Pdf-fil ( 16 MB) - Bærum bibliotek

éMÅi
GOMMERUD SKOLE
372.9482242
G
(C*
ICJOZ
**
GOMMERUD SKOLE
1972 -1982
no
-b^nn^Qa
i-l
.;' "
.
~
*
"
~
<'
,^0h
c
<D
M
>
0
0)
w
I
1
T)
c
3
«
+J
2
;v
£
— ."' •
jmzT
•
'
'
il
; %<£'"-..' ••.' /„ -. ,' 1
1
i ||?.V/V'V7 ,.
1
i
1 jH
~ WWA r.
<**l|Qi^3B
*
CU
Si
u
01
•r™i
ffl
s
K
H
tT>
u
*-.-. ???
Ji
"§
u
-2*^
-y"
itH&^NNP
..
. .
•»
rke.
K.S ård.
CU Cn
r-i 0)
ran
tzberg,
M
CU
x
s g
s*
#«r
> CQ
•S.
1
%
q
p*
.:,'
'. • ,
: '
#
.- Æ
!
c
e>
fy
Q
F
a;
&
æ
„
c
•
hi
k'
o
oi
Å F
w
Cn
fl
rg
É
w
cu
e^
r3
c
01
Ul
J
tn
s-i
1
1
*
U
*
•~«m
m
i
«
Pm
§
l-D
•
0
co
Ul
H
mg
.r
i
-
' j3
tri
r5
u
cn
•
1
w
w
•
c
cu
2
CU
S
CU
4-1
•rH
c
a
[fl
*
å
p
*
p-
£HPfc.
-
s
om
jel,K.Edin
L
Råmne
_J|
i.ure,
oa
*
rH
rd
•
3=
ermun
"~
6
K.Bø, FJoh
i
|
/'
.Flatby, A.
D2
C.Løk son,
% W
Ir
*
•
•
»
.-:
: ';
H
:.'-
- ".;:>
O
«
0
".]
irvk,
"•%
T3
>
rj
rjH
•
•
V".:'-
0)
•
rd
CQ
•
03
len 19
'<
ji
i/»
.
v.
W|
enstr
O
M
03
*
*&
4J
#.
2
(D
-H
C
. Mf
Per so
en
i)
V-|
rd
rj
01
J2
2
CU
.Q
OJ
Tredj
X
Q)
.
R.Len
-r.
Ane
O
ru
O
M
A.Wes
4->
?
CU
W
i-
4-3
lw
"S
Q)
91
)-l
rd
«4-i
-
0
CU
rH
>
M
En
<U
2
<U
(B
S-i
>
C
lesn
nstre:
+J
ra
53
W
tebrg
>
CU
fa
4-i
»
CU
f-l
32
oi
-q.
fa
INNH 0 L D
Helge Børseth
Prolog fra 1972
4
Tor Trømborg
Gommerud skole 10 år
5
Erik Rødland
En lærers tilbakeblikk
11
Mari Kalvø
Hilsen fra elevrådet
16
Per Sørlie
Hilsen fra foreldrerådet
17
Tine Dommerud
Tidligere elev har ordet
18
Tre elever ser tilbake
20
Førskolebarna
24
Gunnar Dommerud
Synnøve Launer
Gommerud skoles fritidshjem 25
Anne Kleive
På Gommerud
26
Formenn i råd og utvalg
28
Elevtall gjennom årene
29
Forsiden er tegnet av
Nancy Anette Paulsen 4d
PROLOG
ved Gommerud skoles åpning 197 2
Apen skole, apen skole
Orene gir spent forventning.
Vil vår innsats gi forrentning,
skal det bære eller briste?
Den som bare hadde visst det.
Apen skole, apen skole,
mynt må til og mynten kommer
fra kommunens dype lommer.
Skolesjef og skolestyre
satser stort på eventyret.
Apen skole, apen skole
Det blir sikkert svære bølger,
men når stille farvann følger
er en storm å foretrekke.
den kan velte, den kan vekke.
Ruske ordenlig opp i skolen,
gi det nye plass i solen!
Hvirvle, skape nye former.
Gjennomtrekk? Velkommen stormer!
Apen skole, apen skole,
Alle en og en for alle!
skal vi seire eller falle?
Skal vi nå vårt mål der fremme?
Det må du og jeg bestemme.
Apen skole, apen skole.
Ordene er en fanfare.
Om vi bare kunne klare
ta ideen, tanken med det.
Om vi bare kunne se det.
Apen skole, apen skole.
Apent sinn og åpne sanser,
ingen skillevegger stanser.
Av med frakken - bort med kåpen!
Hele verden ligger apen!
4
GOMMERUD SKOLE 10 ÅR
10 år ikke særlig lang tid av en skoles historie.
Skoler bygges for å vare mange årtier.
Når vi nå
ønsker å stoppe opp et øyeblikk og se tilbake
på disse årene, synes jeg det er riktig og interessant
å finne frem noe av det som ble sagt og skrevet ved
åpningen av skolen. Så kan vi se om vi har fått noen
av våre ønsker oppfylt og fulgt opp noen av våre egne
intensjoner. Kort sagt - fått det til slik vi tenkte
den gang.
