Oppgaveskriving og referanseteknikker

Oppgaveskriving og referanseteknikker
Oppgaven skal inneholde:






En innholdsfortegnelse som viser hvordan stoffet er organisert. Alle
kapitteloverskrifter skal komme frem i innholdsfortegnelsen. Er kapitlene nummerert,
skal numrene være med i innholdsfortegnelsen.
Ei innledning: Innledninga forteller hva du skal skrive om og hvordan du organiserer
stoffet. Den viktigste delen av innledninga er presentasjon av problemstillinga. Denne
kan enten være formulert som et spørsmål, en påstand eller et formål. Problemstillinga
hjelper deg å avgrense teksten og se hva som er sentralt. Den gjør det lettere å
disponere oppgaven og trekke konklusjon.
En Hoveddel: Hoveddelen skal ha en klar struktur. Den skal være delt inn i avsnitt og
kapitler. Nye avsnitt uten overskrifter markeres enten med innrykk eller med dobbel
linjeskift. Nye kapitler skal ha egne overskrifter, og det skal være god flyt mellom
kapitlene. I hoveddelen gjør du det du sier at du skal gjøre i innledninga. Hoveddelen
er den største delen av oppgaven.
En Konklusjon som avrunder oppgaven. I konklusjonen presenterer du resultatet av
undersøkelsen, det du har funnet ut. Det skal gå en ”rød tråd” gjennom oppgaven, det
skal være en klar sammenheng mellom innledning, hoveddel og konklusjon.
Ei litteraturliste som viser hvilke verk du har brukt i oppgaven. Av litteraturlista vil
en kunne lese hvor faglig oppdatert du har vært, samtidig som den gir leseren ideer til
videre lesning. Ikke henvis til noe du ikke har lest.
Vedlegg brukes ikke i litterære oppgaver. For språklige oppgaver forholder det seg
ofte annerledes. Som vedlegg legges materiale man selv har samlet inn, eller skjemaer
man har benyttet til oppgaven. Vedleggene fungerer som dokumentasjon eller
supplement til oppgaven. Vedlegg som ikke er nevnt i teksten, behøver man ikke legge
ved. Er det mange vedlegg, bør de nummereres.
Henvisningsteknikker
Når du bruker opplysninger, tanker eller argumenter som kommer fra andre, skal du angi hvor
du har hentet dem fra. Dette gjelder både for direkte sitat og når du omformulerer andres
tanker i egne ord. Referansesystemet er todelt, og består av referansene i teksten og av
litteraturlista. Det finnes forskjellige teknikker for å knytte referansene i teksten til
litteraturlista. Det vanligste er enten å bruke fotnoter eller parenteser i teksten.
Bruker du fotnoter, skal fotnotetegnet stå etter punktum, som her.1 Noten skal inneholde:
Forfatternavn (utgivelsesårstall) s. sidetall. I litteraturlista føres kilden opp alfabetisk etter
forfatterens etternavn, og inneholder: Forfatternavn (utgivelsesårstall): Tittel. Utgiversted:
Forlag, som her2.
For referanser i fotnoter gjelder de samme reglene som for oppsett av litteraturliste, men i
litteraturlista oppgir du ikke sidetall for annet enn for tidsskriftsartikler. Er det to forfattere,
skriver du navnet på begge forfatterne både i referansen og i litteraturlista. Har en tekst flere
enn tre forfattere, bruker du den som først er nevnt, etterfulgt av mfl. Du bruker navnet på
organisasjonen, avisen, leksikonet eller tittelen på artikkelen i de tilfellene hvor artikkelen
mangler forfatter. Regler for oppsett av referanser finner du under kapitlet ”litteraturlista”.
Bruker du fotnotesystemet kan det være greit å bruke forkortelser ved gjentatte henvisninger.
Gjentagelser erstattes da med de latinske forkortelsene l.c., op. Cit. Eller ibid. Bruk av
forkortelser forutsetter at det ikke er tvil om hvilket verk det vises til. Hvis leseren må streve
for å finne tilbake til den opprinnelige henvisningen, er det bedre å gjenta henvisningen.
l.c.
l.c. er forkortelse for latinsk loco citato, dvs. på det siterte sted. L.c. brukes når en på ny skal
henvise til en bestemt side. I stedet for å gjenta sidetallet, kan du bruke l.c.
op. Cit.
Op. Cit. Er forkortelse enten for opus citatum (det siterte verk) eller opere citato (i det siterte
verk). Op. Cit. Kan brukes i stedet for å gjenta tittelen på et verk av samme forfatter, dvs. det
sist siterte verk av en bestemt forfatter. Du føyer til forfatternavn og sidetall.
