at de gjennomfører karriereveiledningsstu-
Tabell 2 Oppdragsgivere av studier (2006 – 2012)
Utdanningsinstitusjoner
Høgskolen i Bergen
Til sammen utgjør dette 11 av de i totalt 51 karrie-
Kunnskapsdepartementet (2)
Oppland fylkeskommune/NKS
Telemark fylkeskommune
reveiledningsutdanningene i kartleggingen vår (ta-
Partnerskap for karriereveiledning
bell 2).
Finnmark fylkeskommune
Oslo kommune/Osloskolen
dier på oppdrag fra andre – enten ett eller to tilbud.
Oppdragsgivere
Utdanningsdirektoratet (2)
Hordaland fylkeskommune (2)
I mange av tilfellene er fylkeskommunene oppgitt å
Kilde: DAMVAD 2012
være oppdragsgivere. Andre oppdragsgivere er
Partnerskap for karriereveiledning, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.
En klar implikasjon av det uensartede utdanningstilbudet er at det svært vanskelig å vite hvilke basiskunnskap
Noen av disse studiene legger til grunn generelle
inntakskrav knyttet til studiepoeng, som for eksempel 3-årig høgskoleutdanning. Opptak til noen
av studiene forutsetter også at studentene har tidligere relevante utdanninger, som for eksempel
lærerutdanning. I tillegg forutsetter noen av studie37
Modul 1: Rådgivning og kommunikasjon (20 studiepoeng),
modul 2: Karriereveiledning (30 studiepoeng), modul 3: Sosialpedagogisk rådgivning (10 studiepoeng).
36
karriereveiledningsutdanningene
i
Norge gir. Når både opptakskrav og det faglige
innholdet og omfanget varierer, mister utdanningen
en vesentlig verdi som referanse for etterspørrerne
av karriereveiledningskompetanse. Også karriereveiledernes bruk av utdanningen som kvalifiserende kjennetegn mister verdi.
4.3
Tilfanget av studenter er økende
kurs/etterutdanningstilbud av andre aktører som de
fylkesvise karrieresentrene og bransjeforeningen
Noen av institusjonene har tilbudt utdanninger i
Attføringsbedriftene.
38
karrierveiledning i flere år, mens andre nettopp har
hvor mange studenter som har deltatt på disse
Ett eksempel på ikke-formell opplæring innen karriereveiledning, er Etterutdanningskurs i Utdan-
utdanningene i løpet av de tre siste årene; alt fra
ningsvalg, som gis av Senter for yrkesrettleiing i
12 til 60 studenter i følge vår undersøkelse. Samtidig er det også noen studier som ikke har fått til-
Hordaland. Målgruppen for kurset er lærere som
underviser i Utdanningsvalg. Kurset går over 12
slutning i det hele tatt.
dager, fordelt på tre semestre. Kurset er ikke stu-
startet sitt utdanningstilbud. Det er stor variasjon i
diepoenggivende.
Studenttallene ser ut til å være stabile over tid og
gruppen av karriereveiledningsstudenter er liten
Et annet eksempel er Innføringskurs i karrierevei-
sammenlignet med andre studentgrupper. Flere av
ledning. Dette gis i regi av bransjeforeningen Attfø-
de ansatte ved institusjonene sier imidlertid at de
ringsbedriftene og er rettet mot deres medlemmer.
merker en økning i interessen for fagområdet blant
Kurset går over tre dager. Heller ikke dette kurset
studentene. Det kan dermed antas at studenttallet
er poenggivende. Deltakerne av kurset kan imidler-
vil øke noe i årene framover.
tid oppnå 10 studiepoeng i karriereveiledning, dersom de i tillegg melder seg på et todagers oppføl-
I svarene fra egenevalueringen utdanningsinstitu-
gingsseminar.
sjonene har gjennomført, er det gitt eksempel på
studenter som ønsker å gå videre med en master i
I dybdeintervjuene med tilbyderne av karrierevei-
karriereveiledning, uten at det er et tilstrekkelig
ledning, kom det frem at det er et nokså stort om-
tilbud for å imøtekomme dette. Det har også
fang av kompetansehevende tiltak, i form av ikke-
skjedd at studenter, som ikke oppfyller opptaks-
formell opplæring, for ansatte ved disse virksom-
kravene, må avvises, da utdanningstilbudet ikke er
hetene. Opplæringen tilbys fylkesvis, regionalt og
åpent for personer uten relevant utdanning eller
lokalt rundt omkring i landet. Dette kan være i regi
kompetanse fra før.
av kommunen, fylkeskommunen, attføringsbedrifter, universiteter og høgskoler, offentlige og private
Den økte interessen for karriereveiledningsutdan-
virksomheter m.fl. Opplæringstiltakene varierer i
ningene kommer altså til tross for et lite enhetlig
omfang, men det mest vanlige ser ut til å være en-
utdanningstilbud. Det er dermed naturlig å tolke
til todagers kurs.
dette som et uttrykk for at flere ser karriereveiledning som en interessant karrierevei.
Opplæring som finner sted i regi av virksomhetene,
kan for eksempel gis i form av obligatoriske kurspakker. En ansatt ved en attføringsbedrift, sa for
4.4
Eksempler på opplæringstilbud, utenom
eksempel at alle ansatte måtte ta kurs som ga ser-
det formelle utdanningssystemet
tifisering i karriereveiledning. Andre kompetanse-
I tillegg til utdanningene som tilbys av UHinstitusjonene,
tilbys
ikke-studiepoenggivende
38
I det utrykte vedlegget, som utgjør den fullstendige kartleggingen av utdanningstilbudet innen karriereveieldning, nevnes
åtte eksempler på ikke-studiepoenggivende
kurs/etterutdanningstilbud, som tilbys av andre aktører.
37
hevende tiltak som ble nevnt relativt ofte i vår kontakt med virksomhetene, var at det gjennom samarbeid med lokalt næringsliv, ble organisert samlinger og seminarer for å heve arbeidsmarkedskompetansen til de ansatte ved virksomhetene.
Andre eksempler på slik kompetanseheving som
ble nevnt, var at universitetene og høgskolene i
regionen inviterer til samlinger for å informere om
utdanningstilbudet de har.
I svarene vi fikk fra studentene fremkommer det
også at flere av dem har deltatt på kurs og lignende, i tillegg til den formelle utdanningen de tar eller
har tatt i regi av universitetene og høgskolene. Eksempel på kursaktører som her ble nevnt er Rådgiverforum Norge, IMDi, bransjeforeningen Attføringsbedriftene og de fylkesvise karrieresentrene.
Selv om noen av kursene kan være obligatoriske
for ansatte karriereveiledere, gjelder det ikke alle
kurs. Uansett er både obligatoriske og frivillige ikke-formelle opplæringstiltak et uttrykk for et registrert kompetansebehov. Etter vår vurdering indikerer omfanget av ikke-formell utdanning at det er
en relativ stor interesse hos dem som jobber med
karriereveiledning å videreutvikle seg som karriereveiledere.
38
5
Studentene ved karriereveiledningsutdanningene virker fornøyde med utdanningstilbudet
I vår kartlegging av utdanningstilbudet i karriervei-

Studentene svarer hovedsakelig at kompetan-
ledning har vi også gjennomført en spørreunder-
sen er opparbeidet gjennom utdanning eller
søkelse blant nåværende og tidligere studenter.
yrkeserfaring, til tross for at mange har deltatt i
Svarene underbygger at de fleste karriereveiled-
ikke-formelle opplæringstiltak.
ningsutdanninger, tilbys som videreutdanning, jf.
kapittel 4.
Svarene til de nåværende og tidligere studentene
utdypes nedenfor.
Svarene tyder på at studentene ser på utdanningen som nyttig. Dette kan synes som paradoksalt,
med tanke på at utdanningstilbudet er lite ensartet,
5.1
Kjennetegn ved studentene
jf. kapittel 4. Vi hadde ventet større variasjon, avhengig av hvilken type utdanning respondentene
Studentene er kvinner, de har lang utdanning
hadde vært gjennom og avhengig av mangel på
fra før og er 30 år eller mer
kvalifiserende kjennetegn en mer ensartet utdan-
Av de som har svart på spørreundersøkelsen, er
ning kunne ha gitt. En forklaring kan rett og slett
88 prosent av de nåværende studentene og 75
være at studentene per i dag ikke har sett poten-
prosent av de tidligere studentene kvinner.
sialet i et mer ensartet utdanningsløp. En annen
forklaring kan også være at de i utgangspunktet
De nåværende studentene fordeler seg alders-
opplever seg som gode, og at de bare trenger noe
messig fra 24 til 59 år. Rundt en tredjedel av stu-
ekstra faglig påfyll. I så fall vil alle tillegg framstå
dentene er i alderen 31 til 40 år og 29 prosent er i
som (overraskende) gode. Vi kommenterer dette
alderen 41 til 50 år. Alderen til de tidligere studen-
mer nedenfor.
tene, spenner fra 26 til 65 år. Det er imidlertid flest
studenter som befinner seg i aldersgruppene 41 til
Svarene viser at:
50 år og 51 til 60 år (henholdsvis 41 og 31 prosent).



Studentene hadde høy utdanning før de påbegynte sin karriereveiledningsutdanning og stu-
60 prosent av de nåværende studentene oppgir at
dentene er i hovedsak 30 år eller eldre.
deres høyeste fullførte utdanning er 4 – 6 år. Til-
En relativt stor andel av studentene har ikke
svarende andel for de tidligere studentene er 54
utdanning innen karriereveiledning fra før, til
prosent. Av de tidligere studentene er det imidlertid
tross for at de jobber med karriereveiledning i
27 prosent som oppgir at deres høyeste fullførte
det daglige.
utdanning er mer enn seks år, mens dette gjelder
Studentene er godt fornøyd med utdanningstil-
for 19 prosent av de nåværende studentene.
budet, både hva gjelder omfang, innhold og


