docVERDIER - Haraldsplass Diakonale Sykehus
download 
Report Transcription
VERDIER - Haraldsplass Diakonale Sykehus
MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 – 2011 – 4 6. ÅRGANG VERDIER Haraldsplass Diakonale Høgskole Haraldsplass Diakonale Sykehus Garnes Ungdomssenter Senter for Livsmestring Solli Sykehus 2 Haraldsplass N R . 1 - 2 0 11 Eksemplets makt ”Den største utfordringen for moderne helseinstitusjoner er manglende hjertevarme”, uttalte nestor i norsk helseforskning, professor Peter F. Hjorth, i et intervju med VG for en del år siden. Dette intervjuet inspirerte oss til visjonen om at mennesker i møte med stiftelsens virksomheter skal oppleve kompetanse med hjerte varme. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem står i en tradisjon hvor vi utdanner og rekrutterer mennesker med god fagutdanning som virkemiddel for å tjene andre. Fagkompetansen lærer vi i fag studiene. Hjertevarme er et uttrykk for nestekjærlighet. Men kan nestekjærlighet læres? Selv om vi er skapt til nestekjærlighet, lever vi det ikke alltid ut. Vi må læres opp til det, trene på det og inspireres til det. ”Det diakonale blikk” som ser en situasjon og gjør noe i forhold til den, må oppmuntres og fremelskes. Ved å sette navn på det som hindrer oss i å gjøre praktisk nestekjærlighet (for eksempel usikkerhet, frykt, egoisme, likegyldighet, forakt), kan vi lettere gjøre noe med det. På spørsmålet om hvem som er min neste, svarer Jesus med den kjente fortellingen om den barmhjertige samaritan. Fortellingen som i vårt verdidokument illustrerer visjonen om kompetanse med hjertevarme. Om mannen som ble slått ned og røvet på landeveien og som forslått og blodig blir liggende i veikanten. Om presten og kirketjeneren som går forbi, og om mannen fra et folk som ikke trodde på jødenes Gud, som er den som tar ansvar, som engasjerer seg og hjelper. Historien som viser at Gud inkluderer også ikke troende i sin plan. Samaritanen så, brydde seg om og handlet. Gå bort og gjør som han, sier Jesus til slutt. Mennesker som i møte med andre kombinerer kompetanse med hjertevarme blir rollemodeller som inspirerer til etterfølgelse. NR. 1 - 2011 Haraldsplass STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM er en uavhengig diakonal institusjon innen Den norske kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for mennesker. Styreleder: Astrid Byrknes Adm. direktør: Terje Steen Edvardsen DIAKONIFELLESSKAPET er et organisert, kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste. Forstanderinne: Rollaug Waaler SJELESORGSENTERET arrangerer samlivskurs og har samtaletilbud til personer som har behov for å arbeide med personlige utfordringer, kriser og sorg. SENTER FOR LIVSMESTRING er en nysatsing innen mestring og psykisk helse med fokus på tidlig behandling og forebygging, helhet og relasjoner. Senteret har virksomhet i Bergen og i Jølster. Daglig leder: Edith Aarebrot Madsen. HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS er universitetsklinikk og er sammen med Haukeland Universitetssykehus, lokalsykehus for Bergen lokalsykehusområde på oppdrag for Helse Vest. Sykehuset har 180 senger og ca 900 ansatte på hel- og deltid. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Adm. direktør: Radina Trengereid Sunniva Klinikk er Haraldsplass Diakonale Sykehus sin klinikk for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Sunniva Klinikk er en del av sykehuset. HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE tilbyr profesjonsutdanning som sykepleier, videreutdanning innen veiledning, livssyn og etikk, samt palliativ omsorg. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Rektor: Jørn-Henning Theis Senter for relasjonsutvikling tilbyr tverrfaglige videreutdanninger innen veiledning, livssyn og etikk og palliativ omsorg. GARNES Ungdomssenter er et senter innen barne- ungdom- og familievern (BUF). Senteret arbeider på oppdrag for s tatens BUF-etat. Senteret har et differensiert tilbud tilpasset det enkelte barn/ungdom. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Styrer: Arvid Møll SOLLI DPS eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonisse hjem. Solli Sykehus er et Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Direktør: Inger-Johanne Haukedal Vi kan lære fra gode eksempler og øve oss. Det handler om å ville. Alle som vil kan bli gode rollemodeller. Vil du? Terje Steen Edvardsen Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Ansvarlig redaktør: Terje Steen Edvardsen Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Radina Trengereid, Rollaug Waaler, Terje Steen Edvardsen. Kontakt redaksjonen: [email protected] Prosjektledelse og utøvende redaksjon: Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no E-post: [email protected] Design, layout og produksjon: Konvoi as Trykk: Scanner Grafisk AS Haraldsplass kommer ut to ganger pr år. Abonnement bestilles ved Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, tlf 55 97 96 00 Adresseendringer: [email protected] Diakonalt samarbeid med sykehus i Malawi Haraldsplass Diakonale Sykehus har utveksling av sykepleiere med et diakonalt drevet syke hus i Nkhoma som ligger ca 60 kilometer utenfor Lilongve; hovedstaden i Malawi. Mens utvekslingsprogrammet er i full sving, har norske sykepleiere stått i spissen for inn redning av et akuttmottak for barn ved Nkhoma-sykehuset. Alt er i sin helhet finansiert av Fredskorpset. Siden november 2010 til februar i år har 260 barn med alvorlig sykdom fått behand ling på sykehuset. Av disse berget 96 prosent livet. Uten akuttmottaket hadde stati stikken vært betydelig verre, forklarer Solveig Ullaland som er prosjektleder for internasjo nalt samarbeid ved Haralds plass Diakonale Sykehus. Enkelt men effektivt – Akuttmottaket er fortsatt langt unna det vi forbinder med et akuttmottak etter norsk standard, forklarer Ullaland. -Det er kjøpt inn monitorering- og overvåk ningsutstyr til akuttmottaket for å stabilisere kritiske pasienter, og de har innført ”triage” som er en metode for å prioritere pasienter. – Vi har bygget opp akutt mottaket fra scratch, og vi har forsøkt å tilpasse