Misjonsbladet nr 4 - 2014
Transcription
Misjonsbladet nr 4 - 2014
4-2014 • Årgang 111 Innsamling: På parti med de oversette Nyhet: Stagedive Live gir ut plate Portrettet: Gav hele livet til Gud Hovedsak: Hva gir vi TIL HVERANDRE? Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden 1904. I 2014 utgis fire nummer. Kontaktinfo E-post: [email protected] Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50 FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg [email protected] Telefon: 41 22 88 88 Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september 2014. I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Hagen [email protected] GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no Svanemerket trykkeri Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget. OPPLAG: 4.500 stk. ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet. no/misjonsbladet ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@ misjonsbladet.no REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten. FORSIDEFOTO: Torbjørg Oline Nyli fra Arendal misjonskirke. Foto: Trond Filberg NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 1-15 har planlagt utgivelse februar 2015. Frist for innsending av stoff og saker er 19. januar, som sendes [email protected] www.misjonsbladet.no 2 M i sjons bladet 4-14 Årets julekampanje i Misjonsforbundet samler inn til arbeidet som vår søsterkirke har blant urfolket i Kongo. Nå er urfolket selv med i arbeidet for å skape holdninger som ikke er diskriminerende eller skaper urett. Foto: Viggo Koch 21 Innhold 4-14 Hovedsak: GENERASJONER 22 26 Hvor er de åndelige foreldre? 29Utfordringen til eldre Touchpoint 30 Faste poster: 4 28 8 Kommentarer Leder – Generalt – Ord&Bønn www.misjonsforbundet.no 21 24 26 27 32 41 43 VI MØTER FOLK KryssORD Skråblikk Vekst 2020 Speiderkonsulenten Punktum Glimt fra hjemmesiden Aktuelt: 35 36 6Ny EP fra Stagedive Live 27 Generalforsamling i IFFEC 34 Hybels på GLS 35 Lederkonferansen 2015 42 Tegnekonkurranse generalt leder Guddommelige verdier vinner Hva skal du gi som julegaver til barna i år? Hvor langt har du kommet med julegavene? Forventninger og ytre press på den ene siden, hygge og takknemlighet på den andre. Når blir vi egentlig fornøyd? Å gi er en positiv handling, slik Gud er all godhets giver. Han gav sin Sønn til oss for at vi skulle få del i et evig liv nær Gud selv. Samtidig er vi ofte opptatt å skaffe oss flere ting, skape salgsvekst og støtte en økonomisk utvikling som ikke alltid er til det beste for våre omgivelser. Det kan til og med gå ut over andre mennesker som ikke har de ressurser eller rettigheter som vi selv har. Det er naturlig at vi samler opp, tar med oss det vi kan og bygger opp det som vi kan ha fortjeneste av. Derfor er dramatikken stor når mennesker mister det vi har samlet, enten det er vårt hus eller eiendeler. Forsikringsordningene i Norge er gode, men tingene som var unike eller hadde affeksjonsverdi berører også våre følelser. Balansen mellom å bli en samler på ting og ta vare på det som er nyttig kan være vanskelig. Hobbyer og særinteresser har også positive verdier. Spørsmålet om hva som er viktig i våre liv utfordrer oss til å vurdere hvordan vi bruker dagene. Forbruk og forvaltning har ulike motiver. Gi så skal du få, behold ditt eget så skal du miste det du har. En slik tankegang utfordrer vår logiske tankegang, men det var det Jesus lanserte. Forbildet gav han selv da han gav seg selv til døden for vår skyld. Et høyere mål der kjærligheten er viktigst. For i det lange løpet skaper det noe nytt som har større verdi. Oppstandelsen overvant døden. Guddommeligheten vinner over logikken. Hvor samler vi oss evige verdier? Hva investerer vi i mennesker? Det kan kjennes ut som offer og tapsprosjekter utfra logiske, økonomiske beregninger. Men i kjærlighetsregnskapet gir det andre utslag. I dette bladet handler hovedsaken om at unge mennesker leter etter erfarne kristne til bibellesning og bønn. I Kongo kjemper urfolket for å bli verdsatt som likeverdige mennesker. Har vi noe å gi? Hvordan regner vi på gavebudsjettet i år? Julen handler ikke om hva vi fortjener å få, men hva vi har med oss til Betlehem. Og kanskje vil vi oppleve himmelsk sang på veien? Med ønske om en velsignet jule- og nyttårstid. FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER 4 M i sjons bladet 4-14 Generasjon D a jeg var liten ble jeg lært en del grunnleggende viktige ting for en som kommer fra gård. Jeg fotfulgte mor, far, onkel og bestefar på jakt, fiske og gårdsdrift. På ungdomsskolen var jeg alene hjemme en dag vi kunne forvente lamming. Jeg hadde lært en mengde ting rundt lamming som gjorde at selv om jeg plutselig en dag stod alene med et lam som kom feil vei, så visste jeg hva som skulle gjøres. Når det kom til tro og religion var det noe annet. Da ble vi barna sendt på søndagsskole, som alle andre i bygda. Det var og er en religiøs blygsel. Noe kulturelt som gjør at man ikke har troa på seg selv i «faget», men overlater det til noen profesjonelle. Ingen professor kunne gitt meg ferdigheten og tryggheten til å ta imot lam med en teoriundervisning. Det samme gjelder relasjonen til Jesus. «Her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet». For å tro på Jesus trenger vi å fotfølge noen. Vi trenger å lære ferdighetene mer enn kunnskapen. Foto: Trond Filberg ord & bønn Ta bolig i vår fattigdom! Vi rekker våre hender frem som tomme skåler Kom til oss Gud og gi oss liv Fra kilder utenfor oss selv Vi løfter våre hender opp i bønn for verden La dem som lider finne vern Mot kalde hjerters is og sne La våre henders nakne tre få blomst og blader La våre liv få bære frukt Til legedom for andres sår nene Her om dagen snakket jeg med ei bestemor. Barna hennes var ikke kristne. Hun hadde spurt barna om det var greit for dem at hun fortalte barnebarna om Jesus. Det hadde hun fått lov til. ”Det bruker jeg for alt det er verdt”, sa hun. Barn snakker rett fra levra. De er ivrige forkynnere om de får oppdage at Gud er glad i dem og bor i dem. De kan fort bli de som fører foreldrene sine inn på en ny vei. Barnas enkle trossteg kan modellere en vei å gå for usikre voksenføtter. Jesus bringer generasjonene sammen. Hver generasjon kan lære de andre generasjonene noe. La små og store føtter subbe, vakle, gå og løpe sammen i retning mot Jesus. Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung Din Nådes skaperverk skal skje i tomme hender O Gud all godhets giver kom! Ta bolig i vår fattigdom! (Svein Ellingsen) Her i Sør-Norge har hatt en fantastisk sommer! Sola og varmen ligger som et godt energilager i oss utover høsten og vinteren. Men vi hadde også en voldsom sommer med hensyn til situasjonen i verden; krig, terror, flyktninger og epidemier kom stadig nærmere. På tross av sommerens sollager har jeg sjelden følt mine hender så tomme og maktesløse som nå! Derfor kjenner jeg på et stort behov for de ressurser som bare Gud har å gi! Vi som tror skal fungere som «vern mot kalde hjerters is og sne», men våre egne energirikilder tørker inn i møte med denne verdens enorme behov! Vi trenger virkelig Gud og hans ressurser! Å være en kristen er to enkle ting: Å ta imot Guds kjærlighet og å gi denne kjærligheten videre til andre. Dette betyr at vi til enhver tid må ha våre kanaler åpne både mot Gud og vår neste. Det mennesket som har sine kanaler åpne mot Guds kilder, hun er ikke redd når tørken kommer, men slutter ikke å bære frukt. Dette sier profeten Jeremia i kapittel 17, vers 8. Denne frukten får være «til legedom for andres sår». Vi går mot jul. Julen er svaret på vårt rop: «Gud, kom: ta bolig i vår fattigdom»! Det er nettopp det han har gjort! Han er kommet. Han deler vår nød og bærer den for oss og med oss. Dette betyr også at den enkelte av som oss som kjenner på vår egen fattigdom i møte med våre omgivelsers mange behov. Vi får regne med at han kommer og fyller våre tomme hender også denne julen. Ingrid Eskilt M i s j o ns bladet 4 -1 4 5 NYHET Tora og Rebekka synes konserten var veldig bra og gleder seg til neste Stagediveleir. Konserten i Søgne misjonskirke samlet flere hundre ungdommer la den nye plata ble lansert 7. november. Opptaket fra Stagedive i sommer er nå blitt plate. Fredag 7. november ble den ferdige plata lansert i Søgne misjonskirke med to hundre jublende ungdommer. Stagedive Live Releasekonsert med D et er en forventningsfull atmosfære i backstagerommet, med latter og mye energi. Det nærmer seg releasekonsert i Søgne Misjonskirke, og praten går løst om tonearter, sangrekkefølgen og bønneemner. Kim Ervik er produsent for den nye EPen med navnet "Frikjent", og han forteller: – Motivasjonen vår for dette prosjektet er å bidra med ny norsk lovsang, rettet mot ungdom. Vi ønsker også å bidra til å gjøre Stagedive mer attraktivt, slik at flere, også ikke-kristne, blir med på Stagedive. Vi mener at opplegget på leiren med aktiviteter og undervisning er så bra at flere burde få det med seg. Kapasiteten i Nesjarheim hallen er allerede sprengt. Neste leir håper vi at vi kan ha powerstation-møtene våres i Stavernhallen, for å ha >> 6 M i sjons bladet 4-14 plass til enda flere ledere og deltakere. – Halleluja! skyter bassisten Christian Bilstad inn, og resten av bandet ler. Kim fortsetter: – Det å spille inn live på leiren er med å inkludere deltakerne, og å gi dem et eierforhold til EPen. Dette er ikke bare vår EP, men hele Stagedive sin EP. Det er første gang Kim har produksjonsansvar for et prosjekt på denne størrelsen og han forteller at et stort øyeblikk for ham var da han stod i en lift i Nesjarheim, helt oppe i taket i hallen, for å feste 8 sal-mikrofoner. Da ble prosjektet plutselig virkelig for ham. – Alle låtene våre har et stort fokus på Jesus, og grunnen til at vi gjør dette, er både for å prise Gud med lovsang og å vinne ungdom for Jesus, forklarer vokalisten Sunniva Hamnes Johansen. Vi har prøvd å skrive klar tekst som er formulert på en ny måte, der vi bruker andre ord. Vi vil ikke ha så mye fjas. Derfor har vi kalt platen Frikjent. Tittellåten er en eneste stor feiring av hva Jesus har gjort. Vi er frikjent på grunn av ham, og det er vår identitet. Unge fra hele Sørlandet I salen strømmer ungdommer, i alle aldersgrupper, inn i lokalet og det tar ikke lang tid før rommet et fullt av omlag 200 personer. Ungdommene fra Søgne, Farsund, Vennesla, Lista, Kristiansand og andre steder på Sørlandet samles for å bruke kvelden sammen. Først spiller ungdomsgjengen fra Søgne, som er vanvittig talentfulle. Spenningen stiger, og i det Stagedive-bandet spiller de første tonene, stormer publikum frem til scenen. Ungdommene reiser hendene i været, priser Gud og synger med på sangene av full hals. Det er akkurat som å være på Stagedive igjen. Fengende lovsang med livlig musikk og givende tekster. Ungdommen jubler og hopper fremfor. Stemningen er til å ta og føle på. En varm og behagelig atmosfære. Et åndelig nærvær. Gleder oss mer til Stagedive! Ellen Merete (t.v.) talte om frikjent etter konserten, og Sunniva synger på "Frikjent". Etter en fantastisk konsert er Tora (14) og Rebekka (15) veldig giret. Tora har vært på Stagedive tre ganger og synes konserten var veldig bra. – Det vekket skikkelig gode minner fra leiren, sier Rebekka som har vært på fire Stagedive-leirer. – Ja, skyter Tora inn, det føltes ut som vi var der. Rebekka forteller at de har hørt alle sangene fra før og at de er sykt bra. – Jeg har til og meg hørt dem flere ganger på Spotify, forteller Rebekka stolt. – Det var og veldig gøy å se videoen, som vi begge er med i, forteller Tora. Og vi gleder oss enda mer til Stagedive nå. – Ja, fortsetter Rebekka, dette var en skikkelig bra oppvarming til leiren, og vi kommer garantert på neste leir. Jesus erklærer oss frikjent Ellen Merete Drønen holdt tale etter konserten, hvor hun snakket om det å være frikjent. Hun sier at når hun tenker på ordet «frikjent», tenker hun rettsak. At Jesus har kjøpt deg fri, fri fra lenkene. Hun forklarer at hun ser for seg synden som slike lenker som de har i Donald, med en kule rundt foten. Men Jesus tar av lenkene og erklærer oss frikjent. – For en fantastisk konsert, utrykker Ellen Merete. Låtene er levende og oppdaterte, med ærlige tekster. Bandet er flinke til å feste fokuset på han som har frikjent oss. Dette har en stor betydning for Stagedive, og gir deltakerne en følelse av tilhørighet. Jeg er stolt av å kjenne dem, og er imponert av den høye kvaliteten. I tillegg har de en imponerende evnen til å kommunisere med ungdommer, som er utrolig viktig. EPen gir Stagedivedeltakerne en eierskapsfølelse. Tekst og foto: Reidun Hagir Bilstad Grunnen til at vi gjør dette, er både for å prise Gud med lovsang og å vinne ungdom for Jesus. Sunniva Hamnes Johansen FAKTA # Lovsangerne i Stagedive LIVE er en samling musikere som er tilknyttet ungdomsleiren Stagedive og Across og som spiller under Misjonsforbundets sommerfestival Liv & Vekst. # EPen «Frikjent» inneholder fire egenskrevne og egenproduserte sanger og ble spilt inn sommer 2014 på Stagedive i Stavern. # Studio: Forarbeid og etterarbeid har foregått i Salem Kristiansand sitt studio, med navn Industrigata radio. Miljøet i Salem har opprettet et plateselskap, der EPen er et pionerprojekt for selskapet. # Mixet av Jeremy Edwardson fra Redding (US), som blant annet har jobbet med artister som Kari Jobe, Hillsong United, Kim Walker Smith, Jesus Culture med mer. Mastring av Jonathan Berlin. Bandet bak «frikjent», bakerste rekke fra venstre: David Jones (vokal), Sunniva Hamnes Johansen (vokal), Jannicke Ekholt Ellefsen (vokal), og foran fra venstre: Kjell Tore Myre (el-gitar), Lasse Eid Berntsen (trommer og perkusive effekter), Christian Bilstad (bass) og Kim Ervik (synth). M i s j o ns bladet 4 -1 4 7 www.misjonsforbundet.no Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Foto: Internasjonal avdeling, Misjonsforbundet Ignorert av myndighetene 20 000 naboer i Colombia blir usynliggjort og ignorert av lokale myndigheter. Misjonskirken Shalom i Medellín tar grep og reiser seg opp for de svakeste. Dette forteller misjonskonsulent Øyvind Slåtta (bildet), som nylig har vært i Colombia og besøkt bydelen Granizal, der Misjonsforbundet har prosjektet Hjelp til internflyktninger. I bydelen Granizal bor det 20 000 mennesker. Det regnes å være Colombias nest største bosetningsområde for internflyktninger. Området ligger i kommunen Bello, men politikere og byråkrater i kommunen ignorerer dem fullstendig. – Der asfalten slutter begynner Bello kommune, forklarer Natalia mens vi humper oppover i en stappfull buss. For I oktober besøkte Øyvind Slåtta arbeidet i Medellin. 