kvalitet.
At det meste av utdanningstilbudet innen karriere-
Studentene opplever at utdanningen er rele-
veiledning tilbys som videreutdanning, er også
vant i jobbsammenheng og mange vurderer å
med på å forklare hvorfor studentenes utdannings-
ta mer utdanning på feltet, helst som videreut-
nivå er så pass høyt og hvorfor hovedvekten av
danning og gjerne på masternivå.
studentene er rundt 30 år eller eldre.
Studentene er jevnt over fornøyd med egen
39
5.2
Utdanningstilbudets omfang, innhold og
med svarene fra aktørene som tilbyr karrierevei-
kvalitet
ledning. Disse ønsker seg bedre tilgang til flere
ansatte med formell kompetanse innen karrierevei-
Studentene er fornøyde med utdanningstilbu-
ledning, gjerne med utdanning på høyere nivå. De
dets omfang
etterlyser også et mer systematisk og definert ut-
De fleste av de nåværende studentene er som
danningstilbud. Dette omtales nærmere i kapittel 7.
nevnt godt eller svært godt fornøyd med antallet
kurs og programmer som tilbys. De er også godt
Det er ingen åpenbare forklaringer på hvorfor stu-
eller svært godt fornøyd med muligheten til å opp-
dentene på den ene siden sier at de er fornøyd
nå de studiepoengene de ønsker og muligheten til
med omfanget av dagens utdanningstilbud, mens
å ta utdanning på det nivået de ønsker. Dette er
utdanningsinstitusjonene på den andre siden etter-
fremstilt i figur 1.
lyser både større «bredde og høyde».
De tidligere studentenes svar avviker ikke mye fra
Alder og arbeidstilknytning kan imidlertid gi en mu-
de nåværende studentenes svar, bortsett fra at det
lig viktig forklaring på paradokset over. Studentens
jevnt over er en noe lavere andel av de tidligere
preg av å være velutdannede godt voksne, gir
studentene som svarer at de er svært godt eller
grunnlag for å anta at de ønsker å videreutdanne
godt fornøyd med de tre forholdene.
seg på et område de mener de allerede behersker
rimelig godt. Rundt halvparten av respondentene
Som vi vil komme inn på senere i rapportens kapit-
(både nåværende og tidligere studenter) er dess-
tel 6, mener flere av de ansatte ved utdanningsin-
uten ansatt i grunnopplæringen mens de tar ut-
stitusjonene, at det er behov for å etablere et bre-
danning. Videreutdanningen kan dermed bli vur-
dere utdanningstilbud og flere gradsgivende ut-
dert som et faglig påfyll, mer enn noe som kvalifi-
danninger. Dette sammenfaller på mange måter
serer til en ny karriere. Det kan i så fall igjen påvir-
FIGUR 1
Nåværende studenters vurdering av utdanningstilbudet
100%
90%
5%
7%
13%
6%
80%
15%
11%
70%
60%
Vet ikke
50%
40%
88%
Dårlig/svært dårlig
81%
74%
God/svært god
30%
20%
10%
0%
Oppnå ønskede studiepoeng
Tilbudet av antall kurs/
programmer
Oppnå ønsket nivå
Kilde: DAMVAD
40
ke studentenes vurdering av utdanningens innhold.
om man ser på karriereveiledningsutdanningene
Utdanning som tas for å få faglig påfyll vil trolig bli
kun som et tilbud til praktikere, som trenger kom-
vurdert mildere enn en utdanning som er avgjø-
petanseheving for å kunne gjøre en bedre jobb.
rende for egen framtid.
Mange ønsker å ta mer utdanning
Den svake forskjellen i svarene mellom tidligere og
Det er relativt mange av nåværende og tidligere
nåværende studenter kan sies å underbygge den-
studenter som vurderer å ta mer karriereveiled-
ne tolkningen. Tidligere studenter har høyere ut-
ningsutdanning. Godt over halvparten av de nåvæ-
danning og er litt eldre enn nåværende studenter.
rende studentene og 44 prosent av de tidligere
studentene sier at de vurderer å ta mer utdanning
En annen forklaring kan være at mange rådgivere
per i dag. Over halvparten av de nåværende stu-
opplever at de jobber mye alene (Buland m.fl.
dentene som sier de vurderer å ta mer utdanning
2011). Dette kan gjøre at de synes at det er posi-
per i dag, er ansatt i grunnopplæringen. Når halv-
tivt å komme sammen med andre rådgivere i en
parten ønsker mer utdanning betyr det samtidig at
utdanningskontekst.
den andre halvparten ikke opplever at den trenger
det.
En tredje forklaring kan være ulik virkelighetsoppfatning blant studentene og ansatte ved utdan-
På spørsmål om på hvilket nivå studentene ville ha
ningsinstitusjonene. Det kan antas at studentene i
tatt utdanning, dersom de skulle ta mer utdanning
større grad tar utgangspunkt i egen situasjon,
innen karriereveiledning, svarer samtidig godt over
mens ansatte ved utdanningsinstitusjonen tar hen-
en tredjedel av de nåværende studentene at de
syn til mer omfattende trender, hvor behovene til
mest sannsynlig ikke kommer til å ta mer utdan-
brukere av veiledningstjenester også spiller inn.
ning innen karriereveiledning. Tilsvarende andel
Behovene kan være langt større enn hva studen-
for tidligere studenter er 39 prosent.
tene opplever hver for seg. Det er også noe usikkert hva institusjonene baserer sine svar på, men
Videre sier 30 prosent av de nåværende studente-
som omtalt i kapittel 4.3, har de for eksempel fått
ne at dersom de skulle vurdere å ta mer utdanning,
henvendelser fra studenter som ønsker å ta mas-
ville dette være i form av videreutdanning. En fjer-
ter i karriereveiledning, uten at det finnes et tilbud
dedel av de tidligere studenter sier det samme.
for dette.
De tidligere studentene skiller seg i imidlertid ut
Det er også naturlig å anta at de ansatte ved insti-
ved at 26 prosent sier, at dersom de skulle vurdere
tusjonene har en sterkere og mer kritisk oppfatning
å ta mer karriereveiledningsutdanning, ville dette
av hva en karriereveiledningsutdanning bør inne-
være på masternivå. I motsetning til dette, er det
holde og hvilken kvalitet den bør ha, enn det stu-
kun en av ti som sier det samme av de nåværende
dentene har. Som vi også vil omtale senere, kan
studentene. En mulig forklaring på denne forskjel-
en mulig forklaring være at utdanningsinstitusjone-
len kan være at tidligere studenter først i etterkant
ne har et selvstendig behov for tilgang til flere per-
av utdanningen ser at de ønsker eller trenger mer
soner med fagkompetanse innen karriereveiled-
utdanning. Det kan også tenkes å kunne forklares
ning, for å bygge opp fagmiljøene ved institusjone-
med at dette er resultat av en modningsprosess,
ne. Dette stiller andre krav til utdanningene, enn
41
som påvirkes av at de har fått anvendt utdanning-
menheng, og ser det trolig blant annet i forhold til
en i sin yrkesutøvelse.
om utdanningstilbudet er tilstrekkelig for potensielle studenter som ikke har en så solid utdannings-
Karriereveiledningsutdanningene er meget re-
og yrkesbakgrunn, som studentene i dette studiet
levant for studentenes arbeidssituasjon
har.
Målgruppene for karriereveiledning er mange. Når
man diskuterer innholdet i og kvaliteten på utdan-
Institusjonene ser også på dagens utdanningstil-
ningstilbudet innen karriereveiledning, er mangfol-
bud opp mot eget behov for tilgang til personer
det av tilbydere og målgrupper et sentralt punkt. I
med formell utdanning innen karriereveiledning, og
dette prosjektet har vi ikke vært i kontakt med de
kanskje også i forhold til behovet virksomhetene
som mottar karriereveiledning, for å kartlegge om
som tilbyr karriereveiledning har. Våre data viser at
de er fornøyd med tilbudet. En indikasjon på om
dagens utdanningstilbud ikke er tilstrekkelig for å
karriereveiledningsutdanningene bidrar til en mer
dekke dette behovet. Dette er nærmere omtalt i
profesjonalisert karriereveiledning, er imidlertid å
kapittel 6 og 7.
se på om studentene opplever at utdanningene er
relevant i en arbeidssituasjon.
Som vi har skrevet tidligere i rapporten, ser man i
dag at et stadig mer sofistikert utdanningstilbud,
83 prosent av de tidligere studentene har i dag
stadige endringer i kravene til kompetanse ved
jobber der karriereveiledning inngår som del av
arbeidsplassene og at folk står lengre i arbeid, gjør
arbeidsoppgavene. 78 prosent sier at utdanningen
at flere og flere ønsker og kommer til å ha behov
de tok innen karriereveiledning i stor eller svært
for karriereveiledning. Utdanningsinstitusjonenes
stor grad har vært relevant for jobben de utfører på
oppfatning av behovet for et mer omfattende ut-
området. 83 prosent av nåværende studenter, som
danningstilbud innen karriereveiledning er i tråd
også har utdanning innen karriereveiledning fra
med dette.
før, sier det samme.
Studentene er fornøyde med utdanningstilbuAt studentene mener at utdanningen de har tatt er
dets kvalitet og innhold
relevant i jobbsammenheng, indikerer at deres po-
Studentene har også blitt bedt om å vurdere kvali-
sitive syn på dagens utdanningstilbud har rot i vir-
teten på utdanningen de tar, eller tok, etter utdan-
keligheten, da utdanningene dekker studentenes
ningens faglige emne/innhold, pensumlitteratur,
kompetansebehov. Som gjort rede for over, må
undervisningsopplegg og kvaliteten på foreleserne.
dette sees i lys av at studentene som har svart på
Dette er fremstilt i figur 2 (nåværende studenter).
våre spørreundersøkelser, svarer ut fra sitt ståsted
og trolig ser på utdanningen de har tatt som faglig
Studentene er jevnt over godt eller svært godt for-
påfyll, da de har lang arbeidserfaring og høy ut-
nøyd med utdanningens faglige emne/innhold,
danning fra før.
pensumlitteraturen som er benyttet, undervisningsopplegget og med foreleserne. Det er samti-
Dette betyr på den andre side ikke at institusjone-
dig rundt en fjerdedel som svarer «både og», på
nes oppfatning av situasjonen ikke stemmer. Det
spørsmålene om hvor fornøyd de er med under-
er grunn til å anta at institusjonene ser behovet for
visningsopplegget og foreleserne.
å heve utdanningstilbudet ut fra en større sam-
42
Forskjellene til svarene fra de tidligere studentene
høy utdanning og lang arbeidserfaring fra før og de
er små. De største forskjellene finner vi for «faglige
tar trolig utdanning innen karriereveiledning for å få
emner» og «pensumlitteratur». Her sier «kun» 75
faglig påfyll – ikke for å utdanne seg innen et nytt
prosent av de tidligere studentene at de er fornøy-
yrke. De ansatte ved institusjonene ser på den an-
de med det faglige innholdet i utdanningen, mot 89
nen side dagens utdanningstilbud i forhold til insti-
prosent av de nåværende studentene. Det samme
tusjonenes eget kompetansebehov, og sannsynlig
gjelder i forhold til pensumlitteraturen, der «bare»
også i forhold til samfunnets kompetansebehov for
69 prosent av de tidligere studentene sier at de er
øvrig.
fornøyde, mens dette gjelder for 82 prosent av nåværende studenter.
5.3
Studentenes kompetanse
Noen av de ansatte ved utdanningsinstitusjonene
peker imidlertid på at det er stor mangel på rele-
Studentene er fornøyd med egen kompetanse
vant og god pensumlitteratur innen karriereveiled-
innen karriereveiledning
ningsområdet i Norge, noe som er til hinder for å
I spørreundersøkelsen ble studentene bedt om å
kunne tilby utdanninger av så høy kvalitet som
vurdere sin egen kompetanse opp mot veiled-
man ønsker, og at dette også er med på å hindre
ningsferdigheter, teoretisk kunnskap om karriere-
en utvikling av utdanningsfeltet som helhet.
veiledning, utdanningssystemet og utdanningstilbudet i Norge, arbeidsmarkedskunnskap, gruppe-
Når man skal forklare forskjellen mellom studente-
veiledning, Nav-systemet og rettigheter, digitale
nes oppfatning av utdanningen som gis og oppfat-
karriereverktøy og etikk (figur 3).
ningen til de ansatte ved utdanningsinstitusjonene,
kan man igjen se på studentenes motivasjon for å
Kun en lav andel av respondentene vurderer sin
ta utdanning i karriereveiledning. Studentene har
egen kompetanse til å være svært dårlig eller dår-
FIGUR 2
Nåværende studenters vurdering av den faglige kvaliteten på utdanningen
100%
90%
9%
2%
16%
24%
25%
3%
4%
2%
80%
70%
60%
Både og
50%
89%
40%
82%
God/svært god
73%
71%
Undervisningsopplegg
Foreleser(ne)
30%
20%
10%
0%
Faglige emner
Pensumlitteratur
Kilde: DAMVAD
43
lig, med unntak av på feltene «Nav-systemet og
ningssystemet, og 37 prosent svarer det samme i
rettigheter» og «digitale karriereverktøy», der hen-
forhold til arbeidsmarkedskunnskap.
holdsvis 43 og 29 prosent har svart at de har dårlig
kompetanse på disse temaene. Det er også slik at
Som vi gjør rede for senere i rapporten, sier aktø-
relativt høye andeler av respondentene svarer
rene som tilbyr karriereveiledning at det deres an-
«både og» på de fleste av områdene de skal vur-
satte vil stadig ha behov for kompetanse om ut-
dere egen kompetanse opp mot.
danningssystemet og arbeidsmarkedet. At studentene mener de har relativt god kompetanse om
Her kan det nevnes at i egenevalueringen som er
disse områdene, er ikke nødvendigvis en motset-
gjennomført med ansatte ved utdanningsinstitusjo-
ning, heller tvert om. For som det har fremkommet
nene, svarte en av respondentene at noen studier
i intervjuene med de som etterspør kompetanse, er
som er rettet mot Nav-ansatte har hatt få søkere, til
disse temaene ofte gjenstand for den ikke-formelle
tross for at det er en svært tilpasset og relevant
opplæringen som finner sted på arbeidsplassene.
utdanning. Dette ble forklart med at Nav satser på
Altså kan det tyde på at de som jobber med karrie-
egen opplæring i virksomheten.
reveiledning får kompetansepåfyll innen disse temaene, nettopp fordi arbeidsgiverne ser at det er
Godt over halvparten av studentene mener at de
behov for dette.
har god eller svært god kompetanse om utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Samtidig sva-
Samtidig svarer kun en liten andel av studentene
rer 36 prosent «både og» på spørsmål om utdan-
at kompetansen de har om utdanningssystemet og
FIGUR 3
Nåværende studenters vurdering av egen kompetanse og kunnskapstilegnelse
100 %
90 %
6%
1%
14%
1%
29%
80 %
70 %
40 %
37%
8%
9%
39%
36%
37%
5%
60 %
50 %
36%
93%
Både og
9%
29%
85%
30 %
20 %
10 %
43%
God/svært god
66%
56%
54%
52%
35%
20%
0%
Kilde: DAMVAD
44
arbeidsmarkedet, er tilegnet gjennom ikke-formell
peveiledning, Nav-systemet og rettigheter, digitale
opplæring (figur 4), til tross for at i overkant av 40
karriereverktøy og etikk. Svarene fremstilt i figur 4.
prosent av de nåværende studentene og godt over
halvparten av de tidligere studentene har deltatt på
Svarene fordeler seg i hovedsak mellom svarkate-
denne type opplæringstiltak gjennom sin arbeids-
goriene «studiepoenggivende utdanning» og «ar-
tilknytning (nærmere omtalt i kapittel 5.6). De fleste
beidserfaring». En mindre andel sier at de har fått
studentene mener i stedet at de har fått kompetan-
sin kompetanse gjennom ikke-formell opplæring,
sen sin om de to forholdene gjennom arbeidserfa-
på annen måte, eller at det ikke er relevant å vur-
ring (figur 4).
dere det gitte forholdet.
En forklaring på dette kan være at temaene ikke
På spørsmål om hvor studentene mener de har
tas opp i dybden i utdanningene som tilbys. Både
tilegnet seg teoretisk kunnskap om karriereveiled-
aktørene som tilbyr karriereveiledning, de ansatte
ning er det, ikke uventet, 85 prosent som sier at
ved institusjonene og nøkkelinformantene har gitt
kunnskap om dette er tilegnet gjennom formell ut-
uttrykk for at det som gjelder arbeidsmarkeds-
danning. Det er videre 57 prosent som sier at de
kunnskap og kunnskap om utdanningssystemet,
har tilegnet seg kunnskap om etikk gjennom for-
først og fremst kan gis kunnskap om på et over-
mell utdanning.
ordnet nivå i utdanningssammenheng. Temaene
anses for å være mindre egnet for å gi oppdatert
På spørsmålet om hvor studentene har tilegnet
kunnskap om i en formell utdanningssituasjon, da
seg veiledningsferdigheter og kunnskap om grup-
det kan bli for teoretisk, samt at områdene stadig
peveiledning/det å holde kurs, er det for begge
er i endring.
forholdene i underkant av halvparten som svarer at
dette er tilegnet gjennom formell utdanning. På
Også de tidligere studentene mener at de har god
den annen side, er det også i underkant av halv-
eller svært god kompetanse på de fleste av områ-
parten som svarer at kompetanse om veilednings-
dene, med unntak av kompetanse om Nav-
ferdigheter er tilegnet gjennom arbeidserfaring,
systemet og digitale karriereverktøy. I tillegg sier
mens 36 prosent sier at kunnskap om gruppevei-
en relativt stor andel at de har dårlig kompetanse
ledning/det å holde kurs er tilegnet gjennom ar-
om gruppeveiledning. Også de tidligere studentene
beidserfaring. På spørsmålet om digitale verktøy,
svarer i relativt stor grad «både og» på de fleste
er det en tredjedel som både sier at slik kunnskap
områdene, særlig for temaene gruppeveiledning
er tilegnet gjennom formell utdanning og arbeidser-
og Nav-systemet.
faring.
Studentene har tilegnet seg kompetanse innen
Svarene til de tidligere studentene fordeler seg
karriereveiledning både gjennom utdanning og
også i hovedsak mellom at kompetansen på de
arbeidserfaring
ulike områdene er tilegnet gjennom formel utdan-
Studentene ble også bedt om å svare på hvor de
ning eller arbeidserfaring. Gitt at denne gruppen er
mente de hadde tilegnet seg kompetanse om vei-
ferdig med utdanningen sin, kunne man kanskje
ledningsferdigheter, teoretisk kunnskap om karrie-
forvente at det jevnt over var flere som oppga at de
reveiledning, utdanningssystemet og utdannings-
hadde fått sin kompetanse gjennom formell utdan-
tilbudet i Norge, arbeidsmarkedskunnskap, grup-
ning. Det er imidlertid ingen tendenser som taler i
45
denne retningen, og alt i alt avviker ikke svarene i
dentene som jobber med karriereveiledning i det
særlig grad fra nåværende studenter.
daglige (kapittel 5.4). Dette kan være en forklaring
på hvorfor studentene alt i alt mener at de har god
Sammenlignet med svarene fra nåværende stu-
karriereveiledningskompetanse og at mange sier
denter, er det likevel noen av svarene som er mer
at kompetansen er tilegnet gjennom arbeidserfa-
tydelige, mens noen av svarene er mer spredt ut-
ring. At mange av studentene sier at de har fått sin
over de ulike svaralternativene. For eksempel er
kompetanse gjennom utdanning, kan sees i sam-
det hele 90 prosent av de tidligere studentene som
menheng med at studentene synes at utdanningen
sier de har fått sin kompetanse om karriereveiled-
de har tatt er relevant for deres daglige arbeid. Det
ningsteori gjennom studiepoenggivende utdanning,
kan også sees i sammenheng med at studentene
mens det er 74 prosent som sier de først og fremst
har høy utdanning fra før, og rundt en tredjedel har
har fått kompetanse om arbeidsmarkedet gjennom
relevant karriereveiledningsutdanning fra tidligere.
arbeidserfaring. Når det gjelder kompetanse om
digitale verktøy, fordeler svarene seg mer jevnt
utover de ulike svarkategoriene, mellom ytterpunktene fra 40 prosent, som sier at de har fått slik
5.4
Mange jobber med karriereveiledning
uten formell kompetanse i faget
kompetanse gjennom arbeidserfaring, til 6 prosent,
som sier de har fått det på annen måte.
I underkant av halvparten av de nåværende studentene og litt over halvparten av de tidligere stu-
Som omtalt tidligere, har studentene jevnt over
dentene er ansatt i grunnopplæringen.
lang arbeidserfaring. Det er også mange av stuFIGUR 4
Nåværende studenters vurdering av hvor de har fått kunnskap fra
100 %
90 %
1%
6%
8%
4%
4%
6%
5%
1%
11%
80 %
35%
70 %
10%
13%
1%
24%
16%
Ikke relevant
11%
Annet
36%
23%
Ikke-studiepoenggivende
50 %
30 %
1%
13%
8%
47%
60 %
40 %
16%
6%
33%
Arbeidserfaring
60%
85%
57%
20 %
10 %
0%
47%
67%
Studiepoenggivende
utdanning
39%
47%
33%
13%
8%
5%
Kilde: DAMVAD
46
Av de nåværende studentene, er det 76 prosent
som per i dag har en stilling der karriereveiledning
5.6
Mange av studentene har deltatt i ikkeformelle opplæringstiltak
inngår som del av arbeidsoppgaven. Det er samtidig rundt to tredjedeler av de nåværende studen-
43 prosent av nåværende studenter sier at de har
tene som ikke har studiepoenggivende utdanning
ikke-formelle kurs innen karriereveiledning. 40 pro-
innen karriereveiledning fra før.
sent oppgir at kursene ble holdt av eksterne aktører, men at det var i regi av arbeidsgiver. 58 pro-
Dette viser at det er relativt mange av studentene
sent sier at hovedtemaet for kurset var veiled-
som er ansatt i stillinger, der karriereveiledning
ning/rådgivning generelt, mens 13 prosent oppgir
inngår som en del av arbeidsoppgaven, uten å ha
at de har tatt kurs der temaet var karriereveiled-
formell utdanning på området.
ning/rådgivning spesielt.
Inntrykket blir forsterket når man kun ser på de
Godt over halvparten av de tidligere studentene
nåværende studentene som ikke har formell ut-
sier at de har deltatt på ikke-formelle kurs. Også
danning innen karriereveiledning fra før. Hele 58
her er det størst andel som sier at kursene var i
prosent av disse har stillinger der karriereveiled-
regi av arbeidsgiver, men at kursholder var ekstern
ning inngår som en del av arbeidsoppgaven i job-
(31 prosent). Samtidig er det en relativt stor andel
ben de har. På den annen side er det 42 prosent
som sier at kurset både var i regi av og ble holdt av
av de nåværende studentene som har studiepo-
arbeidsgiver (28 prosent). 30 prosent sier at kur-
enggivende relevant utdanning fra før, og som har
sets hovedtema var veiledning/rådgivning generelt,
en jobb der karriereveiledning inngår.
mens rundt en tredjedel sier at kurset i hovedsak
omhandlet karriereveiledning/rådgivning spesielt.
5.5
Utdanningen finansieres i hovedsak av
Som vi kommer nærmere inn på senere i rappor-
arbeidsgiver
ten, er dette i tråd med svarene vi fikk fra aktørene
som tilbyr karriereveiledning, der det ble gitt inn-
Blant nåværende og tidligere studenter er det hen-
trykk av at det finner sted en relativt stor kursaktivi-
holdsvis 51 og 68 prosent som får, eller har fått,
tet for de ansatte i virksomhetene. Tema for kurse-
finansiert utdanningen sin gjennom arbeidsgiver.
ne varierer, men mange trekker frem arbeidsmar-
13 prosent av de nåværende studentene sier at de
kedskunnskap og kunnskap om utdanningssyste-
finansierer studiet selv, mens 17 prosent av de
met som viktige temaer.
tidligere studentene oppgir det samme. 15 prosent
av de nåværende studentene finansierer i hoved-
At en nokså stor andel av studentene har deltatt på
sak utdanningen ved hjelp av Lånekassen, mens
ikke-formelle opplæringstiltak, indikerer at det fin-
dette kun gjelder for en svært liten andel av de tid-
nes en relativt stor etterspørsel etter kompetanse
ligere studentene.
innen karriereveiledning. Dette er også omtalt i
kapittel 4.4.
47
6
De ansatte som jobber med karriereveiledningsutdanningene
ønsker et mer omfattende utdanningstilbud
Som omtalt i kapittel 4, så er det stor variasjon
Alt i alt gis det uttrykk for at utdanningsinstitusjo-
mellom utdanningstilbudene, både når det kommer
nene mangler ulike former for ressurser som setter
til omfanget av og innholdet i studiene som tilbys
dem i stand til å gi det utdanningstilbudet de øns-
ved den enkelte institusjon. Til tross for dette er
ker. For å kompensere for dette, er institusjonene
svarene vi fikk fra utdanningsinstitusjonene gjen-
pragmatiske for å få til et best mulige utdannings-
39
nom et spørreskjema
nokså like. De ble her blant
opplegg. De benytter seg av den kompetansetilfør-
annet stilt spørsmål om hvordan de jobber med
selen og de undervisningsressursene de har til-
utdanningstilbudet innen karriereveiledning, for
gang til, og oppretter samarbeid med andre aktører
eksempel i forhold til kvalitetssikring av utdan-
ut fra de mulighetene som finnes i regionene.
ningene og kompetanseheving av ansatte.
Utdanningsinstitusjonene kan sies å ha en dobbeltrolle, da de på den ene siden representerer de
6.1
Etterlyser en styrking av karriereveiledningsfaget ved institusjonene
som skal utvikle og tilby utdanninger innen karriereveiledning, samtidig som de selv er etterspørrere
Det er få som underviser i karriereveiledning
av kompetanse, da de trenger kompetente fagper-
ved institusjonene
soner som kan undervise ved studiene. Svarene
Ut fra informasjonen vi har fått fra utdanningsinsti-
bærer preg av at institusjonene i sine refleksjoner
tusjonene, ser det ut til at det er relativt få som un-
rundt utdanningstilbudet, også vurderer det i lys av
derviser i karriereveiledning ved institusjonene. På
eget behov for kompetanse.
spørsmål om de som underviser i karriereveiledning er fast ansatt eller ikke, viser svarene at det
Det ser ut til å være et sterkt ønske om at det etab-
normalt finnes mellom en til tre fast ansatte som
leres et bredere og mer definert utdanningstilbud
underviser i faget, enten på fulltid eller deltid. Kun
innen karriereveiledning, enn det som finnes i dag.
én institusjon oppgir at de benytter seg av eksterne
Det er også et ønske om at det opprettes master-
undervisere, som jobber ved institusjonen på ti-
studier som inngår som en del av institusjonenes
mesbasis. I de mer åpne spørsmålene som ble stilt
egne tilbudsporteføljer, slik at utdanninger i mindre
i egenevalueringen, fremkom det imidlertid at flere
grad etableres på oppdrag fra eksterne aktører.
benytter seg av eksterne forelesere, for å dekke
institusjonenes ressursbehov. I tillegg sier så og si
Alle utdanningsinstitusjonene ser ut til å samarbei-
alle institusjonene at de i ulik grad samarbeider
de med andre utdanningsinstitusjoner eller aktører.
med andre institusjoner eller aktører, for å legge til
Utdanningsinstitusjonene sier at samarbeidet som
rette for kompetanseheving blant de ansatte, gjen-
finner sted er viktig for å ha tilstrekkelig tilgang til
nom kunnskapsutveksling og tilførsel av ekstern
kompetanse, for å sikre kompetanseheving blant
kompetanse.
ansatte og for å sikre kvaliteten på og relevansen
av utdanningene som tilbys.
De fleste av underviserne er ansatt i førsteamanuensisstillinger eller i høgskolelektorstillinger, men
det er også undervisere som er ansatt som professorer, førstelektorer, dosenter, høgskolelærere,
39
Vi har innhentet informasjon fra ansatte ved utdanningsinstitusjonene, ved at de har gjennomført en egenevaluering, bestående av en rekke spørsmål, med åpne svaralternativer. Dette omtales nærmere i kapittel 12.1.3.
48
universitetslektorer og doktorgradsstipendiater.
Underviserne har høy utdanning, men ulik ut-
den fremtidige situasjonen sårbar, da det kan være
danningsbakgrunn
vanskelig å erstatte disse personene, da det er
Underviserne har ulik utdanningsbakgrunn, i ho-
liten tilgang på personer med formell, høyere ut-
vedsak på master- eller hovedfagsnivå. Flestepar-
danning innen karriereveiledning. Noe av denne
ten har utdanning innen fag som rådgivning, vei-
sårbarheten kan avverges dersom det etableres
ledning, pedagogikk eller lignende. Tre av institu-
større fagmiljøer.
sjonene oppgir at de har undervisere med doktorgradsutdanning innen pedagogikkfeltet eller tilsva-
Etterlyser mer forskning og faglig produksjon
rende.
Institusjonene sier at det er et ønske å øke den
faglige produksjonen blant de ansatte. En institu-
Av mer spesiell karriereveiledningsutdanning, opp-
sjon sier imidlertid at man mangler nok ressurser,
gis det å være de aller fleste av underviserne som
både nasjonalt og lokalt, til forskning innen karrie-
har dette. Det varierer imidlertid hva underviserne
reveiledning. I denne sammenheng etterlyses mer
har spesialisering i. Eksempelvis har de videreut-
FoU-midler, for å utvikle mer kunnskap om karrie-
danning i karriereveileding, coaching, ulike ret-
reveiledning i Norge.
ninger innenfor gestaltfeltet, sertifisering i Profråd
m.m.
Det er også noen av respondentene som peker på
at selv om utdanningstilbudet innen karriereveiled-
Etterlyser mer kompetanse innen karrierevei-
ning skulle bli utvidet, så finnes det for lite spisset
ledningsfaget
norskspråklig pensumlitteratur. En respondent sva-
Til tross for variasjonen i undervisernes utdan-
rer at dersom man baserer utdanningstilbudet på
ningsbakgrunn, oppgis det at kompetansen anses
mer generell litteratur innen veiledningsfeltet, som
for å være tilstrekkelig i forhold til det utdannings-
det finnes en del av på norsk per i dag, vil man
tilbudet som gis per i dag. På den annen side, sier
ikke oppnå den spissede karriereveiledningsut-
flere at kompetansenivået blant de ansatte med
danningen som det er behov for og ønske om å
fordel kunne ha vært høyere, og noen institusjoner
tilby.
mener det er behov for at flere ansatte har doktorgradskompetanse. Ønsket om et høyere kompe-
Som vi også omtaler senere i rapporten, viser vår
tansenivå blant de ansatte relateres først og fremst
bibliometriske analyse av den faglige produksjonen
til at dette vil være avgjørende dersom man skal
innen karriereveiledning, at det er relativt lav grad
bygge opp et kvalitetsmessig bedre og mer defi-
av faglig produksjon på området både i Norge,
nert utdanningstilbud enn det som finnes i dag. Det
Sverige og Danmark. Dette gjelder særlig når man
pekes også på at det i denne sammenheng er vik-
ser på graden av internasjonale publiseringer.
tig at de som jobber med faget i tilstrekkelig grad
sikres nødvendig, kontinuerlig utvikling, slik at de
Utdanningstilbudet bør utvides og tilbys på
kan holde seg a jour faglig, både nasjonalt og in-
masternivå
ternasjonalt.
Flere uttrykker at det er behov for å utvide utdanningstilbudet innen karriereveiledningsfeltet. Dette
En annen problemstilling som trekkes frem når det
går både på innholdet i utdanningen, samt omfang
gjelder behov for kompetanse, er at mange av un-
og nivå.
derviserne nærmer seg pensjonsalder. Dette gjør
49
Når det gjelder innhold, trekkes det frem at utdan-
til å ta flere studiepoeng, at studietilbudet bør være
ningstilbudet tradisjonelt og i hovedsak har vært
modulbasert og at utdanningene bør være grads-
rettet mot utdannings- og yrkesrådgivningen i sko-
givende.
len. Det er imidlertid behov for et sterkere fokus på
veiledning av voksne og for at karriereveiledning
En institusjon sier at deres utdanningstilbud, som
og voksenpedagogikk knyttes tettere sammen.
tilbys som videreutdanning, fungerer fint for ett
Noen peker på at karriereveiledning også må tas
segment studenter. De har imidlertid fått henven-
inn i yrkesfaglærerutdanningene, samt sees i
sammenheng med faget Utdanningsvalg. En insti-
delser fra studenter som ønsker å gå videre med
tusjon sier at de har ambisjoner om å opprette et
tilstrekkelig tilbud for å imøtekomme dette. Det har
karriereveiledningsstudium med et livslangt per-
også skjedd at studenter som ikke oppfyller opp-
spektiv, for å møte kompetansebehovet hos de
takskravene, må avvises, da utdanningstilbudet
som jobber med karriereveiledning for voksne. Fle-
ikke er åpent for personer uten relevant utdanning
re ser også behovet for at dagens utdanninger
eller kompetanse fra før.
en master i karriereveiledning, uten at det finnes et
legger større vekt på arbeidsmarkedskunnskap
enn det som er tilfellet i dag.
Oppdragsstudier er til hinder for at institusjonene etablerer egne utdanninger innen karrie-
Som omtalt tidligere, er blant annet arbeidsmar-
reveiledning
kedskompetanse ansett for å være utfordrende å
Flere av utdanningsinstitusjonene peker på at en
gi oppdatert kompetanse om i en utdanningssitua-
gevinst ved å utvide utdanningstilbudet til å omfat-
sjon. Ansatte ved institusjonene sier at de ikke har
te gradsgivende utdanninger som en del av det
mulighet til å holde seg oppdatert på området, da
ordinære studietilbudet ved institusjonene, er at
det stadig er i endring. Temaet egner seg likevel
det vil motvirke ”oppdragsstudieproblematikken”. I
for å kunne gis undervisning i på et mer overordnet
dette ligger det at studier som etableres på opp-
nivå, slik at studentene vet hvor de kan henvende
drag fra andre, har en tendens til å medføre at til-
seg for å få relevant informasjon i en arbeidssitua-
budet blir lite forutsigbart og ustabilt, da man ikke
sjon. Når det kommer til hvilket faglig innhold som
vet hvordan etterspørselen etter slike studier vil
anses for å være egnet for å ta med i en utdanning
være i fremtiden.
innen karriereveiledning, har nøkkelinformantene
vi har intervjuet blant annet fremmet generell vei-
Det at fagområdet preges av uforutsigbare ord-
ledningsteknikk og –metode og teori og metode
ninger og sporadiske oppdragsmidler, gjør at kom-
om det som spesifikt går på karrierveiledning, samt
petanseheving av ansatte, nyansettelser, utvikling
kunnskap om Nav-systemet. Dette er nærmere
av fagområdet og videre faglige satsinger nedprio-
omtalt i kapittel 10.
riteres. Det at mye baserer seg på oppdragsstudier, fører også til at store deler av ressursene som
Når det kommer til omfang og nivå, sier to respon-
er til rådighet, går med til å skrive søknader for å få
denter at deres institusjon jobber med å etablere
oppdrag.
utdanninger innen karriereveiledning utover 30
studiepoeng og på masternivå. Flere uttrykker et
ønske om at det i større grad enn i dag bør tilbys
utdanninger innen karriereveiledning med mulighet
50
6.2
Utdanningens kvalitet og relevans
imot av studentene. Det er også gjort revisjon av
utdanningstilbudets innhold og pensumet som be-
Lite systematisk sikring av utdanningstilbudets
nyttes, innen temaer som lovgivning, arbeidslivs-
kvalitet og relevans
kunnskap, kritisk bruk av utforskningsverktøy og
I forhold til institusjonenes arbeid med å sikre ut-
det flerkulturelle perspektivet.
danningenes kvalitet, faglige innhold og relevans
for arbeidsmarkedets behov for kompetanse, viser
Et annet forhold som ser ut til å være sentralt for
svarene at de fleste institusjonene mangler en sys-
utdanningsinstitusjonenes arbeid med å sikre kvali-
tematisk kvalitetssikring gjennom strategier, plan-
tet og relevans, er samarbeid med andre aktører.
verk, tiltak eller lignende.
Dette er nærmere omtalt under.
Hovedvekten av svarene tyder på at mange ansatte som jobber med karriereveiledning, i stor grad
6.3
Samarbeid med andre aktører
jobber med kvalitet og relevans på eget initiativ, og
at det er opp til den enkelte å holde seg oppdatert
Samarbeid med andre aktører er viktig for å
på hva som gjøres på disse områdene i andre
kunne opprettholde god kvalitet og relevans
land.
Det ser ut til å være utstrakt bruk av lokalt, regionalt og fylkesvis samarbeid, både mellom utdan-
To institusjoner utmerker seg imidlertid i denne
ningsinstitusjonene og mellom utdanningsinstitu-
sammenheng. Den ene viser til at de har styrings-
sjonene og andre aktører. Samarbeidet kan ha
dokumenter og planverk for å sikre studietilbudets
form av både etablerte og ad-hoc-baserte relasjo-
kvalitet og relevans. De har også etablert en ”fag-
ner.
gruppe” av- og for ansatte, som også er tilknyttet
internasjonale nettverk. Den andre sier at de har
Eksempler på eksterne aktører som utdanningsin-
opprettet formelle og uformelle fora og faglige
stitusjonene sier de samarbeider med, er fylkes-
grupper, som jobber med karriereveiledningsemnet
kommunene, de fylkesvise karrieresentrene, kom-
på en systematisk måte. Det er også etablert inter-
munene, karrieresentrene ved høgskolene og uni-
ne prosesser, som blant annet har ført til at visse
versitetene, KS, NHO, attføringsbedriftene, Vox,
andeler av stillingene ved institusjonen skal gå til
Elevorganisasjonen, Utdanningsdirektoratet, IMDi
faglig oppdatering, og ytterligere andeler kan gå til
og SSB.
forskning.
I tillegg oppgir i underkant av halvparten av resOm lag halvparten av respondentene sier at de
pondentene at de deltar i internasjonale nettverk.
bruker studentenes tilbakemeldinger som veile-
Disse ansees for å være viktige arenaer, både for
dende for kvalitetssikringen sin. Vektlegging av
at ansatte skal kunne holde seg oppdatert på hva
innspill fra gjesteforelesere og ansatte, samt fø-
som gjøres i andre land og for at de skal kunne
ringer fra Kunnskapsdepartementet, trekkes også
holde seg faglig oppdaterte. To av institusjonene
frem i denne sammenhengen. Det gis også ek-
sier de er med i ett eller flere Leonardo da Vinci-
sempel på at noen institusjoner har jobbet spesielt
prosjekter.
40
med å bedre undervisningen i forhold til arbeidsmarkedskompetanse, noe som har blitt tatt godt
40
I forbindelse med EU-kommisjonens satsing på livslang læring, er det etablert flere Leonardo-prosjekter.
51
Svarene viser også at det er mange formål som
til at de har en målsetning om samarbeid, da de
ligger til grunn for samarbeidet som finner sted.
ønsker å være en foretrukken dialogpartner for
Overordnet virker det som samarbeidet har inn-
samfunns- og næringsliv, de ønsker å bidra til
virkning på utdanningstilbudet gjennom å heve
samfunns- og næringsutvikling, samt at de ønsker
kompetansen til de ansatte ved institusjonene og
å heve internasjonaliseringen i regionen ved å
ved at det gir tilgang til eksterne undervisningskref-
samarbeide med andre land.
ter. Det pekes på at fagmiljøene innen karriereveiledning i Norge er så små, at man er helt avhengig
Flere etterlyser en felles faglig plattform og etable-
av å samarbeide med andre, for å ha tilstrekkelig
ring av egne nettverk og fagmiljøer innen karriere-
kompetanse til å gi studentene et fullverdig utdan-
veiledning, på tvers av utdanningsinstitusjonene.
ningstilbud innen karriereveiledning.
Det vises til at det oppleves som svært uheldig at
Nasjonalt nettverk for karriereveiledning ble ned-
Flere trekker frem at samarbeidet med aktører i
lagt. Nettverket var initiert av Utdanningsdirektora-
næringslivet bidrar til å utvikle karriereveilednings-
tet og var virksomt i perioden 2006 til 2010. Målet
feltet ved institusjonen, gjennom blant annet å he-
med nettverket var å utvikle kvalitativt gode stu-
ve arbeidsmarkedskompetansen til de ansatte.
dietilbud innen karriereveiledning ved høgskoler og
Institusjonene får på denne måten kjennskap til
universiteter. Det var rundt 10 høgskoler som var
arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse, og det
aktivt med i nettverket.
er med på å heve forståelsen av arbeidslivets behov for kompetanse og profesjonalitet.
Samarbeid er avgjørende for små institusjoner
En utdanningsinstitusjon som ikke er sentralt loka-
Bruk av gjesteforelesere trekkes frem som viktig
lisert, påpeker at det er begrenset hvor mange
for å sikre et visst tilbudsomfang og et forsvarlig
ganger man kan utlyse et kurs innen karrierevei-
opplæringsopplegg, ved å bidra til å heve kvalite-
ledning, da tilfanget av studenter er begrenset.
ten på og relevansen av utdanningstilbudet som
Samarbeidet med andre utdanningsinstitusjoner
gis. Flere aktør sier at noe av det viktigste gjestefo-
gjør at man sikrer en større tilførsel av studenter.
releserne bidrar med, er spisskompetanse på ulike
emner og tilføring av nye perspektiver.
Det oppgis også at samarbeid gir mulighet til å tilby
et bredere utdanningstilbud innen veiledningsfaget,
Samtidig får institusjonene, gjennom samarbeidet
som omfatter flere relevante temaer enn bare kar-
med andre, gjort sitt utdanningstilbud kjent for
riereveiledningsaspektet. Det blir imidlertid ikke
blant annet aktører i næringslivet og Nav, der
gått nærmere inn på hva de andre temaene er. Det
mange potensielle karriereveiledningsstudenter er
å tilby et utdanningstilbud som ikke bare omhand-
ansatt.
ler karriereveiledning, oppgis også å gi en større
tilførsel av studenter.
De færreste institusjonene har definerte målset-
52
ninger rundt det å samarbeide med andre. En insti-
En annen utdanningsinstitusjon, som heller ikke er
tusjon sier at de har fastsatte mål vedrørende
sentralt lokalisert, påpeker at samarbeid med
samarbeid med andre, der hovedintensjonen er å
andre institusjoner er viktig, da mindre utdannings-
få tilførsel av studenter som ønsker å ta utdanning
institusjoner har ekstra utfordringer med å kunne
innen karriereveiledning. En annen institusjon viser
ha tilstrekkelig tilgang til fagpersonell innen karrie-
reveiledning. Det pekes på at ansatte ved en liten
høgskole, kanskje i enda større grad enn ved større institusjoner, underviser på mange ulike kurs og
at det ikke er rom for fordypning i karriereveiledning.
Samarbeidet er personavhengig
Flere peker på at det er ressurskrevende, både
tidsmessig og økonomisk, å etablere og opprettholde nettverk og kontakter. Samtidig er det lite
forutsigbart og tilfeldig om det finnes penger til dette eller ikke. Dette gjør at mye av samarbeidet som
finner sted, ofte er personavhengig og dermed
sårbart i forhold til stabilitet og varighet. En annen
respondent verdsetter likevel kontakten som er
etablert på individnivå, da dette gjør prosessene
mer fleksible og mindre ”byråkratiske”.
I forlengelsen av dette, er det også noen av svarene som tyder på at samarbeidet med andre blir et
mål i seg selv. Institusjonene sier at samarbeid er
ønskelig, da dette er viktig for å holde kontaktnettverket ved like. I denne sammenhengen sier en
institusjon at de personlige kontaktene er vel så
viktige som det som skjer på institusjonsnivå.
53
7
Tilbydere av karriereveiledning etterspør kompetanse i karriereveiledning
Vi har gjennomført totalt ti telefonintervjuer med
systematisk utdanningstilbud innen karriereveiled-
representanter fra ulike aktører som tilbyr karriere-
ning i Norge per i dag.
veiledning og som slik etterspør kompetanse i karriereveiledning. De vi har intervjuet er ansatt i
Flere mente i denne sammenheng at noe av pro-
grunnopplæringen, de fylkesvise karrieresentrene,
blemet er at det fra sentralt hold ikke er gitt noen
karrieresentrene
Nav-
klare føringer på hva karriereveiledning er, eller
kontorene og attføringsbedriftene. For hver av dis-
hva en karriereveileder skal kunne. Utfordringen
se, har vi snakket med to personer. Dette spekte-
med dette er at dersom det ikke finnes føringer for
ret av aktører, viser også mangfoldet i målgruppe-
hva en karriereveileder skal ha av kompetanse, er
ne disse jobber inn mot, jf. avsnitt 3.13.4.
det også vanskelig å etablere gode karriereveiled-
ved
to
universiteter,
ningsutdanninger, siden det ikke er tydelig hvilket
Hovedformålet med intervjuene var å få et inntrykk
kompetansebehov slike utdanninger skal dekke.
av hvordan kompetansesituasjonen er i de ulike
Det ble etterlyst at sentrale myndigheter tar tak i
virksomhetene per i dag, og hvordan de ser på
dette, dersom man skal klare å profesjonalisere
tilgangen til relevant kompetanse. Til tross for ulik-
karriereveiledningsfeltet.
hetene med henhold til hvilke målgrupper de ulike
aktørene retter seg mot, er det mange fellestrekk i
At det ikke er tatt tak i disse spørsmålene, oppfat-
svarene som ble gitt:
tes som manglende forståelse av og kunnskap om
karriereveiledningsfeltet fra blant andre Kunn-




