Verkstedarbeider`n 1 2014

verkstedarbeideren.no
Nr. 1 - 2014 - Utgitt siden 1946 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Side 2
Foto: Ove Hansen
På tokt med Brizo
Side 10
Norges framtidige
jernbane
NSB-sjef på feilspor
Side 4
Side 6
Verkstedarbeiderskolen
Side 7
Et svik mot godstransport på jernbanen
Side 8
Några funderinger i
Påsktider
Side 12
Glenn Rygh, Leder
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Foreningens årsmøte ble avholdt 25. mars i år. Deltakelsen viste en markant framgang fra i fjor. Det var 101
personer tilstede, 97 med stemmerett.
Det var også mange av våre yngre
medlemmer på møtet i år, det lover
godt for framtiden for foreningen.
Gjester var foreningens æresmedlem
Torgrim Elsrud, Kjell Næss fra Norsk
Jernbaneforbund, Håvard Libæk fra
Verkstedarbeidernes Landsråd og
Gunnar Kristoffersen fra Vestbanenes
Æresmedlem Torgrim Elsrud var en av
gjestene på årsmøtet.
Verkstedarbeiderforening. Torgrim
Elsrud tok opp signalene fra den sittende regjering sammenholdt med
Isaksens utspill om omorganisering av
jernbanen, og advarte mot privatisering. Kjell Næss var blant annet innom
politiets beredskapssenter og lovet
støtte fra NJF og LO i arbeidet med å
Disse mottok utmerkelsen for 40 års medlemskap i LO ,fra venstre: John Gunnar
Lunstøeng, Knut Bore, Øivind Gaustad, Arild Andersen, Bjørn Massey, Steinar
Hexeberg, Asbjørn Jacobsen, Bjørn-Thore Eriksen, Arve Hauer, Morten Gulbrandsen.
De andre som får utmerkelsen senere er: Per Arne Borgli, Stein Olav Ruud, Odd
Jarle Jonassen, Bjørn Bergersen, Arild Asbjørnsen, Egil Pedersen, Ole Kristian
Halvorsen, Einar Moen.
få storting og regjering til å velge en
annen plassering enn på vårt område.
Håvard Libæk fulgte opp med å påpeke at kampen mot privatisering og
Isaksens utspill måtte føres på flere
plan, men at vi først og fremst måtte
forberede oss på å gjennomføre dette
sjøl, samt å være forberedt på å ta tøf-
Dirigentene Nils Ole Morken og Bjørn Hansen, samt sekretærene Svein Rune Jacobsen , May Omenås og Yassin Rafiq
gjennomførte møtet med stil.
fe virkemidler i bruk.
18 medlemmer skulle ha LOs 40årsmerke, av de stilte 10 stykker som
fikk det overrakt på møtet. Fem medlemmer skulle tildeles 25-årsmerke, de
tre som var tilstede fikk dette på møtet.
Kjell Næss og Glenn Rygh deler ut nål og gave til:
Petter Trønnes, Rune Lie og Lars Knutsen for 25 års medlemskap i foreningen
Magne Drevdal og Leif H. Jønvik får utmerkelsen
senere.
2
Foto: Ove Hansen
Uttalelser vedtatt på foreningens årsmøte:
Ansettelse av lærlinger
Mantena innehar en betydelig kunnskap og erfaring innen vedlikehold. Viktigheten av å opprettholde kompetansen og den ledende posisjonen i fremtiden, gjenspeiles i rekrutteringen. Mantena sier at inntak av lærlinger
er en del av deres rekrutteringspolitikk. Vi mener at
det ligger et samfunnsansvar til grunn ved dette, og at
Mantena i fremtiden skal fortsette med å utdanne elever
som etter bestått fagprøve også vil bli tilbudt jobb i bedriften.
Omorganisering av jernbanen
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo, vil på det
sterkeste advare mot omorganisering av jernbanen i
Norge i tråd med anbefalingene til konsernsjef Geir
Isaksen. Vi oppfatter at dette legger til rette for full privatisering på sikt. Vår oppfordring til jernbanens ledelse
og samferdselsmyndighetene er: Trekk forslaget tilbake
og sats heller på det viktigste som er å få en bedre jernbane opp å stå.
Politiets beredskapssenter og helikopterbase
Forsvar tariffavtalene
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo er glade
Fagbevegelsen kan ikke leve med at arbeidskjøperne
kan hoppe mellom tariffavtaler.
for at regjeringen Solberg har tatt opp saken om lokali1.
LO må bringe hovedavtalene inn i et hovedoppgjør
sering av politiets beredskapssenter og helikopterbase
slik at vi kan bruke maktmidler til å sikre streikerett
på nytt. Vi er kjent med at flere gode alternative plasseved skifte av tariffavtale og grove brudd på hovedavringer vurderes. Vårt råd til regjeringen er: Ikke plassér
talene, og for å sikre tillitsvalgte bedre rettigheter
senteret midt inne i et område regulert til jernbaneforoverfor alle arbeidskjøpere, inkludert de reelle eierne
mål på Nyland. Området er helt sentralt i forhold til moi franchiseforetak.
dernisering av Alnabruterminalen, en modernisering 2. Ved skifte av tariffavtale skal partene på den enkelte
bedrift / virksomhet avtale hvilke lønns- og arbeidssom er helt nødvendig for å oppfylle Stortingets ambivilkår som skal videreføres, herunder vilkår for pensjon om mer gods fra vei til bane.
sjon og for sikringer. Hvis det ikke oppnås enighet
skal avtalte rettigheter videreføres til første ordinære
Sosial dumping
tariffrevisjon.
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo krever:
1. Minstelønnsgarantier i overenskomstene.
2. At det ved innleie av arbeidskraft må kreves at de Mer offentlig velferd.
innleide skal være fast ansatt i utleiebedriften med 1. Offentlig forbruk må øke minst like mye som privat
forbruk.
oppsigelsesvern og permitteringsbestemmelser som
2.
Markedsstyringen av offentlig sektor må erstattes
ellers i arbeidslivet.
med demokratisk styring, der de ansatte trekkes aktivt
3. Forbud mot falske underentrepriser som i virkelighemed i utformingen av tjenestene, og der deres faglige
ten er innleie.
kompetanse blir verdsatt.
4. Arbeidskjøperbetalte opplæringsordninger i norsk og
3.
Jernbaneverket og NSB slåes sammen til offentlig
fagutdanning av arbeidsinnvandrere.
forvaltning.
5. Retten til heltid og fast ansettelse må inn i tariffavta4.
All konkurranseutsetting og privatisering av infralene.
struktur og offentlige tjenester stanses.