Ibid.
Ibid. Er en forkortelse for ibidem og betyr samme sted, dvs. det sist siterte verk. Hvis du først
har referert til et verk, kan du bruke ibid. I stedet for å gjenta hele referansen. Det må ikke stå
en annen note i mellom.
1
Inger Cathrine Sprangen (2007) s. 50-51.
Sprangen, Inger Cathrine (2007): Referansehåndboken. En veiledning i kildebruk og henvisning til kilder.
Oslo:Spartacus.
2
Bruker du parentessystemet, skal henvisninga stå i parentes i selve teksten. Parentesen skal
inneholde forfatternavn, utgivelsessår og sidetall, for eksempel: (Bårnes og Løkse 2011:74).
Faller det naturlig å nevne forfatternavnet i teksten, holder det imidlertid å oppgi utgivelsessår
og sidetall. For eksempel: Som Bårnes og Løkse (2011:74) viser,… Både direkte og indirekte
sitater krever henvisninger.
Direkte sitater
Korte direkte sitater: Dersom sitatet er tre linjer eller kortere, skal det skilles ut med
sitattegn i teksten du selv skriver, som i eksempelet under:
I denne oppgaven skal jeg skrive om romanen Sult av Knut Hamsun. Jeg vil legge vekt på å
vise hva romanen forteller om hovedstaden på slutten av 1800-tallet. Sitatet nedenfor antyder
at det ikke var lett å leve i Kristiania: «Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i
Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» (Hamsun
1890:1) Vi får vite at hovedpersonen bor på et kvistværelse i begynnelsen av romanen, og at
det er brukt aviser på veggene som isolasjon.
Dersom sitatet er lengre enn tre linjer, skal det skilles ut som egen blokk i teksten din, uten
sitattegn. Man bruker da innrykk, og linjehopp før og etter sitatet. Man kan også velge å bruke
mindre størrelse på skrifta i sitatet.
Eks.
Nå vil jeg se nærmere på boforholdene som skildres i Sult. Sitatet nedenfor antyder at det ikke
var lett å leve i Kristiania:
Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som
ingen forlater før han har fåt mærker av den.
Jeg ligger våken på min kvist og hører en klokke nedenunder mig slå seks slag;
det var allerede ganske lyst og folk begynte å færdes op og ned i trapperne. ( Hamsun
1890:1)
Vi får vite at hovedpersonen bor på et kvistværelse i begynnelsen av romanen, og at det er
brukt aviser på veggene som isolasjon.
Et sitat må siteres nøyaktig (ordrett og med samme marger) slik du finner teksten i kilden du
har hentet sitatet fra. Hvis du kutter noe i teksten, markeres det du har valgt å ta bort med:
[…]
Eks:
Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som
ingen forlater før han har fåt mærker av den.
Jeg ligger våken på min kvist […] det var allerede ganske lyst og folk begynte
å færdes op og ned i trapperne. (Hamsun 1890:1)
Et sitat må innarbeides i teksten og ikke bare dukke opp uten forvarsel. Du må skape en
tydelig sammenheng mellom det du selv skriver og det du siterer.
Noen ganger har du bruk for å sitere (gjengi) deler av et dikt. Dersom du vil kommentere et
par verselinjer i diktet, gjør du det som vist nedenfor.
Eks:
Diktet ender i en ekstatisk livsglede: «Det dunker som Hovtramp i Brystet af Glæde / og Øjet
blir vaadt af Væde». Den siste strofen innledes av følgende verselinje:
For å markere hva som er en verselinje, setter man altså skråstrek (/) mellom verselinjene.
Hvis du gjengir en hel strofe som er lang, kan du lage linjehopp og innrykk på samme måte
som du gjør når sitatet er mer enn tre linjer.
Indirekte sitater
Indirekte sitat er omskriving av andres tanker i egne ord. Eksempelet under forklarer hva et
indirekte sitat er, og viser hvor du setter referansen når forfatteren nevnes naturlig i teksten:
Bårnes og Løkse (2011:64) sier at indirekte sitater, eller omskriving av andres formuleringer
med egne ord, ikke skal stå i anførsel. Henvisning til kilden settes foran sitatet når forfatteren
er nevnt i teksten, som i dette eksempelet.
Eksempelet under er også et indirekte sitat, men her er henvisninga etter det indirekte sitatet:
Indirekte sitater, eller omskriving av andres formuleringer med egne ord, skal ikke stå i
anførsel. Henvisning til kilden settes foran sitatet når forfatterens navn nevnes naturlig i
teksten, ellers settes den etter henvisninga (Bårnes og Løkse 2011:64). Korte sammendrag av
andres tekst behandles som indirekte sitat.
