docNavneutvalgets analyse og anbefaling til LLH
download 
Report Transcription
Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH
Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Mandat ..................................................................................................3 Organisasjonens verdigrunnlag og visjon ................................................3 Sammensetning og arbeid ......................................................................4 Arbeidsprosess ...................................................................................4 Ekstern kompetanse ...............................................................................5 Kort historikk ..........................................................................................5 Navnehistorikk i organisasjonen .........................................................5 Medlemssituasjon ..............................................................................6 Momenter fra tidligere debatter .............................................................7 «Skeiv» ..............................................................................................7 «LHBT» ...............................................................................................7 Merkevaren LLH .................................................................................7 Argumenter i navnedebatten ..................................................................8 Argumenter mot navneendring ..........................................................8 Argumenter for navneendring ............................................................8 Utfordringer og muligheter .....................................................................9 Motstand mot endring .......................................................................9 Synergieffekter ...................................................................................9 Fremstå tidsriktig ...............................................................................9 Lokal forankring og oppblomstring .....................................................9 Økonomiske rammer og anbefalinger ...................................................10 Ny logo .............................................................................................10 Nyutvikling av materiell ....................................................................10 Webside ...........................................................................................10 Profilering av nytt navn ....................................................................11 Anbefaling ........................................................................................11 Ideutvikling og navneforslag .................................................................11 Konklusjon og anbefalinger for videre arbeid ........................................14 Innspill til implementeringsprosess .......................................................15 Vedlegg ................................................................................................16 Referanseliste .......................................................................................16 Innhold Navneutvalgets innstilling .......................................................................3 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Navneutvalgets innstilling Navneutvalget (NU) har jobbet ut ifra følgende mandat fra landsstyret: Med bakgrunn i denne rapporten har Navneutvalget følgende anbefaling til innstilling: 1. Landsstyret i LLH fremmer forslag om å endre vedtektenes paragraf §1.1 til: «Organisasjonens navn er Stolt», med undertekst: «Landsfor eningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner», alternativt «Skeivt mangfold», uten undertekst. 2. Landsstyret fremmer forslag om å videreføre navneutvalgets arbeid, og setter av kr 300.000,over en toårsperiode til implementering av navn. Navnet skal være implementert innen landsstyremøte nummer to i 2015. Et utvalg med minimum 4 medlemmer skal jobbe med implementeringsprosessen, og nedsettes av s entralstyret innen 1. august 2014. Dette utvalget skal bestå av medlemmer fra det nåværende navneutvalget, kommunikasjonsrådgiver i sekretariatet, samt personer med kompetanse på endrings- og strategiarbeid i organisasjoner, kampanjeutvikling, medlemsverving, omdømme bygging og designutvikling. Utvalget skal lage en implementeringsplan, utvikle logo og design profil, samt planlegge synlighetskampanjer i lys av LLHs helhetlige kommunikasjonsstrategi og det arbeidsprogrammet som gjelder for perioden 2014 – 2016. Utvalget rapporterer fort løpende til sentralstyret. «Arbeidsgruppen har fått i oppgave å utrede minimum to navneforslag med begrunnelse som relaterer til organisasjonen identitet, målgruppe og arbeidsfelt, samt utarbeide kostnadsanalyse for en evt. navneendring.» Organisasjonens verdigrunnlag og visjon § 1 Navn og formål 1.1 Organisasjonen navn er LLH med undertekst Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 1.2 LLHs mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. 1.3 LLH er uavhengig av politiske parti, trossamfunn og andre organisasjoner. Utover denne paragrafen i LLH sine vedtekter finnes det hverken beskrivelse av organisasjonens verdigrunnlag eller visjon. Identifisering av organisasjonens visjon og verdier, tydeliggjør en organisasjons identitet, og inngår vanligvis i første fase av en prosess med å endre en organisasjons navn. Mandat Navneutvalget har sitt mandat fra landsstyret, som fikk i oppgave fra landsmøtet i 2012 å legge frem to forslag til navn ved Landsmøtet i 2014. Se vedlegg 3, protokoll fra landsmøtet i 2012, s. 33 for man datet til landsstyret. 3 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Sammensetning og arbeid Navneutvalget formulerte på første møte et mål for arbeidet i utvalget: Navneutvalget har bestått av Inger Kristin Haugsevje, Frode Ullebust, Anders Bakken og Hanne Børke-Fykse (trakk seg 28. oktober). «Navneutvalget skal gjøre et grundig forarbeid, gjennomføre en grundig prosess og levere en faglig fundert rapport som skal være et godt grunnlag for å lande navnedebatten i LLH på landsmøtet i 2014» Inger Kristin Haugsevje Inger Kristin Haugsevje har møtt i navneutvalget som representant fra sentralstyret i LLH hvor hun har vært med siden 2009. Haugsevje har prosjekt ledererfaring, har tidligere bl.a. jobbet med kampanjeutvikling og logoutvikling. Haugsevje er selvstendig næringsdrivende og tar en master i strategi, organisasjon og ledelse på deltid ved BI. I de innledende møtene jobbet vi med klargjøring av vårt mandat, mandatet til landsstyret, disku sjonen på landsmøtet i 2012 og LLHs formål, arbeidsområde og målgruppene LLH jobber for. Vi utarbeidet en plan med to hovedaktiviteter, og satte av god tid til en å gjøre en grundig analyse av nå-situasjonen. De to hovedaktivitetene var: Frode Ullebust • Undersøkelse ut til LLHs medlemmer og tilknyttede ressurspersoner via Rosa Kompetanse nettverket, se vedlegg 1 for rapport. Frode Ullebust har møtt i navneutvalget som representant for LLHs målgruppe. Han har en kommunikasjonsutdanning og har erfaring innen merkevarebygging og strategiarbeid fra både privat og offentlig sektor. I dag er Frode assisterende markedssjef i IKEA Norge. Frode har ordinært medlemskap i LLH, men har tidligere ikke vært engasjert i organisasjonen utover det. • Kreativ workshop for personer utenfor organi sasjonen I tillegg diskuterte vi hvordan vi skulle involvere sentralstyret og landsstyret og forankre prosessen i organisasjonen. Dette ble løst gjennom å ha en idemyldring med landsstyret og ved å informere sentralstyret om prosessen underveis, bl.a. med en presentasjon av en foreløpig rapport. Anders Bakken Anders Bakken har møtt i navneutvalget som representant fra landsstyret gjennom sitt verv som leder for LLH Innlandet. Han har god kjennskap til homobevegelsen generelt og LLH spesielt. Anders har i en årrekke hatt ulike verv i LLHs lokallag i Oslo & Akershus, og de siste årene i Innlandet. Tidligere har han også vært frivillig i Homofiles Ungdoms telefon og hos Helseutvalget. Til daglig jobber Anders som assisterende kjøkkensjef. Etterhvert som arbeidet skred frem, fant vi også ut at det var hensiktsmessig å mene noe om hvorvidt LLH- bør/ikke bør skifte navn for å kunne gå dypt nok i problemstillingene som har utløst diskusjonene om et evt. navnebytte, og for å forstå hva som er gode kriterier for navn i en organisasjon som LLH. I samarbeid med en konsulent med prosesskompetanse, utarbeidet vi et opplegg for en ekstern idemyldring. Tanken var at personer uten sterke følelsesmessige bånd til LLH, kunne ha en litt friere inngangsvinkel til å tenke ut nye ideer. Vi forsøkte i to omganger, gjennom eget og andres nettverk, bl.a. sentralstyret, å samle omkring 20 personer. Vi lyktes ikke med å engasjere folk utenfor organisasjonen nok til at de meldte seg på, men vi fikk likevel mange konstruktive tilbakemeldinger på navnetematikken. Vi gjennomførte en kortversjon av idemyldringen for landsstyret i november, hvor vi fikk inn en del ideer som det var mulig å spinne videre på, se vedlegg 2 for kjøreplanen. Hanne Børke-Fykse Hanne Børke-Fykse har tidligere arbeidserfaring fra LLHs sekretariat som leder for Rosa Kompetanse. Børke-Fykse kom med nyttige innspill i startfasen, men måtte dessverre trekke seg underveis og har ikke bidratt til den endelige rapporten. ARBEIDSPROSESS Utvalget har jobbet ut ifra flat struktur og med et organisasjonsstrategisk perspektiv. Utvalget har hatt møter en til to ganger i måneden i perioden september 2013 – februar 2014. Vi opprettet en lukket Facebookgruppe for å koordinere arbeidet og for å sørge for god ide- og informasjonsflyt underveis. 4 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Ekstern kompetanse Kort historikk LLH har ikke hatt råd til å leie inn eksterne byråer for å jobbe med denne prosessen, som med innleide konsulenter kan koste fra flere hundre tusen og oppover. I stedet har vi forsøkt å dra veksel på den kompetansen som finnes i navneutvalget, i LLH, i lhbt-miljøet og i våre personlige nettverk. NAVNEHISTORIKK I ORGANISASJONEN LLH ble startet i 1950, og tok navnet Den Norske Forening av 1948 (DNF48) etter den danske foreningen som ble grunnlagt i 1948. Den norske foreningen, løsrev seg og ble selvstendig i 1952. Vi har hatt med oss Veronica Sande som har veiledet på visuell kommunikasjon. Til veiledning på prosess og utvikling av idemyldring, fikk vi hjelp av kaospilot og konsulent Stine Evjen. Vi har også rådført oss med domeneekspert Stein Vegusdal, samt strategi- og designbyrået Formtor v/Gudmund Hagen Johnsen. En av utvalgets medlemmer (Haugsevje) tok også utgangspunkt i navneendringstematikk i en oppgave som ble levert på kurset «Prosjektledelse og prosjektorganisering» ved HiOA. Bevegelsen har hatt ulike fraksjoner, med ulike navn, men i det store og det hele har homobevegelsen i Norge hett DNF48. I 1992 samlet hele den organiserte homobevegelsen seg, inkludert DNF48, og endret navn til «LLH – Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring». I 2006 ble det fremmet forslag om å utredet navnet LLH for å inkludere bifile og transpersoner, samt å fjerne ordet «frigjøring». Det ble vedtatt å ta stilling til dette på LM i 2008. I 2006, ble det også vedtatt å konsekvent bruke lhbt for LLHs målgruppe, dermed ble transpersoner og bifile inkludert i arbeidsprogrammet. I tillegg har vi dratt veksel på erfaringer fra likende prosesser i andre organisasjoner, både gjennom samtaler og ved å lese tilsvarende rapporter. 5 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH I 2008 ble det fremmet forslag om at organisasjonens navn skulle være «LHBT Norge» med undertekst «Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner». Forslaget om å endre navn falt, men forslaget om å ha en undertekst ble vedtatt. Det ble nedsatt et utvalg som bl.a. skulle jobbe fram et forsalg til nytt navn ved neste Landsmøte. MEDLEMSSITUASJON LLH er både medlemsorganisasjon og en interesse organisasjon. Bevilgningene som blir gitt er ikke på basis av antall medlemmer, et tall som har vært relativt stabilt de siste ti årene, men med utgangspunkt i at LLH jobber for alle i målgruppen, medlemmer og ikke-medlemmer. I 2010 leverte organisasjonsutvalget en rapport med ulike navneforslag, bl.a. «Pride Norge». Det ble imidlertid ikke gitt noen anbefaling på nytt navn, og sentralstyret og landsstyret valgte å ikke innstille på nytt navn på landsmøtet i 2010. Det har likevel vært en tilbakevendende problemstilling at medlemsmassen er lav, og det er blitt investert mye penger i et nytt medlemsregister for å prøve å gjøre noe med medlemsveksten. Det er pekt på at medlemsmassen er kunstig lav i forhold til hvor mange som har interesse av at denne organisasjonen finnes. 2.000 medlemmer utgjør ca 1% av lhbt-befolkningen i Norge. Pr 22. oktober hadde LLH 1933 betalte, og 801 ubetalte medlemmer. Dersom man tar utgangspunkt i en kalkyle om at ca 4% av befolkningen er lhbt, har LLH 200.000 potensielle medlemmer i Norge innenfor målgruppen, med støttemedlemmer er potensialet enda større. Medlemstallet er derfor relativt sett lavt, o g organisasjonen har stort potensial for vekst. I 2012 ble det fremmet forslag fra et fylkeslag om å endre organisasjonens navn til «LHBT –Norge» med undertekst «Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Norge». Forsalget falt, og det ble i stedet vedtatt at landsstyret i neste periode skulle sørge for å utarbeide minst to forsalg til nytt navn, og at innspillene fra debatten under navnebyttet på landsmøtet i 2012 skulle tas med i dette arbeidet. 6 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH til ungdomsorganisasjonen, har et forhold til begrepet «skeiv», og kan føle avstand til LLHs sin «båstankegang». Skeiv Ungdom kommuniserer til sine medlemmer at «skeiv» både kan være en samle betegnelse og en identitetskategori. Det er hevdet at om LLH hadde brukt ordet «skeiv» i sitt navn, er det mulig at LLH ville ha «overtatt» flere av Skeiv Ungdom sine medlemmer den dagen de fyller 30 og blir for gamle til å være med i ungdomsorganisasjonen. Det viste seg også gjennom undersøkelsen som ble sendt til medlemmene at svært mange var ukjent med hva forkortelsen LLH står for pr i dag. Det var forvirring omkring hvorvidt ordet «frigjøring» fremdeles var en del av navnet, og hvilke målgrupper LLH faktisk retter seg mot i dag. Mange hadde heller ikke fått med seg den nye underteksten. Det viste seg også i undersøkelsen at de medlemmene som har tillitsverv i organisasjonen var mer skeptiske til det nåværende navnet. Dette kan forklares med at de som kjenner til dagens navn og undertekst og bruker navnet på organisasjonen til daglig, opplever problemer med navnet i praksis, Det kan også handle om at personer med høy kunnskap om organisasjonen og dens målgrupper har mer negative oppfatninger av navnet, fordi de ser problemet med manglende gjenspeiling av målgruppene i forkortelsen. «LHBT» Tidligere har det også vært fremmet forsalg om å endre navn til «Lhbt Norge». Det har vært diskutert hvorvidt det er heldig å benytte seg av bokstavforkortelser som representerer grupper. Det er bunnet i en tanke om at disse gruppene kan endres med tiden og at det vil låse organisasjonen eller medføre hyppige navneskifter for hver gang en ny trend i tiden inkluderer/ekskluderer flere grupper. Dessuten er folk skeptiske til at det etter hvert kan bli svært mange bokstaver i en lang oppramsing, f.eks. lhbtissa osv. Et annet argument mot bokstavforkortelser kan være bunnet i generell motstand mot gruppetankegang og oppdeling i identitetsbåser. Momenter fra tidligere debatter «SKEIV» I tidligere prosesser med å skifte navn har enkelte av navneendringsforslagene inneholdt begrepet «skeiv». Dette er et kontroversielt begrep i organisasjonen, og har vært sterkt knyttet opp mot skeiv teori/queer theory som ikke er forankret i organisasjonen. Skeiv teori blir av mange sett på som en akademisk øvelse som har lite rotfeste i praktisk politisk arbeid. Begrepet «skeiv» er også assosiert med venstreradikal politikk og miljøer som ser på kjønn og seksuelle preferanser som helt eller delvis sosialt konstruerte fenomener. For mange blir dermed begrepet «skeiv» en betegnelse på personer som har en flytende forestilling av kjønn og seksualitet, mens en stor del av LLHs medlemsmasse, og lhbt-ere generelt opplever sin kjønnsidentitet og seksualitet som stabil og medfødt. Mange av de som var i kontakt med oss i forbindelse med invitasjon til idemyldring påpekte at dette var deres sterkeste innsigelse - å bli kvitt bokstavforkortelser som fort blir utdaterte og lange. Dette var også mye nevnt blant respondentene på undersøkelsen ut til medlemmene, og fremlagt som argument mot å endre navn i tidligere debatter på landsmøte. Se vedlagt protokoll fra landsmøtet i 2012, s 33. MERKEVAREN LLH LLH har lenge vært moden for å skifte navn, det viser debatten som har pågått i snart ti år. I mangel på gjennomslag for forslag til nytt navn, har ikke navnedebatten i organisasjonen lagt seg. Dette betyr at vi har en situasjon hvor LLH fortsetter å profilere navnet LLH, uten at det er enighet i organisasjonen om at dette er et passende navn. Et annet problem med begrepet «skeiv» er at det har ulike betydninger i ulike grupperinger. For noen betyr det «homo/lesbisk/trans» og blir brukt som en samlebetegnelse for lhbt-gruppen, for andre igjen kan det bety «enhver person som bryter med forventede normer i samfunnet» og dermed inkludere grupper som ikke nødvendigvis tilhører gruppen som er beskrevet i LLHs formålsparagraf (lhbt-personer). Definisjon av merkevare: «Det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier) som oppstår når kunden blir eksponert for et varemerke». Tormod Aasland LLHs ungdomsorganisasjon, Skeiv Ungdom, har valgt å bruke begrepet i sitt navn. De har i større grad enn LLH innarbeidet normkritikk og skeiv teori som utgangspunkt for deres kjønns- og seksualitets forståelse. Det vil si at unge lhbt-ere med tilhørighet Det finnes ingen undersøkelser som sier noe om hvor sterkt dette merkenavnet egentlig står, og for 7 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH hvem. Det vi vet er at navnet LLH har blitt frontet siden 1992, og i perioder har hatt mye medieoppmerksomhet. Særlig i forbindelse med partner skapsloven og ekteskapsloven. De senere årene har LLH også blitt en større og mer profesjonell organisasjon og har jobbet mer strategisk med synlighet i media, som har bidratt til økt synlighet. ARGUMENTER FOR NAVNEENDRING • Medlemsmassen til LLH er kunstig lavt, og et nytt navn kan revitalisere organisasjonen og stimulere til medlemsvekst. • Navnet er langt og blir ofte feiltitulert eller underteksten forkortet. • Organisasjonens nåværende forkortelse (LLH) Det er viktig å skille mellom LLH som merkevare internt i organisasjonen, internt i lhbt-miljøet og i offentligheten forøvrig. Det er sannsynlig at navnet står sterkere internt og i lhbt-miljøer, enn eksternt. er en merkevare kun for organisasjonens medlemmer; omverdenen forøvrig forveksler lett LLH med LHL - Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. • Dagens forkortelse inkluderer bare to av de fire kjernemålgruppene til organisasjonen. Dermed kan dagens navn virke ekskluderende for mange grupper, og reflekterer ikke hele målgruppen slik den er i dag og i fremtiden. Argumenter i navnedebatten • Revisjonen av navnet til organisasjonen, ved- ARGUMENTER MOT NAVNEENDRING tatt i 2006, og underteksten, vedtatt i 2008, er fremdeles ikke innarbeidet - heller ikke blant organisasjonens medlemmer. Det må dermed uansett gjøres et arbeid med innarbeiding av organisasjonens navn. Det samme gjelder logoen og den visuelle profilen. • Organisasjonen har lange tradisjoner i det norske samfunn og har en naturlig autoritet som er forbundet med navnet. • LLH oppleves som en troverdig partner for myndighetene i lhbt -saker, og navnet er godt kjent i departementer og direktorater. • Organisasjonens nåværende navn kan være en hemsko for overtakelse av medlemmer fra Skeiv Ungdom, samt verving av transpersoner, verving av bifile, samt verving av personer med andre identitetsforståelser enn de fire konvensjonelle. • Per i dag har LLH en synlig leder som er god til å profilere LLH i mediene, og dermed er navnet godt eksponert i offentligheten. • De fleste av LLHs eksisterende medlemmer • De som ikke allerede er medlem av LLH vil ikke identifiserer seg som «homofile» eller «lesbiske» og er fortrolige med navnet siden det gjenspeiler dem. bli ytterligere fremmedgjort fra organisasjonen dersom den endrer navn. • Et nytt navn vil være en mulighet til å profilere • En navneendring er kostnadskrevende; dette er organisasjonen positivt overfor potensielle medlemmer og resten av samfunnet, og er en verdifull investering. ressurser som organisasjonen burde anvende på andre områder. • Man kan risikere negative reaksjoner, utmeld • Lhbt som betegnelse for LLHs målgruppe er inger og uro ved endring av navn. nå innarbeidet i nasjonale og internasjonale dokumenter. Etterhvert er også intersex, queer, questioning, genderblender osv blitt vanlige å nevne i disse sammenhengene med forkortelsen LHBTIQQG. Denne mer komplekse forståelsen av målgruppen som gjenspeiles i disse forkort elsene bør gjenspeiles i organisasjonens profil ering og omdømme for at den skal oppfattes som relevant av myndigheter, medlemmer og potensielle nye medlemmer. • Det kan bli forvirrende å ha en «homoorganisasjon» som ikke inneholder ordet homo i navnet på noe vis. • Dersom man endrer navn og velger å beholde «homo», må alle andre grupper også nevnes og navnet blir unødvendig langt. • Et for åpent og inkluderende navn kan føre til at organisasjonens arbeidsområde og målgruppefokus kan skli ut, og at organisasjonen mister sitt særpreg. Det kan bli vanskelig å vite hva organisasjonen egentlig jobber med. • LLH er i en navneskifteprosess ikke i fare for å miste medlemmer til tilsvarende organisasjoner, siden LLH er den eneste landsdekkende organisasjonen for lhbt-personer. 8 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH • Siden LLH er den eneste organisasjonen for å oppnå, og sette seg noen mål for hva som skal komme ut av en evt. prosess. Navneutvalget ser noen muligheter for å gjøre noe med det lave medlemstallet i en mulig navneendringsprosess gjennom økt synlighet, fokus på nye typer medlemmer, flere bifile, flere trans*, flere queer/skeive osv. lhbt-personer, vil en navneendring heller ikke føre til at organisasjonen mister forbindelser til myndigheter og samarbeidspartnere. • Mye av LLHs virke ut mot andre instanser er organisert gjennom Rosa Kompetanse, og et nytt navn vil ha lite å si for merkevaren til disse prosjektene. Et nytt navn kan favne om medlemmer som føler seg ekskludert med nåværende ordlyd. Etter samtaler, sonderinger og ikke minst undersøkelsen ut til medlemmer, er det klart at en del lhbt-personer, særlig bifile, transpersoner og skeive, ikke føler seg inkludert hverken i i organisasjonens navn eller organisasjonen for øvrig. Utfordringer og muligheter MOTSTAND MOT ENDRING En nytt navn kan bidra til å revitalisere organisa sjonen og dens omdømme, og dermed tiltrekke seg flere medlemmer som identifiserer seg som ”lesbisk” eller ”homofil”. En mulig årsak til motstand mot endring er at «den symbolske orden» endres. Et nytt navn for LLH vil nødvendigvis føre til en ny visuell profil, og den gamle logoen og ordlyden vil endres. Det å måtte ta farvel med noe som er kjent og kjært, selv om det bare er et visuelt symbol, kan for mange virke skummelt eller som et energikrevende tiltak. Medlemmer i Skeiv Ungdom er vant til et mer flytende syn på seksuell orientering og kjønns identitet. Et nytt navn gir muligheten til å senke terskelen for overgang fra Skeiv Ungdom til moderorganisasjonen. Med et nytt navn som reflekterer hele medlems massen, vil målgrupper som ikke oppfattes som «kjernemålgrupper» kunne få mer innflytelse og makt i LLH. Det kan tenkes at enkeltes skepsis mot å endre navn bunner i en redsel for at makten i organisasjonen går ifra de tradisjonelle homofile/ lesbiske til å en større gruppe av lhbt-personer. FREMSTÅ TIDSRIKTIG LLH ikke endret logo siden oppstarten i 1992 bortsett fra noen uformelle endringer av design elementer. For å kompensere for en manglende helhetlig designprofil, blir homoflagget brukt som designelement og illustrasjon. Et nytt navn gir mulighet til å utarbeide en ny logo og designprofil. Det kan tenkes at en del av medlemmene i LLH, og de som er aktive i styreverv og lignende, vil oppleve et slags brudd på en «psykologisk kontrakt» om at LLH skal være en homoorganisasjon dersom navnet endres. Selv om organisasjonen har beveget seg ut i en videre målgruppedefinisjon, kan det oppfattes som truende at organisasjonen endrer navn for å inkludere transpersoner, bifile og andre som tidligere ikke har blitt sett på som naturlige deltakere i organisasjonene. Medlemmene kan sitte igjen med en følelse av at et nytt navn ikke reflekterer den organisasjonen de en gang ble medlem av; «Dette er ikke den organisasjonen jeg meldte meg inn i», altså et slags tap av identitet. Et nytt navn gir mulighet til å fremstå som tidsriktig. Trenden i tiden er at organisasjoner velger navn som er billedlige og mer beskrivende enn bokstavforkortelser. LOKAL FORANKRING OG OPPBLOMSTRING LLH er ikke bare en merkevare som landsorganisasjon, men har en rekke fylkeslag og undergrupper som vil bli berørt av et evt. navneskifte. Det er viktig at de ulike behovene i fylkeslagene blir møtt, og at det blir satt av nødvendige ressurser til hjelp med implementering av et nytt navn. Dette kan sees i sammenheng med opplæring på medlemsregister og administrasjon av nettsider, samt medlems rekruttering og rekruttering til styrer og verv. SYNERGIEFFEKTER I en navneendringsprosess er det mulig å oppnå synergieffekter; høyere medlemstall, flere medieoppslag, nytt/forbedret omdømme osv. Ved et evt. navneskifte vil det være lurt å tenke gjennom hvilke synergier organisasjonen ønsker 9 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Økonomiske rammer og anbefalinger må trykkes på nytt eller går ut på dato uansett. Her er det mulig med ulike fremgangsmåter. Men det er viktig å ha en plan for hvordan utfasingen av gammel logo skal foregå. NY LOGO En ren logoutvikling koster normalt ikke mindre enn 20.000 NOK. Utvikling av designprofil kommer i tillegg, og kan koste fra 50.000 og oppover. I navne utvalget sitt arbeid, har vi kommet i kontakt med flere som kan tenke seg å gjøre en slik type jobb pro bono, enten for å støtte saken til LLH eller fordi de trenger å utvikle en portefølje for å etablere seg som designere. For å minske kostnadene ved å utvikle ny logo kan LLH dra nytte av den ”good will” vi har som ideell organisasjon, og det nettverket vi har som medlemsorganisasjon. WEBSIDE Websidens hovedbanner må endres og tilpasses nytt navn og logo. Ved en helhetlig profilendring med tilhørende designprofil og satsning på omdømmebygging, må det grafiske på nettiden også utvikles. Endring av logo i banner kan gjøres internt, men det anbefales å bruke fagpersoner til å utvikle den helhetlige profilen på nettsiden til å gjenspeile designprofilen. Denne kostnaden kan, avhengig av ambisjonsnivå, være fra 0 - 200.000 NOK. Nullkostanden forutsetter at man bruker av interne ressurser, for 200.000 NOK får man helt nye nettsider med innarbeidet designprofil fra et byrå. NYUTVIKLING AV MATERIELL En del materiell må endres som følge av et navneskifte. Dette kan gjøres over tid, hvor man faser ut gammelt materiell eller man kan velge å skifte ut alt på en gang. Det meste av LLHs brosjyrer og materiell 10 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Med bakgrunn i analysen av problemene med dagens navn, har vi satt opp et sett kriterier vi mener ett nytt navn må følge: PROFILERING AV NYTT NAVN Det koster å profilere en organisasjon. Store firmaer og organisasjoner kjører kampanjer på TV, reklame boards, kjente nettsteder og i større aviser og magasiner, og da snakker vi om utgifter på mange millioner. Det er også mulig å gjøre profileringen rimeligere gjennom redaksjonell omtale, samarbeid med organisasjoner og myndigheter og generell tilstedeværelse i media. Det er også mulig å sette av litt mer penger, og samkjøre en profilering med andre tiltak i organisasjonen, for eksempel konferanser, Oslo Pride, Regnbuedagene, Trondheim Pride, Skeive Sørlandsdager, Pride House, vervekampanjer, Facebookkampanjer , informasjon via medlemsregister og så videre. Med en slik løsning kan man komme langt med en designprofil, rollups, buttons, tskjorter og en kostnadsramme på 10.000 – 50.000 NOK. • Et navneforslag må være ikke-ekskluderende, og i størst mulig grad inkluderende i forhold til alle eksisterende og potensielle medlemmer og samarbeidspartnere • Det må være holdbart –«stort nok til å vokse i» • Det må være enkelt - lett å huske og uttale • Det må være identifiserbart som et foreningsnavn • Det må gi mening ikke bare for organisasjonens medlemmer, men også for omverdenen • Det bør være et navn som kan assosieres med et meningsinnhold, og ikke bare være en tilfeldig forkortelse • Det bør ha et tilgjengelig domenenavn For å komme frem til gode ideer, forsøkte vi å se på ideer som sa noe om vår felles historie, f.eks. DNF48, noe om sier noe om våre medlemmer, f.eks. SkråFolk, eller sammensetninger av ord eller akronymer som i seg selv ga mening, f.eks FriLow (Friele + Lowzow) og SLIKK (Seksuell legning, identitet, kjønnsmangfold og kjærlighet). ANBEFALING Implementering av nytt navn kan være bra for omdømmebygging, revitalisering og for å nå ut til nye og gamle medlemmer. Det er navneutvalgets helt klare anbefaling at profilering av nytt navn bør sees i sammenheng med en helhetlig omdømmestrategi, vervekampanje eller lignende for å få mer slagkraft og utnytte synergieffekter. Etter noen innledende runder med diskusjon omkring diverse forslag, endte vi opp med et sett med navn som vi diskuterte videre. Forslagene er drøftet nedenfor. Navneutvalget anbefaler LLH å tenke helhetlig ved endring av navn og utarbeide en plan for implementeringen. LLH bør knytte til seg fagpersoner i miljøet som kan gjøre mye av arbeidet på frivillig basis. I tillegg kan man støtte seg på byråer som er villig til å gjøre en god pris for en god sak. Vedlagt er et prisoverslag fra et byrå som er villig til å gjøre en slik jobb til redusert pris siden det er en god sak, se vedlegg 4. Der er det lagt opp til tre faser med arbeid. Den første fasen som handler om idéinnhenting, er allerede delvis gjort av navneutvalget med unntak av utvikling av visjon og verdigrunnlag for organisasjonens identitet. Stolt Stolt er en versjon av den norske oversettelsen av «pride». Navnet er inkluderende og assosieres ikke med skeiv teori eller skeive identiteter. Likevel er det et sterkt lhbt-assosiert ord som også rommer alle de andre gruppene LLH jobber for. Stolt viser til en positiv følelse, og holder seg unna retorikk som handler om aksept, toleranse og andre «annerledes- gjørende» ord. Stolt har vært fremme i tidligere navnediskusjoner i LLH. Sommeren 2012 hadde LLHs en kampanje under Skeive dager som het Stolt, og navnet er dermed kjent for en del av LLHs medlemmer. Navnet kom også opp på idemyldringen navneutvalget hadde med landsstyret i november, og er blitt nevnt av andre navneutvalget har snakket med. Ideutvikling og navneforslag Navneutvalget har innhentet ideer, gjennom idemyldring med landsstyret (se vedlegg 2), samtaler med personer i nettverket vårt, innspill via under søkelsen ut til medlemmene og gjennom idemyldringer i navneutvalget. Vi har fått inn mange forslag, menge av dem gode, og mange gode utgangspunkt for videre ideutvikling. Navnet vil etter hvert ha mulighet til å stå på egne bein uten undertittel, men vi anbefaler at undertittelen beholdes inntil navnet er godt forankret internt og assosieres med organisasjonen i lhbt- miljøene. 11 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Stolt er også navnet på en konferanse Skeiv Ungdom i Trøndelag avholder. Det er viktig dersom LLH går for dette navneforslaget, å gå i dialog med Skeiv Ungdom slik at det ikke blir konflikter. Stolt er også navnet på paraden som arrangeres for personer med nedsatt funksjonsevne, og det vil være klokt å gå i dialog også med dem. Navneutvalget anbefaler LLH å legge seg på en linje som viser rauset i forhold til at dette er et ord og et navn som mange kan føle tilknytning til, og at organisasjonen ikke har enerett verken på navnet eller følelsen av å være stolt. undertekst, det er mulig å vokse i og det kan være inkluderende for hele målgruppen dersom det kommuniseres riktig. Navneutvalget anbefaler derfor å prøve begrepet nok engang for landsmøtet. For å unngå å bruke begrepet på en slik måte at det implisitt legger identiteten «skeiv» på organisasjonens medlemmer, går vi vekk i fra navneforslag i retningen av «Skeive Folk», «Skeivt Norge» og «Organisasjonen for skeive», og foreslår heller at begrepet blir brukt om mangfoldet i selve bevegelsen. Dermed vil det også være rom for å ha ikkeskeive identiteter og samtidig være en del av det skeive mangfoldet. Ordet «stolt» har ingen betydning på engelsk. Fonetisk kan det ligge nært opp mot begrepet «stelt» som blir brukt om transpersoner som ikke er åpne om sin transhistorie, og «stilt» som betyr en rekke med stolper. Som engelsk versjon av navnet foreslår vi «Stolt – The Norwegian LGBT Organisation». Navneutvalget har konsultert seg med noen som kan litt samisk. Det finnes ikke ord på samisk som høres ut som «stolt», men som betyr noe annet og ugunstig. Vi mener at ordet «mangfold» sin henspeiling til «skeiv» forteller at det er mangfoldet som er skeivt, og ikke nødvendigvis at hvert enkelt individ i dette mangfoldet har en skeiv identitet. Dette er viktig for å respektere det mangfoldet av identiteter LLH rommer. Alternativt kan ordet «mangfold» byttes ut med nærliggende ord som «solidaritet», «felles skap», «bevegelse», «samhold», men vi mener at disse ordene blir for sterkt knyttet opp mot bevegelser på venstresiden i norsk politikk, og at de derfor vil virke ekskluderende på det politiske mangfoldet som LLH skal romme. Domenet www.stolt.no og nærliggende domener eies av LLH. Skeivt mangfold Det har også kommet frem alternativer til navn som er basert på «skeiv». Vi velger å holde oss unna begrepet «skrå» fordi det inneholder en bokstav som ikke egner seg for domenenavn. I tillegg holder vi oss unna begrepet «skakk» som har en negativ konnotasjon, jf. skakkkjørt. Navneutvalget har i dette dokumentet redegjort for problemene med å bruke ordet «skeiv» i foreningens navn. Som et alternativt navn ønsker vi likevel å løfte frem muligheten for å ha et organisasjonsnavn som inneholder ordet «skeiv». Organisasjons navn med tilknytning til begrepet «skeiv» har kommet opp i undersøkelsen, i samtaler med grasrota og i workshopen med landsstyret, og det kan tenkes at assosiasjonene til begrepet har endret seg de siste årene. Skeivt mangfold kan oversettes direkte til engelsk med «Queer Diversity». I en engelsk oversettelse vil vi anbefale å legge til nasjonalitet slik at det engelske organisasjonsnavnet blir «Queer Diversity Norway». Ordet er blitt mer vanlig i lhbt-miljøene de siste årene som en felleskategori for lhbt-gruppen. Det er ikke nødvendigvis slik at begrepet først og fremst assosieres til en selvopplevd identitet. Det er blitt mer vanlig at personer som identifiserer seg som skeive, bruker ordet «queer» om seg selv, fordi begrepet «skeiv» ofte blir brukt om «vanlige» lhbtere. Navneutvalget opplever at begrepet «skeiv» de siste årene er blitt mainstreamet, og at det ikke lengre vekker like sterke assosiasjoner til skeiv teori eller venstreradikale miljøer. Navnet «Skeivt mangfold» har en saklighet over seg som vekker troverdighet. Det er dessuten selvforklarende og står greit på egne bein uten undertittel. Domenet www.skeivtmangfold.no er ledig. Synonymer til stolt - Byrg eller Pryd Byrg er et synonym til stolt og dermed også en avledning av det lhbt-assosiaerte ordet «pride». Byrg er et lite kjent norsk ord, som har potensial for at vi selv fyller det med betydning. Andre nærliggende ord som kunne vært aktuelle er «pryd». Pryd reflekterer stolthet, glitter og stas og har et godt utgangspunkt for en visuell profil. Begge disse navnene fordrer at LLH bruker mye ressurser på å fylle ordet med assosiasjoner til lhbt-bevegelsen, Begrepet «skeiv» løser de fleste av utfordringene som ligger i dagens navn, og dette er nok grunnen til at navneforslag med dette begrepet har vært med i diskusjonen omkring organisasjonen navn i nesten ti år. Begrepet løser problemet med 12 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Seks er akronym for ordene seksualitet, kjønnsmangfold og samhold/samarbeid/solidaritet. Navnet er sexy og leker med ordet «sex» som mange tenker på i forbindelse med homofili, og mye av det arbeidet LLH står for. Likevel mener vi at organisasjonen jobber med så mye mer, og at det kan bli en uheldig effekt av å trekke fokuset for mye mot sex. Det passer også dårlig ovenfor barn, og vekker ikke troverdighet blant myndigheter og andre samarbeidspartnere. Domenet er eid av en sexleke tøysbutikk, men er ikke direkte i bruk, og det kan være mulig å kjøpe det. og er dermed ikke egnede for en organisasjon med begrensede midler til markedsføringstiltak. www.byrg.no er ledig. www.pryd.info er ledig. Det norske domenet (www.pryd.no)er eid av en liten uavhengig klesbutikk på Bakklandet i Trondheim, og kan kanskje kjøpes rimelig. Akronymer: Lik=som, Miks, Kjeks, Seks Lik=som er akronym for ordene likeverd, identitet, kjærlighet, seksualitet og mangfold. Liksom blir fort til «lissom» som er et irriterende fyllord for mange. For å unngå denne sammenblandingen har vi valgt å dele opp ordet til lik=som. Muligheten for å bruke likhetstegn som visuelt symbol blir stor med dette navnet. Likhetstegnet og ordet i seg selv gir assosiasjoner til likeverd, likestilling osv. Lik=som kan også gi assosiasjoner til =Oslo, og navneutvalget mener at navnet ikke er sterkt nok, og har for mange uhensiktsmessige assosiasjoner til at vi anbefaler dette som organisasjonens navn. Navnet egner seg heller ikke så godt på engelsk. Felles for alle akronymene er ordet «seksualitet», som viser til et bredere arbeidsfelt enn det LLH jobber med. Dersom det skulle spesifiseres nærmere måtte LLH ha sagt noe om hva sags seksu alitet det er snakk om, og dermed ville vi fått diskusjonen og hvilke kategorier som skal inkluderes og vi ender opp med de samme problemene som gjør navnet LLH vanskelig å vokse i. Man kommer ikke lengre med å evt. skrive seksuell orientering, da dette heller ikke betyr «homo/lesbisk/bi» og faktisk inkluderer hetero selv om mange ikke tenker på heteroer når de bruker begrepet seksuell orientering. Dessuten åpner det opp for diskusjoner omkring seksuell orientering vs. seksuell legning. www.liksom.no og nærliggende domener er opptatt, men ikke i bruk. Det betyr at det kan være mulig å kjøpe dem, men det kan bli dyrere enn et ordinært domenekjøp. www.lik-som.no og nærliggende domener er ledig. Det er ikke mulig å bruke likhetstegnet i et domenenavn. Navneutvalget mener at ingen av disse akronymene løser de utfordringene som finnes med navnet LLH slik det er i dag på en god nok måte til at vi anbe faler noen av dem. Miks er akronym for ordene mangfold, identitet, kjønnsuttrykk og seksualitet. Miks er ikke er dårlig ord i seg selv, det gir assosiasjoner til mangfold, har mye energi og fungerer greit på engelsk. Dette er nok grunnen til at det finnes mange andre som har tatt i bruk dette ordet som navn. Med dette navne valget måtte organisasjonen ha konkurrert med Mix-kjeden (kiosk), diverse reklamebyråer, plate selskaper osv. Domenet www.miks.no er eid av et lite musikkproduksjonsselskap. Verdi-ord: Raus, Åpen, Ut Åpen er et fint og inkluderende ord, som til en viss grad kan assosieres med lhbt-beveglesen, jf. «ut av skapet»-frasen. Mange bruker «åpen» om seg selv når se skal fortelle at de ikke er i «skapet»; det kan handle om seksuell orientering, transhistorie, hiv-status, bdsm-orientering osv. Begrepet uttrykker en holdning om at åpenhet er fint, og har stort sett positive konnotasjoner i lhbt-miljøer. Kjeks er et tilnærmet akronym for ordene kjærlighet, kjønnsmangfold og seksualitet. Ordet viser til en konkret gjenstand, tørre småkaker, som ikke har noen spesiell assosiasjon til verken homobevegelsen, kjærlighet, seksualitet eller identitet. Ironisk nok viser dette ordet til navnedebatten som har vært i LLH og frykten for å bli en «bokstavkjeks»-organisasjonen. Det er mulig at denne ironien kunne vært utnyttet i kommunikasjonssammenheng, men vi ser ikke for oss at navnet vil stå seg over tid. Dessuten er den engelske oversettelsen av ordet, «cracker», uheldig. Domenet www.kjeks.no er eid av et lite webutviklingsfirma som ligger brakk, og kan være mulig å få kjøpt, men vil koste mer enn et ordinært domenekjøp. Ankepunktet ved «åpen»/«open» er at det lett spiller på en implisitt forhenværende status som «skjult». Det kan være uheldig å spille på en antakelse om at mange lhbt-ere er skjult, og det kan også tenkes å bli utdatert om få år, etter hvert som færre og færre går ifra å være skjult til å bli åpen. Begrepet inneholder også en «å» som er vanskelig i internasjonal sammenheng og på nettet. Dette kan løses ved å bruke to «a»-er eller ved å bruke det ordet som betyr «åpen» på engelsk og nynorsk; «open». Aapen er uheldig fordi det lett blir til 13 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Et av de viktigste kriteriene for et nytt navn er hvorvidt vi får et enkelt domene som reflekterer navnet. Dermed hav vi unngått navn som er flere ord eller navn som består av bokstaver som «æ», «ø» og «å». Vårt hovedforslag, «Stolt», egner seg godt som en nettadresse, og selv om vårt andreforslag er litt mer kronglete, er dette også brukbart i nettsammenheng. «apen» et dyr som forbindes med ablegøyer og useriøsitet. www.open.no er opptatt, og eies av et designbyrå i Bergen. www.aapen.on er ledig. Raus er et navneforslag som ikke reflekterer direkte til lhbt-bevegelsen, men som er en tydelig verdi. Ordet gir assosiasjoner til inkludering, ivaretakelse og romslighet. Siden ordet ikke er direkte koblet til noe som assosieres med lhbt-bevegelsen, vil det kreve tung markedsføring for at folk skal begynne å assosiere navnet med lhbt, og det vil kreve en undertittel. Domenet www.raus.no er opptatt og eies av et reklamebyrå. Med vårt hovedforslag, «Stolt», ser vi for oss at organisasjonen fremdeles må ha en undertekst for å tydeliggjøre hvem organisasjonen er for – i hvert fall i en overgangsfase. Med navnet «Stolt» er organisasjonen fri til å endre underteksten etter hvert som organisasjonen utvikler seg. Siden navnet ikke er en forkortelse, vil en endring i underteksten ha liten innvirkning på merkenavnet og den visuelle profilen. I sammenhenger hvor undertekst ikke er hensiktsmessig, vil ikke hovednavnet virke ekskluderende for noen av målgruppene, og det blir dermed mindre problematisk at underteksten i noen sammenhenger, for eksempel på TV, blir droppet. I denne sammenhenger har vårt andreforsalg en større styrke enn hovedforslaget; det står på egne bein og trenger ingen undertekst for å tydeliggjøre hvem organisasjonen jobber for. Konklusjon og anbefalinger for videre arbeid LLH har i to landsmøteperioder vært inne på tanken å skifte navn, og navneutvalget anser organisasjonen som overmoden for å endre navn. Men et nytt navn må være svært sterkt for at det skal kunne bli vedtatt som erstatning for det navnet som nå er godt innarbeidet blant medlemmer og samarbeidspartnere. Vi mener at vi har funnet to sterke navn som lett vil bli innarbeidet ovenfor målgruppen og offentligheten for øvrig. Navneutvalget mener at denne rapporten viser at organisasjonen har behov for et navn som i større grad enn i dag avspeiler identiteten og praksisen til både medlemmer og medlemsberettigete. Det er åpenbart at organisasjonen har et stort potensial for vekst, og at en navneendring bl.a. kan bidra til å gi sterkere medlemstilstrømning. I våre anbefalinger til navn har vi lagt vekt på at navnet ikke skal være en bokstavforkortelse av organisasjonens målgrupper, jf. protokoll fra landsmøtet 2012 og tidligere diskusjoner. I vårt hovedforslag har vi unngått det omdiskuterte begrepet «skeiv». I vårt alternative forslag har vi likevel brukt begrepet, men på en slik måte at begrepet speiler tilbake på mangfoldet i lhbt-bevegelsen, ikke på individene som er med i bevegelsen. Vi mener dermed at våre forslag har tatt innover seg de momentene som er nevnt i diskusjonene i tidligere navneprosesser, og løser mange av de utfordringene som ligger i organisasjonens nåværende navn. Det er etter navneutvalget mening usannsynlig at en endring av navn vil føre til særlige negative reaksjoner fra organisasjonens medlemmer. LLH har ikke opplevd medlemsflukt som følge av endring i tilleggstekst eller andre politiske utspill tidligere, og det er lite sannsynlig at det vil skje nå. Erfaringer fra navneskifter i tilsvarende organisasjoner peker i retning av at det store flertallet vil akseptere en navneendring etter en tilvenningsperiode. Hvor godt et nytt navn blir mottatt har selvfølgelig en sammenheng med implementeringsprosessen og kommunikasjon internt i forkant av selve implementeringen. Vi ser at vårt andreforslag kan ha en større innvirkning på medlemsmassen enn hovedforslaget, men om vi veier opp mot potensialet for nyrekruttering, særlig av yngre medlemmer og medlemmer som tidligere har følt seg ekskludert som følge av navnet, ser vi heller ikke her noen stor fare for dramatisk fall i organisasjonens medlemsmasse og troverdighet. Vi har forsøkt å trekke en linje tilbake i historien, uten å miste blikket fremover, slik at navnet kan stå seg over tid. Vi har latt oss inspirere av begrepet «pride» som er velkjent og sterkt knyttet opp mot homobevegelsens historie. Begrepet «pride» har også vært oppe i tidligere navnedebatter. Begrepet favner om tradisjonelle identitetskategorier som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I tillegg favner opp andre lhbt-relaterte kategorier som hiv-positive, lærhomser, late bloomers, regnbue familier osv. Dessuten favner det om nye identitets forståelser og kategorier som skeive, p anfile, gynofile, genderqueers osv. I tillegg til at det gir mening uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, religiøs tilhørighet, politisk tilhørighet osv. Vi anbefaler LLH å se på alle mulighetene og synergieffektene som kan oppnås ved en navne14 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH endring. En navneendring vil signalisere fornyelse og omstillingsevne overfor omverdenen, og gi en verdifull mulighet for positiv profilering både internt i organisasjonen, mot Skeiv Ungdom sine «senior-medlemmer», i lhbt-miljøet og i offentligheten forøvrig. På grunn medlemsregister, mange aktive undergrupper og høy synlighet i media vil et nytt navn raskt sementeres. Både hovedforslaget vårt «Stolt» og andreforslaget vårt «Skeivt mangfold» vil signalisere at organisasjonen er moderne og at den følger med utviklingen som har vært i lhbt-bevegelsen de siste årene. For at eventuell overgang til et nytt navn skal bli vellykket bør organisasjonen ha en plan for hvordan implementeringen skal foregå. Vi anbefaler ikke å innarbeide navnet rett etter landsmøtet, men heller bruke det første halvåret etter landsmøtet til å planlegge hvordan overgangen skal skje. Dette for at organisasjonen skal få utnyttet de synergieffektene som er mulige å oppnå ved navneendringen. En navneendring er en aktualitet i seg selv, som kan brukes til å sette søkelys på andre saker som ikke er like enkle å få oppmerksomhet på, og bør også se i sammenheng med kommunikasjonsstrategier for kommende år. Et nytt navn vil medføre aktualitet, og vil gi ekstra mulighet for å kommunisere hjertesaker og tiltrekke seg flere medlemmer ved å fremstå mer moderne og attraktive. En navneendring er en mulighet til å vise frem organisasjonen for nye og potensielle medlemmer. En navneendring bør være knyttet opp mot verve kampanje. Et nytt navn gir mulighet til å oppdatere logo og designprofil. Dagens designprofil er svak og logoen er utdatert, men det er uklokt å bruke penger på utvikling av logo og designprofil før organisasjonen har landet navnedebatten. Navneutvalget anbefaler at en gruppe med minimum 4 medlemmer som skal jobbe med implementeringsprosessen nedsettes av sentral styret innen 1. august 2014. Dette utvalget skal bestå av medlemmer fra det nåværende navneutvalget, kommunikasjonsrådgiver i sekretariatet, samt personer med kompetanse på endrings- og strategiarbeid i organisasjoner, kampanjeutvikling, medlemsverving, omdømmebygging og design utvikling. Utvalget skal lage en implementeringsplan, utvikle logo og designprofil, samt planlegge synlighetskampanjer i lys av LLHs helhetlige kommunikasjonsstrategi og det arbeidsprogrammet som gjelder for perioden 2014 – 2016. LLH har ikke vært igjennom første delen av en navneendringsprosess, som handler om å lokalisere visjon og kartlegge verdier. Dersom landsmøtet ikke støtter seg til noen av forslagene som foreligger, er det vår anbefaling at landsmøtet gir oppgaven med å finne et godt navn på organisasjonen til et byrå som har spesialkompetanse på navneutvikling og går igjennom en visjon og verdi-prosess. Det er så mange ting som taler for at organisasjonen trenger et nytt navn, at prosessen bør ikke ende med at landsmøtet lander på å fortsette å hete LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Et slikt utfall vil mest sannsynlig ende opp med en ny navneendringsprosess om noen år, uten noe vesentlig endring i utfallet på navneforslag. I mellomtiden vil navnet LLH ha bygd seg enda sterkere og utgiftene til å gjennomføre en endringsprosess vil bli enda høyere, og det vil være mer dramatisk for organisasjonen å gå igjennom en endringsprosess. Vi anbefaler at utvalget rapporterer fortløpende til sentralstyret, slik at også sentralstyret har god innsikt i implementeringsprosessen og kan komme med innspill underveis. Innspill til implementeringsprosess Det ligger ikke i navneutvalgets mandat å lage en implementeringsstrategi for et navnebytte. Det er heller ikke mulig å gjøre uten å ha oversikt over hvilke aktiviteter LLH planlegger å gjennomføre i neste to-årsperiode. Vi har likevel noen klare innspill til en slik implementeringsprosess. 15 Navneutvalgets analyse og anbefaling til LLH Vedlegg 1. Rapport fra undersøkelse til medlemmer 2. Kjøreplan fra idemyldring med landsstyret 3. Protokoll fra landsmøtet i 2012 4. Kostnadsrammer fra et byrå Referanseliste Rapport fra navneskiftet i Tekna, http://www. tekna.no/arkiv/Nyheter/navneinnstillingultimoultimonyny.pdf Navneutvikling, fra nettsiden til BrandLab: http:// www.brandlab.no/hva-vi-gjor/ Merkevareutvikling, fra nettsiden til NameABrand: http://www.nameabrand.no/Navnbrief.asp Hva er merkevarebygging?, Tormod Aasland: http:// home.hib.no/mediesenter/medium/bokmal/pdf/ reklame.pdf 16 Vedlegg Rapport fra undersøkelse Synspunkter på LLH- Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og LLH som navn på organisasjonen blant medlemmer i 2013 Navneutvalget i LLH sendte ut en undersøkelse via e-post til sine medlemmer i perioden 22. - 26oktober 2013. Formålet med undersøkelsen var å undersøke hva slags oppfatning medlemmene har av LLH, og hvorvidt de synes navnet er passende for organisasjonen. Undersøkelsen ble laget på bakgrunn av en pilot som ble sendt uformelt via Facebook til personer i nettverket til Frode Ullebust. På bakgrunn av piloten ble det utarbeidet en ny undersøkelse som ble sendt via link til alle nåværende og tidligere medlemmer i LLH som var registrert med e-postadresse. Undersøkelsen ble først sendt ut 22. oktober, og den ble avsluttet 26. oktober, altså totalt 4 dager. Pr 22. oktober hadde LLH 1933 betalte, og 801 ubetalte medlemmer registrert i sitt register. Av disse var 1446 av de betalende og 445 av de ikke-betalende registrert med e-post. Det vil si at totalt 1891 personer kunne motta link til undersøkelsen såfremt e-postadressen var riktig. Vi fikk inn 646 svar, noe som gir en responsrate på 34%. Dette var høyere svarrespons en forventet. Vi hadde fått signaler fra administrator av medlemsregisteret at en del av e-postadressene ikke er gyldige pga utdatert kontaktinformasjon og at en del adresser er manuelt innskrevet og dermed kan inneholde feil. I tillegg er det generelt et stort trykk i dagens samfunn på å svare på diverse undersøkelser, og vi regnet med en generell «undersøkelses-trøtthet». I tillegg regnet vi med at kort varighet på undersøkelsen, samt at den ville kreve at respondenten skrev sine egne ord fremfor å krysse av på predefinere svaralternativer ville senke responsraten. 3% av svarende var fra personer som ikke lengre er medlem av LLH. 8% fra personer som har tillitsverv i LLH, 86% fra ordinære medlemmer og 2% fra fagressurspersoner tilknyttet LLH, disse er ikke nødvendigvis medlemmer. Medlemmene fikk tilsendt en link pr. e-post. Denne linken ble formidlet av den personen som jobber med medlemsregisteret til LLH etter godkjenning fra sekretariatsleder. Dette var for å ivareta de strenge retningslinjene for hemmelighold av LLHs medlemsregister. Vi som har gjennomført undersøkelsen har altså ikke hatt tilgang på e-postlister eller annen hemmeligholdt informasjon fra medlemssystemet. Undersøkelsen ble generert med Qualtrics Survey Software som har innebygde systemer for ivareta respondentenes anonymitet. Det er altså ikke mulig å finne ut hvem som fikk undersøkelsen, hvem som responderte eller e-postadressen til disse. Om undersøkelsen Undersøkelsen inneholdt følgende spørsmål: 1. Min alder er: 2. Jeg identifiserer meg som 3. Kjenner du til LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og hva er i så fall din tilknytning? 4. Hva forbinder du med organisasjonen LLH? 5. Hva tenker du er den eller de viktigste oppgavene til LLH? 6. Opplever du at LLH er et passende navn for organisasjonen? 