HORISONT HELGELAND - Helgeland Sparebank

Transcription

HORISONT HELGELAND
Pressemelding Helgeland Sparebank XX.XX.XX
HORISONT HELGELAND
Utviklingstrekk på Helgeland 2012
En drivkraft for vekst på Helgeland
– EN KOMPLETT LOKALBANK
1
HORISONT HELGELAND
Forord
HORISONT HELGELAND
Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Banken har sine røtter
i regionen gjennom en 150 år lang historie. Vi er
derfor opptatt av fremtidsutsiktene for Helgeland.
I denne første utgaven av HORISONT HELGELAND
presenterer vi ulike perspektiver og utviklingstrekk på
Helgeland. Vi har god grunn til å være stolte over egen
region – og flere burde si det høyt i ulike sammenhenger – selv om vi også har utfordringer.
Helgeland er rik på naturressurser. Vi er i dag tyngdepunktet i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og
gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform:
INNHOLD
Forord
2
Tidsbilde
3
Tema
10
 Tema 1: Introduksjon
11
 Tema 2: Befolkning
12
 Tema 3: Sysselsetting
13
 Tema 4: Ledighet
14
 Tema 5: Utdanning
15
 Tema 6: Demografi
16
 Tema 7: Boligpris
17
 Tema 8: Næringsliv
18
 Tema 9: Gjeld
19
 Tema 10: Oppsummering
20
Etterord
21
Regionbanken
26






Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping.
Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen.
Veksten trues av den voksende eldrebølgen.
Regionen må møte kunnskapsutfordringen.
Regionen må løse infrastrukturutfordringen.
Fremtiden kan være olje og gass, men vi må også
trygge industriutviklingen og matproduksjonen.
 Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom
by-/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi.
Kunnskap er en viktig forutsetning for videre vekst i
regionen. Vi ønsker derfor å videreutvikle HORISONT
HELGELAND i samarbeid med andre kunnskapsmiljø
på Helgeland og i Nordland.
Vi håper du finner nyttig informasjon allerede i denne
utgaven. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger slik at
temavalgene, faktagrunnlaget og analysene av Helgeland kan bli enda bedre i en eventuell neste utgave.
Helgeland, oktober 2012
Jan Erik Furunes
Administrerende direktør
Helgeland Sparebank
[email protected]
HORISONT HELGELAND
UTGITT AV
Helgeland Sparebank
KILDER
Helgeland Sparebank (HSB)
Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Eiendomsverdi
Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg
2
HORISONT HELGELAND
Tidsbilde
3
HORISONT HELGELAND
Tidsbilde
EN VERDEN I FORANDRING
GLOBALØKONOMIEN
I kjølvannet av finanskrisen sliter de rike landene med
lav vekst, høy arbeidsledighet og rekordstor statsgjeld.
De fattige og fremvoksende landene har taklet krisen
bedre og veksten er høy. Den globale maktbalansen er
i ferd med å endre seg.
NASJONALØKONOMIEN
I privat sektor skjer en todeling der kompetanse og
kapital flyttes fra tradisjonelle til oljerelaterte næringer. I
offentlig sektor vil helsesektoren om tjue år ha behov
for halvparten av ungdomskullet hvis veksten fortsetter.
Den nasjonale arbeidskraftutfordringen er økende.
FINANSSTYRINGEN
Den ene utviklingen er nordmenns høye gjeld –
spesielt veksten i boliglån og boligpriser. Den andre
utviklingen er kronens høye valutaverdi – spesielt
utfordrende for eksportindustri og reiseliv. Den finanspolitiske rentevurderingen er krevende.
MATPRODUKSJONEN
I år 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda –
matproduksjonen må øke med 70 % for å sikre nok
mat. I Norge er selvforsyningen av landbruksmat på 50
% – kun 3 % av arealet er jordbruksareal og dermed
kulturlandskap.
VEKSTOMRÅDENE
Globalt er IT og helse blant de største vekst og
investeringsområdene i offentlig og privat sektor. Dataog genteknologi er en motor i medisinsk utvikling og
velferdsteknologi er et nytt innovativt vekstområde for å
møte eldrebølgen.
4
HORISONT HELGELAND
Tidsbilde
EN REGION I FORANDRING
 VEKSTEN
Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigende
boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale
utviklingstrekk du kan lese ut av grafene i temadelen.
Grafene viser også forskjellen mellom kommunene.
 BAKTEPPET
Sammenlignet med Nordland og Norge er imidlertid
befolkningsveksten på Helgeland svakere. Det samme
gjelder veksten av de med høyere utdanning.
Kombinert med en demografi med færre ungdom og
eldrebølgen er dette et bakteppe i temadelen.
 INDIKATOREN
Et annet poeng i temadelen er veksten i gjeld. Økte
utlån fra bankene er en indikator på optimisme. Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på
Helgeland kan være en utfordring. Denne veksten er en
risiko når det blir økonomisk tilbakeslag og økt ledighet.
EUROKRISEN
Helgeland – med unntak av noen kommuner – kom
stående gjennom den forrige globale finanskrisen og
amerikanske boligboblen i 2008-2009. Den nye
europeiske statsgjeldkrisen har regionen så langt styrt
unna. NHO er likevel bekymret for eksporten i 2013.
NÆRINGSLIVET
Eksportindustrien på Helgeland innenfor metaller og
fisk har i stor grad unngått internasjonale markeder
preget av stagnasjon. Mineraler og trevarer har også
vært i gjennom en høykonjunktur. Investeringer og
landbasert aktivitet øker inn mot oljesektoren.
5
HORISONT HELGELAND
ENERGISEKTOREN
Helgeland vokser som olje- og gassregion. De viktigste
stikkordene er Norne, Skarv og Aasta Hansteen-feltet.
Samtidig investerer HelgelandKraft og Statkraft 6
milliarder i energitiltak. Potensialet for småkraftverk er
3000 GWH og anslåtte investeringer på 9 milliarder.
PRIMÆRNÆRINGEN
Helgeland er preget av optimisme innenfor matproduksjonen. 200 opprettsanlegg langs kysten står for
en betydelig verdiskaping og eksportinntekt. Landbruket satser i store automatiserte driftsbygninger og
regionen er blitt et tyngdepunkt på svineproduksjon.
TJENESTESEKTOREN
Flere attraktive karrieremuligheter har resultert i at
unge Helgelendinger har vendt hjem. Statlige virksomheter utgjør over 1500 årsverk og IT-bedrifter som
leverer i hele Norden over 200 årsverk. Nye ingeniørbedrifter vokser også fram drevet av oljeaktiviteten.
HELGELAND –
VIRKSOMHETER OVER KOMMUNEGRENSER
”Trenger en grenseløs region på Helgeland”
Kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP – HA 15.09.12
A/L
AS
HelgelandsKraft 1964 og 2001
Coop Helgeland 1989
Helgelandssykehuset 2002
Helgeland Politidistrikt 2002
Helgeland Museum 2003
Helgeland Sparebank 2005
Helgeland V&M 2008
Helgeland Invest 2011
Inkubator Helgeland 2011
Helgeland Reiseliv 2011
Olje- og gassnettverk Helgeland 2011
6
HORISONT HELGELAND
SAMFERDSELEN
Infrastrukturutfordringen på Helgeland er på flere
milliarder i veger, tuneller, havner og jernbane. Flyplasstrukturen er i hovedsak landet med anbefalinger
fra Avinor, men ennå ikke finansiert. Dette har vært det
store stridstemaet i regionen i tillegg til bompenger.
HANDELSNÆRINGEN
Helgeland har hatt en sterk vekst i butikkhandelen de
siste årene med etablering av flere store kjøpesenter
og kjeder. Markedet har sine begrensninger noe COOP
Helgeland sliter med. Nye hotellplaner og kulturhus
skal realiseres. Bygg og anlegg har godt med oppdrag.
HØGSKOLETILBUDET
Et sentralt område er kunnskapsutfordringen i regionen.
Helgeland Kunnskapssenter (Campus Helgeland) er
under bygging og vil samlokalisere tilbud fra flere
Universitet og Høgskoler. Dette er en kritisk faktor for å
beholde ungdommen i regionen.
HELGELAND –
SATSNING PÅ KUNNSKAP
Campus Helgeland er den største satsningen