3
NSB-sjef Geir Isaksens forslag om det framtidige jernbane-Norge er oppsiktsvekkende, og bryter fundamentalt med gjeldende politiske føringer.
Isaksen foreslår to aksjeselskap.
Kjell Helmer Næss
Forbundssekretær
ring skal skje gjennom 7-10 års offentlig kjøpsavtaler. Selskapet skal
finansieres av offentlig kjøp, direkte
Norsk Jernbaneforbund
drift/vedlikehold- og utbyggingsDet ene Norsk Jernbane AS, skal
støtte fra staten, og selskapets egen
bestå av det administrative, stab og eiendomsvirksomhet. Avkastning er
drift, i tillegg til eiendomsvirksom- hovedmål.
heten. Jernbaneverket skal fusjone- Anbudsutsettingen Isaksen foreslår,
res inn. Selskapet skal eies av Sam- vil splitte jernbanenes operative del
ferdselsdepartementet (SD). Det
opp i mange aksjeselskap. Han vil
andre, Transportselskap AS, skal
ha full kommersialisering av trafikbestå av all konkurranseutsatt jern- ken på jernbanen. Forslaget vil i
bane- og bussvirksomhet i NSB
realiteten skrinlegge en politisk stykonsernet og eies av Næringsdepar- ring av gods- og persontrafikk på
tementet(ND). Det innebefatter datterselskapene CargoNet AS, Mantena AS, Gjøvikbanen AS, Tåg kompaniet AB, Nettbuss AS og NSB
Trafikkservice AS, samt de kommersielle strekningene Oslo Bergen/Trondheim/Gøteborg. Flytoget og Baneservice AS legges inn
i selskapet. Et rent kommersielt selskap. All persontrafikk omfattet av
offentlig kjøp, skal legges ut på anbud innen 2023.
Norsk jernbane består i dag av et
statlig forvaltningsselskap Jernbaneverket(JBV) og et statlig konsern Konsernsjef i NSB Geir Isaksen
Foto: Dag-Arne Johansen
NSB, begge styrt av SD. Flytoget
AS og Baneservice AS er selvstendige selskap underlagt ND. Isaksens jernbane.
forslag legger opp til en New Public Forslaget har som premiss at jernbamanagement modell, hvor Norsk
nepakke 4 fra EU får fullt gjennomJernbane skal anbudsutsette togtil- slag før 2019 og at Frp/ Høyrebudet gjennom ulike operatørselregjeringen forskutterer gjennomføskap. Dette innebærer full privatise- ringen av tiltakene som ligger i denring av den operative siden av jern- ne pakken. Det er stor uenighet om
banen.
hva som skal innføres av jernbaneNSB-sjefen legger opp til at Norsk pakken i EU, og i Norge.
Jernbane AS skal agere som selskap Jernbanens problem i Norge er ikke
med nasjonalt ansvar for utvikling hvordan den er organisert.
og administrativ drift av jernbanen. Ulike organisasjonsformer har beDen politiske styringen skal flyttes tydning for utviklingen jernbanen,
fra Stortinget til et transportfaglig
men det er de politiske rammebestyrt Norsk Jernbane AS. SDs sty- tingelsene og føringer som er avgjø4
rende. Forslaget avsporer fokuset
på hovedsaken, behovet for å utvikle jernbanens infrastruktur. Det
handler ikke om organisasjon, men
ressurser og politiske prioriteringer.
Jernbanen i Norge er i ferd med å
bli utkonkurrert av andre transportmidler. Norges bruk av offentlig
midler på jernbanen er under halvparten av det europeiske gjennomsnittet og ligger 35 % under det europeiske snittet for investeringer i
jernbane. 245 km av 4237 km er
dobbeltsporet, resten er enkeltspor.
Bare Albania er verre stilt. Norge
har punktlighet på europeisk gjennomsnitt for regiontog, men bare
Polen og Ungarn har lavere punktlighet for langdistansetog. Infrastrukturen har i liten grad utviklet
seg i takt med togteknologien. Toget, som er produsert for opptil 200
km/t og mer, har i Norge snittfart på
rundt 70 km/t. Toget vil på hovedstrekningene prise seg ut når det
ikke utnytter produksjonskapasiteten. Den ligger på 30-40 %. Togets
hastighet må minst dobles, helst
tredobles, hvis det skal være konkurransedyktig. Ingen strekninger i
dagens jernbane-Norge dekkes fullt
ut av billettinntekter og må derfor
ha tilskudd.
Det er derfor nødvendig med et
paradigmeskifte innen jernbanen.
Konkurransekraft handler om ny
infrastruktur som tåler hastigheter
over 250 km/t og doble spor
(firedobbelt rundt Oslo). Kollektivløsningene inn til de store byene er
ønsket politisk løsning og krever
langt bedre kapasitet. Rushtidens to
topper, morgen og kveld, er styrende. Øk kapasitet medfører uunngåelig et behov for flere togsett. Dette
øker det offentlige kjøpet kraftig,
gitt samme prisnivå på billetter.
Et oppsplittet operatørmarked vil
forverre bransjens konkurranseforhold. Jernbanetrafikk krever høy
sikkerhet og komplisert logistikk.
De ulike selskap er avhengig av å
ha reserver for operative grupper
(unngå kanselleringer). Det medfører at utnyttelsen av ressursene blir
lav når antall selskaper øker. Hele
sektoren fordyres. Dessuten vil et
langt større apparat måtte brukes på
kontrollordninger, kontraktinngåelse og kontraktsoppfølging. Dette
har skjedd i England, hvor studier
indikerer at systemkostnadene er
40 % for høye. Punktligheten på
svenske jernbaner har gått drastisk
ned og var i 2012 lavest i Europa.
England og Sverige er kommet
lengst i oppsplittingen
En oppsplittet sektor vil over litt tid
utvikle seg til å bli en tilnærmet monopolisert sektor hvor statlige selskap som Deutsche Bundes Bahn
(DB) gjennom Arriva og franske
SNCF gjennom Keolis, dominerer
bransjen.
Isaksens forslag medfører en privatisering av avkastningen i sektoren.
I dag går avkastningen til det offentlige selskapet eller tilbake til staten.
Nasjonalstatene bruker store offentlig midler i jernbanesektoren. Det er
lett å fatte at private aksjeselskap vil
delta på dette området, og nærmest
risikofritt drive forretning gjennom
langsiktige statlige avtaler.