Arbeidserfaring og en bred kompetansesam-
skapsdepartementet side. Det oppleves også som
mensetning blant de ansatte verdsettes. Eg-
at utdanningsområdet ikke er prioritert av sentrale
nethet er også noe som trekkes frem.
utdanningsmyndigheter og at karriereveiledning
Det er utstrakt bruk av ikke-formelle kompe-
ikke anses som like viktig som annen kompetanse
tansehevingstiltak for de ansatte.
og andre utdanningsområder. Det er imidlertid tatt
Det er et ønske om at ansatte skal ha formell
godt imot at Nasjonal enhet for karriereveiledning
er opprettet og lagt til Vox.
Det er stor grad av samarbeid med andre aktører, for blant annet å få kompetanse om arbeidsmarkedet og utdanningssystemet.

7.2
Veiledning, ikke rådgivning
Flere av respondentene sier de foretrekker
begrepet «veiledning» fremfor «rådgivning»,
Som omtalt innledningsvis, er det mange aktører
for å beskrive arbeidet de utfører.
som tilbyr karriereveiledning. De ansatte som jobber med karriereveiledning har også ulike titler i de
ulike sektorene. For eksempel kaller man de som
7.1
Det etterlyses en definisjon av hva karri–
jobber med karriereveiledning i grunnopplæringen
ereveiledning er og hva en karriereveile-
for utdannings- og yrkesrådgivere, mens de som
der skal kunne
jobber med karriereveiledning i Nav benevnes som
veiledere. Benevnelsen «karriereveileder» benyt-
Flere av respondentene peker på en svak profe-
tes blant annet av de som jobber ved de fylkesvise
sjonalisering av karriereveiledningsfeltet og et lite
karrieresentrene og av de som jobber ved karrieresentrene ved universitetene og høgskolene.
54
De fleste vi intervjuet, ønsket å omtale arbeidet sitt
7.3
Karriereveiledning er et eget fagfelt
som veiledning, og ikke rådgivning.
De aller fleste vi snakket med, var helt klare på at
I veiledningsbegrepet ligger det at karriereveile-
karriereveiledning er et eget fagfelt som forutsetter
derne skal hjelpe den enkelte til å bli bevisst på
at den som utøver veiledning har kompetanse på
egen kompetanse og fremme refleksjon hos hver
området. Noen av dem vi intervjuet, opplever at
enkelt rundt egen motivasjon og egne interesser.
ikke alle har dette klart for seg. En vi snakket med,
På denne måten skal det gjennom karriereveiled-
sa at karriereveiledningsfeltet i dag er der medie-
ningen gis hjelp til selvhjelp. Målet er at de som får
og kommunikasjonrådgivningen var for noen år
karriereveiledning, selv skal kunne finne frem til
tilbake, da det var en gjengs oppfatning at dette
hvilken karrierevei som kan være riktige for dem.
var noe «alle» kunne drive med.
Samtidig sier noen, at i visse tilfeller går man over i
Den største utfordringen, slik en annen av respon-
det å gi konkrete råd rundt valg av utdanning eller
dentene opplever det, er først og fremst å skape
yrke. Det gis eksempler på elever som ikke klarer å
en forståelse i virksomhetens ledelse, for hva kar-
finne ut av hvor de skal gå videre etter ungdoms-
riereveiledning er, at karriereveiledning er et eget
trinnet eller videregående opplæring. Det gis også
fagområde og hvilken betydning dette har for de
eksempler på voksne som har som mål å komme
som har behov for slik veiledning. Først når ledel-
raskest mulig ut i jobb, og da blir veiledningen nært
sen får denne forståelsen, vil det kunne skapes en
knyttet opp til hva som faktisk finnes av jobbmulig-
anerkjennelse av at det er behov for slik kompe-
heter der og da.
tanse blant de ansatte.
Noen påpekte at det er et skille mellom karriereveiledning og studieveiledning. En del av karriereveiledningen kan innebære å gi veiledning i forhold til
7.4
Behov for kompetanseheving i virksomhetene
konkrete utdanningsvalg, hvilke utdanninger som
kan bygge på hverandre og hvilke utdanninger
Mange tiltak for å heve kompetansen blant de
som etterspørres i ulike yrker. Av etterspørrerne vi
ansatte
har intervjuet, er slik veiledning kanskje mest rele-
Alle vi snakket med, gir inntrykk av at det tilbys
vant for rådgiverne i grunnopplæringen. Den ene
mange kompetansehevende tiltak for virksomhete-
representanten vi snakket med som jobbet på ett
nes ansatte, med noe grad av variasjon. Opplæ-
av karrieresentrene ved et universitet, sa at studie-
ringen kan både være i regi av virksomhetene selv,
veiledning gis kun dersom dette inngår som en del
eller i regi av eksterne aktører.
av det å tenke karriere på sikt. De som trenger
studieveiledning i mer tradisjonell forstand, for å få
Kompetansehevingen består blant annet av kurs,
hjelp til å planlegge et utdanningsløp, er primært i
seminarer og mulighet til å ta formell utdanning.
målgruppen for andre typer tilbud, som studievei-
Mange trekker spesielt frem veiledningskompetan-
ledningstjenestene ved utdanningsinstitusjonene.
se, arbeidsmarkedskompetanse og kompetanse
om utdanningssystemet som områder de stadig
trenger påfyll av kunnskap om. Noen sier også at
opplæringen som gis er viktig for at de ansatte skal
55
benytte samme veiledningsmetode i arbeidet sitt
En utfordring som ble trukket frem i forbindelse
og slik tilby en profesjonell tjeneste. Her kan den
med samarbeidet med næringslivet, var at kurstil-
ene attføringsbedriften vi var i kontakt med trekkes
budet kan bli ensidig, da det ofte er de samme
frem som et eksempel. Alle ansatte får obligatorisk
bransjene som bidrar mest. Og det påpekes spesi-
opplæring i regi av bransjeforeningen Attførings-
elt at det er behov for et tettere samarbeid med og
bedriftene og blir på denne måten sertifiserte kar-
mer kompetanse om helsesektoren.
riereveiledere. Dette sikrer at alle jobber ut fra
samme faglige plattform.
Partnerskap for karriereveiledning trekkes også
frem som en viktig aktør, som bidrar til kompetan-
Når det gjelder muligheten til å ta formell karriere-
seheving av ansatte i de ulike virksomhetene.
veiledningsutdanning, virker det som om dette
Partnerskapet er også sentralt med henhold til
først og fremst må komme på initiativ fra den en-
selve karriereveiledningstilbudet som gis, da det
kelte ansatte, men at arbeidsplassene kan bidra
danner grunnlag for samarbeid mellom flere rele-
økonomisk, samt legge til rette på andre måter,
vante aktører i et fylke, med ulike roller og ulik
ved å gi fri ved eksamensavvikling, fremskaffe vi-
kompetanse. Samarbeidet gjør at den samlede
karer som dekker opp fraværet som er relatert til
tjenesten totalt sett blir bedre. For eksempel peker
undervisningsopplegget osv. Et eksempel på en
den ene Nav-ansatte vi snakket med på at det er
problemstilling som trekkes frem fra grunnopplæ-
stor grad av samarbeid mellom Nav-kontoret og de
ringen, er at siden de fleste rådgiverne ikke er full-
andre aktørene i partnerskapet. Dette gjør at de
tidsansatte rådgivere, benyttes mulighetene som
har en større bredde og et mer helhetlig system å
finnes for den enkelte til å ta etter- og videreutdan-
støtte seg på, dersom kontorets brukere trenger
ning til andre fagområder som rådgiverne undervi-
hjelp til forhold som krever annen type kompetanse
ser i.
enn det de ansatte ved kontoret har. Dette gjør at
de Nav-ansatte kan konsentrere seg om sine kjer-
Samarbeid med andre aktører er viktig for
neoppgaver, samtidig som brukerne har et godt
kompetansehevingen
tilbud.
Mange ser på samarbeid med andre aktører som
en viktig del av kompetansehevingen som finner
Noen fremmer det å være del av et nettverk som
sted. Det kan her trekkes klare paralleller til utdan-
viktig, både for å få kompetanse, men også for å
ningsinstitusjonenes svar rundt betydningen av
sikre en best mulig karriereveiledningstjeneste. En
samarbeid med andre aktører.
rådgiver som jobber ved en videregående skole,
eksemplifiserte dette med å vise til at det er opp-
56
Det er mange som samarbeider med næringslivet,
rettet et nettverkssamarbeid mellom flere regioner,
for å holde seg oppdatert på hva som finnes av
hvor både de som jobber med sosialpedagogisk
yrker, hva som kreves av kompetanse i disse yr-
rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivere er
kene og for å få generell arbeidsmarkedskompe-
med. Disse samles med jevne mellomrom. Dette
tanse. Andre gir eksempel på at de har samarbeid
har blant annet resultert i at medlemmene av nett-
med høyere utdanningsinstitusjoner i nærområdet,
verket har fordelt fordypningsområder seg imellom.
og at de på denne måten får kompetanse om tren-
Rådgiveren vi snakket med hadde i oppgave å ha
der innen studievalg, nye utdanningstilbud, søke-
spesiell kompetanse om utdanning i utlandet. Hen-
prosesser etc.
sikten var at medlemmene av nettverket kunne
kontakte hverandre for å få hjelp innen det områ-
Arbeidserfaring, kompetansebredde og person-
det hvert enkelt medlem skulle ha særlig kompe-
lig egnethet vektlegges
tanse om.
I tillegg til formell karriereveiledningskompetanse,
viser svarene at det jevnt over anses for å være
Ønsker økt tilgang til formell karriereveiled-
viktig at den som ansettes i en karriereveilederstil-
ningskompetanse
ling, har arbeidserfaring. Dette har sammenheng
Mange av de vi intervjuet, sier at det stilles et ge-
med at arbeidserfaring sees på som en kilde til
nerelt krav om utdanning på bachelornivå ved an-
kunnskap om arbeidsmarkedet og yrkeslivet. Det
settelse i virksomheten, men at det ikke stilles
pekes blant annet på at formell utdanning ofte ikke
spesielle krav til utdanning innen karriereveiled-
er tilstrekkelig for å utøve god karriereveiledning,
ning. Det gis likevel inntrykk av at det er et sterkt
da den formelle utdanningen først og fremst er teo-
ønske om at det skal utdannes flere karriereveile-
retisk og lite praksisrettet. Dette er i tråd med noe
dere i Norge, slik at tilgangen til veiledere med
av det som fremkom i intervjuene med de ansatte
formell kompetanse blir bedret. Slik tilgangen på
ved UH-institusjonene.
formelt utdannede karriereveiledere er per i dag,
går det ikke an å stille obligatoriske kompetanse-
Gitt at det er vanskelig å få tak i ansatte med for-
krav om slik utdanning, da det ikke finnes nok per-
mell karriereveiledningsutdanning, har dagens kar-
soner med relevant utdanningsbakgrunn.
riereveiledere mange ulike typer utdanningsbakgrunn. Bredde i utdanningsbakgrunnen hos de an-
Både England og USA fremmes som gode ek-
satte er imidlertid noe som verdsettes av virksom-
sempler på land som har etablert profesjonelle og
hetene, da målgruppene de jobber inn mot har uli-
systematiske utdanninger innen karriereveiledning,
ke behov.
som også gjør at etterspørrere av rådgivere og
veiledere kan stille helt andre krav til kompetanse
Personlig egnethet trekkes frem som en viktig
ved ansettelse enn i Norge. Som vi kommer tilbake
egenskap ved den som skal utøve karriereveiled-
til i kapittel 8, er forholdene langt mer tilrettelagt for
ning. En karriereveileder må være glad i å jobbe
dette også i Sverige og Danmark, sammenlignet
med mennesker, ha evnen til å se den enkelte og
med Norge.
kunne snakke med folk på en måte som fremmer
refleksjon og bevissthet rundt egen situasjon og
Her er det også relevant å vise tilbake til vår omta-
egne ønsker. Dette kan eksemplifiseres med at en
le av studentenes vurdering av egen karriereveile-
av rådgiverne i grunnopplæringen som vi interv-
dingskompetanse. Studentene er jevnt over tilfreds
juet, sa at valg av rådgiver i skolen, ofte skjer på
med egen kompetanse, men mange svarer at de
bakgrunn av arbeidserfaring innen skolevesenet,
mangler kunnskap om Nav-systemet og tilhørende
samt personlig egnethet. Det ble imidlertid gitt ut-
rettigheter. Dette kan tenkes å gi Nav en ekstra
trykk for et klart ønske om at formell kompetanse
rekrutteringsutfordring, da det kan føre til at perso-
bør vektlegges i større grad enn i dag. Det skal her
ner med karriereveiledningsutdanning ikke søker
sies at rådgivningen i grunnopplæringen er en
relevante stillinger i Nav-systemet.
funksjon og ikke en stilling, noe som gjør at det så
godt som alltid er en ansatt lærer som får rådgiveroppgaven i skolen. Dette er likevel ikke til hin-
57
der for at det kan stilles krav til rådgiverne om for-
ning som et eget kompetansefelt, i tillegg til veiled-
mell kompetanse innen karriereveiledning.
ningskompetanse.
7.5
Ønsker utdanning på masternivå
Selv om det gis uttrykk for at det er stor etterspørsel etter karriereveiledere med formell kompetanse, var det ikke alle vi intervjuet som hadde en klar
formening om hvordan en karriereveiledningsutdanning best kunne imøtekomme behovet.
Det som imidlertid ble fremmet av flere, var at det
måtte etableres en systematisk karriereveiledning
på bachelor- og masternivå, med et klart definert
innhold og et større omfang.
Det ble også trukket frem at det vil være hensiktsmessig om man klarer å samle karriereveiledningsutdanningene på et mindre antall utdanningsinstitusjoner, slik at det kan etableres gode fagmiljøer. Dette er i tråd med det som fremkom av svarene fra de ansatte ved utdanningsinstitusjonene.
Som vi vil komme tilbake til senere i rapporten, er
dette også på linje med svarene vi fikk fra nøkkelinformantene.
Et annet moment som fremkom, var at det er viktig
at det finnes et videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, som lar seg kombinere med yrkesdeltakelse, for eksempel ved at utdanningstilbudet
er modul- og samlingsbasert.
Når det kom til hvilket innhold en utdanning innen
karriereveiledning bør ha, mente noen at det viktigste var å legge vekt på veiledningsmetode- og
teknikk, dernest spesifikk karriereveiledningskompetanse, da veiledningskompetanse sees på som
det aller viktigste for tjenesten som tilbys. Som omtalt i kapittel 10 (tabell 11), sier nøkkelinformantene
på sin side at det er viktig å fremme karriereveiled-
58
8
Målrettede utdanninger i karriereveiledning i Danmark og
Sverige
I dette kapitlet ser vi nærmere på karriereveiled-
8.1
Karriereveiledningsutdanningene i Danmark
ningsutdanningene i Sverige og Danmark. Gjennomgangen bygger på informasjonsinnhenting fra
en desk research, samt telefonintervjuer.
Karriereveiledningsfeltet i Danmark har i løpet av
de siste tiårene gjennomgått store endringer. I
Overordnet viser gjennomgangen at det er en
2004 ble det iverksatt en stor reform, etterfulgt av
markant forskjell på hvordan karriereveiledningsut-
en rekke lovendringer fra 2006 til 2010 (Thomsen
danningene i Norge, Sverige og Danmark er orga-
og Jensen 2011). Dette har medført at utdan-
nisert. Både i Sverige og Danmark finnes det to
ningsområdet innen karriereveiledning har blitt
formelle utdanninger, mens vi i denne kartlegging-
klart definert og regulert.
en av det norske utdanningstilbudet i alt har identifisert 51 utdanningstilbud.
Veiledningsreformen i 2004 var blant annet resultatet av en gjennomgang av veiledningsområdet i
I Danmark består utdanningstilbudet av en diplom-
Danmark, gjort av OECD i 2002. I landrapporten
utdanning i Utdannings-, yrkes- og karriere-
ble det pekt på at veiledningen i Danmark var
veiledning, som tilsvarer bachelornivå, samt et
spredt på mange aktører og at det ble etterlyst en
masterprogram i veiledning. Begge utdanningene
større grad av sammenheng og koordinering
tilbys som separate videreutdanninger og bygger
(OECD 2002). Kritikken var med andre ord nokså
således ikke på hverandre. Det forutsettes imidler-
lik den som ble rettet mot Norge, jf. kapittel 3.11.
tid at studentene har relevant tidligere utdanning
og yrkeserfaring (se tabell 3).
I forbindelse med reformen i 2004, flyttet man veiledningen ut av skolen og utdanningsinstitusjonene
Utdanningene som tilbys i Sverige er organisert
og etablerte en struktur med et nasjonalt nivå (E-
som en utdanning opp til masternivå, der Studie-
veiledningssentrene), et regionalt nivå (studievalg-
og yrkesveilederutdanningen er et treårig bachelor-
sentrene) og et lokalt nivå (ungdommens utdan-
program. Bachelorprogrammet kan videreføres
ningsveiledningssentre/UU-sentrene). Et av formå-
med Master i karriereutvikling og veiledning, som
lene med dette, var å sikre en tydelig plassering av
er en teoretisk overbygning til bachelorutdanning-
ansvaret for veiledningstjenesten.
en. Diplomutdanningen i Danmark og bachelorutdanningen i Sverige er i hovedsak innrettet mot
Karriereveiledning innen utdannings- og yrkesvalg
utøvelse av karriereveiledning, mens masterpro-
finner sted i mange ulike sammenhenger og på
grammene i begge landene i større grad har en
forskjellige arenaer. I grunnskolen og særlig i
forskningsmetodisk og vitenskapsteoretisk tilnær-
overgangen mellom grunnskole og videregående
ming.
skole, er det UU-sentrene som veileder elevene. I
overgangen mellom videregående opplæring og
høyere utdanning er det Studievalg som primært
står for veiledningen. Det finnes også veiledere
ved
utdanningsinstitusjonene.
Etter
endt
ut-
danning, er det særlig jobbsentrene, VEU-sentrene
og A-kassen som tilbyr veiledning innen utdannings- og yrkesvalg.
59
BOKS 1 Karriereveiledningsarenaer i Danmark
utdanningsinstitusjon, samtidig med at de underviste. Reformen, som førte til en sentralisering av
Ungdommens uddannelsesvejledning (UUsentrene): veileder unge opp til 25 år uten en ungdomsutdannelse. Det finnes 45 UU-senter i Danmark.
veiledningen, gjorde at veilederne i langt større
grad begynte å jobbe som veiledere på fulltid, samt
at flere faggrupper ble representert. Selv om det
Studievalg: driver veiledning innen høyere utdanning
og yrkesvalg for unge. Det finnes sju studievalgssenter i
Danmark.
E-veiledningssentrene: veileder bredt om hele utdanningssystemet via sms, chat, e-post og telefon.
Utdanningsstedenes egne veiledere: veileder rundt
det å gjennomføre en påstartet utdanning.
Jobbsentrene: veileder arbeidsledige og sykmeldte om
muligheter innen utdannings- og yrkesvalg.
A-kassene: veileder om etter- og videreutdanning og i
denne sammenheng også finansiering/økonomi.
fremdeles er flest med lærerbakgrunn som jobber
på UU-sentrene, så har det jevnt over blitt langt
flere veiledere med bakgrunn innen sosialrådgivning, psykolog m.m.
Ett av punktene som ble kritisert i OECDs landrapport om Danmark, var veiledernes kvalifikasjoner
og utdanning (OECD 2002). Kritikken gikk på at
den daværende utdanningen var begrenset og
sterkt sektoravhengig. I forbindelse med reformen,
ble derfor karriereveiledningsutdanningene endret.
VEU-sentrene: Veileder voksne om etter- og videreutdanningsmuligheter. Det er 13 VEU-senter i Danmark.
Resultatet ble at ca. 21 ulike veilederutdanninger
og kurs ble erstattet av én felles utdannings- og
Et annet resultat av reformen er at det har blitt lagt
yrkesveiledningsutdanning (Diplom i Utdannings-,
større vekt på kvalitetssikring, noe som har med-
yrkes- og karriereveiledning). Målet var å sikre kva-
ført langt større grad av registrering, effektmåling-
liteten i karriereveiledningen og gjøre den mer pro-
er, resultatmålinger osv.
fesjonell. Utdanningen bestod på det tidspunktet
41
av tre moduler á 10 ECTS , tilsvarende bachelor42
Selv om veiledningsområdet har gjennomgått
nivå (EQF 6).
Det ble lagt stor vekt på å få til en
mange endringer de siste årene, er det lagt opp til
mest mulig sømløs overgang fra de daværende
ytterligere endringer fremover. I september 2012
veilederutdanningene til den nye utdanningen, slik
ble en evaluering av en rekke tiltak innen veiled-
at det skulle være mulig for den enkelte veileder å
ningsområdet offentliggjort (CEFU m.fl. 2012). Et
få godkjent tidligere gjennomførte utdanninger/kurs
av tiltakene som ble sett nærmere på var for ek-
som del av den nye diplomutdanningen.
sempel det kommunale tilbudet til unge mellom 15
– 17 år, som verken er under utdanning eller i jobb.
Det ble også vurdert om det skulle etableres en
Det er ventet at evalueringen vil medføre flere end-
egen bachelorutdanning. Man gikk imidlertid vekk
ringer, men det foreligger ennå ingen konkrete po-
fra dette, blant annet fordi man ikke ønsket at det
litiske utspill.
skulle bli for stor forskjell mellom de eksisterende
og den nye utdanningen.
8.1.1 Utdanning av karriereveiledere i Danmark
Karriereveilederne i Danmark har ulik bakgrunn.
Det har vært et mangeårig politisk mål å skulle profesjonalisere karriereveiledningstjenesten. Før reformen var de fleste veilederne utdannet lærere,
da veilederne var plassert på den enkelte skole og
60
41
European Credit Transfer and Accumulation System-poeng.
Det norske systemet med studiepoeng samsvarer med ECTSpoengene.
42
European Qualifications Framework (EQF) opererer med åtte
nivåer for å kategorisere ulike utdanninger. Det første nivået er
ikke relevant for Norge. Nivå 2 tilsvarer kvalifikasjoner på nivå
med fullført grunnskole. Nivå 8 tilsvarer Ph.d.-kvalifikasjoner
eller tilsvarende.
Det ble ikke avsatt egne midler til å utvikle det nye
nomføre en realkompetansevurdering for å imøte-
utdanningstilbudet, men Videncenter for Uddan-
komme kravet.
nelses- og Erhvervsvejledning (VUE), som ble etablert i 2006, og som drives i samarbeid mellom
Som det fremgår av tabell 3, finnes det to formelle
profesjonshøgskolene VIA University College og
utdanninger innen karriereveiledning i Danmark i
profesjonshøgskolen UCC, fikk de første årene
dag: Diplom i Utdannings-, yrkes- og karrierevei-
midler fra sentralt hold. Senterets oppgave er å
ledning og Master i veiledning.
samle inn, bearbeide, utvikle og formidle kunnskap
og dokumentasjon om veiledning, i samarbeid med
Felles for de to utdanningene, er at ingen av dem
forskningsinstitusjoner.
bygger på en grunnutdanning, da begge er videreutdanninger. Master i veiledning er således ikke
I 2007 ble utdanningen utvidet til et helårsstudium
tenkt å skulle være en påbygging til Diplom i Ut-
(60 ECTS), og samme år ble det innført krav om at
dannings-, yrkes- og karriereveiledning.
alle veiledere skulle gjennomføre en karriereveilederutdanning
på
minimum
diplomnivå
(EQF
Diplomutdanningen i Utdannings-, yrkes- og karrie-
6/bachelornivå, eller tilsvarende). Veilederne, som
reveiledning er rettet mot alle veiledere, mens
hadde lang erfaring innen området, kunne gjen-
Master i veiledning er rettet mot veiledere med en
TABELL 3
Oversikt over karriereveiledningsutdanningene i Danmark
Utdanning
Studiested
Opptakskrav
Nivå, ECTS
og studietempo
Målgruppe
Avgifter
Diplom i Utdannings-, yrkes- og
karriereveiledning
Profesjonshøgskoler (University
College Sjælland,
Professionshøgskolen UCC, University College
Lillebælt, University College SydDanmark og VIA
University College)
Må minst ha relevant
utdanning på nivå
med yrkesakademiutdanning eller en relevant videregående
voksenutdanning
(VVU), tatt som regulert kurs, samt
to års relevant yrkeserfaring
EQF 643
60 ECTS
Deltid
Målgruppen er utdannings- og yrkesveiledere, samt de med arbeidserfaring, som voksenunderviser, sykepleier eller sosialrådgivere
Ca. 40.000
kr.
Deltakere
kan søke
SVU.44
Master i veiledning
Aarhus Universitet
Relevant bacheloreller kandidatutdanning, relevant profesjonsbachelorutdanning, eller relevant
diplomutdanning,
samt to års relevant
yrkeserfaring
EQF 745
60 ECTS
Deltid
Målgruppen er utdannings- og yrkesveiledere, undervisere (blant
annet fra den felles
veilederutdanningen),
ansatte som jobber på
arbeidsformidlingskontorer, i fagforbund og Akassen, samt konsulenter i regioner og kommuner mv.
Ca. 70.000
kr.
Mulighet for
SVU
Kilde: Uddannelsesguiden
43
44
45
Bachelorgrad eller tilsvarende.
Statens Voksenuddannelsesstøtte.
Mastergrad eller tilsvarende.
61
utdanning på minimum EQF 6-nivå (bachelornivå
ning rettet inn mot overgangen fra grunnskole til
eller tilsvarende), som for eksempel vil gjelde lede-
videregående opplæring. Det er også mulig å ta
re av UU-sentrene og veiledere på høyere utdan-
valgfag på andre diplomutdanninger, for eksempel
ningsinstitusjoner.
diplomutdanning i sysselsetting.
Ser vi nærmere på oppbyggingen av utdann-
En markant forskjell på de to utdanningene, er at
ingene, så består Master i veiledning av tre obliga-
diplomutdanningen
toriske moduler, samt en spesialmodul, jf. tabell 4.
høgskoler, mens masterprogrammene tilbys kun
Diplomutdanningen består av tre obligatoriske mo-
av Aarhus Universitet.
tilbys
på
fem
profesjons-
duler, avsluttende oppgave, samt valgfag tilsvarende 15 ECTS. For eksempel har veiledere fra
Masterprogrammet er slik knyttet til et forsknings-
VEU-sentrene og jobbsentrene mulighet til å ta et
miljø og er generelt mer teoretisk enn diplomut-
valgfag i karriereveiledning for voksne, mens vei-
danningen, noe utdanningen også har blitt kritisert
ledere på UU-sentrene kan ta et valgfag i veiled-
for, uten at det er lagt opp til en endring av utdan-
TABELL 4
Oversikt over innhold og oppbygging av karriereveiledningsutdanningene i Danmark
Mål
Diplom i Utdannings-, yrkes- og karriereveiledning
Master i veiledning
Kunnskap om valgprosesser, teori og metode, som
er relevante for utdannings- og yrkesveiledning av
forskjellige målgrupper.
Innsikt i utdannings- og yrkesveiledningens rolle i samspillet mellom individ og samfunn, samt kunnskap om
ulike yrkesvalgs- og veiledningsteorier, herunder forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger.
Analysere og vurderer forskjellige veiledningsstrategier og metoder. Kunnskap om vesentlige
trekk i samfunnsutviklingen, som har betydning for
utdannings- og karriereveiledningen.
Fag
3 obligatoriske moduler á 10 ECTS:

