Last ned ordlista! - Verdal historielag
Transcription
Last ned ordlista! - Verdal historielag
Trøndersk ordlest / Trøndersk ordliste / Trøndersk ordbok / Trønderordboka På Internett finns det ein masse nættsteda der det e lista opp trønderske ord og veindinga. På Facebook e det også ei grupp som heite «Heimbrøggi ol' å uttrøkk. Trøndersk skreft å uttale.» Undertegnede har på vægne tå gruppa syjdd sammen eit Exceldokument der æ har dyjtta in ord og veindinga frå diverse nættsteda æ har googla fram på Internett. Datafila e langt fra ferdig, og har fortsatt nån døbbeltføringa. Ordlesta vil heile tida bli oppdatert, men da språket stadig e i eindring, vijl ordlesta heiller ailder bli heilt færdig. Men feil og mangla, ska vi i fællesskap prøv å fjærn ætti kvart. Uinner «ORDTYPE» e det ein del feil, men dét skyildes i hovedsak ein datamæssig sorterings-glipp tå uinnertægnede, som det tar tid å rætt opp. På variablan e det sætt opp eit fijlter - og det ska ætti kvart bli ænkelt å sorter på aill ovenstående variabla - f. eks. betydningen av eit ord, ordtype… (KODE bli nok fjærna, men det ferrænkle ein del når æ lægg ijnn/rætte opp ting.) I Ark-fanan nederst på dokumeintet fijnnes variablan: | INNLEDNING | ORDLISTE | Skjellsordbok | KODER | æksæmpla| Stedsnamn | Fornavn | Dyrisk | Ressursa | - så du kain lett gå frå det eine arket te det ainnere... DATAMESSIG SKALERBART Reint datamæssig e dokumeintet lett skalerbart (utvidbart) - i ferrhold te eventuelt å lægg te nye arkfana, fleire nye variabla (f.eks. ein egen variabel om KOR i Trøndelag ordet bli brukt/sagt, VARIANTA av ordet, OPPRIJNNELS, ja egentle ka som heilst ainner variabla som meir profesjonelle enn det vi e og ønske, og trøng ferr å katalogiser eitt ord/ordtrykk, og vijl bruk tid på. HJØLP TE Å OPPDATERE ORDLESTA Dersom du ønske å hjølp te å oppdater ordlesta, kain du ta kontakt med undertegnede på [email protected]. Ordlesta e også lagt ut som PDF-fil, men dein vijl itj bli oppdatert lik oft som Excel-fila. FELLESPROSJEKT Ordlesta hen e kanskje dein første som overhode e laga som eit stort felles prosjækt, der aill medlæmman i gruppa e med å lage ijnnhoildet! Så dæffer blir i hovedsak heiller itj nån enkæltpersona kreditert (unnjtatt uinner 'æksæmpel ' der det e litt længer utgreinga og dæffer litt meir ætterrættele å skriv kæm som har kymmi med det. Men takk te aill i hop! Uten dåkkers store kunnskap og innjsats , inga omfangsrik ordlæst - ei ordlest som også ferhåpentlevis vilj vårrå med på å dokumentér ord som e i færd med å bli bort frå daglitalen ruindt omkreng i Trøndelag. Eillers har æ det enormt arti når e «rappe» teng på Face-booksida vårres eiller kopiere go'e ord, begrep og veindinga. Æ håpe at aill ainner som bidrar med stoff har det lik artig som æ har det! SØKEFUNKSJON I PDF-fila søke du ved å bruk Cntr + F-tasten I Excel-fila kain du både sorter og søk ved å bruk Cntrl +H-tasten UNNGÅ at ORD BLI TATT OPP FOR MANG GÅNGA Fer å unngå at vi får ailt fer mang repetisjona av oL, e det lov å sjå i ordlesta først! Du kain også bruk søkefunksjon som Facebook tilyr. Ol det står lite og ingenteng om, må du gjern ta opp. Ol det står my om, e godt dækt og e itj så viktig å ta opp. Det e lærerikt og deffer heilt greit med repetisjona, men det kain lett bli kjedele fer mang at såmmå ordan går igjæn heile tia! Så ta ein kjikk i ordlesta først. Kanskje sjer du nå som du e uenig i, feil, vil ha in, ber/ainner ferklaringa på også! såmmå ordan går igjæn heile tia! Så ta ein kjikk i ordlesta først. Kanskje sjer du nå som du e uenig i, feil, vil ha in, ber/ainner ferklaringa på også! Å LÅVVÅ MED ORD Æ vilj avslut med ein slags omskriving tå Sylfest Lomheim, profæssor i filologi: Ordan e ueindelige son som dæm variere: dæm e korte og lange, vage og presise, høytidele og arkaiske eiller kvardagsle og simple, vanlige eiller skjeldne, vænnlige eiller fiendtlige, tradisjonælle eiller nye (heimbrygga…) norske eiller innjlånte fræmmedord … Vi har politiske ord, ideologiske marskøra, tomme frasa, rammanes formuleringa, ramme alvor, humoristiske ordspæll, språkle hjærnevask og uferståele tåkeprat... Matematikk e eit viktig språk, spesielt der 'vanle' språk bli fer omtreintle. Dæffer brukes det taL og bokstava som ein konsekvens av at my med nødveindigheit må/bør uttrøkkes heilt æksakt. Språk som vanle kommunikasjon meillom følk kain ailder bli nå fer mænneska som gjern vilj ha A4-løsninga eiller eit fasitsvar med tri streka uinner. Språk e ailt det i meillom: glede, feruindring, historie, tap, overraskelsa, nye veindinga, seier, nytels, framtidshåp og sorg… Språket e det vi levve i og tå - og med! Og språket vårt (trøndersk) ska vi ta vare på, vårrå stoilt tå – og bruk! Kurt Evert Stenbakk (OLinnjsamlar) [email protected]. Oppdatert : 25.03.2015 Facebook: https://www.facebook.com/#!/groups/349124585138374/ Ord 1 bismerpund 1 daler ( også dollar) 1 foL (foLing) Betydning / synonym… = 6 kg, fra vektenh. «bismer» Sjå 'bøsmar'/'bøsmer' myntenhet i flere land, DK, Norge: daler, rikstaler en mengde (ikke eksakt), ein fang ved, porsjon ved, høy… i bruk / æksæmpel / forklaring / merknad «pund» (1/12 bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. = 250 g) daler va hovedmyint i Danmark frå 1537 og i Norge frå 1544 ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta]) kode kjønnordty mvl n s mvl m s mvl f s 1 heiltønn 1 hælvtønn 1 hærning 1 linestamp 1 marsk heiltønne. Sjå 'tønn' halvtønne - 57 liter ½, halvparten (omtrentelig; ein halv gris, lam, sau..) = ca. 250 angler eg 'merkestrek på en bismer') vektenhet : ¼ kg. (Mark var også myntenhet i Norge og Tyskland). Nån sei også 'mårsk' -eitt mårsk kaffe heiltønnan va på 114-117 liter hælvtønnan va på 57 liter æ ska å kjøp med ein hærning gris linestampan vart laga ved at ei tønn vart delt i to før va det va vanle at følk kjøft umyLLi kaffe i butikken- i så og så mang marsk - dærætti mått du sjøl måLLå opp kaffen i ei kværn. I dag får du sekkert kjøft kaffen på såmmå måten i spesialbutikka. Æ va 15 marsk da æ kom te. Før atet sa mang 'ein milli om ein millimeter. En pel utgjorde da 1/4 pott eller ca. 0,24125 liter som omregnings-enhet. I dag regnes pelen gjerne som 2,5 dl. Sjå 'trepelsflask' åtte potte rømme, fire merker smør… Før atet sa mang 'ein santi' om ein centimeter. De hi snødd serska 10 santi i natt. vekten av ei skjeppe sild eiller brisling ble regna lik 20 kg, men ble fra 1935 satt til 17 kg. også brukt som medisinal vektenhet i Danmark snes e my brukt i ferrbinnjdels med ægg 1 spesidaler va omtreintele 4 krona, akkerat norrønt þumal. Angis med doble anførselstægn: " (20") Ei og ei hæLv tørt = ei datter pluss seks = sju! på norsk har vi 'ort', 'øreskyild' og 'ørten' (gånga) frå ordet 'ørte' 1 ørte bygg = 1½ tønne, 1 ørte hvete = 2½ tønne, sjå ovenfor ei 1/4 rengs tønn va på 30 liter, sjå 1 silljtynnj ei 1/8 rengs tønn va på 16 liter Det e nok mang variasjona av hva følk rægne som de klassiske «syv sortene til jul» … Sjå eksæmpel fer ein oversikt over dein ulike julbaksten, eiller dæm '7 sortan te jul' Sjå meir uinner æksæmpel mvl mvl mvl mvl f f m m s s s s mvl f s mvl m s mvl m s mvl f s mvl m s mvl f s mvl mvl mvl mvl mvl mvl mvl mvl mvl m n m m m m m f f s s s s s s s s s mfd m s 1 milli 1 peL 1 pott 1 santi (sankti) 1 skjæppe 1 skrupel/skruppel 1 snes 1 spd. 1 tomm (tomme) 1 tort (tølt, tørt) 1 ørte 1 ørte 1/4-tønn 1/8-tønne 7 sortan te jul 7tallet (sju-taLet) Heimbrygga ord... millimeter, 1/1000 meter Pel er en gammel måleenhet for volum. I tidligere tider ble pel regnet som 1/4 juste eller en 1/12 bolle = 0,9651 liter centimeter, (av centi-) 1/100 meter, symbol cm rommål ved kjøp og salg av korn, men særlig av sild og brisling = 20 l ca. 0,171 mm, ca. 0,165 mm lang (målet har variert) = 20, brukt my om egg.. = kr. 4,= 25,4 mm, 2,54 cm i metersystemet = tylft = 12, 1 dusin. to tørter tømmerstokker = 24 (dansk)1 ørte = 10 penninge eller 12 penninge ørte = ørtug = kornmål og svarer til: 1/4-tønne (fjerding) - 30 liter (åttring) - 16 liter «de 7 sortene til jul», syv slag, småkakene, søt-kakene, kaffebrødet vi ofte baker til jul - og nyter! det magiske tallet 7 -syv Side 3 av 657 tlo Heimbrøggi ol'... abakLe (abakLi) abbeler (opp): Abel aber ablegøya adel adele adjektiv adjø! adjø! Og takk fer mæ! adonis adsjellig adverb affál aftes ager agg agger agn agn agn agnfaut Heimbrygga ord... vrient, tungvindt, komplisert, arbeid som ligger vanskelig til (f.eks. rør bak ein vask), tungvindt å komme til et sted; bøklåt å kom te… 'kjølkåt å få te' starte på nytt, ta seg sammen, prøve på nytt. Forvanskning av å etablere? Adams og Evas eldste sønn, bror til Kain, han som drepte (slo i hjel) Abel; 'sabla slåsskamp' hake, men, ulempe, uheldig forhold, overført: noe bak dét, ein snubbeltråd ablegøyer, (da. abeløyer 'apeløyer' og gøy) adle, gi adelig rang (adle, adla, hi adla.) adelig, fra adelen, av adelig byrd ord som karakteriserer et substantiv og pronomen og som kan gradbøyes - og bøyes i kjønn og tall. Noen adjektiv får mer og mest i stedet for gradb. når ting e abakle, da e det vrient, prakki, komplisert, kjølkåt, trasi, vanskele, ijnnfløkt eiller bøklåt og få det te. Dæm sei 'abakli' oppi Li. Snl.no: avbaklig: avsidesliggende, utilgjengelig; vrient, vrangt. brukt om å start nåkkå; ta sæ sammen, prøv på nyjtt, vart muligens brukt for læng sia i Mosvika/Måssvitjen. Kain å’n Abel sloss om en sabel, så kom`n Noa og høgg ti dæm kloa. Mæn da kom a Ruth, og da vart e slutt! Det e eit aber å ha men og ainna lyta. Det e minnjer aber å vårrå trønder i Oslo. Ganske populert, det ska æ sei! når vi gjær ablegøya gjær vi spilloppa og finnj på artige påfuinn! arbeide adle mainnen, sa direktør'n og tok langhælg! dæm som e arve gods og guill og rettigheta, e adele karakteristikkan te adjektiv e sånne teng som størrels, vækt, farge, utsjåan, om lukt, smak … og adjæktivan kan gradbøyas (positiv, komparativ og superlativ); tjokk, tjokkar, tjokkest og meir og mæst... ha det bra, farvel (far vel!) , sjå nedenfor «Adjø! Skjer dæ te vækkan!» (fra fr eg à Dieu 'til Gud; i Gud i vold') Æ gir mæ over (i guds vold)! Spansk: Adios (Adios Amigo!) adjø og takk for meg, ofte sagt når noen ikke orket mer, «Hain sa adjø og takk fer sæ» - vart brukt om det å slut med nå, trækk sæ ga opp noe, sluttet med noe frå nå. Adonis var berømt for sin skjønnhet var Afrodites yndling. Bli du kailt fer ein 'adonis' har du nok draget på daman! Adonis' motpart i Mang kvinnjfølk legg langflat ætti sånne… nørrøn mytologi va Balder kjeint fer lys, skjønnhet, kjærlighet og lykke. http://no.wikipedia.org/wiki/Adonis Mang 'adonisa' veit det sjøl når dæm sprade ruindt og vise sæ fram fer daman… atskillig, ganske mange, ikke så få det va adskjellig mang på martna'n i år. Hu hadd adsjellig my pæng! ord som er underordnet et verb, et adj el. et annet adv, mæst vanle adv e gradsadverb, stedsadverb og tidsaadverb. I sætningen og som sier noe om grad, måte, sted eller tid… «han kom baklængs, e 'baklængs' adverb. ta farvel med (begravelse) Sjå 'begravels, 'affál, 'avfaL', 'likfaL' i går kveld Sjå 'i aftes' agere, spille som, late som, agere en rolle som æ agere itj, æ e son!/Koffer læss du som om du meine… motvilje, antipati koffer e du uvænnli mot mæ og har ein så agg! agere, handle, spille som, late som tru det som du vilj, men æ aggere itj, æ e son! agn; lokkemat; mark, flue, blåskjell, kjøtt, fisk bruke du marsk eiller blåskjellj som feskagn? agne, bruke agn til fisk/å fiske ka e det du agne med du når du feske? avfall etter tresking. Sjå ''trøsking', 'korn' agnfauten va den som hadde jobben med å ta unna det va æ som va agnfauten når vi trøska. Sjå også 'mskinering' uinner agnene når det vart trøska. sjå 'trøsking' æksæmpel Side 4 av 657 ay adj hs v rfm egn sam n s hs sam sam m s v adj spr n s hs int hs int sor m s adj spr rfm tpe hs hs hs fjf fjf lb lb n s v m n n n m v s v s s s s Heimbrøggi ol'... agnkuse agnmainn som ovenfor som ovenfor agnskjell agnætt (agnét) agursk agnskjell til å agne med liten mørk bekkørret/auri agurk, cucumis sativus, 4. mest dyrka grønnsaken i verden, etter tomater, kål og løk. Kjent i bibelen og fra da den romerske keiseren Tiberius ville ha agurk på matfatet hver dag - sommer som vinter! agurknytt, agurknyhet; sommerstoff i avisene, med d¨rlig journalistikk, lite nytt og nyttig stoff (avisene bærer preg av at det er ferie - også på Stortinget, i politikken og blant mange av rikssynserene og sam-funnsdebattantene) agursknyittj ailder ailder (ailler) aildersgreins () aill hi ei bleim å blås på! aill i hop aill min dag aill på gåla aill sin dag ailldeles ailldeles frå mæ ailldeles ikke ailldrigen ailler ailler føst aillervoLin (ailldervoLin) aillstass Heimbrygga ord... det va æ som va agnkusa når vi trøska. det va æ som va agnmainn' når vi trøska. æ ægne med 'saindskjell' agnætt e ein liten mørsk bækkauri vi får vess vi feske i små bækka. Tiberius va vijlj ætti agursk og villja ha dæ kvar dag på matboLet - uansjett årstid! Agursken har vyrti dyrska minjst i 3000 år i India. Agursk e vældig godt - og fint som pyint på kakskiva. Så itj kom hen å gjørrå nar tå agurken, da æksplodere som ein tomat! agursknyheitan e oft skrivvi tå journaliststudeinta som itj har så my å fårrå med einnu. Det e lite som skjer om sommårn, lite kjøtt og mein-ing i stoffet og det e lite å ler tå det som står.Og da innjhoildet oft e like unøttig som mang ei tid rægna agursken fer å vårrå, villja det kanskje itj fått plass i avisan utafer feritia. alder ka e aildern din, om æ må be? Vi har aildersgreins hen på kinon. aldri, aldri i livet, slett ikke, på ingen måte ailder i livet, det vijll æ'itj! aldersgrense kolles aildersgreins e e ferr å kom ijnn på filmen? alle har vi våre problemer (å stri med! ), meir psykologisk Ja, aill har vi vel våre sår og ting å stri med. Og det kan oft vårrå veldig godt einn fysisk meint å ha nån t å blås på den bleima! alle sammen kom hit, aill i hop! gjennom hele livet der har æ bodd i aill min dag, og son vilj det vel bli i fortsættelsa òg. alle på garden/gården aill på gåla daua uinder svartedauen. gjennom hele livet der har dæm bodd aill sin dag helt, fullstendig e du ailldeles på styr? satt ut, ute av balanse, forlegen; pinle berørt Æ vart ailldeles frå mæ, sjå 'bryiddj' (og 'balangsert') aldri!, slett ikke, på ingen måte ailldeles ikke, e du heilt på styr! 'Toskhau'! aldri ailldrigen i livet, det vijll æ ikke! aldri ailler i livet, det gjær æ ikke! aller, helt først (spøkefuillt heite det veL sæ at E-versket «Hain vart ailler føst! æ e sååå stoilt tå'åm!» (Ailler føst sa Gud «Fiat Lux!» og elektrikera kom først og ordna lyset…) og det ble det; lys. drar på årene, er blitt slik (gammel): gammelmodig; «Men æ bli ailler aillervolin, æ!» Fer æ e ung te sinnjs, og vilj opp-låvvå 'preget, tatt av alderen; gammel av sinn, vesen; 'trassaillern' på nyitt. Ja, det vilj nu æ, hvertfaill!» «Nån bli ailder ailldervolin alderdommelig; «Nån dreg på åran, og hi vyrti ailler-volin». - men nån ainner e det heile livet!» Sjå 'nånn bli ailler aillervolin' og 'voLin' alle steder; vi har ainnerstass, fleir stass, mangstass, nån stass Ainnerstass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og sekkert mang ainner plassa. Side 5 av 657 lb m s lb m s fjf mfd n m s s bfg m s sam m s hs m s adv s m hs tpe lb tpe hs adj m m pron s s s adv adj adv adv adv adv hs adj naf adv Heimbrøggi ol'... ailt e såre væll ailt med måte! ailt sea aindbært aindørri aindårråain dår ainjsinn (ainjsinnj) ainn (puste) ainn sett ainn sin ainnakvar ainnamainns ainnan sett såre; høg grad, veldig, eg: smertelig Alt med måte, av (norr máti, fra lty mate, eg 'mål'). passelig mengde el. grad, måtehold, grense helt siden kaldt å puste ute (slik at pusten vises) skispor frå den tid de brukt ei lang og ei kort ski. andor/andår er den korte frasparkskia … være oppmerksom (mang måta å skriv det på!) pust, ånde, betyr 'ande', 'pust', 'vind', en annen(s) sitt, uvedkommende en annens, uvedkommende annenhver en annens andres, noen andre sitt ainnberr ainndan ainndåggå ainndåggåsamt ainneggel ainner ainnera ainnere ainnerledeslainnet vrang, vanskelig, men også; andre juledag; ainndan jul og ainndan påsk de som hadde travle dager, var i ainndåggån Å hå, og kjenn ansvaret, og få tinga gjort! negleflis, hudfliser eller hudsprekker andre nummer 2 (hunkjønn) alle de andre/aill ainneran anderledeslandet ainnerledestænkanes annerledestenkende ainnern ainnerstass nummer 2 (hankjønn) andre steder ainnfeL ainnfeLåt hast, sjå http://goo.gl/xGHBmt Heimbrygga ord... Ivar Aasen: Av ande=pust og falen=redd; urolig, masete, andpusten, ha det travelt, stressa. utålmodig, også 'annjfelåt'; Når nå e såre vel e det vældig bra, og det e bra. ailt med måte - sjøl måtehoild! ailt sea tidenes morgen hi det virri ufred og krig på jorda! det va kaldt og andbært å pust i morges Sjå 'indårråain dår' uinner æksæmpel … man hadde i tidligere tider, skliskia va længer. Sjå æksæmpel også 'ainsinn'; ein kain vårrå 'ainjsinn' eiller 'oainjsinn'/'uainjsinn. trur nok det e mang som vilj skriv det 'annj' òg. dein eines brød, dein ainn sett brød. det e nån ainn sin sko ainnakvar rækk ska stå, sa lærerinnja og sætt sæ. ainnamainns eiendom ska du'tj bruk uten lov «Vess det itj e dett, må det vårrå nån ainnan sett (ainn' sett.) Kanskje det e mett?» som er så kald at anden (pusten) lett synes,http://goo.gl/xGHBmt ainnda'n e det fæst oppi greindehuset, aill kjæm! dæm som hadd travle daga, var i ainndåggån; travel H. M. (Iversen) ainndåggåsomt/ainndåggåsamt kailles det når ein hi ansvar ferr å gjørrå ved naglerota adv hs m s adv adj naf si si hs hs sam sam adj v pron pron pron pron sam m s hs tpe m s adj adj pron tlo «Det er langt dette Anderledeslandet. Nordover, nordover uten ende.» Rolf Jacobsen æ har bestaindi virri ainnerledestænkanes. tredjen va du, ainnern va æ. Føssten hi vi glømt. Ainnerstass, aillplass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og sekkert mang ainner plassa. «de va nå te annfel», «hu e så i annfelån» når du e ainnfelåt, har du det travelt og e kanskje kortpusta og utølmodig, urole og masåt. Sjå meir uinner æksæmpel Side 6 av 657 nbf s adj naf hs hs adv m s adj Heimbrøggi ol'... ainnføttes (annjføttes) andføttes, omskåttes, 69-stillingen,) når to personer ligger i samme seng og den eine snur beina; hi fotan kvarsi lei, kvar sin rætning i sænga. 'Omskærves' heite det i Tydalen ainnguLin (annjguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...) ainnjføtes andføttes,med føtene mot kvarandre, når to personer ligger i samme seng og den ene …. ainnjliar annerledes, forskjellig, ulik ainnjsamt travelt ainnjsætti! (ainnsætti!) gi akt for! Se etter! Passe opp for! Holde øye med ainnjåggå ainnkafft (ainnkaft) ainnmasanes ainnpust ainnpustin ainnpuståt ainns (ainnse) ainnsa ainnsemd ainnsimillåm ainnsin (på) veldig opptatt hektisk, urolig, travelt, kavåt, stressåt, masåt… Mang skrivemåta; annjkaft/annkaft/ankaft stresset, masete tung pust etter en kraftig etter anstrengelse andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget legge merke til, bli oppmerksom på, 'ainnsin' la merke til, la mærske te, ble oppmerksom på urolig helt uten tid oppmerksom, åndsnærværende, tilstede, følger med i timen ainnsjett (ainnskjett) ansett, ein som nyter alm. aktelse; respektert ainnspå ainnstøypinga passpå, vær oppmerksom på, passpå stesøsken; mine og dine barn - dæm som bli bragt inn i ei nyttj forhold (ækteskap/samboerskap). Ivar Assen skreiv 'andstøypingar' i Norsk Målbunad travel, anntj om; det haste annerledes, forskjellig, ulik komp. av annerledes, forskjellig, ulikt tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten ainnt om ainntless ainntlessar ainntæft Heimbrygga ord... Når ein ligg i 69-stilljingen / ainføtes / ainnføttes / omskoftes / omskåttes / omskærves, bli det plass te fleir i såmmå sænga. Akkurat som sardin i boks/'sildj i tønn'... når du e 'amplei' og har nok å stå i med, fullt opp med nå', - og stresset og maset bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom; ainnguLin snur beina såmmå lei som ainner'n har hauet, ailtså son at dein eine har tærn mot hauputa. Sjå 'ainnføttes' i Namdalen e det mang som sei 'ainnjliar' ferr 'ainntjles' æ hi då sainnsamt at æ itj har tia te å skyinn mæ! opptrer mæsti bydeform (imperativ): Gi akt på!, Håill eit auge me!, pass på!, pass opp fer!, sjåætti (sjå ætti)! Sjå dæ fer! Du ande/puste tungt når du e ainnkaft: hektisk, urolig, travelt, kavåt, stressåt, masåt… du e så ainnmasanes, nei bærre mas og kjas med det! æ fekk ein så ainnpust ætti æ sprang opp aill trappin i eit jafs! du e så ainpustin! Ka har du gjort? ka e det du e så ainnpusten og oppjaga fer? hain ainnse teng før vi merske nån teng. æ ainnsa 'a læng før hu såg (la merske te) at også æ va te stess. sjå Sjå http://goo.gl/xGHBmt du e oppegåanes og ainnsin og følle rimele godt med på det som skjer omkreng dæ. «Vess du e litte ainnsin, viNN du å sjå'n feiNN haiNN fersviNN!» (P. O. Molberg) e du ainnsjett e du godt likt og nyt oft respækt. Hu e ainskjett som å vårrå snillj og god… ainnspå at du får med dæ passet når du fer i mårrå! annjstøypinga e stesøsken. Dæm går oft arm i arm som 'ækte' søsken, men e frå ein ainna 'støyp' og e dærmed eg. itj i slækt; stesøsken. Sjå også 'armstaup' travelt 'ha aint om', 'det e aint om det'. Sjå http://goo.gl/xGHBmt på ein ainnan måte føle æ hain e litte ainntless i dag. på ein ainnan måte føle æ hain e einnu ainntlessar i dag. æ vart så ainntæft og fekk problem med å dråggå pusten Side 7 av 657 hs adv hs adj hs adv hs adj adv hs adj hs adj hs hs hs hs hs hs hs m adj s adj adj v vp adj adv hs adj hs adj v fam mbf hs hs s adj adj adj adj Heimbrøggi ol'... ainnvinn akan Aker Verdal'n Akertɛpen (Akerteipen, Kværnerteipen)) travel, strevsom, annsam – bry seg om Aker Verdal (Kvaerner Verdal - Kværner Verdal) Akerteipen (Kværnerteipen) tape, klisterbånd, limbånd som dem brukte på Aker Verdal, nå Kværner Verdal. Kuinn vesst brukes te det mæste, sei dæm! men også brysom, mødsam, Sjå http://goo.gl/xGHBmt akka bakka bonka rakka barneregler (barneræggel/barneræggla) akka bakka, bonka rakka, ækla mækla, sjång dång, filli fång, issa bissa, topp! Eiller: Ann, drann drinn, dræks. Kontra fire, fæm, sæks. Bom, bam, ruderi, dam… silke maga, buldri braka. Dittj, dom, du pøk! akkar akkar akkedas akevittdram tiarma blekksprut (Todarodes sagittatus) akkedering, drøfting, ein trette, disputt: Når ein akkedere om pris, da bli'n enig om/ferrhaindle om pris/betaling/akkord. diskutere/ha drøftinger (om)/prute (seg fram til enighet): akkordere), akkedere om betalingen akkeder akkelkul akklimatiser sæ aksel - aksla aksel sæ akselfjøl akslott akt dæ! akt sæ aktan akterspeilet al (a:l) ale sæ itj alkis alljskens (aillskens) Heimbrygga ord... hs ka hadd Verdal'n virri uten Aker Verdal'n - bærre ein aker? sam Brukes te ailt? Itj te å ta opp lyd med, vel? Men nu e det teipa (lagra på data'n) at «Akertɛpen' kuinn næsten brukes te ailt. 'Kværnertɛpen' e sekkert vku lik bra dein! Evig eies kuin det teipte! adj m s I Sparbun sei ungdoman «ein akkar» om ein akevittdram mfd m du e aill plass samtile, du e som ein akkar dyr m sjølve samtalen e ein 'akkedas' - ein 'kjøpslåingssamtale'. det vart litte akkedas om det! Det e my akkedas ifm lønnsoppgjøra. Nån bruke 'akkedas' i hs m meir positiv ferstand: om ein vanle samtale. Så akkedert vi, så drakk vi, så akkedert vi igjæn... Men te slut vart vi enig om prisa, lønn og tariff! «Å akkeder med ein egenpåle, e itj ainntlessar einn å sam prøv å spiker gele på veggen.» ankelkul (malleol). Sjå hysjilom. Sjå 'hikjilan' , 'åkkelkul' og det heittj 'akkelkul' utti Måssvitjen ana m 'hukkeLkuL' vennes seg til, bli vant til, bli fortrolig med været værsken mænneska, plainta og mang dyr greie å akklimatiser sæ helt te det hs veret vi oft har på vintjern i Norge. skulder ana f dra på akslene, trenge seg fram, breie seg. slut å aksel dæ fram, det e itj fint å breis sæ son! hs skulderblad, akselblad Sjå http://snl.no/skulderbladet ana f toppenden på korn band lb n pass deg! Vær forsiktig! Ta deg i akt! akt dæ fer ka du sei! 'Du må akt dæ!' Akt dæ, faren min e myyyy stærskar hs einn faren din så… pass sæ (passe seg) hs bry seg om speil akter på en båt, overført: rompa, bakenden (helst du e så brei over akterspeilet at æ itj har godt nok sidesyn te å få med ailt! ana nbf negativt!) lage renner for nepe og potet; ale opp: fø opp, dyrke lb passer seg ikke, høver ikke Det ale sæ itj for småonga å vårrå oppkjæftig mot vaksinan. hs alkoholikar det e itj så ænkelt og bærre å be ein alkis om å slut å drekk sor m allslags s s Side 8 av 657 bvl s v s v s v s s v v s v v s adj Heimbrøggi ol'... allrin almennveien aLmænning alo aloi alt me sæ alterert alvårle alvårle sjukdom am Amerikaner gammel hovedveg gjennom bygda allmenning, felles areal, område med felles/allmen bruksrett bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel, roping, kauking… av 'halloi'. Sjå 'lage aloi' bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel, roping, kauking… av halloi. Sjå 'lage aloi' berresåvidt (fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, oppskaka, opp-jaga, forfjamsa, oppskjørta, forvirra og litt usikker, sjå 'vårrå oppidi' alvorlig alvorlig sjukdom, ofte dødelig, kreft, kols… stor tønne kortspill, med 3, 4, 5… spællera, der det gjailt å få flæst stekk og dein som byddj mæst fekk vælg tromf Ammerikkakoffert Amerikakoffert. Store nesten uhåndterlige kofferter amp ampen amper ampin amplei bry, møde, strev, mas innpåsliten (ijnnpåsliten) snarsint/utolmodig, bråsijnnt, krakilsk, irritabel masete, hastig, utidig, utålmodig arbeid, strev, nok å stå i med, nok å stri med, fullt opp også fånyttes arbeid person som maser, maskopp masete, hastig, utidig, utålmodig 0): person som skal kara til seg, eller som er urolig 1): iherdig pers. 2): en som er om-seg , vet å karre til seg., 3): grådig, gjerrig 4): urolig, rastløs, 5): som legger seg borti alt mulig … ampstekk ampåt amrål amrål andfådd andnæggel andvak Heimbrygga ord... andpusten negleflis, hudfliser eller hudsprekker søvnløs, også ivrig, (om vind: vedvarande … hs motsatt privat gårdsvei Allmenningen i Veita på Verdal'n e minnjer einn Torgallmenningen i Bergen, men opphavet e det såmmå: ein plass med allmen bruksrætt. Det vart søyi te alo og hurramæ-ruindt Sjå 'åill' eiller 'ållj' det vart søyi te aloi. Sjå 'åill' eiller 'ållj' når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste kontroll'n eit aublekk. (sjå 'æ vart oppi gap' og 'angtrert') det va da alvårle te leven på dåkk, unga! «Ka'n daua tå? Det va vesst itj nå alvårle!» sjå ämrål' ein fordel med amerikaner va at det ikke va vanskeligar einn at main kuinn spæll det på stiganes promille. Amerikaner va karnskje artigst når du va 4 spællera. mang brukt store Ammerikakofferta når dæm dro te Amerika. Æ har to pyinteamerikakofferta. Plass te my rart i dæm òg. En ampin bansong er en masete unge. koffer e du så opphissa og amper? du e så ampin (sjå 'hastig te sinnjs') amplei ska vesstnok vårrå i slækt med engelsk employ, fransk emploi. Sjå 'annjgulin' og 'amplei' uinner æksæmpel du e ampåt som ei maskråk og kjåkrauv … rastlaus og skal legge seg borti alt, sjp neafer… ein 'amråL' e ein som e sleip som ei åm - så armodig at hain jukse med vokalan og hi mesta ein bokstav ('r'n), og som råle med sæ (raske med sæ) mæst det som itj e sett eget… og deffer bli ein gjerriknarsk; ein 'gråL' - og ein som skrik dersom hin itj får viljen sin! adj mbf s sam m s hs m s hs m s hs adj hs hs vku f adj adj s trm f s hs hs hs hs m s adj adj adj bvl hs adj sor hs sor m sor m hs f s adj s adj ved naglerota … som ikke stilne (heilt) Side 9 av 657 Heimbrøggi ol'... andæri andøve angeL angeL angeLmarsk angermonn angervolin angtrert skispor holde båten i ro på samme plassen under fiske angle, fiske med angle, fiskeangel,fiskekrok, meitemark litt for lite, ikke heilt tilstrekkele angerfuill/angerfull alterert (fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, opp-skaka, oppjaga, oppskjørta, forvirra og litt usikker å andøv får flestan te, men du må både hammel og ro. ka e det du angle med, marsk eiller sluk? av tysk: angeln, kolles angel e det du bruke æ angLe med angelmarsk ka e du så angervoLin fer? Henne tøLe-veL dagens lys!? når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste kontroll'n eit aublekk. æ vart litte angtrert da du sa at æ hadd taft ailt æ hadd! (sjå 'æ vart oppi gap' og 'alterert') aniskrengel aniskringle , du hi vel hørd om Thomsenklenger? På Verdal'n va/e Thomsen-klenger et begrep! anke`t likskue, (spørre-)undersøkelse gjerne i dagsaviser På avisspråket sier dem anke`t vess dem går ut på gata for å interjuv 3 på (ungarsk: ankét) sistsia side om eit eiller ainna tuillåtæmne. anker i makkedinkeri barneregle Anker i makkedinkeri så rompa te gallerinne makke rikke rero ankerdram ankerdram ble tradisjonelt servert gjestene i det de hadde har du smakt «Tautra» ankerdram? vi fekk ås ein framkommar ætti vi hadd ankret båten og kom i land (etter en slitsom seilas) ankra opp og gått ilaind. På ængelske båta fekk dæm vesst ekstra romrasjon når dæm ankra båtan. ankerspeilet rompa annar navnet på kortskia da det va ei kort og ei lang ski Sjå 'Aindårråain dår' uinner æksæmpel annbær så kaldt at pusten vises annimert av anima 'pust, ånde; sjel') animert, berusa, pussa, lett «Mang skjønne itj tægninga når dæm e litte animert og oppføre sæ som ein animert, opprømt; ganske my animert… tægneserie-figur.» På Verdaln e du 'ly' når du e animert. annj () pust (av ande; puste) så læng æ har ainnja, så e det veL liv i mæ. annjblæst andpusten (av å ande [puste]), trangpusta du e så annjblæst i dag, ka har skjedd? annjfelåt (ainnfelåt) Sammenhæng med ann; puste og sammenhæng med når du e annjfelåt, kortpusta og utølmodig, urole og masåt, bli det kansje' speint/strængt som ei fel, og puste tongt - når ein e slarskåtarbeid' som bli resultatet. Sjå 'annjguLin' stressa; Utålmodig, urolig, masete... annjguLin (ainnguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv når du e 'amplei' (har nok å stå i med, fult opp med) - og stresset og maset det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...) bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom… annjsamt travelt, ha det travelt, sjå 'annjfeLåt' ailt e så annsamt/ainnsamt, men i dag så skyilde vi på tidsklæmma… annjsless annjt () annløgd/annlekt anntint anntj om annerledes, forskjellig, ulikt travelt flirfuill (flirfull) travelt travelt det e litte annsjless å bu i by einn i Vera Heimbrygga ord... Side 10 av 657 si n s v dyr m f s s adj hs mfd adj f s m s mfd m s si naf m s adj bvl hs adj f s adj hs adj hs adj hs adh adj adj adj Heimbrøggi ol'... anntæft anplei ans () ansektet ansektsmask ansimellom anstrængels tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten sysselsettingsarbeid merke, legge merke til, få med seg ansiktet ansiktet oppnådd anstrengelse, møye, besvær antjless annerledes, på en annen måte, forskjellig, ulik antjless antjlessar antyd' (a:nty:d( ap () aparta appelér arbeidsoft (arbeidsøkter) som skiller seg positivt ut Komp. av annerledes, forskjellig, ulikt (Frosta) antyde, sikte til herme etter, ape etter utmerket, særlig bra appellere, appelere til følelsene, vende seg til noen med bønn om medhold applikasjoner (dataprogrammer )for Windows 8 appell; kort, inntrengende offordring en som aper etter andre arbeide før ein har spist frokost arbeidsfolk, arbeiderklassen, lønnsarbeiderklassen rivjern, dyktig til å arbeide, kanskje litt autoritær og bestemt, men flink og duganes kjærring. arbeidsøkt; formiddagsøkta, ættermiddagsøkta, nonsøkta, kveildsøfta. arbeidsstytj arbesjarn arbeskraum arbesstykkj arg arg argas argsinjt armkvåle arbeidsstykke, godt stykke arbeid, godt jobba! arbeidsjern, litt av et arbeidsmenneske heller lite arbeidsom person! et stykke arbeide sijnt, ferrbainna, sur tirre, erte tirre, erte snarsinna ermelinning (Hitra) Apps /Apper appæll apstekk arbe på fastan hjart arbeidsfølk arbeidsjarn Heimbrygga ord... æ vart så anntæft og fekk problem med å dråggå pusten hs adj hain e så fuill at'n anse ingen teng. Æ vart så 'raulætt' i ainnlæti/annletet hs v adj det kain vårrå ei anstrængels å bli flinkar te nå. Men som oftest e det værdt det! Fer med my møye og stort besvær, så få vi det te mæste! hs Du vart da så antjless når du kløpt dæ. Ja, hu kløpt mæ antjlessar hen gången! KK e eit antjless dameblad/Det e mæ ein antljes livsform det som e einnu meir aintless einn 'aintless' e einnu antjlessar slut å ap ætti følk! Sjå dæ i speilet! æ prøvd føsst å appeler te præst'n, men hain vijlla'jt hør på det æ hadd å sei! apper eiller apps vilj bli det nye norske oLet når det gjeild data du har itj nå appæll fer mæ! oft ein ijnnpåslitanes og masåt person det e farle å arbe på fastan hjart. Ete frokost først! vi flæstan e frå arbeidklassen, e som arbeidsfølk, og føle sæ fri. drivanes kvinnjfølk/mainn; Eit skikkele arbeidsjarn te å arbe! Hu kuinn vel vårrå litte autoritær og bestæmt, dein tøtta! Sjå 'rivjarn' Dulsofta va te kl 12, nonsofta 12-16, og kveldsofta 16 -20. Også kaillt fer fjøs, førmeddagsarbe, ættermeddagsarbe, fjøs, kveldsarbe. «Vi tok ein pause mett i økta.» vi fekk gjort eit godt arbeidsstytj i dag, itj sainnt? Sjå 'stytj' hain hi bestaindig virri eit arbesjarn, ein arbesmaur e du ein arbeidskraum, e du ein 'kraum' te å arbe! vi fekk da gjort eit brukbart arbessstykkj i dag òg! ka e det du e så arg ferr? Æ har itj gjort dæ nå'! du kainn arg på dæ gråstein! «Ka e det dåkk argas fer da?» hu e argsinnt og hisse sæ sæ opp ferr ingenteng Sjå 'kvala' Side 11 av 657 m hs s adj adv adj hs v hs v dai sor m m m sam n s s s v s sor n s ay f s ay sor sor ay hs hs hs hs kp f n m n s s s s adj v v adj s m Heimbrøggi ol'... armlæn armo armstainn armstaup (armstøyp) arnakk arrin arster arter artergryta arterstuing arti artioL (artigoL) armlene fattigdom, nød æ like nu stola med armlæna bæst fattigdom og nød kainn vårrå ænkelt å bårrå. Det e de sosiale ulikheitan i nærsamfuinnet som e problematisk å takkel! å gå arm i arm å gå i armstainn ermeåpning; armhøl, runding på erme ved skulderen, hull I Trønderordboka, der står det at armstaup betyr armhøl. Gensern e tang i for arm på trøye ol. armstaupa. Bør itj sammenblaindes med 'ainnstøypinga' almanakk Sjå 'ælnakkji' arg, sint, sur, kranglete, hissig, gretten ka e det du e så arrin, sintj og kranglåt ferr, din surpomp! erter, sjå 'arsterstuving' mang i Trøndelag sei nok 'arter' og mang sei 'ærter' ert, erter (mang sei 'ei arter' i entall!) sjå 'blomster', 'erter' Det bli itj nå artersup tå bærre ei art. Vi sei ferresten 'ei arter' - itj' ei art'! Vi rusiner' og 'svesker' sei heiller itj 'ei svesk', men 'ei svesker' og 'ei rusiner'! ertergryta ertestuing, erterstuing potet, bacon og arterstuing e godt tilbehør, te my slags god mat. morsomt det var arti på fæsten i går kveill! artige ord som eg. ikke er ment å være morsomme, men vi e fæL tæ å slå sammen ord i Trøndelag ; gammelpræstænka møtt nykar'n som kan bli det, særlig for ikke-trøndere! Sjå f.eks. sin nedi gammelpotetkjeillarn. Nu trives dæm styggfint og har det kosele og 'gammel', 'ong', 'stygg' styggarti på gammeldåggån. Itjnå støgt å sei om det, sjø! artioLa'n artioL aråt arrete - etter sår, myggstikk ol det e arti med trøndersk: hen kainn æ'tj bli vårrån sa hårrån ein mårrån og og sprang over skårrån så slårrån hang. Du kain fort bli aråt vess du heile tia perske tå rur'n på såra asin av ase; mase og kjase, skynde seg, bli oppspilt , stressa dæm som e asin hi lett fer å åsså sæ opp. Sjå 'åssåsam' asjelle asjur asjætt Ask og Embla askonsdag adskillig à jour … til dags dato, kommet oppå siden, på bølgelengde, ha nok av (f.eks ved, fersyninga) asjett, lite fat, sjå tefat (fra fr - liten tallerken) de første menneskene i norr. mytologi askeonsdag markeren begynnelsen på 'fasten' aspekter () aspekter () astronomisk atabak ataferr atant tegn i almanakken utspjåket dame astromomisk, forserkningsord; mye, svært bakover bak, bakom bakfra, fra baksiden; bakant Heimbrygga ord... Det e greit å vårrå asjur med klesvasken når kjærringa kjæm frå arbeid./ Æ prøve hoill med asjur med faget æ ein gong lerdd. Asjætten e dårliar ægna ein 'tefat' te å drekk kaffe tå ... Ask og Embla tilsvare Adam og Eva i kristendommen askonsdag e tradisjonellt ein dag fer å å minnjes mænneskets dødlighet. Dan førri i 'feittirsdag'. Sjå 'blåmandag' astronomisk høyt tal, sjå 'gammeLt atant' Side 12 av 657 møy n s sam m s hs m s kp n s m mfd f s adj s mfd m s mfd mbf mfd m s s adj n s nbf s hs adj hs adj adv vku rfm n s egn rfm m s sor n s adj prep Heimbrøggi ol'... atet atfram atglatt atleinnes atlet atlægg at-lægg atoinn atom (attom atomforskar atomforskar atomøl atra sæ att fram Atta Vætte atta vætte attabak bakover, sjå atleinnes/attihopin/bakleinnes bakfram, feilvendt (om genser…) dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark: bakover (fra gr av athlein 'å kjempe'; muskelstærsk - kraftkar, idrættsutøvar, fridrættsmainn: brytar, væktløftar (sjå 'ha så atlet fer') åker som isåes gressfrø åker som isåes gressfrø attunder, bakom; atom, attom; puinn, poinn hs sor både bak og uinner samtidig - at nå ligg bak, men samtidig uinner høgda på sænga, boLet, stolen.. bak, bakom, bakenfor noe (både prep. og adv) hain sto atom mæ atom nåva og pælma i sæ atomøl. På skøy sa vi at Bobla naf ha atom-motor/attom-motor! atomforsker; ein som drivpå med enormt små ting, men ein trøng itj vårrå atomforskar fer å ferstå at samverskningsgraden tå to som uoverskuele, store konsekvensa: pluss 2 e (eiller kan bli) fir kåmma ått. (2 + 2 = 4,8!) atomforsker; vitenskapsmann som holder på med atomer, dæm flæstan tå ås har itj hau som nån atomforskera, men det e itj sekkert ay elektroner, kvarker og det som mindre er dæm ferstår sæ på vårres detaljskunnskap om trøndersk…! stjørdalsøl, romsdalsøl, stupøl, fjøsøl trøndersk elefaintøl, sjå meir u. æksæmpel mfd ombestemte seg, trakk tilbake utsagnet, skifta mening, hain/hu atra sæ. Feiga rætt å slætt ut! Sjå 'å dra fela åt sæ' hs angra seg, snudde (i tide) «to igjænn sæ' bakfram (om genser…) du har på genser'n atfram Atta Vætte - ei grend i Skjelstadmarka - i nerheita med avsjæklåm, også 'ubrukele' eiller 'håplaust' utenfor folkskikken, langt, langt unna, helt på tok, hinsides Daattabak e det itjogvættet bakover,enhver revers;fornuft; Hain datt lainnadet på hæfte rauva ti! attafer attafrå attant attenje bak, bakom; a:tom bakfra fra lengre tid tilbake bakende atter sæ atterbud ombestemme seg, trekke seg avbud, «kontraordre» på en avtale, av 'å attre sæ frå nå'. Heimbrygga ord... hain for atet å datt på røffelle. Hu bekka atet og slo sæ… du har på genser'n atfram - eiller feilveindt skia e så atglatt hu bekka atet ramla attover/atleinnes og slo sæ ferdærva vi som itj va med på de hellenske leikan, men mang gånga føle ås som trønderske titana, vi sei bærre: «itius, altus, fortius» = raskar, høgar, stærskar! (Det olympiske motto…) fotbaillaget Atta Nætte frå Atta Vætte fra vaint årets bøgdacup… «Det va nu atta vætte så langt dit» når teng e 'atta vætte' e det hinsides aill sunnj fernuft/einkvar ferrnuft og kanskje langt uinna. Sjå og 'huttaheiti' Hain dattinnnjmari attabak på blankisen og 'avskjæklom' skamslo sæ. Det bers som oftest bakover når ein ramle attabak, va det ein skarsping som sa. vi stod attafer fjøset og pessa. Folkevogan hi motor'n attafer. det å atter sæ e ombestæm sæ, trækk sæ, gå tebake på nå Vi har lignanes oL som 'atterbø', 'atterbå' og 'attrabu(d)' (på Hitra). 'atterbud' e kanskje mæst vanle. Side 13 av 657 adv prep adj adv m s prep adv m s n s vp naf egn adv hs adv hs adv adv adv adv v hs n s Heimbrøggi ol'... attergløyme atterhaill (atterhaLL) attest attest vogna attfertrækt attglatt attglætt attgløm (attgl:øm) attglømt atti atti attihopin attikomme attikommin attioppin attlæksa/atlæksa attlæst attme attmed båLet ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder; Gammeljomfru reservasjon, ingen hemninger, uten hemninger bakerste bakerste vognen trukket for (gardiner) dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark bakglatt kvinne som ikke er blitt gift; attgløyme igjenglømt, bortglømt bak i iblandet, oppi bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken, senil, i barndommen senil, i barndommen baklengs. Da fer du bakover - einnstøype, kanskje med fotan beint te vers! sjå 'attihopin' og 'attvidoppin' på etterskudd låst ved siden av ved siden av bålet attmed ho attn (att'n , aten) ved siden av henne tallordet 18 (atten) att'om attover attpådaljt bak, overført betydning: stå bak (noe) bakover barn født lenge etter andre søsken, eller en som kommer daltende etter - lenge etter. barn født lenge etter de andre søskenene - ofte ikke påtenkt - også kailt fer 'bakmus'! tilbakefall av sykdom, sjå 'sjukdom' attpådart attpåfauk Heimbrygga ord... det e nok itj ailltid så positivt å vårrå ugift når du e gamlar einn vanle gifteailder. Vertfaill itj vess du bli kailt fer ei 'attergløyme'. Vi kain veL kanskje sei 'ein attergløym' og 'gammelongkar' om ein ugift gammelkaill. Uinner krigen va det mang attfertrækte gardin skia va attglatt sor f s hs n s vku si f s adj sor hs f s vp falt baklengs, ramla bakover ('attvidoppin') adv det e farle rammel bakover og vidoppin. Du e ubeskytta, særle i bakhauet: æ ramla attioppin og slo haul i bakhauet. adv hs adv «Når du sett attme i båL i skoja, så får du røyken ganske fort mett i maska , sjøl om du sett uinna vinnja.» (Ø. M. Aarstad) Nei, slår ailler feil det! når du e aten kain du gjørrå ka du vilj! (Hu som sa at det va først når du va 66, e kanskje treig tå sæ!?) aill stod attom tetaket. æ stod attom treet da det veijlta. hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ attpådadaljten kjæm daljtanes, litte ætterpå og e nok å rægn som ein slags attpåklatt. Det e nå som kjæm i tillægg te… det va mang som sa 'attpådar't istan fer 'attpåklatt'. 'Klatt' og 'dart' e det såmmå oLet. det e itj greit å bli fresk når du attpåte får ei attpå-fauk tå sjukdom du truidd du snart va fresk tå... Side 14 av 657 prep tlo adv adv m s hs m s hs f s Heimbrøggi ol'... attpåklatt attpåsup attpåte attpåtår attrabau attrabud (attrabø attrabå) attre sæ frå nå barn som er født lenge etter sine søsken, 'attpådart' påtår med kaffi; «Ja, takk! Bærre littegrainn øverst i koppen!» i tillegg til påtår/påfyll med kaffe tar du ein påtår kaffe? «Ska e vårrå en attpåtår?» Næ, ho-ho, æ hi!» eiller «Ja, takk! Littegrainn øverst i koppen!» avbud, av 'å attre sæ frå nå'; angre seg sjå 'atterbud' eit avbud (Hitra; attrabud), «kontraordre» på en avtale, av kain du seind eit attrabud te sælskapet om lørda'n. 'å attre sæ frå nå'; angre seg angre seg, gå fra noe en har lova, sagt, ombestemme seg, vess du trække dæ, da feige du ut… «Æ attra mæ, ombestæmt mæ, skifta skifte mening og vil gjøre om en handel, avtale… meining og trakk mæ frå heile avtal'n - uten atterhaill.» attrånnå helle bakover, litt bratt attuinder attuinner attvioppin atåt attunder, bakom attunder, bakom bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken, sjå 'vioppin' og 'attioppin' attpå, noe i tillegg til .. på kjøpet (fra Eidsvollsforsamlinga i 1814: «Husk at Gud e attåt!» «tilleggsbit» - spekepølse etter grauten, grautpligg, grautplegg, grautplægg, grautpliggi, grautpinnj: sailtsmak ætti maten må det vårrå! attpå, noe i tillegg til…, sjå 'attåt' atåt mæ au(g)ja aublekk kom inntil meg vasspytt som ikke tørker ut på sommeren og ... øyeblikk, sværtkort stund aublenk aubryn auddtaL augflækksommårføggeL augfår blinke med augan (øynene) øyenbryn oddetall dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl, 'dagsommårføggel' plogfår, plogfure, sjå 'plog' attåt attåt-bætt Heimbrygga ord... eildst søstera va over 20 år eilder! Så hain va ein skikkele attpåklatt sjå 'påtår', 'sokkersup' og 'attpåtår' m s mfd m s mfd m s hs n s hs n s eit stolsete kain vårrå attrånnå eiller ein sofa, og kain vårr å on å setti ti… og vanskele å kom sæ opp tå, særle fer gammelt følk! adv guten failt baklængs/ramla bakover, vidåpen, med arma og fota rætt ut i møkkerreinna. … og attåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Sjå 'atåt' oL ferr nåkkå attåt kaffe'n. Såm gjærnast påsmurdd å ikke nå sånn søt-vara. F.æks. i lite runnjstysj me pølspålægg attåt kaffe'n når det kjæm besøk, eiller kavring med kvitost… … og atåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Brød atåt kaffen. kåmm atåt mæ, te sængen, og spæll ein sang, du Peder! … som vår og høst med mye nedbør har utvida seg. «Veint it aubklekk! Kor læng vare eit lite aubLekk?» - «Akkurat så læng som du blonke med augan…» augflækksommårføggel'n kjeinne main med ein gang igjen: aill fir vengan har øyeflekk. Det ein e dastor dein føst fåra som du pløye… Sjå æksæmpel Side 15 av 657 adv prep mfd n s prep prep naf n s hs ana tlo ins lb n n m f v s s s s Heimbrøggi ol'... augfårrå augkvarm augkvarm augmål augo/augoinn augrainn se på (damer) og få lyst på ; fårrå på med augan, sjå 'håindfårrå' æ ska augfårrå dæ så gruindig at du bli ferælska i mæ, tænkt æ! « Du bør kanskje vårrå litte fersektig! Det e nok itj så mang som like å bli så beglana at dæm kjeinne augan stekk.» øyelokk øyenbrynene bruke øynene til å bestemme mål og vekt (vekt), ta det på har du bra augmål, trøng du ingen tomstokk! Æ tar det på filingen / filingen, ta det på direkten, ha et godt øyemål. Sjå dirækten. Dersom du bruke bærre augmål, da e du skuppellaus da! Du kain æksæmpel narr ein onge med å sei: Kain du spreng heim og heint et augmål! øyne/øynene ein liten bit tå (av) noe, fint lite, også åinngrainn / oinngrainn, uu-lite, uu-litte grainn rett foran øynene (rætt foran augan) urlitte grainn! Eit myggfetthår kløyvd på to e lite! sjå også 'grainn' og 'gunåsle' øyentjener; augentjenar: person som arbeider bare når det kan sees av andre, især av overordnede brukt, om ein som villja vårrå kun te augans behag. Ein som arbe bærre når hain veit at ainner følk (særle sjæfen) sjer på, ein 'strulsar' auk () auka aukvarm aul () aumjuk auras igjæn øke, gjøre større, bli dyrere, øke i volum og vekt… melboller bruk ti gammeldags sodd øyelokk kryr av ydmyk, beskjeden, saktmodig, underdannig tettes til (med sand) avleiringer i rør prisan auka fra dag te dag, men auke det meir nu, så…! aures igjæn aures opp tettes til (med sand) avleiringer i rør at vannet drar auren (sand/grus/småstein) med seg og byggerfisk, det eg opp til sandbanker/grusører ørret, 'den som rir, farer fram og tilbake på auren Sjå 'auras igjæn' Verdalsøra, Ørin og auri e ord som e beslækta med 'aure'; grus og grov sainnd blainda medlaks! småstein auri e my ber einn Fjellauri og regnbueauri e også nam-nam. augsynet augtjenar auri du trøng itj vårrå så aumjuk bestaindig. Du må vis ka du kain! røran auras igjæn med sainn og ainna dritt som kjæm frå ferrurrænsa vatten ause ut av sæ ausil ausrægn ausrægn lita ause til å henge i beiltet, øsregn, styrtregn, voldsomt regn øsregne, styrtregne Heimbrygga ord... v ana m s vku n s ana nbf s hs n s sor m s mfd mpl (dvs blandet grusbunnen) jord med mye grus. jord blandet med mye grus. øse, vassøse øse ut av seg, tømme seg; kjefte, snakke på inn- og utpust ein trøng nu'tj nødveindivis å aus tu sæ aill gøra sjøl om'n e ferbainna og kjæftåt! får gørra ut av sæ, tømme seg for gørr, sladder, møkk sladre/slaidder/slaidre aurleinnjt aurleinnt aus () aus tu sæ hs skål med skaft til å ause el drikke av. det e ferrferdele ausregn i dag det rægne så det det ausrægne i bøtta og spainn, sjå 'bøtte ned' Side 16 av 657 v s adj naf v naf naf v v dyr naf naf vku m f s adv adv s hs v hs v mfd naf naf f n s s v Heimbrøggi ol'... austa austafer austahøggi austant austein austet ausyna auvepp, auveppan av og te av stad avdanka avdrevje avdrått aveLnj aven og te (avenåte) aveneinnj avenneinnj avensjuk østenfor østenfor rett øst, her i nærheten i nabolaget, strøket østfra pupillen pupillen rett foran øynene (rætt foran augan) øyenvippe, øyenvippene av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider av stede)/av gårde utbrukt, utslitt, ikke bruk, spøk.: som har tatt avskjed fra tjenesten; en avdanka lærer, om ting: uttjent, gammel og ubrukelig, gammeldags stad der snøen er driven av avkastning (særlig om husdyrhold), produkt Glødende kull som jernet ble lagt i, 'smiaveLn' av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider stadighet, til stadighet, i einingen', sjå 'uavladele' avgåLe Stadig vækk, ofte, mange ganger avundsjuk, avindsjuk, missunnelig; Også 'messoinnele', 'avoinnssjuk' en og annen gang/ av og til ta farvel med, ser dem fare, i moderne versjon; takker av. 'likfal'/'gravfal', 'gravlægging' av sted, bort dit avhies avhoildt avhoL avhøL avkrok avleinnes avleks avlæggs avlæks avlåggå avminnels skaller av (av holde av) avholdt, godt likt, populær avhøl, bortenfor folkeskikken (avkrok) rettele avsides sted (avkrok) rettele avsides sted (avhøl) avsides ikke mer i bruk, umoderne ikke mer i bruk, umoderne ikke mer i bruk, umoderne få i ulage, ut av stilling ting til minne om noe avenåte avfaL Heimbrygga ord... austahøggi sto dei ein filur å glana adv ana m s ana m s adv v æ går av og te på kino. du må av stad/av gårde/nu må du fårrå av stan vess du ska nå det. æ føle mæ gammel og avdanka, rætt ut sagt at æ itj æ brukan længer. Heil utgått på dato, sjå 'gammel' Dein glødende køldongen som jarnet vart lagt i kailltes avelnj. aven og te e æ i Åre (i Sverri) of't og' uavladele' e 'avenneinnj' og' støtt og stadig' Å vårrå avensjuk e kanskje dein verst sjukdommen du kain få! «Æ vart avensjuk da søstra fekk nysykkel.» av og te og nu og da og eavenåte ordet «avfal» vart brukt om begravelse i Flatanger / Namsskogan. Sjå 'dein siste avfal/avfærd', 'begravels' kom dåkk avgåle, førri det bli fer seint! det e godt å vårrå lærar når ein e avholdt! sjå 'hutaheiti' og 'høL' uinner æksæmpel sjå 'hutaheiti' og 'høL' uinner æksæmpel sjå 'hutaheiti' Side 17 av 657 adj ay ay n m s adv adj adj hs adj rfm v adv hs naf naf n n m adj s s s adv Heimbrøggi ol'... avoinn avund; missunnelse, sjalusi; messuinnels, norr. Ǫfund. kanskje itj det mæst brukte ordet fer tida. avonnjsjuk misunnelig, sjalu; avoinnssjuk/avuinnsjuk hs adj også messuinnele, gn; öfunda/ öfundsýki, sv: avundsjuk, da; avind-syg. Å vårrå avonnjsjuk e kanskje dein verst sjukdommen du kain få! hs adj sor avrat avrat, dett avreio/avreiå avreio/avreiå avrå avsjeklåm avsjækkel avsjæklan avskerri avskjeklom rester, rat, skrammel, noe som er kasssert/utsortert enormt nedsettene om en person 1. rot, uorden, tilgrising 2. skarp irettesetting, skrape ombestemme seg avsides, langt borte fra vei eller tettbygde steder utkant, avsides plass, grisgreindte strøk, fjernt fra sivilisasjonen avskåret avsides, langt borte fra vei tettbygde steder det e bærre nå avrat som vart ligganes igjenn ætti vi hadd besøk bli du kailt ferr ' dett avrat', da e det itj nån vænn du snakke med! avsmak avstadd avstai avvel avvel (avell opp) avvell (aveLnj) avåt babbel babbel bablas'e fern Baby Doll stygg smak, føle ubehag ved, ulystfølelse; antipati overmodent (om gras og korn) overmodent korn, bær, molter... sjå 'avstått' avl; husdyravl, oppdrett, dyrke korn, poteter… ale, drette opp smiavl, sjå 'aveLnj' uinner æksæmpel skadedyr som mus og rotte snakke utydelig, babble utydelig snakk, tullprat, babl gikk i surr for'n (ham) todelt nattdrakt, pysjamas for piker/jentunger - ble ofte sydd sjøl, også vanlig som konfirmasjonsgave bagasjebærer, bagasjebrett på sykkel; bagasjebrætt (kainn vel også vårrå ein koffertbærar, koffertsjauar, Piccolo) æ føle ein stærsk avsmak kvar gång æ sjer'n på tv! kornet e avstadd (avstått = stått fer læng og e overmodna) moilta e snart avstai og om ei korts stuinn hi bera ferferris æ ska avvel potet så æ har te vinjtern kossen dyr avle du opp? det bli ein del smiavvel, fer kaill`n e hælvolis smed. bagasjebærar bagg' bagg () bagge bagg () bagge bahljtrin bahljtyill Heimbrygga ord... hefte, belaste, tynge (Hitra): tjukk, rund person ungdyr,, ungokse brukt om store klær som var upassende kort taum i beisel n n s s m adj adj adj adv adj s adj adj s v s Sjå 'å dra fela åt sæ' Sjå æksæmpel De henne e ligg i ein avsjekkel, langt frå følk og fe Sjå 'avhol'/avhøl', 'avkrok' hen plassen ligg jammen mæ bra avskerri frå værden! Sjå æksæmpel. bærre babbel e lik ille som babelsk fervirring! baby dolls va ein populær nattdrakt fer jeintunga - ætti ein ameri-kansk svart komedie, filmen med navnet Baby Doll frå 1956. Bagasjebærarn tok vi tå sykkeln når vi kom i kjærest-aildern, ferr da mått veitjan sitti på stonga i stan. Trivlear å ha dæm der einn bakpå. Sjå meir uinner æksæmpel Det va itj nåkka som bagga’n. særleg oksekalv eller halvvaksen okse Side 18 av 657 lb bfg ay ay ay dyr hs hs m m v adj v hs trm v m s sor dyr m m v s s lb m s Heimbrøggi ol'... bahuk ein slags knøl, 'jehuk' baill ball (I ein kontaktanonse i ei avis fer læng å læng sia, der ein eiLLer kar søkt ætti damesælskap. Annonsen begyintj sånn: Fins det nån kvinnjføLk såm kainn kok kaffe å laga baill…) baiLLhaL hardhaus (en som holder hardt på ballen) baillhys Skjellsord, generelt nedsettende baillspræng kåt, yr, stæmningsberusa baillstyrin vanskelig å hanskes med (om dyr) bailltri vanskelig å få til bainn () bånd bainnas/bannjas banne bainnlyst bannlyst; lyst i bann; forbudt bainnoL banneord; bættere! dæsken ta!, dykade!, å giid!, å gud! Dykandausen!, Jøss! Nu må du bæskade gi dæ! Dærsomitj! Dykade, nu må du gi dæ…! bainnskap og bainning bannskap og banning; Bainning e kanskje først fræmst ein måte å få ut damp på, itj ein konkurranse i høvisk tale og variasjon i språket. Sjå 'fer å uinngå bainnskap' og 'mildj bainnskap' bak () bakafer bakani bakanom bakant bakarsønn bake bakom bak i bak, etter bakfra sønn til bakeren, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel bakfjerding bakhon bakhåLt bakk ut bakkels bakerste fjerdepart av ein skrott avskjer som blir saget av tømmerstokk bakglatt; atglatt ataglatt, atthåLt bakke ut, trekke seg ut (av noe) goro (ofte brukt til jul) bakki bakkjølk bakke bakstøtting Heimbrygga ord... jehuk, stuk og bahuk e i såmmå gata! Itjnå å skryt tå og ingen hedersbetægnels heiller, akkurat! Det finnjs my bailla; dainsebaill, feskbailla, hælmbailla, høybailla, potetbailla, sailtfeskbailla, snøbailla, tuillbailla, og my ainna som kain gå i baill, eiller baille på sæ. Og så hi vi Hansen-baillan (avhoilds-baill), fæst 1. hælg ætti nyttjår - på Asheim i Sparbu) hain va baiLLhaL kanskje i slækt med hysbaill'n? du går itj ruindt å sei at du har så baillspræng! sor sor sor hs lb hainnhoinn i bainn og eit spainn i ainner hainna… ka står du hen å bainnas ferr? sprit og tobak e bainnlyst heim te ås hs Bainnol brukes kanskje mæst når du vilj gi uttrøkk fer overraskels, ferbausels eiller ferfærdels - itj om alvorle meint trusla eiller at du kaille på spr Gud, Jesus, jomfru Maria eiller styggen sjølv - håpe æ da. Paradokssalt nok så e det mang som itj tror på ein gud som påkaille heile kostebindjeriet tå bibelske persona og høgar makta når dampen ska ut. Men i stan fer å bainnes, kain det når ein først må lett på trøkket, vårrå greit bno med nån 'kraftuttrøkk' - som også kain vårrå meir effektiv m s mn s m f adj s adj adj v adj m Æ kainn itj å bak, men æ e rættele flink te å smak! hain kom bakant mæ. bakarsønn' kan itj ferdra wienerbrød! på et slakt, eller av huda for å få rett flate Finns d nå vær henn bakhålt ski? æ villj itj vårrå med på henn sjanspællet meir. Æ bakke ut! Når dæm sei bakkels på Skatval, så mein dæm goro. Ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. æ sykla ferrbi a i nyveisbakkin. Side 19 av 657 s v adv adv adv adv sor m s lb lb naf hs m m s s adj v mfd f s naf trm m m s s Heimbrøggi ol'... bak-kjølki bakkmonn bakstøtting fordel av en bakke/at terrenget haller (Hitra) bakleinnes baklængs baklængsmål bakover bakfram, att fram mål, baklengsmål (fotball, håndball, ishockey, etc.) fotbailluttrøkk: baklengsalto vranglås bæregrind på ryggen, vidjekurv til kløvsal vrang type, vriompeis hjemmelaget og praktisk krok, sjå uinner æks. reima som gikk bakover ryggen på hesten bak nova, bak hjørnet, sjå 'nåv' baksete overraskelse, ettervirkning; oveført; restskatt; Æ vart overraska da æ fekk baksmeill på skatten. baklængssailto baklås bakmeis bakmeis bakmuskrok bako'la bakom nåva bakset () baksmeill baksoles bakst bakster bakster baksterfjøl baksterkaill baksterkaill baksterkjerring baksterkjerring bakstertrau baksthyill baksthyllj bakstjarn bakstkaill bakstkaill bakstkånnå bakstspuddu Heimbrygga ord... i skyggen bakst, bakverk, mengde som blir laga på ein gang bake, det å bake bakverk bakefjøl 1. første mannen som kommer inn en plass 2. siste stump av deig til bakster, liten, 2. bakefjøl bakekone. Fer følk som hadd råa te det, så kom baksterkjærringan minjst tå gångå i året - og bakt trau for å lage brøddeig i plate oppå ovnen eller i gruva plate oppå ovnen eller i gruva steiketakke 1. første mannen som kommer inn en plass 2. siste stump av deig til bakster, liten, kvinne som reiste rundt på gardene og bakte bakstespyd, baksteredskap, formet som en flat stikke for å ta den utkjevlete flatbrødleiven. vi stod øverst og deffer fekk vi eit bakkmonn/ein fordel/eit overtak ferrdi terrænget heilla hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ ferdærva førri vi fekk satt ås skikkele, så fekk vi første baklængsmålet mot ås. naf etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann) ufullstendig leiv Ein får tru at baksterkjærringan brukt baksterkjærring!? baksterkjerringan for i bøgda og bakt (oft my læms, flatbrød, skjænning...) f. æks. førri jul eiller ainna testeillninga/ brølløp etc. s n s adv adv si f s m s m m m s s s npl adv s hs m s mfd mfd m s v vku f m s s vku f s sor f s vku n s æ gjol ein baklængssailto ætti æ hadd skåra mål. el. til å bære på ryggen; grovt nett du, din bakmeis! Sjå 'vriompeis' bakmuskrokan e nån praktisk, heimlaga redskap og var festa rundt rompa det va bakom nåva vi gjol opp - og tok ein dram eiller to. æ har nye bakseta i bilen. Æ bli overrraska (kuffa og vonbråten) dersom det blir fleir uveinta ætterverskninga ætti fæsten i går. Det kain vårrå fælt å få sæ ein baksmeill ætti at du hi arbeiddt fer my. m trm sor til å steike flatbrød på til å steike flatbrød på etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann) ufullstendig leiv flatbrød bakstpuddu e eit bakeredskap ferr å snu læfs og flatbrø' oinner steiking, sjå 'spoddo' Side 20 av 657 Heimbrøggi ol'... bakstved bakuddu bakveindt bakvendt bakålt baL baL () finkløvd ved, brukt under baking bakevje tungvindt, som vender feil vei tungvindt, som vender feil vei attglatt mas, strev; møysomt arbe bale med, streve, sjå 'møes' balansert (balangsert) harmonisk; avstæmt - både om rægnskap og i øverført betydning, vårrå i vater, vårrå i likevækt, sakle, nøktern, redele, upartisk (Sjå å vårrå balansert) E du balansert e du sakle og avbalansert, kanskje i likevækt psykisk, harmonisk og lætt å ha med å gjørrå. «Vess itj det e sakle og nøkternt nok, så lure æ på ka som e ein avbalansert framstilljing.» problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt, trøblete (trøblåt), tungvindt, kjølkåt «Det va balåt å få det te.» «Det kain vårrå baLåt med banvågn, småonga og hoinn på bussen.» Ord som 'abakLe /abakLi', 'bøklåt', 'kjølkåt', 'kjåkåt' ... kain nok også brukes. Sjå 'balåt' laget av det gummilignende stoffet balata Tvingu ut tå marskedet tå PVC og ber de va ein barberar som sa at de va ber å vårrå bar når’n bar ber, einn når’n ber bar! ka e det du bale med? «Din balhausi, du bale og streve nu med ailt, og du da!» balat balatareim balatum balber drivrem 1. gulvbelegg, trykt ull-filt med oljemaling. barbere bale balhausi (barlhausi) ballber ballerinasko ballj ballj balljas bale med, streve person som baler og strever med ting; ein som styre å arbe me stor energi uten å få te så my… møye, å ha problem med, vanskeligheter rotete, opp i dong ballangrudskøyter, langdistanseskøyter (etter Ivar Ballangrud, verdensmester på skøyter) barbere ballettsko balje, vaskebalje, vaskestamp, stamp prakke, ikke få det til gå i surr balljer balljstyrin ballongdækk snakke tull, røle vanskelig å hanskes med (særlig om dyr) sykkeldekk, fellesbetegnelse for hel- og halvballong ballongdækksykkel sykkel med ballongdekk baLi bali Ballangrudskeisa Heimbrygga ord... eiller oddo naf m s «Det henne arbee' e så vriint at det bli bærre bal med det.» Vi baLe nu med kvar vårres ting! Ka e det du bale med? Æ bale med ein tale! ay m s det e nå bal og møes Ballangrudskeisa vart også kailt fer panserskøyta/panserskeisa. ay v hs adj hs adj f ay s v v sor m s ay n s adj kp mpl s kp m v s vi vart vaska i balja på lørdagan «E du heilt balljstyrin (baillstyrin), du!?» ballongdækkan har stort volum i ferrhold te diameter'n/diameter'n på fælgen «Æ har kjøft-mæ ny ballongdækksykkel. Trillje godt, ska æ sei!» Side 21 av 657 v adj hs trm n s trm s s Heimbrøggi ol'... ballongsykkel sykkel med ballongdekk baLåt problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt, trøblete (trøblåt), tungvindtj, kjølkåt bambusstang bambustrø ban () ban`tekke banbragd banbrægdi bandiger banen banfale bange bange anelsa bank () banklein (ban'klein) banktre fiskestang i bambustre; langbambus - fin og lett å få med seg på sykkel når en skulle på fisketur i elva hjemmelaget fiskestang av bambus lite barn, baby ha godt lag med unger barnslig væremåte: oppføre seg barnslig. av brægd: adferd gravid kvinne; eit kvinnjfølk som e 'banåt' banen, fotball- håndballbanen barnfakter, barnslig atferd redd, engstelig, lty; bange fer bange anelser, redd, engstelig, lty; banke barnesjuk, om kvinnfolk som sterkt ønsker seg barn banketre, klubbe som en banka klær med etter vask banktre banlaus banleika banpi' (ba:npi') banrauv banskjitblom ban'tekk bantekke bantjukk ban'tække ba'ntøl banåt barberar bardus Spøkefult (Hitra): ein gitar! infertil, uten unger, barnløs barneleiker barnepike, barnevakt barnerumpe maigull barnetekke, godt lag med barn ha godt lag med unger gravid kvinne ha godt lag med unger godt lag med ungene, , tålmodighet med unger gravid kvinne; eit kvinnjfølk som e 'bandiger' barber(er) brått, brått på, uventet; hodekulls Heimbrygga ord... dess tjokkar dækk, dess stør trijllemotstand. syklistan bruke ækstra tyinne dækk i dag. men farle ferr ås. «Det va balåt å få det te.» «Det e baLåt med banvågn, småonga og hoinn på bussen.» Ord som 'abakLe /abakLi', 'bøklåt', 'kjølkåt', 'kjåkåt' ... kain nok også brukes. Sjå 'balat' Hadd du'tj råa te å kjøp ei bambusfeskstong, så kuinn du lag-dæ ei bambusstrø eiller bruk ein ørdderkjæpp som feskstang. Mang brukt ein ørdderkjæpp som feskstong i stan fer bambus hu e jo bærre banet einnu. hu har godt ban'tekke. dåkk oppføre dåkk banbrægdi, sa dæm på Snåsa. Sjå 'brægdi' det skjer ut som hu e bandiger i 9. månad… Sjå meir u. æksæmpel kom dæ tå banen, du spælle som ein gris (du spælle som ei ku.) Vi kain nok anta at oLet 'bange' hi kymmi med dansketida. Æ e har bange anelsa om at 'bange' e lågtysk! bank i bordet! det blir son! I Verdal'n sei vi ban'klƐn, hvertfaill før atet. klean vart lagt på ein stein og banke med banktreet. (Hitra) slutt å hammer sånn på banktreet! næ, dem e banlaus, dem. sjå 'barneleika' kain du vårrå banpi i kveill? hai sjer ut som ei banrauv i fjæset. ein bør ha godt ban'tekk ferr å arbe i en barnehage! hu har godt bantekke. det skjer ut som hu e bantjukk i 9. månad… hu har godt ban'tække hu hi tøLmodigheit med ongan, orntle ba'ntøl Hu e banåt i 7an månad. Sjå 'bandiger' Sjå uinner æksæmpel Det kom bardust på mæ at du vart gravid, så æ trur æ dreg på sjø'n og tønke mæ om, sa guten! Side 22 av 657 trm m hs adj fjf f fjf f n n hs hs hs si hs hs s s s s s adj adj adj mbf s pl adj v adj hs vku n s mus hs bvl sor sor blm n n s adj s s s s s s adj s m adj s hs hs hs ay fpl f f m n n adj Heimbrøggi ol'... bardust på barkjuk (barkjuke) barmarsk barme barmfager barnehagebunad barnel barneleika (banleika) barsau barsé i vein barsé i vein barselgraut plutselig/brått på, eit bardust innfall kongle, barkongle, kongle på nåletrær, (bartjuk); Vi kasta barkjuk på kvarteiner da vi va ongan. Sjå 'plokk kongla' barmark dyreunge av same kull brystfager, med velformede, store, fine, yppige pupper, litt sexy. Nån vilj vel hævd at du bærre e stor over bringa og sjer ut som eitt meieri… «barnehagebunad» = barnehagedress: rægndress, oljedress - veldig egnet til å være ute i barnåler barneleker (brukt både i friminuttene på skola og i fritida) barsk barsk tømmer barkongle bar det av sted så bar det av sted barselgrøt. I Trøndelag var det etter tradisjonen rømmegrøt. Sjå 'barselgraut' under 'æksæmpel' (fra lty barsch 'skarp, grov', besl med brysk), småsijnnt, bøs, stræng, sint, kvass, karråt, tøff bark på tre, også 'borsk' barke tømmer, fjerne barken på tømmeret bart baråtta bas bas i snøn bart fakter, fantestreker (fleirtall) boss, sjef, (eng., fra nederl baas, sm o s bas) sjef leike i snøen basalur vilbasse; ein litte viljter, farskåt og smårampåt filur, ein som finnj på myttji spælloppa. bakterie strev, slag, dask; juling baske i snøen, lydord: flakse (med vingene) baske med armer og bein strevsomt, slitsomt; framkommele men strevat… leik med en ball laget av oppklipte sykkelslanger barsk baselusk bask bask i snøn baski basse (sparsk basse) Heimbrygga ord... det kom bærre så bardust på mæ at æ mått kjøp dein motorsykkel'n barkjuk e gammelt Inn-Trøndersk navn på gran- og furukongla. OLet 'kongel' e kanskje meir vanle i dag. Inafer bruke mang barkjuk om grankongla, men itj om furukongla, dæm kaille vi bære furukongla. E du barmfager har du vertfaill eit stort steill, da - og kain vårrå styggvakker, smeillvakker, yppig og næsten uoppnåele vakker! Sjå meir uinner 'å vårrå barmfager' uinner æksæmpel greit å ha ein egen «bunad» som tåle leik, røff behandling og rægn, snø og slaps. Sjå meir uinner æksæmpel I stan fer graut kuinn det også vårrå sveskergraut/aprikosgraut og i dag kanskje eit klesplagg eiller nå ainna åt banet. Sjå 'morsk' adv tpl f s naf f s ana kp adj m s m s bvl mfd hs det e vanle å skåvvå-tå barsken på trestamma før dæm går i saga. vi har barsk og borsk (bark) på trea -og sagbruksarbeideran barske / borske tømmerstokkan før dæm går i saga. ein trønder med bart - det va det hu skuill hatt! tpl e det du som e bas hen? Men vess DU bli basa i snø'n, bli du døft i snø'n. Og oftest tå nån som e stør og stærskar einn dæ - og det e itj nå godt, bærre kaldt! Ein heil kar; villbasse som finn på mykjy rart. Å my tå det hainn gjær e itj bestandi så positivt. (Ø. M. Aarstad) ay adj m ay v m hs Side 23 av 657 s v sor m s hs m n s s vi baksa oss fram i djupsnø'n / fuglan baksa med vingan det va baski å kom sæ over fjelli, snø,vindj og næsten itjnå sekt! I Trondheim sa dæm 'spæll basse' Sjå meir uinner æksæmpel s v hs bvl m adj s Heimbrøggi ol'... basselusk trønderslæng for bakterier (basseluska) bassje batta tak bau () baufal bauk bauk sæ basketak bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter bød (fortid av å be) raus, spandabel, ruinnhåinna, ein som ber fram nå fer å spander-bort rote, grave (særleg i jorda) bryte seg frem, grave sæ fram baukanes baukar bauki baun be te bustad be, bedd bearlag bedagele når fesken sett, e det 'batta tak'. Når fesken sett, da e det bætt da. Bruktes også negativt: 'overlag baufal' - Hain va i overlag baufal og spandert fer nåbauke - dårleogheimbreint. ka emy dettådu rote i joLa fer? Båten bauke i bølgan. Trur æ ska bauk mæ utgjennom dørin ein tur i kveill å prober om ein træffe nån filura. Det e så jessvint nårn bur ni Ørn sjurdu, e'itj så innmari te strækk å gå…. Vi bauka ås fram i ein hælvmeter nysnø. en som bryter, brauter seg frem på en brøytende måte og hain kom baukanes imot vijnn' med stort kraft. en som jobber hardt, men tungvint slitsomt, strevsomt, mye styr; det va bauki... det e bauki og tongt å gå i nysnø'n beholder på stabburet til å oppbevare slakt, kjøtt… beholder med salt, stod oft på buret, sjå 'flæskbomm' og uinner æksæmpel be te bustad: størr bygningsarbeid ble utført på dugnad av 'bearlag' innvitere, invitert bedarlag, bedelag, gammel tradisjon i det norske bondesamfunnet, uformelle bearlag som besto av folk fra de nærmeste nabogårdene bedd bort bedærva bedærva mat bega seg ut på begge vona begravels bedagelig (ty. Bedächtig, bedächtlich) langsom og rolig, makelig, bedagelig anlagt; tung i sæssen bedd bort, innbudd, invitert; på sælskap bedervet, ødelagt, skjæmt; råttin(t) surnet, fordervet mat, skjemt mat, ødelagt mat gikk ut på, startet med i alle tilfeller begravelse begråvvå behitjele behjølpele behljtyill begrave (begrev, begrov, begrevvi) artig, morsomt; skøyi hjelpsom, villig til å hjelpe til (med noe) kort taum i beisel Heimbrygga ord... Hadd f.æks. vassauasan vårre i bruk i dag, så hadd heile lainne liggi utsli tå aill slags sjukdomma. Å nei! Vi tøldd fleir basseluska før, ja ! «be til bustad» var startkapitalen for nygifte par hs fjf hs hs ay s n n s s vp adj v hs v hs vpp sor hs m s adj vku f s sam bearlaga vart invitert te familiebegivenheita som dåp, konfirmasjon, brøllup, gravferd og dugnad. Det va vanle med to slags bearlag, eit minnjer for dåp sam og gravøl, og eit stør for brøllup og dugnadsarbe. Sjå 'bearlag' uinner æksæmpel «Hain e så bedagele anlagt! Arbe sakte og kvile jamt!!! Ja, ailt går så hs langsomt, makele og i eit så sakte tæmpo at æ bli kvalm!» æ e bedd'bort på sælskap i kveill med oppsmod kakskiv! hs Mat som e bedærva e ødelagt og e uetan. Kast'e! hs I går va æ ut' og åt bedærva mat, i dag e æ heim og sett mæst på do! mfd et va begravels oppi Helgådaln. En kar gikk rundt å presangtert sæ; Æ e brorsånn likji.begråvvås i vigslajoL (vigsla jord) aill i Norgeåtmå hs «Det va ein behijtele sammenkomst!» (A. V. Norum) e du villig te å hjølp te, e du behjølpele hs hs Side 24 av 657 m v n s adj vp adj adj vp f s v adj adj Heimbrøggi ol'... behøvele behøvelig, det trengs, nødvendig, sjå 'det e itj behøvele' beiltreim beltereim bein (bɛn) beinar beinast/beinest bein (kroppen) beinere (rættar) går rett på sak, si noe beint fram / det er beint fram umulig rent, helt umulig skjelett hjelpsom, grei; hjølpsom. Motsatt: ubeinåt/ubeinin; (v)rang, uvillig benken 1. vei som det går an å kjøre rett fram, vei uten krappe svinger: direkte, rett frem 2. Hain/hu e beinkjøran: overført; rætt fram lettkløyvd, overført: lett, enkel(t) lettkløyvd, som lar seg kløyve beint, sjå 'det klyvs åt mærja' trøndersk nasjonalsport: to ligger på gulvet og skal prøve å feste … tvunnet halm for å binde sammen kornbandet «Tænk om hjertet vårres va tå bein! knuten i bennilen. en måtte å knyte det på slik at … tvunnet halm for å binde sammen kornbandet tynn person - det motsatte tå frodig, færm og struttanes …. I heiller dårle hoill , sjå 'flis' midtskill i håret midtskill i håret skåret beint: overført: lett å hanskes med … det skulle holde, og samtidig være lett å få opp Sjå uinner æksæmpel eta meir, du e tyjnn som eit beinrangel! Æ trur nok itj at ei skjinn-mager, flatbrøsta beinrangel ha vorti kalt 'spros', akkerat! beingrinnj beinin beinkjen beinkjøran beinkjøran beinkløyvd beinkløyvd ved beinkrok beinnil beinnilknut beinnill beinrangel beinreik beinråk beinskerri beinskjør beinstaupin beinstøypin beinstølpin beinveies Heimbrygga ord... mangel på kalsium; skjellettsykdom, 'sprø' i ledda staupe/støype noe i beint i sæ rett på sak, muligens fra 'bein' (rak/rætt) som en stolpe (påle/stølp') - det motsatte av å stavre, stabbe, stampe, stolpre ruindt omkring; uten omveier, rett fram! e det behøvele å dusj to gånga kvar dag? Det går så my varmvatten og strømmen e dyr nu fer ti'a! ø har fått mæ ny beiltreim adj kp ana f n æ tar beinast vegen over ekra. Fårrå beinest heim = fårrå med ein gong, dvs rætt heim tvært Når du e beinin e du hjølpsåm, erensfør og staut og grei - beint fram! itj greit vess du itj får lov te å sitti på resærve-beinkjen eingong! sjøl om æ itj har førarkort, vilj æ jo mein at Mæressletta (Mæresmyra [uttales Meresmyr'n) e ganske beinkjøran. dæm e bra beinkjøran, sei meininga si rætt ut, uten n knussel! om følk: grei, ærlig, likefram, dirækte, rættlina…SJÅ 'beinkjøran' om ved: beinkløyvd ved e 'lettkløyvd', uten kvest og tunnur; ei bein-kløyvd bjørk. Sjå 'lettkløyvd' … fotgrep på motstanderen, og vippe den andre i gølvet Bainnet ruinnt kåinnbainnet. Sjå uinner æksæmpel hain e itj beinskerri eiler beinkLøvvi. Du kain vent dæ motstand i aill ferrhåill te ein sånn kar. e du beinskjør, bør du eta my kalsium, tvært ! Dersom du staupe/støype nå' beint i dæ, så drekk du fort og gæli: på staupen/styrten. Du kain også vårrå rætt på sak; 'beinstølpin' e du beinstølpin, går du itj ruindt grauten, men rætt på sak/rakt på sak: du snåp te å hauv tu dæ det du mein, beintfram. Sjå 'det e itj nå å fårrå utme med!' og 'beinstaupin/beinstøypin' Side 25 av 657 s s adj adv hs adj møi mbf s hs adj hs hs adj adj ay adj si m s lb m s lb m s sor n s hs hs f f s s hs v ana adj hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... beinåt (bɛnåt) 1.benete, 2. full av bein beise beisl beist drikke øl, men også, fare for kvinnfolk feste for hester, sjå 'bes' uhyre beitil beitmarsk bekant bekatråd bekk meisel beitemark kjent med det; das ist mir bekant! (av kennen) sterk sytråd dette, velte, falle, tippe over einde, velte på sykkel bekk atet bekk atet bekk over bekk sæ nedåt bekk sæ neppå bekksaumsko bekkvogn dette, falle bakover på ryggen dette, velte bakover bli for mye av noe legge seg nedpå (for å hvile ei lita stund) legge seg nedpå - ofte på sofaen (for å hvile…) lærsko hestevogntype; fallvogn, tippvogn (med to hjul) bekkåt bekåmmå belag sæ på belli (bellig) vaklevorint, leaust, låddålaust, vakklin(t) fått tak i belage seg på, gjøre seg klar til; bu sæ på 1. billig, rimelig om pris oft om ustødige bord, stola, møbla… belli (bellig) bellidesk bellighøn bellihaul (bellihøl) beluinn (beluNN) 2. lettkjøpt, tarvelig, vulgær; dårlig 'billigdesk' - en disk det er tilbudsvarer i, salg! dame som er heller lett på trå'n; Trur du æ e ei vanle bellihøn, eiller? «billigsete», billige plasser (seter/stoler) på teater, konserter, opera… billighøne, dame som er heller lett på trå'n tålmodig, tålmodighet; også belu;, tølmo hu verske bellig! Ja som ei vulgær bellighøn Når det e salg på kjøtt e det itj'nå rart at bellikjøttdeskan bli rebba! Det e mang bellighøna som hi sældt sjela si. Men dæm bli nok rægna som familjens sorte får! da æ va i operan sist så klappa dæm på belligsetan, ræsten skrangla med juvelan! trur du æ e eit vanle bellihhaul, eiller? Dersom du prøve å beluinn dæ litte, så får du nok te det. Æ hi itj beluinnj te det henne tuillet! Hi du belu/tølmo te sånnt tuill? belå belåten bemannj (bemannj/bemainn) bendel binde fast noe med tau mett (kanskje lit svenskprega) den som inviterte til begravelser og bryllupselskap før i tida bendil, norr bendill; diminutiv av band. Sjå 'beinnil' belligsete Heimbrygga ord... e du 'beinåt, e du tyinn, mager og knoklåt. Eillers så e vel fesken beinåt; fuill tå bein… ana adj Hæsten brukt beisl. I Østerrike kailles mang lokale puba for Beisl. lb dyr n n s s sauen går oppi beitmarksa på såmmår'n naf hs vku f s adj s Skomakeran brukt stærsk bekatråd. det e fale å sykkel på hølka. Da e det lett å bekk og skad sæ. Æ kjauL mæ over einnj på sykkel; ja e bekka på sykkel'n. hu ramla attover/atleinnes/attihopin/bakleinnes og slo sæ... æ bekka atet og slo mæ i bakhauet Bli e meir valgfLæsk nu, ja da bekke e over ferr mæ. Æ må bekk mæ nedåt og kvil litte. Også 'bekk sæ neppå' Æ må bekk mæ neppå og kvil mæ ei lita stuinn. bekksaumsko e det såmmå som bæksaumsko (i mots. til firhjulavogn) Sjå meir uinner æksæmpel du må belag dæ på at det bli litte veintetid hos dokter'n! det va bellig, men så va det itj vaL my heiller nu e æ mætt og belåten! (belåt'n) det va ein be-mannj (bear-mainn/bear-mannj) som invitert te begravels og brølløp før i tin. Sjå 'bearlag' band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvest ruindt eit lauvkjerv. Side 26 av 657 m hs v hs hs hs hs hs kp trm v v v v v s s adj m f sam sam sam abb m v adj adj s sor f s møi n s sor n s hs adj hs adj sam m s lb m s Heimbrøggi ol'... bendil bennengsstekka benningstekk bånd av halmstrå til å holde sammen et kornband strikkepinner; binningsstekka strikkepinner sjå 'beinnil' å bett, batt, ha botti med bennengsstekka benningstekkan gjekk jamt, kanskje litte oftar før i tia. benserten ber ber (be()r) bere mæ! bergbokk berghevvil berghynn bergnabb bergnabbe bergskrovveL bergula berlinerboilla kjøp med nån flaska brus når du e på benserten det e godt med blåbær med suker og melk! det som e ber einn ber, e likar einn ber, sjå 'det e ber einn' Bere mæ! Ka har du gjort dæ? væks på utilgjengelig plassa, oft i bergvægga vi hi en fin berghevvil straks bortafer høtta berlinerkrainsa bensinstasjonen (kallenavn) bær bedre (komp. av bra) jøye meg! Du store min bergfru, fjelldronning, plante; Saxifraga cotyledon bergnaus/fjellknaus, 'hevvil' bergnabb bergknatt bergknatt skar/skard, dal, kløft, sprekk fordypning i naturen hubro berlinerboilla; nam-nam!, sjå også 'fastelavensboilla' som itj e det såmmå berlinerkranser (kaffebrød - ofte brukt til jul) bers i vei det bærer i veg/av sted; nå starter det igjen: bers utfer bærer utfor no bers e te med uvér, igjæn! Nu bers det lukt (rætt, beint, bardus) te Hell og detStjørdal'n! bers utfer vein berskog bærskog berskogen bertre ber-tre bertur bertur bærskogen bærtre, busk som bærer(oftest) spiselige bær bærbusk 1. bærtur (etter molter, blåbær, tyttebær…) 2. «bærtur» - rotet seg bort, psykisk åndelig eller i tankegangen, fysisk ved at en har rotet seg bort: barmark bli du med ein tur oppi berskogen? bærår; eit år med my ber; blåbær, molte, tyttebær det e my moilt, typpber, blåber i skogen i år. E du ivrig og ihærdig nok, så kain du også plokk med dæ my villjbringber og marskjoLber Beset e todelt. Eitt bes ruinnt hæsj'n på dyre, som så hæktes på det ainnere som e fæsta ti inredninga. Vi bruke nok heilst hæsjreim i stan ferr kjætting nu ferr tia. Sjå meir uinner æksæmpel kainn du bes fast/tjore fast kua - og oksen står i 'kjøret' kainn du bes fast/tjore fast kua med kjættingen hen? æ har ein besj genser (ein besh genser) berva berår bes bes fast bese besj (besh) Heimbrygga ord... kjetting til å feste rundt halsen på krøtter/dyr. Kjettingen som gikk rundt halsen på dyret og fram til festet i båsen ble kalt 'bes'. Sjå og kubes å feste/tjore kua (på båsen) å feste/tjore kua (på båsen) beige fr om ull, 'naturfarget') lys gulgrå el. brungrå æ såg bergula på bergnabben Ainna navn 'skrovveL' og 'skrøvveL' Berlinerboilla steikes i smuilt (som regel syiltetøi ini - og sukkerstrø utenpå). ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker) «Hain e oft på bertur, rote fælt og hi itj peiling på hværsken kæm hain e, kor hain kjæm frå, kor hainhi vyrri eiller kor han ska hæn!» Sjå 'på bertur' og 'på Side 27 av 657 lb m s vku fbf s vku f s abb mbf s bfg f s hs adj hs int tpl m s naf m s naf m s naf m s naf m s naf fs s orn m s mfd mpl s mfd s m v adv bfg m bfg mbf bfg n bfg n bfg m hs m naf f s s s s s s s bfg n s lb n s lb lb naf v v adj Heimbrøggi ol'... besjæng med fart og drift i beskjæn beskjed, beskjænn (besjænn) beskjed, nån sei også 'besjæng'. (A. Jermstad): best besvim besætt besætt tå festa til beset besvime, dån tu… svært, enormt my besatt av, veldig opptatt av noe, må bare ha noe… oppmerksomhet, (bæsætt tå kjøpetrang): sko, klær, dyre ting, biler. Sjå 'å vårrå ailldeles kleen (klein) ætte nå' betal betiss bett bett bett dæm … bett´n betta betale presis 2. strikke (bett-bett-batt-buinni) betta 'a bettel betting binde (reip, tau... og alt som kan bindes sammen) be i div sammenhenger: binde ham fast strikketøyet, strikkinga, 'betting', det du strikker på (lua, votten…) betta henne fast tigge (frå bettle;: strikketøyet, strikkinga, det du strikker på (gensern, lua…) bi bi bi bi med bidig/bidige biekso bil bie, vente, bi litt! (bi u litte) bli strekke til/vare bli med, være med hver eneste/som finnes, som er slags høye samesko, ofte med skallebånd og dusk bil, bilen, bilene: biln, bila, bilan Heimbrygga ord... brukes om folk det e lite fart og driftigheit me, det e vanlig på Hitterøen. (A. Sæther) Det va litte beskjæn med hainom den! Hain va bestæmt, hain fikk uinderstreka at det hain sa va viktig! Det va da litte tå'n besjænn å få! «Æ fikk besjænn om å møt opp kl. 7. Det va litte besjænn me åm. Det betyr at han va rasjinn.» Da kyn kom styrtan in i fjøset om kveill'n, kuinn'e vårrå litte hes å pes førri a æ besvimt da det e bæsætt my følk ut i kveillj! Litt spøkefuillt: Vi mainnfølka, vi e bærre vældig seriøst interessert i sånt som sport og bila, tækniske duppeditta, teori, tæknologi og praktiske løsninga, vi. Kvinnjfølka derimot, e ailltid bæsætt. Bæsætt tå sko, klea, væska, haindel på kjøpesenter, og særle innkjøp tå ting som e så dyrt at vi mainnfølka bli fysisk klein. Æ seit itj meir! hs m adj hs m v v hs adj v hst v æ lerd å bett kåinnbainn da æ va 10 år bett dem kåmmå, bett 'a kåmmå, bett dåkk kåmmå… nabokjærringa brukt å ha med sæ 'betta' da hu va på besøk. dæm betta'a fast ti sofa'n du ska itj bettel på gata. Itj e det rom ferr det heiller! æ tek med mæ bettinga stort sjett overailt hoinn bie mens maten e varm, du òg må bi litte! æ bi såmy trøytt ætti æ har itti meddag får æ bi med dæ på kino? koffer kjæm du ferr seint på arbe kvar bidige dag? du e godt skodd med biekso, sjå 'lauparsko' Trondheim; ei bil, Stjørdal; ein bil Side 28 av 657 s hs hs kain du betal ferr mæ? det e trivele å bætt/å strekk. Dei hennje-sæ at det bli både gensera, skjærf, lua og votta… og bettinga kain vi te med kor hæn vi har løst. s v vp v hst f s vp v hst f s hs v kp trm v v adj s s m f Heimbrøggi ol'... bil bil () bjelle stor øks, bile bilde maleri, måleri, sjå 'skjelderi' bildækk billed billeda billetom bildekk bilde bilder; også 'bileta' bildene (dativ); belletom nån sei 'bil' om 'bjell' og 'fil' om 'fjell'. Sjå 'fil' - som fjell. bila e ei øks me breidt blad te hælshøgging, lafting, tælging og ainna tømmermainnsarbeide. «Æ hi itj haurd skjelderi, men derimot vart det sagt bilde om eit maleri: Kæm e det som hi måLa denn bilde?» (Ø. M. Aarstad) det e bæst med vintjerbildækk på vintjern, sei nu æ som itj har bil! det hæng eit billed på væggja det e nok få pærsona som sei 'billeda' eiller 'biletea' i dag!? Vi sjer på billetom (dativ fer bildan, bildene). bilmekanikar bilmekaniker, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel bil'n te bilmekaniker'n blir avskilta i tæknisk kontroll! Bingodress «Bingodress» - det som mange har på når de er og spiller Bingo strikketøyet, strikketøyet, strikking (også bønning, Sjå 'betta', 'betting' Bingodressen e oft ein vanle træningsdrakt med magabeilt med plass te tablætta, pænga, laiter og nødveindig utstyr te rullings'n. at strekkpinnja også kailles binnjengstekka, binnjstekk, bonning-stekk og bønningstekk e veL omtrenjt det einast æ veit om hannjarbe. strikkepinne, sjå 'binnstekk' ('binnjstekk)', 'bonningstekk' og 'bønningstekk' at strekkpinnja også kailles binnjengstekka, binnjstekk, bonning-stekk og bønningstekk e veL omtrenjt det einast æ veit om hannjarbe. binning binnjengsstekk binnstekk bisken hurvi bislag bister bit strikkepinne sjå 'binnjengsstekk' e sjer du e flittig med binnstekkan Mildere bannskap enn 'dæsken' bisken hurvi og dyrade kor glad æ e! utbygg som var vanlig på våningshus, helt eller delvis kailles også ,vindjfang' og 'yttergang' brukt te å hæng tå sæ yttertøy og lukket til skjerming av husets inngangsdør rægntøy og te skifting ifrå utesko te sokkelestan. noe som gjør oppsikt å ha de rette forbindelser: å ha bispen til morbror krangler, småkrangel, kjækkel krangel, uenigheit, småkrangling/kjækkling. av å bitas = å Uinnele te bitasing hen ja, dem bess så busta flaug ruindt dæm. Huff! ka krangel, vårrå uenig. ongan biss å ræmje.../og fer ein bissmi det vart! 1. (norr bistr, fra lty) mutt, morsk, fryktinngytende hain såg ganske så bister ut, ja rætt og slætt sur og ser, morsk, mutt og frøktinnjgjytanes… 2. om vær: bitende kulde, kald vind, bitende vind vi har ei bister kjøllD i dag; vi har eit bistert ver i dag. bite, biter, bet, har bitt bit, bit, beit, hi bitti: Det bit itj kula på ein trønder. bit frå-sæ bite fra seg verbalt - med kvasse ord bisnåt bispen biss bissmi bister Heimbrygga ord... hain vesst å bit frå-sæ, hain som svårrå med bitanes, kvasse ord. Side 29 av 657 vku f s n s trm møi møi n n n nbf s s s s ay m s kp m s vku f s vku f s vku bno f s abb n s hs adj hs adj naf adj v hs v Heimbrøggi ol'... bit itj bit sæ i leppa biter ikke, tar ikke, virker dårlig; sløv; «saga bit itj, så æ må veL kvæss a littegrainn!» (om sager, økser, penner, kniver…) for å styre sorg, harme,trang til å si noe bit tå bitanes oL bitas (bitast) bite av, avbryte med kvasse ord bitende; overført kvasse, sårende ord slåss, kankas, kjekle, småkrangle: slut å bitas, onga! bit-sæ-ut me bjellklåvvå bjokt sæ bjængel bjængel bjængelkaill bjænglin bjænglinlåt bjønn bjønnfaLa bjønnfeill bjønnfett bjønntråd bjønnvindj bjønnvinnj bjønnvåk bjørsk bjørsksnik bjørskved blae (bladet) blaff Heimbrygga ord... når saga eiller øksa e sløv, va det vanle å sei: «saga bit-itj», eiller «øksa bititj» Når kniven itj beit, sa vi at'n va heingæLin ! Sjå 'pænna bit itj meir'. «Æ bruke å bit mæ i leppa når å får løst te å se nå' æ veit æ itj bør sei.» vku v hs v hu e ailltid så avisanes og bit tå aill som sei nå te a. hs hain svårrå ailltid med nån ord som føles ganske bitanes. hs «Når krybba e tom, biss hæstan» eiller «Når krybba e tom, bitast hæstan. hs (sjå 'bissmi') komme på kant med «Må du verskele bit dæ ut med aill du snakke med?» hs klave av vidje, for å henge bjella i. det e itj bjellsauen som har spurt om å få bjellklåvvå. vku refl. bøye seg, bokte seg; bokt sæ som ein orm My som kain bojkt sæ; ælvi,… hs krangel; ein bængel Sjå 'bængel' hs krangle småkrangle, kjekle Sjå å bængel' hs kranglete mann; krangelfaint Sjå familjen: bængelhøn, 'bængelkaill', 'bængeltre' sor kranglete Sjå 'bænglin' hs kranglete Sjå 'bænglin' hs redskap for å stramme kjettingen rundt tømmeret. Sjå 'sættbjønn' vku bjørnespor, spor etter bjørn, sjå 'faLa' æ e gla så læng det itj æ nån bjønnfala utom husnåva. dyr bjørnefelle, bjønnfeilla e som ei stor saks som bjønn sætt sæ fast i, fjf skinnlue; bjønnfitte, bjørnefitte, stor varm skinnlue av Trøng itj bjønnfett når ståkken vise 7 pluss! Vess ein itj har råd te ei god og bjørneskinn: 'Olufhuv' varm bjønnfett i skinnj ('Olufhuv'), så finnjes det oppskrifta på Internett om kp kolles å strekk dæm sjøl. bjønnntråd; veldig sterk sytråd, kunne brukes til å sy alt bjønntrå'n va så stærsk t du greidd næste itj å slit tå'n med heinner'n. Det mulig; knapper, klær, seil, sko. Noen brukte det også som sto «BEAR» på einden tå sneilla. Dein faintes i fleir tjukkelsa. Sjå meir uinner ay fiskesnøre æksæmpel tørr, mild austavind seint om hausten (sjå 'bjønnvinnj') brukes om tør og varm vindj om høsten, det vart sagt at bjønn' mått ha naf bjønnvinnj fer å tørsk pælsen ferri'n la sæ i hiet. tørr, mild austavind seint om høsten ('bjønnvinnj') det vart sagt at bjønn' mått tørsk måssån som'n skoill liggi på heile vintern. naf Sjå 'måssåbjønn' bjørnevåk, mai ifølge folketroen skulle bjørnen komme ut av hiet i mai dyr bjørk, tre av slekten Betula i bjørkefamilien vi har ei fin bjørsk i hagan, gammal, stor og værdi! tpl greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk, sjå 'fesksnik' Og fekk vi fesk, mått vi ha bjørsksnik te å bårrå fesken i vku ved av bjørketre det lokte så godt tå å fyr med bjørskved. tpl bladet, avisa æ såg det sto i blae. mda kort, svakt vindpust, ikke noe å ta hensyn til det går over, ska du sjå! Det va nok bærre eit kortvarig blaff. Side 30 av 657 v vpp v m n f v s v s v s adj adj s s s f s m s m s m s m f m m n m s s s s s s m m m Heimbrøggi ol'... blaffer bla'fyk blaffre, flagre; bladfyk, journalist «Flaggdet (flagget) blaffra godt i vinnnja i går kveill.» Det e lov å sei bla'fyk, men sei du bla'neger e du ufin! bLakk blakkn blakna bla'neger blank fer blankspiker blasterfoill blasterfoill blaut blautfesk blauthjarta blauthjerta bLauting pengelens, tom for penger, uten midler… miste farven, falme, miste glansen mistet fargen, falma, mistet glansen 'bladneger', skjellsord av ubestemmelig karakter helt uaktuelt spiker som ikke er galvanisert andpusten andpusten bløt, våt, svak, ettergivende; pysåt ettergivvende, svak, blaut person: 'bleikfis' bløthjertet, følsom, lettrørt, sentimental bløthjertet bløt, pysete, 'tahljin,' ettergivende person E'n blakk, får'n høgg sæ ei julteill! Sjå 'fåe te å gå ruindt' plaststolan hi blakna i sola. Det som før va grønt e nu lysegrønt e nå blakna, så har det vyrti bLakk eiller tåskjinni. Sjå 'skjenni tå' Det e bæst å itj kaill nån fer blaneger, uansjett ka du meine om'n. blautkak blautklea bløtekake våte klær blautmyr blautråttin blautskudd på mål blautægg vassfylt myr hen e det bærre blautmyr, vi må snu. bløtråtten svakt skudd på mål, fotbailluttrøkk. (Kain også godt brukes Odd Iversen va itj kjeint fer sin 'blautskudd på mål', menheiller fer det egg som ikke er skikkelig kokt blavått ble bleik bleikfeber bleikfis bleinning bladvott, vott med en finger (tommeltott) bla, (ble i avisa )bla (bla i avisa) redd. bleik, ettergivende, se blaut være blodfattig pyse, svekling, ein orntle tebakehåillanes person, sjå 'blautfesk' blemme, gnagsår, blodblemme, fotblemme blende skjulespill korta (med biledsiden ned, bortvendt for motspiller/motspillerne) blending. bleinning hi vi på billysa. bleinningsgardina blendingsgardiner bleim bleinn bleinn kort Heimbrygga ord... æ ska ein pakk 2 ein hælv tomm blankspiker sor hs naf m sor m s vku m s æ kain vårrå blaut og ættergivanes tå mæ, mein ingen pyse hs «Vi bade! Blautfeskan kain bli på lainn!» sor slut å vårrå så blauthjarta! slut å vårrå så blauthjarta! hain e bærre ein stakkars blauting. E vart overmainna tå frykt og feighet, sor men så e æ veL ein blauting, òg da. æ fekk blautkak på bursda'n i går. mfd det e itå så lurt å tørsk blautklean derekte på kroppen. Da bli du lett ferkjøla! kp sjå 'vått' uinner æksæmpel «Kain æ få ble fort i gjennom avisa di?» Du itj dirækte ein pysåt bleikfis vess du sett å dingle med fotan på Preikestol'n. Blautfeskan bur på lainn. æ fekk ei bleim på fotan tå nyskoa ævart bleinna tå motgåanes(!) trafikk! vess du itj bleinne korta (lægg billedsia ned), kain motspællaren sjå i kortan din. bleinningsgardina va vanle uinner krigen. vi kain bli bleinna tå gull og glitter, bleinning hi vi på billysa.. bleinningsgardina va vanle uinner krigen. Side 31 av 657 v s adj v m adj s adj adj m s f s s naf f si mfd kp n n m hs hs m s adj s s s v adj s sor m s ana f s v hs møi v m s f s Heimbrøggi ol'... bleiv blekkn blengs/blengse blenk blenk ut bles bles 'e? bles i barten blessi i bursvein omkom, døde, (fortid) miste farven; blakkn blingse (med øya), se/ta feil, gjøre ein bommert blinke med lysa før ein svinge med bil/moped… Sjå 'bløkt'. Stjernan står og blenke merke tre i skogen som skal hugges blåser blåser det? blåse av, ikke ta alvorlig, benekte tynn; grøten er for tynn/suppa er for tynn (melet har blåst bort fra stabburet til kjøkkenet) ailt blekkne med åra… æ blengsa på klokka med ein tim/hain blengse med augan løset blenka, æ blenka mæ augan, og så vart det mørT, nedpå Verdals-øra! Men det bli tydeligvis likt mørtt om det bløkte òg ein kain også blenk ut følk fer ein jobb eiller utdanning det bles my i dag «Bles 'e ut?» Næ, det bles æ bærre i barten tå. Itjænå å bry sæ om Vess nån sei at det ha blessi på bursveien, e grauten ( eiller suppa) ferr tyinn; det at melet hi blåsst bort på vei'n frå buret og fram te kjøkkenet. hs hs v v ay v ay naf hs v vpr v v mfd adj hs hs hs hs hs naf hs hs adj adv adv v v v adj adj bvl adv blest blett mo ålein blett ålein andpusten helt alene, for seg selv, mutters aleine, mo alene... helt alene, for seg selv, ty. 'bloβ mutterseelenallein' bli berri på bøgda bli birri på bøgda bli bærra bli bærre baillj bli ferr bli førster få rykte på seg i bygda få rykte på seg i bygda bli bart; snø'n tørske opp og gata og fortau bli tørr får det ikke til: blid for (å bli 'fer' - 'bli vari (nå') være den som leder an i leik: ' vilj vårrå førster/vårrå føsst! No bli det bærra og tørt i gatan. det blir bærre baill (tuill/tullball) ka e det du e så bli ferr? tikka mæ å vårrå førster (førstermainn)! (se førster) bli hev bli vari (nå) Hainn bli hev når æ jøLe tå'åm. Hain bli kry når'n får skryt! ...og son vart a vari at du va i rommet. Æ fækk augan på dæ, og det straks! Og nu hi vi virri gift i 50 år. Det må'n sei e å bli vari, det! e du blispeint e du ein vældi smilanes kar eiller eiLLer dame du må ittj rot dæ borti nå tuill, ohæpp dæ, eiller blifer nå ainna gæli hs adj hs v blidspeint (blispeint) blifer nå ainna gæli bli stolt, bli kry få øye på, bli oppmerksom på noe, feste seg ved noe, sjå 'å bli fer' og 'vars på' og 'vart itj vari'n' i godt humør, blid, vennlig; imøtekommanes ikke komme borti noe gæli, rote seg bort i noe hs adj bLikj () , bLiikj blindbokk blindinga bliNdkjuk gå lettkledd/tynnkledd; gå å blikje, gå å frys blindebukk;barneleik små insekt blindebukk (blinnjbokk), barneleik «Du må itj gå å bliikj»: itj gå son lettkledd, ta på dæ meir klea! hs bvl blindskjær blinkersa blinking tå hogst skjær som ligger like under overflaten blinklys blinking av trær som skal hogges, merke trær for hogging - dæm brukt gjern ei blinkarøks/blenkarøks når dæm dreiv på med Heimbrygga ord... blått mo ålein: frå 'bloβ mutterseelenallein' æ sett hen på puben blett ålein, har ingen å by opp te dains eingong! Men det ber å vårrå enn å vårrå to og alikevæl einsom! Det bli berri på mutters bygda atalein' du e ei slaidderkjærring! «Blindkjuk bruke æ å sei åt gubben når han itj finn d som ligg rætt framma nassin på'n» (G. Sællegg) Side 32 av 657 v v bvl m s trm ay npl s v Heimbrøggi ol'... blinning blinnjbokk blispeinnjt blisprængt =blispeinntj blister blisterpip blistersup blobleim bloblæmm blodblæim blodblæmm blodkarsk blofærsk flue/fluggu, litt stor fluelignende, med blåskjær blindebukk;barneleik i godt humør, blid, vennlig; imøtekommanes blidsprengt, i godt i humør (av norr blíðr, eg 'lys', 'skinnende' og sprengt; at ein blir så glad at ein føle/skjer ut som om ein næsten sprænges. (av glede, stoiltheit...) veldig plagsom for kyr/hester på beite.. plystre, suse plystrepipe tynn saftsuppe blodblemme blodblemme blodblemme blodblemme trøndersk svar på Bloody Mary: hjemmebrent og neseblod (gjerne etter et slagsmål) blodfersk, helt fersk. Overført: ung og uerfaren vi blistra ætti jeintan før i tida og! hs fotbailldommeran bruke blisterpip. Æ kaille det plysterpip, men lyden e dein mus mfd æ har ei ond blobleim uinner foten hs det e lett å få bloblæmma uinner foten vess du har fer små sko hs sjå 'daubloblæm' hs hs Så i blodkarsken ska det vårrå heimbreint og nassiblod! Sjå 'karsk' mfd sjå nedafer Det e adsjeLe ber vårrå glad, blid, i godt i humør, imøtekommanes og blidsprængt (blispeinntj), einn å vårrå sliten, utmatta, sintj og blod-sprængt. det e farle og vårrå og og blodfærsk og 'glohærsk' på daman! Kain gjørra mang tabba og steill te skikkele baluba når du e på hau'n ti eit kvinnjfølk… blogg' (blågg) blogge, skrive i blogg (mod. kommunikasjonsspråk) nån viktigpera har ein egen blogg der dæm skriv uvesentligheitan sin blogg fesk blogge fisk (norr bloðga, av *blod); få til å blø; at du stekk fesk slik at blodet rennj ut. Også bløgg€ blomster blomster (mang sei ein blomster i entall!) blomsterbukett - avskorne blomster når du blogge fesk skjer du over dein store blodåra fra gjeillan te hjærtet på nyfang fesk; stekk/skjær fesken så dein får blø ut. blom - blommen bLomster blomsterkvast blott ein saga blott ålein blottar som hører fortiden til, forgangen, historie bare helt alene, sjå 'blått ålein' en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å blotte seg/kle av seg i andres påsyn bLotto bløyte: gjænnomblaut grunn/jord bLu tå sæ (bLufærdi tå bluferdig av seg; blufærdig, tå 'blu'; blyg; genert, sæ) beskjeden, uinnsele, åkkår, sjå 'bly'in) bly` ??? Heimbrygga ord... Ein blomster, blomstern, fleir blomstra, all blomstran. Sjå 'rusin' «Du bør ta med dæ ein blomsterkvast heim te kjærringa. Hvertfaill ein gong i blaindt!» 'kamfor' e snart blott ein saga!? Det e veL papirpængan, og!? greit å vårrå blott ålein og blott vårrå sæ sjøl, av å te og! blottar'n e oft nabo'n te kikkar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner! sjå 'å blott sæ' det bli gjænnombløytt ætti rægnet; blaut jord, gjørme, kliss klass hain e ein sånn «unnskyild-at-æ-e-te-typen», ein som e litte sjenert, blyg, sky, tebakehoilden, blufærdi tå sæ… Sjå 'grainnver', 'grannvær' og 'åkkår' krybbe som husdyr får mat og vann fra. ins bvl hs m adj hs adj f f f f f f v s s a s s s m s hs dai s adh m ay s v blm blm m m s s blm m s adv adj hs sor m s naf f s hs dj s Side 33 av 657 Heimbrøggi ol'... bLy'in (bLyín) bLytern blækkboks du må itj vårrå så blyin hs Sjå 'tern', 'fjøsløkt' vku æ brukt ein matboks/blækkboks som æ putta elektronikken i da æ fekk laga mæ ein «fuzz- og wawa-boks» te strømgitar'n min. blækkpatron blekkpatron til dataskrivere/printere æ sku hatt ein blækkpatron med svart, dai blækkstijlt helt stille, helt blekkstille det e heilt blækkstijlt på vatnet i dag. blæng drikke - blanding av vatn, melk og mjøl (drikke til kalver) evt. surmelk el. myse (mussu) el. saup (ofte brukt som tørstedrikk for arbeidsfolk f.eks i slåttonn). Også nedsettanes om sempelt drekke: mfd tyinnkaffe (svak kaffe); skvip/pessvatn/seppel/dårle HB! blængdaill 1. eit kar, stamp, trebøtte, sjå 'daill'/'blæng' en daill ferr å ha blæng eiller saup oppi vku blængdaill 2. Skjellsord: en som skryter uten å ha grunn til det Blængdaill e eit nedsættanes oL om ein person - ein «innjholdslaus» person, sor ein som itj hi nå å fårrå me... blær () blærete person, overlegen person, kvalming… sor blæråt en med nesen i været hain e blæråt blæster blåsebelg blæster'n vart brukt ferr å hoill varmen i avveln! Sjå 'avelnj' ay blø som ein stytjin gris blø som ein stukket/stikki gris, slakta gris. Hain blødd som Vi som bruke blod-fertyinnanes (AlbylE… ) kain lett blø som ein hs ein styjtti gris/stikki/ stykki gris. stykki/stikki/stytjin/støkki gris. Sjå 'hyl som ein stytjin gris'. bløkt blinke - med f.æks. lysa før ein svinge med bil/moped… å fyrlysan står og bløkte. Ein kain også bløkt med augan, og like før at lyset hs bløkt med augåm/løsåm (dativ) går, kain det bløkt nån gånga. Sjå 'blenk' bløkt når snøen er borte?? bløtt mo alein (bløtt helt alene, blott alene, (uten andre til hjelp/uten noens «Hain ska gå på ski te Nordpolen (blott) bløtt mo alein, ska itj ha med sæ mo ålein) hjelp), frå ty. 'bloβ Mutterseelenallein', (bloβ; blott, bar, ainna ein fæm kamerameinn og eit helikopter med fersyninga…».«Det e naken, alene..) mutters aleine, mo alene likar å vårrå mutters alein' enn å vårrå to og alikevæl einsom!» Så deffer: hs «Greit å vårrå bløtt mo alein og bløtt vårrå sæ sjøl, av å te og!» bløtt mo ålein blyg, sjenert, bly'in, sjå 'bLu tå sæ' blyterne (bly-terne) blikkboks, hermetikkboks f adj s m m s adj m s m s m s m s adj s m v v adv blott alene, helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'; mo ålein: mutters ålein, blett ålein, mo alein … vess du trives godt i eget sælskap, trøng du'tj føl' dæ blått mo ålein. Det e my vær å vårrå ensom i andres sælskap! hs adv bløyt legge i vann, bløtlegge kain du lægg boks mi i bløyt? hs v bløyt (blø:yt) bløyt (blø:yt) bløyt ut sæ bLøytin hi ti 'åm bløytt´n bløytta 1. kraftig regnskur 2. fyllekule bli våt (særlig i klærne) Det «våte» har tatt ham; blitt tørst/hard på flaska legge i vann, bløtlegge våte flekker det va litt tå ei bløyt vi hadd i formeddag! vi fekk ås ei rættele bløyt i hælga! fårrå itj å bløyt ut dåkk i sjø'n, unga! det 'våte' har tatt'n; Hain hi ørti haL på flaska. kain du bløytt'n boksa mi? naf hs hs hs hs tpe blå ferr bli skuffet; det ska du bli blå ferr! da kain æ skuff dæ… Heimbrygga ord... Side 34 av 657 f f s s v v v Heimbrøggi ol'... blåau blåaug blåber blåber blåbjell blågaidd blåveis blått øye, blåøye blåber overført; enkelt: blåklokke (blomst) ein slags 'tørgaidd', av bartre (furu, gran) blåggå blåggå fesk blågunnar blåhoill blåhåill blåk(e)-tå blåkkå blåknut blafrer blø ut fisk fiskeslaget kolmule holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; sette blåfarge på maten blokkere blåknute, rangknute, hard knute blåknuti blåleir blålåhollj blåmagnet blåknute, rangknute, hard knute rein leire holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; blåmanet( Aurelia aurita), samme som 'glasmagnet' kan også være livsfarlige, (Ordet manet kommer fra norrønt marr 'hav, sjø' og dialektformen neta for 'nesle', sjå 'breinnmagnet' og 'glasmagnet' om en dag en kjenner seg elendig etter festing skummet melk bli blå, nesten besvime: tømmer som har fått blåfarge blånekte, nekte sterkt, bestride hardt negl som er blitt klemt/slått svært gjerrig mann veldig nøye, presis med det ein gjær, akkurat blåse, blåser, blåste, har blåst blåse godt, mye vind (bles gått) blåmandag blåmelk blån () blånatømmer blånekte blånæggel blånæggel blånøye blås blås godt (bLås godt) Heimbrygga ord... kæm har gjitt dæ det blåauget? villj dåkk ha blåber med melk og sukker? det e bærre blåber! itj'nå problem! det finnjes mang varianta tå gaiddan; blågaidd, snaragaidd, hølgaidd, tørgaidd og persona som e så tør at dæm kailles tørgaidda! flaggdet/lyset står å blåggå/blafre knækk nakken æ fesken så den får blø ut blm ana n n s s tpl m s fjf dyr m du må blåhoill på det, ikke slæpp taket! når du blåheill, da heill du hardt! om gryte, særle om jarngryte det kain vårrå lik uløsele som ein 'gordisk knute' å få opp ein blåknut på fryssi skoreima! knute som e vanskele å få opp blåleira e skummel… blåhollj på det du har. Dæm stjel som ravna! i Middelhavet bruke dæm varselflagg vesst det bli fer mang samla på eit sted. Svøm du der da, e det på egen risiko. Får håp sånne giftige blåmagneta itj kjæm te nordligar farvatn! i kristendommen e Blåmandag mandagen i uka i fasten begyinne m s m s dyr m s tpe m s hain blåna tu. av å ha ligget for lenge. det blånækte æ ferr. det va ikke æ som … og fått bloduttredelse under neglen hain e så blånøye i ailt hain gjær. Sjå 'det e ijt så bLånøye' bles, blas, hi blessi vess ein sægle 'sæggelbåt' på sjø'n e det heilt greit at det bles godt! Det bles god seies oft i stan fer 'bles my', 'bles stærkt'… Side 35 av 657 v v s v v v v v hs adj v naf dj Heimbrøggi ol'... blåsar blåsprit blåsså tu bælgen blåster blåstøa blåstøe blåsur melk blåsur mjølk blåtimen blått te løst blåtur blåved ein som blåser litt i det, tar ikke ting så nøye, friskus, gauder, villstyring teknisk sprit ha avføring: må gå på do vindstille blautt snøslaps, sjå 'slatter' blautt snøslaps skummet melk som syrner skummet melk som syrner i skumringen om vinterhalvåret blott til lyst; bare, kun til lyst tur - som andre har bestemt hvor du skal misfarga treverk, skyldes angrep av en sopp. hain e ein blåsar og gjær mæst som ein vijll… guten i røyken. Blåseran e nok eit hakk ber einn bolseran. Sjå 'bolsar' sor blæs ut tå bælgen. Æ må få bLessi tu BæLga. sa`n Olaf Sand hs snø som er full av vassdamma snø som er full av vassdamma naf naf Sjå 'skumt' og 'skomringstimen' filmen va blott te løst. Sjå 'blott te løst' førrri sælskapet va vi på blåtur ruindt om i bøgda… Blåve'n råtne fortar, men e raskar å impregner. Oppstår særlig i nyfeillt tømmer og nysagd trevirke tå gran og furu som blir lagra fuktig naf mbf kp mpl s kp m s mfd f s hs adj vku n s mfd m s m s ay m s vku m s hs v blåvåtta bodong boffel bofflin bogtre (på hestegreie) blå votter, pga fargen, strikket genser vaffel stygt påkledd, sjå 'hurvi påkledd' og 'uhag' to bøyleforma trestykker som ligger inntil … i motsætning te fengerhanska, som e tå skjinn boilla boilli boilli boiLt (boiLLt) boilter sæ boiLtråt boller bolle, kumme kumme, bakebolle, fruktbolle… bolt, stor skrue; skruv boltre seg, ståke, styre, sjå 'tommel i høyet' god og rund unge (Kanskje med bollekinn?) rusinboilla e godt, det e sjokoladeboilla og berlinerboillan òg! ein boilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i æ bake kak i bakeboillin/bakeboillen boinster madrass fylt med halm, bolster (norr bólstr), 'bolster' på engelsk: lang og smal pute fylt med bommul, fiber bojen bok bokk - bokken bokkskjøtt boklåt Heimbrygga ord... bogen (på dyr; ælg, okser…) bok støtting-fremre redskap for å ha kornband på staur bulkete, foldete rugler, ujevn I Lierne sei dæm 'boffel' ferr 'vaffelkak' ... bakre del av halsen og mot bogene ongan va på hell'n og boiltra sæ i høyet «Vi sa boiLtråt om en unge som va god og rund. Kunne ikke klatre og smyge eller springe like godt som andre unger.» (N. Olufsen) Egentle madrass, underdyne. Mang ferskjelliga uttala: boinnster, bonster, bolster/bålster/hælmbonster... «Han sekta på bojen,men skåtte gjekk myllom rompa og skojen.» boka, bøker, bøkern Side 36 av 657 m s n s v f f s s m hs møi s adv s adj m s dyr mbf f s s lb s n Heimbrøggi ol'... bokmålgnål mas om at en skal skrive bokmål - ikke nynorsk skriv ka du vijll, bærre du itj e med på det bokgnålet! boks boksferlåva boksferlåvva boks (uttales båks) med kvadratisk tverrsnitt, treplanke, treboks 3"x3" eiller 4"x4" intimt samvær før «offentlig status» brukt om småkjærester, om unger som er sammen boksferlåvvå boksgrei boksgreia boks'n går boksombyttj intimt samvær før «offentlig status» bukseseler (I Trøndelag 'greie vi hæstan') bukseseler, av 'sele på'/'greie på' (hesten) boksen går; speinn boks (speinn donken/bursken) bukseskift; boksombyittj; ombyttj en planke, trebåks (firkaintbåks) med kvadratisk tværsnittj og dimensjon 3x3 eiller 4x4 tomma, sjå 'stænder' førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå. før i tia va det va vanle å vårrå boksferlåvvå, uten at nån følt at det va å gå fer langt eiller at nån å låvvå sæ bort fer godt. førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå. boksgreian bruke æ fer å hoill boksa opp, knivreima har æ kniven i. boksgreia e greit å ha! ska vi leik 'boks'n går'? har du nå boksombyttj med dæ? kp kp bvl kp f fpl s s n s boksreim bokssela bokssæla boL belterem bukseseler bukseseler 1. husvære, bolig; urolig husvære, gård kjøp dæ bokssela, boksa di hæng og slæng! kp fbf s det e my rart som skjer i bolet der abb n s boL 2. oppholdsted for veps, ormer: ormebol, musebol, rottebol og vepsebol 3. planke, treplanke; 4. bord dyr n s ay n s vku m s mfd f s ay m s boL bol - bolet -bola boLbakk(bolbakke) boleinnj bolk boLkak bólkak bólkle bólkledd boLkLeing Heimbrygga ord... ormbol, musbol, råttbol og vepsbol... Nån mænnska har ein egen ævne te å havn uinner matbolet - f. æks uinner julebord… eit bol e oft kun ein plank, men vi har også julbol, klaffbol, langbol, matboL, meddagsbol, pyintebol, ruindbol, salongbol, silljbol, slagbol, teakbol, trikaintbol… og sLabboL som e heilt nå ainna... f.ex hvepsebol/kvaksbolet bordbakke det du stør båten på; båtstøtte, ein slags bukk; variant: to innjoverskråanes, ståanes påla som e spissa i toppen, eit kraftig, oft laga tå naturæmne, dvs. trestamme med to røtter vainnrætt bol ferbindj pålan nederst - og ein stokk øverst som e forma son ialljfallj før i tin. at dein passe inte utsia tå båten. Vess båt'n itj står støtt nu, så e det dårle ferklaring, òg! «Finnj ein kjæpp fer å skoL opp båt'n me, sa far te ås som itj va stærsk nok te å ta-ti.» (P. O. Molberg) bordpende, plankeende, trestykke bulke blautkake; finkak, romkak, tårnkak, krainskak (krainsekak) « va brukele før i tin å lægg sammen te bolkak, enten det begravels eller ainna selskap.» (A. M. Kalseth) bløtkake slå på tømmermannskledning (panel) ferdig påslått bordkledning (panel) bordkleing standard bolkleing e 19 mm tjokk. 7/8 dels e 22 mm. Sjå 'bonsag' Side 37 av 657 m s m s hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... bolljting kappe råtne ender av ellers friskt tømmer bolost (bordost) bols/bolse (båls') om unger som kravler oppå bordet og blir sittende der gå og slenge; sluntre, skofte, skulke; gi skiten i, gå å henge Vess du bolsa jobben, va det å skoft', fravær uten akseptabel gruinn.«Æ sluinter uinna: stekk sæ uinna frå det som ska gjørrås skulka skolen og skofta jobben, stakk mæ vækk når det va arbe på gang, men nu gjir æ skjiten og sluintre mæst bærre ujnna.» Sjå 'båls' bolsar, bålsar boLstabelsbakkels bolster bom (bomm) bom stiltj bommerta bommuillsboks bomsideisi bomsin bomstillje bom-tur bon bonens guill bonk bon'knøl bonkåt person som skulker/skofter skolen/jobben, gir skiten i, sluntrer unna, går og slenger, ein latsækk! bordstabelbakkels, flate kaker som kan stabler (kaffebrød ofte brukt til jul) madrass av halm kiste/kar med lokk bom stille, helt stille, uten en lyd bomberter, feiltrinn bommullsbukse tykk kvinne oppføre seg/ ta seg frem bom stille, helt stille, uten en lyd bomtur: ingen hjemme, sjå 'grastur' bonde, bonden, bønder, bøndene bondens gull; frau, kuskjit, gjødsel, møkka til å gjødsle med! bunke, haug, stabel av papirer, bøker bondetamp, bondeknøl. Sjå 'knøl' bulkete (bil, panser…) bonningstekk bonningstekka strikkepinne, sjå binnstekk, og 'bønningstekk' strikkepinner bonsag bonster bon'tamp bonægg bonåt hjemmesag; bondesag, sjå 'boLkLeing' madrass fylt med halm bondetamp, rå og fæl kar (lty) rundballer med halm, sjå 'traktorægg' bondsk, rural, bondeaktig, lite byvant Heimbrygga ord... bolljting sa dæm når dæm kappa tå råttineinna på eillers freskt tømmer «Du e nu mæ ein orntle bolsar, og du, Går bærre og slæng og sjit i ailt! Latsækk!» Sjå 'båls' og 'storbolsar' ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. det finnjes kanskje itj eit trøndersk oL fer ein egenskap vi ikke har: at vi får på en klossete/klønete måte Sjå 'bom stillj' Det vart bomtur, dæm va itj heim, rekfaintan! bonin -bona - bonan Det seies at pæng itj lukte, men det kain vårrå ein stygg dåm tå bondens guill; frau'n! Sjå 'frau' De papiran lægg vi nederst i bonken! Bon'knøl'n e oft' ein dalis bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks… sei det ti gong utn å snoppel, og du e edru nok te å kjør utn å bonk bil'n.... I Beitstad sa dæm ei 'bonningstekk' Det bli itj nå bonning uten bonningstekka:-) ikke noe strikketøy uten strikkepinne «Vi saga kLeinga på bonsag, og da vart tjukkelsa son litte serska.» bolster fra engelsk: lang pute (sofa) eller sengepute bon'tampan drekk oft' som nån svampa, sei det fiine byfølket! i ferhoild te hæsjing e bonæggan radi og effektiv. det itj greit å vårrå så bonåt og bo i tettast by'n! Side 38 av 657 ay sor v m hs s v sor m s mfd f s hs adj hs trm m adj s lb n s sor m m s s adj vku f s vku fpl s vku møi sor lb hs f m m n s s s s adj Heimbrøggi ol'... boomm bordkleing bordlærv (boLlærv) bordsætt (boLsætt) bordvar borg stor trekopp til salting av kjøtt og flesk bordkleing bordklut, tørkeklut; kopptu, eller støvklut. bordsett, bordsettning. Det va streng rangordning ved bordsetta. plassereseg feil(Stadsbygd) person ved feil bordsett, kunne beskjed til åÅ forsyne Mang sei vel også ein 'bomm' Nån like ståanes bordkleing, og ainner følk like ligganes bordkleing. Kain du hiv hit bordlærva, æ søla fælt på bordet.Sjå ' åvvåmelærv' eit bolsætt e ailll personan som samtile sett ruindt eit bol. «Bolsætt 2 kjæm om'grannvær, ein tim. Bolsætt sjå 'åkkår'3 e avlyst.» Om du har plass te f.eks 10 persona rundt kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita. borg borg (bårg) trygd, garanti, gå i borg for; gå god for, svare for slott; befesta festningsverk med tårn og mur omkring, ligger ofte på store høyder borge for; gå god fer, står til ansvar fer henge etter bilene om vinteren bark på tre, også 'barsk' meningsløst bortenfor bortenfor æ kjøpe ingenting på borg. Eillers va det vanle å kjøp på bok/skriv på bok før hs i tia det garantere æ, det kain æ borg fer, sainn mine oL! hs æ har nættopp virri på borgen i Edunburgh i Skottland. Verdt eit besøk eiller abb heilst mang fleir! æ borge fer hain! Æ garantere at hain betale tebake! hs borg fer borje, broise borsk bort i veggjin bortafer bortaferr bortant bortdovn bortdåmna bortetmed borthæfta borti høgge der borti staur og veggji borti staur og væggin borti veddjin bortme bortætti bortåt borvinnj Heimbrygga ord... fra vissen i bein og armer dovna bort, uten følelser, nummen; nommen, numin i arm og bein borte vev, Langsmed borter væggen e bortetmed det e vanle å skåvvå-tå borsken på trestamma før dæm går i saga. vku abb vku sam hs tpl m m f n v m s m s v m Norden e bortaferr følkskjikken, der det itj kain bo følk, sa dæm vesst i antikkens Hellas. Dæm om det! Bortdåmna fota ell fingra e slettes itj godt . æ føle det som om arman og beina har dovna bort, sjå 'dåmn' Æ såg musa sprang bortetmed gølvlesta ( langsmed e næsten det såmmå, men fertæL at musa bevega sæ bort fra mæ.) forstyrre, forstyrret i arbeidet… sjå 'å hæftes med' æ vart borthæfta på arbeid i dag, men nu må æ itj ferstyrr dæ meir, fer da e det æ som hæfte bort dæ! her i nærheten; her i nabolaget/området/strøket æ e bestaindig på høgget æ, sa tømmerhoggarn. Hain buidd rætt borti gata, strøket/nabolaget… helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst det e borti staur og veggji tuillåt! Heilt borti granskogen helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst! Sjå meir uinner det e borti staur og væggin, heilt sykt! Heilt bort i granskogen, 'borti staur og vægga' uinner æksæmpel Sjå 'borti eveddjin' neaferr helt feil, borti staur og vægga; står sæ ikke, heilt feil, gæLi, meiningslaust! svaret eiller oppførsel'n borti staur å vægga - eiller veddji som mang sei. sprøtt, ufernuftig… riv ruskanes fergæli… ved siden av. bortover, hænimot borttil kjæm du bortåt sænga mi og spæll ein ... manuell borvinde, drill, handbor - i dag brukes oppladbar ei borvinnj e tohands , men ein 'navar' e eihands (som ein litt stor elektronisk drillj korskopptrækkar) Side 39 av 657 s s s s adj s adj prep prep hs adv v hs v prep hs adj adv hs hs adj adj hs adv prep vku f s Heimbrøggi ol'... boss (bøss) bosso - bossoa bøss, smått avfall, søppel halm-madsrass. Sjå 'hælmbosso' det e bærre bosset/bøsset igjen i tobaksspakken. primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm, sjå -kryp ni bosson' bot botjefesk botnspækt bottn bottn brainnda'n lapp, bot til klær, også mulkt (gitt av politi…) Boknafisk (nordsamisk: boahkkeguolli). Mest torsk: delvis tørket av sol og vind på hjell bunnfrosset som gir feste for anker. å botne, gå til bunns, finne sannhetsgehalten i noe branndagen, en dag det brenner mange steder samtidig æ har ei bot på buksa. e fekk bot ferrdi æ kjørdd ferr fort. Boknafisk botjefesk/boknafesk e ein variant tå tørrfesk og e rækna som ein delikatesse æ følt mæ heilt botnspækt ætti tur'n ut i mårres. det va så gruinnt at ankeret bottna lett hain e god på bottn, sjøl om hain gjær my rart Det e stor ferskjæl på brainnda'n og brainnværndagen. I 2013 va dein på lørdag 21. septæmber (i Nord-Trøndelag) brainnsteftar brainnværnda'n brainnåm bras () bras innj bras sammen brasan brasanes brase med brassar brasse bratt-røsta brauddj brautil brautin brannstifter, ildspåsetter brannverndagen - med åpne brannstasjoner fortvilt økonomisk situasjon brase, steike, (lydhermende ord) brase inn, fare inn i full fart, kollidere sammen falle, brase, brake (lydhermende ord) støte sammen utfordring, problem brasende brake sammen, ståke, styre med brassespark. fotbailluttrøkk: brassespark. fotbailluttrøkk: høg vinkel på taket. kornspire; når korne spirer (om våren) se brøttill med spisse albuer, ein som brauter seg fram brautåt bravoli bre -bredd bre smør med spisse albuer, ein som brauter seg fram ganske mye spre - spredd/smørre/smelte smelte, bråne smør bre snø bregd, bregder brei frau lage vann av snø, tine, smelte snø unote/ uvaner - flere unoter/uvaner bre, spre frau, dekke over, gjødsle ut i eit tynt lag Heimbrygga ord... møi n m m s s s mfd m s adj v v ay mbf s I 2013 va brainnværnda'n lørdag 21. septæmber (i Nord-Trøndelag). ay m mbf s s æ brase og steike så smøret fræse og knittre i painna hu brase bestaindig in uten å bank på først! huset brast sammen med eit brak. Dæm brasa sammen og sloss i hop så klare vi brasan/problem hain kom brasanes, i ein vess fart in uten å bank på døra først! ay hain fekk te ein rættele brassar, og rett i målet med… hain fekk te ein brasse, og rett i gåll'n med… taket e ganske brattrøsta koinnet brauddje bra om våren. Også 'braudde' og 'brøydde' br e du brautin (brautåt) har du nok' spisse albua' og braute dæ fram, ein sånn «hen-kjæm-æ-type» som ose tå egen karåtheit (og dårskap) si si m m lb sor m m Sjå 'brautin. hs adj hs adj vi brukt å sei å bre smør, når det smeilta. Snøn brer (bråne) når dein smeilte, men bli te isbre vess dein ikke smeilte. aill har vi vel nån bregda dæm breidd frauet med haiinmakt før i tida. Nu sprer dæm det med maskina, fraukastera eiller ka det kailles. Side 40 av 657 v v v v vp v s s adj s s v hs v adj lb v Heimbrøggi ol'... brei over (norr breiða) bre over, dekke over; brei-over brei sæ brei utover breiartaus breie seg, oppta mye plass, gjøre seg viktig legge utover kvinne som raker under slått og innkjøring av høy. Sjå 'rakstertaus' breidd`n/brejdd`n breiddame (breiddamed) breiddjfuill breiddjfuill tå breiflir breij breij breijdda me breijnnhotto breijnnhotto (breinnjhotto) breinn breinn fer breinn i rauva breinn rauva tå se breinn sæ breinnheit breinnhotto breinnhottostuing breinnhottosup breinnjkált Heimbrygga ord... bredde, ælvbreidde… ved siden av, langs; breiddjme; ved sia tå, attetme, også breiddme, attme, utetme, langsme, oppetme, bortetme. Sjå 'åbreidd' fylt til randen, breddfull fylt til randen, breddfull av bredt glis, høy latter legge over (sengeteppet…) legge over (sengeteppet…), spre; brei-utover ved siden av kain du'tj brei over dyna fer mæ. Høna breidd vengan over kjyllingan. Mora mi breiddj over dyna mi da æ va liten. du sett nu hen og breie dæ, din viktigper! vi brukt å brei utover høyet - også 'vi breia' høyet utover ekra. breiartausa (eiller ongan) gjikk ætti slåar'n og breidd utover skårinj så gresse' skoill tørsk fortar, og nårr det ha byint å tørsk så mått dæm kå. v hs ay lb v v f s æ gjekk breiddjame breidda på feskvatnet og feska. æ gjekk breiddame feskvatnet og feska. Men 'fesklausa' va nu som fesklausan flæst, fesklaus… prep du trøng itj å fyill glasan så breiddjfuill. Dæm ska bårrås te bola, òg! dess meir vi drekk og kose ås, dess meir breiddjfuill bli hain tå godhistoria. Æ flire mæ hælvt ihjæl! kain du breij sængtæppet over mæ? Kain du breij sængtæppet over mæ? brennesle; breinnjhuttu, breinnhotto, breinhætt brennesle; breinnhuttu (Sparbu), breinnhotto (Verdal), breinhætt, breiunnuttu (Inderøya) brenne, svi, etse brenne for, ivre sterkt for, være sterkt opptatt av være stresset, være full av virketrang, kanskje til å gjøre noe helt annet? fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Tøfft det! fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Og følk sei sekkert ilikt i såmmå kommunen også. Greitt det! Sjå 'breijnnhotto' ovafer det breinn i hæsjen Æ breinn stærkt fer saken, sa saksformainn' Vess det 'breinn i rauva' så e du kanskje litte stressa, vilj bort frå situasjon', eiller e fuill tå 'virketrang' (gjurru) og har inmari løst te å gjørrå nå, kanskje heilst nå nyittj eiller nå heilt ainna. gjøre en tabbe, fadese, noe så dumt at en rødmer… Æ skjønt at det va så så dumt at æ skjæmtes og rødma - heilt te og mæ i rauva! Sjå 'breinn sæ' brenne seg, svi seg; både fysisk og psykisk æ breinnt mæ på plata og det svei, ja. Æ breintt mæ på aksjekjøpa.. glodvarm, brennhet, heit uvanlig varm kaffen e breinnheit, kokvarm einnu brennesle (Urtica dioica), ugress en kan lage suppe av: Breinnhotto e nå taggåt styggheit (ugras) såm væks litte åver aillt, og såm dersom du heill fast nepå stelken og trække oppover, ska kLeie å svir litte rættele om'ein kjæm borti'e. Men faktisk itj så værst å lag du itj breinn dæ hell. sup tå det. Smake ganske godt! Sjå 'breinnhuttusup' brenneslestuing breinnhotton e jernhoildig og fin te å lag breinnhottostuing tå brenneslesuppe Vi fikk breinnhuttusup' under krigen! Men det e ganske så godt òg! svært kaldt Side 41 av 657 prep hs hs m ay hs blm m adj adj s v v adv s blm m s sam v v hs v hs v hs v adj blm m s mfd mfd m f s s Heimbrøggi ol'... breinnjkluss breinnmagnet brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som framkaller svie i huden ved berøring brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som framkaller svie i huden ved berøring breiskoffel snøskuffe breisådd korn brél breng te tausheit korn som blir sådd med hånd i en viss bedde stekeos bringe te taushet brenganes bress/bræss bri tå løset brijllap bringber bringbersyiltetøy bringende; trevler. hvite, svampaktige trevler i kjøttet på dyr slå av av lyset, slukke lyset person som har briller: brillape bringebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær' bringebærsyltetøy brinnber brinnj brok brok-kjil brigebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær' brenne (sjå 'breinn fer') bukse 1. ein kjile bak (tøystykke) bak i buksa (enden) når dein e fer lita. Sjå nedenfor 2. gylf, krambu, buksesmekk brok-kjil bromkaill brorin brorparten brosso, storbrosso brotthogg brotthogg bru, brua, brui, bruin brudulje Heimbrygga ord... bromhandler; ein inkjøpar som sælgt bromm; bromhaindlar, skrotkjærring, skrotkaill; skrothaindlar bror: broren min, bror min størstedelen, mæsteparten fest, storfest 1. gammal, skjemt øks 2. (om folk) den som må ta på seg grovarbeidet, bru, bro ståk, oppstyr, ugreie, uro I Måssvitjen sa dæm vesst 'breinnjkljuss''. Magnet va nå på motoran. Sjå 'blåmagnet' og 'glasmagnet' og 'klys' mang tå ås trønderan sei ein 'magnet' istan fer 'manet' - og æ antek at 'breinnmagnetan' svir meir ein glasmagnetan. I Måssvitjen sa dæm vests 'breinnjkljuss'' Sjå 'glasmagnet' vi har skoffla te ferskjellig bruk; breiskuffeL, frauskoffeL, grøft-skoffeL, koinnskoffeL, potetskoffeL, snøskoffeL… kain du breng ein trønder te taushet? Vess du brenge ein trønder te tuasheit, da bli det blækkstiltj i lokalet! hain kom med nån bøker brenganes uinnder arma - rækna som uetanes bri tå løset, det e tid fer å lægg sæ! æ et bringbera rætt frå treet. bæsst da! (på tysk: Himbeere) bringberbusken bringe ber, og syilte vi bringbera bli det bringbersyiltetøy, sjå 'bræmber' dæm sei 'brinnber' på Frosta (sjå 'bræmber') (på tysk: Himbeere) det brinnj godt på bålet vess buksa bli fer lita, da må 'n sætt in eit ekstra tystykj - ein brok-kjil. dyr m s dyr m s vku f s lb n s hs v v sor bfg f n s mfd n s bfg n kp f s v s kp m s Sjøl om brok'kjil'n egentle e eit tøystyttj i baken på buksa og sjølve gylfen, e det nok også vanle å kaill det som dein dække te, det bakom; bokssmekken, krambua, pinnjhølet, eiller stailldøra... fer brok-kjil! Sjå 'krambua e åpen' bromkaillan kjøpt in koppår og ainna metall og sælgt det videre - sekkert med god fertjenest, sjå meir uinner æksæmpel kp m s sor m s hain e brorin min, stor'brorin min, sjø! pfs m mbf s s til å hogge torv og røter med det ubehagelege o l Bruin e breiar og ber nu fer tida. Vess du e fuill og bråke i kjerska lage du nok litte brudulje. trm hs f m s s Side 42 av 657 Heimbrøggi ol'... brufal brugd bruk apostlans hæsta bruk dor på bruk med andakt brukan (brukant) bruke sølvkroken brukele brukt brun gjeitost brun sos brune pinnja brunngrop brunsokker brunstig brunstmangel bruradans brursprættar brursveng brursving brus sæ opp Heimbrygga ord... brudeferd så mange kornstrå bruke apostlenes hester; gå, bruke beina bruke dor på, dore ned en spiker, dore opp et hull bruke med andakt, bruke forsiktig, bruke varsomt; det finnjes vin og mat du bærre må nyt med andakt og tæLgløs! noe som kan brukes, brukbar, brukbart, anvendbar, (anvendbart), noe som kan brukes, har en nytte. Når nå' itj e brukant, så kaste vi det - eiller prøve å reparer det først. kjøpe fisk istf. å fiske sjøl i samsvar med vanlig praksis, vanlig praksis, skikk og bruk. Det e itj brukele å pråttå sæ i nassin når ein e blaindt følk! som en kunne gripe over med to fingre. Det kjæm itj nån drosje, vi får nok bruk apostlans hæsta! kain du dor ned hen spiker'n hen! Dor opp eit høl te! Sjå 'dor' har du lånt dæ ein bunad eiller ein smoking, kain det lønn sæ å bruk'n med andakt. Kain vel også lønn sæ å eta og drekk med andakt, når du hi på såndre dyre lånklea! Vess sykkel'n fortsatt e anveindbar, da e dein brukan/kain brukes te å sykkel på. Hu va'itj brukan te nå på kontoret, kuinn itj bruk'a te nå'n teng. Rote'n ferr my oppi nassia, så bLi'n gjærn ijtt brukan te å snyt sæ ti heiller. Sjå 'brukele' v v ay hs m hs adj det e brukele å ta tå sæ skoa på trappa, sa mormora mi! Det e brukele å ha me sæ ein gave når du e i sælskap te nån som fyille året. forstavelse (typisk trøndersk å sette adj. 'brukt' foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) bruktbil, bruktbok, bruktbøker, brukthøn, bruktkaill, bruktkjærring, bruktklea, bruktmøbla, bruktsykkel… og ein kain lægg te 'ut': utbruktkaill, utbruktkjærring, -utbruktklea.. hvit gjeietost som blir brun… når gjeitmelka sprakk, så vart dein kvite ostemassen tatt opp og pakka i forma. Da vart det te kvit gjeitost. Mussunn vart så kokt videre og redusert slik at det vart brun gjeitost te slut. brun saus, gjernetil kjøttkaker, kålstuing og rørte tyttebær Kjøttkak, kålstuing og rørd typper med brun sos oppå e godt!. Itjnå Tor påsså-saus hen, næ! brune pinner (kaffebrød - ofte brukt til jul) ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. brunstgrop brunsukker; godteri det e læng sia vi fekk kjøft brunsokker i snor brunstig, i brunst, parrelysten, løpetid, perioden da kua e i øksen/yksen, sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, kattan hunndyr viser paringtrang, har løst på det motsatte kjønn. e fyL, hoinnan e løpsk, mærra e hæstgælinn og kvinnjfølk e brunstig heile året. Itj så 'hæstgæli', det heiller. Anøstrus (eller diøstrus ), sexuel inaktivitet hos dyr brunstmangel e perioden da dyra e seksuelt inaktiv dans med brura forlover (brudenuggen: Asbjørnsen og Moe) En attrativ jobb!, men det e kanskje naturle at det e brudgommen som e brursprættarn? Sjå 'brursprættar' uinner æksæmpel en ekstrarunde etter sideveger under brudeferd en ekstrarunde etter sideveger under brudeferd fare opp. Sjå 'brushane' (oppfarende person) Ka e det du bruse dæ opp ferr?