Kallet til livets embete

Transcription

Nina Elisabeth Blegen
Kallet til livets embete er menneskehjertets evige uro og er mennesket
gitt. Det er bildet på vårdandets innerste vesen slik det kommer
til syne hos mødre i helse og lidelse i psykiatrisk kontekst. Dette
fremsto i den hermeneutiske bevegelsen mellom forforståelse,
empiri og vårdvitenskapens teoretiske perspektiv. I møtet mellom
mødrenes indre og ytre virkelighet stiger moderligheten i det
naturlige vårdandet frem. Forlatt og overlatt i stor sårbarhet kjemper
mødrene for å være og eie seg selv, og for å virkeliggjøre seg som mor
i kjærlighet og barmhjertighet for barnet sitt. Kjærligheten og friheten
er moderlighetens vesen og kaller mennesket til det menneskelige
embetet. Mødrenes sjelelige kamp i helse og lidelse er bildet på
menneskets kamp for å virkeliggjøre sitt embete.
Mødre i helse og lidelse
2015
9 789521 231629
Åbo Akademis förlag | ISBN 978-952-12-3162-9
Nina Blegen B5 Kansi s12,2 Inver260 5 January 2015 9:29 AM
Født 1954
Offentlig godkjent sykepleier, Sykepleierhøgskolen i Lørenskog, Norge 1987–1990,
Psykiatrisk sykepleier, Drammen sykepleierhøgskole, Drammen, Norge, 1992–1993,
Diploma in Family Therapy, Diakonhjemmets høgskolesenter og Institute of Family
Therapy in London, 1996–1998.
Master i sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo, 2006,
Viderutdanning i veiledning og coaching, Høgskolen i Vestfold, Norge, 2008,
Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidet i allmennpsykiatrisk
spesialisthelsetjeneste i Norge, i avdeling og poliklinikk frå 1990–2006.
Åbo Akademis förlag
Tavastgatan 13, FI-20500 Åbo, Finland
Tfn +358 (0)2 215 3478
E-post: forlaget@abo.fi
Försäljning och distribution:
Åbo Akademis bibliotek
Domkyrkogatan 2–4, FI-20500 Åbo, Finland
Tfn +358 (0)2 -215 4190
E-post: publikationer@abo.fi
Forsidebildet er skulpturen Mor med barn av den norske kunstneren Per Ung. I hans
kunstverk har de menneskelige følelsene fått sine kroppslige uttrykk, for Per Ung
var menneskets kropp og sjel uatskillelig. Bildet er brukt med tillatelse fra hans enke
Elena Engelsen Ung.
ABSTRAKT
Nina Elisabeth Blegen, 2015
Veiledere: Professor emerita Katie Eriksson og professor Terese Bondas
Enheten för vårdvetenskap, Socialvetenskapliga institutionen, Åbo Akademi, Vasa.
Mødre representerer det naturlige vårdandet. Det naturlige vårdandet er
vårdvitenskapens kunnskapsobjekt og forskningsinteresse, fordi det danner kjernen i
det profesjonelle vårdandet. I denne studien møter vi pasienter som er mødre og selv
har behov for vård i en psykiatrisk kontekst. Å være mor er å ha ansvar som går ut over
og bortenfor eget liv, fordi barnet representerer muligheter i en ukjent fremtid.
Forståelse og kunnskap om mødrenes kamp i helse og lidelse er av ytterste viktighet
slik at den kliniske praksisen kan rette seg inn mot og etter pasienten.
Den overgripende hensikten med studien er å synliggjøre hvordan vårdandets innerste
vesen trer frem i helse og lidelse hos mødre som er pasienter i psykiatrisk kontekst.
Klinisk har studien til hensikt å forstå og synliggjøre pasientens indre verden i helse og
lidelse ut fra kontekstuelle, eksistensielle, ontologiske og etiske dimensjoner.
Avhandlingen er eksplorativ og deskriptiv og omfatter induksjon, deduksjon og
abduksjon. Det er utviklet en teoretisk modell av det naturlige vårdandet og en
universell teorimodell om vårdandets innerste vesen sett ut fra pasientens verden i en
psykiatrisk kontekst.
Avhandlingen er forankret i humanvitenskapens bilde av mennesket og verden og i et
vårdvitenskapelig perspektiv. Vårdvitenskapens bilde av mennesket som enheten
kropp, sjel og ånd er sentral i studiens forståelse av pasienten. Dette flerdimensjonale
menneskebildet rommer avhandlingens grunnverdier og er avgjørende for valg av
metodologi. Den hermeneutiske epistemologien underkaster seg empirien,
paradigmets teser og antakelser. Fortolkningens dialektiske bevegelse går frem og
tilbake mellom empirien, den vårdvitenskapelige teorien og filosofisk teori og gir en
fordypet forståelse av meningsinnholdet i den kliniske konteksten.
Fortolkningsprosessen består av fire abstraksjonsnivåer; rasjonelt, kontekstuelt,
eksistensielt og ontologisk. Den hermeneutiske filosofien leder fortolkningens
induktive, deduktive og abduktive tilnærming, bevegelsen mellom den kliniske
konteksten og det vårdvitenskapelige paradigmet. I dette møtet, mellom den synlige
og usynlige virkeligheten trer moderligheten i det naturlige vårdandet frem.
Avhandlingen består av fire studier. Første studie er en systematisk gjennomgang av
19 forskningsartikler. De tre andre studiene er hermeneutiske fortolkninger basert på
tekstmaterialet etter åpne intervjuer. Det er intervjuet 15 pasienter som er mødre til
barn mellom 0 og 18 år. Alle var innskrevet i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste når de
ble intervjuet.
I fortolkningsprosessen stiger mødrenes kamp i helse og lidelse frem som en kamp
mellom den indre og ytre verden. Å være mor og pasient i helse og lidelse i psykiatrisk
kontekst er å kjempe for å være seg selv, skape seg selv, leve og fullføre sin gjerning
som mor og menneske. Å få være og eie seg selv som mor er ikke bare et spørsmål om
å stelle, leke og lære for å beherske en praktisk situasjon eller overleve. Det former et
dypt indre begjær etter modig å skape seg selv slik at barnet får mulighet til å
virkeliggjøre sitt potensial i helse og lidelse.
Moderligheten viser seg i vårdandet som et kall til å tjene livets og menneskets sak.
Moderlighetens stemme forstås som livets stemme, kjærlighetens og frihetens evige
indre kall. Det indre kallet higer etter å bli virkeliggjort. Moderligheten i det naturlige
vårdandet trekker seg ikke tilbake, men bestemmer seg for den Annen som frihet og
går fremover uten hensyn til seg selv eller andre ytre krav for å virkeliggjøre det gode.
Vårdandets innerste vesen higer etter å skape det gode. Vårdandets innerste vesen er
lydhørt, våkent og retter seg etter hjertets kall om å tjene den Annen i kjærlighet. Å ta
ansvar for og å være til for andre mennesker er det menneskelige embetet. Ansvaret i
det menneskelige embetet kan ikke velges bort, det frie valg består av om man vil følge
kallet eller ikke. Å gi avkall på det indre kall om ansvar er å fornekte seg selv og sin
verdighet som menneske.
Teorimodellene tilfører den kliniske og systematiske vårdvitenskapen kunnskap og
forståelse ut fra det naturlige vårdandet. Studien synliggjør og styrker de ontologiske
grunnantakelsene om mennesket som enheten kropp, sjel og ånd, menneskets
verdighet og hellighet og vårdandets kjerne, ethos.
Avhandlingens resultater tilfører den kliniske praksis kunnskap om morens indre
sjelelige bevegelser i helse og lidelse i psykiatrisk kontekst. Den tilfører også kunnskap
om de grunnleggende etiske forutsetninger hun har som mor og menneske. Å forstå
ansvarets grunnleggende forutsetninger er avgjørende for å utvikle en vårdande kultur
som omfatter mor og barn og gjensidigheten mellom dem. Det er grunnleggende
kunnskap for å utvikle holdninger og handlinger som møter og ivaretar pasienten som
mor, det hele mennesket.
Søkeord: etikk, helse, hermeneutikk, lidelse, mødre, psykiatrisk kontekst, vård,
vårdvitenskap.
ABSTRACT
Nina Elisabeth Blegen, 2015
The call to the ministry of life
Mothers in health and suffering
Supervisors: Professor emerita Katie Eriksson and Professor Terese Bondas
Åbo Academy University, Department of Caring Science, Vasa.
Mothers represent the natural caring. Natural caring is the object of caring science and
of research interest because it establishes the central core of professional caring. In this
study, we encounter patients who are mothers in need of care in a psychiatric context.
Motherhood involves taking responsibility that extends beyond one's own life, because
the child represents possibilities in a yet unknown future. Understanding and
knowledge about the mothers' struggle in health and suffering are of crucial
importance to enable clinical practice to make provisions for and adapt to the
individual patient.
The overall purpose of this dissertation is to illuminate how the innermost essence of
caring emerges in health and suffering in patients who are mothers in psychiatric care.
The purpose of the study in a clinical sense is to seek to understand and illuminate the
patient's inner world in health and suffering in terms of contextual, existential,
ontological and ethical dimensions. The dissertation is exploratory and descriptive in
nature and encompasses induction, deduction and abduction as logics tools of
reasoning. A theoretical model of natural caring and a universal theoretical model of
the innermost essence of caring is developed as seen from the patient's world in a
psychiatric context.
The dissertation is anchored in human science's view of the human being and the world
and in caring science's perspective. Caring science's view of the human being as a unity
comprising body, soul and spirit is central in the study's concept of the patient. This
multi-dimensional conception of the human being encompasses the dissertation's basic
values and is decisive for choice of methodology. Hermeneutic epistemology guided
the interpretation of the empirical data, the paradigmatic theses and assumptions. The
dialectical movement in interpretation moves back and forth between empirical data,
caring science theory and philosophical theory and reveals deeper insight into
meaningful content in the clinical context. The interpretation process comprises four
levels of abstraction: rational, contextual, existential and ontological. Hermeneutic
philosophy guides the inductive and deductive approach to interpretation, as well as
the movement between the clinical context and the caring science paradigm. In this
encounter between the visible and invisible reality, the image of natural caring –
motherliness emerged.
The dissertation consists of four studies. The first study is a systematic review of
nineteen research articles. The three other studies are hermeneutical interpretations
based on text materials from open interviews. Fifteen participants were interviewed,
all of whom are mothers of children between 0 and 18 years of age. All were outpatients
in the psychiatric specialist health service.
In the interpretation process, the mothers' struggle in health and suffering emerges as
a struggle between the inner and outer world. Being a mother and patient in health and
suffering in a psychiatric context means to struggle to be oneself, to create oneself, to
live and realize one's good deeds as a mother and human being. To be oneself, to
possess oneself as a mother is not only a question of tending, playing and learning in
order to master a practical situation or to survive. It involves constituting a deep, inner
desire to courageously create oneself so that the child is able to realize his or her
potential in health and suffering.
Motherliness manifests itself in caring as a call to ministering humanity and life. The
voice of motherliness is understood as the voice of life—the eternal, inner call of love
and freedom. The inner call craves fulfilment. Motherliness in natural caring does not
retreat. Motherliness defines the Other as freedom and proceeds without regard for all
other exterior requirements to realizing wellbeing. The inner essence of caring is
attentive, aware and heeds the call of the heart. The innermost essence of caring is to
be and to make oneself responsible for the Other. Responsibility cannot be
relinquished; free choice consists in whether or not to follow the call. To renounce the
inner call to responsibility is to deny oneself and one's dignity as a human being. The
theoretical models provide clinical and systematic caring science with knowledge and
understanding based on the natural caring spirit inherent in the human being. The
study elucidates and strengthens the ontological basic assumptions about the human
being as a unity of body, soul and spirit, the sanctity of the human being and the core
of caring, ethos.
The results of the dissertation will provide clinical practice with knowledge about the
inner movements of the mothers' souls in relation to their responsibility as mothers and
human beings. Being able to understand the basic conditions for responsibility is crucial
for developing care that encompasses mother and child and the mutual relationship
between them. This is basic knowledge for developing attitudes and actions that meet
and provide for the needs of the patient as mother and as a whole, suffering human
being.
Key words: caring science, ethics, health, hermeneutics, mothers, psychiatric care,
psychiatric context, suffering
FORORD
Det er i stor takknemlighet og glede jeg leverer fra meg denne
avhandlingen. Det har vært en lang og innholdsrik forskningsreise som
startet ved Universitetet i Stavanger og ender her ved Åbo Akademi. Å
starte et doktorgradsarbeid er å begi seg ut i det ukjente og er avhengig
av at det er noen som kan anvise kurs, oppmuntre når sikten er uklar
og gi støtte når det er slitsomt og ikke minst inspirere og skape
nysgjerrighet. Tusen takk til professorene Elisabeth Severinsson og Jan
Kåre Hummelvoll som ledet meg inn i vitenskapens verden. Underveis
måtte kursen endres og jeg retter en stor takk til professor emerita Katie
Eriksson og professor Terese Bondas som ønsket meg velkommen og
tok på seg oppgaven å lose meg vel i havn. På forskjellig vis har dere
alle fire bidratt med kloke spørsmål, tålmodighet og støtte. På min vei
som forsker og menneske har dere vært mine forbilder. Dere har hatt
tro på studien min, og sett muligheter i det som tilsynelatende syntes
umulig. Jeg retter en spesiell takk til professor emerita Katie Eriksson
for din utrettelige innsats for vårdvitenskapen og vårdvitenskapens
sak. Å ha deg som veileder har inspirert meg og gjort meg stolt og glad.
Det er fantastisk at jeg har fått være en liten del av det
forskerfellesskapet du har ledet.
Å forske er å finne hva som kan være mulig, dette kan ikke gjøres alene.
Resultatene er ikke bare avhengig av opponenter, men også av hvordan
opponentskapet utøves. Jeg retter en stor takk til mine eksterne
granskere professor emerita Kari Martinsen og professor Arne
Rehnsfeldt. Deres grundige kommentarer og innspill var viktige og
avgjørende i avhandlingens sluttfase. Dere ga meg bekreftelse og nytt
mot foran forskningsreisens siste strabaser. Jeg var så heldig å møte
lektor Anne Kasén som intern gransker. Takk for din vennlige støtte og
at du fikk avhandlingen i rett lei. Takk til høgskolelektor Ida Berntsen
for dine kommentarer. Tusen takk til alle medstudenter ved Enheten
för vårdvetenskap ved Åbo Akademi. En spesiell takk til Erna
Lassenius som inspirerte meg og inviterte meg med til Vasa og til
Margareta Karlsson, aller beste studiekamerat og ‘reskompis’. Takk til
dere alle for gode samtaler og hyggelige middager i Vasa stad.
Jeg startet som stipendiat ved Høgskolen i Vestfold. Dere ga meg
muligheten til å forske, gode kolleger og gode minner. En
doktorgradsstudie krever økonomisk bistand. Tusen takk til Norsk
sykepleierforbund som har bidratt med stipend og til Åbo Akademis
forskningsinstitutt for økonomisk bidrag til trykking av avhandlingen.
Tusen takk til Høgskolen i Oslo og Akershus som har bidratt
økonomisk og gitt meg tid slik at jeg har fått fullført avhandlingen. En
spesiell takk til Liv Hovelsrud som har forstått og lagt til rette slik at jeg
kunne fullføre. Takk til kollegaer ved videreutdanningen i psykisk
helsearbeid som har vært tålmodige og påtatt seg merarbeid for min
skyld. Spesiell takk til Berit som har lest, stilt spørsmål og gjennom
diskusjoner delt av sin kunnskap. Stor takk til professor Dagfinn Nåden
for at du har lest korrektur og gitt støtte i en vanskelig sluttfase.
Den største gleden i livet er barna mine som har levd hele sitt liv med
meg og stått last og brast også på denne reisen. Hilde Marie, tusen takk
for korrekturlesning, Jane Terese, takk for dine penselstrøk og
redigering, Torgeir Julius, takk for datahjelp til tabeller og figurer og
sist, men ikke minst Sondre, takk for alle dine finurlige kommentarer
og spørsmål. I løpet av denne forskningsreisen har det foruten tre gode
svigerbarn kommet syv nye mennesker inn i livet mitt. Barnebarna
Gudmund, Ingeborg, Bjørn, Tone, Dennis, Emil og Ronja. I mitt liv er
dere beviset på livets mysterium. Takk til brødrene mine, Gunnar og
Willy som har fulgt meg, gitt meg selskap og gode opplevelser på veien.
Rundt bordet i godt lag med hverdagshumor på menyen sitter latteren
løst og livet er enkelt og godt å leve. Så er det en igjen som har holdt ut
i alle disse årene, som har kjørt, ventet og hentet, lagd mat og vasket og
stått som en bauta i opp- og nedturer. Takk kjære Aage, nå skal vi pakke
ryggsekken, ta med fluestanga og dra på tur!
Til minnet om Marie og Aasmund Blegen
Helgeroa i advent 2014
Nina Blegen
OVERSIKT OVER ARTIKLER I AVHANDLINGEN
Artikkel 1
Blegen, N. E., Hummelvoll, J. K., Severinsson, E. (2010). Mothers with
mental health problems: a systematic review. Nursing & Health Sciences,
12, 519–528.
Artikkel 2
Blegen, N. E., Hummelvoll, J. K., Severinsson, E. (2012). Experiences of
motherhood when suffering from mental illness: A hermeneutic study.
International Journal of Mental Health Nursing, 21, 419–427.
Artikkel 3
Blegen, N. E., Eriksson, K., Bondas, T. (2014). Through the depths and
heights of darkness; mothers as patients in psychiatric care.
Scandinavian Journal of Caring Sciences, 28 (4), 852–860.
Artikkel 4
Blegen, N. E., Eriksson, K., Bondas, T. Ask me what is in my heart of
hearts! The core question of care - with focus on mothers in a psychiatric
context. Ready for submission.
Innhold
DEL I ..................................................................................................... 1
FORFORSTÅELSEN – INN I MØDRENES VERDEN................... 1
Innledning ............................................................................................ 1
Avhandlingens oppbygging.............................................................. 8
Kontekstspesifikke begrep i avhandlingen ................................... 10
Mor og moder ................................................................................ 10
Moderskap...................................................................................... 14
Moderlighet .................................................................................... 15
Hensikt, forskningsspørsmål og design ........................................ 18
Forskningsprosessens hermeneutiske bevegelse ......................... 18
Avhandlingens fortolkningsnivåer ................................................ 21
Forskningsetiske retningslinjer ................................................... 23
Vårdvitenskapens verden ................................................................ 25
Mennesket i vårdandet ................................................................. 26
Vårdandet i mennesket................................................................. 30
Ethos, det verdimessige veivalget .............................................. 32
Forskningsoversikt ........................................................................... 35
Lidelse forbundet med å bli mor................................................. 36
Å være fanget mellom sin indre og ytre verden ....................... 38
Å være fanget i skyld og drevet av skam .................................. 40
Vårdvitenskapelig forskning ....................................................... 42
Mennesket i helse og lidelse ........................................................ 42
Vårdandet i mennesket................................................................. 45
DEL II .................................................................................................. 49
I HERMENEUTIKKENS LANDSKAP........................................... 49
Forforståelsen ................................................................................. 51
Perspektivskiftet ............................................................................ 52
Kunnskapsteoretiske refleksjoner ............................................... 55
Den hermeneutiske fortolkningen .............................................. 59
Etiske refleksjoner ......................................................................... 67
Gjennomføring av avhandlingens studier ................................. 70
Presentasjon av deltakerne .......................................................... 74
Datainnsamlingsmetode .............................................................. 75
Valg av filosofiske tekster ............................................................ 76
DEL III ................................................................................................ 80
INN I DE LIDENDE MØDRENES VERDEN ............................... 80
Studie 1 ........................................................................................... 80
Sårbarhet, frykt og utelukkelse ................................................... 80
Studie 2 ........................................................................................... 81
Kampen mellom uutholdelig lidelse og eksistensen som mor
.......................................................................................................... 81
Studie 3 ........................................................................................... 82
Kampen mellom å våge å påta seg å gjøre de gode gjerninger
og å anerkjenne sine begrensninger ........................................... 82
Kampen for å gjenopprette sitt ansvar som mor ...................... 83
Sammenfattende forståelse av studiene (1–4) på kontekstuelt,
eksistensielt og ontologisk nivå .................................................. 84
Kampen mellom den indre og ytre virkeligheten i det naturlige
vårdandet ....................................................................................... 86
Kampen for å være og eie seg selv som mor i det naturlige
vårdandet ....................................................................................... 89
I naturlig vårdande trer moderligheten frem i helse og lidelse
som skyld, mot og ansvar ............................................................ 94
DEL IV .............................................................................................. 101
MOT EN NY HORISONT .............................................................. 101
Moderlighet i naturlig vårdande er kjærlighet og frihet ....... 105
Vårdandets innerste vesen – en universell teorimodell ........ 115
Vårdandets innerste vesen er higen ......................................... 118
Vårdandets innerste vesen er underkastelse ........................... 124
Kallet til livets embete ................................................................ 130
Menneskets stilling ..................................................................... 133
Bestilling ....................................................................................... 134
Tjeneste ......................................................................................... 135
I vårdandets tjeneste ................................................................... 137
Revideringen ................................................................................ 140
Ontologisk evidens ..................................................................... 141
Tekst og språk .............................................................................. 147
Tradisjon ....................................................................................... 149
Vitenskapens ethos ..................................................................... 151
ENGLISH SUMMARY ................................................................... 152
REFERANSER ................................................................................. 170
FIGURER
Figur 1 Avhandlingens hermeneutiske bevegelse
19
Figur 2 Sammenfattende fortolkning av studiene.
85
Figur 3 Teoretisk modell av naturlig vårdande
95
Figur 4 Universell teorimodell, vårdandets innerste vesen
117
TABELLER
Tabell 1 Oversikt over avhandlingens studier
72
VEDLEGG
1. Godkjennelse
fra
Regional
komite
for
medisinsk
forskningsetikk Sør-Norge.
2. Godkjennelse Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste.
3. Søknad angående tilgang til forskningsfelt.
4. Svar fra forskningsfelt.
5. Informasjonsskriv og informert samtykke.
6. Intervjuguide.
7. Artikler 1 – 4
1
DEL I
FORFORSTÅELSEN – INN I MØDRENES
VERDEN
Innledning
Jeg tror, at sprogets begyndelse ligger i ansigtet. På en eller
annen måde kalder det i sin taushed, på en. Ens reaktion på
ansigtet er et svar. Ikke blot et svar, men et ansvar.
Den vårdvitenskapelige1 interessen retter seg mot å forstå vårdandets
innerste vesen2 slik det trer frem hos pasienter i helse og lidelse.
Avhandlingen har tatt utgangspunkt i pasienter som er mødre i en
psykiatrisk klinisk kontekst. Mødrene representerer det naturlige
vårdandet. Det naturlige vårdandet er vårdvitenskapens
1
Vårdvitenskapen slik den er utviklet ved Åbo Akademi i Finland er knyttet til
begrepet vård og ikke til profesjon slik sykepleievitenskapen er i Norge. I denne
avhandlingen anvendes begrepene vårdvitenskap, vård og vårdande fordi det på norsk
ikke finnes begrep med samme innhold. Det norske begrepet omsorg har likheter, men
det er likevel betydningsforskjeller. I norsk språk og kultur er omsorg et naturlig
begrep, men omsorgsvitenskap er ikke en akademisk disiplin. Vårdvitenskapens
begrep vårdande er mer i slekt med det engelske caring. Det stammer fra det latinske
caritas og betyr kjærlighet. Begrepet vårdande er ikke oversatt til norsk, da det i
vårdvitenskapens perspektiv viser til omsorgens virksomme kjerne, det omsorgsfulle i
omsorgen. I denne avhandlingen avgjør sammenhengen bruk av begrep. Når det
refereres til mødrenes kontekst og norsk litteratur anvendes omsorg. Når det refereres
til vårdvitenskapens teori og forskning, og til omsorgen i vårdvitenskapelig betydning,
brukes begrepene vård, vården og vårdande.
2 Vårdandets innerste vesen betegner vårdandets ontologiske substans slik den naturlig
er nedlagt i mennesket og trer frem i ulike situasjoner og kontekster.
2
kunnskapsobjekt og forskningsinteresse, fordi det danner kjernen i det
profesjonelle vårdandet.3 Vårdandet, i sin opprinnelige form, er
relasjon. Gjennom å ansa,4 leke og lære formidles tro, håp og kjærlighet.
Vårdandet fremmer helse og lindrer lidelse og hjelper pasienten til å
være og bli den hun innerst inne er.5 Slik sett kan vi forstå en sjelelig
lidelse6 som en lengsel etter å få bli seg selv og være forankret i seg selv
Eriksson (1991, 1997). Den naturlige vården er kjennetegnet på det hele mennesket og
er nært knyttet til helse. Den omfatter menneskets grunnleggende relasjon til seg selv,
den konkrete og naturlige andre og den abstrakte andre. Mulighetene til naturlig vård
ligger i menneskets grunnleggende evne til å ta imot. Evnen til å ta imot er blant annet
avhengig av barnets oppvekst og hvorvidt det har fått utvikle seg i en omsorg preget
av tillit og kjærlighet.
4 Eriksson (1997, 2001). Ansa, leka og læra er vårdandets grunnleggende substans.
‘Ansa’ er et gammelt svensk ord og i Svenska Akademiens Ordbok er synonymene ‘sköta,
vårda, se om, göra i ordning, omsorgsfullt behandla’ oppført. Ansa er beslektet med
vårda og i Nordisk Ordbok er det svenske ‘ansa’ oversatt til det norske ‘pleie’ og ‘stelle’.
De norske ordene pleie og stelle har derimot ikke samme meningsinnhold som det
svenske ansa. Det er mulig å stelle og pleie uten at man virkelig ser og bryr seg om.
Oppslag i Svensk – norsk ordbok er ordet ‘ansa’ oversatt til det norske ‘pleie’. I Etymologisk
ordbok over det norske og det danske sprog stammer ‘pleie’ fra det oldnorske ‘plega’ som
betyr ‘udøve’ og ‘plaga’ som betyr ‘å bære omsorg for’, ‘pleie’, ‘befatte seg med’,
‘udøve’, ‘sørge for’, ‘være vant til’. Det oldsaksiske ‘plegan’ betyr ‘å ta ansvar for’,
‘garantere’ og ‘love’ og det latinske ‘plegium’ som betyr ‘sikkerhet, garanti og pant’.
Det angelsaksiske ‘plegan’, ‘plegian’ og ‘plagian’ betyr derimot ‘bevege seg raskt, leke
og streve’. ‘Stelle’ blir i samme ordbok forstått som ‘ordne’, ‘innrette’, ‘sysle’ og tilsvarer
det oldnorske ‘stilla’.I Svensk – norsk ordbok er stelle oversatt til svensk med ‘syssla’,
‘sköta’, og ‘ordna’. Det er likheter i meningsinnholdet i det svenske ‘ansa’ og de norske
ordene ‘pleie’ og ‘stelle’. Jeg velger å bruke de norske ordene pleie og stelle, men når
jeg siterer, gjengir eller refererer til den vårdvitenskapelige teorien, bruker jeg ansa.
5 Eriksson (1997, 2000, 2001). Å vårda er å ansa, leke og lære. I vårdvitenskapen har det
et meningsinnhold som går ut over det konkrete stell og den kroppslige og interaktive
læringen. Det refererer til en sjelelig og åndelig aktivitet der den som skal hjelpe støtter
og hjelper det lidende mennesket. Det er å skape et fysisk og åndelig rom for hvile og
energi. Ved å ansa, leke og lære gis støtte og oppmuntring og bidrar til at pasienten får
lindret sin lidelse og får uttrykke sitt liv.
6 Eriksson (2001), Sivonen & Kasén (2003), Malm (2012). Sjelelig lidelse er knyttet til det
ontologiske aksiomet mennesket er kropp, sjel og ånd, der de tre dimensjonene er vevd
i hverandre og utgjør menneskets opplevelse av helhet. Slik kroppslig lidelse
gjenspeiles i den sjelelige og åndelige dimensjonen, gjenspeiles sjelelig og åndelig
lidelse i den kroppslige dimensjonen. Sjelen uttrykker seg i menneskets følelser og
3
3
i en tilværelse av fellesskapsfølelse.7 Vårdandets kjerne er basert på
ideen om menneskekjærligheten og medlidenheten som oppstår i
møtet med et lidende menneske.8 Mor og barn fremstilles ofte som et
bilde på kjærligheten og fellesskapet mellom menneskene, den tidløse
og naturlige omsorgen.9 Denne studien tar utgangspunkt i dette bildet
i en psykiatrisk kontekst.10 Dypere forståelse av det naturlige vårdandet
gir muligheter til å forstå vårdandets kjerne og vårdvitenskapens teori
og substans. Slik sett er studien forankret både i den kliniske og den
systematiske vårdvitenskapen.11
Mødrene er naturlige omsorgsgivere for sine barn,12 og de har selv
behov for vård. Denne avhandlingen hadde sin begynnelse i en uro
som ble skapt i en spesiell situasjon hvor det åpenbart var en avstand
tanker og utgjør dets livskraft. Begrepet sjel og ånd har sterk synonymitet, og ånd
innebærer menneskets savn og lengsel etter fellesskap og mening i livet.
7 Ueland (2013).
8 Eriksson (1991, 1997). Vårdvitenskapen bidrar til å skape kunnskap om vårdandet.
Vårdandet er kunnskapsobjektet og fenomenet det søkes kunnskap om. Vårdande som
kjærlighetsgjerninger bidrar til vekst og utvikling, bygger opp og bevarer. Vårdandets
idé er å føre sammen, hele og la allting få vokse.
9 Eriksson (1997), May (2007). Den menneskelige omsorgen er ontologisk betinget og
det som konstituerer mennesket som menneske. Omsorgen fødes i det øyeblikket
barnet fødes og barnets kontekst og situasjon avgjør hvorvidt det får lov å utvikle sin
evne til en sunn og naturlig omsorg.
10 Lindström & Lindholm (2003). Kontekst betyr opprinnelig vev og er det som
sammenføyer og gjør noe til et hele. Kontekstens indre dimensjon løfter frem en indre
sammenheng, og den ytre dimensjonen løfter frem omgivelser og miljø. Konteksten er
et avgrenset konkret område og har en egen betydning. Betydningen åpenbarer og
skaper sammenheng. Hermeneutisk forståelse er alltid kontekstuell fordi fenomen
opptrer ikke frittstående, men alltid i en kontekst. Det som undersøkes og dets kontekst
hører sammen gjennom dialogen mellom dem. En kontekst er foranderlig, mens
fenomenet er konstant.
11 Eriksson & Lindström (2003).
12 Stern, Bruschweiler-Stern & Freeland (2000). Forfatterne beskriver ut fra et
utviklingspsykologisk perspektiv hvordan kvinnen blir mor og naturlig omsorgsgiver
for barnet der svangerskap og fødsel sees som forutsetninger. Ruddick (2002) og Holm
(1993) derimot hevder i sine feministfilosofiske betraktninger over moderskapet at den
moderlige omsorgen er en naturlig menneskelig aktivitet og at det er kulturen som har
skapt kjønnskarakteristikken.
4
mellom hva mor i sin lidelse kjempet for og med, og hva jeg som
psykiatrisk sykepleier forsto av hennes sjelelige og åndelige kamp. Det
foreligger omfattende forskning om risikoen ved å ha foreldre og
spesielt mødre med psykisk lidelse.13 Det finnes også omfattende
forskning om psykisk lidelse forbundet med svangerskap og fødsel.14
Det å være mor og moderskapet har fått langt mindre oppmerksomhet.
Å være mor vil si å ha et ansvar ut over eget liv,15 fordi barnet
representerer muligheter i en fremtid.16 Barnas liv og skjebne er en
sentral del av mødrenes liv,17 derfor er det ytterst viktig å forstå
mødrenes liv og situasjon.
Det moderne samfunn stiller store normative krav til foreldre, og
mødrenes ansvar er fortsatt størst.18 De kulturelle forestillingene og
ideene om å være mor er sterkt førende for hva moderskapet skal
inneholde, mens den vanlige hverdagen for mødre og barn kan være
annerledes.19 Dette gjør det vanskelig, om ikke umulig, å leve opp til
normer og krav i samfunnet og kulturen. Menneskets tilværelse byr på
utfordringer og forårsaker lidelse av ulik karakter og intensitet.20 Når
Berg-Nielsen & Vikan (2002), Mowbray, Lewandowski, Bybee & Oyserman (2005),
Mowbray & Mowbray.
(2006), Aldridge (2006), Weissman,Wickramaratne, Nomura, Warner, Pilowsky &
Verdeli (2006), Affifi, Enns, Cox, Asmundson, Stein & Sareen (2008). Blegen,
Hummelvoll & Severinsson (2010).
14 Glavin, Smith & Sørum (2009), Blegen et al. (2010), Beck, Gable, Sakala & Declercq
(2011), Eberhard-Gran, Slinning & Rognerud (2014).
15 Sterns (2003) teori om barnets interpersonlige verden forstår barnet som en aktiv
deltaker i omsorgsrelasjonen. Teorien fremhever åpenhet, gjensidighet og spontanitet i
omsorgsrelasjonen som sentralt i barnets utvikling. Jf. Stern et al. (2000). Uavhengig av
sårbarhet og tidligere erfaringer vil det å få ansvar for et barn føre til at mor skyver sin
eksisterende mentale tilstand til side for å gjøre plass til barnet og sitt nye jeg som mor.
16 Eriksson (1990) henviser til Levinas (1990) tanke om menneskets ansvar for å være til
for andre. Menneskets vesen er å være og handle i et fellesskap for å ta vare på
hverandre.
17 Bondas-Salonen (1998), Bondas (2000), Bondas & Eriksson (2001).
13
18
19
Lorentzen & Lappegård (2009/42).
Hamm (2013), Grenholm (2005).
Haugsgjerd (1990) forstår og beskriver psykiske lidelser som livsformer som er
særmerket av konflikter mellom de livsbejaende og de innskrenkende og
20
5
redsel og mørke tar livskraftens og gledens plass i mødres liv, skapes
sjelelig lidelse med praktiske og følelsesmessige hindringer og
utfordringer. Når psykisk lidelse rammer, rokker det ved morens
forståelse av seg selv som mor.21 Kaotiske og motsetningsfylte følelser
skaper følelsen av å være fremmed for seg selv.22 Moderskap betraktes
ofte som uforenlig med psykisk lidelse, og mødrene omgis av taushet
og neglisjering i møtet med profesjonelle i helse- og sosialtjenesten.23
I det psykiatriske fagfeltet og i behandlingsinstitusjoner har det
medisinske perspektivet dominans og preger forståelsen og
tilnærmingen.24 Mens den medisinske forståelsen dominerer fagfeltet,
er psykologiske og sosiale forklaringer mer utbredt i den folkelige
forståelsen. Psykisk lidelse defineres i stor grad ut fra et medisinsk og
nevrologisk perspektiv, i mindre grad ut fra at psykisk lidelse dreier
seg om livsformer og livsproblemer,25 eller at det handler om
menneskets vilje til kamp for sin frihet og menneskelige vekst.26
Diagnose vurderes i forhold til hvorvidt pasientens handlinger, følelser
og tanker avviker fra definerte normaltilstander.27 Å få en diagnose kan
være viktig for å få riktig behandling, men det kan også virke mot sin
hensikt da pasienten ikke kjenner seg selv og sitt liv igjen i
beskrivelsene. Å bli forklart og definert ut fra normalkriterier er et
angrep på menneskets opplevelse av seg selv som en helhet av kropp,
selvsaboterende kreftene i mennesket. Han presiserer også at psykiske lidelser erfares
og får ulikt uttrykk alt etter personlighet og kultur.
21 Jf. Rehnsfeldt (2010).
22 Jf. Rehnsfeldt (2010), jf. Lassenius (2005).
23 Krumm & Becker (2006), Halsa (2008), Turney (2011).
24 Haugsgjerd, Jensen, Karlsson & Løkke (2009).
25 Haugsgjerd (1990).
26 Eriksson (1997, 2000).
27 Haugsgjerd et al. (2009).
6
sjel og ånd.28 Å bli forklart og definert har følger for mødrenes
opplevelse av seg selv.29
Til tross for kunnskap og forskning er det utallige kliniske eksempler
på at altfor mange barn ikke tas på alvor når mødrene har det
vanskelig.30 Samtidig er det lite kunnskap om og forståelse av
mødrenes levde virkelighet. I den daglige omsorgen for seg selv og sitt
barn bidrar mødrene til å opprettholde og utvikle egen og andres helse.
Å være mor er relatert til ansvaret for barnets helse og utvikling, og
omfatter ikke bare forpliktelser og daglige gjøremål for å sikre barnets
overlevelse. Det krever følelsesmessig overskudd og innlevelse for å
bidra til barnets liv og utvikling. Forstått i dette lyset, er det ikke bare
den psykiske lidelsen som hindrer mødrene i å leve sitt liv som mor,
men også lidelsen hun påføres av omgivelsene gjennom urealistiske og
idealiserte bilder.31 Disse bildene av kvinner og moderskap bidrar til
fordommer og undertrykkelse.
Å være kvinne og mor med psykisk lidelse er forbundet med
fordommer.32 Mødre med psykisk lidelse fremstilles som avvikere,
gale, og/eller farlige, og det er rimelig å anta at dette påfører både dem,
barna og familien lidelse. I psykiatrisk fagfelt og kontekst har det ikke
vært vanlig å tenke på pasienten som mor eller far og at barnet og
omsorgen for barnet er essensielt i pasientens liv. I de senere årene har
det blitt mer oppmerksomhet rundt barns lidelse forbundet med
foreldrenes psykiske lidelse og/eller rusmisbruk.33 Den psykiske
lidelsen rammer ikke bare mødrene, den rammer også barna og i et
større perspektiv helsen i samfunnet.34 Mødre med psykisk lidelse
28
Eriksson (2001). Vårdvitenskapens grunnantakelse er at mennesket er en udelbar
enhet der menneskets fysiske, sjelelige og åndelige tilværelse er i stadig samspill med
hverandre. Mennesket vil alltid og til alle tider kjempe og trosse den ontologiske
reduksjonen hvor dets unike helhet ikke ses.
29 Halsa (2008).
30 Halsa (2008), Torvik & Rognmo (2011).
31 Grenholm (2005).
32 Montgomery (2005), Montgomery, Mossey, Bailey & Forchuk (2011).
33 Torvik & Rognmo (2011).
34 Halsa (2008).
7
orker ikke å stå frem med sine svakheter og begrensninger i frykt for
avvisning og fordømmelse.35 De forsøker heller å fremstå som sterke.
Skylden over at de ikke klarer å være den moren de vil og ønsker å
være, og skammen for ikke å være den de er, skjules bak en sterk maske.
I erfaringen av lidelsens alvorlige følger for seg selv og barnet sitt, søker
moren hjelp, ikke bare for seg selv, men også for barnet sitt.
I et vårdande fellesskap kan mødrene få kraft og styrke til å stå i
kampen for å gjenopprette sine liv og relasjonen med barna, og ved det
oppleve verdighet.36 En vårdande vård37 kan slippe lyset til og åpne opp
slik at pasienten kan finne ut av lidelsens mørke og sette en ny kurs i
livet. Opplevelse av samhørighet og mening danner grunnlag for å
oppleve seg selv som et helt menneske. På denne måten er menneskene
i avhandlingens kontekst, mor og barn, mor og omsorgsgiver,
livsviktige for hverandres helse.
Vårdandet er naturlig og essensiell for menneskets overlevelse, vekst
og utvikling.38 Moderskapet tangerer derfor de grunnleggende
eksistensielle og ontologiske spørsmålene i livet. Fortolkning av
mødres erfaringer kan gi mulighet til å forstå vårdandets innerste vesen
og dybde. Målet er ikke å finne en sann forståelse, men å vise ulike
nivåer og nyanser for hvordan det er, og hvordan det kan være. Denne
studien tar sitt utgangspunkt i det naturlige vårdandet slik det
beskrives av mødre med psykisk lidelse. Å studere vårdandet gjennom
mødrenes opplevelser og erfaringer kan lede til dypere forståelse av
deres livsvilkår og av vårdandets kjerne. Samtidig gir det muligheter
til å forstå hva vårdande vård kan bety for mødre med psykisk lidelse.
Blegen et al. (2010), Blegen, Hummelvoll & Severinsson (2012).
Jf. Edlund (2002) som i sin studie viser forbindelsen mellom menneskets ansvar og
embete og dets opplevelse av verdighet.
37 Kasén (2002). Å skape en vårdande relasjon forutsetter at den er asymmetrisk og
preget av åpenhet og medlidenhet. Det er pasientens lidelsesfortelling som vekker
medlidenheten og bidrar til at pasienten får bekreftet sin unike helhet.
38 Eriksson (1997).
35
36
8
Avhandlingens oppbygging
Avhandlingen består av fire vitenskapelige artikler i tillegg til en
sammenfattende del som er bygget opp av fire deler. Del I utgjør
forforståelsen og fører leseren inn i mødrenes verden. De
kontekstspesifikke begrepene og forskningsoversikten over mødre
med psykisk lidelse presenteres. Her presenteres også den
vårdvitenskapelige forskningen som direkte og indirekte har vært
meningsfull for denne avhandlingen. Det vårdvitenskapelige
perspektivets teori, aksiomer og teser danner bildet av pasienten, det
lidende menneskets væren39 og tilblivelse i helse og lidelse på ulike
nivå.40 Det teoretiske perspektivets ontologiske grunnantakelser
danner grunnlaget for avhandlingen, formuleringen av avhandlingens
Eriksson (2001), Lindström, Lindholm & Zetterlund (2010, s. 191–223), Arno (1984, s.
24–29). Væren er knyttet til vårdvitenskapens ontologi og handler om menneskets
væren som enheten kropp, sjel og ånd i den vårdande virkeligheten. Vårdvitenskapen
bestemmes ut fra ontologien og de egenskaper som tilskrives den vårdande
virkeligheten. De ontologiske spørsmålene handler om menneskets væren i en gitt
virkelighet og er knyttet til de metafysiske spørsmålene. De metafysiske spørsmål er
knyttet til det som ligger utenfor erfaringene og handler om alle tings ytterste grunner.
Ontologien handler om hva som er i virkeligheten og metafysikken handler om hva
som kan være, om hva som er det potensielle.
40 Eriksson (2000, s 26–32, s. 54–56, s. 119–126, 2008, s. 59–64). Helse og lidelse er
naturlige dimensjoner i mennesket som forutsetter hverandre og er gjensidige
avhengige av hverandre. Helse er et ontologisk begrep og handler om menneskets
væren og tilblivelse på ulike nivå. Helse er sunnhet, friskhet og en følelse av
velbefinnende og en bevegelse mellom integrasjon og desintegrasjon på ulike nivåer av
gjøren, væren og tilblivelse. På gjøre nivået er helse å gjøre handlinger som sørge for
velbefinnende og frigjøre krefter til å utvikle sitt potensiale. Å være helse betyr å
kjempe for å finne ro, balanse og harmoni, men å bli til/tilblivelse i helse betyr å bevege
seg sjelelig og åndelig mot en dypere integrasjon og opplevelse av helhet. Å ha en
lidelse er å være fremmed for seg selv, sin indre lengsel og begjær. Å være i lidelse er å
oppleve uro, men å søke ro, å holde seg i periferien av sitt liv og/eller søke til sine indre
muligheter. Å bli til/tilblivelse i helse og lidelse er å kjempe mellom det onde og det
gode, glede og sorg, liv og død, håp og håpløshet. Å seire i lidelseskampen betyr å finne
mening i lidelsen, en mening som fører til høyere grad av integrasjon og opplevelse av
helhet.
39
9
hensikt og forventet kunnskapsbeholdning. Del II fører leseren inn i det
hermeneutiske landskapet. Her presenteres studiens metodologiske
forankring, forforståelsen og refleksjoner i forhold til skifte av
perspektiv etter studie to. Del III fører leseren inn i de lidende
mødrenes verden. Fortolkningen føres inn mot det teoretiske
perspektivet og danner grunnlaget for en modell av det naturlige
vårdandet sett ut fra pasienter som er mødre i psykiatrisk kontekst.
Dette danner også grunnlaget for avhandlingens siste vitenskapelige
abstraksjon av en universell teoretisk modell. 41 Del IV beveger seg mot
en ny forståelseshorisont hvor fortolkningene av kunnskapsobjektet
beveger seg fra den partikulære konteksten og mot mer teorinære
fortolkninger. Fortolkningene i denne delen søker å forstå vårdandets
innerste vesen slik den trer frem hos mødre i helse og lidelse i
psykiatrisk kontekst. Ut fra den teoriladete empirien er det ved hjelp av
abduksjon og abstraksjon skapt teoretiske hypoteser som er utdypet
med filosofisk teori. På denne basis er det lagd en universell
teorimodell som gir et bilde av vårdandets innerste vesen eller
vårdandets virkelige virkelighet.42 Denne delen inneholder også
avhandlingens revidering som gjennomgår og vurderer fortolkningens
41
Gadamer (2010, s. 517). Det betyr at det skal gjøres en vitenskapelig abstraksjon fra
den kliniske konteksten mot en teoretisk modell av universell karakter. Universell teori
utdyper menneskets mål og livets mening, det vil si vårdandets innerste vesen og
virkelighet. Eriksson (1991, 1997). Vårdandet er uløselig knyttet til mennesket som
kropp, sjel og ånd og det det universelle forstås som grunnbetingelsene for menneskets
opplevelse av å være denne enheten.
42 Eriksson (2009), Lassenius (2005), Rydenlund (2011). Denne studien omtaler
virkeligheten i to former. Den ene er virkeligheten slik den manifesterer seg i empiri,
vårdpraksis og klinisk kontekst. Det er det partikulære og er synlig for våre sanser. Den
andre formen er den virkelige virkeligheten som er virkeligheten ut over det
umiddelbart synlige, altså menneskets ontologiske nivå. Den virkelige virkeligheten
fremstår tilslørt og skjult og handler om de metafysiske spørsmålene knyttet til livets
mål og mening. Disse spørsmålene har karakter av evighet, uforanderlighet, hvile,
enhet og tidløshet. Den virkelige virkeligheten er knyttet til væren og substans og er
mer omfattende enn de umiddelbart gitte opplevelser i nuet. Idéen om de ulike
virkelighetene er en forutsetning for å få kunnskap om dem.
10
ontologiske evidens og den ontologiske evidensens forhold til tekst,
språk og tradisjon.
Kontekstspesifikke begrep i avhandlingen
Mor og moder
I dette kapittelet vil jeg redegjøre for det kontekstuelle begrepet ‘mor’
for å forstå betydningen og relasjonen det har til begrepene
‘moderskap’ og ‘moderlighet’. Jeg har brukt norske, svenske og danske
ordbøker og etymologiske ordbøker. I Bokmålsordboka og
Nynorskordboka er ‘mor’ «kvinne som har barn sett i forhold til
barnet»43 I Kunnskapsforlagets Norsk ordbok er ‘mor’ kvinne i forhold til
barnet hun har født og har synonymene ‘mamma’, ‘mams’, ‘mater’ og
‘mutter’. Her står også betydningene bekymret og beskyttende oppført
som synonymer og er eksemplifisert med hønemor og myrsnipe. ‘Mor’
forstås her som en kvinne som har biologisk tilknytning til barnet, mens
i Bokmålsordboka44 er ‘mor’ forstått ut fra barnet. Slik jeg forstår dette kan
‘mor’ forstås både som den som har biologisk tilknytning til barnet,
men det er ikke nødvendig dersom mor forstås ut fra barnets
perspektiv.
I Tanums store rettskrivningsordbok,45 Svenska Akademiens Ordbok,46
Den danske ordbog, moderne dansk sprog,47 Ordbog over det danske sprog,
historisk ordbog fra 1750–195048 er oppslagsordet ‘mor’ en
43
Språkrådet Universitetet i Oslo (2010).
45
Sverdrup, Sandvei & Fossestøl (1974).
46
Svenska Akademiens Ordbok (2013).
47 Det danske sprog- og litteraturselskab (2014).
44
11
sammentrekning av ‘moder’. Ifølge Svenska Akademiens Ordbok49,
Nynorsk etymologisk ordbok50 og Etymologisk ordbog over det norske og det
danske sprog,51 stammer ‘moder’ fra det gamle svenske moþir (pl.
Mödherl), det danske ‘moder’, det islandske og norske ‘móðir’, det
gammelsaksiske ‘mōdor’, det gammeltyske ‘muotor’ og det tyske
‘mutter’. Disse er synonymer til det norske ‘mor’. Det gamle engelske
‘módor’, og det moderne ‘mother’ tilsvarer det latinske ‘mater’. På
gresk ‘μήτηϱ’ og sanskrit ‘mātar’. Det latinske ‘mater’ er dannet på
barneordet ‘mà’ som betyr ‘mamma’. Suffikset -ter på latin betyr
‘forhold mellom to’.52 Det litauiske ordet er ‘môte’ og ‘môters’ og blir
brukt i betydningen hustru. Det gamle slaviske ordet ‘mati’ betyr ‘mor’,
det samme gjør ‘môtyna’ som er av nyere dato.
Det interessante i Torps Nynorsk etymologisk ordbok53 og Etymologisk
ordbog over det norske og det danske sprog,54 er at ‘moder’ står oppført med
et påfølgende adverb moder-aaleine, en forkortelse av mode plitte
aaleine, på svensk moders allena og dansk mo(s)alene. Det kommer fra
tysk mutter allein hvor mutter er forsterkende som i mutternacht med
betydningen naken som fra mors liv. Det er forkortet av
‘mutterseelenallein’ med betydningen ‘forlatt av hver morssjel’.55 I den
danske dagligtalen har det betydningen å være helt og holdent alene
og forlatt i verden,56 mens det på norsk dialekt har uttrykket mo alene
som betyr å være «uten moder, forladt av moderen».57
Ordet ‘moder’ er registrert i litteratur og offentlige dokumenter fra
1526.58 Det er også registrert i variantene ‘modrar’ med ‘modhrana’ i
bestemt form flertall, og ‘möder’ i ubestemt form flertall. I 1673 er
Svenske Akademiens Ordbok (2013).
Torp (1919).
51 Falk & Torp (2006).
52 Torp (1919).
53 Torp (1919).
54 Falk & Torp (2006).
55 Torp (1919).
57 Torp (1919).
49
50
12
‘mödrarna’, ‘modrana’ og ‘möderna’ registrert i bestemt form flertall,
og i 1743 forekommer også ‘möd(h)er’.59 I Svenska Akademiens Ordbok
angis det at ‘mor’ ble brukt i dagligtale, mens modern/modren ble
anvendt i språket knyttet til omsorg. Av ‘modern/modren’ er
substantivene ‘mamma’, ‘matrix’, ‘matrona’, ‘mutter’, ‘mora’, ‘moster’
og ‘möderne’ dannet. I Svenska Akademiens Ordbok60 blir ‘moder’ satt
sammen med ord som blant annet -famn, -fröyd, -glädje, -hand, -hjärta,
-stolthet, -värme, -vinge, -vård, öga, -sköte. Moders sköte, i moders
fang, eller i moders armer er bundet til bildet av den rene jomfru Maria
med Jesus i sine armer. Det henviser til Bibelen, Job 3:11, hvor modersskøte betegner det naturlige gode som kommer mennesket til gode, slik
kroppen nyttiggjør seg mat og drikke.61 Det er også en betegnelse på
plassen hvor man finner fred og trygghet. I forbindelse med døden er
Moder Jord den dødes hvilerom. I lys av dette betegner Jordmor
(tidligere jordmoder), den som hjelper og støtter kvinner i fødsel og tar
imot det nye livet på jorden. Livmoder inneholder to ord, liv og moder,
og er det stedet i kvinnens kropp hvor skapelsesprosessen foregår.62 På
oppslag moder jord står betydningen «urgrunnen og opphavet til alt
liv».63 Ifølge mytologiske skrifter er Moder Jord opphavet til alt liv på
jorden, inklusive menneskene.64 Å være mor til alt det levende liv og
stam-moder sier noe om kvinners forhold til kommende generasjoner.
