Livet i saltvann

LIVET I SALTVANN
1
1 LIVET I SALTVANN
Mål i Kunnskapsløftet
Naturfag, kompetansemål etter 4. trinn
Forskerspiren
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på
ulike måter
Mangfold i naturen
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
• fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er
• argumentere for forsvarlig framferd i naturen
Fenomener og stoffer
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gi et eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning
• gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for
ulike påvirkninger
Innhold og metode
Regnbuen 3 avslutter med «Livet i ferskvann», og vi anbefaler å repetere litt av dette
fagstoffet som en start på «Livet i saltvann». Ta utgangspunkt i elevenes kunnskaper
og erfaringer. De har minner etter en lang ferie, og noen av dem har sikkert vært ved
sjøen.
Elever som bor slik til at de har saltvann i nærheten, kan studere planter og dyr
på nært hold. Knytt de naturfaglige begrepene til det elevene observerer. Bruk også
fotografier, film, litteratur og internett, og besøk akvarier, fiskehandlere eller fiskedisker.
Kapittelet inneholder stoff om skjell, snegler, flo og fjære, alger, sjøstjerner, rur,
fjæremark, maneter, blåskjell, reker, krabber, korallrev, torsk, sild, makrell, flyndre
og morild.
Forslag til innledning av kapittelet
Les diktet «På havets bunn står skutene» av Inger Hagerup, se side 000. Elevene
finner fram til hvilke fisker og dyr diktet handler om, og forteller om egne opplevelser
i tilknytning til disse.
Forslag til målark
Elevene skal
• kunne forskjell på flo og fjære
• kunne kjenne igjen og vite navnet på fem saltvannsfisker og fortelle om
livssyklusen til en av dem
• kunne kjenne igjen og vite navnet på noen skjell
• gjenkjenne tang og tare
• kunne si navnet på tre krepsdyr
• kunne si navnet på to bløtdyr
• gi eksempel på et kretsløp i fjæra
18
LIVET I SALTVANN
Komponenter i læreverket
Regnbuen 4, side 5–28
Arbeidsbok 4, side 4–9
Cd spor 1–5
Nettsted: http://regnbuen.cappelen.no eller http://regnbogen.cappelen.no
FAGSTOFF
Flo og fjære
Sjøen er aldri i ro. Havet er i bevegelse selv om det ser blikkstille ut. Varmt vann stiger, og kaldt vann synker. Langs norskekysten fører Golfstrømmen vannet av sted.
Månen og sola trekker og løfter vannet slik at vi får flo og fjære. Månen virker sterkest fordi den er nærmest jorda. Når månen står mellom sola og jorda, trekker sola
og månen i samme retning. Da blir det springflo. Det er flo både i det området av jorda
som vender mot månen, og det området som vender vekk fra månen. I områdene midtveis mellom disse to punktene er det fjære, det vil si der månen er omtrent i horisonthøyde. Dette er årsaken til at vi får flo to ganger i døgnet og fjære to ganger i døgnet.
Fjæra er den delen av stranda som er dekket av vann ved flo, men som ligger tørr
ved fjære sjø. Havdyp og kyst bestemmer hvordan flo og fjære virker. I Sør-Norge
møtes to tidevannsbølger slik at det blir relativt liten forskjell mellom flo og fjære. Ved
Lindesnes er den bare 25 cm. Bølgene følger hverandre og forsterker hverandre videre
nordover langs kysten. Den største forskjellen mellom flo og fjære her i landet er målt
på nordøstkysten av Finnmark. Der er forskjellen opp til 3,5 meter.
Det er et vanskelig og hardt liv for dyr og planter i fjæra. Det er bare arter som
er spesielt tilpasset dette miljøet, som kan leve der. Sand kan ikke lagre vann, og når
det blåser, vil sanden ofte fyke over plantene og dekke dem til. Når det er flo, vil de
fleste planter bli vasket ut i sjøen. De færreste planter tåler saltvann og salt luft, men
allikevel er det noen planter som vokser og trives ved vannet.
Organisk materiale
Organisk materiale er en betegnelse for materiale som stammer fra levende organismer. Døde planter, dyr og mennesker og avfallsstoffer fra levende dyr og mennesker
er næring for mikroorganismer. Disse bryter ned det organiske materialet og danner,
sammen med mineraler, næring til nye levende organismer.
Alger
Algene lever i vann og lager organisk stoff på samme måten som plantene som lever
på land. Algene trenger sollys for å leve. De står for cirka 40 % av verdens fotosyntese (se «Fagstoff» om «Trær», side 000) og danner næringsgrunnlaget for nesten alt
liv i havet.
Alger er en sammensatt gruppe som tradisjonelt har vært inndelt etter farge på
høyere nivå (divisjon og klasse), mens bygning, tilstandsform og formeringsmåte har
bestemt inndelingen på lavere nivå (orden og familie). Algene er veldig forskjellige.
Det fins alger som er så små at vi ikke kan se dem, og alger som er mange meter
lange.
Vi er i en brytningstid når vi snakker om den systematiske inndelingen av alger. I
dagligspråket og i økologisk forstand er alger planter, men ikke i systematisk forstand. Da er grønnalger planter, mens rødalger er noe eget, om enn nært beslektet
med planter, og brunalger står fjernt fra plantene.
LIVET I SALTVANN
19
Tang og tare
Tang og tare er en vanlig betegnelse for de store, fastsittende algene, særlig brunalgene. Det er brunalgene som er lettest å se i fjæra. Brunalgene inneholder et
brunt fargestoff som dekker det grønne klorofyllet. Vanligst er fingertare, sukkertare, sagtang, grisetang og blæretang.
Blæretang er en svært vanlig brunalge som vokser langs hele norskekysten. Den
er lett å kjenne igjen på de små luftblærene som sitter parvis på planten. Om våren
svulmer noen av greinspissene hos blæretangen opp. Det er kjønnsblærer med små
vorteaktige nupper. I slike vorter utvikler hannplantene sædceller og hunnplantene
eggceller. I løpet av sommeren «gyter» de millionvis av egg- og sædceller. Eggcellene driver rundt i sjøen, og mange av dem blir spist opp av dyr. Sædcellene, som
kan svømme, finner fram til hver sin eggcelle og befrukter den. De befruktede
eggene begynner straks å utvikle seg. Etter en stund finner de feste på en stein eller
et svaberg og begynner å spire. Så vokser det opp en ny blæretangplante. Blæretang kan bli åtte år gammel.
Grisetang har luftblærer slik som blæretangen, men de sitter ikke parvis. Planten får som regel en ny blære hvert år etter at den er blitt tre år. Grisetang kan bli
tjue år gammel. Navnet har den fått fordi den har vært mye brukt som grisemat.
Grisetang vokser langs hele kysten og fins også i fjorder med brakkvann.
Strandsnegler
Sneglene er bløtdyr. De fleste sneglene har et skall, sneglehus. Strandsneglene kan
oppholde seg over vann i timevis selv om de puster med gjeller.
Vanlig strandsnegl parer seg, og etter paringen gyter hunnen en hel serie med tallerkenliknende kapsler ut i vannet. Hver kapsel inneholder flere egg. Kapslene driver
i vannet, og etter en tid klekkes eggene til små larver. Når larvene har svømt rundt i
vannet et par uker, søker de ned mot bunnen. Der utvikler de seg litt etter litt til vanlige strandsnegler.
