driftsplan for hustadvassdraget

Transcription

DRIFTSPLAN
FOR
HUSTADVASSDRAGET
2006 - 2011
_____________________________________________________________________________
Forsidebilde: Hustadelva ved Hustadbrua
Foto: Geir Moen
Tittel: Driftsplan for Hustadvassdraget 2006-2011.
Forfatter og bilder: Geir Moen
Referanse: Moen, G. 2007. Driftsplan for Hustadvassdraget 2006-2011. Naturkonsult-rapport nr. 1-2007.
49s. + vedlegg.
ISBN 978-82-92758-01-4
_____________________________________________________________________________
Driftsplan for Hustadvassdraget
_____________________________________________________________________________
FORORD
Driftsplanarbeidet i Hustadvassdraget er i tråd med lov om laksefisk og innlandsfisk av 1992,
som legger et større ansvar for forvaltning av fiskeressursene på fiskerettshaverne enn den gamle
lakselova. Stortinget gav i 1996 miljøforvaltningen i oppdrag å styrke den lokale
fiskeforvaltningen gjennom å overføre myndighet og ansvar til kommuner og
fiskerettshavere. Det er et uttalt mål hos miljøvernmyndighetene at forvaltningen av
fiskeressursene innen 2006, som hovedregel, skal være basert på driftsplaner utarbeidet av
fiskerettshaverne.
Hustadvassdraget er et mangfoldig vassdrag som det er knyttet flere bruker- og verneinteresser
til. I tillegg til fiskeressursene har vassdraget blant annet fylkets største bestand av elvemusling,
verna naturområder, tilrettelagte friluftsområder og samtidig er det vannkilde for to av Frænas
største industribedrifter. Driftsplanen har fokus på forvaltning av fiskeressursene i vassdraget.
I planarbeidet ble det opprettet et driftsplanutvalg med representanter fra grunneierlaga,
kommunen og Fræna jeger- og fiskerforening, samt planlegger Geir Moen fra Naturkonsult DA.
Gjennom høringsrunden har alle medlemmer av grunneierlaga hatt mulighet til å komme med
innspill og merknader til arbeidet.
Vassdraget er en viktig del av området og har medvirka til både næringsutvikling, rekreasjon og
fiske. Naturverdier og kulturminner må i likhet med resten av vassdraget forvaltes slik at
verdiene bevares også for framtidige generasjoner.
En god forvaltning av Hustadvassdraget kan gi grunnlag for økt verdiskaping rundt vassdraget.
Dette vil skape rom for tilretteleggingstiltak som kommer bygdesamfunna til gode i neste runde.
På denne måten kan vassdraget bidra til å øke trivsel og velvære både for folk som bur i området
og tilreisende.
Vi håper at driftsplanen gir en god oversikt over de biologiske ressursene i vassdraget og at
tiltakene i planen kan være et godt verktøy til å sikre en god forvaltning av fiskeressursene i
vassdraget. Planen gjelder i første omgang for en periode på 5 år. Deretter er det tid for
evaluering av tiltaksdelen og rullering av planen.
Arne Magnus Berget
Hustad elveeigarlag
Harry Hestad
Fræna kommune
Tor Kvadsheim
Ytre Fræna grunneigarlag
_____________________________________________________________________________
_____________________________________________________________________________
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. INNLEDNING ............................................................................................................................5
1.1 Generelt om driftsplanarbeidet..............................................................................................5
1.2 Målsetning med driftsplanarbeidet........................................................................................6
2. VASSDRAGSBESKRIVELSE ..................................................................................................7
2.1 Beliggenhet/lokalisering........................................................................................................7
2.2 Nedbørsfelt og vannføring ....................................................................................................9
2.3 Klima.....................................................................................................................................9
2.4 Vannkvalitet og forurensinger.............................................................................................10
2.4.1 Vannkvalitet .................................................................................................................10
2.4.2 Mulige forurensingskilder ............................................................................................11
2.5 Naturgrunnlaget...................................................................................................................12
2.5.1 Geologi .........................................................................................................................12
2.5.2 Løsmasser.....................................................................................................................13
2.5.3 Topografi/landskap.......................................................................................................13
2.6 Vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep ................................................................13
3. BIOLOGISKE REGISTRERINGER I HUSTADVASSDRAGET..........................................15
3.1 Fiskearter i vassdraget.........................................................................................................15
3.2 Laks og sjøaure....................................................................................................................15
3.2.1 Bestandsstørrelse og fangst ..........................................................................................15
3.2.2 Vandringsforhold og lakseførende strekning ...............................................................16
3.2.3 Gyteområder og oppvekstområder ...............................................................................17
3.2.4 Smoltalder og sjøalder..................................................................................................19
3.2.5 Smoltutvandring ...........................................................................................................20
3.2.6 Fiskesykdommer og parasitter .....................................................................................21
3.2.7 Rømt oppdrettsfisk .......................................................................................................22
3.2.8 Fiskeutsettinger ............................................................................................................22
3.3 Stasjonær aure .....................................................................................................................23
3.3.2 Kultivering ...................................................................................................................25
3.4 Røye ....................................................................................................................................25
3.5 Elvemusling.........................................................................................................................26
3.6 Viktige naturområder i og langs Hustadvassdraget.............................................................26
4. FORVALTNING, NÆRING OG REKREASJON...................................................................30
4.1 Fiskerettsforhold og organisering........................................................................................30
4.2 Fiskeregler...........................................................................................................................30
4.3 Fiskekortsalg .......................................................................................................................31
4.4 Oppsyn ................................................................................................................................32
4.5 Tilrettelegging .....................................................................................................................33
4.6 Markedsføring .....................................................................................................................34
4.7 Marked ................................................................................................................................35
5. TILTAKSPLAN........................................................................................................................36
5.1 Tiltaksplan for biologiske forhold.......................................................................................36
5.2 Tiltaksplan for næring og rekreasjon ..................................................................................42
6. DEL OM ØKONOMI OG FINANSIERING............................................................................46
7. REFERANSER .........................................................................................................................49
_____________________________________________________________________________
3
_____________________________________________________________________________
VEDLEGG 1. VEDTEKTER FOR HUSTAD ELVEEIGARLAG..............................................51
VEDLEGG 2. VEDTEKTER FOR YTRE FRÆNA GRUNNEIGARLAG ................................52
VEDLEGG 3. FORSKRIFT OM FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I VASSDRAG I
MØRE OG ROMSDAL 2003-2007..............................................................................................54
VEDLEGG 4. FORSKRIFT OM FISKE ETTER INNLANDSFISK I INNSJØAR MED
ANADROME LAKSEFISK I MØRE OG ROMSDAL ...............................................................56
VEDLEGG 5. FORSKRIFT OM VERN AV HUSTADVASSDRAGET NATURRESERVAT,
FRÆNA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL..........................................................................56
VEDLEGG 6. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR HAVSTRAND OG ELVEOS I MØRE
OG ROMSDAL, VEDLEGG 16, FREDING AV HUSTADBUKTA NATURRESERVAT,
FRÆNA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL..........................................................................58
_____________________________________________________________________________
4
_____________________________________________________________________________
1. INNLEDNING
1.1 Generelt om driftsplanarbeidet
Mange av oppgavene i den nasjonale fiskeforvaltningen er i ferd med å bli overført til
kommunene. Samtidig skal rettighetshavere og grunneierorganisasjoner ha ansvaret for den
daglige og praktiske forvaltningen av fiskeressursene. I henhold til lakse- og innlandsfiskeloven
av 15. mai 1992 skal det igangsettes driftsplanbasert forvaltning der dette er hensiktsmessig.
Reglene om organisering og driftsplanlegging framgår av § 25.
Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.
§ 25. Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner
”For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen
arbeide for felles organisering.
Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles
forvaltning av fiskeressursene. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet, om nødvendig med
bistand fra fiskeforvaltningen. Oppnås det ikke enighet, kan et flertall av fiskerettshaverne med
bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Flertallet regnes etter
den enkeltes andel i fisket. Departementet gir nærmere bestemmelser om varsel og
gjennomføring av slikt vedtak. Om nødvendig kan departementet gi pålegg om at
fiskerettshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene.
Når det finnes hensiktsmessig skal det utarbeides driftsplan for et vassdrag eller et fiskeområde.
Driftsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området med forslag til
kultiverings- og utnyttelsesplan. Videre bør den inneholde forslag om det innbyrdes forhold og
størrelse av fiskerettighetene i vassdraget, om organisering av fiskeinteressene, om bortleie eller
salg av fiskekort, mengden av fisk som skal tas opp, om redskapsbruk, om minstemål,
fredningstider og økonomiske forhold ved tiltaket. Driftsplan utarbeides av fiskerettshaverne, om
nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Bestemmelsene om flertallsvedtak i annet ledd
gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan på eget initiativ.
Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter
rettighetshavernes andel i fiskerettighetene. Departementet kan gi nærmere regler om
fordelingen.
For gjennomføring av driftsplan kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Bruksordning
fastsetter blant annet fordelingen av utgifter og inntekter. Departementet kan kreve bruksordning
etter jordskiftelovens § 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig
ordning ikke er hensiktsmessig”.
En god driftsplan og et godt organisert lag skal gi rettighetshavere og rådgivende
samarbeidsorganer større innflytelse på beslutninger som tas av offentlige forvaltningsorganer.
Det er verdt å merke seg at tiltak vedtatt i driftsplanen ikke er juridisk avklart. For flere av tiltaka
vil det være nødvendig med godkjenning fra forvaltningen før de kan bli gjennomført.
Direktoratet for naturforvaltning har som mål at den praktiske forvaltningen av fiske- og
viltressursene i den grad det er hensiktsmessig skal utøves lokalt innen år 2006.
_____________________________________________________________________________
5
_____________________________________________________________________________
1.2 Målsetning med driftsplanarbeidet
Nasjonale og lokale målsettinger:
¾ Legge opp til tiltak som kan bevare eller forbedre fiskeressursene i vassdraget
¾ Utnytte fiskeressursene som en del av næringsgrunnlaget i landbruk og bygdeturisme
innen rammene for bærekraftig bruk
¾ Legge til rette for et variert og attraktivt sportsfisketilbud
Parti fra øvre del av Fossan
_____________________________________________________________________________
6
_____________________________________________________________________________
2. VASSDRAGSBESKRIVELSE
2.1 Beliggenhet/lokalisering
Hustadvassdraget (Vassdragsnr. 107.6Z) ligger i Fræna kommune på Romsdalskysten.