Eva i den bibelske fortellingen fremstår som menneskets stam-moder.
I gamle tider var moder-sjuk et begrep (tysk mutterkrankheit) brukt om
kvinner som angivelig hadde en sykdom i livmoren.65 Sykdommen var
av hysterisk karakter med plager i form av uro, besvimelser, hetetokter
etc. I dag blir det på folkemunne kalt hysteri og har i hele den tid det
har eksistert, blitt knyttet til kvinner i negativ forstand, ikke til at de er
59
Svenska Akademiens Ordbok (2013) henviser til Job 3:11 i Bibelen (1917).
61 Svenska Akademiens Ordbok (2013).
63 Språkrådet Universitetet i Oslo (2010).
64 Hjortsjø (1998), Enoksen (2008).
60
13
livgivere og omsorgsgivere. ‘Moder’ blir også brukt i overført
betydning. Det brukes i forhold til egenskaper som gir assosiasjoner til
en viss tilstand eller virksomhet, for eksempel: Lettelsen er alle lasters
mor, nøden er oppfinnelsens mor, eller hun er ikke mors beste barn.
I Tanums store rettskrivningsordbok66 fra 1974 er ‘moder’ knyttet til en
rekke substantiver. De angir tilknytningen til ‘moder’, som -favn, glede, -hjem, -hjerte, -jord, -kirke, -kyss, -land, -merke, -mord, morderske, næring, -plante, -skap, -skip, -skjød, -språk, -stad, -stat, sted, -ur, -øye. I Bokmålsordboka67 står ‘moder’ oppført uten noe suffiks
og begrepet sies å være et foreldet uttrykk for ‘mor’. I Nynorskordboka
68er det lagt til at ‘moder’ er et høytidelig uttrykk for ‘mor’. I
bokmålsutgaven nevnes Guds Moder og Moder Jord, og på nynorsk
refererer Moder Jord til moderskap, fruktbarhet, skapelse og
urgrunnen og opphavet til alt liv.
I gresk mytologi finnes flere gudinner som levendegjør jordens
fruktbarhet, blant annet Rhea, datter av jorden Gaia og himmelen
Uranos.69 Hun var fruktbarhetens, moderskapets og menneskeslektens
beskytter. Selve navnet Rhea betyr strøm eller makelighet. Hun var
guden Kronos’ hustru og representerte den evige strøm av
generasjoner. Rhea ble mor til guden Zevs. I egyptisk mytologi finnes
en tilsvarende gudinne: Nekhbet. Hennes oppgaver omfattet
fruktbarhet, moderskap og beskyttelse av Faraoenes verdighet. Bilder
av den egyptiske Moder Jord viser en skikkelse med beskyttende
utstrakte vinger som bærer Egypts krone og det hieroglyfiske symbolet
shem. ‘Shem’ betyr ‘å omsirkle’ og ‘uendelig’. I norrøn mytologi er den
tilsvarende guden Fjorgyn eller Fjorgvin som stammer fra det norrøne
‘Fjörgyn’ som betyr ‘Jörð’ (jord).70 Guden Tor er hennes sønn og ifølge
Snorre er hun både datter av og gift med Odin. Navnet Fjörgyn gir
assosiasjon til en personifisering av den fruktbare jorden.
66
Sverdrup, Sandvei & Fossestøl (1974).
69 Hjortsø (1998).
70 Enoksen (2008).
67
14
Moderskap
Ifølge Svenska Akademiens Ordbok har ‘moderskap’ sin opprinnelse i
begrepet moder. ‘Moderskap’ er avledet av ‘moder’ med suffikset skap
og danner substantivet ‘moderskap’ som betegner ‘det å være mor’.71
Ordet ‘moderskap’ finnes både på norsk, svensk og dansk. Det er
mange måter og former å være mor på, alt etter tid og kultur, sosiale
normer og regler. Moderskap innebærer det å være mor på ulike måter;
biologisk mor, stemor, adoptivmor, bonusmor, ekstramor. Alle måter
handler om å ha et spesielt ansvar og omsorg for ett eller flere barn.
Følgelig kan man forstå moderskapet ut fra flere perspektiver. Å forstå
moderskapet er vanligvis knyttet til biologi, til vanlige og nødvendige
aktiviteter for vekst og utvikling i gjeldende kontekst, samfunn og
kultur.72 I Ordbog over det danske Sprog73 kommer ‘moder-skab’ fra det
tyske ‘mutterschaft’, som betyr ‘ å være mor’ eller ‘å bli mor’ (skulle
føde eller har født barn) og er funnet i offentlige og litterære tekster fra
1924 og 1933. I Nyere Dansk ordbog finnes også ‘moderskap’ i
betydningen ‘ å sette barn til verden’ og ‘å være mor’. Ordet
‘moderskap’ står hverken i Norsk Riksmålsordbok fra 1947 eller i Falk og
Torps Etymologisk ordbog over det norske og danske sprog fra 1902–1906,
men det står i Torps Nynorsk etymologisk ordbog fra 1919, i Tanums store
rettskrivningsordbok fra 1974 og i Bokmålsordboka og Nynorskordboka fra
2014.74 ‘Moderskap’ er nevnt i norske offentlige dokumenter fra rundt
århundreskiftet 1800–1900 i forbindelse med fremveksten av endret syn
på kvinnen som mor og ny lovgivning om kvinners og barns
rettigheter.75 I Torps Nynorsk etymologisk ordbok henviser suffikset -skap
i ‘moderskap’ til en beskaffenhet, en skikkelse, en måte å være på.76 Det
henviser til en måte å fremstå på i egenskap av å være mor. Ifølge
Sverdrup, Sandvei & Fossestøl (1974), Svenska Akademiens Ordbok (2013).
Grenholm (2005), Hamm (2013).
73 Det danske sprog og litteraturselskab (2014).
75 Store Norske Leksikon (2014), Hamm (2013).
76 Torp (1919).
71
72
15
Svenska Akademiens Ordbok 77 er ‘moderlig’ avledet av ‘moder’ og
forteller om egenskapene ved å være mor. ‘Moderlig’ er avledet av det
norrøne móðurligr med betydningene ‘hjertelag’, ‘holdning’,
‘handling’, ‘fremtreden’, ‘sinnelag’, ‘omhyllende’ og ‘beskyttende’.78
Betydningen av ‘moderlig’ knyttes til det kvalitative i omsorgen for
barn. Det opptrer i offentlige dokumenter, avisinnlegg,
diskusjonsinnlegg og litterære tekster.79 I tekstene er begrepet stort sett
knyttet både til kvinner som har født barn, og til kvinner som ikke har
født barn, men som har ansvar for ett eller flere barn i det daglige. I de
siste 30 år er det i Norge lagt stor vekt på den biologiske tilknytningen
mellom foreldre og barn, mens det i tidligere tider var mer vanlig å ta
seg av andres barn. Ved sykdom, dødsfall og fattigdom var det ikke
uvanlig at barn ble tatt i omsorg av slektninger, venner eller naboer. I
norsk middelalder var det en ære å fostre opp andres barn. Moderskap
forstås som en tilstand eller situasjon kvinnen går inn i som kan ha
graviditet og fødsel som forutsetning, men ikke nødvendigvis.80
Moderskap forutsetter visse praktiske og mellommenneskelige
aktiviteter, men omfatter også en kvalitativ dimensjon, det moderlige.
Det moderlige består av holdninger, verdier og følelser av en kjærlig og
beskyttende karakter.
Moderlighet
Moderlighet er direkte avledet av moder og moderlig. Moderlig
kommer av det norrøne móðurligr og forteller noe om egenskapene i å
Språkrådet Universitetet i Oslo (2010), Det danske sprog og litteraturselskab (2014).
79 Hamm2013).
80 Holm (1993), Ruddick (2002).
77
78
16
være mor.81 Moderlig er beskrivelse av en mors åndelige egenskaper
som å være kjærlig, omtenksom, omsorgsfull og beskyttende. Ifølge
Ordbog over det danske sprog, historisk ordbog 1700–195082 betyr
moderlighet klokskap og søsterskap.
Det vårdvitenskapelige caritasmotivet har sin opprinnelse i
menneskets vesen, i menneskenes omtanke og kjærlighet for
hverandre.83 Vårdvitenskapens caritasmotiv er begrunnet i kjærlighetsog barmhjertighetstanken. Det er ikke et gjensidig, men utvungent
ansvar for å ivareta våre medmennesker. I Pro Caritate er ikke
moderskapet omtalt, men «moderkärlek».84 «Moderkärlek» er det
intuitive, opprinnelige og naturlige instinkt, mens moderligheten er en
dypere form av «moderkärlek». I Ordbok Over Det Danske Sprog er
‘moder-kærlighed’ «Moderkjærligheden vil offre Livet for Barnet». Ideen i
vårdande er knyttet til moderlighet, kallet, tjeneste og kjærlighet.85
Moderligheten er beskrevet i Hillis studie som et uttrykk for et varmt
hjerte, vilje til å forstå og hjelpe.86 Begrepet er hentet fra historiske
tekster fra utdannelsen av helsesøstre i Finland og er knyttet til bildet
av kvinnen på 1930 tallet.
I det caritative vårdandet er ansvaret for den andre sentralt.87 Den ene
siden av ansvaret handler om en naturlig interesse og er frivillig, den
andre siden er knyttet til menneskets plikt og oppgave i livet. Det betyr
at kjærligheten ikke bare rettes mot den andre fordi det er ens barn,
men omfavner barnet i kraft av at det er et du som gis forrang foran et
jeg. Levinas kaller det ikke kjærlighet, men ansvaret for den Annen.88
Svenska Akademiens Ordbok (2013), Språkrådet Universitetet i Oslo (2010), Det
danske sprog- og litteraturselskab (2014).
82 Det danske sprog og litteraturselskab (2014).
83 Eriksson (1990, s. 22–23).
84 Eriksson (1990, s. 21–25).
85 Eriksson 1990, 1995).
86 Hilli (2007).
87 Eriksson (1990, 1995).
88 Levinas (1990). I avhandlingen brukes Annen med stor forbokstav i sammenhenger
der det viser til den andre i Levinas betydning. Den store bokstaven viser til at det
dreier seg om et etisk forhold. ‘en Annen’ betyr ‘den ene av meg’ og tilsvarer det
81
17
Slik jeg forstår tekstene til Levinas er ansvaret av etisk karakter og
kommer før menneskets væren. Ansvaret som etikk betyr at det er en
betingelse for menneskets væren og tilblivelse. Bildet89 av mor og barn
kan sies å være en konkretisering av kjærligheten mellom mennesker
og ansvarets asymmetri.90 Bibelens Jomfru Maria med Jesusbarnet er
det fremste symbolet på kjærligheten mellom menneskene.91 Dette
bildet er i mange sammenhenger blitt misbrukt, spesielt når det gjelder
synet på kvinnen som underdanig og passiv, ren og dydig. Det
omvendte synet ville være at Maria var modig som fødte og fostret et
barn selv om det gikk imot datidens normer og lover, og som tok på
seg oppgaven med de ubehageligheter det sannsynligvis medførte.92
Unnfangelsen bestemte hun heller ikke, og barnets herkomst var et
mysterium.93 Det konkrete bildet omfatter også bildet på beskyttelse og
omtanke som er forutsetningen for at mennesket kan leve og overleve.
latinske ‘alter’. ‘Den andre’ betyr ‘en av de andre’ og betyr ‘noe av det samme’.
Medmennesket forstås som noe helt Annet, altså ikke det samme som meg. I
Språkrådets Bokmålsordbok og Nynorskordbok (2010) er ‘neste’ og ‘medmenneske’
oppført som synonymer til ‘annen’. Annen skrives også med stor bokstav, slik Levinas
har gjort, fordi det understreker den etiske relasjonen og den Annens verdighet og
hellighet.
89 Cavalcante Schuback (2011, s. 70–84). Bildet er først og fremst et bilde, så er det bilde
av noe, deretter bringer bildet med seg en mening ut over det konkrete som er avbildet.
90 Grenholm (2005).
91 Bibelen (1970, Lukas kap. 1 og 2). Grenholm (2005, s. 73–125).
92 Koranen (2001, 19:1–98).
93 Lindström, Lindholm & Zetterlund (2010, s. 191–223), Eriksson (2001). Mennesket
lever i en virkelighet som bærer mysteriets, uendelighetens og evighetens kjennetegn.
18
Hensikt, forskningsspørsmål og design
Den overgripende hensikten med studien er å synliggjøre hvordan
vårdandets innerste vesen trer frem i helse og lidelse hos mødre som er
pasienter i en psykiatrisk kontekst. Klinisk har forskningen til hensikt
å synliggjøre hva vårdandets vesen er ut fra mødrenes perspektiv i
psykiatrisk kontekst. Det innebærer å fordype, bekrefte og nyansere
forståelsen av mødrenes opplevelser og erfaringer ut fra kontekstuelle,
eksistensielle og ontologiske dimensjoner. Dette vil tilføre den kliniske
og systematiske vårdvitenskapen en fordypet kunnskap om
vårdandets kjerne. I siste instans bidrar fortolkningen til utvikling av
vården til mødre i psykiatrisk kontekst.
Denne avhandlingen søker svar på følgende spørsmål?
Hva er gjeldende kunnskap om mødre med mentale
helseproblemer og deres utfordringer knyttet til å være mor?
(Studie 1).
Hvordan kan mødres erfaringer av å være mor og lide av en
psykisk lidelse forstås? (Studie 2).
Hva er pasienters erfaringer av helse og lidelse i psykiatrisk
vård når de er mødre? (Studie 3).
Hva er vårdande når pasienten er mor i psykiatrisk vård?
(Studie 4).
Forskningsprosessens hermeneutiske bevegelse
I figur 1 illustreres den hermeneutiske bevegelsen i
forskningsprosessen og fasene knyttet til de enkelte studiene.94
I et hermeneutisk design betyr fase en markør i fortolkningsprosessen der det skjer
en forandring i forståelsen. Det er ikke en faktisk fase. I denne forskningen markeres
fasen i fortolkningsprosessen ved ny og annerledes forståelse gjennom fortolkningen
av studiene.
94
19
Studiens
form
er
grunnlagt
i
en
humanvitenskapelig
forskningstradisjon med en overgripende hermeneutisk metodologisk
tilnærming ut fra Gadamer.95 Avhandlingen er eksplorativ og
deskriptiv og omfatter induksjon, deduksjon og abduksjon.96
Kunnskapstilfanget blir synliggjort i en modell av det naturlige
vårdandet som danner grunnlaget for den ontologiske evidensen som
vises i en universell teorimodell av vårdandets innerste vesen.
Mødrenes fortellinger, erfaringer og beskrivelser danner grunnlaget for
fortolkningen og utgjør den induktive fasen.97 I deduksjonsfasen tar
fortolkningen utgangspunkt i det vårdvitenskapelige perspektivets
teori.98 De abduktive tesene er basert på empirien, men dannes som
overgripende teoretiske hypoteser.
Figur 1. Den hermeneutiske bevegelsen i forskningsprosessen.
95
Gadamer (2010), Eriksson, Lindström, Matilainen & Lindholm (2007).
Alvesson & Sköldberg (2009, s. 52–65). Induksjon går ut fra empiri og deduksjon fra
teori. Abduksjon går ut fra empiriske fakta, men utelukker ikke teoretisk forforståelse.
97
Jf. Gustin (2010).
98
Lindström, Lindholm & Zetterlund (2010, s. 191–223), Eriksson (2001).
96
20
De abduktive tesene søker å forstå vårdandets vesen i den virkelige
virkeligheten.99, 100 Forståelsen av studiene etablerer forståelse av
helheten, og helheten skaper forståelse av delene. Den hermeneutiske
bevegelsen mellom del og helhet innebærer at forståelsen ikke er
fastlagt, men overskridende.
Studienes forskningsspørsmål var preliminære og ikke fastlåste, men
vokste frem i fortolkningsprosessen. Etter studie to byttet jeg
forskningsperspektiv fra psykiatrisk sykepleie som forskningsområde
til vårdvitenskapen som akademisk disiplin med dens teoretiske
perspektiv.101
Studie to, tre og fire er fortolkninger med åpne spørsmål. Studie tre og
fire har samme datamateriale og i samsvar med den hermeneutiske
tenkningen er det gjort to vitenskapelige fortolkninger med to ulike
spørsmål. Fortolkningsresultatene i studiene dannet grunnlaget for
forskningsspørsmålene.
Den første fasen i denne avhandlingen var en gjennomgang av
eksisterende forskning for å få oversikt over kunnskapen om mødre
med psykiske helseproblemer, hvordan forskningen ble presentert, og
hva som særpreget den. Andre fase var utforskning av mødrenes
erfaringer av moderskapet knyttet til psykisk lidelse. Tredje fase var
Eriksson (2009), Arno (1984, s. 13–39). Virkeligheten er den virkeligheten der den
konkrete vård/omsorgsarbeidet foregår og erfares. Den virkelige virkeligheten er
knyttet til de metafysiske spørsmålene og handler om virkeligheten som ligger
bortenfor erfaringens verden, betingelsene og er skjult av ytre kulturelle faktorer. Den
virkelige virkeligheten er mer omfattende enn den kontekstuelle. Eriksson (2009)
bruker uttrykket Mayas slør som er hentet fra den indiske filosofien. Det er et slør av
uvitenhet og fordommer som hindrer oss å se en høyere og sannere virkelighet enn den
umiddelbart synlige. Virkeligheten slik den viser seg i konteksten har alltid med seg
spor og trekk fra den mer omfattende virkelige virkeligheten.
100 Cavalcante Schuback (2006, 2011) skriver om hermeneutikkens idé om det
opprinnelige og naturlige som det ufrakommelige utgangspunkt for livet og verden.
En hermeneutisk fortolkning forsøker å forstå og gjengi det opprinnelige og naturlige
fra den virkelige virkeligheten.
101 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2001). I del III er det gjort nærmere rede
for perspektivskiftet.
99
21
utforskning av pasienters væren og tilblivelse i helse og lidelse i
psykiatrisk kontekst når de er mødre. Fjerde fase handlet om pasienters
erfaringer av vård i psykiatrisk kontekst når de er mødre.
Første studie er induktiv og er grunnlaget for forforståelsen. De tre
andre studiene er induktive, deduktive og abduktive. Ideen er at de
logiske resonnementene i fortolkningene i studiene en, to, tre og fire
bringer et mangfold inn til de siste abduktive sprangene i del III og IV.
Gjennom en dialektisk fortolkningsprosess mellom forforståelse,
empiri og teori ender forskningen opp i en teorimodell om det naturlige
vårdandet. Den kliniske teorimodellen skal danne grunnlaget for en
universell teorimodell om vårdandets innerste vesen. Avhandlingen
gir et kunnskapstilskudd både til den kliniske og den systematiske
vårdvitenskapen ved å tilføre nyanser og dypere forståelse av
vårdandets innerste vesen. Studien gir også et kunnskapstilfang til å
forstå mødres liv og erfaringer når de er pasienter i en psykiatrisk
kontekst.
Avhandlingens fortolkningsnivåer
Fortolkningsprosessen består av fire abstraksjonsnivåer, rasjonelt,
kontekstuelt, eksistensielt og ontologisk.102, 103 Fortolkningsprosessen er
inspirert
av
Ödmans
hermeneutiske
fortolkningsmodell.104
Fortolkningsprosessens fire abstraksjonsnivåer er inspirert av Ödman (1992, 1997,
2007) og Råholm (2010) og Peirce (1990). Det rasjonelle og kontekstuelle nivået er
empirinære og det eksistensielle og ontologiske nivået er teorinært.
103 Lassenius (2005) og Rydenlunds (2012) studier har ved sin gjennomsiktighet og
logiske resonnement inspirert meg i fortolkningsprosessen. De har gjennom sine
studier vist mulighetene som ligger i den hermeneutiske filosofien som holdning og
bevegelse. Rydenlund (2012) viser også hvordan Ödmans modell kom til kort når det
gjaldt å synliggjøre mønster i menneskets uforanderlige væren.
104 Ödman (1997, 2007). Modellen til Ödman er basert i den hermeneutiske filosofien
om menneskets væren og eksistens i verden.
102
22
Fortolkningen på det ontologiske abstraksjonsnivået er inspirert av
Råholm.105 Ödmans fortolkningsmodell bygger på den filosofiske
hermeneutikkens egenskaper som gjør det mulig å forstå menneskets
verden gjennom en dyptgående fortolkning av den menneskelige
eksistensens vilkår og muligheter.
Det rasjonelle nivået er den bokstavelige og begripelige meningen i
intervjuteksten.
Det kontekstuelle nivået klargjør og beskriver generelle mønster i
handlinger, situasjoner og relasjoner knyttet til mødrene og vårdandet.
På dette nivået handler fortolkningen om å klargjøre meningen i
konteksten.
På det eksistensielle nivået rettes fortolkningen mot å forstå meningen
i menneskets opplevelser knyttet til den menneskelige eksistensen.
Eksistensen er menneskets forhold til sin væren.106 Abstraksjonen på
dette nivået tar utgangspunkt i mønster og tegn på hvordan helse,
lidelse og vårdandet viser seg i pasientens liv.
På det ontologiske nivået fortolkes menneskets væren og tilblivelse.107
Fortolkningen på dette nivåer synliggjør substansen som skal danne
grunnlaget for de abduktive antakelsene. Til dette fortolkningsnivået
tilføyes det førontologiske nivået.108 Dette fortolkningsnivået strekker
Ödman (1992, 1997, 2007), Råholm (2010), Peirce (1990).
Levinas (1992, s.29–44).
107 Eriksson (1991a, s. 91), Arno (1984, s. 26–28). Ontologien søker å finne svar på den
menneskelige værenen virkelighet. I følge Arno som henviser til Husserl, Heidegger
og Sartre er det ulike måter å forstå ontologien på, fra deduksjon med hjelp av
grunnantakelser, gjennom en totalontologi eller enkeltvitenskapene, gjennom
fenomenologisk ontologi der menneskets eksistens kommer føre dets væren.
Mennesket har ikke valgt sin eksistens, men må leve det livet det har fått og gi det
mening. Mennesket har en grunnleggende frihet til å skape seg selv, men er også
ansvarlig for sine holdninger og handlinger fordi det har konsekvenser for dets
medmennesker. I Gadamers (2010) hermeneutiske filosofi er det å forstå en universell
ontologi. En hermeneutisk fortolkning- og utlegningsprosess bidrar til å forstå
menneskets væren og substans.
108 Lindström et al. (2010, s. 191–223). Fortolkningsnivået er begrunnet i Erikssons
caritative teori og Levinas (1990, 1992, 2004) filosofi om etikken som førstefilosofi.
105
106
23
seg utover det ontologiske nivået for å forstå det som ligger utenfor den
direkte erfaringens verden, det som utgjør de ytterste grunner for
menneskets væren.
I denne avhandlingen bruker jeg begrepet mor/mødre når jeg beskriver
mødrenes erfaringer på det rasjonelle og kontekstuelle nivået. Jeg
bruker begrepene mor/mødre når jeg beskriver forståelsen knyttet til
mødrenes opplevelser i den eksistensielle og ontologiske dimensjonen,
men bruker pasient og menneske der jeg beskriver forståelsen i lys av
det teoretiske perspektivet og den filosofiske teorien. I teksten der jeg
beskriver det allmenne og universelle brukes begrepet menneske.109
Forskningsetiske retningslinjer
Studien er gjennomført i henhold til Etiske retningslinjer for
sykepleieforskning i Norden,110 God vetenskaplig praxix och handläggning av
avvikelser från den,111 og Helsinkideklarasjonen.112 Studien er vurdert og
godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig
Levinas skiller mellom ontologi og etikk. Det handler om eksistensens og værenens
betydning i et etisk perspektiv. Betydningen av moralen retter seg mot en bestemt
posisjon overfor medmennesker og livet selv. Menneskets forhold til sin neste kommer
før dets forhold til egen væren. Levinas tar avstand til vestens filosofi om subjektet og
værenen som eneste kilde til sannhet og mening.
109 Gadamer (2010), Martinsen & Eriksson (2009). Begrepet allmenn henviser til
menneskets vanlige, alminnelige evner i forhold til skyld, skam, rettferdighet og straff.
De allmenne evnene er foranderlige og utvikles gjennom deltakelse i livets fellesskap
og bestemmes av livets grunnleggende betingelser. De grunnleggende betingelsene
forstås som det universelle og angir livets mål og mening. Det allmenne er knyttet til
den foranderlige virkeligheten og det universelle er knyttet til den
uforanderlige virkelige virkeligheten, se note 43.
110
Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SSN) (2003).
Forskningsetiska Delegationen, Finland (2002).
112 Helsinkideklarasjonen (2008).
111
24
forskningsetikk, Sør-Øst-Norge (REK Sør-øst) (No. S-05334)113 og (No.
2009/124)114 og av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (Nr.
13430)115 og (Nr. 18667)116. Deltakernes individuelle terapeut mottok
muntlig og skriftlig informasjon om studien før de forespurte
pasientene. Mulige deltakere mottok skriftlig og muntlig informasjon
av sin individuelle terapeut.117 De som samtykket til deltakelse, ble
kontaktet av meg for å avtale tid og sted for intervjuet. Alle fikk skriftlig
og muntlig informasjon og ga sitt skriftlige samtykke før vi startet
intervjuet.
Dokumentet ligger arkivert på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Se vedlegg 1.
115 Dokumentet ligger arkivert på Høgskolen i Oslo og Akershus.
116 Se vedlegg 2.
117
Se vedlegg 4.
113
114
25
Vårdvitenskapens verden
«Å møte et menneske er å holdes
våken av en gåte.»118
I dette kapittelet presenteres det teoretiske grunnlaget som er en del av
min forforståelseshorisont. Å underordne seg et vitenskapelig
paradigme innebærer at jeg går ut fra et spesielt ontologisk,
epistemologisk og metodologisk perspektiv.119 Mitt perspektiv
omfatter en etisk posisjon, livsfilosofi, tro, interesser, kunnskap og
livets samlede erfaring.120 Å se bort fra et teoretisk perspektiv og
tilnærming er umulig,121 fordi vi aldri forstår noe helt
forutsetningsløst.122 Å tilhøre et vitenskapsområde og en tradisjon er en
styrke og positiv forutsetning fordi det bestemmer de epistemologiske
spørsmålene. 123
Min avhandling beveger seg innenfor den vårdvitenskapelige
tradisjonen og er grunnlagt i den humanistiske vitenskapens bilde av
mennesket og verden.124 Å synliggjøre menneskebildet i
vårdvitenskapen er sentralt for å forstå mennesket og vårdandet.
Vårdvitenskapen tar sikte på å utvikle kunnskapen om vårdandet
gjennom å søke dets vesen og ontologi. Å forstå menneskets vesen er
fundamentalt og en forutsetning for å forstå vårdandets vesen. Ved å
gjøre vårdvitenskapens flerdimensjonale menneskebilde synlig, trer de
etiske grunnverdiene i vårdandet frem.125 Å klargjøre de ontologiske
utgangspunktene gir studien retning og danner grunnlaget for
Levinas (2013, s. 65).
Kuhn (1970).
120 Gadamer (2010), Helenius (1990).
121 Sandelowski (1993).
122 Gadamer (2010, s. 302–328).
123 Gadamer (2010), Vattimo (1997).
124 Eriksson (2001), Lindström et al. (2010, s. 191–223).
125 Sivonen & Kasén (2003).
118
119
26
abstraksjoner. Nedenfor presenteres en refleksjon over de aksiomene
og tesene som synes aktuelle for avhandlingen.126
Mennesket i vårdandet
Mennesket er enheten kropp, sjel og ånd.127 Helse innebærer en
bevegelse i gjøren, væren og tilblivelse mot enhet og hellighet, som er
forenlig med lidelse.128 Det innebærer å se mor som noe mer enn
sykdom og diagnose. Ved sine handlinger og sin væren søker hun
opplevelsen av helhet ved å skape seg selv som den moren hun ønsker
og vil være til tross for lidelse. Helsen er relativ og ikke avhengig av
Lindström et al. (2010, s. 191–223).
Eriksson (2001), Lindström et al. (2010, s. 191–223), Sivonen & Kasén (2003). Enheten
er opprinnelig og substansiell. Den er endelig og uendelig, der hvor mennesket er i
fornemmelsen og opplevelsen av sin væren og sitt vesen. Menneskets åndelige
dimensjon er en flerdimensjonal åndelig opplevelsessyntese av sammenheng og
mening.
128 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2000, 2001). Helse er knyttet til ideen
om mennesket som enheten av kropp, sjel og ånd hvor de ulike dimensjonene er i en
gjensidig avhengighet av hverandre. Den ene dimensjonen berøres ikke uten at de
andre også berøres. Helse er en integrert tilstand av sunnhet, friskhet og velbefinnende.
Sunnhet betegner den psykiske helsen og refererer til menneskets evne til innsikt og
tilpasning til varierende livssituasjoner. Friskhet refererer til den fysiske helsen og
innebærer at organene og organsystemene fyller sin funksjon i den aktuelle
livssituasjonen. Velbefinnende refererer til menneskets opplevelsesdimensjon og har
betydning for dets opplevelse av seg selv, andre og verden, men er ikke avhengig av
fravær av fysisk eller psykisk sykdom. Opplevelsen er individuell og avhengig av
situasjon, kontekst, kultur, tid og rom. Gjøren, væren og tilblivelse er knyttet til
pasientens utvikling i bevegelsen mellom sine handlinger, sine erfaringer/væren og
sine potensielle muligheter i helse og lidelse. Gjørenivået er handlinger og atferd og
bedømmes ut fra ytre kriterier. Å være helse kjennetegnes av kampen og strevet for å
kjenne velbefinnende. Det er menneskets indre tilstand der forholdet mellom kropp og
sjel, ytre og indre faktorer forenes i balanse og harmoni. Tilblivelse i helse har sitt
utgangspunkt i antakelsen om at mennesket er i en stadig tilblivelsesprosess der det
strever etter å forsone seg med livets omstendigheter.
126
127
27
sykdom eller diagnose.129 Det flerdimensjonale menneskesynet
innebærer å forstå moren som et helt menneske, at hun innehar
opplevelser og fornemmelser av å være seg selv. Moren har krefter og
makt til å trosse ethvert forsøk på å bli redusert til noe mindre enn den
hun er. Hun strever for å virkeliggjøre sin indre frihet mot helhet og
større integrasjon, slik at barnet skal få virkeliggjøre sitt potensial.
Moren har rett og frihet til å beskytte seg mot det som nedverdiger og
krenker hennes og barnets eksistens. Vårdandet er i sitt vesen noe
naturlig, det vil si et kall til å tjene i kjærlighet.130 Barnet er en sentral
del av morens liv og barnets eksistens kan ikke skilles fra morens.131
Relasjonen mellom mor og barn er grunnleggende og forutsetter
hverandre i helse og lidelse. Det betyr å møte moren og å forstå
relasjonene hun lever innenfor og det etiske ansvaret hun innehar
overfor sitt barn. En mor i helse og lidelse strever etter ro og hvile for å
finne inn til sin egen kjerne av indre verdier, uansett hva som ligger i
veien.132
Mennesket lever i en virkelighet som bærer mysteriets, uendelighetens
og evighetens kjennetegn.133 Dette aksiomet angir mors innsikt og
kunnskap om sitt innerste og dypeste vesen. Morens indre virkelighet
og sannhet kjenner hun bare selv. Det er kun fragmenter av hennes
Eriksson (2000), Gadamer (2003).
Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2001).
131 Bondas-Salonen (1998), Bondas (2000), Eriksson (1997). Vårdvitenskapens
kunnskapsobjekt er det hele levende mennesket som er i en grunnleggende relasjon til
seg selv, konkrete og abstrakte andre. Relasjonene er grunnleggende forutsetninger og
gir muligheter til å vokse og utvikle seg kroppslig, sjelelig og åndelig. Fra det naturlige
vårdandets synspunkt er ektheten og ærligheten i relasjonen det vesentlige.
132 Eriksson (1993). Lidelse er en indre kamp mellom friheten og lidelsens trusler,
mellom viljen og mulighetene. I kampen inngår opplevelsen av å være avskåret både
fra seg selv og fra fellesskapet. Tillich (2000) skriver om angsten som uttrykk for
menneskets kamp mellom ikke væren og væren. I angsten er selvbekreftelsen på vakt.
Det viser til menneskets evne til å være på vakt mot det som truer, ikke gi etter, men
ved hjelp av mot trosse trusselen. På den måten bekrefter mennesket seg selv.
Selvbekreftelsen er både ontologisk og åndelig, og begge må integreres for å oppnå
større grad av modenhet.
133 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2001).
129
130
28
indre sannhet som er synlige i gitte situasjoner. Hun er seg selv, tilhører
seg selv og er i stand til å se ut over seg selv. I denne forskningen betyr
det å finne spor og fragmenter som kan føre til en dypere forståelse av
det evige og uendelige i menneskelivet som har betydning for morens
opplevelse av sitt liv. Det innebærer å anerkjenne at mor innehar
erkjennelsen av barnet sitt som bærer av mysteriets, uendelighetens og
evighetens kjennetegn. En mors sjelelige lidelse kan synes stille og
usynlig, og døden er ikke like åpenbar som ved fysisk skade eller
sykdom, men den er likevel fullt ut til stede.134 Morens indre virkelighet
reflekterer livet slik det leves her og nå, i tillegg til noe større og
viktigere enn eget liv. I moren er dette gestaltet i barnet.135
Mennesket er i grunnen hellig og dets verdighet er å inneha det
menneskelige embete, å tjene i kjærlighet og å finnes til for den andre.136
I denne studien forstås mor å inneha innsikten om sitt ansvar om å leve
og handle for barnets helse.137 Å tjene barnets helse forstås som morens
Tillich (2000). Døden er ontologisk til stede i menneskelivet. I møtet med ikke-væren
utfordres mennesket til å rette blikket innover mot sin absolutte frihet til å velge sin
indre og ytre holdning. I nærværet av sitt eget værende og ikke værende stilles
mennesket overfor muligheter til å velge å bekrefte sitt innerste vesen.
135 Råholm (2003) og Sæteren (2006) skriver om livets forgjengelighet hvor det evige og
uforanderlige ansvaret speiles. I livsog sykdomslidelse står mennesket alltid overfor
sin egen død, men når døden er nærliggende i form av alvorlig sykdom, blir
menneskets fornemmelse av egen forgjengelighet mer tydelig. Menneskets indre
følelsesmessige motsetninger blir tydeligere når det i den åndelige
opplevelsesdimensjonen manes til kamp. Via den indre stemmen utfordres mennesket
til selvransakelse, til å søke innover til egen kjerne, for å finne fred, forsoning, kraft og
styrke.
136 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2001) viser til Pico della Mirandola
(2013) som skriver at menneskets verdighet er dets absolutte frihet til å være herre over
sine drifter og begjær, til å være fri til å forme seg selv til noe guddommelig. Begrepet
verdighet er relatert til begrepet embete og mennesket opplever sin absolutte verdighet
når det kan være til for et annet menneske. Implisitt i dette ligger menneskets frihet til
å gjøre egne valg i livet og beskytte seg mot overgrep.
137 Martinsen (2003, 2012). Kjærligheten er en ubegrunnet livsmulighet og er mennesket
gitt. Den er spontan og uegennyttig og viser seg i uselviske handlinger for den andre.
Menneskets hellighet ligger i dets innerste kjerne og bærer i seg de grunnleggende
verdiforutsetningene for alt liv. Kjærligheten er omsorgen for andre mennesker.
134
29
første plikt i livet. Kjærligheten er det indre kallet av bør og kommer til
syne i morens ord og handlinger. Morens verdighet er knyttet til at hun
innehar en naturlig gitt frihet, men også at hun er tvunget til å fatte
etiske beslutninger. Helligheten er knyttet til morens erfaringer av eget
liv og historie som hun selv innehar sannheten om. Denne sannheten
rommer livets hemmeligheter, noe jeg nærmer meg med respekt og
verdighet. Helligheten er også knyttet til den grunnleggende friheten
moren innehar til å skape og forme sitt eget liv. Det menneskelige
embetet i denne studien er ikke knyttet til den biologiske forbindelsen
mellom mor og barn, men til den eksistensielle og ontologiske
forståelsen av å være til, skape seg selv og være i tjeneste for sitt barn.138
139 Det er lengselen og kampen for å virkeliggjøre sitt innerste vesen i
kjærlighet og frihet til det beste for barnets liv og utvikling.140 I et
vårdvitenskapelig caritativt perspektiv betyr det å sørge for at
pasienten skal opprettholde og/eller gjenopprette sitt ansvar for seg
selv og andre.141 Mor skal få lov til å verge seg mot forsøk på å trenge
Kjærligheten er universell, den er fundamentalt fellesmenneskelig. Kjærligheten gjør at
mennesket forholder seg til seg selv og en annen ved at begge har et felles forhold til
en felles tredje, kjærligheten til vår neste.
138 Grenholm (2005) hevder at den biologiske tilknytningen er grunnlaget og
forutsetningen for kjærligheten og ansvaret i forhold til barn. Levinas (1990) sier i Etik
og oändlighet at relasjonen til barnet er relasjonen med en Annen. Annen betyr at den
andre er noe helt for seg selv. Barnet er noe av en selv og samtidig noe helt for seg selv.
Barnet tilhører her og nå, men representerer også en ukjent fremtid. Levinas ser det ut
fra det å være far, men presiserer at det er bildet på mellommenneskelige relasjoner.
Alle mennesker har et biologisk utgangspunkt for sitt liv, men det er ikke alltid de med
den biologiske tilknytningen som har det daglige ansvaret for barnet. Å se barnets
muligheter, den andre som en Annen er uavhengig av kjønn og biologisk tilknytning.
139 Eriksson (2001). Mennesket kjemper i helse og lidelse mot et stadig høyere
integrasjonsnivå, samtidig kjemper det for at andre skal få mulighet til å utvikle seg
mot det samme.
140 Wärnå (2005). Mennesket strever etter å klare seg selv og leve et godt liv. Det gode
er relatert til menneskets helse, til å gjøre gode gjerninger for seg selv og andre.
Menneskets gode gjerninger for seg selv må ikke forveksles med egoisme. De gode
gjerninger for andres skyld er gode gjerninger for en selv. Gjennom mot, tro, håp og
kjærlighet bestemmer mennesket seg for å gjøre det gode, det kjemper til tross for tvil
og lidelse.
141 Eriksson (1990, 1995).
30
inn i livet hennes, for eksempel ved å definere eller bestemme hennes
verdier og liv som mor.
Vårdandet i mennesket
Vårdandets grunnkategori er lidelse.142 I denne avhandlingen betyr det
at vårdaren143 møter både mors lidelse og barnets sårbarhet. Det er i
møtet mellom mor og barn, mellom mor og vårdaren, lidelsen og
kjærligheten møtes. Møtet med lidelse og sårbarhet skaper
medlidenhet, ikke som en følelse, men som en vilje til å gjøre godt.144
Dette er et uttrykk for mor og barns eksistens og uttrykkes i
grunnantakelsen: Vårdandet er å lindre lidelse i barmhjertighet,
kjærlighet, tro og håp. Det naturlige grunnleggende vårdandet
uttrykkes gjennom å ansa, leke og lære.145 Å møte mors lidelse er også
er et møte med hennes barns sårbarhet. Morens lidelse og barnets
sårbarhet forstås som gjensidige og avhengige av hverandre. I møtet
med mors lidelse vekkes vårdarens medlidenhet slik morens
medlidenhet vekkes i møtet med barnets sårbarhet. Begge
dimensjonene er til stede i relasjonen mellom vårdaren og mor. Når
medlidenheten vekkes, skapes viljen til å være god og gjøre gode
142
Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2001). Lidelse motiverer vårdandet og
har alltid vært det grunnleggende i menneskenes omsorg for hverandre. I
overenstemmelse med synet på mennesket som kropp, sjel og ånd er helse og lidelse
kontinuerlig nærværende i menneskets liv. Wiklund (2000, 2012) beskriver lidelsens
drama hvor det implisitt ligger et uuttalt krav om medlidenhet, til å ta vare på
pasientens liv i kjærlighet og barmhjertighet.
143 Med vårdar/vårdaren menes i denne avhandlingen den eller de personer som er der
for å hjelpe.
144 Wiklund Gustin (2012, s. 307–317).
145 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (1995, 2001). Caritasmotivet er tanken og
troen på den betingelsesløse kjærligheten og barmhjertigheten mellom menneskene.
Kjærligheten skaper håp for det gode, det sanne og det skjønne i livet.
31
gjerninger.146 Morens/vårdarens gjerninger er ikke bare de konkrete
handlingene, men inneholder også gleden og begeistringen ved å ansa,
leke og lære sammen.147 Å ansa, leke og lære er tilblivelse, hvor mor og
barn, eller vårdare og mor, gjennom kropp, sjel og ånd, beveger seg
mellom den konkrete og den abstrakte verden. Tilblivelse i helse og
lidelse er avhengig av spontanitet og åpenhet. Gjennom å ansa, leke og
lære skapes det muligheter til å forstå den annens liv og situasjon, hva
som står på spill, hva som må gjøres og hva som kunne vært gjort?148
Lekens kreative karakter er som en kunstutøvelse og hører sammen
med pasientens unike individualitet.149 Hver situasjon er unik og må
skapes etter sin unikhet. I vårdfellesskapet ligger vårdandets betydning
som har sin opprinnelse i kjærligheten, ansvaret og den caritative
146
Eriksson (1990, 1997). Den vårdvitenskapelige teorien oppfordrer til å tjene
pasienten i kjærlighet. Kjærligheten i vårdandet, det naturlige og det profesjonelle, er
den livgivende kraften og uttrykkes gjennom å gjøre, være og bli til gjennom å ansa,
leke og lære. Å ansa er menneskets grunnleggende form av omsorg. Det består av
konkrete handlinger, men uttrykker også likeverdighet og vennskap. Grunnprinsippet
i ansa er å rense, nære og gi beskyttelse og omfatter kropp, sjel og ånd. Det er konkrete
handlinger og bidrar til å stille tørst og sult, til kroppslig renhet, beskyttelse og velvære.
I stell og pleie (jf. Ansa Eriksson 1997) av pasienten er dette selvregulerende ved at
vården stimulerer til selvstendighet og griper bare inn dersom det er nødvendig.
Kjærlighetsfull berøring er livsviktig for menneskets helse og utvikling.
147 Eriksson (2006). Å ansa kan sies å være konkretiseringen av det sant menneskelige.
Å ansa tilhører substansen i vårdandet og er menneskets mest grunnleggende atferd.
Dette er synlig spesielt i voksnes forhold og ansvar for barn. Vårdandets kroppslige og
konkrete handlinger bidrar til å opprettholde livet gjennom å tilføre næring, påvirke
og lette kroppsfunksjoner, beskytte og skape muligheter for helse og opplevelse av
velbehag.
148 Lindberg (2013). Leken er naturlig når det gjelder barns liv og utvikling, men har fått
langt mindre oppmerksomhet i forhold til det voksne menneskets liv og utvikling. I
den vårdande vården er leken åpen og umaskert og stiller seg til tjeneste for den andres
helse. Et ekte samspill og fellesskap lager muligheter for en sann og ekte væren hvor
pasientens historie får bli levende og virkelig. Vårdandets kunst er å være rede til å ta
imot, bry seg om og å gjenkjenne det som hindrer den frie og åpne leken i helsens
tjeneste.
149 Nåden (1998). Vårdande vård blir synlige gjennom konkrete handlinger.
Kunstutøvelsen ligger i vårdarens evne til å se pasienten i øyeblikket, forstå de
menneskelige verdiene og samtidig invitere og møte den unike pasienten i sin unike
situasjon. I den gode viljes handlinger og bevegelse ligger lindringen av lidelsen.
32
etikk.150 I denne forskningen forstås relasjonen mellom mor og
vårdaren og mellom mor og barn som plassen hvor sårbarheten og
medlidenheten forenes i en stilltiende forsikring om at jeg er her for
deg, og jeg svikter ikke.151 Det betyr å erkjenne og anerkjenne mors
dype bevissthet om seg selv som ansvarlig152 og møte mor med
innsikten om at hun opplever sin absolutte verdighet og hellighet
gjennom å få gjennomføre og fullføre sitt ansvar for barnet. Å fullføre
ansvaret kan også innebære at det daglige stellet, leken og læringen, for
kortere eller lengre tid, må overdras til andre. Det fundamentale
ansvaret om å tjene og være til for andre kan derimot ikke overdras til
andre. Å møte mor i medlidenhet og godhet er realiteter som skaper
grunnlaget for et gjensidig forpliktende ansvar og løfte om
beskyttelse.153 Jeg forutsetter at mor og vårdaren innehar en indre sterk
vilje til å beskytte og gjøre det gode, selv om de av ulike årsaker ikke
gjør det.
Ethos, det verdimessige veivalget
Ethos er vårdandets kjerne og grunnmotiv.154 Kjernen består av
kjærlighets- og barmhjertighetstanken og speiler menneskets
150
Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (1990).
Eriksson (1995), Kasén (2002). Det etiske i vårdandet fremtrer i relasjonen som ansvar
for den andre. Relasjonen er basert på kjærligheten til mennesket, for å være der for
den andre. Kjærligheten er den livgivende kraften og gir en sterk følelse av å makte,
overkomme, eller seire over det onde og vanskelige i livet.
152 Buber (2000). Den ontologiske skylden er fundamental i menneskelivet. Skylden
vekker samvittigheten. Å være ansvarlig vil si å følge sin samvittighet, ikke for
omgivelsenes pålagte skyld, men for å finne veien til erkjennelse og forsoning i forhold
til den ontologiske skylden.
153 Wallinvirta (2011, s. 171). Frihet, skyld og ansvar er forent med hverandre i en
kontinuerlig bevegelse. Friheten og kjærligheten er mennesket gitt, mens skylden er en
forutsetning for ansvaret. Skylden er en etisk fordring og vilje til å gjøre godt for andre.
154 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (1990, 2001, 2003).
151
33
grunnverdier og overveielsene av disse. Å bekrefte sitt ethos betyr å
være lydhør for sitt hjertes stemme. Min forskning har tatt
utgangspunkt i en uro over at hjelp og støtte ikke tok hensyn til
pasientens livsvilkår og realiteter. Mitt verdivalg er forankret i uroen
over vissheten om at jeg ikke vet. Verdivalget er også forankret i
innsikten om meg selv som et medlidende vesen og avhengigheten til
det mellommenneskelig fellesskapet i verden. Jeg er selv en del av det
jeg ønsker å utforske. Mor er mitt forskningsobjekt i objektiv forstand.
Hun er et subjekt som jeg har til hensikt å forstå på en dypere og
annerledes måte, men som jeg aldri kan forklare.155 Kjærligheten og
barmhjertigheten er bærende grunnverdier og har ledet
gjennomføringen av studien.156 Å si ja til kjærlighetstanken betyr å si ja
til hjertets stemme gjennom å lytte oppmerksomt utover mot
deltakerne og innover meg selv for å synliggjøre det sanne, det gode og
det skjønne.157 Ethos har ledet forskningsprosessen, samtidig som ethos
i seg selv har forsøkt å gjøre seg synlig. Vårdvitenskapen er en
humanistisk vitenskap. Den er i sin natur etisk og er formulert i det
Eriksson (2003). Hvert eneste menneske er en unik skapelse og et enestående
mysterium. Mysteriet bæres i menneskets innerste rom der dets grunnleggende etiske
verdier og idealer formes. Til det innerste rommet har bare mennesket selv tiltrede, og
det innebærer at vi aldri helt ut kan forstå et annet menneske. Forutsetningen for å
oppnå kunnskap om den virkelige virkeligheten bortenfor det umiddelbart gitte her og
nå, er erkjennelsen av at det faktisk er en virkelighet bortenfor opplevelsene.
156Eriksson (2003). Vårdvitenskapens og vårdandets grunnmotiv caritas er ethos.
Vårdandet og forskningen får mening når det blir virkeliggjort gjennom ethos, det vil
si kjærlighets- og barmhjertighetstanken. Ethos er bevegelsesgrunnen i forskningen og
synliggjøres gjennom avhandlingens språk og form.
157 Martinsen & Eriksson (2009). Sannhet er det som er gjort synlig. Vitenskapen har til
hensikt å synliggjøre sannheter og skape orden. Den er knyttet til den hermeneutiske
erfaringen og ikke til overenstemmelsen mellom utsagn og sak. Sannhet er en
erkjennelse som åpenbarer seg og er ubestridd. Gadamer (2010) knytter sannhet til
forståelse og språk. Språket er det medium der menneskene og samfunnet skapes,
derfor er det i språket menneskenes virkelighet og verden åpenbares. Ved å kle saken
i ord skapes forståelse, ikke en tilfeldig mening, men noe som går ut over ord og tegn
og viser til det sanne, gode og skjønne i livet.
155
34
epistemologiske postulat om at etikken foregår ontologien.158 Ethos og
substans har prioritet foran metodologien.159 Den filosofiske
hermeneutikken er avhandlingens overordnede metodologi og som i
sin karakter utfordrer til dannelse av en allmenngyldig karakter.160
Helsearbeidet i dagens psykiatri sies ofte å være styrt av et helhetlig
menneskebilde, mens selve utøvelsen og organiseringen av
helsehjelpen er styrt ut fra perspektiver der pasienten er redusert eller
definert inn i snevre kategorier.161 Slik organisering favner ikke
menneskets sammensatte og unike natur.162 Synet på pasienten er mer
styrt ut fra systemets og organiseringens mantra om effektivitet og
fortjeneste, enn av enheten, det lidende mennesket, som gjennom
gjøren, væren og tilblivelse i helse og lidelse søker helhet og
integrasjon.163 I denne studien vil jeg løfte frem pasienten og de
grunnleggende verdiene knyttet til vårdandet.
Kolstad, Bjørnstad & Aarnes (1995). Levinas hevder at ontologien er underordnet
etikken, fordi forståelsen av menneskets væren ikke kan forstås og/eller kontrollere det
genuine forholdet mellom to personer. Forholdet bestemmer deltakernes værener.
159 Eriksson (2003), Eriksson & Lindström (2007).
160 Gadamer (2010, s. 36–60) knytter danning til takt, smak, sensus communis og
dømmekraft. Med takt menes følsomhet. Følsomhet bidrar til å hindre nærgåenhet og
krenkelse. Smak betyr å se bort fra seg selv og bedømme det partikulære mot det
allmenne. Det allmenne er menneskets evner for eksempel når det gjelder rettferdighet,
skyld, straff, og skam. Gadamers begrep sensus communis betyr sansen for det rette og
det allmenne gode. Sansen utvikles og skapes gjennom livets fellesskap og bestemmes
ut fra menneskets mål og livets mening. Dømmekraft viser til evnen til å skille mellom
de private og subjektive moralbetingelsene og til å sette seg inn i den andres sted og
situasjon.
161 Gadamer (2003, s. 85–100).
162 Foss (2012).
163 Eriksson (2007).
158
35
Forskningsoversikt
Moderskapet er livet.164
I dette kapittelet presenterer jeg forskning og litteratur om pasienter
som er mødre i psykiatrisk kontekst fra perioden april 2009 til april
2014. Avhandlingens første studie er en systematisk kunnskapsoversikt
fra perioden 1998 til 2009.165
Det er søkt gjennom EBSCO host i følgende databaser; Academic
Search Premier, Cinahl, Medline, PubMed, Pro Quest, Science Direct.