/hisse dæ opp ferr? Side 43 av 657 s adj spr mfd m s mfd m s mfd m f n s s s mfd hs adj hs m s sor m s hs v Heimbrøggi ol'... brus sæ te vise seg fram (på sitt beste), pynte seg. Sjå 'brushan' brusanes hår brushan (e/i) brushane bruttu (bruttuL) stort hår, om fugler fjær som brer seg i stor fylde brushane, vadefugl i snipefamilien oppfarende person. Sjå 'brus sæ opp' sterk, kraftig kar, kanskje litt veL brutal i framfærden bry bry sæ om brygg øl ordne, stelle være glad i; bekymre seg for; være interessert i brygge øl; ølbrygging, sjå 'mailtøl' og 'Stjørdalsøl' Vis sæ fram/pyint sæ/vis sæ på sett bæste; om ein som prøve å gjørrå sæ litte stør og likar einn hain egentle e Eli Hagen har vel brusanes hår? hainnen har en stor fjærkrage som dein om vår'n reise uinder kamp Ka e det dåkk hisse dåkk opp ferr, brushana! også kailt 'bruttul' og bruttul', broren te brøtill'n og bråttåbjønn'. Ein svær brande. godt å føl at nån bryr sæ om dæ På Mære brygga dæm så godt eit øl, det for ned'i gjennom magan som eit hesteføll, opp i hauet som ein bommolsdott, å ut igjennom røva som eit kanonskott. Perioden fra 9. til 21. desember ble kalt bryggjardøgra eller bryggjardøgri. Sjå 'kakelinna' og 'juløl'. godt å føl at nån har bryidd sæ om dæ og følt ansvar bryggardøgra bryggjardøgra, bryggeridagene. Sjå 'oppskåk' bryidd sæ om vært glad i; bekymra sæ fer; virri interessert i, brøddi sæ om forlegen; pinleg berørt, blyg, sjenert; bryddj (pp av å bry): Æ vart bryiddj da æ fekk skryt. Nån bLi bryidd og ferlegen når nån ainna Ein kain bli eiller vårrå bryidd. Æ vart bryiddj da æ fekk gjær nå (oft uveinta) godt fer dæm. Fint at vi e opplerdd sålles! skryt. brylkrem Brylkræm i håret va litte smartar einn margarin i håre'. Særle vess det vart rægn! bryne, kvesse verktøy - kniv, øks med ein bryne kain du bryn den ljåen fer mæ bryne seg på, prøve seg på; bli herdet av hi du ei kjæftaus tå ei kjærring hi du nå å bryn dæ på… æ foretrække å bryn mæ på eit kryssord. Du må fer aill del ijtt bryn dæ på mainn me ljå`n. bryiddj (bryDD) brylkræm bryn bryn sæ på bryt isen (bryt isn'n) bryte gammelost brægd, brægdi brækje brækk-ekkel brækkjarn Heimbrygga ord... hs orn sor m m adj s s sor m s hs v ay v tpe s vp hs adj krp m s ay v hs v v Det e itj sekkert du bryt isen vess du dainse med ei og sei: «Dæ, du sveitte lite tå å vårrå så tjokk!» Kanskje at du må 'ro dæ i lainn' ætterpå, da! Ja, kanskje fossro! hs unote, flere unoter, i slekt med (norr. bregða), gjøre fakter, sveive, svinge med armene. sau som breker kjempe-ekkel kubein, brekkjern «Ka e de fer slagsbrægdi?» «Mang slags brægdi hainn kainn finnj på» unota, grimasa, tuillfali, påfuinn, tuillfakti. Sjå 'banbrægdi' hs Side 44 av 657 npl hs bryte isen; overført: vinne over egen forlegenhet, misstemning, bryte opp en vanskelig situasjon - oft ved å prøv å sei nå artig… stupe kråke baklengs Du e så brækk-ekkel, æ må spy! møte du ein kar med finnjlaindshætt og brækkjaarn, så e det vanskele å sei ka som e rætt. v m v adj hs vku s n s Heimbrøggi ol'... brækkækkel kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt. Du e bestaindig så brækkækkel. Æ må spy! brækk-ækkel brækkækkelt bræm bræmber bræmbersytatøy brætt brætt opp arman kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt det er til å brekke seg av; te å spy tå rester av steikefett som ligger igjen i steikepanna. bringebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær' bringebærsyltetøy fold, brett, kakebrett… brette opp, rulle opp skjorteermene for forberede seg på anstrengelser, å ta i et tak, Nån sa også 'brætt op heinnra'! «Det høres ondt ut! vise seg fram brette seg ut, si det en har på hjertet småkaker brødbakst småkaker brødboks, sjå bom', flæskbom', 'julbom', saltjbom' matfatet til grisen, krybba noe en har lite igjen for en stabel med flatbrød når kornet kommer med de første spirene brølape, en som slår seg brystet og er sjølskrytete hain e bestaindig så brækk-ækkel. Æ må spy! Du e så brækkækkel at æ føle æ må spy! sjå 'å brei' det e godt med vaffelkak med bræmber på! (på tysk: Himbeere) Brembersyltetye' e bæst syltetye' brætt sæ fram brætt sæ ut brø brøbakst brød brødbom (brøbomm) brøddi - brøddja brødlauskommisjon brødspenning brøidd brølap' brølløp brølløpsgava brørom brøstban brøstbrainn brøstbrånnå brøstbråorni Heimbrygga ord... bryllup bryllupsgaver brødrene (dativ) spebarn som syger melk. brystbrann, sure oppstøt, halsbrann; Mang meir eiller minnjer gode slag mot brøstbrainn: brystbrann, sure oppstøt, halsbrann; Mang meir eiller minnjer gode slag mot brøstbrånnå: brystbrann, sure oppstøt, halsbrann Men e det nå som ska gjørrås, e det lurt å få bort ting som hindre dæ i arbeidet. Så brætt om 'skjortarman' føsst! Og dæm som vilj brætt opp heinnra, får bærre gjørrå det, dæm!» hs adj hs hs adj adj bfg mfd n n hs s s v (ofte i fortrolighet) råmelk e suverent te brøbakst, sei dæm. Sjå 'kjelost' mfd n s vi hadd brødet (kaka) i en brødbom (brødbomm) sjå 'hotto' vku ay m m s s dæm skape'itj nån allmene jubelbrøl, akkurat, dæm som sler sæ på brøstet, lage my bråk, e stor i kjæften eiller skryte my tå sæ sjøl… sor m s i førrmeddag va ein tå brørom min og æ va ut på tur og sykkla.. hain e bærre brøstbanet einnu Nån sei at eit godt råd mot 'brøstbrainn': akkevitt med my karve, balanzid, melk, banan, ein nåvvå maindla, Novaluzid eiller sjokolade. Sjå neaferr «Hi så hussji te brøstbrånnå så at de næstn fåttåti koftån!» (I. O. Bragstad.) Det ailler bæste rådet mot brøstbrånnå e kanskje å ikke eta eiller drekk det du veit at du får brøstbrånnå/brøstbrainn tå! I Namdalen sei dæm 'brøstbråorni' Side 45 av 657 sam n sam n fam mpl hs n s s s s hs n s hs n s hs m s Heimbrøggi ol'... brøstfager med store pupper, store mugger; 'storpuppåt, 'jurdiger', store som eit meieri. brøsthåillar brystholder, BH, behå, bikini-BH; brukes te å støtt opp brøsta/puppan brystkasse stor brautanes, ovlin, halheindt mainnsperson kraftig, sterk kar, uhag person isbrodder for å ha på skoene kornspire; når korne spirer (om våren) skyve unna , brøyte brøytekant brøytestikke snar, rask isbrodder for å ha på skoene, også 'braudda' og 'isbrådda' «æ bruke bestaindig isbrådda når det e is og speilholk» Føle mæ tryggar når æ e ut å laup, da!» 1. brodd, spiss, tapp, pigg, (bråddja) Hain sto i bråddjen fer my rart 2. overført: noe som virker sårende el. smertefullt æ ska ta bråddjen tå dæ, æ! 3. stikkeredskapet hos mange insekter stikkeredskapet hos mang insækt må absolutt gjøre det (noe) sjå 'bråddå sæ fram' og 'å brådd må absulutt; bryte seg fram, braute seg fram, ta mye Når du bråddå dæ fram, brøyte du dæ fram uten at du bryr dæ så my om at plass; e storromma, sjå 'å bråddå sæ fram' du skofLe vækk nån. stor brautanes, ovlin person - av begge kjønn bråddårauva sett og breie sæ, tar my plass, bryt sæ fram og tar itj så my hænsyn te ainna følk - som ein brautåt / brautin bråttå-bjønn/brøttil brøstkass(e/i brøttabjønn brøttil brøydda brøyddj brøyt brøytbarm brøytstekk brå brådda (bråidda) bråddj bråddj bråddj bråddå bråddå sæ fram bråddårauv Nån har store, fine og yndige puppa (e muggåt eiller brøstfager), mens ainner har store dessanes puppa, som e stor og formele som ein deig (dƐg). ana adj Å vårrå storpuppåt eiller brøstfager høres kanskje finar ut einn å gå ruindt som eit meieri… Sjå 'barmfager' Brøsthåilleran finnjes i ulike farga og størrelsa. Nån brukes som uinnertøy og kp m s nån (Bikini-BH'an) brukes synlig på strainna. hain har my hår på brøstkassin, men lite på hauet! ana m s bråttåbjønn' e sekkert broren te 'brøttil'n og bruttu'n sor m s hain va ein brøttil te kar. Sjå 'bruttuL' sor m s kp mpl s sjå 'brauddj' lb m s brøyt sæ fram. æ brøyte snø v trm m s sjå 'vægvaL' trm m s brådått bråjuft bråkvasst bråkåt brå-kåt plutselig; (kom brådått på mæ) brådypt (der 'gruinnja' eiller' langgruinnja' slute) med eing gång bråkete, støyete «plutselig» kåt- på noen brån brånnå - brånnån bråsjuttu tine, smelte Snøn som faillt i går hi bråna, heildigvis! Sjå 'å brån' halsbrann diaré, magesyke, magasjau, farrang, sprutsjuttu, sjå 'sjuttu' det e itj nå spessielt arti å vårrå på fæst hos fræmmedfølk vess du får bråsjuttu. I Trondheim i by'n har dæm vesst bærre 'laus mage'. rødvarmet jern bankes sammen, smedarbeid bråsså Heimbrygga ord... det kom brådått på mæ, dått med mæ. Sjå 'dått' utafer gruinna (gruinnja) kain det plutsele bli bråjuft. Så pass dæ! «Det litte ferskjæl på 'bråkåt' og det å vårrå 'brå-kåt'! det e itj greit å bli brå-kåt vess du e i ein situasjon der du itj greie å skjul det! Side 46 av 657 kp mpl s hs hs dyr hs m m m s s s v hs sor v m s naf adj adj hs adj hs adj v hs m s Heimbrøggi ol'... brått plustselig; han kom plutselig/overraskende på meg: hainn kom brått på mæ. bråttom bråttå -bråttåvis bråttåbjønn bråttåbjønn bråveinding travelt stor mengde; manuell stubbryter stor brautanes, ovlin, hardheindt mainnsperson, bråvending, snarvending (fra et knipetak...), plutselig rykk det va da svært så bråttomt du hadd det! det va ei heil bråttå med pæng i forbindelse med nybrottsarbeid se brøttil æ tok ei bråveinding og fijnta'n heilt ut, sa fotbaillspællar'n ætti hain hadd skåra seiersmåLet. bu bu bu u litte bualapp bugran buhøvel builder builting 2. butikk; krambu 1. bod, rom vente litt handleliste kvistrik gran som folk og krøtter kan søke ly under buehøvel av buldre; sterk hol og rullende lyd bulting. Å bulte = kappe bort det som ikke er brukbar til skurlast buinnpropp buintstong buitt i buitt buitteinnde buittil buk bukola bulkjt bult bunnstång bur bura in burani Heimbrygga ord... nøggel, bunnpropp på båter. Sjå 'båtnøggel' (Ikke morsomt dersom bunnproppen mangler i livbåten!) repstang (fra norr butt; butr), ligge med endene inntil hver-andre; jevnt butt, avrunda ende av en stokk fra butt; trekar til oppbevaring av mat, særlig smør, også brukt om ei flaske (sjå butelje) mage, vom rem som går under buken på hest avkapp av tømmer avkapp fra gran- eller furustokker stang som holder høyet fast på vogna. kortform av stabbur/stabburet fengsla, buret inn, satt i fengsel 1. «distriktsbefrukter», graokse av en kar, ein 'ruindbreinner', sjå 'fårrå å sløng med slarri'n' adj m m adh adj s s f s ay abb f f vku hs m f m n s s v s s s s sor Greit å bu sæ med ein bualapp når ein ska på bua. buehøvelen brukes te krumme eiller bua flata ungan kom in i huset med builder og brak, sjå 'rabailder' builting, sa tømmerhøggeran. Hen må vi må kapp-bort det som ikke kai sælles som skurlast! = bord, panel, plank. Sjå 'lomp tå ein stokk' toppa/proppen i buinnen tå båten, der vainnet slæppes ut. Båtnøggel'n e ein trespuns te drenshølet i buinn' tå båten. når du ska sag, f. æks. planka som ska vårrå lik lang, lønne det sæ å lægg dæm buitt i buitt. ein stokk kain ha ein spiss og ein buitt einde; ein spisseinnde og ein butteinde smørkopp e kanskje eit bra ol på trøndersk fer buittil, sjå 'daill'. Også brukt om ei 'flask', sjå meir uinner æksæmpel. Kaptein Vom har buk, hain! bulkjt e det som e råttint og det som itj kan brukas pga råte eller krok vi har hængt det på bure. politi kom å bura' in - medt på natta! ein burani e ingen person frå Buran, men ein grakaill som for som ein burani (avslokse, distriksbefruktar) i bøgda. Itj så positivt kanskje! Side 47 av 657 ay v trm m s trm f s hs adj m s vku m s ana lb ay lb lb lb hs m m n m m n s s s s s s v sor m s Heimbrøggi ol'... burani 2. okse, avlsokse, graokse bure burobæng brøle bondaefan, 'buro' betyr 'bonde' og 'beng' er et ord for djevelen; Ein burobæng; ein bondefan… Prøysen sang 'Burobengvisa'. trappa opp te buret; staburstrappa stabbursloft/stabbursloftet stabburstrapp Sval = kjølig . Jamfør Svalbard. Svalgang på stabbur bursbru bursloft burstråpp bursvala buruggel bur'uggel bus fram bus ut med bus`tin (bust:i) busemainn busji busji (buschi) ei/ein som ture fram uten hensyn, vulgær person spareklubb fra Buran i Levanger buse fram, storme, ruse fram (uten å tenke seg om) buse ut med, røpe, ofte umotivert og ubetenksomt bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd busemann, (fra lty, Butz 'nisse, spøkelse, forkledd person', eg, 'liten' bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd sint, kvass, morsk, truende, morsk busji (buschi) busji vér busjin tungt, vanskelig, dårlig, ille dårlig vær, styggver, mytti vér uvér bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd busjloftet buskji buskneger buskspælling buskåt stabbursloftet stygt; buskji vær «trafikkpoliti med radar» samspilling, jam utenfor scene særl om hårvekst, ha buskete øyebryn/småskog, uflidd bussa bussemainn busseronk forlikt, gode venner; busemann, sjå 'kusi' eller kusen, 'ondmainn' busserull, arbeidsjakke i kraftig bomul, oftest blå og kvit, men fantes i flere andre farger; Nån skriv nok 'busserunk' fer å henled te ainna ting einn klea. Sjå meir uinner æksæmpel Heimbrygga ord... det va muligens oksen som var på setra om sommår'n som vart kaillt det... hadd eget harem ailtså! du bure som ei brølap' Brukt om pøbel, følk som bærre heildt på med jævelskap. «Mykjy bur'bæng rundt Levang' nu, herje ruindt og rasere høtta i området…» (A-B- S. Larsen. Sjå 'bængalo' bursbrua e trappa opp te stabburet, men låvbrua e ei årntle bru. det hæng på burslofte, sjå 'loft' burstråppa (bustrappa) e trappa opp te stabburet) Både på bolighus og stabbur vae/e det det einno svalganga/bursvala. Sjå 'svalgang' uinner æksæmpel ro dæ ned, di buruggel! burugglan i dein klubben hi haft eit reir oppi Buran i Levanger du må itj bus fram på deinn måten, heile tida! slut å bus ut med ailt du veit, slaidderhank! hu e bestaindig bus'tin på håret. i følktrua va busemainn' ein underjordisk vette som en skræmt ongan med barn med busji brukes delvis som bustin(busti:n) og buståt på håret hain såg busjin ut - morsk og ferfærdele messfernøgd med situasjon' hvess sjølve livet bli busji, bli mangt husji tongt og tussi. det e busji vér i dag, kaldt og ufysele, rætt og slætt husji dårle. Hain e busjin, morsk, buståt, ugreidd, fluråt på håret, uflijdd, sijnt, kvass, morsk, truanes... Akkurat som æ e før æ får steilt mæ... pass dæ ferr råttinståggån opp te busjloftet? Det e støgt vèr ut i dag buskspælling e vanle blaint folkemusikera, æ har buskåt øyenbryn og ræven har buskåt hale. vi e gode bussa! mainnen med hoven vart kanskje kailt bussemainn' på Inderøya sa dæm sa 'busseronk' og 'pusseronk' fer busserull. Kortformen tå oLet bli kanskje einda vær: 'ronk'. «Du skuilla hatt dæ ein ronk du», sa bæstmora te barnebarnet sett. «Kaillan tok med sæ runken og gjekk ut på åker'n.» Side 48 av 657 dyr m s v sor m s abb abb abb f n f s s s abb m s sor f f s s v v adj rfm m s hs adj hs adj hs naf n hs adj s adj lb nbf naf sor m mus s adj s v adj mpl rfm m s s kp s m Heimbrøggi ol'... bust bustein bustinn bustløysar bustløysar buståt buståt buståt buståtpijnn (e/i) butelj Cognac butiming by`nt byddj (byiddj) bygdadyret stivt hår forsteina foster bustete, ukammet på håret, ugredd, flurete hår. dram skjenkt når dei skålda gris reiskap til å skrapa grisebust med bustete, uflidd bustete, ukammet på håret, ugredd, uflidd skremmende, som reiser bust bustete, uflidd manssperson ei flaske cognack avlsokse begynte, starta bydd bygdedyret; sjalusi, misunnelse, svartsjuke… bygg byjnn på nya byklåt bynne å bli døsin bynne å sjer ti sola bynnj på nya bynt /byint / byntj bypist byttas me' bytting innbygger; ørabygg, vukubygg, levangsbygg) starte på nytt, starte på friskt mot klønete begynne bli trett begynner å se solen begynne på nytt begynt, starta på/med noe om dem som bor i Midtbyen (Trondheim) bytte på bytte om, også ein person som blei forbytta som liten. byttjlån (byTTlån) byttelåne (jeg låner noe av deg, du låner noe av meg, da byTT-låne vi ting) slutte med noe (byiNN å slu:t) om dem som bor ved Byåsen (Trondheim) ordtak om å være realistisk,fornuftig, forstandig,… , men også om det å ikke få utrette noe som helst: krangel/krangle bekk heilt mørkt se kusi: for å skremme ungene unna bekken: tråd innsatt med bek (rest av tjære/jordolje ) byyinn og slut byåsbona bægge fotan på jorda: bæggel bækk bækka svart bækkakusi bækkatråd Heimbrygga ord... ana m m mfd vku m m kain det vårrå mule at buståtpijnnan kjæm i frå bushen? det e greit å ha ei butelj Cognac ståanes. Veit ailler! sor vku dyr m f m æ byddj 4 spar i Bridge Vi trøng itj Janteloven, vi trøng ein Anti-Jantelov, sjå Anti-Janteloven uinner æksæmpel. person fra øra, vuku, levanger … du kain jo prøv å byjnn på nya. hs hu e bestaindig bustin på håret. hain e bestaindig buståt på hau'n nu byinne æ å bli døsin. Det e veL bæst å finnj loppekassa!? sam nbf s m s v hs godt byint, det, sa lærar'n! e va fin som liten, men så kom det nån fainta og ferrbyjtta mæ! vi lån-byTTa syklan da vi va onga - og bøker, Donald og aill slags tægneseriblad… Ein kanskje veL sei byittelånt også. Nu må dåkk byinn og slut med det henne tuillet, onga! (Verdal'n) det e itj bestaindig greit å vårrå bon i by'n, heiller itj byåsbon. Deinn som hi bægge fotan på jorda, står stillj! Dein som itj tørs å gjørrå nå/slæpp sæ utferr/prøv nå nyttj, trør heiller itj feil! ka e det dåkker bæggle med!? bækken, bækka, bækkan pass dæ ferr bækkakusin! Sjå 'kjeillarkusi' Side 49 av 657 s s adj s s adj adj adj s s s vp vp sor m sor m adj vpp v vp s v s hs v hs v s mpl vor naf m rfm m m v s adj s s Heimbrøggi ol'... bækkerta bækkhuset bækk-kus'n bækklærs bækklæsj beksømsko vannhuset, der klevask og div.anna ting … se kusi: for å skremme ungene unna bekken: backslash, 1 (politisk) tilbakeslag, 2 floke på fiskesnøre som skyldes at snella løper for fort bæksotbrainn bæksømsko backlash (politisk, økonomisk) tilbakeslag, floke på fiskesnøre som skyldes at snella løper for fort bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære skisko, sko, storsko sydd sammen med bektråd støvel sydd med bektråd se 'kusi': for å skremme ungene unna bekken: bekkengel; ein liten «djevel»; ænglehierarki: glans-ængla, kjerskegårsængla, snillje og gode ængla og erkeengelen Gabriel? beksos - skyldes feil fyring og dårlig trekk. Beksot har masse energi og ved oppvarming smelter det og brenner som tusan! beksotbrann; pipebrann skisko, sko, storsko, sydd sammen med bektråd bælg bælg i sæ bælgdrekk(e) bælj bælje bælje i sæ mage, vom drikke, tylle i seg med grådig appetitt drikke som fyller opp magen; slik at du får stor belg skrike, rope, råle, låte, sjå 'ræmjing' rope, skrike, brøle i sinne eller redsel drikke fort og ufint, sjå 'bælme' bæLjen bæljhoinn bæljing bælm' (bælme) bæmmel magen, vomma person som skriker og brøler mye/høyt skriking; bæljing, råling drikke, tylle i seg med grådig appetitt; bæmle noe søl, noe udrekkelig, skvip, jomfrumig; bækkmølt bækkmørt bækkmørtna bækksaumsko bækksaumstævvel bækksLar bækkængel bæksot (bækksot) Heimbrygga ord... sko syddj sammen med tråd og innjsatt med bek. Sjå 'bæksømsko' … som en var avhengig av vatten ble gjort pass dæ, bækk-kus'n kjæm og tek dæ! Det henne e også ein backslash: \ - motsatt skråtægn, typografisk tægn, oft brukt i dataprogrammering. (lages med å hoill ned bacslach-tasten på eit vanle tastatur.) Bækklisj sei dæm vesst i Åfjorden. Bækklæsj kan du få på sneilla når du feske med sluk. det e heilt bækkmølt ut, itj ei stjærn på himmeln .. det e heilt bækkmørt ut, itj ei stjærn på himmeln .. Ein sjer itj så my i bækkmørtna bækkslar'n kjæm og tar de hvess du fer nedi bækken! bækkænglan e oft snillj utapå, men kanskje stygg innji. Æ synes dæm lubne småækkle ænglan te Rubens verske skræmmanes. Sjå meir uinner æksæmpel «Beksot dannes når ved'n e rå og trækken i pipa e fer dårle. Feil fyring. pipbrainn som skyilldes bæksot i pipa! ingen vilj ha gammelskian ferdi dagens beksømsko e så moderne at det bærre e nymotens skibinnjinga som passe… dæ, hain har fått stor bælg i det siste! Æ bælga i mæ ein 13-14 hælvlitera før æ tok sistæn på styrtjen øl, cola etc. e bælgdrekk, og fyille opp bælgen fort og gæli. ka e det du står å bæjle ferr? Sjå 'jælme' ka e det du står hen å bælje ferr!? Krøttera står å bælje i fjøsi! æ bælja i mæ ein ti, tolv pils, og så tok æ to sistan på styrten! Trur æ. bæljen te Kaptein Vom e rimele stor ka står du hen å skrik og brøle fer, bæljhoinn! slut med den bæljinga! Det e e ingen som høre på dæ, uansjett! hain bælma i sæ glaset på styrten. sjå 'bæmmel' Vi sa 'bærre bæmmel' om dårle vara: Drekk du tå det bæmmelet? Det smake jo vær ein verst, fy! Side 50 av 657 kp mpl nbf rfm mbf s s s hs n s hs n s naf naf naf kp kp rfm m m m adj adj adj s s s sor m s hs m s hs m s kp m s ana hs mfd hs hs m s v s v v n hs v ana mpl sor m hs hs s s v v mfd s n Heimbrøggi ol'... bæmmel (bæmmel i sæ) bæmmelkaill bæmmelkopp bængalakk bængalo bængel bængeL bængeL bængeLfainnt bængeLfaint bængeLhøn bængeLkaill bængeLkjærring bængelkopp bængelstaur bængeLtre bængLin bængling drikke, støype i seg, tylle i seg, sluke i seg, på ein ufin måte, sjå 'seppel' (v) ein som drikker fort og på ein ufin måte ein som drikker fort og på ein ufin måte bengalakk, lakk med ulike bruksmåter; tre, metall… bengalo; yr og villj (Balkan), sjå 'burobæng' 1. bengel, uoppdragen og sleivet unggutt, lømmel… (fra lty, nederl stokk, kjepp). 2. småkrangle, trette (ikke fysisk) krangel, uenighet, kjekkel kranglefant, kranglevoren person. Sjå 'krangelfaint' kranglefant, kranglevoren person kranglefant, kranglevorent kvinnfolk vanskelig, kranglete, kranglevorin mann vanskelig, kranglete kjærring kranglefant, kranglevoren person kranglefant, kranglevoren person vanskelig person kranglevorin, kranglete, lømmelaktig småkrangling, småslåssing, mest verbalt - litte småbængling høre oft te ungdommen det: bængLåt bænk kranglevorin, kranglete, lømmelaktig få rett/ rette opp (spiker, bulker…) bænk sæ inte bænk sæ inåt bænk sæ ned bænkaspiker bænkslitar benke seg intil sette seg til bord benke seg ned, sette seg, ta sete spiker som er retta ut (banka flat igjen) benkesliter; ein som er reserve og sitter mest på fotball/håndball-/reservebenken benkespiller; reservespiller, ein som er reserve og sitter mest på fotball-/håndball-/reservebenken tute, bærte bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt; bæra. bærepose/handlepose i plast, papir, tøy… bænkspællar bæp (bæ:p) bæra bærepåsså Heimbrygga ord... hain sett heile da'n og bæmle i sæ pils. Itj bruke'n glas ein gång! Du bæmmle når du drekk Beilis frå melkglas! tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkaill' tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkopp' bængalakk vart brukt my før i tida ei trondheimsbasert musikkgrupp som spælle musikk frå Balkan sleivet, rå unggut; gutt, guttepjokk, guttevalp, guttunge, håpefull, knert, pjokk, plugg, ramp, ungdom, yngling, lømmel; hain e bærre ein umoden bængel einnu. ka e det dåkk bængle om, onga! ka e det ferr bængel? Sjå 'bjængel' hu e dein verst bængelfainnten e hi møtt! Sjå meir u. æksæmpel hain e dein verst bængelfainten e hi møtt! Sjå 'kverulaint' i «slækt» med bængelhanin, bængelkaill'n … Sjå 'kverulaint' bængelkaill, du e ailler enig i nå æ sei! Sjå 'kverulaint' du, di bængelkjærring, ka e det du sei! bængelkoppan krangle my. Sjå 'kverulaint' hain krangle på ailt, dein bængelstaur'n! Sjå 'kverulaint' dett bængeltre! Det e mang som bli bænglin og sijnt når dæm e på fæst. Det mang gonga my bængling (småkrangling, småslåssing, kjækkel og bængel) meillom verdalsungdommen og «levanger-rampen». Trur nok at bægge partan va litte bænglin/bænglåt tå sæ. hain e bestaindig ækkel og bænglåt! Hain va kanskje bænka både ein og to gonga tidligar dein spiker'n! Sjå Svatboka' uinner æksæmpel bænk dåkk inte TV'en, fernu e det barne-TV, unga! «Bænk dåkk inåt bordan! Det e mat å få!» bænk dåkk ned ruindt bordet! lett å træff tommel`n når mainn bænke ut spiker med håmmår`n Det e betænkele å vårrå bænkslitar på eit fotbaillag, næ itj så my å trakt ætti! å vårrå bænkspællar på Rosenborg e itj så my å trakt ætti! Rætt og slætt betænkele. hain kjøre ruindt og bæpe stoiltj med nybil'n sin Dæm sei 'bæra' i Åfjorden. Sjå 'bærva' og 'bli bæra' Det e så abakle å sykkel når'n hi styre fuilt tå bærepåssåa. Side 51 av 657 hs v sor sor vku hs m m m s s s adj sor m s hs hs sor sor sor sor sor sor sor sor hs m m m m m m f m m n v s s s s s s s s s adj hs vpp hs adj hs v hs hs v v v s vku m si m s si m s hs naf m v adj s Heimbrøggi ol'... bærfota berrføtt, uten sko og strømper (sjå 'gå over aill støvvelskaft' uinner æksæmpel - på skotøy) bærfråst bærføtt bærg () bærgan bærghause bærgingsvætt bærgskjeint bærgskrôvvel bærgyl (bærgýl) bærhaua bærheindt bærheindt bærlægga bærlæstan bærme bærme kulde uten snø på bakken barfotet, uten sko og strømper redde, unngå gå ann rund fjelltopp egoisme, grådighet grunnlendt, lite med jord over fjellgrunn. kløft i berget hubro, Bubo bubo, fugleart i uglefamilien (bergýl) uten lue (når det e kaldt), huvlaus uten noe på hendene uten noe på hendene uten sokka (sokker) uten sko (fra lty besl med lat. fermentum 'gjær') berme pøbel, ramp, byens usleste befolkning, utskudd bær'n Elias i grava (bårrå ut hain Elias åt graven) bærre fer arti bærre gap me'n bærre klatter hive ut og brenne juletreet; å bårrå hain Elias i grava eiller å lætt `n ELias få e, e å bårrå ut jultreet fer derætti å breinn' oppe: på spøk, bare for morro bare tull og tøys med ham, sjå 'gap' verdigløse ting, unyttige ting; før brukt fleir uttrøkket «klatter» i døbbeL betydning. bare slurv, dårlig arbeid, sjuskete arbeid, unøyaktig arbeid, slumsete arbeid berte lydord), tute; bæp' bart, fri for snø og is, snøfritt bærre larv! bært' bært () bært(e) bærtbært bærv åvate Heimbrygga ord... jente, ei lita bærte, ungjente, småbært automobil, bil. De to første registrerte bærtbærtan i Norge kolliderte ved Mjøsa! bar oventil - skjortelaus/naken/bar på overkroppen Dein som har på sæ hosso, hossobaindstrømpa, lugga, sokka, labba, lesta, suslabba, lærvlabba, lærvsållabba, Næsnalabba, strømpa, tøva- labba, går ihværtfaill itj heilt bærfot. Sjå 'bærfota' vi bærga ås uinna stormen. groms, buinnfall i vin og ainner gjærende drekka det va bærre bærmen på by'n i går kveild: vi følket! Ås sjøl! kp adj naf kp m s adj v naf m s orn m hs mfd sam m m s adj adj adj adj adj s s «Da vi ELDA (eilla) opp ting - da fekk han Elias det! Berre å eill oppe - lætt hain Elias få e!» Ein ainna ferklaring kain du lesa uinner såmmå rfm oppslagsordet uinner æksæmpel æ gjoL det bærre fer arti! Ja, bærre fer spøk. hs det va bærre tuill og tøys me'n. Det va bærre gap me'n! hs itj kjøp sånnt klatter! Unøttige ting, men unøttige ting va også å 'klatter'. hs Bærre tonefaillet som skjærdd. bærre larvarbe! Bærre slurv! Bærre sloms! Bærre fjuskarbeid! Bærre slarsk! hs Bærre slarskarbe! Bærre slørv! Bærre slørvarbe! hu kjøre stoilt ruindt og bærte med nybil'n hs nu skin sola, snø'n smeilte og snart bli det så bært at småbærtan kain ut å gå naf i småsko hu e fortsatt bærre ei lit bært, hu bærta, sjå 'småbært' sor Dein eine va registrert i Oslo og på kongehuset og deinn ainner'n va trm registrert (sekkert tå ein riking) på Lillehammer. Hain gjekk og va bærv åvate i heile går. Itj rart hain e ferkjøla i dag. (Vess ein hs e bærv åvate, kain ein el vårrå bærv neate óg da.) Side 52 av 657 v adj adj n s m s v adj f s m s adv Heimbrøggi ol'... bærva / bærrva bæsj bæska det! Bæskadet! bætt bætt () bætt (feskbætt) bætt i bætta bættabrød bættagryn bættasup (bættasu:p) bætterdø bættere bøgd bøgd spiker bøgdabaill bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt; bæra. Sjå 'bli bæra' menneskelig avføring: skit, fæces banneord. 'bætterdø'/bættere. Kamuflert: Beisk død! Sjå 'dæken' 'dyran det! Beisk død! banneord. Kamuflert: Det e dårle sparskfør når det e bærre bærva, men med åran e bærva likar einn hølka… Haun kjaul med piggdækk på bærven. ongan bruke å bæsj i bleian. Beska det! Trur nok at begrepet brukes fer å uttrøkk overraskels' eiller en slags (harme, forargels') «No hiindignasjon bæskade nissen fløtte te Son!» Sjå 'bætterdø', 'pinade' bitt, stilling på tenner på mennesker og dyr når munnen er lukket bit av brødskiven: bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter at noe biter; fungere; skarphet; bit, stykke: kan jeg få en liten bit flatbrød med smør og sild (flatbrød over og under) kjøttsuppe med gryn betasuppe, kjøttsuppe (også brukt som forskjønna bannskapsord i stedet for 'bætterdø') hain e så uinnerbætt at'n drukne i dusjen. forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Når ein trønder meine nå': forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Når ein trønder nå': bygd, spredtmeine bosetting bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! Sjå 'pittere' kain æ få eit bætt tå kakskiva di? når fesken e villig, da e det 'feskbætt' sjå 'mårråbætt' e det nå bætt i kniven/øksa/saga? kan æ få ein bætta? bættabrød e enormt godt. Prøv med ei skiv' rødbeter te! erte-/ grynsup med grønnsaker, kjøtt- el. pølsbita. Ein sailt sauskank gjær så òg. Kjæm veL tå at ingrediansan e kutta opp i bita - eit 'bætt' bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! Sjå 'pittere' fleir og fleir fløtta in te byan, men heildigvis e det nån som bli igjæn og tek vare på bøgdin og kulturlaindskapet òg! bøgdabekkar bøgg / bøggen bøgg! bøgge bøirn ut bøkkel - bøkle bøyd/krokete spiker bygdeball, av bygd og fra fr., av g.fr. baler 'danse'; finere dainsetilsteilling; gå på bøgdabaill ein som er erotisk aktiv i eit heilt bygdelag skjellsord for politi (av bug; insekt/feil i datakode) bygg! (bydeform) politi bule ut, svelle ut møyesting, å ha vanskelig for/ha problem med å få til noe Du bøkle fælt med henne, sjer æ bøkkel () bøkkelhani bøkkelkusi noe uvørent, klønat, noe vanskelig å få til, sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson Det e nå bøkkel å få te. Sjø 'lag bøkkel' bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta Heimbrygga ord... Byfrøkena på bygdeball: Svetter de alltid slik på ballene, de? Bygdegut'n: Ja, der og uinner arman. bøgdabekkarn fer bekka kvinnjfølkan på rygg - friville Mang i Sør-trøndelag/Trondheim sei «Bøggen kjæm!» Side 53 av 657 naf adj hs bno bno m s ana n s n n mfd mfd m n n s s v s s s mfd f s bno n s bno n s sam n s sam n s sor sor m m s s v fjf ay v hs sor sor n m f s s s Heimbrøggi ol'... bøkkelstaur bøkkeltre bøkkeltre bøkkelvolin bøkkli bøkklin bøkklåt bøkLåt bøksanes bøl () bøL (bør) bøL´n ut (bøLn ut) bøLahank bøLd/bøLdi bøLfauk bølga i håret bøLhank bøling bøling bølk bølk bølkåt bølkåt bøllefrø bøllfrø bøLn ut (bøl'n ut) Heimbrygga ord... bøkkel, kløne; persona som e uhjølpin, klønåt, ohag, klabbåt, klumpåt, knoppelfengråt, keitåt, uvøren, upraktisk, uhag, tung på labben e oft nån orntle klodriana.... 1. bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk 2. uvøren, keitåt, klumpåt, klønåt person bøkkel, mainnsperson som e uhjølpin, klønåt, … vanskelig: å være uhag, upraktisk, treheindt tungvint, vanskelig. Sjå 'krøkkåt' klønete byksende brunstig (om purke), sjå 'hu e i øksen' byrde, noe som du må bære, tungt eller lett utvide seg, øke i volum; overført legge på seg (det motsatte tå å (trestang) 'skromp in') bæreredskap for å bære 2 vassbøtter Bøkkelstauren sætt oft kjæppa i hjula fer ainna følk - og det mer eiller minnjer ubevisst. med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøltre' Sjå 'bøkkelstaur' … klumpåt, keitåt, uvøren, tung på labben det va bøkkli! Det motsatte tå å vårrå bøkklin e 'rasjin'. Sjå 'uhag mainn' har du ti tommeltotta, da e du ganske bøkklåt da! i Namsskogan e ein som e bøklåt,ein som bruke unødvendi' my kræfta ferr å gjerra nå. i Røyrvik va dæm byklåt mens porska e i 'bøl' e kua i øks'n! kain du'tj heint ei bøl ved? Sjå 'fang med ved' ein 'foLing' ved dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess hærmetikkboksen bølne, e'e bærre å hiv'n! Sjå 'å børn' Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre'/'børtre' byll/verkebyll; det væks itj kveisa på bøLda kvinne som blir kåt, som lyster på seksuelt samkvem det væks itj kveisa på bøLda (børdda) hu for nu ruindt i bøgda med bøLfaukan sin. Men nu e a gift og har fått sæ kaill og unga så det heill! bølger i håret; på 'fint' heiter det å lage bølger i håret for hadd du itj naturle bølga, kuinn du lag dæm med å bruk ei spesiell klæmm, vann-ondulering, sjå 'onduler' sjå 'heimpermaneint' bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt med ein kjættingstump på kvær einde og ein krok nederst. Sjå 'bøltre' og kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk 'bøkkeltre' 1. storfe, buskap hele bølingen står ut'nomhus nu om såmmår'n 2. spøk. om mennesker: hele bølingen; alle hurv, gjeng, ein heil haug. / Naboan hadd ein bøling med onga, men heile bøLingen skuill hafft hurv! bulk (i panseret på bilen etc.) det e mang bølka på sykkelskjærman og på bilan bulke så du har virrri ufersektig og bølka bil'n igjæn, sjer æ bulkete bilskjærrmen e bølkåt og skakk bulkete (bil, panser…) spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå 'nysfrø' slut å tuill, dett bøllefrø spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå' nysfrø' slut å tuill, dett bøllfrø 1. ese ut, bulme ut, utvide seg, øke i volum satskainna bølne ut ætti at satsen har gått. Side 54 av 657 sor m s vku n s sor hs hs hs hs n s adj adj adj adj hs adj hs dyr hs hs adj adj s v f ana f s hs f s hs mpl s vku m s dyr m s m s m s v s adj s s adj sor sor n n Heimbrøggi ol'... bøLn ut (bøl'n ut) dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess hærmetikkboksen har bølna ut e det bærre å kast'n! bøltre (bøLtre) bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøkkeltre' kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk bøLøks øksa en bærer med seg (i skogen, Hitra) bønning strikketøyet, strikkinga (også binning) du har med dæ binninga overailt og sett nu og strekke (bette) bønningstekk strikkepinne binnjengsstekk, binnstekk, bønningstekk; strikkepinnj bør noe en bør, påligger som vekt, byrde - også ballast; tyngde det kain vårrå ei tong bør å bårrå skolesækken, men ættipå så bli børa ganske så lett å bårrå! Sjå 'bør' uinner æksæmpel børdd byll, kvise, verkekul (bøLd) det væks itj kveisa på børdda. børddj byll, kvise, verkekul det væks itj kveisa på børdda. børddji (bøLdi) Skjellsord om ein ekkel/ufin/toskete mannsperson. Sjå ein børddi e ein mainnsperson som e ækkel/ufin/toskåt 'røffelhøl', 'kryskjit', 'karåtskjit' børde kvise,kveis) : det væks itj kveisa på børda, sjå 'kveis' børdrøffel skjellsord om en skrytete og overlegen person På Inderøya sei dem «børdrøffel» om ein person som e karavoli og overlegen. børg byrg, (norr birgr; beslektet med berge) stolt I Namdal'n sei mang 'børg' når dæm e stoilt eiler kry. børg' kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita. børshane krysjit, utlånshai børten reservert, avmålt; høg på pæra, arrogant (Hitra) børtre bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre' børtre bæreredskap for f. e ks. to vassbøtter. brukt nedsettende om kvinnjfølk (Hitra) bøs () sur - litt sint, (ty. böse) arg, morsk vess du e bøs verske du litte stræng, morsk, barsk, kvass… Storoksi'n borti gåL'n va bøøs hainn bøsmar bismer, bismervekt... fra vektenheten «bismer» (6 kg), «pund» (1/12 bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. =250 g). ei vekt med vektarmsprinsippet. bøsmer veieutstyr, innretning til bruk ved veiing. bøss rest,søppel bøss (itj det bøss likar) ovehode ikke, ikke i det hele tatt bedre) bøssmar bøt/bøte bøtanes bøtingsvon bøtt med grøn, blå og gul overledning Heimbrygga ord... 2. overført: legge på seg. bismar reparere mulig å reparere/mule å bøt noe som kan bøtes. tulleord; ofte for å narre noen (personer som er litt naive eller lite oppvakte) eit håp om at det kan la seg repareres «Kain du itj' gå å heint ei bøtt med blå, gul og grøn overledning?» Side 55 av 657 hs v vku n s vku vku vku f f f s s s hs m s hs hs f f s s sor m s hs f s sor n s hs hs sor hs lb sor m n n hs adj v s adj s s adj mvl m s mvl m s tuo m s Heimbrøggi ol'... bøtte ned regner kraftig: ei storskur bøtteropp bøvelsknoken bå (nåkkå tå bå:) bå delin bå heinnra bå to bå vona både hedi og kresti gjøre om igjen bøddelens knoke. djevelens knoke. litt av hvert, av begge deler begge delene på begge hender begge to i alle tilfeller både kreti og pleti; kretere og filistere; hvem som helst båeng (bå'eng) tvekjønnet individ; også 'båing'; født tvekjønna - og har ingen ting med sexuell lægning å gjørrå bue, pilbue/pilbåggå, regnbue/rægnbåggå tvekjønnet individ; ogsbåing; født tvekjønna - og har ingen ting med sexuell lægning å gjørrå på begge hender tvekjønnet individ, helst om dyr barn, unger barnebarn, også 'bånnåbåinna' bunnfrosset med barn, barndiger, gravid, på veg; på væg, på tjokken båggå båggåsag bå'heinnra sli båing båinn båinnbåinn båinnspækt båinnåt båkkå bålk bålli (båiLLi) bålljt båls () (bålse, bållse) bånna bånnsky bånnådrag Heimbrygga ord... bake tid, (lengre) periode; godversbålk bolle, kumme bolt, også: skrue skulke/skofte skolen/jobben, gi skiten i, sluntre unna, gå og slenge barna; båinna og båinnbåinna; barnebarna botten opp! Interj.: Skål! Bånnski, også godkjeint som ætternavn! kraftig slag, kjatring, lusing, kavring. når det bøtte ned, så rægne det så my at det verske som nån tømme bøtta på bøtta med vatn ned i hauet på dæ. Sjå 'åvvåbol' det må du bættere, bøtteropp! det vart nåkkå tå bå: litt tå begga dela det to tinga hen har du greie på, bå delin. både kreti og pleti e kæm som heilst, aill slags mænneska; kæm som heilst, det! Brukt mæ'st om dyr i gammeldåggån, f. æks. Gris. Kjøtt å flæsk frå ein sånn smake lite godt… på båggåsaga e sagbladet fastspeint på eindan på en metallbue/metallbåggå Sjå 'båeng' ovaferr båinnbåinna kom på besøk i dag. Trivele, ska må æ sei! E du båinnåt e du også, 'bandiger', 'på tjokken' og 'på vei', 'på væg', 'kommi i omsteindigheita' og 'e med små' - men kæm e' gravør'n? nei, æ må vel te å båkkå, så dæm får småkkå på bakst'n bolken meillom første og ainner værdenskrig va itj så ænkel ein båilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i «Da æ va ønger skulka æ skolen og skofta jobben, nu sluintre æ bærre ujnna!» Sjå også 'bols' naf v hs v hs rfm dyr m s vku m s vku f s dyr sor sor naf n n n s s s adj ana adj ay tpe vku vku v s s s har du ailder fått dæ eit bånnådrag, da har du heiller itj fått dæ ein kavring. Sjå 'sneikavring' Side 56 av 657 m m m hs fam ein kainn opplåvvå at nån sei 'bånnsky' ætter at dæm har tatt eit glas vatn på styrten mens dæm snur glaset på hauet som bevis fer at det e tomt. Men det e ingen vits å be nån om å skåålmed vatni glaset… adj mbf s v fpl hs hs s adj n s Heimbrøggi ol'... bånster bånstimmi bårrå bårrå bårrå sæ åt bårrå på påssårygg bårrå staur bårrå sæ bårrå sæ bårrå sæ åt bårrås te bårstong bårstong bårvinnj båssa-ponnj-sæ båsså båsså ni snøa båsså på båssåkopp båssårøffel båthåkkå båtnspækt båtnøggel Heimbrygga ord... madrass fylt med halm senil, dement, gå i barndommen bære bære, bærer, bærte, har bært oppføre sæ, framtre bære noen på ryggen bære staur; son som Borten gjol det; leda ei regjering med meninger som sprika til alle retninger bolster fra engelsk: lang pute(sofa) eller sengepute «Føsst vaan bærre litti tamLin, men så byintj`n å gå i bånstømmi!» du må itj bårrå så tungt! bårrå, ber, bar, hi berri Kainn du bårrå mæ på påssårygg? Kjækt å bli birri på påssårygg. Per Borten e kjeint fer å bårrå staur (leda Borten-regjæringa som va splitta tå meininga som gjekk i all slags rætninga [på kryss og tværs]). Sjå 'staurbøl' 1. klage, ynke sæ, jamre seg, huffe seg (sjå 'jælme'); Det e det e lov og skrik og bårrå sæ/jamre sæ/sutter litte/huff sæ dersom børa e greit å slut bårrå sæ, klag og syt vess det itj e ondt længer. ailt ferr tung! Ongan (også mang voksne) slute oft å bårrå sæ (ynk sæ klag, «Det va så varmt at aill gjekk og bar sæ.» syt, sutter...) vess dæm veit/oppdage at det ingen som sjer eiller høre på… 2. bære seg økonomisk, stå seg økonomisk, holde hodet over vannet rent økonomisk oppføre seg/ ta seg frem/te seg komme i gang med noe (bers - bars - berris) Når det bårrås te med nå, e det nætt før det ska skje eit eiller ainna; Snart ska e bårrås te med å sætt på vintjerdækk. bære på noe bærebåre bortvinge skaffe seg fordeler (Hitra) søle og ødsle. av boss/bøss: 'avfall av høy og halm' leke i snøen/rulle seg i snøen/baske seg i snøen drive på en ødsel kar, søl bort tid og penger.. skjellsord for ei sløsete kjerring; sløskjærring båtshake bunnfrosset båtpropp, bunnpropp. Toppa i bunnen av båten, der vannet slippes ut. abb hs m s adj hs m v sam m s hs v jo da, butikken ber sæ, så læng supermarskedan itj konke mæ ut med å sætt sam ned prisan ei heill månad eiller to! ein kain bårrå sæ åt på mang måta. Det e lurar å vårrå snillj og god einn å hs klag og huff sæ. Sjå 'bårrå sæ', betydning 1 I mårrå bers det i vei! «Nei, herre går itj an, liggi på sofaen å dra sæ, no må e bårrås te å jørrå nå nøtti. No bers e te byn. Håpe det itj e glatt, da kain e hs bårrås åt grøfta.» (I. M. Hanssen) båssa-ponnj-sæ orke itj på nå meddag for æ hi båsså poinn så gæli æ må vel ut å båsså ni snøa i mårrå. Da ska æ rullj mæ ruindt å vårrå som onge igjæn. Å så ska vi ha snøballkrig å bask snøa -suinnt og artig! båssåkoppan e flenk te å søl bort tid og pæng… hu bruke to fyrstikka når'a ska teinn opp... ælva e båtnspækt, så nu e det trøgt å gå på skeisa båtnøggel e ein trespuns te drenshøle i buinn' tå båten. (sjå 'propp' og 'båtpropp' Side 57 av 657 v v v v hs v sor sor vku naf m n m s s s adj trm m s Heimbrøggi ol'... båtpropp propp nederst i båter, livbåter og anna småbåter båtsaum bått'n i bøtta båttnspækt båttå båttåsup båvenlast cerska chiffongsjæff da bit kaillin dabb tu (dabbas tu) båtspiker så dårlig som det går an, kan vel ikke bli verre bunnfrosset flatbrød med smør, sild og flatbrød over kjøttsuppe overlast (til sjøs) ca, omtreinjt, cirka chiffongsjerf da biter kulda, kulda biter, kulda slår i mot deg dabbe av, dabbe ut, minke, avta, gi etter, slokne, visne dabb tå dabbe av, av gå seinere, minke, slukne, veikne, falle sammen, bli slappere. roes, minkes, slukner, faller sammen dabbas tu daber tu dabre på synet daff () daffanes daffkaill dagja dagrainn dagrappi dagsommårføggel daill daill daill daill daillj bort Heimbrygga ord... avta, dabbe av, minke, falle sammen, 'dabb tu' ser dårligere enn før, får dårligere syn tiltaksløs, lat, slapp; giddeslaus (sjå 'tung i sæssen' og 'bedagele' saktegående en daff, giddesløs person, ein det går sakte med dagen (slutte på dagen) dagrand, soloppgang, strime av lys nårsola står opp villgress, sølvbunke, gress, rapp dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl 1. eit kar, stamp, trebøtte, litt stor trekumme; 'matlaup' Det e æ som får båten te å flyt, sa båtproppen te hissigproppen! Men du får itj proppa igjen ein politisk lekkasje eiller ein hissigpropp med ein rørlæggar, sa journalisten! beregnet for å klinkes sammen med ei ro e ein ting bått'n i bøtta, kain det knappast bli vær/dærlear! ælva e båttnspækt, så nu e det heilt ufarle å gå på isen det kosta cerska huinnerlappen, trur æ med chiffongsjæff, knøtti på hokko, mmmm! Da va'n fin, ja! kaillin kain bit nå ufysele når du e ut på fjorden på vintjer'n æ va rættele rasjinn før i tia, men det dabba tu når æ vart gammel. Vinnj' har dabba tu. «Ein dabbe tå litte med aildern, livets gang det!» det dabbas tu i omnå, lægg på meir ved! Det dabbas tu, itjnå artig længer nu når aill fæstdeltageran hi slokna! det har dabra tu i omna. Kain du lægg i meir ved? synes æ heill på å dabre på synet «Hain e bra daff, må æ sei! Gjær ingenteng og vilj ingenteng! Har itj tetak te nå!» hain kom daffanes bortætter vega... hain sett bære og glane i lufta, ein rættle daffkaill! på slutt på dagja bli det 'itj gjort så my morgengryning, strime tå lys når sola stå opp… i øst. dagrappin e eit vijltvoksanes gras tå slækta Poa Sjå 'augflækksommårføggel' smørkopp, ambar, krukke. Sjå 'smørdaill'/'blængdaill' (sjå 'laup') 2. ein person som det noe med - nedsettende karakeristikk Vi bruke oft nedsættanes karakteristikka om persona det e nå med som vi itj like - og ordet 'daill' e fint te det! Sjå' daill' u. æksæmpel 3. tull, (dijll og dallj, dillj, og daillj) ka e det ferr dijll-dallj du heill på med, din dilljdaillj? 4. tulle og tøyse. Ka e det du daille med? Da æ va liten vart æ dailla my me tå mora mi. Ein ska heiller itj skjæmmes tå at ein vart dailla med (leika og tuilla med) som liten... skjemme bort (om unger); daill bort, sjå 'duill med' og Ongan bli bortskjæmt vess du daillje dæm bort fer my! 'rættele bortdulla' Side 58 av 657 vku m s trm hs naf mfd mfd m m s s adj s s kp naf m f n adv s v v hs v hs v hs v v hs adj vpp sor m s tpe mbf s naf f s tpl nbf s ins m s vku m s sor m s hs adj hs v hs v Heimbrøggi ol'... dainsesko daja (mett på daja) daksing dalagubb dalis dalisa dansesko dagen (midt på dagen) få dagslønn, få arbeid på dagskontoret (NAV) skodde, tåke; skoidd som legg sæ nerri dalsøkka mot kveilds. (Hitra) en som kommer fra dalen, fra grisgrendte strøk dalken dalkmakar ein som bor avsides til i ein dal, som bor i et lite tettbebygd område; Du trøng itj vårrå dalis sjøl om du kjæm fra daLføra som Gudbrandsdalen, Halling-dalen, Mjøndalen, Verdal'n, Østerdalen.. dalte, dilte etter, sjå ækom diljtan ætti' et dårlig laga produkt, slett utført arbeid (Hitra) å dalke, være lite fingernem, ødelegge, skjemme ut et emne som mangler håndlag (Hitra), klønete, uhag person som mangler håndlag dallj dallj bort dalljkaill daLt damdara tasle; fare med tull (dillj-dallj) skjemme bort (om unger) sjå 'heimføding' (Hitra) dalte, dilte etter jålete, lita dame; maleskrin, ei som 'dame-sæ te' dammåt damtekk da'n-der-på-trøytt mange vasspytta/mang vasspytta dametekke, vinnende vesen ovenfor damer trett, helst etter å ha sovet, uvel utilpass, litte i bakrus dangel dangelber dangellass dangelmoilt danserinnepiss daret darill (darril) småtteri skitklumper bak i enden. Sjå 'skorro' lite lass små multebær - histen og pisten; 'drangelmoilt' dårlig, simpelt drikke, tynt skvip; 'sangerinnj-pillj' tøft, stilig liten gutt daljt dalk dalk' Heimbrygga ord... få på dæ dainsskoa/dainseskoa og sveng dæ ut i valsen! Det e mørtt medt på daja nu om vintjern Sjå 'fårrå på dagsing', 'vårrå på dagsing' fer nærmar ferklaring. Uttrøkk frå Frøya: «Det e ailldeles troillsk når skoidda legg kvit nerri lainnskapsformasjonan.» (R.-E. Hovde) Sjå 'goversskoidd' ein ækt dalis har itj så ailt fer mang naboa ruindt sæ, sjå 'avsjæklom'. Mang som bur i Oslo e egentle bærre nån 'urbandalisa'! dalisan bur og trives ferhåpentlevis i dala og dalføret dæm bur i, dæm. Vi har mang dalisa i Norge ; Hallingdøla, Gudbrandsdøla, Østerdøla, Mjøndølinga… Ein som bur i Vera e nok ein dalis, uansjett om ka hain sei om det sjøl, og om hain trives eiller itj. hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten. Det va bærre dalke'; han for med nå’ dalk. hain dalka- bort heile æmne', sei dem på Hitra. Dersom du e enormt lite fingernæm trøng du store æmna fer å få te små ting. vess du e dalken, så mangle du hainnlag. dein snekkarn vi hadd sist, va ein rættle dalkmakar. Vi må riv ned det mæste og byinn på nyttj! ka e det du dallje med, dalljkaill? du følle itj så my med tida, du din dalljkaill hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten. hu sjer ut som ei damdara, sjå 'malerskrin' (Æ kan sei damdara, ja. Du damdara, du. Elvis Presley tralla my på dam-da-ra-ra…) kp m tpe mbf hs s s v naf m s sor m s sor m s n v s hs ay ay v ay adj sor m hs sor hs m sor f s v v s v s n æ e kuråt i dag, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt. Men 'måndåggån kainn vårrå tøff!' sjå 'dengeldangel' «Tørsk dæ godt i baken, så slæpp du at dæm lægg sæ i uinnerbuksa!» sjå 'kjøpamoilt' og 'moiltår' om eks. svak karsk el. ordinær tynn kaffe e.l. Sjå 'jomfrumig' hs ana trm mfd mfd adj n n f m adj s s s s ein liten darill Side 59 av 657 Heimbrøggi ol'... darri(n) dårlig, skral(t), avå å 'dirre' (skjelveI æ føle mæ litt darrin og skjølvin i dag, litte dårle, skral, ja næsten skruhljin! darris kallenavn på 'litjkar'n (tisselur'n), eg ei uttrekkbar stang som går gjennom et hull i darrisvogna vogn med fire hjul; lassvogn; darrisvogn. I følge Tor Erik Jenstad har vogna muligens navnet sitt etter ein darris: litjkar'n nån sei vesst 'darrissen' om litjkar'n sin. Dæm tænke veL da på stanga i ana hølet på darris'n/darrisvogna. Sjå 'slarrin' i motsætning te langvogna, som vart brukt te lasskjøring og hadd to hjul, va darrisvogna ein type lassvogn med fir hjul, dæm to fremstan va minnjer einn trm bakerstan. Sjå 'darrisvogn' uinner æksæmpel dart 1. klatt; dært, ein liten dart med syiltetøy, is, lapskaus… «Kain æ få ein liten dart potemos te?» dart 2. dart, dært, bæsj; avføring frå mænneska og dyr, ælgdart, kudart… darte, drite, bæsje dask, slag daske, slå, denge stor hammer utedo, das kleinchen (tysk): det lille rom, sjå 'do' fadder som er med deg på do, «vijll du vårrå dassfaidder'n min?» Eksamensvakter vart også kailt fer dassfaiddera. Det kom bærre 'n liten dart, da 'n satt på potta. darris (darrisvogn) dart (darte) dask dask daskometer dass dassfaidder dassfluggu dassmort dasspaper dasspapir dativ dativsord (dativsoL) datt tå dattatå? dattentå? dattentåa? dau dau () (da:u) dau () (da:u) Heimbrygga ord... «Ælgen darte nåkka voldsomt» æ fekk mæ ein dask over fengran hain daska te mæ! På barneskolan va det før vanle at dassfaidder'n føLdd med dæ innpå dass når du skuill gjørrå dett fernødende. Ein kuinn også vårrå dassfadder fer ønger følk som va reidd fer å gå på utedassen da det va mørtt og kaldt. Sjå meir uinner æksæmpel «utedoflue» dassfluggua e nok i nær slækt med fraufluggua småfisk, særlig sei i Trøndelag, også sild Dassmort brukes ofte om småfesk som levve ved brygga, kaia o.l toilettpapir kain du fyllj på meir dasspaper på dass? Det e frittj! toilettpapir resirkulert dasspapir tette kloakken og e mang rørlæggeras skrækk. dativ; kasus(form) for det indirekte objektet. Et ord kan dativsforma: boLi. fjøsi, husom, smien, stailla, hønen, hania, jobbom, stå i, styre dativ /ha dativsform i dialekten sin. (både Kluksbakkom, kyrn .... Stå på haun, på flat'n, på skoLa Sjå meir uinner substantiv og pronomen kainn stå i dativ) æksæmpel dativsord; noen: OLet 'Haun' e f.æks' intetkjønn dativ, og Ref. oppi tren, ont i knen osv. Vess oLe slutte på ein konsonant e dativen -i, sluttje på -n ferdi det e ein vokal framom. f.eks. innji husi/fjøsi/nausti. Sjå meir uinner æksæmpel ramla av/ramlå tå (konkret og overført); hain datt tå sykkeln… æ datt tå da hain snakka om … ramlet hun av..., ramlet han av, ramlet han av henne? Kjeint ein som gjoL det (datttåa) fra ein bænk da bænken veilta...! (Og Også i overført betydning: mista tråden… Dattera te hain som veilta på bænken e i fæmtiåra i dag og har fleir datterdattera! Men det veit dæm kanskje itj så my om!) dø daue - daua dø; daue Sjå 'hain hi doi' flat, tam, kjedele (daut) det va eit daut teaterstytj Side 60 av 657 hs m s m s m s hs m s naf m s hs vku abb m n v s v s s sor m s ins fjf vku vku f m n n s s s s n s m spr spr vp hs v hs hs hs v v adj Heimbrøggi ol'... dau føggel dætt itj ut tu reire! daublobleim daubloblemme dauen ner daufesk daugg dauhljravvi dauhogg dauhåss daukjøtt dauLp (dƏlp) daun' tu daupeis daustilla daustillje dautrøytt dauvatn dauvv tå sæ dauvær davras tu davver DDE de' e' bærva de e itj behøvele de e itj så hyggle de fisjles fer mæ død fuggel detter ikke ut av reiret blemme med dødt blod, størkna blod under huden. inntørka blodblemme å være nært døden, holde på å dø (sykdom/ulykke) slappfisk, doven, slapp person; lathans dogg selvdøde husdyr/villdyr. Jon Suul i i Verdal historielalags årbok 1950 har noe om dette ordet. (mul.feilstavet) slaget som du dør av slappe muskler, daukjøtt på kroppen (Hitra) dødt vev rundt sår. også om personer som regnes … dølp, dulp, søkk miste gniste, dabbe tå, miste peppen doven, ubrukbar, lat person blekkstilla dødstille, helt still, knuskstille svært trett stillstand lat, doven, tam av seg vindstille bli svakere minke trøndersk rockeband bart, ikke snø, tørt uten snø det trengs ikke, unødvendig, ubehøvelig det er ikke så greitt det å ha problemer med noe, møes, tøvvles, streve: Det fisjles fer mæ når æ møes så my at de går heilt i baill fer mæ…/Vesst ein e stressa, e det å lett fer at det fisjles fer ein: det går i stå/stokke sæ for ein… de va te høven (åt åm) til pass, som fortjent; det va tepass ferr'n/ferr'a - legg oft my skadefryd og onskapsfuillhet bak… de va truggLi å få te e vanskelig, trøblete, sjå 'traudi' Heimbrygga ord... Kain vel brukes som svar på 'krambua di e åpen. Pass så'n itj ramle ut!» Sjå 'krambua e åpen' blæm med døytt blod. Det e ei innjtørka blobleim, ij nå vær ein det nei.. sjå 'å vårrå dauen ner' kom dæ ut, din daufesk/tetakslaus person Det va hain «Tåskåt-Pelle» som va i Strådalen og «fant døde dyr og fugler»... 'Det er fortalt at foruten kreperte husdyr åt han både jerv, lom og annet han fant som «daulsnravvi», sjå 'døhljkrøtter', 'ravvi' Olav hellige fekk dauhogget tå Tore Hund æ har my dauhåss ætti slankeoperasjon. Sjå 'håss' … som overflødig ved innsparinger, oppsigelser etc. det ei daulp i væ'n. På Verdaln e det kanskje mang som sei dƏlp. det dauna tu i omna, lægg på litt meir ved! hs hs hs hs sor v f f m dyr s s v s adj hs hs n s adj naf f s v det va daustilla da vi ut og feska det va heilt daustillja i rommet da hain byinnt å snakk! det e støggt å sei det, men æ føle me litt dautrøytt i dag naf f s adj hs adj sjå 'litte dauvv' hs s DDE spælle i Namsos i kveill. sor naf det trøngs itj, det e itj så behøvele ferr min skyill. Når æ e stressa bli æ treheindt (klønåt) - og æ møes me å få te det æ heill på med ... Æ har så knoppelfengra og føle mæ så treiheindt at det fisjles fer mæ/æ møas når æ heill på med (prekkel-)arbeide. 'Fisjles e fer dæ, litjtalsjl!' eiller 'Fikjles e fer dæ, litj-talkjl!' Det va te høven ferr'n/ferr'a; Det va te høven åt åm! Det va te pass åt'om! HøvvLe åt'åm (dativ) Hainn fekk som ferrtjent (fertjent'e). der va truggLi å få te e! Rætt og slætt, trøbbli, traudi og trøvvdi! Side 61 av 657 n s adj adj adj hs v hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... de villa te de villa te dehennan e likar enn dedennan deigåt (dƐgåt) deigåtpuppa (dƐgåtpuppa) dein siste avfaL dein store fløttardan dein tian månan det ville gå med det ville gå med disse her er mye bedre enn disse der dein æ ha verri den jeg har vært, slik jeg var før, slik jeg pleide å være deinn pølsa va` itj længer deinn siste avfærd deiræv Dekkdekktimen ikke mer å ta av dekkedaria dekkeder' med dél (lita dél) delk demling den den kom dæm dengel dengel i galgen dengel med dengeldangel (dingeldangel) denglanes denne denne va toki gjort Heimbrygga ord... deiete'deigåt (dƐgåt) deiete'deigåt (dƐgåt)'; deigåtpuppa; store mugga som e jurdiger nybersku, Sjå 'barmfager' farvel, begravelse, gravferd, Sjå 'avfal' den store flytterdagen, 14. april, første sommårdag oktober (som var den 8.nde ) farvel. Sjå 'avfal' velfødd person (Hitra) detektimen, svensk: deckare. Spøkefult: masse krimkrams; dikke, dulle med, forvenne unger liten grøft trekloss bindenagle i tømmervegg der der kom de dingle; sLøng laust hit og dit dingle i galgen dingle, sLøng laust hit og dit med armene/føttene øreringer, nå som sLøng laust hit og dit; juggel dinglende; vaillanes, ustødig den, dette, der dårlig gjort, kanskje ubevisst, men resultatet ble heller dumt og dårlig; toki «Koffer e herran liker ein derran ,da?» «- Jo, dæffer!» «- Men dennin e no my likar enn hennin hen.» «-Dederre e æ ueni ti.» my kain versk deigåt, dƐn e det hvertfaill nån har store, fine og yndige puppa mens ainner har store dessanes puppa, som e stor og formele som ein deig (dƐg). å ta farvæll me deinne værden... Føsstda'n i det nordlige sommerhalvåret, Sjå 'vintjerspåmainn' På nordsamisk: GOLGGOTMANNU. Sørsamisk 'golke' Sjå meir uinner æksæmpel E ittj længer deinnj æ ha verre, æ heilljer. Lure forræsten på om æ nånn gång ha verre det? deinn pølsa va` itj længer å ta farvæll me deinne værden... hs adj hs adj ana hs hs adj sam mbf s tpe m v hs sor adj s delk e ein treklossi ca. 5×5cm stor unsjett ka du meint med det, så vart resultatet toki. Side 62 av 657 s hs f Den tia det tar å skift frå vintjerdækk te sommårdækk. Det va tider det, med detektimen - med Simon Tæmplar og Helgenen, Gulguttene, Sherlock mda mbf Holmes og Kruttrøyk... på fredagskveildan hu har bestaindi mang dekkedaria ligganes fram! Du må itj dekkeder' son med ongan, dæm bli så forvænt! hs ørringan dengle i øran, sjå 'dengeldangel du ligg tyinnt an vess du dengle i galgen! Du kain dengel med fotan, eiller dengel med arman også brukt om jøggel og ainna værdilause pyintegjænstainna, samt om smykka, medalja… Sjå 'stæsj' hin kjæmringa, denglanes på sykkel'n ætti hain hi virri på puben. adj m hs hs vku hs n s v s vp vp v v s vpp vp Heimbrøggi ol'... denne vøle du itj din gutvott! hold deg unna, ikke prøv deg, din drittunge! Sjå også 'vøle' Du vøLe itj å prøv dæ! Du gjær itj å prøv dæ! Itj å borti det denne, din gutlarv! VøL itj orgele, onga, det e dyrt og vi hi itj råa te å reparer'e vess det går suint. dennj denge, slå derimilla ellers derre det der derre det der dersomitj! Dæsromitj) eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke, Vi ska heilst snakk høffle te kvarainner og personle så bainnes æ sjeilden, hvis ikke; dersomitj: vess du no itj passe dæ så… ska du få men ska'n først ta i skikkele: Dærsomitj! du tar dæ sammen, så jæven stryk, kjæm æ å tar dæ… spælle, dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ jammen mæ… gjørrå alvor tå ... å gå mæ ein tur! dersåmitt! banneord, dersom ikke, hvis ikke desferutan ein kop, ein som har lite og inteng med sæ e du ein desferutan, har du itj my å fårrå med desferuten foruten, i tillegg, ellers, 'feruten' på dein tia var porto'n desferuten av almindelige breve' 1 shilling desk disk; bardesk, belligdesk, butikkdesk, feskdesk, frysedesk, Det e mang slags deska. Inaferr dataværden hi dæm også deska; harddesk iformasjonsdesk, isdesk, kjøledesk, kjøttdesk… og helpdesk. Sjøl like e 'belligdeskan' bæst. deslag dess ingenting; ikke noe som helst disse, huske; dessanes dissende (mage, pupper…) i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te ein ainna dag æ kain husk på at vi va oft i leikeparsken og dessa. Men det va før æ fekk ein «Æ sånn sjer atdessmaga. du hi fått dæ ein orntle dessmaga!» «Ja, men itj snåkk du som har desse dessmaga disse, huske; stor, dissende mage; 'dessvom' sånne dessanes puppa, desspuppa!» «Æ satt i dessa og dessa i går dæm med stor dessmag går ruindt og ber på kilovis tå unødveindig vækt. dessmyr desspuppa dessvom dessærboL det bers i vei!! det bles godt! myrtjern som gror gradvis igjen; store, dissende pupper; dissepupper stor, dissende mage; 'dessmaga' dessertbord Det bærer av gårde ... det blåser godt; overført; det er på toppene det er hardest vær, der det blåser mest og størst konkur-ranse, forandringer, utskiftninger, uro rundt folk… det er bedre enn, 'bedre' (komp. av bra) om noe som er; sempelt , veikt eiller dårle, lite tess, om noe som ikke duger til stort… Sjå 'tahjlåt (tasjlåt)' det e ber einn det e bærre tahlj Heimbrygga ord... det desse når ein går på dessmyra det e tungt fer ryggen å ha store desspuppa! nu har du fått dæ ei dessvom, ja. Kor my veie du degentle? Du må itj vårrå 'åkkår'. Du må frampå å bit åttåt. nu bers det e i væg igjen. Det bles godt på toppan, men det e længer ned vi får probleman og verskningan tå ainnerans konkurransetænkning. (Sjå 'bLes godt' det e ber med ein ælg i skogen einn å ha hjort i boksa! «Det e bærre tahlj med hainom' den», kuinn gammelt følk sei. Det betyidd at det va lite me'om, hain va itjnå tess, hain fekk itj te nåkkå, hain dugd itj te stort! Sjå 'å gå i bansdømmi' Side 63 av 657 hs v hs v bno int bno sor m int s prep abb m s ay hs m s v ana ana vpp m s naf f ana mpl hs m mfd n hs s s s s v sam v adj hs n s Heimbrøggi ol'... det e bærre tahljlet med dæ direkte tale til ein person som det er bare småtterier med,en som ikke får til / ikke duger til noe som helst det e fleir daga austom Du ska få ein dag i morra med blanke ark og fargestifter tel Det e fleir dåggå sola står opp i øst (aust) og det kommer tider etter denne austafer… fleir dåggå med nye muligheter, sjanser, det blir vel ei råd!… Sjå østafer samme oppslagsord under æksæmpel det e grei skuring det e grei skuring = lett å skjønne, uten vanskelig-heter, det er bare rett fram uten noe om og men det e hustri kor'n bles. det er fælt som det blåser i dag. (brukes ofte hankjønn om «han der oppe» som styrer været) det e høvvele åt dæ! det er til pass for deg! Dette har du godt av, din…! det e ijt så bLånøye det e itj nå vær det e itj nå å fårrå utme med! det e itj snyitt tu nassin! Det e itj så nætt om det det e itj ut tu veia det e itjnå musk tin længer det e kveill'n! Det e mølder Heimbrygga ord... ikke så nøye, det får hyre - også ikke nødvendig, ikke behøvelig; du trøng itj gjørrå det, hvertfaill itj så nøye (du trøng itj vårrå lik blånøye når du lægg opp fjøsboksa, som når læggnoe oppverre, dressboksa…) det du er ikke dårligere; itj'nå ber heiller En oppfordring til å gå beint fram - ikke gå attme noe: Du oppfordres til ikke gå rundt noe, utmed / attmed, ved siden, langs noe! Du oppfordres til å gå rett på sak, rett fram (beinveien)! Sjå 'beinstølpin' intetet kommer uten Ingenting kommer av seg selv… penger vokser ikke på trær Det er ikke så nøye det er ikke så dumt det er ikke no to, kraft, tæl, 'gøtts', energi, driv, innsatsvilje, sisu, tiltak i ham lenger. det er kvelden, og på tide å legge seg! de maler korn det e bærre tahjlet med dæ, dett fehau! Du må lægg åt/ta i meir! hs PÅ Hitra sei dæm «det e fleir daga austom». Sjå «Det e fleir dåggå austafer…» det kjæm tider ætti i dag, så ein har/får fleir sjansa, muligheita som i «Du ska få en dag i morrå...» Dersom vi itj når å få gjort ein ting idag, så kjæm det fleir dåggå ein kain få gjort det på. det e det lett (ænkelt) å skjønn, uten nån form fer vanska, uten nån om og men; bærre rætt fram, ja, det e grei skuring! «Det e hustri kor'n bles i dag, minstj 20 sekuindmeter i kasta.» «Det bles æ i barten tå, bærre det bli 'vårrånes' te hælga!» det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e så son. Dein straffa e te pass fer dæ når du e så rampåt! (Sjå 'høvele') «Vess det itj e så blånøye, e det itj så vældig nøye!» Nån gånga e det heiller itj nødveindig, behøvele å gjørrå det/at det skjer. «Det e itj så blånøye, så du trøng itj (e itj nødveindig...) å gjørrå det…» Æ foten din ber eiller vær? Dein e vel itj nå vær, næ! Vess du sei «det e itj nå å fårrå utme med!», da oppfordre du nån te å gå beinvei'n, gå rætt fram! (Dein du snakke te har itj nå å vårrå reidd fer og kain gå rætt på sak - og trøng itj å gå ruindt grauten, eiller ha ting (bord) eiller nån ainna/nå ainna te å støtt sæ fast i.) I motsætning te 'fårrå utnom! gå utnom! det e itj snytt tu nassin, bli nå sånt som; pæng væks itj på tre, Itjnå som kjæm tå sæ sjøl! Det e itj så nætt om det e son eiller son, bærre det bli bra! nbf s vor vor hs adj naf v hs adj hs adj hs adj hs v sam v hs adj hain e så gammel og utsletti at det e itjnå særle musk tin længer. Men du sku sjett'n i før i tia, da hain løfta 2 pilskassa i kvar hainn! «no e det kveilln fer gutåm på Oppem.» (gårdsnavn på Inderøya, vart brukt når ongan vist tydelige tegn på tretthet og burde gå å lægg sæ. hs m s tpe m s dem driv og mel konn ay Side 64 av 657 v Heimbrøggi ol'... det e nå hersk! det e nå med di det e nå møkker det e som bainnsatt! det e støgt å lesa når ein et! noe dritt, noe træl, søppel... av herkje; binde eller sy vess du gjær slurvåtarbe og lage te fort og gæli nå som bli kleint og dårle, sammen fort eller binde eller sy sammen fort eller slurvet kain nok resultat kailles fer nå hærk/hærsk! (dritt) det er noe med det, oppstyr, kjas og mas det er noe dritt; skjit, også noe av dårlig kvalitet , ofte uten grunn «Hain Johan Møkkerbakken,va kjent fer å vårrå lortåt. Og så ha'n så dårle hørsel og så lett fer å bli fortåt…» (Rotmo) som besett, pokkers og! Uflaks og! forsterkende skjellsord: som om du va lyst/satt i bainn, og at nån hadd gainna på dæ. Sjå meir uinner æksæmpel det er stygt å lese når en spiser! vi fekk beskjed om at det va støgt å lesa når ein åt. Det va veL ferdi vi itj sku ferstyrres tå ikke-åndelige ting, menn heiller sitti iro og ferdøy maten? det et på sæ det fLøta mæ my 'det blir bare større og større' «det gjorde meg raskere»; fekk arbe te flyt lettar, fekk fertjenst tå det gjekk i ein sveidrei! 1- 2 -3, på en, to tre (tysk: eins! zwei! drei! Feuer frei!), sjå 'svei' Det baille på sæ! Det fløta mæ my at æ fekk mæ motorsag, sa kailln. Nu flyt æ på motorsaga i forhoill te dæm som bruke bærre øks! gjekk det i ein sveidrei, så gjekk det snåft og jessvintj ja. Kanskje det har noe med 'svi' (som i svedjebruk): brenne og 'rei': (norr reið 'ridning, ritt') ridende følge; at noe sviende, noe som brenner går fort - som ild i tørt gress?? det gjær det no vel? Det gjær det! det gjære Det e bra nok?, det heill?, det hyre? Det e bra nok, det heill, det hyre! når syiltetøyet gjære, e det fer seint. Når poffen (satsen) gjære, så sei det poff! Sjå 'ha i gjære' gjær de sæ, da gjær 'e sæ. Det gjær'e, men kanskje itj bestaindig heilt profesjonelt. Men bra nok te at vi godtar det. det gjær'e Er det bra nok?, det holder?, det er tilstrekkelig? Det er bra nok!, det holder! Det hyrer, norr gera; liv og røre; fart (også om enzyma og at ting endre sæ i ein fysisk prossæss) det gjør det; holder seg, bra nok! Men kanskje ikke helt profesjonelt. Sjå 'det gjær-sæ' og 'det gjære vel' det gjære no åt mæ, ja det gjærer nå hos meg; det spinner tanker i hodet, eller så einten e du fernøgd, sur, sinnja... mens du tænke på nå,nå som gjære ruindt er det satsen som gjærer… og ruindt, eiller så ha du kanskje sætt på poff som gjære. det gjære nå veL åt dæ! det er nå vel bra nok for deg!; Denne får hoild, vårrå bra nok fer dæ det gjære veL det er bra, godt nok det gjær-sæ det gnaure det grøftse Heimbrygga ord... det gjør seg,; passer til det knirker, knaser; knåsså, sjå 'gnaur (gnaure)' det meste, den tyngste delen, grøvste, det viktigste, størsteparten - også unyansert, med få detalja, lite nøyaktig tonefaillet du bruke når du sei «det gjære nå veL åt dæ!» vilj-nok avgjørrå om mottakarn tar det positivt eiller negativt, sku'n tru. det gjær'e men kanskje itj bestaindig heilt profesjonelt. Men bra nok te at vi godtar det. dæ gjær-sæ med med øl te maten. Vin gjær'e òg! Det gnaure poinni skoon når gradstokken kryp ned mot 10. (Stod) Nu e æ ferdig med det grøfste!! Da hi æ gjort det mæste tå arbeie, men nåkkå står igjæn! Nu e det bærre detaljan og perskarbeet som står igjænn! Side 65 av 657 ay m s n s hs hs hs adj hs v hs v ay v hs m s v v hs v hs v hs v hs adj hs adj hs hs v v ay adj Heimbrøggi ol'... det grådd ti åt'om det går ferr mæ! det går nån gång han vart sint det går greit for meg, ordner seg, helt greit for meg det ordner seg som oftest, det går bra til slutt det går oinna bakk det går så det snere det hi nu vør det hi nå vør furrkuint det går dårlig med ham; rett dit… vi ikke treffes mer; ad det går i full fart: i all hast det ville ha vært; det ha verri, det hadd virri… det ville vært utrivelig, sjå 'furkunjt (furrkuint)' det hyre nok, tilstrekkelig, strekke til det hæng itj på greip passer ikke, stemmer ikke, er ufornuftig, er sprøtt, er bare Vi resste på haue tå sånn uferstainnj! Sjå meir uinner æksæmpel tull… det garanterer jeg, det kan jeg stå innefor, gå god for Samtale millom far og sønn: Garantert? 100 %! Står du fer det? Ja, det vædde hauet mett på! Kavere du? Ja! Kain du gå god fer det? Æ garantere! E du sekker på det? Ja, breinnsekker! OK! da kausjonere e! det kavere fer det kjæm på eit feitt Tænke du koffert, så går det mæst på sex, men det går der óg . Det går kvar gång, sa kappgjængarn. Ferr ås ainneran så ordne det sæ flæst gongan. Det e trist når utferkjøreran eiller hopplaindslaget slit i motbakk'. Når det sjå 'fælt te snær' konjunktiv om ein tenkt/ønskelig situasjon; det hi nu vør… «Det hi nå vør furrkuint omm ein må ut bærre ti skarrpo ti veri hen å ja!» (O. Stenmo) Sjå meir uinner æksæmpel det hyre ferr mæ! Men det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk! det kleie i fengran det klyvs åt mærja det kom dått på det krisjle i hæsjen kjæm på det såmmå, det skjæl itj nå, såmmå fer mæ! 'Das ist egal', såm tyskeran vijlla ha sakt. 'Das spielt keine rolle' det kommer jeg ikke på (i farten) Nei det kjæm æ ittj i hau (haug). kladde, snøen setter seg fast på skia ; klaiddføre, klabbføre Det e klaiddfør i dag og snøn klabbe'sæ, fæste-sæ, klaidde uinner skia, Sjå 'klabb'. det klør, klår; Det kleie på ryggen, på foten, låret… Når det kleie, e det godt å klø sæ! Og når det kleie på ryggen, kleie æ mæ med ein kjøpakløpinnj. overført, har lyst til å gjøre noe mang arbeidsledige kleie i fengran ætter å få sæ nå å gjørrå. klyve inntil margen, sjå 'beinkløyvd' ved vedhogst kain ein sei 'det klyvs åt mærja' om lettkløvd ved plutselig; (kom dått på mæ) plutselig; (kom dått på mæ) det klibrer i halsen, det klør i halsen. Sjå 'krikjle' det krisjle i hæsj'n. men det e vel bærre ferkjøLels, går no over ska du sjå. det let det låter, fint, høyt, fornuftig, pent…. Sjå 'let' - som låte det li nu te nu.. det månnå bra det går mot slutten, reisklar, parat , forberedt, overført; forberedt for siste reis; døden det monner bra, det hjelper det nyp det 'nupper', klør; genser'n nuppe det kjæm æ ittj i hau det klaidde det kleie Heimbrygga ord... det kan være det samme, 'hipp som happ' Det e my og mangt som let: det let lite, det let my, det let høgt, det let fint, det let jævle, det let fernufti, det let ufernuftig… Bynne å nærm sæ nu…. sjå 'reis'klar' det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Aill månna drar, sa musa og pessa i havet! dein uilljakken naup. Ull kain nyp Side 66 av 657 hs v hs v hs hs hs v v v hs adj v hs v hs v hs n s hs v hs v hs v hs ay v v adj hs v hs v hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... det rinns for mæ det rægne tøLLkniva Det renner meg i hu'. huske på, forekjæm mæ, 'det reinn mæ i hu' , æ husse på', sjå 'husspå' det regner tollkniver; det styrtrægne, det sprutrægne, ei skikkele skur, det hølje ned kanskje nå du hi lagra frå gammeLt atet å som plutsele kjem «rinnjan» frå «bakhauvvet» å fram i bevisstheita. «Det rinns for mæ at nån sa at dæm mått på kontoret når dæm mått på WC!!!» vess det rægne tøllkniva, ja da styrte det ned/styrte rægnet ned. Det rægne blalaus mora-kniva ut`n skaft/rægne bLalaus tøLLkniva feruten skaft. Det holder, det rekker, tilstrekkelig, nok, mer enn nok, så Ja de e nåkkå mengång. E det itj det eine. Så e det det ainnere, ja einnkvart mye at det holder; Næsten te overmål! Ja det går i eitt no. ska det da vårrå. Hi du my' å gjørrå no førri jul? Tja, itj så fuillgæli, men de røkk no te, ja. det røkk itj te det holder ikke, utilstrekkelig, ikke nok Det røkk itj te med ei hælvflask på tri mainn. det røkk te det er nok, det varer, det er tilstrekkelig det røkk te ferr mæ, sjå 'det røkk itj te' det røkk-te 1. holder til alle, nok, tilstrekkelig, det rekker Det røkk te med dårle ver nu. Det røkk-te med sjukdom nu det røkk-te 2. det rykker - i dansefoten, i ryggen… det røkke te i fotan når det gammeldainsmusikk på radio'n det rømmes itj det rommer ikke/det rommes ikke; ikke plass (til mer) Det e fuillt, sei æ! Det rømmes itj lik mang i lokalet einn aill dåkk som står utafer og veinte. det seme frå ytterdøra varm/kald luft, det trekker fra ytterdøra, utstøte, spre, det sème frå ytterdøra; det trekke eiller kjøLe frå ytterdøra. Men det lokte stråle, lukte fra ovn: godt/dårlig. Sjå 'sème' jo nesten litt tå omn og vess en eille/elde hardt. Sjå ' ha rème tu ovna' hs v hs v hs v hs hs hs hs v v v v hs v det røkk da te det sju det sju! det sjø det ska itj aill vala te det skein opp å duLa det skin sundt det skåLLå i takreinna der ser du, sju! forstår du, skjønner du, vet du, der ser du; sjø! der ser du, sjø! det er ikke så greitt det skinte opp og lysna - av dag (dagr) vennskap e.l. går over styr sildrende lyd fra rennende vann i takrennen det slag ingenting; det smeill itj oLet ti åm sagt om personer som sir lite og ingenting, en som du må dra ordene ut av munnen på det spøke fer det spøker for, ser stygt ut for det struinte æ i! det står ittj på det står ittj på mæ Heimbrygga ord... det strunter jeg i, det bryr jeg meg ikke om! greit, alt er bare greit helt greit, OK! Det samme for meg v meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale spr det skein opp og vart dag - lysna av dag. Sjå 'duLgt' naf v hs v hs v hs v hs hs hs v adj adj lyd av rennende væske/av pissing i bøtta. SkåLLå nu bra ni klåssætte hves du e helt sprængt å ja i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te i … det smaill itj olet ti åm, heile kveill'n! Oft likar å snakk med væggen, fer da kain du få litte svar tå ekkoet! «Det spøke fer at det bli rægn i mårrå! Da spøke det fer fjellturn vårres, òg da!» det struntar, jag i, sa svænsken da vi kailt'n sær! Sjå 'struintin' ailt e greitt, da det står itj på mæ å bestæm, heilt greit fer mæ! Side 67 av 657 Heimbrøggi ol'... det søng det synger; øresus (tinnitus), klinger, smeller, hviner; det søng eiller kvin i ståltrådgaLa, og bakom søng skogen… Æ slo i boLet s det sang. det e fælt når du har øresus og det e så det søng i øran. Ein kain også sei at det søng når ei fjer i divan spreng. «Dæm søng, sa vi. Mor sa: Itj nok me at der divan' sLaidre, men haiN lyg å.»A. Skrataas) det unævnelige undertøy i alle varianter det va bærre så det sang det va horribelt! ~ lyden av eit slag, kjenne lufttrykket, sjå 'ørfik', 'ørtæv' før i tia (arv frå Victoria-tida i England) va dæm så præktig at det sku itj snakkas om uinnertøy, og det vart heiller sagt 'det unævnlige' Æ fekk mæ ein skikkele smekk over ørstoLan. Det va bærre så det sang det va i onø'n det va itj setan det va ly'bært i.. det va no ferbaska! det var unødvendig; bortkasta ingenting å estimere, respektere lyden bærer godt i… Det va ly'bært i kveill! ikke som jeg helt hadde tenkt; 'förbaskad', som svensken sa det, av 'baske'; slå. Fersyne mæ! Hæren fløtte! Ferbainna; tonefaillet og volumet avgjær nok kor my ferbainna du e: kraftutrykk; irriterende, ubehagelig, leit, synd, ikke noe særlig; passe dårle, ferbaska og!, det va nu som bærre svarte!, ja så reine besætt Det var noe dritt at det skulle gå slik det va no fertredle! det var horribelt; skrekkelig, hårreisende, sjå 'horribel' det va no sjit ætt det skoill gå sånn det va nu gunåsle titatt det var beskjedent forsynt; at ein forsynt sæ vældig lite, tok litte stakkarsle, lite til sæ.. det va nå te flising! det var noe til fnising; flister, fliring det va nå te jælming! fra sv; jamre, skrike, sjå' jælme' det va rættar det var bedre, mer tilfresstillende utført det viLLa sæ itj det ville seg ikke, gikk ikke, fikk det ikke til det villj sæ alt går rette veien; stang in, lykkes, få til ting det vo det vo likar dett fuLhyinn det ville ha vært (konjuktiv) det ha verri Det ville vært bedre (sjå 'konkjunktiv') skjellsord om en sint person dett håntre! din tosk, tåpelig, dum kvinne som står og gaper Heimbrygga ord... «Skrækkele, fælt, ferfærdele og håreisanes uhøggele at nån kain finnj på å sei nå sånt uhørt! Ja, heilt horribelt!, spør du mæ!» det va ijt nåkkå å ta hensyn te. Ingenting å repekter. Sjå 'e itj setan' det va ly'bært ikveill. Sjå 'lydbært' Ferbaska og! Ærgele! Det va da nu bra utgjort, og da! Pokker! Fersyne mæ, ta! Typisk! Uflaks! Dårle (u)flaks, og! Det va som f...! Filler'n! Det va besætt, og ja! Hainn e rætt ijnnerle på tå hæv! Hæren fløtte! Pokkersmakt, og! Æ har itj oL! Det va nu orntle fertredle at det gjekk son… Ja, det va rætt og slætt syind, trasig, itj'nå særle! Ja bevare mæ, ta! Håpe at ailt går sæ te! Sjå 'fersyne mæ!', 'hæren fløtte' og 'kraftutrøkk' Det va nu fæLt at det skuill gå son. Eillers har vi oL som: fer ille, nå drittjævle, irriteranes, ferbaska domt… som også kain brukas. Nei, de va itj my, nei! Rættele sneppert vae! Du kain itj ta te dæ så lite! Lægg på nå meir på fatet nu! kolles flising e det på dokker!? brukes om folk når de snakke om det såmmå opp og opp igjen Det va eit likar/ber svar. Det va meir tilfredstilljanes svar/arbe det vart bærre 'tras' me'n, hainn fekk itj te nåkkå; det villja sæ itj! «Ailt villj sæ fer hain nu fer tia, så hain får te ailt hain prøve sæ på, ja ailt går rætt lein. Nån dåggåa villj æ sæ, og nån dåggå villj e sæ itj! det vo villjer! ('villjer = bedre) Det vo likar; de villja verri likar at/om dett fuLhyinn, sa vi te ein sijnt person, kanskje om ein som står på hyinne' og kjæfte? tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og og ei tokhøn! Side 68 av 657 hs v kp adj hs v hs adj hs hs adj v adj hs adj hs adj hs adj hs vp hs hs v v adj hs v adj adj sor n s sor n s Heimbrøggi ol'... di dennan di klægryt! di må itj fårrå nålles di dennan va ukjeint. kor e dæm frå, tru? digermægg de der (de andre) ulikandes fyr ikke gjør noe som jeg ikke ville ha gjort. Don't do anything I wouldn't do! (vanlig å si når en skulle ut å reise, ut på sjøen, opp i fjellet…) kraftuttrykk dialektforskjeller, ulikheter mellom dialektene (i Trøndelag) stor kvinne dijll tulle og tøyse ka e det du dijlle og daille med? dijllrin (diLLrin) dikkedara skjelvete, dissete (som ein gelé, feskpudding) dikkedarer, 'fjas, narrestrek(er)' eller av lavtysk dicke daler en spansk mynt, sjå 'fiksfaks' dikkedarer, 'fjas, narrestrek(er)' eller av lavtysk dicke daler, en spansk mynt, sjå 'fiksfaks' utenomsnakk tøys og tull, snikksnakk, visvas, dill, utenomsnakk tøys og tull; (dilljdaillj) tull og tøys, fikse ideer, dikkedarer en det er lite med, en det er lite tak i 1. tøys og tull, snikksnakk, visvas, dill 2. tøyskekopp dildre, disse, skjelve som ein gelé, feskpudding) nå som itj heilt hång sammen eiller va i fasong 1. flesk som dildrer, skjelver; diLLerflæsk; flæsk som hæng og deillre. Koffer må du heile tida sprad-ruindt og vis fram dilljerflæsket dett? lutfesk og eksamensnerva e fenomen der ein kain bruk oLet dillrin. Det e ailltid my dikkedara og unødveindige formaliteta med hain'den, bestandig my unødveindig detajla som må gås igjænom Det e ailltid my dikkedara og unødveindige formaliteta med hain'den, bestandig my unødveindig detajla som må gås igjænom. itj kom med nå dikkedaria! Du, di damdaria! fer nå dillj! ka e det ferr dillj og dallj? Det e my dillj-dallj, dikkedara og fiksfakseria med hain'den… også brukt om ting som ikke va tå høy standard. «Det e bærre dijlldaill med dæ dæ, din tøyskopp!» «Ka e det du tøyse med din dilljdaillj?» feskpudding å gelé'n kain stå å dilljer. Sjå 'dilljerflæsk' Nån sprade ruindt og vise fram dilljerflæsket sett, mens ainner har grevinnjehæng, kalkunhæsj eiller pelikanhæsj. Men har du my dilljdråt lausflæsk, så vises det oft ganske godt - uansjett om ein prøve skjul det eiller ei. Diller de luxe: kokaflæsk i kjøttsup' - e sekkert godt det! … va det å begynn å gjør klar «dimmelænka». fartstid i militæret: blodgut, skvais og veteran ein dopp e ein person som lett lar sæ bløff, imponer eiller bleindes lett tå ainners skryt! ingen vijl bli lik dæ, din fleinskaill! din hånstaur - e eit kvesta håntre! - seies det! Sjå 'hånstaur' ka e du sei, din håtji! Nån sei vesst også 'haji'. di sjøpøls! dialæktfersjæLa dikkedara dikkedaria dillj dillj og dallj dillj-daill dilljdaill holom dilljdaillj dilljdaillj dilljer dilljer dilljerflæsk dilljerflæsk dimmelænk din dopp! 2. kokt fleskebiter i kjøttsuppe; kokaflæsk: dimmelenke, til å telle ned hvor mange dager du hadde igjen av militæret: når du da vart veteran, … fra duppere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre') din fleinskaill! din hånstaur! din håtji skjellsord, om ein person uten hår din tosk, tåpe, mannsfigur som står og gaper Kortform av hånstaur (Roan) Heimbrygga ord... sor fårrå med måt', unga. Dåkk må pass dåkk so dåkk ittj rote dåkk borti nå eleindigheit… (vess det by sæ nån anledning så gjær æ det!) hs sor artig med forskjæLan (og aill nyansan) i dialæktan, sjå 'dialæktfer-sjæLa' uinner æksæmpel, Sjå f.eks. 'u-a og å-a' med åran hi vyrti ei orntle digermægg. Side 69 av 657 f s v f s f s spr sor v hs adj hs m s hs m s hs hs hs hs sor hs sor hs hs m m n s adj adj adj s adj s v s hs n s mfd n s kp f s sor m s sor sor sor m m m adj s s m Heimbrøggi ol'... din klabb! din oppstopparnassi! din perrill! din rauræv! din råddå! din salamander! din sjarlatantater! din stut! din såle! distriktsbefruktar ditt daffhøL! ditt dævglæfs ditt gnagsår! ditt håntre ditt mehe! ditt rævhøL ditti ned frå himmela skjellsord: klønete mannsperson (din klæbb!) skjellsord: din viktigper! skjellsord (en lit fisk, småfisk) skjellord om en rådhåra person din råtass! brukt om kulturfindtlig og trangsynt menneske «juksetater» kraftuttrykk kraftløs person, stakkar, ein såL distriktsbefrukter; Bøgdabækker; avlsver (Hitra) skjellsord om en lat, tiltaksløs person skjellsord masekråke, masete person; ein som har gnagsår på tunga, oft ein møteplagar din tosk; toskhau din tosk, dumrian, din sål! bannord (fra norr rauf 'hull, åpning') ramla ned fra himmelen; overraska, forfjamsa, himmelfallen, forbausa, litt forskemt ditti ned og kimmi bort ramlet bort og kommet bort - sies ofte når småting, mynter, nåler… ramler på gulvet og «blimosta bort» ditti tå ramlet av, overført: mista oversikten, divan djuping djupleinnt djupleinntj do do dobbelknæpt dogg i logg Heimbrygga ord... sammenhengen sofa uten rygg en som ofte går dypt seriøst, alvorlig inn i saker og ting, en som har djupe svar og djupe spørsmål rikelig med matjord rikelig med matjord 1. do, dass. WC, klossett, avtrede. Das Kleinchen (tysk): det lille rom 2. Imperfektum 'do' - perfektum - hi doi; Hainn eller ho doa , vart det sagt. dobbeltkneppet at det er drikke igjen på tønna eller kaggen får du'itj te de, din klabb!? Sjå 'klabb' og 'bøkkelstaur' nassin pekt opp sjøl om en bøyd sæ ned. ha dæ uinna, din perril! Det e itj nå videre fint å sei: «Ha dæ heim å speil dæ, din rauræv!» sjå 'råddå' ein stuppul og ein hoLLopaidd!? det spørs om det e rom fer sånne begrep? Sjå 'jehuk' e du ein såle e du også ein såLdomm. Sjå 'såL' ein som e ganske så sexult aktiv i heile bøgda! det e nok itj så my tak i daffhølan Ei blodblæmm, fotblæm - eiller ei maskråk, person som som gneg på det såmmå og sei ting omat og omat… ei overlegen klyse som tru hu e ber einn aill ainneran. eit mehe e ein som diltje ætti og itj har egne meininga. Sjå 'mehe' du sei itj 'dett rævhøL!' te nån du ønske snakk seriøst med! hain såg minjsnt lik ferskræmt ut som hain hadd ditti ned frå himmela - og at det va huinner år sia nå sånt hadd sjett sist… Spør Majestetix! Spør du mæ! (høvdingen te Asterix og Obelix…) På Frosta sa dæm vesst'ditti ned og kimmi bort', på Verdal'n har kanskje 'ditti ned og kymmi bort' nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen! djupingan kain kanskje versk tongsijnna og alvorlig, men har oft svært greie på ka dæm heill på med. sor sor sor m m m s s s sor sor sor sor sor hs sor sor m m m m m m n n s s s s s s s s sor n s sor sor sor n m n s s s hs adj hs cp hs s møi m sor m s s Do' av «to do, gjøre» på ængelsk. Og 'dass' - som betyr det såmmå, kjæm eg. tå «Das Kleinchen» på tysk; 'det lille rom' - der du gjekk og gjoL unævnelee ting: 'Gjol i frå dæ!' Va litt meir respektfulljt ennj daua, som skollj brukas bærre om dyr. Hi in doi? Ja, de e fleir år sea hain do. æ har en frakk med dobbeltknæppa knappa Side 70 av 657 abb hs n v vp adj Heimbrøggi ol'... dogglabb doi doinner/dunnjer doinner/dunnjer doinner/dunnjer doinner/dunnjer ein grasplante, sølvbunke dødd dundre, brake; dundring, brak, bank, leven ei ferm dame rødsprit; rein etanol etanol, men tesatt stoff som skoill gjærra det uægna å drekk.... doinst dunst; duinst, eim, fæl lukt doinste dunste, duinste, eime doinste bort dokk dokk e utiåm dolsi dom ut sæ sjøl dunste bort, fordampe bort, vekk dere. dere kjører vel dere? dere er i god tid (tidsadverb?) jente dumme ut seg sjøl, ikke ta seg seg selv så veldig alvorlig/seriøst; Det er bedre å dumme seg ut selv enn å bli dummet ut av andre! dommander domp dompapp dompapp dona dongpuling doning donk donk donk(e) donkraft/domkraft dop dop dophau/dophue dopp dopp Heimbrygga ord... herje, bråke, husere lyd av noe som faller ned dompapp: fugl domsnill person … dugnad gruppesex kjøretøy (doningen, doninga, doningan) 1.dunk, tønneforma kagge, burk 2. lyd (jf norr dynkr 'dunk, ståk') bank; kakk, slag 3. å slå, å støt(e), å bank(e). jekk (biljekk…) dope, sløve ned selve dopet = narkotikaen om personen som doper seg, eiller ein som har … duppe; flesk og duppe en liten lur (sjå 'fesksnørdopp') sjå 'do' og 'hain hi doi' ka e det som dujnndre frå nabo'n? ei donner e ei meget ferm dame Ei flask doinner å 10 roilla dasspappir, fer alkisan fekk sjuttu tå å drekk detm med DET hæfta itj... Æ sei heiller: Slut å drekk farle dujnner, gå på polet istan! dæ e ein fæl doinst tå dein spiten du hi med dæ heim! Nån eilder følk sei 'doins' fer 'doinst' det doinste (duinste) fælt tå my heimbreint. Det doinste støgt tå poffdonkan, òg! vess nå står ferr læng, kain det doinst bort heilt, bli heilt vækk dokk kjøre vel dokk? vest nån kom fer tile før i ti'a, sa vi oft: dokk e utiåm - i god tid! det e ber å dom ut sæ sjøl einn å bli domma ut tå ainner! Dein som ailder tørs å domm sæ ut, trække sæ oft tebake ferrdi hain tar seg sjøl vældig alvorle eiller e litte reidd fer å vis at hain sjøl kanskje itj dug/itj bestaindig e dein bæste!? før va det va heilt vanle med dompapp på føggelbrættan på vintjer'n det e mule at hain e så snillj at hain lett bli utnyttja? dugnad kommer av ordet dygd, duge til noe itj dein mæst utbreiddte forma fer sex! æ har ein fin, gammel doning i frå 6-talet. Heilt topp å kjør! oLet bursk vart også brukt. Donk e bærra ei ainna betægnels slut å donk son i væggen. Æ får itj såvvå! Æ donka te'n i hauet… = narkotikaen eller rusmiddelet som brukes … så lite ressura at det verske som ein e dopa. Æ like å ta mæ ein meddagsdopp ætte æ har itti flæsk og dopp! det e gått å vok'n opp ætti ein liten ferrmeddagsdagsdopp/meddagsdopp eiller kveildsdopp Side 71 av 657 hs naf hs sor n f v v s s mfd n s naf m s hs v hs v adv s tpe sor f vor orn sor m m s s m m n v s s s v rus rus sor mfd n n m v s s s s hs m s hs trm vku hs hs Heimbrøggi ol'... dor dora tu dore åt dorin (doråt) dor, stålbolt med kjegleforma spiss (ty Dorn) besvimte, mista bevisstheten, dåna falle bevisstløs, besvime, dåne føle seg uvel, sjå 'dore tu'; æ trur æ dore tu!, 'æ trur æ dåne!' (sjå også 'orin') liten lampe med dårlig lys småsove, «late seg; kjyra legg å dormes æ i sola. Hain legg ferr de mæste å dorme nedi sænga! uklart, disig 1. liten mengde; ( blanding eng. dot 'flekk' og lty dutt 'tykk klump, kloss'); klump, tjafs: ungkarsoreningas internettadress: www.ingen.no (ingen.dott.no) dor'n brukes bl.a. te å slå innj spiker og utvid høl. Sjå 'bruk dor på' Hu gamle Gurine dora tu, å ramla atet innpå Domus æ trur æ dore åt, æ trur æ 'dåne' 'æ trur æ dore tu' ('æ trur æ dåne!'), bli kanskje tå nån også brukt som eit uttrøkk fer ferbauselse' istan fer: 'Nu vart æ overraska, du!' dott dotti dotti tå dottsup dra fela åt sæ 2. dott,fjott, fjols, mehe, tosk, tufs, tuillhau, ramla ramlet av, overført: mista oversikten, sjå -ditti tå' av tysk 'tod', - når viltet er felt. Sjå 'dåttsup' ombestemme seg, angre, trekke seg, 'gjørrå ei kuveinding'. hu e bærre ei usedvanle usjølsteindig og viljesak dott! sor æ har dotti og slått mæ. nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen hs dåttsupen tas når ælgen e skutt og har dotti/dytti!! mfd Hain dømt tu, dømt tå, angra sæ, ombestæmt sæ, slo det frå sæ, trækt sæ... hs dra hanske dra te Moss! drabele barneleik glede, begeistring over noe! veldig, meget, mye dra te Moss fer ei ælgjakt! det va en drabele porsjon. dragmerr innretning for å dra sjøredskap over og inn i båten, tilsvarar vadbein dragmærr dragne til draL draL' (dra:L) merr som trekkdyr komme seg, friskne, bli frisk sommel, noe som drar ut i langdrag kanskje av å 'dra ut' og 'legge bort'? somle, ha vansker for å komme i gang med noe, være sein/treg, tulle bort, dråggå ut/hal-ut tia, sjå 'drogse' komma sæ, bli fresk att Kolles dral e det med dæ? ka e det du drale med? ka e det du drale med? / Æ må veL dral mæ te å gjørrå nå, da. Men æ kjem itj i gang me nån teng, berre går å drale, ferr det mæste. itjnå draling her nei, fullJ fart med støvsugervalsen. Sjå 'pjaske' dorme dorme (dårme) dosigt dott draLing (dra:ling) draLint draLkaill Heimbrygga ord... somling, uthaling av tida noe som tar eller noen bruker enormt lang tid, person som snakker/gjør mye irrelevant mens det drar i langdrag vku hs hs m hs s f Men vi som har nok å stå i med, veinte med dein dorminga te vi kjæm på gammelheimen, vi!» når brijllan bli dosigt, kainn du bærre puss dæm døtte mæ ta, vi har mang dotta i Trøndelag: bomuillsdotta, dott.no, dott.com, grasdotta, høydotta, hårdotta, kailldotta, kjærringdotta, lodotta, nabodotta, oilldotta,politikerdotta, premiedotta, uilldotta, skydotta, smådotta, stordotta, tåkdotta: Døtte mæ ta, sa æ da tainn-lægen min døtta ein dott inn i gapet mett førri hain bora. Itj va'n hotentott eingong! Det vart my draling i skolveia, på tur heim sjå 'dral' og 'tøy ut tia' hain e en rættele dralkaill, ailt går så seint at æ bli såå utølmodig! Side 72 av 657 vp vp adj hs v adj s m s m v vp s s m v bvl hs ay dyr adj adj s hs s v v adj hs v hs hs adv adj sor f f m s Heimbrøggi ol'... draLkopp somlepave, «sinke» dralsanes slepende (hain kom dralsanes med …) drassanes drangeL gå sakte, drive, drøle, daffe, være giddesløs, være sein; Dein som drangle, går fer 'hælv masjiin'. småtteri, f. eks av bær, sjå 'drangeLmyr» somle bort, rote bort person som drangle, sjå 'drangeL' lite lass ein som utsetter ting i det lengste myr med lite multer, langt imellom bærene person som drangle, sjå 'drangeL' dresin, (fr draisine, etter den ty. oppfinneren K.F. Drais von Sauerbronn, 1785—1851) drangeL drangeL bort drangeLdaillj drangeLlass drangeLlaup drangeLmyr drangeLpave drassin (dressin) dravelanjt dravvel dravveldaill dreg itj snærken tå kaillgrauten ørefik noe godt, eg. en del fra ystingen på sætra person som liker det som er godt person som har lite tiltakslyst, lat, lite tiltaksløstin, trægost, sjå 'dralkopp' og 'sommelkopp' drekk drekk sæ fuill drekk tu drekk vatten (tå bækken, sprengen…) drikke. meir vulgert.: supe, bæmmel, sjjænk sæ… drikke seg full, sjå 'sjænk sæ fuill' drikke ut drikke vann; Nån drekk vatten frå bækken, blækk-østra, koksa, vassausa, vassøstra… drekkarbøy drekkarkul dreks dreppel dress-opp sæ drettstikke dreven drevmjill fyllekule, rangel (over en periode) (Hitra) fyllekule, rangel (over en periode) ingenting å ta til med: søle ned/dryppe smått dresse opp seg, pynte seg, iføre seg finstasen stikke til å sette gjennom drettlykkja dreven, kyndig fokksnø Heimbrygga ord... dralkoppan somle så my at dæm sjeilden kjæm te rætt tid! Dæm står vel sjeilden i bresjen fer nåkka som heilst, heiller! også drassanes… Drangelkaill'n gjkk no der å drangla og lætt timan og dagan gå, og itjno vart gjort.» det va bærre nå drangeL å finnj. «Æ hi drangla bort nøklan.» en som utsetter ting i det lengste, ein drangelkaill i dag hi æ med bærre eit lite drangellass du sett nu bærre og sjer tomt ut i lufta, din drangellaup! vess du plukke moilt i ei drangelmyr, finnj du fint lite moilt. en som utsetter ting i det lengste ein dresin e ein lett skinnegåanes vogn eiller sykkel - som brukes tå skinnearbeideran i Jernbanen, NSB. Før mått dæm stå og trå, eiller sparsk ifrå med fotan. I dag har dæm sjølvsagt motor. sor drekk ølet før det dovne, kyss jeinta før hu sovne! å drekk sæ fuill e itj nå lurt dåkk må drekk ut, det e meir gosdsaka å få Nån drekk vatten dirækte frå bækken eiller dirækte frå sprengen - og ainner igjen drekk tå bæger, glas, flaska, krus, koppa - bærre du får i dæ nok væske så. ædrekkarbøy' kjæm tå 'bøy’ raptus, ri, hain hadd ei ferfærdele drekkarkul i heile førrivækkan fer bærre å dreks ætti veia det drepple tå takreinna «Æ må vel gå heim å dress opp-mæ te kveilla!» og feste slede og skåk med Side 73 av 657 s hs v hs v hs hs sor n s v s s sor naf m n m f trm n s n m s s v mfd sor ein sommelkopp dreg itj snærsken tå kaillgrauten; men så går det itj så fort heiller, næ! «Hain rir itj såmmå da'n som'n sale på hæsta!» «Hain fainn itj opp krute, men sto nert da det smaill!» Sjå 'traukan' m s s hs v hs hs v v s hs v hs hs s f v v hs vku f nav f s Heimbrøggi ol'... drevna/drævna drevvelaint dribblar drillj dringel drita foill (drita fuill) driti på draget dritsmart driv kvit (drivkvit) aktivitet gi ørefik dribler, ein som dribler. fotbailluttrøkk: drill, handbor, sjå 'borvinnj' en molte her, en der dritings, sterkt berusa (dritfoill/dritfuill); dritings gjort en feil, tabbet seg ut, trødd skikkelig feil; dumma seg orntle ut veldig smart, lur, flink, sjå 'framtøk', 'gauv', 'gluping' helt hvit, bleik drivanes drivannes drive drive harselas med flink/dyktig, bæredyktig: kommer i full fart drive, driver, dreiv, har drevet spotte, gjøn med, drive ap med (av harselere) drivkvit droddo droggo drogsa drol (droL) heilt hvit noe en drar med seg lass brukte lang tid, halte ut tida, sjå 'draL' sted med mye molte (og anna bær); oft i ei døLp i tærrenget. På svensk betyr 'drol' sump, myr eller våt eng. Etter kor i terrenget drolet ligg hen, kain det vårrå snakk om myrdrol og skogdrol. Ein riktig god bærplass bli eit goddrol eiller stordrol. «Æ veit om i droL bortafer Kråksjøåm, men der e det å sjett bjønn, ailtså!» druilt' dryg dryg over magan dryg ut drygen drygen dryL ut (dryL-ut) Heimbrygga ord... drulte, tung, rund jente (fra nederl drol 'rund'?) drøy (i meste laget, overkant mye), som varer stor over magen; gravid drøye ut tid, trenere 1. langvarig, langtekkelig, slitsom; drygin; drøgt! 2. godt, og vel, imste laget, overkant: Karsken va drygen stærsk. Hainn va drygin lat stoinnomte… kaste ut, slenge ut, slå, slå ut (idrett) drillo va ein stor-dribblar med fotbaill'n borvinnja e forgjengarn fer moderne elektriske drillja (drijj'n) si vku hain e drita fuill igjæn/drita foill igjæn Va det hæsten som dreit på draget (sjekern) - eiller matrosen oppi bommen som først dreit på draget (tauget) - Ja dreit ut sæ? det hjølp'itj å vårrå dritsmart, vess du ikke e rektig klok. e du driv kvit, e dæ bærre æ lætt tå sæ skjorta og lætt sola gjørrå ræsten. Ængelskmeinnern e itj driv kvit, men rau som hummer. gården e drivanes… hain e ein drivanes kar. hs s s s adj adj hs vp hs adj hs adj hs v hs v s driv, dreiv, hi drevvi dein som driv harselas med følk (driv å harselere med følk) risikere at ein bli, spotta og gjort nar tå sjøl! da vi va sein i skolveia, så drogsa vi (draLa vi) Når vi plokka moilt og fainn eit fint område kailt vi det fer 'drol'. Dein som kom over det føst ha rætten te å plokk'a. «Drool e vældig kjent i Verdala: Moilt-droL, typpber-drol, joLber-droL, bLåber-droL. Det sei vi den dag i dag hen!» (A. Bergsmo) ( Sjå 'setertaudrolet' og http://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/drol/) m m naf n s slank dæ, di druilt! det va drygt (drøgt) 100 persona og såg på fotbaillkampen sor f adj … slik at ting tar unødvendig mye tis. Sjå 'dral' «Filmen vara drygen læng, æ synes også mang følk kain vårrå drygen, sein og langtækkele tå sæ!» «Det kainn vårrå langt å drøkt å gå når 'n ska ut å pLokk moilt.» det synes e i mæste laget, ja koste drygent my! Hu va dryg over rauva. hs v adv hs adv hs v hain dryLa ut baill'n te langt over metta (på fotbaillbannen...) hs v Side 74 av 657 Heimbrøggi ol'... drylert dryp drækti dræmm-te dræmna dræms hardt slag, av dryle; kaste, slenge, slå dryppe; det dryp frå taket når sola … gravid (om dyr) slå til, kontant reaksjon aktivitet 1. tremse på/ dra på noe tungt eller en unge; fæmtehjulet på vogna 2. slønge; kaste tungt kar som ikke er gift æ fekk mæ'n drylert i blautmagan så æ kveilla. når det rægne på præsten, så dråppå e på klokkarn/dryp det på… drøgt ei mil e omtreint 11-12 km. det vara og det drøgt og det tok drygent med tid, men så e'n kjeint fer å dryg ut tia, óg da! hs adj hs adj drøip (drøip auan) drøL (drøLe drølin drøppert drøs' (drøse) drøvtyggera drøvvelllaup 1. i overkaint, godt og vel (om mengde, lengde, tid) 2. drøyt, drygen(t) - varte lenge, sjå 'langdrøgt' og 1langtækkele' dryppe dråper (dryppe øynene) drøle, hale ut tiden, trenere ein som e sein med å få te ting: gonoré, kjønnssykdom småprate uformelt, sladre, skvaldre, somle, drøle planteetere/drøvtyggere en som får lite gjort (Skatval) hs hs hs hs dyr m v adj s v s sor m adj drøy dråddåjælk dråddåværg dråggå dråggå in åran ublu, saftig, grov, rått person?? person dra; ka e det du dreg på? dra inn årene, trekke seg, legge opp; pensjonere seg sjå 'dral' du e så drølin! Drøppert e itj det du skryte mæst tå. har mang ferskjellige betydninga - itj spesielt trøndersk Sjå 'plainteetera' drøvvellaupan på Skatval går vel og drøvtygg på tenga, og det pleie jo å gå heiller seint! det va ein drøy pris, drøy reint', og ei drøy histori' Sjå 'jælk' dræms dræmsi drængkaillj drøgt drøgt det va tungt og dræms på /dråggå fram dæm tunge ørderstrangan hain dræmsa/træmsa boka i gølvet drængkaill'n e ungkar og spælmainn inte hain meste grepet… og får-sæ dam' e dét nå å fårrå å dråggå på?. sei du at du snart ska dråggå in åran, trur æ du tænke på å trækk de, lægg opp (fra arbeidslivet) dråggå tømmer på dra tømmer på isen/dra tømmer mens det er tele i bakken når vi dreg vi vi tømmer på isen, sørge vi fer å få heim tømret førri det bli spekja fer tiigt-dvs førri vår`n kjæm fer alvor! dråggå tømmerstokka snorke (ofte fordi en har søvnapne; «snorkesyke» det hørres godt når nån dreg tømmerstokka. Æ e operert fer søvnapne, så æ veit litte om det…: Nu dreg 'n far tømmerstokka! dråggå ut hale ut/trekke ut tida Slut å dråggå ut tida så jævlig, vi har my vi ska rækk i dag! dråk jente dråppå 1. drepe, dreper, drepte, har drept drep, drap, hi dreppi dråppå 2. dråpe (vann, brus; drekkvara, øl pils, sprit, vin….) kain e få mæ ein dråppå te nu før æ lægg mæ? dråppå dryppe frå taket når sola begynner å varme det dråppå (dryp) frå taket nu når sola byinne å ta. Heimbrygga ord... Side 75 av 657 hs hs n s v v hs v hs hs v adj sor m m adj sam v hs v ay v hs hs sor hs mfd naf f m v s v s v Heimbrøggi ol'... dråppåreinn takrenne dersom de e rektig faill i takreinna, så rijnn rægndråppåan rektig lei òg. dråppåsnør dråppåtekke dråps dråpspåsså dråpstrut dråsså (dråsså på) du e itj snau! snørr som drypper reparering av spontak: dråppåtække drops, smådrops dropspose, godteripose; påsså fer å ha påssågodtet i: godteripåsså, gåttapåsså, gåttåpåsså, spisspåsså - aill påssåan e i papir dropspose, sjå 'strut' bære, bære tungt du er ikke lite frekk!/ du æ'kke snau! «Tørsk tå dæ dråppåsnøret, det skjer så støgt ut!» å dråppåtække bety å reparere spontak kain du kjøp med nån smådråps i laus vækt! før va det mæst små spisspåssåa i papir dæm brukt te drops og ainna godt/godis/gotteri/slekkeri/slikkeri (påssågodt). I dag e påssåan meir avlang - og rømme meir. spisspåsså/trikaintpåsså med gåtteri - gjern i laus vækt ka e det hain kjæm dråssån på du e itj snau, du som skyille på aill ainner! Sjå dæ i speilet, din fleinskaill(e/i)! du e som poteta du gjær itj å kom i kveild! brukbar til alt; du er som poteten - brukbar til alt du trenger ikke å bry deg med å komme kveld! (Det har ingen hensikt, jeg er ikke hjemme, lukker ikke opp… du gjær itj å prøv du gjær itj å vårrå så karåt du må ikke våge! ikke prøv deg! Ikke kom her! du trenger ikke være så karete, tøff; æ bryr mæ itj om ka du heill på med, æ estimere itj såndre følk som dæ…! du e som poteta, kain brukes te ailt vess du tænke dæ, våge dæ på, prøve dæ på å kåmmå i kveild, har det ingen hensekt! (Uansjett om æ e heim eiller itj, så lukke'ætj opp! Itj fer sånt besøk, næ!) du gjær itj å prøv heiller fy, itj prøv dæ! Uansjett ka du sei! Æ bryr mæ'tj! Æ ainse itj såndre som dæ! Du e og blir ein sålhel, ein stakkar og uvesentle pappfigur! Sånne kalhau og åndsferlatte nepa som dæ! Vess du sei «Du kjæm dæ», har hain du snakke te framgang, vyrti flinkar tå nå, eiller vyrti freskar (frå 'sjukdom'). «Akt dæ sjøl du, æ hi ein bror som e my stør og tøffar ein dæ!» «Pass dæ sjøl, du! Æ e itj reidd såndre jypplinga, som dæ!» du må gi dæ tøLa og veint på din tur! / Ta dæ tia te å veint! fer da bli det oft at det bli 'flyg opp som ein storføggel, og dætt ned som en sjuttutrast! Eiller 'opp som ei løv, ned som ein skinnfeill!' Men som oftast e det vel fertjent! du kjæm dæ du kommer deg, blir flinkere, har framgang på noe, sjå 'kjæm dæ!' du må akt dæ! (ofte en trussel, men også en advarsel om ting kan skje) Pass deg! Ta deg i akt; 'akt dæ!' du må gi dæ tøLa! ta det med ro, vis tålmodighet! (tøL utan) du må itj flyg høger en om en som har vært «der oppe', «langt oppe», men har vængan ber kommet seg ned på jorda igjen: Det e itj lurt å skryt og overdriv å prøv å vis sæ ber einn ein egentle e! du må skoffel på! Du må ta i! - hardere!, gi fuill spik! Gi mere trøkk! Du ska hør på når gammelhoinn' gjøy du ska itj ler far din å gjørrå onga du ska itj svært nån du skal høre etter når voksne folk snakker (til deg!) gjøy: av gjø; bjeffe, (norr geyja), glamme du må ikke tro at du vet mere enn andre Heimbrygga ord... Du må skoffel på! fuill spik! få opp farta! ta i litt meir! få rauva i gir! Opp med tæmpo! Trøkk te!... Sjå 'foill spik!' Du skal sjå opp når gammalhunden gøyr! (spelet om Heilag Olav). Det kain lønn sæ å sjå ut óg. dein som abseluttj ska ler far sin å gjørrå onga, har my å ler hen i værden. du skal ikke sverte noen, baketale, snakke stygt om (særle det e itj fint å baksnakk følk, heiller itj å spre falske rykta! Da e det my finar om følk som itj e te stede) med ros, skryt og framsnakking! Side 76 av 657 abb f ana ay mfd n f s s s mfd m s mfd m v adj v hs v hs v hs adj hs v hs s hs f v hs v hs int hs v hs s hs v Heimbrøggi ol'... du sæll silD du vart med dæ! dubbel (dobbel) duggurd (dugurd) duinder duinst duinste duinste bort duLgt dullj med (duill med dull med) dullu låt (dullu låt) duLLu/duLLugt dumdresti dummast bonan får støst poteta dupp dupp (duppe) duppedingsa duppeditt dupper' durabel durabelt durabelt uver dusemang dusinvara dusinvare duskrægn Heimbrygga ord... varsel om åpen smekk, krambu, gylf, stailldør. - Krambua di e åpen. Æ skjer du sæll silllj! - Javesst, ska det vårrå ei kryiddersillj, fer å kryidder telværelsa litte?» Sjå 'krambua e åpen' paff, opprørt, ferrbausa, skræmt, mista fortfestet æ såg at du vart (litte) med dæ. Sjå 'æ vart med mæ'. eit garnfløyt , ved fiske; det e et laga trestykke som tauge døbblan va ænklar å bruk når det va skeinis istan fer blåsån, da døbblan fæstes i når vi sætt garn. (I Belgia e 'Dubbel' eit øl - men gjekk lettar under isen. Blåsån koinn frys fast å dæm. Eit 'garnfløyt' sei dæm det bli dublering og dobbelføring, det!) på Hitra. måltid i 11- 12 tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid'), sjå 'itj snart får vi duggurdsmat; sildj, potet, flatbrød og vassup'. sjå 'måltid' og færdi med dur'n enno' 'duggurd og måltid' uinner æksæmpel hjemmebrent slut å drekk farle duinder, gå på polet istan! dunst, eim, stank, styg lukt det kain vårrå ein støgg duinst frå heimbreint. duinste, fordampe, lukte støgt, eime, sjå 'doinste' det duinste støgt tåmy heimbreinnt. dunste (heilt) bort, fordampe bort, vekk vess nå duinste bort ferdampe vækk, bort dulgt (av dølge: skjule) dunkelt, skjult, med skjult innhold, Det dulgt tenkte er det dulgt sagte. (Ibsen - fra Sokrates?) Sjå 'det skein opp uklart, upresist, mistenkelig; suspekt å duLa.' dulle med, stelle og småprate, vise overdrevet omsorg for Slut å dullj med ongan, dæm e itj så dom som du trur. Duille du fer my med unger. Fereildran dulla my me mæ … dæm bli dæm 'rættele bortskjæmt'! Sjå også 'daill' dyp tone svak, utydelig ivrig, djerv, pågående, dumdristig, framfus hain e dumdresti og framfus dummeste bøndene får de største potetene mang sa før atet at det va frostingan som fekk støst potetan.Om dæm va dommast bonan òg, det ska vårrå usagt. liten hvil med søvn, se 'dopp' æ bruke å ta mæ ein dupp ætti medda'n. kork på fiskesnøret (tå nikke, duppe, med hodet) duppa (korska) på fesksnøret bli bort uinner vattnet når det nappe datadingsa/elektriske dingsa (dingz) som vi aillder får te å - eiller at det kjæm ny og ber tæknologi og gjær dæm overflødig. funger son som det vart reklamert med «gadget(s)» e det nye ordet… Sjå 'duppeditt' og 'Apps/Apper' dings, noe som flyter, dupper opp og ned dupere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre') æ lætt me'tj dupper tå dæ, din bleindmakar! svær, veldig, kraftig det va ein durabel stor porsjon! Greie du å eta op ailt? svær, veldig, kraftig, sjå 'durabelt uver' vi fekk eit durabelt stor slagsmål på fæsta i går kveild! veldig dårlig vær, uver vi hadd eit durabelt uver i går, har itj sjett så gæli før! deppa, mismodig, trist, trist te motes, molefonken, lei sæ, e du dusemang, e du vel litte mollstæmt; sælt smør og itj fått igjæn daill'n… neffer; også dussemang Sjå 'dussemang', 'tuppelurin' dusinvarer; «billigvarer», ordinære, masseprodu-serte, På restaurant: E det betjeninga, maten, drekkevaran, gjæstan som e mindreverdige varer, går 13 på dusinet… dusinvara? Dersom ja på aill spørsmål: Gå på ein ainna restaurant! dårlige varer, sekunda varer, av dusun, gj lty fra fr det går oft 13 på dusinet tå dusinvara, bellligvara, ordinære, douzaine 'tolv av samme slag') masseproduserte, mijnnerverdige vara… nedbør; ørsmå regndråper (el. Snøfnugg), sjå 'yre' æ vilj itj sei det rægne, heiller at det duskrægne litte Side 77 av 657 hs v hs s fjf n v mfd n s mfd n v mfd hs v v hs adj hs v hs adj adj adj sam s hs fjf m dai m hs naf n hs v s v adj adj s adj s ay m s hs nbf s naf n adj Heimbrøggi ol'... dussemang duvele/duveli duving dy og dala dy sæ dybLaut dyjnngaffel dykade! dykandausen litt nedfor, ikke i form, skral, småforkjøla, småsjuk, tungsijnt, lei sæ, skuffa, mollstæmt, trist, trist te motes. Av stor en slags tørka brød, skikkelig husmannskost over alt, høyt og lavt holde seg, la være, bare gjennomvåt; gjænnomblaut, dyinnbLaut/dynnjblaut, klissblaut fraugaffel, møkkagreip, gjødselgreip ubestemt banneord; dæsken ta! dæven ta! Kanskje for å vise overraskelse, sjå 'bainnol' dyran det dyrebar dyretekk dyrfeill dyrsk /dyrsk opp) dyrskamarsk dæffer ubestemt banneord; dæsken ta! dæven ta! Kanskje for å vise overraskelse gjødselkjeller, dynnkjeller, møkkakjeller fjerte (slippe en fjært) gjennomvåt, sjå 'klissbLaut' gjødselskrape (dynnjrak', 'frauskrap', 'skjitskråp') banneord,Kamuflert: «dyre død» noe som koster mye, er dyrt men som du er «dømt til», og derfor nødt til å ha; strøm, klær, mat… banneord. Kamuflert: dyr død! person som er spesielt morsom dyretekke, godt lag med dyr fell av dyr, menneskets eldste påkledning dyrke (jorda) dyrket mark, sjå 'my marsk' i trøndersk derfor, av den grunn, sjå 'det e bærre dæffer!' dæggern doindre hainn deise dæken! dækken dæLgi en ed, fy flate!, du store min!...bisken hurvi og dyrade e kanskje litte snilljar mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta! teppe til hest klissete, mykt, ekkelt dynna dynne dynnjblaut dynnjrokko dyrade dyradomma Heimbrygga ord... Ein kain bli deppa, messmodig, trist, molefonken, mollstæmt, lei sæ, neffer dussemang/dusemang, sørgmodig, tuppelurin og tongsinnjt når ein sjer på tørka kak/brød, flæsk, møssmør, sirup og sokker. Ainna variant: Tørt brød stækt i painna med flæsk og feitt, tesatt brunost og ev.litte fløte eiller melk æ kuinn utj hoild mæ, greidd itj lætt vårrå å gjørrå det. Æ e blaut så de rinnj! Og litte smør på flæsk: Æ e så sveittj og klissblaut nu at æ e tværs igjænnom gjænnomblaut!» dyinngaffel'n/dyjnngaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna Dæsken hain steike og dykade ta! Kanskje det greie sæ å sei «Næ nu vart æ overraska, du!» Dykadausen/dykadausen så hyggele! Dykade, det må da vårrå måte på tuill! Dykandausen så hyggele! / Dykadausen så hyggele! «Dykandausen, nu vart æ ovverska, du! møkkjeillar, dynnkjeiller. Sjå 'frauhus' sjå 'fjært' æ vart dynnjblaut ut i rægnet i dag! sjå 'sjøssgørdyinnj', sjå 'dyjnngaffel' og 'rukku' hænspælle på 'Guds dyre død' eiller Kristi død... «Nu bli det snart vinntjer og kaldt, så æ må vel ut å kjøp ved i dyradomma!» mangs sa nok 'i dyre domma' i tri oL. «Dyran det, Da ska æ sei det vart leven, ja!» Du e dyrebar! ein veterinær bør ha dyretekk! Crô-Magnon-mænneskan (40-50 tusen år siden) brukt skinnklea Det e my dyrskamark, innjmarsk og utmarsk i Trøndelag. «Koffer dæffer, da? Om æ spør! E du sekker på at 'det e bærre son?!' Koffer da, da? Jo, dæffer! dæggern doindre hainn deise!' Æ må sei det vart litte fart og leven på lokalet på jubileumsfæsten nu sist laudan! dæsken ta! Sjå 'bættere!' sjå 'skaberakk' Tænk dæ ein gjennomsekti, geleaktig og dellranes sjømanet. Så te du dein millom fingran å klæmme te. Da bli de dælgi. Side 78 av 657 hs mfd adj s m hs v hs adj vku m s n v v s s bno bno abb hs hs vku bno f hs adj bno hs hs kp lb lb adj adj v s s n m f adv bno bno kp n s v Heimbrøggi ol'... dæLj dæLj te dæLk dæLk dæLkint dæLkåt dæLkåt, vårrå dæm dæm e skjærdd slå med stor kraft, slå hardt, denge til delje, slå; æ dælja like godt te'åm… 1. kline, klasse, søle; også kline (om kjærester) 2. kløne, klossmajor klissete, sølete klissete, sølete klønåt; de, dem de er skilt; dæm hi skjærdd sæ… men først skar det sæ! dæm gaftes dæm let på det! dæm spælla fallari'n dæm trøidd sæ godt dæm vart skryp konkurterte, lekesloss, tulla om noe De påstår det; bestemt. Dæm påstår det! siste slåtten på dans (Velfjord) de gikk godt i lag, sjå 'trøy sæ' de levde ikke lenge; han Ola døde tidlig: Hain vart skryp, hain Ola. Sjå 'skryp' det å ikke få gjort noen ting, kanskje på grunn av at å demle på nynorsk e: «drikke mykje, supe (i seg)» kvalm, utilpass, uvel; væmLin dæmle dæmLin dæmmel -le -la dæmmelvækka det e itj bærre å dælj te følk. Det e ingen som tjene på det! æ dælja te'n så hain ramla bakover på rygg hs hs sor når ein e 'dælkåt' e også 'klissåt', 'sølåt' å vårrå dælkåt e itj nå smart det kain vårrå mang gruinna te at følk æ skjærdd. Ein e at dæm legg i feil sæng med feil mainn eiller feil kjærring! Det ska bli bra ver i mårrå, let dæm på! Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei) dæm trøidd sæ godt, gjekk godt isammen/leika-sæ godt ilag)… i Verdal'n, Sparbu, Stod (og sekkert mang fleir plassa kuinn dæm sei: «Hain vart skryp», om nån som dødd ailldeles fer tile. når du supe ti dæ my drekke, bli du dæmlin...Sjå 'bæmmel' æ litte dæmlin i dag, æ føle mæ itj heit god i dag. Sjå 'væmLin' som e det såmmå oLet. hs sam v hs hs mus hs vp v adj adj hs v adj hs demre uke i juli, minnedag for den hellige Margrete av Antiokia. Marit folkelig navn på 20. juli, viktig merkedag huske vassause, helt sikkert/tror Rægna det dein 20., vart det dårlig vér i fleir uka. Jakob Våthatt, 25. juli, e mijnnedag apostelen Jakob d.e. Jakob Våthatt våt, vart det mye regn det dæmreferr fer mæ at æ har møtt dæVafør? dempe lyset, dimme lyset, sjå 'sløkk på løse' jule opp, banke, gi bank, gi stryk gi juling, jule opp, banke, fikk juling, fikk bank. du, dette var fint! Av 'læn'; fin, pen, strøken om bil,… Kanskje mest frå Trondheim? eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke, hvis ikke; dersomitj: vess du no itj passe dæ så..... vess du dæmpe løse, diminusere du løset; dæmpe det dæng'n! bank'n! slå'n! hain e så ækkel, så! hain vart dængt opp/fekk stryk da hain sa … æ vart dængt opp tå storsøstera mi. Sjå' få stryk' dævven døtte! Æ har fire, fine, nye læne stola, ein strøken bil, ei fin kjærring hs og ei ordlest æ kain støtt mæ te. dærsomitj! du tar dæ sammen, så dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ jammen mæ… gjørrå alvor tå ... å gå mæ ein tur! bno dært dæska det klump, klatt; mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta! æ vilj bærre ha ein liten dært grønnærter… dæsken dæsken dause en ed skjellsord; fy flate, farsken… bisken hurvi og dyrade dæmmer dæmp løse dæng dæng opp dængt opp dærsjomitj hærre va lænt! dærsomitj Heimbrygga ord... m v v s adj adj adj adj pron s dæsken dause kor... sjelaugd du e. ?? Side 79 av 657 rfm mbf hs hs hs hs hs v v v v vp adj m s bno bno bno Heimbrøggi ol'... dæsken ta dæt dæter dætt dættanes dætten dætten dættin dæven søkki dævven steike! dævven ta! dævven tuti mæ ta! døbbel døbbelføring skjellsord; fy flate, farsken… die, når ungen får brystmelk bryster, pupper, patter, omskrivning om det å få morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små. dette, datt, datt, har fallende, dettende; ustø, skjanglin ustø ustø, skjanglin La djevelen hente deg!, bannskap, sjå 'dersomitj!' 'dæven ta!' og 'søkki ta!' kraftuttrykk i konjunktiv kraftuttrykk i konjunktiv kraftuttrykk i konjunktiv å duble, gjøre dobbelt så stor dobbeltføring, ført opp to ganger, oppført to ganger døbbelhak døbbeLkagge dobbelhake snoppeldaill, eiller bøkkelstaur døbbelpærsj døbbelsæng dobbelpers, en perset fold, brett, press dobbelseng døbbelt døbbelt dobbelt dobbelt; lty og fr fra lat. duplus 'foldet to ganger; dobbelt så stor', av duo 'to') dobbeltmord, dobbeltdrap døpt: døgnvillhet, døgnforstyrrelser, jetlag; 'jettlægg' på godt trøndersk. døbbeltmord døft døgnvilljhet døhlj døhljførkje døhljkrøtter Heimbrygga ord... dorsk og lat person, eg 'kadaver', sjå 'dauhljravvi' sløv og lat kvinne 1. lathans, dovenspeis (Skogn) bno s det vart sagt 'gjeiter' milljom vaksifølk og 'dæter' vess ein snakka te onga. Småongan (babyan) fekk 'dæt' = morsmelk. I VƐta (Veita) sa dæm nå sånt som: «Gi'n dætt, dætt,(ungen) datt, hi dƐta døttifer å få'n stillj!» hain kom dættanes nedætti ana fpl v adj Dæven breinni! Dæven søkki! Dæven ta!: Dæven søkki ka reidd æ vart! dæsken ta! Dæsken hain turu, Sjå 'bættere!' det e støgt å sei dævven ta! det e itj nå særle fint å sei 'dævven tuti mæ ta!' eiller ein kain fæmmdøbbel etc. mang tå orda i ordlesta hen e ført opp med døbbeltføringa eiller fleir gånga, ferdi dæm skrives ferrskjellig og det e heiller e itj heilt ænkelt å skriv trøndersk! han har fått ei stor døbbelhak! i Framværran sa nån døbbelkagge om persona dæm meint va som ein snoppeldaill eiller bøkkelstaur æ vijl ha døbbelpærs, ja to brætta i boksa mi! i eit ækteskap der dein eine legg i eit ainna rom, bli dein ainner hælvdel'n tå døbbelsænga brukt som lagerplass. prøv å brætt arsket døbbelt! Det e døbbelt ergerle! det va sekkert døbbelt så mang (som sjølvsagt itj e lik mang som mangdøbbelt) på fotbaillkampen einn dæm truidd sku kommå. Æ synes det e ille nok med eit ænkelt mord, æ. æ vart nu døft fer Johan Emanuel! Ein kain pådra sæ døgnvilljhet vess ein e opp om natta og vakkin på dan. Ein kain også bli døgnvillj tå skiftarbe eiller tå flyreisa over mang sona, men da kaille vi det fer 'jetlag' (jettlægg) tå (dødsel) = kadaver, Verdal: Dauhlj (ifølge T. Jenstad) ei som lure sæ uinna på Skogn e det følk som sei 'døhlkrøtter' fer ein lathans. Sekkert ein som gjømme sæ uinna når ainneran arbe! Side 80 av 657 bno v bno bno bno v v s m s sor m s kp m s møi f adv adj vp hs sam n s vp hs m s sor sor n f s s sor m s Heimbrøggi ol'... døhljkrøtter 2. sjøldøde husdyr, husdyrkadaver, sjå 'kadaver' døhljlaup døktig døktigt gjort dølgsmål ( dølgsmål) døLj døLk tufs, stakkar (Meråker) dyktig, flink (flenk), av duge, dugende bra, godt gjort, dyktig utført (av duge), dugant i hemmelighet dølge, skjule, dekke over, holde hemmelig, holde noe i dølgsmål; gjøre noe duld: borgjømt, skjult Ein som dølje nå: gjømme/løyne/dække over/heill skjult/stikker (seg) unna: dolk, kort, tveegget stikkvåpen døLk døLk døLmin døLp døLpi, døLpan døLpåt dømling dømling (demling) dømm dolke, bli sveket, bli utsatt for bakholdsangrep dolke, stikke trett, sigen. se sigin. grop, lite søkk i jorda, hull, fordypning se dølp (grop) ujevnt, humpete bindenagle i tømmervegg bindenagle i tømmervegg dømme, dømmer, dømte, har dømt døLjkaill (døhljkaill) dømm tu dømt tu (dømt tå) dømt ut dønn ferdig! dørabru døragotta døraloft Heimbrygga ord... vart brukt om sjøldaua husdyr. Døhljkrøtter = husdyrkadaver; kjent ord frå Måssvitjen før i tin. det e itj sekkert at døhllaupen e ut og laup så my. hu e ei rættle flenk pianist og sanger! denne va døktigt gjort, ja!! Sjå 'morsk' - som bra, godt gjort… sjå 'vårrå døLj' ) med tjukk L og 'dølj' neaferr du e så dunkel og utydele, æ trur du prøve gjømm uinna nå, ja dølj nå ferr mæ. Sjå 'å vårrå døLj (døL)' døljkaill! Ka e det du heill skjuldd fer mæ? Sjå 'å vårrå døLj' det e lite fint å dølk folk i ryggen, både bokstavle og i overført betydning hain følt sæ dølka i ryggen tå aill som hain truidd støtta'n. hain dølka te'n i ryggen æ bli god og dølmin ætti mædda'n dyr npl s sor hs hs hs m s adj n s hs s sor m s vku m s hs hs v adj vei'n e så dølpåt fer tida, ka e telefonnummeret te Veives'ne? dømm, dømme, hi dømt «Ska'n dømm utfrå skyåm som ligg over by'n i dag, så bli e hussji my regn.» avlyse, ombestemme seg, trekke seg Sjå 'å dra fela åt sæ' ombestæmt sæ, slått det fra seg, dro fela te sæ, drog fela Nei, det vart itj nå Sydentur i år. Kaill'n hi dømt tu, sjø - og vllj bærre vårrå te sæ, dømt tå heim i Norge - i vintjerkulda! «Det vart æ dømt tå.» «Æ dømt tu ganske læng, men te slut greidd æ å bestæm mæ.» dømt og utvist, fått rødt kort eiller at ein baill bli dømt ut (fotbaill, særle i tænnis.) ferdig med det/bekreftelsesord; æ e heilt ferdig med det! æ låvve - på tro og ære! «kjøkkentrapp»: utvendig, brei dørhelle (gjerne ei eiller på dørabrua vart det gjern lagt gamle filljrya og matta gjort tå opp-skirri fleir breie steinheilla -som fungerte som inn-gangstrappa gummidækk, nå som vart sælgt på dørin tå tateran. Te hælga vart det oft til huset). Sjå 'bursbru' om vintjer'n lagt barkvesta inte føsststein'på dørabrua (vess dein hadd fleir steina). Sjå 'dørabru' uinner æksæmpel mellomrom mellom dørkarm og dør: døråpning, Det at døra e/står på klæm, døra står på gløtt. Itjnå godt å klæm fengran i dørgløtte, dørgåtta, dørglipe, 'dørhøl': Døragåttn e på dørgotta. Også glipe i døra. Sjå meir uinner æksæmpel deinn sia tå dørbLae der gångjarna e. gangloft Sjå 'loft' Side 81 av 657 naf adj hs v hs v hs vp si hs vp s abb f s abb m s abb n s Heimbrøggi ol'... dørastokk dørstokk døratrøkkert dørbladet dørga fujll dørgen dørgende stijll dørgott dørgåtta dørklinke døråpningen sørpa full av brennevin situasjon som varer en lang periode helt stille; hain e dørgende stijll mellomrom mellom dørkarm og dør, sjå 'dørgotta' mellomrom mellom dørkarm og dør, sjå 'dørgotta' dørhøL dørrabekkjil dørsk (dørsk opp) dørslag dørsprekka døråpning, åpningen mellom dørkarm og dørblad dørkarm (eilder uttrøkk frå Verdalen) dyrke (jorda) kopp med sil dørsprekken, døråpningen,åpningen mellom dørbladet og dørkarmen. steinhelle utenfor inngangsdør vanskelig for å komme seg i gang, vanskelig å ta beslutning, starte på noe/ komme seg ut. dørvrider liten gang innenfor inngangsdør, døse, halvsove halvsøvne søvnig, trett (trøyjtt) dytte dytte inn/på; hain fekk eit døtt i ryggen gi han et dytt.. datter datter falt av, ramla av, ramla ut død dø, dør, dødde, har dødd så godt som ingen ting verdt, negativt: ikke det døyt; ikke det minste grann, fra nl. kobbermynt; duit. Sjå 'tøddel' dørstein dørstokkmila dørstrøkkert dørsval døs døs døsin døtt døtt døtt te åt åm døtter døtter f. døttitu døvv døy, døyr, do, hi doi døyt døøv /døyv dåbbelknæpt Heimbrygga ord... det kain vårrå fort gjort å snoppel i dørstokken vess ein kjæm heim seint ei laudagsnatt. huske på at døratrøkkert e laus. Sjå 'dørgott' hs m s abb m abb nbf s De trække tu dørgåtta. som ongi hendt det sæ at`n kuinn klæm fengran i ei dørgotto. døra e/står på klæm/åpningen mellom 'dørbladet' og dørkarmen. «Ha igjæn døra, det trække frå dørgåtta.» nån sei også 'dørahøL' og 'dørgotta',sjå dørhøL uinner æksæmpel nån sei 'dørgåtten', ainner sei 'Sjå døråpningen…, sjå 'gotto' Det e bestandig dæm føsst skrettan som e vanskeligs å kåmmå-igang med! der snø'n oft kuinn driv-in. Sjå 'svalgang' uinner æksæmpel abb m s s abb m s abb abb lb vku m m s v s s n abb mbf hs f s abb abb m m s s v æ har døttitu mang ein gang når æ has snakka med nån hs Sjå 'hain hi doi' ikke verdt en tøddel; ikke det døyt. Ligner vårt uttrykk: Ikke eitt øre. Da presisere vi kor lite vi fekk! «Æ skjønne itj det døyt.» «Hain tåle itj det døyt.» Det bryr æ mæ døyten om!» hs lindre, døyve dobbeltkneppet sam hs Side 82 av 657 m s v adj Heimbrøggi ol'... dåggomte (dåggåmte) dagomte, fra dag til dag, ein å anna dan; omtale tå dagsform; Det e no så dåggåomte (så ymse, går litte opp og ned - variere litte fra dag te dag); dåggåsvis dagesvis, over flere dager, over fleir daga dåkk dere (Nord-Trøndelag) dåkker dere (Sør-Trøndelag dåm (norr dámr), lukt, duft; god, stygg dåm, vond lukt, god lukt… (ein 'god-dåm': godlukt; nyvaska, fresh, fliddj og rein…) dåm tå preg av; dåm tå nå' dåmn dovne bort, miste følelser i armer og bein; sjå 'bortdåmna' dån dån tu dånna (dånnå) dånnåfjokko dånnåspeikijn dårle dårle sparskfør dåråt dås dåse(i) dåsin dåsin (dåsan) dåsmekkel dåsmikkel dåtsup dått dåne, besvime (av norr dáinn, av deyja 'dø') dåne, besvime, sjå 'dore åt' drønning, smelling, romling, 'dånn' frå 'dønn': kinne bunnfrosset is/buinnfrøssi is sjuk, simpelt ~ dårlig vær i Trøndelag … om sommeren! eske eske treg i toppen, sjå 'sein i toppen' dåsa, oppbevaringseska dåsemikkel (skjellsord), rotsekk dåsemikkel (skjellsord), rotsekk dram skjenket i samband med felling av elg dott, mehe, tosk, tufs, tuillhau…hu e bærre ein dått! Men æ sei: ein dått e ein bra tåi, og. dått dott; grasdott... Bommullsdott dått me mæ overrasket, overraska, forbausa, forfjamsa, sjå 'dåvart' Heimbrygga ord... «Æ e litte sånn dåggåmte i humøri fer tia .» Dåggomte e nok ein slæktning te 'liomte', 'tiomte', faukomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje litt i slækt med 'stykkjomte/styttjomte'… har dåkk nå å sei te det? har dåkker no å si te det? det kom ein kraftig dåm frå Kraftgrønt-fabrikken På Verdalsøra da det va østavér! Det kuinn òg vårrå ein stygg dåm da bonan fraua! det e ein egen dåm over Stekstad - føle at det e nå som e i lufta Bortdåmna (dåmna) øl, fota ell fingra e slettes itj nå godt. Ækkelt å dåmn bort i leppa ætti tainnlægebesøk, tek sånn ti å få att følelsa når nån dåna før i tida brukt dæm luktesailt! De sku vesst hjølp! æ vart så reidd at æ truidd æ dåna tu! lyda som kjæm tå at lufta utvide sæ raskt i ferbijndels med lyn det e dårle sparskfør ferr tida, men så e det itj nå snø, heiller! tpe s naf m s naf m v hs v hs hs naf ay v adj v sor sor mfd fbf m m f adj adj adj s s adj s s s s s sor m adj hs m s hs naf hs har du ei dås med snus? f f Dåsin va litt træg i toppen te å oppfatt ting. Flatanger) ka bruke du aill dåsin te? sjøl om vi trøndera itj e nån dotta, mehe, toska, tufsa, tuillhau, tåia …, så må dåkk husk på at ungkarsforeninga i Norge har domenet (hjemmesideadressa) ingen.no (Ingen dott enno!!) Men har du rota dæ bort i dottan, så bli du der! Eg. frå norr; noe som e dårlig... Først vart æ ferskræmt, men så kom dett dått på mæ at du va son! æ vart dått me mæ, da kona brådått ein dag sa at æ oppført mæ som ein dott, mehe, tosk og tuillhau! Men det va ætti at æ hadd virri på guttetur og drikki og ødsla mæ pæng! Side 83 av 657 adv hs adj Heimbrøggi ol'... dåttsup dåvart dåvin (dovin) dåvin (dovin) dåvinpeis e e e det e det bråttom? e det nå tidi? e det vale' e di heim i kveild? e du du klar!? e du heiLt skruLL! e du håggå? e du med små? e du på styr!? e du rætt navla? e ilag e itj setan e itj setan e itj te fångs Heimbrygga ord... dram skjenket i samband med jakt, felling av elg, ved laksefiske o.l., av tysk 'tod' - død , sjå 'dottsup' overraskende, plutselig, brått, kom dott på mæ 1. doven; (norr dofinn, besl med døv) lat, tiltaksløs, også dau, daff 2. smakløs(t), ufrisk(t); dåvint, døiddtj, lite futt i det… dovenpeis; latstaur, lathuinn, latsækk er (av være (vårrå). Jeg er trønder... ærfuggel er det: er det så viktig at det må gjøres med ein gang? er noe i det?; e det sainnt?, har det nån gehailt, med verskeligheitens værden å gjårrå? er det verdt det?, har det slik en verdi? Sjå 'valere' er dere hjemme i kveld? (sjå Dottsupa ska veL egentle tas ætti at ein har fått laks eiller skutt ælg, men æ trur nok at dein regel'n brytes gansk' så oft! æ va heilt ofervårrånes, da du kom davårt i fuill fart imot mæ! «Æ hi ailler likt daffe, trøytte og tetakslause dåvinpeisa!» «Hainna e dåvin: «dau» - dovna-bort/bortdovna.» «Drekk ølet feinn det bli (smaklaust og) dåvint!» «Ølet dovna da æ sovna og nu e hainna mi også dåvin (bortdovna). «Æ hi ailler likt daffe, trøytte og tetakslause dåvinpeisa!» æ e trønder, æ. Og hærregud ka tøff æ e! ærføggel'm bli også kaillt ferr e, ea æ e trønder æ, e det nå rart æ trives? vess det e så bråttom med det, så kuinna du vel gjort det i går! Har det nån gehailt, hi det hoild i verskeligheitens værden? rompa te gallerinne makke rikke rero Nån sei også 'e dåkk heim i kveild. «Di» e muligens ein eilder form, men betyr akkerat det såmmå - «dere». 1. er du sliten, trøtt, utslitt!? 2. er du ferdig, rede til!? Mang plassa e ein rede te å ta fatt på eit arbe eiller nå, men i Trøndelag ein ein klar sliten, trøitt, ustslitt ætte ein arbesdag. er du helt skrullete, er du helt sprø, skrullerusk; itj rætt på «vess du e ailldeles på styr, tippe æ at du e heilt skruill, og itj rætt på ein ein flækk… flækk, og kanskje navvla med grøn uilltråd!» er du lysten på…? Sjå ' å vårrå håggå på' E du håggå te å fløtt å bi kånnå heim hos mæ? er du med barn, gravid; båinnåt, på tjukken, ongåt, ungåt, «Nei, æ e nok ferdig me dein tia. Kjærringa ha sina opp nu, sa kaill'n!» sjå 'kommi i omsteindigheita' har det klikket for deg? Mista grepet (på rattet): ailt e itj heilt på steill, sjer æ!... E du på styr? E du heilt rusk? Har det klikka oversikten, uorden i tankene, ikke helt på stell fer dæ? Har du mesta grepet! Har du mesta oversikten!? er du vel bevart?, helt åndsfrisk?, er du sprø? Mang sei også 'E du rætt nagla?' være sammen, ha fast følge: 'får æ byinn med dæ?' dæm e ilag ferr tida, så e det slut, og så e dæm ilag igjænn. 1. blir ikke respektert, ingenting å bry seg om, ingen ting å ingen hi respekt fer mæ, æ bli itj sjett længer. Æ e itjnå å bry sæ om: Itjnå å estimere (æ bli itj estimert) Noen sier: 'e itj sætan' hør ætte eiller bry sæ om. Itj heilt sekkert at æ e setan. «Hain gjoL bra arbe, men ingen såg/ansa/brau-sæ om det. Det e såranes når'n gjær sæ fLid med nå og ingen anse/ lægg mærke te/ bry sæ om det.» (Å. M. Krieg.) 2. Ikke helt til å stole på ikke til å oppdrive, få fatt i mer, ødelagt, kastet, forlagt… Hain e itj setan! Kain aillder stol' på sånndre som hain! itj å oppdriv meir, ikke te å få fatt i meir, borte vækk... Side 84 av 657 mfd m s hs m s hs adj hs adj sor m orn m s s v adj sam spr v hs adj hs adj hs adj ana adj hs adj hs hs adj adj hs adj hs v hs v Heimbrøggi ol'... e itj å sy sko ætti… ingenting å ligne på/ta etter/herme etter e 'n rætt? er har riktig vel bevart, er han god?.. e nå det å gjørrå på da? har det noen betydning? Er det noen vits? Trenger vi virkelig det? e på fotan er på føttene, istand til å gå, gangbar form; gangfør e på heill er på hell, slutten ee nån (e 'e nån) er det noen? eeke ætti veia kjører på vegen (øvre Verdalen: e:ke) egen sta egenpeis sta person egenporv sta person, stabeis, stapeis egenpotet stabeis egenpåLe(i) sta, egen, bestemt person, sjå uinner æksæmpel egenpåLi stabeis, sta person egenpåsså envis og uskikkelig unge. egensoLe egen, sta, tverr person egensoLi egen, sta, tverr person egensåLe egen, sta, tverr person eggeL på sæ hisse på seg, oppildne eggvona eggstokken til høna, egg som heild på og danne sæ egne sæ passa bra, passe eiegod inderlig god, hjertegod eig jeg (personlig pronomen). Eig e hålling, eig. eig må fli meig først eijnnstøyft eik i veia eik inn ( eik på sykkel eik tå meir trå eikerta eikj eikkja Heimbrygga ord... Jeg må stelle meg først for over ende, velta fare rundt omkring på veien, muligens fra ake; (norr aka 'kjøre') renne, skli; åle samle inn (om tråd/garn) sykle rundt om kring på sykkel løse etter fra hespe/trådvinne/bunt eiker i hjul, sykkeleikerta; jekkerta spor, løype, skispor; Mang sa også eitta eiTTa med palatal t. spor i vegen, skispor, skiløypa Lyta, feil, dårlig manera... va det itj æ verdt å sy sko ætti: Hain va itj god å gjørrå sko ætti, sa vi - ingen enkel person ailtså. e 'n rætt vess ein går frå Tydal'n te Snåsa fer å møt kjæresten sin!? kjærringa te dein dødssjuke kaill'n villja kjøp nyitt kjøken. - E nå det å gjørrå på da?, sa kaill'n e du skikkele på fotan e du også 'flakkfør' sommårn e på heill nu. «ee nån som har meir å teføy?» Æ beuinnre føLkje såm eeke etti dendårlige veia kvar dag på arrbe du ska nu ailltid vårrå sta, du da hain e ein egenpåle. Sjå 'tværpåle' hs adj hs v hs v hs n hs sor sor sor sor sor sor sor sor sor m m f m m m m m m koffer må du æggel på det aill du sjer? det ægna sæ bra. Før sa dæm sa 'eig', 'meig' og 'deig' oppi Namdal`n, men no bruke dæm mæst 'æ, mæ' og 'dæ'. Snåsa: 'eig', 'i', 'meig' og 'deig'.Eig vart brukt oppover heile NamdaL'n,unntatt Lierne og Røyrvik æ 'for over eijnn' og eijnn-støyft fleir gong, rætt på hau'n i grøfta ka e det dåkk eike (Ɛke)son ruindt i veia ferr? Sjå 'å eik' v vp v hs v trm n ay trm mpl v s v s trm f s naf fbf s æ hi nættopp eika inn vass-slangen æ nu -ætte vattninga. av ninde, nøste opp to tå eikertan e bort. EiTTa på hoppet mått heilst vårrå bein. Det heindt vi kom ortnle skjeivt ut vess eikja va skeiv !! Sjå 'skieitta' Æ kom mæ itj opp tu eikkjen, sa mopedisten og veilta! Sjå 'eikåt' Side 85 av 657 s v v adj s s s s s s s s s v s v adj pron Heimbrøggi ol'... eikkjåt eikåt (Ɛkåt) eildert følk eill finsk (eiLL fi:nsk) eille i omna eillervoli eillhæst eillj eillj (eill) eillj finsk eilljtång eillmørri eilLt at (eiLdt at) sporete; sporåt; eittåt sporete og vanskelig framkommelig vei; sporåt. På Verdal'n sa vi Ɛkåt - med blainding tå e og æ - og 'eikkjåt'. Kommer kanskje fra 'eikertan' i hjula. eldre folk, gamle folk brenne bråtebrann fyre, brenne i ovnen; eill i omna opp i årene, blitt som de eldre Ein stor vedkubb så det heills varm i omn i mang tim'. ild, fyr; varme fyre, brenne av å svi; svedjebruk; brenne bråte, brenne tørt gress om våren. Bl.a. «Rugfinner' (Skogfinner) hadde dette som metode: at dæm teint ti grase som itj vart sLi i fjoL… Nån sei 'eillj gammelfinnsk' tang som en kan rake med i ovnen gnistregn la det bli noe igjen, ikke spise opp alt eilt eilt igjæn (eilt ijæn) eimin (t) eiminn ein eiller ainna plass på planeten ein' e bra påLørkj! elte, kna la det være igjen, holde igjen; eilltigjænn ekkel søtsmak ekkel søtsmak en eller annen plass på jorda; ein eiller ainna plass i vaLa ein fin daue (daui) ein fjutt ein heil bråttå ein håbbållvi' ein julkubbe ein liele lætt ein ratvål(å) ein repping ein soldrope en fin død, en fin måte å dø på tapp, (tre)plugg, dippedutt veldi mye av noe (folk,personer, penger, ) vidje som er tatt i håbbålla stor vedkubbe (som skal vare heile julenatta) en fin farge kvistdunge, raskdunge periode, ri, raptus dråpe frå taket når sola begynner å varme Heimbrygga ord... einer er bra å bruke som emne til påler, sjå 'ørkj' sjå 'eikåt' neaferr og 'skieikkja' oLet kjæm kanskje tå 'eikerta' i hjula som grov sæ ned i vei'n og laga dype, uframkommelee spor; tållåhiv og eikkjåt væg. Kainn også kommå frå 'ake' dæ tar længer og længer tid før vi kaille gamle følk fer eildert følk! nån ganga med dårle resultat, sjå 'eillj finsk' nedafer det e godt å eiLL ved i omna ellervoli/ellervole vess du lægg på ein rættele stor eillhæst i omn' før du lægg d', så e det kanskje varme i'n når du står opp om mårrån! det e fyr i omna, lægg i nån vedkubba te Før brukt om bl.a. 