7. a) Hvis ja, hvorfor dynes du det er passende? b) Hvis nei, hvorfor synes du ikke det er passende? Alder ble klassifisert i 7 kategorier; «under 18», «18-24», «25-30», «31-40», «41-50», «51- 67» og «over 68».Vi ga respondentene mulighet til å identifisere som «kvinne», «mann» eller «annet/vil ikke definere». Mulige alternativer for tilknytning til organisasjon var en av følgende: ordinær medlem tilknyttet som fagressurs innehar tillitsverv har ingen tilknytning kjenner ikke til LLH (disse fikk ikke anledning til å svare på de resterende spørsmålene) Analyse av dataene De eneste kvantifiserbare spørsmålene var de demografiske, samt hvorvidt de syntes LLH var passende navn på organisasjonen. De resterende spørsmålene lar seg ikke analysere statistisk siden de er selvskrevne ord og meninger. Kvantitativ analyse Det vi fant da vi analyserte de statistisk sammenlignbare parameterne, var at det er ingen signifikant sammenheng mellom alder, kjønn eller tilknytning til organisasjonen, og formening om hvorvidt LLH bør bytte navn. Det vil si at vi ikke kan si at for eksempel transpersoner er mer positive til å skifte navn, de eldre er mer negative til å skifte navn eller kvinner i større grad ikke har en formening om dette. Det vil si at variasjonen i hva folk mener er stor, og alder, kjønn og tilknytning til organisasjonen spiller ingen rolle for hva respondentene mente. Det er altså ingen klare tendenser i datamaterialet. Dersom vi ser på dataene i krysstabeller, ser vi hvordan fordelingen er basert på kjønn, alder og tilknytning til organisasjonen. Selv om spredningen er temmelig jevn, kan det være verdt å merke seg at flertallet blant medlemmene mener navnet er godt, mens flertallet av tillitspersonene mener navnet ikke er godt. Opplever du at LLH er et passende navn for organisasjonen? * Min alder er Crosstabulation Count Min alder er under 18 - 24 Total 25 - 30 31 - 40 41 - 50 51 - 67 over 68 18 Ja 1 25 25 74 81 59 12 277 Nei 1 25 23 46 44 47 4 190 Har ingen mening Total 0 8 9 23 26 23 3 92 2 58 57 143 151 129 19 559 Opplever du at LLH er et passende navn for organisasjonen? * Jeg identifiserer meg som: Crosstabulation Count Jeg identifiserer meg som: Kvinne Total Mann Annet /vil ikke definere Ja 123 150 4 277 Nei 88 91 11 190 53 36 3 92 264 277 18 559 Har ingen mening Total Opplever du at LLH er et passende navn for organisasjonen? * Kjenner du til LLH - landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og hva er i så... Crosstabulation Count Kjenner du til LLH - landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og Total hva er i så... Jeg kjenner til Jeg kjenner til Jeg kjenner til LLH Jeg kjenner til LLH, men har LLH og er LLH og er og er valgt til et ingen tilknytning til medlem tilknyttet tillitsverv i organisasjonen organisasjone organisasjonen n som (f.eks styremedlem, fagressurs lokallagsleder) Ja 248 6 17 6 277 Nei 154 4 27 6 191 86 2 2 1 91 488 12 46 13 559 Har ingen mening Total Kvalitativ analyse Oppfatninger om LLH Disse spørsmålene var relevante for å få en liten peiling på hva slags omdømme LLH har i forhold til sine medlemmer og tidligere medlemmer. Vi har ikke analysert disse svært nøye, men har lest svarene og fått innsikt i hva slags meninger folk har om LLH. Vi har valgt å presentere disse i ordskyer. Ordskyene viser hvilke ord respondentene har skrevet inn i sine svar. Vanlige ord som «er», «jeg», «vil» osv. er automatisk utelatt fra ordskygeneratoren. Det er verdt å merke seg før man ser på ordskyene at ord som modifiserer andre ord blir borte. Det vil si at dersom noen har satt ordet «ikke», «lite», «mer» eller lignende foran et ord, så kommer ikke denne meningen frem i ordskyen. Dette ble særlig tydelig i forhold til ordet «transperson» som kommer høyt opp, men også fordi mange mener at LLH ikke jobber nok med denne gruppen, eller ordet «skeiv» som mange uttrykte at de ikke likte. Det som kan være interessant å merke seg er at det ser ut til at begrunnelsene for hvorfor man navnet er godt eller ikke er svært mangfoldige. Itifra dette datagrunnlaget er det ikke mulig å lage noen statistikk på dette, da måtte vi ha tolket dataene, og det kunne gitt uriktige eller uheldige resultater. Disse betraktningene er likevel viktige og vi oppsummerer det respondentene har pekt på som viktige momenter i deres argumentasjon for hvorfor de synes navnet er godt eller ikke. I tillegg er det verdt å merke seg at litt av premisset for spørsmålet om hvorvidt navnet er godt eller ikke er feilaktig. Ikke alle medlemmene vet hva organisasjonen het pr. oktober 2013. Enkelt trodde fremdeles at organisasjonen het «LLH – Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring» slik den het frem til 2008, og enkelte visste ikke at det var en undertittel i dagens navn som inneholdt bifile og transpersoner. Oppfatninger om navnet Generelle betraktninger om navnet Det var noen som ikke hadde fått med seg at organisasjonen har tatt vekk ordet «frigjøring» i navnet, og mente at vi burde skifte navn for å få vekk dette. En del syntes ordet «Landsforening» var gammelmodig eller tungt, mens andre mente at dette var et fint ord som både ga tynge og seriøsitet, samt understreket at LLH er ment å dekke hele landet, ikke bare hovedstaden. Mange uttrykte at de syntes navnet var «godt nok», og var enig i at navnet var passende for organisasjonen, men at de likevel så begrensinger ved navnet og uttrykte en forståelse for at navnet kunne vært bedre. Beskriver målgruppen Det var flere, både kvinner og menn, som syntes ordet "lesbisk" burde taes vekk siden dette er overflødig da ordet «homofil» dekker både kvinner og menn. Mange mente at LLH var et godt navn fordi det beskriver målgruppen som de implisitt hadde forstått som «lesber og homser», noen av disse hadde ikke fått med seg at organisasjonen også er for bier og transpersoner. Andre hadde fått med seg at bifile og transpersoner er med, men uttrykte at disse ikke var i «primærgruppen» for hvem organisasjonen er for. Veldig mange påpekte at LLH-forkortelsen ikke har med seg B&T, samt andre relevante grupper eller måter å definere personer innenfor målgruppen. Blant disse finner vi både de som ikke har fått med seg at vi har ny undertekst, og de som har fått med seg underteksten. Om forkortelsen Flere ymtet frempå at forkortelsen LHBT, evt. LLHBT er bedre fordi det beskriver den faktiske målgruppen, mens andre igjen synes at det blir for mange bokstaver. Flere forklarte at forkortelsen var «kort og god», «enkel å si» osv. og mente at dette var en god kvalitet ved navnet. Noen påpekte at navnet var kryptisk. Av disse var noen positive til et kryptisk navn, fordi det skulte hva organisasjonen egentlig jobber med, mens andre syntes det var negativt at navnet i seg selv ikke uttrykte hva organisasjonen jobber for eller hva målgruppen er. Noen mente at forkortelser var avleggs eller umoderne. Flere påpekte at forkortelse var problematisk i seg selv fordi begrepene som beskriver målgruppen endrer seg, og stadig flere kategorier opprettes, jf. «skeiv», «queer», «questioning», «intersex» osv. Mange påpekte at det er lett å forveksle LLH og LHL. Etablert Veldig mange begrunnet sin tilfredshet med navnet med at det er etablert og godt kjent, og noen ytret også bekymring for at man mister en «merkevare» ved å endre navn eller at det kan bli dyrt. Det også en del som mente at forkortelsen er ukjent for de fleste utenfor miljøet, og at den ofte blir forvekslet med LHL og andre forkortelser. Ideer Selv om vi ikke spurte etter det, kom noen med forslag til hva som kunne være et bedre elelr et alternativt navn for LLH. Dette er de forslagene som kom frem: «For oss som føler annerledes», «DNF48», «Skeive Folk», «Regnbuen», «LHBT» (hvor «l»’en står «lesbisk»), «LHBT» (hvor «l»’en står «landsforening») «LLHBT», «LHBT Norge». Ordskyer Ordsky: Hva forbinder du med organisasjonen LLH? Noen eksempler på hva folk svarer "Ikke altfor mye - kanskje at organisasjonen er litt ekskluderende mot bifile og transpersoner? jeg ser på LLH som en veldig viktig forening for å styrke og ivareta homofile rettigheter, men jeg har bilde av organisasjonen som litt ""traust"", og muligens med et litt gammeldags syn på seksuell legning - som bifil vet jeg ikke om jeg ville følt meg velkommen der, og det er en av grunnene til at jeg ikke er aktiv." "En organisasjon som jobber med politiske og sosiale saker som berører homofile og lesbiske, og som også har begynt å jobbe for bifile og transpersoner. Jeg føler ikke at sistnevnte har noe med meg å gjøre og mener at LLH skal være forsiktig med å utvide organisasjonens arbeid til også å gjelde dem. For meg blir det litt "rart", kan de ikke ha sin egen organisasjon? " " Kjempar for skeives rettar, er litt for lite høglytte, kan vere litt vel partipolitisk styrt. Dessutan er dei utruleg dårlege til å bruke nynorsk! Men det finst òg mange gode ressurspersonar innad i llh. Berre pass dykk så de ikkje blir for konservative, slik at folk som ikkje passar inn under lhbt-paraplyen òg vert inkludert." " Forbinder LLH med det bokstavene står for, landsforeningen for lesbiske og homofile" " Lunge hjerte organisasjon" " Traust organisasjon som alltid er der og som jeg ikke engasjerer meg i. Men er medlem fordi LLH historisk har gjort nyttig jobb og fortsatt gjør det. Flere burde være medlem, rett og slett fordi LLH har vært og er viktig. Men du verden så traust og politisk korrekt i ett og alt." "En god interesseorganisasjon som de siste år har fått bra fotfeste og blir oppfattet som en seriøs meningsbærer for å ivareta lhbt-personers rettigheter og interesser. " "Siden navnendringen fra "Forbundet av 1948" synes jeg organisasjonen har hatt et langt og krøkket navn. Vet nesten ikke hva jeg forbinder med navnet. Alt skal tas med i navnet lesbiske, homoseksuelle og trans-personer. Må alt gjenspeiles i organisasjonens navn?" " LLH har ikke helt greid å finne sin rolle etter at det er blitt såkalt politisk korrekt å være pro-homo og mange politiske partier har overtatt saker som tradisjonelt har vært llhs ansvar. Organisasjonen preges nå - etter at den har fått større økonomisk spillerom - av mer byråkrati og ineffektivitet. Kommunikasjon mot medlemmer er eksempelvis svært dårlig (min opplevelse som medlem). Forbinder organisasjonen snart mer med arbeid for trans, skjønner det ettersom det er færre som arbeider på dette feltet, men det bør ikke gå på bekostning av de andre homosakene. De store seirene (nasjonalt) er oppnådd, og nå er det det kjedelige dag-til-dag-arbeidet igjen, som ikke skaper overskrifter men som langsomt skaper reell (og ikke bare formell) likestilling. Dette bør være llhs jobb, spørs om dere vil ta den." " Ikke så mye egentlig. Prøver å lese blikk innimellom når jeg har tid, og får der litt innblikk i noen av sakene organisasjonen jobber med. de jobber for aksept og likestilling av lesbiske homofile og transkjønnede både nasjonalt og internasjonalt. Synes det er vanskelig å se hva de egentlig gjør." "Landslaget for lesbiske og homofile" "tenker på en organisasjon som gjør en god jobb for skeive mennesker, men jeg føler også at llh er en smule konservative. føler de står litt fast i båsene ""homofile"" og ""lesbiske"". jeg har fått høre litt om skeiv ungdom sitt normkritiske prosjekt og jeg tror mange i llh kunne hatt gått av å vite mer om det. hvis llh skal være en organisasjon for alle skeive synes jeg både navn og holdninger bør gjenspeile dette. slik som navnet er i dag virker det som llh er en organisasjon for de fire avgrensede båsene homo, lesbe, bi og trans. jeg synes heller llh skal være en organisasjon for alle skeive, uansett hvilken bås man tilhører og kanskje heller synliggjøre at det ikke er så viktig å tilhøre en bestemt bås." "en utrolig viktig organisasjon som har gjort mye for at livet mitt som homofile har blitt så ""enkelt"" som det tross alt er. min partner og jeg har i mange år også bidratt i foreningslivet under llh i ulike aktivitetsgrupper. vi kommer til å være medlemmer av organisasjonen så lenge det finnes en eneste ung jente eller gutt som tar sitt liv på grunn av sin seksuelle orientering eller så lenge det finnes mennesker i vårt land som blir mobbet eller utsatt for vold på grunn av det samme. det betyr nok at vi forblir medlemmer så lenge vi lever..." "jeg er ambivalent. til dels er organisasjonen en viktig organisasjon for å kjempe mot intoleranse og kunnskapsløshet, samtidig som jeg opplever at llh har/bør ha mistet sin rolle. det virker ikke som organisasjonen her muskler, kompetanse og god nok organisasering til å spille en tilstrekkelig til fagpolitisk rolle i regionene. organisasjonen virker viktig som ""festarrangør"" for en del folk." " synes llh gjør en god jobb sentralt, men er skuffet over mitt lokale llh-tilbud. det er svært tafatt. synes videre at llh burde være en organisasjon for lhb, og at de som faller under t`en, burde søke seg til egen paraply, som under f.eks harry benjamin ressurssenter. kjønnsidentitetsproblematikk har vel ikke noe med legning å gjøre..???" " en altfor rød organisasjon, som jobber positivt for homofile+++. skulle ønske t det var mer rom for blå konservatisme i llh. det er på grensen til at eg ønsker å melde meg ut, men jeg mener at organisasjonen gjør mer positivt enn negativt. / det er farlig å være for bedrevitende, det kan gi negativ bismak til en god sak." "en organisasjon som gjennom mange år har jobbet for å ""normalisere"" og ufarliggjøre homofilei, men som samtidig har vist at det er viktig å ivareta mangfoldet blant homofile. ""det skal være rom for oss alle!"" " " veldig varierende ekstern aktivitet, del av en trend hvor tilfrestillelsen med situasjonen gjør oss passive. det er farlig, for en vakker dag kan forholdene for homser og lesber og transer endre seg. ref den nye barne og likestillings og diskrimineringsministeren. " "seriøst arbeidende, kjønnspolitisk nokså naiv, litt sidrompa festarrangør, trygg og god." " at vi kan stå sammen og være sterkere utad gjennom organisasjonen " " billigere inngang og ellers lite tilstedeværende. mye surr og intern krangling" " en del frivillige og noen betalte som gjør en innsats for homonorge. føles som llh var enda viktigere før, siden det nå er mange andre stemme som forsvarer de homofile. og jeg selv er mer trygg og mindre engasjert... men synes fortsatt det er viktig med en organisasjon som media og andre føler det er naturlig å henvende seg til ang. homospørsmål. " " jeg forbinder mye bra med llh, god på lobbyarbeid og en tydelig forsvarer av rettigheter!" " lesbiske og homofile, dnf48 og homofile bevegelse, hovmodig og preparater, noen sære landsmøter og veldig lite kontakt mellom sentrale og lokale ledd " en organisasjon som kjemper for skeives rettigheter, men som kanskje fortsatt er litt gammeldags og fastgrodd? er usikker på om jeg vil fortsette å være medlem, kommer an på hvordan organisasjonen framstår og utvikler seg framover. / / dessuten synes jeg kanskje det kommer ut litt lite til medlemmene. når det skjer noe, er det veldig ofte fester (i hvert fall i mitt distrikt), og lite for oss som verken er interessert i sport/friluftsliv eller festing." " anonyme, lite synlige. lite oppfølging av medlemmene." "Norges eneste interesseorganisasjon for lhbt og en organisasjon som skal være tydelig, uredd og proaktiv. blir i dag altfor ofte en kommentator på andres utspill og handlinger. Manglende informasjon ut til medlemmene og mye konferansereising som ikke vises eksternt på nettsider. Skeiv Ungdom gjør en veldig bra jobb som ungdomsorganisasjon. " " egentlig ingen ting..." Ordsky: Hva tenker du er den eller de viktigste oppgavene til LLH? Noen eksempler på hva folk skriver "Å synes i det offentlige landskap. Å være med i diskusjonene i presse, på TV, blant politikere og i hverdagsbildet. Men viktigst av alt er kanskje å synes på skolene for barn og unge, for det er her den vanskeligste kampen foregår hos hver og en ung jente eller gutt som i løpet av ungdomstiden skjønner at man ikke er som ""alle andre""." "Å spre kunnskap, f.eks. gjennom Rosa Kompetanse. " "Stå på sammen for vår frihet og sikkerhet!" " lage til arrangementer så vi kan samles. Mer fester, quiser, konserter, underholdning. skulle gått an å gått hver helg til lokalet vårt for å treffe andre likesinnede." " Holde oss samlet og finne et felles mål. Få oss til å stå samlet og ikke favorisere enkelt grupper og være mer opptatt å komme på ulike media kanaler. Ha faktisk fokus på vårt eget land også og ikke bare være opptatt av utlandet. Det er rimelig mye som en skal ta tak i her til lands også, med tanke på rasisme og diskriminering i egne rekker. " " Å være synlige mot folk flest og få fram standpunktene LLH har. Viktig ikke minst for de som lever i skjul eller er på vei ut av skapet. De vet at det finnes en organisasjon som jobber for dem. Siden vi har det bra i Norge nå som homofile er det kanskje vel så viktig at LLH jobber utenfor Norge, f.eks i Øst Europa hvor vilkårene for homofile ikke er så bra." " i grunnen ganske usikker på hva viktigste oppgave er - eller rettere - om LLH har som mange oppgaver igjen å løse for meg. " " Å hjelpe folk som er homofile og som redde for hva andre folk tenker og synes om dem. / Å hjelpe til med at folk kan få treffe andre som er homofile. Spesielt i småbyer og utkantstrøk / Og å lære vanlige folk at homoer ikke er unormale og farlige." "Eksistere! Jeg tror ikke at framgang er for evig. Hvis sosialt konservative får mer slagkraft enn de har i dagens samfunn, må det være en organisasjon på plass for å bekjempe de strømningene. Ellers mener jeg at det forsatt gjenstår en del arbeid i forhold til hiv, transpersoner og skeive i "innvandringsmiljøer"." " Fastholde allerede opparbeidede rettigheter her i landet + fortsette å jobbe for full likestilling. Opplysningsarbeid." " Å jobbe for et samfunn der alle aksepteres på lik linje, uavhengig av seksuell orientering og/eller kjønnsuttrykk." Oppvarmingsøvelse: Vi samler dem i ring, og plasserer dem deretter i fem grupper etter favorittfarge. Deretter får vi fem "regnbue"grupper Ideutvikling: Hver av "regnbuegruppene" 13.20 13.30 Hva Introduksjon med powerpoint Få flest mulig ideer Myke dem opp, sette en lett og ledig stemning. Formål Gi innblikk i vår prosess og vårt arbeid Gi rammer for dagen IK & Frode Frode Hvem Inger Kristin og Frode - Alle ideer er gode Ingen kritisering eller andre Å si - ønsker bred forankring -ønsker innspill også utenifra - de innspillene som kommer vil bli brukt videre. Selv om ideen ikke er fullgod, kan den videreutvikles av andre, så ikke vær kritiske - vi trenger ikke de navnene som allerede er foreslått tidligere, selv om disse kan være gode kandidater til navn i en endelig utvelgelsesprosess - Bare for å bevege oss litt. Fasilitator: Frode, IK og Anders (dersom han får fri). Holder i rammene for økten. Deltagerne: Bidrar med innholdet. ”Eksperter”. Tid 13.00 - Roller: Spilleregler: Lytt& bidra!, ”Make it up!”, ”Ja, og!” Ønsket resultat med dagen: 2- 5 forslag som kan tas videre internt i LLH, forankre navneprosessen i LS Intensjon med dagen: En kreativ workshop som inkluderer og engasjerer LS i den pågående navneprosessen Post-it tusjer Materiell Projektor og lerret Dreiebok utkast ”Navnedugnad” for LS i LLH søndag 24. november kl 13 – 15 Lapper med kriterier Merknad Protokoll LLHs LANDSMØTE 09.-‐10. JUNI 2012 Radisson Blu Atlantic Hotel, Stavanger Protokollunderskrivere: Camilla Constanse Strøm-‐Rødseth Børge Alexander Aunan Innholdsfortegnelse: LM 1 – Åpning og konstituering av landsmøtet side LM 2 – Landsstyrets beretning side LM 3 – Økonomi side LM 4 – Arbeidsprogram for landsmøteperioden side LM 5a – Vedtekter side LM 5b -‐ Hiv-‐prinsipper LM 5c -‐ transpolitisk plattform side LM 5d– Innkomne forslag LM 6– Prinsipprogram side LM 7 – Valg side Vedlegg: 1) LLHs virksomhet i 2010 og 2011 side 2) Sentralstyrets forslag til Arbeidsprogram 3) Prinsipprogram LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 2 LM 1 – Åpning og konstituering av landsmøtet a) Godkjenning av innkallingen I henhold til organisasjonens vedtekter § 6.2 ”Landsmøtet samles hvert andre år. Innkalling sendes ut med minst 8 ukers varsel /…/” anser Landsstyret landsmøtet innkalt i henholdt til vedtektene. Innkallingen til Landsmøtet ble sendt ut den 05.12. 2011. Landstyrets innstilling: Innkallingen godkjennes Vedtak: Innkalling godkjent b) Valg av dirigenter Landsstyrets innstilling: Hanne Børke-‐Fykse og John Trygve Tollefsen Vedtak: Hanne Børke-‐Fykse og John Trygve Tollefsen ble valgt til dirigenter c) Godkjenning av dagsorden Landsstyrets forslag: LM 1: Konstituering a) Godkjenning av innkallingen b) Godkjenning av dagsorden c) Valg av dirigenter d) Valg av referenter/landsmøtesekretariat e) Valg av tellekorps f) Valg av representanter til å undertegne protokollen g) Valg av redaksjonskomiteer h) Godkjenning av forretningsorden LM 2: Landsstyrets beretning LM 3: Økonomi LM 4: Arbeidsprogram LM 5a: Vedtekter LM 5b: Hiv-‐prinsipper LM 5c: Transpolitisk plattform LM 6: Prinsipprogram LM 7: Valg LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 3 Det ble fremmet forslag om et nytt pkt 5d til dagsorden – innkomne forslag til uttalelser/resolusjoner. Landsstyrets innstilling: Dagsorden godkjennes Vedtak: Vedtatt med endring – nytt pkt 5d uttalelser/resolusjoner. d) Valg av referenter/landsmøtesekretærer Landsstyrets innstilling: Lin Hauglund, Oddvar Thorbjørnsen Faltin og Terje Nielsen Vedtak: Lin Hauglund, Oddvar Thorbjørnsen Faltin og Terje Nielsen ble valgt til referenter/landsmøtesekretærer. e) Valg av tellekorps Landsstyrets innstilling: Ole-‐Marius Johnsen, Anders Bakken, Stine Willemo Andresen og Therese Rossing Vedtak: Ole-‐Marius Johnsen, Anders Bakken, Stine Willemo Andresen og Therese Rossing ble valgt til tellekorps. f) Valg av protokollunderskrivere Landsstyrets innstilling: Camilla Constanse Strøm-‐Rødseth og Børge Alexander Aunan Vedtak: Camilla Constanse Strøm-‐Rødseth og Børge Alexander Aunan ble valgt til protokollunderskrivere. g) Valg av redaksjonskomiteer Landsstyrets innstilling: 1) Vedtekter: Ranveig I. Stava, Cathrine Idsøe, Camilla C Strøm-‐Rødseth, Vemund Kulleseid Nilsen velges til redaksjonskomité 2) Arbeidsprogram og andre saker: Hans Heen Sikkeland, Torunn Østli, Åshild Marie Vige, Daniel Mekki, Arve Andersen, Jan Ove Agledahl velges til redaksjonskomité Vedtak: Redaksjonskomiteene ble valgt. h) Godkjenning av forretningsorden Opprop av delegater tilstede i salen. Forslag til forretningsorden ble fremlagt på landsmøtet. John Trygve Tollefsen orienterte om forretningsorden. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 4 Godkjenning av forretningsorden for LLH landsmøte (LM) 2012 Forslag til forretningsorden ble framlagt på landsmøtet. 1. Åpent møte LM er åpent for alle. LM kan velge å lukke møtet slik at det kun er åpent for medlemmer i LLH Vedtatt 2. Deltakernes rettigheter 2.1 Tale-‐, forslags-‐ og stemmerett: a) delegater valgt av fylkeslagene b) Landsstyret (LS) Vedtatt 2.2 Tale-‐ og forslagsrett: a) Sentralstyret (SES) Forslag til endring pkt 2.2 fra Daniel Mekki: Valg-‐ og kontrollkomiteene har også tale-‐ og forslagsrett. Vedtatt med endring 2.3 Talerett: a) Observatører (observatørstatus innvilges av LM) b) Ansatte i LLH c) Foreslåtte kandidater fra Valgkomitéen Vedtatt 3. Konstituering a) Godkjenning av innkalling b) Valg av dirigenter c) Godkjenning av forretningsorden og dagsorden d) Valg av referenter/landsmøtesekretærer og komitéer Forretningsorden kan endres under møtets gang med 2/3 flertall. Vedtatt 4. Dirigenter Det velges dirigenter som fordeler landsmøtets ledelse seg imellom. Dirigenter kan skiftes ut eller suppleres med simpelt flertall. Ønsker dirigenten ordet i kraft av status som delegat/observatør overlater vedkommende plassen til en annen dirigent. Vedtatt LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 5 5. Referenter/landsmøtesekretærer Det velges tre referenter/sekretærer som fordeler arbeidet seg imellom. Protokollen føres fortløpende og skal inneholde: -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ hvilke saker som behandles alle forslag som fremsettes innstillinger fra komitéene alle vedtak som fattes, samt stemmetall der det er aktuelt taleliste Landsstyret (LS) godkjenner protokollen. Vedtatt 6. Redaksjonskomitéer LM velger ved møtets start tellekorps, delegater til å underskrive protokollen og det antall redaksjonskomitéer LM finner nødvendig. LM kan, ved behov, nedsette nye redaksjonskomitéer. Vedtatt 7. Behandling av forslag 7.1 Generelt Alle forslag (unntatt til forretningsorden) skal leveres skriftlig til dirigentene. Alle forslag skal være undertegnet og påført delegat-‐/observatørnummer. Forslag kan ikke fremmes etter at strek er satt i gjeldende sak (unntatt til forretningsorden). Før strek settes, skal dirigenten referere forslag som ikke er fremsatt fra talerstolen, og det skal gis anledning til å levere forslag skriftlig. 7.2 Vedtekter Landsstyrets innstilling til vedtekter må foreligge minst åtte uker før landsmøtets åpning. Fylkeslag og medlemmer kan fremme endringsforslag og egne forslag til vedtektsendringer senest 12 uker før landsmøtets åpning. På LM kan deltakere med tale-‐ og forslagsrett kun opprettholde forslag som er fremmet innen fristen. 7.3 Uttalelser Alle forslag til uttalelser må leveres skriftlig innen lunsj lørdag. Redaksjonskomitéen for uttalelser og resolusjoner innstiller til LM på hvilke uttalelser/resolusjoner som skal behandles av LM. Endringsforslag til innleverte uttalelser må leveres innen møteslutt lørdag. Forslag til endring pkt 7.3: Frist endres til lørdag 17.15 Vedtatt med endring LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 6 8. Voteringer Votering skjer ved håndsopprekking med delegatskilt eller ved skriftlig avstemming. Skriftlig avstemming skjer hvis minst ti delegater krever dette. Personvalg skjer skriftlig hvis en delegat krever det. Voteringer krever simpelt flertall bortsett fra ved vedtektsendringer og personvalg. Et forslag anses som falt ved stemmelikhet. En kandidat er valgt dersom vedkommende får mer enn halvparten av stemmene inkludert blanke stemmer. Ved stemmelikhet i siste valgomgang foretas loddtrekning blant kandidater med like mange stemmer bak seg. Vedtekter kan kun endres av LM med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Landsstyret har ikke stemmerett ved behandling av beretning og regnskap. Presisering pkt 8: En kandidat er valgt dersom vedkommende får flere stemmer enn andre kandidater. Vedtatt med presisering 9. Taletid Hver deltaker med talerett har rett til inntil to innlegg pr. sak. Ett på tre minutter og ett på to minutter. Det er anledning til én replikk og én svarreplikk på inntil ett minutt pr. innlegg. Forslag som fremmes skal refereres av forslagsstiller innenfor tilmålt taletid. Man krever ordet til innlegg ved å rekke delegatskiltet i været. Til replikk holder man to fingre foran delegatskiltet (v-‐tegn). Til forretningsorden kreves ordet ved å holde en hånd vannrett over delegatskiltet. Ingen kan ta ordet mer enn to ganger til samme forretningsordensdebatt. Dirigentene prioriterer innlegg og replikker fra delegater som ikke har hatt innlegg tidligere i de enkelte debatter. Dirigentene bestemmer om det skal være skriftlig tegning til ordet i debatter. Forslag til endring pkt 9 fra Daniel Mekki: Ved viktige debatter skal det gis anledning til mer enn 2 innlegg ig en replikk/svarreplikk, og ønske om at det gis anledning til flere enn to ganger på samme debatt. Endringsforslag falt mot 9 stemmer Vedtak: Forretningsorden i sin helhet ble vedtatt med endringer. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 7 LM 2 – Landsstyrets beretning Bård Nylund gikk gjennom landsstyrets beretning om virksomheten i 2010 og 2011. Se vedlegg 1 i protokollen. Til ordet i debatten: Arve Andersen Bård Nylund Landstyrets innstilling: Landstyrets beretning tas til etterretning Landsstyrets beretning ble tatt til etterretning. LM 3 – Økonomi Hanne Børke-‐Fykse informerer innledningsvis om at det vil kunne voteres over prioritering etter gjennomgang og kommentarer. Bård Nylund orienterte om LLH sin økonomi i 2010 og 2011, og videre fremover. LLHs økonomiske situasjon er tilfredsstillende. For perioden 2012-‐2014 er det viktig at LLH fortsetter arbeidet med god og effektiv ressursforvaltning i administrasjonen gjennom klare økonomiske rutiner og fokus på inntjening ved tjenesteytelse, samt fleksibilitet for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og et fullverdig arbeidsgiveransvar. LLH må søke videre finansiering gjennom staten og utvikle en bred prosjektportefølje. Videre, i takt med krav om egeninntjening og stigende utgifter må LLH sette fokus på ytterligere finansiering på ulike nivå i det offentlige og søke nye finansieringskilder i privat og sivil sektor. LLH skal være en organisasjon med robust og fleksibel økonomi og må øke sine frie midler. Som et ledd i dette arbeidet må det arbeides videre med å begrense LLHs økonomiske forpliktelser, uttrykt ved bunden egenkapital. LLHs bundne egenkapital for perioden 2012-‐2014 bør ikke overstige 2 000 000 – to millioner – kroner, á 2012-‐kroner. Kontrollkomiteen ved Nils J. Riedl: Gjennomgikk rapport fra kontrollkomiteen. LLH har hatt god kontroll med økonomiske forhold og handlinger i organisasjonen. – Vedlegg 2 For perioden 2012-‐2014 prioriteres følgende 1. Leder frikjøpt på heltid. Vedtatt 2. Videreføring av økonomisk støtte til Skeiv Ungdom og fylkeslagene. Endringsforslag fra Daniel Mekki: Videreføring av økonomisk støtte til Skeiv Ungdom. Støtten til fylkeslagene økes. Endringsforslag falt med 38 mot 39 stemmer LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 8 3. Redusere utgiftene til eksterne tjenester. Hans Heen-‐Sikkeland: Presisering av pkt 3: Redusere utgifter til eksterne tjenester, fortrinnsvis regnskap og revisjon. Vedtatt med presisering Forslag nytt pkt 4: Det skal settes av midler til skolering av fylkeslag og tillitsvalgte. Vedtatt Følgende tok ordet i debatten om rapporten: Daniel Mekki Bård Nylund Hans Heen-‐Sikkeland Jeanette Johansen Landstyrets innstilling til landsmøtet: Økonomiske prioriteringer for 2012-‐2014 fastsettes Landsstyrets økonomiske rapport for perioden godkjennes Vedtak: Landsstyrets økonomiske rapport ble godkjent med endringer og tillegg. LM 4 – Arbeidsprogram for landsmøteperioden Sentralstyrets forslag til arbeidsprogram for perioden; se vedlegg nr 2 i protokollen. Inger Kristine Haugsevje orienterte om landsstyrets innstilling til arbeidsprogram. Til ordet i debatten: Eivind Rindal Arve Andersen Camilla C Strøm-‐Rødseth Halvard Moen Svein Skeid Halvard Moen Aasmund Robert Vik Daniel Mekki Thorbjørn Steen-‐Karlsen Tone Dalum LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 9 Åshild Marie Vige Marius Larsen Hans Heen-‐Sikkeland Knut Rendalen Eivind Rindal Ranveig Stava Svein Skeid Eivind Rindal Arve Andersen Eivind Rindal Anders Bakken Svein-‐Erik S Olsen Erland Pedersen Bård Nyland Erlend Pedersen Thomas Thea Gjestland Tone Dahlum Aase Knutsen Thorbjørn Steen-‐Karlsen Arve Andersen Thorbjørn Steen-‐Karlsen Camilla Strøm-‐Rødseth Marius Larsen Cathrine Idsøe Vebjørn Kulleseid Nilsen Åshild Marie Vige Bård Nylund Det kom inn 31 forslag som ble oversendt redaksjonskomitéene. LM 6 – Prinsipprogram Prinsipprogram som vedtatt i 2008, se vedlegg 3 i protokollen Ole-‐Marius Johnsen redegjorde for forslag til endring i prinsipprogrammet. Til ordet i debatten: Camilla C Strøm-‐Rødseth Svein Skeid Tone Dalum Knut Redalen Torbjørn Steen-‐Karlsen Inger Kristin Hans Heen Sikkeland Eivind Rindal Tone Dalum Eivind Rindal Vedtak: Innkomne forslag sendes redaksjonskomiteen. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 10 LM 5d – Innkomne forslag til landsmøtet Uttalelser/resolusjonsforslag fra: Åshild Marie Vige Halvor Moen Tore Lirhus 5a) Vedtektsendringer Ordstyrer foreslår å fjerne replikkveksling på dette punktet for å legge til rette for god fremdrift. Vedtatt Dele diskusjonen i to; en generell og en om navneendring. Vedtatt Cathrine Idsøe innledet om landsstyrets innstilling til vedtektsendringer og presiserte at kun vedtektsparagrafer som er åpnet for endringer kan debatteres. Alle innkomne forslag til vedtektsendringer presenteres med begrunnelse etter Landstyrets innstillinger til vedtak Sentralstyret stiller seg i hovedsak bak vedtektsendringsforslagene, men ønsker å beholde Skeiv Ungdoms posisjon i organisasjonen som i dag (jfr. forslag nr. 7 og nr. 9 fra LLH Bergen & Hordaland). Endringsforslagene blir oversendt en redaksjonskomite som sammenfatter forslagene basert på LS´ innstilling. Eventuell navneendring bør ikke tre i kraft før tidligst 01.01.2013 av hensyn til administrative og praktiske årsaker. Til ordet i debatten: Daniel Mekki Marius Larsen Cathrine Idsøe Espen Opheim Thomas Thea Gjesland Daniel Mekki Camilla Strøm-‐Rødseth Tore Lirhus Hans Heen Sikkeland Eivind Rindal Espen Ophaug LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 11 Til ordet i debatten: Rannveig Stava Lene Tønnesen Torbjørn Steen Karlsen Eivind Rindal Vemund Nilsen Hans Heen-‐Sikkeland Hanna Mikalsen Svein-‐Erik Olsen Marius Larsen Tone Dalum Tore Lirhus Daniel Mekki Camilla Strøm-‐Rødset Navneforslagene sendt over til redaksjonskomiteen. 5b) Transpolitisk plattform Forslag om transpolitisk plattform fra transpolitisk utvalg; se vedlegg nr 4 i protokollen. Innledning ved Inger Kristin Haugsevje fra sentralstyret Transpolitisk utvalg har revidert LLH’s transpolitiske plattform. Den viser at LLH lenge har jobbet for kjønnsmangfold. En ny del av plattformen er at man har tatt inn intersex, ettersom man fant at I’en ikke kunne defineres inn under T’en. Til ordet i debatten: Åshild Marie Vige Kathrine Veland Sentralstyrets innstilling: Forslaget vedtas i sin helhet. LM 5 c) HIV-‐prinsipper HIV-‐prinsipper ligger som vedlegg 5 i protokollen Nye Hiv-‐prinsipper LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 12 Åshild Marie Vige informerte innledningsvis. LLH er en organisasjon som skal jobbe preventivt, dernest være en organisasjon som skal jobbe for økt inkludering av hiv-‐positive i organisasjonen og i samfunnet. Sentralstyrets innstilling: Utkastet vedtas med flg endringer i avsnittet Informasjonsplikt: LLH er i mot en juridisk informasjonsplikt for HIV-‐positive. LLH mener at når det foreligger store kunnskapsmangler om HIV i befolkningen og en høy grad av stigmatisering vil en informasjonsplikt i praksis fradømme HIV-‐positive retten til et godt seksualliv. Begrunnelse: SES ønsker ikke å knytte motstanden mot informasjonsplikt til smitterisiko og tilgjengelige medikamenter. Innkommet endringsforslag; ”Hiv-‐positive” endres til ”mennesker som lever med hiv.” Vedtak: ”Hiv-‐positive” endres til ”mennesker som lever med hiv”. LM 5a– Vedtekter Cathrine Idsøe innleder på vegne av redaksjonskomiteen. Informerer om innkommet forslag som ikke har vært registrert. § 16.1, ad ordet ”rettskraftig”. Dette er endret til ”gyldig”. Redegjørelse for komiteens arbeid; 1.1; Komiteen er enige i forslag fra salen om at navnet LLH beholdes, Rogaland må aktivt opprettholde sitt motforslag 6.6; Landsstyret ønsket dette punktet slettet da dette følger av 6.5.11, 2.ledd 7.1.4; uenighet i komiteen 8.1.; Forslagstiller må opprettholde forslaget aktivt 19.2; Komiteen har lagt frem nytt forslag. Landsstyret må opprettholde forslaget aktivt Dirigent Tollefsen som ledet debatten informerte innledningsvis om sin upartiskhet ift. at han ikke har noen verv i organisasjonen. Votering -‐LM 5a vedtekter For å endre vedtekter kreves minst 2/3 flertall. 78 delegater med stemmerett var til stede i salen under debatten, 2/3 flertall er således 52. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 13 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITÉEN For Vedtekter Paragraf Dagens ordlyd 1.1 Organisasjonen navn er LLH med undertekst Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 1.2 LLHs sitt mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-‐personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. 4 4.1 Aktiv utmelding av organisasjonen bør skje skriftlig 6.4.6 Skeiv Ungdoms landsmøtedelegasjon beregnes ut fra et gjennomsnitt av det totale antall delegater valgt fra fylkeslagene. (Antall delegater delt på antall fylkeslag.) 6.4.7 Delegater som velges til landsmøtet må være medlemmer i LLH. Ny 6.4.8 -‐ LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 Redaksjonskomitéens innstilling Behold dagens ordlyd Motforslag: Forslagsstiller LLH-‐ Bergen/Hordaland: Organisasjonens navn er LHBT-‐Norge, med undertekst Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Norge. Vedtak: Dagens ordlyd beholdes mot 24 stemmer. LLHs mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-‐ personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. Vedtak:Vedtatt med 77 stemmer Aktiv utmelding av organisasjonen skal skje skriftlig. Vedtak: Vedtatt med 71 stemmer Skeiv Ungdoms landsmøtedelegasjon beregnes ut fra et gjennomsnitt av det totale antall delegater valgt fra fylkeslagene (antall delegater delt på antall fylkeslag). Vedtak: Vedtatt med 78 stemmer Delegater valgt til landsmøtet fra fylkeslagene må være medlemmer av LLH. Vedtak: Vedtatt med 64 stemmer 6.4.8 Delegater valgt til landsmøtet fra ungdomsorganisasjonen må være medlem av Skeiv Ungdom. 14 6.4.8 6.4.9 6.4.10 6.5.11 2. ledd 6.6 6.7 7.1.2 Vedtak:Vedtatt med 66 stemmer 6.4.8…* 6.4.9… Enstemmig vedtatt 6.4.9 Landsstyret møte med fulle 6.4.10 Landsstyret møter med fulle rettigheter. Sentralstyret møter, utover rettigheter. Sentralstyret møter, utover det totale antallet delegater, med tale-‐ og det totale antallet delegater, med tale-‐ og forslagsrett. Leder, nestleder og leder av forslagsrett. Leder og nestleder av LLH Skeiv Ungdom møter med fulle og leder av Skeiv Ungdom møter med rettigheter. Sentralstyremedlemmer kan fulle rettigheter. Sentralstyremedlemmer ikke være delegat fra fylkeslag. kan ikke være delegat fra fylkeslag. Vedtak: enstemmig vedtatt Alle medlemmer av LLH kan møte som 6.4.11 Alle medlemmer av LLH kan møte tilhørere, og kan tilkjennes talerett for som observatører, og kan tilkjennes enkeltsaker dersom Landsmøtet vedtar talerett for enkeltsaker dersom dette. Landsmøtet vedtar dette. Vedtak: enstemmig vedtatt 5 medlemmer til sentralstyret 5 medlemmer og 2 varamedlemmer til sentralstyret. Vedtak: enstemmig vedtatt Leder og nestleder velges særskilt (Stryke 6.6 – dekkes av 6.5.11, første ledd) stemmetall for: 74 Motforslag Forslagsstiller LLH-‐OA Leder og nestleder skal ha ulike kjønn eller kjønnsidentitet. Motforslaget falt mot 21 Dissens i redaksjonskomitéen. Vedtak: pkt 6.6 strykes vedtatt med 74 stemmer 6.7 …* 6.6 … enstemmig vedtatt Fylkeslagenes ledere med inntil fire vara Fylkeslagenes ledere med inntil fire vara fra fylkeslagets styre, valgt på lagenes fra fylkeslagets styre, valgt på lagenes årsmøte. Fylkeslagslederen og 1. vara årsmøte. skal ha ulikt kjønn. Motforslag: Forslagsstiller LLH -‐OA Fylkeslagenes ledere med inntil fire vara fra fylkeslagets styre, valgt på lagenes årsmøte. Fylkeslagslederen og 1. vara skal ha ulike kjønn eller kjønnsidentitet. Motforslaget falt mot19 stemmer LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 15 7.1.4 7.2 Dissens i redaksjonskomiteen Vedtak: Fylkeslagenes ledere med inntil fire vara fra fylkeslagets styre, valgt på lagenes årsmøte. Vedtatt med 69 stemmer Fem sentralstyrerepresentanter valgt på Fem sentralstyrerepresentanter valgt på landsmøtet møter med tale-‐ og landsmøtet møter med tale-‐ og forslagsrett. Og fire direktevalgte forslagsrett. Og fire direktevalgte landsstyrerepresentanter valgt på landsstyrerepresentanter fra ulike landsmøtet møter med fulle rettigheter. landsdeler, valgt på landsmøtet møter med fulle rettigheter. Dissens i redaksjonskomiteen, 2 mot 2 Motforslag: Forslagstiller LLH-‐BgH 2. Fem sentralstyrerepresentanter valgt på landsmøtet møter med tale-‐ og forslagsrett. Forslaget falt mot 45 stemmer Forslagstiller LLH-‐BgH 3. Fem sentralstyrerepresentanter valgt på landsmøtet møter med tale-‐ og forslagsrett. Og fire direktevalgte landsstyrerepresentanter fra fire ulike regioner, valgt på landsmøtet møter med fulle rettigheter. Forslagsstiller, Espen Ophaug 4. Fem sentralstyrerepresentanter valgt på landsmøtet møter med tale-‐ og forslagsrett. Og fire direktevalgte landsstyrerepresentanter, valgt på landsmøtet møter med fulle rettigheter. (kommentar: Anses som ivaretatt av innstillingsforslag) Vedtak: Fem sentralstyrerepresentanter valgt på landsmøtet møter med tale-‐ og forslagsrett. Og fire direktevalgte landsstyrerepresentanter fra ulike landsdeler, valgt på landsmøtet møter med fulle rettigheter. Vedtatt med 71 stemmer Landsstyret leder LLHs drift i samsvar Landsstyret leder LLHs drift i samsvar med de retningslinjer som er trukket opp med de til enhver tid gjeldende LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 16 av landsmøtet. Landsstyret er ansvarlig for at utadrettet virksomhet følger de samme retningslinjer. 7.4 2. ledd 8 Konstituerende landsstyremøte skal holdes innen 6 måneder etter landsmøtet. Sentralstyre 8.1 Sentralstyret velges for 2 år av gangen og består av; Leder, nestleder, og fem medlemmer, alle valgt på landsmøtet. 8.3 1. ledd Sentralstyret er ansvarlig for den daglige virksomhet etter de retningslinjer som til enhver tid trekkes opp av landsstyret. 8.4 Ingen kan sitte samtidig i sentralstyret og styret i et fylkeslag. 9.1 9.1 Landsstyret og sentralstyret kan opprette, nedlegge og vedta mandat for utvalg. Utvalget rapporterer til oppnevnende organ eller det organ dette delegeres til. Overordnet organ skal informeres om alle endringer i forhold til utvalg av organet som foretok endringen. 10.2 Kontrollkomiteen velges av landsmøtet og skal påse at organisatoriske og økonomiske disposisjoner er i samsvar med organisasjonens vedtekter og vedtak. Kontrollkomiteen består av leder og 2 medlemmer med 1 varamedlem. 10.3 LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 styringsdokumenter. Landsstyret er ansvarlig for at utadrettet virksomhet følger det samme grunnlaget. Vedtak: Vedtatt med 78 stemmer Konstituerende landsstyremøte skal holdes innen 4 måneder etter landsmøtet. Vedtak: Vedtatt med 77 stemmer Sentralstyret Enstemmig vedtatt Sentralstyret velges av landsmøtet og består av leder, nestleder, fem medlemmer med 2 varamedlemmer. Sentralstyret velges for 2 år. Motforslag: Ikke opprettholdt Forslagsstiller: Thomas Thea Kathrine Gjestland, delegat 62. Sentralstyret velges av landsmøtet og består av leder, nestleder, fem medlemmer med 2 varamedlemmer. Sentralstyret velges for 2 år. Varamedlemmer møter fast. Vedtak: Enstemmig vedtatt Sentralstyret er ansvarlig for den daglige virksomheten etter de styrende dokumenter vedtatt av landsstyret. Vedtak: Enstemmig vedtatt Ingen kan sitte samtidig i sentralstyret og være leder i et fylkeslag. Vedtak: Vedtatt med 62 stemmer Landsstyret og sentralstyret kan opprette, nedlegge og vedta mandat for utvalg. Utvalget rapporterer til oppnevnende organ eller det organ dette delegeres til. Overordnet organ skal informeres dersom det foretas endringer i utvalget. Vedtak: Enstemmig vedtatt Pkt 10.2 strykes Vedtak: Enstemmig vedtatt 10. 2 Kontrollkomiteen velges av landsmøtet og består av leder og 2 17 11.1 2. ledd 11.2 11.6 1. ledd 11.9.5 12.4 14.2.4 14.3 15.3 16.1 medlemmer med 1 varamedlem. Kontrollkomiteen velges for 2 år. Vedtak: Enstemmig vedtatt Fylkeslaget skal registrerer seg som Fylkeslaget skal registrere seg som en selvstendig juridisk enhet. selvstendig juridisk enhet. Vedtak: Enstemmig vedtatt Fylkeslagene geografiske ansvarsområde Fylkeslagenes geografiske bestemmes av landsstyret, og bør være ansvarsområde bestemmes av basert på fylkesgrensene. landsstyret. Vedtak: Enstemmig vedtatt Fylkeslagene avholder årsmøte hvert år Fylkeslagene avholder årsmøte hvert år innen 31. mars. innen utgangen av februar. Vedtak: Vedtatt med 62 stemmer Valg av intern revisor. Valg av revisor. Vedtak: Enstemmig vedtatt Stemmerett og valgbarhet i lokallag har Stemmerett og valgbarhet i lokallag har alle fylkeslagets medlemmer som har alle fylkeslagets medlemmer som har bosted i området lokallaget dekker. betalt kontingent og har enten bosted, åpenbar tilhørighet eller har spesifisert at de vil stemme i det området som lokallaget dekker. Vedtak: Vedtatt med 77 stemmer Når landsstyret bevilger overføringer til Når landsstyret bevilger overføringer til fylkeslagene må fylkeslagene innen den fylkeslagene må fylkeslagene innen den 5.4 hvert påfølgende år returnere et 15.03 hvert påfølgende år returnere et regnskap som er godkjent og ført i regnskap som er godkjent og ført i samsvar med krav i bevilgningstilsagnet. samsvar med krav i bevilgningstilsagnet. Vedtak: Enstemmig vedtatt Reglement for LLHs regnskaper Reglement for LLHs regnskap fastsettes fastsettes av landsstyret. av landsstyret. Vedtak: Enstemmig vedtatt LLHs ansatte kan ikke inneha tillitsverv i LLHs ansatte kan ikke inneha tillitsverv i organisasjonen organisasjonen. Vedtak: Enstemmig vedtatt Landsstyret kan overfor medlemmer Landsstyret kan overfor medlemmer som gjennom rettsstridig atferd utsetter som gjennom rettsstridig atferd utsetter organisasjonen for tap eller risiko for organisasjonen for tap eller risiko for tap, eller som gjennom tillitsverv grovt tap, eller som gjennom tillitsverv grovt overtrer de normer som tilligger overtrer de normer som tilligger tillitsvalgte, ekskludere disse, tillitsvalgte, ekskludere disse, suspendere disse, eller i inntil 10 år suspendere disse, eller i inntil 10 år utelukke disse fra å ha tillitsverv i utelukke disse fra å ha tillitsverv i organisasjonen. Eksklusjon, suspensjon organisasjonen. Eksklusjon, suspensjon eller utelukkelse er rettskraftig eller utelukkelse er gyldig umiddelbart. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 18 Ny 16.3 16.3-‐ 16.5 17 18.2 Ny 19.2 20 umiddelbart. Den ekskluderte, suspenderte eller utelukkede kan påklage eksklusjonen til førstkommende landsmøte. Årsmøter i fylkeslagene, samt landsmøtet, skal orienteres om antall gjeldende eksklusjoner, suspensjoner eller utelukkelser. -‐ Vedkommende kan påklage eksklusjonen til førstkommende landsmøte. Note: rettskraftig er byttet med gyldig. Vedtak: Enstemmig vedtatt 16.3 Årsmøter i fylkeslagene, samt landsmøtet, skal orienteres om antall gjeldende eksklusjoner, suspensjoner eller utelukkelser. Vedtak: Enstemmig vedtatt 16.3, 16.4, 16.5* 16.4, 16.5, 16.6 Vedtak: Enstemmig vedtatt 17.1 Det skal ikke gis opplysninger om Det skal ikke gis opplysninger om osv. osv… Vedtak: Vedtatt med 77 stemmer Det forslag som får halvparten av de Det forslag som får halvparten av de tilstedeværendes stemmer anses vedtatt, tilstedeværenes stemmer anses vedtatt, ved stemmelikhet har valgt leder ved stemmelikhet har valgt leder dobbeltstemme dobbeltstemme. Vedtak: Enstemmig vedtatt -‐ 19.2 Nye vedtekter trer i kraft umiddelbart etter at vedtektene er vedtatt i sin helhet. Forslag til grunn LLH-‐LS: 19.2 Nye vedtekter trer i kraft umiddelbart. Vedtak: Enstemmig vedtatt 20.1 Dersom minst 75% av lagene osv Dersom minst 75% av lagene osv Vedtak: Enstemmig vedtatt *nummerforskyvning Vedtak: Vedtektene ble etter ovennevnte endringer i sin helhet vedtatt med 78 stemmer. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 19 Votering LM 5d – Innkomne forslag INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITÉEN For Innkomne forslag Forslagsstiller: Halvor Moen – LLH OA Hvem skal skrive homohistorien? I en artikkel på Gaysir 28. juni 2010 etterspørs det: Hvem skal skrive homohistorien?1 Temaet har tidligere vært tatt opp innad i LLH, blant annet uttalte daværende leder av LLH Jon Reidar Øyan i en artikkel publisert 24. januar 20052 at LLH ønsker å få samlet inn homohistorien. LLHs Landsmøte ser på dette som en viktig oppgave som dessverre har fått lite oppmerksomhet i den senere tid. Derfor ønsker Landsmøtet å oversende denne oppgaven til Landsstyret om å sette i gang prosessen rundt det å få samlet inn den norske homohistorien før personer med førstehåndskunnskap faller i fra og at man risikere at viktig informasjon vil gå tapt. Slik det er nå er den norske LHBT-‐historien vanskelig å få tak i annet enn gjennom bruddstykker her og der. Det er viktig å kjenne bakgrunnen til hvorfor vi er der vi er i dag. Mange unge LHBT-‐mennesker i dag kjenner ikke sin historie og vet ikke hvordan vi har kommet dit vi er i nå. Som Arne Walderhaug sa i gaysir-‐artikkelen: Er man historieløs, vet man heller ikke hvor man skal gå fremover.3 Landsstyret får i oppgave å tilknytte seg de ressurspersoner som er nødvendig for å gjennomføre dette prosjektet og fastsette rammene rundt dette arbeidet. Planleggingen rundt iverksettelse av innsamlingen av homohistorien skal være en prioritert oppgave. Redaksjonskomitéens innstilling: Forslaget er ikke realitetsbehandlet og oversendes Landsstyret. Enstemmig vedtak: Oversendes Landsstyret 1 http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=14218 2 http://www.blikk.no/arkiv/item/228-svenskene-skriver-homohistorie 3 http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=14218 LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 20 Forslagsstiller: Skeiv Ungdom og Transnettverket i LLH ved delegat nr. 3, Åshild Marie Vige. Det norske kjønnstyranniet Helsetilbudet til transpersoner i Norge ligger i hendene til noen få personer. Dersom du er heldig å komme gjennom nåløyet, må du si ja takk til full behandling eller stå igjen uten noe tilbud. For transpersoner er det ikke nødvendigvis samsvar mellom biologisk kjønn og de kjønnene man identifiserer seg med og ønsker å uttrykke seg som. For å endre personnummer fra mann til kvinne eller fra kvinne til mann, kreves det i praksis et kirurgisk inngrep der man fjerner testikler eller eggstokker. Ønsket om et slikt inngrep er også et av vilkårene for å få kjønnsbekreftende behandling. Som en konsekvens av dette presses mennesker til å godta at testikler eller eggstokker opereres bort i bytte mot nødvendig medisinsk behandling, som hormonbehandling og brystreduksjon, og retten til å ha riktige identitetspapirer. Dette er tvangssterilisering. Dersom man ikke får diagnosen F64.0 transseksualisme, får man ikke et helsetilbud i det hele tatt og får dermed heller ikke endret sitt juridisk kjønn. Dersom du har et maskulint kjønnsuttrykk, men har identifikasjonspapirer som sier at du er kvinne, kan du få problemer når du reiser, skal opprette bankkonto, ta ut penger, hente en pakke på posten, stemme i Stortingsvalget osv. Sjansen for diskriminering og hatvold øker når kjønnsnormer brytes. Mange av de transpersonene vi er i kontakt med ønsker bare et samsvar mellom kjønnsuttrykk og identifikasjonspapirer, men ønsker nødvendigvis ikke en sterilisering. Der det er en allmenn aksept i samfunnet at kvinner ikke nødvendigvis ønsker å være hjemmeværende husmødre med alt dette innebærer (føde mange barn, ikle seg kjole/skjørt osv), er det disse oppfatningene av hva en kvinne er som legges til grunn når Rikshospitalet skal vurdere om biologisk mann kan bli kvinne. Rikshospitalets ukritiske aksept av rigide kjønnsnormer fører til at transpersoner ofte ser seg nødt til å lyve i sine konsultasjoner med det offentlige helsevesen. I perioden 2005 – 2009 avviste det norske helsevesenet 400 av 500 søkere. Danmark avviste i samme periode fire personer og Sverige to. Kvaliteten på de medisinske vurderingene i Seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet er omstridt, og behandlingstilbudet i sin helhet er for tide underutredning av Helsedirektoratet. Både Portugal, Spania, Storbritannia, USA og nå senest Argentina, har åpnet for endring av juridisk kjønn uten kirurgi. Den tyske grunnlovsdomstolen har nylig fastslått at det ikke kan kreves kirurgiske inngrep for endring av juridisk kjønn. I Spania gir loven adgang til ny, juridisk kjønnsidentitet uten krav om forutgående kirurgisk behandling. Det samme vurderes i Sverige, og utviklingen i den europeiske menneskerettighetsdomstolen ser også ut til å gå i den retningen. Europarådets menneskerettighetskommissær har uttalt seg sterkt mot tvangssterilisering av transpersoner. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 21 Seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet kan være livsviktig for de som får den behandlingen de trenger, men livsfarlig eller i beste fall diskriminerende for de som ikke får det. Skal Norge gjøre alvor av å promotere seg selv på LHBT-‐rettighetsfeltet, nasjonalt som internasjonalt, må transpersoner også få rettigheter. I dag finnes det ingen. LLH krever: • • • • At Standards of Care legges til grunn for helsetilbudet i Norge. Dette vil gi transpersoner det helsetilbudet som er nødvendig, og gis rett til å bestemme over egen kropp At krav og praksis om sterilisering oppheves At behandlingsmonopolet til Seksjon for transseksualisme ved Rikshospitalet-‐OUS oppheves og at det satses på desentralisert kompetanse. Økt kunnskap om transpersoner i helse-‐Norge. Språklige justeringer foretatt av redaksjonskomitéen. Redaksjonskomitéens innstilling: Vedtas Enstemmig vedtatt. Forslag fra redaksjonskomiteen til LM 4 Arbeidsprogram og LM 6 Prinsipprogram ble lagt fram i samme dokument, derav nummerering på vedtakene. Votering LM 6 -‐ Prinsipprogram Redaksjonskomité for prinsipprogram sine innstillinger Åshild M Vige har en gjennomgang av redaksjonskomiteens arbeide. Forslag nummer 7; Prinsipprogrammet er for langt. Komiteen anbefaler at dette overlates til LS som gis mandat til å spisse det til neste LM. Dette bifalles av LM Forslag 30; komiteen anbefaler at temaet overlates til LS. Dette bifalles av LM AD forslag 8; Rogaland trekker sitt endringsforslag. Enighet om forslaget fra programkomiteen. Ad forslag 9; Redakjsonskomiteens forslag får flertall Ad forslag 10; Rogaland trekker sitt motforslag. LM sier seg enig Ad forslag 27; trekkes, teksten i forslag 35 blir nytt prinsippprogram Forslag nr.: 7 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Prinsipprogram Forslagstekst:. Kommentar fra red.kom.: Prinsipprogrammet er for langt og detaljert. Vedtak: Oversendes til SES LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 22 Forslag nr.: 8 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Prinsipprogram, 2.1, andre avsnitt, siste setning Forslagstekst:. Strykning: ”Seksualitet er ikke statisk, men noe som kan forandre seg og utvikles over tid” Forslag fra red.kom:”Seksualitet er ikke statisk for alle, men noe som kan forandre seg og utvikles over tid” Vedtak: ”Seksualitet er ikke statisk for alle, men noe som kan forandre seg og utvikles over tid” Forslag nr.: 9 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Prinsipprogram, 2.2, andre avsnitt, strykningsforslag Forslagstekst:. Strykes etter: "velger å definere seg." Innstilling fra red.kom: Støttes Vedtak: Innstilling fra redaksjonskomiteen støttes. Forslag nr.: 10 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Prinsipprogram, punkt 2.5 Forslagstekst:. Stryke hele punktet Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke Forslaget ble trukket av forslagsstiller. Forslag nr.: 18 Forslagsstiller: LLH O&A v/Svein Skeid Referanse: Prinsipprogram, Nytt punkt “2.5 Fetisj-‐ og bdsm-‐orientering” erstatter det nåværende “2.5. Uttrykk” Forslagstekst:. Forslag fra: LLH Oslo og Akershus v/ Svein Skeid Prinsipprogram, Nytt punkt “2.5 Fetisj-‐ og bdsm-‐orientering” erstatter det nåværende “2.5. Uttrykk” Forslagstype: Endringsforslag Nr: 6 Dagens ordlyd: 2.5 Uttrykk Synet på relasjoner og seksualitet varierer i samfunnet. Mellom mennesker finnes det stor bredde i seksuelle uttrykksformer og synet på ulike typer seksuelle handlinger. I relasjoner er det den som deltar som best kan bedømme om relasjonen er verdifull, likeverdig og samtykkende. Det finnes ulike seksuelle utrykk som for eks, fetisjisme, transvettisme og sadomasochisme. Personer som benytter disse uttrykksformene utsettes ofte for stigmatisering og utstøtelse i samfunnet og i våre egne lhbt -‐ miljøer. Diagnoser på samtykkende seksuelle uttrykksformer legitimerer vold og diskriminering og må derfor avskaffes. Så lenge seksualiteten utrykkes på en måte som ikke innebærer noen form for overgrep ser vi på seksualitet og ulike utrykk som noe positivt og berikende. •LLH mener alle seksuelle utrykk og handlinger som er basert på likeverd og samtykke mellom voksne mennesker skal respekteres og anerkjennes. Forslag: Prinsipprogram 2.5. Fetisj-‐ og bdsm-‐orientering Skeive fetisjister og bdsm-‐ere har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-‐48 i 1950 som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Men de måtte skjule sin identitet og orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 23 leve skjult overfor storsamfunnet. Gruppen har vært en eksplisitt del av LLHs arbeidsprogram siden 1996 og prinsipprogram siden 2004. LLH OAs gruppe SMia og SESs Diagnoseutvalg Revise F65 har vært pådriverne i kampen for friskmelding av fetisjister, transvestitter og sadomasochister nasjonalt og internasjonalt, hvilket lyktes i Norge (2010), Sverige (2009) og Finland (2011). Norske helsemyndigheter har etter friskmeldingen inkludert fetisjister og bdsm-‐ere i gruppen “seksuelle minoriteter”. Fetisj-‐ og bdsm-‐orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort. Revise F65s forskningsrapport til Verdens helseorganisasjon viser at fetisjister og bdsm-‐ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men som en marginalisert og sårbar gruppe opplever mange minoritetsstress og utsettes for stigmatisering, usynliggjøring og diskriminering på et dobbelt diskrimineringsgrunnlag, både som lesbiske/homofile/bifile og som fetisjister og bdsm-‐ere. * LLH mener at fetisjisme og bdsm som avtalt maktrollelek mellom likeverdige samtykkende parter er positivt og berikende. * LLH vil følge opp den norske friskmeldingen med helseforebyggende arbeid overfor gruppen, internasjonal friskmelding, samt tiltak for reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og synliggjøring av gruppen innenfor og utenfor organisasjonen. * LLH arbeider for at fetisj-‐ og bdsm-‐orientering inkluderes i ny diskrimineringslov under diskrimineringsgrunnlaget seksuell orientering. * LLH mener at forskning er veien til kunnskap og kunnskap er nøkkelen til å bryte ned fordommer. LLH vil jobbe overfor Barne-‐, likestillings-‐ og inkluderingsdepartementet, BUF-‐dir, Helseutvalget og nasjonalt kunnskapssenter for å igangsette forskning på levekårene til fetisjister og bdsm-‐ere. * LLH vil at ordbøker, oppslagsverk, lærebøker osv. skal oppdateres i tråd med friskmeldingen, slik at fetisjisme, bdsm og sadomasochisme fremstilles som likeverdige normalvarianter. Ny ordlyd: se over Begrunnelse: Endring av punktet “2.5. Uttrykk” i Prinsipprogrammet er påkrevet etter friskmeldingen av fetisj/sm i 2010 samt Revise F65 sin forskningsrapport til Verdens Helseorganisasjon 11.11.2011 HYPERLINK "http://www.revisef65.org/forskning.html" \t "_blank"http://www.revisef65.org/forskning.html Redaksjonskomitéens innstilling: Innstiller på hele teksten, minus de to første avsnittene (markert fet). I tillegg ønsker å fjerne ”og berikende” fra kulepunkt 1 (markert med understrek). Vedtak: Forslag nr.: 27 Forslagsstiller: LLH Rogaland v/Knut Reddalen Referanse: Prinsipprogram, 3.2.3 Asyl og opphold på humanitært grunnlag Forslagstekst:. • LLH mener alle som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet og søker om asyl i Norge må få dette innvilget. • Ingen må henvises til retur til land der de ikke kan leve ut sin kjærlighet og identitet Endres i etter endringer i arbeidsprogram. Forslaget ble trukket av forslagsstiller Forslag nr.: 30 Forslagsstiller: LLH Bergen og Hordaland Referanse: Generell oppfordring ang. prinsipprogram Forslagstekst:. ”Sentralstyret oppfordres til å sende ut prinsipprogrammet på høring før hvert landsmøte” Oversendes SES. Ikke realitetsbehandlet. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 24 Forslag nr.: 35 Forslagsstiller: Redaksjonskomité Referanse: Arbeidsprogram, internasjonalt og asyl Forslagstekst:. Fjerde avsnitt erstattes med: LLH krever en endring i praksis der LHBT-‐asylsøkere i dag blir sendt tilbake til sine hjemland med beskjed om å skjule sin seksuelle identitet, som følger av diskresjonskriteriet. Det å kreve at mennesker endrer sin naturlige adferd og fornekter seg selv, strider mot Flyktningkonvensjonens formål i følge rettspraksis fra den Europeiske menneskerettighetsomstol og uttalelser fra UNHCR. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Tas inn i prinsipprogrammet Vedtak: Landsmøtet godkjenner prinsipprogrammet. Votering LM 5c – Transpolitisk plattform: LLHs Transpolitiske plattform, revidert (2012 -2014) Transpolitisk plattform ble vedtatt på LLHs landsmøte xx.xx.xxxx. Den er det styrende dokumentet for Transpolitisk utvalg, transnettverket, og LLHs arbeide med transpersoner generelt. LLH har tradisjonelt vært en homo-‐ og lesbeorganisasjon. De homofile og lesbiske har opp gjennom historien tøyd kjønnsnormene med sine mangfoldige og noen ganger ukonvensjonelle kjønnsuttrykk. Mange av de utfordringene og den diskrimineringen transpersoner opplever, har mange lesber og homser selv kjent på. LLH skal bruke disse erfaringene til å jobbe for transpersoners rettigheter. LLH legger denne forståelsen av transbegrepet til grunn, hentet fra Regjeringens Handingsplan: Betegnelsen «transpersoner» brukes om en gruppe av personer som på en eller flere måter bryter med den rådende to-‐kjønnsmodellen i samfunnet. Transpersoner er et paraplybegrep som innbefatter blant annet transvestitter, transkjønnede, crossdressere, drag kings/queens mv. En typisk definisjon er individer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjønn. I internasjonale fagmiljøer benyttes ofte begrepet «the transgender specter» for å beskrive mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner. Kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er grunnleggende deler av vår identitet. Enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres uansett hvordan man velger å definere seg, som mann, kvinne, eller noe helt annet. For de fleste mennesker er det en selvfølge, men transpersoner opplever til stadighet at andre vil definere deres identitet helt uavhengig av hvordan de selv definerer seg. Dette kan gjøre arbeidslivet og andre deler av hverdagen, møtet med myndighetene, møtet med helsevesenet og mange andre situasjoner problematiske for mange transpersoner. Norge har lang vei å gå for å leve opp til internasjonale standarder og anbefalinger omkring behandling av og rettigheter for LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 25 transpersoner. For at transpersoner offisielt kan bli anerkjent som det kjønn man opplever seg som og få identitetspapirer som stemmer overens med ens kjønnsuttrykk kreves det i dag fysisk kastraksjon/sterilisering. Dette kravet står i sterk kontrast til prinsippet om at man selv må kunne bestemme over egen kropp og er ikke i tråd med internasjonale anbefalinger. Transpersoners tilgang til viktige helsetjenester i Norge er for dårlig. Utredningen og diagnostiseringen er monopolisert og muligheten for å få en ny vurdering er ikke reell. Mange transpersoner får ikke den behandling de har behov for, og noen opplever manglende respekt for egen person og kropp i helsevesenet. LLH skal jobbe opp mot norske myndigheter slik at de setter i gang utbedring av forholdene for transpersoner. LLH skal jobbe for: • å øke kompetansen på trans og kjønnsmangfold innad i LLH, særlig i fylkeslagene. • å få lovverk som regulerer endring av offisiell kjønnsstatus og eventuell utredning og behandling av transpersoner • å få innført systemer for personnumre og identitetspapirer som gir rom for andre kjønnsidentiteter • at transpersoner behandles med verdighet i møte med helsevesen og maktutøvende myndigheter • endring i diagnosesystemet for transseksuelle og transpersoner, til ikke- patologiserende diagnoser. • bedre og brukerstyrt kjønnsbekreftende behandlingstilbud i Norge med desentralisert utredning, hormonell behandling og sentralisert kirurgisk behandlingstilbud. Primærhelsetjenesten må få økt mulighet til å behandle og følge opp transpersoners spesifikke helsespørsmål. • økt synlighet og inkludering av transpersoner I LHBT-miljøer og i samfunnet generelt • å få seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet inn i nasjonale og lokale levekårsundersøkelser. • økt bevissthet rundt transpersoners helse, spesielt i helsevesenet og NAV– å sette i verk tiltak som gjør det mulig at transpersoner, på en ubyråkratisk måte, kan få tilgang på kompetansen, erfaringer og omsorgsmiljøet fra et trans-ressurssenter, i en krevende livs- eller identitetskrise som er helt eller delvis finansiert av det offentlige. LLH vil ha opphør av unødvendig medisinsk behandling av intersex-‐barn. Eventuell behandling skal gis når barnet kan gi uttrykk for egen kjønnsidentitet. Behandlingen skal gis etter informert samtykke. • Kun få endringer. Programkomiteen legger frem redigert forslag, blant annet i forhold til definisjon av transpersoner. LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 26 Endringsforslag nummer 1 (siste utkast): Vedtatt mot 7 stemmer. Forslag nummer 2; Vedtatt enstemmig Forslag nummer 3: Vedtatt enstemmig Forslag nummer 4: Vedtatt mot 2 stemmer Forslag nummer 5: Vedtatt mot 2 stemmer Forslag nummer 6: Vedtatt enstemmig Forslag nummer 7: Vedtatt enstemmig Forslag nummer 8: Vedtatt enstemmig Forslag nummer 9: Vedtatt mot 2 stemmer Forslag nummer 10: Vedtas enstemmig Forslag nummer 11: Vedtatt enstemmig Landsmøtet støtter enstemmig ny Transpolitisk plattform. Votering LM 4 -‐ Arbeidsprogram Arbeidsprogrammet: Tilleggsforslag til forslag 20: Som et ledd i dette skal det arrangeres et årlig seminar i samarbeid med Skeiv Ungdom. To forslag er ført opp som nummer 17, disse deles i 17a og 17b. Det samme gjelder punkt 24. Følgende tok ordet: Christiane Osestad-‐Schiz; Understreker at Rogaland ønsker ikke å stryke, jf forslag 2. Votering: Det tas utgangspunkt i redaksjonskomiteens forslag. Ønsker landsmøtet å skille internasjonalt arbeid og asyl? Vedtak: Enstemmig vedtatt at LLH skiller internasjonalt arbeid og asyl. Saksopplysning til punkt nummer 15: Knut Redalen Eivind Rindal Knut Redalen Åshild M Vige LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 27 Ordstyrerbordet foreslår at forslag nummer 35 klippes inn i andre avsnitt i forslag nummer 15. Forslaget tiltres av forslagstiller. Forslag nr.: 1 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Strykningsforslag Forslagstekst: Arbeidsprogram Satsningsområder Skole Virkemidler, pkt 3: Siste ledd: bl.a. basert på informasjonsheftet RESTART, strykes. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Støttes ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 2 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Arbeidsprogram, Skole, strykningsforslag Forslagstekst: Samarbeide med Skeiv Ungdom for å sikre god kvalitet på skoleinformasjonen. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke Forslaget ble trukket av forslagsstiller. Forslag nr: 3 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Endringsforslag, internasjonalt arbeid og asyl Forslagstekst: Innledende avsnitt om asyl byttes med: LLH mener at praksis i forhold til seksuell orientering og asyl skal være god og rettferdig, der vanlige rettssikkerhetsprinsipper er ivaretatt. Det påstås at flere som har et opplagt beskyttelsesbehov får avslag på asylsøknadene sine. En av årsakene til dette kan være at de særlige utfordringene som gjelder homofile og lesbiske asylsøkere ikke fanges opp. LLH mener alle som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle legning (orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet) og søker om asyl i Norge må vurderes på lik linje med andre forfulgte. Redaksjonskomitéens innstilling: Avvist til fordel for forslag nr. 15 Vedtak: Avvist ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 4 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Endringsforslag Forslagstekst: Opprette samarbeid med partnere i Øst-‐Europa Redaksjonskomitéens innstilling: Anses ivaretatt av forslag nr. 11 Vedtak: Avvist ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 5 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Arbeidsprogram, satsningsområder, særlig utsatte grupper, mål Strykningsforslag: Stryke siste ledd i innledende avsnitt (I tiden fremover er det spesielt viktig å jobbe med transrettigheter.) Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke (dissens, Arve Andersen) LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 28 Vedtak: Strykes ikke ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 6 Forslagsstiller: LLH Rogaland Referanse: Referanse: Stryke pkt 6,7,8 Foreslått strøket. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke (dissens Arve Andersen) Vedtak: Strykes ikke ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 11 Forslagsstiller: LLH Trøndelag v/Eivind Rindal Referanse: Internasjonalt og asyl Forslagstekst: Mål -‐ styrke lokale organisasjoner samt øke kunnskap og fokus på lhbt-‐situasjonen i Russland og øst-‐ og sentral-‐Europa, i lys av den juridiske situasjonen og den usikre situasjonen som enkeltindivider opplever. Virkemiddel -‐ etablere og videreføre kontakt med lokale organisasjoner. -‐ samarbeide aktivt med menneskerettighetsorganisasjoner for spre fokus på disse områdene i den norske opinionen. -‐ arbeide opp mot UD for å legge et økt diplomatisk press mot land i det østlige og sentrale Europa. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Støttes ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 12 Forslagsstiller: LLH Trøndelag v/Eivind Rindal Referanse: Internasjonalt og asyl, endringsforslag Forslagstekst: Endre " globale Sør" til "globale sør og øst" Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Støttes ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 13 Forslagsstiller: LLH Trøndelag v/Eivind Rindal Referanse: Arbeidsprogram, internasjonalt og asyl Forslagstekst:. Legge til: -‐ endring av diskresjonskriteriet i lov og forskrift, samt stoppe alle utsending av LHBT-‐ personer med avslag på asylsøknader i påvente av en endring av gjeldene lovverk og praksis. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke. Se forslag nr. 25. Forslaget ble trukket Forslag nr: 14 Forslagsstiller: LLH Oslo & Akershus v/Halvor Moen Referanse: Arbeidsprogram, internasjonalt og asyl Forslagstype: Endringsforslag LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 29 Dagens ordlyd: Internasjonalt arbeid og asyl… Endringsforslag nr. 1: Internasjonalt arbeid LLH skal arbeide for og støtte opp om internasjonalt rettighetsarbeid. Et grunnleggende prinsipp for LLHs internasjonale engasjement, er at det skal ha lokal forankring. LLH skal aldri tale eller handle på vegne av andre, men støtte opp om og stille seg bak det lokale, regionale og nasjonale rettighetsarbeidet som drives i forskjellige land i verden. Et annet grunnleggende prinsipp er å sikre internasjonalt rettighetsarbeid som omfatter og når alle grupper i lhbt-‐miljøet, spesielt ungdom, lesbiske, bifile kvinner og transpersoner. Internasjonalt utvalg er rådgivende organ for LLHs internasjonale arbeid, og fungerer også som koordinator for fylkeslag som ønsker å engasjere seg internasjonalt. Internasjonalt utvalg har ansvar for fordelingen av de pengene LLH samler inn på LLHs internasjonale solidaritetskonto. Mål: -‐ Lhbt-‐organisasjoner i det globale Sør skal få økt gjennomslag i sitt rettighetsarbeid både på nasjonalt nivå og i internasjonale fora, deriblant i FN. -‐ Likestillings-‐ og rettighetsaktører, både på myndighetssiden og blant frivillige organisasjoner, både her i Norge, i det globale Sør, skal inkludere rettighetsarbeid på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Virkemidler: -‐ Utføre informasjons-‐ og pådriverarbeid på dette feltet overfor norske myndigheter, frivillige organisasjoner, i lhbt-‐miljøet og samfunnet for øvrig. -‐ Videreføre rettighetsbasert utviklingsbistand i samarbeid med partnere i Sør-‐Asia og Øst-‐Afrika. -‐ Videreføre støtte til erfaringsutveksling innad i, og mellom, regionene vi arbeider i -‐ Politisk lobbyvirksomhet nasjonalt og internasjonalt. Ny ordlyd: Se helhetlig forslag Begrunnelse: Internasjonalt arbeid og asyl bør skilles fordi det ikke er det samme. Der er også skilt i prinsipprogrammet under menneskerettigheter. LLH OA støtter innspillet fra Internasjonalt utvalg, men med noen mindre redaksjonelle endringer som er foreslått over (markert med rød skrift). Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 15 Følgende kom med saksopplysning til forslag 15: Knut Redalen, Eivind Rindalen Åshild M Vige Ordstyrerbordet foreslår at forslag nummer 35 : ” LLH krever en endring i praksis der LHBT-‐ asylsøkere i dag blir sendt tilbake til sine hjemland med beskjed om å skjule sin seksuelle identitet, som følger av diskresjonskriteriet. Det å kreve at mennesker endrer sin naturlige adferd og fornekter seg selv, strider mot Flyktningkonvensjonens formål i følge rettspraksis fra den Europeiske menneskerettighetsomstol og uttalelser fra UNHCR.” klippes inn i andre avsnitt i forslag nummer 15. Tiltres av forslagstiller. Forslagsstiller: LLH Oslo & Akershus Referanse: Internasjonalt og asyl Forslagstekst: Forslag fra: LLH Oslo og Akershus v/ Halvor Moen Forslag til arbeidsprogram (forslag fra IU), punkt internasjonalt arbeid og asyl. Endringsforslag nr: 2 LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 30 Dagens ordlyd: Internasjonalt arbeid og asyl… Forslag: Asyl LLH mener at praksis i forhold til seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet og asyl slik den er per i dag ikke er god nok. Det er flere som klart har et beskyttelsesbehov som får avslag på asylsøknadene sine. En av årsakene til dette er at forvaltningen ikke fanger opp de særlige utfordringene som gjelder for lhbt asylsøkere. Vurderingen av troverdighet og forfølgelsesfare vitner om en manglende forståelse av hva det innebærer å være lhbt. LLH krever en endring i praksis der LHBT-‐asylsøkere i dag blir sendt tilbake til sine hjemland med beskjed om å skjule sin seksuelle identitet, som følger av diskresjonskriteriet. Det å kreve at mennesker endrer sin naturlige adferd og fornekter seg selv, strider mot Flyktningkonvensjonens formål i følge rettspraksis fra den Europeiske menneskerettighetsomstol og uttalelser fra UNHCR. Mål: -‐ Endring av norske retningslinjer for kjønnsrelatert forfølgelse i henhold til UNHCRs anbefalinger fra 2008 -‐ Endring av praksis i behandling i asylsaker som omhandler asyl på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet -‐ Ved plassering i mottak bør det legges avgjørende vekt på seksuell orientering og kjønnsidentitet, slik at søkerne plasseres i tilknytning til et sosialt miljø av likesinnede og på enerom. Virkemidler: -‐ Politisk lobbyvirksomhet og informasjonsarbeid overfor blant annet Justisdepartementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet og Landinfo -‐ Bistå i enkeltsaker av prinsipiell karakter -‐ Jevnlig kontakt og samarbeid med Skeiv Verden og andre relevante organisasjoner som jobber på asylfeltet -‐ Bidra til styrking av kunnskap og kompetanse i mottaksapparatet. Ny ordlyd: se over Begrunnelse: Internasjonalt arbeid og asyl bør skilles fordi det ikke er det samme. Der er også skilt i prinsipprogrammet under menneskerettigheter. LLH OA støtter innspillet fra Internasjonalt utvalg, men med noen mindre redaksjonelle endringer som er foreslått over. Redaksjonskomitéens innstilling: Forslaget støttes Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 16 Forslagsstiller: LLH Oslo & Akershus Referanse: Arbeidsprogram Forslag fra: LLH Oslo & Akershus v/ Svein Skeid Endringsforslag til arbeidsprogram (forslaget fra SES) Endringsforslag nr: 3 Forslag, ny ordlyd: Mål: -‐At fetisj-‐ og bdsm-‐orientering inkluderes i forskning, helseforebyggende arbeid, nytt diskrimineringsvern under diskrimineringsgrunnlaget seksuell orientering, samt at Verdens Helseorganisasjon fjerner sm/fetisj fra lista over sykdomsdiagnoser. Virkemidler: -‐Følge opp den norske friskmeldingen av fetisjister og bdsm-‐ere med synliggjøring og helsefremmende antistigmaarbeid innenfor og utenfor lhbt-‐miljøet. Videreføre Revise F65 sitt arbeid overfor WHO, samt forske på levekår og diskriminering overfor skeive fetisjister og bdsm-‐ ere. Begrunnelse: Innstramminger, presiseringer og konkretiseringer i teksten til arbeidsprogrammet. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 31 Forslag nr: 17a Forslagsstiller: LLH Oslo & Akershus v/Svein Skeid Referanse: Arbeidsprogram, særlig utsatte grupper Forslag til arbeidsprogram, punkt om særlige utsatte grupper Forslagstype: Tilleggsforslag Nr: 4 Inkludere personer med skeiv fetisj-‐ og bdsm-‐orientering under “Særlig utsatte grupper”. Konkrete tilføyelser: I første avsnitt (side 68) føye til nytt ledd etter, etter de som kommer ut sent i livet…, “skeive bdsm-‐ ere og fetisjister”,... Ny ordlyd: Se over Begrunnelse: Erfaringene siden siste landsmøte bekrefter at fetisj/bdsm-‐gruppen som dobbelminoritet er stigmatisert både som lesbiske/homofile og som fetisjister/bdsm-‐ere, og hører inn under Særlig utsatte grupper. Én av myndighetenes hovedbegrunnelser for den norske friskmeldingen av transvestitter, fetisjister og sadomasochister i 2010 var nettopp den stigmatisering disse gruppene utsettes for. Stigma fører til skyld, skam og selvstigma og det store flertallet av lærhomser og lærlesber lever skjult med sin annerledeshet med det minoritetsstress og lidelser det kan medføre. Hiv-‐viruset, for eksempel, har ingen fordommer. Det smitter mellom menn som har sex med menn uansett om du er lærhomse eller vanlig homo. For å drive effektivt helseforebyggende arbeid overfor MSM kan man ikke utelate subgrupper innen subgrupper som kanskje er i ferd med å bli gjennomsmittet av hiv. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-‐gruppen, slik vi f.eks. så i tabloidpressen under ”agurksommeren” 1991. Revise F65 overleverte i oktober 2011 en rapport til Barne-‐, likestillings-‐ og inkluderingsdepartementet som blant annet antyder at hver tredje fetisjist og bdsm-‐er utsettes for ulike former for diskriminering og trakassering som for eksempel jobbdiskriminering og sosial ekskludering, også i våre egne lhbt-‐miljøer. Dessuten bekrefter kvalitative og kvantitative studier at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som er åpne om sin bdsm-‐orientering HYPERLINK "http://www.revisef65.org/diskrimvern.html" \t "_blank"http://www.revisef65.org/diskrimvern.html Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Enstemmig vedtatt I hht redaksjonskomiteens innstilling Forslag nr: 17b Forslagsstiller: LLH Oslo & Akershus v/Svein Skeid Referanse: Arbeidsprogram, særlige utsatte grupper Nytt punkt under mål i arbeidsprogrammet, særlige utsatte grupper Forslagstype: Tilleggsforslag Nr: 5 Under “MÅL” (side 68) første avsnitt føye til nytt ledd etter hiv-‐status…, “fetisj/bdsm-‐orientering” eller andre markører. Ny ordlyd: -‐ At alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) skal føle seg trygge og inkludert i LLH uavhengig av identitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, religion, HIV-‐status, fetisj/bdsm-‐orientering eller andre markører. Begrunnelse: se forslag 4 Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Enstemmig vedtatt I hht redaksjonskomiteens innstilling Forslag nr: 19 LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 32 Til ordet: Hans Heen Sikkeland Rannveig Stava Forslagsstiller: LLH Oslo & Akershus v/Hans Heen Sikkeland og Aasmund Robert Vik Nytt punkt etter Kommunikasjon og organisasjonsutvikling Forslagstype: Tilleggsforslag Nr: 7 Dagens ordlyd: Endring av organisasjonens navn Landsstyret skal i perioden 2012-‐2014 utarbeide minst to forslag til organisasjonens navn. Landsstyret skal utarbeide en kostnadsanalyse. Fagpersoner innen merkevarebygging og profilering skal benyttes i prosessen. Landsstyret skal ta med seg innspillene fra debatten som var under landsmøtet. Ny ordlyd: se over Begrunnelse: Det er ingen tvil om at organisasjonen er moden for en navnendring. LLHs medlemmer identifiserer seg som homofile, lesbiske, bifile, trans, skeive, aseksuelle, bdsmere og en rekke andre betegnelser. Navnet LLH, slik det er i dag, vil derfor ekskludere svært mange av våre medlemmer. Politikken og arbeidet vi gjør i dag er svært mangfoldig. Vi ser og forstår kjønn på en mer mangfoldig måte enn hva to-‐kjønnsmodellen tillater. Vi har en politikk om erotiske lyster og behov, videre driver vi rettighetsarbeid overfor så ulike grupper som fetisj/bdsmere og hiv-‐positive. Navnet LLH gjenspeiler ikke dette arbeidet. Den samme argumentasjonen gjelder for navnet LHBT-‐ Norge. Likevel ser vi at navnet LLH er en sterk merkevare med en betydelig verdi. Denne verdien må vi videreføre til det nye navnet. For å oppnå dette må vi ha en langt mer gjennomtenkt prosess. LLH er en mangfoldig og raus organisasjon og vi ønsker et navn som gjenspeiler denne rausheten og mangfoldet. Hva koster det, ny logo, oppdatere alt fra brevark og brosjyrer til rolluper… www.lhbt.no er allerede opptatt+++ Forankring blant medlemmene Dagens navn er sterkt forankret blant medlemmene. Ved å inkludere medlemmene i en navnendringsprosess vil vi i større grad ivareta medlemmenes eierskap og tilhørighet til organisasjonen. Uten medlemmenes deltagelse vil vi fort komme i en situasjon hvor flere ekskluderer medlemmene i en svært viktig Redaksjonskomitéens innstilling: Realitetsbehandles ikke, men behandles av redaksjonskomitéen for vedtekter Vedtak: Redaksjonskomiteens innstilling ble nedstemt, forslaget fra LLH Oslo & Akershus ble vedtatt Forslag nr: 20 Forslagsstiller: LLH Oslo & Akershus v/Hans Heen Sikkeland og Svein Skeid Referanse: Arbeidsprogram, organisasjonskultur Forslagstekst: Tillegg til Organisasjonskultur Forslagstype: Tilleggsforslag Nr: 8 Dagens ordlyd: Organisasjonskultur LLH skal jobbe med egen organisasjonskultur. Forslag: Under Organisasjonskultur (side 69) LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 33 Etter “LLH skal jobbe med egen organisasjonskultur”, føyes det til: “og stigmatisering internt. Som et ledd i dette skal det arrangeres et årlig seminar i samarbeid med Skeiv Ungdom.”. Ny ordlyd: LLH skal jobbe med egen organisasjonskultur og stigmatisering internt. Som et ledd I dette skal det gjennomføres et årlig seminar I samarbeid med Skeiv Ungdom. Begrunnelse: LLH skriver selv i prinsipprogrammet fra 2008 at fetisjister og sadomasochister ofte utsettes for stigmatisering og utstøtelse også i våre egne lhbt-‐miljøer. Det er ingen hemmelighet at en stor del av Diagnoseutvalgets arbeid gjennom årene har gått med til synliggjøring og holdningsskapende arbeid overfor ulike lhbt-‐miljøer og instanser blant annet for overhodet få beholde Diagnoseutvalget sitt opprinnelige mandat fra LLH før friskmeldingen i 2010. Også fra siste landsmøteperiode kan nevnes eksempler på usynligjøring. Ifølge Landsstyrets beretning utarbeidet LLH høsten 2010 en begrepsliste som skal brukes av LLH i foreningens arbeid og består av ”definisjoner på alt fra homofili og homofobi til transperson og kjønnsidentitet”. Begrepslista har ifølge beretningen ”vært ute på høring hos fylkeslag, transpolitisk utvalg, samt gått flere runder hos alle ansatte i sekretariatet og sentralstyremedlemmer.” Høringsrunden utelot imidlertid LLHs eget utvalg Diagnoseutvalget Revise F65. Det føles som vi ikke er en del av fellesskapet og iallfall ikke noe som skal synliggjøres utad. Ifølge Landsstyrets beretning arrangerte LLH 1. og 2. oktober 2011 et seminar for menn som har sex med menn og kvinner som har sex med kvinner. Omlag 70 personer fra LLHs lokalavdelinger og spesielt inviterte møtte. "Vi spurte blant annet: Hvorfor er det viktig å ha et seminar som fokuserer på helse for våre tillitsvalgte og medlemmer?" Eneste tillitsvalgte som ikke ble invitert var lederen for LLHs Diagnoseutvalg Revise F65, selv om vi representerer grupper med høy forekomst av nysmitte av hiv. Det hører med til historien at hiv-‐ og helseforebyggende arbeid har vært en av Diagnoseutvalgets hovedprioriteringer gjennom alle år, hvliket fremgår av våre årlige rapporter til Helsedirektoratet og LLH. Forøvrig er fetisj/bdsm-‐gruppen og Diagnoseutvalget Revise F65 omtrent fullstendig usynliggjort i Landsstyrets beretning for siste landsmøteperiode. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes. Vedtak: Redaksjonskomiteens innstilling ble vedtatt mot 2 stemmer. Forslag nr: 21 Forslagsstiller: LLH Oslo & Akershus Referanse: Arbeidsprogram, lokallag Forslag fra: LLH Oslo og Akershus og LLH Rogaland v/ Hans Heen Sikkeland Forslagstype: Endringsforslag Nr: 11 Forslag: LOKALLAG -‐ Økt kontakt med lokallaga -‐ Arbeide for å opprette flere lokallag -‐ Styrke lokallag, herunder gjennom økt tilstedeværelse, kompetanseheving og ressurstilførsel -‐ Økt rekruttering av medlemmer gjennom å skape en helhetlig synlighetsstrategi. -‐ Handlingsplan mot diskriminering av LHBT-‐personer i alle fylker Virkemiddel: -‐ Videreføre prosjektet Lokal Oppblomstring -‐ Jevnlig besøke lokallaga -‐ Politisk press på fylkes-‐ og kommunepolitikere når det gjelder handlingsplaner Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke, anses dekket av forslag nr. 34 Vedtak: Avvises ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 22 LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 34 Forslagsstiller: LLH Bergen og Hordaland Referanse: Arbeidsprogram, skole Forslagstekst:. Mål: "LLH sentralt må sørge for at det etableres informasjonsgrupper i alle fylker og utarbeide nasjonale retningslinjer for infogrupper i samarbeid med Skeiv Ungdom. (tilleggsforslag) Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes. Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 23 Forslagsstiller: LLH Bergen og Hordaland Referanse: Arbeidsprogram, lokallagene Forslagstekst: "LLH Sentralt skal arbeide med å styrke lokallagene gjennom økt tilstedeværelse, kompetanseheving og ressurstilførsel. Redaksjonskomitéens innstilling: Avvises. Se nytt punkt 34 Vedtak: Avvises ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 24a Forslagsstiller: LLH Bergen & Hordaland Referanse: Arbeidsprogram, organisasjonskultur, s. 67 Forslag: Stryke hele punktet. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke, ivaretatt i forslag 20 Vedtak: Avvist ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 24b Forslagsstiller: LLH Buskerud v/Marius Larsen Referanse: Arbeidsprogram, lokallag Forslagstekst:. ” LLH skal gjennomføre årlig kurs i organisasjonsarbeid.” Redaksjonskomitéens innstilling: Anses ivaretatt i forslag 34 Vedtak: Avvist ihht redaksjonskomiteens innstilling, ivaretatt i forslag 34 Forslag nr: 25 Forslagsstiller: Skeiv Ungdom v/Åshild Marie Vige Referanse: Internasjonalt arbeid og asyl, under strekpunkt 4: Forslagstekst: "Endring av praksis i behandling av asylsaker som omhandler asyl på grunnlag av (....) kjønnsidentitet" Legge til: " herunder fjerne det såkalte diskresjonskriteriet" Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes. Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 26 Forslagsstiller: Skeiv Ungdom v/Åshild Marie Vige Referanse: "Særlig utsatte grupper", mål Forslagstekst: "-‐ LLH skal fortsette å jobbe for avkriminalisering av hivpositives seksualliv, herunder jobbe for å LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 35 fjerne Straffeloven § 155 (§§237 og 238 i den nye straffeloven)" Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes. Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 28 Forslagsstiller: LLH Innlandet v/Anders Bakken Referanse: Arbeidsprogram og hivprinsipper, hele Forslagstekst: Endring i ordlyd: "Hiv-‐positive" erstattes med "personer som lever med hiv" Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes. Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 29 Forslagsstiller: LLH Rogaland v/Knut Redalen Referanse: Arbeidsprogram, internasjonalt arbeid og asyl Forslagstekst: Erstatte siste kulepunkt om asyl med: LLH mener alle som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle legning (orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet) og søker om asyl i Norge må vurderes på lik linje med andre forfulgte. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke. Se forslag 35 Vedtak: Støttes ikke ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 31 Forslagsstiller: LLH Vestfold v/Torbjørn Steen-‐Karlsen Referanse: Arbeidsprogram, internasjonalt og asyl Forslagstekst: ”Det må legges sterkere press på asylmottakene i Norge. De må kunne garantere enkeltpersoners eksistens med mulighet for å være den de er. Saksbehandlerne må i større grad være oppdatert på det de jobber med og de skal innhente relevant kompetanse fra lokale lag eller andre relevante instanser”. Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes ikke. Vedtak: Støttes ikke ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 32 Forslagsstiller: LLH Bergen og Hordaland v/Tore Lirhus Referanse: Arbeidsprogram, lokallag Forslagstekst: ”-‐ Forbedre organisasjonskultur gjennom gode rutiner for informasjonsflyt mellom alle organisasjonsnivå” ”-‐ Ha tale-‐ og debattkurs” ”-‐ Oppfordre til kompetanse-‐ og kunnskapsdeling innad i organisasjonen.” Redaksjonskomitéens innstilling: støttes ikke. Se forslag 34. Vedtak: Støttes ikke ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 33 LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 36 Forslagsstiller: LLH Bergen og Hordaland v/Tore Lirhus Referanse: Arbeidsprogram, helse, mål Forslagstekst: ”At det etableres lavterskeltilbud for testing av hiv og SOI i alle regioner, spesielt innrettet for lhbt-‐ personer” Redaksjonskomitéens innstilling: Støttes Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling. Forslag nr: 34 Forslagsstiller: Redaksjonskomité Referanse: Arbeidsprogram, lokallag Forslagstekst: Lokallagene LLH Sentralt skal arbeide med å styrke lokallagene gjennom økt tilstedeværelse, kompetanseheving og ressurstilførsel. Mål: flere og sterkere lokallag økt rekruttering av medlemmer gjennom å skape en helhetlig synlighetsstrategi Virkemidler: LLH skal gjennomføre årlig kurs i organisasjonsarbeid Videreføre prosjektet Lokal Oppblomstring Jevnlig kontakt med lokallagene Redaksjonskomitéens innstilling: støttes Vedtak: Enstemmig vedtatt ihht redaksjonskomiteens innstilling. Vedtak: LLHs landsmøte har enstemmig vedtatt nytt arbeidsprogram for 2012-‐2014 Bård Nylund overbringer en hilsning fra RFSL i Sverige. LM 7 – Valg Innstilling fra valgkomiteen til LLHs landsmøte 2012 Nytt sentralstyre: Leder: Bård Nylund (gjenvalg) Enstemmig valgt LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 37 Nestleder: Inger Lise Blyverket (ny) Enstemmig valgt Styremedlemmer: Cathrine Idsøe (ny i dette verv) Enstemmig valgt Inger Kristin Haugsevje (gjenvalg) Enstemmig valgt Torunn E. Swane Østli (gjenvalg) Enstemmig valgt Jon Martin Larsen (gjenvalg) Enstemmig valgt Arnfinn Nordbø (ny) Enstemmig valgt Varamedlemmer: 1. vara: Mari Engen-‐Andersen (ny) Enstemmig valgt 2. vara: Kim Fangen (ny) Enstemmig valgt Direktevalgte landsstyrerepresentanter: Arve Andersen, fast Inge Aleksander Gjestvang, vara Enstemmig valgt Enstemmig valgt Tore Holte Follestad, fast Ole-‐Marius Johnsen, vara Enstemmig valgt Enstemmig valgt Camilla C. Strøm-‐Rødseth, fast Jorun A. Hagelund, vara Enstemmig valgt Enstemmig valgt Eva Michelson, fast Stein Wolff Frydenlund, vara Enstemmig valgt Enstemmig valgt Kontrollkomiteen: Leder Mette Sørensen(ny) Enstemmig valgt Medlemmer Elisabeth Hovland (ny) Enstemmig valgt Stein Runar Østigaard (ny) Enstemmig valgt Vara: Ørjan Johansson (ny) Enstemmig valgt Alle foreslåtte kandidater ble valgt ved akklamasjon VEDLEGG 1 – LANDSSTYRETS BERETNING LLH Landsmøte 9.-10. Juni 2012 38 60 år med homokamp LLHs virksomhet i 2010 LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) er en partipolitisk og religiøst uavhengig interesseorganisasjon som baserer sin virksomhet på frivillighet og tilbyr medlemskap til privatpersoner. LLH arbeider for likestilling og mot alle former for diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (lhbt-‐personer) i Norge og i resten av verden. LLH arbeider rettighetsbasert, og med solidaritet som metode. Vi driver påvirkningsarbeid overfor storsamfunnet, og arbeider for å bryte ned normer og forestillinger som fører til diskriminering. LLH er til stede lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. LLHs høyeste beslutningsorgan er Landsmøtet. Mellom landsmøtene er landsstyret øverste organ. Sentralstyret er LLHs politiske ledelse. Den daglige virksomheten drives av sekretariatet, som er LLHs sentrale bindeledd. LLH har 12 aktive fylkeslag fra Finnmark i nord til Agderfylkene i Sør. I tillegg er en rekke aktivitetsgrupper tilknyttet fylkeslagene våre, for alt fra homofile med barn til lesbiske korister, damer som kommer ut seint i livet, lhbt-‐seniorer og skeive kunstnere. INNHOLD Innledning: 60 år med homokamp s.4 Homofrydprisen 2010 s.6 SYNLIGHET, HOLDNINGSENDRING OG KUNNSKAPSHEVING s.8 Skole s.8 Lhbt i skolebøker s.9 Forsvaret s.10 www.llh.no i ny drakt s.10 www.llh.no på samisk s.11 Sosiale medier s.11 Presse s.11 s.12 All colours are beautiful s.12 60-‐års jubileumsfeiring Pride-‐festivaler 2010 s.14 Deltakelse i Kvinnepanelet s.15 RETTIGHETSARBEID s.20 Diskrimineringsrett s.20 Familierett s.20 Helse s.21 s.21 Andre sårbare grupper s.21 Asyl Transpersoner Begrepsliste s.21 LLH internt s.21 Hatkriminalitet s.22 Arbeidsliv s.22 Europarådsrapporten s.22 Menneskerettigheter s.22 HØRINGER s.23 BREV s.23 s.24 s.13 PRIORITERTE GRUPPER Transpersoner: Kjønnsmangfold s.24 ”Ta det ikke for gitt at pasienten Late bloomer ladies og seniorer s.24 er heterofil” ROSA KOMPETANSE s.17 Rosa Kompetanse Helse s.17 s.16 Menn som har sex med menn s.25 Kvinner som har sex med kvinner s.26 Rosa Kompetanse på nett og telefon s.19 Rosa Kompetanse Skole s.19 Rosa Kompetanse Justis s.19 INTERNASJONALT ARBEID s.27 Nettverksbygging og informasjons-‐ og pådriverarbeid s.27 39 Europeisk samarbeid s.27 LLH Vestfold s.37 Samarbeid i Norge s.28 LLH Finnmark s.38 SØR-‐ASIA s.29 LLH Innlandet s.38 Regionalt s.29 LLH Trøndelag s.39 Nepal LLH Rogaland s.40 Pakistan s.30 LLH Oslo og Akershus s.41 Sri Lanka s.31 LLH Troms s.42 India s.31 LLH Nordland s.42 Bangladesh s.31 LLH Sør s.43 ØST-‐AFRIKA s.31 ORGANISASJON s.46 Regionalt s.31 Landsmøtet 2010 s.46 Uganda s.32 Sekretariatet s.46 Kenya s.32 Frikjøp av leder s.46 Rwanda og Burundi s.33 Personal-‐ og økonomistyring s.47 Sentralstyrets arbeid s.47 Landsstyrets arbeid s.47 Skeiv Ungdom s.29 VI ER HOMO DER DU BOR: LLHs FYLKESLAG s.34 LLH Telemark LLH Bergen og Hordaland s.36 LLH Østfold s.35 s.47 s.37 60 år med homokamp For et år 2010 har vært! Vi har feiret 60-‐års jubileet vårt, arrangert verdens nordligste pride parade i Alta, og fått et flott ansiktsløft med våre nye nettsider. Bursdagsfeiringen vår var en stor og flott fest – som varte i flere måneder, og som strakk seg ut i distriktene, fra lengst i sør, til langt mot nord. Vi hyllet de som har gått foran, skålte for hver kamp vi har vunnet, og vi så tilbake på en fæl og fantastisk historie. En historie vi vet har kostet mange mye. Under årets jubileumsfeiring viste vi dem vår dype takknemlighet for at vi kan leve som vi gjør i dag. Foruten sine politiske intensjoner, så var vår forgjenger, ’Forbundet av 1948 – Den Norske Seksjon’, flinke til å stelle i stand til fest. Tradisjonen fortsetter, og vi ramser opp: Skeive dager, Stavanger på skeivå, Homouka i Trondheim, Homodagene i Bergen, Skeive Sørlandsdager, Homodagene i Vesfold og Skeiv Uke i Finnmark. Men kampen er altså ikke over. Det er ikke bare fest og moro i LLH. Sommerens landsmøte i Oslo vedtok et ambisiøst arbeidsprogram. En av de viktigste avgjørelsene vi tok her var at fylkeslagene våre skal løftes. Vårt gamle slagord ’vi er homo der du bor’ skal gjøres gjeldene. Og med sterke fylkeslag skal vi sammen jobbe oss gjennom resten av arbeidsprogrammets punkter om helse, skole og utsatte grupper. Vi har sett eksempler på hatkriminalitet mot lhbt-‐personer i Norge i 2010. Vi har som vanlig mottatt telefoner fra unge og eldre, som trenger noen å snakke med fordi de ikke helt vet hvem de er. Vi har rykket ut til skoler der homohets har foregått, og undervist hundrevis av helsearbeidere. Vi har hatt et fantastisk seminar om kvinner som har sex med kvinner, og vi har markert verdens aidsdag og bedt myndighetene nok en gang om å slutte å kriminalisere hiv-‐positive. Vi har vært i dialog med kirken om enkeltes uvilje til å anerkjenne lhbt-‐ personer i sin menighet, og anmeldt en mann for hans hatefulle uttalelser om homofile i media. Vi har gått over Grønland med regnbueflagget for å markere mangfoldet i blant oss. 40 Verden utenfor Norge er en viktig arena for LLH. Gjennom hele året har vi hatt stort fokus på vårt internasjonale arbeid. Vi har gjennomført gode prosjekter i våre hovedsamarbeidsland Kenya og Nepal, og også i disse landenes respektive regioner, Øst Afrika og Sørøst Asia. I tillegg har vi et verdensomspennende nettverk av lhbt-‐aktivister vi holder jevnlig kontakt med. Vi har også deltatt bredt på møter og konferanser i internasjonal sammenheng, og opplever det som nyttige arenaer for erfarings-‐ og kunnskapsutveksling. Som fire av våre fylkeslagsledere skrev i en kronikk på Gaysir i desember 2010: ’Skulle det dukke opp flere kampsaker er det bare å ringe…’ Mot slutten av året gikk en leder av, og vår nestleder tok over fra 1. januar. Men det har aldri vært snakk om noen krise. Vi er ikke der. LLH er tvert i mot en solid og handlekraftig organisasjon. Vi skal være stolte av det. For å sitere Gaysir-‐kronikken igjen: ’LLH er en mer livskraftig organisasjon nå enn vi har vært på lenge’. Takk for at dere er med oss! Bård Nylund Karen Pinholt Leder i LLH Avtroppet leder i LLH HOMOFRYDPRISEN 2010 Homofrydprisen deles ut til den eller de som har gjort seg fordelaktig bemerket i samfunnet og i mediene med støtte til homofile og lesbiske. Prisen ble første gang delt ut i 2000. Homofrydprisen 2010 under Skeive Dager gikk til Marion Arntzen, Harald Sundby og Jentene på Toten. Juryens begrunnelse: Homofrydprisen går til en gjeng som har vist oss at det er normalt å være unik. Mer enn noen andre dette året har disse strålende personene gitt oss nye perspektiver på det å leve som transperson. De har gitt oss nye fortellinger om hvordan vi kan leve våre liv, de har vist oss at mangfold er bra -‐ og at mangfold er normen. Juryen var ikke i tvil om at Homofrydprisen for 2010 skulle gå til Marion, Harald og alle Jentene på Toten. De fortjener all den ros de kan få for å ha beriket oss alle denne våren og utvidet horisonten til TV-‐seere over hele landet. Det deles ut homfrydpriser også lokalt: Homofrydprisvinner LLH Rogaland/Stavanger på Skeivå: Hugo Ferkingstad og Tomas Spinola mennene bak det populære utestedet HoT Open mind Juryens begrunnelse: Prisen deles mellom to personer som har stor omsorg for andre og en vilje til å ta vare på fellesskapet. Gjennom utestedet HoT har de aktivt vært med å bryte ned fordommer og uvitenhet. Ikke minst utviste de en enorm gjestfrihet da LLH tidligere i år ble stående uten lokaler, og de har vært uvurderlige i forhold til homomiljøet og integrering mellom skeive og streite Homofrydprisen LLH Bergen og Hordaland: Presten Trond Egill Moe Juryens begrunnelse: Trond Egill Moe får prisen for hans engasjement for homofile i kyrkja dei siste åra. Som prest i Erdal på Askøy blei han sett på som for liberal, men han var tøff nok til å stå for sine meiningar og haldningar. Dette førte til at han ikkje lenger var ønska som prest på Askøy. 41 Moe jobbar no som kappelan i Fyllingsdalen, og har halde fram med sitt engasjement for homofile. Han er blant anna ein av få prestar i Bjørgvin bispedømme som haustens kyrkjeval svara ja på spørsmålet om han vil velsigne likekjønna par ved ekteskapsinngåing. SYNLIGHET, HOLDNINGSENDRING OG KUNNSKAPSHEVING Var det noe de var gode på for 60 år siden, da norsk homobevegelse be født, så var det å være usynlige. Fordi det var alldeles nødvendig. Man var tross alt kriminell. For ikke å nevne syk og moralsk fordervet. Sånn er det ikke i dag. Allikevel er det å være usynlig en ferdighet lhbt-‐personer flest har øvd mer på og er flinkere i enn befolkningen for øvrig. Selv etter at man kommer ut fortsetter man ofte å være usynlig. Å komme ut er noe man må velge å gjøre igjen og igjen, og igjen. Med mange rettigheter på plass, er det denne kampen, kampen for å bli likestilt i folks hoder, som vi nå kjemper. Og den er minst like krevende. I anledningen 60års jubileet til norsk organisert homobevegelse, kom Audun Lysbakken, Barne-‐ likestillings-‐ og inkluderingsministeren, til landsmøtet vårt og holdt en fantastisk tale. Den er verdt å siteres, dette er det vi driver med: ”For å bruke et sentralt begrep fra arbeidet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne – det er noe i omgivelsene rundt lesbiske og homofile som ikke er universelt tilrettelagt. Og det som må tilrettelegges er folks holdninger. (…) Ingen reagerer på at ulven spiser bestemor i eventyret om Rødhette, men det kommer voldsomme protester når barna i norske barnehager nå også skal få lest et eventyr der to prinser blir glade i hverandre. Det forteller oss at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Derfor har vi ting som må gjøres – i arbeidslivet, i skoleklasser og i idrettslag. Kjærlighet skal ikke være noe å skamme seg over!” Skole LLH har alltid jobbet i og med den norske skolen. Sommeren 2010 vedtok vi et arbeidsprogram som sier at vi skal satse enda mer på skolen. "Skolen er en grunnleggende institusjon i det norske samfunnet. Den former hele generasjoner gjennom kunnskap og holdninger", heter det i arbeidsprogrammet vårt for 2010 -‐ 2012. "LLH mener at et grundig arbeid i skolen for å bryte heteronormativitetens dominans må gjøres gjennom økt kunnskap om seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette kan bidra til å redusere hatmotivert vold og annen kriminalitet, trakassering, mobbing og diskriminering og bidra til at unge får trygge rammer for å utvikle sin identitet." LLHs fylkeslag driver i større eller mindre grad med ulike former for foredragsvirksomhet i den norske skolen, oftest for elevene, men innimellom også for skolepersonell og foresatte. Konfirmasjonsgrupper og fritidsklubber er også flittige oppdragsgivere. Mer om dette i fylkeslagenes egne rapporteringer. Ett av mange eksempler er henvendelsen LLH sentralt fikk fra en ungdomsskole, der mobbing av homofile lærere var et problem. Vårt fylkeslag i samarbeid med Skeiv ungdom ble invitert til skolen for å orientere om lhbt. I alt syv personer fra LLH-‐systemet underviste i løpet av en kveld både lærere, elever og foreldre. Skolen rapporterte at foreldrene opplevde besøket som udelt positivt, og at elevene særlig roste åpenheten og informasjonen om følelser. Et annet eksempel er LLH Trøndelags innsats for utviklings-‐ og kompetansehevingsarbeid i forhold til arbeid mot seksuell trakassering og undervisning om seksualitet (se også side 39). Per i dag har vi ikke standardisert vår skoleinformasjon, alle fylkeslag står fritt til å fylle sine foredrag med eget innhold. Informantene våre er ofte svært erfarne på området og har godt utarbeidede og utprøvde opplegg. Mange av dem kombinerer egne metoder med materiale utarbeidet av ungdomsorganisasjonen vår Skeiv Ungdom. Vi ønsker også å utvide helseprosjektet vårt 'Rosa Kompetanse' til å omfatte skolen, det vil si undervise lærere, rektorer og skoleeiere i lhbt og heteronormativitet. Lhbt i skolebøker LLHs læremiddelgruppe jobber med lhbt-‐perspektiver, og mangelen på sådanne, i norske læremidler. I første omgang har gruppen arbeidet med lærebøker. Gjennom flere år har det vært jobbet systematisk med å inkludere homoperspektivet i læreplaner og dermed sørge for at de læremidlene som benyttes i skolen skal inkludere lhbt-‐perspektiv, om de skal tilfredsstille læreplanene. Det er imidlertid ikke noe krav om at læremidler skal ivareta hele læreplanen, slik at den enkelte læremiddelforfatter/det enkelte forlag står fritt i å utelate enkelte kompetansemål fra læreplanen. Det er den enkelte faglærer som har ansvaret for å ivareta hele læreplanen og de enkelte kompetansemål. Det kan gi LLHs generelle skolearbeid utfordringer. Læremiddelgruppen skrev i 2010 et høringssvar på ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. I høringssvaret ble det foreslått at kandidaten også skal ha kunnskap om barn og unges danning i heteronormative kontekster, skal ha kunnskap om lhbt-‐tematikk og dessuten ha ferdighet til å ivareta synlige og usynlige minoriteter. Ingen av endringsforslagene ble tatt med. LLH deler i samarbeid med Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Skeiv ungdom ut en pris til det forlaget som har gitt ut det beste læreverket med tanke på fordomsfri og klok fremstilling av et mangfoldig samfunn som også består av homofile. Seneste utdeling var i 42 2009. Arbeidet med neste prisutdeling startet i 2010. Prisen deles ut i løpet våren av 2011. I tillegg til de fire organisasjonene sitter det også en frittstående representant i juryen som kårer beste læremiddel. LLHs læremiddelgruppe møtes 8 til 10 ganger i året. Forsvaret Samarbeidet med Tillitsmannsordningen (TMO) i forsvaret fortsatte i 2010. Forsvaret forklarer på sine nettsider blant annet at: ”Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er ei samarbeidsordning mellom soldatar som er inne til førstegongsteneste, og den militære og politiske leiinga i Forsvaret. TMO arbeider for ein betre tenestekvardag og ei betre verneplikt”. Også dette året har LLH skolert hovedtillitsvalgte i førstegangstjenesten, som en del av forsvarets HMS-‐kurs. www.llh.no i ny drakt! Onsdag 20. oktober 2010 lanserte LLH nye nettsider! -‐ Nettsidene som vi lanserer i dag ser vi som et stort skritt på veien til å bli mer synlige og tilgjengelige, og vise frem alt vi driver med -‐ og det er mye, uttalte Karen Pinholt til Gaysir.no samme dag. Lanseringen var resultatet av en lang prosess som startet i 2009. Etter interne diskusjoner samt møter med både designleverandøren Boks og nettleverandøren Idium kom man fram til en struktur med en hovedforside for LLH som helhet, og egne moduler for sidene til fylkeslagene slik at disse også ville få en egen forside. Toppmenyen er fastsatt, mens fylkeslagene og de ulike prosjektene i LLH-‐regi har herredømme over sine egne venstrekolonnemenyer. Deretter fulgte designprosessen med Boks, som ble landet i begynnelsen av 2010. Til sist gjenstod programmering og implementering fra Idium. I juni 2010 mente Idium at man var ferdige med prosessen, og overleverte sidene. I arbeidet med å legge ut tekst og bilder ble det imidlertid klart at modulene til fylkeslagene overhodet ikke fungerte. Disse måtte fullstendig omprogrammeres. Videre førte oppgraderinger i Idiums systemer – som ikke hadde noe med LLHs nye sider å gjøre – til ytterligere tekniske problemer. Lanseringsdatoen ble dermed stadig utsatt. Men fra og med 20. oktober har LLH altså hatt nye nettsider, og har så langt fått utelukkende positive tilbakemeldinger. Blant annet har vi fått kommentarer om at fylkeslagene har blitt mer synlige, at sidene er oversiktlige og lette å navigere, og at man raskt finner det man leter etter. Sidene er flittig besøkt og brukt med rundt 30 000 – 40 000 sidevisninger i måneden. Det meste av innholdet på de nye nettsidene består av nyproduserte tekster og nye bilder. Vi har også fått lov til å publisere utdrag fra bøker som ’Jenter som kommer’ og ’Å fylle L-‐ordet med mening’. Nettsidene oppdateres ukentlig, gjerne oftere. Det er planer for utvikling av ytterligere tekster innenfor områder som trans, seksualitet, helse og identitet i løpet av 2011. www.llh.no på samisk LLHs nettsider på samisk vil lanseres i løpet av første kvartal 2011. Forsinkelsen av lanseringen skyldes de tekniske problemene med nettsidene som sådan, samt at nye tekster først måtte ferdigstilles på norsk før de kunne sendes til oversettelse. All tekst er imidlertid sendt over til oversetter, og strukturen inne på llh.no er på plass. Intervjuer med to homofile og en lesbisk same ble også bestilt og levert av en journalist i løpet av 2010. Intervjuene ligger foreløpig ute på norsk, og vil altså også snart foreligge på nordsamisk. Sosiale medier LLH er svært aktive på Facebook og Twitter. På Facebook har vi en fanside for LLH som helhet, i tillegg har de fleste av våre fylkeslag egne sider. Enkelte av prosjektene, og flere av pridefestivalene har også egne sider. Særlig Facebook har fungert godt som en kanal for LLH å få oppmerksomhet rundt saker vi er opptatt av, og få kontakt med folk. Besøksstatistikken på nettsidene våre viser at svært mange klikker seg inn på nettsidene våre via Facebook. Mange benytter seg av sidene våre til å legge ut egne kommentarer og saker, og det er høy grad av tilbakemelding på de lenkene og kommentarene vi legger ut. Presse LLH kontaktes ukentlig av journalister fra det ganske land. Alt fra lokale til regionale til nasjonale medier ringer oss, både fra papiraviser, nettaviser, radio og tv. I tillegg har vi hyppig kontakt med media som er rettet direkte mot lhbt-‐miljøet, først og fremst Gaysir og Blikk (magasinet og nett). Ofte dreier mediehenvendelsene seg om uttalelser i ulike saker, ofte ønsker journalistene en case for å illustrere en sak – det er det ikke alltid vi får til, men vi prøver – og noen ganger gjør de bare research og trenger vår kunnskap og våre kontakter. Vi gjør vårt beste for å besvare alle henvendelser fra medienorge, og er svært glade for at de tar kontakt med akkurat oss. 43 I følge bloggen ’Homonytt fra hele verden’ som skrives av Bjørn Smedstad, var LLH en ’medievinner’ i 2010. Dette baserer han på tall fra søk i A-‐tekst på ulike ord, noe han har gjort over flere år. I følge søket ble LLH omtalt 242 ganger i 2010 – noe som da blir å regne som et toppår. Rekordåret er 2008 da ekteskapslovsdebatten bidro til at LLH ble nevnt 302 ganger. Smedstads søk viser at LLH er mye omtalt i Dagbladet, Aftenposten og Dagsavisen, men også i Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad – noe som henger sammen med et svært sterkt fylkeslag i LLH Rogaland. Mest oppmerksomhet fikk vi i februar, da vi anmeldte Mohyeldeen Mohammad for hatefulle uttalelser, og under Skeive Dager da vi feiret 60-‐års jubileet til norsk organisert homobevegelse. Foruten festen og heltene vi hedret, fikk vi også satt søkelys på det faktum at homohistorien er i ferd med å gå tapt. LLH har også generert oppslag om legers ønske om å reservere seg mot å henvise lesbiske til assistert befruktning (Aftenposten og Gaysir), og reagerte i media på at FrP i sitt alternative budsjett ønsker å kutte all støtte til organisert homoarbeid. Vi har også vært på i mediene om hatkriminalitet, et stadig tilbakevendene tema. Mange har skrevet om blodgiving og sæddonasjon, og som året før har etniske og religiøse minoriteter og homofientlighet vært en gjenganger. LLHs leder Karen Pinholt har i løpet av 2010 vært fast spaltist på Gaysir.no, som en av flere under vignetten ’Skeive refleksjoner’. Det internasjonale arbeidet LLH er involvert i har lenge vært lite synlig for omverdenen. Dette er dels fordi arbeidet ikke har pågått så lenge (siden 2006), men også fordi man har hatt en bevisst strategi om å ikke skaffe oppmerksomhet rundt aktivister hvis sikkerhet og arbeid kan bli truet av slik oppmerksomhet. Å kjempe for lhbt-‐rettigheter i land der homoseksualitet er kriminelt er en delikat affære, og LLHs prinsipp er at vi ikke gjør noe som aktivistene ikke vil at vi skal gjøre. I løpet av 2009 og 2010 har imidlertid dette temaet eksplodert i media, også i Norge. LLHs internasjonale rådgivere har derfor jobbet målrettet med kommunikasjonsrådgiver for å finne måter å komme med presseutspill på som er ivaretar prinsippene og målet med arbeidet. Mot slutten av 2010 har vi begynt å finne formen, og LLH er i ferd med å etablere seg som en stemme også hva gjelder bistand og internasjonal politikk. Dette arbeidet vil antagelig, slik utviklingen internasjonalt nå ser ut, intensiveres i 2011. Begrepsliste Arbeidet med en begrepsliste startet høsten 2010, og ble avsluttet på tampen av året. Dette er en liste over begreper som brukes av LLH i alt vårt arbeid, og består av definisjoner på alt fra homofil og homofobi til transperson og kjønnsidentitet. Begrepslista har vært ute på høring hos fylkeslag, transpolitisk utvalg, samt gått flere runder hos alle ansatte i sekretariatet og sentralstyremedlemmer. En egen versjon er laget for journalister og ligger tilgjengelig ute på nettsidene, sammen med eksempler fra media som vi mener bidrar til å stigmatisere gruppen lhbt. I løpet av 2011 vil vi sørge for at lista gjøres kjent i mediekretser, samt på høyskoler, universiteter og journalistutdanninger. Begrepslista vil også være tilgjengelig på samisk på LLHs samiske nettsider. All Colours Are Beautiful Høsten 2010 ble LLH kontaktet av Vålerenga Klanen. De ville lage et banner med skriften All Colours Are Beautiful på regnbueflaggsbakgrunn, for å vise fra tribunen at Klanen tar avstand fra homofobi og rasisme. Banneret ble et spleiselag, der vi delte på kostnadene, og utføring av arbeid; LLH bestilte og ordnet det praktiske, Klanen tok det med på kamp og fikk vist budskapet til en fullsatt stadion. Klanen har planer om å bruke banneret flere ganger, og har også snakket om å ta det med seg til Øst-‐Europa i 2011. – Klanen har tro på dialog og forståelse, og sånn sett er ikke denne handlingen annerledes enn den kampen lhbt-‐miljøet har ført, sa styremedlem i Klanen Svein «Svenna» Erik Bakke til Blikk Nett. – Etter at nyheten om banneret ble kjent har vi fått mail og tilbakemeldinger fra folk som sier de vil begynne å gå på kamper igjen, så ringvirkningene av dette merker vi allerede. 60 års jubileumsfeiring 2010 var året for den store markeringen av norsk organisert homobevegelses 60 års jubileum. LLH utarbeidet materiale for feiringen sentralt etter diskusjoner i landsstyremøter – design, bannere, roll-‐ups, slagord etc. Etter bruk under feiringen i Oslo ble materialet sendt landet rundt og dannet tema både for Skeive Sørlandsdager, Stavanger på Skeivå og Homouka i Trondheim. Sommerens bursdagsfeiring startet med en stor jubileumsfest på Rockefeller, der 200 gjester som har vært viktige for homokampen var invitert til gallamiddag, underholdning og taler. Etter middagen åpnet dørene for flere gjester, mer feiring og mer underholdning. Under Skeive Dager brukte vi så en hel dag på Litteraturhuset til et faglig seminar om homohistorien. Deltakerne bestod av helter fra homohistorien som hver og en har gitt sitt uvurderlige bidrag – for eksempel Kim Friele, Vigdis Bunkholdt, Kjell Erik Øie og Erling Lae -‐ i tillegg til fagfolk som har forsket på enkeltdeler av norsk homohistorie – deriblant Runar Jordåen, Øystein Rian og Tone Hellesund. 44 Seminaret ble avsluttet med visning av den historiske dokumentarserien ’Rødt, hvitt og skrått’. Gjennom seminaret samt en rekke kronikker i blant annet Aftenposten og på Gaysir satte vi søkelys på det faktum at det er et sårt og umiddelbart behov for å ta vare på den samlede norske homohistorien og få den nedskrevet – av fagpersoner uten egeninteresser i historien. Arbeidet haster, for lite er nedskrevet og flere av aktørene har nådd en alder hvor man ikke kan være sikker på hvor lenge vi har dem blant oss. Pridefestivaler 2010 Det er LLHs fylkeslag som arrangerer de fleste pride-‐festivalene i Norge, gjerne i samarbeid med lokale lag fra ungdomsorganisasjonen vår Skeiv Ungdom. Et 20-‐tall finnmarkinger gjør seg klar for verdens nordligste pride-‐parade. Festivalene er viktige møteplasser, og ikke minst viktige for å synliggjøre lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – både for hverandre og for samfunnet og offentligheten. Festivalene er med på å bryte ned fordommer og motvirke uvitenhet. Foruten fest, moro og konserter, arrangeres det debatter om politikk, litteratur og kultur, forelesninger, filmvisninger, gudstjenester, prisutdelinger og selvsagt pride parader. Det drives utstrakt informasjonsvirksomhet og helseforebyggende arbeid, blant annet i forhold til seksuelt overførbare infeksjoner. I 2010 ble verdens nordligste pride-‐parade gjennomført i Finnmark, under Skeiv Uke Finnmark. ‘Vi synes det er dårlig gjort at de skal komme hit’, sa predikant Kaare Suhr fra Elvebakken læstadianske menighet til Finnmark Dagblad. Det stoppet ikke 20 deltakere fra å marsjere gjennom Altas gater utstyrt med regnbueflagg, viljestyrke og masse godt humør. Finnmark Dagblad slo opp paraden på førstesiden til mandagsavisen, med den gode gamle paradeparolen ’Vi er mange flere – resten står blant dere!’ som tittel. Ti av 19 kommuner i Finnmark flagget med regnbueflagget. Gledelig var det også at årets parade under Skeive Dager i Oslo var tidenes største homoparade i Oslo, hvis man da ikke regner med 2005 da Oslo hadde Europride. Mellom 4.000 og 5.000 mennesker deltok i paraden under Skeive dager 2010, mens rundt 50.000 sto langs paraderuta som tilskuere, i følge Oslo politidistrikt. Paraden gikk for første gang over Grønland, for å synliggjøre mangfoldet i blant oss. Paradens ble ledet an av LLH, hvis innslag var et bidrag i feiringen av organisasjonens 60-‐års jubileum. Vi slo på stortromma i år og leide in bilen som kongeparet brukte til sin signingsferd i 1992, som denne dagen kjørte ’homodronninga’ Kim Friele, kona hennes Wenche Lowzow og LLH-‐leder Karen Pinholt. Bilen var etterfulgt av en årstallskavalkade som feiret milepæler i kampen for frigjøring, akkompagnert av musikk fra 50-‐ og 60-‐tallet. Lokal- og regionalavisene skriver flittig om oss når vi arrangerer fest, debatt og parader landet rundt. Da Stavanger gikk på skeivå for 12. året på rad raste debatten om biskop Erling Pettersen som stilte opp under åpningen og holdt gudstjenesten ‘Skeiv i sjelå’. Biskopen rørte ved mange sjeler, men ikke alle likte hans budskap om en inkluderende kirke. En prest med stor gammeldags prestekrage rundt halsen vandret stille frem til alteret iført en gul refleksvest med teksten “vokt dere for falske profeter”. I 2010 ble følgende festivaler gjennomført i LLH-‐regi rundt om i landet: Homodagene i Bergen, 13. – 15. mai Skeive Dager (Oslo), 18. – 27. juni Skeive Sørlandsdager, 2. – 10. juli Homodagene i Vestfold, 6. – 8. august Stavanger på Skeivå, 27. august – 5. september Homouka i Trondheim, 11. – 18. september Skeiv uke i Finnmark, 23. – 30. September Deltakelse i Kvinnepanelet Forhenværende leder, Karen Pinholt deltok aktivt i ’Kvinnepanelet’ nedsatt av Barne, Likestillings, og Integreringsminister Audun Lysbakken. Panelet startet sitt arbeid i februar 2010 og la frem sin rapport i september. Mandatet til panelet var å gi råd til Lysbakken om likestilling og skape debatt om likestlling. LLHs leder var en synlig og tydelig deltaker i arbeidet, både i media og innad i panelet. Fokus for LLH var å få frem et perspektiv som var kritisk til kjønnsnormer generelt. “Ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil” For en profesjonell helsearbeider faller det naturlig å møte homofile og lesbiske pasienter på en aksepterende og bekreftende måte. Likevel opplever mange ikke-‐heterofile sitt møte med helsevesenet som vanskelig. Årsaken ligger nok oftere i mangel på kunnskap og innsikt enn på uvilje. Ta det aldri for gitt at pasienten er heterofil! Ikke alle våger å korrigere deg, og dermed mister du viktig informasjon om pasienten din. 45 Dette er de sentrale problemstillingene i vår nye informasjonsbrosjyre for helse-‐ og omsorgspersonell som ble lansert den 20 mai 2010. Dette markerte startskuddet på norsk homobevegelse sin 60 års markering, og var historisk også i den forstand at det er første gangen en brosjyre om homofili henvender seg direkte til de største yrkesgruppene innenfor helse-‐ og omsorgssektoren. Brosjyren ble laget av Rosa Kompetanse i samarbeid med Den Norske Legeforening, Landsgruppen av Helsesøstre NSF, Jordmorforbundet NSF, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Psykologforening og Helsedirektoratet. ROSA KOMPETANSE Rosa kompetanse er et læringsverktøy utarbeidet av LLH og tilpasset ulike profesjoner. Målet er å bidra til økt kunnskap om lhbt i ulike deler av det offentlige Norge. Rosa Kompetanse Helse Siden april 2006 har LLH med årlig finansiering fra Sosial-‐ og helsedirektoratet drevet prosjektet Rosa Kompetanse. Hovedmålsetningen har hele tiden vært at de ulike profesjonene i helsevesenet skal tilbys kunnskaps-‐ og kompetanseøkning som setter dem i stand til å møte også homofile og lesbiske, bifile og trans-‐ pasienter med kunnskap og empati. I 2010 gikk prosjektet på mange måter over i en ny form. Ved utgangen av 2009 opphørte prosjektfinansieringen av Rosa Kompetanse, og uten støtte ville det ikke vært mulig for LLH å fortsatt drifte dette arbeidet. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet høsten 2009 ble det endelig fastslått at Rosa Kompetanse skal videreføres og sikres på en annen måte enn tidligere. Dette gjør at vi nå betrakter Rosa Kompetanse som et permanent tiltak for å øke lhbt kompetanse i helsevesenet. Denne stabiliteten i finansieringen har også gjort av vi i august 2010 ansatte en medarbeider til som arbeider med Rosa Kompetanse i 50% av stillingen. Nettverksarbeid og samarbeid med profesjonsorganisasjonene Nettverket Rosa kompetanse består av noen av de fremste fagfolkene på lhbt området i landet, og Rosa kompetanse er avhengig av den fagkompetansen de tilfører for å sikre at arbeidet vi gjør er grundig faglig fundert. Nettverket har oppstått som et resultat av de to tidligere nettverksmøtene som Rosa Kompetanse arrangerte henholdsvis i februar 2008 og januar 2009. I januar 2010 arrangerte vi et tredje nettverksseminar der vi fortsatte arbeidet med å øke egen kunnskap, samt diskutere ulike modeller for metodeutvikling. Rosa Kompetanse har også etablert et samarbeid med alle helseprofesjonsorganisasjonene, der målet på sikt er at profesjonene selv settes i stand til å sikre at også homofili blir en naturlig del av kompetansehevingsplanene innenfor hvert enkelt fagfelt. Som eksempler på det arbeidet som gjøres innenfor profesjonene kan det nevnes at Legeforeningen har etablert en egen referansegruppe for homofil og lesbisk helse, og at Jordmorforeningen NSF og Landsgruppen av helsesøstre bruker Rosa Kompetanse som kunnskapsbank og innleid foreleser av helsesøstre og jordmødre over hele landet. Samarbeidet med de ulike profesjonene er svært viktig for Rosa Kompetanse, da det er gjennom dette arbeidet vi sikrer både det faglige innholdet i det vi formidler, og ikke minst legitimitet overfor faggruppene i helsevesenet. Da vi ga ut brosjyren “Ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil” i mai 2010 var det i samarbeid med alle de nevnte profesjonsorganisasjonene, som viste sin støtte til brosjyren ved å sette sin logo på. Undervisning Undervisningspakken som Rosa Kompetanse har utarbeidet holdes hele tiden oppdatert og tilpasses de profesjoner som undervises. Vi underviser i alt fra enkeltkommuner og institusjoner til store faggrupper og Høgskoler og Universiteter over hele landet. Vi opplever at ønsket om og behovet for kompetanseøkning og refleksjon rundt dette tema fortsatt er økende. Vi får ofte henvendelser fra noen som har vært på foredrag og som ønsker mer, eller fra noen som har hørt via andre at det er viktig og bra. Vi har ingen illusjoner om at vi på denne måten når hele landet, men det er et viktig prinsipp at vi reiser dit vi er ønsket, og at møtet mellom oss og den enkelte helsearbeider uansett er verdifullt. Rosa kompetanse mener at vi har funnet frem til en måte å formidle på som appellerer både til kunnskap, praksis og empati hos fagfolkene, og at det er helt grunnleggende å møte dem med respekt for det de kan og gjør. Høsten 2010 begynte vi å systematisk evaluere oppdragene våre, og selv om resultatene per nå ikke er samlet og systematisert ser vi at tilbakemeldingen er svært positiv, og så å si samtlige beskriver at de selv vurderer opplegget som svært nyttig i sin profesjonelle hverdag. I 2010 hadde vi følgende undervisningsoppdrag: Høgskolen i Haugesund, Stord, Psykososialt arbeid med barn og unge Regionkonferanse, lærlinger innenfor offentlig sektor, Lister regionen Medisinerstudentenes seksualopplysning Unio, seminar om diskrimineringsvern for lhbt Lillehammer kommune, ansatte som jobber med barn og unge Vestfold fylkeskommune, skolekonferanse På skeiv kurs i Alta, regi av Skeiv Ungdom Fylkesmannen i Aust-‐Agder, Kristiansand, Høgskolen i Akershus, helsesøstre 46 Tromsø kommune, forebyggende helsetjenester Regionkonferanse for fagopplæring innenfor offentlig sektor i fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust Agder og Vest Agder Internasjonal helsekonferanse, Lisboa Bergen kommune, byrådsavdeling for barnehage og skole Helseseminar i Stavanger i regi av Skeiv Ungdom Hiv konferanse (Chaps 13), Sheffield Høgskolen i Akershus, Jordmødre Høgskolen i Sør-‐ Trøndelag, Helsesøsterutdanningen Årsmøte jordmorforeningen, Østfold Likestillings-‐ og diskrimineringsombudet Høgskolen i Ålesund, sykepleierutdanningen Intern kunnskapsheving og enkelthenvendelser Rosa Kompetanse er en viktig samarbeidspartner for våre fylkeslag, og bidrar med kunnskap og kompetanse omkring generelle helsespørsmål for gruppen lhbt. Fordi Rosa Kompetanse har så stort faglig nettverk kan vi sikre våre fylkeslag tilgang på faglig god informasjon, og Rosa Kompetanse er ofte med på både sentrale og lokale helsearrangement. Rosa Kompetanse bruker også en del tid og ressurser på enkelthenvendelser. Det er fortsatt slik at mange mennesker henvender seg til LLH fordi de befinner seg i en form for krise og trenger noen å snakke med. Alle de henvendelser som på ett eller annet vis dreier seg om helse, det være seg psykososial eller somatisk, håndteres av Rosa Kompetanse, da prosjektleder er den eneste i LLHs sekretariat med helsefaglig bakgrunn. Per desember 2010 er det registrert 71 saker som har krevd mer enn tre samtaler. Det er en økning på 28 saker fra 2009. Rosa Kompetanse på nett og telefon I Regjeringens handlingsplan for lhbt, tiltak 46, heter det at opplysnings-‐ og rådgivningstjenester på internett og telefon er viktige arenaer for å nå unge lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det dreier seg blant annet om klaraklok.no, unghelse.no og telefontjenestene SUSS telefonen og Telefonen for seksuell helse. For ungdom er det viktig å ha et sted der de kan stille anonyme spørsmål og få svar på ting de lurer på for eksempel omkring egen identitet uten å måtte ”avsløre seg” for noen. Tema homofili er fortsatt svært tabubelagt for mange, og det å skulle åpne seg for noen man kjenner kan være vanskelig. De ulike anonyme nettstedene og telefontjenesten er til stor hjelp for mange unge. Vi vet at det å bli møtt med åpenhet, respekt og forståelse kan være helt avgjørende for hvordan man klarer å leve livet sitt, og i prosessen med å ”komme-‐ut av skapet”. Det er derfor svært viktig at de ansatte på disse tjenestene sikres god kunnskap og kompetanse om utfordringer for lhbt ungdom. LLH og Klara Klok fikk i 2010 midler til å utvikle et pilotprosjekt som kan danne grunnlaget for en kompetansepakke som senere skal kunne brukes som utgangspunkt for å skolere alle landets nett-‐ og telefontjenester for ungdom. I 2010 startet vi på dette arbeidet, og vi har blant annet laget en questback som de ansatte på henholdsvis Klara Klok og SUSS telefonen har svart på. På den måten har vi kartlagt hva de ansatte selv mener de har, og trenger, av kompetanse, og på hvilken måte de ønsker å tilegne seg ny kunnskap. Arbeidet med dette ferdigstilles i løpet av primo 2011. Rosa Kompetanse Skole LLH ønsker å bruke den metoden vi har utviklet i Rosa Kompetanse Helse, samt den kunnskapen vi har tilegnet oss over fem år med dette prosjektet, og starte et lignende prosjekt i skolesektoren. Igjen er det profesjonene som er målgruppen: lærerstudenter, lærere, rektorer, skoleeiere. LLH sitt landsmøte i 2010 vedtok at skole skal være et satsningsområde for arbeidsprogrammet 2010 – 2012. Å få etablert Rosa Kompetanse Skole er et uttalt virkemiddel for å nå dette målet. I 2010 har vi jobbet med å kartlegge og få oversikt over det arbeidet som gjøres i forhold til skole i organisasjonen per dags dato, og ferdigstille søknaden om midler til prosjektet Rosa Kompetanse. Ambisjonen er å kunne sette lhbt og skole ettertrykkelig på kartet i 2011. Rosa Kompetanse Justis LLH søkte i 2009 om midler til å videreføre hatvoldprosjektet vårt – nå i form av Rosa Kompetanse skolering i justissektoren. Av ulike årsaker fikk vi ikke midler til dette verken i 2009 eller 2010, men i januar 2011 fikk vi midler som setter organisasjonene i stand til å starte Rosa Kompetanse justis. Vi vil arbeide innenfor den samme malen som Rosa Kompetanse helse. Rosa Kompetanse skal medvirke til at yrkesutøvere blir tryggere i møtet med homofile, lesbiske, bifile og transpersoner, og at og kunden/ klienten blir godt ivaretatt. 47 RETTIGHETSARBEID Mange spør oss om det er noe igjen å jobbe for nå som vi har en felles ekteskapslov og rett til assistert befruktning. Men formelle rettigheter er ikke det samme som reelle rettigheter. Dessuten mangler vi fremdeles viktige lover og regler, som for eksempel et skikkelig diskrimineringsvern også utenfor arbeidslivet. LLH jobber med jussen på tre forskjellige nivåer: vi sikrer at regelverket i seg selv ikke diskriminerer, vi sprer kunnskap om eksisterende regelverk, og vi arbeider for at regelverket etterleves på en måte som inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Og det har ikke vært mangel på saker å ta tak i, i 2010. Diskrimineringsrett I 2010 har vi videreført vårt samarbeid med LDO om å få inn flere saker, særlig fra transpersoner, blant annet gjennom skolering av transnettverket og LLHs fylkeslag. Særlig ønskes det saker fra personer som ikke har diagnosen transseksualisme. Hovedutfordringen er manglende tilgang på behandling, som gjør at fokuset på annen diskriminering blir noen lavere. LLH har gitt juridisk bistand i et titalls saker i 2010, men de fleste av disse løses lokalt eller omhandler helserett mer enn diskrimineringsrett. LLHs jurist har blant annet deltatt i et seminar om utelivsdiskriminering arrangert av LDO, og har forsøkt å kartlegge omfanget av slik diskriminering ved bruk av LLHs nettsider og sosiale medier. Familierett Det kommer stadig inn spørsmål som gjelder foreldreskap, særlig assistert befruktning. Vi har utarbeidet nye nettsider med grundig informasjon om disse temaene, og besvarer flere henvendelser ukentlig om ekteskapsinngåelse eller barn. Dette gjelder oftest rent norske rettsforhold, eksempelvis hvordan man blir medmor, samværsrett når man ikke har stebarnsadoptert, ekteskapsinngåelse, arverett mm. Stadig flere saker omfatter flere lands rett og internasjonal privatrett, for eksempel homofile par som har fått barn ved bruk av surrogat, ekteskap på tvers av landegrensene med påfølgende familieinnvandring, og utenlandske par som ønsker å gifte seg i Norge. Det er særlige utfordringer knyttet til det at man sjelden kan gifte seg i den ikke-‐norske partens hjemland, og derfor er avhengig av å få oppholdstillatelse i Norge med sikte på å inngå ekteskap, såkalt ”forlovelsestillatelse”. LLH har gjentatte ganger vært i kontakt med UDI om hvorvidt dette tas hensyn til ved vurderingen av hvem som kan få tillatelse, uten å få noe klart svar. Helse LLH jobber aktivt for å sikre at legers reservasjonsrett ikke skal ramme pasientene, og for å få på plass et regelverk som sikrer dette. Per i dag tolkes reservasjonsretten til også å omfatte henvisning til assistert befruktning, uten at det er noen prosedyrer for dette, og legen kan bestemme seg for å reservere seg mens pasienten er i rommet. LLH har også vært i møte med Helsedirektoratet angående deres utredning av behandlingstilbudet for transpersoner, og lagt frem både erfaringene fra transnettverket og drøftet deres juridiske rettigheter, blant annet med utgangspunkt i anbefalingene fra Europarådets menneskerettighetskommissær. Transpersoner Transpersoner utfordrer også lovverket, som er basert på at folk tilhører ett av to kjønn. Dette skaper en rekke utfordringer, som LLH aktivt forsøker å kartlegge. LLHs jurist har derfor en tett dialog med transnettverket og transpolitisk utvalg. Områder vi så langt har drøftet er først og fremst helserett, diskrimineringsvern og arbeidsrett. Transnettverket har også fått opplæring i diskrimineringslovgivningen. Det er et stort behov for å jobbe mer med feltet, da det fortsatt er lite kunnskap både om hvilke utfordringer denne gruppen har og de juridiske implikasjonene av disse. Samtidig skjer det stadig utvikling innenfor internasjonale menneskerettigheter, deriblant i Europarådet. LLH jurist følger nøye med på dette, og bruker denne kunnskapen i rettighetsarbeidet nasjonalt. Se også punktet om menneskerettigheter under. LLHs jurist har også holdt foredrag på en internasjonal konferanse i Bilbao om transpersoners rettigheter. Andre sårbare grupper LLH har en løpende dialog med Skeiv Verden angående homofile med minoritetsbakgrunn, og jobber aktivt mot diskriminering og trakassering av homofile i ulike religiøse minoriteter. Juristen har bistått Skeiv Verden angående asyl, hatkriminalitet og tvangsekteskap, både i enkeltsaker og med å formidle kontakt med LLHs kontaktpersoner i Oslo Politidistrikt. Asyl Vi ser stadig eksempler på at lhbt-‐personer som forfølges på grunnlag av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, ikke får asyl, og at saksbehandlingen ofte bærer preg av at forvaltningen ikke helt klarer å fange opp de særlige utfordringer som disse gruppene har. Vi har vært i møter med politisk ledelse på asylfeltet både i 2009 og 2010, og fått lovnader om at retningslinjene for behandlingen av saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse skal omarbeides for bedre å ivareta også lhbt-‐personer. Dette har tross 48 gjentatte purringer i 2010 fortsatt ikke skjedd. I desember 2010 fikk vi beskjed om at arbeidet var påbegynt og forventet ferdigstilt innen 2-‐ 3 måneder, dvs. senest i mars 2011. LLH internt Juristen har i 2010 fortsatt å bistå LLHs ledelse og fylkeslagene på en rekke områder, blant annet arbeidsrett, opphavsrett, kontraktsrett og annen juss knyttet til kontrakter LLH har inngått. Mye tid har gått med til å rydde opp i eldre kontraktsforhold. Det er et behov for mer internskolering på flere av disse områdene, noe som er tilbudt fylkeslagene. Hatkriminalitet Siden vi ikke har hatt midler i 2010 til å jobbe aktivt med hatkriminalitet, har aktivitetsnivået vært noe begrenset, men det er etablert relasjoner til Oslo-‐politiet, svenske RFSL (som kan mest om skolering av politiet om hatkrim) og ILGA Europe-‐nettverket, samt Antirasistisk senter og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Juristen har også holdt en rekke foredrag om temaet i ulike fora, deriblant for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre og på et seminar på Litteraturhuset i regi av Skeiv Ungdom og Antirasistisk Senter. I september var LLHs jurist invitert til å holde foredrag på et seminar om hatkriminalitet for Stockholmspolitiet, arrangert av RFSL. Juristen har også forsøkt å kartlegge omfanget av hatkriminalitet ved å oppfordre folk til å fortelle sine historier, og har bistått i enkeltsaker. LLH valgte også å gå til anmeldelse av Mohyeldeen Mohammad for hatefulle ytringer etter hans uttalelse i februar 2010 om at alle muslimer må mene at homofile fortjener dødsstraff. Dette er en sak vi mener det er av allmenn interesse å få avklart, da man befinner seg helt i grenselandet for hva som må anses å omfattes av straffelovens § 135a. LLH er jevnlig i kontakt med politiet om fremgangen i saken. Det har ikke i 2010 lykkes politiet å foreta avhør av Mohammad da han har oppholdt seg i utlandet. Vi har begynt å etablere LLH som et sted man kan få juridisk bistand i hatkrim-saker (bare de groveste sakene gir en rett til bistandsadvokat). Masse gjenstår, og her kan vi virkelig få til mye! Arbeidsliv LLHs jurist har hatt ansvar for LLHs samarbeide med fagbevegelsen, primært LO og YS så langt. Juristen sitter i YS’ likestillingsutvalg. Vi har laget brosjyre sammen med LO, og har gitt LOs lhbt-‐nettverk en innføring i transproblematikk. LLHs jurist har holdt foredrag i Fagforbundet Oslo og Akershus, mens daværende leder Karen Pinholt og prosjektmedarbeider på Rosa Kompetanse, Mathias Holst, har holdt innlegg på et seminar i regi av UNIO. Vi ser fram til å få utvidet vårt arbeide på dette viktige feltet i 2011. Europarådsrapporten LLHs jurist har på oppdrag fra Europarådet laget en oversikt over jussen omkring lhbt i Norge anno juni 2010. Denne lanseres i mars 2011. Menneskerettigheter LLHs jurist er med på å rapportere på FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), så seksuell orientering og kjønnsidentitet er for første gang med i en norsk rapport til denne konvensjonen. Vi har også oppfordret LDO til å gjøre det samme i sin skyggerapport. Vi har blant annet rapportert på transkvinners utfordringer med bare det å få behandling, forslaget til ny diskrimineringslov som gir transpersoner som ikke er transseksuelle et dårligere vern, og vold mot lesbiske og transkvinner. For øvrig holder juristen seg oppdatert på utviklingen innen internasjonale menneskerettigheter for lhbt-‐personer, og LLH har påtatt seg å koordinere overvåkingen av Norges etterlevelse av Europarådets anbefalinger fra 2010, koordinert av ILGA Europe. HØRINGER Vi har skrevet tre høringsuttalelser i 2010: NOU 2009:21 Adopsjon -‐ til barnets beste, hvor vi blant annet støtter utvalget i å utvide muligheten for stebarnsadopsjon og deres oppfordring om at norske myndigheter bør jobbe mer aktivt for å få i stand adopsjonsavtaler med flere land. Samtidig kritiserer vi utvalget for å ikke forholde seg til såkalte ”særgrupper”, og for ikke å presisere hva som menes med ”barnets beste”. NOU 2009:12 Et ansvarlig politi, om kontrollmekanismer i politiet, hvor vi blant annet oppfordret politiet til å inkludere seksuell orientering og kjønnsidentitet sterkere i sitt mangfoldsarbeid og det generelle arbeidet med kunnskapsheving i etaten. Ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen, hvor vi oppfordret departementet til å sikre at lærerne har kompetanse til å gjennomføre læringsmålene som gjelder lhbt, og kom med konkrete forslag til presiseringer i rammeplanene. Vi har også gitt våre innspill til forprosjektet om Nasjonalt ressursenter for lhbt-‐spørsmål. Eksempelvis mener LLH at ressursenteret bør være tverrfaglig og tverrsektorielt, og det må ha nok ressurser og myndighet til å kunne utføre oppgavene skikkelig. Samtidig er det viktig at dette kun er et kunnskapssenter, og ikke har noen selvstendig pådriverrolle slik LDO har. BREV I 2010 har vi skrevet flere formelle brev til politiske myndigheter med krav om handling på ulike områder. Her har vi beskrevet de viktigste av dem. 49 Prosedyrer for endring av juridisk kjønn etter kjønnsbekreftende operasjon i utlandet. Skattedirektoratet har tolket Helsedirektoratet dit hen at det kun er Rikshospitalet som kan fastslå en persons kjønnsstatus, noe LLH verken kan se at det er medisinsk eller juridisk grunnlag for å kreve. Helsedirektoratet avviser en slik tolkning, men kommer ikke med noe alternativt forslag til prosedyrer. Saken er spilt inn til utvalget som utreder behandlingstilbudet for transpersoner. Legers reservasjonsrett i tilknytning til assistert befruktning for lesbiske par Legeforeningens etikkråd har etter LLHs og flere andres syn tolket regelen om legers reservasjonsrett ved assistert befruktning utvidende, til å omfatte ikke bare det å utføre selve inngrepet, men også det å henvise par til assistert befruktning. Samtidig er det ingen prosedyrer for denne reservasjonsretten, noe som i praksis gjør at legen kan bestemme seg under konsultasjonen med pasienten. LLH har skrevet til departementet og bedt om en opprydning slik at lesbiske som ønsker barn skal slippe å møte leger som ikke anser dem som skikket til å bli foreldre kun på grunnlag av deres seksuelle orientering. Behandlingstilbudet for transpersoner LLH har skrevet til Rikshospitalets seksjon for transseksualisme for nok en gang å be om en klargjøring av det faglige grunnlaget for en del av deres vurderinger, og har skrevet til Helse-‐ og omsorgsdepartementet og gjort rede for hva vi mener bør gjøres vedrørende transpersoners helsetilbud. PRIORITERTE GRUPPER Transpersoner: Kjønnsmangfold LLH startet i 2009 prosjektet Kjønnsmangfold. Hovedformålet med prosjektet er å skape et nettverk hvor transpersoner kan møtes og utveksle erfaringer. Disse erfaringene er ment å danne grunnlag for LLHs arbeid for å bedre transpersoners levekår. LLH ble 21. april 2010 tildelt kr. 300.000 i prosjektmidler for 2010 til videreføring av prosjektet. Midler som blant annet har gitt oss muligheten til å avholde regelmessige møter i både transpolitisk utvalg (TU) og transpolitisk nettverk (TN). TU har hatt fire møter i 2010 (14. februar, 27. juni, 3. oktober og 28. november) og har behandlet 36 saker totalt i 2010. I sammenheng med disse møtene har også TN hatt sine treff. Medlemmer av TU har også ved flere anledninger hatt møter og samtaler med transpersoner som ønsker kontakt med andre i samme situasjon. LLHs øverste organ, Landsmøtet, vedtok i juni 2010 både en transpolitisk plattform og et arbeidsprogram med vekt på utsatte grupper, inklusive transpersoner. På LLHs landsstyremøte i november ble det likeledes vedtatt et arbeidsprogram for transpolitisk utvalg. Transarbeidet hos LLH har blitt videreført, herunder vesentlig styrket rettighetsarbeidet for transpersoner, etablert stand på Skeive dager under parolen ”Kjønnsmangfold”, reist til internasjonale kongresser, være tilstede i media og holdt kontakten med ulike ressursorganisasjoner. Dette har også vært med på å integrere transpolitikk i LLHs lokale arbeid. Transperspektivet er nå ytterligere inkorporert i LLHs metode for kompetanseheving blant helseprofesjonene og andre, Rosa Kompetanse. Kjønnsmangfold har både styrket transpersoners deltagelse i LLH og økt kunnskapen om denne gruppen ellers i organisasjonen. I sum mener vi dette er med på å skape en holdningsendring så vel internt som eksternt. Slik styrkes arbeidet med transpersoners rettigheter generelt, og bidrar til å skape trygghet og åpenhet. Det uformelle transnettverket, det politiske valgte transutvalget og LLHs sekretariat skaper sammen et svært godt grunnlag for å kartlegge transpersoners utfordringer og løfte disse opp på et rettspolitisk nivå. (se også rettighetsarbeid) Late bloomer ladies og seniorer LLH har igjennom flere år samarbeidet tett med Fafo, og på den måten vært sikret god tilgang på det som finnes av både norsk og internasjonal forskning på området eldre lhbt. De henvendelsene LLH får fra eldre mennesker bekrefter på mange måter forskningen, som tyder på at en stor andel eldre homofile lever sosialt isolert. Vi opplever at mange ber LLH om hjelp til å treffe andre eldre lhbt personer, og at de trenger noen å snakke med om skam, tabu, ensomhet, redsel, sorger og gleder i livet. Vi opplever ofte å være de første som får vite om ”den store hemmeligheten”, og behovet for bekreftelse, og ønske om å møte likesinnede er ofte enormt. Vårt arbeidsområde er både sosialt innad i homomiljøet og utad i seniormiljøet, for å påvirke holdninger og beslutninger som angår vår gruppe. I samarbeid med noen av våre største fylkeslag har vi gjennom 2010 kommet lengre i arbeidet med å etablere møteplasser for eldre. Vi ser at dette har stor betydning for den enkelte senior, men også for at vi som organisasjon skal styrke vårt kunnskapsnivå gjennom møter med eldre. Late Bloomer Ladies er en nettverksgruppe for lesbiske og bifile kvinner som har "kommet ut" i godt voksen alder. Via sine nettverk i Oslo og Trondheim er de en møteplass for kvinner i samme situasjon, og er organisert under våre fylkesslag i henholdsvis Oslo/Akershus og Trøndelag. I 2010 startet LLH arbeidet med å etablere Late bloomer ladies som et nasjonalt tilbud. Tidlig på sommeren 2010 arrangerte vi et to dagers seminar i Trondheim, der late bloomere fra Oslo, Trondheim, Rogaland og Troms møttes for å planlegge hvordan et slikt nettverk kan samordnes nasjonalt. Det resulterte i at vi nå er i ferd med å etablere lignende nettverk både i Bergen og Tromsø. Menn som har sex med menn Som et resultat av at Helseutvalget og LLH etablerte seg som to autonome enheter i 2009 har LLH økt satsningen på arbeidet med hiv og aids blant gruppen menn som har sex med menn. Fordi dette er et arbeidsfelt LLH tidligere har delegert til Helseutvalget er behovet for økt kunnskap internt i organisasjonen stort. LLH trenger å etablere kontakt med andre som arbeider med det samme, og våre ansatte og 50 tillitsvalgte må få mulighet til å lære mer om feltet. LLH har i tillegg et ønske om å utvide vårt satsningsområde slik at vi på sikt også kan jobbe med hiv og aids i forhold til lesbiske og bifile kvinner. På denne bakgrunnen fikk organisasjonen innvilget støtte til at to ansatte kunne delta på Chaps-‐konferansen i Storbritannia i mars 2010. Dette er en årlig konferanse med fokus på menn som har sex med menn i forhold til hiv-‐arbeid. Konferansen samler deltagere fra hele Europa, og arrangeres av Terrence Higgins Trust som LLH har fått en god dialog med – blant annet ble det planlagt studiebesøk til organisasjonen i 2011 på konferansen i 2010. To ansatte deltok også på den internasjonale hiv og aids konferanse i Wien sommeren 2010. Det var første gangen at LLH var representert på denne konferansen, og det var en udelt positiv opplevelse. I tillegg til mange sterke, personlige inntrykk og ny og nyttig kunnskap, etablerte vi kontakt med flere sentrale samarbeidspartnere i Norge. Vi har også opprettet gode samarbeidslinjer internasjonalt, med blant annet den Sveitsiske, de Engelske og den svenske homoorganisasjonen. LLH har store ambisjoner om å videreføre hiv-‐satsningen som startet opp i 2009. Landsmøtet i 2010 valgte blant annet helse og utsatte grupper som to av hovedsatsningsområdene i arbeidsprogrammet. I tillegg vedtok organisasjonen egne hiv-‐prinsipper. På Verdens aids dag i 2010 ble det gjort kjent at LLH får 300 000 kr til å jobbe med hiv-‐forebyggende arbeid blant menn som har sex med menn. Arbeidet med å øke kunnskapen og kompetansen omkring hiv og aids i LLH vil derfor fortsette i 2011. Blant annet vil vi i løpet av året arrangere et stort seminar der vi løfter fram helseutfordringer for msm gruppa. I tillegg er det viktig for LLH å sikre kunnskap blant våre lokale tillitsvalgte. På bakgrunn av svært sen tildeling ble hiv-‐arbeidet i LLH noe annerledes enn forespeilet, men ambisjonene for 2011 er desto større. Kvinner som har sex med kvinner Fokuset på sex mellom to av samme kjønn dreier seg svært ofte om den mannlige seksualiteten. Alt fra straffelovens § 213 som satte straff for sex mellom menn, sex mellom to kvinner var aldri omfattet av forbudet, til arbeidet mot hiv-‐infeksjonen handler om menns seksualitet, og mannen som den aktive seksuelle parten. Kvinnelig seksualitet er generelt mindre synlig og omtalt, og spesielt er kvinner som har sex med kvinner nærmest en usynlig gruppe. Samtidig eksisterer det mange myter rundt denne gruppas seksualitet, og LLH satte i 2010 et større fokus på dette. Vi ønsket å få svar på hvilke faktiske helserisikoer og helsegevinster kvinner som har sex med kvinner kan ha, og for første gang på over 20 år arrangerte LLH i november 2010 en konferanse for kvinner som elsker (med) kvinner. Vi inviterte foredragsholdere fra inn-‐ og utland og fokuserte på så vel kunnskapsøkning, som å skape et møtested der kvinner som har sex med kvinner kunne treffes i trygge omgivelser. Det var over 40 påmeldte, og de fleste av de som deltok er sentrale tillitsvalgte i LLH. De ga alle uttrykk for at det hadde vært svært nyttig og viktig for dem å møtes, og flere av kvinnene kom med konkrete forslag til videre oppfølging. Disse kvinnene vil derfor bli meget viktige i det videre arbeidet med denne gruppa i 2011. Samer – se tekst om www.llh.no på samisk, side 11. Etniske og religiøse minoriteter – se Rettighetsarbeid, først og fremst ’asyl’ og ’andre sårbare grupper’, side 21. En del av våre fylkeslag jobber også aktivt med denne gruppen, se for eksempel LLH Trøndelag og prosjektet ’Tvangsekteskap Midt Norge’, side 39. INTERNASJONALT ARBEID LLH har vært engasjert i internasjonalt arbeid for styrking av rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner siden 2006. I tillegg til å drive informasjons-‐ og pådriverarbeid her i Norge har LLH partnerprosjekter med organisasjoner i Sør-‐Asia og Øst-‐Afrika. Det er en økende interesse for hva som skjer internasjonalt på lhbt rettighetsfronten. To store saker fikk medieoppmerksomhet også i Norge i 2010: da den ugandiske avisen Rolling Stone publiserte bilder av lesbiske og homofile ugandere under tittelen ’heng dem’, samt da ’seksuell orientering’ ble forsøkt fjernet fra FN resolusjonen om utenomrettslige og vilkårlige henrettelser. LLH har fulgt sakene tett gjennom våre internasjonale nettverk, og kontakt med aktivister på bakken. LLH driver to Norad-‐støttede prosjekter, ett i Nepal og ett i Kenya. Støtten fra Norad utgjorde i 2010 NOK 1,5 mill. Med støtte på NOK 1,5 mill fra Utenriksdepartementet støtter vi videre organisasjoner i India, Bangladesh, Pakistan og på Sri-‐Lanka. Vi driver også regionale tiltak i Sør-‐Asia og Øst-‐Afrika. Nettverksbygging og informasjons-‐ og pådriverarbeid LLH ivaretar kontakter i alle verdensdeler. Strategien i rettighetsarbeidet vårt tar utgangspunkt i en kontinuerlig dialog om politiske, sosiale og kulturelle forhold med dem og med samarbeidspartnerne våre i Øst-‐Afrika og Sør-‐Asia. Vi samarbeider også om felles strategi og økt koordinering av dette arbeidet fra vestlig side med en rekke organisasjoner i Europa og USA. Vi reiser på fact finding, partnerbesøk og internasjonale konferanser som vi følger opp i det daglige arbeidet via e-‐post og telefon. Våre partnere kommer jevnlig til Norge, der vi legger til rette for møter med media, norske myndigheter og frivillige organisasjoner. LLH holdt innlegg om arbeidet vårt hos ILGA-‐Portugal i Lisboa i mars. Vi deltok på den første internasjonale transkonferansen i Barcelona/Spania i juni. Vi har også deltatt med innlegg på ILGA-‐Europe konferansen i Haag/Nederland i oktober, og på ILGA-‐World konferansen i Sao Paolo/Brasil i desember. 51 Europeisk samarbeid Ett av satsningsområdene våre er å få flere nasjonale homoorganisasjoner i Vest-‐Europa i gang med internasjonalt solidaritetsarbeid, både gjennom å påvirke egne lands utenrikspolitikk på feltet, og sette i gang konkrete samarbeidsprosjekt med partnere i andre land. LLH var medarrangører på en todagers erfaringsutveksling i Amsterdam i november der vi inviterte en rekke europeiske og amerikanske organisasjoner som har begynt arbeidet opp mot egne lands myndigheter. Initiativet er en videreutvikling og -‐utvidelse av det Europeiske nettverket vi tok initiativ til å arrangere ved det første europeiske partnermøtet i Oslo i 2008. I de to årene som har gått siden da har det kommet flere land på banen, og behovet for erfaringsutveksling, utforming av en felles strategi og koordinasjon av innsats er enda viktigere enn før. I tillegg til den svenske lhbt-‐organisasjonen RFSL, som vi har hatt tett kontakt med i en årrekke, var det deltakere fra tilsvarende organisasjoner i Danmark, Finland, Irland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike og Spania. Fra USA deltok representanter fra The Council for Global Equality, et råd som består av samtlige av de største nasjonale lhbt-‐organisasjonene, og to av de store giverne på det internasjonale lhbt-‐rettighetsområdet. Blant utfordringene vi tok opp var hvordan arbeide i Afrika, med særlig fokus på erfaringene fra Uganda og Malawi. Møtet resulterte i en e-‐ postliste der vi holder hverandre oppdaterte på det som skjer på rettighetsfeltet og der vi analyserer og diskuterer hvordan vi griper det an. Vi satser på å møtes minst en gang per år. Samarbeid i Norge LLH fungerer som pådriver og faglig ressurs for norske myndigheter og bistands-‐ og utviklingsorganisasjoner. Vi videreformidler informasjon, arrangerer seminar og konferanser og driver kurs-‐ og foredragsvirksomhet. Vi har et godt samarbeid med Utenriksdepartementet/Seksjon for menneskerettigheter og demokrati. Vi følger også opp rettighetsarbeidet gjennom direkte kontakt med norske utenriksstasjoner. I år har vi hatt jevnlig kontakt med ambassadene i Lilongwe/Malawi, Kampala/Uganda, Nairobi/Kenya og Katmandu/Nepal om konkrete tiltak for styrking av sikkerheten og rettighetene til lhbt-‐befolkningen i disse landene. Vi har også oppfordret ambassadene i Sofia/Bulgaria og Beograd/Serbia om norsk støtte til homoparadene der, noe de har fulgt opp. Vi har hatt flere møter med politisk ledelse i Utenriksdepartementet i 2010: Jonas Gahr Støre (februar) Gry Larsen (mars) og Ingrid Fiskaa (september). LLH har deltatt aktivt på Norads landmøter om Nepal, Pakistan, Bangladesh, Sri-‐Lanka, Uganda og Kenya. I regi av Utenrikstjenestens kompetansesenter har vi undervist om lhbt i bistands og utviklingsarbeid (september). LLH har også holdt innlegg for det nasjonale aidsrådet om hvordan hiv-‐epidemien rammer lhbt-‐befolkningen i Afrika (april). Sammen med Norad representerte LLH Norge på en erfaringsutveksling som Sida var vertskap for i Stockholm 15.-‐16. mars. På møtet deltok myndighetsrepresentanter fra utenriks-‐ og bistands sektoren i Storbritannia, Frankrike, Nederland, Finland, Sverige, Norge og USA og frivillige organisasjoner/givere fra USA og Vest-‐Europa. Møtet resulterte i tre oppfølgingspunkter: Kartlegging og dokumentasjon om hva som gjøres på feltet, forskning på hvordan integrere lhbt-‐rettighetsperspektivet i all utviklingsbistand (helse, hiv, kjønn, fattigdomsbekjempelse), styrking av europeiske og lhbt-‐ og hivorganisasjoner til økt engasjement for internasjonalt rettighetsarbeid. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper for å følge opp disse. Konferansen ’Kvinnerettigheter og homotoleranse: Norges nye eksportvare?’ som LLH arrangerte på Litteraturhuset 9. mars, trakk over 100 deltakere fra frivillige organisasjoner og akademia, og genererte mye presse. Våre gjester, Victor Mukasa fra Uganda og Haneen Maikey, fra Israel/Palestina fikk mulighet til å møte blant annet Norsk folkehjelp, Palestina-‐komiteen og Fellesrådet for Afrika, Norad og Utenriksdepartementet. Rapporten fra konferansen legges ut på nett og distribueres i begynnelsen av 2011. Sammen med The Gay and Lesbian Coaltition Kenya og Skeiv ungdom og arrangerte vi i juni et halvdagssseminar om hatvold ’Those who dared and those who are still daring’. LLH kurser også organisasjoner i Norge som ønsker å inkludere og styrke lhbt-‐rettighetsarbeid som en del av sin virksomhet. I februar, mars og april 2010 holdt vi flere intern-‐seminar for ansatte og frivillige i SAIH i forkant av deres kampanje Stopp seksuell apartheid, om skeive studenters rettigheter. Vi har gitt råd til Amnesty i forbindelse med deres kampanje ’Irak: Stopp drap på homofile’, under Skeive Dager. Vi har hatt også hatt møter med Den norske advokatforeningen, som støtter rettshjelpskontorer i Uganda og Nepal, om hvordan de kan inkludere seksuelle og kjønnsminoriteter i arbeidet, og med Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon Spire og deres partnerorganisasjon i Malawi, Network for Youth Development. Til Skeive Dager i Oslo ble det produsert en brosjyre om LLHs internasjonale arbeid for å øke synligheten rundt vårt engasjement og våre prosjekter. LLH lanserte sin nye webside i september 2010 der vårt internasjonale arbeid vies stor plass, se http://www.llh.no/nor/hva_gjor_vi/internasjonalt/. Dette har resultert i flere oppslag i så kalte ’homomedia’, det vil si Blikk og Gaysir, samt enkelte mainstream-‐medier. Ikke minst har det blitt publisert flere nyhetssaker på egne nettsider, og sendt ut et antall pressemeldinger. Arbeidet med en håndbok om lhbt i utviklings-‐ og bistandsarbeid ble påbegynt i løpet av høsten/vinteren 2010. Den vil bli lansert i løpet av første halvdel 2011 og skal distribueres til utenriksstasjoner, bistands-‐ og menneskerettighetsinstitusjoner. Samarbeid med organisasjoner i Sør-‐Asia 52 Regionalt En av hovedutfordringene for rettighetsarbeidet både på et nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå er manglende rapportering og dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd. Med støtte fra UD tilrettela vi i 2009 for etableringen av ’The South Asian Commission for Marginalised Sexualitites and Genders (SAHRCMSG)’. Kommisjonen skal dokumentere menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i regionen og samle funnene i en årlig rapport. Rapporten vil brukes til lobbyvirksomhet for nasjonale lovendringer. Initiativet drives frem av en arbeidsgruppe med representanter fra India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka og Nepal. LLH og arbeidsgruppen har hatt tre møter i Kathmandu (april og august 2009) og i Colombo (april 2010). Møtene har resultert i et utkast til organisasjonsmandat og -‐struktur, som har vært på høring blant lokale lhbt-‐aktivister og organisasjoner i de respektive sørasiatiske landene. Hørings-‐ og konsultasjonsprosessen har tatt noe lenger tid enn forutsett, men da den er essensiell for å skape et eierskap til kommisjonen og dennes legitimitet er dette noe vi har valgt å støtte. Det planlegges to møter i 2011 for å få ferdig konstitusjonen, få avklart de juridiske forholdene rundt å sette opp organisasjonen, søke om midler fra norske og andre internasjonale donorer og sette i gang et pilotprosjekt. Nepal LLH har samarbeidet med Blue Diamond Society i Nepal siden 2007. Med støtte fra Norad er vi i gang med et nytt treårig prosjekt (2010-‐ 2012) ’Building Leadership, Claiming Space and Contributing back to Society– Taking steps up by sexual and gender minorities in Nepal’. I desember 2007 kom den historiske høyesterettsavgjørelsen der Blue Diamond Society vant frem med sitt krav om at seksuelle-‐ og kjønnsminoriteter omfattes av grunnloven på lik linje med andre nepalske borgere. Høyesterett påla den nepalske regjeringen å oppnevne en komité for å utrede innføring av en felles ekteskapslov i Nepal. Med støtte fra Utenriksdepartementet var LLH i august 2010 vert for et femdagers besøk fra komiteen. De syv komité-‐medlemmene møtte blant annet Barne-‐, likestillings-‐ og inkluderingsdepartementet, UD, stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet og Høyre, Likestillings-‐ og diskrimeringsombudet, Politidirektoratet, Politiets homonettverk, Biskop Tor B. Jørgensen, Åpen Kirkegruppe, Kirkerådet, Kjell Erik Øye og Håkon Aars. Kommiteens utredning og anbefaling forventes klar i slutten av 2010. Med støtte fra UD har vi videre bidratt med frøpenger til mindre og nyetablerte organisasjoner på Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan og India. Vi har kontinuerlig kontakt med disse organisasjonene via partnerbesøk og e-‐post og vi sørger også for å knytte dem opp til norske utenriksstasjoner i de pågjeldende land. Pakistan Vi har siden Juni 2010 støttet den nystartede Organisation for the Protection and Propagation of the Rights of Sexual Minorities (OPPRSM) i Lahore med midler til drift av lokaler. Organisasjonen driver, ut over intern nettverksvirksomhet, også en webside med artikler og diskusjon om situasjonen for lhbt i Pakistan og Sør-‐Asia. Aktivistene fra OPPRSM har også bidratt i en kartlegging og rapport om situasjonen for lesbiske, bifile og transkvinner som rettighetsorganisasjonen International Gay and Lesbian Human Rights Commisssion ga ut i 2010. To av dem deltar aktivt i det regionale initiativet for å etablere South Asian Human Rights Commission for Marginalised Sexualities and Genders som LLH fasiliterer. Sri Lanka Vi har samarbeidet med Womens’ support group i flere år, og besøkte organisasjonen i april. Støtten har gått til informasjonsarbeid om seksuelle rettigheter, inkludert rettigheter på grunnlag av seksuell orientering, blant landsbykvinner. Vi har også støttet tiltak som styrker det strategiske samarbeidet mellom de tre lhbt-‐organisasjonene på Sri-‐Lanka: Equal Ground, Womens’ support group og Companions on a Journey. Etter et angrep, angivelig fra politiet, mot en av de ansatte har vi i høst også støttet tiltak for å styrke aktivistenes sikkerhet. India LLH støtter lhbt-‐organisasjonen Shakti i Chennai i etablering av en telefonrådgivningstjeneste. Støtten i 2009-‐2010 har gått til å trene rådgivere og å utarbeide en manual for telefonrådgivning. Neste fase er oppstart og drift. Etter fact finding i Kolkata/India i desember støtter LLH nå også driften av Prothoma, et oppholdssted og krisesenter for transpersoner i Kolkata. Senteret drives av transkvinner og er bemannet 24 timer i døgnet. Foruten å være et samlingssted der transkvinner kan føle seg trygge og omgås sosialt, tilbyr senteret overnatting for inntil fire personer av gangen, mat, rådgivning og legehjelp. I samarbeid med våre partnere i India arrangerte vi i desember en tredagers nasjonal samling for rettighetsaktivister i Bangalore/India. Blant de 50 deltakerne, som kom fra alle regioner i India, var det både lesbiske, homofile, bifile, transmenn og transkvinner. Samlingen resulterte i mer kunnskap og engasjement om The South Asian Commison for Marginalised Sexualitites and Genders, og i valget av seks nye indiske representanter til den sørasiatiske styringsgruppen. Bangladesh LLH har siden september 2009 støttet driften av The Gender and Sexuality Resource Center, som drives av en koalisjon av organisasjoner for lesbiske, transpersoner og homofile i Dhaka. Koalisjonen rommer stor bredde med hensyn til sosial bakgrunn – fra middelklasselesber og homser til lesbiske og transkjønnede sexarbeidere. Senteret tilbyr et sted for dem å utforske hva det innebærer å være lhbt i Bangladesh, og skaper diskusjon og økt forståelse mellom de forskjellige gruppene. Aktivistene møtes også for å planlegge arrangementer rundt International Day Against Homophobia, Stonewalldagen, den internasjonale dagen for menneskerettigheter, verdens aidsdag og så videre. 53 Da ingen av organisasjonene i koalisjonen har egne lokaler har disse også vært brukt til data og engelskundervisning, til å øve inn teaterforestillinger og til forberedelser av andre kulturelle arrangementer som inkluderer lhbt andre steder i Dhaka. Samarbeid med organisasjoner i Øst-‐Afrika Regionalt LLH arrangerte i 2009 to treninger for å styrke sikkerheten til lhbt-‐aktivister i regionen, både på individ-‐ og organisasjonsnivå. Treningen var skreddersydd for å ivareta sikkerheten til seksuelle og kjønnsminoriteter. For å forankre dette arbeidet regionalt og sikre oppfølging av lhbt-‐organisasjonene på sikt inviterte vi med to deltakere fra East and Horn Human Rights Defenders Project. På vår fact finding i juni 2010 fikk vi bekreftet at denne oppfølgingen nå gis via Protection desk Uganda. Uganda En av utfordringene for organisasjoner som arbeider for sikkerheten til menneskerettighetsaktivister er den snevre definisjonen av menneskerettighetsforsvarere. Mange av de som utsettes for forfølgelse på grunnlag av sin seksuelle og/eller kjønnsidentitet er ikke aktivister og de omfattes derfor ikke av begrepet. De får derfor ikke får tilgang på midler til å føre rettssaker eller gå under jorda når de har behov for det. LLH har en solidaritetskonto, og midler fra denne brukes nå til å finansiere advokater i en sak der en mann er anklaget for brudd på ”sodomiloven” i Uganda. På vår fact finding i juni besøkte vi de forskjellige lhbt-‐organisasjonene. LLH møtte Sexual Minorities Uganda, Freedom and roam Uganda, Icebreakers, Spectrum Uganda og Kuchus living with hiv and aids. Vi møtte også representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner som støtter lhbt-‐rettighetsbevegelsen, som Refugee Law Project og Protection international/Protection desk Uganda, i tillegg til styringsgruppen i koalisjonen som jobber mot ”anti-‐homo lovforslaget” som det ugandiske parlamentsmedlemmet David Bahati har fremmet. Kenya Siden 2008 har LLH, med støtte fra Norad, samarbeidet med the Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK) om prosjektet ‘The Rainbow Health Centre -‐ Establishing a Community Centre for the Advancement of Sexual Health and Rights among LGBTI People in Kenya’. GALCK er en sammenslutning av fem organisasjoner – to for lbt kvinner, en for transpersoner, to for homofile menn. Vi har søkt videre støtte fra Norad til dette prosjektet i 2011. Senteret fungerer som møteplass for lhbt-‐personer i Kenya. Det huser både kontorlokalene for koalisjonen og dens medlemsorganisasjoner og fungerer som et ressurssenter for helse-‐ og menneskerettighetsspørsmål. Omfanget av aktivitet har hatt en sterk vekst siden oppstarten i 2008. Flere organisasjoner er nå tilknyttet koalisjonen og det er flere brukere på senteret både til daglig og på faglige og sosiale arrangementer. GALCK har utvidet sitt nettverk av samarbeidsorganisasjoner både i Kenya og internasjonalt, noe som har resultert i en styrking av deres politiske gjennomslagskraft: Menn som har sex med menn inkluderes nå i det hiv-‐forebyggende arbeid i regi av det nasjonale aids-‐rådet. Gjennom sitt aktive pådriverarbeid overfor kenyanske myndigheter er GALCK nå anerkjent som partner i Kenyas National Aids Control Council (NACC) og National Aids and STI Control Program (NASCOP). GALCK har også bidratt i rapporteringen til Universal Periodic Review og organisasjonen ønsker nå, sammen med Kenyan Human Rights Commission og The East African Sexual Health and Rights Initiative (UHAI), å legge en strategi for avkriminalisering av homoseksualitet i Kenya. Strategien vil blant annet ta utgangspunkt i de mulige åpningene for strategisk sakførsel som Kenyas nye grunnlov åpner for. For å undersøke disse mulighetene støttet LLH høsten 2010 en juridisk sammenligning og utredning av forskjellige avkriminaliseringsstrategier fra andre land. Våren 2011 støtter vi en konferanse som legger til rette for utveksling mellom de indiske juristene og rettighetsaktivistene som etter ti års arbeid lykkes i sin strategi i å få ”sodomiloven” i en indiske straffeloven erklært grunnlovsstridig. Rwanda og Burundi LLH reiste på fact finding i juni for å kartlegge arbeidet som gjøres her. Vi møtte lhbt-‐rettighetsorganisasjonene i landene og en rekke organisasjoner som arbeider både innen helse og rettighetsfeltet. Vi er i kontakt med disse om mulig fremtidig samarbeid. VI ER HOMO DER DU BOR: LLHs FYLKESLAG LLH har 12 aktive fylkeslag spredt over hele landet. Disse varierer i størrelse og aktivitetsnivå, men vi har et godt nasjonalt nedslagsfelt. Det er viktig for LLH at vi er homo der du bor. Det betyr at vi i tillegg til å jobbe politisk for å sikre alle mennesker de samme juridiske og formelle rettigheter, også tar mål av oss til å være til stede med aktiviteter, sosiale treffpunkt, og noen å snakke med der folk bor. Det at folk kan finne andre som seg selv der de bor, og vite at vi er flere i samme båt er ikke bare viktig – det er direkte helsefremmende. Vi mener derfor at det er viktig i et helseperspektiv å sikre aktivitet over hele landet, og sørge for at våre lokale tillitsvalgte alltid er godt skolert i forhold til hva homohelse er, hvorfor de må kunne noe om det, og hvor de kan hente hjelp. Viktigheten av fylkeslagene ble understreket ved at landsmøtet i 2010 valgte lokalt arbeid som et av hovedsatsningsområdene for den kommende perioden (2010 – 2012). Dette ble ytterligere bekreftet ved at budsjettet for 2011, som ble vedtatt i november, har en historisk satsning på det lokale leddet vårt. Ambisjonen er at fylkeslagene skal være i stand til å søke midler lokalt, og få finansiert ulike deler av virksomheten fra offentlige og private instanser der de opererer. 54 Fra LLH sentralt har vi besøkt i stort sett alle fylkeslag minst en gang i løpet av året ved forskjellige anledninger. Fylkeslagslederne møttes på fire landsstyremøter i løpet av 2010, to i Oslo, et i Stavanger og et i Trondheim. En rekke av de aktive kvinnelige lederne og styremedlemmene møttes også på seminaret om Kvinner som har sex med kvinner (se s?). Vår organisasjonssekretær (fra og med 1. oktober organisasjonsrådgiver) har som en av sine arbeidsoppgaver å følge opp fylkeslagene og har i løpet av året hatt løpende kontakt per telefon og e-‐post med alle våre fylkeslag. Også kommunikasjonsrådgiveren sentralt har hatt tett kontakt med fylkeslagene i arbeidet med å legge om til nye nettsider. Kommunikasjonsrådgiveren holdt foredrag om media og kommunikasjon på siste landsstyremøte, og har også kurset fylkeslagene og svart på spørsmål over telefon, per epost og ved personlige møter hva gjelder bruk av de nye nettsidene og produksjon av nytt innhold. I 2010 har vi også tilbudt skolering av fylkeslagene på det de måtte ønske av juridiske temaer, og juristen besøkte i løpet av året LLH Sør under Skeive Sørlandsdager, og LLH Nordland. Juristen har også holdt foredrag på Landsstyremøter. Interessen for skolering fra sekretariatet, i forhold til juss, kommunikasjon og organisasjonskunnskap er stor, og er noe vi vil prioritere å arbeide med også i 2011. LLH TELEMARK 27. mai 2010 ble aktiviteten i LLH Telemark gjenopptatt. På et medlemsmøte holdt av daværende organisasjonssekretær Andreas Nilsson møtte 6 medlemmer. Virksomheten i laget opphørte da styret la ned arbeidet ved starten av året og møtet skulle avgjøre videre eksistens. De frammøtte dannet et interimsstyre som skulle sørge for midlertidig drift frem mot Årsmøtet 2011. To styremedlemmer trakk seg etter kort tid av private årsaker. Det ble avholdt 7 styremøter i løpet av 2010. Man har arbeidet med å verve medlemmer, og ved utgangen av året teller laget 58 medlemmer. Lagets økonomi er god. Det har imidlertid blitt benyttet store menneskelige ressurser på å etablere gode økonomirutiner. LLH Telemark har i 2010 fått nye nettsider, og har aktivitet på egne sider på sosiale medier som Gaysir og Facebook. Medlemmene har mottatt medlemsbrev og julekort, samt innkalling til Årsmøtet, i tillegg til e-‐poster for de av våre medlemmer som har oppført dette. Odin Adelsten Bohmann bosatt i Skien ble valgt inn i sentralstyret på landsmøtet. I arbeidet med styrking av lokallagene er Odin tildelt oppfølgingsansvaret for LLH Telemark, noe som betyr et mer kontinuerlig samarbeid med den sentrale ledelsen i LLH. LLH Telemarks leder deltok i utarbeidelsen av Skien kommunes mangfoldsplan. Mangfoldsplanen ble utarbeidet som en intensjonsplan og satte fokus på inkludering av minoriteter i samfunnet og antidiskriminering. Planen ble sendt tilbake til administrasjonen for videre arbeid, hvor den nå ligger. Aleksander Nilsen stilte på vegne av laget på Verdensdagen for psykisk helse og selvmordsforebygging den 24. september. Formålet med dagen var å skape mer åpenhet omkring psykiske lidelser. Lhbt-‐personer er overrepresentert i denne gruppen og styret i LLH Telemark anser psykisk helse som et svært viktig fokusområde i arbeidet for vår målgruppe. Etter invitasjon fra leder ved Kirkens SOS Melle Aakenes, stilte lagsleder Børge Alexander Aunan 14. desember opp for samtale med fire ansatte under opplæring. Kirkens SOS´ krisetelefon er et tilbud lhbt-‐personer benytter seg av og begge ledere ønsker et samarbeid mellom organisasjonene velkommen. Samtalen dreide seg i hovedtrekk om hvordan møte mennesker med utfordringer i forhold til seksualitet og legning, og problematikk og kontroverser omkring tro og identitet. LLH Telemark sendte en henvendelse til enhetslederne ved helsestasjonene i Skien og Porsgrunn, hvor det ble spurt om muligheter for samarbeid om opprettelse av et samtaletilbud for unge som har utfordringer omkring sin seksuelle identitet. Det ble meldt tilbake at det ikke var ønskelig å opprette et særskilt tilbud for vår fokusgruppe, og at det eksisterende tilbudet om individuelle samtaler kan benyttes. LLH Telemark reagerte kraftig i desember på presteskapet i Telemark, der Telemark som eneste fylke i Norge ikke tilbyr velsignelse ved inngåelse av ekteskap. Dette etter en artikkel og kritikk fra Åpen kirkegruppe. LLH Telemark har i perioden hatt tre presseoppslag: i juni et innlegg om medlemsmøte og landsmøte, i september et oppslag om representasjon på Verdensdagen for psykisk helse og selvmordsforebygging, og i desember en uttalelse om manglende vilje til å velsigne homofile par i Telemark. Det ble i perioden arrangert to fester på Sort & Blå Scene i Porsgrunn. Første fest 28.10 var med tema halloween og ble en suksess med ca 80 besøkende og topp stemning. Anders Burkey fra dragduoen Stayups underholdt. Andre fest "Gay Christmas" 10. desember hadde i overkant av 50 betalende gjester. Medlemmene ble også invitert til en privat hagefest 26. august. Denne ble dessverre avlyst grunnet værforhold. 16. desember ble det arrangert et uformelt førjulstreff i Røde Kors´ lokale i Skien. Leder har i perioden hatt tett kontakt med lokallagslederne i Vestfold og Østfold, og det planlegges blant annet samarbeid om skolering av neste styre. LLH BERGEN OG HORDALAND LLH Bergen og Hordaland har i 2010 jobbet mye med handlingsplanen mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile i Bergen kommune. Vi har hatt møter med flere av byrådsavdelingene, og arrangerte våren 2010 et seminar for skole-‐ og barnehageansatte i Bergen kommune. Dette var i samarbeid med Rosa Kompetanse, og var det første i sitt slag. Vi er veldig fornøyde med tilbakemeldingene vi fikk fra deltakerne på seminaret. 55 FoU-‐undersøkelsen blant ansatte i Bergen kommune er endelig gjennomført, og rapporten ble fremlagt høsten 2010. FAFO stod for undersøkelsen, og LLH BgH var med i referansegruppen og utformingen av spørsmål. Det viser seg at det ikke forekommer mye diskriminering av lhb-‐personer i Bergen kommune, men at det i noen sektorer er vanskeligere enn andre. Litt overraskende var det at skolesektoren var en av disse, mer ventet var det at man i mannsdominerte yrker (som for eksempel brannetaten) opplevde at lhb ikke ble snakket om. Resultatene skal være overførbare til andre storbyer i Norge, og er finansiert via nettverket for storbyforskning. Vi har også i løpet av året forhandlet med kommunen for å sikre midler til videre drift og til en stilling. Dette ga delvis uttelling, og vi får samme sum til drift og finansiering av 50% av en stilling. Vi har i året som har gått jobbet videre for å få på plass en likestillings-‐ og mangfoldsplan i Askøy kommune. Dette viser seg å være vanskeligere enn antatt. Høringsrunden ga god uttelling for lhbt-‐befolkningen, men etter at den ble godkjent av likestillings-‐ og mangfoldsutvalget ble den sendt rundt i kommunen, og pr dags dato har man vedtatt å sette ned et utvalg som skal se på planen. Godt over halvveis inn i planperioden har man ikke en plan for kommunen. Av arrangementer var det største 40-‐årsmarkeringen for det organiserte homolivet i Bergen. Her hadde vi foredrag, fester og seminarer. Arrangementet var svært vellykket, og vi fikk møte mange gamle homohelter. Det ga oss også lyst til å arrangere årlige festivaler, og vi er godt i gang med planleggingen av homodager for 2011. I tillegg til homodagene har vi vært med på/arrangert følgende: • • • • • • • • • SAIH sin temauke ”Skeive ungdommers rettigheter” Seminar ”Med idretten mot homohets” for idrettsledere og trenere Stand på studiestart Dialogmøte med biskop Halvor Nordhaug Dragshow med fest Transgender day of remembrance Foredrag om lhbt i Kenya Foredrag med Siri Lindstad ”Å fylle L-‐ordet med mening” Verdens aidsdag med stand, appeller, fakkeltog og solidaritetsmarkering Styret til LLH Bgh har hatt en utskiftning av kasserer, samt to AU-‐medlemmer som har trukket seg, men vi er likevel godt fornøyd med styreåret 2010. LLH ØSTFOLD Den 6. mars 2010 ble det avholdt medlemsmøte med valg av nytt fylkesstyre. Siden da har det blitt avholdt 6 styremøter, 2 medlemsmøter, en sommerfest og en julefest. Den 8. juni 2010 var vi invitert til ett møte/høring med Likestillingsombudet i Fredrikstad Kommune, som var i ferd med å planlegge en inkluderingsplan. Dette utvalget har i ettertid blitt nedlagt, men vi håper å gjenoppta dialogen ved en senere anledning. Arbeidet med mangfoldsplanen i Sarpsborg kommune er ikke helt ferdig, de regner med at planen blir ferdig i løpet av 2012. Vi har et fint samarbeid med utvalget i Sarpsborg kommune, og LLH Østfold bidrar med to referansepersoner i dette arbeidet. Arbeidet her er godt i gang. Den 14. oktober 2010 trakk vår leder Ole Henrik Grønn seg. Linda Wahl har fungert som leder i etterkant av dette og frem til neste valg. LLH VESTFOLD Vi har signert ny kontrakt med ungdomskontoret i Tønsberg. Foreløpig en 5-‐års kontrakt på Mølla ungdomshus i Conradisgate 8, midt i Tønsberg sentrum. Vi har fått en meget god avtale med lave leieutgifter og mange fasiliteter vi ikke hadde i de gamle lokalene våre. I sommer har vi brukt mye tid på de nye lokalene våre. Vi begynte flytteprosessen i juni og vi har holdt på med flytting og oppussing hele sommeren. Kafédagene våre er på mandag og torsdag fra 18-‐22.Vi kom i mål og hadde åpning av kaféen i de nye lokalene våre under homodagene vi arrangerte 6.-‐8. august. Det var en høytidelig seremoni der den nye fylkesmannen Erling Lae og fylkesordfører Per Eivind Johansen klippet det rosa silkebåndet. Vi startet torsdag kveld med skeiv film på Brygga kino i Tønsberg der de viste «Med åpne øyne». Fredag hadde vi åpning av kaféen og fortsatte festen på kvelden med gallamiddag på hotell Klubben, samtidig som kaféen holdt åpent utover kvelden med litt forskjellige aktiviteter for ungdommen. Lørdag startet med paneldebatt med tema «Today, Tomorrow» der Åpen Kirkegruppe, LO og Linda Halvorsen fra LLH Vestfold deltok. Senere på dagen arrangerte vi parade gjennom Tønsbergs gater, der mellom 60 og 70 personer deltok. Lørdag kveld var det borggårdsball på Haugar kunstmuseum. Søndag inviterte vi til brunsj i kafèlokalene samt en liten gudstjeneste. Vi fortsetter også med de månedlige festene våre den andre lørdagen hver måned på Carins kafè på Haugar kunstmuseum. I forbindelse med festene jobber vi også med en mer lukrativ avtale med Carin´s Café, en flott samarbeidspartner som vi har ett gjensidig godt forhold til. Julebord hadde vi som vanlig på Redningen på Vallø med bra oppmøte og god stemning. Landskonferanse med fokus på seksualundervisning i skolen, på Farris Bad i Larvik 19.-20. oktober 2010. Denne ble arrangert av Fylkeskommunen i samarbeid med LLH Vestfold. I desember var det også fagdag i Sandefjord kommune 8. desember 2010. Eva Michelson og Torbjørn Steen-Karlsen holdt foredrag om bedre folkehelse for lhbt-personer. 30. mai til 2. juni ble det holdt skoleringshelg på Stensveen Ressurssenter. Dette ble vellykket med mange representert fra Vestfold. Ellers i løpet av året er det jobbet iherdig for å få lhbt-personer ordentlig integrert i fylkeskommunens helseplan. 56 LLH FINNMARK Det har ikke vært avholdt styremøter i tradisjonell forstand i LLH Finnmark i 2010. Styrets medlemmer har hatt kontakt telefonisk og via e-‐ post. Leder, nestleder og et styremedlem deltok på Landsmøtet i Oslo i 2010. Leder deltok på landsstyremøtet i august, og er medlem i Transutvalget sentralt. Nestleder deltok på landstyremøte i november 2010, og på seminaret om Kvinner som (elsker) med kvinner. På Landsstyremøtet i februar 2011 ble nestleder forhindret fra å møte pga flykansellering. Det ble gjennomført Julitrefest i medio juli. Nesten fullverdig styre deltok under Skeiv uke i Finnmark (22. – 30.september). Det var over 30 arrangementer denne uken, der deltok LLH Finnmark på Kick off party på Havna pub i Kirkenes, medlemstreff på Bårstua gjestehus, homoparade i Alta sentrum, stand på ungdomskonserten arrangert av Skeiv ungdom Finnmark. Vi deltok på tur til ”Homsetoppen” i Alta og som praktisk hjelp under På skeiv kurs i Alta, som var arrangert av Skeiv ungdom Finnmark, et prosjekt finansiert av lhbt-‐midler fra Bufdir. LLH INNLANDET Styret har hatt sju styremøter i løpet av året, og har i tillegg brukt mobil, internett og e-‐post til å diskutere og avklare ulike saker. LLH Innlandet har vært representert på samtlige landsstyremøter og på Landsmøtet. Arrangementer: 20. mars – Årsmøte med etterfest: Ble avholdt på Gjøvik. Møtet ble ledet av LLH Innlandets kontaktperson i sentralstyret, Anette C. W. Pettersen. Ni stemmeberretigede deltok. Styret ble gjenvalgt og Gabriel A. Kjølsø-‐Morkemo fra Skeiv Ungdom Innlandet ble valgt inn. Noen fler ankom til etterfest. 7. mai – Medlemsmøte: To medlemsmøter ble avholdt samtidig på Hamar og Gjøvik for å velge delegater til Landsmøte i Juni. Samtlige delegatplasser ble fylt. 12. mai – Great Garlic Girls: Arrangert av Scandic Hamar, i samarbeidet med LLH Innlandet for å trekke gjester til arrangementet. 3. juli – Sommerfest: Den årlige grillfesten ble avholdt på Kremmerodden på Biri. Om lag 30 personer var innom i løpet av kvelden. Rebusløp og loddsalg ble avholdt. Mange kastet klærne og badet. 9. oktober – Høst-‐skakke-‐fest: Ble avholdt på Tjuvholmen kro på Hamar. Ruby Diamond stod for underholdning og Dj Gamla spilte musikk. Rundt 45 personer var innom i løpet av kvelden, ca 1/4 var jenter. Flere nye medlemmer ble vervet denne kvelden. 