Munnhelse, smaksevne og ernæring hos eldre innlagt akutt på

Munnhelse, smaksevne og ernæring hos eldre innlagt akutt på

Munnhelse, smaksevne og ernæring
hos eldre innlagt akutt på sykehus
et doktorgradsprosjekt i samarbeid med det
odontologiske fakultet og det medisinske fakultet ved
UIO
Kirsten Solemdal
Tannlege ph.D
UIT
Død
Smak
Munnhelse
Sykdommer
Ernæring
Medisiner
Bakgrunn for studien
 Friske eldre har god munnhelse
 Eldre på sykehjem har dårlig munnhelse
 Forfall i munnhelse synes å starte før sykehjemsplass
 Mange er underernært
 Munnhelse, smak og appetitt kan ha betydning for matinntak. Kan påvirke
og påvirkes av sykdom.
 Få studier vedrørende munnhelse er gjort på sykehusinnlagte eldre.
 Viktig å få kunnskap om samspillet mellom munnhelse, smak, ernæring,
sykdom og død
Hovedmål med studien
• Å undersøke munnhelse, smaksevnen og
ernæring hos akutt hospitaliserte eldre i
relasjon til sykdom og død.
Spørsmål som jeg ønsket besvart:
 Har syke eldre med dårlig munnhelse redusert
ernæringsstatus?
 Har svekket håndstyrke / liten muskelmasse betydning for
munnhygiene/ karies?
 Er det en sammenheng mellom sykdomsbelastning og karies?.
 Er det forskjell i smaksevnen til syke eldre sammenlignet med
friske eldre?
 Er det en sammenheng mellom munnhelse og
smaksopplevelse?
 Er det sammenheng mellom nedsatt smaksevne og tidligere
død?
Veiledere og medarbeidere
•
•
•
•
Dr. med. Morten Mowe, Med. Fakultet, UIO
Dr.Philos. Leiv Sandvik, Med. Fakultet, UIO
Dr.odont. Tiril Willumsen, Odont. Fakultet, UIO
Dr.med. Thomas Hummel, Med. Fakultet,
Dresden
• Overlege Karina Skog, OUS, Aker
• Lege Christina Møinicken, OUS,Aker
Studiedesign og studiepopulasjon
• Design:
tverrsnittsstudie
• Deltagere: 200 akutt-hospitaliserte eldre
(November 2009- October 2010)
• Sted: Oslo Universitetssykehus, Aker
Inklusjon og eksklusjonskriterier
• Inklusjonskriterier
– ≥ 70 år
– Hjemmeboende før innleggelse
• Eksklusjonskriterier
– Kognitive svikt
– Innleggelse fra sykehjem
– Terminal pasient
Pasientene ble vurdert og forespurt om deltagelse av erfaren lege i
geriatri 48 t etter innleggelse.
Alle deltagerene ga skriftlig informert samtykke.
Studieprotokollen var godkjent av Regional etisk
komité for medisinsk forskning.
• Undersøkelsen av munnen ble gjort ved sengen
– Speil
– Sonde
– Hodelykt
• Instrukser
– Ikke spise eller drikke 1 time før us.
Metoder og registreringer
• Registrering:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
antall tenner og okluderende tannpar i sidesegmentene
Antall tenner med karies (WHOs kriterier)
BSI (belegg og slimhinneindeks) (BM.Henrikesen et al. 1999 )
Munntørrhet (stim. spytt, speiltest, tørr tunge)
Ernæringsstatus ( BMI, MNA-SF og kroppssammensetning
med Bioimpedance spectroscopy)
Håndstyrke målt med hånd dynamometer
Antall medisiner
Sykdomsbelastning (CIRS)
Smakstest
Antall døde i løpet av et år
Resultater
•
•
•
•
•
•
•
200 deltagere fra 70-103 år
Gjennomsnittsalder:
Kjønnsfordeling: menn
Minst 12 års skolegang:
Røyking:
Antall medisiner pr.dag:
Andel pasienter i gr.C2
84 år
32%
24 %
14%
7 stk
41%
Tannstatus og munnhygiene
• Tannstatus
– 56% hadde kun sine egne tenner
• Gjennomsnitt antall” bare egne tenner”: 22 ± 5 tenner
– 25% hadde egne tenner og proteser
– 19% hadde protese (0 egne tenner)
– Antall tenner i gjennomsnitt (pt.med minst en tann):
18 ± 8 ( 163 pas.)
• Munnhygiene
– 37% hadde uakseptabel/dårlig munnhygiene (BSI>4)
– Munnhygienen var bedre hos pasienter med egne
tenner enn de som hadde proteser
Karies
• 42% av pasienter med egne tenner (163) hadde
karies.
• Gjennomsnitts antall tenner med karies var 1.4
± 2.6
Xerostomia and hyposalivasjon
• Xerostomia
• Føler du deg tørr i munnen?
• Må du fukte munnen ofte?
• Føles munnen tørr når du spiser?
62 % ja
55 % ja
29 % ja
• Hyposalivation
• Mean Stim. Saliva g/min: 0.9±0.7
• 35 % var munntørr (< 0.5 g/min)
– Prevalence of tørr tunge:
– Mirror slide test:
14 %
15 % friction
Smaksevnen hos syke og friske eldre
• 174 syke med alder 84 år (32% menn)
• 63 friske kontroll personer med alder 82 år
(40% menn)
Smakstest
• 16 papirstrips i 4 forskjellige konsentrasjoner.
Starter med de fire svakeste
– Søt
– Surt
– Salt
– Bittert
Maximum totalscore er 16
Forced choice
Totalscore <8 regnes som nedsatt smaksevne
Funn: Smaksevnen og sykdom
• Syke (hospitaliserte) eldre ≥ 70 år hadde redusert
smaksevne sammenlignet med friske eldre på
samme alder
– Andel syke med smaksscore <8 var 33 %
– Andel friske med smaksscore <8 var 18 %
• Sur og bitter smakskvalitet var nedsatt hos syke i
forhold til de friske, og forskjellen var signifikant.
(Solemdal et al. 2012, Gerodontology)
Smaksevne og munnhelse
Smaksevnen er redusert hos syke eldre med:
- Tørr munn
- Hull i tennene
- Høy vekst av munnhulebakterier (lactobaciller
og Streptococcus Mutans) som fører til karies
- Dårlig munnhygiene (målt med BSI)
(Solemdal et al. 2012, Plos One)
De enkelte smakskvalitetene og
munnhelse
• Sursmak : nedsatt hos pasienter med mye
belegg og bakterier
• Saltsmak: nedsatt hos pasienter med tørr
munn og betennelse i munnslimhinnen
• Søtsmak: nedsatt hos pasienter med tørr munn
og papilleatrofi (glatt tunge)
”
Smaksevne og risiko for død
”Loss of taste is loss of life”
12 måneder etter undersøkelsen var 56 av 174 pasienter
døde.
Studien viste at pasienter med den beste smaksevnen hadde
69% lavere risiko for død enn pasienter med den dårligste
smaksevnen
(K.Solemdal et al.2013, Chemical Senses)
• vnen
 Survival curves in TTS quartiles 1–4, adjusted for age,
gender, smoking status, education level, and CIRS
(Cox regression analysis)
Ernæringsstatus og vitaminstatus
• 34% hadde risiko for underernæring og 33% var
underernært (målt med MNA)
• 28% hadde BMI<21
• 20% hadde redusert appetitt
–
–
–
–
–
37 % hadde mangel på vitamin A
48% mangel på vitamin B6
55% mangel på vitamin C
17% mangel på vitamin D
45% mangel på jern (Solemdal et al. 2012, upubliserte data)
Sammenheng mellom munnhelse og ernæringsstatus
• Ernæringsmål
– 138 pasienter fikk målt kroppscellemassen (body
cell mass) med Bio impedance spectroscopy
– håndstyrke
• Munnhelsemål
– Antall tenner
– Antall ocluderende par
– BSI
Bioimpedance Spectroscopy
Funn:
Munnhelse og ernæringsstatus

