Norges første

Norges første
hovslagermester
Odd Anders Otterstad fra Nordfjordeid ble den første hovslageren i Norge som fikk
tildelt mesterbrevet i hovslagerfaget. Etter en grundig prosess for å få hovslagerfaget
inn under mesterbrevordningen kan han endelig smykke seg med tittelen hovslagermester.
av: roger nyborg
Otterstad har vært en ivrig pådriver for å få hovslagerfaget inn under
mesterbrevordningen. Det hele startet med en ren tilfeldighet ved at
Otterstad leste en artikkel i Ringsaker Blad mesterutdanningen ved Vea
- Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. Med fagbrev i
hovslagerfaget ønsket Otterstad å styrke sin kompetanse ytterligere ved
å ta mesterutdanning og senere søke om mesterbrev. Men det fantes
ingen mesterutdanning for hovslagerfaget, og mange hadde kanskje
stoppet opp der siden det ikke var et mesterfag. Otterstad ville imidler­
tid det annerledes. Gjennom Hovslagerforeningen fikk han jobbet slik
at faget ble tatt inn under mesterbrevordningen i 2011, og i desember
ble han som første hovslager i Norge tildelt sitt mesterbrev.
Hvordan har kundene reagert etter at du nå har fått mesterbrevet
og kan kalle deg hovslagermester?
- Det har vært veldig positivt og godt mottatt. Enkelte går så langt at
de sier de er stolte over å ha en hovslagermester til å sko hestene sine.
Hva mener du muligheten til å ta mesterbrevet vil bety for hov­
slagerfaget?
Det jeg håper på er at vi får en større tyngde til å påvirke mattilsynet
og forsikringsbransjen slik at hesten får en rett til å bli skodd av fag­
lærte hovslagere.
Mange utfordringer
Hvorfor var det viktig for deg å ta mesterbrevet?
- Det er mange som bruker tittelen hovslager. Det er de som kun så
vidt klarer å få skoene til å sitte fast på hesten etter utført arbeid til
de som har fagbrev og høy yrkesstolthet. Jeg har en fast kundemasse
så jeg hadde egentlig ikke trengt å ta verken fagbrev eller mester­
brev for å holde på. Men jeg er opptatt av faget og kvalitet på det
jeg leverer fra meg. Derfor ville et mesterbrev og mestertittelen for
meg synliggjøre overfor kundene at jeg har fagutdannelsen i orden.
22
mestern 1 • 2012
- Med 45000 km i året i bil betyr veistandarden en god del, og i
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal kan dette være en prøvelse,
men det er jo mulig å puste ut på ferjene, smiler Otterstad.
Rent praktisk er det mange utfordringer i hverdagen, men
Otterstad trekker spesielt fram at ikke alle staller har like gode
­plasser for skoing av hest.
- Det er ofte ujamnt underlag, mangel på godt lys og plass til å
komme unna hesten hvis noe skulle skje, forteller hovslagermeste­
Fakta om hovslagere
For en faglært hovslager består arbeidet i å sko alle typer hester
(raser), enten ved å reise ut til kunden eller ved en stasjonær smie.
Sentrale arbeidsoppgaver innebærer:
• å beskjære høver, også barfottrimming
• å tilpasse sko riktig etter hoven, ved kald eller varm bearbeiding
• å legge på sko med riktig sømstørrelse
• å tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i bruk av nye
arbeidsmetoder og materialer
• å behandle kunder
• å vedlikeholde utstyr og lokaler som brukes i virksomheten
Personlige egenskaper
Du bør ha et godt lag med dyr. Du må i tillegg ha god fysikk og
godt håndlag.
Odd Anders Otterstad i full gang med skoing av datterens hest Sophie.
(Foto: Ida Otterstad)
ren, som legger til at han ved faglige utfordringer har et godt samar­
beid med Eid veterinærkontor og Norsk hovslagersenter.
Hvilke utfordringer ser du med hensyn til hovslagerfaget i årene
som kommer?
- Det er i dag stor mangel på faglærte hovslagere, og den største
utfordringen nå er å få nok hovslagere fram til fagprøven. Når de
fleste hovslagerene driver i enmannsfirmaer og tar betalt pr skodd
hest, så er det å ta med en lærling noe som øker tidsforbruket og
reduserer overskuddet. Her har vi som er i bransjen en stor jobb å
gjøre, påpeker Otterstad.
Hvorfor vil du anbefale andre hovslagere å ta mesterbrevet?
- De aller fleste hovslagerne er selvstendig næringsdrivende.
Utdanningen som fører frem til mesterbrevet gjør at de administra­
tive oppgavene en er pålagt gjennom lovverket blir overkommelige.
Det å få kunnskap om gode administrative rutiner gjør at en sparer
tid som kan brukes til videreutvikling i faget og økt produksjon. Men
mestertittelen har også en god markedsføringseffekt, avslutter
Norges første hovslagermester.
mestern 1 • 2012
23