Noen sitater fra vår brosjyre vil belyse dette - skolens
arkitekter Turid og Kirsten Bernhoff Evensen hadde
sine tanker om skolehuset:
"En barneskole - kanskje med førskoleavdeling - vil
danne et miljø hvor det er stor spredning i alder,
i intellektuell og emosjonell modenhet. Den pedago
giske bakgrunn for deling i førskole, småskole og
storskole vil naturlig gjenspeile seg i den løsning
arkitekten velger, ikke bare i selve bygningen, men
like meget i disponeringen av oppholdsarealene uten
dørs.
Barn i 6-års alderen som kommer fra et beskyttet hjem
memiljø til førskolen, har behov for å føle trygghet,
for å identifisere seg med en fast gruppe og med
"frøken". Deres hjem på skolen blir klasserommet.
Småskolens elever, som etterhvert skal vennes til
undervisning i landskap, har sine rom på hver side
av et "storklasserom" som i tillegg til sine egne
grupperingsmuligheter gir plass for en film- og lys
bildekrok og en miniscene med sammenleggbart dukke
teater .
5
I storskolens etasje er de tre "landskapene" ordnet
slik at de enten kan skilles fra hverandre ved å
lukke foldeveggene, eller de kan slås sammen til
ett stort, sammenhengende rom. Dette gir mulighet
for spontan gruppering av elevene på tvers av
årskullgrensene. Samtidig har alle de tre landskapene
direkte adkomst til "mediateket" der barn og lærere
kan få tak i alt de trenger av undervisningsmateriell
Om noe skal lages, fins det i landskapene plasser
for praktisk arbeid også: arbeidsbenk, vaskerenne,
robust golvbelegg med plass for større modellarbeider
i pappmaché, metalltråd o.1„ , og dessuten "kose
kroker" med løse skumplastputer på teppegolv, hyller
med tidsskrifter, utstillingsmateriell og billedverk.
Både for småskolen og storskolen tror vi det er
viktig at undervisning i de åpne arealene kombineres
med undervisning i mindre, lukkede rom (grupperom,
klasserom). Dette gjelder særlig for de såkalte
redskapsfagene (språkinnlæring, matematikk o.l.),
og naturligvis for de mere støyende aktivitetene.
Ved å legge scenen mellom gymnastikksalen og musikk
rommet - med foldevegger til begge sider - blir det
mulig å utnytte scenen i forbindelse med musikkrom
met til daglig. - til drama, folkedans, ballett med publikum i musikkrommet eller i et vekselspill
mellom scene og sang/instrumentalgrupper. En
integrering mellom fagene kan skje ved at formings
avdelingen ved siden av kan levere enkle kulisser og
kostymer til historiske tablåer og syngespill."
Så langt om arkitektens tanker. Pedagogikk og skolebygg
var tidens diskusjonstema. To ungdomsskoler med apen
planløsning var bygget i Bærum. Gommerud skole var
Bærums første åpne barneskole, noe som har satt sitt
sterke preg på arbeidet ved skolen.
6
I sin hilsen til skolen skriver Victor Heilern, som i
1972 var formann i skolestyret, blant annet:
"Rykkinn og Gommerud er nybyggerstrøk med en be
folkning som kommer fra mange kanter av Bærum.
Noen kommer også fra andre strøk i landet. Alle
har sin oppfatning av hva en skole er og hva den
skal stå for.
Det ligger så nær for foreldre å sammenligne
med sin egen skolegang og for barn å sammenligne
med den skolen de gikk på før når en ny skole
bygning tas i bruk.
Jeg tror det er viktig at vi frigjør oss mest
mulig fra minnene om det som var. Med Gommerud
skole innledes en ny tid for barneskolen i Bærum
- den åpne skolen, med alt det den innebærer av
nye muligheter for å kunne realisere skolens for
mål. Den åpne skolen krever en langt større grad
av samarbeid og kontakt enn den tradisjonelle for
å kunne lykkes: samarbeid mellom lærerne for hvert
årskull, (team-teaching) samarbeid mellom lærere
og elever (i grupper og individuelt), samarbeid
mellom lærere, elever og foreldre (klassemøter,
elevenes fritidsaktiviteter)."
Det faktum at elevene kom fra alle kanter av Bærum og
fra andre strøk i landet var en utfordring for skolen
og for nærmiljøet.
Alle var mer eller mindre rotløse. For noen var de
første årene svært problemfylte, men de aller fleste
gikk med liv og lyst inn for å skape et godt miljø
rundt skolen
Fra skolesjef Thorleif Øisang sakser vi disse ord:
"Gommerud skole er Bærums første åpne barneskole.
Åpne skoler i Bærum ble først lansert på ungdoms
trinnet. Grunnen er enkel, nemlig den at siden
1966 har alle de nye skoler sorn er bygget i kom
munen, vært ungdomsskoler.
7
Det er imidlertid på det rene at det åpne prinsipp
har like stor berettigelse på barnetrinnet som
på ungdomstrinnet, kanskje større.
Med sin plassering midt i et nytt boligmiljø,
med en majoritet av yngre foreldre, med få eller
ingen distriktstradisjoner å ta hensyn til, med
en vrimmel av nye tanker og initiativ fra positive
og progressive foreldre, har skolen store mulig
heter og oppgåver.
Den er og bør være et sentrum i distriktet, et sted
hvor elevene trives, foreldrene møtes og lærerne
har følelsen av at de lykkes i sitt arbeid."
Seiv kalte jeg skolen for
"Mulighetenes skole.