11. desember – Julebord: Ble avholdt for tredje år på rad på Espedalen Fjellhotell med 22 deltagere. Ca halvparten ankom fredagen mens resten ankom lørdagen. Jonny Andersen ble leid inn til å være toastmaster, noe som var vellykket. Andre saker: LLH Innlandet... • har arrangert skeiv kafé på Hamar en gang nesten hver måneden med variert oppmøte. • har deltatt på ett møte med LDO på Gjøvik. • har deltatt på ett avslutningsmøte i Oslo angående tidligere ”LLH Kongsvinger”. • har deltatt på informasjonsmøte om LLH på Kongsvinger. • har kjøpt nytt fotoapparat. • har avholdt en konkurranse på nett for å få inn forslag til hvor høstfest og julebord skulle avholdes. • kjørte en anonym spørreundersøkelse på nett for deltakerene på julebordet. • har godkjent oppstart av LLH Glåmdal. • har sendt ut medlemspost til sine medlemmer LLH TRØNDELAG Trondheim og Sør-‐Trøndelag har vært ledende i de siste års utviklings-‐ og kompetansehevingsarbeid i forhold til arbeid mot seksuell trakassering og undervisning om seksualitet. Dette arbeidet har vært basert på et nært og likeverdig samarbeid mellom det offentlige, fagmiljøer og frivillig sektor. Gjennom prosjektet ’Seksuell trakassering og undervisning om seksualitet’ som ble fullført i 2010 har Trondheim Kommune og LLH-‐Trøndelag sammen utarbeidet et helhetlig og kvalitetstestet metodemateriale for undervisning om seksualitet som også er et sårt tiltrengt materiale for arbeid mot seksuell trakassering. Undervisningspermen tilbyr konkrete undervisningsstrategier og opplegg som ansatte i skole og helsetjeneste kan bruke til å styrke sin undervisning om seksualitet, og sitt forebyggende arbeid mot seksuell trakassering. På dette området tilbyr undervisningspermen et unikt tilbud til skolen. Prosjektet har gjennomført en kompetanseheving for lærere og skolehelsetjeneste i Trondheimsskolen. De gode erfaringene med dette prosjektsamarbeidet danner utgangspunkt for videreføring av prosjektet i Sør Trøndelag fylke fra 2011 til 2014. RAID, LLH-‐Trøndelags frivilliggruppe for hiv-‐forebyggende arbeid, arrangerte kampanjen ’bedre å vite’ (www.bedreåvite.no) 2010, finansiert av Helsedirektoratet. Målet med kampanjen var å gjøre det gratis testtilbudet for menn som har sex med menn på St. Olavs hospital kjent i miljøet. Kampanjen har blitt oppsummert som en kommunikasjonssuksess, og Hud og venerisk på St. Olav er også svært fornøyde med resultatene av kampanjen. Har også gjennomført hiv-‐forbyggende arbeid basert på likemannsprinsippet, gjennom oppsøkende virksomhet i miljøet. Prosjektet Tvangsekteskap i Midt Norge, som drives av Skeiv Verden Trondheim, ble gjennomført i perioden. Hensikten med prosjektet har vært å spre informasjon om tvangsekteskapsproblematikk for lhbt-‐personer. Det har blitt arrangert et seminar, produsert informasjonsmateriell og drevet nettverksarbeid mellom relevante organisasjoner i Midt-‐Norge i regi av prosjektet. LLH-‐Trøndelag har satset på nettverksbygging i Nord-‐Trøndelag i samarbeid med Nord-‐Trøndelag fylkeskommune. Dette har resultert i aktive nettverk for lhbt-‐personer på Namsos og i Innherred. I samarbeid med Skeiv Verden Trondheim, Skeiv Ungdom Trøndelag, Åpen Kirkegruppe Trondheim, Late Bloomer Ladies Trøndelag og Barn av Regnbuen arrangerte LLH-‐Trøndelag en vellykket homofestuke i september. LLH-‐Trøndelag samarbeidet tett med Skeiv Ungdom i 57 Trondheim med gjennomføringen av arrangementet ”Regnbueuka” på Kulturhuset ISAK. Homouka, Regnbueuka og jubileumsfeiringa ble behørig markert, godt besøkt og var svært vellykkede arrangementer. De forskjellige undergruppene i Trøndelagsregionen arrangerer forskjellige sosiale tilbud for lhbt-‐personer. En turgruppe er i gang og kommer stadig i kontakt med nye mennesker i et sosialt miljø, en liten sanggruppe øver jevnt og trutt, og en voksenklubb har startet opp. Damegruppa Gudrun har arrangert kvinnekvelder hver siste fredag i måneden, og andre sosiale treff i perioden. LLH ROGALAND LLH Rogaland er det største fylkeslaget i LLH utenfor Oslo og hadde ved utgangen av året 494 medlemmer, noe som var en økning på rundt 50 prosent fra året før. 2010 var et spesielt år for LLH Rogaland. Nokså umiddelbart etter fjorårets årsmøte sa Stavanger kommune opp leieavtalen for Kongsgata 68. Uten egne lokaler ble det vanskelig å oppnå en del av målene vi satte oss for 2010, men vi bet likevel tennene sammen og gikk på med friskt mot. Den viktigste utfordringen har vært å finne nye, egnede lokaler, men leiepriser i Stavanger sentrum kombinert med stramme budsjetter har gjort at vi fortsatt er på jakt. Heldigvis har vi hatt særdeles gode samarbeidspartnere i utestedet HoT Open mind som har åpnet dørene for oss. Møter har vært avholdt i lokalene deres og vi har også lagret våre eiendeler hos dem. Dette er vi svært takknemmelige for. 2010 har på tross av vanskeligheter med lokalene vært en sammenhengende opptur. Vi vil spesielt trekke fram et par punkter: LLH Rogaland var svært godt forberedt foran landsmøtet i Oslo i juni og fikk i samarbeid med andre lokallag gjennom et forslag om spesiell satsing på fylkeslaga i den kommende perioden. Stavanger på skeivå har utviklet seg fra år til år og nok en gang satte vi besøksrekord. Hovedmålet med festivalen er å bryte ned fordommer og uvitenhet, samt skape en åpnere dialog mellom heterofile og homofile. For første gang i historien har en biskop vært med på å åpne en homofestival i Norge. Stavanger på skeivå er blitt en tradisjon og årets arrangement var den 12. i rekken. Festivalen har vært i stadig utvikling og også i 2010 hadde vi et omfattende program. Arrangementskomiteen har etterhvert opparbeidet seg en betydelig kompetanse og startet planleggingen av årets festival tidlig. Biskop Erling Pettersen og ordfører Leif Johan Sevland stod for åpningen av festivalen. Programmet for 2010 inneholdt blant annet tur til Prekestolen, bokbad, grillfest, talkshowet ”Homosnakk”, quiz, ungdomsseminaret ”Eg e den eg e” i samarbeid med Stavanger kommune, kabaret med Berit Bislett, ”Homogadå”, fester, samt gudstjenester. Vi hadde god pressedekning av hele festivalen, mye på grunn av at biskopen deltok. Lokalpressen var til stede under hele uken, både avis, radio og tv. I tillegg var det flere oppslag i Blikk og på Gaysir.no. For tolvte år på rad har vi satt Stavanger på skeivå, og vi ser tilbake på en vellykket festival. Vi har hatt en god utvikling de siste årene, og festivalen øker i størrelse år for år. Stavanger på skeivå er Norges nest største festival for homofile og lesbiske, etter Skeive Dager i Oslo. Vi ser at vi har klart å skape en festival med et program som engasjerer mennesker, også utenfor by-‐/fylkesgrensene. Flere og flere velger å reise til Stavanger denne uken for å oppleve både byen og festivalen. LLH Rogaland har bygget seg opp til å bli en organisasjon som blir lagt merke til, ikke bare lokalt. Da Gaysir presenterte sin liste over de mest innflytelsesrike homofile i Norge i 2010, var LLH Rogalands leder Arve Andersen en av de ti på ”Homotoppen”. Gjennom analyse av tall fra mediearkivet A-‐tekst kom det frem at LLH ble omtalt 242 ganger i norske medier i 2010. Dagbladet skrev mest (16 ganger), mens Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad delte andreplassen med 14 ganger hver. Dette bekrefter at LLH Rogaland har vært svært aktive i pressen. Leder og nestleder har deltatt aktivt i både den kommunale tiltaksgruppa under ”Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske/homofile i Stavanger” og ”Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske/homofile i Rogaland”. Leder har dessuten vært sentral i utarbeidingen av ”Regionalplan for et inkluderende samfunn” (Rogaland). LLH Rogaland har samarbeidet med Kirkens bymisjon, Helseutvalget, HIV Norge, Skeiv verden, Rogaland idrettskrets, Familievernkontoret i Stavanger, Skeiv ungdom, Studentersamfunnet Folken og SAIH i 2010. LLH Rogaland er svært aktive når det gjelder informasjonsarbeid rettet mot skoler og konfirmantgrupper. Etterspørselen er stor og vi har i 2010 satt ny rekord i antall oppdrag. I vårhalvåret var vi 8 kvelder i Haugesund for å snakke med Humanetisk forbunds konfirmanter. Vi besøkte også Humanetisk forbunds konfirmanter på Bryne. I tillegg holdt vi foredrag på Jæren Folkehøgskole og på Jåttå videregående skole. På høsten har vi et samarbeid med ungdomsskolene i Sandnes om å informere for alle tiendeklassene i kommunen. Dette er et samarbeid som har vart i mange år og som vi får svært gode tilbakemeldinger på. LLH samarbeidet med Kirkens bymisjon og SAIH Stavanger om arrangement på verdens aidsdag 1. desember. Stortingspolitiker Bent Høie og LLH Rogalands leder var blant dem som hadde appell. LLH OSLO OG AKERSHUS 2010 var et år med høy aktivitet i LLH Oslo og Akershus og våre undergrupper. Prioriterte oppgaver var skoleinformasjon, helsearbeid, styrking av aktivitetsgruppene og styrking av festivalen Skeive Dager. Mens 2009 var preget av store utskiftninger i styret og i administrasjonen, var 2010 et stabilt år både med hensyn til administrasjon og styre. 58 LLH Oslo og Akershus hadde i 2010 en fast administrasjon på 1,8 årsverk: Hans Heen Sikkeland som organisasjonssekretær i full stilling og Espen Ophaug som leder i 80 % stilling. I tillegg leverte firmaet Mediavind, v/ Petter Ruud Johansen, informasjonstjenester (oppdatering av nettsider og utarbeiding av medlemspost) tilsvarende ca. 40 % stilling. På slutten av året ble det klart at det var noe midler igjen på budsjettet. Ranveig I. Stava ble derfor engasjert som koordinator for skoleinformasjonsarbeidet i en 30 % stilling i tre måneder. Medlemstallet for LLH Oslo og Akershus økte i 2010 og endte på 937, opp fra 875 i 2009. Vi mistet en del medlemmer etter toppåret i 2008, men det ser ut til at vi har lyktes med å få en god del av dem tilbake igjen. Et større fokus på verving under Skeive Dager forklarer en del av oppgangen. Vi har fått på plass et velfungerende seniornettverk som nok også bidro til økningen. Medlemsbladet og et høyt aktivitetsnivå i undergruppene bidrar også til å holde på medlemmer. Vi har fremdeles en del å gå på når det gjelder synlighet i media. LLH OA og Skeiv ungdom Oslo og Akershus samarbeider tett når det gjelder skoleinformasjon. Både LLH og frivillige i Skeiv Ungdom Oslo og Akershus gjennomførte mange skolebesøk i 2010. LLH OAs skoleinformasjon er basert på Restart som pedagogisk verktøy, men med enkelte lokale tilpasninger. Vi gjennomfører sosialfaglige kvelder med opplæring for våre samtaleledere og vi har en fadderordning. Undergruppene hadde et høyt aktivitetsnivå også i 2010. Vi vil spesielt trekke fram at Seniornettverket etter lang tids forberedelse lyktes med å arrangere en seniorkafé. (Selv om det strengt tatt tilhører neste års rapport.) Skeive Dager ble nok en gang en stor suksess. I 2010 sto feiringen av LLHs 60-‐årsjubileum i fokus. Både jubileumsfesten under Landsmøtehelgen, historieseminaret og LLHs stand og paradeinnslag under Skeive Dager hadde homohistorie som gjennomgangstema. Paraden ble for første gang lagt over Grønland. Det var en del skepsis til flyttingen av paraderuten, men i ettertid kan vi si at det ble en stor suksess. Økonomisk gikk Skeive Dager med et lite overskudd i 2010. Men Skeive Dager hadde en del gjeld som hang igjen fra flere år tilbake. For å rette opp i balansen til Skeive Dager vedtok derfor styret i LLH OA å avskrive en fordring på 93000,-‐. Kombinert med de positive resultatene de siste årene betyr dette at Skeive Dager nå har en mye sunnere økonomi enn bare for fire-‐fem år tilbake. Styret i Skeive Dager skal ha ros for måten de har fått festivalen inn i et meget positivt spor. Høsten 2010 startet vi opp et lhbt-‐helseforum. Formålet er å sette ulike helserelaterte saker på dagsorden. Første møte var i november 2010. Rundt 20 personer var til stede. Medlemsposten kom ut med tre utgaver i 2009. Deler av styret reiste til Sheffield i mars for å delta på CHAPS, en konferanse om seksuell helse blant menn som har sex med menn. LLH OA deltok også aktivt i planleggingen av Verdens Aidsdag. LLH OA gjennomførte lobbymøter med alle partiene i Oslo bystyre. I byrådets budsjettforslag lå det inne et kutt på 400 000,-‐ Men etter å ha gjennomført lobbymøtene og vært i høringsmøte med bystyrets Kultur-‐ og utdanningskomite ble kuttene avverget. LLH TROMS I 2010 har LLH Troms prøvd å sette i gang nye aktiviteter for sine medlemmer. Fylkeslaget har arrangert fester og andre treff for målgruppa. LLH Troms har i perioden opplevd en medlemsøkning på 40%. Økningen skyldes i stor grad en solid innsats fra frivillige og styret. Ambisjonene er å ha en tilsvarende økning for 2011. LLH Troms har frivillige som har lyst til å sette i gang med nye grupper og aktiviteter, noe laget håper kan bidra til ytterligere medlemsvekst. Vi har hatt noen skoleringsoppdrag i løpet av året, og er full av planer og ideer vi ønsker å sette ut i livet i 2011. LLH NORDLAND Det ble startet et nytt arbeid i styret med informasjonsarbeid, hvor det hentes inn ulike materiell som kan brukes i skolen. Vi har planer om å lage et eget informasjonshefte, som vil bli trykket opp med midler fra Bodø kommune. Dette er et stort og viktig sted for synliggjøring av LLH Nordland innad i skolen, og holdningsarbeidet i skolen. Vi har avholdt filmkveld med fremvisning av filmen ”Kjærlighet på pinne” med produsenten Kristine Kleven til stede, slik at deltagerne kunne få høre om produksjonen av filmen og stille spørsmål. Med dette som utgangspunkt har vi startet et lite prosjekt med ”Batteriet Bodø”, som er en underorganisasjon av Kirkens Bymisjon, hvor vi hadde et foredrag om hvordan jobbe med ungdommer og fordommer i forhold til seksualitet. Dette foredraget hadde regi av Kristine Kleven og LLH Nordland, som er rettet mot helsepersonell og lærere i skolen. Batteriet Bodø bidro som en samarbeidspartner, og hadde de nødvendige ressursene som LLH Nordland og Kristine Kleven ikke kunne tilby. Vi har en god dialog med Bufetat om felles brosjyremateriell, og at LLH Nordland skal ha en liten presentasjon av organisasjonen og hvilke utfordringer vi ser at vi har og kommer fremover. Vi har deltatt på møte med Likestillings-‐ og diskrimineringsombudet i Bodø, hvor vi møtte flere ulike interesseorganisasjoner i Bodø og Nordland, som har ført til en dialog mellom oss angående å arrangere et eget arrangement. Vi er også i gang med et prosjekt sammen med AUF Bodø og andre politiske og interesseorganisasjoner i Bodø, hvor vi skal arrangere en fordomsfri helg. Denne helgen skal sette lys på fordommer og tabubelagte temaer, og skape en konstruktiv debatt i Bodø. Vi har avholdt et helgeseminar for våre medlemmer den 1.-3. oktober, hvor vi hadde et faglig innhold, workshops, medlemsmøte og en mengde aktiviteter. Vi ønsket ved seminaret å formidle til våre medlemmer hva vi i LLH Nordland jobber med, og hvilke prosjekter vi ser for oss fremover. Vi fikk også besøk fra Andreas Meeg-Bentzen og Lene Løvdal fra sentralt, som skapte gode diskusjoner og fikk oss til å tenke en ekstra gang over verdien og ansvaret man har enten som tillitsvalgt eller medlem av LLH. LLH SØR 59 LLH Sør har hatt et langt og hektisk år bak seg med mange utfordringer, men et godt stykke arbeid er gjort og vi kan konstatere i 2010 at vi ser konsekvensene av tidligere års arbeid gjenspeilet i mediadekning og oppmerksomhet både lokalt og regionalt. Av arrangementer har vi hatt vår månedlige skeive disco på Pir6 første fredag hver måned. Arrangementet er jevnt over greit besøkt, uten at vi får den helt store responsen. Her ser vi at en endring av lokaliteter kan være nyttig, og det arbeides kontinuerlig med å finne nye og bedre løsninger for discoen i sør. Ukentlige kafétreff har vært gjennomført på Frk. Larsen som i tidligere år, uten at det har vært noe spesielt fokus på dette og rekruttering av flere brukere av denne. Det har jevnt over vært en fast gjeng som har benyttet seg av tilbudet, og vi har nå for 2011 etablert et nytt og mer egnet sted som vi også ser at favner flere og gir oss bedre besøkstall. Skeive Sørlandsdager 2010 ble arrangert fra 2. til 10. juli – et ambisiøst prosjekt med så mange dager med festival. For øvrig Norges lengstvarende homofestival i 2010! Under Skeive Sørlandsdager har vi hatt mye fest og moro, men også hatt fokus på de mer alvorlige sidene med livet. I helgene var det konserter og fester for skeive og andre interesserte på Spot, med blant annet DJ Monsuun, Diva Dean, Thomas Anholt, Comtesse von Lüderitz, Elise Ria Borderline og Fairy på scenen. Besøkstallene for Skeive Sørlandsdager 2010 skulle vi gjerne sett var bedre, men vi tar lærdom og forminsker og forenkler konseptet for 2011. Årsaken til at vi valgte et såpass langt arrangement i 2010 hadde sammenheng med 60-‐årsjubileet for Homobevegelsen, og vi i sør ønsket å virkelig markere oss dette året. Om besøkstallene kunne vært bedre har vi oppnådd nesten mer enn hva vi våget å håpe på når det gjelder oppmerksomhet fra media både lokalt og nasjonalt. Vi har definitivt vært synlige og fått mye oppmerksomhet for de skeive sørlandsdagene i 2010. Det ble flagget med regnbueflagget på Lundsbroa, noe som er blitt en tradisjon. Om enn en noe vanskelig tradisjon å holde ved like i og med at regnbueflaggene er ekstremt populære å plukke ned og med seg. Sammen med HIV Norge arrangerte vi seminar for interesserte. Invitasjoner var spesielt sendt til kommunens leger og helsepersonell, men det var dessverre ingen av disse som møtte. Siste lørdagen hadde vi en markering i Børsparken med stands, appeller og sommerliv før parade utpå ettermiddagen. Her var det representanter for ulike politiske partier, ideelle organisasjoner, Helseutvalget, LLH sentralt og andre. Standsutstillerne deltok i paraden sammen med rundt 80 andre, og vi regnbuefarget byen en liten time mens paraden gikk. Lokalmedia ga oss i år en mye bedre dekning enn tidligere, og Fædrelandsvennen hadde både konsertomtaler og reportasjer fra arrangementene våre. I tillegg fikk vi også fyldig dekning av landets homomedier Blikk og Gaysir. Fædrelandsvennen har også hatt et par reportasjer LLH Sør har bidratt i og til, blant annet en større reportasje i helgemagasinet om det å være lhbt-‐person på Sørlandet. LLH Sør har bidratt i lokale medier over hele Agder med leserinnlegg om hatvold i kjølevannet av saken om unge Leif fra Arendal som ble slått ned for tredje gang på grunn av legningen sin. Utover dette har vi deltatt på ulike festivaler som for eksempel Nytelsesfestivalen i Grimstad og studiestartfestivalen på Universitetet i Agder, Kristiansand. I november ble det en omrokering i styret som har ført til en rekke endringer i LLH Sør som organisasjon. Etter en gjennomgang har det blitt satt fokus på rutiner for referering, arkivering, rapportering og andre administrative oppgaver, og vi ser en ”ny glød” i fylkeslaget vårt med en økende medlemstilstrømning, flere som ønsker å engasjere seg, bedre stemning og bedre besøk på arrangmenter. Ved slutten av året arrangerte det nye styret et medlemsmøte, uten at det var det store oppmøtet på dette. I desember hadde vi også julebord for medlemmer og andre som ønsket å delta. Det ble en suksess som definitivt frister til gjentakelse, og som satte en del av den gode tonen vi opplever i lhbt-‐miljøet på Sørlandet om dagen. Politisk er det etablert kontakt med VAF (Vest-‐Agder Fylkeskommune), samt ledelsen i Kristiansand Kommune, og vi arbeider stadig tettere sammen med disse. ORGANISASJON Landsmøtet 2010 Organisasjonen avholdt landsmøte i Oslo 18.-‐20.juni 2010. Delegater fra alle fylkeslag og representanter for Skeiv Ungdom utgjorde landsmøtet – i tillegg deltok det en rekke gjester og observatører. Barne-‐, likestillings-‐ og integreringsminister Audun Lysbakken hilste landsmøtet og gratulerte oss med 60 årsjubileet. Landsmøtet vedtok nytt arbeidsprogram for perioden hvor det stakes ut noen særlige fokusområder. Disse er skole, helse, lokallag og særlig utsatte grupper. Andre punkter i arbeidsprogrammet er rettighetsarbeid, internasjonalt arbeid og kommunikasjonsarbeid. I tillegg vedtok Landsmøtet et sett med hiv-‐prinsipper og en transpolitisk plattform. Landsmøtet valgte nytt sentralstyre for perioden som fikk følgende sammensetning: Leder: Karen Pinholt Nestleder: Bård Nylund Økonomiansvarlig: Andreas Meeg-‐Bentzen 60 Sentralstyremedlemmer: Stian Amadeus Antonsen Odin Adelsten Bohmann Inger Kristin Haugsevje Sofie Frøysaa I tillegg tiltrer som tidligere lederen i Skeiv Ungdom LLHs sentralstyre med fulle rettigheter. Sekretariatet Sekretariatet holder til i loftslokaler sentralt på Majorstuen i Oslo. Lokalene deler vi med LLH Oslo & Akershus og Skeiv Ungdom. Lokalene er uten heis og derfor ikke tilgjengelige for bevegelseshemmede. Det er heller ikke spesielt gunstig å holde til i 5. etasje med hensyn til vårt ønske om å være tilgjengelige i sin alminnelighet. Leiekontrakten utløper i desember 2011 og det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal finne nye og bedre egnede lokaler for vår virksomhet. Høyt på ønskelisten står sentrumsnære lokaler på gateplan, som kan fungere som et møtested, og som også kan brukes av våre frivillige og til større møter og arrangementer. Frikjøp av leder LLH har i 2010, som tidligere år, prioritert å ha leder frikjøpt i 100% stilling. Karen Pinholt ble gjenvalgt som leder for en ny toårsperiode ved landsmøtet i juni 2010. Hun valgte imidlertid å trekke seg ved utløpet av 2010 for å gå over i ny jobb. Frikjøp av leder gir oss mulighet til å delta aktivt i media og i forskjellige politiske prosesser. Det sikrer også at både sekretariatet og organisasjonens mange lokale ledd har en synlig og tilstedeværende leder. Leder av LLH leder alle sentralstyremøter og er ansvarlig for gjennomføringen av landsstyremøtene. Å delta på arrangementer i regi av fylkeslagene våre er en prioritert oppgave for å sikre at hele organisasjonen har en nær tilknytning til ledelsen. I tillegg følger representasjon på vegne av LLH i diverse fora og på arrangementer rundt i landet. Personal-‐ og økonomistyring Sekretariatet har i 2010 hatt en stab på 10 ansatte, som utgjør ca. 7.8 årsverk. Av disse har en vært i permisjon deler av året, en er prosjektansatt og en er i et vikariat. Leder av LLH har det daglige arbeidsgiveransvaret i sekretariatet. Leder har i 2010 stått for prosessen med å tilsette tre nye medarbeidere. En helt ny prosjektstilling, en i vikariat og en i stillingen som organisasjonsrådgiver. LLHs organisasjonssekretær avsluttet sitt arbeidsforhold med LLH i august i 2010. Leder måtte i en lengre periode etter dette dekke store deler av arbeidsoppgavene som tillå stillingen. 1. oktober startet ny organisasjonsrådgiver. Arbeidet med å forbedre økonomistyring og –rutiner fortsatte i 2010. Det meste av den daglige økonomistyringen er nå utfaset til vårt regnskapsbyrå. Dette, sammen med bytte av bankforbindelse, har i løpet av året bydd på noen utfordringer, men gode rutiner for økonomistyring og regnskap er på plass i organisasjonen. Både egenkapitalen og likviditeten er ved utgangen av året god Sentralstyrets arbeid LLH sitt sentralstyre består av åtte personer valgt på landsmøtet i 2010. I løpet av høsten har styrets leder, Karen Pinholt, og ett styremedlem, Sofie Frøysaa, trukket seg. Nestleder Bård Nylund rykket opp som leder og styret vil bli supplert med to nye medlemmer primo 2011. Sentralstyret møtes ca. en gang pr. måned. I tillegg til å holde seg orientert om organisatoriske, administrative og økonomiske forhold i LLH, står også mange forskjellige politiske saker på dagsorden. Sentralstyrets medlemmer har også ansvaret for oppfølging av to fylkeslag hver (fadderordning) i tillegg til forskjellige fagområder som blant annet internasjonalt arbeid, skole. hiv, etniske minoriteter og budsjettansvar. Landsstyrets arbeid Landsstyret har i løpet av 2010 hatt fire møter. Landsstyret består av lederne i alle våre fylkeslag, samt leder og nestleder i LLH. I tillegg deltar det meste av sentralstyret og en del ansatte aktivt i møtene. Møtene går over to dager og har vanligvis blitt avholdt i Oslo. Etter ønske fra våre fylkeslag har vi nå en målsetting om at minst to møter avholdes utenfor Oslo – i 2010 klarte vi dette. Et møte ble lagt til Trondheim, og et til Stavanger. Det ble også vedtatt at neste landsmøte i 2012 legges til Stavanger. Vi har, i tillegg til faste saker og poster, hatt et tema oppe til debatt på hvert landsstyremøte. Dette har i 2010 vært ”Asyl”, ”Late bloomers” og ”Respekt og makt i seksuelle relasjoner”. Under årets siste Landsstyremøte i Trondheim var Skeiv Verden Trondheim ansvarlige for temadelen, med tema ”Tvangsekteskap”. Videre har Landsstyret i løpet av året også blant annet behandlet Etiske retningslinjer for organisasjonen, Arbeidsprogram for 2010-‐12, økonomi/budsjett, opprettelse av nye prosjekter og nye stillinger. Skeiv Ungdom 61 LLHs Ungdomsarbeid foregår hovedsakelig i regi av ungdomsorganisasjonen vår Skeiv Ungdom. LLH bidrar økonomisk til Skeiv Ungdoms virke, og i flere fylker er det tett samarbeid mellom LLHs fylkeslag og Skeiv Ungdoms fylkeslag. Skeiv Ungdom sentralt er samlokalisert med LLH sentralt og det gir en god og tett dialog og mulighet for å bistå med blant annet organisasjonsbygging, annen rådgivning og samarbeid. Some people are gay. Get over it! LLHs virksomhet i 2011 LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) er en partipolitisk og religiøst uavhengig interesseorganisasjon som baserer sin virksomhet på frivillighet og tilbyr medlemskap til privatpersoner. LLH arbeider for likestilling og mot alle former for diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (lhbt-‐personer) i Norge og i resten av verden. LLH arbeider rettighetsbasert, og med solidaritet som metode. Vi driver påvirkningsarbeid overfor storsamfunnet, og arbeider for å bryte ned normer og forestillinger som fører til diskriminering. LLH er til stede lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. LLHs høyeste beslutningsorgan er Landsmøtet. Mellom landsmøtene er landsstyret øverste organ. Sentralstyret er LLHs politiske ledelse. Den daglige virksomheten drives av sekretariatet, som er LLHs sentrale bindeledd. LLH har 13 aktive fylkeslag fra Finnmark i nord til Agderfylkene i Sør. I tillegg er en rekke aktivitetsgrupper tilknyttet fylkeslagene våre, for alt fra homofile med barn til lesbiske korister, damer som kommer ut seint i livet, lhbt-‐seniorer og skeive kunstnere. INNHOLD SYNLIGHET, HOLDNINGSENDRING OG KUNNSKAPSHEVING s. 13 Some people are gay. Get over it! s. 4 Prisdryss 2011 Skole s. 14 s. 6 62 Lhbt i skolebøker s. 14 www.llh.no www.llh.no på samisk Sosiale medier Media Russemerker Brevaksjoner s. 35 s. 15 Europeisk samarbeid s. 35 s. 15 Samarbeid i Norge s. 36 s. 16 SØR-‐ASIA s. 36 s. 16 Regionalt arbeid s. 36 s. 17 Nepal Pakistan s. 37 Sri Lanka s. 37 s. 38 s. 37 Hatkrim-‐kampanje og transbrosjyre s. 18 Begrepslista Forsvaret s. 18 India Pridefestivaler 2011 s. 19 Bangladesh s. 38 Åpning av LHBT-‐senteret s. 19 ØST-‐AFRIKA s. 38 Tanzania s. 38 s. 18 ROSA KOMPETANSE s. 20 Uganda s. 38 Rosa Kompetanse Helse s. 20 Kenya Rosa Kompetanse Skole s. 22 VI ER HOMO DER DU BOR: Rosa Kompetanse for nett og telefon s. 24 LLHs FYLKESLAG s.41 Rosa Kompetanse Justis s. 25 LLH Bergen og Hordaland s. 43 RETTIGHETSARBEID s. 26 LLH Buskerud s. 44 Diskrimineringsrett s. 27 LLH Finnmark s. 44 Familierett s. 27 LLH Innlandet s. 45 Helse s. 27 LLH Glåmdal s. 46 s. 27 LLH Nordland s. 46 Andre sårbare grupper s. 28 LLH Oslo og Akershus s. 47 Asyl s. 28 LLH Rogaland s. 50 LLH Internt s. 28 LLH Sør s. 51 Hatkriminalitet s. 29 LLH Telemark s. 54 Arbeidsliv s. 29 LLH Troms s. 55 LLH Trøndelag s. 55 Etniske og religiøse minoriteter s. 30 LLH Vestfold s. 56 Transpersoner: Kjønnsmangfold s. 30 LLH Østfold s. 57 Late bloomer ladies og seniorer s. 31 ORGANISASJON s. 58 Ledelse i 2011 s. 58 Sekretariat s. 58 Frikjøp av leder s. 58 s. 59 Transpersoner PRIORITERTE GRUPPER Hiv-‐forebygging og hiv-‐positive s. 31 KSK og MSM s. 33 INTERNASJONALT ARBIED Nettverksbygging og informasjons-‐ og pådriverarbeid s. 34 s. 30 s. 32 Personal og økonomistyring s. 39 63 Sentralstyrets arbeid s. 59 Skeiv Ungdom Landsstyrets arbeid s. 59 s. 59 Some people are gay. Get over it! I 2011 har vi utvidet prosjektet Rosa Kompetanse til å også omfatte politiet og skolen, våre ugandiske partnere Sexual Minorities Uganda vant den prestigefulle Rafto-‐prisen, og årets pride var rett og slett magisk. ’Some people are gay. Get over it!’, sto det på de røde t-‐skjortene vi delte ut i parken, som vi hadde på oss i paraden, og som ble revet bort lenge før Skeive Dager var over. Årets pride var rett og slett helt fantastisk. Og vi må også nevne LLH Oslo og Akershus sin nyvinning, ’Pride House’, to hele dager med debatt, workshops, film og fine folk, som startet årets Skeive Dager en helg i forveien. Vi gleder oss allerede til Skeive Dager 2012! Men det skal sies at vi storkoste oss da vi toget gjennom Bergens regnvåte gater også, til Stella Mwangis ’Haba Haba’ og japanske turisters store glede. LLHs fylkeslag arrangerer lokale festivaler rundt om i landet, starter aktivitetsgrupper, passer på og inspirerer hverandre og andre. LLH Trøndelags hiv-‐forebyggende prosjekt RAID har inspirert andre fylkeslag til å starte egne grupper, og den Oslo-‐startede gruppa Late Blooming Ladies har fått søstergrupper i flere byer. I år utvidet vi dessuten fra 12 til 13 fylkeslag, med LLH Buskerud som siste skudd på stammen. 2011 har vært et stort år for Rosa Kompetanse, som i utgangspunktet startet som et helseprosjekt. I april markerte vi prosjektets fem-‐års dag, og i løpet av året har Rosa Kompetanse utvidet seg til å nå også innbefatte: politiet, skolevesenet, nettrådgivningstjenester, sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger. I vår brosjyre ’En felles drøm’ heter det at ”det neste målet vi har satt oss i LLH, er derfor å bli likestilte i folks hoder.” Med årets betydelige utvidelse av Rosa Kompetanse, er vi et godt stykke på vei mot dette målet. I september ble det annonsert at våre partnere i Uganda, Sexual Minorities Uganda (SMUG), ble tildelt årets Rafto-‐pris, den tyngste menneskerettighetsprisen Norge har å by på ved siden av Nobels Fredspris. Under utdelingen av prisen ble det også anledning til å minnes og hylle SMUG-‐aktivisten David Kato, som ble drept i sitt eget hjem i januar samme år. ”Jeg vil ikke nøle med å kalle dem helter – både politisk som menneskerettighetsforkjempere, og menneskelig på et mer hverdagslig plan”, sa LLHs Annika Rodriguez under pressekonferansen der vinnerne ble annonsert. Årets tildeling av Raftoprisen til SMUG markerer med all tydelighet at rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ikke lenger er et felt for særlig interesserte. I forbindelse med oppstarten av Rosa Kompetanse Justis lanserte vi mot slutten av året kampanjen og nettstedet www.ikkefinndegidet.no, som oppfordrer folk til å anmelde hatkriminalitet. Resultatet så langt tyder på at svært mange velger å ikke anmelde hatkriminalitet til politiet, og det prøver vi å gjøre noe med. På rettighetsfronten ble vi skuffet over at det ikke ble noen felles lov mot diskriminering, men vi ser frem til å bidra i utviklingen av en særlov mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Og i 2011 fikk vi også endelig tydelig beskjed fra helsedepartementet, en beskjed som gikk ut til alle landets kommuner og fastleger, om at det ikke er lov til å reservere seg mot å henvise lesbiske kvinner til assistert befruktning. Hiv-‐tallene for 2011 bekymrer, og LLH har fortsatt kampen mot paragraf 155 som kriminaliserer hiv-‐smittede. Måten lesbiske og homofile asylsøkere mottas i Norge, og begrunnelsene for at de svært sjelden får opphold, bekymrer også. LLH har fortsatt å holde trykket oppe på justisdepartementet, og har også skolert både UDI og landinfo om tematikken. Transpolitisk utvalg og transnettverket i organisasjonen har jobbet kontinuerlig gjennom året. Bevisstheten rundt trans er på vei oppover, og flere fylkeslag jobber også aktivt med spørsmål og problemstillinger knyttet til dette området. Det er positivt å registrere. 22.juli 2011 rammet oss alle, og også i LLH ble vi berørt av det som skjedde. Flere av våre medlemmer ble direkte berørt av terroren på Utøya og i regjeringskvartalet. Våre venner i AUF og Arbeiderpartiet ble spesielt hardt rammet. Den terrorsiktede sitt manifest legger heller ikke skjul på hatet mot for eksempel organisert homokamp. La oss ta det som et kompliment å bli hatet av noen som forakter demokratiet på en slik måte som ham. Det er et privilegium av de helt sjeldne å få være leder i LLH, og å få være med på det nybrottsarbeidet som gjøres både her hjemme og internasjonalt. Det vanligste spørsmålet jeg får av journalister og andre medmennesker er hvorfor i all verden LLH trenger å eksistere fremdeles, nå som ’alle rettigheter er på plass’. Vel, LLH må eksistere fordi vi trenger noen som organiserer fantastiske festivaler der vi kan møtes og vise oss frem. Og vi trenger noen som ser de rettighetene som fremdeles mangler, de rettighetene som i praksis ikke er reelle, og de utfordringene som fremdeles finnes der ute, og aktivt forsøker å gjøre noe med dem. Våre ugandiske venner, som kjemper mot et lovforslag som faktisk ønsker dem til livs, pleier å avslutte sine taler og pressemeldinger med slagordet ’A luta continua’. Kampen fortsetter! Og festen, så klart. 64 Bård Nylund Leder i LLH Prisdryss 2011 ÆRESPRISEN 2011: Svein Fuglestad Årets ærespris går til en helt unik person i norsk homobevegelse. Prisvinneren har med sitt store engasjement klart å bygge opp et fantastisk kulturtilbud med et politisk, sosialt og solidarisk tilsnitt. Prisvinneren har siden 2002 vært primus motor for en konsert som har blitt en fast post på programmet i begynnelsen av Skeive dager. Aksepts hagekonsert er solidaritetsarbeid i praksis. I Aksepts hage, tirsdagen under Skeive dager, møtes unge og gamle, heterofile og homofile, hivpositive og hivnegative – folk i alle farger, former og fasonger til tre timers underholdende solidaritetskonsert. År etter år stiller kremen av norske artister opp for å gi sitt bidrag til det solidaritetsarbeidet som Hagekonserten er, mange av Norges beste artister står i kø for å få opptre, og det kan vi først og fremst takke årets prisvinner for. Men prisvinneren får ikke prisen bare på grunn av Hagekonserten. Han har vært engasjert i hivsaken i nærmere 20 år, først og fremst gjennom sitt virke som musikkterapeut ved Aksept og som aktiv deltager i planlegging og gjennomføring av Verdens aidsdag, først og fremst som produsent av solidaritetsgudstjenestene. Æresprisen er homobevegelsens høyeste utmerkelse. Prisen deles ut til en eller flere personer som på en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for lhbt-personers stilling i det norske samfunn. Prisen ble første gang delt ut i 2000. HOMOFRYDPRISEN 2011: Akershus Fotballkrets Årets homofrydpris går til en organisasjon som har tatt et aktivt standpunkt mot homohets på banen og i idretten. Årets prismottaker har som første fotballkrets i Norge innført nulltoleranse for homohets. Det skal ikke være rom for homonegativisme verken blant ledere eller spillere. De har innført kampkarantene for bruk av sjikanerende ord og uttrykk på banen. 65 Vi håper prisvinneren kan være til inspirasjon for andre fotballkretser til å gjøre det samme. Vi håper også prisen kan inspirere Norges Fotballforbund og andre idrettsforbund til å engasjere seg mer aktivt i kampen mot alle former for mobbing og diskriminering i idretten Homofrydprisen går til en eller flere personer, bedrifter eller organisasjoner som i løpet av det siste året har utmerket seg på en positiv måte til støtte for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Prisen ble første gang delt ut i 2000. Det deles ut homofrydpriser også lokalt: LLH BERGEN OG HORDALAND Steinar Aagesen eier og driver Bergens eneste utested for lhbt-‐personer. Fincken fylte 20 år i 2011, og Steinar var en av de som var med og startet opp stedet. Fremdeles bruker han mye av sin fritid på utestedet. Æreshomo: Kenneth Brophy Som 23-‐åring tok han initiativ til at homofile i Bergen skulle organisere seg. Han var med på å danne Bergensavdelingen av Forbundet høsten 1970. Kulturprisen: Josefin Winther Josefin ga i 2008 ut sitt første album "Be Proud or be out of it" og ble i anmeldelser kalt "Bergens egen Patti Smith". Som deltaker i "Det store korslaget" gjorde Josefin seg bemerket som en allsidig artist, og i tillegg som åpen lesbe. Årets hetero: Bergen kommune ved Monica Mæland For å i en årrekke ha jobbet for at forholdene for lhbt-‐personer i kommunen vår skal bli best mulig. LLH SØR Sørlandets Homofrydpris: Jannicke Sommer-‐Eklund sammen med arbeidsplassen sin Aker Solutions Sommer-‐Eklund tildeles prisen for sin uredde og offentlige rolle som foregangskvinne for menneskers rett til å være seg selv. Akers Solutions deler prisen med Sommer-‐Eklund fordi de med åpenhet og klokskap, i behandling av en medarbeider utenfor heteronormen, viser at selskapet er inkluderende, og mener alvor med ord som mangfold og likeverd. LLH ROGALAND Homofrydpris: Biskop Erling J. Pettersen Erling J. Pettersen snakket varmt om aksept og mangfold da han åpnet Stavanger på Skeivå i 2010, men møtte sterk motstand fra konservative kristne i Stavanger bispedømme i tida etter. Han har imidlertid stått fast på sitt syn på homofil kjærlighet og vært en uvurderlig støttespiller for LLH Rogaland og for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i kirken. -‐ Murene av iskald uvitenhet skal smelte, sa biskop Erling J. Pettersen da han mottok sin velfortjente homofrydpris til stående applaus under åpningen av Stavanger på Skeivå 2011. LLH TELEMARK Homofrydpris: Loni Pedersen og Solveig Tilden Orvik Studenter ved Høgskolen i Telemark avdeling Bø og arrangører av Telemarkskonferansen, for sitt arbeid med bevisstgjøring om holdninger til homofili i idrett. RAFTO-‐PRISEN: ”Modige forkjempere for menneskeverd” Raftoprisen I 2011 ble tildelt Sexual Minorities Uganda (SMUG) ved leder Frank Mugisha. LLH har samarbeidet med SMUG og SMUGs medlemsorganisajoner i en årrekke, og var også aktive pådrivere for at Raftoprisen skulle tildeles organisasjonen. LLHs Annika Rodriguez har ved flere anledninger skolert Raftostiftelsen om forholdene i Uganda, og deltok også med sine egne og LLHs betraktninger under pressekonferansen, Raftosymposiet og Raftoworkshopen om videre arbeid. Raftostiftelsens begrunnelse: Raftoprisen for 2011 tildeles Sexual Minorities Uganda (SMUG)1, ved leder Frank Mugisha (32), for organisasjonens arbeid for at grunnleggende menneskerettigheter skal omfatte alle, og for at ingen skal diskrimineres på grunnlag av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. SMUGs arbeid er av stor betydning i en situasjon hvor menneskerettighetssituasjonen i Uganda generelt, og forholdene for seksuelle minoriteter spesielt, er blitt stadig verre. SMUG og Frank Mugishas kamp dreier seg om menneskerettighetenes mest grunnleggende formål – å beskytte enkeltindivider mot myndighetenes og majoritetens overgrep.” 66 -‐ At SMUG får Raftoprisen er viktig for alle i Uganda som jobber for et mer demokratisk, åpent og mangfoldig samfunn. Jeg vil både takke og gratulere Rafto stiftelsen for valget av årets prisvinner, og for at de med dette synliggjør bredden i kampen for menneskerettigheter. Årets pris sender et viktig signal til norske rettighetsaktører om at dette er et felt de ikke kan ignorere, sa Bård Nylund, leder i LLH i en pressemelding. -‐ I internasjonal presse kan det til tider virke som om det er Obamas uttalelser som er avgjørende. Men det er folk som Frank Mugisha som har gjort alt forarbeidet, har trosset trusler, angrep og drapet på en kollega, og som aldri tenker på å gi opp. Internasjonalt press er viktig, og det har hjulpet, men til syvende og sist så er dette deres kamp. Det fortjener de anerkjennelse for, og den anerkjennelsen får de nå. Homo-‐heder til skolebok LLHs læremiddelpris gikk i 2011 til læreboken ”Makt og menneske – Samfunnskunnskap 9” fra Cappelen Damm av Tarjei Helland. Juryen har vurdert de fleste lærebøkene som er kommet på markedet i forbindelse med kunnskapsløftet. Hensikten har vært å se på hvordan de ivaretar fagplanens mål i tematikken homofili. – Vi har fokusert på hvorvidt unge lhbt-‐personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og deres venner og familie kjenner seg igjen i bøkene, sier jurymedlem og leder av LLH, Bård Nylund. – Vinneren er et godt eksempel til etterfølgelse. Bokens omtale av seksuell orientering og kjønnsidentitet bryter med majoritets-‐ /minoritetstenkning -‐ ”oss normale og dem som er annerledes”. Kunnskapsformidlingen i skolen må også vektlegge det som er fint og godt, og ikke bare settes i sammenheng med problemer. SYNLIGHET, HOLDNINGSENDRING OG KUNNSKAPSHEVING Med mange rettigheter på plass, er kampen for å bli likestilt i folks hoder en av de viktigste kampene vi kjemper. For å sitere Audun Lysbakken, Barne-‐ likestillings-‐ og inkluderingsminister, under hans tale på vår 60-‐års dag i 2010: ”Det er noe i omgivelsene rundt lesbiske og homofile som ikke er universelt tilrettelagt. Og det som må tilrettelegges er folks holdninger.” Et av årets slagord under Skeive Dager, foruten det populære ’Some people are gay. Get over it!’, var ’Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Leverandør av anstendighet siden 1950.’ Det er anstendig å la folk få være seg selv, og å respektere mangfoldet i blant oss. Hva er det som mer enn noe annet skiller lhbt-‐personer fra andre minoriteter? Vi er stort sett usynlige. Selvfølgelig – noen er veldig synlige, noen kan man helt klart ’se det på’. Men det gjelder altså overhodet ikke alle. Og hva er det egentlig man kan se? Seksualiteten rommer større variasjoner enn de begrensningene ord og uttrykk ofte legger på oss. En av LLHs viktigste oppgaver er å sørge for at vi er synlige. Både i lhbt-‐miljøet, og i offentligheten som sådan. Og i grunn i alle deler av samfunnet. LLH er synlige i og deler vår kunnskap med alle fra Utlendingsdirektoratet og forsvaret til sykepleierutdanninga og politiet. Vi er i idretten, i skolen, i lokalpolitikken, i den nasjonale og i den internasjonale politikken. Og vi deler ut priser, som får god oppmerksomhet, noe denne rapportens ’prisdryss’-‐seksjon tydelig viser. Lederen i LLH er per definisjon ’rikshomo’, og i sitt første år som leder har Nylund vist seg å være en sterk og dyktig offentlig person som håndterer media svært godt. Et tegn på at vi må ha gjort en god jobb i forhold til synlighet, både av oss selv, og av lhbt-‐temaer som sådan, er at to av våre ansatte, leder Bård Nylund og internasjonal rådgiver Marna Eide, havnet på andreplass på respektive homotoppen og lesbetoppen. Dette er den høyeste plassering noen fra LLH har fått siden lista ble etablert av nettstedet Gaysir i 2006. Skole LLH har alltid jobbet i og med den norske skolen. Sommeren 2010 vedtok vi et arbeidsprogram som sier at vi skal satse enda mer på skolen. "Skolen er en grunnleggende institusjon i det norske samfunnet. Den former hele generasjoner gjennom kunnskap og holdninger", heter det i arbeidsprogrammet vårt for 2010 -‐ 2012. "LLH mener at et grundig arbeid i skolen for å bryte heteronormativitetens dominans må gjøres gjennom økt kunnskap om seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette kan bidra til å redusere hatmotivert vold og annen kriminalitet, trakassering, mobbing og diskriminering og bidra til at unge får trygge rammer for å utvikle sin identitet." LLHs fylkeslag driver i større eller mindre grad med ulike former for foredragsvirksomhet i den norske skolen, oftest for elevene, men innimellom også for skolepersonell og foresatte. Konfirmasjonsgrupper og fritidsklubber er også flittige oppdragsgivere. I 2011 har fylkeslagene i Bergen og Hordaland, Rogaland, Oslo og Akershus, Trøndelag, Telemark, Vestfold, Sør og fylkeslaget LLH Glåmdal drevet med skoleinformasjon. Per i dag har vi ikke standardisert vår skoleinformasjon, alle fylkeslag står fritt til å fylle sine foredrag med eget innhold. Informantene våre er ofte svært erfarne på området og har godt utarbeidede og utprøvde opplegg. Mange av dem kombinerer egne metoder med materiale utarbeidet av ungdomsorganisasjonen vår Skeiv Ungdom. 67 Prosjektet Seksuell Helse, der Fylkesmannen i Sør-‐Trøndelag, Sør-‐Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag er likeverdige partnere, ble i 2011 videreført. Prosjektet baserer seg på et undervisningsmateriell som er utviklet av de tre partnerne, om å undervise om seksualitet i skolen. Opplegget tilbyr konkrete undervisningsstrategier som ansatte i skole og helsetjeneste kan bruke til å styrke sin undervisning om seksualitet, og sitt forebyggende arbeid mot seksuell trakassering. I 2011 har vi også omsider fått støtte til å starte prosjektet vårt Rosa Kompetanse i skolen. Her er det fokus på å utdanne lærere, rektorer, skoleeiere m.fl. om lhbt. Mer om dette pilotprosjektet, som vi håper å kunne videreføre i 2012, på side 22. Lhbt i skolebøker LLHs læremiddelgruppe jobber med lhbt-‐perspektiver, og mangelen på sådanne, i norske læremidler. LLHs lære middelgruppe møtes 8 til 10 ganger i året. I første omgang har gruppen arbeidet med lærebøker. Gjennom flere år har det vært jobbet systematisk med å inkludere homoperspektivet i læreplaner og dermed sørge for at de læremidlene som benyttes i skolen skal inkludere lhbt-‐perspektiv, om de skal tilfredsstille læreplanene. Det er imidlertid ikke noe krav om at læremidler skal ivareta hele læreplanen, slik at den enkelte læremiddelforfatter/det enkelte forlag står fritt i å utelate enkelte kompetansemål fra læreplanen. Det er den enkelte faglærer som har ansvaret for å ivareta hele læreplanen og de enkelte kompetansemål. Det kan gi LLHs generelle skolearbeid utfordringer. Læremiddelgruppa ble startet i 2006 av Helle Nyhus og Bjørn Smedstad, som siden da har drevet arbeidet med læremidler og lhbt-‐ perspektiv fremover i LLH. I 2011 takket Nyhus og Smedstad for seg etter mange år med formidabel innsats. Nye krefter vil i 2012 ta over arbeidet med læremidler, som også vil bli en integrert del av prosjektet Rosa Kompetanse Skole, dersom vi får midler til å videreføre denne satsningen. LLH deler i samarbeid med Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Skeiv ungdom ut en pris til det forlaget som har gitt ut det beste læreverket med tanke på fordomsfri og klok fremstilling av et mangfoldig samfunn som også består av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Forrige utdeling var i 2009, og årets pris ble delt ut i november 2011 til læreboken ”Makt og menneske – Samfunnskunnskap 9” fra Cappelen Damm av Tarjei Helland. www.llh.no LLHs nettsier har siden ny-‐lanseringen i oktober 2010 blitt jevnt og godt besøkt, og oppdateres ukentlig. I snitt besøker rundt 200 unike brukere llh.no daglig, rundt 6000 i måneden. LLHs nettsider legger kun ut nyheter som kommer fra organisasjonen som sådan, og rapporterer ikke om nyheter generelt på lhbt-‐feltet. Slik rapportering står Gaysir, Blikk og øvrige media for. Det er et mål å alltid ha en rekke lokale saker representert på forsiden til llh.no, slik at det aldri skal være noen tvil om at dette er en nasjonal organisasjon. I sitt opprinnelige oppsett var det kun mulig å publisere tre saker på llh.no sin forside, dette fikk vi endret mot slutten av 2011 slik at vi nå kan ha et ubegrenset antall saker liggende på forsida. Dette synliggjør både bredden i organisasjonen bedre, men også den enorme aktiviteten som faktisk foregår både sentralt og ute i lagene. Grunnet mangelen på kommunikasjonsrådgiver i andre halvdel av 2011 har oppdateringen av sidene vært noe lavere enn ambisjonsnivået. Ved inngangen til nyåret fikk vi en redaktør til sidene i en 20% stilling, noe som gjør at sidene nå oppdateres flere ganger i uka. Det er også lagt ned tid på å utvikle sidene som har mer fast innhold. Rettighetsinformasjonen har blitt gjennomgått og oppdatert, oversikten over politiske dokumenter er betydelig utviklet, informasjon om LLH som sådan og om felt som trans, hiv, hatkriminalitet og begreper har også blitt oppdatert. Det gjenstår fremdeles mye som kan og bør utvikles på nettsidene, og her gjøres det kontinuerlig arbeid av samtlige ansatte på deres respektive fagområder. Mot slutten av 2010 ble det kjøpt inn et kamera som har bidratt til at LLHs nettsider i så stor grad som mulig har egne bilder som illustrasjon til sakene sine. Kameraet tilhører LLHs internasjonale arbeid, og er således alltid med på reise når prosjektansvarlige er ute i felt, men har allikevel sørget for at vi har kunnet oppdatere sidene med bilder av ansatte, fylkeslagsledere, lokale arrangementer vi har deltatt på og pride parader. Og ikke minst langt mer dokumentasjon av det internasjonale arbeidet. Her er det imidlertid sikkerhetsbegrensninger som gjør at mye av bildematerialet fra utenlandsreiser ikke kan deles på nettsidene. LLH har opprettet en konto på bildedelingsnettstedet Flickr, der vi legger ut bilder som er tilgjengelig for presse og andre interesserte. I 2011 ble LLH også partnere i www.global.no, der vi deler samtlige saker fra www.llh.no som har å gjøre med utviklings-‐ og utenriksarbeid. www.llh.no på samisk 21. juni 2011 lanserte vi omsider llh.no på samisk. Den sene lanseringsdatoen skyldtes problemer med oversettelse. Vår originale oversetter, som både har tatt oppdrag fra LLH og fra statlige organer før, leverte fra seg materiale lenge etter tidsfristen. Skeiv Ungdom Finnmark påtok seg å kvalitetssikre sidene, og oppdaget en rekke feil. Vi var derfor nødt til å få inn en ny oversetter som kunne lese korrektur. De samiske sidene speiler i stor grad det faste innholdet på de norske sidene. Her finnes alt fra begrepslista og info om seksualitet til juridisk info og LLHs internasjonale prosjekter. 68 LLHs kommunikasjonsrådgiver brukte i tillegg tid på å innhente så mye informasjon som mulig om det som finnes av filmer og tekster om lhbt og samer. Dette ligger også ute på norsk, under menyvalget ’Hva gjør vi’ og ’samer’. LLH har kjøpt inn en såkalt diskusjonsforum-‐modul fra Idium, slik at vi har mulighet til å starte diskusjonsfora på nettsidene våre. Per i dag har vi ikke satt i gang dette på de samiske sidene, da et slikt forum krever kontinuerlig moderering. Vi har tatt kontakt med LLH Finnmark og Skeiv Ungdom i Finnmark for å høre om det er ønske om et slikt forum, men foreløpig er det ingen som har ønsket å påta seg ansvaret for å drifte forumet. Sosiale medier LLH er svært aktive på Facebook og Twitter. På Facebook har vi en fanside for LLH som helhet, i tillegg har de fleste av våre fylkeslag egne sider. Enkelte av prosjektene, og flere av pridefestivalene har også egne sider. Særlig Facebook har fungert godt som en kanal for LLH å få oppmerksomhet rundt saker vi er opptatt av, og få kontakt med folk. Besøksstatistikken på nettsidene våre viser at Facebook er den fjerde største kilden til besøkere på llh.no (på første plass finner vi direkte inntasting, etterfulgt av google.no og gaysir.no). Mange benytter seg av sidene våre til å legge ut egne kommentarer og saker, og det er høy grad av tilbakemelding på de lenkene og kommentarene vi legger ut. Media Onsdag 26. januar ble David Kato, en av våre samarbeidspartnere i Uganda, drept i sitt eget hjem. Hendelsen fikk massiv medieoppmerksomhet over hele verden, også i Norge. Til tross for at hendelsen var vanskelig for de ansatte som kjente David, fikk vi sent ut pressemelding i løpet av kvelden, og LLH satte sitt preg på rapporteringen i kommende dager. Dette var viktig for oss midt i tragedien, ikke minst fordi rapporteringen på disse sakene, også i norske media, ofte tenderer til å fremstille Afrikanere som bakvendt, i henhold til stereotypien. Afrika er ikke bare et kontinent med diktatorer, det er også et kontinent som består av fantastiske rettighetsaktivister, som David. Uganda fikk mer oppmerksomhet i løpet av året, for anti-‐homo lovforslaget som stadig var en overhengende trussel, og så på høsten av mer hyggelige årsaker: annonseringen og tildelingen av Rafto-‐prisen til Sexual Minorities Uganda. Debatter som har preget medieåret i LLH er blant andre saken om assistert befruktning og legers forsøk på å utvide reservasjonsretten sin til å også omfatte reserverasjon fra å henvise til behandling. Her har vi hatt oppslag i både lokale, regionale og nasjonale media, samt bransjeblader for legestanden og i homomedia. I mars deltok LLH-‐leder Bård Nylund på Kristenfolkets ’Oslo Symposium’, noe som resulterte i debattinnlegget ’Jeg har fått høre nok ganger hvor ekkel jeg er’ i Dagbladet. Innlegget førte til en liten debatt med Hanne Nabintu Herland og Nina Karin Monsen, og ble den femte mest leste debattsaken på dagbladet.no i 2011. Nylund deltok i det omstridte seksualopplysningsprogrammet ’Trekant’ på nrk, i et program der Benjamin ble sendt ut på cruising. Andre store saker i media i år har vært blant andre surrogati og fedres rettigheter, en boligdiskrimineringssak, oppslag om et tredje kjønn, Russlands anti-‐homo lovforslag, Birkedal-‐saken og tilfeller av hatkriminalitet. LLH kontaktes av media på ukentlig basis, enten det gjelder hjelp til å finne en case, en sak de ønsker en uttalelse om, eller bakgrunnsinformasjon til saker de jobber med. Vi etterstreber å svare på alle henvendelser så godt vi kan, men lykkes ikke alltid med å finne akkurat det caset journalisten har sett for seg. Den klassiske komme-‐ut historien står stadig sterk og er fremdeles etterspurt, men vi merker også at det etterspørres caser for å delta i programmer der poenget ikke er ’å være homo’, men at deltakere i et program eller caser i en reportasje skal representere mangfoldet blant oss. Russemerker I 2010 mottok LLH en henvendelse fra en lesbisk jente ved en videregående skole som hadde klagd på et russemerke som var til salgs i katalogen til Russeservice. På merket sto det ’God created Adam and Eve, NOT Adam and Steve’. Russeservice hadde svart at dette var humor, men at merket ville fjernes til neste år. LLH sendte en skarp epost om at dette ikke var å anse for humor for de som identifiserer som lesbiske eller homofile, og i hvert fall ikke for de som er lesbiske, homofile og kristne. Vi gjorde også Russeservice oppmerksom på at slagordet i merket er godt brukt av kristenkonservative miljøer i USA som kjemper en rå kamp mot homofiles rettigheter. Russeservice svarte samme dag som vi sendte vår henvendelse, og skrev at dette burde de innsett selv, og at merket ville bli fjernet fra katalogen med umiddelbar virkning. De spurte samtidig om vi kunne tenke oss å ha en side med lhbt-‐vennlige merker i neste års katalog – hvis vi kunne sende dem en del ideer kunne de lage merkene og vi fikk navnet vårt nederst i høyre hjørne på dette settet med strykemerker. I 2012 kan altså Norsk russ hvis de så ønsker pryde dressene sine med lhbt-‐merker av typen ’This is what a gay man looks like’, ’100% lesbe’, ’Fatter’n er homo’ og ’Gay by nature – absolutely fabulous by choice’. Hatkrim-‐kampanje og Transbrosjyre LLH har i løpet av 2011 utarbeidet en brosjyre om trans som vil bli utgitt i løpet av første kvartal 2012. Mot slutten av året fikk vi også på plass en kampanje som oppfordrer folk til å anmelde hatkriminalitet. Kampanjen har et eget nettsted, www.ikkefinndegidet.no, det har blitt laget en slags visittkort som politiet kan dele ut til folk, samt en brosjyre. ’Ikke finn deg i det’-‐kampanjen fikk en del oppmerksomhet i media rundt lanseringen, både i radio og avis, og vi har også kjørt annonser på Gaysir.no og i Blikk. Kampanjen er et ledd i LLHs prosjekt ’Rosa Kompetanse Justis’, mer om dette på side 25. 69 Begrepslista Begrepslista er en liste over begreper som brukes av LLH i alt vårt arbeid, og består av definisjoner på alt fra homofil og homofobi til transperson og kjønnsidentitet. Lista er også tilgjengelig på samisk på våre samiske nettsider. Arbeidet med en begrepsliste startet høsten 2010, og ble avsluttet på tampen av året. En egen versjon ble laget for journalister og ligger tilgjengelig ute på nettsidene, sammen med eksempler fra media som vi mener bidrar til å stigmatisere gruppen lhbt. I 2011 ble det sendt ut en pressemelding til alle landets redaksjoner, der vi blant annet uttalte at: -‐ Mange journalister gjør en veldig god jobb på dette. Noen er så samvittighetsfulle at de ringer oss og spør om begrepsråd, det er fint. Men så er det noen som trår feil, og noen som trår veldig feil. Vi håper at denne lista kan hjelpe noen av dem til å formulere seg bedre neste gang. Det er for øvrig ikke sånn at vi her i LLH løper rundt og er 100% presise i begrepsbruken vår vi heller, vi har god nytte av denne lista internt også. I løpet av 2011 har vi fått tilbakemeldinger fra oversettere, journalister, forfattere, andre organisasjoner og egne medlemmer om at de bruker lista og syns den er et nyttig verktøy. Vi har også fått innspill til oppdateringer av lista, som i noen tilfeller har blitt tatt til etterretning. Forsvaret Samarbeidet med Tillitsmannsordningen (TMO) i forsvaret fortsatte i 2011. Forsvaret forklarer på sine nettsider blant annet at: ”Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er ei samarbeidsordning mellom soldatar som er inne til førstegongsteneste, og den militære og politiske leiinga i Forsvaret. TMO arbeider for ein betre tenestekvardag og ei betre verneplikt”. Også dette året (5. april) har LLH skolert hovedtillitsvalgte i førstegangstjenesten, som en del av forsvarets HMS-‐kurs. Pridefestivaler 2011 Det er LLHs fylkeslag som arrangerer de fleste pride-‐festivalene i Norge, gjerne i samarbeid med lokale lag fra ungdomsorganisasjonen vår Skeiv Ungdom. Festivalene er viktige møteplasser, og ikke minst viktige for å synliggjøre lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – både for hverandre og for samfunnet og offentligheten. Festivalene er med på å bryte ned fordommer og motvirke uvitenhet. Foruten fest, moro og konserter, arrangeres det debatter om politikk, litteratur og kultur, forelesninger, filmvisninger, gudstjenester, prisutdelinger og selvsagt pride parader. Det drives utstrakt informasjonsvirksomhet og helseforebyggende arbeid, blant annet i forhold til seksuelt overførbare infeksjoner. I 2011 ble følgende festivaler gjennomført i LLH-‐regi rundt om i landet: Homodagene i Bergen, 18. – 22. mai Skeive Dager (Oslo), 17. – 26. juni (Pride House under Skeive Dager, 18. – 19-‐ juni) Skeiv Helg i Porsgrunn/Skien, 10. – 12. Juni Skeiv uke i Finnmark, 15. – 21. august Skeive Sørlandsdager, 18. – 21. august Homodagene i Vestfold, 19. – 21. august Stavanger på Skeivå, 31. august – 4. september Skakkfestivalen i Trondheim, 10. – 17. september Åpning av LHBT-‐senteret I 2011 åpnet LHBT-‐senteret -‐ Nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet. Senteret er en viktig samarbeidspartner for LLH, og vi har allerede fler konkrete samarbeid oppe og står. Senteret er plassert i Bufdir, og LLH har plass i senterets råd. Blant annnet samarbeider vi med Bufdir og LHBT-‐senteret når det gjelder en kampanje for å rekruttere fosterhjem blant sammekjønnsseksuelle par. ROSA KOMPETANSE Rosa kompetanse er et læringsverktøy utarbeidet av LLH og tilpasset ulike profesjoner. Målet er å bidra til økt kunnskap om lhbt i ulike deler av det offentlige Norge. 