En politisk styrt utvikling krever en
samlet organisasjonsløsning for
jernbanen. EU-kommisjonen forsøker å stanse samlende løsninger. EU
krever skille mellom togoperatørene
og infrastruktureier og innfører markedsstyring. De store nasjonalstatene som Tyskland og Frankrike søker derimot samlende løsninger,
dvs. konsern med døtre som samlet
kontrollerer hele sektoren.
Sveits, Norges samarbeidspartner i
EFTA, er sett på som det mest framgangsrike jernbanelandet i Europa.
Den sveitsiske jernbaneorganisasjonen er samlet og har kontroll på
hele verdikjeden (drift, operatør,
materiell, infrastruktur og eiendom)
og hvor det sentrale er;
forutsigbar finansiering og
satsing på jernbanens infrastruktur.
Markedet kan ikke løse og
styre samfunnsmessige og
transportpolitiske behov.
En framtidsrettet endring av
jernbanebransjen i Norge vil
være å skru sammen en samlet jernbaneorganisasjon
med klare politiske føringer
og gode finansielle rammebetingelser.
Dette innebærer en løsning
lik den sveitsiske, hvor Jernbaneverket, NSB-konsernet,
Flytoget og Baneservice,
alle med statlig eierskap,
fusjoneres til ett selskap.
Isaksens forslag innebærer
det motsatte, nemlig demontering av norsk jernbane.
En del av Geir Isaksens plan om fremtidens jernbane i Norge
Annonse
ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG
JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD
Redaktør:
Medlemmer:
Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf. 916 54699
Nils Bull, Mantena Grorud
Johannes Haugen, Mantena Lodalen
Svein Asgrimplass, Mantena Grorud
Ove Hansen, Mantena Grorud (layout)
Leder JIL Grorud
Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Stoff til Verkstedarbeider’n kan sendes på e-post til [email protected]
Er det noe du lurer på kan du ringe (240)86068
5
Rusproblem?
Har du et rusproblem og ikke klarer
å takle det? Har alkoholen eller
pillene tatt strupetak på deg?
Du kan få hjelp! Ta kontakt med
AKAN-kontakt Svein Rune
Jacobsen på Grorud, tlf 916 54747
Bilens inntreden så lenge ut til å slå beina under «jernhesten». Grunnet økt behov for mobilitet
og den store befolkningsveksten klarer veinettet i dag ikke å ta unna transportbehovet rundt byene, selv ikke med utbygging av moderne fler felts motorveier. Det må i derfor bygges bedre og
raskere jernbane.
pløyd tilbake til NSB konsernet.
Fra 2008 og fram til i dag har politikerne gjennom Nasjonal Transportplan og Statsbudsjettene vist at det er
vilje til å satse på jernbanen. Dagens
Jernbanen dekker flere transportbetilknytningsform, hvor Jernbaneverket
hov, men har i dag sitt fortrinn i å
er et forvaltningsorgan underlagt Samfrakte folkemengder til og fra jobb og ferdselsdepartementet, gir visse beskole rundt de store byene. Jernbanen grensninger knyttet til finansiell foruter konkurransedyktig som godstrans- sigbarhet og økonomisk handlefrihet.
portør over lange strekninger, og av- Det bevilges årlig midler over statslaster veinettet både når det gjelder
budsjettet, noe som virker begrensenslitasje, svevestøv og ulykker. Jernba- de og kan gi store prioriteringsutfordnen skal også i framtiden binde regio- ringer ved gjennomføring av større
nene i Norge sammen med raskere
utbyggingsprosjekter, parallelt med
tog.
nødvendig vedlikehold.
Jernbanen må i større grad bli en
helthetlig del av reguleringsplaner
Større utbyggingsprosjekter og det
generelt og byplaner spesielt. Det må daglige vedlikeholdet kan sikres gjenbygges boliger, forretninger og legges nom andre finansieringsmodeller i
arbeidsplasser i tilknytning til stasjo- tillegg til overføring fra det offentlige.
nene. Parkeringsplasser, tilbringertje- Jernbanens eiendommer, bygninger,
nester, gang- og sykkelveier må bli en stasjoner og ubenyttede arealer er en
naturlig del av en helthetlig infrastruk- slik kilde. Ved å overføre ROM eientur. Godsterminalene må legges uten- dom til Jernbaneverket kan det bygges
for bykjernen i tilknytning til transpor- opp et fond der inntektene primært
tører, lager og produksjon.
skal føres tilbake til jernbanens infraDagens modeller i Jernbaneverket og struktur.
NSB konsernet er resultat av delingen
av Norges Statsbaner som startet i
NSB konsernet har investert i mye
1996, 1999, og selskapsdannelser med nytt materiell, de er selvforsynt, og
videre oppsplitting i 2002.
har full råderett over eget vedlikehold
Det ligger et stort potensiale i arealer, og renhold gjennom datterselskapene
stasjonsområder og bygninger langs
Mantena og Trafikkservice. Dette er
jernbanens traseer over hele landet.
datterselskaper som over tid har vist
ROM eiendom har etter delingen utevne til effektivisering og leverer i
viklet, solgt og drevet utleie med stor dag god kvalitet til konkurransedyktig
suksess, og overskuddet er
Jane Brekkhus Sæthre
Nestleder
Norsk Jernbaneforbund
pris. Selskapene bidrar sterkt til NSBs
punktlighet og overskudd.
Med 100 % eierskap i Nettbusskonsernet og CargoNet konsernet
framstår NSB-konsernet som et solid
kollektiv- og transportselskap. NSB
konsernet driver også med buss, tog
og vedlikehold i Danmark og Sverige.
Konsernet har over tid rendyrket en
selskapsstruktur, som til dels har ført
til løsrivelse, snarere enn effektiv materiell og personellbruk. CargoNet og
NSB kan gjennom ordninger med flerbruk av lokomotiver som frakter personer på dagtid, og gods om natten
oppnå effektiviseringsgevinster. En
felles personalpool med lokomotivførere til CargoNet og NSB vil effektivisere personalplanlegging og lokomotivplanlegging.
Vi fraråder en ytterligere oppsplitting
av jernbanen i Norge. Landets plassering ved Europas yttergrense, uten
transittrafikk fra andre jernbaneselskaper, gir oss mer frihet og mulighet til å
velge løsninger som skal dekke våre
behov. En i hovedsak enkeltsporet
jernbane, sulteforet på vedlikehold
gjennom flere generasjoner, skal gjenreises og gjøres bærekraftig for framtidige generasjoner. Politikere og alle
tilgjengelige jernbanefaglige ressurser
må samles og organiseres etter modeller som fremmer effektiv drift og utbygging av jernbanen til best mulig
kvalitet og anvendelse for de reisende,
næringslivet og godstransportørene.
