ØRNEN HAR LANDET

ØRNEN
HAR
LANDET
VIN TYSKLAND
Tyske viner er ikke som før – de er
som de var for 100 år siden, på toppen
av hvitvinspyramiden. Svært mange
av disse toppvinene er merket med en
ørn med en drueklase på brystet.
TEKST: TOM R. TYRIHJELL, VAREFAGLIG LEDER
Tenk deg at du står midt i et vinområde en
dag i september. I skråningen foran deg ligger
en vinmark på størrelse med en fotballbane.
Rundt deg er landskapet vakkert og det dyrkes
vin så lang øyet kan se. Lenger mot vest ligger
en landsby, der bøyer åskammen av med elven
og en ny dal åpenbarer seg. Men det er vinmarken rett foran deg som er den berømte. Vinene
herfra koster mer, smaker mer og har en intensitet, dybde og kompleksitet uten sidestykke.
Sånn har det vært i alle år. Vin fra den store
flaten bortover mot landsbyen selges på flasker
som er til forveksling ganske like de fra den
berømte vinmarken, begge er kvalitetsvin og
holder 13 prosent alkohol. Men alle som bor
her, vet at denne vinen ikke er like god.
SUKKER ER IKKE ALT
FOTO: THINKSTOCK
Etter den tyske vinloven vil begge disse vinene
kunne selges som en Auslese, en vin fra utvalgte druer som holder minst 95 grader Oechsle
og som får rundt 13 prosent alkohol hvis den
gjæres helt ut. Auslese er uttrykk for hvor mye
sukker druene har når de høstes. Derfor kan
de begge få samme klassifikasjon. Verband
Deutscher Qualitäts- und Prädikatsweingüter
(VDP) skiller disse vinene ved å gi den beste av
dem klassifikasjonen «Grosses Lage» og den
andre en lavere klassifikasjon, for eksempel
«Ortswein» (landsbyvin). VDP har kjempet
mot sukkerregimet som har vært rådende i
den tyske vinloven. Hvor mye sukker druene
har på bestemt tidspunkt, er et for dårlig mål på
kvalitet. Konsentrasjonen av smaks- og aromastoffer er vel så viktig. Tysk hvitvins storhet
er dessuten historisk sett tuftet på tørre viner
fra vinmarker av eksepsjonell kvalitet. Disse
vinene var i ferd med å bli historie.
historiske kilder. De vinmarkene som ikke
gir distinkte viner av ekstraordinær kvalitet,
samles under navnet på regionen eller den
nærmeste landsbyen.
FÆRRE VINMARKER
Kvalitet er ikke noe selvsagt, og kampen for
å overleve som kvalitetsprodusent begynte ikke i går. VDP ble stiftet i 1910. Den gang
var motivasjonen å ivareta interessene til
produsenter som lagde vin som ikke var søtet.
«Naturwein» ble brukt som en betegnelse på
disse vinene, men dette ble forbudt da den
nye, tyske vinloven kom 1971. Loven har i
følge VDP ikke bidratt til å initiere kvalitet.
Kravene til avkastning er ikke strenge nok,
og de ulike vinmarkenes kvalitetsforskjeller
er ikke vektlagt. Loven opererer riktignok
med vinmarker, men når det er 3 000 av dem,
gir det ikke mye hjelp til å skille vinene fra
hverandre. Flere av vinmarkene er også så
store at det å snakke om unike egenskaper ved
dem mister sin relevans. For VDP har en vin
bare rett til å bære vinmarksnavn når denne
vinmarken faktisk utgjør en forskjell, at den er
avgrenset ut fra parametere som soleksponering, topografi, klima og drenering. Kvalitetene må gjenspeiles i vinene, være anerkjent av
topprodusenter eller dokumentert gjennom
Antall medlemmer
i VDP
Antall
Grosse Gewächse
2002
2010
78
108
148
414
GOD SOM EN BURGUNDER?
Burgund er forbildet for VDP sin klassifikasjon. Her står nettopp geografien i fokus.
Jo bedre området er, dess mer presis er den
geografiske betegnelsen. Den minste geografiske enheten er vinmarken. De beste vinmarkene er Grand Cru, de nest beste Premier Cru.
VDP sin analogi til dette er Grosse Lage og
Erste Lage, som har vært gjeldende fra og med
2012-årgangen. Før dette kunne betegnelsene variere fra region til region. Ny liste over
hvilke vinmarker som i første omgang er Erste
eller Grosse Lage, vil være klar denne høsten.
Det er da verdt å merke seg at Burgund har 33
Grand Cru. Ganger vi dette med Tysklands
13 regioner får vi 429, noe som burde være
et sjenerøst tak på antall Grosse Lage. Dette
er uansett ikke et spørsmål om matematisk
fordeling, og det er både kommunikasjonsmessige og kvalitetsmessige gode grunner til
å holde antallet nede.