'rugfinnjans' metode for å kvittj sæ med gammel, tørt gras… I dag bli det rægna som brainnfarle og e ulovle. Mang snakke om allergi også, men akkurat det e nok itj det værste. Men uansjett: Ring brannvæsnet først! naf adj naf adj hs ay v v s hs vi må hægd på maten, så eilt ijæn no mat på fatet Men vess du fekk dæ ein kakk/eit slag i planeten, fekk du ondt i hauet ættipå. Sjå 'planeten' einer gir vældig solide påla! Solid pålvirke! Ørdder e derimot vældig dårle pålørkj!! det e i hvertfaill ber å flir sæ ihjæL einn å liggi å plagas. s m v s ay vku eilljmørri/eilljmørja du må eiLdt litte varmvatn te mæ å, bli det såmmå som: du må lætt det værra igjen litt æ te mæ å m v f f hs s v v v v adj s hs sam adv ay n hs m s adj Det legg ein stor bråttå tømmer nedi ælva. (mellom vår- og slåttonn) hiv på ein rættele stor julkubbe, så e det litt varmt i morra tile òg. den fargen likt æ godt. m hs s adj adj prep Side 86 av 657 Heimbrøggi ol'... ein stan (sta:n) ein stiv ein ein tæv tå ein åtteng (ein åtting) einauing einauing einbe(i)nt einbeint eine bør/eina bør einest einfallaug einfer einferøl einfær einfærøl einhaL einhar (einhard, einhaL) einhøvd einhåindsljå eininga (einingen ) einkare einkom einlaug einlæstom einlætt einn - einnin einna einngavvel einnj einnjavilljer Heimbrygga ord... et sted, en eller annen plass oftest ein «stiv» dram; ein ublainda whisky, wodka…, ein «knært», ein orntle god, stærsk ein.. en tev tå, smak av, vond lukt, stank, teft av ei åttendels tønne, sjå 'silljkvarter' molte med bare en steinfrukt i bæret person med bare ett øye einebarn, einboren enebarn, enbåren uavlatelig, uten opphold. eneste troskyldig ingefær ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag) ingefær, ingefærrot ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag) ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt; rein sprit; Hannj tok drammen einhaL (einhard) ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt: Tar du'n einhar, tar du dein bar gjøre et arbeide aleine enhåndsljå (einhåindsjå), også 'støttårv' stadig vekk, støtt og stadig, heile tida, uavladele, i eitt kjør, me'ngång einerbusk den eneste avkok av einer bare for denne ene einsfarvet/ensfarga. Lætt vart brukt om farge; ende - enden enden: vi satt på einna tå bordet. tverrende på seng ende, opphøre, slutte enda bedre (komp av bra) æ må jo ha lagt det ein stan! «E ein gammel Dansk stiv nok, eiller må'n heilt te Trøndelag, sei æ som bur litte længer sør. Sjå 'ein stiv ein' uinner æksæmpel særl om vilt: teft, vær: æ fekk ein tev tå/ein tæft tå ein åtteng e ei åttandels tønn, gjern med sillj (sijll) s mfd m s m s mvl m s sor hs m s adj einebarn, einboren adj Meråker hs n m n s s s adj æ bestiltj einferøl på ein restaurant i Oslo. Ingen fersto nån teng! einfær ska hjølp mot mang sykdomma, også godt i te og te maten… kain du kjøp med ei flask einfærøl te mæ? Det e så godt! Nån bruke det også om mat: Hain sto attme kjøkenbentjen og mauLa kjøttkakan einhaL - uten nå attåt (f.eks potet) kain æ få mæ ein einhal tår tå dæ? E tek det einhardt! (nårn drekk det einhardt, men ainner sei «Æ teèn einast!» mfd mfd mfd Sjå 'sigd' og 'sjurru' du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas! vku m s hs m s m adj adj s mfd adj mfd einlaugen kain godt brukes når du brygge mailtøl kolles lætt e de på'n, sjå 'lætt' uinner æksæmpel. hs kp Sjå 'frakar - frakast' Side 87 av 657 hs m s v adj Heimbrøggi ol'... einnpåLe (einnpåLi) einnstaur einnstøyp einnu einnvarsp einnved einnveinn einnå einravailler eins ærend einse:r (einskjer) einsjæftkLær (einkjeftkLær, einskjæftklea) einskens einskjæft einsteinndi einsteinnjdi eintless eintlessar eir eir eisti eit kløyva ol endepåle til hesjer, en kraftig skråstilt staur på hver side av hesja, brukt til å stramme den opp med. Sjå 'einnstaur' u. æks. endestaurer til hesje ramle, falle over ende, stupe over ende. Ramla: einnstøft, einnvarspa, hi dotti, hi dytti. ennå (omtid) falle bakover; eindvarsp endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett … endevende, snu på hode, lete etter noe; einnsnu enda (om flere..) noe utenom det vanlige eneste ærende 1).særpreget, sær 2): original, aparte 3): godtroende, dum 4): enestående, bare denne ene tvitrekLea, vadmelsklær; vømmålkLea; klea tå veinnmøl, veinnmål, vømmøl, våmmål, dvs tå stampa ullty. Sjå 'tvitre', 'vømmøl' noe vadmel, vømmølklær bare for bare for annerledes, forskjellig, ulik komp. av annerledes, forskjellig ulik irr, belegg på metall, særlig kopper irre testikkel (muligens brukt [mest] bare om dyr). Kanskje ment som 'ei sti'? æ einnvarspa/ramla attover/atleinnes/bakleinnes og slo mæ fælt … på fiberretningen i veden æ einnveindt kjøleskapet, matskapan, aill skoffan og heile spisskammerset, men uten å finnj nå godt å mauel. sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske) eitertask' sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske) lb m s lb m s hs v hs v v hs v adj nån sei også sjeregen. Det va ein einskjer diamantj! Einsjeftsty ska vesst vårrå nå tå det likast å sy sæ klea fer å håill kjøldda på avstainn. E så godt som vindjtjett, e vatnavvisandes te å me, og itj mijnst varmt! Sjå 'veinnmøLsklea ' s kp n s s vømmøl, sjå 'einsjæftkLær ' kp m Dæm sei 'eintless' og 'eintlessar' i Inndalen i Verdalen. Du skjer eintlassar ut i dag, nu når du hi kjøft dæ nyklea. kjersktårnet e heilt eira. dersom oLet 'eisti' vart brukt om følk, så har halve befølkninga to tå dæm: testikla. Ved slakting tå f. eks. gris (råna), e det eisti'n som bli fjerna først. Kolles det lukte tå urin', må du spør slaktar'n om. et eneste ord; æ ska itj sei eit kløyva oL; æ skal hoild tett, «Hain e stillje ja! Hain kain sitti i timesvis uten at det smeill eit kløyva ord ikke sei nå, itj slaidder... frå muinn tå'n (frå muinna).» (Kvelia va oLa både heil å hæLvkLøvi.) eiterkveis Heimbrygga ord... einnpålin e ein skråstijlt påLi utfer endjin på hesja, ein på kvar si, brukt te å stram opp hesja/hirsja. Va det bratt og uleindt tærreng, kuinn ein bruk to og tri einnpåla i einden tå hesja. Sjå 'skolstaur' Sjå oppafer Dersom du einnstøype, ramle du/feill du/stupe du over einne. Æ einnstøyft i ælva, nu e æ kaild! e du fullj tå 'eiter og galle', da e du nærmest ei eiterkveis. Utrivele meinnesjå, dæm, sjer fuL ut, og e sjennerelt messfernøgd. eitertaska e nok ein ner slæktning tå eiterkveisa Side 88 av 657 adj adj s v s naf naf n ana m s hs n s sor f s sor f s Heimbrøggi ol'... eitil eitil (eitila/eitla) eitranes ferbainna eitrått (eitrin) eittj feittj fer mæ ekaill eker ekja ekjåt ekkj ekkjåt ekkånnj ekstremferi ekkel, ufordragelig, uspiselig person; Fytte grisen! Du oppføre dæ som ein eitil! lymfeknute, fettknute, isterknute, itle på bokmål (i flesket, hodet, men (fra kun eiter= på svinekjøtt) og derfor skikkeligbuken, forbannet, irritert sviende,- giftig væske). Skikkele ferbainna, fly ferbainna sur, sint, hissig, irritert umulig (fra eiter= sviende, giftig væske), sjå 'eitranes ferbainna' likegyldig for meg ærfugl ekre, åker, grasmark bilspor, hestespor, spor etter hjultransport sporete på vegen spor, løype ('lƏp' i Verdal) sporete på vegen ekorn ekstremferie, en ferie utenfor normalen el el (eL) eldslys (eldsløs , eillsløs) byge, skur, eling (regn og snø) firfisle lys fra ilden; motsatt at dagslys, også eildsløs/ellsløs. Sjå 'dagslys, eldsløs og skumringstimen' uinner æksæmpel eldsmal eLing eljt att / elltj att ellj ellj elvrein emaljertpått' (emaljertpott) så mye ved en legger innpå ovnen i en gang byge, skur, eling (regn og snø); blåster, rægnelinga og snøkavvia la det bli igjen/la det være igjen (noe) fyre, brenne ha sure oppstøt lauvskogbevokst elvebakke ved en elv hvit, emaljert potte, emaljepotte; pissepotte. Gjør seg godt, og er moderne å bruke som blomsterpotte emplere emuljert l flytte, dragse, drasse, eks.: palatalisert l. ikke det samme som tjokk l = «l»! Heimbrygga ord... Det va da ein eitil tå ein person! Ækkel, ufordragele fyr… ein eitil som person e kanskje lik uspisele - som eitilan e! kjeint barn har mang navn: lymfekjertel, fettkul, fettknute, lymfe-knute, ister: e einfly lymfeknute i flæsketnærmest på grisen.spinnjvllj Skjer ut og som ei «spene» i I dag eein æ eitil eitranes sinnja, ferbainna, farle! e du eitrått e du umule, sutråt og dirækte utrivele fer omgjivelsan. Kanskje som ein eitermaur! Knort`n e ein som e bra eitrin/eitrått! det e eit feittj fer mæ! Hen va det glatt nedi ekjan bilspora, hæstspora, hjulspora, sjå 'ekkj' det e ekjåt og sporåt væga i dag, ka betale vi skatt fer!? sor m s ana m adj hs adj hs adj naf dyr f s s s adj s adj s s tpe m s naf dyr n f s s naf n s orn lb trm naf m f f f det e ekkjåt og sporåt vei'n (vƐn) i dag, itj strør dæm heiller! Ein ekstremferi fer mæ e å gå med ein kvest i Sahara og leit ætti vatn. Går æ læng nok kjæm æ vel sekkert te ein oase æ kain kjøp mæ ein øl eiller to. I Snåsa vart firfisla kalla eL, sjå 'øll' Æ satt å gjoL heimlæksa i eildsløse mang eingång. «Æ sjer itj å tre nåla i eldsløsi», kuinn dæm sei før. Æ kain itj brodér i sånt løs. Sjå 'eillsløs' uinner æksæmpel den veden som brenner på ildstedet det kom en eLing sei vi i Verdala....stygg skur, vijnd! Elingan kjæm tett nu fer tia: rægn og vinD heile tia. eljt att nå te dæm ainneran òg æ ellje med ved i ovn'. s naf m v v v æ kjæm ihau kor d 'skåLLå' ti emaljertpåtta - særle vess vi hadd det orntle trøkkanes. emplere på stolan. Sjå 'æmplering' emuljert l skriv vi i oft med ---ill eller ---lj som i kaill/kalj og toill/tolj. Side 89 av 657 vku hs f s v spr Heimbrøggi ol'... emåt usjølstendig mammadailt, en som sutrer for småting e'n itj go'?! e det itj godt?! esj te eta er den ikke god?!; Vess du blir særvert nå, drekk / et eit eiller ainna, kain du bli spurdd; 'e'n itj god?!' eiller 'e det itj godt?!' stadig vekk, støtt og stadig, nesten bestandig ramle, falle over ende endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett … spesielt ærend egen, sta, tverr ærend, tur, budskap, oppdrag gjære/når gjærdeigen hever seg. brettet bladhjørne i bok; 'bladmerska' ætti fer haL ombleing tå sian i ei bok. de hope sæ opp: spise, ete; ta te sæ mat, næring eta nån tu husa spise noen ut av huset; 'snaue spisskammerset' eta nån ut tu husom eta opp maten din spise noen ut av huset, forsyne seg veldig mye spis opp maten din eta på sæ eta som ein gris eta sæ innjpå etanes eta-tå eta-tå () etterrakster øke, legge på seg spise stygt, spise mye redusere eit forsprang spiselig spis opp alt: konkurrere ut rival på kjærlighetsmarkedet riva ble brukt til å rake sammen siste rest, ... og det va «ja de va å fli opp etti vein når ein ha kjørt høy, å når kåinnbannan ha breiartausa, raksterkjærringa eiller rakstertausa som hadd kommi på staur så va de å råkkå opp de som låg ijenn, de va om å ta vare på arbeidet med etterraksten; å råkkå på ekran etter hesjinga alt.» M. K. Sjå 'rakster' og meir u. æksæmpel eninga (Ɛninga) ennjstøyp ennjved ensvolom envis eren(n) es () eseløra etterrakster uferdig arbeid etti te kveilds spist kveldsmat europaspællet i fotbaill sluttspillet i fotball for europeiske land Heimbrygga ord... «Kanskje lokalt. Min mor (f. 1909)brukte 'emåt' om den som sutrer for småting. Usjølstendig mammadailt!» (P. O. Molberg) Vess du svårrå «Ja» på eint sånt spørsmål, så ferveinte dein som spør at også svårrå «Ja» på eit spørsmål om du vilj ha meir. sor m hs du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas! adj mbf m s v s adj s v npl s hs … på fiberretningen i veden hain e bestaindig envis. kolles erenn e det du kjæm i? Næ æ hai bærre eit eren bakom nåva du må veint te at gjerdeigenhi est færdig. Bøker vi lånt på biblioteket mått vi vårrå fersektig med når vi lest ti dæm. Å levver-tebake bøker med eseløra va ein skam! det esj te med tomflaska - som ska pantas «Nån levve ferr å eta, mens ainner et ferr å låvvå!» Sjå 'mens du et' uinner æksæmpel vess du et nån tu husa(n), e du ein storetar som koste my å fø på! Rættele dyr i drift! Sjå neaferr dæm et mæ ut tu husom, sku itj tru dæm hadd skamvætt! Du må eta opp maten din. Det e støgt å lægg igjen mat som du sjøl hi forsynt dæ me. (sjå 'mens du et, må du itj' æ har itti på to kilo i jula. vess du et som ein gris, et du my eiller støgt. (sjå 'søvvel' hain åt så ijnnpå mæ, men æ fekk eit ækstra gir. det e my som tj e så godt, men mæst bærre etanes. du må eta-tå tællikken, vess itj får du'itj nå dessær. «Og no bruke vi det i forbindels med ein jobb som e gjort, men kor det enda e nå småtteri å ordne før alt e heilt ferdigstilt..... har du etti te kveilds, eiller ska æ smør nån kakskiva te dæ! Troillongan og Rosenborg rauk ut tå europaspællet i fotbail i går. Så dæm vart nok fer små da. Side 90 av 657 m hs s v v hs v hs v mfd v v v adj v v s hs lb n s ay m s hs si v nbf s Heimbrøggi ol'... evigvaranes evivarende, som varer evig Facebokkver ver fer dæm som e avhængig tå Facebook: Facebook-vær faill i håret 'fall i håret', bølger, krøller i håret faillan fot faillan/fajllan sjø faillj i frå ti´le faillsjuk (faillsjuka) høygravid perioden (tida) fra flo til ebbe døde tidlig fallesyke; epelepsi; sjå 'nedfaillssyke' fainn ti fainnt fram fainntåt faint faks faktin faL() faLa faLafus faLafuss falaring faLasjuk faLaug fale faleheit faleheita faLi Heimbrygga ord... brunfargen føLk får på kroppen når dæm e i Syden eiller om sommår'n e itj evigvaranes. Deinn hi gått tå når vinjtern kjæm. fer nån e det Facebookver uansjett kolles ver det e. Dæm som tar permaneint har oft lite 'naturle faill i håret'. «Faill i håre og vatn i knea», brukt vi å sei. e du 'høygravid' e du på faillan fot hu failt ifrå ailt ferr tile. æ hadd ei lærerinnj som brukt å bit i paraply'n sin da hu hadd faillsjukanfaillan sin! fant frem æ fainn ti ein ti, tolv krona og ga bort… fant fram æ fainnt fram heilt alein. en som har lyst til å gjøre fantestreker hu e ækkel og fainntåt. Sjå 'ugangskråke' fra it. fante 'ung gutt, tjener, soldat', jf. Infanteri (somofte e du ein 'faint' kainn du også bli kailt ferr 'landstrykar', 'tater' 'faranes pakk'. kommer og dreper og voldtar…) Ein 'raka faint' e fattig på pæng. man på hest e like faksen te hæsten ber einn faxan og faxmaskina på arbe! faktene, (trolig fra l.ty. vacht 'fekting'). Hain hi mang rare Har du rare fakti, e du tilgjort, har ein uækt oppførsel eiller har mang unota. fakti. Vi mått ta den faktin tå'm. I Sør-Trøndelag sa dæm kanskje: «Æ tru æ mæsta det at vi må ta tå åm toilljfakten.» spor ( i sanden, snøen, livet etc.) aill vilj veL sætt faLa ætti sæ, men det e nån politikera som e sånn lettvektera at dem itj sætt fala (spor) i nysnø eingong! spor, merker etter ferdsel (i sanden, bakken, snøen, livet Sjå' fal ()'. Det e mang som kain vårrå på færde: Det skjer vi på 'bjønnfaLa', etc.)'affál, 'avfaL', brufaL, 'framfaL', 'glafsfaL', likfaL', dyrfaLa, fotfaLa, gaupfaLa, rævfaLa, ulvfaLa, ælgfaLa… toillfaL… (faLa kjæm tå 'fare'('ferd og fus ein kortform tå 'funksjo- lett på fot/ ein/ei som kjæm sæ fort fram. (Sjå avfaLa, likfaL: gravferd) nell'?) Sjå 'ut å falas' negativt om personer som farter litt mye omkring. Går Dett lauparreL! E du ut og rek nu igjæn, din faLafuss! Sjå 'farafuss' rundt som en fusse (faLafusse/i). Sjå 'fuss (e/i)' medfart, overhøvling, korreks Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei) utfærdstrang,utfærdsløst, reisefeber så en nesten blir syk du trøng itj vårrå sjuk fer å vårrå litte faLasjuk, fer da har du nå orntle av lengel lauparløst, ja enormt løst te å fårrå dæ ut ein tur! være i stand til å bevege seg, frisk og førlig. motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug' farlig itj det fale da, å hopp fra høghus? skumle saker,farlige greier. farlige greier farlige greier Side 91 av 657 hs adj hs n s ana n s hs naf m s v s hs m vp adv adj s sor m s dyr n s hs mpl s n s nbf adj hs adj sor s hs n adj hs adj hs hs adj hs adj adj Heimbrøggi ol'... faLi te beins faljt fall fallér, fallere falljas falljsykj falma falma atet falmas faLskrin famlin fan te hakkfokk fank-ti (fang-ti) fanseri/fansuri fantomreiddning farafuss farang farleheita farsk farsk farsken ta farskfali farsklaup farskonge farskpek farskprætt være i stand til å bevege seg, frisk og førlig. fatle skjær i sjøen som sjøen bryter på depe seg, gi seg for god argumentasjon. mislykkes epilepsi falmet, blekna, mista glansen, tapt seg falmet, blekna, mista glansen, tapt seg miste fargen/glansen, blekne, visne, tape seg ferdaskrin famlete, fomlete, usikker, utrygg, rådvill… travelt; E du i hakkfokka, har du det styggtravelt fatte fyr (om ild), blusse opp, få tak i (om ting) snålt fantomredning. fotbailluttrøkk: ein som beveger seg som en 'fuss', sjå 'faLafuss' lien epedemi, omgangssyke (av fare) farlige greier grepp, ugangn (kommer eg. av farri: landstryker. Fant. Kan også bety uærlighet, herk, kjeltring landstryker, fant, i Trøndelag kanskje særlig om unggutter (småkjeltringer - men ikke kriminelle) banneord, svakere en fanden ta, fy faen, fytti katta! fantestrek, ugagn, tull og tøys (græpp, son som farskåtongan gjær) ugangskråk, skøyer, ein som gjør ugagn, men med glimt i øyet, og ikke dirækte kriminelt unge som gjør fark, tull, ugagn, småstreker farskstaur farskstreka fantestrek, ugagn, grepp fra farsk og prætt (norr prettr) knep, puss; påfunn (gjort av ein liten 'farsk'; skøyer) en som finner på fantestreker; en 'filur' grepp, ugagn, tull og tøys (son som farskåtunga gjær) farskstykkj farskåt grepp, ugangn unge som finner på mye farsk, tull Heimbrygga ord... motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug' hs hu e bærre ei falma filmstjærn/skjønnhet (adj i pf pt). hu ha falma attet/hu hi falma atet - hu hi tapt sæ. fargen falme tå i sollyset, sjå å 'falm' hain e famlin og leite ætter ol og uttrøkk om ailt, stakkar! fy te 'hakkfokk' du hi (korr travelt du hi det!) det fank-ti med ein gång æ teinna på omna. Sjå 'fåttå ti' målmainn'n hadd mang fantomreiddninga! hain fer ut som ein farafusse ruindt omkreng i bøgda! det går farang i bøgda, så hoild dæ in om du kain! trm hs n si sor hs m m m vp v v s adj adj v adv s s s slut å gjårrå farsk, oppfør dæ som følk! fy, dein farsken! Hain gjær hælvuærlige ting, ugagn og farsk og fanteri heile da'n! 'farsken ta' e nok litt mijldar einn fanden ta!, fy faen!, fytti katta! farskstauran finnj ailltid på nå småprætt/farskfali. Sjå 'farskpek', 'farskprætt' og 'farskstreka' da vi va på æppelslang, vart vi kailt ferr farsklaupa eiller farskonga! Farsklaupan e nok i slækt med farskongan og farskstauran unga som fijnn på my farsk og tuill, e farskåt. Men det e heilst gjort med glimt i øyet og ikke så alvorle at det bli kailt dirækte kriminelt. hain ska no ailltid finnj på nån farspek, og da. Heile ti'a! kolles farskprætt' e denne, om æ må spør! Slut! Oppfør dæ, di ugangskråk! Sjå 'prætt' sjå 'farsklaup' farskstauran finnj ailltid på nå små 'prætt'. farskstreka e tuill og tøys, men itj så alvorle at du kjæm i fængsel fer det, vilj æ mein… hain e farskåt. Side 92 av 657 hs n s sor m s bno n s hs n s sor m s sor m s hs f s hs n s sor m s hs fbf s n adj s Heimbrøggi ol'... fasi fassin fassna (fasnna ti) fassna (fasnna ti) fase; tidsrom, deler av tid, periode fastan fastan dag fastende, edru, sjå 'på fastan hjart' en dag du hverken har i dæ vått eiller tørt. fastbainngaL fastna fastrækk fating fatning fattas fattigfrans fattiglus fattiglæmm fattigsteill gjerde/skigard (skigaL) (staurpar som blir bundet sammen med vidjer (beinn) gjerde/skigard (skigaL, sjå 'fastbainngaL' fastelavensboller, sjå også 'berlinerboilla' - som itj e det såmmå. fasten; feires ulikt fra religion til religion: tid for refleksjon, bønn, åndelig fornyelse satt fast i noe fast tipperekke botn eller karm på vogn eller slede, … sinnsro mangler fattiglus, fattifrans, lusefrans fattiglus, fattifrans, lusefrans, gnier, stakkar fattiglem, før: person som fekk fattigomsorg fattigstell , understøttelse av fattige fauggel heill fesk fauk fauk fugl eller fisk; ingen av delene 1. innfall; sykdomsanfall, ri , anfall… 2. kortvarig styggvær, av fyke fauka sjå 'fauk' 1 og 2. fastbannjgaL fastelavensboilla fasten 1. festet seg; vart settan fast, fassna-ti 2. tok fyr, fåttåti faukomte med visse mellomrom faukvis faulk med visse mellomrom folk, personer Heimbrygga ord... det e ein fasi tå livet å bli gammel og pansjonist òg. no brukes det store gummimatta istan fer fassin Sote fassna ti oppi pipa. Æ ramla utfer stupet, men fassna i eit tre. Sote fassna ti oppi pipa, betyidd at de teintes ti - fåttå ti. Det uttrøkke vart brukt i Vera. har du sjett?! Hain va fastan i dag; edru! har du ein fastan dag, da har du ein 'kvitdag', òg - ein dag uten alkohol på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp. på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp. Fastelavensboilla e vanle kveitboilla - som deles i to, fyilles med kræm - og litte melis strøs oppå. fasten e også tida fer botgjøring , sjå 'askeonsdag' og 'feittirsdag' tpe m f hs s adj vp hs vp hs s hs m s lb n s lb n s mfd mpl rfm s m s æ fekk 11 rætt på fastrækka mi. … sete på karjol eller gigg bvl hain kler sæ som ein fattigfrans, men har rauva stinnj tå pæng. sor stakkars fattiglus! Har itj nåla i væggen! sor æ e bærre eit fattiglæmm som får hjølp tå fattigkommisjon' sam gammelt atet opprætta fattigkommisjonan i byan spesielle fattig- kassa som sam skuill dækk utgifta i ferbindelse med fattigsteillet det e itj værsken fauggel heill fesk hu fekk ei fauk og flaug på flukt. hs det kom ei kraftig vindjfauk og ætti på så rægna det nå inmari ein tim, men naf så kom sola igjæn. det e mang fauka som ferhåpentlevis går over fort: attpåfauka, bøLfauka, fuLfauka, heitfauka, hostfauka, nysfauka, reingjørings-fauka, støvsugarfauka, toill-/tuillfauka, troillfauka, vaskfauka, vindjfauka... Faukomte e nok ein slæktning te 'tiomte', 'dåggåomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje 'stykkjomte/styttjomte'… Hi du sjett faulk gå åver boL og bænka med jængla Side 93 av 657 f m m n s s s s n f s s f s fpl tpe adv n adv s Heimbrøggi ol'... fauri derre va da ein oinnele fauri! feilveindt feinn en gammel gubbe, kanskje brukt mest som, underlig kar, litt spesiell, litt rar og komisk (norr fauskr; 'ful') morken ved; morken tre får, sau hektisk, oppjaget, stressa band av samanhekta åmer på vandring overnaturleg kraft el. vesen i naturen å ha t.d. ei ku (på) fegod - ha ei leid ku med an… feie, feie pipa fort; gikk veldig fort: feiging, kujon; feigsjit feiekost feile, gjøre feil mangle, ty. Fehlen fell, skinnfell felle, snare, fangstreiskap (med fall- eller klappinnretning og gjerne åte) (norr. fella; av fall) fjære, ælva feill eiller det feill (motsatt: flo) felleskår i tre, når trær skal felles er det viktig å bestemme fallretning slik at treet ramler «rett vei» avgift, betaling for slitasje - som svigersønn påførte konas familie; «medgift» vendt feil, om genser; atfram før einn = feinn, tidligere enn (prep og konj), sjå ferri feinn feinn feinnj feinnjdig heller enn/før snø i fonner før, innen Lettantennelig. «Gammelt folk sa: feinn æ ber om hjølp, sujlte æ. fausk fe febrilsk fedrag fegd fego(d)/figo(d) fei fei feigskjit feikost feil () feil' feile feill feill' feill' feillskorro feilslætt feinnjdig feitgaddj feitgaddj feiting feittirsdag Heimbrygga ord... 1. tyri, feit furu. 2. skjellsord te ein litte tykkfallen kar: feit person, sagt negativt om en feit person: fetetirsdag er dagen før fasten begynner, dagen før 'askeonsdag' e fausk tre e marskitti/marsketti: bærre fausjen med henne! sor m s hs dyr m n s adj ay hs sor vku hs hs m m v adj s s v v vku f s æ leitt heilt febrilsk ætti bilnøklan, æ som itj har bil ein.. … svar for å levere ho tilbake til eigaren i same stand det gjekk i ein fei. Følfule følk feile følkfakti. æ fekk på ein mæ skijnnfeill'n og strauk på dør. musfeill, oterfeill, trafikkfeill. Musa vart fanga i feilla. Musa gjekk i feilla. Også overført: ein metode til å lur nån; ei fallgruv', snare naf feillskorro'n va dein skorro’n du saga ut fer å bestæm treas faill-rætning Sjå 'måg (måjen) og 'feilslætt' uinner æksæmpel. v ay m s sam m s du har på T-skorta feilveindt/ det skjedd i år 10 feinn Kristus. Æ må gjørrå ein tur på do feinn æ fer te by'n. hain kom feinn æ fekk tænkt mæ om Denne va feinnjdig - når det brannj godt tå nå inni omna! Frese opp og brinnj godt! Tar lett fyr! Kanskje følk kain vårrå e å.» (A. Bergsmo) slank dæ, di feitgaidd! din feiting! feittirsda'n e ein følkelig fæst uten liturgisk plass i kirskeårsliturgi'n Side 94 av 657 prep konj hs adj hs adj tpl sor sor f f m rfm m s s s Heimbrøggi ol'... feittj feittjn feittjn fejll'n fekk det te læll fekk itj nå fasi på det fekk itj strøm rikelig bli feit feite opp, gin mat; feittn opp! (Bydeform) fellen, skinnefellen fikk det til uansett, ofte med litte problemer først; Æ møddes litte først, men æ fekk det te læll! fikk ikke skikk på ,orden på, brætting, grein på det.. fikk ikke innlagt strøm (fekk itj strøm inlagt) fekk løst på ein stiv ein Jeg fikk lyst på en stiv en; ein dram, ein whisky, nå som svinge i toppetasjen fekk smoLning fikk bank, fekk juling fekk te' fikk til/fekk te fekk tåa på'n fikk taå på (fotballen). fotbailluttrøkk: fekkeL 1. fikle, kløne med, møas, plages fekkeL noe som utgjør et problem å få til; fekkelarbe fekkel på / fekkel med 2. plukke på, tukle på, sjå 'tokkel' fekkelarbe fekkeLdaill fekkeLdaill fekkla feklåt fela ta fell feller´ fellskatt fenalår fenger fengerbreiDDa fengerbøl fengerbår fengerhanska fengerhårv Heimbrygga ord... arbeid som er vanskelig å få til; prekkelarbe' 1. en som har problemer med å få til ting; ein som e feklåt; ei kløn', ein klossmajor… 2. en som plukker på, tukler på (særlig det annet kjønn) prakkes, prakkes med- å tre på sytråen: fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle' bannord fell, visne, falle fingre, fikle, pusle fellskatt: gratisarbeid en måtte utføre for å få … spekelår, serlig av sau (norr fenaðr, besl med fe) krøtter, buskap) finger fingerbredden brukt som mål (fengerbreiddja) fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl: fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl: fingerhansker - av skinn fingerharv, se fæmfingerklo ???? hain har feitjna my sia sist æ såg'n vi må feittjn grisen før vi slakt'n før jul æ fekk på mæ skinnfejll'n og strauk på dør. Det e itj ailt som går sæ te på først-fersøket. Men prøve og feile du litte først, så går det an å få te det læll. Æ fekk ittj nå fasi på det (Byneset). 'Fasi på det' e (fy fasan) bra sagt! vi fekk itj strøm inlagt før i - 65, enda vi buidd ved vatnet som skaffa strøm åt bøgden! Æ fekk så løst på ein gammel Dansk, ein whisky, ein stærsk dram eiller nå som får det te å sving i hauet. sjå 'å få smoLning' æ nådd baill'n så vijdt, men æ fekk tå på'n og mål vart det… dæm bør itj fekkeL dæm som driv å operere nætthinnja. Sjå 'feklåt' Det e nå fekkel og prekkel å få te fekkelarbe. «Slut å tukkel med veitjan, gut!». Æ fekkle itj, æ har bærre litte problem med å hoill fengran iro! sjer du dårle kain det vårrå fekkelarbe å tre nåla. Fekkeldaill'n, fekkelkaill'n og fekkelhøna fekkle med, møas, prakkes tuille det te, plages med ailt og rote te det mæste. Fekkeldaill'n, fekkelkaill'n og fekkelhøna fekkle på, plukke på, tukle på «den annet kjønn» æ fekkla med trå´n. Hain feklla med å få te det. Det henne hen va feklåt å få te, abakle. Rætt og slætt kjølkåt! fy, fela ta! … ligge attmed ei taus på ein gård «Fenalår, flatbrød, pils og akevitt! Trøng æ sei meir?» eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl… eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl… Sjå 'hansk' Side 95 av 657 v v hs vp hs v hs adj sam v hs v hs vp vp v v s si hs hs n hs adj hs n s sor m s sor m s hs hs bno adj adj v mfd n s ana m s vku vku kp n n m s s Heimbrøggi ol'... fengerklå fengernavn person som fingrer på alt navn på fengran: fengerklåan må borti ailt og fenger; fengre på ailt, sjå 'klåfengra' tommeltott, slikkepott,langemann, gullebrand og lille petter spellemann… fengernæmm fengertupp fengervåtta fengran fenk flink med fingrene fingerspiss fingervotter, strikket fingrene finke; spurveføggel med eit kort, kraftig kjegleforma nebb hain va fengnæmm, hain trylljekunstnar'n æ frys lett på fengertuppan Æ bruke fengervotta, som kona hi strekka,sjå 'våtta' hu fengra med nån fispatrona og sprængt tå se fir fengra bokfenk, fenka fenka (finka) f'enn fennji (feinni) fengsel, fyllearrest fengsel, fyllearrest; fenka før fengen, 1): som fenger, lett tar fyr 2):-smittsom 3): snarsint 4): som lett blir forelska el opphissa 5): lett for å få barn 6): fengende, engasjerende fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle' klumpåt, klønete, slipphendt fiple, tukle, fingre, fomle; fekkel fare, reise: ute og reiser for alvorlig til å spøke med! Men etter hvert som tida går, er mulig spøke med meste, jeg tar sjansen: fordet artig! for åmorsomt! Sjådet 'bærre fer så arti' feplat feplåt feppel fer fer alvorle te å spøk med! fér arti! fer i vér! fer ly fer og snere med fenka e fyillearræsten der fertapte føggla må overnatt det e my å væl i: 'fennji' kain vårrå om nå som fænge, lett tar fyr, smettsom, at ein e snåpsintj, som lett bli ferælska eiller opphissa, nån som har lett fer å få onga, e fænganes, e ængasjeranes Det henne hen va feplåt å få te. Sjå 'abakle' får det ikke te. Sjå 'feppel' slut å feppel med børsa, det e lifsfale! e du ut og fer nu igjænn? Gruinn te at Steinkjer vart bomba uinner krigen (21. april 1940) va at Levanger såg såfér stakkarsle ut, og Verdal'n så rotåt og færdigbomba ut... OG det va næsten arti! Æ flira råLa tåsåg latter! Fer i ver vi har i dag! Rægne spiker og snør store fotbailla… «Æ va nok fer ly … te å kom på at det va "løye" det heitt ka e det du snere med/pønske på? Å du går å stekk hauet dett borti nå som du vil våttå meir om, di snerkjærring! Sjå 'sneran'/'snerkaill' fer støtt dein boksa den e fer støtt fer dæ! Du kain like godt kløpp tå 'a litte og bruk 'a som 'støttboks' fer ætter (fær ætter) farer etter = være forelska jasså, så du fer ætter hu …? Det e liker å 'å færra med nån' fer ætti være forelska/vårrå forælska jasså, så du fer ætti hu …? Det e ber å fårrå med med nån' fer å uinngå bainnskap mye kreativt for å unngå de verste banneordene, men sier Ainn i øilløvte! Det va nu som søttan! Dra til Moss! Dra te Helsinki! Fy, nok mye om behovet for krafttutrykk fillern! Fy Farao! Hoinn tuti! Huinn hårrå! Søren klype! Søttenførreti! Søttenogførreti! Sjå 'Guri malla!' ferakt forakt, ringeakt, hån du har bærre ferrakt ferr fattigfølk, du! ferakt forakte du ferakte dæm som æ svakar einn dæ, feiging? ferarga forarget, irritert på personlig e æ meir ferarga på knott'n når dein epå på sett verste, einn reidd fer bjønn og ulv!! Heimbrygga ord... for eit vær! Brukes når været er dårlig/ustabilt for pussa, berusa pønske på: lure med, snuse etter, snoke etter, lage oppstyr for, sjå 'sner' for kort Side 96 av 657 sor f s ana n adj ay ana m kp mpl hs m s s s orn s f abb nbf hs fbf s s adj adj hs hs hs naf adj v v adj adj v adj hs adj hs hs v v spr hs hs hs m s v adv Heimbrøggi ol'... ferbijnnels ferbinnels ferbløffa ferbu (ferbud ferdaks ferdigsmurdde snitta ferdongel ferdongla ferdrekki sæ forbindelse med… forbindelse, bandasje forbløffa, paff, forbausa forbud (lovpålagte, sosialt påførte og egne) førgårs ferdigsmurte snitter, sjå 'oppsmord' legge bort uten å huske hvor tullet bort, glømt hvor tingen er lagt «fordrukket seg», vært helt overstadig beruset fer-drekki sæ ferdrykki kadaver ferdærva «fordrukket seg», vært helt overstadig beruset fordrukkent kadaver, ødelagt av alkohol,; fyllikk forderva, ødelagt, skadd ferdærva i tankegangen feres no me e amoralsk, «ødelagt i tankegangen», voldelige, vondskapsfulle, hevngjærrige… «syke tanker»:, sjå 'ferderva' «holder på med det» feretti sæ forspist seg, spist for mye fer-etti sæ ferfasele ferferri (ferferris) forspist seg, spist for mye mye ødelagt, overmoden, av 'forfarast' ferfers ('forfarast') bli ødelagt, ta skade, gå til grunne, forfalle, råtne, surne, skjemmes, ruste; ødelegges… Pass på så det itj ferfers! «Drik dit Øl før det dovner - tag din Pige før hun sovner!» Det som e skjæmt, surna... hi ferferris. Sjå 'ferfærras' forferdet, oppskaka, skrekkslagen, rysta, sjokkert; Æ va fer-fert i går og, æ. æ e så ung at æ sei ferfærda, oppskaka, skrækkslagen, rysta og sjokk-ert! Kanskje litte hakeslæpp, næsten småreidd. Litte oppgitt òg. ferfjamsa overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga! Nån sei også 'førfjamsa' ferfjausa ferfjåsså ferfæLd forbausa, forjamsa forfjamsa, overrasket forferda, skrekkslagen, rysta, sjokkert 'ferfjausa' e nok bærre eit barneor frå barnemuinn, men fint! fer-fert Heimbrygga ord... Sjå 'æ vart med mæ' det e så mang ferbu at at hi ferbuiddj mæ sjøl å tænk fer my på det! ferdigsmørdde snitta / ferdigsmurdde snitta serveres oft i selskap s m adj adv sam n s s mfd mpl v v mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit problem, det òg. sjå 'ferdrekki sæ' e du som eit ferrdrykki kadaver, har du eit problem, eiller to! (fra lty, jf sen norr fordjarfa), sjå 'slå sæ ferdærva', 'le sæ skakk og ferdærva'. Å vårrå ferdærva: læmster i kroppen? Vess du meine at aill jøda eiller muslima e offer ferr onde religiona, e det kanskje du sjøl som e ferrdærva i tankegangen. hs hs sor v n s adj hs adj hs adj «Æ fers nu med di»: æ driv nu på litte med det ay v mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit problem, sjå 'ferettidet sæ'òg. hs hs v vp v hs adj moilta e snart 'avstai' (avstått = stått fer læng og overmoden) og ferrferris Æ bLi ailldeles ferfæLd over aill deinm mat'n som 'ferfers'. Ja, ein kain bli ferfærda, skrækkslagen, djuft rysta og sjokkert over ailt som kastes og bli sjett på som 'ferferri'. Side 97 av 657 adj hs adj hs adj tlo hs adj adj hs adj Heimbrøggi ol'... ferfærras fergappi/ferrgappi fergatringa fergjørrå sæ fergodt'åm fergæLi fergångskånnå ferihomo feril mat ferinn feripænga ferkjila (ferrkjila) ferkjile sæ ferkveining ferkveining ferlarium ferlarium ferlekt (ferrlekt) feroindringsstol ferpinna ferplaintningslæra ferr ferr eit steill! ferr mån Heimbrygga ord... forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' forgapet, forelsket; heilt bort i.., også 'fergaft i', 'stormferælska' mange klesplagg utenpå hverandre (sjå også 'ferlarium' og 'oinnele falarium' husan ferfers vess det ingen som bur i dæm Det e ei inmari godfølels å vårrå fergappi ti nån! Også «Må ha det, må bærre må ha det!». Sjå 'å vårrå fergåppi i' og 'vårrå hev ti nån' Hvess du har på forskle utapå kjolen, og tar på dæ fjøsklean, og så en gammel jakke utapå der igjæn. Da kain du sei: nu vart'e mang fergatringa, ja gjøre feil/gjørrå feil for godt (bra) for ham; ferrfgotdt'åm/fergått'åm for galt, for ille, ikke til å utstå, ikke til å leve med, synd, fælt; fer my tå det gode, reingæli (fergongskånnå) husmor i selskap (bryllup ol.) det e lov å fergjørrå sæ! Det e fergått'åm; Det e fer godt (bra) fer'åm bli det fergæli, fløtte æ længer sør. Det va da fergæli. E det nå å gjørrå med det? Det e førstedama i eit sælskap, vertsfrua - makker te kjøgemestern, Sjå 'sjølfølk' trur nok at det å vårrå 'ferihomo', 'ferihoms' eiller 'ferilesp' faktisk e eit samfuinnsfenomen, uansjett om vi like det eiller itj. Kvar sin løst! heterofilt gifte som lever ut skjulte seksuelle lyster i feriene når de reiser på jente-, gutteturer ødelagt, råtna, surna mat, mat som e ferri-il før feriepenger oppskaket/oppskaka, oppskjørta; også 'ferkila' forkile seg, sette seg fast forvikling feril mat e mat som hi firri ille med - og som e ferferri/ferfirri leven, bråk, ståhei (Hemne) 1. falari; stort og vidt klede (Roan). Brukes om klesmundur, kleshabitt. Ei spesiell regle i den for-bindelse: «De e rokk fer rokk og ring fer ring heile rauva ikring» (rokk fer rokk betyr lag for lag) Jenstad: 'ferlarium' må oppfattas som variant av 'falari'. Sjå nedafer Ætti T. E. Jenstad: ferlarium vart særle brukt om klær. Spesielt om kolles kvinnjan gjekk kledt. Det var ikke fint at f. eks. kjolen hang nedom kåpa eiller at en bluse hang nedom jakken. Hvis nån gjekk slik vart det sagt at det var fleire ferlarium(a) oppover. ('fergatringa') Sjå 'oinnele falarium'. sår 'ferlarium' uinner æksæmpel enig om noe, forlikt om noe) barneleik forgjeves ferplantningslæra, soga om bia og blomen for For et stell!: dårlige greier! Vansteill! med overlegg, med vilje dæm va vænna og godt ferlekt sett på feroindringsstol itj sløs bort aill feripængan på tuillno da, kjp sprit fer ailt! e du ferkjila e du oppskaka, rætt ut sagt skikkele oppi'e! ferplaintningslæra kailles også soga om bia og blomen det e ferr, æ bli med på det! Ferr eit steill politikeran kainn finnj på! Vainnsteill! hain e iskaild og gjær ailt ferr mån Side 98 av 657 adj hs kp adj mpl hs hs v adj hs adj sor f s sor m s hs m s prep sam mpl s hs adj hs adj s kp n s n s hs bvl adj naf m sam hs n m adj s s s s Heimbrøggi ol'... ferr nåkkå ferr å byinn med ferraindra ferrainnra ferrfers for noe: til å begynne med forandret forandret går til grunne, tar skade ferrfjamsa ferrfårrå overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' ferrfårrås ferrgjørrå sæ ferrgæli ferri ferri åt ferri/ferre ferrkila ferrkveina ferrkveina ferrlekt ferrlåvvå forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' gjøre feil/gjørrå feil for galt, synd: før, tidligere enn (prep og konj) fart fram, gjort slik at…; firri åt dratt: har firri forstyrret person, nervøs noe i vegen noe i vegen enig om noe forlovet ferrmels ferrpinna ferrplektanes ferrskåna ferrsvårrå ferrsænka akutt sykelig tilfelle vanskelig, umulig forpliktende forskånet forsvare forsinket/forsinka; det å vårå ferrsænka, av sinke,; trenere du e ailltid fersænka, din trægost! Toget e så fersænka at æ lik godt kain gå! ferrsænkels ferrtæranes ferruinndringsstol ferrvailt forsinkelse; forargelig barneleik ta vare på, i dag sjøtte æ'tj pæng: ferrvarsel ferrvænt ferråsså sæ fersekringspolis' forvarsel, vardøger bortskjemt, perp part av 'forvende'/skjemme bort ta i for mye forsikringspolise Heimbrygga ord... ka e det ferrslag? e det godt ferr nåkkå? ferr å byinn med så trur æ at du bør slut å røyk! du har ferrainnra dæ my i det siste, e du fresk? du e så ferraindra! Har du kløppt dæ? «Ta de med ro - de e itjnå som ferrfers», brukt 'a svigermor å sei når skoill trøst eiller stress ned nån... æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga! Maten skjæmmes /surnes… Æ skjæmmes vess mat'n står så læng at'n ferrfers! husan ferrfers vess det ingen som bur i dæm. Sjå over det va da fergæli. e det nå å gjørråmed det? det vilj æ sjå ferri æ trur det «Kolles hi du ferri åt fer å sjå ut son?» «Æ bærre ramla og slo mæ!» dæm va vænna og godt ferrlekt På 30-talet da det va stor arbeidsledighet og armod, va det vanle at følk gjekk ferrlåvvå i mang, mang år før dæm gifta sæ. vi e vant te fersænkelsa, vi, sa trægosten! sett på feroindringsstol du ferrvailte pængan bra, du … Pæng e det einast fattigfølk hi nok tå! Fattigfolk er itj så sparsom som dæm som e rik. «Du e så ferrvænt at æ skjæmmes!» det e lurt å ha fersekringspolisen i orden dersom det skjer nå' Side 99 av 657 adj adj adj hs v hs adj hs v hs hs v v adj hs hs vp vp sam adj adj hs sor s m v hs v hs hs sam v adj s s m Heimbrøggi ol'... ferskjæL (ferskjær) ferskjæL på ferskjæLa ferskråttå ferskråvvå sæ ferslag ferslag fersmedele fersmådd ferstæmmanes ferstærkningsord (ferstærskningsord) ferstærskningsoL ferstørerrelsesglas ferståsæpåar fersyn fersyne mæ! Heimbrygga ord... forskjell; Ka e fersjæl'n på e'n fæmmkroner og ein tiøring? Svare va logisk nok 4,90. Men ingen tænkt på det, aill svart at fæmmer'n e stør einn tiøringen... forskjell på; noe som adskiller «Det e ferskjæl på å vårrå ein 'atlet'», og å «ha atlet». Bæstemor sa det. Ho va fødd i 1874. Og ho va trønder» (W. Roel) forskjeller, ulikheter i leveforhold, kvalitet, smak - og alt vi aildersferskjæL, dialæktferskjæL, gradsferskjæL, klasseferskjæl, det andre som skiller mennesker, begrep og ting frå kvalitetsferskjæL, levekårsferskjæl, meiningsferskjæL, prisferskjæL, hverandre smaksferskjæL, tidsferskjæL… skremt/skræmt love mer enn du kan stå for/holde Det kain vårrå lett å ferskråvvå sæ og låvvå meir einn ein kain stå fer/hoild! Mang politikera e flenk te det! for noe: ka e det ferrslag? forslag skjendig, skammelig, nedverdigende Det e fersmedele (skammele, nedverdiganes...) og bli fersmådd (veid og fynnji fer lett) veiet og funnet for lett; avslått, vraket æ e vraka, avsli, veid og finnji fer lett. forstemmende stemning; bedrøvelig, bedrøvende, det e mang oL som meir eiller minnjer dække 'ferstæmmanes': Vess du begredelig, deprimerende, dystert, ensomt, fatalt, synes at ailt e bedrøvele, bedrøvanes, begredele, deprimeranes, dystert, gledesløst, kummerlig, leit, lugubert, melankolsk, ensomt, fertredle, gledeslaust, kummerle, leit, lugubert, melankolsk, mistrøstig, nedslående, negativt, nostalgisk, sorgfullt, mestrøstig, nedslåanes, sorgfylltj, stussele, sørgele, sørgmodig, trist, stusslig, sørgelig, sørgmodig, trist, vemodig, vond, vemodig, vondt og ækkelt, e du kanskje litte nedstæmt og nedferr, og har ynkelig… rætt te å føl dæ ynkele/ønkele! husji bra/ fint/støgt, kjøLig, mailli, frøktele fin, rå-bra, rå-fin, rå-tøff, søye/søyi, gør-/gørr-fin/-bra/-smart, reine gæli bra, stygg-bra/-pen/-fin/smart, utulein ensom, voildele bra…. forsterkningsord; svært, heilt, mye; besætt… bætterdø, bættere, fole… sjå meir uinner æksæmpel. forstørrelsesglas,lupe, optisk instrument til å gjøre tekst Vess du plages med å finnj ferstørrelsesglasset på «smarttelefon' eiller og bilder større; lup', breinnlup'. På nynorsk 'aukeglas' iPhone, bør du logg inn på Facebook med Safari. «Vi lekt my med ferstørelsesglas i friminuttjan på barneskolen, breinnt in navn i trebita og og fekk my te å ta fyr… foståsegpåer' ( etter sv.; av forstå seg på) person som tror Ferståsæpåeranpåstår å ferstå det mæste, og oppføre som nån bedrevitera han eller hun er sakkyndig som veit og kain ailt. utruste, sørge for, som oppfordring: ta til dere; fersyn Hæren fersyne mænneskan med organisert mord. dåkk! - med mat og drekke! sannelig! Jammen; Eg. ein gammel «besvergelse» eiller eit Substantivet «forsyn» betyr ein høgar makt eiller guddom som passe på ås. ønske om at Gud må ta vare på meg, passe på meg: Fersyne mæ ta! Hæren ta! kanskje ein omskrivning tå 'Herren ta vare på 'Herren ta vare på meg!' meg!'). Sjå 'kraftutrøkk'. hs m s m s m s hs v n adj hs adj hs adj spr adj forsterkende ord; hussji bra! Side 100 av 657 spr vku n s sor m s hs v hs adj Heimbrøggi ol'... fersynt mætt, fåt nok mat - også overført; tå ein eiller ainna ting Du e æ fersynt, ja! Greie du ingenteng meir? Æ e fersynt! Orsk'itj dæ meir! fersægjort forseggjort (forsægjort), grundig, gjennomtenkt, omtenksomt gjort, laga med omhu og med flid det denne va meirsom litte fersægjort; det va gruindig og gjænnom-tænkt utført arbeid/laga. Duken va fersægjort/gjort med flid ute av balanse, forfjamsa, ute av balanse, forfjamsa, fortelle vanlig graut med tynn hinne rømmegrøt oppå barneleik foruten jf norr fyrútan 'utenfor' homonym (fra gresk homoios = «identisk» og onoma = «navn»), ord som uttales eller skrives likt, bortskjemt forelsket, sjå 'vårrå hev ti nån' ta i for mye - 'ferråsså sæ' fisk, virveldyr som lever i vann og ånder med gjeller fiske - etter fisk lokkemat te fesking; mark, flue, blåskjell fiskesnøre; fiskesnor fiskesnøre; fiskesnor, fortaum hjemmelaget fiskestang av older, bambus o.l. fisken biter; fisken sto i fiskemelen. "Hainn står i stim på melbakken,"sa vi. (P. O. Molberg) fisken våker, sjå 'våkkå' fiskeløse, lite vann, tjern som det påstås ikke er noe fisk i sjå 'ubalangsert' sjå 'ubalangsert' Kain du fertæl mæ fertuilla fertulla fertæl fertånnå rømmgraut feruindringsstol feruten fervækslingsoL fervændt fervænt) ferælska feråsså sæ fesk fesk (fe:sk) feskagn feskartaug (fesktaug) feskartaum feskartrø feskbætt fesken sto iNNi mel'n fesken vake fesklaus' (fekslausa) fesksneill fesksnik fesksnik fesksnør fesksnørdopp (fesksnørdupp, feskdopp, feskdupp) feskstång Heimbrygga ord... fiskesnelle 1. fiskereiskap med mange angla, særle for uer 2. greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk fiskesnøre (av fisk og snare -noe som snor seg) kork, duppe på fiskesnøret som ligger i vannet og vipper/dupper rolig fram og tilbake sett på feruindringsstol det va fæm stytja feruten mæ men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen kalles de også fervækslingsoL. færvendte unga e nå dritt, fervændte gammelkaille e vær! Æ e heilt fergappi, ja oppover øran ferælska i dæ! i Verdal'n feråssån sæ når ein tar i ferr my. Eta fesk ferr å hold dæ fresk! Æ ska ut i ælva å fesk i kveill. Får du nå fesk? bruke du marsk som feskagn? feskartaum og fesktaum e veL bra det såmmå Vi te me trøa å går å feske fesken bit i kveild, det e feskbætt! "Hainn står i stim på melbakken,"sa vi da vi feska rør på melbakken utpå høsten. Sjå meir uinner æksæmpel. fesken vake godt ikveild. Hiv ut snøret! «Æ trur nok at mang fesklausa e fuill tå fesk, men kjeintfølk e meir reidd fer at ainner følk ska kåmmå å fesk opp fesken «dæmmes!» Æ likt ABU-sneilla mi godt, lett å bruk! også fisksnik, også 'fesksuL' også fisksnik -laga tå bjørsk… bjørsksnik, sjå 'fesksuL' du må ha tjokt fesksnør når du ska fesk storfesk. (feskdoppa) fesksnørdoppa legg role i vatnet og doppe fram og tebake. Når du får napp, våkne a te! Det gjær kanskje dein som heill ti feskstanga òg! fiskestang; 'fesktrø' eiller 'feskstång' laga tå ein trekjæpp, «Æ har hatt mang feskstængi - sjøllaga tå ei tregrein e reiv tå eit tre, laga tå bambus, i glassfiber… bambusstång og ei lang og dyr ei tå glasfiber. Side 101 av 657 hs adj ay hs hs hs mfd bvl spr hs hs hs mfd hs fjb vku vku fjf fjb adj adj v m s prep n m n n m f n v adj adj v s v s s s s v hs v fjf s naf f s vku vku vku vku f m m n s s s s vku f s fjb f s Heimbrøggi ol'... fesksuL fesksø fesktrø feskvaill/feskvald feskver greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk iskeraft, fiskesjy. veske fra avkok av fisk hjemmelaget fiskestang av older, bambus o.l. fiskevald bra vær til å fiske i; son at fesken bit fessiballj fessj - fessjen fessje fetling fetling fetling fett fett røyksopp fisk (Røros-traktene) fiske 1. skinn av fot eller legg på dyr 2. ytre, mindre verdifull kant på skinn 3. utkant av bygd, jordstykke e l 1. vagina; 'fitte' (kjønnsorganet til kvinner) 2. skjellsord om ei dame som en misliker, fra vagina; 'fitte' (kjønns-organet til kvinner) kvinnelig person ein misliker kraftuttrykk om ei dame ein ikke liker ein mannsperson en liker dårlig skjellord om ei dame som en misliker, fra vagina; 'fitte' (kjønns-organet til kvinner) skjellsord, kraftuttrykk fetthøn' fett-kjærring fettkuk fettlæms fettoter fevillj fƐg fichli og bachli fijnnes itj mæst fiksfaks (fiksfakseri) vku mfd vku fjb f n f n s s s s fjf n s blm fjf m m s v Ei støgt nån fer nå heilt naturle. (sjå 'å fette') Du oppføre dæ som ei fett som skuilla virri tvangspula med slapp peis! ana f s sor f s hu fetthøna den like æ itj! sor sor sor sor sor naf f m m f m s s s s s adj fesktrø' og 'feskstång' e det såmmå. i dag e det feskver, så nu bit fesken. Dein som itj får fesk i dag e itj nån feskar, mein ein tørfesk! fessibaill'n' bli også kailt fer 'fissopp' æ fekk ein stor fessj hoill fred, din fettkuk! Det e vel itj fint akkurat å kaill lærerinnja eiller ainna kvinnjfølk fer «di jævla fettlæms!» Du skuilla virri tvangspula med slapp pikk! Sjå 'oter' uinner æksæmpel nordlys feig, redd av seg, gno 'feigr' - 'nær døden, dødsviet' Tysk: feig = ; ängtlich, furchtsam, kleinmütig, faul", også dem Tode geweiht. en artig omskriving av 'feklat' og 'abakle' - noe som er vanskelig å få til, ligger vanskelig til, arbeid som krever trening… det e fichli å bachli om å få te vanskelige musikkoverganga! Ja, ein kain fekkel my og det fisjlas (stokke sæ) nok fer ås flæstan før ein får te musikkstykka - som e eit par hakk ænklar ein dæm Bach skreiv! nesten ( finnes nesten ikke) fiksfakseri, l.ty. av fikfakken 'drive gjøn') knep, fiksfakserier, fikse, smarte ting; men kanskje mæst 'dikkedara' og 'dillj-dallj'? fijnnes itj mæst nå tå det, det va før i tia det… Vess det e my fiksfaks med nå, e det oft my dikkedara og unødveindige formaliteta og ailt bli unødi vanskele å få-te. «Det e bestaindig my fiksfaks med dæ. Kain du'tj gjørrå det henne nu først, uten meir fiksfakseri og dikkedara?» «Allj trønderan hi vel kjørdd E 6 å sjett Færborsfile på Skatval?» (A. Langfjæran). Sjå 'bil' som bjelle. Saga e så sløv at æ må fil' saga først. sjå 'fila sæger' u. æks. fil fjell. Fil om fjell: fil' sag file sag Heimbrygga ord... sjå 'suL' Side 102 av 657 hs adj hs adj hs adj hs n s naf n s ay v Heimbrøggi ol'... filljrivar filming filolje filspon filur fin fingerbreidd fingerbreiddja fingerklå fingernavnan fingernæmm fingertupp fingre fingåing filleriver (brukt på spinnerier, maskin til å rive opp stikkede klær, matter…) sjå 'stekkatæppen' 1. filme, 2. overført; late som, gjøre seg til; Gi dæ med dein filminga! Sjå 'å film' narreting, ord du bruker for å narre ferskinginger på en arbeidsplass med - også for narre barn med avfall etter metallslip fr filou 'lommetyv', lur skjelm, skøyer, luring, sjå 'farskstaur', 'filuri' ein filljrivar vart brukt te å produser 'sjoddy' (resirkulert garn) som vart brukt i lærvlabba, tæppen, vattæppen, madrassa... Når ein dætt å sle sæ å filme at ein hi så ondt at'n kainn tru at hainn omtrent hi sli ihjel sæ! Det va itj straffar, det e bærre filming me'n! Sjå også 'høLbænkarn', 'sengnåvvår', 'rau og grønn overledning', 'brukt kaviar', 'øyemål' Sjå 'jarnspon' og 'kvæss sag' uinner æksæmpel du e nu mæ ein oinnerle filur. Trur nok at oLet har litt ber valør einn lommetjuv på trøndersk; meir artikar, skøyar, blåsar, gauder, 'farskstaur' forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'fin' foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) fingerbredde brukt som mål fingerbredden brukt som mål person som fingrer med/på alt navn på fengran: tommeltott, slikkepott, … flink med fingrene fingerspiss fikle, pusle, tjone med, holde på med byfenomen: spasertur - gjerne på søndager der de litt bedrestilte byfolket gikk og viste seg fram og solte seg litt i glansen av egen besteborgerlykke… Sjå 'spassertur' finbil'n, finboksa, finklean, finsko'n, finstasen, finstua, finvéret… finhendt finj/fenj finkak flink med hendene før enn finkake, kaffebrød - ikke brød (gropkak!) finlætt finmelli finn åt finner-flu finnj finnjkaill finnjsko finnskjegg finnskjægg finntøykj ansiktspen, fint ansikt finmalt (om mel, kaffe…) irettesette, straffe, korrigere innpåslitende flue finne, finn, fant, funnet same skaller, også betegnelse på fottøy av bjørkenever planten nardus stricta myrgras (mardus stricta), samekvinne Heimbrygga ord... æ brukt fingerbreidda som mål, itj heilt eksakt men, det fungert! vku m hs s v no m s met n s sor m adj s mvl mvl m m s … langemann, gullebrand og lille petter spellemann… ka e det du sett å fingre med? På syinndåggån gjekk byfølket og visst sæ fram - gjærn med fine klea, hatt, og stokk, og paraply eiller parasoll. Dæm va ut å fingjekk i det fine søndagsveret i går. Eillers e det vel mæst slut på fingåing nu fer tida, nu går følk i træningsdress ogbruke vandrestava. finkak e skoffkak, formkak, sjokoladekak etc. E du matin må du ha kak, e du kaffetørst e det fint å ha finkak attåt. smånætt dame med strutteskjørt å hårsløyf, ja finlætt! æ sku gjern hatt finmelli kokkaffe ay v v hs v hs adj mfd f hs ay adj adj finn, finn, fann, hi fynnji finnene på Finnskogene laga finnsko/finnjsko i eilder tid seigt gras som ljåen bit dårlig på Side 103 av 657 sor kp tpl sor adj m m n f v s s s s Heimbrøggi ol'... finsk finsko finspæLt tørt gress på rot. finskoa; va så fin at dæm næsten ailder vart brukt feinn dæm nærmest va fer små! finspilte; Både ein fiolinspæller og ein fotbaill-spællar kain driv med finspælling på høgt artistisk nivå finver fir fir fir og åteti fint vær senke ned , låre, gi etter (i diskusjon, om tau) tallet fire fire og åtti (84) i Danmark: 4 og fjærs (firogfirs) firafotan overført: liggende på alle fire å krabbe firafotom fire merker smør firhøling firkaint firkainta firkanti firri tå veia firriåt (firri-åt) fis fis krabbe, krabbe på firafotom; firafotåm = 1 kg knapp med fire hull firkant firkantet firkantet bilulykke; kjørt av veien fart fram; steillt-sæ åt, også ferriåt (ferri-åt) 1. fjert,(norr físs) (lydløs) utgående tarmgass 2, fjert av en mann som har mæst bærre lauskrut fisbein fisbeinet fisbli (fisblid) fiseltur fisfernæm haleben halebeinet smørblid, overdrevent blid sladrehank tertefin (som Fletttfrid) fra ty.'som bør tas før andre' (das) nehme ich vorher… fisefin,tertefin, tilgjort fin, tilgjort betydningsfull, tilgjort, verdifull; «æ e fra Hjæmmdal og arbeide på Ranhjæmm.» fisfin fisfoill (fisfuill) Heimbrygga ord... oppblåst mave, full av luft; fisetrengt; Mang måta å sei det på (og vanskele å skriv): s æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon. Sjå 'småsko' , 'spasersko' og 'tøysko' Ka som æ bæst og mæst finslepent, e vanskele og sei. Arve Tellefsen har både storspælLt og finspælt my, Odd Iversen også! Sjå 'vårrå finspæLt tå sæ' kp mpl adj hs v kain du fir ned tauet ein hælvmeter? tlo det e bra vaksint å bli fir og åteti! Foreløpig bli æ mæst bærre stikki og åtetti, æ, sa fjellfeskar'n! æ ramla på gølvet og vart liggan på firafotan (vartt leggan på firafotåm) tlo hs adj æ legg på firafotom å krabbe æ vijll ha to merker smør hs mvl sjå såmmå oppslagsoLet uinner æksæmpel kolles hi du firri-åt fer å bliså møkkråt i klea! «Slut å fis, din fis!» ein som bles sæ opp, men når det kjæm te stykke itj har så my å kommå med, ein tusling, pusling... trm hs ana m s sor m s e du fisbli, e du smørbli, det vilj sei overdrevent bli. hs adj adj hs adj hs adj hs adj hu e e ailltid så tegjort fin, betydningsfuill og sjølferstått verdfuill., sjå fisfin sett du å fis og smile og læss som ingenting, da e du vel fisfin, i aill faill der og da. sjå 'vårrå finspæLt tå sæ' Nån sei at dæm e fistrængt, fistrøngt, promfuill, vindjfuill, eiller vinndfoill når dæm går å småfyle / slæppe ein liten fis (smygar eiller skråppaskjit). Uansjett: my odør kain det bli… Side 104 av 657 n v v Heimbrøggi ol'... fisin (fi:sin) pysete, redd, engstelig av seg; talsjåt fispip (fi:s-pi:p) fispong (fi:s-pong) fisreng fissiltut fissisopp (fissisåpp) fissisopp (fissisåpp) fissje fissjekt en teiting svekling, også om en som fiser mye. fisring (spinxter ani (latin) luring, lurifaks, sladrehank 1. røyksopp 2. skjellsord (sjå 'fissopp') fiske 1. beste tiden for å få mye fisk: fissjekt e akkorat da det e likast tia fer å få myttjy fesk. Også brukt om 2. utstyret garnet) eiller fesken du bruke som åte/feske med. (Hitraområdet). der det er mye fisk, sjå fissjekt reddhare, reiddhårrå, Sjå 'reiddhoinn' vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå 'flakk' ikke til å stole på/ upålitelig person, driver med småting ei som driv med fjas: tøys, skjemt; flørting fjellrype (hønsefuggel; slekten lagopus) ubestemmelig skjellsord fjellsko fjær fjære, gi etter (bli fjettra) bli paralysert fjord forrige vinter/førri vijnter tufs, fjollete,, tykk, stiv og klossete person fjompenisse, vriompeis og tufs 1. fjon, snøfnugg 2. liten skjeggvekst; hain hi bære fjonet på hokkoa ferdigmat fra Fjordland, gjøres klar ved å steikes, varmes i komfyr eller i mokrobølgeovnen fjortendager, sjå 'sju fjortadåggå' dårlig skjeggvekst, babyhår, pubertetsbart fissji plass fissopp (fissåpp) fjakk fjakkas fjakkmakar fjastre fjellryp Fjellsjøhedning fjellsko fjér fjér fjettra fjol fjol`vinter fjomp fjompnisse fjon fjon Fjordlandmat fjortendåggå fjun Heimbrygga ord... når du e 'fisin' e du ein type som e reidd å ængstele tå dæ. Nån e nok både fisin og fisfin og tørs ijtt å gå på eitt utedo eingong! hs kjem fra : fisle – logre, smiske, jatte, sladre sor sor ana sor blm sor fjf m m m m m m s s s s s v s naf m s m adj v ka e det du sei, din fissopp! dæm sei å fissje på Røros Og det e vesst nok nætt førri det bLi foillmån. «Gammelkalljan meint det vart fissji i fjer kvarsjteri, dvs. når månin auka frå hælv te follj.» (J. E. Langfjæran) Ein fissji plass' betyr ein god feskplass.ein plass der du får my fesk. Sjå 'reiddhårrå' å fjakk e det såmmå som å fårrå ruindt omkring. Fer du å fjakke? Reise omkring... (Øvre Verdal) itj te å stol på/ upålitele ka e det tujlle med, fjastre! Sjå 'fjåttåtre' Sjå meir uinner 'hedning' det e ferrnuftig å gå med fjellsko i fjellet det vart ei fjér i hatten te mæ, dæ. det vektiast e at sænga fjere godt... ka e det du sei, din fjomp! slut å oppfør dæ som ein fjompniss det snødd bærra nån fjona/fjuni dæm føsst skjæggstubban te ein gutvott e mæst bærre fjon Fjordlandmaten e stort sett godt og hi reidda mang ein ongkar frå dårleste kosthoillet. det buke å gå ca fjortendåggå meillom kvar gång hain kjæm. fjun e tile bartvækst ferr fjortisa Side 105 av 657 fjf sor adj hs hs sor sor orn sor kp adj m f f m m f s s s s s s v sor sor naf ana m m n n s s s s s mfd m s tpe hs m n s s Heimbrøggi ol'... fjun fjurru fjusk fjuske fjuskåt fjuskåtkaill fjon, snøfnugg fjære (motsatt: ebbe) fusk, juks/juks fuske, jukse (på eksamen) fjuskete, slurvete, person fjuskete, slurvete mannfolk det hadd gjort sæ med nån fjuni no før jul! fjuskåtkjærring fjælg fjæra sjø i kamforet fjuskete, slurvete kvinnfolk stelt, pynta, flidd, rydde (i huset), av å fjelge tomt i lommeboka; du er blakk, mangler penger, raka fant. I Norge e det nok 'sprængflo' i kamforet fer dæm flæstan - hvertfaill i værdenssammenhæng. 1. fjert, fis, promp 2. skjellsord; om ein person som kanskje e litte tøff tå sæ og 'karravoLin', men egentle e ein ubetydele liten null, ein dott, som en fis i ein fraukjeillar… fjerte, fise, prompe; skråppskjit, fyyl (fy:l) fjertulf' - en som sitter mye og småfjerter, fiser Facebook fjært fjært fjært fjærtulf Fjæsboka fjøld fjølg fjølg fjørdi (vårrå fjørdi) fjøsklea fjøsknakk fjøsløkt fjøslåndaurn fjøsnakkmygg fjøsrøktar fjåg Heimbrygga ord... det æ bærre fjusk, joks og fainteri med dæ følkan der, trur æ! hain vart tatt ferr å fjusk på eksamen, skammele sei nu æ! dæm e veL bærre slurvåt, fjuskåtkjærringan det finnjes nån slarska, slurva og fjuskåtkailla på arbe, æ ingen tå dæm! naf naf n f n hs s v adj s sor m s det finnjes mang fjuskåtkailla, vilj æ mein æ e nyvaska og fjælg, sjå 'ofjælg' «Du e bra pænglæns vess det e fjæra sjø i kamforet.» og «Det e eit dårle tægn dersom tægneboga e blank…» sor hs m adj adj sjå 'fjært' uinner æksæmpel hain e oft stor i ord og det stinke oft fælt tå oppførsla hains, men egentle e'n kunj ein ubetydele liten fjært, ein liten fis som vi bærre vefte bort. hs m s sor m s hs adj sjå ein 'fjært' uinner æksæmpel Slut å fis son, din fjærtulf! Sjå propphoinn' Fjæsboka e mæst eit datasystem vi brukeran har lite innjflytels på, men det får vi låvvå med, prisgjitt som vi e sånndre gratisprogram heile følda va på plass Dæm va fjølg. My følk i gata, en heil fjøldi. Det e fjølgt i lokalet. / Det kain vårrå fjølgt i gatåm. / Blåbera va itj så stor, men hu va fjølg. Sjå 'toeina' (motsatt tå fjølg) og 'fåmeinnt'. På Sunnmøre betyr fjølg 'varm'. hs sor m v s dai m s hs m s hs adj 2. bra, fin og flott, Sør-Trøndelag ? (sjå 'fjælg') mange (fjølg), ein heil fjøLdi, gamle klær som ble brukt under fjøsarbeidet fjøskrakk, melkkrakk, fjøsstol - med eitt, tre eiller fire bein. Det finnjes fjøsknakka med kun en fot óg Det va no ein fjølg bil du ha. Dæm ha det fjørt (fjølgt) i lag. det e fjørdi i lokalet/det kain vårrå fjørdi i lokalet. få tå dæ fjøsklean og bli med på by'n! – som du speinne fast poinn rævva, te bruk ved melking i fjøset. Før i tida satt dæm på ein fjøsnakk når dæm melka kjyr'n. Sjå 'skammel' hs hs kp npl adj v s møi m s fjøslykt, parafinlampe fjøslåndøra stankelbein, ein slags mygg med lange føtter fjøsrøkter, en som passer/steller/røkter dyra frisk, fyrrig fjøsløkta hæng veL mæst bærre som pyntj i dag. kårakaill'n stod i fjøslåndaurn da æ gjekk ferrbi Sjå 'langbein' fjøsrøkteran røkte dyra, storbonden røkte gåln sin, æ røkte språket. æ vart tankefuill og fjåg (Hans Rotmo) vku f s abb mbf s ins f s hs v hs adj en flokk, ein flokki (norr fjǫld), mengde, hop… 1. fjålg: tallrik, mange, mannssterk; vi kain bli fjølg vess heile faimiljen samlast; ja styggmang, ein heil skokk Side 106 av 657 Heimbrøggi ol'... fjålg fjång fjåsin fjåstre fjåsåt fjått fjåttåt fjåttåtre flabb flabb flabben flabbhys (flabbhyys) fjølg: tallrik, mange, mannsterk fjong (fr fion), fin og fjong, flott, fiks, sveisen, elegant i klesveien ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat fjasete, tullete, tøysete fjott, person som det er lite og ingenting ved, ein dott, eit mehe, ein godfjott eit tuillhau, ein stakkar fjollete, fjasete, dumt Dæm si 'fjålg' fleir plassa i Namdalen. Sjå 'fjølg' Stas å ha ein fin og fjång kjole! Trivele å vårrå fjång på håret og i klesvei'n vess du ska på fæst… Du e så fjåsin. ti stijll, dett fjåstre! fjotten e oft ein usjølvsteindi, viljesvak og naiv person, ja kanskje eit mehe, ein dott og ein dust, ein godfjott! de e beint og reint fjåttåt! Æ får fnatt og fnuttu tå ailt det dumme fjollåtfjåtteriet på TV! fjollete, fjasete, dumt kvinnfolk; fjåttåttre, fjastre, tøvfett. Æ får fnatt og fnuttu tå ailt det dumme fjollåt fjåtteriet dett, dett fjåttåtre! Broren te fjåttåtreet e kanskje fjaskaill'n. 1. av flabb, ty, bred dyrekjeft, gap; , kjæft, snute nedsettende om mænneskemuinna. Sjå 'få sæ ein på flabben' 2. av flabb; skjellsord: flåkjeft, hoven, nesevis pers. Holl kjæft din flabb! (breiflabb) av flabb, munnen, kjeften, tygga E du'tj stillj nu, så får du dæ ein over flabben! av flabb; skjellsord: flåkjeft, hoven, nesevis person; Flabbhysa e sekkert i i slækt med breiflabben og aill ainner flåkjæfta og blainning tå breiflabb og hys; ei skravvelkjærring breikjæfta skravvelbøtta fLagd fLagd fLagda fLak flakariv et flagg flagge flagga (fortid) flak (isflak) ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv, Sjå 'hjulriv' Det e støggt når flagda mangle på flaggstængern. vi flagde fer 17. mai! fLakk (flakkas) vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå 'fjakk' skaller av (meste fargen på malinga…) flakkende blikk; urolig, unnvikende blikk miste fargen/mest fargen i stand til å gå lett og bra (det motsatte tå 'ofaLi'). Sjå 'e på fotan', 'gångfør' og 'falaug' hain flakke omkreng i bøgda og ingen veit heilt ka hain heill på med. fLakk tå fLakkanes blekk fLakke tå fLakkfør flakne tå flakne tå flakriv flaksan flaksanes Heimbrygga ord... skaller av skaller av/skalle tå (meste malinga…) ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv flaksende; flaksende flak, flake, flak, flakan (flækern) hestan drog flakariva når vi hersa. vi kjørt høye i donga atmed hersan. hs adj hs adj hs sor hs f adj m adj sor m s hs sor adj n s ana m sor m ana mbf s s s sor f s vku sam sam n s v v s vku f v hs v adj hain hi bestaindig så flakkanes, urole, unnjvikanes blekk. hs v dersom du e ‘flakkfør’ e du stand te å beveg dæ lett og raskt: Ein som e lett på foten/ farte omkring, eiller ein som hi lauparløsten i orden. Sjå 'hjulriv' hu kom flaksanes i vijnda Side 107 av 657 hs vku hs hs v f s adj v Heimbrøggi ol'... flammaband flangrin flangrin flannerhø´n flar flar flar flarhøn flarin flaråt flasken flasser flat' flathøgst vevd band av ullgarn kvinne lett på tråden kvinne lett på tråden kvinne som skifter kavaler ofte fjas, vimsing noe tynt, f.eks gammalt, utslitt tøy være ekkel, hunden flare vimsete, fjasete kjærring vimsete, fjasete det å være ekkel bredsiden av planke eller sten løser seg opp i flak flate (slette) flathogst (flatehogst) av tømmer flatspuddu fLatsæng flat spade madrass direkte på gulvet, ligge-, soveplass direkte på gulvet full gass!; Gi jernet! Ta i nå! Klampen i bånn! Gi flatt jarn, no! Foill gass! Klampen i bånn! Fuill pinnje! flatterende; kledelig, fordelaktig, smigrende flattskrujern, skrujern - ikke sterneskruejern flat tallerken/flattalerken; flattællikk hengebratt berg, bratt fjellside flatt jarn! flatteranes flattjarn flattællik flaug flaug flaug på flaug ut flauj (flauje- flaje) flaus(e) fleikkjen flein flein flein fleinberg fleinskaill Heimbrygga ord... sjå 'jås' sjå 'jåshøn' flarin i klean (kleåm) hs sor hs hs n f s v s adj adj s Flatehogst kom fer fuillt ætti krigen - med oppsving tå ''ælgbestainn' som konsekvens. Sjå 'tømmerhøgst' flatspuddu te å snu flatbrøe med legge du uten madrass dirækte på gølvet, da e det ei lite behagele flatsæng! trampe du gasspeddaln så langt nijænnom matta som det gjekk, lægg'en fLat. æ si flattjarn ves æ itj ska ha stjærnjarn Sjå 'tællik' eit flaug e ein bratt fjellside der det itj e farbart for vanlige folk. Hain gikk sæ utover flauge å slo sæ i hjeL! fløy (av å fly) flyg, flaug, hi flyddji (flyggi) fløy på; æ flaug på'n og ga ein i pæra… fløy ut æ kasta'n ut så hain flaug-ut døra svært brattlendt, med livsfarlige berg, kanskje det samme eit flaje oppfatte av nån (Falatanger?) som ein plass som itj e så bratt som som Svaberg? et flaug. flause, tabbe, tåpelig handling, bommert æ gjol ein stor flaus da æ sa at … liten flekk, satt fast/kom seg ikke av flekken sår på hestefot???? hardt islag i snøen snau, naken stad (jf. fleinberg, fleinskalla) løst fjell måne på hode, uten hår på hodet; flintskalle Side 108 av 657 ay m s vku m adj møi f s hs v hs vku vku n m s s s naf n s vp vp vp hs hs naf n s m hs naf ana n m adj s s Heimbrøggi ol'... fleinskailla fleinskailli, din fleinskaillåt fleip' fleis fleinskallet (uten hår på hodet), helt skallet skjellsord, om ein person uten hår skallete (uten hår på hodet) fleipe, tulle, arge, erte, terge, tirre.. ansikt, tryne; fleis'n; æ fekk me ein kjatring, rætt i fleisen! På Verdalsøra sa vi flƐs'n. flekk fLi flikke reparere brukt om å fylle igjen hull … gjøre rent, vaske. Sjå 'fli opp' fLi deig bort frå gåla! fLi fer eiga dør ha deg bort fra gården fli/rydde foran egen dør; gå foran som et godt eksempel; fLi framfer rydde foran fLi meig fate fLi meig gjenge! fLi opp tømmer Send meg fatet (over bordet) send meg bestikket! (mulig ordet «gjenge» er frå Telemark? 1. gjøre rent i huset/rydde i huset/vaske 2. Overført betydning = Å kjefte opp, skjenne. (Sjå 'hoinnfLi' kviste og barke stokkene fli sæ vaske seg, ordne seg, stelle seg, komme seg i orden fLi opp fLi opp fLi sæ på håret stelle, klippe seg på håret, ta permanent, sjå få sæ kløft', 'å få sæ 'kløppt', 'få tå tå nå hår' fLi te fli te sæ/fli sæ te skitne til (klean, heinnern, omgivelsan…) søle på seg, bli møkkete i klærne, søle til klæra flijnter flindre, kaste en flat stein slik at den spretter bortover vannet; flat stein for å kaste flijnter med kvitte seg med en som er innpåsliten; kvitt-sæ med nån som e innjpåsliten flijnterstein fli'n tu auom (augan) Heimbrygga ord... flinjtskaillåt ingen vijl bli lik dæ, din fleinskailli! hain hi vyrti fleinskaillåt i dæm sist åran ja, vi flƐpe med my når vi e flƐpåt, sei dæm på Verdal'n I oveført betydning betyr 'å få sæ ein på fleis'n' å få sæ ein ubehagele overraskels - gjern at nån sei dæ nån sainnheitens ord eiller sei nå orntle støgt.. … på vegen med grus. - æ flir mæ te jul - om det trøngs eiller itj, sa hain Svart'Hans. I fjøset må ein fli heile tida. fli deig bort frå gåla! Vi vilj itj ha sånn pakk hen! du må gå framfer som eit godt æksæmpel og fli fer eiga dør før du ber nabo'n om å fli framfer si! det e mang som ferlange at nabo'n ska fli framfør døra si, før dæm gjær det fli framfer si ega! Sjå 'fli fer eiga dør' fli meig fatet e kanskje eitt uttrøkk fra Lierne? fli meig gjenge, æ e suilten! hs sor ana hs det e oft my å fli opp/rødd opp ætti det har virri fæst Vi vart oppfliddj/fliddj opp tå lærar'n, men det va oft heilt fertjent...! AY v hs v ay v hs v hs v hs v hs v hs v dæm sa 'Fli opp tømmer' i Måssvitjen når dæm kvesta og barska tømmerstokka ein må no fli sæ ein og annjan gongen og! Så æ vælge å fli mæ i dag nu når det e laugardag. Men e òg døktig te å fli mæ te ! Aillt te si tid! Pian fli sæ på hårer, mens gutan kløppe sæ på hau'n. «Mora sa at hu mått fli sæ på håret når hu skuill te frisørn.» - Og 'fli sæ på håret innjebar som oftest å ta permaneint. slutt å fLi te nu da onga, æ hi nættopp fLiddj te hælga!! ungan fli sæ bærre te, så dæm trøng itj finklean i dag… «Itj steill dæ son at du fli dæ te!», sa veL følk før i vaLa. ska vi gå å flijnter stein nedi ælva? vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først. nå nei, æ fLidd'n tu auom! Æ fekk 'n bort ifrå augsynet! «Hainn fLidd 'n tu augsyn'» Side 109 av 657 ana m m adj adj adj s v v v v hs v hs v hs s vku naf hs m m v v v Heimbrøggi ol'... fli'n tu auån flinterstein flintjskailla flir flir flir åt nån flirfuill flirgut kvitte seg med en som er innpåsliten flat stein for å kaste flijnter med flintskallet, person som har mista håret; fleinskailla flir, smil, grimase, glis flire, le, smile snakke om og gjøre narr av noen prøver å holde latteren tilbake gutt som står mest og flirer, myser og ler, ein 'fliropp' nå nei, æ fLidd'n tu auån! Æ fekk 'n bort ifrå synet! vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først. sjå flintjskailla uinner æksæmpel tørsk tå det fliret, din flirkaill Æ ska gi dæ nå å å flir tå, æ! slut å flir åt mæ son, æ trur itj på dæ læl. æ blir så flirfuill at æ knapt greie og hoild mæ… ein gut det itj e så my med, litte fer liten te å bli kaillt ein 'flirkaill' flirhoinn flirkaill fliropp fliroppen flirsprængt flirtryne flis (fli:s) mekkergeit, mekkerkre (skjellsord) håntre, flirkaill en som ler til alt latteren latterfull grimase, stygt grin tynn, spinkel dame, det motsatte av ei ferm, frodig dame, sjå 'spros' flirfuill (Namsskogan) lærling, læresvein og haindtlangar. En slags læregutt fer framtidige ingeniører; vainn, kloakk, vei, jernbanen… noen som hekkra og flira kanskje litt ukontrollert koffer ler, din flirkaill? du e bærre ein fliropp, flire te ailt! fnise, knise, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse. På trøndersk mer: fnise, flire, knise… fnisete unggutt, sjå 'flisterhøn' når du flistre i Trøndelag, da e du 'flistråt - eiller fnisåt, fliråt, og knisåt - og ungdommele glad! æ trur itj det e lik mang flisterhana som det e flisterhøna! Men det e nu mainnfølkas meining, det da! Ei flisterhøn e bra aktiv i 15-16 års-ailder'n! Og bli'a gammel nok, så sett a veL fortsatt og mimre og knise litte grainne! fliråt, fjortisa e flistrin. æ trur det bli nå flistring i kveild ja, nu når vi ska ha 40-årsjubileum! floggo, som dæm sei i namsskogan og i iner-namdalen. noen ganger torden: Regnskur ætter tolver. Ættermiddagsbyge på meteorologspråk. i går styrtrægna det, og hain tykje og heile familjen hains slo-sæ laus og ga ås ei floing vi seint glømme! vi må slå floken ferr å hoill på varmen. Mang sei også 'armfloka eiller 'armfloke'… flisfoillj flisgut (flisgutt) flister flisterhan (flisterhani) flisterhøn' flistrin (flistråt) flistring floggo fLoing fLoing i veint fLok flok/floke/floki Heimbrygga ord... fnisete jente, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse, helst flire, fnise, knise. Sjå også å 'blister' flirfull fnising, knising, sjå flister , sjå 'det va nå te flising!' flue kraftig regnskur, gjerne med vind rægnskur etter tordenvær; ei kraftig regnskur, gjerne med kraftige vindkast på gang, i vente slå armene i kryss mot motsatt skulder - for å holde varmen; OL-floka e kjeint frå Lillehammer sammenviklet tråd ol. du verske så flirsprængt i dag, ka e det du har gjort? slut å sætt opp eit slikt flirtryne te følk Det e bær å ha ei litte spros dame einn ei tyinn lita flis som bli bort meillom heinner'n på dæ - uansjett kor lita og snærten hu e! I Namsskogan sei dæm flissfoill der ainner trøndera sei flirfuill Ingeniøren kjikka i nivelleringskikkerten mens flisguten hoildt måle-staven; nivelleringsstaven. Sjå meir uinner æksæmpel Side 110 av 657 hs hs ana n s s adj v v adj s sor m s m sor m s sor m s sor m adj hs mbf s s ana n s sor f hs sor s adj m hs s s sor m s sor f adj hs hs ins f v s s naf m v naf m s hs m s m s Heimbrøggi ol'... floka i håre floker i håret, sammenfløkt hår floks -flokse flokt -flokte flokåt flomåL flu fluggu fluggu flukt - flukte vimse - vimse rundt omkring. er i samme høyde med, på samme nivå; flukte innfløkt sak, problematisk, vanskelig (å løs opp) det såmmå som nivået som ælva går, dit floa går flue flue flue (insekt) er i samme høyde med, på samme nivå, i vater; ligge i vater, stå i lodd ugreitt, stridt hår,sjå 'striTT' 1. kvistrik grantre; bustgråon/bustgrån/bustgran 2. ukammet dame, (også mannfolk), overført: flurete hårlugg; uryddig, strittj hår ukammet hår, flurete/ustelt på håret bustete på håret, ukammet, ustelt på håret flur flurteill flurteill flurteinn fluråt fluråt på håret flusk flusst fLyfillj, flyfijll (flyfiLL) flyg uryddig, stritt hår, hårdusk, hårlugg, pannelugg rikelig (det er rikelig med - ), rikelig flyfille, ei som flyr etter karer og som bli sjett på som lett på trå'n, sjå 'åfløy' fly, flyr, fløy, har fløyet (flyg, flaug, hi flyggji.) flyg på by'n Fly på by'n, rangle, feste, ture flyjnder fLyt på flyndre, kaste flate steina så de sprætt flyte på; få fortjeneste av noe du kan, har gjort før; svømme, sykle (ting som sitter hele livet ut) 1. vise tenner; vise, blotte heile tanngaLen 2. komme med eit falskt utidig flir flekke av, slite av; fleksibel, (fra lat. av flektere) bøyelig, smidig, elastisk, tøyelig traug, kar for å oppbevare flesk i også 'flæskbom'. flækk teinner flækk teinner flækk tå flæksibel flæskbaun Heimbrygga ord... Flokan i håre når du sti opp om mårrån: flokan i håret kain kommå tå at tussan ha flætta håre dett om natta. håret dett e så flokåt/det e flokåt å løs opp floka det e bærre å sjå på fargan i ælvkaintan fer å sjå kor flomålet går det e ei fluggu i maten min! mønan på husan våres flukte heilt lekkt. Væggen bør heilst stå i flukt (i lodd) med gruinnmura. håret e i flur, stridtj og ukamma det e mang flurteilla i skogen. Sjå 'teill' ei flurteill tå eit kvijnnfølk! ukamma, uflidd på håret, det motsatte tå nykamma hu e bestaindig fluråt på håret (på hauve'), ei rættele flurteill! e du buståt, ugreidd, ukamma, ukjæmma, usteilt på håre', da e du 'fluråt på håre'. kløpp flusken din! det va flusst opp med mat. flyfijlla flyr ætti karan og e ganske mainnfølkgælin. Træffe du på såndre rypa e det oft eit 'sekkerstekk'. Sjå meir uinner æksæmpel itj flyg opp som ein storføggel, og dætt ne som ein sjuttutrast! Sjå 'opp som ei løv…' Slut å flyg på by'n og bråk som ei kjæftåt brølap', fårrå heiller heim te kona og lesst dæ in som ei stijlle mus! … mang ganga bortover vainnflata. Æ har erfart at vi flyt på flæsket i det laindet som flyt over tå melk og honning! Eillers kain æ flyt sosialt på følk som e flinkar einn mæ. Når du flække teinner, e det bæst å pass sæ! Sjå, 'flåkkå tå' Slutt å flækk teinner, din kvølp! skjorta mi flækka tå (mesta fargen) E du flæksibel som eit spætt, e du ganske stiv tå dæ og bøye itj-dæ fer ka som heilst! det finnjes også brødbomma, julbomma og sailtbomma/saltjbomma Side 111 av 657 hs adj hs naf ins ins ins v v adj s s s v n f f f ay ana sor tpl ana hs v m f f hs s s adj adj adj adj ana m adj s sor f s v hs v v hs v hs hs hs v v v hs adj vku m s Heimbrøggi ol'... Flæskbom (flæskbomm) flæsksvól flæt flætt flætt tå fløan sjø fLøit fløit(i) flømm over flørræ fløss fløssbærg fløsstre fløt fLøt fLøt fLøt (flø:t) fLøt tå sæ fLøter fløtfaL fløtklokk' fLøtpotet fLøtreis fLøtt fLøtt dæ! fløtting fLøyelsboks fLøyelssko fLøyk Heimbrygga ord... traug, kar for å oppbevare flesk i. Også ' flæskbaun'. Sjå 'brødbom', 'julbom' og 'saltjbom' fleskesvord fløte (Frosta) flette, tvinne, slynge sammen noe bøyelig til et mønster (håret, kranser, korger) flå, vrenge av, voksende sjø; det flør fløte tømmer fløte, kaffefløte renne over, flyte over flytt deg flass i håret løst fjell løst trevirke 1. fløte, fløte (tømmer) 2. fløte, gå for fort (om tida): Sjå 'fLøt' uinner æks. (og 'det fLøta mæ my') tidlig, fløt, tidlig ute, forut for (sjå 'vårrå fløt tå sæ') fløte, melkfLøt, kaffefLøt, kræmfLøt være tidlig ute mentalt, tidlig utviklet, før sin alder, snåp tå sæ, (Det motsatte tå å vårrå fløt e' å vårrå sein tå sæ', som e minnjer brukt, da det e litte negativt lada), sjå 'vårrå fløt tå sæ' fortere, raskere, fløtere; flinkere abortert. Sjå 'selbureis' og 'snåpfal' klokke som går for fort tidligpotet (Frosta og sikkert mange andre steder) uønsket abort, ufullbyrdet svangerskap flytte flytt dæ; flytting, 'sjauing' og 'æmpelering', 'dragsering' fløyelsbukse fløyelssko floke, trådvase flæskbomman va vanle på gåLan før. Vi ha ei stor ei i buret. Sætt i hop tå trestava. det e godt med flæsksvól. Frostingan sei 'flæt' om fløte og mang ainner sei 'flø:t' hu har langt hår som hu hi binnji opp te ei tussflætt flætt tå dæ klean og gå å lægg då! dete fløan sjø og væksan måne (vaksan må'n) sjå 'fløyt tømmer' bruke du fløyti i kaffen? det flømm over tå papir på skriveboLet te'n dæm fløta tømmer i mang ælvi før ti'a klokka mi fløte 1 mijnutt i timen, ainner klokka sakke/sænke sæ og dæ flæstan går rætt! Men mi klokk e nu snart 1 tim fer fløt! klåkka mi e ferr fløt/snåp. Hain e tile/fløt/ferrut ferr ailldern i Verdal'n sei vi 'fLøt' om fløte Når ein e fLøt tå sæ, så har ein lett ferr å ta te sæ lærdom, og e ferrut ferr aildern/tilear ut me å ler einn normal'n tesei; hain/hu e tile tå sæ! Hu gjekk da hu va ått måna, hu! Hain va sa fLøt at 'n vaska bleian sin sjøl! Det e fløter å gå tværrs igjænnom skogen. Det går fløter med fly einn med tog. Også smart å vårrå sammens med nån som e fløter einn sæ sjøl. hu tok ei fLøtreis, ei Sebureis, ja hu hadd ei fløtfaL. fløtklokkan går fer fort det e godt med sillj og fLøtpotet det vart dessværre bærre ei fLøtreis, det! æ fløtte te røra, ferr der kjæinne ei frå før 'a. fløtt dæ, du står i veien ferr sola, herr, konge! det bli fløtting te hælga. Ska bli bra my nyhus! fløyelsboksan va stærskar før i tida. Side 112 av 657 vku m s mfd mfd m m s hs v naf ay mfd v adj s v m ay v v tpe adv hs mfd m adj adj hs adj hs adv hs vku mfd hs hs ay kp kp n f f f f m m s s s v v s s s Heimbrøggi ol'... fLøykes fLøyt tømmer fLøyt tå fLå fLåberg flågvætt fLåkjæft fLåkjæfta flåkkå flåkkå tå flås fLåsåt fLåt fLåttå fLåtællik fnatt tråd som rotes til fløyte tømmer, føre tømmer nedover elvevassdrag, tømmerfløting. skumme av fløten i melk, eller i forbindelse med … ta av skinnet . ta et uvanlig høyt beløp; slett, flatt berg som det ikke er jord på. flogvit,flogvett, store åndsevner, intelligens, geni. Flågvætt må brukas rætt! flåkjeft, storkjeftet, litt uvøren person storkjeftet ord med 'flåkkå' viser til steder der det har foregått tjærebrenning på myr; Flåkkåsdalen i Sul, Flåkkåmyra v før i vala fløyta dæm tømmer på ælvevassdragan, før bil og jernbane overtok. Sjå 'tømmervas'/tømmervåL' … kjøttkoking hvor skummet fjernes. ågerreintepolitikken te utlånshaian e jævle: banken flådd mæ! Mot tanklaust og ungdommele uvætt har vi bondevætt, fjellvætt, følkvætt, matvætt, næringsvætt, sjøvætt, trafikkvætt. Og sekkert my ainna vættug fernuft. flåkjæften sei oft ting før hain har tænkt sæ om. Sjå 'gauder' Hu e bestaindig litte flåkjæfta! Verdal historielags Årbok fer 2014, artikkelen «Flåkkåsdalen Tjurrubreinning på myr» s. 131 ferklare meir om fenomenet, Sjå 'flåkkå' u. æks. flekke av, (jamning av flekke ), flå tå, riv tå, skal tå, Når ein flåkkå tå nå, så flække tå nå, riv tå nåavdækk'n eit lag tå eit eiller avdækk lag tå nå'... Å flåkkå tå flak av jord over grunt fjell. ainna… sjå 'flækk teinner' v ay ay naf n v s s hs n s sor m adj ay m s ay v flåsete person, som flåser, som snakker tull flåsete person, som flåser, som snakker tull flåte flåte,helst laget av sammenbundne tømmerstokker. kontiki va nok betydele mijnner einn USAs flåte. fiskerf-, handelsf-, tankf- , riggf- / krigsf- … ei flåse, (jamfør norr. flása 'flåset , ei gappi… E du flåsåt e du også fleipåt, flåkjæfta og litte uvølin i kjæften. Sjå 'flåttå' i utvida betydning e «flåte» ein samling av fly og bila ol. Spantax hadd ein heil flåttå tå utrangert meillomdistansefly. sor hs trm m s adj s trm m s flat tallerken, flattallerken Blir ofte brukt når en ikke utholder en situasjon, f.eks. kløe, eller en alvorlig irritasjon i en eller annen form. Sjå 'nella', nellå' Sjå 'tællikk' Kjent gjennom Øystein Sundes LP 1001 Fnatt. Æ får spader! Og æ får fnatt! I Danmark e vesst 'fnatt' det såmmå som skabb i uinnerlivet. Sjå 'fnuttu'. Æ får fnatt: Æ bli heilt tuillerusk, æ bli sprø! Æ bli heilt oppgjitt! Æ bli så frustrert at æ bli gal! æ fær fnuttu når e høre sånt tuill! vku m s hs m s hs m s v vku n s fnuttu fnøs foddrial (fottrial) jamning av 'fnatt' kvinne som blir fort sint; (ei fnøs) futteral, hylster, etui, hus, brillehus. Das Futteral - på tysk Kor e foddrialet te brilljan min! Nån sei også 'futterial' eiller 'Fudduralet ' foill heindern folde hendene Heimbrygga ord... ay du må foill heindern/fåill heindern når du ber! Side 113 av 657 f hs Heimbrøggi ol'... foill spik! (fuill spik!) foill spiker! (fuill spiker!) med all kraft! klampen i bånn! trøkk til! full gass! Ta i nu! opp med tempo! Opp med lyden (på musikk-anlegget! Fuill peising Fuill spiker, nu! (kjæm nok tå 'speaker' eng. for 'taler') foillhave ??? foilljgæli fullbåret helt galt, helt feil; fuillgæLi) foillpakka foillstuva foilmån foinn foinni fokt strupen foL (foLing) foL dæ heim! foL dæ i vein ! foL dæ opp! foL dæ tå vein! foL dæ uinna! foL dæ ut! foL dåkk uinna foL i dæ foL i sæ fól te hus smekkfullt, helt fullt; overfyillt fyllt opp, nok fullmåne snøskavel funnet fukte strupen; ta ein liten ein; ta ein tår fer tørsten en mengde (ikke eksakt), fang med ved, høy... kom deg hjem, ha deg hjem, skynd deg… sjå 'kårrå' kom deg i vegen, skynd deg… meget bestemt ordre om å stå opp kom deg av veien, gi plass! kom deg bort, skynd deg unna kom deg ut, se til å komme deg ut! kom dåkk bort Få i deg, ta til deg spise, drikke fort og stygt bringe til hus fóla oss fole fole bra! foLing foLå fommel fommel fong (snøfong) sprang så fort vi kunne; skyndet oss meget, veldig, forsterkningsord veldig bra (kanskje mest fra Nord-Møre!) forsyning av noe, ein ny foling ved… ei bøl med ved dårlig føre; snøslaps lete, famle etter rot, sommel, seindrektighet snøskavel, hardpakka snø; snøfænger, fænger for over eijnn for over ende, velta, ramla Heimbrygga ord... Med aill kraft! klampen i bånn! trøkk te! fuill gass! kjør på! skru opp! speed opp! opp med farta, opp med tæmpo! fuill peising! Skoffel på! foill spik, no! Ta i! Når Petter Northug trøkke te og gjir fuill spik i inspurten, må speaker'n ha fuillt trøkk på høyttaleranlægget fer å sjans te å overdøv jubelbrølan blaindt følket! Sjå 'du må skoffel på!' det e nu foillgæli òg at det e så lite følk ut i sentrum ætte buttikkan hi stængt! lokalet va foillpakka. Ryggsækken va fuillpakka, itj plass te nå meir. bil'n vart foillstuva - med kjærring, unga, stola … Sjå uinner æksæmpel det va mang som fokta strupen på fæstan på bøgda. ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta]) sjå te å fol dæ heim å eta kaillgraut. fól de i vei ætti ei fol med ved! 'Fol dæ uinna' fól dæ opp, du må på skolen! fól dæ tå vein, din haittkaill! æ har det traavelt! fól dæ uinna, du … 'fol dæ i vein', sjå tå å fol dæ uinna! sjå te å fol dæ ut å arbe, din latsækk! fól dåkk uinna, dåkk står i vei'n ferr sola. foL i dæ maten, før deinn bli kaill! «Æ drekk og et ailt - særle det æitj like.» når vi fóle nå te hus e det itj bærre nån folinga vi snakke om. Næ da snakke vi oft om store, fuille lass! vi fola ås ut så fort vi kujinn Det e fole my folk hen i dag. Sjå 'ferstærkningsord' På Nordmøre sei dæm at teng e fole bra, da e det bra, da! kain du gå i skjulet og heint ei foling med ved! Sjå 'søying' det e sånt trasi føre i dag; det e folå i dag! Slut å fommel med denne, vi har itj tid te sånn seindræktigheit! Det e bærre fommel, sommel, rot og seindræktigheit mde dæ! Vi kain ha snøfænger langs veian som e mang meter høg. I fjellet har vi oft farle hængfænger. æ veilta på sykkel'n,og 'eijnn-støyft' fleir gong då æ sykla frå puben Side 114 av 657 hs int hs adj hs adj s s s v v v v v v v v v v v naf naf hs mvl hs hs hs hs hs hs hs hs m f f hs vp hs hs hs hs naf hs hs v adj adj s s v adj naf hs m n f s vp Heimbrøggi ol'... forbreie i slåttonna) fordærvele fore krøtter forfårrås forfårrås formele som formån/fårmån forrset () forskjærar forskjærar snø i mai, gir god avling i slåttonna veldig; ferdærva my mate kyr ta skade ta skade nesten som provosere forsete 1. brødkniv/kokkekniv; forskjærskniv 2. 'oppskjærer', en slags munnskjenk fort furte, surmule, sutre, bli fornærmet, Sjå 'furtin' 'fortekråa' og furterommet' skje, hende fort: det va gjort fort vekk, rett som det er; ofte hjørnet, kråa du stiller deg i når du furter: furtekråa furtete, furten, grinete, sur; furtåt (sjå fortkråa) fort gjort fort vækk! fortekråa (fortkråa) fortin fortkåvvå fossiljæger fotabla´ fotablad fotafaLa fotbaillkommentara fotbaillsko fotbaillspællera: jage bort; jåggå-bort med arman paleontelog fotblad fotblad spor, faler etter noe, fotfarer fotballkommentarer; mye rart og sprøtt ein hi hørdd på ein fotbaillkamp: Du spælle som ei ku! Dommarn e eit sauhau! Kjærringfotbaill! fotballsko, med knotter eller skrupigger div: fotbailluttrøkk: lb hs lb hs s adj v v s æ har nye forrseta i bilen. forskjærar; ein person som skar opp maten ved bolet, særle ved hoffet, når du furte, stekk du dæ oft vækk, Artig at 'fort' på tysk også kain bety 'vækk' og 'bort'… det kain fort vækk heinn! Itj umule det! nånbli sætt i skamkroken, ainner stillje sæ sjøl i fortekråa når dæm når du e furtin kain det vårrå greitt å gjøm sæ bort på furterummet (forterommet). Artig at 'fort' på tysk også kain bety 'vækk' og 'bort'… møi vku npl m s sor m s hs v hs abb adv adv s fbf hs adj ana hs n n s s s si m s kp m s si mpl s si si kp hs fpl fpl m f s s s s møi f s overført: slektsforsker du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa' Kjøp dæ brillja, dett naut! Pol'n in! Kvesst'n ned! Kom med ein langpolar nu! Ta'n med ei sidetakling! Sjå fleir kommentara uinner æksæmpel fotbaillstængern fotbaillstængra fotbaillstøvla fotbleim fotballstengene fotballstengene fotballstøvler fotblemme fotbaillsko e oft med fastknotta eiller skrupigga; 'skrupiggsko' æ har virri målmainn og keeper, bækk (back), spiss, senterhalf, løpar, indre vænstre, libero, indre høyre, ytre vænstre, ytre høyre og senterløpar og reservebænkslitar… hain sto som ein mur meillom fotbaillstængern. hain sto som ein mur meillom fotbaillstængran. først fortbaillstøvlan e hadd va med fastpigga uinner æ fekk nån saftiga fotbleima da æ gjekk sagamarsjen førri hælga! fotbokt brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!) fotbokt på dyna e ein ijnnbrætt i foteinnen tå dyna - ferr at fotan sku hoill sæ varm Heimbrygga ord... m Side 115 av 657 Heimbrøggi ol'... fotbunad foteinne (foteinnen) foteinnin fotfala fotføLLi fothus fothyre fotlaus fotofekling sko, støvler, skotøy, osv. fotenden (av en seng) fotenden (av en seng) spor, faler etter noe, fotefarer fotfølge, gå rett bak, gå rett bak i helene, gå 'hakk i heL'. På fotballspråket: Frimerke (sætt, vårrå frimærske på nån) fin fotbuna du har! Sjå 'gå over aill støvvelskaft' uinner æksæmpel. tæppet ligg nedi foteinnjen. Kain di brei over mæ? tæppet ligg nedi foteinnin. kain du brei over mæ? du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa' «Slut å fotføLLi mæ son, du går mæ på nærvan!» Det e my likar både å å 'ta føLLi' eiller å 'slå følli' einn å vårrå inpåslitan å fotføLLi nån… brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!) Sjå 'fotbokt' (fotbukta) vi bretta foteinnen tå feill'n/dyna poinni fotan så det vart eit fothus/fotbokt. Før i ti’n la dæm ongan i foteindin, som varma godt – heile natta. Så det e greit med ei lang dyn. I dag bruke dæm kanskje varmflaska? Har du dårle møi råa, kain du bruk ein varm murstein.... fotklær; sko, støvler… ustø, oft pga at ein e overstadig berusa, stupfoill digitalt billedmanipulering ved hjelp av et elektronisk bildebehandlingsprogam: fotofikling, photofekling, fototukling, billedretusjering, fotomanipulasjon No ska æ få mæ fothyret først kp Hain va fuill og fotlaus, næ, hain fota sæ itj. Sjå ' snopplin' hs Adobe Photoshop e nok det bæste (og dyreste billedbehaindlingsprogrammet) ein kainn benyitt når ein driv fotofekling; photoshop-fekling. I Sovjet retusjert dæm følk frå offisielle bilda ætti at dæm va hænrætta. Nu hi ay det vyrti ein kunstform og i dag kain du vel sei at eit bilde kain lyg meir einn tusen ord! «Ha æ hatt med mæ d fotografihelsikesapparatet, så skull æ ha tuo fotografanmæfert dæ!» (E. M. Holler) vess ein bli blaut på fotan når ein e oppi fjellet e det greit å ha mæ sæ naf fotombyttjj nån sei 'fotskammil' óg., men det e fortsatt ein krakk/knakk møi fotstøet påtraktor'n e ailt fer høgt fer mæ. trm «Det lokte fotsveitt' tå fotan din. Gå å vask dæ!» hs fotografihelsikesappar fotografiapperatet atet fotombyttj fotskifte fotskammel fotstø fotsveitt' (fotsveitti) fot-sæ fra sæ (frå sæ) frak framatme framattme Heimbrygga ord... krakk, knakk; stol uten ryggstøtte, sjå 'fjøskrakk' stigetrinn på traktor, bil … fotsvette, vond fotlukt, fotsvettelukt, sjå 'tåfis' få fotfeste fra seg, veldig opprørt, ute av seg, fortvila; ferstyrra; Va så Da æ sa at det slut, vart'a uløkkele og fertvila. Da æ sa at e egentle va gift, oppide at hain gjekk mæsta frå konseptan....... vart'a utavsæ, ja heilt fra sæ! Da æ sa at æ egentle va homo og neger, da vart'a så desperat og oppide at'a slo! bra, sjå 'hain e itj rar' (Frak -frakar - frakast = god - bedre - det e nån som e frakar einn ainneran, og så e det nån som tru dæm e det. best) Vanlear kanskje å sei: «Æ e itj så frak» eiller «Hain e itj så frak.» langs lengst frammed; framattme vainnet Side 116 av 657 kp møi møi hs m m m n hs s s s s v n s n adj adj v nb s s m f f s s v hs adj hs adj adv adj Heimbrøggi ol'... frambrøsta framfal framfer framfus framfødd framkjyting framkyting framluitt framlængs framma frammant frammetme frammi frammidi frammigjænnom frammonnj frammunn frammunn-kar framtauman framtong framtøk framvækstring frannjsos frau frau' (å fraue) fraugaffel frauhau frauhus Heimbrygga ord... stor, omfangsrik, helst dame med store pupper, men kanskje litt negativt lada, sjå 'færm' og 'karravolin' fremferd, oppførsel, arbeidslyst foran norr framfúss. ivrig, djerv, pågående, kanskje litt dumdristig, hissig, vill, vilter og nesevis? en som har sikret seg økonomisk ??? unggut, framvekstring unggut, framvekstring litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka fremmover på fremsiden;æ tok på gensern på framma… forfra langs med fremme i (frammi båten…) fremme i, går på fremover fremmed fremmed, gjest fremmedkar, mannlig gjest framtømmene tyngste delen er foran, heller framover være flink, til å skjønne ny ting, sjå 'dritsmart' ungdom, dem som vokser fransos, kjønnsykdom, den «franske syke», syfilis, som man trodde stammet fra Frankrike. (norr frauð) gjødsel, møkk, naturgjødsel, kuskjit eiller skjit frå følk og fe lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul møkkagreip, gjødselgrep. Sjå 'dyjnngaffel' skjellsord Sei du at eit kvinnjfølk e frambrøsta, e det itj så postivt. Da meine du nok at hu e litte frampå, stekk sæ fram og e litte sjølskrytåt. hs prep adj Hain e bestaindig litte framfus, frampå, ivrig. Den positive betydninga tå ordet vil vel vårrå å gjørrå sæ bemerka, stå for nåkkå, og å vårrå nåkkå. (i forhold t dæm som itj e framfus - men heiller litte beskjeden tå sæ.) Sjå 'æ vårrå framfus' hs adj sor s s m m hain går aillt litt framluitt, og krokåt i ryggja hs kolles frammunkar e det da? framtauman e vel te hæst det? sor m trm mpl hain har godt framtøk, e litte fer sæ, sjå 'tøk' hs Frannjsos, gonoré og ainna drit ein kain dråggå på sæ e itj det du skryte mæst tå. Itj så spesielt trøndersk heiller, vilj æ mein. Dæm drit ut sæ sjøl og fraue fælt på 1. mai, bønder'n! Sjå meir uinner æksæmpel ja, ja, det e du som sett hen og fraue. fraugaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna Vess du sei «det lokte fjøs tå dæ, dett frauhau!», e du'tj ut ætti å skaff dæ nye vænna! gjødselkjeller, også brukt om do/dass/toalett/WC (for der æ fainnt det i litjlhuset/frauhuset/fraukjeillar'n. Sjå 'frauhus' uinner er det du selv som sprer frau; møkk) æksæmpel Side 117 av 657 hs adv s s adj v m s lb v hs vku m s s sor n s lb n s Heimbrøggi ol'... frauhæsj fraukastar fraukastar fraulass person som lukter frau/fjøs gjødselspreder skjellsord, om ein som sprer løgn og ainna møkk lass med frau, gjødsel frauluk frauluke, fraulem, frauglugge, Frauluka i kufjøse va nerri reinna, dein i stailln va langt oppå væggen. gjødselkjellerport, også 'frauluk' gjødselsrenne, møkkarenne, skitrenne skyffel til å måke møkk med jamt godt med fukt, slik at gjødsla trekker ned i gressrota frauport fraureinn frauskoffel frauvér fredlaus person som er satt utenfor (retts)samfunnet og mistet rettsbeskyttelsen/person uten indre fred; uten rast og ro det lokte fjøs tå dæ,din frauhæsj! bønder'n bruke fraukastaran på 1. mai, og dæm! ka står du hen å lyg ferr, din fraukastar! hain må lægg sæ tile, dein som god bonde ska bli, sa guten, da hain låg oppi fraulassi! Fer eit dritarbe å måkkå fra deinn luka når de gjekk fuillt i frauluka, sjå 'frauport' og 'frauluk' uinner æksæmpel vi må byttj frauport, den lek. ein kain også sei møkkreinn og møkkerreinn,'sjå 'sjøskøyra' ein kain bruk frauskoffel'n te my rart. i dag e det godt frauvér, sa bonin. At det lukte litte gjær itj mæ nå. hain om det! Kain va Adam og Evas eildste sønn. Ætti at Kain dræpt broren sin (Abel) vart’n dømt fredlaus og vart flyktning. Meir står i 1. Mosebok kap. 4… fregna fregner freinn før enn, sjå 'feinn' i Måssvitjen vart sagt «freinn», som va sammentrækneng tå «før einn» fresk fresk fresk og faLi fresk opp karsken 1. frisk 2. frisk, sterk, småsur (brukt om smak) frisk, i form og godt bevegelig friske opp' karsken: ha i mere sprit i karsken; Du må kvæss`n litte vess`n e i lænnast laje fristende fri av seg, løssluppen, frigjort, beintfram, ubunden æ føle mæ bra fresk og faLi igjæ. Godt å vårrå i god form igjæn! Vess du synes karsken e litte svak, kain du fresk opp'n/kvæss'n/spiss'n opp litte grainn! frestanes fri tå sæ friardrops m m m s s s lb n s lb f s lb lb vku m f m s s s lb n s m s Hu va fri tå sæ, utadveindt med lite hæmninga, ja rætt og slætt lettliva og glad. drops som 'utpåkarra' hadde med seg, sjå 'utpåkar' uinner friardropsa va vess dropsa utpåkaran hadd med sæ da dæm va på æksæmpel friarføtter: gjekk oppå loftet te ugifte kvinnjfølk ætte dæm ha lagt sæ fribank(e) seg fribank(e) seg . fripåsti ( fri på sti) å seie seg fri for skuldingar eller ansvar ??? fri seg frå leik (eller kortspel) ved å banke fri av seg, ugenert, kanskje litt utfordrende og vovet Hu den va fripåsti; 'utfordranes' og og kanskje litte 'vovet' frisparsk frispark. fotbailluttrøkk: frisparsk og mål Heimbrygga ord... sor vku sor hs adj hs v hs adj adj Side 118 av 657 hs si s n s Heimbrøggi ol'... fritte ut spørre ut; utspørre, (norr frétta) spørre ivrig og utholdende fritænkar en som tenker fritt fra kirkens autoritet om religion og religiøse spørsmål frivelli frivillig frivoL lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig frivoLig lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig froddo fråde, skum fra munnen på hest som drives hardt. frostbeit lita snøskur med oppklåring, i kaldvore ver frostbeit(e) liten snøeling med påfølgende kulde frostbrainn isbrann frostbrann isbrann frostgubb (frostgubbe) frostrøyk; skoidd som danne sæ over vatn når tæmperaturn i lufta e leger einn i vatnet frostin frossen, person som fryser lett frostin person som fryser lett frostkjeinnt om plass hvor det er veldig kaldt frostkjeinntj om plass hvor det er veldig kaldt frostnatt natt med temperatur under null frostnavar 1. ein sløv 'navar' (som en litt stor korkopptrækker) fiskere bora ned i en trekubbe for å prøve holde på varmen på sjøen når delå inni fjorden med garn frostnavar 2. person som har lett for å fryse frukost frokost (fra l.ty.; av fro [ ty. Früh- 'tidlig'-) dagens første måltid; for-middagsmat) ; frukåst, mårråns-mat, mårråsmat . Vi sei det litt ferskjellig avhængig tå kor vi kjæm i frå i Trøndelag. frukost, meddag, frokost, middag, nonsmat og kveldsmat (Tidebønna NON i nonsmat og kveildsmat Mariaklosteret på Tautra e kl 14:30) frynsegoda (fryjnsegoda) frynsegoder frys frækk fryse (på fingrene) frekk, (fra ty.); uferskamma flåkjkjæfta, skamlaust djerv, ublyg Heimbrygga ord... ka e det mase om heile tia! Du får itj fritta mæ ut meir om henne, din nysgjerrigper! kjerskas autoritet i religiøse spørsmål står svakt hos fritænkarn, hos mæ også! hs sor s m adj e du frivol kain du ha ein litte frivoli framfærd… ja, du e jammen frivolig tå dæ. Æ vilj ith sjå dæ hen, har æ sagt! froddon sto ut tå muijnnen på hæsten Det ligg ein frostgubbi med kaill røyk over fjor'n. Sjå også 'dalagubb', 'øLgubbe', 'skaidd', 'skoidd' hs hs s m naf m hs s adj s det e my som frys og ferfers når det e frostnætter også sagt om aill slags udugele redskap som kun tjene te å arbeide seg varm med (Hitra, kailles også frostsag) Sjå 'navar' og 'nåvvår' I byan sei dæm kanskje 'frokost' i stør grad einn på landsbygda. Sjøl foretrække ein god gammeldags frukost eiller en ængelsk frokost istan fer ein kontinental frokost. Da vi unga va på nepplukking og potetplukking fekk vi frukost 07.30 -08.00. Meddag og kvil' (høyhopping) frå ca 11.00-13.00. Nonsmat 15.30-16.00. Kveildsmat 19.00. frynsegodan utgjær kuin frynsan tå f. eks eit budsjætt, ainner igjæn synes det å motta fryjnsa e uttrøkk for ein litt fryinsåt oppførsel, mens ainner igjen får fryinsåt nerva tå å fryjns så my som ei pænn. naf f s vku m s sor m s mfd m s mfd m s hs mpl v adj Ufint å vårrå frækk i kjæften. Du må'Itj svårrå følk så frækt. Ja, slut å vårrå så frækk og utidig, din lømmel! Side 119 av 657 hs adj Heimbrøggi ol'... fræls frælsar fræmmen fræmmen på besøk fræmmenbesøk fræmmenfølk fræmmenkar fræmmenord fræmment, ha sæ fræmmer, fræmst frø sæ frelse, hjelpe, redde også befri fra fangenskap, farer og lidelser… fræls mæ frå det onde, gi mæ kraft te å vårrå god, gi mæ styrske te å å bry mæ og gi mæ muligheit te gjørrå nå med det som itj e så bra… frelser, en som får noen til å omvende (vende) seg til en eller annen religion, av norr frelsa fremmed, ukjent, sjå 'fræmmen på besøk' NB det trenger ikke være noen fremmede eller ukjente: Det kan være naboen! fremmede på besøk, langveisfarende, sjå 'storfræmmen' frælseran e veL som frælsera flæst, dæm e frælst! Æ e itj heilt overbvisst, men ferhåpentlevis så trur dæm sjøl på det, òg! hen va det mang fræmmen, men dæm kjeinne itj ås dæm heiller. det kain godt vårrå nabokjærringa som kjæm en tur, men læl sei vi at 'det kjæm fræmmen'… Sjå meir uinner æksæmpel i går fekk vi fræmmenbesøk frå USA. Har itj hauld om dæm før, men det va trivele å få sånt storfræmmen på besøk! det va my fræmmenfølk i sælskapet på lauda'n. kolles fræmmenkar har vi den da? ein ska itj bruk fræmmenord så læng det fijnns adekvate synonym! å ha sæ fræmment e det mang som itj e fræmmen ferr frøjn ukjent folk; tilreisende; gjester ukjent kar; fremmedord ha seg sidesprang fremste, fremste raden (norr frjó(v)a, fræ(v)a) refl: utvikle frø; formere seg ved frø Både mænneska og plainta som frør sæ, trur æ vi godt kain sei e frodig (fruktbar) skjør, ømfintlig, svak, nauver, nøver, tåler lite, lett irritabel du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite' frøkenfis feminin type frøkt frøkt' frøktan frøktele frøktele fin frykt, redsel frykte, være redd for, uroes for, sjå 'æ frøkte fer' redd for/reidd ferr skremmende, forferdelig, forsterkende; svært fryktelig fin, forsterkningsord, sjå 'frøktele' frøn (frƏn) skjør, ømfintlig, sensibel, svak, nauver, nøver, tåler lite, lett irritabel 1. hannkatt. Sjå meir uinner æksæmpel frøse, lydord, frese, fnyse, snerre 2. sint katte skjellsord for snerrende, sint kvinnfolk (Skatval) frøs frøs' (frø:s) frøskatt frøskatt Heimbrygga ord... Itj blåd opp dæ, din frøkenfis! æ frøkte fer arbeet. Trur det hæng i ein tyinn tråd fer tia. æ e frøktan ferr at det ikke går an på henn sia tå jul! det villj æ frøktele gjærn!/Frøktele te oppstyr med dæ òg! hu e frøktele fin, rætt og slætt styggfin, særle når hu ligg å sole sæ når det e kjøli varmt. du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite' «Æ trur storfrøs´n te nabo´n hi dretti (driti) på plæna mi! » «Hain e så sintj at'n står bærre og frøse i sinnje!» slutt å kjæft, di frøskatt! Side 120 av 657 rfm sor v m s adj hs s hs n adj sor sor n m n s s v hs adj hs v hs s sor m v hs hs m s v adj adj adj hs dyr hs dyr sor s m f m s v s s Heimbrøggi ol'... frøskatt-Anders generelt om ein gærnsintj/snåpsintj person (sinnatagg) figur av fargemester Olaf Berg fra Stein-kjer (kjent som Martin Kvennavika: historier om frøs-katt-Anders, Kal Heln, Frøskattanders, Skrytmikkel Martin Kvennavika - jorda rundt: Frøskatt-Anders og kjerringa hans, ho Valrianna (Sennæppa) Tanglausbukta som dro med Survik-jekta til Rissa med barselgraut til Sudirulla Trampolina Vaterlo, teaterstykke av Hans Rotmo… Sjå 'kvassreint' stjerneskudd, også brukt nedlatende om sint dame. frossen mark, berrfrost 1. kald, jeg er kald: 2. redd, engstelig av seg, du er ikke redd! frossenpinne', person som er sårbar for frost og kulde ein som lett fryser, ein som er 'kjelin' frosset på, blitt dekket av is, isdekt svak, tåler lite, sensibel, tander, nærtakende, skjørt, sur, hissig, også lett ferr å gå i stykker, sjå 'frøjn' og 'pirin' hu e bærre ei gammel, sintj frøskjærring Det hi frøssipå i natt, men det tine vel snart når sola … Du e så frøyn! Næsten lik skjør som rosettbakkels eiller ei krumkak! Ællers kan tinga også vårrå frøyn og - som tyinnt glas, fine, skjøre koppa… naf adj hs v frå morrånna tå fråddå fråddå fra morgen av (frå mårrånna tå) 1. fråde, skumme fra munnen 2. skum fra munnen på hest som drives hardt. tpe hs adv v fråggå spørre, også grave og spørre, gmn, 'fregna', sv 'fråggå', ty 'Fragen'. Og i Trøndelag sei vi både å 'fråggå' og 'spør': «Du fråggå og grev som du har vætte te..!» Det e greitt å kom i gang med arbee' tile frå mårrånnå av… slut å fråddå ved boLet, æ vijl kryiddér maten min sjøl! Sjå 'froddo' fråddån sto ut tå mujnna tå hæsten. Også gølk kain bli så sintj at fråddån står tu muinn' tå dæm Kain æ få fråggå dæ om du vilj bli med mæ på kino?» Kain æ fråggå kor my du tjene i året? Kain æ fråggå dæ kor my klokka e?» «Du e bestaindig så fæL te å fråggå om teng æ itj har svar på!» frøskjærring frøssimarsk frøssin frøssin frøssinpinnj frøssipå frøyn (frøjn/frƏn) fråggålort skjellsord - om en som spør og maser om alt mulig fråskspy (froskspy) fråts (frå:ts) fubbin egg fra frosk som ligg i vann fråtse, gasse seg, meske seg, ødsle med - godsaker ustelt, slarskåt, hælvslarksåt fuffu fuill skuv! fuillkaill (fuillkailla) fuillmån fuillpakka Heimbrygga ord... «Æ e så frøssin fer tia, trur æ må bestillj mæ ein tur te Syden.» du e itj frøssin! synes du det e kaldt, din frøssinpinnj?! Men e itj ein fråggålort ein som spør, mase og grev i ailt som det egentle itj går an å svar på. Æ bærre spør! Det e godt å fråts i kjøleskapet vess du våkkne på natta. når ein ha hatt på sæ ferr my klea som heiller itj passe. Da sjer man ut som ein fubb,- fubbin orntle saker (Hitra) Sjå 'å vis muskla' det henne e ittjnå fuffu, henne e orntle saka (særle om breinnevin og mat. Ordtak fra Hitra.) fullt trøkk! Full framdrift! Peis på! Fra i dag bli det fuill skuv! Vi ska lægg aill kræfta te! fuillkaill- fyllikk (fyllikker), alkoholiker; fyillikka, drankisa og fuillkaillan va aillder ful åt ås stakkalongan. Det va heiller dæm æ lerdd nå ainna godkara. (Æ trur næsten itj det faintes fuillkjærringa enormt my tå! Trøng itj gå tomheindt hen i livet , sjøl om ein har opplevd på dein tia!? my fyill og teng som kanskje itj va mæst fernuftig! fullmåne Sjå uinner æksæmpel smekkfullt, helt fullt; stukfoillt/stukfuillt Side 121 av 657 sor m s sor naf hs hs f f s adj adj adj sor m adj ana m hs s v sor m s dyr hs n s v hs adj hs s hs n s sor m s naf m Heimbrøggi ol'... fuillstuva fuillstuva fuinni fuinta fuintåt fullt opp, nok: fyllt opp, nok funnet påfuinn, innfall, oft nå negativt, personlighetstrekk variabel i humøret; humørsjuk; 'fuintin' fukt strupen fuL (fu:L) fuland fuLing (fu:ling) fuLing (fu:ling) fuLsnakkan fumin funnjtåt funntåt furkuinjkar furkunjlag furkunjmat fukte strupen; drikke (litt), ta seg en dram... sint, vond dårlig lukt fra munnen (av å ande: puste) 1. ein sint person, bisk person 2. flink person; ein fuLing te å arbe. sjå 'ein fæling'. snakker som en er sint medtatt, fomlåt, klossåt uberegnelig person ustø, upålitelig trivele kar, av forkunn; gjæv, gild, grom trivele lag (Meråker?) god mat, i slækt med forkunn; lekker, god(smakende) furkunjt (furrkuint) furkunmat furrugaidd furskunt trivelig; trivele. Sjå 'det hi nå vør furrkuint. festmat, spesielt god mat (furkunjmat) furrugadd, grå, gammel, tvinna fjellfuru. kjurru noe som er spesielt; Furskunt og hemlåggå (Oppdal) ein furkunjplass e en trivele plass - oppi Meraker furkunjmat; forkunn men ikke vanlig furuved. Sjå 'tørgaidd' kan være i matveien,eller i klesveien osv. hs mfd tpl furt furtin furtåt furuhevvel furuskjold furutre furte, surmule, sutre, bli fornærmet furtete, furten, grinete, sur furtete, furten, grinete, sur furuhøvel fisk, ein liten «mort» med pigger furu hs hs hs vku dyr m m adj adj s s s tpl f s fusel ty. Fuselbranntwein, fuselbrennevin med propanol og butanol, dårlig brennevin, mest brukt om dårlig hjemmebrent (som ikke er brent to ganger) ka står du den å furte ferr? koffer e du så furtin i dag? koffer e du så furtåt i dag? hevvlan e mykjy bruka. i Besstan sei dem «furruskjold» ferr mort. furua e stor, stolt og vakker! Hu hi også einegen æmne te å væks og klor sæ fast i bærglandskap. Men da e lita og knudråt… nån sei også fussel med to s-a. Fuseloljen koke på 105-140 grader og e eit stort problem ved heimbreinning. Men fusel'n gjir god smak te Whisky, seies det. mfd n s Heimbrygga ord... bil'n vart fuillstuva - tå kjærring, unga kæmpingstola … bil'n vart fuillstuva - med kjærring, unga, stola … «Sei mæ, ka det slags fuinta på dæ i dag?!» (Ø. M. Aarstad) Vess du e fuintåt e du litte variabel i humøret (humørsjuk) - ustabil og vanskele å ha med å gjørrå! det e ber å fukt' strupen einn å få kniven på strupen! «Hain e ful bestaindig, sjer ailler at'n smile!» Sjå 'slåssfuL' hs mbf s hs v hs hs v adj Hain e ein fuling på dainsegølvet! Hain e ein fuling i skisporet. hs sor adj s Hain e litte 'humin' og tumin i dag! e du uberegenele og kvass i kaintan e du litte funnjtåt hs hs furkuinjkaran finnj vi i Meråker Dæm lage furkunjmat i Meråker Side 122 av 657 m adj sor sam m n s s s mfd m adj m m adj s adj v Heimbrøggi ol'... fuss (e/i) fusslokt fusstog fussåt fussåt kledd fussåtkaill fussåtkjærring fustasi fustasi futtull futtull fy! fyillepænn fyillkul fyillstamp fyillsvin fant, landstryker, (tater); ufliddj/usteilt/sjaskat / slaskåt/skitåt... og fussin e bra motbyde og ækkel (litt meir einn ein Skjæggfuss)..: gammeldags fattigmannslukt, stygg gammel lukt opptog med uflidde personer uflidde personer, fanter, sjå 'å vårrå fussin' dårlig kledd , 'fussåtkaill'/fussåtkjærring' uflidd mannsperson, fant, sjå 'å vårrå fussin' uflidd kvinnfolk, fant, sjå 'å vårrå fussin' stor tynne stor tynne 1. fotjarn, fotklave til hest 2. bolt, krampe i kolvlås (ein gammal låstype). nørr krafutrykk ifb med banning; skam og tabu. Brukes mye til hunder og små barn: Fy! Ikke! fyjll fyjllikk fyjllkalas fyjllkul fyjllkule fyk fyken (få fyken) fykki ti fyklakk fyllepenn. te fyillepænna trøng vi … vedvarende drikking/festing ovr flere dager fyllebøtte, drukkenbolt, fyllik «fyllesvin»; ein slags karaffel som e utforma som ein gris, med ei topp (korsk i trynet drikking fyllefant fyllefest vedvarende drikking/festing ovr flere dager vedvarende drikking/festing ovr flere dager drive, blåse om vind: få sparken, bli oppsagt. hva som har skjedd, gått av slags skismurning, skilakk, spesielt under hoppskia fyL fjert, fise fylhoinn (fyLhoinn) fynnj person som sitter og 'fyLe' = fiser, fjerter før, tidligere Heimbrygga ord... (sammenheng med fausk/ ful; morken ved, morke tre): Hain sjer ut som ein gammel fuss. Ha dæ heim å vask dæ, din motbydele fusse! Sjå 'å vårrå fussin' sor det e ei stygg fusslokt heim hos'n! såg du fusstoget på 17. mai på Verdal'n? dæm e ailltid så usteillt og fussåt koffer e du så fussåt kledd? bli du kailt ferr fussåtkaill, kain du tænk på å kjøp dæ ny klea! bli du kailt ferr fussåtkjærring, det kanskje på tide å sjå dæ i speilet! m adj hs hs hs hs sor m s adj adj s s sor f s s s sor f f m vku n s Fyjllikkan e sekkert i slækt med fyillhoinnan sor det vart vel fyjllkalas i går kveill? eiller ein kraftig ænkeltfest. eiller ein kraftig ænkeltfest. «Fy flate som det fyk omkreng væggan i kveill!» naf Får du fyken ein plass, så sprer det som vinndj' sam æ lure på kan som hi fykki ti'n /fykki ti'a Fyklakk, skilakk, skismurning, populært te å ha uinner ski, spesielt hoppskia si så dæm gjekk godt og vi kuinn fly/flaug fortar og længer å fyL vil sei d såmmå som å slæpp en rættele fis… Så da fyre du itj ved, men hs fyre laus. Hoinn ta! Slut å fis din fylhoinn! sor Æ lure på ka dæm åt attåt meddagsmata fynnj poteta kom? m s fy fer skam!, fy skam dæ! fytti grisen, (fy grisen!), fy fa'n (fy fanden!), fytte/fytte hælvete, fytte katta (fytte katta!)… Ikke fint, fy! bno … pænnsplitt, pænnskaft og blækkhus eiller ein kraftig ænkeltfest. «Fyillsvina kain fyilles med likør og ainna godt. Ainner fyillsvin, bli ailler fuill nok.» Side 123 av 657 n s f v v m v m s s Heimbrøggi ol'... fyr fyr opp fyr opp te fyre i omna fyrr fyrstekk fysak fægd fægdføggel fæit fæl fæling fælt te sner fæmfingerklo fæmm fæmmfingergaffel fæmmmfingerklo fær (ut og fær?) fær ætter færdi færdigmat færdimat færm fæst fæst Heimbrygga ord... fyr, kar, mannsperson; Ka e du ferr ein fyr? fyre, fyre opp varme, fyre opp på ovnen fyre opp til; diskusjon, krangel, uenighet, bråk fyre i omnen, Æ trur æ fyre opp i omna (dativ) gammelt gress fra i fjor. fyrstikke; råppåtistekk, råppåtistikkje list, slu person, skapning, dødsvarsel dødsfugl, fugl som varsler død, likfugl (ravn) «Du hørte nylig Ravnen skreg. | Du saae han fløi fra Huset, | Dødsfuglen. Død er Bedstemoder.» HC Andersen fet person stygg, fæl, upen dyktig person; fælt styr, oppstyr, oppstuss, uro; noen er travelt opptatt med å gjøre et eller annet greip med fem tenner tallet fem greip med fem teinner; også de fæm fingran de fæm fingran. greip med fem teinner fare, reise: ute og reiser? e du ut og fer? fare etter, renne etter guttene/jentene, overført; være forelska, sjå 'fårrå ætti' sliten, tappa, svak, utarma, uttappa ferdigmat, gjøres klar ved å steikes, varmes i komfyr eller i mokrobølgeovnen ferdigmat frodig - med former om kvinnfolk. På bokmål og ny-norsk har det også betydning som driftig, arbeidsom, flink, kraftig… men på trøndersk mener vi mer at: fest, selskap, kalas… feste, holde selskap, drikke, ture Æ vart i fyr og flamme da æ truidd at fyr'n som stod og røyka kuinn gi mæ fyr. Men hain fyra-opp-mæ da hain sa at'n bærre va ein fyrvoktar, hain. sor Æ har akkurat fyra opp på peis`n, og det 'fåttå ti'/'fatta ti' tvært koffer må du fyr opp te bråk heile tida? De regne fælt ut'. Ja, så hustri ut at det e bæst å fyr opp i omna! hs hs hs sjå 'råppå ti' hain e einuinnerle fysak vku sor f m I Italia og Tyskland har vesstnok sidensvansen fått kaillenavn som dødsføggel og pestføggel, som ein meint varsla død og fordærvels'. Da foretrække æ heiller ei lommlærsk på inerlomma - ei som varlse hæla i taket! orn m m s v hain e ein fæling og ein ræcer te å arbe. e nån travel/travelt opptatt med nå, kain du sei: «det va fælt te sner på dæ i dag!/det va da nå te sner!» Sjå 'fer og snere med' eit greip med teinner kailles også fer fæmfingerklo hs n vku f femfingergaffel'n e eit greip med fæmm teinner fæmmmfingerkloa e eit greip med fæmm teinner vku vku m v s s s s s s v ka e det fær ætter e ferrskjellg frå kæm e det du fær etter. I ongdommen for veitjan ætter gutan og gutan ætter veitjan. æ har smakt Fjordland Julemiddag. Uferrståele godt, kjøttkakan va det kjøtt i og rebba smakt te og med godt. det e my påssåmat som e god, særle vess du e ungkar og itj e nå flenk te å lag te mat sjøl! Greit og ganske godt! færme dama e frodige dama med kvinnjelige forma, med litt store brøst! Son årntle kvinnfølk ska vårrå. Nåkkå å ta ti og itj bære ei strip i pysjen. det var stor fæst (storfæst) i går kveill vi fæsta og tura og ødsla med pæng Side 124 av 657 hs v hs s mfd m s mfd m adj hs hs hs s m s v Heimbrøggi ol'... fæst' fæstbrems feste ei som ødelegger fester; 'spritbrems' fæstbremsan oppføre som eit slags åndspoliti: fæstdrekkar festdrikker fæste festepunkt fæstrƏker (fæstrøykar) festrøyker kain du fæst' fast tauget i treet? Fæstbræmsan lægg ein stor dæmpar på aill slags fæsta, ja, prøve så godt dæm kainn å ødelægg fer dæm som hi det trivele. fæstdrekkeran drekk bærre på fæst, sei dem. fæstsodd frå Trøndelag festsodd fra Trøndelag, vår festrett nr 1, til glede og nytelse også for matelskere i resten av landet: Sodd består tå saukjøtt å storfekjøtt. Sjå 'Inderøysodd' uinner æksæmpel fø føde opp, skaffe tilveie mat; fø sæ skaffe seg innkomme føggel fugl føggel eiller fesk fugl eller fisk; ingen av delene føggel heill fesk fugl eller fisk føggel og fesk tampen brenner, barnelek der du gjemmer ting føggelskræmsel fugleskremsel. føggelskræmsel fugleskremsel. skjellord om kvinnfolk: føkj jente, nedlatende føkjunge jente, nedlatende føl sæ som ei hakkpøls føle seg som ei opphakket pølse Fæstsoddet frå Trøndelag e svinaktig godt og e hedra med «Beskyt-tet betegnelse». Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis og Fjellmandel fra Oppdal fått såmmå hedersbetægnelsen. nu må du fløtt ut, vi kain itj fø på dæ længer. tross ailt e du 40 år! som me hoinna, som me præsta, dæm fø sæ me kjæften å villj vårrå fri som føggeln! Sjå føggelarta uinner æksæmpel det e itj værsken føggel eiller fesk følj følj ætti følk (føLk) følk flæst (føLk fLæst) følk sæ føLka sæ føLkauan følke (såmmå følke) føLkfakti føLkfersjæL Heimbrygga ord... følge følge noen folk, personer, innbyggere i et land, de bosatte i et land, familie, flokk, gruppe, klan, nasjon, rase, slekt, stamme, ætt… folk flest, norr. flestr; superlativ av mange, de aller fleste , storparten; mæstparten, dæm tallrikestan, fleirtalet, det brei laget tå følket oppføre seg som folk blei som folk, ble som alle andre oppsyn i slekt, fra samme folket/følket sømmelig atferd, folkelig opptreden det er forskjell på folk fæstrƏkeran rƏke bærre på fæst, sei dæm. og du sku sei om tingen va gjømt føggel, fesk eiller mett i meillom. vi har eit føggelskræmsel i hagan. dett føggelskræmsel! du skreme kæm som heilst. v sor fm s sor m n s s sor m s mfd n v m v s s orn bvl sor n n s s v dersom du føle dæ som ei hakkpøls, da trur æ du har fått skikkele kjæft, nærmest juling! hs v Følk e så mangt; persona, inbyggera i eit laind, rase, følkegruppe, slækt… Sjå 'følk' uinner æksæmpel. sam E det nu så sekkert at følk flæst vilj ha brød og sirkus og at følk flæst æ rar? NetCom påståt at dæm hi mobildækning der føl flæst bur. det lønne sæ ailltid å følk sæ/oppfør' sæ som føLk hain føLka sæ har du god følkfakti oppføre du dæ som følk ska gjørrå! Side 125 av 657 n s sam hs hs hs sam v m adj s s Heimbrøggi ol'... føLkforsjæll føLkfuL følknep føLksky føLksomt følkvætt føLkåt føll mæ heim føLLi føLLi-med (følg-med) fønster fønster (dett fønster!) før før i væLn førdan føre det (føre dein) det er forskjell på folk folkevond, ond mot mennesker, mannevond. Før i tida ble Når følk e følkful e dæm nok lite sosialt anlagt. Også dyr, hana, huinna, kyr, folk med psykiske problemer (nerver) ofte kalt følkfuL, ælga og vera kain vårrå føLkfuL (farle sintj på mænneska). FølkfuLe følk e men mangel på hjelp var nok like viktig. mainnon' og feile følkfakti. Også 'mainnon' 'folkenepe'; mainepe, spiselig for folk, sjå 'kunep', 'nepslang', og 'neptjuv' folkesky/redd folk, sky, genert mye folk, fullt av folk folkevett, sunn ulærd forstand, sunn forstand mye folk, fullt av folk; følge meg hjem følge, gravfølli (gravfølge), følge, være våken og oppmerksom å følge med - i skole-timene, undervisningen, i samfunnet 1. vindu (svensk), Dass Fenster; tysk mainepa (følknepa) e kvit og my minnjer einn kunepa. God i salat, lettkokt som grønnsak, god i gryta og til wok - og god å eta rå! nedsettende skjellsord; om ei tåpele, jålåt og utspjåka kvinnjfølk; 'utstilljingsdokk', 'jålhau', 'toskhau', 'spetakkel' «Du går stivpyinta og kledd som du sku på meddag med kongen! Kle dæ som følk! Dett fønster!» (sjå 'jålbokk') i stand til; sprek, duge til før i tiden (før i verden), tidligere forleden dag, i forgårs, dagen før i går selger; fører det, har det til salgs; sæll det æ litte sjaber, men e før i beina. det va følksomt i folkeparken i går kveild! det greie sæ oft med vanle følkvætt! det va følksomt i folkeparken i går kveild! vilj du føllli mæ heim, dete så mørt (og du e s søt)! heile gravføLLi følgt dæm te siste kvilestad det lønne sæ å føLLi-med i skoletiman. Du kjæm itj langt med dårle karaktera og ein eleindig æksmen! Bærre spør mæ! sei du 'fønster' om vinjdaug, e du gammeldags eiller påverska tå svænsk! føretti (førretti) førføtt førjulstradisjona førkj førkjlærv førda'n e forleden dag, i førgårs, dan før i går. kæm æ det som føre det derre! Kæm e det som sæll den varen? Må ha ein sånn ein og, førri det bli bort! 40- tallordet, også 'førr'; hain va førr føretti år e ingen ailder! Itj førti eiller førr heill! foten, fotblade, fotstykket på en sokk du e førføtt når du hi avkløpt hossofot førjulstradisjoner, baking, steiking, slakting… laging tå øl… sjå meir uinner æksæmpel jente, unge, jentunge, ung kvinne Sjå 'veitjonge' skjellsord om ei ung jente: Ei veitj som itj e værd aill væLa førkjlærvan/førkjlonglærvan trøng itj ha nå ainna einn aildern mot sæ! førkjonge førkjung førlaust førom førreåt førri jente, unge, jentunge, tause jente, jentunge mangel på snøføre humøret, i det laget/humøret på forhånd norr fyrr, før, tidligere Heimbrygga ord... Sjå 'veitjonge' Sjå 'veitjonge' hain e i dèt førrom i dag igjæn, sjer æ! æ drar te Syden førri vinjter'n kjæm. Det vil æ sjå før æ trur dæ! Side 126 av 657 sam m hs mfd adj f s n adj adj adj s v s hs hs sam adj sam v abb n s sor n s prep prep tpe mbf s sam tlo adj kp s rfm mpl s sor f s sor f s sor sor f f s hs adj adv adv konj Heimbrøggi ol'... førri at førriat (førri-at) heller norr fyrr, komp. av føre; før at, førut for, før enn, innen førridan førrig vijnter førrigårs førrivein forleden dag, i går, i forgårs forrige vinter forleden dag, i går, i forgårs, dagen før i går foran førriåt førster førtja førtjonga førtæl (førtæL) førvettin på forhånd førstemann (nr 1 ), sjå 'bli førster' ungjenta, jentungen,jeintå, tausa, veitja jentunga fortelle (norr. fyrtelja), berette, gjengi, røpe, si nysgjerrig (Ålen) førvækkan føsj føskj/føsk/føskj føsstgongen føst føstani føstdråppån forrige uke (av veke) inntørket, forvitret tre. råtne bord/tre som er pill råttent første gangen først (norr fyrstr, eg superl av før(e), jf førre) i begynnelsen de første dråpene ved hjemmebrenning føtt føyk' føyre få få brætting på nå' steg føyke, vindføyke, snøføyke, av 'fyke' sår på en trestamme få, fikk, fikk, har fått få skikk på noe, få orden på no, få grein på no, få dreisen på nåkkå få skjenn, få kjeft,bli overøst av ukvemsord få det til å bære seg, greie det økonomisk få orden på være så fattig, ha så dårlig råd at en må spare på alt mulig; spare på skillingen få flinad; få skjeinn, få 'skrøft, få kjæft', sjå 'åtsnakk' få skjenn få dritkjæft få e te å bårrå sæ få ei årning på få einnan te å møtes få fLinad få flir Heimbrygga ord... førri at æ spør dæ om råd, fløtte æ te månen! æ lest lælsa like førri-at æ gjekk te skolen. Like førri at æ gjekk hs adv s tpe mbf s førrigårs va æ på Levanger og kjøft Pizza tpe m adv æ vart førster på 60-meter'n! Sjå 'veitjonge' Sjå 'veitjonge' Ka e det du førtæl? Ein som er ivrig etter å få våttå ting (om ainner) ætti å få hør nyitt, vitebegjærlig, skuelysten, e 'førvettinn' i Ålen. Sjå meir u. æks. førvækkan va æ i by'n ein tur. føstgongen æ gjol henne va det frøktele vanskele. hu kom føst i mål. Kæm stupt føst øvst frå jærnbanebrua? hs sor sor hs fbf fpl hs tpe adv s s v adj f hs hs adj adv s når vi breinne sjøl e dæm første dråppåan som kjæm frå heimbreintapparatet det vi kaille fer føstdråppåan. mfd m s det e ei fæl vinndjfauk i dag. Snart har vel vægan fykki igjænn, òg naf f s v v få, fe, fekk, hi fått Vess du greie 'å få brætting på nå', så får du orden på, får det te å pass'/stæmm', får grein på det, får dreisen på det… du vijl heilst sekkert få dritkjæft når du kjæm heim! gå med overskudd det ska vi vel få ei årning på, sår 'årn' Så va det ækteparet som va så fattig at dæm låg rygg mot rygg fer å få einnan te å møtes! «Fekk'n flinad!? Ja, da vart'n fertældd kor skape skuill stå!» Side 127 av 657 hs v v v spr hs v m s Heimbrøggi ol'... få flæsket kokt få grein på «kok flæsk»; sole seg å bli brun skikk på, orden på; æ fekk itj nå grein på det, vart bærre tuill og tøys. få hakkmeis få kuldesprekker, småsår på hendene, sjå 'hakkmeis' få hætta miste kontrollen, tape fatninga; gå tå skaftet! Gå tå hængslan! 1. få et fremmedlegeme i luftrøret; få i rangstrupin 2. Overført; få noen i vrangstrupen, mislike noen få i vrangstrupa få i vrangstrupa vi fekk da flæsket kokt før i ti, òg. Sjå 'solkræm' uinner æksæmpel Ja, det fekk vi skikk, orden på, grein på. Æ snakka me'n, men fekk itj nå grein på'n. Det vanskele å få brætting på, få skikk, orden på, grein på nån som e uvillig eiller nå som e skikkele vanskele. ein kain å få hakkmeis vesst ein såddå i vatn ut i kjøLden! når en meste kontroll'n eiller tape fatningen sei mang at dæm får hætta få kjærringskrubb få inn dæm som e uti gangen (Kanskje frå Oppdal eiller Nord-Møre) få skrubb; få kjeft av kjerringa, sjå 'skrubbkjærring' få kneppen få kniven på strupen få hikke (helst om unger) få ein siste frist, advarsel få noe i vrangstrupa, få nå i rangstrupen Det e så my ein kain få i vrangstrupa!; Marie-Kjæks, naboa, kollegan, gammel kailla, sure kjærringa, politekera, valgkampen… «Hørd at det ha vørti sagt på ein juLtrefæst, der ongdomman sto uti gannja istanfer å gå ronnjt treet.» (J. E. Langfjæran) Kain du skrubb mæ på ryggen, sa æ te kona, men fekk bærre kjæft! Så i dag va kjærringa fuL og æ fekk orntle kjærringskrubb! Sjå 'å hå kneppen' æ fekk kniven på strupen da æ sist va ut å drakk med gutan på puben få liggarn tå dæ få slutten av flaska; brusen, pilsen, spriten etc.; kain æ få liggarn/leggarn tå dæ? Det va mang som itj hadd-med-sæ nå sjøl som vart bra på'n utover kveill'n, fer dæm spurdd aill dæm såg om å få leggarn… Sjå ''å ta liggarn' få mæ ein kjæft tå dæ få meg en tår, ein sup, ein smak av deg… får jeg smake på brusen, drammen din.. få opp auan få opp augan få passet sett påskrevvi (påskrivvi) få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren) få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren) få kraftig kritikk; få kjæft, få reine ord for pænga, få høre sannheten. Ein som itj va heilt stø i oLplasseringa sa: Få skræve sett påpassa. bli konfirmert klær (klea). kle på dæ, få på dæ klean; (sjå 'lærvåm' og 'lærvåtklea' få på pukkelen; få stryk, kjæft, skjeinn, skrøft få på seg fillene/få på sæ klærne vask deg! få skalken; få kjæft, få en overhaling få juling, få bank få opp auan, du e ei ku! få opp augan, du e ei ku! Vess du får passet dett påskrevvi, så får du kraftig kritikk - så det svir! Ja kanskje så kjæft at øran flaggre. Æ hi fått passe mett påskrivvi så no reise æ min vei.. Sjå ' å bli lessi lusa tå' præsten hi ætj snakka med sia hain ga mæ præsthainna. få på dæ lærvan og kom dæ på arbe... få innj sa utti gannja få præsthannja få på dæ lærvan og kom dæ ut få på pokkeLn! få på sæ fijllan få skabben te dæ få skalken tå dæ få skrubb få stryk Heimbrygga ord... i går fekk fekk æ mæ ein på pokkeln tå lærarn. (Sjå 'pokkel') æ fekk på mæ fillan i en fart, nærmest sløngt dæm på! få skabben tå dæ, møkkerhoinn! få det heilt på sluten tå brødet æ fekk skrubb tå lærar'n i dag. æ fekk stryk tå storsøstera mi. Side 128 av 657 hs v hs adj hs v hs v hs v hs v hs v hs hs m s v hs hs v hs v si si v v hs v v hs v hs v v v v v v Heimbrøggi ol'... få sæ få seg et nummer, ha seksuelt samvær få sæ ei skråm () skramme, få seg ei skrape (overhaling) få sæ ein over flabben av flabb, ty, bred dyrekjeft, gap; få en på tygga; få sæ ein kjatring på muinn/kjæften få sæ ein på tryne' 1. 'få seg en på trynet; 'få sæ ein på tygga', 'få sæ ein over blaffen', 'få sæ ein i fleisen', 2. Overført mislykkes, møte hard motstand få sæ ein på tygga få en på tygga, få sæ ein kjatringpå muinn/kjæften æ ska te nabofrua og få mæ kløft, ja bærre på håret da! Vess du får dæ ein over flabben så får du dæ ein på tygga - får du dæ eit hardt slag/kjatring på muinn... Vess ein ein får sæ 'ein på trynet' eiller 'får sæ ein i fleisen' - e det litte udefinert kor slaget træfft i ansektet - eiller overført at nån mislykkes i nå' og/eiller får hard motbør ferr eit eiller ainna… Æ fekk mæ eit rættele slag på tygga da æ sa at dein breiflabben va storkjæfta… Sjå 'få sæ ein over flabben' næ, ein får vel få ti sæ nå mat! det e veL bæst å få ti sæ nå' mat før ein sultje ihjæl. æ skuill gjærn fått ti tå nå hår! Sjå 'få sæ kløft' få ti 'n før det e fer seint! få ti sæ no få ti sæ nå' få ti tå nå hår få tin! (få ti 'n) få trynband på sæ få tyn få tå sæ litt hår få tå sæ nå hår få i seg noe få i seg noe å få klippet seg få tak i vedkommende bli ufarligjort få kjeft, få kritikk få seg klippet på håret, få av seg litt hår klippe seg, 'få sæ kløft', kløpping på gang', 'få ti tå nå hår' fåfengt arbe fåfængt arbeid som ikke fører til resultat, sisyfosarbeid forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, nyttesløst bortkasta arbeid fold, brett folde opp (skjørt, kjoler bukser, klær..) folde sammen, brette sammen, brette opp, legge sammen kain du fåill sammen (foill sammen) faillskjærmen fer mæ fåill (foill, foiLL) fåill opp (foill opp) fåill sammen fåillaskjørt fåLin () (bli fåLin) fåll fåLLaskjørt fåmeinnt fåmeint fåmen fåmhau fåmin fåmnaut Heimbrygga ord... foldeskjørt (foillaskjørt) betenkt, overraska/forfjamset/skremt, forskrekka, redd; irin, bleik felle/fangstredskap for dyr foldeskjørt få, noen få, minste laget med følk få, noen få, minste laget med følk dum, sen i fatteevnen en dom, sein person (Hitra) bleik og sykele, sjer toskåt ut svært dum og ekstrem sein oppfattelsesevne i går fekk æ tyn da æ sa… sjå 'stuss sæ på håret' Det e godt å få sæ kløft, ja godt å få tå sæ nå hår, særle nu når det e så varmt i lufta! det e fåfengt å prøv det! dét e det fåfængt å prøv sæ på! Det e itjnå som nøtte! Det e ingen gagn i å prøv sæ eingong! Nøtteslaust! vess du fåille opp eit skjørt, bli det ein foill i eit fåillaskjørt da? det va populært med foillaskjørt blaindt ungpikan før i tia fåLin e ein blainding tå skræmt og betænkt, fælen (ferrfjamsa) og rådvijll: gjeteran på marsjka vart husji fåLin… da dæm såg at Jesus va ei veitjongi. Dæm følt sæ kanskje litte 'fåråt', óg. på mett inhærredsmål e fåmeinnt det motsatte tå 'fjøLg' det va fåment oppmøte i dag. hain e så fåmen at æ har itti meddag før hain e færdig med frukost. ka e det du rote med, dett fåmhau! e du fåmin e du litte bleik om næbbet på Hitra sei dæm 'dett fåmnaut' der Inntrønderan sei 'dett fehau' ol. Side 129 av 657 hs v v hs v hs v hs v hs v v v hs hs v s v hs v ay n hs kp ay s m ay kp hs sor hs sor v v s n hs vku kp sam adj adj s f n n n s adj adj adj s s s s Heimbrøggi ol'... fång - fænger fånøttes snøfonn - snøfonner fånyttes, forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, bortkasta arbeid; fergjæves arbe får i kål ? får æ byinn med dæ? får jeg kål? spørre om fast følge ; ska vi være sammen fårløddifellj fårlønfellj fårrå langhåra sauskinnsfell langhåra sauskinnsfell dra, fare av sted, reise fårrå i tommingåm kjøre med tomt lass; med uferrætta sak. Sjå 'gå i tommingan', kjør i tommingan' og 'tomlæsst' ødelegge; fare ille med fare med, har noe viktig å fare, bidra med fare fort over noe, gjøre dårlig arbeid; slurvete arbeid fårrå il fårrå med fårrå med hårrålabba fårrå utpå med Heimbrygga ord... naf gå utenom!, gå rundt! gå langs kanten (utme= attmed, ved siden av, langs): overført: å gå krokveien, å gå som katta rundt grauten, å pakk inn i bomull, å pynte på, å skjule noe fare utpå med/dra ut med: båt dein båten e det itj verdt å fårrå utpå sjø'n med! Side 130 av 657 f adj hs adj hs s kp kp du må itj fårrå å reinn så my på bøgda, din lauparhoinn. Det bli følksnakk tå det. «Å! dein tura vart mæst som å fårrå i tommingåm! Null og niks utbyitte fer det, Næ itj nåå igjæn fer det!» itj fårrå il med leikam vi kain itj kjøp nye heile tia! «Dein som har nå å fårrå med, fér!» (Billedhuggeren Ola Enstad) vess du fer med hårrålabben gjer du dårle arbeid, da driv du med -larvarbe', slurvarbe', gjær 'kattvask' du må gjørrå orntle arbe, slut å fårrå med hårrålabben, din overfla-tiske uinnasluintrar! (i fortid kain du sei: æ tok bærre og fÔr over det (gølvet, det du skuill gjørrå) fort og gæli med hårrålabben…) det e fort gjort å fårrå over gølvan med ein vaskarkost. Men vess du fer over ting med letthåinna, gjær du oft dårle arbe. Mang ruinnbreinnera fer over aill kvinnfølka som løste… dein lausbikkja spreng og fer på aill tispan hain rækk over. nån sei 'fårrå på dagseng' istan. Sjå 'vårrå på dagsing' ikke nå å gå stillje med, ferdi du greie dæ uten nå å støtt dæ te fårrå på sjøn, men vårrå på sjøa (dativ Æ bruke oft å fårrå på tur - te Berlin eiller Wien fer å få luft. det e oft nødveindig å fårrå in te by'n og haindel. i kvart 4. svangerkap fer dæm tå, men det e heiligvis vældig tile i svangersskapet. Sjå 'selbureis', 'snar-reis', snåpfaL', sæggel tå' vess du får beskjed om å fårrå utnom, gå utnom, e det ein stærsk oppfordring te å gå krokvei'n utom, gå som katta roint grautn, pakk in i bomoill, pyint på å skjul sainnheita! - det e det motsatt tå å gå beinvein rætt fram og sei ailt som'ein meine eiller som det e. (sjå 'itj fårrå utme med') fårrå med hårrålabben hastverksarbeid, dårlig, slett arbeide, eg. fare lett og overflatisk over noe. (harelabber ble visst i tidligere tider ofte brukt til å tørske støv med!) fårrå over 1. fare over fort; sveipe over med letthåinna - med vaskekosten, med malingskosten… fårrå over 2. fare over; ha seksuelt samkvem med fårrå på (fårråpå) ha samleie med (e itj så fint språk, akkurat) fårrå på dagsing ta tilfeldige dagsjobber/strøjobber fårrå på hau'n ramle på hode/dette fremover fårrå på sjøn dra på sjøen, ta arbeid på sjøen fårrå på tur reise på tur fårrå te by'n reise inn til byen (for å handle/gjøre ærend) fårrå tå (fårrå-tå) abortere, abortere ufrivillig, spontanabortere fårrå utnom! (gå utnom, sa baugen!) pass dåkk ferr snøfænger'n! dét e det fånøttes å prøv på! Det e leksom itjnå gagn ti det, ingenteng nøtte. Det hi ingen hænsekt å prøv eingong. Det e fånøttes å få gammeLonkar'n på i ainna tråv. «Får i kål, sa snåsningen - og fekk det: KÅL!» når du e ong og ferrælska e det vanle å sei: 'får å vårrå lamme dæ?', og det e det såmmå som 'får æ bynnj med dæ?'