noensinne utenfor campus Bodø i regi av
Universitetet i Nordland. Ryggraden i satsningen
er både helsefag og økonomifag.
Samtidig etablerer Universitetet i Nordland et
forskningsmiljø i Mo i Rana – senter for industriell
forretningsutvikling – med egne stipendiater.
Helgeland Sparebank har støttet denne viktige
satsningen med 3 millioner.
IT-fag i regi av Nesna og ingeniørfag i regi av
Narvik samt bibliotekfag i regi av Tromsø gir et
bredt tilbud. Rana kommune og private bør nå ta
tak i hybelsituasjonen for studentene.
7
HORISONT HELGELAND
KULTURNÆRINGEN
Helgeland vokser på opplevelsesøkonomi. Mangfoldet
er omfattende: Idrett, kultur, kunst, musikk, dans,
media, teater, festivaler, reiseliv og mattradisjoner samt
design og arkitektur. Dette er sentrale virkemidler i en
strategi for by-/stedsutvikling og nye arbeidsplasser.
UTFORDRINGENE
Noen av utfordringene for Helgeland framover:
 Statsgjeldkrisen og høg kronekurs for eksportindustri.
 Eldrebølgen og iverksetting av samhandlingsreform.
 Kunnskapsutfordringen og kamp om arbeidskraft.
 Infrastrukturutfordringen og flyplasstruktur.
 Flersidig satsning – fra olje og gass via industriutvikling og matproduksjon til opplevelsesøkonomi.
 Underliggende kostnadsvekst med press på
lønninger og avhengighet av arbeidsinnvandring.
HELGELAND –
NOEN ANDRE PERSPEKTIV
Store eksportbedrifter på Helgeland har hovedkontor i Pittsburgh, Rio de Janeiro og Barcelona.
Hovedkontorets betydning i et økonomisk og samfunnsmessig perspektiv: Eierskap, ledelse, kapital,
beslutninger, staber og kunnskapsarbeidsplasser.
Nye
kunnskapsintensive
virksomheter
vil
dominere fremtiden og tiltrekke seg ungdom med
høy utdanning.
Noen omsetningstall på Helgeland til ettertanke:
 Mo Industripark 6,5 milliard kroner
 HelgelandsKraft 1,4 milliarder
 Nova Sea 1,1 milliard kroner
 Oljeleverandørindustrien 0,9 milliard kroner
8
HORISONT HELGELAND
HELGELAND –
ENESTE STATLIGE FORETAK
På Helgeland finnes det et statlig foretak – Helgelandssykehuset HF. I foretaksperioden 2002-2011
vokste helseforetaket fra vel 900 til over 1200 årsverk (31 %). Fordelingen av den %-vise veksten:
Mo i Rana 20 %, Mosjøen 28 %, Sandnessjøen/
Brønnøysund 21 % og ambulanseområdet 259 %.
Årsomsetning i dag på over 1,4 milliarder.
FREMTIDEN
”Helgeland i dag og frem mot 2020” er tittelen på en
rapport Helgeland Sparebank fikk utarbeidet i 2010
som en del av bankens 150-årsjubileum. Her følger to
utdrag om trender og prosesser i dag og inn mot 2020:
Trender
”Vi vil i det videre rette et spesielt fokus mot 5 trender
som vi mener vil ha spesielt stor betydning for Helgeland frem mot 2020. Disse trendene er:
 Fremveksten av et globalisert kunnskapssamfunn.
 Økende urbanisering.
 Økt fokus på klimaendring og miljø.
 En akselererende teknologisk utvikling.
 Økt fokus på opplevelsesøkonomien.”
Prosesser
”Det er i dag igangsatt en rekke prosesser og prosjekt
på Helgeland som med varierende grad av sikkerhet vil
være på plass i 2020:
 Toven tunellen er ferdig.
 Veipakke Helgeland er på plass.
 Storflyplassen er bygd.
 Helgeland er vert for 5 store olje- og gassfelt.
 Helgeland har verdens grønneste prosessindustri.
 Småkraftutbyggingen mot 2020 blir stadig grønnere.
 Vindmølleparkene er kommet for å bli.
 Det er mer hipt å bo på Helgeland.
 Det har vært en rekke kommunesammenslåinger.”
LES MER OM
UVIKLINGSTREKK PÅ HELGELAND
www.hsb.no
Årsrapport 2011 og Helgeland i dag og frem mot 2020
UTVIKLINGSTREKK I NORD
www.kpb.no
Indeks Nordland 2012 og Levert 2011
www.helse-nord.no
Demografi og levekår
i Nord-Norge og Norge
9
HORISONT HELGELAND
Tema
ALSTAHAUG
BINDAL
BRØNNØY
DØNNA
GRANE
HATTFJELLDAL
HEMNES
HERØY
LEIRFJORD
LURØY
NESNA
RANA
RØDØY
SØMNA
TRÆNA
VEFSN
VEGA
VEVELSTAD
10
HORISONT HELGELAND
Tema 1: Introduksjon
UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET HISTORISK PERSPEKTIV
Helgeland har alltid vært rik på naturressurser i form av mineraler, vannkraft og fisk. Dette har vært
basisen for befolkningsveksten samt industri- og velstandsutviklingen i regionen. I dag er det olje- og
gassforekomstene i Norskehavet utenfor Helgelandskysten som kan gi ny vekst. Utfordringene er primært
adressert til industri-, tjeneste- og kompetansemiljøene i regionen: Kapital, kunnskap og innovasjon.
Befolkningsveksten på Helgeland har siden 1950 og fram til 1. halvår 2012 vært på moderate 12,4 %. Tilbakeslaget for Helgeland kom i 1970 med nedadgående internasjonale konjunkturer for eksportindustrien.
I denne temadelen (med kildehenvisninger) skal vi se nærmere på ulike utviklingstrekk på Helgeland
langs flere akser. De fleste grafene tar utgangspunkt i 2007 – året før den globale finanskrisen inntraff –
og følger utviklingen fram til 2012. De siste to årene har vært preget av den europeiske gjeldskrisen. Det
gjennomgående hovedbildet er imidlertid at Helgeland så langt styrer unna de nye internasjonale krisene.
De fleste grafene er selvdokumenterende og viser utviklingen for kommuner, regionen, fylket og landet.
Økonomiske regioner er definert slik av Statistisk Sentralbyrå (SSB): Region Mo i Rana (Rana, Nesna og
Hemnes), region Mosjøen (Vefsn, Grane og Hattfjelldal), region Sandnessjøen (Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna) og region Brønnøysund (Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad).
Helgeland
90.000
Befolkningsutvikling
80.000
Befolkningsendring i %
Region Mo i Rana
70.000
Region Mosjøen
Region Sandnessjøen
60.000
Region Brønnøysund
-20 %
50.000
1950
1960
1970
0%
20 %
1980
60 %
1990
2000
2010
Helgeland
Helgeland
90.000
40 %
Befolkningsendring i %
250.000
Helgeland
80.000
235.000
70.000
220.000
60.000
205.000
Nordland
Norge
50.000
1950
190.000
1960
1970
1980
Helgeland
1990
2000
2010
Nordland (høyre akse)
-10 %
0%
10 %
20 %
1950-2012
30 %
1950-1970
40 %
50 %
60 %
1970-2012
11
HORISONT HELGELAND
Tema 2: Befolkning
HELGELAND VOKSER I BEFOLKNING
Den globale finanskrisen slo inn i 2008. Dette var også det året Helgeland klarte å snu befolkningsnedgang fra 1970 til oppgang. Siden dette tidspunktet har befolkningen i regionen vokst jevnt.
Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 0,6 %. Til sammenligning er økningen i samme