8 M i sjons bladet 4-14 bare noen minutter siden var vi i millionbyen Medellin, vi kjørte metro og gondolbane, men nå er det skranglebuss og apostlenes hester som gjelder. Tross mangelen på infrastruktur når vi kommer til Bello kommune så mangler det ikke på folk. Tusenvis av mennesker har flyktet fra den voldelige konflikten på landsbygda og har bosatt seg i enkle skur og boliger her i Granizal. Sentralt i bydelen ligger bydelshuset som Misjonskirken Shalom har fått bygget, med hjelp fra Misjonsforbundets prosjekt Hjelp til internflyktninger. – Denne bosetningen og disse menneskene er totalt ignorert av kommunen. Området finnes ikke på kartene deres. Befolkningen regnes ikke med i manntallet. De er usynliggjort, og får da heller ikke tilgang på kommunale tjenester, sukker Natalia. Det er mangelen på skolegang og helsetilbud de er mest bekymret for. – Skolegang haster mest for de unge, og helsetilbudet er et prekært behov for de eldre, forteller Efrain som er sosionom og har besøkt over hundre familier i området. Bello kommune viser gode tall i sammenligninger av tjenestetilbud og livskvalitet på landsbasis. Å anerkjenne denne bosetningen og disse menneskene som innbyggere i byen vil kunne ødelegge deres gjennomsnitt, forklarer Maria Cristina (bildet) som leder Shalom sitt prosjekt for internflyktninger i bydelen. – Hvis de anerkjenner befolkningen som sine innbyggere vil de også måtte ta tak i en hel del sosiale problemer, og da kan det være enklere å ignorere dem, avslutter hun. Prosjektet Maria Cristina leder har et foreløpig femårsperspektiv, og en viktig del av deres arbeid er å være tilstede i forum der beslutninger tas og delta på møter hvor kommunen er tilstede. Gjennom dette håper de at kommunen kan få øynene opp for disse menneskene, og at de tar ansvar for de svakeste. Tekst: Øyvind Slåtta Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv UNG-produkter i nettbutikk Nå kan du bestille produkter fra UNG via Hermon forlags nettbutikk. – Vi tror at det vil gjøre det lettere å bestille våre produkter, og at dette kan føre til økt salg, sier administrasjonsleder i UNG, Wenche Myren. I en samtale med Frikirkelig barne- og ungdomsunion (FBU), gjorde pinsevenner, baptister og Misjonsforbundet UNG en avtale om samarbeid med salg av sine produkter via Hermons nettbutikk. – Det er for å gjøre produktene synlig for alle. Det er fint for våre UNG-grupper at de kan bestille produkter fra baptistene og pinsevennene også. Vi ønsker ikke å konkurrere, men å samarbeide, sier Wenche Myren. Nettbutikken har kortløsning, noe UNGs løsning på Misjonsforbundets hjemmesider ikke har hatt. Kortløsningen gjør det enklere for kundene, og det sparer UNG for administrasjonskostnader. Det er ikke lenger mulig å bestille produkter på UNGs nettsider, all bestilling gjøres på Hermon forlags nettbutikk. – Vi håper at UNG-gruppene kan finne ressurser hos de andre organisasjonene også, det er noe av grunnen til at vi gjør dette, sier Svein Aksel Nakkestad. De som handler via Misjonsforbundet UNGs nettside, får ti prosent rabatt på Hermons produkter, som ikke er UNGprodukter. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen Daglig leder i UNG, Svein Aksel Nakkestad, og administrasjonsleder i UNG, Wenche Myren, viser fram noen av UNGproduktene som nå er i salg hos Hermon forlags nettbutikk. Marte og Christer Rahm er takknemlige for alt de fikk oppleve og lære som utsendte i Colombia. Takk for støtten Marte og Christer Rahm har nylig avsluttet sin tjeneste i Colombia som utsendte for Misjonsforbundet. De er nå kommet tilbake til Gjerpen. Det siste nyhetsbrevet fra dem uttrykker takknemlighet overfor alle støttespillerne. – Det er flere ting som gjør at vi valgte å vende hjem til moderlandet. Det som nok veier tyngst er Christer sin helse. Vi har bestemt oss for at i stedet for å være lei oss, så ønsker vi å takke Gud for den tiden han har gitt oss i Colombia. Nå tenker vi framover med forventninger på hva Gud har for oss videre, skriver Marthe og Christer i nyhetsbrevet som de har sendt ut. De beskriver tiden i Colombia som fantastisk fin og føler seg privilegerte som har fått muligheten til å arbeide med krevende og utfordrende oppgaver. Lært mye i Colombia – Vi har lært mye av arbeidet med organisasjonsutvikling, relasjonsbygging, menighetsplanting og mentoring. Dessuten er det colombianske misjonsforbundet i en spennende periode, forteller de og benytter anledningen til å takke for all støtte, forbønn og omtanke under hele perioden de har vært ute. Marte og Christer reiste ut til Colombia i august 2012 som Misjonsforbundets utsendte, men de hadde tidligere også vært ute på kortere opphold blant annet med team. Fortsatt utsendte i landet Nå er det Stina Perea Valle som er Misjonsforbundets stedlige representant i Colombia. I tillegg er Monika Espeland og Elida Mersland ettåringer i landet. Misjonsforbundet arbeider med å sende ut nye misjonærer til Colombia. TEKST: TROND FILBERG M i s j o ns bladet 4 -1 4 9 www.misjonsforbundet.no Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Sosial speiderhelg på Hovden Tradisjonen tro har speiderne vært på Kombikurs på Hovden også denne høsten. Til sammen var 150 speidere med på ulike kurs en helg i september. Speiderkonsulent Anita Dencker Isaksen forteller at det var mange speidere og ledere som deltok og bidro til å gjøre helga til en god opplevelse for alle sammen. - Det er alltid like kjekt når vi i MSK møtes, det er mange venner og kjente fra ulike steder i landet som samles. I tillegg til å møte gamle venner er det veldig mange som får nye venner på kursene som de allerede gleder seg til å treffe igjen til neste år, forteller hun. På kombikurset møttes alle sammen på fredagen. På kvelden ble speiderne delt inn i sju forskjellige kurs. De ulike kursene var Assistent1, Peff 1, 2 og 3, Sosialen, Roveren og Borettslaget. Speiderne på flere av kursene bodde ute på fjellet eller i skogen, og de andre bodde i forskjellige store og små hytter på Hovden. Søndagsmorgen møttes alle igjen til en felles avslutning. Etter endt kurs får man utdelt kursbevis, peffkursene får et speidermerke og patruljeførerkursene 2 og 3 får utdelt en patruljeandaktsbok som de kan bruke i sin patrulje hjemme. Nytt av året var et førstehjelps-lederkurs. Speiderne kom fra hele Sør-Norge, og de var til sammen 150 deltakere og ledere på Kombikurset. Ta med en venn! Speiderkonsulent Anita har fått mange gode tilbakemeldinger fra årets Kombikurs. Hun forteller at nesten alle speiderne som var på kurs ønsker å være med igjen til neste år på neste kurs i rekken. Speiderne har også blitt utfordret til å ta med seg en venn som ikke var med i år. - Vi synes at dette er et så bra arrangement og ønsker at mange andre skal få mulighet til å være med. Og da er det opp til speiderne å ta med seg nye speidere til neste gang. Vi har laget et eget merke i MSK som heter «Ta med en venn». Dette får man dersom en venn begynner å gå i speidergruppen og melder seg inn som medlem. Vi er veldig spente på hvor mange som har et slikt merke til neste år! Vi har god plass til flere deltakere, spesielt på lederkursene, så vi håper vi klarer å fylle de kursene til neste år, sier Anita Dencker Isaksen. Om lag 150 deltakere og ledere deltok på Kombikurset i Misjonsforbundet Speiderkorps. 10 M i sjons bladet 4-14 Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Anita Dencker Isaksen Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv - I Misjonsforbundets arkiv på Ansgarskolen har jeg funnet atskillig informasjon om Annie Skau Berntsen som ikke er kjent fra før. For en forsker er det en gave, sier Ingunn Folkestad Breistein. Skattkammer på Ansgarskolen Folkestad Breistein er instituttleder på Universitet i Agder og en av flere som forsker med basis i stoff lagret i arkivet som ble tatt i bruk for fire år siden. – Jeg er veldig glad for at arkivet er kommet til Ansgarskolen og til Kristiansand, og for at noen har samlet og gjort mye materiale om for eksempel søster Annie tilgjengelig. Etter misjonær Annie Skau Berntsens død i 1992 overtok Misjonsforbundet hele hennes personlige arkiv – inkludert brev, bilder og atskillige private gjenstander. Materialet var omfattende og ble sortert i flere omganger inntil det fant sin plass i arkivet. Ingunn Folkestad Breisteins mål er å skrive vitenskapelige artikler samt en ny biografi om Annie. – Gjennom litteraturen om og av henne så langt har hun selv formet sitt ettermæle, etter som hun selv skrev bøkene eller ble intervjuet og formet manus på den måten. Mitt ønske er å skrive en bok hvor jeg ser Annie Skau Berntsen litt utenfra, sier Folkestad Breistein. – Hva er nytt, kan du gi et eksempel? – Bøkene som er kommet ut så langt handler vesentlig om hennes misjonær-liv i Kina og Hong Kong. Jeg vil skrive mer om hennes familie- og privatliv. I brev jeg har fått tilgang til får vi blant annet innsikt i hvordan hun opplevde å gifte seg i moden alder. Misjonsforbundets arkiv i Kristiansand er i startfasen. Innholdet er grovsortert og ingenting er så langt dataregistrert, i motsetning til de deler av privatarkivet som befinner seg på Riksarkivet i Oslo. Riksarkivets privatarkivavdeling er forbeholdt nasjonale og internasjonale dokumenter, men tar ikke imot lokalt eller regionalt materiale, ei heller gjenstander eller audiovisuelle medier. Derfor var det høyst betimelig at forbundet fikk sitt eget arkiv. – Vi er glad for å stå til tjeneste, men skulle ønske vi hadde lønnsmidler slik at vi kunne dataregistrere mer av alt som står utpakket og nedpakket, sier Jarle Abelson, styreleder i Misjonsforbundets Historiske Selskap og arkiv. Tekst og foto: Ingunn Rui M i s j o ns bladet 4 -1 4 11 Kriminelt gode Reklamebyrå med egne trykkemaskiner 5443 Bømlo • Betongsaging • Kjerneboring •• Betongsaging •Betongsaging Meisling Betongsaging ••Kjerneboring •Riving Kjerneboring Kjerneboring • • • Meisling www.dybdahlbetong.no Meisling • Meisling ••Riving • Riving • Riving www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no 12 M i sjons bladet Disippelkorset – et felleskristent symbol Kreative løsninger, Commissioning, Service, Programmering Robot / PLS [email protected] Tel: 47 38 11 22 Disippelkorset er til salgs både som sølv og gullsmykker og pins. Ring 23 32 57 50 eller bestill på www.disippelkors.no PANTONE 281C Les mer om Disippelkorset på våre hjemmesider! GULL www.disippelkors.no For ettertiden Klikk inn for en hyggelig handel! www.nyttig.no Har du eller menigheten protokoller, foto, film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi? La Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv ta vare på det! Ta kontakt med arkivleder Ingunn Rui på 970 12 405 eller skriv til [email protected] for ytterligere informasjon. Historisk selskap og arkiv M i s j ons bladet 13 HOVEDSAKEn Hva gir vi til neste gene 14 M i sjons bladet 4-14 Hvorfor snakker ikke godt voksne om trosspørsmål med de unge? Malene Råmunddal, Emeline Gulbrandsen, Annette Aas Pedersen og Håkon Vikse deltok på sommerfestivalen i Stavern (Foto: Elisabeth Kolbjørnsen). Generasjonene utfordres til å være sammen, men i stedet splittes vi opp både i samfunn og menighet. Torbjørg Oline Nyli og Tomas Sjödin utfordrer den voksne generasjonen, mens Roy Elling Foss satser frisk for å bety noe for unge mennesker i tjueårsalderen. En ny bok fra Egil Svartdahl handler nettopp om å gi videre det gode som han selv har fått. erasjon? M i s j o ns bladet 4 -1 4 15 HOVEDSAKEn Torbjørg Oline Nyli skriver bok med temaet «åndelige foreldre» som er planlagt å bli klar for salg til sommeren 2015. Torbjørg Oline Nyli Lengselen etter åndelige foreldre Alle synes det er viktig, men få tar initiativ blant de voksne. Hvorfor er det slik? – Vi må droppe musikkdebatten og nakkefellesskapet, og i stedet bør vi fokusere på livet i samtaler rundt bordene, sier Torbjørg Oline Nyli som har skrevet masteroppgave om temaet. 