. m m s v v hs v hs hs v v ay v ay v hs v hs hs ay v v v v v v v ay hs hs v hs v v Heimbrøggi ol'... fårrå ætti fårrå å vesnas fare etter; overf: være forelska, hente noe slut å fårrå ætti hu veitja der, hu e itj heilt bra! tillegge noe for stor betydning, lage oppstyr, lage vesen av ka du vesne med? lage styr og vesen tå nå, heilt i onø'n. fårrå åt fårrå, fer, for, hi ferri fårrån fårrå-ut med fåråt fått mæ kLøft itj fårrå åt son, det e støgt å lyg! æ har firri ruindt i bøgda og slakta gris. vein e såvijdt fårrån. Sjå 'itj fårrå-ut med' ein får eit rart, fåråt smil når ein føle sæ dom og narra. Æ går nu mæst te kona mi æ, når æ ska få mæ kløft. Belli, sekkert og bra! hs hs fått sæ fått sæ kløft fått sæ kløft oppføre seg dra, dro, drar, har dratt farbar, mulig å trafikkere, åpen vei fare ut med, oveført, fortelle, si videre, sladre færete, dum fjollete fått seg klippet på håret. Sjå også 'komkløft', 'skamkløft', 'æ skuill ha haft mæ kløft'' fått seg et 'nummer' - har hatt sex 1. fått seg klippet (sjå 'komkløft'), 'få ti tå nå hår' 2. hatt seg dame; vært til sengs med ei dame; samleie hain har fått-sæ i hælga, sjer det på gliset på'n! kjærringa bruke å få sæ kløft hos frisør'n. Sjå 'fli sæ på håret' æ får mæ kløft hos kjærringa, æ. Bellig og bra! fått sæ tatovrert fått seg en tatovering, my fint og my støgt å sjå fått sæ… han/hun har kjøpt seg ny bil, hus, klær… Moderne i dag, men angre ætti kvart, i Sverige kailles det vesstnok fer 'angering' Hu har fått-sæ nybil og nyklea. Og jammen har a itj fått ti (sæ) nykaill òg. fått ti fått ti sæ (fått i sæ nå, fått ti sæ nå') fåttå ti (fåttå-ti) fått tak i, fanget. Æ hi fått ti-mæ vintjerved! hun/han har fått i seg noe, noe til innvortes bruk; mat, drikke… begynne å brenne, ta fyr, blusse opp (og det fåttåti fåttå i fortid) sjå 'fank-ti'. Sjå 'fyr opp'. vess at æ hadd fått ti dæ, så skuill du få smak…! hu har fått ti sæ nå hu itj tøLd. (Vess hu hi fått ti (fått-ti) sæ ein bil eiller vintjerve'n, trøng a ti på å ferdøy'n, vilj æ mein!) det fåttåti inni omna. Bålet fåttå ti. Pass dæ så de itj sett dæ så varm at det fåttå-ti puinn rauva på dæ!» Sjå også 'teinn opp ti'/'teinn på' fåttåti begynne å brenne, blusse opp, sjå 'fank-ti' det fåttåti så gæli igår at det braint ned eit heilt gåLsbruk gabardinboks gabardinbukse, fra fr av gfr, eg. 'vid kappe') diagonalvevd tøy vevd av kamgarn, ull el. bomull sær mann (surgaidd) tørrfuru, sjå 'tørgaidd' gaffatape, sterk tape, men kan lett rives fra rullen, brukessærleig av musikere, lyd-, lys-, filmfolk... gafle i seg, ete, hive innpå, spise fort og stygt gapte til nytte På skolin skoill ein vårrå eit 'gagns mænnesj'. Bli følk tå sånne. (sjå 'oinnaslointrar') sjå uinner æks. gabardinstoffet va vel mæst brukt i kåpå og kappå, sjå meir uinner æksæmpel aill gaiddan e vridd såmmå vein: Som ein vanle gjenga skruv! også tærrgaidd, tørforro kraftig, brei, oft sølvgrå fibertæp som brukes tå trommeslagera (fer å dæmp lyden) og tå lyd- og lysteknikera gaddj gaddj (furugaddj) gaffa-teip gaffel i sæ gaft gagn gagns mænnesj Heimbrygga ord... v v hs hs v adj v adj v hs vp hs ay vp v hs v hs v hs vp hs v hs v v s ko f v vku m s vp hain gaft over det mæste, stor i kjæften, sjø! hs s å vårrå eit 'gangns mænnesj, e å vårrå te nytte te medmænnesket og samfuinnet. Vårrå velfungeranes og gjørrå rætt og skjæl fer-sæ! Side 131 av 657 sam n s Heimbrøggi ol'... gagnstre gaillkart gaillsur gaillæppel gainn/gainnj/gannj spesielt trevirke som var egnet som trevirke til snekkering, sjå 'gagnstre' uinner æksæmpel sur multekart, kanskje generelt om kart? ekstra sur, av galle surt eple trolldom; ganne, gande; kaste gainn på nån gakorrikaill (gakkorikaill) samisk?: spøkefugl, raring, artigkar, gåppålur, skøyar, skrue… Gakori e eg. eit sted i Alta. gál gal`sto galatippen gale (gaLe) galfårrå (gaLfårrå) gallskjuttubræmm gallur gallure galpåle (gaLpåLe/i) gjerde merkespåle klitoris; galatuppen? binge ferdes mellom gårdene i bygda dårleg heimbrent (Selbu) uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor, uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor, gjerdestolpe, gjerdestaur, brukes når ein jale gal galsenkel galsto galtjyv gammel krampe (u-formet spiker) merkespåle krøtter som forserer gjerdene forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'gammel' foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) gammelekker gammelgåLkjærring gammeLhimmeln gammel-julkveil'n gammeLost gammeLost gammelsjul Heimbrygga ord... gammel ekre som har ligget lenge. gammel gårdkjerring, gårdskone. trettendag jul (jan.) holde ut, død tidlig overført: gammel, gammel-Erik (gammel-Erik) eit tre som egne sæ/gagne/gjær nytten som materiale te å lage nå. tpl n Æ vilj tru at vi også sa 'gaillkart' om umodne æppla! ? Hu e ailltid lik gaillsur. Ailler nå smil i augan heinnes! bfg hs m æ vædde ein tusning på at gainning stort sjett vart gjort i ein heiller lite god hænsikt. (i slækt med voodoo og bruken tå voodoo-dokkan) hs ein gakorrikaill e ein skrue som finnj på artige ting eiller bruke tid på å steill ihop rariteta som itj hi nå som heilst næringsnøtt'. Sjå 'gokkorihane' sor Finnjes nok ber ord på det! grisen legg i galen Du bør slut med å galfårrå heil bøgda son Det bli følksnakk! uhandterleg ting o l uhandterleg ting o l Stobyggen biter ikke av sluttvokalen. Der sei dæm gaLpåLi. Sjå 'einnpål' ein galsenkel vart brukt te å sætt fast saugaln på stølpin! gammelbil'n, gammelhoinn', gammelhøn', gammelkaill'n, gammelkjærest, gammelkjærring, gammeljomfru, gammellærar'n, gammelost, gammelpotet, gammelpræsten, gammelpræstænka, gammelsnø, gammeltia, gammel-Øra … På ein gål kor det va osteproduksjon, ble gammelgålkjærringa omtalt som så skrøpele at hu iitj længer dugd e ainna eånn å pess på ostan (som va ein del tå ostmodningsprosssen). ikveill bli itj æ nån gammelost akkurat hainn vart itj nån gammelost akkurat… styggmannj/styggmainn, og e kanskje eit ainna oL fer gammel-Erik? Side 132 av 657 s adj v v m lb m vku m ana mbf lb m s mfd sor sor n m m s s v v s s s lb m s vku lb lb m m m s s spr s lb f s sor f s mbf mbf s v s s s sor rfm m m Heimbrøggi ol'... gammelsnø gammelspiker gammelstøyten gammeLt atant gammelt atet gammelt pess på nye flaska gammelti'n gammelvole gammelvolin kornet (snøen var kornete) spiker som er brukt før; ein som gjærn e bænka ut «æ bænke gammelspikern og bruke'n på nyitt. Kjækt å ha!» gammelkaren, eldste mannfolket på gården. det e hain som e gammelstøyten på går'n før i tida, gammelt tilbake, for lenge siden; 'gammelt atet' før fereildran din va påtænkt og da preteritum va fortid, må kansje bli gammelt atant? for lenge siden, før i tiden gammelt atet vart følk gamlar tile gammelt piss på nye flasker;ny inpakning, velkjeint inhoill, Ailt e som før; og itj så my å bry sæ om; Det e bærre gammelt pess på nye 'new wrap, same shit!' flaska! i gamle dager, gammeltida I gammeltin va det brukele å lag te bosso på kjøkenet på julnatta, fer da feira smaafølket jul i stuggu. nokså gammel sjå 'voLe' virker, har blitt gammel (i tankegangen); aillervoLin «Når du sjer dæ meir tebake einn framover har du vyrti gammelvolin!» gammert gammtømm gamp gan gang gang å fli opp på gang åt gangklea gangsbjørk gangspærr gammelt gammelt tømmer hest rive av strupen på fisk (sild, ørret...) entre gå å rydd på (rommet …) dø hverdagsklær; gångklea, kvardagsklea trevirke til snekkering, tå bjørsk, sjå 'gangsbjørk' gangsperre, stølhet/stivhet i beina, skyldes ofte at en er for dårlig trent. Også 'gångspærr' gangøv i stand til å gå ganklabb mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme ganklæbb mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme gap 1. spøk, pek, ha det moro på noens vegne gap 2. gape, undre seg gapatrast (gappatrast) narr/raring, spøkefugl, sjå 'gappilur', 'gåppilur' s s prep adv s hs tpe n hs adj adj adj m kp tpl pl f hs m mfd mfd hs hs n n n s s v s v sor m s gappi gappi ganklabb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister' ganklæbb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister' «Slut å gap dæ tæ, din gappitrast!» itj stå hen å gap! nån sei 'gappatrast' om ein som snakke i tide å utide uten å sei no'n ting, sjå 'gappitrast' 1. artighet, morsomhet, på spøk hain gjoL det bærre på gappi! Sjå 'kjør gappiæ og 'å gjørrå gappi' 2. ein som står og gaper, undrer seg, måper og ser dum ut ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste, ein narr/raring hs n s sor m v gappi gappilur(i) gappistaur gape, undre seg narr/raring, spøkefugl, sjå 'gåppilur' person, nedsettende ord hs sor sor m m v s s æ hi gana opp sijll og auri. Sjå 'gånnå' det e itj vanle å bruk gangklean når du e i sælskap! det e også mang som sei 'gagnsbjørsk' eiller bærre gagnstre. æ får oft stive og ømme muskla i fotan ætti æ har løpt eiller gått ferr my. Når du har gangspærr føle du dæ trang i skjæra eiller 'stjeL' itj stå hen å gappi! Ein som e lettliva; artigkaill, gappi og ler å fortæl artige historia. ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste Side 133 av 657 n m s s v s v v s s s vku dyr fjf abb Heimbrygga ord... sjå 'å kråddå fram gammtømm' vku sor m m m Heimbrøggi ol'... gappitrast gapskratt gapskratt' gaptrast garv garva gasse gasse sæ gasteler gastelering gatstølp gauda gauder en som finner på mye pussig (gappitrost) (av skratte) god latter med åpen munn le godt, hjertelig , med åpen munn en som finner på mye pussig garve, lage lær av huder, garvet, erfaren, herdet, tykkhudet en g- politiker… hanngås, gåsestegg kose seg leve flott, leve på stor fot, fråtse; i jula ska vi gastelere oss med aill slags god mat og drekke og er lett å høre i andres nærvær, sjå 'kjæft'n på vi vægg' vi fekk ås ein god gapskratt da vi såg på Fleksnes i går vi satt og tullja og gapskratta tå kvaraindres historia. og er lett å høre i andres nærvær æ like best å garv lær tå elghud. hain e garva på fotbaill-laindslaget! gasse hain gassa sæ med god mat og myttji godt drekke te. æ gastelere mæ når æ fråtse i godsaka/æ gastulere mæ når æ kain eta og drekk og nyt boLets gleda. Dein som gastelere sæ e meir ein 'gourmand' (storetar) ein ein 'gourmet'. Sjå 'storetar' rikelig traktering … da vart det gastelering med kjøtt og pøls, og det som høre attåt! gatestolpe med lys i dæm skuill vi hæng i gatstølpan! gaudaost; Gouda, fra byen Gouda i Nederland gaudaosten e ikke patentbeskjytta (verna), så dæffer bli'n laga ruindt omkring i vaLa - også mang plassa i Norge. luring, flåkjeft, litt likeglad, uvøren person, spøke-fugl, Dein gamle Bør Børson-filmen starte med at nån rope GAUDER!. OLet kom spelloppmakar; også brukt som skjellsord om ein tølpersk oppr. frå nederlandsk, også tysk ætternavn person som ikke e heilt A4 - ein liten «banditt» gaukdagen gaukda'n gauking mai. overført: hvis gjøken galer på svart kvist, … gaukdagen, Gauksmesse, gaukdagen, 1. mai, folkelig betegnelse på ulovlig omsetning av rusdrikk. gaukreinn gaukrenn, skirenn med innlagt aktiviteter og ideal-tid.... enkeltstart, parstart, gruppe/klyngestart. (norr gaul) vræl, skrik, raut gaule, rope, skrike; kauke mulig bslm norr gauð; gøy/gaul; skrål og ljom; ustyrlig og litte opprørsk person, en som lager my skrål og larm gaul gaul' (ga:ul) gaulek gaulik gaupterreng gauv gauv Heimbrygga ord... … blir det en kald sommer norda-gauk e go`vers-gauk, og synnagauk e overs-gauk. (frå Oppdal) «å gå på gauketur» e å dra ut tå by'n for å hør på gjøken overført betydn. brukt om utflukta. Sjå 'gaukreinn' morrorein: skireinn med innlagt aktiviteter og idealtid. Sjå 'gaukreinn' uinner æksæmpel æ vart så reidd at æ satt i eit gaul! ka e det du står å gaule fer! kanskje 'gauleken' gaule så my og står og gappi så fælt at det verske som det 'lek' tu kjæften tå'n? Hvertfaill e det my skrål og ljom me'n. Sjå nedenfor sor hs hs sor ay m orn m m adj v s v adj s v v s mfd m s mfd m s sor m adj m s v orn s si n hs hs n s v sor m s broren til 'gauder'n, sjå ovafer ulendt, skogbevokst terreng fokk, gov (gyv), drev, snøgauv, støvgauv, jordgauv, sainngauv, gåv ein Gaulik e nå det såmmå som ein gappisjul. Vanlear før atet! sor m s s det kain vårrå utrivele med jord, snø og støv i gauven/gyven/gåven; jordgyv snøgyv, støvgyv. / Det va ein utrivele sainngyv som blesst. naf n vp fortid av gyve på, gå løs på, æ gauv laus på'n og fekk 'n i gølvet. /Æ gauv igang med arbeidet med krom hals. Side 134 av 657 adj Heimbrøggi ol'... gauv gauvar gauveng te' kar gauver gauving te' kar gauvt geil geil gjev, (gjevare - gjevast gjævar, gjævast) hendig, praktisk, dugelig, flink, flott; gjæv, framifrå: gauv ungdom, ein gauv spelemann bedre bra kar på alle måter. bedre bra kar på alle måter. gjevt, storfint 1. seksuelt opphisset, lysten på, brunstig, kåt 2. vei med gjerde på begge sider, gutu, trø; gjeil (geile) geil geil geit geit(a)band geit(a)band 3. smalt rom mellom eller inni to hus 4. kløft eller gjel dårlig trematriale 1. grov, ujamn tråd. 2. BH også geitbainnd også geitbainnd geitbes geitbåt kjetting til å feste rundt halsen på geita robåt, færing og seksæring med spiss i begge einnan Sjå 'bes' geitbåten har fast ror og lausmast med råsegl. geitfuru geitpular furu uten al-ved avklippete støvler, gamle gummistævla ('pæssjælka' eiller Da va det raskt å tre fotan ini. Brukt når du skuill på utedoen eller i fjøset. bærre 'pessko') som er avskåret ved ankelen og bak hælen Uttrykket va kjeint av fleire eildre i Inn-Trøndelag. geitpular (geitpuLar) geitsjekkel geitsleip gemakk gestikuler gi fri tauma gi sjitkjæft gi skjitkjæft Heimbrygga ord... ufint skjellsord, eg. om folk som har sex med dyr, sodomitt og sodomi er vel (heldigvis) forbudt i de fleste land trestykke i i munnen på kje, svartskogsnegle, skogsnok, geitsleme, geitsnok rom; fra lty eg 'bekvemmelighet'), int rom, kammer gestikulere, bruke kroppspråk; håndbevegelser for å uttrykke følelser eller å gi liv og uttrykk ved hjelp av fakter, eng.: gesticulate - tysk: gestikulieren gi råderom/handlerom, sjå 'stramme tauman' gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling det va ei gauv kjærring/ein gauv gut. Du e gauv på gammeL oL å uttrøkk, du. / Hain e ein gauv spællemainn. Det finnsj my gauv ongdom. dein førrig kavaler'n heinnes va gauvar einn dein hu har nu. det va ein gauveng te kar. dein førrig kavaler'n heinnes va gauver det va ein gauving te kar. Sjå 'jeLin' dyresti, kusti, krøtterveg med gjerde eiller stængsla på bægge si'an Sei du «ha dåkk heim, jævla geitpulera!», så e du itj ut fer å skaff dæ fleir vænna, akkerat! slik at det ikke kan suge melk Kjært barn har mang navn; geitsnil, svarsnil, gjeitsnåk… ein invitere iitj kæm som heilst «inn til de indre gemakker» Når du gestikulere forklare du nå med å bruk heile kroppen! Vi kan prat og gestikuler eiller kjæft å slå. Dæm gestikulere my politikeran, oft 20 i stil, 0 i ijnnhoill! Nån sei kanskje 'gestakuler' du får frie tauma, men du veit ka æ ønske! dommarn sto og sjitkjæfta heile kampen! dommarn sto og skjitkjæfta heile kampen! Side 135 av 657 s m adj adj s hs ay mf s abb naf mf f s vku n s kp n s lb n s trm m f s kp mpl s sor m s f n s s v dyr abb hs v hs si si v v v Heimbrøggi ol'... gi sæ te gi sæ tøL (tåL) å bli en stund/ bli over/ overnatte gi deg tål, ha tålmodighet med noe (gi s gi tøL! gi tøL/gi dæ tøLa gi vink/få vink gikk på limpinnjin vær tålmodig gi tøl, det bli din tur snart! vent, ikke vær for ivrig, sjå 'tøLmo' vårrå tøLmodig nu, gi dæ tøLa! barneleik gikk på limpinnen, overført: ble lurt, sjå 'gå på limpinnjen' dæm flæstan av ås har veL ein eillar ainna gong følt sæ lurt eiller følt at dæm gjekk på limpinnjen noe som står ustødig det rækkværsket den vart mæ eit ustødig gilderværsk gjøre seg kostbar itj vårrå så gilferdør! -som e å gjørrå sæ kostbar, eller å vis littegrainn, men hoild nå skjult. sette opp/bygge noe dårlig, stable opp ustødig itj giller opp son at det bli ustødig når noe har trukket seg sammen pga. tørke gjette, tippe på det va bærre nå æ gissa på, det. gissen (om treverk) kusti, krøttersti, dyresti, smal veg, trø,(med gjerde på Ein geil e innjala eiller på ainna måte avgreinsa «kusti» som kyr`n brukt på sidene) - fra fjøset opp til utmarka. sjå 'geil' vei te å frå når dæm skuill melkas sommårstid. kastrert hanndyr gjeldet hannkatte, kastrert hankatte Dæm bli lat, diger å heimkjær. Fer itj i bøgden å rek ætte hukattan lenger når juvelan e redusert. Sjå meir uinner æksæmpel ku, elgku som ikke får kalv. tynn kaffe, skvip. (og karskkaffe), jomfrumig sangerinnj-pillj ein vær som er gjeldet vær; jeLLver det bli itj nå mang onga frå ein gjeillvér. puppen, brystet du må itj klyp 'a på gjeita/gjeitin bryster, pupper, patter, omskrivning om de å få det vart sagt 'gjeiter' millom vaksifølk å 'dæter' vess ein snakka te onga. morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små. Småongan (babyan) fekk 'dæ't = morsmelk. furu uten al-ved gjeit, uten gjeitunger; kje, gjømmergeit Sjå 'jømmer' (skrives også gimmergeit) gilderverk gildferdør giller opp gisna giss på gissin gjeil gjeilla gjeilla hainnkatt gjeillku gjeillkånnåvatn gjeillvér gjeita gjeiter gjeitfuru gjeitjømmer gjeitpuLera gjeitveita Gjeitvika gjekk fer presten gjekk og las gjekk å gjeipa gjekk å loovert (gjekk og lovért) Heimbrygga ord... v det e greit å gi sæ tøl vesst ein står i polkø! «Gi dæ tøl! Det bli din tur snart! kløfta mellom kvinnebrystene (Hitra) kallenavn på Leksvika gikk og leste (konfirmasjonsforberedelser) gikk og leste (for presten) før konfirmasjon gjorde grimaser (sjå 'jeip') Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita, trur æ! veit it koffer, men det har kanskje med antaLet gjeiti å gjørrå? ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida Rætta du tunga rætt ut, vrængt auga og sætt tommlingan mot øran, da gjekk du å gjeipa te nån. gikke og slengte (av nederl loveren) 'krysse rusle, slenge… «Æ gjekk nu og spankulert med heinnern på ryggen og filosofert over ailt og uten mål og meining , ingenting.» sjå 'lovere' Side 136 av 657 hs adj v hs bvl v hs s n adj hs s m dyr m s mfd dyr ana n m m s s s ana fpl s tpl f lb m sor mpl ana fbf egn rfm rfm s s f s v v v hs vpp hs vp Heimbrøggi ol'... gjekk åt gjekkivei gjeliker (gjelikar) gjer gjera kjerringbriller gjerde/skigard gjespin gjessvindt gjet gjev gjevær gjƐta gji dæ te gji dæ tida gji dæ! gji ned gjikk fer sæ gjikk fer sæ gjikk ivein`n gjikk te gjilder gjilder´opp gjildri gjill farg gjillferdør gjillj gjissin (jissin) gjiss'n (jiss'n) gjol det læll gjoL kur åt Heimbrygga ord... hain sovna (hain vart så fuill at'n sovna) døde gjeliker, person av samme slag, like, likemann. Det e lett å bli verlikt med ein gjeliker henglås skygge for sola med handflata over auga staurpar blir bundet sammen med vidjer (beinn). gispefull, gispe ofte fra ty geschwind, rask, radig, snedig, på ein smart måte; ænkelt og greit, ænkelt og snåft, kjapt ordna gjete dyr gjev, gjevere (gauvar) gevær puppen, brystet du må bli hos oss du må vente utbrudd ved uventet nytt. gir fra seg melka (om ku), yte fart, leven, moro… hurtig, raskt: arbeidet gikk fort for seg daua, døde mistet livet ustødig byggverk sette opp, bygge noe som står ustødig ustødig gild farge/glorete farge; ein gloranes farge gjøre seg kostbar fin, gild - gauv - staut! utett; ein gjissin trebåt bli utett; (også jisna) trebåtan blir utett ved uttørking, sjå «å truitn» - som e motsatt: å bli tett… gjorde det uansett, gjorde det lell gjorde kur til; la an på, la sa ætti, prøvd sæ, inynda sæ, kurtisere, flørta med… det va mang som gjekk åt på fæsten samfuinnshuset i går. hain gjekkiveg i fjor, trur æ det va. Sjå 'gåddivei' æ vilj vårrå i lag med gjelikeran min, altså i lag med dem æ har nå felles med. OLe stamme trule ifrå tysk. også laga briller med fingrane for å fokusere på vidjene blir skiene/roan lagt, med veint litte! æ så gjespin einno! e det gjessvindt, e det fort og radig få orden på det. E du gjessvindtj, har du lett for å få ting uinna. Sjå 'jessvindtj' og 'rasjin' kain du sætt på nyjtt skjefte på geværet mett? du må itj klyp 'a på gjƐta/gjƐtin hs hs sor lb v v m f s adv s adj adj hs v våp ana s s v n m gji dæ, du da! Det trur æ'tj på. Æ må se de gjikk fer-sæ på fæsten i går kveild! Det gjekk fer sæ bra hen arbeidet, ja! hs hs hs Sjå 'kjilter' Nokkå som e laga som ein dårle konstruksjon. abb ay hs det e ein gjill farge på papiret sjå 'gildferdør' sjå 'gjiss'n' Ein må tjett trebåta som hi gjisna - båtå som har stått på lainn på vintjer'n og treværsket har tørska og vyrti lekk. Æ gjol det læll e, sjøl om æ egentle itj fekk lov. Får itj håp' at 'angermainn' kjæm og tar mæ! æ gjol kur åt a, la an på a, prøvd mæ, inynda mæ, kurtisert og flørta med a, og det te slut løkktes æ! Så ny fer vi sammen! Side 137 av 657 adj adj vp n s v adj adj hs hs hs adj adj hs v hs v hs vp Heimbrøggi ol'... gjoL opp sloss; avgjordd ein krangel bak nåva - med litte fysisk adspredelsa: ein real slåsskamp. på fæstan på lokalet va det vanle at ein gjoL opp ein krangel med ein slåsskamp bakom nåva. Men ættipå tok vi ein dram, og da glømt vi det... Det e itj æ som hi gjort'e. Ska itj gjørrå det meir! ein kain bruk oLet 'gjurru' når ein har ækstra arbeidsløst/har my versketrang og ønske kom i gang med å gjørrå nå. Sjå 'jurru' ay gjurru te å hoill på (med nå) gjort det, av gjøre arbeidslyst, gjørelyst; lyst til å gjøre noe, fletti, full av energi, virketrang: Idag har æ ein så gjurru. Æ må ut å finnj nå å gjørrå! Hain va gjurru i dag/hu e gjurru i dag!: Dæm arbeiddt og tjona my og va ivrig/ihærdig te å hoild på: e du fresk og opplagt og ivrig, så e du kanskje gjurru te å hoill på med nå arbeid tå nå slag, rætt og slætt stor arbeidsløst og stor virskestrang ay gjyv gjæntakanes mas støve . gå løs på gjentakende mas, oppatt og oppatt, gjentatt og gjentatt gjær gjær itj mæ nå gjær mån gjøre: det gjør ingen ting: plager ikke meg, angår ikke meg! det monner bra, det hjelper gjærrigknarsk gjerrigknark, knøl gjærriknarsk gjærstølp gjæser (gjæ:ser) gjerrigknark, knøl gjerdestolpe gjess, flertall av gås (fugl), ein gasse gjort e (gjort'e) gjurru (jurru) gjø (gjø opp) gjøggel gjøk gjøkælv gjøL (gjøLe) gjøLin gjølstut gjøm kul gjømm Heimbrygga ord... hs vp hs vp m v v «Det e fælt te trasi gjentakanes mas det e på dæ!» sjå 'uavladele' det gjær itj nå'! «Det gjær itj mæ nå at du e ein tosk!» det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Det gjær mån, sa musa og pessa i havet! hs adj hs v v s sor m sor m s s ei gås, gåsa, fleir gåsi, aill gåsin - eiller ei gås, gåsa, fleir gjæser, aill gjæsern; Heilt greit å sei fleire/mang gjæss og aill gjæssern gjøre feit, feite opp, fø gi grisen my feit mat før jul så dein skuill bli feit og god før slakting gjøgle, drive gjøgl driv du å driv gjøggel med ås? gjøk, overført; tosk, idiot, suppehue, ka e de du sei, din gjøk! Sjå 'sauphau' fø opp kalven hain e suilten som ein gjøkælv. (norr. gǿla) smigre, rose, smiske, skryte, framsnakking. Sjå å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn! /My bra ungdom nu ferr tia, 'å jøl', 'å gjøl' så æ gjøle tå ongan og æ, ja! /Æ gjøla tå'n Peder! Får veL småkkå på kaka som du jøLe så tå, læl da! smigråt, skrytåt, ein person som liker og skryte (av seg og e du gjølin, driv du med overdrivi ros, og du e ein 'gjølstut', selv mest) skrytshals/skrythæsj, 'skrythau, 'skrytlort, skrytpave… skrytpave Sjå 'jølstut' leike gjemsel gjemme Side 138 av 657 orn mpl lb sor lb m m v v s s v hs adj hs s sor bvl m v Heimbrøggi ol'... gjørrrå aill te laks gjøre alle til laks, tilfredsstille alle gjørrrå auan gjestbud gjørrå gjørrå frå sæ nyte synet lage gjøre fra seg, tre av, bæsje, ha avføring, drite, skite gjørrå goaug blonke med øya, flørte med augan, fint sjekketriks gjørrå litj-au/gjørrå lihlj-au (blenke/blinke/glimte (blunke) med augan. gjørrå go'aug blonke med øya, flørte med augan, fint sjekketriks (gjørrå goaug, gjørrå go-aug gjøre hanebein; være på frierføtter, briske seg, gjøre kur til ei dame; beile, fri gjøre stas på, gjøre ære på, også gjøre seg til; først gjær følk krus te kvareinner, så cruise dæm sammen i cruisarbil i mang år. Så cruise dæm tur/retur Nordkapp med Hurtigruta. felle noen med beina. fotbailluttrøkk; ulovlig takling: speinn bein på nån gjøre kur til, legge an på, legge seg etter, kurtisere, flørte, prøve seg, innynde seg ødelegge fikk fart på blonke med øya (gjørrå lihlj-au) blunke med ett øye lage sette opp trutmunn, skyte fram leppene som tegn på ettertanke, misnøye, flørt etc. gjøre narr av gjøre noe bevisst, med hensikt; heilst ei litte utspekulert, gjennomtænkt og negativ handling gjøre ting ordentlig, skikkelig; men også i mæste laget, ta i for hardt, overdrive gjøre det samme flere ganger, gjøre opp; «Hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk (og litj-blonk) tebake!»... og det va eit bra sjekketriks, det! (fer nu e vi gift...) å gjørrå hanibein e det såmmå som å vårrå på friarfota, eiller og å gjørrå kur te ei dam', eiller vårrå på måging Seinar med i livet har kona fått blåstænk i krusan, og da e det tid fer å fårrå på cruise i Middelhavet, ja heilst te Karibien… Trur næsten æ må gjørrå litt meir krus på kjærringa! gjørrå hanibein gjørrå krus på gjørrå kråkfot (ta kråkfot) gjørrå kur åt gjørrå kål på gjørrå leiggji gjørrå lisj-aug gjørrå lissau gjørrå løpp gjørrå nar tå gjørrå nå på troill gjørrå nå te gagns gjørrå opp gjørrå opp ferr sæ Heimbrygga ord... betale det en skylder, for det en har ødelagt, gjøre godt igjen, ein kannj itj jørrå allj te laks, sa Vårherre, da 'n skapt sillja, Ein kan itj gjørrå aill te laks, og slættes itj toskjen. beundre/ønske seg noe en aldri kan få tak i. Det lægg æ mæ itj borti sa kjærringa da kaill`n gjol frå sæ oppi sænga… Hain speinnt kråkfot på'n. farle takling! Oppi Vuku sei dæm 'krøk' eiller 'krøkfot', vilj æ tru. det e finnes ingen viduinderkur når du du prøve å gjørrå kur te nån av det motsatte kjønn. gi ein go-blunk te kjæresten. blinke/blenke/glimte (blunke) med augan. slut å gjørrå løpp te følk. Det e støgt å gjørrå løpp. hs v v v hs v hs v hs v hs v hs v si v hs v hs v v v hs v v Gjær du det på troill, gjær du det bevisst med hænsikt - oft litte onskapsfuilt, vilj æ tru. Vess du gjær nå te gagns, da gjer du ting skikkele, og vel så det, og dét e oft itj te gagns. du må gjørrå opp besøket! Du må nu gjørrå opp visitten næste gång du e i bøgda! du må gjørrå opp ferr det du hi ødelagt! Det e smart å gjørrå opp ferr sæ før ein ferrlate butikken! Side 139 av 657 hs v hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... gjørrå rætt fer sæ gjørrå sæ fer det, (gjørrå sæ ferre) gjørrå ætti med sæ gjørrå åt gjørrålau gjørrå-laus gjøre rett for seg, få som fortjent, være verdt det en får betaling for, får lønn for, hain gjær-itj rætt fer sæ, dein slasken legge ekstra flid i det en gjør; gjørrå nå' rættele fersægjort, vårrå nøyaktig og flittig på skole, på arbeid… hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper, dein uinnasluintrar'n! Vess du gjær dæ ferr det, bli det nok orntle bra, ska du sjå! Ein kain også sei; Vårrå nøye, gjørrå dæ ferre, du må ta dæ tid te å gjørrå det rættle, vårrå flittig og nøyaktig... ta selvmord ta endelig avgjørelse. sette en stopper. ledig, bli fri 1. frakople, kople fra, frikople noe som er koplet sammen vi må gjørrå-laus jernbanevogna før vi får løfta opp lokomotivet. Da bers e i (traktor, tilhenger, campingvogn...) vein! Traktor`n, hæsta og ainna kjørty kan gjørrås laus i bakka gjørrå-laus 2. fri, løsne, gjøre fri, binde opp... gjørråslaus uten noe å ta seg til, som ikke har noe (fornuftig) å foreta seg, uvirksom, ørkesløs, kjede seg (järralausi, i Jämtlainn sei däm järralaustäkta om golfbanen vi mått gjørrå-laus'n før vi fekk'n ut tå bilvraket. Hæsten bråstarte å nekte å stopp. Uten nå å ta sæ te, som ikke har nå (fornuftig) å foreta sæ, uversksom, ørkesløs, kjede sæ. «E dåkk gørråslaus, unga? Gå å sammel tomflaska!» (nynorsk: gjerandslaus) gjøss gjøsspaute gjøsspauti gjøy gjårrå inmari ondt gjørme ein som snakke my, men med lite innhold ein som snakke my, men med lite innhold. gjø, bjeffe, (norr geyja), glamme, søytje, søyke forsterkende adverb: svært, enormt, overlag, særs; besætt sjå 'jøss' skrytepave (gjøss = gjørme) skrytepave (gjøss = gjørme) Sjå 'du ska hør på når gammelhoinn' gjøy!' Det gjær inmari ondt, men det bli godt ættipå. Hu e inmari fin. Ja besætt! gla´le gladvarri glafs gjerne kvikk (glad) person 1. farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktighet, sjå meir uinner æksæmpel det gjær æ gla'le! ein gladvarri e sekkert glad og ferrnøyd ferr å vårrå son som ein e. Ein glafs gjær, einten bevisst eller ubevisst, ting som ainna følk kvie sæ fer å gjørrå. Du hi hjartet i hæLsn når glafsn driv på, men som regeL går e bra. «det va itj meininga, æ gjol det på glafs.» Ka e du sei, din glafs og sleivkjæft! det va itj meininga, æ gjol det på glafsfali. ka e det du gjær din glafshoinn! Det e livsfarle! glafs glafsfali glafshoinn glafshuinn glafshøn glafskaill Heimbrygga ord... 2. løsmunna person av glefse, sleivskjefta person farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktig person som er løsmunnet, av glefse og om ein uforsiktig person, ein som lar det stå til person som er løsmunnet, av glefse, og som gjør lite gjennomtenkte ting, farlige påfunn løsmunnet kvinne, uforsiktig løsmunnet kar, av glefse ka e det du heil på med, din glafshunn! ka e det du sei, di glfashøn! Side 140 av 657 hs v hs v v ay v adj hs naf sor sor hs s n m m s s v hs adv sor m s s hs n s sor m s sor m s sor m s sor sor m m s s Heimbrøggi ol'... glafskjærring glafsåt glams glan glaninga glaningen glankaill løsmunnet kvinne, av glefse løsmunna person, uforsiktig med hva man sier; sleivkjæfta, farlig, dum, vågal, lite gjænnomtænkt være-, handlemåte glansbilder gjø; bråke, skjelle, bjeffe (om hunder), sjå 'søykje' glefse, smatte, slafse stygg spisemåte (eg. ny: vere uvørden) keitete person; ein kloms, kløne; din glams! glo, stirre, glåmmå, stårrå ansiktet, åssynet fjeset person som står og glor, glaner, koper, stirrer glanter glas glasbrott glasbrått glasmagasinet spøk, morro drikkeglass, vindu glassbiter, istykkerslått glass glassbiter, istykkerslått glass tulleord for Vinmonopolet - der dæ servere glas på flaska glasmagnet glassmanet, maneten Aurelia aurita (det såmmå som Ordet manet kjem frå norrønt marr 'hav, sjø' og dialæktformen neta, 'blåmagnet' og e kanskje litte snilljar ein breinn-magnetan. 'nesle', sjå 'blåmagnet' og 'breinnmagnet' Sjå 'magnet' uinner æksæmpel glainsbilda glamme glams sor itj vårrå så glafsåt i kjæften, huss på at nån hørre på, din glafshuinn! Du e så glafsåt at det e livsfarle, sjå meir uinner æksæmpel f adj hs adj hs v v hs v æ hadd ængleglainsbilda og julglansbilda med glitter - som vi byttja hoinn' står å glamme heile dan! Slut å glams med tyggegummi'n! Du må ler dæ å eta ut'n å glams sa'a mor, fer det e så støgt å sjå og hør på! e du ein glams, e du ei kløn. Din glams! - din klomp, di kløn! Itj stå den og glan så dumt! sor hs m s v «Ka står du g glor på, din glankaill!» sor m s s har du itj nå meir cognac igjæn i glaset, må du veint te glasmagasinet åpne… tuo n s dyr m abb f s sor m s glasrut glavari glassrute, vindusrute lystelig person, gladgutt; glalaks, ein slags 'gauder' glei te glein gleina te gleine på isen gleinn glekse glennj gles meillom teinna gled, sklei; mesta fæste' gli, skli, ramle glei, sklei, ramla gli på isen/skli på isen/ramle på isen åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning felle til fangst av dyr åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning i skogen oppirom, mellomrom mellom tennene; gles millom hain har gles meillom forteinner'n. Oppirom millom teinner'n gir teinnra, sprekk, glæpp (glip' glip'; glipe) meillom teinner'n personlighet! Spør Kurt Nilsen. hs hs hs hs naf vku f f s s adj hs n s oppirom, mellomrom mellom tennene hs glesteinnt Heimbrygga ord... Ein glavari ska vårrå en lystele pærson, ein som gjær ting uten å tænk på følgan. Æ glei te og ramla og slo mæ på glattisen. æ gleina på isen… æ sæggla på glattisen og datt. Går an å glein te på bad'gølve å. det e isåt og glatt ut, så pass så di itj gleine på isa vi sætt opp teiltet hen i gleinna hen i skogen hain e glesteinnt Side 141 av 657 vp vp v adj Heimbrøggi ol'... glinner glip glipe glire glissen glissen på håret glissint glo globert glohani glohani glohærsk glorat gloråt glugg/gluggi glunk gluping glæfs glæfs i sæ glæfskjærring glæks gLæpp gLæpp' gLæppin (gLæppint) glæpptak Heimbrygga ord... myse med øynene, eks. når eein har glømt brijllan litt åpent en liten åpninge, sprekk myse (myse med øynene), blunke, plire langt imellom, tynt (befolket) tynt hår glissent, tynn i håret, skrint, nakent forsterkende affiks i glohærsk, glovarmt greitt synleg, ikke til å ta feil av, åpenbart 1. lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn 2. stækt flesk, sjå 'glohani' uinner æksæmpel m glire med auan. Det e nok meir vanle å sei 'plire' medaugan!? hs hen i bøgda e det oft glissent med følk. hain e glissen/pistrin/pistråt på håret. du har virti så glissin i håret hs og værbet glo; norr glóa 'gløde') glane, stirre, kope sjå 'klabbert og klart' hs sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, eiller 'lappaskaill' mfd Vi sa glohani om flæsk som ble steikt på åpen varme. "Glohani hos oss va fleskbit på piNNi, tredd gjennom trækken på vedkomfyr'n. Godt steikaflæsk mfd med køLsmak." (P. Molberg) liker godt; han er veldig glad i, svert lysten på … hain e «E du "glohærsk" på eit kvinfolk, gi du dæ'tj ætti først avslage'.» (Sjå hs glohærsk på aill kvinnjfølkan! Sjå 'på haun i' 'blodfærsk') fargerik, skjærende farger, av glitre, skinne i sterke farger; det e greit å ha på sæ fargerike klea, men skjær dæm i augan bli dæm hs 'gloråtfarga', skrikanes farga gloråt, og ailt e litte i overkaint fargerikt (gloråt/gloranes) fargerik, skjærende farger, av glitre, skinne i sterke farger; dein synes æ e i overkaint gloråt, ja. Sei mæ, har du'tj hørdd om Goethes 'gloråtfarga', skrikanes farga fargelæra og 'komplementærfarga'!? åpning vegg for lufting mm. Sjå 'lyre' abb lyd av vann som renner under isen naf en flink person; intelligent, gløgg, dugende , et vandranes Hu va flenk og vart kaillt ferr ein gluping på skolen. Men det hjølp'itj å vårrå sor leksikon, Sjå 'dritsmart' ein dritsmart gluping, vess du ikke e rektig klok. kjerring som glæfse, kjæfte og smeille… hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…! sor spise på en fort, stygg, udanna måte eta som følk, itj glæfs i dåkk maten som nån dyr! kjerring som glæfse, kjæfte og smeille… hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…! sor felle/fangstredskap for dyr; mårglæks, rævglæks… du sætt nu opp glæks når du ska fang mår, mink, ræv og ainner dyr det e lov vku å bruk glæks te glipp, feiltrinn, miss, mellomrom, åpning (avstand mellom hain har ein stor glæpp meillom forteinner'n. Når itj klean dække midja så hs to ting), bli det ei gLæpp/gLøppe gleppe, glippe, miste festet; fotfæste' glapp på glattisen. hs vanskelig å holde tak i (sleip, sleipt) fesken va gLæppin (sleip), så hain glapp uinna. 1. miste festetpå ski Vi får mang glæpptak når skia slæppe ferdi dæm e bakglatt - smord fer glatt, hs eiller feil. Side 142 av 657 s v adj adj adj m adj s m adj adj adj m m s s m v f f s s s m s f s v v n s Heimbrøggi ol'... glæpptak glætt gløanes (glødanes) glømmboka gløpp gløppe gløppe taket gløyp gløyp gløyp i sæ 2. når ting som skal sitte/passe sammen glipper; miste taket med verktøy: når at eitt værkty glir åver på eitt æmne, skiftnøkkel som ødelægg hauvve på muttern/skruven. (glætt ut) miste taket glødende' lidenskaplig opptat av glemmeboka, glømmebok mellomrom, åpning (avstand mellom to ting) glipp, mellomrom, åpning (avstand mellom to ting) gleppe, glippe, miste taket 1. bslkm norr gleypa; gløype, svelge fort, glefse i seg, sluke i seg, hive i seg… 2. slukhals; åtvaL /åtvol, sophoinn hive i seg, spise fort og oftest ufint, sjå 'gløyp' og 'gojoL sæ glåmmanes skinnende, blankt, lysende, noe som glimrer, noe som glorer glåmmanes auga med stirrende øyne; (av norr glám)av glane, stirre, gjøre store øyer, oppspila auga, overgjitt, feruindra glåmmå glane norr glám, glo, stirre, nynorsk; glåme glåmøgd (glåmmøgd) glåmøygd, ein som gjer store auga, stirranes auga; overgjitt; feruindra, glåp glafs, gap, gapstaur glåpin person som driver med gap, glafs, spelloppmakerei glåpstaur (glåppåstaur) en gap, spelloppmaker, en som gjør narr av alt mulig, kop (forskjellig betydning fra sted til sted..) gnaggeL 1. spise, gnage, sjå 'gnavvel' gnaggeL gnaglus gnaill Heimbrygga ord... 2. gnål, mas kranglete person; som gneg og mase på ailt, sjå 'maskråk' og 'tainnvarg'. Storsøsknan te gnaglusa e 'grinlusa', 'kvinlusa', 'maskråka', 'tainnvargen' og 'krangelfainten'. «Vess du får gLæpptak på håmmårn mens du heill på å dreg ut ein 5 tomms spiker åvom hau'n på dæ… hs n s adj æ e glødanes opptatt tå fotbaill og aill ainner TV-sport kor mang sia består glømmboka tå, tru? Det du notere eiller skriv ned, glømme du itj så lett. æ gløppa taket gløype du ti dæ maten, da e du ein slukhæsj, ein som sluke i sæ maten støgt og gæli! Sjå 'gløyp i sæ' ein gløype i sæ maten. Fort og støgt «Nån gång e æ så sopin at æ gløype ti mæ maten omtreint som stormåsen, tygg itj nå my, nei.» (S. Røstad) skinanes, blankt, lysanes, fargerikt/ nå som vises godt/ e godt synle/e gloranes ein som gjer store auga, har stirranes auga; e litte overgjitt eiller feruindra...Ein som skjer ut som eit spørsmålstægn i ansektet. Ka e det du står å glåmmå på? Det e itj guill ailt som glåmmå! E du glåmmøgd, gjer store auga/har stirranes auga og sjer ut som et spørsmålstegn i ansektet e du glåpin, e du nok litte uhøffle og 'opsternasi' mang vilj kanskje sei at glåpstauran e litte meir uhøffle og opster-nasi einn dæm e kopåt? bævern hi gnaggla bort mang tre i ælva. Det e godt å gnaggel på eit kotelættbein Det e bærre gnaggel og mas med dåkk, unga! Og hu e sekkert godt i slækt med 'sauter/sutter-kjærringa', 'sutterkailla', 'sutterhøna' og 'sutterlusa'. I tillægg har vi 'gnagtreet', 'gnaurkjærringa', 'gnaurkailla', gnålkailla', 'gnålkjærringa', 'gnåltre', 'maskoppa', 'sutråtkailla', sutråtkjærringa', åppåsjura' - og sekkert mang 'sauterlaupa' te! lydord; kvin, høy lyd, skarp lyd; knaill Side 143 av 657 hs hs fbf s v v v hs sor v m s hs v hs adj hs adj hs adj hs adj sor hs m adj s sor m s hs v hs n s sor f s m adj Heimbrøggi ol'... gnaillsur gnalljhaL gnarrin knallsint, smellsint, veldig sint/sur/gretten veldig hard (av (norr harðr) egen, sur, misfornøyd gnaur gnisselyd, knirkelyd, utidig mas gnaur (gnaure) 1. gnisse, knirke, lyd av gniing/gnissing; det knåsså i snø'n gnaur (gnaure) gnaurin 2. gnåle, mase, klage, sutre personer som maser, gnåler, klager, sutrer, sjå 'guLin' 'sutrin' og 'sutråt' sur person :'surkaill', 'maskaill' sur person :'surkjærring', 'maskjærring' spise, gnage høy lyd. lyd ved f.eks. usmurte hjul. kvin, høy lyd, bråk, larm kjeftesmelle, gneldrende, skjellende kone; kjæftsmeill gneldrende, hvinende stemme gnell, skarp, hvinende, skingrende lyd/stemme kvine, lyde, bråke gneldre, kjefte, kvine, bråke, larme gneldrende, skjellende kone; kjeftsmelle gneldrende, hvindende stemme tennplugg unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis' gnikke, gni gnikke, gni (Meråker) et gnett litt, ørlite grann forsterkende forstavelse; veldig gnage slik at det blir sår, mase, tenke på; Ka e det du står der og gnåggå ferr? mas mase, bråke gnåle, mase om det samme, om att og om att gnålete, masete mann gnålete, masete kjerring gnaurkaill gnaurkjærring gnavvel gneiks gneilder gneilderkjærring gneildråtkjærring gneildråtstæmm' gneill (gneillj) gneill (gneillj) gneiller (gneilder) gneillåtkjærring gneillåtstæmm' gneistplugg gniar gnu gnukke gnuttu gnuttu liten gnåggå gnåL gnåL' gnål på det såmmå gnålkaill gnålkjærring Heimbrygga ord... du e se sur at det smeill tå dæ isen va gnaillhaL (knaillhaL) På Frosta utales 'gnaure' og 'Tautra' med «verdals-lyden» fer ø , så det bli 'gnƏre' og 'TƏtra' «Kolles gnaur og utidig mas e det på dåkk, aillder fernøgd, onga!» Dersom det e ting som gnaure, så e det på tida å smør det! Det gnaure og knerske frå gyngestolen. / Det gnaure puinni fotom når ein går på snøa når det e sprængkaildt! «Det går så det gnaure!» «Slut å gnål son, gnaurkaill! Du e itj nå ber du, di gnaurkjærring!» «Hain e gnaurin, sur og gnålåt, klage og sutre gjær'n støtt òg!» gnaurkaillan går og mase og gnaure om ailt og ongenteng. ei som ferr det mæssta e sur og driv med utidig mas! det e godt å gnavvel på eit æppel det e my gneilder og ulyda på ungan i dag. gneillåtkjærringan/gneilråtkjærringan gneildre og ber sæ fælt hu har ein ferfærdele gnaildråstæmme det e nå ferfærdele gneill på dein dama, rntle gneilderkjærring! bikkja står heile da'b på gårsdplassen og bjæffe gneill ka e det du står hen å gneildre med, di gneildråtkjærring det heinne sæ æ gneill litte vess æ bli oppi-di, sa gneillåtkjærringa hu har ein ferfærdele gnaillåstæmme bli du kailt fer ein 'gniar', bli du sjett på som ein sparsommele grel. lite grainn, liten bit, ein smule, Inntrøndelag: litte grannj gnuttu liten, gnuttu grådig (gnuttu li:tn, gnuttu grådi)... (å gnåggå - gnæg - gnog - ha gniddje (Bynesbøying), å gnåggå - gneg - gnog ha gnyggy! (Levanger...) det e eit evig gnål med dæm ongan, aillder fred å få! ka e dåkk gnåle ferr, unga!? du sett heile tia og gnåle på det såmmå, di gørtpaddj! gnålkaill'n fertjene itj nå ainna einn ei gnålkærring å vårrå gift med! gnåkjærringa e kanskje gift med gnålkaill'n? Side 144 av 657 hs adj adj hs adj hs n s hs v hs v hs adj sor sor hs hs hs sor sor hs hs hs hs sor hs vku sor m f hs hs n m n f f m n f m m m hs hs hs hs sor sor s s v s s s s s v v s s s v adj v s adj adj v n m f v s v s s Heimbrøggi ol'... gnåltre go`førom go`løttin/goløttin góau goau go'ban god god i farta god og drykkjin god og rar goddæmt goddågga goder godkjinn godlokttaus godstoinn (gostoinn) gnålete, masete kjerring blid, godlune blid, godslig blunke med ett øye (godaue) blunke med ett øye snill og rolig unge god - bedre - best, likar godt beruset god og full (pres. part av nynorsk drykken) godmodig, snill og god mett og tilfreds og i godlage, fornøyd, ro i kroppen, føler velvære. Også ('go'dæmt' og-dæmt), sjå 'mætt' «goddager», 'slaraffenliv i slaraffenland' - arbeidsfri preiode; pensjonisttilværelse… slagferdig, dyktig, flink, god til å svare for seg; klem - som kjærtegn; gokjinnbein jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' godstund; mang har itj tid te det, ta sæ tid te i go'stuind i godstol'n - og bærre slapp av og kos sæ. godt i tura godt ihoppsætt godt på'n overstadig beruset godt satt sammen; godt oppdratt da er du godt i farta, litt mer enn varm, berusa godt te motes godvælli godvælligheit go'dæmt go'dæmt (go:dæmt) ved gått mot, (også godt te måss) godvilje godvellighet mett og tilfreds, fornøyd mett og tilfreds, fornøyd go'e bussa gode kamerater Heimbrygga ord... sor f hain e bærre og'førom ferr tida. å, du e no go'banet mett, og du da! god - ber - bæst Hain e god og drykkjin i dag, sjer æ! rætt og slætt dritings! Det e ei godfølels, ja, når ein e æ mætt og goddæmt. (Ferr)nøgd og tefreds med tilværelsa! Æ sett så godæmt og ør i toppen, å speile fjæset i gloheit karsk. Æ sjer mæ sjøl neri kaffekoppen, dein lange maska e rekti barsk. (J. E. Langfjæran) Du kain få mang goddåggå ætti du bli pansjonist. Vess du beheill hælsa (og humøret) kainn du bedriv sorglaust dagdriveri, gjørrå akkurat de du løste og ta tinga som dæm kjæm. E du goder, e du slagfærdig, døktig, flenk, god te å svårrå fer dæ… «Hu derre der, hu va goder, må æ sei!» Og «hain va ein goder kar - ein godkar!» nu må du gi hu bæsta eit godkjinn! hu går ruindt som ei godlokttaus. det fint å få sæ i godstoinn der du itj trøng å gjørre eit skaftens grainn. Vi trøng det ein gong i blaindt også. Og nu e æ så klar at må hå mæ ei gostuind i stressless'n ei go stuind. du e så godt i tura nu, så æ trur du må ut å luft dæ litte grainn. hain e gpdt ihopsætt! e du meir godt på'n, e du på ein snurr og næsten fuill, sjå 'vårrå på' n' æ sett-hen in og e godt te motes når det stygver og sprutrægne ut. vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg æ e goddæmt, og mætt og ferrnøyd/blid og i godt humør nu e æ mætt og go'dæmt, du! Hi gått og virri go'dæmt i snart ei heil vækka nu. adj hs hs v adj adj hs adj hs hs s adj hs sor n f s v tpe f s hs hs adj adj hs adj hs hs hs adj adj adj adj hs adj hs Side 145 av 657 mbf mpl s Heimbrøggi ol'... goffel i sæ goførom gogjørrå sæ go'gut goillbåss goillhøna mi goillongen min gojoL sæ (gojoL-sæ) ete, gaffle i seg, hive innpå, spise fort og stygt blid, (i godlune) bli ferdig, godgjøre seg; snill gutt løvetainn, leirkaill, hestehov variant av «jeg elsker deg» gullunge, gullet mitt godjorde seg, koste seg og tok seg tid gojærta gokjinnbein gokkorihane go'klomp goko gavmild, godhjertet; godjarta, gojarta klem - som kjærtegn, godklem, sjå 'godkjinn' spøkefugl, raring, artigkar, gåppålur, skøyar, skrue… gullunge, gullet mitt tyggegummiaktig kvae, sjå 'gørko' go-laje (I godlaget) i godt humør, i kosehumør, i godt lune, blid og fornøyd, i «flytsonen», sjå 'og-dæmt' gollbosti golo golokt goloktanes golokttaus golvtu gom' gomatrauv gomatrauv gomat'rauv gómklabb gomm(e) gommel gommen gommi Heimbrygga ord... løvetainn, leirkaill, hestehov skøyer parfyme lukte godt jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' gulvklut, gulvlærv, vaskelærv gomme, melkepålegg, en slags ost. Sjå 'gomm(e)'. Passer bra på brødskiva 1. person som er glad i god mat (lystmat) og drikke, ein 2. en som er ute etter 'bein' - særlig innen politikken Sjå 'gomatrauv' mat som kleber seg i ganen gomme, melkepålegg, en slags ost ufin spisemåte; spise fort og udannet. Eg. tå gomme, 'tygge med gomman', tygge makelig, ganen, del av kjeven gummeost, melkepålegg, en slags ost koffer må du aiilti goffel i de maten? hu e bærre goførom ferr tida. mailtølet står og godgjær sæ (bli færdig) før det gjær sæ… godguten min! «Hainn gojoL sæitj mæ mata, men gløyft 'n ti sæ som ein anan hoinn.» (Ø. M. Aarstad) Sjå 'gløyp i sæ' hain e bestaindig gojarta og snillj. no må du vårrå snillj å gji a bæsstemor eit godkjinnbein! sjå 'gakorrikaill (gakkorikaill)' kom hit, go'klompen min! vi kailt det også ferr gørko' og 'goko'. faktisk litte godt og - og det lokte godt tå tømmeret når det høgges på vår'n æ kainn vårrå i go-laje når æ står på haun i bLomsterbedde og grev… og når æ hi kommi mæ in og fått fLiddj mæ...da e æ go-dæmt… hu går ruindt som ei golokttaus. Innjkokt, brun gom' e just itj snargjort, men e durabele godt! I Stod sei dæm «gommi», Verdalinga sei «gom’» Gomatrauva e gjærn ein som en som heile tida e på jakt ætti nå god-saka, sjå 'godmatrauv' uinder æksæmpel gjerne en som spiser uten å holde måte; storspiser, gourmand Vidars har «knekklydgaranti».... men trønderan meine meir 'eta fort', 'støg't, 'udanna'. «Eta som følk! itj gommel i dæ maten!» Vess hain gomla i ro og mak på eit æppel, så tok ein sæ litte ber tid og åt litte finar? der tennene er festet, tannkjøtt Sjå' gom' Side 146 av 657 hs hs sor blm sor sor v adj v m s m s fbf s mbf s hs v hs hs sor n m m adj s s s m s hs adj blm sor m m s s sor vku f f s s s mfd m s sor f s sor f s sor mfd mfd f m m s s hs v ana mbf mfd m s s Heimbrøggi ol'... gómmi gommin gommistrækk gommistævvli gomp gomsy gomål gummeost, melkepålegg, en slags ost ganen gummistrekk gummistøvler del av rumpa melk som kokes til gomme. godt mål, litt ekstra, slingsringsmonn i positiv forstand Sjå 'gom' gon sæ kose seg; Ska vi sætt ås å gon ås litte? Gone mæ med meddan, æ no! I mårrå ska æ gon mæ heile dan! Når du gone dæ, storkose du dæ og e vældig fernøgd… Du gone dæ godt nu, sjer æ! Ja æ sett å gone mæ med ein kaffe! Æ gona mæ nættopp me rømmgraut! Vi kain gon ås med ka som heilst. vaffel, krem, bær, sol og varme … goro (kaffebrød - ofte brukt til jul) stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk godsnakke, overtale, trøste vanndamp som kondenserer på vinduet lyst på godteri (gåttaklein/godtaklein/gottaklein), godtasjuk, snopklein. åpning snill pike, godjente, god-jente godværsdis, varmedis, sjå 'øLgubbe' godværsdis, varmedis, sjå 'øLgubbe' godværståke, morgentåke; sjå 'frostgubb' - som ferklare begrepet kåt, yr, sterk kjønnsdrift grabukk, (skjellsord) villstyring, kåtsækk, «mannsgris», sjå også 'adonis' ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. goro gorrfugge gosnakk goss gottaklein gotto (dørgotto) go'veitj goversdis goversmo goversskoidd gra grabokk graffi grafs te sæ grafsoter gragailt (gragailte) gragailti grahæst (grahingst) grahøn grainn Heimbrygga ord... ha graffi på – ha grep, peiling på karre til seg, sjå 'kårrå' klåfinger, person som klår/beføler; grafskaill kåt mann, ruinnbreinnar, sjå 'grabokk' kåt mann, sjå 'grabokk', 'kvinnjfølkhæst' skjellsord på hannkjønn, 'grabokk', 'kvinnjfølkhæst', grahøn' gra, kåt, yr dame (skjellsord) 1. grann, litte grainn, liten bit, lite grainn: baby godt å ha gummistævvli når det rægne som verst! når du gjir godmål, da gjir du litte slingrinsmånn - godt over! Sjå 'gåss' Æ e så godtaklein i dag! Trur æ har løst på sjokolade, brussukker, og brunsukker med tråd og. Sjå 'snåttå' god'veitja mi! godversdis og sekkert mang fleir skrivemåta godversmo og sekkert mang fleir skrivemåta goversskoidda ligg på fjorn' om mårrån, bli bort utover da'n da det bli varmar i lufta. det e nok finar å sei yr einn gra grabokk e nok eit vanle skjellsord for meinn. Men ruinndbreinneran, kåtstauran, kvinnjfølkhæstan og skjørtjægeran har nok med å fly ætti flyfilljan…. dæm som grafse te sæ, gjær det oft på ainnamainns bekostning. slut å klå, din grafsoter! Sjå 'oter' uinner æksæmpel ro dæ ned, din gragailt! lite fin betægnels på mainnfølk, men dæm har sekkert vefta fer my med ustyret sett… Ber da å vårrå som ein 'hingst i sænga', sei daman itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein! vess ein person e grainn, e'n liten som ein baby Side 147 av 657 mfd m ana mbf vku n kp mpl ana m mfd hs n hs mfd orn s s s s s v v f m s s adj mfd adj sor naf naf m f m m s s s s naf f s s sor m v hs sor sor sor n m m v s s s s sor m s sor hs f n s adj Heimbrøggi ol'... grainn (grainnj) grainn i måLe 2. være tynn, være tynn og smålemmet 3. (veldig) tynn stemme; (kar m.) damestemme: sopran hain e så liten og grainn. Æ e næsten reidd å ta i'n. E du kar og har sopranstæmme e du grainn i måLet, sei bassan. hs hs nbf s grainn stæmme grainnver grakaill grakveis gralaup grankjoks du har så grainn stæmme at æ trur at du egentle e kvinnjfølk! du må itj vårrå grainnver ('grannver') fingran frå fatet, grakaill! Sjå 'mainnsgris' uinner æksæmpel itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein! grabokk, grafsoter, gratass… Det e tydeligvis mang grakailla laus! rauskjur, teillsjur, kjøttskrik ska vårrå ainna navn på dæm,sjå 'rautjoks' hs hs sor sor sor m m f f s adj s s s orn f s tpl hs f adj s grannvær gransjur gransjur (veldig) tynn stemme; damestemme, sopran beskjeden, unnselig; oinnsele, uinnsele, åkkår kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk' kåt, gra kvinnfolk kar med sterk kjønnsdrift Lavskrike, (Perisoreus infaustus) http://no.wikipedia.org/wiki/Lavskrike harpiks, ko, kvae fra grantre tynn,liten, baby beskjeden i matfatet, av grannvarr (norr) person som er redd for å gjøre skade, sjå 'bordvar' beskjeden (Oppdal) bordvar (Stadsbygd) nøtteskrike (Garrulus glandarius) skjellsord om ei skrikete dame: hoill fred, di gransjur! granskjægg granskjegg, granlav; skjegglav grankov() grannj grannvar granteill grasalt grasat grasatkjøring grasbjønn grasdonge grasjur grasmarsk grassalt grassalt my' grassalt snijlt grassat Heimbrygga ord... grantre, grantelle. Sjå 'teill' mye, meget, enormt my, sjå 'grassalt' mye, veldi. kjøre fort, vilt og bråke; rånerkjøring, ofte litte vill-kjøring fram og tilbake og uten mål og mening børn som spiser bare gress, sjå 'slagbjønn' gressdunge kåt jente gressmark mye, meget, enormt my, villt, fryktelig mange… gresselig (l.ty. greselik; b.sl m. grim og gru) veldig mye, sjå 'mailli' veldig snilt, forsterk. adv. veldig, mye mang bruk smør fer å bli kvitt grankova vess det på heinner'n hain e vældig grannj! hu va bra grannj, ja.. Grand betydde skade eller mén, og ein person som var ‘grandvarr’, var opphavleg ein som var redd for å gjera skade. (T. E. Jenstad) «itj vårrå så grannvær!», sei dæm på Oppdal, Sjå 'åkkår' gransjura kailles også skogsjur/skogskjære, sjå 'grankjoks' Ein kain vel itj vårrå sekker på gransjurin, - om det sku vårrå sæ føgla eiller skrikåt kvinnjfølk! skjægget som væks på grantre kain brukes som fyill - eit slags 'stry' te nissa, troll etc. Gerd Liv Valla røykt granskjægg i sistboka si: «Gi meg de brennende hjerter». Abefales - boka ailtså! sei mæ, har du høggd ned dein fine granteilla i hagan!? det va grasalt my folk ut i gatan i førmeddag, ja nåkkå vældi! Det va da nå grasat bråk på dåkk, unga! Det va my grasatkjøring i Øra-gatan! grasbjønn påstås det et bærre gras og ber, men hain e nok som ein lur ræv, eiller ein ulv i fårklær. Fer nyaar forskning sei at 'n også et kjøtt. da vi dreiv med 'hæsjing' brukt ungan og leik sæ i grasdongom hen i bøgdå bli a' kailt ferr grasjura. det va grassalt my følk i gatan i dag. Også uttalt 'grassat' grassalt mye = MAILLI ! Hværtfaill i Stod, Namdalseid og Beitstad det va grassalt sniljt tå dæ! dæm grassert nå grassat. Det va da nå grassat bråk dåkk, unga! Side 148 av 657 s hs adj hs orn f adj s sor m s tpl n s tpl f adj s adj hs f s dyr m s blm sor naf m f f s s adj hs hs adj hs hs hs adj adv adj Heimbrøggi ol'... grasser grassvollj grastass/grastasse grastur grastust gratass grautdaill grautkast grautklakk grautlabb grautmåkk grautpinne grautpinnje grautpligg grautpliggi grautvætt gravfal gravjarn gravjarn gravstøtt gre kjlan greffel ti greffelhus greggul (gregguLe) grei på greill (greLL) grein greina på greinsamt greinsdialækt greinsmerk greinsmærsk Heimbrygga ord... grassere; bråke, støye, herje ved leik, leikeslåss, holde leven, også leke med ungene: æ grassere med ungan! (ein grassere kanskje mæst inendørs?) gressbevokst jorde, voll bjørn som ikke har fått smaken på kjøtt lite vellykket tur ; bomtur smått med gress, bare gresstuster kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk' grautkrukke. Sjå 'daill' kast som ikke når fram i skotthyll. liten grøtbit grautomslag væske ved grøtkoking liten saltrett etter kveldsgrauten. salt matbit, særlig spekemat etter grøten salt matbit, særlig spekemat etter grøten grautpligg, grautplægg; Spitjipøls ætti grauta melk til grøten begravelse, gravferd, gravleggelse 1. rivjarn, rasp 2. ei som aldri held fred, driv på og grev og mase gravstøtte inn mat/tarmen eller etterbyrden ? slå kloa i, ta tal i noe på en stygg måte griffelhus, pennal; pænnhus stygg og motbydelig kar, vrangpeis, tværrhæl sele på, ta på greiene for å kjøre: grell, glorete, skrikende, disharmonisk, uharmonsik kontrast: gloranes; greille farga; greilt lys, greilt skjær… «Ka e dåkk grassere med, unga? Dåkk styre og ståke vær einn verst!» «Slut me den graseringa! - sa vøksifølk når vi æksert fer my.» Nån sei nok 'graser' med ein lang «a» - 'gra:ser'. orden/skikk på; det fikk vi skikk på: orden/skikk på; det fikk vi skikk på: jevnt hele tiden ??? «grensediallækt - slik mange trøndere snakker på grensen til Sverige grensemerke grensemerke det fikk vi grein på det va det ænkelt å få greina på hain (bjønn') e heildigvis bærre ein grastassi einno! Sjå 'bom-tur' det yra med gratassa i bøgda, sa dæm før i ti'n! hs naf dyr trm sor vku si mfd v m m m m m m n m s s s s s s s s Sjå 'attåt-bæt't. e skarp i kjeften.. mfd rfm vku sor m n n n s s s v æ græffla ti'n, og spørdd ka det va hain egentle mein! Kjæm tå graphein som e å 'skrive' Bli du kailt greggul, trur æ itj det e nå stas. no må du grei på hæsten. det va ein greill farge, står itj, passe itj te nå ainna klea du har på dæ! Det utsagnet va i greill kontrast te det du sa før, vilj æ påstå! hs vku sor m m s s adj s Det e nok mang trøndera i greinsområdan te Sverige som e påverska tå svenske dialækta - og motsatt! Side 149 av 657 spr m Heimbrøggi ol'... greip (grƐp) greip (grƐp) greiskei grekjlan grekjlan ? greL greLin grelinkaill grelinkjærring grelvått greLåt gressgreint gressin grevinnjehæng grevvi grijlle kottisa grile grinalus grinatus 2. fortid av gripe møkkagreip, dyinnjgaffel, fraugaffel… vevskei, eller også trespildrene innmat/tarmen eller etterbyrden ? innmat/tarmen eller etterbyrden ? unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis' unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete, påholden, sjå 'greLåt' unormalt sparsommele, gnien, gjærrig kar unormalt sparsommele, gnien, gjerrig kjærring unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis' unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete, påholden, også 'greLin' langt i mellom langt mellom ting «grevinneheng», løshuden (og flesket) som henger fra overarmene på eldre damer; flæskarma, bingovænga. I likestilljingas navn bør det vel heit 'grevehæng' fer karan. Grevinnjehæng e uinner overarman det, og denne spetaklet kjæm nu ætte kvart - ja med aildern, det! gravd (å gråvvå - grov - har grevvi) steike, grille koteletter myse (myse med øynene) grinete, sutrete, sur dame, jente; ei 'grinlus' bråkmaker, grettenpeis, grinebiter, sinnatagg, surpeis; 'grintusse' grinbitar grindsag grinin grinlus grinnjgut grinebiter, sur person, 'surpomp' rammesag grinete, sutrete, sur sur person grindgutt grinnjsag grindsag, oppgangssag Heimbrygga ord... Æ greip (grƐp)) tak tin me bægge heinner'n … fæmmfingerklo…. Sjå 'det hæng itj på greip' uinner æksæmpel som lager skil i veven. hs vku n v s s mpl bli du kailt fer ein 'grel', bli du sjett på som ein sparsommele gniar dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom sor skjæl dæ frå ein grelinkaill, det e det eneste du får! sor sor sor dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom m hs s adj s m f m s s adj hs s Men nu e det nok fleir som sei at dæm kun har muskla i dag. Fer dæm træne nu fer tida! Har du grevinnjehæng, (baksterkjærring-arma, flæskarma, bingovænga), kjesi og kalkunhæsj samtile, så trives du kanskje ber i eit bingolokale einn på dainsegølvet? Sjå 'pelikanhæsj'. Sjå dilljerflæsk' kanskje litjsøstra te grinatusen/grintussen Bli du kailt fer bråkmakar, eiterkveis, grettenpeis, grinebitar, grinkaill, grinlus, nauverpåsså, sijnnatagg, serpeis, surmul, surpeis eiller fer ein surpromp, sauterkveinn, sutterkveinn og verpeis, ja da trur æ at du fertjene å bli kailt fer grinatus, òg! hain e ein skikkele grinbitar. Sjå 'grinnjsag' hai e så grinin og sur heile tia. Ailder fernøgd med nå! Sjå 'grinatus' og 'kvinlus' grinnjgutan fekk ein tiøring eiller ein småsmyint kvar gång dæm åpna grijnna. grinnjsagga e ei rammesag med flere parallelle blad i såmmå ramme som kan skjårrå fleir bord samtile Side 150 av 657 ana n s hs vp sor f s s sor m s sor vku hs sor m f s adj f s sam m s vku f s Heimbrøggi ol'... grinnjstølp 1. stolpen som grinda er festet i. grinnjstølp grinåt gris grisflaks grisgal grisgalopp grisheildig grishæst grisk 2. skjellsord: egen, sta, urokkelig person grinete, sutrete, sur urenslig person (eller dyret) veldig heldig; griseflaks; råflaks, snytheildig, tjuvflaks, tjyvflaks grisebinge forsvinne fort veldig heldig; griseflaks; snytheildig grisete mann, en som lever i møkk og uorden. gjerrig, grådig, havesyk, sjå 'greLin' griskaill griskjærring grislæst grispeis grispit ein som tenker grisete ting, sexfiksert grisete gammel dame, eller ei med grisete tanker? grisete mann, en som lever møkk og uorden. skrueredskap «skruedings« grisporsk grisporsk 1. grisepurke, su; sugge, hunngris (norr. purka) 2. skjellsord om ei grisete dame, ei som lever i møkk og uorden langt mellom stråene på åkeren. grisesnuten; snuten til grisen 1. konkret: grisete, møkette, urenslig… 2. overført; grisete i tankegangen; sexfiksert grissin gristryne grisåt grisåt grisåttanka gro (ei grosjur) grobian grobianspråk Heimbrygga ord... mang onga brukt å stå atme grinnjstølpin og åpna grinnja når det kom nån kjøran. Av å te vanka det nån øra, og da. din grijnnstølp! (grinDstølp') hu e grinåt heile tia, itj ferngd med nån ting! Din gris! Sjå ' ferskjellige grisa' uinner æksæmpel hu hadd grisflaks og vaint fleir milljona i Lotto! Ein kain ha grisflaks uten å sats pæng på Lotto òg! sor s sor m s m adj s adj m hs s lb m grisen e grisheildig vess ´n overlevvi jula! du e ein grislæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ! hain e så grisk at hain spare på ailt og kårrå te sæ ailt mule hain kjæm over. hs sor m fy! du skulla sjett de blaan, dein griskaill'n kjøft! vess det finnjes griskailla, så må det vel finnjes griskjærringa og!? du e ein grishæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ! ein grispeis e ein vranggjenga resskap fer å vri ut stri skruva med. Ein dings dæm bruke å skruv in i ein skrue ein har brækt haue på kailles grispit. Vanle verktøy på gåLom! Grisporska e eit fint og reinsle dyr. Fytte grisen! Det e rart med det når grisporska har ein grishæst te bror! Og grisan som overlevd jula, ja dæm va grisheildig! sor sor Det e itj fint å sei at følk sjer ut som eit grisgryne! Ein trønh itj ha 'grisåttanka' sjøl om ein e litte grisåt tå sæ! Ein kain godt vårrå grisåt i tankegangen, vårrå sexfiksert og ha 'grisåttanka' uten å vårrå grisåt eiller møkråt i klesvein! 'grisete tanker', sexfikserte tanker; svineri 'Grisåt-tanka' e nå 'griseri', sei dæm som har greie på sånt! ei kjærring som det «gror» på; nærmest ei hæks, padde! Hu e oft stor og sein i bevægelsan! Ei 'græbb', 'snip' eiller 'gørtpaddj'. «Du Groda på svensk. di hælvetes gro!» grov, fra ty. latinisering av grob 'grov', ein ubehøvlet fyr, «Kjærringa å æ vil be dåkk og ainner naboan på meddag. Vi hi nå gammel ein person som snakker grovt og stygt ; grobianspråk; kjøttkak vi må bli kvett, åsså hi vi kjøpt litte feskpudding så dåkk får nå' å støgt ubehøvla språk: slammer kjæftan ti. Vælkommen synndan klokka fiir.» (P. O. Molberg) Sjå 'grobianspråk' direkte språk - uten dikkedarier og høflighetsfraser, ofte Snakke du eit rætt-fram-språk, rætt frå levra - uten dikkedara og sett på som vulgært, umoralsk eller dårlig - lite akademisk høfligheitsfrasa, kain du risiker å bli kailt fer dum, uhøffle, vulgær, umoralsk, eller dannet språk… fæL i kjæften, ufin... Sa domrian! Side 151 av 657 hs v adj s adj s m f s s vku m vku m s dyr f s sor f s dyr hs n s adj hs adj hs mpl s sor f s sor m s hs n s Heimbrøggi ol'... groda groin (groinn) gromm grommgut grommveitj groms gromsi gromsin gromsåt grop gropkak groplætt grov ti denni groåt grubbeL grubbeL grubbeLkaill grubbeLkjærring grublar gruele gruffalong gruggi gruggin Heimbrygga ord... Svensk skjellsord; Di paidd (gørtpaidd: som gnåle om att og om att på det sommå,;i som kain vårrå litte 'groåt') Groda e det såmmå som paidd'. Gammelt skjellsord i Verdal'n og i Jamtland. Sjå 'gro' oveferr. med groe på. av norr gróði) snill, eg. gild, gjev, storartet gutt det blir stelt (kruset) for. snill jente, av gild, gjev, storartet grumsete, vann som er uklart; grumsete grumsete, rusten grumsete, rusten, om væske: fylt med grums, uren, uklar, overført: mindre pen grovt brød, brødskive av gropt brød karakteristikk av ansiktet til en person tok opp samme spørsmålet flere ganger med groe på av norr gróði), spire, brodd, særlig på korn og poteter, overført: være ekkel, atal gruble, spekulere, undre seg på, også filosofere. Det e ferskjæl på å grubbel på ting einn å filosofer på ting. Gammelpoteta kain bli groinn. Sjå 'groåt' det va grommt gjort tå dæ også en gutt som er godt likt? hu e ei orntle grommveitj det bli my groms i vainnglasan nu ferr tida? grumsvatten! ka e det kommunen heill på med? hain e bestaindig så gromsin i stæmmen. uren: ha grumsete motiver en grumsete tankegang /suspekt ein gromsåt fortid, grumsete forhold: Du e så grumsåt i stæmmen i dag. hain e stor og grop. bake du gropkak? Eiller e det loff eiller kneipp (kneippbrød)? hain e grop i målet og eillers stor og groplætt i ansektet hain tok opp att spørsmålet heile tia, ja grov ti denne heile kveilla gammelpoteten e groåt eiller 'groin' som mang sei. også græbbåt eiller ækkel, atal. Græbbkjærringa kain vårrå groåt. Hain sett nu mæst og grubble og lure sæ sjøl. Fer «det e ingen gruinn te å grubbel så my over livet, mainn slæpp likevæl itj låvvånes frå det.» Fritt oversætt ætti Fredrik Stabel. det e ingen realitet, kanskje mæst tankespinnj og innjbildning hain sett nu mæst og grubbleog tænke, ein rættele grubbelkaill! hu sett nu mæst og tænke, ein rættele grubbelkjærring! «Veit itj om æ vilj kaill mæ ein grublar, æ har tænkt og filosofert fer my te det!» Har du opplevd krig, terror, plutsele død eiller store uløkka, veit du ein del om kor grusomt gruele nå kain vårrå. Men heldigvis e det det my som e frøktele fint, òg! "gruffalong", e vesst eit slags monster . Nån sei vesst 'gruffalo' som ska vårrå eit oppdikta monster frå nån billed bøker. Når du laga karskkaffe, va det lik greit å kok på såmmå gruggen fleir gång. Følk hadd fått gruggåtstæmme og va gruggin i hauet på ferhåind - uansjett! Sjå meir uinner æksæmpel Æ føle mæ gruggin (uvæL) i hauet når æ bruke feil briLLa! tenkning, spekulasjoner, tankespinn mannlig grubler, tenker, 'filosof' kvinnelig grubler, tenker, 'filosof' person som grubler mye, en som tenker på innfløkte og ofte uløsige problem, sjå 'fritænkar' gruelig, fryktelig, forferdelig, vondt..; det e my og mangt som kain vårrå frøktele og ferfærdele fælt, vondt og meir einn heilt fer jævlig! monsteraktig person, gruffalo kaffegrugge, kaffegrut kaffegruddje; sjå 'kok på såmmå gruggen' uinner æksæmpel blandet med grugg, grumset, uklar, hes, også uvel Side 152 av 657 sor f hs hs s adj s sor f adj adj mfd hs hs f s adj adj v hs v hs s hs sor sor n m f s s s sor m adj hs adj sor m s nyt m s hs adj Heimbrøggi ol'... gruggin i haue gruggin i måLi gruggin i stæmmen gruggkjel gruggmærra gruinnja (gruinna) grunnved grutpligg grúv gruvsamt grynsækk grynåt grytfotstål grytskrubb græbb græbbin græbbkaill græbbkjerring græbbkjærring (græbbåtkjærring) græbblus græbbsilD græbbåt græbbåtkaill græbbåtkjærring græffel ti Heimbrygga ord... uklar i hodet, har ikke våkna heilt.. også uvel ('urvin') etter Før hadd dæm ein egen gruggkjel' te å sammel opp kaffegruggin i. I dag bli tidligere «anstrengelser» vi gruggin og uklar i hauet og gruggin i stæmmen ætti vi e på by'n og tek ås eit glas eiller to. Sjå 'måndåggån kainn vårrå tøff!' uklar, grumset, hes, grøtete stemme æ føle mæ så gruggin i måLe/måLi i dag, sjå 'gruggin i stæmmen' uklar, grumset, hes, grøtete stemme æ føle mæ så gruggin og grautåt i hæsjen at ein skuill tru at æ hadd drikki 'kaffegruggi'. egen kaffekjele for å samle kaffegrut på som 'ætterpå vartkokt på nyttj. Sjå 'gruggkjel' svartkjelen sjå 'gruggkjel' grunna, der det er 'langgruinnjt) det e fint fer ungan å bad og fer ås voksinan å vass i gruinnja. korallskog, «sjøtre» salt matbit, særlig spekemat etter grøten grue seg til, være belittkymret for; han gruet seg: hainn grúva sæ. kanskje litte lampefeber ting en gruer seg til grynsekk; overført: pengebok du har vel my pæng i grynsækken i dag!? grynete snøn va grynåt - (om gammelsnø, kornåt snø) svakt, skjørt stål gryteskrubb, grytekost, skrubbekost Mor brukt grytskrubb når hu gjoL rein grautgryta. Æ fekk mæst bærre 'kjærringskrubb' ('skrøft', 'kjæft'), æ! ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snip' og eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel - ei orntle troillkjærring tå ei 'troillkjærring' græbb! grebbete, ekkel/slu, sur dame hu e så græbbin! sur kar, ekkel, usympatisk kall, ein 'troillkaill' ein græbbkaill ferrtjen-itj nå ainna einn ei græbbåt græbbkjærring! sur dame. alt må gagne henne selv. Sjå nedenfor ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla! ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' Også græbbsillj,som kanskje e litjsøstra te 'græbba' og græbbsjura. ufin, groåt, troillåt, utidig og ækkel, svårråsjit i kråa.., «Vess StyggmaiNN tek plass i mæ, kaiNN æ vårrå græbbåt, sjøl om æ e snipåt, ækkel, usympatisk... mainn!» (p. o. Molberg? sur kar, ekkel, usympatisk kall, ein troillkaill, ein ein græbbåtkaill ferrtjen-itj nå ainna einn ei græbbåt græbbåtkjærring! græbbåtkaill' ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll', eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te troillkjærring' græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla! hugge tak i på ein ufin måte; høgg tak i Hain græffla ti mæ i skuildra, ondt va og! Side 153 av 657 hs adj hs adj hs s vku vku naf m fbf fbf mfd n s s s v n s adj adj s vku m s sor f s sor sor m f s s s sor f s sor sor f f s adj m hs hs adj sor m s sor f s hs v Heimbrøggi ol'... græffel ti sæ græffel ti sæ mat græffel åt sæ græpp græpp græv grævelig grævvel grøbb grøbb grøftskoffel grønarster grønnskoilling grønnskålling grønskålling grønår grøpp grøtkjerring grøtstein grøvle ætti karre til seg, grave til seg, kjæm nok tå eit 'grev' (norr gref, besl med grave) spise fort og oftest ufint hugge til seg; vårrå grisk og karre te sæ ting 1. fanteri, fantestrek, fantestykke, farsk, pek 2. heldig kjøp; varp (varsp) grev, redskap til å hakke, grave med banneord; jævlig (græveli læng) banneord; jævlig (græveli læng) 1. hull, grop; høl (hƏL), sjå 'dølp' 2. matfat spesialskyffel til bruk under grøfting grønnerter; grønærter grønnskolling; ung og uerfaren ungutt. Egentlig grønnskalling 'nyutklekket fugleunge') ung, uferdig, uerfaren, umoden person. jypling, liten narr, guttunge… Sjå 'jyppling' uerfaren ungdom uår sammale korn barselsvisitt kleberstein 1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese) grøvlin (grøvvlinn) grøvvel grøvvel nysgjerrig (av grave og grev; nese) 1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese) 2. rot, klabb og babb, møes grøvvel i hop rote sammen, samle sammene ved å rote, møes litte grøvveldaill skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person. (av grave/grev/grev/nese). Sjå 'kjærringgræv' grøvvellur Heimbrygga ord... skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person., (av grave/grev/grev/nese) å skaff sæ teng på en på ein grisk og agressiv måt'. Ein kainnj også sei 'å kårrå te sæ!' «Slut å græffel i dæ maten son, eta som følk!» «Hain græffle åt sæ ailt hain kjæm over!» litte rampåt 'artigpåfuinn'. Sjå 'sjuttugræpp'og 'troillfaL' æ grævvla i mæ nån æpla og sprang så fort æ kuinn. «Det e ei stor grøbb i vei'n.» vi kaille også matfatet te hæståm fer ei grøbb vi har skoffla te mangt bruk; breiskuffeL, frauskoffeL, grøft-skoffeL, koinnskoffeL, potetskoffeL, snøskoffeL… det e nok itj så mang tå dein ønger garden som sei 'grønarster' Har vel ailder sjett ein grønn grønnskoilling, men så går det vel heilst på at hain e heilt grønn, ong, uerfaren, uutvekla, ufærdig og umoden… og har livet framferr sæ. du e bærre ein ong grønnskålling einnu. hain e bærre ein ong grånnskålling, einnu. Vess du 'ligg å grøvle ætti nå', så e det kanskje det at du snuse på nå/vere nå/ har tæften ætti nå (som du itj har nå med, men som du kain bruk negativt. du e så grøvlin, din grøvveldaill! Sjå 'grøvveldaill' ka du fer å grøvle ætti da, grøvvelkjærring! Det vart my grøvvel framfer fotbaillmålet. Det vart mye grøvvel før vi fekk te det. grøvveldaill'n grev og spør om ailt mule! Det seies også at grøvvel'n e klønåt/klabbåt og snoplin. Men har du nassin din nedi ailt, så meste du fort oversikten og går lett på trynet… grøvvel-lur'n bør vårrå i ner slækt med grøvveldaill'n: ein som stekk snytskaftet sett borti ailt, ein nysgjærrigper!? Side 154 av 657 hs v hs hs hs hs vku bno naf vku f f v v s s adj v s s s vku f s mfd f s sor m s sor sor lb mfd hs naf m s f n m m s s s s s adj n n n hs adj hs hs v adj hs adj hs v sor m s sor m s Heimbrøggi ol'... grådiglaup grådigpeis grådigper gråfyL gråkvit grådig person gjerrigknark, gjærrigknarsk, sjå 'grel' gjerrigknark, gjærrigknarsk, sjå 'grel' gråspurv gråhvit farge; offhwhite, kremgul, eggeskallshvit, elfenbeinshvit - farge som ikke er drivhvit (helt hvit) gråL gråL te sæ gråLeik gråLn kjæm og tar dæ! en som e gjerrig/grelin (grådig), sjå 'greL' grafse til seg når barneleiken går over i gråt «gjerrigheten», grådigheten» kommer og tar deg! gråLpave grån grån gråning grånskogen gråontejll gråpaper grådig mann (som grafser til seg), sjå 'gråL' gran (tresort, av slekten picea i furufamilien) gråne, lysne i håret, det gråne av dag når det lysner av dag granskogen grantre (tejll fra telle; ungt bartre) gråontejll gråpapir, kraftpapir; brukes my te emballasje og har ein grå-brun farge berike seg selv grå papirpose; laga tå gråpapir grått innpakningspapir som ble brukt til papirposer gråppå åt sæ gråpåsså gråpåssåpaper (gråpåssåpapir) gråskaidd gråspreglåt gråspreklåt gråt () gråunsjur gråvvå gråvvå gråvvå sæ-ned gråvvå-fram gråvvå-ned Heimbrygga ord... tykk, mørk skodde/tåke gråspraglet gråspraglet gråte, gråter, gråt, har grått nøtteskrike (Garrulus glandarius) 1. grave, spa 2. spørre, spørre og grave, være nysgjerrig. grave seg ned grave fram, avdekke (juks og fanteri, skattesnusk…), forske, drive undersøkende journalistikk… grave ned sor sor sor orn Det som nån kaille offwhite kain kanskje kailles 'obleika kvit', 'ubleika kvit', 'ubLækt', 'æggkvit', 'æggskaLfarga', 'elfenbeinskvit', 'kulørt kvit', sauuillkvit… Sjå meir u. æksæmpel hain e bestaindig grelin, har aillder nå' å by på, ein grålpave dæm som grafse te sæ gjær det oft på ainnamainns bekostning. itj hoill på så harheindt at det bli nån gråleik! gråLn et opp dæ snart, gjerrigknarsk! Gråln kjæm og tar dæ snart, di pinlus! - Vanlee uttrøkk før om grådige (gjerrige) følk. hain sett nu mæst å tæLe pæng, ein fæl grålpave! dæm sei ei grån og meine grån i namdalen. æ gråne i håret, men det gjær vel dem flæstan. grånskogen, sei dæm i namsskogan. i Namdaln sei dæm 'gråontejll' og 'forroteijll' gråpaperet e laga tå dein stærkeste papirmassen du får; sulfat-cellulose vi fekk ein gråpåsså fer å frakt varan i. Koffer va gråpååsåpapiret brunt, spør nu æ! Uansjett: fint og stærskt papir te å å bruk som beskyttelsomslag på skol'bøkra! Sjå 'skaidd' gråt, gret, gret, hi gråti I Iner-Namdalen sei dæm 'graåunsjur' «Itj vårrå så karåt! Det e fort gjort å gråvvå si eiga grav!» «Koffer fråggå du og grev sæ fælt heile tia? Nysgjerrigper!» «Det e lurt å gråvvå sæ ned i snøn når det uver.» «Slut å gråvvå dæ ned i problema som itj e stør einn at du kain blås dæm bort!» dæm som driv med uinnersøkanes journalistikk har plikt te å gråvvå-fram saka om korrupsjon, maktovergrep, juks, snusk og sånne ting som æ og du itj har makt og inflytels tå å gjørrå! det e smart å gråvvå ned stridsøksa… Side 155 av 657 m m m m hs sor hs bvl adj m n hs sor tpl s s s s v v s adj m f s v tpl tpl mbf f s s s vku n s vku m s vku n s naf f orn ay hs f s adj v s v v v hs v hs v v Heimbrøggi ol'... gråvvå-ut gu`nådsle guban gubbjokk gudnådsle guds gave guffe guffe (fuill guffe) gufrias grave ut arkeologan hi grivvi-ut mang eit fortidsminne. ynkelig, stakkarslig person; gunåsle (guds nådelige person) Men vess du sei 'gunåsle' om ein liten baby, så har det med inn-levelse og omsorg å gjørrå - nå' nestekjærlig og postivt. sjå 'gunåsle' barn som gudmor og gudfar har bært til dåpen; spesielt å kalle noen for far og mor til gud! ???? ynkelig, stakkarslig gave sjå det som guds gave, sa gammelt følk om nån hadd nån taleinta. 1. noe ubestemmelig, men motbydelig mat eller drikke; «Det va da ei fæl guffe? Greie itj å bestæmm ka det smak!» knapt drekkbart eller spisbart gi full gass, sette på full guffe «Æ like å sætt på stereo'n på fuill guffe når æ støvsuge!» ekle, ufyselig, trollete, sjuskete personer; hain Gufrias gufriasan e ganske så uappetittle, ufysle, ækkel, tråillåt, sjuskåt, grop - åsså (Gufrias påskehælgen) videre. Nån meine også at Gufrias påskhælgen va ein som va veldig træg vart og brukt 'Jakob ættemeddag' om træginga… gufs frå gufs tå gufsåt (guffsåt) gufs fra, vindpust gufs av , vindpust utrivele; småækkelt Du snakke som eit gufs frå middelailder'n æ kjeint ein kaild gufs frå skogen. «Når det e guffsåt ut, så må du pass dæ så itj kusin kjæm og tar dæ!» guill og grønne skoga love gull og grønne skoger; love mirakler, love undere (sjå 'valgflæsk', og 'valgløfta' løvetann (mang skrivemåta: guillbossst, guillbåst, guillbåsst, gullbåst…) (Taraxacum vulgari) variant av «jeg elsker deg» gullunge, gullet mitt gullunge, gullet mitt, sjå 'slaidderonge' gullsmed gullsmed, marihøne; jomfru maris, fly fly! Sætre gullvaffel, fyllt kjeks m. sitron-, vaniljesmak fargen gul gulerter gulen i egget/plommen i egget sutrete, klagende, jamrende. I Verdal: Vårrå guLin løvetann, (gr leontodon) blader som rovdyrtenner organisert i en gul fagorganisasjon (med fagforeninger) som ikke er medlem av LO person som er vrang og tverr tam av seg Politikerans valgfløfta e oft lik my værdt som lovnada om guill og grøne skoga - lite og ingenting værdt! Bra å vårrå en guLLbåst òg som ailler gi sæ, og kjem opp tå asfalta! Skikkele haLfør og TØLLi alt. guillbost guillhøna mi guillklomp guillongen min guillsmed guillsmed guillvaffel guL gularster guLin guLin gullbost (guillbåst) gulorganisert gunnu gunnvåsle Heimbrygga ord... v sor adj f hs m s s mfd f s hs m s sor m s hs hs n n s s naf adj sam mbf s blm s m sor du e nu guillklompen min, og du da! kom te mæ du, guillongen min! guillsmed, guillsmed, fly, fly, fly! I mårrå bli det finver! Kaffe, is og guillvaffel e godt - og lettvinnjt å særver. eilder følk sei kanskje 'gularster' einnu. Nån sei vel 'gulærter' va du sutråt, klaganes, jamranes, va du 'sanglin', 'gulin' eller 'sålin' guillbåst e det såmmå som løvtannj, Taraxacum vulgari. dæm som e gulorganisert vilj æ heilst gi gult kort! Gulpræssa (sensasjonspræssa, eg. The Yellow Press) e heiller itj nå' å skryt tå! Sjå 'gunnåsle' Side 156 av 657 f s m s m s ay m s ins m s mfd f s m s mfd f s mfd mbf adj hs s blm m v sam sor hs s m adj adj Heimbrøggi ol'... gunnvåsle gu'nårsle gunårsli’ gunåsle guri malla! Gurimalla være beskjeden eller litt stakkarslig, tam av seg være beskjeden eller litt stakkarslig, lite for seg stakkarslig, beskjeden, lite for seg, sjenertt, såLin stakkarslig, beskjeden, lite for seg; sjenert, 'såLin' Å giid! - gir uttrykk for overraskelse, forbauselse, mild forferdelse; Gud og Maria!; Å giid! guss sål gust gustin gutkjærv gutknekt gutlarv gutmort gutong' (gutongi) gutongfali gutpåsså gutskælk gutsyL gutsækk gutsål bare elendighet, eit asen, såle under Gud vindpust gusten, medtatt gutt, negativt ladet /klengenavnaktig gutt, ein liten luring guttunge, kanskje litt dårlig kledd veslevoksen gutt guttunge, ung uerfaren fyr, grønnskolling, jypling guttestreker guttunge guttunge guttunge, gutvott, gutkvalp, gutkvælp, glunt, strekj skjellsord for guttunge guttonge, kanskje litt stakkerslig (ein såle (sjel) under gud guttrave guttravi guttu gutu gutvarp guttunge guttunge smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate) smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate) guttehvalp (kanskje en som verper; verpesyk, rugelysten på å gjøre noe ugagn) guttehvalp (kanskje en som varper/verper; verpesyk, rugelysten på å gjøre noe ugagn gutt, guttehvalp, negativt ladet lty gülp, tøykant- stolpe som dekker glidelås el. knapper (gylfen e åpen!) Sjå 'krambua e åpen' gutvarsp gutvått gylf Heimbrygga ord... vårrå gunnåsle, sjå 'gunåsle', 'sålin', litte 'tasjhlåt' vårrå gunnårsle; ydmyk, ynkelig, stakkarslig guårsl' sei dæm i Leka ferr folk som e stakkersle/har lite ferr sæ dein moilta såg temmele gunåsle ut, sjå litte 'tasjhlåt'. Det bli rægna som ufint og påkaill 'høyere makter' i tide og utide og e messbruk av Guds navn... «Guri Malla» brukes i stan fer Jesus og Maria. Sjå 'jøsses', 'i jøsse navn!', 'kraftuttrøkk, 'mildj bainnskap' og ' fer å uinngå bainnskap' En gunårsle sålvassdom (stakkarsle sålint vesen) ein guss sål. det kom eit lite gust ifrå øst sor naf ka e det du gjær? gutlarv! hain e bærre gurmorten einnu! ka e det du jyppe dæ fer, gutongskjit! sor sor sor sor sor hain e nu bærre ein gutsyl og 'strekj' einno. ka står du hen å hæng ferr, gutsål!? Fijnn dæ nå å gjørrå! [Ein sål under gud; og da nærme vi ås 'soul' og 'soulmusikk'] ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil hain e bærre gutvarpen einnu. Ein gutvarp e kanskje ein som varpe/værpe på å gjørrå nå' - kanskje nå' farsk? Sjå 'varpin' hain e bærre gutvarspen einnu. ein gutvarsp e kanskje ein som varspe/værspe på å gjørrå nå - kanskje nå' farsk? gutvotten e sekkert i slækt med gutkvølpen! Itj godt å våttå! Mang sei gylf eiller jylf når dæm snakke om 'krambua' eiller 'stailldøra'. Men sjølve gylfen e tøykanten (stolpen) som e meint å skjul det bak. Så konklusjon' e at gylfen dekke over småvara og ainna krimskrams. Side 157 av 657 hs adj adj adj adj hs hs spr sor sor sor sor m n s adj s m s m s m s m s m s mpl s m s m s m s m s sor m s sor sor m m s f s s sor m s sor m s sor m s kp m s Heimbrøggi ol'... gæli merkelig, pussig, galt; næ, det e nu ferr gæli at æ ska få så my betaling fer så lite. Det som e gæli fer nån, kain vårrå rætt fer ainner… forbanna; sintj; sinnja, ferbainna, fuL, styggæLin… gærnsintj ein person som er så sinna at han tar av mye, ustabil person med psykoptatiske kontrollbehov, ofte vond, ein galning «Det e itjnå som e så gæli at det itj e godt fer nå!» Og sekkert: itjnå som e så godt at det itj e gæli fer nå! Ei heiller: Ailler så gæLi at det itj kainn bli vær! «GæLi va e vær, å før vart e sia, sa dæm før i tia.» Det e da veL itj nå og bli gælin fer gælning dristig, uvøren person, ein som tar sjanser; ein gærning hain e ein gælning gælnsijnt gæLnskap gælvlærv gærnsijnt snarsint galskap - og ungdommelig toskeskap og tull… gulvklut, gulvlærv, gølvtu, vaskelærv, gølvlærv snarsint, kortlunta, bråsint, en som tenner fort. Dæm som va sjennerelt sintj va ful, 'nater' eiller 'ser'. Sjå 'å vårrå gærnsintj' gåter gulvås gulvklut, gulvlærv,gølvtu, vaskelærv, gølvlærv golvtue, tue til å vaske gulv med, sjå lærv golvtue, tue til å vaske gulv med, sjå lærv klut, tøystykke for golvvask, gulvklut, sjå 'oppetmetu' e du gælnsintj e du snåpsintj Dein som itj hi gjort nå' ungdommele gælnskap e itj heilt god! gælin gælnheL (gærnheL) gærnspørsmål gølvfesk gølvklut gølvlærv gølvtu (gølvtuu) gølvtuggu gørhøl gørko gørkov gørmeill gørmøkkråt gørp gørrbottn gørrfuggel gørrhys gørrskottt Heimbrygga ord... gjørmehull harpiks, tyggegummiaktig kvae, seig størkna væske fra nåletrær sjå ovenfor meldestokk; gørmeillj; Chenopodium album. gørmeilla e eittårig plante med rætt stengel. Alle Chenopodiumartene er spiselige svært skitten, skitten med jord gulpe søkkebunn, våt myr stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk person som ause gørr ut av sæ, også 'gårrhys' skudd som treffer vomma, ved slakting? gærnhelan e sjeilden heilt god, kjæfte og smeille oft - og sler kjærring og unga. Så vess du prakkes med ein gælnhel, så bør du fløtt frå'n vess du kainn! Det kain sjølvsagt vårrå hua som e gærn óg. Når du e gærnsijnt, da e du styggfuL, men akkuratder og da. «Hu e gærnsjint å oppfårrånes, men angre sæ ættepå, og så dætt a i hop som ein vengskøtti tjuddur!» kolles gærnspørsmål e det du kjæm med nu da? Gutlærv! Fløtte du dæ itj, lyre æ gøLvlærva ruindt ørstoLan din! Vi trøng ei gølvtu når vi tar hælgavasken. På Hitra sei dæm 'gålvtu' tåtørskartuggu' e ihværtfaill i slækt med kvareinner. vi kailt det også ferr 'tyggarko' og 'goko', 'godkov', perleko, faktisk litte godt og - som tyggegummi. Sjå 'gårrkov' du kain tygg på gørkova. Smake itj så my, men må du så… Har mange navn: Melde, gørrmelde, leirgras, lortstokk, mjølstamp, mjølstokk, maulstokk, møkkstokk, møkkstamp, møkkagras, drittgras, ospegras, paddegras, feitebokk m.fl. http://goo.gl/59zDJ8 ein som tømme seg for gørr: slaidder, dritt, møkk… Side 158 av 657 hs adj hs adj sor m s sor m s f adj adj s hs hs vku hs adj hs abb vku vku vku npl m f f f s s s s s vku f s naf n s tpl f s f tpl hs naf orn sor lb f s m m f n adj s s s s s Heimbrøggi ol'... gørrskått gørrstekk gørt tu sæ gørte tu sæ gørteill gørteill gørtpaddj (gørTpaddj) gå gå av gå bærrhaua gå fer præsten skudd som treffer vomma, ved slakting? ved slakting: å stikke så mageinhoildet kjæm ut snakke spydig. Han tømte seg med spydigheter: av norr; gørr, magevelling… få ut gørra, gørte ut, spy ut… 'oppgulp' 1. uttørka tre, tørrtre, inntørket tre 2. tørrtre av eit kvinnfolk en som gnåler om att og om att på det samme,;i som kain vårrå litte 'groåt' gå brekke i to gå uten lue 'gå for presten' - gå i konfirmasjonsundervisning gå med kvest (ønskekvest) Heimbrygga ord... f s adj du må itj gå bærrhaua nu i kulda. Før i værden mått ein ler bibelhistoria og da mått du gå å lesa fer præsta før du fekk lov te å konfirmer dæ. kp hs v hs v hs v Hainn gjekk i vei: Hain sluta med tobatja. Sjå neaferr Nån går bestaindig i veia og skygge fer sola, TV-en, utsikten.., aill daue - og nån går igjæn… Sjå 'gå medt i vein' gå me barsingsmat, som vi sa før. Nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me graut', såmmå ka vi bar me ås. Sjå 'Å løys att huva' nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me graut' ('barselgraut') såmmå ka dæm bar med sæ. På Snåsa sa dæm 'Å løys att huva' når dæm gjekk på barselbesøk. gå med kvist for å lete etter vann; Nån meine det går an å Men dæm sei det verske, så da så. Det e jo ganske my vatn i bakken, óg da. gå med en kvest fer å leit ætter vatn. Hvertfaill der det rægne lik my som i Trøndelag. hs v hs v hs v gå i fellen, bli narra, lurt; lokka i feilla kapsle seg inn; overført; itj i stainn te å frø sæ længer, stoppe opp i utviklinga, meste grepet gå ut å bære på noe: gå med «tomt lass» - overflødig og dumt, hvertfall i arbeidslivet. Sjå 'fårrå i tommingåm' og 'tomlæsst' dø, daue; dau, miste livet, krepere, omkåmmå dø, daue, miste livet; dau, gå i væg, krepere, omkåmmå; mest livet Gi presang på barselbesøk , eldgammel tradisjon i Norge og Trønderlag Eldgammel skikk med å gi presang (grøt, kake, godt) på barselbesøk, 'gå med barsingsmat' = barselgrøt gå med graut sor Ein kain også lægg ei feill ferr nån. vess du sei at nå har gått i frø eiller at du ha gått i frø, e det itj fruktbart længer, og har itj nå nyitt (fernuftig...) å kåmmå med! å gå uten å ha nå i heinner'n e itj nå særle lurt. Ein kelner som itj tar mæ sæ nå når hain går inpå kjøkenet e upraktisk, lesa: ufernuftig! gå i feilla gå i frø gå med barsingsmat f f s v v s v s v gå inn for det å gå foran gå foran av det fr uttr 'faire la bête' tape spillet; miste, tape, mislykkes i å ta stikk i kortspill, eg 'oppføre seg som dyr. gå i vei gå i vein n n rfm gå ferr é gå ferre gå førri gå i beit gå i tommingan og skjæmme kjøttet hainn gørta tu sæ spydigheita! Sjå 'gørte tu sæ' «Vi 'gørte tå' det som e 'gørr' kjedele, og når vi 'gørte tu ås' e det vi som e gørr (det ei hagan, heiller som itj greit når kråka å gørte!) æ harkjedele!» ei fin gørteill æ bruke te å sett hæng blomster i hu oppføre sæ som eit uttørska gørteill! «Du sett nu hen å gnåle og mase på det såmmå, dit gørtpaidd!» sjå 'gørte tu sæ' gå, går, gjekk, hi gått lb ay hs hs tpl sor dæm som spælle' Amerikaner,' Bridge går i beit. «Vi gjekk 3 stekk i beit, så da va nok heiller dårle byddj!» Side 159 av 657 hs hs v Heimbrøggi ol'... gå medt i vein midt i veien; gå medt i veia, gå medt i væga (adv) Går du medt å vein riskere du å bli nedkjørdd: gå oinna mæ gå over aille støvvelskaft vekk, bort. (gå vekk fra meg) overdrive, gå for vidt/langt, ta for hardt i: gå over einnj gå på gangen gå over ende; ramle; einnjstaup' gå på gangen (Skole: både frøkenan og læreran brukt oft dein metoden mot uskikkelee eleva) gå på kontoret fer å levvér' - gå på do/dass/WC! Også gå på pub (fer dæm som itj har ainna å gjørrå) «Det rinns for mæ at nån sa det når dæm gikk WC!!!» gå på kontoret gå på limpinnjen gå på limpinnjen gå på skolin gå roindt (gå ruindt) gå roindt (gå ruindt) gå ruindt grauten gå samfængt gå skeis gå som ein reipkrok gå sæ fast gå sæ te gå så de blistre gå te Heimbrygga ord... I ca. 77' gjekk æ medt i vein utaferr Ekeberghallen i Oslo og vart nedkjørdd tå ein Rødekors-ambulanse. Sjåfør'n vart heilt hysterisk og kom sprengan ut tå bil'n og spurdd mæ kolles det gjekk. - Joda, e i itj heilt dau einnu, men e det son du skaffe kunda, svardd æ. hs v s Herre går over aille støvvelskaft/stævvelskaft: (Med sko som æksemplel: Vi har vernesko, badesko, uniformsko… Sjå meir 'over aille støvvelskaft' uinner æksæmpel æ gjikk over einnj (æ einnjstøft) og slo mæ gul og blå vess du gjoL nå ækstra støgt, eiller utilgivele i ein skoletime, så mått du gå på gangen. Sjå 'sitti i skammkroken' Kontoret' e ein pub i strøket æ bur i i Oslo, der mang går når dagens arbeidsoppgava e ferdig. Trøng vel itj å ha arbeid ein gong fer å 'gå på Kontoret', og mang går dit uten å ha nå ainna 'kontorarbe' einn pilsen og preiken - og røyken utafer... bli narret (gå på limpinnin ) en metode fer å fange fluer: Ha lim på ein pinnne: når fluan sætt sæ på dein, så satt dæm fast. Dæm vart lura. Å gå på limpinnjin e å bli lura! gå på skolen I Verdal'n sei dæm «gå på skolen», mens nord ferr Koabjørga sei dæm å «gå på skolin». 1. overført; få det til å gå (så vidt) rundt økonomisk, sjå Mens mang klage over at dæm itj får det te å gå ruindt økonomisk, får æ 'fåe te å gå ruindt', sjå 'bLakk' (det går ruindt fer mæ også, det te gå ruindt, og har så æ greie mæ. Eillers går æ ruindt og fundere og sa psykiateren, hvertfaill økonomisk.) snur døgnet ruindt om æ må! 2. ikke sove om natta; snu døgnet på hauet og kanskje Da vi va ung laga vi avtala om 'å gå ruindt' - og sa vi at vi gjekk ruindt når vi såvvå litte på da'n; å einnveinn døgnet itj va i sæng om natta, snuidd døgnet på hauet og såv litte på da'n... Men det e ruindt... ja mang år sia.... Nu i dag sei vesst mang: 'da døgne vi' kanskje mæst på Østlainnet? være opptatt av noe som en samtidig frykter; ikke gå rett Vess du går som katta ruindt grauten e du kanskje opptatt tå nå', men tørs på sak, si ting veldig forsiktig… itj ta opp det, frøkte å ta opp det. gå sammen (i hopes) vi går samfængt = vi går sammen mislykkes, gjøre feil, «komme på glattisen» det gjekk skeis. itj rættele som æ hadd tænkt, nei. har ondt i ryggen æ har så ondt i røggen at æ går som ein reipkrok. må stanse gå i orden igjen, det blir bra igjen. «Det vijl gå sæ te, bærre veint!» «Det går sæ te ska du sjå!» gå så det suser 1. krepere, dø (sette livet til). Side 160 av 657 hs n v hs v hs v hs v hs v hs v v hs v hs v hs v s hs m hs v v hs v Heimbrøggi ol'... gå te gå tebakers gå tebakers i tid gå trillj ruindt (gå trillj roindt) gå ut å møkker gå ætte gå ætti gå ætti gå å bårrå på 2. Ailt e avhængig tå konteksten: Rope du 'Gå te! på fotbaillbanen, så bli det eit tilrop om å 'angrip!', 'ta i!... gå tebake , bli dårligere gå tilbake i tid (te opprinnjele tid) være svimmel, miste psykisk kontroll, komme i psykisk ubalanse; det går trillj ruind ferr mæ gå ut å fis, fjerte, prompe sett noen etter i sømmene/kontrollert noe bli lite gå bak noen gå bære på, fysisk som psykisk; bære på ei fysisk bør eller bære på skyldfølelse eller avmaktsfølelse gå å lesa gå å lesa te konfermasjon gå å trø studere konfirmantforberedelser gå åt (gå-åt, går åt, gåråt) sovne i rus; drekk så my at du går åt; sovne. Drekk du fer my, bli du drita fuill og riskere og gå åt. gå åt hau'n gå´mål gåbortkalosja gåddivei gåinna gåLfor gåLfårrå gå til hodet, bli (fort berusa), være innbilsk rå latter kalosjer, gummikalosjer ble introd. i 1830-årene dødd ganglaget reiste, gikk frå gård til gård dra, farte, reise fra gard til gard; besøke (både føl, sælgera og kattfrøsan går frå gåL te gåL). Sjå 'gåLfårråsko' gåLfårråsko gåLgut gållschipper gåLLå gåLveikj Heimbrygga ord... Ein kain også gå te aksjon, gå te alters, gå te angrep, gå te gruinne, gå te hoinnan, gå te sængs, gå te værks - og te og med te nabo'n, vess ein ringe føsst. Det går tebakers med hainn, ja da må æ gå langt tebakers i tid, ja førri krigen … «Nu går e ferr mæ!», sa veita. Åsså skyinta'a sæ og tilføy; «Æ meine trillj ruindt.» «Gå ut å møkker! Itj sitti ved matbordet og fjært, din skråppåskjit! skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran. v hs hs adj adv hs v hs v v det e lættar å bårrå ei tung fysisk bør einn å gå å bårrå på skyildfølelsa og makteslausheita ein oft kain føl! hs v gå å lesa te konfermasjon æ går og les te konfirmasjon te hain Hovd, ja, hain nypræsten i nykjerska gå å vente (på no/noen), kjede seg, tråkke fram og tilbake å gjekk og trødd fram og tebake, men du kom itj! gåbortsko, 'lauparsko' odelsgutt keeper, malvakt i fotball gale (som hanen) jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente. hs v v hs v Å gå åt e å drekk så my at du sovne tå rusen: Hain gjekk åt i går kveill. Når nån "går åt" hi dæm haft ti sæ så my (alkohol) at dæm såmne. hs v Du må itj lætt det gå åt hau'n te dæ! hs æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon. hain har gåddivei. Sjå 'gjekkivei' kp v s v Før i tida va det my meir vanle at følk (og sælgera) gåLfor bøgda da vi fòr og sælt lodd gålfor vi bøgda. Før i tida kuinn ein gå på besøk uten å vårrå bedt. Og når vi gålfor bøgda (fór gåLimillom), da hadd vi det vi kailt ferr 'laupartrang'. Ingen som gålfer lenger og da ha vi mesta nå verdifuillt. Trur den televisjon har mye av skylda. det e greit å ha på sæ gåLfårråskoa når ein e ut å laupe gåLimeillom hs vp v hs s kp mpl m s Nån sa 'gållschipper' om målvakta gållå - gel - gol - gelli Side 161 av 657 si m Heimbrøggi ol'... gåLveitj gåLåt gåLåtkjærring gåmmål gåmåL gångfør gånghøv gångjarn gånglag gångsfesk gångskånnå gångsperr gånnå gånnåklister gåppilur gåppiluri gåppå gåppålur gåppåtrost går går bærre å bolse (går bærre å bålse) Heimbrygga ord... jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente. (kanskje av 'galen') merkelig, uvanlig, smårar(t), småsprø(tt), småpussig, sjå 'hæLvgåLåt' - også litte dumt, bakveindt og toskåt, adj kanskje særlig om kvinnjfølk. Ein kain også sei 'så gålåt!' når nån itj e heilt A4, 'itj heilt i vater,' litte «smågal»/'småsprø', 'toskåt' og når nån e (litte ækstra) morsom! «Det du gjoL den va itj rætt - det va nå så inni hampen gåLåt!» hu e nu mæ ei uinnerle gålåtkjærring! merkelig, uvanlig, smårar dame kraftig stemme latter og leven; artigheter: latter og leven (gåmål) sætt følk i humør! «Ei rættle gammel ei, fødd på 1870-tale, satt å hekra å fLira i eit sælskap æ fekk vårrå me ti, å sa, : Æ hørre no ittjnå ka dæm sei, men æ må no le åt gåmmåLe. Hu sætt pris på at føLk trivdes!» A. K. Lyngstad gangfør, i stand til å gå; oppegående. Sjå 'e på fotan' 'faLin' og 'flakkfør' gangfør vindushengsel ganglag, måten å gå på; Kjent at'n på gånglaget gytefisk i elver og bekker «kirkegangskone», sjå 'fergångskånnå'. Dame som har blitt så «rein» etter fødselen at hun kunne gå i kirka igjen… Så læng ein klart å gå på fotan va ein gångfør eiller gånghøv Sjå 'gångfør' ka e det med gånglaget dett, du hailte jo! ei gångskånnå va ei som ha virti såpass «rein» ætti at a ha fødd at a kuinn få kom i kjerka igjen, trøndersk variant tå «kirkegangskone» - du store verden. Sjå også 'fergångskånnå' stiv og støl i beina rive av strupen på fisk (sild, ørret...)) Ei 'gånnåsilD' e ei sillj æ hi gånnå opp sijll og auri. Å gjørra opp ein fesk vil sei å fjærn innmaten bl. som hi fått strupa rivvi tå. men sijll som ska saltes ska ha ijnnmaten på plass, dæffer riv ein ut strupen på'n. Det bæste på spikkisijlla e jo isteret. «ganeklister» gånnåklister e brunost som klistrer seg fast i ganen narr/raring. Spøkefugl/artigkaill, morromann litte useriøs av sæ Sjå 'gåppålur' ein som finner på små fantestreker), ein skøyer, Ein gåppåluri e da vel ein som prate uten å tenk sæ om å kjem me my toill moromann, artigkaill, spilloppmaker, sjå 'gåppålur' og tøys. Sjå 'gappilur' gape ka e det står og gåppå/gappi ferr? ein som finner på små fantestreker, ein skøyer, lit useriøs, nedsettende ord, også brukt som skjellsord, Ein som e litte useriøs, lettliva, moromann, spilloppmaker, sjå 'gåppilur' gappi og ler å fortæl artige historia - uten å tænk sæ ferr my om. ein som finner på små fantestreker, ein skøyer, rand, fure , sjå 'gåråt' går og slenger, skofter, skulker, gir skiten i ting, sluntrer unna hs s sor f n s adj hs n s hs adj hs abb ana fjf n n n sor f f fjf s s s s v v mfd sor n m s s sor m v s sor m s sjå 'gåppilur', 'gappi' og 'gappilur' sor m f s s Når ein 'går bærre å bålse', så går'n mæst og slæng og gjær lite og ingenteng, stekk sæ uinna når det e arbe på gang, ja gjir skjiten i det mæste og sluintre ujnna ailt så godt ein kainn... hs Side 162 av 657 v Heimbrøggi ol'... går og jeipe (går og gjeipe) går å fuLes går og geiper, går og skjærer grimaser for å uttrykke hån, forakt, langsint,herming går og er langsint gårdan gårdfårrå gårdimeilla gårrhys gårrkov gåråt i går, dagen før i dag gå fra gård til gård fra gård til gård; også 'gårdimeillom' 'gåLtales' person som ause gårr ut av sæ, også 'gørrhys' koe, sjå 'grøkov 1. furete, randete, skjoldete, møkkete, stygge flekker gåråt gås gås 2. holder på å gå åt; sovner - mæst pga. av fyill i fæstle lag. Meir brukt; Hain gikkåt -sovna). gås (fugler med veldig mange slektninger) skjellsord om hunkjønnet gåsauga hermetegn, anførselstegn (ved referat) gåsflokk gåsplogformasjon gåss/gåsså gåseflokk (fugler) grågåsa flyr i gåsplogformasjon damp, os gåsskavel gåsså gåsså sæ gåssålyre formasjon av flygande gjæser, gåseplog gasse i seg, godte sæ, fråtse, dampe, ose føle skadefryd, godte seg kjøkkenventil, kjøkkenlyre (kjøkkenvifte) for damp/matos, sjå 'glugg' kattlabba, gåsunger, rakler på selja blitt fanga - i saksa; havnet i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut: f.eks. ekteskap… redda seg unna noe konkurs..., unngått en eller annen situasjon; sykdom... (ty schadenfroh) skadeglede, skadefryd, glede seg, godte seg over andres tabber og uhell… gått tom for 1. gått bak noen 2. gått og hentet noe 1. gått bak noen gåsunga gått i saksa gått klar (gått klar av nå) gått sæ/gåtta sæ gått tom ferr gått ætte gått ætte gått ætti Heimbrygga ord... når ungan går og (g)jeipe e dæm åtleiåt og går å række tong'! «Når æ e langsintj, går æ å fules - og e itj te å vårrå i hus med!» gårdan e det såmmå som i går, førdan det såmmå som i førgårs hs v hs adj tpe mbf s og 'gårdimijllom' ein som tømme seg for gårr: slaidder, dritt, møkk… sor flækkåt, furåt, møkkerstripåt, møkkråt, rainnåt, skjoillåt, stripåt, skjitstripåt: hain e gåråt på hærsen . hain heill-på å gåråt. «Det skjer ut som hain går-åt snart! Men så har'n tattte sæ litt i overkaint my, òg da!» gåseslekten: grågjæser, kvitgjæser, svartgjæser… Du di dumme gås! Ferrstår dæ itj på nån teng, du - itj føggla eingong! i Norge sætt vi gåsauga eiller typografiske («») 'hærmetægn' ruindt sitat. I Tysklaing gjær dæm også det, men dæm gjær det son: « ... « ein gåsflokk: fleir ein to gåsi/gjæser/gjæsser e ein gåsflokk grågåsa flyg i plogformasjon. Vi ainner grei'itj å gå i takt ein gong! itj slæpp ut gåssån, da bli det kaldt. Pass dåkk ferr gåssån, dein e varm! Sjå 'gåsplogformasjon' Ein ska itj gåsså sæ i godsaka - i hværtfaill itj kvar dag! Det e itj fint å gåsså sæ over ainnamainns uløkke! ein gåssålyr' e ein kjøkkenveintil (lyre/kjøkkenvifte) fer gåssån (dampen/matosen) Æ kaille e både fer gåsonga og kattlabba, æ. æ gjekk i saksa og nu sett æ her; fanga Det e ferskjæL på om du hi gått klar fer sykdom (unngått) .. og gått-klar tå kjærringa, arbee, skolen æ gåttå mæ godt da hu vejlta med sykkel'n. Sjå 'å godt sæ' hu har gått ætte ved… Side 163 av 657 f prep s adj hs adj hs vpp orn f s sor m s spr mpl s orn orn m m s s naf m s m v v s abb m s tpl npl v hs adj hs adj hs v adv v v v Heimbrøggi ol'... gått ætti 2. gått og hentet noe gått ætti 3. sett noen etter i sømmene/kontrollert noe gåttaklein (godtaklein) lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt) (gottaklein) gåttasjuk gått-klar tå gåvv gåvvå gååv ha ha att krambua lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt) gått lei av, blitt for mye, lei/kjei av damp fra matlaging damp fra matlaging støvsky, støvrøyk ha, har, hadde, hatt ha igjen, ta igjen glidelåsen, «stæng kioskluka di!» dæm gjekk ætti ved… skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran. æ e så gåttaklein i dag, kjøp med nån store sjokoladplata! Æ må bærre ha det! æ e så gåttasjuk, kjøp med ein stor marsipangris og ei sjokolada! Gått klar, vorti fer my åt mæ, sliten, sofa'n næste kainskje. sjå som det ose (ryk og dampe) frå komfyr'n (matos) det gåvvå bra frå komfyr'n Heimbrygga ord... ha lyst til ha lyst, lysten på noe planlegge; arbeide med holde på med, gjøre, sjå 'det gjære' og såmmå oLet uinner æksæmpel mfd adj mfd hs naf naf s adj v m v ha, hi, ha, hi haft «Ha att krambua, krambua di e åpen!» Svar: «Dau føggel ferlate itj reiret!» Sjå 'krambua e åpen' ha bailla te ha mot til, er tøff nok til, foretaksom nok, uredd nok, har du bailla te å gjørrå nå, e du e tøff nok/ureidd nok/... har du haindlekraft handlekraft nok, djerv nok, dristig nok, virksom nok har og gjennomføringsævne te å få te å løs problemet eiller utfordringan du står gjenommføringsevne ovaferr. ha bispen til morbror å ha dei rette forbindelsar å ha bispen til morbror ha de ainnfeLåt ha det stresset, sjå 'ha det aiint' og 'ainnfeLåt' Vess det e my sner på dæ, da hi du det ainnfeLåt. Men fer du å snere, da e det nå du lure på, pønske på. ha de ainnt ha det travelt e i ainndåggån, puste, ånde, slik at ein blir andpusten, stakkånda, blir hoildt i ånde, eiller kjæm i åndeløs speinning. ha de meir verri, så ha hadde det vært mer, så var det mer som ble borte også, uttrykket brukes ved matboLet når det kanskje blli litte knapt med mat og det meir ferri mer som hadde gått med… litt lite på bordet drekke. Det va vel litte snepple det som va på boLi! ha det i hauet eiller Det du itj hi i hauet, hi du i fotan (greitt at fotbaillspællera Hi du`tj e i haue, så hi du det i fotan. Dein som itj har teoretiske evna har oft fotan hi det i fotan - og itj i hauet!) praktiske ferdigheita - og motsatt. ha draget på ha draget på; få napp hos, ha sjansen hos eindele fekk æ draget på naboveita, og ætti ein får napp, så får ein vel snøret i bått'n òg!? ha dæ tu kom deg ut av ha dæ tu bila ha e meir virri hadde det vært mere ha e mär virri - så ha e mer firri: hadd det virri meir, så hadd det firri med meir (mɛr), òg! ha eitt godt aug te ha et godt øye til, 'ha lyst på', også være forelsket «Æ hi sjett mæ hag ti maaang fine frøkna og dama» ha fått på seg julhaue å vårrå fuill i jula å ha fått på seg julhaue ha hug te ha håggå på ha i emning ha i gjære v adj hi du hug te nå, har du håggå te nå; løst på vess du e håggå på'n, så har du veL løst på'n, òg da! æ har det i ømning, snart tar det form òg. mang har så my i gjære at dæm får itj te nån teng! Side 164 av 657 hs v adj hs adj hs adj hs adj spr hs vp hs adj hs v adj hs hs v v v hs v Heimbrøggi ol'... ha itj nå meddi ha kvekksølv i rauven ha lett fer det har ikke noe med det, ha itj nå me det urolig, aktiv person, barn som ikke kan sitte iro, rastlaus, ei kain sei at unga som e rastlaus eiller itj kain sitti i ro på fanget, har kvikksølv i rauva: ha lett for det; lett for å lære ny ting, fag, språk, kunnskap, ferdigheter Næ, det hi ætj nå meddi længer. Itj bryr æ mæ heiller! (kvikksølv har lite friksjon og legg itj i ro.) «Har du kvekksølv i raua, e du så aktiv, rastlaus eiller urole tå dæ at du må opp og ut og rør-dæ litte…» hs hs mang har lett fer å ler sæ nye ting; lett ferre. I barndommen har du lett fer å ler dæ språk og nye færdigheita. Har du itj lett fer det, kain det vårrå tungt hs å tilægn sæ ny kuinnskap. Sjå 'ha tungt fer det' ha nån på luringa ha en annen, ha noen på si; elsker, kjæreste…; han nån på Da «æ skuill te å fri, så vist det sæ at deinn tøtta aillerede ha ein på hs si' luringa…» (Ø. M Aarstad) ha orsk te ha ork til, ha krefter, ha fysisk styrke til går muligens meir på dein fysiske ævnen te å utfør ei haindling, einn dein hs psykiske ævnen/løsta. Sjå 'æ haLe itj' og 'æ hele itj' ha rèma tu ovna ha sluknet i ovnen det rème frå ytterdøra når det kjøla. Og når det slokna tu ovna så sa dæm at det «ha rèma tu ovna» ha rèma tu ovna Oppi hen vart det sagt at det rème frå ytterdøra når det kjøla. Og når det slokna tu ovna så sa dæm at det «ha rèma tu ovna» ha sett / ha sitt viljen sin. Hun skal nå ha viljen sin: hu ska nu ha sett/hu ska ha sitt ha sæ ha seksuellt samvær, samleie hadd du dæ i hælga? ha sæ komme av det ha sæ son at (det kjæm tå det , det e (er) son… ha sæ fræmment å være utro, å ha seg et sidesprang «åsså va det hain som fekk spørsmål om hain ha sæ nå fræmment. -Æ hs rækk itj åver dæm æ kjenne eingång.» (M. Fånes) ha så atlet fer (a:tle:t) ha bekymring for, redd for, ha omsorg for hain ha så atlet fer familjen at hain ailder fekk ro i sjela! hs ha tauman ha kommandoen, ta kontrollen æ like å ha tauman sjøl, sjå 'å bli taumkjørt' hs ha tungt fer det (tungt ha tungt for å lære nye ting, fag, språk, kunnskap, med ailder'n bli det oft tønger og tønger å ler sæ nye teng, så som språk og hs ferre) ferdigheter: «Æ hi tungt fer matematikk» nye færdigheit, tungt ferre. Sjå 'ha lett fer det' ha åra framfer sæ er enda ung og har årene foran seg habitt antrekk/antrækk, kleshabitt, arbeidshabitt, ein habitt e det såmmå som ein lebberi! Sjå 'muindur' og neaferr kp klebunad/uniform/mundur habittj antrekk/antrækk, kleshabitt, klebunad/uniform/muundur/lebberi/kostyme...Norgesbunad: kp klebunad/uniform/mundur/kostyme joggedress/grilljdress… hadd sæ samleie, fikk eit nummer… hi du hadd då i hælga? hs hafelle gjerde haft-ti (haftti) tømt (ei flaske, glass…) har du haft ti dæ flaska aillerede, Ja æ har haftu hag Heindt, praktisk, radig, flenk/flink/kunnskaprik, taleinfuill, heindt, praktisk, radig, flenk/flink/kunnskapsrik, ordhag, brukan te litte tå hs ordhag, brukan te litt tå kvart. Motsatt: uhag kvart. «Det e greit å vårrå hag; Flink med praktisk arbeid, haindarbeid. hager havre lb hagergryn havregryn; Hagergryn med melk og sukker og melk e godt Vess du tar smør, hagergryn og sukker, ryste det litte og derætti mfd og næringsrikt. reste/steike det i ei painn', så bli det godt heimlaga lørdagsgodta. Heimbrygga ord... Side 165 av 657 adj adj v v v v v v v v v adj s m s m s n vp adj adj m s n s Heimbrøggi ol'... hagergrynkompaniet hageråker haggel haggel haggelskur seniortiltak på Verdal'n, havreåker hagl hagle, haglegevær (våpen) haglbyge, haglskur haggle haggolofesk hagguLu (hagguLLu) hagle, nedbør iform av hagl hardhendt, uvøren person byge med ruskevær, kortvarig sterk vind som har mye styrtregn; støypskur i seg; 'vinnjhagguLLu' hardhendt, uvøren person kortform av 'behagle' - bra, godt, fint; høvele haggulufesk hagle hagle å hå hagullu hahla Hahlvikan haike haiker haildbotn haill haillan haillbotn haille åt ein sien haillsmån hain beinlaus hain brukt skeiva hain e fuL utom væggan Heimbrygga ord... fint, greit, bra å ha eller helst: nyttig/praktisk å ha byge med ruskevær, kortvarig sterk vind hasselen (dativ), edellauvskog Hasselvika. Hahl e gammel Måssvik-dialækt. hike, å be om skjyss hiker, en som ber om skjyss botn som gir feste for anker verk, sting/hald i siden/stikkende smerte i mage- el. brystregionen ved fysisk aktivitet, også 'hald', 'hallj'. 'steng i sia, 'støng': mang eilder på Verdal'n e medlæm tå Hagergrynkompaniet hægger, sa gammelt følk i besstan. det kain vårrå uhaggle når'n e huvlaus, og haggla e stor som ærter! «Det e itj nå lurt å ha hagla hænganes laidd i gangen!» det kom ei haggelskur - og haggla va så stor at dæm ramponert tak og pansra på bilan som sto parskert på parskeringsplassa! det kain også haggel med skjeillsord, stein, spørsmål… eller meir allment skjellsord ei haggullu e ein stærsk vinnj som hi med sæ ei støypskur, ei floskur. (sjå fLoing) eller meir allment skjellsord Det motsatte tå 'hagle' e 'ohagle'. det e hagle å hå det ein træng. «Det e hagle å hå orntle utstyr!» Lite nætt på hahla i år Vart og snakka om Hahlvikan: Hasselvika længer uti fjola Vi haika my te Levanger og drog på pålet, før i ti'n. det stod mang haikeraved E-6'n i dag. sjå 'haillbotn' vess du går fort eiller spreng og e utræna får du lett haill i sia. Gammelt råd mot haill: dærsom du får haill i sia når du driv på med fysiske utskjeielsa, kain du ta ein stein i (motsatt) hainna og klømm-te hardt. Sjå meir uinner æksæmpel holde ord, avholden, pålitelig, tro du må vårrå haillan og ittj fårrå å ha dæ fræmmed! botn som gir feste for anker gruinna hen gir bra haillbotn fer ankeret tilbøyelig til å mene, helle til den ene siden, holde med en Ætti at æ ha vurdert att og fram ailler så læng, byint æ nu meir og meir å part framfor en annen: Æ heild med den eine parten når haill åt ein' sien. Æ e tilbøyele te å tru (mein) det, ja. Heill du fer my te eina æ haille åt ein sien sia, kainn du havn i grøfta. lite fall i terrenget vind (værfenomen) ulyder; vindj utafer huset (også eit «Hain beinlaus e ut og fer ikveill. Slit og riv i ailt, gjær'n òg!» På Snåsa vart «spøkelse»: døra gjekk-opp utan at nån kom!) det sagt 'Kari Beinlau's og 'hain og ho beinlaus' - likestilljinga kom kanskje litte før der!? I Kryssord:' Even Beinlaus!' han var venstrehendt (dein internasjonale dan fer Før i tia sa va det mang som itj fekk lov te å skriv med rætta. Knaft spæll venstreheindte: 13. august) fotbaill med vænstrefoten! dårlig vær, styggver Når d e det ortnle 'styggver' ut kain ein sei: hain e fuL utom væggan no, ja! Side 166 av 657 lb naf våp n m n f naf f naf sor m naf f s s s s v s sor m s hs adj hs v sor m s mfd mbf v pfs naf m m s s hs n s hs naf m adj s hs v naf adj sor m s hs adj naf v Heimbrøggi ol'... hain e itj rar hain e vaksan hain e vijnnfuill i dag hain gaLi mæ ta hain gjekk i bare hain gjol a fuill (foill) hain gjoL åt di hain går i skjortarman hain går i skjortarman hain hi doi hain hi gått der hain hi ståtti! (hu hi ståtti!) hain ovætta hain plistri hain riven klar hain riv'n klar hain svor på det hain såg bustin ut hain va oppstanasi hain va spøss hain va stiv i natt hain va stri i kveill Heimbrygga ord... i nektende form er 'rar'; dårlig, skrantende, hain e skral kan være både fysisk og psykisk; Itj heilt go' veintle/veintli?) E itj rart med mæ i dag - litte dårle form, litte urvin og læmster i kroppen… han er voksende hain va itj rar,nei! Hain va litte dårle - nån gånga fysisk eiller psykisk, eiller bægge delan samtile. De e itj rart me åm no, ska æ sei dæ. Det va itj rare hjølpa; det va dårle hjølp! hs når månen e vaksan e'n ny (e det nymåne). Når ungan e vaksan, væks dæm? naf Når deigen e vaksan, væks'n. det blåser mye i dag hain længer oppider lot ein kraftig vinnj fårrå over bøgda i dag… naf kraftuttrøkk, banneord; Hanj gali mæ ta! Hoinn tuti! «Hain gaLi mæ ta, det va fint!» Og tar du litt i sei du «Dæven hain gaLi...!» Huinn hårrå! Det va som svarte!... Sjå 'kraftuttrøkk' Kjæm kanskje frå galeaterans hærjinga i Lilleasia på 300–200-tallet f. Kr ? bno uinner æksæmpel Bættre!, smætti!, steiki ta! han ble lurt; gijkk fæm på, messlyktes, tabba sæ ut, Også brukt om nånn som gikk rætt i feilla, f.eks. tatt på fersken, og om dumma sæ ut, tatt å fersken, uansjett: så gjekk ein så på nånn som mislyktes i forretningslivet eller personlig økonomi. «- Ka sa æ! hs ein smeLL tå nå sLag hainn gjekk i baret ja» 'han gjorde henne full': gravid, bandiger, jokka-fuill Hain gjol a fuill (kjørt på tjukken) og nu går a i sistdåggån! hs tok afære og ordna opp, fikk det overstått, oppgjort hain fekk ein sluitt på nåkkå: Fekk nåkkå avgjort! hs 1. gå uten ytterjakke, skjorta som ytterste plagget Det e vanle å gå i skjortarman og kanskje også med kortboks medt på hs sommårn. På vintjern e det fer kaldt i Trøndelag - og i Norge. 2. storm, mye vind; det bles freskt, vart oft brukt om «Nu går'n i skjortarman, ja!» «Hain går i skjortarman» vart brukt når det naf veret - og da sjøen låg kvit… blesst godt og sjø'n låg kvit. han har dødd; litt mer vulgert; daua, starva åt Dét va det åre hainn Krestoffer do. Sjå 'stærva' og 'å omkåmmås' hs overført; død, do'i har'n gått der før, da har'n veL sula opp, da hs han har stått på, jobbet hardt, vært veldig aktiv, ofte om jaaa, hain/hu, hi ståtti, ja! Nån står i, ainner står feran og mang tå ås står noen som har lyktes bakom. Det e oft dæm som står bak som arbe og står i haLest, har ståtti ay mæst - og som vi har mæst bruk fer… hs mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta! bno klarne opp, bli klart vær, lysne opp hainn riven klår. - sa sjølin når de låg an te klarvėr skyene sprekker opp og det blir fint vær! det e sprekk i skylaget - soLa kjæm fram - og det bli finvér. naf han sverget (på tro og ære), forsikret, garanterte Hain sværga (på tro og ære) på at hain snakka saint. Men æ fertror itj'n eit hs kløiva ord! se uflidd, dårlig stelt ut; på håret, i klærne… Æ vart buståt på håre da æ ranga tå mæ genser'n hs han var frekk, nesevis; oppsettsig, trassig, tvær(r), frækk, hain va frækk, næbbåt, oppkjæftig, oppsætsig, storkjæfta, litte karåt, hs storkjefta (sjå 'svårrå næbbåt') kranglåt, trassig og tværr. Sjå 'å vårrå oppstanasi' han var spydig hs det blåste hardt i natt; stiv kuLing hain va stiv i natt - og så vaan svinkaill. 'Det e hustri kor'n bles' naf dårlig vær; sterk vind, storm, ofte benevnt som «hain oppi dæsken, han va stri i kveill! naf der» Side 167 av 657 adj adj adj adj adj v v v vp vp vp adj v vp adj adj v adj Heimbrøggi ol'... hain va svinkaill været var kaldt i går hain vart eika in hain æstimert mæ itj han ble tatt av politiet; hain vart hanka in… overså meg, lot som han ikke la merke til meg. hain? hå ??? hainn e på bærtur hainn e tatt på garne hainn hi verri fin hainn strauk med hainn suLa opp ta i med fingrene om en som har mistet grepet, ein som rote fælt, … en håpløs type været har vært fint han døde ble sagt om en som var død: «Hørre æ nån sei: hainn hi sula opp, ja da e'n dau.» (I. M. Hanssen) hainn vart mæ fer dryg i meste laget av ham; brukes når nå'n e karravolin, skrytåt ..., eiller når ting du skuill gjørrå vart fer tungt, fer vanskele … hainna! hands. fotbailluttrøkk: hainnbåggå albue hainnbåggådrag alburom, plass omkring seg, arbeidsrom (når man sitter til bords med andre folk, når man arbeider ...) hainnbåggårom alburom, plass omkring seg, arbeidsrom (når man sitter til bords med andre folk, når man arbeider ...) hainnbåggåstøyt slå albuen i noe, får strøm i albuen hainnbåggåsvinga veldig krapp sving på ein vei der du må arbeid my med rattet; ei alminnele Trøndersk betægnels på ein sving som e meir einn 90 -100 grader. hainneln butikken hainnfeinn handverktøy, bestikk; kniv, gaffel, skjei, 'ty. Sjå også 'hainnspik' hainnfritt hainnfårrå hainngemeng fort og greit klå, beføle, undersøke med hendene slagsmål, (ty. eg 'blanding av hender') hainnhoinn hainnhoinn handhund hannhund Heimbrygga ord... «I gårkveill va'n svinkaill, sa den eine dama ved melkrampa om mårrån. Hainn Ola va sålles hainn å, sa ainner'n.» (P. O Molberg) hain vart bura in.. fakka tå politiet, taua in tå politiet, Sjå 'å eik' «Hain æstimert mæ itj»; hain oversåg mæ, lot som æ va luft, lot som hain itj merke te mæ ) naf adj hs v adj … litt tommelomsk hainn hi verri fin hen å... Itjnå rægn på vekkasvis hai strauk med ganske ong. «'Hainn sula opp.' Det vart sagt om ein som va dø. Det vart ihvertfaill sagt på Skogn.» (K. Jermstad) Vess det va en person, vart det fer my tå'n, hain vart fer brautanes, domineranes, eiller fer skrytanes. Ja, hain vært mæ fer dryg. naf hs vp adj s hs v hs adj hain hænsa med vilje! si mbf ana m lebensraum på tysk lebensraum på tysk æ fekk eit realt hainnbåggåstøyt Både Hølmlimarkja og Østnesbakkan hi kvarsin. Dei oppi Østnesbakkan e i Mønnesmarkja. Hagasvingen kvalifisere itj te hainnbåggåsving, hain e fer slakk. kain du kjøp med ein pakke tobak frå hainneln hainnfeinn (hainnfeinnj) e nok mæst resskap som hainnværskeran bruke, men kniv, gaffel, skjei e også greit. Uttrøkket vart kanskje mæst brukt om verktøy som va så smått at main kuin frakt det med sæ i ei verktøykass'. slut å hannfårrå mæ son! din gris! SLuitt me det denn hainngemænge onga, feinn kauke te dåkk og det bli nassiblod hainhoinn i bainn, og i ainner hainna eit spainn… s s n s n adj s naf vku m s mbf s n adj v s dyr m adj Side 168 av 657 Heimbrøggi ol'... hainnhøvele hainnhøvveL hainnjagar hainnkatta hainnlargodt hainnlæggen hainnmakt hainnspik ting som passer sammen; som lett kan bruks sammen, passer som hånd i hanske; ailldeles passele hakk i hel (heL) handhøvel onanering hannkatter en liten ting i en pose som belønning for ventetid. underarmen bruke armene, kraft i armene til å løfte, bryte, slå… ingenting med spiker å gjøre; hjelpemidler en har for hånden - når en trenger det: Må da nøtt sæ tå di'n hi ferr hainna! Sjølhjølpin, heite'e òg! sterk i hendene en som er hjelper på byggeplass. vågehals, slyngel; artikar, gauder, skøyar håndvending, raskt, hurtig, radig framfusende, uskikkeleg, uvøren hakeslepp. Sjå 'nerkollo' hakk i hæl; komme like bak, tett bakom, rett bak noen; 'fotføLLi': I militæret marsjert soldatan hakk i hel. (ordtaket kjæm kanskje frå slottoinna!) hakk i hæl, like bak, tett etter hakk i plata (Det e haha-ha-hakk i plata) fra grammafonens dager; hakk i 45-, EP-, LP-plater der stiften ble stående i ro og gjenta den samme strofen. hainnstærsk haintlangar haji (ha:ji) hajnnveinning hajåt hakeslæpp hakk i heL hakk teinner hakke (hakket) hakkfokk hakkfokk hakki hakki mæ ta Heimbrygga ord... dein planken e hainnhøvele hen, kan brukes hen. Passe kjæmpegodt te sett bruk. Også sagt om redskap som var praktisk og lettvintj å bruk' hs vku s m s dæm hærsens hainnkattan skvætte ruindt om i bakgåLann hen hain hi orntle hainnmakt, stærsk som ein oks'! Sjå 'makt Haindspik e det hjølpmidlet som e ferr handa når'n trøng'e. Eint'n de'e i skoja, kjøkeni, eiLLer nå'n ainn plass... Og da itj vanlevis nå standard reidskap akkerat. Ei haji like å gjørrå litte gappi, ha det moro å gjørrå prætt Sjå 'haji' hain vart si i nerkollo - hain vart ståan å gappi... andungan kjæm oft hakk i hel mora. Eillers va det ein storbåt som hadd ei joll bak sæ som heitt Hakk i hel! «Vesst du itj passe dæ nu, så får du eit hakk i heLn», sa slåttekar'n. Sjæ 'hælan i taket' Det e vanskele å gå hakk i hel kjærringa når hu går amok på supermarked! Når det vart hakk i platan, vart stiften ståanes og hakk på såmmå plassen og kom itj videre - og såmmå lydbiten vart gjæntatt og gjæntatt: å gjenta, tærspe på , mas og gnåggå på det såmmå… hakke tenner, hakke tenner av kulde eller redsel Vess du hakke teinner, e du kanskje nærvøs eiller frøssin slutproduktet når en skilte ut 'agn' og snarsp' ved tresking, Hakke va vart brukt te 'strø' te krøtter, men å te hønan, som syntes de va Sjå 'hakkfokk' og under 'æksempel. gjævt å gå å spark ti denne å leit ætte 'lettkoinn'. 1. Sterk vind som bles ispartikla bortover i stor fart f 2. travelt, brukt for noe som går fort for seg og krever rask e du i hakkfokka, har du det styggtravelt; i hakkfokka va det itj måt på kor og rasjonell handling , Sjå 'fauk', 'hattfokk' og 'hakkfokk' travelt en ha de når'n skuill skjæl ut hælmen fer sæ, og agn og snarp og uinner æksæmpel! ainna småtteri fer sæ… Sjå også 'hattfokk' usammenhengende, hakkete bannord: (konjunktivform av verbet hakke) dævven hakki mæ ta! Side 169 av 657 dyr mpl ana mbf hs m vku hs ay sor hs hs s s m m m m adv s s s adj adj hs adv hs adv hs f s hs v ay s naf f s hs f adj v bno Heimbrøggi ol'... hakki ta! hakkmat hakkmeis hakkmeis hakkpøls hakkslått hakkstokk hakkåt hal - haLe haL (vårrå hal) haL sæ ut haL sæ uti haLarbe (haLarbeid) haLbaill haLbaLe haLbaLi mild bannskap; Fy, hakki ta! sjå 'mildj bainnskap' og 'Guri Malla!' opphakket kjøtt, skjellsord: 1. kuldesprekker, småsår på hendene, sår og oppsprukken hud i på hendene i forbindelse med kulde og vann. Var en vanlig plage ved skogplanting Men sei du «Hakki (mæ) ta, æ ska hakk dæ opp i småbita!» eiller «Hakki (mæ) ta, æ ska knus dæ som lus!», da går nok det over te litt kvassar bainnskap… æ ska lag hakkmat tå dæ! «Ren og fin» rengjøring på heindern førdd te tørr hud og masse 'hakk-meis' = småsår. Har du hakkmeis, kain du bruk spenol eiller nå fuktigheitskræm te å smør in heinnern med. Sjå 'få hakkmeis' Sjå meir uinner æksæmpel 2. hakkete kjerring, kjæftaus, kjæftsmeill hakkepølse, laga av innvoller og kjøtt som er kokt med krydder og stappa inn i eit pølseskinn. Kan spises kald, i skiver som pålegg, eller den kan varmes. hakkmeisa hakke, mase og styre, ei skikkele sur hakkåtkjærring! på gåLa vart det kokt to sorta pøls, blodpøls og hakkpøls (vi kailt det læverpøls). Nydele mat, varm som kaild. Den svænske forfattar'n Torgny Lindgren meine dein e meininga med livet! Hain om det. slår ned gress på bakvendte engstykker trau eller brett til å hakke kjøtt på hakkete, usammenhengende tåle, greie, makte, orke, utstå hard; vær hard! se hal harde seg ut- når det er kaldt (av 'haLi' - hardfør…) harde seg uti vannet - når det er kaldt (sjå 'haLi' hardt, oftest fysik tungt arbeide bekk-kanter osv. haLbaLin haLbar halfødd haLfør hardfør, litt brutal person tung, vanskelig hardfør; tøff, som tåler (kulde, frost, vær og vind, kaldt vann: ein tøffing og hardhaus!) hardfør hardfør, brutal ein som trenger mye mat hardfør; planter, dyr eller personer som haLhaus haLi haLkanndallbrok hallflø hallj hard 'haus' = hard skalle, hardfør, djerv person hardfør, tøff, tåler mye, sjå 'haLfør' , 'haLbaLi' bukse som når midt på leggen (om gryte) som står eller heng skjevt, sting/hald i siden (skrivemåter: haill, haldj…) Heimbrygga ord... bno s hs f s sor f s mfd f s adj LP-lata e gammel og hakkåt, men arti læll! Æ hale itj gå ut i hen kjøldda! ein må veL haL sæ ut i dag òg, sjøl om det e kaldt og surt ut. du e ein bleikfis vess du itj hale dæ uti i vatnet! vess du føle at arbeidet du heill på med gjær at du arbe rauva tå dæ, reinne rauva tå dæ, slit rauva tå dæ, eiller føles son at du slites ut fysisk og psykisk, bør du kanskje finnj dæ nå lettar og arbe med. Sjå 'balåt' vi va halbali vi som bada i Løksdalsvatnet når det va musøra på bjørska. Sjå ovafer hain e ein haLbar og ufin haLhaus. tåle, makte, utstår, greie, orske my tå ferrskjellige påkjeinninga tå kulde, varme og sol hain tøLLe my og e ein rættele haLhaus Hain e hali, hain som bade i isvatn! HaLi e motsatt tå 'kjeLin' æ veit itj om æ tøsj bruk haLkanndallbroka mi - sjer mæ'tj sjøl i det! så innholdet blir høyere på den ene siden ein kain få haill når en spring eiller driv ainna fysisk aktivitet Side 170 av 657 hs v adj v v hs hs hs n s sor m s adj hs adj hs hs hs adj adj adj hs adj hs kp hs adj s f adj s Heimbrøggi ol'... halloi (halloj, halloy) haLn haLne te halvarsok halvhjærne halvkanndallbrok Halvorsok halvskolping halvufs hamlætt hamlåt bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel… roping, kauking.. hardne til, størkne, stivne, sjå 'støøn' hardne til… om ein situsjon mai: da skuill main så person som ikke er helt «god» bukse som når midt på leggen Hallvardsmesse, Halsok, Minnedagen til skytshelgen for Oslo; 15. mai framvekstring mellomstor sei ansiktsfarge, bleik, sjå nedenfor hudfarge. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel hammeL ro bakover, å ro med ansiktet i fartsretningen hammel opp hamle opp med, stå sæ mot, kuinn mål sæ med hammel opp med sjøl hamle opp med selv, greie ut med selv, være likemann Halloi, aloi, oill, åill.... 'alo'. det vart my leven og halloy med dæm. Dess gamLar vi bLi dess meir tander bLi vi ferr halloi. Semeinten halna te og vart stiv. sjå 'størkn' og 'størtne' det vart bråk og ætti ei stuinn halna det rættele te. hvis ikke mått man belag sæ på at kornet ikke vart modent. bæst såtida e 3 dåggå før og 3 dåggå ætti Halvorsok, buskapen ska frå nu finnj føde utendørs... e du hamlætt, e du litte bleik. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel Når nå`n sjer dårle ut og e bleik og sjer klein ut, sei nu aillfaill, at dein å dein hi dårle hamlåt. Motsatt om dæm e fresh og raulætt du må hammel bakover, husk nassin ska pek fram! Sjå 'skåt' 'stå sæ' mot, kuinn mål sæ med. Sjå også 'ævvel' Det fikse æ sjøl/det kain æ hammel opp med sjøl. hamms hamnhamning Han vart fastsætt handfårrå hangeL hangLe dekkblad på måilta (molte/multe) beitemark for husdyr han ble arrestert, innhenta av lovens lange arm klå, beføle, undersøke med hendene hangle, være lit småsjuk hangle, ikke syk og ikke helt frisk; litt sjaber; å hangeL hangLåt hani - hanin hania -hanian hanibein hank' (hanki) hanglete, småsyk, »hængover», bakrusa hane - hanen haner - hanene kurtisere hanke på bøtter, kopper, fat, kasseroller , kaffekjelen etc. æ vijll ha kopp med hank (på)! Hankin på bøtta e suinn! hank ijnn hank in haNNarbe hannjfeinn hente inn hente inn handarbeid/håndarbeid verktøy, i daglitale blir også bestikk (kniv, gaffel…kalt det samme.) fort og greit hannjfritt Heimbrygga ord... Hain vart arrestert å sætt i kasjott'n. sjå 'hangle' hangle litte i dag? Itj heilt sjuk, men litte sjaber, ja. Kanskje da'n-der-på? Litte sånn på hæltållv hælsemessi, da ja æ e litte hanglåt og sliten i dag. politiet hanka'n ijnn æ vart hanka in tå politi Dialektdetalj: nån sei haiNN ut'n j-lyd. Da bli e 'haiNNarbe' dæm sei ta hit hainnfeinnet! Side 171 av 657 hs n s hs hs rfm sor kp m m f v s s s s rel f sor mfd hs m m s adj adj v hs hs v v hs v hs s v v v v hs v hs dyr m lb mpl s s lb hs m s vku m s hs ay n v v s vku n s Heimbrøggi ol'... hannjlar hansk hanskas med butikk, forretning (norr hanzki, fra lty, eg 'handsko') hanskes med, mestre; ha å gjøre med, å forholde seg til har e på tonga har gått jetoL harang harar hardar hardhaus hardne te hardvedskaft hareforskar harm kommer nesten på det; gått rykter om… /det er sagt så mye pent/skryt om frossen mark, berrfrost hardere, strammere hardere, strammere einn som tåler mye hardner til skaft laget av eik, ask eller annen hard ved hareforsker (hårråforskar) sorg, vrede; bøs, sintj, ferbainna, arg, arrig, irritert,,, Gjennom norrønt harmr av germansk *harma- «sorg, smerte» på 'gammeltysk': «kümmer» harmlaus harselas harsk harmløs, uskyldig, uten ondskap av harselere; ap, gjøn, spotte harsk, bitter, beisk (også om ein harsk, beisk, morsk stemme; harsk/morsk i målet) harskåt klesplagg tå skijnn, gommi, silke ol. - te heindern. hu e vanskele å hanskas med! Det e my rart ein må hanskas med/ forhåill sæ tæ vess ein e dørvakt på resturang! veint litte, æ har det på tonga. hørre folk sei det, det har gått jetol om hain denen! Sjå 'jetol' sætt åt skruan litte hardar! sætt åt skruan litte hardar! hain e ein hardhaus, går uten skjæff og huv heile året samfuinnet harde te når det det bli mijnner å del. reidd hårrå'n! sa hareforskarn! På tysk kain også 'harm' bety 'kümmmer' - aiiltså 'bekymring' og på norsk; vårrå irin', vårrå reidd ferr', 'ha omtanke fer'... Artig! «Æ harmtes tå åm.» Det va egentle ment som ein harmlaus spøk, men det fersto'ittj'n. tran bli harsk når dein bli gammel. Men før i tida vart tran oppbevart i små bøtta, og da vart trana 'snærskåt' også. Ølet smake harskt… noe som har blitt harskt, bittert, og smaker el. lukter skarpt og ramt haspin vinduskrok for å låse vinduet i luftestilling hastig brå, rask, snar hastig av sinnj (hasti te bråsint, bråsinna; sa oft ting som'n ailler skuill ha sagt, og sinnjs) kuinn bLi alvorle gæLnsint hatmat mat ein ikke like hattfokk travelt, sjå ' 'fauk' og 'hakkfokk' smør og flæsk kain bli harskåt. Ølet smake harskt (bittert/beiskt) tå humle hattkaill Sjøl om hattkaillan oft e søndagskjørera og legg i fæmogsæksti km i timen i 80-sona, e det nok bilistan bak som bør tænk sæ om før dæm gjer ufersvarlee, ja livsfarlee ferbikjøringa! … livsfarlig i trafikken, uansett ein træging i trafikken. æ klør mæ i hauet når det klør i haubuinn' hattkaill hau haubry Heimbrygga ord... ein eldre mann som kjører sakte en (eldre) herre med hatt, som påstås å vårrå ... hode tankearbeid, hodebry hain va så hasti at'n hadd kuinn tid te eit bråraskt, snarbesøk e'n hasti te sijnns, trækk'n oft konklusjonan litte fer fort. Kanskje litte kvass og bråsijnntj og haindle læng førri hain tænkt-sæ om. biff e hatmat ferr vegetaneran. det e hattfokk når det fyk og vindjkulan brått bles hattan tå haue på følk Side 172 av 657 kp m hs hs naf sor hs vku ay s v v m m n m vp s adj adj s s v s s hs adj hs hs adj s m mfd adj mfd m abb m hs mfd s adj n s n s sor m s sor ana hs m n s s vp Heimbrøggi ol'... haugkommi kommet ihug, husket på… slekt med norr hugsa, av hug oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis! hauglægging begravelse. Sjå 'likfal', 'gravfal', 'gravlægging' hauglægging va nok mæst ferr dæm som itj fekk lov te gravlægges på kjerskgård’n. haugælin hauk og due haukråk sinnsforvirret barneleik stupe hodekråke, gjøre kollbøtte, stupekråke, stupe haukråk, gjøre rundkast. hauLd hauldes haupin hauplagg haus sæ opp haus sæ te hauskaut hausmått hausterk haustlekt haustupanes haustups hausvak hautenn hautennj hautoillinj hautolljen hautuillin hautuillåt hautullin hautulljin hautullåt hautørskel Heimbrygga ord... når du stupe haukråk, ruille du rundtj med hauet eiller framparten først, dvs at du gjær ei kollbøtt/gjær eit ruindkast. 