Norges vakreste skjærgård

«Norges
Nr. 5
2. årgang
HØST 2006
Hytteavis for Kragerø -utgitt av KragerøAvisa
Chr. Krohg
«
vakreste
skjærgård
MENINGER
Sett fra Sildebukta
Hvorfor har vi blitt så sure? Vi har ferie. Det er sol, men vi er sure. Vi er sure på
Hagen fordi han bråker med raketter på bursdagsfesten. I stedet for å nyte av et
festfyrverkeri som det aldri har vært sett maken til her omkring i de ti minuttene
det varte, så sendte folk inn surmagede klager på grunn av bråk. Kombinert med
en stadig tiltakende havesyke, holder skjærgården på å gå av hengslene i pressmåneden juli. En hytteeier sendte meg nylig et brev fra sin advokat der han bad
meg om å fjerne en båt fra min egen brygge. En hyttegjest forsøkte å nekte meg
og legge meg på klippene på utsiden av øya, der Arøyfolk har badet i generasjoner, fordi det generte ham, enda vi la oss på motsatt side av badevika fra der
han lå. I kassakøen på Valle handlet jeg glad og fornøyd mine deilige kollonialvarer, så satte jeg ned mine to handlekurver for å utføre betalingen. Med den følge
at kunden bak meg ropte ut at ”der stod de jo jævli i veien da,” og nærmest
demonstrativt kjørte inn i mine to intetanende handlekurver med sin velfylte
handlevogn. Hans kone fulgte opp, og føk rasende omkring med mine to kurver i
et jerngrep, for å finne et annet sted og sette dem, lenge før min betaling var
gjennomført og jeg kunne ha hatt en sjanse til å få
flyttet dem selv. Hvorfor har det blitt slik?
“ “
Hvorfor har vi
blitt så sure?
Selv nøt jeg Hagens festfyrverkeri fra første parkett fra toppen av øya. Det var da fantastisk at
mine gode naboer, Mille og Stein Erik, gledet meg
med et så flott fyrverkeri tenkte jeg, og storkoste
Sigbjørn Larsen,
meg over showet. Når jeg gjør tampen fast i brygredaktør Skjærgårdsliv
ga, og ser bort på andres båter, så tenker jeg at du
verden så flott det er at de har fått ut den gamle koggen sin da, og så fin som
den har blitt. Jeg soler meg på utsiden av øya og bader der jeg alltid har gjort.
Så hyggelige barn han hadde, tenkte jeg. De svømte og lekte omkring i badevika,
det var god plass til alle og ingen av oss gjorde hverandre fortred. I kassakøen
på Valle må jeg likevel innrømme at jeg tenkte at det er synd på en mann som
må være gift med ei sånn kjerring, men da forsøkte jeg jo nærmest å forstå
fyren.
Jeg har i grunnen oppdaget at sammenliknet med mange andre så er jeg i det
store og det hele ganske fornøyd, men jeg lurer på hvor lenge det vil vare hvis
det skal fortsette slik. Med denne typen oppførsel fra omgivelsene, så er det vel
bare et tidsspørsmål før man selv ender opp som en sur gammel grinebiter.
I dag setter vi opp gjerder og jager fresende vekk naboer og andre som trør
oss for nære. Før var det slik at veiene gjerne gikk husimellom, og vi var bare
glade for å se et menneske. Det hendte til og med at vedkommende ble invitert
inn på kaffe. I dag roper vi; Ha deg vekk! Her er vårt! En ting er å benytte seg av
sin rett som grunneier til å legge om veien dersom den går midt i tunet eller over
middagsbordet, men en annen ting er å stenge hele eiendommen for ferdsel,
der det fra gammel tid har vært mulig å ta seg fram.
Jeg er den lykkelige eier av en strand i vår skjærgård. Når jeg tenker etter så
har jeg i grunnen aldri bedt folk om å ha seg vekk, hvis noen skulle ha kommet
på tanken om å bade der, inklusiv før omtalte hyttegjest og hans familie, men nå
har jeg sannelig kommet på andre tanker. Jeg funderer på hvordan jeg skal få
stengt denne stranden for naboer, kjerringer, unger og sure mennesker!
Og nåde den stakkar som i mellomtiden finner veien hit til
min strand for å bade. Da skal de få med meg å bestille!
Kragerø – et nytt Hvorsomhelst?
Blåhallen og kranen på Tangen
Verft ble jevnet med jorden forleden. Rett over fjorden fra det
gamle verftet, gjennom tidene
næringsgrunnlag for en betydelig
del av byens befolkning, bygges
det i nå et leilighetskompleks i
form av terrassehus – prominent
plassert midt i utsikten fra Kragerø
sentrum.
Disse to begivenhetene beskriver
en tendens som for hvert år gjør
seg sterkere gjeldene i Kragerø. I
en sesongpreget sørlandsidyll har
man kommet til å strides om hva
denne idyllen i fremtiden egentlig
skal bestå av.
Vi er inne i en prosess med kommersiell utbygging i skjærgården,
uthuling av boplikt og standardisert
byutvikling som kjennetegn.
Lokalbefolkning og kommunepolitikk ser ut til å miste gangsyn overfor imperative krav om økonomisk
vekst.
Blant taperne i prosessen finner
vi lokal – og kystkultur. Kystbyenes
tradisjoner og særpreg blir kuriositeter mellom overprisede hyttebyer og leilighetskomplekser. For
lokale innspill kan det virke som
om det er kort avstand mellom rådmannens kontorpult og søppelbøtte.
Idet man ikke lenger tør forsvare
det typiske og særegne av hensyn
til kunder er Kragerø, gjennom
polerte hyttebyer og prangende
spaanlegg, i ferd med å bli et nytt
Hvorsomhelst. Men hvem gidder
dra hvorsomhelst på ferie?
Ennå er det liv i byen. Man kan
ikke regne med å komme unna en
god prat eller fem med folk man
treffer på hvis man har et ærend i
byen. Langsomhet og ekte vennlighet er ennå levende og kjærkomne
trekk i bybildet. Selv om disse trekkene kan utarte til latskap og
makelighet, også i det offentlige,
så vet folk å gå på barrikadene når
nærmiljøet trues. Verken skolestruktur, byutvikling eller kulturhus-
sak er gått igjennom så smertefritt
som pådriverne har håpet.
Begrepene kultur og demokrati
er i vårt samfunn uløselig knyttet
til hverandre, begge blir skapt
gjennom mangfoldet i folket. Men
mens demokratibegrepet legitimerer det politiske makthierarkiet, er
kulturen mer likhetsorientert i sitt
uttrykk; den representerer befolkningens valg i forhold til utformingen av sine omgivelser, deres daglige virke, deres tradisjon og egenart. Det er kulturen som skaper
visjonene bak de politiske veivalg.
Det gjelder selvfølgelig også her.
Men kultur er et mangfoldig
begrep; lokalkultur er bare en av
mange faktorer og selv den er
langt fra ensartet. Vi trenger klarere forestillinger om kulturvisjonen som ligger bak utviklingen i
Kragerø. Først da kan vi ta standpunkt til den. Dernest trenger vi å
bli spurt.
Charlotte Therkelsen
og Einar Bang
Klasseforskjell
Fisker Ola Plassen hadde tomt i Kragerø.
Han og kona Inga hadde livnært seg av sjø.
Sammen rodde de på fiske med ruser, not og garn.
Sammen har de fødd opp både ku og gris og barn.
Her skulle bygges hytter. Et felt så stort og flott.
Tre ukers tid om sommeren her. Det ville gjøre godt.
Det gjorde ikke så mye om landstripen var smal
for på den andre siden, var det godt om areal.
Så søkte de kommunen om en hytte på sin mark,
men fikk avslag fra etaten grunnet planlagt skjærgårdspark.
Med i avslagsbrevet lå det generalplanen og kart.
Kort, konsist og undertegnet; siv.ing. Barth.
En gammel fjøsdør står og slår, hos fisker Ola Plassen.
Han har vært død i mange år. Det gror over utedassen.
Hvor det ble av sønnene, som reiste ut i verden,
det vet vel bare fuglene som sang for dem på ferden.
Hele Plassens eiendom hadde farge gønn.
Her skulle allmenheten få en park så stor og skjønn.
Men på den andre siden der Barth sin eiendom lå
der var en annen farge, for den var lyseblå.
Generalplaner rulleres i takt med nye tider.
Nå blir det kanskje hytter på plassen hans omsider.
Eiendommen foreslås ekspropiert med hus og jord
for å gi plass til hyttefelt for siv.ing. Barth junior.
Sigbjørn Larsen
er utgitt av
KragerøAvisa Redaktør: Willy Nilsen
KragerøAvisa Tlf. 40 00 63 50
Sigbjørn Larsen Tlf. 40 00 63 50
Willy Nilsen Tlf. 975 54 460
Tore Trondsen Tlf. 924 80 145
[email protected]
www.krageroavisa.no
Edv. Munchsvei 19. Kragerø Næringshavn Postboks 15, 3791 Kragerø
Skjærgårdsliv arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse-skikk.
Den som mener seg rammet av urett-messig avisomtale, oppforderes til å ta kontakt
med redaktøren.
Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund,
som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.
Adresse: Prinsens gt. 1, pb 46, Sentrum,
0101 Oslo. Tlf 22 41 56 80, faks 22 41 19 80
2
Produksjon:
Naper Informasjonsindustri
Trykk:
Larvik Rotasjonstrykkeri AS
NYHETER
Hyttemilliardærene
Den bebudede hytteskatten i
Kragerø skremmer neppe
Kragerøs strandadel ut av terrassene med det første.
Oversikten over Norges rikeste
som er utarbeidet av bladet
Kapital viser at en håndfull hytteeiere i Kragerø er gode for
nær 20 milliarder kroner. Det
tilsvarer for eksempel statens
samlede utgifter til petroleumsvirksomhet i løpet av et
år. Dermed kunne de ha slått
seg sammen og blitt et gullkantet oljeselskap, men de har
allerede funnet andre måter å
tjene pengene sine på.
Mille Marie Treschows
imperium står solid tuftet på
eiendom, skog og trelast.
Røyksignalene fra
Treschow/Fritzøe i Larvik når
helt frem til slottet i
Bøkeskogen. For hver nye røykdott som drar til værs kan hun
skru opp en grad på varmen i
det nye svømmebassenget i
hytta si på Røsholmen. Med en
formue på 1,9 milliarder kroner
skulle hun også kunne ha råd
til bunadssølvet til ekteman-
Mille Marie Treschow og Stein Erik Hagen troner på toppen av milliardærene blant Kragerøs hytteeiere. Paret er
til sammen gode for 15 milliarder kroner. En håndfull hytte-
nens nye Vestfoldbunad som
han fikk i 50 års presang.