Krepsdyr
Leddyr er en dyrerekke som hovedsakelig består av insekter, edderkopper og krepsdyr. Underrekken krepsdyr omfatter rundt 40 000 arter med veldig forskjellig utseende. I Norge er det cirka 200 arter. De fleste lever i vann, både i havet og i ferskvann, og det er noen på land. Kroppen består av et varierende antall ledd som samler seg i de tre delene hode, brystparti og bakkropp eller hale. Alle leddene, bortsett
fra halen, kan ha et par lemmer. Både reker, krabber og eremittkreps er krepsdyr.
Eremittkreps
Eremittkrepsen kan bli inntil 10 cm lang. Den lever i fraflyttede sneglehus som den
skifter ut etter hvert som den vokser. Hvis den ikke finner et tomt sneglehus, dreper
den sneglen inni sneglehuset og kryper inn selv. Kroppen er skjev og passer godt inn
i det sneglehuset den lever i. Høyre klo er større enn venstre, bakkroppen er bløt, og
de bakre føttene er sterkt redusert. Den høyre kloa bruker den til å dekke åpningen
med når den trekker seg inn i sneglehuset. Eremittkrepsen lever av små dyr og rester
etter døde dyr som kommer drivende med vannet. Sammen med krabbene er eremittkrepsene fjæras «søppelmenn».
Reker
Strandreker er grønnaktige og lever i tangen på grunt vann. De lever av alger og smådyr i vannet og blir spist av fisk, krabber og fugler. De kan bli opptil 8 cm lange.
Sandrekene er mer gråaktige og lever på sandbunn. Begge typene har kraftige forbein
og små bakbein som de bruker når de svømmer. Når de blir skremt, svømmer de
raskt baklengs og gjemmer seg.
20
LIVET I SALTVANN
Krabber
Krabber har to sakseklør og fire par føtter. Kroppen er bred. Krabber går eller løper
sidelengs fordi dette gir minst motstand i vannet.
Taskekrabben er den viktigste spisekrabben vår. Den kan bli opptil 30 cm bred
over ryggskjoldet og er lett å kjenne igjen på den rødbrune fargen og de blåsvarte klosaksene. Taskekrabbene holder seg på dypt vann så lenge de er små. Når de blir
større, søker de gjerne opp i fjæra for å lete etter blåskjell.
Strandkrabben er den vanligste krabben på grunt vann. Den er fin å studere fordi
den er lett å få tak i. Hvis elevene skal studere strandkrabber, er det viktig at de ikke
lar dem ligge i bøtter eller kar for lenge uten å skifte vann. Det blir fort lite oksygen
i vannet, og da kan krabbene dø.
Sjøstjerne eller korstroll
De fleste sjøstjernene har fem armer, men de kan ha både fire eller seks. Hvis sjøstjernen blir skadet eller mister en arm, vokser det ut en ny.
Korstrollet er en type sjøstjerne. Det er blåskjellets verste fiende. På undersiden av
armene har det tett i tett med små sugeføtter. Når korstrollet skal spise, vrenger det
ut magesekken over byttet og fortærer det.
Rur
Rur fins langs hele kysten vår. Den stikker føttene ut av skallet og setter vannet i
bevegelse for å få en strøm av vann slik at de kan ta opp små partikler og organismer i vannet. På den måten får ruren tak i plankton som den siler fra det strømmende
vannet og ned i munnåpningen.
Maneter
Manetene er nesledyr, og under brennmaneten henger det tett med fangtråder med
nesleceller på. Disse kan strekkes ut og bli flere meter lange. Når et dyr kommer nær
disse, blir det bedøvet eller drept av giften i neslecellene. Når byttet er paralysert, blir
det dratt inn mot munnen av tentaklene. Manetene er huldyr. De har en énveistarm
eller kroppshule, (coelenteron) der fordøyelsen skjer, med en munn som samtidig fungerer som anus.
Utpå høsten synker brennmanetene til bunns og går i oppløsning. Manetene formerer seg ved at hannen gyter sædceller ut i vannet. Noen av sædcellene når fram til
hunnen. De befruktede eggene klekkes til larver, som svømmer fritt rundt i vannet.
Etter et par dager synker larvene og fester seg til bunnen. Der vokser de opp til en
blomsterliknende polypp som siden deler seg i mange flate skiver, meduser, som løsner fra polyppen og driver av gårde. Disse medusene utvikler seg til nye maneter.
Blåskjell
Blåskjell er bløtdyr. De et har en todelt «kappe» som er vokst ut fra ryggsiden og
omslutter hele kroppen. Her sitter det to skall som er hengslet langs rygglinjen. Skallet kan lukkes ved hjelp av en kraftig lukkemuskel. Inni ligger gjellene som blåskjellet puster med. Det er flest blåskjell der strømmen er sterk, eller der det er stor forskjell på flo og fjære. Blåskjellet fester seg til underlaget med mange lange og seige
tråder og sitter godt fast.
Blåskjell er god mat, men dessverre er de av og til giftige. Før man spiser blåskjell,
må man alltid sjekke ved det lokale Næringsmiddeltilsynet om blåskjellene er spiselige akkurat da.
Blåskjell kan dyrkes på tau som festes til bunnen. Yngelen setter seg på tauene og
blir værende der. Blåskjell lever av planteplankton som de siler ut fra vannet. Det tar
gjerne tre til fire år før de er store nok til å høstes.
LIVET I SALTVANN
21
Torsk
Torsk er den viktigste arten i torskefamilien. Antakelig stammer navnet torsk fra tørrfisk på gammelnorsk. Tørrfisken var næringsrik mat som kunne oppbevares lenge,
også på lange sjøreiser. Kysttorsk fins i fjordene. Skreien vandrer inn til kysten for å
gyte, men den har tilhold til havs. Torsken gyter over et langt tidsrom, og en hunn
kan ha opp til fem millioner egg. Så gyter hun cirka 20 ganger. De bitte små eggene
bruker tre uker på å utvikle seg fram til klekking. Eggene og larvene driver langs kysten i flere måneder. Ungtorsken spres over store områder og kjemper en hard kamp
for å overleve. Yngelen spiser krepsedyr og fisk. En skrei er rundt åtte år når den blir
kjønnsmoden. Vekstforholdene for torsken varierer veldig fra år til år.
Morild
Om høsten kan en noen ganger når vannet er i bevegelse, se et svakt, diffust lys i
vannoverflaten. Det er små encellede planktonorganismer som sender ut lys når de
støter borti noe. Det er morild. En fisk som svømmer gjennom vannet, etterlater seg
et lysende «spor».
SAMTALESTOFF
bla
bla
bla
...
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Elevenes sommerminner og opplevelser ved saltvann
Badevett
Flo og fjære
Planter og dyr som lever i fjæra
Livssyklusen til noen planter og dyr
Organisk materiale i fjæra
Kretsløp i fjæra
Avfall i fjæra
Å holde det rent i og ved sjøen
Observasjon og funn i fjæra
Forsøk elevene utfører
PRAKTISKE AKTIVITETER
Sandslott
Dere trenger sand og ting dere finner i fjæra, som skjell, røtter, krabbeklør, tang,
blomster, strå, steiner og annet. Aktiviteten gjøres ute.
Elevene graver dypt ned i sanden slik at de kommer til den kalde og fuktige sanden. Den bygger de slott og demninger av og pynter med ting de finner på stranda.
Elevene fotograferer og lagrer bildene for å dokumentere aktivitetene sine.
Bilde av drivved
Dere trenger skjell, fine steiner, tau, tørket tang og andre ting dere finner på stranda.