oss en arbeids måte som fungerer i miljøet her og som samtidig redder så mange liv som mulig, forklarer Maria Svensson på jobb i Malawi. – Hva er de viktigste erfaringene fra oppholdet? – Å lære seg å samarbeide med folk fra en helt annerledes kultur. Ingenting her er som hjemme. Så vi har fått lære oss å arbeide som en slags ”kame leoner". Det å tilpasse seg og smelte sammen med arbeids måter her og samtidig forsøke å bevare sine egne behov har ikke vært helt lett, men det har vært fantastisk lærerikt! Malaria – Det er mye malaria i området og barn under 5 år med 39 i feber eller mer får slippe inn som akuttinnleggelse. Mange mødre venter ofte litt for lenge med å oppsøke sykehuset; kanskje de kommer via en tur innom heksedoktoren. Men det gledelige er jo at vi klarer å redde så mange unge liv, sier Ullaland. – Hva har gjort størst inntrykk på dere i Malawi? – Menneskenes glede og sorg løshet. Tross all fattigdom, sykdom og alle vanskeligheter som mennesker møter her hver eneste dag, så ser du nesten aldri sure eller bedrøvede ansikter. ”Ossadandaula, palibe mabvuto!" sier de har nede. Det betyr "Dont worry, there is no problem!" Og det er virkelig slik atmosfæren er her nede. Til forskjell fra hjemme hvor alle har alt, men ikke er fornøyet og glad. Her har ingen noe som helst, men alle er glade, sier Maria Svensson. Ti måneder Utfordringene er store, men samtidig spennende for fagfolk som ønsker å bruke ti måneder av livet sitt under fremmede himmelstrøk. Men noe å anbefale? – Absolutt! Det har vært ti helt fantastiske måneder her. Sørgelig iblant, tungt og vanskelig og frustrerende innimellom. Men samtidig en helt fantastisk opplevelse som har snudd om på hele vår verden og fått oss til å sette pris på livet på en helt annen måte. Vi kommer garantert til å dra tilbake til Malawi og vi vil på det varmeste anbefale andre å dra her! Sier Maria Svennsom og Linn Kristin Hatlebrekke On site: To sykepleiere fra Haraldsplass Diakonale Sykehus har snart vært i Malawi i ti måneder. (Fra venstre): Maria Svensson, Nyathipa Mhango, Berhta Chabakha og Linn Kristin Hatlebrekke. INTERESSERT? For mer informasjon: Solveig Ullaland, tlf 5597 8541, [email protected] Om sykehuset: www.nkhomahospital.org Fakta om Nkhoma sykehus • 60 km sør vest for Lilongve • 230 senger • Nedslagsfelt med en befolkning på 60.000 (362 landsbyer) • 11 helseklinikker under Nkhoma synoden • Medisin, barneklinikk, kvinneklinikk, øyeklinikk, isolering og TB • Organisert under CHAM, som er en paraply organisasjon for alle kristne sykehus i Malawi VERDIDOKUME NT KO M P E TA N S E M ED H J E R T E VA R M E Ny utforming av verdi dokumentet Stiftelsen Bergen Diakonissehjem har laget en ny utforming av verdi dokumentet. Innholdet er det samme, men layout er ny. Dokumentet kan bestilles på e-post: [email protected] eller på telefon 55 97 96 00. 3 4 Haraldsplass N R . 1 - 2 0 11 NR. 1 - 2011 Haraldsplass Etisk fordring: Professor Kari Martinsen bygger videre på den danske filosofen Løgstrups tanker om ”den etiske fordring” som grunnlag i profesjonsutdanningene i helsevesenet. Personorientert profesjonalitet er Martinsens ideal. V er d i p l a tt f o r m f o r s y k e p l eie – f o r a l l e : Nestekjærlighet som livsmulighet – Den etiske fordring springer ut fra nestekjærligheten som fortellingen om den barmhjertige samaritan handler om. Fortellingen er en grunn fortelling og viser at den etiske fordring og nestekjærligheten er ”før” både kultur, normer og moral. Nestekjærlighet er en etisk livsmulighet som er gitt alle mennesker, den er universell. Den kommer forskjellig til uttrykk avhengig av kultur og kontekst. Nestekjærlighet er absolutt ikke noe kristne har monopol på. V i har vært heldige og fått avtale med Kari Martinsen; doktorgrad i historie, magistergrad i filosofi og i virke som professor II i 20 prosent stilling ved Haraldsplass diakonale høgskole. Tiden er dyrebar for en som både reiser mye, underviser, veileder og har mye på hjertet. -Jeg sitter egentlig og skriver på en bok om (den danske filosofen, red. anm.) Knud Ejler Løgstrups tenkning i forhold til sykepleien. Boken skal komme ut i en dansk serie om Løgstrups tekster, forklarer Kari Martinsen. Og dermed er samtalen i gang om omsorg, diakonisser og verdier. Verdi og verdi fru Blom – Verdi er noe som er verdifullt. Jeg blir mer og mer opptatt av relasjoner; det er i møtet mellom mennesker at verdiene oppstår. Det er relasjonene som gjør livet verdt å leve. Martin Luther skrev blant annet at ”vi er som det daglige brød for hverandre”. Det er relasjonene som gir livet næring og mening. Men akkurat som et brød, kan relasjonen ”mygle”. Like fullt: Relasjoner er helt avgjørende og grunnleg gende for å forstå oss selv og samfunnet. Derfor er neste kjærlighet en livsforutsetning og uttrykker en relasjonshorisont hvor det er ”den andre” som står i sentrum. For en sykepleier er det pasienten som står i sentrum, forklarer Martinsen. – Diakonissetradisjonen står i en kristen kulturtradisjon. I møte med andre verdisett blir rela sjonen en syretest på vårt eget verdisett. For dialogen må ha et feste et eller annet sted, ellers blir dialogen menigsløs. Det fine med Løgstrups filosofi er at den er situasjonsnær. Han tar utgangspunkt i relasjoner mennesker imellom, og Løgstrups grunnlag er basert på tillit og nestekjærlighet. Og det grunnlaget er universelt; noe som ligger forut kultur, normer og moral. Travaille – to travel Fortellingen om den barmhjertige samaritan vitner også om - i utgangspunktet fromme mennesker som hastet forbi den halvdøde mannen i grøften. De hadde det travelt, mener Martinsen. – Ordet ”travelt” er interes sant. På fransk har ordet en betydning i retning av å arbeide under press; uten glede. På engelsk betyr ordet ”å reise” og det kan bety å reise sammen med; å følge med en annen. En reiser sammen. Pleieren i vår tid står under et veldig press om å jobbe ”travelt”. Prosedyrer og rutiner kommer i veien og stenger for møtet mellom syke pleieren og det andre mennesket; pasienten. Det blir teknologien som påkaller og ikke pasienten. ”Hadde ikke den barmhjertige