'Forlengs rulle ' heite det vel på turnspråket. nu har æ hauld det òg! Det hauldes kring heile bøgda Æ hadd så haupin på sønda'n. Skikkele 'da'n-der-på-haupin' hørt (av høre) hørtes hodepine; hauværsk, skaillbank, ondt i hauet hodeplagg, lue, huv.. bruse seg opp, gjør seg til hause seg opp/hisse seg til??? hodeskaut, tørkle, hodeplagg for kvinner mora mi bruke eit gammelt tørkle som hauskat. Æ bli flau! halsopning på klesplagg blir ikke lett svimmel, tåler høyde godt… høst; det begynner å bli høstvær det e hauslekt, men det e nu fint om høsten, òg ja! hodestups, hodekulls hain kom haustupanes gjænnom døra - i fuill fart... hodestups, hodekulls; huvvustups /huvustups / haustups. hain kom haustups gjænnom døra svak for høyder hovudhud, hårbotn (og hår) på slakt hårbotn (og hår) på slakt tommelomsk, ør, svimmel. Sjå 'ferfjamsa', sjå 'dorin' og 'orin' svimmel, ør, susåt i hauet, sjå 'dorin' og 'orin' tommelomsk, ør, svimmel, svimmel, ør, øren, susåt i hauet svimmel, ør, øren, susåt i hauet svimmel, ør, susåt i hauet svimmel, ør, øren, susåt i hauet hodtørkle, skaut hs v rfm adj hs bvl adj s bvl hs kp f s f n vp s s s naf hs s s adj adv adj adv hs adj kp kp n m reidd ferr høyda, men ikke direkte høydeskrækk adj adj «Æ bli hautoillinj og litte tommelomsk, ør og svimmel oppi høgda. Ferrfjamsa, ferrtuilla og ferrvirra e æ frå før!» susat i hauet æ bli hautuillin opp i høgda/æ e orin i hau'n æ bli lett hautuillåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll susat i hauet/æ e orin i haun susat i hauet/æ e orin i haun æ bli lett hautullåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll før i tida va det mang budeia og kokka som brult hautørskel Side 173 av 657 hs adj kp adj adj adj adj adj s adj n Heimbrøggi ol'... hauveik svak for høyder/veik for høyder hauvkuills havainnslaus havant havet havn i tåttan hodestups, hodekulls ikke verdt å ha, ikke brukbart verdt å ha hanken på bøtta, koppen havne i tottene på hverandre; komme i slåsskamp hedning (hetning) en som ikke har hørt Guds ord. Om æ itj huske feil: Vess du e hauvveik e du veik/svak ferr høyda, men du har itj dirækte høydeskrækk. E du hauvveik, like du dæ itj nå særle på Besseggen, og du hoppe itj i fallskjærm! ain kom haukuill nedover trappa når en ting ikke e nå å ha e dein havaninnslaus (havannslaus) når ein ting va havant, va dein verdt å ha. Sjå 'itj havant' Havet trøngs veL òg fer at båtan itj bærre ska liggi å rått'n på laind. Det e mang som havne i tåttan på følk når dæm e på fæst! Dæm to ryk bestaindig i tåttan, dæm to dåttan! Ein «hedning» e ein person som bur så langt frå by'n (på heden!) at hain itj har hørdd ka som foregår i by'n; ailtså Guds ord, står det sånn cerska i dein størst tyske språkordboka; Duden… Sjå 'menigheit' hefft gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig: heft hegd (frå låkkji) gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig: være litt sparsommelig (ikke åpne lokket før du må) heiingshår heil ved (hƐl ved) heilbotning heile hurven heile suLamitten (hƐle sulamittjen) heill heill heill' hedninghår/hehår «Æ føle mæ som hƐl ved, sjøl om æ bur utefer Trøndelag!» heill (he:ill) heill i heill og lykke heill ponglåset blankt hår på nyfødde unger ekte, uforfalska, rein, fullblods, typisk… blindtarm i krøtter (slakt) hele flokken; alle sammen alt i hop, hele hurven, alle, rubbel & bit, kvartigrainn, alt sammen, heile smørja 1. flaks, tur, lykke holde, holde på, vare, stærkt nok helle, være skrå på eit eiller ainna vis (norr hella, av hallr 'skrå, hellende') steinhelle helle i hell og lykke, en hilsen en som bruker mye penger ( åpne pængungen oft) heille heillj heilstøypin heilt gresk helle, skråne helle, steinhelle… rett frem, rett på sak helt gresk = noe som er helt uforståelig gølvet heille mijnst 5 grader æ fekk lagt nån steinheilla foran trappa. Fint ka? hu e eit realt og heilstøypint kvinnjfølk! franskmeinn sei «heilt kinesisk» om ting som eheilt uferståele Heimbrygga ord... det va hefft! (kanskje det har nå med 'Hefe' på tysk: gjær - at noe (gjevt) e i gjære?) det va heft! Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før du må)! «Dein [ferklaringa, varen...] kjøpe æ!». «Æ kjøpe heile sulamittjen! Med hud og hår.» Det va nu bra heille at det itj gjekk vær. håpet at ækteskapet heill. filmen hoillj på i tri tim. boLet heille! Har du nå papir og lægg uinner? adv adj hs adj hs s vku mbf v hs sor m s adj v hs s ana n s hs adj lb m s hs mbf s m s hs n s v naf æ har lagt heilla i inkjørsla kain du heill oppi litte vatten te mæ? te slut villj æ æ ønsk at ailt heill og løkke må vårrå med dåkk! heill ponglåset blankt' e det ferrdi at det e sjelden det bli åpna. Side 174 av 657 adj v f m s s v v f hs vor s adj adv Heimbrøggi ol'... heilt mo ålein heilt panser heilt ålein helt alene (uten andre til hjelp/uten noens hjelp) veldig bra! Bravo! helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein' det greid æ heilt mo ålein, sjå 'bløtt mo alein' (blott mo ålein) heim ålein-fæst heimbrygga heimbryggaøl hjemme alenefest, privatfest (der ungdommen har fest/selskap mens foreldrende er bortreist) borte fra hjemmet, fra hjemmet, hjemstedet hjemme-alene-fest - fest uten foreldre til stede; (hƐmoglƐnfæst) hjemmefra hjemmefra hjemmeavlet, hjemmedyrket; mat, særlig tobakk (uinner 2. v.krig): Æ e heimavla i frå første stuind! hjemmebakt brød hjemmebakt brød heimbakt lefse hjemmebakst, brød og kaker bakt hjemme hjemmebakt brød, brød bøkt heime, ovnsbaktkak hjemmebakt brød, brød bøkt heime, ovnsbaktkak hjemmebrent, hjemmelaga sprit; heimert, heimkoka, heimlagasprit. hjemmebrygget hjemmebrygge øl heimbrøgga heimbåkkå kak heimbåkkåkak heimbåkkålæms heimert hjemmebrygget heimbakt brød, ovnsbaktkak hjemmebakt brød, ovnsbaktkak heimbakt lefse hjemmebrent ofte blandet ut med kaffe; te karsk heimert heimføding hjemmebrent, hjemmelaga sprit ein som bor hjemme i skjørtene til mor si, til han er 35++… Sjå 'heimføing' og 'stuppul' vi hadd oft 'heim ålein-fæsta' i ungdommen. I dag sei dæm vel 'privatfæst' og 'privvert/privert istan. Eiller Vorspiel og Nachspiel? oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis! Det kuinn gå villjt fer sæ på heimaleinfæstan. Da va det roligar når vi hadd 'sløkk-løsefæst' maten har æ med heimant frå. æ kjæm heimant frå. mang dyrska egen tobakk uinner2. verdenskrig. Itj så godt som kjøpatobak kanskje, men« nøden lære naken kvinne å spinne!» brød bakt heim e ber einn kjøpakak kak bakt heim e oft ber einn kjøpakak heimbakalæms e ber einn kjøpalæms æ like heimbaksbrød bæst! brød bøkt heime. På Inderøya sei dæm 'heimbaktkak' heimbreinnt og karsk, e hæslemæssig og samfunnsmæssig ber ein dop og knarsk! Sjå 'heimbreinnt' uinner æksæmpel æ lage heimbrygga, godt og stært majltøl … og dæm som sei 'heimbrøgga', dæm sei vel også 'heimbrøggaøl'. Lik bra, lik godt, sekkert lik stærtt óg! æ lage heimbrøgga, godt og stært majltøl heimbåkkå kak e ber ein kjøpakak brød bakt heim det e itj så mang som låggå heimbåkkålæms længer det e godt med ein heimert, sa Sivert og heinta ein hevert.«Æ lure på kolles går det an å vårrå 'karsk og sprek' ætti og drikki heimert?» heimert og karsk, e ber ein dop og knarsk! Ein heimføding e ein person som e ukjeint med (leve)ferhoild og skikk og bruk utafer heimstedet: Før i tida så va du bereist vess du hadd virri utafer kommunegreinsa. heimafrå heimaleinfæst heimant heimant frå heimavla (heimavla ord og uttrøkk!) heimbakabrød heimbakakak heimbakalæms heimbakst heimbaktbrød heimbaktkak heimbreinnt Heimbrygga ord... det e trist å vårrå mutters ålein på julaften. Ja, vær einn å vårrå toeina! Side 175 av 657 hs adj adv sam s hs m adv adv sam m s adv v ay s mfd mfd mfd mfd mfd mfd n f f m n f s s s s s s nyt m s mfd m s mfd n s mfd mfd mfd mfd n f f s s s s mfd m s nyt sor adv m s Heimbrøggi ol'... heimføing heimgjort heimlaga heimlåggå heim-og-alein-fæst heimpermaneint tosket, fordi personen ikke har vært ute blant folk, og får heimlengsel bare på tanken ved å reise. heimstrekka heimstrekkagenser heimstrekkahuv heimstrekkavåtta heimvætt hein hein litt nedsettende om ting som er sjøl-/heimlaga hjemmebrent, hjemmelaga hjemmelaget hjemmealene-fest, privatfest hjemmepermanent; heimpermaneint - oft ved hjølp ta gammeldags krølltong - uten strøm, sjå 'lægg i håret' sjå permaneint uinnder æksæmpel hjemmestrikket (luer, sokker, gensere…) hjemmestrikket genser (i mots. til fabrikk-strikket) hjemmestrikka lue hjemmestrikkede votter (og luer, skjerf, gensere…) besøkende som ikke har vett nok til å dra heim bryne, kvesse verktøy - kniv, øks med ein hein brynestein, bryne, (norr hein) hein ljån' (hein jån) heindt (heinnt) kvesse opp ljåen godt handlag, hendig, hendt; flenk med heinner'n heindt som høv passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heint som høv' heinnj heint' heint som høv heiri heite heitt heitt i vêret hekke hekkerflir hekkersara (hekkerSara) Heimbrygga ord... henne; for henne var det tungt arbeide: hente, (norr. heimta, egentlig 'føre hjem'), gå ætti nå' og breng tebake passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heindt som høv'/'høv som heint' hegre (fuggel) hete varmt varmt i været flire, kanskje med tynn, plagsom stemme dame med tynn plagsom latter, ei 'hekkersara' dame med tynn plagsom latter (Hitra), ei 'hekkerflir'. Også 'hekkerflir', hukkerbukk' hain får heimlængsel fennj hain har firri ut. Men så e'n itj'nå særle verdensvaint heiller, hain som aillder hi vyrri utafar kommune-greinsa. Sjå 'heimføding' lite elegant heimlaga og godt laga! heim-og-alein-fæstan kain utart ganske my… når du gjoL heimpermaneint brukt du ei krølltang. Fer å sjekk at tånga itj va fer varm, brukt vesst kvinnjfølkan å lægg tanga på ei avis. Va'a fer varm vart vart papiret brunt. æ like heimstrækka sokka bæst. kjærringa strekka genser te mæ te jul. Sjå uinner æksæmpel vi har heimstrekkagenser, -huva, -lua, -lugga, -ragga, -skjerf… det finnjs heimstrekkavotta i mang varianta. Sælbuvottan e fin! (ætti eit besøk): har du itj heimvætt, du? kain du hein hen ljå'n ferr mæ Vi like itj sløve ting hen i Trøndelag, så vi brukt ein hein te å slip knivan og ljå'n med - og te å kvæss sjurrua (sigden) med. villj du hein ljån ferr mæ? Sjå 'å hein ljå'n' Hain e heindt med kniven, øksa, saga… E du praktisk anlagt og flink te å fiks ting, da e du heindt. Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut. Æ te det æ får! ferr heinnj så va e tussi arbe. Kainn du heint nå mat te mæ. sor m v mfd mfd hs m adj adj s s hs m adj ay kp ay kp hs ay vku s mpl adj s mpl s n v v f ay v hs v adj pron hs v Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut. s orn heite, gammel, kjæm frå du, da? i dag e det så heitt at æ sætt mæ i skjyggen og kjøle mæ ned. nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n' i sjøa. hain hekkra og lo og snakka bærre tuill... nån sei også 'hokker' og 'hukkerbukk' «Hu e ei hekkersara, ler og flire heile tida!» Side 176 av 657 v naf naf hs sor sor m f v adj s v s s f s nbf Heimbrøggi ol'... hekse hekst hekst/heksta heksti heL sæ hélan heLhaus héLi hell hella (på hella) hellbru forstyrre hikke, gispe hikke/hikka, dra fort inn pusten, gispe med samtidig innåndingslyd - under gråt el. latter hikke, gisp går på kulde, vrme, smerte: at du utstår, greier orker ein faktisk [fysisk] situasjon: hælene hardhaus: ein som som tåler mer enn andre: hardfør: ein som som tåler mer enn andre: høylåve, trappa opp til låven oppe på høylåven; oppå låven/oppå låvin/ oppå læmmen (læmma: dativ) låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru', 'hilbru' og 'læmbrua'. Også kailt 'kjørbrua'. Sjå meir uinner æksæmpel Hellbrua hellj hellj på med hell'n helluka svingete bru over Stjørdalselva ved Hell eller holder på med; hva gjør du: høylåven ei luke opp til høylåven, høyloftet; sjå 'læmmen' hƏLpaidd hƏLpaidd helsparsk hemlanes hemLanes dyrt hemLe hemLe hen hen i traktåm hen kaill'en hen og den 1. rumpetroll, padde, en stor frosk 2. lite pent skjellsord på hannkjønn helspark; hælsparsk, fotbailluttrøkk: til i himle over, ferbauses over veldig dyrt veldig, himlende dyrt, svinaktig dyrt 1. hjemme; vårrå heim, vårrå heim i heimtraktin 2. himler med øya pga av overraskelse og lignende. her, i Jådaren og fleir plassa sei dæm 'henn' her i trakene denne kulden her og der hengfonn henn vasi rasfarlig snøskavl ganske snart Heimbrygga ord... æ har så hekst i dag, skjønn itj' ka som har skjedd… hikste/heksta hain heksta fælt ætti luft æ har så rar heksti i dag. ska'n hel sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hel sæ uti vatnet i hen kulda? Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj' Du e hardfør og tøLLi my du, din helhau når du e héli e du hardfør og tøLLi meir einn ainneran, ein hardhaus vi brukt å ha traktor'n ståanes på hell'n. Sjå meir uinner æksæmpel vi brukt å leik gjømt oppi høyet på hella og nån gånga steiLt vi te tunella i høyi oppå hella. Sjå 'oppå hella' hellbrua e det såmmå som låvebrua - brua opp te låven - 'læmbrua'. «Står du på hellbrua, kainn du sjå innpå heilln, men står du på Hellbrua så kainn du vel sjå utover Stjørdalen.» Litte spesielt at brua e svingåt.Erstatta ei gammel trebru. ka e det du heillj på med? Fleir plassa i Trøndelag sei dæm 'lavin' i stan. vi va på hell'n og lurkjeik nerri fjøse gjænnom helluka da kua va på besøk hos stammoksen Nån sei 'hoLopaidd- og nån sei 'hoLLopaidd' (da av 'hale-padde') du e mæ ein bra hƏLpaidd, og du, din frosk! hain skåra med eit smart helsparsk! det va hemlanes godt, æ har itj ord! medda'n va god dein, men så hemlanes dyrt ailt e ferr tia. Sjå meir uinner 'æ hemle med augan!' da hemla æ med augan, da du kom heim med ståkaraktera i norsk! Hen e det fint å vårrå, sa guten. Æ kjæm tebake i natt! æ synes my e oppskryittj med vinjter'n æ, særle hen kaill'en vi har. Det e fint både 'hen og den'. Dæm som itj bruke 'hen og den', sei 'her og der' (som e litt mer stasjonsspråk/urbant) kanskje vi lik godt kain skriv hængfong? det skjer vel snart i hen vasi. Side 177 av 657 hs f hs s v s f v hs sor hs abb n m s s adj s abb mbf s abb f s trm f abb mbf v s s abb fbf s dyr sor si hs m m n s s s adj adj v prep adv m prep hs hs hs naf s naf tpe f adv pron Heimbrøggi ol'... henna og denna hun (henne) her og henne der, (om hunkjønn!) henna og denna va fin! (gammelpoteta, kjærringa, jeinta...) Dæm som ikke sei 'henna og denna', dæm sei stort sjett 'herra' og 'derra' om hokjønnsord! henne henne hen henne og denne det her, dette her det her, dette her dette (dette her) og (dette derover) (om intetkjønnsord) hennin og dennin denne (han) her og denne (han) der (hankjønn) hent som høv heppen (hæppen) heppin på herkje herkjtaum herktaum herm hersj hersk hersk herta tå kvart hertopp (a) hés (å hés jamt) hes og pes hesblesan passe, høve, hipp som happ lysten på, også kåt, yr (å vårrå hæppen på) kåt, yr, lysten på, oppsatt, ivrig (å vårrå hæppin på) gnisse, gnage, hindre; hekte borti, skrape, trykke tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst … tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst … ape, ape etter, herme herse -henge opp høy herske, rå; dominere, sjå uinner æksæmpel dritt, noe dårlig; det henne va nå hersk! halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis hårdusk frammi panna på hest puste (å puste jevnt) styr, uro, mas, kjas… heseblåsende, 1. andpusten, tom ferr luft, 2 oppjaga, hesblesanes heseblåsende, 1. andpusten, tom ferr luft, 2 oppjaga hu kom hesblesanes, akkurat i tide fer å nå bussen. hese hesj hoinn står og hese i varma sjå 'uinnabakkhesj' hesjisto hetneng (hetning) puste tungt: hunden puster tungt i varmen: hesje; ei rækk med staura med ståltråd meillom - brukes te å tørsk høy, korn eiller fesk på (gjeill) hull etter hesje hedning, Atvenjt, Etvart, Gutbrannjsdaln, gjøtneng, gut, hettin hev hev glaset! barn som e tidlig utvikla. oppvakt barn heve (ty. Heben), løfte, svelle (om deig) løfte glasse, skåle,sjå skåål! Heimbrygga ord... henne va fin/herre va fint henne va fint Det e fint (det) henne laindet! Dæm som itj sei 'henne' og 'denne' sei 'herre' og 'derre' om intetkjønnsord! Hennin (hain her) og dennin (hain der) va fin/herrin og derrin va fin (om hannkjønnsord)! det e hent som høv fer mæ, heilt hipp som happ hu va heppen på … og ein røyk. Æ e heppen på ein is, æ! æ e heppin på nå godt/ heppin på nån ((hæppen på nån) klean herkje når dæm e fer små, , sjå 'hærkj' … som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med. … som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med. gud herske og rår, vi følket, vi bærre trør ruindt og spår! Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel Det kain bli my hes og pes i buttikken like før stængetid. hu kom i eit hesblesan/hesblesanes tæmpo. fra året før Før i tida uttalt fleir i Trøndelag d som t: Hvis det va ein d mellom ein laaang vokal og en konsonant, vart den uttalt T. (J.E. L.) kain du hev opp stol'n litte grainne fer mæ? Hev blikket å sjå mæ i.. hev glasset, kameratat, nu e det din skål vi ska ta! Side 178 av 657 f pron n pron m hs hs hs adj adj v v v v prep s lb sam mvl lb m hs n s hs adj hs adj lb f s spr hs v v v Heimbrøggi ol'... hev kontrakt si opp, oppheve, annulere (kontrakt, leiforhold…) husværten heva leiekontraktan, og snart bli æ veL hevvi ut. hev lønn hev sjekk hev sæ over hev tå hevvel hevvel over hevvelkaur hevvell hevvelspaddi hevvelspon ta ut penger, ta ut lønna ta ut penger fra en sjekk heve seg over; være for god for, ikke bry seg stolt av, kry av høvel høvle, overhøvle, kjefte på høvelspon, sjå 'kaur' og 'på kaurom' høvle høvlespade høvelspon, også 'høvvelspon', sjå 'kaur' og 'på kaurom' det e fer gæli dersom du må betal' gebyr fer å hev lønninga di! e va i bankan å heva ut ein sjekk i går. du må hev dæ over de dummeste kommentaran frå Hu va så hev tå den platspællarn dæm ha kjøft sæ. (Hegra) hevvill, hevillan bergknaus/fjellknaus, 'berghevvil', ei vol eit høydedrag i terrenget, http://no.wikipedia.org/wiki/Hevillen det bli oft my hevvelkaur når du hevvle du må hevvel heilt ned te ripen! sa sløydlærarn. Tar du en hevveL og ei fjøL å begynne å hevveL, så får du hevveLspon. hi du mesta øran? hører du dårlig? vi hi en fin hevvil straks bortafer høtta. »Fer tørt åt typpera innover furuvhevLåm hen.» (P. O. Molberg) Greinsa millom Trondheim, Klæbu, Selbu og Malvik går i 'Hevillen' i Malvikmarka. hi du mesta øran? du e så lænnhørdd, sa bestefar, når æ ikke hørdd ætti! hi du nå å bit ti? har du fått noe å bite på - har du fått servering - ei brødskiv, kakskiv? Sjå 'puinn tainn' «Har du fått dæ nå å eta på?» - itj like «formelt» som «Har du fått servering?» - akkerat. «Du må kom in å få nå å bit ti,nu som det e jul.» dette - har du greie på! kan du! fikser du! forstår du! har du orden på! Rår du med! kommer nesten på det; har det til gode 'har det fra fare, slekter på faren; hi'e tå faren, hi'e tå mora; unotan og likheiten i oppførsel har spist; har gjort det har ikke sagt et knyst, et mukk, har ikke sagt noen ting, ikke en lyd, ingenting har kommet; hi kymmi; hi kymmy, har kommi, har komme, har kommu, har kymmi, har kymmy hælene: Kanskje de'e'n Akilles, som e ut å går! en som gjerne vil ha tak i noe låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru' og 'hellbru' himler med øya pga av overraskelse og lignende. Det henne hi du jammen mæ oppitredd, kainn du bra!, må æ sei! Sjå meir uinner æksæmpel og 'må ha e oppitredd' kain itj komm på det, men æ har det på tunga… Sjå 'hi e oppitredd!' det tek æ seinar, æ hi e te go te ein seinar gong Ein kain sjølvsagt også ha'e tå mora. uansjett går det nok mæst på oppførsel og personleheitstrækk - itj på utseendet. æ hi etti før i dag, så æ trur æ må stå over… hi e oppitredd! hi e på tonga hi e te go' hi e tå fara hi etti hi gjort det hi itj sagt eit knyst hi kimmi hikjilan hikjin hilbru himle med augan Heimbrygga ord... Hi du'tj sagt eit knyst, hi dut'tj sagt eit mukk heiller! Ingen ting! (Itj det knyst: Æ hør'itj eit knyst tå det su sei! Overhodet ingenteng!) Har du kommi, så har du kimmi, kymmi og kymmy. Sia hain Jimi Hendrix e det ingen som hi kimmi på tøffar gitartriks. Det e ondt å slå sæ på hikjilan/hælan. dæm sei vesst 'hilbru' på Skatval ka står du å himle med augen fer, det e ingenteng å bli… Side 179 av 657 sam v v hs hs vku hs ay ay vku v v m m s s v s ay f s naf m v n hs v hs v hs adj hs vp v hs v vp s hs m s vp hs mpl adj s abb f v s Heimbrøggi ol'... himmelsprættn hin (hi:n) hin sia hingst hinken hinmainn' Kristi himmelfartsdag har (presens) på andre siden ikke-kastrert hanndyr av hesteslekten stygt utnamn på noen som hinker hinmannen, han som er 'hin' - på den andre siden (Sjå 'no e hain tysji laus' og 'tykjin'): på himmelsprætten bruke vi å vårrå på høtta oppi Vera hin nåkkå hain skoill ha sagt? påhin sia e kanskje på feil si? hingstan e nok meir populær einn jælkan «Hain va låghaiLt å henka når hain gjekk, hinken!» djevelen', 'fanden', 'hinkaren', 'Gammel-Erik', 'Gammel-Sjur', 'onmainn', annjermainnj' og 'tysji' e ainna navn på hinmann'. Det e veL hinsides aill fernuft at hinmainn' e på hen sia!? æ e hipp på dæ… æ e litt hippen på nå søtt og godt i dag. hipp på hippen hip på, kåt, yr, lysten på kåt, lyst på (dæ) hippen på hiss opp hissigpropp lyst på, lysten på, også kåt hisse opp, terge, egge til, erte, terge, tirre… bråsint, oppfarende, hårsår, nærtakende person hitafer hitant hit-te hitte (hit-te) hittjil hiv mæ på hau'n hiv på køL (kƏl) hiv sæ roindt! på denne siden herfra til no, til dags dato, til i dag hittil, inntil nå, inntil knehasene på bakføttene på eit dyr, sjå ' kalvbota' og 'hummurspøte' stupe få opp dampen, få opp farta,! få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg! hitte har det nu gått bra, det går sekkert bra i forstsættælsa òg! Hittjilan e knehasan på bakfotan på et dyr. Honnj beit kyr'n i hittjil'n. Det va sekkert itj nå godt, nei! nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n i sjøa. hiv på meir køL/køl på nu! hiv dæ roindt! Itj stå den som eit anna mehe! hiv sæ ruindt! få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg! hiv dæ roindt! Itj stå den som eit ainna mehe! hiva forsterkningsord: framifrå, grepa, dugelig hiva fæst hiva kar hivanes kar hiæitj... (hi æ itj…) svært vellykket, framifrå; ei hiva nyttårsfeiring… ein grepa, dugelig, framifrå kar fremifra mannsperson; hiva te kar har jeg ikke… det derre hi æ itj gjort, sagt, meint, tænkt, fersøkt… Hjallislue, skøytelue brukt av Hjallis (Hjalmar Andersen), en av Norges mest populære og folke-kjære idrettsutøvere, representerte Falken. Ein hiva fæst,eit hiva kalas, ein hiva kar, ei hiva kjærring, eit hiva kvinnjfølk… Sjå 'morsk' «Det vart ein hiva fæst i går kveild, ska æ sei! Orntle hiva kalas.» Ein hiva kaill e ein hiva kar. Det må e kaill ein hivanes kar, ja! det denne hiæitj gjort, det denne hiæitj sagt, det denne hiæitj meint, det denne hiæitj tænkt, det denne hiæitj fersøkt einnu… Hjallishuva va enormt populær ætti at hain begyint å gå med ei skeishuv som va kvit med mønster med det norske flagget frampå huva. Dein kuin også ha blå gruinnfarge med såmmå mønster på. Hjallishuv Heimbrygga ord... hu va hippen på … og ein røyk. Sjå også 'mota på' slut å hiss opp ungan son. Vi har itj tid te å å fårrå te Egge i dag. ein hissigpropp e ein som hisse sæ opp ferr ingenteng, kain godt kailles ferr ein 'surpomp'. Sjå også 'nøver' Side 180 av 657 rfm m v adv s sor mbf s rfm mbf v hs hs hs hs v v s v sor m v prep dyr m s hs v v hs v hs v hs adj hs sor hs m hs kp adj s adj v f s Heimbrøggi ol'... hjortetrøst hjorthorn hjulgång/julgång hjulriv hjølpin hjørnesparsk ho ho, æ hi ho kari bjørken hobett/haubett hobla hoffsar hoffsarpossisjon hogg hoild kjæften legevendelrot (plante) smultring hjulpar på aksling hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv' greie seg selv, selvhjulpen corner, hjørnespark; fotbailluttrøkk: har nok! bjørkeriset kvalmeanfall, sure oppstøt hestehov-blad offside. fotbailluttrøkk: offsideposisjon. fotbailluttrøkk: stikk; akkurat som æ fekk eit hogg i mæ hold munnen!, ti still!, hold kjeften! (Håill høl!, hoild munnen!, ti stillj!, hoild kjæften!) s rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel itj'nå hjørnesparsk, utspæll frå mål? svare du 'har nok, æv å!' når nån sei 'Ho-ho æ hi!', så bli aill fernøgd. det e hoffsar! Sjå! hain står i hoffsarpossisjon, dein lusarn! vku f si n s blm si si n m m s s adj hoill kjæften!, hoill hølet på dæ!, hoill tåta!, hoill kjæft!, hoill fred!, hoill muinn! Kanskje det e lurt å be følk om å 'dæmp sæ' istan! hs adj hoild schnavvla hoild tauman hoild tritt med hold munn! Sjå over overf: styre, bestemme holde tritt med; holde følge med hoild shnavvla/hoild skravla «Æ like å hoild tauman sjøl!» det utvekle sæ i samsvar med forutsætningan - og ingen sakke akterut. hs hs v v hs v hoildbotn hoill hølet på dæ! botn som gir feste for anker hold munnen, ti still!, hold kjeften!hold tåta, hold munn (håill hølet på dæ/håill høl!) Be noen om å holde stille! hold snavla! Hold still! Hold fred! Ti still! Hold munn! Mang ufine måta ein kain be følk om å vårrå stillj: Hoill fred! Hoill hølet på dæ! Hoill kjæft! Hoill fred! Hoill hølet på dæ! Hoill smeilla på dæ! holde av, reservere; legge av holde av, være glad i, like, synes om hold kjeft! ti still! hold fred! slutt å snakk! hold munn! Ti stille! Hold fred! Slutt å snakk botn som gir feste for anker skjellsord; fy flate, farsken… bisken hurvi og dyrade svak ed/banneord, 'huinn hårrå!', hoinn å' veldig bra, dyrisk bra, veldig godt gjort… Det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt. det e kanskje itj så fint å sei, 'hoill høle på dæ' te følk. Det vække nok litte negativ oppsekt! itj sei hoill kjæf!t/hoild kjæft! Det e bfinar å sei dæmp dæ! Hoill kjæft! Hoill muinn! Hoill tåta! Klapp igjen brødboksen! Klappat! (klappåt!) Klapp åt skravla på dæ! Klip igjen mathølet! Sjå te å ti-stillj! Ti stillj! Hoill snavLa på dæ, din pratsjuke storkjæft! naf hoill kjæft! hoill snavvLa! hoill tå (håill tå) hoill tå (håill tå) hoill tåta! hoill tåtå på dæ! hoillbotn hoinn hain ruggi mæ hoinn ta! hoinnbra! Heimbrygga ord... kain du hoill tå nån boks maling fer mæ, te æ kjæm i mårrå. det e godt å hoill tå nån. Det e godt å vårrå avhoildt òg! hoill tåta på dæ, di kjæftsmeill! knæpp igjæn! Hoild muinn'! Hoild fred! Ti stijlle! hoinn hain ruggi mæ ta kor stygg du e! Sjå: 'huinn hårrå!' hoinn ta! komm dåkk ut å leik onga! det va rættle bra, eiller hoinnbra som vi kain sei på trøndersk! Side 181 av 657 m adj hs adj hs v hs v hs hs hs bno bno hs v adj v adj Heimbrøggi ol'... hoinndagan (hoinndåggån) hoinner hoinner og eitt e ut hoinnerta'l hoinnfill hoinnfLi hoinngammel hoinnhaka hoinnhus hoinnhus hoinnlærv hoinnskinn hoinnskinn hoinnskjitrus hoinntarm hoinnvænning hokko hokkoskår hol holdrussu hoLLo ut hoLLopaidd hoLLopaidd holsar hundedagene. Den tid sola vandra gjennom stjerne-bildet «Det e fale å bad uinner hoinndagan», sa dæm før atet. I norsk folkeLøven (23. jul - 23. aug.) kalles hundedagene. tradisjon heit det sæ mang plassa at dersom det rægna på første da'n i hoinndåggån, villja rægnveret var i fir vækka. Maten har også lett fer å råtten, sjå 'ferfers' tallet hundre ingen vei tebake, spillet er tapt, det ser ille ut… No return point/no pouint of return som det heite på godt norsk! hundretalls nedlatende ord om hund fli opp, kjefte opp, sterk irettesettelse vess du bli hoinnflidd tå nån, e det alvor veldig gammel, svært gammel, utgammel e du hoinngammal e du itj nån ongsau længer dobbelthaka (hoinnhokko?) hoinnhaka sa vi i Verrabotn om dobbelhaka hundehus urolig husvære nedsettende om hund hundeskinn - til hansker… nedsettende om hund hundebæsj nedsettende ord om mannsperson unødvendig tur, en tur det ikke blir noen ting av hake (typisk trøndersk jamning) hakeskår, kløft i haka. Av skar, kløft, sjå 'skorro' sulten, hungri (ha et tomrom innvendig), matin, svang, sjå sopin' og 'styggsopin' hinne (overhud) innom busta på gris skave ut, hole ut (trebolle) 1. halepadde, rumpetroll, padde, en stor frosk 2. skjellsord på hannkjønn, ein stuppuL stor kraftig person, kraftkar, «vanleg om ein stor, sterk og dyktig kar.» (Thor Erik Jenstad) holt om tvalt hommeL i dommeL hulter til bulter hulter til bulter, i uorden; rotåt, hommel og dommel hommelpong hommelpong skjellsord på hannkjønn humle Heimbrygga ord... sjå 'å gjårrå hoinnveinninga' æ har skjægg fer å skjul dein store hokkoa mi hakeskår e itj det som 'hareskår', som e ein medfødt sjukdom. e du så hol du kuinna itti ei heil kak, sei du! Da e du veL både 'matin', 'sopin' - og tøsst òg da! Mang sei også 'hoLopaidd' med ein L. du e mæ ein bra hollopaidd, og du, 'din salamander!' Bli du kailt fer ein hålsar, e du kanskje dyktig, stor, kraftig og stærsk! Nån sei også at holseran e karra som e voildsåm og brautanes eiller e nån banditta som drekk å fæste, smågangstera… Lik greit det! Vess ailt legg heilt hommel i dommel eiller huilter te builter, da e det rotåt! Side 182 av 657 naf hs hs ana hs ana ana mpl a v adj fpl s m f f s s s s hs adj ay dyr sor m m v s s s sor m s hs m s sor m s v Heimbrøggi ol'... hommer hongri humre, le med lukket munn sulten; hoL, matin,'hynsjin', 'svang' 'sopin', styggsopin' hop hopkjula hopp hopp (hå:pp') hopp bokk hopp i høyet samling, hurv, sammanraska hurv krum i ryggen, sammenkrøket; hopkjyla hoppe, ' merr' hoppe hoppe bukk: barneleik leke, boltre seg i høyet på låven; høyet e no byttja ut med høybailla/ruinnbailla (bonægg/traktorægg) Berre stig på / kom inn hopp åver vess du hi lærvlabba hoppetusse horribel horv over (hørv overI redskap til å komprimere fyllmasse (loppe) horribilis av horror 'redsle'/gj fr fra lat. av horrere 'gyse, bli forskrekket') fæl… Sjå 'det va horribelt' 2. overført ha samleie, få seg eit nummer hossin hosso opphovnet strømper (tykkere og går til knes eller opp på låret) hossobainn hossobåind strømpeband - til å holde opp strømper med strømpeband - til å holde opp strømper med hossolabban hossolæst hossolæsta hossosig sokkelesten, strømpelesten strømpelesten; uten sko på beina ullsokker strømper som siger ned; trækkspællstrømpa, sjå 'kronisk hossosig' hosteanfall trussel krybbe til gris, hest eller ku tang for å sko hesten; hovtang blir ikke gående ugift hostfauk hot hotto hovtong hu bli itj ferrgåen Heimbrygga ord... Ka sett du den og hommre ferr, din hommerbokk! vi e heildig vi, vi som slæpp og gå hongri te sængs! sei dæm på Frosta Itj kjyyL ihop dæ, rætt dæ opp i ryggen! Bjørn Wirkola va skihoppar'n med 20 i stil! Så hoppan bra òg da! ska vi hopp bokk? det e nok vanskelear og kast høybailla/ruinnbailla (eiller 'bonægg' /traktorægg som det òg kailles) på kvarienner - einn høy! ofte brukt uttrøkk på bøgda - før i tida i hvertfaill hs v hs adj sam hs dyr Å bett sokka/hosso/lugga e ein grei hobby. Hosson gjekk heilt oppi skrævet, luggan mett oppå læggen. (Men sportshosson gjekk oppåt knen.) sjå' bett', 'heimstrekkagenser' hossobain mått te fer er å hoild opp strømpan, sjå neafer hossobåind brukes nok itj te dagle længer. Men når karran ska ha på sæ bunad, hi dæm hossobainn. æ like å gå i hossolabban inendørs. hain gjekk bærre i sokk-/strømplæsten/luggan Sjå 'hosso' det værst hossosige e når hossoan heile tida sig ijnni støvlan når du e ut og går. Fer kvinnjfølkan e kanskje 'strømpebokssig' vær? e fekk ei hostfauk og greidd itj snakk på læng ætter på. Du kain itj hot mæ sånt tuill! du la høy'e ått hæstan opi hotton, sjå 'brøddi - brøddja' før i tia brukt dem ei hovtong når dæm skodd hæsta, trur æ! hu bli itj ferrgåen, hu derra! Side 183 av 657 f adj adj v bvl v hs s hs v vku æ har sekkert itj rætt te å sei det, men æ synes du e horribel og det du sei e heilt fer ille, ja reint ut sagt hårreisanes. Ja te å spy tå! Itj så fint språk, akkurat! men før i tia skryttjmainnfølkan tæ at dæm bådå hadd pløyd over eiller hadd horva over nån dama. m m adj hs v hs adj hs adj kp m s kp n s kp n s kp hs mpl m s v kp hs abb vku hs v f m f f s s s s adj Heimbrøggi ol'... hu e i øksen (øks'n) i brunst; løstin; Kua e i 'øksen'/yksen/oksgælin, og gjeita og sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, katta e fyL, hoinnan e løpsk, og vi mænneskan har også vårres ting, vi òg... hu e`ufri sagt om mindre pent kvinnfolk hu saNNa no me'n hu jatta med ham, var enig for å unngå krangel hu skuill ha virri kakka røff, farerikt språk om følk som e ubrukele på aill vis: og motvapåttkaintn når`a hun heller vært livetfor avtungebåndet; ved fødselen, ordknapp, hadde værthubest hu itj skirri ferr var ikketatt skåret va om tungbainnet heiller knapp i replikkan, lite snakkesalig, lite pratsom, ha vanskele fer å snakk.. hu va itj te fångs hu va knaillfin hu va nuskat! hu! / hø! hudflætt hug huggle hugguskott hun var opptatt og ikke ledig på 'kjønnsmarkedet' nydelig jente hu var søt! Pen, fin… skjønner du hudflette, barke trær, overført: kjefte, skjelle (norr hugr) huske på, forekjæm mæ, norr hugsa veldig (mye), forsterkningsord et innfall, en plutselig tanke om noe, å ta seg i noe hugås huilter te builter huindgåL huindhus huinn hårrå! (huinn' hårrå!) huk ti hukgjødd hunngås (fugl), sjå 'gjæser' rotete, ligger om hverandre hundegård; hoinngåL, huinngåL hundehus; hoinnhus, huinnhus kraftutrykk av ubestemmelig slag; 'hoinn å!', 'hoinn fløtti', hoinn straffi'… sjå kraftuttrøkk få tak i (om gris) vera så godt stelt med mat at'n bli tong i sæssen og ikke kjem så opp på bakbeina, … 1. Plagsom, skjælvanes lyd frå dyr: 2. le, flire om mennesker, ein litt plagsom, lite fin latter (men ikke det såmmå som gapskratt) mann med plagsom latter, ei 'hokkerbokk' hake hukker hukker hukkerbukk hukku (hokko) Heimbrygga ord... Når kua e i øks'n da e a klar te å få besøk tå oksen - eiller inseminøren! Når kua e i øks`n har a æggløsning, og må insemineras eiller paras inan ca. 48 tima - og da blir det kælv om 9 måna! Sjå 'i øks'n hu saNNa no me'n og lot som hu va enig også 'hain skuill ha virri kakka mot påttkaintn når`n kom te!» Frøktele uttrøkk, som nånvanskele føle e platt, mentunga ainner ganske presist: Det e mang, f.eks. Nån gonga e det å hoild rætt i muinn'! Men dein som ITJ e skerri fer tongbainnet har vanskele fer å prat, e ordknapp, har itj ordet i sin makt… Det MOTSATTE tå vårrå 'skerri fer tungbåinnet': som e rappkjæfta, kjapp i replikkan… Hu e itj te fångs, fer hu fer ilamme nån ainnan! sjå 'knaill' kattungan e også nuskåt, babya også… sju/sjø/shu hain hudflætta mæ så æ følt mæ som eit nakent tre! Kommå i hug, kommå i haug, huske på. e fekk eit hugguskott (eit plutsele innjfaill) da æ sto in på butikken, det va jo i banken æ skuill gått fer å få orden på finansan… huinnan vårres e ut i huindgåL'n heil vintjer'n Hørdd kraftuttrøkket tå ein Snåsning som sa at det va det nærmeste hain hi hørdd at faren sin kuinn kommå bainnskap! kain du huk tak i hain Peder vess du sjer'n? … men sett på huk og må matast som en unge. Sjå også 'på huk' dyr adj hs hs hs adj v v hs adj hs hs hs v adj adj v v s s hs hs m hs n s orn hs abb abb f s adv s s m n bno hs v hs adj perleugla sett i treet å hukkre, men æ hukkra og lo æ hukkra og lo - så æ resta. hs v hs v Hukkerbukken e kanskje broren te hekkerflira? hukku heiter sjølvsagt 'hokko' på inernamdalsk sor ana Side 184 av 657 m f s s Heimbrøggi ol'... hukkukul hukkukuln hukkuondt hul ut huli hulijnar hulluvér humin hummul hummurspøte humår (hu-mår) hur ætti hura hurlumhei hursk sæ heim hursp hursp sammen hurtigpessarsko hurv hurv hurv sammen hurvi hurvi påkledd hurvkak Heimbrygga ord... Av ankel; (norr ǫkla n, ǫkli m) parti mellom foten og smalleggen, ankelkul/ankelknoke (malleol), plassert på yttersia av fotablae attmed ankeln. Sjå 'hysjilom'. Sjå 'hikjilan' , 'akkelkul' og 'åkkeLkuLijn'. Også 'økkelkulin' dæm beinåte utsprenga som fijnnes hænholdsvis på ijnnsia (medialt) og på yttersia (lateralt) tå ankel'n. Mang sei veL kunst 'hæl'n /'her'n'. Hokkokul'n sa følk oppi Sparbu'n. (På Hedemarsken sei dem 'åkkelkuln.) ankelkulen Det å hå vondt i fotleddene, ved hukkukulen hule ut (ein trestamme, rirkul…), også 'håLLå ut' ille/verre kaldere styggvær urven, urvin, dårlig, sliten, uopplagt, uggen, Inntr.: 1): som ser sjuk ut 2) bleik 3) slapp 4) i ulage 5)(også) sturen, nedferr (K. Ertsås) Nynorsk: hume drag for to hester. (tverrtre med 2 par skjæker) knehasene på bakføttene på eit dyr, sjå 'hittjil' hunnmår jage bort jaget trol av dial hurle 'virvle' og II hei) oppstyr, ståhei, balauba, lurveleven. Ordet e kanskje itj så vældig trøndersk, men arti læl! ) komme seg hjem i ein fart hurpe, sur, bister (ofte sjusket, stygg) kvinne; ei gammel og støgg hursp hurpe sammen, hursp-sammen, snurpe, trekke sammen sy, tråkle noe sammen sko, sjå 'pesskjøLka' eiller bare 'pessko' 1. flokk, hop, 'bøLing' (mest om dyr) 2. skjennepreken,kjeft, fikk gjennomgå verbalt, skjenn, refsende, straffende ord samle sammen ufin, se sliten ut, dårlig, elendig (også om vær) dårlig kleddd, stygt kledd, uordntlig kledd hverdagskaffebrød, skoffkak, mellommatkake; Sjå ovaferr. Det å hå ondt ti fotledda, neme hukkukulen (ankelkulen) Sjå 'rilkul' det sjer ut som det bli hulluvér ikveill. «Æ e urvin og slapp og klar, uopplagt, ja humin i kroppa i dag.» Fleir sei humin om både urvin ti kråppa, og når dæm går å tænke på nå som gneg. På Oppdal sei dæm vesst 'hummurspøte' om knehasan på dyr. æ fanga ein humår på 200 gr i mårres. Stoilt? Ja! jåggå bort; hur dæ heim, din gutvott! æ fekk hura dæm bort (dyra/ungan…), sjå 'hut dæ heim!' Men baluba og lurvleven kain vi nok lag, vi også! Filmen «Fjolls til fjells» med Leif Juster finnes på førstesiden på www.juster.no sjå te å hursk dæ heim! hurspan e oft litte hurspåt, sur, bister og sjuskåt kleiddj. 'Snipåt' e dæm vel også. tråkkel i hop, sy sammen nå, f. æks. strømpa - på ein litte fort, slørvåt (sjuskåt) måt'. Sjå 'hursp' hurtigpessarsko'n e grei å smætt på så når du må spring fort ut… som ein hurv med sujltne ulva. heile hurven sku hatt hurv! æ fekk hurv tå lærarn … «Æ fekk my hurv som liten, men som lærar har 'ætj lov te det!» Sjå også 'durv' og 'å få hurv' æ hurva sammen ailt i en dong. hain så sliten og hurvi ut, men så hadd'n jo virri på by'n, òg da. Va de nån som va litt hurvi påkledd, va dæm bofflin i klean. «Æ hurva i hop ei skoffkak te nabokjæringan kom.» (K. Ertsås.) Sj meir uinner æksæmpel Side 185 av 657 ana m s ana mbf adv hs v ay adj adj s naf n adj hs adj trm hs dyr hs hs s s v v v hs n m n hs sor v m hs kp s s v m m s adj hs v hs adj s adj mfd f s Heimbrøggi ol'... hus ‘hus’ e eit vanleg og my brukt ord i Norge: husarbe husere husere husji husarbeid; klesvask, storvask, støvsuging… 1. spøkefult: bo 2. ødelegge, herje, bråke, romstere veldig, svært, umåtelig, særdeles. Forsterkningsord foran adj. Sjå 'kjøli' og 'søye' hustrig, utrivele, veldig kaldt svært morsomt, veldig arti veldig mye, kjøli - husji myttji veldig ondt veldig varmt dårlig vær for kornet (dårlig kornvær) veldig vondt jage bort. jage bort katten: gråspurv, gråsporv,husspurv kaldt i huset huskestue, leven, oppstyr; sjau meget, forsterking av adjektiv huskelapp (for hva du skal kjøpe i butikken, noe du skal gjøre, skal si…) ketose - stoffskiftesykdom hos kyr husmann uten jord, innerst ijnnerst; Sjå 'inderst' husji kaldt husji lælli husji my husji ondt husji varmt husji ver åt kånnji husji vondt husjt huskaill huskaldt huskestu huskji husk'lapp Husandakt, husagitasjon, husar, husarbe, husapotek… Sjå meir uinner æksæmpel. sjå 'husarbe' uinner æksæmpel æ husere hos naboen mens æ pusse opp heim ongan husert forferdele og satt leiligheita på hauet. husji fort, husji kaldt, husji langt, husji lælli, husji mang, husji my, husji ondt, husji stort, husji varmt... det e husji kaldt ut i dag. Ihvertfaill utrivele sommårver. Husji lælli' bruke dæm å sei i Overhalla det heittj det før i tin, vess det vart støggver ferri skolonnja. husnæva husnåva husjt dæ bort, kattlærv! æ husjta ætti katta … På ængelsk heite huskaill'n nå så fint som 'House Sparrow' Æ syns det bruke bli huskaldt like før snø'n kjæm. får mora mi rede på henne bli det lurven, ja da bli det huskestu da! Sjå 'husji' æ glømme oft tå husk'lappen når å går i butikken. Men med å ha skrivvi det ned, kain æ ihværtfaill erindjer nå tå det æ skreiv opp! Blir for lite glukose i blodet. Opptrer mest i forb. med kælving. ein husmainn uten jord - og uten arbeidsplikta vart kailt ferr 'inderst' i tilear folketællinga. Sjå 'kommå på lægd' bråk, leven, skriking, råling, kanskje også sutring, kLåggåing nu må dåkk ti stillj med dein husmoti dåkkers! Det e nu nå besætt te husmot på dokk, unga! Ha dokk ut, skrikarunga! husmose, som vart brukt til tetting når ein bygd hus, det e dein måssån dæm bruke som tetningsmiddel, og som lægges i brukes som tetningsmiddel ved lafting måssåfaret meillom to tømmerstokka. Sjå 'måddåfar', måssåfar' hushjørnet; sjå 'hyinn' på Inderøya e det mang som sei husnæva. hushjørnet; sjå 'hyinn' bakom husnåva va det my som skjedd… På Inderøya sei mang 'husnæva' huss på huske på, av norr hugsa, av hug, sjå 'det rinns fer mæ' huss på kor du kjæm frå! husse på huske på, erindre, ta i betraktning, sjå 'kåmmå ihaug', 'det rinnsj fer mæ' herje det e greit å huss på kor ein kjæm ifrå. Ein må huss på at hain e bærre ein liten stakkalonge einnu! slut å husser son, onga! husmainn (hos dyr) husmainn uten jord husmot husmåsså husser Heimbrygga ord... Side 186 av 657 abb n s sam hs hs n v v adj hs adj naf hs naf hs naf naf hs hs orn naf hs hs adj adj adj adj adj adj adj v s adj s adj n m f vku m s hs m s sam m s hs n s ay m s abb fbf s abb fbf s hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... hussere husspå hustre hustre (hustri) hustri husvarm hut' hut dæ heim! hutaheiti huttaheiti hutter huttiheita huttuheita huv hveillsmål hvælv hy hybridføggel hyillpaper (hyillpapir) hyinn hyinne på huset hyinntre hyint hyint Heimbrygga ord... ødelegge, herje, bråke tyvan husert og ødela my i leiligheita hs huske, (norr hugsa; av hug) komme i hug, minnes; kåmmå «Du må husspå at du e itj alein hen i verden!» «Æ kain itj kåmmåpå/kjæm itj ihaug/kåmmåpå/komm'på/hus på i haug/kain itj hus på... sist æ brukt værbet 'husspå'. Men at det var sagt, hs det kain æ minnjes'.» huske 'grøsse') skjelve, grøsse av kulde, hutre det e vanle å hustre tå kulda hs uhyggelig, nifst; kjift det va hustri å hør om spøkelsan på kår-lofte hs hustrig, småkaldt, hustri, kjøli, surt, råkaldt (om været). det e kaldt og hustri utom nåva i dag. Nån bruk ordet også istan fer 'nifst', naf 'kjift, 'uhyggele', sjå 'hustre' over nok, tilstrekkelig, strekke til ein som er kjeint med huset og følkan der hs hote, hute, true verbalt, ikke fysisk hain trua med skrik og skrål, eilles gjekk de fredele fer sæ hs av hote, hute, true; ha dæ heim! Pell dæ heim! Pakk dæ pakk dæ vækk! Fol dæ heim, Kårrå dæ i væg! Hut dæ heim! Hut dæ langt av heim! Hut dåkk heim unga, og eta kailgraut! lei, heilt te hutaheiti/ (hutta-heiti), dit «pepper'n gror»? Sjå 'hut dåkk heim!' hs uinner æksæmpel Otahiti, eit sted langt vekke, langt borte Huttaheiti e ei forvanskning av Ota heiti /Otahiti (Tahiti) hutuheita. Sjå ovenfor/'atta vætte' Det må vårrå væstafer sol, og østafer månen nån stass småfryse (huitter/huttjer, huittre/huttjre) ka e det står og huttre så ferr? Jo ferdi æ huttre og frys! Så klart. hs langt av lei, hutaheiti/huttaheiti, dit «pepper'n gror» Huttiheita e vel ein plass langt vækk (langtvækkistan), væstafer sol, og østafer månen nån stass langt av lei, hutaheiti dit «pepper'n gror» Sjå ovenfor lue, godt og varmt vinterhodeplagg Fin huv du har fått, e det 'heimstrekkahuv'? Nån varianta: Hjallishuv, kp Mariushuv, skinnjhuv, strekkahuv, topphuv melkemengde om kvelden hvelve, helle ut hud ana ein kryssning av to forskjellige føggelarta Sjå f.eks. 'rakkelhane' orn skappapir, hyllepapir. Papir som ein la i skap og hyilla før i vart brukt som beskyttelse mot flækka ol., oft rutåt med fine, gilde farga. vku tida Kailles vel hyillpapir i dag. Sjå 'skappapir' uinner æksæmpel hjørne, muligens opr. Fra nordisk: 'lang, flat benkepute' sjå 'husnåv' abb hushjørnet, hyinne; hyNNe prippen dame, helst frøken hentydning, hinte om noe, antyde; hijnt Sjå 'husnåv' og 'hyinn' Kjæm muligens tå at hu vart sjett på som «kaintåt»: med ein stiv, klønåt, udiplomatisk, uharmonisk, lite hænsynsfuill framfærd. Det at et/ei 'hynne', vesstnok frå nordisk, ska bety nå sånt som 'lang, flat benkepute' - e det vel uansjett snakk om eit ferhåpentligvis tebakelagt kvinnesyn! kommå med ein ækkel, lei og provoseranes kommentar. ka e det du står hen å hyinte!? Kain du'tj sei det rætt ut? Side 187 av 657 v v v adj adj adj v adv adv adv v adv adv f s n m s s s n s n s abb n s sor f s hs hs n v s Heimbrøggi ol'... hykkjill hykkjilom hykkjyll hyl som ein stytjin gris også heLsunnu, Sjå 'hukkukul' Morfaren min brukt å sei: æ hi så ondt ti hykkjilom! Sjå 'hukkukul' Hain hyla som ein stykki gris! (sjå meir uinner æksæmpel) ana ana ana hylert hyllji te hyllji ti hyllji tå hyllji tå hylljkak hylljå ankelkul, hykkjilom, håkkåkul, hukkukul (malleol) ankelkulen (malleol) ankelkul, håkkåkul, hukkukul (malleol) hyle, ræmje, skrike som en stukket/stikki gris; gnaill som ein stykki gris. dram, kanskje ofte noe som er så sterkt at du hyler bodd, vært hen holdt i 1. holdt, av; avholdt 2. holdt av, lagt til side potetkake, sjå 'hyLLkak' og 'lomp' del av kornnbann Det e nu godt med ein hylert ein gong i blaindt, og da! kor hu dy hyllji te, veitj?! Æ hi hyllji ti mang brainnslangangam sa brainnmainn det e godt å føl sæ hyllji tå og at det e nån som heill tå dæ! æ har hyllji tå hen boksa te dæ! Akkurat som du ba mæ om! hylljkak med stekt ægg og flæsk. Skikkele kraftkost, det ja! når dæm skar koinnbainn me sigd ble kvart nek skirri i fleir dela eiller hylljå. nyt hs hs hs hs mfd m f s v vp adj vp s lb n s hyLLkak potetkake, sjå 'lomp' mfd f adj hynsjin hypp på sulten; matin, hongri, sopin, løstin, styggsopin kåt på, lysten på, sjå 'hækte på' hyillkaka ligne litte på potetkaka, men e litte tjokkar. Ska vårrå goder med nøkkelost på! æ e snavlin i dag og e hynsjin på nå godt/æ løste på nå godt «Det e ber å vårrå hypp på kvinnjfølk einn vårrå hækta på potet, mene nu æ!»«Det e bra å vårrå hækta på potet, óg! Særle nu når poteta ska opp og æ itj har tid te å vårrå hypp på kvinnjfølk!», svardd potetbonin hyr hyr hyr 1. låne,leie, (lty hure) 2.nok, tilstrekkelig, strekke til 3. hyre; lønn til sjøfolk hyr itj hyr på sjø'n hyre hyre itj hyrmål hyrst med dæ! hyrten og styrten hys (hyys/hy:s) hys (hyys/hy:s) hys (hyys/hy:s) hys (hyys/hy:s) hysbaill (hy:sbaill) hysjil blir for lite hyre på sjøen; nok, tilstrekkelig, strekke til blir for lite kraftig måltid hysj! Ti stille! Hold kjeft! (imperativ) i full fart, hesblesende 1. huse noen, gi losji 2. sutre, klage 3. hyse, torskefisk, kolje, 4. ufordragelig, sutrende og klagende kvinne ufordagelig, sutrende og klagende mannsperson området bak på hel'n og opp te næste leddet Heimbrygga ord... kain du hyr med ein tusenlapp te i mårrå? det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk! det e oft at hyra te sjøfolka itj hyre. Men da får dæm veL ut å ta sæ hyr igjæn, da! det hyr itj! æ vijl ha meir pæng… æ fekk hyr på sjø'n da æ va 15, så vi vart vaksin før … det hyre ferr mæ! hyre det aillder ferr dæ? sjå 'måltid' Kanskje også 'hyrstj med dæ!» Sjå 'kyrstj med dæ!' hain kom i hyrten og styrten vi hyyse tri studeinta fer ti'a du sett nu hen å hyse (hyyse)! Melanogrammus aeglefinus ei hyys e ei beskrivels på ei uferdragele ei. Sjå 'jørmhys' ein hyysbaill e ein uferdragele mainnsfigur - slækt med 'baillhysa'? Side 188 av 657 m m m hs s s s v hs v hs v hs v s ay f ay f mfd hs n hs hs f sor sor ana m f m m s v v s adv v adv s s v s s adj Heimbrøggi ol'... hysåt (hy:såt) hytj hyttjelan hæDDer hæDDertaug hæft hæft hæft bort hæftas med hæftig (hæfftig) hæftig (hæfftig) hæftjarn hæftplaster hæftplåster hægd hægd ifrå låkkji hægd sæ hæger hægg hægger hæggergryn hæggri hægri hækkel hækkel fesk hækkelutstyr hækt hækta hækta på Heimbrygga ord... ufordragelig, ekkel klepp; stang, klubbe med krok for å huke fisk med ankelkul på kyr, sjå 'hikjilan', 'hukkukul' raipkrok, (hæDDer= gammelnorsk hegl=reipkrok), sjå 'slønntåggjå' hefte, notehefte, sanghefte forsinke, hefte bort forsinke, hefte bort, få ting utsatt heftes med, forsinkes med eller av 1. (eg. norr heipt 'fiendskap') heftig, hardt, intens, voldsom; ein hæftig storm 2.voldsomt, oppfarende, hissig, heftig lynne, heftig sinne narreting, for å få noen til å låne... plaster uten sårpute plaster uten sårpute spare, holde igjen, økonomisere, har nok med ordet 'hage' å gjøre spare fra starten, holde igjen, økonomisere, holde måten: vise måtehold styre seg, være måteholden hegre (fuggel) hegg havre havregryn havre hegre (fuggel) hekle, hekling, , Av tysk 'haken'). Sjå 'ut å hækkel…' hekle fisk med en fiskehekle hekleutstyr, utstyr for hekling hempe på jakke . så vidt hektet, helt avhengig av noe (rus, spill) helt avhengig av noe, (rus, spill, musikk, reiser), herioin, alkohol, nikotin. sjå 'hypp på' og ovafor E du hysåt, så e du passele uferdragele, sutråt og klaganes hytj og klæpp e det såmmå og brukes te å huk fesk med. Hyttjelan sei vi om håkkelkulan åt kyrn. (Sør-Trøndelag…?) vart brukt i høyonna hæDDertaug og slønntåggå e det såmmå, æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te åge du må itj hæft bort dæ son! Kom med ein gång! ka e det du hæfte bort tida med? Jo, da va hus Kari som trøngt hjølp, så det va hu som hæfta mæ bort, ja at æ vart borthæfta. det gjekk hæftig ferr sæ på fæsten i går: Det vart ein hæftig diskusjon sjøl om detegentle va itjnå å vårrå uenig om. æ har eit hæftig lynne/hæftig sinne! Ja, æ bli lett oppfaranes og hissig, sjå 'hissigpropp' sjå 'filolje, hs adj fjf m ana mbf s s vku f n v hs adj hs v hs hs adj v du må hægd på/med maten. Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før ein må)! Dvs. at du må styr dæ og spar heilt ifrå start av - vis måtehoilld! Må veL hægd sæ ei stuinn før æ drar på Sydentur. hs v hs s orn m hæggen e hardt angripi tå lus i år. hæggri', sei dæm i Namdalen. lb orn m m æ elskeå hækkel sijll. Sjå 'ut å hækkel sijll' fjb vku n det e ber å vårrå hækta på ord einn Bingo! Det e ber å vårrå hypp på kvinnjfølk einn vårrå hækta på potet, mene nu æ! Side 189 av 657 s s v v s hs v adj hs v Heimbrøggi ol'... hækte hækten hækting hæL hæL hæL (hæl itj meir) hæL fir hæL sæ hæLd hekte; arrestere, fakke, fange så vidt det går å felle noen med beina. fotbailluttrøkk; takling: halv (og hæl på sko…) orke, makte, utstå orke (orker ikke mer) halv fire, halv 4 går på kulde, smerte: at du utstår, greier orker ein faktisk [fysisk] situasjon: fest med mye liv; full fæst; hælan i taket og teinner'n i tapeten om? hæld nesten hæLd om hæLd hælda hældd busji hæLder hælgamess hælgarangeL nesten, halvparten, fifty/fifty halvt litt skummelt halvparten forbaska litt mer en bare helgefyll; helgerangel, sjå 'rangel' hælgjødd hælkløpping hælkyting hælledussenålæl å være nær, nærme seg ein som verske pussi unggut, framvekstring ååå sååå fiiiin ein unge (typisk bestemor- og bæstefaruttrøkk!) glipp/åpning/unøyaktigheit; «malingsglipper», glipper når du sprøyter åker/boner gulv (og selvsagt 1. mai,17. mai, himmelfartsdagen, 1. og 2. juledag..,) hælan i taket hællidag hælli-daga hælm humoristk variant; helligdager, «helli-glasset-dager», dager det drikkes mer enn vanlig: 1. og 17. mai, 1. og 2. juledag etc. halm, (norr. halmr) hælmbolster hælmbossoa hælmbånster madrass av halm halm-madsrass. Sjå 'bosso' halmmadrass Heimbrygga ord... det e bær å vårrå hækta på kvinnjfølk einn å bli hækta tå pursken hs Sjå, hain hækta'n! farle takling! ut me'n! si æ hæl itj meir tå dæ! Sjå' æ heLe itj' Sjå 'æ haLe itj' klokka e hæl fir -i sta va a tri kvart på fir ska'n hæl sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hæl sæ uti vatnet i hen kulda? Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj' og 'hel sæ ut' «På fæsten i går kveill vart det hælan i tak, ska æ sei! v s m v v v hs hs tpe hs v hs adj adj æ synes det e hældd busji når det e heilt stupmørt ut. det va hæLder så mag (hælvparten) s vess du drekk frå fredags ættermeddag te langt utpå søndagskveild'n kain ein godt kaill det fer hælgarangel! hs m s hælledussenålæl så søt og fin du e! Har du sjett nå nuskåt! det bli 'hællidaga' når ein male og det bli glæppa kor det ikke hi vørti mala og det bli gjennomskinn tå fargen poinni. Også ein unøyaktig-heit når du hi sådd/sprøyta åker/bona gølv... Sjå meir uinner æks. hællidaga e veL lik my drekkerdaga, hell-i-glaset-daga, daga i romjula, påska..: «Hell i, hell i Olav! Drekk dett krus te bunnjs!» hs ay adj m s tpe mpl hælm e visna eiller tørska strå tå koinn korn, erteplainta og enggras ætti at kjernan eiller frøet e trøska ut. Sjå 'hælmpipån' tpl m s primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm møi møi møi n m n s s s Side 190 av 657 Heimbrøggi ol'... hælmpipån hælning hælning (hæLning) hæls ( hæls på) hælsbråttes hælsj hælsjkeik hælslaus hæLsLette hæLsLitti hælsol hælsondt hælsvondt hæltim hæltåle hælv hæLv kopp, væl! hælvainna hælvblainna hælvfale hæLvfjærrømming hæLvfuill kopp hæLvgjeilla hælvgjort hælvgåLåt hælvkjyting hælvkveda hælvmoa hælvner hæLvoLi hælvoLis Heimbrygga ord... hamlpiper', halmstrå ein hælning - ein halvpart, halvparten av noe hane hilse ed. helvetes, helsikes o.l. hals stiv i halsen, vondt i halsen helseløs slitt på hælen (om sko og sokker, strømper) slitt på hælen (om sko og sokker, strømper) legge under nye skosåler vondt i halsen vondt i halsen halvtime noenlunde bra halv litt over en halv kopp (kaffe, te…), takk! halvannen, en og en halv :1 ,5, ein og ein hælv, hærddainna (hærddaNNa) halvblanna, norr halfblandinn, fifty-fifty, 50-50, halvt om halvt; hælvt om hælvt halvfarlig, litt farefullt, usikkert Hælmpipan e det som står igjænn på åkern når de e høsta tpl Oppi Stod og fleir plassa sa dæm 'hælning' fer hane dyr æ plaggdes my mæ hæljen. æ har fått ein så ijnnderle hælskjeik. æ ramla og slo mæ næsten heilt hælslaus. sko, strømpa og såkka som e slitti på hæl'n/helan; 'hæLsLitti' sko, strømpa og såkka som e slitt på hæl'n/helan; 'hæLsLette' ana hs nbf m m m s s s s adj adj adj kp v kp s det e bærre ein hæltim igjen te toget går tpe adj adj Æ har ein hælv kopp heim der det står «Du sa en halv kopp!» på. ein hæL(v) kopp, væL, e veL næsten trikvart fuill «Hælvainna kilo torsk, takk! Og så vilj æ ha halvainn marsk kaffe!» vess du blainne eit eiller ainna i størrelsesorden fæmti-fæmti e det hælblainna. dæm kjøre sæ fort i svingen hen at æ synes det hælvfale å gå der. halvfull kopp: Sjå 'hæLvfuill' uinner æksæmpel og 'slå i litte' optimisten sei hæLvfuill kopp, mens pessimisten sei hæLvtom! Det såmmå e e når det gjeld glas også. HæLvfuillt og hæLvtomt ølglas! hanndyr som er halvt gjelda: halvgjort, ikke ferdiggjort, ikke fullført arbeide (kanskje fra 'galen') merkelig, uvanlig, smårar, småsprø, småpussig, sjå 'gåLåt', 'itj heilt i vater' unggutt halvkvedet vise; noe som ikke sies rett ut, gå ruindt grøten. halvmoden halvnære halvveis, delvis (litt farli) halvveis som har berre en testikkel. det e bærre hælvgjort arbe vess du'tj ryidde opp ætti dæ! Itj heilt tulljåt, men ganske nert. E du 'hælvgålåt' e du itj heilt A4, litte «smågal» - og om nån som e (litte ækstra) morsom! sjå 'gåLåt' Når ein går ruindt grauten og itj søng ut, itj sei tinga rætt fram/rætt ut - itj sei som det e... tomatan e bærre hælvmoa einnu m m adj hs hs sor adj m adj adj vku adj adj hs hs adj hs adj s Side 191 av 657 Heimbrøggi ol'... hæLvpansera hælvparten halvpansere, langdistansekøyter sjå 'krokskøyta', 'krøllskeisa', 'snabelskøya' halvparten, det halve (hævparten så langt, så mang, så my) æ skjønne itj hælvparten tå det du sei. Snakk klarar, din tåkfyrste! hælvsletti hæLvsvænsk halvslitt «halvsvensk», «grensespråk». På greinsa meillom Trøndelag og Sverje e det mang som har ein del svænske ord i vokabularet. halsvsåle sko bløff/halvt på alvor halvveis tomt (om kaffekopp, glass…) hælvsåL hælvt på skrømt hæLvtom hælvtulling hælvtør hælvtørt hælvvakjin hælvveis hælvveis jamna hæLvvolis hæmmis hæmp hæmp tusljing hæmsel hæn hæng hæng itj med hæng med gjeipen hæng med jeipen hæng med leppa hæng på sjeiven Heimbrygga ord... halvtomsåt person halvtørr halvtørt halvvåken halvveis, halvt, delvis, bortimot, næsten, hælvvolis «halvveis» trøndersk jamning halvveis, halvt, delvis, på halvveien; hæLvolis (adj og adv. avh. Avbruken) idiot hempe, lita løkke/stropp på klær, håndklær o l plukke tyttebær (typper/tyting/) noe som hemmer hvor henge, henger, hang, har hengt jeg forstår ikke, mistet oversikten, vise åpent gap [munn,] henge med haka, surmule, også furte, gråte. Sjå 'å jeipe' henge med haka; være trist, nedstemt, molefonken, sidleppa, være i dårlig humør: furten, når du har solgt smør og ikke fått betaling… vere sur el. fornærma; vere lei seg, motlaus henger på skakke, ikke i 90 grader, henger forkjært, skakt, skeift; (norr. skeifr) kp mpl adj v Oppover i daLa og Vera finnjes det sekkert mang oL som e litte 'hælvsvænsk'. Va my meir før, da veresbyggen vandra my millom Esingen og Vera. kain du hælvsål skon? Sjå meir uinner æksæmpel spr n ay s v adj e du optimist så e koppen hælvfuill, e du pessimist e koppen hælv-tom... Det e likæns som me ferkjølels. Tek du medisin så e det over på 14 daga, tek du itjnå så e det over på 2 vækka. adj adj vin' e hælvtør vin' e hælvtør, brødet e hælvtørt og æ e tøsst! kassia, nassia, tantea, sjå meir uinner æksæmpel det va sånn hælvveis, hælvt, delvis, på hælvvei'n, hælvolis, sånn passe bra, heiller itj nå særle meir! Synes kanskje 'hæmmis' e i overkaint støgt ord fer ein idiot. Kanskkje det e hain som sei det, som e hæmma i språket? koffer kain du aillder hæng opp håinnduken i hæmpa? Sjå 'i stropp' no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker) hæng, hong, hi hyngji hæng itj med i svengan, itj ailldeles med. vess du gjekk og gjeipa va det støgt - og du kuinn få orntle hurv tå voksinan, men det e itj nå fint å hæng med gjeipen heiller! hæng du med jeipen e det hakket før du hæng så my med haka at du e PÅ jeipen: på gråten, på kanten til å begynnj å gråt'/rål'. Det e lov å hæng med jeipen når du ha sælt smør og itj fått betaling! det e itj'nå å hæng med leppa ferr, di sidlepp! Juletrelysa hæng på sju sjeiven, men dæm lyse nu. Ein kain også sei at det og det 'hæng på hælv tolv'. Side 192 av 657 adj adv adj spr adj sor m s møi bfg f hs v v adv v v v hs v hs v hs s hs adj Heimbrøggi ol'... hæng på stas hæng ti hængaksla hænganes hængbjørsk hængbratt hængfalin hænghau hængin i skuldran hængkollo (-koLLo) hængskavvel hænn hæns hæppin på nå' hæppin på nå godt hærd busji hærd å tvært hærda orin hæren fløtte! hærj (e) hærj med hærja hærk hærkj (herkje) hærkje i hæsj´n hærmetikkbåks hærmetikkbåksåpnar hærmkråk hærmætti hærmættikråk hærmætægn Heimbrygga ord... henge til stas, henge til pynt. Henge til pynt. Men dersom du hæng 'bærre te stas', e de kanskje mæst bærre te pyint og har ingan egentle funksjon? drive hardt med hengende skuldre hengende (pres part) hengebjørsk, tre av slekten Betula. Sjå 'bjørsk' så bratt at fjellet heller utover lei seg, slukøra, trist, ein som henger med hodet ; neffer, deppa hengehode med slappe skuldre, hengslete sidleppa, at du trykker underkjeven nedover skavl som dannes på lésiden av en fjelltopp og … hvor hands. fotbailluttrøkk: lysten på et eller annet - også sex lyst på noe godt, sjå 'å vårrå hauga på' litt skummelt halvgjort/eller fort å gæli dårlig form, svimmel, ør, urvin; dagen-der-på-form kraftuttrykk; nå er det nok! Nå for det holde! ødelegge, rasere, plyndre fienden. av hær; fare fram som ein hær. leke hardt med, bråke, lage leven merka av eit hardt liv; alkohol, narkotika… vanske, noe dårlig: hekte borti, hindre; skrape, trykke: kjolen e for liten i armkroken; for trang: krible; det kribler i halsen: (hæske i hæsjen) hermetikkboks hermetikkboksåpner person som liker å herme/ape etter herme etter/ape etter av, etterligne, (norr herma) hermekråke, etteraper hermetegn, anførselstegn (ved referat, sitat) - Æ kain vel ijt hæng hen bærre te pyint, æ e jo tross ailt staskar'n din! Og nu e du jammen med vakker og fin! Snart så e du bærre min! - tænkt brudgommen...! ein må heng ti hardt vesst ein ska ha sjans på å bli båst på nå' hs n adj v s hs hængbjørska står så fint te navnet tpl v f adj Koffer følk e hængfalin e vel vanskel å sei. Kain jo fått ein skummel sjukdom. Men e du hængalin, da e du neffer, lei dæ, slukøra, trist, hæng litte med hauet. Sjå 'humin' og 'slukøra' hs adj sor n overført: hakeslæpp; hænglepp, nerleppa, 'pelikanhæsj' … som lett utløser snøskred når den løsner hs naf f hain hænsa med vilje! «Æ e hæppin på dæ!» «Æ e hæppin på nå godt. Får vel gå mæ ein tur ned te kiosken! æ synes det e hærd busji når det e heilt stupmørt ut. hs hs adj adj adj sjå 'orin' Hæren fløtte! Fer eit ver vi hi! det e mang hæra som rasere, hærje og plyjndre sivilbefølkninga. Sjå 'hærsj med' ongan hærja (med leikan) og husert fælt oppå låfte. narkomanan verske oft litte hærja i ansektet. ferr nå hærk! Sjå 'hærsk' kjolen hærkje i armstaupom, sjå 'herkje' hs hs adj adj det hæske i hæsjen. Sjå 'kriklje' æ har nån hærmetikkbåksa som har ligge sia … har du ein hærmetikkboksåpnar æ kain bruk? hærmkråka e som hærmættikråka, dein ape ætti. slut å hærmætti mæ, hærmættikråk! hærmættikråkan ska du itj ta så alvorle sætt 'gåsauga' eiller typografiske («») hærmetægn ruindt sitat. hs Side 193 av 657 adj adj s adj v v adj vku sor hs sor hs m f f n s v v s s Heimbrøggi ol'... hærs «Hær'n hærse, bønder'n hæsje (hesje), og my e nå hærsens hærsk.» hærs med hærsens hærsj hærsk (hærskt) hærske herse med, kommandere, husere, bruke seg: Det e itj nå fint hærs med følk! herse med, kommandere, husere, bruke seg hersens, brukt for å uttrykke forakt, irritasjon: herse (også hersj) - til å henge høy på ('hæsj') med besk smak, noe dritt, sjå 'hærk' herske, bestemme over, rå over hært om hært hærta tå hurt hærvtre halvt om halvt, fifty/fifty, på femti-femti-basis halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis stygg kvinne, fruentimmer hæsblæsanes hæsj (hæ:sj) hæsj (hæ:sj) andpusten; overf: hektisk, oppjaget hals, hæsj - hæsjen - hæsjan hesje høy, henge opp høy til tørking; 'hærsj' hæsj (hææsj') hesje, rekke av staurer med ståltråd mellom til å tørke/henge høy el. korn på, også til fisk halsbrann halsgrop sette opp hesjer, arbeide med hesjer stiv i halsen, vondt i halsen hestestaur halsbrann hespe, trådbundt hespetre, garnvinde stygg kvinne, fruentimmer halvsåling av sko hest som har fått gnagsår av selen ikke så verst, ikke så galt/gæli, nesten helt rett på fæmti-fæmti-basis. (Hærtta tå hørtt) Sjå uinner æksæmpel Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel Du hærve opp hærvijlla på hærvtre'e. Garnhæspa på hæsptre'e. 'hærvtreet' e så støgg at hu sjer ut som hu e hørva over/pløya over. hain kom hæsblæsanes in døra når du vakne me dressn på hi du kanskji hæsj-kjeik. det va vanle å hæsj før i tida. Bønder'n/bonan nu ferr tida bruke moderne ruinnbailla/ruindbailla (traktorskit/traktorægg) i stan. det e itj så mang hæsja å sjå længer, fer idag har vi (grønne og kvite) traktorbailla med høy melk og sjokolade e bra mot hæsjbrainn æ fekk nå' i hæsjgropa. når vi hæsja hang vi opp gras te tørsking. Sjå 'hæsjing' uinner æks. æ har fått ein så ijnnderle hæskjeik. hesjstaurin står på låven nu og veinte på ber tia. hæsjbrainn hæsjgrop hæsjing hæsjkjeik hæsjstaur hæskjbrånnå hæsp hæsptre hæsptre hæssjoL hæsten e brytti hæstgæLi hæstgæLinn hæsthaindel hæsthaindlarpong Heimbrygga ord... brunstig merr eg. handel med hester; forhandlinger,kjøpslåing om prinsipper vedr. lønn, pris, tariff… Sjå 'akkeder' hesthandlerpung; bærre spør'n Ivar Medaas! Dein va my stør einn eit kamfor; nærmest som ei pængvæsk. Sjå 'hæsthaindel' koffer må du aiilti hærsj og kommander følk!? Dein hærsens nabo'n bråke heile natta, ailler fred å få! det vli stadig færre og færre hærsja (hæsja') og sjå på bøgda. det smake hærskt slut å hærsk med mæ son, slavedrivar! du e støgg som eit hæsptre! Sjå 'hærvtre' vi fór te skomaker`n fer å få hæssjoL sko'n! Sjå uinner æksæmpel pga for stor belastning itj så hæstgæli og heiller itj så reingæLi. Det va nu'tj så hæstgæli, heiller! (Det va ganske bra.) sjå 'kua e i øksen' , sjå 'brunstig' Dein som gjær ein hæsthaindel trøng itj å ha reint mjøl i påssån! Politikeran trøng itj hæst fer å ri på prinsippa, heiller! det e plass te meir einn prinsippa, ferhaindlingsresultat og politiske hæsthaindla i hæsthaindlarpongan! Der kjæm gampen, sei æ! Side 194 av 657 hs lb v f sam mvl mvl adj adv s v adv adv s sor n adj hs ana m s lb s lb f s hs ana lb hs m f s v adj s hs vku vku sor ay lb m f n n s s s v adj adj hs s hs m s vku m s Heimbrøggi ol'... hæstkuk hæstkuk hæstkukgreinsa høgar høgdehopp grahingstan har hæstkuken i orden, Vær da med jælkan! Du kain vesst sei 'din hæstkuk!' te ein politi i Nord-Norge ustraffa! Hæstkukgreinsa går vel langt, langt nord fer Helltunnel'n, ja, æ trur vi nærme ås Nordlaind, æ! Du e kanskje frå Nord-Norge vess du sei «Mærrahælvete stanga hugguhælvete innj i grinnjhælvete'!? 1. hestekur, sterk medisin eg. kur for syk hest, voldsom og Hæstkur e ein stærsk medesin som ska versk… Så kain du gji mæ ein real hardhendt kur mot sjukdom hæstkur mot influænsa? 3. overført: hæstkur mot skakkjørt økonomi kanskje liten vits å bruk meir markedsliberalistisk politikk som medisin mot probleman som markedsliberialsmen har førdd ås in i? hestemøkk, hesteruke hestemøkk, hesteruke kjetting for å binde fast hesten ( i venstre framfot) heste-tegl hår og støv fra hest. erge opp voksne og få de til å løpe etter seg sedvane pga lang tids virkning, bruk. tilstand: jorda e i hævd løfte opp, dra på seg, trekke på seg, slenge på seg (f.eks. Æ høfsa på mæ klean og strauk på dør. Slut å høfs son (rykk, kast) med buksa, klerne) overkroppen. Utpå kveild'n kuinn kvinnjfølkan finnj-på å gå bakom nåva og slæpp strålen frittj. Ættipå "hufsa"dæm sæ med nån knebøy, og så va det nattata... persom som e; sjølskrytandes, bæst i klassen, blæråt, «To tom høger einn ei pork, sa vi om dæm som va høg på pæra.» (P. O. overlegen, karåt, kjæpphøg, brautanes, ein som eig heile Molberg). Sjå 'karavoLin' og 'karavoLinskjit' joLa; ei skjitvektig type.. høyere (komp. av høy) Det e høgar bygninga i storbyan einn på bøgda. høydehopp det e ingen som spø kor breidtt du hi hoppa, bærre kor høgt eiller langt. høger høyere (komp. av høy) det e mang som har høger tanka om sæ sjøl, einn det vi ainner meine e godt. høger høgerehank høgersko høyre ( i retning høyre) høyrehanke på kopper, sjå 'venstrehank' høyresko og venstresko: Steinar Larsen, Familiens faktabok, Hubro forlag, 1998 : villj du gå te høger, går æ te 'vengster' vi har kaffekoppa med høgerehank fer høgerheindte Heilt fram te metta tå 18-talet va det ingen ferskjæl på høgre- og vengstersko. Skoa te bægge fotan va lik rætt, og det spællt ingen roll' kolles sko main brukt på kolles fot. (sjå 'vengstersko') det e høgganes kaldt i dag. det e høggsekkert! Ja det e æ huinner prosænt sekker på! Vedhøggeran bør vårrå høggsekker… på høggstabben kløyve æ ved med øks hæstkur hæstkur hæstsjitrus hæstskjit hæsttjør hæsttæggel hæståk hævar hævd høfs (høfs på sæ) høg på pæra høgganes høggsekkert høggstabbi Heimbrygga ord... 1. hingstens kjønnsorgan 2. skjellsord om person, mannfolk da helst! grensa for hvor dæm sei 'hæstkuk' - og bannes mye, kanskje i meste laget. forsterkende ord: svært hundre prosent sikkert, sikker på hånden; bomsekker, skråsekker, breinnsekkkert hoggestabbe Side 195 av 657 dyr sor m m s s spr n s hs m s sam m s dyr dyr vku f f n s s hs v v hs v hs adj adj si n s vku m s s kp m s s hs vku adj m s Heimbrøggi ol'... høggstabbi høggti høgheLasko overført: den som får skylda ta tak i høyhelte sko («triumfsko») høgmeilt høgt ned høkkert snakker høyt, med høy stemme langt ned en annerledes kar, også brukt om handelsmann som driver med småhandel høytid, selskap (bryllup, mm) høyt hull, i frå små høl te store høøøøøl i veien… ønske seg et hull i bakken, overtført; komme seg, ønske seg unna en situasjon som en misliker veldig. høkkti høkt høl (høL) høl i bakken høL i buksa høL i haue høL i kjøkengølvet! hull i buksa høl i hue, vanvittig, bort i natta, heilt vijllt, sprøtt... dyr i drift; ailt som kjøpes in bli bort i stort høl… høLbænkarn hølfis høLin hølje ned navn på narreting … skeibladkake (Byneset) inhul veldig mye regn; det hølje ned i bøttervis, styrtrægn hølji høljrægn høLk/hølka høLkfør høLvant høLøgd/høLøygd høLåt høn høn hønhau hønnætting hønrauv hønsleps en digar kar veldig mye regn; det hølje ned i bøttervis holke, isføre, glatta, glattisen. Sjå 'hålt' isføre, holke, isføre, glatta, glattisen erfaren erotiker, treffsikker øynene sitter langt inne i hode hullete (om klær, vei…) høne kvinnelig kjønnsorgan. han ville ha samleie: hønsehode, skjellsord om ei dum/toskete kvinne fin masket netting nedsettende om en person damebind Heimbrygga ord... æ føle mæ som ein høggstabbe, aill klage og hakke! Det finnjes fiiine, delikate, lekre høghelasko som heite «Ivanaka Trump». Så på sånndre sko kain daman gå å vis sæ fram og triumfér! æ e aillder høgmeilt, æ e førstetenor og har ein stæmme som ber! e det høgt ned, e det nok høgt opp også råner sir m v s kp m adj hs sor adv s m s adj det e høkt uinnder taket i kjerska - ferr tida! Vess du skjæmmes over nå (- nå du har gjort og aillder i værden vilj snakk om/bli minnja på), ønske du dæ eit høL i bakken!! «Æ ønska mæ mæst bærre eit høl i kjerskgølvet æ!» - sa hu nygifte som itj villja gift sæ. Ungdommen kjøpe klea med høl i i dag, Kvalmt! det e dumt, heilt høl i hauet! heilt sykt! Å ha høL i kjøkengøLvet betyr å ha ei kjerring som sløse bort pengan! Sjå 'høl i bakken' som godtruende ble bedt om å låne/hente i nabolaget Sjå 'sjeiblakak (skeibLakak)' det hølje ned så my i dag at ein sku tru at hain oppi der sto og pessa eiller gjol nar tå ås! hain e ein hølji tå ein kar pass dæ så du itj dætt på hølka! Sjå 'oinnhållt' Det e bærre hølkfør ferr tida. vɛgan e hølåt fer tia, med svære dɛlpa høna/hønan. E sku gjern hatt med ei høn, æ hainn vijlla ha sæ høn n s hs n s hs hs n s adj m f s s s spr vku mfd naf sor naf naf naf hs naf dyr ana sor æ bruke hønnætting te kaninburet. sor kp Side 196 av 657 v m n f n f f f m f n s s s adj adj adj s s s s s s Heimbrøggi ol'... hønslæpp hønå hør ætt hør ætti hør åt hørd tiin tå di egg: høner høre etter høre etter spørre; hørt nyss om det, hørt rykter om det, hørt noe til det karbis med hønslæpp e godt: karbonade med speilegg. Nån hønå lægg ægg, men d e nå'n som bærre kakLe. Leirfall no må du hør ætt! koffer kain du aillder hør ætti? æ ska hør åt hu… høre krakkspjøten borti lia hørp hørsp høst høstberku høtt ætti/høtt ætte høv (hø:v) høv som heint når du hører svartspetten borti lia (krakspjøten) «I Mosvitjen så sei vi at når du hørre krakkspjøten (svartspetten) borti liin så bli det regn.» (B. I Bakkhaug) høve høvele høve) i tilfelle sånne passelig/passele; passe (straff) høvvel høvvel over høvel få sæ eit nummer (samleie) høvvelkaur høydått høygaffel høylæmm høymullu høystabbi høyståL høysvans høvelspon sammenpakka dott med høy gaffel av stål med langt treskaft. brukes til såting og lessing av høy åpent rom på låven for å lagre høy. høymolsyre sammenpakka høy på låven lagerrom for høy i låve/løe, sjå 'koinnståLe' traktorredskap til samling og frakt av høy høytong hå hå (håa) høytang ha gresset etter førsteslåtten Heimbrygga ord... hurpe, nedsettende om kvinne hurpe, nedsettende om kvinne høste, ta inn årets avling ku som kalver til høsten true med å slå, true med knyttneven høve, passe passe, høve, hipp som happ, 'heindt som som' Nån sjit pæng og høste armo, nån ainna høste in bygg og gulrot… æ høtta ætti'n det kan høv bra At det kjem på det såmmå. At ein kan velg det eine lik godt som det inner. At det itj e så nøye. Kjæm på eitt ut.. i høve du kjæm dæ ein tur, det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e son. Dein straffa e te pass fer dæ når du e så troillåt! du må høvvel heilt ned te stripen! sa sløydlærarn. i går høvla æ over… itj dæm fineste oLan du sei om ting du hi gjort.. Men: det går an å høvvel over der ein itj får kløft! sjå 'kaur' og 'på kaurom' høygaffel'n har oftest tre tijnna. Va vi heildi fekk vi hopp fra bommen og nerri ståle skjer ut som ei slags klo med ca. 6 tinnja nederst og to tinnja øverst -løfte ca. 300 kg om gången høytong va ei stong som vart festa over høylasset hi - ha - hafft hå e det græsse'/graset som væks opp ætte slåtten Side 197 av 657 mfd dyr n fpl v s v v v hs adj hs v sor sor sam dyr f f f hs hs n s v s v v v s v ay v hs s ay n s s vku m s abb m abb n s s vku n s lb f v v lb Heimbrøggi ol'... hå kjæft håbailla håbaillarbe håballjarbe håbbållvi' håbolla håbrainn håbåll håfthåillar ufin språkbruk tiden mellom våronn og slåttonn småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn vidje som er tatt i håbbålla tiden mellom høyonn og skuronn (slåttonn) håbrand, haiart: tiden mellom våronn og slåttonn hofteholder; slæktning tå 'brøsthåillar'n håggå håggå håggåsamt håill høl! håillj, hållj på håinna håinnfårrå (håindfårrå) føle hag i!; ha lyst på (også seksuelt) hage, innhegning for husdyr på beite … føle hag i hold munnen!, ti still!, hold kjeften! holde på hands. fotbailluttrøkk: klå, beføle, ta frampå, undersøke med hendene; nævveL (vesst du bli så gammel at du itj greie å nævvel, e det einnu håp vess du sjer så godt at du kainn 'augfårrå' nån… håinnstærk håinnstærsk håinnveinding sterk i hendene, sterk i klypa sterk i hendene, sterk i klypa raskt, hurtig, radig håinnveinning håkkelkul håkkulå håkkå håkkå med hål håLk/håLka håLkis hållj hållj ti (hållj-ti) hållj-ti fot håLLå ut håndvending, raskt, hurtig, radig beinkul ved ankelen, Sjå' hukkukul' ankelen dørkrok hake med, aber, ulempe… (og ei hake) (norr háll) glatt, sleip holke (holkeis); glashålk (Hitra), speilhøLk hålke, is (hålkeis) holde, holder, holdt, har holdt holde tak i være fadder hule ut (ein trestamme, rirkul…), også hule ut' Heimbrygga ord... Sjå 'håvåilla' (mellom vår- og slåttonn) tiden mellom våronn og slåttonn vess du fer meir nedi ælva, kjæm håbrainn' og tek dæ. håfthåilleran e kvinnjfølkplagg med stroppa te å håill opp strømpan med æ e håggå te å gå ni håggån og gjørrå nå hagearbeid. … hamning for buskap eiller hagen ruindt huset det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt du må håillj på pængen din, du får itj meir lommpænga på ei vækka hain hænsa med vilje! «Æ vælge å håindfårrå mæ fram son, sa hain blindje som stod og følt på eit ornament med fingertuppan fer å få med sæ fordypningan i kunstværsket…» Ætti at æ kjøft parafinomn va det gjort i einhåinnveinding å få in ve'n «Det e gjort i ei håindveinding, raskt, fort og radi!» Dæm sei 'åkla' mang plassa på østlainnet håkkula sei dæm i Leka Det e så my det kain vårrå ein håkkå med. sjå 'hålk' of 'speilhølk' hellj, hollj, hi hylli Sjå 'rilkul' Side 198 av 657 tpe ay ay m f f s s s s lb m s lb m kp m ay m s si s s v v adj v hs v hs hs adj s hs ay m s hs m s ana m s ana mbf s vku m s hs m s naf adj naf m s naf m v v rfm v ay adj Heimbrøggi ol'... håLt glatt, glattis. Isete, Minusgrader ætti rægn. Sjå 'hølk' håltepeikera melboller til sodd, kanksje for å dryge det håLå ut (håLåut) håmainnsgleinn håmmår håndstærk håndtering hånka hånnj hånstaur skjære ut innholdet i noe, f.eks. ein rilkul vik i håret hammer sterk i hendene praksis ugift. hun ble gående ugift: horn dum mannsperson, kop, tosk, dumming!, tammellaup håntre toskete, tåpelig, dum kvinne som står og gaper hånå(a) hånåt håp håpp håpp paradis hårflur hårlugg hårrav(e) hårrå en som ser passe «ut» ut hånete, overlegen, stor på det, spottende, gjør narr håpe hoppe hoppe paradis dame med mye, stort, viltert, ukammet hår pannelugg hårlag, hårkledning på dyr hare hårrå øråm hårråhoinn hårråhuind hårrålabba hårråmor hårråmyjnt hårråsådd lee på ørene harehund harehund harelabber kvinne som ikke passer barna sine hareskår, som har haremunn (hårråmynt) tulleord; sådd noe fort og ujevnt, sjå 'fårrå med hårrålabban' hårsa på hårspeinn Heimbrygga ord... styre på, herje på hårspenne, hårnål, sjå 'sjingelspienn' ikveill e det hålt ut, hølkis! Det e hålt i dag. Dess eilder ein bli, dess vær kleng oLet… Sjå 'poinnhålt' Melbåillan dæm ha i soddet, antakelig fer å dryg'e, vart kailt håltepeikera. naf adj å gråvvå uttu, steill te tomrom på ins ia tå nå e å håLå ut håmmår og spiker Hain e stor og 'håinnstærsk' hu kom på hånka har du eit hånnj i sida te mæ, eiller!? Nedsettanes om ein som gjern vilj vårrå nå' te kar, sjå 'staur' Ka e verst: ein hånstaur eiller ein egenpåle? tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og ei tokhøn! hain e hånåt; overlegen, stor på det, ferraktfuill og spottanes håpe - håpa håppe - håppa Sjå http://mammanett.no/barn/aktivitet/hoppe_paradis du sjer ut som ei hårflur på hauet! f m s s adj ana m s s sor m s sor n ana vku hs hs dyr bvl sor ana f f m adj adj s v s s s æ e sprek som ein hårrå hårråan har hårrålabba, sjå 'fårrå med hårrålabba' hu fer og rek og oppføre sæ som ei hårråmor. også 'hårråskår' hårråsådd må vårrå når ein som hi sådd koinn eiller grasfrø hi slurva my, ferri over med hårrålabban, altså gjort det littelettvintj fer sæ, og hi slurva... Mang navn shjingelnål, 'sjingelspeinn, 'hårklip' Side 199 av 657 s dyr m s dyr m s ana mpl s sor f adj ana m s tuo vku n s f adj s Heimbrøggi ol'... hårsår hårsår hårtein hårteinna hårtust hårv hårv hårvele my hårvoll håråt hås håslått håss 2. overført: at du tar all kritikk som personlige angrep, sjå 'frøjn', 'nauver' og 'nærtakan' 1. overømfintlig mot lugging hår; (norr. hár), hårluggen, håret, hårpyden også hårteinnj, sjå 'lugg' hårtuster 1. harve, landbruksutstyr - fer hæst og eiller traktor Tar du aill kritikk som personlee angrep, e du nærtakanes og hårsår, - i overført betydning. Gruinnen te at nån e hårsår e at det e kain vårrå rættele ondt å bli lugga i håret! Det byinne å bli sist-sesongen fer hårteinna mi, itj hi æ teinna i behold, heill. Eillers finnjes det fjærhårva, labbhårva, pigghårva, ruillhårva, skålhårva, spadeknivhårva… bønder'n bruke horv når dæm pløye, vilj æ mein! det va hårvele my følk i gatan i dag. Æ harve i mæ uhårvele my laget av en einekvist … at hain mijnst må vårrå sønn' te ein frisør! Sjå 'løddin' vi sang ås hås. hs adj hs adj ana m s ana f v lb f s håssin håven 2. harve, kjøre over med harv veldig mye; og uhårvele my flatt tre som holder en klave sammen mye hår, har langt hår, langhåra; hain e så håråt … hes, ru stemme, rusten i stemmen høsting av gangslott ??? daukjøtt, fett som henger og slenger på kroppen, sjå 'dauhåss' hoven, opphovnet hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra håvin hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra håvåilla i tiden mellom våronn og slåttonn Sjå 'håbailla' artikkel for hunkjønn; ei; 'i' som artikkel vart brukt my før. I boL, i veikj, i soL, i tre, i hus, osv. Men ikke hainkjønnsoL. Held nok på å På aill hunkjønnsord og intet-kjønnsord. kjæm bort, heilt… Brukes i deler av Verdaln, i Mossvitjen, Skogn, tpe m s spr m pron jeg, æ, personlig pronomen ferr meg i aften, i kveld hvor i all verden kommet i hug, husket på splitter naken, spilljer nakjin! Uten ein tråd! akkurat da, i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da, der og da, like før. Sjå 'i såmmå vasi' i en handvending (hainnvænning), på et øyeblikk, fort og radig gjort; gjort på et øyeblikk i kjæm frå Snåsa, i. («I» sagst man auch in Wien!) i aftes ska æ bærre glanæ på TV og gjørrå ainna fernuftige teng. kor i aill vala hu du virri hæn! Lauparhoinn! spr tpe pron adv det e nok itj så lurt å sprad ruindt og vårrå i bære spælli! «Det kom besøk akkurat i det vasi at æ hoppa i dusjen. Utgjort og!» «Akkurat i det vasi æ skuill te å fårrå, så kom du!» det e gjort i ei haindvenning (håindveinning); det e fort og radig gjort, gjort på eit øyeblikk vess det ska bærre ei ...veinning te! hs s adj i i aftes i aill vala i augkommi i bære spælli i det vasi i ei haindveinning Heimbrygga ord... håss kain bety at ein person hi litte ekstra fett som heng på kroppen, på ønger persona kan det kalles «valpefeitt». Sjå 'dauhåss' e du tå dein hovne typen e du litte håven/håvin; ja, hoven, oppblåst; overlegen og kanskje litte høy på pæra. du e hovin ujnner augan i dag. Side 200 av 657 lb hs vku m lb m v adj adj adj s s hs n adj hs adj hs adj hs adj tpe n s m Heimbrøggi ol'... i einingen (i ɛningen) uten stans, uavbrutt; uten opphoild, 'uavladele', støtt og «Heilt uten stains - ja i einingen/heile tida/støtt og stadig/ i eitt kjør/oppatt stadig, om att og om att, oppatt og oppatt, i eitt kjør, og oppatt/stadig vækk/uavladele/ustainssele/uavbrutt heill dæm på å me'ngång, heile tida, alltid, som oftes, i ett kjør, i eininjen kjækLe og sless og mase om at og om at om det såmmå - politikeran!» i einsvolåm i foill mundur i foill stas i fåfenga i godt hoill i ens ærende i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet til ingen nytte være fyldig, lubben, sjå 'spros' og 'beinrangel' i haugkommi i hi hi i Li i, sa bjønn kommet i hug, husket på jeg har hi i Li, sa bjørnen (I hi hi i Li i, hi i, sa Libjønn') I hi li i li i i hi li'i i hi i Li i, hi i! i hør og heim Jeg har ligget i Li jeg, som de sier i Li jeg har ligget i hi i Li, har jeg! meningsløst, bort i veggene; hit og dit uten meining i jøsse navn i leistainn I like Cola i mainns mijnne Utropsord: av Jesus . Br. om å uttrykke forferdelse å gå arm i arm, hand i hand, å gå å leies, også leiesstainn, å gå lank i lank Jeg liker Cola så langt tilbake folk i alminnelighet kan huske på i milla i mørtnan i mårest (må:rest) i mårres i mårrest i mårrå i rikt månn i skrætte i mellom i mørket; det motsatte tå dagslys, sjå 'eldsløs' i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag i morgen i rikt monn, tilstrekkelig, rikelig, nok i skrittet, i skrevet (skræve), der du gjør intimvask i sta i stainn i stainn te i sta'n i stan ferr nettopp, nylig, for litt siden i orden, i god forfatning, i stand til, kapabel, makte, greie, orke istede for i steden for, til erstatning for Heimbrygga ord... i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur' i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur' det e i fågenga og prøv det. e du frodig, færm og struttanes , ja da e du i godt hoill og litte 'sexi bomsi deisi!' adj s kp m v hs n s v I hi hi i Li, i å! Snåsabjønn' og Libjønn' møttes uti skogen - Snåsabjønn: I hi hi i. Libjønn: i hi hi i Li, i. I hi li i li i, som dæm sei i Li hs v v v int i jøsse navn, e det du som ha gjort henne! Sjå 'guri malla!' bno å gå i leiesstainn va kanskje meir vanle før i ti'n? Men i barnehagan går dæm hs oft i leiestainn, og dét e nu smart - særle ut i trafikken I like Cola, som snåsningen lest på ein plakta i London i mainns mijnne e ikke så langt som DU huske sjøl, men så langt tilbake folk kain husk på. Satt du bærre i mørtnan og lest, kuinn du lett få dårle syn i mårest va æ te lægen i mårrest skein sola i mårrest sov æ læng, my længer ein vanle.Men så e det hælg! det har rægna i rikt månn dein sist månan. Annonse fra Frisør: KOM, KOM, ta skrætte idag, tilbud! Tøft å få sæ kløft! Æ sågen i sta. vi må ha skiutstyret i stainn te påska Nån e i stann te å gjørrå det mæst utruele naf m s s n s nbf s adv adv adv adj ana nbf s hs hs m adv s v Vi e svart ferr det. Ka vilj du ha i stan? Side 201 av 657 Heimbrøggi ol'... i stropp stroppe, hempe, løkke av tau; brukes når nå ska hængas opp, løftes el. Bårrås. Sjå 'å hæng i stroppen' ein kan bett fast ting med ei stropp, hæng opp klean sin i stroppa, ein kain slå ei stropp ruindt trilljebårlasset… i strøket i nabolaget, her i nærheten, sjå 'borti høgge der' æ gjekk inom abboteke og fekk ti ei æsk globid når æ nu føst va i strøket. i såmmå vasi i uinneleheit i utiom i yrten og styrten i ytja mån i øksen i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da… merkverdighet, merskele, ei pussigheit i utide, upassende, upassanes tidspunkt i full fart overkaintt, overlag, til ovemål, ualminnelig brunstig, om ku sjå 'i det vasi' Det e i uinneleheit at æ e hongri bestandi. i utiom e dativ tå 'utid'. Du kjæm nu bra i utiom, og du da. i øks'n (i øksn) i brunst, av øksle: 1.avle fram; reprodusere; Sjå 'hu e i øksen' iddes itj idele idiotsekker idiotsekkert det e ein idiotsekker løsning! Prøv sjøl! det e vel så idiotsekkert/ænkelt at te og mor eiller far får det te. ifaill orker ikke å bry seg evig og alltid eng. foolproof, enkel, lett, håinterbar eng. foolproof, håindterbart, ænkelt, ænkelt i bruk, idiotsekkert i fall, såfremt, i tilfelle, dersom iggeltuve igjænnfyki i hau'n sølvbunketuve igjenblåst i hode; dum, korska i hau'n igjænnføkki 1. igjenblåst, føyket igjen (av 'fyke'); mang uttale-måta: igjænnfykke, ijænnføkki, ijænnfykji 2. igjenblåst, dum; korska i hau'n krøpet, blitt mindre tilsnakke, irettesette, refse. Sjå 'åtsnakka' igjænnføkki ihopkrompa ihopsætt ihug ihuga ihåggå ihåggå ihåggå se ferr ihåggåfuill Heimbrygga ord... omsut for, iver, omsorg omtenksom, iherdig, ivrig engstelse. Sjå 'å ihåggås', 'irin' og nedenfor mulig jamning av 'ihug' (norr íhugi) nynorsk: ettertanke, ansvar, omsut for; iver bekymre sæ for, være redd for; vårrå ængstele engstelig, bekymra: ihåggåfuLL, 'irin' vku tpe hs hs f n f s adv s adj s adv hu va i ytja mån døktig! sjå '¨hu e i øksen' ana adj adj adj s ifaill nån villj våttå det, så e æ ikke østlænning. Ifaill det e igjænn litte,så kain veL æ ta det, æ! n v «Hain va igjænnfyki i hau'n! Og så igjænnskruvd at det flaut ijt frittj oppi hau'n længer.» vægan over fjellet har lett fer å bli igjænføkki. Kanskjebæst å uinngå passiven med å sei at vægan fyk igjen lett - når det fyk... E nå ihopkrompa så e det vel krompa i hop og da. Sjå 'kromp' æ vart ihopsætt tå lærarn i går. Da æ va i militæret vart æ fleir gong ihopsætt tå befali. Dem tok itj fem øra fer å 'sætt ti åt' soldatåm. det e fint du har ein så ihug med det du heill på med! bra at du e så ihuga med arbeet æ va ihågga, ja ængstele før æ satt mæ ned i tainnlægestol'n Hain e ihåggå (ivrig) og flink i arbeidet., men vess du ihåggås fer nå, så går iver'n, ansvaret over te ein uro, reiddsel, stærsk bekjymring over eit eiller ainna, og da bli du ængstele, irin, bekymringsfuill, oppidet, satt ut, ut tå balanse o.l… Sjå 'å ihåggås' æ ihåggå mæ mens kailln va ut på sjø'n og det blest opp ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå bekymra. Side 202 av 657 hs adj naf adj hs hs adj v hs vp hs adj v hs adj hs hs adj adj Heimbrøggi ol'... ihåggåsamt ihårråkåinn ijaftes ijllspåsættar ijnn i hampen (bort i hampen) ijnnerlomm ijnnfløkt ijnnfuL (innjful, inful) ijnnkast ikke det bøss ikke rætt navvla ikke vøl! (itj vøl!) ikreng ikånn ildmørjestaur ildæmt ile ilein ilhaLi/illjhaLi iljt ille te motes illj illjt/illt illplektau illplektig illt illvestin ilramsin Heimbrygga ord... farlig, bekymringsfullt fabeldyr; ihårråkoinn, 'ihårråfårråpåkoinn' - noe som ska vårrå bitte lite, urlite - heilt på nano-nivå i går kveld; i går aften (i aftes) brannstifter, ildspåsetter forsterkningsord: det va så ijnn i hampen dåle! det va så ijnn i hampen dåle!/godt/fint!/my!... innerlomme vrient, vanskelig «fuL innvendig»; bitter, slu, lunete, listig, ein sint person: har et Janusansikt; falsk! innkast. fotbailluttrøkk: smått avfall, søppel ; ikke det bøss igjæn ikke riktig klok, litt sprø ikke prøv dæ! omkring ekorn kallenavn (harselas med nynorsk?) som nynorskord for maskingevær, ein AG3 eller MG; Villja itj tatt i ein AG3 eiller 'ildmørjestaur' med glotang ein gong. utilfreds tau som brukes i forbindelse med utsetting … alene hardfør vondt, ondt(ille) motløs ikke så bra vondt tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær vondt utilpass, litt varm (feber) og kanskje litt smerter uvel, småsjuk, også urolig, rastlaus, smånervøs, urvin, kroppklein, i bakrus, så det e heildigvis ingen alvorle lidelse… Sjå 'jaftes' (i går kveld) nå urlite, på nanotæknolognivå i og representere nå som e minnjer einn (uinnskyild uttrøkket) eit myggfetthår kløyvd på langs? Sjå 'aftes' (i kveld) og hs bvl m tpe s s m heilt vijlt! bort i væggan meiningslaust (mƐningslaust), borti væggan meiningslaust (mƐningslaust) tæknologi kain vårrå innjfløkt. Infule følk e som elefainta: Dæm glømme ailler! E du inful e du også lunåt og oft hyklesk. Sjå 'inful' uinner æksæmpel. hu kaste lange ijnnkast. ikke det minste Vart brukt når ein itj skuill rør nå', itj skuill ta i nå'. hs m s adj adj hs si s f n hs s dyr n v s adj Fer kvar soldat bør det vårrå ein fredssoldat, fer kvar general - ein fredsgeneral, fer kvar AG3 - ei fredsrose…, men da bli det vel bråk!? mil m s sjå 'goddæmt' (tilfreds) … av garn og line hs fjf m adj adv det va rættele iljt gjort tå dæ hs ivrig til å drive på ivrig til å drive på hs Æ føle mæ ilramsin og urvin i dag. På Snåsa brukt mang også oLet om å det å vårrå småsjuk, kroppklein, i bakrus. Nån sei dæm e ilramsin når dæm æ stressa og urole, i verste fall febrilsk. (Stod?) Sjå 'måndåggån kainn vårrå tøff!' Side 203 av 657 hs adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj Heimbrøggi ol'... ilramsinj ilskrik/ilskrike iltrives impe in inabygdesinnen inant (frå) inatil inderst Inderøyningen indianera infeit/innjfeit infer infernalsk infernatele inful ingen breinnhast ingen kioskveiltar ingen ting å trakt ætti ingen tøddel ingen usmak! inhøliin inmari Heimbrygga ord... uvel, småsjuk, også urolig, rastlaus, smånervøs skrike stygt og høyt mistrives, ilvesas og ilveiltjas (Namdalen) imponere inn, noderne, populært, tilbake bygda inne fra, inntrønder, frå Inntrøndelag, dæm som har Steinkjer som «hovedstad»… føle du dæ ilramsinj, sei du? Sjå ovafer æ går å trøa - veit itj ka æ ska finnj på hs hs hs adj adj adv strekking og ainna håinnarbe e in igjæn, sei dæm hst adv I hovedak e følk som e 'inant', følk frå Inntrøndelag og snakke intrønder/innjtrønder. Dæm frå Uttrøndelag e «utant» og snakke uttrønder. Sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Innherred adv innpå innjordet s innerst; leieboer, ord brukt i gamle folketellinger om å leie En husmainn mått ha bondens tillatels fer å kunj ha følk «inderst» (dvs. på husrom på landet - men uten arbeidsplikter fremleie) på husmannsplassen. Òg kaillt: 'husmainn uten jord'. Sjå meir u. sam m s æks. Lokalavisa for Inderøya - innjerøyingan og ainna godtføLk «Vess'n hi Inderøyningen og vindu mot veia... så hi'n rede på de mæst.» (A. mda s V. Norum) indianere vi har itj så mang indianera i Trøndelag. Men det e mang som spjåke sæ opp sam mpl med 'krigsmaling', fer det! ein som ikke sei ka hain meine innenfor/ijnnaferr voldsomt, fra lat. inferno, djevelsk, helvetes besætt', 'innjmar'i og 'voldjsomt' e vel greit å sei på trøndersk. hs adj voldsomt, fra lat. inferno, djevelsk, helvetes besætt', 'innjmar'i og 'voldjsomt' e vel greit å sei på trøndersk. hs adj bitter sint person, slu, listig: ein inful fyr frå inant! (inn-trønder). Sjå 'ijnnful' hs adj haster ikke, hast itj s dårlig, lite etterpurt, nisjeprodukt, upopulært produkt; produktet e så smalt, spesielt eiller dårle at det sæll så lite at hs m s bok CD, LP… ætterspørselen itj true med å veilt kiosken. ikke noe å trakte etter, trå etter, lengte etter, ingen ting å «Slut å bry dæ om ka hain sei om ka du ska gjørrå i ferhold te aksja og hs v bry seg mye om skatteplanlægging! Det e ingen ting å trakt ætti, uansjett!» ikke noenting; ikke det grann, sjå 'døyt' og 'tøddel' æ skjønn itj ein tøddel tå henne! «Du har itj forandra dæ ein tøddel!» sam m s smaker ikke så verst!; itj så ailler værst! Ganske godt! egentle så har vi trønderan vanskele fer å skryt og det e kanskje typisk Kanskje 'enormt godt'.'Itj dirækte uetant!' Æ hi kjeint e trøndersk å lag «understatement» - vi «uinnerdriv» og sei oft det motsatte vær, men ingen usmak, dirækte! «Smakt itj parafin, næ!» tå det vi egentle meine! Sjå 'itj fer å skryt!' og 'ingen usmak' uinner æksæmpel hult innmari, svært, enormt, ordentlig, virkelig; besætt, jævli, Ein kain ha inmari flaks/uflaks, heill/uheill, tur/utur… Nå kain vårrå inmari ferbainna, hælvetes bra, fint, godt, støgt... Sjå 'innjmari' og 'nu e du inmari'. Sjå 'vårrå inmari' Side 204 av 657 hs m s hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... innani innertrøylomm innfernalsk utenat innerlomme djevelsk, helvetes (inferno: Helvete) inngangskånnå kone som kjem til kjerskja første gongen etter en barnefødsel innendørs inne, innenomhus innhult, tomrom inni. Potet'n va inhøLin. Tree va inhøLi. innhuses innhyses innhøli (injhøLi) innjbilsk innjhuses innjhøliin innjkvannj innjkvart innjkvart innjmari innjmari innjponnj innjsjett innkva rå innkvainn innkvart innleggji innpoinn innpuinn innpåsettan innskipLe innvortes innvortes bruk innvortes sjølder inom inonni inskrompa Heimbrygga ord... innbilsk, (fra ty einbildisch) som har for store tanker om seg selv inni huset hult en eller annen/ein eiller ainna noe, et eller annet noe, et eller annet, eit eiller ainna svært, enormt svært, enormt; besætt, besætt my, borti hampen ijnnuinder, innunder innsett, sjett, forsttått/ijnnsett/ferstått det blir vel en eller annen råd, vi får det nok til noen, nån noe lite engstykke/lite ængstøkk innunder inn under/innunder pågående mot noen, innpåsliten, sjå 'inåtsættan' grådig, ein som snur på skillingen, sparer på alt og kanskje heller ikke kaster noe innvendig til indre bruk indre skjelving, t.d. når en er heilt gjennomfrossen innenfor innunder innskrumpa, avtatt, skrumpa inn hs kp e du innfernalsk e du muligens djævelsk, hælvetes, grønnjævlig ond tå dæ! Sjå meir uinnerr æksæmpel rart at det kailles inngangskånna(å), men einnu rarar e de veL at det kailles 'barnefødsel'? Når vart du født da - som vaksin? Brødet æ bakt hæva så my at det vart inhøLt. Hain hive i sæ så my mat at ein skuill tru hain va inhøL. hain hi ailt fer store tanka om sæ sjøl, e veL mæst bærre ein innjbilsk jålkopp! m f hs sam s s s m hs adv hs adj hs adj pron adj borti hampen ækkelt hs adj prep pron s eit eiller ainna lb kanskje litte 'inåtsettan', klængåt, påtrønganes vess du e innskiple så spare du på ailt mule også ting som ainner følk vilj kaill fer skrammel. n hs adj adj hs adj hs adj har feberrier, «Rektig nok e æ vyrti gammel, ja. Men æ føle mæ'tj som eit in-skrumpa skrompskjinn einnu fer det!» Side 205 av 657 Heimbrøggi ol'... intimkløpp inåt inåtsettan inåtsættan ir ires intimklipp; Trur itj det e vanle å gå te frisør'n fer nå sånne behov! inntil pågående mot noen, innpåsliten, gjeillj nok både kara og kvinnfølk; kvaks`n og fluggu kain jammen mæ vårrå e, dæm å klengete, påtrengende; innpåsliten av ire: angre, grue for, bekymring, gåsehudangst engstlig, ha uro for, grue for, være litt redd, å iras, bekymra, smånervøs, sjå 'vårrå irin' irin urolig/litt redd, grue for, bekymra. Sjå 'ihåggå sæ ferr' isat isbile isbrådda isete veg, glatt, isføre, som er dekket av is isøks, smal variant av barkespade isbrodder for å ha på skoene, også 'braudda', 'bråddå' isbråddja isbukku isgång is-kangel (is-kangla) isskå issuL isbrodder (isbråijdda); isterlag på grisen isgang; isen på ælva løsne og bli med strømmen iskongler som har frosset sammen tynn (is)hinne; lang y-forma kjepp( «isstang» som brukes når du setter garn ved isfiske for litt siden, for kort tid siden innvolsfett nedsettende om ein særs feit person (på nyn.) ista (istad isterbuk isterbælg isåt iti og dryttji isete veg, glatt spist og drukket; også 'itti og drykki', 'etti og drukke'… itj itj bruk dæ son! ikke, aldri ikke kjeft slik! Slutt å kjeft! Heimbrygga ord... Men ein annonse fra ein frisør om nå sånt: « KOM, KOM, ta skritte idag, tilbud!», gjær at det kain vårrå tøft å få sæ kløft! kom inåt sænga mi, så sætt du dæ ned, du Petter. E du inåtsettan e du lite kLeikjin, amorøs, klængåt, påtrønganes og kanskje lite kåt, òg! hu e klængåt og påtrønganes. Lur på ka a villj mæ? æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse. Æ går ti 'n ir ferr ka som kainn heinn (ein tar kanskje sorgan litte på forskuiddj når ein ires.) «Du ires nu ferr ailt, og du da! Ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå ængstele og bekymra.» æ va litte irin før tainnlægen sa ka my det kosta. brukt til hull-laging på is. «Istan fer vintjer, snø og isbrådda, så vælge æ mæ sommår, sol og slippersa!» æ va og gjekk med isbråddja i går på blankisen, men glatt læll sjå ' og henger på trærne «Va artig å tramp-suind isskåa på vassdamman.» Sjå 'skå' du kain bruk ein issul nå du driv med isfeske. Sjå også 'fesksnik, -fesksuL' og meir uinner 'issuL' uinner æksæmpel hs v adj has adj hs adj hs m v hs adj hs adj hs vku f adj s kp mpl s vku mbf s naf f s s fjf m adj På trøndersk bli vel ein 'isterbælg' meir ( ihvertfaill i o.ført betyd.) ein matglad person; storetar/storspisar, matmons, matkrok, slikk-muinn, slukhæsj, sophoinn', soptarm og ein gomatrauv… det e isåt på vægan i dag. «No hi eig både iti å dryttjy. Støypt ti meig ein storvoli kåttlætt å nån mainnelpotteta!» (K. Finvold, Namsskogan) itj hoill på å bruk dæ son. «Du skuill hørdd ka a brukt sæ!» Side 206 av 657 sor m s hs v hs s v Heimbrøggi ol'... itj det grainn itj det skaft'ns grainn itj det spøtt! itj estimer itj fer å skryt! itj fli te son itj færdi med dur'n enno itj fårrå nålles itj fårrå-ut med itj gjort i ein hainnveiing itj greitt å vårrå klein itj havant itj heilt goder itj heilt i vater itj heilt på nætt itj heilt rektig bevart itj heilt rætt skjefta! itj i så igjænn itj lægg dæ ut med Heimbrygga ord... ikke det spøtt, ikke noenting av skape, la oppstå, ikke det skapte grann; ingenting: det var ikke igjen et (guds) skapende grann ikke i det minste, ikke det skapte grann, itjnå! overse, ignorere, ikke bry seg om; itj bry sæ om, sjå 'æstimer' vi trøndere sier ofte det motsatte av hva vi mener… ikke skitne til (omgivelsene, klærne, seg selv…) ikke ferdig med dugurden ennå (Dugurd: måltid i 11- 12 tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid') pass på så det ikke hender dere noe, ikke gjør noe som jeg ikke ville ha gjort ikke fare ut med, overført: ikke fortelle videre, ikke si videre, ikke snakke (offentlig) om, holde skjult. Vess du sei: æ sov itj det grainn i heile natt! I dag har æ'tj gjort det grainn, ingen værdens teng. Itj spøtta ein gang! Ska heiller itj gjørrå det skaft'ns grainn, hadd æ tænkt! hi du itj det skaft'ns grainn, da hi du ingenting da ./ Hainn gjoL itj det skaft'ns grainn, altså ingen værdens teng… Sjå 'kvart skafte grainn' hain e itj det spøtt ber einn ainna følk! Det bryr mæ mett på kneet! Æ venke åt a, men hu estimert mæ itj. Æ rækt opp hannja, men lærarn estimert mæ'tj - hannj ærre oversåg mæ, ja ignorert mæ! «Itj fer å skryt, men æ e trønder!» sjå 'ingen usmak' «Slut, itj fli te dæ så fælt. Du ska ha på dæ såmmå klean i morrå!» «Mi farmor f. 1875 sa: "Æ e itj færdi me dur'n einno."» (P. O. Molberg) di må pass dåkk so di ittj rote dåkk borti nå eleindigheit…. /Ta vare på dæ/dokk sjøl - itj bli fer nå! 'det e itj nå å fårrå ut-med/det må du itj fårrå ut-med', e det ein fin måte å sei at det ska det itj snakkes (offentle) om, men heiller holdes skjult innjom familjen. (Kvar einast familje, ska jo minstj ha ein [skammele] familjehæmmeleheit!) ikke gjort på en-to-tre - i en håndvending, noe som tar tid Ein får ta sæ tid son at det som ein itj får gjort på ein-to-tri bli gjort skikkele å til orntlig; nåkkå som itj e snåpgjort ferr det. Og hastværk e lastværk! ikke greit å være syk. Av ty klein, syk(elig), dårlig, sjaber, «Sei som drængen på 'n gåL utti bøgda sa ; «E itj så greitt å vårrå klein, nårr lite flink (og overført 'liten' 'n e dårle.«» (I. M. Tronsmo) Sjå 'vårrå klein te' ikke verdt å ha, ikke brukbart når ein teng itj va havant, så va det ubrukbart og itj værdt å ha ikke helt god (mentalt), ikke helt oppegående, for-styrra, «Hain e itj heilt goder, itj heilt navvla - itj heilt rektig bevart, dein typen den, psykisk ustabil, sjå 'itj heilt på nætt', itj heilt navvla' Så pass på ka du sei!» Sjå 'itj heilt rektig bevart' ikke helt A4, litt sånn smårar, småsprø, overdreven ikke helt god (mentalt), forstyrra, ikke helt oppe-gående, psykisk ustabil, sjå 'itj heilt goder', ikke helt god (mentalt), forstyrra, ikke helt oppe-gående, psykisk ustabil, sjå 'heilt goder' sprø, ikke helt god, være i psykisk ubalanse, sjå 'itj riktig navla' (og 'ubalangsert') det ble ikke et så igjen, ingenting igjen ikke legg deg ut med, pass deg for..! sjå 'gåLåt' og 'hæLvgåLåt' «Du e itj heilt goder eiller heilt på nætt dersom du surfe på Internætt uten antivirusprogram.» E du itj heilt rætt skjæfta, da har' du kanskje mesta fotfæstet, «mesta hauet» og e ganske utepass! det vart itj det så igjænn, fint lite igjænn. Itj my å ta vare på … «Hain må du itj lægg dæ ut me, fer hain kain gann, hain Side 207 av 657 hs n adj s hs n v hs v hs hs v v hs v v hs hs adj m s hs adj hs adj hs adj hs adj hs adj hs adj hs adj hs hs v v Heimbrøggi ol'... itj lætt stræsse' ta overhåind! itj med nån måt (det va itj med måt) itj meir einnj det mått vårrå! itj nå håggå på Itj nå sjLinger! itj nå slurv! itj nå stort å sjøss på itj nå å bi på itj nå å bi på (iitj nå å bi på) itj rektig navla itj rætt på'n flækk itj saint! itj sakt itj skarspest kniven i skuffa itj skoffel mæ itj skomp mæ itj skussel bort Heimbrygga ord... ikke la stresset ta overhånd! «Lætt ijt stresse ta overhåind, det e my du kain utsætt te i mårrå.» Sei du det son, e du kanskje i overkaint 'daff' og 'bedagele' anlagt. med overdrivelse, Ikke med måtehold; helt uten grenser No for tida e det så my som e greinnjslaust og greinnjsan tøyes og tøyes. for, uten noen form for moderasjon; Det et itj med måt, Men at det vel e son at måtehoill og moderasjon oft preikes høgest tå dæm næ heilt reingæli, så borti staur å vægga, ja mangel på som sjøl levve (i overflod) - og fjernt ifrå vanle følks kvardag og liv, e ein måtehoill og moderasjon som nån kainn få sæ te å gjørrå. ainna skål. det var ikke mer enn det måtte være; overført: knapt, akkurat nok, tilstrekkelig, måtte være såpass ikke lyst på/til; lyster ikke… testrekkele, men knaft og akkurat på greinsa. Mått nu vårrå såpass, ja! æ e itj nå håggå på å gå på kino i kveild = æ ar itj nå løst te å gå på kino i kveild rot, uorden, vansker, avvik; Itj nå slurv! (kain også skrives itj nå sjlinger ti valsen, takk! Det e nok rot, uorden, vanska, problem og «itjnå slinger», «itjnå slurv») avvik frå før… intet slurv! itj nå sjlinger' ti valsen, takk! ikke mye å slekte på, ikke mye skøtes på, lite av verdi å Dåkk har itj nå stort å sjøss på (skjøtas på ) på længer, sa dein ny- vældde ligne på presideinten te ungan te dein avgåtte kongen. 1. ikke noe å vente på, av bie (norr bíða); vente det henne tuille va det itj nå å bi på, bærre bortkasta veinting! 2. ikke noe å bli mett av, ikke noe å bli rik på: mætta «Nææ, denne va iitj nå å bi på nei. Æ åt meddag, men va lik matin istoinn bærre ei lita stuinn ættipå. Det va itj nå å bi på.» « Æ fekk kuinn fæm kr fer jobben, itjnå å bi på, næ!» Ikke riktig vel bevart... du e itj rætt navla/rektig navla, sjå 'Itj heilt rætt skjefta' stein hakkete tullete, sprø, gal, steintuillåt; e itj rætt på hain e itj rætt på'n flækk, rætt og slætt steinhakkituilljåt. Brukes kanskje ein flækk heilst om viltjer ungdom som tar store sjansa; i trafikken eiller med fysiske utfordringa. ikke sant! virkelig, ekte det å' godt å lægg så nån minnjuttj på sofan ætte meddan, itj saint! usikkert. det usikkert om jeg kommer: det e itj sakt æ kjæm ikke den skarpeste kniven i skuffen; dum, heller lite smart Hain va itj med å fainn opp krute, men stod der da det smail. Itj nån av seg, itj tå dæm lureste, kanskje rakættforskar akkurat. ikke dytt meg! ikke skump meg! hain skoffla te'n så'n datt. Og har'n itj reist sæ einnu, så legg'n veL einnu! Sjå 'skompeL' ikke dytt meg! ikke skump til meg! itj skump mæ, finnj dæ egne fot å stå på! Sjå 'poff borti' ikke rot bort, kaste bort, søle bort (norr skutla) ødsle, itj skussel bort pængan, dæm ska hyr' i mårrå òg! 'Itj sos bort pængan...' 'Itj forøde; Itj skultjlj bort pængan sei vi hen i husi vårrå soskopp og rot bort pængan...' 'Itj søl bort pængan! Itj ødsel mæ pængan! Side 208 av 657 hs hs v m s hs v hs adj hs adj hs adj hs v hs v hs v adj hs adj hs hs v hs v hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... itj son som du tru at ting ikke er slik som du først trodde, når ting viser seg være annerledes enn hva det utgir seg for; De'e itj guill ailt som glimre. «Det e itj guill ailt som glåmmå, massingen gjær det såmmå!» «Fint ska det vårrå om hælve rauva e bærv!» «Æ vart låft guill å grønne skoga, men vart settan att med råttisstøbb å nefaillskog!!» Sjå 'uta blank, men ina krank' itj spar på krutet ikke spare på kruttet: komme med sterke uttalelser Dein som itj spare på krutet skjøt oft i aill rætninga uten mål og meining. itj støt mæ på mansjætten! Itj så nøye ferr mæ itj taLe om! Ike støt meg på mansjetten: ikke fornerme meg! Itj fernærm mæ son: Æ synes det e domt at du heile tida prøve å støt mæ son på mansjætten! ikke så nøye; 'det sjæl mæ itj!' Sjå 'sjæl mæ itj' uinner æksæmpel det kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong. Vaddelekt! Ailler, dein e fer drøy! På ingen som heilst måte! kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong Pass dåkk unga! Hain e itj te å spøk med! ein såm e føLkfuL e itj vart å nærm sæ elljer tærg-opp itj taLjomm! itj te å spøke med itj varT itjnå itjnå hæft! itjnå larv hen, næ! itjnå særle utreist itjnå te kar i dag itjnå vår me`n (me a) Itjnå å bårrå sæ fer! itjnå å fårrå Folla me! itjnå å fårrå med einnu itjnå å ro Folla mæ! ikke så nøye; det sjæl mæ itj, bryr mætj omme! ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Slett ikke, på ingen måte; vaddelekt! ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Sjå 'itj taLe om' ikke god å komme ut for ikke verdt å gjøre, ikke lurt, utilrådelig, uheldig ingen ting ikke hefte bort tida: det e itj nå hæft! intet larv, slurv, dårlig arbeid her, nei: lite bereist person, sjå 'heimføding' ikke noe til kar i dag, dårlig form kvinne som viser lite tiltak ingenting å klage, sutre seg for, sjå 'bårrå sæ' Sjå 'itjnå å ro Folla mæ!' lite og ingenting å fare med ennå - dårlige, uferdige argumenter, noe som har liten argumentasjons-tyngde, liten argumentasjonsverdi overført: vågalt! Og ingen ting å ropa hurra for! (heller dårlige greier; mat, ustyr, klær...) itjnå åt ingen småinsekt, sjå 'åt' ittjnå meir å be ferr Da er alt håp ute/mulighete oppbrukt og en må ta en vanskelig beslutning uten å vente unødig lenge. Gjelder både bagateller og alvorlige ting. det haster ikke ittjnå som står på Heimbrygga ord... hastverk er lastverk! Gjørrå skikkele arbeid og itjnå larvarbeid, takk! du eit særle utreist vess du e ein 'heimføding' Itj i heilt form idag, 'dan-der-på-form', skarvåt, skral, sjuk og svak og dårle bak, æ e itj lik mæ i dag (som æ pleie vårrå!), maroder i kråppa og har reinsel ti musklåm og litte skruitjlin og maroder... det e tjnå å bårrå sæ fer, din sutterkopp! så stakkarsle, dårlig kledd at det e vågalt,farle... Hain itjjnå å fårrå med einnu - brukt om (te) småunga og ainner som kanskje heilst itj bør blaind sæ-in i voksensnakk. e du sånn kledd/så dårle utstyrt e det vågalt - og itjnå å ro Foilla mæ! (du må ha godt utstyr fer å få te nå fernuftig, god råvara fer å lag god mat, varme klea fer å tøLli varme...) Det e bra det e itjnå åt i fjelli einnu. Sverma tå bLlinding, kLægg, knort, my å fluggu e lite trivele. Da e det lite og ingenting meir å heint, sammel på, ikke meir igjæn tå no', tomt, utslitti, dødferdig, oppbrukt… Og da det e ingen vei tebake, du må oftest ta ein avgjøreles hen og nu. Det e itjnå som står på - det haste itj fer mæ! Side 209 av 657 hs v hs v hs hs v hs v hs hs v v adj ay v s n hs adj hs hs v v v hs v hs s ins f s hs v hs adj Heimbrøggi ol'... ivileret jabb jabb' jabbbæver jabbdaill jabbis overlæret snakk, prat, preik; tuillpreik snakke, prate, preike eins som prater skitprat, tull, pratsom, snakkesalig kaill alkohol, - slik at det løsner på tungebåndet (jabbsaft) jabbkaill jabbkaiLLi jabbkjærring jabbkråk jabbsaft jabbsjur jabbtrast jabbtraug snakkesalig mannsperson snakkesalig mannsperson snakkesalig kvinnemenneske pratmaker, skravlekjerring sprit og vin - slik at det løsner på tungebåndet pratsom kvinne, sjå 'sjur' uinner æksæmpel pratsom person skjellsord om ei som snakke på inn- og utpust; søstra te 'jabbsjura' og 'jabbkråka'. Bli du kailt fer eit jabbtraug, e du kanskje litte fer snakksalig Ja-siden, Ja-følka, dæm som sa JA (til EEC og dyrtid , som motstainderan sa) ja-bænken jaftes (i aftes) jakkel jakkeltask jakob ættimeddag i går aften, i går kveld jeksel (tann), molar på tannlegespråket ekkel type en person som ikke kommer i gang med arbeide før langt på dag; ein seindrøL, ein seeein, draLin, træg type jaL gaL sette opp gjerde, gjerde inn jaL in (jaL innj) sette opp gjerde, gjerde inn jale sette opp gjerde, gjerde inn jalt jalta (all jalta) jaltom (i hjaltom) jalux hjerte hjertene ( alle hjertene) hjertene (i hjertene) tulleord for sjalu Heimbrygga ord... ka e det ferr jabb? Når du hi jabba ferdig i telefon kain du vel gjørra nå fernuftig! Hoild kjæft, jabb-bæver! ka e det du sei, din jabbdaill! hain tok sæ ein par tre jabbis, og nu snakke'n vær ein verst! Ein jabbkail trøngt itj jabbis eiller jabbsaft fer å jabb. ka e det jabbe om , din jabbkailli ka e det du sei, di jabbkjærring! ka e det du sei, di jabbkråk! dein drammen hen fungert godt som jabbsaft. ka e det du sei, di jabbsjur! ka e det du sei, din jabbtrast! Jabbtrauget e sekkert i slækt med følk som jabb-bæveran, jabb-daillan, jabbkaillan, jabbkjærringan, jabbkråkan, jabbsjuran, jabbtrastan og ørten ainna rappkjæfta skravvelbøtta… Ja-bænken sett fortsatt på reservebænken, men dæm bles i lova og vedtatte spælleregla - og har ailler gjitt opp tanken på å kommå in på banen... i går jaftes va æ på kino og såg sist'n tå James Bond. Tøfft! æ huske skoletainnlægen! Jacob Ættimeddag e Hitras svar på Sivert Syvsover. Så Jacob ættimeddag va nok eit rektig B-mænneskj, sein i avtrække, sein te avtala og det hain skuilla ha gjort sætt'n ut te i mårrå... æ har drivvi på å jala gal i heile dag. Så nu kain ulven stå der og gappi! «You can sit on the fence», og sei: «Ein vøLe det ein vaLe. Og det som itj e heilt frittj, det jaLe vi in...» dein e heildig dein som har ein eigen eiendom å jaL-in - også overført, kanskje Jalux sa vi på tuill og ment sjalu, sjå 'messuinnele. Side 210 av 657 kp hs hs sor sor nbf n m m s s v s s nyt m s sor sor sor sor nyt sor sor m m f f f f m s s s s s s s sor n s sam mbf s tpe ana f s s sor m s ay v ay v ay tuo adj adj Heimbrøggi ol'... jam / jamn lik, jevn jamaldring jambrei jamfot (hopp jamfot) jamgammel jamne jamne ut like gamle like bred over det hele hoppe med begge føttene sammen like gamle, være jevngammel på det jevne jevne ut jamning det va ein jamnspælt fotbaillkamp, men det va bortelaget som skåra! vi e jamaildringa, vi to.. hain e jambrei over skuildran som over rauva. det e itj så ænkelt å hopp langt jamfot når det e uten sats/tilløp æ føle mæ jamgammel, men hu e nok nån år eilder!? det går på det jamne, meint hain Jamne når vi spælle poker, så går fortjenest og tap opp i længden; det jæmne sæ ut i længden typisk trøndersk med jamning av vokalan, slik at første og bære -bårrå, fare - fårrå, gnage - gnåggå - hare - hårrå, komme - kåmmå, sistevokalen oftest blir den samme: morgen - mårrå, svare - svårrå, være - vårrå… Sjå 'hælveis jamning' jamsides jamskerri jamt jamtjukk jamtståan tømmer jangel jangeltre jappel jemnsides full kopp, uten haug/topp på likt fordelt utover, flatt som i Jamtland/Jæmtland) like tykke liten forskjell på tømmeret sutre ?? person som skifter mening ofte 1. prat, snakk, preik, jabb, sjå 'rappel' på skolen hadd vi konkurransa i å hopp jamsides jappel 2. prate, snakke, preike, jabbe jappeldaill jappelhøn jappelkveinnj jappeltre jappeltrætt (-træ:tt) jare jarl jarndorri jarnspon person som snakker hele tiden snakkesalig dame person som prater mye kvinne som prater mye person som prater mye sømkant på duk o.l. sette opp gjerde bolt, dor, påle jernspon - kan være fint som dekor/pynt i glass og kopper (sjå også hevvelspon' og 'høvvelspon') på ein måt(i) ein som jabbe/prate om ailt og ingenting og som snakke i eit kjør; prate på høygir, mens injhoillet går på tomgang. ein som kanskje snakke my tuill og går på tomgang, ein pratmakar! jappelhøna gjær my rart, men ægg kain a'tj med! jappelkveinnja e søstra te jappelhøna jappeltreet e broren te jappelhøna og jappelkveinnja jappeltrætta kain veL trøytt ut dæm flæstan! jarnstaur jernstaur (brukt til å lage/stappe hull med) jarnstaur stapperedskap for å lag hull i jorda Heimbrygga ord... ein som vengle/vingle fram og tebake i staindpunkt det e bærre jappel med dæ, din 'pratskjit'! Slut å jappel! 'Hoill hølet!' hs adj v v adj v hs hs spr sor n s adj hs n s hs sor sor sor sor sor møi å jarl eit gjære betyr å sætt opp eit gjære sjå også 'dor' vku jarnspon e spon (flis) og eit slags rødaktig pulver (ræsta) ætti bearbeida (dreid) jarn - som du kain leik dæ med med ein magnet. og 'kvæss sag' met uinner æksæmpel jarnstaurn hi ein krøll i toppen, spætte e rætt! Kanskje kainn 'n sei at bøndra vku brukt jarnstaur, mens ralleran brukt spætt? ay Side 211 av 657 adj v m f f f f m s s s s m s s n s m s m s Heimbrøggi ol'... jarnstång jatt jattkaill jehuk jeil (geil) jeilberjet jeill (gjeill') jeillku (gjeillku) jeillku (gjeillku) jeillsau (gjeillsau) jeillver /jeillvær) jeip (gjeip) jeiping (gjeiping) jeiping (gjeiping) jeit jeit (geit) jeitsleip jeitsnok (jeitsnok) jekkert jekkerteike jel (jeL, jæL) jeLe jele bort jeLin (je:Lin) jélkatt jelost Heimbrygga ord... jernstang tale, snakke noen etter munnen, ikke si imot person som snakker andre etter munnen, person som setter øyeblikkelig fordel over prinsipper; værhane, opportunist/ streber/strebar tufs, stakkar, ein som ikke er fullt ut menneske, (Hitra) utafor folkeskikken, ein som e truende til litt av hvert . Ordet Jehudi = jøde smal veg (med gjerde på sidene), 'trø' inngjerdet bergknatt kastrere,gjelde ku som ikke får kalv skjellord om eit kvinnfolk uten barn, barnløs dame sau som ikke får lam i løpet av året kastrert hannsau, gjeldet hannvær; gjeillver / gjeillvær av geip/gap, lage grimaser, gråte, geipe, smågrine, småsipe surmulende - på kanten til å å gråte. Vess du gjeipe te nån, gjær du grimasa fer å uttøykk hån, forakt, eiller fer å hærm ætti (herming) 1. herming, etteraping, tungerekking 2. surmuling, furting, siping bak-støtting kvinnebryst (lat. mammae) skogsnegle snegle, skogsnegle (gjeitsnok/gjeitsnåk) eike (i i sykkelhjul-nav) eiker i sykkelhjulet (fra selve hjulet til navet) åker; eker (Skogn), Jæl i Sør-Tr., Leinstrand kjele med, kose, leike med, sjå 'jelåtkatt' skjemme bort kjelen, kosete, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra geil) kjælen katt; gjelkatt hun, henne hain vart sli ned med ei jarnstång, støggt! bærre jatt med'n, læss som du e enig, itj sei imot - da blir'n såå sur. jattkail! du bærre jatte med! Ein som jatte med og e eni i det mæste, tilsynelatanes i hvært faill. Sjå meir u. æks. På norsk mesforstått/fervanska til jehuk. Oft brukt om jødiske kremmere ætti ein handel som hadde gått i kundens disfavør. Sjå 'jehuk' uinner æksæmpel fra fjøset opp til utmarka, sjå 'geil'/'gjeil' Eiller kanskje itj får barn, itj vilj ha barn, hi ihvertfaill itj unga! Bli du kailt fer gjeildver hi du-itj my kraft i pungen - og heiller lite å fårrå med vess du ønske å former' dæ... ka sett du hen og jeipe ferr? itj sett der å heng me jeipen længer no! Sjå 'på jeipen' ( (norr geipa 'prate, slarve'). Ein kain også 'sætt opp ein gjeip' m v s sor m s sor m ay naf hs dyr sor dyr f nbf f m s s v s s s sor m s hs hs v Slut med dein stygge jeipinga di, di hærmættikråk! Slut med dein furtne jeipinga di, di sutterkråk! hs hs æ såg jeita på a! Sjå 'gjeitsleip' Sjå 'gjeitsleip' ana dyr dyr trm trm f m m m m vpp vpp s s s s s v naf f s Vi va ut på jelan, eiller neppå jelan, utpå ei eker. (K. Jermstad). Utpå jæLan ble det sagt i Sør-Trøndelag, på Leinstrand bl.a. (P.O.M) æ jele me hoinnan æ da , dem e så go å gjelin så jele du bort ongan, skjæmme du bort dem, forkjæle dæm Katta e kosåt/jelin. På Hitra sei dæm'jøLen'. Sjå 'geil'. sjå 'jelåt' og 'jelåtkatt' æ møtt 'a på butikken Side 212 av 657 hs hs v adj hs adj dyr fpm m f pron Heimbrøggi ol'... jelåt jelåt ætte jeLåtgris jeLåtgris jeLåtkatt jeLåtku jemeinsle jerken jernlest jesk Jessenkak som liker å kose; kosete (om mennesker og dyr). Sjå 'jeLin'. Fleir plassa i Trøndelag e det fleir som sei 'jølåt', jølåtgris', 'jølåtkatt', jølåtku'… Lik bra det! avhengig (kjelen) etter kos (fra mor, far; eller andre personer 1. grisunger som liker bli kost med (av mennesker) 2. mannsperson som liker å bli kost med (negativt) katt som liker å bli kost med: kosekatt (også 'jølåtkatt') jessvindtj (jessvindT) jessvindtj kar, type… jester (jesster) ku som liker å bli med kost med, koseku gjestfri, omgjengelig kul på innsiden av fotbladet ekstra-såle på sko ormegress Jessenbrød. Jessenkaka ska vårrå vældi hoillbar, kjæm eg. frå ein baker Berg på Skogn. http://www.steinkjerauksjon.no/jessenkaka tørke og bli utett (Hitra) besvime 1. fra ty geschwind, rask, rask til å få det til, snedig, radig til å gjøre ting, ordner ting raskt 2. lettvint, snedig, enkelt, på ein smart måte en som er omgjengelig, lett å ha med å gjøre gjær (norr jǫstr)(til baking, ølbrygging…), sjå 'jæster' jesterdei jestus Jesussandala jetoL/jetord gjærdeig mulig fra gestus, geberder, fakter; leven, oppstyr sandaler gjetord, rykte, ry, store ord om noe «skrytrykte» jill tå jiller jillerverk stolt av balansere på f.x. en stokk noe som står ustødig jillj jimmer fin, gild - gauv - staut! gimmer, sau, ett-årig søye uten lam (norr gymbr, eg 'årsgammelt dyr') ungsau jess'n jess'n tu jessvindtj (jessvindT) Heimbrygga ord... Du e så jelåt heile tida, æ får itj tid te nå ainna einn å klø på dæ! Katta e jelåt når dein stryk sæ oppover læggen din og villj bærre kos. hu e så jelåt ætte mora at hu knaft kain vårrå nån stass uten å ha 'a heile tia i nerheita! e litte usekker å om det egentle finnjes næån jeLåtgrisa! jelåtgrisen e sekkert itj nån kosåt gris!? æ har ei jelåtkatt som ligg å mjaue og villj at æ ska kos med a heille tia. kviga e så jeLåt og inåtsettan at d e olielle å fLi oppi gaLa hs adj hs s dyr sor m m s s dyr f s dyr f s navnet ferdi ein auksjonarius Ragnar O. Schult-Jessen hadd dein størst bestilljinga av kaka, som hain ga bort te familje, vænna... te jul. sjå 'dore åt' … snar i veindingen, 'rasjin'. Sjå også 'rapp på foten' og effektiv. Sjå 'jessvindt' uinner æksæmpel (også 'jessvint'), sjå 'vårrå jessvindtj' vess du e jessvindt e du effektiv, sjå 'jessvindt' uinner æksæmpel Da jester'n va i laus vækt, og dæm brukt spisspåssåa ta gråpaper, va det vanle å kjøp ein strut jester. æ høre gjern på Beatles mens jesterdei'n står og hæve sæ! Vess fleir skåppå sæ te samtile bli det jestus, ska æ sei! Jesusskoa brukt'n da det va ferr kalt ferr Jesussandalan! hain OLa bar ein huinnerkilos ovn på ryggen i veilaust terreng, og æ skaut største ælgen som e skytti... mfd f hs v v hs adj hs hs adj adj mfd n mfd n hs m kp mpl hs n det rækkværsket den vart mæ eit ustødig jillerværsk Side 213 av 657 s s s s v adj hs vaksin sau som itj har fått lam ennå....Sjå 'kvige' s dyr adj f s Heimbrøggi ol'... jingla jingLi jintelgod (jiNtelgo) jiss jissikt jissin joilla jokka-fuill joks joks styilta', 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å jangle: gå ustøtt, vingle; gå ustødig, gå og slenge (litt fram og tebake)… ustødig selvgod, selvskrytete; sølvgod og karåt person (kanskje også 'jyntelgod') gjette, mulig av sv. 'gissa' - tippe, anta, formode… gissent, lite folk… gitt etter, morkent; prammen, jolla gravid; bandiger, 'jokkafoill' juks, skrap, fillegreier; jøggel: uekte stas, glitter jukse, jukse (fra lat. jocus 'spøk'); fare med juks- og bedrag, gjøre dårlig arbeid; æ såg at du joksa! = jukset, bedro, narra, fuska. Slaktarn joksa mæ på vækta… joldreng joLfokk joLkvaks jolkvaksboL odelsgutt jordfokk, at der er mye jord og sand i vinden jordhveps jordhvepsbor joll jolmel (r/l) joLmor joLmorkaffe pram, jolle bratt skråning, jordmel jordmor jordmorkaffe; veldig sterk kaffe; mæst fer at jolmødran skuill grei å hoill sæ vakkin , motsatt tå 'Piluatuspess' jols jolslag modent jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått joLtaus joLvæg joLæppel odelsjente (jordtause) jomfrumig Heimbrygga ord... «Vi forlænga fotan med staur påspikra ei trekainta plat fer å stå på'» mang ei ogsår 'jængla', 'jæglå' eiller 'styjllta', styiltå. Sjå 'å gå på styilta' bvl mpl v Hain jingla når'n gjikk, hain gjekk jingli, ustødig Oppi Helådala sa dæm «jintelgo' om ein person som va "sjølgod" og "karåt". Ein/ei som trudj godt om sæ sjøl. Jiss ka e gjol i i går? det var jissikt i kinoen i går.. gølvplankan e jissin, så ikke gå på dæm. hs adj hs adj hs hs adj adj Hu vart vesst jukkafuill på ein fæst nu i jula. Sjå 'bandiger' Produktan hain sæll æ bærre joks og bellig skrap Eiller at'n gjoL bærre larvarbe! ... gjoL bærre slurv! ... gjoL bærre sloms! ... gjoL bærre fjuskarbeid! ... gjoL bærre slarsk! gjoL bærre slarskarbe! ... gjoL bærre slørv! ... gjoL bærre slørvarbe! - eiller at'n rætt og slætt joksa på f.eks ein prøve, eksamen eiller i kortspæll. Æ itj nån slaktar, så æ jukse bærre på min egen vækt… hs hs joLkvaksen kain vårrå frøktele hissig, sjer ut som dein e færditærga har du innjgåanes kuinnskap om ka eit joLkvaksbol e, så e du kanskje stikki tå jolkvakvaksan òg! JoLmorkaffen ska vårrå vældi stærk kaffe og god å få fer dæm som e på nattvakt… Itjnå 'blæng', ænglemig eiller polleti-pillj nei ! n hs adj s vp sor naf ins m n m s s s ins n s s naf sor f m f s mfd m s s mørke flækka tå mugg- og svertesoppa som dannes på tekstila ved foktighet og varme dørskajoLa som hørre med te 'n gåL jordeple; poteter (Solanum tuberosum), (fr: pomme de Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta terre, ty: Apfeln aus China) dårlig, simpelt drikke, av jomfru og mige; late vannet, pisse det smake som dårlig jomfrumig! Sjå 'sangerinnj-pillj', 'danserinnepiss' Side 214 av 657 naf n s sam lb f m s s mfd n s mfd n Heimbrøggi ol'... jordslag jordæppeL joskj jufna (på jufna) juft jul jul- og nyttårshelsing julbakst julband julbok julbokk julbom juldan juldram julgeit julgjeit julhaue julhauet julhæft jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått jordeple; poteter (Solanum tuberosum); moden dypet (på dypet av havet...) dypt julefeiring, av jol: lys. Oppr. norrøn midtvintersfest 12. januar Nå for å feire Jesus: jule- og nyttårshilsen; god jul, til lykke med jula, godt nyttår, til lykke med nyåret… julebakst, mengde som blir laga på ein gang julenek julehefter, juleblad. Tradisjon med at tegneserie-striper også ble gitt som egne julehefter gå julbokk: personer s. unger som kledde ut seg boks, kurv til julekaker og julegodt sjå 'brødboks' første juledag dram skjenket i jula. julegeit skremmeting for at barna skulle oppføre seg pent slik at de fikk gaver til jul. å vårrå fujll i jula er beruset: julehefte, juleblad. Juletradisjon som kanskje finnes mest bare i Norge: tegneserier som egne julehefter juling julkort bank julekort me julehilsen julmat julemat, ribbe, koteletter, pinnekjøtt, kalkun; julmaten vi et i Norge og i Trøndelag; julmånen Heimbrygga ord... tidsrom som tar til nett før el. Sjå 'joLslag' Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta s mfd n Æ har gruinna på det og har finnji ut at det e på jufna det lønne sæ stup. Mang politikera havne på jufna eiller på 'tyinn is'. «Det e juft på jufna», sa djupingen! det e juft på djupet (djuft på djupet) Vi har enormt mye jul i Norge: jul, julaften, julbokk, julbrev, julbrus, julbrygg, juldan, juldram, julgeit, julgris… Sjå meir uinner æksæmpel adv adj s «Fram t.o.m. julaftan sei æ "god juL"; f.o.m. juLda'n og i milljomjuLn e det spr "Løkk med juLn". Sjå meir uinner æksæmpel æ bynnje oft med julbaksten tile i desember, men bli det tomt før jul, må æ mfd bak ein gong te. m s s Vangsgutan, Stomperud, Billy, Blondie, Fiskerens venn, Smørbukk, Truls og troll, Finbeck og Fia... og med Knoll og Tott som det eldste. og gikk i nabolaget og holdt moro i mellomjula. vi hadd julkan i ein boks vi kailt fer julboks. Sjå meir uinner æks. mda f s bvl vku m m s rfm f s Sjå «julgeit» uinnder æksæmpel pass dæ ferr julgjeita! di vijl vel ha julgava? å ha fått på sæ julhaue hainn hi hjulhauet på Julehæftan e egne julenommer av tegneseria med Vangsgutan, Billy, Stomperud, Tuss og troll, Blondie...Så uinner æksæmpel f s mda f hs Julekort e dein straffa ein kvart år pålægg sæ sjøl ferr de breva mainn ikke fekk skrivvi før i året. kottelætta, pøls og rebb med arterstuing, svesker, sølvløk og surkål, kveit, steik, torsk, mølje, kalkun, pinnjkjøtt, rømmegraut… lutfesk med bacon og ainna godt tilbehør. jula og varer til neste nymåne sist i januar. Side 215 av 657 adj adj s n s mfd m s tpl mbf s Heimbrøggi ol'... julmånin julnek julriv julskit julsko julteill jultråd jultufs julvækka juløl julør? jupstål juptællik juptællikk jurist jurkvest jurkvist jurru jurrug juskåt jutåt jyn jyppling jæger og hoinn jægermærr jægermærr jæggel Heimbrygga ord... tidsrom som tar til nett før el. julenek, bunt avskårne kornstrå med aks på hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv' ein som fer ubedt til folk på julaftan eller juledag finsko juletre av gran eiller furu sjølvlaga julegave: trådukke. Ungkarene i bygda pyntet seg med juletråden, og i jula var det mange steder konkurranse om å være best dekorert. fillete klær en gjekk med i tida før jul juleuken, mellom jul og nyttår juleøl, julebrygg. Sjå 'bryggardøgra'. Nåde den som ikke brygget til Jul: hverdager i mellomjula høystål som går i ett fra grunnen til taket dyptallerken (motsatt av flattallerken) dyp tallerken jurist, men overført med litt humor: jurkvist, ein grov kvist som har ei utsvelling innmed stammen som med litt god vilje kan minne om eit jur. (Lite populær i sagstokken) kvist som er svært tjukk innmed stammen ivrig, iherdig, flittig, energisk våken og i full vigør utydelig; han snakka juskåt narraktig, tullete, storskryteraktig, skrønemakeraktig, kanskje litte 'brækkækkel' / 'slampåt' / 'åtleiåt'? jula og varer til neste nymåne sist i januar. vu har sætt opp julnek i hagan, vi må tænk på småføgglan, i år òg. rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel ta på orntle julsko nu i jula æ høgd julteilla i skogen. aill ugifte kvinnjfølk sku lag trådokka te jul. Dåkkan vart kailt juletråd (juLtrå’). Når jula kom, gjekk ungkaran i bygda omkring og tagg jul-tråd. Da dæm kom innj sa dæm «God jul, og juLtrå’!» I julvækkan e det nok mang som tænke på … ætti Gulatingsloven var det hjæmmel for å bøtelægg dein som ikke overhoildt påbudet om å brygg eget Juløl. Sjå 'oppskåk' Sjå 'tællikk' tænk å servér lapskaus i juptællikk! jurist e ein som kain hainnmelk kyr'n! Slike finst gjerne på frittjståanes grantre som har fått my næring og lys, og som deferr hi vyksi fort. Sjå http://ordoguttrykk.wordpress.com/2013/11/12/jurkvist/ tpl mbf rfm n vku f kp tpl m f rel m rfm fbf mfd n gløtte, lurkikke jypling, liten narr, guttunge, ung uerfaren (og viktig) fyr, grønnskolling, framvokstring, stakkalong å leke sisten (gml.); spreng jæger og hoinn 2. veldig pen dame (kanskje jakbytta te jægern!?) variant av militære hester hain e karravolin, kry og overlegen stakkalongi, ein jyppling og ein framvækstring. å spreng jæger og hoinn eit støggfint kvinnfølk koinn bli kalt «jægermærr» det va de bæstan som vart «brukt» til jægerhæsta. Sjå 'militærhæst' stå ustødig, trolig fra gynge (pendle usikkert att og fram og å jangle: gå ustøtt, vingle.) Vess ein klatra opp på noe som var ustødig ble det sagt: hain sto no der å jæggla heilt t`n datt ne. Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta' s s s s s vku vku m m m s s s s tpe m s adj adj Sjå 'gjurru' 'jurrug om meinnain' (vakkin og i fuill vigør om mårran) Meråker I går kveild va æ litt jutåt… E du jutåt e du kanskje litte karåt på en bansli måte som ikke går heilt hjæm fer aill.? s s hs adj s Side 216 av 657 sor m bvl sor f v s dyr f s s Heimbrøggi ol'... jæggla jæggli jægLå jæl jælin (jæLe in) jælk jælk jælme jæm jæmfot jæmt jæmt my jæmt oft jængla jænglå jænk sæ jænsvukkukveilln jær'e jærkjen jærp-rauv jærststolpi jæster jætt jæven håttå ! jævlas jøbbersdag jødde mæ! jøl (jø:l) jøl fast Heimbrygga ord... stylter. (trolig fra gynge [gynge/pendle usikkert att og fram]) og jangle: gå ustøtt, vingle ustødig; bekkåt, låddålaus(t), venglåt stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å jangle: gå ustøtt, vingle; gå og slenge sette opp gjerde; gjerde sette opp gjerde (gjerde inn…) jelk; vallak, gjeldet hest (norr jalkr) skjellsord for eit håplaust mainnfolk fra sv; jamre, skrike, (stygg skriking/mjauing/jamring om katter). Brukes også om mennesker når de gjentar og gjentar ting: 'det va da nå te jælming!' jevn, flat - som i Jæmtland/Jamtland hoppe stille lengde jevnt, flatt - som i Jæmtland/Jamtland jevnt mye: mye, ofte jevnt ofte: mye, ofte stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å jangle: gå ustøtt, vingle stylter. Sjå 'jængla' jenke seg, tilpasse seg jonsokkvelden; jonsok gjør det midt under forsålen en som sladrer på andre gjerdestolpe; jærststølp gjær (til baking, ølbrygging…), sjå 'jester' tippe, tippa gjette/gjetta kraftuttrykk; dæven ta… å banne prakkes, får det ikke til bursdag, gebursdag du store min! gjøle, smigre, smiske, rose, skryte, sjå 'gjøl' gjøre fast, reipe fast eit last det e lik lett å gå på jæggla (jægla) som å sykkel , særle ætte at'n hi lerd'e! Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta' sjå ' jingLi' «JægLå sa vi. Litte jægLi å gå på! Vi hadde jøgLå så høge at vi måtte starte på låvebrua.» det nok mang ein jælk som sku ønska at dæm heiller va hingst! Du har itj'nå' å stijll opp med, din jælk! Det bli iailfaill itj mang unga ætti de! (Da e det eit par hakk ber å vårrå ein 'hingst' i sænga!) når grakattan ræmmskrik støgt, så jælme dæm. ««Fresn jælme, skull ut å fri, klämt råmpa heri dörn, å då latt'n bli.» B. Carlssen, Frösön. Sjå 'bårrå sæ, 'jamre' mpl hs bvl Jæster you, jæster me, jæsterdeig! Gi mæ ein strut jæster! jætt/jætta, jett/jetta Høres itj heilt fint ut! å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn! har du huska å jøl fast lasta? Side 217 av 657 adj mpl v ay ay dyr m v s s sor m v hs v v adj sjå 'jamfot' strø på jæmt med sukker/høvvel jæmnt ned te ripen… æ e jæmt my i Sverri: Ja jæmtlandm sjø! æ e jæmt my på Trondheimstur, æ sjø! vi gjekk på jængla før i tia. Nu se dæm mæst styjlta. Æ hi sjett faulk gå åver boL og bænka med jænglom, Sjå 'å gå på styilta' (etter nordiske jon (for johannes) = st.hansaften i dag v adj s mpl s mpl hs rfm mbf hs s v s v sor lb mfd m m n s s v adj bno hs v hs ay v v s Heimbrøggi ol'... jøl tå nån skryte av noen, framsnakking jøldaill jøLen jølp (hjølp) jølp (hjølp') jølp a! jølp åm! jølpin jølprate skrytepave kjelen, kosete, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra hjelp, støtte hjelpe, støtte hjelp henne! (bydeform) hjelp ham! (bydeform) selvhjulpen prate om alt og ingenting, skryte av seg sjøl, sjølskryt jølstrut jøshøl skrytepave; jølstrut (en som strutter av innbilt sjøltillitt?) Sjå 'strut' skrytpave (men som kanskje er dum som en stut) sau, ett-årig søye uten lam, gimmersau ufordragelig, ekkel og klagende person - gjørmhys gjøre, gjørrå (jær - jol -hi gjort blunke med øya, sjekketriks, (Sjå 'gjørrå go'aug') drite i buksa, skite ut sæ svare tilbake (på en handling), ta igjen reparere, gjøre godt, hindre uten noe å ta seg til, som ikke har noe å foreta seg, uvirksom, ørkesløs, kjede seg (gjørråslaus) gjørmehull (jøsshø´l) jøsmor jøss jøss da! jøss! jølstut jømmer jørmhys jørrå jørrå go'aug jørrå i buksa jørrå åt jørrå åt jørråslaus det e fint å framsnakk følk (jøl tå nån), men bli det fer my bli det mæst bærre skryt! Sjå 'gjøldaill' På Hitra sei dæm'jøLen'. Sjå 'geil' og 'jelin' det hjølp itj, uansett ka mye du prøve! kain du jølp mæ sor hs Sjå te å hjølp åm, da! hs vi satt og jljprata om ailt og ingenting i aill vænskapeliheit, rætt og slætt kosaås. jølstruten og jølstuten e nok dein såmmå skrythæsjen! Sjå 'å gjøle' Sjå 'jøl' og 'å gjøle' jømmer i Namsskogan, sjå 'jimmer' kanskje jørmhysa e ei hys som e lik uferdragele som jørma? «Finnj på nå' å (g)jørrå, unga! Itj stå hen og hæng!» hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk tebake! hs v m adj v v v v s hs v sor m s sor lb sor hs hs m f f s s s v v v v adj hs «e dåkk jørråslaus, unga? gå å sammel tomflaska! (nynorsk: gjerandslaus) s «Pass dæ så du itj bli ståan/settan fast i jøshølet (jøsshølet)!» naf n s jordmor utvaska myrmateriale, forholdsvis grovt jøsset kain kåmmå med bækkan uinder flom f n selvsagt, naturligvis, selvfølgelig for å uttrykke skrekk, forferdelse, sterk undring, int. eg, fra navnet Jesus jøss da, sjølsagt kain æ gjårrå det! Jøss, for ein fart! I jøsse navn! Jøss, kolles du sjer ut! Jøss! E det æ som starta aillt det hen bråket, ja da hadd æ hillji ein leger profil , sa Jesus ay naf hs s int int jøsse mæ utropsord: av Jesus; jøss. Brukt om å uttrykke forferdelse Jøsse mæ, e det du som kjæm! jøsses jøsshøL (jøsshø´l) utropsord: av Jesus. Brukt om å uttrykke forferdelse gjørmehull , 'gjøsshøl', 'gjørmhøL', 'myrhøL' Jøsses, e det du som kjæm! det kain vårrå skummelt å få fotan i eit jøsshøl (jøsshƏL). Fer du kain bli ståan / settan fast der! Så æ passa mæ godt fer jøsshøla da æ plukka moilt før i dag. Heimbrygga ord... Side 218 av 657 int int naf int s n s Heimbrøggi ol'... jøssmyinnj (jøssmyint) mønsåskanne (mønsåskainnj/mønsåskainn') Jøssmynn (jøssmynt) jøssmyr jøsspauti jøye mæ! jåddpegg-bilde jåddåkaill jåddår jåggå jåggå opp jåggå ætti jåkkelhøn jåkkelspæll jål' jålbokk jålgeit jåltre jålåt jårrå jårråslaus jås jås (jåse) jåse; jåshøn jåsin jåsLått (ljåsLått) jåspeis jåss jåssåbøtt jåssådaill (jåsådaill) Heimbrygga ord... kjøpskål (jøssmynnj/ jøssmiNN) gjøssmyr, blautmyr skrytepave jamre seg, brukt for å uttrykkje støkk, undring, pine, harme, glede, ironi: jpg-bilde (filformat for elektroniske bilder) valk jage, sjå 'staurjåggå' vekke (frå sænga, dvalen …) be noen forsvinne (på en mindre pen måte), jage bort; jåggå ætte. Sjå 'hut dæ heim!' Spjåkete og ekstra forfengelig, pyntesyk dame Spjåkete og ekstra forfengelig, pyntesyk dame jåle, pyntedukke; jåldåkk tåpelig, forfengelig kar (sjå 'fønster'), 'adonis' tåpelig, forfengelig kvinne, sjå 'jålåt' jåle, pyntedukke, maleskrin, sjå 'jåltre', jåkkelhøn', 'jåkkelspæll' forfengelig, pyntesyk, som gjerne pynter seg litt mer enn normalen gjøre; gjårrå/gjørrå uten noe å ta seg til vas, tullprat; laust snakk, fjas vase, tullpreike, fjase latterlig/tåpelig kvinnfolk Ei som va jåsåt - flarin! latterlig oppførsel, stresset høsting som bare kan gjøres med ljå kommer fra jås; vas, tullprat (Tydalen; 'jåspes') vas, tullprat, vrøvl, laussnakk: ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk feiring ved innvielsesfæst når ein bygning eiller eit eiller ainna byggeprosjækt e færdibøggd Det må vårrå lite jøssmynn attpå hainnel’n æ bryr mæ itj om jøssmyra, sa jøsspautin Sjå 'gjøsspauti' oi, oi, jøye mæ! jøye mæ, kolles ska det henne gå! Det e vanle å konverter' Cr2- og TIFF-bildefilan te jåddpegg-fermat dersom du itj ska skriv ut, men bærre ska vis dæm på dataskjærm. æ må jåggå opp ein frå sænga kvar dag! Vess du jåggå ætti ungan med soplimen, kostskaft eiller ei vedski så ferstår dæm flæstan at det e bæst å kåmmå så fort uinna. Sjå 'jåltre', 'pyintedokk, 'spjåktre' Sjå 'jåltre', 'pyintedokk, 'spjåktre' fer ei 'jål'! bli 'a kailt, og sjer ut som ei jåLåt pyintedokk gjær 'a òg! Jålbokk, spradebass(i), moteslav, eiller 'dandy' på moderne norsk E du eit jåltre e du jålåt og spjåke dæ opp som ei jålgeit. Å vårrå jålåt haindle om klea, oppførsel og språk. Du e JåLåt når du driv å pyinte på dæ sjøl over normaln. Sjå 'spjåkåt'. ay m s ay naf sor m f m s s v s dai n s sor m hs hs s v v v hs v sor sor sor sor sor f n f m f s s s s s sor n adj hs adj hs v adj s v s adj s s s adj adj No må e bli slut me d henn jåse! Sjå 'jåss' slut å jås, din jåskaill! di jåshøn, bærre tuill og fjas på dæ! hs hs sor n ved jåslåtten bruke ein bærre ljå ferdi marska e så uslætt det e ailltid nån jåspeisa som tuille, fjase og vase med sett, det e mæst berre jåss! Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill lb sor hs sor sor m m n m m Side 219 av 657 f Heimbrøggi ol'... jåssåkjærring (jåsåkjærring) ei som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk jåsåt (jåssåt) ka ka de li (kaeli) latterlig, masete, oppjaget, stressa hva, spørrende pron hvor mye er klokka: Hu e langt på dag! ka du fer ætti? ka du mein? ka e a ka e det som står på ka e klokka ka e li (kaeli) ka ferre? Jåssåkjærringan vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill og e sekkert i slækt med jåssåbøtta, jåssådaill'n og ainner skravvelbøtta. sjå meir uinner æksæmpel ka e det du vijll nu igjænn? ein kain også skriv det son: 'ka de li'. Sei du 'kaeli' i utafer Trøndelag, så må du nok finnj dæ i litte uferståele hauræsting! hva gjør du her?/hva har du hær å gjøre? ka du vijll? ka gjær du hen? hva mener du? Hva sier du? ka du mein, ska vi ta ein tur på by'n? hvor mye er klokka kor my e klokka: ka-de-li eiller ka e a hva er det som står på; haster sånn ka e det som står på, haste det så fælt? hvor mye er klokka?: hu langt på dag/kveild/natt! ka e klokka? Klokka e langt på natt! Klokka e langt på dag hvor mange er klokka?, hva er klokka?; 'ka e a?', 'kerreli?', 'kaeli' e ganske umule å ferstå fer ikke-trøndera - og fer mang trøndera og, 'kårsomli?, ker te ti e e'=?, kor my e klokka, kor mang e vilj æ mein! (Sjå 'ker te') klokka hva koster det? ka ferre: ka det koste? ka i huleste? av hul/tom; uten tankegang («høl i hauet», dumt/ idotisk!) : ka my e´n vaL? / ka my Hvor mye er den verdt, fra lat., av valere 'være verdt' ha ka my e'a vaL ? samme verdi som, svare til…: ka my e det vaL? ka i huleste, ka farsken, hvorfor det..? ka i huleste granskogen meinte du med det. Sjå uinner æksæmpel når vi sei «ka my e´n (e'a /e det) vaL?», snakke vi nok meir om ka my det e verd(t) einn ka´n (ka'a/det) koste i krona og øre. ka så li? ka vi'jt lere!!? kabb kabelsko kadaver Sjå 'li'e langt' og 'ke de li' det e vanle å sei 'ka vi'jt lere!!?' når vi lere nå nyitt/nyttj kadaver ka-de-li (ka de li) kafernå kafersla kaferslag kaffe med nå atåt kaffe på skåLa Heimbrygga ord... hvor mye er klokka? (Nord-Møre, Smøla) hva er det vel ikke vi lærer trådvinde kabelsko kabelsko brukes når dæm klatre opp i telefonstølpa og lysstølpa dyrelik, åtsel, lik, sjå 'døhljkrøtter' lat cadaver av cadere æ fainn nån saukadavra oppi skogen. Finnj du eit saukadaver, e det kanskje 'falle') rovdyr som bjørn, jærv, ulv eiller ørn i nærheita. ødelagt, kraftløst menneske; slapp, utlevd person æ sæ slapp i dag at æ føle mæ som eit kadaver, sjå 'Døhljkrøtter ' hvor mye er klokka? det li langt på dag, svare æ hva for noe/hva for slag ka fernå e det? hva for noe/hva for slag kaferslag sei du det e hva for noe/hva for slag kerr de e ferrnå. kaffe med noe godt til i tillegg; kaffe avec, en dram, knert, kaffe me nå atåt, e fer mæ med ein liten knært eiller ein schnapps. Og tar kanskje ein god Cognack 'ætj dein atåt, så bli det kaffe med nå i: ja som karsk! kaffe på fat/skål/tefat/asjett. Sjå æksæmpel Før i tia så slo dem kaffen på skåLa/fatet, så'n skoill 'kauln' fortar. Side 220 av 657 sor m adj hs adj tpe vpr v tpe hs tpe v v tpe spo v v sam adv tpe hs lb kp m m v s s s dyr n s sor tpe n adv pron pron pron s nyt vku adj fbf s Heimbrøggi ol'... kaffebrø kaffegrugg' (kaffegruggi) kaffegrugge kaffekaill kaffekjærring kaffer ein (kafferein) kaffestrut kaffestyrske kaffevaffla kaftan kaildkværsk kaffebrød: boller, bløtekake, vafler, smultringer… langpainnkak, tekak, skoffkak, my som e greit å ha.. kaffegrugge, sjå også 'gruggin' kaffegrut mann som er glad i kaffe, ein som drekk kaffe støtt og jæmnt, kaill'n te 'kaffekjærringa' trepinne en koker kaffe over bål på hvilken, hvem kaffetut; røret som stikker fram på kaffekjelen kaffestyrke; nån ska ha vanle norsk kaffe, nån ska ha tyinnkaffe, nån ska ha med sukker… sprø, 'tørre vafler' (kaffebrød - ofte brukt til jul) tyrkisk langt, vidt og enkeltskåret klesplagg, orientalsk opphav. avlive, drepe, drukne, ekspedere, felle, forgifte, gi nådestøtet, gjøre det av med, gjøre ende på, gjøre et hode kortere, henge, henrette, kvele, la hodene rulle, likvidere, lynsje, massakrere, myrde, skyte, slakte, slå i hjel, stikke ned, ta av dage, ta livet av, vri halsen om på... sjå 'kværsk' kaffebrød e aill slags bakst som ikke e «kakbrød», dvs. boilla blaut- kaka, vafla, smuiltringa etc. Sjå 'snåplaga' Kaffegruggen, sei vi på Værdal'n. Gruggin (kaffigruggin sei dæm nordafer, bortom Koatunneln) Det e itj så lett å spå i kaffe som e laga tå fijlterkaffe! Æ e ein orntle kaffekaill, drekk kaffe heile da'n. Røyke gjær æ ein gong i blaindt og. Nån kaille trepinnjen (mågen) ein koke kaffe over bål fer 'kaffekjærring'. Sjå 'måg' Kafferein va det som joL e ? det tute frå kaffestruten når kaffen koke! Smart! Ætti styrsken på kaffen kain vi kanskaje mål'n son: Blæng/karskkaffe, kaffe, Pilatuspess, joLmorkaffe og fosterferdrivar (rævgjift) ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. kaftan brukes nok mæst av tyrskere i Norge. Ein tå dæm oLan hen bør dækk det å (kaild-)kværsk nån: avliv, dræp, drukn', ækspeder, feill', fergift, gi nådestøtet te, gjørrå det av med, gjørrå einde på, gjørrå nån eit hode kortar, hæng, hænrætt, kaild-kvel, kvel, lætt hauan ruill, likvider, lynsj, massakrer, myrd, skjøt, slakt, stekk ned, ta av dage, ta livet tå, vri hæsjen om på... Hæng du fortsatt med? Vi kain vi jo gå ut å bruk dein vanlegste hænrættelses-metoden: slå i hjel nån tima på ein pub og gjørrå kål på nån laangpils. mfd n s mfd m s mfd m s sor m s vku f s vku m pron s mfd m s mfd f s kp m v hs v hs adj s kaildsveitt (kaiLsveTT) kaldsvette, bli varm og svett samtidig du kaildsveittje når du frys sveitte samtile, sjå 'sveitt' kaildvoLi kaillfesk (kaildfesk) kaillflir kaillflir kaillglæpp litt hustri ein kaldblodig type hånflir, hånle hånlatter, stygg grimase glippe mellom klærne, slik at vi ser bare hud; fer kort jakke, genser… 'meillombær' kald grøt det e så kaildvoli innjomhus i dag, æ trur dæ bli snø. hain e role og e kaill som ein kaillfesk fli tå dæ de kaillfliret, din hånstaur! hain sætt opp eit støgt kaillflir da æ sa... Du kain bli sjuk vess du går med kaildglæpp i klean om vintjern! naf sor hs hs ha dåkk heim å eta kaillgraut, skjitonga! kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse skrukkete gammel mann kalljin bit i nassin/hainn e kailld i dag æ sett nu hen mæst som ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kar. kaillgraut kailljaLi kailljin kailljskropp Heimbrygga ord... Side 221 av 657 m n v s hs m s mfd hs naf sor m adj adj s v m Heimbrøggi ol'... kaillkauk kaillkauk (kaildkauk) kaillkjæft kaillsin kaillskropp kaillskvætt kaiLLsnavLi kaillstøyt kain du bainn på kain du gi me fyr? kain flyg i flintj (flinT) kain vel fisjlas fer kain æ få sitti på kainn kaintj (kantj) kak kakbrø kakbåks kakelinna kakk kakkel kakkelhøn kakkhan' (e/I) kakmaular kakmokk Heimbrygga ord... rope høyt, hyle, skrike, kaldkauk kaldt, høyt rop, eit hyl, eit kauk; hain sætt i eit kaillkauk, eit høgt hyyyyyyyyyyl! slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt far selv i huset skrukkete gammel mann ein sup tå nå' som skuilla virri varmt , ponjs litt hustri, småhustri, kald trekk, kald vind Æ kaillkauka og ropa høgt på hu mor. Vess nån sett ti å kaillkauk, kainn e gå kaillt neåver ryggra-a å langt inni margen på ein. Det kom eit kaldkauk da'n kappa-tå tomlingen! få mæ ein kaillkjæft tå dæ! æ må spør kaillsin føsst! æ sett nu hen smæst om ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kaill æ tok kaillskvætten tå (kaill-)karsken. Hain e kaiLLsnavLi i dag, ja, hain e så kaildsnavli i dag at æ trur æ bli in og nyte varmin tå kamin'. få mæ ein kaillstøyt tå dæ! det kain du bainn på! Det ska du få svi fer, din råttinpåle! Sjå også 'det e som bainnsætt' og æutgjort' slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt det kann du banne på, sverge på, bruke eder; det ska du få igjen - Med renter!... kan du gi meg fyr, tenne på sigretten min kan fly i flint, så sinna at en flyg i flintj; sprekke av sinne. E Det e bæst å tæL te ti og så hoill sæ uinna kvaksbolhanan og kvaksbolhønan det ber å flyg i flintj eiller sprekk tå sinnje? og ainna eitrantes ferbainna hissigproppa som har lett fer å flyg i flintj! gå i stå, stokke sæ for ein, sjå 'de fisjles fer me' kan jeg få sitte på? (bil, sykkel, motorsykkel…) kan, kan, kunne, har kunnet velte:, rulle over ende kantre brødskive brød (som kan deles opp i brødskive/kakeskiver) hs hs n s mfd sor sor mfd m m m m s s s adj naf mfd s m v hs v hs v kain vel fisjlas fer ås og da, ja: kain gå i stå fer ås og da, ja hs kain æ få sitti på heim frå Levanger te Verdaln? hs kainn, koinn, hi koinna æ kantja (kainta) på sykkel i går. hs æ vijl ha ei kak med sokker, og ei med sirup på. Eit kakbrø kain deles opp i mang kakskiva. Sjå 'kakskjiv'. 'Tekak' kain også mfd deles opp i mang dela, men det e rægna som 'kaffebrø'. kakeboks Ka e det du har med dæ i kakbåksen i dag, da! mfd mildversperiode før jul. Noen steder også kalt 'lefsetøvær' nån påstår at det i tida før jul va det så mang bakaromna i drift at det eller 'lefsetøyra'. Sjå 'læmstø' 'bryggardøgra' påverska klimaet son at det vart mildvèr. Ætte kakelinna kjæm det snø og naf kulde!, sies det. Sjå meir uinner æksæmpel banke (banke på døren) kakk på døra! hu e sekkert heim. kakle, gi fra seg en skrattende lyd (som hos hønan), høyt «Kvinnjfølkan kakle skingranes som nån høna, vi maninnfølkan, vi prate, vi!» hs og skingrende kvinnfolk som snakker (kakler) mye, drygent taletrængt kakkelhønan høres godt, snakke my, men kanskje itj så vættugt, ailt! sor kvinnfølk vindhane som lager bankelyder kakkhani bråke fælt når det bles my. vku glupsk kakespiser, sjå 'maul' hain sett nu den og maule kak, dein kakmaular'n! sor væske (melk, vann) man benytter ved velling til Kakmokket må itj vårrå så varmt at det dræpe gjær'n! ay brødbaking/kakerøre Side 222 av 657 v v v v s n s m v s v f s m m s s n s Heimbrøggi ol'... kakmåkk kaksjiv kakskiv kaksmula kal uill kalas kallas kalljsen kallsord væske (melk, vann) man benytter ved velling brødskive brødskive brødsmuler, av brød som ryr, smuldrer opp karde fest fest far selv i huset kalleord; skjellsord i ferskjellig styrke (valør) Vess melka bynt å bli sur, va'a veLegna t kakmåkk.. æ villj ha kakskjiv med syillt på! æ vijl ha kakskiv med sokker på! tå tør kak bli det my kaksmula. Sjå 'smulåtkak' kalosja kalslei/kalsle kalvbota kalosjer, oversko, av gummi, introd. i 1830-årene fosterhinne hos ku baksiden av kneleddet, knehasa. ei kalbot og kalvbøt'n sei dæm på Hitra. kaméshylla over gruva/peisen; peishyilla (Kamés kommer kanskjer fra kammers?) kamferdrops pose med kamferdrops i fast form. i flytende form: lommebok, seddelbok, pængbok, Camfor, portemoné, Tegnebog. Sjå 'lommbok' , 'korthoillar' bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas av karnøfle, knubbe, småslåss, leikeslåss på arti gjerdeig, med sukker og kanel høste inn løv som mat til dyrene selvlaget kniv av en avbrekt ljå småslåss, ertes, være lei småslåss, ertes, være lei nå, rekke, få tak i (om ting), dra på seg slem, ertelysten av karnøfle, knubbe, bites, spøkefullt om å slåss. underlig kar velte bites, spøkefullt om å slåss (leikeslåss) svært full, drita kanonball, stikkball; 'stekkbaill' eiller 'breintbail', som vi lik oft sa Æ hadd blanke gummikalosja, fer å ha utapå finskon. Sjå oversko' kamésen kamferdråpps kamferpåsså kamfor kanabbas (kannabes) kanabbas (kannabes) kanablas kanelsnur kangel kangelkniv kankas kankes kank-ti kankåt kannabas kannali kannjt (kainnt') kannøflas kanon kanonbaill Heimbrygga ord... ay mfd mfd mfd det vart brukbart kalas i går, må æ sei. det vart brukbart kallas i går, må æ sei. n f f f n n s s s v s s s hitterværingan sei 'kallsord' når mang ainner trøndera sei skjeillsord Du bli ustødig (kalven) og snublanes vess du har problem med knehasan. Sjå 'hittjil' og ' 'hummurspøte' kamésen(kaméshyilla e hyilla over gruva/peisen, der ovnan står i dag har du kamferdråpps i laus vækt? kan has rundt halsen under for kjølelse Har nån sjett kamforet mett? Æ bruke ha kam i kamforet, æ. Da kain æ grei rængningan. Sjå 'kamfor' uinner æksæmpel Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe kanelsnurran e enormt god! ongan va åtleiåt og kankas litte med kvarainner, sjå 'kaftas om' (om sjukdom, uty o.l.) Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe. Sjå 'kanabbas' Æ såg ein kannali oppå jeilbergje. æ kannjta på sykkel'n i går. I dag kain æ næsten itj gå. Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe det artigste med skolin va kanonbaill - og fotbaill og ski på vintjern. Læksa va vi itj så gla i, men kæm e det. Sjå meir uinner æksæmpel Side 223 av 657 n s kp mpl f s s ana f s vku m s mfd mfd n m s s kp n v mfd m vku hs hs hs m v v v s s v v hs hs sor hs m v adj v s v v adj si m s Heimbrøggi ol'... kantåt/kaintåt kanæflas kapp kappabel kappkjør' kappspreng kantete, særlig om oppførsel bryn sæ på kvarainner, små-slåss, vårrå vældig … kappes, tevle, konkurrere (av kappes) kapabel; (lat. capere 'ta, romme, være skikket til') i stand til; dugan, i staind te nå' kappkjørte, kjøre om kapp ; kappkjørring kappspringe, løpe om kapp kappspring kappspringe, løpe om kapp karagælin karasjuk karavolen karavoLin (karravoLin) vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk ei som lengter etter kar, lenge siden sist person som synes han er noe, karslig, overlegen ein som synes hain er noe karslig - ofte uten grunn; Høg på pæra, sjølskrytandes, bæst i klassen, blærat, overlegen, karåt, kjæpphøg, brautanes, ein som eig heile joLa karavolinskjit karbis kardus klønete, stiv, udiplomatisk, uharmonisk … uenig, slåss. Sjå 'kanabbas' . Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe ska vi sykkel om kapp? e du dugan og i staind te å gjørrå det, e du kappabel te det, òg. hs v v v hs adj «i kappkjaulD på Sætermyra. Farle og artig - på ein gong!» ska vi kappspreng fram te grijnna? trm v v Sjå 'mainnfølkgælin' æ trur hu bærre e karasjuk! Sjå 'karravolin', 'karavolinskjit', krysjit' «Ka e du karavolin ferr, din stakkar!» Bør Børson va nok prototype på ein karravolin type, ein karavolinskjit, viktigper med nassin i veret, ein som vijlla vårrå nå te kar. Sjå 'karavolinskjit' uinner æksæmpel karm karmannj karnøffel viktigper, skytepave: karravolinskit Du e itj så tøff som du late som, din kjæpphøge karavolinskjit! karbonade «Karbis med hønslæpp e godt! (karbonade med ægg). kardus, (2. ladning for kardesk), kruttpose. frå fr cartouche når vi skjøt salutt me kanonan i mo-parken om mårrån 17. mai laidda vi me kardusa karduser, (1. pose av grovt papir til) røyketobakk æ har røyketobaken i det vi kaille kardusa vill etter/er i stadi jakt etter mannfolk Sjå 'mainnfølkgælin' sjå 'karsk' i Mossvitjen og i Verrabotn vart det sagt 'kark'. Ein del østlænninga sei også 'kark', men det e kanskje mæst fer å itj høres så 'vulgær' ut. ei som lengter etter kar, lenge siden sist: Kanskje æ tru hu bærre e karklein! hu e opprådd ferr kar. Sjå 'mainnfølkgæLin' og kvinnjfølka e karklein og karan e kvinnfølkklein? 'mainnfølksjuk' dørinnfatning . sidekanter på lasteplan herremann 1. slyngel, knekt; kanøffel Nån sa kanskje 'ein kanæffel' eiller 'ein kanøffel' om ein knekt eiller slyngel. karnøffel karnøffel karnøflas karra karragæLin 2. kilevink, overhaling denge, slå, (l.ty. karnüffeln av knüffeln 'knubbe' slåss. (spøkefullt uttr.) se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'kårra' vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk karravoLin skrytin, skrytvoli, skrytåt, karåt, karslig… kardus kargælin kark karklein (karraklein) Heimbrygga ord... Pass, dæ så ' itj æ gir dæ ein karnøffel! Nån sa kanskje å kanæffel' eiller å kanøffel' om å dæng nån Sjå 'kannafløs' 'karra' i Namsskogan. Dæm bruke itj så my u-a og å-a i Namdalen hu e karragælin og lægg sæ ned bærre hu sjer ein kar! Sjå 'karklein' og 'mainnfølkgæLin' … høg på pæra, ijnnbilsk… Sjå 'karavolin' Side 224 av 657 hs hs hs adj adj adj adj hs s sor mfd m m s s vku m s rn m adj s mfd m adj hs s abb m m s v sor m s hs hs hs m s v v adj hs adj s Heimbrøggi ol'... karravoLinskjit karri karsk skrytepave du e bærre ein sjølhøytidle karravolinskjit! (fra lty) karrig; ussel, tørr, skrinn (joLa va karri - dårle æ har virr i ein karri ørsken, ja! Men dæm flinkastan og mæst fruktbare æ jordsmonn); dårle ugunstele ferhold; fattigslig (levevilkår) kjeinne, kjæm oftest frå ganske så fattigsle og karri (karrigslie) ferhold! 1. brennevin blandet med kaffe; heilst heimbreinnt; 'fresk opp karsken', 'spiss opp' 2. (norr karskr) være sunn, sprek… «karske»; sitte og drikke karsk 1. damer som setter foten ned og nekter menna å drikke meir. 2. klesklyp på motsatt side av karsk-koppen, slik at du ikke får drukket så mye av gangen! karskdrikking. Det å drikke karsk. Da det va' fæst på lokalet' … Sjå 'karsk' uinner æksmpel selve kaffen (tyinnkaffe) som du drikker sammen med hjemme-brenten. Sjå 'karsk' uinner æksæmpel Sjå 'heimert', 'karskdrekking', sjå'karsk' neafer og uinner æksæmpel, 'teknekt' og 'å vårrå karsk' nu e'n bra karsk igjæn. Lure på ka hain gjær fer å hoild sæ så sprek! «Vi satt og karska litte før vi gjekk på by'n. Spare pæng på det!» ja, kjærringan sætt oft foten ned og kjæfte og bainne når vi ækt mainnfølk drekk karsk! Fæst- og karskbremsa, det e dæm! Ein ainna metode e å sætt ei klesklyp på motsatt side tå karskkoppen. Da får du itj te å tøm i dæ så my i gången… … va det vanle at dæm som drakk karsk hoildt te i «litjsalen», dæm som likt å dains va i «storsalen»... og nån flaug imeillom… karskkaffen ska vårrå litte tyinnar einn vanle kaffe, sei dæm som har greie på karskdrekking. Sjå 'karsk' karskkaill mann som drikker mye karsk, mann som er glad i karsk karskkopp karsklag koppen du drikker karsken av fest med mye heimebrennt og karsksdrikking, sjå 'kark'. Sjå 'karsk' uinner æksmpel drikkeprat, fyllerør, fylleprat, alt man snakker om mens man svinger på karskkoppen rom i samfunnshusene hvor det ble servert eiller drukket karsk bli du kailt fer karskkaill, e du med stor sannsynleheit gla i å ta dæ ein karsk eil fæm. gi mæ ein karskkopp med litte tyjnnkaffe det vart eit hyggele karsklag i går, æ huske ingenteng! Men at det vart heLan i taket og teinnern i tapeten, det kjeinne æ i dag! karskpraten e veL det mainnfølkan snakke/preike om mens tørpinnjan e på dainsgølvet og slønge sæ i dainsen. aill fæstlokalan med respækt fer sæ sjøl hadd egne karsksala kor det vart servert kjela med tyinn-kaffe! Karskkaillan satt oft i karsksalan og ainnsa itj ainna einn karsken og flaska si! i dag e det karskver, æ trur vi bli på høtta og utnøtte karskveret! karsk karsk' karskbrems karskbrems karskdrekking karskkaffe karskprat karsksal karskver karv karv opp i småbita karvablad karskvær: (gjerne i jul- og påsketida) når det er så dårlig vær at en like godt kan være inne å drikke skjære i biter; karv opp i småbita skjere opp i småbiter, hakke opp i småbiter karva blad, karva tobakk karvastokk karåt karvestokk - til å skjære merke i ved kjøp og salg kry, mandig, stolt, litt hovmodig Heimbrygga ord... før i tia karva vi opp skråtobakk og la i pipa æ bruke å skårrå opp kaka i småbita og gi det te småføglan. Ordet tobakk har vi gjennom spansk og engelsk frå TABOKA - som det heitte på taino - eit utdøydd carribisk indianarspråk. hain e bestaindig litte karåt. E du karåt, e du meir einn kvalifisert te ein real omgang julLing. Side 225 av 657 sor m adj s mfd m hs hs adj v v sor fm s vku f s hs v mfd m s sor m s vku m s hs n s m s abb m s naf n v hs ay v v ny n s vku m s hs adj Heimbrøggi ol'... karåtskjit kasakk (kassakk) kass' (kasse, kassi) kassa kassa kassabel kasse/kassi kast det! kast flijnter kast glains på kast klekk kast klinkkula kast kron å myjnt kast kælv kast myint Heimbrygga ord... kry person, kryskjit, hovmodig person, skrytepave, ein som går med nassin opp, høgt heva i veret… (sjå «vrangforestilljinga om egen storhet» damebluse, opprinnelig militært plagg, trekvartlang overkjole med vide ermer (fra fr opph fra persisk) æ ska vis dæ æ, din karåtskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født! « sor m s I Trøndelag va det vesst ein vid damebluse som skuill dækk magan, når ein va gravid (bandiger, båinnåt, på tjukken): 'tunika' kp m s vku m s vku f s si f adj v vku m s kasse; fast og ofte rektanguler, firkanta beholder, boks bruskass, leikekass, LP-kass, margarinkass, melkkass, nåvkass, potetkass, oftest til å oppbevare ting i… laga i plast, metall eiller i tre - spritkass, søppelkass, værktøykass, ølkass... I tillægg har vi' pængkass' og som va meir vanle før atet. Sjå 'kasse/kassi' neafer! 'skolekass', og sekkert adskille mang fleir boksa, dunka, dåsa, kista, skrin æska og lægg ting i ... kassen, betalingsavdelinga i butikk, betalingsluke, i dag nu står det 'Gå til kassen' når du kjøpe ting på Internett, sjå 'pængskrin' også der du utføre betaling ved Internettkjøp. mål, goal, fotbailluttrøkk: dein gjekk rætt in i kassa! ødelagt, og som klar te å kastas kasse ein kasse/kassi, fleir kassa/fleir kassia. Oppi Vuku: Mang sei ein kass' eiller ein kasse/kassi. Nån sei to eiller fleir kassia òg. «Ein «To kassa, fleir tantea». «to kassia og to tantea - aillfaill kassi, to kassa, ei tante to tantå sei æ i Sør-Beitstad». Sjå meir uinner fer ås som e rørbyddji». 'hælvveis jamna' uinner æksæmpel kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med det kaste en flat stein slik at den spretter botrtover vannet; ska vi flijnter stein? kaste glans på, gjøre ære på etter arrangmenet ved egen tilstedeværelse kaste mynt mot veggen også 'kasta klekk' (sjå 'kast på stekka' kaste klinkekuler (glasskuler - ofte med fine mønster inni) kaste krone å mynt (for å avgjøre valg/uenighet: på fotbaillbanan; avgjøre valg av banhalvdel ku som har abortert kaste på stikka; hiv myint, kast myint: Vesst du 'hivd myint' (på Verdal'n), så trur æ kanskje du hadd litte fer god råa. Det e veL mang dumme kjendisa som trur dæm gjær ære på eit arrangement med blått (blott) å vårrå testess! - Ska vi kast klekk? ' Kain du veksel? Æ har bærre fæmti øra. Ha hvertfaill itj råd te å tap' nå meir! sjå meir uinner æksæmpel vi brukt bittesmå og meillomstore, store og kjæmpestore klinkekula da vi kasta klinkekul. Så hadd vi også nån enormt store i stål (og dæm va nok egentle meint fer stør guta; og som hjullager i bulldozera, shovvla - og ainna store teng! dæm e kanskje så protokollert i EU at dæm kaste «avers og revers» framsia og baksia tå ein myjnt. E det stjærnan som e kron på euroen? kua kasta kælven På Almenningen ned i Vɛta (Veita - millom Husumgård'n og Reitangård'n, som vi sa), 'sparska vi basse' (og fleir gong nån vinjdusruta), 'kasta skotthyill' 'spællt/kasta klinkekula', 'kasta på stekka', 'klenka myintj' , kasta myintj', 'lekkt gjømt' ... og oppførdd vel ås som «Øra-ramp» flæst: skikkele! Side 226 av 657 v v hs bvl bvl v bvl v dyr v bvl v Heimbrøggi ol'... kast på stekka kast på stikka kast søppla! kasta på mæ kasta sæ mat kastbytt kaste flyjnder kastkjepp kastspjeld katta e fyL kattklora kattlabba kattlærv barneleik, med mynter - før i tia. barneleik, med mynter - før i tia. kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med søppla kom plutsele å mæ som blei skjemt/skjæmt usjett bytte, uvurdert flyndre, kaste flate steina så de sprætt kasteball lita skuffe, ause el i brunst, har løpetid, er lysten katteklør gåsunger, rakler på selja nedsettende ord om katta; ha dæ bort, di kattlærv! katt'n mus'n tus'n. kattnæggel kattpin' (kattpi:n) barneregler (barneræggel/barneræggla) deformert negl. kattepine; kymmi i ein kattpin; kommet i ei knipe kattskinn/kattlærv kattskjit kattskjitrus kattvask katt katt kattebæsj lettvask, dårlig utført vask; fårrå med hårrålabben' kattøggel kauk kauk kaukanes kaukarbibel kattugle rop, hyl, skrik rope høyt høytropende, ropende; partiprogram kaukhoinn kaukhæsj kaukkaill kaukkjærring ein som brøler, kauker, roper, skriker bestandig skrikhals, kaukkaill, hylskrikar mann som skriker og hyler mye, sjå 'skrikhæsj' kjerring som skriker og hyler mye Heimbrygga ord... særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel vi eilla opp eiller vi kasta skrammelet på ratdongen(in)! bvl bvl v v v … mang ganga bortover vainnflata. til å kaste kornet med for å rense det Sjå 'hu e i øksen' To kattlærva 'rauk i hop' i natt, æ vakna tå leveni i tritin å fekk itj bluinn på augan før det byint å bli mårrån. katt'n mus'n tus'n. æ følt mæ som i ei kattpin da æ hadd sagt ja te å kommå i to sælskap såmmå dag. dyr dyr tpl fpl m dyr f adj adj s s bvl hs v s æ fer med hårrålabben æ når æ gjær kattvask. Rart! Fer det heite kattvask, fer det verske jo som at kattan e så nøye tå sæ! vi hadd kattøggel bakpå sykkelskjærman. sjå 'kaillkauk' kæm e det du kauke på? han kom kaukanes.. aill partiprogram e nån kaukarbibla: Snart e det valg og kaukar-biblan må ropas ut! ka e det du står og kauke fer, din kaukhoinn! kaukhæsjan e nån skrikarhæsja, hyle, rope og brøle heile tida. det e ei overdrivels å kaill aill kaukkaillan ferr operasangera det e ei overdrivels å kaill aill kaukkjærringan ferr operasangerinnja Side 227 av 657 ay m s v s s hs hs n sam m s sor sor sor sor m m m f s s s v Heimbrøggi ol'... kaukvattn kauln (kaulne) kaunn kaur (kauri) kaur / kaure kauri kaurne (kƏrne) kausi kav kav (kave) kav (kave) kavellbru /kaveLbru) kavere kaveringsmeinn kavring jodlevann, nå som får tunga på gli; heimbreint, sprit, jabbsaft, te og my vin og øl fungere - det e bærre å gå på ein pub eiller fæst og hør ætti! EinhaL sæksognetti kain vel få dæm flæstan te å kauk litte. Nån påstår at dæm skuill kauk høgt når dæm hadd i gjæret da følk laga-te Stjørdalsøl. Og ainner sei at når dem ha smakt på juleølet gjekk dæm ut på trappa og brøla. Dein som brøla høgast ha bæste julebrøgget! bli avkjølt, kjølne, bli kaldere korn spon, (tenn-)flis - også tørre kvister lage tennflis, skjære spon, spikke fliser til kveike: tennflis, spon til tenne opp med bli avkjølt, kjølne, bli kaldere; Veint te maten kƏrne avkjøles brukt på seilbåter for å stramme vanter, seil m.m. ståk, uro, mas, stress 1. fekte med armene 2. streve, mase, flytebru, gammel metode for å lage bruer over myr garantere, gå god for, kausjonere, av cavere, ty: kavieren; det kavère æ ferr! Ska bainn på at! huinn bi mens maten kaulne( også kausje) på Snåsa sei dæm om å male korn, eiller kaunn som dæm sei. tørre kvister ol til å tenne opp varme med. Snåsningan kaure spon. Sjå 'tølg' uinner æksæmpel æ lage kauri ferr å teinn opp. «Hoinn' bie mens maten kaurne. Du må veint te maten kaurne.» I går va æ kokferbainna, men nu hi æ kaurna! kaveringsmenn, forløftingsmenn; kausjonister betegnelse på dæm to meinnern, som før 1799, da troferlovels vart avskaffa, skuill garanter at partan ikke va fer nær beslækta eiller at det itj va ainner ting i vei'n fer ein ækteskapsinnjgåelse. (Kilde: Lokalhistorieviki.no) 1. hardstekt halvel av en bolle. Æ brukt oft kavring med melk og sukker te meillommåltid. kavring 2. potetkake; potedeskavring; kavring 3. dask, kraftig slag, omgang, smekk, ørfik, ørtæv, lusing, kilevink (kjelevink) også: 'kjatring', 'nassi-styvar' («uppercut» på moderne norsk), Sjå 'sneikavring' - som kanskje går meir på det pykiske? trådkabbe som hesjetråd (ståltråd) ble kabbet inn … garantere, gå god for, kausjonere, av cavere byge (snøbyge) kavete kavvel kavvere kavvi (snøkavvi) kavåt Heimbrygga ord... det e bærre kav og mas med dæ! Ailt bli så stressa og ainnkaft! Kavelbru - 'flytebru', bygd tå stokka o.l. - over myrområda.... «Æ ska kavèr at hu den e båinnått. Æ e 100 % sekker, så æ kavere, ja vædde haue mett på at det e sanjt!» mfd hs mfd ay ay ay Side 228 av 657 n f m hs trm hs hs trm v s s v s m n s v f v s s sam mpl lb hs naf hs s v hs det e ber med kavring med melk og sukker einn ein kavring over øret! Sukkerkavring sa vi om den sprøe som gjerne ble blanda inn i "tjokkmelk."» mfd (P. O Molberg) «Heim hos oss kalte vi potetkaka kavring.» (K. Grønnesby) «Ja, vi og sa mfd kavring om potetkaka, pussig nok. Æ foretrække Wienerbrød, æ da! Men fekk mæ ein kavring (ein sættopp) på kjaka da æ sa te'n at hain va ein domm bergenser som itj eingong vesst hs at tæksten te «Bergens-sangen» va skrivvi tå ein trønder...! (Johan N. Brun)» … og nøsta/spilt ut/snurra ut og in fra. Sjå 'trådkabbi' det kavvert æ ferr. Det vædde æ på. Det garantere æ… æ får sjå litte i kavvia og kolles det speinne ivei'n når du driv å kave og 'åsså' dæ opp, bli du lett kavåt n s m s m s m s m m v adj adj Heimbrøggi ol'... ke du mein? ke hænn ke(r) de'e volinj me'deig? keffer keile keile keinn veit? kelles hva mener du? hvor, kor hvordan står det til med deg? (Namdalen) korleis står det til med deg? hvorfor 1. smalt sund, lun vik 2. forgreining av ei elv, eller kileforma pytt … hvem vet?; kæm veit? Itj godt å våttå! hvordan, på hvilken måte …. som står igjen etter flaum Ja, dein som ha vessta det du, keinn som veit! ein del eilder følk så kelles der mang i dag sei kolles. kelles voli? kellikåt kepala keppåla ker de e fatt voLin? hvordan da? mellomting tå parkas og duffel hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla hvordan har du det?, hvordan har det skjedd… ker hænn ker te (kerte, ker-te ) ker'di bits om onga kerpassar meters kerr kerr kerr det li? hvor hva slags (Namdalen?) hva er dere krangler om, unger? passer til oppmåling av jordstykker hvor hvor/hvor hen hvor mange er klokka? ('ka e a?', 'kerreli?', 'kårsomli?') kerr harrijnn hoppe kerr hæn Kerr voLinj da? kerre e e hæn? kerre e fer sla` kerre e fernå? kerre e ferr? kerre e voLi? kerre e voLin? kerre li? kerre volin med dæ? kerrevoLin kiL (kast kiL) … hvor haren hopper hvor hvordan står det til da hvor er det? hva er det for slag?, hva er det? Hvem er det… hva er dette for noe?/hva er det som foregår? hva koster det? hvordan er det? hva er det som foregår? Hordan står det til? hvor mye er klokka? hvordan har du det?, hvordan står det til? hva er det som foregår? barneleik Heimbrygga ord... hs kp kerr på lag. = Hvor?/kahenn/kor henn/kor omtrent «Kolles har du det?». «I kolles ferfatning e du?». «Kolles har det skjedd? Ker te huv ska æ ta i dag? Ker te ver e det idag osv... slut å bitas! Unga! Slut å bitas, onga! m adv v adv adv s adv adv spo spo hs v spo spo Ja, hu e snart tri kvart i fæm, så det lir mot kveild! Nu e a tri kvarster te 10… Ingen veit kerr harrijnn hoppe/kor hårrån hoppe adv hs kolles står det te/kolles har du det? kerre e fer sla` betyr også «Ka e det du meine?» og «Kæm e det?» vp adv adv adv spo v Kerre ferre? Ker e det ferre! kae koste! Sjå 'koste pæng' ka e de som foregår, ka e det som står på det lir mot kveill ihværtfaill «Kolles har du det?» betyr det såmmå som «kerre volin med dæ?» ka e de som foregår, ka e det som står på? adv tpe bvl Side 229 av 657 s Heimbrøggi ol'... kinoset(e) kioskveiltar kissil kinosete bra, etterspurt, populært salgsprodukt, bestseller snurrebass, kjerril, leiketøy. Sjå 'kjissil' også kjisil kjake (kjaka) kjams kjask kjasåt kjatring kjaulda kjauldda kjaurd fort - med bil kinn, kjake tygge surklelyd i støvlene kjasete, trettende, kjas og mas; strev kraftig slag; Sjå 'ørtæv', 'lusing', 'kavring' kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse kjørte fort - med bil kjaurd sæ fast kjaurd sæ fast kjørt seg fast, stanset opp» - oftest med bil kjørt sæ fast, kjilet seg fast, stanset opp» kje kjei (kei) kjei tå geitekilling; geitekje (ungene av geita) (sv tjei, fra romani 'datter') jente; rype; kvinnjfølk (da. ked) lei av, trett av , lenges av kjedsomhet kjeik kjeik opp kjeikryggen kjeillarkusi kjeiltres med kjeinn kjeinn ætti kjeinne kreinner kjeik: motbakke såg opp, kikka keikryggen, korsryggen se kusi: for å skremme ungene unna kjellere plundre med, prekle med kjenne kjenne etter kjenne hverandre kjeinnes med kjeinnj ætte kjeinntfølk kjeipa kjeivhennjt kjel med kjeLin gjennkjenne sitt eget kjenne etter personer ein kjenner kjeiper, tollepinner venstrehendt stelle pent med/stulle med 1. frossen, tåler lite kulde Heimbrygga ord... kinosetan va knaillhard å sitti på. boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt kiosken». du e snåp som ein kissil! Brukt du ein blyaintj og tråsneill, fekk du ein ækt heimlaga, men bellig og fin ein! å har eit sår på kjaka (kinnet) det kjaska når æ gikk e synes det henne byjnne å bli kjasåt! æ fekk med en kjatring (på haka) kjaulda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø kjauldda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø «Politiet: Kjørte han fort? Vitnet: De ska æ sei. Det va som haiN ha steLLi biln å krita bænsin.» (A. Skrataas) æ kjørdd mæ bom fast med bil'n glidelås'n hi kjaurd sæ bom fast. Sei som faderen: Det va likar da det va knappa ti boksan… (Ø. M. Aarstad) gjeita har kje, mens sauen har lam. Sjå 'geitong' æ trur æ må ut å sjå om æ kain fiks mæ eit kjei i kveild! æ e kjei tå å gå hen å trask ålein. Trur æ må få mæ skaff mæ eit kjei (kvinnjfølk)! det e ein liten kjeik før du kjæm opp te toppen tå bakkan hain satt og kjeik opp på himmel'n og længta bort. æ fekk pluttsele så ryggflaug (hækseskudd) i kjeikryggen pass dæ ferr kjeillarkusin! Sjå 'bækkakusi' Sjå 'ploinner' og 'kjiltres med' æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse. kain du kjeinn ætti om de e kaldt ut? oppi Inndaln sei/sa vi at vi 'kjeinne kreinner', men mang hi gått over te 'kvarainner' nu. møi ay n m bvl m ana f hs naf naf m fbf fbf v v adj s s s s hs vp hs vp hs vp dyr sor n n hs naf s v s f ana mpl rfm m ay hs vp s s v v v v kain du kjennj ætti om de e kaldt ut? det va mæst bærre kjeintfølk i gatan i dag. det vi lægg åran i heite kjeipa / tollepijnna n trm mpl æ begyinne å frys bærre graderstokken vise minusgrader. hs hs Side 230 av 657 s s v s s adj adj Heimbrøggi ol'... kjeLin kjeLinpinnj(e/i) kjellardel kjellarkus'n kjellevenk kjelost kjelstekk kjeng kjengu-forma kjeong (e/i) kjeongfota kjeppas med det kjerkgångskånnå kjerklæmm kjerridon kjerrillj kjerringdaue kjerringkast kjerskbenk kjerskklea kjersklæmm kjerskset(e) kjersksetan kjès Heimbrygga ord... 2. pysete, redd av seg, engstelig; pysåt og reidd fer hu va så kjeLin at 'a heLa itj å ta ti fesjen (fesken). Hain e kjeLin fer maur og spesielle situasjona, ængstele fer ukjeinte ting, reidd fer å ailt såm auLe å kryp. Hu e kjeLin og mørskraddj. sjå blod/tøLLi-itj å sjå blod frossenpinne, en som fryser lett kjeLinpinnjan klage sæ over at dæm frys eiller at det e kalt og hustri heile tida. ei grøft som drenerer kjelleren se kusi: for å skremme ungene unna kjelleren: pass dæ ferr kjeillarkus'n! killevink dessertpudding laget av råmelk fra etter når kua kalver. kjelost e ein slags råmelkpudding. Rørd typper attåt, eiller kanel. Ainner Noen lager kjelost av råmelka, andre gir den til kalven. bruke sokker og kanel eiller rau saus tå solbersaft. På mang bongåLa vart Noen kaller det 'Kalvedans' (Østlandet) det nok laga kjelost kvar gång ei ku kælva, mens ainner melkbona ga førstmelka som regel te kælven - ja, at dæm ga kælven det som va kælven sett. negativt om ei som har lett for å fryse; sjå 'frøssinpinnj' Ei kjelstekk e ei som har lett for å frys/ei som e 'kjeLin'/har lett ferr å bli frøssin/kaild.. u-forma krok krok geitekje sjå 'kje' eg ungene til geita, men brukes om snørr det hang nån kjeongfjota ifrå nassin te snørrungan. Snøra reinn kanskje lik fort som fotan te kjeongan? få ferdig tidsnok. kirkeganskone sjå 'gångskånnå' galleriet i kirken æ trives væst bakerst, oppå kjerklæmmen! trefot eller lite bord til å sette lysestake, tranlampe e l på, muskjerill, muskjerrillj, spissmus ei 'kjerrillj' e ei lita spissmus, sei dæm f.eks på Buran eit slag seig ost kast med hengende, strak arm. kirkebenk Det e lett å få 'tresmak i rauva' tå kjerskbænkan kirkeklær, finklær du brukte i kirken til forskjellige før i tia hadd vi gongklea, te kvardagsbruk og svartklea, klea som du brukt i anledinger; mæssa, gudstjenesta, barndåp, konfir-masjon, kjerka te gudstjenesta, juleaften, barndåp, konfermasjon, brølløp, bryllup, begravelsa - og vanlige søndags-gudstjenesta for begravels... Sjå 'arbeidsklea' og meir uinneræksæmpel de mest aktive kjerskgjængeran... galleriet i kirken æ føle det e bæst og sitt oppå kjersklæmmen! kirkesete kjersksetet va itjnå godt å bli settan på! kirkesetene kjersksetan va itjnå god å bli settan på! noen har i melk for å få dravvel Side 231 av 657 hs sor s m s rfm mbf s mfd m s sor f s vku vku dyr m adj s s m ana mpl v sor f s dyr f møi m s kp npl s f npl s s s møi møi Heimbrøggi ol'... kjesi kjest kjet/kjeta (kje:t) kjett kjett kjetta kjettbebøggels kjift hengemage, hengebuk; stor hænganes maga - hængmaga Har du ein kjesi hi du stor lågthænganes maga! Men da har du jo tak over det du veit! osteløpe kalvemage snurrebass, kjerril, kissil, kjissil, tjissillj, leiketøy; kjissil du snurra kjessill'n med fengran/heindern og så fôr dein ruindt og bortover laga vi ved å sætt e'n blyaint gjennom ei tom trådsneill.... gølvet. Dæm mått ha bra fart vess du skå få dæm te å snu sæ med pinnjen ned. kiste, amerikakiste kjøttmeis kitte (med kitt tett kilen, kitlen; æ e kjettau(g) uinner fotan/føtn Æ e kjetta ('kjåttå') uinner føttern (Hitra) tettbbyggelse, tettbygd strøk, ikke by nån sei også 'tjettbebyggels' nifst, skummelt, sjå 'kjivt' det e kjift i skogen om natta. Det va kjift å sjå på Detektimen når'n va liten. kjift nok skummelt nok, også spennende nok kjik kjik kjik på daman 1. se, sjå, kikke på, sjå 'lurkjik' 2. kike, hiv, gisp ætti pusten mens ein hoste stærkt kikke på damene, lurtitte på damene kjikhost' kikhoste (av I kike) akutt, smittsom infeksjonssyk-dom med harde hosteanfall og pipende innånding, kalt «kiking» = å hiv ætter pusten når du hoste. en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre kile tøystykke kile seg fast, sette sæ fast, sjå 'brok-kjil' krambu', sjå 'kjaurd sæ fast' kilen; kjettu, kjillin, kjåttå kjeller slag, kjatring, lusing kilt (skotsk, 'brette opp') knekort, rutet foldeskjørt 1. skrot, bedrag, juks, kanskje frå nyn. 'kjeltre'?, snyte, villede, bedra, såmmå oLet som vi hi 'kjeiltring' frå? kjeslaup kjesmus kjessil kjikkar kjil kjil kjil sæ fast kjilin kjillar kjillevink kjilt kjilter Heimbrygga ord... Hælgenen va speinnanes og kjift nok, synes æ. Men da æ sykla heim i mørskre ætti å ha sjett 'Jaget' hos nabo'n, da va æ reidd! Slut å kjik på daman! Æ kjeik itj! Æ bærre lurkjika på dæm! eiller ler kraftig. Sjå 'kjikhost' Så va det dein eildre kar'n som satt i ein gyngestol og kjika på daman, men huska'tj koffer. Hi no haft kjikhostin to gong, så da hi æ vel kjika frå mæ! Kjikhostæ, nei takk! Det e liker å kjike på daman, sa trondhjæmmern. Du kain lesa meir om sjukdommen på https://snl.no/kikhoste kikkar'n e oft nabo'n te blottar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner! Vess du kjile fast'n i ein glidelås, bli det ondt! Kanskje det e deffer at mang foretrække å bruk pinnjhøl, krambu, pølsbu og stailldør!? sjå kjåttå' æ fekk ein kjillevink over ørstol'n kjilt brukes knaft i Norge, men derimot orientalsk 'kaftan' brukes! Det henne e bærre nå kjilter. Huset hen har jo ingen rætte vægga! Ja henne e juks og bedrag, bærre kjilter! (Usekker ferklaring) Side 232 av 657 ana m s mfd f s s bvl m s orn hs naf f m adj adj s hs adj hs adj hs hs v v hs v hs m sor m kp f s s v hs adj hs abb hs kp m m m s s s s hs n s Heimbrøggi ol'... kjilter kjiltres (kjiltres med) kjink kjinnbein kjinnj kjinnjtannj 2. om noe som er svakt og ustødig plundre med, prekle med, fekkle med kink, vrikking, forvridning i ryggen, nakken; ansiktsbein, kinnbein kjinne, kjerne smør hjørnetann eit stillas kain vårrå bærre nå kjilter! Nån sei 'sjilhter.' Sjå 'gjilder' Sjå 'ploinner', 'kjeiltres med', 'sjilhtres med' har du kjink i ryggen e det ein lett form fer lumbago kjinntask kjippe tå sykdommen: kusma slenge av, kaste av, vippe av, spille ut, sparke ut kjippkjappa kjippsko tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler kjissil kjistferdig kjitti kjiv kjivas kjivasing kjiveng snurrebass, kjerril, kjessil, kissil, leiketøy helt utkjørt. veldig trett eks. potetkjitti -oppbevaringsplass skummel, nifs; Det va en kjiv film æ såg i gårkveill kjives, kappes, strides, krangle om: det å kappes/strides skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut! Vess du skjer ut som ei kjinntask, har du kanskje fått kusma det e lett å kjipp (sløng tå/kast tå/vepp tå) tå sæ treskoan, sandalan eiller tøflan. Frode Kippe fekk kjippa fotbaill'n ut te corner. tresko og sandala e lett å kjipp tå klakka, (klakk-klakka), tresko, sandala og tøffla va lette sko uten hælrygg, og va radig (ænkel) å kjipp tå foten. ongan e snåp som ein kjissil! æ va så klar at æ følt mæ næsten kistferdig! f.eks. for potet i kjeller hain e jammen med nefs og skummel, rætt og slætt kjiv! (kjift) ka e det dåkk kjivas om? kolles kjivasing e det på dåkk, onga! Hains skjer itj heilt god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiveng. kjives kjiving kappes, strides, krangle om: skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut! kj-lydan og sj-lydan kjokling kjokling kjon kjonkaill kjonstu kjuddur kjue kjuggeL kjuk (kju:k) Heimbrygga ord... Høres ut som kjinntainna væks på utsia tå kjinnet, men heildigvis ikke! ka e det dåkk kjives om, onga!? Hains skjer itj ailldels god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiving. Det fins my kjivinga kj-lydene og sj-lydene: Sjære dæ, ska vi del' ein sjylling før fer nån år sia fikk skoleeleva logopedhjølp vess dæm itj kuinn skjæl mellom vi går på skjino? Æ har sjøttkak i sjøleskapet skj(sj) og kj(tj). Sjå 'kj- og sj-lydan' uinner æksæmpel 1. kylling (norr kjúklingr) 2. kjøtt/slakt av høns 2. kylling (så 'kjylling 2') småstulle, gjøre noe det blir lite av/ har liten økonomisk verdi men som ein trives godt med. person som steller med småting … arbeidsrom. der ein kain kjon med ting. tiur tjue (tallordet) kongle, barkongle (bartjuk) 1. kongle Sjå 'kjylling 1.' Hør på den kjoklingen! (ongvåtten) «Æ kjone nu med frimærskesamlinga mi, æ! du får kjon med blomster'n din, du…» … og som trives med småteng og kjon med e likeså godt å vårrå i kjonstua å få litte fred frå … nån kailt kongLan fer kjuggel - men mang sa barkjuk fer aill kongla. sjå 'barkjuk' Side 233 av 657 hs hs hs ana ay ana hs n n n f f hs s v s s v s s s kp m s kp m s bvl m abb hs hs hs m m s s adj v s s sor m v hs sor s m spr dyr sor s m m hs sor abb orn tlo tpl tpl v s s v m f n f f s s s s s Heimbrøggi ol'... kjuk (kju:k) 2. sopp som vokser på trær kjur kjurin kjurkaill kjurru kjuttul kjyLin sture sturen, uopplagt - tungsint, sørgmodig, sjå 'tjurin' mannsperson som sitter og sturer, sjå 'kjur' ovaferr tjære tilspissa treskive til å flekke bark av tre litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka, krokåt i ryddja/krokåt i ryggen/krokåt i ryggja 1. kylling (norr kjúklingr) 2. kjøtt/slakt av eller unger av hønsefugler; kjukling/'kjokling' kjylling kjylling formeringsorgan for skjult sopp i trestamma kailles også kjuk. E vanlegst på gamle bjørskestamma. Sett du hen å kjure igjen? E du kjurin e du litte sturåt, trist, litte dussemang, kanskje.. Ein 'kjurkaill' e ein som oft sett å sture, ein sturåt og kjurin kaill blm hs hs sor f m v adj s adj hu går bestaindig litte kjyLint, framoverbøgd og sammenkrøka og e heile tia litte framluitt. Sjå 'å kjyl' Både kalkunan, hønan og rypan får kjyllinga. Sekkert fleir òg. Det e godt med grillja kjylling (grilljkjylling). [Påsk'kjyllingan og påsk'ægget e sammen med påskehårrån mæst bærre te pynjt - i påska.] hs adj dyr m s Bli du kailt fer ein kjylling og fer ein væng'kløppa grønnskoilling, da har du ei høn og plukkheill medorden dein som sa detog nårstillje du blioftstor nokegne, te å ta igjænn! kjymester'n på fæsten med gjærn sor m s kjymester 2. av kylling, skjellsord/spøkefullt om ein gutvott, unggutt, grønnskolling, også FEIGING! toastmaster, visevert, kjøkemester; hi ansvaret fer å hold humoristiske innjslag, anekdota, historia, vitsa… sor m s kjyn kjynnau kjyr kjys (kjyys) kjyting kjyting og klaging kjæft kjæft kjæftameint kjæftameinte orden på tala og innslag i fæst-lige anledninga som brølløp og stør' sælskap… kyrne, kuene (dativ)… og nån sei 'kjyra' eiller 'kuin' være avhengig kuer, kyr kyse, hodeplagg; fin kjys du hi laga-te te ungen! unggutt kalging og masing kjeft, kjeve, munn kjefte, skjenne munn, det du snakker med; monnj/muinn/munnj kjeften, snakketøyet vi sætt kjyn på kjør bortpå Sagmoa manga onga e kjynnau tå mor si Sjå' kui' uinner æksæmpel Ei kjys e ei slags hætt med bainn som ein knyte uinner haka dyr mbf hs dyr fpl kp f kjæftaure (kjæftauri) kjæftaus kjæft-aus kjæftdask kjæft'n på vi vægg Heimbrygga ord... storkjefta mann/kar - som har det mæst ikjæften kjeftsmelle/kjæftsmeill, storkjefta kvinnfolk. Kjæftausa e kanskje gift med ein kjæftkaill, skjitkjæft eiller ein kjæftauri … storkjeftet kvinnfolk ørefik, dask i forbindelse med oppkfjefting helt åpen munn, en som gaper eller snakker mye Å riv kjæft går to veia, mens kjæftbruk e enveis!! Sjå 'å riv kjæft' nå kjæftameintet går, da går kjæften my. hos nån går kjæftameinte i eitt kjør… og nu e det valgkamp og kjæftameintet går uavbrutt - både på in- og utpust. Kjæftaurin e ein som kjæfte my. «Hoild kjæft, din kjæftauri!» … og e sekkert i slækt med gneildråtkjærringan, hakkmeisan, kjæftkjærringan, jabbtraugan, næbbkjærringan og ainna storkjæfta sjuttutrasta som brøle og kommandere følk ruindt sæ. hoild fred, di kjæftaus! æ fekk mæ ein liten jæftdask da æ sa… når kjæften te følk står på vid vægg, snakke dæm meir einn godt e. Side 234 av 657 v s s ana hs ana m n v s v s ana nbf s sor m s sor f s sor hs hs f m s s v Heimbrøggi ol'... kjæftsmeill kjæftstærk kjækkeL kjækk'l (kjækkeL) kjælighetsvåtta storkjeftet kvinnfolk, sint furie som brøler og kommanderer alle rundt seg; ei utrivele hakkmeis og rappelkveinn kraftig i kjæften, bruke stærke ord, storkjæfta kjækle, krangle, trette ein krangel (med ord), trette Sjå 'muinnhøggeri' kjærlighetsvotter - med f.eks Selbumønster; brukes når par går og leie kvareinner kjæftsmeilla e kanskje i slækt med næbbkjærringa og gneilder-kjærringa, og i familje med kjæftausa og kjæftaurin… hu hi kjæftsmeilla i orden, kjæftsmeilla! stor i kjæften kjækle, kjækla, kjækla . Ka e dåkk kjækkle om, unga! det e itj fint med son kjækkel. på kjærlighetsvåttan går det tri på paret, 2 like (fer dein ledige håinna og ein stor 'fellesvått' som kjerlighetsparet har fengran i - samtile. kjælin kjæm dæ! kjæm jeLan person som liker å kose, klemme, kysse… kam deg, ordne deg på håret kommer og ønsker å kose, sjå 'jeLåt' kjæmm kjæmm du? kjæmp kjæmpe kjemme, kamm/kamme kommer du ? kjempe, slåss forstavelse. (typisk trøndersk å sette adjektivet 'kjæmpe' kjæmpearti, kjæmpebra, kjæmpedumt, kjæmpefint, kjæmpegodt, foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) Da bli kjæmpegra, kjæmpehøg, kjæmpekort, kjæmpekåt, kjæmpelang(t), det heilt kjæmpe, da vel: kjæmpeliten, kjæmpemang, kjæmpematin, kjæmpemæssig, kjæmpesliten, kjæmpesnillj, kjæmpesmå, kjæmpeser, kjæmpestor, kjæmpestersk, kjæmpesuilten, kjæmpesur, kjæmpetrøytt, kjæmpetørst, kjæmpeurole.… kjæmpeartig kjæmpebra kjæmpedum kjæmpefin(t) kjæmpefint kjæmpegodt kjæmpegra kjæmpekort kjæmpekåt kjæmpelang kjæmpeliten kjæmpemang kjæmpematin kjæmperole Heimbrygga ord... kjempeartig veldig bra, godt veldig dumt veldig fin, veldig pen veldig fint veldig godt veldig gra veldig kort veldig kåt kjempelang, veldig lang kjempeliten, veldig liten veldig mange sulten, hungri veldig rolig, nesten helt stille sei nån «kjæm dæ!», betyr det »Kam dæ - på hauet/håret. Åsså inimillom bruke æ og sei det e om kaillskroppen når'n kjæm jeLan en sjeilln gång! du må kjæmm dæ på håret. du e så fluråt! sor f s hs hs m v v s kp m s hs vpp v hs v v hs spr hu e kjæmpefin./Det e kjæmpefint at du kain gjørre det fer mæ! e du kjæmpekort e du feruinderle nok liten! hs æ e så kjæmpematin at æ kuinna itti ein heil oks' det va kjæmperole på fæsten i går. Itj'nå slåssig og bråk! hs hs Side 235 av 657 adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj Heimbrøggi ol'... kjæmpeser kjæmpesterk kjæmpesur kjæmpetrøytt kjæmpetørst kjæmpeurole kjæmpevarmt kjæpp kjæppas kjæpphøg kjæppjåggå kjærald/kjørel kjærlighet på piNNe veldig sur, grinete, gretten kjempesterk, sterk som ein kjempe veldig sur, grinete, gretten veldig trøtt veldig tørst veldig urole veldig varmt kvist, kjepp kappes, konkurrere, tevle selvsikker og overmodig, stor i kjeften jage, forfølge kar, krustøy, pott, fat - av tre, leire/steingods slikkeri som i ene enden er festa i en trepinne , med forskjellig farge og smak. Populert kailt: «hugleik på staur» kjærring kjærringa lå på skjortflatje kjerring, gift kvinne kjærringa lå på skjorteflaket; overført: kjærringa ville ikke gi slippe på deg, lot deg ikke komme løs… kjærringa og kailla fattigmann; fattigmainn (kaffebrød - ofte brukt til jul) kjærringdailt kjærringdaLt kjærringgræv kjærringjammer kjærringkast mammadalt mammadalt nesevis fruentimmer, sjå 'grøvvel' kvijnnfølkjammer og kjærringmas «kvinnekast». Kjærringkastvariant'n va kast fra arma nedant og vart betrakta som nån heiller dåle kast! Mang kvinnjfølk kasta med arma ført ut te sia å sløngt baill'n frå sæ. bandhake eller krok brukt av bøkkere kvijnnfølkprat (Equisetum calderi Boivin) Åkersnelle, reverumpe, katterumpe, ekornrumpe, musrumpe, fylarover, jordnøtt, rokk, faksrokk, stukkenappe, stukk. kjærringkjæft kjærringprat kjærringrokk Heimbrygga ord... n adj adj adj adj adj adj s s v v s s m s f s m Ska vi kjæppas om det? hs e du kjæpphøy e du oft overmodig og ein kvalm skythæsj hs Sjå 'jåggå' , 'staurjåggå' Sjå 'kjerald' eiller 'kjørel' uinner æksæmpel vku hadd du kjærlighet på pinnje , hadd du nå godt å slekk på. Dæm hadd ferskjællig smak og farge og va godt, men tainnlægan kuinn snakk hatskt om mfd ein sånn form fer kjærlighet… kjærring e eit godt oL fer ei du har kjær! sor «kjærringa lå på skjortflatje» - vart sakt vess du kom fer seint på arbe og mått finnj på ein slags uinnskyildning, men som heilst va ment litte hs spøkefuilt. ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. mfd fm s sor sor sor hs f f f n s s s si n s bøkkeran brukt kjærringkjæft når dæm laga ferskjellige tønna vku m s s Ska vårrå over middel hælsebringanes: urindrivanes, regulere fettstoff, styrske beinvæksten… SAMISK: Njoammilsuoidni (haregras), galvagorddat (rokkegras) og savzarassi (sauegras). blm m s du e så nysjærrig, dett kjærringgræv! Det »normale» e å kast som haindbaillspælleran bruke å gjørrå. «Dæm me kjærringkast sto ijt føst i kø`n på utvæLgelseslesta te hainnbaillkampen, ijt…» (A. V. Norum) Side 236 av 657 v Heimbrøggi ol'... kjærringråd kjærringskrubb kjerringråd, folkelig råd mot hverdagssykdommer å lyttj te stijllheten e eit godt kjærringråd, sei Miriam Wicklund! Kjærringråd omhaindle oftest løsninga på forskjellig problem tå kvardagsle karakter, hikke, ferrkjølsels og flækka på klea og tekstila. kjærringskrubben ligne ein del på typpber, også brukt te mænneskeføde kjærringspøtt kjærringtræffslaidder skrubb, skrubb-ber, grisbær, hønebær, lusabær, ikke giftig!, Skumsikade, ekkelt insekt, kailles også 'gjøkspøtt' sjå sladder, rykte kjærringæmn kjerringemne, jente som er leidig og kan gifte seg Før i tida va det nok vanle at kvinnjfølkan som va 'ledig på mars-kedet' og 'giftefærdig' vart kailt 'kjærringæmn'. Men idag kain vel kjærringæmnan godt vårrå godt gift frå før! Størrelse som et kornband, laga av tynne lauvkvister. Ble tørket og brukt til vinterfor for geitene. Rogn og selje var populær attåtmat. ((P. O. Molberg) kjærv kjærv kjævvel kjødele kjøgemester 1. kjerve, bunt, knippe/lauvkjærv (norr kerv) 2. gutt, negativt ladet /klengenavnaktig kjevle ut med felles opphav, biologisk kjømester, kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne språk 'troillkjærringspøtt' e sekkert det såmmå. Sjå http://goo.gl/PiMJvN det e bærre kjærringtræffslaidder. Itj hør på det kjærringpratet! hu e mi kjødele søster da det va sælskap på gåLan før i ti'a hadd kjøgemester'n 'fergångs-kånnå' som makker. Idag har toastmasteran ainna følk å hjølp sæ med. Og kaillan, dæm ska vårrå 'oppvartera' heile tia! kjøit - kjøite - kjøittj kjøkenhamsen kjøkenknakk kjøkkenknakk isen svulmer opp kjerring kjøkkenkrakk , sjå' krakk' uinner æksæmpel kjøkkenkrakk kjøLda (kjøLDa) kjølder (kjølDer) kjøle kjøLe kjeLin kjøli kjøli kaldt kjølig varmt kjølke kulde, ute i kjølda kulde, frost, kjørDer) kjøle mykkji, veldig mye. Sjå 'husji' og 'søye' veldig frossen meget, forsterking av adjektiv. Sjå 'husji' og 'søye' veldig kaldt, ekstra kaldt veldig varmt kjelke (vi sætt sammen kjølkan og laga eit langt tog. Kuinn vi mått skorsk litte da vi sto på kjølkin i gammel skruddusvinga ja, vess itj, vårrå litte farle i trafikken, men artig!) fòr vi te skogs. kjelken strevsomt, vanskelig å få til, trasi å få te, 'baLåt' «Det e kjølkåt og bal med sparsk når det itj æ snø!» kjølkin kjølkåt Heimbrygga ord... kjøkkenknakka og fjøsknakka fijnnes med 1, 2, 3 og 4 fota. æ stole meir på ein gammeldags kjøkkenknakk einn på dæm som hi gjitt værden eit finanskrakk! Koffer vårrå ute i kjølda, når ein kain sitti in å ha det varmt? Æ trives bæst in når det son kjølder i lufta. Forsterkningord: et e kjøle my folk på by'n nå for tida. E du 'KjøLe KjeLin', da e du ein kjøLe kjeLinpinnj(e/i)! my/kaldt/varmt/fint: det e kjøli varmt i dag. Breinnjanes kaldt! e det kjøli kaldt', ja da må det vårrå bra styggkaldt. Side 237 av 657 hs m s blm m s ins n s hs f s sor n s tpl n s sor m s adj s sor m naf sor møi f m s s s møi m s naf mbf s naf m s spr adj hs adj adj naf adj naf adj trm m s trm mbf s hs adj Heimbrøggi ol'... kjølkåt å få te kjølteinnjt kjømda kjømester kjøpakak kjøpalæms kjøpamoilt kjøpdram kjøpt katta i sekken kjøpteinn kjør kjør kjør i tommingån kjør sæ åt kjørdda kjørdoning kjøret kjørheimblomster kjørhel kjøtthau kjøttkakån kjøttskrik(e) kjøv(e) kjøyes kjøyle kjøys kjøys kjåk kjåk' kjåk i saurauv Heimbrygga ord... vanskelig å få til; balåt, abakLe ising i tennene, når det drikkes kaldt. snart ankommende; kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne språk kjøpt, ofte indistribakt brød kjøpt, ofte indistribakt lemse kjøpte molter, sjå 'moiltkart' i eldre tider skål som ble drukket for å besegle … kjøpt katta i sekken; lurt og narra: er blitt snytt! gebiss; kjøpateinner, lausteinner (lausteinnjer). Før i tia va det mang som fekk kjøpteinn i komferma-sjonsgave, sa mora mi. «Det e kjølkåt å bal med ein sparsk når det itj e snø!» travelhet kjøre kjøre med tomt lass; med uferrætta sak. Sjå 'gå i tommingan', fårrå i tommingån' og 'tomlæsst' kollidere, dø ved rattet i bilulykke kulde, ute i kjølda: kjøretøy festeanordning, jernbolt for okser, kalver, kyr… sjå 'kjørhel' det e fuillt kjør på arbe, men te hælga ska æ sjøl gå litte 'på kjøret'! kjøre-kjaul-kjøldd. Vi kjaul heim ve'n sjøl i år. «Det bli itj store utbyitte' tå å kjør tommlæsst», sa lastebilkjørar'n. Det e itj nå lurt å «gå i tommingan heiller», sa kelner'n. bekkeblom jernbolt for tjor for hester, kalver, kyr. Før i tida var de av tre, sjå 'kjøret' kjøtthue kjøttkakene Lavskrike, fugleart i kråkefamilien, rausjur liten pytt eller dam, lita tjørn vemmast, ville til å kaste opp vann som kommer opp og fryser 1. hokatt 2. dame med eit heller tvilsomt rykte uro, mas, strev mase, streve (med ingenting) stygg musikk (smakssak!) æ e snart fram - men ætti skjema. kjæm snart Sjå 'kjøgemester' kjøpakaka e ingenting i ferhoill te heimbaktkaka te hu mor! kjøpalæms e itj lik god som det vi bake sjøl. Mang har så god råa i dag at dæm går i butikken å kjøpe moilta. … en handel æ betaldd dyrt, men fekk nå verdilaust skrap! sjå 'dusinvara' E du så uheildig at du må operer in inplantat, fæste fer nye 'dollarglisteinner', bli det dyrt - over huinner tusen krona! Før fekk du skatteprosenten din i offentle refursjon, men dét vart bort i 2012. hs sor mfd mfd mfd m f f f m hs adj adv s s s s s v s hs fbf s hs trm n v v hs v ute i kulda trm naf trm m m s s s oksbajlln står på kjør utpå ekra: oksen står tjora fast te ein 'kjørhel' på åker'n. vku n s Kjørhel va ein jernbolt som tjoret va fæsta te, deinn slo dæm nedi ekra. eta potet! Itj sett å mauL opp kjøttkakån! kjøttskrika kailles også ferr 'rausjur' og 'teillskur'. Sjå 'rausjur' Ei kjøys e ei hokatt (dame) som e lett å få te køys… det e my kjåk med a bestaindig! Ka e det du kjåke med? kjåk i saurauv, sa mora mi når hu hauL fæL musikk! Side 238 av 657 vku m mfd mpl orn f naf f dyr sor hs hs mus f f n s s s adj s s s v s Heimbrøggi ol'... kjåka fuillt kjåke på med kjåki kjåkrauv kjåttau kjåttå kjåttå overfyllt lokale, stressende mye folk; kjåka foillt…, stinnj brakke, som' sild i tønne', stappfuillt stresse på med?, mase med? strevsomt, vanskelig å få til, trasi å få te, 'kjølkåt'… masekråke kilen kile, klø kilen, kitlen; æ e kjåttå uinner fotan/føtn (tjåttå, kjetta, kjettau, kjettu) Fæstlokale' va så kjåka fuillt at æ har bakrus einnu! (også kjåke fuillt/kjåki fuillt...) Ka e det du kjåke på med? det va litte kjåki å få te å byittj bakhjul på girsykkel'n dersom du itj slute å mas/strev (med ingenteng) /kjas og mas, da e du ei maskråk og kjåkrauv! sa'n va kjåttau, når'n va lett å kjåttå slut å kjåttå mæ uinner fotan! Æ trur æ flire ihjæl mæ! Æ e kjåttå puinn fotan/føttern og arman. Det va vanle oppfatning, før, at vess vi kjåttå ongan ferr mykjy, så vart dæm stam! sjå 'å kjåttå' kjåttåau kjåttåing klabb! kilen, som er (over-)følsom overfor kiling (kjåtting) kiling skjellsord: klønete mannsperson klabbdaill klønete person, klossmajor, kløne, bøkkelstaur. Det e nok Æ trur at 'klabb-daillan', 'klabbkaillan', 'klabbstauran', klabbtutan', mang som e klønåt og lite fer så på mang måta: 'klompkaninan', 'klæbban' og mang ainner klønat bøkkelstaura og klossmajora e ganske så upraktisk tå sæ. Personle kainn æ vel sjøl vårrå ei premikløn' på ein del områda. kladde; det klabbe uinder skia.. snøen settes seg fast under skia; klabbføre det klabbe fælt uinner skia i dag. Også 'det klaidde' fælt! kilevink heilt avgjort, heilt klart; ja son e det! ( I Oslo sei mang Kanskje motsatt tå 'klabb og babb' - rot, virvar; møljespæll i fotball… Sjå 'klabert', slæng fer 'klart, sikkert') 'globert' kladdeføre klønete mannsperson ein som bestaindi har problem med å få te ting festergjeng, hurragjeng vi va eit heilt klabblag som fæsta og tura i går kveill. våt snø som fester seg under skia klønete person Klabbstaurn e sekker brorin åt kåinnjstaurn! en klønete person; klabbdaill, 'klæbb' slut å rot, din klabbtut! klønete, klabbete, ein som har vanskele ferr å få te teng. Sjå 'bøklåt' klandre, anklage, skylde på, laste, beskylde æ klaindre dæ, laste dæ, beskyille dæ og gir dæ skyilla fer aill kritikk du anklage mæ fer! tresko (lydhermende ord forlyden når du går) æ like å gå i klakka når det varmt og tørt i veret tresko (lydhermende ord forlyden når du går) det klakka når du gjekk i klakk-klakka (klikk-klakka san vesst nån òg) svett i rumpa (rumpesvette), fuktig e du klam i hakket, sveitte du i rauva og har 'røffølsvåttå'. «E du klam i hakke, e du sveittj i rauva!» klabbe klabbe klabbert klabbert og klart klabbføre klabbkaill klabblag klabbsnø klabbstaur klabbtut (kløbbtut) klabbåt klainner på klakka klakk-klakka klam i hakket Heimbrygga ord... Nån sa nok 'tjåttåau' eiller 'kjilen', 'kjilin', kjillin' også sjå 'kjåttå' Side 239 av 657 hs adj hs hs v adj sor f adj hs hs v adj hs adj hs hs sor m adj v s sor m s m s v adj hs sor hs naf sor sor m f n m m hs kp kp hs s s s s s adj v s m m s s dj Heimbrøggi ol'... klam i rævva klam på heinner'n svett, fuktig, klam i rauva, svett i rævva klam, svett på hendene klamt lummert, varmt, klamt, trykkende vær klaneten klanka klappakak klappakuttj klappaskaill klappat! (klappåt!) klarinetten skitklumper på dyr bakverk - brøddeig stekt på plate bakverk - brøddeig stekt på plate …. lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn ti still med deg!, klapp igjen brødboksen! klappatøttj klappgraut lita kake av vanleg brøddeig - stekt på plate/omn 'klappgröt', hovedrett og dessert i Sverige, av vatn, mannagryn (semulegryn) og lingon (tyttebær) sliten, trett, utslitt, ustlått etter anstrengelse. Sjå 'e du klar!?' klare, greie, makte, orke, ustå… ferdig! (eng. ready) klar til fest! Stelt og rede til fest! klar (kla:r) klar (klar') klar ferdig, klar te fæst! klarn opp klart itj å dy mæ klask klassdaill klassi klatt klatter klatter pæng klarne, lysne, skinne opp; klarte ikke å dy meg, greide ikke å la være dask, lett slag person som søler og kliner seg til klissklass liten bit, dært klatre, klive (i fjelltoppa, træra, på tak, på den sosiale rangstigen) sløse bort penger, søle bort penger, rote bort, skusle bort på handletur sløse bort penger, handletur klauv klauvhæst klauvåt kløye, klyve, dele ved etc hest med oppakning klønete klatter bort pæng Heimbrygga ord... Sett du læng på ein stol med kunststoff så bli du klam i rævva. mang bli klam på heinner'n når dæm ska håinnhæls på ukjeint følk. Det kain jo òg oft føles som om det ligg ei klam håinn overr rommet og trøkke ås ned/hæmme ås. det e oft klamt og trøkkanes før toLveret kjem - og vi får ei skikkele rægnskur! hs adj hs adj naf s mus mbf … eiller direkte på ringen på ovnen, sjå 'glohani' … eiller direkte på ringen på ovnen Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, også 'lappaskaill', 'glohani' klapp at skravla på dæ! Hoill kjæft! Hoill kjæften din! 'Hoill snavvla!' steikt på omn, hyllj eiller plat', såmmå som 'klappaskaill', 'glohani' … godt og freskt, og framfor alt: lettvintj. Fløte eiller melk på. Vaniljesaus passe også godt. Ligne på « Russedessert» Vess du sei 'Æ e klar' på Østlandet, e det mang som trur du e rede til eit eiller ainna! Huff, æ bi så my klar tå aill den sporten på TV'n! det henne klare du lett, vess ikke må du prøv haLar «Kvitskjort, svartboks, nylonkapp å spiss-sko pluss brylkræm ti håri - da va vi klar te fæst!» (. M. Aarstad) det klarne opp, og snart skin sola.. Æ klart itj å dy mæ, så æ mått bærre gjørrå det. Slut og klass son med maten, din klassdaill! mfd f hs v mfd f v mfd m s hs adj adj hs v hs v sor m m det e mang som klatre i dein karriæreståggån, òg. Itj klatter bort bort pængan... ødsle, forøde. 'itj sos bort pængan...' 'Itj vårrå soskopp og rot bort pængan...' Fattigfolk er itj så sparsom som rikfølk. Så har dæm minnjer tå ailt, òg s s s s v hs v hs v hs vp æ saga og klauv ve'n min sjøl - før i tia. Har dy klyvvi… dyr Side 240 av 657 m Heimbrøggi ol'... klavér om klea kleft skifte ut nagler i trebåt klær klippet; kløft/kløpt kleggflaug klei/kleie kleia kleia kleikj mye klegg i lufta klø, det klør: 1. klær; klea 2. klådde; det klødd… en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj) kleikje kleikjin (kleitjin) kleikjåt kleim kleitsj klenger sæ intil overalt innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein]) innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein]) en/ei som alltid skal klemme og kun er innpåsliten og ekkel klemme opp/klistre opp/kline opp (med lim) klemme seg innpå/klistre seg innpå holde på med seig, sukra, limaktig og smaklaus konsistens på mat klissete, klemmete, ekkel sjuk, dårlig, sjaber… dårligere, komp av klein. komp av klein; kleinere dårligere kledning, (bordkleing) dårlig arbeid; vårrå klein te å lesa (dårlig til å lese) en/ei som alltid skal kline/klemme/presse seg inntil og kun er innpåsliten og ekkel en person som har talefeil, sjå 'kLeispåt' snakke utydelig, lespe, sjå 'kleispåt' lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe' en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj) klelaus kLenger uten klær, naken, ikke ha klær på kringle, krengel, (kringle=krengel=klenger (Verdal'n)) kleim opp kleim sæ innjpå kleime på med kLeimi kLeimin/kLeimen klein kleinar (klƐnar) kleinar (klænar) kleing kleint arbe kleis kleisp kleisp kLeispåt Heimbrygga ord... sjå meir uinner æksæmpel nån får sæ kleft hos frisør'n. Mang ainner får sæ kløpt. Men resultat e stort sjett det såmmå, vilj æ mein. det e fælt klæggflaug i dag. det kleie så på ryggen Personle så har æ på mæ 'klea', men æ har kleia med i rauva. ulljgensern kleia fælt - og æ klødd igjænn! du klænge dæ inte mæ heile tida, din/di kleikj! hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm! hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm! Du e bærre innjpåslitanes, innjpåsættan, kleimåt, klængåt, kleitjåt og ækkel, di/din klæim! Sjå 'kLeis' Hen tar vi å kleime opp nån plakata! slut å kleim dæ innjpå mæ, din kleim! Du e ein kleitjåt kleimsyl! når maten smake 'kleimi' har'n ein limaktig og smaklaus konsistens slut å vårrå så kleimin. Det e ækkert og klissåt! tænk å heit Klein og vårrå klein. Sjå meir uinner æksæmpel det e klenar fæsta nu fer tia, sei dæm. hain hi virti my kleinar (klænar) i dein sist tia… sjå 'villjer' det e fin bol-kleing du har fått opp på væggen det va kleint arbe, det! Ingenteng tå det du gjær e nå å skryt tå! Du e bærre innjpåklistranes, innjpåslitanes, innjpåsættan, kleitjåt og ækkel, di veitjongkLeitj! Sjå 'kLeim', 'kleitsj' og 'veitjongkLeitj' Sjå 'klesp' hain kleispe fælt./Vest du e kLespe så lespe du./ ein kannj vårrå kLeispåt/kLespåt/lespåt sjøl om ein også plages me annja lyda einn s-lyden. Fuillkarran e oft skikkle kleitjåt! Huff, sei æ! Men det e nu itj så mang som kleitje længer!! koffer går du så klelaus? kle på dæ! før i ti'n kjøft vi klenger og boilla fer ei kron, og det vart mang!! Side 241 av 657 kp n hs naf hs kp hs sor vp f pl fm hs hs hs sor adj s s v s vp v v adj adj m hs hs s v ay m n adj adj adj s adj adv s s sor f s sor hs f v adj fm s hs hs hs hs hs hs sor kp mfd s f s Heimbrøggi ol'... klengerboillkjørardøtra «kringlebollekjørerdatteren» klengerboillkjørardøtra e dattera te hain som kjørdd ut klengra. klenkhåmmår klenneng klenning klesbok klesdunk kleshængar klesklyp klesombyttj klesp hammer med et spesielt hode for å klinke med. lefse; læms lefse; læms dressbukse klesdunke, skittentøysdunk kleshenger, til å henge opp skjorter og klær med klesklype, klype til å hengeopp ting på ei klessnor kleskifte en person som har talefeil, sjå 'kLespåt' klesp snakke utydelig, lespe, sjå 'klespe' og 'klespåt' klespe lespe, snakke utydelig (særlig at s-lyden blir uskarp) Du bør ta med dæ nå klesombyttj! hain har det vi på fint kaille talefeil - eiller tanefein som ænkefru EngelsjønGlad, villja sagt det… hain klespe fælt./Vest du e kLespe så lespe du/Følk som plages med å håll laustennra på plass, bli gjern kailt ferr ei/ei klesp æ e liffe blaff og gliten i leffan, men elles e æ i tiff, toff form! klespsyl klespåt ein person som lesper, eller snakker ureint lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe' tresko hoill igjæn muinn', din klespsyl! ein kannj vårrå kLespåt/lespåt sjøl om ein også pLages me annja lyda einn slyden. Også 'kleispåt' me bærre ei reim over resta. Va populær i sluten på 50, starten på 60-åra. klikk-klakka klin klin te klin te'n! klina e ti´n klina te'n klindains klinkis klip klisje klissbLaut klissåt klisterbainn stryke på . søle utover . si til . elske kline til/slå til (ein person…) Bydeform; klin til ham, gi ham in, slå til ham! fortalte han noen sanhetens ord slo, dro til ham, ga ham eit slag; «klinedans» - en dans som egner seg til klining spille med klinkekuler, 'kast klinkkula' klype . lukke klasse; ikke sitti i søla og klisj te dæ, … blaut; våt helt inte skinnet, gjennomblaut, søkkblaut, dyblaut, dyinnblaut (dynnjblaut) klemmete, klissen, seig, ekkel tape/limbånd; teip (tɛp - som dæm sei i Verdala) klisterbainnj klisterbåinn teip (tape) på moderne «nynorsk» tape/limbånd, sjå over Heimbrygga ord... mfd fbf s du bruke ein klenkhåmmår vess du ska klenk metall klenneng med gommi e godt klenning med sukker og kanel e godt vku mfd mfd m m m s s bærre kast skitåklean i klesdunken, du! itj å spesielt trøndersk, men vi trøng kleshængera i Trøndelag også. vku vku vku kp m m f n s sor m v Klin te'n! Gi'n in! Slå te'n Æ bærre klina te'n eit haldt slag over nassin Oft e dein siste melodi'n som spælles ein orntle klindains. ska vi spæll klinkis? Æ hi kjøft ein ny påsså med småklinkekula! … du bli fæl på klean! E du klissblaut, da e du også gjænnomblaut, pessblaut, søkkblaut og våt heilt inte skinnjet. Sjå meir uinner æksæmpel kleimi' og 'klissåt' og 'kleimåt' (kLƐmåt) i Verdal'n. Sjå 'kLeimin' i dag e det lov å å skriv teip! Fortsatt e det vel lov å bruk klisterbåinn te å pakk-in julgavan! Men evig eies kuin det teipte! sjå 'musikkbainn' (tape) (tɛp - som dæm sei i Verdala) limbainn/limbåinn, 'tape' eiller 'teip' - Også 'å teip' som verb. Side 242 av 657 s s s hs v hs s sor m hs kp adj s m hs hs v v hs mus bvl vp s m adj hs adj hs s vku n s vku vku n n s s Heimbrøggi ol'... kloa ti´n kloberg kloderkjøtt klodrian klogga klokhøn klokhøn klokka sakke sæ klokkhøn klokkstøypar klomna klomne klompåt kloms klomsa te å kom over klonger klopp klossåt klovning kluddj kluinder klunnjer klut fikk tak i ham en som greier seg godt 'klodyrkjøtt', bjørnekjøtt, kjøtt av dyr med klo! bøkkel, kløne; klønstaur tresko nysgjerrig dame verpesyk høne, høne som ruger egg klokka går for sakte, saktner seg verpesyk høne klokkestøper -en som lager kirkeklokker og klokkespill. sprakk bli kløvd, kløyves oppføre seg klumpete, klossete/klønete klums; kløne, klossmajor kom over noe helt plutselig, klønete måte å komme over noe på , få til noe med litt møye, kanskje itj heilt å ferstå koffer… nypebusk, viltveksande tornebusk i rosefamilien; lita gangbru av stokker el stein over bekk, elv, myr klys (kly'ys) klys (kly'ys) klys (kly'ys) klysåt oppføre seg klumpete, klossete/klønete stor, vrien vedkubbe skrive utydelig klundre klundre, prakke (prakkes med, møes med) klut, lerve til å tørke, vaske med; gølvklut, gølvlærv, oppvaskklu, 'åvametu'… 1. kobbklyse (brennmanet ='breinnmagnet') 2. spøttklyse 3. ufordragelig person, ein drittsekk klyset; seig, slimete klysåt klyv person som er ekkel, hoven, ufordrageleig dele (dele ved), klyve, klatre Heimbrygga ord... hain må bærre vein sæ, te æ får kloa ti'n! Bjønnkjøtt ska vårrå rættele godt. persona som e uhjølpin, klønåt, ohag, klabbåt, klumpåt, knoppelfengråt, keitåt, uvøren, upraktisk, tung på labben e oft nån orntle klodriana.... sor mfd m n s s s sor m s kp mpl sor f orn f s s v orn sor f m s m s s vess klokka de hværsken sakke eiller 'fLøte' sæ, så går a rætt! Klokkestøyperan lage klokkespæll - som klokkespællet i Oslo rådhus, Oslo hain e nu mæ klompåt/hain oppføre sæ klompåt. koffer e du bestaindig så klomsåt? Ailt du tar i kløne du bort! det va nok kanskje ein klønåt måte æ fekk det te på. Men ætti litte møye, gjekk det. Veit itj heilt koffer, men det fungere jo bra. Det gjær sæ! nypetorn, jf steinnype å stå utpå kLoppen (også brukt om låvebru, eiller låg trapp; steinhelle) sor hs v tpl m trm m s hain e klossåt, ein klossmajor ka e det du kluindre med? Sjå 'de fisjles fer me', 'møes' ka va det du klunnjra med? 'de fisjles fer me', 'møes' klut kuinn også vårrå tøybleia, men det vaheilt før ferdigbleian kom, det! Fer nu bruke dæm kjøpableia - i butikken. Mang sei klys, koppklys å brainnklys, sjå 'blåmagnet' glasmagnet' Hain spøtta ei rættele klys ætti mæ, grisen! spøttklysan e klysåt! Son e det! Du e uferdragele som ei 'spyklys' e du ei klysåt klysåthøn' e du ganske så klysåt og uferdragele og kanskje ein magnet på ainner klysa!? ka e du står å påstår, di klysåthøn'! kain dy klyv opp på låfte? Side 243 av 657 s vku m s dyr ana sor f f f s s s hs adj hs hs v v Heimbrøggi ol'... klyv fluggufota klæbb klæbbdaill klæbbkar klægd flisespikkeri; Vess du 'klyv fluggufota' e du opptatt tå flisespikkeri, og oppføre dæ som ein kverrulaint! klønete person; klossmajor, bøkkelstaur, klabb klønete person; klabbdaill klønete person; klabbkaill kløe, sjå 'kleie'; det klægd og brainn; det klødd og brainnt klægg/kleiggj klæggflaug klækks kLæmm kLæmm' klæmm på! (klæmmpå!) insekt: klegg mye klegg i lufta ferdigtygd tyggegummi, gjærne under pulten klem, kos; ein klæmm på kinnet klemme, og klemme ut (klæmm-ut frå ein tube...) klem på!; hoild fram videre! fortsett med det du gjær! Stå på! Det e bra det gjær, så 'klæmm på!' klæmm sæ klæmm sæ inpå klemme seg; klæmm-sæ klemme seg innpå/klistre seg innpå/lime sæ inntil. Ein kain også sei' klæmm sæ inåt' - både i positiv og negativ ferstaind bra, brukbart arbeide jevnt og trutt, drive på jevnt og trutt, fortsette kLæmmi kLæmm-på klæng klenge, være påtrengende klæpp klepp, utstyr til å fange/huke inn fisk klæpp mæ fær æ søkk! kraftuttrykk, erotisk ladet; ta mæ før æ dåne!/fang mæ før æ besvime! klæppe ti tar tak i på en ufin måte, huke inn klæppin/klæppin i heinner'n av å kleppe; hogge, huke inn (også fesk). Sjå å vårrå klæppin'. klæppmelk kløbbmelk, melkesuppe med melboller i. Sea kom makaronin og åvertok my fer kLæppan i melksupa. bollemelk, boller av mel og potet kokt i melk liten dæsj klissete klubbe klæppsup klæsj klæsji kløbb Heimbrygga ord... Vess du dele eit nanosekuind på ti, bli det lite å krangel om ætti ein hi passert målstreken. din klæbb! æ har ei ækkel klægd på ryggen: «Det kLægd og brainn da æ vart bitti tå ´n klægg i såmmår.» (Ø. M. Aarstad) Klæggen bit «Du må gi mæ ein klæm før du lægg dæ!» det e itj nå godt å klæmm sæ på fengran. Det henne e bra, så hoill fram videre! Gi på, nu! Stå på! Fortsætt! Håilligång! Det henne fikse du bra, så klæmm på… Itj mas, gjær så gått æ kainn! hs v sor sor sor m m m s adj s hs f s ins naf mfd hs hs m f m m s s s s v hs v det e itj nå godt å klæmm sæ fast i nå «Det godt når nå'n klæmme sæ inpå/inåt, særle når du e ung og sprek, har løst te å dains og klin og e litte løstin på ka livet bringe» hs v hs v dæm spælle 'klæmmi' musikk, ja. «Æ må klæmm-på jævnt og truitt vess æ ska bli færdi i dag!» hs adj hs v hain e påtrønganes og klænge sæ innjte mæ heile da'n. æ bruke ein klæpp når æ huke in fesken klæpp mæ fær æ søkk! Æ trur æ besvime - hen og nu! hs vku s v klæppe du tak i nå eiller nån e det på ein heiller ufin, lite taktfuill måte: Høgg tak i nån ein bli ferbainna på! hain e stor og klæppin i heinnern: Stor og stærsk med (fang-)arma som ein klæpp - stærsk og fast i hainnklypa/klypa/heinnern; Løfte du to kassa øl i kvar hainn samtile, da e du klæppin! Mjølboilla kokt i melk, med kanel og sokker på. Ikke så ailtfer godt!! Æ får ryssj i kroppa, æ, lell om det va vanle da æ vaks opp!! mjøl/eggbåilla koka i melk, det e klæppmelk det! Også 'kløbbmelk' ta på ein liten klæsj, bærre hain brukt kløbba når hain slo suinn soffan Side 244 av 657 m hs adj hs v hs adj mfd n s mfd mfd f m s vku m s v Heimbrøggi ol'... kløbb kløbb ned kløbb/klubb klubbe, slå ned klubbe ned, slå ned; kumle, raspebaill, raspakak, Snåsakløbb… kløbbmelk kleppmelk kløft kløftsukker kløi kløiv kløn (e) kløn (å kløn) kløng kløni klønåt kløpp kløpp auan kløpp augan kløft. Sjå 'skorro' sukkerbiter kløe dele, kløyve ved kløne, klønete (en uhag person) klore, kløne, hu klora ut augan klynge kløne keitete, bøklete klippe blinke med øynene blunke med øynene kløppar svært dyktig person ofte med en spisskompetanse i noe; ein kløpper te å snakk tysk, skriv, søng, lag mat, spring, sparsk fotball… ein som e hag til noe... Ein godkar! Ein flinking! i ferd med, har bestemt seg for å dra til frisøren for å klippe seg, 'få tå sæ nå hår' oppakning på hest hest med oppakning delt kløve, kløyve, klyve, dele ved klåfinger, person som klår/beføler 1. klå, fingre; ein person som klår, fingrer på alt mulig. 2. overført: tyvaktig 1. klå, fingre; ein person som klår, fingrer på alt mulig. 2. overført: tyvaktig person som ypper til slåsskamp ??? klage kløe kløpping på gang kløv kløvhæst kløvvi kløyv klåfenger klåfengra klåfingråt klåfull klåggå klåi Heimbrygga ord... æ kløbba'n ned, ænkelt! hain vart kløbba te, og nu ligg ein der og sprælle. av råmalt potet og byggmel, kokt i vannbad.Det ska også finnjes dæm som vilj ha det som konfermasjonsmeddag I Verdal'n e det fleir som sei 'kløbbmelk'. Heilt sekkert like godt som 'klæppmelk! kløfta, kløfti, kløftin ein brukt ei kløftsukkertang (saks) fer å del opp sukkerbitan i to det e greit å ha ei kvass øks når du kløive ved. ferr ei kløn! hu prøvd å kløn ut augan tå mæ dæm legg i ei stor kløng framfer målet. du e mæ ein kløni! Sjå 'bøkkelvolin' kløppe, kløpt, hi kløpt Oppi Vuku vart e sagt når du bLunka my med augåm: Såmm du kLøppe augåm! (Ø. M. Aarstad) «Hain e ein kløppar på gitar'n.» «Frisør'n va ein kløppar te å kløpp!» Og «Mang har spisskompetanse og e nån kløppera te å arbe!» «Hain va itj nån kløppar te å arbe, men ein kløappar te å bainnes va'n. Det ska'n ha!» æ ska på Øra å ta tå mæ nå hår, fer nu e det kløpping på gang. slut å grafs, din klåfenger! hain va klåfengra og pråttå borti i ting hain itj hadd nå med! Vess du e klåfengra/klåfengråt kain du også vårrå tjuaktig tå dæ. små onga e nu åft rættele klåfengra og pråttå/fengre på ailt mule. v s mfd m s mfd n s naf mfd f n s ay sor hs sor m f m hs sor v s v s s adj v v s v m s hs vpp sor s adj n hs adj hs adj v slut å klåggå på ainna følk, gjørrå nå fernuftig sjøl! Side 245 av 657 hs Heimbrøggi ol'... klåinn klåkk klåkk klåkkå da? klåmmå klåmmåbåttå klåmn klår ivrig etter å ta på noe, være med på noe klokke klokke, ur kor mye er klokka? (hvor mange er klokka?) mållaus, stum, ganske så utdødd ord; (= «fuktig« «bit»), sjå 'klåmmåbåttå' uinner æks. sprekke, klyve klar, motsatt: åreforkalka, sjå 'å vårrå klår' klår klår i toppen klåreng klårn klårt klårver klåss klåss hoill klåss in'te klåss oppoiNN klåssmajor klåv klåvvå klarne klar i toppen, åndsfrisk, tenker fort tynn kaffe klarne, lysne, skinne opp 1. gjennomsiktig; klart klart vær; klarver kloss firkanta stykke tre, metall, plast… tett, nær, kloss hold: Klåss hoLL kloss ved, inntil, tett ved (kloss: stengt, jf klossett) helt, tett oppunder (kloss: stengt, jf klossett) klønete person/klønåt person skille, i håret klave knaft knapt, for lite, utilstrekkelig, neppe, sannsynligvis ikke lønna heill knaft te pålægg på kaka. vi va knaft fram før … knaft med tid knaft nok knagg knaill! knaill, knaillj knaill, knaillj knaillhaL (knaillhard) knakk lite tid knapt nok nabb, tapp, pinne (I), krok bra, kjempe/kjempebra; helt knaill! knall- prefiks som forsterkningsord lyd, torden, brak knallhard, veldig hard krakk, stol uten rygstøtte, sjå 'krakk' uinner æksæmpel det e knaft med tid tpe hæng jakka di på knaggen i gangen, e du snillj! prefiksiet knaill brukes også som forsterkningsord; hu va knaillfin! knaillfin, knaillsøt, knaillhaL, knaillsur, knailltøff.. æ hørdd eit knaill i natt, lure på ka det va! møi hs spr naf hs m møi m v knakk på knakkpøls banke på, slå på, knackpølse mfd f s s Heimbrygga ord... s klåkk, klåkka, klåkkan Lamhed i Munden; Maalløshed; Klaamaa. klåmmåbåttå e den klompen som kua ørte opp fra magan sin! vku tpe hs dyr f s ad m adj hain e ganske klå fer tida, men det e my rot me'n. Husk på at hain e ganske gammel og litte årferkalka du kain klårn kaffen med å heill'n over på ein ny kjel Sjå 'sein i toppen' Sjå 'tyinnjkaffe' det klarne opp, og snart skin sola.. vatnet er klårt/klart sjå 'hain riven klår' vi har også tærninga: kast klåssan, din seigost! (fra eng. av lat. 'stengt', jf klosett). Snart kjæm æ på klåss hoill, da… vess du heill dæ klåss in'te mæ går dæ bra, ska du sjå! hs adj hs hs mfd v adj s s adj s adj adv adv s s hs naf sor m n m m f adv Sjå 'fjøsknakk', kjøkkenknakk' adv adv s n vi knakk sammen i latter og knakka på døra… Side 246 av 657 adj adj s adj Heimbrøggi ol'... knakkpøls(e) knalljhard knap knapføtt knark knaut/knaute knavren kneboks knefallj knegå knehøn knepp knepp knepp kneppil knerk knersk knevika knip tå knipin knis/kniis knivas knivreim knoklåt knoppeLfengra knoppeLfengrat knoppeLfingra knort knottfyring Heimbrygga ord... knackpølse, Knackwurst; av ty. Knacken: knekke, brekke opp, brake; Der Knacker: Knakkpøls. veldig hard trangt korte steg grådig person: gjerrigknark mukke, protestere, kny dørvrider knebukse alterring bønnfalle skjellsord om begge kjønn! lite, kort smell, sjå 'å hå kneppen' slag, anslag på en streng; knepp på fiolinstrængan… tverr motbakke stråene som ble brukt til å lage bendil. knirke knirke delen på baksiden av kneet???? korte av knipen, gjærrig knise, le dempet knives, stikke med kniv, konkurrere hardt belte, beltereim; slirreim (slɛr) knoklete, ujevnt, synlige knokler stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann; neggelbitt - eiller at du føle at du har knoppelfingra pga tå 'sjukdom'. På Frosta sei mang 'knøppelfengra' - lik bra, det! Leiv Vidars har «knekklydgaranti» på knakkpølsa si. Knakkpøls med potetmos e godt! «En pøølse skal fortæres med føølse... !» mfd f s kp må æ knegå dæ ferr å få låv? «Du di knehøn, du kain itj lægg ægg ein gong!» æ hørdd eit knepp da æ låst opp døra æ kneppa'n ned (slo'n rætt ned) sor f f n v s s v s lb kain di knip tå litte grainn? hu va knipin på maten, hu som servert det henne! ka står dåkk hen og knise ferr? Vess du knivas kain det lett bli litte kjivt, ja! æ har kjøft mæ ei ny knivreim - te kniven og fer å hoill opp boksa. hain e tyjnn og knoklåt Har du knoppelfengra, har du fengra som e lite, dårle ægna fer smått prekkel, pga nummenhet, frost, leddgikt o.l., eiller rætt å slætt uhag me fengråm, bøkLåt. «Æ håpe at det ikke bli så kaldt i vijnter at æ får æ får næggelbit og knoppelfengra…» stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt knoppelfengrat sei dæm i Sparbu. Stod: knoppelfengråt stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt æ har så knoppelfingra at æ ikke greie å ruill røyk. knott (insekt), 'knått', 'åt' (å:t), små mygg dæm sei knort i Iner-Namdalen. Knorten kain ødlægg mang en feskartur eiller kafferast!! småved til oppvarming, brukt som drivstoff til mot-orer (s. Hadd dæm fyra med knort istan ferr knott, vart det nok levele i fjellet på brukt under krigen grunnet bensinmangel) sommårstid òg! Side 247 av 657 m s v adj v s v adj s hs m hs kp f hs mpl s hs hs ms mpl s s ins m s m adj Heimbrøggi ol'... knovLin som mangler handlag, og er klossete, lite hendig, litt klønete person. Det motsatte av 'heindt' knovvel knubb () knubbing knuddu knuL hardhendt behandling puffe lett knuffing, puffing deig; det som blir knadd klump jordknul knuLåt Knut med ljåen klumpete kirkehøytid til minne om den danske konge Knud den helliges martyrdød 1086 knokene; æ e sår på knuvan ætti slåsskampen i går. knutete kny, lett ynk, ynke sæ, uten å protestere knytte knytte igjen ein halvfull sekk. Sjå «kuin vrængt sækk e tom sækk!» knuvan knuvåt kny knyt knyt ein hæl sækk knyt fer sækken knyt nåvvån knytte igjen en sekk: å mule sekken true - med knyttet neve knyttnåvvå knægg knæpp knæpp igjæn bokssmekken knæpp igjæn! knæppkammers knyttneve; 'nåvvå' knegge, le støtvis, vrinske knappe kneppe igjen buksesmekken, stæng igjen kioskluka di! knærss (knæssj) knært knæsj (knæssj) knøl Heimbrygga ord... hold munn! Ti stille! Hold fred! soverom, lite, stille rom, «elskovsrede», sjå knæppkammers' uinner æksæmpel! moteriktig; in, moderne, i klesvei'n, sjå 'knæsj' en liten del, en liten tettvokst person, ein liten dram, slurk. Noe som du tar samtidig med en øl… moteriktig; in, moderne, trendy i klesvei'n. Brukes vel mæst hen på Østlandet som utropsord. Bra! Fint! Knall! Knallbra! Topp! Kjempe! Helt konge! ein stakkarslig, klosset, gjerrigknark, bondetamp ein 'knovLin' person mangle hainnlag, og e klossåt, lite heindig og fengernæm, ein litte klønåt person. Det motsatte tå 'heindt' - ein treheindt person. Sjå 'knøvvel' Ein knuddu e brøddeigen, kakdeigen du knar te. blomsterjola e litt ferr klompåt Kjell fut og kong Knut, jager bonden med ljåen ut: 10. juli og dein dagen skulle slåttoinna begjynn - uansett vér. Ein bli sår på knuvan vess ein sler tysk. æ gjær dæ, uten å kny! kain du hjølp mæ å knyt skoreiman min? i Postverket mått vi knyt igjæn mang 'hæl-sækka'. Einten va det itj meir post å seind med, eiller så va'n så tung at det va itj fernuftig (les: lov) å fyill dæm meir. Finnjes sekkert mang ainn gruinna òg... mule sekken Det hjølpe itj å bærre knytt med nåvvån - du må gjørrå nå meir! Har du knyttnåvvå som ein stor bjønnlabb har du nå' å vis fram! når hæstan knægge, da heite det å vrinsk «Knæpp igjen krambua di, dein står åpen!» «Æ lerdd mæ å pass på å knæpp igjænn bokssiln, så itj måsin kom å tok grannje mett… Hoild igjen munnen/hold fred/knæpp igjæn! eit kammers (rom) der du knæppe heinner og ber - og gjær det som på dansk heite 'kneppe' - og det bli det oft små knoppa tå! Æ hadd nylonkapp i ungdommen,- dæsken da va æ knærss! Knæsj! Æ tar mæ ein liten knært når æ føle ferr det. Ein liten dram eiller ein liten schnapps - som æ knærte ned på null komma nix... Du e så knæsj kleidd i dag! Det e knæsj med litte stæsj! Mang like å vårrå litte knæsj og trendy i både oppførsel og kleivei'n! (sjå 'stæsj') hs v hs mfd m v v s s naf m adj lb ana mpl adj v hs v v ay v ay hs ana v v v v v m hs v hs s abb n hs nyt s adj m hs sor Side 248 av 657 s adj adj m s Heimbrøggi ol'... knøLåt knøppelfengra knøsk knøsktør knøtranes liten knøtt () knøtt liten knøttifer da e du som ein knøL, klossete, litt bondsk, stakkarslig ,ein heimføding stive fingre pga kulde, neggelbitt knusk helt tørr veldig liten noe lite bitte liten knytt igjen (av knyt igjen, knytfer, har kbøtti-fer…) knøttliten knøvel/knøvvel bitteliten bryte ned, hardhendt behandling av ting, krølle sammen knøvlin knøvlåt knøvvel i hop knøvvel nedåt knøvvel neåt (knøvvel nedåt) knåddå hardhendt være ubehjelpelig bryte ned, hard hendt behandling av ting. bryte ned, legge i bakken legge bakken, bryte ned i bakken, hardhendt nedlegging av en person jamning av kna; knø, elte, massere (helst privat, men oftest avned en manuellterapeut, fysioterapeut, kna/gnu (til bakken), få hardhendt behandling knåddå neåt knåddådeig knåddåtraug knåddåtretraug knåkkå knåppsam knåppå knåppå tå knåppåkart knåsså knått ko () ko´v koa kobbklys Heimbrygga ord... knadeig, eltedeig trefat til å bake i, tretraug, bakstertraug trefat til å bake i jamning av knake vanskelig pille, pirke på ting (sår), pråttå, pråkka ta bort, pirke bort; pråttå tå/persk bort rur på sår (eg. noe uferdig å pirke på) knase. lydord, krase, knuse noe tørt og hardt i biter knott (insekt), 'knott', 'åt' (å:t), mygg kvae, treharpiks, gørko, perleko kvae, treharpiks, gørko, perleko kvae, treharpiks, gørko, perleko brennmanet/glassmanet. e du knølin/knølåt e du som ein knøL: litte stakkarsle, klossåt, kanskje også ein liten gjærigknarsk tå og ein bondtamp. Æ får knøppelfengra når æ frys på fengran. hs hs adj mpl hu e knøttelita, og hain e knøtteliten. æ hi knøttifer mang sækka, både fuill og hælfuill sækka, æ. Ja når æ vame ig hjørt hain far på kveinna… hain knøvla avisa og sløngt a i gølvet… Det e støgt å knøvvel (ihop) pæng! Sjå 'knøvvel' æ knøvlan og nedåt bakken, og har itj stått opp, så legge ein einnu. «Æ knøvlan nedåt og la 'n i bakken. Pass dæ så æ itj knøvLe-ned dæ òg! Da må du ta dæ en tur så får vi sjå kæm som knøvle kæm!» Æ går te kiropraktor som knække, knar, massere, bryt, veinne, slit og hærje med Småreidd nånknaidd gånga,einn særle når'n knække og vrir påneåt! nakken. Men det emæ. atskellig ber å bli å bli nedknåddå/knåddå nån knåddå deig før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtrauget før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtretrauget det knåkkå i gølvplankan når æ går. Slut å knåppå dæ på rurn, da gror det aillder! æ e så glad i å knåppå bort ruran/sårskorspa Æ tøle itj å sjå ein rur, før æ byjnne å knåppå knåsså, 'kråsså', knuse noe tørt og hardt i små bita, det knåsså når du går på sukker… det knåsså uinner fotan på'n når hain går. det e my knått i fjelli om da'n ko e godt som tyggegommi (tyggis) ein ble seig på fengran tå å få ko'v på dæm! teillkoa va god som tyggis ay vp hs vp hs hs adj adj v vp hs vp hs hs ay vku vku hs v s s s v v v v s v hs hs hs m n n m s ins tpl tpl tpl m f f fbf s s s adv Side 249 av 657 Heimbrøggi ol'... koffer koffer e e det? koft koillsægla koinn koinnan hvorfor; tå kolles årsak mein du det, kvisleis, koffer meine Koffer sei vi trønderan «koffer»? I norsk rettskrivning lerdd vi at «hv-ord» du det? (sjå 'kæm') (koffer, dæffer, da?) va lett å mester fer trønderan, fer dæm uttales med «k»: kæm, ka, kor, koffer, kvar, kvardagsle, kvareinner osv. Uinntak e hværsken og hvilken. Koffer? Jo dæffer! Det e bærre son! hvorfor er det det, slik, sånn? Av hvilken årsak er… Det e bærre dæffer det e son det, ja bærre 'dæffer!' Koffer da, da? kofte, strikket jakke: strekkajakk æ fekk mæ ei heimstrekka koft te jul. Fin, itj saint! abortert. Sjå 'selbureis' , 'fLøtfaL', snåpfaL' korn, (havre, rug, hvete etc.) koinnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj! kunnskapsrik: ein som e koinnan (motsatt okoinnan) en som er flink på et/flere bestemte områder. koinnbainn koinnmo kornband 1. kornmo: lyn uten lyd (for langt unna) 2. Når koinnet e moa (modent). koinnpik pik som ble slått i kornstauren koinnvindj kornvind, god vind for at kornet skal tørke kojørsk vill, karavolin kok på såmmå gruggen koke på samme kaffegruggen, gruddjen, sjå 'gruggi' kokamat kokanes kokas kokferbainna mat som er kokt kokende kokes så sint, så forbanna at det koker; I går va æ kokferbainna, men nu hi æ kaurna! kokfesk kokkel kokkelimonke kokt fisk, fisk til middagsmat småprate fanteri, noe muffens; som itj tåle dagens lys kokkmester kokkemester - ein med utdanning og fagbrev kokkstrek kokosmakrona koks (kåks) sot- eller kullflekk i ansikt eller på fingrene kakosmakroner (kaffebrød - ofte brukt til jul) 1. (fra lty 'skaftause', (tre)skål med skaft eller hank koksbrætt koksbrett - til bruk når du raker ut utbrent koks Heimbrygga ord... spr s kp hs lb adv vp v s f f hs s Vérfenomen som oppstår på høsten - ætti at konnet hi modna: Lyn som e så langt uinna at vi itj hørre toLa (skreillet). ved opphenging av kornband koinnvinnj' kom va nå som aill kornbøndern ønska sæ, sjølvsagt! naf m naf m s det va vanle at dæm koka på gruggin før i tia. Dæm hadd bærre på litt ny kaffe på toppen. Smakt ganske bra ved kjøkkenbolet fer det. nyt v Vess kjærringa bli kokferbainna når kaill'n koke på såmmå gruggen, så kain'n vel kaill'n svar litte kjølig at «Det e da vel vanle og kok kaffe på såmmå gruggen, værtfaill vess ein villj lag sæ karskkaffe!» hs adj mfd hs v sekkert det såmmå som 'kakkel' dæm driv med nå' kokkelimonke. Trur itj dæm vilj snakk høgt om det! ein kokkmstert trøng itj vårrå god te å lag mat, men har fagbrevet. Ein mesterkokk trøng itj ha fagbrevet, men e ein mester te å lag mat. ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. vi drekk tå koksan, sjå 'vasskoks' - også brensel av tørrdestillert steinkull nån sa kanskje at dæm brukt «koksa og kosten» når dæm raka ut utbreint koks. Side 250 av 657 hs n s ay m s mfd f v s vku m s vku n s Heimbrøggi ol'... kokstuinn koktes bort i kål'n (kokes bort i kål'n) koktes vækk i fesksø (kokes vækk i fesk..) kola veppen kolaup kolekvijnt koling kolle vippen kolles koløra kom at igjen kom diljtan ætti hvor lang tid det tar å koke noe, uspesifisert tid koktes bort i kålen; eit messløkka/forgjeves fersøk, vart itj son det va planlagt; det rainntj bort i fesksø. koktes bort i kålen; eit messløkka/forgjeves fersøk, vart itj son det va planlagt; det rainntj bort i fesksø. stryke med, dø (att kola vippen) svensk/finsk det at det renn ut koe (kvae) fra et tre, en skvett med brennevin; kolekvint raring, rar person; kolingen, en svensk figur… dø (kola fra finsk = dø) 2): stupe, gå åt; kole veppen hvordan; kolles da? farger kom tilbake igjen kom diltende etter; hain kom diltjan ætti, daljten! (Vi trønderan e kanskje som nån impulsive pingvina: vi flyr høgt inte vi har fått tænkt ås om!?) kokstuinna vare eit aublekk lenger einn eit grautkok når nå koke bort i kåln, bli det ødelagt/'gjort te intes' og ingenting vart som planlagt, sjå 'koktes vækk i fesksø' Det rainn bort i fesksø, 'det datt bort i fesksø, det eindt i fesksø. Sjå meir uinner æksæmpel og 'fesksø' og 'sø' 'kola veppen' bli brukt som betegnels på å stryk med også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer får æ med en kolekvinjt tå dæ? lang alkoholisert boms hvis hovedinteresse va flaska… 'kolle vippen' e svænsk/finsk betegnels på 'å stryk med' kom dæ ein veinning kom i hau(g) kom i orden kom i tura kom mæ'itj tå flækka kom te kom te (kåmm-te) komagga ta deg en tur (på besøk!) kom i husken, husket på komme i orden komme i gang/bli ajour, min tur! kom meg ikke av flekken (unna) vart født bli født komagger, samisk sommerfottøy av garvet dyrehud «Kom dæ ein veinning, æ sætt og kjel'n!» æ kom i haug at æ sku te tainnlægen i går, først i dag! kombikaill kombikjærring kombinertutøvar komfermant komfermasjon komfermer nån komfermere mannfolk som stiller i 'begge klasser': bifil kvinnfolk som stiller i 'begge klasser': bifil kombinertutøver, udrettsutøver konfirmant konfirmasjon også konfermer nån bekrefte, stadfeste dåpen, konfirmer. Også godta, vedta en lov, forskrift kumklippet, klippet på håret (slik at det ser ut som det er brukt ein kumme,. Sjå 'fått sæ kløft' komkløft (kommkløft, komkløpt) Heimbrygga ord... her har du ein fæmmer. kom at igjæn når du bli… dein som kom diltjan ætti va ein trægost og ein daljt. Hain kuinn også vårrå som mæ, ein p åssåbærar, ein som går i bakgruinn' og ber påssåan med ailt det unødveindige kjærringa har kjøft! Eit såkaillt pakkæsel! tpe f s hs v hs v hs tpl nyt sor hs f n m v s s s v vpp hs vp hs hs v v s v hs komagga e samisk sommersko laga tå dyrehud, va varmt fottøy når dæm vr fyltj med tørt sennegras I dag e det heildigvis lov te 'å stillj i kombinert - ferr bægge kjønn. I dag e det heildigvis lov te 'å stillj i kombinert'. kombinertutøveran driv med langreinn og skihopping Fortæl dæm kor hain David kjøpt øle hænn det e heilt greitt å konfermer-sæ vess ein trur på Gud. (sjå også trusselen 'æ ska konfermer dæ, æ') Sei mæ bruke du komm' når du kløppe dæ? Du sjer jo bestandig så kummkløft ut når du e nykløft. Synes kanskje du bør vurder ein ainna frisør når du ska få dæ kløft. Sjå 'skamkløft'. Side 251 av 657 kp mpl s sor sor si rfm rfm hs m f m m m s s s s s v hs s hs adj Heimbrøggi ol'... komm' kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre… komm a feil kommafeil, det å sette kommaet feil i ein setning: 'ikke vent, æ kjæm!' og 'ikke, vent te æ kjæm!' huske, minnes komma til rette tid, i siste liten koma i knipe eller nød, få økonomiske problem eg fra handel ( (lat commercium 'handel'): spetakkel, oppstyr, leven, ståk, turing; moro, oppstyr… komm i hau komm(a) komma utpå brannan kommers (kommærs) kommi (komme) kommi i omsteindigheita kommihau kommi-hau-e kommærs kommærsj kommå kommå i orden kommå i rætt tid kommå ihaug kommå på kommå på lægd kommå på tværa kommå sæ kommå te vala kommå tå komplemang Heimbrygga ord... kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre… gravid, kommet i omstendigheter; med barn, med små, barndiger, kymmi i omsteindigheit, vyrti gravid, båinnåt, ongåt, ungåt, vårrå på væg komme i hug, huske, erindre, 'kommå ihaug' kommet på det, huska det (kymmi-haue') styr og ståk, liv og røre kommers, (fra lat. 'handel') spetakkel, oppstyr… komme komme i orden, få ordning på noe komme tidsnok; dvs før det hele starter ein kain oft lur på om mang sætt ein kommi på hau'n te ongan og kløppe ætti kaint'n!? det e ber å komma feil, einn itj ha nån å kommå feil med, sa dein nybakte farin te ferloveden sin! å komma utpå brannan, få økonomiske problem det vart da fælt te oppstaindels, oppstyr og kommers, ja. vku m spr v s s hs n s e har ferskjællige kommia æ sætt brød i og nån æ bruke te vaffelrør vku Va itj snakk om nå prøverør og sæddonasjon før i tia, så da mått det vårrå to som va ansverle fer å bli bandiger. Sjå 'e du med små?' ana m v kain du kommihau dein gongen vi møttes, vi to? I Stod sei dæm 'kommi-hau-e', vess æ itj kjæmmi-hau rektig! det va da nå te kommærs! Det vart my kommersj med dein kar'n. ja! Bærre bråk! sjå 'alo' kain du kommå med ein gong, æ trøng litte hjølp! når æ kjæm i orden, da ska du sjå du din 'dralkaill' ('sommelkopp') kjæm aillder i rætt tid! huske, minnes, 'kommå ihaug' kain du kom på/kain du kommå på da vi… være underlagt fattigdomsomsorgen, krets av garder som Å gå på lægd/kommå på lægd va itj greit, fer da va du kymmi uinner skaffa midler til f. eks hæren fattigomsorgen. Sjåpå 'lægd' ogog 'ska du på lægd?'utogi grøfta. meir u.Du æks. komme sidelengs; hainn komel. påFattigfølk. tværa - silængs med Lastebil'n som kom tværa mått sveng'ut kjæm vel på tværreinnen først tværa vess du du bli fødtt i ein uheildig stijlling, muligens. bli frisk, friskne, komme seg født, bli født vMin far, f. 1909, brukte ordet slik: "Æ gjoL mæ en sværkjil inom 'n Ivar i Markjen." = en snar runde innom miste tråden, miste sammenhengen kompliment, ros, rosende, smigrende uttalelse; Før i tida «Du svettje lite te å vårrå så feit», e kanskje itj dæt bæste komplemanget va bukk og neiing eit komplemang på dainsegølvet. du gir. Side 252 av 657 adj hs hs hs m hs hs sam n vo v s v v v v s v hs v hs v hs v hs v hs n s Heimbrøggi ol'... komplementærfarga Mænneskeskapte farga e aintles einn fargan vi har i natur'n, der aill fargan passe sammen, bestaindig! Mørskeraudt og grønt sammen får oft ein møkråt verskning. Grønt og gult kain bli dirækte støgt. Æksæmpel på naf mpl komplementærfarge: rød - grønn, blå - oransj, gul - lilla... Sjå Wikipedia og http://snl.no/farge fer detalja konfermasjonssko konfirmasjonssko, komfermasjonssko finsko te konfermasjon' heite konfermasjonssko kp m konfermasjonssøndags konfirmasjonssøndagsettermiddagskaffeslabberassamtale Æ e konfermasjonssøndagsættermeddagskaffeslabberassamtaleættermeddagskaffesla emne æmneførstekonsuleint i eit konfermasjonssøndagsættermeddagsbberassamtaleæmne kaffeslabberassamtaleæmnekonsuleintbyrå. Fine ol å træn på å sei vess du sam n har virri på by'n ilag med gutta boys og ska test promillen før du snakke med kjærringa/samboer… kongeL kongle, barkongle (barkjuk/bartjuk) vi plukka kongel (kongla) i barndommen og tjent nån krona på det. tpl f Kongen av Danmark rødfarga drops med anissmak (lakrissmak) Kongen av Danmark og kamferdrops va enormt populært før. mfd m kongepjoilter kongepjolter, Eau de vie (billigste sort druebreinnvin) og «fruktsjampanje» vart oft brukt nyt m ein eiller aainna vin med bobla i. kongro edderkopp, tarantella, vevkjerring, kangro det e mang kongroa i hagan. Kain lign på langskankmygg. Sjå mang navn ins f uinner æksæmpel konjunktiv latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde» ('ønskeform', 'bydeform', noe heIlt 'tænkt) Sjå uinner æksæmpel spr kop dum, nysgjerrig person som står og måper, ein 'gappi som Står du glane, med muinn' hælvåpen og haka nedpå brøstkassa, da e du ein skjer ut som hain hi ramla ned frå månen… kopsækk, du òg! Kopen e kanskje litjbroren te kopstaur'n! sor m kop kophau koplåster kopp kaffe te koppa kopphainnduk koppklys koppklys kopplærv kopptoggo kopptu kopptuggu koppvatten kopstaur kopstauri kopstur Heimbrygga ord... farger som; som utfyille kvareinner te ein heilhet, passe kvareinner, komplementere kvareinner, nå som gjær at vi mænneskan synes det e estetisk fint, harmonisk, og gjær at vi like det vi skjer. norr kópa) glane, glo stirre, kope, måpe skjellsord: dum, nysgjerrig person plaster/sårsalve av (gran)koe, dyretalg en kopp kaffe til (i tillegg) kopper vi drikker av klut for å tørke oppvasken brennmanet skjellsord: ekkel, kvalm og ufordrageligperson vasketue, fille, koppklut, støvklut klut for å tørke av med, oppvaskklut klut for å tørke av med, oppvaskklut klut for å tørke av med, oppvaskklut vann for å ta oppvasken med person som står og koper, litt dum, nysgjerrig kopstaur, kopete person skjellsord: dum, nysgjerrig person kop - kope - hi kofft itj stå å sjå dum ut, dett kophau! ein kain også skriv 'ko-plåster' Itj så greit å ferstå, kanskje. «Æ vilj ha ein pils te, og ein kaffe te!» kaffekoppa, karskkoppa, tekoppa… Sjå meir uinner æksæmpel Du må itj bruk kopphainnduken te å tørsk dæ med, din kop! det e mang koppklysa i ælva uinner hoinntia. du oppføre dæ dårle, di koppklys! hu sløngt kopplærva i hauet på mæ, og æ… hu sløngt kopptoggoa i hauet på mæ, og æ… hu sløngt kopptua i hauet på mæ! hu sløngt kopptuggua i hauet på mæ, og æ… ein slæktning tå 'hånstaur'n. Itj stå å sjå dum ut, din kopstaur! kopstaur'n e nok ein slæktning tå 'hånstaur'n ka står du hen å kope fer, kopstaur! Side 253 av 657 hs sor n mh m mfd n vku mpl vku m dyr f sor f vku f vku f vku f vku f hs n sor m sor m sor m s s s s s s s s s v s s s s s s s s s s s s s s s Heimbrøggi ol'... kopsækk koptre kopåt kor a styra! kor du gnåle! kor som e (korsome) korkjin korn/kornkjærna korro/ korre korska dum korska tett korsktern' korsmesse korsp kort kort loinnt korthoillar (korthoildar) kortjin kortluinta kortspæll (og ainna arti tidsferdriv) korttidsmijnneforeningen koskjp kost ka det kost vilj kostbar i klevei'n koste pæng kotto Heimbrygga ord... kopstaur, kopete person kopstaur, kopete person dumt som hun masa og kjasa!, stressa i vei! som du gnåler! (og maser) hva som enn er; alt tatt i betraktning, allikevel, dog, like fuillt, når ailt kjæm te ailt, når det e sagt, på tross av, sjøl om, til tross for, tross ailt, uansjett? småsyk, uvel, trøtt, uopplagt, tett i nesa, ækkel/tørr i halsen. Også 'korkjinn' og 'kotjin'. Sjå 'kortjin' korn er grassorta med frø som kan etast kurrer (slimer) dum, kårka dum; 'tett i pappen' tett i nesa, korkterne mai på denne dato skulle grinder og gjerder for … ravn kort, lav liten . Også kortspæll snarsint; snånsinjt, snåpgæLin, gærnsintj kortholder småsyk, uvel, trøtt, uopplagt. Æ vart da så kortjin i hæsjen - både gruggin og sår i hæsjen. Sjå 'korkjijnn' snarsint, snåpsint, bråsint, hissig, sjå 'kort loint' kortspill; amerikaner, Bridge, Casino, fæm-kort, Lygar, Olsen, Propphoinn, Spar-dam', Sprætt-Nils, vri-åtter… «Du å du, ka my propphoinn og 'Sprætt-Nils' æ hi spælt oppi Vera i hælgin.» kortidsminneforeningen korp/ravn koste hva det koster vil person som bruker mye penger på klær koster penger… sjå 'kerre e ferr?' (norr. kota; jamfør kott) liten hytte, gamme, koie sor sor hu styra så fælt at hu mæsta rætningen! Sjå 'å åsså på' Kor du gnåle! Slutt å mas å gnål son! Sjahlterbikkj!» «Korsome, tok æ feil når æ tænkt så høgt om dæ!» ein e 'korkjijnn' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen: Tett i nassin å ækkel / tørr i halsen/korkjin i hæsjen. Sjå meir u. æks. vanlegvis ætti å ha vyrti mala te mjøl eiller gryn Hain e heilt korska nassin føles som dein e korska igjæn med ein korsk Sjå 'tern', 'fjøsløkt' … vinterveier kunne stenges. - Spælle du kort? - Nei, æ e bærre så liten! har du kort luinnt, e du snåpsintj, arrig, hissig, gærnsintj vi har bankkorta vårres i korthoilleran, som e eit meir moderne oL fer 'kamfor' eiller 'portemoné' ein e 'kortjin' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen. Ferdi det kjennjes ut som ein kork ni der kansji? Sjå 'korkjin' e du kortluinta e du ganske 'snåpsintj', vilj æ mein Tenåringan spelt lygar'n, vri åtter'n, Casino eiller «Olsen». Og va itj det bra nok, kuin vi også spæll brættspæll som Kina-sjakk eiller Ludo. Yastzy hadd lite med flaks og gjørrå; mæst strategi og te nød litte inøvd flaks. korttidsmijnneforeningen, populært kailt teflon-ligan m m hs hs s adj v v hs v hs adj lb n hs hs v adj adj orn bvl hs m n s s s adj vku m adj hs adj hs s bvl n s hs mbf s m Æ skit ti ka det koste, kost ka det kost vil! Sjå 'sjøtt (skjøtt)' det e itj kaffen i koppen som koste pæng, men gruggin som ligg igjænn i koppen. Sjå 'kaffegrugge' Ei ktto e ommeret stør einnj ei dokkstu, bitte lita høtt. Side 254 av 657 hs v v sam abb f s Heimbrøggi ol'... kovlaup koåt krabb krabban krafskjærring krafsull kraftutrøkk det at det renn ut koe (kvae) fra et tre, fått kvae på seg krabbe; krabbende, krypende… (pres. part av å krabbe); hain kom krabbanes på firafotan… ufaglært barselehjelp (ufrivillig jordmor); eit heiller stærkt nedsættanes oL fer ufaglært barselshjælp! også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer æ e så koåt på fengran. hain går så sakte at æ føle æ må krabb ved sia tå'n. Æ huss' itj på om det va brølløp eiller begravels, men vi hadd det husji arti', sa kaill''n da'n kom krabban heim. Æ e nok ein ufaglært jordmor, men veit ka krafseredskapet kain vårrå.... og ka krafsing kain før te! små, dottete ull (av dårleg kvalitet) brukt som fyll … kraftutrykk, eder, banneord. Huinn hårrå! Sjå 'bainnskap', og ord vi bruke 'fer å uinngå bainnskap' … i dyner, madrasser m.m., også sagt om treull Aill har vesst bruk fer nån kraftuttrøkk ein gang i blaindt: Bættre! Smætti! Steiki! Steiki ta! Dra te Moss! Fy Farao!... Hanj gali mæ ta! Hoinn tuti! Det va som svarte! Gali anamma! Sjå oversikt u. æks. brætt ned kragan din. Skogsarbeideran like ittj sæ når dæm kjæm borti småkragg. Dårle fortjeneste i forhold te arbeide. kraga kragg krave forvokst, kroket tre; dårle skog, krokåt, kveståt tre krak- krake krakilsk hoste opp slim fra hals trettekjær; kranglet; hissig, oppfarande; bli krakilsk tå alkohol, vill, ustyrlig, umulig å håndtere svartspett/hakkespett av kakke og 'spjøt' gmn "spjot" og det nyere "spjut" og "spyd". tegne, krote, rable (rabbel) dårlig mannskap, unyttig person landhandel, uspes. av lt. 'kram' ; selge småting, ofte brukt nedsettende - skrap, verdiløst krimskrams.) ('kram', lt drive landhandel) buksesmekken er åpen (når stailldøra e åpen kjæm ponny'n ut!) kramkarer, lokale «bygdekremmere» folk som dro rundt i bygdene og solgte småvarer noe som er umulig å få til krampe, en u-forma spiker krampetrekk, kramper; ovført når du eller en organisasjon, parti, styre ligger nede for telling sammentrekning av muskel under krampe klemme, famle, lete klemme, famle, lete en som alltid krangler krakspjøt /krakkspjøt kraL kraltj krambu krambua e åpen kramkara kramp i havet krampe krampetrækk krampetrækning krams krams v. krangelfaint Heimbrygga ord... hain vart heilt krakilsk, villj og ustyrele da æ sa at'n drakk fer my! Ja rætt og slætt så slo'n sæ vrang og va heilt umule! også kaillt fer 'krasspjøt' og "kakkspjøt". Føggeln kakke sæ in i tre-stamma og telefonstolpa, vesstnok uten å få haupin'. Sjå u . æks. ikke kral i boka, dein ska leveres tebake te biblioteket! opprinjnele betyddj 'kram' eit flyttbart teltjtak/handelsbu (Das laden) - no brukes det ailtså om forskjellig smågods. Vi kjeinne igjæn ordet frå ord som «kramkar» og «isenkram» - jernvarer. pass dæ så itj 'litjkarn`n' kjæm fram! Så: ha igjæn krambua di, pølsa di ramle ut. Sjå 'krambua e åpen' uinner æksæmpel Sjå 'kramkara' uinner æksæmpel kul kramp i havet, sa far min og meint det va heilt umule å få te! krampan va eit fale våpen når den va tilbehør te sprætterten. diktaturets siste krampetrækk va å feir sæ sjøl med ein påkosta og storsLått partifæst! Ein kain også sei 'krampetrækninga' Sjå 'krampetrækk' og 'sunnustrækk' slutt å mas, din krangelfaint! Side 255 av 657 v s hs sor v f s bno n s kp m s sor f s hs v hs adj orn m v hs sor m v s abb m s hs s sam mpl s hs vku m adv s sam n adj hs hs sor v m s s Heimbrøggi ol'... krangellaup krank sor m s hs m adj trm m s hakkespett saktegående, krypende, stakkarslig sjel, hjelpeslaus, Sjå på deinn kraumen! /Det kom da nån krauma (nån stakkarsle sjeli/kroka! tuslete kar, krok, kryp; stakkar, filur, svækkling, tahjl/tahl - Sjå 'arbeskraum' også brukt om stakkarslige småunga… orn m s sor m adj kraumåt kreem krypende, stakkarslig, hjelpeslaus, ofaLi kråene (kreem; dativ flertall); inni kråan hs kreinner kreista tu sæ krek krek () krek () krek sæ kreng krengeL krengsnakkan krenguddu krepper kresin hverandre presset ut av seg/snakke ut på en litt spydig måte llite, ynkelig vesen et stakkars lite krek krek, stakkars kreke seg, karre seg kreke seg framover/, karre seg opp... krenge, helle til ei side trinse på skistavene, av verbet krenge snakka fort. vannstrøm som går i rundt dø kresen når det gjelder mat, kritisk, nøye; 'perskåt' krank krattspjøt kraum kressyrkassen krest krest tu sæ kreste kresti å hedi kretæng krikjle Heimbrygga ord... kranglete person 1. dårlig, syk, skral, sjukelig, veik, klein norr. krankr, fra l.ty. egentlig 'krum'). Æ e så krank i dag. 2. veivaksel, krumtapp, pedalaksel på sykkel du e mæ ein krangellaup, krangelfaint! Det e ein krank skjebne å vårrå krumrygga. Sjå 'Uta blank , men ina krank!' E du sjuk i Tyskland, risikere du å kåmmå på Krankenhaus Nå syklistan snakke om pedalaksel'n på sykkel'n, så meine dæm kranken vess ein bli leggan, kain en fort bli litte kraumåt «Du må vask godt inni kreem», sa bæstemor. Variainta: krern, kreen, krein og kreom Kvareinner! Vi må ta vare på og hoild ti kreinner! også kresta tu sæ hain e ein feiging og eit usselt lite krek du, dett krek! krek dæ opp, latsabb! hain kreke sæ åt sennjen kvar kveill. båten krenge nedi vatnet. adj abb mbf hs hs sor si n n v s v f v s v v adj hain kreppert da hain va nettifæm. Ein kain vårrå kresin/kresen når det gjeild mat, eiller kritisk, nøye på det eiller 'perskåt' når det gjeild det mæste. «Du e jammen med kresin, lik'itj nå'! hs tulleord for den gamle kretssykekassen pine ut det siste/trykke ut/presse ut, krest ut saft tå ber, nyn.: 'kreiste' si noen ord, presse ut /kreste ut noen ord trygdekassen, … eiller «NAV' som det nu heite. Æ kresta ut dæm sist kræftan æ hadd, sa væktløftarn. «Det nøtt'itj å tænk stø:r ein kannj kreist-ut.» Sparbu. Sjåeit 'kreste' nedenfor. æ va ennj så utmatta at æ næsten itjOrdtak greid åfråkrest tu mæ eineste oL. klemme, presse hardt - og gjerne stønne litt, «huffe seg», puste tungt mens en gjør det… kristne og hedninger grateng klø, krible; det kribler i halsen: Sjå 'det krisjle i hæsjen. Mang sett å kreste hardt når dæm sett på do. (Også: klemme hardt; presse, trykkje sterkt) Både kresti og hedi kain ferhåpentlevis enes om at kjøttkak e godt. det kriklje i hæsjen. Råd mot krikljing i hæsjen: gurgeL med litte sitronsaft, varm melk med honning hjølpe óg Side 256 av 657 s adj tuo mbf hs hs s v v hs v rel mpl s v v Heimbrøggi ol'... kriljt ??? krimfollj krimplinkjol krimsjuk krimskrams krimåt kringel Kringla krinkelkrok krisjle kristmæss kro sæ kro sæ krible forkjøla krimplinkjole; med permaneinthår, krimplinkjole og beige frakk, va duFuillsarva klar fer fæst! - på 60-70-talet forkjølelse. tå ferkjølels. pynt, pyntegjenstander, utsmykninger forkjøla trinse på skistavene, eg. av verbet krenge stedsnavn i Steinkjer kommune rom, gang med mange hjørner og vinkler klibre, klø kristmesse, sjå 'jul' og 'jula' uinner æksæmpel 1. vise at ein kjenner velvære: kose sæ, føle velbehag, (kro sæ tå velbehag, kro sæ av velvære, kro sæ tå glede…) 2. briske (kjekke seg, gjøre seg viktig), godte seg… krokkjærring krokmor kroknassi krokpip krokete, ofte gammel kjærring tverrstykke som binder sammen draget krokete nese krokpipe krokskøyta krokåt krokåtkjærring krokåtspiker krokskeiser, sjå 'snabelskøyta', også 'halvpansera' krokete krokete, ofte gammel kjærring bøyd spiker krokått kromkak kromkakstruill kromp krompa krompen krompingsmån krokete krumkaker (kaffebrød - ofte brukt til jul) krumkake, kromkakestrull krympe krympet kronsprins Olav blei kalt 'krompen'. plagg som er for store og blir passelig etter vask Heimbrygga ord... fuillsarva tå ferkjølels. Sjå 'krimsjuk' Ingrid Bjørnov begyint som niåring i kor fer å få ein rau og fin krimp-linkjole. Dæm trøngt itj strykas, men mang sei betyr at kjolan lokta«snue». sveitt bærre du såg på På svensk: «krimmsjuk». På færøyisk, «krim» I ny-islandsk har man ordet «augnekrim»... hain har my krimskrams ståan fram. Sjå 'krimsjuk' kringla (krengla) e trijnsa på skistavan og kjæm frå verbet 'krenge' Kringla e eit sted millom Sørlia (Steinkjer) og Mære (Sparbu) sjå 'krikjle' ordet kristmæss fersvainn med reformasjon' i 1537 Æ hørrd kor vinnj' blesst ruinnt husnåva så æ kroa mæ godt nerri dyna med bok og ei flask vin… Ein kain sekkert kro sæ tå glede vess det går bra fer ainner følk. Skjønne godt at følk går på kro! Æ kroa mæ godt (godta mæ godt) da du ramla å slo dæ! (lite fint, det da!!) Eillers kain ein gå ruindt å kro sæ litte når ein føle at'n hi lyktes med nå. for to hester hain har ein rar kroknassi fin å ha fer å jag bort myggen uinner ælgjakta, mang røkkt krokpip før i tia. Sjå meir uinner æksæmpel nån sei 'krokskøyta' (Meråker) når dæm snakka om snabelskøyta vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokåt furugrein. hu går nu ruindtsom ei gammel krokåtkjærring. før i tida brukt dæm å bænk krokåtspiker'n. fer når du hi bænka ein krokåtspiker, e'n næsten lik bra som ny: ein bænkaspiker. vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokått furugrein. ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. ein tå dæm '7 sortan' vi bake te jul. Kromkak e godt! klean krompe i vask! 'Sjå krømp', 'skromp' og 'å skromp in'. æ trur klean hi krompa i vask! 'Sjå krømp' og 'skromp' Men hain krompa itj! Nu e'n my stør og vart konge førri hain dødd. det e godt krompingsmån ti boksa, bærre sjå ætti vi har fått vaska 'a ein gong. Side 257 av 657 adj s hs kp m hs adj s f hs si f naf egn abb m hs rfm f adj s s s v s s hs v hs v sor f f m s s s vku f s kp sor vku mfd mfd mpl adj s f s m f f kp sor mbf n adj s s v vp s s adj Heimbrøggi ol'... krones med heill kronglin kronglåt kronglåt lykkes; få ein lykkele avslutning kronglete, vanskelig 1. kronglete, kroket, vridd, svinget, smal 2. vrien, vanskelig kronisk hossosig plages med som strømper som hele tida siger ned kroppklein krottogrøt krubbit småsyk. Sjå 'tufs' og 'småtufs' fruktcoctail krybbebitt, «trebitt», sjå 'krøbbit' kruiddi krukljin krullj hop sæ krumkak' krumpsreng krumpsreng krydder skrøpelig bøye seg sammen krumkake (kaffebrød - ofte brukt til jul) krumspring, krumpsprang 1. komisk, klosset hopp krumspring, krumpsprang 2. påfallende, merkverdig oppførsel, underlig adfærd, politiske knep og triks for å få igjennom egne ting.. billige nipsfigurer krushoinna krusty krut krut-tynnj krut-tønn kryidder kryidder krykk kryning kryp ni bosson krypipå Heimbrygga ord... «Det e meir framgangsrikt og krones med heill einn å ha 'ørværsk'!» det va kronglint å finnj fram hit. det kain vårrå kronglåt å fijnnj fram te nå som e fersøkt gjømt. «Det e mang som ailltid ska vårrå vrien og vrang, og tar dein værst kronglåt vei'n - ja, rote sæ bort i mænneskele irrganga, når ein ska gjørrå nå, eiller om det e snakk om å fårrå beinast vei'n heim…» kjeinne du nån som plages tå kronisk hossosig, kain vi kanskje kaill'n fer 'Hossosigen' eiller 'Trækkspællstrømpa'!? æ føle mæ kroppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form' hæstan 'tainna' på treversket i krubba/krybbkainten, også på stanga der fleire hæsta stod. vi likt å krullj i hop ås i høye' ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. krøttera gjær mang krumpspreng når dæm bli utsleft om vår'n Ein kain vri sæ i fertvilels når ein sjer på dæm påfaillanes og merkverdige krumspranga te mang politikera. nån like å gi bort «krushoinna» (fellesbetægnels på diverse bellige nipsfigura) i gave fer å gjørrå krus på nån. krustøy; kopper og fat krus e og ei betægnels på steingods eiller leirgods - krusty fer æksæmpel e det såmmå som koppa og fat krutt, bussenkrut, egentlig 'børsekrydder') eksplosivt stoff «Hain va itj med å faint opp krutet»/«hain va itj med da krutet vart finnji som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen opp» - brukes om persona som e litte dum og godtroanes tå sæ. Vess du itj spare på krutet, kjæm du stærske uttalelsa… hissigpropp krut-tynnjan e oft 'nøver' og 'hissi' hissigpropp krut-tønnan e oft nån hissigproppa, sjå 'hissigpropp' krydder, (norr krydd, fra lty, av krud 'urt'), brukes som Kryidder e tørska og pulverisert plaintedela med stærsk smak og lukt smakstilsetning i mat krydre, tilsette krydder, sette spiss, sette farge på; Ein Æ kryiddre tilværelsa med nån saftige biffa, cognack og spisse opp ailt med kain kryidder ei historie, mat, tilværelsa nån fine, fargerike blomster… krykker; krykj, kryi'tt det e greit å ha krykka å stø sæ på vess ein e sliten. snøballkrig krype til sengs, gå å legge seg, sjå 'bosso' det e godt å kryp ni bosson (sænga/'låppkassen'/loppkassa' hatt samleie med kanskje itj det fineste oLet om det å hadd samleie med nån Side 258 av 657 hs v adj adj hs adj hs m s hs mfd m s s dyr n s mfd n hs mfd hs f n adj v s s s hs n s mpl s vku n s vku n s sor sor f f s mfd n s hs bvl hs v m s v s vp Heimbrøggi ol'... krypsyl krysjit (kryshit) krysjitreinner kryskjit (kryshit) krægda krækling kræmmerhus kræsen kræv krøbbit (krøbb-bitt) krøbel krøbelaktig krøbelt krøk krøkkat krøkkel krøkkelhau krøkkåt krøL sæ opp krøLe krølla ti håri krøllskeisa krøllskøytå Heimbrygga ord... skjellsord: stakkar, lus, krek, mehe, sål, dott, tufs… skrytepave, storkar, overlegen blei, storskrytar, ein som e karåt uten gruinn. 