Erfaringer fra skole med tilnærmet samme fleksible
utforming som Gommerud har vist at det gis gode
muligheter for:
APEN OG FRI ATMOSFÆRE som fremmer samarbeidet mel
lom lærerne slik at de kan hjelpe, inspirere og
utfylle hverandre og på den måte gi elevene den
best mulige undervisning.
VARIERTE ARBEIDSFORMER som
storklasseundervisning der 60-90 elever undervises
samtidig (film, TV, lytting etc.)
individuelt arbeid fordi elevene seiv kan velge sin
studieplass og arbeide i sitt eget tempo,
gruppearbeid derlandskapene har god plass og gir
god oversikt for lærerne.
TRYGGHET I SKOLEMILJØET der alle kjenner hverandre
og omgås hverandre, men allikevel vet til hvem man
skal henvende seg om noe skulle være vanskelig.
Å FØLGE MØNSTERPLANENS INTENSJONER der hensynet til
elevene og deres trivsel er satt i høysetet ved at
alle skal få tilbud tilpasset evner og anlegg."
8
Elevtallet ved skolen økte langt sterkere enn forutsatt.
I begynnelsen av første skoleår var det elevgrunnlag
for 12 klasser, men innen utgangen av året hadde vi 21
klasser. Alle vil forstå hva vi hadde å stri med under
slike forhold.
Ingen av skolens lærere hadde praksis fra åpne skoler,
men alle hadde inspirasjon og pågangsmot, noe som gjorde
at vi kom igjennom de første årene med livet i behold.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi hadde for
skjellige oppfatninger om hvordan man skulle drive apen
skole.
Men når noe ble forandret, var det vel gjennom
tenkt etter drøftingen og rådslagningen i mange og lange
møter
Det gikk ikke mange år før vi ble enige om at skolen
måtte legge seg på prinsippet om stadig større åpenhet.
Ved visse ombygginger og oppsetting av vegger arbeider
vi nå slik at I.klassene har tradisjonell klasseroms
undervisning. Men allerede på 2.klassetrinn gis det
mulighet for samarbeid mellom to og to klasser.
3.-6.klassetrinn veksler mellom landskapsundervisning
og klasseromsundervisning. Individuell undervisning og
opplæring i grupper gis i ganske stor ustrekning. Det
er derfor med en viss glede og stolthet vi kan si at
vi i stor utstrekning
har oppfylt våre egne intensjoner
hva gjelder varierte arbeidsformer. Det samme vil jeg
hevde vi har greid når det gjelder mønsterplanens intensjoner.
9
Om vi har maktet å skape en apen og fri atmosfære som
samtidig gir trygghet i skolemiljøet, er jeg
neppe den
rette til å bedømme. En skole med så mange elever og
med så stort personale, må regne med å ha sine problemer
I årenes løp har både barnehage, barnehageklasser og
fritidshjem hatt sitt tilhold innen skolens vegger.
Slike variasjoner i alder som hver for seg krever sitt,
stiller store krav til samarbeid og fleksibilitet. Men
et personale med vilje til å ta et ekstra tak, med
evne til å løse problemer og konflikter og med innsikt
og humør til å godta seg seiv og andre slik vi nå en
gang er, mener jeg at vår skole i det store og hele
har maktet å gi våre elever og deres foreldre trygghet
og åpenhet.
Gommerud skole har gjennomgått forandringer i disse
10 årene, og noe vil nok skje i årene som kommer også,
særlig når det gjelder elevtallet som stadig synker.
Der får vi nye pedagogiske utfordringer som gjør at vi
neppe får anledning til å stagnere i gamle rutiner.
Mitt ønske for årene som kommer må være at skolen fort
satt må være en god arbeidsplass for elever, lærere
og annet personell, en berikelse for nærmiljøet og en
god skole som foreldrene med glede sender sine barn
til.
Tor Trømborg
10
EN LÆRERS TILBAKEBLIKK.
Den store utbygningen på Rykkinn/Belset-området krevet
selvsagt også skoler, og utover vinteren og våren 1972
begynte Gommerud skole å ta form. Bygningen vokste opp
av bakken, og de som-skulle stå for den daglige driften,
ble "sanket sammen" fra nære-, men også fra litt
fjernere egner.
I begynnelsen av juni ble det første "lærerråd" for
Gommerud-lærerne avholdt. Selve skolen var selvsagt
ikke klar, så vårt første møte ble avholdt på Bryn skole
Her ble klassestyrere for de enkelte klasser bestemt,
og de første informasjoner om skolen ble gitt. Som den
første åpne barneskolen i Bærum, ville det være mye ny
mark å pløye, men skoleadministrasjonen mente at det
ville nok gå bra.
Skolen var bygget for 24 klasser,
men i og med at vi bare kom til å starte opp med 12
klasser, og uten 6.klasse, ville vi få rene hav av plass
Samtlige hadde vært oppe og besett sitt nye arbeidssted,
og det var nok mere enn en som lurte på om dette her
kunne være ferdig til skolestart. Til dette fikk vi til
svar at selvsagt ville skolen stå fullt ferdig i god
tid. Ja, i så god tid at de som ville gjøre seg kjent
med skolen og gjøre en innsats slik at åpningen kunne
gå så smertefritt som mulig, utmerket godt kunne komme
en uke før og starte opp litt forsiktig da!