periode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 7,2 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)
Helgeland
78.000
77.500
77.000
76.500
76.000
2007
2008
2009
2010
Helgeland
2011
30.06.12
Helgeland
Befolkningsfordeling 30.06.12
Befolkningsendring i % 2007-30.06.12
Rana
Vefsn
Brønnøy
Alstahaug
Hemnes
Leirfjord
Sømna
Lurøy
Nesna
Herøy
Bindal
Grane
Hattfjelldal
Dønna
Rødøy
Vega
Vevelstad
Træna
Træna
Brønnøy
Herøy
Nesna
Rana
Hemnes
Alstahaug
Leirfjord
Vevelstad
Sømna
Lurøy
Hattfjelldal
Rødøy
Vefsn
Dønna
Vega
Grane
Bindal
0
10.000
20.000
30.000
-10 %
-5 %
Helgeland - økonomiske regioner
0%
5%
10 %
15 %
Befolkningsfordeling 30.06.12
Befolkningsendring i % 2007-30.06.12
Region Mo i Rana
Region Mo i Rana
Region Mosjøen
Region Mosjøen
Helgeland
Nordland
Norge
0
10.000
20.000
30.000
40.000
-3 %
-2 % -1 %
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
12
HORISONT HELGELAND
Tema 3: Sysselsetting
HELGELAND ØKER SYSSELSETTINGEN
Sysselsettingen øker noe ujevnt på Helgeland. En liten nedgang kom under den globale finanskrisen i
2008-2009. Jobbskapingen bidrar til økt befolkning, lav ledighet og stigende boligpriser i regionen.
Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 2,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i
Nordland på 1,5 % og i Norge på 3,1 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)
Helgeland
37.500
Sysselsettingsutvikling
37.000
36.500
36.000
35.500
2007
2008
2009
Helgeland
2010
2011
Helgeland
Sysselsettingsfordeling 2011
Sysselsettingsendring i % 2007-2011
Rana
Vefsn
Alstahaug
Brønnøy
Hemnes
Lurøy
Sømna
Nesna
Herøy
Leirfjord
Hattfjelldal
Rødøy
Dønna
Bindal
Grane
Vega
Træna
Vevelstad
Træna
Hemnes
Herøy
Rana
Lurøy
Nesna
Brønnøy
Alstahaug
Vega
Dønna
Vefsn
Sømna
Vevelstad
Rødøy
Leirfjord
Hattfjelldal
Grane
Bindal
0
5.000
10.000
15.000
-15 %
-10 %
-5 %
0%
5%
10 %
15 %
Sysselsettingsfordeling 2011
Sysselsettingsendring i % 2007-2011
Region Mo i Rana
Region Mo i Rana
Region Mosjøen
Region Mosjøen
Helgeland
Nordland
Norge
0
5.000
10.000
15.000
20.000
-2 %
-1 %
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
13
HORISONT HELGELAND
Tema 4: Ledighet
LAV LEDIGHET PÅ HELGELAND
Høgeste ledighet på Helgeland i perioden var på 1.083 personer i 2010. Siden dette året har ledigheten
blitt redusert til 746 personer. Den nye europeiske statsgjeldkrisen har ennå ikke slått inn i regionen.
Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 4,8 %. Til sammenligning er økningen i samme
periode i Nordland på 12,7 % og i Norge på 39,3 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)
Helgeland
1.200
Ledighetsutvikling
1.000
800
600
400
2007
2008
2009
2010
Helgeland
2011
30.06.12
Helgeland
Ledighetsfordeling 30.06.12
Ledighetsendring i % 2007-30.06.12
Rana
Vefsn
Alstahaug
Brønnøy
Hemnes
Leirfjord
Nesna
Herøy
Lurøy
Hattfjelldal
Dønna
Rødøy
Vega
Bindal
Sømna
Træna
Grane
Vevelstad
Grane
Vevelstad
Sømna
Lurøy
Rana
Herøy
Dønna
Vega
Vefsn
Brønnøy
Bindal
Hemnes
Alstahaug
Leirfjord
Rødøy
Nesna
Hattfjelldal
Træna
0
100
200
300
-100 %
-50 %
0%
50 %
100 %
150 %
200 %
Ledighetsfordeling 30.06.12
Ledighetsendring i % 2007-30.06.12
Region Mo i Rana
Region Mo i Rana
Region Mosjøen
Region Mosjøen
Helgeland
Nordland
Norge
0
100
200
300
400
-20 %
-10 %
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
14
HORISONT HELGELAND
Tema 5: Utdanning
FLERE MED HØGERE UTDANNING PÅ HELGELAND
Personer med universitets- og høgskoleutdanning på Helgeland øker også. Det er et uttrykk for økning i
det generelle utdanningsnivået i Norge. Og mer attraktive jobber i offentlig og privat sektor i regionen.
Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 11,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i
Nordland på 13,3 % og i Norge på 15,9 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)
Helgeland
13.000
Utdanningsutvikling universitet/høgskole
12.500
12.000
11.500
11.000
2007
2008
2009
Helgeland
2010
2011
Helgeland
Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011
Utdanningsendring i % universitet/høgskole 2007-2011
Rana
Vefsn
Alstahaug
Brønnøy
Hemnes
Nesna
Leirfjord
Sømna
Lurøy
Bindal
Herøy
Dønna
Hattfjelldal
Vega
Rødøy
Grane
Vevelstad
Træna
Træna
Leirfjord
Herøy
Vevelstad
Lurøy
Brønnøy
Rødøy
Bindal
Alstahaug
Rana
Sømna
Hemnes
Vega
Nesna
Hattfjelldal
Vefsn
Dønna
Grane
0
2.000
4.000
6.000
-10 %
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011
Utdanningsendring i % uni./høgskole 2007-2011
Region Mo i Rana
Region Mo i Rana
Region Mosjøen
Region Mosjøen
Helgeland
Nordland
Norge
0
2.000
4.000
6.000
0%
5%
10 %
15 %
20 %
15
HORISONT HELGELAND
Tema 6: Demografi
FLERE ELDRE OG FÆRRE UNGDOM PÅ HELGELAND
Eldrebølgen er ikke bare et fenomen på Helgeland. Store deler av Europa er preget av det samme.
Arbeidskraft framover kan bli en flaskehals og også regionen vil være avhengig av arbeidsinnvandring.
Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 01.01.12 i aldersgruppen 0-19 år er på 4,1 %. Økningen i samme
periode i aldersgruppen 67 og oppover er på 6,6 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)
Helgeland
23.000
Demografiutvikling 2007-01.01.12
21.000
19.000
17.000
15.000
0-19 år
20-39 år
40-59 år
60 år +
Demografiendring i % Mo i Rana 2007-01.01.12
Demografiendring i % Mosjøen 2007-01.01.12
0-19 år
0-19 år
20-39 år
20-39 år
40-59 år
40-59 år
60 år +
60 år +
-10 %
-8 %
-6 %
-4 %
-2 %
0%
2%
4%
6%
8%
10 %
12 %
-10 %
-8 %
-6 %
-4 %
-2 %
0%
2%
4%
6%
8%
Demografiendring i % Sandnessjøen 2007-01.01.12
Demografiendring i % Brønnøysund 2007-01.01.12
0-19 år
0-19 år
20-39 år
20-39 år
40-59 år
40-59 år
60 år +
60 år +
-10 %
-8 %
-6 %
-4 %
-2 %
0%
2%
4%
6%
8%
10 %
12 %
-10 %
-8 %
-6 %
-4 %
-2 %
0%
2%
4%
6%
8%
10 %
12 %
10 %
12 %
16
HORISONT HELGELAND
Tema 7: Boligpris
ØKENDE BOLIGPRISER PÅ HELGELAND
Boligprisveksten i Norge er i Europatoppen. Prisveksten på Helgeland er større enn i de største byene
både i sør og nord. Dette omfatter både eneboliger og leiligheter i regionen.
Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 49,3 %. Til sammenligning er økningen i Bodø på 13,2
%, Tromsø 6,9 %, Trondheim 26,8 % og Oslo 27,3 %. (Kilde: Eiendomsverdi bearbeidet av HSB)
Helgeland
20.000
