Fagtekst PEL - skjoren.org

Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
Bjørn-Erik Skjøren
Fagtekst
Studentoppgave GLU-2 2010
«Da klokken klang, så redd vi sprang....»
Fritt etter Margrethe Munthe
26.11.2010
Studieår
2010/2011
Semester
Første semester
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
Problemstilling:
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva
kan påvirkes med enkle metoder?
Hensikten med denne teksten er å belyse ulike faktorer som påvirker læringsmiljøet samt å komme
opp med forslag til hvordan disse kan påvirkes. Er det bare skolerelaterte faktorer eller finnes det
faktorer utenfor skolen som påvirker læringsmiljøet?
«Den norske skole» har sin historie tilbake til før 1739 da den første skoleloven kom. Før dette
hadde det vokst frem latinskoler i tilknytning til de største byene, Christiania, Bergen og
Trondheim. Skolen var dengang ikke åpen for alle, men kun for «bemidlede» gutter. Det var den
Katolske kirkes behov for prester med kunnskap i latin som var grunnlaget for latinerskolen. I 1736
ble det innført obligatorisk konfirmasjon for alle. I dag er dette valgfritt og uten konsekvens hvis vi
ser bort fra det materielle – gavene. Dengang var det nødvendig å være konfirmert for å kunne gifte
seg. Det var heller ikke tillatt å ta seg jobb utenfor «egen» gård hvis man som voksen ikke var
konfirmert. Dette var nok mye av bakgrunnen for skoleloven fra 1739, denne skolen skulle sikre at
alle barn fikk nødvendig skolegang og opplæring slik at de kunne bli konfirmert. Religion eller
mere presist kristendom var hovedfaget. Lesing var det andre faget da dette var nødvendig for å
kunne lese blant annet den lille katekisme og ikke minst Pontoppidans forklaringer. Pontoppidans
forklaringer besto av nesten 800 spørsmål og svar om kristendommen og skulle helst læres utenat.
Før dette var det den lokale prest som bestemte spørsmål og svar til konfirmasjon. Sentralt så kirken
på dette som et problem fordi dette ga mulighet for «lokale fortolkninger». Utrolig nok var dette
den viktigste lærebok i norsk skole fra 1739 og i over 100 år! (Dokka, Hans-Jørgen 1988, Baune
Aarsnes, Tove 1995 ).
Det er nærliggende å anta at et godt læringsmiljøet ikke hadde for stort fokus. Tvert imot kan man
anta at opplæringen, eller snarere memoreringen var svært autoritært drevet. Avstraffelse, eller i
alle fall trusler om dette var nok en flittig brukt motivator. Dessuten er jo «evig fortapelse» også et
godt argument!
26.11.2010
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
1
Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
Bilde 1: Sandesundsveien Skole ca 1909, Sarpsborg (Kilde:Kommunens bildearkiv)
Bilde 2: Borgen Skole 2010, Sarpsborg (Kilde:
Sarpsborg Arbeiderblad
26.11.2010
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
2
Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
Heldigvis står dette i sterk kontrast til dagens skole og skolemiljø. I dagens skolesystem er dette
blant annet regulert i opplæringslovens §9.
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
En liten digresjon, som vel viser at det heller ikke i vår tid har vært altfor stort fokus på
læringsmiljø, er at opplæringsloven er fra 1998 mens §9 er tilføyd i 2002 og senere.
Kontrasten i de siste 100-års utvikling i det psykososiale miljø lar seg også uttrykke i differansen i
de to bildene. Det er ca 90 år mellom bildene men de eksemplifiserer en klar overgang til en skole
som fremmer miljø og trivsel. Stundens alvor lar seg lett lese ut i fra bildet fra 1909. Alvoret følte
nok også førsteklassen fra Borgen Skole. Det er bare det at alvoret blir overstrålt av gleden. Gleden
av å mestre, gleden av å få nye venner og gleden av å være stor skolegutt eller skolejente.
Solbritt Lindahl (2007) beskriver i sin metodikk, Miljøløftet, et sett av grunnstener som fornuftig
brukt danner grunnlaget for et godt klassemiljø. Hun mener blant annet at en av forutsetningene for
miljøet er at det finnes, bygges og vedlikeholdes gode relasjoner mellom lærer og elev samt mellom
elever. Målet for disse relasjonene eller prosessene fra lærerens ståsted, er å etablere god toveis
kommunikasjon, god organisering av klassearbeidet og å gjennomføre relevant undervisning. Alle
involverte parter bør ha et eieforhold til prosessene og et slikt eieforhold kan neppe etableres uten at
alle parter deltar aktivt. Det innebærer at læreren, som klasseleder må involvere elevene, både som
individ og gruppe. Resultatet av prosessene må måles. Resultatet av målingene må igjen føre til
evaluering og justering av prosessene. Lærer må også ha mot til å forkaste prosesser som ikke fører
frem. I så måte vil utviklingen av hovedprosessen «Det gode klassemiljø» være iterativ og derav
foranderlig igjennom elevens skoletid.