Jubilanten selv, Stein Erik
Hagen, kan nå legge gevinsten
fra salget av Orkla Pressen til
sine fra før allerede oppsamlede kollonialmilliarder etter å ha
gjort Norge billigere. Hagen er
notert til 13,1 milliarder kroner.
Det store spørsmålet er hva
han finner på for å kvittere for
det flotte festfyrverkeriet som
han fikk av sin kone, når Mille
fyller år. Det populære paret
har flere hytteeiendommer i
Kragerø.
Mille har fra før en vakker
hytte på Sauholmen i
Gumøysundet. Hagen har tenkt
på barna med sitt forrige landsted på Oterøy.
De er imidlertid ikke de
eneste milliardærene i
Kragerøskjærgården.
Familieimperiet Bergesen som
står tuftet på shipping, med
avdøde skipsreder Sigvald
Bergesen dy, som skripsrederen med stor S, hadde sitt hyttemessige ankerfeste under
Gumøyknuten. Det vakre land-
stedet er i dag overtatt av Tom
Bergesen, som er notert på listen med 0,4 milliarder kroner.
Penger nok til å holde både
sjøflyet sitt med bensin og sine
to svømmebassenger på hytta
oppvarmet, har dermed også
han. Morten Bergesen og
Petter G. Sundt, sitter også
begge igjen med milliardverdier etter salget av rederiet.
Noen av de pengene har de
brukt på sine flotte landsteder
på Steinsundholmen. Petter G.
Sundt, som er notert for 3,3
milliarder, liker seg også godt
om bord i sin elegante lystyacht som er å se i farvannet
rundt hytta på sommerstid.
Morten Bergesen med sine 1,2
milliarder er også glad i båter,
og sees ofte seilende i sin
imponerende tomastede havseiler, som er en av verdens raskeste i sin klasse. Denne håndfull av hytteeiere i
Kragerøskjærgården er til sammen dermed gode for 19,9 milliarder kroner.
eiere i Kragerø er til sammen gode for nær 20 milliarder
kroner. Skjærgårdsliv benytter anledningen til å gratulere
med dagen.
gjensidige.no
TA VARE P
HYTTEDRØMMEN
Det er først nr uhellet er ute du fr
svar p hva hytteforsikringen din
egentlig er verdt.
Du ønsker sikkert slippe ubehagelige overraskelser?
A20042 T4M 06.06
Har du hytteforsikringen din hos Gjensidige,
garanterer vi full gjenoppbygging uten fradrag for
elde og slitasje.
Kontakt oss p 03100, se gjensidige.no
eller kom innom vrt kontor.
3
EIENDOM
NY PR
REKOR ISD!
Steikje fine hytter!
Mannen bak Kid interiør, Andrew Gundersen, har satt ny prisrekord i Kragerø. Som kommende nabo til
Hagens bladde han opp 22 millioner kroner for sitt nye landsted på Oterøy.
Hva slags steikje fine gardiner som etter hvert kommer
opp i vinduene til bygningene på den 21 mål store eiendommen i Kragerø gjenstår å se. Sikkert er det har blitt
satt en ny prisrekord på eiendom i Kragerø, med klar margin. Den 21 mål store eiendommen på Oterøy ble solgt for
22 millioner kroner. Hovedhytta er bygget i 1952, og både
den, sjøboder og gjestehus trenger restaurering! Ikke så
dårlig salgssum for en hytte som selges for å være et restaureringsprosjekt!? Stein Erik Hagens uttalelse om at
hytte i Kragerø ikke bare er luksus, men også et investe-
ringsobjekt, kan dermed også meget vel stemme godt
med virkeligheten. Ennå har ikke utlendingene fått øynene
opp for denne Norges best bevarte hemmelighet i internasjonal turisme. Så lenge Norges reiselivsmarkedsføring
kanaliseres til vestlandsfjorder og Nordkapp vil det nok
også kunne ta en stund til, før noe skjer internasjonalt,
men dersom somrene blir som i år, kommer garantert også
utenlandske øyne etter hvert til å sikle på skjærgårdsperlene på Sørlandet.
- Det er prisrekord, bekrefter mekler Jan Opthun ved
Midgaard og Optun i Kragerø. Det var dette meglerhuset
som formidlet salget, og som dermed har satt ny rekord
for et hyttesalg i Kragerø. – Men så er det da også et helt
unikt landsted, sier Opthun. Beliggenheten er perfekt,
midt i indrefileten av Kragerøskjærgården. Eiendommen er
på hele 21 mål, men strender, svaberg, brygger, båthus og
gjestehus. – Tomten ligger ugenert og vakkert til med
utsikt og mye sol. Da blir prisen deretter, sier Opthun.
Badebyene er framtiden
- Eiendomssalg handler om å overkomme følelser. Vi har sett at etter
hvert som de nye badebyene har
satt seg, så trives folk svært godt i
de sosiale omgivelsene.
Eiendomssalget som gikk tregt her
i starten, er i dag ikke noe problem.
I fjor sommer omsatte meglerfirmaet et titalls eiendommer i badebyene til gode priser. Spådommene
med tomme hus i de nye hyttebyene er også gjort grundig til skamme. I dag har alle badebyene fulle
hus. – Det er nok dette som er
framtiden for hyttelivet, sier
Opthun. – Hyttelivet i badebyene er
mer sosialt og passer kanskje spesielt godt for barnefamilier og
eldre. Her er det alltid lekekamerater, sosiale aktiviteter og automatisk vakthold, fordi det nesten alltid
er noen andre til stede, sier
Opthun.
- I Haslumkilen Havn har de også
en velfungerende velforening og
Før var det sånn at pappa som jobbet i Oslo tok de såkalte pappabåtene
til badebyene Vollen, Nesodden og Drøbak om sommeren, der resten av
familien bodde i ferietiden. I dag tar pappa og mamma bilen til de nye
badebyene Kragerø for å nyte badelivet i Haslumkilen Havn, Lille
Kirkholmen, Bærøy eller Stabbestad, og det gjør de så ofte de kan hele
året rundt. - Badebyene er framtidens hytteliv, og hyttefolk er mer
sosiale enn noen gang før. Det sier eiendomsmegler
Jan Opthun hos Midgaard og Opthun i Kragerø.
4
folk er flinke med felles aktiviteter.
Har du lyst på en fisketur, så arrangeres det for eksempel hver lørdag.
Da er det bare å møte opp på et
forhåndsavtalt klokkeslett på brygga og bli med. Hytta i badebyen
blir som hus nummer to, med alle
fasiliteter.
Derfor tilbringer folk også mye
mer tid i badebyene nå enn før. Det
er velordnet og greit tilgjengelig,
samtidig som folk er flinke til å
skjerme seg med hekker, gjerder og
uteplasser. Slik blir det anledning
til privatliv, samtidig som en kan
nyte godt av det sosiale livet, sier
Opthun. – Folk kommer til badebyen for å slappe av. Det skal helst
ikke skje så mye annet. Det er
tross alt fritid og ferie. Jeg synes
at badebyene i Kragerø har lykkes
godt med sitt miljø. Folk stortrives,
og badebyene vil bli framtidens
hytteliv for stadig flere sier Opthun.
EIENDOM
RISØY - KRAGERØ
BORTEID
Usjenert og lun strandeiendom nær Valle tilsalgs.
Selveiet tomt på ca. 2 mål. Stort bryggeanlegg med
nytt dekke, bra dybde, slipp, kran og utepeis. Koselig
isolert hytte oppført i 1967 med grunnflate på ca.
70 m3. 3 soverom, stort loft, peisovn, kjeller samt uthus.
Strøm og borrevann. Mulighet for senere tilkobling
til kommunalt vann og avløp.
Parkeringplass leies på Valle.
Prisantydning kr. 4.750.000,Kontakt vårt kontor for yttl. oppl. og visning.
Flott hytte oppført i 1960 som inneholder: 3 soverom,
kjk. med utg. til overbygd terrasse, stue med utg. til
overbygd terrasse og peis. Anneks med to soverom og
oppholdsrom. Utebod med redskapsbod og toalettrom.
Båthus på egen brygge. Hytta er godt vedlikeholdt, har
innlagt vann snurredass" m.m. Hytta ligger høyt og fritt
med gode solforhold fra morgen til sen kveld.
Bilvei frem til egen pargeringsplass ca. 2 min.
gange fra hytta.
Selges til høystbydende.
Kontakt vårt kontor for yttl.oppl. og visning"
SJØBOD HASLUMKILEN
HAVN - KRAGERØ
KRAGERØ- NYE LEILIGHETER I SJØKANTEN
Sjøbod oppført i 1996 som inneholder i 1. etg.: gang
med liten garderobe, flislagt bad m/ varmekabler, stue
med åpen kjøkkenløsning og utg. til terrasse. I 2. etg.:
gang og to store soverom med i alt 6 sengeplasser.
2 balkonger i 2. etasje og 2 terrasser i 1. etasje.
Sjøboden er godt vedlikeholdt, utvendig og innvendig
oppgradert. Den fremstår i meget god stand.
Alle tak og veggflater er malt og det er lakkert
bjerkeparkett på alle rom bortsett fra badet. Sjøboden
ligger på bryggekanten.
Prisantydning kr. 3.000.000.Kontakt vårt kontor for yttl.oppl. og visning.
Unik og sentralt beliggende med nydelig utsikt mot
havnebassenget og Bærøfjorden!
Leilighetene ligger perfekt, solrikt og skjermet til i
sjøkanten på idylliske Øya.
6 leiligheter, hvorav 4 i første etasje og 2 i andre etasje.
Det medfølger 1 innvendig parkeringsplass til hver
leilighet samt mulighet for båtplass. Leilighetene er
moderne, og har et maritimt preg.
BTA fra 72,3 m2 til 164,5 m2.
Prisantydning: fra kr. 2.290.000.-.
Kontakt vårt kontor for yttligere
opplysninger/salgsoppgave og visning!
5
EIENDOM
Penger å spare på hytteforsikring
Vi arbeider hele tiden med skadeforebygging
både på land og sjø, sier direktør i Gjensidige
Ole Bjørn Harang. Dersom folk er flinke, gir vi
rabatter på forsikringen.