I Burgund er dessverre verken betegnelsen Grand Cru eller Premier Cru i seg selv en
garanti for topp vin. Her har VDP en gyllen
anledning til å overgå sitt ideale. VDP-produsentene har i dag høy troverdighet med sin
nærmest kompromissløse innstilling til kvalitet. Vi får tro dette også vil prege ørnens vei
tilbake fra «månen» – tilbake til jorda, kundene
og skriften på flasken.
VINBLADET 05 | 2014 9
VIN TYSKLAND
KVALITETSPYRAMIDE
KVALITETSNIVÅ
SØT/EDELSØT VIN
TØRR VIN
VDP GROSSE LAGE
Kabinett, Spätlese, Auslese, Beerenauslese,
Trockenbeerenauslese, Eiswein
VDP Grosses Gewachs
VDP ERSTE LAGE
Kabinett, Spätlese, Auslese,
Beerenauslese, Trockenbeerenauslese,
Eiswein
Qualitätswein
VDP ORTSWEIN
Kabinett, Spätlese,
Auslese, Beerenauslese,
Trockenbeerenauslese, Eiswein
Qualitätswein
Qualitätswein, Kabinett,
VDP GUTSWEIN
Spätlese
Qualitätswein, Kabinett,
Spätlese, Auslese, Beerenauslese, Trockenbeerenauslese, Eiswein
Kolonnen lengst til venstre viser størrelsen og kvaliteten på området vinene kommer fra. Jo mindre geografisk enhet, dess bedre kvalitet. Pyramiden kan
også leses bortover. Druer fra de beste vinmarkene (Grosse Lage) kan bli til en tørr vin (Grosses Gewächs) eller en Grosse Lage med varierende grad av
sødme (Kabinett, Spätlese, Auslese).
Kvalitetspyramiden
SLIK MERKES FLASKENE
VDP sin kvalitetspyramide er ikke implementert i det tyske vinlovverket, men VDP sine retningslinjer og merking av flasker er harmonisert med vinloven. VDP har strengere krav til eksempelvis avkastning og modning. Kvalitetspyramiden har vært gyldig fra og med
årgangen 2012.
De øverste nivåene er for vin
produsert av druer fra en vinmark
(Lage) som historisk har gitt viner
av eksepsjonell kvalitet, og derfor
fortjener en så presis betegnelse
som vinmarksnavnet på etiketten. Så utvides området nedover
i pyramiden. Ortswein er vin fra
områdene rundt en landsby, mens
Gutswein kan komme fra hvor som
helst i regionen (som Pfalz eller
Mosel). Grosse betyr altså ikke stor
geografisk sett, men som gir «stor
vin» – vin av ekstra høy kvalitet.
vil være dyrere og ha høyere kvalitet.
Grosses Gewächs er tørr vin fra
en av de beste vinmarkene (Grosse
Lage). At man kan ha tørr vin med
predikat (Kabinett, Spätlese) på
Gutswein-nivå, forkludrer en ellers
ryddig oppbygd pyramide. VDP
er selv enige i dette og tror denne
anomalien vil fases ut.
Alle tørre viner vil være merket
med «Qualitätswein Trocken» og
har mindre enn 9 g/l (gram per liter)
naturlig restsukker.
DRY / TROCKEN
TØRR ELLER SØT?
Fra alle de geografiske nivåene i
pyramiden (fra vinmark til region),
kan det lages tørr vin eller vin med
varierende sødmegrad. Du kan finne
en Spätlese Grosse Lage eller Spätlese Gutswein. Begge vil være i en litt
søtlig stil, men den fra Grosse Lage
10 VINBLADET 05 | 2014
En tørr, tysk hvitvin kan ha opp til
9 g/l sukker, så lenge den har en
syrlighet som er minst 2 g/l mindre
enn sukkermengden (eks. 7 g/l
restsukker krever 5 g/l syre). Siden
vinene som regel har høy friskhet/
syrlighet, vil selv vin med 9 gram
sukker smake nesten helt tørt.
VDP.ERSTE.LAGE
(PREMIER CRU)
MERKING
Alle vinene uansett
kvalitetsnivå skal ha VDP
sin logo på kapselen.
På kapselen: Teksten
«Erste Lage» nederst.
På etiketten: Landsby
og vinmark, produsent,
årgang og druetype.
Lansering: 1. mai året
etter innhøstingsåret.
VDP.ORTSWEIN (VILLAGE)
VDP.GROSSE.LAGE
(GRAND CRU)
På kapselen: Teksten
“Grosse Lage” nederst.
På etiketten: Vinmark,
produsent og årgang.
Lansering: Hvitvin 1.
september året etter
innhøstingsåret. Rødvin
1. september to år etter
innhøstningsåret.