Dette hørtes jo ganske løfterikt ut, men da vi kom en
uke før skolestart, var det alt annet enn ferdig! Det
ble jobbet på spreng slik at man kunne få det sånn
nogenlunde ferdig til skolestart. Vi - lærere altså hadde ikke noe der å gjøre foreløpig, og det var helt
hensiktsløst å komme igjen før den dagen skolen skulle
starte opp. Dette var andre toner enn i juni, og noen
og enhver begynte å lure på hvordan dette her skulle gå!
1 i
På sett og vis gikk det jo, men det bare fordi det rett
og slett måtte gå. Når man står med en masse unger, er
det bare å gå på med krum hals, men de første ukene var
alt annet enn lette. Svært mye manglet av slikt som vi
ser på som selvsagt i en skole. Kritt f.eks. måtte
hentes i all hast fra Sandvika åpningsdagen, men det
gjorde vel kanskje ikke så mye for en del - mange
manglet også tavler!
Pulter var også mangelvare, så det var bra at det var
heldekkende tepper i alle teorirom og landskap.
Fra arkitektens hand hadde vi et kjemperom på rundt
730 m for 4.-6.klasse. Tre landskap på rad med skyve
dør mellom. Dette enorme rommet virket nok helt anner
ledes på oss som skulle bruke det, enn på han som hadde
tenkt det ut. Det første vi gjorde - allerede etter en
snau uke - var å lukke skyvedørene permanent. Men
støyen og forstyrrelser ble ikke borte med dette selv
sagt, og vi ønsket oss faste vegger mellom landskapene
Men da dette bare kom fra oss som hadde det til daglig
arbeidsplass, vant det lite gehør hos de bestemmende
myndigheter. Tilslutt kom det en "forstå-seg-påer"
utenf ra for å se på. dette f og da han etter bare to
dagers besøk sa at dette her ikke gikk, kom veggene!!
De faste veggene gjorde alt bedre, men fornøyd var vi
ikke, og i skoleåret 75/76 ble det bygget inn et klasse
rom i hvert landskap. I tillegg fikk vi et lenge savnet
T.V.-rom.
Manglende konferanserom har hele tiden vært et stort
savn. Vi prøvde riktignok å innrede et lite internt
rom som konferanserom, men det var lite vellykket.
Det gamle arbeidsrommet vårt er nå konferanserom, mens
naturf ågrommet er gjort om til arbeidsrom.
De første årene hadde klassene betegnelsene x,y,z
istedenfor det tradisjonelle a,b,c. Denne litt pussige
bruk av bokstaver skyldtes at da vi skulle starte opp
hadde rektor satt at lærer n.n. f.eks. skulle ha klasse
x. Rektor mente her x som ukjent, slik at teamet seiv
kunne bestemme hvem som skulle ha A-kiassen, B-klassen
12
osv. Vi oppfattet det derimot bekstavelig og brukte
betegnelsen x, y, z på klassene. Da den 4.klassen på
trinnet dukket opp, fikk den betegnelsen w. Dette
holdt seg helt til vi begynte med 6 førsteklasser. Da
gikk vi over til "normalbetegnelse" igjen.
De i 2 klassene fra juni hadde i løpet av sommerferien
økt til 17. En av disse var en liten 6.klasse på 12
elever, og dennes klassestyrer var godt fornøyd med å
få en så liten gruppe. Hun flirte godt når hun så det
elevhav som var i 1. klasse, men smilet visnet utover
året, og det var neimen ikke noe å si på. De 12 var
vokst til 35 før skoleåret var slutt!
Denne økningen var typisk for alle klassetrinn de
første årene, og det tok ikke lange tiden før skolen
hadde 24 klasser. I tillegg hadde vi en periode to
klasser som ventet på at Berger skole skulle bli ferdig,
slik at vi på det meste hadde 26 klasser. Spesielt små
var klassene heller ikke. Toppen ble nådd 1977/78 med
over 600 elever. Vi distanserte Bryn skole og ble Bærums
største barneskole. Men så snudde utviklingen seg, og
det flere år tidligere enn de første elevprognosene sa.
Flere klassetrinn nærmet seg stygt det magiske tallet
90, og noen krøp og kryper under dette. Sammenslåings
spøkelset henger i jubileumsåret over flere klassetrinn.
I år begynte det f.eks. bare tre 1. klasser, og om
prognosen får rett denne gangen, vil det ikke ta sa
svært mange år før det bare kommer to 1. klasser pr.år.
En tanke som ikke er så veldig hyggelig.
Vi som startet opp for 10 år siden, hadde ikke den store
skoieerfaring, 4-5 år fra tidligere var mye. Rundt
halvparten av lærerne kom rett fra lærerskolen. Men
det vi manglet i ren erfaring, det tok vi igjen i på
gangsmot og vilje til å prøve nye veier og ideer. Med
et par unntak var vår viten om apen skole lik null.
Det gav uanede muligheter til å prøve - og ikke minst
feile. Og feile det gjorde vi til gangs! Gang på gang
gikk vi i vannet med begge beina så det virkelig sprutet
om oss. Men vi lærte av det også, og fant etterhvert
frem til vår måte å løse problemene på.