Forsikringsselskapet Gjensidige har
lange og gode tradisjoner innenfor
hytteforsikring i Norge. Direktør
Ole Bjørn Harang fremhever selskapets fleksibilitet, når det gjelder
hytteforsikring. – En hytte før og
nå er to forskjellige ting, sier
Harang. Før var en hytte mye mer
standard. I dag kan det være alt fra
en liten bu til en stor hytte. Det
stiller også krav til oss som forsikringsselskap. Vi har derfor lagt opp
forsikringsordningene med størst
mulig grad av fleksibilitet overfor
våre kunder. Hos oss får de dermed
skreddersydd sine forsikringer etter
behovet som den enkelte kunde
har.
Gir rabatter ved skadeforebygging
- Gjensidige har i alle år satset på
å arbeide aktivt for skadeforebygging. Det er spesielt innenfor el,
innbrudd og vann at skadene på
hytta oppstår, sier direktør Harang.
- Derfor stimulerer vi hytteeierne
Flåte
En flåte med kulegrill, bord,
benker og søppelstativ har
ankret opp ved Grisholmane i
Kilsfjorden. Flåten har mast
og seiler kanskje dersom bygningskontrollørene legger
veien innom?
til å drive skadeforebygging.
Gjennomfører du Gjensidiges
Sikkerhetsavtale(bl.a. el.sjekk) og
utbedrer eventuelle feil får du 20
% rabatt på hytteforsikringen. En
rekke el.firmaer har gjennomført
vårt opplæringsprogram og er
autorisert til å tilby en slik
Sikkerhetsavtale. Rabatt får du
også ved innstallering av innbruddsalarm og vannstopperventiler. – I
Norge er det mange gamle rør og
elektriske anlegg, sier Harang. Selv
har jeg hytte i Risør og skiftet nettopp ut det elektriske anlegget,
som var fra 1946. Det slo gnister ut
fra det gamle anlegget og til veggen da vi holdt på, så det var på
høy tid. Når vi kan stimulere til
skadedforebygging på denne
måten, er det penger å spare for
hytteeierne på sin hytteforsikring,
sier Harang.
Skypumpe
En kraftig skypumpe kom seilende over skjærgården i voldsom kraft i august. Vannsøylen
stod høyt til værs og luftstrømmen virvlet rundt med voldsom
kraft. Til alt hell kom ingen til
skade.
Yankees!
Det Amerikanske flagget vaier i
Gumøysundet.
6
SKJÆRGÅRDSLIV
Vi starter ny quiz-sesong
KIRKENS HØSTPROGRAM
03-09
03-09
KRAGERØ
11:00 GUDSTJENESTE
E 18 på bedehuset kl. 19.00
STØLE KIRKE
19:00 GUDSTJENESTE
10-09
KRAGERØ
10-09
SKÅTØY KIRKE 11:30 FAMILIEGUDSTJENESTE
Konfirmantpresentasjon H.takkefest 6-åringer innbys
KRAGERØ
11:00 FAMILIEGUDSTJENESTE
Høstttakkefest 3 og 4 åringsbok
STØLE KIRKE
11:00 FAMILIEGUDSTJENESTE
Konfirmantpresentasjon Høsttakkefest
KRAGERØ
11:00 GUDSTJENESTE
Konfirmantpresentasjon
KRAGERØ
11:00 GUDSTJENESTE
Gullkonfirmanter
STØLE KIRKE
11:00 GUDSTJENESTE
Gullkonfirmanter
KRAGERØ
11:00 GUDSTJENESTE
17-09
17-09
24-09
01-10
01-10
08-10
08-10
11:00
FAMILIEGUDSTJENESTE
GUDSTJENESTE
15-10
SKÅTØY KIRKE 11:30
Gullkonfirmanter
KRAGERØ
11:00
15-10
STØLE KIRKE
GUDSTJENESTE
22-10
KRAGERØ
11:00 GUDSTJENESTE
TV-aksjon dagen
Fellesmøter 26.-29.10 B.gospel 21-22.10
KRAGERØ
11:00 GUDSTJENESTE
29-10
11:00
torsdag 14 september kl 2000
Velkommen skal
dere være!
Vi har premier fra:
- Kystlink - ColorLine - Onkel Oskars kjøkken - Quizmaster på Onkel Oskar -
GUDSTJENESTE
“Landslaget” var det mest vinnende laget i fjor med 15 seiere
E
T
S
N
Ø
H ketid
PERNILLES
RENHOLD
s
i
f
r
e
3770 Kragerø – Tlf. 958 16 153
Besøk kystens
spesialforretning
innen fiske!
LEI AV Å GJØRE RENT?
* Ring oss så klargjør vi hytta for deg
* Vi kan også gjøre rent mens du er på hytta
* Lang erfaring
* Høy kvalitet
G
G
!
G
HUMMERTEINER
G KRABBETEINER
G STORT UTVALG AV GARN OG RUSER
G NORSKPRODUSERT REGNTØY
FOR ARBEID OG FRITID
G ALT INNEN FLYTEBØYER
G VI SKREDDERSYR FISKESETT
FOR AMATØRER OG PROFESJONELLE
CONTAINERUTLEIE
Utleie av containere i flere størrelser og typer
G Godkjent sorteringsanlegg
G Profesjonell, lokal og forskriftsmessig håndtering
Pris etter type avfall og vekt G Topp kvalitet og service
G Transportoppdrag med krok, lift eller kranbil
TAUVERK G FENDERE G BLÅSER
FLYTEJAKKER/DRESSER
E. J. KRAFFT
BRYGGASENTERET
Tlf. 35 98 22 50
G
Mob. 932 20 940
Tlf.: 35 99 14 41 – Mobil: 924 90 489
7
SKJÆRGÅRDSLIV
8
SKJÆRGÅRDSLIV
1
. oktober begynner hummerfisket. Da er Arild Gundersen og
katten Troll på plass på
Sauøya. Det er grytidlig morgen,
men varmt og godt i stuen fra vedovnen. Arild er tidlig ute. Han skal
på hummerfiske. Fiske har han
gjort siden han var en liten gutt. -I
min oppvekst var det ingenting som
het barnearbeid. Bestefaren min
var Silde-Abraham. Vi var med i
båten fra vi var en 5-6 år gamle. Vi
lå ved bryggen med sild. Alle fisket
makrell på sett og kjøpte agnsild av
oss, minnes Gundersen.
Det går daglig transport fra
Kragerø. Danskene kjøper fortsatt
alt vi kan fiske av ål og kommer på
kysten med brønnbåt i sesongen. Ellers så er det torsk som er fisken
for meg. Kokt torsk er livretten.
Faste plasser
Mest for moro
Det koselige fiskerhjemmet ligger
like ved sjøkanten i Sauøysundet.
Ved brygga ligger fiskebåten. - Nå
driver jeg fisket bare for moro
skyld. Hummerfisket er blitt så lite
at det nytter ikke å leve av det,
men det er et spesielt fiske, medgir
Gundersen. Selv om det er en
stund siden lensmann Hogner viftet
hummerfisket i gang med uniformslua ute på fiskefeltet, så er det
med stor spenning Arild trekker de
første teinene om høsten. Som alt
annet fiske går også hummerfisket
i bølger, men det har vært godt de
to siste årene, sier Gundersen.
Hummerlag
Snart inviterer han hele familien til
Sauøya på hummerlag. - Det har
blitt en fin høsttradisjon, men ikke
spør meg hva slags vin jeg kjøper,
sier Gundersen. Jeg kan ikke uttale
Like sikkert som høstjakta, kommer det årlige hummerfisket. Arild
Gundersen har bedrevet dette spesielle høstfisket siden
han var en liten gutt.
navnet på den engang. Sier bare til
damene hva jeg skal spise, og så
finner de en som passer. Jeg er
ingen avholdsmann, men jeg er
ikke så veldig på alkohol til mat.
Får det liksom ikke helt til å stemme, men jeg tar et glass hvitvin, og
koser meg i trivelig selskap.
Veien ned til brygga blir tatt i
noen få byks. Motoren starter og
så bærer det utover i sjarken.
Landskapet glir sakte forbi. - I dag
skal alt gå så fort. Det blir stadig
raskere båter og fortere og fortere
går det. Det er få som har tid til å
tusle som meg i en fem seks mil.
Rekefisker
Arild Gundersen er en profilert fisker fra Kragerø. Fisker har han vært
hele livet. Før var han med å satte
sildevad, eller landnot som det
også kalles, og brislingstengene lå
fulle både her og der. Det var en 20
slike notlag i Oslofjorden. Nå er det
bare et par-tre igjen. Det har blitt
så vanskelig i dag sier Gundersen.
Rekerettigheter og kvoter. Alt koster masse penger. Det er nesten
håpløst å starte opp, men den
mellomste sønnen min forsøker.
Det synes jeg er trivelig. Så føles
det ikke bortkastet det en har drevet med. Gundersen har drevet trålfiske etter reker i Skagerrak i
mange år og var med på å kjøpe
fiskemottaket i Kragerø. Takket
være samarbeidet med fiskerne på
Valle har det blitt volumer som det
går an å handle med, spesielt for
rekefisket om sommeren. Vi kan
nesten oppnå dobbelt så god pris
om sommeren som når vi må tilby
fangsten på auksjon om vinteren.
Vi selger blant annet til Sverige.
Jeg har mine faste hummerplasser,
sier Gundersen. Vi nærmer oss de
røde bøyene til hummerteinene. Det blir samme jenta og samme
dansen, ler han. Første teina er
tom, men det er ennå gode sjanser
igjen. Hvordan ser du på utviklingen med alle hyttene i skjærgården
da? spør vi.
- Det ser jeg veldig positivt på. Å
skulle folk ha gjort uten hyttene?
For en tid siden så jeg en oversikt
over at 250 mann er sysselsatt på
en eller annen måte med hyttene.
Tenk bare på Byggmakker Fossen.
De har en 12-15 mann. De selger jo
veldig mye til hyttene. Fra
Kjølebrønd til Gjernes er det langt.
Det vet alle de som har kjørt der
med båt. Takket være alle hyttene
der så har folk arbeid.
Neste teine kommer opp. Der
satt en fin hummer. Se den!
Teinene egnes med berggylte, og
slippes ut igjen. I dag har
Gundersen kraftblokk. Før måtte de
dras opp for hånd. Det var tungt og
leitet på ryggen. -Med vante hender setter han hummeren fast og
spenner syltestrikk om hver klo.
