docSe utdrag i pdf format
download 
Report Transcription
Se utdrag i pdf format
Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 6 Oppbygging av Traverskraner 3772-107-2 si-bok.no 6_komponenter_v_2 © LSI www.Lsi-bok.no Side 89 Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 9 Heismaskineri / talje 9.1 Overliggende heismaskineri Maskineriet har gjerne 2 faste hastigheter, eller trinnløs hastighetsregulering via frekvensstyring. Heismaskineriet med vinsj har til oppgave å løfte og senke lasten. Bildet viser et heismaskineri med hovedløft med løftekapasitet 30 tonn, og hjelpeløft med WLL 5 tonn. Krokblokka med WLL 30 tonn har hele 16 ståltauparter, og dette medfører at belastningen pr. part bare blir 30 tonn : 16 = 1875 kg, som da blir nødvendig trekkapasitet på heismaskineri. 4686 9.2 Beskyttet overliggende heismaskineri Heismaskineriet på krana som er avbildet har en stålkappe som beskyttelse over vinsjtrommelen. Denne stålkappen fungerer også som en bærende del av heismaskineriets konstruksjon. Beskyttelse er fornuftig i lokaler med mye støv og forurensninger. 3773-6-2 1574-79 9.3 Åpent frittstående heismaskineri Bildet viser et «eldre» heismaskineri med trommel og ståltau montert på overliggende toskinne løpekatt. Heismaskineriet har en frittstående trommel for ståltau som drives av en heismotor med brems via en frittstående girkasse. 4686 Denne type heismaskineri kalles gjerne «spill» eller «heisspill». 3772-21 Slike ”gamle” heismaskinerier finnes fortsatt på enkelte støperier og smelteverk, men representerer stort behov for kontroll og vedlikehold. 9.4 Brems til heismaskineri Brems på heismaskinerer kan være av ulike typer, og på ”eldre” maskinerier finnes utvendig brems som fungerer direkte på akselen til vinsjmotoren, og er en såkalt «Smith-brems». 15742646-95 Side 98 www.Lsi-bok.no © LSI www.Ls Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 1574-83 6025:G4 9.5 Underhengende løpekatt med talje Bildene viser endrager kran, med vinsj og tilhørende motor på den ene siden, og motor for kjøring av løpekatt på motsatt side. Krankrok har 4 parter, og ståltauet er tredd via en ekstra skive opphengt i løpekatten på samme siden som løpekattmotor. 1574-83 3251_G4 9.6 Underhengende løpekatt med 2 taljer Bildet viser to traverskraner som har påmontert 2 underhengende løpekatter med taljer som hver har en WLL på 7,5 tonn. Konsruksjonen er moderne, med kompakt vinsj som har elektronisk overvåking. Ofte vil slike kraner være samkjørt fra en radiostyring. 1574-83 si-bok.no KC_001_CXT © LSI www.Lsi-bok.no Side 99 Oppbygging av traverskraner 2646-63 9.7 Kapittel 06 Kjetting i stedet for ståltau På lettbanekraner og søyle-/veggsvingkraner brukes ofte kjettingtaljer i stedet for wiretaljer. Kjettingtalja på det øverste bildet har løftekapasitet på 1000 kg, og talja til venstre har kapasitet på 3200 kg, fordelt på 2 parter. Kjettingtalje består av en elektrisk motor med brems, og overføring via et gir til et kjettinghjul (kabelar). Under vises en ”gammel” manuell kran som har fått påmontert en elektrisk kjettingtalje. 1654_G4 Side 100 2771.107 www.Lsi-bok.no © LSI www.Ls si-bok.no Oppbygging av traverskraner 10 Kapittel 06 Hytte med førerplass 10.1 Åpen førerplass Traverskrana på bildet har åpen førerkurv plassert på siden av kranbro med adkomst via leider. Krana er imidlertid i senere år bygget om til radiostyring, og førerkurven er derfor ikke lenger i bruk. I gamle dager kunne det å være kranfører med kjøring fra en åpen førerkurv være spesielt belastende pga. både støv, varme og støy. 0039 Dessuten var kranførerstol og betjeningsinnretninger ikke utført etter ergonomiske prinsipper slik førerhus er i dag. 10.2 Lukket førerhus med ventilasjon Bildet viser en kranførerhytte med ergonomisk førerstol, behagelige styrespaker og friskluftsanlegg. 