Det er brukt følgende søkeord i ulike kombinasjoner: caring, caring
science, hermeneutic, mental health, mental illness, mental health
problems, mothers, motherhood, mothering, suffering. I tillegg er det
gjort manuelle søk i tidsskrifter og bøker.
Inklusjonskriterier var 1) forskningsartikler med fokus på
mødre/moderskap og psykisk lidelse, 2) forskningsartikler med fokus
på mødre og lidelse, 3) forskningsartikler med fokus på
mødre/moderskap, vårdande og lidelse, 4) forskningsartikler med
kvalitativt og kvantitativt design.
Søk i databasene ga omfangsrike resultater spesielt når det gjelder
mødre med lidelse knyttet til depresjon ved svangerskap og fødsel.
Forskningsartikler knyttet til moderskap senere i livet og psykisk
lidelse var færre. Søkeresultatene ble gjennomgått ved å lese titler og
abstrakter. Tjueseks artikler ble valgt hvorav seksten har et kvalitativ
design, åtte har et kvantitativt design og to er litteraturoversikter. Alle
artiklene ble lest gjennom for å få et helhetlig inntrykk av ideer og
innhold. Deretter ble forskningsartiklene lest hver for seg for å få
oversikt over deltakere, hensikt, metode og resultater. I siste fase ble
forskningsartiklenes resultater og diskusjoner lest gjennom.
Sammenholdt med tidligere lesning ble følgende tre temaer tydelige: 1)
164
165
Undset (1982 a).
Blegen et al. (2010).
36
Lidelse forbundet med å bli mor; 2) Å være fanget mellom sin indre og
ytre verden; 3) Å være fanget i skyld og drevet av skam.
Lidelse forbundet med å bli mor
Det foreligger stor og omfattende forskning om svangerskap, fødsel og
barseltid. Det er knyttet stor sårbarhet til denne perioden i kvinnens liv,
der hun er utsatt for lidelse spesielt knyttet til depresjon.166 Derimot er
det liten forskjell på forekomsten av lidelse på grunn av depresjon hos
kvinner som er gravide og ikke gravide.167 Svangerskap og fødsel er en
periode i kvinnens liv fylt av forandringer og overganger, og de
følelsesmessige og fysiske forandringene er store.168 Nybakte mødre
ønsker å være gode mødre for sine barn,169 noe som gjenspeiler indre
verdier av ansvar, tillit og kjærlighet.170 Ansvaret i moderskapet synes
å styrke mødrenes evne og tro på seg selv som tilstrekkelig gode nok
mødre. Ansvaret blir tydeliggjort gjennom utfordringene og
forpliktelsene knyttet til å bearbeide vanskelige følelser og håndtere
frykt i omsorgen for barnet. Studier viser at psykisk lidelse i forbindelse
med svangerskap og fødsel ofte kan føres tilbake til vansker kvinnene
har hatt tidligere.171 Andre studier viser at mange mødre kunne knytte
det første sykdomsutbruddet til svangerskap, fødsel- og
barselperiode.172 Av nybakte mødre anslås det at mellom 10 og 15 % har
depressive symptomer, og forekomsten av mer alvorlig depresjon er
omtrent 5 %.173 Uansett kreves det spesiell oppmerksomhet rundt
Beck et al. (2011), Glavin et al. (2009).
Witt et al. (2010).
168 Haga, Lynn, Slinning & Kraft (2012).
169 Haga et al. (2012).
170 Akerjordet & Severinsson (2010).
171 Eberhard-Gran et al. (2014).
172 Abrams & Curran (2009), Blegen et al. (2010).
173 Eberhard-Gran et al. (2014).
166
167
37
kvinner i svangerskap, fødsel og barselperiode for å hindre utvikling
av sykdomslidelse.174 Nybakte mødre holder ofte sine vanskelige og
vonde følelser for seg selv, fordi de er redde for å bli stigmatisert.175 De
er også redde for å miste personlige rettigheter knyttet til det å være
mor. Studien viste også hvor viktig det var å forstå barnets
velbefinnende som direkte relatert til morens velbefinnende. Å bli mor
er forbundet med kroppslige forandringer og utfordringer knyttet til
ansvar og omsorg. Det assosieres ofte til psykiske helseutfordringer,
mens en studie viser at det ikke er nevneverdig forskjell på forekomsten
av psykiske lidelser hos kvinner som er mødre, og de som ikke er
mødre.176 I forbindelse med svangerskap og fødsel er det en økt risiko,
men dette vedvarer ikke ut over det første året etter fødsel. En nybakt
mor eksisterer ikke lenger for seg selv, men også for barnet.177 Barnets
avhengighet og sårbarhet skaper nye og annerledes utfordringer.
Utfordringene er knyttet til stell og beskyttelse for barnets vekst og
utvikling, og til deres egen utvikling som mor. Noen mødre opplever
utfordringene som overveldende,178 spesielt i forbindelse med de
materielle, økonomiske og sosiale utfordringene.179 Nybakte mødre
forteller om lidelse knyttet til depresjon etter fødsel som å være i en
endeløs avgrunn der lidelsen tok all kraft og glede fra dem.180 Gjennom
fellesskap med andre mødre i samme situasjon fikk de anledning til å
utveksle fortellinger om egne erfaringer. Gjennom fortellinger i
fellesskapet ble det skapt mening, håp og tro på at de ville klare
ansvaret sitt.
Glavin et al. (2009).
Byatt, Biebel, Friedmann, Debordes-Jackson & Ziedonis (2013).
176 Holton, Fisher & Rowe (2010).
177 Haga et al. (2012).
178 Lagan, Knights, Barton & Boyce (2009), Abrams & Curren (2009), Montgomery,
Mossey, Adams & Bailey (2012).
179 Abrams & Curren (2009).
180 Montgomery et al. (2012).
174
175
38
Å være fanget mellom sin indre og ytre verden
Det foreligger en omfattende nasjonal og internasjonal forskning om
mødre med psykisk lidelse og konsekvensene for deres barn.181 Det er
derimot fortsatt uenighet om hva som er skadelig for barnet, om det er
symptomene ved spesifikke diagnoser,182 mor og barns livssituasjon,
barns erfaringer av morens atferd, eller omgivelsenes holdninger og
reaksjoner.183 Psykisk lidelse og moderskap blir ofte sett på som
motstridende. Det bidrar til at mødre med psykisk lidelse ofte opplever
en indre splittelse.184 Mødre med lidelse i form av spiseforstyrrelser
forteller om hvordan de kjemper for å fremstå som sterke, men at de
strever med kaotiske tanker og følelser om seg selv som gale og syke.185
Mødre holder sine innerste tanker for seg selv på grunn av
omgivelsenes stigmatiserende syn på moderskap og psykisk lidelse.186
En nyere studie viser at det kun er en svak sammenheng mellom
symptomene på depresjon og mødrenes atferd overfor barna.187
Foreldreatferd knyttet til individuelle forskjeller er mer sentrale enn
depresjonens symptomer. Mødre med psykisk lidelse kjemper for å
unngå andres negative syn på seg som mødre. De forteller om hvordan
de til tross for lidelsen, anstrenger seg for å skape en god relasjon til
sine barn.188 God relasjon til barna skaper følelsen av å være normal og
ansvarlig, derfor bruker de mange krefter på å skjule sine
vanskeligheter. Mødrene tar på seg en maske for å fremstå som skikket,
alt etter hva de tenker omgivelsene ser på som normalt.189 Dette mildner
lidelsen, beskytter mødrenes opplevelse av egen verdighet, og
Torvik & Rognmo (2011).
Wilson & Crowe (2009), Blegen et al. (2010).
183 Turney (2011), Blegen et al. (2010).
184 Rørtveit, Vevatne & Severinsson (2009 a), Power, Jackson, Weaver & Carter (2011),
Blegen, Hummelvoll & Severinsson (2012).
185 Rørtveit et al. (2009 a), Rørtveit, Åström & Severinsson (2009 b).
186 Byatt et al. (2013).
187 Turney (2011).
188 Montgomery et al. (2011), Blegen et al. (2012).
189 Blegen, Eriksson & Bondas (2014).
181
182
39
beskytter barna mot negativ påvirkning. Mødrene er forsiktige med å
fortelle om seg selv, fordi de vil unngå å bli underkjent.190 Å bli
oppfattet som ansvarlig og barnets beskytter er viktig for mødrene,
men tilpasningen til ytre krav og normer får over tid innvirkning på
opplevelsen av egen integritet.
Å få støtte i foreldregjerningen bidrar til positive måter å være mor
på.191 Det bidrar til god utvikling og helse for dem selv og barna. Studier
viser sammenhengen mellom lidelsens belastninger og utfordringer i
den daglige omsorgen for barnet.192 Utfordringer og belastninger synes
å være avhengig av omstendigheter som sosiale forhold, støtte og hjelp,
utdannelse, økonomi, arbeid og barnets alder. En medvirkende
omstendighet er hvorvidt moren får nødvendig hjelp og støtte slik at
hun makter å ivareta relasjonen til barnet på en måte som fremmer
barnets helse og utvikling. Hjelpen er ofte tilgjengelig, men det er ikke
alltid den bidrar til å bekrefte og støtte mødrenes utøvelse av ansvaret
for barna.193 Mødre forteller om hvordan de må akseptere hjelpen til
tross for at den invaderer og ugyldiggjør dem som ansvarlige mødre.
Hjelp basert på vennskap bidrar til en sterkere følelse av å være
bemyndiget, enn hjelp basert på familietilknytning eller offentlig
forpliktelse. En kvalitativ studie viser hvordan hjemløse mødre
kjemper mot diskriminering og undertrykkelse.194 Mødrene i denne
studien lot seg ikke presse til å ta imot hjelp, for eksempel i form av
uverdige og ulevelige boforhold, bare fordi den var tilgjengelig.
Forskningen har i stor utstrekning fokusert på symptomer og diagnoser
som kriterier og faktorer for å bedømme mødres evne til omsorg for
sine barn. Det er i stor grad diagnosenes symptomer som har vært
bestemmende for evnen, ikke mødrenes opplevelse av sine realiteter i
forhold til sykdoms- og livslidelsen. En observasjonsstudie som
sammenliknet mødre med og uten spesielle psykiske lidelser viser at
Montgomery et al. (2011), Blegen et al. (2014).
Gelkopf & Jabotaro (2013).
192 David, Styron, Davidson (2011), Power et al. (2011), Gelkopf & Jabotaro (2013).
193 Power et al. (2011).
194 Benbow, Forchuk & Ray. (2011).
190
191
40
de med lidelse knyttet til alvorlig diagnose faktisk evnet å være
oppmerksomme på barnets signaler og behov.195 En annen studie
knyttet til diagnosen bipolar lidelse viser derimot at diagnosens
symptomer har en negativ påvirkning både på barnets helse og
utvikling og moderskapet.196
Å være fanget i skyld og drevet av skam
Mødre forteller om sviktende tro på seg selv som en god nok mor.197 De
lever med følelsen av å være fanget i lidelsen og bekymringen om
hvorvidt de skader barnets liv og utvikling. Når de følelsesmessige
problemene er sterkt knyttet til oppfattelsen av egen identitet og
integritet, skapes følelsen av å være en mor med mangler i sitt vesen.198
Å være en mor med mangler er en skam, og skammen skjuler seg i
selvforakt og utilstrekkelighet som setter seg i kroppen.199 Å oppleve å
være en mor med mangler, bringer med seg skamfølelse. Det er en
skam å føle skam, skammelig å snakke om skam og hva som gjør
livssituasjonen skammelig.200 Skammen er usynlig og uforløst kan den
bli en uoverkommelig byrde for mødre med psykisk lidelse, og dermed
også for deres barn.
Mødre med psykisk lidelse blir ofte møtt i helse- og sosialsystemet med
svært høye krav om å være en god mor. Å være en god nok mor synes
Pawlby, Fernyhough, Meins, Pariante, Seneviratne & Bentall. (2010).
Wilson & Crowe (2009).
197
Rørtveit et al. (2009 b, 2010), Blegen et al. (2010).
198 Montgomery et al. (2011), Blegen et al. (2014).
199 Rørtveit et al. (2009 a, b, 2010). Martinsen (2012) beskriver to typer skam. Den onde
skammen påføres utenfra gjennom makt- og hersketeknikker. Den gode indre
skammen er tilbakeholdenhet fra å krenke andre mennesker. Den onde skammen
krenker, og den gode skammen verner og beskytter.
200 Blegen et al. (2012).
195
196
41
ikke lenger å være tilstrekkelig.201 Å møte høye krav og standarder for
moderskapet fører til at mødre med psykisk lidelse skjuler seg selv og
sine vanskeligheter, både for dem som kan hjelpe og for barn og
familie.202 Mødrene føler skyld overfor barna sine fordi de ikke er ærlige
og oppriktige. Skamfølelsen er en konsekvens av at de ikke er ærlige
slik de ønsker og vil være for sine barn. Mødrene overveldes av dårlig
samvittighet når lidelsen blir synlig gjennom holdninger og
handlinger, når de ikke klarer å balansere ansvaret mellom seg selv og
barna.203 I Montgomerys studie beskriver de det som å befinne seg på
bunnen. Å være langt nede på bunnen førte med seg
uvirkelighetsfølelse og fremmedgjøring og gjorde dem maktesløse. Å
måtte gi fra seg det daglige ansvaret for barna førte til sterke
opplevelser av skyld og skam og skapte tvil om dem selv som mor.204
Studier av mødre med lidelse i form av spiseforstyrrelser viser hvordan
de er bærere av skyld og skam, og at de har en sterk bevissthet om
dette.205 Skylden og skammen kommer til uttrykk gjennom
ansvarsfølelsen og bekymringene for barnas liv og utvikling.
Lagan et al. (2009).
Rørtveit et al. (2010).
203 Montgomery et al. (2011), Rørtveit et al. (2009 a).
204 Montgomery et al. (2011).
205 Rørtveit et al. (2009 b, 2010).
201
202
42
Vårdvitenskapelig forskning
I dette kapittelet presenteres vårdvitenskapelig forskning som direkte
og indirekte har vært meningsfull for denne avhandlingen.
Mennesket i helse og lidelse
I mennesket finnes det romlige dimensjoner i eksistensiell og
ontologisk betydning.206 De utgjør vesentlige deler av menneskets
dimensjoner der lidelse åpner opp for lengselen etter å oppleve en
dypere personlig mening i livet.207 Å søke etter mening i livet har
sammenheng med menneskets søken etter et verdig liv.208 Uelands
teorimodell viser menneskets lengsel etter å eie og være seg selv,
hvordan fortvilelse skaper lengsel og hvordan lengselen driver bort
fortvilelse.209 Et verdig liv knyttes til menneskets indre grunnleggende
kjærlighet og frihet, til å tjene og ta ansvar for sin nestes liv.210 Et
menneske i uutholdelig lidelse føler seg fremmed for seg selv og søker
hjelp.211 Psykisk sykdom gir sjelelig lidelse og hindrer mennesket i å
bevege seg i sine indre romlige dimensjoner.212 Opplevelsen av å høre
til i et felles rom med andre mennesker er også innskrenket. Sjelelig
lidelse kan oppleves som å ha mistet fotfestet i tilværelsen og kan
forstås gjennom følelsen av ikke å høre til i seg selv eller blant andre
mennesker. Lassenius skriver at mennesket har mistet sin
plasstilhørighet. Mennesket har mistet følelsen og forvissningen om å
være rotfestet i tilværelsen og søker tilflukt i en isverden. Å være i en
isverden er følelsen av å være som fastfrosset eller stivnet til. Det
Lassenius (2005).
Ueland (2013).
208 Edlund (2002).
209 Ueland (2013).
210 Edlund (2002).
211 Nilsson (2004), Lassenius (2005), Gabrielsen (2014).
212 Lassenius (2005).
206
207
43
motsatte er å være i en åndelig verden, der mennesket er i bevegelse og
i en følelse av å være fri og i å høre hjemme i seg selv. Det er gjennom
denne indre plassen mennesket er til som enheten kropp, sjel og ånd,
der sjelen og ånden har sitt hjem.213 Hjemmet som ethos symboliserer
menneskets innerste rom og kilde til livskraft og helse. Det er fra dette
indre rommet mennesket skaper seg selv og former sitt liv i gjerning for
sin neste.214 Den romlige bevegelsen i mennesket holder sammen den
sjelelige helsen, i retning av både liv og død.215
Å finne seg til rette i livet er en livslang prosess i helse og lidelse. I livsog sykdomslidelse manes mennesket til selvransakelse. I Sæterens216,
Råholms217 og Armans218 forskning som er utført i en somatisk kontekst,
er det lidende menneskets kamp mellom liv og død synliggjort.
Lidelsen gir muligheter for ny innsikt, men uttrykker også et begjær
etter å få lindret lidelsen. I lidelseskampen forsøker mennesket å finne
igjen sin enhet og hellighet.219 Det innebærer å våge å gi tilsvar på sin
innerste lengsel og vende innover i seg selv. Menneskets lengsel bidrar
til å finne sin indre hjemlige plass her og nå. Samtidig utfordrer
lengselen mennesket til å strekke seg ut mot det transcendente.220 Dette
er avhengig av om hjelpen evner å se ut over pasientens kroppslige
sykdom, møte og bekrefte lidelsen og lidelsens kamp i ontologisk
mening.221 Gjennom å se og lytte kan pasientens lidelseshistorie forløses
og lidelsen lindres. Å lytte til den andres lidelseshistorie lindrer lidelse
og fremmer helse.222 Pasienten søker en medlidende i kampen, en som
bekrefter lidelsen.223 I Armans idealmodell vises vårdandet av det hele
Lassenius (2005), Hilli (2007).
Hilli (2007), Edlund (2002).
215 Lassenius (2005).
216 Sæteren (2006).
217 Råholm (2003).
218 Arman (2003).
219 Råholm (2003).
220 Ueland (2013). Det transcendente er det som overskrider erkjennelsens og
kunnskapens grenser.
221 Lindwall (2004).
222 Koskinen (2011).
223 Wiklund (2000), Arman (2003).
213
214
44
mennesket på tre nivåer: det kontekstuelle, eksistensielle og
ontologiske. Sæterens studie fra en somatisk kontekst synliggjør
pasientens streben for å bli til og leve i lys av dødens nødvendighet på
grunn av alvorlig sykdom.224 I somatisk og psykisk lidelse kjemper
mennesket en indre kamp for å finne sin enhet, sitt opprinnelige vesen
og sannhet, for å finne styrke, fred og forsoning.225 Menneskets
lidelseskamp er ofte en ensom kamp, og kan forstås som den
eksistensielle ensomheten som til tross for uutholdelig lidelse kan gi
kraft, hvile og fred.226
En sjelelig lidelse rykker tilværelsen løs og fremkaller spørsmål om
livets og lidelsens mening.227 Når mennesket ikke makter å forvalte de
grunnleggende livsbetingelsene, beskytter det seg ved å trekke seg
tilbake fra sitt indre og ytre liv.228 Nilssons studie fra psykiatrisk
kontekst viser hvordan mennesket i psykisk lidelse erfarer å være
utestengt fra det vanlige livet. Det opplever ensomheten ved å være
alene og isolert fra andre og fremkaller den onde skammen over å være
annerledes. Når mennesket blir definert eller definerer seg selv som
annerledes enn andre mennesker, krenkes den absolutte verdigheten.229
Pasienten kan, i lidelsens ensomme og mørke verden, kjenne seg
krenket både av lidelsen og av det å ha behov for hjelp.230
Den gode skammen er veiviser i menneskelivet ved at den
opprettholder bluferdigheten og hindrer overgrep mot andre. Den
onde skammen hører til menneskets opplevelse av splittelse i seg selv,
og er en konsekvens av opplevelsen av krenkelse i det
mellommenneskelige fellesskapet.
Sæteren (2006).
Gustavsson et al. (2011).
226 Nilsson (2004).
227 Lindström (2003).
228 Nilsson (2004).
229 Wiklund (2000).
230 Rehnsfeldt (1999), Rehnsfeldt & Eriksson (2004).
224
225
45
Vårdandet i mennesket
Vårdande har sin opprinnelse i det naturlige vårdandet, men tidligere
forskning har i liten grad tatt utgangspunkt i det naturlige vårdandet.
Tidligere forskning har hovedsakelig hatt fokus på pasienters
erfaringer. Studier om kvinner som venter eller nettopp har fått barn
har fokus på mødrenes erfaringer av vården de mottar under
graviditet, fødsel og barseltid.231 Helse og lidelse er knyttet til kvinnens
sårbarhet som gravid i relasjon til barnet og familien.232 Kvinners
ønsker og behov i vården er forbundet med bekymring og omtanke
omkring barnets helse. Kvinnens vitalitet og mot til å møte barnets
fordringer er forankret i morens opplevelse av verdighet. I prosessen
der kvinnen går fra å være ventende mor til å bli mor, skjer det
kroppslige og eksistensielle forandringer.233 Disse forandringene blir
synlige gjennom morens erfaring av at barnets helse og velbefinnende
får den største plassen i hennes oppmerksomhet og bekymring.
Mødrene eksisterer ikke lenger bare for seg selv. Ansvar for barns liv
og helse utfordret mødrene og ble erfart gjennom lengselen etter å få
dele sine opplevelser.
Deltakelse i et språklig fellesskap åpner opp for det allmenne og
trenscendente i menneskets liv.234 Rydenlunds studie viser skylden som
det fundamentale i det menneskelige embete. Det blir tydelig i
deltakernes ønske om at deres opplevelse av skyld ikke skulle
bagatelliseres eller neglisjeres. De ville bære sin skyld i åpenhet, leve
med skylden, for det var den eneste veien til opplevelse av verdighet. I
Wallinvirta235 og Edlunds236 studier kommer sammenhengen mellom
menneskets ansvar for sin neste og menneskets opplevelse av verdighet
frem. Ansvarets kjerne består av skyld, frihet og kjærlighet.237 Skylden
Bondas-Salonen (1998), Bondas (2000, 2002), Bondas & Eriksson (2001).
Bondas-Salonen (1998), Bondas (2000, 2002), Bondas & Eriksson (2001).
233 Bondas-Salonen (1998).
234 Rydenlund (2012).
235 Wallinvirta (2011).
236 Edlund (2002).
231
232
46
er av ontologisk karakter, en menneskelig innsikt, og utløser
kjærlighetsfulle handlinger. Friheten ligger til grunn for valg og
beslutninger og er knyttet til den gode viljes gjerninger for pasientens
beste. Kjærligheten er kilden til medlidenhet og barmhjertighet.
Skylden og friheten er knyttet sammen slik at friheten setter grenser for
hva som er godt og ondt. Skylden utfordrer mennesket til å kjempe for
å være og skape seg selv i sin nestes tjeneste.
Verdigheten er knyttet til menneskets opplevelse av ansvaret det har
for sine medmennesker, hvordan ansvaret er forvaltet og kunne ha
vært forvaltet.238 Opplevelsen av verdighet er således knyttet til her og
nå, til fortid og fremtid. Ivaretakelse av verdigheten er å se pasienten
slik han/hun er. Det er å gi beskyttelse mot å bli ydmyket eller avslørt,
og ta ansvar for å at pasienten kan gjenoppta og videreføre sitt ansvar.
I vårdandet våker kjærlighetens og medlidenhetens øye og stiller
pasienten under den rette synsvinkel.239 Det evige og bestandige blir
synlig i vårdandet der det lekende mennesket, hjemmehørende i seg
selv, lever fritt i henhold til sitt innerste vesen. Leken er en levende
følelse i måten mennesket forholder og fører seg på. Leken er virksom
ut i fra seg selv og kommer til syne i vårdandet gjennom det umaskerte
møtet hvor pasienten åpent og spontant får uttrykke seg ut fra sin
originalitet.
I Edlunds studie er begrepet embete synonym til verdighet, derfor er
menneskets opplevelse av verdighet knyttet til hvorvidt det får utøvd
og ivaretatt sitt menneskelige ansvar.240 Skylden utfordrer mennesket
til kamp for å forme seg selv i henhold til ansvaret for sin neste.241
Skylden, friheten og kjærligheten er grunnlaget og kilden for vårdandet
i mennesket. Vårdandet i mennesket kaller til livets tjeneste, ikke bare
for å overleve, men for å tjene og ofre seg for den andre.242 Menneskets
måte å være til på speiles i dets handlinger og holdninger. Gjennom
Edlund (2002).
Lindberg (2013).
240 Edlund (2002).
242 Hilli (2007).
238
239
47
sine indre verdier, ethos, fremstår mennesket respektfullt og kjærlig.
Dette viser seg i menneskets virkeliggjøring av seg selv og i utøvelsen
av sine oppgaver for sin neste. Dette kommer til uttrykk i Foss’ studie
om ledelse som en del av menneskets væren.243 Ledelse er en ontologisk
dimensjon i mennesket, der det danner seg selv og fører sitt liv ut fra
verdiene i den ontologiske kjernen. I lys av Levinas og Gadamers
tekster forstås ledelse som det å gi ansvaret en bevegelse og retning mot
en Annen.244 I møtet med en Annen vekkes følsomhet og vilje til å være
til for den Annens skyld. Dette er menneskets iboende naturlige
nestekjærlighet. Mennesket dannes i nestekjærlighet og blir kjærlig mot
sin neste. Ved å bli tjent i nestekjærlighet dannes mennesket til å bli sin
nestes tjener. Ved å være god skapes godhet.
Oppsummering
Den største delen av forskningen om mødre og psykisk lidelse har vært
konsentrert om helse og lidelse knyttet til svangerskap og fødsel. Både
kvalitative og kvantitative studier peker på kvinnens sårbarhet i denne
perioden. De fleste studier er fortsatt knyttet til diagnoser, men det
synes å være en tendens til å nyansere bildet. Forskere setter spørsmål
til diagnosens og symptomenes betydning for å være en god nok mor.
Mødres individualitet og kontekst blir i større grad lagt vekt på.
Mødrene lever i spenningsforholdet mellom sin indre og ytre
virkelighet. De står i kryssende etiske dilemmaer der de strever mellom
det gode og det onde. De skal oppfylle samfunnets og omgivelsenes
krav og forventninger, og samtidig skal de bli friske og klare den
daglige omsorgen for barna. Samfunnets og omgivelsens syn på dem
gjør det vanskelig å leve som seg selv. De kjemper både for å bli friske,
men må samtidig holde lidelsen skjult. Lidelsen i seg selv skaper
skyldfølelse, og når mødrene ikke makter ansvaret, blir skylden en
dobbel byrde.
243
244
Foss (2012).
Foss (2012) bruker Annen i Levinas’ forståelse.
48
Den vårdvitenskapelige forskningen handler om vårdandet knyttet til
pasientens gjøren, væren og tilblivelse i helse og lidelse. Det er få
studier med utgangspunkt i det naturlige vårdandet. Det lidende
mennesket kjemper sin daglige kamp i helse og lidelse, for å være og
skape seg selv i henhold til sine indre verdier. I lidelse, og særlig i
uutholdelig lidelse, blir mennesket fremmed for seg selv. Det kommer
bort fra seg selv, noe som uttrykkes i menneskets indre lengsel etter å
komme i kontakt med sin indre kjerne. I helse- og lidelsesprosessene
utfordres mennesket i å virkeliggjøre ansvaret gjennom å ansa, leke og
lære i vårdandet. Gjennom de konkrete handlingene kommer
menneskets indre ansvar til syne som noe grunnleggende i livet som
strekker seg bortenfor tiden her og nå. Menneskets transcendens mot
det evige og hellige virkeliggjøres i vårdandet og gjør den
fundamentale menneskekjærligheten og friheten synlig.
49
DEL II
I HERMENEUTIKKENS LANDSKAP
«Åndsvitenskapenes logiske selvbesinnelse
som faller sammen med deres faktiske
fremvekst i det nittende århundre, er
fullstendig
behersket
av
det
245
naturvitenskaplige forbildet.»
Den hermeneutiske filosofi er studiens metodologi, 246 ikke som en
ferdig metode eller teknikk, men som en holdning som favner den
vårdvitenskapelige tradisjonens evne til å reflektere både menneskets
konkrete og universelle virkelighet247. Den universelle virkeligheten
går ut over den umiddelbare erfaringen her og nå og former bildet av
pasientens væren, det lidende menneskets ontologi.248 Den
overgripende metodologiens anliggende er å skape en bro fra det
kliniske bildet av pasienter som er mødre i psykiatrisk kontekst, til
vårdvitenskapens
teorikjerne
og
ethos.249
Det
antas
at
vårdvirkeligheten slik den kommer til syne i de kliniske bildene av
mødrene i psykiatrisk kontekst, bringer med seg bilder og spor av
vårdandets innerste vesen. Vårdvitenskapens oppgave er å skape
Gadamer (2010, s. 29).
Grunnantakelsene om mennesket, helsen, lidelsen, verden og vårdandet er basis for
valg av en filosofisk hermeneutisk metodologi. Hermeneutikkens idé er å synliggjøre
vilkårene for forståelsen av mennesket, følgelig også den forforståelse den nye
forståelsen bygger på.
247 Martinsen & Eriksson (2009). Virkeligheten knyttet til menneskets kontekstuelle
erfaringer og den universelle virkeligheten knyttet til menneskets ontologi, eller den
virkelige virkeligheten som henviser til menneskets fundamentale livsbetingelser.
249 Gadamer (2010). Den hermeneutiske fortolkningen er prosessen og bevegelsen fra
egen forforståelse til en mer velbegrunnet forståelse av det det søkes kunnskap om.
245
246
50
sammenheng mellom den kliniske og den vårdvitenskapelige
vårdvirkeligheten.250 Den kliniske vårdvitenskapens bærende ide er at
enhver gitt kontekst inneholder en dypere mening med mønster og
trekk av vårdvitenskapens teorikjerne og ethos.251 I denne forskningen
har jeg søkt å forstå vårdandets innerste vesen sett ut fra pasienter i
helse og lidelse, som er mødre i psykiatrisk kontekst. Det krever en
epistemologi som inneholder metafysiske beskrivelser av, på den ene
siden, mennesket og dets kunnskap, og på den andre siden, det
mennesket
søker
kunnskap
om.
Den
hermeneutiske
fortolkningsprosessen beveger seg mellom meg som forsker,
forskningsobjektet, tekst og teori. Den beveger seg mellom det
partikulære og det universelle og gir muligheter til å forstå den kliniske
virkeligheten på en ny og annerledes måte. I forsøket på å bygge bro
mellom mødrenes levde og erfarte virkelighet og vårdandets kjerne i
det teoretiske perspektivet, har den filosofiske hermeneutikken bundet
sammen materialet/empirien og det teoretiske perspektivet. Den
filosofiske hermeneutikken har vært fundamentet og angitt retningen i
avhandlingens alle faser og de filosofiske tekstene har fordypet og
utvidet.252
I prosessen av fortolkninger og beskrivelser har åpenheten og
intuisjonen vært en forutsetning for å kunne tenke videre og ut over
den umiddelbare og konkrete erfaringen. I hermeneutisk filosofi viser
åpenheten seg i spørsmålets form. Å stille seg undrende og åpen har
ikke alltid vært en selvfølge i fortolkningsarbeidet. Fordommer og
forforståelse tilslørte saken med meninger som bar mer preg av å være
bekreftelser på det som allerede var forstått enn å forstå det på en ny
og annerledes måte. Den hermeneutiske åpenheten var en utfordring,
men samtidig forløsende. Forforståelsen, som er den hermeneutiske
Eriksson & Lindström (2003) påpeker at denne oppgaven ikke skal forstås dithen at
det er den kliniske praksis som skal styre den vårdvitenskapelige teorien, men at de
kliniske bildene bringer med seg et innhold av mening om vårdandet av universell
karakter. Den kliniske vårdvitenskapens oppgave er å forme idealet, føre det mot
virkeligheten og virkeligheten mot idealet.
252 Gadamer (2010). Se kapittel Den hermeneutiske fortolkningen.
250
51
grunnforutsetningen, gjorde det mulig å kjenne igjen og differensiere
mellom det som er ledet bort fra saken og det som antydet en retning
mot sakens kjerne.253
Forforståelsen
I hermeneutikken er forståelsen sentral og Gadamer254 skriver om to
typer forståelse. Den ene er den subjektive forforståelsen og
fordommene.255 Den andre er den mer reflekterte og begrunnede
forståelsen. Forforståelsen kan sammen med fordommer tilsløre og
hindre å synliggjøre saken. Å være åpen og reflektert i forhold
forforståelse og fordommer vil derimot skape klarhet om hvilket
grunnlag fortolkningen hviler på. Å være tydelig på egne fordommer
og forforståelse er viktig for å kunne skille mellom det som bidrar til
forståelse og det som hindrer forståelse. Kunnskapsinteressen i
hermeneutikken er menneskets relasjoner til andre og verden.256 I
vårdvitenskapen
er
kunnskapsinteressen
vårdandet,
og
kunnskapsobjektet er det hele levende mennesket som er i relasjon med
seg selv og konkrete og abstrakte andre.257 Å forstå vårdandet er derfor
avhengig av å forstå mennesket. Arbeidet med denne avhandlingen er
motivert ut fra mitt faglige og personlige engasjement og erfaring
knyttet til dette.
Gadamer (2010, s. 302–308). Forutinntatthet, fordommer og forforståelse kan forføre
ved at det plasserer saken i det allerede kjente. Å forstå betyr å stille seg åpen og la
saken få spille seg ut mot fordommene og forutinntattheten.
254 Gadamer (2010).
255 Cavalcante Schuback (2011, 60–84) viser til Husserl som hevdet at mennesket på
grunn av fordommer, forutinntatte meninger, innlevde tankesett, tradisjoner og vaner
distanserer seg fra saken i seg selv. Det handler om å vende blikket for å oppdage at alt
som er, allerede i seg selv er et blikk. For at blikket skal kunne rettes mot saken selv må
den ytre verden settes i parentes. Ikke verden selv, men de ideene vi har om verdens
ytre natur.
256 Helenius (1990).
253
52
I denne studien har ikke diagnosen fått plass eller betydning.
Diagnosen forstås som en ytre beskrivelse og kategorisering av ulike
måter å være menneske på. Den er en beskrivelse av hvordan lidelsens
ytre form trer frem for pasienten som kjemper mellom sine indre
livsbejaende og livsbenektende krefter. Pasienter kan mer eller mindre
vise de samme symptomene og dermed kategoriseres under samme
diagnose, men symptomene kan tre frem for den enkelte pasient på
svært forskjellige måter og med ulike betydninger. Diagnosen kan for
mange pasienter bety at lidelsen omdannes til et språk og synliggjør
symptomer og smerte som er mer akseptabelt i omgivelsene og gir
status og rettigheter. Lidelsen blir mer håndterlig, men samtidig
reduseres den menneskelige lidelsen til ytre kategorier og kan begrense
pasientens opplevelse av mulighetene til å bli bedre. Den subjektive
opplevelsen av en diagnose erfares og trer frem på ulike måter. Denne
studien tar utgangspunkt i pasientens opplevelse av seg selv som mor
i helse og lidelse, ikke som bærer av spesielle symptomer knyttet til en
diagnose.
Perspektivskiftet
Denne forskningen har vært en lang reise. Prosjektskissen har blitt
revurdert og revidert flere ganger, spesielt i forbindelse med
perspektivskiftet, men tema og motivasjonen til å forstå har alltid vært
det samme. Jeg ble tatt opp i et doktorgradsprogram på et
samfunnsvitenskapelig fakultet der sykepleieforskningen er lagt under
et program om ledelse, noe som la føringer for kurs og innhold. Studie
1258 ble skrevet på oppfordring fordi jeg i utarbeidelsen av
prosjektskissen fikk nok materiale til en systematisk litteratur studie.
Det var første steg på en annen vei enn den jeg hadde forespeilet meg,
men jeg forstår den i ettertid som en nødvendig omvei. I arbeidet med
studie 2 ble jeg kjent med den hermeneutiske fortolkningsprosessen og
258
Blegen et al. (2010).
53
fornemmet datamaterialets potensiale til å forstå utover det
kontekstuelle forskningsområde og mer av menneskets eksistensielle,
ontologiske og etiske dimensjoner. Jeg sto mellom min faglige
motivasjon og mitt engasjement og omgivelsenes press om å tilpasse,
være pragmatisk og effektiv. I møtet med ulike forskningstradisjoner
på seminarer og konferanser ble jeg mer klar over betydningen av å
forske innenfor et teoretisk perspektiv. Spørsmål om mitt ståsted og
verdier dukket stadig opp. Jeg tvilte mer og mer på meg selv og
arbeidet gikk tregt. Opplevelsen av å være styrt utenfra ble sterkere.
Etter å ha publisert tredje artikkel259 ble jeg mer klar over at
avhandlingen tok form som noe annet enn det jeg hadde tenkt. Jeg
hadde opplevelsen av å være på feil vei, og at jeg sviktet meg selv. Så
leste jeg Pausen og fant noen ord om å være på riktig eller feil vei260 og
forsto at jeg måtte komme til rette med meg selv i spørsmålene om mine
verdier, teori og metodologi. I arbeidet med datainnsamlingen til
studie 3 og 4 møtte jeg igjen mødre ansikt til ansikt. Gjennom sine
fortellinger delte de av sitt liv og sin lidelse. Det jeg så og hørte ble en
forpliktelse for meg, selv om jeg der og da ikke kunne kle dette i ord.
På et litt senere tidspunkt fikk jeg anledning til å besøke Institutionen
för vårdvetenskap ved Åbo Akademi i Vasa, Finland. Her møtte jeg et
dedikert forskningsmiljø. Jeg begynte å lese det teoretiske perspektivet
og ble mer overbevist om at dette var forenlig med mine verdier og at
det ville yte mødrene rettferdighet og respekt. I det vårdvitenskapelige
perspektivet ville deres liv og fortellinger finne mening. Mødrene er
selv omsorgsgivere og i deres fortellinger ligger kjernen i vårdandet, en
omsorg/vård de ikke alltid er blitt godskrevet for. Dette var en sterk
fornemmelse, selv om jeg ikke der og da klarte å ordlegge det. Det
Blegen & Severinsson (2011). Artikkelen er ikke med i denne avhandlingen.
Eriksson (1991, s. 105) henviser til Carlos Castranada: Samtale med Don Juan. Varje
väg är bara en väg, och det är ingen förolämpning, vare sig mot en själv eller mot nogon
annan, att släppa den om ens hjärta så befaller. Betrakta varje väg noga och beslutsamt!
Pröva den så många gånger du anser nödvendigt. Ställ sedan en enda fråga till dig själv
och bara till dig själv: Har denne väg ett hjärta? I så fall är vägen god. Annars är den
inte till någon nytta.
259
260
54
vårdvitenskapelige perspektivet og den hermeneutiske metodologien
er i stand til å målbære mine verdier og mødrenes sak.261
Avhandlingens to første studier ble utført innenfor en humanistisk
tradisjon og hermeneutisk holdning, men uten en forankring i et
avklart teoretisk perspektiv. Begrepene og teori262 som er anvendt i
disse studiene er hentet ut fra den psykiatrisk kliniske konteksten og
psykiatrisk sykepleie263 som forskningsområde og ikke ut fra en
autonom vitenskapelig disiplin.264 Jeg beveget meg inn i det
vårdteoretiske perspektivet og den hermeneutiske filosofien i
nysgjerrighet etter å forstå. Nysgjerrigheten dreide seg ikke bare om
hvorvidt det var mulig å forstå pasientens virkelighet, men om
hvorvidt det var mulig å fortolke for å forstå forutsetningene for
pasientens virkelighet. Min erfaring som psykiatrisk sykepleier, med
mange års erfaring av å være i samtaleprosesser for å bidra til å lindre
lidelse, skapte gjenkjennelser. Jeg er selv mor og fornemmet
gjenkjennelse i mange av mødrenes erfaringer i den kliniske
konteksten. Jeg kunne fornemme og kjenne igjen pasientens tilværelse
i
det
teoretiske
perspektivet,
og
den
hermeneutiske
fortolkningsprosessen støttet min kunnskap og erfaring av å være i
samtaleprosessen. Å utføre studien innenfor det vårdvitenskapelige
perspektivet var utfordrende og angstfylt. Utfordringen lå i å slippe
gamle tenkemåter og oppfatninger og begi meg ut i ukjent terreng. Det
ville bidra til å se noe nytt og annerledes, men også til erkjennelser av
det allerede levde livet.
Kirkevold (1998) fremhever betydningen av konsistensen mellom teori, egne verdier,
livsfilosofi, erfaringer og forventninger.
262 Bettelheims (1988) bok A good enough parent ble anvendt i forståelsen på det
ontologiske nivået i studie 1. Teorien er knyttet til å være foreldre og har et psykologisk
og eksistensielt perspektiv. Han legger vekt på at foreldre er autentiske i relasjonen så
barnet kan få utvikle seg i henhold til sitt potensial. Denne teorien er en del av min
forforståelse, men tas ikke med videre i studiene 3 og 4.
263 Lindström (2003).
264 Eriksson (2001). Det skilles mellom vitenskap som et forskningsområde med teorier
og begrepsapparat fra ulike vitenskapsområder og vitenskap tilhørende et
vitenskapsområde med et eget autonomt begrepsapparat og egen idealmodell.
261
55
Kunnskapsteoretiske refleksjoner
I den filosofiske hermeneutikken er menneskets vesen unikt og
ugjennomtrengelig, og dets væren er i ontologisk forstand å forstå.
Mennesket søker hele tiden å forstå selg selv og verden. Epistemologien
inneholder derfor en metafysisk beskrivelse av relasjonen mellom
mennesket på den ene siden og det som det søkes kunnskap om på den
andre siden. Det vil si at jeg, forskeren, er en del av det jeg søker
kunnskap om, men også som noe jeg prøver å forstå meg selv gjennom.
Menneskets ønske om å forstå seg selv avsluttes aldri. Det er en
kontinuerlig utfordring i menneskelivet, et indre krav som krever å bli
formet.
I lys av dette danner forforståelsen og fordommene basis og
utgangspunkt for fortolkningsprosessen.265 Å overvinne eller komme
utenom fordommene og forforståelsen er umulig. Å tro på utelukkelsen
av fordommene vil være en fordom som stenger for dypere forståelse,
men å bevisstgjøre og synliggjøre forforståelsen vil derimot gi mulighet
til å prøve disse ut mot andres forståelse. Å rette fortolkningsprosessen
mot saken selv er ikke å se bort fra den ytre virkeligheten, men det er å
sette spørsmål til idéene jeg har om den. Utformingen av kunnskap er
avhengig av vitenskapstradisjonens evne til å strekke seg ut over hva
den allerede har kunnskap om. Fastlåste forståelser eller forklaringer
kan tilsløre substans og meningsinnhold, mens en åpen og undrende
holdning vil derimot bidra til bevegelse i fortolkningsprosessen.
Fortolkningen av de kliniske bildene i denne studien skal i siste instans
rettes mot den vårdvitenskapelige teorikjerne for å belyse og utdype
kjerne- og grunnbegrepenes substans og meningsinnhold. Vårdande,
helse og lidelse studeres som levde erfaringer og er gjensidig avhengige
av hverandre innenfor den valgte konteksten. Å lete etter kunnskap for
å forstå er et spørsmål om dialektikk, deltakelse og åpenhet.
Avhandlingens heuristiske verdi må sees i forhold til i hvilken grad
265
Gadamer (2010, s. 314).
56
leseren kan overbevises om å forstå aspekter av pasientens virkelighet
og vårdvitenskapens teorikjerne på en ny og annerledes måte.
Hensikten er å skape en dypere forståelse av vårdandets innerste vesen,
en forståelse som går utover det vi kan fatte med vårt blotte øye.
Fortolkningen søker å gå bakenfor den synlige virkeligheten for å forstå
det meningsbærende innholdet i vårdandet. Å fortolke pasienters
erfaringer og utfordringer i det naturlige vårdandet kan synliggjøre
vårdandets substans. Mine forskningsspørsmål krever en
kunnskapsform som bidrar til fortolkning og beskrivelse. Innenfor
medisin, psykologi og antropologi er det stor kunnskap om mennesket,
men kunnskap om naturen betyr ikke at det er kunnskap om hva
mennesket er i sin dypeste grunn. Menneskets erfaringer av å være i
verden strekker seg bortenfor den objektive verden av fakta og
lovmessigheter og rommer en mening av universell karakter.266
Universell i denne sammenhengen henviser til en universal ontologisk
struktur, en grunnoppfatning om livets mening og mål som har
allmenn betydning, det vil si at det gjelder for ethvert menneske. Å
forstå det lidende menneskets væren, krever en ontologisk og
epistemologisk teori som bidrar til å tenke og fortolke ut over de
dominerende kunnskapsgrensene.267
Hermeneutikk i egenskap av filosofi og praksis er derfor studiens
naturlige epistemologiske overbygning. Mødrenes erfaringer
(substansen), skal fortolkes og forstås opp mot idealbildet av vårdandet
(betydningen), før det føres tilbake til den kliniske virkeligheten.268
Dette er vårdvitenskapens fremste oppgave, og i dette henseende er
hermeneutikken både en filosofi og en praksis. Den hermeneutiske
filosofi og praksis er ikke bundet til vitenskapelige metoder, men til en
Gadamer (2010, s. 45–69 og s. 517–534). Eriksson (2009) skriver om den virkelige
virkeligheten og at forutsetningen for å nå den virkelige virkeligheten innebærer
erkjennelsen av at det faktisk eksisterer en virkelighet som ikke umiddelbart er
tilgjengelig for oss.
267 Gadamer (2010), Eriksson & Lindström (2007).
266
57
måte å være på og føre seg på som strekker seg mot det allmenne.269
Forståelse, tolkning og tilegnelse kan ikke skilles, fordi menneskets
væren er å forstå, hevder Gadamer.270 Å forstå er menneskets
opprinnelige værenskarakter og skapes i og gjennom språket.
Menneskets væren er ikke et standpunkt eller en retning, men å være i
en væren som søker å forstå seg selv i relasjon til seg selv og konkrete
og abstrakte andre.271 Den hermeneutiske filosofien maner til å være
åpen slik at forutinntatthet og fordommer kan bli synlig. Å forstå er
også knyttet til hva som kunne ha vært, eller kan være. Å forstå er på
denne måten dialogisk og knyttet til den egne personlige og faglige
utvikling.272 I dialogen mellom meg som forsker, empirien og teorien,
møtes ulike forståelseshorisonter og danner ny eller endret forståelse
av saken. Gjennom å tilegne seg den hermeneutiske filosofiens åpenhet,
følsomhet og vilje til å forstå kan det lidende menneskets væren forstås.
Ved å forstå menneskets virkelige virkelighet kan den kliniske
virkeligheten utvikles og forbedres til det gode, sanne og skjønne for
pasienten. På denne måten er ontologien og epistemologien, filosofien
og praksis, forbundet med hverandre og forankret i ethos. Den
filosofiske hermeneutikken er i sitt vesen ontologisk og bidrar til å
binde forståelsen av en sak til forståelsen av et meningsinnhold.
Meningsinnholdet binder materialet og metodologien sammen. Å
forstå saken betyr å innse eller forstå ideen i det som utforskes.
Gadamer (2010, s. 29–69).
Gadamer (2010, s. 423–537).
271 Gadamer (2010, s. 518). I Gadamers tenkning er menneskets språkliggjøring av
mening en universell ontologisk struktur. Det er en grunnoppfatning som kjennetegner
alt det forståelsen retter seg mot. Menneskets relasjon til sin væren er fortolkning og
kommer til syne i språket.
272 Gadamer (2010, s. 35–68) knytter kunnskap til forståelse og dannelse. Kunnskap er i
Gadamers filosofi forståelse. Den hermeneutiske erfaring og forståelse er knyttet til
dannelse. Å forstå krever innlevelse, personlig engasjement og en undrende
tilnærming. Forståelsen stiger frem gjennom den dialektiske bevegelsen mellom det
personlige, teorien og utøvelsen av faget/forskningen. Dannelse er å virkeliggjøre
kunnskapen/forståelsen i forhold til sin egen væren og tilblivelse. Kunnskapen i seg
selv som en intellektuell øvelse i hukommelse har kun verdi når den virkeliggjøres i en
dannelsesprosess hvor bevisstheten om livets spørsmål hele tiden holdes åpen.
269
270
58
Det er spørsmålet ”hva” i forhold til forskningsmaterialet som leder
fortolkningsprosessen frem til forståelse. Jeg kan stille spørsmålet
”hvorfor”, men da rettes fortolkningen mot kartlegging og forklaringer
som kan lede meg bort fra selve saken. Ifølge Gadamer hører spørsmål
og forståelse sammen, fordi veien til annerledes forståelse går via
spørsmålene. Hermeneutikkens ontologiske forutsetninger utfordrer
til refleksjon over den virkeligheten som går ut over den umiddelbare
og synlige erfaringsverdenen. Å forstå saken som teksten formidler
betyr å være åpen for det fremmede i intervjuteksten slik at dens saklige
sannhet kan få stille spørsmål til min forutinntatthet og forforståelse.
Spørsmålets vesen er undring og strukturen er åpenheten.273
Spørsmålets kunst er å spørre videre, til det det spørres om får mulighet
til å tre frem på en måte som overskrider min forforståelse. Materialet
er
ledsagende
og
den
hermeneutiske
filosofien
leder
fortolkningsprosessen. Å la metoden bli enerådende er å avstå fra en
tilblivelse av den virkelige virkeligheten.274 På den måten har
substansen prioritet foran metoden.275
Gadamer (2010, s. 403–420). Spørsmålets vesen er undring og forstås som å være i
vissheten om at man intet vet. Undringen er en personlig erfaring av å ikke vite og
samtidig høre noe som det indirekte snakkes eller skrives om, men som synes vanskelig
å fange i ord. Det det spørres om er åpent i den forstand at svaret ikke er fastlagt. I
undringen lar vi oss berøre av noe som synes viktig eller meningsfullt samtidig som vi
erkjenner det skrevne og talte ordets begrensning. Undring er å plassere noe i det åpne
der åpenheten betyr at svaret ikke er fastlagt.
274 Martinsen & Eriksson (2009). Den virkelige virkeligheten betegner det evige og
tidløse i menneskets tilværelse som kommer til syne på ulike måter i ulike kontekster.
En hermeneutisk fortolkningsprosess muliggjør avsløring av det som ligger bortenfor
erfaringen her og nå, men forutsetter erkjennelsen av at det faktisk finnes en
menneskelig virkelighet som er skjult eller tilsløret for oss. Det betyr ikke at det er
ubevisst eller utilgjengelig, men at det er kraftfullt og virksomt. Å søke denne
substansen forutsetter en fremgangsmåte som kan avdekke og synliggjøre. Dersom
metoden og fremgangsmåten er avgjørende for kunnskap og forståelse står vi i fare for
å tildekke og overse menneskelige erfaringer. De menneskelige erfaringene kan vise
veien til vårdandets vesen og til en bedre vårdpraksis.
275 Eriksson & Lindström (2003, 2007). Hermeneutikken er ontologisk og universell.
Epistemologi og ontologi er gjensidige og avhengige av hverandre, de grunnleggende
verdiene knyttet til den vårdvitenskapelige tradisjonen har første prioritet.
273
59
Den hermeneutiske fortolkningen
Den filosofiske hermeneutikken, slik Gadamer har beskrevet den, har
ingen uttalt teknikk for analyse av datamateriale.276 Gadamer viser stor
åpenhet og tar avstand fra metodiske regler, samtidig presiserer han
viktigheten av en bevisst holdning til forforståelsens betydning.