Vassdraget har sitt utspring i Litlevatnet (47 m.o.h.) ved Eidem nær Elnesvågen og renner ut i
nordlig retning i Hustadbukta ved Hustad. Hele vassdraget er et lavlandsvassdrag med en total
lengde på ca 17 km. I tillegg til Litlevatnet er det tre andre vann i nedbørsfeltet; Skjelbreia,
Langvatnet og Frelsvatnet (Tabell 1.). Hustadelva er elvestrekningen mellom det nederste vatnet
Frelsvatnet og sjøen. Elveavsnittene mellom de fire vannene har egne navn. Øverst finner vi
Litleelva/Hanselva som forbinder Litlevatnet med Skjelbreia, deretter Prestelva mellom
Skjelbreia og Langvatnet og Støttelva mellom Langvatnet og Frelsvatnet (Figur 1.). Haukåselva
fra Haukåsdalen er den viktigste innløpselva til Skjelbreia.
Tabell 1. Opplysninger om vann i nedbørfeltet til Hustadvassdraget (NVEs innsjøbase)
Løpenr Navn
Areal (km2) Omkrets (km) Hoh (m) UTM
Vassdragsnr
31162
Litlevatnet
0.22
2.10
47
32 404474 6971663
107.6C
31155
Skjelbreia
0.67
3.32
46
32 404986 6972580
107.6C
2007
Langvatnet
2.08
9.75
38
32 407390 6975012
107.6B
31132
Frelsvatnet
0.59
3.48
37
32 408839 6977133
107.6A
Vassdraget ligger i et åpent dalføre med store lyngheier, myrvidder og med en del dyrkajord og
dyrkingsfelt. I liene og til dels langs vassdraget er det en del løvskog, samt innslag av furuskog.
De øvre vatna har stort sett vegetasjonsfrie strender, mens i første rekke Frelsvatnet og øvre del
av Hustadelva er vegetasjonsrike, med en del takrør- og sivaksfelt langs Frelsvatnet og ei frodig
sone med kantskog og vannvegetasjon i Hustadelva.
Hustadelva renner gjennom landbruksområder i midtre og nedre del. Vannføring og bunnsubstrat
varierer mye langs elvestrekningen. Enkelte partier er forholdsvis dype og stilleflytende med
mye finsedimenter, mens det andre steder er høyere vannhastighet og småstryk med grus og
stein. Støttelva mellom Frelsvatnet og Langvatnet er relativt dyp og stilleflytende med tett
oreskog langs elvebredden.
Langvatnet er det største vatnet i vassdraget og er ca 4,5 km langt. I nedbørfeltet er det skog,
myr, landbruksområder og et nylig nedlagt kalksteinsbrudd i Talstadhesten. Det er flere hytter og
naust langs vatnet og et tilrettelagt friluftsområde i nordenden.
Prestelva mellom Langvatnet og Skjelbreia er ca 700 m lang. Elva veksler mellom småkulper og
stryk med en del grus og stein som bunnsubstrat. Elvestrekningen er et av de viktigste
gyteområdene for laksen i vassdraget.
Skjelbreia er omgitt av skog, myr og landbruksområder. På nordsida er det et grustak og i
østenden et tilrettelagt friluftsområde. Haukåselva er den største innløpselva til Skjelbreia. Den
kommer fra Haukåsdalen og er bratt med et bunnsubstrat som i hovedsak består av stein.
_____________________________________________________________________________
7
_____________________________________________________________________________
Mellom Litlevatnet og Skjelbreia renner Litleelva/Hanselva som er mer å regne for en bekk.
Rundt Litlevatnet er det i hovedsak myr og noe skog. Vest for vatnet er det bygd en trafostasjon.
Figur 1. Kart over Hustadvassdraget
_____________________________________________________________________________
8
_____________________________________________________________________________
2.2 Nedbørsfelt og vannføring
Det totale nedbørfeltet til Hustadvassdraget er 43,5 km2. Vassdraget har blant annet kilder i
fjellområda Talstadhesten og Heian i sør, Skalten i nord og Raudtua i vest.
Middelvannføringen/avrenningen i vassdraget er 2315 l/sek (Bruun 2003). Vassdraget er et
typisk flomvassdrag, men reguleringen i Langvatnet demper og forsinker flomtoppene i forhold
til under naturlige forhold. Omfanget varierer med hvor mye Langvatnet er nedtappet når
nedbøren kommer. Alminnelig lavvannsføring ved utløpet i sjøen er ca. 300 l/s, og ved utløp
Langvatnet ca. 175 l/s (Arnekleiv 1993).
Det er gjennomført vannføringsmålinger ved NVEs målestasjon på nedsiden av fylkesveien i
perioden 1948-1966. Målestasjonen ble nedlagt i 1966. Vannføringsdataene fra måleperioden
viser at vannføringen er minst i sommermånedene juli-august og størst i november-februar
(Figur 2).
4
3,5
3
3
m /s
2,5
Midlere månedlig
vannføring
2
1,5
1
0,5
Desember
November
Oktober
September
August
Juli
Juni
Mai
April
Mars
Februar
Januar
0
Måned
Figur 2. Middel månedlig vannføring i Hustadvassdraget ved utløp sjøen i perioden 1948-1966.
Tabell 2. Middel månedlig vannføring i Hustadvassdraget ved utløp sjøen i perioden 1948-1966
Mnd.
Jan.
Feb.
Mars
April
Mai
Juni
Juli
Aug.
Sept.
Okt.
Nov.
Des.
m3/s
2,86
3,34
2,45
2,32
1,73
1,51
1,40
1,01
2,18
2,23
2,96
2,73
2.3 Klima
Klimaet i ytre Fræna er typisk kystprega. Milde vintrer og liten temperaturforskjell mellom
sommer og vinter gir et klart oseanisk preg. Det er tre målestasjoner i nærheten av
Hustadvassdraget. På alle tre ligger temperaturen på eller over 0°C som gjennomsnitt for januar,
noe som understreker kystpreget. Gjennomsnittstemperatur for juli er i overkant av 12°C alle tre
_____________________________________________________________________________
9
_____________________________________________________________________________
steder (Tabell 3). Det er relativt mye nedbør i kommunen (årsnedbør rundt 1300-2000), med
minst nedbør på stasjonene Hustad og Nerland. I Fræna er det normalt >220 dager med nedbør
>0,1 mm i løpet av året, og over 240 dager i området rundt fjellrekka ved Talstadhesten (Jordal
2005)
Tabell 3. Temperaturnormaler for Fræna i perioden 1961 – 1990 (http://met.no)
Nummer
62600
62650
62660
Sted
Elnesvågen
Hustad
Nerland
h.o.h.
30
26
16
jan feb
0,2 0,4
0,3 0,4
0,0 0,0
mar apr
2,0 4,3
2,0 4,2
1,8 4,1
mai
8,6
8,4
8,2
jun
11,3
11,1
11,0
jul
12,6
12,4
12,3
aug sep okt
12,9 9,9 7,4
12,7 10,0 7,6
12,7 9,9 7,3
nov
3,2
3,3
3,0
des år
1,3 6,2
1,4 6,2
1,0 5,9
Tabell 4. Nedbørnormaler for Fræna i perioden 1961 – 1990 (http://met.no)
Nummer
62700
62600
62650
62660
Sted
Hustadvatn
Elnesvågen
Hustad
Nerland
h.o.h.
80
30
26
16
jan feb mar apr mai
176 142 149 125 90
155 130 126 106 75
116 96
91
81
58
121 99
93
82
61
jun jul
aug sep okt nov des
104 143 152 260 258 214 233
85 116 128 217 220 187 205
67
90 105 164 173 146 153
70
92 110 172 179 152 159
år
2046
1750
1340
1390
2.4 Vannkvalitet og forurensinger
2.4.1 Vannkvalitet
Vannkvaliteten i Hustadvassdraget ble sist undersøkt i 2002. Det ble da tatt vannprøver på 5
stasjoner i vassdraget i september og oktober. Begroingsprøver ble innhentet i september samme
år (Bruun 2003). Vanntilstanden er vurdert i henhold til Statens forurensingstilsyn sitt
klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997). Resultatene fra undersøkelsen
viser at innholdet av nitrogen og fosfor tidvis er relativt høyt i Hustadelva og Støttelva. Dette
tyder på avrenning/utslipp enten fra jordbruk eller spredt avløp. Innholdet av bakterier var lavt på
alle stasjonene. Resultatet fra begroingsprøvene tyder på en jevnt over god vannkvalitet i
vassdraget, bortsett fra midtre del av Hustadelva hvor tilstandsklassen er ned mot klasse 3,
mindre god. Begroingen var her dominert av jernbakterier og indikerer tilførsel av jernholdige
organiske forbindelser og lett nedbrytbart organisk stoff. Begroingsamfunnet er en god indikator
på vannkvaliteten i vassdraget, siden det summerer påvirkningene i løpet av en vekstsesong. I
Prestelva var vannkvaliteten god til meget god med hensyn på alle de undersøkte parametrene
(Bruun 2003).
Tilstandsklasser
I = Meget god
II = God
III = Mindre god
IV = Dårlig
V = Meget dårlig
_____________________________________________________________________________
10
_____________________________________________________________________________
Tabell 5. Konsentrasjoner av næringssalter, bakterier og begroing i Hustadelva. Stasjon 1 i Hustadelva er
nedstrøms fylkesvei-brua. Stasjon 2 er i midtre del av Hustadelva og stasjon 3 like nedstrøms Frelsvatnet.
Hustadelva 1
Hustadelva 2
Hustadelva 3
Støttelva
Prestelva
12.09.02
29.10.02
12.09.02
29.10.02
12.09.02
29.10.02
12.09.02
29.10.02
12.09.02
29.10.02
1200
540
320
420
350
450
1100
360
200
260
Fosfor
6
11
10
13
8
13
2
9
6
11
Tarmbakterier
8
10
6
5
11
12
2
8
8
2
Parameter
Nitrogen
-
Begroing
-
-
-
-
Vannkvaliteten i Hustadvassdraget er også undersøkt i 1992 og 1996. Begroingsprøver tatt på
stasjonen nederst i Hustadelva tyder på at vannkvaliteten i vassdraget har bedret seg.