Markedet som regulator vil ikke kunne gi de reisende og transportørene en
mer forutsigbar og punktlig jernbane.
Konkurranseutsetting og anbudspakker kan ikke ta rollen som motoren for
jernbanens moderniseringsprosjekt.
EU-parlamentet har også sagt nei til
en framgangsmåte basert på lovfesting
av konkurranseutsetting av Persontrafikken.
6
For yngre medlemmer av verkstedarbeiderforeningene som er eller vil bli tillitsvalgte.
Kurset blir avviklet 30.09.14 – 02.10.14 på Storefjell.
Påmelding til Petter Trønnes (petter.trø[email protected]) innen 01.09.14.
Kurset gir rett til permisjon etter Hovedavtalen Spekter-LO § 26.
Dag 1: Arbeiderbevegelsens historie med hovedvekt på viktige
hendelser og saker de siste 30 år i
verkstedsektoren: Arbeidstid,
lønn, arbeidsmiljø, verkstedutvikling.
Dag 2: Tariffavtalen
Kort innføring i Hovedavtalen
Spekter – LO stat
Detaljert gjennomgang av tariffavtalens del A og B
Dag 3: Økonomi og politikk
Verdiskaping og lønn, offentlig
og privat forbruk, forvaltning og
aksjeselskaper, konkurranseutsetting og privatisering.
Unge verkstedarbeidere på Hamar: Kent Bratlie, Paul Schiager, Andre Bjørnstad,
.
Øivind Sirirud og Bjørn Erik Pettersen.
Hvis du ønsker å leie hytte på foreningens feriehjem Solhell på Hvaler i sommerferien, må du
huske søknadsfristen som er 1. mai.
Søknadsskjema får du på foreningskontoret på
Grorud, klubbkontoret i Lodalen
eller på vår hjemmeside:
verkstedarbeideren.no
For leie utenfor sommersesongen kan du ta
kontakt med:
Torkil Greging telefon: 917 80 605
7
Foto: Øystein Bråthen
Nils Bull , Nestleder
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Skiftende regjeringer har de siste 20
årene sviktet Alnabru Godsterminal.
Signalsystemet er fra begynnelsen av
1970-årene og for lengst modent for
jernbanemuseet. Sporbruken skjer
mer eller mindre med manuelle anvisninger, hvor trailerne må vente i
et svært gammeldags tidkrevende
losse- og lastesystem. I stedet for
vedlikehold og modernisering har
det blitt forfall og mindre godstrafikk på bane og mer godstransport på
vei. Alnabruterminalen er i dag håpløst gammeldags og kapasiteten er
sprengt. Tida nærmer seg 2019 da
terminalens tekniske levetid er over.
En million tonn gods pr. år har blitt
flyttet fra bane til vei siden 2008.
Årsaken er at verken Alnabru som et
nav i godstrafikken eller jernbanesporene mellom de store byene har
blitt rustet opp eller har fått nødvendig vedlikehold.
Politiske bekymringer for denne utviklingen har ikke vunnet frem, det
være seg fra grønne, røde eller blå
politikere. Men FRP har ment mye
riktig om godstransport også på tog.
FRP sa blant annet følgende under
behandlingen av Norsk Transportplan 2014-2023: ”Disse medlem-
Skiftende regjeringer har de siste 20 årene
sviktet Alnabru Godsterminal.
mer mener at det er uheldig at regjeringen har stilt en tomt på Alnabru
til disposisjon for beredskapssenteret
i Oslo, noe som vil gjøre det vanskeligere å få tilstrekkelig kapasitet på
Alnabruterminalen i fremtiden.”
Stortinget ber regjeringen gjennom
dialog med Oslo kommune sørge for
at Alnabru først og fremst utvikles
som et logistikknutepunkt, både nasjonalt, regional og lokalt.”
dalen.
Plassering av politiets beredskapssenter på Nyland gjør at Alnabruterminalen ikke kan moderniseres på
mange år.
Følgende krav må helikopterbasen oppfylle:
Minst 250 m x 35 m i hovedvindretning og med minimal stig13. februar 2014 svarte samferdsels- ning (inntil 8 %) tilrettelagt for å ta
minister Solvik Olsen (FRP)
ned Sea-King redningshelikopter
følgende på spørsmål fra Sverre
eller tilsvarende, og opp til to-tre av
Myrli om helikopterbasens plasseForsvarets Bell-helikoptre samtidig
ring: “Jeg er komfortabel med en
for transportbistand
løsning som innebærer at selv med
- Krav om en viss avstand til bygen etablering av politiets beredskaps- ninger/hindringer ved siden av lansenter på Alnabru på 30 mål, vil det dingsområdet.
være mulig å doble kapasiteten på
Nødvendig sikkerhetsmessig avterminalen i framtiden. Videre vil
stand mellom landings-/ avgangsogså andre sentrale jernbanefunksjo- området og bygninger, er avhengig
ner som driftsbase og riggområde
av bygningenes høyde.
fortsatt kunne samlokaliseres på Al- - Landings/avgangsområde kan utnabru med det arealet som er satt av nyttes ved at andre fasiliteter etabtil politiets beredskapssenter.”
leres under dette området.
FRP i regjering svikter jernbaneter- Forventes 2000 flytimer årlig
minalen på Alnabru i og med at de
knyttet til oppdrag fra politidistriknå går inn for politiets beredskapstene og treningsflyging for pilotene.
base på jernbaneområdet i Grorud-
Beredsskapsenteret tar stor plass, slik det er beregnet her er det ca 30 mål
8
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo ble stiftet 1. mai 1894. det betyr at vi er 120
år i år. Det har vært 120 framgangsrike år i kampen for våre lønns og arbeidsforhold, og
ikke minst for respekten for vår yrkesgruppe.
De holdningene arbeidsgivene hadde til arbeidsfolk den gangen illustreres av sirkulæret
fra Overbestyrerens Contor:
Norsk Hoved-Jernbane
Overbestyrerens Contor
Christiania, den 16. Januar 1892.
Cirkulaire no. 2117.
Paa Foranledning af indtrufne Tilfælde undlater jeg ikke at gjøre Personalet oppmeksom paa Følgende:
Lønningene for Bud, Lærlinge, Telegrafister og Lignende ere bestemt under Forudsetning af, at vedkommende
Functionairer forblive ugifte saa længe de er i saadan Stillimg.
Dersom desuagtet nogen Functionairer af disse Lønningsclasser der ikke har fyldt 23 Aars Alder,ønsker at gifte
sig, maa han paa Forhaand til meg anmelde dette med Tilføielse af Oplysninger til at bedømme om han vil være i
stand til at underholde Familie.