Boligprisutvikling per kvm
17.500
15.000
12.500
10.000
2007
2008
2009
2010
2011
30.06.12
Helgeland
Helgeland
Boligprisfordeling per kvm 30.06.12
Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12
Rana
Rana
Vefsn
Vefsn
Alstahaug
Alstahaug
Brønnøy
Brønnøy
0
10.000
20.000
30.000
40.000
50.000
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Helgeland
Helgeland
Boligprisfordeling per kvm 30.06.12
Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12
Helgeland
Helgeland
Bodø
Bodø
Tromsø
Tromsø
Trondheim
Trondheim
Oslo
Oslo
0
10.000
20.000
30.000
40.000
50.000
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
70 %
80 %
17
HORISONT HELGELAND
Tema 8: Næringsliv
HELGELAND HAR ET SOLID NÆRINGSLIV
Aksjeselskap med forretningsadresse på Helgeland omsatte i 2010 for 29,5 milliarder. Sammenligningen
av fire bedriftsøkonomiske nøkkeltall mot Nordland og Norge viser solide bedrifter i regionen.
Dette er basert på fem kriterier fra tilfredsstillende eller bedre: Ikke tilfredsstillende – svak – tilfredsstillende – god – meget tilfredsstillende. (Kilde: Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg bearbeidet av HSB)
Helgeland
Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.)
Omsetning
Gjeld
Egenkapital
0
10.000
20.000
30.000
Helgeland
Helgeland
Næringsliv tilfredsstillende i % resultatgrad 2010
Næringsliv tilfredsstillende i % likviditetsgrad 2010
Helgeland
Helgeland
Nordland
Nordland
Norge
Norge
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
Helgeland
Helgeland
Næringsliv tilfredsstillende i % egenkapitalandel 2010
Næringsliv tilfredsstillende i % totalkapitalrentabilitet 2010
Helgeland
Helgeland
Nordland
Nordland
Norge
Norge
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
80 %
18
HORISONT HELGELAND
Tema 9: Gjeld
UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET RISIKOPERSPEKTIV
Norge er så langt det europeiske unntaket med god vekst i økonomien. Optimismen er sterk i de fleste
husholdninger og i store deler av næringslivet. Helgeland – i likhet landet for øvrig – har siden 2007 vokst
både i befolkning og verdiskaping. Veksttakten er langs de fleste akser svakere på Helgeland enn landsgjennomsnittet som de ulike temaene foran illustrerer.
Et uttrykk for optimismen og velstanden er veksten i gjeld. Siden 1990 har utlånsveksten i norske husholdninger vært på 352,6 % og i norsk næringsliv på 280,6 %. Veksten på Helgeland er også sterk.
Samlet gjeld i Norge per 30.06.12 er på 3.650 milliarder. Netto lånegjeld i % av brutto driftsutgifter i
kommunene på Helgeland varierer fra 141,4 % til 25,8 % med et gjennomsnitt på 66,3 %. Utlånsvolumet
til Helgeland Sparebank er på 19 milliarder og veksten har vært upåvirket av internasjonale kriser. Denne
gjelden uten innskuddsreserver kan være en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt ledighet.
Boligprisene i Norge fortsetter å stige. Internasjonale analytikere og Finanstilsynet er bekymret.
Ekspertene strides om vi står foran en norsk boligboble. Historien viser at det alltid kommer et økonomisk
tilbakeslag – ofte uforutsigbart og uventet. Helgeland er i siget og optimismen er sterk, men regionen bør
også være forberedt på at intet vokser inn i himmelen. (Kilde: SSB/HSB bearbeidet av HSB)
Helgeland Sparebank
4.000.000
Gjeldsutvikling (mill. kr.)
3.000.000
2.000.000
1.000.000
0
1990
1995
2000
2005
Norske husholdninger
Helgeland Sparebank
25 %
2010
Norsk næringsliv
Helgeland Sparebank
12 mnd utlånsvekst i % næringsliv
15 %
12 mnd utlånsvekst i % husholdninger
20 %
10 %
15 %
10 %
5%
5%
0%
-5 %
0%
2007
2008
2009
HSB Helgeland
2010
2011
30.06.12
SSB Norge
2007
2008
2009
HSB Helgeland
2010
2011
30.06.12
SSB Norge
19
HORISONT HELGELAND
Tema 10: Oppsummering
Helgeland
90.000
HORISONT HELGELAND
80.000
70.000
60.000
50.000
1950
1960
1970
1980
1990
2000
2010
Helgeland
78.000
77.500
77.000
76.500
76.000
2007
2008
2009
2010
2011
30.06.12
Helgeland
37.500
Helgeland er rik på naturressurser som mineraler og kraft. Dette var
også det politiske fundamentet for industrialiseringen og befolkningsveksten etter krigen. Befolkningen på innlandet (region Mo i Rana og
Mosjøen) har siden 1950 vokst med 48,1 %, mens kysten (region
Sandnessjøen og Brønnøysund) har blitt redusert med 16,0 %.
Sysselsettingsutvikling
Tilbakeslaget for Helgeland kom i 1970 med redusert etterspørsel for
industrien. I 2008 kom skiftet med befolkningsoppgang som har fortsatt fram til 2012 drevet fram av bl.a. vekst i offentlig/statlig sektor og
olje- og gassaktiviteten utenfor Helgeland. Dette vil også gi kysten –
kombinert med en offensiv havbruksnæring – helt nye muligheter.
37.000
36.500
36.000
35.500
2007
2008
2009
2010
2011
Helgeland
I HORISONT HELGELAND vises sentrale utviklingstrekk fra 2007 –
året før den globale finanskrisen inntraff – og utviklingen følges fram
til 2012. Et kort sammendrag av de grafiske framstillingene:
Ledighetsutvikling
1.200
Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping.
Internasjonale kriser de siste årene har regionen så langt klart å
styre unna. Veksten på Helgeland er imidlertid svakere enn
gjennomsnittet i Norge. I HORISONT HELGELAND synliggjøres
utviklingstrekkene langs flere tema og perspektiv.
1.000
800
600
400
2007
2008
2009
2010
2011
30.06.12
Helgeland
13.000
 Helgeland øker i befolkning. Økt sysselsetting, lav ledighet og
stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale
utviklingstrekk i regionen.
Utdanningsutvikling universitet/høgskole
 Befolkningsveksten på Helgeland er lavere enn i landet. Det
samme gjelder de med høyere utdanning. Kombinert med en
demografi med eldrebølge er dette en del av utfordringsbildet.
12.500
12.000
11.500
 Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på Helgeland kan være en utfordring. Denne gjelden er en risiko når det blir
et økonomisk tilbakeslag med økt arbeidsledighet.
11.000
2007
2008
2009
2010
2011
Helgeland
23.000
Demografiutvikling 2007-01.01.12
21.000
Helgeland er i dag det definitive tyngdepunktet i Nord-Norge innen
miljøvennlig prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk
og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform:
19.000
17.000
15.000
0-19 år
20-39 år
40-59 år