Henvisningsreglene er de samme som ved oppsett av litteraturliste. Har en tekst to
forfattere, fører du opp begge, som her (Bårnes og Løkse 2011:79.). Har en tekst flere enn tre
forfattere, bruker du den førstnevnte etterfulgt av mfl., som her (Schlesinger mfl. 1992:10).
Du bruker navnet på organisasjonen, avisen, leksikonet eller tittelen på artikkelen i de
tilfellene hvor artikkelen mangler forfatter. Det er ikke nødvendig å bruke forkortelser når du
bruker parentessystemet.
Litteraturlista
Nedenfor ser du hvordan du lager ei litteraturliste. Litteraturlista settes opp alfabetisk.
Bok med én forfatter:
Kriznik, Heidi Marie (2007): Borte en vinter. Oslo: Forlaget Oktober.
Bok med to eller tre forfattere:
Du tar med navnet på alle forfattere opp til tre stk.
Bårdnes, Vibeke og Løkse, Mariann (2011): Informasjonskompetanse: Håndbok i
kildebruk og referanseteknikker. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Bok med flere enn tre forfattere:
Har boka tre eller flere forfattere, fører du opp den første forfatteren som nevnes og føyer til
mfl.
Dahl, Berit Helene mfl. (2008): Grip teksten: Norsk Vg2 studieforbereredende
utdanningsprogram. [u.s]: Aschehoug.
Hvis utgivelsessted mangler, kan man skrive [u.s.], som betyr uten sted.
Andre utgave eller senere utgaver av ei bok:
Mange bøker kommer ut i nye opplag og nye utgaver. Er det en ny utgave, er innholdet
revidert. Bruker du andre utgave eller en senere utgave, skal henvisninga tilkjennegi dette.
Jansson, Benthe Kolberg mfl. (2009): TemaVg2: Norsk språk og litteratur. 2. utg.
Oslo: Samlaget.
Bøker utgitt av samme forfatter, samme publiseringssår:
Bruker du flere bøker av samme forfatter utgitt samme år, må du skille disse fra hverandre.
Du skiller dem fra hverandre med å tilføye a og b etter utgivelsesåret.
Napier, A. (1993a): Fatal storm. Sydney: Allen and Unwin.
Napier, A. (1993b): Survival at sea. Sydney: Allen and Unwin.
Bok med redaktør(er):
Boka kan ha én eller flere redaktører. Du fører opp alle redaktørene opp til tre, og føyer til
(red.). Har boka flere enn tre redaktører, fører du opp den første som nevnes:
Haugen, Torgeir (red.) (1998): Litterære skygger: Norsk fantastisk litteratur. Oslo:
LNU / Cappelen akademiske.
Er kilden ei novelle eller et dikt hentet fra et helt verk:
Når du oppgir ei novelle eller et dikt fra en samling, gjør du det slik:
Breiteig, Bjarte (2000): ”Stockholm”. I: Surrogater. Oslo: Aschehoug.
Kapittel i antologi med redaktør:
Hvis du henviser til et kapittel i en antologi, skal du først henvise til kapitelets forfatter,
deretter til tittelen på kapitelet. Tittelen på kapittelet skal settes i anførsel. Du må ikke glemme
å henvise til verket kapitelet er hentet fra, både verkets tittel og redaktørens navn etterfulgt av
(red.) skal med. Tittelen på verket skal stå i kursiv.
Wærp, Henning Howlid (1998): “Utover enhver grense: Gotiske trek I Ragnhild
Jølsens romancer” I: Haugen, Torgeir (red.): Litterære skygger: Norsk fantastisk
litteratur. Oslo: LNU / Cappelen akademiske.
Tidsskriftartikkel:
Henviser du til en tidsskriftsartikkel, er artikkelforfatteren ordningsord. Tittelen på artikkelen
skal stå i anførsel. Navn på tidsskriftet i kursiv. Årgang, volum og sidetall skal også oppgis.
Muller, V. (1994): “Trapped in the body: Transsexualism, the law, sexual identity”.
The Australian Feminist Law Journal. 3(2):103-107.
Eller:
Christensen, Tor Bjarne (2008): "De rike skogene vernes ikke”. Natur & miljø. 4: 6-7.
Elektroniske tidsskrift:
Bruker du et elektronisk tidsskrift, må du føye til DOI-kode (adressen til dokumentet) og
lesedato.
Skargren, E.I. og Oberg, B. (1998): ”Predictive factors for 1-year outcome of low-back
and neck pain in patients treated in primary care: Comparison between the treatment
strategies chiropractic and physiotherapy”. Pain. 77(2):201-208.