Veiledning og veileder

Veiledning og individ

Veiledning og samfunn
Valgfrie moduler tilsvarende 15 ECTS:

Valg og valgprosesser, teorier og praksisformer (10 ECTS)

Veiledning i utdanningsinstitusjoner (10 ECTS)

Særlige behov i veiledning (10 ECTS)

Innovasjon og kvalitet i veiledningsmiljøer (10
ECTS)

Karriereveiledning for voksne (5 ECTS)

Overgangsveiledning i grunnskolen (5 ECTS)

Interkulturell veiledning (5 ECTS)

Mentorskaper og mentorordninger (5 ECTS)

Veiledning i fellesskap og gruppeveiledning
Kunnskap om sammenhengen mellom veiledningsteori
og – metoder, samt sosialiserings-, arbeidsmarkeds- og
læringsteori. Kunnskap om teoriers og metoders anvendelse i forsknings-, evaluerings- og utviklingsarbeid.
Modul 1: Veiledningsteori
Modul 2: Veiledning og samfunn
Modul 3: Veiledning i praksis
Modul 4: Masteroppgave
Hver modul har et omfang på 15 ECTS.
Det er mulig å velge moduler utenom utdanningens
faglige område, men kun opp til15 ECTS.
Avgangsoppgave á 15 ECTS. Oppgaven tar utgangspunkt i en praktisk problemstilling innen arbeidsområdet.
Kilde:Uddannelsesguiden
62
ningen. I utgangspunktet er det profesjonshøgsko-
samt i kommunale veilednings- og informasjons-
lene som har i oppgave å sikre at utdanningen er i
sentre for voksne. Utdannings- og yrkesveiled-
overensstemmelse med etterspørrernes behov.
ningen tilbys også via offentlig finansierte webtjenester, som for eksempel de nasjonale utdan-
Det finnes ingen statistikk over antall studenter
ningsportalene
som har gjennomført diplomutdanningen, men det-
www.studera.nu.
www.utbildingsinfo.se
og
te finnes for masterstudentene (tabell 5). Tall fra
Danmarks Statistik viser at det hvert år i gjenn-
Sverige har et desentralisert system for beslut-
omsnitt er 81 personer som gjennomfører master-
ningstagning, og det finnes ingen sentrale instan-
programmet. Det er imidlertid variasjoner fra år til
ser som koordinerer eller regulerer karriereveiled-
år.
ningstjenesten. Dette gjøres på lokalt eller regionalt nivå, særlig hva gjelder veiledningen på
grunnskole- og ungdomsskolenivå, samt for vei-
TABELL 5
ledning av voksne. Veiledningen av studenter på
Antall gjennomførte masterstudenter i Danmark
høgskolene og universitetene planlegges av den
2004
2005
2006
2007
2008
enkelte institusjon.
31
64
120
108
40
2009
2010
2011
87
106
99
Kilde: Danmarks Statistik
For å forbedre karriereveiledningen i Sverige, har
det nasjonale kontor for utdanning, Skolverket (tilsvarende Utdanningsdirektoratet i Norge), utarbei-
8.2
Karriereveiledningsutdanningene i
Sverige
det generelle retningslinjer for karriereveiledning.
Retningslinjene angir hvordan man kan eller bør
forholde seg til lovgivningen på området, og har til
Sverige har lang tradisjon med å tilby offentlig kar-
formål å påvirke utviklingen av karriereveilednings-
riereveiledning. I dag tilbys utdannings- og yrkes-
feltet og fremme en ensartet anvendelse av lovgiv-
veiledning i hele utdanningssystemet. Veilederne
ningen.
arbeider normalt på den enkelte skole og utdanningsinstitusjon, men det finnes eksempler på
8.2.1 Utdanning av karriereveiledere i Sverige
kommuner som tilbyr veiledning på et eksternt vei-
Det finnes om lag 5 000 veiledere i Sverige, hvorav
ledningssenter. Veiledningstjenestene tilbys også
2 000 arbeider innenfor utdanning og resterende
på arbeidsformidlingskontorer rundt om i Sverige,
innen Arbetsförmedlingen (Cedefop 2010). De fles-
TABELL 6
Oversikt over karriereveiledningsutdanningene i Sverige
Utdanning
Studiested
Opptakskrav
Studie- og yrkesveilederprogrammet
Malmö Högskola
Umeå Universitet
Stockholms Universitet
Grunnleggende kompetanse, samt områdekompetanse 6:
Engelsk B og Samfunnskunnskap A
Masterprogram i
Karriereutvikling
og veiledning
Stockholms Universitet i samarbeid med Umeå
Universitet og
Malmö Högskola
Eksamen fra Studieog yrkesveilederutdanningen eller tilsvarende
Nivå, ECTS og studietempo
EQF 6, 180 ECTS, heltid,
campus-basert undervisning og fjernundervisning
Målgruppe
EQF 7, 180 ECTS, heltid,
campus-basert undervisning og fjernundervisning
Veiledere
Avgifter
Kilde: Eurguidance «Education, Work, Guidance in Sweden”
63
te karriereveilederne i Sverige har en eksamen fra
bys som videreutdanning, er utdanningen av veile-
Studie- og yrkesveilederprogrammet (tabell 6).
dere i Sverige en grunnutdanning. Høsten 2009
Unntaket er imidlertid veilederne ved universitete-
startet Stockholms Universitet, i samarbeid med
ne, som oftest har en bacheloreller mastergrad.
Umeå Universitet og Malmö Högskola, et masterprogram i Karriereutvikling og veiledning.
Det primære utdanningstilbudet for veiledere er
Studie- og yrkesveilederutdanningen. Dette er et
Studie- og yrkesveilederutdanningen ble opprettet i
treårig bachelorprogram, normert til 180 ECTS (ta-
1993, i første omgang som en ettårig overbygning,
bell 6). Studie- og yrkesveilederutdanningen tilbys
men ble senere utvidet til en 3-årig bachelor-
på Malmö Högskola, Umeå Universitet og Stock-
utdanning. En av begrunnelsene for dette var at
holms Universitet. I motsetning til Danmark og
man ønsket at de som jobbet som veiledere ved
Norge, hvor utdanningen av veiledere primært til-
skolene skulle ha veiledning som deres primære
TABELL 7
Oversikt over innhold og oppbygging av karriereveiledningsutdanningene i Sverige
Mål
Fag
Studie- og yrkesveilederutdanningen
Masterprogram i Karriereutvikling og veiledning
Utdanningen skal gi studentene kunnskap om hvordan
man veileder enkeltpersoner til å utforske, formulere og
utvikle deres interesser og ønsker i relasjon til utdanning, profesjon og arbeidsliv. Utdanningen gir studenten
en grunnleggende kunnskap om forutsetningene for at
veiledningen skal føre frem til et begrunnet valg av
videre karriere for den som mottar veiledning. Ved avslutning av kurset skal studenten ha ferdighetene som
kreves for å gi unge og voksne veiledning og informasjon om spørsmål vedrørende valg av utdanning
og/eller yrke.
Utdanningen skal gi en dypere forståelse av folks karriereforløp fra et individuelt og samfunnsmessig perspektiv. Programmet omhandler både karriereutvikling,
veiledning ut fra et utdannings-, atferds- og samfunnsvitenskapelig perspektiv. Det legges vekt på evnen til å
utvikle og selvstendig integrere og anvende kunnskap
om karriereveiledningens arbeidsfelt og tradisjoner,
samt til å analysere og bearbeide vitenskapelige
problemstillinger.
Utdanningen består av fire deler:

En samfunnsvitenskapelig del som har til mål å gi
forståelse av hvordan samfunnet, arbeidslivet og
utdanningssystemet er organisert og fungerer.

En adferdsvitenskapelig del som gir grunnleggende kunnskap om psykologi, pedagogikk og sosiologi, som er relevant for å gjøre studenten i stand
til å fungere som en veileder

En kjernedel som vektlegger karriereutvikling og
veiledning. Studenten får kunnskap om og ferdigheter innen kommunikasjon/samtaleteknikk. Det
legges særlig vekt på forståelse og innsikt i personers karrieremønster. Videre legges det vekt på at
studenten skal få kunnskap om hvordan veiledningen kan bidra til å avklare valg av utdanning,
yrke og karriere hos den som mottar veiledning.
Obligatoriske kurs:

Klassiske og moderne perspektiver om individ og
(15)

Karriereutviklingsteori og veiledning (15)

Veiledning i forandring (15)

Styring, evaluering utvikling (7.5)

Utdanning og arbeidsmarked i forandring (7.5)

Vitenskapsteori og metode (15)

Masteroppgave (30)

Valgfag;

Coachingsamtaler: karriereutvikling og veiledning I
(7.5)

Coachingsamtaler: karriereutvikling og veiledning
II (7.5)
En praksisdel foregår hovedsakelig innenfor utdanningssektoren. Studentene skal gjennomføre
veiledning alene, enkeltvis eller i grupper. Praksisen skjer i tre perioder, hver periode på fem uker.
Kilde: Eurguidance « Education, Work, Guidance in Sweden”
64
arbeidsoppgave. Til nå hadde mange veiledere i
muligheten til å utdanne doktorgradsstudenter på
hovedsak vært lærere, som også underviste. Det
området.
ble imidlertid sett på som uheldig at det var de
samme personene som både ga veiledning og
Hvert år tas det om lag opp 20 studenter på mas-
som eksaminerte og vurderte elevene.
terstudiet. Det kreves at studentene har eksamen
fra Studie- og yrkesveiledningsutdanningen for å
Tidligere var det krav om at studentene måtte ha
kunne tas opp. Noen av studentene kommer direk-
arbeidserfaring for å tas opp til Studie- og yrkesvei-
te fra Studie- og yrkesveiledningsutdanningen,
lederutdanningen. Dette kravet er nå fjernet og
mens andre har opparbeidet seg noen års ar-
studentenes bakgrunn har endret seg markant et-
beidserfaring før de fortsetter på masterstudiet.
ter dette, selv om det også fremdeles er studenter
Utdanningen har kun vært etablert i noen få år, så
som har arbeidserfaring.
man vet ennå ikke hvor masterstudenten etter
hvert vil få jobb. Det forventes dog at noen av stu-
Utdanningen
er
en
akademisk
profesjonsut-
dentene vil fortsette på en Ph.d.-utdanning.
danning. Utdanningen gjør studentene i stand til å
kunne jobbe innenfor profesjonen etter endt utdanning, eller ta videre utdanning. Praksisperioden
på til sammen 15 uker er et viktig element, for å
forberede studentene til å utøve profesjonen.
Utdanningen er rettet mot alle typer veiledere, med
den vektlegger særlig veiledning innen utdanningssystemet, da dette var det opprinnelige formålet med utdanningen. De uteksaminerte studentene får imidlertid jobb som veiledere både i utdanningssektoren, så vel som i Arbetsförmedlingen.
Det utdannes til sammen årlig ca. 250 personer
innen Studie- og yrkesveilederutdanningen på
Malmö Högskola, Umeå Universitet og Stockholms
Universitet.
Masterprogram i Karriereutvikling og veiledning er
en teoretisk overbygning til Studie- og yrkesveilederprogrammet. Hovedgrunnen til at masterprogrammet ble etablert, var at man ønsket å etablere et sterkere forskningsmiljø og styrke forskningskompetansen
innen
veiledningsområdet.
Opprettelsen av masterprogrammet åpnet også
65
9
Variasjon i den faglige produksjonen i Norge, Sverige og
Danmark
I dette kapitlet ser vi nærmere på den faglige pro-
Resultatene fra analysen viser at graden av inter-
duksjonen innen karriereveiledning i Danmark,
nasjonale publiseringer er liten både i Norge, Sve-
Norge og Sverige. Utgangspunktet for sammenlig-
rige og Danmark i perioden 2007 – 2012. Ser man
ningen er en bibliometrisk analyse. Formålet med
på nasjonale publiseringer i samme periode, finner
analysen er å få en samlet oversikt over litteratu-
vi at Norge har gitt ut 66, Sverige har gitt ut 52,
ren som er publisert innenfor temaet karrierevei-
mens Danmark har gitt ut 76 publikasjoner.
ledning, i løpet av de siste fem årene. Det er viktig
å merke seg at det er kun publisert litteratur som
Ser man på internasjonale og nasjonale publise-
fremgår av analysen.
ringer under ett for alle landene samlet, utgis hoveddelen av litteraturen på området i form av bøker/bokkapitler
BOKS 2 Bibliometrisk analyse
og
som
masteroppgaver
eller
Ph.d.-avhandlinger.
En bibliometrisk analyse gir en systematisk og robust
innsikt i omfanget av forskningen som finnes og publiseres innen et gitt område. Denne kartleggingen
omfatter:
Universitetene dominerer som opphav til litteraturen på området. Norge skiller seg imidlertid ut fra
de to andre landene, ved at utgivelsene fordeler
seg i større grad over universiteter, høgskoler eller
 Masteroppgaver og Ph.d.-avhandlinger som om-
forskningsinstitutter enn i de andre to landene.
handler karriereveiledningstemaet, levert ved
Dette kan forklares med at utdanningstilbudet in-
norske, svenske eller danske utdanningsinstitu-
nen karriereveiledning er langt mer fragmentert i
sjoner.
Norge enn i Sverige og Danmark.
 Faglig produksjon, dvs. publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter (både meritterende og ikkemeritterende), publikasjoner i andre fagtidsskrift-
9.1
Den faglige produksjonen
er, artikler publisert i faglige bøker og lærebøker
og interne skriftserier innen temaet karrierevei-
Resultatet av den bibliometriske kartleggingen av
ledning, fra personer som er tilknyttet institusjo-
litteraturen
nene.
gjengitt i tabell 8. Tabellen viser fordelingen av lit-
på
karriereveiledningsområdet
er
teraturen på karriereveiledningsområdet i Norge,
Sverige og Danmark i perioden 2007 – 2012, etter
TABELL 8
Antall publikasjoner funnet i Web of Science, samt i de seks nordiske databasene, 2007 – 2012
Masteroppgaver og Ph.d.avhandlinger
Vitenskapelig rapporter
Bøker og bokkapitler
Tidsskriftsartikler
Annen publikasjon*
Total
DIVA & SwePub (SE)
38
2
4
3
5
52
Web of
Science (INT)
BiBSys,
CRTISTIN &
NORA (NO)
26
Forskningsdatabasen
(DK)
3
Total
67
Andel av
total
34 %
5
3
29
0
8
66
13
22
29
9
76
18
55
37
22
199
9%
28 %
19 %
11 %
100 %
5
Kilde: DAMVAD 2012
*) Annen publikasjon kan for eksempel være konferansepresentasjoner og populærvitenskapelige fremstillinger.
66
hvilke databaser det er gjort søk i. Det vitenskape-
Antallet internasjonale publikasjoner er liten
lige arbeidet er her delt opp i meritterende og ikke-
Det finnes neste ikke publiseringer internasjonalt
meritterende litteratur. Den meritterende dekker
av nordiske forfattere på området. Søk i den inter-
blant annet bøker, bokkapitler og tidsskriftsartikler.
nasjonale databasen Web of Science, viser at det
Den ikke-meritterende litteraturen er delt etter av-
på verdensbasis totalt foreligger 1394 publikasjo-
handlinger, rapporter og andre publikasjonstyper,
ner. Av disse er det kun fem tidsskriftspublikasjo-
herunder konferansepresentasjoner og populærvi-
ner som kan tilbakeføres til danske, svenske eller
tenskapelige bidrag. En liste over de norske publi-
norske forfattere. De fem publikasjonene er fordelt
kasjonene finnes i vedlegg 2. Den fulle oversikten
med to svenske publiseringer, to danske og en
over publikasjonene fra alle tre landene er overle-
norsk publisering.
vert Vox.
Hoveddelen av litteraturen utgis i bøker
Hovedfunnene fra den bibliometriske analysen kan
Forsknings- og undervisningsområdet karriervei-
oppsummeres som følgende:
ledning er et felt som domineres av humanistisk og
samfunnsvitenskapelig forskning og derav også av



Graden av internasjonal publisering er mini-
dens publiseringstradisjon. Det er derfor ikke over-
mal.
raskende at 28 prosent av alle de skandinaviske
Hoveddelen av litteraturen på området utgis
utgivelsene på området, er publisert som bøker og
som avhandlinger eller i bøker.
bokkapitler (tabell 8). For Norges del utgis hele 44
Avhandlinger utgjør en tredjedel av all publisert
prosent av all litteratur i bøker.
litteratur på området.