13
En såpass stor skole som vår, var det et voldsomt kraft
tak å få til å fungere. Alt var nytt og alt skulle
diskuteres, så møtene ble både lange og heite. I perio
der var det lærerråd hver 14.dag, og at de varte til
over midnatt var ikke uvanlig. Rekorden i så henseende
var til over kl. 0100. At det var et blodslit, og at
det til tider gikk på helsa løs, skal ikke stikkes
under stol. Skolen hadde mange sterke personer og etter
som høsten skred frem, hendte det nok at det "smalt"
kraftig mellom enkelte. Hardt kunne det være mens det
bølget som verst, men u-livsår var det ingen som fikk,
og da er det vel ikke så farlig tross alt.
En av de viktigste grunnene til at vi overlevde den
første harde tiden, var uten tvil at vi fungerte godt
som kollegium.
Vi behøvde aldri å spille skuespill overfor kollegaer
med hensyn til problemer med klasser eller enkelt-elever
Når man fikk problemer - og det fikk alle - så visste
vi at vi kunne ta dem opp med kollegene og få hjelp og
støtte. Slik er det ennå, og mitt ønske for jubileums
året er at vi kan fortsette med dette!
I et tilbakeblikk som dette, må ikke de viktigste hoppes
bukk over:
Elevene.
De kom fra mange forskjellige skoler og miljø. Å ha
elever fra 10 - 12 forskjellige skoler i en klasse var
ikke noe uvanlig. I begynnelsen gikk det nok litt over
stokk og stein, men de fleste tilpasset seg alt det
nye fortere enn vi lærere gjorde. Som elever flest var
de svært flinke til å utnytte alt på en måte som vi
ikke hadde tenkt helt på. Vi hadde f.eks. et innefri
minutt på 5 minutter mellom dobbelttimene slik at ungene
skulle få en pause eller avbrekk for å gjøre noe annet.
Og "noe annet" skal jeg underskrive på at skjedde. Det
var som om selveste Åsgårdsreien dro gjennom landskapet
og ungene hadde en stor tid. Vi lærere hadde ikke
akkurat det samme. Seiv følte jeg meg vridd som ei
14
strømpe etter disse fem-minuttene. Andre hadde samme
følelse og dette "eksperimentet" ble heldigvis ikke
langvarig.
Elevene trivdes stort sett godt og de blomstret opp,
også elever som ikke hadde funnet seg like godt tilrette
på andre skoler. Vi fikk ord på oss for å ha et ut
preget aksepterende miljø, og gjorde svært godt arbeid
med elever som av forskjellige grunner falt utenfor pa
andre steder. Selvsagt er det hyggelig å høre slikt^ fra
oven, men enda hyggeligere hadde det vært orn vi også
hadde fått de nødvendige midlene til å ta oss av disse
elevene. Det har nemlig ikke alltid vært tilfelle.
I årenes løp er det mange skoler i Bærum som har
aspirert til tittelen "Idrettsskolen", og Gommeruds
meritter på idrettsfronten er neimen ikke små. Skolen
har gjort seg sterkt gjeldende både i fotball, basket
ball, handball og innebandy - og også på ski til tider.
Mange trofeer har elevene sanket til skolen, og flere
blir det sikkert.
Vi har hatt store problemer vi som andre, men til nå
har vi klart å løse det som har oppstått av problemer
og vansker på mer eller mindre vellykkede mater. Intet
er umulig å løse, noe tar bare lengere tid!
Når vi "løfter i flokk" er det mye vi kan klare.
Mye? Kanskje vi i jubileumsåret heller skulle si alt?
Erik Rødland
15
HILSEN FRA ELEVRÅDSFORMANNEN 1982/83
I år er Gommerud skole 10 år.
Jeg har gått på skolen her i mange av
de årene. Det går over 500 elever ved
skolen vår. De første årene var det
enda flere. Vi liker skolebygningen vår,
den er rommelig og praktisk. Inne i klasse
rommene har vi pyntet opp med fargerike
tegninger og blomster. Skole-plassene våre
er store med skog og mark like ved. Vi
lærer masse her på skolen. Naturligvis
er det problemer her som ved andre skoler,
men de løser vi etter hvert.
Alle skulle ha grunn til å trives ved
Gommerud skole. Jeg tror elevene gleder
seg til å være med på å feire jubileet
nå i høst.
Det gjør jeg.
Mari Kalvø
16
GOMMERUD SKOLE 10 ÅR
En milepel er nådd. 10 år er ikke lang tid sett r
verdens historisk sammenheng. Imidlertid har Gommerud
skole vært med på fødselen og utviklingen av et ny
bygningsområde. I dag har Rykkinn-området utviklet
seg til å bli et godt boligområde hvor barn og voksne
trives og føler at man hører hjemme.
Skolen har en viktig oppgave som miljøskapende faktor.
For å få til en god skole for våre barn, hjelper det
ikke bare at vi har lærere og andre medarbeidere som
er kvalifiserte. Vi foreldre har også en viktig opp
gave for å få alt til å fungere. Enten det er å ta
del i klasseaktiviteter, forskjellige utvalg ved skolen
eller andre gjøremål, vil det hjelpe til å fremme vare
barns muligheter til å få en positiv og givende oppvekst.