16 M i sjons bladet 4-14 –U nge voksne i tjueårene uttrykker at de gjerne skulle hatt noen med «grå hår» som de kunne stille spørsmål om liv og tro, forteller Torbjørg Oline Nyli. Temaet om åndelige foreldre i masteroppgaven som hun nylig leverte ved Ansgar Teologiske Høyskole, har opptatt Torbjørg lenge, og hun er stadig på farten for å snakke om dette i kirker og på kristne arrangementer. Hun tilhører i dag Arendal misjonskirke, men har bred kirkelig bakgrunn fra Misjonssambandet, Frikirken og Salem i Kristiansand, Ungdom i Oppdrag og som «Unge voksne ønsker kontakt med eldre som de kan stille masse spørsmål for å forstå mer i Bibelen og be sammen med. lærer ved Filadelfia Bibelskole Oslo. Hun jobbet ett års tid som fungerende daglig leder i Misjonsforbundet UNG, og mange kjenner henne som taler eller møteleder på sommerfestivalen i Stavern. Ble kalt mor – Da jeg var 26 år og singel var jeg med i ledelse for et ungdomsarbeid. Der ble jeg plutselig kalt for «mor». Det spisset mine ører for hva de unge snakket om, og jeg ville finne ut mer om hvorfor jeg som forholdsvis ung voksen plutselig fikk en morsrolle, sier Torbjørg. I dag er hun gift med Stein Erik, og i desember flytter de til nytt hjem i Fevik. Det som fikk fart på hennes engasjement var da hennes far viste henne ei bok som hun jeg leste på ei natt. Hun refererer til den svenske forfatteren Carl-Henric Jaktlund har skrevet ei bok som heter «Jesus gikk videre – og menigheten står igjen». – Han gav meg språk til noe jeg kjente igjen fra samtalene med ungdommene, og i tre år nå har jeg snakket mye om temaet «åndelige foreldre» fordi det engasjerer meg sterkt og det skaper respons, forteller hun. Etter intervjuet skal hun videre til Menighetsfakultetet for å holde nok et innlegg. Sist sommer holdt hun seminar på sommerfestivalen i Stavern. Et ordløst savn I sin masteroppgave har Torbjørg intervjuet unge voksne som åpent forteller om å føle seg fremmedgjort i en ny livssituasjon, om utfordringene med å skaffe seg kontroll på eget liv og finne nye relasjoner de kan stole på. Mange har flyttet fra sine nærmeste til en storby for å studere og opplever ofte ensomhet. – Det er som om jeg har møtt et ordløst savn hos de unge som er i alderen fra tjue år og noen år framover før de etablerer seg. Har vi oversett dem, undrer hun og beretter om de unges savn av livsvisdom i en jungel av råd som de unge møter i media og fra venner. Hva trenger de unge? Dagens unge kalles «generasjon lydig»! De jobber hardt på skolen, ruser seg mye mindre enn foregående generasjoner, de tar ansvar og er helsebevisste. Men selvtilliten hos de unge sitter ofte bare utenpå. – Når jeg spurte de unge om hva de savnet, var det verken en businessmentor eller veileder. De ville ha «foreldre» som de kunne strikke, bake og snekre sammen med. Samtidig var det viktigste at de kunne snakke med dem om livs- og trosspørsmål. Torbjørg skildrer det hun kaller nydelige beskrivelser av hva de unge lengter etter. – De snakker om å sitte sammen i en sofa, om å få sendt en oppmuntringsmelding på mobilen eller å bli bedt for. I tillegg vil de ha noen som holder dem ansvarlige i deres eget åndelige liv og i saker som de synes er krevende. Samværet skal helst handle om å kunne stille masse spørsmål for å forstå mer i Bibelen, snakke om Jesus, lese og be sammen. Torbjørg har inntrykk av at de unge er villige til å la seg korrigere og har lyst på sanne tilbakemeldinger. Venner klapper dem ofte videre i deres «feil» og gir hyggelige komplementer som ikke alltid hjelper dem. – De trenger autentiske kristne som viser hvordan et åndelig liv fungerer i hverdagen. Tilgjengelighet er viktigere enn at de voksne skal være så ungdommelige, utfordrer Torbjørg. Åndelige foreldre – Alle synes det er riktig og viktig med åndelige foreldre, men jeg har ingen liste på hvem de unge kan kontakte, påpeker hun. De unge tjueåringene hun intervjuet omtaler sin foreldregenerasjon som konstant travle og litt egoistiske. De pusser opp hus og hytte, går skirenn og trener, eller de reiser for seg selv til varmere strøk for å slappe av. Dette gjør at mange unge ikke vet helt hvordan de kan få kontakt med generasjon «travel». Tre av de unge Torbjørg intervjuet hadde åndelige foreldre som de selv hadde tatt initiativ til å få. De fikk dem ikke i menigheten, og det var ingen voksne som hadde henvendt seg til dem. Når tjueåringene og en eldre voksen er sammen kan det skje på ulike måter. Noen har en åpen dør der de unge kan komme når de vil, mens andre har mer struktur med avtalte møtepunkter. Poenget er at selve samværet må ha en hensikt og et fokusert mål. – De unge som ikke hadde åndelige foreldre, uttrykte i stedet sårhet. De klarer seg, men bærer på lengsler etter voksenkontakt. Rundt et bord I boka hun nå er i gang med har hun gjort flere intervjuer, blant annet av voksne. Hun opplever at den voksne foreldregenerasjonen er engasjert i spørsmålene, men de er usikre om de kan gi noe videre til de yngre. De føler seg ofte truet av at de unge kan så mye gjennom god utdanning og alt de behersker av tekniske duppedittene. Det virker nesten som om foreldre og besteforeldregenerasjonen abdiserer på grunn av usikkerhet. – Jeg tror vi må droppe musikkdebatten og det ensidige «nakkefellesskapet». Nå er det tid for å fokusere på livs- og trosspørsmålene ved å sitte rundt et bord, sier hun bestemt og mener det er foreldregenerasjonen som må ta initiativet. Det er mange forskjeller mellom generasjonene, men bokskribenten mener vi overvurdere forskjellene. – Jeg vet at det er behov for samlinger tilpasset de enkelte aldersgrupper, slik vi har i Levende tro, men vi trenger også å blande oss inn i hverandres opplegg! Hvorfor skal bare småbarnsforeldrene ha M i s j o ns bladet 4 -1 4 >> 17 HOVEDSAKEn >> ansvar for barnearbeidet, spør hun og synes menighetene ofte driver et sjansespill på hvem som gir hva til de unge. Hun gir følgende praktiske råd til voksengenerasjonen og eldre; tilby å være forbeder, ta en prat, by på kaffe eller te og tenk at du bygger en relasjon. Det viktigste er at du ikke begynner å preke for dem. Som åndelige foreldre skal man lytte mer enn man snakker selv, påpeker hun og synes hjemmet er et godt sted å invitere til. Hva kan menigheten gjøre? For å legge bedre til rette for fellesskap mellom generasjonen foreslår Torbjørg to tiltak. – For det første kan vi skape større bevissthet om dette i forkynnelsen. Særlig fordi vi trenger en hjertesnuing hos både unge og eldre. For det andre kan vi legge mer vekt på møtepunkter der vi deler liv som er noe annet enn en gudstjeneste, men ikke la dette bli nok et opplegg. – Når en 16 åring og en på 70 samtidig deler hvordan de ble frelst, blir begge rørt og alle som hører på! Dette samler generasjonene, smiler Torbjørg. – Kanskje et engasjement mellom generasjonene også kan hindre frafall blant femtiåringene. Med ansvar for yngre får man plutselig et mål med å styrke eget bønneliv, tenker hun og opplever at for mange i foreldregenerasjonen «pensjonerer» seg for fort. – Det er et bibelsk prinsipp å ta ansvar for neste generasjon. Et eksempel er Moses som personlig tok seg av Josva med raushet og velsignet den unge mannen foran hele folket. Josva gjorde ikke det samme, og det triste er at hele den neste generasjon ble tapt for Gud, legger bibelskolelæreren ut og minner om at dette dessuten en sentral tankegang i Levende tro i Misjonsforbundet. Torbjørg Oline Nyli er trolig ferdig å skrive boka si i februar og håper den skal bli klar for salg til sommeren 2015. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG 18 M i sjons bladet 4-14 Tomas Sjödin Det er nå du er best! - Når vi har kommet i alderen fra 50 år og opp til 75 år er vi mest kreative ifølge forskning. Det er dessuten aldersfasen i livet der vi er friere, tryggere og har mye livserfaring. Men hvorfor trekker vi oss da vekk fra tjenestene i menigheten, undret Tomas Sjödin som talte om dette under sommerfestivalen Liv & Vekst sist sommer. – Vi er friskere mye lengre nå i Skandinavia enn før. Alderdommen er forskjøvet. Stadig flere blir hundre år, og samtidig kan mange starte tidlig pensjon. Dette har gitt oss en ny type mennesker som vil ha en lengre periode med tid der man er både erfaren og har relativ god form, beskrev Tomas og hentet fram Moses som eksempel på mannen som i høy alder ble et sterkt redskap for Gud. – Moses hadde stor kunnskap som ung mann, men feiltrinnet da han drepte en egypter stoppet hans framtid. Mose dype kjærlighet til sitt eget folk kunne ikke forsvare hans handling. Dette store nederlaget ble likevel ikke hinderet for å bli brukt av Gud. – Han gikk nok mange runder i flere år med seg selv i Midijans ørken, men etter en diskusjon med Gud ved den brennende busken, var Moses i gang med et nytt oppdrag for Gud, talte Tomas som er pastor i pinsemenigheten Smyrnakyrkan i Gøteborg og en av Sveriges mest leste kristne forfattere. Det er ikke slutt – Noen ganger gjør vi noe som er veldig galt, og vi kan se på oss selv som mislykkede. Det er likevel ikke slutten på at Gud kan bruke oss, men vi trenger å tilstå og bekjenne, oppmuntret han. – Det er lett å begrave kall og visjoner etter noen år, og så sitter vi fast i at livet bare ble slik vi har det nå. Men i Guds rike er det ikke slik. I stedet må vi tenke at det ikke er over og at den beste tiden er nå og framover, proklamerte Tomas. – Mitt budskap er at du må ta livet ditt på alvor, og vær forberedt på at Gud kan kalle på deg igjen i høy alder. Når det skjer skal du ikke tvile. For i Guds rike handler det om at vi i våre hverdagsliv samtidig er beredt til å lyde Gud når kallet kommer, understreket Tomas. Tid for hvile – Vi må alle bli bedre til å ha regelbunden hvile i våre liv, påpeker Tomas overfor Misjonsbladet og henviser til sin siste bok «Mens du hviler». Boka viser en annerle- På Liv & Vekst i Stavern utfordret pastor Tomas Sjödin alle over femti til å ha tro på nye kall. Flere fikk en hilsen i den ferske boka «Mens du hviler» av forfatteren selv under sommerfestivalen i Stavern. des vei i hvordan vi som kristne kan følge Guds tanker om et godt hverdagsliv. Den handler om å ta ansvar for å hvile med god samvittighet. Boka har hurtig blitt spredd langt utenfor kristne leserkretsen, og den kom i år på norsk. – Det er Guds nåde at boka leses av så mange, men det virker som om at det jeg skriver om har truffet noe vesentlig for dagens mennesker, sier han ydmykt. Tomas har selv opplevd personlige prøvelser i familien som har gitt ham livserfaringer om hvordan livet kan dreie i andre retninger enn man selv hadde planlagt. Han er blant annet kjent for sine bøker «Et brustent halleluja» og «Reservekraft». De tar nettopp opp hvordan Gud er med i livets motganger. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG M i s j o ns bladet 4 -1 4 19 HOVEDSAKEn Touchpoint Berøringspunktet tiltrekker Tilbudene utvides og det satses mer på unge voksne i aldersgruppen 18 til 25 år. Roy Elling Foss starter fra årsskiftet i en ny stilling for å følge opp akkurat denne satsingen som kalles Touchpoint. – Vi må satse og finne de unge, utfordrer Roy Elling Foss. For ham har dette blitt mer enn fine ord og drømmer. Sist høst samlet han ei gruppe i denne alderen og bygde et helt annet konsept enn de vanlige ungdomsmøtene. Touchpoint som samlingene kalles, skjer en kveld i uka. Ved siden av storsamlingen, har Touchpoint også dannet smågrupper samt ei ledergruppe som jobber med utviklingen av aktivitetene. Dessuten etablerer de noen forpliktende bofellesskap der de unge må ta felles ansvar i et misjonalt fokus. – Touchpoint er bygget for å fange opp de unge i alderen 18 til 25 år som er langt borte fra Gud og menigheten. Her får de venner, og nå ser vi at dette tilbudet virkelig har truffet, sier han oppstemt. Ved oppstarten i Kristiansand sist høst var omkring 25 unge. De annonserte ikke, men de tar selv med seg sine venner og bekjente. Nå i høst har arbeidet vokst og bredt seg ut. Lignende opplegg ble startet i Lyngdal og Bryne, og i januar tenker de å se på mulighetene i Oslo. – Vi vokste fort til over femti og åtti unge, men nå er det i snitt godt over 150 unge i Kristiansand. I Lyngdal ligger snittet på 70 unge, mens i Bryne er det over femti unge. Ryktene går, og vi blir stadig flere, forklarer han. Målet med arbeidet er at de unge litt senere i livet mye raskere kommer inn i menighetslivet igjen, forklarer han og tenker på dette som et slags mottaksapparat til unge voksne som kommer til nye byer for å studere eller bosette seg. – Dette har jeg tro på, forkynner Roy Elling Foss som fra januar er ansatt i 60 prosent stilling i Misjonsforbundet UNG for å lede arbeidet med Touchpoint. Han vil også ha en deltidsstilling ved Ansgarskolen. Gi det videre Boka «Gi det videre – en menighet for alle generasjoner» av Egil Svartdahl, er nylig utgitt på Hermon Forlag. Hva er det TV-pastoren forsøker å si oss? Gjennom tolv kapitler deler Egil Svartdahl både personlige historier og innsikt som pastor i flere menigheter gjennom mange år. Boka er dessuten et konsentrat av visdom og poenger han gjennom lang tid har forkynt som taler i stevner, 20 M i sjons bladet 4-14 konferanser og seminarer i kristne sammenhenger, men også i næringslivet. I boka møter vi en ærlig mann som tør å sette ord på brytninger og problemer. Han tar oppgjør med seg selv som forkynner opp mot å fostre nye medarbeidere. Han henter kloke ord fra eldre og yngre kollegaer, tar opp lederskapssituasjoner og utfordringene i ett fellesskap. Bokas pasjon om oppdraget med å gi Jesus videre til nye generasjoner, rører leseren. Grunntonen handler om hans sterke tro på flergenerasjonsmenigheten. De mange livsglimtene kombinert med virkelighetsnære refleksjoner, gjør budskapet i boka til en brennende kjærlighetsfakkel. Debatten er over, kallet overtar. Anmeldt av Trond Filberg Vi møter I september begynte hun å jobbe som økonomikonsulent i UNG. 44-åringen fra Gol er gift, har tre barn og bor i Hønefoss. Elisabeth Løken Stadheim Glad i naturen – Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? – Jeg har vært heldig å vokse opp med gode søsken og ikke minst trygge og gode foreldre. Min pappa var i mange år formann av Indremisjonen/Normisjon på Gol og leder i menigheten på Gol bedehus. Så bedehuset på Gol kan vel sies å være mitt andre hjem under oppveksten. Det er alltid godt å kunne dra hjem til barndomshjemmet, og bedehuset på Gol gir meg gode minner. Turer på fjellet hver søndag har også formet meg som menneske og er noe som er veldig viktig for meg fortsatt. – Driver du med noen idrett, og kunne du blitt skikkelig god? – Jeg er en typisk mosjonist som må ut å jogge for at humøret skal holde. Både jogging og langrenn har vært en stor del av meg siden jeg var liten. Jeg drev aktivt med langrenn fram til jeg var ca. 15 år, og pappa mente at jeg kunne blitt ganske god om jeg hadde satset videre. Nå trener jeg bare for å holde meg i form. Jeg melder meg på forskjellige løp for å holde oppe motivasjonen og for å ha ulike mål å strekke meg mot. – Har du noen hobbyer? – Jeg er glad i å jogge ute i naturen og gå turer i fjellet, både med og uten ski på bena. Dette er en viktig del av meg og gir meg mye energi. Ellers er jeg glad i å male bilder og lese interiørblader! Og ikke minst dra på turer med familien. – Hvilken bok utenom Bibelen har gjort størst inntrykk på deg? – Boken til Lynn Vincent om himmelen er på ordentlig gjorde stort inntrykk på meg. Jeg leste denne etter at min umistelige og gode pappa døde. Boken ga meg fred og glede og en enda større visshet om at jeg skal møte pappa igjen i himmelen! Det gleder jeg meg til! – Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? – Mamma og pappa har vært de som har gitt meg mye inspirasjon og råd om det meste. Nå er det mamma jeg ringer til om jeg trenger gode råd. Jeg har også kloke søsken som jeg ofte kan diskutere og rådføre meg med. Ellers har jeg gode venninner, og har nylig vært på venninnetur. Der delte vi mange ord og tanker om livet, og de gir meg virkelig mye inspirasjon og glede. Barna mine har blitt såpass voksne nå at jeg også lærer mye av dem. For eksempel å jobbe målrettet mot et mål man ønsker å nå og ikke gi opp. Naturen er et sted jeg går til om jeg trenger avkobling og krefter, blir alltid så glad når jeg kommer meg ut. – Hvilken nålevende person ser du mest opp til? – Det må bli min kjære mormor på 103 år. Hun er fortsatt i så godt humør og opptatt av at alle skal ha det bra. Hun snakker om alt det fine rundt seg, som at solen skinner, hvitveisen om våren, snøen som daler. Hun er glad i å tenne lys, spise god mat og takker alltid høyt i sengen til Gud for alt og alle rundt seg før hun sovner. Hun er så glad i de små gleder i hverdagen, og er så takknemlig! Å kunne se gleden i de små ting, og i tillegg være i godt humør med stor tiltro til at vi blir passet på og beskyttet av Gud gjør at hun er et stort forbilde for meg. – Hva tror du preger livet ditt om ti år? – Jeg trives her jeg er nå og har kommet i en alder der jeg ikke føler for å haste videre i livet. Jeg ønsker selvfølgelig å utvikle meg og lære nye ting, men jeg ser for meg mer stabilitet enn forandring. Muligheten for at jeg kan ha fått barnebarn er jo tilstede om ti år, og det vil helt sikkert prege mye av livet mitt da. – Hvorfor valgte du å begynne i jobben som økonomikonsulent i UNG? – Jeg har jobbet i mange år som grafisk designer, men følte dette gav meg lite mening etter hvert. Det var et kreativt og spennende yrke, men jeg følte det var lite mening i å produsere reklame for ting som for meg ofte var meningsløse. Jeg startet da med en bachelorgrad innen økonomi og administrasjon på Høgskolen i Buskerud. På slutten av studiet tenkte jeg at økonomi gir meg heller ingen mening. Hva skal jeg bruke dette til som føles betydningsfylt? Da jeg så utlysningen på denne jobben i Misjonsforbundet, følte jeg alle brikker falt på plass! At jeg i tillegg fikk jobben er bare en stor velsignelse for meg. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får lov til å jobbe i denne stillingen. Her kan jeg arbeide for å utruste Guds mannskap og økonomi. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen M Miissjjoons n sbladet bladet 4 -1 4 21 Humorist og profet Edin Løvås – en ordets og livets mann – er gått bort. Natt til 1. november sovnet han inn på Halden sykehjem, nesten 94 år gammel. 22 M i sjons bladet 4-14 E din gjorde dypt inntrykk med sine mange, velskrevne, poengterte tekster, og med forkynnelse som var ren, klar, inspirerende og livgivende. Alltid velkledd, alltid med friske, nye tanker – og alltid med sitt livsbudskap langt fremme: Disippelskap. «Vår tid trenger Kristus-disipler» gjaldt for alle tider, og lå som en dirrende undertone hos – En gudstjeneste er en rast underveis til himmelen. Edin Løvås Edin. Ettersom han ble eldre ble undertonen mer markant. Men den Edin kirke-Norge kjenner var en gang en ukjent, ung evangelist og vekkelsespredikant. Han var snekkersønn fra Egersund, men ble Oslo-gutt da han som tiåring flyttet med familien til hovedstaden. I den grad han har et omvendelsesøyeblikk er det midt i trafikken på vei til vekkelsesmøte i Oslo misjonskirke Betlehem der han ble konfirmert. Midt i trafikklarmen i Toftes gate er det som Jesus stiller seg foran Edin og spør: «Vil du?» – og Edin svarer: «Ja, jeg vil!». Så går Edin til Betlehem og bønnerommet. For sitt indre blikk ser han navnet sitt tegnes ned i Livets bok. Litt senere søker Edin seg til Misjonsskolen (nå Ansgarskolen), etter at Herren Jesus har vist seg for ham. Den mystiske erfaringen som dette Kristusmøtet er, ble retningsgivende for hele hans liv: Det skulle dreie seg om Kristus. Edin blir vekkelsespredikant og evangelist. Allerede som utsendt fra Misjonsskolen kommer han til Kornsjø og treffer Brita. I 1945 giftet de seg. Deres førstefødte datter dør i fødselen. Etter hvert kommer guttene Eivind og Trond. Edin reiste mye. Brita holdt fortet hjemme på Kornsjø og ble familiens samlingspunkt. Etter mange år som omreisende predikant kom Edin i åndelig krise, samlet om seg andre unge predikanter, ledere og lekfolk i Misjonsforbundet, og trakk seg tilbake. Mange år tidligere hadde han fått en setning nærmest fra oven: «Vår tid trenger Kristus-disipler». Nå var året 1954, og disippelkretsens åtte menn samlet seg til konstituerende møte og dannet et økumenisk ordensbrorskap på bibelsk grunn, med fem grunnleggende regler for eget fromhetsliv. Intensjonen var å rive seg ut av selvopptattheten og gi hjelp til disippellivet og Kristus-livet. De fant seg en gammel bondegård, Sandom, og begynte å be. De ble etter hvert slitne av sine egne, frie bønner, og fikk behov for faste rammer og bønner rundt sitt stillhetsliv. Edin fordypet seg i katolsk spiritualitet, uten å miste kjærligheten til det folkelige og karismatiske. Dagene 5.-8. juli 1955 holdt «Disippelordenen» Skandinavias første retreat på Sandom. Senere reiste Edin til den økumeniske kommuniteten Taizé. Alt ble integrert i et disippelliv preget av en sterk personlig relasjon til Kristus og en utrolig evne til å formidle det sentrale ved denne relasjonen. I Misjonsforbundet ble denne «halvkatolske» virksomheten oppfattet som både truende og fremmed. Edin ble oppfattet som en outsider som var helt på sidelinjen, og Misjonsforbundet tok klar avstand fra «mystikeren» på Sandom. Edin måtte «flykte» til Sverige hvor han reiste rundt som forkynner hos søsterkirken, Svenska Missionsförbundet, i en årrekke. I 10-15 år gikk ferden mellom Sverige, Kornsjø og Sandom som ble bygget og drevet frem. En personstrid førte til at Sandom Retreathjem ble stengt i 1965. Men i 1967 kom Edin fra Sverige med svenske misjonsforbundere og fikk stedet på fote igjen. Langsomt skjer en blomstringstid, og retreatbevegelsen vokser. Særlig Den norske kirke lar seg bevege og berøre. Jesusbevegelsen finner også sin klangbunn i stillheten. Edin beskrives som hele retreatbevegelsens far. For dette arbeidet, fikk han Kongens fortjenestemedalje i gull i august 2006. I 1978 ble Edin Løvås invitert til predikantkonferansen i Misjonsforbundet som han noen år tidligere ble anmodet om å melde seg ut av. Hans foredrag høster applaus. Edin reiser rundt på ungdomsarrangementer og i menigheter. Da Retreatbevegelsen feiret sine 50 år sa daværende misjonsforstander, Sveinung Lorentsen, til Misjonsbladet: «Edin var med oss på siste møte i Predikant- og Menighetsrådet (PMR). Han er vital, tenker nytt, tenker dristig fremover. Han satt >> Edin Løvås Edin «Siggen» Løvås (26.11.1920-1.11.2014) var født i Egersund, foreldrene het Paula og Enok Løvås. I 1930 flytter moren, Edin og søsken til Oslo. Den 8. januar 1939 blir Edin omvendt, og han gikk Misjonsskolen årene 1939-42, som var forløperen til Ansgarskolen. Edin regnes som retreatbevegelsens «far» i Norge, og fra midten av 1950-årene var med å bygge opp Sandom retreatsenter der han senere ble heltidsansatt fra september 1972. For denne innsatsen fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull 20. juni 2006, overrakt av fylkesmann Anne Enger Lahnstein. Han ble ordinert i Misjonsforbundets årskonferansen i Oslo 1942 og ansatt i DNM nordmøre krets i august samme år. Fra september 1944 til 1953 var han ansatt som evangelist i Misjonsforbundet, og 1953-54 var han 2. pastor i Oslo misjonskirke Betlehem. Fra 1955 til 1958 var han landsevangelist i Misjonsforbundet, og deretter fri evangelist. Han var forkynner og forfatter for hele kirke-Norge, sjelesørger, humorist og designeren av «disippelkorset». Biografien «Snekkersønnen» som omhandler Edin liv, av Knut Grønvik, er utgitt av Sandomstiftelsen, Luther Forlag 1995. Edin har skrevet om lag 50 bøker og hefter i perioden 1950-2010, samt en rekke artikler og innlegg. I 2002 kom boken «Minutter med Jesus: 365 enkle øvelser i Jesus-meditasjon» som er oversatt til flere språk og solgt i over 200 land. M i s j o ns bladet 4 -1 4 23 folk der på PMR og åpnet dører for fremtiden. Etterpå sa vi til hverandre om Edin: – Der sitter en profet». Da Edin fylte 90 år skrev Sveinung Lorentsen og generalsekretær Jarle Råmunddal følgende i sin hyllest til jubilanten: «Liksom kompassnålen som alltid peker mot den magnetiske nordpol, peker Edin på personen Jesus Kristus». I 25 år gikk Edin Løvås svanger med tanken på et kristent enhetssymbol. Så fant han oppstandelsessymbolet: Disippelkorset, et symbol for Jesus Kristus som person. Det symboliserer også korsfestelsen, oppstandelsen, himmelfarten og gjenkomsten – og er et symbol for de som er oppreist med Kristus til en trygg selvrespekt og en sunn stolthet. Forfatterskapet til Edin viser bredden i hans verden. Humorboka «Småmuntert i menigheten» og den modige boka om «Maktmennesket i menigheten» (1987) illustrerer noe av bredden i hans rundt 40 bøker rike forfatterskap. Edin var ingen gigantisk mann, men en ruvende skikkelse. Han kunne fylle de store scener og de små rom. Ingen tilstedeværende vil glemme en av hans siste taler på Misjonsforbundets sommerfestival i Stavern for noen år siden. Da delte Edin sitt livs testamente om disippelskap, så de tilstedeværende gråt. Ingen glemmer velsignelsen han lyste ved stevneslutt. Med løftete armer og kraftfull røst velsignet den gamle sine venner. Hans velsignende armer og enkle ord har formant, inspirert, beriket og formet norsk kirke- og kristenliv langt utenfor Misjonsforbundet. Han var «alles Edin». Nå har Edin Løvås fullført sitt løp. Tekst og foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Edin Løvås til minne Født 26. november 1920, Egersund. Død 1. november 2014, Halden. Begravet Prestebakke kirke, Halden, fredag 14. november. Misjonsforbundet vil takke