Undladelse af at opfylde denne Bestemmelse medfører Opsigelse fra Jernbanens Tjeneste.
Verkstedarbeider’n vil gratulere alle medlemmer med de første 120 år og vi bør alle
sende en tanke til de framsynte og modige verkstedarbeiderne som i 1894 tok på seg
den tøffe oppgaven med å stifte foreningen.
9
Tore Mentyjærvi
Rådgiver
NSB Ressurssenter
Da vi en tidlig morgen gled ut Bøkfjorden med kurs mot Barentshavet var jeg
redd, det innrømmer jeg gjerne. Jeg er
alltid redd når jeg legger ut på eventyr,
når fortøyningene kastes og det ikke
lenger er noen vei tilbake, når forbindelsen med land blir brutt. Dette er ikke
uvanlig. Jeg husker da det kom fram at
Thor Heyerdahl hadde vannskrekk, men
allikevel satte han seg på ei flåte og drev
ut på havet. Enkelte kommenterte at han
nok allikevel ikke var en ordentlig eventyrer, men de tok feil. Eventyrere er ikke
fryktløse, de fryktløse tar ikke forhåndsregler og blir borte, man skal føle frykten men gjøre det uansett. Man tar høyde for alt som kan forutsees og avverges
av farer, for man vil levende hjem igjen,
så får det uforutsigbare hende når det
gjør det…
I min første artikkel om ferden i øst beskrev jeg livet
om bord på vei rundt Kola halvøya. Også denne gang
begynner jeg der, nå faktisk ved utferden fra Kirkenes.
ret over, men slo
meg til ro med at det
var en del døgn til
jeg ville behøve å
snakke i VHFen, det
var fortsatt 3-4 døgn
til vi ville være ved
kvitsjøhalsen og
måtte anrope land.
Så feil kan man ta.
Vi begynte med
sjøvakter, fire timer
på og fire timer av.
Vi la en kurs som
skulle føre oss godt
utenfor Fiskerhalv- Vaktbytte på Barentshavet, Hans Jørgen til venstre, Perøya, som er russisk Henning til høyre.
territorium. Det ble
frivakt og jeg gikk og la meg, når man
vennlig tilbake…
går sjøvakter må man sørge for å få den
En ting jeg var alene om å være redd for søvnen man kan. Jeg sov godt da jeg
En gummibåt kom opp på siden av oss
om bord var å snakke med Russiske
brått ble purret. «Det er et skip som an- og to mann kom ombord. Den ene var
myndigheter på dårlig VHF radio. VHF roper oss», ropte gutta på dekk. Jeg løp en blid og omgjengelig kar som jeg
er notorisk vanskelig å høre på, særlig
opp mens jeg dro på meg klærne og
snakket med, den andre var opptatt av å
når avstandene blir store, og som den
ganske riktig, helt oppe på siden av oss fylle ut en skjema. Han spurte hele tiden
eneste ombord som snakket russisk var lå et blåmalt skip med «Kystvakt» på
om tidspunktet vi hadde krysset grensen.
jeg svært spent på om jeg ville klare å
russisk malt på skipssiden. I radioen
Vi har da ikke krysset noen grense,
føre samtalene greit, om jeg ville kunne hørtes en temmelig ilter stemme som
fremholdt vi. Men, da vi sjekket kartforstå det som ble sagt, om jeg ville kla- krevde kontakt med oss. Jeg tok radioen plotteren fant vi ut at vi bare var seks
re å svare greit nok. Hadde jeg nok sjø- og svarte at vi var seilbåten Brizo fra
nautiske mil fra Fiskerhalvøya, ikke tolv
fartsuttrykk inne? Dette var jeg bekym- Norge og at vi hørte dem. Svaret var
som vi trodde. Hvordan feilnavigeringen
kontant og klart, hadde skjedd ante vi ikke, men det var
umulig å misfor- ingen tvil, de hadde rett og vi hadde feil.
stå: «Jahta Brizo, De snakket på radio med skipet, hjertet
STOP!». Neste
sank i oss når de snakket om å ta oss til
beskjed var at vi Murmansk, vi ville tapt mye tid på å
skulle stå klar til måtte gå inn og ut fjorden der og ville så
å bli bordet. Mens mye heller sjekke inn i Arkhangelsk.
vi ventet på bor- Tiden gikk og hver gang vi spurte hva
dingsgjengen fikk som ville skje fikk vi beskjed, «Vi venjeg høre fra de
ter på avgjørelse». Til slutt stipulerte vi
andre hva som
et tidspunkt for grensepasseringen og
hadde skjedd.
mannen med skjemaet ble fornøyd, og
Skipet hadde
etter to timer fikk vi den etterlengtede
kommet opp og
beskjeden om at vi kunne gå til Arkda de ikke fikk
hangelsk. Vi takket veldig. Det siste den
kontakt på radio- blide karen fra grensepolitiet sa før han
en ga de håndsig- gikk fra borde var «Gå ut utenfor 12
naler. Gutta på
mils grensen, - og bli der!». Vi bestemte
dekk hadde ikke oss umiddelbart for å følge det rådet.
Fylling av diesel i grov sjø... Et ekte C-moment. Jeg og skippe- oppfattet dette og
vinket høflig og
Resten av ferden over Barentshavet
ren banner og sverter, men får det til...
10
våre og var
da var det nok for kollegaen hans også,
blide og triveli- han ga et meget klart tegn om at nå drar
ge. Tolleren
vi! De gikk fra borde, vi skulle til å dra
smilte bredt,
videre da vi hørte en bil oppe på brygga.
ville ha doku- Det var grensepolitiet som kom tilbake.
mentasjon på
De hadde glemt å stemple nye innreisebåten, spurte
stempler i passene våre. Vi var glade for
om vi hadde
å få det på plass, vi kunne fått store
narkotika eller problemer ved utreise om de hadde
våpen om bord, glemt det. Så la vi ut fra Ekonomia Port
og var fornøyd på vei videre opp elven Dvina til Arknår svaret var
hangelsk.
nei. Vi fikk et Det var tidlig morgen, utrolig vakker
stort stempel i soloppgang. Vi var slitne og trette, men
papirene våre. fulgte fascinert med på vei opp elven.