10.3 Adkomst til førerhytte Adkomst til førerhytte skal være sikker og det bør finnes rømningsmuligheter, i form av fallblokk og sele i førerhytte. Bildet under til venstre viser adkomst til førerhytte med trapp opp til et repos, og derfra videre opp til traverskranas førerhytte. 0039 10.4Leidere Legg merke til at det er montert leider med ryggbøyler fra førerhytte opp på kranbro, for inspeksjon og vedlikehold. 3771-104 Det er viktig at ryggbøylene i leidere ikke plasseres med for stor avstand, slik at personell kan falle ut gjennom ryggbøylen. 3771-104 3771-72 1573-40 © LSI www.Lsi-bok.no Side 101 Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 11Styretablå Kraner som ikke kjøres fra førerhytte kan enten kjøres fra opphengt styretablå, eller med radiostyring. Noen styretablåer og fjernstyringsenheter er utstyrt med en velger eller flere sett med knapper, for å kunne styre flere taljer og /eller kraner fra samme enhet. 4635-2 Tablået på bildet brukes på kran som har 2 løpekatter: Hovedløft og Hjelpeløft, og panelet har derfor 2 sett med knapper for løft og løpelatt. 11.1 MERKING MED RETNINGSSYMBOLER Styretablå og fjernstyringsenheter merkes med symboler for kjøreretninger og kranbevegelser iht. merking som er vist på illustrasjonen under. NB! Det er viktig at kranfører hele tiden er oppmerksom på egen plassering i forhold til retningsmerkingen på aktuell kran. A. B. C. D. 4635-2 Merking i følge FEM og DIN Standard Merking i følge SS-EN Standard Merking i følge SFS Standard Merking i følge ANSI Standard Legg merke til at kjøreretning på knapper for løpekatt er omvendt på merking i hht. B. og C. Kraner i Norge er vanligvis merket ihht. A og C 4635-2 0033-1 Side 102 G4-Retningssymboler www.Lsi-bok.no © LSI www.Ls si-bok.no Oppbygging av traverskraner 12 Kapittel 06 Radiostyring erstatter styretablå Radiostyring leveres på alle nyere traverskraner som standard betjening, og styretablået som følger med har mer en ”reservefunksjon”. Dersom radiostyringen av en eller annen grunn skulle slutte å fungere med last i krok, kan krana kjøres med tablå for å få satt ned last og parkert kran. 12.1 Tablå som “reserveløsning” Bildet under viser radiostyrt kran hvor styretablået ikke brukes, men er pakket sammen og festet til kranbro som en ”reserveløsning” for betjening 4145 4145 3244_G4 12.2 Fordelen ved bruk av radiostyring er bl.a. - kranfører får god oversikt over krana under løfteoperasjoner - kranfører kan plassere seg nær lasten, og derved unngå mulige kommunikasjons- problemer med anhuker / signalmann - kranfører får bedre sosial kontakt med kollegaer - kranfører kan anhuke og styre lasten selv uten å måtte bruke egen anhuker Bildet viser et styretablå for radiostyring av traverskran. 4670 © LSI www.Lsi-bok.no Side 103 Oppbygging av traverskraner 39245_Demag_G4 12.3 Kapittel 06 Styretablå / informasjonsdisplay Bildene på disse sidene viser ulike radiostyringer med både “joystick” og trykknapper på styrepanelet. Panelene kan også utstyres med display som har mange muligheter for å vise informasjon som f.eks. • • • • 7008_G4 vekt på last i krok summert vekt etter flere løft historikk om drift, og behov for vedlikehold vindhastighet (for utendørs kraner) NB! Husk viktigheten av at du får typeopplæring på aktuell radiostyring! Datek_0563_G4 Side 104 www.Lsi-bok.no © LSI www.Ls Oppbygging av traverskraner Munck_radiostyring Kapittel 06 12.4 Oppbevaring av radiostyring Radiostyringen bør oppbevares på fast plass utilgjengelig for uvedkommende. Bildene