Tabell 6. Begroingsprøver på stasjon 1 i Hustadelva, nedstrøms fylkesvei-brua i 1992, 1996 og 2002.
Hustadelva 1
1992
1996
Mindre god
God
2002
Meget god
God
Surhetsgrad (pH) ble undersøkt i 1992 (Arnekleiv 1993). Vassdraget fører nøytralt vann som er
meget godt bufret. Haukåselva og Prestelva som ligger høyest oppe i vassdraget hadde lavest
surhetsgrad med pH 6,5 – 6,9. Nedenfor Langvatnet økte pH på grunn av tilførsel av kalk fra
grunnen og kalkbruddet til Hustad Marmor (pH 7,0-7,4). Dette tilsvarer tilstandsklasse 1 – meget
god i SFTs klassifiseringssystem for vannkvalitet, med unntak av måleresultatet i Prestelva 14.08
på pH 6,5, som tilsvarer tilstandsklasse 2 (pH 6,0-6,5) – god.
Tabell 7. Surhetsgrad (pH) i Hustadvassdraget målt på 7 stasjoner i 1992. Hustadelva 1 er like nedstrøms
Frelsvatnet og Hustadelva 3 er oppstrøms fylkesvei-brua. Langvatnet 1 er 1 m dyp og Langvatnet 2 13-17
m dyp.
pH
Hustadelva 1
Hustadelva 3
Støttelva
03.06
14.08
03.06
13.08
03.06
7,4
7,1
7,4
7,2
7,3
Langvatnet 1
Langvatnet 2
Prestelva
11.06
04.06
12.08
04.08
12.08
04.06
14.08
7,2
7,4
7,3
7,0
7,1
6,9
6,5
Haukåselva
11.08
-
6,8
Materialet for å vurdere vannkvaliteten i Hustadvassdraget er lite og det er ikke foretatt jevnlige
målinger som fanger opp de store variasjonene en kan ha i vannkvalitet over tid, f.eks i løpet av
en årssyklus.
2.4.2 Mulige forurensingskilder
Undersøkelsene i 2002 og tidligere undersøkelser av vannkvaliteten i Hustadvassdraget, tyder på
at vassdraget mottar tilsig fra landbruket og/eller spredt avløp. Fra kalkbruddet i Tverrfjell, som
nå er nedlagt, er det avrenning av kalkholdig slam.
_____________________________________________________________________________
11
_____________________________________________________________________________
Landbruk
Forurensing av vassdrag og sjø fra landbruk vil i hovedsak skyldes lekkasje fra silo,
pressaftoppsamling, samt manglende gjødsellager som fører til spredning utenom den ideelle
vekstperioden. Avløp fra melkerom kan også skape noe forurensning. Det kan forekomme slike
utslipp i Hustadvassdraget.
Gjødsling av jordbruksareal vil også føre til avrenning av næringssalter til vassdrag. Mengden
avrenning vil avhenge av nedbør i gjødslingsperioden og dagene etter og avstanden mellom areal
som gjødsles og vassdraget. En kantsone med vegetasjon langs vassdraget vil forebygge mye.
Langs Hustadvassdraget er det eksempel på at enkelte områder langs vassdraget er dyrket helt
ned til elvebredden/strandkanten (Bruun 2003).
Lagring av rundballer på elvebredden vil også kunne føre til punktutslipp av pressaft til
vassdraget, da slike sjelden er tette. I henhold til landbruksplan for Fræna 2004-2015 skal lagring
av rundballer legges minst 30 m fra elver, bekker og ferskvatn (Fræna kommune 2004).
Kommunal kloakk og spredt avløp
Kommunal kloakk er bygd ut i området fra Hustadelva mot Hustad leir og i hovedsak på
nordsiden av fylkesveien. I nedbørfeltet til Hustadvassdraget er det ca. 35 eiendommer med
spredt avløp.
Pumpestasjonen på Hustad (P17B i hovedplanen for avløp) har overløp til vassdraget. Overløp
vil primært inntreffe i perioder med mye nedbør. På grunn av stor fortynning og stor
vannhastighet vil dette i liten grad påvirke vannkvaliteten. Driftsstans fører til direkte utslipp av
kloakk og i perioder med liten vannføring vil dette få alvorlige konsekvenser for vassdraget.
Registreringer i 2002 viser at pumpestasjonen har hatt overløp i til sammen 88 timer, fordelt på
47 tilfeller. Det ser ut til at stasjonen avlaster en del avløpsvann i nedbørsperioder, noe som tyder
på innlekking i ledningsnettet oppstrøms stasjonen (Bruun 2003).
Jernutfelling
Etter kanaliseringen og senkingen av Hustadelva på 1980-tallet skjedde en omfattende fiskedød i
elva. Dette kan skyldes jernutfelling fra myrene som drenerer til elva (Fylkesmannen i Møre og
Romsdal 1992). Jerninnholdet i vassdraget er fortsatt høyt (Bruun 2003).
2.5 Naturgrunnlaget
2.5.1 Geologi
Berggrunnen i nedslagsfeltet til Hustadvassdraget er variert. Relativt sure gneisbergarter
dominerer grunnfjellet, men en finner og yngre glimmerholdige (glimmergneis, glimmerskifer)
bergarter og amfibolitt. I sør ligger ei kalkfjellsone inntil vassdraget. Talstadhesten og Tverrfjella
i denne sørlige delen av nedslagsfeltet består av amfibolitt og marmor. Et belte med
glimmergneis og glimmerskifer strekker seg fra Farstad mot Bud og krysser Hustadelva sør og
nord for Skjentjønna. I nedre del av elva ved Hustad er det også innslag av granitt (Norges
geologiske undersøkelse 1989).
_____________________________________________________________________________
12
_____________________________________________________________________________
2.5.2 Løsmasser
Løsmassene er trolig i stor grad morenemasse fra siste istida. Tykkelsen på løsmassedekket
varierer en del i nedslagsfeltet og i områder med fjell og berg kan dekket være svært tynt eller
mangle helt. Marine strandavsetninger er utbredt i lavlandet. På Hustad er det større
flygesandavsetninger, som er uvanlige i fylket vårt. I hei- og myrområdene som ikke er dyrka
opp har det dannet seg torvlag etter istida. Dette finner vi blant annet i området Hustad-FarstadTverrfjell og Ås-Langvatnet (Jordal 2005).
2.5.3 Topografi/landskap
Landskapet i nedslagsfeltet er preget av alpine fjell i sør med Talstadhesten og Sandnestindan.
Fjella avrundes og blir lavere nordover og ender opp i de store strandflateområdene mellom Bud
og Hustad som består av lynghei og myrvidder eller dyrka mark. Hustadvassdraget følger i
starten det øst-vestgående dalføret fra Ås med Litlevatnet, Skjelbreia og Langvatnet. Vassdraget
vender deretter nordover ut i det vide dalføret mellom Tverrfjell og Nerland. Dette dalføret er
særprega av at det fører to atskilte vassdrag i samme dal; Hustadvassdraget og Farstadvassdraget.
Hustadvassdraget følger den vestre delen av dalføret langsmed fjellrekka RaudtuvaAslaksteinen-Horberget og munner ut i Nerlandsbukta som er en langgrunn elvemunningsvåg.
2.6 Vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep
Hustadvassdraget er regulert og har hatt 3 vannuttak i de siste åra. I Haukåselva er det to
vannuttak, det ene til drikkevannsforsyning til en mindre del av Fræna kommune og ett til Tine
Meieri i Elnesvågen. Det tredje vannuttaket er i Langvatnet og går til prosessvann hos
Hustadmarmor. Det er planlagt at uttaket til drikkevann i Haukåselva skal tas ut av bruk i 2007
og at det deretter vil få status som reservevannsforsyning. Mesteparten av vannuttaket skjer fra
Langvatnet. I følge konsesjonsbestemmelsene fra 1995 kan Langvatnet reguleres innenfor kote
37,00 og 37,95. Kravet til minstevannsføring fra utløpet av Langvatnet til Støttelva er 165 l/s. I
tillegg er det krav om at det i perioden juli-august skal slippes 8 lokkeflommer på inntil 500 l/s
med ett døgns varighet. Hustadmarmor har planer om å øke produksjonen og vil i den
forbindelse få et større vannbehov. Det er derfor planer om å søke konsesjon om økt vannuttak i
Langvatnet. Et vilkår for dette vannuttaket vil trolig være at minstevannsføringen ikke berøres. I
tabell 8 er det gitt en oversikt over vannforbruket i Hustadvassdraget i 2001 og prognose for
perioden 2005-2010 (Asplan Viak Sør 2002). (Det er noe usikkert når vannforbruket hos
Hustadmarmor vil komme opp i dimensjonerende vannmengde).
_____________________________________________________________________________
13
_____________________________________________________________________________
Tabell 8. Gjennomsnittlig målt vannforbruk i 2001 og prognosert vannforbruk
Uttakssted
Bruker
Øvre Haukås,
Haukåselva
Fræna kommune
Nedre Haukås,
Haukåselva
Tine Meieri1)
Langvatnet
Hustadmarmor
Totalt
2001
2005
2008
2010
m3/d
m3/d
m3/d
m3/d
1.000
700
0
0
700
650
650
650
10.0002)
15.500
17.900
21.000
15.150
16.850
18.550
21.650
1)
Prosessvann som ledes videre til Hustadmarmor
2)
Vannforbruket ble redusert fra ca 14.000 m3/d til ca. 10.000 m3/d siste halvår i 2000.
Av andre fysiske inngrep i vassdraget kan en nevne den midtre delen av Hustadelva, mellom
Åsheim (ca 1,5 km fra sjøen) og naturreservatet ved Frelsvatnet, som ble kanalisert og senket i
perioden 1981 – 1982. Det er bygd flere terskler på denne strekningen (Bruun 2003). Den
øverste delen av Støttelva ble lagt om og utrettet i forbindelse med byggingen av dammen ved
utløpet av Langvatnet (Bruun 2003). Den øvre delen av Prestelva er også tidligere kanalisert og
senket.
