Vestre Viken

desember 2014
Vestre Viken
Internmagasin for Vestre Viken
Til kamp
mot trykksår
Side 10-14
NYTT SYKEHUS
Ansatte har i stor grad vært innvolvert
i arbeidet med nytt sykehus. - Ett skritt
nærmere Brakerøya
Side 5
Takk for i år!
Vi nærmer oss slutten på et svært godt år. De siste
årene har det blitt lagt ned en betydelig innsats for
å få Vestre Viken i økonomisk balanse - det kan jeg i
dag stolt si at vi har lykkes med. Foretaket ”går så det
suser”! Vi har behandlet fem prosent flere pasienter
med om lag den samme bemanningen, og sykehusene
våre er blant de mest effektive her i landet. En nylig
gjennomført spørreundersøkelse viser dessuten at de
aller fleste er trygge på at de vil få gode helsetjenester
hos oss dersom de får behov for det.
Medarbeiderundersøkelsen gir en god indikasjon på
hvordan ansatte har det på jobb. I Vestre Viken scores
det gjennomgående høyt på trivsel, miljø og at man
opplever å ha et meningsfylt arbeid. Ansatte bryr seg
altså om arbeidsplassen sin, og legger til rette for god
pasientbehandling. Det er viktig!
SEIER: Nok en gang stakk Ringerike av med det edleste metallet da Stiftelsen Norsk Luftambulanse arrangerte norgesmesterskap i hurtigfrigjøring på Ål 11. og 12.
september. Fra Vestre Viken deltok ambulansearbeiderne
Yvonne Serggev og Bård Nordstrøm. Laget fra Drammen
kom på 3. plass i konkurransen. Der deltok Linda Brendengen og Alexander Andersen fra Vestre Viken.
Vi får stadig tilbakemeldinger fra fornøyde pasienter
som er tilfreds med behandlingen de har fått. Den rosen
skal vi ta med oss, for det at vi gir pasientene våre
behandling av god kvalitet, er det som til syvende og
sist teller.
Arbeidet med Nytt Vestre Viken sykehus er i gang, og
vi er nå et steg nærmere realisering av sykehuset. Så
langt tyder alt på at det nye sykehuset vil stå klart til
innflytting i 2022. I tillegg til å bygge et nytt sykehus,
skal vi også ruste opp våre øvrige sykehus, både innen
somatikk og psykisk helse og rus. Dette er store oppgaver som vil kreve mye i årene som kommer, men som
jeg føler meg sikker på at vi vil lykkes med.
Jeg ønsker å takke alle for innsatsen i året som har
gått. Uansett hvor du jobber, så har du bidratt til
fellesskapet gjennom jobben din. Du har bidratt til at vi
får fornøyde pasienter ved å sørge for god pasientbehandling.
Snart senker roen seg etter en hektisk innspurt på et
aktivt år. Jeg håper dere får mulighet til å senke skuldrene, slappe av og tilbringe tid med familie og venner.
Til dere som skal jobbe i julen, håper jeg dere får gode
dager sammen med kolleger.
Jeg ønsker dere alle en god og fredfylt juletid og et
riktig godt nytt år!
VEGETAR: I alle våre kantiner serveres det nå vegetariske retter
eller fiskeretter på mandager.
Kjøttfri mandag i alle
kantiner
Vestre Viken tar folkehelse og miljø på alvor. Nå er det kjøttfrie mandager.
Kantinene i Vestre Viken ønsker å bidra til et bedre miljø og
en bedre helse for folk. Derfor ble det fra mandag 13. oktober innført kjøttfrie mandager i kantinene ved Ringerike,
Kongsberg og Drammen sykehus.
Kantina på Bærum har hatt dette tilbudet en stund. Dermed
har vi nå kjøttfrie mandager i alle våre kantiner. Varmrettene som da serveres vil være spennende vegetariske retter
eller fiskeretter.
Ressurskrevende kjøttproduksjon
Siden 1989 har kjøttforbruket til den enkelte mer en doblet
seg i Norge. Sammenlignet med fremstillingen av grønnsaker, er kjøttproduksjon svært ressurskrevende. Hele 18
prosent av de globale klimagassutslippene stammer fra
matproduksjon av dyr.
Nils Fr. Wisløff
administrerende direktør
Stor gevinst
De helsemessige gevinstene ved å kutte i kjøttinntaket er
også gode. Om man en dag i uken bytter ut en kjøttrett
med en vegetarrett, kuttes den enkeltes Co2-utslipp med
170 kilo i året. Dersom alle innbyggerne i Norge gjorde det,
ville det tilsvart en reduksjon av utslippene til 360.000 biler.
KLOKKA VIRKER:Endelig virker klokka på Bærum sykehus
igjen. Mandag 22. september var det markering i bakgården
på Bærum sykehus. For første gang siden 1995 klinget det i
klokka. Selve urverket har ikke vært i drift siden 2003.
- Det er veldig hyggelig at klokka nå står klar. Klokka i tårnet er et fyrtårn som kan sees fra Sandvika og vi er veldig
glade for at den nå fungerer, sier klinikksjef på Bærum
sykehus, Jardar Hals.
KAMPANJE: Vestre Viken setter i disse dager ekstra fokus
på hvor viktig det er å komme tidlig til behandling ved
hjerneslag. Det er utarbeidet informasjonsmateriell som har
blitt distribuert til 135 fastlegekontor i hele Vestre Vikens
nedslagsfelt. Fastlegene oppfordres til å dele ut informasjonsmateriell til sine pasienter. Det er også laget en
kinoreklame som vises på Drammen kino i hele november
og desember.
Ny leder for anestesisykepleierne
Den nye lederen for ALNSF
skal jobbe for å øke rekrutteringen.
- Min første oppgave for ALNSF
hadde jeg som tiåring. Da hjalp jeg min
mor med å sende ut medlemsinformasjon fra kjøkkenbordet hjemme, smiler
Therese Jenssen Finjarn ved Bærum
sykehus. Hun har med andre ord solid
historikk i organisasjonen hun nå skal
lede.
I september ble Therese Jenssen Finjarn
valgt til leder for anestesisykepleiernes
landsgruppe av Norges sykepleierforbund, ALNSF.
- Jeg brenner veldig for faget
og ønsker å bidra til å vise frem kompetansen som anestesisykepleiere har,
sier hun. Spesialistgodkjenning for våre
medlemmer er derfor en av de viktige
sakene vi arbeider med.