Forforståelse er den første betingelsen for å forstå.277 Det er i
spenningen mellom det kjente og det fremmede at hermeneutikken har
sitt sanne sted, og hvor ny forståelse kan springe frem.278 Denne studien
er induktiv, deduktiv og abduktiv.279 Den har sitt utgangspunkt i den
kliniske konteksten, det vil si induktivt, og deduksjonen kommer til
syne i fortolkningen av mødrenes erfaringer sett i lys av det teoretiske
perspektivet og filosofi. Abduksjonen skildrer potensialet eller
mulighetene og er nært knyttet til de ontologiske spørsmålene om
menneskets væren, værens betydning og værens forutsetninger.280 Det
er tenkningens kunst for å frembringe nye ideer og hypoteser om
hvordan menneskets væren kan være,281 som gir muligheter til å finne
Gadamer (2010). Å forstå menneskets substans forutsetter en epistemologi som
omfatter menneskets ontologi. Epistemologien må favne både det utforskede og den
som utforsker.
277 Gadamer (2010, s. 302–329).
278 Cavalcante Schuback (2006, s. 37–52).
279 Alvesson & Sköldberg (2009, 54–60). Deduksjonen inneholder kunnskap om
hvordan det kan være, og resonnementet beveger seg fra det allmenne og universelle
til det enkelte og partikulære.
280 Eriksson (1991a, s. 67–69).
281 Peirce (1990). Abduksjon er en tankeprosess der det har oppstått tvil om noe. Tvilen
motiverer til å søke nye forståelser som kan være forenlig med tidligere erfaringer. Nye
vitenskapelige erfaringer bygger på en ledende ide i form av en hypotese eller en
intuitiv tanke. Gjennom tankeprosessen og resonneringen kan nye muligheter bli
synlige. Cavalcante Schuback (2006) skriver om hermeneutikken som kunsten å forstå.
Kunsten å forstå er tankeprosesser og resonneringer som skjer mellom det allerede
276
60
nye og annerledes mønstre knyttet til vårdandets kjerne, og som
beskriver hvordan den vårdande virkeligheten kan være.282 Denne
studien søker å finne nye mønstre i vårdandets kjerne gjennom en
eksplorativ og oppdagende abduksjon.
Studie 1 består av en systematisk litteraturstudie basert på en
syntetiseringsprosess bestående av fem trinn.283 De fem trinnene forstås
som faser for å nå en helhetlig forståelse av den kunnskapen som finnes
om mødre med psykisk lidelse. Trinnene i analysen forutsetter
hverandre og forekommer i sekvenser. De fem trinnene i prosessen
består av 1) å forstå studienes idé og innhold, 2) sammenligning av
studienes hensikt, forskningsspørsmål, design, utvalg, datainnsamling,
funn og konklusjoner, 3) analysere og granske den logiske forbindelsen
mellom studienes ulike deler, 4) evaluere og bestemme gyldighet og
validitet og 5) syntetisere studienes funn i en helhetlig forståelse.
Tolkningsprosessene i studiene 2, 3 og 4 søker å forstå hva det vil si å
være mor med psykisk lidelse, å forstå mødrenes verden i helse og
lidelse i møtet med psykiatrisk vård. I denne prosessen står induksjon,
deduksjon og abduksjon sentralt.284 Fortolkningen ble gjort på rasjonelt,
kjente og det fremmede. I dette lyset er fortolkning å la seg lede av idéen om noe
opprinnelig og originalt og ikke av forforståelsen.
282 Alvesson & Sköldberg (2009, s. 54–66), Råholm (2010), Eriksson & Lindström (1997).
Abduksjon har sin opprinnelse hos Aristoteles og det greske ordet apagoge som betyr
bortførelse. Abduksjon går fra teoriladet empiri til en teoretisk hypotese. Abduksjon er
å utnytte eksisterende kunnskap og referanserammer og finne teoretiske mønster som
om de er gyldige. Det gir muligheter for å finne dype og skjulte strukturer i fenomen
som er kommet til syne i den kontekstuelle og ontologiske dimensjonen. Ved hjelp av
abduksjonen kan vi ta spranget utover og bortenfor det allerede synlige samtidig som
det er basert i det synlige, en teoriladet empiri. Abduksjon i denne studien er
eksplorative og oppdagende og som søker mønster. Abduksjonen blir synlig i de mer
eller mindre logiske resonnementene. Abduksjon er en hermeneutisk prosess som viser
empirien ved hjelp av en teoretisk forforståelse og/eller forestilling.
283 Burns & Grove (2009, s. 90–125).
284 Alvesson & Sköldberg (2009). Induksjonen går ut fra empirien, mens deduksjonen
tar utgangspunkt i teori. Abduksjon innebærer å ta utgangspunkt i det partikulære og
kontekstuelle, empirien, og danne en overgripende teoretisk hypotese. Abduksjon er å
tenke hypotetisk hvordan det kan være. Abduksjon er å skape nye ideer og prøve dem
61
kontekstuelt og eksistensielt nivå etter inspirasjon fra Ödmans
modell,285 og på ontologisk nivå inspirert av Råholm.286 Den
hermeneutiske filosofiske holdningen innbyr til å forstå mødrenes
eksistensielle og ontologiske erfaringer av å være mor og av deres
behov for vård i psykiatrisk kontekst. Forskningsprosessens første
etappe, induksjonen, startet i den kliniske konteksten med
utgangspunkt i min forforståelse som besto av tidligere forskning,
klinisk erfaring og levde liv. Dybdeintervjuene hadde samtalens287 form
der mødrenes ord og fortellinger288 og min undring beveget våre
forståelseshorisonter. Samtalens ord og setninger, språkets tone og
rommets atmosfære førte dialogen. Under intervjuet ble den
hermeneutiske filosofien omsatt i praksis,289 ikke ved å følge en fastlagt
gjennom teoretisk resonnement, for å oppdage eller avdekke andre og/eller nye
mønstre som kan bidra til å forstå saken på en ny måte. Abduksjon må ikke forveksles
med induksjon selv om begge har sin begynnelse i empirien. Induksjonen innskrenker
seg til å forstå det kontekstuelle eller en kondensering av mening, mens abduksjonen
løfter fortolkningen ut over empirien og inn i en teori som kan avsløre dypere
strukturer. En induktiv metode søker og har seg selv som formål, mens en abduktiv
metode gir muligheter til å resonnere seg frem til det skjulte i det synlige.
285 Ödman (1997). I studie 1 har jeg fortolket på ontologisk nivå med referanse til
Ödman (1997, 2007) til tross for at hans modell ikke inneholder fortolkning på det
ontologiske nivået.
286 Råholm (2010).
287 Eriksson (1991). Vårdvitenskapens vei går gjennom samtale og dialog. Språket bidrar
til beskrivelser og fortolkninger for å forstå menneskets bevegelse i helse og lidelse.
Gjennom menneskets fortellinger blir dets væren synlig. Det er menneskets fortellinger
danner grunnlaget for å forstå det lidende mennesket. Melheim (2014).
Samtalebegrepet rommer både de mellommenneskelige kvalitetene som er knyttet til
dialogen og snakk og prat. Dialogen viser til den dynamiske utvekslingen av kontakt
og forståelse i en relasjon, mens snakk og prat er av mer overfladisk karakter.
288 Wiklund Gustin (2010) henviser til Ricoeurs teori om hvordan mennesket skaper sin
identitet og selvforståelse gjennom fortellinger. Fortellingen som skapes i den
gjensidige samtalen inneholder mening som både forskeren og den intervjuede har
bidratt til. Den intervjuede gjenforteller sin historie, men forskeren bidrar både til
hvordan den fortelles og til hvordan den intervjuede der og da opplever sin
egen identitet. På den måten er forskeren med-forfatter til intervjuteksten.
Gadamer (2010). I hermeneutisk filosofi er en ekte samtale en fordomsfri åpenhet
slik at den andres opplevelser kan få komme til orde. Rydenlund (2012). Gjennom å la
seg berøre og våge å være tilstrekkelig lenge i samtalesituasjonen formidler forskeren
289
62
oppskrift, men ved å utfordre meg selv til en åpen og sensitiv undring
slik at mødrenes sak kom til orde.290 Samtalen ble tatt opp på bånd og
skrevet ordrett ned. Det skrevne intervjumaterialet befinner seg på det
rasjonelle nivået.291 Fra å være en muntlig dialog mellom forsker og
deltaker ble samtalen fiksert i tegn og bokstaver til en tekst av varig
karakter løsrevet fra konteksten der den ble skapt.292 I den levende
dialogen var det en sanselig og umiddelbar nærhet og
meningsinnholdet som kom og gikk drev samtalen. Ved å skrive
dialogen ned ord for ord, setning for setning, blir meningsinnholdet fra
dialogen bevart i teksten, men er ikke like klart. Meningsinnholdet i
den levende dialogen er tilstede i deltakerne og samtalen som noe
sanselig og førende, mens meningsinnholdet i en tekst kommer og går
som flyktige begivenheter. Den muntlige dialogen tilhører fortiden,
men teksten hører til tiden her og nå. Mens dialogen i samtalen var
preget av åpenhet og umiddelbarhet, var dialogen med tekstene mer
preget av refleksjon og ettertenksomhet.293 Lesningen foregår med
den genuine interessen for den andre. Dette skaper visshet om ivaretakelse og rom for
å gjøre saken synlig.
290 Gadamer (2010, s. 423–537). Språket er det universelle mediet hvor forståelsen
fullbyrdes. Det er i språket og samtalen verden og menneskets jeg forenes. Den
egentlige og ekte samtalen er den hvor deltakerne er mer ført av samtalen enn at de
fører samtalen. Det er i språket menneskets forhold til seg selv og verden blir synlig,
ikke som en konsekvens av egen refleksjon, men som en fullbyrdelse av sitt
værensforhold i det fellesskapet det lever innunder.
291 Ödman (1997, 2007). Det rasjonelle nivået i tolkningsprosessen utgjør selve
intervjuteksten og representerer det saklige innholdet, den bokstavelige betydningen
av det som hendte, ble sagt og gjort.
292 Gadamer (2010, s. 429–436). Vår felles virkelighet ligger i språket og rommer alle
våre tanker og følelser. Menneskets væren kommer til uttrykk i språket og oppgir både
grenser og muligheter for å virkeliggjøre sitt potensiale i helse og lidelse. En tekst er en
fastholdelse av språket i tegn og ord. Den er en overlevering fra fortid til nåtid og kan
fortelle noe om noe. Tekst er en meningsfære hvor forskerens hukommelse bærer med
seg kontinuiteten. Både språket og teksten inneholder det partikulære og det
universelle menneskelige.
293 Martinsen (2012). I det umiddelbare møtet er vi mer sansende og sårbart til stede.
Det er en måte å være til stede på i en situasjon som berører og beveger oss inn mot den
situasjonen vi befinner oss i. I refleksjon over situasjonen innbefatter vi teori og
63
sinnet, øynene eller hendene og er aldri bare en mental akt. I lesningen
skjer det også noe iøynefallende som rommer noe av deltakernes sjel.294
I dialog med deltakerne møtte jeg mødrenes ansikt og blikk og hørte
fortellingene. Å høre er ikke bare å høre den konkrete tale, men også å
lytte etter det betydningsfulle i mødrenes uttrykk.295 I møtet med
teksten møtte jeg først og fremst ord og tekst, men det som kom til orde
var noe mer enn bare ordet selv. Menneskets væren viser seg i
språket.296 Menneskets erfaringer gjør seg tilkjenne gjennom ord,
begreper og metaforer. I ordene og setningene i teksten lå det en
betydning og mening utover erfaringen fra dialogen som gjorde krav
på min eksistens.297 Levinas kaller denne betydningen det sagte i det
som sies, og det er etisk i sin natur. Lesningen var en samhandling
mellom tekstens sak, meg som leser og måten jeg leste den på.
Lesningen skapte et samvær mellom meg og det som ble lest. I
lesningen og skrivingen skilte betydningen/substansen seg ut. I
dialogen mellom forforståelsen, teksten, lesningen og skrivingen
beveget fortolkningsprosessen seg inn i refleksjon omkring mulige
fortolkninger. I denne fasen er også møtet med mødrene, inntrykkene
fra dialogen en del av min forforståelse.
Den første naive forståelsen av teksten ble skapt ved å lese tekstene i en
bevisst åpenhet og mottakelighet for tekstens innhold.298 I denne
tidligere erfaring. Det skaper avstand til situasjonen, men også dypere forståelse av
den.
294 Cavalcante Schuback (2011, s. 85–108).
295 Levinas (2013, s. 81–106). I språket gjør menneskets væren seg synlig. I språket ligger
det alltid en betydning som går utover det som sies. Akkurat som den indre etikken
bestemmer væren, bestemmer det sagte det som konkret sies.
296 Levinas (2013, s. 81–106).
297 Gadamer (2010). I møtet mellom teksten og leseren skjer den hermeneutiske
erfaringen. I møtets åpenhet ligger muligheten for å høre hva som uttrykkes og hva
som sies. Et møte mellom teksten og leseren kan sammenlignes med samtalen som så
å si har sin egen retning og vilje. Et genuint møte med en tekst er å la seg berøre og
bevege i en ekte åpenhet og undring.
298 Gadamer (2010, 403–420) og Cavalcante Schuback (2006) skriver at teksten er et liv
og når vi leser gjør vi det med spørsmålets øyne og ører. Samtidig er det ufrakommelig
at vi også leser inn det vi kjenner, det vi allerede har lest og vet. Lesningen på dette
64
sammenhengen er åpenhet og mottakelighet knyttet til det å tåle å stå i
undring over tid uten å vite svaret. Det er å være oppmerksom på det
som faller en i øynene og ikke fange det i forforståelsens eller
kontekstens forførende ord. Denne fasen endte i en beskrivelse av
mødrenes fortelling om sine erfaringer; det vil si det kontekstuelle
nivået.299
I tolkningens deduktive fase beveget forskningsprosessen seg inn i
vårdvitenskapens teori. Vårdvitenskapens teori og intervjuteksten ble
ført inn mot hverandre. Ved hjelp av en systematisk lesning og
tilegnelse av det teoretiske grunnlaget, ble mødrenes livssituasjon,
deres grunnleggende eksistensielle og ontologiske forutsetninger,
synlige.300 Deduksjonen gikk ut fra det teoretiske perspektivet og
belyste intervjutekstens meningssfære som noe ut over det partikulære
og kontekstuelle. Intervjuteksten var løsrevet fra konteksten den
oppsto i, løsrevet fra deltakerne og hevet seg over i en meningssfære
det ble viktig å forstå. Den hermeneutiske fortolkningens deduktive
fase var en kreativ prosess hvor refleksjonen og ulike fortolkninger fikk
en vesentlig større plass. Det var viktig å forstå mødrenes erfaringer i
konteksten de levde innenfor og å løfte dette inn i en eksistensiell
forståelse. Den eksistensielle forståelsen avslørte hvordan deres levde
erfaringer kunne forstås ut fra en universell teori om det lidende
menneskets fundamentale forutsetninger. Beskrivelsen på dette nivået
er basert på eksistensielle kjennetegn i teksten, antakelser basert på
nivået gjør det mulig å forstå det fremmede, men også å overse og overhøre det. I
lesningen møtes det kjente og det ukjente.
299 Ödman (1997, 2007). Forståelsen i den første naive lesningen er ofte preget av
forenklede forklaringer og passer lett inn i fordommene og forforståelsen.
Fortolkningen på det kontekstuelle nivået går ut på å skape en oversikt over
faktaopplysningene for å finne kontekstuelle strukturer og mønster. Fortolkningen på
dette nivået er den videre fortolkningens utgangspunkt og korrektiv.
300 Alvesson & Sköldberg (2009) hevder at en deduktiv tilnærming gir dybde, substans
og helhet. Deduksjonen er avhengig av systematisk innlesning i et teoretisk felt og skal
ikke baseres på teoretisk plukk fra litt av hvert.
65
tidligere forforståelse, tidligere forskning og tolkning på rasjonelt og
kontekstuelt nivå, det vil si det eksistensielle nivå.301
I lesningen av det teoretiske perspektivet var jeg løsrevet fra empirien,
men fortsatt i dialog med den ved å stille spørsmål.302 Å stille spørsmål
er veien fra undring og en ikke-vitende posisjon til forståelse. Spørsmål
kan føre erfaringen i en bestemt retning. Det var derfor av betydning at
spørsmålene til teksten ble stilt inn mot noe som ennå ikke var synlig
og ikke mot det som umiddelbart kunne bekreftes. Å være i denne
formen for åpenhet er ontologisk betinget og kan erfares som angstfylt.
Det skapte ubehag og vanskeligheter som jeg av og til ville unngå, men
konsekvensen av å holde ut ble positiv. I den deduktive fasen ble mine
fordommer og forforståelse satt på prøve ved at fortolkningen så å si
stilte spørsmål til meg. Kunne det være slik, eller kunne det være
annerledes? Var spørsmålet rettet mot bekreftelse av forforståelsen,
eller hadde det en annen retning? I denne fasen ble bevisstheten om
min egen åpenhet viktig, fordi spørsmålet i hermeneutisk forstand
betyr å plassere noe i det åpne.303 Det var to sentrale utfordringer i
denne fasen. Hva var saken teksten forsøkte å formidle og hvordan
kunne saken forstås? Den hermeneutiske erfaringen ligger i
dialektikken mellom spørsmål og svar. Utfordringen er å holde fast i
spørsmål som angir retningen mot det ukjente. Forståelsen vokste frem
i en vekselvirkning mellom spørsmålene jeg stilte til teksten og svarene
som kom tilbake i spørsmåls form og som utfordret meg til å tenke om
igjen. Å lese en tekst er å stå foran en menneskerikdom og jeg kan ikke
forstå denne menneskerikdommen uten at jeg ærbødig lytter og lar
Ödman (1997, 2007). Det eksistensielle nivået i fortolkningen går ut på å forstå
betydningen av deltakernes livsvilkår. Det er ikke en rekonstruksjon, men en
fortolkning der jeg som forsker rent billedlig setter meg i deltakernes liv og verden. I
denne fasen begynner teksten/deltakerne å stille meg spørsmål. Ved hjelp av
fornemmelse, forutanelse, gjetting, gode grunner, tidligere kunnskap og erfaringer
skaper og fremstiller jeg livsvilkårene med en ny betydning.
302 Gadamer (2010, 403–420).
303 Gadamer (2010, s. 403–420), Hansen (2008).
301
66
tekstens budskap tale til meg.304 Dersom jeg ikke makter å stille
spørsmål om mine fordommer og forforståelse, kan eventuelle
motstridende budskap stå i fare for å avfeies som betydningsløse, eller
fortolkes slik at de passer inn i teorien. Intervjuteksten var løsrevet fra
mødrene, men ikke helt, fordi jeg som forsker hadde bidratt til å skape
teksten og bar med meg minnet og fornemmelsen av deres stemme og
sak.305
I den abduktive fasen gikk jeg tilbake til det empiriske materialet.306
Abduksjon betyr å ta utgangspunkt i empirien, men er likevel
annerledes enn induksjon.307 Abduksjon søker å forstå ut over det som
allerede er forstått. Ved hjelp av logisk resonnement av hypoteser og
ideer kan dype strukturer og underliggende mønstre i fenomener
avsløres. Gjennom en åpen dialektisk bevegelse mellom min teoretiske
forforståelse, tidligere forskning, tidligere fortolkning og
intervjuteksten, dukket det opp ideer og tanker om hvordan mødrenes
erfaringer kunne forstås som universelle.308 Tolkningsprosessen
alternerte mellom intervjuteksten og det teoretiske perspektivet som
ble fortolket i lys av hverandre. Den dialektiske prosessen var samtidig
både kreativ og logisk. Kreativiteten bestod av å åpne opp for og leke
med tanker og ideer. Ideene og tankene baserte seg på løse tråder og
gjetninger som gikk ut over eksisterende fortolkninger og
begrensninger. Den kreative tenkningen åpnet opp for ideer som jeg la
Gadamer (2010, s. 429–436). Språket er først og fremst muntlig og fremstår som skrift
da det er fiksert i tegn og bokstaver. Teksten er en overlevering fra fortid til nåtid som
forteller om noe som er, ikke som en levning fra en forgangen tid, men som en sfære
av mening. I dialektikken mellom teksten og leseren begynner det som studeres å stille
spørsmål. Fortolkningen bidrar ikke til noe helt nytt, den synliggjør bare de sannheter
den allerede bygger på.
305 Ifølge Gadamer (2010, s. 430) må enhver tolkning og forståelse skjerme seg mot
vilkårlige innfall og begrensninger og rette blikket mot saken selv. En tekst inneholder
alltid mer enn de konkrete ordene som står der, da ordene bare kan få mening og bli
gyldige gjennom hvordan de lyttes til.
306 Råholm (2010).
307 Alvesson & Sköldberg (2009, s. 59).
308 Gadamer (2010). Det universelle henviser til de grunnleggende betingelsene i
menneskelivet som angir menneskets mål og livets mening.
304
67
til grunn for tesene i avhandlingens sammenfatning. I den dialektiske
prosessen kom jeg frem til ulike teser, ikke som logiske slutninger, men
som en følge av kreative og spontane ideer om hva mødrenes virkelige
virkelighet på ontologisk nivå kunne være.309 Fortolkningsprosessen
ble løftet ut over empirien, den kontekstuelle og den eksistensielle
fortolkningen mot å forstå mødrenes livsbetingelser. I denne fasen ble
ulike filosofiske teorier vurdert i forhold til fortolkningene og tesene
som hadde tatt form på ontologisk nivå. De filosofiske tekstene ble
valgt ut etter hvorvidt jeg anså at de kunne bidra til å forstå
idéene/tesene om mødrenes virkelige virkelighet310 og etter hvorvidt de
var forenlige med det vårdvitenskapelige teoretiske perspektivet. Det
logiske resonnementet skjedde i en samhandling mellom empirien,
ideene, teorien og meg som forsker.
Etiske refleksjoner
Min forskning er basert på forståelse, vurderinger og bruk av skjønn. I
fortolkningsprosessen møtte jeg stadig spørsmål som krevde etiske
overveielser, ikke bare når det gjaldt de ulike tekstene, men også i møte
med det empiriske materialet fra den kliniske konteksten.
Mine handlinger springer ikke bare ut fra noe utenfor meg selv i form
av regler og forskningsetiske prinsipper, men også ut fra min indre
samvittighets stemme. All vitenskap foregår på bakgrunn av en etikk
som er forankret i forskeren selv, et ethos.311 Den vårdvitenskapelige
Råholm (2010), Peirce (1990, s. 85–103).
Eriksson (2009). Den virkelige virkeligheten forstås som menneskelivets
grunnleggende betingelser.
311 Ethos skrives etos på norsk og ifølge Store norske leksikon betyr ordet
«livsholdning» og er knyttet til person. Etikk er den mer eller mindre systematiske
refleksjonen over egen eller andres moral.
309
310
68
teorien er i sin natur etisk, følgelig rommer den et ethos.312 Ethos er
knyttet til den vårdvitenskapelige grunnantakelsen om lidelsen som
vårdandets grunnkategori.313 Ethos maner til lydhørhet, ikke bare
overfor den saken det søkes forståelse om, men også for menneskets
indre lengsel etter å få være seg selv.314 Ethos er knyttet til ontologi og
forståelse og danner den etiske grunnen for caritas som et grunnmotiv
og en reflektert holdning.315 I vårdvitenskapens ontologi og ethos består
kjernen av caritas som har sin grunn i kjærlighets- og
barmhjertighetstanken.316 Kjærlighets- og barmhjertighetstanken
danner klangbunnen i det teoretiske perspektivet, følgelig også i
vårdande. Kjærligheten og barmhjertigheten er mennesket gitt, de er
førvitenskapelige og førreligiøse og danner grunnvilkårene for
menneskets liv.317 Menneskets grunnvilkår kan ikke underordnes
vitenskapen, fordi de ikke er under menneskets kontroll og direkte
forståelse. Menneskets grunnvilkår er på sine egne premisser.318
Vårdvitenskapen og vårdandets kjerne er uløselig knyttet til det
ontologiske menneskebildet, enheten kropp, sjel og ånd.319 Mennesket
som enheten kropp, sjel og ånd er motivet for min forskning og skal
gjenspeile seg i holdning og utførelse av intervjuer, i fortolkningen og i
utlegningen av den ferdige avhandlingen. Ethos maner meg til å ivareta
de humanistiske verdier og den vårdvitenskapelige tradisjonen.
Eriksson (1991, 1997, 2003), Eriksson & Lindström (2000). Vårdvitenskapens
bærende tanke er at ethos og substans har prioritet foran metoden og at
vårdvitenskapen har som oppgave å tjene vårdandets sak, det vil si å tjene liv og helse
og lindre lidelse.
313 Eriksson (1993, 1997).
314 Jf. Ueland (2013).
315 Jf. Foss (2012, s. 130–132).
316 Eriksson (1990, 1995).
317 Martinsen (2003) henviser til Løgstrup og skapelsestanken som viser til det som er
oss gitt. Det er grunnforutsetninger som vi ikke selv frembringer. Det handler også om
at vi kun er mottakende for eksempel i forhold til kjærligheten og tilliten.
318 Løgstrup (2000). Ifølge Løgstrup er fenomenene tillit, talens åpenhet, barmhjertighet
og håp fundamentale livsytringer som mennesket handler ut fra. De er umiddelbare og
spontane og fullbyrder seg selv i handlinger og situasjoner. Slik sett er vi født etiske,
da fenomenene i hver situasjon utfordrer mennesket til å velge handlinger til det beste
for sin neste.
319 Lindström et al. (2010, s. 191–223).
312
69
Vitenskapen trenger å utrykke sine behov, og vårdvitenskapens behov
er å vise hvordan vårdvitenskapen og vården kan være. Det betyr å vise
troskap til tradisjonen og kunnskapssynet, og samtidig virkeliggjøre et
vidsyn som får meg til å se ut over min nærmeste horisont mot det
ukjente og fremmede. Dette handler om å gi rom for det fremmede i
meg selv og erkjenne det jeg ikke forstår og samtidig tilkjennegir og
viser mine begrensninger for det jeg ikke forstår. Mennesket er et
mysterium vi ikke kan få den hele og fulle sannheten om. Å la ethos
styre min forskning betyr at jeg strekker meg ut over den konkrete
situasjonen her og nå. Det betyr å bevege meg fra egne fordommer og
forståelse til den andres tilblivelse i verden ved å holde meg til saken
og ta den på alvor. Etikken i dette består av å deklamere mine
utgangspunkter, min forforståelse, slik at de ikke legger seg i periferien
av saken og hindrer dens tilblivelse og synliggjøring. Det etiske
arbeidet i avhandlingen min er i videste forstand å bære ansvar for å
gjenskape enheten, den opprinnelige ordningen, og la den tre frem. Det
som forstyrrer, ødelegger og splitter, må også bli gjort synlig slik at dets
kraft kan minskes.
Respekten for menneskets verdighet og hellighet former studiens
hensikt, spørsmål og resultat.320 Den vårdvitenskapelige teorien og
ontologien lever i en samhandling med hverandre og er forankret i et
ethos.321 Alle delene i denne forskningen er derfor underordnet et etisk
ansvar for mødrenes verdighet. Jeg møtte ikke mødrene
forutsetningsløs. Min forforståelse var og er preget av min fortid, mine
personlige erfaringer av å være mor og faglige erfaringer. Mitt ansvar
for mødrene i samtalesituasjonene var knyttet til å ivareta tilliten de
viste meg ved å delta i studien.322 Dette betyr å ta ansvar for både det
jeg kunne ha innflytelse og makt over der og da og for hvordan jeg
skulle fremlegge det skriftlig. Der og da var moren den sårbare og
avhengig av at jeg tok imot henne som et medmenneske. Gjennom
mødrenes fortellinger om sine livs mørke, sine ønsker og lengsler, fikk
jeg ta del i deres verden. Fortrøstningsfullt delte de med meg i tro og
Eriksson (1995), Eriksson & Lindström (2003).
Eriksson & Lindström (2003).
320
321
70
håp om at de selv kunne være til hjelp for andre. De ga av seg selv i
tillit til at det ble formidlet på en slik måte at det kunne skape forståelse
og dermed hjelpe andre.
Selv om jeg var godt forberedt kunne jeg aldri vite hvordan samtalen
ville forløpe. Jeg hadde derfor ingen forventning om å ha kontroll på
det som skjedde eller kunne skje. Dette er i henhold til Gadamers tanke
om den ekte samtalen.323 Den ekte samtalen drives ikke av deltakerne,
men av saken. Deltakerne i samtalen er hengitt saken, som uttrykker
seg gjennom ord og vendinger, tone og stemning. Det er i språket
mennesket blir til, og i intervjusamtalene gjaldt det både meg og
mødrene. I samtalen kunne jeg bestemme hva jeg skulle si, men jeg
kunne ikke bestemme hva slags virkning mine ord hadde på samtalen,
dialogen eller på moren. I en intervjusamtale har jeg ansvar for hvilke
ord jeg bruker og for tonen og stemningen mine ord og mitt språk fører
med seg. Det betød at jeg var forberedt på å makte å romme mødrenes
historier og tåle deres smerte. Jeg tok imot og bekreftet deres utsagn
som deres sanne erfaringer. Min forforståelse, menneskelig og faglig,
bidro til at jeg var rede til å høre, favne og ta imot deres lidelse. Det var
og er mitt håp at samtalene med mødrene også kunne bringe en
opplevelse av at jeg var der for dem og bidro til å lindre lidelsen.
Gjennomføring av avhandlingens studier
I dette kapittelet presenteres de fire studiene med beskrivelse av
deltakere, datainnsamlingsmetode og refleksjon over valg av de
filosofiske tekstene som er anvendt i fortolkningsprosessen. Dette er
oppsummert i Tabell 1.
Gadamer (2010, s. 423–429). En ekte samtale innebærer å innlate seg med den andre
og akseptere hans/hennes synspunkter som gyldige. Det er å forstå den andre saklig og
rettmessig for å komme til enighet om saken. I en ekte samtale relateres den andres
oppfatninger til min forforståelse og oppfattelse, ikke til den andres individualitet.
323
71
Studie 1 er en litteraturstudie over tidligere forskning. Studie 2 er basert
på intervju av fem mødre, og studie 3 og 4 er basert på intervjuer av ti
mødre. Studie 3 og 4 er basert på samme intervjutekst, men har ulike
forskningsspørsmål. Intervjutekstene er basert på samtalene i
intervjuene av pasienter og utgjør den induktive fase i fortolkningen.
En intervjutekst kan sies å inneha en meningsrikdom og kommer til
syne alt etter hvilket spørsmål som stilles til den.324 Studienes
forskningsspørsmål var preliminære, og det var studienes
fortolkningsresultat
som
dannet
grunnlaget
for
neste
forskningsspørsmål. Fortolkningene er slik sett ikke uavhengige av
hverandre,
men
danner
grunnlaget
for
neste
studies
forskningsspørsmål.
Den deduktive antakelsen i studie 2 ble forstått i lys av A good enough
parent av Bettelheim325 og teksten Courage to be av Tillich.326
Deduksjonen i studie 3 tok utgangspunkt i det teoretiske perspektivet
og den abduktive antakelsen tok utgangspunkt i empirien. Den
abduktive antakelsen ble fordypet både i lys av det teoretiske
perspektivet og Bubers327 tekst Skuld och skuldkänsla. I studie 4 ble de
deduktive antakelsene ført inn mot det teoretiske perspektivet. Den
abduktive antakelsen med utgangspunkt i empirien ble utdypet med
hjelp av Levinas’328 tekster Etik och oändlighet, Tiden och den andre,
Underveis mot den Annen.329
Gadamer (2010, s. 429–445).
Bettelheim (1988). Denne teorien ble forlatt etter studie to, men bidrar til den videre
fortolkningen som en del av min forforståelse.
326 Tillich (2000).
327 Buber (2000).
328 Levinas (1990, 1992, 2013).
329 Se kapittel Valg av filosofiske tekster nedenfor.
324
325
72
Tabell 1.Oversikt over avhandlingens studier.
Studie 1
Studie 2
Studie 3
Studie 4
Mothers
with
mental
health
problems:
A
systematic review
Experiences
of
motherhood when
suffering
from
mental illness – A
hermeneutic study
Through
depths
and heights of
darkness; mothers
as
patients
in
psychiatric care
Ask me what’s in
my heart of hearts!
Datamateriale:
Datamateriale:
Datamateriale:
Datamateriale:
10 kvantitative og
9
kvalitative
forskningsartikle
r fra januar 1998 –
april 2009.
Åpent
dybdeintervju med
5 (n=5) mødre
innskrevet
i
psykiatrisk
spesialisthelsetjene
ste.
Lydopptak
transkribert
ordrett.
Åpent
dybde
intervju
med
intervjuguide av 10
(n=10)
mødre
innskrevet
i
psykiatrisk
ste.
Lydopptak
transkribert
ordrett.
Åpent
dybde
intervju
med
intervjuguide av 10
(n=10)
mødre
innskrevet
i
psykiatrisk
ste.
Lydopptak
transkribert
ordrett.
Forskningsspørs
mål:
Forskningsspørsm
ål:
Forskningsspørsm
ål:
Forskningsspørsm
ål:
Hva er gjeldende
kunnskap
om
mødres
erfaringer
og
utfordringer
knyttet til å være
mor
med
psykiske
helseproblemer?
Hvordan
kan
mødres erfaringer
av å være mor og
lide av en psykisk
lidelse forstås?
Hva er pasienters
erfaringer av helse
og
lidelse
i
psykiatrisk
vårdkontekst når
de er mødre?
Hva er vårdande
når man er mor i
psykiatrisk vård?
Metode:
Metode:
Metode:
Metode:
Systematisk
litteraturstudie.
Induksjon,
deduksjon
og
abduksjon.
Hermeneutisk
fortolkning etter
Gadamer.
Abstraksjon
på
kontekstuelt,
eksistensielt
og
ontologisk
nivå
Induksjon,
deduksjon
og
abduksjon.
Hermeneutisk
fortolkning etter
Gadamer.
Abstraksjon
på
kontekstuelt,
eksistensielt
og
ontologisk
nivå
Induksjon,
deduksjon
og
abduksjon.
Hermeneutisk
fortolkning etter
Gadamer.
Abstraksjon
på
kontekstuelt,
eksistensielt
og
ontologisk
nivå
Søk i EBSCO host,
Academic Search
Premier, Science
Direct og Pro
Quest.
73
Studie 1
Studie 2
inspirert
Ödman.
Studie 3
av
inspirert
Ödman
Råholm.
Studie 4
av
og
inspirert
Ödman
Råholm.
av
og
Hovedresultat:
Hovedresultat:
Hovedresultat:
Hovedresultat:
Mødrenes
sårbarhet knyttet
til fysiske og
følelsesmessige
konsekvenser av
lidelsen, frykten
for å bli ansett
som ikke god nok
mor og frykten
for
lidelsens
påvirkning
på
barnets
helse.
Mødrenes
utfordring var at
de ble forstått
som individuelle
og uavhengig av
relasjonen
til
barna.
Mødrenes
indre
dialog
forstått
kontekstuelt:
Å
være
mellom
lidelsens skadelige
krefter og barnas
behov for dem som
mor.
Kontekstuell
forståelse:
Mødrenes
kroppslige
og
følelsesmessige
hindringer
i
hverdagslivet med
barna. Frykten for
ikke å komme
videre i livet og
være en god nok
mor.
Kontekstuell
forståelse:
Mødrenes frykt for
å snakke om seg
selv som mødre i
vårdrelasjonen.
Den
interpersonlige
dialogen forstått
kontekstuelt:
Behovet
for
bekreftelse
som
mor og frykten for
uforutsigbare
konsekvenser av å
være
åpen
og
ærlig.
Indre
dialog
forstått
eksistensielt:
Kampen for å være
den moren hun
ønsker å være.
Kampen for å være
ekte
tilstede
i
omsorgsrelasjonen
til barnet og for å
bli bekreftet som
mor.
Ontologisk:
Å
være innelukket i
eget
sinn
og
forhindret fra å
være en del av
fellesskapet
Eksistensiell
forståelse: Kampen
mellom lidelsens
mørke og den
indre kilden av
styrke som mødre.
Kampen mellom å
lide nederlag som
mor og den indre
lengsel etter å være
god mor.
Ontologisk
forståelse:
Tilblivelse i helse
og lidelse forstått
som tilblivelse i
kampen mellom å
erkjenne
begrensninger og
være det gode for
barnet sitt, altså å
bli til i skyld og
ansvar.
Eksistensiell
forståelse: Mellom
den tause masken
og det bankende
hjertet.
Ontologisk
forståelse: Å være i
vård
betyr
å
kjempe
for
å
gjenopprette
ansvaret sitt.
74
Studie 1
Studie 2
Studie 3
Studie 4
Publisert:
Scandinavian
Journal of Caring
Sciences (2014).
Publisert: Klar for
publisering.
mulighetene for å
være en god nok
mor.
Publisert:
Nursing
and
Health Sciences
(2010)
Publisert:
International
Journal of Mental
Health
Nursing
(2012).
Presentasjon av deltakerne
Studie 1 bestod av kvalitative forskningsartikler (n=10), kvantitative
forskningsartikler (n=7) og en kombinasjon av kvalitative og
kvantitative forskningsartikler (n=2) om mødre med psykisk lidelse.
Deltakerne i studie 2, 3 og 4 bestod av totalt 15 pasienter som var
mødre, norsktalende og innskrevet i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste
i Norge. Mødrenes individuelle terapeuter valgte deltakerne ut etter
inklusjonskriteriene og vurdering av samtykkekompetanse.
Eksklusjonskriterier var om de var ufrivillig innlagt, aktiv psykotiske
siste seks måneder og om de var selvmordstruede eller under
påvirkning av alkohol og/eller andre rusmidler under intervjutiden.
Deltakerne i Studie 2 (N=5) ble rekruttert fra en psykiatrisk poliklinikk
og hadde hver sin individuelle behandler. Mødrenes alder varierte fra
34 til 41 år, og de hadde fått diagnoser som depresjon, angst,
personlighetsforstyrrelse og spiseforstyrrelse. Til sammen hadde de ni
barn i alderen fra 5 til 14 år. Fire av mødrene levde alene med barna og
én med barn og ektefelle.
Deltakerne i Studie 3 og 4 (N=10) ble rekruttert fra en psykiatrisk
poliklinikk og en dagklinikk. Mødrenes alder var fra 28 til 53 år hvor
alle, unntatt én mor, levde med ektefelle. De mottok individuell og/eller
gruppeterapi og hadde fått diagnoser som depresjon, angst, bipolar
75
lidelse og ADHD. Til sammen hadde mødrene 24 barn som varierte i
alderen fra 8 måneder til 26 år.
Datainnsamlingsmetode
Datamaterialet i Studie 1 består av 19 engelskspråklige utvalgte
forskningsartikler. De dannet grunnlaget for en systematisk
litteraturstudie bestående av identifisering, utvelgelse, analyse og
beskrivelse av den eksisterende kunnskapen.330 Det ble søkt i EBSCO
host, Academic Search Premier, Science Direct, and Pro Quest for
perioden fra januar 1998 til april 2009 med følgende søkeord i ulike
kombinasjoner: experiences, mental health, mental illness, mothering,
mothers, women, og parenting. Søket resulterte i 1181 treff hvorav 174 ble
ansett egnet sett i forhold til studiens hensikt. I tillegg ble det gjort
manuelle søk ut fra referanser som syntes være knyttet til
forskningsspørsmålet. Gjennom den innledende lesningen ble 19
artikler valgt i henhold til inklusjonskriteriene: 1) studier med fokus på
mødre med psykisk lidelse, 2) studier med fokus på barn av mødre med
psykisk lidelse, 3) studier med både et kvalitativt og kvantitativt
design. Eksklusjonskriterier var forskningsartikler med fokus på
psykisk lidelse hos foreldre og på psykisk lidelse i familier, selv om
resultatene differensierte mellom mødre og fedre. Forskningsartikler
med fokus på følgene av psykisk lidelse i familien ble også ekskludert.
Ti studier hadde kvalitativt design, syv hadde kvantitativt design og to
hadde en kombinasjon av et kvantitativt og kvalitativt design.
Datamaterialet til Studie 2 er intervjutekster etter fem dybdeintervjuer.
Intervjuene ble foretatt i løpet av januar måned 2006 og hadde et åpent
spørsmål: Kan du fortelle meg om dine erfaringer av å være mor og ha
psykiske helseproblemer? Mødrene ble oppmuntret til å samtale fritt
om sine erfaringer, og jeg stilte oppklarende spørsmål der det syntes
nødvendig og ba om utdypelse når det var vanskelig å forstå. Intervjuet
330
Burns & Grove (2009), Elliot (2003).
76
varte mellom 60 og 80 minutter. Intervjuene ble tatt opp på bånd og
transkribert ordrett av meg. Hvert intervju endte opp med ca. 18 sider
tekst.
Datamaterialet til Studie 3 og 4 er intervjutekster etter ti intervjuer
foretatt i perioden fra mars til juni 2010. Datainnsamlingen ble gjort ved
hjelp av åpne spørsmål om følgende temaer: Erfaringer av å være mor,
erfaringer av å motta helsehjelp og erfaringer relatert til fremtidstanker
omkring eget liv. Intervjuspørsmålet var: Kan du fortelle meg om
erfaringen din av å være mor og motta helsehjelp? Tema fra
intervjuguiden var kun ledsagende.331 Intervjuene hadde samtalens og
dialogens form der mødrene ble oppmuntret til å fortelle om sine
erfaringer. Spørsmål ble stilt når jeg ikke forsto, jeg ba da om de kunne
utdype eller si mer slik at saken ble klarere. Alle intervjuene varte fra
60 til 90 minutter, de ble transkribert ordrett og endte opp i ca. 482 sider
tekst.
Valg av filosofiske tekster
Denne avhandlingen har sitt utgangspunkt i den kliniske konteksten
der materialet i form av intervjutekster er hentet. Det empiriske
materialet har vært styrende for valg av filosofiske tekster. De
filosofiske tekstene av Tillich,332 Buber333 og Levinas334 ble ikke valgt ut
på forhånd. Ut fra det empiriske materialet ble de filosofiske tekstene
valgt i fortolkningsprosessens deduktive og abduktive faser.
Utgangspunktet var at tekstene skulle fordype og utdype forståelsen
av det empiriske materialet. Det var også viktig at de er forenlig med
Se vedlegg 5.
Tillich (2000).
333 Buber (2000).
334 Levinas (1990, 1992, 2004, s. 59–80).
331
332
77
det teoretiske perspektivet, mine verdier og erfaringer.335 I studie 2, 3
og 4 har jeg fortolket empirien på ontologisk nivå i lys av tekster av de
ovennevnte filosofene. Fortolkningen av mødrenes erfaringer i studie
2 synliggjorde deres uutholdelige lidelse i form av angst, og hvordan
de på ulike måter forsøkte å lindre angsten både ved å kjempe, men
også ved å forsøke å komme unna. Fortolkningene førte meg til
begrepet mot og til Tillichs tekst Courage to be.336 Den handler om
hvordan mennesket ved hjelp av motet kan bidra til å gjøre angsten om
til glede og dermed bekrefte sitt menneskelige vesen. Tillich fokuserer
på motets forankring i menneskets ontologi. Hans teologisk-filosofiske
tekst legger vekt på menneskets eksistensielle situasjon i forhold til
livets definitive betingelse, døden. Dødens tilstedeværelse i
menneskets liv bringer frem angsten for døden og skjebnen, angsten for
meningsløsheten og tomheten og angsten for skyld og fortapelse.
Mennesket forsøker å komme til rette i livet og overvinne angsten ved
hjelp av mot. Tillichs tekst skapte dypere forståelse av mødrenes
eksistensielle kamp i forhold til motet på ontologisk nivå.
I studie 3 forlot jeg Tillich. Fortolkningen i studie 3 av mødrenes
erfaringer i helse og lidelse synliggjorde opplevelsen av skyld. Jeg lette
etter tekster som kunne utdype skyldens betydning i menneskets liv.
Bubers tekst Skuld och skuldkänsla337 ble et naturlig valg for å utdype
mødrenes erfaringer av å være i helse og lidelse på ontologisk nivå.
Fortolkningen av mødrenes erfaringer av samvittighet og skyld krevde
en teori som kunne utdype disse, og Buber retter oppmerksomheten
mot skylden som en universell ontologisk struktur i mennesket. Det er
ut fra denne indre ordningen menneskets samvittighet kommer fra.
Han legger vekt på menneskets lydhørhet innover mot den ontologiske
skylden for å nå innsikten om seg selv som skyldig i livet. Tillich
knytter begrepet mot til skyld, men legger mer vekt på menneskets
eksistensielle kamp for å overvinne angstens trussel om skyld og
fortapelse. Buber knytter den ontologiske skylden til de grunnleggende
ordninger i menneskelivet og forbinder den til menneskets relasjon og
335
Kirkevold (1998).
336
Tillich (2000).
337
Buber (2000).
78
dialog som det er i med seg selv, andre og Gud. Både Tillich og Buber
knytter menneskets væren og tilblivelse til dets innsikt om livets
forgjengelighet, døden. Studie 4 viser mødrenes tilblivelsesprosess i
helse og lidelse i møtet med vården. Deres kamp for å bli forstått på
bakgrunn av sine grunnleggende forutsetninger ble synlige. Hva var
det de søkte forståelse og bekreftelse for? Hva sto på spill i deres liv?
Det utfordret meg til å tenke videre. Mødrenes kamp i helse og lidelse
var tydelig preget av å være en kamp for å nå innsikt om sin skyld,
mens de i møtet med vården kjempet for å beskytte seg selv og barnet.
Jeg kunne anvendt Bubers tekster om relasjonen mellom jeg og du, men
han anser relasjonen for symmetrisk. Jeg forsto mødrenes kamp for å
beskytte seg som et vitnesbyrd om asymmetrien i relasjonen til barna.
Det ble viktig å forstå mødrenes utsagn og uttrykk som noe mer enn
relasjonen de hadde til egen væren. Hva var deres forhold til barnets
væren? Jeg vendte meg derfor til tekster av Levinas, fordi han legger
vekt på det asymmetriske i relasjonen til andre og retter
oppmerksomheten mot forutsetningene for menneskets væren. Både
Tillich og Bubers tekster handler om menneskets ontologi, mens
Levinas338 retter oppmerksomheten mot det transcendente som
kommer før menneskets ontologi. Transcendens betegner forholdet
mellom to atskilte individer, mellom et selv og noe absolutt annet.
Levinas filosofi beveger seg bortenfor ontologien og viser til
betingelsene for ontologien. Levinas skiller mellom menneskets væren
og etikk. Tillich og Bubers tekster handler også om etikk forbundet med
mot og skyld, men er begrunnet i menneskets væren i forhold til døden.
I fornemmelsen av døden som en siste mulighet rykkes mennesket ut
av det dagligdagse og kommer i kontakt med sin eksistens. Levinas tok
avstand fra væren i forhold til døden og setter menneskets væren i
relasjon til tiden.339 I relasjon til døden står mennesket overfor noe
ukjent og absolutt annet og utilgjengelig for forståelsen. Nuet er en
revne i tiden hvor fortiden erindres og fremtiden er fullstendig ukjent,
akkurat som døden. Hverken døden eller fremtiden kan gripes eller
begripes. Menneskets relasjon til fremtiden er relasjonen til sin neste,
338
339
Levinas (1990, 1992).
Levinas (1992).
79
den er noe fremmed, annerledes og kan ikke begripes. Mennesket kan
betraktes, defineres og kategoriseres innenfor det som allerede er kjent,
men det er likevel noe ukjent som ikke kan defineres eller gis et begrep.
Dette ukjente bærer med seg fremtiden. Den Annens340 fremmedhet og
uforutsigbarhet kan ikke fattes eller kontrolleres. Den er knyttet til
livets mysterium og mennesket som bærer av mysteriets tegn. Dette
utgjør en etisk dimensjon ved livet som er der før bevisstheten om ens
egen væren. Levinas skiller mellom ontologi og etikk og etikken er
forutgående for menneskets væren.341 Etikken hos Levinas kan dermed
kalles førontologisk,342 fordi han forsøker å finne etikkens mening ved
å gå ut over spørsmålet om meningen med menneskets væren. Dette
danner grunnlaget for hvorfor Levinas tekster ble sentrale i
fortolkningens siste abduktive fase i avhandlingens sammenfatning.
I vårdvitenskapen danner etikken grunnlaget og kommer før
kunnskapsutviklingen. Den etiske holdningen bestemmer vårdandet
og kunnskapens vesen.343 Det var derfor naturlig å søke dette i den
utdypende teorien. Valget av Levinas tekster underbygger etikkens
forrang i forståelsen av vårdandets innerste vesen. Da ble Etik och
oändlighet, Tiden och den andre og Underveis mot den Annen naturlige
valg.344 I den siste abduktive fasen er også Den annens humanisme tatt
inn i fortolkningen.345 I dette verket har jeg valgt ut kapittel 7, Mening
og etikk, kapittel 8, Før kulturen og kapittel 9, Sporet.
I sammenheng med fortolkning av Levinas tekster brukes stor forbokstav på den
Annen. Stor bokstav understreker at det dreier seg om et etisk forhold og det betegner
transcendens.
341 Vetlesen (1995).
342 Kemp (1992), Kolstad et al. (1995).
344 Levinas (1990, 1992).
345 Levinas (2004, s. 59–80).
340
80
DEL III
INN I DE LIDENDE MØDRENES VERDEN
Enda der var mangt og meget i hugen hennes som
hun grunnet mer over børnene elsket hun uten å
gruble noget ved det.346
Dette kapittelet innledes med en presentasjon over studienes resultater,
deretter en sammenfattende forståelse av studiene (1–4) på
kontekstuelt, eksistensielt og ontologisk nivå.
Studie 1
Sårbarhet, frykt og utelukkelse
Mødrenes sårbarhet var knyttet til kroppslige og følelsesmessige
konsekvenser av sykdomslidelsen og til lidelse forbundet med
marginaliserte økonomiske, sosiale og relasjonelle forhold. Frykten for
at barnet kunne utvikle en psykisk lidelse handlet om hvorvidt
symptomer knyttet til diagnoser kunne skade barnet. Det handlet også
om
hvorvidt
livssituasjonen,
den
sosiale
fungeringen,
oppdragelsesstilen og om omgivelsenes reaksjoner og handlinger
kunne påvirke barnas helse. I den helhetlige forståelsen fremsto
mødrenes utfordringer i å bli sett på som individuell og uavhengig av
relasjonen til barnet sitt. Mødrene i studiene kjempet daglig en kamp
for å leve både med sine indre motsetningsfylte følelser og
omgivelsenes holdninger og fordommer. Moderskapet var en byrde for
mange, men også en drivkraft for å holde seg frisk. Å være mor var en
346
Skår (2010) Sitat fra Kristin Lavransdatter (1920–22).
81
essensiell dimensjon i mødrenes liv. Forskningen synes å ha flyttet
fokus fra en ensidig forståelse av mødrenes indre verden sett ut fra en
diagnose, til å se mødrenes sykdomslidelse i sammenheng med sosiale,
økonomiske og samfunnsmessige forhold. Dette kan bidra til at mødre
med psykisk lidelse og deres barn i mindre grad marginaliseres og
isoleres i samfunnet. Fellesskap og gjensidighet er nødvendig for
mennesket for å oppleve mening og kontroll i livet.
Litteraturstudien viser omfattende kunnskap på mange områder.