'skrompskjit' når bonden hadde så mye jord at han kunne tillate … kry person, karåtskjit, hovmodig person, skrytepave, ein som går med nassin høgt heva i veret… ka e det su sei, din krypsyl! ein krysjit av ein stoorboon hadd mang 'krysjitreinner'. Krysjiten e oft brautanes, har enormt stor sjøltillit, kry, og æg heile vaLa! seg å så tyinjt eiller flækkvis. Som oftest va det vel såmaskina som fjuska/juksa. æ ska vis dæ æ, din kryskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født! meslinger, barnesykdom, smittesjukdom med æ trur de flæstan hi hatt krægda som liten (av norr krefðusótt og kregð forkjølingssymptom og utslett; kregda, krille (sjå 'sjukdom' 'krek'). Når ein hi krægda bli'n rauprekkåt i ansektet og (eiller på heile kroppen krekling, krypende, lyngaktig dvergbusk (blå bær) både typpber og krækling ska vårrå god å lag likør tå. Kong Sverre brukt Empetrum nigrum vesstnok krækling te å lag vin ætti at hain fekk jaga dæm tyske vinhaindleran ut tå Bergen (på sluten tå 1100-talet) 1. spisspose, 2. julepynt julepyint som e laga tå pappir som e roiLLa sammen som ein spiss kørg/påsså ... mang har kræmmerhus på juLtreet nøye kreve, forlange du ska itj bære syt og kræv (kråvvå), du må yt litte sjøl òg! krybbebitt, «trebitt», sjå 'krubbit' hæst som har sykele trang til å bit i krybba. Det e meir eiller minner en sjukdom som ænkelte hæsta hi. (mang mænneske òg!) bslm da.krøpling, dårlig, skrøpelig; æ har ein bil som e Også: ainnenrangs, eleindig, fattigsle, filljåt, gebrekkele, itjnå tess, lite tess, krøbel og eit hus som e krøbelt. itjnå videre, Itj rare greian, itj rar… være skrøpelig, svak, svekka, lite tess tå sæ, tasjlåt «Du må itj vårrå så krøbelaktig, din svækling!» lite og trangt (trongt); itjnå tess, tasjlåt æ har eit krøbelt bad, eit krøbelt kontor ... og krypin. kråkfot, fotbailluttrykk; speinn krøk på'n! sjå 'ta krøk' krøkkete, vanskelig, kjølkåt, tungvindt å få det til «Det henne va det krøkkåt å få te!» Sjå 'bøkklåt' type som ikke får det til; ein krøkkete person type som ikke får det til; ein krøkkete person krøkkete, vanskelig, tungvindt å få det til Sjå 'bøkklåt' dra seg opp; krype, kreke seg opp krøl dæ opp tå sænga, din latsabb! kraule, kry, yre (med smådyr, mark...) også auLe, 'åmmå' det krøLe med følk i dag. Det krøLa med maur utafer maurtua. krøller i håret snabelskøyter der skøytejernet har en snabellignende spiss foran krøllskøyter, sjå 'snabelskøyta', 'krokskøyta æ hadd krølla ti håri da æ va liten, men no e æ hårlaus og sliten. krøllskeisan eiller snabelskeisan va forløpern te panseran, sjå 'skeisa' På Steinker vart det sagt både krøllskøytå og krokskøytå. Nån tå dem va med skruva, og nån va med reimi. Side 259 av 657 sor m s sor m s lb fpl s sor m s hs m s blm m s vku n s v s dyr n adj adj hs hs hs hs sor sor m m hs adj adj v adj s adj v v s ana fpl s kp mpl s kp mpl v Heimbrøggi ol'... krømp' krømt krøppelfingra krympe, trekke seg sammen, skrumpe inn, sjå 'kromp' krøtter krøttersle krøyk krå krå kråk ??? kråkert kråkskjel kråkter () kråkter () kråppklein kråppklein kråppsspråk kremte stivfrossne fingre, av krøpling; funskjonshemmet ufør person kuer, kyr forsterkende ord bøye, krøke seg krok, hjørne krok, hjørne innendørs v-formet brusk under hestehoven kråkfot elvemusling kråketær (tæra til kråka) utydelig, uleselig skrift småsyk, 'syk i hele kroppen' (kroppklein), sjå 'tufs' syk i hele kroppen kroppsspråk kråppå på kråskap kråsså kråttå klore på, pråttå på, fingre på, pirke på hjørneskap, ofte trekanta krase (lydord), klemme sund, knuse, sjå 'knåsså' kritisere, klage på, pirke/persk kråttå ti kråttålaup kua kasta kælven kubbikksjarmør kritisere, klage, pirke på/persk en som støtt kritiserer, klager og bryr seg om alt; ein 'perskstaur' en mannfolkklubb på Snåsa (for menn) som mangler damer, savner noen hustruemner… abortert, kanskje mæst spontanabortert mann med motorsykkel; motorsykkelist kuin vrængt sækk e tom sækk kuinn te'e kun vrengt sekk er tom sekk. Ble gjort for at post ikke skulle bli liggende igjen i postsekkene… kunne for det, hadde skylda! Også 'koinn te'e Ku klein klan Heimbrygga ord... utgiftan te klea krømpe itj i takt med at klean krømpe i skapet. (Dæm bli dessværre bærre motsatt proporsjonal). Snø'n krømpa fort bort hain sætt nu mæst og krømte …. Du greie itj å få te my når du har fingra som e heilt stivspækkt tå kulde. kua har 4 maga: vomma, bladmagen, nettmagen, og løypen (løpen) Det va så krøttersle styggvarmt i dag at kjyrn gjekk og bar sæ. v adj hs dyr spr hs s m adj adj s dyr henn kråktera ferrstår ingen! æ føle mæ kråppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form' kroppklein oppte meir einn 90 % tå språket e muligens kroppsspråk! Kropps-språk ferstår aill! slut å kråppå på maten, det e fleir som vilj fersyn sæ! det kråsså i skårrån «Itjnå trivele å vårrå i lag med nån som heile tida ska kråttå og finnj feil, på ailt og aill.» Sjå 'pråttå' «Slut å kråttå ti denni!» Sjå 'pråttå' «Du, din kråttålaup», kain vi sei om følk som støtt kråttå på ailt og aill! ein må rægn med at medlæmman i Ku klein klan må meild sæ ut å klubben vesst dæm får sæ fast kvinnjfølk!? vess kua kasta kælven va det ein omskrivning fer at hu abortert Orntle kubbikksjarmøra hadd brylkræm i håret og ei snærten æksosryp bakpå motorsykkel'n. kuin vrængt sækk e tom sækk', va eit vanle begrep i Postverket, da dæm brukt postsækka fer å seind post i. Nu brukes det plastkassa... Det e oft ailt fer ænkelt å sei at det va nån ainner som kuinn te'e, hadd skyilda! Side 260 av 657 n adj adj adj hs hs spr n v hs v v hs v hs s sor m s sam m vp hs v sor m s ay m s hs v Heimbrøggi ol'... kuittlåkk kukkelure kukælv kuL kul bækka mørt kul dæ ned kul Ku:L) kul mørt kul umule kuLbørs (kul'børs') kullu kulmørkt ut kulryggja kulsmit eller kuLsvart kultræl kuLu kummkløft kummur kunep kunnj kunst kuppeLhau kuppelrygga kuppelryggja kuppelstein kuppulstein Heimbrygga ord... flyndre (fisk) kukelure, sitt stille og lure, gruble, gj lty fra nederl koekeloeren 'sitte innestengt, lure kalv av hunkjønn forsterkningsord; helt, plent, fullstendig helt mørkt, bækk mørrt, bækkmørrt, bækkmørtna, kul stappa mørrt, stappmørtt, kul mørtt, totalt mørt ro dæ ned, kjøl dæ ned, trolig fra norr kœ́ la/kóla: kjøle, gjøre kaldere. Eng: cool/cooly; kjølig fotball helt mørkt, helt stappende mørkt kul/helt/plent umulig, noe som er særs vanskelig, som nesten ikke lar seg gjøres kulebørse; krager og mauser, maskingevær salong - ikke haggeL redskap til å ta ut asken ut av ovnen. bekmørkt ute pukkelrygget vakar i form av staur med glaskuler på helt mørkt, svarte natta, kul= køl fløyt av glaskuler inni ei treramme kole, kåle, gruvelampe, tranlampe; trankoLo, trankuLu dyr ka sett du å kukkelure på? Kokkelur/kukkelur' e også ei sjøsneggel med hus, fin å bruk te agn! Æ e kuL ferbainna, ja enormt! Det henne e kuL ferpinnja å få te. Det e rart kor fort mørrt de bi om kveillan nu, det e jo kuL stoppa mørrt i firti'n! Men om vår'n sjer vi fram mot lys og varme. ta det kuli, kul dæ ned med ein Coola! Det e ailt ferr varmt te å ha så så stor arbeidsløst nu - i hen varmen! Du må prøv å få kula in i målet - itj ovafer! e det kul mørt, e det kul stappa mørt og du sjer lite og ingenting «Det henne e kul umule å få te det. KuL ferpinnja umule! Kul i havet umule! Æ må ihvertfaill øv!» Ei kulbørs e eit gæversom skjøt kula, mens haggla skjøt ut haggelpatrona n v m s adv hs dyr hs naf adj hs adj si naf m hs s adj adj våp f s f Sjå 'stappmørt' vku naf hs det e stappmørt om vijnter'n på kulsvarte natta naf adj adj adj adj adj s før i ti'n brukt dæm ei kuLu fer å lys opp i gruvan. Dæm brukt tran i fer å få lys Sjå 'komkløft' kummeklippet kummkløft, 'kommkløpt' rakler på løvtrær kunepe, turnips (fôrnepe): nepe brukt til fôr til dyr. turnips og kunep e det såmmå, og bli dyrska kun som dyrefôr, sjå 'følknep', Kunepa e ferdig seint på høsten og bli derfor litt 'trå, sjå 'å 'nepkåling', 'nepslang' og 'neptjuv'. Og 'kålrot' uinner æksæmpel bli trein' kunne kun, bare det va kanskje meir vanle før i tia å bruk ordet 'kunst' i stan ferr 'kun' og bærre'!? skallebank, hodepine; da'n-der-på-skaillbank/da'n-der-på- ein kuinn nok godt ha kuppelhau/skaillbank uten å vårrå dirækte sjuk. haupin', 'ondt i hauet' Oftest va det sjøvferskyildt og ingen syintes syndj på dæ. bøy øverst i ryggen bøy øverst i ryggen naturformet rund stein litt større rund stein. Side 261 av 657 vku f hs mfd adj s f adv s hs n s s Heimbrøggi ol'... kur kur() kuran kurin kuruidd (kuruDD, kurudj, kuruddj) kurus kuråt kusa kuse (kusi) kusele kusi eller kusen kuskjitrus/kuskjitruk kuskjitruv kussu kussu kussul kussu-Sjur kustus kusåt kutrø kuv kuval (ku-val) kuvenDing (kuveinning) Heimbrygga ord... kur, behandling føle seg uvel: ikke helt i form uvel, ikke bra, kuran, kuråt, utilpass, urvin uvel, ikke bra, kuran, kuråt, utilpass, urvin; men æ kjæm vel med opp tå startgropa ætte kvart… kjepp, pisk, sveipe til å skremme, jage inn kyrne med. Sjå 'ruidd' kuruke trett, helst etter å ha sovet, dagen-der-på-trett, uvel utilpass, Sjå 'kurin' dagen-derpå-form ('måndåggån kainn vårrå tøff!' ytre kvinnelige kjønnsorganer, vulva nesebuse; nassikusi nifst; skrækkele, i slekt med 'kusen, 'kusin'. Det va eit kusele sælskap - lite trivele selvskap. norr tilnamn kúsi, busemann; skrømt, 'ondmainn' å ska på kur te uka og SPA mæ æ kure ætti gårkveill'n, men heilgigvis e det bærr sønndag i dag…! Sjå 'kurin' Æ byjnne å dra på åra, og bli fort kurin ætti anstrængelsa. Kanskje ein orntle hæstkur kain hjølp mot kurinåtheita mi?. Sjå 'kuråt' kurudja va ein liten kjæpp, mæst te å høtt å skræmm kjyra med. m hs v adj adj s vku f s Sjå 'kuskjitrus' æ e litte kuråt, klar og upplagt, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt i dag. Så vart det ein hardkveill òg da. / Det heinne æ hi verri kuråt, ja dyr f adj «Pass på kusa di nå du e på fæst!» ana hs Vess nå va kusele va det itj nå spesielt kosele, tvært i mot! Vess nå va kusele arti, så va det vel sekkert meir uhyggele einn arti. mainnen med hoven vart kanskje kailt kusin. Kusin: søskenbarn på svensk! kuruke; kuskitrus/kuskitruk Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitrus (av ruve) klatt med ekskrement fra kuer: kuskitruve Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitruv fille, klut du bruker for å forhindre søl når du steiker vaffel. Brukes også om e fillje eiller granbar rundt eit minebor for å hindre skvett. Sjå meir u. æks. reddhare, tufs, nån som e pysåt Nån sei vesst kussu fer ein svekling… sjå 'kussul' svekling, stakkar, blauting (Nye Skjellsordboka) Jenstad operere med ein 'kussul': svekling, stakkar, blauting (Selbu) «ein som gjer kvinnfolkarbeid» (Budal) ein 'kussu-Sjur': (Nye Skjellsordboka). lat. custos 'vokter', tukt, skikk, disiplin; holde ro orden; mobiltelefona, lesebrætt og aill ainner uteneomfagle teng ferrstyrre også kust. Du må hoill kust/kustus på ongan! skoleuinnervisninga. Så læreran har eit svare strev med å hoill kustus på ongdommen i dag. uhyggelig, fælt (sikkert frå 'kusin': busemainn', styggen sjøl, skrømtet...) innhegning, innhegnet jordstykke for kyr; beitemark kjyra står my å trør (tråkke) i kutrøa. Sjå 'trø' kul, ujevnhet om ting uten verdi; som gjekk sonnj elljer vart mesta. spøkefult; verdien av ei ku ofte en rask og klossete ombestemmelse, snu helt om, skifte mening fullstendig. Også 'kuvennjing'. Sjå 'å dra feLa åt sæ' hs hs hs « Å, det e itj nå kuvaL, sa kaillen da'n mesta kjerringa!» (E. M. Holder) dein som gjær ei kuveinding, kjæm oft med rompa millom fotan og uinnskyille sæ nå inmari! Oft ein spesialøvelse blaindt politikeran. Side 262 av 657 hs adj f m hs s s adj rfm m s dyr dyr f f s vku m s sor sor sor m m m s s s hs m s hs adj lb f s hs m s hs m s Heimbrøggi ol'... kuvin kuvåt kva? kvaks kvaksboL kvaksboL kvaksboLhan' konveks flate med kul på ryggen hva veps 1. vepsebol 2.forsamling av egenpåLa, særinga hissigpropp; kvaksbolhani kvaksboLhøn kvakspjøt kvala kvaLa kvalan kvalmfesk kvinnelig hissigpropp, sinna fruentimmer hakkespett (Verdal) bred armlinning, ermelinning, mansjet't kvaler, pinsler, helvetes kvaler armene en kvalm, vemmelig fyr, helst mannfolk kvarainner kvardags finfru', hælgdags lortsu' kvardagsbunad kvarsen kvarsin kvarsin gång kvart skafte grainn kvarter kvartermeister kvarterskift Heimbrygga ord... å få ein sinjt kvaks in i bil'n nå du kjøre på E6 trøng itj vårrå nå artig! vi har mang kvaksbol på høtta, men da vi aill nån plass å overnatt' der aill kjæmpe fer sine ting, der får du eit vepsbol ein som har lett fer å flyg opp i flintj, kaill'n te 'kvaksbolhøna', sekkert broren te sijnnataggen, hissigproppen og Frøskatt-Anders! ei som har lett fer å flyg i flintj! Kjærringa te 'kvaksbolhanen' Sjå 'armkvåle' æ føle valgets kvala når e ska avgje stæmm'. no må du sjå te å bræt opp kvalan, veitj !! kvalmfeskan går oft ruindt som nån sjølhøgtidele og kjæpphøge spradebassa og tru dæm e nå te karra! Men når det kjæm te styttje e dæm nån arbeidssky slappfeska! hverandre det går lettar vess ein e glad i kvar ainner uttrykk der når noen gikk i finklær på hverdagene; Det e ein del kvinnjfølk som går ailt fer fint kledd te kværdags. Greit å kuinn 'finfrue' - som pynter seg litt for mye til hverdags; med skjæl meillom kvardag og hælg! Fer på hælligdagan kain det vårrå greit å ta fine smykka, øredobba og finklea som nok itj passe heilt på sæ 'finklea' eiller 'syinndagsklea' - og itj det såmmå som ein bruke mett i te jobben du gjær… vekkan. hverdagsbunad - gangklær, hverdagsklær: litt pynta, men di flæst fylkan hadd sine egna kvardagsbunada der farga og mønster hadd ingen festdrakt akkurat (ofte sydd i bomulls-stoff fra lokalt tesnett. I dag e det vel 'Bingodress', joggedress, grilljSolberg og finnes i rød, blå eller grønn med ensfarga vest. dress,træningsdress, barnehagedress som vi mæst fer skøy kaille Skjørtet er rødt, blått eller med grønne striper. kvardagsbunad! Men det e skikkele gångklea og kvardagsklea, det òg! Sjå 'kjerskklea' hver sin hver sin hver sin gang Guds skapte grann: alt, hver en bit; (sjå 'grainn') han åt opp kvart skafte grainn. Sjå 'itj det skaft'ns grainn. fjerdepart av tønne kvartermester; ein som har med inkvartering i hæren. Dæm finnjes også i marinen og sekkert ainner plassa og faseskifte, tida da månen byinne eit nytt kvarter-skifte; ved fuillmån, hælvmån, og nymån. Ved kvarterskifte e bæst tida fer feskbætt, sa dæm vessti Verran. Sjå 'fissjekt' Side 263 av 657 ins ins sam m n n s s s s sor m s sor orn kp sam ana f m m s s v v sor m s pron sor f s kp m s m pron s pron s ay m s tpe n s Heimbrøggi ol'... kvartflask kvart flaske, det var mange som ofte kjøpte seg ei kvart flaske bitter på Vinmonopolet før i tida. kvart'ner kvartruill hver annen, hverandre skråtobakk (kvartroill), Petterøe's Svitzen. Skrå-tobakken vart sælgt i hæle, hælve og i kvartruilla kvassast kniven i skoffa hvasseste kniven i skuffa, brukes om noen som ikke har fått utlevert så mye i toppen kvassreinnt ein gærnsintj/snåpsintj person kvasst spisst, noe som er spisst, spiker, nåler, toneleie… kvassøgd med skarpt, stygt blikk kvast kua har spist noe kvasst; fremmedlegemer som metallbiter, spiker ol kvauld ti sæ drakk fort, ha i seg raskt, sjå 'styrtdrekk' og sup' kve ski'n tjærebre skiene kvedd med tjurru smørte på tjære; Vi kvedd ski med tjurru kvefte kveftin kveile sæ sammen kveillsuttu kveinnbakkels kveis kveis kveis kveisåt kveithau kveithau kveitmjølslim Heimbrygga ord... Det va nok mæst eit byfenomen, men vi har jo bya i Trøndelag òg: Det e mang ein tøsst stakkar som har stått i gåLsdromma og tatt sæ ei lita kvartflask bitter før dagen begyNNt orntle. kvarteinner, kvarainner, einainn… Ein kvartrouill va ein 4.dels rull. Skråtobakken vart å karva opp, stappa i pipa,og røkt. Rau og svart Switzen, det va go'bita det, sjø Hain e ænkelt skruvd-sammen og e ganske sein tå sæ, men det går veL an å sLip opp 'n litte. Sjå 'smeill itj meir i haue einn i rauva' Sjå 'frøskatt-Anders' når kua hi itti ti sæ eit fræmmedlegeme som f.æks. spik, kailles det at hu hi fått kvast i sæ. Sjå meir uinner æksæmpel hain kvauld i sæ fæm hælvlitra på ein tim! «Vi smoLd på tjurru og varma med «parafinkanon». Overflødi tjurru vart fjærna me klut. Heilved bjørskski!» (P. O. Molberg) mvl f pron nyt m s hs adj hs hs adj adj vp dyr m s hs ay v hs ay f s v s mfd f s (om vind eller røyk) slå ned/inn røyken slår ned gjennom pipen krøke seg sammen; æ kveila mæ sammen i smærte den siste arbeidsøkta på dagen, kveildsøkta riflekjeks; riffelkjæks, riflakjæks, stripkjæks (sprut) julebrød; søtbrød, småbrød. Sjå uinner æksempel og http://www.detsoteliv.no/oppskrift/riflekjeks æ fekk mæn drylert i blautmagan så æ mått kveil'mæ sammen ««Vi tok ei paus' mett i kveildssuttun.» Det e vanle å bak julbrød som kveinnbakkels/riffelkjæks te hul. «Vi brukt kjøttkveinna å kjørdd deigen igjennom. Så va d ferskjellig mønster i plata på enden av kveinna.» (T.S. Rotmo) Ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. 1. kvise, blyll; det væks itj bøLda på kveisa! 2. veldig negativt om personer av begge kjønn 3. en liten rundorm (parasitt) som kain vårrå i fisk, særli i levvra. Itj nå lekkert. kvisete, byllete Det væks itj kveisa på børdda! (bøLda) Kain gå på både utsjåan og oppførsel. Sjå 'kveis' neaferr Og i overført betydning; ækkel person, ein parasitt. Sjå meir uinner æksæmpel det e mang som e kveisåt i pubertet'n. Skuill tru at dæ va nå som skuill ut. ana sor f m s s dyr f adj 1. kveitehode - fiskehodet til kveita 2. tosk, idiot, fehau, sauhau; slækt med fehauet, sauhauan, toskhauan hvetemelslim kveithauan e sekkert etanes følk vi benævne som idiotiske fehau/kveithau/sauhau/toskhau eiller tomskailla..., har oft meir omløp i rauva einn i hauet. fær i fekk råd te Carlsonslim, Araldit og ainna superlim brukt vi heimlaga kveitmjøls-lim. Fungert jo ganske bra det òg. dyr n s sor n s vku n s Side 264 av 657 hs adj Heimbrøggi ol'... kvekk kvekke te kvikk, sprek, humørfuill, 'livåt' og glad, snåptænkt, ha overskudd, opplagt… kvekke til, skvette til, få et støkk; kvekk-te, kvakk-te… kvekkopp kvel' kvelti mål ??? kvennj kverulaint (kverrulaint, kværrulant) kvervulaint kvervulering livlig person kvele, strangulere skingrende stemme kvern kverulant; person som ofte klager/føler seg dårlig behandla, trettekjær person; en kranglefant (nån se 'kverrelaint' en som vrenger og vrir på alt som bir sagt vrenge og vri på alt som blir sagt. kves kvesboL kvesker kvess'n (kvæss på'n) hveps; kvaks hvepsebol,kvaksbol hviske, tiske, snakke lavt kvesse, spisse (blyanten, karsken, drammen...) Vi må kvæss'n litte (karsken)! Ungan kvæsse mæst blyainta, dæm… kvest kvett kvettati/kvetta ti kvettatikar kvettatitøtt kvi seg kvi sæ fer kvi`ll kvig () kvigkælv kvijnnfølkgal kvijnnfølkgælin Heimbrygga ord... kvist (på trær…) foruten, fri for likegyldig for mæ kolles det går; det såmmå fer mæ, frå svensk likeglad, uvøren kar likeglad kvinne, uvøren kvinne, sjå 'tøtt' kvie seg, grue for, ha liten lyst til (tillitsverv) (norr kvíða) kvie seg for; gruv sæ te, ha lite løst te (kvekk) i hauve/tankegangen. hain va kvekk te å komm når det va nå godt på borde. «Ååå som æ kvakk te, ja æ fekk mæ eit realt støkk da du kom sprenganes så fort in i rommet!» hain e bestaindig ein sånn kvekkoppkar «Æ kveLdd røyken og hivd pipa i ovna.» hs s hs v sor hs m s v s i Verdal'n sei veL mang ein 'meinplegg' når dæm tænke på ein kverrulaint. Kværrulaintan krangle, bængle og lægg imot aill og ailt! Og e oft både perskåt og kranglin! Sjå å 'bængel', 'krangelfaint' sjå ovafer «Dein som bedriv flisespikkeri eiller å 'klyv fluggufota', hain e nok ein kverrvulaint/kværrulaint…» I Ytternamdalen sei dem kves mens intrønderan sei 'kvaks' kvesboLe va på størrels me n hainnbaill æ kveskre - og du kveskra Vi trønderan like itj ting som itj bit ifrå-sæ, så vi bruke ein hein te å slip knivan, saga, ljå'n og te å kvæss sjurrua (sigden) med. Øksa kvæsse vi på ein slipstein. Og bit itj karsken nok, bruke vi å kvæss på'n med meir sprit. sor m s hs m s hs ins ins v m m s v hs v adj Det bryr itj mæ: Kvette mæ'ijtt. E de såmmå kæm som får ti mæ. E kvetta ti kæm som får mæ. (I.T.) Ein kvettatikar e ein som e likegjyildig og itj bryr sæ så nøye. Ein kvettatikar e ein som e likegjyildig og itj bryr sæ så nøye. dæm flæstan kvie sæ fer å ta på tillitsværv i eit samfuinn vi har ailt. fleir gong kviddj/gruvd æ mæ te å fertæL at æ ha speint fotbaill'n igjennom fjøsvinnjauge. Eillers skjønne vi godt at kattan har lite løst te å gå ut i styrtrægnet. sutre kvige: hokjønna storfedyr som e eilder einn eitt år, og som eit kjenneteikn på ei kvige e at juret knapt e synle, og lite utvekla. ikke hi kalva einnu. Sjå også 'jimmer' kalv av hunkjønn glad i damer hain hi ailltid virri så kvinnjfølkgal… glad i damer Side 265 av 657 hs sor sor hs adj f f s v v hs s dyr f s dyr hs hs m s adj adj Heimbrøggi ol'... kvijnnfølkkleikj kvikksølv i rauven kvil meddag kvinnfolkgælin kvinnfolkkleikj kvinnfælk mann som er innpåsliten på damene urolig, aktiv person hvile middag; sætt sæ i godstol'n eiller strækk sæ ut på soffan og kvil meddag i ei stuinn eiller to… hvile middag, hvile i skumringstimen masåt kvijnnfølk, maskjærring, 'sutterkjærring', 'jammerhøn', jammerkjærring' , 'surkjærring' glad i damer mann som er innpåsliten på damene kvinnfolk (kvinnjfælk) kvinnjfølkklein kvinns-kvinns kvister kvister kvit kvit i auåm en som lengter er ei kvinne lesbisk tynn i stemmen tynn i stemmen hvit hvit i øya; bleik, hvit i ansiktet kvitaugstein kvitaustein kvitdag kvitløkduinst pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein' pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein' hvitdag (det motsatt av 'røudag ~ helligdag) hvitløkdunsr, mange som ikke liker hvitløk sier det er en ekkel lukt av hvitløken kvitveis (hvitveis: Anemone nemorosa) hvitveis, hvitsymre: Anemone nemorosa kvarts nifst, skummel å se til kvele, drepe ved å stanse lufttilførselen til lunga kvelende luft, var, tung luft (for lite oksygen i lufta) veltet, kantra, sjå 'kvølva' (norr hvelfa) kvile sjømming kvinlus kvitsømme kvitsømmer kvittinn kviv å sjå te kvæl' kvælanes luft kvælva kværrvil (kværvillj) kværsk kværvel kværvil/kværvill kvæss Heimbrygga ord... hårhvirvel, flekk, punkt på hodet der håret legger seg til alle sider. Sjå 'naturle faill' kvele, drepe, gjøre ende på hvirvel i håret, sjå 'kværrvil' hvirvel, ringstrøm i vann kvesse kom dæ bort, din kvijnnfølkkleikj! barn som ikke kan sitte i ro på fanget. Sjå 'kvekksølv i rauva' vess ein ska pass vækta, e det lurar å ta sæ ein sykkeltur einn å kvil meddag! sor hs hs v æ sett i godstol'n og halvsøv i hælvmørkret Du e mæ ei kvinlus! Bære klaging og masing! Ein kain også sei 'grinlus', 'sauterkjærring', 'sutterhøn', 'sutterlus'... - my å vælg i! hs v sor m f s adj s s kom dæ bort, din kvinnfolkkleikj! Oppi Færbøgda fær i tin va kvinnfælka så stygg og heimbrenten så dårle at karan grua sæ te helga ! Sjå 'driv kvit', gråkvit' og 'sneillkvit' dæm e bærre bleik, ailltså kvit i fjæset - eiller auåm, som dæm sa, gammelt atet. hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaugstein' på'n! hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaustein' på'n! kvitdag kain nok også vårrå ein dag du itj ska rør alkohol. dæm som itj like kvitløkt, sei kanskje at det duinste støgt tå kvitløken og at dein har ein fæl duinst - «kvitløkduinst»? kvittsømmer e eit hærle oL på kvitveisa! kvitsømmer e det såmmå som kvitveis «Hainn ha slanka sæ trædve kg og ha vørti ailldeles kjiv å sjå te.» Vi kværd røyken det e så kvælanes luft hen at å må ut å pust! «Du og jeg og vi to, sægla i en tresko. Treskoen kvælva, du og jeg i ælva håret lægg sæi ferskjellig rætninga på haue. Kanskje hain egentle hadd ein kvervil, hain som hadd eitt hår på hauet og heintesveis? æ ska kværsk dæ som ei lus! Sjå 'kaildkværsk' når håre lægg så i ferskjellig rætninga på haue ei oddo i ei ælv kailles også ferr kvervil får æ lov å gå fram å kvæss blyainten min? Side 266 av 657 sor m sor n s hs adj hs adj adj hs s ana ana tpe m m m s s s mfd m s blm blm f f hs hs naf s s v adj v s hs vp ana hs ana naf m v m m s s v vp Heimbrøggi ol'... kvæss opp karsken kvøLd i sæ kvølmt kvølmt kvølv kvølva kvølva i sæ (kvølva isæ) kvølva i ælva kvåss kymmi-hau-e friske opp' karsken: ha i mere sprit i karsken; Du må 'kvæss opp karsken' litte vess`n e i lænnast laje drakk fort, ha i seg raskt lummert, ved tordenvær lummert, ved tordenvær velte, helle ut (KvøLv - KvøLve - kvøLd - kvøLd) veltet: veilta, bekka; kvølva-sæ på rygg: la-sæ på rygg, veindt sæ på rygg, kantra, bekka drakk fort, sjå 'kvølva' og 'kvælva'. (norr hvelfa) ramla i elva hviske kommet på det, huska det (kommi-haue') Vess du synes karsken e litte lænn kain du kvæss'n/spiss'n opp litte grainn! Karsken bit så lite at vi må kvæss opp'n litte… hain kvøld i sæ 5 hælvlitra på ein tim! kvølv ut surmelka i vasken «Da æ bekka ein tellik sodd i fanget på hain som satt på sia tå mæ, syda'n over!» æ kvølva i-mæ ein trætten, fjorten hælvlitera, så støppt æ i mæ dein sist'n og gjekk heim og kvølva mæ tæ sængs. æ kvælva i ælva, sjå 'einnstøyp'. hs v hs adj v naf hs v hs vp hs vp s I Verdal'n se dæm både 'kymmi-hau-e' og 'kømmi-hau-e', vess æ itj kjæmmihs hau rektig! lb vp kyn kyrsj kyrne bli stille! kyrst (kyrstj!) kom deg vekk! (imperativ); hut dåkk heim! Kost dæ oinna! Hu kyrsjta ut kattlærva! Sjå meir uinner æksæmpel hs v kyrst med dæ! kom deg vekk! (imperativ); bort med dæ! Kost dæ uinna! Sjå 'kyrstj!' uinner æksæmpel hs v kyss mæ i rauvva! kyss mæ i rauvvakjol kyssve(d) kyttil kæLk kæLkbil kæLLI kæLv kæLv kæLv kæLv () kælv/kælve kæLva kæLvdains kyss meg bak! kjole og hvitt planteslaget tysbast tilspissa treskive til å flekke bark av tre kalk kalkbil, tankbil som frakter kalk harde jur før kalving - jurødem bjellens bevegelige del kalv kalve; føde velte kalve: isbreen kalver velta 1. ustø, hoppende løp på kalvene når de slippes ut om våren. «Kyss mæ i rauva, det denne trur æ'tj på, ailler!» hs kp v Det går mang kælkbila ifrå kælkdrefta opp i Tromsdalen i Verdalen. I Øvre Verdal'n kaille vi det kæLLi trm hs m m lb ana m Heimbrygga ord... mpl v når kua kælve før a onga æ kælva med sykkeln i går. kælva på sykkel! sist æ kælva med sykkeln KæLvan dainsa tuilling når dæm slæppes ut om vår'n. Matrætt'n kæLvdains hi æitj så løst på. Side 267 av 657 s s s v vp v s Heimbrøggi ol'... kæLvdans 2. kjelost; Nån sei at kæLvdainns med rau saus eiller karramellsaus ska vårrå godt, e kalorifattig, bra fer immunfersvaret og at ein porsjon heill fer ein heil norsk vintjer. Nån skar kjelosten i skiva og la'e på kaka men sjøl om kælvdain sekkert e meir fernuftig einn my ainna vi trøkke i ås, hi æ itj nå my løst på kælvdains. Synes det e artigar å sjå på at kælvan dainse kælvdainsen sin når dæm slæppes ut om vår'n. kæLven hi døtti tu kæLvklein kæLvørt kæLvåt kæm kæm e du tå? kæm e du uinna det har blitt stilt, om personer ku som skal til å kalve mjødurt (blomst) klossete, bøklåt hvem, hvilken, hva for en, hva for ei, hva for slags hvem er du i slekt med? fra hvem nedstammer du? nedstammer fra, i slekt med, fra hvem nedstammer du; kælven hi døtti tu bjellen og nu e det dørga stiltj i stova! køinn køL kølbåkks kølmilbotn køLmørt kølsvart korn, (havre, rug, hvete etc.) kull kullboks planert bunn til kullmile helt mørkt 1. helt svart, kullsvart, svart som kull/kol, svært mørkt køLsvart køLv kørgfæst 2. helt mørkt, svarte natta, kul= køl (kulsvart) snu, vende ting korgfest; spleiselag: at en tar med mat og drikke og deler: æ va på kørgfæst 3. juledag og hadd med… blitt avkjølt. kald; kaurna legge seg køye, køyeseng køye, køyeseng is som sveller snu høy som ligger til tørk på bakken brennmanet ekkel, kvalm og ufordralig person (koppklys) hvorfor hvorfor kornnek kornstaur lagerrom for korn kørna køy køy køysæng køyt kå kåbbklys kåbbklys kåffer kåffår kåinnbainn kåinnstaur kåinnstål Heimbrygga ord... trønderan se ka fer ein, ka fer ei, ka fer eitt, ka ferslags eiller kolles kæm e du oinna?, kæm e du i slækt med? kæm du e uinna?/Kæm e du oinna?/Kæm e du i slækt med? Kæm e fereldra/bæstefereldran din, da? «Æ e uinna 'om far« sa guten!» køinnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj! lb hs hs topl hs m s f v adj s adj pron sam sam lb kai du gå å fyill på kølbåkksen? v f s s m adj kølsvart' e nok det motsatte tå 'drivkvit' eiller 'sneillkvit' det e stappmørt om vijnter'n på kølsvarte natta når ein dele på utgjiftan ved at aill tar med sæ mat og drekke sjøl, kailles det fer kørgfæst. Smart og rimele fer aill! Det hi kørna ti omna. Sætt åver kaffen fer no hiin kaurna! køyte, køytt, køytt Sjå også 'breiartaus', 'raksterkjærring' og 'rakstertaus' Side 268 av 657 hs adj naf ay adj v hs m hs vp lb dyr sor sor f f f lb lb lb n m n v s v s s s s s s Heimbrøggi ol'... kåinnsuL kåinnvinnj kåk kåk kåkkeler kål nep kå'lbuill kåldong kålhau kålles kållsæggel kållådong kållås (ligg å kållås) kållåt kålrabistapp kålstabbirapp kålva kålå kålådong kåm te kåmman kåmmå kåmmå kåmmå i tura kåmmå på kåmmå sæ på fotan kåmmå sæ på fotan økonomisk kåmmå te kåmmå te greins med Heimbrygga ord... Y-formet kvist på kornstauren (for fisking har vi 'fesksnik', 'fesksuL', issuL'… varm vind som tør ker kornet om høsten fest leilihet, hus lage mat, koke kåling av nepe, innhøsting av neper nymotens skogsmat kåldonge, overført: en folkeansamling kålhode, dumming, dummskalle hvordan forlise en folkemengde samlet. sur ved som ikke vil brenne skikkelig ku uten horn kålrabistappe. Mange navn: kålstappe, rotgraut, 'nepgraut', 'kålgraut' kålrabistappe, barnespråk velta brenne dårlig stor mengde bli fødd farbart komme komme, kommer, har kommet: komme i gang/bli ajour, min tur! huske, erindre komme seg opp på føttene igjen; ætte å ha virri sjuk og sængeligganes. Ein kain også kåmmå sæ på fotan økonomisk, komme seg økonomisk - ætter å ha vært arbeids-ledig , vært konkurs, økonomisk krise, ein finasiell fiasko… og oft virri avhængig av økonomisk hjælp bli fødd ordne opp, få skikk og orden på Y-forma kvest som vart satt mot kornstaur'n fer at det nederste kornbandet ikke ikke skuill dætt ned på jorda og ferr at kåinnstauran sto litte stødiar. vku å kåLå rot e nå skrot,men å kåLå nep e et knep vad det ein som sa. ay ongan lå i ein haug og sloss person som ikke er spesielt lur/skarp/flink sor f m n v s s s m s pøls med kalrabistapp med litt kraft/feitt oppå e rættele godt! Også med sailtskank å groppøls! kålstabbirapp, det smake godt det òg! mfd f s mfd f s s m v kjæm, hi kommi nu e det min tur. Det e æ som kjem i tura nu æ kain itj kåmmå på det! «Nu har liggi te sængs i over ei vækka, men æ e my likar nu. Og om ein par dag hi æ heilt sekkert kymmi (kømmi, kommi) mæ på fotan igjen! Så det ska bli godt å kuinn vårrå oppegåanes igjæn!» «Det ska bli godt å kommå sæ på fotan økonomisk ætti å ha virri så lang tid på stakkarsle arbeidsledighetstrygd. Ja, ska bli godt å stå på egne bein, reint økonomisk!» Æ kom te på Levanger sykehus. Side 269 av 657 hs hs v v hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... kåmmå te kløppti(d) kåmmå tu kåmmå tå komma til rette tid, i siste liten komme seg ut av, unnslippe en situasjon spore av, miste tråden, miste sammenhengen, miste grepet på situasjonen kår (kåra) kåra «Æ kom tu da du ferstyrra mæ! Ja spora tå, mesta trå'n og heile sammenhængen!» Men kain du det heill på med, kain det vårrå lett å kommå på e igjænn, òg! bli utsatt for noe du kjæm nu ut ferr ailt, og du da! miste konsentrasjonen, komme ut av det, miste oversikten æ kom uttudi, og rota det te fer mæ sjøl, og nu må æ start frå start igjæn, ein gong te… frigjorde seg, kom seg løs, unna en tvangssituasjon æ greid å kåmmå-mæ laus i frå heinder'n hains og sprang-uinna! 1. bli født, fødes, sjå 'kommå-te' uinner æksæmpel æ kom-te på Levanger sykehus. I dag sei dæm Sykehuset Levanger - med omveindt ordstilljing. E dæm norsk dæm som hi bestæmt de? 2. komme til, komme nær intil ætte at grisongan kjæm-te, kjempe aill om å kåmmå-te pattan te mora. Det kain vårrå vanskeleå kommå-te bak kjøkkenbænken! fødes ( kåmmåte, kjæm-te, kom-te, har kommi-te) å bli født, fødes, føddes, har vyrti født (kom-te, fødttes). Når 'n hi kommi'te, da e 'n te-kømmi (født) bli utsatt for noe det kjæm sjeilden nå godt uttu at ein kjæm-utfer ailt! kom tilbake igjen ekornet kom at igjen. fram med frøan! edderkopp det e mang kångroa i hagan. spindelvev Sjå kångroveva på væranda'n korn kone kånnåa e fin, dattera finar. konemessig, damete, frøkenmessig dæm skoan (klean, tingan) e nuveL litte fer kånnåmæssig fer dæ!? pussig brennmanet det svei da æ breinnt mæ på ei kåppklys kobber, er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og Det va mang kåppåråra i koppårgruvan på Røros. atomnummer 29 kobberkjele; kåppårkjele/kåppårkjeli Før i tida va det vanle å hæng kåppårkjela på kjøkkenvæggan som pyint. «Det e vanle å puss kåppårn så dein e blank te jul.» kobbersluk - til fisking æ hi ti fesken på ein gammel kåppårsluk,som æ hi hammra te tå ein kåppårkjele . levevilkår; levekåra Det va dårle kår fer mang før i tida. valgt til, velge ut, premiert, kårå til konge hu vart kåra te banens bæste,itj værst! kårbolig kårka dom kårka tjett boligen kårfolka bodde i korkete, svært dum forkjøla, korka tjett i nassin kåmmå ut i e kåmmå uttudi kåmmå-sæ laus kåmmå-te kåmmå-te kåmmåte (kåmmå-te) kåmmå-utfer nå kåmt at gjen kångro kångrovev kånnj kånnå kånnåmæssig kånsti kåppklys kåppår kåppårkjel' kåppårsluk Heimbrygga ord... Sjå 'kårkaill' Side 270 av 657 hs v v hs v v hs v hs v hs v hs f v v s s s adj adj s s grs n s vku m s vku m s sam sam lb hs hs n s vp adj adj adj ins ins lb f f n f hs n Heimbrøggi ol'... kårkaill kårkjærring kårlei kårner kårrå ! kårrå borti kårrå dæ heim kårrå full (kårrå fullj) kårrå sæ fram kårrå sæ heim kårrå sæ ned kårrå sæ opp kårrå sæ tu sænga kårrå sæ åt seinnjen kårrå te sæ kårrå ti kårrå tu kårrå uttu kårrå åt sæ kårråkaill kårråkar kårråvainn kårrååtsæ kårsomli (kår som li) kåstele (kostele) kåstele (kostele) kåtelætt kåting kåtkaill kåtstaur kåtsækk Heimbrygga ord... mannen i kårboligen, av «føderåd» = folge, kår, livøre, rett til husvære og bestemte ytelser frua i kårboligen vera (midlertidig) ute av funksjon corner, hjørnespark; fotbailluttrøkk: se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'karra' røre overfladisk i, berøre kom deg hjem, sjå 'foL dæ heim' svært beruset slepe seg fram (sakte), arbeide sæ fram (med ulyst) karre seg heim, sjå dialæktferskjæLa' karre seg ned til noe, slepe seg ned til, f.eks fra et rom ned til et annet karre seg opp (av senga, stolen, sofaen) karre seg ut av; komme seg opp sengen karre seg til seng, slepe seg, komme seg til sengs karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte) pirke i, rote rundt i, krafse på, skrape i skrape ut, grave ut skrape ut, grave ut karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte), grafse til seg krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol. krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol. vanskelig i matveien, kresen nøye på maten karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte) hvor mange er klokka?; 'ka e a?' 1. kostelig; (norr kostuligr, lty), dyr, kostbar 2. kostelig; (norr kostuligr, lty), svært bra, god kåttelætt kotelett fra fr. 'co'telette' kåt, yr person kåt, yr mannsperson kåt mannsperson grabukk, ruinnbreinnar, grakaill, kåting (f.eks. korn, melk, poteter, ved) som den gamle eier av et gårdsbruk forbeholder seg av den nye Sjå'kårkaill' ligge/stå i kårlei kårner og mål! vi har skåra, sier'n e vår! kårrå dæ heim å eta kaillgraut! Sjå 'fol dæ heim', 'pakk dæ heim' sam m s sam sam f f s Pell dæ heim, kårrå dæ heim, fol dæ heim, kårrå dæ bort… på'n kaint, påsægla, drykkjin, overstadig berusa, i farta, ælke follj, godt i tura, tatt sæ nån fer my og e langt ifrå edru. det va så vidjt æ greidd å kårrå mæ fram te sænga karra sæ heim Sagt på gammelheimen: nu må æ vel kårrå mæ ned frå rommet og ned i matsal'n. nu må æ kårrå mæ opp tå godstol'n å gå mæ ein tur! æ bruke å kårrå mæ tu sænga om mårrån nu må æ vel kårrå mæ åt seinnjen og lægg mæ nån tima. Slut å kårrå te dæ ailt du sjer på! Slut å kårrå te-dæ! slut å pråttå, pårrå, persk, rot roindt (ruindt) i, krafs på, skrap i nu må æ veL å kårrå tu aska tu omna du må kårrå ut aska tu omna æ hi kårrå åt må teng på ein ufin måt. Også før kårrå dæm åt sæ. hs v v v adj hs v hs hs v v hs v hs hs hs hs hs v v v v v v v hs s æ bruke ein kårråkaill når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha! æ bruke ein kårråkar når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha! hain e så kårråvainn (kårråvannj) i kosten Rikfølk e rikar fer dæm e flinkar tå å kårrååtsæ pæng! (kårrå te-sæ) Sjå 'kerr det li?' 'Kår som li? på Hitra det va bra kåstele, ja! Kosa mæ bra da, ja. kjærringa mi, hu som e kosthoildsøkonom, og har virri kjøkkensjæf i fleir og trævdve år, kose sæ kostele når æ prøve å lag mat! Det va ei kåstele historie, dein ganga, sei 'a! som betyr fra «ribben». ska samfuinnet gå framover, da e vi vel avhængig tå nån kåtinga… du sku sjett de blaan hain kjøft, dein kåtkaill'n Kåtstauran står itj stillje, sei dæm! kåtsækken kain itj skyyill på flyfillja, trur æ! vku vku hs hs tpe hs Side 271 av 657 hs m m adj hs mfd sor sor sor sor s adj s v adv m m m m m s s s s s Heimbrøggi ol'... kåvelbru kåvli kåvvå flytebru bygd av stokker og lignende rotete, uorden, uten orden ( av verbet kave) kave, ubehjelpelige armbevegelser kåvvå koie, sjå 'nølkåvvå' og 'råddåkåvvå' kåvvå med arman labank labank labb labb labba ubehjelpelige armbevegelser; kave med armene 2. en slags stor høvel tverrslå på dør e l for å halde borda rette gå på en spesiell måte, sakte, slentrete gange labb, pote på dyr fottøy av tova ull, sjå 'lærvlabba' 'stekkalabba' labbanes labbe labbharv (labbhorv) labbharv (labbhorv) labbsole laber stæmning labbende, slentrende ganglag gå tungt, traske, sakte, slentrende gange 1. harv, plog drevet av hest 2. udefinert skjellsord for en mannsperson såle strikket av strie, innsmurt i tjære av (lty nederl labber 'slapp'), matt, dårlig, trist stæmning, lite å skryte av… laber vind, nokså svak vind ladet (ladet geværet) selskap, fæst lage, lage ugagn, gjøre noe på en særs tungvindt måte (og som ofte må gjøres på nytt), sjå 'bøkkel' lage eit produkt (bok, CD) som bli så bra et det kailles ein bragd bråke, sjaue, støye, styre, lage spetakkel - av halloy laber vinnj lada (lada børsa) lag lag bøkkel lag ein kioskveiltar lage aloi lagele lager lagle lag-te lagåmt te Heimbrygga ord... passende, høvelig, bekvem (størrelse, tidspunkt...) lagre passende, lagelig/laglig, høvelig, bekvem, guntstig lage, lage til, kan nok også skrive «lagte» eiller «lag'te» (men det bør vårrå greit å bruk bindestrek der ein vokal e kutta ut, virti bort) lå så godt til rette over bløte myrområder. hen e det så kåvli at æ ikke får pusta. hain låg i vatnet og kåvvå fer livet. Å kav ætti nåkka: Æ mått kåvvå mæ opp tå ura. vi hadd eit lite rom som vi brukt te spiskammers. Det rommet kailt vi fer kåvvån eiller nølkåvvån. når du i nød, e det greit å kåvvå med arman! sagbenk Dem va god og varm så leng det va tørt og kaldt. Men når det vart mildver, da va dem itj brukanes! Sjå 'stekkatæppen' hain kom labbanes ætti veia. hain går og labbe ruindt uten mål og meining på labbharva har piggan en labb, ens slags krok nederst labbsolen brukes på labban «Det va laber stæmning på fæsten i går. Itjnå som skjedd. Itj slåssing ein gong! Ailtså lite å rop hurra fer!» vess det bles med ein styrske 4 på beaufortskala'n e det labert hain lada børsa og skaut - blenk! det vart eit fint lag Dæm som lage bøkkel e oft nån klønåt bøkkelstaura , pærsona som laga meir ugang ein fernuft. Persona som e 'uhag' tå sæ. boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt» aill kiosken/utsalga. koffer lage dåkk heile tia så my alo(i)/koffe lage dåkk så my leven. Sjå 'aloi' trm f hs abb s v s f v hs vku m dyr m s v s s kp mpl v vku sor kp m m m v s s s vp hs m s s n hs adv ay v hs adv kjæm æ lagele? Æ sto lagele te ferr hogg! hs hain stod så lagle te, rætt ut 'luggum' så æ bære slo'n ned, æ da! kain du lag-te ein kopp te te mæ! Kan du lagte ei pøls med brød i lomp, med sennep og ketsjup - og my løk, te mæ, takk! hs adj v adj ay v s Side 272 av 657 Heimbrøggi ol'... laiback jabbing laindingsstrip lainingstrip lainn lainn' (lanD) lainnkunna lainnstrykar laka lakabjønn lakatarm lakenskrækk lakksko lam'e laming lamme lamme (lmme med) lamsækk, lamming landfull langan lei langbein langdryg langfaling langfengra langfengråt langfingra langfotkallj langfredagsfloa Heimbrygga ord... tilbakelendt prating, tebakelent jabbing, mye mer positivt einn 'ei 'raLstuinn'/'raLstoinn', trur æ landingsstripe, provisorisk rullebene, overført: et sted du kan overnatte, kanskje bare for ei natt stripe du lager med «eyeliner» (makeup, mascara..) land, rike,stat; kongedømme, keiserdømme... lande, nå bakken fra lufta (flyplassen) eller havna (fra vann) på en fornuftig måte; uten å crashlainn skolefaget geografi; Landkunnskap, og så hadd vi skolefag som heimstadlære, Soge og kyrkjelæra tater, landstryker, fant, skitten, ustelt, ekkel person lake, oppløsning av salt/sukker og vann til oppb. av matvarer: fisk, agurk, rull, sylte… latsabb; ein rættele lakabjønn ska vårrå ein latsabb; Du din ferbainna lakabjønn! skjellsord etter en fisk lakenskrekk, redd for å legge seg, natteravn lakksko i lag med, sammen med dum type i lag med, sammen med i lag med, sammen med dum type breddfull (om elv med stor vannføring) på lang avstand; æ såg'n på langan lei. stankelbein, ein slags mygg med lange føtter. langvarig, langtekkelig; langdrøgt! en som kommer langveis fra, ein fremmed langfingret, tyvaktig tjuvaktig, tyvaktig langfingret, tyvaktig stankelbein langfredagsfloa, sjå 'sprænglaudan' vi bruke å bruk opp ledig tid på laidback jabbing Vi mainninfølka flyg videre bærre vi, vess vi skjer ei laindingsstrip det e resikabelt å laind på! Mang tå ås, da! Ein strek fer å marsker augan - ein strek over augvæppan, og kanskje ein på kainten nederst tå augkroken, ein stræk te å framhæv augan Norge e eit lainn det e godt å ha heimlængsel te når ein e på feri! flygeran lainne på bakken kvar dag dæm, og det bør dæm vess dæm e på arbei å ska heim… På skola ha vi lainnkunna ja, geografi. Å! Hadd nu fleir lainn kuinna virri som Norge! dæm rek ætti veian og rote te livet vårres, laindstrykeran vi lægg fesk, agursk, ruill og sylt i laka. I tillægg te å vårrå ein latsabb e det vesstnok mang som sei 'laka-bjønn' te persona dæm e forbainna på fer eit eiller ainna. din lakatarm! æ like å vårrå opp om natta, det e veL lakenskrækk det heite. sjå meir uinner æksæmpel Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel filmen va lik langdryg/langtækkele som ein maraton i asfailt! kolles langfaling e du da? Du som e så ukjent! hain e langfengra hain e langfengråt og stjel som ein ravn hain e langfingra og knabb/kvarta/staL/stjaL my tå det hain hadd. Sjå 'langbein' Kom «langfredagsfloa» sammen med storm fra væst, koinn det gå hardt utover både båta og naust. Side 273 av 657 hs v trm m s hs f s n v hs s vit f s sor m s mfd f s sor m s sor hs kp m m m s s adj hs sor v s m ins hs hs hs hs hs ins m m s adj adj adj adj adj s s naf f adj m Heimbrøggi ol'... langfræmmen langgruinntj langhåra langlett langliva langnep langoft/langøft langorv langporsk langsamle tid langsamt langsintj langskanka langskankmy langskankmygg langskrukka langskræppa langstaur langstø langstång langsætte langsætti langsåmt langt lærret å bleik langt oppkløft langt tebakers langt tebakers i tid lanka lannj lantern Heimbrygga ord... langveisfarende - kjenninger og slekt, som kommer (ofte på uventa) besøk. Sjå 'storfræmmen' langgrundt (i sjøen, også i mange elver) langhåret med langt ansikt person som lever lenge nepe, sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel lang arbeidsdag langt skaft til ljå kjelke; kjøle lengre tid kjedelig langsint, sint over tid (motsatt av snåpsintj) med lange ben stankelbein, ein slags mygg med lange føtter stankelbein, ein slags mygg med lange føtter magen munnen (plukke bær i l.) ??? vaskestaur om ku som slutter tidleg å mjølke før kalving langfinger langs med; langs med; ensomt 'ha e langt lerret å bleike', ha hendene fulle, mye å gjøre ofte om et arbeide som er omstendelig og tar lang tid å utføre; eit omsteindele og langvarig arbe kvinnfolk med lange bein! langt tebakers i tid langt tilbake i tid lanker, lty lank 'bein, fot' , fork. for puselanke urin fra husdyr lanterne, parafinlampe (på båter) Langfræmmen e kanskje følk vi længes ætti - før dæm kjæm på besøk - og sam mpl s bli lææng? det e langgruindtj i langgruinnja, men utafer kain det plutsele bli bråjuft. Så det e bæst å pass sæ, særle fer dæm som lite svømme-døktig og som itj føle naf adj sæ heilt sekker i vatnet. ungdommen va langhåra før i tida adj Sjå 'lætt' ana adj s langnepa va mæst brukt, ferr deinn ga mæst avling. mfd n s ay f det va fleir (Sparbu ihvertfaill) som kailt kjølkan fer 'langporska' trm når du e langsinjt e det over tid, næsten medfødt, sjå 'nater' hs ana ins ins m m vku m Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel ein 'langstaur te å vaske', vilj dæm trule itj ferstå i Oslo om ku som «står bort» lenge f s adj adj s s s hain rek nu mæst langsette vega. hain rek nu mæst langsetti vega. Brukes også i ainner dialækta og på bokmål - om når du har heindern fuill tå arbeid, har my å gjørrå - og sekkert om at 'ting tar tid' (TTT). Vi sa om kvinnjfølk med lange bein at dem va langt oppkløft! hs v ana adj da må æ langt tebakers i tid, ja førri krigen … s ana m s sidelanterne, grønn på styrbord (høyre) og rød på babord (venstre) side; topplanterne (blankt) lys. Sjå 'tern' Side 274 av 657 vku f s Heimbrøggi ol'... lapp lapp, bot til klær, overført: beskjed, bot (mulkt), førerkort æ har fått ein lapp med besjed om det/hain fekk lappen på atenårsdan'n sin. lapp lapp lappaskaill laps lappe, bøte, stoppe, 'vøle', reparere klær, såle sko Skjellsord for same lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn (lty 'narr') neds: om en moteløve av en mann, sjå 'petimeter', og 'larvåt' dårlig forseggjort arbeid, dårlig handling, slurv, fusk likeglad, slurvete person slurvete, dårlig arbeid slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask slurvete dame, ei som gjør dårlig arbeid slurvete, gjør dårlig/unøyaktig arbeid slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask (det motsatte tå eit 'petimeter' dårle kledd person, lite nøye i klesveien, sjusket slurvete, larvete arbeid, sjusket, sjå ovenfor og 'lærvåt' larv larv larvarbeid larvhæst larvhøn larvin larvsoLi larvstaur larvåt larvåt (larvin) lasaronkrans lasjinn lassunge lathans lathhoinn latmainnssveng latmark (latmarsk) latporsk latsabb latstaur laudan lauft bort laug sæ laup laup Heimbrygga ord... når mannsperson er langhåret i nakken mindre pen i tøyet lite lass, siste lasset når det ikke blir heilt fullt lat person lat person, giddeslaus person; Gjær oft minjnst mule på længst mule tid. latmannssving; legge seg godt til venstre før en svinger til høyre; drosjesving skjellord for ein lat og giddeslaus person lat person doven og lat person, 'latstaur' lat person lørdagen løpt, reist bort bade farte omkring; laup' - laupe - lauft - hi lauft (p uttales som f her) liten kasse til å ha f.eks mel i (mjøl-laup, 'matlaup') kain du lapp boksa mi? Æ har fått eit høL i rauva. Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel 'klappatøttj' ein laps e ein litt 'pedantisk' kar som går med ailtfer elegante, moderne klea og oppføre sæ som ei moteløve det e bærre larvarbe! Ingenting stæmme heilt! larvein e sekkert i slækt med slarskhoinn' det bli mæst bærre larvarbeid når hain gjær nå! sekkert i slækt med larven, larvhønan, larvsolin og larvstaur'n ei som gjær larvåt arbe, kain vi kaill ei 'larvhøn', søstra te larvstaur'n dæm e larvin når dæm arbei, larvhøna og larvsaoLin hain e 'slarskåt' og unøyaktig når hain arbe, larvstaur'n. I slækt med larven, larvhøna, larvhæsten og larvsolin hu går bestaindig så larvåt kleddj/lærvåt kleddj/sjuskåt kleddj når du e larvåt gjær du larvarbe, ein kain vårrå larvåt kledd, men flæst sei muligens 'larvåt' (slurvåt) når dæm meine dårle arbeid hu e lajinn kledd sist billasset vart bære ein liten lassunge. du e ein lathans, og legg og dreg dæ te langt på dag. Lathoinnan e sekkert godt i slækt med lathansan, slappfeskan og ailt ainna giddeslause følk. tar du ein latmainnsveng lægg lægg du dæ godt te vænstre før du tar ein høgersveng..Kain vårrå ein farle uvane,det! han sett og glane heile dagen, dein latmarken! latporska e søstra te lathoinn' og sekkert i slækt med aill latstauran m v ay sor mfd m f s s s sor m s ay sor ay sor sor hs sor n m n m f m s s s s adj adj s sor m s hs adj hs s ana hs trm sor m m m adj s s s sor m s hs m s sor m sor f sor m sor m tpe mbf hain gjær ailder eit slag, ein ferrfærdele latstaur! te laudan e det fæst på lokalet æ lauft bort te nabo'n da æ hørdd alarmen før i tida brukt dæmå laug sæ på laugarda'n - som e laudan hs hu laupe mæst ruindt omkreng, og e ailder heim. Sjå 'laup' uinner æksæmpel hs sjå 'daill' - og 'laup' uinner æksæmpel Side 275 av 657 vku s s s s vp v v v m s Heimbrøggi ol'... laupa lauparbikkje lauparførkj lauparhoinn lauparkaill lauparkatt lauper, en slags bolle med anisfrø eller karve, mang kaille dæm fer 'skillingskak' Ein laup - laupen - fl. laupa - laupan. Dæm brukt sirup te å pænsel te ein gyldenfin farge oppå laupan. løperbikkje: herreløs hund God gammel oppskreft: 70 gr gjær | 300 gr siktet rugmel | 700 gr hvetemel | 1 ts salt | 1 ss anisfrø | 200 gr sirup | 7 dl melk | 100 gr margarin (smuldres) Pensling: Sirup og vann (L. E. Ringen) det e heilldigvis itj så mang lauparbikkja som flakke omkreng. løperjente, jente som er glad i i farte rundt omkring (mest lauparførkja e kanskje dattera te lauparkjærringa - og i slækt med i samme kommune,,,) lauparkjeian, lauparveitjan løperhund, også om personer; ein som flyr mye ute hainn e nu en rættele lauparhoinn, e my på farta, rek langs veian og e lite heim. Sjå 'lauparrel' kar som farte omkreng, besøker naboer ein skikkele godkar, viljn æ sei! 2. 'løpekatt', tajle, trinse, festeanordning - som går Løpekatta (lauparkatta) e sjølve talja (trinsa) som e fæsta i løypstrængen mellom to punkt på ei skinne, sjå 'lauparstræng' eiller i ei skinnje som går meillom to punkt. Sjå 'løypstræng' lauparkatt lauparkjærring dame som springer mye på bygda løperkjerring (laupkjærring) ei som er glad i å besøke naboer… og uten noen særlige baktanker og ingen 'vidfjurru' lauparlrel (lauparareL) negativ om en som er mye ute, er mye på farta i små (og ofte helt) unødvendige ærend lauparløst lyst til å dra på besøk (til naboer og venner…) lauparsko komager, beksaumsko, ut-på-farta-rundt-omkring-sko, skoa du har på når du e ut å laupe; heimlaga lersko, kain godt vårrå nå sånt som finske/samiske 'biekso' lauparkattan e kjeint fer lauparløsta si Men lauparkjæringan kain også spreng ruindt i bøgda og vårrå opptatt tå/bryr sæ om ailt og ingenting og kanskje fårrå med my slarv? Mora te lauparførkja? Lauparrel' kain vårrå ei betægnelse på bægge kjønn. Det e nok ganske negativt å bli kailt fer ein lauparrel, vilj æ tru. Sjå 'rel' æ har son lauparløst, æ trur æ tar på lauparskoa og tar ein tur ut… sko som e go' te å gå i og å laup i/fart'/gå ruindt omkreng (i bøgda) med. I overført betydning trøng du itj eingong ha sko på fotan... lauparstræng ståltråd/kabel som hæng i frijtt faill meillom eit øvre og eit nedre fæsteponkt, brukt te å frakt ting med. Kainn også brukes te hoinna og «umule» onga. sjå 'lauparhoinn' , 'lauparkjærring'… tispan har laupartid, da e det bæst å pass på laupartrang' og 'lauparløst' e nok nært beslækta med kvareinner. løypestreng/løpestreng oppspent streng for å sende ting etter , sjå 'løypstræng' laupartass (e/i) laupartid laupartrang liten gutt som er mye ute å farter; laupartassi brunsttida for visse hunndyr utferdstrang, lyst til/behov for å farte (helst småturer) laupartur korte småturer, ærend i butikken, hos naboen… laupat lauphoinn lauphuinn person med reiselyst, stor utfærdstrang løperhund i brunsttida løperhund, også om personer; Heimbrygga ord... æ tar mang laupartura om formeddan, særle i butikkan.'Æ va og laupa i går', kain du se vess du va på laupartur i går. ': Sjå 'sprengtur' hainn e nu laupat, en rættele lauparhoinn tispe som flyr it i laupatida ein som flyr mye ut, eiller fra sted til sted Side 276 av 657 mfd fbf s dyr f s sor f s sor m s sor m s vku f s sor f s sor f adj sor fm s hs s kp m s vku m s sor tpe m f s s hs m s m adj m m s s s hs dyr sor Heimbrøggi ol'... laupstræng laus på tungebåindet lausaks lausdreft lauskar lauskjæfta lauslomm lausmuinna lausong(e/i) laussloppen laussloppent laust liv laustenner laustliv lausunge lausåker lavin le sæ le sæ le, lee le, ler, lo, hi ledd le´ver lealaus lebberi leddi (hi leddi) leddjen leet lefle med Heimbrygga ord... løypestreng/løpestreng lett for å snakke, sjå 'løsn' på tungebåindet' korn som ligger igjen på åkeren «løsdrift» av dyr; kuer, okser innleid assistent, hjølparbeider, heilst hæstkjørkar ved lessing og lossing løskjeftet, løsmunna, sjå 'lausmuinna' og 'å vårrå lausmuinna' veske til bunaden å snakke før en tenker… utenomekteskapelig barn, sjå 'lausunge' løssluppen - eg. om dyr som er sluppet løs) ustyrlig, vill Sjå 'lauparstræng' tunga og snakkinga går meir eiller minner tå sæ sjøl… det e bra det vart så lit med lausaks igjæn på årker'n. det e lausdreft no fer tia. Næst'n itj lov å bes kyr'n længer. Ein som jobba ruindt på gårdan. Kain også bety ungkar (ein som e fri og frank - ubinnji, uavhængig) lauskjæfta følk bør'n itj fertel nå om dæ sjøl te. Før du veit oLet om det, så veit aill my meir om dæ, einn du veit om dæ sjøl! vku hs vku lb m f f adj s s s lb m adj hs kp sjå 'å vårrå lausmuinna' hs kolles lausong e du, må du ferrtæl! sam på vår'n e oft følk lausssloppen, ustyrle og vllj - ja som nån staillståtte hoppa! hs s f m adj løssluppent, ustyrlig, vill diaré løse tenner, gebiss diaré barn født (før) utafor ekteskap/samboerskap - barn mor har fra tidligere forhold (mannen slipper unna!) det vart bra laussloppint utpå kveill'n, ja! hs unga født utafer ækteskap/samboerskap - frå tidligar forhoild bli kailt lausunga. Itjnå fint begrep akkurat. sam pløye opp att der det har vært korn før. låven; læmmen, hell'n bevege seg bevege seg ledd i skigard, gjennomgang i gjerde le, ler, ledde, har ledd mildvær smidig, ustø, svak sammenføyning, nåkkå som e dårlig ihopsætt kain vårrå lealaust (fr.livré) = antrekk, klesdrakt, klebundad, 'habitt' lide (har lidd mye ondt) leggen litt , noe flørte med, smiske, jatte med, innordne seg, (fra ty., l.ty (die lefze - leppe?). smiske, jatte, til en viss grad godta… Vi pløyjdd fer å få te kåinnåker. Vi aLa fer nep å potet. lavin' e det såmmå som låven lb m abb mbf ana adj s adj s npl s Bibelsoga fortel at Jakob vart Lea-laus - men itj 'låddålaus' m s s hs v hs adj nedsettende: «Det e etj onnjele lebberi hannj går ti me’n-gång.» kp Hossoan gjekk heilt oppi skrævet, mens luggan mett oppå leddjen. ana mbf hs n s s hs v Du må itj leffel med fienden! Fer tia e'e mang som leffle med fascistiske idea i Europa. Kain nok også brukes som 'tute med ulvene'. Side 277 av 657 n s Heimbrøggi ol'... leger legg fer mæ legg ferr med legg frammi lavere, mindre enn/låger einn, kortar (i høyde) synes å huske noe som passer meg godt, ligge foran, det (den) som ligger fremst (i et rom, på topp, det legg frammi ved bilruta, hain legg frammi i teten, hu legg frammi [sykkeli en tet. ]feiltet, hain legg frammi, heilt på topp, kartet legg frammi, heilt ved tavla… legg på véret vente på bedre vær, tider, overvinne vanskeligheter æ trur æ legg på véret og veinte te vindj'n løye litte legganesgrinnj ferist- nån sei også 'leggargrinnj ' Ei legganesgrinn e ei ferist. Brukes utpå Hitra, heill også hjort'n oinna! leggar'n legn legna itj grisa legna itj grisen legst lei sæ leik leike sura leiligheit gjær tjyv siste dråpen i en brennevinsflaske. ligne dårlig gjort (om arbeide), støgt dårlig gjort (om arbeide), støgt lavest, nederst: Låg - leger - legst (også puinnst) litt nedfor, ikke i form, tungsijnt, molefonken, … leke barneleik; leike sisten anledning; leiglighet gjør tyv leimeis leirskrepp leistainn LeitjeL ei som er le av det meste; ei som e litte 'åtlei' hestehov å gå arm i arm, å gå å leies En svivel, eit treledda dreibart ledd med krok i eine einnen , sjå 'strækkfesk' lekk, utett, som lekker, som er utett lekke, være utett; likt, det som har samme form likt; hu va godt lekt. likt seg lemen (dyr) støl, stiv, sjal, stjeL, sjå 'læmster' og 'ofaLi' ukontrollert muskeltrerkninger ved øynene fintfølende lettvint lepper; munnen, kjønsslepper, sårlepper.. lék lek (le:k) lekt lekt lekt sæ lemainn lemster lemus len lepli leppa Heimbrygga ord... prep hs v hs trm f s adj ein kain få god utsikt tå å vårrå legst på rangstigen, òg! … skuffa, dussemang sam ska vi leik 'sura'? det e mang som hi virti tjyva bærre fer det at det fresta å ta ting, va sæ fin anledning te å rapp- det. Lemeisa' må vel vårrå søstra te 'åtleia' bvl Det e mang som går i leistainn. Fint! og som vart brukt til å kople sammen redskap og drag for hest. På Hitra sei dæm ‘leitje’ - som i prinsippet e ein svivel te fesksnør bøtta e lék støvlan min lek. hs m s sor m s s adj hs vku m adj v vp hs det va no lekt sæ, adj Da e du smått 'offaLi'. Æ sjaLne lett bort der e sett. Sjå 'å vårrå sjal' e det lemus som plage dæ eiller e detmæ du godblunke te? finfølanes s adj hs m s du e så fin når du har rau læbestift på leppan! Side 278 av 657 ana fpl Heimbrøggi ol'... lepple (leppLe også 'leple' og 'lepli') lettvint; 'jessvint', radi, ænkelt;LepLe arbe var enkelt og lettvint arbe. Kanskje typisk sammenslåing av ordet 'lempele', lempelig? «som ei sid leppe», ovverført: ujevnt ved kanten / ujevnt i fallen når en sydde sjøl (på skjørt, kjoler…) Også skakt, råskakt. sagt når katten drikker melk lære små kvister lirke, lirke til, lede, få fram, få til, rikke, lee, smått, sakte og varsomt Det e lepple å gjørrå slarskarbe! På Hitra betyrordet leppli(g) 'høvele' eiller, 'lettvinjdt'. «Det vart så leple ætti vi fekk inlagt vatn.» les () lesa lesa te konfermasjon leshæst låse; lese (les, las, hi lessi) konfirmsjonsforberedelser lesehest lesnadsgåan’ lessvårrå sæ gammal nok til å gå for presten gi seg til kjenne; let let' låte; det let i sykkelbjella (sjå 'det let') 1. kvinnelig vesen, ukjent kvinne; heilst om kjærest eller hæmmele ælskerinnj (Hitra) 2. tjenestepike (Hitra) åpne, late opp - - hi letti opp lett på rævva; opp og stå! om kvinnfolk som påstås å være lett å få til sengs, sterkt nedsettende om kvinnfolk overført: lite betydningfull, uviktig, uten betydning, uten tyngde (argumentatorisk, faglig, økonomisk...) les du døra når du går? æ har lissi mang bøker, og i går las æ i avisa at avisan bli bort'! gå å lesa te konfermasjon, det såmmå som å gå å lesa fer præsten hain va ein leshæst på skolen, og hain gjekk ailltid og lest i bøker i friminuttjan «Æ du lesnadsgåan’, e du gammel nok fer å gå fer præsten!» kanskje det såmmå som å svårrå når ein hadd tænkt å læss som ein itj hauldd ka som vart sagt (at 'n vart snakka te)? Det let ti ei bjell oppi fjelli. Det let bra i nygitaræn min! Han ha vel ei let’ som han for og såg om. (www.kystmuseet.no) leppsi (leppsidtj) lepre lér lerkje lersk (lersk-te) let' lett opp lett på raua! lett på trå'n lett som ei fjør lettklyvvi lettkløyvd lettmelkan lettmilt lettpå sæ klean Heimbrygga ord... lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt kua er lett å melke kua er lett å melke (Hitra) å ta på seg klærne; kle på sæ om mårrån… (lett-på sæ, lett på sæ… klean, skoa, jakken… skjørtet vart leppsidtj ('stoddovidtj') te mæ når æ tok skjørte te storsøstra mi og «ruilla opp 'e» i lenninga.; Va om å gjørrå å unngå at skjørte vart leppsidt, ujevnt i faill'n/kainten når'n syidd sjøl. hs adj kp ka e det dæm lere på skolen i dag? v sjå 'med list og læmpe. Æ ska nok få lerska det fram tå'n. Hain lerska fram ein fæmmer frå lomma og viljja kast myintj og kron om det. hs v hs v s sor m adj hs adj hs v hs v sor f s Hain fekk sæ ei let’ te hjelp på gård’n. (www.kystmuseet.no) kainn du lett-opp døra fer mæ? Interaksjon: Lett på raua, kom dåkk opp å gjørrå nå'! det tilsvarende fer mainnfølk e vel 'ruindbreinnar'. Sjå 'mainnsgris uinner æksæmpel sei følk at du e lett som ei fjør, da e du kanskje ein betydningslaus 'lettvæktar' og bør skaff dæ meir tøngd - ihværtfaill ber argumeint! sor hs hs f s v v det va lettklyvvi ved! Sjå 'beinkløyvd' det va lettkløyvd ved! Sjå 'beinkløyvd' Kua va lettmelkan. På Hitra sei dæm at kua va 'lettmilt' Kua va lettmelkan. På Hitra sei dæm at kua va 'lettmilt' Æ ska bærre lettpå mæ buksa og jakken først. Ein kain også 'lett tå sæ klean'. Nån sei sekkert 'lættpå sæ'... Side 279 av 657 hs v hs adj hs hs hs hs adj adj adj adj hs v Heimbrøggi ol'... lettpåverskele lettrodd lett-tå sæ klean lett påvirkelig; lettpåvirkelig, lett å overtale. robåt som glir lett i vannet - og er lett å ro å ta av seg klærne; kle tå-sæ før ein går te sængs; lett-tå sæ klean, lett tå sæ klean radig, enkelt (lettvindtj) langkost (piasavakost). Sjå 'løvangskost' person fra levanger bråk 1. levere inn (tippekuponger, lotto, militæreffekter, timelister, oversikter, regninger Nånn e enormt lettpåverskele og trur på ailt! Sjå 'lettpåverskele' hen båten e så lettrodd at 'n næste går tå sæ sjøl. Du må lett-tå dæ jakken og sætt dæ godt! Ein kain også 'lettpå sæ klean'. Nån sei sekker 'lætt-tå sæ'… «Det e litte fer lettvijnnt å gjørrå lettvijndtarbe, vilj æ mein!» på ainner språk: (piaçaba, piasaba, pissaba, piassaba, and piaçá…) levér in (lever innj) 2. å dø (litt spesielt, kanskje) levna te levær li lidele (liddele) lidle li'e langt? liele ligete ligg oinna! ligg uinna! liggi komme til live, våkna te mildvær, især mildt etter en kuldeperiode bli straffet for noe; li fer nå uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc. uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc. hvor mange e klokka? bra, til å like, sjå 'oliele' ogå, liketil gå vekk, stikk! pell dæ vækk, gå vekk, stikk! pell dæ vækk, typisk trøndersk å sette verbet 'liggi' foran eit ainna ord fer å lag eit nytt ord eiller eit idiomatisk uttrøkk Nei, no skjer æ i dødsannonsan at no hi'n (hi'a) levert innj! Får håp at hain stod i rætt kø! (også ætti ein låg i koma) også lever, le-vér, levér bestaindig e dæ æ som får li! lidele fin, hu dama! lidle fælt… Det kain li langt på natt før nå spør 'li'e langt? lettvijnnt levangkost levangsbygg leven levér in (lever innj) hs hs adj adj hs v hs vku adj s v du må husk-på å levér in tippinga førri fristen! Æ synes det e viktigar å levér in timelesta, æ! Milittærklean har a levert innj - ferlængst. liggi alein, liggi bort, liggiflat, liggi langflat, liggi langflat ætti, liggi med, liggiover, liggiover… Sjå meir uinner æksæmpel hs Heimbrygga ord... ligge langflat etter; vårrå ferælska og fer ætter nu har'n liggi langflat ætti hu veitja i fleir måna og hain e heilt utesnakkele og mangle aill form fer konsentrasjon! Side 280 av 657 v hs naf hs n s v adv tpe hs adj spr liggi fer ligge for, passe for. musikk har bestaindig liggi ferr a'! hs liggi i skjelsmess (liggi i ligge i skillsmisse (-forhandlinger) På gammelt trøndermål: det kain vårrå mang gruinna te at følk legg i skjelsmessferhaindlinga. Ein e at skjæjsmæss) æktskjælna(d) dæm legg i feil sæng med feil mainn eiller feil kjærring! Men det går du'tj sam ruindt å mæsse om! liggi langflat ligget langflat, i hele sin lengde hs liggi langflat fer beundre med kjærlighet eller se opp til noen fordi de er legg du langflat fer nån, e du einten orntle ferælska eiller så sjer du vældi større, flinkere, tøffere… enn deg opp te nån; vænna, fereildra... persona som du sætt veldig stor pris på… hs liggi langflat ætti m m hs v m v v v Heimbrøggi ol'... liggi på latsia liggi ruindtj liggi ti di me mata liggi ti e liggi tiddi ligge på latsia, late seg, drive dank, ligge å dra seg liggi-over (liggiover) ligge med klærne på om natta intensivt arbeid med å lage mat det ligger noe i det 1. stått på, arbeidet hardt; Hold på heile tida og jobba hardt. Sjå 'stå tiddi' 2. være betatt av noe 1. ligge over; 'nattover' te vænna, naboa, slækt-ninga. Nån skriv 'liggiåver'. På østlandet: 'sove over' 2. Ligge over i svingene lik far sin lik godt (likgodt) han var lik far sin, han var faren sin opp av dage like godt, like så vel lik vis lik, vårrå så lik likar likfaL likfenger fortsatt like klok være så snill (å gjøre noe) likere, bedre; begravelse, gravferd, gravleggelse, gravferd «likfinger»; kald og stiv finger liggi tiddi liggi-over (liggiover) likføLLi likgla (lik'gla, likegLa) likglasoli (likgLa'soLi) likji liksom (lissom) Heimbrygga ord... ka fer ei si legg ein på når ein ligg på latsia? Det e nu bæstsia, det da - på rygg med smørsia opp! Når æ legg på latsida, legg æ på ryggen og glane ut i værden og tænke på de'n kain utsætt te sia! det e ber å ta tå klean og få litte luft inte'n om natta! Kaill`n hi liggi tiddi å jaLa i det siste! Da e du ivrig å heill på med nå. Du kan liggi tiddi med arbeid, f.eks. «Får æ liggiover hos Bente i natt? Fereildran heinnes har sagt at æ får lov! Og æ synes det e så speinnanes og stasi å liggi-over!» «Da æ va ongom kjaurd æ som eit svin på moped å låg over i aill svingan. Ættepå for æ innom hos ei dame, og der fekk æ liggi over hain va lik far sin «Dersom du itj syns at det æ gjol va bra nok, gjør æ likgodt omm'e! Da gjær'æ det likgodt på nyittj!» hs hs hs v v v hs v hs v hs v hs v ailt går likar nu ferr tida. det går likar no! LikfaL e vel den sista reisa fer kvar å ein tå ås rfm Veit itj ka det skyildes, men nån hadd nå som dæm kaillt fer 'lik-fenger'; ein ana kaild, nærmest gulkvit fenger, ein som itj fungert heilt. likfølge, kortesjen som følger den avdøde på siste reis likfølli e dæm som følge kista der dein avdøde legg i på dein sist reisa - først rfm uinner eit likfaL (begravelsen) gjerne med bil og/eiller gåanes ut te grava. likeglad, likegyldig, uinteressert, uvøren, likesæl, lite nøye E du likgla (lik'gla, likegla) og som oftest lætt vårrå å ta stilling te teng, bryr med, upåvirket; blåser en lang marsj i, gir blaffen i, bryr dæ'tj med kolles du sjer ut, uinteressert i sang og musikk, litteratur, historie, seg ikke om; om følk som itj bryr sæ/bekjymre sæ om kunst... itj bryr dæ om politikk, samfuinnsferhoild og ainner følk, stillje dæ verden rundt-sæ likegjyldig te fattigdom og nød, lite nøye med å gjørrå rætt og skjæl fer dæ hs og blæs ein lang marsj i klimaspørsmål, kain du gi blaffen i å bli kameraten min, din likesælsole! likeglad person, ein som blåser en lang marsj i, gir blaffen i det meste, slask, slabbedask… liket, den avdøde på en måte, nesten, tilsynelatende. Men brukes av av mange som 'forstår du, skjønner du, vet du, ser du' likglasoli'n e it itj så nøye med nå, om det går utover ainner eiller sæ sjøl. Ingen positiv person akkurat! (også 'liksælsoLe') sjå 'begravels' meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale, sjø! mbf sor n adj s adj m s n s adj m s nbf spr Side 281 av 657 Heimbrøggi ol'... liksæling liktå likæns limi likeglad person. liktorn av samme type (sort). brukes også som … fork for 'soplim' , P. O. Molberg: linnet linnj rundt liomte (li om te) undertrøye surre rundt (om snøre) at det lakker og lir mot noe : om ei lita stoinn «liomte litt«: det byinne å li om te te vi må fårrå !! lir tu sæ liryp lisja lisjen lisjfenger lisjin snakke stygt om noen ??? lirype (hønsefuggel; slekten lagopus) om ei lita jente, av liten om ein liten gut, av liten lillefinger minstemann; mijnstn, øngstn lisjtå lissfenger lissteill lite nætt på hahla i år lite shaina lite sjainna liteban liten litenvoli litevoli litj litja litj-au (lissj-au) litj-guten litjjarnet litjkarn (litjkar'n) lilletå lillefinger lite tre lite nøtter på hasselen i år lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite) lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite) nyfødt unge liten-mindre-minst relativt liten i minste laget liten. forstavelse: (Brukes også til egen-, og kallenavn: LitjPetter, Litj-Gunnar, litj-Stongon…) hun lille; minstejenta og om små damer godblunk, fint sjekketriks… lillegutten strykehjern(et) - uten strøm lillekaren, penis, darrisen, slårrån… Sjå 'krambua e åpen' litjl forstavelse: litjkaren, littj-guten, litjveitja… Heimbrygga ord... Sjå 'likglasol' æ har ein stor liktå som e ond når æ går i småsko! takk, det samme!. «Ca. ein meter lange, tyNNe stubbskudd tå bjørsk bli styggstærsk tråd, f.eks. te ækte soplimi. Brukt te mang slags vidjevara å.» Liomte e nok ein slæktning te 'tiomte', 'dåggåomte' faukomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje litt med 'stykkjomte'… ka e det du står og lire tu dæ! æ fekk blånæggel på lisjfengern idag »Sjøl om æ æ 190 på strømplæsten, har bestandig virtu kailt fer lisjin. Fer brorin min e ein fæm og netti, hain.» sor ana m m s vku m s tpe hs orn f sor fbf sor mbf ana m hs ana ana tpl i Hasselvika sei dæm: «lite nætt på hahla i år» hain va itj spesielt «shaina» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg' hain va itj spesielt«sjainna» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg' adv hs hs sor s s s s adj f m f s s adj adj n s mijnner-mijnst litja, litjbanet, litjguten, litjkaren, litjongen, litjpikan, litjveitja… vi kaillt a' bærre ferr litja. sjå 'gjørrå go'aug' hain e bærre litjguten einno Sjå æksæmpel røyke du sigar lukte det 'storkar' tå dæ, men litjen e like liten… Sjå 'det lokte storkar' sjå 'litlj' Side 282 av 657 hs adj adj hs s sor f hs n sor mbf vku nbf s s s s ana mbf s s Heimbrøggi ol'... litjlaudan onsdag = «lille lørdag»; onsdag = mevukku. Før kristendommen ble innført påstås torsdag å være helligdag i Norge: litjlaudan påstås stamme frå dein tida torsdag va 'hælligdag' i Norge, men om dæm faktisk feira litjlaudan e kanskje meir usekkert! Nån sa vesst 'litjmusaften' om litj-laudan. Lur på ka dæm tænkt da! litjlteill litjmus lite tre lita mus; overført lita jente, veitunge... litj-måjen litjstrekjen av svigersønn, svoger gutten/guten; gutungen, gutvotten, gutkvølpen, gutkvælpen, glunt'n, strekjen veslevoksen lillejenta tam, svak, doven, slapp (om smak, om psykisk/fysisk form) Ein kain vel vårrå doven og lat, vess ein e litte dauvv tå sæ? Smaken va litte dauvv! Æ e litte dauvv i kroppen i dag… viktig, noe som haster; det e omm'e! Ring sykebil! det litte omm'e, da e det ganske viktig!! ja, det e omm'e om at det må skje på momangen! noe, bare litt, svært liten del, smule, ulite, urliten, uranes æ e littjgrainn nysjerrig, det trur æ du e òg. lite noe, litt , sjå 'litterainnj' noe, bare litt, svært liten del, smule, 'urlite', æ e litterainn nysjgjerrig, det trur du e òg. (sjå 'littegrainn') lita jente, dame etc. e det du som e litja i huset. Æ e storin i nabohuset liv i kroppen, liv i skrotten, det står til livs, det går bra, Son går nå dagan… det e liv i lærvan sånn bob, bob liv, fart, trivelig når det liv i lærvåm, går det uinna i svengan, e livat, og artig, myttji ray ray og hælan i taket! liv i kroppen, liv i skrotten, Sjå ovenfor Son går nå dagan… det e liv i lærvan livsyk (liv-sjuke); diaré, farang, magesykje, magefarang; laus maga vart oft kaillt fer 'livsjuka'. I følketrua kuinn nån tryill' livsjuka på livkøyr, laust liv følk Livstykke eller liv, navn på ulike typer tettsittende, liv/livstytja e klea som bæres sammen med kjole og skjørt - og det finnjes ermeløse klesplagg som dekker overkroppen. solliv 1. preget av aktivitet og virksomhet det va livåt hainndel i forrætningsgatan nedi by'n i dag! 2. livete, livlig, muntert, kvikk det vart livåt på fæsten i går, ja./Det vart liv i lærvan i går kveild, vilj æ sei! litjvaksin litj-veikja litte dauvv litte omm'e littegrainn littegrainne litterannj littja liv i lærvan liv i lærvom liv i lærvån livsjuk livstytj livåt livåt livåt livåt person ljådøgg Heimbrygga ord... 3. sterk, intens livlig, humørfylt og kvikk person dugg i gresset som gjør at ljåen biter bedre (vanndamp som har fortettet seg ved avkjøling ) da vi va fjortisa sprang vi ætti 'litjmusan', sjøl om vi tij heilt vesst ka vi sku gjørrå med dæm! Sjå 'måg' ('måjen') Sjå 'strekj' hu har jammen mæ ein livåt fantasi! hain e ein livåt person og like ailltid å sving sæ Når ein slo på døggblaut gras, beit ljåen bæst, sa dæm gamle slåttkarran… sjå meir uinner æksæmpel og 'mårråsdøgg' Side 283 av 657 tpe m s tpl f s sor f s sor mbf s sor mbf s hs adj hs adv n s n n s v hs v hs adv hs s ana f s kp n adj hs adj hs s hs hs m adj s naf m s Heimbrøggi ol'... ljåslått høsting som bare kan gjøres med ljå loddrætt loe tå henge i lodd (90 grader), vertikal, mots 'vainnrætt' ullhår som slites av/løsner av strikka/vevde klær/plagg. Også katta og huinna loe også… loer av; stoff (tøy) som gir fra seg lodotta loft loe tå (loe-tå. Loetå) loft lokt () lokt (lokt') lokt på dein du lommer lommert lukt, duft/stank (dersom det lukter godt/stygt) lukte, dufte/stanke (dersom det lukter godt/stygt) lukt på denne du, smak på denne du; knyttneven. Dein eine blør du tå, dein ainnern dør du tå! det lukter «storkar», en viktig person; Storkaran e dæm no mæst i egne auga, med eiller uten lokt. lommebok, seddelbok, pengebok, portemoné (Camfor/Tegnebog), sjå 'korthoiller' tele i jorda før snøen kommer lummert, varmt, klamt, trykkende vær lommert lommlærsk lommtørskel lomp ubehagelig varmt lommelerka, litaflask på inerlomma lommetørkle 2. vedkubbe, veakubb, veakubbi, vedlompe, sjå 'tørvlomp' lomp' 1. lompe, flat, myk, rund «lefselignende» kake som er bakt av mel og poteter: potetlomp', sjå 'hyLLkak' lokte storkar lommbok lomp tå ein stokk longmos lonk lonk på (av lump) skjere bort/hogge av et råttent stykke av en trestokk arbeidsklær, arbeidstøy, kanskje særlig for gruvearbeidere; sjå 'ha på lompa' og 'gå ti lompa' lungemos - med rødbeter, poteter, løk småtrave varme opp lonka vatn loppfengra halv-varmt vann, lunkent vann mistet følelsen i fingrene lompen Heimbrygga ord... fordi marka er uslett eiller bratt. I Alpene [Alpan) kain det nok bli my ljåslått, lb kain æ tænk! væggan bør vårrå loddrætt på gruinnmur'n, sjå 'flukt' ay det loe fælt tå uillgensern din. Kanskje det finnjes nå middel du kain ha i klesvasken som kain hjølp? «Å! Kor deinn klesplagget loe tå! Må vel kjøp mæ lobørst!» hs fer uten kjøkkenlofte: ytterlofte, stulofte og inner stulofte. Og oppom aillt abb herre, hadd vi mørklofte.... det va ei uinderle og ukjeint lokt! E det du som står bak henne? gå å vask dæ! Det lokte sveitt tå dæ! Vanle uttrøkk brukt når ein krangeLvoLin kar yppa te bråk, ønska slåsskamp. hs Også 'smak på dein du!' «Det lokte storkar, men æ sjer ingen!» «Kain bli problem vess det lokte hs litjkar og du sjer'n.» i dag går det meir i plastkort og korthoillera, så det e nok mang som itj kp ferstår oLan 'lommbok' eiller 'kamfor', 'Camfor' og 'Tegnebog'. m v adj s v n v v s v f adj det e oft lommert før toLveret kjæm - og vi får ei skikkele rægnskur! det e lommert, så det bli væl rægn snart. lommlærska varsle om hæla i take'! har du eit lommtørskel? æ må snyt mæ i nassin. ein vedlomp kain vårrå ein stor avkappa bit tå ein trestokk, så stor at du kain bruk ein som høggstabb'. knækkpøls med lomp, stærsk sennep, ketsjup og råløk e hærle! (Sjå 'vedlomp') henn stokken e så råttin at vi må lomp' tå'n litte. Sjå 'builting, og 'vedlomp' husk å hiv skitåtarbeidsklean i skitåtklesdonken/skitåtklesstronken! long'mos med rødbeter og løk - og myttji akkevitt: kjæmpegodt! naf adj mfd f s s fyr m s mfd f v hs s kp fbf mfd m s v ska æ lonk på kaffekjel'n? (Når ein lonka på kjel'n va det delvis fer å spar på dyr kaffe - og fer å varm opp'n, sølvsagt.) hs v n ana Side 284 av 657 s adj Heimbrøggi ol'... loppkass(e(i) loppkjefta lortfaille loppekasse, seng - ofte med halm som madrass valen på leppene, vanskeleg å snakke sirauva, sid i baken, sidrumpa; kort i lortfaillet, sirævvabuksebaken i gamle dagers sæggebukse, sjå 'vårrå si i lortfaillet' bakende skitten. losjakke bo midlertidig, leie hus hos noen loslitte klær; klea som hi loa tå lottorekke spasere, gå sakte, rusle rundt, uten mål og meining (av nederl loveren); vi lovert litt ruindt omkreng. det å godt å kraul sæ oppi loppkassen, sjå meir uinner æksæmpel (pga. frost e l), itjnå særle å vårrå kort i lortfaille når de e djupsnø… «Det såmmå som å ha korte pilara uinner frauhuset vil æ tru.» (L. E. Ringen) lovvå lovvå bort love noe, forplikte seg til noe love bort, også love mer enn du kan yte tilbake LP-entuiasta lubbin feinsmekkere som mener at all musikk høres bedre på platespiller (grammafon) enn på CD/DVD lubben, god-ruind, trinn lugg lugg 1. hårlugg, pannelugg, sjå 'hårteinn' 2. lugge, rive i håret (lugg , lugga, har lugga eller hi lugga) lortrommi lortåt losjakk losjér losletti/loslitti lottorækk lovere lugg lugg lugg nep lugg ugras lugga lugge i sporet luggu luggum (luggumt) luguber Heimbrygga ord... møi f s s ana n s ana nbf hain e bestaindig litte lortåt i klean. Søk 'pjekkert' på google.com, Sjå 'pjekert' her kp klea som hi loa tå e loslitti kp adj v «Æ går å lovere, ja spankulere ruindt omkring med heinnern på ryggen og filosofere over aill småting - som e stor nok fer mæ.» Sjå 'fårrå i tommingan' hs v æ lovvå, på tro og ære vess du hi lovvå bort dattera, e du snart svigerfar. Har du låvvå dæ bort te djævel'n, e du itj heilt god! Dæm mæst ivrige LP-entuiastan sei at dæm spælle musikken sin på ein tællik. Det e ber å vårru lubbin og goruinn einn småfeit. Sjå 'trubbin' og 'truggin' hs v hs s Det e itj'nå godt å bli lugga i luggen. Mang veitja lugga kvarainner i håret når dæm krangla og sloss. Stygge lærera kuinn også lugg elevan. 3. lugge, yte motstand, «hoppe» ujevnt når ting sett fast, lugge det litte. Når motoran bilan itj villja start, sei vi at motorn lugge. 4. sokk det e godt å ha varme lugga når det e gølvkaldt. høste neper og lugg gulrot Sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel luke ugress «Æ like å gå ruindt i hagan og lugg litte ugrass, steill med plaintan og kos mæ meddetsom væks og gror!» ragger, ullragger, hosso ta på dæ luggan, det e gølvkaldt. det klabber på skia det lugga fælt i sporet i dag, så æ mått smør om skia. liggeunderlag Itj greit å liggi på dårle luggu. grei, passelig, passe, (egentlig dativ flertall av lag) høvelig, hain stod så 'lagle' te, rætt ut sagt, heilt luggumt plassert, så æ bære slo'n lugum. Tomta legg luggumt te ned, æ da! lat. lugubris 'sørgelig', 1. trist, dyster, uhyggelig, 2. ein luguber sak, det e nåkkå som ijt heilt tøle dagens lys. Einten e'n trist, mistenkelig, suspekt, tvilsom; ein luguber plass… dyster, uhyggele, suspækt eiller tvilsom. ana Side 285 av 657 s m m hs adj v m s hs v hs v kp ay m hs kp hs kp s v v mpl n v v adj adv s Heimbrøggi ol'... lun lunnj lur plass, sidegrein av ei elv tømmervelte (tømmerluinnj), kjøre frem tømmer lure, narre, ligge på lur lur' (lu:r, luur) lur sæ te lur sæ uinna lur te sæ… narre lure seg til; ein hvil, røyk'paus', litt tid - med gutta.. lure sæ unna lure/narre til til seg/tuske til seg … noe ( slik at du tror at andre ikke ser det/forstår det/(be-)merker det!); ikke stjæle fra noen, men uansett på grensa til tyveri; skaffe seg fordeler på andres bekostning… luranes lurdrekk lurdrekking luremus lurkjik (lurkjike på) lurpromp lursk lurt opp i stry lurvleven lurvåt lurvåthøn lurvåtkaill lurvåtkjærring lus Heimbrygga ord... lurende smugdrikke alkohol lurdrikking: «narremus»; fristerinne, ei som inyinde sæ og læss som at det kain bli 'nå meir', son at mainnfølka mesta fatninga og grev djuft nedi spanderbuksa si og spandere drink på drink… Ei lun e ei sidegrein ja, eller ein plass der ølva rinnj roleg vi har ein lunnj i skogen vi kjøre fram tømmeret frå GammeLhoinnan e itj lett å lur, men dæm e itj lett å ler nye kunsta, heiller. å lur sæ te nån teng kain vårrå smart. My vær e å 'lur te sæ' - te ting! dein som lure sæ uinna, bli oft lagt orntle mærske te...! dein som lure te sæ nå, har eit problem eiller to. Du kain godt kle dæ ut som eit lam - eiller vårrå som ein laindsfaderle statsminister (som går mot følkets interæssa), eiller vårrå ein moderne kristen-præst (som itj trur på Gud)… Men følk vilj finnj ut tå teng 'ætti kvart - sjøl om det kain ta lang tid og bli histori før nån må stå te ansvar.. hu lurdrekk kvar dag. Men det e bærre hu som lure sæ sjøl hain lure sæ bærre sjøl med dein lurdrekkinga si det finns mang kvinnjfølk som gjær sæ yindig og pen, og gjir intrøkk tå at hen kain det bli 'nå meir'. Men det e gjærn fer at mainnfølka ska spandér. Og vess mainnfølket prøve nå meir, så sler dæm sæ rang, og pipa får ein ainna lyd… Men da e sist drinken tømt, og dama får det travelt med å fløttsæ-over te eit ainna bord og eit nyitt «offer»! lurekikke'; mys på, plir på - gjænnom mørske solbrillja, kanskje? lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul, sitti å skråppåskjit (ein 'smygar) (sjå også 'skråppåskjit' grov staur lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie) Har du ækstra mørske solbriljja kain du lurkjik på kæm du vilj - uten nån mestanka. Sjå 'kjik' og 'æ sett å myse på frøknan' u. æks. sett du hen å lurprompe nu igjæn. Æ sjer det på dæ, sjø!, sjå 'promp' Vømmøl Spelemannslag brukt ein slik som rytmeinstrument hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart lurt opp i stry lurveleven; fælt ståk, spetakkel, voldsomt leven, Rabalder, baluba å hurlumhei lurvet, sjusket, dårlig kledd lurvet, sjusket, dårlig kledd dame lurvet, sjusket, dårlig kledd mann lurvet, sjusket, dårlig kledd dame stakkar, gnier, grådiper, gjerrigknark, sjå 'grel' det va da myttji styr og fælt te spetakkel på ongan i dag. Det bli fort my kjåk og ståk og lurvleven når barnebarna e på besøk. hu e lurvåt i tøyet sjå kolles du skjer i klean,lurvåthøn få på dæ orntle klea, din lurvåtkaill! gå å få på dæ dæ nå likar kjol', lurvåtkjærring! I ner slækt med grådigkaill'n, grådiglaupen, grådigpeisen og ainner gniera Side 286 av 657 naf ay f v v hs hs HS v V v hs hs hs m v s v sor f s hs v hs s mus m hs hs v s n adj hs sor sor sor f m f s s s s sor f s Heimbrøggi ol'... lusar «luser», fotbailluttrøkk: luse ikke ta i/satse nok, ofte brukt om skihopp. lusharv lushatt lushårv lusin lusing lusinn luskam, lusriv tyrijelm, meget giftig plante luskam, lusriv grådig ørefik om en som er redd for å satse, som ikke er modig nok lusk lusk luskam 1. fra lty 'ligge på lur', luske, lure etter, snike seg 2. liten varme; 'lysji ' (Lysji i omna) lusriv, kam for å kjemme ut hårlus lussi langnatt feiring mellom 12 og 13. des., Luciadagen, lussinott; historien om Lucias heroiske innsats for de svake æ luske, går fersektig så æ itj bli oppdaga Nån sei også ein 'lysk' det finnjes fortsatt lus i barnehaga og på skolan, s du trøng itj kast luskammen din! 13. des. vart kalt Lussinott, Lussinatt, som vart rægna som dein længste og mørskeste natta i året etter den romerske kalender. varme i ovnen varmt og godt lussji og godt noen få lusne ører, lusører; av stakkersle, lusen betaling; nån få krona, nån få øra, småpæng, lommerusk. det e kaldt ut, men vi har det lusji varmt in. lussji og godt, sei dæm vesst i Namdalen Vess du spare aill lusøran, da bli du rik! 10 øra hen og 10 øra den - det bli pæng tå sånt. Det gjer æ'tj fer nån lusne krona! lussji varmt lussji å godt lusøra lusåt lutfesk ly lusete, befengt med lus, opptrevlet (om vaier) lutefisk; tørrfisk av torsk (og lange, brosme), luta og vanna ut igjen 2. På Verdaln e du lettere 'annimert' når du e ly, bedugget, sjå 'lysjin' 1. halvvarm; hælvvarm, pesslytt, pesslunka, lybært (lybert) ly'bært/lydbært lye dæ ned! lyg' (ly:g) lygar lygarbleim (lygarblƐm) lyden bærer bra, lyd som høres godt. noe som bærer (lyden) godt… ro deg ned! ta det rolig! lyge, snakke usant (laug, har lyggi) kortspill - der det gjeill å bløff så my som mule blemme på tunga som du «får» når du lyg ly Heimbrygga ord... når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med målet og veinte på baillen… også brukt når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med målet og veinte på baillen… sor m si vku blm vku s v m m m s s adj hs hs m v s vku m s rfm adj hs adj adj bet n s s særveres med (maindel-)potet, erterstuing, bacon, mysost, grop sennep, sirup, heimlaga flatbrød, juløl og akevitt. overført e det å vårrå ly det såmmå som å vårrå småberusa, bedugga eiller pussa… På Suinnan e 'ly' lonka', sjå 'værra ly i hatta' og 'vårrå ly' uinner æksæmpel det e så lybært i kveill at æ syns æ hørre dæ heilt hit lyden overføres ber enn normalt, eks. når det e vinjdstille/mevijnd av norr hlýja; varme litt, lunke ka e det du står hen og lyg ferr, din lyghæjs! « vNår 'n spælle "lygar" må 'n vårrå ein ækte lygarhæsj. Sjå u. æks. hain lyg så my at heile muinn' e som ei stor lygarbleim! Nån kaille det også fer 'slaidderbleim' Side 287 av 657 mfd m s hs adj hs adj naf naf hs hs bvl m adj v v v s hs f s Heimbrøggi ol'... lygarhoinn lygarhæsj løgnhals,; hain bruke lyg så my at heile muinn' hains e som ei stor lygarbleim!) løgnhals; Ka e det du sei, din lygarhæsj! lygarstamp Løgnhals, en person som er full av løgn lygstaur lyitt (lyidt, lyttj) en som lyger mye; kanskje ein slags 'lystløgnar' lyden bærer langt, av låte, ljome langt. Sjå 'lyttj' lykkj lyn ferrbainna lynanes snåp lynelj lynferrbainna løkke lynende forbannet lynrask, veldig rask, 'lynsnåp' lyn lynende forbannet lynsnåp lyr lyre lyri lys' lys i bainn lynrask, sjå 'snåp' kaste, slå lyre, luftventil (som slipper ut luft, gass og damp) lyre, luftventil (som slipper ut luft, gass og damp) lyse, lyser, lyste, har lyst lyse i bann, bannsette; forbanne, nekte, forvise, utelukke (eg. fra den katolske kirka) midt på dagen. midt på lysende dagen varme: når det byjnne å bi lysji …. lunken; lonka, hælvvarm (særlig om kaffe) Gammel nynorskform: ljoske lysmansjet't; krage på lysestake varme opp kjelen med kaffe - av ljoske, varme, klarne? Hu e så lynsnåp at hu har firri før vi veit oLet tå det. varme/varmi. mellomting mellom varmt og kaldt lysstolpe 1. lystre fisk; fange/spidde fisken med lystergaffel 2. lystre, høre etter, rette seg etter, være lydig mot: å få ungan te å lyster, nei det kain vårrå vanskele, det! godt at de ein lyssji i omn på kveildsti' hs når ein lystre fesk, bruke main lys (lommløkt...) og ein lystergaffel men, det e lurt å lyster feraildran! Det kain vårrå dirækte farle vess rattet på bil'n din itj lystre! Sjå uinner æksæmpel fjf s v v hs s lysann dag lysji (lyssji) lysji (lyssji, lyssjy) lysmansjett lyssj på kjela lyssji lysstølp lyster lyster Heimbrygga ord... Hain lyg som lygarhoinna flæst, uansjett kå my hain sværge fast og hællig på at ailt e saint. Sjå «hain svor på det' Lygarhæsjen e sekkert i slækt med lygarhoinnan, lygarstampan og lygstauran. Sjer du godt ætti hi dæm aill ei lygarbleim på tunga. Lygarstampen e sekkert i slækt med lygarhoinnan, lygarhæsjan og lygstauran. Sjer du godt ætti hi dæm aill ei lygarbleim på tunga. slut å lyg, din lygstaur! Når det e lyttj i ei boligblok,k skyldes det oft tykkelsa på væggan eiller dårle eiller mangelfuill isolering. det e aillder nån løkkele slut å ta ei lykkj ruindt hæsjen! hu va så lynanes snåp med ailt, så vi kailt'a fer lynsnåpa, sjå 'snåp' sjå nedafer og 'glugg' i går fekk æ montert ein ny lyri på soverommet, så nu søv æ ber. lyse, lyst, hi lyst æ e familjens bortreiste og sorte får og æ føle det som æ e lyst i bainn og utelukka ifrå det gode sælskap! har du itj stått opp einnu. Det e lysann dag nu! … så heill varmin på å kjæm/kjeinnes. Sjå 'lyssji' E karskkaffen lysji nok? (lyssji/lyssjy nok). Nån sei vesst at dæm føle sæ litte lyssjin når dæm e litte varm (bedugga tå alkohol). sor m v sor m s sor m s sor m adj adj hs hs adj adj adj hs v adj vku Side 288 av 657 s v hs v naf hs adj s m hs vku Kain du lyssj på kjela, æ vijll ha ein karsk! m adj m hs v v m Heimbrøggi ol'... lystløgnar lyt lyttj lyttj lyyt (ly:t) lægd lægd / lægde læge læger lægg lægg att lægg fotan på nakken lystløgner, en som alltid lyger, gjerne på en sånn måte at en selv bør forstå at det bli avslørt som løgn være nødt til, må lydt tyvhøre lyte (norr lýti, av ljótr 'stygg') skavank, feil (fysisk som psykisk) komme under tidligere tiders fattigdomsomsorg / eldreomsorg, sjå 'kommå på lægd' legge håret, i 'leggevatn'/læggvatne lægg i håret lægg i sæ lægg sæ (lægg-sæ) bølger i håret Ved hjelp av vann-ondulering) legge i seg, spise legge seg (til å sove); Sei mæ når lægg dåkk dåkk, dåkk da? Når lægg dåkk dåkk, dåkk? NB! Betoninga på kvar dåkken e litt stiganes og itj likæns. Det må vårrå rætt rækkefølge! legge seg oppi, bry seg med Lægg sæ neppå lægg sæ oppi det e så lyttj at æ høre nabo'an når dæm snorske. ka står du å lyttje på, nysjærriper! æ har mang lyta, sei dæm som itj har nån feil sjøl! legge seg ned/nedpå bry seg med i stedet for å bry seg om, at en ikke bryr seg fordi en er redd for at det får konsekvenser å bry seg da daman fekk lagt håret før i tia, va det nok fargen i leggevatnet som ga dein blålilla fargen som så mang gamle dama hadd på håret. før i tia skuill det da vårrå litte lægg i håret!, sjå 'bølga i håret' du lægg i dæ så, at det skjer ut som… Stjørdal: Ka ti lægg di dåkk, dåkk da? Trondheim: Når lægg dåkker dåkker, dåkker da? Byneset: "Når lægg di dåkk, di da? Uansjett: Dæm flæstan lægg vel sæ når dæm e trøytt og vilj såvvå litte. æ lægg mæ'tj borti ka det du gjær på fritida, men hen e det æ som bæstemme! dersom du e kurin når du står opp, kain du liggi å dra dæ litt te. som kjerringa sa: Æ lægg mætj oppi e - da kailln sjeit i sænga… legge seg så lang en er, ofte på trass, sjå 'sætt sæ pal' kjærringa går og lægg sæ pal når hu itj får viljen sin. lægg sæ te lægg sæ te 1. bli værende 2. legge seg til, venne seg til ein kain lægg te sæ dårle vana, uvana, … eit fer høgt ferbruk.. m v adj v s hs m s n s f s m v v hs hs s mpl v hs v hs v v hs lægg sæ pal Heimbrygga ord... sor Det va itj'nå trygd før i tia og lægdfølket gjekk frå gård te gård og fekk hjølp. Lægdfølk vart kailt fer 'lægdkjærringa', 'lægdkailla' og sekkert fer sam 'lægdonga'. Det e bra at teng går framover! noe av åkeren som har lagt seg ned pga. regn det æ lægd i koinnåkern pga rægnet. lb lege med medisinsk utdannelse, doktor (trenger ikke å ha Æ håpe at lægen som kjæm e ein kaffedoktor, sa gammel'n på sjukeheimen! ay doktorgrad i medisin…) nattlig overnattingsplass legemsdel . trestamme, vik på sagtindene grave igjen, annen betydning å glemme legge fort i veg; æ la fotan på nakken og reist med opp og sprang så fort æ kuinna! hs lægg håret lægg sæ borti nån tå lystløgnaran lyg så det rinnj tå dæm og kain vårrå onskapsfuill, men dæm flæstan har oft historia som e så fantastisk og usainnsynle at det kain vårrå ei kultopplevels' å hør på det! v hs v Side 289 av 657 hs Heimbrøggi ol'... lægg te lægg ti sæ lægg tå lægg tå (lægg åv) lægg tå sæ legge til, plusse på spise fort og mye ta av, legge til siden legge av, holde til side, holde unna for salg; (klær, og vara du ønske å kjøp på eit seinar tidspunkt) legge av seg; slutte med (slut med) lægg åt lægg åt litte ækstra læggvatn bruke mere kraft, makt, ta i hardere legge til litte ekstra krefter, ta i litt ekstra leggevann, veske til å legge håret med lægn, længna lægsbekyttera lægvatn lækehåmmår læks læks lengde, lengden leggbeskyttere læks ut læl læll lælli lælli læmbru læmma suinn læmmluka læmne - læmna læmp (læmpe tungt) læmpele læms Heimbrygga ord... v kain du lægg tå skia ferr mæ. æ kjæm tebake om ein… «Kain du lægg åv dein gensern fer mæ te i mårrå?» - «Næ, det går itj, dein e aillerede 'tålagt' te ein ainna kunde, dein!» Sjå 'tåhyilli' det e my og mangt ein kain eiller bør lægg tå sæ; det som tønge, børa, tuillfaktin, uvana, unota «Du må bruk litt meir makt!» det e mang situasjona ein må legg åt litte ækstra Læggevattn med farg va kLissåt og hæLvparten låg i gjænn på puteváret, men fiiiine damer, med blålilla hår, det va det ja. fotbaillspælleran gjær lurt i å bruk læggbeskyttera hammer med spiss pennehode??? 1. lekse, skolelekse, hjemmeoppgaver 2. omgang med kjeft eller juling. Sjå 'skrøft', 'værsing' hs v hs v hs hs v s n kp d', vi fekk my heimlæksa tå hain vikarlærar'n! hs «Rakkerungan fertjene å få ler-sæ ei læks!» «Det kain vårrå ei orntle læks å hs få sæ 'åtsnakk'.» lekse ut; skjenne, kjefte, også ramse opp, legge ut en lang æ ska vis dæ æ bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, hs tekst bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, osv. læll, allikevel, likevel allikevel, likevel arti læll! 1. artig, morsom; lelli (Snåsa). Muligens i slekt med nyn. Hain va husji lælli. På Snåsa sei (sa) dæm lelli/ lelligt. Det va no bra lølli at æ hs 'løyeleg' Sjå 'husji lælli' skuill træff dokk hen! 2. komisk/latterlig. læleg - adj. latterlig, løierlig. Namdalen. Indrøen. (læli, lælli) Andre St. løgleg, løgjeleg, løgjen. Næssi hs lælli/nessi lelli (husji arti) låvebru (bru opp te læmmen), sjå 'hellbru' i Verrabotn sa vi læmbru om låvebrua. Oppå læmmen, sa vi. abb partere, dele opp slakt… Sjå 'låmma suinn' I Flatanger blei slakta 'læmma suinn' da dæm partert slaktet… ay luke fra lemmen (loftet) ned til fjøset ('helluka') 'læmmluka' e oftest luka ned frå læmmen og ned te fjøse, det abb friskne hs lempe, løfte tungt (ein kain også læmp ut [følk..], læmp dein læmpe tungt dein som læmpe semeintsækka, melsækka, melk-spainn, oppå, læmp på, læmp tå [f.eks. eit lasteplan] læmp uinna brus,- sprit- og ølkassa. Det kain nok også vårrå tungt å å vårrå [ting, følk]…) - og ein kain læmp på krava [reduser, slå av fløttelasshjølpar og løft på tunge ting som kjøleskap, vaskemaskina, flygel, hs på krava] vess ein godtar (nå lettar, minnjer, dårlear, piano og store, tunge møbla… Sjå 'æmpelering'. ænklar...) varsom, skånsom hain fekk ei rættfærdig og læmpele behandling. hs lefse Det e så godt med læms med kanel og sokker på! mfd Side 290 av 657 m n s s f s f s v adv adj adj adj f v s fbf v v f adj adj Heimbrøggi ol'... læmster læmstø læn læn sæ æ kjeinne mæ stiv, støl i kroppen vart sagt 'læmstø' før det vart vanle og bruk oLet 'kakelinna' Sjå dein læne bila! fire fine, læne stola! Det va lænt Ein kain læn sæ mot væggen, læn sæ på sykkel'n, læn sæ ut tå vindjauget… læn sæ godt tebake støl, stiv, sjal, stjeL (Namdalen) 'lefsetøvær' eller 'lefsetøyra' fin, pen, søt?, strøken om bil (Trondheim) lene seg, støtte seg på/til (også armlæn, rygglæne, sofalæne…) ta det med ro, slappe av læng lenge, lang tid Hi du verre opp læng, du? sa mora. - Ja, æ hi no tissa to gong, svårrå guten længdeløpsskeisa lengdeløpsskøyter, langdistanseskøyter, sjå 'sjeisa' længna længs lænn lænne lænnhørdd lænnhørt læns læns læns ferr lænsmainnssøvn lænsmainnssøvn lænt lærarkveis lærkula lærnæmm lærv lærvas lærvasko lærvat lærvdåkk lærvfrans lærvhaindlar (lærvhainnlar) mat som er bortimot halvskjemt: slengte han til side mild, svak, svak smak på f.eks kaffen artig, morsomt tunghørt, svakhørt, som hører dårlig tunghørt, svakhørt, som hører dårlig lense, pumpe i elveførene lense, pumpe, tømme en båt for vann tom, fri for, mankerer; Sjå 'pænglæns', 'blakk', raka' lensmannssøvn, sover lett, være på vakt og «er for-beredt på å ta tyvene på fersk gjerning.» lur, lett søvn artig; det e 'lænt' når det e arti kanskje ein sint, arrig lærer? fotballen. fotbailluttrøkk lære fort vasketue, fille, koppklut, støvklut, kopplærv leikeslåss lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko temmelig forsoffen type filledukke dårlig kledt person, fillefrans lervhandler, en som dro rundt (kanskje særle på bygda) å kjøpte opp (samla inn) gamle tøylærver (kleslævra) Dæm som hadd lengdeløpsskeisa kuin itj skjønn koss dæm ainneran greidd å hoild sæ på fotan. maten e længna æ længsa'n oinna kaffen va lænn på smak. Karsken va lænn; lite sprit og my kaffe lærvinn slurvet Heimbrygga ord... «Ta hælg og læn det godt tebake, men itj så my at du bekke ruindt.» overført: ein som høre det hain sjøl vilj… sjå neaferr også ein som ikke hører på irættesetting og læss som ein itj høre. det finnjes mang lænsa i ælveføran i Norge, sjå 'tømmerlæns' båten tar ijnn vatten, vi må læns! Sjå 'læns fer' uinner æksæmpel' æ får itj gjort meir i dag, æ hi gått læns ferr spiker. Sjå uinner æks. kaill'n min snorske så fælt at æ søv med bærre eit auge og det bli mæst dårle lensmainnssøvn på mæ! æ fekk me ein liten lænsmainnssøvn i førrmeddag. «Det va så lænt at æ hoillt på å pess mæ ut.» dein lærarkveisa vi har, itj god ska æ sei! Sjå 'eiterkveis' få ut lærkula, itjnå sommel! hs naf hs v hs v adj kp Lærvhainnleran for oppgjænnom dalom og kjøft-opp tøylærva, dæm kjøft også hæsttaggel, kurompa og ainna rammel. Sjå 'stekkatæppen' fpl s v adj mfd hs hs vku f ay hs sor si adj adj s v adj s m s m s f f kp m sor f m s adj s v s adj s s adj sor m s tørsk tå bordet med lærva. æ har eit par utslitt, utgått sko som det e bærre lærvan igjæn tå. n s adj adj f s Side 291 av 657 Heimbrøggi ol'... lærvkaill lærvlabba lærvsko lærvtu lærvåm lærvåt lærvåtklea læss læss (læss som) lærvåt kaill, kledt i dårlige , fillete klær Sjå 'labba': Lærvlabban vart itj strekka, dæm vart sydd ihop tå lærva /tøyræsta og utsletti gølvmatta lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko klut for å vaske gulvet med lervete klær (dativ) fillete, ekstra dårlig kledd lervete klær, sjå 'få på dæ lærvan og kom dæ ut' lesse, ha på lasset late som (læss-læss-læss-letti) læss som læss som ein vale læsshør læssom læt att lætt late som, også gjørra sæ te late som ein bryr seg om noe (en ting) late som en hører etter late som en gjør noe: lukke igjen mild, linn, farge, let, Scarlet = rødme. Sjå æksæmpel Æ kain læss som æ e liten, søt og nætt slut å læss som du vale det, din lygstaur! lætt (lætt dæm) lætt att lætt det te i mårrå! la de, tillate at de; lætt dæm bærre… lukke igjen la det bli til i morgen! OK! Æ lætt det bli te i mårrå! lætt igjen krambua lætt vårrå lætt åt lættatt døra! lætte vårrå! ha igjen buksesmekken (når stailldøra e åpen kjæm ponny'n ut! (- og nån vilj ri på'n!)) la meg være (i fred)! Itj rør mæ! la et egg være igjen for å sikre at høna verpe på reiret igjen - overført om kjerne til videreføring og garanti for samanheng. ta av seg (genser, skjorta, t-skjorta, t-trøya… får å gå med bar overkropp la være lukke lukk døra! Ha igjen døra! la det være lættopp døra! ha opp døra! Åpne døra! lætt mæ vårrå! lætt reirægge vårrå igjæn lætt tå sæ Heimbrygga ord... nesnalabban, som hi gummisåla, tøle meir fokt enn lervlabban, som ha stekkasåla. æ har eit par utgått sko, skikkele utslitt lærvsko har du ei lærvtu? æ vijl vask gølvet. få på dæ lærvåm! Sjå 'lærvåtklean' du kain vårrå dårle kledd: lærvåt i klesvei'n. kom dæ og få på dæ lærvåtkleen og ha dæ ut i arbe! æ læsst på lasteplanet æ læss som æ e døv vi bærre gjær det på læssom! læt att døra, vi frys ihjæl! hain har ein mijld og lætt ansektsfarg. kolles lætt e det på kjolen? sor m s kp mpl s kp vku kp hs kp m f m s s s n s hs v hs hs hs v v v adj hs adj Lætt dæm bli, kommå, lætt dæm fårrå, lætt dæm sjå, lætt dæm… lætt att døra, vi frys ihjæl! Det va ein gång ein hårrå - som skuill ut ein tur å fårrå, men så va e så my skårrå - at hainn mått lætt'e vårrå - te i dag! «Ha igjæn krambua di, pølsa di ramle ut.» Sjå 'krambua e åpen' hs hs v v hs v hs v lætt mæ vårrå i fred! Din maskopp! Kain også brukes om skilling ein har igjen i pængboka. hs v hs det e sæ varmt i dag at æ syns du bør lætt tå dæ skjorta son at du får litt sol på kroppen! Du kain itj gå ruindt å vårrå så driv kvit! lætt vårrå å gjørrå denne! lætt åt døra, vi frys ihjæl! «Lættatt døra ætti dæ, din larvstaur! Dein som itj vil eta henn kjøttkaka ut`n potet kain bærre lætte vårrå! «Du må lættopp døra fer gammelt følk!! Side 292 av 657 n s hs v hs hs v v v hs v hs v Heimbrøggi ol'... lættåtklea læverhægg læverhøgg lævvert løddin løddin i pælsen løddin på håret løddin på tunga løft løgnhæsj løkk med nyåret (løkk med nyåri!) løkk på reisa! løkkas løkkspånnå løktteinnar fargerike klær; kvitklea å kolørtklea. Før skjæLdd dem millom lættåtklea (kolørtklea) og kvitklea. bråk lever: lævra, livsviktig kjertel som bl. a. skiller ut galle hos mennesker, dyr, fisker og fugler sting, stikk i magen/siden (Meråker!) sting, stikk i magen/siden (kanskje fra Hedemark!) leverpostei lodden, hårete lodden, hårete i pelsen lodden, hårete, langhåra lodden, hårete på tunga løfte, heve opp løgnhals til lykke ned det nye året; godt nytt år - at det gjelder hele året - ikke bare nyttårsfeiringa god tur! være heldig, lykkes to ekstra spener bak de vanlige fire, hos ku. en som har det travelt, ironisk ment lømm lømmen lønnfell lønnfyl løppa løppsidt gjenlyd gjenlyd ein fell med lange hår slippe en stille fjert. slippe fisen ut på tøfler. leppe, sjå 'leppa' ujemt ved kanten (på skjørt..) løppåt lørdan lørvåt løs løsan dag løse løse føgla ujemt ved kanten (på skjørt, kjoler…), sjå 'leppsi' lørdagen fillete lys; lys i huden midt på dagen. midt på lysende dagen; løsann dag lyset, overført: elektrisitet løse fugler, fengselsfugler, småkriminelle - som ofte går inn og ut av fengsel læven læver Heimbrygga ord... Det hi hopa sæ opp så my lættåtkLea så æ må veL byinn å start opp vaskmaskina snart. kp s s vi har storsei og torsklæver te meddag i dag. Godt! Det finnjes også gåslæver og skrumplæver. ana m s hs hs mfd hs hs hs hs n n n s s sor m adj adj adj adj v s hs ana f v s sor m løppa, løppa, løppån, sjå 'snusløppkaill' vi sa at skjørta va løppsidt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten ana fpl vi sa at skjørta va løppåt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten kp du kain få steng i magan sia vess du overanstrænge de lævvert e nok mæst eit sløngoL fer leverpostei, det!? my mat kainn bLi løddin vess det får stå læng nok Kattonga som e løddin i pælsen e rættele fin hain e løddin på hauet. ein kain føl sæ løddin på tunga dan derpå. Det bli my skrik å leven tå å løft hani`n ette styL`n. lægnhæsjan lyg oft Mang sei også «løkk med jula!» Sjå «jul- og nyttårshelsing» uinner æksæmpel -løkkes -løkkas e du ansatt som 'løktteinnar' har du det styggtravelt, særle på sommårn! Æ va løktteinnar uinner studietida, æ! spr kp s adj adj adj hain e bestaindig litte lørvåt i klean. hu e så løs i hua (huden). Det henne e så vanskele arbe at vi får veint te det bli løsan dag. kain du teinn på løset, slokk løse, dæmp løse… sjå uinner æks. sjøl om det e lensmainn' som bure in løsføglan, så e det fængsels-betjeintan som ordne buret! Side 293 av 657 hs naf naf n m n sam mpl s adj s s Heimbrøggi ol'... løse' hi gått 1. lyset, strømmen har gått løse' hi gått løsk 2. lyset for xx har gått; hain hu har daua vedkubbe. kjæm kanskje fra ordet «løskar», som brukes i folketællingan: ‘kar uten fast arbeid’, ferkorta «løsk» løske løslætt løsmor lete etter eller fjerne lus og lusegg fra hårbunnen lys i fargen (ansiktet) jordmor løsn' på tungebåindet løsne på tungebåindet: eg. med et snitt i tunge-båndet (som er for stramt) for å få det på glid slik at det blir lettere å snakke/spise strømregning fra løsværsket (Eelektrisitetsverket) lysskinn mellomting mellom varmt og kaldt lysskinn lyst (det var lyst) lysten på, kåt på lyst ha lyst på lysten på, kåt på E-verket. Elektrisitetsvrket; løsværkje' og løsværske' lysverket; elektrisitetsverket moro, skjemt spakne, stilne: stilne, spakne, bli vindstille… nederl 'luier'; svøp, surring; poselignanes plagg te å lægg spedbarn i, kuinn brukes te dåpen og ætter. Mang vart svøpt og surra i ein løyert. løsrægning løssijin løssji løsskjæn løsst (det var løsst) løsst på løst løstin løstin på løsverke' løsværsket løye løye løye løyert løyp løyp løyp løype Heimbrygga ord... 2. barken slipper på treet, om våren 2. dyrefor; kokt fiskeavfall brukt te dyrefor (Hitra) farte, farter, fartet, har fartet: flekke barken av trær i sevjetiden Vart gjern sagt når du skuill skruv på kokpLata, og deinn vart itj varm: «Næ, nu hi vesst løse' gått.» Vess nånn som du va vældi gla ti hi fersvinnji, da har løse gått… lægg i ein løsk i omna hs v hs v m Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' hs først skjer du løse, og så bli du ferløst tå ei løsmor. Itj værst start på livet sam det. vi løsna på tongbainna fer å få det på glid så at det sku bli lettar å snakk og å eta: Hain/hu løsna på tungebåindet: hain/hu fekk tunge-båindet på gli; og hs snakka litte lett og ledig, næsten tå sæ sjøl… sløkk løse, løsrægninga e stor nok! sam æ såg løsskjiin frå bålet godt at de e lyssji i omn på kveillsti det va eit fint løsskjæn frå bålet s adj adj f s s f n s s n æ har løsst på dæ! det va nån frå løsverske' i går og læ opp nån kursa i huse' frå løsværsket får vi løs og strøm. Det va my skjæmt og løya på fæstan før i tia! vijnd'n løye. «Vindj'n løye tå snart, ska du sjå. Hain løye tå te kveilla!» Løyertan linnja dæm roinnt ongan, som såg ut som nån mumia. På Ullevålbrukt dæm løyerta fer 26 år sea, my meir praktisk einn den tæppena som skli tå heile tia. Va ingenting som stramma, og fotan kuinn bevæg sæ frittj. at barsken flække tå. Kanskje frå Nordland? Nån brukt muligens tang og tare sammen med feskavfaillet løyp, laup, hi løppi Side 294 av 657 ay ay hs n nbf m naf kp hs mfd hs m f s s s s v s v s v v Heimbrøggi ol'... løypstræng løyse att huva låddå koinn låddålaus låddålaus låg låg no ti e/liggi ti e låggå låggå låggåbrainn låggåbrinn lågmeildt lågsko låkkåtarm låmmå suinnt låmmå øran lån lån lån løs lån pæng på asjætt låna långdryg låni (å gå i låni) lån-ta (lånta( låppin låppkass(e/i) Heimbrygga ord... løperstreng; det nån kaille fer 'laupstræng', eiller 'lauparstræng' kaille mang fer 'løypstræng' (f.eks. Flatanger). gi gave til nyfødt barn. legge opp kornband på låven (stålet) 1. lealaus, løs i ledd og sammenføyninger, hengslete, vaklevorint, vakklin «Var en nabo som hadde ein slik for å frakte ned brenntorv fra en fjelltopp. Var med han en sommer for å sette torven for tørking slik at den kunne brukes i ovnen i stedet for ved.» (N. O.) 2. lealaus, svikter i sammenføyningene, ustødig lav, kort var noe (sant) i det/ligger noe i det lage, lager, laget, har laget lue, (norr loga), fyr,flamme, ild brann med åpen flamme brenne med åpen flamme lavmeldt, svak, veik stemme, overført; litt forsiktig, ein som gjør lite vesen tå sæ damesko, finsko, lavsko skjellsord etter en fisk partere, dele opp slakt… Sjå 'læmma suinn' være nysgjerrig, lytte, høre godt etter, ha øran på stælk, spisse øran låne våningshus låne ild bolet e og stolan e låddålaus og venglåt, sjå 'bekkåt' låne penger på kreditt, et råttent lån uten sikkerhet; lån pæng på asjætt, det itj så lurt: våningshuset, bolighuset, stulåna, hovedhuset på ein gård; trønderlåna langvarig, langdryg være utleidd låne uten å spørre: «Det itj fint å lån-ta ting. Spør om lov føsst!» knoppelfinget av kulde loppekasse, seng, 'bosso' vku m s v adj når ein føle sæ loddålaus står'n og «dirredarre»: står litte å vengle og e ustødig, ein føle sæ rætt og slætt 'darrin' og så vidt ein hæng i hop. iljld'n braint med ein fin låggå båLflammen sto som ein låggå og lyst opp heile nabolaget Hain e bestaindig litte lågmeildt tå sæ, høres næsten ut som hain kveskre. Det e bæst å gå i lågsko din låkkåtarm! tru om æ greie å låmmå suinnt e? Vess vi låmmå øran, e vi nysgjærrig! Vi sætt øran så langt ut som vi kainn og lyttje ætti så godt vi kain! kain æ få lån huinner krona tå dæ? hs adj hs hs s v s v m m hs kp sor ay adj m m hs s v v v v lån eill, bety e at dæm før i tin mått åt nabon å få tak i flamme (eill) vess det brainn ut i grua, da fyrstikkå einda itj va oppfoinni.... i dag brukt om korte besøk. Vess du låne pæng på asjætt, sløng dæm kainskje pængan ætti dæ og spør itj om sekkerhet. Eit råttint 'terra-lån'! Trønderlånan bruke å vårrå lang og smal - og e oft kvitmala. I dag e vel dem flæst gamle lånan nedbetalt, vilj æ tru! filmen va långdryg og kjedele, som ein maraton i asfailt. «Du må vårrå fersekti med å lånta ainnamainns redskap», sa mainn med ljå'n. nu ska æ lægg mæ te i låppkassen Side 295 av 657 v s abb fbf s hs adj hs v møi m s s Heimbrøggi ol'... lårhøn () låsså låt låtin låttin låttå te låvebru låvvå låvvå tarvele låvvå tå låvvånes magabeilte magadrag magafyllj magamål magaræmp magasjau magerjærsp (magerjærp) magn (ma:gn') mailli mainn mainn i huset mainnbisk mainnfølk mainnfølkgal mainnfølkgælin mainnfølksjuk Heimbrygga ord... diger hevelse med påfølgende blåflekk grunnet et krafig spark, slag på låret/lårmuskelen lese låte, låter, låt, har lått ha lyst på har lyst på, for eksempel mat) låne/låne ut sjå 'hellbru, hilbru' (også 'bursbru' og 'dørabru') leve leve spartansk, usselt, sjå 'tarvele' leve av: main kainn lovvå tå luft og kjærligheit, … levende magebelte til Smoking (rundt livet på mannfolk) æ fekk mæ ei skikkele lårhøn: ett kraftig slag/sparsk på lårmuskeln/låret og fekk ein diger blåflækk ætterpå. slut å låsså i så dårle lys, det skade augan! låt, let, let, hi letti (leti) hain e ailtid litte yr og låtin tå sæ! æ e låttin på … dra røyken heilt ned på lungan; mat med lite næring i mangel på dannelse, ingen grense; kort periode med diaré, løs maga (laus maga), sjå 'sjuttu', 'rappelmaga' magetrøbbel, vondt i magen, diaré, sjå 'sjuttu' skjellsord om en heller, spe/tynn person; beinrangel, ein skjinnmager person. Magersjærspen e eit beinrangel - og e så tyinn at noLavinnj spælle på ribbeina! Eiller så tyinn at'n går fræmst i dressen - så tyinn at det skjer ut som hain hæng på ein kles-hængar, reinne i sikksakk i dusjen fer å bli blaut... hain tok eit så stort magadrag at hain vart blå… bli mager, magres, bli tynn, tynnes mye (mykji, mytti); mailli myttji; veldig mye, sjå 'grassalt', forsterkningsord mann, menner mannen i huset mannevond mannfolk, mann, herre vill etter mannfolk, glad i mannfolk vill etter mannfolk, glad i mannfolk ei som lengter etter kar, lenge siden sist veilte du med traktor'n utafer låvebrua har du eit problem! låvvå livet! Gjørrå det mens du kain! ein kain låvvå tarvele, men vårrå rik på ailt - uten pæng! … men bærre kuinn ei stuinn. æ føle mæ låvvånes når æ spælle gitar. magabeiltet va populært te og lægg baillkort i ( i de britiske kolonian) hain har itj magamål. ein dag et'n te hain sprekk. har du magaræmp har du laus maga, dvs at det som kjæm-ut i frå bakeinnen e tæmmele reinnanes. Trasig vess det e langt te dass! har du magasjau har du ein form fer diaré; laus maga (lausmaga) Tor Erik Jenstad operere også med 'magerdaling', 'magerdanske' (tyinn spe og svakele), 'magerdøl' , 'magerhanskji', 'magerskank', 'magerskrangel', 'magerskrupp', 'magersø-al' (tyinn og spe ferdi hain e oppfostra bærre på sø), og 'magerål'... Bli det nå maiLLi moilt i fjellet i år? Ja, det va mailli my moilt i år. MAILLI ! Hværtfaill i Følling, Stod, Namdalseid, Eide og Beitstad meinner, meinnern mainn i huset, dæ e æ! e det nåmainnfølk hen? hu har bestaindig virri litte mainnfølkgal! hu har bestaindig virri litte mainnfølkgælin! æ tru hu bærre e mainnfølksjuk hu e opprådd ferr kar. Sjå 'karklein' Side 296 av 657 hs f s hs v v hs hs abb hs hs f s v adv vpp kp n s mfd n n n s s s ana m s hs m s sor m s hs v hs adj n m s s s adj adj adj hs Heimbrøggi ol'... mainnhusin mainnjamt mainnmann mainnon mainnsgris mainntil maisnø, e som saugjø mak alle i huset, alle på garden: jevnt over «mannmann», mainn-mainn - homofil mann, sjå 'rævvis' «Det spiller ingen rolle hvilken fil man har havnet i. Der er ikke så megen kjærlighet i verden at noens kjærlighet skal kunne betegnes som annenrangs.» (Flættfrid) Sjå 'følkfuL' Sekkert en del praksis også! Sjå meir uinner æksæmpel mannevond, ond mot mennesker mannsgris: en som har uanstendige tanker om det annet kjønn. mantel: hylle eller mantelkappe/hette - oftest i kjøkkenet Mang hadd pyintegjeinstainna på mainntilhyilla på kjøkenet. Nån kailt dein over der komfyren stod også fer 'hætta oppom kjøkenvedkomfyr'n' snø i mai, er som å ha på saugjødsel makelaus (norr mak n 'gjøremål, mellomværende', av lty adj (ge)mak 'høvelig'; i mak og ro; ha det godt, trivelig, kose seg makeløs, uten sin make; enestående Det høve mæ makele når æ kainn sitti hen i mak og ro og kos mæ, med nån trønderske oL og uttrøkk. Eillers e det e nok umak og utrivele jævelskap i vala, vilj æ mein! Sjå 'umakreidd' kolles kain dæm makeluse barnebarna vårrå makelaus dersom dæm e gift? makelaust snill makele anlagt makk /marsk makkji makko enestående snill! sjå 'mak'; litte lat, doven mark (til å fiske med…) makelig, rolig, sakte (Selbu) langunderbukse, longs hain e makelaust snillj vess du e ein slappfesk, e du kanskje også makele anlagt, vilj æ tru! æ ægne med makk. Sjå 'agn' Sjå 'å gå makkji' - å gå sakte nu e det så varmt i lufta t du godt kain ta tå dæ makkon, kjelinpinnj! makt makt, fysisk evne, ork, kraft, krefter til å uføre noe makt makta som rår maktpåliggan maLerskrin makte, orke, utstå, makta som rår, bestemmer, rår (Følket det spår, men det e Gud som rår!, sei mang!) maktpåliggende, særdeles viktig, nødvendig jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' har du makt te å løft vækti fleir gång i vækka, kain du veL hjølp mæ med æ høng opp gardinan òg! æ skjønne itj kossen hu makte å få te ailt det hu heill på med! Hen e det makta som rår! sa kailln og hivd ut skinnjhuva i stan fer katta! malli (maLLi) malli rar mammadailt mang 1. mye, meget; mytji/mykji 2. veldig rar gutt som det blir stelt (kruset) for. ein som e … mange, tallrike, atskillige, ikke så få; maang! mangeltre redskap for å rulle og stryke klær Heimbrygga ord... «Det e helt nødveindig. Må bærre gjørrå e - må bærre hå e!» hu går ruindt som eit malerskrin. Det e nok også mainnfølk som går ruindt som nån puidderførkja, malerskrin og spjåke sæ te. sor m hs s adj sor m s abb m s adj hs adj adv hs hs fjf hs kp m s adj s adj s hs m v m hs vpr sam v hs adj sor n adj adj … stærkt avhængig av mor - fysisk/psykisk bli di mang, sei du? E dåkk mang? Maang nok, sei æ! Sjå uinner æksæmpel sor hs m adj s Side 297 av 657 Heimbrøggi ol'... mangfoill (mangfoild) mangla mangfold, artmangfold, diversitet. ( Det er bedre å integrere enn å asimilisere: gi avkall på egenart) mangletre mangmeinnjt mangsless mangstass mange mennesker forskjellig mange steder. Det e mang stass det e stas å vårrå. manker (mankèr) mannhusingen mannjemannj mannjmannj mannjtillj mansjætt mantill Margotsttykkje marias Mariushuv marketti markitti markkryper markskopp marn maroder marsjer marsk Heimbrygga ord... mangfoild haindle om å ler, utforsk og respekter ferskjæLan innad i ei grupp' tå mænneska eiller dyr (samfuinn). fjøl med håndtak som ein rullje manglestokken fram og tebake med Ainnerstass, aillplass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og sekkert mang ainner plassa. mankere, mangle, læns fer, tom fer, feile, ufullstendig (lat: det mankere huinner krona i kløbbkassa; «Dein som mankere nå, hi manko mancus); «skoill no bærre manker å», «Æ mankere meir å på eit eiller ainna!» «Det mankere nå vess det e ufuillsteindig.» «Ka e det meir tå hårmanken.» som mankere dæ?» «Jo, æ sjuk idag, dessuten mankere æ 990 krona på ein tusenlapp!» alle folka på en gard, i ei grend e l en homoseksuell en homoseksuell overbygg , hylle rundt skorstenspipa på kjøkkenet mansjet't, bred armlinning nederst på eit erme/kragen på nån kaille det også fer 'kalvan' skjorter. Sjå 'lysmansjætt' overbygg , hylle rundt skorstenspipa på kjøkkenet midtstykket av ei blautkake ( Metta tå blautkaka, «Æ ha hørrd det sålles at hu Margot va både grådig og gla ti blautkak. Når Levanger; Margotstyttjet) de va sælskap, så veinta hu te aill de ainneran ha fersynt sæ. Så tok hu stykkjet i metten tå blautkaka.» (S. M. S.) kvinne som siste trumfen ved å ta opp stakken … … og snu enden mot den hun var sint på. Mariuslue , både kjøpt og hjemmelaga. Finnes også andre heimstrækka Selbuvotta og oillhuva e lik bra som ei kjøpt Mariushuv eiller plagg med Marius-mønster; skjæff, genser… ein kjøpt Mariusgænser markspist markspist at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk: det vart ein lur markkryper, og målmainn' hadd itj sjans i det heile tatt! kopp med makk male, kverne (fra ty. om syk el. såret soldat) dårle, ondt i kroppen, mørbanka, 'ofaLi', uvel, skadet, dårlig form: uvel, skada, dårlig form, skral, midlertidig arbeidsufør; utmattet, lemster, vondt her og der marsjere, gå i ordna flokk, gå i samla flokk 1. mark = ¼ kg = er 250 gram æ e litte 'skral', stiv, læmster og maroder i dag, ætter skitur'n oppi Vola. Æ e maroder i kråppa og har reinsel ti musklåm. «Hain va så maroder sa`n, at'n truidd itj han skoll bli maroder nå meir.» Sjå 'skruitjlin' og 'å verra skral'. Sjå synonyma på 'maroder' u. æks. Sjå såmmå oLet uinner æksæmpel gammelt atet va organ så og så mang marsk når dæm kom te Side 298 av 657 sam n vku n s naf adv hs v mpl s kp m s mfd n s kp m s s si m dyr m hs hs mvl s v v n v s Heimbrøggi ol'... marsk marsk marskdås marsketti marskitti marskklyse 2. mark, (makk i nord-Norge), 3. utmark markeske; dåse du har feskmarsken i; marskboks, markspist av skadedyr markspist av skadedyr mark til å agne med (fisking) Det e fint å ægn med marsk! Det e fint skifør i bymarska i hælga. Du kuinn f. æks. bruk ei snusæsk' som marskdås. Sjå 'marskkopp' ståggån va marsketti, ein råttinståggå møblan e marskitti/æplan e marskitti, sjå 'måttetti' når vi ægne med fleir marska samtile kaille vi det å ægn med ei marskklys. marskkopp markkopp, kopp eller glass du har marsken i. Syiltetøyglas og snus- og tobaksboksa (med lokk og spikerhøl fer luft te marsken) va også godt ægna at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk: markspist av skadedyr, sjå 'marskitti' figur av Olaf Berg fra Steinkjer: historier om Kal Heln, Frøskattanders... Sjå 'frøskatt-Anders' markedsplass, salgsuke, salgsdager; Rørsomartnan, Namsosmartnan, Steinkjermartnan maskin tresking; trøsking masete person masekråke, masete person masete person 'størhus', bryggerhus, ildhus, grovkjøkken; va oft det såmmå som størhu, med gropkjøken og vaskerom i eitt. Va oft ein del tå stulåna, eiller eit eget hus Æ trur vi ferr det mæsta kailt det fer 'marskkopp' - uansjett kolles type boks/dås/glas vi brukt å ha feskmarsken i. mathoinn matin matkott masete mate, gi mat, fore matbåks 'matfrisk'; med god appetitt, matglad, glupsk; ailtetan, suilten, hungrig, ein hoinn ætti mat en som er som en hund etter mat, alltid sulten sulten, hungri matbod, spiskammers matlaup matlei matløst kopp for å ha niste i, sjå 'daill' lite matlyst matlyst, lysten på mat, appetitt koffer e du bestaindi så masåt? kain du gå ut å mat hoinn? Æ trur nok dein e matin. få sjå! Ka hi du fer godt i matbåksen i dag, mon tru? Ein kain kanskje også sei 'fresk i matvei'n' og 'fresk te å eta' http://www.synonymer.se/?query=matfrisk hain et som ein mathoinn e'n itj sultjen, e'n hongri eiller matin! det va my godt å fjinn i matkottet. matkottet va oft rommet inafer kjøkenet kor matvaran va. matlaup e ein slags kopp som dæm ha nesta si nirri før i ti'n Koffer e du så matlei ferr tida? æ har itj nå' særle matløst ferr tida, rætt og slætt ingen appetitt. marskkrypar marskspist Martin Kvænnavika martna masjin maskinering maskopp maskråk maskåpp masstu (matstue) masåt mat () matbåks matfresk Heimbrygga ord... det vart ein lur marskkrypar, og målmainn' hadd itj sjans møblan e marskspist/æplan e marskspist, sjå 'måttetti' kjent som polfarer, skipper på Survikjækta, samurai hos mikadoen i Japan, fredsmeklar og storlygar av Kong Oscar IIs hossobandsorden I Trøndelag har vi martna i mang bya: Levanger, Røros, Steinkjer, Namsos, Verdal'n, og sekkert på dæm minnjer plassan òg. masjina, maskinan Det va æ som va agnkusin … sjå meir uinner æksæmpel slut å mas, maskopp! Også 'åssåbøtt' og' åssåkopp' ka e det du vijll nu igjæn, maskråk! Sitt stijlle! slut å mas son, din maskåpp! masstu e eit hus ferr koking, baking og storvask (har vaske- og skyillemuligheita. Kain veL brukes som kjøLerom fer melk og lignanes. Side 299 av 657 ins naf vku m f f s s s adj s fjf m s vku m s si m v egn fpm s m s m vku lb sor sor sor m m m s v s s s abb f adj m v s s hs mfd mfd hs adj sor hs m v s abb n s vku hs hs m adj adj s Heimbrøggi ol'... matmons matnep matpakk matpakk matræsta matsåa matt' (ma:tt) mauel mauelhoinn mauelhuinn maul () maulhoinn mauling maulopp 'e maur maur i kroppen maurveilt maurveilt maurveiltar maurveiltar me ein gong (med ein gång) Heimbrygga ord... person som er glad i god mat; dessuten e fråtsar'n, godmatrauva, matkroken, matmonsen, stor-etar'n, storspisar'n, sophoinn', soptarmen, slukhæsjen og åtval'n meir og minnjer i slækt! Sjå 'isterbælg' matnepe, sjå 'kunep'. i Nord-Norge: Målselvnepa før i tida brukt ongan å ståLLå nep, sjå 'nepslang', 'neptjuv' matpakke, niste Æ bruke bestaindig å ha med mæ matpakk på arbe. matpakke, niste, nistemat før i tiin va det vanle å ha med matpakke på skolin - to kakskiv med med brunost på og to med kvitost. matrester itj kast matræstan usortert! lite mat (igjen) æ har bærre nån matsåa igjæn i kjøleskapet. Itjnå my å bli feit tå. matte, gulvmatte… sjå 'å hoill sæ på matta' maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle, stormeta ein det godt å mauel i sæ nå snavvel som rebb, spekemat og sånne ting. Æ ting. Når du maule et du pålægg uten kak; Akkurat nu maula kvitost te frukost i dag og skar skiv ætti skiv kvitost og putta i muinn' maule æ skink'. (Når du maule nå, e det mæst fer løsten, ut'n å bruk ost'n som pålægg på kakskiva. Sjå meir uinner æksæmpel og itj fer at du e suilten) 'tørmauel' en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) slut å eta bærre pålægg, din maulhoinn! en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) slut å eta bærre pålægg, din maulhuinn! maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle. Når du maule et før atet vart det va sjett på som ein dødssyind å maul/mauel. Så god råd du pålægg uten kak; spise uten å drikke til hadd itj følk! en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) det å spise bare en ting : pålegg, ost, skinke, maule opp murre, knaker uro i/smerte i kroppen 2. varp, storfangst; storverk, mesterstykke, økonomisk varp; Hain gjol eit orntle maurveilt. 1. uheldig) storverk; rabalder, komisk uhell 1. uheldig) storverk; rabalder, komisk uhell gjere ei maurvelte 2. varp, storfangst; storverk, mesterstykke, økonomisk varp komme med en gang, kom straks; me`n gång, tvært… sor m s mfd mfd n m s s mfd m s mfd mpl mfd npl f hs sor sor Side 300 av 657 v m m s s se mauling sor men kun én ting av gangen. det å eta bærre en ting om gongen: pålegg, ost, skenk etc. mfd det maure i kroppen, æ føle mæ dårle, sjå 'murru' hs «Æ har så maur i kroppen, trur æ må ta mæ ein tur te lægen.» hs Olav Duun bruke "maurvelt" om å gjørrå eit storvarp, både økonomisk, og når det gjeill å få garna så fuill tå fesk at du næstn-ittj får dæm oppi båtn. (A. ay K. L.) Sjå meir uinner æksæmpel gjere ei maurvelte; gjårrå eit 'maurveilt' ay Hain gjoL ein fadese, ein orntle maurveiltar. Sjå 'maurveilt' ay På Inderøya, Sparbu, Beistad, Stod og i Olav Duuns rike betyr det varsp, storværk… Sjå 'maurveilt' over Vess du sei 'kåmmå me 'n gong', så e det ailltid æ som må kåmmå med ein gong! (straks[t]). Kom me ein gong = kom straks! s v s ay hs m m v v v v s f s f s m s m s adv Heimbrøggi ol'... me 'n gong (men'gång) alltid, bestandig, jamt, støtt og stadig, uavladele; med ein gong, ut'n uinntak, så snart; me'aillers mebøgd med det såmmå med det såmmå med ein gång med kvart med list og lempe med mån (me mån) meddi -medja medesin medfølels medt i økta (økt'n) medt på natten medterst medtsåmmår meferri mehe Meieriprodukta meig meilla meiller meillomjul middelaldrende midtbygd med det samme med det samme straks! litt om senn Med list og lempe: av norr list 'kunst, klokskap'), og læmpe; snedig framgangsmåte, kløkt, lureri. med overlegg, med hensikt, med vilje midje - midjen medisin hs ufør meningsløs(t), helt uten dypere mål og mening meinniskj menneske adv kom med ein gång! Det e bra med kvinnele list å læmpe, eillers e det oft lureri! Sjå å 'lersk' 'lersk-te' sjå 'på mån' hs m s hs m s s gapskratt e god meddesin mot det mæste. Humor og ein dagle dose latter hs skuill vårrå å få på blå resæpt! medfølelse, empati, innlevelsesevne, evnen til å sette seg medfølels (empatheia) burdd kanskje virri dein «8. dødssyndj'n», sjå 'de sju rel inn i andres livssituasjon/tankemåte dødssyndan' uinner æksæmpel midt i arbeidstida, midt i arbeidsøkta medt i ofta (f.eks. nonsofta) «Vi tok ein pause mett i økta.» ay midt på natten midterst, i midten midtsommer, midt på sommeren (rundt St. Hans) Vess skårrån ber ein hæst medtsåmmårs, da bi det ein sein vår! tpe skadet tosk, dumrian, fjols, fe, dott, tufs, stakkar, tuillhau… Usjølsteindige persona, dotta og svæklinga finnj vi i heile Norge: ein som sor diltje ætti og itj har eigne meininga. Meieriprodukter: ay meg, mæ som dæm sei på snåsa: gi meig ein mainn! malje korn ferdig til å bli malt mellomjul, romjula, starter 27.12., og 1. og 2. juledag e nån sei meillomjula, ainner sei milljomjula/mylljomjula, ainner igjæn sei ætti loven hælligdaga. Sjå 'romjul' romjula. Og mang sei det e plass te både rom i meillomjula og i milljomjula… tpe meinfør meiningslaus Heimbrygga ord... Me ´n gong når hainn ska gjørrå nå, så hi´n eint'n ont i magom (mang bruke dativ om plassan ein hi ondt: måggån, maggåm) eiller i haun, så ´n ska slæpp oinna. Son e e men'gång = slik e det bestaindig. m fbf s s m s n s npl pron s f adj dein som innjsjer at tilværelsa e meiningslaus, kain bruk tia te nå fernuftig. hs s Side 301 av 657 Heimbrøggi ol'... meinnjan morgen, mårrå i fleirall, også meinainn meinplegg meir meir einn nok meirismør kverulant (Verdal) mer, meire mer enn nok meierismør meis pikespeider, KFUK-speider mellom sju og ti år meisin mekk med mekke med mekker, mekra mekkerbukk mekkergauk mekkergauk mekkergeit mekkve mekkvea (vekkmea) mekkvea (vekkmea) mekveillskaffe mekveld mel mel ti det såmmå melakaill melakoll (melakoill) meLbakken melk å kveilla melka hi krava Heimbrygga ord... dårlig; vinglete: venglåt, jængLin, jæggLin problem, vanskeligheter mekker med, reparerer på, holder på med flire, le ein som mekre og flire my, ofte unødvendig 1. ein som mekre og flire my, ofte unødvendig 2. mekregauk, enkeltbekkasin, snipefamilien (Ikke dobbeltbekkasin) fugl, Gallinago gallinago ei som mekre og flire my, ofte unødvendig. problemer (det er mang mekvea med) 1): fakter, geberder 2) om og men 3) ekstra kruse-duller 4): dikkedarier, utenomsnakk prakk/plunder, bry, problemer, vanskeligheter; «mye mekk med det» kaffe i halv sekstiden; ættermeddaagskaffe ettermiddagsmat norr melr) sandbakke, særlig langs vann, jf sandmel maler i det samme, gjentar det samme, oppatt og oppatt sjå 'jurrug om meinnain'. Itj greit å vårrå jurrug om meinnain når det e stupmørt nei! du e nu må ein bra meinplegg, og du! æ vilj ha meir, my meir! (Mang vilj ha meir, Satan vilj ha fleir!) Vess kaffe'n e god, e ein kopp nok. E'n itj go, e det meir einn nok. «Vi diabetikeran, vi foretrække lettmargarin. Godt fer hjerte, ska det vårrå også!» Nu når hakkmeis- og kjøttmeis-sesongen snart e over, har vi bærre bakmeisa på ryggsækken te småmeisan og ei bakmeis tå ein speidarmeisledar igjen. «GammeL-stoLan attme faiLLboLe hi vørti så meisin.» I. Nøvik det va det my mekk med. ka e det du mekke med på bilen? ka e det du står hen og mekre fer, din mekkerbokk. ukontrollert mekring ukontrollert mekring enkeltbekkasin, har ein spesiell lyd som ligne på mekring når dein lette. ukontrollert mekring «Kom te saken, snakk ut utan meir vækkveå », 5): klisje, store el. kronglete ord, svulstigheter, floskler, tomt snakk, dilldall Det va nu nå ekstra mekkvea med det hen arbeidet, og! Bærre ekstra prakk og pluinnder… Nån sei også 'vekkvea' det vart oft særvert 'millommatkak' attåt mekveildskaffen saindmel, feskmel, ælvmel… Sjå uinner æksempel «dæm mel no stort sett ti det såmmå kvar kveld, krig og elendigheit og poletikera som itj bli enig!» (A. Fostad) hestehov, leirkaill, leirfivel, Tussilago farfara (fra sandmel melaill'n e frå Taraxacum i kurvplantefamilien. Nedi Melan (Verdal'n) kjem og koll; topp ~ i botanikken) melakaill'n tile. Melakailla trives godt i saindmeli. hestehov, leirkaill (sjå over) nedi Melan kjem melakaill'n tile. mel; sandbakke/sandmel, overgang til dypt vann, sjå 'mel' melabakken (meLn) e der der går over fra grunjt te djupt vatn (i sjø'n). Vi våddå te Melabakken når vi bada, kom vi dit varte brådjupt. melke til kvelds melka har frosset hs adj sor hs hs m s adj adj mfd n s sor f s hs ay ay hs sor sor m m adj v v s s s orn m s sor ay f mpl s s hs mpl s hs mpl s mfd m naf m s s s n hs v blm m s blm m s naf mbf v når 'melka hi krava' e det ein tyinn is på 'a. Side 302 av 657 Heimbrøggi ol'... melkkæLv me'll/melle meller meLLi melljer mén gong men læl menesele mengong mengång menigheit (menighɛt) meniselli mennesele (menneserle) mens du et, må du itj mens æ e i sige Mereshauvjen merr' mersk dæ! mesferståels mesfårrås mesgjørrå meshør mesk sæ meske meskåmmåhau messbytj messerabel messfers Heimbrygga ord... person som er veldig glad i melk. fellesnavn på alt ugrasfrøet som … ugressfrø mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost). Også kalt 'milli' /'millji'. Sjå 'søvle' male korn på mølla, korn som skal males allerede eller er malt (Sparbu) alltid slik, bestandig alikevel, lell, men dog sparsom alltid straks! menighet, tilhørerskare, kirkesamfunn, kirkegjengere, sjå 'hedning' varsom forsiktig med å bruke penger, sparsommelig, preget av sparsomhet; en som unner seg selv lite mens du spiser må du ikke… lese, støtte hode… mens jeg er i gang Gravplassen på kirkegården på Mære sitre, skjelve (Hitra) merk deg!, pass deg!: misforståelse, feilaktig oppfatning misforstå gjøre feil høre feil, misforstå kose seg med mat blande, røre ihop huske feil feilbytte i dårlig tilstand tar feil ein som drekk my melk e ein 'melkkælv' … blir skilt ut når en rensker kornet s matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli' uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje' Sjå 'møLder'/'mørder' mfd f ay n s adv krangelfainta, egenpåla og persona som tviheill på det dæm mein, tross manglanes argument, sei oft te slut: 'men læl!» det må du gjørrå mengång! Menigheita mi består tå døpte, konfermerte, gifte, skjærdde og kanskje mæst tå døpte hedninga, sa præsten rfm m s adj brukt om følk som va sparsommele (fersekti me å bruk pæng), kanskje særlig på egne vegne! Brukt son i Øvre Verdal i alle fall! Sjå 'mens du et' uinner æksæmpel om gravplassen sei Meresbygg: hain legg på Mereshaujen Det merra i pekfenger’n da storhjorten nærma sæ. (kystmuseet.no) mærsk det det du, dett sauhau! Sjå 'messferståels' uinner æksæmpel hs hs hs naf hs hs hs v nbf m s s v s m v nu ska æ mesk mæ med pizza, pils og pølsa Side 303 av 657 Heimbrøggi ol'... messfoster misfoster, eg unormalt utvikla foster; monstrum, vanskapning, eit særs mesløkka produkt: «Æ va fin som liten, men så kom det nån fainta og ferbyitta mæ!» Det e itj nå fint å kaill følk fer 'messfoster', 'monstrum' eiller 'vanskapning'! Det e nok itj nå arti heiller å hør at sist-boka di e eit mess-foster tå ein roman. messfårrå sæ messgjørrå sæ messhør messløkka messløkkes messmijnnas messmonn messoinle mess-snakk reise feil, havne på feil sted gjøre feil, ta feil, si noe dumt høre feil mislykket, gravid: misslykkes, forfeile huske feil forskjellsbehandling, forfordeling misunnelig, anelse 'svartsjuk', avoinnssjuk forsnakke seg du har missfirri dæ vess du våkkne i nabons sæng, seies det! mess-snakk- sæ messtrivas messtrøst messtrøstig messuinle si noe feil, si noe dumt, si noe du ikke skulle ha sagt mistrives, vantrives ikke til trøst, mistrøste ikke til å trøstes, mistrøstig sjalu, misunnelig, anelse 'svartsjuk', avoinnssjuk mesta teinn i mista tennene i… : dass, møkkreinna… mesæ (me-sæ) forfjamset, overrasket, ute av balanse, 'oppide' mett mett a daja mett i to mett i øks'n mett på natta mett ætti metta mettn mettvåggås mevukku middelmådigheit mitt (eiendomspronomen) midt på dagen to like deler midt i paringstiden, midt i brunsttiden midt på natten bare det nødvendigste midtbanen (fotballbanen) midten midtveis midt i uken; onsdag - som e 'litjlaudan' middelmådighet, helt gjennomsnittlig, normalt flink person; ein middelmådig person (ber å sei ein gjænnimsnittlig flink…» Heimbrygga ord... ana n s hs v æ e bærre messoinle, itj svartsjuk!(sjalu) æ mess-snakka mæ, og nu veit heile bøgda det. hs adj adj æ mess-snakka med fælt i går. Så i dag ska-æ ti-stijll. æ føle mæ uvæl og messtrivas i by'n Sjå 'sjukdom' hs hs hs hs hu havna i messløkka. æ messløkkes kvar gång! også messoinnele og messuinnele og 'Jalux ' . Og vårrå messuinnle e kanskje dein verst sjuka du kan få. Kaill'n som mesta teinn i møkkerreinna, hain bærre tok opp gebisse, tørska tåe på kjeldressen å toppa e på plass igjæn! Æ spyr! æ vart ganske me mæ og 'oppi-de' da æ mærska at kamforet va bort! v v m hs adj hs vpr hs pron ailt de henne e mett, bærre mett sett! sjå 'hu e i øksen (øks'n/øksen)' s adj pron ana adj tpe f adv adv v hs m s vaske golvet midt etter mettvåggås e medt imillom te den plassen en ska te på mevukkusda'n ska æ på tur. «Det hævdes at det e bærre middelmådiheita som ailltid e på topp!» Men det kling bær å sei 'normalt fling' istan fer å set at nån 'ein middelmådig!' Side 304 av 657 Heimbrøggi ol'... mige mijlli mikeli mil (skuvmil) mildj bainnskap militærhæst milla millerti milli millj millommat millommatkak milte opp minneskj minnj () (minnje) minnjaug minnjer (miNNer) minnjer (miNNer) pisse malt (korn) mikelsmesse . september møllespill mild bannskap; «snill» bannskap; ein trøng itj bruk dæm verst bainnskapsolan: kvarterhæst, jægerhæst, dragonhæst... - alle gårder måtte på militerets forlangende stille hester til rådighet for miltære formål mellom imidlertid mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost). Sjå 'søvle' flatbrød oppbløtt i kokende vann, fett og sirup på mellommåltid; eit lite måltid millom måltidan tekak, tekake, sjå 'skoffkak' - Det vart oft særvert millommatkak attåt ættermeddagskaffen; kaffebrød å mjuke opp jur og tøye i spenar før mjølking ellers hukommelse god hukommelse 1. mindre komp. av liten, jf minst; norr minni, jf norr adv minnr) mindre enn; ikke så stor som, ikke så mye som, heller lite minnjer grad minnjers minnjers (miNNers) i mindre grad, i svakere grad hvis ikke, uten at uten at, med mindre, dersom ikke, hvis ikke, om ikke, uten at minnjerværdighetskom mindreverdighetskompleksbart - kunne eldre folk si til plæksbart ungdom som holdt på å anlegge bart, til dem som har bare noen få hår fjun, fjon) på overleppa... mismonn Heimbrygga ord... mig -meig -miga s Fy farao! Dra te Helsinki! Dra dit peppern gror! Duindre! Fy ta! Guri! Guri malla! Huuinn hårrå! Å giid!- e æksæmpla på ein litte mildjar bainnskap. Sjå 'guri malla! og 'fer å uinngå bainnskap' i gamla daga mått gåLan på militærets ferlangende stillj hæsta (jægermærra, dragonhæsta, kløvhæsta...) te disposisjon fer militære fermål. Sjå 'kvarterhæsta' uinner æksæmpel det mæste e milla mæ og himmel'n! bvl f hs m dyr mpl s s s matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli' uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje'. Sjå 'meLLi' og 'mjeillj' millommaten va minnjer ein eit måltid, men stort nok te at du hoildt dæ ei lite stuind te. Sjå 'millommatkak' som millommatkak bruktes det f. æks. platkak, tekak, skoffkak eiller langpainnkak - med sukker og kanel… (Itj derækte Diabetes-kost, akkerat!) mfd s mfd m mfd n s mfd f s adj æ fekk ein minnjer pængsum i kompensasjon fer at kommunen tok ein del tå tomta mi. det va meir og minnjer mesløkka. når vi trønderan først anlægge ein bart, e det ingen liten og uinnsele minnjerværdighetskomplæksbart akkerat, men oft ein stor og tøff trønderbart - med plass te my rart i! - Ein skikkele snørrbrems! forskjellsbehandling, forfordeling adj adv s ana m adj Side 305 av 657 Heimbrøggi ol'... misserabel mistænkele mjeillj mjellj mjølkgryn mjølkrampe mo i kneom mo ålein moa moa () moa korn moas (moes) moddærne modnas modærne moes moilt moiltdrol (måLtdroL) i dårlig tilstand, miserabel mistenkelig, muffens, ugler i mosen mølje, juleaftensmat servert kl. 12 flass; et slags «pulver» i skinnet til hester; «mjøl»; eg. døde hudseller (Pityriasis capitis) - svensk mjäll = flass melkesuppe trestativ ved veien slapp/skjelven i knea helt alene moden tid for modnet, kornet var ferdig til å skjerast modnes moderne, tidsmessig, aktuell,påvirken av nymotens ting; mote modnes moderne, siste skrik, in; tidsmessig; vårrå tidsmæssig og aktuell på sett område modnes molte, multe; uttales 'måhilt' eiller 'måhlt' vanskele lyda og vasnkelig å skriv sted med mye molte; Æ veit om i moiltdroL bortafer Kråksjøåm, men der e det å sjett bjønn, ailtså! moiltkart multekart, moltekart (måhljt-karT) moiltrøL plass med mye molter;'røL', sjå 'droL' . moiltdroL' moiltår multeår; år med my moilt mokkasina mólarbe mokkasiner arbeide jevnt hele tiden Heimbrygga ord... det e mistænkele stillje frå dein kainten fer tida. Sjå 'meLLi' Hæstan hadd eit slags «pulver» i skinnjet - som eit mjøl - flass - som også vart kaillt 'mjellj'. Flass kan også vårrå eit symptom på sjuk-domma som psoriasis , soppinfeksjon eller hodelus hs mfd f hs n til å sette melkespannene på til henting ty. 