Edin for hans liv, Kristusfokus, profetiske innsikt, rungende latter og tålmodige kjærlighet. Vi takker Brita for at hun har vært Edins store støtte og livsledsager. Vi takker Gud for Edin. Vi lyser fred over Edin Løvås sitt velsignede minne. Misjonsforbundet. ved Øyvind Haraldseid, Generalsekretær 24 M i sjons bladet 4-14 70 år Anne-Marie Stenhaug Misjonær Anne-Marie Stenhaug fyller 70 år 5. januar 2015. Hun er født og oppvokst i Trondheim og kom tidlig med i Misjonskirkens barne- og ungdomsarbeid der. Sykepleierutdanning og tid ved Ansgar Bibelskole har vært viktige veivalg i livet. Etter språkstudier i fransk, reiste hun i 1980 til Kongo for sin første misjonærtjeneste. Med hennes sykepleierbakgrunn var det naturlig at hun gikk inn i arbeidet ved Inkouele helsesenter i Nord-Kongo. Det ble til sammen tre perioder og neste elleve år i Kongo før hun kom hjem i 1995. Hele tiden har hun arbeidet ved Inkouele helsesenter. I flere år var hun også Misjonsforbundets feltsekretær i Kongo og ledet arbeidet der. Anne Marie har utført en trofast tjeneste det står stor respekt av. Som medarbeider i misjonærfellesskapet i Kongo har Anne-Marie alltid vært god å samarbeide med. Hennes enkle og blide samarbeidsstil smittet over på kongolesiske, norske og svenske medarbeidere. Hun ble den siste norske sykepleier-misjonæren på Inkouele, og har dermed vært en av dem som har bidratt mest til en god overføring av kunnskap og kompetanse til nasjonale Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider. Jubilanter medarbeidere. Tilbake i Norge har hun arbeidet mange år på sykehuset i Trondheim. Misjonsforbundet gratulerer Anne Marie Stenhaug med 70-årsdagen og takker henne for tjenesten hun har utført som misjonær i Kongo. Med ønske om Guds rike velsignelse over dagen og fremtiden! EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR Gunvor Pettersen Misjonær Gunvor Pettersen fyller 70 år 18. januar 2015. Hun er oppvokst i et misjonsforbundshjem i Kristiansund og var med i barne- og ungdomsarbeidet i menighetene i Byskogen og i Kristiansund. Etter endt sykepleie- og jordmorskole, ble det studier ved Ansgarskolen. Etter språkstudier i Frankrike i 1972/73 ble hun innviet som misjonær i Kristiansund. Deretter gikk ferden til misjonærtjeneste i Kongo. Som de fleste andre norske sykepleiere fikk også Gunvor sin tjenesteplass på Inkouele helsesenter. Arbeidsmengden var enorm og tæret hardt på mange medarbeidere. Likevel var hun bare ett år i Norge etter første periode, før ny utreise fant sted. Gunvor utførte misjonærtjenesten med et levende vitnesbyrd i ord og gjerning. Hun var jordnær og realistisk, hadde glimt i øyet og et smil om munnen. Det ble fire perioder og til sammen elleve år på Inkouele før hun kom hjem til Norge i 1991. Gunvor har videre arbeidet på Kristiansund Sykehus. Misjonsforbundet gratulerer Gunvor Pettersen med 70-årsdagen, takker for tjenesten i Kongo gjennom mange år og ønsker henne Guds rike velsignelse over dagen og framtiden! EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR 90 år Når man er sammen med Knut Haug blir man smittet av hans optimisme, glede i Herren og den tro og tillitt han har til Jesus. Misjonsforbundet vil gratulere med dagen, takke for din trofaste tjeneste og lojalitet gjennom et langt og rikt liv, og vi ønsker Guds velsignelse til deg og din familie. Knut Haug Knut Haug fylte 90 år 4. desember. Knut er oppvokst i Frogner i Sørum. Han gav sitt liv til Gud som 18-åring, og hans liv har siden vært sterkt preget av denne overgivelsen. Selv om han utdannet seg til sjåførlærer har kallet til tjeneste vært sterkt fremme. Øyvind Haraldseid, generalsekretær 95 år Marit Larsen Ved siden av å drive sjåførskole var Knut Haug med å starte Skedsmo misjonsmenighet. Mange elever fra Ansgarskolen husker de sterke møtene i Lillestrøm fra denne tiden. Flere fikk møte Gud, også Knut Haug. Det resulterte i et kall til fulltidstjeneste. Etter 19 år som sjåførskolelærer, brøt han og hans kone Berta opp og dro til Stjørdal misjonsmenighet som forstanderpar. I tillegg til Stjørdal (to perioder) har Knut Haug betjent menighetene i Porsgrunn, Bjorbekk og Sarpsborg. Knut Haug er et omsorgsmenneske, og det er mange som har opplevd at han har tid, lytter og ser menneskene rundt seg. Marit Larsen fra Grimstad fyller 95 år 26. november 2014. Marit ble innviet som misjonær i 1949 i Trondheim for misjonstjeneste i Kongo. Hun reiste ut i 1950, og giftet seg med John på Inkouele i Kongo i 1951. Det ble tre misjonærperioder og 11-12 år i Kongo før de kom hjem til Norge siste gang i 1967. Når John reiste ut til ny periode i Kongo mot slutten av 1960-tallet ble Marit igjen med barna i Norge. Selv om det på den tiden ble sett på som mer normalt var det likevel et stort offer og en egen form for misjonærtjeneste. Misjonsforbundet gratulerer med 95-årsdagen og ønsker Guds rike velsignelse over livet videre. EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR MMi si sj on j o ns s bladet bladet 44-1-144 25 Nytt om navn Margot Amlie Dahl begynte i august som barne- og familiepastor i Oslo misjonskirke Betlehem. Hun overtok etter Lillian Slettebø Nordal som var fire år i stillingen. Margit Amlie Dahl Olaf Alsaker sluttet sist sommer i Tønsberg Misjonskirke, og han er nå ansatt som områdeleder for Østlandet i organisasjonen Åpne Dører som har arbeid for forfulgte kristne. Dag Eiel Kristoffersen har sluttet som pastor i Skien misjonskirke, og 7. september ble han innsatt som pastor i flerkulturelle Langesund Baptistmenighet. Baptistsamfunnets generalsekretær Terje Aadne fortok den offisielle innsettelsen. Olaf Alsaker Torleif Bruseland har ble innsatt 19. oktober som ny hovedpastor i Bryne misjonsmenighet. Samtidig ble Thomas Aas Pedersen som sluttet i Stavanger misjonsmenighet, innsatt for annenpastor i Bryne. Jonas Tangen har sluttet som ungdomspastor i Askim frie Misjonsmenighet. Alex K. Olafsen Alexander Kongsbakk Olafsen som er ungdomskonsulent i Misjonsforbundet UNG, har sagt opp sin stilling og slutter ved årsskiftet. Han startet i februar 2012 og skal fra januar jobbe i familiebedriften Biodry AS. Men du vil trolig møte ham igjen på flere av ungdomsarrangementene i tiden framover som frivillig leder. Vi beklager... I forrige nummer i reportasjen om Frimisjonen i Tromsø, kom vi i skade for å skrive feil navn på Ellisiv Yttervik (bildet) flere steder i bladet. Dessuten er Toralf Nordhassel korrekt navn på ungdomsarbeider Guro Nordhassels mann, mens Arne er Toralfs far. Vi beklager. 26 M i sjons bladet 4-14 SKRÅBLIKK Siste bønn med bestefar F or ikke lenge siden skjedde det jeg ikke var klar for; favoritten min reiste hjem. Merkelig nok var det kanskje det aller fineste jeg har opplevd til nå. La meg fortelle deg om bestefaren min. Han har aldri vært den tradisjonelle bestefaren. Det har vært lite Kamferdrops og boklesing på fanget. Til gjengjeld har det vært mye terging og frekkere kommentarer enn hos de fleste besteforeldre. Hans latter kom langt nede fra magen både da det passet seg, og ikke minst på tidspunkt det på ingen måte gjorde det. Nysgjerrig og interessert, og veldig opptatt av sine barnebarns kjærlighetsliv. Det ligger nok ikke noen helgenutnevnelse og venter på han, men mannen var ekte og bånn ærlig. Mens jeg svingte meg lykkelig uvitende rundt på dansegulvet i et bryllup i Stavanger, ble bestefar svakere hjemme i Grimstad. Jeg forsto ikke før jeg sto ved bagasjebåndet på Gardermoen dagen etterpå at jeg var i feil by. Reisen ble fort forlenget med en fire timers busstur, men jeg rakk frem. Bestefar var uten ord, med et annet utseende og lukkede øyer, men han ventet på meg. Jeg fikk smøre og holde ham i hånda, snakke og le til ham. Jeg ertet ham for første gang uten at han kom med en frekkere kommentar tilbake. Vi snakket om bryllupet og Amerika-kjolen jeg hadde på, og jeg kunne se at munnviken begynte å bevege på seg. Da det ble snakk om de kjekke guttene, kom smilet og øyene åpnet seg for første gang på mange timer. Et fornøyd drag kom over ansiktet hans da vi lo høylytt av en vits han dro uka før. Seg selv lik røsket han meg godt å hånda da han et lite øyeblikk tydeligvis ikke fikk nok oppmerksomhet. Så kom det fram at bestefar var speider i sin pure ungdom, og at han hadde lært speiderbønnen for over 60 år siden. Jeg ble supergira og ville veldig gjerne at vi skulle be den bønnen før mamma og pappa reiste hjem for natta. Så vi holdt hverandre i hendene, tre generasjoner speidere, og ba: Kjære Far i høye himmel Hør mitt hjertes stille bønn Hvor jeg er i verdens vrimmel La meg ferdes som Din sønn La meg leve Deg til ære Hedre Norge, far og mor Andre folk til nytte være Lyde speiderlovens ord Da vi kom til AMEN trakk bestefar sitt siste åndedrag og dro hjem. Å avslutte med speiderbønnen betyr plutselig noe mer for meg. Line Haugnes Line (29) er fra Grimstad og arbeider til daglig som vernepleier i Oslo. Hun har jobbet for Mercy Ships og vært ansatt som speiderkonsulent i Misjonsforbundet UNG, er speiderleder i MSK og var medarbeider i festivalkontoret på årets Liv&Vekst. KryssOrdet Vinner av kryssordet i Misjonsbladet nr. 3/2014 var Kjell Sundberg i Arendal. Vi gratulerer! En valgfri cd blir sendt i posten. Det var seks kryssordløsere med riktig svar på forrige kryssord. Løsningsordet var BØNNEGRUPPE. Du kan se hele kryssordløsningen på www.misjonsforbundet.no/misjonsbladet Lykke til med dette julekryssordet! Løsning kan sendes til Misjonsforbundet, Chr. Krohgsgt. 34, 0186 Oslo, eller på e-post: [email protected]. Frist for innsending er 19. januar. OMTALT I MATT. 2 FORESTILLING MERKELIGE LINJE TIDSRIKTIG FØDE KORRUMPERTE 1/2 DIAMETER FINNES I LUKAS 2 ELSKVERDIG BOLIGEN KV. NAVN VAKKER OLJEPLATTFORM JUTE KRYDDER MONOGAMI SPRENGSTOFF 1 MILLION GRAM RUMENSK BY VEIEN KORKER SKJENKE VEIVISER RIM GRESK MYTOL. FIGUR BELGIA ROM 1/2 DIAMETER RETTSKRIVNING BLAD ENEREN GRUNNSTOFF ATOM HER ER SAPPORO HOVEDSTAD 1.000 KILO TALLORD FUGL VENT! SJONGLERING LYSNING BESKYTTELSE UTBRE MATE LUKAS 1:31-33 LINJE BUKETTER PREPOSISJON MUSKULØS DICKENSFIGUR ENDE DEL AV POLITIET FROST SPISST REDSKAP 1/2 DIAMETER NEDFOR BYTE ILDSTEDET VENDE RYGGEN TIL TYSK PRESIDENT JULEBAKST DYNGER SPRÅK HULMÅL SKISTAVDELEN TABBEN STOROSLO LOKALTR. SENG SKIPSLED BLANDES HYGGE EKTE UKJENT PROFETEN KVINNENAVN PLAGG TO LIKE VOKSE PORTAL ARTIKKEL TRE GRÅDIG BLODTYPE ALENE TINN GUD NR. 2 I RANG (FORK.) NATRIUM BYDEL I BÅDE OSLO OG TR.HEIM ILDGROPER KVINNENAVN SOMLEKOPPER EMBALLASJEN HIMMELRETNING FOSFOR PLATE BEFINNER M i s j o ns bladet 4 -1 4 27 PORTRETTET Har ikke parkert tjenesten Han la ned en blomstrende kjøreskole for å bli pastor på fulltid. I 25 år etter fylte 67 har han tjent misjonsmenigheten i Sarpsborg. Han har 200 Facebook-venner og starter hver morgen med gymnastikk. -E mil Gustafssons sang står som en overskrift over livet mitt, sier Knut Haug og siterer: «Hvor underlig er du i alt hva du gjør/hvem kan dine veier forstå?/ Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før`/ for meg er den beste å gå.” Knut er født på Frogner i Sørum og var gårdsgutt og sveiser på hjemstedet da han ble frelst som 18-åring. – En januar-natt i 1943 våknet jeg av en stemme som sa: ”Herren din Gud skal du tilbe og han alene skal du tjene”. Det gjentok seg tre ganger og i tillegg fikk jeg et syn. Jeg så meg selv stå på en mur. På den ene siden lyste himmelens herlighet, på den andre helvetes mørke. Jeg bøyde kne ved senga og sa til Gud: ”Om du finnes, må du vise meg det og jeg skal følge deg”. Morgenen etter var verden som ny, forteller Knut. Naturen, arbeidet, menneskene – alt var badet i Guds lys. – Jeg måtte bare prise Herren! Misjonssambandet Misjonssambandets bedehus på Frogner ble Knuts åndelige hjem. Der engasjerte han seg først og fremst i søndagsskolen. Etter krigen tok han et tre måneders kurs på sambandets bibelskole Drottningborg i Grimstad. Generalsekretær Tormod Vågen oppdaget hans talent som forkynner og sendte ham til Hadeland for en møteserie. – Unge, ferske forkynnere hadde alltid en erfaren forkynner med seg. Heldigvis, ellers hadde det ikke gått bra. Min ilddåp kom da jeg ble alene tre-fire dager på slutten av aksjonen. Selv om jeg følte meg ensom, ble én frelst og jeg fikk med det en bekreftelse på kallet. Førerskole Alt for mange kristne pensjonerer seg for tidlig, er Bertha og Knut Haugs mening. Nå har de tjent Sarpsborg misjonsmenighet i 25 år som pensjonister. 