Likevel er forståelse og kunnskap for mødrenes eksistensielle
livsverden mer fraværende. Resultatet av denne studien førte meg til
spørsmålet om mødrenes livsverden, om mødrenes erfaring av å være
mor samtidig som de hadde en psykisk lidelse.
Studie 2
Kampen mellom uutholdelig lidelse og eksistensen som mor
Mødrenes erfaringer av å være mor og ha en psykisk lidelse ble forstått
som en kamp for å være en god nok mor, en kamp for å bli den moren
de lengtet etter å være, en kamp for å være ekte til stede i relasjonen til
barnet og en kamp for å anerkjennes som mor. Mødrenes kamp innebar
å gjøre eller la være å gjøre aktiviteter og handlinger for å minske uro,
angst og usikkerhet. Eksistensielt handlet det om å overvinne frykten
for å ikke være god nok for barnet sitt og frykten for at andre kunne
bedømme henne som ikke god nok mor. Frykten for å bli ansett som
ikke god nok mor var forbundet med utfordringene i å leve med
motstridende følelser. De motstridende følelsene var knyttet til kravene
i moderskapet og sykdomslidelsen. I opplevelsen av manglende
invitasjon og bekreftelse fra omgivelsene forsøkte de å gjøre lidelsen
usynlig ved ikke å snakke om seg selv og hvordan de hadde det.
Mødrene brukte krefter på å leve opp til omgivelsenes forventninger
om å ha det bra og klare seg selv. Å være åpen og ærlig ble forbundet
med risikoen for fordømmelse og avvisning. Tvilen tok overhånd og
82
skapte avstand både til deres indre liv og til barnet. Mellom liv og død,
lyst og lidelse kjempet mødrene for å nå sine indre muligheter. Kampen
var både en utfordring og en drivkraft i mødrenes tilblivelse. Ved hjelp
av motet overkommer mennesket de følelsesmessige utfordringene
som gir seg til kjenne i angst og tvil. I den levende spontaniteten trer
motet frem og bekrefter mennesket som menneske. Å leve i livets og
verdens skiftende omstendigheter krever mot til å forstå og forme
virkeligheten for seg selv og andre. I tvil og skuffelse trekker mødrene
seg tilbake og skaper avstand både til sin indre og ytre verden. Motet
er derfor essensielt i moderskapets naturlige vårdande fordi det gir
mulighet til å skape seg selv og bli det gode for barnets tilblivelse. Å
komme til kort som mor er derfor å komme til kort som menneske.
Studie 3
Kampen mellom å våge å påta seg å gjøre de gode gjerninger og
å anerkjenne sine begrensninger
Mødrenes kamp i helse og lidelse er å være i kamp mellom lidelsens
mørke og fornemmelsen av en indre styrke i egenskap av å være mor.
Å være i helse og lidelse er å kjempe mellom redselen for å lide nederlag
og lengselen etter å bli den moren de fornemmet at de kunne være.
Mødrenes erfaring av uro og angst var forbundet med dårlig
samvittighet for seg selv og barna. Den dårlige samvittigheten var ikke
knyttet til hva de hadde gjort, men til deres fornemmelse av at de ikke
hadde levd opp til sitt indre potensial. Når den dårlige samvittigheten
tar plass og krefter, skapes lidelse. I lidelsen kjenner mennesket livets
begrensninger, enheten er truet og friheten til å skape seg selv etter sitt
potensial er innskrenket. Samtidig er dårlig samvittighet en stemme fra
menneskets indre, en slags veileder for hvordan gjøre og handle godt.
I tilbaketrekkingen fra sin indre og ytre verden intensiveres den indre
stemmen, og mennesket holdes fast i uro og angst. I uroen og angsten
ligger kilden til å komme til rette med seg selv, men mødrene er
83
avhengig av at det er noen som forstår dette. Da først kan
samvittigheten og skyldfølelsen bli en kilde til innsikt og lindret lidelse.
Dårlig samvittighet og skyldfølelse kan i dette bildet forstås som en
innsikt om å være ansvarlig for seg selv og barna. Samvittigheten og
skyldfølelsen er veien til menneskets ontologiske skyld. I denne studien
viser fortolkningen mødrenes kamp for å nå innsikten om seg selv, og
kampen for å bevare barnets og egen verdighet. Den ontologiske
skylden er en kraftkilde i mennesket og innsikten om denne kan gi
lindring. Mødrenes tilblivelse i helse og lidelse var å være i kampen
mellom erkjennelsen av sine begrensninger og å være det gode for
barnet sitt, altså en tilblivelse i ansvar og skyld.
Studie 4
Kampen for å gjenopprette sitt ansvar som mor
Mødrenes opplevelse av å få noen å dele sine erfaringer med var
befriende. Samtidig holdt de seg tilbake i frykt for å bli vurdert som
ikke gode nok mødre. Fortolkningen tydeliggjorde mødrenes
erfaringer av å kjempe mellom ansvaret som mor og vårdens og
vårdarens krav. Mødrene trådte inn i vårdrelasjonen med forventingen
om å bli sett med sine grunnleggende mulighetsbetingelser og at disse
også ble forstått som barnets mulighetsbetingelser. Under
vårdarens/vårdens blikk så de på seg selv som en mor med brist i
karakteren, en brist som ble ansett å ligge utenfor deres mulighet til å
rette opp. Kraften til å gjenopprette bristen ble ansett å ligge utenfor
dem selv i form av teknikker og metoder, ikke som noe iboende
menneskelig. I vårdrelasjonen ble tilblivelsen på ontologisk nivå en
kamp for å beskytte seg selv og barnet mot krenkelser og for å
gjenopprette sitt ansvar i egenskap av å være mor.
84
Sammenfattende forståelse av studiene (1–4) på
kontekstuelt, eksistensielt og ontologisk nivå
I dette kapittelet sammenfattes fortolkningene i studie 1, 2, 3 og 4 og
føres inn mot teoretisk perspektiv og teori på kontekstuelt, eksistensielt
og ontologisk nivå. Se Figur 2. Forståelsen som presenteres er resultatet
av den hermeneutiske fortolkningsprosessens bevegelse mellom
studienes fortolkningsresultater, teoretisk perspektiv og filosofisk
teori. Vårdandets kjerne finnes, det gjelder å finne mønster og
strukturer slik at den kan gjenkjennes, gjenskapes, forstås og tilegnes.347
Delstudiene ble lest med hensikt å forstå vårdandets innerste vesen, det
vil si dets egenskaper og kjernesubstans.348 Resultatet av
fortolkningsprosessens bevegelse er abstrahert i en vitenskapelig
teoretisk modell. Gadamer argumenterer for ontologisk forståelse349 og
den hermeneutiske filosofien viser veien til vårdandets innerste vesen.
Det vil si vårdandets vesens egenskaper og kjernesubstans sett i
relasjon til pasienter i helse og lidelse som er mødre i psykiatrisk
kontekst.
Eriksson (2013). De etiske fragmentene bærer med seg det genuine fra substansen i
vårdandet. Fragmentene avspeiler en helhet og kommer til uttrykk i ord, begrep, tanker
og ideer og er tegn på en bortgjemt verden. Eriksson knytter tenkningen omkring
fragmentenes betydning til Herakleitos fragmenter som stadig henvender seg til
mennesket og tiden, og ber om fortolkning. De bærer med seg noe av det evige og
tidløse som kan vise vei i en vårdande etikk som på mange måter kan synes tilstivnet i
sine former.
348 Jf. Gadamer (2010). Egenskapene er aksidens, det vil si det foranderlige ved en ting.
Egenskapene ved en ting forandrer seg, mens dets vesen, kjernesubstansen, er det
samme.
349 Gadamer (2010).
347
85
Figur 2. Sammenfattende fortolkning av studie 1, 2, 3 og 4.
Delstudienes fortolkningsresultater og intervjutekstene ble lest nøye
flere ganger. Gjennom lesningen og fortolkningens bevegelser mellom
studiene, empirien, teorien og forforståelsen steg det naturlige
vårdandet frem.350 I møtet mellom mødrenes ytre og indre virkeligheter
møttes motsigelsesfulle følelser og motstridende krav. I mødrenes
kamp i helse og lidelse ble det naturlige vårdandet synlig og bidro til å
forstå mødrenes erfaringer på det kontekstuelle nivået. Forståelsen på
det kontekstuelle nivået har betydning for fortolkningen av den
eksistensielle og ontologiske dimensjonen og omvendt.351 I det
Gadamer (2010). All forståelse begynner med at noe taler til oss eller berører oss. Det
er hermeneutikkens første betingelse. Det er å kjenne at teksten taler til deg, den angår
deg og følgelig går du i dialog med tekstens sak. I lesningen bringes forforståelsen og
fordommene i dialog med tekstens sak. Leseren utfordres til å sette egne fordommer
og forforståelse i spill.
351 Jf. Råholm (2003), jf. Arman (2003), jf. Lassenius (2005), jf. Sæteren (2006).
350
86
naturlige vårdandet møter vi enheten, det hele levende mennesket,
forstått ut fra de relasjoner det lever i med konkrete og/eller abstrakte
andre.352 Resultatet av den sammenfattende forståelsen av studiene er
på det kontekstuelle nivået Å være i kampen mellom den indre og ytre
virkeligheten i det naturlige vårdandet, og på det eksistensielle nivået som
Kampen for å være og eie seg selv som mor i det naturlige vårdandet.
Sammenfattende fortolkning på det ontologiske nivået tok et deduktivt
utgangspunkt i aksiom og teser353 og dannet følgende tese: I naturlig
vårdande trer moderligheten frem i helse og lidelse som skyld, mot og ansvar.
Nedenfor presenteres fortolkningen på det kontekstuelle og
eksistensielle nivået, før beskrivelsen av den abduktive fortolkningen
på det ontologiske nivået.
Kampen mellom den indre og ytre virkeligheten i det naturlige
vårdandet
I den kontekstuelle forståelsen av studiene i avhandlingen trer det
partikulære og spesifikke frem i bevegelsen mellom pasientens indre
livsverden og den ytre verden uttrykt gjennom kultur og samfunn.
Kvinnen er skapt med muligheten til å føde barn og være mor. Hun kan
selv velge om hun vil virkeliggjøre muligheten, og dersom hun velger
muligheten er det opp til henne selv hvordan hun utformer sitt
moderskap. Dypest sett har moren en frihet til å velge hvordan hun vil
virkeliggjøre seg som mor, selv om virkeliggjøringen ikke er uavhengig
av hennes relasjoner til andre, til sosiale og kulturelle situasjoner og
ordninger. Å bli sett og bekreftet som den man er i
mellommenneskelige sammenhenger, er betydningsfullt og
avgjørende for mor og barns helse. I denne forståelsen er mor og barn
Eriksson (1991) Enheten er den indre kraften som samler mennesket i sine
grunnleggende relasjoner til seg selv, andre og Gud og hvor det har en grunnleggende
frihet til å leve og handle som seg selv.
352
87
to separate individer, men ikke uavhengige av hverandre. Mødrene
lever sine liv i den konkrete virkeligheten med sine konkrete behov
samtidig som hverdagens krav og uforutsigbarhet skaper uro og
bekymring. I lidelsen utfordres dette ytterligere ved at sykdommen tar
en kroppslig og følelsesmessig plass. Lidelsen innsnevrer både den
indre og ytre verden og opplevelsen av å være betydningsløs i egne og
andres øyne forsterkes. Et av den psykiske lidelsens kjennetegn er
nettopp at livet rystes og splittes opp. Livet fragmenteres og
innskrenkes og skaper opplevelsen av å være utenfor fellesskapet både
i forhold til barnet og andre mennesker.
Moderskap inkluderer normer og regler fra samfunn og kultur. Det
inkluderer også kvinnenes indre liv, hennes ønsker, drømmer og
lengsler. Mødrene lever i spenningen mellom den indre og ytre verden
i spørsmålene: hvem ønsker jeg å være? hva vil jeg være? hva burde jeg
gjøre? og hva kan jeg gjøre? Det er gjennom disse valgene fra minutt til
minutt hun konstituerer seg som mor i egne og andres øyne. Å forklare
hennes handlinger ut fra motivasjon for en eller annen defekt, eller ut
fra en diagnose, tar i fra henne ikke bare ansvaret, men også
valgmulighetene som ligger i hennes livsviktige spørsmål. I tillegg
tilslører det betydningen av hennes handlingers betydning for det
fundamentale etiske ansvaret hun har som mor og menneske.354 Å
kjenne respekt for seg selv som en unik mor og menneske er av største
betydning for å kjenne seg hel og forutsetter at vedkommende er i
kontakt med sitt indre.355 Hvert individ i en gitt kultur overtar
kulturens tankeformer, normer og regler og får med det et perspektiv
og syn på seg selv. Dette blir selvsagt og sant og internaliseres i
menneskets måte å tenke og tro om seg selv og livet. I en kultur der
forskningen og den psykiatriske helsetjenesten skiller ut og
differensierer kunnskap, begrepsapparat og metoder, uten å ta høyde
for mennesket som en helhet bestående av kropp sjel og ånd, krenker
det pasientens verdighet. Mødrene i psykiatrisk kontekst blir
fremmedgjort og skyves ut av det helsebringende fellesskapet.
Vitenskapens og forskningens differensiering er ment å tjene
354
355
Jf. Wallinvirta (2011).
Jf. Eriksson (2000), jf. Nilsson (2004), jf. Lassenius (2005).
88
menneskets helse og opplevelse av helhet. Samtidig skapes det en
risiko for at normsystemet og kategoriseringen skiller ut og bestemmer
mødrene. Det som i utgangspunktet var ment å være et gode for det
hele mennesket står i fare for å splitte opp og begrense pasientens
muligheter til å være seg selv i et meningsfullt fellesskap.356 Verdighet
erfares gjennom bekreftelse og anerkjennelse i et fellesskap. Dette
gjelder også det vitenskapelige og forskningsmessige fellesskapet som
er med på å sette dagsorden for hvordan verden og livet skal og kan
være.357
Opplevelsen av å være hel og verdig gir livskraft og mot til å ta vare på
eget og andres liv. Mødrenes opplevelse av verdighet henger sammen
med i hvilken grad de regnes med som likeverdige deltakere i så vel
det mellommenneskelige som det forskningsmessige fellesskapet. Å
lengte etter deltakelse i det mellommenneskelige fellesskapet er
allmennmenneskelig.358 Samtidig kan det oppleves konfliktfylt
ettersom fellesskapet inneholder både det mødrene lengter etter og det
de frykter, bekreftelsen og avvisningen.359 Når forskningens grenser
utelukker det lidende mennesket, øker menneskets sårbarhet og lidelse.
Mødrenes sjelelige lidelse kan slite i stykker deres opplevelse av seg
selv som hel, men de kan også slites i stykker av ikke å bli møtt og
forstått i kraft av seg selv, men av ytre normer og kategoriseringer. I
den menneskelige verdigheten ligger retten til å bli bekreftet som det
mennesket man er.360 Edlund og Eriksson skiller mellom to typer
verdighet. Den ene er den absolutte iboende verdigheten. Den
absolutte verdigheten er menneskets rettigheter og plikten til å være til
på en slik måte at det tjener andre mennesker. Mødrene har en rett til å
bli bekreftet og få anerkjennelse for det livet de lever og former,
samtidig er de pålagt å gi det samme til andre. Den andre typen
verdighet er den relative verdigheten. Den er kontekstuell og
foranderlig og kan brytes ned og bygges opp. Mødrene kan miste eller
tape den relative verdigheten gjennom opplevelsen av å måtte
Jf. Eriksson (2000).
Jf. Edlund (2002).
358 Jf. Ueland (2013).
359 Jf. Lassenius (2005), jf. Nilsson (2004).
360 Jf. Eriksson (1996), jf. Edlund (2002).
356
357
89
underkaste seg fellesskapets eller kulturens forståelse av psykisk
lidelse og moderskap. Mødrene kan gjennom sine relasjoner og
dialoger med omverdenen tape den relative verdigheten, men har
fortsatt den absolutte verdigheten. Menneskets absolutte verdighet
kommer til syne i menneskets frihet til å bestemme seg for hvordan det
skal forholde seg til sin tilstand og situasjon. Mødrenes bevissthet om
fellesskapet inneholder også opplevelsen av å ha begrenset tilgang til
dette fellesskapet. Å ikke bli sett som den man er, skaper lidelse.361
Dersom de vitenskapelige og kliniske miljøene ikke lytter til pasientens
stemme, eller av beskyttelse lar være å spørre, bidrar dette til økt
lidelse. Forutsetningen for å oppleve seg som hel og verdig handler
ikke om handlingsfrihet, men om opplevelsen av å ha åndelig frihet til
å velge hvordan en skal leve og forholde seg til livets skiftende
omstendigheter.362
Kampen for å være og eie seg selv som mor i det naturlige
vårdandet
I forståelsen av studienes resultater på eksistensielt nivå trer pasientens
væren og tilblivelse som kropp, sjel og ånd frem. Opplevelsen av å være
en helhet av kropp, sjel og ånd er en kvalitativ tilstand av å være i seg
selv i et fellesskap.363 Denne tilstanden er en menneskelig
grunnleggende ordning som alle mennesker strever og lengter etter.
Vårdandet har sin styrke i mors eksistens og skapes i relasjonen hun er
Eriksson (1993, 2008). Lidelsen er en dødsprosess der mennesket forvandles, formes
eller oppløses. Lidelsen inneholder også muligheten for forsoning, men dersom det
ikke skjer en forsoningsprosess dør mennesket, først sjelelig så åndelig. Å ikke bli sett
og bekreftet er den største lidelsen. Det er å bli betraktet som død og skaper den mest
smertefulle ensomhetsfølelsen i mennesket.
362 Jf. Rehnsfeldt (1999).
363 Eriksson (2000), Sivonen & Kasén (2003).
361
90
i med seg selv, barnet og omverdenen.364 Relasjonen mellom mor og
barn i det naturlige vårdandet er ikke bare et spørsmål om å stelle og
pleie,365 leke og lære for å beherske en praktisk situasjon eller overleve,
men former også et indre begjær etter modig å skape seg selv slik at
hun kan bidra til å virkeliggjøre barnets iboende muligheter.
Sjelelig lidelse kan være en stilltiende og usynlig lidelse der mørke,
håpløshet og fortvilelse uttrykker en eksistensiell smerte over å ha
kommet bort fra seg selv.366 I erfaringen av sykdomslidelsen er
menneskets opplevelse av å være helheten kropp, sjel og ånd truet.367
Lidelse er i dypeste mening å stå fremfor døden, og kampen som
utspiller seg kan sammenliknes med en dødskamp.368 Morens kamp
mellom liv og død, glede og sorg aktualiserer kampen mellom skyld,
skam og verdighet.369 Kampen underbygger hennes vilje og lengsel til
egen eksistens, men selvbekreftelsen, handlinger og holdninger skapes
ut fra opplevelsen av ikke å være gode nok. Uten medlidenhet fra andre
er hun overlatt til seg selv. I møtet med sin egen avgrunn av mørke og
ensomhet overveldes hun av angst og fortvilelse.370 Lidelse fører
mennesket ut i angst og fortvilelse, samtidig ligger det i angsten og
fortvilelsen en mulighet til forsoning og lindret lidelse.371 Det er i
angsten og fortvilelsen mennesket er i sitt innerste vesen og i kontakt
med det værende. Det er som om det befinner seg alle steder og ingen
steder, i kaos og mørke, i intethet, men samtidig i seg selv.372 Mennesket
er i forbindelsen mellom sin eksistens og det eksisterende, i en
kvalitativ tilstand av å være i seg selv.373 Morens angst og fortvilelse er
i denne forståelsen veiviseren til hennes dype indre i helse og lidelse,
Stelle og pleie som ansa jf. Eriksson (1997).
366 Jf. Rehnsfeldt (1999), jf. Nilsson (2004), jf. Lassenius (2005), jf. Rydenlund (2012).
367 Jf. Eriksson (1993, 2008), jf. Gabrielsen (2014).
368 Eriksson (1993, 2008), Råholm (2003), Arman (2003), Sæteren (2006).
369 Jf. Edlund (2002).
370 Jf. Nilsson (2004), jf. Rehnsfeldt & Eriksson (2004).
371 Jf. Gustavsson et al. (2011).
372 Jf. Nilsson (2004), jf. Lassenius (2005).
373 Jf. Levinas (1992).
364
365
91
der hun konfronteres med sitt levde liv og den fundamentale
menneskelige friheten og kjærligheten.374 Mennesket strever for å
komme i kontakt med sitt indre og få uttrykke sitt unike vesen, sine
erfaringer og vilje, men samtidig skaper det motsigelsesfulle følelser.375
I lidelseskampen flykter moren fra det vanskelige og vonde for å finne
ro og lindring. I usikkerhet og redsel for å møte tiltalen fra sitt eget
værende, barrikaderer hun seg bak en mur av selvtilstrekkelighet. I
tapet av det livgivende i relasjon og fellesskap med andre, blir hun også
borte for det livgivende i seg selv.376 I flukten blir hun fremmed for sine
egne muligheter, og dette kan forstås å være den dårlige samvittigheten
for ikke å handle etter sine indre verdier. Å innskrenke sin verden er på
samme tid lindring og lidelse. Lindringen betyr fravær av risiko, mens
lidelsen består av et innsnevret eksistensielt livsrom.
Barnets sårbarhet og avhengighet bringer frem morens spontane vilje
til å beskytte og skape muligheter til vekst og utvikling. Kjærligheten
og barmhjertigheten uttrykkes i mødrenes kamp i helse og lidelse, for
å overvinne angst og fortvilelse slik at de kan nå sin indre kraft og
styrke.377 Mødrenes refleksjoner inneholdt uttrykk som å kjempe, å
sloss, å slite, å streve, å lide nederlag og å tape. Uttrykkene skaper
assosiasjoner om forsvar og kamp og reflekterer noe av energien og
styrken i mødrenes eksistensielle kamp. Det er kampen for å kunne
være den man lengter etter å være i et mellommenneskelig fellesskap.378
Kampen står mellom den genuine og spontane omsorgen, bevisstheten
om de levde realitetene og bevisstheten om sine ubrukte potensialer. I
sykdoms- og livslidelsen trenger mennesket mot til å møte livets
utfordringer og prøvelser.379 Mødrene søkte hjelp og forståelse for
situasjonen de var i. De søkte også medlidenhet og bekreftelse på et
dypere plan. Motet bekrefter deres indre sanne natur og bidrar til
Jf. Rehnsfeldt & Eriksson (2004).
Jf. Lassenius (2005), Hilli (2007).
376 Jf. Lassenius (2005).
377 Jf. Eriksson (1997).
378 Jf. Ueland (2013).
379 Eriksson (1993, 2008).
374
375
92
forsoning med liv og lidelse.380 Mot og vilje hører sammen og betyr
åpenhet når det gjelder livet slik det er og har blitt. Manglende mot
innebærer risiko for at lidelsen ikke erkjennes.381 Selvbekreftelsen har
derfor karakter av på tross av og inkluderer å ofre noe i sin egen
tilværelse. Å ofre noe betyr i denne sammenhengen å ransake seg selv
ved å legge for dagen svakhetene og begrensningene i livet. Svakhetene
og begrensningene som har skapt fortvilelse og har blitt holdt skjult.
Ved åpenhet kan de omdannes til styrke i lidelsens kamp. Å avstå fra
noe av tryggheten i egen eksistens bidrar til økt fortvilelse, men en ekte
fortvilelse kan tvinge mennesket til erkjennelse og forsoning med eget
liv og skjebne.382 I den ekte fortvilelsen møter mennesket sin frihet, ikke
til å velge sin skjebne, men til å stille seg fremfor valget om hvordan
forholde seg til sin skjebne. Det er å møte tiltalen fra sitt indre. Å møte
tiltalen kan bety økt lidelse, noe mennesket fornemmer og vegrer seg
for dersom det ikke er noen i nærheten som vandrer med i lidelsen.383
Å ta imot hjelp gjør pasienten sårbar og avhengig og krever at noen ser,
hører og tåler lidelsen. Å bli sett og hørt i et lekende og romlig
fellesskap av kjærlighet og barmhjertighet vil gi moren ro og hvile før
hun beveger seg ut av stillstanden og tausheten.384 Bekreftelsen i
vårdandet er kunngjøringen om at hun erkjennes av å være i verden
med sitt levde liv på godt og vondt, mens uteblivelse av bekreftelse
hindrer lidelsens bevegelser. Mennesket i sjelelig lidelse roper med
stillhetens stemme etter å bli bekreftet i sin egen unike væren. I kampen
mellom de indre motsetningsfylte følelser kjemper mennesket for å
finne en måte å uttrykke seg på.385 I erfaringen av bekreftelsen opplever
moren at det er noen der som vet om henne og det som har skjedd i
hennes liv. Det gir rom, hvile og en retning i livet. Kampen i helse og
lidelse handler dypest sett om å få forme sitt liv etter sitt indre vesen
Jf. Tillich (2000), jf. Gustavsson et al. (2011).
Jf. Råholm (2003).
383 Jf. Rehnsfeldt & Eriksson (2004), jf. Lassenius (2005).
380
381
93
med både begrensninger og muligheter. Åpenhet og ærlighet om
begrensninger gir muligheter for å forsone seg med lidelsen og med det
gi den mindre kraft. Mødrenes erfaring av å måtte skjule og innskrenke
sine liv og verden, er et bilde på manglende eksistensiell frihet.
Manglende eksistensiell frihet gir seg til kjenne gjennom opplevelsen
av dårlig samvittighet og skyldfølelse. Dårlig samvittighet og
skyldfølelse kan bidra til helse, men også til uutholdelig lidelse.386
Innsikten i samvittighetens kraft og mening kan være lyset mennesket
behøver for å bevege seg inn i livets mørke rom.387 Morens indre kall er
å være opptatt av barnet og livet, ta vare på det og beskytte det. I sitt
indre fornemmer hun også hvordan dette skulle og burde gjøres.
Lengselen gir seg til kjenne i fornemmelsen av å ikke leve opp til det
indre bildet av seg selv.388 Når morens indre øye ikke ser, og det ikke
finnes noen som leder, er de overgitt til et mørke det kan være
vanskelig å finne ut av på egen hånd. I vårdandet tilkjennegir den indre
etikken seg som dårlig samvittighet og skyldfølelse.389 I den dårlige
samvittigheten ligger skyldigheten til livet. Det er ikke samvittigheten
på grunn av ytre krav, men en indre stemme knyttet til en
grunnleggende menneskelig ordning. Menneskets tilblivelse i helse og
lidelse er avhengig hvorvidt det åpnes opp for samvittighetens og
skyldens mening og innehold. Innsikten i mørkets, redselens og
samvittighetens kraft er lyset mennesket behøver for å bevege seg
gjennom livets dybder og høyder. Samvittigheten kan gi seg til kjenne
gjennom et sjelelig mørke og bidrar til at mennesket flykter fra seg selv
og andre. Å våge å svare mørkets stemme kan fremkalle en sjelelig
rystelse. Begge deler øker lidelsen, men med ulike konsekvenser.
Jf. Wallinvirta (2011).
Jf. Lassenius (2005), jf. Wallinvirta (2011).
388 Jf. Ueland (2013).
389 Jf. Wallinvirta (2011).
386
387
94
I naturlig vårdande trer moderligheten frem i helse og lidelse
som skyld, mot og ansvar
Den hermeneutiske sammenfattende fortolkningen av studiene har til
nå beveget seg på kontekstuelt og eksistensielt nivå. Studienes
fortolkningsresultater og intervjutekstene ble lest nøye flere ganger.
Gjennom lesningen ble ord og setninger som fortalte noe om hva det
naturlige vårdandets vesen kunne være, fanget opp. I den detaljerte
lesningen spurte jeg meg om hva det er som forteller om idealbildet av
det naturlige vårdandet?390 Lesningen og fortolkningen beveget seg inn
mot vårdvitenskapens teorikjerne og studiens ontologiske grunnlag. I
dette stadiet av fortolkningen var gjentatt lesning, skriving og
omskriving viktig, for å få saken tydelig frem.391 Gjennom det
vårdvitenskapelige teorigrunnlaget, empirien, forståelsen av de
kontekstuelle begrepene og fortolkningene av mødrenes erfaringer sett
i lys av Tillich392, Buber393 og Levinas394 ble det abstrahert et bilde av det
naturlige vårdandet.395 Se Figur 3. Det naturlige vårdandet kom til syne
i kampen mellom helse og lidelse og i kampen mellom den indre og
ytre virkeligheten. Moderskapet trådte i bakgrunnen og fornemmelsen
av den dype moderligheten steg tydeligere frem. Basert på studienes
empiri og den samlede fortolkningen på det kontekstuelle,
Cavalcante Schuback (2006). Den grunnleggende tanken i hermeneutikken er at
menneskets væren forstås ut fra livet og ikke omvendt. Idéen om det originale og
opprinnelige er styrende i fortolkningen. Idéen er å være i spørsmålets åpenhet som
uforstående og erkjenne at denne posisjonen er evidensen for at det er noe som er, men
som jeg ennå ikke kan se.
391 Jf. Cavalcante Schuback (2006, s. 102–103). Fortolkningen på dette nivået var
utfordrende fordi i lesningen av teorien kom forståelsen fort, men som etter en stund
viste seg bare å være en bekreftelse på hva jeg visste fra før. Jeg rettet det kjente mot
mødrenes sak. Det ukjente ble vist bort, men kom tilbake som en uro og i spørsmålet:
dersom det ikke er slik, hvordan kan det være da?
392 Tillich (2000).
393 Buber (2000).
394 Levinas (1990, 1992).
395 Cavalcante Schuback (2011). Ordet abstraksjon kommer fra latin abstrahere og betyr
å dra ut eller å rykke løs. Filosofien er abstraksjonens kunst, et spesielt blikk som skuer
bortenfor det konkrete, partikulære og individuelle.
390
95
eksistensielle og ontologiske nivå, trer følgende tese frem:
Moderligheten trer frem i helse og lidelse som mot, skyld og ansvar.
Figur 3. Teoretisk modell av naturlig vårdande.
I lys av studienes forståelseshorisonter omfatter det naturlige
vårdandet mot, skyld og ansvar. Skyld og ansvar kom til syne i kampen
mellom helse og lidelse, og mot viste seg som en kraft til å møte og å gi
tilsvar på den ontologiske skylden. Skylden ga seg til kjenne som
skyldfølelse og i opplevelsen av uro og redsel. Kampen er å våge og å
møte og å gi tilsvar på det indre kallet om å virkeliggjøre den
ontologiske skylden i barmhjertige handlinger. Mot er kraften i
menneskets bekreftelse av det indre kallet. Mot, skyld og ansvar
fremsto både som gjensidige og avhengige av hverandre og som
forutsetninger for det naturlige vårdandets tilblivelse. Følgelig er mot,
skyld og ansvar sentrale egenskaper i menneskets vesen 396 som bærer
med seg spor av det naturlige vårdandets vesen, moderligheten.
396
Jf. Råholm (2003), jf. Wallinvirta (2011).
96
Moderligheten viser seg i den naturlige vården som mot, skyld og
ansvar. Ansvaret er knyttet til den grunnleggende menneskelige
ordningen av et vårdfellesskap397 samt knyttet både til den ytre
virkeligheten og det indre dype personlige virkeligheten i
mennesket.398 I vårdfellesskapets barmhjertighet og kjærlighet anser,
leker og lærer mennesket slik at det kan skape seg selv, for å gi sin neste
muligheter til å skape seg selv. Ansvar er skyld og svar og viser til
menneskets indre ansvar.399 Ansvar betyr å gi svar eller bekreftelse til
den andre og er knyttet til kravet i menneskets indre om å tjene det
gode i livet.
Denne fortolkningen baserer seg på tidligere samlet fortolkning på
kontekstuelt og eksistensielt nivå og i vårdvitenskapens aksiom400 og
teser.401 Fortolkningen ledet til følgende tese:
I naturlig vårdande trer moderligheten frem i kampen for å virkeliggjøre
ansvaret i kjærlighet og barmhjertighet.
Kjærligheten mellom mennesker utgjør kjernen i all vård.402 Bildet av
mor og barn inneholder også bilde av denne kjærligheten. Morens
gjøren, væren og tilblivelse bestemmes på basis av de grunnleggende
livsvilkårene av kjærlighet og barmhjertighet nedlagt i mennesket.403
Mødrene kjemper for å virkeliggjøre kjærligheten og barmhjertigheten
i helse og lidelse. Virkeliggjøringen av kjærligheten vises i morens
Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (1995, 2001). Vårdfellesskapet er
vårdandets meningssammenheng og har sin opprinnelse i kjærlighetens, ansvaret og
offerets ethos, det vil si en caritativ etikk.
398 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2001). Mennesket er enheten kropp, sjel
og ånd.
399 Eriksson (1995), Wallinvirta (2011).
400 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2001). Vårdande er i sitt vesen noe
naturlig, det vil si et kall til å tjene i kjærlighet.
401 Lindström et al. (2010, s. 191–223), Eriksson (2001). Vårdande er å lindre lidelse i
barmhjertighet, kjærlighet, tro og håp. Det naturlige vårdandet uttrykkes gjennom å
ansa, leke og lære i en vårdande relasjon som er asymmetrisk i sin natur. Ethos er den
ytterste meningen i den vårdande sammenhengen.
397
97
kamp for å virkeliggjøre det gode for barnet. Kjærligheten i vårdandet,
det naturlige og profesjonelle, er den livgivende kraften og uttrykker
seg gjennom menneskets væren, gjøren og tilblivelse i ansing, lek og
læring.404 Helsens dypeste mening er ontologisk, og dets anliggende er
menneskets tilblivelse i kropp, sjel og ånd, for å nå et høyere åndelig
nivå.405
I menneskets indre rom, ethos, ligger den indre livskraften.406 I helsens
bevegelse fra gjøren via væren til tilblivelse, skaper mennesket seg selv
i samsvar med verdiene i dette rommet.407 Fra det indre rommet stiger
hjertets stemme og maner til å gjøre, være og skape seg for sin unike
enhets skyld.408 Menneskets væren dreier rundt dette indre rommet
hvor den fundamentale kjærligheten og friheten gir kraft og styrke til å
utøve sitt ansvar.409
Morens kjærlighet til barnet er knyttet til det konkrete i pleien, stellet,410
leken og læringen og innehar en dimensjon med betydning bortenfor
tiden her og nå. Dimensjonen er den evige kjærligheten mellom
menneskene og manifesterer seg i medlidenheten i fellesskapet i
generasjon etter generasjon. Menneskets liv og fremtid er gestaltet i
barnet og bringer morens kjærlighet i bevegelse i barmhjertige
holdninger og handlinger. Menneskets vei til sitt indre går via det
naturlige vårdandet og har kjærlighetens og frihetens uttrykk. I
vårdfellesskapet søker og lengter mennesket til sin enhet, kraftkilden,
for å følge det indre kallet til å tjene til det gode, det skjønne og sanne i
livet.411
Morens eksistensielle frihet bærer med seg ansvaret og skylden.
Forbindelsen mellom ansvaret og skylden er forbindelsen mellom
Eriksson (1997).
Jf. Lassenius (2005), jf. Eriksson (2000), jf. Koskinen (2011).
406 Jf. Råholm (2003).
410 Jf. Erikkson (1997), se note 5.
411 Jf. Ueland (2013).
404
405
98
moderlighetens indre krav om å skape seg selv og føre sitt liv slik at
barnet får mulighet til å skape seg selv.412 Ansvaret får bevegelse og
retning mot den Annen når medlidenheten vekkes i vårdfellesskapet.413
Skyld er knyttet til menneskets ansvar for seg selv og andre og er svaret
på at kjærligheten og friheten foreligger.414 Den er en meningsbærende
substans for menneskets gjerninger. Det er dette mor bringer med seg
inn i vården, et rop om hjelp til å nå sin enhet og ansvar slik at hun kan
stelle, leke og lære med barnet sitt igjen. Å være mor i det naturlige
vårdandet er derfor å omfavne sin moderlighet med kropp, sjel og ånd
slik at livet overlever. Det er derfor ytterst viktig å skape seg selv i
kjærligheten og friheten, for å gi barnet muligheter til å skape seg selv
i frihet og kjærlighet.415
Moren kjemper for å finne sitt indre igjen, ikke det individuelle jeg, men
den dypt iboende personen som strever for å fullføre overenskomsten
hun engang inngikk med barnet.416 I det aller første møtet med barnet
oppsto det ufravikelige kravet, ikke et spørsmål om å gjøre de riktige
gjerningene, men en stille befaling om å leve og være barnets
ureserverte og frimodige beskytter. Uten forhandlinger om
egeninteresser ble moren oppmerksom på sin betydning for barnet.
Uforbeholdent bandt hun kjærlighetens bånd mellom seg selv og
barnet, det evigvarende båndet med det stilltiende løftet om
beskyttelse. Det fundamentale båndet mellom morens og barnets
eksistens417 og morens frihet er kun knyttet til valget om hun vil ta vare
på, ignorere eller neglisjere dette. Dette er bildet på det evige båndet av
kjærlighet mellom menneskene. Kjærligheten er barmhjertighetens og
medlidenhetens kilde og har betydning bortenfor eksistensen her og
nå. Følsomheten overfor barnets avhengighet og sårbarhet kaller
moren til medlidenhet, til å bry seg om og ta vare på barnet i
Jf. Foss (2012).
Jf. Wiklund Gustin (2012).
414 Jf. Wallinvirta (2011), jf. Buber (2000).
415 Jf. Levinas (1990), jf. Eriksson (1997).
416 Jf. Levinas (1990, 1992).
417 Jf. Levinas (2013).
412
413
99
barmhjertige handlinger. Følsomheten oppstår før hun selv erkjenner
sin vilje til å leve og handle i forhold til det.418 Viljen til å leve ut sitt
ansvar er medlidenhetens form. Når moren trer inn i det vårdande
rommet bringer hun med seg den følsomme medlidenheten for barnet
sitt og forventningen om at vårdaren ser henne i denne følsomheten.
Hun kommer i forventningen om å bli sett i medlidenhet og om å bli
invitert inn i en vårdande relasjon hvor hun kan få mulighet til
gjenopprette og re-etablere båndet til sitt indre liv til tross for lidelse.419
Den grunnleggende kjærligheten gjør seg til kjenne i mennesket som
samvittighet og skyld.420 Samvittigheten er menneskets innsikt om seg
selv og om skyldens mening i det å være et ansvarlig og vårdande
vesen.421 Gjennom barmhjertige gjerninger konstituerer mennesket seg
som ansvarlig.422 Innsikten i dette forholdet vekker samvittigheten som
mennesket ikke kan komme unna. Morens indre mørke423 danner
kampplassen der angsten og uroen, samvittigheten og fornemmelsen
av det uoppnådde møtes. I helse og lidelse kjemper moren med sitt
levde liv for å nå sin indre styrke og bekrefte sitt indre kall. Den indre
styrken fornemmes i en indre stemme av skyld. Den indre skyldens
stemme er styrke og vitalitet som viser retning og vei til å være
ansvarlig mor.424 Morens samvittighet er ikke bare bestemt av
omgivelsenes normer og regler for moderskapet, men er dypt forankret
i helsens indre bevegelse.425 Følgelig har samvittigheten sitt
utgangspunkt i den dype moderligheten. Skylden i lidelsen maner
mennesket til en dypere bevissthet om sjelens lidelse og muligheter.
Menneskets skyld kan sees i tre dimensjoner.426 Skyld knyttet til en
konkret forsømmelse kan gjøres god igjen. Den religiøse skylden er
knyttet til forholdet mellom mennesket og dets Gud. Den tredje
Jf. Levinas (2013).
Jf. Kasén (2002).
420 Jf. Buber (2000).
421 Eriksson (1995, 1997, 2013), jf. Buber (2000).
422 Jf. Eriksson (1997, 2013), jf. Levinas (2013.)
423 Jf. Rehnsfeldt & Eriksson (2004).
424 Jf. Buber (2000).
425 Jf. Buber (2000), jf. Eriksson (2000).
426 Jf. Buber (2000).
418
419
100
dimensjonen av skyld er knyttet til de fundamentale menneskelige
ordningene og har sin forankring i menneskets grunnleggende innsikt
om ansvaret for seg selv og sin neste. Det er innsikten om fortidens
gjerninger og kan ikke kalles tilbake fra det levde livet. Å skue ned i
denne skylden er begynnelsen på veien tilbake til sitt indre rom, for å
være og bli den moren hun fornemmer å kunne være. Skylden er mørk
og tung å bære, mens erkjennelsen av skylden kan bli lyset og veien
tilbake til forsoning med livets skjebne. Skyldfølelsen er veien til
skylden og er den drivende kraften til selvransakelse, utholdenhet og
godtgjørelse. Skyld og ansvar er gjensidige og avhengige av hverandre
og forutsetninger for det naturlige vårdandets tilblivelse. Derfor hører
skyld og ansvar sammen og er grunnleggende egenskaper i
menneskets vesen, følgelig det naturlige vårdandets vesen.427
Ansvarets gjerninger oppstår på grunnlag av en grunnleggende
menneskelig ordning av kjærlighet og frihet. Kjærlighetens og frihetens
kilde er nedlagt i menneskets vesen. Fra ethos, helsens indre rom
formes og utøves det naturlige vårdandet. Kjærlighetens og frihetens
kilde er nedlagt i mennesket og danner grunnlaget for kravet moren
kjenner fra sitt indre om å tjene sitt barns utvikling og fremtid.428 Den
drivende kraften i det naturlige vårdandet er moderligheten som uten
stans maner mennesket til å lytte innover i sitt eget indre og
virkeliggjøre sitt sanne vesen i barmhjertige holdninger og handlinger.
427
428
Eriksson (1995), Wallinvirta (2011).
Jf. Eriksson (1990), jf. Wallinwirta (2011).
101
DEL IV
MOT EN NY HORISONT
Osynlig fog, starkare än synlig.429
pasienter i psykiatrisk kontekst. I dette kapittelet presenteres abduktive
antakelser om vårdandets innerste vesen knyttet til moderligheten i det
naturlige vårdandet.430 De abduktive antakelsene tar sikte på å beskrive
moderlighetens vesen slik det kan være i det naturlige vårdandet.
Fortolkningen i denne fasen er abduktiv, det vil si den har et teoretisk
utgangspunkt. Den abduktive ansats har til hensikt å forstå vårdandets
innerste vesen og fortolkningen beveges derfor mot det naturlige
vårdandets vesen og kjernesubstans.431 Jeg knytter kjernesubstans til
Aristoteles substansbegrep og forstår substans som essens, det som
Rehnberg & Ruin (1997, s 122). Herakleitos Fragment nr. 54. Dette fragmentet
henviser til en skjøt som forbinder det synlige med det usynlige. De sammenskjøtte
delene er motstridende, men ved at de holdes sammen utgjør de noe som er sterkere
enn de er hver for seg.
430 Råholm (2010). Den vitenskapelige abstraksjonen er gjort ved hjelp av abduksjon.
Abduksjonen fremstår som resonnementer for hvordan det kan være, hvordan det kan
se ut i den virkelige virkeligheten. Denne abstraksjonen er nært bundet til de
ontologiske spørsmål og omfatter det evige og uforanderlige i menneskets virkelige
virkelighet. Se Eriksson (2009).
431 Foss (2012, s. 85). Inspirert av Foss forståelse av begrepet kjernesubstans har jeg også
tatt utgangspunkt i Aristoteles substansbegrep og har valgt å bruke begrepet
egenskaper i stedet for aksidens. Aksidensen er forbundet med Aristoteles lære om de
ni kategoriene kvantitet, kvalitet, relasjon, tid, sted, stilling, tilstand, aktivitet og
passivitet. De betegner det foranderlige ved en ting og kan ikke finne sted uten den
primære kjernesubstansen. Aksidensene er det som forandrer seg uten at
kjernesubstansen endres.
429
102
danner det vesentlige i en tings vesen.432 En tings vesen er det som det
er i seg selv. Aristoteles anvender begrepene form og stoff, der
menneskets kropp er menneskets stoff og menneskets sjel er
menneskets form. Menneskets form utgjør substansen og ifølge
Aristoteles finnes alltid stoffet og formen sammen. I denne
fortolkningen forstås substansen å inneha visse egenskaper som
skyldes formen og uten disse egenskapene ville ikke substansen eller
formen være den samme.433 Ifølge Aristoteles kategoriale forstand er
enhver forandring en kvalitet, det vil si en aksidens ved substansen.434
Aksidenser er kontekstuelle fenomener og kan tilsløre forståelsen av
kjernesubstansen. Egenskapene forstås som det uselvstendige og
foranderlige, mens substansen er det bestandige som består i kraft av
seg selv.435
I denne fortolkningen fremstår mot, skyld og ansvar som egenskaper i
det naturlige vårdandet. Hva egenskapene er, det vil si det naturlige
vårdandets væren/vesen, er derimot mer utydelig. Fortolkningens
bilder av mor i helse og lidelse rommer noe mer enn det konkrete og
selvsagte. Forståelsen av tidligere fortolkning, teori og de kontekstuelle
begrepene rommer et bilde av den menneskelige kjærligheten og
barmhjertigheten. Bildene er ikke motstridende, men viser to gjensidig
avhengige dimensjoner.436 Bildet av mor og barn i den konkrete
virkeligheten437 rommer også spor og tegn fra den virkelige
Eriksen et al. (1985, s. 105–130), Eriksson (1997, s. 13–15, Foss (2012, s. 85).
Foss (2012, s. 85).
434 Gadamer (2010, s. 141–142).
435 Eriksson (1997, s. 13–15, 2006, s. 21–23). Kjernesubstansen handler om selve
saken/substansen, i denne studien vårdandets innerste vesen og viser til dens
uforanderlige karakter. Egenskapene derimot forandrer seg i forhold til konteksten.
Egenskap og substans hører sammen, der substansen er muligheten og egenskapen er
det virkeliggjorte.
436 Cavalcante Schuback (2011). Gjennom en distansering fra den konkrete sanselige
virkeligheten skapes en abstraksjon. Å se bortenfor det konkrete og partikulære, kan
man få øye på det universelle. Grekerne kalte dette blikket for theoria, fordi det er i
teorien og tenkningen man kan få øye på det grunnleggende menneskelige.
437 Eriksson (2009). Virkeligheten er erfaringer og opplevelser knyttet til den konkrete
konteksten her og nå.
432
433
103
virkeligheten.438 Utfordringen i fortolkningen i denne fasen handlet om
å se bortenfor det opplagte og synlige og mot det universelle i det
naturlige vårdandet. Vårdandets innerste vesen, eller substansen finnes
i egenskapene og er synlig i tanker, ord, holdning og handlinger.
Mødrenes ansikt, blikk, ord og senere tekstene fra intervjuene
åpenbarte seg for meg som noe mer enn det konkrete. Det berørte og
beveget meg ut av tid og rom mot det potensielle.439 Egenskapene mot,
skyld og ansvar forstås som fragmenter av noe universelt.
Fortolkningen strekker seg mot kjernesubstansen som handler om
menneskets mål og livets mening.440 På leting etter vårdandets innerste
vesen eller sakens egentlige væren svarer det jeg søker med å dra seg
unna. Det er på samme tid synlig og usynlig. Vårdandets vesen ble ikke
synlig i form eller bilde, men i plutselige hendelser av noe
innlysende.441 I plutselige ‘lysende kunngjøringer’ fremstilte
moderligheten seg, for like brått og uformidlet å forsvinne.442
Moderligheten var uhåndgripelig selv om dens kraft var sterkt til stede
i meg gjennom lesningen av tekstene og virkelighetsbildene av det
naturlige vårdandet hos mødrene. Fortolkningsprosessen åpnet opp
for abstraksjon mot en universell kunnskap om kjernesubstansen i det
naturlige vårdandet. Den sammenfattende fortolkning av studiene på
ontologisk nivå viser at det i menneskets naturlige vårdande ligger et
sterkt indre krav om å forplikte seg. I forpliktelsen fornemmes et kall
Eriksson (2009). Den virkelige virkeligheten forstås som menneskelivets
grunnleggende betingelser, det evige og uforgjengelige i menneskelivet.
439 Foss (2012, s. 85). Ifølge Aristoteles er stoff og form det samme. Stoff henviser til
mulighet og form er det virkeliggjorte. Virkeligheten består både av både det som
allerede er virkeliggjort og potensielle muligheter.
440 Eriksson (1991a, 2009). Menneskets mål og livets mening er knyttet til det universelle
og den virkelige virkeligheten. Det handler om de ontologiske og metafysiske
spørsmålene knyttet til hvordan vi forstår mennesket, verden og livet og har betydning
for utviklingen av vårdvitenskapens fundament.
441 Martinsen & Eriksson (2009).
442 Gadamer (2010, s. 524). Gadamer skriver om det skjønnes vesen som fremtredelse. I
den menneskelige sjel ligger kjærlighetslengselen. Den søker det hele og fullkomne. Å
komme til syne er ikke bare en egenskap ved det skjønne, men er dets egentlige vesen.
Fremtredelse av det gode er skjønt og sant.
438
104
om å gjøre det gode. Denne fornemmelsen danner bildet av
moderligheten.443 Å gi tilsvar på det indre kravet krever frihet til å
forme det gode. Moderligheten er derfor bundet til kjærligheten og
friheten og fornemmes i et inderlig ønske om og vilje til å være til for
andre mennesker.444 Skylden og ansvaret er forankret i kjærligheten og
er en livgivende kraft med muligheter til å forme og virkeliggjøre det
gode, det sanne og det skjønne.445 Motet er menneskets kraft i møte med
prøvelser og lidelse i livet og er sterkt forbundet med viljen.446 Viljen er
forbundet med frihet, derfor er motet forankret i friheten.447
Kjærligheten og friheten utgjør således grunnen for det etiske kravet og
forpliktelsen i moderligheten. Antakelsene om moderligheten i det
naturlige vårdandet er abduktive og resonnerende. De er utgått fra
avhandlingens empiriske materiale, tidligere forskning, de induktive,
deduktive og abduktive fortolkningene, det teoretiske perspektivet og
dets aksiom og teser.448 Levinas filosofi fordyper og nyanserer
teorikjernen. 449 To abduktive teser tok form: Moderlighet i naturlig
Eriksson (1991, s. 28–35). Vårdandet er konkretisering av menneskekjærligheten.
Menneskekjærligheten gir seg tilkjenne som et indre kall om å gjøre det gode i frihet og
barmhjertighet for sin neste.
445 Gadamer (2010), Martinsen & Eriksson (2009). Det gode, det sanne og skjønne
henviser til det tidløse og evige i vårdandets og moderlighetens vesen og kommer til
syne i ontologisk evidens. Ifølge Gadamer viser det skjønne seg når vi søker det gode.
Det skjønne fremstiller seg ut fra seg selv. Å komme til syne er ikke bare en egenskap
ved det skjønne, men er dets egentlige vesen. Det skjønnes fortrinn er at det
umiddelbart er gjenstand for menneskets lengsel, jf. Ueland (2013).
446 Eriksson (2008, s. 64–65), Råholm (2003, s. 54–60), Sæteren (2006, s.125–128), jf. Tillich
(2000).
447 Eriksson (2008, s.47–49, s. 64–65). Mot oppstår i møtet med prøvelser og bidrar til å
akseptere livssituasjon og skjebne. Dersom mennesket ikke kan endre sin situasjon eller
omstendigheter, så har det i alle fall sin indre frihet til å endre sin holdning overfor
omstendighetene. Forandring i holdning til situasjoner og omstendigheter kan bidra til
ny innsikt i situasjon og omstendighetene selv om de ikke kan endres. Mot er
menneskets selvbekreftelse og bringer med seg glede.
448 Eriksson (1990, 1991,1995, 1997, 2000, 2001, 2003, 2006, 2007, 2008, 2013), Lindström
et al. (2010, s. 191–223).