Faggruppen har 1700 medlemmer,
de fleste ved offentlige helsetjeneste,
men også noen i privat sektor, en del i
Nordsjøen og i luftambulansetjeneste.
Rekruttering til faget i årene fremover er
også et sentralt tema for den nyvalgte
lederen:
-Anestesifaget gir mange muligheter og er en meget spennende spesialitet. Vi har et stort ansvar og mange
faglige utfordringer. I årene fremover vil
mange anestesisykepleiere gå av med
pensjon og vi gleder oss til å ønske nye
kollegaer velkommen til et flott yrke,
sier hun.
© Vestre Viken
Wergelands gate 10
3019 Drammen
Tlf 03525
Ansvarlig utgiver
Nils Fr. Wisløff
NYVALGT LEDER: Therese Jenssen Finjarn ble i september valgt til ny leder i ALNSF.
Redaktør
Torfinn Frostad
Grafisk design
Odd Vegard Kandal-Wright
Har du tips? Send e-post til
[email protected]
Tekst og foto
Odd Vegard Kandal-Wright
Lena Skotland
Birgitte Gransæther
Vestre Viken
3
Mye jobb bak resultatet
På Bærum sykehus er det
høy aktivitet på forskningsavdelingen. I vår vant Sara
Reinvik Ulimoen og hennes
team Forskningsprisen i Vestre Viken.
- Jeg pleier å si at det ligger
mye blod, svette og tårer bak dette
prosjektet, sier forsker og lege Sara
Reinvik Ulimoen ved Bærum sykehus.
Sammen med forskningssykepleier
Steve Enger startet hun i 2006 forskning
på medikamentbruk for pasienter med
atrieflimmer. Omtrent 90.000 personer
har atrieflimmer i Norge og mange behandles med betablokkere. Men forskningsresultatet viste at kalsiumblokkere
har færre bivirkninger for pasienten.
Forskningen ble belønnet med Vestre
Vikens forskningspris i 2014. Bak en slik
forskning ligger mye jobb.
80 DELTAKERE
Først måtte forskerne få tak i deltakere.
De gikk bredt ut til fastleger, pasienter
ved sykehuset og de satte til og med
inn en annonse i avisen. Til slutt satt de
igjen med 80 personer. Disse besøkte
sykehuset jevnlig på kontroll – ofte en
mandag med blodprøver, deretter en
24-timers EKG-måling, og nye blodprøver og makspulstest på sykkel dagen
etter. De neste tre ukene skulle de gå
på én medisin. Etter tre uker var det
ny runde med de samme testene og ny
medisin. Slik fikk de testet ut fire typer
medikament. En fjerdedel av deltakerne
reagerte negativt på medikamentene,
og ble derfor ikke med videre i prosjektet, slik at de til slutt satt igjen med 60
deltakere.
- Etter at alle prøvene ble tatt
skulle dataene plottes inn i et regneark
for å systematisere det. Det brukte vi
mye tid på. Vi fant ut at vi har printet ut
noen kilometer med EKG-resultater på
papir, sier de.
Deltakerne i prosjektet kom fra Asker
og Bærum, og var ikke vanskelige å be.
Nesten alle som ble spurt, og som hadde
anledning til å delta, svarte ja.
- Det virker som at det er en
positiv holdning til forskning i lokalområdet. Oftest hører man jo om forskning på
universitetssykehusene, men det foregår
mye bra her også. Forskning koster
penger, og det er veldig positivt av Vestre Viken ser nytten av forskningen, sier
Ulimoen.
FAGFOLK OVER HELE VERDEN
Forskningsartikkelen stod på trykk i
anerkjente European Heart Journal i oktober 2013. Magasinet regnes for å være
4
Vestre Viken
BEDRE MEDISINER: Forskningssykepleier Steve Enger og forsker Sara Reinvik Ulimoen har
forsket på medikamentbruk for pasienter med hjerteflimmer.
det nest beste magasinet i sin sjanger,
og leses av kardiologer over hele verden.
- Når man endelig får artikkelen
på trykk, går champagnekorken i taket.
Ekstra stas var det at en av redaktørene
for magasinet i en lederartikkel skrev
at leger bør vurdere å endre medikamentbruk etter å ha lest forskningen fra
Bærum. Også avdelingssjef på forskningsavdelingen ved Bærum sykehus,
Arnljot Tveit er stolt over jobben de to
forskerne har gjort.
- Forskningsprosjektet til Sara
og Steve er et teknisk avansert og arbeidskrevende prosjekt av høy vitenskapelig standard, som har vakt internasjonal oppmerksomhet. Resultatene deres
kan få betydning for en stor gruppe
pasienter med kronisk atrieflimmer, i
og med at et av behandlingsprinsippene (kalsiumblokkerne) ga klart høyere
fysisk kapasitet enn et annet (betablokkere) hos deltagerne i prosjektet. Resultatene vil altså få direkte betydning for
mange av våre pasienter, og hjelpe dem
i hverdagen slik at de orker mer og ikke
blir så fort slitne, sier Tveit.
Han legger til at de allerede har tatt
hensyn til resultatene i behandlingen av
atrieflimmer på Bærum sykehus.
NY ARTIKKEL
Nå skriver Ulimoen på en ny artikkel om
pulsutvikling under sykkeltest basert på
tester som ble gjort i den kliniske delen
av forskningen. Hun og kollega Steve
Enger planlegger en oppfølgingsstudie,
og har søkt om midler til det.
Siden de forsket sammen forrige gang
har Enger utdannet seg til ekkotekniker.
Derfor håper de å kunne få et enda mer
optimalisert resultat i oppfølgingsstudien. Både Ulimoen og Enger retter en
stor takk til avdelingssjefen for støtte og
hjelp i arbeidet under forskningen. Selv
har Arnljot Tveit tre punkter til hvorfor
det er så viktig å drive forskning på et
lokalsykehus.
1: Det er viktig fordi vi forsker på de
vanligste sykdommene, på vanlige
pasienter. De mer spesialiserte sykehusene slik som Rikshospitalet har veldig
selekterte pasientgrupper, og forskningsresultatene fra slike sykehus gjelder
ikke nødvendigvis for alle pasienter man
ser på lokalsykehus.
2: Det er viktig at lokalsykehus selv
driver forskning fordi det bidrar til å
skaffe den kunnskap som er nødvendig
for å drive kunnskapsbasert.
3: Det er viktig fordi de som driver
forskningen blir bedre til å tolke andres
forskning på en kritisk måte, og sette
denne i rett perspektiv før en for eksempel setter ny behandling ut i live.