Kardinalen er beseiret. Klokken er
bare åtte og det er 25 teiner igjen.
G
Vinterkonservering
G
Båtopplag
G
Service
G
Repararsjoner
G
Sommerbilparkering
Kenneth T. Kjendalen AS
Tlf. 97 19 25 49
9
SKJÆRGÅRDSLIV
Hytte
på sjøen
- Jeg har angret voldsomt mange ganger på at
jeg kjøpte båt, og har hatt mest lyst til å selge
hele skuta, men noen andre ganger er det
allright, sier Haave. Den som skaffer seg en
skute, skaffer seg samtidig en heldøgnsbeskjeftigelse. Det er ikke det frie liv på sjøen.
Det er en masse å gjøre, og ting som går i
stykker og må kjøpes nytt hele tiden.
- Det begynte med at jeg bodde
dyrt og kjipt i Moss der jeg var
lærer på Steinerskolen. Så jeg
kjøpte jeg meg båt og flyttet
ombord. Først bodde jeg ved et
skipsverft i Moss. Gamle rustne
kraner skapte en uhyggelig og
tungsindig stemning. Så flyttet jeg
til Aker Brygge. Det ble veldig sosialt, men så satte jeg kursen for
Barthebrygga i Kragerø, og nå bor
jeg der, når jeg ikke tar skøyta ut til
Jomfruland hvor familien har feriert i fem generasjoner.
- Å komme til Barthebrygga var
som å komme hjem. Jeg husker
ennå forventningen da vi var små
og kom kjørende fra Bergen til
Kragerø med campingvogna på
slep. Vi stod i baksetet og hoppet
opp og ned i pysjen. På
Barthebrygga ventet vi på Levang
som skulle ta oss ut til Jomfruland.
Jørgen Haave spretter som en
skipskatt lekende lett nedover stigen til rommet som fungerer som
stue. Vi åler oss etter. Her nede har
Jørgen Haave sin hule. En plakat
med Peter Wessel Zapffe henger
på veggen sammen med et bilde av
hunden Zeppelin, et krusifiks, CD
plater, brødboks, mobiltelefonlader,
ja kort sagt det meste av hva
sånne huler trenger. Sofa og dobbeltseng i ett.
Jørgen Haave er litteraturviter med hovedfag i
Ibsen. – Jeg hadde stor sans for
økofilosofer som Arne Næss og
Sigmund Kvaløy Setreng. Deres
store guru var Zapffe. Han skriver
drivende godt. Jeg leste alt jeg
kom over av ham og det ble til at
jeg fikk oppdraget med å skrive
biografien om ham på Pax Forlag.
På sitt dødsleie uttalte han at mennesket kommer fra intet, blir til
intet og ellers er det intet. Selv om
han hadde angst og depresjoner og
hele tiden søkte meningen med
livet uten å finne den, så mener jeg
at disse kulturradikale kreftene,
som også forfatterne på
Schweigaardsholmen var en del av,
åpnet måten vi tenker på. Det som
var syndig og tabubelagt før er nå
preget av din frie vilje til å velge
uten å være redd for å komme til
hverken himmel eller helvete.
Dersom det ikke finnes noen Gud
er det jo heller ikke noe å være
redd for?
Jeg har veldig lyst til å vise filmen Syndere i Sommersol på
Jomfruland. Dette er en av de aller
første lydfilmer i Norge, med Einar
Sissener som regissør og den bygger jo på manuset til Sigurd Hoel
som han skrev på
Schweigaardsholmen i Kragerø.
Dette var en del av de samme kulturradikale tankene som Hoel lekte
med og som Zappfe forfektet. Selv
om Hoels roman
nærmest har en antikulturradikal slutt ved at alt går til helvete når dette livet leves ut. – Gjør
det ikke det da? - ? – Ja, er det
ikke sånn at partnerbytter og det
såkalte frie liv til slutt ender i bare
sjalusi og slossing og bare surr? –
Jeg tror ikke jeg ville ha prøvd det
på Scweigaardsholmen, men i et
større perspektiv er det vel sånn
det moderne menneske lever, hevder Haave.
Forfatterne på
Schwigaardsholmen var revolusjonære for sin tid. Jeg mener de
åpnet våre sinn og tanker på en
helt avgjørende måte. De representerte en kritikk av kristendommen.
Mennesket var ikke lenger ondt og
farlig. Sex var ikke synding, men
helt naturlig. Ditt verdisett skaper
dine følelser. Det blir litt Nietzsche
over det. Du skaper dine egne
følelser og handler deretter. Det er
deg selv som velger hvilke verdier
du har og hvilke verdier du har styrer dine følelser. Bakdelen er jo at
det nærmest krever et overmenneske for å definere sine egne verdier og dermed lage sin egen
moral.
Zappfe var tragediens mester.
Jeg skrev biografien om ham på
hytta på Jomfruland. Stod opp om
morgenen og skrev 30 sider om
dagen i ni måneder. Hadde Zappfe
helt opp i halsen. Så ble det biografien om bastarden Zeppelin som
avkobling. Han var fri og uforutsigbar og glad og uproblematisk. Han
levde på Jomfruland og det var en
helt spesiell hund. Den var med i
filmen om Kalle og englene, som
jeg også gjerne vil sette opp på
Jomfruland hvis jeg kan få tak i
den. Hele filmen er jo tatt opp her.
Problemet er at de som lagde den
er spredt for alle vinder, men nå får
jo folk vite om at jeg har lyst til
dette, så kanskje noen melder seg?
undrer Jørgen.
Vi går opp på dekk. Regnet har
gitt seg. Det stråler av sol i Renna.
Trond kommer forbi og byr oss på
lapskaus, om vi kan hjelpe han med
å måle opp hagen ved tårna. Klart
vi kan. Sultne som ulver hogger vi
innpå den herligste boksmat fra
Trondhjem etter dagens dont. –Jeg
setter opp døra så vi hører dønningene sier Trond. Knut kommer
forbi. Rullesteinsindianeren som
alltid har et og annet rim og en god
historie i sinnet. Du kan si hva du
vil, men hytte på sjøen og øylivet
er noen ganger helt allright!
Tekst og foto: Sigbjørn Larsen
10
SKJÆRGÅRDSLIV
Kragerø representerer
et vell av mulig aktiviteter
Kragerø representerer et vell av mulig aktiviteter, eller bare en herlig avslappende ferie.
Det sier aktivitetsansvarlig Anita Winther
ved det nye Spahotellet på Stabbestad.
På Estatia Resort Hotels AS som er
et CHOICE- hotell er det ikke spart
på noe. Hver av leilighetene har
egen golfbil og adgang til den 18
hulls praktfulle golfbanen med
utsikt til Kragerø. Spa-anlegget
som er selve hjertet i hotellet blir
på 1250 kvadratmeter med bassenger ute og inne og boblebad.
Badstuen henger i luften 70 meter
over vannet! Som om ikke dette var
nok kommer Store Skagen strand.
Dette er en sandstrand på hele 10
mål. Spahotellet på Stabbestad
kan ta i mot 250 deltakere til kurs
og konferanser. – Hotellet har satset mye på opplevelser og aktiviteter, men du kan selvsagt også
komme hit for en fullstendig
avslappende og aktivitetsfri ferie,
sier Anita Winther. I høst skal hun
samarbeide med lokale krefter for
å lære Kragerø bedre å kjenne. Det
jeg har sett så langt er bare helt
topp, sier Winther. Kragerø har så
mange muligheter, så rik historie
og kultur. Og så har vi
Kragerøskjærgården som er helt
unik i Norge. Hun gleder seg til å
ta fatt på å sette sammen aktivitetsprogrammet sammen med
administrerende direktør Teo Luisa.
• MARKISER
• PERSIENNER
www.scandic.no
Ring din lokale
salgsrepresenatant
Morgan Thorsen
på tlf. 976 72 550
for et uforpliktende
tilbud!
Eventuelt vår
lokale avdeling,
tlf. 35 99 15 95
e-mail: [email protected]
Grønt nr. 800 49 900
11
SKJÆRGÅRDSLIV
Ved innløpet til Kilsfjorden kan du studere både fuglelivet og de
gamle fortøyningsboltene fra seilskutetiden på Grisholmane.
Høstfarger ved Dypsundholmene.
Lofoten? Nei, Kilsfjorden utenfor Litangen.
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
Stabbestad
Kjeholmen
Eidsholmen
Ramsdalen
Stumsnes
Dypsundholmene
Brattøy
Laukøya
Lyngdalsstranda
Rekevika
Lille Kirkholmen
”Knubben” betyr alt!
Havnefogd Borgar Thorsen er ikke i tvil. Båten ”Knubben” er av
uvurderlig verdi for Skjærgårdstjenesten.
Det var i 1999 at den trofaste
arbeidshesten ”Knubben” kom til
Kragerø. Siden da har båten fraktet
alt fra søppelsekker til sauer på
egen kjøl. Båten har også kran som
er av stor betydning for skjærgårdstjenestens evne til å vedlikeholde brygger og friarealer.
Bildet som vi ser her er fra en
sauetransport til Brattøy i
Kilsfjorden. Sauer er velegnet til å
holde igjengroingen i sjakk.
På Brattøy er det hugget ut et stort
område som det nå er mulig å
både campe og grille for en
hyggelig tur i skjærgårdsparken.
Skjærgårdsparken sysselsetter nå
to årsverk i Kragerø, og om sommeren tas det inn fire ekstrahjelper
for å betjene alle friområdene, sier
Borgar Thorsen. Da vi tok en runde
I Skjærgårdsparken i Kilsfjorden
hadde de vakre høstfargene begynt
å komme på Dypsundholmene.
Toalettene I skjærgårdsparken glir
fint inn i naturen, og maken til
utsikt som du har fra toalettet på
Dypsundholmene skal man vel lete
lenge etter?
12
- Det er mange Kragerøfolk som
aldri har vært i Kilsfjorden. Det
sier maleren Per Lundgren. Han
har vært der ofte. Flere motiver
fra øyene i den lange fjordarmen
er festet til lerretene. Her finnes
en rekke fine teltplasser, svaberg,
bade og fortøyningsmuligheter.
Som regel er det også godt om
plass både til å slå leir og legge
seg til med båt i denne delen av
Skjærgårdsparken.
Den vakre fjordarmen som har
fått navnet etter tettstedet Kil
kan by på mange fine opplevelser.