På vegne av alle de foreldre som har vært med i for
skjellige aktiviteter på Gommerud skole i løpet av disse
lo år, vil jeg oppfordre foreldre også i fremtiden å
gjøre det samme. Det er ikke bare kontakten mellom
foreldre og skole som er viktig. Samtaler mellom foreldre
om skoleproblemer er også givende. Jeg tror også at lærer
ne setter pris på kontakten med foreldrene. Arbeidet i
klassene blir lettere når man har en god kontakt med
foreldrene og føler at arbeidet som blir utført blir
satt pris på.
Med ordtaket "Yt før du krever" vil jeg på vegne av
foreldrene gratulere Gommerud skole med 10-års jubile
et og håpe at det gode samarbeid også vil fortsette i
fremtiden.
Per Sørlie
formann i f oreldrearbeidsutvalget
17
TIDLIGERE ELEV HAR ORDET
Vi var bortimot femti gutter og jenter som skulle
begynne i femte klasse da skolen åpnet i 1972, og
vi kom fra svært forskjellige steder. Mange av oss
kjente ikke ansiktet på en eneste en, og alt var
spennende. Lærerne, klassekamerater og skolen, alt
var splitternytt. Så nytt var det hele at redselen
vek plass for nysgjerrigheten.
De fleste av oss som begynte i femte klasse,husker
nok dagen ennå. Hvordan vi ble ropt inn, og fant vår
plass på det grønne vegg-til-veggteppet. De første
dagene ble vi delt inn i grupper, og hele det store
landskapet ble omdannet til en kjempe papplandsby.
Slik fikk vi venner, og ble kjent med noen fler.
Pulter som sto på rekke og rad fantes ikke. Her skulle
visitte i grupper hele uken. (Det sluttet man imidlertid
med, det ble for fristende å diskutere siste bukseinn
kjøp eller gutte-erobring, da vi egentlig skulle bruke
passeren og lære geometri.)
Knoll og Tott ble navnet på klassene,og vi fikk seiv
velge hvor vi ville gå. Lekser fikk vi, men Gommerud
skole lærte oss samarbeide, og ikke sj elden satt vi
på mediateket etter skoletid og leste.
Ti ar etter har jeg bare gode minner fra Gommerud
skole. Den åpne skolemodellen passet fint for meg.
Vi ble vist tillit, og lærerne hørte på oss.
De beste venninnene mine fikk jeg også på Gommerud
skole. Ni av oss har holdt sammen i 10 år. Hver lille
jul-aften samles vi og deler ut "to-kroners-presenter".
Vi fikk mer for kronene da, men prinsippet skal holdes
og pakker blir det.
8
Seiv om vi ni har forandret oss, en er i USA, en i
Trondheim, en arbeider på trikken og noen studerer,
så har vi noe felles- Og det fikk vi på Gommerud.
Vi hadde to skoleår sammen. To år med utfordringer
og spenning, for det kunne være vanskelig av og til.
Det var tøft for mange å komme til en skole der man
plutselig måtte si fra hva man mente, der det ikke
var vanlig leksehøring og hvor man var på
lærerne. Men for de aller fleste gikk det fint, så fint
at vi lengter tilbake.
Hver høst finner jeg veien til Gommerud skole. Jeg
stiller meg bak en søyle og ser på alle de som skal
begynne i første klasse. Og jeg gleder meg på deres
vegne, for jeg vet at på Gommerud skole er det godt
å gå på skole.
Tine Dommerud
Tine var den første elev som holdt 17.maitale. Det
var i 1973 og alle år siden har en elev hatt en appel
eller holdt hovedtalen, en tradisjon vi gjerne vil be
holde.
19
TRE ELEVER SER TILBAKE
Det regnet fra apen himmel da førsteklassingene
møtte opp på Gommerud skole for 10 år siden. Slag
støvler og regnhabitt, våte i håret, men med spenning
og nye ransler på ryggen møtte de opp i skolen som
var bygget bare etpar stenkast fra hjemmet. Frem
deles var gravemaskiner igang i området. De fleste
førsteklassingene var ukjente for hverandre, og alle
lurte på om de kom i samme klasse med den ene vennen
de hadde fått i nabolaget.
Mor eller far var på plass, og det var også pressen
som skulle skrive om den nye fine skolen i Vestre
Bærum. Tre av guttene ble tilogmed intervjuet både
av Aftenposten og skolebladet Kontakten. Det var
Øyvind Jonsgård fra Eiksmarka, Ole Kristian Dommerud
fra Løkeberg og Martin Westersjø fra Jong.- Nå var de
alle blitt riktige gommeringer, bosatt i henholdsvis
Anna Kreftingsvei og Stian Kristensensvei. Her er hva
Aftenposten skrev om guttenes møte med skolen:
Guttene fra Eineåsen fikk spesialomvisning på sin
nye arbeidsplass. Skolebestyrer Trømborg førte an
i landskap og klasserom og demonstrerte det nye over
lysanlegg for de tre lydhøre førsteklassinger.
Guttene fant seg øyeblikkeiig til rette med vegg
til veggtepper og lydisolerte takplater. Men så har
de jo ingen erfaring med mange-etasjes undervisnings
kaserner som de kan sammenligne Bærums pedagogiske
"chateau" med. Førsteklassingene møtte skolen med
litt undring og skepsis, blandet i fryden og forventningen. Alle gledet seg til å møte "frøken"
og til lekselesingen.
Hva ville så guttene bli da de ble spurt om dette
på sin første skoledag?