FORNØYD: Avdelingssjef Arnljot Tveit er
fornøyd med forskningsprosjektet som
vant pris i vår.
På vei til Brakerøya i 2022
Planlegging av nytt sykehus
har pågått for fullt denne
høsten. Prosjektets visjon er
et robust og fremtidsrettet
sykehus for Vestre Viken.
Den første store leveransen fra prosjektorganisasjonen er Hovedfunksjonsprogrammet, som ble ferdig i slutten av
november. Rapporten samler innspill fra
medvirkningsgruppene når det gjelder
fremtidige oppgaver og behov for areal.
Samtidig legges det frem rapporter som
beskriver medisinteknisk utstyr (HPU),
overordnede tekniske løsninger (OTP) og
overordnede IKT-løsninger (O-IKT) i det
nye sykehuset. Styret i Vestre Viken får
Hovedfunksjonsprogramet til behandling
før jul.
- Forslagene vi nå legger frem
bygger på medvirkningsgruppenes råd,
våre eksterne rådgiveres forslag, prosjektledelsens vurderinger og styringsgruppens beslutninger. Målet har hele
veien vært å lage et konsept som er i
tråd med rammene i Idèfaserapporten
og de føringene vi har fått fra Helse
Sør-Øst, sier prosjektdirektør Frode Instanes.
- Kommer vi med noe som går
utover det, risikerer vi å få prosjektet i
retur – med de forsinkelser og det ekstraarbeid det vil medføre, sier han.
Gode løsninger
Noen av forutsetningene som har ligget
til grunn for arbeidet med Hovedfunksjonsprogrammet er at det nye sykehuset
skal ha mest mulig standardløsninger og
gode funksjonelle løsninger i rommene,
i avdelingene og mellom avdelinger som
samarbeider for å få mest mulig optimale pasientforløp.
-Noen mener at de ikke er blitt hørt i
denne prosessen?
- Det er kommet innspill som
ikke er tatt med videre, ja. Hovedårsakene til det er enten at de er for detaljerte og dermed hører hjemme i den
neste fasen av arbeidet, eller fordi de
reiser problemstillinger det ikke ligger i
oppdraget vårt å svare på. Det Hovedfunksjonsprogrammet som nå foreligger
mener vi er et godt utgangspunkt for å
planlegge videre Delfunksjonsprogrammet og Skisseprosjektet, sier Instanes.
GRUPPEARBEID: Over 150 personer fra ulike deler av Vestre Viken har kommet med innspill
til Hovedfunksjonsprogrammet. Her fra møtet i gruppen som blant annet diskuterte fremtidige
sengeområder for somatikk med Henrik Praetorius fra danske Lohfert & Lohfert.
Fakta:
SKISSEPROSJEKTET
DELFUNKSJONSPROGRAMMET
•
Neste etappe i Konseptfasen er
arbeidet med Delfunksjonsprogrammet (DFP) som hadde oppstartsmøte 3. desember. Også i
denne delen av planleggingen er
medvirkningsgruppene sentrale.
•
29 slike grupper med til sammen
over 250 deltagere skal, for hvert
sitt fagområde, beskrive det nye
sykehuset enda grundigere, basert
på det som er lagt til grunn i Hovedfunksjonsprogrammet.
•
Blant annet skal rom - og arealbehov spesifiseres nærmere og
spesielle bygningsmessige krav
knyttet til enkelte funksjonsområder
avklares. Også for disse gruppene
gjelder at forslag til løsninger må
avstemmes med de føringene som
er lagt i Hovedfunksjonsprogrammet
•
I Skisseprosjektet skal det nye
sykehuset tegnes og detaljerte analyser for logistikk og økonomi skal
utarbeides. En prosjektgruppe som
kaller seg Cura, ledet av Multiconsult og Henning Larsen Architects
(København), har fått i oppdrag å
utføre denne oppgaven.
•
I prosjektgruppen inngår også Link
Arkitektur og Bølgeblikk Arkitektur,
Hjellnes Consulting og Erichsen og
Horgen.
•
Skisseprosjektet hadde også oppstartsmøte 3. desember og skal
være avsluttet neste høst. Arbeidet
med å rekruttere og organisere
medvirkningsgrupper til Skisseprosjektet er i gang og disse starter
sitt arbeid for fullt på senvinteren.
Steinar Støre fra Hospitalitet leder
prosjektet fra NVVS` side.
Vestre Viken
5
SAMMENSLÅING
Nytt og sterkt fagmiljø
Arbeidet med å få til en sammenslått psykiatrisk
storavdeling på Blakstad sykehus er godt i gang.
Avdelingen blir en av Norges største når omstillingen er ferdig i 2018
- Folk har vært veldig konstruktive med tanke på å bidra til sammenslåingen, sier avdelingssjef Heidi
Taksrud, som leder prosessen sammen
med Carsten Bjerke fra Blakstad.
Sammenslåingen av Lier og Blakstad er
et av de største omstillingsarbeidene
Vestre Viken gjennomfører for tiden.
Taksrud er derfor svært glad for innsatsen som gjøres for å realisere en felles,
ny og moderne avdeling for sykehuspsykiatri.
Ny organisasjonskultur
I løpet av 2015 vil virksomheten ved
Blakstad øke mens plasser på Lier blir
redusert. Taksrud understreker at dette
er en sammenslåing av kompetanse og
tjenester mellom to likeverdige parter.
- Vi skal etablere noe nytt sammen, det er ikke slik at en ”overtar” den
andre. Vi jobber nå med å gi alle berørte
6
Vestre Viken
god kunnskap om utfordringen som følgMer solid tilbud
er med å flytte sammen. ArbeidslivssenI tillegg til det praktiske med flyttingen
teret i NAV er med som ekstern veileder
jobber avdelingssjefene også med å difi organisasjonsbygging og hjelper til å
ferensiere oppgavene.
løfte oss litt. Vi har også fått
- Sammenslåingen gir
mye og god hjelp av HRseksjonene større mulighet
avdelingen i Vestre Viken.