60 år +
Helgeland
20.000
Boligprisutvikling per kvm
17.500
15.000
12.500
10.000
2007
2008
2009
2010
2011
30.06.12
Helgeland
Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.)
Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping.
Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen.
Veksten trues av den voksende eldrebølgen.
Regionen må møte kunnskapsutfordringen.
Regionen må løse infrastrukturutfordringen.
Fremtiden kan være olje/gass, men vi må også trygge industriutviklingen og matproduksjonen.
 Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi.
Omsetning
Gjeld
Egenkapital
0
10.000
20.000
30.000
Helgeland har alle muligheter framover. Vi bor i en av de flotteste
regionene i Norge – rik på naturressurser og naturopplevelser fra
hav til fjell. I horisonten for Helgeland ligger utfordringene på
vegen inn i en stadig mer globalisert kunnskapsøkonomi og fremtid.
20
HORISONT HELGELAND
Etterord
21
HORISONT HELGELAND
Etterord
HELGELAND – ET MANGFOLDIG LANDSKAP MED MANGE MULIGHETER
Etterordet setter Helgeland inn i et historisk perspektiv og er skrevet av Ivar Roger Hansen, cand.
philol, f. 1955 i Mo i Rana. Siden 2004 ansatt som daglig leder ved Petter Dass-museet i Alstahaug.
”Men dernede i Helgeland! Hvad var det for noget selsomt ved denne landsdel? Det var lysets milde klarhet, som, sammensatt og blandet av lys fra syd og lys fra nord, grep en, fylte ens indre med noget mykt
og godt, ikke Sør-Norges dunkelhet, ikke den nordlige landsdelens hvitklare voldsomhet, men noget midt
i mellem.”
Slik beskrives Helgeland i ”Årbok for Den Norske Turistforening” i 1935. Helgeland som landet midt i
mellom. Og slik er vi nå engang plassert: som det sørlige nord og det nordlige sør, med blikket rettet i
begge retninger.
Helgeland, eller Hålogaland, omfattet opprinnelig områdene fra grensen mot Namdalen i sør helt opp til
Malangen, men etter hvert innskrenkes det hellige landet. Peder Claussen Friis beretter i sin ”Beskrifelse
over Norriges Land” fra 1632 at Helgeland strekker seg opp til Fugløya i Gildeskål. Aschehougs leksikon
mener Helgeland strekker seg fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til halvøya Kunna i Meløy i
Nord. I dagens forståelse av Helgeland er hele Meløy kommune avstått til Salten og nabohøvdingene i
nord.
22
HORISONT HELGELAND
HELGELAND SOM ADMINISTRATIVT OMRÅDE
Den mest framtredende forståelsen av Helgeland i dag er knyttet til geografi og historie. Helgeland er et
navn med tradisjoner. Her regjerte Hårek på Tjøtta som sågar fikk navnet sitt skrevet inn i vår nasjonale
historie. Siden kom Torolv Kveldulvson, Sigrid på Sandnes, godseiere og Petter Dass.
I middelalderen besto Helgeland av to såkalte halvfylker, Herøy og Rødøy, med de respektive gårdene
som maktsentra ved visse servicefunksjoner. En tid før 1604 da Helgeland ble innlemmet i Nordlandenes
len, hadde området status som eget len.
Administrativt framsto Helgeland som et tilsynelatende nokså enhetlig område fram til midten av 1800tallet. Etter det har den administrative inndelingen gått langs forskjellige linjer alt etter hvilket formål den
hadde. Kirken, skatteinnkrevingen, politi og rettsvesen er blant de offentlige instanser som har bygd sin
organisasjon stort sett uavhengig av den offisielle inndelingen som etter hvert har resultert i 18 kommuner
på Helgeland. De eneste offentlige forvaltningsinstitusjoner som i dag omfatter hele Helgeland er Helgeland Politidistrikt og Helgelandssykehuset.
BEFOLKNING
På midten av 1600-tallet omfattet Helgelands befolkning ca. 15.000 sjeler. Folk trakk etter hvert innover i
landet og bosatte seg i fjordstrøkene og oppetter dalene. I Nordlands Trompet uttrykker Petter Dass sin
bekymring over befolkningsveksten i Vefsn:
”Thi Fiorden er meget bebygget for tet,
Forproppet, forstoppet, aldeles besæt
Med flere, end Jorden er mægtig.”
Helgelands befolkning har alltid vært et variert og sammensatt fenomen. Gjennom godseierfamiliene,
embetsmannsslekter og handelshus ble stadig nytt blod tilført. Svensk innvandring har også satt sine
spor, og en utstrakt sjøveis kontakt med omverdenen bidro til å skape nye relasjoner og variasjoner i
befolkningsgrunnlaget. I nyere tid har gruvedrift jernbanebygging og spesielt industriutbyggingen i Rana
og Vefsn bidratt til at den helgelandske befolkningen springer ut av en gedigen kulturell smeltedigel.
Helgeland nådde en topp i folketallet omkring 1970 med vel 82.000 innbyggere. I dag er vi knapt 78.000.
Men etter flere år med en negativ vekst i befolkningen, synes det nå som om trenden har snudd.
Befolkningsveksten er likevel lavere enn i resten av landet. I nasjonal sammenheng er hele Helgeland i
dag, med sine 18 kommuner, som en middels norsk by å regne når det gjelder folketall. På hele Helgeland bor det fem tusen færre enn i Kristiansand kommune, tre tusen flere enn i Fredrikstad. Det er et
tankekors.
Det er imidlertid ingen grunn til å ha de samme bekymringer som gamle Herr Petter. For hver kvadratkilometer av vårt langstrakte distrikt finner vi bare 4,3 innbyggere. Vandrer vi rundt i Vestfold vil vi støte
på 103 vestfoldinger på samme areal. Vi har med andre ord rikelig med plass til flere.
NÆRING OG BRUK
”Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, og miste vi hannem, da lide vi nød.” Slik beskrev Petter Dass
fiskens betydning for livet på Helgeland. Den var livsviktig. Storsildfisket i perioden 1865-1875 var også
en økonomisk blomstrende tid for distriktet. Fortsatt spiller fisken en viktig rolle i verdiskapningen på
Helgeland, både den som svømmer fritt i havet og den som mates i merder.
Naturen på forskjellig måte har vært og er fortsatt den viktigste ressursen for verdiskapning på Helgeland.
Det var tilgangen på råstoff: jernmalm og elektrisk kraft som var grunnlaget for etableringen av A/S Norsk
Jernverk i Mo i Rana i 1946. Tilgang på rimelig elektrisk kraft lå også til grunn for etableringen av
aluminiumsverket i Mosjøen på slutten av 1950-tallet. I dag står vi forhåpentligvis ved inngangen til en ny
industriell vekstperiode på Helgeland, og da med olje og gass som viktigste ressurser.
23
HORISONT HELGELAND
I 1816 reiste den svenske vitenskapsmannen Sven Nilsson omkring på Helgeland. Han kom til Rana og
registrerte at området var rikt på naturressurser. Men hva hjalp det, når man ikke kunne videreforedle
dem på skikkelig vis. Han hørte at det skulle finnes sølv i Mofjellet, men ingen visste hvor. Her fantes rike