70 Rosa Kompetanse Helse Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner må uansett hvor de bor i landet møtes av profesjonelle fagfolk som er oppdaterte og har reflektert rundt sin rolle som hjelper i helsevesenet. Vi vet at kunnskap om homofili og/eller gode rollemodeller kan være avgjørende i blant annet ”komme-‐ut” prosessen. Regjeringens egen målsetning er at helsesektoren møter lhbt personer i alle livsfaser med kunnskap, respekt og omsorg. Rosa Kompetanse er en av måtene Regjeringen har løst dette oppdraget på, og LLH er glad for Stortingets beslutning om å sikre videre drift av Rosa Kompetanse Rosa Kompetanse har gjennom de siste seks årene etablert seg som en aktør i helsevesenet, og opplever en stadig økende etterspørsel etter våre tjenester. I 2011 hadde vi et rekordhøyt antall undervisningsoppdrag, og opplevde også å bli hentet inn som ”eksperthjelp” av flere aktører. Modellen for kunnskapsøkning, som vi i samarbeid med Helsedirektoratet har utviklet gjennom disse årene, dannet i 2011 grunnlaget for nye prosjekter innenfor skole og justis. Henholdsvis Rosa Kompetanse skole og Rosa Kompetanse justis. Disse prosjektene finansieres av Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet, og det er hjemlet i tilsagnsbrevet at prosjektene skal utvikles etter mal av Rosa Kompetanse helse. På denne måte er Rosa Kompetanse blitt LLH sitt flaggskip hva gjelder kunnskapsøkning, og vi tror fortsatt på at måten å tilnærme seg profesjonelle med respekt, kunnskap og humor på, gjør at vi når ut til mange. De viktigste pilarene i arbeidet med Rosa Kompetanse helse er: Kunnskapsformidling Det aller viktigste arbeidet i Rosa Kompetanse vil alltid være å undervise. Å møte helse-‐ og omsorgspersonell der de er, sammen med den enkelte klient og pasient. I 2011 hadde vi 27 eksterne oppdrag, det høyeste antall oppdrag på ett år, siden starten i 2006. Vi vil fortsette med denne kjernevirksomheten også i 2012, og er allerede booket til flere oppdrag. Felles organisasjonene for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleier (FO) kom i 2011 med ønske om å bli en Rosa Kompetanse aktør. Prosjektleder holdt derfor en prøveforelesning for FO Akershus før jul 2011, og det virket så vellykket at FO per 2012 er å regne som den sjette profesjonsorganisasjonen som er en del av Rosa Kompetanse. I tillegg er vi i dialog med Bufdir om å skolere det statlige barnevernet, og vil i 2012 gjennomføre skoleringer av ulike institusjoner og fosterhjemtjenester. Forankring i profesjonsorganisasjonene Rosa Kompetanse sin styringsgruppe har vokst gjennom 2011, og består nå av 14 høyt kvalifiserte fagfolk. Det er en av Rosa Kompetansens viktigste ressurser. Samarbeidet med de ulike profesjonsorganisasjonene er også avgjørende, og det at alle organisasjonene anser det å være en Rosa Kompetanse aktør som noe positivt forpliktende. På denne måten sikrer vi at undervisningen fortsetter å være den beste vi kan tilby. Oppdatert kunnskap, og en metodisk og akademisk gjennomgang av prosjektets metode og innhold Gjennom årene har Rosa Kompetanse etablert gode kontakter internasjonalt, særlig i Sverige og Storbritannia. Dette samarbeidet gjør at det vi leverer faglig og metodisk stadig kan videreutvikles, og at prosjektets ansatte sikres viktig kunnskap. Det siste året har vi merket en stadig økende forespørsel etter kunnskap om transpersoner. I samarbeid med Harry Benjamin ressurssenter og Stensveen ressurssenter vil vi derfor sikre at de ansatte i Rosa Kompetanse får økt sin kunnskap og kompetanse om transpersoner, slik at vi med trygghet og faglighet kan formidle kompetanse også om denne gruppas helse og levekår. Vi har etablert et godt samarbeid med de to nevnte innstanser, og vil benytte oss av deres kompetanse i 2012. I tillegg vil vi fortsette den systematiske evalueringen av undervisningen, slik at vi kan utvikle oss, og målrette kompetanseøkningen. I 2011 har alle som har gått gjennom undervisning med oss, svart på et spørreskjema. Håndtere intern kunnskapsøkning og enkelthenvendelser organisasjonen får LLHs lokallag er stadig ute etter å øke sin kompetanse om helse generelt, og Rosa Kompetanses metode og innhold spesielt. Prosjektleder bruker i tillegg sin kompetanse som sosionom til å skolere fylkeslagene i hvordan de kan håndtere henvendelser fra enkeltmennesker i krise. Prosjektets ansatte bidrar også selv ved å håndtere de henvendelsene LLH til stadighet får fra folk som har vært utsatt for ulike former for diskriminering, eller på generelt grunnlag sliter med sin identitet som lhbt person. I 2011 hadde vi følgende undervisningsoppdrag: FO Akershus Likeverdige tjenester for alle, Stavanger med LDO Fylkeskommunen i Aust Agder Likeverdige tjenester i Bufetat, UniRokkan 71 Fritidsklubbene i Follo Fagsamling Klara klok SUSS telefonen Bærum kommune, Helsekontoret barn og unge, Bærum øst Byåsen barnehager, Trondheim Helseforum for kvinner, Oslo Lærlinger i offentlig sektor, Porsgrunn Diakonova, Helsesøsterutdanningen Sommerskolen, Medisinsk fakultet, UiO Verdenskongressen for seksuell helse, Glasgow Sykehuset i Tønsberg, nevrologisk avdeling Høgskolen i Akershus, helsesøsterutdanningen Helse-‐ og velferdsetaten, Oslo kommune Høgskolen i Akershus, jordmorutdanningen Høgskolen i Bodø, sosionom og barnevernpedagogstudenter Veiledere for lærlinger i offentlig sektor, Vestfold (Sandefjord) Lærlinger i helsearbeid, Vestfold (Tønsberg) Høgskolen i Sør-‐Trøndelag, helsesøsterutdanningen Universitetet i Agder, Sexologi studiet Høgskolen i Sogn og Fjordane, Psykososialt arbeid med barn og unge Stavanger Universitetssykehus, Barne-‐ og ungdomspsykiatri Høgskolen i Vestfold, jordmorutdanningen Høgskolen i Ålesund, helsesøsterutdanning Rosa Kompetanse Skole – pilotprosjekt høsten 2011 Å gjøre noe for at det skal bli lettere å være lhbt-‐person i skolen er et samfunnsansvar. Det er ikke noe som den enkelte elev skal måtte ta ansvar for å løse i sin skolehverdag. Det er heller ikke et ansvar som hviler på den enkelte lærer. Dette ansvaret hviler på skolen og på utdanningsmyndighetene. LLH mener at et grundig arbeid i skolen for å bryte heteronormativitetens dominans må gjøres gjennom økt kunnskap om seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette kan bidra til å redusere hatmotivert vold og annen kriminalitet, trakassering, mobbing og diskriminering og bidra til at unge får trygge rammer for å utvikle sin identitet. Høsten 2011 mottok LLH ved Rosa Kompetanse en bevilgning på 200 000 kr fra Kunnskapsdepartementet, som et ledd i å prøve ut metoden fra Rosa Kompetanse helse innenfor skoleverket. I likhet med LLHs øvrige Rosa Kompetanse-‐prosjekter har Rosa Kompetanse skole lagt vekt på kompetanseheving og profesjonalitet. Hovedtanken bak prosjektene er at økt kompetanse gir grunnlag for profesjonalitet og god profesjonsutøvelse, og målet er følgelig ikke «holdningsendringer» eller at profesjonsutøverne skal føle at de blir irettesatt eller kritisert. Prosjektenes mål er å gi økt kompetanse knyttet til lhbt-‐perspektiver innen den enkelte profesjon, og i skolekonteksten er kunnskap knyttet til kjønnsuttrykk og «variasjon i seksuell orientering» (jf kompetansemål i Kunnskapsløftet) spesielt viktig. Innhold Det konkrete innholdet på Rosa Kompetanse skole-‐foredragene har variert noe i tråd med tidsrammen for hvert enkelt foredrag, men tittelen og hovedinnholdet har vært det samme. Tittelen på forelesningene har vært «Ærru helt homo, eller? Skjellsordsproblematikk og inkluderende undervisning» og undertittelen angir de to hovedtemaene i forelesningene. 72 Skjellsordsproblematikken har i tillegg til drøftinger omkring homorelatert mobbing, også vært knyttet til homonegativisme og kjønnsuttrykk. Et viktig poeng har vært å vise hvordan homo som skjellsord rammer flere enn de enkeltpersonene som blir mobbet, i den forstand at alle som hører andre bli kalt for «homo» (eller «hore») får klar beskjed om hvor grensene går for hva som oppfattes som akseptabel og uakseptabel måte å «gjøre kjønn» på. Forelesningene har lagt vekt på å også inkludere transpersoner i samtaler omkring denne tematikken. Det har også vært et poeng å drøfte samspill mellom majoritet og minoritet, blant annet ved å drøfte hvorfor «jævla homo» fungerer som et skjellsord mens «jævla hetero» ikke fungerer som et skjellsord. Gjennomføring Åse Røthing, forsker ved Universitetet i Oslo, ble leid inn som foreleser og prosjektkoordinator i pilotprosjketet. Hun har gjennom flere år forsket på undervisning om seksualitet i skolen og på ulike inkluderings-‐ og ekskluderingsprosesser knyttet til seksualitet og etnisitet. Den største utfordringen var, som forventet, å komme i kontakt med skoler som på kort varsel kunne rydde plass i en travel skolehverdag til besøk fra Rosa Kompetanse. Resultatet ble seks skolebesøk før jul, samt en forelesning på et seminar for ungdommer som skal reise rundt på skoler og snakke med elever om seksuell orientering og kjønnsuttrykk. I 2012 blir det minimum syv forelesninger, og muligens ytterligere en. I alt har/skal Røthing forelese på fire ulike lærerutdanningsinstitusjoner, fire ungdomsskoler, to barneskoler, samt for ansatte i utdanningsetaten i en kommune, på en fylkessamling for elevrådsrepresentanter fra alle videregående skoler i dette fylket, og på det nevnte seminaret for ungdom som skal på skolebesøk. Dette er etter vår mening et godt resultat innenfor prosjektets rammer. Erfaringer og veien videre Alle som har tatt imot tilbudet om å få en gratis forelesning av oss, har gitt svært positive tilbakemeldinger. Når skolene først setter av tid, erfarer de at opplegget vårt er relevant og nyttig og mange gir uttrykk for et ønske om og behov for økt kompetanse på dette feltet. Det er imidlertid avgjørende for å få innpass på flere skoler i et eventuelt videre arbeid, at det blir mulig å gjøre avtaler god tid i forveien. Når vi har tatt direkte kontakt med skoler har vi understreket at opplegget til Rosa Kompetanse skole med fordel kan ses i sammenheng med skolenes øvrige antimobbearbeid. Mange skoler er tilknyttet et antimobbeprogram og er forpliktet til å fokusere på dette temaet. Vår understrekning av at vårt opplegg kan ses i sammenheng med dette arbeidet, kan gjøre det enklere for skolene å rydde plass til å ta imot besøk. Det understreker også at vårt anliggende er allment og angår mange. Vi håper og tror på en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet i 2012, som gjør det mulig for oss å fortsette og videreutvikle det arbeidet vi nå har startet på. I 2011 hadde Rosa Kompetanse Skole følgende undervisningsoppdrag: Høgskolen i Oslo og Akershus, lærerutdanningen Abel Ungdomsskole, Gjerstad Fjerdum skole, Østre Gausdal Bygdøy skole, Oslo Høgskolen i Bergen Nittedal kommune, utdanningsetaten Haugenstua skole, Oslo Haraldsvang skole, Haugesund Torstad skole, Asker Universitetet i Agder, lærerutdanningen Høgskolen i Vestfold, lærerutdanninga Rosa Kompetanse for nett og telefon I Regjeringens handlingsplan for Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (2009-‐2012) slås det fast at strategier og tiltak for å nå målene i handlingsplanen må innrettes etter målgruppens alder, kjønn, identitet, funksjonsevne og kultur-‐ og geografitilhørighet. I handlingsplanens tiltak 46 heter det at opplysnings-‐ og rådgivningstjenester på internett og telefon er viktige arenaer for å nå unge lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det dreier seg blant annet om klaraklok.no, unghelse.no og telefontjenestene SUSS-‐telefonen og Telefonen for seksuell helse. Det slås fast at ansatte ved disse nett-‐ og telefontjenestene for ungdom og unge voksne må få god opplæring om lhbt gruppens behov og utfordringer. Gjennom Rosa Kompetanse ønsket også LLH å prioritere dette arbeidet, og på bakgrunn av det søkte og fikk LLH innvilget 170 000 kroner i støtte fra Barne-‐ og likestillings-‐ og inkluderingsdepartementet til å skolere personalet på disse tjenestene om lhbt-‐ungdoms særlige utfordringer. Ved å gjennomføre dette pilotprosjektet ønsket LLH også å utvikle en kompetansepakke som senere skal kunne brukes som utgangspunkt for å skolere alle landets nett-‐ og telefontjenester for ungdom. LLH inngikk derfor i et samarbeid med Klara Klok og SUSS-‐ telefonen. 73 Innledningsvis undersøkte vi den enkelte tjenestes behov for lhbt-‐kompetanse, vi utviklet et tilpasset undervisningsopplegg ut i fra dette, og avslutningsvis evaluerte vi vår kompetanseoverføring. Evalueringen viste med tydelighet at homofili er et aktuelt tema for operatørene, og at de trenger mer kunnskap om forhold knyttet til lhbt-‐befolkningen. Den tilpassede undervisningen som operatørene fikk i kjølevannet av den innledningsvise spørreundersøkelsen beskrives slik Klara Klok SUSS ”Relevant”: 70% 75% ”Til hjelp” : 80% 92% 80% 83% ”Bør med som en fast del av opplæringen”: Det materiale som operatørene føler de bør ha tilgjengelig for å jobbe videre med dette temaet er for Klara Kloks del noe nettbasert, mens SUSS ønsker seg et arbeidshefte. LLH avslutter arbeidet med å utvikle hjelpemateriell/felles kompetansepakke for operatørene i løpet av våren 2012. Rosa Kompetanse Justis Justis-‐ og beredskapsdepartementet bevilget i begynnelsen av 2011 midler til LLH’s prosjekt Rosa Kompetanse justis. Bakgrunnen for vår søknad om disse midlene var et ønske om å kunne videreføre og videreutvikle det tidligere hatvoldprosjektet fra 2008. Målsetning for prosjektet er å skolere rettsvesenet og kriminalomsorgen i Norge. Vi mener økt kompetanse vil kunne medvirke til at den enkelte yrkesutøveren blir tryggere i møte med homofile, lesbiske, bifile og transpersoner, og at den/de de møter i arbeidet blir godt ivaretatt. Skoleringen vil også kunne medføre et mer tolerant arbeidsmiljø på de ulike arbeidsplassene. I prosjektets første fase er fokus rettet mot politietaten. I tillegg ønsker LLH å informere lhbt-‐befolkningen (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) om begrepet hatkriminalitet og viktigheten av å anmelde dette til politiet. Som følge av at vi vet at en del ikke ønsker å kontakte politiet for anmeldelse har vi også forsøkt å finne frem til en måte hatkriminalitet kan rapporteres til LLH, slik at eventuelle mørketall kan belyses. Samarbeid med fagpersoner gjennom styringsgruppen Styringsgruppen til Rosa Kompetanse justis er bredt sammensatt, med noen av de fremste fagfolkene på lhbt-‐området innen juss, kriminologi og rettsvesen. Den består av representanter fra blant annet politiet, Politiets fellesforbund, Politihøgskolen, Politidirektoratet, Kriminalitetsforebyggende råd og det nyopprettede lhbt-‐senteret. Styringsgruppen er viktig ettersom den er med på å kvalitetssikre prosjektets skoleringsopplegg og informasjonsmateriale. Det ble i 2011 gjennomført ett nettverksmøte, 19.desember. På dette møtet ble utkast til skoleringsopplegg gjennomgått i sin helhet. Gruppen så også på informasjonsmateriale og internettsider og kom med meget konstruktive tilbakemeldinger. Ettersom gruppen sitter med mye kunnskap både om hvordan temaet best mulig kan formidles, samt om hvordan politiet generelt forholder seg til denne typen informasjonsarbeide, var disse tilbakemeldingene veldig nyttig for prosjektleder. Undervisning Undervisningspakken for Rosa Kompetanse justis er utviklet på bakgrunn av tilsvarende pakke fra prosjektet Rosa Kompetanse helse. Undervisningen er tilpasset målgruppen – politiet – og det er lagt økt vekt på de ulike arenaene lhbt-‐personer beveger seg, spesiell utsatthet for kriminalitet, samt begrepet hatkriminalitet. Vårt mål er at et slikt opplegg vil være med på å øke kunnskapen, noe som igjen vil kunne føre til refleksjon hos den enkelte i politiet, samt etaten som helhet. Det er vårt ønske at opplegget skal være enkelt, praktisk og lettfattelig, samtidig som vi formidler en respekt for den kunnskap og det arbeid politiet allerede gjør. Informasjonskampanje og nettsted I samarbeid med reklamebyrået Agendum utviklet LLH en brosjyre, ulike plakater, samt et ”visittkort” med informasjon om hatkriminalitet og nettstedet ”www.ikkefinndegidet.no”. Nettestedet ble aktivert 30.november, samtidig som vi iverksatte en reklamekampanje på blikk.no, gaysir.no og i papirutgaven av månedsmagasinet Blikk. Som nevnt over ønsket vi også å få til en ordning der folk som hadde vært utsatt for hatkriminalitet kunne fortelle om dette til LLH, både de som hadde vært utsatt for dette og folk som hadde vært vitne til det. Vi ønsker å høre både fra de som har anmeldt forholdet til politiet og de som ikke har gjort det. I løpet av prosjektets første måned, dvs desember 2011, mottok vi beskrivelse av 13 hendelser, hvorav kun 3 var anmeldt til politiet. Det var stor variasjon i type hendelser, fra meldinger på Facebook til relativt grov vold. 74 RETTIGHETSARBEID Mange spør om det er noe igjen å jobbe for nå som vi har en felles ekteskapslov og rett til assistert befruktning. Svaret er ja. Formelle rettigheter er ikke det samme som reelle rettigheter. LLH arbeider med jussen på fire forskjellige nivåer: Vi sikrer at regelverket i seg selv ikke diskriminerer, vi søker å avklare rettstilstanden når regelverket er uklart, vi sprer kunnskap om eksisterende regelverk, og vi arbeider for at regelverket etterleves på en måte som inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. LLH var for den felles diskrimineringsloven som i 2011 ble lagt på hylla. Den ville likestilt diskrimineringsgrunnlagene, og ville gjort det enklere å se ulike former for diskriminering i sammenheng. Men vi får en sektorlov om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og det er ikke bare bra men også høyst nødvendig. Per i dag, mens vi venter på den nye loven, har lesbiske og homofile kun diskrimineringsvern i arbeidslivet og i boligmarkedet. Ved utgangen fra 2011 kan vi dessverre melde at norske myndigheter fremdeles praktiserer aslyrett på en måte som strider med FNs anbefalinger. Vi kan også melde at hiv-‐positive fremdeles er kriminaliserte, og at transpersoner mangler grunnleggende rettigheter. Men vi kan også melde om en stor seier: Siden ekteksapsloven ble vedtatt I 2008 har vi kjempet om å få tydeliggjort at leger ikke har rett til å reservere seg fra å henvise lesbiske kvinner til assistert befruktning. I 2011 tok helsemyndighetene endelig grep og sendte ut et rundskriv til alle landets kommuner og leger som I klartekst slo fast at leger ikke har noen juridisk rett til å nekte å henvise lesbiske par til assistert befruktning! Diskrimineringsrett I 2011 har ikke LLH fått inn mange enkeltsaker. Det er likevel ikke grunn til å tro at diskriminering ikke finner sted, men situasjonen har muligens forbedret seg noe. Det er også grunn til å tro at det ikke rapporteres til LLH om diskriminering som finner sted og at diskrimineringssaker blir løst lokalt. I begynnelsen av året tok vi en sak til media da Skeiv Ungdoms sommerfestival Jafnadhr ble nektet å leie Borgund Folkehøgskole, fordi, som rektor ved skolen skrev i en epost: “Vår vurdering er at våre verdier og vår forståelse av kristen samlivsetikk skiller seg klart fra de verdier dere vil arbeide for på dette området. Det begrunner avslaget.” Vår jurist vurderte saken som at vi ikke hadde dekning i eksisterende diskrimineringsrett til å ta saken videre. Vår bekymring for religiøse grupper som diskriminerer ble luftet da vi fikk besøk av Sturla Stålsett og ’Utvalg for tros-‐ og livssynspolitikken. LLH har sendt inn en klage om boligdiskriminering til Likestillings-‐ og diskrimineringsombudet (LDO). Saken ble behørig omtalt i media i sommer og Bård Nylund stilte til radiodebatt i NRK. LDO avsluttet sin behandling av saken fordi motparten (innklagede) tok ut stevning (gikk til rettslige skritt). Saken er per dags dato (januar 2012) ikke kommet opp for retten. Bård Nylund er LLH sin representant i Likestillings-‐ og diskrimineringsombudet sitt brukerutvalg. Her er en rekke organisasjoner representert, og utvalget møtes fire ganger i året. Det er et rådgivende organ for ombudet som skal diskutere relevante saker på feltet. I 2011 har det vært diskusjoner om helhetlig diskrimineringsvern, 22.juli og Skeie-‐utvalgets rapport. Familierett Det kommer stadig inn spørsmål knyttet til assistert befruktning og foreldreskap. Helse-‐ og omsorgsdepartementet utga rundskriv I-‐4/2011 som fastslo at fastleger ikke har reservasjonsrett knyttet til å henvise lesbiske par til utredning for assistert befruktning. LLH har lenge arbeidet for en slik avklaring fra sentrale myndigheter. Nettsidene våre er oppdatert om emnene. LLH har fått flere henvendelser fra gifte lesbiske bosatt i utlandet (hvor minst en er norsk statsborger) knyttet til stebarnsadopsjon hvor det landet de er bosatt i (for eksempel Irland) ikke anerkjenner en slik adopsjon. Vi har hatt kontakt med BUFdir om en dispensasjonsregel i forhold til bosted og behandling av adopsjonssøknader i adopsjonsloven (§ 17), slik at den type søknader kan behandles etter norsk rett, men regelen er ikke praktisert tidligere. LLH vil jobbe videre med dette. Flere saker omfatter flere lands rett og internasjonal privatrett, for eksempel homofile par som har fått barn ved bruk av surrogatmor, ekteskap på tvers av landegrensene med påfølgende familieinnvandring og utenlandske par som ønsker å gifte seg i Norge. Vi har også fått flere henvendelser knyttet til såkalt ”forlovertillatelse” der den ”ikke-‐norske” må få midlertidig oppholdstillatelse i Norge med sikte på å inngå ekteskap. Helse Som nevnt under punktet ”Familierett” har Helse-‐ og omsorgsdepartementet fastslått at fastleger ikke har reservasjonsrett når det gjelder henvisning til utredning for assistert befruktning. LLH har underhånden mottatt Helsedirektoratets rapport om ”Behandlingstilbudet til transseksuelle og transpersoner i Norge”. Rapporten er ikke offentliggjort per februar 2012 så nærmere omtale om videre tiltak vil følge av årsrapport for 2012. LLH har kommunisert med og hatt et arbeidsmøte hos Legeforeningen sammen med leger som er opptatt av homofiles rettigheter. Arbeidet har knyttet seg til Syse-‐utvalget som på oppdrag av Helse-‐ og omsorgsdepartementet skal utrede om den såkalte hiv-‐paragrafen i straffeloven bør fjernes. LLH og legene mener tiden er moden for å oppheve bestemmelsen av både medisinske og juridiske grunner. 75 Transpersoner LLH har besvart flere spørreskjemaer fra ILGA Europe om transpersoners rettigheter etter lovverket i Norge. Vi har også knyttet tettere bånd til Stensveen ressurssenter som har en rekke tilbud til transpersoner, knyttet til både det indre og det ytre. Ressurssenteret er det eneste av sitt slag i Norge. LLH har for øvrig hatt utstrakt kontakt med, og bistått, vårt transpolitiske nettverk. Vi har videre fått enkelte henvendelser som knytter seg til diskriminering. Andre sårbare grupper LLH har løpende dialog med Skeiv Verden angående homofile med minoritetsbakgrunn, og jobber aktivt mot diskriminering og trakassering av homofile blant religiøse minoriteter. Dette gjelder særlig områdene asyl og tvangsekteskap. Asyl Informasjons-‐ og pådriverarbeid LLH mener at praksis i forhold til seksuell orientering og asyl slik den er per i dag ikke er god nok. Det er flere som klart har et beskyttelsesbehov som får avslag på asylsøknadene sine. En av årsaken til dette er at forvaltningen ikke fanger opp de særlige utfordringene som gjelder for homofile og lesbiske asylsøkere. Vurderingen av troverdighet og forfølgelsesfare vitner om en manglende forståelse av hva det innebærer å leve som homofil. Kumulative vurderinger av forfølgelse legges ikke i tilstrekkelig grad til grunn. Og når landinformasjon om forfølgelse av homofile ikke finnes eller er svært mangelfull, konkluderer man med at forfølgelse ikke forekommer. For å endre dette driver LLH informasjons-‐ og pådriverarbeid overfor blant annet Justisdepartementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet og Landinfo. I februar avholdt vi seminaret ”A lonely exodus, persecuted for who you are” i Flyktninghjelpens lokaler. Hovedinnledere var Bjarte Vandvik, generalsekretær i European Council on Refugees and Exiles (ECRE) og Chris Dolan fra Refugee Law Project i Uganda. Blant de 60 som deltok på seminaret var blant andre også representanter fra Utenriksdepartementet, UNE, UDI og Landinfo. I april innledet vi for UDIs Afrikasekjson om troverdighetsvurdering i asylintervjuet for UDIs Afrikaseksjon. Vi fulgte opp dette med et arbeidsseminar om situasjonen for lesbiske og homofile i Afrika i oktober. I mai innledet vi for Praksis og Regelverksenheten i Justisdepartementet på deres dagsseminar. En av LLH sine jurister deltok på et nordisk møte i Stockholm med utgangspunkt i en rapport fra Nederland, ”Fleeing homophobia” som tar for seg de enkelte lands behandling av asylsøknader fra homofile. Norge kom ikke godt ut av rapporten fordi UNE/UDI, i tråd med retningslinjer fra Justisdepartementet, praktiserer det såkalte ”diskresjonskriteriet” (at homofile ved retur til hjemlandet kan ”utvise diskresjon” i forhold til seksuell orientering). Dette er i strid med retningslinjer fra UNHCR og andre lands praksis. Vi bidrar kontinuerlig med informasjon for å bedre faktagrunnlaget hos Landinfo på dette feltet, blant annet gjennom å videreformidle rapporter og kontakter i vårt internasjonale nettverk av rettighetsaktører på feltet. I august hadde vi møte med åtte av Landinfos rådgivere på Afrika, Midt-‐Østen og Asia. I 2009 kom vi med konkrete innspill til endring av retningslinjene for kjønnsrelatert forfølgelse, og ble lovet at disse skulle omarbeides for bedre å ivareta også lhbt-‐personer. Til tross for gjentatte purringer overfor politisk ledelse i departementet, har dette fortsatt ikke skjedd. I desember 2010 fikk vi beskjed om at arbeidet var påbegynt og forventet senest i mars 2011. Samarbeid med andre aktører LLH har jevnlig kontakt med, og samarbeider også med, andre aktører på feltet. Blant annet Flyktninghjelpen, NOAS, SEIF, Antirasistisk senter, Skeiv verden og Arbeiderpartiets Homonettverk. Vi mottar en rekke henvendelser i enkeltsaker, blant annet fra advokater, og bidrar med oppdatert landinformasjon, og råd og veiledning om sakførsel. Vi får også henvendelser fra asylsøkere som vi henviser videre for juridisk bistand. Asylmottak LLH er svært bekymret for historiene om hva som skjer med lhbt-‐personer på asylmottak i Norge. Vi kjenner til at personer på norske asylmottak prøver å skjule sin identitet i frykt for hva som kan skje dersom det blir avslørt at de for eksempel er homofile. Vi vet også at denne frykten er velbegrunnet, og at flere har opplevd å bli mishandlet og trakassert. Etter det LLH kjenner til inngår ikke lhbti-‐personer i mottakenes definisjon på sårbare grupper, og man har heller ikke noen retningslinjer for hvordan man skal håndtere slike saker. I 2011 deltok LLH i utarbeidelsen av en dokumentar om seksuell orientering og kjønnsidentitet, produsert av Snøball film på bestilling fra UDI. Foruten å ha vært med i research-‐fasen er også LLH-‐leder Bård Nylund en av personene som intervjues i filmen. Filmen er oversatt til 13 språk og skal vises på alle mottak rundt om i Norge. La Mina og Nazanin bli! LLH Trøndelag satte mot slutten av året i gang en offentlig kampanje for et lesbisk par fra Iran som hadde fått avslag på sin søknad. Aksjonen ‘La Mina og Nazanin bli!‘ fikk store oppslag på tv2-‐nyhetene og førte til en rekke politiske utspill. LLH Internt 76 Juristene har i 2011 fortsatt å bistå LLHs ledelse og fylkeslagene på en rekke områder, blant annet arbeidsrett, opphavsrett, kontraktsrett og annen juss. Videre er vi godt i gang med å oppdatere nettsidene på rettighetsområdet. Hatkriminalitet Som følge av at vi i begynnelsen av 2011 fikk tildelt midler til prosjektet Rosa Kompetanse justis har LLH hatt mulighet til å gjenoppta sitt generelle arbeid mot hatkriminalitet. Vi har samtidig sett at det har vært et relativt stort fokus på dette i media gjennom året, noe som har bidratt til at LLH har fått god anledning til å uttale seg om dette i det offentlige rom. I 2010 valgte LLH å gå til anmeldelse av Mohyeldeen Mohammad for hatefulle ytringer etter hans uttalelse om at alle muslimer må mene at homofile fortjener dødsstraff. Dette var en sak vi mente det er av allmenn interesse å få avklart, da man befinner seg helt i grenselandet for hva som må anses å omfattes av straffelovens § 135a. I forbindelse med at Mohammad returnerte til Norge høsten 2011, kontaktet vi politiet og ba om at saken ble videre etterforsket. Vi viser for øvrig til ytterligere beskrivelse av arbeidet mot hatkriminalitet i avsnittet ”Rosa Kompetanse justis”. Arbeidsliv LLH har ikke fått inn noen saker som gjelder arbeidsliv I 2011. Vi har kontakt med relevante fagorganisasjoner, og laget sammen med LO brosjyren ‘Åpen på jobben’ i 2010. Brosjyren er oversatt til engelsk, og planlegges også oversatt til spansk. Homofrydprisen i Sør gikk i år til Jannicke Sommer-‐Eklund sammen med arbeidsplassen hennes Aker Solutions. Senhøstes i 2007 fortalte Sommer-‐Eklund sjefen sin at hun hadde skiftet kjønn fra mann til kvinne. Hun fikk beskjed om at det var helt greit. I homofrydpris-‐juryens begrunnelse het det at ‘selskapet viste med åpenhet og klokskap, i behandling av en medarbeider utenfor heteronormen, at selskapet er inkluderende, og mener alvor med ord som mangfold og likeverd’. Det ble også avholdt et oppfølgingsseminar til Fafo-‐rapporten ‘Homofile, lesbiske og bifile arbeidstakere i storbyen’ i Bergen i april. PRIORITERTE GRUPPER Etniske og religiøse minoriteter – se Rettighetsarbeid, først og fremst ’asyl’ og ’andre sårbare grupper’. En del av våre fylkeslag jobber også aktivt med denne gruppen og med temaet religion. LLH Trøndelag har hatt et stort prosjekt om tvangsekteskap som ble avsluttet i 2011, og jobber mye med asylproblematikk. Flere av våre fylkeslag har god dialog med ulike religiøse miljøer, andre forsøker å opprette dialog med mer eller mindre suksess. LLH sentralt har god dialog med Skeiv Verden, og har også hatt dialog i løpet av året med Islamsk Råd Norge, samt møte med Sturla Stålsett og regjeringens utvalg for tros-‐ og livssynspolitikk. LLH Bergen og Hordaland og Trøndelag har begge lokallag av Skeiv Verden knyttet til seg. I 2011 var det også kirkevalg, og en rekke av LLHs medlemmer og fylkeslag var aktive i forbindelse med dette. Transpersoner: Kjønnsmangfold LLH startet i 2009 prosjektet Kjønnsmangfold. Hovedformålet med prosjektet er å skape et nettverk hvor transpersoner kan møtes og utveksle erfaringer. Disse erfaringene er ment å danne grunnlag for LLHs arbeid for å bedre transpersoners levekår. LLHs øverste organ, Landsmøtet, vedtok i juni 2010 både en transpolitisk plattform og et arbeidsprogram med vekt på utsatte grupper, inklusive transpersoner. På LLHs landsstyremøte i november ble det likeledes vedtatt et arbeidsprogram for transpolitisk utvalg. 12. april 2011 ble LLH tildelt prosjektmidler til prosjektet ”Kjønnsmangfold” under ordningen ”tilskudd til arbeid for å bedre levekår og livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner”. Kort oppsummert ser prosjekt kjønnsmangfold for 2011 slik ut: -‐ Både LLHs transpolitiske utvalg og transnettverk har avholdt alle sine planlagte møter i løpet av året. Utvalget er styrket med flere medlemmer og transnettverket har vokst ytterligere. -‐ Sekretariat har i 2011 vært organisert på en måte som gjorde at prosjekt kjønnsmangfold har hatt to juridiske rådgivere tilgengelig. I tillegg kommer prosjektets faste sekretær. Sammen har disse (og LLHs øvrige ansatte) sørget for den daglige driften av prosjektet som for eksempel eksterne henvendelser, internasjonale forespørsler, tilrettelegging av reise-‐ og møtevirksomhet, informasjonshåndtering og kunnskapsformidling. Også medlemmene i det transpolitiske utvalget har tatt seg av ulike henvendelser fra privatpersoner og offentlige instanser. -‐ Prosjekt kjønnsmangfold var godt representert under Skeive dager i juni. Både som en del av LLHs stand i Pride park, og som egen parole i paraden. I tillegg stilte Tarald Stein fra LLHs transpolitiske utvalg på Pride House. -‐ I september ble hele LLHs sekretariat skolert i trans ved Stensveen ressurssenter. -‐ LLH arrangerte i oktober et seminar for nærmere 70 personer, der også trans hadde sin naturlige rolle. -‐ Lokalt har det av LLHs fylkeslag vært avholdt en rekke ulike arrangement, der i blant i Oslo, Vestfold, Hordaland, Rogaland og Finnmark. 77 Late bloomer ladies og seniorer LLH har igjennom flere år samarbeidet tett med Fafo, og på den måten vært sikret god tilgang på det som finnes av både norsk og internasjonal forskning på området eldre lhbt. De henvendelsene LLH får fra eldre mennesker bekrefter på mange måter forskningen, som tyder på at en stor andel eldre homofile lever sosialt isolert. Vi opplever at mange ber LLH om hjelp til å treffe andre eldre lhbt personer, og at de trenger noen å snakke med om skam, tabu, ensomhet, redsel, sorger og gleder i livet. Ønske om å møte likesinnede er ofte enormt. Vårt arbeidsområde er både sosialt innad i homomiljøet og utad i seniormiljøet, for å påvirke holdninger og beslutninger som angår vår gruppe. Den fremste satsningen på eldre i LLH har vi hatt i LLH Oslo og Akershus, der ’Seniornettverket’ har satt sin sak på dagsorden, og gjennom 2011 har arrangert godt besøkte seniorcaféer. Vi ser at dette har stor betydning for den enkelte senior, men også for at vi som organisasjon skal styrke vårt kunnskapsnivå gjennom møter med eldre. Late Bloomer Ladies er en nettverksgruppe for lesbiske og bifile kvinner som har "kommet ut" i godt voksen alder. Initiative startet i Oslo, og har i løpet av 2011 også etablert seg i Bergen og i Rogaland. I LLH Trøndelag har det blitt etablert en gruppe for Late Blooming Men. Hiv-‐forebygging og hiv-‐positive LLH har også i 2011 hatt fokus på hiv. I februar deltok vi på den årlige CHAPS-‐konferansen i Manchester der den nyeste forskningen på feltet presenteres, og viktige kontakter knyttes. Landsstyremøtet i mai hadde hiv som tema, og her ble representantene skolert av HivNorge og vi hadde også foredrag av en hivpositiv. I oktober arrangerte vi et stort helseseminar for medlemmer og tillitsvalgte hvor deltagerne ble oppdaterte på kunnskap om seksuell helse generelt og hiv spesielt. Vi har deltatt i den offentlige debatten både når det gjelder smittetall og kriminalisering. Dessuten har vi hatt hiv som tema i serien Skeive refleksjoner på nettstedet www.gaysir.no. LLH er med og markerer den årlige aids-‐dagen 1. desember hvert år, ikke bare i Oslo men også ute i fylkeslagene våre. Hiv er også en gjenganger som tema for foredrag og andre aktiviteter under alle pride-‐festivaler som arrangeres i LLHs navn. LLH-‐Trøndelag har en hiv-‐ forebyggende gruppe ved navn RAID som har gjort et godt stykke arbeid i fylket, og som har inspirert andre av LLHs fylkeslag til å se på muligheten for å starte lignende forebyggende grupper. Kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn 1. og 2. oktober 2011 arrangerte LLH et seminar for menn som har sex med menn og kvinner som har sex med kvinner . Omlag 70 personer fra LLHs lokalavdelinger og spesielt inviterte møtte. Vi spurte blant annet: Hvorfor er det viktig å ha et seminar som fokuserer på helse for våre tillitsvalgte og medlemmer? Forskning viser helt klart at menn som har sex med menn og kvinner som har sex med kvinner har noen særskilte utfordringer når det kommer til helse. Seminaret hadde til hensikt å ta tak i dette, samtidig som LLH ønsket å bli utfordret på det arbeidet organisasjonen driver med i dag – både sentralt og lokalt. Og i tillegg søke nye ideer til hvordan man i en lokal målestokk kan drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Videre spurte vi: Hvorfor er menn som har sex med menn så utsatte for seksuelt overførbare infeksjoner, og er disse infeksjonene noe kvinner som har sex med kvinner i det hele tatt trenger å tenke på? Har det noen effekt på helsa vår at lesber i Trondheim har fått seg ei felles venninne i Gudrun? Hvordan er det å leve med hiv i Norge i dag, og hvordan blir egentlig lesbiske kvinner møtt av helsepersonell? Seminarprogram (parallellsesjoner og workshops): • • • • • • • • • • Mannlig seksualitet -‐ fra et msm-‐perspektiv, Haakon Aars, psykiater og spesialist i kliniske sexologi NAC, Institutt for klinisk sexologi og terapi HivNorge og hiv i Norge, Per Miljeteig ”Gudrun”, Et identitetsstyrkende tiltak for damer i Midt Norge, Stine Helena Bang Svendsen, LLH Trøndelag Lesbiske kvinners møte med helsevesenet – funn fra forskningsprosjekt i 2007, Mari Bjørkman, lege, leder av Norsk forening for allmennmedisin sin referansegruppe for lesbisk og homofil helse. Fuckshop for gutter, Walter Heidkampf, Helseutvalget for bedre homohelse Sex for transpersoner, Tarald Stein, forfatter og transaktivist Fittan i fokus, Suzann Larsdotter, sosionom med en master i sexologi, RFSL Hvordan drive hiv forebyggende arbeid i eget lag, Raid-‐gutta i Trondheim og Frode Fredriksen, nesteleder LLH Trøndelag Aksept og mestring, nasjonal hivstrategi 2009-‐2014, Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hva smitter og hvordan? Sikrere sex for msm og ksk, Trine Kjus Brumoen, lege ved Olafiaklinikken Seminaret ble evaluert, og fikk svært gode tilbakemeldinger. Med ett eneste unntak har 100% av deltakerne krysset seg enig i, eller helt enig i at seminaret var både moro og nytting. Samer – se tekst om www.llh.no på samisk. INTERNASJONALT ARBEID 78 LLH har vært engasjert i internasjonalt arbeid for styrking av rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner siden 2006. I tillegg til å drive informasjons-‐ og pådriverarbeid her i Norge har LLH partnerprosjekter med organisasjoner i Sør-‐Asia og Øst-‐Afrika. LLH driver to Norad-‐støttede prosjekter, ett i Nepal og ett i Kenya. Tildelingen fra Norad utgjorde i 2011 NOK 1,5 mill, og vil i 2012 ligge på samme nivå. Med 2,7 mill i midler fra Utenriksdepartementet i 2011 støtter vi videre organisasjoner i India, Bangladesh, Pakistan og på Sri-‐ Lanka. Vi tilrettelegger for regional nettverksbygging i Sør-‐Asia for en gruppe aktivister fra India, Pakistan, Nepal, Sri-‐Lanka og Bangladesh, og deres initiativ til å opprette en sørasiatisk organisasjon som vil dokumentere menneskerettighetsbrudd mot seksuelle-‐ og kjønnsminoriteter i regionen. I Kenya har vi, med støtte fra Utenriksdepartementet, støttet det nylig igangsatte arbeidet for avkriminalisering, blant annet gjennom en erfaringsutveksling mellom indiske og kenyanske aktivister. Et element i strategien for avkriminalisering er dialog med religiøse aktører, og LLH har i første omgang støttet en retreat for kristne lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Disse vil på sikt vil kunne delta i slike dialoger. LLH ivaretar kontakter i alle verdensdeler. Strategien i rettighetsarbeidet vårt tar utgangspunkt i en kontinuerlig dialog om politiske, sosiale og kulturelle forhold med dem og med samarbeidspartnerne våre i Øst-‐Afrika og Sør-‐Asia. Vi samarbeider også om felles strategi og økt koordinering av dette arbeidet fra vestlig side med en rekke organisasjoner i Europa og USA. Vi reiser på fact finding, partnerbesøk og internasjonale konferanser som vi følger opp i det daglige arbeidet via e-‐post og telefon. Våre partnere kommer jevnlig til Norge, der vi legger til rette for møter med media, norske myndigheter og frivillige organisasjoner. Nettverksbygging og informasjons-‐ og pådriverarbeid I januar holdt vi et inspirasjonsinnlegg om erfaringene fra Norge på et seminar i regi av Institutt for Menneskerettigheter i København. På seminaret deltok en rekke danske frivillige organisasjoner og myndighetsrepresentanter. Vi holdt også innlegg for Høyres Stortingsgruppe, på seminaret ”Kan bistand fremme menneskerettigheter og demokrati?” Den 26. Januar ble David Kato, en av våre samarbeidspartnere over en årrekke i Uganda, drept. Drapet rystet både det ugandiske og det internasjonale miljøet, og har nok også vært en medvirkende årsak til å vekke forståelsen i det bredere menneskerettighetsmiljøet for at de som kjemper for seksuelle og kjønnsminoriteter også er menneskerettighetsforsvarere. I løpet av 2011 har flere ugandiske aktivister, blant annet Kasha Jaqueline Nagbasera og Frank Mugisha, mottatt tunge menneskerettighetspriser. Og i November 2011 mottok Frank Mugisha også Raftoprisen på vegne av Sexual Minorities Uganda. LLH samarbeidet tett med Raftostiftelsen både under forberedelsene av tildelingen i April, lanseringen av tildelingen i September og også under selve tildelingen i November. Under partnerbesøk fra Chris Dolan fra Refugee Law Project og Gerald Sentongo fra Sexual Minorities Uganda i februar arrangerte vi, i samarbeid med filmfestivalen Human Rights Human Wrongs, en visning av dokumentaren Kuchus of Uganda, etterfulgt av en debatt. Vi avholdt også seminaret A loney exodus, Persecuted for who you are, om asyl på grunnlag av seksuell orientering, i Flyktninghjelpens lokaler. I mars holdt vi foredrag om kjønn og seksualitet i det sørlige Afrika, i forbindelse med Nicholas Hlobos soloutstilling ved Museet for Samtidskunst I mai var vi vertskap for en delegasjon fra Nicaragua, ledet av Nicaraguas Ombud for seksuelt mangfold, Samira Montiel. Hensikten med besøket var å dele erfaringer og vellykkede strategier i å drive rettighetsarbeid i Nicaragua og Norge, og delegasjonen møtte blant andre Prostituertes interesseorganisasjon, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, Åpen Kirkegruppe, Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Landsorganisasjonen, Likestillings-‐ og diskrimineringsombudet, Barne-‐ og likestillingsdepartementet og Utenriksdepartementet. Vi holdt også et åpent møte for norske frivillige organisasjoner med engasjement i Latin-‐Amerika. I juni, under Skeive Dager i Oslo, var vi vertskap for fire representanter for forskjellige lhbt-‐organisasjoner fra Uganda. Disse deltok blant annet på Utenriksdepartementets lansering av internasjonalt arbeid for seksuelle minoriteter på utestedet SO. Vi arrangerte to filmvisninger under Pride House helgen; Baltic Pride, om lhbt-‐rettighetskampen i Øst-‐Europa, og Getting Out, om asylsøkere fra Afrika, for full sal begge dager. Vi samarbeidet med Amnesty International Norge om den godt synlige kampanjen ’Love is a Human Right’, med en appell sak på Kamerun, som samlet over 13 000 underskrifter. I august deltok LLH på Stockholm Prides internasjonale program LGBT in foreign policy dialogue, støttet av det norsk/svenske Lusaka-‐ teamet. I september holdt vi innlegg på et internt seminar for Raftostiftelsen. I oktober var vi medarrangører på en debatt om identitetskamp, kunst og global politikk i samarbeid med Film fra Sør. I november var vi vertskap for en delegasjon på fem representanter fra forskjellige medlemsorganisasjoner i Sexual Minorities Uganda, i anledning utdeling av Raftoprisen 2011. Vi markerte utdelingen av Raftoprisen med en større mottakelse på ca 100 personer for prisvinnerne på Litteraturhuset i Oslo med undreholdning, taler og paneldebatt. I tilegg til politisk ledelse i Utenriksdepartementet og med Norad, fikk Raftoprisvinnerne også anledning til å møte Utenrikskomiteen. Brevaksjoner 12. januar 2011 sendte vi brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre og ba ham og den norske regjeringen om å fordømme drapene på lesbiske, homofile og transpersoner i Honduras. Vold i etterkant av militærkuppet i 2009 har eskalert, og rammer lhbt-‐personer spesielt. 79 29. november 2011 sendte vi brev til Georgy Poltavchenko, guvernøren i St. Petersburg, og ba ham ta avstand fra et lovforslag som gikk ut på å forby såkalt ’propaganda for sodomi, lesbiskhet, biseksualitet, transkjønnethet og pedofili til mindreårige’. 8. desember 2011 sendte vi brev til Goodluck Ebele Jonathan, president i Nigeria, samt andre relevante myndigheter i Nigeria og nigerias ambassadør i Sverige. Brevet ble sendt sammen FOKUS Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Amnesty Norge og Sex og Politikk, og oppfordret presidenten til å ta avstand fra ’the Marriage Prohibition Bill’, som ikke bare gikk ut på å forby samekjønnet ekteskap, men også innskrenke lhbt-‐personer og befolkningen generelt sin ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Europeisk samarbeid Ett av satsningsområdene våre er å få flere nasjonale homoorganisasjoner i Vest-‐Europa i gang med internasjonalt solidaritetsarbeid, både gjennom å påvirke egne lands utenrikspolitikk på feltet, og sette i gang konkrete samarbeidsprosjekt med partnere i andre land. Dette rettighetsarbeidet er kontroversielt, og det er viktig å ha en kontinuerlig dialog om egen posisjon, globale maktrelasjoner, og maktrelasjoner knyttet til ressurser og privilegier på bakgrunn av blant annet kjønn, seksualitet og rase/etnisitet. I September var LLH var for tredje gang medarrangører på en todagers erfaringsutveksling for et nettverk av organisasjoner fra Europa som arbeider opp mot egne lands myndigheter. I tillegg til den svenske lhbt-‐organisasjonen RFSL, som vi har hatt tett kontakt med i en årrekke, teller nettverket tilsvarende organisasjoner i Danmark, Finland, Irland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike og Spania, USA og Canada. Nettverket har regelmessig kontakt, både via e-‐post og telefonkonferanser. Fokus for arbeidet er hvordan vi, som rettighetsorganisasjoner plassert i det globale Nord/Vest kan støtte opp under rettighetsbevegelsen i det globale Sør/Øst på en ansvarlig måte. Årets tema var virkemidler for å fremme rettighetsbasert bistand. Vi har i felleskap utarbeidet notatet Principles for Engagement, en rekke anbefalinger for hvilke momenter som bør inngå i en vurdering av hvorvidt man bør gripe inn eller ei, og virkemidler som er best egnet. Samarbeid i Norge LLH fungerer som pådriver og faglig ressurs for norske myndigheter og bistands-‐ og utviklingsorganisasjoner. Vi videreformidler informasjon, arrangerer seminar og konferanser og driver kurs-‐ og foredragsvirksomhet. I 2011 har vi delt våre erfaringer med en rekke organisasjoner som ønsker å styrke sitt rettighetsarbeid på seksuell orientering og kjønnsidentitet. Blant annet Raftostiftelsen, Redd Barna, Amnesty, SAIH, Advokatforeningen, Humanistisk Aksjon for Menneskerettigheter i Utviklingsland, Juridisk rådgivning for kvinner, Human Rights House Foundation, Flyktninghjelpen, Filmfestivalen Human Rights Human Wrongs og Landsorganisasjonen. Vi har også hatt møter med Likestillings-‐ og diskrimineringsombudet, Fredskorpset, Norad, Landinfo, Utlendingsdirektoratet, stortingsrepresentanter fra forskjellige partier, Barne-‐ og likestillingsdepartementet, Utenrikskomiteen og med politisk ledelse i Utenriksdepartementet i 2011. Vi har et godt samarbeid med Utenriksdepartementet/Seksjon for menneskerettigheter og demokrati. Vi følger også opp rettighetsarbeidet gjennom å melde inn saker og å formidle kontakt mellom våre lokale samarbeidspartnere og norske utenriksstasjoner. I år har vi hatt kontakt med ambassadene i Kampala, Nairobi, Dar-‐Es-‐Salaam, Llongwe, Abuja, Islamabad, Dhaka, Colombo, Kathmandu, Moskva og Tel-‐Aviv. Vårt internasjonale arbeid vies stor plass, på llhs nettsider. Vi legger jevnlig ut nyhetssaker på egne nettsider, og sender ut et antall pressemeldinger. Dette har resultert i flere oppslag i så kalte ’homomedia’, det vil si Blikk og Gaysir, samt enkelte mainstream-‐medier. Samarbeid med organisasjoner i Sør-‐Asia Regionalt arbeid i Sør-‐Asia Våre samarbeidspartnere i regionen har stort utbytte av å møtes og utveksle erfaringer. Blant utfordringene de har identifisert er manglende systematisk rapportering og dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd. Med støtte fra Utenriksdepartementet har vi derfor, siden 2008, tilrettelagt for etableringen av The South Asian Human Rights Association for Marginalised Sexualitites and Genders, SAHRA. Organisasjonen skal, når den er på plass, dokumentere menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i regionen og samle funnene i en årlig rapport. Rapporten vil brukes til lobbyvirksomhet for nasjonale lovendringer. Initiativet drives frem av en arbeidsgruppe som består av 18 representanter fra India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka og Nepal. I 2011 har vi tilrettelagt og deltatt på møter i Dhaka (april) og Kathmandu (august) Nepal LLH har samarbeidet med Blue Diamond Society i Nepal siden 2007. Med støtte fra Norad er vi i gang med det treårige prosjektet (2010-‐2012) ’Building Leadership, Claiming Space and Contributing back to Society– Taking steps up by sexual and gender minorities in Nepal’. Det Noradstøttede samarbeidet med Blue Diamond Society vil fases ut i 2012, da ambassaden i perioden november 2011 til januar 2015 vil bidra med direkte støtte, og lederskapstreningen vil inngå i denne. For året 2012 ligger støtten på 0,5 mill. Med støtte fra UD har vi videre bidratt med frøpenger til mindre og nyetablerte organisasjoner på Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan og India. Pakistan Vi har siden Juni 2010 støttet Organisation for the Protection and Propagation of the Rights of Sexual Minorities (OPPRSM) i Lahore med midler til drift av lokaler. Organisasjonen driver, ut over intern nettverksvirksomhet, også en nettside med artikler og diskusjon om situasjonen for lhbt-‐personer i Pakistan og Sør-‐Asia. De er også i ferd med å avslutte et større dokumentasjonsprosjekt basert på dybdeintervjuer med over 40 respondenter. 80 Sri Lanka Vi har samarbeidet med Womens’ Support Group i en årrekke. Støtten har blant annet gått til informasjonsarbeid om seksuelle rettigheter, inkludert rettigheter på grunnlag av seksuell orientering, blant landsbykvinner. Vi har også støttet tiltak som styrker det strategiske samarbeidet mellom de tre lhbt-‐organisasjonene på Sri-‐Lanka: Equal Ground, Womens’ Support Group og Companions on a Journey. LHBT bevegelsen i Sri Lanka har opplevd flere trusler i 2010-‐2011 og LLH har bidratt med midler til forskjellige sikkerhetstiltak. Høsten 2011 støttet vi Equal Grounds konferanse for lesbiske og bifile kvinner i Sør-‐Asia. India I 2011 har vi støttet driften av Prothoma, et oppholdssted og krisesenter for transpersoner i Kolkata. Senteret drives av transkvinner og er bemannet 24 timer i døgnet. Foruten å være et samlingssted der transkvinner kan føle seg trygge og omgås sosialt, tilbyr senteret overnatting for inntil fire personer av gangen, mat, rådgivning og legehjelp. Bangladesh LLH har siden september 2009 støttet driften av The Gender and Sexuality Resource Center, som drives av en koalisjon av organisasjoner for lesbiske, transpersoner og homofile i Dhaka. Koalisjonen rommer stor bredde med hensyn til sosial bakgrunn – fra middelklasselesber og homser til lesbiske og transkjønnede sexarbeidere. Senteret tilbyr et sted for dem å utforske hva det innebærer å være lhbt i Bangladesh, og skaper diskusjon og økt forståelse mellom de forskjellige gruppene. Samarbeid med organisasjoner i Øst-‐Afrika LLH har i en årrekke satset på styrking av sikkerheten til østafrikanske lhbt aktivister i samarbeid med Protection Internationals lokale avdeling i Uganda, Protection Desk Uganda. Nå finnes det også en lokal avdeling av Protection Desk i Kenya, som vi samarbeider med. På de regionale samlingene i Nairobi i 2009, fikk deltakerne opplæring i risikovurdering og stryking av sikkerhet, blant annet gjennom at hver organisasjon har en sikkerhetsplan som er kjent av organisasjonens medlemmer. Implementeringen av sikkerhetsplanene i etterkant av kursene har vært en utfordring, særlig i Tanzania, der deltakerne på treningen ikke har delt informasjon med andre, verken i egen organisasjon, eller med andre organisasjoner, etter at de kom tilbake fra de regionale samlingene. Tanzania I juli 2011 støttet vi derfor, gjennom vår samarbeidspartner Protection International/Protection Desk Kenya, et kurs i håndtering av organisasjonssikkerhet for 20 representanter fra 10 forskjellige organisasjoner i Tanzania. Vi støttet også en risikovurdering av organisasjonene, og videre oppfølging ut året fra Protection Desk Kenya. Uganda Da LLH allerede arbeider med et dokumentasjonsprosjekt i Sør-‐Asia, og kvalitetssikret dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner også mangler i Uganda, undersøkte vi i begynnelsen av 2011 muligheten for å inngå i et samarbeid med den ugandiske lhbt-‐bevegelsen om dette. LLH legger stor vekt på å kjenne lhbt-‐bevegelsene i det forskjellige samarbeidslandene våre inngående. Vi ønsker ikke, gjennom vår støtte, å bidra til å legitimere organisasjoner som ikke har et mandat fra bevegelen. For å sikre dette mandatet hadde vi på vår fact finding i april et sonderingsmøte med styringsgruppen i Koalisjonen mot lovforslaget og Sexual Minorities Uganda. På dette tidspunktet hadde mange organisasjoner trukket seg ut av Sexual Minorities Uganda, og vi ble enige om at en forutsetning for å inngå i samarbeidet var at SMUG fikk avholdt sitt varslede omstruktureringsmøte og hadde det nødvendige mandatet fra de ugandiske lhbt-‐organisasjonene til å representere disse. Dette møtet skulle etter planen avholdes i Juli 2011, men ble ikke avholdt innen utgangen av 2011. Samtidig kom US State Department på banen, høsten 2011, med sitt forslag til dokumentasjonsprosjekt. Deres prosjekt er basert på innleide konsulenter fra USA og har en langt større budsjettramme enn vi noen sinne vil få. Formålet med vår fact finding i oktober var å undersøke status, og vurdere andre muligheter for støtte. Vi hadde vi flere møter med de mest sentrale ugandiske lhbt-‐rettighetsaktørene, som Sexual Minorities Uganda, Freedom and Roam Uganda, Ice Breakers Uganda, og St Pauls Reconciliation Center. Vi møtte også Sikkerhetsteamet som ble opprettet i etterkant av sikkerhetstreningene vi tilrettela for i 2009. Sikkerhetsteamet består av representanter for fem av de ugandiske lhbt-‐organisasjonene og har som oppgave å vurdere enkeltsaker og kvalitetssikre og koordinere innsatsen når sikkerhetstrusler oppstår. Videre møtte vi representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner som støtter lhbt-‐rettighetsbevegelsen, som Protection International/Protection Desk Uganda, styringsgruppen i koalisjonen som jobber mot ”anti-‐homo lovforslaget” som det ugandiske parlamentsmedlemmet David Bahati har fremmet, og jussprofessor ved Makerere universitetet Sylvia Tamale. Vi møtte også den norske ambassaden i Uganda, som både LLH og den ugandiske lhbt-‐rettighetsbevegelsen har et nært samarbeid med. Kenya I østafrikansk sammenheng er den kenyanske lhtb-‐bevegelsen den best organiserte. Det politiske klimaet i Kenya er langt mindre homofiendtlig enn i Uganda og Tanzania, og den nye Kenyanske grunnloven åpner for arbeid med avkriminalisering. Vi har hatt et svært nært samarbeid med den Kenyanske lhbt-‐bevegelsen siden den startet opp for fem år siden, den norske ambassaden i Nairobi støtter opp om arbeidet og det er flere norske frivillige organisasjoner å spille på i Kenya. Siden 2008 har LLH, med støtte fra Norad, samarbeidet med the Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK) om prosjektet The Rainbow Health Centre -‐ Establishing a Community Centre for the Advancement of Sexual Health and Rights among LGBTI People in Kenya. GALCK er en sammenslutning av seks organisasjoner – to for lbt kvinner, en for transpersoner, to for homofile menn. Med midler på 1 mill fra Norad fortsetter dette prosjektet i 2012. Senteret fungerer som møteplass for lhbt-‐personer i Kenya. Det huser både kontorlokalene for koalisjonen og dens medlemsorganisasjoner og fungerer som et ressurssenter for helse-‐ og menneskerettighetsspørsmål. Omfanget av aktivitet har hatt en sterk vekst siden oppstarten i 2008. Flere organisasjoner er nå tilknyttet koalisjonen og det er flere brukere på senteret både til daglig og på faglige og sosiale 81 arrangementer. GALCK har utvidet sitt nettverk av samarbeidsorganisasjoner både i Kenya og internasjonalt, noe som har resultert i en styrking av deres politiske gjennomslagskraft. Strategi for avkriminalisering av homoseksualitet i Kenya Gjennom sitt aktive pådriverarbeid overfor kenyanske myndigheter er GALCK nå anerkjent som partner i Kenyas National Aids Control Council (NACC) og National Aids and STI Control Program (NASCOP) GALK har også bidratt i rapporteringen til Universal Periodic Review og organisasjonen har utarbeidet en strategi for avkriminalisering av homoseksualitet i Kenya. For å undersøke disse mulighetene støttet LLH, med midler fra Utenriksdepartementet, en juridisk sammenligning og utredning av forskjellige avkriminaliseringsstrategier fra andre land, mange av dem tidligere britiske kolonier. I april 2011 støttet vi en erfaringsutveksling mellom våre samarbeidspartnere i Kenya og India. Kenyanerne møtte noen av de indiske juristene og rettighetsaktivister som, etter ti års arbeid, lykkes i sin strategi i å få ”sodomiloven” i en indiske straffeloven erklært grunnlovsstridig i Juli 2009. Vi vil støtte dette arbeidet videre i 2012. Forprosjekt om lhbt og religion En av GALCKs målgrupper for holdningsskapende arbeid er religiøse grupper. Politiske ledere som taler for en fortsatt kriminalisering og diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, begrunner ofte dette med henvisning til religion og religiøse tekster. Dialog med trosbaserte organisasjoner og religiøse fellesskap, både for å påvirke samfunnsdebatten og for å styrke den enkeltes identitet, er derfor en viktig satsning på sikt. I Øst-‐Afrika er det mange lhbt-‐personer som opplever fordømmelse og utstøting fra sine religiøse fellesskap, noe som er en kilde til sorg, ensomhet og religiøs anfektelse. LLH har derfor ønsket å støtte et tilbud om religiøse fellesskap som på sikt kan drive utstrakt påvirkningsarbeid overfor trossamfunn og myndigheter i spørsmål som gjelder seksuell orientering og religion. I april holdt vi en todagers samling for 25 kristne lesbiske, homofile og transpersoner. Denne vil følges opp av en lignende samling for muslimer i 2012. VI ER HOMO DER DU BOR: LLHs FYLKESLAG LLH har 13 aktive fylkeslag spredt over hele landet. Disse varierer i størrelse og aktivitetsnivå, men vi har et godt nasjonalt nedslagsfelt. Det er viktig for LLH at vi er homo der du bor. Det betyr at vi i tillegg til å jobbe politisk for å sikre alle mennesker de samme juridiske og formelle rettigheter, også tar mål av oss til å være til stede med aktiviteter, sosiale treffpunkt, og noen å snakke med der folk bor. Nytt av året er at LLH Buskerud igjen er oppe og står, med hovedsete i Drammen men med ambisjoner om å nå hele fylket. Vi har også fått et nytt lokallag underlagt LLH Innlandet; LLH Glåmdal, og et nytt lokallag underlagt LLH Bergen og Hordaland; LLH Voss. At LLH vokser lokalt er enormt viktig for oss, og noe det jobbes aktivt med å stimulere og hjelpe frem. Det at folk kan finne andre som seg selv der de bor, og vite at vi er flere i samme båt er ikke bare viktig – det er direkte helsefremmende. Vi mener derfor at det er viktig i et helseperspektiv å sikre aktivitet over hele landet, og sørge for at våre lokale tillitsvalgte alltid er godt skolert i forhold til hva homohelse er, hvorfor de må kunne noe om det, og hvor de kan hente hjelp. Et av våre store seminarer i 2011 handlet nettopp om helse og menn som har sex med menn, og kvinner som har sex med kvinner. Seminaret hadde blant annet til hensikt å skolere våre tillitsvalgte, samt å sette temaet på dagsorden i organisasjonen. Viktigheten av fylkeslagene ble understreket ved at landsmøtet i 2010 valgte lokalt arbeid som et av hovedsatsningsområdene for den kommende perioden (2010 – 2012). Vi følger opp budsjettvedtaket fra 2011 i 2012 ved å overføre en andel driftsmidler til fylkeslagene. Ambisjonen er at fylkeslagene skal være i stand til å søke midler lokalt, og få finansiert ulike deler av virksomheten fra offentlige og private instanser der de opererer. Fra LLH sentralt har vi besøkt i stort sett alle fylkeslag minst en gang i løpet av året ved forskjellige anledninger. LLHs leder Bård Nylund har deltatt på både lokale styremøter og de større lokale festivalene. Fylkeslagslederne møttes på fire landsstyremøter i løpet av 2011, to i Oslo, et i Bergen og et på Gardermoen. De fleste fylkeslederne og andre tillitsvalgte fra fylkeslagene deltok også på et stort helseseminar på Gardermoen i oktober. Sekretariatet har hatt tett kontakt med fylkeslagene i gjennom året. På alle landsstyremøtene har ansatte i sekretariatet hatt foredrag om ulike prosjekter og arbeidsområder i organisasjonen. Under landsstyremøtet i Bergen satte vi spesielt fokus på hvordan arbeide med hiv, under Gardermoen-‐møtet var internasjonalt arbeid på dagsorden, og prosjektleder på Rosa Kompetanse Hanne Børke-‐Fykse har gitt populær skolering om ’den gode samtalen’, og hva slags rolle og ansvar det innebærer å være fylkeslagsleder i LLH. Under siste landsstyremøte i Oslo ble det gitt grundig skolering i LLHs nettsider. I 2011 reviderte vi også LLHs Organisasjonshåndbok. Informasjon om organisering, hvordan gjennomføre styremøter og årsmøter, søknadsskriving, mediehåndtering, nettsider, og andre aktiviteter ble oppdatert, trykket opp, og sendt ut til samtlige fylkeslag. Fylkeslagene våre inspirerer hverandre, og flere av LLHs viktigste initiativer kommer nettopp fra fylkeslagene. Grupper som Late Bloomer Ladies startet opp i Oslo, men har nå fått avdelinger i Rogaland og Bergen, mens LLH Trøndelag har fått en gruppe for Late Bloomer Men. LLH Trøndelags hiv-‐forebyggende initiativ ’Raid’ har inspirert flere fylkeslag til å se på muligheten for å starte opp grupper i sine fylker. LLHs fylkeslag er vårt fremste ansikt utad i det ganske land, både gjennom opptreden i lokale media, men hovedsakelig som våre representanter ute i norsk skole der mange av lagene våre har jevnlige oppdrag. 