samaritan det travelt,” kan vi spørre? Det er en annen form for travelhet enn den hektiske gjøremåls travelheten. Det er en travelhet hvor samaritanen er fordret av den annens nød. Her er det den nødlidende som roper samari tanen opp; et rop om å bli ivaretatt. Identitet = integritet – Er det mulig å skille mellom et menneskes verdisyn og dets identitet? – For meg har identitet svært mye med integritet å gjøre, i betydningen ”ta vare på som hel person.” Å være integrert er motsatt av å bli revet i stykker. Det er nok mulig å utføre prosedyrer uten å være til stede mentalt. Du kan sette en sprøyte i armen på pasienten og dure på. Noe annet er å se etter hvordan pasienten har det og hvordan blodårene oppfører seg, for så å sette en sprøyte Kari Martinsen Kari Marie Martinsen (født 20. januar 1943 i Oslo) er en norsk sykepleier, magister i filosofi og dr.philos. Hun er professor i sykepleieviten skap ved Høgskolen i Harstad og Haraldsplass diakonale høgskole. Martinsen er anerkjent for å har kommet med viktige, egne bidrag innenfor omsorgstenkning og sykepleie. Martinsen har vært ansatt ved Danmarks sygeplejerskehøgskole, nå Institutt for syge plejevidenskab ved Århus universitet, og senere ved Avdeling for sykepleie, Universitetet i Tromsø. I 1998 ble hun til knyttet Lovisenberg diakonale høgskole, og i 2002 ble hun ansatt ved Institutt for samfunnsmedisin, Seksjon for sykepleieviten skap, Universitetet i Bergen. Martinsen har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor omsorgsfilosofi, historie og sosialpolitikk. Martinsen opplevde i sine studiedager herskende teorier om sykepleie som proble matiske og søkte å omformulere disse. Istedet for fokus på begrepsdefinisjoner og tekniske oppgaver har hun søkt å rette blikket mot hva pleie og omsorg egentlig handlet om. Derfor påbegynte hun studier i filosofi for å finne ut av dette, og influert av Hans Skjervheim markerte hun seg som en kritiker av den herskende positivismen. Martinsens utgivelser på 90-tallet ble betraktet som samfunnskritiske, og hun mottok kritikk fra Norsk Sykepleierforbund som oppfordret sine medlemmer til ikke å lese hennes tekster. De utestengte Martinsen fra NSF, men i 1993 ba forbundet offisielt om unnskyldning. I 2010 ble Martinsen ”årets sykepleier” i Norsk sykepleierforbund, Hordaland. 5 6 Haraldsplass N R . 1 - 2 0 11 Utvalgt bibliografi • Omsorg, medisin og syke pleie (1989) Universitetsforlaget. • Fra Marx til Løgstrup (1993) Universitetsforlaget. • Fenomenologi og omsorg (1996) Universitetsforlaget. • Samtalen, skjønnet og evidensen (2005) Akribe Forlag. • Care and vulnerability (2006) Akribe Forlag. • Å se og å innse (2009) Akribe Forlag. Kilde: wikipedia.org Ridder av 1.klasse Hans Majestet Kongen utnevnte før påske professor Kari Martinsen (68) til Ridder av 1.klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. St. Olavs Orden tildeles som belønning for utmerkede tjenester for fedrelandet og menneske heten. Kari Martinsen får ordenen for sin innsats innen sykepleiefaget. Mesteparten av sitt yrkes aktive liv har Martinsen forsket og undervist ved norske sykepleiehøgskoler og universitet, men hun har også betydd mye for etablering og utvikling av sykepleievitenskap i andre nordiske land. NR. 1 - 2011 Haraldsplass uten å øve vold mot pasienten. En er til stede med seg selv som person i det en gjør. Det jeg kaller ”gjøremålseffetivitet” kan være veldig ineffektivt. Da er en ikke oppmerksom og nærvær ende pasientens situasjon, men kun opptatt av rent teknisk å sette sprøyten. En samarbeider ikke med pasienten, pasientens kropp og blodårer blir på en måte ”angrepet” og lukker seg til. En tråkker over sin nestes urørlighetssone. Urørlighets sonen er et sentralt begrep i Løgstrups tenkning, det er noe vi ikke skal røre ved. Samtidig er det viktig med nærværende åpenhet fra pleierens side. Uten åpenhet blir urørlighetssonen en ubevegelig og utestengende grense, men uten respekt for urørlighetssonen blir åpenheten invaderende. Nærværende, men likevel med en avstand til pasienten, er utfordringen. Denne ”forenede motsetning” mellom åpenhet og avstand må håndteres nennsomt. Uten åpenhet blir sykepleierens arbeid blind teknikk der hun selv ikke er til stede i det hun gjør. Uten at sykepleieren viser respekt for pasientens urørlighetssone blir det vold; man påfører den annen skam. Det er lett å glemme at både pleieren OG pasienten har verdisett og identi tet som skal ivaretas i relasjonen. Ikke kristen-monopol Underteksten i en samtale om diakonale, kristne verdier kan lett bli oppfattet som hovmodig i forhold til andre som ikke uttrykker sitt verdisyn på samme måte, mener Martinsen. – Nestekjærligheten ble ikke oppfunnet av de første kristne, men de oppdaget den. Neste kjærlighet er imidlertid grunn leggende for alt liv. Kristen dommen kan bære den frem, men nestekjærligheten er universell. I en kristen tro er den en fundamental viktig del, men prinsippet fra Grundvig står fast: ”Menneske først, kristen så”. Nestekjærlighet kan vi ikke være foruten, den viser til noe som er større enn oss, og som vi bæres av. Uansett tro. Tillit som verdikomponent – Løgstrup blir av tidligere kolleger omtalt som så godtroende at når noen ønsket ham ”god jul og godt nyttår”, så trodde han på det. Er dette en gangbar posisjon å møte andre med? -Løgstrup var nok mer realist enn som så. Men jo, i utgangs punktet møtes vi i en uforbe holden tillit til hverandre. Når vi avtalte å møtes kl 13 for dette intervjuet, så tror vi begge at vi møtes på det klokkeslettet. Vi er hverandres verden og hverandres skjebne. Og det kan være skjebnesvangert. Mot stykket til tillit er isolasjon. Og i isolasjon kan vi ikke leve; da har vi ikke relasjoner og ikke noe liv. Verdinøytral umulighet – ”Verdinøytralitet” er et motebegrep i deler av samfunnet, særlig i politikken. Er ikke det er æresbegrep også i sykepleien? – Verdier kommer ikke fra oven. Verdier vokser opp nedenfra ut fra erfaringer vi høster i rela sjoner. Erfaringer vi gjør former den enkeltes verdisett. Det er ikke mulig å være verdinøytral. Verdibegrepet grenser imidlertid opp