viser et bra system med oppbevaring av radiostyringer i eget låsbart skap, og ladeenheten med batterier i egne hyller utenfor. Når det er flere traverskraner på ett område, er det viktig at kranfører ikke ”tar feil radiostyring” til krana som skal kjøres. Nye radiostyrte kraner som monteres sammen med flere kraner, utstyres derfor ofte med lys, eller annet identifikasjonssystem som bekrefter kranførers valg av kran. 5835_G4 si-bok.no 7002_G4 © LSI www.Lsi-bok.no Side 105 Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 13 Ståltau På alle traverskraner med heisverk og trommel finner vi ståltau som kan være montert på forskjellige måter. Ståltauet er vanligvis blankoljet / fettet, og med strekkfasthet 1770N/mm2 (180 kp/mm2 ) 6166_G4 Dersom det er åpent heisverk, og mye støv i arbeidsområdet, vil støvet imidlertid kunne blande seg med det utvendige smøremidlet på ståltauet. Dette vil igjen kunne medføre «bekking» i trinser og evt. avsporing som resultat. I arbeidsområder med mye støv kan det derfor være fordelaktig å benytte ståltau som er innsatt med lite smøremiddel / fett. 2645-19 13.1 Antall ståltau / parter / kroker For kraner som bare har ett ståltau over vinsjtrommel, vil kroken bevege seg sideveis når kroken kjøres opp eller ned. For store kraner med stor løftehøyde, kan kroken ”vandre” helt opp til 2 - 2,5 meter. Kraner som brukes til løft i forbindelse med montasje, er derfor vanligvis utstyrt med vinsj med 2 ståltau for å unngå ”sidevandring” på krok. Ett ståltau Avhengig av løftekapasitet og heisehastighet, kan traverskraner være utstyrt med forskjellige krokblokker og ulike monteringer av ståltau. Ståltauet kan være festet på den ene siden av trommelen, og deretter tredd gjennom krokblokk og festet i konstruksjonen til løpekatten med f.eks. kilelås slik illustrasjonen viser. To ståltau På noen kraner er det montert 2 separate ståltau, hvor hvert ståltau er festet på hver sin side av ståltautrommel, og de andre ståltauendene er festet til 1 eller evt. 2 blokker / kroker. Ved slik montering kombineres ofte både høyreog venstreslått ståltau for å minske rotasjon på blokka. 2645-11 12.1 Ståltau.Blokkv2 Side 106 Illustrasjonen viser forskjellige kombinasjoner med krokblokker med ulike antall lineparter. www.Lsi-bok.no © LSI www.Ls Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 13.2 Antall parter / kapasitet / heisehastighet Bruk av traverskraner medfører ofte ulike behov for løftekapasiteter og heisehastigheter. Derfor utstyres en del traverskraner med flere krokblokker med forskjellige antall parter. Heisehastigheten reduseres hvis antall parter øker, men samtidig blir også løftekapasiteten større. Vi sier at «heisehastighet er omvendt proposjonal med løftekapasiteten». Eks. Dersom antall lineparter dobles, halveres heisehastighet og løftekapasitet økes til det dobbelte. Belastning pr. part Den største krokblokka til traverskrana på bildet har løftekapasistet på: 45 tonn med 8 lineparter. Når krana løfter 45 tonn blir belastningen på ståltauet: 45 tonn : 8 parter = 5,6 tonn. 12.1 Ståltau .Blokk v2 ‘ Bildet under viser kran med løftekapasitet 250 tonn på hovedkrok. Ståltauet er tredd slik at belastning blir fordelt på 16 parter. 