Psykiatrien i til å spesialisere seg, og
Hvilke tilbakemeldinger har
tror sykehuspsykiatrien
Vestre Viken jeg
du fått underveis i prosessen
totalt sett i Vestre Viken
blir sterkere blir sterkere med dette. I
fra medarbeiderne ved Lier?
med dette. dag er avdelingene i noen
- Det har vært
mange planer om nye avdesammenhenger sårbare.
linger og sykehus som ikke er
Heidi Taksrud Tilbudet til pasientene vil etblitt realisert, så noen tenker
ter min mening bli vesentlig
nok fortsatt at heller ikke
bedre når vi får ett felles
dette vil bli noe av. Andre
tilbud i stedet for to som
har begynt å glede seg. Spesielt til de
ligger nær hverandre geografisk og gjør
utviklingsmulighetene som ligger i et
nesten det samme.
større fagmiljø. Det er naturlig at folk
reagerer ulikt på slike endringer, sier
Kompleks prosess
hun.
I løpet av 2015 skal alderspsykiatrien og
sikkerhetspsykiatrien være på plass på
STORT FAGMILJØ: Sammenslåingen vil vise at 1 + 1 kan bli
noe bedre og sterkere enn to, sier avdelingsleder Carsten Bjerke
ved Blakstad og Heidi Taksrud ved Lier.
BAKGRUNN:
Blakstad, og innen 2018 skal alt være
overflyttet.
- Jeg tror dette kan bli en
robust og god avdeling og ser frem til å
styrke og utvikle et kompetent fagmiljø.
Jeg tror det er sunt for begge miljøene
å møte kolleger som vil stille spørsmål
ved de holdninger og grunnleggende
antagelser de andre har med seg, sier
Carsten Bjerke.
- Per i dag er det også forskjeller i arbeidsmetodikk og pasientforløp,
så jeg tror derfor den største utfordringen blir å finne felles måter å løse oppgavene våre på. I tillegg må vi få på
plass seksjonene og gi dem tydelige og
klare oppdrag, slik at de har en retning,
legger han til.
Vaktordninger viktig
En annen utfordring er organisering av
driften i overgangsfaser når man må ty
til midlertidige ordninger for eksempel
når det gjelder vakter.
- Dette blir en ekstra belastning
for de ansatte som vi legger stor vekt
på å finne løsninger på. Tillitsvalgte og
verneombud er naturligvis helt sentrale
i slike diskusjoner. Målet er å finne mellomløsninger, uten at det blir veldig mye
endringer som gjør at folk blir utslitt,
sier Taksrud.
Ønsker innspill
Omstillingsprosjektet har også en egen
epostadresse som ansatte kan benytte
for å innspill og spørsmål og Taksrud er
glad for henvendelsene som er kommet.
- Vi får inn veldig mye bra! Alt
fra synspunkter på byggtekniske ting
til ønske om spesifikke stillinger i det
nye sykehuset. Jeg oppfordrer flere til å
benytte denne muligheten og lover at de
skal få svar.
Psykiatrisk avdeling Blakstad
•
73 døgnplasser fra 1.10.13
•
1150 innleggelser per år
•
ca 340 budsjetterte årsverk
Psykiatrisk avdeling Lier
•
65 døgnplasser fra 1.10.13
•
950 innleggelser per år
•
ca 305 budsjetterte stillinger
Fakta om den nye psykiatriske
storavdelingen:
•
Antall døgnplasser: 132
•
Antall ansatte: 650 årsverk, mellom 700 og 800 ansatte
•
Areal på Blakstad: 6000 kvadratmeter
Navnet på den nye avdelingen er ikke
bestemt ennå.
INNSPILL TIL PROSJEKTET:
[email protected]
Vestre Viken
7
NORSKOPPLÆRING
SPRÅKOPPLÆRING: Flere ulike nasjonaliteter deltar på norskopplæringen i regi av Vestre Viken.
Norskopplæring for helsep
Det er ikke åpenbart
for de av oss som
ikke har norsk som
morsmål at ”å ha noe
på hjerte” ikke betyr
at det er noe feil med
hjertet ditt.
8
Vestre Viken
De siste årene har Vestre Viken rekruttert en del medarbeidere som kommer
fra steder i verden hvor man slett ikke
har norsk som morsmål. Å lære seg et
nytt språk i voksen alder krever hardt
arbeid for de fleste av oss. Å forstå alle
nyansene, ulike dialekter og hvordan vi
prater ”i bilder” er noe av det siste vi
lærer oss når vi lærer et nytt språk.
Sigrid Sviland Presttun, spesialrådgiver
i OU-avdelingen, arbeider blant annet
med å tilrettelegge for muntlige kom-
munikasjonskurs for helsepersonell. I
Drammen og Bærum har om lag 25 medarbeidere, de fleste sykepleiere, deltatt
på norskundervisning noen timer hver
uke nå i høst.
- Mange av de som ikke har
norsk som morsmål kan mye skriftlig,
og har tatt tester som viser at de både
kan lese og skrive. Men å kommunisere
med pasienter, pårørende og kollegaer
kan være vanskelig i en travel hverdag.
Det brukes ord og uttrykk som ikke står
Kurs på Ringerike
I januar starter det opp kurs på Ringerike med samme innhold som kursene
i Bærum og Drammen. Deltakerne som
har gått på kurs i høst ønsker seg flere
undervisningtimer. Det håper vi å få til,
det tar tid å lære seg et nytt språk.
I tillegg til disse kursene for helsepersonell er det også norskopplæring for
ansatte som jobber med renhold og
matservering. Dersom noen ønsker mer
informasjon om språkkurs, er det bare å
ta kontakt med Sigrid Sviland Presttun i
OU-avdelingen.
FORNØYD: Scherezade Lastre Gomez
har kommet seg til rette i Norge.
Presttun.
En av de som har deltatt på norskopplæring i Drammen i høst er 25 år gamle
Scherezade Lastre Gomez fra Spania.
Hun begynte å jobbe på Medisin 3, Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus
i februar i år. Scherezade bekrefter at
noen dialekter er vanskelige å forstå og
at det er en del som ikke er så enkelt å
lese seg til.
-
Jeg husker godt den første
pasienten min - han var fra Ålesund. Det
var veldig vanskelig å forstå hva han sa
og kona hans skjønte jeg enda mindre
av, smiler Scherezade.
Scherezade forklarer at hun har gode
kollegaer som har hjulpet henne i de
tilfellene hvor det har vært dialekter
eller uttrykk som har vært vanskelige å
forstå.
personell
i ordbøker og mange snakker dialekter.
Vestre Viken har bestemt seg for å gjøre
noe med dette, og nå er man altså godt
i gang med en spesialtilpasset norskopplæring for helsepersonell.