Aktiviteten gjøres ute eller inne.
Lag bilder ved å lime tingene på drivved. Stein og skjell ser finest ut når de er våte.
For å beholde den fine glansen, kan dere lakke dem med klar, blank lakk.
Skulpturer på stranda
Dere trenger ting dere finner i fjæra, som skjell, steiner, tang, tare, rekved, planter og
annet. Aktiviteten gjøres ute.
Del elevene i grupper. Elevene velger selv materialer de vil bruke, og bygger fritt.
22
LIVET I SALTVANN
Når elevene er ferdige, kan de ha utstilling og gå fra skulptur til skulptur og se på
dem. De som har lagd skulpturen, forteller om den, hvordan de tenkte seg den, hva
den er lagd av og hvordan samarbeidet gikk.
Figurer
Dere trenger skjell, sneglehus og steiner. Aktiviteten gjøres ute eller inne.
Bruk ting fra fjæra, og gi elevene oppgaver og ideer til hvordan de kan løses.
Eksempler:
Lag en sjøfugl – en stor og en liten rund stein til kropp og hode, skjell til vinger og
nebb. Fuglen kan ligge eller stå.
Lag engler – sneglehus til hode, et blåskjell til kropp og to hvite skjell til vinger.
Lag en fisk – en rund, flat stein som får finner av skjell og øye av sneglehus.
Dekorere med tang
Dere trenger tang, papir, lim og papp. Aktiviteten gjøres ute eller inne.
Hold et ark under vann, og legg en del av en algeplante på arket. Løft arket forsiktig opp, og la det hele tørke. Den tørre tangen kan monteres på et kort eller lages
som et eget bilde. Alternativt kan dere bruke tang som har tørket på stranda.
Fyrstikkesker med dekorasjon
Dere trenger stor fyrstikkeske, lim, filt, skjell, pressede blomster, steiner og strå fra
stranda.
Mal en stor fyrstikkeske, eller lim på et stykke filt. Pynt med skjell, steiner og pressede blomster eller strå fra stranda.
Smykker
Til kjeder trenger dere: skjell, spiss stoppenål, hammer, nylontråd.
Til ørepynt trenger dere også tynn metalltråd og kork eller skrue. Det kan kjøpes i
hobbyforretninger.
Elevene lager halskjeder eller ørepynt av tomme sneglehus eller fine skjell. Lag hull
med en kraftig stoppenål. Bruk en hammer eller en stein for å banke nålen gjennom
kalkskallet. Tre sneglehus og skjell på nylontråd eller tynne skinnsnorer. Krabbe- eller
hummerklør er også morsomme å lage kjeder eller ørepynt av.
Maling, 1
Elevene tegner eller maler til diktet til «På havets bunn står skutene» av Inger Hagerup, side 000, eller til andre dikt, sanger eller tekster om temaet.
Maling, 2
Elevene maler et bilde av sjø med forskjellige nyanser av blått og grønt. De kan bruke
spruteteknikk for å få inn bølgesprut. Når bildet er tørt, påfører de lim med limstift
og strør glitter over bildet. Dette forestiller morild i vannet.
LIVET I SALTVANN
23
Saktegning
Skjell, sneglehus, dyr og planter i havet har forholdsvis enkle former og egner seg derfor godt som modeller for saktegning. Elevene studerer gjenstandene nøye og tegner
med blyant med mykt bly på godt tegnepapir.
Collage med farget papir
Dere trenger papp, farget papir, blått og grønt silkepapir, saks og lim.
Lag eller bruk papprammer, og fest silkepapir som bakgrunn for et sjøbilde. Elevene tegner forskjellige fisker og andre sjødyr på farget papir og klipper ut disse.
Fisker og dyr legges på bakgrunnen. Klipp ut eller riv små biter med silkepapiret for
å skape bølger og skygger i sjøen, og legg disse delvis oppå fiskene.
Bildet kan fikseres med lakk slik at det blir blankt. Fest bildet på vinduet.
Collage, hav
Dere trenger hvite ark, maling, lim og vann.
Elevene maler flere ark med ulike blånyanser. Når de er tørre, rives alle arkene i
strimler på tvers. Riv fra forsiden slik at hver strimmel får en hvit rivekant. Elevene
limer strimler på det hvite arket sitt eller arbeider sammen to og to. De begynner
øverst og passer på at den hvite rivekanten vender opp. Deretter limer de stadig på
en ny strimmel med den hvite kanten vendt oppover og slik at den overlapper den
forrige strimmelen litt. Slik fortsetter de til hele arket er dekket. Elevene vurderer og
velger hvilke nyanser de syns passer hvor. De kan gjerne bytte strimler med hverandre.
Hvis det ferdige bildet har fått litt ujevne kanter, kan det klippes til eller kuttes på
papirkuttemaskin. Lim bildet på et større ark slik at det utgjør en ramme. Heng alle
bildene på veggen. Når eleven studerer bildet sitt på avstand, vil han eller hun oppdage at det ser ut som om havet bølger på bildet.
Bilde med fingerheklet motiv
Dere trenger papp, garn, maling, pensler, sakser og lim.
Elevene maler et bilde av sjø og strand på pappen. De fingerhekler snorer av garnet. Når bildet er tørt, limer de på snorene slik at de danner motiv på bildet. Det kan
være bølger, skjær, båter, skyer og sol.
Blekksprut
Dere trenger garn, cellevattkuler, filt, lim eller nåler.
Klipp garn i cirka 50 cm lange tråder. Fest alle trådene sammen på midten ved å
knytte dem sammen med en garnbit, og legg trådene jevnt rundt en cellevattkule eller
et garnnøste slik at dette blir hodet. Stram godt, og knytt en tråd stramt rundt alle
garnlengdene nedenfor hodet. Fordel så garnendene i åtte bunter, og flett åtte armer
til blekkspruten. Knytt stramt i enden på hver «arm». Sy eller lim på øyne og munn
av filt.
En stor, felles fisk
Klipp ut en stor fisk av papp. Elevene tegner rundt fingrene og hånden sin, farger tegningen og klipper den ut. Når disse hendene limes på pappfisken, blir det som skjell
på fisken. Pass på å starte bakerst, og lim hendene litt over hverandre slik at fingrene
utgjør skjellene. Skjellene kan også lages av cellofan, silkepapir, aluminiumsfolie eller
glanspapir.
Leirerelieff
Elevene kjevler ut leire og skjærer ut formen på en fisk. De lager skjell, finner og øyne
på fisken ved å lage mønster i leira på den måten at de trykker eller riper med en kniv,
gaffel, spiker, skrue eller liknende. De kan også lage mønster i leiren ved å trykke inn
24
LIVET I SALTVANN
for eksempel små skjell, sneglehus, rur, en tørket arm fra en sjøstjerne eller tørket tang.
Leiren tørker en uke og brennes i keramikkovn. Relieffet kan monteres på en
sponplate som er malt som strand og sjø.
Akvarium
Dere trenger en stor pappeske, maling, pensler, plastilin, ståltråd, piperensere, metallfolie, aluminiumsfolie og cellofan.
Elevene former fisker og dyr av ståltråd og piperensere. De kan dekke deler av
dyrene med metallfolie, aluminiumsfolie og cellofan. Lag et «akvarium» av en stor
pappeske som er malt med blått og grønt inni. Heng fiskene i snorer fra toppen av
esken. På bunnen av «akvariet» legges sjøstjerner, krabber, skjell og kråkeboller.