mot toleransebegrepet: Dette at vi ”tåler” den andres verdier eller preferanser. Det betyr ikke at vi er likegyldige til egne eller andres verdier. Vi må tvert imot være tydelige på eget kulturgrunnlag og verdisett, men samtidig akseptere andres verdisyn. Fagkunnskap og følelser – Er ikke dette å åpne for en fullkommen kultur-relativisme? – Nei, det finnes en etisk ford ring om å ivareta hverandres liv. Men det finnes mange kulturer, normer og moraler. Den etiske fordring er før-kulturlig, men den må uttrykke seg gjennom våre kulturskapte normer og regler og ritualer. Kulturene er tvetydige. De kan brukes til å trykke ned den etiske fordring. Men de kan også gi rom til at fordringen får leve, til at vi kan formulere normer slik at vi kan ta vare på hverandre. Utford ringen er hvordan nestekjærlig heten kan uttrykkes i kulturen. Vårt mål må være å skape en kultur hvor nestekjærligheten får blomstre. Mennesket er mer verdifullt enn kulturen. Og vi trenger et verdisyn og verdisett for ikke å invadere et menneske. Integritet betyr at noe er urørlig og ikke skal krenkes hvis det likevel blir rørt ved. Å være profesjonell er også å våge å være menneske; være åpen for følelser som setter en selv i tilbakeholdenhet og lar den andre tre frem. Å være profe sjonell er å spørre etter fag kunnskap som gjør det mulig å se pasienten som et lidende menneske og verne hans integritet. Denne vekselvirk ningen mellom profesjonell faglighet og medmenneske lighet må utfordres i en vennlig vekselvirkning. Det er dette jeg kaller ”personorientert profesjo nalitet”. Følelser som er bundet til noe utenfor en selv er ikke farlige, i motsetning til følelser der en kretser rundt seg selv og har seg selv i sentrum. De bundne følelser gir innsikt som henger sammen med med levelse i situasjonen. Følelser og fornuft henger sammen. De bundne følelser åpner for å kunne ta imot den andre. Diakonal kulturendring – Diakonissetradisjonen ble en pådriver for utvikling av vel ferdsstaten. Diakonissene ropte ut nøden til de som ble oversett i samfunnet. Diakonissene pekte på nøden som andre hastet forbi og helst ikke ville se. Dette er for meg et uttrykk for hvordan kvinner tok utgangspunkt i menneskers livsvilkår og fikk endret kul turen, avslutter Kari Martinsen. An b u d i o m s o r g sse k t o ren : Mangfold er en viktig egenverdi Høyre fikk høsten 2010 flertallet i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget med seg i et ønske om å utrede alternativer til dagens anbudssystem for tilbydere innenfor helse- og omsorgssektoren. Helseministeren har likevel valgt å utrede dette selv i samtaler med noen av aktørene på feltet. –Vi er opptatt av å sikre både de ideelle og de små familiedrevne virksomhetene vilkår som gjør at vi kan ha et reelt mangfold å tilby brukerne, sier Høyreleder og medlem i nettopp Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. D e ideelle virksomhetene har en viktig rolle å spille i det samlede tilbudet innen helse og omsorg. Mange av de tilbud som det offentlige har i dag, er oppstått i og utviklet av de ideelle aktørene. Dette er tjenester som det i dag er naturlig er ført videre på offentlige hender, men uten de frivillige og ideelle aktørene vil vi miste innovasjonskraft og nyskaping som samfunnet vil savne. For det andre mener jeg mange av de ideelle aktørene organiserer frivillige med hjelpere. Dette vet jeg utgjør en betydelig forskjell ved mange institusjoner hvor det ligger til rette for dette, sier en tydelig engasjert Erna Solberg. – Jeg vet også at mange av de ideelle aktørene er flinke med ”like mannsperspektivet” – det vil si at mennesker som har vært gjennom samme type pro blemer som det brukergruppen har – blir trukket inn som råd givere og som frivillige. Det betyr at brukerne ikke bare møter fagfolk men også like menn som kan gi annen type hjelp til de som trenger det. – Det hevdes at ideelle virksom heter taper markedsandeler til fordel for offentlige og kom mersielle aktører på sine respektive områder. Hva vil Høyre gjøre for å stoppe denne utviklingen? Smarte innkjøpsavtaler – Vi har helt konkret foreslått at alle anbud på omsorgsområdet fryses i påvente av en avklaring om konkurransevilkårene. Dessverre fikk vi ikke flertallet på Stortinget med oss på dette. Rent praktisk mener vi en til nærming med det vi kaller ”smarte innkjøpsordninger” vil imøtekomme vårt og aktørene ønske om pris, kvalitet og mang fold på en god måte. Vi vil trekke inn innovasjonsevne, frivillighet og andre parametre for de ulike områdene i konkur ransegrunnlaget, slik at man kan få frem et antall tilbydere med forskjellige profiler. Dermed vil brukerne ha større mulighet til å velge tilbyder innefor offentlig godkjente økonomiske og faglige rammer. På denne måten sikrer vi innkjøp av velferds tjenester som gir mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og forutsigbarhet for aktørene. Motsatt ser vi det som svært uheldig hvis den lang siktige konsekvensen av anbuds ordningene blir at det offentlige bidrar til at det ved neste korsvei ikke er et eksisterende marked. Da vil en kortsiktig økonomisk gevinst ved lav pris kunne føre til monopoldanning og høy pris på lang sikt. Vår modell bygger på erfaringer fra Sverige og som, etter det jeg forstår, har mange likhetstrekk med det som HSH foreslår. (se stortinget.no og søk på Dokument 8:79, red.anm.) – Ideelle virksomheter i Norge taper terreng, samtidig som man ser at ideelle aktører i EU-land får avtaler som er tilpasset deres egenart. Hvorfor tolkes konkur ranseregler og anbudsprosedyrer i Norge slik at dette ikke slår til i Norge? Bruke handlingsrommet – En av de viktigste faktorene er nok at ESA som overvåker konkurranseforholdene i Norge, har en enklere oppgave enn det EU-domstolen har for aktørene i hele EU. ESA tar egne initiativ for å undersøke konkurranse vilkår og norske bedrifter har kort vei til overvåkingsorganet dersom de føler seg forulempet i anbudsprosessen. Men aktørene i EU-området er forpliktet på samme lovverk som det vi har i Norge. Det vi må gjøre er å utvide det norske lovverket på dette området innenfor det som er mulig. Det er et av sikte målene med forslaget fra Høyre i Stortinget og som vi fortsatt har til behandling i Helse- og Sosialkomiteen. Men hvis ikke vi får de rød-grønne på Stortinget med oss, er jeg redd at vi må vente med en endring til etter neste Stortingsvalg… Penger med pasienten – Vi er prinsippeilt for mangfold, også innen omsorgssektoren. Som mennesker er vi så for skjellige, og i en situasjon hvor du trenger hjelp med en anorexi eller et traume, så er det ikke gitt at det samme behandlings tilbudet passer for alle. Ved å la pengene i større grad følge pasienten og at pasienten kan velge blant godkjente behand lingstilbydere, vil vi få et mang fold av tjenesteytere som samlet sett gjør oss til et rikere sam funn, avslutter Erna Solberg. 