Slusa i utløpet av Langvatnet
_____________________________________________________________________________
14
_____________________________________________________________________________
3. BIOLOGISKE REGISTRERINGER I HUSTADVASSDRAGET
3.1 Fiskearter i vassdraget
Det er registrert laks, aure, røye, trepigget stingsild og ål i Hustadvassdraget. Sandskrubbe har
tilhold rundt flomålet. I tillegg er det mindre innslag av rømt regnbueørret enkelte år. I 2001 ble
det også fisket en pukkellaks, som trolig stammer fra Kola eller Finnmark. Laks og aure er
dominerende i vassdraget. Aurebestanden består både av en liten anadrom sjøaurebestand og til
dels store bestander av innlandsaure i de fire innsjøene.
Vassdraget er laks- og sjøaureførende helt opp til Litlevatnet, dvs. en strekning på ca. 17 km.
Røye var tidligere utbredt i Langvatnet, Frelsvatnet og Skjelbreia, men bestanden er i dag trolig
svært liten. Ål er påvist i Hustadelva, Støttelva og Prestelva (Arnekleiv 1993) og Litlevatnet og
er trolig utbredt over hele vassdraget. Trepigget stingsild er kjent fra Langvatnet, Hustadelva,
Støttelva og Prestelva (Arnekleiv 1993), men er trolig også utbredt i resten av vassdraget.
3.2 Laks og sjøaure
3.2.1 Bestandsstørrelse og fangst
Tabell 9. Sportsfiskefangster av laks og sjøaure i Hustadelva 1993-2006
År
Laks
Antall
< 3 kg
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
Snitt
317
281
148
175
9
1611
326
949
643
126
267
42
49
66
358
Sjøaure
Vekt (kg)
3-7 kg
> 7 kg
51
70
47
11
0
60
21
57
35
4
11
1
3
7
27
Totalt
16
26
0
0
0
2
1
1
4
0
0
1
0
0
4
384
377
195
186
9
1673
348
1007
682
130
278
44
52
73
388
Antall
1014
1149
502
400
17
2693
631
1890
1334
218
456
79
102
142
759
Vekt
504
275
200
80
0
163
29
47
40
13
5
0
16
0
98
216
197
100
40
0
87
20
42
20
10
4
0
9
0
53
Laks +
sjøaure
Vekt totalt
1230
1346
602
440
17
2780
651
1932
1354
228
460
79
111
142
812
Hustadelva er kjent som en god smålakseelv. Som det framgår av tabell 9 har
sportsfiskefangstene variert mye i perioden, fra 17 kg i 1997 til 2780 kg i 1998. Det svake året i
1997 skyldes nok i hovedsak et dårlig innsig av smålaks inn mot kysten og en svært tørr sommer.
Laksefisket i 1998 og 2000 var svært bra og viser noe av potensialet til vassdraget. I 1998 var
Hustadelva den tredje beste lakseelva i fylket med en fangst på 2693 kg, bare slått av Driva og
Surna. Laksefisket i perioden 2004 - 2006 var svært dårlig. Sjøaurefisket i elva har hatt en
negativ utvikling i perioden.
Hustadvassdraget er av Direktoratet for naturforvaltning rangert på 86. plass blant norske
laksevassdrag etter laksefangst i perioden 1969-1998. I fylket er vassdraget rangert som nr. 21
med en årlig gjennomsnittlig laksefangst på 569 kg (NOU 1999).
_____________________________________________________________________________
15
_____________________________________________________________________________
Det finnes offisiell fangststatistikk for Hustadvassdraget tilbake til 1965. Det ser ut som om
fangstrapporteringen har vært noe ustabil, da det enkelte år ikke er oppgitt fangst (Figur 3).
Vassdraget var fredet for fiske etter laks og sjøaure i perioden 1989 – 1992. Det kan være mange
feilkilder i en fangststatistikk for fiske etter laks og sjøaure. Underrapportering har vært og er
nok fremdeles et relativt stort problem i mange vassdrag. Tidligere førte kravet om betaling av
lakseskatt til at grunneiere ikke oppgav all fangsten. I dag er fangstrapportering en lovpålagt
oppgave, men det er likevel et problem å få inn fangstopplysninger fra dem som fisker. Dette
gjelder ikke bare Hustadvassdraget, men alle andre laks- og sjøaureførende vassdrag i Norge.
Den årlige fangststatistikken påvirkes også av endringer i fiskereglene. Innkorting eller
forlengelse av fiskesesongen og endringer når det gjelder hva som er lovlige fiskeredskap, vil
redusere eller øke fangsttrykket.
3000
Totalt
Laks
2500
Sjøaure
Kg
2000
1500
1000
500
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1984
1982
1980
1978
1976
1974
1972
1970
0
År
Figur 3. Fangst av laks og sjøaure i Hustadvassdraget i perioden 1970-2006 (Statistisk sentralbyrå).
Direktoratet for naturforvaltning gir årlig ut en rapport om bestandstilstanden i norske vassdrag
med laks, sjøaure og sjørøye i forhold til negative menneskeskapte påvirkninger. Lakse- og
sjøaurebestanden i Hustadvassdraget er for 2006 plassert i kategori 4a: Redusert bestand –
ungfiskproduksjon. Negative menneskeskapte påvirkningsfaktorer i Hustadvassdraget er angitt
som vassdragsregulering og ”andre fysiske inngrep” (DN 2006).
3.2.2 Vandringsforhold og lakseførende strekning
Hustadvassdraget er laks- og sjøaureførende opp til Litlevatnet, en strekning på ca. 17 km. Det er
fanget laks på garn i Litlevatnet og gyting av laks er påvist i Litleelva/Hanselva. Under elfiske i
_____________________________________________________________________________
16
_____________________________________________________________________________
år 2000 ble det også påvist laks- og aureunger i nedre del av Haukåselva, den største tilløpselva
til Skjelbreia (Bruun 2003). Hustadvassdraget er et flomvassdrag, der laksen er avhengig av en
viss vannføring for å gå opp i elva. Reguleringen i Langvatnet demper og forsinker flomtoppene
i forhold til under naturlige forhold. Omfanget varierer med hvor mye Langvatnet er nedtappet
når nedbøren kommer. Etter lange perioder med lite nedbør skal det en del nedbør til før det blir
flom i Hustadelva. Det blir da ekstra viktig å slippe lokkeflommer i elva for å sikre at det kan gå
opp fisk i løpet av fiskesesongen. Minstevannføringen på 165 l/s ut fra utløpet av Langvatnet
skal opprettholdes uansett.
I tillegg vil selve demningen i utløpet Langvatnet trolig påvirke oppgangen av laks og sjøaure
direkte. Dammen har siden ferdigstillelse i 1997, i perioder med lite nedbør, fungert som et
vandringshinder for fisk som skal fra Støttelva og videre oppover i vassdraget. Den nåværende
dammen er konstruert slik at fisk som skal fra Støttelva ikke har mulighet til det i perioder uten
overløp. Tilsvarende har heller ikke utvandrende laksesmolt mulighet til å komme seg over
demningen i perioder uten overløp. Dette inntreffer når vannstanden i Langvatnet er lavere enn
kote 37,46 (Fjeldstad 2005). Dette var for eksempel situasjonen store deler av høsten 2000. Når
Langvatnet blir tappet ned mot kote 37,00 (laveste reguleringsvannstand) i perioder med lite
nedbør vil områder i utløpet av Langvatnet være tørrlagt. En ytterligere senking av vannstanden
under dagens LRV vil kunne føre til at også områder i utløpet av Prestelva til Langvatnet blir
tørrlagt slik at gytefisken ikke kommer seg opp i Prestelva for å gyte (Bruun 2003). I 2006 var
ikke en vannhøyde på 10-15 cm over lukespalta i demningen tilstrekkelig til at laksesmolten
vandret ut. Vannhøyden over luka må trolig være minst 18 cm for at laks- og sjøauresmolt skal
komme seg gjennom demningen. For utvandrende voksen fisk (vinterstøinger) er det trolig
ønskelig med en vannhøyde over 30 cm (Lamberg 2006).
SINTEF Energiforskning har planlagt en fiskesluse som skal plasseres i utløpet av Langvatnet.
Denne sørger for at utvandrende laks- og sjøauresmolt og oppvandrende laks og sjøaure samles i
et fiskekammer når det ikke er overløp over demningen. Fisken kan deretter flyttes fra kammeret
og videre opp i Langvatnet eller ned i Støttelva. Dette skal også fungere om det gis konsesjon til
ytterligere vannuttak fra Langvatnet (Fjeldstad 2005).
3.2.3 Gyteområder og oppvekstområder
Laks og sjøørret er avhengig av grus som bunnsubstrat under gytingen. Grus med størrelse 0,5 –
5 cm gir best resultat (Eie et al. 1996). Sandbunn egner seg ikke til gyting. Gunstige gyteområder
finner en ofte ved utløpet av kulper, i det området der vannhastigheten starter å akselerere. Her
legger det seg ofte opp grus, samtidig som det er god oksygentilgang. Laks gyter som regel i
perioden oktober – desember, mens sjøørret ofte starter i månedsskiftet september/oktober.
Til oppvekstområder foretrekker laks- og ørretunger steiner og grovt materiale som gir skjul på
elvebunnen. De finner også skjul på dypt vann, under krusninger på vannoverflaten, eller under
trær og annet som henger ut over elva. Laksungene foretrekker mer rasktflytende partier enn
ørretunger, fordi de har større brystfinner og kan utnytte vanntrykket på finnene til å holde
posisjonen i sterkere strøm enn ørret. Til gjengjeld er ørretungene mer aggressive (Borgstrøm et.
al. 1995).
Gode gyte- og oppvekstområder i et vassdrag, finner vi derfor der vi har en veksling mellom
kulper og mer rasktflytende partier (mindre stryk).