En rapport om læring, som vel er det mest essensielle produktet av et godt læringsmiljø, kommer
med en «uheldig» delkonklusjon ut i fra ideen om at det er «nok» med gode relasjoner lærer/elev
og elev/elev.
26.11.2010
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
3
Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
Rapporten «Lærerstyrt undervisning»(Opheim, Grøgaard ,Næss Kap 6.1.1) delkonkluderer med at
en av de viktigste faktorene for elevers resultat er at eleven også utenfor skolen opplever stabilitet
og forutsigbarhet.
«..kan tolkes som uttrykk for en positiv sammenheng mellom skoleprestasjoner og det å
vokse opp i stabile familieforhold.»
Hvordan skal dette løses? Problematikken ligger her utenfor skolens kontroll men det er også
nærliggende å anta at elever som opplever ustabile familieforhold også vil være overrepresentert
blant det som på legmannsvis kalles bråkmakere og derav kunne påvirke klassemiljøet i negativ
retning, også utover individets prestasjoner. Selv om det ligger utenfor skolens kontroll må det tas
hensyn til delkonklusjonen. Skal læreren lykkes med sitt miljørbeid bør han da også involvere
hjemmene i sine prosesser. Ikke minst vil da lærer kunne være forberedt på en kommende negativ
situasjon. Samtidig vil det kunne unngås at den negative effekten forsterkes igjennom hans/hennes
arbeid i klassen hvis dette er ivaretatt i en eller flere av prosessene.
Årets nasjonale prøver i Rakkestad kommune har vist seg å gi et dårligere resultat enn forventet. I et
intervju (NRK Østfold 25. november 2010) uttaler skolesjefen at , sitat:
«Lavt utdanningsnivå i den voksne befolkningen har ganske mye å si i forhold til elevenes
prestasjoner, blant annet på nasjonale prøver»
Han hevder videre at det er en tendens at de som tar høyere utdannelse på høyskole og
universitetsnivå flytter fra kommunen. Utsagnet og intervjuet gir da indikasjoner på at foreldre
også utover familiens familieforhold påvirker klassemiljøet. Det er nærliggende å anta at dette kan
ha å gjøre med minst to ulike faktorer:
•
Mor og far mulighet til å være motivator/coach
•
Mor og fars mulighet til faglig støtte
Coaching eller vurdering for læring kan defineres (Svanberg,Willie m.fl:6) som:
«...en planlagt prosess der informasjon om elevens kompetanse brukes både av
læreren(les:far/mor) og eleven....»
Videre skal læreren benytte informasjonen til tilpasset opplæring og eleven til å justere sine egne
læringsstrategier. På mange måter peker dette på noe av essensen i den nye skolen, læreren innehar
mange roller som er situasjonsbestemt. Situasjonsbestemt lederskap er en mye benyttet ledermodell,
mye fordi den er enkel å sette seg inn i. Espen Øverlid Åsland (2010) påpeker i en artikkel at en av
26.11.2010
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
4
Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
de faktorene som har størst betydning for ledelse av barn og ungdom er den situasjonsbestemte
ledelse. Situasjonsbestemt ledelse er også en av grunnpilarene innenfor militær ledelse. Mange
mener at en slik metodikk bygger på intuisjon (Nordahl, Thomas 2002). En almen oppfatning av
begrepet er at intuisjon er medfødt. Enten har du det eller ikke, men dette er feil. Intuisjon bygger
på summen av dine kunnskaper og erfaringer. Pedagogisk Ordbok (Bø, Inge og Helle, Lars
2008:s141) foreslår at begrepet bygger (en beslutning) på noe uten forutgående bevisst
gjennomtenkning mens ordnett.no beskriver intuisjon på følgende måte:
•
umiddelbar oppfatning el. erkjennelse av en saks vesen
•
umiddelbar innsikt i en sannhet el. verdi
Læreren som benytter metoden situasjonsbestemt lederskap vil ha et bredt spekter å jobbe ut i fra.
Lederstilen, bestemt av situasjonen og ønsket reaksjon spenner fra «delegerende» til «instruerende».
Klart må det i alle fall være at klasseleder bør gi tydelige beskjeder slik at eleven oppfatter hva som
er målet og eventuelt hvordan dette skal nås.
Til grunn for coaching kan prosessen «triangulering» ligge (Davies 2007:46 i Svanberg,Willie
m.fl:6). Det ideelle er da at foreldre tar på seg rollen som coach mens de mere tradisjonelt har
fungert som dommer.
Observasjon
Dialog
26.11.2010
Elevarbeid
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
5
Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
Elevarbeidet blir observert og evaluert. Resultatet av dette formidles i en dialog mellom elev og
lærer. Elevens justerer ut i fra dialogen og ønsket måloppnåelse egen læringsstrategi og læreren
justerer og tilpasser opplæringen etter dette.
Det er nærliggende å anta at en slik prosess i hjemmet krever støtte fra skolen og bør være en del
av dialogen skole/hjem. Begrepet coaching er hentet fra idretten og en coach har der som i skolen
som hensikt å fremme yteevne og læring. Dette må jo da bety at læreren må innta denne rollen også
ovenfor foreldre.