jernmalmforekomster, men ikke noe jernverk. Jernet kjøpte man fra Jämtland. Her fantes kalk, men ikke
noe kalkbrenneri. Her var store fosser å se, men ikke noe vadmelsstamperi. Bøndene laget selv sitt vadmelstøy. Leire av høy kvalitet fantes også, men ikke noe krukkemakeri. Noe tjærebrenneri var heller ikke
å se. Tjære og kimrøk ble importert fra utlandet.
Den gang som da: Det er en utfordring å kunne skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapningen
gjennom videreforedling av de naturgitte ressurser som vi forvalter på Helgeland.
KOMPETANSE OG KUNNSKAP
Gjennom statistikk blir vi stadig minnet om at Helgeland ikke utmerker seg når det gjelder høyere
utdanning hos befolkningen. I løpet av de siste fem årene har utdanningsnivået imidlertid vokst betydelig,
men vi ligger fortsatt både under gjennomsnittet for Nordland og landsgjennomsnittet.
Tradisjonen for høyere utdanning på Helgeland er ikke spesielt sterk. For fiskere, bønder og industriarbeidere har livets skole hatt en høy status, og den har tradisjonelt vært lett tilgjengelig.
På slutten av 1800-tallet fantes det i Vefsn både folkehøgskole og middelskole. I Rana ble det etablert en
privat middelskole i 1911, men kommunen var lite villig til å gi skolen økonomisk støtte med den
begrunnelse at skolen var en klasseskole, og de ønsket ikke å støtte utdanning av overklassens barn. I
1933 var støtte til skolen igjen oppe til debatt i kommunestyret. En av dem som stemte mot støtte,
begrunnet det slik: ”Det er for tiden en sann syndeflod i samfunnet av folk som går og vifter med
eksamensvitnesbyrd. Det ser nu ut til å utvikle sig derhen at man snart kommer til å fordre middelskoleeksamen av tjenestepiker.”
Et privat Handelsgymnas ble opprett i Rana i 1945, etter hvert med elever fra hele Nord-Norge. Men også
her var kommunen restriktiv med økonomisk støtte. Kremmere hadde vi nok av, ble det sagt, om ikke Mo
i Rana skulle bidra med en økning. Mens helgelendingene allerede på midten av 1800-tallet tok sin
examen artium i Kristiania, skulle det gå om lag 100 år før samme mulighet var tilstede hjemme. Rana
Gymnas ble etablert først i 1953, som det første på Helgeland.
Høgskolen i Nesna har sin historie som går tilbake til 1918. Den har gjennom årene bidratt til en stabil
rekruttering til læreryrket og senere også spilt en viktig rolle i utdanningen av sykepleiere. Sammen med
Universitetet i Nordland vil høyskolen fortsatt spille en avgjørende rolle for utvikling av et bredt
kompetansenivå på Helgeland.
VÅR HELGELANDSKE SJEL
Landskap og historie har tradisjonelt vært betraktet som viktige elementer i vår identitetsbygging. Dagens
helgelendinger er på ingen måte identitetsløse, men det kan synes som om den regionale bevisstheten
og identitetsfølelsen for Helgeland som helhet ikke er av samme format som tilfellet var hos tidligere
generasjoner.
Den nederlandske samfunnsgeografen Guido van Rijkom peker i en masteroppgave på at på Helgeland
er både den lokale patriotismen og lojaliteten overfor det nærmeste serviceområdet sterkere enn den
regionale identiteten. Dette mener han har både historiske og praktiske grunner. Regionen er forholdsvis
stor med lange avstander og tildels vanskelige kommunikasjoner. Som en følge av dette har hele fire
regionsentra vokst fram (Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund). Og alle har tatt mål av seg å
kunne tilby service- og velfredstjenester over et bredt spekter. Denne situasjonen er svært forskjellig fra
situasjonen i Salten der Bodø framstår som et samlende senter for administrasjon, handel og
utdanningstilbud.
24
HORISONT HELGELAND
Gjennom de siste 50 – 60 år har industrialiseringen skapt et brudd med de tradisjonelle sosioøkonomiske og kulturelle mønster. Kampen om menneskelige, naturmessige og offentlige ressurser har
skapt misunnelse og ufred i etterkrigstidens Helgeland, sier Rijkom. Endelig peker han på at bygging av
samarbeid og identitet i løpet av 1990-årene har skjedd på flere sub-regionale nivå gjennom de tre
regionrådene som koordinerer kommunalt samarbeid på Helgeland.
I følge kulturhistorikeren Anders Johansen beror kulturell identitet ikke på levd likhet og enhet, men på en
oppfatning, en følelse og en vilje i oss selv. Ønsker vi å framstå som helgelendinger, vil det være et
resultat av et bevisst valg på grunnlag av symboler vi ønsker å identifisere oss med, ikke ubetinget bare
på grunnlag av historisk arv. Om en da ser behov for å bygge og videreutvikle regionale nettverk på
Helgeland, blir utfordringen å skape nye symboler som taler et språk som inspirerer til samhandling i vår
moderne tid. Og med syn for felles utfordringer, muligheter og mål, kan vi skape en helgelandsånd som
kan bidra til å løfte regionen inn i en ny og enda rikere framtid på alle områder.
25
HORISONT HELGELAND
Regionbanken
26
HORISONT HELGELAND
Regionbanken
MED HJERTE FOR HELGELAND
TILSTEDE OVER 150 ÅR
Sparebankene har ”spilt en viktig rolle
for en flersidig utvikling av lokalsamfunnenes selvstyre, selvfinansiering og
utvikling” (Wikipedia).
I 2005 ble dagens Helgeland Sparebank etablert gjennom en fusjon av
Helgeland Sparebank i Mosjøen og
Sparebanken Rana i Mo i Rana.
I forkant hadde det vært flere strukturendringer:
 I sør 1977-1982: Vefsn (1860) slått
sammen med Brønnøysund, Herøy,
Velfjord, Vevelstad, Vega og Brønnø
 I nord 1964-1991: Rana (1876) slått
sammen med Korgen, Lurøy, Rødøy
og Hemnes
LEDENDE OG LØNNSOM
Helgeland Sparebank
Markedsandel i % hovedbankforbindelse PM 2011
Helgeland alle muligheter – regionen
vokser både i befolkning og verdiskaping.
Visjonen til Helgeland Sparebank er å
være en drivkraft for vekst på Helgeland.
HSB 54 %
DNB (NB og PB) 26 %
SB 1 NN 15 %
Andre banker 5 %
Hovedmålet til banken er gjennom
balansert
vekst
å
opprettholde
posisjonen som en lønnsom og
ledende bank på Helgeland.
Helgeland Sparebank
Forvaltningskapital 2011 (mill. kr.)
SpareBank 1 SR-Bank
Sparebanken Vest
SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 Nord-Norge
Sparebanken Møre
Sparebanken Hedmark
Sparebanken Sør
Sparebanken Pluss
Sparebanken Sogn og Fjordane
Sparebanken Øst
Sandnes Sparebank
Helgeland Sparebank
SpareBank 1 Buskerud-Vestfold
SpareBank 1 Østfold-Akershus
SpareBank 1 Ringerike-Hadeland
Helgeland Sparebank har som den
eneste banken på Helgeland en
tydelig regional ambisjon og profil:




0
Et regionalt finanshus
Et bredt distribusjonsnett
En samfunnsengasjert lokalbank
En attraktiv kunnskapsvirksomhet
20.000 40.000 60.000 80.000 100.000 120.000 140.000
27
HORISONT HELGELAND
Regionbanken
MED HJERTE FOR HELGELAND
Helgeland Sparebank
EN DRIVKRAFT FOR VEKST
Norges 12. største sparebank av 112
– 16 kontor i 14 kommuner på Helgeland.
Kundebarometerindeks 2011-2012
Helgeland Sparebank
Terra-gruppen
SpareBank 1-gruppen
 Forvaltningskapital på 24 milliarder
og markedsandel over 50 %
DNB-konsernet
0
En selvstendig regionbank, alliansefri
og børsnotert – eneste bank med
hovedkontor i regionen.
20
40
60
Tilfredshet
80
100
Lojalitet
Helgeland Sparebank
Trivselsindeks 2012 (TNS Gallup)
En komplett lokalbank og tyngst rådgivingsmiljø – god kompetanse og
raske beslutninger lokalt.
Offentlig virksomhet
Produksjonsbedrifter
Service/tjenesteyting *
En solid egenkapital på 1,7 milliarder
– lokalbasert finansiell styrke i utvikling
av regionen.
Handelsvirksomhet
Andre virksomheter
Snitt (50.000 intervjuer Skandinavia)
En aktiv støttespiller for idrett, kultur
og kunnskap – årlig støtte på 12-20
millioner.
Helgeland Sparebank *
0
20
40
60
80
100
En sentral eier i Helgeland Invest – ett
av de største investeringsselskapene i
Nord-Norge.
LEDER RANA BLAD 22.09.11
”Dette er ikke første gang Helgeland
Sparebank trår til og berger prosjekter
som har kommet skeivt ut økonomisk.
Samtidig er det sparebanken som ofte
gjør det mulig overhode å starte opp
med bygging og utvikling av idrettsanlegg i regionen, gjennom bankens
uttalte politikk som lokal støttespiller.
En god, lokal bank er et stort aktivum
for et lokalsamfunn, fordi banken er tett
på, kjenner markedet og menneskene,
og ser hva som vil gagne ikke bare
banken, men lokalsamfunnet som den
er en del av.”
28
Helgeland er rik påHORISONT
naturressurser
HELGELAND
–
hvor tar verdiskapningen ogUtviklingstrekk
kapitalavkastningen
på Helgeland
vegen? 2012
Finanskapital Tromsø
Regional og lokal produksjonskapital
Tromsø
Helgeland
Polarsirkel- og Himmelblålandet
Tyngdepunkt i Nord-Norge
• Prosess- og verkstedindustri
• Kraftproduksjon
• Havbruk
• Olje- og gassaktivitet
Mo i Rana
Trondheim
Internasjonal og nasjonal produksjonskapital
Finanskapital Oslo og Stockholm
”95 prosent av naturgassen som produseres i verden, går til energiformål. Den
brennes på kjøkken, skaffer varme i hus og blir til elkraft i gasskraftverk. De siste 5
prosentene brukes i petrokjemisk industri. I denne industrien blir naturgass til et
enormt spekter av industriprodukter vi alle bruker daglig.
Rikgass er naturgass med høyt innhold av etan, propan og butan. Dette er ”fløten” i
naturgassen og grunnlag for titusenvis av arbeidsplasser og stor verdiskapning i den
petrokjemiske industrien verden rundt. Rikgass er derfor en strategisk industriressurs,
og viktig for internasjonal industri. Kampen om rikgassen kunne vært tittelen på
denne boka.
Som et klassisk råvareland eksporterer Norge 99 prosent av naturgassen vår. Vi
overlater stort sett til andre å hente ut merverdien som ligger i foredling av gassen til
produkter. Vi kunne gjort mye mer, spesielt ut av rikgassen. Men det finnes krefter
som vil ha rikgassen vår inn i andre lands industri. Dessverre klarer de det, i stadig
økende utstrekning.”
Thrillertriologien TRAKTATEN – utdrag fra forordet i bok nummer to
Forfatter Hogne Hongset – tidligere informasjonssjef i Statoil og på Mongstad
29
HORISONT HELGELAND
30

HORISONT HELGELAND - Helgeland Sparebank

Transcription

Similar documents

Helgelendingen nr 1 2011

Helgelendinge nr 1 2012

Helgelendingen nr 3 2011

Helgelendingen nr 3 2012

Motstander av bevæpning

Gave- dryss for 230 mill. over hele landet Side 6

Regn med oss nr 1

BP i Sandnessjøen

Planer/uke 6-7.pdf

reportasje

De Syv Søstre

yout 1 - Sporttorghatten

Les mer.... - Helgeland Historielag

informasjon om kippermoen ungdomsskole

vann og avløp - Vefsn Kommune