Oppskrift på havsalat
Dere trenger
3 dl ung, frisk havsalat (en grønnalge som likner på vanlig salat og vokser på klipper
og steiner i vannkanten)
3 epler
1 halv agurk
1 liten bit gul ost
1 dl rosiner
1 dl nøtter
Skyll og rens havsalaten godt i ferskvann.
Skjær eplene, agurken og osten i biter.
Legg alt sammen i en bolle.
Bland i rosiner og nøtter.
Salaten kan serveres for seg selv eller sammen med en kjøtt- eller fiskerett.
Grisetang
Plukk og rens de ytterste skuddene av grisetang. De kan plukkes om sommeren og
høsten. Skyll dem, og kok dem i 20 minutter. De smaker nesten som kokte bønner og
kan serveres til både fisk og kjøtt.
Tredimensjonal fisk
Dere trenger tegneark, sakser, papp og garn.
Elevene tegner en stor fisk og fargelegger den på den ene siden. De klipper ut fisken og fargelegger den andre siden. Deretter tegner de loddrette streker på fiskens
side. Strekene skal slutte cirka to centimeter fra kantene og være med cirka to centimeter mellomrom. Deretter klipper elevene på disse strekene. Hver elev trenger en
strimmel av papp. Den skal være cirka tre centimeter bred og like lang som det oppklippede feltet på fisken. Elevene trer pappbiten inn i fiskekroppen slik at den blir liggende henholdsvis over og under annenhver av de løse papirstrimlene på fisken. Når
LIVET I SALTVANN
25
hele pappbiten har kommet på plass, snur elevene den slik at den spiler ut magen på
fisken. Fest fisken i en snor og heng den opp.
Bevegelig leke
Dere trenger papp, saks, farger og splittbinders.
Oppgaven kan lages slik at en fisk skal til å spise en krabbe, at en sjøstjerne spiser et blåskjell, eller at en stor fisk skal til å spise en liten.
De to dyrene dere velger, tegnes på papp og klippes ut. Begge festes til hver sin
stang av papp. Elevene farger et stort stykke papp som forestiller sjøen. Begge pappstengene festes til denne pappen med splittbinders omtrent midt på stengene og slik
at de to står i nærheten av kanten på hver sin side. Fest en ny pappstrimmel mellom
de to stengene nederst. Denne skal være så lang at den stikker utenfor «sjøen». Når
elevene trekker i denne, vil de to fiskene eller fisken og krabben bevege seg. Den store
vil følge etter den lille, men ikke få tak i den.
FORSKERSPIREN
Flo og fjære
Studer flo og fjære ved å sette pinner i sanden dit vannet når for hver time, og se hvor
raskt og hvor mye vannstanden forandrer seg fra time til time. Lag et registreringsskjema med dato og klokkeslett, og noter det dere ser. Oppgaven kan gjøres med
målebånd eller ved å studere omgivelsene, skritte opp avstander og beskrive med egne
ord det som skjer.
På oppdagerferd
Aktiviteten må gjøres et egnet sted, det vil si et sted der det er «mangfold i naturen».
Ta en lang hyssing, 100–200 m, og strekk den fra øverste del av stranda og ned til vannkanten. Hyssingen kan festes i pinner eller steiner, eller to elever kan holde den. For
hvert tjuende skritt skriver elevene ned hvilke dyr og planter de finner der. Ved å løfte
opp tangklaser eller steiner kan elevene finne dyr. Husk at alt må legges tilbake på plass.
Studere dyr i fjæra
Elevene ser om de finner eremittkreps som gjemmer seg og titter ut igjen.
Er det noen som finner snegler som lukker skallet sitt?
Finner noen rur som vinker med føttene?
Er det spor etter fjæremark som lager så fine mønstre i sanden?
Hva med maneter?
26
LIVET I SALTVANN
Bruk fotoapparatet, og la elevene skrive litt om det de observerer, når de er tilbake
på skolen.
Studere krabber
Elevene observerer krabber som beveger seg på bunnen, og hvordan de går hvis de
blir skremt. Elevene teller hvor mange bein de har. De forsøker å forklare hvorfor
krabbene går sidelengs. Se «Fagstoff».
Vannkikkert
Bruk vannkikkert for å kikke på alt som lever i for eksempel tangbeltet. En vannkikkert kan kjøpes, eller elevene kan lage den selv. Det enkleste er å bruke et vidt
plastrør og dekke den ene enden med plastfolie. Plastfolien kan holdes på plass av en
stram gummistrikk.
En god vannkikkert lages ved å skjære hull i bunnen på en plastbøtte og lime en
rund glass- eller pleksiglassplate over hullet. Fest et håndtak på hver side av bøtta slik
at den blir lett å holde i for den som går krumbøyd i fjæra og kikker ned i vannet. Dere
kan også bruke en vannkanne. Den har både hank og tut som elevene kan holde i.
Oppskyll på stranda
Let etter oppskyll av muslingskall og alger. Spesielt vil dere nær den ytre kysten kunne
se mange spennende oppskylte rødalger som egentlig vokser utilgjengelig dypt.
Mange av dem er svært vakre. De er lette å bestemme. Det går an å tørke dem, og
det blir både fin dokumentasjon av et funn og er svært dekorativt.
Fargeforandring
Dypp en flik av grisetang i kokende vann. Algen blir grønn etter en liten stund. Dette
skyldes at det brune fargestoffet blir ødelagt av varme, og at det grønne klorofyllet
blir synlig.
Studere reker
Prøv å få tak i både kokte og ukokte reker. Elevene beskriver det de ser. Elevene
finner ut hvor mange bein rekene har. De undersøker om de ser noen forskjell på
beina, hva som stikker ut foran på hodet, og hvordan det kjennes å ta på disse følehornene. De beskriver hvordan formen på rekene er, hvordan øynene ser ut, og
sammenlikner størrelsen på noen av rekene.
Rens noen kokte reker, og se om det er rogn i dem.
Studere fisk
Velg en fisk, og studer den først utvendig, deretter innvendig. Se på skjellene i mikroskop, studer hvordan finnene sitter, og beskriv formen på fiskekroppen. Skjær opp
fisken, og se på skjelettet, gjellene, svømmeblæra og innholdet i magesekken.
Smake
Elevene smaker på forskjellige sjødyr som reker, krabber og blåskjell. Stek eller kok
forskjellige typer fisk, og la elevene smake, for eksempel på et flatbrød.
LESESTOFF
Fagbøker
Alger i farger, Jan Rueness, Almater Forlag 1998.
Den beste floraen over marine makroalger, med fine fargefotografier.
Fjæra, David Bellamy, NKS-Forlaget 1990.
LIVET I SALTVANN
ABC
27
Illustrert fortelling om dyr og vekster i fjæra.
Barnas bok om livet i fjæra, Øyvind Berg, Damm 1995. En bok som passer å se sammen i. Her er mange faktaopplysninger og fine fotografier.
Livet i fjæra, Kirsten Bergan, Cappelen 1989. Oppslagsbok om livet i fjæra
Planter, dyr og fugler ved kysten, Ingmar Holmåsen, Gyldendal 1980
I fjæra, Marlèn Foseid, Landbruksforlaget 1996.
Rikt illustrert bok som handler om dyr og planter i fjæra. Den egner seg både
som bakgrunnsstoff for læreren og til høytlesing.
Havet. Oppdag verden gjennom bilder og tekst, Damms Billedlex 1992.
Bok om livet i havet. Her er mange fotografier, og den er fin for elevene å sitte og
bla i.