7 8 Haraldsplass N R . 1 - 2 0 11 NR. 1 - 2011 Haraldsplass F o r å si k re m a n g f o l d o g inn o v a s j o n i h e l se - o g o m s o r g s b r a ns j en : Behov for både ideelle og kommersielle aktører – Hvis det ikke blir tatt politisk grep med det aller første, er jeg redd den frivillige ideelle sektoren innen helse og omsorg kommer til å bli sterkt redusert. Ideelle virksomheter med lang erfaring og høy kompetanse taper anbud. Pensjonskostnader er en viktig grunn til det. I møte med politikere møtes vi med forståelse for problemene og en ”mur av velvilje”, men hittil har det stoppet der. I sum handler dette om en politisk troverdighet som er i ferd med å fordampe. T orbjørg Aalborg er direktør i HSH-området Helse, Utdanning og Kultur (HUK) som også omfatter Frivillig sektor, Barnehager og Apotek. Hun har 1.800 virksom heter i medlemsmassen som igjen gir arbeid til vel 35 000 ansatte. HUK-området i HSH representerer med andre ord en betydelig gruppe. Hva er det så som gjør at organisasjonen og deres medlemmer ikke ”når igjennom” med budskapet om behovet for likverdige konkur ranseforhold? Langsiktig: HSH-direktør Torbjørg Aalborg mener langsiktige kontrakter mellom ideelle aktører og offentlig oppdragsgivere vil være bra for begge parter og for samfunnet i sin helhet. Rød-grønn kunnskapsløshet – Jeg tror de to politiske blok kene som dominerer norsk politikk har ulike grunner for ikke å ta for grundig fatt i dette. Selv om den rød-grønne regjeringen har kommet med flotte erklæringer om de ideelle virksomhetens plass i sine to Soria Moria-program, betrakter de dem likevel for det meste som et supplement til den offentlige tjenesteproduksjonen. Det var én politiker som lurte på hvorfor Kirken fortsatt driver familievernkontorer; vedkom mende hadde helt glemt at det var Kirken som startet dette som diakonalt arbeid overfor familier i krise. Dette viser hvordan nyskapende tiltak fra en ideell aktør blir akseptert og adoptert. Diakonale virksomheter har vært flinke til å utvikle tilbud overfor grupper som lider eller sliter i samfunnet. Uten at disse institusjonene får livsvilkår, vil samfunnet miste både kompetanse og innovasjons kraft. Dét er også en betydelig kostnad, sier Aalborg. Borgerlig konkurranse-ideal – Blant opposisjonspartiene er det også stor begeistring for ideelle aktører. Her er også viljen til å bruke kommersielle aktører - i konkurranse – til stede. Det jeg frykter er at der som konkurransen får fortsette slik den nå gjør, vil de store kommersielle aktørene – ikke noe galt om dem – ha store fortrinn blant annet på grunn av pensjonskostnader. De små tradisjonelle aktørene, ideelle og andre private, kan bli feid av banen. En dom i ESA (domstolen som behandler spørsmål i tilnytningen til EØSavtalen, red.anm) nylig, viser med full tyngde at norske myndigheter har anledning til å favorisere ideelle foretak i anbudskonkurranser innenfor omsorg og pleie. I tillegg mener jeg det er nødvendig med en betydelig styrking av bestillerkompetanse hos offentlige myndigheter, men de ideelle organisasjonene må også bli enda flinkere til å skrive anbudsdokumenter. ”Samfunnskontrakt” – Hvordan kan HSH bidra til å føre en viktig gruppe av medlemsbedrifter ut av denne trasige situasjonen? – Vi har tatt til orde for at det inngås kontrakter over flere år mellom myndighetene og den eller de aktuelle ideelle aktørene på spesifikke tjenesteområder. I mangel av et bedre ord kaller vi det ”samfunnskontrakt”. Det finnes flere modeller for dette i våre naboland, så det er ikke snakk om å finne opp kruttet på nytt. For å få dette til må det etableres retningslinjer som partene kan akseptere og som er i tråd med lovverket. Her må regjerningen snarest svare på vårt initiativ for å få etablert en arbeidsgruppe som kan utforme nødvendige konkrete løsningsforslag. Foreløpig ser vi ingen tegn til dette. Dermed er ansvaret for viktige politikkområder fortsatt overlatt til et embetsverk som holder seg mer enn nødvendig strengt til gjeldende regler. De er opplært til å ”gå i takt”. Det vi trenger er rusk i maskineriet som tvinger frem nye måter å tenke organisering på. Vi kan ikke gi oss før vi har fått dette til, avslutter Torbjørg Aalborg. 9 10 Haraldsplass N R . 1 - 2 0 11 NR. 1 - 2011 Haraldsplass P a sienter o g a ns a tte o m ver d ier i p r a k sis : Virksomhetene i Stiftelsen Bergen Diakonissehjem har en felles verdiplattform som tar utgangspunkt i beretningen om den barmhjertige samaritan i Det nye testamente. Verdidokumentet er gjenstand for mye oppmerksomhet. Men virker det? Gjør et verdigrunnlag noen forskjell i møtet som pasienter og ansatte? Betyr verdigrunnlaget noe for miljøet på arbeidsplassen? Vi føler oss hjemme Nye venner på Post 2: - Vi er imponert over hvor flinke alle er til å følge oss opp og komme med positive og hyggelige kommentarer, sier Stig Vaular (t.v) og Eivind Buanes, som kommer fra Åsane og ble ordentlig kjent med hverandre i korridoren på Haraldsplass Diakonale Sykehus. – Alle disse småtingene; hvem som liker hva på skivene til frokost, blod prøve klokken slik og sånn og alltid en positiv kommentar. Logistikken i stort og smått er imponerende. Det viser at de som jobber her er ”med”. D et er Eivind Buanes som sier dette. Til vanlig er han ansatt ved Universi tetet i Bergen. Vi møter ham sammen med Stig Vaular som er nyslått