Tidligere var Kil hovedstaden i
Sannidal. Øyfolket som skulle til
kirke, handle, eller begrave sine
døde, måtte reise om Kil. Her var
butikker, baker og vertshus. Den
berømte Kilstolen ble også produsert her. I dag er tettstedet en
søvnig forstad til Kragerø med
sommerens jazzarrangement som
stedets største begivenhet, takket
være Odd Nyland Jacobsen som
gleder hyttegjester og fastboende
med topp artister hver sommer.
Kragerøs tidligere ordfører
Magnar Kalseth residerer også
her. Den vakre bebyggelsen i Kil
er et besøk verdt i seg selv.
Kommer du inn Kilsfjorden med
båt fra Kragerø passerer du først
Sundholmene. Denne vesle
øygruppen har en rekke hyggelige
fortøyningsmuligheter for båtfolket. Skjærgårdstjenesten har
også nedlagt stort arbeid på flere
av øyene i Kilsfjorden med tilrettelegging i form av fortøyningsmuligheter, brygger, søppelstativer og toaletter. Et par skumle
grunner i sundet mellom holmene
står godt avmerket på draftet. På
sundholmene finner du svaberg,
små strender og bortgjemte viker.
Litt lenger innover i fjorden finner
vi Dypsundholmene, med perfekte
teltmuligheter. Vakre strender og
slake fine svaberg med gode for-
tøyningsbolter. Langt der inne kan
du se Litangens hvite fjellsider.
Så har vi Brattøy. Denne øya har
fått en fin utvikling i skjærgårdsparken. Havnevesenets folk har
hugget, planert og sådd, så holmens gressganger fremstår innbydende for feriefolket. På
Brattøy har det også blitt satt ut
sauer på beite for å holde nede
busk og kratt. Som på Stråholmen
har dette vært svært vellykket, og
så er det så koselig med at det
lever litt på holmen. Sauer er allrighte dyr. Vender vi baugen innover til Kjølebrønd kommer vi
forbi Knipen. Dette er et av de
første hyttefeltene i kommunen.
Hyttene ligger forholdsvis høyt til
i terrenget med fin utsikt og ulike
trapper nedover til bryggene.
Innerst i Barlandskilen finner vi
båtsenteret til Terje Kiil. Her ligger båtene lagret i flere etasjer
og hentes nøkkelferdig ut av hyttefolket foran sesongene. Like
ved båtopplaget
Granskog og rullestein på
Kjeholmen.
SKJÆRGÅRDSLIV
ARKITEKTHUSET KRAGERØ AS
MORTEN LUNØE SIVILARKITEKT MNAL NPA
P. A. HEUCHSGATE 13 – 3770 KRAGERØ
Hus og hytter – Større prosjekter – Nybygg og tilbygg
Rehabililtering – Prosjektering – Byggemelding og oppfølging
Reguleringsplaner/bebyggelsesplaner – Eiendomsutvikling
Telefon: 35 98 33 00 – [email protected]
www.arkitekthuset-kragero.no
G SALG
G REPARASJON
G SERVICE
Tinova VX
Opptil 12 år til neste gang
– uansett vær!
Tlf. 35 96 39 20
Det er bare bortkastet arbeid å male
huset oftere enn du må! Gi huset ditt to strøk
med Tinova VX fra Nordsjö i år, så blir det opptil 12 år
til neste gang du må male. På sikt er dette mye penger
spart – og i tillegg sparer du deg selv for masse jobb!
Tinova VX er en høyteknologisk trebeskyttelse basert på
et patentert bindemiddel. Tinova VX trenger dypt inn i treverket og gir svært god beskyttelse til treverket, samtidig
som den bevarer glans og farge – i opptil 12 år! Ønsker
du en tydeligere struktur på treverket, bruk Tinova VX beis.
Den har vedlikeholdsintervaller på opptil 6 år.
Dalanevn. 11, Kalstad – Tlf. 35 98 01 15
13
Når jeg tenker tilbake på min barndom og oppvekst så er
det alltid med glede. Den ene muntre episoden avløser den
andre. Det er blant småkårsfolk i skjærgården at jeg
har mine røtter, og her har det alltid gledet meg å
være. Den gang så jeg ikke på en slik oppvekst som spesielt merkverdig. Vi kjente jo
ikke til noe annet, men ettersom årene
går, og jeg har kommet i kontakt med
andre som har vokst opp andre steder,
så virker det likevel som om et og annet
er verdt å skrive ned.
Vi bodde på et lite småbruk på
Langøy som het Stor-Rønningen. Her
hadde vi høns og griser. Vi dyrket 15
mål med poteter og hadde egen
grønnsakshage. Sauer hadde vi også
i noen sesonger. Huset var lite, men
bygget over to etasjer. I første etasje
bodde mine besteforeldre. I andre etasje bodde vi.
Om våren bugnet det av marianøkleblom i
engkantene. Det duftet av hegg og syrin. Så
kom grisunger og båtpuss. Da duftet sagflis og
reperin. Om sommeren var det grønnsaksdyrkning og bading over en lav sko. Når jeg ble litt
eldre kom det en ny forsyning med
Bærumsjenter til de omkringliggende hyttene
omtrent annenhver uke. Så kom det et par brev
utpå høsten, før vi skjærgårdsguttene ble
glemt. Men det kom jo alltid en ny sommer…Om høsten var det rådyrjakt, hummerfiske og bærplukking. Om vinteren stod vi på
ski og fisket på isen. Det er virkelig sant.
Jeg vokste opp i eventyret.
”Pelle groær a potetene”
I kjelleren bodde musene. Dessuten
stod hyllene fulle av syltetøyskrukker.
En holk med salt flesk, og en holk
med salt fisk. To store frysere
durte og gikk. Om vinteren kom
mammas georginerøtter også inn
dit, og så var det poteter.
Mengder av poteter. Store hauger
lå i bingene og ventet på å bli
pakket i sekker og solgt. Om våren
måtte vi til å plukke spirene av dem,
eller ”pelle groær a potetene” som
denne aktiviteten ble kalt. Spirene
var da blitt en 10-20 cm lange. De
var hvite og stod rett opp, så potetbingene lignet mest på aspargesåkre. Det var ikke få timer min pappa
satt med dette arbeidet i en mørk
kjeller under lyset fra en liten lyspærelampe, og strevet for å holde potetene i orden, så de også kunne selges utover våren, eller spares til nye
settepoteter. Jeg hjalp også til mang
en gang. Slikt arbeid sammensveiser
voksne og barn på en god måte, og vi
kunne snakke om alt og ingenting der
nede i mørket, eller bare sitte og
jobbe. Spindelvev var det også. Det
var alltid litt skummelt nedover i den
stupbratte kjellertrappen. Det var en
eiendommelig lukt av mugg og jord
og råtne poteter, men du verden for
noen herregårdsmiddager som
mamma tryllet fram herfra. Her var
rådyr, elg og svin og fugler. Her var
bær og grønnsaker i mengder.
Sverre M. Fjeldstad
og Lille Rosin
Vi hadde ikke TV, men kameraten min
som bodde en halv kilometer unna,
hadde svart hvitt TV. Her kunne vi se
på barne TV. Lille Rosin, Romlingane
og Pompel og Pilt. Var jeg heldig fikk
jeg med meg Sverre M. Fjeldstads
fantastiske naturprogrammer med
elefanter og apekatter fra Afrika. ”Og
tror dere meg…der midt i
Ngorrogoro…,” ”Se hvor tillitsfulle
disse små apekattene ble. Her er det
en som kom og spiste av hånden
fra Haltenbanken, Doggerbanken, Killingbanken og Jan Mayen,
Ekofisk, Fladen og Storegga. Min farfar klistret øret inntil
Radionetten. Her var det ikke et bølgevarsel som skulle gå hus
forbi.
Mosefjøs
Er det noen barn i dag som bygger mosefjøs? Vet de hva
det er? Vi bygde mosefjøs og lekte gård. Av
mose bygget vi jorder, hus, fjøs og båser.
Pinner og småstein ble til gjerder.
Grankongler ble til kuer og furukongler til
griser. Strandsnegler, eller sniletupper,
som vi kalte dem, ble til hønsegård. I
mellom gårdene var det veier, og vi
strevet for å få til det beste
fjøset. Denne leken kunne
pågå i dagesvis. Mamma kom
ut til oss med smørbrødfat med
leverpostei og majones. Hun hadde
tegnet en ”s” med majones på mine,
og en ”ø” med majones på min lekekamerat, Øysteins. Egg, tomat, makrell og
ost var det også på skivene. Dette måltidet var blant dagens høydepunkt. Det lå
mye morskjærlighet i dette, som jeg gleder meg
over den dag i dag. Mamma kunne sitte og spille
trekkspill på trammen utenfor huset. Spesielt om våren
når solen tok til å varme furuleggene og kjøttmeisen
sang i liene. I dag er det stille på trekkspilltrammen, og
mine foreldre har vært døde i mange år, men minnene om
en god mor og far lever fortsatt sterkt i mitt hjerte.
Bekkene
I de små bekkene rundt om på øya fant vi ungene på mye
rart. Om våren bygde vi demninger. Lagde rør og satte
opp kvernkaller, små møller, eller vannhjul som ble drevet av vannkraften. Det var så moro og se hvor stor
kraft vi kunne få ut av røret når vi tok ut stengselet så
vannstrålen pøste ut. Vi fisket etter ørret og, selv om
det bare var ørreter på maks ti centimetere
som vi kunne håpe på å få opp. Den
tiden som våre foreldre fortalte om
med bekkørret i mengder, så de
kunne fange den med hendene,
var nok forbi. Så kunne vi plukke
vakre skjell fra istidens dager. Det
var om å gjøre å finne flest forskjellige. Selvsagt holdt vi også på med
barkebåter. En variant av denne
leken var å slippe barkebåtene overfor den vesle fossen ved utløpet av
Kvernbekken, og så se hvilken av
båtene som kom først fram i bekken
nedenfor. En morsom lek i bekkene
var også å jakte på ”skomakere”.