_____________________________________________________________________________
17
_____________________________________________________________________________
I Hustadvassdraget er de gode gyte- og oppvekstområdene spredt over hele vassdraget. Det er
påvist gyting av laks helt oppe i Litleelva, øverst i vassdraget. I Haukåselva er det også påvist
laks- og aureunger (Bruun 2003). I år med tilstrekkelig vannføring har trolig Prestelva de mest
optimale forholdene for gyting og oppvekst av yngel. Tettheten av laksunger i Prestelva er
estimert til å være ca 45 % høyere enn i Hustadelva. Siden Prestelva er bare ca 700 m lang og
Hustadelva ca 8800 m vil som regel et større antall lakseunger vokse opp i Hustadelva på grunn
av større areal (Lamberg 2004). Siden 1998 er det gjennomført gytegroptellinger i hele eller
deler av Hustadvassdraget. Dette arbeidet gjør at en får kartlagt de viktigste gyteområdene i
vassdraget, som det er viktig å ta vare på i fremtida. Antall gytegroper i vassdraget varierer mye
fra år til år, som det fremgår av tabell 10.
Tabell 10. Antall gytegroper av laks i Hustadvassdraget fordelt på ulike deler av vassdraget i perioden
1998-2006.
Gytegropregistreringer av laks i Hustadvassdraget
År
1998
1999
2000
2002
2003
2005
2006
Hustadelva
Støttelva
Prestelva
Litleelva
Antall
groper
% av
elva
Antall
groper
% av
elva
Antall
groper
% av
elva
Antall
groper
% av
elva
100
0
195
106
40
-
45,2 %
0,0 %
91,5 %
100 %
48,2 %
-
0
0
4
0
0
-
0,0 %
0,0 %
1,9 %
0,0 %
0,0 %
-
106
87
14
0
43
0
26
48,0 %
91,6 %
6,6 %
0,0 %
51,8 %
-
15
8
0
0
0
-
6,8 %
8,4 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
-
Hele
vassdraget
Antall % av
groper elva
221
95
213
106
83
-
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
-
Tabellen viser at Hustadelva og Prestelva er de viktigste gyteområdene i vassdraget. I Prestelva
gyter laksen fra utløpet av Skjelbreia og ned til broa over Prestelva. I Hustadelva gyter laksen i
hovedsak på fem lokaliteter som er spredt fra øvre til nedre del av elva. I Litleelva har det vært
gyting både i øvre og nedre del. Like nedenfor gangbroa over Støttelva ble det registrert fire
gytegroper i 2000. I 2001 og 2004 ble det dessverre ikke gjort gytegroptellinger i
Hustadvassdraget på grunn av høy vannføring i gyteperioden og i 2005 og 2006 ble det kun gjort
gytegroptelling i Prestelva av samme årsak. Ingen gytegroper ble registrert i Prestelva i 2005.
Dette stemmer bra overens med overvåkingskameraene ovenfor demningen i Langvatnet som var
i bruk i perioden 08.09-20.10. Kun en oppdrettslaks vandret opp i Langvatnet i løpet av denne
perioden. Situasjonen bedret seg i 2006. Fra slutten av oktober og utover november gikk det opp
en del laks for å gyte i Prestelva. Bildene fra overvåkingskameraet i Prestelva viser at dette
sannsynligvis er villaks (Anders Lamberg pers. medd.). Det ble registrert 26 gytegroper av laks i
etterkant av gytinga (Karl Hatlebakk pers. medd.). Lite nedbør høsten 2000 og 2002 førte til
vanskelige oppvandringsforhold for laks som skulle oppover vassdraget. Dette kan være noe av
forklaringen på få gytegroper i Prestelva i 2000 og 2002.
Fra 2007 bør overvåkingskameraet i Prestelva ikke tas ned før i slutten av desember, slik at en
kan registrere årlig bestand av laks som går opp i Prestelva eller videre opp i vassdraget for å
gyte.
I år 2000 ble det i tillegg til gytegroper også registrert antall gytefisk. Det ble registrert 218
gytelaks i Hustadelva og 43 i Støttelva.
_____________________________________________________________________________
18
_____________________________________________________________________________
3.2.4 Smoltalder og sjøalder
Smoltalder og sjøalder til laks og sjøaure finner en lettest ved å analysere skjellprøver eller
otolitter fra kjønnsmoden fisk som har vandret tilbake til elva fra sjøen. Resultater fra slike
studier foreligger ikke for Hustadelva. Fra undersøkelser i andre norske laksevassdrag vet en at
smålaksen i all hovedsak har vært ett år i havet før den vender tilbake for å gyte. Mellomlaks (37 kg) vil som regel ha vært to år i havet, mens storlaks på opp mot 10 kg kan ha vært tre år i
havet. Ungfiskundersøkelser i Hustadvassdraget i 1979, 1992 og 2000 viser at smoltalderen til
laksen i Hustadvassdraget trolig i hovedsak er 3 eller 2 år. Noen laksunger blir også smolt som 4åringer. Smoltalder varierer trolig en del fra år til år. Hvidsten (1981) konkluderte med at
smoltalderen trolig i hovedsak var to år, siden alle laksungene i materialet hans var yngre enn to
år. Arnekleiv (1993) og Bruun (2003) fant et større antall 2+ laksunger i materialet og kom til at
laksungene i hovedsak smoltifiserer seg som 3-åringer. En laksunge i Hustadvassdraget vil trolig
smoltifisere seg når den når en lengde på ca. 13 cm (Lamberg 2004). Om den ikke når en slik
lengde i løpet av vår og forsommer, vil den sannsynligvis vente til neste år med å smoltifisere
seg.
Det er påvist gyteparr av laks i Hustadelva (Hvidsten 1981). Dette er hannlaksunger som blir
kjønnsmodne før de smoltifiserer seg og forsøker å befrukte rognkorn fra voksne laksehunner
under gytinga. Andelen gyteparr var så høy som 23% i undersøkelsen fra 1979, men materialet
var lite (Hvidsten 1981).
I resultatene fra de tre undersøkelsene er det oppgitt gjennomsnittslengde og antall laks- og
aureunger i hver årsklasse for ulike deler av Hustadvassdraget (Tabell 11 – 16). Undersøkelsene
er ikke gjennomført til samme tid på året, slik at lengdemålingene ikke er direkte
sammenlignbare. I 1979 ble kun en stasjon i Hustadelva undersøkt, mens i 1992 og 2000 ble
også Prestelva, Haukåselva og Litleelva/Hanselva tatt med. Støttelva ble kun undersøkt i 1992.
For lakseunger er det bare tatt med resultater for Hustadelva og Prestelva (Tabell 11 og 12). I
Haukåselva ble det fanget to lakseunger i 2000 og ingen i 1992. Siden antallet er så lavt er det
ikke tatt med i tabellen. I Litleelva/Hanselva ble ikke funnet lakseunger i 1992 og 2000. Det ble
heller ikke funnet lakseunger i Støttelva i 1992.
Tabell 11. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av lakseunger i
Hustadelva i 1979, 1992 og 2000
Alder
Stasjon
Dato
0+
Hustadelva 05.07.1979 3,2
(3)
Hustadelva 15.08.1992 5,3+/-0,6 (27)
Hustadelva 20.10.2000 5,7+/-0,5 (44)
1+
9,3
(13)
8,4 +/-0,9 (6)
6,8 +/-0,1 (18)
2+
3+
9,6 +/-1,0 (19)
10,3+/-0,2 (32)
10,5+/-1,0 (9)
Tabell 12. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av lakseunger i Prestelva
i 1992 og 2000
Alder
Stasjon
Prestelva
Prestelva
Dato
0+
15.08.1992
21.10.2000 4,7+/-0,4 (21)
1+
8,4 +/-0,8 (14)
2+
10,8 +/-1,7 (8)
9,9 +/-1,3 (27)
3+
12,0+/-2,6 (3)
_____________________________________________________________________________
19
_____________________________________________________________________________
Aureunger ble funnet på alle de undersøkte stasjonene i både 1979, 1992 og 2000 (Tabell 13-16).
Antall aureunger var svært lavt i 1979, men kun en stasjon ble da undersøkt i Hustadelva, mot tre
i 1992 og 2000. Arnekleiv (1993) fant at andel 2+ og 3+ aureunger var lavt på de undersøkte
elvestrekningene. Han hevder dette sannsynligvis skyldes at mange av ørretungene går ut av
elvene til vatna/sjøen som 1-åringer og dels 2-åringer.
Tabell 13. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av aureunger i Hustadelva
i 1979, 1992 og 2000
Alder
Stasjon
Dato
0+
Hustadelva 05.07.1979 4,0
(1)
Hustadelva 15.08.1992 6,5+/-0,8 (27)
Hustadelva 20.10.2000 5,8+/-0,6 (12)
1+
2+
10,9 +/-1,0 (5)
7,2 +/-0,7 (7)
15,6+/-2,5 (2)
3+
20,9+/-10 (2)
Tabell 14. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av aureunger i Prestelva i
1992 og 2000
Alder
Stasjon
Prestelva
Prestelva
Dato
0+
15.08.1992 5,2+/-0,6 (37)
21.10.2000 4,9+/-0,8 (21)
1+
9,4+/-0,9 (10)
8,9 +/-0,9 (12)
2+
11,9 +/-1,4 (16)
11,0 +/-3,3 (15)
3+
21,4+/-6,1 (9)
Tabell 15. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av aureunger i
Haukåselva i 1992 og 2000
Alder
Stasjon
Dato
0+
Haukåselva 15.08.1992 4,5+/-0,4 (12)
Haukåselva 23.10.2000 4,4+/-0,8 (54)
1+
8,3+/-0,7 (24)
8,0 +/-0,9 (16)
2+
11,5 +/-1,6 (4)
8,9 +/-2,3 (11)
3+
14,1 – (2)
24,8+/-2,9 (4)
Tabell 16. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av aureunger i Støttelva i
1992
Alder
Stasjon
Støttelva
Dato
0+
15.08.1992 5,2+/-0,7 (88)
1+
7,6+/-0,3 (7)
2+
11,6 – (1)
3+
3.2.5 Smoltutvandring
For flere vassdrag i Norge er det vist at smoltutvandring sammenfaller med en sjøtemperatur
utenfor elvemunningen på ca 8°C. Dette er trolig en tilpasning for å sikre optimale osmotiske og
næringsmessige forhold i sjøen utenfor elva (Hvidsten et al. 1988). I ferskvann er vannføring og
vanntemperatur de viktigste faktorene som utløser smoltutvandringen (Hvidsten et al. 1988).