28 M i sjons bladet 4-14 Forkynner-oppdragene forble på fritid de første årene. Unge Knut tok førerkort straks han kunne og levde av ulike sjåførjobber etter krigen. I Misjonssambands-miljøet i Oslo traff han Bertha fra Sauda. I 1951 giftet de seg, fikk barna Bjørn og Marit og bygde hus på Skedsmo. Knut bestemte seg for å bli sjåførlærer. Etter fire år som På forhånd sa jeg til Gud: Hvis vi møter menighetens formann når vi kommer dit, vil jeg engasjere meg i Sarpsborg. assistentlærer etablerte han egen førerskole i Oslo, med tre biler og to ansatte. Da innehaveren døde bestyrte han også skolen der han tidligere hadde vært ansatt. – Jeg trivdes veldig godt. Hele dagen jobbet jeg i Oslo og på kvelden var vi aktive på bedehuset, der jeg drev både søndagsskole og yngresforening (for 11-15-åringer, journ.anm.). Bertha og jeg var dessuten med i en tverrkirkelig bønnering der vi opplevde en sterk vekkelse. Vekkelse og ny menighet Knut Haug (90), nå ”bare” forkynner på månedlige nattverdmøter, sjelesørger og med i besøkstjenesten. Bønnemøtene vokste snart ut av privathjemmet de hadde holdt til i. Gruppa spurte om å få låne indremisjonslokalet på Skedsmo til samlingene, men fikk avslag. – Jeg så for meg at Indremisjonens hus ville brenne og nettopp det skjedde, forteller Knut Haug. I tre år pågikk vekkelsen, som ble opptakten til Skedsmo misjonsmenighet. I denne tiden ble Knut Haug introdusert for en person som skulle komme til å bety mye for ham. – En kollega i søndagsskolen kjente Ingulf Diesen og mente vi burde invitere ham for han var så flink til å spille og synge. Diesen kom og vi fikk god kontakt fra første stund. Han var rektor på Ansgarskolen på denne tiden og hver fredag tok han med seg elever fra skolen til Skedsmo. – Vi fikk leie et lokale der vi fikk trykket inn 80. Det spesielle var ikke bare at folk ble frelst, men at mange fikk kall til misjonær- og forkynnertjeneste. Alle gikk derfor ikke inn i misjonsmenigheten da den ble dannet. 19 medlemmer gikk inn i menigheten ved stiftelsen. Da familien Haug forlot >> M i s j o ns bladet 4 -1 4 29 >> Bertha og Knut har sin faste andakt- og bønnestund ved kjøkkenbordet hver dag. Skedsmo var de nær 60. Knut Haug var forstander på fritid og uten noen form for lønn. Bertha var også aktiv, ikke minst med sin vakre sangstemme. beslutning om å satse 100 prosent på kallet. I løpet av 1971 ble førerskolen lagt ned. Etter en kort periode på Bornholm i Danmark, tok Knut imot kall fra Stjørdal. Misjonsmenigheten hadde hatt en turbulent tid, vært uten pastor lenge og det var et stort oppdemmet behov for sjelesorg. Det var tøft, men meningsfylt og familien Haug ble der i tre år. Da ville distriktsforstander Hervik Larsen ha Knut til Porsgrunn. – Vi hadde en god tid i Grenland. Vi opplevde vekkelse på Herøya og forlot Eben Ezer (i dag Porsgrunn misjonskirke, journ anm.) idet menigheten sto ferdig til å begynne å bygge. Stjørdal hadde ikke glemte familien Haug og ville ha dem tilbake. Det ble starten på tre nye år i Trøndelag. Bjorbekk ble neste stopp – i fem år, og til sist Eben Ezer, Heddal hvor Knut Haug avsluttet sin lønnede pastorgjerning. La ned førerskolen 25 år i Sarpsborg Knut Haug var 80 år da han fikk pc og ble innlemmet i Facebooks mangfoldige verden. Nå har han 200 venner, deler ut ”likes” og sprer oppmuntringer hver dag. >> Da Bertha og Knut hadde tjent Skedsmo misjonsmenighet i syv år døde Knuts bror. – Det var tungt for meg og førte til en 30 M i sjons bladet 4-14 ”Lønnet” er et viktig stikkord, for Bertha og Knut har aldri latt seg pensjonere. Alt for mange kristne pensjonerer seg for tidlig, er deres mening. De var også fristet til å ta det mer med ro, men Herren ville det annerledes. Som nybakte 67-åringer la de to i vei på Harry-tur til Sverige. På veien stakk de innom den nye misjonskirken i Sarpsborg. – På forhånd sa jeg til Gud: Hvis vi møter menighetens formann når vi kommer dit, vil jeg engasjere meg i Sarpsborg. Det var mandag formiddag og formann Dagfinn Larsen sto i døra og ønsket velkommen til kvinnemisjon da vi ankom. Det ble starten på 25 år i Sarpsborg – så langt. Inntil for fem år siden var Knut både forstander og eldstebror. Nå er han ”bare” fast forkynner på de månedlige nattverdmøtene, aktiv sjelesørger og med i besøkstjenesten. Sarpsborg misjonsmenighet har 50 medlemmer og er kanskje best kjent for sangmøtene som menigheten har hatt èn fredag i måneden i årevis. Da er det sprengfullt, ofte mer enn 100 besøkende. – Vi er gode på å nå pensjonistene, men har dessverre ingen barn eller unge, sukker Knut Haug. Den hengivne pensjonisten ser gjerne at Misjonsforbundets lesere ber om at Det er viktig å kjenne sine egne svakheter og innrømme dem. Ikke slite i egen kraft, men sette sin lit til at Gud vil gi det man selv ikke er i stand til. ”sarpingene” skal lykkes i å nå den oppvoksende slekt også. Stol på Gud – Hva er viktig å gi videre til nye generasjoner forkynnere? 90-åringen tenker seg om før han siterer Grundtvig: ”Hva solskinn er for det sorte gull, er sann opplysning for muldets frende. Langt mer enn det rene gull, seg selv og sin Gud å kjenne.” – Det er viktig å kjenne sine egne svakheter og innrømme dem. Ikke slite i egen kraft, men sette sin lit til at Gud vil gi det man selv ikke er i stand til. Teologisk utdannelse er bra, men jeg har sett enkelte pastorer stole mer på utdannelsen enn Guds ord. Jesaja 26,12 er et nøkkelvers i så måte: ”Herre, du hjelper oss til fred. For alt det vi har gjort, også det har du gjort for oss”. – Har du noen forbilder i tjenesten? – Det må bli Ingulf Diesen. Han er kunnskapsrik, inspirerende og har lært meg mye. Jeg er veldig glad i ham og Astrid. På Facebook Knut var 80 år da han fikk pc og ble innlemmet i Facebooks mangfoldige verden. Nå har han 200 venner, deler ut ”likes”, sprer oppmuntringer og holder seg oppdatert hver dag. – Andre hobbyer? – Jeg leser mye og skriver dikt. Dessuten går jeg tur, minst en halvtime hver dag. Hver morgen starter jeg med gymnastikk. Du blir ikke 90 uten å trene! Tekst & foto: Ingunn Rui Voksende fellesskap Generalforsamlingen i The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC), ble arrangert i byen Oaxtepec i Mexico i oktober. Temaet for generalforsamlingen var «Tjenende lederskap». –Det var en sterk deltagelse fra de latin-amerikanske kirkene, og det er spennende å se at nettverket i IFFEC vokser som et dynamisk fellesskap, ivrer nylig gjenkommet generalsekretær. Han deltok på den internasjonale generalforsamlingen sammen med Eilif Tveit og Torben Joswig. Ungdomskonsulent Alexander Kongsbakk Olafsen representerte Misjonsforbundet UNG. – Å være sammen fra mange forskjellige land å dele dette temaet utvider forståelsen av å være leder i bibelsk perspektiv, forteller Øyvind Haraldseid som selv holdt en av bibeltimene. – Jeg tok utgangspunkt i våre verdier om å være rotfestet, raus og relevant, for så å speile dette inn i mitt ståsted som leder. Jeg lyttet senere til andre tanker om temaet, og summen av våre samtaler og delte tanker synes jeg ble veldig bra, sier Haraldseid. – Flere land som har det tungt i arbeidet opplevde at samlingen i Mexico ga nytt håp, beretter generalsekretæren. Under forhandlingene ble han innvalgt i IFFECs Executive Committee, mens Eilif Tveit fortsetter i misjonskomiteen. Reidar Salvesen fra Ansgarskolen ble innvalgt i teologikomiteen, og Svein Aksel G. Nakkestad fikk plass i ungdomskomiteen. Ansgar Hörsting fra Tyskland ble valgt til ny president i IFFEC etter Donn Engebretson, mens Francisco Portillo fra Spania ble gjenvalgt som generalsekretær. Tekst: Trond Filberg Foto: Øyvind Haraldseid Ansgar Hörsting fra Tyskland (t.v.) ble valgt til ny president i IFFEC etter Donn Engebretson, mens Francisco Portillo fra Spania ble gjenvalgt som generalsekretær. M i s j o ns bladet 4 -1 4 31 Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020. Med Vekst 2020 i kofferten til Amerika Med kofferten full av erfaringer og kompetanse om menighetsplantingsarbeid, delte Torben M. Joswig villig med både pastorer i Colombia og kirkeledere i Mexico. Besøksreisen til søsterkirken FIPEC og generalforsamlingen i IFFEC skapte nye relasjoner og sterkere håp om menighetsvekst. T Torben M. Joswig samtaler med nyvalgt leder i IFFEC, Ansgar Hörsting. Torben M. Joswig som er leder for Nasjonal avdeling i Misjonsforbundet, reiste til Amerika sammen med generalsekretær Øyvind Haraldseid og misjonssekretær Eilif Tveit. Våre utsendte i Colombia, Stina Perea Valle og Marte og Christer Rahm, hadde lagt godt til rette for å se noe av arbeidet FIPEC har i Bogota og Medellin. Ettåringene Monika Espeland og Elida Mersland tok også imot besøket fra Norge. I en egen samling for de colombianske pastorene holdt Torben seminar om menighetsplantingsarbeidet i Norge. Han fortalte om hvordan Vekst 2020 satsingen blir fulgt opp og hvilke tankegang som ligger bak måten Misjonsforbundet planter menigheter på i Norge. Med god kulturforståelse og lyttende tilnærming, skapte dette emnet stor interesse blant de colombianske pastorene. Etter en uke i Colombia gikk turen videre til byen Oaxtepec i Mexico der Torben også deltok på generalforsamlingen i The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC). Der fikk Torben også anledning til å dele tanker og erfaringer med Vekst 2020 og plantearbeidet. I Colombia delte Torben M. Joswig tanker og erfaringer om menighetsplanting til colombianske pastorene i søsterkirka. Utsending Marte Rahm tolket ham. 32 M i sjons bladet 4-14 Tekst: Trond Filberg Foto: Øyvind Haraldseid «La oss ha en sjenerøs kultur som setter lederne våre høyt, så de holder ut lenge og gjør en maksimal jobb!» David Hasseløy Kultur spiser strategi til lunsj Hvordan påvirker menighetens kultur våre fellesskap, og hva bør ledere kjenne til om å bygge en sunn kultur? Er det så viktig med hvilken kultur vi har i fellesskapet? - Et av de viktigste tingene ledere i menigheten gjør er å forme og styre kulturen i menigheten eller det fellesskapet man er leder i, mener John Wenrich. Han er pastor og ansatt i Misjonsforbundets søsterkirke i USA, The Evangelical Covenant Church (ECC) i Chigago, med ansvar for menighetsvitalitet, kirkevekst og evangelisering. – Kulturen i menigheten er mer styrende enn mange innser. Skal du som leder utvikle menigheten, hjelper det lite med gode strategier om du ikke gjør noe med kulturen! Hvis du ikke har skiftet kultur, har du ikke endret noe, uansett hva du gjør. Vi sier ofte; kultur spiser strategier til lunsj! En definisjon på kultur er å si; hvordan er det ting gjøres her? En måte å finne ut av menighetens kultur er å lytte til beskrivelsen fra en utenforstående som kommer inn i fellesskapet for første gang og setter ord på hva man legger merke til, «lukter» og føler. Vi har en tendens til å tenke at vår egen kultur er den beste og at andre kulturer bør bedømmes ut fra vår kultur. Problemet er bare at vår kultur ofte er usynlig for oss som allerede er der, men svært synlig for nye mennesker som trer inn i fellesskapet. En illustrasjon på dette er om du spør en fisk om å beskrive sitt miljø vil den trolig ikke si noe om vannet fordi det er en selvfølge, mens et menneske vil snakke mye om vannet. I våre kirkelokaler er vi opptatt av utseende, men en viktig observasjon er at funk- Aktuelt Lederskapskonferansen Lederkonferansen i Misjonsforbundet skjer fredag 6. og lørdag 7. februar 2015 i Oslo misjonskirke Betlehem. Boken «Lederskifter» skrevet av Frode Dale, Gyldendal Norsk Forlag 2014. Den første boken i Norge som viser hvordan de ulike fasene og prosessene i et lederskifte bør håndteres. Web ressursen www.agenda1.no – Agenda 1 er et nettverk som vil hjelpe hverandre til å nå flere mennesker med evangeliet i et læringsmiljø hvor ledere utrustes. sjon er viktigere enn utseende. Med andre ord hjelper det ikke at det ser pent ut eller er topp moderne dersom det ikke fungerer i gudstjenesten. Det er en lang rekke elementer som er med på å beskrive hvordan kulturen er i fellesskapet. Noen av dem er riter, ritualer og rutiner, uskrevne regler, språkbruk og metaforer, dresskoder og innredning, sang og musikk. Hvordan skal vi endre kulturen? For det første må vi være klar over vår sanne kultur. For det andre må vi skille ut hva som skal endres. Du kan spørre Gud tre spørsmål: Hva vil du at vi skal bevare? Hva vil du at vi skal ta vekk? Hva vil du at vi skal skape? For det tredje må lederskapet være de som skaper og styrer kulturen. Dette gjør vi blant annet med å fortelle historier som forsterker de kulturverdiene vi vil ha i menigheten. Belønn mennesker som har oppførsel som er i tråd med kulturverdiene. Dessuten må ukultur korrigeres og lederne selv må endre seg i tråd med ønsket kultur. Dette delte John Wenrich under sommerfestivalen 2014 i Stavern. I Misjonsbladet nr. 4 var første del av denne oppsummeringen gjengitt. TEKST OG FOTO: TROND FILBERG Fem lederspørsmål Bruk spørsmålene som utgangspunkt til en eller flere samtaler i menighetens styre, i et lederteam eller i mindre grupper. Lytt til hverandre! Du kan også jobbe med dem selv til egen refleksjon og utvikling. a) Les tekstene og forsøk å identifisere ved å skrive ned hva som fremmer eller ødelegger en sunn, bibelsk kultur i et felleskap: Lukas 22, 24-27. Apg 2, 44-47. 