Dyr og planter i fjæra. Oppdag fjæras spennende verden – dens merkelige og vakre
skapninger og deres hemmelige liv. Fakta i nærbilde, Steve Parker, Cappelen 1991
Livet i fjæra, Irene Inman Tjørve, Norsk Fakta Forlag 1997
Barnas bok om sjøfiske, Johan Chr. Frøstrup / Ketil Johnsen, Damms Norske naturhobbybøker 1994
Tores fiskebok, Leif Eriksson, oversatt av Thore Lie, Damm 1989
Dyr med skall. Utforsk og bli kjent med dyr med skall i sjøen og på land, Jennifer
Coldrey, Damm 1993
Barn ved kysten. Min fakta-ABC, Lillian Nerheim, Norsk Fakta Forlag 1996.
Nydelig bok med mange flotte fargefotografier. Fra side 36 handler det mye om
blomster ved sjøen, historie, dyr og fugler om sommeren. Handlingen er lagt til
kysten i Østfold og til Helgelandskysten. Boka er lærerik og inspirerende.
Rumpetroll & blomsterstøv. Et år i naturen med Espen, Pål Hermansen, Aventura
1993.
Boka tar for seg et år i naturen. Den starter med våren, men det er det samme
hvor i boka en starter å lese. Dette er en bok som kan tas igjen i flere temaer
gjennom året. Boka inneholder mange flotte naturfotografier.
Barnas undervannsbok. 20 salte fortellinger fra havet. Bisse Falk / Lena Kallenberg,
Aventura 1988. Her fins både fakta og små fortellinger knyttet til dyr og planter i
havet.
Bildebøker
Bøkene om Blekkulf og vennene hans egner seg godt som innfallsvinkel når dere
snakker om miljøvern i forbindelse med hav og strand. De er skrevet av Bente Roestad. De fleste (og eldste) er gitt ut på forlaget Grøndahl Dreyer, som i 1999 ble en
del av Cappelen. Et par bøker om Blekkulf er gitt ut som Leseløve, de er forholdsvis
nye, fra 2005: Blekkulf og det skumle vraket, og 2007: Blekkulf på ubåttokt, Damm.
Herr Bohm og silda, Peter Cohen, Gyldendal 1992.
Herr Bohm funderer over livets mysterier. Hvordan har det seg, tenker han, at
fisker ikke kan leve på land? Kan det være slik at fisker lever i vann mest av
gammel vane? Dette er en morsom og rikt illustrert bok. Den egner seg både til
høytlesing, og til å lese selv. (Se også video: Herr Bohm og silda.)
Tom og Andersen ved sjøen, Margaret Skjelbred / Kari Grossmann, Gyldendal
Tiden 1997.
Boka handler om sommerferie ved sjøen. Det er mange og hyggelige illustrasjoner.
Regnbuefisken, Marcus Pfister, Nord Syd/Altera 1992.
Rikt illustrert bok om regnbuefisken som er den vakreste fisken i havet.
Nynorsk
Stian på stranda, Olof og Lena Landstrøm, Samlaget 1995.
Boka handler om strandliv. Den har morsomme tegninger og lite tekst.
Det hende i Taremareby, Ingebrigt Davik, De Norske bokklubbene 1971.
28
LIVET I SALTVANN
Dette er fortellinger og viser fra radio og fjernsyn om livet i tangskogen, om krabbene og de andre som lever i Taremareby.
Engelsk
A House for Hermit Crab, Eric Carle, Hodder and Stoughton, London Sydney
Auckland Toronto 1987.
Rikt illustrert bok på engelsk om en eremittkreps som stadig skifter hus. En del
må forklares på norsk, men illustrasjonene er så tydelige at elevene vil forstå det
meste når de ser tegningene.
Eventyr
# Ålen, Carl Ewald, side 000
Eventyr langs leia, Trygve Hoff / Karl Erik Harr, Gyldendal 1984. Vakker bildebok om
fiskeren Isak og familien hans. Isak kommer blant annet til Utrøst. Boka inneholder dikt og sanger og er skrevet på en nordnorsk dialekt. Se også video: Skarvene.
Trollflyndra, Øyvind S. Jordfall. Tekstbearbeidelse og vers: Henning Hagerup,
Carlsen 1993.
Dette er en fri gjenfortelling etter et gammelt eventyr. Handlingen er den samme
som på video: Flyndra.
«Teskjekjerringa lærer å svømme», fra boka Nå skinner sola i vinduskarmen, Alf
Prøysen, Tiden 1987
Skjærgårdsungene, Øyvind Berg / Johan Christian Frøstrup, Bokklubbens barn 1990
Beate og brennmaneten, Dagfinn Ingebretsen, Gyldendal 1994.
Beate er sju år og kan svømme. Nå er det sommer, og hun skal svømme i saltvann
for første gang. Hun får svømmeføtter og dykkermaske med snorkel av bestemor
og bestefar.
FILM
Ved Stranden 1. Første program i en serie på tre programmer om det å bo ved havet,
tre forskjellige steder ved Nordsjøen. I programmet møter vi Ingunn og Jørgen
som begge er ni år, og som går på oppdagerferd i fjæra på sørlandskysten. Med
seg har de Eldar som er biolog. Han kan fortelle om forskjellige skjell, snegler,
krabber, lav, alger, tang, mark, blomster og måker som lever i strandmiljøet. Men
alt er ikke bare idyll. Under oppdagelsesferden finner de tre dessverre også søppel
i strandkanten. Til slutt besøker de en sørlandsfisker og får se nærmere på noen
av fiskegarna hans. Sendt i NRK Undervisningsredaksjonen i 1994, passer for 3.–
5. trinn. Norsk, 15 min. Norsk filminstitutt og Statens filmsentral
Det hemmelighetsfulle havet, sendt i NRK Undervisningsredaksjonen 1994. 60
minutter. Norsk tale.
1 Der trollbåra bryt (20 min.)
2 Smaragdøyas ytterste klippe (20 min.)
3 Nazare – byen vest mot havet (20 min.)
Dette er tre programmer om myter og legender knyttet til havet. Havets mangfold
og kontraster, dets hemmelighetsfulle dyp og uendelige utbredelse har inspirert til
fantastiske forestillinger. I første program møter vi bildekunstneren Karl Erik
Harr, som har et nært forhold til havet. Han viser fram maleriene sine og leser fra
boka si. Dette er nok den delen av videoen som er mest aktuell for dette alderstrinnet. Bestill filmen fra Det Norske Filminstituttet Pb. 2655 St. Hanshaugen,
0131 Oslo, eller de kan leies fra Statens filmsentral.
Skarvene, animasjonsfilm basert på eventyret «Skarvene fra Utrøst» etter Asbjørnsen
LIVET I SALTVANN
29
og Moe. Huldrelandet Utrøst ligger utenfor Røst i Lofoten. Over Utrøst skinner
sola over grønnere gressganger og rikere åkre enn noe annet sted i Nordlandene.
Norsk. 16 min., 1993. TegnefilmCompagniet AS. Regi: Jan Konings. Kan leies fra
Norsk filminstitutt.
Flyndra, animasjonsfilm som bygger på det gamle eventyret om det fattige ekteparet
som er ute og fisker og får en trollflyndre på kroken. Norsk, 12 min., farger 1993.
TegnefilmCompagniet AS. Regi: Øivind S. Jorfald. Norsk filminstitutt.