I 2004 ble det satt i gang et treårig prosjekt i regi av Fræna kommune, som overvåker
smoltutvandringen i øvre del av Hustadvassdraget. I alt 8 undervannskamera ble utplassert på to
lokaliteter i vassdraget. En lokalitet der Prestelva munner ut i Langvatnet og en lokalitet i utløpet
av Langvatnet ca 8 km ovenfor utløpet av Hustadelva i sjøen (Lamberg 2004).
Utvandringstidspunktet var nesten identisk alle tre årene og foregikk hovedsakelig i første del av
mai måned (Tabell 17 og 18). Utvandringen fra Langvatnet skjedde omtrent en uke senere enn i
Prestelva. Smolten bruker altså flere dager på vandringen gjennom Langvatnet. I 2006 kom ikke
_____________________________________________________________________________
20
_____________________________________________________________________________
laksesmolten seg ut av Langvatnet, trolig som følge av for lav vannhøyde over luka i demningen
(Lamberg 2006). Antall utvandrende laksesmolt og sjøauresmolt var langt lavere enn forventet i
alle tre årene, trolig som følge av blant annet noen år med dårlige vandringsforhold både for
smolt og voksen fisk (Lamberg 2006).
Tabell 17. Utvandring av laksesmolt fra Prestelva. Antall, utvandringsdato, utvandringsperiode og dato
for høyeste antall utvandrende laksesmolt.
År
Antall laksesmolt Utvandringsdato1 Utvandringsperiode Maks utvandring
2004
44
2. mai
25. april – 25. mai
2. mai
2005
42
1. mai
3. mai
2006
38
4. mai
6. mai
1)
Utvandringsdato er beregnet som det tidspunkt da 50 % av laksesmolten har passert.
Tabell 18. Utvandring av laksesmolt fra Langvatnet. Antall, utvandringsdato, utvandringsperiode og dato
for høyeste antall utvandrende laksesmolt.
Antall laksesmolt Utvandringsdato1 Utvandringsperiode Maks utvandring
135
8. mai
9. mai
71
7. mai
6. mai
0
1)
Utvandringsdato er beregnet som det tidspunkt da 50 % av laksesmolten har passert.
År
2004
2005
2006
Det ble ikke registrert sjøaure med klare smoltkarakterer noen av årene i Prestelva. Ved utløpet
av Langvatnet ble det registrert sjøauresmolt alle tre årene, men som for laks kom ingen seg over
demningen i 2006. Utvandringstidspunktet for sjøauresmolt var 10 dager senere enn for
laksesmolt i både 2004 og 2005 (Lamberg 2006).
Tabell 19. Utvandring av sjøauresmolt fra Langvatnet. Antall, utvandringsdato, utvandringsperiode og
dato for høyeste antall utvandrende sjøauresmolt.
År
Antall auresmolt Utvandringsdato1 Utvandringsperiode Maks utvandring
2004
31
18. mai
7. mai – 20. mai
17. mai
2005
40
17. mai
5. mai – 27. mai
16. mai
2006
0
1)
Utvandringsdato er beregnet som det tidspunkt da 50 % av sjøauresmolten har passert.
3.2.6 Fiskesykdommer og parasitter
Det er ikke registrert alvorlige sjukdomsutbrudd på laks og sjøaure i Hustadvassdraget. Laks og
sjøaure i Hustadvassdraget er trolig mindre utsatt for lakselusangrep enn en del andre elver siden
elva har utløp rett ut mot havet og ikke i et fjordområde.
Hustadvassdraget er karakterisert som ei middels-risiko-elv i forhold til smitte av Gyrodactylus
salaris (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996). Det er svært viktig at fiskere og andre brukere
av vassdraget tar sine forholdsregler. Parasitten kan spres med fisk, garn, utstyr og vann fra
smittede vassdrag og anlegg. De fleste spredningene av parasitten til nye områder i Norge har
kommet som følge av flytting og utsetting av smittet fisk, men den kan også spres med utstyr
som brukes i flere vassdrag. G. salaris er i stand til å overleve i flere dager i fuktige omgivelser,
med mer i plastikkposer, på død fisk, på annen emballasje og utstyr som vadere, garn, snører og
_____________________________________________________________________________
21
_____________________________________________________________________________
håv. Det er ikke bare fiskeutstyr som kan føre med seg smitte, men alt vi bruker i og ved
ferskvann: Gummibåter, madrasser, kanoer og kajakker.
Aktuelle smittehindrende tiltak:
•
•
•
•
•
Fiskeutstyr som har vært brukt i andre vassdrag skal enten være helt tørt, dypfryst en dag
eller desinfisert med Virkon-S før det kan benyttes i et nytt vassdrag. Dette gjelder alt
utstyr (støvler, fiskeutstyr, vanntanker etc.) som har vært i kontakt med vann fra infiserte
vassdrag
Fiskeutstyr, båter, støvler, vanntanker etc. som har vært brukt i vassdrag i utlandet skal
være rengjort og desinfisert før det tas inn i Norge. Gjennomført desinfeksjon skal være
attestert av offentlig myndighet.
Forbud mot flytting og utsetting av levende fisk uten godkjent helseattest.
Forbud mot å flytte levende eller død fisk fra infiserte vassdrag til andre vassdrag, eller
andre deler av samme vassdrag.
Forbud mot å tømme vannbeholdere direkte i annet vassdrag.
Forutsatt at regelverket overholdes, vurderes gitte bestemmelser som tilfredsstillende for å
forhindre spredning av G. salaris via fiske- og friluftsaktiviteter.
Mattilsynet/Møre og Romsdal fylke samler årlig inn ca. 30 lakseunger frå Hustadelva som ledd i
en landsomfattende gyroundersøkelse.
Det er registrert parasitter (trolig måkemark) i ørretbestanden i Frelsvatnet (Jon Hustad pers.
medd.). Parasitter opptrer ofte i overbefolkede ørretvann, slik bestandene i Frelsvatnet,
Skjelbreia og Langvatnet bærer preg av.
3.2.7 Rømt oppdrettsfisk
Det er ikke gjort undersøkelser på andel oppdrettslaks i Hustadvassdraget. Rømt oppdrettslaks og
regnbueaure går trolig opp i elva hvert år, men utgjør trolig en liten del av totalbestanden. Det
kan nevnes at den største laksen fisket i Hustadelva i 1998 var en oppdrettslaks på 10,5 kilo.
3.2.8 Fiskeutsettinger
På 1970-tallet ble det gjennomført fiskeutsettinger i Hustadvassdraget. Stamfisk ble fanga i
vassdraget og kjørt til stamfiskanlegget på Herje. Året etter ble de satt ut som årsunger spredt
utover vassdraget. Den største utsettingen var i 1978 med 149 000 lakseunger og 4600
sjøaureunger (Tabell 20). Fiskeutsettingene pågikk i perioden 1974-1980. For årene 1979 og
1980 er det ikke oversikt over hvor mye som ble satt ut.
_____________________________________________________________________________
22
_____________________________________________________________________________
Tabell 20. Utsetting av laks- og aureunger i Hustadvassdraget 1974-1978
År
Laks
1974
1975
1976
1977
1978
Sjøaure
92000
17500
60000
55000
149000
0
0
0
5000
4600
Fangst av smålaks og sjøaure fra nedre del av Hustadelva
3.3 Stasjonær aure
Innsjøene i Hustadvassdraget har store bestander av innlandsaure. Det er ikke ført statistikk over
hvor mye innlandsaure som blir fisket i vassdraget de senere år, men det er trolig relativt store
mengder. For perioden 1975-1983 er det ført fangststatistikk for Langvatnet og Frelsvatnet
(Tabell 21). Grunneierne har tillatelse til å fiske med garn på egen grunn i alle vatna. For øvrig er
det fiskekortsalg for stangfiske i innsjøene. I sesongen 2005 ble det lagt ut fangstdagbøker for å
prøve å skaffe oversikt over hvor mye som blir fisket, men få fiskere rapporterte fangst det første
året.
_____________________________________________________________________________
23
_____________________________________________________________________________
Tabell 21. Fangst av innlandsaure i Langvatnet og Frelsvatnet i perioden 1975-1983. Reell fangstmengde
er høyere på grunn av mangelfull fangstrapportering.
Langvatnet
Frelsvatnet
År
Antall Vekt (kg)
Snittvekt (g) Antall Vekt (kg)
Snittvekt (g)
1975
74
20
270
338
70
207
1976
1612
250
155
687
92
134
1977
5372
883
164
1220
233
191
1978
2180
298
137
751
98
130
1979
981
135
138
127
25
197
1980
3606
655
182
50
10
200
1981
1264
229
181
1982
2799
602
215
1983
2911
560
192
-
Fiskebestandene i Langvatnet er undersøkt med prøvefiske i 1992 og 2000, mens bestanden i
Frelsvatnet ble undersøkt i 2000 (Arnekleiv 1993, Bruun 2003).
Det siste prøvefisket i Langvatnet ble gjennomført 11.10.2000. Det ble fanget i alt 338 aurer på 2
prøvegarnserier med garn fra 16-52 med mer. Det ble tatt fisk på alle maskevidder unntatt 52
med mer. Størst fangst var det på 19,5 med mer med 41 fisk/garnnatt. Fangsten var klart
dominert av fisk under 25 cm. Gjennomsnittsvekta til ørreten var 130 gram. Fisketettheten må
karakteriseres som svært høy. Fisken i Langvatnet var 2-7 år gammel, med hovedvekt på 3 og 4
år gammel fisk. Fisken i Langvatnet vokser middels til godt de første tre årene med over 5 cm pr.
år. Deretter stagnerer veksten. Dette inntreffer samtidig med kjønnsmodning som var 3 år for
hunnfisken og 2 år for hannfisken. Hannfiskene hadde ved kjønnsmodning en lengde på 16,5 cm
og hunnfisken 17,5 cm. I Langvatnet var 68 % av ørreten kjønnsmoden. Kondisjonsfaktoren til
ørreten var til tross for høy fisketetthet god med 1,08 i gjennomsnitt (Bruun 2003).
I Frelsvatnet ble det gjennomført prøvefiske 13.10.2000. Det ble totalt fanget 207 ørret på 1
prøvegarnserie med garn fra 16-52 med mer. Garn med maskevidde 21 med mer gav størst
fangst med 56 fisk/garnnatt. Fangsten var også her dominert av fisk under 25 cm.