Men, alt var
Nede i Dvina er det merkelig, et slags
Morgenstund på Dvina, på vei til Arkhangelsk
ikke så greit.
marerittlandskap. Gamle ruiner av fabskrev jeg mye om i min forrige artikkel. Vi hadde også to sivile politifolk om
rikker, rustne halvt sunkne skip, og melVi gikk langt ut, lengre en påkrevd og
bord, og de var ikke tilfredse. De spurte lom dem moderne brygger og fabrikker i
seilte avgårde, dag etter dag. Det store C om vi hadde kontaktet kystvakten før vi full drift, skjeve gamle tømmerhus, en
-Momentet var da vi fylte diesel i grov
krysset grensen. Det hadde vi, men det
merkelig blanding av forfall og nytt. Vi
sjø og måtte unngå å få sjøvann i tanken var dessverre ikke blitt loggført og poli- var våkne alle fire, Sigurd, Hans Jørgen,
mens bølgene vasket over forskipet. Jeg tiet hadde ikke fått rapport om det. Så
Per-Henning og meg, dette ville vi ha
og skipperen var ute, solid fastbundet i
var det igjen timer med venting mens de med oss.
sikkerhetsliner og bannet og svertet
ringte kystvaktstasjoner og høyere polimens vi fikk like mye diesel på oss som timenn og prøvde å finne ut av dette. Vi Vi lette etter seilklubben som skulle
vi fikk ned i tanken. Klærne og støvlene satt der, det var kaldt, det samlet seg
være et sted overfor oss, men vi fant den
mine hang til lufting et døgns tid før de horder av mygg, det var ubehagelig og
ikke. Til slutt fikk trøttheten siste ordet.
igjen kunne tas under dekk…
vi var fryktelig slitne etter en så lang
Vi fortøyde ved ei overgrodd brygge ved
seilas. Ingen løsning i sikte. I mellomtiVi kom inn kvitsjøhalsen, snakket på
den stemplet grensepolitiet «Annullert» en fabrikkruin, og tenkte at hit kommer
radio med kystvakten ved starten av
over innreisestemplene våre. Det så ikke ingen og skal legge til. Så gikk vi nedenunder. Luften var stinn av odører man
halsen, og nærmet oss etter hvert innlø- lyst ut. Til slutt fikk vi en ide. Om vi
pet til elven Dvina. Vi kom til tollbøyen skrev en redegjørelse og unnskyldning
gjerne vil unngå, vi hadde ikke fått stelt
der vi hadde blitt fortalt at vi skulle ven- på engelsk, ville det hjelpe? Skipper
oss på over fire døgn og luften var tykk,
te og rope opp los. Vi ropte opp radio
Hans Jørgen skrev så blekket sprutet, jeg men vi tok en ankerdram og gratulerte
17, havneradioen, og fikk beskjed om å kom med innspill, til slutt hadde vi en
hverandre med at vi hadde nådd første
vente. Etter en lang stund drivende ved lang erklæring. En særdeles hyggelig
bøyen ropte jeg opp på nytt og fikk be- grensepolitimann kunne både Norsk og delmål, Arkhangelsk! Vi hadde klart
barentshavet og kvitsjøhalsen, og det er
skjed om at vi kunne få los om to døgn. Engelsk og oversatte erklæringen til
Det var ikke helt det vi hadde ventet.
Russisk. Nå var alle trøtte, slitne, kalde slett ikke lite. Nå gjensto bare resten…
Men, radio 17 hadde en plan B. Om
og ville bli ferdig mede dette. Den ene
Vi krøp til køys og bevilget oss to etterskipperen samtykket kunne de lose oss
sivilkledte politimannen var fortsatt redd lengtede timers søvn før vi skulle fortvia radio opp elven. Vi samtykket selv- for at dette ikke ville være nok, han ba
sette inn til selve Arkhangelsk by. Men,
følgelig. Så startet vi opp Dvina. Det
skipperen om å skrive en tilleggserklævi hadde bare så vidt startet på turen…
krydde av mudringsbåter, elven drar
ring om at han
med seg ufattelige mengder slam som
behersker Engelsk
hauger seg opp på bunnen og det er en
og at det er ham
stor jobb å holde elveløpet farbart for
som har skrevet
skip. Vi fulgte merkene i elven og fikk
erklæringen han
beskjeder på radio når vi skulle endre
har signert… Den
kurs. En liten kystvaktbåt kom inn og la russiske oversetseg bak oss, den fulgte oss hele veien
telsen leste jeg
opp til tollhavnen, Ekonomia Port.
igjennom og ga
skipperen beskjed
Ekonomia Port er en stor og meget høy om at han trygt
brygge, beregnet på store skip og med
kunne signere. Nå
enorme kraner som rager opp i luften. Å måtte vi da være
få grensepoliti, tollere og politi ombord ferdige? Nei,
var ingen enkel sak. De måtte låne en
mannen stilte
stige for å komme ned til oss. Så begyn- spørsmål om
te vårt andre møte med Russiske myngrensepolitimandigheter. Grensepolitiet var hyggelige
nen hadde tolke- Endelig fortøyd, Sigurd og Per-Henning på forskipet, nå tenker
og greie, de scannet og stemplet passene kompetanse! Men vi bare på søvn!
11
Det är snart 30 år sedan vi fick den tråkiga nyheten om att Olof Palme
blev skjuten på öppen gata i Stockholm.
igen, att detta var ett besked han
hade fått ifrån Stockholms radio
och att det var sant. Det blev en
dämpad stämning ombord, men vi
Det är snart 30 år sedan vi fick den måste bara göra oss färdiga. När vi
tråkiga nyheten om att Olof Palme kom till hamn och fick levererat
blev skjuten på öppen gata i
fisken, så tog jag mig till
Stockholm.
Stockholm och Sveavägen där
Själv var jag, när detta hände,
dådet hade skett. På trottoaren
fiskare på fiskebåten ”Glittvåg”
visade blodfläcken fortfarande var
ifrån Hammarland. Vi hade legat
Olof Palme hade legat. Jag la en
infrusna i Slite hamn tillsammans ros bland andra rosor och kände en
med den övriga Åländska
djup sorg. Man kunde tydligt se
laxfiskeflottan och väntat på att
blodfläcken, det var skrämmande.
vinden skulle lägga över på väst så Vad som nu skulle ske i Sverige,
att kustisen skulle gå upp. Det
visste vi ingenting om.
gjorde den den sista februari. På
östra sidan av Gotland var det
Olof Palme var älskad och hatad.
isfritt redan efter en distansminut På den här tiden var det hätska
ostvart. Vi gick mot Ventspils och förtalskampanjer mot Palme och
fick rapporterat oss in på Lettiskt
hans familj. Han var hatad hos den
vatten. På eftermiddagen, la vi ut
borgerliga överklassen som
över 30 länkar med laxgarn och la betraktat honom som
oss sedan för att vila. Vi började
klassförrädare sedan han blev
dra ”bragderna” utpå natten.