3771-60 si-bok.no 7048_G4 © Den minste krokblokka har løftekapasitet på 25 tonn med 4 lineparter, som gir en belastning pr. part på: 25 tonn : 4 parter = 6,2 tonn. LSI www.Lsi-bok.no Side 107 Oppbygging av traverskraner 3771-32 Kapittel 06 13.3 Endefeste med kilelås Dette er den mest vanlig metoden for å feste ståltauet i motsatt ende av ståltaufestet i vinsj. Kilelåsen med tilhørende kile leveres med krana, og festes med bolt som må sikres forsvarlig med tilhørende splint. Ståltauet tres slik at den bærende parten har rett linje i opphengsbolten. Den frie enden skal sikres med ståltauklemme slik som vist på bildet. I festet for kilelåsen er det også vanlig å montere utstyr som elektronisk registrerer belastningen på parten. G4-49 13.4 Endefester med ståltauklemmer Når det benyttes ståltauklemmer til endefestet for ståltau, er det viktig at det brukes riktig antall godkjente klemmer, at klemmene blir montert riktig, og ettertrukket jevnlig. Bildet under viser 4 irongrip klemmer brukt til å feste enden på ståltauet på hovedblokk, og kilelås til ståltauet for hjelpeløft. 1930_G4 Side 108 www.Lsi-bok.no © LSI www.Ls Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 14Krokblokk 14.1 Enkelkrok med låseleppe Kroker skal være konstruert slik at lasten ikke faller ned utilsiktet. For å kunne oppfylle dette kravet må kroker normalt leveres med låseleppe / sperreleppe som dekker krokåpningen når løfteredskapet er plassert. 4694_G4 14.2 Dobbelkrok med låselepper På ”store” kraner er det vanlig at kroken er dobbel, og beregnet for at begge krokene skal brukes samtidig. Kroken på bildet har imidlertid også et øye mellom krokene som alternativt også kan brukes ved f.eks. bruk av sjakkel, som festes med sjakkelbolten i kroken. 14.3 Dobbelkrok med overgang til enkelkrok Når dobbelkrok skal brukes med løfteredskap med enkel part kan overgangskrok brukes som vist på bildet. 7034_G4 1033_G4 14.4 Krok uten låseleppe På smelteverk og steder hvor kraner løfter spesielle løfteredskap som ikke vil kunne gli ut, kan det brukes kroker uten låseleppe dersom dette er konkludert etter en risikovurdering 3773-22 si-bok.no 3772_56 © LSI www.Lsi-bok.no Side 109 Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 15 Merking 15.1 Merking av kran En traverskran skal merkes med: 1. Største tillatte løftekapasitet 2. Produksjonsnummer / serienummer 3. CE merke (for kraner levert etter 1995) 4. Symboler for kjøreretninger (for radiostyrte kraner) Demag trelbjelker 5. Produsentens navn 6. Radiostyrt kran (alle radiostyrte kraner) 5819_G4 5. Produsentens navn 0096_G4 3244_G4 15.2 Merking av krokblokk Krokblokk skal merkes med: -løftekapasitet - ID-merking / identifikasjon Selve kroken har egen ID-merking. Pict 0334 Pict0348 Side 110 Kroken har egen ID-merking. 7032_G4 www.Lsi-bok.no © LSI www.Ls si-bok.no Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 ØVINGSOPPGAVE Nr. 6 Oppbygging av traverskraner SPØRSMÅL SVAR Spørsmål Nr. 6.1 Nevn noen viktige sikkerhetsdetaljer med hensyn til kranbanen til traverskraner? Spørsmål Nr. 6.2 Forklar hvilke typer konstruksjoner som finner på kranbro? Spørsmål Nr. 6.3 En traverskran har en krokblokk med 6 lineparter. Hvilken belastning er det på ståltauet når ktana løfter 24 tonn? Spørsmål Nr. 6.4 Hva menes med drivhjul og løpehjul? Spørsmål Nr. 6.5 Hva er buffere, og hvor er disse plassert? Spørsmål Nr. 6.6 Hva menes med begrepet “løpekatt”? © LSI www.Lsi-bok.no Side 111 Oppbygging av traverskraner Kapittel 06 ØVINGSOPPGAVE Nr. 6 forts. Oppbygging av traverskraner SPØRSMÅL SVAR Spørsmål Nr. 6.7 Hvilke komponenter består et heisemaskineri av? Spørsmål Nr. 6.8 Hvilke betjeningsmåter finnes for traverskraner? Spørsmål Nr. 6.9 Hvilken informasjon er det mulig å kunne lese av på displayet til enkelte typer radiostyringer? Spørsmål Nr. 6.10 Hva slags rømningsmuligheter finnes for kranfører på traverskraner styrt fra førerhytte? Spørsmål Nr. 6.11 Hva skjer med kapasitet og heisehastighet på vinsjen når antallet parter forandres? Spørsmål Nr. 6.12 Hva skal merkingen av en traverskran inneholde? Side 112 www.Lsi-bok.no © LSI www.Ls