Her er svarene:
Martin: Brannmann
Øyvind: Dyrlege som far
Ole Kristian: Profesjonell fotballspiller og skihopper
20
Øyvind, Ole Kristian og Martins første skoledag
Øyvind, Ole Kristian og Martin i dag. Nesten
voksne menn; neste år skal de stemme ved kom
munevalget på Gommerud skole
21
Det var dengang. De tre guttene er nesten blitt
voksne menn. Øyvind er 1,94 cm høy og har sko nr.
46. Martin er like lys i luggen, mens Ole Kristian
fremdeles har et skøyeraktig glimt i høyre øye.De
har fulgt hverandre i disse ti år. Først som ulv
unger, senere i 1-.- Gommerud speidertropp. I dag er
de rovere og tar soveposen på ryggen for å overnatte
i snehuler eller på holmer langs kysten. Lokal
patrioter som de er, har de også gjort sin innsats
i "Verket". Øyvind var med på å sikre klubben et
KM i basket i smågutteklassen, Ole Kristian har vært
med både i fotball og basket, mens Martin snart tar
steget inn på klubbens A-lag i fotball. De har også
gått inn i lederfunksjoner i det frivillige ungdoms
arbeidet i vårt område. Både Martin og Ole Kristian
er i dag ledere for yngre fotball-lag.
Bare som en takk for hjelpa til dem som tok seg av
oss, sier de to
For lo år siden var de førsteklassinger. Neste høst
står de foran stemmeurnene ved kommunevalget på
Gommerud skole. Fremdeles skolegutte r .Efter tre år
på Belset har Øyvind funnet sin plass på Dønski, de
to andre går i samme klasse på Valler.
Hva de husker best fra sine skoledager på Gommerud?
Øyvind: Da jeg1 var lysmester i Peer Gynt-forestillingen
og timene i heimkunnskap. Da laget vi så god
mate
Ole Kristian: O-fagtimene. Jeg jobbet så fort at jeg
måtte gjøre alt om igjen.
Martin: Friminuttene, for da spilte vi fotball.
Og leirskolen i Valdres.
22
Hva vil så guttene bli i dag?
Svarene kommer uten betenkning.
Øyvind: Et eller annet med økonomi
Ole Kristian: Forsvaret eller rettsvesenet
Martin: Tar i første omgang peiling på
Idrettshøyskolen
Det er ikke ofte guttene tar seg en tur innom
Gommerud skole. Et raskt besøk 1.7. mai, - og en
tanke tilbake på en sorgløs skoletid. Men de er
stolte av sin gamle skole, —~ og er fremdeles
litt glade i klasseforstanderne Aagot Aure og
Hanne Margrethe Rosenløv som ga dem en fin start
i livet
G.D.
23
FØRSKOLEBARNA
Det har vært et tilbud for 6-åringene siden
Gommerud skole åpner, bortsett fra 3 år. Da
måtte vi forflytte oss til Berger p.g.a. det
store barnetall ved Gommerud.
De første år ble førskolen drevet i Rykkinn
Husmorlags regi, etter initiativ av
Anne Margrethe Gerhardsen. Med stor velvilje
fra rektor Trømborgs side, samt kommunal støt
te, fikk vi det hele igang i et klasserom som
ble ommøblert til en koselig barnehage.
Da Bærum kommune i 1976 opprettet sine barne
hageklasser fikk vi de lokaler på skolen som
var bygget til dette formål, og Rykkinn Husmor
lags førskole ble overtatt av kommunen.
Vi har hatt fullt hus i flere år. Det vil si
80 barn fordelt på 4 grupper. Vi har vært
3 førskolelærere og 2 praktikanter når barne
tallet har vært størst.
Vi har også fungert som modningsklasse for
barn med utsatt skolestart. Det har vært, og
er fint for førskolebarn og voksne å være her
ved Gommerud skole.
De ca 300 barn som har gått i førskolen, er
sikkert med meg når vi sier;
GRATULERER MED DAGEN GOMMERUD
Synnøve Launer
24
GOMMERUD SKOLES FRITIDSHJEM
har 32 plasser
for barn i alderen 7-10 år,
fra og med første,
til og med tredje klasse.
Fritidshjemmet er åpent fra kl.
7.30 til kl.
16.45.
Barna kan komme hit før og etter skoletid.
I Fritidshjemmet får barna et variert tilbud
om lek og sysselsetting inne og ute,
under
tilsyn av fr itidshjemmets personale.
Her kan de
spise
formiddagsmat,
og k1.14.30
samles vi til et felles måltid.
På skolefridagene drar vi gjerne på tur.
Fritidshjem-miljøet skal hjelpe til å utvikle
det enkelte barns personlighet
i positiv
retning.
Vi prøver å leve sammen som i en stor
Alle
familie
som trenger noen til å se etter barna uten
om skoletid,
kan søke om plass.
Søknadsskjema fåes på Skolekontoret eller ved
henvendelse til Fritidshjemmet.
Foreldre må betale oppholdsavgift.Det kan søkes
om friplass
Søknadsfrist blir avertert i Asker- og Bærum
Budstikke
LØRDAG 16.
(medio mars)
OKTOBER er alle velkomne til Fri
tidshjemmet for å se hvordan vi har det.
ÅPENT HUS FRA KL.
25
10.00 - KL.