Herr Bohm og silda, animasjonsfilm, norsk tale, farger, 12 min., 1992. National Film
Board of Canada. Regi: Eugene og Ludmila Zeman Spaleny. Kan leies fra Norsk filminstitutt.
DIKT, RIM OG REGLER
#
#
#
#
«Brennemaneten», Inger Hagerup, side 000
«På havets bunn står skutene», Inger Hagerup, side 000
«Blåskjell, Kjell Røseth», side 000
Regle – «Komme da fisken», side 000
Nynorsk
# «I fjøra», Jakob Sande, side 000
# «Et du sild», side 000
Engelsk
#
#
#
#
«Here you can see the deep blue sea», side 000
«One, Two, Three, Four, Five», side 000
«Fish, Fish, All in a Dish», side 000
«A sailor went to sea», side 000
ARBEID MED SPRÅKET
Beskrive egne observasjoner
Elevene beskriver ting de observerer i fjæra. Dere kan sammen lage en liste over aktuelle adjektiver som våt, blank, glatt, smidig, klebrig og seig. Disse kan elevene ha
nytte av seinere i temaet.
Registrering av funn i fjæra, 1 – typisk for området
Elevene finner fisk, dyr og planter i fjæra. Velg et område, og beskriv det typiske. Elevene må ha øynene med seg, undersøke og bestemme hva de finner. Bruk oppslagsverk og Regnbuen 4. Elevene tegner funnene sine og skriver navn på dem.
Registrering av funn i fjæra, 2 – sjeldne arter
Øvelsen bygger på samme organisering som den over, men her skal elevene lete etter
det sjeldne. Læreren sjekker på forhånd om arter eller naturtyper som er sjeldne, fins
i området. Bruk oppslagsverk. Snakk om mangfold i naturen.
Kombinere tekst og bilder
Har elevene tatt fotografier fra fjæra selv, kan disse brukes. Hvis ikke, finner dere bilder på internett av utvalgte planter og dyr i fjæra. Elevene kan lage egne tekster eller
ta utgangspunkt i tekster fra Regnbuen 4 og sette bilder inn i teksten.
30
LIVET I SALTVANN
Lage en presentasjon i PowerPoint
Elevene går i grupper og lager forskjellige presentasjoner.
– Noen kan vise funnene sine fra fjæra, se Forskerspiren.
– Noen kan vise bilder av skulpturer de har lagd, eller forklaringer på noen av de
andre praktiske oppgavene.
– Noen kan vise hvordan de renset fisk og fulgte en fiskeoppskrift.
Finne fakta i tekst
Elevene leser en gitt side i Regnbuen 4, finner fakta og skriver disse som faktasetninger eller jeg vet at-setninger. Elevene kan for eksempel lese om sjøstjerner på side
14, rur på side 15 og krabber på side 20.
Lage spørsmål til tekst
Elevene leser om maneter i Regnbuen 4 på side 16 og 17, reker på side 19 og fisk på
side 23 og lager spørsmål. De leser opp spørsmålene sine og andre svarer på dem.
Sant og usant
Elevene svarer på oppgavene i Arbeidsbok 4 på side 9 og lager flere liknende oppgaver til hverandre. De løser oppgavene muntlig, eller de bytter bøker.
Organisk materiale
Elevene studerer bildet i Regnbuen 4 på side 10 og 11 og skriver en liste over alt organisk og alt uorganisk materiale de ser på bildet. Se «Fagstoff».
Baderegler
Elevene lager hver sin plakat med baderegler og dekorerer den med tegninger eller border. De som vil, kan skrive på pc og prøve seg med forskjellige typer fonter og størrelser.
Skrive dikt
Elevene bruker kunnskapen om livet i saltvann til å skrive dikt. De kan få hjelp til å
lage forskjellig måter å bygge opp diktet på.
Eksempel A: Presenter et dyr og la dyret være linje 1 og linje 5:
Krabbe
Hardt skall
To sterke klør
Går forsiktig på skrå
Krabbe
Eksempel B: Bruk gjentakelse:
Eksempel B1:
Det lever i saltvann
Sild og sei
Det lever i saltvann
Krabbe og korstroll
Det lever i saltvann
Reker og rur
Det lever i saltvann
Tang og tare
Det lever i saltvann
Eksempel B2:
Sild
LIVET I SALTVANN
31
Skimrer som sølv
Sild
Svømmer i stim
Sild
Spiser små krepsdyr
Sild
Sunn mat for meg
Sild
Eksempel C: Bruk verb i annenhver linje:
Fisk
Svømmer og spiser
Fisk
Gyter og befrukter
Fisk
Eksempel D: Lag assosiasjonsdikt som skrives i formasjoner eller innenfor rammen
av en tegning av dyret eller planten:
Diktet kan begynne slik: Når du sier …, tenker jeg.
Elevene skriver inn tankene sine i diktet.
Eksempel:
Når du sier brennmanet, tenker jeg
– sommer
– bading
– salt vann
– lange tråder
– nesleceller
– AU
Bokstavrim
Elevene lager bokstavrim om dyr og planter i havet.
Eksempler:
Tre travle, tynne torsker
Seks sprellende sølvblanke sild
Fire flate, fete flyndrer
Enderim
Gå på jakt etter rim og fiskeslag i «Liten fiskevise», se «Musiske aktiviteter». Elevene
kan også fortelle om fiskene diktet omtaler.
Mitt skip er lastet med
Skipet skal lastes med dyr, fisk eller planter som lever i havet. Velg en kategori om gangen.
Talekor
«På havets bunn står skutene», side 000, framføres som talekor sammen med rytmeinstrumenter. Elevene starter lavt og øker i styrke der de syns det passer. Der det blir
dramatisk i teksten, kan de lese med stor intensitet. Deler av teksten kan leses vekselvis av enkeltelever og grupper. Noen steder passer det kanskje å lese fort, andre steder sakte.
Dialekt
Finn lokale navn på fisker, dyr og planter som lever i havet.
32
LIVET I SALTVANN
Gåte
Hvilket dyr er det sterkeste? (Sneglen for den bærer huset sitt på ryggen)
Elevene bruker tekstene i Regnbuen 4 og lager gåter til hverandre.
Eksempel fra side 12:
Jeg er en brunalge og har blærer som vokser parvis, hvem er jeg? (Blæretang)
Eksempel fra side 14:
Jeg kan ha fire, fem eller seks armer, hvem er jeg? (Sjøstjerne)
Småbøker
1
3
2
Brett A4 arket på tvers ...
7
... så på langs
4
slik blir brettelinjene
8
9
5
6
brettelinjene
10
11
12
Bøkene kan lages på denne måten:
Bruk et ark i A3- eller A4-format.
1 Legg arket med langsiden mot deg, og lag en brett midt på arket.
2 Snu kortsiden mot deg, og lag en brett midt på arket.
3 Brett så begge kortsidene inn mot midtbretten.
4 Legg kortsiden av arket dobbelt slik at du har bretten mot deg, og klipp inn til
første brett.
5 Legg så langsidene av arket dobbelt, og brett som på tegningen.
6 Så får du en liten bok med doble sider.
Hvis elevene lager en bok om for eksempel eremittkreps, kan de tegne krepsen i sneglehuset. Bak tegningen av krepsen går det an å klippe ut en luke slik som på en
adventskalender. Innenfor luken kan elevene tegne krepsen inne i sneglehuset.
Forslag til innhold i bøkene:
1: Elevene lager bøker som handler om livssyklusen til fisk eller dyr i saltvann.