Disse små innsektene eller vannløperne beveget seg hurtig over vannTenk for et eventyr å vokse opp i
Sigbjørn!, sa Lisken
flaten. Vi festet tau til noen spann
Bugge til meg under et intervju til en
reportasje i hytteavisa
og slengte dem ut i bekken. Av og til
Skjærgårdsliv. Hun siktet til oppveksten min på Langøy, der hun fortalte fikk vi både en og to skomakere i
hvert kast. Som krabbefisket ved
meg om sitt eget liv i Kragerøskjærgården, som mangeårig hytteboer
bryggene var dette en evigvarende
aktivitet, for skomakerne ble snart
på Treskallen. Om den vesle landhandelen på Langøy som hadde egen
satt ut i vannet igjen, og kunne fislastebil, frittgående høner og en brødkasse som vi fikk lov til å sitte på. kes opp på nytt. En gang vi fisket
krabber ved bryggen hadde vi dem
Om den vesle hvitmalte skolen. Om alle de hyggelige menneskene.
opp i sementblanderen. Det ble rene
Om originalene og naturopplevelsene.
akvariet med steiner, sand, tang og
sjøvann og krabbene var glade og
fornøyde der inne. Det var ikke faren
men. Det var med skrekkblandet fryd til å mørkne utenfor vinduene.
min…” Elefantene gav fra seg iltre
til Øystein. Han likte dårlig at den
at jeg hørte på historiene om kjerLevende lys og parafinlampe ble
trompetstøt fra snablene og kom
fine sementblanderen ble brukt som
ringa som hang seg i stakken i
noen ganger tent for å skape stemstormende mot kameraet med sine
krabbesjø. Over Kvernbekkens utløp
Bannstakkdalen, om hånden som
ning. Strømmen tok nok mange av
fryktinngytende støttenner. Da var
var det et lite fjellutspring. Vi barna
spøkeriene. Det blir et helt annet
det ikke fritt for at jeg skalv litt i buk- hadde grepet ham fast i skulderen i
lå i fjellsidene og klatret akkurat
huset der en mann hadde hengt seg i skjær i stuen med blafrende lys.
sene på hjemveien over jordene.
som geiter. Det var likevel et parti
en krok i taket, og om stigeren som
Lyden av en veggklokke tikket og tak- her som det var svært vanskelig og
Heldigvis gikk det alltid bra, og jeg
ikke ble gravlagt der han ville inne
ket alt sterkere i rommet hos mine
møtte aldri noen elefanter.
passere. Det var skummelt for fjellet
på Langøy Kirkegård. Hjemveien ble
besteforeldre ettersom stillheten og
var sva og det var vann under. På en
ikke tryggere av den grunn og det
mørket senket seg. Som tidligere fisSpøkelseshistorier
måte var dette selve manndomsprøFaren til kameraten min var ram til å
hendte de måtte ringe etter pappa,
ker måtte min farfar av gammel vane
ven for oss guttene. Hadde vi først
fortelle spøkelseshistorier. I stuen på som måtte komme med lommelykt
alltid få med seg værmeldingen på
kommet oss rundt dette fremspringMalmtangen hadde de en eføy som
for å følge meg hjem når det hadde
radioen. Han knepte pekefingeren i
et, var vi liksom med i gjengen.
strakte sine krokete grener og bladblitt mørkt.
vegguret, så nålen skulle sprette
verk langs veggene. I kveldslyset
fram på hel akkurat i det tidssignalet
Tekst: Sigbjørn Larsen
synes jeg at den tok til å bevege seg Skumringstimen
var ferdig, slik at veggklokken og
Ill. Carl Fredrik Monsen
og strakte sine krokete fingrer etter
Skumringstimen ble kveldstiden gjer- NRK skulle være synkroniserte. Om
halsen min, så den snørte seg samne kalt når solen gikk ned og det tok
morgenen var det melding om fiske
Del 1
14
SKJÆRGÅRDSLIV
Steinras på Langøy
Advokat Johan Tønnes Løchstøer
Advokat Marie R. Edwardsen
i kontorfellesskap
- Hele fjellet kom!, sier Arnfinn Hodnemyr
som har hytte på Isnestangen. Utrolig nok
skar det store steinraset forbi hytta med
noen få centimeteres klaring, knuste en terrasse og landet på stranda der ungene pleier å leke.
- I dag sitter vi å tenker på hvilke konsekvenser dette kunne ha fått, sier Hodnemyr.
– Vi tør ikke bruke hytta, før hele fjellet har
vært gjennmgått av geologer. Det er ille å
tenke på hvordan dette kunne ha gått dersom det hadde vært folk på stranda, sier
Hodnemyr. Raset ble utløst under et kraftig
regnvær i august. – Nå håper vi at forsikringen dekker skadene, sier Hodnemyr.
Alminnelig praksis
Rådhusgt. 3, 3770 Kragerø - Tlf. 35 98 07 00
www.allegro.no
Frithjof Johnsen
Jernbanetorget – 3770 Kragerø
Tlf. 35 98 16 68 • [email protected]
Ekstremt værbestandig
maling og dekkbeis!
Været i Norge er ekstremt. Fordi det skifter brått og ofte. Fra
regn, til sludd og snø. Kombinert med temperatursvingninger
skaper været store utfordringer for huset som skal beskyttes.
Derfor har Jotun utviklet Drygolin Extrem. Nå er den også
tilgjengelig som Oljedekkbeis!
Drygolin Extrem gir huset:
• Ekstrem værbestandighet
• Lange vedlikeholdsintervaller
• Forsterket effekt mot sopp og alger
• Forsterket lysbeskyttelse
I Drygolinvær er det Drygolin som holder!
15
SKJÆRGÅRDSLIV
Sommerlivet på Valle er over for i år.
En av de som har vært med på å skape
en maritim stemning her hele sommeren er Ernst Bøhmer (63). Han har to
buer ytterst på bryggekanten bugnende
fulle av maritime godbiter til båt- og
hyttefolket. Messingklokker, gamle
sjøkart fra hele verden, parafinlykter,
lanterner av den gamle sorten,
gallionsfigurer og macramearbeider er bare et lite
utvalg av hva han
har å by på.
som dekksgutt på en tysk malmbåt. Jeg har vært sjømann hele
livet, forteller han. Til Norge kom
han for ti år siden, og bosatte seg i
Larvik.
Hvordan trives han på Valle?
undrer vi.
-Det er mange villmorelltrær her,
så jeg har meg en nydelig kveldstur bortover der hver kveld, smiler
han og peker en hemmelig vei.
–Og jeg har fått mange gode venner her. Folk kommer bort og forteller om de utroligste ting. Særlig
gamle sjømenn har mye på hjertet
når de ser alle disse gamle tingene.
Og det er ikke så rart. Det oser
skutestemning i den lille bua på
bryggekanten på Valle. Garnkulene
ligger og vrir seg i macrame, de
gamle sjøkartene lengter etter å
bli brukt igjen, og parafinlampene
venter på å bli tent. Det er håp i
hengende snøre så lenge man har
butikken åpen. Men nå er det et år
til neste gang...
-Vi får se, sier Ernst. –Jeg planlegger aldri. Det er en del av livet,
sier han med det glimtet bare en
ekte sjømann har i øyekroken.
Imens skal kjelleren fylles til randen, og salget foregå på nettet.
En liten jente kommer løpende
bort. –Hei! stråler hun, og gjensynsgleden er gjensidig. Hun forteller om alt sommerdagen har
inneholdt så langt, og det ender
med at hun blir en liten skatt fra
butikkens indre gemakker rikere.
Jo, han har fått mange venner her,
Ernst Bøhmer, med den mest
rustikke butikken på Valle.
Ernst holder åpent til september.
Da vender han nesen hjemover
med tanke på vinteren og neste
vår.
-Jeg reiser to-tre måneder hver
vinter og kjøper ting, forteller han.
Han reiser mye til India, Pakistan
og Bangladesh. –Jeg finner tingene på opphoggingsverft, ombord i
gamle båter og på markeder. Jeg
går på jakt etter ting jeg selv liker,
smiler han.
Skipsklokker
Han har en spesiell forkjærlighet
for gamle skipsklokker. –Jeg har
nok Europas største samling av
skipsklokker. De gode, gamle, originale klokkene priser jeg så høyt
at jeg ikke får solgt dem! ler han.
-Hva selger du mest av?
-Det går nok mest lamper, fendere og klokker. Ting som folk vil
ha i båten eller på hytta og som er
nyttige, og ikke bare til pynt.
Tekst: Katja C.R. Aarflot
Foto: Vebjørn Kjellsrud
Sjømann
-Er du gammel sjømann selv?
-Jeg reiste til sjøs 14 år gammel
Ernst Bøhmer
lever og ånder
for den maritime kulturen
og får åndenød tre-fire
mil inn i landet. –Jeg må
se sjøen, smiler han.
Den lille
av ting fr butikken er stuv
e
kulturarv a den maritime nde full
d
e
elen av
n
v
å
r. H
gallionsfi
gur til hy va med en
tta?
16
VALLE
ANNONSE
Klærne er levert av
Sea Fashion, Valle
17
SKJÆRGÅRDSLIV
Høstpriser
Leveringsklare båter fra Sandtangen
Nå kan du gjøre et kupp! Vi selger en rekke båter til høstpriser.
Båtene kan leveres omgående.
Visning og prøvekjøring etter avtale.
Anytec
Nidelv
Anytec 622
Markedets mest solide styrpulpetbåt i aluminium. 3-5 mm
aluminiumsplater samt forsterkninger i 40 mm rør.
Anytec 622 SP med Suzuki DF90TL . . . . . .kr. 295.000
Anytec 622 SP med Suzuki DF115TL . . . . .kr. 311.700
Anytec 622 SP med Suzuki DF150TL . . . . .kr. 344.900
Uttern
Uttern S52 EXCLUSIVE
med Mercury F60 ELPT EFI 4-takt. Listepris . . .kr 176 900
Nå kr 159.900
Uttern S64 med inboard
med Mercruiser 1,7 MS 120. Listepris . . . . . . .kr 401 300
Nå kr 369.000
med Mercruiser 2,8 ES 192- Listepris . . . . . . . .kr 470 000
Nå kr 429.000
Pioner
Nidelv 300 Sport
med Volvo diesel D6-310 (298 hk) Listepris kr 1.796.600 . Nå kr
1.690.000. Leveres med masse ekstrautstyr.
Skibsplast
Nidelv 725
med Volvo diesel D4-260 (250 hk) Listepris .kr 1.168.000
Leveres med masse ekstrautstyr.
Nå kr 1.086.000
Her finner du oss:
E 18
Skibsplast 655 med Mercury F115
Utstyr utover standard: Priming og stoffing.
Selected-pakke. Komfort-pakke . . . . . . . . . .Veil. kr. 426.800
Nå kr 389.000
Skibsplast 655 med Mercury F115
Utstyr utover standard: Priming og stoffing
Farget skrogside (Blå). Komfort-pakke . . . . .Veil. kr. 411.900
Nå kr 375.000
TANGEN
Vi har også bra utvalg av pionerbåter. Fra de minste på 10
fot, til de større skjærgårdsjeepene.