Annet: Tørr vin fra en
Grosse Lage kalles Grosses
Gewächs og flaskene er
inngravert med GG.
På kapselen: Merking med
«Ortswein» er frivillig.
På etiketten: Landsby,
produsent, årgang
og druetype.
VDP.GUTSWEIN (REGION)
På kapselen: Merking med
«Gutswein» er frivillig.
På etiketten: Region,
produsent, årgang
og druetype.
VINSLIPP
ÅRGANGER
Verdenslansering
For første gang lanserer Vinmonopolet tyske toppviner samtidig som de
åpnes for salg i Tyskland. Produktsjef
i Vinmonopolet, Lars A. Adskim, har
vært med på prosessen.
VDP slipper sine Grosses Gewächsviner 1. september, da er de knapt ett år
gamle og fortsatt unge viner. Vinmonopolets innkjøpssystem krever blant
annet at alle vinene blindtestes for å finne
den beste kvaliteten, dette må vi gjøre
allerede i mars. Både vi og produsentene har vært skeptiske til å teste vinene
så tidlig. Vinene ligger da på tank eller
fat og er sensorisk sett et godt stykke fra
den endelige vinen. Vårt smakspanel må
derfor se forbi dette og konsentrere seg
om vinens iboende og fremtidige kvaliteter. I praksis vil det si å fokusere på vinens
konsentrasjon og ettersmak.
For produsentene er det en utfordring
å levere vin til test så tidlig. Vin fra ulike
parseller gjæres og ligger ofte på ulike
fat som blandes rett før tapping og lansering. Nå må de lage en pre-blend basert
på relativt uferdige viner, som kanskje
vil være noe forskjellig fra den optimale,
endelige blandingen.
Heldigvis ble resultatet veldig bra.
Dette viser at vi kan plukke ut de beste
kvalitetene basert på svært unge viner,
og således lansere disse toppvinene for
Vinmonopolets kunder samtidig som
vinene slippes på verdensmarkedet.
Begynnelsen på 2000-tallet gav oss et
enkelt mønster for de tyske årgangene.
Så kom bruddet.
Partallsårgangenegav klassiske, stramme
viner med dybde, mineralitet og eleganse.
Oddetallsårgangene har gitt viner som er
mer åpne, fruktige, umiddelbare og relativt
runde til Riesling å være. Oddetallsvinene
var lettere å drikke og verdsette som unge
enn de fra partallsårgangene.
Med 2012-årgangen ble dette mønsteret
brutt. Dette var en varm årgang, og vinene
var mer i oddetallsstil – rike og fete med
innslag av tropisk frukt. Selv i Mosel kunne
mange høste sent, og høy modning og «mild»
syre gjorde det mulig å lage tørrere viner enn
normalt. 2013 derimot, ble en kjølig årgang
som har gitt viner med høy friskhet og en god
andel eplesyre. Våren kom sent og reduksjon av antall drueklaser per plante (green
harvest) var nødvendig for at druene skulle
få nok konsentrasjon. I årganger som 2009
og 2011 ville dette ha gitt for modne druer.
Høsten 2013 bød også på en del fuktighet
og råte. Heldigvis kom oktober og november med fine dager,som gjorde det mulig å
vente med innhøstingen og gi en etterlengtet
ekstra modning. Måten vinen lages på, justeres etter den enkelte årgangen, og for 2013
har det vært vanlig med lenger tid på berme
(gjærrester) for å dempe den høye syrligheten. På den andre siden kan det være forfriskende med en markant syrestruktur i noen
av de stadig rikere og fetere GG-vinene.
RIESLING I TALL
I TYSKL
SKLAND
AND
er Riesling den definitivt mest dyrkede
druen. Over én femtedel av landets
vinmarker er beplantet med Riesling.
Globalt sett utgjør dette 57,8 prosent.
NORGE
er et av de ledende markedene for tysk
kvalitetsvin. Vi ligger langt etter Sverige
i volum, men godt foran dem på verdi.
Vi kjøper altså mer riesling av bedre
kvalitet enn svenskene.
Viktigste eksportland
Verdi
Volum
for tysk vin (2012)
(1000€)
(hl)
• USA
89 000 257 000
• Nederland
36000
217000
• Storbritannia
27000
173000
Viktigste områder
for Riesling
Hektar
Prosent
• Tyskland
22 837 57,8 %
• USA
4557
11,5%
• Australia
4184
10,6%
• Frankrike
3524
• Østerrike
1863
• Norge
24 000 61 000
8,9%
• Canada
17000
55000
4,7%
• Sverige
16000
105000
VINBLADET 05 | 2014 11
KILDE: DEUTSCHES WEININSTITUT
FOTO: MARIE STEFFENS
Årgangen 2013 –
et uvanlig oddetall