- Vi har engasjert Folkeuniversitetet til å undervise medarbeiderne
våre. Opplæringen tar utgangspunkt
i situasjoner som de møter i arbeidshverdagen. Kurset er et ledd for å
forbedre kvaliteten på tjenestene våre
og pasientsikkerheten ytterligere, sier
Lang reise
Scherezade hadde jobbet i to år på et
privat laboratorie etter at hun var ferdig
sykepleier i 2010, men ble arbeidsledig
fordi det ikke lenger var kunder nok til
å opprettholde bemanningen. Etter å
ha vært arbeidsløs og misfornøyd med
situasjonen i lengre tid, forsonet hun seg
etter hvert med tanken på at hun måtte
flytte til et annet land for å få seg jobb.
- Jeg søkte etter jobb via Internett og vurderte en stund på om jeg
skulle flytte til Storbritannia fordi jeg har
noen venner som jobbet der. Men det
var så vanskelig å lære seg engelsk, så
jeg meldte meg på intensivundervisning
i norsk i stedet, forklarer hun.
Etter seks måneder, med flere timers studier hver dag både skriftlig og
muntlig, fikk Scherezade jobbtilbud både
fra Kirkenes og Drammen.
- Da jeg så på kartet hvor langt
nord Kirkenes var, så var det et ganske
enkelt valg, forteller Scherezade.
Hun dro fra Malaga til Drammen en kald
februardag, og innrømmer at hun synes
det var tungt å komme til et nytt land
helt alene.
- Nordmenn er hyggelige, men
det er ikke så lett å få norske venner.
Det vanskeligste var å dra fra kjæresten
min, men han har heldigvis kommet hit
og vi bor sammen nå, smiler hun.
Hvordan synes du det går etter å ha jobbet i Norge i snart ett år?
- Jeg synes det går ganske bra.
Det er fine kollegaer her, og språket går
stadig bedre. Jeg ble imidlertid overrasket over at det ikke er så vanlig
med latinsk fagterminologi her i landet.
Ved rapportskriving snakkes det blant
annet om lungebetennelse i stedet for
pneumoni, så alle de medisinske faguttrykkene har jeg brukt tid på å lære meg
på norsk, sier Scherezade.
Når det gjelder norskundervisningen, så
føler hun at hun har hatt spesielt nytte
av å få gode tips til hvordan man kan
formidle triste beskjeder på en skånsom
og respektfull måte.
- Jeg er veldig fornøyd med
norskopplæringen jeg har fått, jeg synes
det er så bra, stråler hun.
Fornøyd leder
Seksjonsleder på Medisin 3, Torhild
Wibe, har hatt flere av sine ansatte på
norskopplæring. Hun påpeker at seksjonen har hatt god nytte av denne
språkopplæringen, og anbefaler andre
ledere som har ansatte som trenger norskopplæring om å sende disse på kurs.
- Jeg merker at de som har
fulgt kurset har blitt mer bevisste på
språket, og jobber konkret med en del
av det de lærer på kurset. Nyansene
som deltagerne lærer seg er av stor betydning, spesielt når det gjelder å ha direkte kontakt med pasienter, pårørende
og kollegaer, sier Wibe.
Vestre Viken
9
PASIENTSIKKERHET
NYE MADRASSER: Bjørg Holmen, seksjonsleder Renhold Drammen, Per Arne Geitle, seksjonsleder eiendomsdrift og kvalitetsrådgiver Hanne Juritzen viser frem de nye madrassene som ankom i slutten av november.
Alle madrassene i Vestre V
Vestre Viken ligger
godt an på de fleste
innsatsområdene i
pasientsikkerhetsprogrammet “I trygge
hender”.
10
Vestre Viken
I løpet av de neste årene skal alle madrassene i Vestre Vikens senger skiftes
ut. Målet er å redusere antallet trykksår.
- Jeg tror det er veldig mye å
hente her, for mørketallene er store, sier
fagutviklingssykepleier Hjørdis Saastad
på Medisinsk sengepost på Ringerike.
Sammen med resten av avdelingen har
hun satt i gang et større arbeid for å
forebygge trykksår. Med systematisk
jobbing mot trykksår, har pasienten fått
en bedre hverdag. Arbeidet er en del av
pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge
hender” som blant annet skal redusere
antallet pasientskader.
Trykksårscreening
Hver pasient som kommer inn på avdelingen får en trykksårscreening. I den
screeningen skal de ansatte stille seg
tre spørsmål innen fire timer etter at
pasienten har kommet inn; Har pasienten trykksår ved innleggelse/overflytting? Har pasienten behov for hjelp til å
BEDRE: De nye madrassene i Vestre Viken gir en bedre trykkfordeling for pasienten, noe som
gjør dem mer behagelige å ligge på.
VIKTIG ARBEID: Sykepleier Hjørdis Saastad på Ringerike sykehus tror madrassutskiftingen vil
være til stor hjelp i arbeidet med trykksårforebygging.
Viken skal skiftes ut
endre stilling eller stol? Og vurderer du
det som sannsynlig at pasienten kan få
trykksår under innleggelsen. Hvis ja er
svaret på et av spørsmålene, er pasienten i risikogruppen for trykksår.
- Da må vi sikre nødvendig
trykkfordelende utstyr i seng eller stol,
observere hud morgen og kveld, sikre
stillingsforandring og aktivitet, kartlegge
og vurdere ernæringsstatus, involvere
pasient og pårørende og informere om
risiko ved overflytting, henvisning og
utskrivning, sier Saastad.
Men Vestre Viken gjør nå
mer for å redusere antallet
pasienter som får skader
under innleggelsen på
sykehus. Innen utgangen
av 2014 skal en tredjedel
av alle madrassene i Vestre
Viken skiftes ut, og i løpet
av neste år er målet at
alle madrassene skal være
byttet.
I slutten av november kom de første
madrassene til sykehusene.
Madrassene er trykkfordeÅ investere i lende, noe som skal gjøre det
madrasser er langt mer komfortabelt for
en liten pasientene å ligge.
- Så blir det spennende
kostnad. å se hvilken effekt madrassHanne Juritzen ene har på trykksåforebygging, men vi håper selvsagt
at madrassene sammen med
de andre tiltakene vi skal iverksette vil
Vestre Viken
11
PASIENTSIKKERHET
AKTIV: Sykepleier Terje Solbakken er en av dem som jobber mye
med trykksårforebygging på Drammen sykehus.
TRYKKSÅR: Målet med pasientsikkerhetsarbeidet er blant annet å
reversere kategori 1-trykksår.
forebygge trykksår., sier Hanne Juritzen.