1. Kor. 11, 17-22. Efes. 4, 1-16. b) Om du skulle beskrive kulturen i din kirke, hva mener du er de fem mest karakteristiske trekkene som beskriver fellesskapet? Hva tror du en førstegangsbesøkende i kirken ville si? c) Hvilke grunner tror du kan ligge bak at mennesker forlater menigheten eller blir passive? Er det noen tendenser eller gjentagende årsaker som ikke skyldes naturlige grunner? Hvordan kan du forstå dette bedre? d) Hvordan korrigerer du ukultur blant medarbeidere og i fellesskapet? Har du en bevisst tenkning på hvordan ukultur korrigeres? e) Hvilke ting er vanskeligst å endre på i det fellesskapet du leder? Hva er det som stopper deg i å skape en sunnere kultur? M i s j o ns bladet 4 -1 4 33 Bill Hybels i panelsamtale med Siri Novak Jensen på første dag av årets GLS i Oslo. Bill Hybels på GLS i Oslo Årets GLS i hovedstaden besto av mange spennende foredrag som foregikk via storskjerm. I tillegg deltok Bill Hybels i en panelsamtale på scenen. Leder for Willow Creek Norge, Elin Maria Haugland, åpnet årets GLS i Oslo. 34 M i sjons bladet 4-14 Global Leadership Summit (GLS) samlet 750 kristne ledere fra ulike kirkesamfunn i Filadelfiakirken i Oslo. Første post på programmet var et foredrag av Bill Hybels som ble vist på storskjerm. Han snakket om hvordan en leder kan bli bedre. Han mener det viktigste for en leder er ydmykhet, og at mye handler om å lære. Godt lederskap er lederskap som stadig er i utvikling. Hovedpunktene i Bill Hybels foredrag var å utvikle kulturen, utvikle snarrådige ledere, finne og være ledere som etterlater seg en arv og utvikle utholdenhet. Jubelen i salen var stor da Bill Hybels entret podiet i Filadelfiakirken og hadde en panelsamtale med Siri Novak Jensen. Bill Hybels er grunnlegger av og senior pastor i menigheten Willow Creek Community Church, som er en av de største kirkene i USA. Han fortalte om utfordringene ved å lage og holde en tale for så mange ulike land med ulike kulturer. GLS er nå spredt til 109 land og arrangeres i 650 byer. I dag er Willow Creek en av de største kirkene i Amerika, med over 25 000 besøkende ukentlig. Hybels fortalte at han er optimistisk for de nye, unge lederne. Når han ansetter ledere i sin menighet Willow Creek har han en lang ansettelsesprosess. Kandidatene må gjennom mange intervjuer slik at han finner den beste lederen. Han pekte på flere faktorer som gjør en menighet sunn. En av faktorene er at Guds ord blir forkynt med lidenskap. Det er også viktig at det er mange frivillige i menigheten. Bill Hybels mener kirken er verdens håp, og at vi derfor må ha en kirke som har medfølelse for de fattige. Bill Hybels er 63 år og er nå i ferd med å avslutte sin gjerning som pastor i Willow Creek. Han har skrevet mer enn 20 bøker, blant annet Modig lederskap og Helt enkelt. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen Lederkonferansen 2015 «Når menigheten flytter ut» - Det er godt lederskap som vil være med på å avgjøre om vi oppnår våre Vekst 2020-mål eller ikke, sier Øyvind Haraldseid og Svein Aksel G. Nakkestad når de står i spissen for invitasjonen til Lederkonferansen 2015 i begynnelsen av februar i Oslo. Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG sin felles lederkonferanse arrangeres annet hvert år og er den viktigste arenaen for å bygge godt lederskap lokalt og sentralt. Lederkonferansen 2015 i Oslo misjonskirke vil være midt i tiårsperioden for Vekst 2020. Det er lederskap er en sentral nøkkel bak visjonen Vekst 2020, og Misjonsforbundets generalforsamling vedtok i 2014 at lederutvikling skal være et av Misjonsforbundets fem viktigste satsningsområder. boer og sitt lokalsamfunn, er IMI kirken i Stavanger. Vi er derfor svært glade over å ha fått med oss IMI-pastor Egil Elling Ellingsen, smiler generalsekretæren. Andre medvirkende talere er Ingeborg Hatlevik Ørjasæter, Asgeir Føyen, Lill May Vestly, Anne Lise Søvde, David Hasseløy, John Øyvind Livden, Linda A. Johannesen, Håkon Sæther, Kjell Birkeland og Viggo Klausen. Mer om talerne er presentert i brosjyren for konferansen og på Misjonsforbundets hjemmesider. Ellingsen fra IMI-kirken I en av samlingene blir det en egen nettverkssamling i Misjonsforbundet for sangere, musikere, teknikere og andre kunstnere i våre menigheter. Denne gruppen representerer en viktig ressurs for Misjonsforbundet. Samlingen vil ledes av musikkpastor Torfinn Thorsen i Haugesund Misjonskirke som er opptatt av lederutvikling og disippelgjøring i forhold til musikere, teknikere m.m. i menigheten. - Gjennom lederkonferansen vil vi sette fokus på alle våre fem satsningsområder under tema «Når menigheten flytter ut», sier Haraldseid som tenker dette også er en videreføring av temaet fra Misjonsforbundets dag 2014 som hadde fokus på å se etter Gud i nabolaget. - Vi har denne gangen invitert en rekke spennende gjester som vil ta oss med inn i ulike sider ved det flytte menigheten ut i nabolaget. Vi håper derfor på rekorddeltakelse på lederkonferansen også denne gangen. - En menigheten i Norge som på en særlig måte har klart å «flytte ut» og nå sine na- Øyvind Haraldseid og Svein Aksel G. Nakkestad gleder seg til Lederkonferansen i Oslo misjonskirke 6.-7. februar. Musikalsk nettverkssamling Les om Lederkonferansen på misjonsforbundet.no/lk15 Pastor Egil Elling Ellingsen er en av gjestetalerne på Lederkonferansen 2015. Han er kjent som en engasjert og Jesus-sentrert forkynner, opptatt av etterfølgelse og disippelskap. Tekst: Trond Filberg 35 M i s j o n s bladet M i s j o ns bladet 4 -1 4 35 Prosjektkatalogen - om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt KONGO Urfolks rettigheter Å bli undertrykt gjennom flere hundre år gjør noe med generasjonene i et folk. Urfolket i Kongo opplever dette i dag, men nå er de selv engasjert til å snu holdningene ved hjelp av prosjektet som Misjonsforbundets søsterkirke har satt i gang. En kortvokst kvinne fra urfolket gikk tidlig om morgenen til sykestuen for behandling. Andre kom senere, men kvinnen satt der og ventet i timevis. De andre fikk behandling mens hun rykket stadig bakover i køen. Ved dagens slutt kom sykepleieren ut i venterommet og sa; dessverre, vi har ikke tid til å behandle deg i dag, men kom igjen i morgen. Dette er hverdagen for de fleste personer som tilhører urfolket i Kongo. De ble tidligere kalt pygmeer, men navnet oppfattes som nedsettende. Derfor brukes ganske enkelt «urfolk». Det var disse som var de opprinnelige innbyggerne av Kongo, mens andre etniske grupper som bantuene, har senere invadert store landområder. Urfolket lider hver dag under diskriminering fra resten av befolkningen i landet. Nærmest som slaver Prosjektet har allerede startet i med seminar på Gamboma der tjuefem ledere fikk undervisning om urfolks rettigheter så de selv kan formidle kunnskapen videre. 36 M i sjons bladet 4-14 I følge en kongolesisk menneskerettighetsorganisasjon blir urfolket beskrevet som «utnyttet» og de blir ofte behandlet som andre kongoleseres eiendom på samme måte som om de hadde vært dyr. Enkelte steder blir de holdt nærmest som slaver, hevdet Roch Euloge Nzobo, som er programdirektør for the Congolese Human Rights Observatory (OCDH), overfor Agence FrancePresse i 2011. Et eksempel på undertrykkelsen fra bantuene er at når en kvinne fra urfolket blir voldtatt av bantumenn i skogen, nytter det ikke å anmelde saken. Den blir aldri ført videre. www.prosjektkatalogen.org Urfolket har etterhvert fått mindre plass og muligheter til å leve sitt tradisjonelle liv, og de diskrimineres av bantuene, den store folkegruppen i Kongo. Viggo Koch – Urfolket har etterhvert fått mindre plass og muligheter til å leve sitt tradisjonelle liv, og de diskrimineres av bantuene, den store folkegruppen i Kongo, bekrefter Viggo Koch som har besøkt landet og folket en rekke ganger. Han er ansatt i Misjonsforbundets internasjonale avdeling og har selv bodd i Kongo. Langvarig relasjon – Misjonsforbundet har vært engasjert i arbeid blant urfolk i Kongo siden 1950-tallet, like etter at våre første misjonærer kom dit. Ett av de første besøkene vi mottok fra Kongo til Norge var av en evangelist som arbeidet nettopp blant denne folkegruppa, forteller Viggo Koch. – Kongos Evangeliske Kirke (EEC) har ikke økonomiske ressurser til å ta ansvar for et slikt prosjekt alene og trenger støtte utenfra, forklarer Koch når Misjonsforbundet nå samler inn penger til støtte for dette prosjektet. Endelig få verdighet Det var misjonær Karl Fredrik Kittilsen som på 70-tallet tok initiativ for å gjøre noe for urfolket. Han fikk Knut Vollebæk ved ambassaden i Kenya til å komme til Kongo, og det ble gitt en bevilgning til skolen som integrerte barna i urfolket. I kirkearbeidet bel urfolket døpt og deltok på like fot, noe som var svært uvanlig ellers. – Kirken og misjonen har forsøkt å følge opp urfolksgruppen gjennom mange >> M i s j o n s bladet 37 Prosjektkatalogen - om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt FAKTA OM KONGO • Republikken Kongo med hovedstaden Brazzaville, ligger på vestkysten i Sentral-Afrika og er på størrelse med Norge. Det bor over 4 millioner mennesker i landet der lingala, kikongo og fransk er offisielle språk. Omtrent halvparten av innbyggerne i landet er kristne. • Misjonsforbundets engasjement for det kongolesiske folk har vart i mange tiår. De første misjonærene reiste ut i begynnelsen av 1940-tallet, og Misjonsforbundet i Norge har hatt misjonærer i landet inntil for få år siden. • Som et resultat av misjonsarbeidet fra misjonsforbundene i Sverige og Norge, ble Kongos Evangeliske Kirke (EEC) selvstendig i 1961. I dag teller søsterkirka flere hundre tusen medlemmer i menigheter utover hele landet. >> tiår. Nå er tiden kommet for at urfolket endelig kan få sine rettigheter og verdighet, sier han og påpeker at prosjektet ledes av lokale medarbeidere. – Den økonomiske støtten som kommer fra Misjonsforbundet gjør det mulig å få produsert materiell, gjennomføre kampanjer for å bevisstgjøre andre kongolesere og legge til rette gjennomføringen så prosjektet lykkes, sier Viggo Koch. Startet pilotprosjekt De er allerede i gang. I juli i år ble et pilotprosjekt startet med en offisiell åpning i distriktet Ngo som er ett av stedene urfolket befinner seg. Under ledelse av Ngos distriktssjef var lederne for urfolksgruppene i landsbyene Nsah, Oniamva, og Ngo, sammen med mange øvrighetspersoner for ulike områder som jordbruk, helse, undervisning, juss, politi og milits tilstede. Urfolksmenigheten i Ngo var representert med sin pastor. To dager senere var det åpningsseremoni for prosjektstedet på Gamboma i Benebydelen. Lederne for urfolkslandsbyene Bene 1 og 2 var der sammen med 38 M i sjons bladet representanter fra administrasjonen, bydelsledere og dessuten mange urfolk fra bydelen Bene i Gamboma. Disse åpningsseremoniene var meget vellykket ikke minst på grunn av den fyldige deltakelse fra de lokale lederne og fra urfolksgruppene. Forpliktelser til å involvere seg i prosjektet ble uttalt gjennom ulike taler og deklarasjoner fra partene. På Gamboma rapporterte det lokale radio- og fjernsynskontoret fra hendelsen. Audiovisuelt materiell fra åpningsseremoniene er laget i etterkant. Senere i juli ble det gjennomført et seminar på Gamboma der tjuefem ledere deltok. De fikk undervisning om urfolks rettigheter så de selv kan formidle kunnskap, lage strategier for lokal mobilisering og oppmuntre til endring av holdninger i sine byer. Deltar selv – Befolkningen og myndighetene har fått øynene opp for diskrimineringen, men tradisjon og kultur gjør det ytterst vanskelig å få endret holdninger, utdyper Koch. Han er likevel optimistisk når han ser de lokale medarbeidernes pågangsmot. – Mye bra er gjort før, men jeg tenker det er noen viktige forskjeller denne gang. For det første er det personer fra urfolket som selv skal ha ansvar for gjennomføring av prosjektet lokalt. Dessuten er målgruppene like mye menneskene som diskriminerer urfolkene, som urfolkene selv, sier han og håper dette særlig gjør noe med bantuenes holdninger. Det er fattet mange vedtak om urfolks rettigheter av myndighetene, lite er gjennomført. Denne gangen vil en ta utgangspunkt i det som allerede er bestemt for å presse på så hverken lærere, helsepersonell, ansatte ved offentlige kontorer eller andre skal diskriminere urfolket. Det er på tide at de slipper å bli skjøvet bakerst i alle køer. Tekst: Trond Filberg Foto: Misjonsforbundet www.prosjektkatalogen.org Jesus tok parti med de utstøtte og undertrykte. Hans ve-rop lød bare over de rike som utnyttet, og over fariseere og skriftlærde som la unødvendige byrder på folk. Men de svake løftet Jesus alltid opp. Han så de fattige og de som falt utenfor. Han gav dem ikke bare trøst og hjelp for øyeblikket, men gav dem verdighet. Viggo Koch Hvorfor kjempe STÅ OPP FOR for urfolks VERDIGHET OG rettigheter? RETT Som kristne er vi satt til å kjempe for rettigheter og verdighet for undertrykte, og i Kongo har vi både historie og tillit i dette området. Dette er et viktig prosjekt fordi vår søsterkirke EEC synes det er viktig! Vi har tillit til dem og ønsker å samarbeide med dem om denne saken. Dette er viktig for oss fordi urfolket selv synes det er viktig og vil være med og ta ansvar. Diskriminering En kvinne fra urfolket går til det lokale markedet for å kjøpe mat. Hun kan ikke undersøke varen, for straks hun har tatt på den, er den blitt uren. Da vil ingen andre vil kjøpe den. Derfor må hun kjøpe den om hun har tatt på den, uansett om kvaliteten er dårlig. Om