Elsevier/ScienceDirect/ O304-3959(98)00101-8. [Lesedato 08.02.1999].
Leksika:
Allmennkunnskap trenger man ikke henvisne til. Henter du derimot ut utførlig informasjon
om et emne fra et leksikon, må du henvise til oppslagsordet i leksikonet.
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (2006): “Marxisme”. Bind 10: 203204. Oslo: Kunnskapforlaget.
Elektroniske leksika:
Elektroniske artikler har ofte forfatter. Hvis forfatteren er nevnt, føres han opp. Husk URL og
lesedato.
Grünfeld, Berthold og Svendsen, Kjell-olav Broén (2009): ”Omskjæring”. Store
norske Leksikon. snl.no. http://snl.no/.sml_artikkel/omskj%C3%A6ring [Lesedato
11.03.2011].
Offentlige dokumenter:
Offentlige dokumenter er ofte uten forfatter. Er ingen forfatter nevnt, er departementet,
instituttet eller institusjonen forfatter.
Department for Education and Employment (DfEE) (2001): Skills for life: The
national strategy for improving adult literacy and numeracy skills (2001).
Nottingham: DfEE Publications.
Er forfatteren nevnt, er forfatteren ordningsord.
Avisartikler:
Hvis avisartikkelen har en forfatter, fører du opp forfatteren først
Dahl, Eirik. (12.01.2012): “I kø for mølja”. Finnsnes: Folkebladet. s. 3.
Er forfatteren ukjent, er avisa forfatter.
Folkebladet (12.01.2012): “I kø for mølja”. Finnsnes: Folkebladet. s. 3.
Nettsider:
Når kilden du oppgir er en internettside, skal du oppgi forfatteren (dersom denne er kjent)
eller organisasjonen bak siden, tittel, adressen til siden, når teksten ble publisert og når du
hentet informasjon fra siden.
Helness, Anne mfl. (2010): Lær deg korrekt bruk av sitat og kildehenvisninger. Oslo:
UiO/ Det humanistiske fakultetet http://www.hf.uio.no/tjenester/bibliotek/sitat/
[Lesedato 12.01.2012].
Hvis utgiversted og utgiver er nevnt, tar du det med:
Skjerdingstad, Anders (2008): Hvorfor skal Marit fortsette? Oslo: Nettavisen.
http://www.nettavisen.no/sport/handball/article2472371.ece. [Lesedato 15.12.2008]
Mangler siden forfatter, kan du bruke organisasjonsnavn eller tittel som ordningsord.
Wikipedia (2011): ”Knut Hamsun”. http://no.wikipedia.org/wiki/Hamsun. [Lesedato
12.01.2012].
eller:
English Heritage position statement on the Valletta Convention (2001).
http://www.archaeol.freeuk.com/EHPostionStatement.htm [Lesedato 24.08.2001].
© Hans Roald Hansen og Kari Brenden-Bech
Senja videregående skole
2012
Litteraturliste:
Bårdnes, Vibeke og Løkse, Mariann (2011): Informasjonskompetanse: Håndbok i kildebruk
og referanseteknikker. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Clements, Jessica mfl. (2011): Chicago Manual of Style 16th Edition.
http://owl.english.purdue.edu/owl/resource/717/01/ [Lesedato 24.10.2011]
Dhann, Samantha (2001): Referencing - The Harvard System.
http://education.exeter.ac.uk/dll/studyskills/harvard_referencing.htm. [Lesedato 14.10.2011]
Driscoll, Dana Lynn & Brizee, Allen (2011): Complete Discipline Listing.
http://owl.english.purdue.edu/owl/resource/585/2/ [Lesedato 24.10.2011]
Dysthe, Olga mfl. (2010): Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstract
Jansson, Benthe K. mfl. (2008): Tema, vg3. Oslo: Samlaget.
Sprangen, Inger Cathrine (2007): Referansehåndboken. En veiledning i kildebruk og
henvisning til kilder. Oslo: Spartacus.
Tomkinson, John L. (2006): Study skills for the Internati.onal Baccalaureate. Athens:
Anagnosis.
Helness, Anna mfl. (2010): Lær deg korrekt bruk av sitat og kildehenvisninger. Oslo: UiO /
Det humanistiske fakultetet. http://www.hf.uio.no/tjenester/bibliotek/sitat/stiler.html
[Lesedato 24.10.2011]
Universitetet i Oslo (1996): Gjentatte henvisninger.
http://www.ub.uio.no/ujur/henvisninger/ibid.html [Lesedato 16.12.2008]