Pasienter med få eller ingen tenner hadde redusert kroppscellemasse i
forhold til pasienter med mange tenner

Dess færre occluderende tannpar, jo mindre kroppscellemasse

Uakseptable munnhygiene (BSI>4) var assosiert med redusert
kroppscellemasse
Liten kroppscellemasse er forbundet med avmagring og dårlig ernæringsstatus
K.Solemdal et al. 2011 (Gerodontology)
Distribution of mean func. Teeth according to quartiles of BCM (unajusted
results)
19.1teeth
12.2teeth
69.7%
23.5%
Munnhygiene og håndstyrke
• Bakgrunn: Bakterier kan aspireres og forårsake
lungebetennelse hos svekkede, syke eldre
• Mål: Undersøke om det var sammenheng
mellom munnhygiene og håndstyrke
• Hypotese: pasienter med redusert håndstyrke
har dårlig munnhygiene
Resultater: Munnhygiene og håndstyrke
• Uakseptabel munnhygiene (BSI>4) hos
hospitaliserte eldre var signifikant assosiert
med svekket håndstyrke
• Konklusjon: Funnet viser at syke eldre med svekket
håndstyrke har problemer med munnhygienen. Dette
kan øke risiko for betennelse i tannkjøttet og ansamling
av bakterier. Dette kan bidra til å forverre den
generelle helse.
Sammenheng mellom karies og lean tissue?
Eldre som er skrøpelige (frail) har ofte redusert fettfri
masse –lean tissue (muskelmasse +proteiner og
mineraler).
• Mål: Å undersøke sammenhengen mellom lean tissue og
karies.
• Hypotese: Eldre med reduksjon i lean tissue har mer karies
enn velernærte eldre.
• Målevariabler: Antall tenner med karies og lean tissue index
(LTI)
• Resultater: I pasientgruppen med lav LTI avr andelen med
karies 59%. I gruppen med høy LTI var andelen med karies
32%. Denne forskjellen var signifikant (p=0.008).
•
K.solemdal et al. (Unpublished results)
Sykdomsbelastning og karies
• Hypotese: pasienter med stor sykdomsbelasting
har mer karies enn pasienter med liten
sykdomsbelastning.
– Registreringer:
• antall tenner med karies
• Sykdomsbelastning med CIRS (Cumulative illness rating
scale)
Sykdomsbelastning (CIRS)
•
•
•
•
•
•
Hjertesykdom
Høyt blodtrykk
Sirkulasjonsforstyrrelser
Lungesykdommer
Sykdom i støtteapparatet
Sykdom i nedre fordøyelsessystem
34%
19%
19%
25%
24%
21%
Sammenheng mellom karies og sykdomsbelastning?
• Hva fant vi ?
Ingen sammenheng mellom
høy CIRS score (stor
sykdomsbelastning) og mye
karies
Signifikant sammenheng med
antall kariøse tenner og
alvorlige problemer i nedre
fordøyelsessystem
K.Solemdal et
al. (unpublished results)
Konklusjon
• Studien viser at munnhelsen hos syke eldre har
sammenheng med ernæringsstatus,
smaksopplevelse, sykdom og død.
• Det er derfor viktig at munnhelse og god
munnhygiene settes i fokus hos pleiepersonell ,
hjemmetjenesten og i institusjon, og må
prioriteres i langt høyere grad enn i dag