socialist då han i ungdomen rest
Månen stod i nedan och glittrade
runt i världen.
vackert på vågtopparna. I denna
Min far (Allan), som förövrigt
fina natt var jag glad och lycklig.
skulle ha blivit 100 år nu i vår,
Jag vet att jag njöt av
att se de stora
silverglänsande
pokalerna komma
över relingen. Men
plötsligt öppnade
skepparen ventilen
på förarhytten och
ropade: ”lyssna
pojkar, Olof Palme
är skjuten!” Vi var
två man på däck som
såg förbryllat på
varandra, vi tänkte
nog både det ena och
det andra om detta
märkliga besked. Så
ropade skepparen
Harald Christiernin
Verkstedarbeider
Mantena Stavanger
12
(inte att förväxla med en annan
100-åring med samma förnamn)
berättade för mig om en händelse i
Las Palmas där han ofta bodde i
långa perioder som pensionär. Blev
dagarna för långa, tog min far sig
ibland hyra på någon båt som
trafikerade de afrikanska
kustländerna. Styrmansbrevet hade
han alltid med sig. Nu hade han
varit en tur till Kongo med
styckegods och kommit tillbaks till
Las Palmas en sen kväll. På väg
till Ankarbaren, blev han prajad i
en hold up av ett gäng med
beachcombers. De såg inte direkt
ut att tillhöra ”de troendes skara”.
Bomsen såg ett lätt offer i min
gamla far och krävde av honom
allt av värde. Det som sedan
skedde var något som mycket väl
kunde ha utspelat sig i en
filmhistoria hos en annan 100åring. Plötsligt, mitt i all
eländighet, såg min far plötsligt
hur ett antal, stora, vältränade och
inte minst, uniformerade män dyka
upp. Ja, faktiskt hade de kommit
som från ingenstans. Plötsligt stod
rånarna, ganska så byxlösa och
häpna. Med tragiska utrop sprang
de därifrån. Min fars frälsare var
några av de 30 000 frivilliga
kubanska soldater som på denna
tiden ställde upp för MPLA.
Kubanerna hade sin permisionsbas
på Grand Canaria. När kubanerna
fick klart för sig att farsan var lika
svensk som Olof Palme så
utbringades det många skålar för
”héroe de trabajadores, Olof
Palme” och min far den natten. Ja,
ja, nog om det…
Olof Palme höll många tal under
sitt liv. De mest kända är:
-Gävletalet 1965.
Kritik mot USAs krigföring i
Vietnam.
-Uttalandet om
Hanoibombningarna 1972.
Diktaturens kreatur 1975.
Om situationen i Tjeckoslovakien
—-Satans mördare 1975.
Kritik mot fascismen i Spanien
-Talet om demokrati 1975.
Tal till partikongressen
-Skafferitalet. Hagfors 1. maj
1978.
Kritik av den borgerliga ekonomin.
-Hatets och illviljans kolportörer
1981.
Kritik av arbetsgivareföreningens
propagandister.
-Tal vid ANC-galan 1985.
Hans tal och intervjuer är ofta
känsloladdade synpunkter och
samhällskritik. Men man kan
också utläsa en förståelse för hur
ett framtida, socialistisktdemokratiskt samhälle kunde bli.
”För oss är demokratin en fråga
om människovärde.
Människovärde, det är de politiska
friheterna, rätten att fritt få
uttrycka sin mening, rätten att få
kritisera och bilda opinion.
Människovärde – det är rätten till
hälsa och arbete, utbildning och
social trygghet. Människovärde –
det är rätten och den praktiska
möjligheten att tillsammans med
andra forma framtiden. Dessa
rättigheter, demokratins
rättigheter, kan inte få vara
förbehållna ett visst skikt av
samhället. De måste vara hela
folkets egendom.” (ur
demokratitalet 1975)
känns Olof Palmes ord ut att vara
väldigt långt borta. Hur kunde det
bli så här? Hur kunde vi tillåta
borgerligheten, att ta ifrån oss de
tillkämpade fri och rättigheter och
så till den milda grad, att de även
kom att använda sig av våra gamla
socialdemokratiska arbetarpartier,
för att få till en politik som gör den
rike rikare och ökar men inte
minskar klyftorna i samhället? Jag
vet inte, men ett vet jag, vi måste
ganska långt ut på vänsterkanten
för att finna den gamla
socialdemokratiska retoriken. Olof
Palmes politiska tal skulle, vare sig
han tyckte om det eller icke, utan
problem kunnat publiceras i den
norska marxistiska tidskriften
”Rødt”.
Flera har frågat mig om jag är
pessimist inför framtiden. Jag
svarar nej. Utvecklingen går
framåt, men det finns problem,
stora utmaningar. Det gäller
framför allt naturresurser och
utsläpp av koldioxid. Att få till en
rättvis fördelning av detta på ett
humant sätt kommer aldrig de fria
marknadsmekanismerna att klara
av. Det blir allt för våldsamt. Vi
kommer aldrig att kunna förneka
att de fattiga i världen skall få ta
del av utvecklingen och kunna få
köpa en cykel, motorcykel, bil
eller tvättmaskin, samtidigt som
den rika världens folk skall flyga
runt som turister i hela världen. Vi
måste göra vad vi kan för att sätta
diskussionen om detta högt på
dagsordningen.
Under tiden önskar jag er alla;
Dagens samhällsutveckling rör sig
mycket långt ifrån vår dröm om ett
samhälle för alla, jämlikt, fritt och
solidariskt. Samtidigt som
fattigdomen i världen minskar,
analfabetismen minskar och de
flesta länder har familjeplanering
med max 2 barn/fam. så är det den
rika delen av världen som
förbrukar den mesta energin. Skall
vi utrota fattigdomen så måste vi
också, rättvist, fördela den mängd
CO2 som kan släppas ut. Den rika
delen av världen måste gå med på
att fördela resurserna rättvist och
solidariskt. Olof Palme varnade för
en samhällsutveckling där
egoismen styr. Han varnade för
Margaret Thatcher och han
varnade för Milton Friedmans
ekonomiska skola. Idag när
socialdemokratiska partier inte
längre är socialistiska, men faktiskt
själva arbetar för att genomföra ett En riktigt Glad Påsk!
New Public Management, så
Biblioteket
JIL Grorud
Leier ut varebiler og tilhengere.
Ta kontakt med Arne Herness eller Yassin Rafiq
Telefon: 46855980
Har du lyst til å lese, vi har mange bøker til utlån.
