(pdf).

DAGENS NÆRINGSLIV mandag 19. mars 2012
etterbørs
Annenhver norske kommune har nå minst ett kjøpesenter, med
sentrumsdød som resultat. Men det finnes ubrukt potensial i disse sentrene.
Kjøpesenterlandet
I
Målselv, Åndalsnes,
Drammen, Steinkjer, Arendal
og på Haugalandet diskuteres det så fillene fyker, for og
imot kjøpesenter. Disse byene er
ikke alene. Kjøpesentre er et
diskusjonstema over hele
landet. Og diskusjonen er langt
fra ny.
Effekten av de tradisjonelle
kjøpesentrene i utkanten av
sentrum er godt kjent. Som en
konsekvens fikk vi kjøpesenterstopp, og i etterkant kom den
rikspolitiske bestemmelsen om
kjøpesentre i 2008. Bestemmelsene gir restriksjoner mot
etablering av kjøpesenter over
3000 m². Målet er «å styrke byog tettstedssentrene og legge til
rette for miljøvennlige transportvalg, unngå en utvikling
med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere
tilgjengelighet for dem som
ikke disponerer eller ønsker å
bruke bil». Men tross bestemmelsene utvides gamle sentre,
og over hele landet dukker det
stadig opp nye kjøpesentre i
utkanten av byene. Antall
parkeringsplasser øker proporsjonalt med antallet kvadratmeter shopping. Arkitekturprofessor Jan Olav Jensen
sammenliknet en gang Sandvika Storsenter med en «urban
iberiasnegle». Han hevdet at
«sentrene spiser opp alle ressursene som kunne styrket bylivet,
forstyrrer den sosiale økologien
VIL TENKE
ALTERNATIVT.
Morten Ragnøy
Ednes i Norsk
Form.
og etterlater seg en urban
ørken». Når det er sagt, er
likevel bildet av kjøpesenteret,
som en stor lukket boks med
hundrevis av parkerte biler på
utsiden, i ferd med å forandre
seg.
De fleste innbyggere i landets
kommuner ønsker seg et
levende sentrum i nærheten av
der de bor og arbeider. Et tett og
attraktivt sentrum med nødvendige tjenestetilbud, handelstilbud og møteplasser. De store
39
Navn: Erling
Sæther (62)
Stilling: Næ­
ringspolitisk
direktør i Logi­
stikk­ og Tran­
sportindustri­
ens lands­
forening
på nattbordet
– Ja, i dag har jeg som regel
Ipaden liggende på nattbordet,
og der leser jeg for tiden
guruens egen filosofi. Jeg
snakker selvfølgelig om Steve
Jobs’ biografi, og den leses selvfølgelig elektronisk.
– Passende. Hva synes du?
– Det er veldig interessant. Han
fremstilles jo ikke akkurat i
positive vendinger. Krevende og
uhøflig med sine ansatte, men
samtidig også en meget
visjonær perfeksjonist som jo
har drevet frem disse fantastiske produktene vi alle bruker.
– Nattbordet drister seg til å tro
at Jobs ville fått problemer med
HMS-lovgivning og mobbing på
arbeidsplassen hvis han hadde
lagt hovedkvarteret til Norge.
– Han ville nok kanskje hatt det.
Jeg har også liggende en bok av
Patti Smith som heter «Just
Kids».
«URBAN IBERIASNEGLE»? Sandvika Storsenter i Bærum. Foto: Ingar Storfjell, Scanpix
spørsmålene kommunenes
arealplanleggere basker med er:
Hvordan skal de få det til?
Hvordan skal de stoppe
byspredningen? Hvordan skal
de forhindre sentrumsdød og
skape et godt sentrum for alle
som bor i og besøker
kommunen? Er ikke triste og
tomme byer en større utfordring for Reiselivs-Norge enn
kraftlinjer?
Eksemplene på sentrumsdød
er mange. Ta en titt på Ålesund
eller Moss, der nedlagte
butikker i sentrumsgatene står
som tomme hull.
Hvorfor bygges det likevel så
mange nye kjøpesentre? En
viktig grunn er at ressursene er
ulikt fordelt mellom kommunen
og de store senterutviklerne.
Det er utviklerne som har de
beste konsulentene, det er de
som kan fremvise de høyeste
prognosene for økonomisk
avkastning og ikke minst er det
de som bringer handelslekkasjespøkelset ut av skapet. Sentereiere og politikere har alltid
liten tid. Det tjener ikke utradisjonelle løsninger på. Å bygge et
nytt kjøpesenter som er enda
større og sterkere enn nabokommunens er derimot et kjent
grep som verken tar lang tid å
vedta eller realisere. For mange
små og mellomstore byer ville
det imidlertid vært en fordel å
medvirkningsprosjekter der
målet er å finne frem til
hvordan byen og senteret kan
gjøre hverandre gode.
Nordmenn liker å handle på
kjøpesentre. Men nordmenn
flytter også i hopetall til urbane
strøk. En grunn til det, er ønsket
om å leve i et variert og pulserende bysentrum. Det burde gi
gode argumenter for å tenke
alternativer til dagens kjøpesentre. Debatten mangler en
arena der kommunene kan få
presentert, diskutert og
sammenliknet sine erfaringer.