Gjennomsnittsvekta var 117 gram. Fisketettheten i Frelsvatnet er også svært høy. Samtidig er
kondisjonsfaktoren god med 1,08 i gjennomsnitt. Ørreten i Frelsvatnet var fra 2-6 år gammel
med hovedtyngden på 3 og 4 år gammel fisk, som i Langvatnet. Veksten følger samme mønster
som i Langvatnet. I Frelsvatnet var 65 % av fisken kjønnsmoden. Hannfisken blir kjønnsmoden
ved en lengde på 17,2 cm og 3 års alder, mens hunnfisken blir kjønnsmoden ved en lengde på
19,5 cm og 2 års alder (Bruun 2003).
Den tidlige alderen for kjønnsmodning og høye andelen kjønnsmoden fisk i de to vatna er tegn
på for stor tetthet av fisk. Har fisken dårlig vekst, inntrer kjønnsmodning generelt ved kortere
lengder og lavere alder. Andelen fisk med farge i kjøttet var også lav i begge vatna. Til tross for
tette bestander har fisken forholdsvis god vekst, spesielt de første tre leveårene, og god
kondisjonsfaktor. Dette viser at innsjøene er svært produktive.
Sammenlignet med prøvefisket i Langvatnet i 1992 hadde fisken dårligere vekst i år 2000.
Kjønnsmodningsalder var imidlertid hovedsakelig også tre år i 1992. Kondisjonsfaktoren var noe
høyere i 2000 enn i 1992. Dette kan trolig delvis forklares ved at prøvefisket i 2000 foregikk like
før gyting og at velutviklet rogn og melke bidro til økt vekt (Bruun 2003).
I Skjelbreia og Litlevatnet er det ikke gjennomført prøvefiske etter samme metode. Bestanden i
Skjelbreia bærer imidlertid klare tegn på overbefolkning med mye og småvokst ørret. I
_____________________________________________________________________________
24
_____________________________________________________________________________
Litlevatnet er situasjonen annerledes med tydelig høyere gjennomsnittsvekt og lavere
fisketetthet.
3.3.2 Kultivering
Det er satt i gang et utfiskingsprosjekt i Skjelbreia, Frelsvatnet og Langvatnet med garn og ruser
i regi av Ytre Fræna grunneierlag og Fræna jeger- og fiskerforening. Hensikten med dette er å
tynne ut bestanden av innlandsaure og dermed bedre kvaliteten fisken. Arbeidet er omfattende på
grunn av at innsjøene er svært produktive. Garnfisket har i hovedsak foregått i Skjelbreia, men
en har også tatt ut en del fisk med garn i Langvatnet (Jon Hustad pers. medd.). Storruse ble brukt
i Frelsvatnet i 2003 og 2006, samt i Langvatnet i 2006. Utfiskingsprosjektet ble påbegynt rundt
år 2000, men det foreligger ikke data for de første årene.
Tabell 22. Uttak av aure med garn og ruse fra innsjøene i Hustadvassdraget i forbindelse med
utfiskingsprosjektet til Fræna JFF og Ytre Fræna grunneigarlag. Tabellen viser antall fisk.
År
2003
2004
2005
2006
Sum
Skjelbreia Langvatnet Frelsvatnet
1400
1220
0
2620
288
275
76
639
1294
0
0
6
1300
Sum
1294
1688
1495
82
4559
3.4 Røye
Røye var tidligere utbredt i innsjøene i Hustadvassdraget. Det ble fisket røye både i Frelsvatnet,
Langvatnet og Skjelbreia. I dag er bestanden kraftig redusert og de siste årene har det vært
spekulert i om røya er helt forsvunnet fra vassdraget. Siste kjente observasjon var lenge fra
prøvefiske i Langvatnet i 1992, da det ble fanget ei røye (Arnekleiv 1993). Under
villmarkscampen til Fræna JFF i september 2006, ble det imidlertid fanget ei røye i Langvatnet
på et prøvegarn (Jon Hustad pers. medd.). Omtrent samtidig ble det også gjort observasjon av ei
røye i en innløpsbekk til Langvatnet (Jon Bjørset pers. medd.). Det er altså røye i Langvatnet,
men en må anta at bestanden er svært liten. Tabell 23 viser fangst av røye i Langvatnet og
Frelsvatnet i perioden 1977-1983 basert på fangstrapporter fra garnfiske og sportsfiske. Det er
ikke ført fangststatistikk etter 1983. For Skjelbreia foreligger det ikke fangstoversikter.
Tabell 23. Fangst av røye i Langvatnet og Frelsvatnet i perioden 1977-1983. Reell fangstmengde er trolig
høyere på grunn av mangelfull fangstrapportering.
Langvatnet
Frelsvatnet
År
Antall Vekt (kg)
Snittvekt (g) Antall Vekt (kg)
Snittvekt (g)
1977
240
58,8
245
43
13,0
302
1978
33
9,5
288
34
6,5
191
1979
4
1,9
475
1980
186
55,8
300
1981
2
1982
2
1,3
650
1983
4
1,6
400
-
_____________________________________________________________________________
25
_____________________________________________________________________________
3.5 Elvemusling
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) er kategorisert som sårbar i den nasjonale rødlisten
for truede arter i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 1999). Elvemusling står også på Bern –
konvensjonens liste III over arter det skal tas spesielt hensyn til.
Elvemuslingbestanden i Hustadvassdraget ble kartlagt i år 2000 i forbindelse med søknad om
konsesjon for økt vannuttak i vassdraget (Bruun 2003). Det har også blitt gjort undersøkelser av
bestanden tidligere (Aas 1999).
Elvemusling er påvist fra ca 200 meter ovenfor flomålet i Hustadelva og opp til Skjelbreia. I
selve Hustadelva ble bestanden i 2000 estimert til over 6 millioner individer med tettheter på opp
til 276/m2 (Bruun 2003). Elvemuslinger lengre opp i vassdraget kommer i tillegg til dette. Dette
gjør elvemuslingbestanden i Hustadvassdraget til den største i fylket og kanskje i landet (Jordal
2005).
Elvemuslingen i Hustadvassdraget har sin hovedutbredelse i Hustadelva og i Støttelva (Bruun
2003). I tillegg er det registrert kolonier i Langvatnet (Arnekleiv 1993) og i Prestelva (Aas
1999). Tettheten varierer mye oppover i vassdraget. I Hustadelva ble det anslått en
gjennomsnittlig tetthet på 4/m2 på de kanaliserte strekningene og 111/m2 i resten av elva. I
Støttelva ble det registrert tetthet på opp mot 200/m2. I Prestelva er bestanden svært liten og den
kan ha utdødd som følge av vannuttak og påfølgende lav vannføring. Muslinger ble her reetablert
fra Hustadelva i 1998 (Bruun 2003). I 1999 ble det registrert en liten bestand på 0-2 skjell/m2
(Aas 1999). Bestanden ble ikke undersøkt i 2000, men det ble funnet muslinglarver på laksunger
(Bruun 2003). I Frelsvatnet og Langvatnet er det ikke gjort forsøk på å estimere bestanden. Øvre
grense for utbredelsen av elvemusling er satt ved Skjelbreia, men det er mulig at den også kan
finnes i Skjelbreia og videre oppover vassdraget.
Elvemusling er avhengig av laksefisk som vertsdyr under larvestadiet. I Hustadvassdraget ser det
ut til at den foretrekker laksunger som vert fremfor aureunger (Bruun 2003). Påslaget av
muslinglarver på laksungene var mye mindre enn forventet både i 2000 og 2001. Om dette
skyldes en eller flere negative miljøfaktorer eller andre årsaker er usikkert.
Elvemusling er utsatt for forurensing, forsuring, nedslamming av bunnsubstrat og endringer i
vannføringsregime. Det er også avgjørende at tettheten av laksunger eller aureunger opprettholdes.
3.6 Viktige naturområder i og langs Hustadvassdraget
Hustadvassdraget har stor verdi for det biologiske mangfoldet. I kommunen er det gjennomført
både naturtype- og viltkartlegging samt kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann. Gjennom
disse kartleggingene er flere lokaliteter langs Hustadvassdraget vurdert og verdisatt. Det bør
nevnes at en lokalitet med elvemusling vil få verdien A (svært viktig) både gjennom
naturtypekartlegginga og biologisk mangfold i ferskvann, da den fanges opp begge steder.
Litlevatnet (rik kulturlandskapssjø)
Naturtypeverdi:
Viltverdi:
Ferskvann:
C (lokalt viktig)
A (svært viktig)
B (viktig)
_____________________________________________________________________________
26
_____________________________________________________________________________
Litlevatnet er det øverste vatnet i Hustadvassdraget. Det er i hovedsak omkranset av myr og litt
løvskog og furuskog. I vatnet er det flyteblad- og langskuddvegetasjon. Litlevatnet er vurdert til
å ha verdien lokalt viktig som naturtypelokalitet (Jordal 2005). Vatnet har større verdi som
viltlokalitet, i første rekke for våtmarksfugler. Fuglefaunaen er dominert av andefugler, blant
annet sangsvaner i isfrie perioder i vinterhalvåret. Flere andefuglarter hekker og beitende lommer
er også regelmessig observert. Litlevatnet får verdien svært viktig som viltlokalitet, med
bakgrunn i flere registrerte rødlistearter (Moen 2004). Vatnet er noe humuspåvirket og trolig noe
påvirket av avrenning (Jordal 2005). Gjennom kartleggingen av biologisk mangfold i ferskvann
ble det blant annet registrert brun øyenstikker (Aeshna grandis) og padde (bufo bufo)
(Kvalvågnæs 2006).
Skjelbreia (rik kulturlandskapssjø)
Naturtypeverdi:
B (viktig)
Viltverdi:
C (lokalt viktig)
Ferskvann:
B (viktig)
Skjelbreia, mellom Litlevatnet og Langvatnet, har både langskudd-, flyteblad-, krypsiv- og
kortskuddvegetasjon. Flere regionalt sjeldne planter er registrert og lokaliteten får derfor verdien
viktig som naturtypelokalitet. Det er uklart om det er registrert elvemusling i Skjelbreia. Verdien
ville i så fall blitt satt til svært viktig (Jordal 2005). Skjelbreia benyttes også som raste- og
overvintringsområde for andefugler (Moen 2004).