Universitetene dominerer som opphav til den
publiserte litteraturen på området.
FIGUR 5
Fordelingen av publikasjoner i perioden 2007 – 2012
100 %
90 %
80 %
70 %
6
50 %
20 %
10 %
7
3
10
12
13
9
2
3
2
5
10
40 %
30 %
7
10
5
60 %
3
4
7
5
3
4
12
1
1
8
18
15
7
7
0%
2007
Avhandlinger
2008
Vitenskapelige rapporter
2009
2010
Bøker/bokkapitler
2011
Tidsskriftsartikler
2012
Andre publikasjoner
Kilde: DAMVAD 2012
67
Avhandlinger på master og Ph.d.-nivå utgjør en
Andelen publikasjoner, som utgis som tids-
tredjedel av all litteratur på området
skriftsartikler og bøker eller bokkapitler, er sta-
Data fra den danske forskningsdatabasen viser at
bil over tid
kun tre publikasjoner stammer fra avhandlinger på
Som det fremgår av figur 5, er andelen av litteratu-
master og Ph.d.-nivå (tabell 8). Dette tilsvarer 4
ren som blir utgitt som avhandlinger, vitenskapeli-
prosent av alle danske publikasjoner. Tallene for
ge rapporter, bøker og bokkapitler, tidsskriftsartik-
den svenske delen av datamaterialet viser imidler-
ler eller annen type publikasjon, i det store og hele
tid at hele 38 av utgivelsene er masteroppgaver og
stabil i perioden 2007 til 2012, med noe variasjon.
Ph.d.-avhandlinger, noe som tilsvarer 73 prosent
av de samlede svenske utgivelsene. I norsk sam-
Den største samlede mengden av publisert littera-
menheng er antallet avhandlinger på master- og
tur på området ser man i 2009, med 47 publikasjo-
Ph.d.-nivå 26 publiseringer, tilsvarende 39 prosent.
ner. Den laveste mengden publisert litteratur ser
Tallene viser altså at Norge ligger på et lavere nivå
man i 2012, med kun 15 publikasjoner.
enn Sverige, men godt over Danmark.
Figur 6 viser at det er en liten nedgang i antallet
En tredjedel av den samlede andelen av litteratu-
skandinaviske publiseringer i perioden 2007 til
ren som er publisert i de tre landene stammer fra
2012. Dersom man imidlertid tar ut 2012 fra data-
masteroppgaver og Ph.d.-avhandlinger. Dette til-
materialet, har mengden av ny litteratur på områ-
svarer tilsammen 67 publiseringer. Forklaringen på
det stort sett vært konstant siden 2007 til 2011,
dette kan være at området domineres av praksis-
med unntak av en stor vekst rundt 2009.
orienterte undervisningstilbud og er i mindre grad
forskningsbasert.
FIGUR 6
Publikasjoner på tvers av de skandinaviske landene, 2007 – 2012
160
140
120
100
80
60
40
20
0
2007
2008
2009
Antall publikasjoner pr. år
2010
2011
2012
Prosentvise endringer
Kilde: DAMVAD 2012
68
Størst forskningskompetanse i Danmark og
Universitetene dominerer som opphav til litte-
Sverige
raturen på området
Danmark og Sverige kan sies å ha den største
Som vist i tabell 10, ser man at universitetene står
konsentrasjonen av forskningskompetanse på om-
for størstedelen av litteraturen som publiseres på
rådet, når man ser på hvilke institusjoner/organisa-
området, når man ser på tvers av de tre landene.
sjoner som står bak hovedparten av litteraturen på
Bildet er imidlertid ikke så entydig når man ser på
området i de ulike landene.
hvert enkelt land.
Som det fremgår av tabell 9 og 10, er publise-
Norge skiller seg i denne sammenheng ut, ved at
ringsaktiviteten i Sverige og Danmark konsentrert
både høgskoler og forskningsinstitusjoner står bak
på få institusjoner, mens spredningen er større i
en langt større del av den samlede produksjonen
Norge. Forskjellene mellom landene kan i hoved-
av litteratur på området, sammenlignet med Sveri-
sak forklares med at det er store ulikheter i karrie-
ge og Danmark. Som tidligere påpekt, kan dette
reveiledningsutdanningene i de tre landene. I Nor-
forklares med at utdanningstilbudet i Norge er
ge, der utdanningene i karriereveiledning er spredt
spredt på mange institusjoner.
over langt flere utdanningsinstitusjoner enn i Sverige og Danmark, ser vi en tilsvarende stor spred-
I Danmark og Sverige er hovedvekten av litteratu-
ning i hvilke institusjoner som står bak utgivelsene.
ren som publiseres, konsentrert på noen få institusjoner. I Sverige står universitetene i Stockholm og
Umeå for det meste av alle svenske publikasjoner
TABEL 9
og i Danmark står Aarhus Universitet og Danmarks
De ti forsknings- og utdanningsinstitusjonene som
Pædagogiske Universitet bak det meste av den
bidrar mest til publisering på området, 2007 – 2012
samlede litteraturen.
Organisasjon/institusjon
Aarhus Universitet
Danmarks Pædagogiske Universitet
Antall utgivelser
42
35
Andel av
total
21
18
TABELL 10
Stockholms Universitet
32
16
Antall publikasjoner fordelt på landene og på insti-
Umeå Universitet
14
7
tusjons/organisasjonstype, 2007 – 2012
Universitetet i Oslo
12
6
8
4
NTNU
8
4
NIFU
5
3
Institusjon/organisasjon
Universiteter
Høgskoler
Forskningsinstitutter
Andre
Sum*
SINTEF
5
3
Andre*
38
19
Total
199
100
*) Gruppen ”andre” utgjør 209 forskjellige utdannings- og forskningsinstitusjoner, blant annet en rekke norske høgskoler og
universiteter i Norge, Sverige og Danmark. Totalt er det 31
organisasjoner/institusjoner som bidrar med litteratur på feltet.
DK
82
2
84
NO
24
19
14
1
58
SE
56
1
57
Total
162
22
14
1
199
*) Summen inkluderer en fordeling av de fem internasjonale
publikasjonene (Web of Science), jf. tidligere omtale. Norge står
bak én, mens Danmark og Sverige har 2 publikasjoner hver.
Kilde: DAMVAD 2012
Kilde: DAMVAD 2012
69
Mangel på målsetning om faglig produksjon
det sees i sammenheng med de kravene som stil-
ved norske utdanningsinstitusjoner
les ved institusjonen.
Svarene vi fikk inn fra de norske utdanningsinstitusjonene, jf. egenevalueringen som i hovedsak er
omtalt i kapittel 6, gir inntrykk av at temaet faglig
produksjon blant studenter og de ansatte, ikke er
et prioritert område. Svarene som ble gitt var jevnt
over lite utfyllende og det ble heller ikke skilt tydelig mellom studenter og ansatte. Noen institusjoner
mener den faglige produksjonen er god, andre
mener den er for dårlig, mens andre igjen ikke har
noen formening om dette.
Svarene tyder på at utdanningsinstitusjonene jevnt
over ikke har nåværende eller fremtidige målsetninger om eller tiltak for å øke den faglige produksjonen. To institusjoner sa imidlertid at de har mål
knyttet til den faglige produksjonen, samt at ansatte kan søke om å få midler til forsknings- og utviklingsarbeid, og at det i denne sammenheng oppfordres til, eller forutsettes at resultatene skal publiseres.
Flere av respondentene peker på at de både
mangler tidsmessige og finansielle rammebetingelser for å øke den faglige produksjonen blant ansatte. Det gjør at arbeidet med å produsere, ofte
avhenger av enkeltpersoner og individuelle initiativ.
Det fremmes også som et generelt problem at karriereveiledningsfeltet taper i konkurransen med
andre forskningsprosjekter, for eksempel relatert til
lærerutdanningen.
En respondent viser til at mange studenter ved
institusjonene har levert oppgaver av meget høy
kvalitet, men at problemet er at mange av disse
ikke blir publisert. Respondenten mente at det ligger et potensiale i å publisere disse på internett.
På den andre side gis det uttrykk for at institusjonene er fornøyd med studentenes produksjon når
70
10 Nøkkelinformantene ønsker en fremtidig utdanning i karriereveiledning opp til masternivå
I tillegg til å innhente data fra studentene, ansatte
ved utdanningsinstitusjonene og aktørene som
10.1 En fremtidig karriereveieldningsutdanning i Norge
tilbyr karriereveiledning, har vi også innhentet informasjon fra en gruppe sentrale aktører eller nøk-
Hva en karriereveileder bør få av kompetanse
kelinformanter som har særlig kunnskap om og
gjennom en utdanning
kjennskap til karriereveiledningsfeltet i Norge. Det-
Nøkkelinformantene mener at det er mulig og øns-
te er gjort gjennom et gruppeintervju, telefoninterv-
kelig å identifisere noen felles kompetansekriterier
juer og skriftlige innspill.
for karriereveiledere. Disse bør danne grunnlag for
utviklingen av innholdet i karriereveiledningsutdan-
De vi har vært i kontakt med, er tilknyttet Rådgiver-
ningene.
forum Norge, bransjeforeningen Attføringsbedriftene, Utdanningsdirektoratet og høgskolesektoren.
Det er særlig to forhold som trekkes frem som viktige mht. hvilken kompetanse en karriereveileder
Som vi gjør rede for i avsnitt 12.1.6, har vi innhen-
bør ha. Det ene er generell veiledningskompetan-
tet informasjon fra nøkkelinformantene, både gjen-
se og karriereveiledningskompetanse spesielt. Det
nom gruppeintervju, telefonintervju og skriftlige
andre er kompetanse om utdanningssystemet, ar-
innspill. Formålet var å få deres vurderinger av
beidsmarkedet og Nav-systemet. En nærmere om-
hvordan karriereveiledningsutdanningen i Norge
tale av hva dette innebærer, er gitt i tabell 11.
kan utvikles i årene fremover, basert på funnen fra
den øvrige datainnhentingen i prosjektet.
Når det gjelder kunnskap om utdanningssystemet,
arbeidsmarkedet og Nav, så pekes det imidlertid
Innspillene vi har fått, danner i hovedsak grunnlag
på at det ikke vil være mulig for utdanningsinstitu-
for våre vurderinger rundt den videre utviklingen av
sjonene å kunne tilby «ferskvarekunnskap» om
karriereveiledningen i Norge (kapittel 11). Her har
dette og holde seg oppdatert på endringer fra år til
vi også drøftet noen av innspillene fra nøkkelinfor-
år. I en karriereveiledningsutdanning bør det like-
mantene i større grad enn det som er gjort i dette
vel kunne gis generell kompetanse om disse te-
kapitlet.
maene, samt å sette studentene i stand til å vite
hvor de skal henvende seg for å få relevant infor-
Oppsummert ser vi at denne gruppen har et klart
masjon om temaene.
ønske om at det fremover bør jobbes mot å få til
en karriereveiledningsutdanning på masternivå,
Andre forhold som ble nevnt, var at utdanningene
både som et selvstendig program og som videre-
må gi kunnskap om karriereveiledningens utvikling
utdanning som kan tas på bakgrunn av annen re-
og fremvekst, samt kunnskap om relevant karriere-
levant utdanning. For at dette skal kunne være
teori. Det må også gis kunnskap om det å etablere
gjennomførbart, anses det å være avgjørende at
nettverk, lover og forskrifter med relevans til karrie-
utdanningstilbudet legges til noen få institusjoner,
reveiledningsfeltet, opplæring i bruk av papirbaser-
slik at det skal være mulig å etablere gode fagmil-
te og digitale karriereverktøy og etiske problemstil-
jøer.
linger knyttet til bruk av disse. Utdanningen må ta
hensyn til behovet for karriereveiledning i et livslangt perspektiv, og det må i lys av dette gis kunnskap om karrierevalg og kjønn, ulike livsfaser og
71
aldersgrupper, ulike utdannings- og yrkessituasjo-
Det må etableres en definert utdanning, med
ner osv.
mulighet for å ta mastergrad
Det ble sett på som en klar fordel om man får en
I tillegg til den formelle kompetansen, må en kar-
mer definert utdanning innen karriereveiledning i
riereveileder også være egnet til å skulle gjennom-
Norge. Slik det er i dag, er det vanskelig for poten-
føre karriereveiledningssamtaler. I dette ligger det
sielle studenter å orientere seg om hvilke utdan-
for eksempel at vedkommende må være interes-
ninger som er relevante og hvilke utdanninger som
sert i mennesker. Som vi omtalte i kapittel 9, var
bygger på hverandre.
personlig egnethet også noe etterspørrere av
kompetanse trakk frem som en viktig egenskap
Det å samle utdanningstilbudet på et mindre antall
ved en karriereveileder. På linje med lærerutdan-
institusjoner ble fremhevet som viktig for å heve
ningen, bør det være lav terskel for å råde studen-
kvaliteten på utdanningene. Det vil også gjøre det
ter til å avslutte studiet, dersom det viser seg at de
mulig å skape mer solide fagmiljøer ved institusjo-
mangler slike ferdigheter.
nene. Det ble foreslått at man kan vurdere å etablere utdanningstilbud regionsvis, der utdanningsin-
Det anses ikke for å være et nødvendig kriterium
stitusjonene innenfor hver region må samarbeide.
at en karriereveileder har lærerutdanning i bunnen,
Andre mente at det kun bør være rundt to institu-
men slik utdannings- og yrkesrådgivningen er or-
sjoner som tilbyr karriereveiledningsutdanninger i
ganisert i de fleste skolene i dag, så vil rådgiver-
Norge.
funksjonen som regel tillegges en lærer, da få er
utdannings- og yrkesrådgivere på fulltid. Det ble
Det pekes på at etterspørselen etter utdanninger
sett på som en fordel at personer som skal utføre
innen karriereveiledning er økende, samtidig som
karriereveiledning har arbeidserfaring, og dette var
studentmassen er mindre enn for andre utdan-
kanskje spesielt viktig for karriereveiledere som
ninger. Det å kunne samle utdanningstilbudet på
jobber mye med elever på yrkesfaglige utdan-
færre institusjoner, vil også være mest hensikts-
ningsprogram.
messig for å sikre et visst tilfang av studenter. En
samling av tilbudet vil også forhindre at konkurran-
TABELL 11
Nøkkelinformantenes forslag til kompetansekrav
Kompetanse
En karriereveileder bør ha kunnskap som berører psykologifeltet, uten at dette nødvendigvis skal være basiskompetanse. Det er viktig at den som utøver karriereveiledning har kompetanse til å kartlegge hvem den
enkelte personen som søker veiledning er og hvilke behov vedkommende har. En som veiler, tar imot informasjon, setter informasjonen i system og får den enkelte til å gjøre seg noen refleksjoner om seg selv og egen
Veiledningskompetanse
situasjon. Dette dreier seg om veiledningsteknikk og det å kunne føre en profesjonell samtale, som skal munne ut i et resultat, hvor et viktig element er å gi hjelp til selvhjelp. Samtidig må det anerkjennes at karrieredelen av veiledningen er et eget fag og noe mer enn generell veiledningsteknikk og –metode. En veileder må
aktivt kunne skilles mellom rådgivning, veiledning og det å være en hjelper.
Utdanningssystemet,
arbeidsmarkedet og
Nav
En karriereveileder må ha god kompetanse om utdanningssystemet og arbeidsmarkedet, og hvilke kompetansekrav som stilles her. Kompetanse om Nav-systemet og rettigheter er også noe alle karriereveiledere bør
kjenne til, da dette kan være relevant for alle typer målgrupper.
Kilde: DAMVAD
72
sen mellom institusjonene om studentene kommer
funnets behov for kompetanse og utdanning. Ek-
i veien for å utvikle et kvalitetsmessig godt utdan-
sempelvis sier det første målet at institusjonene i
ningstilbud. Det ble ikke gitt noe nærmere utdyp-
høyere utdanning, skal gi utdanning av høy inter-
ning av denne konkurransen som finner sted mel-
nasjonal kvalitet i samsvar med behovet i samfun-
lom utdanningsinstitusjonene. Dette kan imidlertid
net (Kunnskapsdepartementet 2012b).
sees i sammenheng med at mange institusjoner
tilbyr utdanninger innen karriereveiledning, selv om
Av tre komponenter, er basiskomponenten den
institusjonene sier at de faglige miljøene er lite ro-
største. Basiskomponenten bevilges som en ram-
buste og må styrkes. En av årsakene til at institu-
me uten nærmere spesifikasjon, slik at utdannings-
sjonene likevel tilbyr karriereveiledningsutdanning-
institusjonene kan disponere midlene fritt. Basis-
er, kan forklares med insentivene som ligger i fi-
komponentens andel av det totale budsjettet kan
nansieringsmodellen for UH-institusjonene. Institu-
variere fra institusjon til institusjon. Det skyldes
sjonene får blant annet midler basert på antall til-
blant annet at basisbevilgningen er et resultat av
delte studieplasser og produksjon av studiepoeng
tidligere prioriteringer over lang tid og lokale for-
(se nærmere omtale av finansieringsmodellen i
hold ved den enkelte institusjon.
avsnittet under).
Det gis blant annet basisfinansiering ut fra antall
Kort om finansieringssystemet for UH-sektoren
studieplasser som institusjonene har fått tildelt.
I de kommende avsnittene, vil vi gjøre rede for
Institusjonene står fritt til å opprette flere studie-
hvordan nøkkelinformantene ønsker at en fremtidig
plasser utover disse, men dette vil ikke gi økono-
karriereveiledningsutdanning i Norge skal se ut.
misk uttelling gjennom basiskomponenten.
Hovedessensen i dette er at de ønsker at det skal
etableres en målrettet og strukturert utdanning i
De to andre komponentene, undervisningskompo-
karriereveiledning opp til masternivå.
nenten og forskningskomponenten, er insentivbaserte. Undervisningskomponenten er knyttet opp
Mange av virkemidlene som fremmes for å få til en
mot antall avlagte studiepoeng og uttellingen be-
slik etablering, er knyttet opp til økonomiske insen-
regnes
på
grunnlag
47
av
antall
60-
tiver for utdanningsinstitusjonene. Vi vil derfor her
studiepoengsenheter,
gi en kort beskrivelse av dagens finansieringssys-
nenten gir økonomisk uttelling, blant annet basert
tem for universitetene og høgskolene.
på vitenskapelig publisering.
Dagens finansieringssystem for universiteter og
Ønske om å etablere en utdanning innen karri-
høgskoler legger til grunn at utdanningsinstitusjo-
erveiledning opp til masternivå
nen selv kan prioritere sine aktiviteter og områder
Det pekes på at det må en «akademisering» til av
de vil sats på, for å medvirke til å nå sektormålene
utdanningene innen karriereveiledning, for å nå
som er bestemt av Kunnskapsdepartementet og
målet om å profesjonalisere karriereveiledningstil-
institusjonenes egne virksomhetsmål.
46
Det er ut-
mens
avlagte
forskningskompo-
budet. Det er derfor et ønske om at det skal etable-
arbeidet fem sektormål for universitetene og høgskolene. I disse målene legges det vekt på sam46
St.meld. nr. 7 (2007 – 2008): Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning.
47
For at insentivene skal være omtrent like sterke uavhengig av
fag, er studiene delt inn i seks kategorier (A-F), med satser som
gjenspeiler ulik grad av undervisnings- og utstyrsintensitet mellom studier.
73
res en hel utdanning innen karriereveiledning opp
legg bør utdanningene inneholde en obligatorisk
til masternivå.
praksisdel. Dette gjør at studentene som ønsker
en karriere som praktikere og de som ønsker en
Det ble ikke sett på som en motsetning å kunne
akademisk karrierevei etter endt utdanning, tar den
etablere en hel utdanning opp til masternivå innen
samme, eller deler av den samme, utdanningen,
karriereveiledning, som i Sverige, og en utdanning
men velger så fordypning innen ulike områder.
på bachelor- og masternivå som videreutdanning,
som i Danmark. Opprettes det først et masterstu-
Det å ha en bred inngang, er også med på å sikre
dium, er det små ekstrakostnader for institusjone-
en viss etterspørsel fra studentenes side, da stu-
ne ved også å tilby videreutdanning. Dersom det
diet blir åpent for en stor gruppe av potensielle
etableres en full utdanning innen karriereveiled-
studenter, uavhengig av tidligere utdanningsbak-
ning, som består av et bachelorprogram og et
grunn, arbeidserfaring og hvilken karrierevei de
masterprogram som bygger på hverandre, vil dette
ønsker etter endt utdanning.
imøtekomme de som ønsker å ta en hel mastergrad i karriereveiledning. En slik utdanning vil også
Det stilles i dag krav til utdanningsinstitusjonene
imøtekomme de som har utdanning fra før, men
om at de ved opprettelse av et masterprogram,
som ønsker å bygge på med videreutdanning i kar-
blant annet må kunne vise til et stabilt fagmiljø
riereveiledning. Sistnevnte vil for eksempel være
knyttet til studiet.
relevant for mange Nav-ansatte og lærere.
blant annet at 50 prosent av miljøet som er tilknyt-
48
Kravene til fagmiljø innebærer
tet masterstudiet skal dekkes av ansatte med førsDet ble av flere understreket at det vil være avgjø-
tekompetanse, og av disse skal minst en fjerdedel
rende at en fremtidig karriereveiledningsutdanning
være professorer. Altså stilles det krav om at det
har en bred inngang. I dette ligger det for det første
må være én eller flere professorer tilknyttet maste-
at utdanningene ikke avgrenses til noen få fagom-
ren, med kompetanse innen faget masteren gjel-
råder, men at det faglige innholdet favner bredt.
der.
For det andre innebærer dette at studenter med
eventuell utdanning fra før, kan ta studiet på bak-
Nøkkelinformantene fremholder dette som en ut-
grunn av mange forskjellige utdanninger. Opptak til
fordring for at institusjonene skal kunne etablere et
studiet skal altså ikke avgrenses til krav om utdan-
masterprogram innen karriereveiledning, da det er
ning innen noen få fag. For det tredje innebærer
få institusjoner som per i dag kan oppfylle dette
«en bred inngang» at utdanningen skal være rettet
kravet. Ved at det ikke legges opp til en for faglig
mot de som ønsker en karriereveiledningsutdan-
avgrenset utdanning innen karriereveiledning, vil
ning, uavhengig av hvor de eventuelt skal jobbe
en del av institusjonene likevel kunne imøtekomme
senere. I denne sammenhengen var det noen som
utfordringen dette kravet gir, ved at masteren som
mente at en master i karriereveiledning bør etable-
opprettes kan tilknyttes andre relaterte fag, som for
res som en del av en større veiledningsmaster,
eksempel pedagogikk, psykologi eller lignende.
som både rommer karriereveiledning, coaching,
Noen av institusjoner vil dermed allerede tilfreds-
pedagogisk veiledning og lignende.
stille kravene som stilles til fagmiljø, for å kunne
opprette en master i karriereveiledning.
Samtidig ble det lagt vekt på at det må være mulighet for å ta fordypning innen noen emner. I til-
74
48
Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere
utdanning/FOR-2006-01-25-121.
En annen mulig løsning som ble fremmet, var at
Det må legges nasjonale føringer og settes av
institusjonene, særlig i en oppstartsfase, kan sam-
økonomiske midler
arbeide med andre institusjoner i Norge eller i
Det understrekes at dersom institusjonene skal
andre land. Dette vil hjelpe dem til å samle nok
utvikle et utdanningstilbud slik det er foreslått over,
ressurser, for å dekke kravet om å ha fagpersoner
vil utviklingen av nye karriereveiledningsutdan-
med førstekompetanse eller på professornivå til-
ninger kreve at Kunnskapsdepartementet, i sam-
knyttet masteren.
arbeid med Arbeidsdepartementet, setter klare,
nasjonale føringer om hvordan dette skal gjøres.
Det bør stilles obligatoriske kompetansekrav
Dette innebærer at myndighetene viser at en pro-
For å heve profesjonaliteten i karriereveilednings-
fesjonalisering av karriereveiledningen er et priori-
tjenestene i Norge, mente nøkkelinformantene at
tert område, gjennom at det bevilges økonomiske
det bør stilles obligatoriske krav til formell kompe-
ressurser til å utvikle utdanningstilbudet innen kar-
tanse for karriereveiledere, for eksempel i tråd med
riereveiledning, ved at det etableres gode økono-
de anbefalte kompetansekriteriene fra Utdan-
miske insentiver.
ningsdirektoratet. Slike krav vil øke etterspørselen
etter relevante utdanninger, noe som kan virke
Det er også flere som peker på at myndighetene
som et insentiv for institusjonene til å etablere et
må gi et langsiktig mandat til å etablere en ny ut-
studietilbud, som innholds- og omfangsmessig
danning innen karriereveiledning. Dette innebærer
imøtekommer kompetansekravene.
at det settes av forutsigbare og langsiktige midler
til etablering, gjennomføring og utvikling. Også her
Det vises her til at institusjonene blant annet får
pekes det på at selv om basisfinansieringen til ut-
overføringer basert på antall tildelte studieplasser
danningsinstitusjonene i utgangspunktet legger
og produksjon av studiepoeng (basis- og undervis-
opp til at det kan opprettes nye studier, så forutset-
ningskomponenten). Det pekes imidlertid på at
ter dette at institusjonene får tildelt flere studie-
mange institusjoner må få tildelt flere studieplas-
plasser.
ser, dersom de skal kunne opprette nye studietilbud som samtidig utløser økonomiske overføringer. Dersom institusjonene oppretter flere studieplasser enn det de er tildelt, får de i praksis ikke
betalt for dette.
Krav til kompetanse vil også være med på å heve
statusen til feltet. I denne sammenheng ble det
nevnt, at i takt med at flere får formell utdanning
innen karriereveiledning, vil også lønnskravene
øke. Dette ble av noen fremmet som et potensielt
hinder for at sentrale myndigheter skal gå med på
å innføre kompetansekrav, da det ble stilt spørsmål ved om det er politisk vilje til å ta denne kostnaden.
75
11 Veien videre – behov for mer entydig definert utdanning i karriereveiledning
I kapittel 3 viser vi til flere forhold som øker sam-
yrker og hvilke utdanninger som passer til den
funnets behov for karriereveiledning i årene fram-
enkeltes interesser og erfaringer.
over. Et av de viktigste momentene er at omstillingshastigheten i arbeids- og næringslivet er høy

Behovet
for
profesjonell
karriereveiledning
øker.
og økende. Innholdet og kompetansekravene i eksisterende yrker endres og fornyes. I tillegg kom-
Det at behovet for karriereveiledning øker, øker
mer mange nye yrker til. Dette som følge av at ar-
også kravet til innholdet i og kvaliteten av veiled-
beidsdelingen i samfunnet blir mer sammensatt og
ningen. Det er ikke opplagt at veilederne ser det
sofistikert enn tidligere.
selv, men skal de kunne gi kvalitetsmessige god
veiledning i en mer kompleks verden, må også
Økonomiske omstillinger har i lang tid vært et
karriereveilederne videreutvikle egen kompetanse.
gjennomgående trekk i utviklede økonomier. Enkelte
forhold
tilsier
imidlertid
at
endrings-
Forandringene skaper behov for nytenkning rundt
hastigheten har økt vesentlig de siste tiårene. I
utdanningsfeltet, også rundt utdanningene av de
1991 ble world wide web etablert og Sovjetunionen
som skal veilede andres karriereløp. Parallelt med
ble borte. Dette ga verden en helt annen dyna-
at arbeidslivet blir mer sofistikert, øker også kravet
mikk. I løpet av de neste tiår ble Kina og India med
til mer sofistikerte utdanninger. I takt med endring-
i Verdens handelsorganisasjon og tok del i interna-
er i yrkeslivet, endres også kravene til dokumentert
sjonal arbeidsdeling på en helt ny måte. Kombina-
kompetanse, og formell utdanning fungerer som en
sjonen av en teknologisk revolusjon, dramatisk
inngangsbillett til stadig flere yrker. Dokumentasjon
endrede politiske maktforhold og endrede mar-
forenkler arbeidsgiveres kompetansevurdering av
kedsforhold, har bidratt til store økonomiske for-
arbeidstakere, både ved nyansettelser og ved vur-
andringer i de fleste land i verden.
dering av allerede ansatte.
Endringene slår tydelig ut både på et overordnet
OECD (2004) peker på behovet for høy kvalitet i
nasjonaløkonomisk nivå og overfor enkeltmennes-
karriereveiledningstjenesten. En kvalitetsmessig
kenes valg av arbeid og utdanning.
god utdanning av karriereveilederne er avgjørende
for kvaliteten på tjenesten som gis. Nivået, innhol-
Endringene i arbeids- og næringsliv medfører at:
det og strukturen i opplæringen og utdanningen av
karriereveiledere og kvalifikasjonskravene som

Kravene til kompetanseutvikling øker. Morgen-
stilles til disse, har stor innflytelse på kvaliteten av
dagens kompetanse er ikke det samme som i
karriereveiledningstilbudet (ibid.).
dag.