KRAGERØ
SANDTANGEN
SANDTANGEN
K I I L - S A N D TA N G E N A S
Kjølebrønd 3766 Sannidal.Tlf. 35 98 47 60.
E-post: [email protected]
www.sandtangen.no
18
Skibsplast 605 med Mercury F100
Utstyr utover standard: Priming og stoffing . .Veil. kr. 327.000
Nå kr 299.500
Dette er Kiil-Sandtangen:
– Forhandler av flere kjente
kvalitetsbåter: Skibsplast,
Nidelv, Fjord, Nimbus, Bever,
Morgan, Beneteau, Capelli,
Uttern,Valiant, Nordic, Eikeli,
Anytec, Pioner.
– Forhandler av markedsledende motormerker:
Mercury, Suzuki, Mercruiser,
Volvo Penta,Yanmar.
– Båt- og motorverksted.
– Salg og montering av
båtutstyr.
– Innendørs vinteropplag
samt konservering av
båter og motorer.
– Wave-butikk
– Autorisert båtmegler
– Båthavn
SKJÆRGÅRDSLIV
Sandtangen vokser
Kiil-Sandtangen i Kjølebrønd vokser videre. Nå klargjøres området for
nybygging. – Planen er at en ny hall skal stå ferdig i høst, forteller
salgssjef Joachim Skorge. Den nye utbyggingen av industriområdet vil
kunne gi plass til fire nye haller inkludert denne, og fortsetter etterspørselen kan enda en ny hall se dagen lys i løpet av et år eller to.
Stort problem:
- Når sommeren kommer – og alt
med båtliv i Kragerø ”eksploderer”
har vi et stort problem med å
kunne hjelpe alle som ønsker vår
hjelp, sier Terje Kiil. - Vi skulle gjerne ha hjulpet alle, men med alle
båtene som kommer til Kragerø og
blir brukt her i de korte sommerukene er dette en helt umulig oppgave.
- Vi må prioritere, og de som er
eksisterende kunder hos oss går
først i køen, det vil si at de som
enten har kjøpt båt hos oss eller
har vinteropplag her blir prioritert.
– Vi har også egen servicebåt, som
rykker ut og hjelper de av våre
kunder som har problemer med
båten, avslutter Kiil.
med. I sommer-Kragerø blir det jo
også ofte trangt om plassen, sier
Skorge. Kiil- Sandtangen forhandler
blant annet Nimbus, Nidelv,
Capelli, Uttern, Fjord Terne og
Skipsplast. Vi deltar også aktivt på
de store båtmessene, og opplever
en hyggelig markedsutvikling både
her og fra spesielt hyttefolket i
Kragerø, sier en fornøyd salgssjef
Joachim Skorge. – Vi vil gjerne få
takke alle våre hyggelige kunder,
og ønske de hjertelig velkommen
igjen avslutter Skorge.
Setter ny salgsrekord:
- Vi setter ny salgsrekord i år for
båtsalget, sier Skorge. Vi selger
spesielt mye rib i år. Det er jo
egentlig en eneste stor fender. Folk
synes det er en grei båt og legge til
Avdeling Toppen Bruk
Fikkjebakke 4, 3766 Sannidal
Tlf. 35992100 Fax. 35992177
[email protected]
www.krageroindustri.no
anbefaler produkter til ditt hår
ÅPNINGSTIDER
man. tors. fre.
09.30-16.00
onsdag
15.00-20.00
lørdag
etter avtale
tirsdag
stengt
SIVS FRISØR
DAME- OG HERREFRISØR
Tlf: 35 99 05 80
Tlf: 948 36 603
DAME - HERRE
Trenger du
ÅPNINGSTIDER
man. fre.
10.00-18.00
lørdag
10.00-17.00
båtputer?
Vi syr nye eller trekker om
båtputer til båten din
ÅPNINGSTIDER
SALONG
DAME - HERRE
Tlf: 35 98 01 88
mandag
tirs. fre.
lørdag
stengt
10.00-16.00
etter avtale
Kontakt
oss for
tilbud nå!
SALONG
RENÈE
TANGEN - SANNIDAL
Tlf. 35 99 23 04
FRISØR OG STYLIST
Torvgata 8
Tlf: 35 98 39 92
19
SKJÆRGÅRDSLIV
Mr. Markise
BRUKTBILER
03 Honda Accord 1,8 i LS
02 Citroen Xsara Picasso
01 Opel Frontera vare, diesel
00 Kia Sportage, vare, diesel
98 Kia Shuma 1,8 GS
96 Toyota Corolla, stasjonsvogn
99 Citroen Saxo
95 Kia Sephia
01 Honda Accord 1,8 i LS
Kr. 195.000,Kr. 149.500,Kr. 219.000,Kr. 113.000,Kr. 60.000,Kr. 67.000,Kr. 45.000,Kr. 22.000,kommer inn
BJØRKKJÆR’S
AUTO
35 98 72 38
91 36 60 81
VI HAR OGSÅ
MINIBUSS
MED OPPTIL
16 PLASSER
Levang – 3788 Stabbestad – Tlf. 35 98 71 00
E-mail: [email protected]
www.bjorkkjar.no
DU FINNER OSS YTTERST VED HAVET!
Kragerøterna og Braatøprammen er spesialitetene
FØR
Scandic har økt salget av markiser til hyttefolket med
15 prosent i år. Bak suksessen i Kragerø står Morgan
Thorsen. – Det hele begynte som en ren tilfeldighet,
smiler Mr.Markise himself.
- Jeg holder på med en bryggemur. Det er
den første fridagen min i sommer, skjønner
du. Morgan Thorsen er anpusten da han innfrir vår intervjuavtale. Solbrun kommer han
opp fra bryggen ved sitt idylliske hjem på
Øya i Kragerø. Bruker han ikke selv markiser?
– Jo da, men kjerringa må mase for å få meg
til å sette de opp da vet du, ler han. En snor
skulle for lengst ha vært fikset, men når skal
han da få tid til det da? Han som monterer
markiser døgnet rundt. Aldri har etterspørselen vært større. – Dette markedet ser ut til å
vokse uendelig, sier han fornøyd.
ETTER
Fra to tomme hender til 80 mill
OMBYGGING – REP. OG RESTAURERING AV TREBÅTER
VINTEROPPLAG MED OPPUSSING
BÅTBYGGERIET DER TRADISJONER FØRES VIDERE
Braatø Trebåtbyggeri & Rep.
Tømrerm.
R. Braatø
3780 Skåtøy – Tlf. 35 99 12 54 / 480 03 610
www.trebaatbyggeri.no – E-mail: [email protected]
Også barna ymter frempå om å følge i farens
fotspor. Da han var nyutdannet fra edb høgskolen var det ingen heromkring som trengte
datafolk, forteller han. – Til Oslo ville jeg
ikke flytte. Jeg måtte bare søke på det som
var å søke på. Så fikk jeg en stilling som
markiseselger i Kjells Markiser som det het
den gang. I 1995 brøt noen ut og dannet
Scandic markiser med to tomme hender. I
dag omsetter selskapet for over 80 millioner
i Norge, men utdannelsen min innenfor edb
var jo helt bortkastet, flirer Thorsen. Han har
imidlertid all grunn til å ta ferie både en og
NYE BÅTER TIL “GAMMEL PRIS”
YAMARIN
53BR/YAMAHA F100
KR.
YAMARIN
56SC/YAMAHA F100
KR.
YAMARIN
58BR/YAMAHA F115
KR.
YAMARIN
64DC/YAMAHA F150
KR.
BUSTER
M/YAMAHA F100
KR.
GRATIS OPPLAG FREM TIL VÅREN 07
225.000,217.000,275.000,395.000,130.000,-
BRUKTE BÅTER
YAMARIN
501OS/YAMAHA F60, 05 M
YAMARIN
490/YAMAHA F50, 98/01 M
RANAPLAST 16HT/YAMAHA F50, 04 M
SKIBSPLAST 15HT/YAMAHA F50, 05 M
CRESCENT WINNER 15/YAMAHA 30, 04 M
KR.
KR.
KR.
KR.
KR.
145.000,90.000,70.000,70.000,70.000,-
3791 Kragerø. Tlf. 35 98 57 77 - Faks. 35 98 15 31
[email protected] - www.marina-service.no
20
to dager i sommer, men stort mer ferie kan
det ikke bli. – Folk har alt begynt å planlegge
neste sommer. De bestiller markiser og låser
prisen. Dermed har vi allerede mye arbeid
allerede bestilt for neste år. Seks montører
er nå i sving for å kunne dekke etterspørselen.
Trenden går mot terrasser
og ensfarget
- Hva er det folk vil ha?
- Trenden nå går på terrasser og ensfarget.
Folk vil kunne nyte fritiden ute så lenge som
mulig, og med en markise på terrassen blir
det mye lunere, slik at denne uteplassen kan
benyttes mye mer.
- Er det fortsatt blå og hvite striper som
gjelder?
- Nei, det skal helst være ensfarget.
Gjerne lyse farger, sier Thorsen.
Romjulstorsk
Selvsagt kan han ikke tenke seg andre steder enn Kragerø. – Trenger ikke å reise til
syden når du har Kragerø, sier Thorsen. Han
er lidenskapelig jeger og fisker på sin hals.
Spesielt er han glad i jakt på skogsfugl og
sjøfugl. Skarv, ærfugl og ender. Av fisk er det
SKJÆRGÅRDSLIV
ALT INNEN VVS
OLE &
ORES
RØRSERVICE AS
Ole A. Knatterud
Tore Landmark
Mob. 952 31 576
Privat: 35 99 12 60
jo torsken som er best. Vi har alltid romjulstorsk. Den skal være selvfisket, og serveres
med gulrøtter. Og så må den være letttrukket. Ikke kokt, sier han. Det er så vi får vann
i munnen bare ved tanken. Han og kona har
tre barn, som også liker friluftslivet, så fritidsproblemer har mannen ikke. På toppen
av det hele har han engasjert seg i skoledebatten. Det er viktig at Kragerø tenker langsiktig på den utviklingen som vil komme, sier
han. Vi blir også helt sikkert flere fastboende
her. Derfor må vi bygge for framtida. Det
betyr at vi må få på plass løsninger som tar
hensyn til plassbehovet som vil komme.
både med hensyn til produksjonen av selve
markisen og til løsninger. Med en drager på
terrassen kan du få to flak til å degge 56
kvadratmeter! sier Thorsen fornøyd. Da blir
det størrelse på uteplassen! Vi bardunerer
og fester selvsagt også forskriftsmessig og
har fornøyde kunder som motto. Våre montører er også snekkerkyndige og ser til slik at
det hele blir solid og kvalitetsmessig utført.