Kostbare sår
Hun er rådgiver i kvalitetsavdelingen
og har hovedansvar for oppfølgingen av
pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge
hender”. Arbeidet med å forebygge
trykksår mener hun har stor positiv
gevinst.
- Hvert trykksår som utvikler
seg koster samfunnet mellom 100.000
og en million kroner for de verste
trykksårene. Å investere i nye madrasser
har sånn sett en relativt lav kostnad. Vi
må heller ikke glemme den store belastningen pasientene får ved at de har
smertefulle trykksår, sier hun.
Edda Johansen, intensivsykepleier ved
Drammen sykehus og høgskolelektor
på Institutt for sykepleievitenskap ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har
ledet et forskningsprosjekt der det er
sett på madrassene ved norske sykehus.
Resultatet var nedslående.
- De eldste madrassene er
nærmere ti år gamle, og det er veldig
mye. I tillegg er de fleste for lave og
laget av ikke-oppdelt skumgummi. De
egner seg derfor ikke for risikopasienter
eller pasienter med en eller annen grad
av immobilitet, og som dermed har risiko
for å utvikle trykksår, forteller Edda Johansen til forskning.no.
Avlastning er viktig
På Drammen sykehus er også mange
sykepleiere i aksjon for å forebygge
trykksår. Sykepleier Terje Solbakken på
ortopedisk sengepost er med i forskningen til Edda Johansen, og følger daglig
opp pasientsikkerhetsarbeidet i avdelingen.
- Dette er et veldig givende og
viktig arbeid, og det er svært viktig at
vi har fokus på det. Selv om trykksårforebygging skal være en basic oppgave
for helsepersonell er det ikke like lett å
12
Vestre Viken
huske på det i en hektisk hverdag, sier
Solbakken.
På avdelingen hans sjekker de alle
pasienter som er i risikogruppen for
trykksår, og fører statistikk. Han håper
at de nye madrassene som nå fases inn
vil føre til lavere tall, enn hva sykehuset
har i dag.
- Avlastning av punktet der
trykksår oppstår er den eneste behandlingen, om de nye madrassene kan
sørge for det, så har vi kommet langt,
sier han.
Litt om hva vi har gjort og gjør i Vestre Viken.
Pasientsikkerhetsprogrammet 2014
- 2018
Programmet viderefører arbeidet som
ble startet under pasientsikkerhetskampanjen (2011-2013). Programmet har
tre, overordnede målsettinger:
•
Redusere pasientskader.
•
Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
•
Forbedre pasientsikkerhetskul-
turen i helsetjenesten.
trykksår kan forebygges. Undersøkelser vi har gjennomført viser at grupper
av risikopasienter har 15 – 40 prosent
forekomst av trykksår. Det er viktig at
ansatte ha nok kunnskap om grad 1
trykksår for å kunne kartlegge disse hos
pasienter som er innlagt ved sykehusene. Det er laget et e-læringskurs,
ny veiledende behandlingsplan, informasjonshefte til pasientene, og ny felles
prosedyre.
Innsatsområder med tiltak
Programmet innfører konkrete
forbedringstiltak på utvalgte innsatsområder i alle deler av helsetjenesten. I
Vestre Viken har team i seksjoner og
sengeposter vært med på å teste tiltak
som skal spres til alle aktuelle enheter.
Teamene har vært med på å utarbeide
nye prosedyrer, sjekklister, og veiledende behandlingsplaner. (Se samlet
oversikt i eHåndbok dokID: 63213.)
Nye madrasser
Det er også viktig med riktig trykkfordelende underlag/utstyr. Vestre Viken er
nå i ferd med å bytte ut dårlige standardmadrasser i sykehuset. Forskning
viser at gode standardmadrasser med
trykkfordelende effekt er gode nok for de
aller fleste risikopasienter. I tillegg til å
bytte ut madrasser, lages det et system
for å leie luftsirkulerende madrasser til
pasienter som har behov for ytterligere
avlastning. Det vil komme felles rutiner
for dette tidlig i 2015.
Fokus på trykksår
Vi har hatt et stort fokus på forebygging av trykksår i Vestre Viken i 2014.
Forskning viser at 95 prosent av
Jubileumsfester i Vestre Viken
November er jubilantenes måned i Vestre Viken.
I alt 166 - 40 og 25 årsjubilanter samt
pensjonister har blitt hedret for sin
innsats i Vestre Viken, under fire forskjellige arrangementer i foretaket.
40 årsjubilantene fikk et halssmykke i
rødt gull med bergkrystall designet av
Ole Lyngaard, 25-årsjubilantene fikk
overrakt en klokke og pensjonistene
mottok en kunstvase fra Hadeland
Glassverk i gave som gave og takk for
innsatsen av administrerende direktør
Nils Fr. Wisløff.
RINGERIKE: Anne M. Waagaard sammen med administrerende direktør Nils Fr. Wisløff.
- Det er dere som bærer tradisjonene. Det er dere som møter pasientene innenfor alle funksjoner som finnes
i spesialisthelsetjenesten - og alle er like
viktige, alle trengs for å få hjulene til å
gå rundt. Deres erfaring og kunnskap er
nødvendig - dere er sykehusets ryggrad.
Dere er glad i jobben deres og gjør en
ekstra innsats for pasientenes beste, sa
administrerende direktør Nils Fr. Wisløff i
sin tale til pensjonistene og jubilantene.
Jubileumsfestene som arrangeres i
Vestre Viken er en årlig tradisjon. De
ansatte setter pris på å bli hedret på
denne måten.
Her i magasinet har vi tatt med bilde av
40-årsjubilantene på Ringerike, Bærum
og Drammen. På Kongsberg var det
ingen 40-årsjubilanter i år. Bilder av
25-årsjubilantene og av pensjonistene
som ble hedret på festene ligger på våre
intranettsider, samt facebooksidene til de
ulike klinikkene.
GAVE: Det var et slikt smykke
som ble gitt til alle 40-årsjubilantene i Vestre Viken.
BÆRUM: Margaret Larsen, Anne-Lise Gulliksen og Anne Kristine Pettersen. Bakerst: administrerende direktør Nils Fr. Wisløff og viseadm. Marit Lund Hamkoll.