pensjonist, i gangen utenfor Post 2 på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Begge bor i Åsane og begge er pasienter da Magasinet ”Haraldsplass” satte dem i stevne over teamet ”verdier i praksis.” Ser de noen praktiske følger av verdigrunn laget for sykehuset? Eivind Buanes er på Haraldsplass for første gang. Vi spør ham om førsteinntrykket? – Jeg er utrolig godt tatt imot og ivaretatt. Min erfaring blir bekreftet av andre pasienter på rommet; hvor stor vennlig het vi møter fra alle de ansatte – hjelpepleiere, sykepleiere, renholdere, leger og andre. På oppfordring går Stig Vaular inn i rollen som erfaren pasient, og han bekrefter det samme. – Ansatte her har en tøff hverdag på svært mange måter, og likevel er min opp levelse at de er både blide og hjelpsomme. Ikke for det: Jeg har møtt mange blide og flinke ansatte på Haukeland Universitetssykehus også. Men diakonissetradisjonen på Haraldsplass sitter ennå ”i veg gene”. Ja også på veggene; jeg setter stor pris på kunsten og grafikken på veggene – også de med kristne motiver. Stig Vaular kan også fortelle om en personlig opplevelse like tilbake til 1970-tallet da han mistet en bror som i en alder av 32 år døde ifra kone og barn. – Den gangen var det flere diakonisser her, og én av dem fulgte opp familien på en helt fantastisk og ekstraordinær måte - langt ut over det man med noen som helst rimelighet kan forvente. Hun ble en venn av familien. Og vi glemmer det aldri. Også Eivind Buanes har et nært forhold til diakonissene. – Min mor var diakonisse, men måtte tre ut av dette felles skapet da hun giftet seg med min far. Sånn sett er det lett å identifisere seg med de verdi ene som Haraldsplass har som plattform for virksomheten. Men først og fremst er jeg her fordi jeg er syk og trenger behandling. Det får jeg. Jeg føler meg trygg her, og de er flinke med å forklare for meg både før, under og etter under søkelser. Og også det at de vil anbefale meg noen spesialist tjenester på Haukeland Universitetssykehus som de ikke har her, underbygger tilliten til at de setter pasienten i fokus og er i stand til å vurdere hva den enkelte pasient trenger. – Når man er syk så er man ikke så opptatt av hvilket syke hus man kommer til, bare man får nødvendig behandling, skyter Stig Vaular inn. – Ettersom vi begge bor i Åsane, så sokner vi til Haraldsplass Diakonale Sykehus. Men det har vi nok ingenting imot. Er du ikke enig, Eivind? – Jo, sant å si føler jeg meg hjemme her, svarer Eivind Buanes. Blitt et bedre menneske Navn: Arild Hjelleseth Stilling: Kokk - Jeg har jobbet i Forsvaret, i Nordsjøen, i handelsflåten og på et flykjøkken på Flesland før jeg kom til kjøkkenet på Haraldsplass. Her føler jeg det er annerledes: Ikke bare at det er ryddige og tydelige arbeidsvilkår, men her er det også noe som er udefinerbart. Det er noe jeg har oppdaget etter hvert. Vi er her for å lage mat til syke mennesker; mennesker som har det tøft. Vi møter pårørende som er glade og pårørende som er svært triste. Alle trenger tipp topp service. Du blir ikke upåvirket av det du ser, men tar det med deg hjem. Jeg er blitt mer og mer ydmyk for arbeidsplassen min. Etter at jeg begynte å jobbe her har jeg blitt en annen person – enten jeg vil eller ikke. Vi tar verdidokumentet frem når vi ansetter nye medarbeidere. Verdisettet møter dem i døren. Som verneombud er jeg også opptatt av at vi skal være snille med hverandre, hjelpe hverandre og jobbe sammen. Vi på kjøkkenet er et team, og sammen er vi gode. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Vi lærer høflighet Navn: Joachim Berge Jacobsen Stilling: Lærling IT-støtte - Nye lærlinger får ikke besvare telefonen før etter en ukes tid. De må lære hvordan de skal svare på henvendelser og hvordan møte brukere som søker vår hjelp – selv om spørsmålene er aldri så dumme – sett med våre øyne. Men brukerne ringer jo fordi det er noe de selv ikke får til, og det er det som teller. Vi prøver å være så høflige og imøtekommende som mulig. Når vi får nye lærlinger går vi også gjennom verdidokumentet og hva det betyr for oss. ”Rappkjeftethet” blir plukket med en gang; det er mange som er avhengig av å ha datautstyr i gang for å kunne hjelpe andre og det er vår oppgave å støtte brukerne på sykehuset. En brukerunder søkelse vi gjennomførte nettopp gav oss svært positiv resultat, så vi tror brukerne våre er fornøyde med hjelpen vi yter. Til sommeren har jeg vært her i to år og får fagbrev. Jeg kan godt tenkte meg å jobbe her etter at jeg er ferdig med utdannelse på Universitetet i Bergen. Det er godt miljø her – mange kjekke folk å jobbe sammen med. Her er ikke noe å klage på! Verdier har alt å si Navn: Bente Helleseth Tittel: Driftsleder - Uten verdier hadde livet mitt blitt fattigere. Verdier er så mangt; så som ærlighet, det å se det positive i tingene. Alt omkring en har verdi. Jeg forsøker å bruke tiden min på en god måte – med familie og venner. Reise på hytten i helgene hvor jeg henter energi. Som leder er dette med tydelighet en viktig verdi, og det å ha stabilt humør. Jeg tror ikke det er bra for en leder å ha et svingende humør Jeg går ikke rundt og bærer på og grunner over uenighet og kontroverser. Jeg forsøker å være rettferdig – ikke ved å behandle alle likt men ut i fra hva som er rett i forhold til situasjon og person. Verdidokumentet bruker jeg særlig i jobbintervju. Fortellingen om den barmhjertige samaritan gir et fint bilde på hvordan vi ønsker å ha det her hos oss. De fleste som søker jobb hos oss er innforstått med den kristne profilen vi har. Men det er klart at tidspress og trang økonomi for sykehuset gjør det utfordrende – ja rett og slett krevende – å ta vare på dette som diakonissene har lagt igjen av omsorgsidealer ”i veggene”. 11 12 Haraldsplass N R . 