449 Levinas (1990, 1992, 2004, 2013).
443
105
vårdande er kjærlighet og frihet og Moderligheten er den bærende
substansen i naturlig vårdande.
Moderlighet i naturlig vårdande er kjærlighet og
frihet
Du skal elske din neste som deg selv.450
Enheten er menneskets kjerne, det indre rommet dit mennesket lengter
og søker for å finne kraft og styrke til å skape seg selv.451 I kraften og
styrken finnes kjærligheten og friheten, den evige og uforanderlige
substans i mennesket.452 Menneskets vesen er bundet til den evige og
uforanderlige friheten og kjærligheten.453 Kjærligheten og friheten er
gitt mennesket og danner basis for livskilden, ethos. Ethos, det innerste
rommet der menneskets sjelelige og åndelige dimensjon danner
grunnen for caritas.454 Det er vanskelig å tenke seg livet uten
kjærligheten. Den åpenbarer seg i møtet mellom mennesker og er
Bibelen, Lukas evangelium 10, 25–37.
Jf. Ueland (2013).
452 Jf. Eriksson (1991, 1997, 2003), jf. Levinas (2013), Jf. Ueland (2013, s.196–205).
453 Pico della Mirandola (2013, s. 41) skriver i Lovprisning av menneskets verdighet at når
Gud hadde skapt hele skaperverket var det ingen som kunne beundre det. Han skapte
mennesket og sa: «Vi har ikke gitt deg, Adam, noen bestemt plass, heller ikke noe eget
utseende, eller latt deg bli begavet med noe som skulle være ditt, for at du selv kan
utpeke både din plass, og ditt utseende og de gaver du selv måtte hige etter. Andre
skapningers natur er begrenset av lover jeg har foreskrevet. Du, derimot, er ikke stengt
inne av noen grenser, fordi du må fastsette dem selv med din egen vilje som jeg har
nedlagt i din hånd. Jeg har plassert deg som et midtpunkt i verden, slik at du derfra
uanstrengt kan se deg omkring og ta stilling til hvordan det står til i verden. Hverken
himmelsk eller jordisk, hverken dødelig eller udødelig har jeg gjort deg, for at du som
din egen billedhugger kan danne deg den skikkelse du selv vil ha.»
454 Jf. Hilli (2007), jf. Eriksson (1990).
450
451
106
synlig i medlidenheten og barmhjertigheten. Vårdandet har sitt
fundament i kjærligheten og kommer til uttrykk i ansvaret.455 Ansvaret
binder sammen kjærligheten og friheten i vårdandet.456 Kjærlighetens
kraft virker gjennom ansvaret og skaper medlidenhet og
barmhjertighet. Ansvaret for den andre som er motivert ut fra
kjærligheten og friheten er uegennyttig og frivillig. Samtidig er
ansvaret noe tvunget, fordi det inneholder et kall om å forplikte seg
overfor andre.457 Kjærligheten er ikke noe mennesket må lete etter, eller
gjøre seg fortjent til. Kjærligheten tilhører mennesket, den er i
mennesket og virker i mennesket. Mennesket ligger i kjærligheten, og
kjærligheten ligger i mennesket. Kjærligheten er den evige kilden av
kraft som er nedlagt i mennesket, for mennesket og for kjærlighetens
egen skyld. Kjærligheten er det evige og uendelige i mennesket som
ustanselig kaller på å bli virkeliggjort.458 Kjærligheten skapes ikke ut fra
situasjonen, den virkeliggjør situasjonen i barmhjertighet til det gode.
Kjærligheten kommer fra menneskets dype hjerte, og moderligheten er
dens ansikt.
Moderligheten er kjærlighetens ansikt og fra ethos lyder kjærlighetens
stemme i et evig kall om å bli virkeliggjort.459 Mennesket strekker seg
lydhørt mot kjærlighetens kall i sin streben for å oppleve å være og bli
seg selv.460 Lydhørheten strekker seg inn mot opplevelsen av å være seg
selv her og nå og mot opplevelsen av å være en i evigheten.461
Jf. Eriksson (1990), jf. Wallinvirta (2011), Levinas (1990).
Jf. Wallinvirta (2011, s. 171–186). Kjærligheten og friheten er mennesket gitt og
danner forutsetningen for skylden i ansvaret. Friheten kan ikke begrenses fordi den er
en forutsetning for menneskets mulighet til å se og velge det gode for et annet
menneske.
457 Jf. Eriksson (1990), jf. Wallinvirta (2011).
458 Lindström et al. (2010, s. 191–223). Knyttet til vårdvitenskapens aksiom: Mennesket
lever i en virkelighet som bærer mysteriets, uendelighetens og evighetens kjennetegn.
459 Jf. Arman (2003), jf. Sæteren (2006), jf. Ueland (2013).
460 Jf. Koskinen (2011), Jf. Eriksson (2007).
461 Ifølge Falk og Torp (2006) kommer ‘en’ fra den latinske grunnformen ‘oino’, på gresk
‘oi’ som betyr ‘alene’ og det oldnorske ‘i einu’ som betyr ‘uavbrutt’. Nilsson (2004) viser
til Dictionary and Word Origin (1945) og viser ‘alone’ som betyr ‘om du er alene så er du
helt for deg selv’. Betydningen kan være ‘en som deg selv’, altså ‘mennesket selv’.
455
456
107
Menneskets virkelighet avspeiler både det konkrete og partikulære
samt det evige og uforanderlige. Hjertet er bildet på menneskets
dypeste rom der kjærligheten og friheten har sin bolig. I hjertet bærer
mennesket kunnskapen om seg selv som menneske, som er knyttet
både til det partikulære og til den dype kunnskapen om det evige og
universelle. Det er fra sitt eget hjerte mennesket kan få svar på de
viktigste spørsmålene i livet. I tenkningen er menneskets sjel i dialog
med seg selv og har tilgang til kjærlighetens og frihetens kunnskap.462
Moderligheten befinner seg i hjertets dype rom og har sin ankerplass i
kjærligheten og friheten.
Moderligheten er begeistring som retter seg mot det gode, det skjønne
og det sanne. Begeistringen blir aldri tilfredsstilt eller uttømt, fordi
begeistringen er i skillet mellom helheten og det uendelige i
menneskelivet. Det er moderligheten i det naturlige vårdandet som
begeistres over å virkeliggjøre kjærligheten og friheten. Friheten er ikke
lenger frihet når mennesket via den Annens ansikt dømmes til å
forplikte seg. Det er gjennom tiltalen om å forplikte seg at mennesket
gir den andre frihet til å være og bli seg selv. Friheten gir seg til kjenne
i mennesket gjennom innsikten i skyldens mening, hvor friheten består
av valget mellom å bestemme seg for kallet eller å ignorere det.463
Friheten kan ikke velges, og den har ikke valgt seg selv, den er. I
menneskets oppdagelse av friheten er friheten ikke lenger en frihet,
men et krav om å beslutte seg for å leve i frihetens og kjærlighetens
tjeneste. Å leve i frihetens og kjærlighetens tjeneste er å velge sin sjels
frihet for å se bortenfor seg selv og mot det allmenne og universelle.
Mennesket kan motsette seg og ignorere, men aldri komme unna
friheten. I flukten kaller friheten og kjærligheten mennesket tilbake til
sitt hjertes kammer via den Annens tause kall om ivaretakelse.
Dersom vi fører det sammen med det oldnorske uavbrutt, forstås mennesket som et
individ her og nå, men også en representant for menneskeheten og den menneskelige
værenen som en uavbrutt væren.
462 Levinas (2013, s. 49–55).
463 Jf. Levinas (1990, 2013).
108
Moderligheten avstår sin egen frihet for å bidra til den andres tilblivelse
i frihet. På denne måten er kjærligheten og friheten forbundet i
moderligheten. Levinas kaller det ikke kjærlighet, men ansvar med
friheten som forutsetningen.464 I ansvaret konstituerer mennesket seg
som menneske. Ved å underkaste seg befalingen i møtet med
medmennesket trer mennesket frem og blir mer menneskelig. Det er
noe paradoksalt i det å underkaste seg tiltalen og samtidig ha frihet.
Ubetinget og vilkårsløst underkaster moderligheten seg kallet fra
hjertet. Moderligheten underkaster seg ved å glemme seg selv og rette
seg mot den Annen, ikke ved å gi etter, men i frihet å innta en holdning
om å bestemme seg for den andres frihet. Moderligheten legger fra seg
sitt eget væren og retter blikket mot det ennå uoppnådde, det den er en
del av og samtidig utenfor rekkevidde av.
Moderligheten er den bærende substansen i naturlig
vårdande
Ansiktet er ren erfaring, erfaring uten begrep.465
Det naturlige vårdandet har til alle tider vært å tjene liv og helse og er
en nødvendig forutsetning for menneskelivet på jorden. Bildet av mor
og barn er urbildet på det naturlige vårdandet/omsorgen og
kjærligheten mellom menneskene. Det naturlige og universelle er ikke
knyttet til kjønn eller kultur, men til menneskets ontologiske og etiske
dimensjon. Bildet av mor og barn inneholder bildet av menneskets
naturlige vesen som ivaretagende og beskyttende. Moderligheten hører
mennesket til og er dypere enn morskjærligheten.466 Morskjærligheten
Jf. Levinas (2013), jf. Wallinvirta (2011).
Levinas (2013, s. 63).
464
465
109
er knyttet til det opprinnelige, naturlige og instinktive, og vises i
mødrenes betraktning av barnet som en vesentlig del av seg selv og sine
liv. Moderligheten er derimot en dypere form av morskjærligheten der
barnet er en del av moren, men samtidig en helt annen.467 I
moderligheten betrakter man barnets liv og skjebne som viktigere enn
eget liv og skjebne. Kjærligheten rettes uforbeholdent mot barnet og
dets muligheter. Gjennom kroppen legger mennesket for dagen sine
kroppslige, sjelelige og åndelige bevegelser i kampen for å kjenne seg
hel.468 Denne bevegelsen i gjøren, væren og tilblivelse tilhører
moderlighetens bevegelse, en åndelig opplevelsesdimensjon av
sammenheng og mening.
Moderligheten berøres av den Annen, av hensyn til den Annen og på
tross av seg selv.469 Den Annen er ikke et sanseobjekt, men noe absolutt
annet. Menneskets søken innover til eget hjerte, ethos, går via den
Annen, hevder Levinas.470 Den Annens annenhet gjør mennesket
berørt, og Levinas kaller det alteritet. Alteritet kommer fra latin ‘alter’
og betyr ‘annen’.471 Det er ikke en hvilken som helst annen. Det er et
menneske, et ytre vesen som er lik meg, og samtidig en helt annen. Det
etiske kravet fra den Annen tilkjennegir seg i ansiktets tause uttrykk. I
ansiktet er det uttrykte til stede. Det uttrykte uttrykker seg selv og
hersker alltid over det som det uttrykker. Det uttrykte kravet fra den
andres Annenhet yter sterk motstand mot å bli erobret eller hersket
over. Den Annen står over meg fordi ansiktet kaller meg opp. Samtidig
står den Annen under meg fordi det er opp til meg å ta ansvar for å
lindre hans/hennes lidelse. Kallet fra den Annen overstiger væren her
og nå, derfor er den Annen også den fremmede, fattige, syke og
utstøtte.
Jf. Levinas (1990, s. 75–85), Levinas (2004), Levinas (2013).
Jf. Lindwall (2004).
469 Jf. Levinas (2004, s. 59–68, 2013, s. 57–64).
470 Jf. Levinas (2013).
471 Levinas (2004).
467
468
110
Menneskets ethos rommer menneskets karakter og indre
grunnverdier.472 Ethos rommer menneskets vesens hjerte, dets aller
innerste rom. Der føler det seg hjemme og finner beskyttelse og hvile.473
Ethos er det indre rommet hvor mennesket trer frem i all sin sårbarhet
og nakenhet.474 Forståelsen av Annenheten hører til i dette rommet.
Forståelsen av det som overskrider menneskets væren inneholder også
forståelsen av at det er noe som ikke er begripelig. Det betyr at ethos lar
oss forstå at vi aldri fullt ut kan forstå den andre, heller ikke dens
Annenhet. Å leve sitt liv gjennom ethos er å virkeliggjøre det gode og
beskytte sine medmennesker. Ved å virkeliggjøre kjærligheten og
friheten bekrefter mennesket sitt ethos. Å bekrefte sitt ethos forutsetter
lydhørhet overfor hjertets stemme og kall.475 I møtet med en Annen
kalles mennesket til å beskytte og handle godt. Beskyttelsen og de gode
handlinger er forankret i ethos. Moderligheten forener kjærligheten og
friheten i ethos og danner grunnlaget for barmhjertige handlinger og
holdninger.476
Moderligheten krever ingen gjenytelse, den er uten krav og uten
spørsmål og dedikerer seg fullt og helt til den Annens tjeneste.
Moderligheten forsikrer beskyttelse og ivaretakelse, ikke for at den
Annen er et barn, men for at vi alle tilhører et fellesskap og har en
oppgave innenfor en felles virkelighet. Moderligheten i naturlig
vårdande er å ikke vike fra, men handle som om hele skaperverket er
lagt på ens skuldre. Det er et kall som skal ivaretas fremfor noe annet.
Levinas knytter dette til det sanselige, men likevel usynlig. Det er
knyttet til henvendelsen og befalingen som kommer fra uttrykket i den
Annens ansikts tause tale.477
Jf. Hilli (2007).
474 Jf. Levinas (1990).
475 Jf. Koskinen (2011).
477 Jf. Levinas (1990, 1992, 2004, 2013).
472
473
111
Moderligheten er åpenhet for å la seg berøre av den Annens sårbarhet
og lidelse og være en medaktør i livets spill.478 Å la seg berøre er å være
nær og gi avkall på egen fasade av styrke og trygghet. Å være tilskuer
skaper distanse, angst og uro, mens et møte i ydmykhet gir ro og håp
for livet. Moderlighetens åpenhet og beskyttelse gir nærhet og rom for
å bli til i helse og lidelse.479 Moderligheten lar egen stolthet, trygghet og
sikkerhet vike, slik at den andre finner sin trygghet i livet. I
medlidenheten av den Annens ansikts rop om beskyttelse, kaster
moderligheten egen stolthet og trygghet over bord og fremstår som
alliert og solidarisk.480 Således er moderligheten begjærets bevegelse i
livets tjeneste. Det naturlige vårdandets sak er menneskets sak,
meningen i og med livet, og er gestaltet i medmennesket.
Moderlighetens kall om å velge den andres liv fremfor eget er det
naturlige vårdandets stemme. Tiltalen kommer utenfra, fra nesten, men
stemmen kommer innenfra. Stemmen kommer fra menneskets innerste
lønnkammer av kjærlighet og frihet og kan ikke flyktes fra.
Medlidenheten og barmhjertigheten har sin bolig i moderligheten og
kommer til syne i det naturlige vårdandet.481 Moderligheten roper opp
den andres liv og væren og gir plass slik at den Annens tilblivelse og
væren går foran ens egen væren. Tiltalen fra den Annens ansikt når
menneskets hjerte i form av et kall og en forpliktelse. Moderlighetens
stemme maner mennesket til å ta livets sak på sine skuldre og gjøre det
gode, det skjønne og det sanne.
Kjærligheten og friheten gir moderligheten bevegelse og retning.
Moderligheten åpner opp for spontanitet og utfoldelse i naturlig
vårdande. Den stiller seg åpen og gir rom og plass for spontanitetens
spill.482 Moderligheten underkaster seg tiltalen fra den andre og stiller
seg selv som tiltalt.483 Tiltalen utstedes via sårbarheten i den andres
Jf. Lindberg (2013).
Jf. Eriksson (1993, 2000, 2008).
480 Jf. Foss (2012, s. 129–144).
481 Jf. Eriksson (1991, 1997).
482 Jf. Levinas (2013), jf. Lindberg (2013).
483 Jf. Levinas (2013).
478
479
112
ansikt og river den tiltalte løs fra nytelse og selvsentrering for å gi den
Annen rom.484
I naturlig vårdande stiger moderligheten frem og sier: Her er jeg for
deg! Den menneskelige tilværelse er ikke dømt til frihet, men innsatt i
frihet.485 Menneskets innsettelse i friheten utgjør dets moralske liv og er
heteronomt, det vil si avhengig av den Annen. Moderligheten er ikke
selvtilstrekkelig, men avhengig av den Annen i virkeliggjøringen av
seg selv. I møtet med den Annen utfordres viljen i hvorvidt den velger
friheten. Moderligheten har ikke kontroll, men retter seg uforbeholdent
inn etter den Annens lengsel og begjær etter sitt ansvar og frihet. Å rette
seg inn mot den Annens lengsel og begjær er å overstige seg selv mot
det uendelige og overordnede i den andres Annenhet.486 I møtet med
nesten oppsøkes mennesket av et besøk som krever forpliktelse.
Besøket er dommeren som holder mennesket ansvarlig. Moderligheten
avviser selvbehaget og nytelsen og tar ansvaret på seg i møtet med
menneskets sårbarhet. Dette er ifølge Levinas et ufrakommelig
livsvilkår der avhengigheten mellom menneskene virkeliggjør
menneskets frihet. Moderlighetens frihet skaper frihet for den andre til
å være og skape seg selv. Moderligheten har ikke valgt den andre. Det
er den andre som utpeker moderligheten til å virkeliggjøre kjærligheten
og friheten.
Moderligheten er kjernepunktet i mennesket som hele livet dreier
rundt, der friheten og kjærligheten forenes i en uendelige kraft. I helse
og lidelse strever mennesket mot enhet og helhet. I kampens hete er det
lett å komme på villstrå, og det kan være vanskelig å høre den indre
stemmens kall. Vi fødes til jordelivet med åpenhet og tillit slik at vi kan
være gjenstand for kjærlighet og barmhjertighet. Åpenheten mot
kjærligheten bidrar derfor også til åpenhet for det onde. Destruktive
krefter og sykdom får plass og kan føre mennesket bort fra seg selv i en
slags fremmedgjøring.487 Et kjærlighetsfullt nærvær fra et annet
Jf. Lassenius (2005).
Levinas (2013, s. 62).
486 Jf. Levinas (2013).
484
485
113
menneske kan føre det inn til seg selv igjen.488 Moderligheten i
mennesket søker kjærlighetens og frihetens kilde for å virkeliggjøre seg
i forpliktelsen til å være, gjøre og skape det gode, det sanne og skjønne.
Moderligheten er frihetens vesen som skaper muligheter for den andre
til å virkeliggjøre det gode i frihet. Det er i denne sammenhengen
friheten blir tydelig som kjærlighetens andre ansikt. Friheten gir
mennesket mulighet til å velge, men valget er allerede bestemt. I møte
med en Annens489 ansikt reiser friheten seg opp og forplikter
mennesket. Idet friheten reiser seg opp, forvandles den til en avgjørelse
for medmenneskets frihet.
Moderlighetens vesen er ikke kjærligheten alene. Moderligheten er
uvirksom dersom den ikke har friheten i sitt vesen. Menneskets liv er
frihet, men likevel bedømt, hevder Levinas.490 Friheten utgjør
menneskets moralske liv og er tvers igjennom heteronomi. Friheten er
frihet helt til den Annens ansikt uttrykker befalingen. Da med ett
forvandles menneskets indre frihet til et krav om å være og å handle
godt. I møte med den Annens ansikt forpliktes mennesket til å svare på
ansiktets tiltale. Kallet fra den Annens ansikt er taust, men budskapet
er sterkt. Ansiktets nakenhet og taushet utstråler en betydning
uavhengig av kontekst og kultur. Betydningen setter seg i menneskets
indre før det er seg betydningen bevisst. I ansiktet er det uttrykte til
stede i uttrykket og viser menneskets nakenhet og sårbarhet. Ansiktet
utstråler en bønnfallelse, et krav om medlidenhet og beskyttelse.491 Det
kommer direkte og pålegger et ansvar, en plikt som ikke forsvinner selv
om den i frihetens navn velges bort. I løpet av et øyeblikk gir friheten
avkall på sin herskertrang, fra nå av er det den Annens frihet det
gjelder. Den Annens blikk rommer blikket av en annen dimensjon, det
Jf. Rehnsfeldt & Eriksson (2004), jf. Hilli (2007), jf. Eriksson (1993, 2008).
Levinas (2003, 2013). Levinas’ begrep den Annen betegner transcendens. Det andre
menneskets nærhet treffer meg og er noe radikalt annet enn meg selv. Formen Annen
er et komparativ med betydningen en av to. Den Annen virker som et pronomen og gir
uttrykk for en relasjon og en motsetning til subjektet, jeg.
490 Levinas (2013, s. 62).
491 Levinas (2013, s.57–58), Levinas (2004, s. 61–64), Levinas (1990, s. 111–121). Den
Annens epifani skjer ved første blikk og er en betydningsfull kraft uavhengig av
kulturen og verden. Ansiktets utstråling bryter gjennom dets plastiske og stumme
form.
488
489
114
vil si er nærmere en dimensjon som bærer mysteriets og det eviges
karakter. Det er den moralske bevissthetens første kjensgjerning som
definerer den Annens forrang fremfor meg. Jeg kan ikke kreve noe av
den andre, jeg kan bare kreve av meg selv. Friheten har dømt
mennesket til ufrihet når det gjelder den nestes anliggender. I møte
med den Annen blir friheten en plikt, en plikt til å skape frihet og gode
muligheter for den Annen. Frihet handler om å skape og forme seg selv
for den annens frihet. I frihetens valg er mennesket allerede på vei ut
av den fundamentale frihet og inn i forpliktelsen overfor den Annen.
Moderlighetens bevegelse i kjærlighet og frihet finner aldri seg selv
igjen. Den er aldri bekymret for seg selv, fordi dens bevegelse ikke er
betinget av en forutgående mangel eller behov. Moderligheten er ikke
mangelfull eller avhengig, den er sjelens frihet som både vandrer ut
over seg selv og som trekker seg tilbake til sin opprinnelse. Sjelens
frihet har makt til å frigjøre seg fra omstendighetene og vende sitt
ansikt mot det evige og universelle. Moderligheten virkeliggjør seg selv
for å bli mer av det den allerede er. Jo mer den virkeliggjør seg selv, jo
mer begeistres den. I motsetning til moderskapet er moderligheten
aldri bekymret. I takt med moderlighetens virkeliggjørelse av
kjærligheten og friheten øker den etiske forpliktelsen.492 Levinas kaller
det higen, og er en grunnleggende bevegelse i menneskets sjel.493 Det er
en begeistring hvis mening er avgjort og retningen er bestemt mot den
Annen.
492
493
Jf. Levinas (2004, s. 59–68).
Jf. Levinas (2013, s. 59–64).
115
Vårdandets innerste vesen – en universell teorimodell
Då de lyssnat intet till mig, utan till logos, är
det vist at istämma: allt är ett.494
pasienter i psykiatrisk kontekst. I dette kapittelet beskrives den siste
vitenskapelige abstraksjonen. Den abduktive fortolkningen føres nå fra
moderligheten i naturlig vårdande mot vårdandets innerste vesen.
Vårdvitenskapens vesen bestemmes ut fra de ontologiske
grunnantakelsene.495 Det handler om egenskapene vi tilskriver den
vårdande virkeligheten og dens beskaffenhet i den virkelige
virkeligheten.496 De ontologiske og metafysiske spørsmålene handler
om naturen, tingenes og værens vesen og mening og har konsekvenser
for vårdvitenskapens muligheter.497 De ontologiske og metafysiske
spørsmålene tilhører den virkelige virkeligheten og er avgjørende for
utviklingen av den caritative vårdvitenskapen og den caritative
vården. Beskrivelser av potensielle muligheter for hvordan vårdandets
innerste vesen kan være, er betydningsfullt for hva vi tror er mulig å
forandre til det gode for pasienten i den kliniske vårdvirkeligheten.498
Det som tilskrives menneskets universelle virkelighet er bestemmende
Rehnberg & Ruin (1997). Herakleitos fragment nr. 50. Dette fragmentet ble ansett av
kirkefader Hippolytos som et av de vakreste av alle hans fragmenter. Det kan gi støtte
for å forstå hvordan Herakleitos likestiller motstridende fenomener, for eksempel dødudødelighet, født-ufødt og forholdet far og sønn. Det viser forbindelsen mellom
visdom og enhetstanken. Dette var interessant i relasjon til min studie, der far/mor står
for visdommen her og nå og sønn/barnet for fremtid og evighet. Lyssnande viser til en
måte å lytte på, det er å lytte til det som fortelles og som ligger bortenfor den
individuelle stemmen.
495 Eriksson (1995, 2001).
496 Eriksson (2009). Den virkelige virkeligheten forstås som menneskelivets
grunnleggende betingelser og er evige og uforanderlige.
497 Eriksson (1997a).
498 Jf. Eriksson (1991a, s. 91–93, 1997, s. 13–15, 2006, s. 21–26).
494
116
for forståelsen av vårdandets innerste vesen. De abduktive antakelsene
har gått ut fra empirien, tidligere fortolkninger, tidligere forskning,
forståelsen av de kontekstspesifikke begrepene og ut fra
vårdvitenskapens teori, aksiom og teser.499 De abduktive antakelsene
er: Vårdandets innerste vesen er higen og Vårdandets innerste vesen er
underkastelse.
499
Lindström et al. (2010, s. 191–223).
117
Figur 4. Universell teorimodell av vårdandets innerste vesen.
118
Vårdandets innerste vesen er higen
Higen er mangelen i væren som er fullt
helt og ikke mangler noe.500
og
Moderligheten er foreningen av kjærligheten og friheten og danner
ethos i naturlig vårdande. Ethos er ontologisk og knyttet til å forstå og
er den etiske grunnleggende forutsetningen for å skape det gode, det
sanne og det skjønne.501 Det er kraftkilden i menneskets enhet, det
hellige rommet hvor mennesket henter kraft og kan hvile i.502 Gjennom
helse og lidelse kjemper mennesket for å bevare sitt hellige rom. I livets
kamp i helse og lidelse kan mennesket gå seg vill og komme på avveier.
Kampen er å finne veien tilbake til sitt innerste hellige rom.503
Pasienten i vårdandets verden lengter etter å virkeliggjøre meningen
med sitt liv og vil tilbake til det hellige rommet i seg selv.504 Mennesket
vil være deltaker i sitt eget lidelsesdrama505 for å forvalte sitt ansvar
overfor seg selv og andre.506 Til tross for de mest nedverdigende
situasjoner eier mennesket sin hellighet. Å gi fra seg sin hellighet er det
siste mennesket gjør. Det er å gi fra seg sitt menneskelige embete, og da
er man ikke lenger et menneske.507 Dette kommer til syne i en mors
fortelling om sin fortvilelse og sjelelige nød da hun trodde hun var blitt
gal, fordi hun ikke kjente gleden over å stelle og å være sammen med
barnet sitt. Gleden var forbundet med hennes indre bilde av seg selv
som mor. Moren hadde mistet kontakten med gleden over å være
Levinas (2013, s. 60).
Gadamer (2010).
502 Jf. Lassenius (2005), Ueland (2013).
503 Jf. Eriksson (2010), jf. Rehnsfeldt (1999, 2010).
504 Jf. Ueland (2013).
505 Jf. Wiklund (2000).
507 Jf. Edlund (2002).
500
501
119
sammen med og stelle barnet. Fortvilelsen og den sjelelige nøden kan
forstås som et uttrykk for lengselen etter gleden og hvor gleden
reflekterer menneskets skyld i å ivareta sin neste.508 Det ettertraktede er
gleden, og higen er det som det ettertraktede ikke oppfyller. Det
ettertraktede, gleden blir slik bare dypere.509 Higen mot det gode er en
tørst som aldri stilner av og må ikke forveksles med behov eller begjær.
Behov og begjær er forbundet med en mangel eller savn som bare åpner
opp for en verden som er seg selv. Higen åpner derimot opp for den
Annens verden.510 Behovet er som en hjemlengsel, en tilbakevending til
jegets bekymring om og for seg selv. Behovet er en mangel som søker å
bli oppfylt, nærmest for å finne sin egen lykke, mens higen søker å
skape det gode for den andre. Lengsel er en ontologisk kraft og åpner
opp forsoningens vei tilbake til det indre rommet,511 men er ikke higen
slik jeg forstår det i Levinas tekster. Lengselen søker det som gjør livet
verdt å leve og er veien til det gode, skjønne og sanne.512 Lengselen er
veien til menneskets indre rom og har sin opprinnelse i kjærligheten.
Motsatt er når behov eller begjær gir seg ut for å være lengsel. Denne
formen for lengsel leder bort fra kjærlighetens og frihetens kilde for å
søke å tilfredsstille seg selv. I denne formen for lengsel må barnet
tilfredsstille morens behov eller pasienten tilfredsstille vårdarens
behov. Relasjonen bindes fast i ufrihet, i en innesluttethet uten kontakt
eller bare diffus kontakt med ethos. Morens higen retter seg mot gleden
over å være til for barnet, ikke for at hun eier det eller har sympati for
det, men nettopp for at barnet er en Annen. Barnet er en fremmed, en
Annen, hun både kjenner og ikke kjenner, er atskilt fra, og er en del av.
Vårdandets innerste vesen er higen. Higen er den rene gleden uten en
forutgående mangel på glede som søker å bli virkeliggjort i kjærlighet
og frihet for en Annens skyld.513 Moderligheten i naturlig vårdande har
mer enn nok kjærlighet og frihet og er i den forstand uavhengig. Higen
Jf. Selander (2014, s. 170).
Jf. Levinas (2013).
510 Jf. Levinas (2004).
511 Jf. Wiklund (2000), jf. Arman (2003), jf. Ueland (2013).
512 Jf. Ueland (2013, s. 195-224), jf. Gustavsson et al. (2011).
513 Jf. Levinas (2004, s. 59-67).
508
509
120
søker ikke noe for seg selv, men søker kjærlighet for og til den Annen,
så på den måten er den avhengig. Moderligheten søker ikke gleden for
sin egen del, men skaper seg i frihet og kjærlighet for den Annens liv
og fremtid.
Vårdandets innerste vesen beskytter og bekrefter den andre i sin
Annenhet som om det gjaldt en selv. Moren er en gang for alle satt
under barnets blikk og er ikke lenger seg selv nok.514 Å møte barnets
blikk, er ikke bare å se dets øyne, men å skue inn i et uendelig
mysterium og en fremtid man selv ikke er en del av.
Higen viser seg i moderlighetens medlidenhet og barmhjertighet i det
naturlige vårdandet. Higen tilfredsstiller ikke behov eller begjær, men
vekker gleden og engasjerer, utdyper og gjør gleden større.515 Higen
etter den Annen er den mest grunnleggende bevegelsen i mennesket.
Den er avgjort for den Annen og rettes mot den andres Annenhet.516
Menneskelivets mening er å skape seg selv slik at den Annen kan ta sitt
ansvar.517 I higens bevegelse får handlingene kjærlighetens kraft slik at
den andre innsettes i sin frihet. Higen må ikke forveksles med å gi etter
for ytre krav og meninger. Higen er å gi etter for den indre gleden og
begeistringen det medfører i ivareta nesten. Å ivareta sin neste handler
i grunnen om å ta sin nestes verdighet på seg som om det gjaldt ens
egen. Min nestes opplevelse av verdighet og hellighet er mitt
anliggende. Å være til for den andre har forrang fremfor å være til for
egen skyld og er selve kjernen i mennesket.518 Mennesket ropes opp fra
sin innerste kjerne og blir anvist vei.519 Akkurat slik Gud kalte på Kain
da han hadde slått i hjel sin bror Abel. Hvor er din bror Abel? Ikke for
å straffe, men for å spørre: Hvor er din samvittighet? Det er det samme
spørsmålet mennesket møter hos seg selv i livsog lidelseskampen.
Mennesket rives ut av sitt forhold fra å være seg selv nok til å
Jf. Bondas (2000), jf. Eriksson (2013).
Jf. Levinas (2004).
516 Levinas (2013).
517 Jf. Edlund (2002).
518 Levinas (2004, s. 71–80, 2013, s. 59–64), jf. Eriksson (2013).
519 Jf. Eriksson (1990, 2003, 2013).
514
515
121
underkaste seg det etiske kravet. I dette spørsmålet beveger mennesket
seg i higen, om og om igjen. Vårdandets innerste vesen higer etter å
virkeliggjøre seg i barmhjertighet og glede for å fullføre menneskets
viktigste oppdrag.520
Ideen om den Annens ansikt knytter Levinas til ideen om det
uendelige.521 Ideen om det uendelige er tanken om at i møtet med en
Annen står vi overfor noe vi ikke vet, eller kan få vite. Det er likevel
innpodet i oss og knyttet til å ivareta den Annen.522 Det er ikke en
gjenerindring slik erfaringen er, men en idé om at det er noe som
overstiger mennesket her og nå. Det er knyttet til tiden som en fortid,
nåtid og fremtid, noe evig som ikke kan gripes eller fattes. Mennesket
trer frem i nuet med en fortid, men med en helt fremmed fremtid.523
Livet her og nå er som en revne i tidens strøm og møtet med den Annen
er møtet med noe fremmed som hører fremtiden til. Forbindelsen
mellom den Annen og det fremmede avdekkes ikke, men viser sin
betydning i den Annens ansikt. Det er knyttet til menneskets verdighet
og hellighet og bærer mysteriets og evighetens kjennetegn.524 Det kan
ikke gripes eller fattes, men mennesket kjenner det som en følelse av
medlidenhet og barmhjertighet i møtet med verden og sin neste. Det
uendeliges vesen åpenbarer seg i den Annens ansiktsuttrykk som noe
fremmed som motsetter seg å bli bestemt over, eller bli bestemt til å
være noe annet enn det unike mennesket han/hun er. Ansiktet lyser
opp i et NEI til makten og dens logos er: «Du skal ikke slå i hjel».525 I
uttrykket åpnes et forhold hvor den Annen øver sterk motstand mot å
bli erobret av mine fordommer, forforståelse, kontroll og herskertrang.
I ansiktets uttrykk er uttrykket som motsetter seg min erobring. Denne
etiske motstand er det uendeliges nærvær, sier Levinas.526 Ansiktets
Levinas (2013, s. 47–64).
522 Levinas (2013, s. 57–59), Jf. Levinas (1992).
523 Jf. Levinas (1992, s. 53–64).
524 Lindström et al. (2010, s. 191–223).
525 Levinas (2013, s. 57).
526 Levinas (2013, s. 58).
520
521
122
uttrykk er abstrakt og uttrykker seg først og fremst gjennom blikket og
munnen. Blikket uttrykker noe ubegripelig og fremmed og motsetter
seg å bli forstått i det som allerede er forstått.527 Ansiktets blikk er som
et forstyrrende besøk og kan ikke forklares ut fra det individuelle eller
generelle i menneskets væren. Det går henimot det individuelle og
generelle, men innlater seg ikke med det. I møtet med ansiktet er det
ikke formen eller fargen som slår meg, men blikkets og munnens
uttrykk som kommer og trekker seg tilbake. Det uendelige gir seg til
kjenne i ansiktets uttrykte uttrykk som et spor av noe fremmed og
uendelig. Det gir seg til kjenne i det uttrykte kravet allerede før det
subjektive jeg har festet det i begreper. Forbindelsen mellom det
uendelige og det uttrykte i ansiktet er forstyrrelsen. Forstyrrelsen som
kommer i form av et indre krav om å beskytte sin neste. Den Annens
ansikt er derfor i sporet av noe uendelige og gir seg tilkjenne i
opplevelsen av tidens betydning i relasjonen til den Annen.528 Tiden i
relasjonen til den Annen er opplevelsen av at fortiden er ugjenkallelig.
I ansvaret for barnet fornemmer moren fortiden og fremtiden i nåtiden.
Moren har møtt barnets blikk, altså satt under dets blikk og bærer det
med seg.529 Hun fornemmer det etiske kravet og forpliktelsen selv om
barnet er ute av syne. Betydningen av å ivareta barnet kan ikke
forklares ut fra livet her og nå, men ligger i en ukjent fremtid hun selv
ikke er en del av. Kravet og forpliktelsen som en gang for alle er satt i
henne overstiger hennes betydning her og nå. Forholdet til det
fremmede og uendelige er i opplevelsen av nåtiden og gir seg til kjenne
i besettelsen etter å oppfylle kallet fra fortidens fortid for å virkeliggjøre
fremtidens fremtid. I møtet med barnet er moren fratatt sine intensjoner
og initiativ. Hun er skyldig og vil for enhver pris gjøre opp sin
skyldighet. Skyldigheten troner foran bevisstheten og er innsatt av
friheten. Forut for friheten ligger uendeligheten, fortidens fortid og
fremtidens fremtid.
Levinas (2004, s. 71–79, 2013, s. 47–65).
Levinas (1992, s.29–39), Levinas (1990, s. 99–118).
527
528
123
Forpliktelsen trer frem i morens kamp i helse og lidelse der
moderligheten bringer med seg vårdandets innerste vesen. Pasienten
og barnet er konkretiseringen av det uendeliges nærvær og kan ikke
begripes eller forstås fullt ut. Mennesket er et mysterium og kan ikke
plasseres eller kategoriseres, fordi dets vesen i sin tilstedeværelse
unndrar seg begripeligheten.530 Menneskets vesen kommer til uttrykk i
ansiktets uttrykk, men er uendelig og unndrar seg en endelige
forståelse.531 Det er bare et spor og har ingen annen referanse enn den
uopphørlige forpliktelsen det pålegger mennesket.532 Det uttrykte i den
Annens ansikt gjør inntrykk før det har nådd bevisstheten og ifølge
Levinas er dette det uendelige, nettopp fordi det er utenfor
rekkevidden av menneskets bevissthet. Menneskets kontakt med det
uendelige kommer i form av å ville gjøre godt. Denne viljens bevegelse
er fremover og umulig å stanse. Det gode søker seg selv igjen og igjen i
en uendelig higen. Morens bevissthet om kallet beveger henne mot hva
hun har å gjøre her på jorden, og det er umulig å forlate sitt embete,
hun kan heller ikke vende seg bort for å tenke på seg selv, eller gå fra
det.533 Morens sjelenød øker i takt med redselen og unndragelsen fra sin
moderlige forpliktelse, men synes i hennes sterke vilje.534 Vårdandets
innerste vesen trekker seg ikke tilbake i seg selv, men avgjør seg for den
Annens frihet og går fremover uten hensyn til seg selv eller ytre
forordninger og krav. Vårdandets innerste vesen er uendelighetens og
frihetens vesen som uttrykker seg ved stadig å påkalle seg selv.
Menneskets medlidenhet for sin nestes sårbarhet er vårdandets
innerste vesen som higer etter å overstige seg selv, for å bli mer og
dypere.
Lindström et al. (2010, s. 191–223). Mennesket lever i en virkelighet som bærer
mysteriets, uendelighetens og evighetens kjennetegn.
531 Jf. Levinas (2004, 2013).
532 Jf. Levinas (2004, s. 71–79).
533 Jf. Edlund (2002), jf. Martinsen (2008), jf. Wallinvirta (2011), jf. Eriksson (2013).
534 Jf. Blegen et al. (2012), jf. Blegen et al. (2014).
530
124
Vårdandets innerste vesen er underkastelse
«Jeg blir kalt til et ansvar som aldri ble
kontraktfestet, innskrevet i den Annens
ansikt.»535
Velkommen, her er jeg for deg! Gjennom blikk, gester, språk, holdning
og handling tar menneskene imot hverandre og sørger for
velbefinnende. Vårdandets innerste vesen er betingelsesløs beskyttelse.
Beskyttelsen gir opplevelse av kroppslig velbehag og bekreftelsen av å
være elsket for sin egen skyld.536 En mors stell av barnet er naturlig og
selvsagt. Det er bildet på vårdandets innerste vesen som naturlig,
selvsagt og godt. I vårdandet møter mennesket den andres nakne
ansikt.537 Ribbet for alt bønnfaller ansiktet om barmhjertighet og
beskyttelse. I møtet med bønnfallelsen ber ydmykheten jeget stige ned
av tronen og vike plassen for den Annen. Ydmykheten setter den
Annen på tronen idet dens eget selv trer ned og til side. I vårdandet
kommer en Annen på besøk uten invitasjon og før bevissthetens
oppfattelse har den Annen tatt plass.538 Bevisstheten fravristes sitt
initiativ og setter mennesket fritt for tiltalen. Når bevisstheten
oppdager besøket kan den ikke avvise. Bevisstheten kan ignorere og
overse, men ikke avvise. Det er vanlig å betrakte menneskets bevissthet
som første person og opprinnelsen til det som skjer. Besøket av den
Annen utfordrer menneskets frie tanke til å forlate sin egen trone av
bevissthet og kontroll. Når Annenheten kommer inn pålegges
bevisstheten å vike plass.539 Bevissthetens herskertrang viker for det
Jf. Levinas (2013, s. 115).
Jf. Eriksson (1997), Martinsen (2008).
537 Levinas (2004, s. 59–71).
538 Jf. Levinas (2013, s. 109–117).
539 Jf. Levinas (2013, s. 65–79)
535
536
125
ukjente og henstiller seg i en uro over å ikke forstå. Det uttrykte i den
Annens ansiktsuttrykk berører og kaller. Kallet kan ikke overhøres,
heller ikke glemmes.540 Dette er en grunnleggende ordning i livet og
kan ikke krenkes uten medfølgende lidelse. Vårdandets innerste vesen
er underkastelse for kallet om å stige ned av sin egen trone av makt,
kontroll, forforståelse og fordommer. Vårdandets innerste vesen roper
mennesket opp og ber om at det slipper seg selv. Det ber mennesket i
ydmykhet stige ned av sin trone og gi plass til det fremmede og
ukjente.541
Nakenheten og sårbarheten hos barnet påkaller medlidenheten, slik
pasientens lidelse påkaller vårdarens medlidenhet.542 Barnets og
pasientens nærvær oppfordrer mor og vårdaren til å handle som om
det gjaldt livet selv. Påkallelsen kommer i form av et indre opprop om
å forplikte seg ut fra sin menneskelige stilling.543 Stillingen er nedlagt i
mennesket, men er ikke en profesjon. Det er det menneskelige embete
som uavbrutt kaller til tjeneste.544 Det indre kallet overstiger
menneskets forestillingsbilder, men trenger seg likevel på. Ingen kan
erstatte morens eller vårdarens forpliktelse, og ingen andre kan kalles
til tjeneste i disses sted.545 Vårdandets innerste vesen er underkastelse
for det indre påbudet, ikke for de ytre. Å være menneske og mor i
denne forståelsen betyr at hun ikke kan gå av vakt, eller fratre sin
tjeneste som menneske. Hun er bundet av livets uendelige indre krav
om å våke og beskytte. Kjærligheten og friheten har paradoksalt dømt
henne til tjenesten for selve livets skyld.546 Så sterk og fundamental er
denne ordningen i mennesket at det trosser alt for å virkeliggjøre
kjærligheten og friheten for sin nestes skyld. Dette kommer frem i en
Jf. Levinas (2004, 2013), jf. Wallinvirta (2011).
Jf. Levinas (2004, s. 65–68).
542 Jf. Eriksson (1993, 2008), jf. Wiklund (2000), jf. Wiklund-Gustin (2012).
544 Jf. Edlund (2002, s. 101–103). Menneskets embete er knyttet til dets absolutte
verdighet. Den absolutte verdigheten tilhører mennesket fordi det er menneske og
omfatter verdier som hellighet, frihet, et uendelig ansvar og plikt til å tjene andre.
545 Jf. Levinas (2004), Jf. Edlund (2002).
546 Jf. Rydenlund (2012). Mennesket vil bære sin ontologiske skyld. Ved å bære skylden
kan det befris. Friheten og skylden er gjensidige forutsetninger i forsoningsprosessen
og lindret lidelse.
540
541
126
mors fortelling om hvordan hun planla og gjennomførte rømminger
hjem mens hun var innlagt. Når avdelingen var opptatt med vaktskifte,
sprang hun alt hun orket hjem for å se til sin lille tre måneder gamle
baby. De profesjonelle gikk av vakten, mens moren trosset alle ytre
forbud og regler for å forsikre seg om at barnet hadde det bra. Hun
hadde tillit til at barnet ble tatt godt vare på, men klarte ikke fri seg fra
moderlighetens forpliktelse. Hun måtte forsikre seg om at det ble tatt
godt vare på. Båndet med den ufravikelige forsikringen om beskyttelse
og kjærlighet var bundet en gang og for alltid. Sett slik rommer
underkastelsen frihet, kreativitet og ikke minst mot.
I forståelsen av moren er det lett å tenke at motet, friheten og
kreativiteten har gått tapt med lidelsen. Det har de ikke, de har bare fått
et annet uttrykk. Mennesket slipper ikke unna sin menneskelige
forpliktelse på grunn av lidelse.547 Moren i det naturlige vårdandet er
underlagt barnets blikk slik vårdaren er underlagt pasientens blikk.
Vårdaren er kallet til en plikt i egenskap av å inneha en viss type
kunnskap og erfaring. Implisitt i vårdarens kall ligger kallet knyttet til
det å være et medlidende menneske. Når pasientens sårbarhet når
vårdarens ethos skapes medlidenhet. Medlidenheten søker kunnskap
og erfaringer for å forstå og beskytte. I vårdarens indre kall ligger
sannheten om hva som er vesentlig i pasientens liv.548 Bibelen forteller
om hvordan den barmhjertige samaritan ble rammet i synet av den
syke mannen i veikanten.549 Han så med hjertets øye og gjorde det han
måtte gjøre.550 I denne forståelsen er vårdarens ansvarlige handlinger
først ansvarlige når de forholder seg til vårdandets sak, å føre seg selv
på en slik måte at pasienten kan gjenopprette helse og fullføre livets
oppgave og tjeneste.551
Ved å rømme bekrefter moren seg selv i egenskap av å være ansvarlig.
Hun er forpliktet som menneske og vet hva hun fra sitt hjerte er kallet
Jf. Wallinvirta (2011), jf. Koskinen (2011).
549 Bibelen (Lukas 10, 25–37).
550 Jf. Martinsen (2008).
551 Jf. Foss (2012).
547
548
127
til i livet. Kjærligheten i vårdandets innerste vesen er ikke
åpenbaringer, men er det gode som ber om å bli virkeliggjort. Friheten
krever mot og kreativitet.552 Kjærlighetens medlidenhet og frihetens
mot er i avgjørelsen og i gjerningens utforming. Morens avgjørelse og
gjerning er basert i moderligheten og i hennes ethos, ikke av ytre regler
og forordninger. Moren er frarøvet sin kulturelle og kontekstuelle frihet
til å utøve kjærlighetens gjerninger for barnet sitt. I ekkoet av sine
hjerteslag ligger innsikten om at hun er et vårdande vesen, og hun vet
hva hun må gjøre for å oppfylle sin menneskelige forpliktelse. Til tross
for andres råd og anvisning om å tenke på sine egne egoistiske behov i
lidelsen, følger hun sitt indre kall og gjør det hun i egenskap av
menneske er pålagt. Hun drar og ser til at barnet har det bra. Higen i
vårdandets innerste vesen trosser alle forbud og motsetter seg alle
regler.553 Det trosser alle normer og lover som reduserer mennesket til
noe annet, eller til noe mindre enn det det er. Barnets liv synliggjør
livets kontinuitet til en slekt, men er samtidig noe helt nytt og Annet.554
Barnet bærer hemmelighetsfullt fremtiden i seg. Fremtiden hører ikke
til her og nå, likevel tilhører den verden som allerede er til.555
Vårdandets innerste vesen strekker seg ut mot fremtiden, mot det ennå
ukjente og evige. Vårdandets innerste vesen trer utenfor sin egen
trygghet, underkaster seg utryggheten og beveger seg mot og inn i det
ukjente.
Det påligger mennesket en sterk forpliktelse overfor den Annens
muligheter og fremtid. Dette kom til syne i en mors fortelling om
hennes største sorg og nederlag i livet. Hennes kamp i helse og lidelse
var slik at hun måtte overlate barna til andre. Hun kjempet med seg
selv og omverdenen for å komme på fote igjen. Det var hennes første
og eneste mål å ta sitt ansvar tilbake og være ankerfeste for barna. Bildet
av morens sjelelige lidelse over å måtte gi tapt for lidelsens
konsekvenser rommer bildet av hennes higen etter å nå kjærligheten og
frihetens kilde i seg selv. Samtidig rommer det bildet av mennesket som
Jf. Nåden (1998), Martinsen (2008, 2012).
Jf. Levinas (2004, 2013), jf. Martinsen (2008).
554 Jf. Levinas (2004).
555 Jf. Levinas (1990, s. 77–85).
552
553
128
underkaster seg begrensninger og svakheter. Barnet er ikke morens
verk eller eiendom. Likevel er barnets fremtid morens ansvar. Til tross
for egne behov, sjelekvaler, savn og sorg, gjør hun det hun må gjøre for
barna sine. Hun avsto fra egne behov for å gi trygghet og frihet for
barnas tilblivelse i en fremtid hun selv ikke er en del av. Moren svarte
på den indre forpliktelsen og overlot barna til andre, til tross for egen
smerte og barnas skuffelse. Det var bedre for moren å leve med å avstå
fra egne behov, enn å svikte barnas fremtidige muligheter.
Bildet av moren rommer bildet på menneskets higen og underkastelse
i vårdandet.556 Mennesket higer etter å virkeliggjøre seg selv i
medlidenhet og barmhjertighet for sin nestes fremtid. Moren gjorde sin
plikt i sitt menneskelige embete slik at barna hadde det godt, til tross
for sviket hun kjente i sin egen sjel. Vårdandets innerste vesen åpner
opp og overgir seg til begrensninger og svakheter, ikke for å bli i dem,
men for å erkjenne og finne friheten og kjærlighetens kraft til å komme
videre i livet. Ansvaret er ikke gjensidig og kan ikke velges. Plikten til
å gi tilsvar er satt i mennesket og slik sett er mennesket ufritt. Det frie
valget gjelder utformingen.557 Å innstille seg og leve etter ytre krav,
forklaringer og oppgaver betyr å fornekte seg selv og sitt menneskelige
embete. Å gi avkall på dette betyr å fornekte og å ta avstand fra sitt
grunnleggende vesen som ansvarlig menneske. Krav og betingelser i
omgivelsene truer menneskets opplevelse av verdighet.558 Det er
omgivelsenes ytre krav moren yter mostand mot og lider sjelekvaler
for. Inne i seg selv kjenner hun kjærlighetens og frihetens bankende
hjerte. Å lytte til sitt indre kall er forutsetningen for å bestemme seg for
å ønske den andre velkommen i sin unike og genuine Annenhet.559
Underkastelse må ikke forveksles med underordning eller
selvutslettelse. Å innstille seg etter omgivelsenes krav er å underordne
seg en annen makt enn den grunnleggende frihet og kjærlighet. Da
gjøres mennesket om til et tema eller en kategori og bestemmes ut fra
Jf. Levinas (2013, s. 59–64), jf. Levinas (2004, s. 59–79), jf. Levinas (1990).
Jf. Nåden (1998), jf. Martinsen (2008).