I 2010 ble opplæringslova (§ 13-7a )endret slik at kommunen nå må tilby gratis leksehjelp til alle
elver på 1-4 årstrinn. Sett i forhold til uttalelsen fra Skolesjefen i Rakkestad er dette helt klart et
skritt i riktig retning. Sannsynligvis bør tiltaket, når det er godt nok innført lovmessig utvides til å
gjelde fram til og med 10 årstrinn. Fortsatt bør nok dette være frivillig, tvang er sjelden en god
motivering, men lærer bør ta dette opp med hjemmet og komme med sin anbefaling til deltagelse.
Kunnskapsdepartementet bestilte og fikk levert rapporten «Lærerkompetanser og elevers læring
i førskole og skole» (Sven Erik Nordenbo m fl, 2008). I en kort web-artikkel oppsummerer
departementet selv rapporten (www.regjeringen.no)
«Slik sett finnes det noen grunnleggende kompetanser som alle lærere bør beherske:
• Kompetanse til å inngå i en sosial relasjon med den enkelte elev
• Kompetanse til å lede klassen
• Fagfordyping og generell didaktisk kompetanse»
Det er rimelig å anta at Kunnskapsdepartementet fortsetter å følge sine egne konklusjoner og derav
at lærerutdanningen ivaretar faglig dybde, fagdidaktikk og klasseledelse. Disse faktorene drøftes
derfor ikke videre. Når det gjelder kompetansen beskrevet i første punkt burde denne kanskje vært
utvidet til også å gjelde grupper av elever men også foreldre slik det er drøftet tidligere.
26.11.2010
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
6
Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
Hva kjennetegner så et godt læremiljø og kan vi gjøre noen håndgrep for å påvirke dette?
Læreren må bygge og vedlikeholde gode prosesser som sikrer at det er gode relasjoner mellom
lærer og elev men også mellom elever. Det er også klart at kommunikasjonenskole/hjem er viktig
for miljøet. Både lærer og elev må ha et eieforhold til prosessene. Dette oppnås best med aktiv
deltagelse fra begge parter. Læreren må være klar over at dette er en iterativ prosess og ha mot til å
forkaste prosesser som ikke fungerer. Hovedprosessen «Det gode klassemiljø» bør ivareta minst 3
arbeidsområder:
•
Kommunikasjon (toveis)
•
Organisering av klassearbeidet
•
Gjennomføring av relevant undervisning
Som grunnlag for iterasjonene må det foretas resultatmålinger som evalueres.
Læringsmiljøet påvirkes også av ytre faktorer som elevens familieforhold, er den stabil eller ustabil.
I tillegg ser det ut til at også foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas resultater. Indirekte vil
dette da påvirke læremiljøet. For å ta det siste først, endringer i opplæringsloven sikrer et tilbud til
leksehjelp for 1-4 årstinn. I tillegg bør dette utvides til også å gjelde 5-10 årstrinn. Lærerens dialog
med hjemmet bør inneholde en anbefaling på om eleven bør delta eller ikke.
Læreren bør inkludere hjemmet i sine kommunikasjonsprosesser. Om mulig bør læreren bli
informert om familiesituasjonen for å eventuelt minske den negative innvirkning dette kan ha.
I forhold til elevens prestasjoner har foreldre tradisjonelt vært dommere. Dette bør snus slik at også
foreldre kan delta som coach. Det er nærliggende å tro at skolen må støtte opp under en slik endring
feks ved at dette blir en del av dialogen hjem/skole.
Det finnes flere modeller innenfor ledelse (les klasseledelse). Ved å benytte situasjonsbestemt
lederskap vil klasseleder få et bredt spekter å spille på. Rett brukt vil den også innebære at eleven
oppfatter hva som skal gjøres og hvordan. Kommunikasjonen må være tydelig.
Bjørn-Erik Skjøren
26.11.2010
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
7
Fagtekst Bjørn-Erik Skjøren GLU-2 HIØ
Referanser
Baune Aarsnes, Tove: Den skal tidlig krøkes -Skolen i historisk perspektiv,1995
Dokka, Hans-Jørgen 1988: En skole gjennom 250 år.
Lindahl, Solbritt 2007: Miljøløftet i skolen
Nordahl, Thomas 2001: Eleven som aktør
Opheim, Grøgaard ,Næss Kap 6.1.1: Lærerstyrt undervisning»
Pedagogisk Ordbok (Bø, Inge og Helle, Lars 2008:s141)
Svanberg,Willie m.fl 2009: La stå!
Sven Erik Nordenbo m fl, 2008 Rapport: Lærerkompetanser og elevers læring
i førskole og skole
Web-artikkel: 6000 studier om kompetanser hos lærere:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/aktuelle-analyser/aktuelle-analyser-omandre-tema/6000-studier-saumfart.html?id=509973
Www.ordnet.no Kunnskapsforlagets blå språk – og ordboktjenester
Åsland, Espen Øverkil 2010 web-artikkel:
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____24764.aspx?mode=print
26.11.2010
D:\HIØF\Fag\PEL\Praksisperioden\Semester 1 - 2010\Fagtekst.odt
8