Det er klart at folk har bedre råd, men i motseting til jappetiden da folk brukte alt til forbruk, investerer nå folk penger i fremtiden
og eiendom, sier Thorsen. Snart klar for
montering av en ny markise nær hytta der du
er.
Mob. 920 84 539
Privat: 35 98 20 47
91 32 87 83
• Maskinstein
• Håndstein
• Forblendingsstein
• Trappetrinn
• Hageheller
• Tramheller
www.krageronaturstein.no
Skreddersøm
- Vi skreddersyr løsningene for våre kunder
TREFELLING
Alt i dører og vinduer Kom til
oss med
Felling av vanskeligstilte trær
Tre- og landskapspleie
Opprydding – flishugging
IDEENE
DINE!
SKAGERAK
TREPLEIE
PEDER AARØ
3770 Kragerø – 907 61 576 – 35 99 09 98
[email protected]
Kammerfossv. 2 • 3770 Kragerø
Tlf. 35 98 65 30 • Fax 35 98 65 31
[email protected]
www.skagerak-trepleie.no
Egen lastebil
med kran
l Transport av
bl.a. båter
l Båtopplag
innendørs
i stor hall
l
21
SKJÆRGÅRDSLIV
Strandskogen AS holder til i Kragerø
Næringspark på Fikkjebakke.
Firmaet ble etablert for litt over tre år
siden og har siden starten hatt en rekke
arbeidsoppdrag i Kragerø.
Spesialfeltet er alle typer betongarbeid.
og da spiller det ingen rolle om arbeidsoppgavene ligger over eller under vann!
Men Strandskogen AS er mer enn
betong.
Strandskogen AS er sentralgodkjent i
tiltaksklasse 2 for anlegg og tiltaksklasse
3 for bygg. Det betyr at firmaet kan løse
stort sett alle oppdrag innenfor byggog anleggssektoren.
De ansatte har høy kompetanse og
fagbrev i grunnarbeid, forskaling,
jernbinding, sveising, maskinfører,
arbeidsdykking og tømmer.
Strandskogen AS har skjærgården
utenfor Kragerø som et av sine satsingsområder. Firmaet har lang erfaring med bygging av for eksempel brygger og
kaianlegg. Både store og små! Strandskogen AS har dessuten en hurtiggående
fraktebåt som kan frakte materiell og utstyr til sommerhuset ditt.
22
SKJÆRGÅRDSLIV
Jack Halvorsen. Foto: Sigbjørn Larsen
D
et ble laget mange reketråler på Myra i Portør forteller Harald Bekkevik som
var mannskap med Leif Postmyr,
som leide det som senere ble
Portør Pensjonat. De kunne klippe
og sy hele natta. Når de var kommet så langt at det bare var å få
det på under sabben, gikk Harald
og fyrte opp barkegryta, men da var
det blitt morgen. Så var det å få
trålen i gryta en stund, før de gikk
på sjøen, så ble den vel barket litt
mer siden, om den overlevde dagen
da? Det var bestandig et spørsmål.
Slik var livet uten ekkolodd og
andre hjelpemidler, og med en nesten kronisk Herøyarøyk, så mange
av merkene var vanskelig å se, for
på Østlandet var det viktige merker.
Tiden dengang kan ikke sammenlignes hverken på den ene eller
andre måten.
Harald forteller om en gang det
ble for mye i trålen, hvor de hadde
satt I Håla noen timer og hvor trålen var full av stor flyndre. De hev
ned festet i masta og mens sekken
hang på og røsket i sjøhala så raknet den, så alt de fikk opp var en
kasse. En fangst som skulle vært
på en 4-500 kilo. Det var ikke løft
på utsiden av sekken slik det er i
dag. Vi hukser også at løftet raknet for broren Harald, det hadde
muligens brent i sola. Dette var
senere i nylontiden. Historien vi
begynte med skjedde da det
var bare bomull I sekken. I
dag kan de løfte 5-700 kg,
men da er det helt annen
redskap og krefter.
Harald Bekkevik forteller
om en bergingsepisode hvor
en seilskute var i vindstilla,
med undersjø drivende mot
Flagra ut av Flatskjær. En kan
vel stille seg spørsmålet hvorfor de ikke lot ankeret gå? Skuta
var lastet med kull og de hadde
los ombord. Losen var fra Korset.
Trolig Peder Hagen. Leif Postmyr
gikk ut og hadde Harald som mannskap. Leif bodde jo i Portør på den
tiden. De fikk slepet ombord, men
det var godt brukt og feit av fett og
olje. De fikk gjort fast i masterota,
men under slepet så skled det, og
mens de holdt på med dette fikk de
noe tråltau i propellen. De fikk kuttet og var igjen under slep, med
propellen godt innpakket med tråltau. De fikk den inn i Saule Karis
Palt på Skjørsvik og fortøyde den
der. Så inn til slippen i Smedsbukta
og fikk vekk tauet og så ut til havaristen igjen. Leif hadde forlangt 50
kr for å taue han til Kragerø, men
skipperen hadde fått prutet det ned
til 40 kr.
Det er jo en kjennsgjerning at
Leif var alt for snill og godtroende.
Han kunne jo bare ha ventet til
skuta hadde drevet mot
Styrmannsholmen og fått bergingslønn i stedet for å hjelpe, men
dette var ikke I Leifs ånd. Broren
Harald hadde nok gjort det på en
annen måte. Slik var de forskjellige. De fikk propellen fri og slepet
Jack Halvorsen har vært fisker i Kragerø i hele sitt liv. Han kjenner
kysten og kystens folk bedre enn de fleste. Skrive og fortelle har han
gjort i hver ledige tid og stund. Det har blitt mange historier fra
fiskerlivet og om mennesker han har møtt. Han har også tidligere
gledet sine lesere gjennom lokalavisene med sine fortellinger.
Her forteller han om ”Bekkevikerane” i Portør.
23
ombord, men skuta rikket seg ikke.
Den lå ikke i bunn. Den lå i dødvannet, forteller Harald Bekkevik.
Dette var noe jeg aldri hadde hørt
om før, men skuta lå fast i løse
vannet. Kanskje kan det være en
kombinasjon av evje og lite motorkraft? Men de hadde jo slept skuta
helt fra Flatskjær ved
Styrmannsholmen, så merkelig var
det. Så kom Harald fra sjøen og
han hjalp til med å få skuta i sig
igjen, men dette ble utvilsomt en
dårlig dag for Leif og Harald
Bekkevik. De forlangte mer, men
skipperen var ikke villig. Det burde
vært ganget med ti, sa Harald, og
vi er enige. Det var også dårlig
gjort av Losen og ikke hjelpe til.
Harald Postmyr fortalte stadig
fra tiden når han og faren trålte
reker i Risørfjorden om sommeren i
skoleferien. Hadde de gjort det bra
var de oppe på cafeen til Marie
Rauane. Der kjøpte de kløyvinger.
Vi lurte lenge på hva dette var for
noe, men Harald fortalte at det var
en slags julekake, kløyvd som
rundstykker og smurt med smør
og sukker, så langt på hverandre igjen og skåret i terninger. Dette smakte godt husket Harald.
Vi har tidligere vært
inne på at Bekkevikerane
var svært spreke. Edvard
Jakobsen sa en gang; -Jeg kan
ikke se deg, men jeg kjenner på
håndtrykket at du er en Bekkevik!
Det sier kanskje ikke så lite om
disse råsterke karene fra
Bekkevika.
Harald Bekkevik forteller om
Myrstrand, naboeiendommen der
han i oppveksten var mye sammen
med Jens og Tomas som var jevngamle. Her var det en fin badestrand, som var bedre egnet for lek
enn Bekkevika. Matmessig hadde
de det godt i Bekkevika og på
Myrstrand. Vi var ikke gamle før vi
var med på åkeren og spadde, og i
skogen for å gjete kuer. Harald forteller om Nils som var sjømann og
hvalfanger, noe også sønnene og
barnebarna var. Nils var på Syd
Georgia, ellers var det ikke uvanlig
at sjøfolka var ute tre år av gangen. Harald forteller at en dag han
var i Myrstrand så kom det en
mann i land på brygga. De hadde
sett ham fra vinduet, og de lurte på
hvem det kunne være. Da utbryter
Edvine: Det er jo Far jo! Hun hadde
sett hvordan han hadde gått opp
fjellet til huset. Jeg vil påstå at
dette er meget fjernt i mot hva
man i dag kan tenke seg. Harald
husker at Nils fortalte om da han
gikk på skolen, mens de bodde på
Stormyr på Levang. Det var skrubb
ute og Nils dro en grantopp etter
seg for å høres ut som om det var
flere som kom gående. Det var en
strabasiøs skolevei i høstmørke
eller vinterstid med snø. Det er
kanskje ikke så rart at det ble så
som så med skolegangen for
mange landsens unger.
SKJÆRGÅRDSLIV
HØSTKAMPANJE
ASKELADDEN
ASKELADDEN 645 Beetle
ASKELADDEN Z7 Mercruiser
191 HK diesel
Mercruiser 116 HK diesel
Fra
478.200,-
LBUD
I
T
T
S
HØ
gsbåt
n
i
l
l
i
t
s
t
på u
Fra
ASKELADDEN 805 Commuter
306 HK diesel
Fra
995.800,-
665.100,-
LBUD
I
T
T
S
HØ
gsbåt
n
i
l
l
i
t
s
t
på u
ASKELADDEN 475 Freestyle
m/Mariner F60
LBUD
I
T
T
S
t
HØ
lingsbå
l
i
t
s
t
u
på
Spar kr. 19.400
NÅ
147.000,-
ASKELADDEN 445 Chaser m/kalesje
ASKELADDEN 435 Lite m/30 hk
Mariner F50
Spar kr. 6.700
NÅ
75.000,-
Spar kr. 19.900
ASKELADDEN 615 Bowrider
NÅ
140.000,-
Gjør et godt kjøp NÅ!
m/topline/Mariner 115 4-T
GRATIS
Spar kr. 53.100
NÅ
lagring i vinter
339.000,-
TILLEGG FOR PRIMING/STOFFING kr. 250,– pr. fot
24