558 Jf. Edlund (2002).
559 Jf. Koskinen (2011).
556
557
129
det.560 Dette kom til uttrykk i en mors fortelling hvor hun måtte føye
seg etter andres vurderinger og beslutninger. Behandlingen krevde
innleggelse og medisinering og var ikke forenlig med amming. Hun
måtte velge selv om hun ikke hadde noe valg. Hun ville bli bra for
barnets skyld og følte samtidig at hun sviktet barnet. Dette bildet
forteller om morens sjelekvaler når det gjelder egen og barnets helse og
bildet av mennesket som kropp, sjel og ånd. I sykdom er enheten i
mennesket truet561 og i kampen for å nå sitt hellige rom trues
opplevelsen av verdighet.562 Dette bildet bærer også med seg bildet av
en vård som viker unna den indre forpliktelsen. Vården/vårdaren
våger ikke stoppe opp og være der for moren slik at hennes viktigste
anliggende fanges opp. Moren er derimot allerede bestemt, og hennes
Annenhet gjøres om slik at det passer inn i forutbestemte kategorier og
forståelser. Hennes unike jeg er berøvet og satt under en annen
myndighet enn kjærligheten og friheten. I dette bildet er morens
tilbakeholdenhet forståelig. I frykten for å bli diagnostisert og sett på
som gal, trekker hun seg heller tilbake i selvtilstrekkelighet. Å trekke
seg tilbake og bære en maske av selvtilstrekkelighet bevarer
verdigheten. Å være maskert er bedre enn å oppleve krenkelsen av den
dypt iboende lengselen etter å virkeliggjøre seg selv som menneske.563
Mennesket tar ikke av masken før det opplever sin helhet og
verdighet.564 Menneskets verdighet er knyttet til dets enhet av kropp,
sjel og ånd og til opplevelsen av å være et helt menneske i tjeneste for
sine medmennesker.565Menneskets opplevelse av å være hel er knyttet
til helse.566 Helse betyr helhet og hellighet, der helheten refererer til
mennesket udelbare enhet av kropp, sjel og ånd. Hellighet henviser til
menneskets dype bevissthet om sin unike situasjon i verden som et
medlidende og forpliktet menneske. Menneskets hellighet er knyttet til
Jf. Blegen et al. (2012, 2014).
Jf. Gabrielsen (2014), jf. Råholm (2003).
562 Jf. Edlund (2002), jf. Eriksson (2008, 2013).
563 Jf. Edlund (2002), jf. Lassenius (2005), jf. Ueland (2013).
564 Jf. Blegen et al. (2014).
565 Jf. Eriksson (2001, 2013).
560
561
130
det menneskelige embetet, å tjene i kjærlighet og være til for andre
mennesker. 567 Opplevelsen av den absolutte verdigheten er derfor
knyttet til menneskets utøvelse av sitt menneskelige embete.568 Hvert
eneste menneske er en unik skapelse med sin unike måte å virkeliggjøre
seg som menneske.569 Mennesket virkeliggjør samtidig seg selv og
menneskeheten. Mennesket kan ikke gå fra sin post, men våken og
lydhør rette seg inn etter hjertets kall.
«Det er bokstavelig talt: ikke å ha tid til å snu seg om, ikke kunne unndra
seg ansvaret. Det gis ikke lenger noe indre gjemmested hvor man trer
tilbake i seg selv, gå fremover uten hensyn til en selv.»570
Teorimodellen571 om vårdandets innerste vesen er en logisk slutning av
foregående fortolkninger og viser vårdandets innerste vesen slik den
Eriksson (2000), Edlund (2002).
Edlund (2002).
569 Jf. Levinas (2013).
570 Levinas (2004, s. 65).
571 Eriksen, Tranøy & Fløistad (1985). Teorimodellen er inspirert av Platons hulelignelse.
Sjelen lengter til det enkle, evige og uforanderlige. Platon viser til Sokrates lære om
sjelens lengsel til det ene, det gode og skjønne som et godt endepunkt for all
menneskelig streben. For Platon er alle mennesker underveis og deltakere i en prosess
som drives av kjærligheten til det gode, det skjønne og det sanne. Han sammenlikner
det med solen som lyser så vi kan sanse det sansbare, akkurat slik ideene og tankene
lyser opp det godes idé. Ifølge Platon er ideene enkle og bestandige bak verdens
mangfold. I hulelignelsen møter vi analogien om solen og det godes idé, om mørke,
uvitenhet og ondskap. Uvitenhet er umoral og ondskap, mens viten er en dyd.
Hulemannens vei opp i dagen reflekterer veien fra det sansbare til det tenkbare. De
som lever nede i hulen, lever blant uklare gjetninger og meninger, mens oppe i dagens
lys kan vi få klarhet og visshet. Jo lenger opp i dagen vi kommer, jo mer visshet får vi
om de tingene vi før bare så gjennom noen korte lysglimt. Verden i hulen gir bare et
speilbilde av det gode oppe i sollyset. Virkeligheten er som et speil av den universelle
567
568
131
har kommet til syne i helse og lidelse hos mødre som er pasienter i
psykiatrisk kontekst. Teorimodellen er en vitenskapelig abstraksjon av
vårdandets innerste vesen og synliggjort ved hjelp av abduksjon.572
Teorimodellen er knyttet til fortolkningen av empirien på kontekstuelt,
eksistensielt og ontologisk nivå, og knyttet til vårdvitenskapens teori
og teser. 573 Den vitenskapelige abstraksjonen skildrer potensialet og
mulighetene, og er forbundet med de ontologiske og etiske
spørsmålene i den caritative vårdvitenskapen.574 Studiens teoretiske
modell av det naturlige vårdandet gir foruten en dypere forståelse av
mødrenes kamp i helse og lidelse i psykiatrisk kontekst en dypere
forståelse av grunnbegrepet helse og kjernebegrepet lidelse. Studiens
universelle teorimodell viser menneskets universelle betingelser og
utdyper kjernebegrepene vårdande, caritas og ethos.
Studien har beveget seg fra pasienten i den partikulære kliniske
konteksten og den kliniske vårdvitenskapen via fortolkningsprosesser
på ulike nivåer til den ontologiske og førontologiske575 dimensjonen og
den systematiske vårdvitenskapen.576 Den dypere forståelsen av
vårdandets innerste vesen har utgangspunkt i det naturlige vårdandet
slik det er kommet til syne i helse- og lidelseskampen.
Den universelle teorimodellen tilfører den kliniske- og systematiske
vårdvitenskapen kunnskap basert på forståelsen av moderligheten i
naturlig vårdande. Moderligheten er den dype menneskekjærligheten
som er opprinnelig og naturlig og tilhører det naturlige vårdandet i
mennesket. Studiens fortolkninger og teorimodeller synliggjør og
styrker de ontologiske grunnantakelsene om mennesket som enheten
kropp, sjel og ånd, mennesket som vårdande vesen og dets hellighet,
virkeligheten. Hulelignelsen er således også et bilde på menneskets dannelsesvei som
omfatter dets karakter; mot, utholdenhet og moralske ansvar.
572 Råholm (2010).
573 Eriksson (2001), se kapittel Vårdvitenskapens verden.
575 Kemp (1992), Kolstad et al. (1995). Levinas filosofi er førontologisk fordi etikkens
mening går ut over spørsmålet om meningen med menneskets væren. Hans tekster
handler om en etisk dimensjon ved livet som er før kulturen.
132
vårdandets grunnmotiv caritas og vårdvitenskapens etiske kjerne,
ethos.577 Kjernesubstansen i den universelle teorimodellen av
vårdandets innerste vesen er kjærligheten og friheten som de absolutt
grunnleggende universelle betingelsene i menneskets liv.
Kjernesubstansen er synlig i moderligheten som er knyttet til
kjernebegrepene vårdande og ethos. Friheten og kjærligheten beveger
seg i moderligheten som higen og underkastelse og uttrykker seg
gjennom ethos.
Teorimodellen av det naturlig vårdandet gir et bilde av menneskets
kamp i helse og lidelse og den universelle teorimodellen viser de
universelle betingelser for menneskets stilling som menneske i verden
og livet.578 Menneskets stilling i livet er knyttet til menneskets verdighet
som innebærer å inneha det menneskelige embetet. Det menneskelige
embetet er forpliktelse til å forvalte de universelle menneskelige
grunnleggende forutsetningene slik at det kommer medmennesket og
verden til gode. Å inneha det menneskelige embete betyr å være i
tjeneste for å oppfylle bestemte krav og studien viser hvor sterkt det
menneskelige embetet er forankret i menneskelivet. Studien gir
kunnskap om den sjelelige lidelsen knyttet til den konkrete konteksten,
men vårdvitenskapens menneskebilde løfter frem pasienten som det
lidende mennesket bestående av kropp, sjel og ånd. Primært handler
det om enheten mennesket og ikke den psykiatriske patologien. Det
handler om menneskets kamp i helse og lidelse for å følge sitt kall og
fylle sitt embete.
Lindström et al. (2010, s. 191–223).
Edlund (2002). Embete er brukt etter inspirasjon fra Edlunds studie Människans
värdighet. Resultatene forbinder menneskets verdighet til en gitt posisjon av å være
skapt i frihet og med et gitt ansvar om å tjene sine medmennesker. Verdigheten knyttes
til menneskets etiske holdning og handling overfor seg selv og andre.
577
578
133
Menneskets stilling
Den caritative vårdvitenskapens bærende ideer er moderlighet,
kjærlighet og kall.579 Teorimodellen av vårdandets innerste vesen viser
moderlighetens kraft og bevegelse. Moderligheten forstås som den
dype og inderlige kjærligheten som higer og underkaster seg i en
uendelig bevegelse og er helt uten egne behov. Moderligheten er
essensen i den mer synlige morskjærligheten og knyttet til essensen i
det å være menneske. Menneskets essens er kjærlighet og frihet.580
Kjærligheten og friheten er moderlighetens vesen og utroper
mennesket til tjeneste for det gode, sannheten og skjønnheten.
Teorimodellen favner ikke bare vårdandets ethos, men også
betingelsene for medlidenheten og barmhjertigheten som utgår fra
ethos. Den synliggjør mennesket som forpliktet og kallet til å forvalte
kjærligheten og friheten for sin nestes skyld. Menneskets stilling er å
være i livets tjeneste.581 Det står fritt i å utforme stillingen, men
bestillingen er klar: gjør det gode for din Neste! Bestillingen er det evige
kall, ropet fra menneskets hjerte om å kle sin stilling gjennom sin unike
individualitet. Å underkaste seg er å underkaste seg dette kall. Ved å
underkaste seg kallet frigjøres mennesket til å leve sin unike
individualitet og finne sitt potensial i helse og lidelse. Moderligheten i
det naturlige så vel som i det profesjonelle vårdandet er å skape denne
muligheten for mennesket. Underkastelse og higen er moderlighetens
tjenere, de er hverandres forutsetninger og konsekvenser.
Moderligheten er kjærligheten og frihetens tjener både i den virkelige
virkeligheten og i den synlige virkeligheten. I den synlige virkeligheten
fremtrer de i ulike former og i mange varianter gjennom menneskets
mange uttrykk, men alltid i et medlidende fellesskap under
barmhjertighetens beskyttende kappe. Kjærligheten og friheten
kommer til syne i menneskets handlinger og holdninger.
Eriksson (1990, 2001), Lindström et al. (2010, s.191–223).
Jf. Levinas (1990, 2013).
581 Edlund (2002). Menneskets embete er knyttet til menneskets verdighet som er å tjene
sin neste. Menneskets verdighet er også knyttet til menneskets hellighet og handler om
at mennesket er retter sin medlidenhet og barmhjertighet mot sin neste.
579
580
134
Moderligheten er kjærlighetens og frihetens tjenere som vender seg
mot kallets bestilling igjen og igjen. Fra kilden henter moderligheten
kraften som bare blir mer kraftfull jo mer den oppfylles. Jo mer
bestillingen oppfylles, jo større blir kravet og dommen. Kravet krever,
men er ikke krevende, fordi jo mer det oppfylles, jo dypere glede.
Bestilling
Vårdandets innerste vesen er forpliktet i det godes tjeneste.
Moderlighetens forenende kraft er menneskets iboende potensial til å
ivareta sin neste i frihetens og kjærlighetens ånd. Menneskets vesen har
sin grunn og begynnelse i friheten og kjærligheten. Kjærligheten og
friheten er før menneskets væren, følgelig førontologisk. De er den
uendelige, evige og uforanderlige klangbunn i menneskets sjel, basis
og utgangspunktet for menneskets indre kall om å ta vare på sine
medmennesker. Å ta vare på sine medmennesker er å ta vare på livet,
her og nå og for fremtidens fremtid. Å forstå denne klangbunnen og
hvordan den kommer til syne i menneskets liv er avgjørende og
livsviktig for pasienter som er mødre og søker hjelp. Å sette seg inn i
en annens situasjon betyr å hensette seg i en høyere universalitet som
overvinner både egen og den andres partikularitet.582 Men å forstå er
ikke nok. Det er først når forståelsen og spørsmålene leves i den kliniske
praksisen at forståelsen kan bli virkeliggjort og gi muligheter og frihet
først og fremst for den profesjonelle vårdare.583 Vården i psykiatrisk
kontekst ivrer etter å lindre smerte ved å finne løsninger og metoder,
mens pasienten mest av alt ønsker å forstå meningen i det
tilsynelatende meningsløse. Pasienten lengter etter å finne seg selv
igjen, komme på fote igjen og finne retningen i livet sitt. Menneskets
582
583
Foss (2012, s. 122–125).
Jf. Foss (2012).
135
helse er å gjøre, være og virkeliggjøre seg selv for å utforme sitt
embete.584
Når den profesjonelle vårdaren virkeliggjør seg selv i sitt embete som
fagperson og medmenneske, kan vedkommende bekrefte pasientens
frihet til å utforme sitt embete. Faren med modellen er at den i seg selv
kan låse fast en forståelse på linje med andre metoder og
kategoriseringer. Når spørsmålene og undringen avtar eller stopper
opp, kan forståelsen bli fastlåst. Pasientene må da rette sine liv inn etter
vårdens forståelse og kan miste synet av sitt livs mening. Mødre og
fedre som har ansvar for barn er i en særstilling i livets embete. De skal
ikke bare finne sin livsvei igjen, men de har også ansvar for at barnet i
en fremtid de selv ikke hører til skal finne sin livsvei og leve sitt embete.
Mødrene i denne studien viste at selv i stor sjelelige nød kaller embetet
til tjeneste. At vårdare og den vårdande kulturen tar dette i akt, er av
ytterste viktighet for pasienter med barn i sin varetekt. De bærer ikke
bare sitt eget liv, men også fremtidens liv.
Tjeneste
Det naturlige vårdandets vesen er nedlagt i mennesket og tilhører ikke
kjønn eller kultur. Noen vil hevde at svangerskap og fødsel er
forutsetning for moderligheten. Dersom moderligheten og det
naturlige vårdandet bare forstås som en følge av biologiske,
fysiologiske, eller sosiale prosesser er det fare for at moderligheten
adskilles fra det menneskelige vesen. Å gi rom for et barns vekst og
utvikling gjennom svangerskap og fødsel er ikke ensbetydende med at
barnet gis sjelelig og åndelig rom for å kjenne seg elsket, at livet er godt
og verden er god. Noen vil hevde at relasjonen til barn er spesiell fordi
den er og blir asymmetrisk, men i Levinas sin tenkning er alle relasjoner
asymmetriske, mennesket er heteronomt, ikke autonomt.585 Ansvaret
584
585
Eriksson (2000).
Levinas (1990, 2013).
136
for andre er uansett om ansvaret aksepteres eller avvises.
Ansvarligheten for medmennesket forventer ikke gjensidighet.
Gjensidigheten er den andres sak. Selve tjenesten er å underkaste seg
denne forpliktelsen og virkeliggjøre det gode for medmennesket.
Kjærlighetens og frihetens vesen kan synes selvsagt og tas ofte for gitt.
Begrepene kjærlighet og frihet og deres mening og betydning kan
oppfattes slitt og naivt i dagens kompliserte og teknologiserte verden.
Har menneskets frihet bundet seg selv fast i ufrihet? Frihet blir ofte satt
i forbindelse med at vi skal kunne velge alt, til og med hvordan vi skal
oppføre oss mot våre medmennesker. Det er den kontekstuelle friheten
som viser seg i psykiatrisk vård som pasientens tilsynelatende frie valg
i forhold til behandling, løsninger og oppgaver. Ved å fremstille den
kontekstuelle friheten som menneskets grunnleggende indre frihet
forbryter mennesket seg mot seg selv og hverandre. Pasienten innbilles
til å se bort fra sin indre virkelighet og bort fra seg selv som unikt vesen
i en unik posisjon i verden. Ved å redusere det menneskelige vesen
reduseres også mulighetene for å skape det gode for mennesket.
Pasienten er gjort om til bruker og omsorgen blir gjort om til hvilken
tjeneste som er ønskelig. Pasientens, det lidende menneskets vesen,
reduseres for å passe inn i et effektivt velferdssystem. Pasientens
kunnskap om seg selv og sitt indre vesen fortrenges til fordel for økt
verdiskapning målt i kroner og øre. Verdiskapning sett som pasientens
muligheter til å virkeliggjøre seg selv som menneske i samfunnet, anses
uhensiktsmessig i mantraet om målstyring og måloppnåelse. Pasienten
må rette seg etter vårdens ytre krav, ikke sine indre krav. Det kommer
tydelig frem i mødrenes erfaringer av å måtte innstille seg etter og leve
opp til ytre krav og forordninger fremfor å få hjelp til å bevege seg inn
i selvransakelse og forsoning. Dette er en krenkelse av menneskets
hellighet, den iboende verdigheten.
137
I vårdandets tjeneste
Studiens bevegelse fra den kliniske virkeligheten til den kliniske- og
systematiske vårdvitenskapen har synliggjort hvordan virkeligheten
og den virkelige virkeligheten er og kan være. Studien viser også
hvordan pasienten beveger seg i sin indre og ytre virkelighet.
Resultatene i studien kan implementeres både i den kliniske og den
systematiske vårdvitenskapen. Den er også av stor betydning for å
forstå mødre i helse og lidelse i den kliniske konteksten. Lidelsen hører
det omskiftelige menneskelivet til og er grunnlaget for det naturlige
vårdandet.586 Livslidelsen gir seg mer eller mindre til kjenne i
menneskets liv her og nå, og er drivkraften i menneskets søken etter
enhet og helse.587 På denne måten er livslidelsen en drivkraft, mens
sykdomslidelsen er ond og strider mot menneskets innerste begjær
etter det gode. Mennesket forsøker å komme bort fra uutholdelig
lidelse og i flukten står det i fare for å miste lyden av sitt eget hjertes
kall. Hjertets kall gir seg tilkjenne i uro og angst og i lengselen og viljen
etter å få være og bli den man er.588 Lidelsen kan føre mennesket inn i
kamp eller resignasjon, fornektelse eller forsoning, alt etter hvor stor
plass og makt lidelsen får.589 På denne bakgrunn søker mennesket hjelp.
I den kliniske konteksten kreves det at de som møter og skal hjelpe
pasienter som er mødre forstår pasientens indre sjelelige bevegelser i
dypeste mening. Gjennom å forstå kan kjærligheten og friheten
virkeliggjøres gjennom ethos. Når forståelsen er integrert kommer den
til syne i holdninger og handlinger.590 Det indre ansvaret er knyttet til
menneskets sårbarhet og er avhengig av at vårdaren lar seg berøre.591
Idet medfølelsen vekkes, gis ansvaret en bevegelse og retning mot
Jf. Eriksson (1991, 1997).
588 Jf. Ueland (2013).
589 Jf. Eriksson (1993, 2008).
591 Jf. Foss (2012), jf. Wallinvirta (2011).
586
587
138
pasienten. Ved å føre seg i godhet skapes godhet. Det er basert i
menneskets naturlige vårdande og dermed dannes mennesket til det
han/hun dannes ved.592 I Gadamers mening er praksis en måte å leve
og være virksom på.593 Praksis er teori om hvordan teori kan skapes i
praksis når de involverte retter oppmerksomheten mot det allmenne.
Vårdpraksis er der hvor den konkrete vården utøves. I det konkrete
arbeidet hvor profesjoner og vitenskaper møtes, er det lett å sløre til
den virkelige virkeligheten.594 Å innføre metoder i den kliniske
virkeligheten skaper kontroll og forutsigbarhet, men kan hindre en i å
forstå pasientens virkelige virkelighet. Metoder og tilhørende begrep
og symboler skaper avstand til den menneskelige substansen. Den
profesjonelle vårdaren står i fare for å bli fremmed for sin egen
menneskelighet og for pasientens sårbarhet. Det kan føre til at
pasienten bedømmes på bakgrunn av metoder og private fordommer.
Når pasientens liv og erfaring reduseres lukker vården til for vekst og
utvikling. Pasienten fratas mulighetene til å være og skape seg selv i
livets tjeneste. Å være i livets tjeneste og utøve sitt embete er sentralt i
opplevelsen av verdighet.595
Åpenhet og medfølelse gir muligheter til å la seg berøre og handle, noe
som er avhengig av mot og vilje til å være nær pasienten på en annen
måte enn bare å være nær i kraft av å forstå.596 Å se og bevege seg mot
det allmenne og universelle betyr å handle i solidaritet. Teorimodellen
kan bidra til at vårdare kan forstå grunnbetingelsene i menneskelivet
og således møte pasienten i lys av disse til tross for kontekstuelle
hindringer og fordommer. Ved at vårdare integrerer kunnskapen, kan
teorimodellens innhold gjøres virkelig i en skapende og vårdande
kultur. Slik sett kan teorimodellen hjelpe vårdare å virkeliggjøre sitt
eget indre ethos og synliggjøre konsekvensene for seg selv og andre.
Gadamer (2010), Foss (2012).
Gadamer (2010, s. 35–68).
594 Eriksson (2009). Den virkelige virkeligheten forstås som menneskelivets
grunnleggende forutsetninger og er evige og uforanderlig.
595 Jf. Edllund (2002).
596 Martinsen (2012).
592
593
139
Gjennom å virkeliggjøre sitt indre ethos får ansvaret mening og retning
mot pasienten. Å være styrt av sitt indre ethos skaper tryggheten som
bidrar til å stole på spontaniteten og åpenheten i seg selv. Den etiske
holdningen og handlingen dannes ved at kunnskap om og forståelse av
menneskets unike vesen integreres i vårdaren. Når vårdarens indre
ethos og forståelse får muligheter til å bli virkeliggjort, så baseres
holdninger og handlinger i vårdarens personlige og faglige verdier,
ikke i ytre krav og forordninger.597
Den dypeste meningen i helse er ontologisk og handler om menneskets
tilblivelse og meningen med livet. Mennesket lever i helse og lidelse på
ulike nivåer av å gjøre, å være og bli til, og er knyttet til synet på
mennesket som kropp, sjel og ånd.598 Helse som gjøren er knyttet til ytre
kriterier og vurderinger, og mennesket er opptatt av å tilfredsstille sine
behov. På væren nivået gjelder kampen å skape velbehag og balanse i
livet. I tilblivelsen strever mennesket med selve meningen med livet. I
henvendelsen om hjelp ligger appellen fra pasienten om å bli sett som
en hel og integrert person av kropp, sjel og ånd.599 I henvendelsen ligger
også appellen om å bli sett og møtt i lys av de grunnleggende
mulighetsbetingelser og hva disse innebærer for pasientens ansvar som
mor. Når appellen fra moren ikke blir hørt eller sett skapes fortvilelse
og maktesløshet. Hun har gått seg vill i livet og strever for å finne seg
selv igjen, komme på fote og leve ut sitt kall. I mangel av et forløsende
vårdande
fellesskap
kan
tausheten,
passiviteten
og
selvtilstrekkeligheten skape et panser rundt hennes indre kall, men
lyden av slagene avtar ikke. Når menneskets enhet av kropp, sjel og
ånd fragmenteres, trues opplevelsen av selve meningen med livet.
Vårdandets innerste vesen samler og heler den splittede sjelen.
Vårdandets innerste vesen i vårdande vård bidrar til at mennesket kan
gjenopprette sin stilling, leve våkent og lyttende på sin post i livet.
Jf. Hilli (2007).
Eriksson (2000).
599 Jf. Blegen et al. (2010, 2012, 2014).
597
598
140
Revideringen
Åpen og formende, mottakende og givende. Er ikke til å komme
utenom når vi skal uttrykke det som har gjort inntrykk på oss.
Da er tanken fri, fri fra å bli hugget i stykker av
begrepsoppstillinger.600
Revideringen er forskningens siste fase og innebærer å stille spørsmål
om hvorvidt avhandlingen synliggjør noe annerledes eller nytt som
kan føre til en endret praksis når det gjelder mødre i psykiatrisk
kontekst. Det innebærer å se gjennom, granske og vurdere hvorvidt
avhandlingens bidrar til dypere forståelse av vårdandets innerste
vesen, og om den tjener vårdvitenskapens sak.601 Revideringen
omfatter også å offentliggjøre og synliggjøre fortolkningen i en språklig
drakt slik at den ikke bare kan granskes, men også anvendes i den
kliniske konteksten. Ved å granske, se gjennom og rette opp kan
virkeligheten føres mot idealet og idealet mot virkeligheten.
Avhandlingen hadde til hensikt å synliggjøre vårdandets innerste
vesen slik det trer frem i helse og lidelse hos pasienter som er mødre i
en psykiatrisk kontekst. Studien er forankret i klinisk kontekst og
empiri og har berøringspunkter både til den kliniske og systematiske
vårdvitenskapen. Studien er tenkt å skape en bro mellom virkeligheten
og den virkelige virkeligheten. Revideringen er en vurdering av
forholdet mellom det konkrete og kontekstuelle, potensialet og idealet.
Broens fundament og spennet mellom virkeligheten og idealene for
virkeligheten granskes. Dette kapittelet er også refleksjonen og veien ut
Martinsen (2009, s. 149).
Eriksson (2009) i Martinsen & Eriksson (2009) skriver om den ontologiske evidens.
Ontologisk evidens er å synliggjøre det sanne, det skjønne, det gode og det evige.
Eriksson henviser til Gadamer (2010) og hans tanke om det evidente. Det evidente er
det som er synliggjort, det som utvider og fordyper det som betraktes.
600
601
141
av avhandlingen og forhåpentligvis med blikket rettet mot nye
horisonter.
Forståelse i denne studien har sammenheng med spørsmål om sannhet
og evidens.602 Mine refleksjoner går ut fra Gadamers603 hermeneutiske
tanker om evidens og ut fra Martinsen og Erikssons resonnementer i
boken Å se og å innse.604 De metodologiske refleksjonene gjøres med
utgangspunkt i Ontologisk evidens, Tekst og språk, Tradisjon og
Vitenskapens ethos.
Ontologisk evidens
En vitenskapelig disiplins muligheter for å skape ny og original
kunnskap ligger i dens ontologiske kjerne.605 En ontologisk evidens
foreligger når vårdandets kjerne og primærsubstans blir synlig i tanker,
ord, holdninger og handlinger og gjennomgripende preger den
vårdande kulturen. I denne avhandlingen handler ontologisk evidens
om hvordan den ontologiske kjernen og ethos viser seg og blir synlig i
forskningsprosessen, og om dette er noe jeg kan stole på som gyldig.606
Den ontologiske evidens er det som gjøres synlig av vårdandets
innerste vesen gjennom den hermeneutiske fortolkningsprosessens
bevegelse mellom helhet og del, mellom tolker og fortolkning, empiri
og teori. Vårdandets innerste vesen kan være direkte eller indirekte
synlig og beskrivelsene bidrar til å forstå det meningsbærende. Det
meningsbærende er på denne måten knyttet til vårdvitenskapens
grunn- og kjernebegrep.
Eriksson (2009). Begrepet evidens har fire meningsdimensjoner, å se og innse, å vite,
å bekrefte og å revidere.
603 Gadamer (2010).
604 Martinsen & Eriksson (2009).
605 Eriksson (1995, 2009).
606 Eriksson (2009). Ontologisk evidens innebærer å la det evige, sanne, skjønne og gode
få tre frem gjennom den hermeneutiske erfaringen.
602
142
Denne avhandlingens ontologiske evidens handler om hvorvidt
beskrivelsene av fortolkningen av vårdandets innerste vesen tangerer
meningsinnholdet i vårdvitenskapens grunn- og kjernebegrep. Det
handler også om hvorvidt fortolkningen av mødrenes virkelighet på
eksistensielt og ontologisk nivå tangerer mødrenes virkelighet på de
rasjonelle og kontekstuelle nivåene. Ontologisk evidens innebærer å
forstå hvordan resonnementet om vårdandets innerste vesen på
eksistensielt og ontologisk nivå er en logisk følge av foregående
fortolkninger av mødrenes erfaringer på rasjonelt og kontekstuelt nivå.
Denne studien har sitt grunnlag i den empiriske virkeligheten. Det
betyr at pasientperspektivet er vektlagt i den kontekstuelle evidensen.
Den ontologiske evidensen er fortolket ut fra pasientperspektivet i det
empiriske materialet og skaper et bilde av de universelle
forutsetningene. Ontologisk evidens vil si en synliggjøring av den
virkelige virkeligheten som finnes bortenfor det selvsagte og synlige.607
Forutsetningen for å komme frem til ontologisk evidens er å erkjenne
at det finnes en virkelighet som ikke er direkte synlig, men likevel
omfattende og virksom i menneskelivet. Avhandlingens studier og
sammenfatningen er en bevegelse mellom de konkrete og
kontekstuelle, eksistensielle og ontologiske nivåene. Abduksjonen har
bidratt til å forstå den virkelige virkeligheten, vårdandets innerste
vesen, slik den kan tenkes å være og virke. Den ontologiske evidens er
gjort synlig i en teoretisk modell og gir en forestilling om hvordan
vårdandets vesen i den virkelige virkeligheten kan være. I denne
studien trer forståelsen frem gjennom den hermeneutiske
fortolkningsprosessens bevegelser mellom de rasjonelle, kontekstuelle,
eksistensielle, ontologiske, førontologiske nivåene samt det etiske.
Gyldigheten viser seg i fortolkningsbevegelsene mellom empirien og
teoriperspektivets grunn- og kjernebegrep og hvorvidt det er en logisk
sammenheng.
Martinsen & Eriksson (2009). Det universelle henviser til de grunnleggende
forutsetninger for det allmenne i mennesket.
607
143
Fortolkningsprosessen i avhandlingens studier og sammenfatning er
inspirert av Ödman og Råholm .608 Ödmans fortolkningsmodell
omfatter ikke det ontologiske nivået, selv om det ut fra hans tekster kan
forstås at dette kunne være ønskelig. Ödmans modell omfatter de
rasjonelle, kontekstuelle og eksistensielle nivåene. Jeg har i denne
sammenhengen benyttet meg av min frihet som forsker.609 Ved hjelp av
abduksjon har jeg fortolket på ontologisk og førontologisk nivå. I
avhandlingens studie 2, 3 og 4 har fortolkningsprosessen på bakgrunn
av fortolkningen på eksistensielt nivå vendt tilbake til empirien. Tesene
på ontologisk nivå er utarbeidet på bakgrunn av foregående
fortolkninger, men med utgangspunkt i empiriens potensial. I
avhandlingens sammenfatning er fortolkningene på kontekstuelt,
eksistensielt og ontologisk nivå ført sammen. På denne bakgrunn
vendte fortolkningsprosessen seg enda en gang tilbake til den samlede
empirien. På basis av den samlede empiriens potensial og min
teoretiske forforståelse dannet jeg teoretiske hypoteser.610
Fortolkningen i denne fasen ble ført sammen med teoretisk perspektiv
og filosofisk teori som er forenlig med det teoretiske perspektivet.
Fortolkningene av mødrenes virkelighet på det kontekstuelle nivået ble
ført inn mot det teoretiske perspektivet og synliggjør mødrenes
eksistensielle virkelighet. Slik sett er den eksistensielle og ontologiske
fortolkningen nærmere teorien, og fortolkningen på rasjonelt og
kontekstuelt nivå nærmere empirien. All tekst bærer med seg et
menneskelig liv som det er mulig å fortolke, men det er også
begrenset.611 Slik sett har fortolkningene som går ut over de rasjonelle
Ödman (1992, 1997), Råholm (2010).
Levinas (2013). Sannhet betyr å kunne gi sin tilslutning til en påstand eller idé og er
det tenkende vesens opprør mot å bli fremmedgjort og fastholdt i noe som allerede er
bestemt. Forskningens frihet er knyttet til menneskets frihet til å opprettholde sitt vesen
og ikke la seg bli holdt fast i noe annet enn friheten. Det er opprettholdelse av vesen og
identitet i den menneskelige tenkningens fremrykk i ukjent terreng.
610 Peirce (1990, 177–183), Råholm (2010).
611 Alvesson & Sköldberg (2009) viser til hypotesen om at all fakta er teoriladet. Det er
alltid slik at vi legger inn et perspektiv i det vi ser og slik sett blir det perspektivisk.
Strukturer og mønster i det jeg har sett i denne studien er derfor farget av perspektivet
jeg ser fenomenene gjennom. Det vil alltid finnes alternative strukturer og mønster som
ville bli synlige ved hjelp av andre perspektiver og forskningsspørsmål.
608
609
144
og kontekstuelle nivåene begrensninger når det gjelder gyldighet.
Begrensningene kunne ha lukket fortolkningsprosessen, men ble en
inspirasjon til å stille spørsmål ut over resonnementene, og nye tanker
og ideer trådte frem.
Fortolkningen i denne avhandlingen er transcendent, det vil si den går
ut over menneskets synlige væren i den konkrete situasjonen. Å forstå
noe ut over menneskets væren er utfordrende, fordi det krever at jeg er
villig til både å gå inn i og ut over meg selv og sette min forforståelse
og fordommer på spill. Mine erfaringer og verdier er grunnlaget for
hva jeg erfarer som sant og har dermed betydning for mine
fortolkninger og hva jeg forstår som virkeligheter og muligheter.
Samtidig er ikke forståelsen absolutt, den er bare mer eller mindre
sannsynlig og avhengig av leserens fortolkning.612 Den er avhengig av
om leserens lesning bekrefter det for ham/henne allerede kjente, eller
om lesningen viser noe annerledes og nytt.613 Ifølge Gadamers
hermeneutiske filosofi er det tilstrekkelig å forstå noe annerledes eller
på en annen måte for å si at det er en gyldig sannhet.614 I den grad
avhandlingen viser en annerledes forståelse av hvordan vårdandets
innerste vesen trer frem, er det vesentlig at forståelsen synliggjør
vårdandets og pasientens sak.
Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen er om den nye forståelsen
virkelig er en dypere og annerledes forståelse, og hvorvidt jeg kan
påberope meg en ontologisk evidens om vårdandets innerste vesen?
Studien er basert i empiri fra en klinisk kontekst og har derfor
kontekstuell evidens. Det betyr at den rasjonelle og kontekstuelle
forståelsen av mødrenes livsvilkår er mer synlige. Forståelsen på disse
nivåene er mer empirinære og kan forklares ved hjelp av empiriske
data.615 Fortolkningen på disse nivåene er i større grad knyttet til
mødrenes ytre virkelighet og kan kontrolleres mot de empiriske data.
Fortolkningen på eksistensielt nivå har flere tolkningsalternativer. Selv
om jeg har valgt muligheten den vårdvitenskapelige teorien gir, er det
Gadamer (2010).
Gadamer (2010, s. 387–403).
614 Gadamer (2010).
615 Ödman (2007, 113–129).
612
613
145
innenfor denne teorien flere alternative fortolkninger. Menneskets
eksistensielle dimensjon er bundet til omstendigheter i den ytre verden,
således er samspillet mellom den indre og ytre verden dialektisk.
Mødrenes utsagn er på denne måten vitnesbyrdene i fremføringen av
det eksistensielle og den ontologiske evidensen. Gyldigheten handler
da om hvorvidt det er konsistens og sammenheng mellom empiri og
substans og mellom de ulike fortolkningsnivåene.
Den andre fasen i fortolkningen, bekreftelsen,616 omfatter studiens
refleksjoner og resonnementer når det gjelder kjernesubstansens
overenstemmelse med egenskapene som ble synliggjort i den
sammenfattende fortolkningen av studiene 1–4. Tesene er blitt til
gjennom lesning og tenkning, og de har tatt form etter utprøving av
flere intuitive ideer. Ideene er så reflektert i forhold til empirien,
egenskapene, det teoretiske perspektivet og filosofisk teori. Skal man
stole på en forståelse hvor de intuitive innsikter og erfaringer har vært
førende? Ifølge Gadamer617 er ikke resultatet vesentlig, men selve
fortolkningsprosessen der fordommene og forforståelsen reflekteres i
forståelsen av saken. I denne studien handler det om spørsmålene og
refleksjonene har bragt fortolkningsprosessen fremover. Det handler
også om forståelsen av at ideer og innfall ikke handler om noe som ikke
er, eller aldri har eksistert. Det er i kraft av fortolkningsprosessens
avslørende resonnement vårdandets innerste vesen har kommet til
syne som den kan være. Den ontologiske evidensen er basert i
forståelsen av egenskapene skyld, ansvar og mot, som er fortolket i lys
av teori om menneskets universelle dimensjon og i lys av det teoretiske
perspektivet. Fortolkningsprosessen har foregått i fortolkeren. Den
subjektive fortolkningen er dermed også en begrensning. Det er fullt
mulig at sakens kjerne er hindret i å bli synlig, fordi det er blitt tilpasset
det allerede kjente i meg som forsker. Å sammenligne de empiriske
data med den valgte teorien, vil synliggjøre om det er en sammenheng
mellom teorien og empirien. Dette kan også sees i forhold til
Eriksson (2009) bruker begrepet vidimering og henviser til hvordan man beskriver
noe som sannsynlig.
617 Gadamer (2010, s. 314–322 og s. 436–445).
616
146
konteksten der datamaterialet kommer fra. Fortolkningen er derfor
ikke sannhet, bare mer eller mindre meningsfull.
En hermeneutisk studie inneholder alltid en grad av brist på
intersubjektivitet.618 Det er mine faglige og personlige tolkninger og
egen refleksjonsevne i kombinasjon med den økende forståelsen som
gis rom. Fortolkningen i denne studien er ikke fri for forutinntatthet og
fordommer, men er likevel fullt ut i stand til å bli gransket. Min egen
væren og tilblivelse har vært middelet til å forme forståelsen. Den har
satt begrensninger når det gjelder metodologien, men ikke for
vitenskapen.619 Det selvsagte og logiske er ikke vanskelig å forstå og
fremlegge. Det er i fornemmelsene og de enda mere uklare ideene
fortolkningen ble satt på prøve. Det finnes alltid et mellomrom som
ikke forstås,620 derfor måtte jeg også spørre om det kan være slik eller
slik? Fortolkningen ble som en brevveksling mellom de ulike
egenskapenes fremtredelse i fortolkningen og tenkningen.621
Tenkningen og forståelsen måtte vekkes, og problemet var at jeg forsto
for fort og for mye. Da fremsto fortolkningsprosessen som en prosess
der jeg bekreftet det allerede kjente. Utgangspunktet i avhandlingen
var festet til det jeg allerede visste. Forforståelsen inkluderte også uroen
over at det også var noe jeg ikke visste. Det er i det allerede forståtte det
uforståtte finnes. Utfordringen var å være lenge nok i spørsmålene slik
at jeg kunne få øye på det skjulte og uforståtte, hva er det utenkte og
ennå usagte? Dette handlet om å tåle å være i uroen og arbeide i det
ukomfortable og uforutsigbare. På denne måten har studien vært
avhengig av mitt, forskerens, mot og vilje til å utsette meg for det
Gadamer (2010), Cavalcante Schuback (2006, 2011).
Gadamer (2010). Ontologisk evidens eller menneskets sannhetserfaring overskrider
metoden fordi den er nærmere erfaringsområdene filosofi, kunst og historie. Erfaringer
innen disse områdene kan ikke verifiseres med vitenskapelige metoder.
620 Cavalcante Schuback (2006).
621 Cavalvante Schuback (2006, s. 129–154). Tenkningen er noe annet enn en tanke, den
er en bevegelse mellom forestilling og fremstilling. Tenkningens fundamentale kraft er
å vise frem, det vil si at tankens bevegelser følger det fremtredendes måte å tre frem
på. Tenkning er en aktivitet, ikke bare en samling med kunnskap. Tenkningen utgår
fra det allerede sagte, gjort og tenkt og skaper rom for det ukjente, det utenkte og
usagte.
618
619
147
ukomfortable. Sakens kjerne, vårdandets vesen måtte bli evident i meg
før den kunne kles i ord. Kunnskapen om vårdandets vesen fikk
dermed konsekvenser for mitt eget liv og er også avhandlingens
begrensninger. Samtidig forteller det noe om den ontologiske evidens
som er knyttet til menneskets kjerne, ethos og verdighet. Å være bærer
av et ethos betyr å være åpen for det ukjente og vise mot til å gå utover
rådende grenser for å finne saken selv i den virkelige virkeligheten.
Spørsmålet om ontologisk evidens handler deretter om hvorvidt
studien evner å målbære innsikten og forståelsen. Kan ordene og
formuleringene skape bro og bære forbindelsen mellom den konkrete
og universelle virkeligheten?
Tekst og språk
Det er i formidlingen av forskningsprosessen sakens kjerne blir
synlig.622 I formidlingens språklighet skal teksten tale og ambisjonen
har vært å gi mulighet for et eksistensielt møte mellom leseren,
mødrene og saken. Gjennom avhandlingens tekst har pasientens
sammensatte verden fått tre frem i noe evident og evig. Ideer, bilder,
ord og begrep er valgt og satt sammen i den hensikt å sannsynliggjøre
studiens ontologiske evidens. Dette handler ikke bare om ord og tegn,
men hvordan min personlige språklige form bidrar til å la saken
komme til orde i avhandlingen.623 Ingenting er evident før det er kledt
i ord. Det er i formuleringens bevegelse vårdandets innerste vesen får
tre frem og eventuelt bære frem vårdandets kjerne og sak. Dersom
studien skal overleve som tekst, må den reflektere en
meningssammenheng og berøre de dype menneskelige spørsmålene i
livet. Avhandlingen er i en slik forståelse ikke ferdig, men bare en
ansats til videre fortolkninger. Avhandlingen er bare et spor av en tid
622
623
Gadamer (2010, s. 423–445), Eriksson (2009, s. 55–61), Martinsen (2009, s. 147–155).
Gadamer (2010, s. 423–517).
148
og en sammenheng og hører slik til i fortiden, men hvor
meningssammenhengen inneholder potensial til nye og annerledes
fortolkninger. Ord og formuleringer skaper og former vitenskapen.
Gadamer skriver at ordene ikke er fragmenter av fortiden, men at de
faktisk reiser seg ut over seg selv ved at de uttrykker noe meningsfylt.624
Levinas skiller på det som sies og det sagte.625 Derfor kan all
menneskelig væren uttrykkes og reflekteres i språket. Gyldigheten
handler om hvordan språket og resonnementene i avhandlingen
reflekterer pasientens verden og virkelighet. Det handler også om hvor
troverdig fortolkningsprosessen og resultatene er presentert og på
hvilken måte leseren kan følge fortolkningen. Dette handler om hva
slags ord og begreper som er anvendt, om det er tydelig nok slik at
meningen i innholdet kommer frem.
I de to første studiene var jeg ikke knyttet til det vårdvitenskapelige
teoretiske perspektivet og brukte begreper og ord uforenlig med
vårdvitenskapens ontologi. I de to første studiene ble begrepene
bestemt dels av meg og dels av tidsskriftets redaktør/referee. Å bruke
fastlagte kvalifiserte begreper, metoder og rammeverk om pasientens
sammensatte og unike liv og virkelighet, skaper begrensninger og
lukker igjen for en åpen refleksjon. Ord kan redusere og krenke
pasienten.626 Dersom språk og begrep ikke appellerer til de indre
verdiene, skaper det avstand til det som berører. Slik sett kan mødrene
i helse og lidelse krenkes, fordi verdigheten og likeverdigheten kveles
til fordel for behovet for kontroll og oversikt. I de to siste studiene og i
sammenfatningen brukes begreper og teori forenlig med det teoretiske
perspektivet. Jeg har arbeidet intenst og bevisst med ordene og
formuleringene i avhandlingen slik at den skulle bære den ontologiske
evidensen. Det er i teksten den menneskelige kunnskap ligger og
avslører i hvilken grad jeg har avspeilet vårdvitenskapens ontologi og
verdigrunnlag.627 Fortolkningene er ikke endelige og dette vil også
teksten bære preg av ved at den inneholder utydeligheter og
Gadamer (2010).
Levinas (1990, s.102, 2013, s. 81), Berge (1995).
626 Martinsen (2009).
627 Gadamer (2010), Martinsen & Eriksson (2009).
624
625
149
tvetydigheter. Dette kan avsløre både blinde flekker i tenkningen og
sneverhet i forståelsen av empiri, teori og perspektiv.
Pasientens, morens verden, kan utarmes ved å bruke ord, begreper og
formuleringer som tjener utenforliggende saker og ikke deres indre
virkelighet. Begreper og formuleringer er preget av den
vårdvitenskapelige tradisjonens bruk av begreper og skriveformer,
men jeg har samtidig vært fri til å bevege meg i mitt eget språk og
personlige uttrykksform. Utfordringen har vært å finne de gode ordene
og formuleringene som taler pasientens sak og ivaretar verdigheten.
Det har vært utfordrende å være åpen og undrende i fornemmelsen av
det ukjente, å være i tenkningen og undringen lenge nok til at uroen og
det ukjente ble tydelig, og på den måten kledde seg selv i ord.
Skriveprosessen har derfor også tvunget meg til å formulere vagheter
og fornemmelser, noe som kan skygge for å synliggjøre saken.
Tradisjon
Humanvitenskapen har kunnskapen om mennesket og menneskets
kunnskap om seg selv som sitt formål.628 Den hermeneutiske filosofien
er
veileder
i
en
hypotetisk-deduktiv fremgangsmåte
i
fortolkningsprosessen. Fortolkningsprosessen har gått mellom del og
helhet, spørsmål og svar på de ulike nivåer og faser og skapt ny innsikt
og forståelse. Fortolkningen gir ikke en mening i seg selv, for det finnes
ingen idé bak den verden vi lever i. Ideene er alltid forankret i den
verden vi lever i, men er mer eller mindre skjult av kontekstens og
kulturens attributter.629 Fortolkningen har gått i bevegelsen mellom det
allerede forståtte og i en tradisjon jeg ikke kan befri meg fra. Samtidig
stiller den stadig spørsmål. Tradisjonen er både stengt og åpen, og i
Gadamer (2010), Helenius (1990).
Jf. Gadamer (2010), jf. Eriksson (2009). Vårdandets innerste vesen ligger skjult for
oss, og det vitenskapelige arbeidet går ut på å avdekke og finne det originale, vekke
virkeligheten og skape det sanne, det gode og det skjønne.
628
629
150
dette mellomrommet er studien blitt til. Å forske i en tradisjon gir
derfor både begrensninger og muligheter. I vårdvitenskapen ligger
muligheten i den humanistiske og hermeneutiske forankringen og gjør
det mulig å fortolke på nytt og på nytt for å se ut over og bortenfor. En
levende vitenskap er død dersom det ikke stilles nye spørsmål. På
denne måten bidrar studien til en fornyelse ved at den har studert
vårdandets innerste vesen ut fra det naturlige vårdandet, med en
forankring i vårdvitenskapens grunnleggende etiske verdier.
Tradisjonen er på samme tid åpenbar, men inneholder samtidig
uklarheter og spørsmål. Åpenheten i tradisjonen gjør forandring mulig.
I denne avhandlingen er det først og fremst i mine tanker og ideer
forandringen skjedde. Studiens begrensninger ligger derfor i min evne
og vilje til å sette meg i en åpen og mottakelig posisjon for å la meg
berøre og forvandle.630 Utfordringen og begrensningen er i hvilken grad
jeg har stilt meg åpen og lyttende til det som har berørt meg i mødrenes
fortellinger, i tekstene og forskningsprosessen. Jeg har forstått min egen
berørthet som noe som vil meg noe. Berørtheten har hatt en betydning
jeg ønsket å vise i avhandlingen. Når jeg først var berørt, lå
utfordringen i å være konsentrert og oppmerksom i forhold til det
ukjente. Spenningen ligger mellom å holde fast ved det allerede
forståtte og ha mot til å slippe frem det uforståtte i en kontinuerlig
prosess.631 På den ene siden synliggjør studien ikke mer enn det som
har kommet for dagen for meg, på den andre siden kan den inneholde
et potensial som peker ut over teksten og tradisjonen.
Studiens hensikt omfatter et ønske om å tjene vårdvitenskapens sak,
om å endre noe i vårdandet slik at det gagner pasienten, det lidende
mennesket. Slik mødrene gjennom møtet i intervjuene er
avhandlingens vitnesbyrd, kan avhandlingen som tekst tjene som
vitnesbyrd om den virkelige virkeligheten i menneskelivet. Mødrenes
virkelighet og virkelige virkelighet632 er kledd i ord og har skapt et nytt
Martinsen (2009).
Gadamer (2010), Martinsen (2009).
632 Martinsen & Eriksson (2009). Opplevelser knyttet til situasjoner og kontekster og
opplevelser knyttet til de grunnleggende forutsetningene i den ontologiske og etiske
dimensjonen i livet.
630
631
151
bilde av pasienter som er mødre i psykiatrisk kontekst. Dette vil ha
betydning for utviklingen av den kliniske praksis, av vårdandet som er
rettet mot mødre i helse og lidelse i psykiatrisk kontekst.
Vitenskapens ethos
I den vårdvitenskapelige forskningstradisjonen har etikken forrang.
Tekstens og materialets substans går foran og har større autoritet enn
metodologien.633 I denne studien har intervjumaterialets innhold og
substans vært det førende og bærende i hele forskningsprosessen.
Gjennom det sanne, det skjønne og det gode forenes etikken med
evidens.634 Ingen vitenskap kan overleve uten at den gjenskaper sin
tilknytning til vitenskapens ethos, ontologi og epistemologi.635 Denne
studien tegner et bilde av det lidende mennesket, pasientens kamp for
å komme til sitt indre og fullføre sin viktigste gjerning i livet. I møtet
med forskningsspørsmålene og med mødrene, er jeg tiltalt. Det betyr at
jeg er gjort ansvarlig for å svare på tiltalen. Jeg er også ansvarlig for å
bringe det ut i verden for å tjene vårdandets sak og det lidende
menneskets liv og helse. Studiens ord og form skaper substans og
synliggjør vårdvitenskapens etiske grunnverdier. Et annet spørsmål er
i hvilken grad vårdare har nytte av studiens forståelse? En dypere
forståelse kan bidra til at vårdare velger en praksisform som ikke bare
baserer seg på kunnskap om og forståelse for pasientens liv i den
kontekstuelle virkeligheten, men som også åpner opp for å forstå
pasienten ut fra kunnskap om menneskets grunnleggende universelle
forutsetninger. Ethos er vårdarens hjelp til å forholde seg til pasientens
liv og virkelighet. Virkelighetsbildene fra konteksten og fra den
universelle virkeligheten kan bli kilden til å skape en kultur basert på
pasientens livsvilkår og vårdandets etiske grunnverdier. I den
Eriksson (2003).
Martinsen & Eriksson (2009).
633
634
152
universelle forståelsen er det mulig å møtes under likeverdige
fundamentale livsvilkår. Dermed kan medlidenheten vekkes og
likeverdigheten gjenskapes.
ENGLISH SUMMARY
The call to the ministry of life
Mothers in health and suffering
Search words: caring, caring science, ethics, health and suffering,
hermeneutics, mothers, psychiatric care, psychiatric context.
Introduction
The overall purpose of this dissertation is to illuminate how the
innermost essence of caring emerges in health and suffering in patients
who are mothers in psychiatric care. The clinical purpose of the study
is to seek to understand and visualize the patient's inner world in health
and suffering in terms of contextual, existential, ontological and ethical
dimensions. This thesis has a caring science perspective, and the
scientific interest is directed toward understanding the core of caring.636
Natural caring is the object of caring science and of research interest
because it establishes the central core of professional caregiving.637 In
this study, we encounter patients who are mothers who need
psychiatric care. Understanding of and knowledge about the mothers'
636
637
Lindström, Lindholm & Zetterlund (2010).