DRAMMEN: Bak f.v. Sigrid Strand, Berit Andresen, Sølvi O. Gustavsen og administrerende direktør Nils Fr. Wisløff. Første rad: Berit P Fagerlund, Britt Hiåsen, Anne H Østvand og Marit Antonsen
Vestre Viken
13
FACEBOOK: Visste du at Vestre Viken er tilstede på flere
sosiale medier? Vi har en felles facebookside for Vestre
Viken og en for hvert av de somatiske sykehusene. Her
deler vi saker om Vestre Viken samt filmer. Har du tips eller innspill til ting som kan legges ut på våre sider, kan du
sende e-post til kommunikasjonsavdelingen på [email protected]. Vi er også tilstede på Twitter under brukernavnet
@vestreviken.
DOKTORGRAD: Lege Arne Vasli Lund Søraas ved Avdeling
for medisinsk mikrobiologi har tatt doktorgraden. Søraas
har studert pasienter med urinveisinfeksjon med resistente
tarmbakterier av typen ESBL og funnet at slike infeksjoner
er hyppigere etter reise til land som Egypt, Thailand og India. Gjennom prosjektet har han i tillegg påvist at ESBL kan
behandles effektivt med en type antibiotika som ofte brukes
ved urinveisinfeksjon i Norge (mecillinam).
Effektive for en bedre hverdag
Flere avdelinger på Drammen sykehus har startet
med daglige pulsmøter. Det
er et kort møte der de går
gjennom arbeidsfordeling,
pasientsikkerhet og trivselsbidrag.
Kirurgen 1, er en av disse avdelingene,
og kan vise til store resultater. De hadde
utfordringer med lunsjavvikling og for
dårlig resursfordeling. Pulsmøtet holdes
kl. 07:30, 13:30 og 19:30. Møtet er effektivt, maksimum 5 minutter, og ingen
får lov å sitte.
På en tavle på pauserommet er det skrevet opp fire team. Hvert team har spesifikke rutiner/oppgaver og hver dag blir
det skrevet opp hvem som har ansvar
for utførelsen. Det står også hvilket tidspunkt hvert team skal gå til lunsj. Etter
at de startet med pulsmøter har det blitt
mer oversiktlig på avdelingen.
Kl 13:30 strømmer de ansatte til personalrommet.
- Har alle spist lunsj, spør
fagutviklingssykepleier Lindy Anneth
Midtskogen. I dag er det hun som leder
pulsmøtet på pauserommet på Kirurgen
1. Man hører et rungende ”JA” fra de
ansatte.
- Er oppgavene på 1A utført og
hvordan er det ellers på teamet, fortsetter hun, hvorpå en av de ansatte kjapt
svare, - Vi klarer oss, men trenger hjelp
fra kl 14:00, da en kollega slutter tidlig.
- Jeg har tid til å hjelpe, sier en
annen ansatt. Navnet hennes blir skrevet
opp på tavlen.
Fokus på pasientsikkerhet
De har også pasientsikkerhet med på
tavlen. For en stund siden hadde de
fokus på klokker og ringer. På hvert
morgenmøte måtte alle vise hender og
14
Vestre Viken
PULSMØTE: Fagutviklingssykepleier Lindy Anetth Midtskogen leder av og til pulsmøtet. De
ansatte svarer kjapt på det effektive møtet.
armer. Det resulterte i en langt større
bevissthet rundt smykkeforbudet, og
kontroller viser at reglene etterleves
bedre enn tidligere.
Ingen på avdelingen har på seg klokker eller ringer lenger. Dermed kunne
fokuset på hygiene erstattes med et nytt
område. I dag telles det dager mellom
hver gang en pasient faller, får trykksår
eller sårinfeksjon. Dette fokuset gjør
at man er mye mer frempå med forebyggende tiltak, samt rask intervensjon
om det allerede har skjedd.
Ansatte hjelper hverandre
- Pulsmøtene har endret arbeidsbelastningen i avdelingen. Dette
har resultert i at alle får en halvtimes
lunsjpause og man har redusert overtidsbruken. Jeg føler at de ansatte
hjelper hverandre i en hektisk hverdag.
Hvis en av pleierne ikke blir ferdig med
oppgavene sine, får han eller hun hjelp
av en kollega. Det koordinerer vi på
pulsmøtet”, sier avdelingssykepleier
Gunn Kjersti Westerlund.
FORNØYD: Avdelingssykepleier Gunn
Kjersti Westerlund er fornøyd med
resultatene etter at avdelingen innførte
pulsmøter.
Nytt fra Velferdsforeningen
Høstens store aktivitetskonkurranse i Vestre Viken
Over 600 ansatte har denne høsten
deltatt i aktivitetskonkurransen i regi av
dytt.no, målet var å klare et daglig aktivitetsnivå på 10 000 skritt. Vi konkurrerte i lag og hver deltaker fikk en personlig nettside på dytt.no for regsitrering
av aktivitet m.m. Sammen «gikk» vi en
virtuell rute innom noen av feriestedene
til Velferdsforeningen fra Arguineguin på
Kanariøyene til Skarsnuten i Hemsedal!
Over seks ganger rundt jorden
Litt statistikk fra konkurransen:
Sammen gikk vi 332 210 983 skritt,
noe som tilsvarer 250 218 km og 6,24
ganger rundt jorden.
70 % av dere svarte at konkurransen
var med på å øke aktivitetsnivået og 72
% svarte at konkurransen har motivert
dere til å bli mer aktiv fremover!
Aktivitetskonkurransen fikk Rita igang på
en enkel og engasjerende måte!
- En aktivitetskonkurranse med
Dytt fikk meg i gang på en enkel måte
som virkelig engasjerte meg, forteller
Rita Stenseth fra laget Stairway to Seven
ved Drammen sykehus.
Samler skritt ved å gå på tur
- Jeg går, går og går. Jeg tilpasset målene til meg fremfor å tilpasse
meg til målene. Den viktigste turen er
den det ble noe av. Jeg har også alliert
meg med min søster og en venninne
av meg. Vi har en facebookgruppe og
trener sammen hver for oss via Facebook. Vi videoblogger litt og ler av og
med hverandre når vi blogger fra turene
våre, forteller hun.
- Det at jeg daglig legger inn
skritt på dytt.no gjør at jeg ser fremgangen min. Skrittsnittet øker. Jeg startet
med et mål om å ha et skrittsnitt på
5000 – og nå har jeg et skrittsnitt på 11
200. Det meste går når man tar tiden
til hjelp. Det skjer jo ikke over natten,
sier hun. Les hele intervjuet med Rita på
blogg.dytt.no
Ny konkurranse neste år
Mange vinnere av flotte premier trekkes blant alle som holder skrittsnittet på
10.000. Underveis i konkurransen har
det vært ukentlige trekninger av lag, alle
på laget vant gavekort fra G-sport. Ved
målgang den 31. oktober ble det også
trukket to vinnere av reisegavekort fra
Bennett Ferie. Ny aktivitetskonkurranse
starter etter påsken til neste år! Deltakelsen er gratis for alle medlemmer av
Velferdsforeningen.