82 LLH BERGEN OG HORDALAND LLH Bergen og Hordaland er et aktivt fylkeslag, og har i 2011 økt sin medlemsmasse med nærmere 20%. I mars ansatte vi en person i 80% stilling, som organisasjonssekretær/prosjektleder i fylkeslaget. Dette har gjort at styret har kunnet bruke mer tid på politisk arbeid. Å ha en ansatt innbærer også at medlemmene kan henvende seg til fylkeslaget på dagtid, enten via tlf eller ved å stikke innom kontoret. LLH BgH har i 2011 hatt følgende aktive undergrupper: Sapfonia (kor), Litteraturgruppa, Filmgruppe, Åpen kirkegruppe, Regnbuefamilier, Late Bloomers Ladies (nye av året) og Bergen Beans volleyball (nye av året). Styret er godt fornøyd med aktiviteten i de ulike gruppene. I tillegg har også lokallaget på Voss startet opp på nytt, og de har blant annet arrangert sosiale treff og skidag. Det er svært gledelig at det er aktivitet også andre steder i fylket i tillegg til Bergen. Vi har hatt en jevnlig dialog med både byråkrater og politikere gjennom året som har gått, og vi har fått 360 000 kr i støtte fra Bergen Kommune. Vi opplever en god dialog og et godt samarbeid med kommunen og konsulteres ofte når det gjelder lhbt-‐spørsmål. I mars ble det i samarbeid med Bergen kommune arrangert et seksjonsmøte for HR-‐seksjonen i Bergen kommune med utgangspunkt i FAFO-‐rapporten "Homofile, lesbiske og bifile arbeidstakere i storbyen”. Dette er en undersøkelse som ble gjennomført på oppdrag fra Bergen kommune, som LLH BgH har vært en pådriver for. På seminaret deltok leder, nestleder, kasserer og den ansatte, og leder holdt innledning sammen med FAFO-‐forsker Bjørn Lescher-‐Nuland. Etter innledningene var det gruppearbeid, der to fra LLH deltok og kom med innspill. Leder, nestleder og ansatt deltok på ILGA Europe sin årlige konferanse i Torino. Temaet for konferansen var ”Human rights and traditional values – clash or dialogue”. Dette var meget interessant, ikke minst for å få vite litt mer om hvordan forholdene for lhbt-‐personer ellers i Europa er. Våren 2011 hadde vi en historisk seminarrekke, som munnet ut i en spesialutgave av medlemsbladet vårt Skråskrift. Denne seminarrekken kom i stand etter 40-‐årsjubileet i 2010, og det ble gjennomført fire seminarer fra fire ulike tiår. I mai arrangerte LLH BgH Homodagene 2011. Vi fikk en flott start, med byrådsleder Monica Mæland tilstede for å klippe “homosnoren” og åpne festivalen. I løpet av dagene festivalen varte hadde vi filmvisninger, pridekafe, workshops, fester og ikke minst den største paraden som noen gang har vært i Bergen. I forbindelse med paraden hadde vi appeller ved Høyres Andre Oktay Dahl, leder i AUF Eskil Pedersen og LLH BgH leder Daniel Mekki. Dette året har det vært stort fokus på informasjon. LLH BgH opprettet en infogruppe som i sommer jobbet med et infoprogram som skal ut i skolene i Bergen. I september gjennomførte vi et seminar for nye informanter. Foredragsholdere var Hanne Børke-‐Fykse fra Rosa Kompetanse og Stein Wolff-‐Frydenlund fra LLHs Transpolitiske utvalg. I tillegg hadde infogruppa et eget opplæringsopplegg. Det har også i år vært jevnlige møter med biskop Halvor Nordhaug. Der har dialogen handlet om bl.a. rutiner og regler rundt ekteskapsinngåelse og forbønn, liturgi, konfirmasjonsundervisning m.m. Vi anerkjenner at vi står et stykke fra hverandre i saken, men er enig om en kontinuerlig dialog og oppfølging. I 2012/2013 skal det også komme nye nasjonale retningslinjer, noe som vil legge en del føringer i dette arbeidet. I forbindelse med kirkevalget 2011 laget LLH BhG og Åpen kirkegruppe i Bergen en anbefaling om hvem man skulle stemme på. Dessverre var det kun en av våre foretrukne kandidater som ble valgt inn. Ellers i år har vi som vanlig arrangert transminnedagen, verdens aidsdag, hatt stand på studiestart og deltatt på ulike møter vi har vært invitert til. LLH Bergen og Hordaland har det siste året hatt en rekke oppslag i media. Både leder, nestleder og flere styremedlemmer har vært i fokus i blant annet BA, BT, NRK Hordaland, P4, P5, Blikk, Gaysir og andre i forbindelse med Homodagene, skoleforedrag, hatvold, Raftoprisutdelingen og Late bloomer ladies, for å nevne noen. Alle mediesaker er tilgjengelige på våre nettsider. LLH BUSKERUD Vi møttes en gjeng i mai måned og ønsket å blåse liv i LLH-‐Buskerud. Dette var det var en del intresse for. Vi valgte allikevel å ikke sette ned noe interimstyre på dette møtet, men bestemte oss for å danne ett nettverk. Vi hadde i den forbindelse ett lite grill party på holmenokken i Drammen hvor vi var en liten gjeng fra Buskerud som møttes. Vi hadde også godt besøk av LLH Vestfold. Den 22. august møttes vi igjen, denne gangen dannet vi ett interimstyre bestående av 6 personer, som vi ved ett senere styremøte utvidet med ytterligere en person. Vi har hatt månedlige styremøter. Vi har også hatt månedlige Cafétreff på en Café i byen som vi har laget en avtale med, noe som fungerer svært godt. Vi har også fått en svært gunstig leieavtale med folkets hus i Drammen hvor våre kontorlokaler ligger. LLH FINNMARK Fylket er stort, medlemmene få, men aktivitetsnivået er høyt. Vi har i løpet av året hatt ulike sosiale aktiviteter for våre medlemmer og sympatisører. Vårslepp, Julitrefest, Skeiv Uke i Finnmark og Hallowweenfest er aktiviteter har blitt faste innslag i løpet av året. Grasrotandelen med sine over tretti bidragsytere har bidratt sterkt til det høye aktivitetsnivået. For å illustrere litt av våre utfordringer kan vi nevne møte med LDO i Karasjok høsten 2011 med tema Likeverdige helsetjenester, en kveldstur på 560 km. Leder og nestleder har deltatt i landsstyremøtene, og hele styret var samlet i forbindelse med Skeive Dager i Oslo der vi fordelte oss på ulike arenaer. I tillegg har leder deltatt på møter i LLHs Transpolitiske utvalg og vært innleder på ungdomstreff på Sommarøy i Troms. LLH INNLANDET 83 Styret har hatt månedlige styremøter, og har i tillegg brukt mobil, internett og e-‐post til å diskutere og avklare ulike saker. LLH Innlandet har vært representert på samtlige landsstyremøter i LLH. I tillegg har leder og nestleder deltatt på skolering i Vestfold og i Oslo, resten av styret har deltatt på miniskolering på Hamar. Styret har gjennom året hatt hovedfokus innad på profesjonalisering og effektivisering. Medlemmer: LLH Innlandet hadde 96 medlemmer ved siste rapport fra 28.11.2011. Samarbeid: LLH Innlandet deler postboks med Skeiv Ungdom Innlandet, i tråd med vedtak fra årsmøte 2011. LLH Innlandet har opprettholdt kontakten med Likestillingssenteret, Stensveen Ressurssenter og Skeiv Ungdom Innlandet ved å delta på samarbeidsmøter om Mangfoldsdager på Gjøvik, et slags pride som skal arrangeres i 2012. Politisk: LLH Innlandet har tatt fatt på et politisk rettet arbeid ved å sende et brev til begge fylkeskommunene og samtlige kommuner i Innlandet. Brevets formål er å opplyse om LLH Innlandet, åpne dialog for samarbeid, men også å samle informasjon om hva som gjøres for å ivareta lhbt-‐personers likeverd i Innlandet. Media og kommunikasjon: LLH Innlandet har hatt ett leserbrev på trykk i enkelte lokalaviser på høsten. I tillegg deltok i november nestleder i et intervju på NRK Østnytt, som oppfølging av en reportasje. LLH Innlandet har sendt ut medlemspost til sine medlemmer, men også benyttet hjemmesiden, Gaysir og Facebook til å spre informasjon. Arrangementer: Årsmøte ble avholdt 12. februar på Tjuvholmen Kro på Hamar. Tilstede var seks stemmeberettigede og møtet ble ledet av Inger Kristin Haugsevje fra sentralstyret i LLH. Her ble det utenom obligatoriske saker vedtatt å dele postboks med Skeiv Ungdom Innlandet og LLH Glåmdal ble vedtatt som lokallag. Vårfest ble arrangert 30. april på Tjuvholmen Kro på Hamar med 17 betalende gjester. Festen var av enkel sort med leder som DJ og kun loddsalg som ekstra underholdning. Tilbakemeldingene var positive. Sommerfest ble arrangert 2. juli under åpen himmel på Kremmerodden på Biri. Med promoteringsartikkel på Gaysir møtte om lag 40 personer opp, tross været. Enkelt kom helt fra Oslo for å delta. Det ble også avholdt kubb-‐konkurranse og quiz med premiering. Medlemsmøte ble avholdt 12. september på Hamar Frivilligsentral. Møtet hadde som formål å avholde suppleringsvalg til styret og ni personer deltok. Møtet ble avsluttet med Bowling. HøstSkakkeFest ble arrangert 29. oktober på Blåmann Restaurant & Bar på Lillehammer. Med promoteringsartikkel på Gaysir møtte om lag 25 personer opp, enkelte kom helt fra Drammen. Leder var DJ og Mary, kjent fra London Pub stod for underholdning, blant annet Bingo med premier. Loddsalg var ekstraunderholdning. Julebord ble arrangert 3. desember på Trysil Hotell. Ni stykker deltok på buffémiddagen, og her ble også godteposer med lodd ble delt ut. Seks av deltakerne hadde meldt seg på hele helgen og fikk dermed delta på spennende middag kvelden før. Tilbakemeldingene på mat og opphold var positive, men bandet som underholdt fikk strykkarakter. Undergrupper og aktivitetstiltak: Skeiv kafé Hamar: LLH Innlandets eneste undergruppe, arrangerte nesten månedlig treff på Alle Tiders første halvår, men valgte å la være andre halvår grunnet labert oppmøte og for å revidere gruppas videre virksomhet. Skeiv kafé Lillehammer: Et prøveprosjekt på Lillehammer, ble arrangert en gang på høsten. Gåtur for skeive med hund: Et prøveprosjekt som ble arrangert tre ganger på ulike steder, dessverre med labert oppmøte og har ikke blitt videreført. Annet: • Ny mobiltelefon til fylkeslaget ble kjøpt inn på våren. • Representanter fra styret deltok på og ledet årsmøte i LLH Glåmdal i juni. • Representanter fra styret og LLH Glåmdal deltok på LLHs seksualseminar på Gardermoen på høsten. Lokallaget LLH Glåmdal: I tråd med vedtekter leverer LLH Glåmdal egen årsberetning til behandling på årsmøtet. LLH GLÅMDAL Målet med opprettelsen av LLH Glåmdal og de aktiviteter som holdes, er å komme i kontakt med distriktets homofile, lesbiske, bifile og transpersoner og gjennom Åpen Kafé skape et tilbud hvor man kan møte andre i samme situasjon. Årsmøte: Grunnet sein igangsetting av lokallaget ble det holdt et årsmøte onsdag 8.juni på Kongsvinger. Styremøte: Det er gjennom året blitt arrangert to styremøter, ett på våren og et i august. Åpen Kafé: Våren 2011 ble det holdt Åpen Kafé på Kroa i Kongsvinger første søndagen i hver måned til samme tid til og med juni måned. Oppmøtet var lite, hvor de samme møtte hver gang. De som møtte opp var tre til fire styremedlemmer og to utenom. Høsten 2011 ble det forsøkt å variere tid og sted for Åpen Kafé, hvor vi møttes ulike steder i Kongsvinger, Sør-‐Odal, Nord-‐Odal og Eidskog til forskjellige ukedager en gang i måneden. Igjen var oppmøte lite og bestod stort sett av de samme som på våren. Totalt for 2011 ble det holdt 9 Åpen Kafé. Ut fra dette er målet med Åpen Kafé nådd, men ikke i ønsket grad. Derfor vil vi gjennom 2012 fortsette med Åpen Kafé på en litt annerledes måte. Skoleinformasjon: I tillegg til å komme i kontakt med andre homofile, har vi også et ønske om å jobbe med informasjon og spre kunnskap om LLH og homofili. Vi har sendt ut skriftlig tilbud til ungdomsskolene i Kongsvinger Kommune om foredrag om homofili, som vi baserer på egne opplevelser og erfaringer. To skoler har tatt i bruk tilbudet og vi har gjort oss gode erfaringer hos flere klasser LLH NORDLAND På Rainbow i Bodø har vi hatt ukentlige kafèkvelder. Og vi har gjennom årene hatt fester annenhver lørdag. 84 Vi har benyttet oss av ambulerende skjenkebevilgning fra Bodø kommune. Men i juni sendte beboeren i nabohuset inn en falsk klage til kommunen og vi ble fratatt skjenkebevilgningen, dette resulterte i tap på alle tenkte inntekter på årets seks siste måneder. Medlemmene våre følte seg sviktet og ”glemte” oss, og årets siste periode var det i gjennomsnitt fire personer innom onsdagskafeene hver uke. Året 2011 har for Nordland vært et turbulent år. Det har inneholdt mange forandringer både organisatorisk og visuelt i våre lokaler. Ved årsmøtestart var det 7 styremedlemmer og en vara. Men ved utgangen av året satt vi igjen med 2 aktive styremedlemmer, derav nestleder og vara. LLH Nordland har vært med i et tverrpolitisk prosjekt sammen med mange andre frivillige organisasjoner og politiske ungdomspartier. 9. april sto vi på stands i byens gågate og delte ut informasjonsmateriell og ”give aways”, deretter var det en politisk debatt og konsert på et av byens utesteder. Denne helgen resulterte i fem nye medlemmer. I mai hadde vi en dugnadsrunde med opprydding og oppussing. Vi gjorde en investering for å få våre lokaler mer lukrative for møtevirksomhet, og bygde fastmonterte benker i lokalet. I september gjennomførte vi et seminar for styremedlemmer og andre bidragsytere for LLH Nordland. Det handlet om opplæring av tillitsvalgte og litt informasjon om LLHs lokale arbeid. Arrangementet ble finansiert av lhbt-‐tilskudd fra Bufdir. LLH OSLO OG AKERSHUS Året 2011 har stått i samarbeidets tegn for LLH Oslo og Akershus (LLH OA). Vi har hatt samarbeid og prosjekter med Helsestasjon for LHBT-‐ungdom, Skeiv Verden, Skeivt Forum, Sex og Samfunn, Verdens Aidsdag, RFSL, RFSLU, HomoPositiv, PION, Skeiv Ungdom, RFSU Norge, Stensveen Ressurssenter og HBT-‐studenterna, for å nevne noen. Aktivitetsgruppene i organisasjonen har vært svært aktive i 2011. “Aldri har jeg vært så godt kjent med Oslo og Akershus sitt kulturtilbud som etter at jeg ble med i aktivitetsgruppa Lesber i dagslys (Leda)”, var tilbakemeldingen fra et nytt medlem for kort tid siden. Den kultur-‐ og turgleden som Leda viser, er det mye god helse i. Og Leda er kun en av 14 aktivitetsgrupper som er organisert gjennom LLH OA. Frivilligheten blomstrer, og den helsegevinsten som følger som resultat av våre aktive aktivitetsgrupper, er vi stolte av. I 2011 flyttet LLH fra Majorstua til sentrum i Oslo. Flyttingen har gitt LLH OA mer tilgjengelige kontorer og ikke minst, flotte aktivitetslokaler. Videre driver vi aktivt med lhbt-‐politikk på mange områder. Vårt arbeid, både det politiske og praktiske, er med på å forbedre og skape gode holdninger til lhbt-‐personer i majoritetsbefolkningen. Blant det mangfoldige arbeidet vi, både gjennom frivillighet og av ansatte, har bedrevet i 2011, kan vi fremheve foredragsvirksomhet på skoler i Oslo og Akershus, satsningen på vår mobile helsestasjon (LLH OA-‐senga) og vårt aktive hiv-‐engasjement. LLH OAs Espen Ophaug og Hans Heen Sikkeland mottok sågar Homoposiv-‐prisen 2011, for sitt arbeid med å avstigmatisere diagnosen hiv. Like stolte som vi er av å ha mottatt Homoposiv-‐prisen 2011, er vi av innsatsen og arbeidet som gjøres for eldre lhbt-‐personers helse, og igjen, av alle aktivitetsgruppene -‐ det frivillige arbeidet som nedlegges. Og ikke minst, vi er stolt eier av festivalen Skeive dager, som i 2011 ble enda bedre med det nyopprettede og LLH OA-‐drevne Pride house. Viktige arrangement og hendelser SKEIVE DAGER gikk av stabelen fra 17. -‐ 26. juni, med rekordmange besøkende i Pride park på Rådhusplassen. Det var en flott parade, som for andre gang gikk over Grønland, og det var et tettpakket festivalprogram, hvor det ble lagt vekt på bredden i miljøet. Stein Runar Østigaard, som har ledet festivalen i fem år, trakk seg som styreleder etter Skeive dager 2011. Helle Christin Nyhuus overtok som ny leder på generalforsamlingen. Med Østigaard som leder har Skeive dager vokst til å bli den viktigste festivalen i hele homo-‐Norge, festivalen begynner å få en solid økonomi, og målet er å kunne konkurrere med Stockhom Pride om å bli det største og viktigste pride-‐ arrangementet i Skandinavia. Det er LLH OA, som eneeier, veldig stolt av. Styret i Skeive dager er i full gang med å planlegge festivalen Europride 2014, som Oslo ble tildelt i 2011. Tildelingen av Europride til Oslo, er en god nyhet for LLH OA, Skeive dager, for Oslo og Akershus og Norge som helhet. Under Skeive dager i 2011 var LLHs parole “Some people are gay -‐ get over it”. Parolens generelle budskap hadde resonans hos heterofile og homofile, og den åpnet for et mangfold av aktiviteter og fokusområder. LLH OA lanserte under Skeive dager 2011 Norges første mobile lhbt-‐helsestasjon -‐ LLH OA-‐senga. Vår mobile lhbt-‐helsestasjon, en seng vi kjøpte, malte og satte hjul på, er et samarbeidsprosjekt mellom LLH OA, Helsestasjonen for LHBT-‐ungdom, RFSU og LLHs prosjekt Rosa kompetanse. Under Skeive dager ble senga bemannet av lege, sosionom, psykiater, sexolog, helsesøster og to skeive aktivister. Senga var parkert ved LLHs stand, men ble også trillet rundt i Pride park ved flere anledninger. Senga ble en umiddelbar suksess. Festivalgjengerne, lhbt og andre, strømmet til senga med alle typer spørsmål, og ekspertene som bemannet den hadde få ledige stunder da de var på vakt. Vårt motto var “I senga er ingen spørsmål for dumme” og “Vi bryr oss om hva du gjør i senga” -‐ noe som gikk hjem hos publikum. LLH OA-‐ sengas formål er å øke lhbt-‐befolkningens seksuelle handlingskompetanse og testfrekvens. PRIDE HOUSE ble arrangert 18. og 19. juni (Skeive dagers åpningshelg), på Reaktorskolen i Dælengengata 26 (Ved Carl Berners plass). Ordfører Fabian Stang åpnet Pride house offisielt. Programmet ble beskrevet av Gaysir som følger: “Interessante foredrag, saftige workshops, kritiske innblikk via debatter. Absolutt muligheter for å erverve ny viten. Debattene handlet om alt fra salg av sex, via en generell politikerdebatt og debatt om homofobi i fotballen, til sexisme i det skeive miljøet. Det var også gender-‐bending, poesi, BDSM-‐ workshop og menneskebibliotek – hvor du kunne låne en transperson og spørre om alt du ikke har våget å spørre om før.“ 85 HOMOFRYD-‐ OG ÆRESPRIS: Hvert år deles det ut priser under Skeive dager. LLH OA setter sammen en jury bestående av styrets nestleder, en ekstern representant med kjennskap til lhbt-‐miljøene, samt en tidligere vinner av æresprisen. Christer Falck fikk æren av å dele ut årets Homofrydpris til Akershus Fotballkrets, for deres arbeid mot homohets og fordommer i fotballen. LLH-‐leder, Bård Nylund, og LLH Oslo og Akershus-‐styremedlem, Aasmund Robert Vik, hadde æren av å dele ut Æresprisen 2011, til Svein Fuglestad. KOMMUNAL HIV-‐STRATEGI: Noe av det viktigste som skjedde på helsefronten i 2011 i Oslo, var at smittevernoverlegen begynte å jobbe med en egen Hiv-‐strategi for kommunen. Dette arbeidet kom som et direkte resultat av en meningsutveksling under en debatt under Verdens Aidsdag 2010. I debatten stilte LLH OA-‐leder debattpanelet spørsmål om ikke Oslo, som hovedsetet til en ny hiv-‐epidemi, burde ha en strategi for å forhindre spredning av hiv. Panelet fra Oslo kommune var enige om dette, og i bystyrets Helse-‐ og sosialkomite ble det våren 2011 vedtatt å be smittevernoverlegen utarbeide ny hiv-‐strategi for Oslo kommune. Dette arbeidet er nå i gang. LLH OA leverte i desember 2011 sine innspill, et seks sider langt skriv, om hva vi mener bør og kan gjøres, til smittevernoverlegen . LLH OA: Medlemmer LLH OA er det største fylkeslaget til LLH. Etter et rekordhøyt medlemstall i 2008, da kampen for felles ekteskapslov ga oss tett opptil 1000 medlemmer, gikk medlemstallet ned i 2009. I 2009 var tallet 875, i 2010 937, og i 2011 endte vi opp 924 medlemmer. Det ser med andre ord ut til at vi har lyktes med å få tilbake en god del av de medlemmene vi mistet etter toppåret i 2008. Administrasjon I 2011 har følgende vært ansatt i LLH OA: • • • • Espen Ophaug: leder 01.01.11 -‐26.10.11 (80 %), med permisjon i perioden 01.03-‐15.05.2011 Hans Heen Sikkeland: organisasjonssekretær 01.01.11 – 31.12.11. (100 %) Mediavind, Petter Ruud-‐Johansen: informasjonstjenester 01.01.11 – 15.11.11 (30 %) Petter Ruud-‐Johansen: informasjonsrådgiver 15.11.11 – 31.12.11 (100 %) Arbeidsfordelingen i administrasjonen: Organisasjonssekretæren tar hånd om det daglige administrative arbeidet, bistår aktivitetsgrupper, koordinerer skoleinformasjonsarbeidet, arbeider med Verdens Aidsdag, driver prosjektoppfølging og samarbeider med øvrige aktører. Informasjonsrådgiver er redaktør for medlemsbladet, følger opp aktivitetsgruppene, bistår styret og organisasjonssekretær i politiske prosesser og strategier og har ansvaret for nettsidene. Leder har, i tillegg til det overordnede ansvaret for lagets drift, ansvar for den politiske oppfølgingen av prosjektene, mediearbeid, samarbeid med øvrige aktører på lhbt-‐feltet og for det politiske påvirkningsarbeidet. Økonomi Totalt hadde LLH OA inntekter på rundt 1,5 mill kroner i 2011. I budsjettforliket mellom byrådspartiene og V/Krf 2010 ble det vedtatt at LLH OA skulle få 650 000,-‐ i driftsstøtte, men da utbetalingen kom fikk vi kun 400 000,-‐ Byråd Ødegaard har selv sagt at dette beløpet var feil, og at vi skulle hatt 650 000,-‐ Vi fikk utbetalt ytterligere 100 000,-‐ i slutten av desember, men har likevel mottatt 150 000,-‐ mindre fra Oslo kommune enn det budsjettforliket høsten 2010 tilsa. På grunn av usikkerhet om driftsstøtten fra Oslo kommune har LLH OA gått på sparebluss i 2011. Vi besluttet blant annet å redusere utgivelse av medlemsmagasinet fra 3 til 2. Det at leder først hadde studiepermisjon og deretter gikk over til ubetalt stilling har bidratt til at vi i 2011 ikke gikk i underskudd. Vi planla også for et lite overskudd, fordi vi må bygge opp en viss egenkapital. Vår drift krever en viss mengde egenkapital til å kunne dekke lønn og husleie i minimum 3 måneder om midler skulle bli kuttet. LLH ROGALAND LLH Rogaland er det nest største fylkeslaget i LLH og hadde ved utgangen av året 429 medlemmer. Slagordet vårt i 2011 var ”Vær åpen, vær stolt!” Hele 2011 har LLH Rogaland vært uten egne lokaler og all møtevirksomhet foregikk hjemme hos styremedlemmene og noen ganger på utestedet HOT. Uten egne lokaler har det dessverre vært vanskelig å oppnå en del av målene vi satte oss for 2011. I mai takket Arve Andersen for seg som leder av LLH Rogaland med umiddelbar virkning og nåværende leder ble kastet ut i leder-‐rollen. Den viktigste utfordringen har vært å finne nye, egnede lokaler, men leiepriser i Stavanger sentrum kombinert med stramme budsjetter har gjort at vi gikk inn i 2012 uten nye lokaler. Fortsatt ligger hele arkivet vårt på lager hos Tomas og Hugo, eierne av HOT, dette er vi svært takknemlige for. I det denne rapporten skrives er det hyggelig å kunne meddele at vi er i ferd med å signere en leieavtale på nye kontorer som er gjeldende fra første februar 2012. LLH Rogaland var svært involvert i vedtaket på landsmøtet i 2010 om at det skulle satses spesielt på fylkeslagene i kommende periode, dette medførte at vi i 2011 fikk økte midler fra sentralt. I 2011 var LLH Rogaland omtalt ca 50 ganger i media. Spesielt kan nevnes to ganger i Jærbladet og en gang i Vårt Land. Flere ganger ble vi også intervjuet i lokal TV (TV Vest). Arbeidsutvalget har avholdt effektive møter med jevne mellomrom gjennom hele året. AU og styret er nesten identisk, så det har som regel vært kombinerte møter. I tillegg til arbeidet med å arrangere fester, stille opp på informasjonsarbeid og arbeid med handlingsplaner i kommuner og fylke har vi siste halvår arbeidet for fullt med planlegging av 40 års jubileet til LLH Rogaland i 2012. 86 LLH Rogaland har vært representert på alle landsstyremøter. LLH Rogaland skal arrangere Landsmøtet i 2012 og er allerede godt i gang med organiseringen. Informanter i 2011 har vært Arve Andersen, Atle Sviland, Kristian Wik og Magnus Nordbø. Ungdommskoler i Sandnes, Stavanger, Bryne og Time har vært besøkt. I tillegg har vi besøkt konfirmantgrupper rundt om i fylket. Ca 60 timer informasjonsoppdrag i 2011. Informasjonsgruppa har også startet arbeidet med å skolere de foredragsholderne vi har, og å rekruttere nye. Til slutt har informasjonsgruppa hatt et lørdagsseminar sammen med Skeiv ungdom for å utveksle erfaringer fra de to informasjonsoppleggene vi kjører og diskuterte sammarbeid videre. Dette var et bra seminar som vi vil bygge videre på. I vår inviterte vi Helseutvalget for å snakke om hvordan de jobber med rekruttering og skolering av sine frivillige, og diskutere hvordan vi kan jobbe for å få til noe liknende i Rogaland. I oktober holdt vi et lørdagsmøte om trans, med Karina Ødegård som foredragsholder, med godt oppmøte. I november hadde vi temamøte om skeiv teori, der vi fikk inn Fredrik Langeland som har et stipendiat ved Nettverk for kjønnsforskning på UiS. LLH Rogaland startet i november opp med Late Bloomer Ladies gruppe. Tiltaket har blitt godt mottatt og det er tydelig at gruppa er vellykket. På tampen av året dannet vi også gruppen RAID (en kopi av opplegget i Trondheim) og har hatt møte med Hud og Venerisk klinikk på SUS for å prøve få til et lavterskel tilbud for testing av hiv. LLH samarbeidet med Kirkens bymisjon og SAIH Stavanger om arrangement på verdens aidsdag 1. desember. Stortingspolitiker Bent Høie var blant dem som hadde appell. Seks av våre medlemmer (5 damer og en mann) deltok på seminar på Gardermoen i oktober, arrangert av LLH sentralt, om helse og kvinner som har sex med kvinner, og menn som har sex med menn. Også i år ble vi invitert til biskopens kontor. Tilstede: Biskop Erling Pettersen, Arve Andersen (leder LLH-‐Rogaland), Åsmund Aksnes (ÅK), Heather og Charles Jourdan (foreldregruppen) og Benno Driesse (leder ÅK-‐Stavanger). Det ble utveksling av informasjon og en lovnad om videre samarbeid. Stavanger på skeivå har utviklet seg fra år til år og nok en gang satte vi besøksrekord. Årets arrangement var det 13. i rekken. I år ble biskop Pettersen overrakt Homofrydprisen, noe som alle som var tilstede kan underskrive på at ble virkelig satt pris på. I etterkant av tildelingen var det en del skriverier i byens aviser. Forberedelsene til årets festival startet tidlig, og det var raskt klart at en ønsket færre dager enn tidligere år. Dette fordi en ønsket å forbedre de gode arrangementene, og øke kvaliteten på disse, noe som skulle vise seg å øke kvaliteten på hele festivalen -‐ gode tilbakemeldinger fra festivaldeltakere. I stedet for å arrangere en festival over en hel uke, fra helg til helg – hadde vi festival fra onsdag 31. august til søndag 4. september. Dette gav inntrykk av et mer intensivt og innholdsrikt program. Ny leder for festivalen i 2011 var Atle Sviland. Han gjorde det tidlig klart at han ønsket de ulike komitémedlemmene skulle ha hver sine ansvarsområdet/arrangement. Sammenlignet med tidligere år, hvor hele komitéen har vært involvert i de fleste arrangement, merket vi at denne nye måten å jobbe på gav resultater i mer struktur og bedre oversikt. Leders rolle ble mer en koordinator enn en arrangør. LLH SØR Alt i alt har vi nådd ganske så mange av målene våre. Noen mål var i utgangspunktet umulige, og vi tar med oss realiteten videre, mens andre kanskje har vært for lave og er innfridd til gangs. Alt i alt er styret fornøyd med året 2011, og et nesten samlet styre ser frem mot videre arbeid i 2012. Vi kan ikke annet å erkjenne at et mål om 250 betalende medlemmer innen 2011 var umulig for oss å oppnå. Vi ser derimot at antallet som bruker aktivitetene våre ikke gjenspeiles i medlemstallene, det vil si at vi har mange flere som bruker oss enn hva vi har som er medlemmer. Ved inngangen av 2011 var medlemtallet på 81. Ved utgangen av 2011 var medlemstallet på 90. Dette utgjør en prosentvis stigning på ca. 11 %. Arrangementer: Skeiv Disco har blitt videreført første fredag i måneden hele året, bortsett fra juli. Fra august flyttet vi til Vinkjelleren, et bedre egnet lokale for vår målgruppe, og det er nå en blanding av pub og disco. Vi vil i 2012 gjøre ytterligere endringer i dette konseptet for å få bedre besøkstall.Økonomien til discoen har gått veldig bra, da vi har vært ekstremt nøkterne med pengebruk og budsjetterte billettinntekter. Skeiv kafé Vårt ukentlige sosiale treffpunkt i Kristiansand. Vi fikk en brå slutt på kveldene Hos naboen, men var heldige å kunne flytte rett inn i nye lokaler i puben “Haandverkeren” uten å måtte legge ned tilbudet. Her har vi hatt en rekke ulike aktiviteter i tillegg til helt ordinære kafékvelder, hvor quizen med Øystein er blitt et fast og populært innslag. I tillegg har vi hatt ulike temaer og gjester som f.eks. skeiv folkemusikk, transtema ved Jannicke Sommer-‐ Eklund, tema hiv/aids på Verdens Aidsdag 1. desember, samt vinsmaking, juleølsmaking, tradisjonell sørlandsk basar med skeiv vri og enda mer. Besøkstallene varierer med alt fra en liten håndfull til ca 30-‐40 på det meste. Skeive Sørlandsdager 2011 Festivalen ble arrangert som planlagt i perioden 18. til 21. august. 2011-‐programmet var variert og inneholdt en god blanding av feiring og ettertanke. En ekstern leder for festivalen ble i 2011 utpekt, og Pernille Hjort Jensen fikk ansvaret. 87 Ordører i Kristiansand, Per Sigurd Sørensen, åpnet festivalen, og representanter fra de største partiene i byen stilte til debatt ledet av Bård Nylund i forkant av lokalvalget. åpenhet og klokskap, i behandling av en medarbeider utenfor heteronormen, at selskapet er inkluderende, og mener alvor med ord som mangfold og likeverd” Jannicke Sommer-‐Eklund fikk sammen med arbeidsplassen sin Aker Solutions Sørlandets Homofrydpris 2011. I juryens begrunnelse sto det at Sommer-‐Eklund ”tildeles prisen for sin uredde og offentlige rolle som foregangskvinne for menneskers rett til å være seg selv”, og arbeidsgiverens del av prisen ble tildelt for ”selskapet viste med Vi var strålende fornøyd med åpningen; At politikerne stilte til debatt førte til spennende dialoger og større gjensidig respekt mellom Homobevegelsen og de som tradisjonelt aldri har anerkjent oss på noe vis. Homofrydprisen ble godt mottatt både av prisvinner, media og generelt. Fredagen hadde vi i år igjen seminar ved HIVNorge. I kveldingen sjekket vi 36 stykker inn på MS Maarten for bevertning i form av reker og godt drikke mens vi seilte rundt i den flotte skjærgården vår. På kvelden inviterte vi til hyggelig samling på Vinkjelleren. Der fikk vi besøk av storheter som Tom Jones og Frank Zappa blant andre, i form av Mervi Liiro. Totalt sett en greit besøkt kveld med upåklagelig stemning. Paraden ble igjen en fin opplevelse for oss som deltok, og vi hadde flere innslag enn året før, f.eks. at vi bokstavelig talt hadde med et lignende skap som det vi alle har kommet ut av en gang, “Vær Stolt”-‐plakater og eget storband. I 2012-‐paraden kan vi glede oss til å paradere sammen med Kim Friele, som har forespeilet sin deltakelse, og være med på feiringen av 40-‐ årsjubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge. Lørdagskveldens “Skeive Sørlandsnatt” ble en kjempesuksess med besøksrekord og stappfullt hus på Vinkjelleren hvor vi hadde DJ for kvelden. Dette var uten tvil årets og festivalens best besøkte kveld. Søndag var det tid for å roe ned med gåtur på Odderøya og filmvisning av “Kjærlighet på pinne” på Cinemateket. Regissør Kristine Klev var til stede for å fortelle om produksjonen. LLH Sør oppnådde en stor grad av synliggjøring i form av parade og presseoppslag om Homofrydprisen. Melodi Grand Prix-‐fest: Under finalen under fjorårets ESC-‐finale fra Düsseldorf arrangerte vi fest for medlemmer og andre. Vi hadde en super kveld med bra oppmøte på rundt 40 betalende og super stemning. Deltakelse på Nytelsesfestivalen, Grimstad: LLH Sør var representert med stand under Nytelsesfestivalen 4. til 6. august. Vi fikk representert oss selv med reklame for Skeive Sørlandsdager, infomateriell fra LLH og andre relevante kilder, gratis kondomer, glid og slikkelapper. Deltakelse på Studiestartfestivalen: LLH Sør deltok med stand på Campus Gimlemoen under Studiestartfestivalen, med et spesielt fokus på å invitere studenter til Skeive Sørlandsdager og våre andre tilbud. Verdens Aidsdag 1. Desember: LLH Sør markerte sammen med Skeiv Ungdom Sør og Kirkens Bymisjon Verdens Aidsdag 1. desember. Skeiv Ungdom Sør hadde ansvaret for fakkeltenning på torvet i Kristiansand, og Kirkens Bymisjon avholdt internasjonal solidaritetsgudstjeneste på vegne av LLH Sør. Julebord: Vi arrangerte julebord med seilas Kristiansand/Hirtshals t/r med Colorline lørdag 17. desember. En munter gjeng på 29 stk koste seg med stor buffet og i hverandres selskap, og det hele var en stor suksess. Skoleinformasjon/ besøk: Det ble gjennomført flere besøk til både ungdoms-‐ og videregående skoler i første halvår av 2011, men har vært liten interesse for det utover høsten. LLH Sør har et fast opplegg som kjøres på ungdoms-‐ og videregående skoler. Lokalt arbeid Ball-‐/ idrettsgruppe: Ble etablert av en gjeng jenter høsten 2011. Det begynte veldig positivt med en 8-‐10 deltakere, men interessen sank kjapt. Imidlertid skulle tilbudet blitt gjort mye mer kjent enn hva vi evnet i 2011. Prosjektet behovsprøves og revurderes. RAIDSør: Vi har opprettet vår egen avdeling av RAID og lanserte dette på Verdens Aidsdagdag 1. desember. RAID er LLH Sør sin satsing på forebygging av hiv-‐smitte, fortrinnsvis i eget miljø, og drives fritt etter modellen fra RAID Trondheim. Gruppen har 4-‐5 medlemmer, og skal blant annet raide fester og tilstelninger i LLH-‐regi der de på en uhøytidelig måte deler ut informasjon og beskyttelse mot hiv-‐smitte. Skeiv Ungdom Sør: LLH Sør har ønsket og jobbet for at Skeiv Ungdom Sør (SkU Sør) skulle revitaliseres, og laget ble nystartet ved ekstraordinært årsmøte i november. Videre er det åpent for og arbeides det kontinuerlig med opprettelse av flere grupper innen alt fra politikk til dans og film, og vi tilstreber et samarbeid med SkU Sør der vi kan. Annet: LLH Sør får stadig henvendelser fra ulike mennesker. I 2011 har vi blant annet bidratt i en undersøkelse om homofile i arbeidslivet utført av studenter ved UiA Arendal, vi har fått mail og telefoner fra rundt om i landet, og faktisk Europa, med forespørsel om alt fra samtaler til hjelp til å komme seg inn i Norge. Det er ikke opprettet egen gruppe for Skeiv Verden lokalt, men vi bistår dem som henvender seg i samråd med andre Skeiv Verden-‐avdelinger. Media 88 Vi har vært tilgjengelige for media til enhver tid, og har kunnet imøtekomme deres ønsker. Lokalt har vi fått oppslag for Homofrydprisen, vært representert ved portrettintervju av leder Lene Tønnessen, i tillegg til en sak om vold mot våre gjester på Pir6. Radio har også i større grad tatt kontakt, og vi har vært på Radio Sør et par ganger i forbindelse med arrangementer vi har hatt. Både Blikk og Gaysir har skrevet om Skeive Sørlandsdager, om ikke i like stor grad som tidligere så har allikevel festivalen, kafèaktiviteter, representanter for laget og festivalen etc vært representert i nettutgavene. Administrativt Styret: Det er avholdt styremøter minimum en gang per måned, i tillegg til at styret også har utgjort komiteen for Skeive Sørlandsdager 2011. Medlemsmøter: Det har vært avholdt medlemsmøter på torsdagskaféen, i tillegg til ulike turer, julebord og andre medlemsaktiviteter. LLH TELEMARK LLH Telemark har blant annet arrangert fester, debatter, Skeiv Helg i Porsgrunn/Skien og bedrevet skoleinformasjon og konfirmasjonsundervisning i 2011. 11. februar 2011 valgte Årsmøtet arbeidsprogram og nytt styre. Leder i LLH Bård Nylund ledet møtet og 6 medlemmer deltok. Årsmøtet valgte Børge Alexander Aunan (leder), Adrian Pracon (nestleder), Elisabeth Wickstrøm Åkredalen (sektretær/økonomiansvarlig) og Lene Schmitz (medlem). Schmitz trakk seg i løpet av første halvår. Medlemstallet ved utgangen av 2011 teller 55 medlemmer. Lagets økonomi er stabil. Aktiviteten i laget har variert med svært god aktivitet første halvdel av året til minimal aktivitet i andre halvdel. Den lave aktiviteten andre halvdel skyldes delvis nye arbeidsutfordringer og delvis sykdom i styret. I første halvdel av året ble det arrangert månedlige fester i Porsgrunn og Skeiv Helg i Porsgrunn/Skien i 10-‐12 juni. Under Skeiv Helg ble det holdt foredrag om ”Kristen tro møter homofili” og ”Om holdninger til homofili i norsk lagidrett”. Loni Pedersen og Solveig Tilden Orvik, studenter ved Høgskolen i Telemark avd. Bø og arrangører av Telemarkskonferansen, mottok årets homofrydpris for sitt arbeid med bevisstgjøring om holdninger til homofili i idrett. Skeiv Helg kunne også by på internskolering for lokallagene i Telemark, show med draggruppa Pink Ladies fra Lillestrøm og de lokale heltene Lena & Jannicke, samt at det ble satt opp et alkoholfritt ungdomsarrangement. I løpet av året har fylkeslaget drevet skoleinformasjon i samarbeid med ungdomsskoler i Skien, samt hatt et samarbeid med en prest i Porsgrunn om konfirmasjonsundervisning. Styret har forsøkt å opprettet dialog med sokneprest i Skien om homofil vigsel uten resultater. Det har i tillegg vært en del henvendelser fra skjulte homofile og lesbiske, og foreldre, venner, og helsesøstre med spørsmål og bekymringer, hvor det har blitt tilbudt støttesamtaler. Fylkeslaget har arbeidet med å skape alkoholfrie tilbud til unge under 18 og til seniorer. Fremgang i dette arbeidet fordrer flere som bidrar til dugnad og frivillighet. Styret dro i mars på skolerings-‐/ og teambuildingstur til en av Europas store homohistoriske hovedstader Berlin. LLH TROMS LLH Troms har fått et etterlengtet samlingssted i nye lokaler i Fiskergata 2 i Tromsø sentrum. Det er kjøpt inn stoler og bord til lokalet. Vi har anskaffet vaffeljern og kaffetrakter til kafeen. I tillegg har vi fått hyller og kjøleskap av medlemmer. Det blir avholdt lørdagskafè der hver uke. I tillegg har lokalene vært benyttet til å avholde styremøter både i LLH Troms og for SkUTr. LLH Troms lå brakk det meste av 2011, men etter avholdt årsmøte i august fikk man på plass et styre bestående av Mervi Liiro (leder), Linda Bugge-‐Ringdal (nestleder), Helene Dahl (økonomiansvarlig sammen med leder), Hugo Kolstad og Tom Willeng Strøm. Det har vært avholdt 3 formelle styremøter i 2011 i tillegg til 2 uformelle møter. I tillegg har det vært gjennomført 2 fester i 2011. Populære og innbringende tiltak! Det har vært fokus på å starte opp aktivitetsgrupper for å få skape en mangfoldig homoarena i Troms. I løpet av dette halve året vi har holdt på har vi vært med på å starte opp Skeiv Ungdom i Troms (SkUTr), Skeive Studenter (de er helt i startgropa), Skeive med barn (en turgruppe). Gruppene er unge, men det er allerede god aktivitet i SkUTr og noe aktivitet i skeive med barn-‐gruppen. Studentene er i ferd med å konstituere styre og starte opp aktiviteter. LLH TRØNDELAG LLH Trøndelag har hatt et hektisk prosjektår i 2011. Det største løftet ligger fortsatt i videreføringen av prosjektet Seksuell Helse, der Fylkesmannen i Sør-‐Trøndelag, Sør-‐Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag er likeverdige partnere. Dette arbeidet har også i 2011 vært basert på et nært og likeverdig samarbeid LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 89 mellom det offentlige, fagmiljøer og frivillig sektor. Prosjektet kommer fortsatt til å basere mye av aktiviteten opp mot det undervisningsmateriellet som er utviklet om å undervise om seksualitet i skolen, som tilbyr konkrete undervisningsstrategier og opplegg som ansatte i skole og helsetjeneste kan bruke til å styrke sin undervisning om seksualitet, og sitt forebyggende arbeid mot seksuell trakassering. Opplegget har i tillegg fått en del andre delbestillinger med tanke på å blant annet utvikle selvforsvarskurs, undervisningsfilm om seksuell trakassering, samt utvikle en veileder som verktøy for offentlig ansatte med kunnskap og innsikt i det å ta opp temaer som mobbing, seksuell trakassering og overgrep i elevsamtalen. Målet er å gi offentlig ansatte som jobber med barn og unge kompetanse til å avdekke og følge opp saker innenfor målområdet på en trygg og god måte. De gode erfaringene med dette prosjektsamarbeidet med Trondheim kommune danner utgangspunkt for videreføring av prosjektet i Sør Trøndelag fylke fra 2011 til 2014. RAID, LLH-‐Trøndelags frivilliggruppe for hiv-‐forebyggende arbeid, arrangerte kampanjen ’bedre å vite’ (www.bedreåvite.no) 2011, finansiert av Helsedirektoratet. Målet med kampanjen var å gjøre gratis-‐testtilbudet for menn som har sex med menn på St. Olavs hospital kjent i miljøet. Kampanjen har blitt oppsummert som en kommunikasjonssuksess, og Hud og venerisk på St. Olav er også svært fornøyde med resultatene av kampanjen. RAID har også gjennomført hiv-‐forbyggende arbeid basert på likemannsprinsippet, gjennom oppsøkende virksomhet i miljøet. Prosjektet Tvangsekteskap i Midt Norge, i regi av Skeiv Verden Trondheim og LLH Trøndelag, ble sluttført i 2011. Hensikten med prosjektet har vært å spre informasjon om tvangsekteskapsproblematikk for lhbt-‐personer. Det har blitt arrangert et seminar for lærere og ansatte i helsesektoren, produsert en veileder og en informasjonsbrosjyre på ni forskjellige språk, samt drevet nettverksarbeid mellom relevante organisasjoner i Midt-‐Norge i regi av prosjektet. I samarbeid med Skeiv Verden Trondheim, Skeiv Ungdom Trøndelag, Åpen Kirkegruppe Trondheim, Late Bloomer Ladies Trøndelag og Barn av Regnbuen arrangerte LLH-‐Trøndelag en vellykket Skakkfestival i september. LLH-‐Trøndelag samarbeidet tett med Skeiv Ungdom i Trondheim med gjennomføringen av arrangementet på Kulturhuset ISAK. Skakkfestivalen, homoukas stolte arvtaker, ble behørig markert, godt besøkt og hadde flere svært vellykkede arrangementer. Festivalen gikk imidlertid med et betydelig underskudd, og det har gått med en del arbeid for å sørge for at laget har en sunn økonomi på tross av dette. De forskjellige undergruppene i Trøndelagsregionen arrangerer forskjellige sosiale tilbud for lhbt-‐personer. En turgruppe er i gang og kommer stadig i kontakt med nye mennesker i et sosialt miljø, en liten sanggruppe øver jevnt og trutt, og en voksenklubb har startet opp. Damegruppa Gudrun har arrangert kvinnekvelder hver siste fredag i måneden, og andre sosiale treff i perioden. LLH VESTFOLD LLH Vestfold er et forholdsvis lite lokallag med omtrent hundre medlemmer ved utgangen av 2011. I året som har gått har det vært mye aktivitet. Vi har blant annet hatt kafé «Don’t tell mama» åpen tre dager hver uke. Det vil si at vi har hatt åpen kafé ca. 140 kvelder i løpet av året! Vi har også investert en god del i nytt utstyr til kafeen. I året som har gått har styret avholdt styremøter hver måned, samt møter i arbeidsutvalget i forkant av hvert styremøte. Lokallaget har også vært representert ved samtlige landsstyremøter. Den andre helgen i april arrangerte vi kulturhelg i lokalene våre på Mølla ungdomshus. Dette var et rusfritt arrangement med blant annet en konsert, malerverksted og diverse skeive filmer på storskjerm. Dette var et veldig vellykket arrangement med mange besøkende. Siste helgen i mai arrangerte vi en seniormiddag. Det er en stor gruppe seniorer i Vestfold som ikke deltar på de faste arrangementene vi har i dag. Dette ønsket vi å gjøre noe med, og tok kontakt med noen av seniorene våre. Sammen utarbeidet vi programmet for kvelden. Arrangementet var svært vellykket og videreføres til 2012. 19-‐21 august arrangerte vi Homodager. Det ble et flott arrangement der vi markerte 35 års jubileum for den homofile bevegelsen i Vestfold. Vi hadde i år som i fjor åpning av dagene fredag ettermiddag der blant annet Marion Arntzen fra Stensveen Resurssenter deltok. Fredagen fortsatte vi med en bedre middag for de voksne, og åpen kafé for ungdommen. Lørdag hadde vi åpen kafé hele dagen, samt en paneldebatt. Deltagere på debatten var: Marion Arntzen fra Steensveen ressurssenter, Stein Frydenlund fra LLHs Transpolitiske utvalg, Åshild Marie Vige fra Skeiv Ungdom, Inger Kristin Haugsevje fra sentralstyret til LLH og Geir Wiknes fra Åpen Kirkegruppe. Vi gikk også i parade gjennom Tønsbergs gater med god oppslutting på i overkant 70 deltagere. Det ble mange positive tilbakemeldinger, også fra publikum. Deretter serverte vi jubileumskake og kaffe i kafélokalene. Lørdagskvelden arrangerte vi homodagsfest for de over 18 år. Parallelt med festen hadde vi et arrangement for ungdom på Lazerworld i Horten med middag på Peppes etterpå. I forkant av og under arrangementet fikk vi god dekning i lokale medier. Skoleinformasjonsgruppa vår har jobbet med å betjene forespørslene fra skoler i hele fylket. Det er dessverre begrenset hvor mange vi har mulighet til å besøke da gruppa med informanter er ganske liten. Et satsningsområde i 2012 vil være å rekruttere flere skoleinformanter. I november inngikk vi en samarbeidsavtale om informasjonsarbeid med Vestfold Fylkeskommune. Avtalen går utmpå at vi som LLH-‐ medlemmer får honorar/ godtgjørelse ved informasjonsarbeid (om lhbt) rettet mot videregående skoler, kommunale og fylkeskommunale etater, organisasjoner og møter/konferanser i Vestfold. Det har blitt arrangert fester hver måned i regi av LLH Vestfold i året som har gått. Dette jobber vi med å videreføre til 2012, selv om vi har mistet avtalen vi hadde om månedlige fester på Carins Café på Haugar Kunstmuseum. Derfor ser vi oss om etter nytt sted å arrangere de månedlige festene våre. Det vil allikevel bli arrangert noen fester på Carins café i tiden fremover. Vi har vært i dialog med flere nye steder som kan være aktuelle, men foreløpig har vi forsøkt et samarbeid med studentsamskipnaden i Vestfold. De har et utested sentralt i Tønsberg som er inndelt i flere etasjer slik at vi kan ha en egen etasje når vi arrangerer fest. I desember arrangerte vi et koselig julebord hvor både gamle og nye medlemmer deltok. LLH ØSTFOLD LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 90 Vi har avholdt 10 styremøter, og to medlemsfester. Den 28. juni ble nestleder intervjuet av Sarpsborg Tidende om LLHs arbeid med fokus på Østfold.Leder ble intervjuet av Mysen-‐posten ved vår stand på Momarken. I forbindelse med at Krf`s representant i Østfold uttalte att lhbt personer kan kureres/frelses,ble leder den 28. juni intervjuet av TV-‐Østfold for kommentar.Vi deltok med stands ved Glommafestivalen og Momarkedet. ORGANISASJON Ledelse i 2011 Karen Pinholt meddelte mot slutten av 2010 at hun trakk seg som leder av LLH fra årsskiftet. Ytterligere ett sentralstyremedlemfratrådte sitt verv i løpet av året. LLH sitt sentralstyre har i 2011 hatt følgende sammensetning: Leder: Bård Nylund Nestleder: Cathrine Idsøe Økonomiansvarlig: Andreas Meeg-‐Bentzen (t.o.m. høsten 2011) Sentralstyremedlemmer: Stian Amadeus Antonsen Odin Adelsten Bohmann Inger Kristin Haugsevje Torunn Swane Østli I tillegg tiltrer lederen i Skeiv Ungdom LLH sitt sentralstyre med fulle rettigheter. Sekretariatet Sekretariatet har holdt til i loftslokaler på Majorstuen i Oslo de siste tre årene. Lokalene har vi delt med LLH Oslo & Akershus og Skeiv Ungdom og de ble etter hvert for små og uhensiktsmessige. Uten heis har kontorene ikke vært tilgjengelige for bevegelseshemmede, og LLH opplevde i løpet av sine tre år på Majorstuen noen klager på dette. Leiekontrakten utløp i desember 2011 og i november kunne vi atter en gang flytte ned til sentrum av Oslo. Våre nye lokaler i Tollbugata 24 er lyse, trivelige og romslige og med god plass til alle ansatte. Kontorene er i fjerde etasje, og vi har nå endelig en heis å tilby besøkende! I tillegg har vi omsider fått gode møteromsfasiliteter som gjør at vi igjen kan tilby våre aktivitetsgrupper og frivillige et sted å avholde sine møter, aktiviteter og arrangementer. Gode møterom betyr også at LLH nå kan arrangere sine Landsstyremøter under eget tak. LLH deler lokalene med LLH Oslo & Akershus, Skeiv Ungdom og Ungdomstelefonen. Frikjøp av leder LLH har i 2011, som tidligere år, prioritert å ha leder frikjøpt i 100% stilling. Bård Nylund har siden 1. januar 2011 vært leder av LLH. Frikjøp av leder gir oss mulighet til å delta aktivt i media og i forskjellige politiske prosesser. Det sikrer også at både sekretariatet og organisasjonens mange lokale ledd har en synlig og tilstedeværende leder. Leder av LLH leder alle sentralstyremøter og er ansvarlig for gjennomføringen av landsstyremøtene. Å delta på arrangementer i regi av fylkeslagene våre er en prioritert oppgave for å sikre at hele organisasjonen har en nær tilknytning til ledelsen. I tillegg følger representasjon på vegne av LLH i diverse fora og på arrangementer rundt i landet. Personal-‐ og økonomistyring Sekretariatet har i 2011 hatt en stab på 10 ansatte, som utgjorde ca. 7.8 årsverk. Av disse valgte vår kommunikasjonsrådgiver å fratre sist høst. Sentralstyret valgte å ikke ansette en ny kommunikasjonsrådgiver for å spare penger, og arbeidet ble fordelt på ansatte med hovedansvar hos leder og organisasjonsrådgiver. LLH har også en medlemssekretær som jobber deltid. Det er ansatt en ny jurist som hovedsakelig skal jobbe med vårt nye prosjekt Rosa Kompetanse Justis. Rosa Kompetanse Helse har ellers to heltidsansatte, og mot slutten av året hyret vi inn en konsulent for å få i gang pilotprosjektet Rosa Kompetanse Skole. Fra og med juni 2011 ble det ansatt en person på heltid i LLHs internasjonale prosjekt, slik at denne avdelingen nå har fire prosjektansatte , to på deltid og to på heltid. Leder av LLH har det daglige arbeidsgiveransvaret i sekretariatet, men det ble i høst satt i gang et arbeid for å utrede muligheten for å ansette en sekretariatsleder som kan lede og administrere den daglige driften av LLH, og overta personalansvaret for en etter hvert stor stab. Mesteparten av økonomistyringen er utfaset til et regnskapsbyrå. Både egenkapitalen og likviditeten er ved utgangen av året god. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 91 LLH startet i 2011 prosessen med å bli godkjent av innsamlingskontrollen slik at det er forsvarlig å satse på å samle inn mer midler til internasjonalt arbeid for eksempel via alternative julegavekampanjer. Sentralstyrets arbeid LLH sitt sentralstyre består av åtte personer valgt på landsmøtet i 2010. Nestleder Bård Nylund rykket opp som leder 1. januar 2011 og styret ble supplert med to nye medlemmer primo 2011. Sentralstyret møtes ca en gang per måned. I tillegg til å holde seg orientert om organisatoriske, administrative og økonomiske forhold i LLH, står også mange forskjellige politiske saker på dagsorden. Sentralstyrets medlemmer har ansvaret for oppfølging av to fylkeslag hver (fadderordning).Noen sentralstyremedlemmer representerer i tillegg LLH på forskjellige andre fagområder som internasjonalt arbeid, skole, hiv, etniske minoriteter og budsjett/økonomi. Landsstyrets arbeid Landsstyret har i løpet av 2011 hatt fire møter. Landsstyret består av lederne i alle våre fylkeslag, samt leder og nestleder i LLH. I tillegg deltar det meste av sentralstyret og en del ansatte aktivt i møtene. Møtene går vanligvis over to dager. Etter ønske fra våre fylkeslag har vi nå en målsetting om at minst to møter avholdes utenfor Oslo. I 2011 ble et møte lagt til Bergen i forbindelse med Homodagene der og et til Gardermoen i forbindelse med et stort seminar i regi av LLH. De to øvrige møtene ble avholdt i Oslo, hvorav det siste i 2011 i våre nye lokaler. Vi har, i tillegg til faste saker og poster, hatt et tema oppe til debatt på hvert landsstyremøte. Tema i 2011 har vært ”Skole”, ”HIV ”, ”Den vanskelige samtalen” og ”Internasjonalt arbeid”. Videre har Landsstyret i løpet av året også blant annet behandlet uttalelser/resolusjoner, økonomi/budsjett, opprettelse av nye prosjekter, nye stillinger og planlegging av Landsmøte 2012. Skeiv Ungdom LLHs Ungdomsarbeid foregår hovedsakelig i regi av ungdomsorganisasjonen vår Skeiv Ungdom. LLH bidrar økonomisk til Skeiv Ungdoms virksomhet, og i flere fylker er det tett samarbeid mellom LLHs fylkeslag og Skeiv Ungdoms fylkeslag. Skeiv Ungdom sentralt er samlokalisert med LLH sentralt. Det gir en god dialog og mulighet for å bistå hverandre med blant annet organisasjonsbygging, annen rådgivning og et ellers nært og godt samarbeid. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 92 Vedlegg 2 Arbeidsprogram 2012-‐2014 LLH skal være en åpen og inkluderende organisasjon, fri for all form for diskriminering. LLH skal skape trygge og gode møteplasser for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner over hele landet. LLH skal være en synlig, tydelig og strategisk premissleverandør i kampen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter og levekår. Organisasjonen skal være sentral i spørsmål som knytter seg til seksualitet, seksuell orientering og kjønnsuttrykk i samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. LLH skal være en pådriver for å skape positive holdninger til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er en hovedoppgave for LLH å bidra til økt kompetanse om homofili og homofiles levekår i hos myndighetene og i offentlige tjenester, i media og i befolkningen generelt. LLH skal arbeide for at lhbt-‐organisasjoner i det globale Sør får økt gjennomslag i sitt rettighetsarbeid, både lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt. LLH skal arbeide for at likestillings-‐ og rettighetsaktører, både på myndighetssiden og blant frivillige organisasjoner, inkluderer rettighetsarbeid på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Menneskerettighetene er universelle og udelelige og LLH ser sitt arbeid for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som en del av en større rettighetskamp der vi er solidarisk ansvarlige for kamp mot rettighetsbrudd. Satsningsområder i perioden LLH vil i denne landsmøte perioden prioritere arbeidet med skole, helse, lokallag og særligutsatte grupper. SKOLE Skolen er en grunnleggende institusjon i det norske samfunnet. Den former hele generasjoner gjennom kunnskap og holdninger. LLH mener at et grundig arbeid i skolen for å bryte heteronormativitetens dominans må gjøres gjennom økt kunnskap om seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette kan bidra til å redusere hatmotivert vold og annen kriminalitet, trakassering, mobbing og diskriminering og bidra til at unge får trygge rammer for å utvikle sin identitet. Mål: • • • • Alle lærere i norsk skole skal ha grunnleggende kunnskap om seksuell identitet,kjønnsidentitet og kompetanse til å undervise i det Lærerutdanningen skal inneholde nødvendig kunnskap om seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Det skal finnes godt undervisningsmateriell tilgjengelig på alle skoler Skoleeiere og –ledere skal være pålagt å ha kompetanse til å sikre at skolen når disse målsetningene Virkemidler: - Politisk press på skolemyndigheter, skoleeiere og andre aktører på skolefeltet. - Utvikle kurstilbud til lærere og lærerstudenter etter modell av Rosa Kompetanse. - Samarbeide med Skeiv Ungdom om å sikre god kvalitet på skoleinformasjon, bl.a. basert på informasjonsheftet RESTART. - Samarbeide med Skeiv Ungdom om å arrangerer et landsomfattende seminar om LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 93 skoleinformasjon for tillitsvalgte i LLH og SKU. - Utvikle samarbeid med forskjellige aktører på skolefeltet. INTERNASJONALT ARBEID OG ASYL LLH støtter opp om nasjonalt rettighetsarbeid. Et grunnleggende prinsipp for LLHs internasjonale engasjement, er at det skal ha lokal forankring. LLH skal aldri tale eller handle på vegne av andre, men støtte opp om og stille seg bak det lokale, nasjonale og regionale rettighetsarbeidet som drives i forskjellige land i verden. Et annet grunnleggende prinsipp er å sikre rettighetsarbeid som når alle, også ungdom, lesbiske, bifile kvinner og transpersoner. Internasjonalt utvalg er rådgivende organ for LLHs internasjonale arbeid, og fungerer også som koordinator for fylkeslag som ønsker å engasjere seg internasjonalt. Internasjonalt utvalg har ansvar for fordelingen av de pengene LLH samler inn på LLHs internasjonale solidaritetskonto. LLH mener at praksis i forhold til seksuell orientering og asyl slik den er per i dag ikke er god nok. Det er flere som klart har et beskyttelsesbehov som får avslag på asylsøknadene sine. En av årsakene til dette er at forvaltningen ikke fanger opp de særlige utfordringene som gjelder for homofile og lesbiske asylsøkere. Vurderingen av troverdighet og forfølgelsesfare vitner om en manglende forståelse av hva det innebærer å leve som homofil. LLH mener alle som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet og søker om asyl i Norge må få dette innvilget. Ingen må henvises til retur til land der de ikke kan leve ut sin kjærlighet og identitet Mål: - Lhbt-‐organisasjoner i det globale Sør får økt gjennomslag i sitt rettighetsarbeid både på nasjonalt nivå og i internasjonale fora, deriblant i FN. - Likestillings-‐ og rettighetsaktører, både på myndighetssiden og blant frivillige organisasjoner, både her i Norge, i det globale Sør, inkluderer rettighetsarbeid på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. - Endring av norske retningslinjer for kjønnsrelatert forfølgelse i henhold til UNHCRs anbefalinger fra 2008 - Endring av praksis i behandling i asylsaker som omhandler asyl på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet - Ved plassering i mottak bør det legges avgjørende vekt på seksuell orientering og kjønnsidentitet, slik at søkerne plasseres i tilknytning til et sosialt miljø av likesinnede og på enerom. Virkemidler: - Informasjons-‐ og pådriverarbeid på dette feltet overfor norske myndigheter, frivillige organisasjoner, i lhbt-‐miljøet og samfunnet for øvrig. - Videreføre rettighetsbasert utviklingsbistand i samarbeid med partnere i Sør-‐Asia og Øst-‐Afrika. - Videreføre støtte til erfaringsutveksling innad i, og mellom, regionene vi arbeider i. - Delta og bidra i relevante internasjonale fora. - Politisk lobbyvirksomhet - Informasjons-‐ og pådriverarbeid overfor blant annet Justisdepartementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet og Landinfo - Bistå enkeltsaker av prinsipiell karakter - Jevnlig kontakt og samarbeid med Skeiv Verden og andre relevante organisasjoner som jobber på asylfeltet LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 94 HELSE Diskriminering og stigmatisering har betydning for menneskers helse og livskvalitet. Selv om de fleste LHBT-‐personer lever gode liv, finnes det særskilte helseutfordringer for denne gruppen som det er viktig at LLH jobber med. Vi vet at en større andel LHBT-‐personer sliter med rus-‐ og psykiske problemer enn tilsvarende i majoritetsbefolkningen og vi ser at HIVtallene blant menn som har sex med menn fortsetter å gå oppover. LLH skal jobbe for å redusere skeivfordelingen når det gjelder helse mellom majoritets-‐ og minoritetsbefolkningen. Økt kunnskap om LHBT-‐helse i helsevesenet og i eget miljø skal være en hovedsatsing for LLH. Mål: - - - - At Rosa kompetanse helse videreføres og søkes utvidet. Det jobbes også videre med å sikre at hele organisasjonen har kompetanse på seksuell helse generelt og på HIV og SOI spesielt. At satsingen på HIV-‐forebygging i homomiljøet og arbeidet mot fordommer i eget miljø økes. At fetisj-‐ og sm-‐identitet og preferanse inkluderes i statistikk, spørre-‐ og levekårsundersøkelser, forskning og tiltak mot stigmatisering og diskriminering og at WHO fjerner sm-‐/fetisj fra lista over sykdomsdiagnoser At vi får etablert en årlig LHBT-‐helsekonferanse, først og fremst rettet mot helsepersonell, men også mot beslutningstagere, journalister, LLH-‐medlemmer og øvrige LHBT-‐aktivister. Å endre lovgivningen, slik at det blir risikoatferd og ikke identitet som avgjør om man kan gi blod. Virkemidler: - Videreføre og utvide Rosa Kompetanse helse - Skolere ansatte i helsevesenet om LHBT-‐helse - Informere LHBT-‐befolkningen om særskilte helseutfordringer for gruppen - Øke kunnskapen i egen organisasjon om HIV, SOI og HIV-‐positives levekår - Jobbe for at homomiljøet blir mer inkluderende overfor HIV-‐positive - Skape trygge møteplasser hvor HIV-‐positive så vel som HIV-‐negative er velkomne - Legge til rette for selvhjelpstiltak for HIV-‐positive MSM - Øke fokuset på helse for mindre synlige grupper som lesbiske og bifile kvinner, og transpersoner - Følge opp friskmeldingen av fetisjister og sm-‐ere med inkluderings-‐ og antistigmaarbeid. SMias og Diagnoseutvalgets arbeid overfor WHO videreføres. - Samarbeide med profesjonsorganisasjonene og myndighetene for å få etablert en årlig LHBT-‐helsekonferanse SÆRLIG UTSATTE GRUPPER Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Norge lever stort sett gode liv. Men vi vet også at en del mennesker innenfor denne gruppen fortsatt lever med langt flere utfordringer enn resten av befolkningen. Det dreier seg blant annet om HIV-‐positive, transpersoner, de som tilhører et etnisk eller religiøst mindretall, LHBT-‐seniorer, de som kommer ut sent i livet også videre. I tiden fremover er det spesielt viktig å jobbe med transrettigheter. Mål: - At alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) skal føle seg trygge og inkludert i LLH uavhengig av identitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, religion, HIV-‐status eller andre markører. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 95 - At alle lhbt-‐miljøer skal være fri for fordommer, trakassering og diskriminering mot utsatte grupper. At ingen lhbt skal møte fordommer, trakassering eller diskriminering i deres hverdag, spesielt ikke i møtet med det offentlige. At lover og regler sikrer utsatte gruppers behov, herunder lovverk som regulerer endring av offisiell kjønnsstatus. At ingen LHBT skal møte fordommer, trakassering eller diskriminering verken i møte med det offentlige eller i egne miljøer. LLH skal jobbe for samkjøring av diagnosesystemene (ICPC-‐2 og ICD-‐10) for bedre ivaretakelse av transpersoners helse. LLH skal arbeide for å få bedre offentlig dekning av transspesifikke helsetjenester og hjelpemidler (penisproteser, brystimplantat, hårfjerning og feminisering av ansikt) LLH skal jobbe for opprettelse av regionale sexologiske kompetansesentre som bl.a skal jobbe med støtte, utredning og evt. medisinsk behandling av transpersoner. LLH skal jobbe med å utvide registrering og synliggjøring av homo-‐ og transfobiske handlinger til også å inkludere lovbrudd som ikke omfattes av straffeloven. Virkemidler: - Sikre trygge arenaer for utsatte grupper for å møtes, utveksle erfaringer, bli trygg på seg selv og forme strategier for å bedre egne levekår. - Legge til rette for at arbeid av, for og med utsatte grupper. - Sikre at utsatte gruppers behov og ønsker blir definert og fremmet av dem det gjelder - Synliggjøre og informere om utsatte grupper overfor lhbt-‐miljøer. - Synliggjøre gruppenes særlige behov overfor myndighetene og andre relevante samfunnsaktører. - Samarbeide med andre aktører som er relevante for utsatte grupper av lhbt-‐ befolkningen. Andre arbeidsområder LLH har allerede et omfattende arbeid på noen kjerneområder. Disse områdene skal videreføres og hvis mulig utvides i perioden. Rettighetsarbeid Arbeidet med å sikre at alle lover og regler likestiller homofile og lesbiske videreføres gjennom myndighetskontakt, utarbeidelse av høringssvar og oppfølging av enkeltsaker. Det jobbes i tillegg videre med å gi politi og justisvesen Rosa Kompetanse. Lokallagene LLH skal fortsette arbeidet med å styrke lokallagene. Helsearbeid Rosa Kompetanse helse videreføres og søkes utvidet. Det jobbes også videre med å sikre at hele organisasjonen har kompetanse på HIV, SOI og seksuell helse generelt. Kommunikasjon og organisasjonsutvikling Det jobbes videre med å sikre synlighet av LHBT-‐spørsmål og LLHs omfattende arbeid på alle områder gjennom både tradisjonelle og webbaserte medier, herunder sosiale medier. Arbeidet med å styrke organisasjonen både lokalt og sentralt og sikre stabilitet videreføres og forsterkes. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 96 Det har prioritet å sikre organisasjonen en stabil økonomi gjennom solid økonomistyring og flere inntektskilder. Organisasjonskultur LLH skal jobbe med egen organisasjonskultur. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 97 Vedlegg 3 Prinsipprogram -‐ vedtatt på LLHs landsmøte 2008, sist revidert på landsmøtet i 2012. 1. LLH -‐ Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 1.1 LLHs formålsparagraf LLHs mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt -‐ personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert. 1.2 LLH – en interesseorganisasjon En av LLHs viktigste oppgaver er å drive påvirkningsarbeide overfor storsamfunnet, for eksempel: politikere, organisasjoner, myndigheter, næringsliv og massemedier. Dette er et arbeid som skal drives lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. LLH er en interesseorganisasjon og baserer sin virksomhet på frivillighet. Solidaritet som metode: å kjempe mot diskriminering og for felles interesser er grunnleggende for LLH. Mekanismene som ligger til grunn for diskriminering er i stor grad de samme, uansett om diskrimineringen skyldes kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsutrykk, funksjonsbegrensninger, alder, etnisk tilhørighet eller seksuell orientering. Vi er alle avhengig av hverandre i kampen mot diskriminering. Diskriminering på bakgrunn av kjønn og kjønnsutrykk er knyttet til diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og vice versa. LLH mener at ved å styrke likestillingen mellom kjønnene, styrker vi også det lhbt – politiske arbeidet. LLHs arbeid handler om å bryte ned normer og forestillinger som fører til diskriminering. LLH jobber for at alle lhbt -‐ personers interesser skal bli tilgodesett og sikret innenfor alle samfunnsområder. LLH skal også jobbe med å støtte lhbt -‐ personer i deres identitetsutvikling, og bidra til positive selvforståelser ved å skape trygge møteplasser og inkluderende arenaer. 1.3 Historien – en kamp for likeverd Homobevegelsen har i lang tid kjempet for likeverd og bedre levekår for lhbt -‐ personer. Dette arbeidet har ført til at det er fullt mulig å leve et godt liv som åpen lhbt -‐ person i Norge i dag. Mange formelle rettigheter er ivaretatt, og for mange er trakassering og diskriminering fraværende. Mangfoldet i opplevelsen av egen livssituasjon er stor og har antagelig vokst i Norge de siste årene. Det har vært, og er viktig at det drives et politisk og sosialt arbeid som ivaretar mangfoldet i disse livssituasjonene. Den moderne lhbt – kampen har sin opprinnelse i opprørene utenfor utestedet Stonewall Inn i New York i 1969. Opprøret som der fant sted har motivert lhbt -‐ personer verden over til å kreve like rettigheter og likeverd og til en kamp mot utstøtelse, diskriminering og trakassering. I 1948 tok en privatperson fra Norge kontakt med Det danske forbundet af 1948 med det formål om å opprette en seksjon/underavdeling i Norge. Den første lederen av den norske seksjonen av det Danske forbundet av 1948 ble valgt i 1950/1951. DNF-‐48 løsrev seg fra Det danske forbundet af 1948 og ble en selvstendig organisasjon i 1952 LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 98 Lhbt -‐ historien i Norge kan vise til mange milepæler og de aller viktigste kan oppsummeres i avkriminaliseringen av sex mellom menn i 1972, fjerningen av sykdomsdiagnosen på homofili i 1982, innføringen av partnerskapsloven i 1993 og innføring av felles ekteskapslov i 2009 som også førte med seg rett til assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett. I Norge har en viktig del av homobevegelsens arbeid vært informasjon i skolen. Dette har vært et kontinuerlig arbeid gjennom mange år, og et varemerke for vår utadrettede virksomhet. Mange aktivister og frivillige har i en årrekke kjempet for at lhbt -‐ personer skal kunne leve likeverdige liv, åpent og uten frykt for utstøtelse, trakassering og diskriminering. Vår historie og de som har ført kampen i en årrekke skal aldri glemmes. 2. Kjønn, identitet, normer, seksualitet og utrykk 2.1 Seksualitet Menneskets seksualitet er gjennom hele ens livsløp en viktig del av ens personlighet og identitet. Seksualiteten inneholder ulike behov og handlingsmønster som kommer til utrykk ved blant annet forelskelse, fantasier, seksuelle og følelsesmessige relasjoner. Seksualiteten er en kraft som får oss til å søke kjærlighet og intimitet. Den påvirker våre tanker, følelser og handlinger, derigjennom psykisk og fysisk helse. Muligheten til å utforske sin seksualitet i eget tempo er viktig. Seksualiteten har stor betydning for å få bekreftet ens kjønnsidentitet og seksuelle orientering. Seksualitet er ikke statisk, men noe som kan forandre seg og utvikles over tid. Seksualiteten er kompleks og har mange dimensjoner. Den kan derfor ikke presses utelukkende inn i begreper som heteroseksualitet, biseksualitet eller homoseksualitet. Ens seksualitet kan endre seg og må betraktes deretter. Videre må det understrekes at det for eksempel finnes seksuelle utrykk som nødvendigvis ikke har noen sammenheng med din seksuelle orientering. Normene knyttet til seksualitet og seksuell orientering er gjennomsyret av forestillinger om kjønn og kjønnsroller, hvordan kjønn skal opptre i relasjon til hverandre. Å kunne utforske og gi utrykk for sin seksualitet skal ikke være avhengig av hvilket kjønn man har. 2.2 Kjønn Et menneskes kjønn er for mange det mest grunnleggende – og iblant det mest betydningsfulle – i ens identitet. Kjønn kan sies å bestå av biologisk kjønn, sosialt kjønn og selvopplevd kjønnsidentitet. LLH mener at enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres uansett hvordan man velger å definere seg, som mann, kvinne, nøytral, både og, eller ikke noe i det hele tatt. Kjønnsutrykk og kjønnsidentitet trenger ikke å være en fast tilstand, hverken som identitet eller over tid. LLH mener trygghet rundt egen selvopplevd identitet bidrar til bedre levekår for lhbt -‐ personer. De som har en annen seksuell orientering eller andre kjønnsuttrykk enn normen risikerer å møte diskriminering og trakassering i samfunnet. De fastsatte normene for hvordan kjønn skal opptre i relasjon til hverandre må utvides. Hvordan man velger å utrykke sitt biologiske, sosiale eller selvopplevde kjønn er høyst individuelt. Sosiale fastsatte normer knyttet til sminke, klær, kroppsspråk, frisyrer o.l. kan bidra til å forhindre mennesker i å leve ut sitt kjønn eller sine kjønnsutrykk. Særskilt sterk er omgivelsenes forventning til at kjønnsutrykk skal være samstemte og like. Bryter du med dette risikerer du å bli utsatt for trakassering og diskriminering. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 99 Å selv ha retten til å forme, anvende og definere sin kropp kalles kroppslig autonomi. Barn som fødes med atypiske kjønnsmarkører -‐ interseksuelle -‐ opplever å gå gjennom flere undersøkelser hvor det i visse tilfeller gjøres kjønnskorrigeringer. Korrigeringene gjøres i tidlig alder og disse stemmer ikke nødvendigvis overens med personens kjønnsidentitet. Det gis i mange sammenhenger ikke tålmodighet til å vente til det naturlige kjønn markerer seg, og operasjonene gjøres for tidlig. Dette kan få store konsekvenser for personen, så vel psykisk som fysisk. LLH må gå i dialog med fagmiljøene og relevante grupper for å endre praksisen. Mennesker som opplever sitt biologiske kjønn som ulikt av sitt sosiale kjønn, gis mulighet til kroppslig autonomi gjennom kjønnsbekreftende operasjoner. Andre transpersoner og interseksuelle bør ha samme grad av kroppslig autonomi. Transkjønnede har pr. i dag en psykiatrisk diagnose jfr. F.64.0. Diagnosen er et tveegget sverd. Man er ikke å anse som et psykiatrisk tilfelle. På den annen side ønsker en del transpersoner/transkjønnede hormonell og/eller kirurgisk behandling som et ledd i å bekrefte kjønnsidentiteten sin. Personene må selv kunne velge i hvilken grad de ønsker slik behandling og ikke underlegges et behandlingsregime som ikke fullt ut ivaretar personenes kroppslige integritet. I tilfeller der en kjønnskorrigerende operasjon er ønskelig er også en diagnose nødvendig for at behandlingen kan startes og gjennomføres. LLH anerkjenner nødvendigheten av en slik diagnose. På internasjonalt plan er det mange transkjønnede som gjør mye for å skaffe penger til hormonell og kirurgisk behandling fordi det offentlige ikke dekker utgiftene. Dette bidrar til marginalisering og stigmatisering av disse, bl.a. fordi en del må livnære seg av prostitusjon for å skaffe penger til behandling på det private og/eller illegale marked. Det er viktig at eventuell medisinsk behandling dekkes av det offentlige. •LLH mener hvert enkelt individ skal ha rett til å definere sin kjønnsidentitet og sine kjønnsutrykk, samt at myndige personer skal har rett til å definere sitt juridiske kjønn. •LLH mener at hvert individ i større grad skal kunne tilskrives kroppslig autonomi. •LLH mener kjønnskorrigerende operasjon skal foretas i samråd med den det gjelder. •LLH mener kirurgisk behandling, som et ledd i å bekrefte ens kjønnsidentitet, skal finansieres av det offentlige. 2.2.1 Salg av seksuelle tjenester Sammekjønnsprostitusjon er et tema som er lite framme i lyset i den generelle samfunnsdebatten. LLH skal arbeide for mer kunnskap og flere tiltak som er rettet mot dem som livnærer seg gjennom sammekjønnsprostitusjon, og som ønsker seg ut av det. •LLH skal jobbe for at sammekjønnsprostitusjon skal få fokus i forskningen, og at det skal eksistere kvalitetssikrede tiltak rettet mot dem involvert i sammekjønnsprostitusjon. 2.3 Identitet Identitet handler om hvordan hver enkelt av oss ser og vurderer oss selv i en større sosial sammenheng. En persons identitet fastsettes ved at en selv oppfatter og vurderer seg selv. LLH ønsker et samfunn hvor individet fritt kan velge mellom ulike identitetskategorier, eller velge bort kategorier til fordel for noe annet. Det viktigste for LLH er at disse valgene treffes på et grunnlag som i så høy grad som mulig øker den enkeltes livskvalitet. LLH ønsker ikke å fremheve identiteter framfor andre. Det er avgjørende for utviklingen av den enkeltes identitet at samfunnet gir mulighet for et bredt spekter av positive selvforståelser. LLH ser det som sin oppgave å representere ulike identitetskategorier hos lhbt -‐ personer. •LLH vil at den enkelte skal oppleve støtte og aksept til og fritt kunne leve ut egen opplevd identitet. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 100 2.4 Normer Samfunnet, inklusive lhbt -‐ miljøene preges av ulike normer, uttalte som inneforståtte. Normer sier noe om hvordan man skal agere, eller hvordan man bør være. Normene er en viktig del av vår sosiale struktur, men dersom de bidrar til tvang blir de til hinder og kan bidra til diskriminering. Disse normene finnes overalt og hos de aller fleste. De finnes, styrkes og spres gjennom bevisste og ubevisste handlinger, språk og andre kulturelle utrykk. Diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering har sin bakgrunn i et normativt kjønnsrollemønster i vårt samfunn. Heteronormativitet i dagens samfunn bygger på tanken om at det finnes kun to kjønn, mann og kvinne som lever i heterofile parrelasjoner. Til nevnte kjønnskategorier finnes det forestillinger om at visse egenskaper et fastsatt til ett bestemt kjønn. Mannen som den aktive og kvinnen som den passive part. I samfunnet forutsettes det at det kjønn du ser ut til å tilhøre, er det du identifiserer deg med. Heteronormativitet er grunnlaget for mange fordommer mot og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk. Lhbt -‐ personer bryter ofte med de heteronormative definisjonene av hvordan vi skal leve. LLH kjemper for at alle mennesker skal kunne definere hvem de er, hvordan de skal organisere og leve livene sine uavhengig av et begrensende kjønnsrollemønster. •LLH har som mål et samfunn med et åpent syn på kjærlighet, kjønn, seksualitet og samlivsformer. •LLH har som mål at mennesker fritt skal kunne velge hvordan de ønsker å leve ut sin kjærlighet uten sanksjoner fra omgivelsene. 2.5 Uttrykk Synet på relasjoner og seksualitet varierer i samfunnet. Mellom mennesker finnes det stor bredde i seksuelle uttrykksformer og synet på ulike typer seksuelle handlinger. I relasjoner er det den som deltar som best kan bedømme om relasjonen er verdifull, likeverdig og samtykkende. Det finnes ulike seksuelle utrykk som for eks, fetisjisme, transvettisme og sadomasochisme. Personer som benytter disse uttrykksformene utsettes ofte for stigmatisering og utstøtelse i samfunnet og i våre egne lhbt -‐ miljøer. Diagnoser på samtykkende seksuelle uttrykksformer legitimerer vold og diskriminering og må derfor avskaffes. Så lenge seksualiteten utrykkes på en måte som ikke innebærer noen form for overgrep ser vi på seksualitet og ulike utrykk som noe positivt og berikende. •LLH mener alle seksuelle utrykk og handlinger som er basert på likeverd og samtykke mellom voksne mennesker skal respekteres og anerkjennes. 3. Menneskerettigheter 3.1 Nasjonalt Enhver borger skal føle trygghet for seg selv og sine livsvalg. Norsk lov regulerer de rettigheter og plikter norske borgere har i vårt samfunn. Den norske stat er pålagt gjennom Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) å bidra til at ethvert menneske kan leve fritt uten frykt for sanksjoner fra omgivelsene grunnet seksuell orientering, etnisk bakgrunn, sosial status og kjønn. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 101 Det norske lovverket skal gjenspeile Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen med tillegg, og med dette sikre at alle borgere har de samme rettighetene, pliktene og beskyttelse i tråd med menneskerettighetene. •LLH mener at alle skal ha like rettigheter, plikter og beskyttelse, i tråd med menneskerettighetene, uavhengig av hvilke valg man gjør i forhold til samlivsform, samt hvilket kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering man innehar. 3.2 Internasjonalt LLH har styrket sitt internasjonale arbeid de siste årene. På bakgrunn av våre erfaringer ser vi følgende hovedutfordringer for det internasjonale arbeidet: Lhbt -‐ personer er ikke synlige og menneskerettighetsbruddene de blir utsatt for blir verken rapportert, etterforsket eller kritisert. Isolasjonen lhbt -‐ organisasjoner utsettes for av likestillings-‐ og menneskerettighetsorganisasjoner representerer også en stor utfordring. •LLH vil fortsatt arbeide for at norske myndigheter, menneskerettighets-‐ og utviklingsaktører begynner en systematisk rapportering av menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, og for at disse aktørene inkluderer rettighetene til seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter i sitt likestillings-‐ og menneskerettighetsarbeid. LLH har pr i dag et omfattende internasjonalt arbeid i samarbeid med partnerorganisasjoner, norske myndigheter og ambassader i flere land. Øst Afrika og Sør Asia er våre fokusområder, og vi har hovedsamarbeid med landene Nepal, Kenya og Uganda. 3.2.1 Avkriminalisering av homoseksualitet og styrking av kjønnsperspektivet i likestillingsarbeidet Det at ens seksualitet er kriminalisert medfører langt mer enn at man risikerer fengselsstraff: Kriminalisering fører til dehumanisering og legitimerer overgrep, både fra enkeltpersoner, grupper og myndigheter. Voldtekt, overgrep og pengeutpressing i forbindelse med varetekt er utbredt. Kriminalisering gir overgriperne straffefrihet, noe som legaliserer fortsatte overgrep. Kriminalisering gjør det nærmest umulig å bygge opp en rettighetsbevegelse. Kriminalisering av et menneskes identitet fratar det verdighet og integritet. Brudd på sivile og politiske rettigheter fører videre til brudd på også sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter. Felles for diskrimineringen lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede utsettes for, er at den er kjønnsbasert. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet verden over, opplever at de utstøtes fra nærmiljøene sine, og ender ofte opp i fattigdom og prostitusjon. Flere lhbt -‐ organisasjoner i Norges samarbeidsland drives av dyktige aktivister med lang erfaring. For å sikre lokal forankring er det viktig å bygge arbeidet på lokale innspill og legge til rette for at det gis mulighet til å videreformidle kompetanse via regionalt samarbeid. •LLH vil arbeide for at norske myndigheter, bistands-‐ og utviklingsaktører inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede i det utviklingspolitiske likestillingsarbeidet for retten til økonomisk deltakelse, politisk deltakelse, utdanning og et liv fri fra vold og nedverdigelse. •LLH vil arbeide for styrking av lokale lhbt -‐ organisasjoner gjennom støtte til organisasjonsbygging, dannelse av regionale lhbt -‐ nettverk og nettverksarbeid med sikte på å få andre lokale likestillings-‐ og menneskerettighetsorganisasjoner til å inkludere menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i sitt arbeid. 3.2.2 HIV -‐ positives rett til å ferdes fritt LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 102 Ulike land praktiserer i dag et regelverk som forhindrer HIV -‐ positives adgang til det respektive landet. Ved å forhindre HIV -‐ positives adgang til et land bryter man med menneskerettighetene. En HIV -‐ diagnose skal ikke være til hinder for å ferdes og oppholde deg hvor du selv måtte ønske det. •LLH mener Norge skal jobbe for å fjerne regelverk som forhindrer fri ferdsel for HIV – positive. 3.2.3 Asyl og opphold på humanitært grunnlag Det er svært viktig, og iblant et spørsmål om liv og død, at mennesker som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet får fristed og asyl i Norge. Det kan ofte være vanskelig å bevise at en er forfulgt. Ved avgjørelse om hvorvidt personen skal innvilges asyl må også situasjonen og praksis i det aktuelle landet tas i betraktning, og ikke bare det gjeldende lovverket. En velbegrunnet frykt for forfølgelse fra private parter må også medføre at det innvilges asyl, der hjemlandet ikke er i stand til eller stiller seg uvillig til å yte beskyttelse. For mange asylsøkere vil det være vanskelig å oppgi seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet som søknadsgrunn i det første møtet med utlendingsmyndighetene. Manglende kjennskap til det norske samfunnet, tilstedeværelsen av en tolk fra vedkommendes egen kultur og negative erfaringer fra hjemlandet, kan medføre at slike grunner ikke kommer frem før etter en stund. Sent fremkomne opplysninger om seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet bør derfor ikke medføre at søkerens troverdighet anses svekket. Personer med en annen seksuell orientering, et annet kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet enn majoriteten vil ofte være særlig marginaliserte og utsatte i regioner hvor den humanitære situasjonen er vanskelig. Dette må være et tungtveiende moment i vurderingen av hvorvidt opphold på humanitært grunnlag skal innvilges. Ved plassering i mottak bør det legges avgjørende vekt på seksuell orientering, slik at homofile plasseres i tilknytning til et sosialt miljø av likesinnede og på enerom. • LLH mener alle som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet og søker om asyl i Norge må få dette innvilget. • Ingen må henvises til retur til land der de ikke kan leve ut sin kjærlighet og identitet 4. Samfunn 4. 1 Helse og levekår Forskning viser at det fortsatt er en stor forekomst av fysiske og psykiske helserelaterte problemer blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Her kan blant annet nevnes det faktum at unge lhbt -‐ personer ligger høyere på selvmords-‐ og russtatistikken enn andre ungdommer. Diskriminering, stigmatisering og marginalisering slår hardt ut på menneskers livskvalitet. LLH skal arbeide for at lhbt -‐ personers mulighet til å forbedre sin livskvalitet må inngå som en selvfølgelighet i norske politikkutformeres folkehelsearbeid. 4.1.1 Rus Det finnes en nær sammenheng mellom livskvalitet og konsum av alkohol og/eller narkotika. Dersom livskvaliteten forringes av faktorer som ensomhet, trakassering, diskriminering og marginalisering fører dette i mange sammenhenger til økt forbruk av rusmidler. En høy eksponering av alkohol og andre rusmidler gjør at sjansen for misbruk øker. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 103 Lhbt -‐ personers møteplasser er ofte en arena hvor det i mange sammenhenger er et stort konsum av alkohol og narkotika. Rusproblematikk i lhbt -‐ miljøene må få større oppmerksomhet. Alkohol og narkotika er også en faktor som påvirker menneskers dømmekraft. Dette kan igjen føre til at man får problemer med å håndtere sin seksuelle aktivitet, med dette også å beskytte seg og sin partner mot seksuelt overførbare infeksjoner. •LLH mener det må settes større fokus på sammenhengen mellom diskriminering og konsum av rusmidler. •LLH mener at norske politikkutformere må ha et større fokus på sammenhenger mellom bruk av rusmidler og overføring av seksuelt overførbare infeksjoner. 4.1.2 Vold Forskning antyder at lhbt-‐ populasjonen er en særlig sårbar gruppe når det gjelder å være utsatt for daglig mobbing, systematiske trusler og vold. Det kan også virke som om andelen som blir utsatt for trusler og vold i Norge har økt de siste årene. Denne tendensen til at reelle politiske framskritt og synliggjøring av lhbt -‐ gruppen kan resultere i motreaksjoner i form av økt vold/diskriminering fra homofobe segmenter i befolkningen, er blitt dokumentert i andre europeiske land og også i Nord-‐Amerika. LLH skal arbeide proaktivt for at norske politikkutformere skal ta dette volds-‐ og trusselbildet på alvor 4.1.3 Ensomhet Lhbt -‐ gruppen er ”usynlige”, og denne usynlighet representerer kanskje den største utfordringen for norske politikkutformere som er ansvarlige for denne minoritetsbefolkningens livssituasjon og levekår. Et hovedproblem homopolitisk, er at norske politikkutformere i liten grad har evnet å ta inn over seg hvordan menneskers levekår, selv på begynnelsen av 2000-‐ tallet, kan variere med seksuell uttrykksform. Et viktig mål for LLH er å synliggjøre lhbt -‐ gruppens særegne behov og interesser for det norske samfunnet. Lhbt -‐ gruppen er kjennetegnet ved å ha gode sosiale nettverk. Det er imidlertid en større andel i målgruppen som er plaget av ensomhet enn blant heterofile kvinner og menn. Dette gjelder særlig godt voksne og eldre i lhbt -‐ gruppen. Det å være isolert i forhold til et sosialt miljø, det være seg et miljø dominert av heterofile kvinner og menn, eller av homofile kvinner og menn, kan gi utslag i negativ retning på psykisk livskvalitet. LLH skal i de kommende årene arbeide aktivt overfor norske myndigheter med henblikk på vår målgruppes særegne sosiale behov. 4.1.4 HIV og AIDS Ethvert menneske har det fulle ansvaret for å forebygge at HIV eller andre sykdommer overføres til ens seksuelle partnere. Dette gjelder uansett hva man vet eller ikke vet om ens egen eller partnerens helsetilstand. Dette grunnsynet må også gjenspeiles i lovverket vedrørende smitte og bidra til forebygging av HIV og andre seksuelt overførbare infeksjoner. LLH er derfor i mot et lovverk som krever at mennesker som bærer på HIV eller andre seksuelt overførbare infeksjoner skal tvinges til å informere om sin status overfor sosiale kontakter. Liten kunnskap og fordommer om HIV, også i egne lhbt -‐ miljøer, gjør at mennesker som har HIV lever svært utsatt. •LLH mener at de fordommer som eksisterer overfor HIV -‐ positive må bekjempes. •LLH ønsker å avskaffe straffelovens § 155 LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 104 4.1.5 Lhbt -‐ kompetanse i helsevesenet Det må kontinuerlig drives kompetanseheving innenfor det norske helsevesenet knyttet til helserelaterte problemer i lhbt -‐ populasjonen. Lhbt -‐ personers møte med helsevesenet skal være et positivt og godt møte, hvor du føler deg inkludert og forstått for de utfordringene du møter uten å måtte forklare deg. •LLH skal arbeide for at norske helsemyndigheter skal anerkjenne at lhbt -‐ personer har spesifikke behov, og at alle ansatte innenfor helsevesenet må inneha elementær lhbt -‐ kompetanse. Særlig må det fokuseres på metodisk tilnærming og at lhbt -‐ personer er en usynlig gruppe. 4.1.6 Menn som har sex med menn og blodgivning LLH mener at retningslinjene for blodgivning må være tuftet på seksuell praksis, og ikke på identitet. Slik retningslinjene for blodgivning blir praktisert i dag blir menn som en eller annen gang i livet har hatt sex med en annen mann automatisk utestengt fra å kunne gi blod resten av livet. Vi mener at blodoverføringen må være så sikker som mulig, og den beste måten å sikre dette på er å utelukke at mennesker som har praktisert risikoatferd i løpet av de siste 6 mnd får mulighet til å donere blod. Utvelgelseskriterier skal være basert på risikoadferd, ikke seksuell orientering eller identitet. Myndighetene må fortsette sitt arbeid for å gjøre blodtransfusjoner sikrere og at dette skjer basert på medisinskfaglige vurderinger og ikke stigmatiserende syn på enkeltgrupper. Utvelgelseskriteriene for blodgivning må sikre at det er risikoadferd som legges til grunn, og ikke et stigmatiserende syn på enkeltgrupper. 4.1.7 Kvinner som har sex med kvinner Forskning viser at kvinner som har sex med kvinner kommer dårligere ut enn menn som har sex med menn og heterofile kvinner, både når det gjelder generell helse og på områdene rus og mental helse. Helserelaterte spørsmål knyttet til kvinner som har sex med kvinner er blitt usynligjort, i motsetning til helserelaterte spørsmål knyttet til menn som har sex med menn. Mange kvinner som har sex med kvinner bruker ikke prevensjon, så som spiral, p-‐piller og lignende. Derfor velger flere å ikke gå til gynekologisk undersøkelse. Helseopplysning og arbeid på disse områdene er sterkt påkrevet. Det må jobbes målrettet for at helserelaterte problemer knyttet til kvinner som har sex med kvinner får et likeverdig fokus som helserelaterte problemer knyttet til menn som har sex med menn. Myndighetene har et ansvar for at disse spørsmålene vies større oppmerksomhet. Videre at det bevilges midler til gjennomføring av tiltak for å bedre kvinner som har sex med kvinners levekår og livskvalitet. 4.2 Familie og samliv Et pluralistisk familiesyn beriker samfunnet vi lever i. Ulike familierelasjoner er en realitet i samfunnet som vi bør se på som en ressurs. Fullverdige og like rettigheter knyttet til valg av familie skal være en selvfølge. Dette innebærer at også lhbt -‐ personer må ha adopsjonsprøvingsrett, rett til assistert befruktning og retten til å inngå ekteskap. Hvordan man velger å definere sin familie skal ikke påvirke ens livskvalitet. Norge trenger et lovverk som tar vare på enkeltmennesket. LLH mener ethvert menneske skal nyte godt av de lover og regler Norge har, uavhengig av sosial status LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 105 4.2.1 Barns rettigheter Mange lhbt -‐ personer har barn. Disse skal ha samme trygghet, samme muligheter og møte samme respekt som andre barn. LLH mener det ikke skal finnes noen juridiske forskjeller mellom lhbt -‐ personer og andres mulighet til å bli forelder. •LLH mener norsk lov skal være tilpasset det faktum at mange barn vokser opp med flere enn to voksne som tar felles ansvar for barnets oppvekst. 4.3 Ungdom og oppvekst 4.3.1 Barndom Barn skal tas alvorlig og møtes med respekt. Som barn er du i en fase hvor du utvikler holdninger, identitet, seksualitet og syn på grunnleggende deler av ditt liv og vårt samfunn. Det er viktig at barn får lov til å utvikle dette på sine egne premisser, og at holdningene som overføres fra foreldre og familie fremstår som positive og gode også for lhbt – barn. Dersom du i din barndom møter stadige negative holdninger til lhbt -‐ personer er det de holdningene du læres til å leve etter. Dersom du er oppvokst med negative holdninger til lhbt -‐ personer vil møtet med din egen identitet lett bli svært problematisk og utfordrende. Barn skal lære at ulike familiekonstellasjoner er en naturlig og verdifull del av vårt samfunn. •LLH mener voksne rollemodeller har et særskilt ansvar for å spre gode og positive holdninger. •LLH mener det norske lovverk må gi alle barn, inkludert barn med samkjønnsforeldre de samme rettigheter som barn med foreldre av ulikt kjønn. •LLH mener barn av lhbt -‐ foreldre må møtes med den samme respekten for familien sin som andre barn i samfunnet • LLH mener at lhbt -‐ barn må tas på alvor av voksne rundt og møte tidlig respekt for sin seksualitet og sitt kjønnsuttrykk. 4.3.2 Ungdom og tidlig voksenår Ungdom er en utsatt gruppe og forskningen viser at mange lhbt -‐ ungdommer sliter med sin psykiske helse og rusrelaterte vansker. Årsakene til dette er mange, men frykt for isolasjon, ensomhet, frykt for allmennhetens reaksjoner er noen av årsakene. Derfor er det viktig å skape inkluderende arenaer for ungdom, hvor lhbt -‐ personer er inkludert som en naturlig del av mangfoldet disse arenaene representerer. Mange lhbt -‐ personer kommer ut i sin ungdom eller tidlig voksenår. Denne prosessen kan for mange være utfordrende og vanskelig dersom det ikke finnes et godt støtteapparat, samt kvalitativ informasjon om det å være lhbt -‐ person. Trygge og gode møteplasser er viktige for ungdom. LLHs ungdomsorganisasjon Skeiv Ungdom, samt LLHs fylkeslag representerer mange av disse arenaene. Disse arenaene må styrkes og økes i omfang. * LLH mener at Skeiv Ungdom, LLH og Helseutvalget sitt arbeid må styrkes gjennom økte offentlige bevilgninger. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 106 * Det må legges tilrette for at informasjon når ut til ungdom om det å være lhbt -‐ person, i skolen på fritidsklubben og andre relevante institusjoner. 4.3.3 Skole og utdannelse a) Grunnskole og videregående Grunnskolen og videregående skole er ikke bare arbeidsplassen til skolepersonell og elever, men er også institusjoner som spiller en ytterst viktig rolle i menneskers liv. Det er i skolen man tilegner seg den kunnskap og de normer som ligger til grunn for hvordan vi utvikles. Vi lærer også de holdninger vi har gjennom hele vårt liv. En positiv utvikling av egen identitet er avhengig av positive forbilder og samvær med andre. Særskilt gjennom ungdomsårene påvirker omgivelsenes forventninger til en som person sterkt. Å finne fram blant sine egne følelser kan være vanskelig. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev kan lede til at elever tvinges til å leve heteronormativt og skjule sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk dersom læreren synlig tar avstand fra lhbt -‐ personer eller deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev er særdeles viktig i en fase i livet hvor man som ung utvikler seg fort, og mange følelser blir satt i system. Skolen skal ha integrert i hele undervisningen og på like vilkår skildre ulike seksuelle orienteringer, kjønnsutrykk og kjønnsidentiteter. Skolemiljøet skal være trygt og positivt, og alle elever og ansatte skal kunne være seg selv. Skolen har et stort ansvar med å møte, og påvirke negative holdninger overfor lhbt -‐ personer. LLH forventer at politiske myndigheter innenfor utdanning har en aktiv politikk som pålegger kommuner, fylkeskommuner og andre skoleeiere til å ha systematiske tiltak om temaet kjønn og seksualitet i et lhbt -‐ perspektiv. b) Høyere utdanning Høyere utdanning er for mange det første steget inn i en voksen verden. Mange flytter for seg selv for første gang, og skal begynne et liv uten foreldre, barndomsvenner og andre trygge rammer. Ved universitetene og høyskolene i de større byene er det ofte nettverk for homofile, som kan være til stor hjelp for enkelte. Dannelsesprosessen er ikke ferdig selv om man har kommet så langt som til en høyere utdannelse. Det er viktig at lhbt – saken er en naturlig del av høyskolemiljøet og universitetsmiljøet, og at man jobber for at informasjon er lett tilgjengelig også her. I tillegg skal det fokuseres på informasjon til både studenter og ansatte slik at lhbt -‐ personer føler seg like mye hjemme som heterofile. Lærere, jurister og helsepersonell er grupper som etter endt utdanning jobber med mennesker i sitt daglige virke. Det er viktig at disse får riktig skolering slik at de er i stand til å møte lhbt -‐ personer på en slik måte at disse føler seg likeverdige. •LLH mener skoler og utdanningsinstitusjoner skal ta et aktivt verdivalg, og arbeide mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk og kjønnsidentitet. •LLH mener skolen må ta alvorlig de forpliktelser de har i å gjennomføre undervisning om lhbt -‐ relasjoner og lhbt -‐ personer gjennom hele skoleløpet. •LLH mener at det skal legges til rette for at lhbt -‐ personer også har en naturlig plass i høyskole-‐ og universitetshverdagen. Alle skal ha rett til eksamen i lokaler fri for anti-‐lhbt-‐propaganda. •LLH mener at det skal fokuseres spesielt på lærer, jurist og helsefaglig utdanning når det gjelder informasjons-‐ og holdningsskapende arbeid ved utdanningsinstitusjoner. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 107 4.4 Tros-‐ og livssynssamfunn Tros-‐ og livsynssamfunn er for mange en viktig del av deres tilværelse. Religion eller livssyn skal aldri anvendes som en unnskyldning for å nedverdige og diskriminere på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. Menneskers mulighet til å delta i tros-‐ og livssynssamfunn skal heller ikke hindres av deres seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. •LLH mener staten uten unntak bør stoppe alle økonomiske bevilgninger til alle tros-‐ og livsynssamfunn som diskriminerer på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. 4.5 Foreningsliv, idrett og organisasjoner Organisasjons-‐ og foreningslivet spiller en svært viktig rolle i manges liv. Organisasjonslivet bidrar til å kanalisere samfunnsengasjement. Organisasjonslivet har også en viktig funksjon i å bidra til verdiskaping der hvor en bor. Idrettsbevegelsen, foreldreforeningen, innvandrerorganisasjoner er bare noen eksempler som viser viktigheten av frivillige organisasjoner. Menneskers muligheter til å delta i foreningslivet skal ikke påvirkes av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk. Skjellsord, utestengelse og trakassering av lhbt -‐ personer skal slås ned på og foreninger bør ta aktiv avstand fra diskriminering av lhbt -‐ personer. •LLH mener at offentlige tilskudd ikke skal gis til organisasjoner eller foreninger som ikke aktivt tar avstand fra og arbeide imot diskriminering av lhbt -‐ personer. 4.6 Alderdom Studier viser at de fleste eldre lhbt -‐ personer er fornøyde med sin tilværelse og føler de har gode sosiale nettverk. Mange har god kontakt med sine familier og/eller venner. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å ha med seg at forståelsen av hva en familie er varierer veldig. Eldre lhbt -‐ personer kan i ulike sammenhenger ha andre oppfatninger av hvem deres familie består av. Dette er gjerne en konsekvens av at en del eldre har møtt motstand, og føler avstand til sin opprinnelige familie, grunnet konflikter som har oppstått i kjølvannet av at dere seksuelle orientering er blitt ”avslørt”. Som en konsekvens av dette har mange valgt å definere sin familie primært som kun sin partner, eller valgt å ha kun venner i sitt sosiale nettverk. Dessverre har ikke samfunnet i noen særlig grad anerkjent viktigheten av disse ”valgte familiene”. Det gjør det ekstra vanskelig at det for den enkelte vil være helt essensielt at den valgte familien blir involvert i spørsmål knyttet til blant annet helse og levekår, og ofte er avgjørende i for eksempel i planlegging og tilrettelegging rundt egen bisettelse og/eller behandling ved kronisk sykdom Mange eldre lhbt -‐ personer er bekymret for forhold knyttet til egen alderdom, rundt egen bisettelse / begravelse, frykt for å bli usynliggjort på institusjoner, frykt for å bli glemt og anonymisert, og at ens livshistorie ikke vil bli anerkjent og respektert. Eldre lhbt -‐ personers behov innenfor helsevesenet skiller seg i utgangspunktet ikke fra heterofiles, og grunnleggende behov skal ivaretas på lik linje. Likevel opplever mange en fremmedgjøring i møtet med helsepersonell. Det gjelder både eldre og yngre, men som eldre har man ofte flere erfaringer med homofobi og diskriminering. Dette kan i ulik grad påvirke de eldres evne og/ eller vilje til å bruke helsevesenet. Mange opplever at det er mangel på forståelse, innsikt og respekt for alternative samlivsformer blant profesjonene i helsevesenet. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 108 Forskning viser at mange ansatte innenfor helsesektoren ikke ønsker å snakke om seksuell orientering med sine klienter, da de mener det tilhører ”privatlivets fred”. Videre uttaler de at deres klienters seksuelle orientering ikke vil påvirke hvilken behandling de får, da de behandler alle klienter på samme måte uavhengig av deres bakgrunn Det knytter seg store utfordringer til å synliggjøre eldre lhbt -‐ personers behov innenfor helsevesenet og samfunnet for øvrig. •LLH mener eldre lhbt -‐ personers behov må inn som et eget fokusområde i utarbeidelse av planer vedrørende kvalitet og kompetanse innenfor eldreomsorgen. 4.7 Flerkulturelle miljøer Norge er et multikulturelt samfunn og mennesker fra ulike verdensdeler er en del av vårt samfunn. Norge består av svært mange ulike etnisiteter, religioner og bakgrunner. Et mangfoldig samfunn skal sees på som en ressurs, men vi skal også ta inn over oss hvilke utfordringer som knytter seg til dette. For lhbt -‐ personer med innvandrerbakgrunn kan veien fram til å kunne leve åpent med sin identitet og seksualitet være svært vanskelig. Mange opplever store utfordringer i møte med familien og venner. Utstøtelse, forsøk på tvangsgifting, hjemsendelse med formål om helbredelse og lignende er dessverre en realitet mange lhbt -‐ personer med innvandrerbakgrunn opplever. Vi skal respektere de ulikheter et mangfoldig og multikulturelt samfunn representerer, men aldri akseptere at personer utsettes for tvang, forsøk på helbredelse og lignende med formål om å gjøre de heterofile. Det må gjøres en omfattende innsats for å øke kunnskapen blant innvandrermiljøene omkring lhbt – spørsmål. Videre må det gjøres helt klart at som norsk borger har du rettigheter og plikter som reguleres gjennom norsk lov. Ingen, uavhengig av din etnisitet eller religiøse tilhørighet skal oppleve forfølgelse eller utstøtelse som en konsekvens av ens seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk. •LLH mener informasjon om lhbt -‐ personer må være en viktig del av introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger som kommer til Norge. •LLH mener det må opprettes et eget kompetansesenter/fagmiljø for lhbt -‐ innvandrere. •LLH mener det må etableres et eget tilbud til lhbt -‐ innvandrere som opplever å måtte flykte fra familien grunnet sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. 4.8 Nærmiljø Lhbt -‐ politikk er ikke kun et nasjonalt anliggende. Lhbt -‐ politikk handler om å kunne få være den du er der du befinner deg til enhver tid. Flere kommuner og fylkeskommuner har de siste årene vedtatt lokale handlingsplaner for å motarbeide diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. Lokale handlingsplaner viser at kommunene tar et ansvar for at alle kommunenes innbyggere skal kunne føle den samme sikkerhet og motta de samme tjenester og goder som øvrige innbyggere. Kommuner og fylkeskommuner har et ansvar for at alle kommunens eller fylkeskommunens innbyggere føler tilhørighet og føler seg trygge der hvor de bor. Seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk skal ikke være årsak til at du må flytte fra et sted til et annet. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 109 * LLH mener alle kommuner og fylkeskommuner bør vedta konkrete tiltak mot diskriminering av lhbt -‐ personer. Dette kan gjøres gjennom tiltak regulert i kommuneplanen, mangfoldsplaner, egne handlingsplaner og lignende. * LLH mener lhbt -‐ politikk ikke kun er et nasjonalt anliggende, men også et lokalt ansvar. Det bør derfor stilles særskilte krav til kommunene for å motarbeide diskriminering av lhbt -‐ personer. * LLH mener forutsetningene for at aktiviteter og tiltak kan bli gjennomført i regi av LLH og vår ungdomsorganisasjon Skeiv Ungdom må bedres og styrkes. 4.8.1 Pridefestivaler Årlig arrangeres det festivaler, og/eller arrangementer rettet mot lhbt -‐ populasjonen rundt om i Norge. Arrangementene og festivalene har til formål å synliggjøre de krav og behov lhbt -‐ populasjonen har i dagens samfunn. Videre representerer disse arrangementene og festivalene en særdeles viktig møteplass for lhbt -‐ personer. Festivalene har en viktig politisk funksjon i å fremme interessene for lhbt -‐ personer, samt gjøre de synlig for allmennheten. Dette er en funksjon LLH ser på som viktig for å fremme lhbt -‐ personers interesser. * LLH mener pridefestivaler og arrangementer for lhbt -‐ personer med formål om å synliggjøre målgruppens interesser, behov og krav må støttes økonomisk av offentlige myndigheter. * LLH mener Skeive dager i Oslo, som landets største lhbt -‐ festival skal gis status som knutepunktfestival. 4.9 Fordommer i egne miljøer Etter hvert som juridiske rettigheter faller på plass og disse praktiseres på en tilfredsstillende måte vil nye utfordringer dukke opp og bli viktige innsatsområder for aktørene som jobber i lhbt -‐ miljøene. Selv i egne miljøer eksisterer det fordommer mot andre minoriteter og til minoriteter i egne miljøer. Lhbt -‐ miljøene er ingen homogen gruppe og det må derfor gjøres en omfattende innsats for å styrke hverandres stolthet og selvfølelse og med dette bidra til å se på hver enkelt persons egenart som noe positivt. * LLH mener det må gjøres en omfattende innsats i egne miljøer for å bedre holdninger til hverandre. * LLH skal være i første rekke med å utfordre egne miljøer på hvordan vi behandler hverandre og hvilke holdninger vi har til hverandre. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 110 Vedlegg nr 4 LLHs Transpolitiske plattform, revidert (2012 -‐2014) Transpolitisk plattform ble vedtatt på LLHs landsmøte 10.06. 2012. Den er det styrende dokumentet for Transpolitisk utvalg, transnettverket, og LLHs arbeide med transpersoner generelt. LLH har tradisjonelt vært en homo-‐ og lesbeorganisasjon. De homofile og lesbiske har opp gjennom historien tøyd kjønnsnormene med sine mangfoldige og noen ganger ukonvensjonelle kjønnsuttrykk. Mange av de utfordringene og den diskrimineringen transpersoner opplever, har mange lesber og homser selv kjent på. LLH skal bruke disse erfaringene til å jobbe for transpersoners rettigheter. LLH legger denne forståelsen av transbegrepet til grunn, hentet fra Regjeringens Handingsplan: Betegnelsen «transpersoner» brukes om en gruppe av personer som på en eller flere måter bryter med den rådende to-‐kjønnsmodellen i samfunnet. Transpersoner er et paraplybegrep som innbefatter blant annet transvestitter, transkjønnede, crossdressere, drag kings/queens mv. En typisk definisjon er individer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjønn. I internasjonale fagmiljøer benyttes ofte begrepet «the transgender specter» for å beskrive mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner. Kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er grunnleggende deler av vår identitet. Enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres uansett hvordan man velger å definere seg, som mann, kvinne, eller noe helt annet. For de fleste mennesker er det en selvfølge, men transpersoner opplever til stadighet at andre vil definere deres identitet helt uavhengig av hvordan de selv definerer seg. Dette kan gjøre arbeidslivet og andre deler av hverdagen, møtet med myndighetene, møtet med helsevesenet og mange andre situasjoner problematiske for mange transpersoner. Norge har lang vei å gå for å leve opp til internasjonale standarder og anbefalinger omkring behandling av og rettigheter for transpersoner. For at transpersoner offisielt kan bli anerkjent som det kjønn man opplever seg som og få identitetspapirer som stemmer overens med ens kjønnsuttrykk kreves det i dag fysisk kastraksjon/sterilisering. Dette kravet står i sterk kontrast til prinsippet om at man selv må kunne bestemme over egen kropp og er ikke i tråd med internasjonale anbefalinger. Transpersoners tilgang til viktige helsetjenester i Norge er for dårlig. Utredningen og diagnostiseringen er monopolisert og muligheten for å få en ny vurdering er ikke reell. Mange transpersoner får ikke den behandling de har behov for, og noen opplever manglende respekt for egen person og kropp i helsevesenet. LLH skal jobbe opp mot norske myndigheter slik at de setter i gang utbedring av forholdene for transpersoner. LLH skal jobbe for: LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 111 • å øke kompetansen på trans og kjønnsmangfold innad i LLH, særlig i fylkeslagene. • å få lovverk som regulerer endring av offisiell kjønnsstatus og eventuell utredning og behandling av transpersoner • å få innført systemer for personnumre og identitetspapirer som gir rom for andre kjønnsidentiteter • at transpersoner behandles med verdighet i møte med helsevesen og maktutøvende myndigheter • endring i diagnosesystemet for transseksuelle og transpersoner, til ikke-‐ patologiserende diagnoser. • bedre og brukerstyrt kjønnsbekreftende behandlingstilbud i Norge med desentralisert utredning, hormonell behandling og sentralisert kirurgisk behandlingstilbud. Primærhelsetjenesten må få økt mulighet til å behandle og følge opp transpersoners spesifikke helsespørsmål. • økt synlighet og inkludering av transpersoner I LHBT-‐miljøer og i samfunnet generelt • å få seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet inn i nasjonale og lokale levekårsundersøkelser. • økt bevissthet rundt transpersoners helse, spesielt i helsevesenet og NAV– å sette i verk tiltak som gjør det mulig at transpersoner, på en ubyråkratisk måte, kan få tilgang på kompetansen, erfaringer og omsorgsmiljøet fra et trans-‐ressurssenter, i en krevende livs-‐ eller identitetskrise som er helt eller delvis finansiert av det offentlige. LLH vil ha opphør av unødvendig medisinsk behandling av intersex-‐barn. Eventuell behandling skal gis når barnet kan gi uttrykk for egen kjønnsidentitet. Behandlingen skal gis etter informert samtykke. • LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 112 Vedlegg nr 5 LLHs HIV-‐prinsipper: Trygg status LLH skal jobbe aktivt med HIV-‐forebygging, samt styrke situasjonen for HIV-‐positive både nasjonalt og internasjonalt. Prinsipper for det HIV-‐forebyggende arbeidet One size does not fit all Kunnskap beskytter mot HIV. På alle nivåer i LLHs arbeid skal vi anerkjenne at det ikke finnes bare én metode eller én måte å jobbe med HIV-‐prevensjon på. Sikrere sex-‐strategier vil være forskjellige fra person til person. LLHs fylkeslags HIV-‐arbeid må tilpasses geografi, engasjement og utfordringer lokalt. Frivillig arbeid og likemannsprinsippet LLHs styrke i det HIV-‐preventive arbeid er at vi er en landsdekkende frivillig organisasjon som organiserer mennesker i en av risikogruppene. Arbeidet i LLH vil være basert på frivillighet og likemannsprinsippet. Desentralisert LLHs HIV-‐arbeid skal ta utgangspunkt i det lokale engasjementet. LLH sentralt skal tilrettelegge for frivillig arbeid lokalt og sikre nasjonale arenaer for erfaringsutveksling og faglig påfyll. HIV-‐forebygging må ta utgangspunkt i å bekjempe stigma mot HIV-‐positive Stigmatiseringen gjør terskelen for å teste seg, bruk av kondom og innhenting av økt kunnskap høyere. Mindre stigmatisering gir mennesker evne til å håndtere HIV, og til å beskytte seg selv og andre uavhengig av HIV-‐status. Sikre tilgjengelighet LLH vil bidra til at kunnskap, prevensjon og testmuligheter er lett tilgjengelig i hele landet. En annen viktig oppgave består i å sikre trygge møteplasser for HIV-‐positive, samt jobbe for å integrere HIV-‐postivite LHBT-‐personer i LLH. Samarbeid med eksterne aktører og Verdens aidsdag LLH skal samarbeide, nasjonalt som lokalt, med aktuelle aktører som jobber med HIV. Dette inkluderer å bidra i den nasjonale verdens aidsdagkomitéen. LLH skal samtidig jobbe for lokale markeringer av denne dagen. HIV og kriminalisering Straffeloven §§ 237 og 238 LLH mener at kriminalisering av HIV-‐smitte gjennom straffelovens §§ 237 og 238 bidrar til stigmatisering og diskriminering av HIV-‐positive. LLH mener videre at straffeloven er med på å skape en falsk trygghet som passiviserer HIV-‐negative. Alle har ansvar for sin egen seksuelle helse, dette ansvaret kan aldri ligge bare på en person. Informasjonsplikt LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 113 LLH er i mot en juridisk informasjonsplikt for HIV-‐positive. LLH mener at en plikt til å informere om HIV-‐status må sees i sammenheng med den reelle smitterisiko, som ved god respons på HIV-‐ medikamenter er tilnærmet null, samt FAFO-‐rapportene om HIV-‐positives levevilkår og kunnskaper om HIV i samfunnet. Når det foreligger store kunnskapsmangler om HIV i befolkningen, og en høy grad av stigmatisering av denne gruppen, vil en informasjonsplikt i praksis fradømme HIV-‐positive retten til et godt seksualliv. LLH Landsmøte 09.-10. Juni 2012 114 14.05 14.15 13.50 sitter ved hver sine bord i møterommet. De skriver ned alle ideene de kommer på på post-it-lapper, og assosierer eller begrenser seg utifra kriterier gitt på lapper Utvelgelse av ideer: Gruppene velger ut 5 lapper fra sin egen bunke som de syntes var artige eller bemerkelseverdige. Trenger ikke være realistiske navneforslag. Diskuter hvorfor de er bemerkelsesverdige i gruppen og presenter en hver i plenum ved å si ditt navn, din posisjon og ordet på lappen. F.eks Inger Kristin Haugsevje, sentralstyremedlem i "På glattisen" Kort pause Utvelgelse, del 2: Hver person får tre prikker (klistremerker), og skal plassere en på de lappene blant alle Reflektert diskusjon forsøk på å kneble ideer Om dere kommer på andre forslag til navn som ikke allerede er nevnt, send dem gjerne inn til oss. Gjør gjerne tilsvarende i deres lokallag, og send oss noen forslag. LLH, ny betydning for hver av bokstavene Navn med begreper beslektet med "skeiv" i seg (skeiv, skakk, skrå, queer osv...) Navn som også er et verb (gå, stå, heise osv...) Navn som også er et adjektiv eller adverb (tørr, gult, deilig, høyt, flagrende osv...) Navn som gir assosiasjoner til kjent lhbt-person Navn som gir assosiasjoner til en kjent lhbt-begivenhet/hendelse/tragedie Navn som gir assosiasjoner til menneskerettigheter Navn som ikke gir assosiasjoner til homofile og lesbiske Lag akronymer på 4 & 5 bokstaver (forkortelse som også blir et ord, HOMO Hjerte Organisasjonen Mot Odds) Lag akronymer som blir tørre, kjedelige og byråkratiske, men med sexy innhold Lag akronymer som er sexy, men med tørt og kjedelig innhold Laget velger sin egen regel for assosiasjonsrunden Kriterier som ble brukt under idemyldringen 14.30 lappene som er hengt opp på veggen for det forslaget hin syntes var mest: -tillitvekkende/traust -sexy/hot/moderne -lyrisk Diskusjon omkring prosessen. Hvordan var dette? Kan dere ta med disse lekene hjem og sende oss enda mer kreative forslag? LLH navneendring og reprofilering PROSJEKTBESKRIVELSE: Bakgrunn LLH er Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Forkortelsen LLH dekker ikke hovedmålgruppene til organisasjonen fordi seksualitet/legning nå defineres i flere ulike varianter. LLH vurderer å endre navn som et virkemiddel for å inkludere flere av disse. Målsetning Medlemsbasen til LLH er synkende - navneskifte vil ha som hovedmålsetning at LLH, gjennom en slik prosess, får revitalisert organisasjonen og dermed tiltrekker seg flere medlemmer. KOSTNADSESTIMAT: 1. Strategisk prosess og nytt navn - Research med analyse av målgruppe(r) - Idéprosess for nytt navn 200.000 2. Visuell profil - Basic logo design - Slagord (tekstforfatting) - Typografiske retningslinjer - Grafiske tilleggselementer / grafisk "miljø" - Originalfiler rentegnet alle basic elementer 150.000 3. Implementering Vi kan ikke kostnadsberegne full implementering før strategisk konsept er etablert. Et par sannsynlige poster som kan antydes kostnadsmessig: - Websider redesign / utarbeidelse (pris avhenger av omfang) - Visittkort x X antall personer inkl. trykk 1-200.000 ca. 10.000 Eksempel på typiske utgiftsposter i forbindelse med lansering: - Kommunikasjon med evt. lanseringspromo, generelt idéarbeid - Lanseringspromo web / sosiale medier x x - Øvrige postale trykksaker (brevark, konvolutter, brosjyremateriell mm) x Støtterabatt Det er motiverende å jobbe for LLH og engasjementet blant ansatte i et slikt prosjekt vil være høyt. Det vil være naturlig å legge seg i selen for å gi dere en hyggelig pris for å støtte organisasjonen. Graden av støtte vil også beregnes ut fra et insitament om en noe større frihet til å skape det vi selv synest er flott og kult. Stegvis prosess Navneskifte og reprofilering foregår altså i 3 faser. Vi anbefaler at det samarbeides om en ideell framdriftsplan. For å fordele kostnader over tid kan det benyttes a-kontofakturering, d.v.s. dele opp avtalt beløp på flere fakturaer og fordele disse over en avtalt periode - f.eks. i hht budsjettperioder ol.