Behovene for skifte av karriere øker, både som
I dette kapitlet fremmer vi noen problemstillinger
følge av omstilling i virksomheter og struktur-
som vi anser for å være sentrale utfordringer ved
endringer i næringslivet.
dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning.
Mer komplekse verdi- og kunnskapskjeder gjør
Videre ser vi nærmere på hvordan en karrierevei-
det vanskeligere for den enkelte å vite hvilke
ledningsutdanning bør tilrettelegges, for å bedre
utdanninger og hvilken kompetanse det er be-
imøtekomme disse utfordringene.
hov for, hvilke utdanninger som leder til hvilke
76
Kort oppsummert har vi definert følgende problem-
3.8 og 4.1. Vår kartlegging viser imidlertid at det
stillinger:
ikke er en åpenbar effekt mellom tiltakene og dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning.

Dagens utdanningstilbud innen karrierevei-
Tiltakene virker også å ha blitt iverksatt på bak-
ledning er fragmentert og lite definert. Det
grunn av en lite helhetlig og målrettet tenkning.
er uklart hvilken kompetanse utdanningene



gir og det er uklart hvilke kompetansebe-
Summen av en rekke forhold viser at man er
hov utdanningene skal imøtekomme.
ganske lagt fra å kunne nå de politiske målset-
Det er uklart hva en karriereveileder for-
ningene. Bildet som tegner seg av dagens situa-
ventes å skulle ha av kompetanse.
sjon viser at det mangler en klar definisjon på hva
Dagens karriereveiledningsutdanning dek-
karriereveiledning er og klare føringer på hva en
ker ikke kompetanseetterspørselen etter
karriereveiledningsutdanning skal gi av kompetan-
personer med formell utdanning innen kar-
se. Dette gir seg utslag i et fragmentert utdan-
riereveiledning.
ningstilbud innen karriereveiledning, både med
Utdanningsinstitusjonene prioriterer ikke å
tanke på innhold, organisering og omfang. Utdan-
styrke karriereveiledningsutdanningene og
ningsinstitusjonene mangler relevant kompetanse
de faglige miljøene ved institusjonene i til-
og faglige miljøer, slik at de kan styrke kvaliteten
strekkelig grad, da de mangler ressurser
på utdanningene som gis. Det er også en udekt
og insentiver til å gjøre dette.
etterspørsel etter praktikere med formell karriereveiledningskompetanse hos virksomhetene som
tilbyr karriereveiledning.
11.1 Langt fra å nå de politiske målene
Dersom det er et reelt politisk ønske om en styrket
I Norge anses karriereveiledningen for å være et
og profesjonalisert karrierveiledning, bør Kunn-
sentralt virkemiddel for å nå utdannings- og ar-
skapsdepartementet
beidsmarkedspolitiske mål. I flere stortingsmel-
igangsette et arbeid for å se på hvordan man kan
dinger er en styrking av karriereveiledningstjenes-
etablere en mer klart definert utdanning innen kar-
ten, gjennom kompetanseheving av karriereveile-
riereveiledning. Dette vil imøtekomme mange av
dere og en profesjonalisering av feltet, fremsatt
de utfordringene som preger dagens situasjon.
og
Arbeidsdepartementet
som en politisk målsetning. For å nå målet, er det
sentralt å legge til rette for at det tilbys karrierevei-
Med kjennskap til erfaringene fra Danmark, anser
ledningsutdanninger av høy kvalitet.
vi slike føringer for å være vesentlige, dersom man
skal få til en mer definert utdanning av høy kvalitet,
Det er iverksatt ulike tiltak både for å styrke karrie-
og en profesjonalisert karriereveiledning.
reveiledningen som tjenestetilbud, for å heve kompetansen til de som jobber som karriereveiledere
Det er imidlertid et politisk engasjement for å styr-
og for å heve kvaliteten på utdanningstilbudet. Her
ke utdanningene i karriereveiledning og for å heve
kan særlig Kunnskapsdepartementets strategi
Kompetanse for kvalitet og Utdanningsdirektora-
profesjonaliseringen av karriereveiledningstilbudet.
tets kompetanseanbefalinger for rådgivere i grunn-
22. november 2012. Opposisjonspartiene, Høyre
opplæringen trekkes frem, jf. henholdsvis kapittel
og Venstre, fremmet da forslag til votering om å
Temaene ble blant annet tatt opp i Stortinget den
77
etablere en treårig profesjonsutdanning i karriere-
heter har understreket behovet for en sterkere sat-
veiledning, mens Fremskrittspartiet og Kristelig
sing på karriereveiledning (OECD 2002 og 2004).
49
Folkeparti fremmet forslag om at regjeringen utarbeider et nasjonalt rammeverk for videreutdanning
Myndighetene har i mange samfunn en viktig rolle i
innen karriereveiledning, basert på bachelorgrad i
å tydeliggjøre retningslinjer som resten av samfun-
pedagogikk eller andre utdanninger på samme
net tilpasser seg. Stasjonsbyene langs jernbane-
nivå (Stortinget.no 2012). Ingen av forslagene fikk
nettet etablerte seg rundt traséer som ble besluttet.
flertall. Forslagene ble fremmet i lys av at det an-
Oslo utvikler seg innenfor markagrensa. De høyere
ses for å være behov for å profesjonalisere karrie-
utdanningsinstitusjonene tilpasset seg systemet
reveiledningstilbudet i grunnopplæringen, i næ-
med master- og bachelorgrader, initiert av EUs
ringslivet og samfunnet for øvrig. Regjeringen viser
Bolognaprosess. Med andre ord, så har definisjo-
på sin side til positive resultater fra allerede iverk-
ner og grenser ofte en meget viktig egenverdi. Ikke
satte tiltak.
nødvendigvis som følge av den konkrete avgrensingen, men at de faktisk etableres. Forsinkelser i
11.2 Karriereveiledningsutdanningene er for
uensartede
etablering av grenser og definisjoner kan være mer
kostbart enn om disse ikke er helt perfekte. Grenser og definisjoner bidrar til at dynamiske krefter i
På bakgrunn av det som er fremkommet i denne
rapporten,
fremstår
samfunnet får en ønsket retning.
karriereveiledningsutdan-
ningene i Norge som lite strukturerte. Utdanninge-
Dersom det legges føringer for hvilken kompetan-
ne er også uklart definert med tanke på innhold,
se en karriereveileder skal ha, vil det også bli mer
hva de gir av kompetanse og hvilket nivå de tilbys
tydelig hva som kan forventes av karriereveiled-
på. Det er vanskelig å svare klart på spørsmålene:
ningstilbudet som gis.
«Hvordan utdanner jeg meg til karriereveileder?
Hva er det høyeste utdanningsnivået? Hvordan
Når både opptakskrav og utdanningsinnhold varie-
bygger jeg opp en karriere som karriereveileder?»
rer, mister utdanningen en vesentlig verdi som referanse for etterspørrere etter karriereveilednings-
Utdanningstilbudet til karriereveiledere i Norge har
kompetanse. Dette gjør også at studentenes nytte-
vokst frem gradvis, men ikke planmessig. Det
verdi av utdanningen minker når de skal benytte
mangler en tydelig definert utdanning innen karrie-
den som kvalifiserende kjennetegn i jobbsammen-
reveiledning, tilpasset ulike studentgrupper og
heng.
kompetansebehov. Dagens situasjon kan best
oppsummeres med at «de tusen blomster blomst-

Vår vurdering er at det i Norge bør etableres
en tydelig definert utdanning innen karrierevei-
rer».
ledning, der det fremgår klart hva utdanningen
Mangelen på en enhetlig utdanning i karrierevei-
faktisk innehar av faglig innhold. Definisjonen
ledning er slående, når en både i OECD, EU (jf.
av utdanningsløpet bør bli mer definert og det
Lisboa-prosessen) og norske utdanningsmyndig-
bør bli enklere å vite hva en slik utdanning gir
av kompetanse. Dette vil være til nytte både
49
2009).
78
for studentene og for etterspørrerne av karrie-
bør det også defineres hva som anses for å være
reveiledningskompetanse. Et mer entydig defi-
det høyeste utdanningsnivået i en karriereveiled-
nert utdanningsløp vil også legge til rette for
ningsutdanning. Dette vill også være med på å gi
mer samordning av utdanningstilbudet mellom
en klarere definert utdanning innen karriereveiled-
ning, da både innhold og oppbygging av utdanningen må defineres ut fra dette.
Med klare definisjoner rundt innhold og nivå, vil det
11.3 Tydelig definert utdanning – bidrar til et
mer samordnet tilbud
bli lettere for utdanningsinstitusjonene å beslutte
hvilke typer utdanning de ønsker eller har forutsetninger for å tilby.
Det finnes i dag ikke noen fastsatte kompetansekrav til hva en karriereveileder skal kunne. Dermed
Data fra vår kartlegging indikerer at utdanningsin-
er det også vanskelig å si hva en utdanning innen
stitusjonene ønsker klarere definisjoner og en mer
karriereveiledning skal omfatte faglig. Dette er, slik
definert utdanning innen karriereveiledning.
vi ser det, en av hovedforklaringene på hvorfor
utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge
En innføring av obligatoriske kompetansekrav for
er så fragmentert som det er.
karriereveiledere vil være med på å øke etterspørselen etter utdanning innen karriereveiledning. Det
Vi har altså to selvforsterkende problemer. Det er
kan i neste omgang føre til at institusjonene vil til-
vanskelig å vite:
passe seg etterspørselen ved å utvide utdanningstilbudet. Dette avhenger imidlertid av at institusjo-


Hva som er kompetansekravene til en karrie-
nene tildeles flere studieplasser, slik at de får be-
reveileder.
talt for studentene som tar karriereveiledningsut-
Hva en utdannet karriereveileder skal ha lært.
danning. For som det er gjort rede for i kapittel
10.1, får utdanningsinstitusjonene overføringer
En måte å tilnærme seg dette problemet på, er å
blant annet basert på antall tildelte studieplasser
definere klarere hva som bør være formelle krav til
(basiskomponenten). Tilbys studier utover de tildel-
en karriereveileder, og derigjennom legge dette til
te studieplassene, gjøres dette på institusjonenes
grunn for hva en utdanning innen karriereveiled-
egen regning.
ning skal inneholde av faglige emner. Innholdet av
en klart definert utdanning, bør etter vår vurdering
Det er lite sannsynlig at institusjonene vil prioritere
altså basere seg på klart definerte kompetanse-
ned større og mer populære studier, for å frigi til-
krav.
delte studieplasser til studenter som ønsker å ta
utdanning innen karriereveiledning. De større stu-
Da det ble innført obligatoriske kompetansekrav til
diene har et større tilfang av studenter, og sikrer
karriereveiledere i Danmark, var dette med på å
også slik en større grad av studiepoengproduksjon
fremme en klart definert utdanning, utdanningens
og forutsigbarhet.
innhold og heve utdanningenes kvalitet (kapittel 8).
Dersom man skal innføre kompetansekrav for karBasert på hva en karriereveileder skal kunne og
riereveiledere, vil dette kreve at man kommer frem
hvilke yrker en karriereveileder kan jobbe innenfor,
til en god overgangsordning, som legger til rette for
79
at dagens karriereveiledere får godkjent den ut-
voksende. Uten kompetente karriereveiledere blir
danningen og den arbeidserfaringen de allerede
kvalitet i karriereveiledningen mer tilfeldig og resul-
har. En slik ordning ble lagt til grunn i Danmark, da
tatet mer varierende enn ønsket.
de opprettet nye utdanninger innen karriereveiledning og innførte kompetansekrav (kapittel 8).
En måte noen av virksomhetene i dag dekker
kompetansebehovet sitt på, er å bestille studier fra
I Norge vil det være naturlig å se en slik over-
gangsordning i sammenheng med karriereveiledernes mulighet til å få realkompetansevurdert sin
kompetanse.
50
Utdanningsinstitusjonene på sin side opplever at
Det vil likevel kunne tenkes at noen
oppdragsstudiene er til hinder for at institusjonene
av dagens karriereveiledere vil måtte ta deler av
skal kunne satse på karriereveiledningsutdan-
den nye utdanningen, for å oppfylle kompetanse-
ningsområdet. Ressursene som er avsatt til karrie-
kravene som eventuelt innføres.
reveiledningsfeltet ved institusjonene, går til å
gjennomføre oppdragsstudiene. De ansatte ved

Vi anbefaler at det utarbeides en tydelig defini-
utdanningsinstitusjonene sier at oppdragsstudiene
sjon av hva en utdanning innen karriereveiled-
videre fører til at institusjonene ikke setter av ytter-
ning skal ha av faglig innehold, basert på fast-
ligere ressurser til å bygge opp egne karrierevei-
satte kompetansekrav. Det anbefales også at
ledningsstudier eller etablere robuste fagmiljøer
det på denne bakgrunn, bør defineres hva som
ved institusjonene, da disse studiene gir en uforut-
anses som høyeste utdanningsnivå.
sigbar situasjon, siden man ikke vet om oppdragsgiverne ønsker at studiene skal tilbys de neste
årene.
11.4 Udekket etterspørsel etter karriereveiledningskompetanse
En virksomhets usikkerhet rundt etterspørselen
etter tjenesten den tilbyr, vil ofte fortone seg som
Et avledet problem av mangel på en ensartet ut-
en kostnad for virksomheten. Hvis utdanningsinsti-
danning, er at utdanningsinstitusjonene og aktøre-
tusjonene opplever oppdragsfinansieringen som
ne som tilbyr karriereveiledning, opplever at de
usikker, vil dette resultere i at utdanningstilbudet
ikke får dekket sitt behov for karriereveilednings-
blir underdimensjonert, fordi det tas høyde for
kompetanse. Tilbyderne av karriereveiledning øns-
usikkerheten. Et annet spørsmål er da hvilke øko-
ker altså bedre tilgang til personer med formell ut-
nomiske insentiver som finnes for øvrig. Dette
danning innen karriereveiledning.
kommer vi tilbake til i kapittel 11.5.
Utfordringene med mangel på tilgang til tilstrekke-
Utfordringen med at aktørene som tilbyr karriere-
lig kompetanse, er ikke bare utdanningsinstitusjo-
veiledning ønsker større tilgang til personer med
nenes og aktørene som tilbyr karriereveiledning sitt
formell utdanning innen karriereveiledning, og ut-
problem. Dette er også en samfunnsmessig utford-
fordringen med at utdanningsinstitusjonene ikke
ring. Behovene for karriereveiledning er som nevnt
etablerer sterke fagmiljøer og karriereveiledningsutdanninger som inngår i institusjonenes egne stu-
50
Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av et studie, ny
jobb eller høyere lønn (Vox 2012d)
80
dieporteføljer, ser ut til å virke gjensidig forsterkende hverandre.
Så lenge det finnes et udekket behov for karriere-
Etablering av en klart definert utdanning opp til
veiledningskompetanse i virksomhetene som tilbyr
masternivå
karriereveiledning, samtidig med at institusjonenes
Å etablere en utdanning innen karriereveiledning,
utdanningstilbud ikke imøtekommer etterspørselen
som beskrevet i kulepunktet over, vil være med på
på grunn av oppdragsstudier, vil aktørene som
å dekke etterspørselen etter karriereveilednings-
tilbyr karriereveiledning fortsette med å bestille
kompetanse, både for mangfoldet av aktører som
studier.
tilbyr karriereveiledning og utdanningsinstitusjonene.
Det er ikke bare aktørene som tilbyr karriereveiledning som lider under at det ikke finnes et til-
Det bør etableres en hel utdanning innen karriere-
strekkelig utdanningstilbud innen karriereveiled-
veiledning opp til masternivå. Dette innebærer at
ning. Utdanningsinstitusjonene selv har også et
det etableres et bachelor- og et masterprogram,
eget behov for tilgang til kompetanse innen karrie-
der disse bygger på hverandre.
reveiledning, for å kunne tilby et godt utdanningstilbud på området.
Utdanningen bør være slik at studenter som kommer rett fra videregående opplæring kan tas opp til
Praksisen med oppdragsstudier kan dermed sees
studiet. I tillegg bør studenter med et vidt spekter
på som et problem. Etter vår vurdering synligjør
av utdanningsbakgrunner og yrkeserfaringer kunne
praksisen at det er behov for en utdanning innen
tas opp til studiet. Utdanningen bør med andre ord
karriereveiledning, som både imøtekommer kom-
ikke stille for ekskluderende opptakskrav til studen-
petanseetterspørselen etter praktikere og etter de
tene.
som ønsker å ta en akademisk karrierevei. Herunder er det viktig at utdanningen imøtekommer
Det faglige innholdet i utdanningen bør basere seg
mangfoldet i etterspørselen etter kompetanse blant
på fastsatte kompetansekrav for hva en karriere-
de mange tilbyderne av karriereveiledning, da dis-
veileder skal kunne. Innenfor disse rammene, bør
se jobber opp mot ulike målgrupper med ulike vei-
det faglige innholdet i utdanningen favne vidt in-
ledningsbehov.
nenfor veiledningsfaget. Samtidig bør det legges
opp til at det i løpet av bachelor- og masterpro-

Vår vurdering er at det må etablere en definert
grammet er mulig å ta spesialisering innenfor noen
utdanning innen karriereveiledning opp til mas-
retninger, for eksempel ved å gjøre utdanningen
ternivå. Utdanningen bør inneholde et bachel-
modulbasert. En modulbasert utdanning vil også
or- og et masterprogram som bygger på hver-
legge til rette for at institusjonene kan tilby karrie-
andre. Den bør kunne tas som en helhetlig ut-
reveiledning som videreutdanning.
danning og som videreutdanning, og det må
være mulig å ta spesialisering innen ulike em-
Ved at utdanningen tilbys som en hel utdanning,
ner. Emnene må både dekke det varierte kom-
med mulighet for å ta deler av utdanningen, samt
petansebehovet som finnes hos aktørene som
spesialisere seg innen noen områder, vil dette
tilbyr karriereveiledning, samt kompetansebe-
kunne imøtekomme kompetansebehovet både til
hovet til utdanningsinstitusjonene.
utdanningsinstitusjonene og aktørene som tilbyr
karriereveiledning, herunder disses ulike kompe-
81
tansebehov med tanke på de ulike målgruppene
øke muligheten for å samle fagkompetanse og
de jobber opp mot.
bygge opp fagmiljøer på noen få steder.
Dersom det også legges opp til at deler av utdan-
Svarene vi har fått gjennom egenevalueringen fra
ningen kan tas som videreutdanning, vil dette gjøre
ansatte ved utdanningsinstitusjonene, viser at det
utdanningen mer relevant for de som allerede job-
er et sterkt behov for og ønske om å bygge opp de
ber som karriereveiledere, som for eksempel an-
faglige miljøene ved utdanningsinstitusjonene.
satte i grunnopplæringen og Nav.
Da Danmark innførte kompetansekrav til karriereAt utdanningen ikke stiller for ekskluderende opp-
veiledere og gjennomførte en utdanningsreform,
takskrav til studentenes tidligere utdanning eller
som ga en klart definert og spisset karriereveiled-
arbeidserfaring, at den har en bred tilnærming fag-
ningsutdanning, ble utdanningene samlet på noen
lig, og at den gir mulighet til spesialisering, vil også
få utdanningsinstitusjoner (kapittel 8). Dette førte til
være med på å sikre tilfanget av studenter. Dette
at det ble etablert robuste fagmiljøer ved disse in-
vil kunne slå positivt ut for institusjonene, da de vil
stitusjonene.
kunne få overføringer både på bakgrunn av antall
studenter og studiepoengproduksjon. Det at ut-
Som gjort rede for i kapittel 10.1, stilles det i dag
danningen tilbys som en hel utdanning på bachel-
krav til utdanningsinstitusjonene om at de ved opp-
or- og masternivå vil også i seg selv være med på
rettelse av et masterprogram, blant annet må kun-
å øke studiepoengproduksjonen (se omtale av fi-
ne vise til et stabilt fagmiljø knyttet til studiet.
nansieringsmodellen av UH-institusjonene i kapittel
Kravene til fagmiljø innebærer blant annet at 50
10).
prosent av miljøet som er tilknyttet masterstudiet
51
skal dekkes av ansatte med førstekompetanse, og
Å tilby en utdanning, som er med på å øke tilfør-
av disse skal minst en fjerdedel være professorer.
selen av karriereveiledningskompetanse til utdan-
Altså stilles det krav om at det må være én eller
ningsinstitusjonene, må over tid antas å påvirke
flere professorer tilknyttet masteren, med kompe-
den faglige produksjonen og publiseringen innen
tanse innen faget masteren gjelder.
karriereveiledningsfeltet ved institusjonene. Dette
kan slå økonomisk positivt ut for institusjonene, da
Ikke alle utdanningsinstitusjoner vil kunne imøte-
forskningskomponenten
finansieringsmodellen
komme dette kravet for å etablere en master i kar-
baserer seg på faglig publisering ved institusjone-
riereveiledning, noe som vil være med på å regule-
ne. Det å utdanne studenter på masternivå, vil
re hvilke institusjoner som kan tilby en hel utdan-
også i seg selv kunne øke den faglige produksjo-
ning innen karriereveiledning opp til masternivå.
nen og publiseringen.
Samtidig vil kravet til fagmiljø kunne føre til at insti-
i
tusjoner som ikke oppfyller kravet, går sammen
Utdanningen bør tilbys ved et mindre antall in-
med institusjoner som kan det, og slik tilby en full
stitusjoner
utdanning opp til masternivå i fellesskap.
Det vil være hensiktsmessig at utdanningene innen
karriereveiledning tilbys ved et begrenset antall
utdanningsinstitusjoner, da dette vil være med på å
51
Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere
utdanning/FOR-2006-01-25-121.
82
52
Å samle utdanningstilbudet på noen institusjoner,
eng,
mens forskningskomponenten gir økono-
vil også være med på å sikre en viss etterspørsel,
misk uttelling, blant annet basert på vitenskapelig
ved at studentene som ønsker å ta karriereveiled-
publisering.
ningsutdanning, samles ved disse institusjonene.
Og som vi allerede har vært inne på, vil dette kun-
Noe av forklaringen på hvorfor institusjonene ikke
ne slå positivt ut økonomiske, gjennom de insenti-
prioriterer karriereveiledningsfeltet, kan være at
vene som ligger i dagens finansieringsmodell.
gruppen av karriereveiledningsstudenter er liten,
sammenlignet med mange andre studentgrupper.
Mange av karriereveiledningsstudentene tar ut-
11.5 Mangel på insentiver hindrer utvikling av
danning i kombinasjon med jobb, og svarene fra
utdanningsfeltet innen karriereveiledning
spørreundersøkelsen med studentene tyder på at
ved institusjonene
etterspørselen etter karriereveiledningsutdanning
som videreutdanning, er relativt stor.
Kartlegging av utdanningstilbudet viser at kun 11
av over 50 studier gjennomføres på oppdrag fra
Sees dette i sammenheng med mekanismene i
eksterne aktører. Dette tyder på at det ikke bare er
finansieringsmodellen av institusjonene, der de får
oppdragsstudiene, men også andre faktorer som
betalt for antall tildelte studieplasser og studiepo-
forklarer hvorfor institusjonene ikke satser på å
engproduksjon, henholdsvis gjennom basiskom-
etablere gode fagmiljøer og utdanninger som imø-
ponenten og undervisningskomponenten, vil større
tekommer kompetanseetterspørselen.
utdanninger gi institusjonene bedre økonomisk
uttelling. De større og mer populære studiene sik-
Svarene vi har fått fra utdanningsinstitusjonene og
rer også en bedre forutsigbarhet i etterspørselen
nøkkelinformantene, er nokså tydelige på at øko-
etter utdanningen for utdanningsinstitusjonene.
nomiske insentiver er et kjernetiltak for at institusjonene skal prioritere å utvikle utdanningstilbudet