2: Elevene skriver fortellinger om livet til en fisk, en sjøstjerne, krabbe, manet eller
eremittkreps.
3: Bøkene handler om næringskjeder i saltvann.
4: Elevene skriver om en oppdagelsesreise under vann.
5: Elevene lager små faktabøker om dyr og planter i havet. Bøkene kan få plass i
bokhylla til gruppa, eller de kan stilles ut på biblioteket slik at andre elever kan se
og lese i dem.
LIVET I SALTVANN
33
Skuespill 1
Elevene skriver «Fisketuren» om til skuespill, se Regnbuen 4 side 22.
Eksempel:
Fortelleren: En vakker høstdag drar Sara, Stian, far og farmor på fisketur … osv. …
Sara: Hjelp, jeg har fått en krøllfisk.
Du har fått … osv.
Far:
Elevene kan skrive skuespill om fisketurer de selv har opplevd, eller de kan bruke fantasien. Tegnet kolon innføres.
Skuespill 2
Fortellingen om krabbefiske i Regnbuen 4 på side 20 egner seg også som skuespill.
Her må elevene dikte deler av skuespillet selv, for det er bare begynnelsen som står i
boka.
Fabel
Les fabler for elevene slik at de har gode skrivemønstre til selv å skrive fabler. Etterpå lager de noen fabler selv, for eksempel om
– hvorfor ålen er så tynn
– hvorfor flyndra er så flat
– hvorfor brennmaneten brenner
– hvordan sjøstjerna ble til
– hvorfor eremittkrepsen bor i sneglehus
Lister
Elevene lager en liste over matretter som kan lages av fisk eller andre dyr som lever i
havet.
Skrive og følge oppskrifter
Elevene finner oppskrifter på noen fiskeretter, skriver dem ned og deler oppskrifter
med hverandre. Kanskje det fins lokale varianter de kan bli kjent med på denne
måten?
Ordklasser
Substantiv
Elevene leser teksten om fisk i Regnbuen 4 på side 23 og finner alle substantivene. De
skriver dem i ubestemt form entall, for eksempel en fisk, en gjelle, et vann, en kropp,
et hode, en finne og en hale. På denne måten finner de samtidig mange ord som er
sentrale betegnelser og navn på fiskekroppen. De tegner en fisk og skriver substantivene ved rett sted på fisken.
Verb
Elevene leser teksten om torsk i Regnbuen 4 på side 24 og finner alle verbene. De
skriver dem i presens, for eksempel lever, gyter, legger, svømmer, befrukter og spiser.
De finner da samtidig verb som er sentrale. Deretter skriver de en faktatekst om torsk
hvor de bruker verbene. Eksempler:
Torsk spiser plankton, andre fisker og bunndyr.
Den svømmer ned på dypet når den skal gyte.
Adjektiv
Elevene leser om krabber i Regnbuen 4 på side 20 og finner adjektiver i tekstene, for
34
LIVET I SALTVANN
eksempel vanlig, grunt, skrå, gråbrun, grønn, rødbrun, blåsvart, bløt, hard og bred.
Elevene finner sentrale ord som beskriver krabben. Deretter skriver elevene setninger om krabber og bruker adjektivene i setningene.
Eksempel:
Taskekrabben har rødbrunt skall, og den har blåsvarte klør.
Fiskespill med verb
1 Klipp ut fisker i papp, og skriv et verb på hver fisk, for eksempel svømme, krabbe, plaske osv. Fest en binders i hver fisk, og legg dem i en eske. Fest en magnet i
enden av snøret på en liten stang. Fiskespillet spilles ved at en slipper snøret med
magneten ned i esken. Ingen må se i esken. Så hales fangsten opp, og eleven leser
ordet på fisken for seg selv og mimer verbet. De andre skal gjette hva det sto på
fisken. Den som gjetter riktig, får fiske neste gang.
2 Elevene kan gå og fiske og ta med seg fisken til pulten sin. Så kan de skrive verbet
på fisken i boka si eller skrive en setning med ordet. Til slutt kan de telle opp hvor
mange fisker de har samlet.
Feilfortellinger
Elevene skriver korte feilfortellinger og leser dem for hverandre. De kan enten ta avsnitt
fra Regnbuen 4 eller lage tekster selv. I følgende eksempler er feilen understreket.
Eksempel på en feilfortelling fra side 12:
Det er fem grupper av store alger som er lette å se i fjæra. Det er brunalger, rødalger,
blåalger, gulalger og grønnalger. Tang og tare hører til brunalgene. De lever i havet.
Som regel finner vi brunalgene der det ikke er så dypt vann. De har ikke røtter, men
fester seg til steiner eller til sandbunnen med noe som likner sugekopper. De vanligste brunalgene er fingertare, sukkertare, blæretang, sagtang og grisetang.
Eksempel på en feilfortelling fra side 14:
Sjøstjernene lever i vann. De kan ha seks, sju eller åtte armer. Hvis sjøstjernene mister en arm, vokser det ut en ny. På undersiden av armene deres er det små sugeføtter
som de kan suge seg fast med. Sjøstjernene bruker også sugeføttene når de beveger
seg. Korstrollet er en sjøstjerne.
Eksempel på en feilfortelling fra side 16:
Har du sett en glassmanet? Da har du kanskje lagt merke til at den har små tråder
langs ytterkanten. Med dem vifter den i seg mat. Hvis en glassmanet ligger i sola, tar
det bare noen timer før den blir solbrent og helt gul. Det er fordi glassmaneten består
av nesten bare vann.
Engelsk
Tungegymnastikk:
She sells sea-shells on the sea-shore.
TALL, ROM OG FORM
Sortere funn i fjæra
Aktiviteten gjøres ute. Elevene sorterer det de har funnet i fjæra, etter størrelse og vekt.
Legg tingene i rekkefølge fra lengst til kortest.
Legg tingene i rekkefølge fra tyngst til lettest.
Hvilke forandringer ble det i rekkefølgen, og hvordan forklarer elevene det?
LIVET I SALTVANN
123
35
Legg den lengste (for eksempel en plankebit) og den korteste tingen (for eksempel et
lite skjell) ved siden av hverandre. Elevene gjetter hvor mange slike skjell det er plass
til ved siden av hverandre på plankebiten. Deretter måler de.
Plassering og mønster
Aktiviteten gjøres ute. To og to elever samarbeider. En elev lager et mønster av skjell,
sneglehus og steiner og forklarer en annen hvordan mønsteret ser ut. Den andre sitter med ryggen til og skal ved hjelp av instruksjonen lage et liknende mønster.
Eksempel:
Jeg har et lite sneglehus i midten. Ut fra dette ligger fire like store blåskjell som i et
kors. I enden av hvert blåskjell ligger en liten, rund stein. Øverst er det litt tang.
Partall
Blærene på blæretang sitter parvis. Elevene teller blærer.
Snakk sammen om dette:
Hva er et partall?
Hva skjer hvis vi adderer to partall?
Hva skjer hvis vi multipliserer to partall med hverandre?
La elevene lage mange eksempler og trekke konklusjoner selv.
Regnefortellinger
Elevene øver seg på å finne ut hvilken eller hvilke regningsarter de må bruke. Dette
kan de gjerne trene på i mange forskjellige eksempler. De lager oppgaver til hverandre.
Eksempel på multiplikasjon:
Et korstroll har fire armer. Hvor mange armer har sju korstroll?
Eksempel på divisjon:
En sjøstjerne finner 24 blåskjell og deler dem med sine to gode sjøstjernevenner. Hvor
mange blåskjell blir det på hver?