En slik arena vil gi bedre beslutningsgrunnlag, ikke minst på
bakgrunn av kriterier knyttet til
byutvikling, ikke bare handel
alene. Norsk Form har lang erfaring i å stimulere til nytenking
på tvers av sektorer og av
kommunegrenser. Er tiden
moden for et nettverk av
kommuner som jobber med
kjøpesenteretableringer? Et nettverk for utveksling av erfaringer
knyttet til prosess, aktører, politisk forankring, medvirkning,
fysisk form, lokalisering og bruk.
Én ting er sikkert, kjøpesenteretablering handler om byutvikling og fortjener å bli diskutert
som sådan.
ta seg litt bedre tid. Det er
nemlig ikke primært kjøpesenterets fremtid som står på spill,
men byenes identitet og, i
mange tilfeller, deres blotte
eksistens.
Om man tok seg litt bedre tid,
er det mulig å se for seg at også
kjøpesenteret kan tenkes å få en
ny rolle. Det snakkes varmt og
mye blant enkelte om at neste
generasjons kjøpesentre vil
være drivende stedsutviklere
med en blanding av bolig,
Om man tok seg
litt bedre tid, er
det mulig å se for seg
at også kjøpesenteret
kan tenkes å få en ny
rolle
kultur og handel. Det at det er
langt mellom de gode eksemplene, er i seg selv ikke grunn
god nok til å avfeie potensialet.
Det er også et åpent spørsmål
om så vel byggingen, lokaliseringen og bruken av morgendagens kjøpesentre burde
underlegges større grad av
brukermedvirkning. Og da
snakker vi ikke om et skjema
som spør befolkningen hvilke
butikker de mener mangler i
nærheten, men omfattende
Morten Ragnøy Ednes,
Prosjektleder Byutvikling,
Norsk Form
n
E-post: [email protected] Kontaktpersoner: Sarah Sørheim [email protected] og Espen Hauglid [email protected]
DN betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form, også gjennom samarbeidspartnere, og til å forkorte innlegg.
n Bidrag som ikke er bestilt, honoreres ikke. Hovedinnlegg/kronikk: Maks 4000 tegn (cirka 700 ord). Underinnlegg/replikk: Maks 1000 tegn (cirka 200 ord).
n
n
Sentralbord 22 00 10 00
Kundeservice 815 11 815
– Flower Power!
– Nettopp! Det som skjedde, var
at min kone spurte om jeg
kunne kjøpe boken hennes
mens jeg var i USA, så hun var
litt tidlig ute der. Nå er den
oversatt til norsk, og Smith
kommer hit og skal holde
konsert, så da må jeg lese meg
litt opp på sekstiåtternes frie liv
og musikk.
– Du er jo selv en del av sekstiåtterne, er du ikke?
– Joda, det kan jeg bekrefte.
– Da må du vel ha lest NilsFredrik Nielsens sosiologiske
magnum opus «Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter»?
– Nei, den har jeg ikke lest.
– Vel, hovedpoenget er at din
generasjon synes fritert fisk
ikke er helt kulturelt akseptabelt, og at dere har barn som
jobber med noe innen medier.
– Jeg har faktisk en datter som
jobber i Dagens Næringsliv, så
der må jeg innrømme at den
treffer. Fiskepinner har jeg ikke
noe anstrengt forhold til.
– Én av to. Det er godkjent. Ikke
minst når din datter jobber i en
så ærverdig mediebedrift. Hva
mer leses?
– Det er Henning Mankells
«Kineseren». En fantastisk
historie som i stor grad dreier
seg om amerikansk utnyttelse
av kinesisk arbeidskraft da jernbanen skulle bygges over USA.
– Først bygde de jernbanen
deres, nå bygger de Ipadene og
Iphonene deres.
– Ja, der har du ringen sluttet.
Annonse 22 00 10 75
Dagens Næringsliv
Christian Krohgs gate 16,
Postboks 1182 Sentrum,
0107 Oslo
Feature: 22 00 13 51
REDAKSJONER UTENFOR OSLO
London: +44 20 8241 9494
Redaksjonen: 22 00 11 10
Trondheim: 73 80 89 02
Finans/næringsliv: 22 00 13 64
Kristiansand: 38 07 13 00
New York: +1 917 544 3865
TELEFAKS UTENLANDS
Tromsø: 77 66 56 78
Foto: 22 00 13 07
Stavanger: 51 85 81 11 / 13
TELEFAKS OSLO
Bangkok: +66 762 34580
E-POST
Livsstil: 22 00 13 73
Trondheim: 91 60 02 17
Abonnement: 22 00 10 60
TELEFAKS UTENFOR OSLO
[email protected]
REDAKSJONEN etter kl. 16.30
Nyhetssjef: 24 10 14 30
Tromsø: 77 66 56 65
Administrasjonen: 22 00 10 10
Bergen: 55 31 65 92
[email protected]
Desken: 22 00 13 30
Politikk/økonomi: 22 00 13 93
REDAKSJONER UTENLANDS
Annonse: 22 00 10 70
Kristiansand: 38 07 08 30
Etter Børs: 22 00 10 05
Utenriks: 22 00 13 65
Bangkok: +66 7622 5970
Løssalg: 22 00 10 30
Stavanger: 51 85 81 10
[email protected]
www.dnavis.no