Skikurs og skihistorie på
Eiksetra, Lier
Hafjell-leilighet midt i
bakken
I februar får du skimessig både
”pose og sekk” på Eiksetra:
•
Skikurs tirsdag 10 febr 2015.
Teknikk-kurs i klassisk langrenn for mosjonister.
Velferdsforeningens nye leilighet på
Hafjell har det meste av hva du trenger
for et vellykket opphold:
•
Norges beste familieområde i
Mosetertoppen
•
Skihistorie onsdag 11 febr
2015. Foredrag av Thor Gotaas: “Femmila-et muntert blikk på norsk skihistorie”
•
Heftige alpine utfordringer i OLbakkene
Begge arrangementene annonseres
på intranettet før jul.
•
klasse
Parkanlegg av internasjonal
•
Nypreppede løyper i verdens
beste langrennsområde
ENGASJERT: Rita Stenseth ble engasjert av en konkurranse som Duytt.
Ny revy til våren
Revygruppa som lager sykehusrevyen
har øvd til neste års sykehusrevy i flere
måneder.
-Har øvd et par ganger i
måneden siden august, og fra januar blir
det to øvinger hver uke. Da får vi også
med koreograf og kapellmester for å
hjelpe oss med det musikalske, som det
blir mye av, sier revysjef, Ina Styrmoe
Moen.
Nytt sykehus
Hun lover mye latter, sang og dans. Hun
forteller at de har svært mye tekst som
skal innøves, og videreutvikles.
- Vi har mange aktuelle saker
å spøke med. Mange ting vi opplever
i hverdagen på sykehuset, men også
større prosesser i Vestre Viken. Som for
eksempel nytt sykehus – det tror jeg
faktisk vi har hatt i hver eneste revy, sier
Moen.
Etterlyser hjelpere
Sykehusrevyen 2015 blir den sjette i rekken. Premieren er på Drammens Teater
tirsdag 21. april. Totalt skal det spilles
åtte forestillinger den uka.
- Vi er veldig spente, men har
en følelse av at det kommer til å bli bra.
Vi bruker det fineste teateret i Norge, og
følelsen av å stå på den scenen er meget
spesiell.
For at alt skal klaffe under revyen, er
gruppa avhengige av gode hjelpere.
Moen ber alle som kan tenke seg om å
bidra om å kontakte henne.
•
Flott og moderne leilighet midt i
bakken med sengetøy og sluttrengjøring
inkludert.
Vestre Viken
15
INTERVJUET
FAGDIREKTØR: På fritiden er Halfdan Aass glad i tur, sang og lek med barnebarn.
Det beste for pasienten
Halfdan Aass er fagdirektør i Vestre Viken, og mannen som
ofte er foretakets ansikt utad.
- Hvordan ser en god arbeidsdag ut
- Nei, det er det ikke. Det alfor deg?
ler meste av pasientbehandlingen går
- Det er en dag med blandjo bra med fornøyde pasienter, og vi
ing av møter hvor vi kan diskutere oss
har ansatte som gjør en god jobb. Men
fram til hvordan vi best går videre i ulike
så må vi jo til tider erkjenne at det
saker og noe tid til å
skjer uønskede hendelsvare på henvendelser. Jeg blir lei meg når
Navn: Halfdan Aass
ser og annet som skal
pasienter utsettes for
Alder: 63 år
gjøres. Det gjelder alt
alvorlige hendelser som
Stilling: Fagdirektør
fra mindre enkeltsaker
vi tenker at kunne vært
til større grep. Det
unngått. Det kan være
er særlig bra når jeg
utfordrende å fronte det
opplever at vi får til
utad på en god måte,
godt samarbeid mellom ulike deler av
men jeg tenker at det da er viktig å
organisasjonen.
være åpen og oppriktig, og samtidig
være tydelig på at vi må lære av det
- Hva gjør deg engasjert i jobben?
som har skjedd.
- Det jeg hele tiden er opptatt
av, er hvordan vi kan gi pasientene våre
- Hva driver du med når du ikke er
best mulig behandling. Jeg har drevet
på jobb?
med direkte pasientbehandling i mange
- Jeg er glad i å ta en tur på
år, og stortrivdes med det. Når jeg så
skauen eller i fjellet, både å ta beina fatt
valgte å gå inn i lederfunksjoner, er det
på sommeren eller ski om vinteren. Litt
med samme perspektiv, nemlig å bidra
båtliv om sommeren har det også blitt
til at møtet mellom behandler og pasient
de siste årene. Så synger jeg litt i kor,
skal bli best mulig. Vi skal hele tiden
og leser når jeg har tid til det. Endelig
stille spørsmålet: Bidrar det vi nå gjør til
blir det nå en del tid sammen med
god pasientbehandling.
barnebarn, og det er stor stas.
Du er ansiktet utad i Vestre Viken
når det er medisinfaglige spørsmål –
er det en belastning? I så fall hvorfor/hvorfor ikke?
16
Vestre Viken
- Hva er det folk ikke vet om deg?
- Nei, det vet jeg neimen ikke
hva skulle være, jeg er nok nokså kjedelig, sånn.
Tildeling av
forskningsmidler
24. november tildelte Forskningsutvalget
i Vestre Viken interne forskningsmidler
for 2015. Det kom inn totalt 48 søknader
med en total søknadssum på ca kr 29
mill.
Søknadene ble vurdert av en ekstern
sakkyndig komité bestående av tre professorer, to i medisin og en i helsevitenskap. Tilsammen 20 søknader fikk tildeling, herav 13 søknader fikk full tildeling,
og 7 søknader som fikk redusert tildeling
da det ikke var nok midler til fordeling.
Blant dem som er tildelt forskningsmidler
er Øystein Lappegards “Akuttinnleggelser ved Hallingdal sjukestugu” (Ringerike
sykehus), Teija Ankes “Mødre med bipolar lidelse og sepdbarn - tidlig samspill”
(Psykisk helse og rus) og Tore Tveitan
Borgens “Behandlingsprogram for forebygging av nye benbrudd” (Drammen
sykehus). Hele listen over tildelte midler
ligger på Vestre Vikens intranett.