Etter vår vurdering bør det foretas en gjennomgang og vurdering av om det kan gjøres
innen karriereveiledning.
justeringer i finansieringen av utdanningsinstiSom gjort rede for i kapittel 10.1 består dagens
tusjonene, slik at institusjonene skal se det
finansieringsmodell av tre komponenter: basis-
som hensiktsmessig å satse på karriereveiled-
komponenten,
ningsutdanningsfeltet.
undervisningskomponenten
og
forskningskomponenten. Basiskomponenten bevilges som en ramme uten nærmere spesifikasjon,
For å legge til rette for at en etablering av en ut-
slik at utdanningsinstitusjonene kan disponere mid-
danning i karriereveiledning opp til masternivå
lene fritt. Det gis blant annet basisfinansiering ut
skjer i ønsket retning, bør det sees nærmere på
fra antall studieplasser som institusjonene har fått
om det kan etableres ytterligere insentiver i tillegg
tildelt. Institusjonene står fritt til å opprette flere
til de som allerede finnes i dagens finansierings-
studieplasser utover disse, men dette vil ikke gi
modell. Det bør her vurderes om insentivene i
økonomisk uttelling gjennom basiskomponenten.
Undervisningskomponenten og forskningskomponenten, er insentivbaserte. Undervisningskomponenten er knyttet opp mot antall avlagte studiepo-
52
For at insentivene skal være omtrent like sterke uavhengig av
fag, er studiene delt inn i seks kategorier (A-F), med satser som
gjenspeiler ulik grad av undervisnings- og utstyrsintensitet mellom studier.
83
mindre grad skal styres av studentenes etterspør-
Man kan også gjøre noe tilsvarende som i Dan-
sel etter utdanning, og i større grad ta utgangs-
mark (kapittel 8). Her ble det ikke avsatt egne mid-
punkt i at man ønsker å premiere institusjonene
ler til utvikling av det nye utdanningstilbudet som
som etablerer en utdanning, for å imøtekomme
ble innført, men i stedet etablerte de Videncenter
samfunnets og arbeidsmarkedets kompetansebe-
for Uddannelses- og Erhvervsvejledning (VUE).
hov.
Senteret drives i samarbeid med profesjonshøgskolene VIA University College og profesjonshøg-
Det bør vurderes om institusjonene kan tildeles
skolen UCC. Senteret fikk imidlertid midler til å
flere studieplasser, slik at de sikres å få betaling
samle inn, bearbeide, utvikle og formidle kunnskap
for studentene som tar karriereveiledningsutdan-
og dokumentasjon om veiledning de første årene.
ning. Studieplassene kan øremerkes den nye karriereveiledningsutdanningen. Dette vil føre til at

Det bør vurderes om det kan innføres noen
etableringen av utdanningen ikke går på bekost-
bevillinger og øremerkede insentiver, herunder
ning av andre studietilbud, ved at institusjonene
tildeles øremerkede studieplasser, for å styrke
må prioritere hvilke studier de tildelte studieplas-
utdanningstilbudet
sene skal fordeles over. Som vi allerede har på-
Noen insentiver kan være kortsiktige og treng-
pekt, vil en slik prioritering mest sannsynlig føre til
er kun å gjelde i en oppstartsfase. Det er imid-
at et studietilbud innen karriereveiledning må vike
lertid viktig at noen insentiver er langsiktige,
plass for større og mer populære utdanninger. De
slik at institusjonene har en økonomisk forut-
større utdanningene sikrer blant annet et større
sigbarhet.
innen
karriereveiledning.
tilfang av studenter, en høyere grad av studiepoengproduksjon og en større forutsigbarhet for institusjonene.
11.6 Avsluttende kommentar
Det bør samtidig sees nærmere på om det i en
Ønsket om å ikke bare justere de bestående kar-
overgangsfase kan legges inn noen ekstra øre-
riereveiledningsutdanningene, men å etablere en
merkede insentiver. Det kan også vurderes om det
ny utdanning i karriereveiledning opp til masterni-
kan innføres direkte bevillinger til institusjonene,
vå, har gått som en rød tråd gjennom hele prosjek-
som har forutsetninger for å etablere en hel utdan-
tet.
ning innen karriereveiledning opp til masternivå.
Dette vil være et insentiv i seg selv for at institu-
Dagens utdanningstilbud innen karriereveiledning
sjonene, med mulighet for det, etablerer en hel
er fragmentert. Dette må sees i sammenheng med
utdanning på bachelor- og masternivå, da pengene
en manglende planmessig styring fra myndighete-
ikke avhenger av andre faktorer, som studieplas-
nes side. Utdanningstilbudet bærer preg av at ut-
ser, produksjon av studiepoeng eller grad av publi-
danningsinstitusjonene over tid har utviklet et ut-
seringer. Slike bevillinger vil også kunne bidra til at
danningstilbud, ut fra oppfattet etterspørsel blant
det finnes nok ressurser i institusjonene til å anset-
studentene og kompetanseetterspørselen i ar-
te personer med relevant kompetanse. Dette vil
beidsmarkedet. Hvis man skal si noe positivt om
over tid gjøre det mulig å bygge opp solide fagmil-
dette, må det være at spekteret av utdanningstil-
jøer.
budet som finnes i dag, viser at institusjonene har
forsøkt å ta et ansvar og tilpasset seg en etter-
84
spørsel etter og et behov for kompetanse i sam-
må altså vises handlekraft fra myndighetenes side.
funnet. Det åpenbart negative ved dette, er at ut-
Mangelen på en systematisk styring har til nå ikke
danningstilbudet er uoversiktlig og det er uklart
ført frem og dette har resultert i et fragmentert og
hvilken kompetanse utdanningene fører frem til og
lite definert utdanningstilbud innen karriereveiled-
hvilket kompetansebehov utdanningen imøtekom-
ning, som igjen må sees i sammenheng med et
mer i arbeidsmarkedet.
udekt kompetansebehov etter personer med karriereveiledningskompetanse. Det det til slutt vil
Det foreligger noen klare utfordringer med tanke
komme an på, er hvor høyt sentrale myndigheter
på utdanningsinstitusjonenes vilje, ønske og evne
prioriterer det å etablere kvalitetsmessig gode og
til å kunne tilby karriereveiledningsutdanninger av
relevante utdanninger innen karriereveiledning,
en så høy kvalitet og i et så stort omfang, at karrie-
som et viktig bidrag til å profesjonalisere karriere-
reveiledningsaktørenes
veiledningstjenesten.
kompetanseetterspørsel
dekkes og at utdanningene skal føre til en profesjonalisert karriereveiledning.
Slik vi ser det, vil mange av utfordringene imøtekommes dersom det fra sentrale myndigheter fattes beslutning om at det skal etableres en utdanning innen karriereveiledning opp til masternivå.
Dette vil også være et steg i riktig retning, for å
handle i tråd med de politiske målsetningene om å
sikre karriereveilederes kompetanse og profesjonalisere karriereveiledningstjenesten.
Samtidig er det å opprette en ny utdanning på
bachelor- og masternivå ikke tilstrekkelig i seg
selv. Parallelt med etableringen av en slik utdanning, må det også legges noen politiske føringer.
Det vil være viktig for at utdanningen som etableres skjer som ønsket, for eksempel i forhold til utdanningens innhold, organisering og struktur.
Et sentralt virkemiddel vil være å vurdere å innføre
både midlertidige og langsiktige økonomiske insentiver for institusjonene. Dette i tillegg til den
eksisterende
finansieringsmodellen
for
UH-
institusjonene.
Å få til en kvalitetsmessig god og klart definert utdanning, vil ikke skje av seg selv, og det vil mest
sannsynlig heller ikke kunne skje kostnadsfritt. Det
85
12 Vår metode
12.1 Metode og datagrunnlag
gikk vi derfor først bredt ut, for å fange opp mulige
aktuelle utdanninger. Dernest avgrenset vi utvalget
12.1.1 Kartlegging av studietilbudet
av utdanninger ut fra utdanningenes læringsmål og
Vi har i dette prosjektet foretatt en kartlegging av
innholdsbeskrivelse.
det studiepoenggivende utdanningstilbudet innen
karriereveiledning i Norge i perioden 2006 – 2012,
jf. avsnitt 3.13.2. Samtidig omtaler vi i noen grad
andre opplæringstilbud på området, for å gi et helhetsbilde av dagens utdannings- og opplæringstilbud.
12.1.2 Spørreundersøkelser med studentene
Som del av datainnhentingen i prosjektet, ønsket vi
å gjennomføre web-baserte spørreundersøkelser
blant nåværende og tidligere studenter, som har
Til grunn for kartleggingen av det studiepoenggivende utdanningstilbudet, har vi gjennomført en
desk
Resultatene fra kartleggingen er omtalt i kapittel 4.
research.
Hovedkildene
har
vært
www.utdanning.no og universitetenes- og høgskolenes hjemmesider. Eksemplene på det ikkeformelle opplæringstilbudet, baserer seg på informasjon vi har fått fra ulike respondentgrupper i
prosjektets datainnhenting og i vår dialog med
Vox. Kartleggingen ble foretatt i september/oktober
2012.
www.utdanning.no er en nasjonal nettportal for
utdanning og karriere som Kunnskapsdepartementet står som eier av. På nettsiden står det at den
skal gi en oversikt over studietilbud i Norge og at
informasjonen er innhentet og kvalitetssikret i
samarbeid med studietilbyderne. Portalen dekker
imidlertid ikke hele tilbudet som finnes av karriereveieldningsutdanninger. Vi har derfor også gått
igjennom alle universitetenes og høgskolenes
hjemmesider. Hjemmesidene varierer i hvor lett det
er å søke seg frem til de utdanningene vi har vært
ute etter. For å kvalitetssikre informasjonen vi har
kommet frem til, har vi bedt utdanningsinstitusjonene selv om å gjennomgå opplysningene som
gjelder den enkelte.
tatt eller tar karriereveiledningsutdanning i perioden 2006 – 2012. Formålet var blant annet å se
nærmere på kjennetegn ved studentene, samt å få
informasjon om studentenes vurdering av utdanningstilbudets innhold, omfang og kvalitet. På denne bakgrunn utarbeidet vi en spørreundersøkelse
til nåværende studenter og en spørreundersøkelse
til tidligere studenter.
For å komme i kontakt med relevante studenter,
måtte vi be utdanningsinstitusjonene om kontaktinformasjon. Med utgangspunkt i kartleggingen av
utdanningstilbudet, kontaktet vi de 16 utdanningsinstitusjonene som vi kom frem til at tilbyr utdanninger i karriereveiledning. Vi ba så om å få tilgang
til e-postadressene til nåværende og tidligere studenter (2006 – 2012) ved utdanningene vi hadde
kommet frem til i kartleggingen.
11 av de 16 aktuelle institusjonene ønsket å bidra
med å fremskaffe kontaktinformasjon til nåværende og/eller tidligere studenter.
53
Én av disse ønsket
å sende spørreundersøkelsene selv til sine studenter, på vegne av DAMVAD. Tre av de 11 institusjonene tilbyr ikke utdanninger innen karriereveiledning per i dag, så fra disse fikk vi kun e-
Studienes benevnelser eller titler innehar ikke
nødvendigvis begrepet karriereveiledning eller tilsvarende i seg. I søket etter relevante utdanninger,
86
53
Høgskolen i Sør-Trøndelag, NKS, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i
Telemark, NTNU, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Østfold,
Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo og Akershus.
postadressene
til
tidligere
studenter.
54
E-
Av studentene som har svart på spørreundersø-
postadressene til tidligere studenter, omfattet det
kelsene, er det ikke alle som har svart på alle
institusjonene hadde av informasjon, uten at dette
spørsmålene, men jevnt over er variasjonen liten.
nødvendigvis gjaldt alle tidligere studenter i den
Det er heller ikke slik at respondentene er jevnt
aktuelle tidsperioden.
fordelt over utdanningsinstitusjonene.
Det var forskjellige grunner til at vi ikke fikk epostinformasjon fra fem av de aktuelle institusjo55
nene :

studenter som har svart på spørreundersøkelsen
Én institusjon ønsket ikke å utlevere slik informasjon.

Én institusjon hadde kun tilbydd utdanning tidligere og hadde ikke e-postadressene til disse
studentene.

Én institusjon ønsket ikke å delta i prosjektet,
da de per i dag ikke hadde et utdanningstilbud
innen karriereveiledning. De hadde heller ikke
planer om det fremover.

Én
Tabell 12: Institusjonstilknytning for nåværende
institusjon
fikk
ikke
Nåværende studenter fordelt
etter utdanningsinstitusjon
NTNU
Høgskolen i Bergen
NKS Nettstudier
Vet ikke
Totalt
Antall
30
15
14
11
10
7
4
2
1
94
Andel
32
16
15
12
11
7
4
2
1
100
Kilde: DAMVAD 2012
avklart
om
de
ville/kunne bidra inn i prosjektet innen fristen

for utsendelse av spørreundersøkelsene.
Tabell 13: Institusjonstilknytning for tidligere stu-
Én institusjon hadde ikke kommet i gang med
denter som har svart på spørreundersøkelsen
utdanningstilbudet sitt innen karriereveiledning,
på tidspunktet da datainnhentingen fant sted.
Totalt sendte vi spørreundersøkelsene til 1399 tidligere studenter (aktive adresser) og til 321 nåværende studenter.
Av de 1399 tidligere studentene, svarte 24 prosent.
Dette tilsvarer 339 studenter. Av de 321 nåværende studentene, svarte 29 prosent, noe som tilsvarer 94 studenter. Svarprosenten anses for å
være som forventet for denne type spørreundersøkelser.
Tidligere studenter fordelt etter
utdanningsinstitusjon
Antall
Andel
84
23
NTNU
70
19
38
10
35
10
32
9
28
8
Høgskolen i Bergen
19
5
10
3
9
2
Høgskolen i Nesna
7
2
NKS Nettstudier
6
2
6
2
1
0
Annet/vet ikke
19
5
Total
364*
100
*Det er noen av respondentene som har svart på mer enn ett
svaralternativ. Dette fordi noen av studiene har vært organisert
som samarbeid mellom flere institusjoner.
Kilde: DAMVAD 2012
54
Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Telemark.
55
Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Ålesund, Universitetet i Tromsø.
Med tanke på utvalget av institusjoner som var
behjelpelig med å fremskaffe e-postadresser og
med tanke på hvilke e-postadresser vi fikk tak i, lå
87
det vi kan kalle «tilgjengelighetsprinsippet» til
12.1.3 Egenevaluering for utdanningsinstitusjonene
grunn. Med dette mener vi at det var de institusjonene som selv valgte å bidra med informasjon og
Som del av dette prosjektet, ønsket vi å få infor-
den informasjonen disse hadde tilgjengelig, som
masjon fra utdanningsinstitusjonene, om hvordan
dannet grunnlaget for kontaktinformasjonen vi
de jobber med sitt utdanningstilbud innen karriere-
kunne benytte oss av. Svarene fra undersøkelsene
veiledning og hvilke utfordringer de mener forelig-
er dermed ikke representative, men må likevel an-
ger ved å skulle gi et utdanningstilbud innen karrie-
tas å vise tendenser.
reveiledning.
Ved tilrettelegging av web-baserte spørreundersø-
Vi kontaktet samtlige av de 16 relevante institusjo-
kelser og for å sende ut spørreundersøkelser, bru-
nene, med forespørsel om de ville gjennomføre en
ker DAMVAD et program som heter Enalyzer.
egenevaluering.
Gjennomføringen av spørreundersøkelsene foregikk ved at studentene fikk tilsendt en e-post med
En egenevaluering kan beskrives som en omfat-
informasjon om prosjektet, samt en lenke til under-
tende spørreundersøkelse med åpne svaralternati-
søkelsen. Spørreundersøkelsene kunne besvares i
ver. Spørsmålene er utformet slik, at i tillegg til å gi
løpet av 14 dager fra e-posten ble sendt ut. I løpet
informasjon, vil respondentene også gjennomføre
av denne perioden, sendte vi en påminning om å
en egenevaluering ved å jobbe seg gjennom
svare.
spørsmålene.
Resultatene fra undersøkelsen er omtalt i kapittel
Den største utfordringen med å få utdanningsinsti-
5.
tusjonene til å delta, var at de ikke fikk avklart om
de skulle avsette tid til dette og eventuelt hvem
Når det gjelder populasjonen av studenter, så til-
som skulle gjennomføre evalueringen innen den
svarer denne alle studentene som tar karrierevei-
satte tidsfristen.
ledningsutdanning i 2012 og alle studenter som
har tatt slik utdanning i perioden 2006 – 2011. Vi
Det var ni institusjoner som til slutt ønsket å delta i
vet imidlertid ikke hvor stor populasjonen er, men
egenevalueringen.
det går an å gi en anslagsvis størrelse på dette.
resterende institusjonene ikke deltok:
Basert på den informasjonen vi har fått gjennom

56
Det var ulike grunner til at de
For to institusjoner var det ikke relevant, da
vår kontakt med universitetene og høgskolene, kan
den ene institusjonen drev med fjernundervis-
vi legge til grunn at det i gjennomsnitt er 30 stu-
ning og benyttet en annen høgskoles utdan-
denter per utdanningstilbud. Det må her tas med i
ningsopplegg, mens den andre institusjonen
betraktningen at vi kun har fått oppgitt studenttal-
ikke hadde kommet i gang med et planlagt
lene fra noen av institusjonene og mange av opp-
studium. De hadde heller ikke tilbydd utdan-
lysningene er gitt anslagsvis. Videre ser vi at det er
ning i karriereveiledning tidligere.
ca. 10 institusjoner som tilbyr utdanning innen karriereveiledning i 2012. Disse tilbyr i snitt omlag 2,5
utdanninger hver. Dette gir en populasjon på 750
studenter i 2012.
88
56
Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Sogn
og Fjordane, Høgskolen i Buskerud, NTNU, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo og Akershus,
Høgskolen i Finnmark.

En institusjon ønsket ikke å delta, da de ikke
Egenevalueringen var inndelt i tre faser:
tilbydde utdanninger innen karriereveiledning
per i dag og heller ikke hadde noen planer om


Fase 1: Her ble det stilt spørsmål om dagens
å gjøre dette fremover.
situasjon og praksis ved utdanningsinstitusjo-
To institusjoner fikk ikke avklart om de skulle
nene. Dette er primært en beskrivende del.
sette av tid til å gjennomføre egenevalue-

Fase 2: Her var det lagt opp til at responden-
ringen.
tene skulle ta tak i svarene som ble gitt i første

To institusjoner ga aldri noen tilbakemelding.
del, og diskutere styrker og svakheter, utford-

Én institusjon ga tilbakemelding etter svarfris-
ringer og løsninger.
tens utløp, om at de ikke hadde tid til å gjennomføre evalueringen.

Del 3: Her ble respondentene bedt om å gjøre
noen refleksjoner om veien videre, basert på
det de hadde svar på de to forutgående dele-
Som for utvalget av studentene som ble kontaktet i
ne.
forbindelse med spørreundersøkelsene, baserer
også utvalget av utdanningsinstitusjoner seg på et
Resultatene er omtalt i kapittel 6.
«tilgjengelighetsprinsipp» (avsnitt 12.1.2). I tillegg
har institusjonene kun svart på de delene ved
egenevalueringen som de selv mente var relevant
for dem. Svarene er dermed ikke representative,
men de gir likevel et bilde av hvordan institusjonene organiserer utdanningstilbudet sitt og hvilke
utfordringer de mener foreligger ved å skulle gi et
utdanningstilbud innen karriereveiledning.
12.1.4 Intervju med aktørene som tilbyr karriereveiledning
Det er totalt gjennomført 10 telefoniske dybdeintervjuer med ansatte tilknyttet de fylkesvise karrieresentrene, attføringsbedriftene, Nav, karrieresentrene ved to universiteter og grunnopplæringen, jf.
avsnitt 3.13.4. Disse virksomhetene anses for å
være de mest sentrale aktørene i Norge i forhold til
De ni institusjonene som ønsket å delta, fikk over-
å tilby karriereveiledning.
sendt en guide til gjennomføring av egenevalueringen, samt tilhørende arbeidsspørsmål.
Formålet med intervjuene var å få informasjon om
hvilken kompetanse de ansatte ved virksomhetene
Guiden inneholdt blant annet anbefalinger for
hvordan institusjonene burde gjennomføre egenevalueringen. Vi anbefalte at en gruppe på ca. fem
har, hvilken kompetanse som faktisk etterspørres i
virksomhetene og om virksomhetene opplever at
tilgangen til ønsket kompetanse er tilstrekkelig.
ansatte, som jobber med karriereveiledning ved
institusjonene, skulle besvare spørsmålene i fellesskap.
Utvalget av respondentene baserte seg på videreformidling av kontakter via sentrale kontaktpunkter,
eller på forslag fra Vox gjennom deres kjennskap
Av praktiske årsaker, var det ikke alle institusjone-
til sektoren.
ne som gjennomførte en gruppebesvarelse. Noen
av institusjonene løste dette ved at de sendte besvarelsene rundt på e-post, slik at alle relevante
fikk gitt sine innspill. I andre tilfeller var det bare én
person som svarte på hele evalueringen alene.
Utgangspunktet for intervjuene var et semistrukturert spørreskjema. Dette betyr at vi hadde forhåndsdefinert noen faste spørsmål som ble stilt i
intervjuene. Samtidig var det rom for å ta tak i og
89
følge opp interessante momenter som kom opp i
Faglige publiseringer
løpet av samtalen.
Til grunn for kartleggingen av de tre landenes faglige publiseringer, ligger en bibliometrisk analyse.
En nærmere omtale av svarene fra intervjuene
Formålet med analysen er å få en samlet oversikt
finnes i kapittel 7.
over litteraturen som er publisert innenfor temaet
karriereveiledning, i perioden 2007 – 2012.
12.1.5 Komparativ gjennomgang av karriereveiledningsutdanningene i Norge, Sverige
og Danmark og faglige publiseringer
En oversikt over de norske publikasjonene, finnes i
vedlegg 2.
Vi har sett nærmere på utdanningstilbudene innen
karriereveiledning i Sverige og Danmark. Formålet
var å gi en beskrivelse av utdanningstilbudene,
samt å se dette i lys av det norske utdanningstilbudet. Dette kan danne et viktig kunnskapsgrunnlag, dersom sentrale myndigheter ønsker å vurdere en økt satsing på karriereveiledningsutdanningene i Norge.
Innsamling av data
Kartleggingen
av
masteroppgaver,
Ph.d.-
avhandlinger og annen forsking, som ikke publiseres internasjonalt, er foretatt ved søk i nasjonale
databaser. I Norge vil dette si BIBSYS, Forskdok
og CRISTIN. For Sverige er det søkt i SwePub og
DIVA og i Danmark er det foretatt søk i Forskningsdatabasen. Kartleggingen av de skandinavis-
Vi har også sett nærmere på omfanget av faglige
publiseringer i Norge, Sverige og Danmark. Dette
ke internasjonale bidragene, er gjort ved å søke i
Web of Science.
kan være med på å si noe om hvordan de ulike
landene satser på og prioriterer karriereveiledningsutdanningene. Det er også med på å utdype
resultatene fra gjennomgangen av utdanningstilbudene innen karriereveiledning i Norge, Sverige
og Danmark.
Søkene er gjennomført ved å benytte en eller flere
spesialiserte nøkkelord og søkestrenger, som til
sammen gir et fyldig bilde av vitenskapelige publiseringer innen feltet. Siden de nasjonale databasene både inneholder engelskspråklig litteratur og
litteratur på norsk, svensk og dansk, er søket gjort
Resultatene fra analysene er presentert i kapittel 8
og 9.
Utdanningstilbudene
Til grunn for gjennomgangen av utdanningstilbudene i Sverige og Danmark, ligger en desk research av relevant litteratur på området. I tillegg er
det gjennomført to dybdeintervjuer med sentrale
aktører, altså personer med særlig kunnskap om
karriereveiledningsutdanningene i disse landene.
Den danske respondenten er ansatt ved Vejledningskontoret ved Ministeriet for Børn og Unge,
mens den svenske respondenten er ansatt ved
Avdeling for utdanning ved Stockholms Universitet.
90
med engelske, norske, danske og svenske søkekriterier. Søkestrengene er angitt i boks 3.
BOKS 3 Søkestreng for litteratursøk i databasene
Identifisering av hvilke forskningsinstitusjoner som
bidrar til litteratur på området
Søkestreng til Forskningsdatabasen (DK):
For avhandlinger på master- og Ph.d.-nivå, identi-
Nøkkelord: karrierevejledning, erhvervsvejledning,
fiseres institusjonene som står bak publikasjonene
uddannelsesvejledning, livslang vejledning
ut fra hvor avhandlingen er innlevert. For andre
publikasjonstyper,
bestemmes
institusjonstilhø-
Søkestreng til Web of Science (INT)
righet ut fra hovedforfatterens organisatoriske til-
Søkeord: TS= ("career counseling" or "career guid-
knytning, med mindre annet er nevnt.
ance" or "training and business advice" or "job ad-
Begrensinger ved tilgangen til informasjon
vice")
Ikke alle databasene som er benyttet for de ulike
Søkestreng til BIBSYS Forskdok og CRISTIN (NO)
landene, inneholder samme type informasjon. Det
Søkeord: karriereveiledning, karriererådgivning, ut-
foreligger derfor alltid en liten usikkerhet ved resul-
danning- og yrkesveiledning, utdanning- og yrkes-
tatene når man sammenligner den vitenskapelige
rådgivning, yrkesveiledning
produksjonen på tvers av land.
Søkestreng til DIVA og SwePub (SE)
Hovedårsaken til forskjellen mellom landene, er
Søkeord: studie- och yrkesvägledning, vägledning,
mest sannsynlig definisjonsforskjellene som de
Livslång vägledning, yrkesvägledning, studievägled-
respektive landenes databaser opererer med. Det-
ning
te kan gi variasjon i hvordan publikasjonene er kategorisert i de ulike databasene. Et eksempel kan
være at det ikke alltid skilles like klart mellom hva
som er publisert som bøker og hva som er publi-
Databasene dekker både meritterende og ikke-
sert som bokkapitler. Derfor kan for eksempel teks-
meritterende litteratur. For hver av databasene, er
ter som er publisert som et bokkapittel, være kate-
antallet publikasjoner samlet inn og beregnet ut fra
gorisert som en bok.
følgende fem publikasjonsformer:
12.1.6 Innspill fra nøkkelinformanter