'bloβ mutterseelenallein', sjå 'bløtt mo ålein' repsbera e ber når dein e moa. Sure kart'n kain føgglan gjærn få. tia e moa fer e. kornet e moa og nu må det skjæras. stekkelsbera e bæst når dein e moa «Som kårkailln sa, nåkkå harm åver nytia: No hi dæm vørti så moddærne hen i gåLa at dæm et ut i sjit in.» (A. K.Lyngstad) hs hs bfg tpe lb bfg adj s s adj adv adj m hs s adj adj v Det e modærne å vårrå opptatt tå siste skrik i kunst, kultur og mote. Men dein som heile tida e opptatt tå å vårrå modærne og tidsmæssig, bli fort utdatert og 'gammeldags'. bera hi moa godt i år, men snart e a 'avstai'/'avstått' det e lite moilt i år, sei dæm som veit kor dein e plokka. (sjå meir uinner æksæmpel) «Når du reinne dæ på i stort måLtdroL, da månnå e fort ni bøtt'n.»(Ø. M. Aarstad) Sjå http://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/drol/ Typpber e nu bærre blåber i ferhoild te moilt! Og 'muhljt' e bærre blåber i ferhoill te dødsstraff! måLtrøL' brukes itj på såmmå måtensom ordet 'droL '- dvs om ainna ber. (Måssvitjen) det e my moilt i år, sei moiltplokkeran. Men kor det e my moilt, det si dæm ailler. Men uansjett: aill må vi ha moilt te julkræmmen! Side 306 av 657 hs adj hs v bfg f s naf n s bfg mbf s naf n s naf n s kp mpl Heimbrøggi ol'... moldhållå (måljhållå, moldhåvvå) åker dekket av spirer/brodd; moldvar, moldvaren eller moldvalen. Når kornet har brukt opp opplags-næringen og begynner å ta opp næring fra jorda og spirer. (at åker'n bli grønn av spira som gror.) Når brodden/spiren har vyrti så lang at jorda e dekt, heite det at åker'n e moldvar, moldvaren eller moldvalen. (Moldhåvvå [måLL-håvvå] e ein lokal variant tå ordet - på Frosta og i Frol). Men nu i januar kain vi vel sei at det e «ei stoinj einjå te åker'n e måljhållå!» Sjå meir uinner æksæmpel mole på molefonken (mollfonken) står på med arbeide mismodig, trist, slukøret; mollstæmt, sjå 'dusemang' molestrere molestrering mólpå mommel monkhatta monnjvika ødelegge, knuse høylytt aktivitet arbeide jevnt hele tiden, uten hvile mumle monkehatter (kaffebrød - også brukt til jul) munnvike, i munnen monoftering mor moràs når diftongen kommer bort kalles det monoftering: Svein blir mortil Sven (SvƐn), Stein til Sten (StƐn)… morass n1 (fra lty gj gfr fra mlat mariscum, av lat. mare 'hav') myr, myrlendt terreng, marsk, sump moras (morass) avfall; rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ætterlevninga, På trøndersk brukes det om rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ugras, rasket som blir igjen ved hoggestabben 'kragg', ætterlevninga: «Vi hi my moràs ni kjeillera. Skrot og rat.» Det som nån betrakte som moras bli verdifullt fer nån ainn. Jfr. Loppemasrked. morken morkeng morre (mørre) morsjt morsjt morsk Heimbrygga ord... ay adj adj hain e molefonken, kanskje litte med sæ i dag. «E du litte deppa, trist, lei dæ, neffer, messmodig, trist, slukøra, litte med-dæ og mollstæmt …, da bør du finnj dæ nå som får opp stæmninga.» hs v v ay ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. hain hadd ein sokkerbit i monnjvikåm og slursjpa kaffen gjænnom sokkerbiten. På Frosta utales 'gnaure' og 'Tautra' med «verdals-lyden» fer ø , så dæm sei f.eks. 'TƏtra' - ikke 'gnaure' og 'Tautra'. mora,'gnƏre' mødri, og mødrin fuktig område, myr, mylandskap, myrlende, myrdrag, sump, villmarsk, villniss råtten; morskin, råttin flinking, drivanes person ein morken ståggå e itj aill værden å sats på, sa feiar'n i Måssvitjen (før i tin) konnj både karra å kvinnjfølk vårrå morkenga ja. Trur å det konnj bli brukt om krøtter, f.eks. Geita e mork te å klatter oppgjænnom bærje. murre, knurre «Hoinnan min mørre...» (J. A. Bentson, Verdal) Sjå 'murr' bra, det va bra, fint, sjå 'storsvært' tusen takk, det va morsjt at du tok med avisa te mæ! bra, veldig bra, sjå 'storsvært' når nå e morsjt e det rættle bra bra, flink! godt gjort, dyktig utført, duganes. Oft brukt om 'Morsk' brukes også om å vårrå dugan, dyktig, (av å duge) flenk, morsk te å noe som va snedig eiller verska godt; mykjy bruka om arbe: «Nu va du morsk ja!», kain seies te unga vess dæm f.eks hi klardd nå rættle bra ting, positive eigenskap om persona og ting: Ein som e litte vanskele å få te, knyt sko'n f.eks. Denne va døktigt gjort, ja!! morsk gaffel, i morsk riv, i morsk veikj, ei morsk snøskoffel. /Hain e morsk (flink) på skolen! Sjå 'dritsmart' Side 307 av 657 mfd f s s ana mbf spr s naf n s m hs adj ay v hs hs hs v adj adj hs adj Heimbrøggi ol'... morsk morsk sæ småsijnnt, bøs, stræng, barsk, sint, kvass, truende, bestemt, streng, myndig, sjå 'barsk' hain såg litte busjin ut, ferfærdele messfernøgd med situasjon'. Hain såg skikkele morsk ut!: Hainn såg myndig, stræng og bestæmt ut! gjøre seg viktig, tøffe seg, briske seg, yppe seg Dein som 'morske sæ' tøffe sæ/gjær sæ litte viktig/e litte karåt/kjække sæ morsk te å arbe flink til å arbeide morske sæ (moskjk sæ) gjøre seg viktig, karåt, tøffe sæ, kjekke seg morsking mos suinn moskjk moskjt mota på (môta på) motbakk' motbakk' moterektig moti motskår mov - moven mudd (mujdd) muhljt muindur muinnhøggeri muinnskjænk muinnskoill muinnskoill muinnskyill Heimbrygga ord... hain va morsk te å arbe, eit 'rivjarn' te å arbe. vess du 'morske dæ', da tøffe du dæ/gjær du dæ vektig/e litte karåt. hs v hs v ay v hs adj flinking, drivanes person mose, gnu sammen, knuse flink; sjå morsk bra, det va bra, fint ha lyst til; lyst på, ivrig etter, hippen på hu/hain va ein morsking te å arbe ay æ like å mos suinn poteta i sausen hs hain e moskjk te å arbe, ein som e fer sæ og flink… hs tusen takk, det va moskjt at du tok med avisa te mæ! hs Æ e itj mota på å gå ut i hen rægnværet. Værsken 'løsten på', 'løst på', 'ivrig hs på', 'ivrig ætti','heppin/hippen på' å gå ut i dag. 1. mote, motbakke, kjeik, oppoverbakke Ein motbakk e ein bakk ein hi mot sæ! motsatt; nedoverbakk naf 2. overført hindringer; arbe i motbakke; ha problem - med Det e i motbakkan det går oppover. Og det e eit dårle tægn når skihopperan hs å få te nåkkå, ha eit problem med… eiller utferrløperan jobbe i motbakke… moteriktig; in, moderne, i klesvei'n… sjå 'knæsj' Det e in, moderne, ja moterektig å vårrå litte stæsja! hs mote, motbakke, kjeik, oppoverbakke Det e moti på moti heile vein, heilt opp te toppen. Sjå 'motbakk' naf skår i ytterkanten av jordstykke, motsett veg lb bortdovna fingre hs mutt, (sam. muoddá) pelskofte, finnmudd, pesk (= Ein muddj kjæm frå samisk og betyidd pælskåp eiller reinsdyrspæls. Nån sei reinsdyrspæls); pælsfrakk, pæls også 'hoinskinnsmuidd', 'sauskinnsmuidd', ulvskinnsmuidd'. Sjå meir uinner kp æksæmpel mulkt, bot, (lat. mulcta) pengebot vess du pLokke måhljt-karT, kannj du få muhljt (mulkt) sam mundur, særl spøk. om mundering, klesdrakt, klea, uniform, habitt, sjå 'i foill muindur' kp munnhøggeri, kjekling, kjekkel, krangling, tretting kolles mujnnhøggeri e denne? Slutt å preinas! munnskjenk muinnskjænkan hadd ansvaret fer drikkevarean og fer å smak på maten før sor dein vart servert av å skoille (skålde); forbrenne hud, løsne hud. vi kaille det at vi har fått 'muinnskoill' - når ein får i-sæ nå fer varmt i muinn' Munnskold; brenne seg i munnen, også sagt om å brenne og breint sæ - også på tunga. seg på tunga du har fått muinnskoill når du har forbrent tunga på noe vi bruke begrepet 'muinnskoill' når vi har ferbreinnt tunga. Det e feritid, så i hs en tåre å slukke tørsten, å skylle, rense munnen e du i ein varm ørsken, edet godt med ein muinnskyill - fer å å ræns muinn' hs og slukk tørsten, sjølsagt! Side 308 av 657 v v adj adj adj m s m s m f f adj s s v m s f n s adj s m s n s n s Heimbrøggi ol'... muinnspæll munnspill; blues-Harmonica,både kromatiske og vanlige Det finnjes både kromatisk og vanle muinnspæl, som hi ferskjellig lyd på inog ut-ton. Har slitti ut fleir huinner gamle blus-muinnspæll og mang gitara. mujtt mukljn mulin mulinn el. molinn mulktert misførnøyd, mutt småtygge på noe. mulen på hesten sur, i dårlig humør bøtelagt; fått bot fåmælt og sur, tverr, gretten mulpåsså multlje munjdur (muNNdur) sekk med høy tygger på noe mundur; særl spøk. om mundering, klesdrakt, klea, uniform, habitt; klebunad/uniform/klesboning… lita hylle på kjøkkenet, til kaffiboksen. 2. krible, krisle, verke (i tenner, kroppen) 1. murre, knurre, brumme (av misnøye), mukke; Hoinnan murre på følk og katta, og følk murre på avgifta og skatta… som man henger over hodet til hesten. murbe murr' murr' (også morre og mørre) murru murru ti kroppa mare, drøm, mareritt, i folketroen: muskelsmerter, kribling, uro i kroppen, sjå 'reinnsel ti kroppa' og 'maroder'. Mang sei at det bli stærsk vindj nårr murrua sætt in, at dæm føle sæ 'versjuk' murrukvesst mus musarter musbakken musfeill musfåLL soppsykdom på bjørk musa, musi, musin musevikke (blomst) venusberget musefelle; musfoill, musfåill musefelle; musfeill, musfoill musgjeillar musikkbainn (tape) liten kort kniv lydbånd, musikkbånd, lydbainn, musikktape; med musikkassetta som avtakar (musikktɛp - som dæm sei i Verdala): Evig eies kuin det teipte! liten kniv, lommekniv katt eller menneske som fanger mus lita mus musjellar musjæger muskjerril Heimbrygga ord... i fuill munjdur: i fuillt, rætt, reglementert utstyr. «Det va da nå te mujndur du ha letti på dæ i kveil!» Det murre i tainna. Det murre i kroppen. Sjå 'murru ti kroppa' Nån sei også at hoinnan mørre og at følk mørre… «Hoinnan min mørre når dæm hørre nå mestænkele værdalshoinna.» (J. A. Bentson, Verdal) «Hoinn morre hen» (I. M Hanssen, Namdalseid) kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover; mareritt Vi kain få kribling i fotan og uro i kroppen når vi e ferr læng i ro/sett fer læng i ro. Det påstås at ein kain bett fast ein rau uilltråd ruindt foten vess ein har murru og at det ska hjølp. Nån kain sei:«Æ hi sånn murru ti kroppa, bli vel uver…» mus m hs adj s ana mbf s hs adj hs adj ay m s hs v kp n s hs s v hs v hs m hs s adj dyr f s ana vku f s s vku f s vku m s før atet va det vanle med musikkbainn, som vi spællt tå på lydbåïnnspællera. Så kom musikk-kassettan som vi spællt på kassætt-spællar'n. Sjå meir uinner æksæmpel mus n s ein 'musjæger' kain nok vårrrå så mangt sor m s mang sei vel musa om sånne ting. Greitj å ha ei musfeill vess du får firbeina mus i huset. Sjå 'feill' Mang som sei 'musfeill' og ein del som sei 'musfåill' og ainner igjæn sei 'musfoill'. «Va det nå mus ti fåilljån?» (Byneset) Side 309 av 657 Heimbrøggi ol'... muskjerrilj lita mus muskus musskit parfyme avføring fra mus mussu mussufingra mussukuittj mutter ostemasse - myse (møssa) mussu e eit ræstprodukt tå ysting tå kvitost mykkji lite kvinnemenneske flerkantet festestykke med gjenget hull til skrue eller bolt. Finnjes også ainner navn: Møtrik. Metrøkk, metrykk, modrik. «Vi sa lågtysk mütterken, lita mor. Jf mutter (=mor) og skruvmor. metrøk(k)en og meinte mutra eller skruvroa. Lurer på om skruvroa helst var firkantet.» (P. O. Molberg) Sjå 'skruvro' misfornøyd, mutt fåmælt og sur, tverr, gretten massevis, mye mygg mye aske det bli my aske i omna vess ein eille opp my rat… ofte, for det meste, nesten alltid, i storg grad det e my godt finvér om høsten. Vi har my godt myttji godteri te laudagskosen mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett Det e nu my gått sålles, ja; oft at det e son/my gått (mang gånga) at det my følk i skisporet når det e finvér. mye tullprat, mye vrøvl, laussnakk det e my jåss/my toillprat me'n! Det er mange ord med 'marsk' i Trøndelag. angelmarsk, agnmarsk, barmarsk, bymarsk, frøssimarsk, grasmarsk, inmarsk, kilomarsk, kvartmarsk, kålmarsk, latmarsk, marskedsplass, marsketti, marskklys, marskkrypar, markspist, sleipmarsk, utmarsk, ægnmarsk, ångelsmarsk... mye over snippen overført: han er flink, klok, rask til… ofte, hyppig, mange ganger; som oftest æ e mygodt/som oftast på tirsdagsklubben på stampuben meget, mye myldret myldret store anstrengelser uten nyttige resultater, mye oppstyr det vart mæst bærre mykji skrik og lite uill/det vart mæst bærre myttiji skrik uten særlig grunn og lite oill (ollj) meget, mye myrbust myrsnip (myrsni:p) herbust myrsnipe, fuggel og skjellsord om ei dame, sjå 'snip' myrstrup myrtange muttj my my my ask my godt my gått my jåss my marsk i trøndersk my over sneppen mygodt myildra myillra myjldra mykji skrik og lite uill Heimbrygga ord... fellesnavn på smalbladete gresslignende planter. æ kjenne ei myrsnip på to fota og ut`n vænga, æ mfd m f s s s sor f s ay m s hs adj f tpe adv s adj adj spr adj hs adj hs s sor f v Side 310 av 657 Heimbrøggi ol'... mys lukke øyne og munn, myse, se på, blunke med øya mysj mytji gått mytjy tu bækka og lite tu sækka vond lukt mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett Mye fra bekken (dativ) og lite fra sekken (Dativ); ganske så utvanna drikke, mest vann, Fer lite tu sekkjen og fer mykji tu bekkjen mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett mye skrik og lite ull; mye oppstyr uten særlig grunn, store anstrengelser uten nyttige resultater mye skrik og lite ull; mye oppstyr, kjas og mas uten særlig grunn, mye arbeid, men med dårlig eller unyttig resultat mytti gått myttji skrik og lite uill myttji skrik og lite uill.... myy mægg mæling mælm mælmpannj mæng sæ mænniskj mærk mærr mærr mærrabætt mærrabætt mærraflåar mærrakaill mærrhost mæsk sæ mæss mæss mæssingnubb mæst Heimbrygga ord... mye, meget megge, hespetre et mål = 1000 kvadratmeter malm malmpanne; steikepanne/gryte i støpegod blande seg med, menge seg med, mingle menneske merke skjellord for ei sur, grinete dame voksen hunnhest, hoppe hardt klyp på innsida av låret; mærrabitt Æ foretrække Mærrabættet frå Inderøy gårds-bryggeri som ska ha eit godt øl med namnet «Mærrabætt»! ka står du hen og mys ferr? Æ det nån du lurkjike på? Sjå 'æ sett å myse på frøknan…' uinner æksæmpel hs adv adv maang ganga e det my følk i skisporet når det e finvér. Itj nå særle stærsk deinn drinken som hi mæst vatn: ainna navn på sempelt drekke: bLæng, jomfrumig, koppvatn, Pilatuspess, seppeL, skvip, pessvatn, mfd sats, tyinnkaffe, ænglepess … det e my gått at det my følk i skisporet når det e finvér. Myttji skrik å lite uill, sa kjæringa når og kløft gris'n. Det kain nok vårråmyttji hs skrik og lite uill når politikeran kjæfte på kvareinner… «det e nå me di når purska ska kløppas.» Da bli det 'myttji skrik og lite uill'. hs sur, sijnt, ækkelt kvijnnemænneske va det mælm dæm hadd i gruvan i Malm? steikpainn og/eiller gryte av støypgods. æ synes du ska ut å mæng dæ med følk, æ. Itj sitti hen og tørsk! Æ e eit mænniskj på godt og vondt. mærk dæ det, din slask! lærerinnja går ruindt og e sur og grinåt, hu e ei mærr! i Oslo-politiet e det itj plass te nån mærra. Sjå 'politihæst' æ fekk eit mærrabætt på ijnnsia av låret. Gjol grusomt ondt! «På Innerøya brygge dæm så godt eitt øl: Ne gjænnom brøste som eitt mærraføL, opp gjænnom haue som ein bomoillsdått, og ut gjænnom røva som eitt kanonskått!» (S. Vestrum) skjellsord om en kar «Å vårrå ein mærråflåar høres itj bra ut!» karamell! Søte gode Smørbokk-karamælla mærrakalla va Smørbukk-karamella som vi fekk kjøft fer 5 øra. kraftig hoste har du mærrahost, hoste du kanskje som ei hoppanes mærr kose seg med mat æ ska mæsk mæ med fire pils og ein pizza og… messe, preke, tale ka e det du står å mæsse ferr messe; i middelalderen (før 1537) ble var det flere messer det finnjes mang mæssa: St. Hans (døperen Johannes' fødselsdag 24. juni), som ble feiret til minne om helgener. Olsok (Olavsvaka / olsok 29. juli, Allehelgensdag (1. november). Julmæss, myttårsmæss… liten messingspiker (sjå 'nubb') æ har brukt mæssingnubba te å fæst stoffet med. nesten ( finnes nesten ikke) fijnnes itj mæst Side 311 av 657 grs vku hs pfs n sor dyr hs f f f s s v s v s s s s mfd f s sor mfd hs m m m hs f s s v s s rfm f s vku m n f s Heimbrøggi ol'... mæsta itj mæsta skøy mætt nesten ( finnes nesten ikke) mest for sky, moro, gap, fjas, leven, skjemt mett, veldig godt forsynt, fått nok av (med mat og drikke). Du kan også være mett av en situasjon eiller opplevelser: reise, kultur, historie… Ailljer så mætt at det itj smætt eitt bættætt! det e mæsta itj mestera igjæn i mesta. det va nu mæsta skøy «Nu e æ mætt og ganske belåten! / Ja, haft-ti mæ meir einn det som e bra. / Æ e stappmætt og næsten på gråten, men plass te nå dessær, det bør æ væl ha!» Når du e mætt, da e du litte meir ein 'go'dæmt'. Da har du fått meir einn nok! Det e tri grada av mætthet; god og mætt, stappmætt og nå iNni hælvete mætt. Og da har du fått nok! «Når skeia eiller kniven dætt, e kaill'n mætt!» og «Før go mat ska kastas så ska buk sprekk.» mætt' mette (mætte, mætta, hi mætta) mættanes mettende; persens partisiff, fra norr. Metta; nå' som mætte og stiljne suilten læææng. møes', prakkes, streve med å få til et eller annet. møes, prakkes, streve med å få til et eller annet. Jesus mætta 5000 stykkja med nån brød og nån feska. / Når musa e mætt , da e mjølet beiskt! Rømmegrat,og sluring e ganske så mættanes. Sjå 'sluring' møas møes mugg mugglukt muggsmak muggent mørne Det e my møggel på osten, så dein vilj æ'tj ha. møkker møkkråtklea møkråt møL unyttig ting: møkkete klær, sjå 'sauråt' og 'sauråtklea' skitten verdiløst produkt, makkverk, skrot, rammel, skrammel, tull og tøys 1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller nettopp er malt. Av måLå/male overskya. Sjå 'møLi, Svensk: molnigt väder 1. dyster, grå det e bærre nå møkker. Sjå 'sauråt' og 'møkkråt' møLigt møLin Heimbrygga ord... s adj hs adj hs v mfd adj (møes, møddes). Æ møas rætt som det, æ. 'de fisjles fer me' Æ møas, møes, og kluindre og plages / men ingenteng nøtte når det ska styres og mases. / Ferr, Når æ streve med ein ting, og stresse med nå ainna, så fisjles det fer mæ - og ailt stokke sæ og går i stå! møggel møggeLlokt møggeLsmak møgglåt møirn møLder (møLD:er) hs n n v s n oste e møgglåt, itj eta'n! v adj Det e my møL på TV'n! Bærre toill/bærre tuill! «Æ kjøpe itjnå møl, og skrote skrammel ætti kvart.» møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e myLLi opp; malt korn. Også 'mørder', 'melljer' det e oversjya Hain va bra «møLin», ja! (hain va itj heilt edru - også dyster, kanskje infuL). Side 312 av 657 adj adj s hs hs n s ay n adj naf adj hs adj Heimbrøggi ol'... møLin mølje møln møLnar mølne på møLtappa mønnøm mønster mønster mønster kus' (ku:s) mønsterfang mønsås mønsåsfæst mønsåskainn mørder mørketidslainnet mørkloft mørklætt mørn mørna mørsklætt mørsklåft Heimbrygga ord... 2. overskya, dystert eller grått, Sv: moln, molnigt väder; møLi el. møLigt: Hain e mølin, sa kaill'n da han såg væstover himmeln, kjæm'n in te kveilla tru? Veret e møLi (dystert og grått)./Og når'n e mølin, e vel itj humøret meir einn høvele? Rimele svart i augsyna. Himmeln kain vårrå mølin når det brygge opp te tolver. /Mølin vart d sagt uti Flatanger vess vinterhimmelen vart svart mot væst og ein snøkavi va i anmarsj. trad.mat i Trøndelag og Buskerud. Melli finnes også som 'nordnorsk' rett, men da med fersk skrei, lever og rogn (Sjå 'meLLi' og 'mjeillj') mølle møller skyer til tunge, mørke skyer. hofta; vuNdt i mønnøm - vondt i håftenj (ble sagt i Tydalen og Selbu) mønstre, mønstre på en båt… stå frem, vise seg fram som et forbilde vise «kusen» i seg (eg. djevelen', 'styggmainn') ; vise 'svartsia' tå sæ mønsterfange topp-åsen på taket, øverste spissen på mønet på (særlig) beboelseshus; kranselag festlighet når mønene på et hus sto ferdig. (på Fjelldal) i Nordland va fesk (torsk ), rogn, lever og kraft fra koking av såmmå. Deri dyppa ein hjemmebakte store leiva tå flatbrød!! brennevinskanne som en bruker til å servere på månsåsfesten (mønsåskannj, breinnvinsdunk) 1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller nettopp er malt. Av måLå/male Mørketidslandet; Norge, særlig Nord-Norge kvist mørk i fargen (ansiktet) mørne (ved å henge opp eller ligge i kjøleskap) mølla - og levert korn mørk i fargen (ansiktet) mørkloft, kvist æ ska te mølna med nå korn føsst. hu arbe som møLnar på møLna det mølne te nu. Det e veL bæst å ta innj klean før det hølje ned. Sjå 'møLin, og 'oversmøL' I dag ha e så vuNt i mønnøm, at e mæst itj kan ga. (gå) naf s mfd s ay ay naf naf m m s v adj v ana fbf s æ mønstra på da æ va 15 år, sia det har æ'tj vorre så my heim. vise du kus, vise du styggmainn eiller djævel'n i dæ - har aill piggan ut - og det e kanskje på tide å ro sæ ned litte. før i tia va det vanle å ha ein mønsåsfæst når mønet på husa sto færdig. Da vart dæ fram med mønsåskainna og ein liten god dram… På mønsåsfæsten vart det sætt fram ei mønsåskainn (breinnvins-dunk) som byggherren sætt fram på mønsåsfesten. Sjå 'mønsås' mønsåskainna brukes i selskap for dem som har bygd eit hus. Og det va stor skamvess itj byggherren hoildt eit lite lag fer arbeideran når huset va uinner tak. Bygghærra som itj laga mønsåskainn, fikk ei lærvdåkk montert på mønet. Opphængt på nattid som regel. møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e myLLi opp; malt korn. Også 'møLder', 'melljer' Det kain vårrå mørkt hen mørketidslainnet! æ va ein snåptur oppå mørkloftet (kvestn) Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' det e lurt å mørn storfekjøttet (elg, okse…) først vess du ska lag biff på mørna vart det mijlli kåinn. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' æ va ein snåptur oppå mørskloftet (kvestn) Side 313 av 657 hs adj abb m s sam m s vku f s ay n s naf abb hs m n lb hs abb m s adj adj s s adj adj n Heimbrøggi ol'... møsmør møsmørost møssa møssmør møssmørdopp møssmørflekka møssmørhani møssmørost møsåskannj møte væggen møyes møykkjarenn må ha e oppitredd må te må te pærs: eit gyllent smørbart pålegg, sjå 'møssmør' møssmørost, variant av brunost/mysost lue (lua) Kanskje mest svensk og nordlandsk gyllent smørbart pålegg på brødskiva, saupgraut, litt mørkere og skarpere i smaken enn vanlig prim saus med mysost til klubb (kumle) Ordlesta ligg uinner arskfanen «Filer» I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim. Sjå nedenfor Det va Oluf som snakka mæst om møssa, itj nå stasplagg, itj! I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim. fregner en som er glad i/elsker møssmør variant av brunost/mysost kanne møte motstand, gå tom for krefter strever, plages, møes, møyes skitrenne bak husdyrene må få de inn med teskjei må til, det e det som trøngs ska, må, vårrå nødd te å gjørrå nå’ ein itj like/har løst te, gjænnomgå nå’ ubehagelig. (av (skam)pæl/påle) møssmørflekka' e kaillnavn ferr frægna hain bli villj i augen når nån nævne møssmør! kak med møssmørost e godt! brukt i selskap for dem som har bygd et hus møte du væggen, har du ihværtfaill ein å støtt dæ te! æ plages, møes og møas, men ingenteng nøtte. på klubben, mein mang, at det må værrå møssmørdopp, og bacon og erterstuing. Nån bruke også møssmørdopp på lutfesken. Nam, nam, nam! «Må ha e ferkLard me teskjei.» (A. V. Norum), sjå 'hi e oppitredd' mfd mfd kp n m f s s s mfd n s mfd m s hs mpl sor m mfd m mfd m hs s s s v v hs adj v hs v måddå måddå bjørnemose til å tette mellom stokkene ved lafting imens, samtidig, i mellomtiden måddå suinn del opp i småbiter, mose, lage til noe smått (sagmodd/sagmugg/spon/flis) Æ mått te pærs igjæn og pærs uniformsboksan min sjøl. Pærsen (rekorden) vart ti på ein dag. / Æ må vel te pærs einten æ vill eller itj! Sjå 'pærse lathoinn' i dag bruke dæm itj måsså, men nå som kailles ferr «laftevatt» Æ tek mæ en kaffesup måddå du vaske gølvet. Gå dæ ein tur måddå æ årne det henne. nån sei måddå suinn om operasjona der stort vart te smått, «å måddå suinn» - om mat, e det såmmå som å «mos potetan i sausen». spor som hugges ut ved lafting (Besstan) Måddåhåmmår - ble brukt til merking av over- og understokk gropa mellom to stokka i en tømra vægg. Sjå 'måssåfar', 'husmåsså' . To strek samtidig på de to stokkene. Måddåkniv var formet som en V. Med den ble måddåfaret på overstokken gravd til, svært nøyaktig. ay n s ay m s redskap for å merke av for måddåfaret. på måfå; på slump, på lykke og fromme, til ingen nytte, skudd i blinne, på sparket, ta det på gefyl'n, (sjå 'det vart gjort på måffå' uinner æksæmpel tømringsuttrykk/lafteuttrøkk æ gjekk fram og tebake bærre på måfå, men det va fåfængt, ja eit skudd i blinnje! Men son e det når ein fer uten å våttå kor det egentle bers hæn. Men, «Det e ber å gå på slump, eiller på lykke og fromme einn å skjøt på måfå!» fer di på måfå, heiler har dåkk nån mål og meining? ay n s hs m s måddåfar Måddåhåmmår måddår måfå/måffå måfåskjøtt Heimbrygga ord... en sjanse å ta Side 314 av 657 ay m adv adv ay s s Heimbrøggi ol'... måfåtur måg måg (måjen) måge måggå måggåm måggåsjau måhljtkart måillt (moillt) måjen måkk måkkå måL måL måL tur på måfå, på lykke og fromme, tur til ingen nytte reise rundt omkring uten mål og mening, sjå 'måfå/måffå' 1. kvit, grein, kjepp - brukes å om langkjæppen som 'n trer Kain også kailles fer 'kjelstaur'. «Finn en måg og teinn opp, du. Vi trøng en kaffekjel'n på når'n koke kaffe over bålet… pause og litte mat no.» (P. O. Molberg) hs m s vku m s 2. Svigersønn, svoger, «dattermann» (norr mágr.) Æ lage mat åt måja. Sjå 'feillslætt' og meir uinner æksæmpel Svigersønn, svoger eller kanskje meir friar? Maken/friarn te barne-barna kain ein kanskje kaill litjsvoger, litjmåjen eiller måg-måjen! fpm m være på frierføtter, prøve å få seg dame (Utøya) mage magen. vondt i magen: vondt i magen, diaré multekart (måhljt-karT) molte svigersønn, svoger, (norr. mágr) væska som ein tyinne ut brødeig eller graut med måke, spa, gråvvå uinna snø… 1. mål, goal i fotball, hånball, ishoykey.. 2. stemme, språk, 3. mår Hainn måge i nabogåLa, dein gutvotten! sjå 'måg (måjen)' målameinn/er målemnet målestang (passer) måLet måLfaL målfåll måLLå bildekort i kortstokken ta opp en sak, et anliggende som måler cm i mellom steg. stemmen mårfar, spor etter mår mårfelle; sjå også 'mårfeill', mord = mår male korn, male vegg, male et bilde, male kaffe måLLåmaindla målmainn målmainn målmainn måltid malte mandler keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk: keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk: målmann, nynorskbruker det var mange måltid med servering før i tida - og de skyllte og vaska kopper for hvert måltid!: Heimbrygga ord... hs v ont i måggåm vess du pLokke måhljtkar, kannj du få muhljt (mulkt) det e my måillt i butikken, og lettar å plokk a der. faren heinnes syntes måjen va ein rættele gauving te kar. kan være melk, vann el . hs bfg bfg sor m f f m s s s s s Kårner og mål, kårner og mål si n dyr m Sætt ut feill! MåLn e ram te å ta føggelegg. s bera/bårrå opp målemnet hain e litte grop i måLet, ja sjølve stæmmen da. Men eillers snillj. har du sjett spår ætti ein måL, kain du sætt opp ei måLfeill bønder'n fer te møLna ferr å få måLLå kornet sett. Æ må først måLLå kaffe, ættpå må æ måLLå maindla te fyrstkaka æ ska bak. æ må måLLå maindla te fyrstekak målmainn på Rosenborg e god! æ e målmainn på b-laget. æ e målmainn og bruke nynorsk når æ skriv … det vai mårrånskaffe - mårrånsmat (frukost) - førmeddagskaffe førmeddagsmat (lunsj) - meddagsmat - nonsmat - ættmeddagskaffe mekveillskaffe - kveildsmat - nattmat… Side 315 av 657 hs dyr fjf adj s n f lb s s mfd mpl sor m si m s s s mfd n s Heimbrøggi ol'... mån gjør monn, nytte, det er nytte i at… mån ti monne, det hjelper: det 'månnå'; Aill månna drar, sa musa og pessa i havet! måna måndag måndåggån kainn vårrå tøff! måneder mandag tøft å være til på mandager- når du skal starte på ei ny arbeidsuke måneparis (måneparris) barnelek: hoppe paris, eller måneparis månesigd måni månløs månløst månløst (Måneløst) Når månen ser ut som en sigd månen måneskinn månelyst, at månen skinner oppstyr, spetakkel, oppvask; Nu bli det månløst hen! Så pass dåkk! månn tru månna månnå månnå -månnås månnå på måpstaur mårfeill mårkin mårn/marn mårrå mårråbætt mårråbætt mårrådan mårrånsmål Mårråsdøgg Heimbrygga ord... gadd vite (av monne) det monnet, sjå 'mån': 'det månna bra!' monne, det øker/monner, det hjelper: 'mån ti' øke, det øker/monner, ha fremgang skynde seg person som står og måper mårfelle; sjå også 'målfåll'. kravene til en dyrefelle dyrfeill) bør være: morken, råtten, halvråtten, skjør tøy som løses opp morgen 1. «morgenbitt» at fisken biter om morgenen 2. få «fast fisk» - på kroken, sex om morgenen; morgennummer morgendagen - neste dag melkemengde om morgenen morgendugg (før sola står opp…) det va te mån, det va te hjølp, det, hjalp på… sjå 'å strækk te'. Det e mån ti ailt sa musa og pessa i havet! det månnå på når det e mån ti nå, og det hjølpe på at det e mån ti 'e, òg. Og når det e mån ti nå, så hjølpe det, gjær ein situasjon nå lettar Og månnå'tj dét, så får ein veL prøv på nyttj, da! hs n hs s tpe det e måndag mårrå blues tpe det kainn vårrå tøft å stå opp på måndåggån og hiv sæ på arbe, særle vess du føle det litte i bakrus, dagen-derpå-trøytt, litte kvalm,kuråt, uvæll, uggen, hs urvin, øyin… På kvar einn tå paris'n va te tegna/rift opp ein hæLvsirkel, ein hæLvmån' derav namnet. Mæst veitjonga som håppa paris, men nån guta prøvd det òg. bvl m n Månen kain også sjå ut som ein sigd: månesigd, kailles det da. naf m naf naf n Æ tippe at fru Luna lyst og at det va månløst læng før Gabriel Scott skreiv «Fant« (1928). «Ja, nu skal det vel bli maanelyst, tænker jeg, med lensmand og undersøkelse og ransaking og alt. » tru om det hjalp,månn tru? nei, de e de itj nå mån ti, nei - heilt håplaust… det månnå bra på no, daga'n bli længer å længer nu i februar. v s adj s s adj hs adj sekkert ein slæktning tå 'kopstaur'n, sjå 'staur' human, effektiv, ænkel i bruk, kjapp å sætt opp, lett å bårrå med sæ, bellig, sekker i ferhold te ainner dyr, lett å skift åt' i. æ har nån morkne støvla, ja dæm e heilt råttin. sor m v v v v s s fjf f adj Når fesken bit godt om mårrån e det mårråbætt! (bra bætt!) Det e godt med eit mårråbætt i sænga, óg, sa feskarn. Æ fekk mæ «fast fesk» - fekk mæ eit mårråbætt nu i mårres. fjf n s hs n s naf m s adj Mårråsdøggen gjol ar d va lettar å slå graset. Sjå 'ljådøgg' Side 316 av 657 Heimbrøggi ol'... mårråsføggel mårråstrøytt mårskinnj mås (måse/måsi) måssbøgg måssi måsså måssåbjønn morgenfugl, en som liker å stå opp tidlig, ein sprættopp, sjå 'på mårråskvesten' morgentrett, har ikke våkna helt morken, råtten, halvråtten, skjør måke ein som kommer fra Mosvika mose mose; 'skåvvå tå måsså tå berji' skjellsord. Kan også være steiner, trær… - som det vokser mose på - og som ligner bjørnefigurer. måssådått måssåfar mosebit mosefar, spor som hugges ut ved lafting måssågaidd måssåtørv måsægg måt kallenavn for hjemmerulla sigaretter av mose! mosetorv måkeegg måte, metode, (norr. máti, fra l.ty. mate, egentlig 'mål') måt i hop måt på måt på måt på sner passe sammen, gå ilag måte på; greinse ferr; prøve klær, sko: måte på styr, mas, noe ein pønske på, lure med, lage oppstyr for måle, tilpasse, måte til (klean måta; passa,sg bra ut) mott (eng moth) møll, midd, små skadedyr, sjå 'uty' (Råd mot mått: ein kuin bruk naftalinkula i kleskapa) måte, måtte måt-te) mått mått mått-etti måttetti (måtteti, måttitti) mått-itj måtte, av må; spist av stripet borebille spist av stripet borebille. Sees i treverk og møbler når disse lagres fuktig. Kalles også fer markhull ~ marskhøl og markspist (marsketti) - av skadedyr måtte ikke, slapp å gjøre (et eller annet mått-itti spist av stripet borebille Heimbrygga ord... vi mårråsføggla står opp like tile som først føglan, dæm som sett på ein kvest og e føst te å søng om mårrån. når du e mårråstrøytt kain det vårrå lurt å fli sømna tu augåm! Du kain itj sei Mosviking te ein frå Mosvika. Det itj bra! i Namdalen e det fleir plassa dæm, sei 'måssi' hain vart så gammel at det vækst måsså på'n. ein 'måssåbjønn' kain kanskje vårrå ein stein, eit gammelt, veilta tre som det væks måsså på - og som ligne litte på ein bjønn. Sjå 'bjønnvinnj' sor m hs s adj s orn m blm blm m m s s s sor m s s Stokkan i såmmå vægg bli føyd sammen ved å høgg eit V-forma spor langs uinnderida tå overlegganes stokk. Sjå 'måddåfar' laga tå måsså ogdasspaper, sjå meir uinner æksæmpel dete my måsægg på Måsøya nedi Verdalselva. ay n s mfd tpl dyr m f n s s s hs m s m v s adj Om eit forhold: Dæm måta bærre ihop på mett'n. hs det må da vårrå måt på? hs æ fekk mått på mæ nån klea… hs det må da vårrå måt på sner på dæ! Da stresse/reinne du rundt dæ sjøL som hs jo-jo! Vess du ska ha nå te å pass, da må du måte te. ay Mott' kailles 'møll' (eit dyr som male i støkker) når går det går på klea. 'Mott' kailles 'Midd', eiller muggsopp når det går på fesk eiller mjøl dyr (Husmidden har vi i sænga). 'Mott' kailles 'Mått' (borebille) når det går på treværsk. Sjå 'måttetti' æ mått ailltid gjørrå det æ fekk beskjed om. Du slapp uinna, du! sjå 'måttetti' hs eiller «Mått» som det ofte kailles på folkemunne. Så 'måttetti' og 'møllspist' e ikke heilt det såmmå; Møll går på klea, mens borebille (mitt, mott, mår) hs går på treværsk. æ slapp, æ mått-itj gå gjørrå det i dag. Ja, æ fekk lov te å veint te i mårrå hs med å gjørrå husarbeidet! sjå 'måttetti' hs Side 317 av 657 s v m s v v v v pron Heimbrøggi ol'... n´ n´kalljkjøl naggel han kald trekk; kaillkjøL nagle sammen, feste med nagler naggel naggel naggel fast nakjin nakki nakk-kjeik negl negl nagle fast naken nakke nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken æ har lett får å få nakk-kjeik (nakkekjeik) når æ brætte hauputa fer høgt. nakk-kjink nakksmeill nakksmeillfør' nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken nakkesmell, skade i nakken «nakkesmellføre», glatt, isete føre; høLk, hålk… har du nakkekjink e du som oftest heilt stiv i nakken. Sjå' kjink' æ fekk mæ ein nakksmeill da æ gjol nån brå nækkebevægelsa Det e lett å påfør sæ nakksmeill når det e nakksmeillfør'! Sjå 'oinnhålt' namdalsbunaden Namdalsgomm «Namdalsbunaden» = rægnklea, rægntøy, oljehyr Namdalsgomme. Sjå 'gomm(e)' det rægne my i Namdalen vess rægnklean e opphøyd te bunad! Fremstilles ved oppkoking av løpefelt ostemasse og mysekonsentrat. Namdalsgomm på brødskiva e godt. namn (namne) namnet nar nar gi navn, døpe, kaille, kaille opp (såmmå namnet) person med samme navn gjøre narr av, spotte (mobbe) narre, lure naraktig narraktig, latterlig, tåpelig, innbilsk narr/narri narra opp i stry narr, klovn lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie) nassakusi nassi nassia nassibjønn nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) nese: å gå med nassin i veret: nese: nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) Også 'nåssåbjøinn' og næssibjønn. Sjå 'nassikus' og 'kuse' nassibló, nassibloe nassiburru(an) Heimbrygga ord... neseblod, neseblodet , blø nassiblod nesebor(ene) æ ga tebake boka te'n naf æ e så nagla sammen i fotan at æ må vis eget paper om det når æ e ut og flyr Dæm som gjær narr e vel nærmast e å vårrå narr sjøl! det e itj fint å nar ongan med skrøna, fertæl dæm heiller nå dæm må lur' og tænk ætti på. narakti, latterle, tåpele og innjbilsk. Det kain vi veL aill vårrå frå tid te ainna. m hs v hs ana m v adj s hs n s hs hs n s s naf n s kp mbf s mfd m v v hs adj hs s sor m hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart narra opp i stry mainnen med hoven vart kailt kusin i mang varianta... hain e stoilt og kry og føle sæ litte overlegen snøret reinn frå nassia «Næssibjønn' e heilt sekkert i ner slækt med nassikusin', 'nassi-bjønn', nåssøbjønn'og 'nåssåbjønn' - men dæm hi busætt sæ i ferskjællige områda tå Trøndelag.» E d itj d eine, så e det det ajnnere, sa førtja da a blødd nassiblo! Side 318 av 657 s v s ana m ana mbf s s hs m s ana ana n n s s Heimbrøggi ol'... nassidråppå nesedråpe, rennende nese nassiferkjøld nassikus nassikusi nassin nassistyvar nassistyvar neseforkjølt, korka tjett i nassin nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) nesa nesestyver; kraftig slag på nesa slag over nesen natan nater nat, fuge, tettemiddel mellom f. eks. trebord 1. eg. Arg og sint. Sur på noe, indignert, hatsk, muligens i slækt med 'nativ' - medfødt/ av natur. (pågående/generelt agressessiv om fluer/insekter) nater nattboLsduk nattes ti/nattestid natt'ravn 2. iherdig, rask, energisk, innbitt, innpåslitende, men også stri, kranglevoren, oppfarende og ilter uforsonlig person nattbord lite bord - ved siden av senga (i Sverige heter det nattduksbord(!) nattygsbord og sängbord) nattbordsduk om natten natteravn, en som er oppe på natta nattsværmar nattsværmar 1. nattsommerfugl av forskjellige grupper 2. nattsvermer, en som leter etter ugift kvinnfolk nattvak nattvakkjin nattvukku naturle faill som ikke sover om natta utensøvn måltrost, også nattvuku naturle fall; foss, i tærrænget. naturle faill i håre naturlig fall i håret: bølger; bølga eiller krølla i håret naterpeis nattboL Heimbrygga ord... det e greit å bruk nassispray og lommetrørskle vess det rinnj my nassidråppå itj pråttå nassikus, det e støgt! Sjå 'kusi', 'nassibjønn' det e støgt å pråttå bort nassikusin! koffer lægg du nassin din i ailt? Nysgjerrigper! æ fekk mæ ein krafig nassistyvar på fæst i går. æ fekk mæ ein real nassistyvar, men æ hadd veL itj nå med denne å gjørrå, kanksje heiller! natan på båten min e laga ta gommi E du nater, e du fuL/sur over tid og e heile ti'a grinåt, indignert, næsten hatsk. 'Nater' bli nok også brukt om pågåanes, innpåslitan(es) eiller ækkel (om flua insækt): flua e nater åt dyra, knotten e nater når sola går ned! Det e kanskje dein mæst negative betydninga tå oLet vi bruke mæst tå i Trøndelag: hain vart så innfernalsk innåtsettan… ? ein naterpeis e ein orntle ufersonle person æ har mang bøker ligganes på nattboLet æ bruke eit fint lite lommtørskeL som nattoLsduk æ e nu ganske så fernøgd med å vårrå ein skarve nattravn, æ da! Dessuten e æ broren te nattuggla, Mårråsføgglan synes æ'tj nå om! Fleir plassa kailles nættsvermeran fer 'grautkaill' Nån nattsværmera (sommerføgla) flyg om natta og ainner nattsværmera e ut på nattjakt ætti kvinnjfølk. måltrast e vanle trøndersk ord ferr nattvukku det e eit naturleg faill i tærrænget og husan legg topgrafisk rektig i ferholld te det. Æ hi naturle faill i håret; med bølga eiller krølla i håret Side 319 av 657 ana m hs m hs n ana mbf hs m hs s s s s s m adj hs adj hs adj sor m s møi n s kp m sor m s ins m s sor m s sor m orn m s adj s naf n s ana n s Heimbrøggi ol'... nauanøtt (naunøtt/nauanødt) naube/nau-be nauende nauggel nauver nauverpåsså nødt til,som ein nødløsning, når andre løsninga ikke e i sikte, noe som en må ha, trenger i en krise, noe en kan gjøre bruk av i eit nødsfall; til nytte i nøden. (I nøden må man greie seg så godt man kan, med det man har, selv om det er lite og kanskje dårlig. ) nedigjænnom nedimellom nedlagt ku nedlu nedri nedsarva Heimbrygga ord... hs stå på kne og be for forsterkende ord skinnbandasje på finger person som fort kain bli sint, tåle lite kritikk, og bli lett sur, … og e dæffer litte utsatt. Ein nauver person kain vel godt kailles surpromp irritabel, oppfaranes, nærtakan, hårsår, sårbar… eiller hissigpropp. Sjå 'frøjn' hs person som fort kain bli sint, tåle lite kritikk, og bli lett sur, e du ein nauverpåsså e du veL ein serpål(e/i), surpomp og tildels ein nærtakan, hårsår, sårbar … Sjå 'sotnæver' sauterkveis/eiterkveis/gærnfrainns og hårsår hissigpropp, og da!? sor nauvert: det va nauert negativt; bare så vidt, utilstrekkelig, knapt, akkurat, nære på. Sjå også 'snevert'/'snævert' NAV akronym fer NYE Arbeids og Velfersdetaten. navar spiralbor, trebor, kan også hete tømmermannsbor eller spikerbor, sjå nåvvår' og 'frostnavar'. navvel navle nazikusi barn av nazister, (kusi = styggmann' selv) neafer neant neante neate nedetme nedfaillsyke E du nauanøtt, så må du finnj ein nødløsning/kriseløsning: I naua får'n grei sæ med ein nødløsning/kriseløsning: «I nøden spiser fanden fluer!» - og nauanøtta e da at du et 'fluer' (fluggu). Uttrøkket har opphav i tysk («In der Not frisst der Teufel Fliegen»). Belagt 1575. nedenfor nedenfra nedentil nedentil nede ved /ælvekainten…) fallesyke; nedfallssyke, epelepsi nedigjennom/ned gjennom ned gjennom ku som er kalveklar veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, sjå 'rotveilt' nedri; det var en nedrig handling, kun te nytte … dårlig vedlikeholdt det va akkurat 'på håret', rættele nauvert!/Heilt i siste liten, bærre så vidjt, bærre såvidtj, nere på. Sjå 'knaft' Sjå meir uinner æksæmpel. navar e ikke eit eihands bor og deffer lite ænklar ein borvinnja, men også navarn' kain brukes te å lag høl i tre. te og med Adam og Eva e tægna med navvel! unga tå nasistan vart mobba med stygge tilrop som f.eks. din nazikus! dåkk nazikusa, nazikusin kjæm! m adj s m hs adj adv sam vku m s ana m s sor m adv adv adv adv adv s hain kom neant sentrum før hain drog på fjellet. motsatt tå åvate,medja e vel skjæLe (skillet) du bær vask dæ neate før du fer tæ lægen. Før i tia sa dæm at dein og dein dødd tå nedfaillsjuke. Også plainta / blomster får «nedfaillsyke» ætti kraftig rægnver - og må oft bijndes opp. s hs m adv s tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... … til egen fordel husan vart fråfløttå og nu e dæm nedsarva og rivningsklar. Side 320 av 657 naf m adj adv Heimbrøggi ol'... neduinn (neduinner) neduinn (neduinner) neduinnst i nedåt neetme nefalljssjuk neffer nedunder; lenger ned (adv) nedunder; lenger ned (prep) nederst i, lengst under i ned til nede ved epileptisk 1. deprimert, trist, lei seg, molefunken, deprimert, sorgfull, motlaus, gåen, utafer: Deppa, utepass og itj heilt i psykisk vater, heilt på fælgen. Sjå 'dussemang' hain bur i etasjen neduinn mæ hu e blå neduinn augan i dag. dein legg neduinst i avishaugen neffer 2. nedafor, nedafer, nedenfor, lenger ned enn noe… bilen sto neffer huset nefs (nefst) neist neiste neisti neistkast(e) nek nifst jf norr nefsa 'tukte, refse'; skummel, uhyggele, skræmmanes en blanding av mange ulike ting, ganske ubestemmelig skjellsord: spotta og krenket, dårlig kledd gnistre, lyne, lyse gnister, neist (gneist på nynorsk) mobbe nek (julenek), skjellsord: tufs, tåpe Æ synes mangt e nefst,særle skrækkfilma. Exorsisten synes æ va i nefsaste laget,ja i overkaint nefs . hain e bærre ein blainning tå neger og grijnnstøilp. Før sa også følk 'neger og sæLbygg», men på dein tia va også lov å si 'neger'! naken og neist (kanskje mest nynorsk?) Det gnistre bra når dæm seinde opp nyttårsrakætta. di gnistre tå neistan. nekke te baill'n nella nikke til, skalle til ballen. fotbailluttrøkk: små røde flekker på huden, utslett (elveblest?) Sjå 'nælla' hain nekka'n rætt i mål. æ fekk nella; overførrt: æ fekk fnatt! Vess du får nella og 1001 Fnatt, e du i nærheita te å bli krakilsk og hakke før du får spader! Reine vanvidd, spør du mæ! Sjå 'fnatt' og 'nellå' det va itj nå artig med å få nellå. Sjå 'nella' - som e det såmmå trean dætt ne eiller bekke når vijnn’ bli fer stærsk. (Flatanger) tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... æ like itj at følk står så nemme med at dæm står inafer intimgreinsa neger og grijnnstøilp nellå nelo nelu ne'lu neluggu ne'luggu nemme nemme ælva nep' nepkveinn nepkåLing Heimbrygga ord... små røde flekker på huden, utslett (elveblest?) veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' ved siden av, nære ved elven nepe, mainepe, kunepe, matnepe, turnips.. nepekvern, sjå kåling av nepe, innhøsting av neper koffer e du så neffer og lei dæ i dag? - Æ e ferdig og utafer og heilt nedi kjeillarn - psykisk! «Du e itj så høg i hatten da, nei! Heiller litte molefonken, deppa, trist og lei dæ…» Nu har hængt opp eit nek i hagan. Det ainner neket sett i sofan og søv! Sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel nepkveinna bruke æ te å plaint blomster oppi om såmmår'n… sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel og 'kål nep' Side 321 av 657 prep adv hs adv adj adj hs adj prep hs sor adj mf hs hs hs m sor n si hs s adv v s v v s mbf s hs mbf s naf m s naf m s naf m s naf m s naf m adv mfd vku ay f f s s v v Heimbrøggi ol'... neplugging innhøsting av neper; nepeplukking (nepkåling) nepløkt lykt laga av 'kunep' nepplukking neppå neppå neprot nepslang nepåt ner kommi ner´me nergåan nerkollo (-koLLo) innhøsting av neper; nepeplukking ned på nede, nedpå, legge seg nedpå neperot, sjå 'nep' uinner æksæmpel nepeslang; «nepetyveri» - «stjele» neper i nepe-åkeren hos nepebonden nepetyv, nepeslang; «nepetyveri» - «stjele» neper i nepeåkeren hos nepebonden nepa dum; trehau, kålhau svak, nær døden nedentil, nederste delen nærgående, innpåsliten… underkjeve. overført: hakeslepp; hengeleppe, nerleppa nerleppa vart si nerloggo nerluggu nermest nerri nerrimeillom nerrimellom nert nertakan nervøs nessi nesst nest i åsåm nestmat netetmelærv netti nettn nevvel neåtkommin pesonen vart uferrnøgd veltet tre, rotvelt, nedfallstrær vindfelt tre, helst gran. nærmest, superl. av nær nede i (han ligger nede i) ned gjennom/mellom ned gjennom/mellom nære nærtakende, bli lett såra, nærtakenes kortspill friskt; Huff det va nessi! nederst (motsatt øfst = øverst) deprimert, i dårlig humør,nedtrtrykt; nedtrøkt nistemat gulvtue, gulvklut, gulvfille tallord: nitti tallordet ta i mat med bare fingrene langt nede, hjelpeløs, på felgen neptjuv Heimbrygga ord... e du på neplugging, rotlugging eiller potetplokking, da e du 'på haun' ni åker'n. det va arti å lag nepløkti tå kunepa når det vart mørt om høst'n, I dag går dæm å kjøpe sånne på butikken og feire Halloween sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel ay s f v f prep s v ay dersom du kurin når du står opp, kain du lægg dæ litte neppå igjen. mfd det kain da itj vårrå det verste du har gjort dersom du kun har virri på nepslang!? neptjuvan rappa nån nepa når dæm va på 'nepslang', ja. Men neptjyvan va veL itj dæm som gjoL mæst skade på avlinga… domm som ei nep, går det an å vårrå så nepåt? hs hs s m adj hs hain e bestaindig nergåan, innkpåsliten, påtrønganes og taktlaus hakeslæpp; hænglepp, nerleppa: hain vart si i nerkollo - hain vart ståan å gappi... hs adj hs f trean dætt ne eiller bekke når vijnn’ bli fer stærsk. Sjå 'nedlu' due dein nærmesten ferr mæ naf m s s adv adv Sjå 'hårsår, 'nauver' adj fresk vindj: hussji, nessi, lælli, freskt - som dæm sa på Hålloinn hs bvl naf Huff, i dag e æ heilt nest i åsåm! hs adj s netetmelærv va ei gølvtu, Sjå 'åvåmelærv'/'åvvåmelærv' vku Side 322 av 657 f Heimbrøggi ol'... nini (hiv-en ni) ni bøgdn ni svøLDre (svøLdri) niarbe ni-arbe ni-be Nidaros ni-eta nifst/nist niglane niikjyss' (niikyss') forsterkende førsteledd til verb og adj.: ned i (kasten nedi) nede i bygden nede i svelget, sjå 'strøy sæ' intens arbeide arbeide hardt ligge å be, be innbitt Nidaros - 1192 før de døpte om byen til Trondheim 1931 (http://no.wikipedia.org/wiki/Nidaros) spise mye, veldig mye motbydelig, ufyselig stirre, stirre på, glane veldig mye nikysse; kysse heile tida, 'nii' fra 'nid' = skam; skamkysse? nilesa nirri trappa lese mye, som før en e ksamen nede i trappa; han stod nerri trappa og … nishle nifst, ekkelt, stygt? Sjå 'niskåt' niskåt niss nistirr nitrofile plainta no e tytjin laus forferdelig, ekkelt, stygt nisse; i barnespråk; late vannet, pisse se på samme tingen lenge nitrofile planter, nitratplanter, planter som spesielt vokser på steder hvor det gjødsles sterkt veldig tørst I folketroa va 'onmainn'/'tysji'/'tytsji'/'tykji' ~ 'Satan' eiller 'Gammel-Erik'. Var det ekstra dårlig vær [styggvér] (regn, storm, lyn og torden…), Nå er «styggen» på ferde no må de itj setta å værra Hæmnværing vere genert ved matborde, sjå 'bordvar', 'grannvær' og 'åkkår' no og nu språkskillet mellom no og nu: Koa/Røra ni-tøst no e hain tysji laus no ska'n t pærs: Heimbrygga ord... ni-tøst, nii-stirr, niiglan' spr adv ein kain strøy sæ vess ein får feskbein ni svøLDri. ana nbf hs «Nidaros! Fer et vakkert navn! Einnj at dæm bytta ut det med Trondhjem/heim!! Fer gæLi ja, spør du mæ!» (A. Bergsmo) I jula hi æ ni-etti (ni-itti) heile tida. My godt, sjø! «Slut å niglan så støgt på mæ!» Sett dåkk hen i Ɛninga og niikysse (heilt uten blufærdighƐt/skam!) s v sam hs v hs v hs v adj Fleir varianta: nedi trappa, ni trappa, ni tråppa, ni tråppen, ni troppen… «Huff, ka nishle brukt bæstemora mi å sei når ho såg nå ho itj likt eiller tøkt va støkt.» I. H. Huke. niskåt uver det e i dag! Sjå 'nisk' uinner æksæmpel du må gå å niss før du lægg de nitratplaintan væks på havstrenider eiller ved fjøs og uthus). sjå meir uinner æksæmpel hs adv hs adj hs adj bml mpl s adj sa mang at 'no e hælvete laust' eiller 'no e hain tysji laus' uti her. Men æ betakke mæ, ferr hain 'tytji- va vel nordlænning, hain! Men, det finnjs dæm som sei at hain e godt kjeint i Trøndelag òg… Da e d sjøle 'styggen' som e på ferde. 'Hain Tykje' sei dæm vel nordlendingan.... når følk e træg t å få te boLs sei dæm på Hitra at 'no må de itj setta å værra Hæmnværing'. I Ogndalen sei dæm vesst 'dåkk må itj vårrå åkkår' vest nån e træg te å fersyn sæ ved matbordet. starte ca på noLsida tå Koabjørga, det vil sei ca. på Rørasi'a - der dæm sei no, ho, groinn, loinn, moinn, roinn, soinn… På Verdal'n med u… av til pæls til (skam)pælen) Side 323 av 657 rfm v hs adj spr v hs v Heimbrøggi ol'... no tru æ svina e laus no vart du oppidi no vart du reidd, ja! nolafer (nolaferr) nolant/nordfra noLlys nolom/nordom nommin nommin non nons nonsmat nonsoften nonsøft nordaferr norgesbunaden uttrykk brukt når det gikk altfor vilt for seg nå ble du: oppgira ... Ivrig, oppskjørta, forfjamsa, overraska; satt ut! Men også nysgjerrig! Nå ble du redd, ja! nord for nordfra nordlys; polarlys på nordlige halvkula (aurora borealis= (betyr morgenrøden i nord) eller nordlys. nord for 1. følelsesløs (av kulde), stiv, bortdomna (norr numinn, perf. part. av nema 'ta'; eg. 'fråteken') 2. bli nomen (nummen, valen, stiv kraftlaus) i eine siden etter eit slag måltid kl 15, fra lat. nona (hora) 'niende (time fra kl. 06.00) Sjå 'nonsmat' og 'måltid' nons, måltid servert ca, kl 15 om ettermiddagen nons, måltid servert ca, kl 15 om ettermiddagen, nona (hora) 'den niende' timen etter kl 06 rundt tretiden om ettermiddagen middagsøkt; nonsøfta nord for «Norgesbunaden» = joggeklær, norges nye fest- og fritidsklær norri norskan nothæft nov Nu e a såson nu e du inmari! nu går ailt my viLLer! nu må di bynnj å sluuut! Norge nordmennene notehefte hjørne, husnåv; hushjørne; hyinne å være gravid i siste tida før termin; 'stordiger' nå er du helt ille, ekkel, jevlig, trollete, ufin nå går alt så mye bedre! Motsatt kleinar (klænar) i grammatikken kalles dette for oxymoron begynne å slutte- to begrep som egentlig ikke kan kombineres. nu nyss nu ød-æ-la det! lå nylig, like før, rett før nå ødela jeg det, av norr leggja i eyði Heimbrygga ord... som vart sagt når det gjekk ailtfer viltj fer sæ. nu vart du oppide! Æ sei: oppskjørta, alterert; berørt, oppskaka, oppjaga! Og nån sei; ferbausa, overraska, ferfjamsa, interessert, æ vil hør meir…! Æ e satt ut! Sjå 'me-sæ' «Ja, æ vart alvorle frøktele reidd!» Sjå 'no og nu' om kor språkskillet mellom nu og nu går. NoLafer moralsirkelen polarlys på dein sørlige halvkula kailles aurora australis - eiller sørlys. hs adj hs adv hs adj adv naf n s adj «Æ e heilt nommin i heinner'n og tera tå kulde.» Mang sei nok «nåmin» i stan. Sjå 'nåmin' æ vart nommin tå reiddsel. Mang sei nok «nåmin» i stan. Sjå 'nåmin' hs adj hs adj «Æ brukt å kom heim te nons.» Nona va måltid servert ca. kl 15. Tidebønna sam n s NON i Mariaklosteret på Tautra e kl 14:30. eta til nons. Mang åt nok seinar, men kailt det nons: mfd m s nonsmaten va eit vanle måltid te suiltne hardtarbeidende kropps-arbeidera. mfd m s Vart servert ca. kl 15, og va i hovedsak tørrmat sjå ovenfor. mfd m sjå 'arbeidsoft (arbeidsøkter)' ay f s eit stytj nordafer Dovre byinne Trøndelag prep Vess du ska sjå kolles klea dæm bruke på fritid og fæst i Norge, så kain du ta dæ ein tur på ein campingplass. Der sjer du joggeboksa og jogge-dressa i kp mbf s aill mulige og umulige fasonga. æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te Vømmøl Spelemannslag det va mang kara som gjekk bakom nova og gjoL sånn småting… Ja, no va du inmari! … ille, ækkel, jævli, troillåt, ufin… Sjå 'inmari' villjer' komp av bra: bedre, likere; ber, likar Når ting e oksymoront e det oft paradoksalt - og sjølmotsiganes begrep står sammen, som styggfint, kjøli varmt, stygg-gla'… Det va høgt ned! Sjå oksymyron' uinner æksæmpel nu nyss fekk æ nyys ti at hu e på tjokken - nu igjænn! hoff, nu ød-æ-la det (nu ødæladet) - ein trøndersk språrkblomst! Side 324 av 657 mus abb hs hs n f s s v adj v spr adj hs Heimbrøggi ol'... nubb nubb nubb/nubbe/nubbi nubbsjans numin (nummen) numin i kroppa nunginj nuperella nuppa nupulla??? nuv nuve nuvin ny nybér (nyberku) nybér (nyberku) nybersku nyfikjen nyfykkjy nyggl Heimbrygga ord... 1. liten spiker, liten, grov stift; skoplugg (av jern); pappnubb, pappspik (pappsøm), småspiker 2. slå nubber i; slå inn nubber; Dæm "nubba" trække på møblan før dæm gjekk over te stiftmaskin… Mæssingnubb, jærnnubb, små stift ~ småstift, skoplugg i metall. E småspiken liten nok, bli vel det ein liten nubb, det også. og ætti dæm hadd nubba møblan tok dæm sæ ein vælfertjent nubbe/nubbi! vku ay dram Nu fertjene vi ein liten nubb(e/i) mfd nubbsjanse, sjanse, heller liten utsikt til, mulighet til; æ tar «Æ har kanskje itj nubbsjans på arbeidsmarskedet med dein litje utdannelsa ein nubbsjans: tar ein bitteliten sjanse, ja, da sjanse æ på… æ hi. Men æ tar sjansen å søke!» hs (norr numinn, eg 'fratatt, berøvet') lammet, maktes-løs, følelsesløs dovnet bort, nummen i kroppen noen (Tydalen) nuppereller (da: orkis; eng: tatting, fr: frivolité, it: chiacchierino, sv: frivoliteter, ty: schiffchenspitze nupper, liten ujevnhet i hud (små kveisa, hudorm) el. tøy (lodotter fra ull-hår som er slitt av) middagslur, ettermiddagslur nedtrykt; flau, flat, motløs, også hårtopp, lugg 1. sau med korte ører 2. hummer uten klør: Overført avvæpna/tatt brodden av, satt på plass! Skrudd ned! sjå 'nuv' æ e nummin i fengran/tera. Fengran va nummin tå kulde. æ føle mæ litte numin i kroppa i dag. Hainda har dovna bort. «Å gå makkji. Mormor mi brukt de om å gå sakte, ha itj hørt nunginj ha brukt de i senar ti.» (I. Viken) håindarbeidstæknikk der ein lage blonda tå ringa og bua som igjæn e laga tå knuta (www.nuperelle.net/om/). når gensern har virti nuppåt har' fått nuppa. Ein kain også sei at dein loe. Sparbyggin sei å ta sæ ein nupull når dæm vilj ha sæ ein meddagslur /ættermeddagsdopp Sjå 'nuvin'. Sjå 'ta nuven tå' e du ein hummer uten klør, føggel uten venga, eiller tiger uten teinner, da føle du dæ avvæpna / tatt brodden tå / nedtrøkkt / flau / motlaus og kanskje beseira. «Men, du te itj nuven tå mæ, aillfaill!» liten, sammenkrøka, overført; tatt nuven tå, sætt på plass, «Føle du dæ nuvin, e det kanskje nån som har tatt nuven tå dæ!, sætt orntle jækka ned eit par hakk, skruidd ned, dupert på plass! skruidd ned/jækka ned eit par hakk! forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'ny' foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) 1. ku som nettopp har fått kalv 2. dame som nettopp har fått barn. Kvinnfolk har råmelk i starten: gulaktig og viktig for barnet. ku som nettopp har kalvet nysgjerrig på noe nytt velsmakende bunnpropp i båter m nybil'n, nyfølk, nyhus, nyhøtta, nykar'n, nyonge, nykaill'n, nykjærring, nynabo'n, nypræst'n, nyski, nysko, nysykkel… Nyberku e ei ku som nyle hi kælva. Nå'n bruke det om kvinnjfølk å. nå'n bruke 'nyberku' om kvinnjfølk som nættopp har fått onga. s v m adj m s hs adj hs s hs pron ay mpl s kp mpl s hs m aj hs hs s m adj hs adj spr s dyr f s sor f s nyberskua har nættop kølva/kalva/kælva dyr hs f sjå 'buinnpropp' og 'båtnøggel' trm n s adj adj s Side 325 av 657 Heimbrøggi ol'... nykkjelhånk nylainn/nylannj nøkkelknippe nyland, nybrottslainn nyle nylåe/nylåddå nymælk nyp nypotet nypte nysfauk nysfrø nysiltmelk nysrot nylig, nettopp, for kort tid siden, (norr nýliga), nyss gjenvekst etter slåtten lonka mælk nype. Sjå 'klonger' overf: hull i sokkene; har du fått det ei nypotet? nypete serie med flere nys. atsjo! pøbelaktig, rampete jente. Sjå 'bøllefrø' nymelka melk fra kua; kumelk. Melka vart kaillt sildråppå også kalt sabadillefrø/sebadillefrø. giftig frø av ein giftliljefamilien. Sjå meir uinner æksæmpel førri, like før like før; nyss fyrri få greie på, få véret av, nyss om nå' (hæmmele) hørt nyss om det… (norr njósn, av nýsa 'snuse etter, speide') nypyntet, kanskje i overkant mye; «dekorert» «nytilkommet», nyfødt, nettopp kommet til verden; ein ny prinskom te verden i Ænglaind i går (22.07.13), hain e nytekømmi. å gå nyårsbokk; utkledde personer som ser ut som næsten ny, nn: nyvoren å gå nyårsbokk; utkledde personer nesevis, groåt, græbbått, utidi, snipåt, person som svare frækt/utidig… nebbete kvinne, noe mindre brukt om menn, men dæm e sekkert lik ille, dæm og! nebbete kvinne, nesvis, frekk; Næbbsjura bruke veL næbbet my, te å vårrå nesvis og frækk og kain vårrå orntle næbbin/næbbåt: nebbtang - spiss tang med ruinne eiller flate kjæva nyss nyss førri nyss i (det) nyss om (nyys om) nystæsja nytekømmi nyttjårsbokk nyvoLi nyårsbokk næbbin næbbsilD (næbbsillj) næbbsjur næbbtang Heimbrygga ord... s det va kanskje fernuftig å bruk ein nylainnsplog vess du sku ryddj nylainn! (sjå plog) æ va nyle på tur ned Dalslandskanalen i Sverige naf lb lonka mælk kailles «såppi» i Namsskogan mfd æ har aillder likt nyp nå særle. bfg høl i sokkan/luggan son at tå stekk fram hs nypte og klongerte e det såmmå - og småkkå deffer det såmma mfd æ fekk ei nysfauk hs kjem eg. fra den gifige planten 'nysrot'. Sjå 'sebadilljfrø' sor hvess dein sto så læng at dein surna og vart til ostemass og mussu, vart dein mfd skape voldsom diaré. Svært giftig og anveindes i dyremedisin som blm brækkmiddel og som eit kraftig avlusingsmiddel. n m f f m f n n f adv adv adv det va nyss førri, men æ greidd å spreng fort på do. æ fekk nyss i det på butikken! æ fekk nyss om det på eit møte i går kveill! Nu e æ nystæsja og klar fer by'n! E æ'tj fin! Sjå 'oppstæsja' Ængelske kongehusavhængige nyte veL nytekomsten med te, men einn Prince 100 e itj å ferakt heiller. Ihvertfaill ferr dæm som e meir eiller minnjer nikotinavhængig. som besøker naboer på nyttårskvelden. dein kjolen sjer ganske nyvoLin ut som besøker naboer på nyttårskvelden. ufin... troillåt og ækkel svårråsjit i kråa.., snipåt, ækkel, næbbsillja e sekkert i familje te næbbsjura. Trur kanskje itj snipsillja e nå ber! Sjå meir uinner æksæmpel nesevis, groåt, græbbått, uttidi, snipåt, ei som svare frækt/utidig… e ufin, troillåt og ækkel svårråsjit i kråa... sjå 'sjur' uinner æksæmpel Æ har ei lita næbbtang med avbitar. Side 326 av 657 adv s s s s s s s s adv hs adj hs adj rfm hs rfm m m hs s adj adj s sor f s sor f adj vku f s Heimbrøggi ol'... næbbåt næggel næggelbit nesevis, groåt, græbbått, utidi, snipåt, svare frækt (sjå 'svårrå næbbåt') negle, negl (tånegl) stikkende frostsmerte i tær el. Fingertupper. Bæst rådet mot næggelbit ska vårrå å lægg heindern i kaldvatn! næggelsprætt næggeltrång nælla næming næmnan næmt (næmmt) neglesprett, kald på neglene smerte ved nedgrodd negl utslett nybegynner; ein fløt næming, sjå 'vårrå fLåt tå sæ' verdt å nevne nemt; enkelt, greit; radig, sjå 'tongnæmt' nænnsåmm nennsom, skånsom, varsom; lett på håinn. Vess du e nænnsom, e du lett på håinna; nættheindt… et grev, graveredskap til å grave op neper med skarpt, kvasst kvinnfolk / ulikandes kvinneperson neppe, trolig ikke, sannsynligvis ikke; knapt, snaut sansen for at det lønner seg nærmere, kom. av nær nistemat lite og pent. søt om person eiller små dyr helt ved siden, like ved, helt inntil; inåt, nætt breiddme, nætt breiddame, heilt inte; like før, nyss førri; nært/nert, næsten like før like før, nettopp (nettopp) sparsom sparsom, bruke minst mulig, sparsommelig næpgrev næpgræv næppe næringsvætt nærmar næst nætt nætt attme nætt feiNN nætt ferri nætt førri nætt om nætt om sett nætt som det e nætt træft nætt ætte nætt ætti Heimbrygga ord... plutselig noe tilfeldig møt; bra sammentræff, når no rel. usannsynlig inn¨jtræffe; på håret like etter like etter «E du næbbåt og, gut?? Æ-ska-fertæl-dæ-ein-teng-æ: du e såmmy næbbåt, du att! Snakke imot, ailder enig med nån, kjæfte og smeille. Fy!» Sjå 'næbbin' hs adj s stekkanes frostsmerta i te'n el. fengertuppan. Æ hadd my næggelbit om vijnter'n, sa postbudet. Sjå 'knoppelfenga' Det e ber å bit næggla einn å få næggelsprætt. Sjå 'næggelbit' Sjå 'nella' På skolen er næmingan samla i første klasse. Det e næmnan at du vart norgesmester i … i hælga Det som e nemt (næmmt) å bruk e ænkelt, greit, radig... å bruk. Dein løsninga va det næmt å ty te. vess du gjær nå nænnsomt, da e 'nænnsomt' adværb i sætningen næpgreva bli brukt te å gråvvå opp nepa og poteta det æ næppe nå'n som trur at det bli son, sekkert itj!? hs m s hs hs hs hs hs m m m m s s s s adj hs adj hs adj vku sor hs sor n n n s s adj adj kjæm du nærmar nu, så sler æ te dæ Det e itj så nætt om det bli son eiller son, bærre æ får liggi nætt attme dæ i sænga! (nert inte dæ i sænga…) Nu e så klar at det e nætt feinn æ styp'om ja, hu ringt nætt ferri du kom på døra… hs adv hs tpe v adv v «Det kain vårrå lurt 'å vårrå nætt om sett' - rætt å slætt å vårrå litte sparsom, men ein må pass sæ så at sparsomligheita itj går over te grådigheit.» hs adj v Det va nætt træft at æ skuill møt på dæ, ferr æ trudd du va i Syden. Det va nætt træft at'n rennjt sæ på dæ. hs vp v Side 327 av 657 Heimbrøggi ol'... nætte nættheindt nættmat nævel (nævvel) næverskomil nævveLdaill nøanøtt nød' (nøde) nød' (nøde) nødd nødi nøgda nøggehøl nøggel nøggel nøggelhøl nøkka skåre mål. fotbailluttrøkk: hu nætta ettå ti mijnnutt, rætt k kassa! netthendt, behendig, fingernem, flink til å arbeide, med Tainnlægen min e både nættheindt og nætt! Så hu e itj nån gropsmed, godt handlag. Nættheindt e å vårrå flink te å arbeid, ha eit akkerat…, Næ orntle lett på hainna. godt haindlag, at du e ein fingernæmm person: adj hs adj nattmat beføl, klå på, håindfårrå, krafse på; vi nævla på veitjan før i tia, og! akkurat så langt du kunne gå på neversko før dem var ustlitte innji nætt'n e det nættmat å få (Hasselvika) mfd Ha slutta å nævveL, æ å ja. Tidligere det… Nu e e så vidt æ kjæm i hau ka det hs va! itj akkurat så pinle nøyaktig, men ei næverskomil e akkerat så langt som du kuinn gå før eit par næverskomil va utslitti. Du går itj meir einn ei mvl neverskomil på eit barkebrød…, sei J. Bøe. beføl, klå på, håindfårrå, krafse på; fengrå tå fatet, din nævveLdaill sor noe en må greie seg med i et nødsfall se nauannøtt 1. nøde norr neyða, tvinge, presse nøde du mæ eiller? Itj prøv å tving mø! Æ gjær itj det læl! hs 2. norr neyða, be, overtale, be høflig (gjerne flere ganger) ein skoill nøas te bords. Va dårle følkskikk å reis sæ fer å gå te bords ved føst hs om folk å sette seg, forsyne seg.. oppmoinga. tvungen til, må æ va nødd (nødtt) te å gjørrå'e, dæm tvang mæ te 'e! Slavdrivera! hs nødig, (norr nauðigr), helst ikke det vilj æ nødi gjørrå, hvertfaill itj frivellig hs tilstrekkelig hullet (toppa) i båten hvor vannet slippes ut. 1. fingerbandasje, fingerhylse sydd av mykt geiteskinn brukt te å beskytt skadde fengra. vku nøggel vart nu hvertfall brukt om ei lita nætt dame nøkkablom nøkkelhølkjikar nøkkelost 2. lita nett kvinne/dame nøkkelhull forskjellige luner, sære vaner, nykker, ferskruidde idéa, plutsele innjfaill, (om personer), sjå 'å ha nøkka' og 'å vårrå nøkkåt' vannlilje nøkkelhullkikker; nysgjerrigper ost som stammer fra Leiden i Nederland nøL nøL nøLin nølkåvvå ei som nøle, ei/ein (liten) ferrsekti person nøle; forsiktig, nøysom lite, lunt rom, ofte brukt som spiskammers? Litj-nøLa, hu e ei lita nøL, fersektig og stillje tå sæ ka e det du nøle ferr? nøne eta nonsmat, sjå 'måltid' Heimbrygga ord... si Når du hi nøkka, så e du itj grei å ha med å gjørrå. Du hi nærmest lagt dæ te spesielle uvana som kain bli ein pest og ein plag fer dæm ruindt dæ. slut å vårrå så nysjærrig, din nøkkelhølkikkar! nøkkelosten kjæm frå Leiden i Nederland, og by'n har NØKLA i byvåpnet! vi hadd eitt lite rom uinder trappa i gangen, med ingang frå kjøkenet so vi kailt fer 'kåvvån' eiller 'nølkåvvån' nonsmaten vart servert ca. kl 15 og va i hovedsak tørrmat Side 328 av 657 n s v f s m v v adj adj m s f n s mpl s sor m s s mfd m s sor hs hs f s v adj abb f v sor hs mfd adv Heimbrøggi ol'... nøre opp nørmest (nørrmest) nøtt nøtte lite å få gammel hæsta på nyitt tråv norr tenne opp, gjøre opp ild; nøre opp i peisen nermest, superlativ av nær nytte av , bruke endre på, forandre på; nytter ikke å forandre folk, nytter lite å prøve å endre på folk nøver knipen, knuslete, smålig, ein sur person, ein grinebiter; Dæm som e nøver/nauver kuinn vårrå både opp og ned, men dæm mått'n person som fort kain bli sintj, tåle lite kritikk, bli lett sur, e fårrå fersekti med, mens dæm som va 'nater' va i dårle hummør me'n gång. oft nærtakan, hårsår, sårbar. knapt, utilstrekkelig. sjå 'nauvert' - 'nøvert' e kanskje einnda meir 'knapt',/'knaft' akkurat litte meir 'på håret' einn 'snævert', sa han Sivert og tok ein hivert… en som driver på sent og tidlig??? en som nytter ut materialet fullt ut også som sparsom, grådig/gjærrig 1. mye, veldig mye… (nå le:t: Verdal!) nå let e MY, rætteLe, ortle, ini hampen my! Sjå uinner æksæmpel 2. bitte lite (Levanger) (nå le:t) «I Levanger bitte lite, og i Verdaln veldig mye! Snodig!!» (K. Dillan) måte på styr, mas, noe ein pønske på… da reinne du ruindt dæ sjøl og styre med nå. Sjå 'måt på sner' problem som kom ble fiksa. ??? litt av hvert, litt av begge deler/ litt av begge to nå tå bå' kainn vårrå my tå mangt, eiller nåkkå tå kvart. Litte bægge delin eiller litte tå kvart litt av hvert det e nå tå kvart, og te kvar og ein på det bolet hen! forsterkende ord,veldig redd reidsel, angst; æ fekk nåjja da æ mått… noe noe til styr, oppstyr det ska æ sei dæ, vart nåkkå te sner! nåler (mange nåler) bortdovna, vissen i bein og armer, dårlig form; Æ føle mæ Vess du føle det litte udefinert sjuk og slapp, da e du litte urvin, sjaber, litte nåmin, bortdovna og 'maroder' i dag. sliten, uopplagt , tappin, utappa, skruhjlin - og nåmin, sjå også 'nommin' nøvert nøyte sæ nøytin arbeskar nå let (nå leet, le't) nå let (nå leet, le't) nå te sner nå te steill nå tå bå' (nå tå båå) nå tå kvart nå! nåjan nåjja nåkkå nåkkå te sner nåli (mang nåli) nåmin nån noen nån bli ailler aillervoLin noen blir aldri 'preget av alderen' og blitt gammel-modige; Og vi flæstan ønske heilst at vi e ung heile livet, hvertfaill i sinnjet! (sjå 'aillervolin' nån hi stærva noen har dødd; hain hi stævra og hu hi stævra, 'To starve' på norsk-amerikansk/engelsk, Zu Sterben… nån lonnje noenlunde; nån lunnje Heimbrygga ord... æ nøre opp med småved når æ tenne opp i ovn' det e du som står mæ nørrmest nu, ætti mora e dø. ka nøtt e det i denne? det nøtte itj å få nån som hi gjort ting på sin egen måte i lang, lang tid te å gjørrå det aintless. Sjå meir uinner 'få gammel hæsta på nyitt tråv' m s adj hs v hs adj hs adj adj adj adj ay hs hs hs adj adj vku mpl adj s hs adj pron vess nån sei «æ bli ailler aillervolin' (prega av ailder'n og virti litte gammelmodig), så lætt du itj ailder og sånne små «bagatælla» tøng dæ ned eiller få nån vesentle betydning fer kolles du levve…» ein har veL lagt ned (vandrings-)staven da og lagt sæ i pænnalet, sjå 'hain e doi' Side 329 av 657 hs adj hs Heimbrøggi ol'... nån pauli oL nån stan nån stass formanende ord, irettesettelse, alvorsord, skjenn, skrøft, kjæft… noen steder noen steder nån stess når at noen steder så snart som når kjæm sjænken? når sjø'n gjekk kvit nårje nårri nåslag nåsså Når kommer sjenken; drammen; breinnvinet ruskevær med hvitt skum på bølgene på sjøen Norge Norge et eller annet legger nesa i, lukte, snuse, snoke i ting/etter godteri nåssåbjønn nåv ein som legg nesa si si ting, nysgærrigper hjørne, husnåv; hushjørne, 'hyinne'. «Det va mang kara som hi verri bakom nåva, det e deffer det væks så my fin breinnhotto der!» novkasse (fyllingspanelte rom) sjå 'nåvkasse' under æksæmpel Sjå 'snåttåbjønn' og 'snåttålur' «Ruinnbreinnar'n og kvinnebedårar'n, hain Casanova sto bak nåva - mein hain speida vel mæst ætti kvinnjfølk hain kuinn nævvel på, hain.» Sjå 'pess' sor m s abb f s nåvkasse e 'bordkleding' som e snekra rundt laftinga på nåv'kassen og på langvæggan på f .'æks. ei trønderlån og ein del gamle storgåLa abb m s nåvvå nåvvånøttig (nåvvånyttig) neve, knyttneve nevenyttig; heinnjdt, flenk og praktisk med heindern; ein handyman, nættheint Har du nåvvå som ein stor bjønnlabb har du nå' å vis fram! Det e godt at nån e nåvvånøttig og e flink og praktisk med heinnern. Følk som e nåvvånøttig lætt-itj hainn Opprådd få slæpp te. ana m v nåvvår nåvvåtak obelundsom obsalvang obsternasig handbor for å lage hull i trevirke, sjå' frostnavar' håndtrykk, håndslag , hilse med neven utølmodig observant frækk, nesevis, opprørsk, oppsættsig; også kailt navar og e eit eihands bor! Sjå 'borvinnj' - som e tohands gir du mæ eit nåvvåtak på det? Sjå 'otøLmodig' hu e ein liten obsalvang ungi ein person som e næbbåt og oppkjæftig. ailtså kranglåt og e stor i kjæften, og som alltid har no å sei imot… vku odelsveitj ofainnsle (ofainsle, ufainnsle, ufainsle) ofakte odelsjente uformele, stor og klompåt; ofainnsle stor - nå som e uhøvele, upassanes, smaklaust. Sjå 'ukrestele' gjøre ugagn, upassende ting nåvkassi Heimbrygga ord... æ fekk da sagt nån pauli oL! Sjå meir uinner æksæmpel vi har aiillplass, ainnerstass, fleir stass, mangstass, nån stass, og sekkert mang ainner plassa hs n naf s adv adj Når at æ får førarkortet tebake, ska æ kjør te Meresmyr'n og kjør… «Når at Meresklåkkån renge, barmen min tå klanga røres» Nu syns æ det e på tide at nån sætt fram sjænken! når sjø'n gjekk kvit sa dæm «hainn går i skjortarman…» vi finnj veL nåslag som passe Ka e det du nåsså på i spisskammersje'? Sjå 'snåsså' og 'snåttå' adv mfd mbf s naf adj v hs s hs adj n hs hs s f nå gæli med (uharmonisk i) fasongen, passe itj heilt - nå stooort og vanskele og håindter, sjå også' 'fainnsle', 'ufainnsle' adj adj adj hs adj adj adj Side 330 av 657 Heimbrøggi ol'... ofaLau ofalaug ofaLi (offalli, oppfaLi) ofalin ofanjsle ofansin oferlekt Ofervårrånes offali ofjælg oflidd (uflidd) oflijdd (uflijdd) oft (nonsoft) ofyse ohag ohaggle ohildrandedu ohæpp sæ ohåggå ohårvele ohårvele adj. oillonnerboks oillsokka oilltæppe oilltæppin Heimbrygga ord... stiv, støl, lite bevegelig, vondt for å gå, 'maroder', ondt hen og den stiv, støl, lite bevegelig, 'maroder' ikke kunne ferdes/vanskelig for å ferdes), stiv, støl, skral, lite bevegelig, 'maroder', ondt hen og den stiv og støl og vanskele fer å faLes/ferdes… det motsatt av 'ofaLi' e 'faLi': hu e sprek: fresk og faLin/fresk og faLan det motsatt tå 'ofaLi' e 'faLi': hu e sprek: fresk og faLin det motsatt av 'ofaLi' e 'faLi': hu e sprek: fresk og faLin/fresk og faLan, sjå 'å vårrå ofaLi får ikke til noe, stiv og støl, i dårlig form, dårle te å falas, litte 'maroder' lite pent, gjerne om klær, sjå 'ofainnsle' dårlig fasong uenig om noe. Sjå 'ferrlekt' uforvarende, eg. uten forvarsel, utilsikta og uoppmerksom Æ sett nu mæst heim å sture. Æ e ofalin ferr tida, og får itj te nå'. Kjæm mæ'itj ut ein gong! huha på ufanjsle klea og va lite shaina te å vårrå gjæst i eit brølløp hs adj hs adj hs adj hs adj dæm va ovænna og oferlekt om ailt hs Når du e 'ofervårrånes' og 'uoppmerksom', bli ting oft 'utilsekta' - at det ikke hs heilt va meininga, ferdi ein ikke hadd tænkt sæ om heilt. stiv og støl, dårle te å falas; 'maroder', ondt hen og den æ e ofali i dag ætte å ha klatra opp te toppen tå Galdøpiggen… Så i dag e æ hs stjeL og oLik te å gå. uflidd, ustelt, sjuskete, ubarbert, ufyselig, av stelle: stelle, Hain va ofjælg, 'usteilt-, sjuskåt, lærvått, skitåt, slarkåt, skjæggåt, ukløpt, hs fli rætt ut 'lite sjainna' te å vårrå gjæst… den som ikke vasker seg er uflidd, også i klærne dæm som itj har fliddj sæ, e ofliddj/ofjælg (usteilt, sjuskåt, ubarbert, hs ufysele... av stelle: stelle, fli) den som ikke vasker seg er uflidd, også i klærne Sjå ovafer hs økt (ettermiddagsøkt) av (norr eykt) Sjå 'arbeidsoft (arbeidsøkter)' ay ekkelt, skittent uhag, bøklin, bøklåt, lite hendt, klønete, upraktisk, bofflin Ein som e litte ohag kain fort sjå sæ hag ti nå som e gjort tå nå'n som e litte hs meir hag! Sjå 'hag', 'ohag' passe dårlig du store min! Og gildrandande, du! Ohildrandedu!, hu e e fin! Ohildrandedu!, Snart e a min! int Ohildrandedu!, æ e kar! Ohildrandedu! Snart e æ far! så mågen! skade seg, slå seg; ulykke, Sjå 'ohæppa sæ' uinner Æ ohæppa mæ på isen, men kamforet tok fer fer dein værst støyten. Du bli hs æksæmpel 'tj så hæppy tå å ohæpp dæ! ulysten sjå 'å vårrå håggå på n' hs i meget stor grad i meget stor grad ullunderbukse kp f ullstrømper, ullsokker kp mpl ullteppe møi n ullteppe Godt og årn sæ ei bosso på soffan når'n e urvin, me oilltæppin og put og ei møi n go bok og radion bærre lågt på. Side 331 av 657 adj adj adj adh adj adj adj adj adj v v s s s s s Heimbrøggi ol'... oinn oinna (uinna) onn nedstammer fra, i slekt med, fra hvem nedstammer du; oinna fer oinna unna for unna, her går det unna/fort, slag i slag oinnabakk (uinnabakk) utforbakke, nedoverbakke oinnareinnet oinnaslointrar unnarennet: hoppsport: unnasluntrer. Sjå 'gagns mænnesj' oinnasluintring oinnbe sæ oinnbårrå oinnele oinnele falarium når man lurer seg unna oppgaver: be om å slippe unnvere, untberen (lavtysk) underlig, litt rart merkelig klessammensetning (du ferdes med), brukt om klesmundura, kleshabitta underlig figur/person, sjå 'filur' underlig, uinnerli, rart/snålt, pussig under underbukse underforstått underhake, dobbelthake («pelikanhals» underhake, dobbelthake («pelikanhals») undertøy; det unevnelige, fra Victoria-tida uinnerskjorte undertøy; det unevnelige, fra victoria-tida sjenert underhake, dobbelthake («pelikanhals») glatt isføre (nysnø på speilblank is) undrende sjenert genert, blyg, sky, beskjeden, bluferdig, som ei «grå mus», tilbakeholden, sjenert; «unnskyld at jeg er til», sjå 'åkkår' og 'No må de itj setta å værra Hæmnværing» oinnele filur oinneli oinner oinnerboks oinnerferstått oinnerhokko oinnerhokko oinnerklea oinnerskjort oinnertøy oinnesam oinnhokko oinnhålt oinnrin oinnsam oinnsele (oinsele, uinnsele) oinnselen Heimbrygga ord... sjenert, blyg, sky, beskjeden, tilbakeholden lb kæm du e oinna?/Kæm e du oinna?/Kæm e du i slækt med? Kæm e fereldra/bæstefereldran din, da? Sjå 'kæm e du tå?. Hen går det oinna fer oinna, sa gut'n, hain satt på dass og åt kak. Sjå 'uinna ferr uinna' sei ka du vilj om oinnabakka, men det e i motbakkan du får vist ka du står fer! hain lainna på kulen i oinnareinnet «Hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper, dein oinnaslointrar'n!» du driv bærre med oinnaslointring og larvarbe! det må æ næsten onnbe mæ. Sjå 'ombårrå' merkeli klessammensetning: uinnerle falarium du fer med, sjå 'ferlarium' hain e mæ ein oinnele filur! Sjå 'uinnerhak'/'døbbelhak' sjå 'hokko' Sjå 'hokko', 'sihokko'/'uinnerhak' glatt under snø'n/det e fånøttes å strø når det e oinnhålt Ein uinnsele person e ein sånn «uinnskyild-at-æ-e-te-typen», lite fer sæ, ein som e sjenert, blyg, sky, tebakehoilden… Litte grå, nøytral og beskjeden og te itj my plass. 'Uinnsele' sei dæm i Verdal'n... Sjå 'bordvar' og 'grannvar' oinnselen sei vi på Hitra Side 332 av 657 f sam v prep s naf m s si nbf adj sor m s hs v hs v s kp n sor hs m ana ana kp f f n s adj adj s s s hs adj s adj adj adj adj hs adj hs adj hs ana naf f Heimbrøggi ol'... oinnselli oinnst/oinnjst oinnvårrå (uinnvårrå) oinnvårrå (uinnvårrå) oksbaill oksballj oksgæLin okshøvvel genert, blyg, sky, beskjeden, tilbakeholden, sjenert; «unnskyld at jeg er til», sjå 'åkkår' og 'No må de itj setta å værra Hæmnværing'. nederst, superl. av oinner 1. unnvære, klare seg uten, klare seg foruten 2. avse, gi fra seg liten oksekalv, stuteball - også oksballj, liten oksekalv - også oksbaill kua er kåt på okse oksehøvel, tomannshøvel Hain e ein sånn «uinnskyild-at-æ-e-te-typen», ein som e sjenert, blyg, sky, tebakehoilden… Lite grå, nøytral, beskjeden å te itj my plass. 'Uinnsele' sei dæm i Verdal'n. kain du gi mæ det oinnst papiret - det som legg nederst? «Æ vilj itj ha uinnvirri tur'n, uansjett kor slitsomt dein va.» «Kain du uinnvårrå ein tier te ein fattigfrans?» fleir oksbailla fleir oksballja Sjå 'hu e i øksen' (øks'n) okshøvel'n e ein tomainnshøvel, særlig kjeint frå tømmermainnsyrsket oL ola-boks oLdelingsfeil Ole Dole Doff ord olabukse, dongerybukse, snekkerbukse ordelingsfeil: lamme lår, stum tjenar, syke pleiera barneregler (barneræggel/barneræggla) eit oL kain vei meir einn det tøngst løftet. dongerybuksan kailt vi ferr ola-boks da æ va ong nuskafaenmæitjnånferskemæifleiroLdelingsfeil Ole Dole Doff - kinkeliane koff- koffeliane , bisken bane - Ole Dole Doff oLek olek sæ olekar oLfattig det kain itj bli olekar, når nåkka e dårlig. Sjå 'ofaLi' oljytar (oLjytar) skadd, handikappet, også litt dårlig: urvin, klein skade seg dårligere; ovlekkar ordfattig, en som har få ord i vokabularet, mestrer få ord; også om en som sier lite og ingenting ordhag; flink til å ordlegge seg leitt (ikke til å like) uvel oljehyre; oljeboks rægndress, rægnjakke, rægnklea (sydd av tungt olja lærret) ordgyter; taletrengt person, en som bruker store ord olreip Olsen rep laget av lær kortspæll, nå det såmmå som vri'åtter (Vri-åtter) oluggu o-lyden dårleg natteleie dæm sei fleir o-lyda nord for Koa-tunnelen som er er et språklig grenseområde ulyd norr um; om, via over svak, dump lyd, norr ómun 'røst' oLhag (ol'hag) oliele (uliele) oLinn oljehyr olåt om om (oom; omen) Heimbrygga ord... både olekar og ovlekkar betyr dålear Vi trønderan bli fernærma når nån sei at trøndersk e i olfatti språk, sjå 'oLfattig språk?' hu e bestaindig olhag- og behagele å hør på. Sjå 'liele' e e litte oLin i dag, såmmå som 'orin' sjå 'maroder' det e itj ailltid det hyre med kortboks i Trøndelag. sjå 'barnehage-bunad' og 'namdalsbunaden' Ein oljytar kjæm oft med ein strøm av overflødige oL, oL som itj har nån ny meining. Ein person som lir av ordgyteri; muinndiaré. hs adj hs hs dyr dyr hs s v v s s adj m m vku m s kp n m m s s bvl adj hs hs hs adj adj adj spr adj hs hs hs adj adj s kp n s sor m s vku n når du hadd eitkortigjæn mått du sei «Litj-Olsen». Når du va færdig skuill du sei «Olsen» vi verdalinga sei itj poinni og roinnkjøring og sån vi sju. Vi sei puinni og ruinnkjøring vi. Dæffer e ruinnkjøringan meir ruind hen.. æ lægg bestaindig sommårferi'n om slæktninga i Trøndelag. æ høre omen frå by'n nårver og vindj står rætt Side 333 av 657 naf n adv prep s Heimbrøggi ol'... om enannj om nån huinnerår om så ska vårrå om´me omak omakraidd omakreidd omból ombyttj om'bærgele ombårra omeinainn omfar hulter til bulter, i et eneste rot om noen hundre år (e ingenting glømt) [Om hundre år er alting glømt, skreiv Hamsun…] heile huset e sætt over styr og ailt sjer ut som det ligg om enannj om nån huinnerår vilj kanskje arkeologan lur på ka dein litje dingsen som legg ved sia tå lævningan e fer nå! (Les dæm henne, så veit dæm det e tpe mobil'n,! uansett, i alle tilfeller vess det itj e nånn ainna utvei... nære på; de va nere om'me bry, ta seg det bryet, sjå 'takk fer umakjen' kain du gjørrå dæ dein omaken og ta med ein koppe kaffe samtile… hs umakredd; en som ikke vil ta sæ bryet med, uvillig te å einn det som absolutt trøngs; reidd fer ækstra bry; doven; lat, arbeidssky, hs gjøre no meir einn vanle, som skyr å gjørrå meir giddeslaus: Hain orsk'itj å vårr'me og ta eit tak. umakredd; doven, ein lathans, latsabb, uinna-sluintrar, sjå e du omakreidd, skyr du å gjørrå meir einn det som absolutt trøngs, reidd hs 'umakreidd' fer at ting ska bli te ækstra bry. Sjå 'omakraidd' om bord (buss, båt, fly, tog...) klesskifte æ e ferdi ombyttja og færdig te å gå! kp ubergerlig, umåtelig, overvettes; ubergele/ubærgele stor, stersk, kaild unnvære,'uinnvårrå', 'ommbårrå', klare seg foruten kain du ombårrå traktor'n te tirsda'n!/Ombèr du traktorn te tisdan? / Vi kain hs omber, ombar, omberri. Sjå 'oinnbårrå ' itj uinnvårrå postombæringa på laudagan! omfårrås omgang omgangen omgangsform annen hver gang, vekselsvis, om hverandre 1. av fare, omgang, omløpende rekke; stokkelag, omkvarv, jamn rad kringom noko; 2. Omfar er en måleenhet for fiskegarn og fiskenot. unnskyld unnskyld rengjøring renovere - pusse opp Uvanlig; ikke medregnet, i tillegg, utenom, særlig «av og te», «no å da» gå i mot/forbi hverandre -uten å møtes fikk bank, fikk juling, fikk en runde med pryl farang, omgangssyke måte å omgås mennesker på omgåes besøke, være i lag med omgås omkaLfatre omkommin gå utenom, unngå, sette seg utover loven endre fullstendig, snu opp ned på opprådd omfar omferladels omferlatels omflina omflinad omframt Heimbrygga ord... på trøndersk meir; omhverandre, hultert i bultert, usortert Tømmerhus har f.eks. ti omfar fra syllstokken te rafta. Når du driv å strekke kailles det ein runde eiller ein pijnne. Sjå meir uinner æks. På eit fiskegarn angir omfar kor mange masker det er på ei alen. s n adj adj adj n adv s v v mvl n s mvl n s adj attpå, itj medrækna, i tillægg, utenom. Omframt dem så va det sekkert 10 stykkja te. vi omgikkes ferdi at de va kulanes mørt. Vi omfors me kvarainner hain fekk så skikkele omgang i går kveill. æ hadd omgangen i går, men i dag e æ fresk. I dag omgår (uinngår) vi mænneskan kvareinner my meir einn før! Men det e jo ein omgangsform dét, òg. vi omgåes ailt fer lite naboan nu fer tia.« Før i tin va e itj vanle at storføLk omgikkes vanle arbeidsføLk.» (Ø.M.Aarstad) I dag omgår (uinngår) vi mænneskan kvareinner my meir einn før! du kom og omkaLfatra planan min, æ som skuill te å gå… v s m v hs m s hs v hs hs v s Side 334 av 657 Heimbrøggi ol'... omkrok ommbårrå omm'e ommhall ommkomme ommskåttes omnbaktkak omnbaktskak omnsbakakak omnsbåkkåkak omnskråa omnstæktkak områ sæ omsalaus omskarves omskoftes omskottes omskrævs omskråvvånes omskåttes omsteindi omsteindigheit omtreinnt omtreinntle omveLing omvei, vei som ikke fører rett til målet det e ein omkrok å gå ruindt fjellet, men må vi, så må vi. unnvære, klare seg foruten; Kain du uinnvårrå, klare du Kain du ombårrå saga di fer ei vækka? Om-ber du feinsaga i nån dåggå..? dæ uten…? ikke så nøye, ikke så viktig; «Æ bryr mæ'tj omm'e, æ næ!» Vess det itj e så omm'e, så e det veL itj så nøye med det, heiller, da! Men det som e omme, det e over og ut… Sjå 'litte omm'e' område, teig opprådd, bortkommen om en annen kake bakt (stekt) i ovn brød bakt i ovnen brød stekt i ovnen brød stekt i ovnen «ovnshjørnet» - kråa/hjørnet der ovnen står kake stekt i ovn tenke seg om, snuse litt på omgivelsan, planlægg, ryidd opp litte i hauet feinn ein gjærn nå' utan bekymringer lagvis i kors andføttes, Sjå 'ainnføttes' motsatt til hverandre ??? med ein fot på kvar side, eks. ein sykkel sittende og skreve over noe andføtes nøyaktig, nøye… situasjon - være med barn, gravid, ytre vilkår, forhold, faktor, formildende o-a cirka, omtrent, om lag, lty um(me)trent, av trent 'omkrets, grense' omtrentelig, noenlunde nøyaktig omgang; bank, juling, skjenn omvøleng restaurering on () vond ondmainn (oinnmainn') djevelen sjøl; gammelerik, 'styggmannj', kusin, sjå 'kusi' også 'bækkakusi' og 'kjeillarkusi', 'loftkusi' onduler ondulere; bølge. krølle (hår), legge (hår) i bølger Heimbrygga ord... m hs adj hs adj s ost(e)kaka og iskaka vijll æ ikke ha i omn'. kak bakt i omn e omnbaktskak det e kosle på veakassin atme omnskråa, så meir uinner æksæmpel ost(e)kaka og iskaka vijll æ ikke ha i omn'. «Det kain vårrå lurt å områ sæ, snus litt på omgivelsan og tænke sæ om førri ein bæstæmme sæ fer å gjårrå nå'.» mfd mfd abb mfd f f s fbf f s s v hs v adv 69 heill 96 kjæm på eitt ut, omskoftes bli det vel uansjett! adv æ sætt omskrævs på hæstryggen. adv Sjå 'ainnføttes' s fra lty, etter lat. circumstantia, eg 'det som står omkring, er knyttet til noe' m hain e vel omtrejnnt 50 år. tala e bærre omtreintle. «Hain skulla haft sæ ein omveLing» sa vi når vi følt at nån fertjent ein omgang, einten som juling, ruindjuling eller kraftig skjenn. Huset trøng ein orntle omvøleng hai e så grinat at æ lure på om hain e dirækte on! ondmainn' va dein figurn de vaksinan skremt ås ungan med. Når hain vart næmnt vart vi stillj og snillj… å onduler håret, kjem frå fransk onde; bølge, Men fint ska det vårrå! Side 335 av 657 adv adl s hs m s ay hs m adj s rfm m v hs Heimbrøggi ol'... ong ong ong ongdiger onggut onghorv ongkrøtter ongnætt ongsau ongtæv ongveitj ongåt ongåt (ungåt) onna land onnjele onnjhokko onnjhukku onnjhålt ont () opfer opp ad dage opp i stry opp som ei løv, ned som ei skjinnfeill forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'ong' foran onggut, onggutdjævel, onggutpøbel, onggutlort, ongsau, ong-veitje, eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) ongveitjlort, ongvott, ongvottlort.. føde, få unger ung gravid, svanger unggutt ungehorven, alle ungene ungdyr ungdyr(kviger, kalver) ung sau, uerfaren ung gutt/mann liten jente som gjør seg negativt bemerket ung jente gravid, svanger gravid: er med foster, som skal ha barn, svanger; båinnåt: fra land underlig, litt rart, merkelig dobbelhake dobbelhake unnaglatt, glatt under snøen. Sjå 'poinnhålt' vondt ovenfor lik av utseende, som snytt ut av nesa til noen (far, mor, farfar, farmor…) lure i stry; før noen fullstendig bak lyset Opp som ei løve, ned som ein skinnfell. Om en som har vært «der oppe', «lang oppe», men har kommet seg ned på jorda igjen: opp å sprætt og itj gret en oppfordring om å værer optimist og sjå lyst på tilværelsen oppafer ovenfor oppant ovenfra Heimbrygga ord... katta onga i går. hu sjer ut som hu e ongdiger, nu igjænn! spr v hs hs hs adj adj adj s heile onghorven vijlla ha is. m hu e ongåt igjænn, sjer æ. Nånn bli ungåt bære nabon hæng ut uinderboksa på snora... Eiller ungåt tå at kailln sætt tøflan uinder sænga… Hu sett ailder på toget, fer hu e reidd hu bli båinnåt vess det ha sitti ein kar på sete førri a. hs s s s s adj adj hs adj hain ha bestaindig virri ei unnjele skrue hs ana ana naf Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita! sjå' tæv'; som tispe det e onnjhålt ut no, ta på dæ isbråjdda/'isbråddja' dyr sor sor n m f f f f s d adj s hain va faren sin opp ad dage. hu e som snytti tu nassia tå mora si, ligne næsten på prekken! æ vart ruindlura, ført bak lyset, og ættipå vart æ lura og narra opp i stry! Opp som ei løv, ned som ein skjinnfell kain vårrå det såmmå som: 'Flyg opp som ein storføggel, dætt ne som ein sjuttutrast.': «Når æ teinne på aill pluggan, og så går lufta ut av ballongen ganske fort…» Sjå 'du må itj flyg høger en vængan ber' opp å sprætt og itj gret' e ein oppfordring om å vårrå optimist og sjå lyst på det hs n v hs hs v vp Side 336 av 657 Heimbrøggi ol'... opparga arg, sint og gretten oppdaleng oppeilla oppdaling, person fra Oppdal oppbrennt, opptent. Passivt språk oppeLLi oppetme oppvokst, av elde , (norr elda) gjøre gammel oppe ved, helt intil, nært ved; oppetmed oppettmetu klut, tue til å tørke med; Støvklut, sjå 'tretu' Du bruke veL oppetmetua når du oppettmevaske? støvtørk, Støvtørk, vask av det som er frittj fram ovenfor; også oppferr fiskestim som går i vassflata også overført om teikn, varsel om noko mellomlag i handel oppgravd opphisset; ferarga, oppbrakt, seksuelt opphissa være midt oppi i det, være en del av handlingen oppettmevask oppfer oppflott oppflott oppgjeldt oppgrevvi opphissa oppi det oppi di (oppidi) oppi e oppi høgget her oppi sula oppigap oppigjænnom oppjåggå være midt oppi i det, være en del avhandlingen) oppe i det, oppskjørtet her i nabolaget/området/strøket til skrevs veldig overrasket, oppskjørtet opp i gjennom, av gjennom; inn den ene siden og ut den andre fyr og flamme, begeistret for kort som snur seg med billedsiden opp kort som snur seg med billedsiden opp mellomrom, åpning, sprekk, avstand mellom noe, gap i tid , stains, pause; oppjaget, rastløs, nervøs, sjå 'hesblesan' oppkast oppkast kvistdunge, jorddunge, haug av oppkasta jord, kvist spy (når du er syk), det å kaste opp under omgangssyke oppildjna oppipork oppiporsk oppirom Heimbrygga ord... e du opparga, e det vel nån som hi arga dæ, hissa dæ opp/gjort dæ arg, sintj og sur Æ e oppdaleng, ja! ratet vart kasta på båLet og oppeilla. Kanskje ber å sei at ratet vart kasta på båLet og breint/teinnt ti. æ e oppeLLi oppi Gustadbakkan sei mæ, hr du'tj egne fota, du?!Itj stå å kLin dæ heilt oppetmed mæ! støvtørk, vask av det som er frittj fram på gulvet og du slæpp å løft opp matta eiller føtt på ting. på gølvet og du slæpp å løft opp matta eiller fløtt på ting bil'n står oppfer husa, sjå 'neffer' dæm bur oppfer ås, ein stytj opp i bakkom hen! Ka e det å bli så opphissa fer? Æ sa jo bærre at… Det e my vær (eiller ber) å vårrå mett oppi det einn å sjå det på TV. ('vårrå oppidi') vårrå mett oppi di, situasjon'n, engasjert… sjå 'vårrå oppidi' æ vart så oppi e da det braint te naboen, sprang ruindt mæ sjøl og… hen i nabolaget/området/strøket hi vi det bra æ vart oppi gap, sjå 'æ vart oppi gap over' Røyken fer oppigjænnom murpipa - og nissen kjæmm nerigjænnom pipa, sei dæm. koffer e du så i fyr og flamme, ingenting å bli oppildjna ferr! under utdeling til kortspillrunden. under utdeling til kortspillrunden. På eit tastatur e det dein længst tasten på tastaturet. Hainn har eit stort oppirom meillom forteinner'n. Sjå 'gles' «Æ bli fort oppjåggå når æ e sett å stresse med ting æ'tj får te.» «Det e itj'nå fint når du spælle sangen i eit sånt oppjåggå tæmpo!» taka opp oppkast grefta (sparbu) æ e plaga tå kvalme og oppkast Side 337 av 657 hs sor adj m s vp hs prep s vku f s m prep hs adj hs adv hs hs adj adv hs adj adj hs prep hs bvl bvl f f s s s hs n v hs hs adj n s n s Heimbrøggi ol'... oppkast (oppkaste) oppkomling oppkomm ('e) oppkomm ('e) opplætt oppløkt oppløkti opplåvvå oppoinni oppom oppover øran ferælska opprækksgarn opprådd oppservang oppsina oppskjær oppskråma oppskvoilli is oppskåk oppskåkkå oppslått oppslått oppsmord grøft el gruve som jorda er kasta opp. Sjå 'tværskol' og 'oppkaste' under æksæmpel en som nylig har kommet seg høyere på rangstigen, ile: vannkilde/vannåre. personer: ongdom, oppvakstrin, avkåmm, oppholdsvær, uten nedbør letta opp på den eine enden eller sida letta opp på den eine enden eller sida oppleve, være med på, erfare, føle, oppfatte oppunder ovenfor oppover ørene forelska, veldig forelsket, slik a ikke vet hvilken fot en skal stå på garn som er brukt før til strikketøy før; gensere, luer, skjerf, votter etc. mangel av noe oppmerksom ku som har slutta å melke før hun skal kalve oppskårne kjøttvarer brukt som pålegg/pølsepålegg med mange skrammer is som har svellet opp smakstest, prøvesmaking av juleøl oppskaket, skaket opp, rystet 1. skår som blir slått med ljå i kanten av et stykke 2. (i fleirtal) påfunn, påskott oppsmørt, oppsmurte, ferdigsmurte snitter servert på eget fat på bordet , sjå også 'påsmørd' og 'snitta' Oppkast vart itj brukt om ei åpen grøft, heller itj om ei stekkrennj ponnji vein, sjøl om dennj konnj vårrå steinsætt. nyrik, ofte uten dannelse. Oppkomlingan mangle oft gangsyn Olavskjelda e eit oppkomme. Dersom dein itj e det, e det nån som har plassert ein spreng puinni! hain e eit oppkom tå historia frå gammelldåggån. det e opplætt, ailtså opphoillsvér om for eksempel stein sor m naf s v hs naf n s s dein som itj hi opplevd sorg og smærte, dein hi knapt levd. hs v prep s hs v «Æ e så oppover øran ferælska fer tia at æ knapt veit kolles dag det e!» Før i tida va det vanle å rekk opp gamle strekkaklea te opprækksgarn. Tå det kuinn ein strekk nye plagg. må itj lætt 'n opprådd ta dæ Stina og Lina og dæm som hi sina (sluta å gi melk) (Hans Rotmo) æ va på slaktarutsalget og kjøft oppskjær i laus vækt. Sjå under 'juløl' uinner æksæmpel æ må sei at æ vart oppskåkkå da æ såg polspritprisan i dag! før en kjører slåmaskina (fleirtal oppslåtta) n kp ay hs lb hs Æ e 'bedd bort' te … oppsmord kakskiv delt i to med ægg og sildj, hæstpøls og kanskje danskruill på laudagskveillan ... luksus! Sjå 'færdigsmørdde snitta' mfd uinner æksæmpel oppsop rester, det som er igjen, 'etterrakster', eller nedsettende; Vess du bli kailt fer oppsopp, har du lov te å bli sur! hs botn i bøtta, siste sort oppsprætta sprettet opp oppstainnels oppstandelse, oppstyr: det va da svært te oppstainnels! oppstanasi (obstanasi) frækk, nesevis; opprørsk, oppsætssig, uhøffle; ein person … som e næbbåt og oppkjæftig, ailtså kranglåt og e stor i kjæften, karåt og som er trassig, tverr, en som setter seg opp mot noe… som ailltid har no å sei imot…Sjå' hain va oppstanasi', oppsternasi' og 'å hs vårrå oppstanasi' Heimbrygga ord... Side 338 av 657 n hs dyr mfd s adj adj adj n n n s adj s s adj n s n adj adj Heimbrøggi ol'... oppstannjels oppstapp oppstandelse, oppstyr: ny is oppå gml islag (Inderøy /Sparbu). oppsternasi oppsetsig, frækk, sjå 'oppstanasi', hain va oppstansi' og å vårrå oppstanasi. oppstoddo oppstopparnassi oppstyilta vinterstått laks (fisk) nese som peker litt oppover oppstyltet; unaturlig, høyttravende; også pyinta sæ o overkaint my! av stylte, eg 'satt på stylter') oppstyjlta oppstæsja affektert, tilgjort, unaturlig pyntet, kanskje i overkant mye; «dekorert» oppsuttu oppsætthår en tilstelning med mat (for damer) - syforening oppsatt hår, tuppert hår; før i tia villja mang ha «Farah Diba-frisyre» - høgt og fint! opptatt-tone, opptattsignal i telefon. Da kan du si: Kæm du ringt te da? opptattone, opptattsignal i telefon: opp-ti-ton: Da kan du si: Kæm du ringt te da? terget opp: hain e sjølopptrækkanes! godt resultat oppunder (adv) oppunder, nær (prep oppvartere, de som hjalp til i større selskap, sjå 'å varst opp' opptikkjitorni opptiton opptrækt opptøk oppuinn oppuinn oppvarstera oppæld oppå oppå hella oppå læmmen oppå læmmen oppåvatn Heimbrygga ord... oppfostret over oppe på høylåven, også; oppå hell'n, oppå læmma Oppe på høylåven, eller oppå læmma i dativ oppe på lemmen overvann på isen etter mildvær. det va da svært te oppstajnnels! oppstappen kujnn gi etter. da vart vi blaut på fotan - men gammelisen under var som regel sterk nok. det sammeligne æ me å vårrå karåt, åsså kansje sånn følk såm svårrå litte uhøfle å snakke litt støgt førri dæm hi tænkt sæ litt om føsst. s naf hs fjf ana Du har eit oppstyilta vesen - vess du hi eit oppstyilta, unaturle, tegjort, kunstig og konsturert språk, og konsekvent bruke adekvate synonyma istan fer gode 'norske oL! hain e såå unaturle, tegjort, ja rætt ut sagt oppstyljta! E æ'tj oppstæsja og fin! - Ja men du skjer ut som eit overpyinta maleskrin eit orntle pyintedokk'! Sjå 'nystæsja' og 'stæsj' m adj s m m s adj hs s hs adj hs adj s kvinnjfølka tuppert håre og skuill te og med ha brødskælka oppi håre fer å hå det høgt og fint. Sjå 'tupper håret' og meir unner æks. opptikkjitorni i Namsskogan. Ein gong i ti`n (telefonsentral-ti'n) va det fleir på lina... og da va di'jt nå opptiton næi… aill koinn lyttj... æ rengt mang gånga i går, men æ fekk bærre ei opptiton i telefon'. Så einten jabbe hu fælt eillerså har a lagt røret på sia tå telefon'! hain e lett og trækk opp… sjå 'framtøk' og 'tøk' det e bærre oppuinn du hi prestert før! husan leg oppuinder fjellet. Vi rodd bærre uppuinner lainn. det va mang oppvarstera i høgtiom… Dæm som hjølpt te! Dæm som va med å varsta opp! Det e nok langt meir vanle å sei 'oppvartera' og 'varta opp' i dag! hs n s hs f s hs f s hs adv prep s sam mpl prep vi lekt my oppå hella. Sjå 'hell' og 'hella' Dativ: oppå læmma. Side 339 av 657 abb mbf abb mbf abb mbf s s s adj Heimbrøggi ol'... oprasjon opsternasi orin operasjon, kirurgisk inngrep, beregning, montering tå utstyr, også militære oprasjona, rægneoprasjona, økonomiske transaksjona, finansielle krumspreng… E du sidtong, baktong og framtong samtile, da har du kanskje tøngde - og pondus nok te at ein oprasjon kain vårrå reiddninga! frekk, nesevis, oppsetsig (uspes. omdannelse av lat. obstinatus, av obstinare 'være stri', egensindig uvel, kvalm, svimmel,; skaillbaink (generelt uttrykk), sjå 'sømnorin' Du e såå oppsternasi, frækk, utidig og oppkjæftig! orin i haun orntle oroskråk orsk vondt i hodet, svimmel, skallebank ordentlig; rættele en som ikke kan holde seg i ro lenge ork, kraft, makt til, styrke til, utholdenhet orsk orsk 'itj meir orke, makte (mest fysisk) orker ikke, greier ikke, makter ikke mer, gidder ikke mer, utstår ikke… orker ikke, greier ikke, makter ikke, utstår ikke orker ikke, greier ikke, makter ikke mer ose, røyke like god, ubrukt (av uspilt) uten skyld (ikke å klandre) full fart utilpass, uvel skjellsord om ein person som vaier fram og tolbake- som ei oterfjøl uten styring utålmodig , rastløs, masete, rastlaus, masete unødvendig krybba, sjå 'hotto', og 'brøddi - brøddja' pakk, herk, ramp snylte- og skadeinsekt (som lus, lopper, veggdyr, skadedyr på planter ol. utålmodig ta vare på ovenpå, på topp - uten å vårrå ein karat skrytskjit orske itj orske itj meir os ospålla otallaus otende tan otepass oterfjøl otidi otrångsmål otto oty oty otøLmodig ovales ovapå Heimbrygga ord... æ føle mæ litte (hærda) orin i dag. E du ækstra orin, bli du kanskje 'dorin i hauet' (doråt) og føle dæ så uvæll at du trur du dore tå…«Æ e svimmel og føle mæ urvin og øyin.» Sjå 'dor åt'. æ plages med å vårrå så orin i haun ((orin i hau'n), sjå 'dor åt' det va orntle my når teng e eit orsk går det meir på dein fysiske ævnen te å utfør ei haindling, einn den psykiske motviljen. Sjå 'æ hele itj' æ orsk 'itj meir! Æ e trøytt og klar! Sjå 'ha orsk te' Nårr æ'tj årske e æ lat å giddaslaus, å vess æ VERSKELE itj årske, ja da haLe æ heiller itj. Sjå 'æ haLe itj', 'æ heLe itj' og 'ha orsk te' Sjå 'æ haLe itj', 'æ hele itj' og 'ha orsk te' Sjå 'æ haLe itj', 'æ hele itj' og 'ha orsk te' det ose fælt tå bilan i bakgård'n. dein e lika god, ospållå, ubrukt! ay m hs adj hs adj hs hs adj adj s hs n det vatr i otrångsmål, her tur'n når vi gikk å «stilt» hesta, så fyllt vi opp otton med høy. det e my oty i gatan i kveill! det e my oty i klesskapet v hs v hs v hs hs v v hs Hain va så foill at'n vaia fram og tebake som ei oterføl styrt av nån som rodd urøddig! Du di 'oterfjøl'! Sjå 'oter' æksæmpel s sor adj f adj hs hs hs sam m n adj s s s ins n adj sjå 'obelundsom' hs v «Æ har virri litte 'neffer' i dein sist tia, men nu føle æ mæ på topp, ja rætt og slætt ovapå. hs adj Side 340 av 657 Heimbrøggi ol'... ovelhuinn (ovelhoinn) ovelpeis (ovvelpeis) ovelskap ovelstaur (ovvelstaur) hardhendt person, som turer fort fram, uforsiktig (også ovvelhuinn/ovvelhoinn) hardhendt person, som turer fort fram, uforsiktig uvørenhet (ovvelskap) hardhendt person, som turer fort fram, uforsiktig ein som e ovlin e hardheindt (haLheindt), uvøren, skjødeslaus… broren te ovelhøna. ein som e ovlin e hardheindt (haLheindt), uvøren, skjødeslaus… sjå over ein som e ovlin e hardheindt (haLheindt), uvøren, skjødeslaus… overdrivels overheindi overhendi overhøringskjol det å overdrive, bruke for sterke virkemidler overhendig, overveldende, voldsomt overhendig, overveldende, voldsomt overhøringskjole; brukt da du sku høres tå præsten overklasse adel, eller personer fra øverste samfunnsklasse/ adel; overklasse med arvelige rettigheter ualminnelig, overvettes, litte mer en vanlig/forventa Du e fullj tå overdrivelsa! Sjå pleonasmet 'som smør på flæsk' hain va overheindi stærsk. æ tok i så overhendi at æ ramla attover på rygg. overhøringskjolen va knaillgrønn krimplin og konfirmasjonskjolen va kvit krimplin. Kvite krimplinkjola va nokså umule å farg. vi flæstan vijl ha like rættigheita og del på godan. Det e nok rikfølk i Norge, Så vi trøng itj nå adele overklass i tillægg æ har ein ein overlag snillj og fin gut. ualminnjele bra/fin,god/snillj... overvættes... litte ber einn ferveinta; rættele bra. overlag overmoa overoppheita overorntle fernøgd overraskanes strøksnavn overreinnsel oversko oversmøL overvei' overveies overveies overveildanes overveildanes seier Heimbrygga ord... overmoden vere veldig varm, overopphetet (sjå 'vårrå heit' overornlig fornøyd; veldi, veldig fornøyd, tilfreds med sitasjonen… overraskende strøksnavn/bydelsnavn stekkelsbera e itj nå god vess dein e overmoa. Itj repsen heiller! Æ vart overoppheita da æ va va ut å såg ætte moilta. Sveittin rainn. Æ har så mang fornavn at æ va flau tå det i barndommen. Men i dag e æ overorntle fernøgd! Verdal'n har Etiopia og Prærin, Malm har Korea, på Namsos finnjes Prærien, Steinkjer har Finnmarka, Svænskby'n USA og Påssåbyn (Øvre Bogen), Inderøya hi sett eget Balkan, oppi Hegra legg Palestina. Oppi Markabygda bade dæm på ein plass dæm kaille Tokyo.... trekkveg for elg mellom skogvokst markområde, kalosjer, oversko, utapåsko Sjå 'kalosja' over veg, myr ol Æ hadd grå med skrålokking med speinn, tå gummi. Praktisk når ein f.eks skuill på gebbursdag , juletrefest i regnvær el slapseføre. tunge, mørke skyer. Sjå 'møLin, og 'oversmøL' vurdere, overveie av libra 'vekt', eg 'prøve vekten av flere «Æ overveie om æ ska slank mæ! Kuinna virri overveies og slanka sæ nån muligheter'), tenke nøye igjennom kilo.» 1. veldig, storarta; overorntle godt, storveges, strålanes, det e storveies at du overveie å slank dæ. Det va overveies godt utført arbe imponeranes, 2. enestående overlagt bra… æ trives enestående godt! Æ trives overveies godt på arbe! overveldende, imponert; te å ta tå sæ hatten tå! overveldende, imponerernde seier æ e overveildanes imponert! Æ tar tå mæ hatten! Æ e imponert! Ja, overveildanes imponert! over resultatet: 5 - 0 og seier te Rosenborg over Brainn! Side 341 av 657 sor m s sor hs m s s sor m s m adj adj s kp m s sam m adj adj bfg hs s adj hs adj sam n s trm n adj kp m s naf adj hs v hs hs hs adj adv adj hs adj Heimbrøggi ol'... overvættes ovlekt ovLin ovLåt ovveLhoinn veldig, stort, sjeldent; overheindig, overlag, usedvanle bra - over aill ferveinnjting! ufagmessig utført arbeide uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardhendt, uforsiktig uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardhendt, uforsiktig hardhendt og uforsiktig person, sjå 'ovelhoinn' ovveLhuind ovvelhøn ovveLknekt ovveLpeis hardhendt og uforsiktig person hardhendt og uforsiktig dame hardhendt og uforsiktig person hardhendt og uforsiktig person ovveLpong PAD pailabba painn painnlugg pakk dæ heim pakkbainn pakkenellik pakklæmmar ein ovølen (skjødesløs, uvøren) person; ovvelhoinn, ovvelpeis og ovvelstaur. uvørenhet uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardheindt uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardheindt skjødesløs, uvøren, uforsiktig, vilter, respektløs, ein som skjøt spurv med kanon, Sjå 'ovlin' uvøren, uforsiktig, vilter, respektløs, ein som skjøt spurv med kanon, Sjå 'ovlin' På trøndersk var det mer uvanlig at konsonantene p og t kom direkte etter hverandre før og folk sa visst-nok konsonantene f og t i stedet: perske- og avspisningsdepartementet store føtter; med sko i str. fiolinkassa, livbåta panne (øverste og fremste del av hodet) hår som henger ned over panna, sjå 'lugg' pakk deg hjem, sjå 'kårrå', 'fol dæ heim' pakkeband; julpakkbainn lite pakke pakkeklemmer, nysgjerrigper pal helt i ro; urørlig, sitte helt ro, stå helt i ro, ligge helt i ro: ovvelskap ovvelstamp ovvelstaur ovølen ovølinj p og t (t og p) Heimbrygga ord... «Det va overvættes my følk i gatom i dag, må æ sei!» «Det va eitt overvættes trivele meinneskj, ailtså!!» det henne e så dårle at det må vårrå ovlekt arbe. Itj vårrå så harL me tengan! Sjå 'ovline persona' uinner æksæmpel du e så ovlåt, ødelægge ailt du tek i, di ovellhøn! ovvelhoinnan e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus og ovlåt: Ovvelhoinna og brøttila må 'n itj sætt borti nå finsnekring, nei. ovvelhuindan e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus… du e så uvøren og hænsiktslaus, di ovvelhøn! du e så uvøren og hænsiktslaus, di ovvelhøn! ovvelhønan, ovvelpeisan, ovvelpongan og ovvelstauran e nån hardheindte, ovøline og ufersektige ovvelpeisa, heile hurven! Ovvelpongen e ovlin me pungen sin, einten den med tiøringan eller dein med kronjuvelan. Sjå 'ovlin' uinner æksæmpel ein som e hardheindt/ uvøren/skjødeslaus kain bedriv ovvelskap ein som e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus… ein som e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus… e du ovølen, 'vale' du det itj - bryr du dæ ikke om det/tar du itj vare på det/steille du itj godt med det/dæm… hu e så ovølinj med ailt hu tar i. Sjå 'ovlin' , 'vøle' Vi har ord som døft, groft, kjøft, kløfft, knaft, løfft, roft, skaft, slæfft, stuft. Det bli nok blaint ønger følk meir vanle og sei døpt, knæpt, (d)jupt, løpt, skapt, slipt, slæppt, stupt i dag. tuilleord fer Kirke- og underisningsdepartementet (KUD) Få pailabban ned i frå bordet! Må du ha sko i str. 47 har du pailabba. du har så mang rynka i painna «Kløpp painnluggen, æ sjer itj augan din! sa lærarn - og lugga mæ!» pell dæ heim, kårrå dæ heim, fol dæ heim, sjå te å kom dæ heim Før kjøft vi julpakkbainn i metervis på ruill. Kjækt å ha! dæ, da va mang pakkenellika uinner jul'treet. pakklemmar/pakk-klæmmar/pakkeklæmmar e nok ein slæktning tå påssåkjikeran og nøkkelhølkjikeran. Aill æ aktiv like førri jul! sitti pal i ro på stol'n, stå urørle, liggi pal på soffan uten å rekk sæ: Mang e stiv og litte ufløttbar når dæm sett pal framom tv-skjærmen og glane på sport. Sjå 'æ legg pal!' og ''nækte å sti-opp!' Side 342 av 657 sam adj ay hs hs adj adj s sor m s sor sor sor m m m s s s sor m s sor m adj m m s adj adj hs sor sor hs adj hs adj spr tlo ana mbf ana m ana m hs vku n m sor hs m s s s v v s s adv adv Heimbrøggi ol'... palatalisert l emuljert l. ikke det samme som tjokk l = «l«! palatalisert l skriv vi i oft med ---ill eller ---lj som i kaill/kalj og toill/tolj.. pale sæ paling -palinga pannj pannjkak panorama panoramautsikt fjerne seg, gå vekk ta føttene fatt panne pannekake vidt utsyn, rundskue Panoramutsikt, vidt utsyn, rundskue. Sjå 'pleonasme' under æksæmpel snabelskøyter, lengdeløpsskøyter (med og uten sko) trave langsomt, småspringe pansera panserskeisa pansjonist paper paper - i aill slags farga, størrelsa (A0, A1, A2, A3. A4…), kvalitet, tjukkelsa, breidda, længda… paperhane paperpåsså papirbærepose papirpåsså papirstruill pappsøm parafinlamp pargas parola parris pass dæ! pass dåkk Heimbrygga ord... æ fekk ein kul i painna da æ skailla borti takbjælken i dag ska vi ha pannjkak med sokker og blåber, nam, nam! det e fint panorama fra toppen på Snasa Egentle sku det hoill med å sei \panorama' - som betyr 'vidt utsyn', 'rundskue' æ hadd panserskeisa som æ batt fast på bæksaumskon me solide lerreima. Sjå 'skeisa' lengdeløpsskøyter Sjå 'pansera' og skeisa' pensjonist; ailderspansjonist «Æ e pansjonist og elske livet som tågått!» papir; bevis, dokumentasjon, verdipapirer Har du papir på det? papir, er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, Ja vi i har my papir, eiller paper som mang sei i Trøndelag: avispaper, særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller bakepaper, bokpaper, dasspaper, foto-paper, gavepaper, glains-paper, ruller; fer ca. 3000 år sia hadd dæm papyrus i Egypt... glainsapaper, gråpaper, gråpåssåpaper, gåttapaper, hyill-paper, Finnjs mang typa papir… Vi bruke paper, te å skriv på, innjpakningspaper, julpaper, kara-mellpaper, matpaper, klaiddpaper, tægn på, trøkk tækst og bilda på, te å tørsk ås i raua med returpaper, skappaper, seddel-paper, sigarættpaper, skrivepaper, etc. toalættpaper, tægnepaper, trækkpaper... Og e itj paperet brukbart eiller kraftig nok, bruke vi vel aluminiumspaper (folie), søllpaper, plast eiller papp… påskepynt - pappfigurer lagd i papir/papp, forma som Med paper, saks og lim kainn du lett lag dæ både hana, høna og små haner, høner og kyllinger papirkyllinga. papirpose det e meir miljøvænnle å bruk paperpåssåa einn plastpåssåa bærepose/handlepose i papir papibærepåssåan e nok meir miljvænnle einn plastikkbærepåssåa bærepose/handlepose av papir så dåkk har itj nå fleir papirpåssåa igjæn! Da tar ein 'plastpose', da! papirstrull, papirrull, ihoprulla, tynn plate; rull pappspiker Pappsøm sa vi om pappspiken. fjøslykt, parafinlampe bagasje, reisegods, oppakning; skrapgods kain du hjølp mæ med pargaset mett? paroler; Slagord! e du ailt heil ålein hen i vaLa trøng du itj å bry dæ om å lag 1.mai-parola, kjeinningsord eiller å gji nån eit stekkord... hoppe paradis Sjå 'håpp paradis' flytt deg ! pass dæ, su skjygge ferr sola! pass dere, se opp for, vokt dere pass dåkk onga så diitj dætt framover å fyk attvioppin å sler i hel (hƐl) dåkk. Side 343 av 657 spv v hs ana mfd naf f f n v s s s s naf m s kp fpl s kp sor sam fpl m n s s s vku n s moi m s vku vku vku vku vku vku trm m m m m m f n s s s s s s s sam mpl v bvl s v hs m v Heimbrøggi ol'... pass kartan! pass fingrene! Fingrene fra fatet! Fingrene av fatet! pass lankan! pass på så itj det ferfers ! passanes patta paure (pauri) pass lankene; beinene! lty lank 'bein, fot' ta vare på ting så det itj bli ødelagt/ vær reidd for tingen; Så ein kain itj la ting ferfårrås! passende, høvelig bryst, patter, pupper, jur, kvinnebryst ('tits' og [big] 'boebies' på engelsk-norsk) kakk, hardt slag, ørefik; æ ga' ein skikkele pauri () paut peinnpoinnjen peis på? peise pekk boks pengepungen (pe:innpoinnjen) lommebok mer trøkk, arbeid hardere! arbeide fort - og uvørent pikke, ei lite hakke; steinpekk pekk -pekka borti pekk røst peL pikke - pikke borti, ta på pikke, fjerne rust strev, styr, mas peL peL ned peLe med peLe på med pelikanhæsj pell dæ tå veia! pelle knart pelliblæng streve, styre på med, rote med, trøbble med drive stokka ned i bakken arbeide, rote med, tulle med, trøbble med arbeide med, holde på med 'pelikanhhals' løs hud under halsen kjør til siden!; dram dårlig drikke, skvip, tynn kaffe. Sjå 'blæng', og 'ænglemig' pemp pepitarutåt pepperkak pepperkak' drikke pepitarutete pepperkake pepperkaker; pepperkakmeinn (kaffebrød - ofte brukt til jul) pepperkakehus peppermyntepletter pepperkakhus peppermyintplætta Heimbrygga ord... Pass fengran, Langfenger-Nils! Fengra frå fatet! Fengra tå fatet, din sophoinn! Trækk te dæ langfengran, din klåfenger! pass lanka! Du tar så plass, din breiflir! pass på at itjnå ferfers!: «drik dit øl før det dovner - tag din pige før hun sovner!» Sjå 'ferfers' Det va eit passanes navn! jur, patta, puppa, kvinnjfølkbrøst. Og i tillægg har vi sjølve bryst-vortan, spenan, sugevortan som det kjæm melk ifrå. ('å gi melk') Du må sjå te å gi åm ein rættele pauri, sei dæm i Stoksund, Leksvik, Mosvik, og Verran… 'pængpungen' e kanskje meir vanle ein 'peinnpoinnen' Sjå 'kamfor' peis på, kom igjæn, stå på, nu onga! Spadin, pekka og slægga va fast utstyr i arbeslagan. Ja, å så triLLbåra da. «Vi brukt ei pekk fer å løsn opp haLpakka eiller steinåt joL.» Itj pekk så my på mæ. Pekfinger'n din kain du lægg i lomma! det lønne sø å pekk røst tå bil'n Det va nu nå te peL, det henne ja. Det e itjnå peL å få heim mer einn ein peL akkevitt te jul... Sjå '1 pel' Hain peLe nu på… hain streve og styre nu på. Æ peLe med å tre nåLa. det bråke my når dæm pele pålan ned i gruinn' på nabotomta ka e det du peLe med?/ka du rote med? nu har vi peLa på med henne arbeidet i heile dag, vi tar kveill! Pælikanhæsj skyildes nok aildern - og fer nån at dæm hi slanka sæ pell dæ tå veia, æ har det travelt! også kalljt polletipillj/gjeillkånnåpillj… ailt fer tyjnn kaffe vi pempa og drakk og preika bærre tuill… før va det mang som hadd pepitarutåt strækkboks og blå tysko ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. ein tå dæm '7 sortan' som mang bake (bakt) te jul. Du kain bruk ca 2 dl sukrimelis, ca 2 ss kræmfløte og 3-4 dråpa med peppermyintolje, itj meir! Side 344 av 657 hs v hs v hs adj adj ana f v hs m s vku m mbf s v v v f s hs hs ay s v ay hs hs ay hs hs hs hs mfd n m v v v v v s v s n v ks mfd f s adj s mfd f s mfd n s mfd mpl s Heimbrøggi ol'... peppernøtter perillj perk perk (persk') perkåt pepperkakedeig som er laget som små runde nøtter (kaffebrød - ofte brukt til jul) pergamentpapir . Vaskbart. Noen sydde poser av det når blodpølsa vart til før i verden, kraftig papir småfisk pirke borti noe, sjå 'persk', 'prått'' pirke, sjå 'kråttå', 'pråttå', pråkka pirkete, nøyaktig, permaneint perr perril perrkokko persk på perskstaur perskåt permanent, Sjå heimpermaneint kjøttbolle i gammeldags sodd småfisk potetkake pirke på, pirke på et sår: ein som kristiser, klager og bryr seg om alt pirkete, nøyaktig personle egenskapa Personlige egenskaper. Mennesket er så mangt: pergameintpapir pertentle pes pess pess () pess nån oppover ryggen pessbleia pessblås pessbøtt pesshoinn pessjæLka pesskjøLka pesslokt pesslonka Heimbrygga ord... nøye og akkurat, flittig, kanskje litt for nøye puste, pese høyt piss, urin, tiss, overført: tull og tøys, rør pisse gjøre noen til lags, være opportunistisk; augentjenar bleier, pissebleier urinblære pissepotte ein som slær læns der hain fijnn det ferr godt avklippete støvler, gamle gummistævla som er avskåret ved ankelen. (av jelk?; kastrert hest) avklippete støvler lukt av urin lunket, halvvarm; hælvvarm, pessvarm. Vess nå e pesslunka, så må det kanskje kaillar ein 37 grader! ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. «Ja. Dæ bruka åss å pakk ijnn smær ti når åss ha kinna, firri åss la smære ni smærkassa å fækk dæ i vei på meierie.» (A. S. også ein figur i Vangsgutan - lihljbrorin te'n Per å'n Pål. itj perk dæ i såret, da gror det aillder! itj persk dæ i såret, da gror det aillder! sløydlærarn e rættele perskåt! høvvel ned te ripen., sa'n og va kvass i målet». Det spesielle med permaneinten e at den e så lte permaneint! dæm sei perrkokko oppi Li ferr potetkak ikke persk dæ i såret! da gror det itj! «Slut å mas og kritser, din perskaur!» Sjå 'kråttålaup' sløydlærar'n e bestaindig såå perskåt! «Høvvel ned te ripen», sa'n og va kvass i målet. egoistisk, grådig, ondsijnna, imøtekommanes, raust, olidarisk, snilljt, godt, sjenerøst... Det vi mangle, e eit samfuinn som dyrske fram de sæks siste egenskapan, og ikke heile tida fore dæm tri førstan. du har vyrti så pertentle og stiv. hain puste og pese det e bærre gammelt pess på nye flaska! du pesse meir einn du får i dæ. Sjå meir uinner æksæmpel koffer ska du bestaindi pess sjæfan oppover ryggen? Din augentjenar! Sjå 'strulsar' hain e blaut igjænn! ska vi sætt på'n pessbleian? gå å blåsså tu pessblåsa di. pessbøtta stod uinner sænga. ein som pesse oft. Pæssjælkan sto i gangen å va lett å smett fotan nerri når ein skuill på utedo'n eiller bakom nova ein tur om kvelden, sjå 'geitpulera' Sjå 'pessjælka' og 'geitpulera' det e stram pesslokt frå vijllkattan i bakgård'n. «Koffer servere du pesslonka kaffe!» Vess du har oppi fer my sprit i kaffen, bli karsken pessly/pesslyttj. Side 345 av 657 mfd npl s vku n s dyr m hs v adj v hs s hs mfd fjf mfd m m m f sor m hs sam hs hs hs hs s s s v v s s n n adj adj v v v hs v mpl ana f f sor m s s s s kp mpl s kp hs mpl s adj naf adj Heimbrøggi ol'... pesslonka kaffe pessmaur pessoter pesslonka kaffe; hælvvarm kaffe; hælvvarm maur, rød skogmaur (formica rufa), brungul eitermaur ( Myrmica ruginodis) heller stygt skjellsord om noen som plages med sengeveting. Sjå meir om 'oter' uinner æksæmpel potte til urin, pissepotte, ofte under senga pisspreik; tuillsnakk, pissregn (nedbør) pissregne (om nedbør) så redd at ein (nesten) pisser på seg - ein situasjon som helst oppstår plutselig, ikke en kronisk tilstand pissoar ereksjon som hindrer vannlating skjellsord pissetrengende, kjenne trang til å late vannet; dotrøngt «Hen servere dæm bærre pesslonka kaffe!» Nån kaille pessmaur'n fer migmaur.' Å mig' e å pess. adj ins Det e nok itj nå spesielt fint og kaill ei sængevetar fer 'pessoter'. Ordet kain sor vel også gli in som eit heilt ubestæmmele skjellsoL. pesspott (pesspått) «Har du gått i søvne og brukt tøflan som pesspott? Det har æ!» vku pesspreik «Hu snakke bærre pessprekk, ja bærre tuill og tøys med 'a!» hs pessregn det e så my pessregn at æ fløtte te syden… naf pessregn det rægne nå heilt ferr j… i dag! pessrægn! Det 'bøtte ned'! naf pessreidd Da æ hoill på å rammel-ned frå taket vart æ så pessreidd at æ greidd itj arbe hs meir deinn da'n. Sjå 'å vårrå reidd fer nå' pessreinnj abb pess-stainnar ana pess-stokk din stygge pess-stokk sor pesstrøng(t) æ vart så pesstrøng at æ greidd næsten itj å hoill mæ, sa tomten ætti hain hs hadd støft i sæ litt ferr my juløl. pestilens epedemi hs petimeter (pettimeter) (fr petit maître 'laps') pedantisk, pirkete, nitidig, svært Når du bli oppfatta som eit petimeter, bli du nok sjett på som ein lite raus nøye, småskåren, perfeksjonistisk person, en som kjeler person - ein som oft e opptatt tå smådetaljan og itj heilheten og som e sor med uvesentlige detaljer, en som alltid kontrollerer alt, en perfeksjonist i ailt du gjær - ned te minjste detalj. Bli kanskje gjænfødt som 'kontrollfreak' «målbåind'. petimeteraktig veldig nøye av seg, sjå 'petimeter' «I ænkelte familja å slekti e dæm ækstra nøye å petimeterakti. Ja, e itj deinn siste finish'n gjort så får dæm nærmest krupp.» (Ø. M. Aarstad) hs piasavakost piin pijll pijllbaill pik pikade (pika det) Pilatuspess langkost, sopelim, smerte pille, tabelett tullball, tulling, raring jernspiss banneord (av lettere sort) svak kaffe, svak argumentasjon: overført tuill og tøys, surr pilbåggå pill pill (pi:ll) pillj på vasken pilbue penis; tisse, pisse (jamfør sv pilla 'ha samleie') pille, tabelett pisse på vasken, urinere Heimbrygga ord... piaçaba, piasaba, pissaba, piassaba, and piaçá. 'Sjå 'løvangkost' æ har ein sånn rar piin i leddan. æ putta i mæ rættele mang pijlla, men det vart kanskje ferr my? Det vart vel my pess det hain Pilatus gørta tu så da hain ofra Jesus - som hain vesst va uskyildig! æ må pill (litt barnespråk) æ putta i mæ ein trætten, fjorten pilla da vi va små og det va bærre utedo å gå på, ,fekk vi piLLj på vasken når det va østavind og 20 minus u Side 346 av 657 vku hs hs sor m s m s f n n n s s s s adj f m m v s s adj m s n s adj m m m m s s hs adj hs hs v s v hs m adj Heimbrøggi ol'... pillj råttin pilljråttin pilljråttint pilljt pilltjurrudaill pin pin pinade pinin pinlus pinnjasko pinnjkjøtt pinsria pinsrosso pinsthælja pinægg pinåt nøye pipen pipstælk pipstælka pipstølka pirin pirium pirrill (piril, pirrillj) pister pistrin pistråt Heimbrygga ord... pill råtten, oppmorknet slik at den lett kan pilles fra hverandre med hendene gjennområtten, gått helt i oppløsing, så råtten at det kan pilles fra hverandre gjennområttent, gått helt i moralsk oppløsning, pillråttens styresett; moralsk forkastelig styresett smågutt Skjellsord, krenkende og veldig negativt høl, gylf pine, smerte banneord grådig grådig person pinnesko/pinnasko, pluggasko: forløperen til de mer moderne bæksaumskoa (beksømsko) pinnekjøtt, tradisjonsmat mye nedbør nettopp i pinsa mye vind (med nedbør) nettopp i pinsa. Sjå 'rosso' pinsen, pinsehelgen, av pentakoste lite egg gjerrig, grådig, sparsom mannlig lem lang, tynn person, kommer kanskje fra piperenser? føtter, bein føtter, bein liten,tynn, veik, ynkelig, lite robust, tander, sart, ømfintlig, sensibel,fintfølende; «hain har vyrti liten og pirin, ein spjæL», sjå 'frøyn' drukken, småfull liten, veik skapnad (På Shætlainn si dæm "piri" om liten (small, little). Look at the piri lamb.) Også brukt om penis (selbu, Kvam og over Ntl klynke kort pistrete, smått og dårlig, glissent hår pistrete, smått og dårlig, glissent hår ein råttinståggå trøng itj vårrå pillj råttin, men itj så lur å bruk'. hs adj ein råttinståggå trøng itj vårrå pilljråttin, men e på vei te å bli det. adj det fnnjes lainn i væLa med styra som e pilljråttint, men dæm går dessværre sam itj i oppløsning bærre tå å pillj på dæm. adj Sjå 'flåkkå' uinner æksæmpel sor m s f s Sjå 'bætterde', 'bæskade' hs bno sor f s s kp m s mfd n sjå 'gråLn' Pinnasko er det samme som pluggasko - sko der solen er festa til overleret med treplugga (skopinnja). røkt dampa pinnjkjøtt tå lam, særvert m rotgraut med potet ti e godt. Ein eiller fleir akkevitt e veL itj te å uinnvær, heiller. s av rosse: vindkast, flage, kastevind, vindkule kirkefest på den 50. dagen etter påske naf hain e så pinåt nøye tå sæ, må pin'e uttun hs du e lang og tyinn, din pipstælk! ferr nån tyjnne pipstælka du har! ferr nån tyjnne pipstølka du har! «Æ Har nån pirin avlæggera i vindjuskarmen. » E du itj hværsken tander, sart, ømfintle, sensibel, frøyn, nærtakanes eiller fintfølanes , e du itjnå my pirin tå dæ! æ va litt pirium i gårkveill. «pass dæ så ijtt kråka kjæm å tek pirill'n din...Va veL eitt skræmskudd vessn va litte fer viløftin å bråkåt tå sæ.» (A. V. Norum) æ hørdd at 'n pistra litte. hain e pistrin på håret hain e pistråt på håret Side 347 av 657 m f n s adj s sor m s ana mpl s ana mpl s hs adj hs adj ana hs hs hs m s v adj adj Heimbrøggi ol'... pittere Æ bruke itj å bainnas te vanle, men... dæsken tuti ailtså, bættere, jarn og bno adj syltapp - dèt va ondt da æ ramla og slo mæ, så innj i...! pitterliten veldig liten hain va pitterliten som liten, hain òg. hs adj gå eller arbeide seint, rusle, pusle, sjå 'pjuske' pjaske æ pjaske mæ heim hs v pjaske med pusle med (noe),'sjå 'pjaske' og 'tjone med', 'småtjone': ka Å pjask med nå e det såmmå som pusle med/ å tjone med nå (i aillfaill på hs adj e det du pjaske/tjone med? nynorsk), Sjå 'tjåttå' pjatt (norr pati 'prat') tomt snakk, vås sjå 'tjatt' hs s pjekkert kort dobbeltkneppet ulljakke med brede slag og vertikale tidligere mest brukt av sjøfolk. Norge kaille vi gjærn pjekkert'n ferr losjakke kp m s stikklommer - uten glidelås og heite på nederl: piejäcke/ pijjekker/pijjecker/pijjjakker pjolter/pjålter blandet drikk av mineralvann (soda/selters) og forskjellige ordet i bruk fra 1880-åra, tilsv. amerikansk 'highball', dansk 'sjus' og svensk nyt m v brenneviner, cognack eller whisky 'grogg'. Må ikke ferveksles med 'pons'! (P. J Holter) pjoltre drikke pjolter sett dåkk hen å pjoltre nu igjæn hs v pjuske tjone, arbeide sakte når æ pjuske, da tjone æ: arbe sakte og kvile jamt! hs pjuski pjuskete, ikke frisk pjuskåt ustelt, uflijdd pjækkert kort dobbeltkneppet frakk, ytterjakke av ulltøy tidligere mest brukt av sjøfolk kp m s pjårrå pirke hs v pjåttå pirke hs v pLa (pLa vårrå) (norr plaga, frå lty plegen) ha for vane, bruker være, pleier Hain pLa vårrå like blid. Presens: 'det pla vårrå son' ~ 'det bruke vårrå son' ~ hs v være, 'det pleie vårrå son'. Fortid: Det pleidd vårrå son... pladask! (falle pladask) øyeblikkelig og fullstendig, plutselig og ukontrollert. Som Når nå skjer pladask, skjer det litte hodestups og uten kontroll: Æ faillt hs adv lydord; brukes fer uttrøkk eit faill, uheill o.l. nå' som pladask fer 'a og straks ættipå va vi gift. plainteetera planteetere/drøvtyggere (som har flere mager og spiser drøvtyggeran e plainteetera, som e ein pattedyrgruppe som kjyr, sau, gjeiter planter); gaffelbukker, oksedyr, hjortedyr, sjiraffer, (avkommet kailles som oftest kælv (kalv) dyr mpl s moskushjorter og dvergmoskusdyr planeten overført: midt oppå hodet; få sæ eit slag/kakk i planeten Planeten e ailt uinntatt fjæset, ailler heilst mett oppå hauet, «Æ skailla mæ i hs mbf s planeten (planeta), og nu sjer æ mæst bærre stjærna!» plapper snakk, preik, prat n v plapper ty: plappern, snakke, preike, prate, sladre… Sjå 'slaidder', 'slaidderhank' s plapperkjærring av ty: plappern og kjærring; pratesyk dame, ei som sier plapperkjærringan plappre ivæg ute'n å tenk sæ - heiljl iti om det e heilt sor f s masse som skulle vært usagt saint og ihværtfall itj om konsekvensan tå plapperet sett. plapperkveinnj ty: plappern og kvern; pratesyk person; som sier masse plapperkveininna male og male på det såmmå. Sjå 'plapperkjærring' sor f s som skulle vært usagt; plapperkværn plastikkbærepåsså bærepose/handlepose i plast kain æ få ein plastbærepåsså? Å dåkk hi itj det, næ! m s plastikkpåsså plastikkpose dersom dåkk itj hi plastikkpåssåa, da tek æ ein 'plastpose' istan! m s platkak skuffekake, langpannekake, 'tekake' platkak kjæm vel av at hu vart stækt på størst plata i steikomn mfd f s platåsko platåsko kp m adv plent helt, endelig, absolutt nekte Sjå 'plent umule' adj Heimbrygga ord... banneord, sjå 'betterdø', 'bættere': virkelig!, 'dæken' Side 348 av 657 Heimbrøggi ol'... plent umule pleonasme plett ilein plett ålein plister plisterpip plog helt umulig, ikke gjørlig, særlig vanskelig overflødighet, liketydige ord med samme betydning. Eks: Norsk nordmann fra Norge - som snakker norsk med nordmenn, Sjå 'pleonasme' uinner æksempel helt alene, mo alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein' helt alene, mo alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein' plystre plystrepipe 1.(norr plógr) plog; ard, hæstplog, nylaindsplog, snøplog; Aill hestplogan ha eitt skjær, seies det… plog' 2. ploge; pløye, pløye land, plog' 3. overført: brøyte sæ nyttj lainn, gjørrå nå nyttj, gjørrå eit pionerarbe; plog nyttj lainn! plogformasjon plogja plogna plogeformasjon; gåsplogformasjon ploga plogfurer; plogfårrå; nån sa også 'pløyån' ploinndre ploinner plokk' plokk kongla plundre, plundre med hefte med. se prekkel plunder, bry, besvær få mye plunder og heft plukke, (norr plokka, fra lty) plokke kongler: Vi plokka kongla (barkjuk/bartjuk) da vi va i tenåra.: plukke opp smulene, ta opp restene; plokk opp ræstan det e bærre småplokk igjæn… plukke rester/smuler, når en plukker bær bak/etter at noen har plukket plundre, plundre med hefte med. Sjå 'prekkel' plunder, bry, besvær få mye plunder og heft prute hvor langt ned selgeren er villig til å gå plystre pledd, teppe plokk opp smulan plokk strul pluinndre pluinner plut plutingsmånn plyster plædd Heimbrygga ord... det e plent umule. itj sjans! Utilsekta pleonasma (retorisk ettertrykk og betoning; å sei det såmmå fleir gånga med forskjellig ord som betyr næsten eiller heilt det såmmå), e sætninga som «smør på flæsk»; ridende rytter te hæst. Stedsnavn: Nesoddtangen, Holmenkollåsen, Sanddøldalen Også plett mo alein, Sjå 'blett mo ålein' og 'mo ålein' Også plett mo alein. Sjå 'blett mo ålein' vi plistra ætti jeintan før i tida og! vi laga plisterpip tå selja om vår'n. ein plog e eit redskap te å pløy med - eiller ryddj snø med. Grågåsa tænke veL-itj son når dæm flyg i plogformasjon, men det e effektivt! bæstefar ploga og ryidda sæ rydning. Æ heite Rønning og heile slækta kjæm frå frå Rydningsplassen dein som ploge nyttj lainn e oftest ein som har sjett nok tå ting som itj fungere ætti hænsikten, eiller går ailt fer sakte… «Greit at nån må plog nyttj lainn! Æ må må bærre pløy færdig åker'n føst, æ», sa bonden… grågåsa flyg i plogformasjon. Vi ainner grei'itj å gå i takt ein gong! det bruke å bli plogna (plogfura) tå plogja. Hi du itj sjett plognan etti gråferguson når mainn pløye med ein einskjærs plog eiller etti dagens åtteskjærsploga. (T. Jonassen) ka e det du ploinndre med? det e bærre ploinner og heft med dæ! plokk opp rotet ætte dæ! Kuinn jo tjen nån krona på det. Særle vess det va «frøår». Men det va tongt å klatter-opp i grantretoppan. Men ihvætfaill fin trim! Vess en plokke opp smulan e det småplokket ein tar opp. Sjå 'breiartaus' og 'raksterkjærring' sjå 'plokk opp smulan' ka e det du pluinnre med? det e bærre pluinner og hæft med dæ! slut å plut, betal ka det koste. (bestæmt på forhånd) vi plystra ætti jeintan før i tida og! det e godt å lægg s' uinner plæddet og lesa i ei god bok Side 349 av 657 spr adv hs hs mus f adj adj s s vku m v hs v hs s sam vku m m v s lb n s v v v hs v hs v hs v n møi v v s vpr s n Heimbrøggi ol'... plægd plægg pløgdbord pløsin pløsin(n) pLøy' (plø:y) plagg høvlabord med not og fjær oppsvulmet, pløsete, oppblåst, opphovnet -ofte på grunn av mangel på søvn eller medisinbruk pløye, skjære igjenom (med en plog); Vi pløyjdd fer å få te kåinnåker. Vi mått pløy fer å aL-opp nep og potet. Overført: pløye, komme sæ fort igjænnom, (sjå også 'augfåra') pLøy ned pLøy over pløye ned, rasere, ødelegge; 'høvvel ned' pløye over, høvel over (det karan gjærmed daman) plå plåster plåt pleier å være; bruke å vårrå, plaster plate; LP-plate; i plåt. Sagt på 1950-talet: poddes poddipersjakke podres podædes poedes poedeskak poff (russinerpoff, grøn-erterpoff) poff (poffe) Heimbrygga ord... poteter, pottedes (Solanum tuberosum); jakke i poddipers, fr: Peau de peche = ferskenhud!; imitert fløyelsvevnad av bomull; poddepersjakke. Mang hadd podepersjakke, Podopers, poddipers, poduppersjakke før i tida. poteter poteter, pottedes (Solanum tuberosum); poteter, pottedes (Solanum tuberosum); kp ay hain e så pløsin i ansektet i dag, med store påssåa uinner augan. æ pløyd fort gjænnom sist sian i boka æ hoill på med! Bøndern, dæm klage og pløye og fraue heile året, sei byfølket. Vi evigstudeint-an vi, pløye gjænnom avisa, bøker og loppemarsked, vi - ætti nå nyjtt! Ainner trøndera har nok med å pløy hava og og pløy sæ gjænnom folkemængdan! Sjå meier uinner æksæmpel. om du bli pløya ned eiller høvla ned, bli veL næsten lik jævlig. pLøy over og høvveL over, va det såmmå i sin tid. Æ sei itj meir! n n s s adj hs adj hs v hs v hs adj kortform fer pleie å vårrå: plå s «Sætt på i plåt du Johan,» sa kjærringa tvær