Det blir kjøpt inn nye og aktuelle titler, så ta en tur
innom og se om det er noe som faller i smak.
Hvis det er noe du lurer på angående biblioteket ring
Ragnar Fredstad mobil: 900 92089
13
Og det ble dørgende mørkt og stille som i graven både ute og inne og ikke en kjeft
visste hva som hadde hendt!
og Bram med notisblokk, forstørrelsesglass og lupe.
Men så viste det seg plutselig at
det bare var en strømkabel som
Vi trodde først at det måtte være
hadde gått i lufta og da ble jo selvOsama Bin Laden og disiplene
sagt både AL-KAIDA og THALIhans som var kommet for å gjøre
BAN frikjent på stedet, frikjent
noe djevelskap. men ved nærmere etter bevisets stilling som det heter
ettertanke var jo han død og begra- på juristspråket.
vet et sted nede i Kandahar eller
Men elektrikerne fikk jo en gedider omkring et sted, så da ble vi
gen jobb da med Birger Opås og
enige om at kanskje det var
Bjørn Hansen i spissen trakk de på
AL-KAIDA eller THALIBAN.
seg sine «kabelsko» med snøring
Det trodde visst politiet da de kom og gikk i gang med kabelarbeidet
også, i og med at de hadde tatt med med hjelp fra Infratec til langt på
seg KRIPOS med kriminalinspek- natt.
tør Snusen og konstablene Brask
Plutselig ble det lyst «å se derpå»,
Svein Asgrimplass
Service avdelingen
Mantena Grorud
14
og vi kunne atter se lyst på det
igjen og det suste og duret og pep
over hele verkstedet av vifter og
pumper som plutselig hadde fått
strøm igjen.
Så da gikk det jo bra da takket
være våre flinke elektrikere, så
atter en honnør til avdeling 08.
Jeg har anbefalt elektrikerne kabelsko med borrelås i stedet for snøring heretter, mye lettvinnere vet
dere, - Enig i det eller?
- Hvilken hobby tror du adm. Dir. Ole Edvardsen skaffer seg, når han nå snart blir
pensjonist?
- Burde fratredende verkstedsjef Lillegård, skaffe seg en ny og større jolle, nå
som han får mer fritid?
- Om du fritt fikk velge den nye verkstedsjefen i Lodalen, hvem ville du valgt?
Tekst og foto Johannes Haugen
Magnar Sundal
Lars Arild Johansen
Steffen Intveen
- Lange turer i skog og mark
- Han burde innvestere i en
Koenigsegg i stedet
- Yngve Helmer Hågensen
- Golf
- Ja! En luksus yacht
- Tomm Bråten
- Modelljernbane
- Ja! Et Gammalt vikinskip
- Redaktøren
Arild Fredrikstad
Bjørge Breivik
- Polo
- Ja! Minst 42 fot
- Redaktøren
- Sportsfiske
- Ja! Han burde kjøpe luksusyachten til
Røkke
- Vidar Dalen(planlegger i Lodalen)
15
Returadresse
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening
Mantena AS Grorud
Eilert Smiths vei 1
0975 Oslo
Telefon: 24 08 60 68
E-post: [email protected]
Takk for oppmerksomheten ved min
80-årsdag.
Hilsen Bjarne Sletta
Takk for gaver og oppmerksomhet ved
min 60-årsdag 16. desember.
Hilsen Magne Dagsgård
Takk for oppmerksomheten på 60årsdagen.
Vennlig hilsen Roar Steen
Tusen takk for blomstene jeg fikk på
min 70-årsdag. Det var hyggelig at dere
husket meg.
Vennlig hilsen Kåre Devik
Takk for nydelig blomst på min 70årsdag.
Hilsen Einar Sørumshagen
Tusen takk for oppmerksomheten ved
min 80-årsdag.
Med vennlig hilsen Martin Bårli
Takk for oppmerksomheten ved min 85årsdag.
Leif Martinsen
Tusen takk til Mantena Grorud, Verkstedarbeiderforeningen og kolleger for
gaver og hilsninger jeg fikk ved min
fratreden.
Med vennlig hilsen
Oddbjørn V. Strømhylden
Hjertelig takk til arbeidskamerater,
Verkstedarbeiderforeningen og Mantena
Verkstedet Grorud for gaver som jeg
fikk i forbindelse ved min avgang med
pensjon,
Hilsen Edvin Hansen, boggi avd.
Takk for oppmerksomheten i form av en
gratulasjonshilsen til min 60-årsdag.
Arne K. Forsbom
Takk til Verkstedarbeiderforeningen for
blomster jeg fikk på min 75-årsdag.
Hilsen Thorleif Theodorsen
Takk for oppmerksomheten og vakre
blomster på min 75-årsdag.
Oddvar Bakker
Tusen takk for oppmerksomheten ved
min 60-årsdag.
Med vennlig hilsen Terje Waal
Hjertelig takk for oppmerksomheten ved
min 70-årsdag!
Hilsen Asbjørn Olaisen
Takk for nydelig blomst på min 70årsdag.
Med hilsen Ellen Vannevjen
Takk for blomsten i anledning min 85årsdag.
Hilsen Anker Juelsen
Takk for blomsterhilsen fra Verkstedarbeiderforeningen i anledning min 80årsdag.
Hilsen Inge Kristian Garstad
Takker avdelingen, foreningen og Mantena for gavene jeg fikk til min avgang.
Hilsen Knut Erik Knutsen
Tusen takk for den flotte blomsten jeg
fikk i anledning min 85-årsdag.
Hilsen Arvid Klingen
Tusen takk for oppmerksomheten på
min 75-årsdag.
Med Hilsen Sven Rolf Kristiansen
Tusen takk for vakker orkidé og oppmerksomhet i forbindelse med min
70-årsdag 27. januar.
Med vennlig hilsen Anthony Serville
Hjertelig takk for oppmerksomheten på
min 85-årsdag.
Einar Føskerud
†
Tusen takk til dere alle for den vakre
kransen ved Einar Fallets begravelse.
Takk for all oppmerksomhet i forbindel- Vennlig hilsen Anne-Lise Bringaker
se med min avgang.
Jan Kristiansen, Alnabru
Takk for vennlig deltakelse i sorgen
ved Aage Smestads båre.
Hjertelig takk til gode kolleger, Verkstedarbeiderforeningen og Mantena for Med vennlig hilsen
Anna Smestad med familie
hilsener og gaver ved min avgang med
pensjon.
Vennlig hilsen Thor Arne Høibraaten
Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på tlf. 240 86068. Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting.
16