Masteroppgaver og Ph.d.-avhandlinger

Vitenskapelige rapporter

Bokkapitler

Bøker

Tidsskriftsartikler

Annen publikasjon
Vi ønsket å presentere noen av hovedfunnene fra
dette prosjektets datainnhenting for en gruppe
nøkkelinformanter, som har spesielle kunnskap om
karriereveiledningsfeltet i Norge, jf. avsnitt 3.13.5.
Formålet var at nøkkelinformantene skulle komme
med innspill til hvordan utdanningene innen karrie-
Annen publikasjon betyr i denne sammenheng lit-
reveiledning i Norge kan utvikles fremover.
teratur og utgivelser som ikke passer inn i noen av
de andre kategoriene, for eksempel konferansebidrag, populærvitenskapelige bidrag eller annen
formidlingsaktivitet.
Vi ønsket opprinnelig å arrangere en workshop,
med deltagelse fra representanter fra grunnopplæringen og UH-sektoren, kompetanseetterspørselssiden, et forskningsmiljø og relevante direktorater
og departementer.
91
Av de vi kontaktet, var det få som ønsket å delta,
eller hadde anledning til å delta på dette, noe som
gjorde at det ikke var hensiktsmessig å arrangere
en workshop, slik vi først hadde tenkt.
Vi valgte derfor å gjennomføre et gruppeintervju
med de som hadde anledning til å delta på dette.
Dette gjaldt to av nøkkelinformantene. I tillegg ble
det gjennomført to telefonintervjuer, samt innhentet
et skriftlig innspill fra tre av informantene.
Resultatene er omtalt i kapittel 10.
92
Vedlegg
Vedlegg 1 Utdrag fra oversikten over karriereveiledningsutdanninger i Norge 2006 – 2012
Studiested
Utdanning
Nivå
Sp
Oppdrag Avgifter
Organisering
Høgskolen i Bergen
Rådgivning 1, modul 1, Kompetanse for kvalitet
Videreutdanning
15
Ja
Modul. Samlingsbasert.
Rådgivning 2 - Emne 3 - Karriereveiledning
Videreutdanning
15
Ja
Ja
Rådgivning 2 - Emne 4 - System og organisasjon
Videreutdanning
15
Rådgivning 2 - Emne 3 - Karriereveieldning - vår 2012
Videreutdanning
15
Ja
Ja
Rådgivning 1 - Emne 2, vår 2013 Kompetanse for kvalitet
Videreutdanning
15
Ja
Rådgiverstudiet - Modul 1 - Rådgivning og kommunikasjon
Videreutdanning
20
Ja
Rådgiverstudiet - modul 2 karriereveiledning
Videreutdanning. Fordypning.
30
Ja
Rådgiverstudiet - modul 3 Sosialpedagogisk rådgivning
Videreutdanning
10
Ja
Modul.
Karriereveieldning
Videreutdanning
30
Videreutdanning i Utdanningsvalg
Videreutdanning
15
Videreutdanning i rådgivning 1
Videreutdanning lavere grad
30
Ja
Ja
Videreutdanning i rådgivning 2
30
Ja
Ja
Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltning (Nav)
30
Emne
Karriereveiledning 2012
30
Samlingsbasert
Nettbasert karriereveiledning (NKS)
7,5
Rådgivning 1
Videreutdanning
30
Rådgivning 1 - desentralisert via studiesenteret.no
Årsenhet og kortere
30
Modul/emne. Samlingsbasert.
Rådgivning 2
30
Emne.
Rådgivning 2 - desentralisert via studiesenteret.no
30
Emne. Samlingsbasert.
Karriereveiledning 10 studiepoeng
10
Samlingsbasert.
Karriereveiledning
30
Høgskolen i Sør-Trøndelag Rådgivning 1 Modul 1
Videreutdanning
15
Ja
Modul. Samlings- og nettbasert.
Rådgivning 1 Modul 2
Videreutdanning
7,5/15
Ja
Videreutdanning
15
Videreutdanning
15
Rådgiverstudiet - Modul 1 - Rådgivning og kommunikasjon
Videreutdanning
20
Høgskolen i Nesna
Emne. Samlings- og nettbasert.
Emne
Emne
Ja
Ja
Ja
Emne
Ja
Ja
Samlingsbasert.
Modul
Modul. Nettbasert.
93
Rådgiverstudiet - modul 2 karriereveiledning
Videreutdanning
30
Rådgiverstudiet - modul 3 Sosialpedagogisk rådgivning
Videreutdanning
10
Karriereveiledning
Videreutdanning
30
Rådgivning og voksnes læring
Bachelor
180
Rådgivning 1
Videreutdanning
7,5/30
Ja
Samlings- og nettbasert
Rådgivning 2
Videreutdanning
15/30
Ja
Rådgivning - master
Master
120
Rådgivning i et praktisk perspektiv: Kommunikasjon og karriererådgivning
Høyere nivå
7,5
Karriere og livsløp
Grunnleggende emner, nivå I
15
Veiledning og kommunikasjon
Annen utdanning
7,5
Profrådbasert karriereveiledning
Annen utdanning
7,5
Rettleiing og mentoring – innføringskurs
Videre utdanning
15
Karriererettleiing for kontaktlærerar
Videre utdanning
10
Karriererådgjeving
Videre utdanning
15
Veiledning i offentlig sektor
Videre utdanning
15
Karriereveiledning - nettbasert med samlinger
Videre utdanning. Bachelor.
30
Karriereveieldning i et livsløpsperspektiv
Videre utdanning
60
Supported employment
Videre utdanning
30
Karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning
Videre utdanning
60
Emne
Karriereveiledning
Videre utdanning
10
Samlingsbasert
Videreutdanning for lærere i faget Utdanningsvalg
Videre utdanning
30
Utdannings- og yrkesveiledning
Videre utdanning
30
Høgskolen i Ålesund
Karriereveiledning
Videre utdanning
30
NKS
Karriereveiledning
Videre utdanning lavere grad
Master i ledelse, med mulighet til spesialisering i karriereveiledning
Master. Fordypning.
NTNU
Høgskolen i Oslo og
Akershus
* Institusjonene har i ulik grad oppgitt om videreutdanningen er på lavere eller høyere nivå.
94
10
Ja
Ja
Ja
Samlingsbasert
Kurs. Samlingsbasert.
Ja
Kurs
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Modul. Nettbasert.
Ja
Emne
Vedlegg 2 Norske publikasjoner 2007 – 2012
Institusjon hvis forfatteren er
tilknyttet
År
2010
Høgskolen i Bergen
2010
Utdanningsvalg: identitet og karriereveiledning
Career guidance and identity construction; implementing a
new subject in school
Kan et økt fokus på friskfaktorer og bruk av karriereveiledning
være måter å få ned langtidsfraværet på?: en kvalitativ studie
Anfinnes, Elisabeth; Stemland, Line
i helseforetaket Nordlandssykehuset
Karriere, selvaktualisering og identitet: en utforsking av den
historiske og teoretiske bakgrunnen for karriere og karriererådgivning i det moderne arbeidslivet, og en påstand om
karrierebegrepets ubenyttede potensial i det norske arbeidsBakke, Ingrid Bårdsdatt
livet
Bern, Kari; Gloppen, Bjørg Herberg;
Kollegaveiledning i en lærende organisasjon: er LP-modellen
Sivertsen, Arild
et egnet verktøy for å fremme kollegabasert veiledning?
Borgen, Jorunn Spord; Vibe, Nils;
Karriere Akershus: evaluering av Partnerskap for karriereveiRøste, Rannveig
ledning i Akershus
Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet:
Delrapport II fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen
mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Evaluering
Borgen, Jorunn Spord; Lødding, Berit av Kunnskapsløftet
Skolens rådgivning - på vei mot framtida: delrapport 1 fra
Buland, Trond
evalueringen av rådgivningen i skolen i Norge
Buland, Trond; Bungum, Brita;
Tid for samarbeid?: sluttrapport fra evaluering av implemenTønseth, Christin; Mathiesen, Ida Hol tering av sentral samarbeidsavtale AID - KS
Buland, Trond; Haugsbakken, HalvPapirbredden karrieresenter - materialisert partnerskap?:
dan
rapport fra evalueringen av Papirbredden karrieresenter
Gode råd?: en kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingsBuland, Trond; Mathiesen, Ida Holth tjeneste i norsk skole
Buland, Trond; Tønseth, Christin;
Evaluering av implementering av sentral samarbeidsavtale
Buland, Trond
AID-KS: delrapport
Veiledning i skole og barnehage med utgangspunkt i "HandBørresen, Marit Bjorvand
ling/refleksjonsmodellen" og "Milanomodellen"
2008
Høgskolen i Bergen
2009
Høgskolen i Bodø
2008
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet
2008
Høgskolen i Hedmark
2009
NIFU
2008
NIFU
2009
SINTEF
2010
SINTEF
2010
SINTEF
2009
SINTEF
2008
SINTEF
2009
2008
Dybwad, Tom-Erik
Career maturity: contributions to its construct validity
2008
Dybwad, Tom-Erik
Sweet little sixteen: de moderne kentaurer
2009
Feiring, Marte; Helgesen, Marit
Karriereveiledning i Nordland: evaluering av et forsøk
"Jeg tenker at alt henger sammen. Vi henger sammen. Delene
henger sammen": helhetlig karriereveiledning: karriereveilederes erfaring med helhetlig karriereveiledningspraksis: en
kvalitativ studie
Karriereveiledning: som redskap til støtte for refleksjon og
utvikling på arbeidsplassen
Hadde jeg fått mer oppfølging der… En kvalitativ studie av
frafallselevers erfaringer fra videregående opplæring
Cross Roads - karriereveiledning integrert i allmenne fag: en
casestudie av en norsklærers integrering av karriereveiledning
i faget sitt
Høgskolen i Bodø
Norsk institutt for by- og regionforskning
Forfatter
Andersen, Thor; Jacobsen, Per
Andreassen, Inga H.
Andreassen, Inga H; Hovdenak, Sylvi
Stenersen; Swahn, Eva
Andreassen, Inga H.; Wilhelmsen,
Britt Unni
Fenne, Eli Holmquist
Fosse, Ingrid
Framnes, Turid Lomsdalen & Katharina Østensen Skavoll
Furberg, Monika
Gravås, Tonje Foosnæs; Gaarder,
Ingrid Espolin
Hannay, JE; Arisholm, E; Engvik, H;
Sjoberg, DIK
Hasti, Bjørn Tore
Tittel
Veiledersamtalen: karriereveiledning som metode i fortid,
nåtid og framtid
Karriereveiledning
2007
2011
2008
2011
2009
Karriereveiledning
2011
Effects of Personality on Pair Programming
2010
Karriereveiledning i et livsløpsperspektiv
2007
95
Hatlem, Magne-Bjarte Handal
Helgesen, Marit; Feiring, Marte
Hovdenak, Sylvi Stenersen; Wilhelmsen, Britt Unni
Partnerskap for karriereveiledning: kartlegging i tre fylker
Universitetet i Bergen
Norsk institutt for by- og regionforskning
Utdanningsvalg som skoleutvikling
2011
Høsøien, Unni og Kjartan S. Kversøy
Utvikling av kompetanse i faget utdanningsvalg
Høgskolen i Akershus
2011
Inglar, Tron
Karriereveiledning: veiledningsstrategier og teknikker
2010
Inglar, Tron
Strategier og teknikker i karriereveiledning av studenter
2010
Inglar, Tron
Strategier og teknikker i karriereveiledning av studenter
Career guidance counseling in a globalized society. Strategies
and tools for career counselling
2010
2011
Nytten av karriereveiledning på Rognan ungdomsskole
Rådgivningsfunksjonen i den videregående skolen: elever og
rådgiveres syn på rådgivningens form og innhold
Karrieresenter Telemark: et partnerskapsprosjekt for karriereveiledning 2006-2009: sluttrapport
Distribution of responsibility in postgraduate supervision as
seen from both sides: a questionnaire-based study
Utdannings-, og yrkesveiledning i den videregående skole: et
teoretisk og empirisk innblikk i rådgivningstjenesten
Karriereveiledning i grupper: en relasjonell tilnærming: en
kvalitativ kasusstudie av en rådgivers praksis og hennes gjennomføring av karriereveiledning i grupper
Når befalskarrieren tar slutt: avdelingsbefalets tanker og
planer om sivil karriere og deres behov for karriereveiledning
Hvilke tiltak må igangsettes for å øke andelen søkere til kjøttfagene og hvordan metodisk gå fram for å motivere ungdommene til å søke kjøttfag: utviklingsprosjekt - bedriftspedagogikk
2009
2008
Karrieresenter Telemark
2010
Universitetet i Bergen
2008
2008
2009
2008
2009
Karriereveiledning og utdanningsvalg i Kunnskapsløftet
Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og
videregående opplæring, Delrapport 1, Evaluering av Kunnskapsløftet
Comparing personalization approaches for inclusion in learning management system
Policy implementation towards an Inclusive education - experiences from the primary schools in Vietnam
Kompetanse i karriereveiledning: "vi er ikke i mål, men det
kommer vi vel aldri... Vi er på vei!": 3 karriereveilederes opplevelse av kompetanse
2011
NIFU
2008
Høgskolen i Gjøvik
2011
2007
2008
Partnerskap i karriereveiledning: grunnopplæringa i Østfold
Partnerskap - eller løse forbindelser?: vurderinger av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning
Organisering av karriereveiledning i videregående opplæring i
Akershus: en utredning av ulike organisasjonsmodeller for
karriereveiledning i førstelinjetjenesten i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune
Sammen med andre kan jeg se framover: Forsøk med gruppeveiledning for å forebygge frafall i videregående skole
Bruk av self-efficacy og kompromiss i karriereveiledningspraksis: et spørsmål om kulturelle betingelser?
Karriere Sogn og Fjordane: en evaluering av partnerskap for
karriereveiledning
Partnerskap for karriereveiledning - en kartlegging og evaluering: del 1: kartlegging
Making meaningful career choices: a theoretical and qmethodological inquiry
Østlandsforskning
2011
Østlandsforskning
2011
NIFU
2008
2012
2011
Østlandsforskning
2011
Østlandsforskning
2010
Inglar, Tron
Johansen, Håvard W.
Joramo, Unn-Wenche
Karrieresenter Telemark
Kuznetsova, Tatiana
Lindvik, Iren
Longva, Ann Marit
Lundberg, Liv- Petra Hansen
Lundsvoll, Asbjørn; Eide, Aage
Lødding, Berit
Lødding, Berit; Borgen, Jorunn Spord
Nekrasova, Vera
Nguyen, Van Thi Hong
Norheim, Guro
Nyhus, Lene. Solbu, Katrine Blystad.
Nyhus, Lene; Solbu, Katrine
G.;Stokke, Mona; Higdem, Ulla
Røste, Rannveig; Borgen, Jorunn
Spord
Seville, Clare
Skau, Ina Christin Nyaas
Stokke, Mona; Mathisen, Tina
Stokke, Mona; Nyhus, Lene
Svennungsen, Hannah Owens
96
Kampen om kompetanseforståelsen - En diskursanalyse av
kompetanseforståelsen i Nav
2011
2007
2011
Tømte, Cathrine: Lødding, Berit
Wangen, Grete
Wedøe, Camilla
Ødegård, Inger Karin Røe
Personlig karriereveiledning på nett?: kartlegging og analyse
av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert
veiledningstjeneste
Døråpner til arbeidslivet
Rådgiver - hvem er du?: en kvalitativ studie av rådgiverens
rolle og arbeid når det gjelder karriereveiledning i ungdomsskolen
Pedagogisk entreprenørskap i Namibia 2005-2008 : sluttrapport (Educational Entrepreneurship in Teacher Training and
as a subject in Grade 8–10)
NIFU
2011
2010
2010
2010
97
Litteraturliste
Arbeidsdepartementet (2012):
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/velferdspolitikk/NAV-reformen/Bakgrunnen-for-NAVreformen.html?id=606533
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet (2004): Styrking
av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge. En utredning av alternative modeller for organisering av
yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge.
Attføringsbedriftene (2012): http://www.attforingsbedriftene.no/om-attf%C3%B8ringsbedriftene.aspx
Brown D. S og Lent R. W (2005): Career Development and Counseling. Putting Theory and Research to
Work.
Buland, T., m.fl. (2007): Intet menneske er en øy. Rapport fra evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall,
SINTEF Teknologi og samfunn
Buland, T., m.fl. (2011): På vei mot framtida – men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning, Rapport A18112 – Åpen, SINTEF Teknologi og samfunn: Trondheim
Cedefop (2010): Sweden VET in Europe - Country report
CEFU, EPINION og Pluss Leadership: Evaluering af ungepakke II. De unges vej til ungdomsuddannelserne –uddannelsessystemets vej til de 95 pct. Hovedrapport: konklusioner, anbefalinger, opsummering.
Udarbejdet for Ministeriet for Børn og Undervisning
Education, Work, Guidance in Sweden:
http://www.dokumaten.se/Pubs/0d838e84-fe4e-4a20-b8de-5ea851f7fbd3/education-work-guidance-insweden.pdf
ELGPN (2012): European Lifelong Guidance Policies: Progress Report 2011 – 12. A report on the work of
the European Lifelong Guidance Policy Network 2011 – 12
EVA (2007): Vejledning om valg af uddannelse og erhverv.
Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning: FOR-2006-01-25-121: Forskrift om akkreditering av høyere utdanning
Forskrift til opplæringslova: FOR 2006-06-23-724: Forskrift til opplæringslova
Forskrift til privatskolelova: FOR-2006-07-14-932: Forskrift til privatskolelova
Havn, V. og Buland, T. (2003): De første skritt er tatt; Veien videre venter? Sluttrapport fra evaluering av
prosjektet «Delt rådgivningstjeneste», STF38 A03510, SINTEF Teknologiledelse IFIM: Trondheim
98
Klewe, L., m.fl. (2011): Utbytte av videreutdanning. Deltakerundersøkelsen 2011: Utbytte av deltakelse i
Kompetanse for kvalitet, Kristiansand/København: Oxford Research/Danmarks Pædagogiske Universitetsskole
Kunnskapsdepartementet (2010):
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2010/etablering-av-enhet-for-nasjonalkoordin.html?id=611800
Kunnskapsdepartementet (2001):
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2001/memorandum-om-livslanglaring-i-eu.html?id=105665
Kunnskapsdepartementet (2012a):
http://www.vox.no/PageFiles/15490/Tildelingsbrev_fra_Kunnskapsdepartementet_2012.pdf
Kunnskapsdepartementet (2008): Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere, Oslo:
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet (2011b): Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012 –
2015, Oslo: Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet (2011a): Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), Rammeverk, Oslo: Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet (2012b): Prop. 1 S (2012 – 2013). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). For budsjettåret 2013, Oslo: Kunnskapsdepartementet
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa: LOV-1998-07-17-61 (opplæringslova)
Lov om private skolar med rett til statstilskot: LOV-2003-07-04-84 (privatskolelova)
Nav (2012):
http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Pensjon/F%C3%A6rre+slutter+i+jobb+f%C3%B8r+67.3224
92.cms
OECD (2004): Career Guidance and Public Policy. Bridging the Gap
Parsons, F. (1909): Choosing a Vocation
OECD (2002): OECD Review of Career Guidance Policies – Denmark – Country note. Paris
99
OECD (2002): OECD Review of Career Guidance Policies – Norway – Country note. Paris
Schiersmann, C. m.fl. (2012): NICE Handbook for the Academic Training of Career Guidance and Counselling Professionals – Common Points of Reference
Sharf R. S (2010): Applying Career Development Theory to Counseling
Stokke, M. og Nyhus, L. (2010): Partnerskap for karriereveiledning – en kartlegging og evaluering, ØFnotat nr. 12/2010
Utdanningsdirektoratet (2009): Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere
Utdanningsdirektoratet (2011):
http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Ny-lareplan-i-utdanningsvalg-pa-ungdomstrinnet/
Vox (2012d): http://www.vox.no/Livslang-laring/Realkompetanse/realkompetansevurdering/
Vox (2012a): http://www.vox.no/no/global-meny/Om-Vox/Organisasjonskart/Laringsveier/
Vox (2012c): Karriereveiledning i fylkene. En undersøkelse av omfang, organisering, tilbud og kompetanse. Notat 9/2012
Vox (2012b): Karriereveiledning i Norge 2011. Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning
i den norske befolkningen. Notat 6/2012
St.meld. nr. 30 (2004-2005) Kultur for læring, Kunnskapsdepartementet: Oslo
St.meld. nr. 16 (2006 – 2007): … og ingen stod igjen – Tidlig innsats for livslang læring, Kunnskapsdepartementet: Oslo
St.meld. nr. 32 (1998 – 1999) Om videregående opplæring, Kunnskapsdepartementet: Oslo
St.meld. nr. 7 (2007 – 2008): Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning, Kunnskapsdepartementet: Oslo
St.meld. nr. 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja, Kunnskapsdepartementet: Oslo
Stortinget.no (2012):
http://stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53670&dnid=1#Voting_2793_Proposal_40038680
og
http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2012-2013/121122/
100
St.prp. nr. 1 (2008 – 2009), Statsbudsjettet, Finansdepartementet: Oslo
Thomsen, Rie (2011): En undersøgelse af vejledning i fællesskaber. I: Nordiske Udkast, Vol. 37, nr. 1/2,
2011, s. 56-65
Thomsen, Rie og Ulla Højmark Jensen (2011): Vejledning i samspil. Evaluering og dokumentation af efterskolens vejledning. Albertslund: Schultz
101
Badstuestræde 20
DK-1209 Copenhagen K
Tel. +45 3315 7554
Essendrops gate 3
N-0368 Oslo
Tel. +47 970 43 859
102

Et ønske om noe helt – ikke stykkevis og delt

Transcription

Similar documents

Tid for MOOC