Eksempel på kombinasjon av flere regningsarter:
Far og Sara har vært på fisketur. De har fått 18 makreller. Hjemme sitter Sander, farmor, tante og onkel og gleder seg til middag. De spiser en fisk hver, og alle blir gode
og mette. Resten av fisken legger de i fryseren til en annen dag. Hvor mange makreller legger de i fryseren?
Veie
I forbindelse med matlaging er det fint å veie og måle.
Vei en fisk før dere renser den, se «Praktiske oppgaver». Rens den, og finn ut hvor
mye ren fiskefilet det blir. Vei avfallet. Hva veier mest?
Hvis vi regner 150 gram fiskefilet per person og skal lage fiskemiddag til 4, 8 eller 10
personer, hvor mye fiskefilet må vi ha? Hvis vi renser fisken selv, hvor mye må vi
beregne å kjøpe da? Regn med både kilo og gram.
Fiskespill
Klipp ut fisker i papp, og fest en binders på hver fisk. Lag også noen sjøstjerner, krabber eller liknende. Skriv tall på fiskene og dyrene. Tallet sier hvor mange poeng det
er for hver. Elevene lager regler selv. Tallene kan også være fiskenes vekt. Det er for
eksempel om å gjøre komme nærmest 10 kg.
36
LIVET I SALTVANN
Tre på rad
Lag et rutenett på tre ganger tre ruter i sanden. To spillere har tre brikker hver. Den ene
kan ha hvite skjell og den andre blåskjell eller steiner. Spillet går ut på å bli førstemann
til å få tre brikker på rad, vannrett, loddrett eller diagonalt. Spillerne legger ut én og én
brikke etter tur. Taktikken går ut på å legge hindringer i veien for motspilleren slik at
han ikke får tre på rad. Når alle brikkene er lagt ut, og ingen spiller har fått tre på rad,
kan spillerne hoppe etter tur med hvilken som helst av sine brikker til en ledig rute.
Nimbi
Legg ut 16 steiner eller skjell slik at de danner et firkantet mønster med fire ganger
fire brikker. To spillere er med, og det gjelder å plukke brikker slik at den som tar den
siste brikken, har tapt. Spillerne kan ta opp én eller to brikker. Hvis spilleren tar opp
mer enn én brikke, må disse ligge inntil hverandre på linje vannrett eller loddrett og
ikke ha tomme plasser rundt seg. Hvis plassen over, under eller til siden for en brikke er tom, kan spilleren bare ta opp én brikke.
Lag en sudoku
Elevene lager oppgaver til hverandre, først i et rutenett med 6 x 6 ting. Se eksempel i
Arbeidsbok 4 på side 35, «Verdensrommet», eller i en annen bok med sudoku. Elementene er for eksempel sjøstjerne, krabbe, reke, torsk, tang og sneglehus. Elevene kan
tegne små illustrasjoner som de plasserer inn i noen av feltene, eller de kan skrive.
Kjøp og salg
Aktiviteten er fin til aldersblanding. Elevene lager fiskebutikk. Etter å ha sjekket noen
fiskeprodukter og priser i butikken, bestemmer elevene hva de vil selge, finner ut hvordan de vil lage varene og bestemmer priser. De kan selge produkter enkeltvis eller ha en
kilopris. De bestemmer selv hvordan de skal veie varene og beregne pris i forhold til vekt.
MUSISKE AKTIVITETER
I Lærerens bok til MusikkisuM start, Cappelen 2002, er et opplegg som heter «På
havets bunn» med forslag til lytteaktiviteter, spilling og komponering. Det følger egen
cd med til dette.
Sanger
# «Liten fiskevise», side 000 (cd)
# «Krabben», side 000 (cd)
# «I Middelhavet», side 000 (cd)
# «Fiskene våre», side 000
# «Historien om de tre små fisk».side 000, Lag bevegelser til sangen. Lag ny tekst til
melodien
# «Knut prøver fiskelykken», side 000
Den store barnesangboka 2, Bokklubbens barn 1985
– «Lofottorsken» («En ekte lofottorsk jeg er»)
– «Fiskervise»
– «Ro, ro til fiskeskjær»
Den store barnesangboka 1, Bokklubbens barn 1985
– «Fisketurvise»
– «Fiskenes høstbasar»
– «Ei sild og ei til»
LIVET I SALTVANN
37
Min første sangbok, Cappelen 2003
– «Brennemanet»
– «Snegler»
– «Eg er ein sei»
– «Historien om de tre små fisk»
– «Struma»
– «Pia Perle»
Nynorske sanger
Songboka mi, Jens Graasvoll, Samlaget 1983
– «Sommardagar langt mot vest»
– «Dei tre små fisk»
– «På badestranda»
LEK OG FYSISK AKTIVITET
Bevegelse
Elevene vaier som blæretangen i vannet når det er store bølger, og når det er små bølger.
De beveger seg som en krabbe, torsk, ål, flyndre, strandsnegle, manet eller fisk.
De former seg som en kråkebolle, sjøstjerne eller reke.
Kanskje flere må samarbeide? Øvelsene kan også gjøres i vann.
Mime
Elevene mimer:
– en som får fisk
– en som blir kløpet av en krabbe
– en som blir brent av en brennmanet
– en som svømmer på magen, svømmer på ryggen eller kråler
De andre kan gjette hva som mimes.
Rollespill
Elevene framfører fisketuren, Regnbuen 4 side 22, som rollespill eller slik de har skrevet skuespillet, se under «Arbeid med språket» Skuespill 1.
Munke
Legg fem like store steiner i et mønster slik femmeren ser ut på en spilleterning. Ta
opp steinen i midten, og kast den opp i lufta. Samtidig plukker du opp en ny stein fra
bakken før du fanger steinen som er på vei ned igjen, alt med samme hånden. Hvis
du klarer det, kaster du én av de to steinene du nå har i hånden, opp i lufta. Før den
faller i bakken, skal du plukke opp en ny stein og ta imot den som er på vei ned igjen.
Klarer du det, har du tre steiner i hånda. Slik fortsetter du til du har alle fem steinene i hånda. Spillet kan spilles alene eller sammen med noen. Hvis en feiler, går turen
til en ny spiller, og så er det om å gjøre å bli den første som fanger fem steiner.
Laksen på fatet
En er laksen og blir holdt i beina og under armene av to andre. De svinger laksen
fram og tilbake mens de sier laksereglen. På tre blir laksen lagt på gulvet. Her kan
elevene selv finne på andre fiskeregler.
38
LIVET I SALTVANN
Laksen på fadet
ligger i skabe
best så det e
så dette ann ne
ein – to – tre.
Kims lek i fjæra
Dere kan bruke skjell, røtter, krabbeklør, tang, blomster, strå, steiner, gamle tau, tørket tang, tare, rekved, tørkede glassmaneter, planter og annet.
Leken lekes ute. For å aktivisere flere, kan leken gjøres i grupper, der elevene gir
hverandre oppgaver og finner ting selv.
Legg fram rundt 20 ting. Det kan gjerne være store og små skjell, steiner i forskjellige fasonger og liknende. De som får oppgaven, skal se på tingene i ett minutt.
De snur seg og skal huske så mange ting som mulig.
Alternativt lekes den slik at to eller tre av tingene fjernes uten at elevene ser hva,
og så skal de finne ut hva som er tatt bort.
LIVET I SALTVANN
39
40
LIVET I SALTVANN