1 - 2 0 11 NR. 1 - 2011 Haraldsplass U ten frivillighet blir Norge et kaldere land. Over alt i samfunnet yter frivillige innsats av allehånde slag; noen meget synlig men langt de fleste frivillige tjenerne ”der ute” jobber i det stille. De senere årene har frivillige medarbeidere gjort sitt inntog på både sykehus og i eldreomsorgen. Frivillige på et sykehus må til en viss grad ”profesjonaliseres” som følge av krav til kunnskap om virksom heten og om det å møte mennesker i en mer eller mindre kritiske fase i livet. Men hva gjør de på, og hva er det som driver dem? Det er noe av det vi ville ha svar på da vi møtte fire frivil lige medarbeidere ved Haralds plass Diakonale Sykehus. Og sammen med dem, leder for frivillighetstjenesten, rett nok som vikar, Ingborg K. Fauskanger. Frivillighet Frikvarter: Pasientbiblioteket er de frivilliges friområde, og her er tanken fri og latteren sitter løst. (Fra venstre) Ingeborg K. Fauskanger, Ragnhild Hovland, Bodil Hansen, Ruth Nyland og Betty Posma Eide. – mental overskuddsdeling på Haraldsplass Frivillig på jobb. Uten lønn. Innsatsen fra over 60 frivillige på Haraldsplass Diakonale Sykehus bidrar sterkt til en mental overskuddsdeling av glede og medmenneskelighet blant fast ansatte - men først og fremst - blant pasienter og deres pårørende. Alt sammen basert på frivillighet og en god tilrette legging. Møtet med noen av de frivillige på Haraldsplass gir også mening til påstanden om at ”den som gir, får tifold tilbake.” Alle typer frivillige – Vi startet arbeidet med frivillige i 1993 og vi har en solid stamme av frivillige medarbeidere som hver eneste arbeidsdag yter hjelp på sykehuset generelt og ved Sunniva klinikk spesielt. De ”nye” frivillige finner oss gjerne på internett og tar kontakt den veien. Den eldste er 87 år mens den yngste er 21. Vi arrangerer kurs for alle før de slipper til i tjeneste. Frivillige kommer med bredt spekter av bakgrunn og yrkeserfaringer, og innimellom opplever vi at tidligere ansatte søker seg tilbake som frivillige medarbeidere. Da må vi spesielt passe på at de ikke går inn i sin gamle jobb igjen, sier Ingeborg K. Fauskager. Møtepunkt: Biblioteket For noen år siden ble sykehus kirken flyttet til første etasje, og som en del av romkabalen ble det innredet for et bibliotek på andre siden av gangen. Fra en åpning med tomme hyller, er nå bokhyllene fylt av spennende titler i de fleste genrer. Bøkene kommer fra frivillige, fra ansatte på sykehuset og fra pasientbiblio teket på Haukeland Universitets sjukehus som lar jevnlige oppryd dinger i egne hyller komme Haraldsplass til gode. – Vi bruker biblioteket som base og samles her til lunsj og sosial kontakt oss imellom, for klarer Bodil Hansen som har vært frivillig medarbeider i åtte år. Hun ble rammet av ”giardiaepedemien” og mistet til slutt jobben sin. Hun ble arbeidsufør, men på Haraldsplass Diakonale Sykehus klarer hun seg godt. – Det er godt å ha en jobb å gå til, treffe kolleger, og i blant kan jeg ta del i gode samtaler med både frivillige og fast ansatte, forklarer Bodil som har vært frivillig kirketjener ved syke huset i nær 15 år. Glede over livet – Arbeidet som frivillig medar beider gir meg enormt mye, sier Ragnhild Hovland (77) som har vært frivillig medarbeider i to år. – Det er simpelthen en opp levelse å få glede andre. Det skal ikke så mye til. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hører ”takk for at du satte deg ned.” Og når jeg går hjem for dagen tenker jeg i glede over hvor heldig jeg er – når jeg ser hvordan andre mennesker kan ha det. Del av sykehuset – Det vi erfarer som viktig for suksess er at de frivillige og ledelsen ved de enkelte avdelin gene får til et godt samarbeid, forklarer Ingeborg mens Ragnhild følger opp. – Det er selvsagt hyggelig å bli møtt med ”å, det var godt å se deg” fra avdelingslederen eller andre av de fast ansatte. Du vet, vi snakker med alle ansatte. Også med renholdspersonalt som ikke alltid blir like mye ”sett” i sitt arbeid på avdelingene. Men de er jo kjempeviktige, de også! Kontrakt De frivillige forplikter seg til innsats ett år av gangen. De går inn i en vaktplan som forplikter den enkelte frivillige, mens syke huset på sin side legger vekt på å følge opp de frivillige slik at de trives og blir værende. – De frivillige er en viktig tilleggs ressurs, så vi forsøker å ta godt vare på dem, sier Ingeborg og smiler mot de frivillige rundt bordet. De forteller om samlin ger for de frivillige hver annen måned, om frivillighetsfestene to ganger i året, og om samholdet dem imellom. Men helt konkret: Hva går arbeidet ut på? Nærvær og blomster – Først og fremst å være til stede for de pasientene som ønsker noen å snakke med – om løst og om fast. Det kan være å gå et ærend for dem, re opp en seng, ta en tur på apoteket eller å stelle blomster. Husk at dette med blomster er viktigere enn mange tror. Både pasienter, pårørende, venner og bekjente forventer at blomstene de har med blir tatt vare på. Og det krever sitt. I blant må en pasient bytte rom, og da må blomstene være med. Da er det lett å bomme på hvem sine blomster det er; en bagatell for noen og svært viktig for andre. Vi har bibliotekstralle som vi kjører rundt med til pasienter som skal være her i flere dager, vi låner ut kunst som vi kan henge opp på rommet, og vi har en kiosktralle som pasientene kan handle ifra. Om søndagen har vi guds tjeneste hvor flere frivillige hjelper de av pasientene som ønsker det å delta. To ganger i måneden har vi kirkekaffe, og her er også de frivillige viktige medhjelpere, understreker Ingeborg. – Du vet, det er viktig å holde seg i vigør, bruke både armer, bein og hode. Som frivillig på Haraldsplass får vi pose og sekk, sier Ragnhild. Sjef: Kjøkkenassistent Laila Sunnfjord (t.v.) er litt sjefen min, sier Ragnhild Hovland innimellom middagsserveringen på Medisinsk avdeling. 13 14 Haraldsplass N R . 