13.00
PÅ GOMMERUD
mel.: Nu klinger gjennom den gamle stad
Nå har vi jobbet og slitt så fælt at det er på
høye tid/ at vi får tatt litt ferie fra denne
hersens flid.
I kveld lar vi humlene suse og lytter til
korkenes smell/ helt til Rosenløv og Dietrichs
sier at vi må ta farvel.
På Gommerud, På Gommerud - På Gommerud på
Gommerud.
Interiørspesialisten ventet vi lenge på,
i ventetiden teipet vi og såtte bord på skrå.
Men verst var det kanskje for henne som fikk
hverken stol eller bord.
La oss heve vårt glass og tømme en skål for
psykolog Ellinor.
På Gommerud
Vi håper stort på samarbeid og samarbeid er det
blitt./ Her biter alle fra seg og et par-tre er
blitt bitt./ Men fred er jo ikke det beste, sa
Bjørnstjerne Bjørnson en gang, hvis vi bare vil
og vil det vil vi, her har vi alle trang.
På Gommerud En åpningsfest det har vi hatt, og talerne la i
vei./ Da ordet kom til Trømborg, sa han:"Her
bestemmer jeg." / Da tiet vi alle i salen, vi
vet ganske godt hva vi kan,/for vår styrer har
et handicap, han'er, stakkar, bare mann.
På Gommerud -
26
I sjette er det opprør når elevene lager Kvalm,
og den som lærer aller mest, er visstnok
Berte Malm./ Når ungene bråker, tar Anne
pedagogiske kunnskaper frem:
er sant
for dyden ikke tilbud om hvilehjem."
På Gommerud
I annen har vi medynk, og vi føler for alle dem
som nedenunder strever for å få de minste frem.
De ønsker en lyseblå fremtid for alle de yndige
små,/ men i fjerde, femte, sjette, blir de
grusomme, tenk, og rå.
På Gommerud
Og Ringstabekk, den bleien, later som de har
første plass./ De får da huske på at vi har mye
tyngre lass.
Og seiv om vår kurs går i siksakk, så regner vi
med å se land,/ etter jul skal verden se at vi
har hodene over vann.
På Gommerud
For ektefeller, vedheng og forloveder dette vers,
for uten dem så ville alt gå enda mer på tvers.
Og her lar vi sangen vår slutte, for nå er det
helt på sin plass/ og la tørre ganer fuktes
med et leskende,gyllent glass.
På Gommerud
Post festum har vi laget et vers til
vår fra i fjor./ Det er for alle dem
nye ved vårt bord./ Forhåpentlig har
tonen, som bærer blånede bud/ om det
samarbeid vi har her på Gommerud.
27
sangen
som sitter
de tatt
evigglade
FORMENN I RÅD OG UTVALG
Samarbeidsutvalget
72/74
74/76
76/77
77/78
78/79
79/80
80/81
81/82
Kjell Holden
Trygve Andersen
Gunnar Altberg-Andresen
Olaf Wie gels
Kirsten Trætteberg
Ann Thorild Skjersaker
Aslaug Holmen
Dag Løwe
Ele vr åde t
73/74
74/75
7 5/76
76/77
77/78
Per Muhr
Per Skorgan
Frode Enger
Dag Hognerud
Freddy Pettersen
78/79
7 9/80
80/81
81/82
Ellen
Espen
André
Hanne
Trømborg
Thore sen
Thomsgård
Skullerud
Foreldrerådet
72/73
7 3/74
74/76
76/77
Kjell Holden
Bjørn Skramsett
Trygve Andersen
Gunnar A-Andresen
77/7 9
79/80
80/81
81/82
Renate Bache
Marit Mordal
Harry Kleven
Per Sørlie
Lærerrådet
72/73
73/74
74/75
75/76
76/7 7
Tor Trømborg
Ingeborg Bjerke 77/78
Harald Oftebro
78/79
Harald Oftebro
79/81
Anne Kleive
81/82
Reidun L Berg
Finn Johannesen
Arnhild Hegtun
Inger F Johansen
Råd for andre tilsatte
72/73 Helge Hellerud
79/80 Helge Hellerud
73/75 Sigrid Smith
80/81 Aslaug Holmen
75/79 Klara Baardseng 81/82 Grethe Oftedal
28
ELEVTALL VED SKOLEN GJENNOM ÅRENE
l.kl.
2.k1. 3.k1.
1972/73
-
109
-
77 • -
1973/74
-
129
- 117
-
1974/75
-
101
-
1975/76
-
121
1976/77
-
1977/78
-
1978/79
-
1979/80
-
1980/81
-
98-10
1981/82
-
87
1982/83
-
74-8
4.k1. 5.k1. 6.k1.
Totalt
64
-
67
-
41-36
-
394
94
-
84
-
83-50
-
557
- 105
-
80
-
71-93
-
540
- 100
-
- 101
-
76 - 66
-
548
102
- 112
- 100
-
81
-
99-74
-
568
159
-
- 106
- 100
-
82-96
-
641
90
98
84
98-15
102
-
-
9
9.
l_
372.9482242
G
L«
-
Gommerud skole
1972-1982
BÆRUM BTBUOTEK.
A/L BIBLIOTEKSENTRALEN - OSLO
Ari nr 13870
1
Depotbiblioteket
76g1 09 028
1372.9482242 Gommer
Gommerud skole 1972-1982
bhbv hærum
1
lllliil
02190064231001