hun selger noe til en bantukvinne gjelder ikke dette. Din hjelp til urfolket i Kongo, vil være med på å: • gjøre dem stolte av å tilhøre sin egen folkegruppe og ikke føle seg underlegne • gjøre det lettere for dem å få tilgang til undervisning, helsetjenester, administrative tjenester • ta vare på sin kultur, ellers vil kulturen deres gå til grunne • øke deres tillit til at kirke og Gud ønsker å støtte deres kamp for rettigheter og verdighet • gi dem verdighet, bevisstgjøre dem på hva det vil si å tilhøre gruppen • gi dem mulighet til å foreta et reelt valg; ønsker de å integreres mer eller behold sitt særegne levesett og kultur • endre bantuenes holdninger til urfolksgrupper og få slutt på diskrimineringen Hjelp urfolket i Kongo! Gi en gave! Innsamlingskampanjen julen 2014 går til Kongo-prosjektet for urfolkets rettigheter. Misjonsforbundets søsterkirke i Kongo (EEC) står i spissen for et unikt prosjekt der urfolket selv er med på å skape nye holdninger for verdighet og rettigheter. Din gave gjør hverdagen bedre for urfolket, særlig for kvinnene som ofte blir diskriminert på det groveste. > www.prosjektkatalogen.org Prosjekt nummer 5535 Innsamlingskonto: 3000 15 10300 Merk gaven: «Urfolk» www.misjonsforbundet.no/urfolk M i s j o n s bladet 39 en, sHetla Svein g n lli , gE Raglamyr AS n Avdelingsleder er Elli jasæt tly, l i g r s e: E vik Ø ay Ve ind d n yv tle n, lM rke dvi org Ha n, Lil John Ønnese e M eb y, e ha øye Ing geir F asselø A. Jo ne Lis As vid H Linda r, An and, Da den, æthe irkel . .fl 52 71 n S jell B n•mTlf.: Liv kHaugesund Longhammarveien e23 • 5536 o r K å e , t s H e lau he Fax: 52 71 69 98en•igMobil: 982 35S295 • KE-mail: iboragla@o øvd o g g m i V r og e p up -gr G i UN lg Fø » t u r e t e t l y a l n f åw dp me no et. nd rbu sfo on isj .m ww jo n s E e t a S e n h s N g t i e A n m d e e n R h le 15 r m orbu FE t å e 0 B 2 e «N onsf ON e r k e r ir a led K sjonskebru R E lo mi -7. f D LE Os 6. j s i M for tte g o ige l l i friv a ans Raglamyr AS Kvinneretreat: PRAKTISK INFO Temaretreat arrangert av Lia Gård og Misjonsforbundets kvinnekomite 22.-25. januar 2015 Arrangør: Misjonsforbundet i samarbeid med Misjonsforbundet UNG og Ansgarskolen Styringsgruppen: Øyvind Haraldseid og Svein Aksel G. Nakkestad. Trenger du god formgiving? Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com Abildsø E6 Avkjøring til Abildsø Til Bøler og Bogerud ien e jøv ns te Øs Klopptjern Felleskapshuset Oslo Misjonskirke Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71 Fax: 52 71 69 98 • E-mail: [email protected] Påmelding: Langerudhaugen 1 www.liagard.no/program Raglamyr AS Haugesund www.iboraglamyr.no 40 M i sjons bladet Østensjøvannet E6 n jøveie eller tlf: 23 32 57 50 Ryen Østens Via brev: Misjonsforbundet, Christian Krohgsgt. 34, 0186 Oslo Prisen inkluderer to måltider, kaffe/te og forfriskninger. Kjøpesenter Manglerud Ryenkrysset en Påmelding etter 11.01.15 kr 750,UNG-pris kr. 650,- Slik kommer du til Oslo misjonskirke Betlehem på Abildsø: Buss 70 mot Skullerud T. Fra Oslo S (Byporten i Biskop Guneriusgate). Gå av på Abildsø (kapell) stoppested. Bussen går hvert 15. minutt til Abildsø. Kristus møter kvinner ei Via våre nettsider: www.misjonsforbundet.no Fyll ut et skjema for hver deltaker Bryn Ring 3 kv Påmelding før 11.01.15 kr 650,UNG-pris kr 550,- (medlemmer under 26 år) E6 Fra sentrum (ekebergstunnelen) ak HVORDAN KOMME DIT? eb PÅMELDING En PRISER Wenche Rosse Oslo Misjonskirke på kartet Therese Peders Motiv for å være speider ansgarskolen søker rektor ansgarskolen består av to skoler, ansgar Bibelskole og ansgar Teologiske Høgskole, samt ansgar Drift og eiendom. Det er ca 40 ansatte og 350 studenter ved skolen, som eies av Det norske Misjonsforbund. ansgarskolen søker en rektor med relevant høyere utdanning, administrativ kompetanse og gode lederegenskaper. stillingsbetenkning ligger på skolens hjemmeside www.ansgarhogskolen.no Søknadsfrist: 19. jan 2015 – Mer enn skole! Barne-tv suksessen PAKK EPRIS 449,- Bestilles på hermon.no/misjonsforbundet_ung eller 23 32 57 50 Stipend fra Mosvolds Legat I løpet av denne høsten har jeg vært så heldig å få møte veldig mange speidere og speiderledere fra vårt speiderkorps, andre korps og personer fra Norges Speiderforbund. Selv om speidere er forskjellige og ikke alltid deler de samme meningene og tro, så er vi likevel et inkluderende fellesskap. Da jeg ble speider valgte jeg det ikke fordi jeg ønsket å bli en speider eller gjøre «speiderting» som andre. Nei, jeg ble speider gjennom relasjonen til min far og mine søsken som var speidere og som allerede før jeg var gammel nok tok meg med på leirer og speidermøter. Historien om hvorfor jeg fortsatte i speideren er en helt annen. Til å begynne med var det fordi jeg fikk gode venner og for at det var ledere som viste omsorg og interesse for meg. Etter hvert som jeg ble eldre ønsket jeg å fortsette på grunn av selve speideraktivitetene med friluftsliv og ledertrening. Dette ble det beste jeg visste, og jeg trivdes veldig godt. Men det aller beste, og det som var helt avgjørende for at jeg ble værende i speideren, er at det er et sted der min personlige tro får vokse. Det var ofte andakter, og vi sang speiderbønnen hver uke. Det jeg vokste aller mest på, var at jeg fikk se og oppleve Gud gjennom mine ledere. De var et forbilde i tro og gjerning. Til og med dem som ikke var kristne av lederne gjorde sterke inntrykk på meg når de alltid var med i bønn og levde ut de kristne verdiene på speidermøtet. Grunnen til at jeg henter opp denne historien nå er fordi Norges Speiderforbund de neste årene skal arbeide med å gjøre en endring i de kristne grunnreglene og i løftet til speideren. Personlig synes jeg det er vanskelig å gjøre meg opp en mening om dette. På den ene siden ønsker jeg å beholde løftet og reglene slik som de er i dag fordi det er det kristne innholdet som gjør at jeg er speider. På den andre siden er det reelt at speidere føler seg som dårlige speidere når de ikke deler samme tro. Jeg ønsker at vi skal fortsette med å ha et inkluderende fellesskap i speideren her i landet. Uansett hvilket utfall denne saken vil få, stopper jeg aldri med å drive kristent speiderarbeid. Jeg ønsker å se «barn og unge for Kristus og menigheten». Anita D. Isaksen Speiderkonsulent i MSK Formålet med legatet er å gi støtte til virksomhet i Misjonsforbundet regi med særlig vekt på utdannelse med tanke på arbeid i forbundet. Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse til Ansgarskolen; tlf.40021620, e-post: [email protected]. Tildeling skjer to ganger per år. Søknadsfrist er 15. oktober og 15. april. M i s j ons bladet 41 e d i s e n Bar Fargelegg Tidemann og send inn! Husker du Tidemann fra Liv&Vekst? Viggo Klausen har tegnet den, men som du ser mangler denne tegningen farger. Hvordan synes du den skal se ut? Fargelegg, klipp ut og send din fargelagte tegning til Misjonsbladet innen 19. januar så er du med i trekningen om å få CD-en Livsglede 4 med Oslo Soul Children. Tegningene blir også vist på vår hjemmeside, og tre tegninger blir trukket ut for premien. 10 spørsmål for julen 1. Hva het engelen som kom til Maria og fortalte om at hun skulle bli mor til Jesus? 2. Hvorfor dro Maria og Josef til byen Betlehem? Send tegningen til: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo eller [email protected] 3. Betlehem betyr «brødhuset», men hva betyr Jerusalem? 4. Hva er myrra? 5.Til hvilket land måtte Maria, Josef og Jesus flykte til for at kong Herodes ikke skulle drepe Jesus? 6. Hva betyr navnet Jesus? 7.Kan du navnet på to sønner til Maria og Josef som var Jesu lillebrødre? 8. I hvilken by vokste Jesus opp i? 9. Hvem var Jesu slektning som var født cirka et halvt år før ham? 10.Hva het bestefaren til Jesu far? Svarene finner du nederst på siden, opp-ned.Hvor mange riktige klarte du? Kanskje du skal teste spørsmålene på noen andre som du kjenner? Svarene: 1 Engelen Gabriel. 2 Keiser Augustus hadde befalt at alle skulle innskrives i manntall så han viste hvor mange som bodde i landet. 3 Jerusalem betyr «Den som har fred». 4 Myrra er saft svettet ut av barken av balsamtrær og tørket i luft. Det ble tidligere brukt i medisinen. 5 Egypt. 6 Jesus betyr «Gud frelser». 7 Brødrene Jakob, Joses, Judas og Simon. 8 By i Galilea, Nasaret. 9 Johannes døperen, sønn av Elisabeth. 10 Mattan, som ble far til Jakob, far til Josef, Marias mann. 42 M i sjons bladet 4-14 kalender Arrangement og konferanser 2015: 5.-7. januar Innpust, inspirasjons- og møtepunkt for ansatte barne- og ungdomsarbeidere i Misjonsforbundet UNG, sted: Grosås gård, Iveland 9.-11.januarLederkro, UNG, Froland 22.-25. januar Kvinneretreat på Lia Gård 6.-7. februarLederkonferansen i Misjonsforbundet, sted: Oslo misjonskirke Predikant- og misjonærforeningens vintermøte (PMF) 15.-18. juni Joining Hands for Mission in Europe, internasjonal misjonskonferanse, sted: Ansgarskolen Kristiansand 19.-21. juniVekstakademiet, sted: Ansgarskolen Kristiansand 7.-12. juli Liv&Vekst sommerfestival, sted: Stavern Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på www.misjonsforbundet.no/kalender Stiftet 1884 Stiftet 1912 VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. Misjonsforbundets verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant. VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten. NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag 100 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling. Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC. NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet. Vi har over 6 000 medlemmer og er organisert i 140 lokale UNG-grupper over hele landet. En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK). INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: 3000 15 09000 ORG.NR.: 970 545 204 www.misjonsforbundet.no/ung [email protected] Jeg husker hvordan historiene fra Apostlenes gjerninger om de første kristne gjorde dypt inntrykk på meg som ungdom. Det gjør fortsatt stort inntrykk. Det skjer noe med mennesker som blir kjent med Jesus. For få dager siden hadde jeg besøk på mitt kontor av den kjente Colombia-misjonæren Bruce Olson. Jeg festet meg ved hans fortelling om hva møtet med Jesus hadde gjort med Motilonfolket. Før de møtte Jesus ble barn som mistet mor i barsel, satt ut for å dø i skogen. Grunnen var frykt for at de onde åndene som hadde tatt livet av mor, også skulle ta livet av flere i familien. De eldre i stammen ble overlatt til seg selv i alderdommen. Møtet med Jesus endret kulturen i dette folket. Dels handler det om ny kunnskap, men enda mer handler det om nye verdier som springer ut av et forandret hjerte. De møtte hverandre på en ny måte. Vi leser at de første kristne var kjent for sin kjærlighet til hverandre og samfunnet rundt seg. Vi har slike kristne i Norge også, for eksempel Frelsesarmeen! Men ofte er kristne mest kjent for å være opptatt av «saker». Når samfunnsdebatten gir stemme til kristne handler det som oftest om konfliktfulle saker som Israel, ekteskap og homofili. Samfunnsdebatten kan være frustrerende, men personlig er jeg mer frustrert over at våre meninger i sakene og ikke minst måten vi fronter dem, av mange oppleves som «hardhet». Det er verken teologi, dogmatikk eller debatt jeg vil til livs. Men som kristne må vi evne å møte, både kristne vi er uenige med, og alle andre mennesker i samfunnet med kjærlighet og respekt. Vår måte å møte andre på, må speile vårt eget møte med forsoneren Jesus Kristus. Julen minner oss om at Gud steg ned og inn i vårt samfunn – ble menneske i Jesus Kristus. Vårt møte med ham har kraft til å endre vår måte å møte de mennesker som lever i vår verden. «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.» Esekiel 36,26 punktu m 10.-13. mars Hvorfor er dere så harde? Med ønske om en God Jul og et Godt Nytt År! BANK: 3000 15 10300 ORG.NR.: 960 474 708 www.misjonsforbundet.no [email protected] BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no Øyvind haraldseid, generalsekretær M i s j o ns bladet 4 -1 4 43 Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til [email protected] og merk med "MB abon". Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300. RETUR: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186 Hjelp urfolket i Kongo Stå opp for verdighet og rett! Vi er alle skapt i Guds bilde og derfor har vi samme verdi. Misjonsforbundets søsterkirke i Kongo (EEC) står i spissen for et unikt prosjekt der urfolket selv er med på å skape nye holdninger for sine rettigheter. Din gave gjør hverdagen bedre for urfolket, særlig for kvinnene som ofte blir diskriminert på det groveste. Prosjektet vil være med på å gi urfolket i Kongo tilgang til undervisning, helsetjenester og administrative tjenester. Sammen står vi opp for å gi urfolket verdigheten tilbake! Gi en gave! Prosjekt nummer 5535 Prosjektnavn: Urfolks rettigheter i Kongo Innsamlingskonto: 3000 15 103000 Merk gaven: «Urfolk» Misjonsforbundet, Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo misjonsforbundet.no/urfolk