1 - 2 0 11 Vil du ha en bank som kjenner deg? Britisk professor til Høgskolen I januar 2011 tiltrådte Wilfred McSherry i stillingen som professor II ved Haraldsplass diakonale høgskole. McSherry har sitt professorat ved Staffordshire University, England med “Dignity of Care for Older People” som spesialområde. Den 10.mars holdt han sitt tiltredelsesforedrag i audi toriet på Høgskolen. McSherry er utdannet sykepleier og har praktisert yrket i mange år. I sin akademiske karriere har han undervist i hele spekteret av faglige programmer; fra grunnutdanning i sykepleie til veiledning av doktorgrads studenter. Hans interesse for den åndelige dimensjonen utviklet seg ved en erkjennelse av at dette aspektet ved omsorg var forsømt og delvis glemt blant helsepersonell. McSherry er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid innen ”spirituality and spiritual care” og han har blant annet vært tilknyttet University of Hull både som leder for Center for Spirituality studies, og Scholarship theme lead for professional practice, Faculty of Health and social care. McSherry har publisert en rekke bøker og vitenskapelige artikler om ulike sider ved den åndelige dimensjon, og han er en mye benyttet foredragsholder både i England og internasjonalt. m inne o r d Signe Øvrebø Horpedal Signe Øvrebø Horpedal ble født 18. juni 1925 døde 17.11.10. Hun bodde i Sogn og ble begravet fra Stedje kyrkje. Søster Signe fikk sin utdannelse ved Bergen Diakonissehjem og ble senere innviet her – ”Av Guds nåde til Guds ære”. Hun hadde ulike tjenester som sykepleier, og var yrkesaktiv inntil hun ble pensjonist. Søster Signe var ifølge de som kjenner henne gjestfri, og det var alltid godt å komme til hjemmet hennes i Sogn med utsikt over Sognefjorden. Hun var veldig interessert i Bergen Diakonissehjem og prøvde å holde kontakten bla. ved å komme på årsmøter i Diakonifellesskapet. ”Vi strekker oss langt for å være gode medspillere for våre kunder”. Svein Ole Holvik ass. banksjef Tlf. 38 17 37 94 ”Uansett hvor du bor så skal du oppleve oss som din lokalbank”. ”Vi kjenner de kristne organisasjonene gjennom samarbeidet i KNIF”. Stein Bentsen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 76 Janne Larsen kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 ”Personlig oppfølging er ett av våre fortrinn”. Bente Sørensen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 77 ”Hos oss er raske beslutninger en del av servicen”. Kai Kyllingstad kunderådgiver Tlf. 38 17 37 81 Vi takker henne for tjenesten og lyser fred over hennes minne! D iakonifellesskapet Rollaug Waaler , Forstanderinne Sofie Oddlaug Sæterlid Sofie Oddlaug Sæterlid ble født 2. februar 1922 i Eikefjord. Søster Sofie fikk sin utdannelse ved Bergen Diakonissehjem. Hun var ferdig utdannet sykepleier 02.02.56 og ble innviet som diakonisse 13.10.57. Hennes innvielsesord var fra Es. 12,2.a: ”Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke.” Søster Sofie arbeidet flere steder i sin tjeneste, blant annet mange år ved Landås Menighets Eldresenter. Søster Sofie var til tider plaget med sykdom men var et takknemlig og snilt menneske som krevde lite. Hun flyttet til Florø på slutten av livet og døde senere der på Furuhaugane Bu- og Servicesenter 15. september 2010. Vi takker for tjenesten og lyser fred over hennes minne! D iakonifellesskapet Rollaug Waaler , Forstanderinne Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. 16 Haraldsplass N R . 1 - 2 0 11 B-blad returadresse Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Ulriksdal 8, 5009 Bergen b etr a k tnin g Derfor er vi Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (SBD)har eksistert i 93 år. Hva er da vårt særpreg? Vi ble til fordi noen driftige kvinner følte seg kallet av Gud I alle våre avdelinger, vil vi være bærere av vårt diakonale opp til å yte sykepleie til Bergens befolkning. De så andres nød drag. ”Kompetanse med hjertevarme” er og skal være vårt og de ville gjøre noe med den. De ville vise Guds barm kjennetegn. Enhver bruker eller ansatt som er i kontakt med hjertighet til sine medmennesker. Ivrige som de var, fikk Bergen Diakonissehjem skal kunne oppleve at vi er opptatt av de med seg noen menn til å sette visjonen ut i livet. hele mennesket. Selv om diagnose og teorier er viktige, er det Helt fra starten av har pågangsmot, omsorg for andre ikke bare det vi vil ha fokus på. Vi tror at ethvert menneske er og kompetanse vært viktig for våre institusjoner. Det var skapt av Gud og i Guds bilde. Alle har sin verdi, - en verdi uten derfor helt naturlig for disse kvinner å skaffe seg kunnskap sidestykke. Når vi møter en pasient, en student, en konfident om god sykepleie. Utdannelse ble et første og viktig skritt eller en ungdom, så er det Guds ”øyesten” vi møter. Dette gir mot yrkesutøvelse. oss perspektiv i møte med andre. Sykepleien var (og er) rettet mot både fattige og rike. Vi kan og skal spørre oss selv; ”Lykkes vi?” Svaret er selv Alle mennesker som trengte hjelp, skulle få det. Dette var følgelig at alt for ofte makter vi ikke å leve opp til dette, - men lenge før velferdsstaten hadde tatt hånd om sine inn noen ganger gjør vi det. Vår tilkortkommenhet skal ikke få byggere, og SBD ble en plogspiss i utviklingen av helse lov til å gi oss en unnskyldning til å gi opp vårt diakonale tjenester på Vestlandet, både gjennom sykehus og syke oppdrag. Vi skal hjelpe hverandre til å stå fast i vår tradisjon, pleierhøyskole. samtidig skal vi finne nye veier til å møte dagens mennesker Mye har endret seg i løpet av disse 93 år. Stat og kommune har nå ansvar for sine innbyggere, og vi kan på en medmenneskelig måte. Når en sykepleier fra SBD ble innviet til diakonisse, fikk hun spørre oss selv om det fortsatt er bruk for private ideelle utlevert et sølvkors. På dette stod det: ”Av Guds nåde til Guds organisasjoner, slike som SBD. Svaret på dette vil nok ære”. Diakonissene trodde at det var av Guds nåde de kunne variere, alt etter hvem vi spør. Vi mener like fullt at SBD er bli gjort i stand til å utføre god sykepleie, og de ville at Guds en viktig samfunnsaktør. Vi mener at vi har livets rett, og kjærlighet til menneskene skulle bli synlig at det er verdifullt for den norske befolkning at vi er til. gjennom måten de utførte sitt yrke på. Det er ikke først og fremst på grunn av vår lange historie Vårt mål er å videreføre denne bevissthet, vi har eksistensrett. Nei, vi mener det er på grunn av vårt enten vi er helsepersonell, vaktmestre, særpreg. psykolog, pedagog eller sjelesørger. Rollaug Waaler Forstanderinne STIFT ELSE N BE RG EN DI AKO NI SSEHJ EM Telefon: 55 97 96 00 | Telefaks: 55 97 96 11 | E-post: [email protected] | Internett: www.diakonissehjemmet.no