Eriksson (1990).
153
struggle in health and suffering are of crucial importance to enable
clinical practice to make provisions for and adapt to the individual
patient. Caring in its original sense implies a relationship between self
and others, of which hope, love, and charity are conveyed through
tending, playing and learning. Caring is a natural human quality that
creates a state of trust and satisfaction, a bodily and spiritual zest for
life. The core of caring is based on the idea of the human love and
compassion that arise in encountering the suffering human being.
Mother and child are the natural image of love and care between
human beings where responsibility for the other constitutes the basis of
love. Caring acts are natural processes essential for human survival,
growth and development; hence, motherhood touches the eternal
ontological questions in life. This thesis seeks to generate knowledge of
meaning related to this image in a psychiatric context.
The mothers in this thesis are the natural caregivers for their children
and themselves in need of professional care. There exists a huge
amount of research on the risk of being a child of parents who suffer
from mental illness,638 who suffer in pregnancy and childbirth,639 while
motherhood and suffering connected to mental illness later in life has
got far less attention. Little attention has also been paid to the
existential, ontological and ethical dimensions in research concerning
patients as mothers in psychiatric care.
Motherhood involves taking responsibility that extends beyond one's
own life, because the child represents possibilities in a yet unknown
future. Mothers understand their child’s life and destiny as a part of
their own life, 640 therefore, the understanding, treatment and care have
to adjust to lived realities. Human life presents challenges that cause
suffering of different character and intensity. When anxiety and
darkness take the place of pleasure and energy in the mothers’ lives,
they experience suffering that creates emotional hindrances and
Berg-Nielsen & Vikan (2002), Mowbray et al. (2005, 2006), Aldridge (2006), Affifi et
al. (2008), Blegen et al. (2010), Skipstein et al. (2012).
639 Glavin et al. (2009), Blegen et al. (2010), Beck et al. (2011), Eberhard-Gran et al. (2014).
640 Bondas (1998, 2000), Bondas & Eriksson (2001).
638
154
challenges that make it difficult or even impossible to meet the norms
and demand of mothering. Suffering caused by mental illness shakes
the mothers’ understanding of themselves as mothers.641 Motherhood
and suffering from mental illness are often seen as incompatible. The
mothers are enclosed by silence, neglected or denounced when meeting
professionals in psychiatric contexts.642 Diagnosis and explanations are
defined with regard to normalized standardizations and might be
experienced as an attack on the feeling of being a whole person. This
makes for serious consequences for the mothers’ experiences of their
responsibility as a mother, hence their dignity. The suffering causes
feelings of guilt,643 which a genuine consciousness of one’s ontological
responsibility as a human being might relieve. Experiences of
fellowship and meaning create experiences of oneself as a whole
human being. This is the image of the human being in this thesis,
mother and child,644 mother and the caregiver essential for each other’s
health. Through interpretation of the mothers’ experiences of health
and suffering, to give and receive care might reveal possibilities to
understand the essence and depths of caring. This thesis has its
departure in both the natural and the professional care as experienced
by mothers as psychiatric patients. Studying the care experienced by
mothers might lead to a deeper understanding of the core of caring,
simultaneously it create the possibility of understanding what
caritative caring is for mothers as patients in psychiatric care.
Aim
The overall purpose of this dissertation is to illuminate how the
innermost essence of caring emerges in health and suffering in patients
who are mothers in psychiatric care. The purpose of the study in a
Jf. Rehnsfeldt (2010), jf. Lassenius (2005).
Krumm & Becker (2006), Halsa (2008), Turney (2011).
643 Rørtveit (2010).
644 Stern (2000, 2003).
641
642
155
clinical sense is to seek to understand and illuminate the patient's inner
world in health and suffering in terms of contextual, existential,
ontological and ethical dimensions.
The interpretation of the theoretical knowledge in the clinical context
brings about a development of caring science as basic for developing
caring to patients who are mothers in psychiatric care. This thesis seeks
answers to the following questions:
What is the current state of knowledge on mothers with mental
health problems and the challenges they face in their maternal
role? (Study 1).
How can mothers’ experiences of motherhood when suffering
from mental illness be understood? (Study 2).
What are patients’ experiences of health and suffering in
psychiatric care while being a mother? (Study 3).
What is caring when being a mother in psychiatric care? (Study
4).
The study reveals the core of natural caring in the mothers’ narratives
of health and suffering in relation to being a mother and receiving
psychiatric care.
Through a dialectical interaction between the pre-understanding,
empirical data and theory the research is expected to result in a
contextual theoretical model of caring. This model provides the basis
for developing a universal theoretical model of the innermost essence
of caring. The dissertation reveals knowledge for both the clinical and
systematic caring science by adding nuances and deeper
understanding of the innermost essence of caring.
Methodological approach
The methodological approach is based on inquiries in an epistemology
founded on ontology. Hence, the dissertation is rooted in philosophical
156
hermeneutics as outlined by Gadamer.645 Interpretation and
understanding are ontological with a linguistic character that makes it
possible to reveal ideas and interpretations that go beyond what is
immediately given. The philosophical hermeneutics seek
understanding of the human being’s world through a profound
interpretation of the human existence’s essential condition on a deeper
level.646 In line with Gadamer, the human being constitutes herself, her
origin and belonging in text and language, in which the understanding
of each individual evokes general ontological obligations. The
hermeneutics of understanding consider a philosophy that guides the
interpretation process, in addition to being affected by the researchers’
values, pre-understandings, and prejudices.
The study is exploratory and descriptive in nature and encompasses
induction, deduction and abduction as tools of reasoning.647 The
dialectical movement in interpretation moves back and forth between
empirical data, caring science theory and philosophical theory and
reveals deeper insight into meaningful content in the mothers’
narratives. The interpretation in this thesis was made on different levels
of abstraction, described as rational, contextual, and existential,
inspired by Ödman,648 and abduction on the ontological level inspired
by Råholm.649 Hermeneutic philosophy guides the inductive and
deductive approach to interpretation, as well as the movement between
the clinical context and the caring science paradigm. In this encounter
between the visible and invisible reality, the image of natural caring
and the motherliness emerges.
Gadamer (2010).
Gadamer (2010) emphasizes the linguistic character of the understanding. The
hermeneutics enable to meet the human being’s existence conveyed through language.
647 Alvesson & Sköldberg (2009).
648 Ödman (1997, 2007). The model includes interpretation on rational, contextual, and
existential levels.
649 Råholm (2010) argues the abductive reasoning.
645
646
157
Levels of interpretation
Induction includes the researcher’s preunderstanding, previous
research and the empirical material. The inductive steps are closely
related to the empirical material and include the descriptions of the
mothers’ experiences of their realities, thus involving the rational level.
The inductive steps are completed with an empirical description and
abstraction based on the interpretations of the mothers’ narratives, that
is the contextual level. The contextual level includes interpretation and
descriptions of acts, situations, and relationships in accordance with
their experiences of care, in relation to their children, and in receiving
care. The deductive step has its point of departure in the theoretical
perspective and comprises existential assumptions based on previous
interpretation and abstraction, that is, the existential level. Common
hallmarks of existential meaning emerged through an open dialogue
with the interview text. The abstraction deals with existential feelings
and experiences, and the personal and subjective experiences form the
basis of the interpretations. The abduction step has its point of departure
in the existing interpreted understanding, and in the empirical data.
The interpretation process went forth and back between the empirical
data and theory in examining theoretically charged empirics.650
Through the interpretation process, ideas and assumptions about the
mothers’ prevailing conditions became visible; that is the ontological
level. The ontological level includes also the presuppositions for the
human being’s ontological experiences, that is, the pre-ontological
level. This level concerns the ethical dimension where the human being
constitutes herself as a human being. The interpretations on different
levels create the basis from which the clinical model and the universal
theoretical model of the core of caring ascend. The hermeneutical
movements between the parts and the whole are never ending, hence
the interpretation and understanding is not determined, but
transcending and going beyond.
650
Alveson & Sköldberg (2009), Råholm (2010).
158
The research question in the study was preliminary and emerged
through the interpretation process. The results created the basis for new
research questions.
Ethical considerations
The research is performed in accordance with Ethical Guidelines for
Nursing Research in Nordic countries, The National Advisory Board
on Research Ethics in Finland, The Declaration of Helsinki, and the
Regional Committee for Medical Research Ethics, South Norway (No.
S-05334) and (No. 2009/124), and the Norwegian Social Science Data
Service (No. 13430) and (No. 18667).
The participants received written and oral information: the aim of the
study, its voluntary nature, and that they could withdraw at any time
without consequences. Written informed consent was obtained from all
participants, and steps were taken in order to disguise their identities.
The caritative motive of love and charity, respect and reverence for
human dignity took precedence over ontology in every aspect of the
study.651
Data and sample
Data have been collected through open qualitative interviews with
patients in psychiatric care who are mothers of children aged between
0 and 18 years (studies 2, 3 and 4). The systematic review consisted of
19 research articles (study 1). The participants (N=15) were recruited
from units in Psychiatric Special Health Care Service. All interviews
were audiotaped and transcribed verbatim, and resulted in
651
Eriksson (1990, 1995, 2003).
159
approximately 90 pages of text (study 2, N=5), and 482 pages of text
(studies 3 and 4, N=10).
Study 1 is a systematic review of previously research. Study 2 is a
hermeneutic interpretation of the mothers’ experiences of motherhood
when suffering from mental illness, and is based on interviews with
five mothers. Studies 3 and 4 are based on interviews with 10 mothers.
Studies 3 and 4 are hermeneutic interpretations based on interview
texts with two different research questions. The interview texts
constitute the inductive phase in the interpretation. The meaning
became visible in different ways according to the questions asked.652
The interpretations were not independent of each other. The studies’
research questions were preliminary; the results of each study created
the basis of the next research question. The deductive assumptions in
study 2 were understood in the light of A Good Enough Parent by
Bettelheim653 and the text Courage to Be by Tillich.654 The deduction
phase in study 3 had its departure in the theoretical perspective, and
the abductive assumptions departed from the empirical material. The
abductive assumptions were deepened in the light of the theoretical
perspective and by Buber’s655 text Skuld och skuldkänsla (Guilt and feelings
of guilt). In study 4, the deductive assumption was led against the
theoretical perspective. The abductive assumptions departed from the
empirical material and were deepened with texts by Levinas,656 Etik och
oändlighet (Ethics and Infinity), Tiden och den andre (Time and the Other),
and Underveis mot den Annen.657
Gadamer (2010).
Bettelheim (1988). This theory was abandoned after study 2, but is still a part of my
pre-understanding.
654 Tillich (2000).
655 Buber (2000).
656 Levinas (1990, 1992, 2004, 2013).
657 Levinas (2013). Collection of essays in Norwegian.
652
653
160
The suffering mothers’ world
Study 1
Vulnerability, fear and exclusion
The mothers’ vulnerability was attached to bodily and emotional
consequences of the illness and to suffering attached to economic, social
and relational circumstances. The fear included concern about being
perceived as not a good enough mother, and that the children might
develop mental health problems. In the comprehensive understanding,
the mothers’ challenges emerged as being perceived as not a good
enough mother. This systematic review showed that research has
focused more on the relationship between the mothers and their social
and economic circumstances, and less on diagnosis and symptoms. Yet,
understanding and knowledge about the mothers’ inner existential
world in light of their external world are absent.
Study 2
The struggle between unbearable suffering and existence as a
mother
The mothers’ experiences of motherhood and suffering from mental
illness was understood as a struggle to be a good enough mother, to be
the mother they longed to be, and a struggle in being present in the
relationship with their child and others. The struggle was also about
being recognized as a mother and living openly and honestly in the
world. In existential terms the struggle was understood as a struggle
with guilty feelings, anxiety and uneasiness, where the guilt expressed
the mothers’ inner condition of being separated from their inner
potential as a mother. The anxiety, guilt and despair expressed the
161
mothers’ existential pain in the struggle to reach their inner strength;
the courage to be the mother they longed to be.
Study 3
The struggle between daring to do good deeds and recognizing
one’s limitations
The mothers’ experiences of health and suffering were understood as a
struggle between guilt and responsibility. The mothers’ conscience
becomes visible as the bearer of the human being’s inner ethos of love
and compassion. Conscience is the road from ontological guilt to
responsibility. The feelings of guilty conscience are related to the sense
of not reaching their inner potential. Guilty conscience is the human
being’s inner voice that distinguishes good and bad. The anxiety of
guilt is both suffering and the source of the possibility to change course
in life.
Study 4
The struggle to restore one’s responsibility
The mothers’ responsibility is understood as a responsibility that goes
beyond the here and now, beyond the mother herself, and into a future
of which the mother herself is not a part. When this is overlooked or
ignored, the mothers are forced to renounce themselves. They conceal
their suffering behind a mask and appear unburdened, out of fear of
proving the prejudices correct. They are frozen between the demands
of their motherhood and the fear of being the mother they do not want
to be. In care they recognize themselves as mothers with flawed
characters, and not as those who can restore themselves. In the struggle
162
to restore their responsibility, they must struggle to protect themselves
and their children from being humiliated.
Comprehensive interpretation of the studies on the contextual,
existential, and ontological levels
The core of caring exists; the concern is to find patterns and structures
in which it can be recognized, recreated and understood.658 The studies
were read in order to understand the innermost essence of caring, i.e.
its characteristics and core substance.659 The interpretation on the
ontological level has a deductive departure from the theoretical
perspectives axiom and thesis.660 The results were abstracted in a
clinical scientific model. In natural care we meet the human being as a
unity comprising body, soul and spirit, understood in light of the
relationship she lives in with concrete, and abstract others.661 The
comprehensive interpretation on the contextual level was made visible
as To be between one’s inner and external reality in natural care; on the
existential level as To be and to own oneself as a mother in natural care, and
on the ontological level as The essence of natural care is struggling to realize
oneself in love and compassion.
Eriksson (2013). The ethical fragments contain the genuine from the substance in
caring. The fragments reflect a wholeness that manifests itself in words, concepts,
thoughts and ideas, and are signs of a hidden world. Eriksson relates the meaning of
the fragments to Herakleitos’ fragments that continuously call the human being and ask
for interpretation. They contain the eternal and timeless that can guide the human being
in caring.
659 Cf. Gadamer (2010). The characteristic is accidental, i. e. the changeable. The
characteristics change, while their essence, the core substance, is the same.
660 Lindström et al. (2010, p. 191 –223), Eriksson (2001).
661 Eriksson (1991). The unity as the inner source and force which unites the human
being in her fundamental relationships to herself, others and God, and where she
reaches the inner freedom in creating herself.
658
163
To be between one’s inner and external reality in natural care
Motherhood implies norms and rules from the culture and society. It
includes the women’s’ inner life, her dreams, wishes and longings. The
mothers are living in the tension between their inner and external
worlds in the question: Who do I want to be? What will I be? What
ought I to do? What can I do? Through her decisions from minute to
minute the mother constitutes herself as a mother. To explain her
actions merely in light of motivation or a flaw, or diagnosis will not
only limit her responsibility, but also her alternatives.
Longing for participation in a communion fellowship is common to all
humankind.662 Simultaneously it can be experienced as contradictory
because the fellowship involves not only what they are longing for, but
also the fear of being recognized and rejected.663 The mothers’
vulnerability and suffering can exhaust their experience of being a
whole person. They can also be exhausted by not being met and
understood in their own right, but by virtue of external categorizations.
Human dignity involves the right to be recognized as the human being
one is.664
To be and to own oneself as a mother in the natural care
Caring has its strength in the mother’s existence and is created in the
relation she is in with herself, her child and the surroundings.665 The
relation between the mother and child in natural care is not only a
question about tending, playing and learning in order to master a
Cf. Ueland (2013).
Cf. Lassenius (2005), cf. Nilsson (2004).
664 Cf. Edlund (2002).
665 Cf. Eriksson (1997).
662
663
164
practical situation or survive, but from an inner desire to courageously
create oneself in order to realize the child’s inner potential. Mental
health suffering is often a silent and invisible suffering where darkness,
hopelessness and despair express the existential pain of being lost in
life.666 In the experience of illness, the human being experiences a threat
to their unity of body, soul and spirit.667 The mothers’ struggle between
life and death, joy and grief are realized as a struggle between guilt,
shame and dignity.668 The struggle substantiates her will and longing
for her existence, but the self-affirmation, the acts and attitudes are
created out of her experience of not being good enough. Without
compassion from others she is relegated to herself, and in the face of
her own abyss of darkness and loneliness she is overwhelmed by
anxiety and despair.669
In natural caring, the motherliness emerges in health and
suffering as guilt, courage and responsibility
The love between humans is the core in caring.670 The image of mother
and child involves the image of the love between humans. The mothers’
doing, being and becoming is determined on the basis of the
fundamental love and compassion in the human being.671 The mothers
fight to realize the love and compassion in health and suffering. The
realization of the love is made visible in the mother’s struggle to realize
the good for the sake of the child in her tending, playing and learning.
The mothers’ struggle in health and suffering make courage, guilt, and
responsibility visible as fragments of the inner love and freedom in the
Cf. Rehnsfeldt (1999), cf. Nilsson (2004), cf. Lassenius (2005), cf. Rydenlund (2012).
Cf. Eriksson (1993, 2008), cf. Gabrielsen (2014).
668 Cf. Edlund (2002).
669 Cf. Nilsson (2004), cf. Rehnsfeldt & Eriksson (2004).
670 Cf. Eriksson (1997).
666
667
165
human being. Love in caring, the natural and the professional is the lifegiving force and expresses itself through the human being’s doing,
being and becoming in tending, playing and learning.672 The meaning
in health is ontological, its concern is the human being’s becoming as a
unity of body, soul and spirit in order to reach a higher level of
integration.673
Toward a new horizon
Motherliness in natural care is love and freedom
The interpretation process went from the comprehensive interpretation
of the studies on the contextual, existential, and ontological level to an
abstraction. The abstraction moves toward a universal knowledge
about motherliness in the inner essence of natural care. Previous
interpretation shows that natural caring in the human being contains a
strong inner demand. The inner demand is sensed in an inner call to do
good deeds and create the image of the motherliness. Responding to
inner demands requires an inner freedom in creating the good. Hence,
motherliness is tied to love and inner freedom, and is sensed in a strong
wish, and will in existing for other human beings.674 Guilt and
responsibility are anchored in love as a life-giving force with
possibilities to form and realize the good, the truth and the beautiful.675
Eriksson (1997).
Cf. Lassenius (2005), cf. Eriksson (2000), cf. Koskinen (2011).
675 Gadamer (2010), Martinsen & Eriksson (2009). The good, the truth and the beautiful
in the ontological evidence reflect the eternal and timeless in the essence of
motherliness and caring. According to Gadamer the beautiful shows itself in the
searching of the good. The beautiful appears itself out from itself. Appearing is not only
a characteristic of the beautiful, but is its true essence. cf. Ueland (2013). The advantage
of the beautiful is that it is spontaneously a subject for the human being’s longing.
672
673
166
Courage is the force with which the human being encounters suffering.
Courage is related to will, and anchored in the inner freedom to follow
one’s inner call. Love and freedom are the basis of the ethical demand
in motherliness.
The innermost essence of caring – a universal theoretical model
The abductive assumptions emerge through the empirical material,
previous interpretations, previous research, understanding of the
clinical concepts, and the caring sciences’ theory, axiom and thesis. The
abductive assumption is that the innermost essence of caring is
yearning; and the innermost essence of caring is surrender.
The innermost essence of caring is yearning
Motherliness is the consolidation of love and freedom and is basic in
natural care. Ethos is the fundamental condition in creating the good,
the truth and the beautiful. It is the source of strength in the human
being’s unity: an inner room where the human being can rest and find
its strength.676 Through health and suffering the human being struggles
to protect one’s inner room. In the struggle one might get lost and lose
her balance in life, and the struggle involves getting back to her inner
room.677 The patient in the world of caring yearns to realize the meaning
of life and wants to restore the relationship with her inner room,
ethos.678 The human being wants to participate in her own drama of
Cf. Lassenius (2005), Ueland (2013).
Cf. Eriksson (2010), cf. Rehnsfeldt (1999, 2010).
678 Cf. Ueland (2013).
676
677
167
suffering,679 in managing her responsibility toward herself and
others.680 In spite of the most degrading situations, the human being
owns her dignity and holiness. To give up her holiness is to give up her
humanity.681
The innermost essence of caring is surrender
In tending, playing and learning the human being realizes love in
natural care.682 The innermost essence of caring is unconditional
protection. The protection creates experiences of well-being and
confirmation of being loved for one’s own sake.683 A mother’s tending
of her child is natural and obvious, and creates the image of the inner
essence of caring as something natural, obvious and good.
The child’s nakedness and vulnerability call out to motherliness, as the
patient’s suffering calls out to the caregiver.684 The child’s and the
patient’s presence encourage the mother and the caregiver to respond
as if it concerns life itself. It is a call in the form of an obligation in which
a decision is going to be taken from the human being’s position in the
world. The position is immanent in the human being, but is not a
profession. It is a position in which the human being is continuously
called to service. No one can replace the mother’s or the caregiver’s
responsibility, and no one can be made responsible in their places.685
The uniqueness of the inner essence in caring is that no one can be put
to responsibility in its place. The inner essence of caring is to surrender
Cf. Wiklund (2000).
Cf. Wallinvirta (2011).
681 Cf. Edlund (2002).
683 Cf. Eriksson (1997), Martinsen (2008).
684 Cf. Eriksson (1993, 2008).
685 Cf. Levinas (2004), Edlund (2002).
679
680
168
the inner demand, not the external. In this light the mother cannot
resign from her duty or position/service as human being. She is tied up
in the infinite inner demand of watching and warding. Love and
freedom have paradoxically judged her to the service of life for the sake
of life itself.686
Implication for caring science and clinical praxis
The universal theory model on the inner essence of caring is a logical
conclusion based on previous interpretation of the studies,
comprehensive interpretation and theory.687 The core substance in the
universal theory model is love and freedom as the fundamental essence
in the human being as body, soul and spirit. The core essence is related
to core concept ethos. Freedom and love are united in motherliness and
gain their movements through ethos as joy and surrender.The results
of the dissertation will provide clinical practice with knowledge about
the inner movements of the mothers' souls in relation to their
Cf. Rydenlund (2012). The human being has a strong will to bear her ontological
guilt. Bearing the guilt means realizing where inner freedom and guilt are mutual
premises in the process of reconciliation, hence alleviating suffering.
687 Eriksen, Tranøy & Fløistad (1985). The theory model is inspired by Plato’s image of
the cavern. The soul longs for the simple, eternal and unchangeable. Plato refers to
Socrates and writes about the soul’s longing to the one, the good and beautiful as a
good terminal point for the human struggle. All human beings participate in a process
driven by the love of the good, the beautiful and the truth. Just as the sun illuminates
so we can see, the ideas and thoughts illuminate the idea of the good. According to
Plato ideas are simple and eternal behind the multitude of the world. In the image of
the cavern, we meet the analogy about the sun and the idea of the good between the
darkness, ignorance and evil. Ignorance is immorality and evil, while knowledge is a
deed. The cave dweller’s way up in the daylight reflects the road from the visible to the
idea. Those who live down in the cave live among unclear guesses and meanings, while
those who live up in daylight might get certainty. The world in the cave is like a mirror
of the good from the sunlight. Reality is like a mirror of the universal reality. The image
of the cave is an image of the human being’s road of formation, which incorporates her
courage, endurance and her moral responsibility.
686
169
responsibility as mothers and human beings. Being able to understand
the basic conditions for responsibility is crucial for developing
caregiving that encompasses mother and child and the mutual
relationship between them. This is basic knowledge for developing
attitudes and actions that meet and provide for the needs of the patient
as mother and as a whole, suffering human being
170
REFERANSER
Abrams, L.S., & Curran, L. (2009). “And you're telling me not to stress?" A
Grounded Theory Study of postpartum Depression Symptoms
among Low-income Mothers. Psychology of Women Quarterly, 33 (3),
351–362.
Afifi, T.O., Enns, M. W., Cox, B. J., Asmundson, G. J. G., Stein, M. B., &
Sareen, J. (2008). Population Attributable Fractions of Psychiatric
Disorders and Suicide Ideation and Attempts Associated With
Adverse Childhood Experiences. American Journal of Public Health,
98 (5), 946–952.
Akerjordet, K., & Severinsson, E. (2010). Being in charge – new mothers'
perceptions of reflective leadership and motherhood. Journal of
Nursing Management, 18 (4), 409–417.
Aldridge, J. (2006). The experiences of children living with and caring for
parents with mental illness. Child Abuse Review, 15 (2), 79–88.
Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2009). Tolkning och reflektion.
Vitenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Studentlitteratur, Lund.
Arman, M. (2003). Lidande och existens i patientens värld. Kvinnors upplevelser
av att leva med bröstcancer. Doktorsavhandling, Institutionen för
vårdvetenskap, Åbo Akademi, Vasa.
Beck, C. T., Gable, R. K., Sakala, C., & Declercq, E. R. (2011). Posttraumatic
Stress Disorder in New Mothers: Results from a Two-Stage U.S.
National Survey. Birth, 38 (3), 216–227.
171
Benbow, S., Forchuk, C., & Ray, S.L. (2011). Mothers with mental illness
experiencing homelessness: a critical analysis. Journal of Psychiatric
& Mental Health Nursing, 18(8), 687–695.
Berge, G. (1995). Levinas’ analyse av åpenheten i Autrement Qu’être ou audelà de l’essence. I I sporet av det uendelige. En debattbok om
Emmanuel Levinas. Aschehoug, Oslo.
Berg-Nielsen, T. S., & Vikan, A. (2002). Parenting Related to Child and
Parental Psychopathology: A Descriptive Review of the Literature.
Clinical Child Psychology & Psychiatry, 7 (4), 529–552.
Bettelheim, B. (1988). A Good Enough Parent. Vintage Books, New York.
Blegen, N. E., Hummelvoll, J. K., & Severinsson, E. (2010). Mothers with
mental health problems: a systematic review. Nursing & Health
Sciences, 12 (4), 519–528.
Blegen, N. E., & Severinsson, E. (2011). Leadership and management in
mental health nursing. Journal of Nursing Management, 19, 487–497.
Blegen, N. E., Hummelvoll, J. K., & Severinsson, E. (2012). Experiences of
motherhood when suffering from mental illness: A hermeneutic
study. International Journal of Mental Health Nursing, 21 (5), 419–427.
Blegen, N. E., Eriksson, K., & Bondas, T. (2014). Through the depths and
heights of darkness; mothers as patients in psychiatric care.
Scandinavian Journal of Caring Sciences, 28 (4), 852-860. doi:
10.1111/scs.12122.
Bibelen. (1970). Det Norske Bibelselskapet, Oslo.
172
Bondas-Salonen, T. (1998). New mothers' experiences of postpartum care
– a phenomenological follow-up study. Journal of Clinical Nursing,
7 (2), 165–174.
Bondas, T. (2000). Att vara med barn. En vårdvetenskaplig studie av kvinnors
upplevelser under perinatal tid. Doktorsavhandling, Institutionen för
Bondas, T. (2002). Finnish women's experiences of antenatal care.
Midwifery, 18 (1), 61–71.
Bondas, T., & Eriksson, K. (2001). Women's Lived Experiences of
Pregnancy: A Tapestry of Joy and Suffering. Qualitative Health
Research, 11 (6), 824.
Buber, M. (2000, org. 1958). Skuld och skuldkänsla. Dualis Förlag AB,
Ludvika.
Burns, N., & Grove, S. K. (2009). The practice of nursing research. Appraisal,
synthesis, and generation of evidence. Saunders Elsevier, St. Louis.
Byatt, N., Biebel, K., Friedman, L., Debordes-Jackson, G., & Ziedonis, D.
(2013). Women's perspectives on postpartum depression screening
in pediatric settings: a preliminary study. Archives of Women's
Mental Health, 16(5), 429–432.
Cavalcante Schuback, M. S. (2006). Lovtal till intet. Glänta Produktion,
Munkedal.
Cavalcante Schuback, M. S. (2011). Att tänka i skisser. Essäer om bildens
filosofi och filosofiens bilder. Glänta produktion, Munkedal.
173
David, D.H., Styron, T., & Davidson, L. (2011). Supported Parenting to
Meet the Needs and Concerns of Mothers with Severe Mental
Illness. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 14 (2), 137–153.
Eberhard-Gran, M., Slinning, K., & Rognerud, M. (2014). Screening for
barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering. Tidskrift Norsk
Legeforening. 3 (134) 279–301.
Edlund, M. (2002). Människans värdighet
vårdvetenskapen.Doktorsavhandling,
ett grundbegrepp
Institutionen
inom
för
Elliot, D. (2003). Searching literature sources. In Nursing research: Methods,
Critical Appraisal and Utilisation (eds. Z. Schneider, D. Elliot, G
LoBiondo-Wood & J. Haber), pp 38–52. Mosby, Sydney.
Enoksen, L. M. (2008). Norrøne guder og myter. Oslo: Schibsted.
Eriksen, T. B., Tranøy, K. E., & Fløistad, G. (1985). Filosofi og vitenskap fra
antikken til vår egen tid. Universitetsforlaget, Oslo.
Eriksson, K. (1990). Pro Caritate. En lägesbestämning av caritativ vård.
Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi, Vasa.
Eriksson, K. (1991a). Broar. Introduktion i vårdvetenskaplig metod.
Intstitutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi, Vasa.
Eriksson, K. (1991). Pausen. En beskrivning av
kunskapsobjekt. Almquist & Wiksell, Stockholm.
vårdvetenskapens
174
Eriksson, K. (red.), (1993). Möten med lidanden. Reports from the
Department of Caring Science 4/1993, Åbo Akademi, Vasa.
Eriksson, K. (1995). Mot en caritativ vårdetik. I Eriksson (red.), Mot en
caritativ vårdetik. Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi,
Vasa.
Eriksson, K. (1996). Om människans värdighet. I Bjerkreim, T., Mathisen,
J. & Nord, R. (red.), Visjon, viten og virke. Festskrift til sykepleieren
Kjellaug Lerheim, 70 år. Universitetsforlaget, Oslo.
Eriksson, K. (1997). Vårdandets idé. Liber AB, Stockholm.
Eriksson, K. (2000). Hälsans ide. Vårdserie Liber, Göteborg.
Eriksson, K. (2001). Vårdvetenskap som akademisk disciplin. Vårdforskning
7/2001. Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi, Vasa.
Eriksson, K. (2003). Ethos. I K. Eriksson & Lindström, U. Å. (red.), Gryning
II. Klinisk vårdvetenskap (s. 21–33). Institutionen för vårdvetenskap,
Åbo Akademi, Vasa.
Eriksson, K. (2006). Omsorgens ide. Munksgaard, København.
Eriksson, K. (2007). Becoming Through Suffering - The Path to Health and
Holiness. International Journal for Human Caring, 11 (2).
Eriksson, K. (2008). Det lidende menneske. København: Munksgaard.
175
Eriksson, K. (2009). Evidens - det sanna, det sköna, det goda och det eviga.
I K. Martinsen & K. Eriksson (Eds.), Å se og å innse. Om ulike former
for evidens. Akribe AS, Oslo.
Eriksson, K. (2010). Evidence: To See or Not to See. Nursing Science
Quarterly, 23 (4).
Eriksson, K. (2013). Jag var där, jag såg, jag vittnade och jag blev ansvarigden vårdande etikens mantra. In H. Alvsvåg, Bergland, Å.,
Førland, O. (red.), Nødvendige omveier. En vitenskapelig antologi til
Kari Martinsens 70-årsdag. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.
Eriksson, K., & Lindström, U. Å. (red.). (2000). Gryning. En vårdvetenskaplig
antologi. Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi, Vasa.
Eriksson, K., & Lindström, U. Å. (red.). (2003). Gryning II. Klinisk
vårdvetenskap. Institutionen för vårvetenskap, Åbo Akademi, Vasa.
Eriksson, K., & Lindström, U. Å. (2007). Vårdvetenskapens
vetenskapsteori på hermeneutisk grund-några grunddrag. I
Eriksson, K., Lindström, U. Å., Matilainen, D., Lindholm, L. (red.),
Gryning III. Vårdvetenskap och hermeneutik. Enheten för
Eriksson, K., & Lindström, U. Å. (2003). Klinisk vårdvetenskap. I Eriksson
& Lindström (red.) Gryning II. Klinisk vårdvetenskap. Instutionen för
Eriksson, K., & Lindström, U.Å., Matilainen, D., Lindholm, L. (red.).
(2007). Gryning III. Vårdvetenskap och hermeneutik. Enheten för
176
Falk, H., & Torp, A. (2006, org. 1903–06). Etymologisk ordbog over det norske
og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms Antikvariat.
Forskningsetiska delegationen (2002). God vetenskaplig praxis och avvikelser
från den. Helsinki.
Foss,
B. (2012). Ledelse. En bevegelse i
Doktoravhandling, Åbo Akademi, Vasa.
ansvar
og
kjærlighet.
Gabrielsen, E. (2014). Det hjemløse menneske. Doktoravhandling, Åbo
Akademi, Vasa.
Gadamer, H. G. (2003). Den gåtfulla hälsan. Essäer och föredrag. Dualis,
Ludvika.
Gadamer, H. G. (2010, org. 1960). Sannhet og metode. Pax Forlag A/S, Oslo.
Gelkopf, M., & Jabotaro, S. E. (2013). Parenting style, competence, social
network and attachment in mothers with mental illness. Child &
Family Social Work, 18 (4), 496–503.
Glavin, K., Smith, L., & Sørum, R. (2009). Prevalence of postpartum
depression in two municipalities in Norway. Scandinavian Journal
of Caring Sciences, 23 (4), 705–710.
Grenholm, C. (2005). Moderskap och kärlek. Schabloner och tankeutrymme i
feministteologisk livsåskådningsreflektion. Bokförlaget Nya Doxa,
Nora.
177
Gustafsson, L. K., Wiklund Gustin, L., & Lindström, U. (2011). The
meaning of reconciliation: women's stories about their experience
of reconciliation with suffering from grief. Scandinavian Journal of
Caring Sciences, 25 (3), 525–532.
Haga, S.M., Lynne, A., Slinning, K., & Kraft, P. (2012). A qualitative study
of depressive symptoms and well-being among first-time mothers.
Scandinavian Journal of Caring Sciences, 26 (3), 458–466.
Halsa, A. (2008). Mamma med nerver. En studie av moderskap og barneomsorg
i velferdsstaten, når mor har psykiske helseplager. Doktoravhandling,
NTNU, Trondheim.
Hamm, C, (2013). Foreldre i det moderne. Sigrid Undsets forfatterskap i
moderskapets grammatikk. Akademika forlag, Trondheim.
Hansen, F. t. (2008). At stå i det åbne. Dannelse gennem filosofisk undren
og nærvær. Hans Reitzels Forlag, København.
Haugsgjerd, S. (1990). Lidelsens karakter i ny psykiatri. Pax Forlag A/S, Oslo.
Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B., & Løkke, J. (2009). Perspektiver på
psykisk lidelse-å forstå, beskrive og behandle. Gyldendal, Oslo.
Helenius, R. (1990). Förstå och bättre veta. Carlssons, Malmö.
Helsinkideklarasjonen
(2008).
World
Medical
Association.
http://www.wma.net/en/30publications/10policies/b3/17c.pdf
178
Hilli, Y. (2007). Hemmet som ethos. Doktorsavhandling, Enheten för
Hjortsø, L. (1998). Greske guder og helter. Oslo: Pax forlag.
Holm, U. M. (1993). Modrande & praxis. En feministfilosofisk undersökning.
Daidalos, Göteborg.
Holton, S., Fisher, J., & Rowe, H. (2010). Motherhood: is it good for
women's mental health? Journal of Reproductive & Infant Psychology,
28 (3), 223–239.
Honkavuo, L. (2014) Serva ad ministrare. Tjänandets ethos i vårdledarskap.
Doktorsavhandling. Institutionen för vårdvetenskap, Åbo
Akademi, Vasa.
Kasén,
A. (2002). Den vårdande relationen. Doktorsavhandling.
Kemp, P. (1992). Emmanuel Levinas. En introduktion. Daidalos AB,
Gøteborg.
Kirkevold, M. (1998). Sykepleieteorier - analyse og evaluering. Gyldendal
Norsk Forlag AS, Oslo.
Kolstad, H., Bjørnstad, H., & Aarnes A. (red.), (1995). I sporet av det
uendelige. En debattbok om Emmanuel Levinas. Aschehoug, Oslo.
Kungliga Tekniska Högskolan (2014). Nordisk nätordbok – Tvärslå och
Tvärsøk. http://ordbok.nada.kth.se/
179
Koranen (2001). Wahlström och Widstrand, Stockholm.
Koskinen, C. (2011). Lyssnande. En vårdvetenskaplig
Doktorsavhandling, Åbo Akademi, Vasa, Finland.
betraktelse.
Krumm, S., & Becker, T. (2006). Subjective views of motherhood in women
with mental illness. A sociological perspective. Journal of Mental
Health, 15 (4), 449–460.
Kuhn, T. (1970). The Structure of Scientific Revolution. University Press,
Chicago.
Kunnskapsforlaget
ANS.
(2014).
Norsk
synonymordbok.http://www.ordnett.no
ordbok.
Norsk
Lagan, M., Knights, K., Barton, J., & Boyce, P. M. (2009). Advocacy for
mothers with psychiatric illness: A clinical perspective.
International Journal of Mental Health Nursing, 18 (1), 53–61.
Lassenius, E. (2005). Rummet i vårdandets värld. Doktorsavhandling, Åbo
Akademi, Vasa.
Levinas, E. (1990, org. 1981). Etik och oändlighet. Samtal med Philippo Nemo.
(2 ed.). Symposion Bokförlag & Tryckeri AB, Stockholm.
Levinas, E. (1992, org. 1948). Tiden och den andre. Brutus Östlings Bokförlag,
Stockholm.
Levinas, E. (2002). Fenomenologi og etik. (Moderne tenkere, (red.) av
Stjernfelt, F., Holm, W. Tygstrup, F.), Gyldendal, København.
180
Levinas, E. (2004, org. 1972). Den annens humanisme. Thorleif Dahls
Kulturbibliotek, Aschehoug & Co, Oslo.
Levinas, E. (2013). Underveis mot den annen. Vidarforlaget AS, Oslo.
Lindberg, S. (2013). I hälsans spelrum – Lek på vårdandets scen.
Doktorsavhandling, Vasa, Åbo Akademi, Finland.
Lindström, U. Å. (2003). Psykiatrisk sykepleie: Teori, verdier og praksis.
Gyldendal akademisk, Oslo.
Lindström, U. Å., & Lindholm, L. (2003). Kontext och
meningssammanhang. I Eriksson, K., Lindström, U. Å. (red.),
Gryning III klinisk vårdvetenskap. Institutionen för vårdvetenskap,
Åbo Akademi, Vasa.
Lindström, U. Å., Lindholm, L., & Zetterlund, J. E. (2010). Theory of
Caritative Caring. In M. R. Alligood & A. M. Tomey (eds.), Nursing
Theorists and Their Work. Missouri, s. 191–223. Mosby Elsevier,
USA.
Lindwall, L. (2004). Kroppen som bärare av hälsa och lidande. Åbo Akademi,
Vasa, Finland.
Lorentzen, M., & Lappegåd, T. (2009/42). Likestilling og deling av
omsorgsoppgaver for barn. Forskningsavdelingen, Statistisk
sentralbyrå, Norge.
Løgstrup, K. E. (2000, org. 1956)). Den etiske fordring. J.W. Cappelens Forlag
AS, Oslo.
181
Malm, M. (2012). Själen. I Gustin, L. W., Bergbom, I. (red.),
Vårdvetenskapliga begrepp i teori och praktik. Studentlitteratur,
Stockholm.
Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i
sykepleien. Universitetsforlaget, Oslo.
Martinsen, K. (2008). Øyet og kallet. Fagbokforlaget, Bergen.
Martinsen, K. (2009). Evidens – begrensende eller opplysende? I K.
Martinsen & K. Eriksson (red.), Å se og å innse. Om ulike former for
evidens. Akribe AS, Oslo.
Martinsen, K. (2012). Løgstrup og sykepleien. Akribe, Oslo.
Martinsen, K. & Eriksson, K. (2009). Å se og å innse. Ulike former for evidens.
Akribe AS, Oslo.
May, R. (2007). Love and will. W. W. Norton & Company Ltd., London.
Melheim, A. (2014). Bevegelsens lindring – lindringens bevegelse.
Omsorgssamtale med barn. Enheten för vårdvetenskap, Åbo
Akademi, Vasa.
Montgomery, P. (2005). Mothers With a Serious Mental Illness: A Critical
Review of the Literature. Archives of Psychiatric Nursing, 19 (5), 226–
235.
182
Montgomery, P., Mossey, S., Bailey, P., & Forchuk, C. (2011).Mothers with
serious mental illness: their experience of "hitting bottom". ISRN
Nursing, 708318–708318.
Montgomery, P., Mossey, S., Adams, S., & Bailey, P.H. (2012). Stories of
women involved in a postpartum depression peer support group.
International Journal of Mental Health Nursing, 21 (6), 524–532.
Mowbray, C. T., Lewandowski, L., Bybee, D., & Oyserman, D. (2005).
Relationship Between Maternal Clinical Factors and MotherReported Child Problems. Community Mental Health Journal, 41 (6),
687–704.
Mowbray, C., & Mowbray, O. P. (2006). Psychosocial Outcomes of Adult
Children of Mothers With Depression and Bipolar Disorder.
Journal of Emotional & Behavioral Disorders, 14 (3), 130–142.
Nilsson, B. (2004). Savnets tone i ensomhetens melodi. Ensomhet hos
aleneboende personer med alvorlig psykisk lidelse. Institutionen för
Nåden, D. (1998). Når sykepleie er kunstutøvelse. En undersøkelse av noen
nødvendige forutsetninger for sykepleie somkunst. Doktoravhandling,
Pawlby, S., Fernyhough, C., Meins, E., Pariante, C. M., Seneviratne, G., &
Bentall, R. P. (2010). Mind-mindedness and maternal
responsiveness in infant-mother interactions in mothers with
severe mental illness. Psychological Medicine, 40 (11), 1861–1869.
Peirce, C. S. (1990). Pragmatism och kosmologi. Daidalos, Göteborg.
183
Pico della Mirandola, Giovanni (2013). Lovprisning av menneskets verdighet
om det værende og det éne. Vidarforlaget, Oslo.
Power, T., Jackson, D., Weaver, R., & Carter, B. (2011). Social support for
mothers in illness: A multifaceted phenomenon. Contemporary
Nurse: A Journal for the Australian Nursing Profession, 40 (1), 27–
40.
Rehnberg, H. & Ruin, H. (1997). Herakleitos Fragment. Kykeon, Lund.
Rehnsfeldt, A. (1999). Mötet med patienten i ett livsavgörande skeende.
Doktorsavhandling, Institutionen för vårdvetenskap, Åbo
Akademi, Vasa.
Rehnsfeldt, A. (2010). Livsforståelse som utgångspunkt för patientens
perspektiv. In L. Wiklund Gustin (red.). Vårdande vid psykisk
ohälsa – på avanserad nivå. Studentlitteratur, Lund.
Rehnsfeldt, A., & Eriksson, K. (2004). The progression of suffering implies
alleviated suffering. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18 (3),
264–272.
Ruddick, S. (2002). Maternal thinking toward a politics of peace. USA Beacon
Press, Boston.
Rydenlund, K. (2012). Vårdandets imperativ i de yttersta livsrummen.
Hermeneutiska samtal inom den rättspsykiatriska vården.
Doktorsavhandling. Institutionen för vårdvetenskap, Åbo
Akademi, Vasa.
184
Rørtveit, K., Vevatne, K., & Severinsson, E. (2009a). Balancing between
mental vulnerability and strength in daily life when suffering from
eating difficulties. Journal of Psychiatric & Mental Health Nursing, 16
(4), 317–325.
Rørtveit, K., Åström, S., & Severinsson, E. (2009b). The feeling of being
trapped in and ashamed of one's own body: A qualitative study of
women who suffer from eating difficulties. International Journal of
Mental Health Nursing, 18 (2), 91–99.
Rørtveit, K., Åström, S., & Severinsson, E. (2010). The meaning of guilt and
shame: A qualitative study of mothers who suffer from eating
difficulties. International Journal of Mental Health Nursing, 19 (4),
231–239.
Råholm, M. (2010). Abductive reasoning and the formation of scientific
knowledge within nursing research. Nursing Philosophy, 11 (4),
260–270.
Råholm, M. B. (2003). I kampens og modets dialektik. Doktorsavhandling.
Sandelowski. (1993). Theory unmasked: the uses and guises of theory in
qualitative research. Research in Nursing and Health, 16 (3), 213–218.
Sivonen, K., & Kasén, A. (2003). Enheten människa – kropp, själ och ande.
In K. L. Eriksson, U.Å. (red.), Gryning II. Klinisk vårdvetenskap.
Skår, A. (red.), (2010). Sigrid Undset. Sitater. Messel Forlag AS, Oslo.
185
Stern, D. N. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Gyldendal Noesk
Forlag AS, Oslo.
Stern,
Bruschweiler-Stern &
Fagbokforlaget, Bergen.
Freeland
(2000).
En
mor
blir
til.
Sæteren, B. (2006). Kampen for livet i vemodets slør. Å leve i spenningsfeltet
mellom livets muligheter og dødens nødvendighet. Doktoravhandling.
Åbo Akademi, Vasa, Finland.
Sykepleiernes samarbeid i Norden (2003). Etiske retningslinjer for
sykepleieforskning i Norden.
http://www.sykepleien.no/Content/337889/SSNs%20etiske%20ret
ningslinjer.pdf
Tillich, P. (2000, org. 1952). The courage to be (Second ed.). Yale University
Press, New Haven.
Torvik, F. A., & Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykisk lidelser eller
alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. Folkehelseinstituttet, Oslo.
Turney, K. (2011). Labored love: Examining the link between maternal
depression and parenting behaviors. Social Science Research, 40 (1),
399–415. doi: 10.1016/j.ssresearch.2010.09.009
Ueland, V. (2013). Lengsel, en kraft til helse. Doktoravhandling. Åbo
Akademi, Vasa.
Undset, S. (1996). Våren. H.Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo.
186
Undset, S. (1982 a). Et kvinnesynspunkt. H.Aschehoug & Co. (W. Nygaard),
Oslo.
Undset, S. (1982 b). Olav Audunssøn til Hestviken. H.Aschehoug & Co. (W.
Nygaard), Oslo.
Vattimo, G. (1997). Utöver tolkningen. Daidalos, Göteborg.
Vetlesen, A.J. (1995). Levinas – en ny etikk. I Kolstad, H., Bjørnstad, H. &
Aarnes, A. (red.) I sporet av det uendelige. En debattbok om Emmanuel
Levinas. H. Aschehoug & Co, Oslo. (s. 36–46).
Wallinvirta, E. (2011). Ansvar som klangbotten i vårdandets
meningssammanhang. Doktorsavhandling. Institutionen for
Weissman, M. M., Wickramaratne, P., Nomura, Y., Warner, V., Pilowsky,
D., & Verdeli, H. (2006). Offspring of Depressed Parents: 20 Years
Later. American Journal of Psychiatry, 163 (6), 1001–1008.
Wiklund, L. (2000). Lidandet som kamp och drama. Doktorsavhandling, Åbo
Akademi, Vasa.
Wiklund-Gustin , L. (2010). Narrative hermeneutics: in search of narrative
data. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 24, 32–37.
Wiklund-Gustin, L. (2012). Medlidande. I Wiklund-Gustin, L. & Bergbom,
I. (red.). Vårvetenskapliga begrepp i teori och praktik. Studentlitteratur.
187
Wilson, L., & Crowe, M. (2009). Parenting with a diagnosis bipolar
disorder. Journal of Advanced Nursing, 65(4), 877–884.
Witt, W.P., DeLeire, T., Hagen, E.W., Wichmann, M.A., Wisk, L.E., Spear,
H.A., Cheng, E.R., Maddox, T., & Hampton, J. (2010). The
prevalence and determinants of antepartum mental health
problems among women in the USA: a nationally representative
population-based study. Archives of Women's Mental Health, 13 (5),
425–437.
Wärnå, C. (2005). Dygd och hälsa. Doktorsavhandling, Åbo Akademi, Vasa.
Ödman, J.-P. (1992). Interpreting the past. Qualitative Studies in Education,
5 (2), 167–184.
Ödman, P.-J. (1997). Pedagogikhistoria och hermeneutik. Pedagogisk
Forskning i Sverige., 2, 119–134.
Ödman, P.-J. (2007). Tolkning, förståelse, vetande. Hermeneutik i teori och
praktik. Norstedts Akademiska Förlag, Stockholm.
Referanser ordlister og ordbøker
Det Danske Sprog og Litteraturselskab. (2014). Ordbog over det danske
Sprog. Historiskordbog fra 1750–1950. (http://ordnet.dk/ods/
Det Danske Sprog og Litteraturselskab. (2014). Den Danske Ordbog.
Moderne dansk sprog. http://ordnet.dk/ddo/
188
Falk, H., & Torp, A. (2006, org. 1903–06). Etymologisk ordbog over det norske
og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms Antikvariat.
Kunnskapsforlaget ANS. (2014). Norsk ordbok. Norsk synonymordbok.
htpp://www.ordnett.no
Språkrådet Universitetet i Oslo. (2010). Bokmålsordboka og nynorskordboka.
http://www.nobordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&bokmaal=+&ordbok=bokmaal
Store norske leksikon. (2014).https://snl.no/
Svenska Akademiens ordbok. (2013). http://g3.spraakdata.gu.se/saob/
Sverdrup, J., Sandvei, M., & Fossestøl, B. (1974). Tanums store
rettskrivningsordbok. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag.
Torp, A. (1919). Nynorsk etymologisk ordbok. Kristiania: H. Aschehoug &
Co(Oslo:W.Nygaard).https://archive.org/details/nynorsketymologi00torp
Wessén, E. (1947). Norsk – svensk ordliste. http://runeberg.org/nosv1947/
189
Vedlegg 1
190
Vedlegg 2
191
Vedlegg.3
192
Vedlegg 4
193
Vedlegg 5
194
195
196
Vedlegg 6
Kallet til livets embete er menneskehjertets evige uro og er mennesket
gitt. Det er bildet på vårdandets innerste vesen slik det kommer
til syne hos mødre i helse og lidelse i psykiatrisk kontekst. Dette
fremsto i den hermeneutiske bevegelsen mellom forforståelse,
empiri og vårdvitenskapens teoretiske perspektiv. I møtet mellom
mødrenes indre og ytre virkelighet stiger moderligheten i det
naturlige vårdandet frem. Forlatt og overlatt i stor sårbarhet kjemper
mødrene for å være og eie seg selv, og for å virkeliggjøre seg som mor
i kjærlighet og barmhjertighet for barnet sitt. Kjærligheten og friheten
er moderlighetens vesen og kaller mennesket til det menneskelige
embetet. Mødrenes sjelelige kamp i helse og lidelse er bildet på
menneskets kamp for å virkeliggjøre sitt embete.
2015
9 789521 231629
Åbo Akademis förlag | ISBN 978-952-12-3162-9
Nina Blegen B5 Kansi s12,2 Inver260 5 January 2015 9:29 AM

Kallet til livets embete

Transcription

Similar documents

PDF av artikkel

Essay om Endring /An essay about change

Effekt av tiltak rettet mot innsatte foreldre og deres barn