Motiv fra Skjelbreia
_____________________________________________________________________________
27
_____________________________________________________________________________
Prestelva (viktig bekkedrag)
Naturtypeverdi:
A (svært viktig)
Elvestrekning på noen hundre meter mellom Skjelbreia og Langvatnet med elvemuslingbestand
(0-2 skjell pr m2). Elvemuslingen skal nesten ha dødd ut på grunn vannuttak i Skjelbreia og
påfølgende lav vannføring. Muslinger ble reetablert ved flytting av muslinger fra Hustadelva til
Prestelva i 1998 (Jordal 2005). Den rødlista og trua elvemuslingen gir Prestelva verdien svært
viktig som naturtypelokalitet. I tillegg er Prestelva trolig ett av de viktigste gyteområdene for
laksen i Hustadvassdraget, med ca 100 gytegroper registrert under telling i 1998 (Ottar Moen
pers. medd.). I Prestelva ble det registrert oter daglig av overvåkingskameraene i perioden 20.
april – 20. mai 2005 (Lamberg 2005). Prestelva har verdi både som vilt- og ferskvannslokalitet,
selv om dette ikke er registrert i kartleggingsarbeidet.
Langvatnet (rik kulturlandskapssjø)
Naturtypeverdi:
A (svært viktig)
Viltverdi:
B (viktig)
Ferskvann:
A/B (svært viktig/viktig)
Langvatnet er det største vatnet i Fræna med sine 2,1 km2. Langskudd-, flyteblad-, krypsiv- og
kortskuddvegetasjon. Regionalt sett rik flora med kravfulle og uvanlige sumpplanter som takrør
og sjøsivaks. Vatnet har i tillegg blant annet 5 tjønnaksarter, herunder hjartetjønnaks og
skjørkrans som de mest interessante. Det er elvemusling i deler av vatnet, men bestandsstørrelsen
er uviss (Jordal 2005). Langvatnet har verdien svært viktig som naturtypelokalitet. I tillegg har
lokaliteten verdien viktig som raste- og overvintringsområde for andefugler, med blant annet
kvinand og sangsvane (Moen 2004). Av fisk er det registrert ørret, laks, røye (sist registrert i
1992) og trepigget stingsild (Jordal 2005).
Støttelva (viktig bekkedrag)
Naturtypeverdi:
A (svært viktig)
De mest stilleflytende delene av elva har litt langskuddvegetasjon (Jordal 2005). Svært viktig og
stor elvemuslingbestand med opp til 200 skjell/m2 (Bruun 2003).
Frelsvatnet (rik kulturlandskapssjø)
Naturtypeverdi:
A (svært viktig)
Viltverdi:
A (svært viktig)
Frelsvatnet er en del av Hustadvassdraget naturreservat, som ble vernet i 1988. Formålet med
vernet var å sikre viktige beiteplasser for trekkende våtmarksfugl og å sikre et karakteristisk og
produktivt våtmarksområde av en type som ikke er vanlig i landsdelen. Vatnet er vegetasjonsrikt
med takrør, sjøsivaks og oreskoger. Ellers er vatnet omkranset av myr, hei, dyrka mark og en
nedbørsmyr på vestsida. Artsrik innsjø med blant annet 5 tjønnaksarter og flere regionalt sjeldne
planter og vegetasjonstyper. I tillegg er det en del av det viktigste elvemuslingvassdraget i fylket
(Jordal 2005). Området har stor verdi for beitende vannfugler i trekkperiodene, men har også en
artsrik og tett hekkebestand (Moen 2004). Oter har etablert seg med hiplass ved vatnet og ble sett
med to unger i 2005 (Karl Hatlebakk pers. medd.). Frelsvatnet har verdien svært viktig både som
naturtypelokalitet og viltlokalitet. Verneforskrift for reservatet er vedlagt.
Vest for Frelsvatnet (myr)
Naturtypeverdi:
B (viktig)
Lokaliteten ligger på strandflatene nordvest for Frelsvatnet og grenser til Hustadvassdraget
naturreservat. Dette er hovedsakelig ei nedbørsmyr, men med innslag av atlantisk høgmyr som
gir verdien viktig som naturtypelokalitet (Jordal 2005).
_____________________________________________________________________________
28
_____________________________________________________________________________
Hustadelva, sørlige del
Naturtypeverdi:
A (svært viktig)
Viltverdi:
A (svært viktig)
Ferskvann:
A (svært viktig)
Ca 3 km lang del av Hustadvassdraget fra Frelsvatnet og nordover Hustadelva til grensa for
naturreservatet ved Rødalsmyr. Denne delen av vassdraget er svært vegetasjonsrik med takrør,
sjøsivaks og oreskoger. Svært viktig elvemuslinglokalitet og hekke- og beiteplass i trekktida for
våtmarksfugler. Ender, vadefugl og en tett og artsrik hekkebestand av småfugl (Jordal 2005).
Lokaliteten har verdien svært viktig både som naturtype-, viltlokalitet og ferskvannslokalitet
(Moen 2004). Verneforskrift for reservatet er vedlagt.
Ved Skjentjønna (lavlandsmyr)
Naturtypeverdi:
B (viktig)
Myrområde som ligger inntil Hustadelva ved Skjentjønna rundt 3 km sørøst for Hustad. Myra er
groverodert med 0,5-1 meter høye tuer med heigråmose, dvergbjørk og røsslyng. Artsfattig lagg
mellom tuene. Innslag av oseanisk høgmyr gir lokaliteten verdien viktig som naturtypelokalitet
(Jordal 2005).
Hustadelva, nordlige del
Naturtypeverdi:
A (svært viktig)
Viltverdi:
B (viktig)
Ferskvann:
A (viktig)
Lokaliteten omfatter nedre del av Hustadvassdraget, fra reservatet ved Frelsvatnet til utløpet av
Hustadelva ved flomålet på Hustad. Elvemusling er registrert ned til et par hundre meter ovenfor
flomålet. Lite vegetasjon i elva, men noen steder litt flyteblad- og langskuddvegetasjon. På grunn
av den rødlista elvemuslingen har lokaliteten verdien svært viktig som naturtypelokalitet (Jordal
2005). Oter ses regelmessig i denne delen av elva og den har hiplasser langs elva. Oter er rødlista
og gir lokaliteten verdien viktig som viltområde (Moen 2004).
Hustadbukta naturreservat (brakkvannsdelta, sanddyner)
Naturtypeverdi:
A (svært viktig)
Viltverdi:
A (svært viktig)
Lokaliteten består av utløpet av Hustadelva og Sagelva som går over i en langstrakt vågos.
Nerlandsbukta ble vernet gjennom verneplan for havstrand og elveos i 2002. Formålet med
vernet var å sikre en av de nordligste spesiallokalitetene for sørlige sanddyner i landet med
strandstarr og strandreddik (Oterhals 1995). Verdens nordligste forekomst av strandstarr og
marehalm. Mer om andre artsfunn innen flora i naturtyperapporten (Jordal 2005). Lokaliteten har
også stor verdi for viltet, spesielt som overvintrings- og rasteområde for fugler. Lommer,
dykkere, skarver, andefugler, vade-, måke- og alkefugler ses regelmessig hvert år. Oter har fast
tilhold i bukta. Steinkobbe er også registrert (Moen 2004). Verdien er svært viktig både som
naturtype- og viltlokalitet. Verneforskrift for reservatet er vedlagt.
_____________________________________________________________________________
29
_____________________________________________________________________________
4. FORVALTNING, NÆRING OG REKREASJON
4.1 Fiskerettsforhold og organisering
Grunneierne langs Hustadvassdraget er organisert i Ytre Fræna grunneigarlag og Hustad
elveeigarlag. Fisket på Hustadsida av elva fra sjøen og ca 3 km opp til Skredvolløken på grensa
til Nerland utmark er organisert av Hustad elveeigarlag. I resten av vassdraget helt opp t.o.m.
Litlevatnet er fisket organisert av Ytre Fræna grunneigarlag. Hustad elveeigarlag har 35
medlemmer pr. 2006 og Ytre Fræna grunneigarlag har 70 medlemmer med andeler i
Hustadvassdraget. Det er stor oppslutning om begge lagene.
I Ytre Fræna grunneigarlag blir utbyttet av fisket fordelt etter strandlott. Antall lotter beregnes
etter hver påbegynte 50 meter strandlinje langs vassdraget. Hustad elveeigarlag fordeler utbyttet
etter skyld. For Hustad elveeigarlag ble det gjennomført bruksordning av jordskifteretten i 1997.
4.2 Fiskeregler
Rammen for fisketid og redskapsbruk i Hustadvassdraget er gitt av Direktoratet for
naturforvaltning og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rammen er gitt i forskrifter som er
hjemlet i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.
Rent forvaltningsmessig er Hustadvassdraget et litt mer komplisert vassdrag enn mange andre
fordi det har rike bestander av aure på lakse- og sjøaureførende strekning. Aurebestandene må
beskattes for ikke å bli altfor store. Dette må imidlertid ikke gå utover bestandene av laks og
sjøaure som på sin side ikke skal beskattes for mye.
Regler for fiske etter laks og sjøaure er gitt i ”Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i
vassdrag i 2003 – 2007, Møre og Romsdal” (Vedlegg 3). I denne er det fastsatt regler for
fisketid, fangstavgrensning og redskapsbruk for fiske etter laks og sjøaure. Forskriften har til nå
vært revidert årlig, men ble i 2003 gitt for en periode på 5 år. Innenfor rammen som er gitt for
fisketid og lovlige redskap kan grunneiere selv gi regulerende bestemmelser.
Tabell 24. Fisketider og fangstbegrensning for fiske etter laks og sjøaure i Hustadvassdraget.
Generell fisketid for laks og
sjøaure
Forlenget fisketid for laks og
sjøaure
Fangstbegrensning
Fra og med 15.06 til og med
31.08
Fra og med 01.09 til og med 15.09 er 4 laks pr fisker pr
det tillatt å fiske med flue fra merke
døgn
på land ved øvre flomål til merke ved
grense elv - sjø
Grunneierlagene har i tillegg vedtatt at slukfiske ikke er tillatt og at kroket fisk må settes ut igjen.
Fiske etter aure og røye i Hustadvassdraget reguleres gjennom ”Forskrift om fiske etter
innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal” (Vedlegg 4). I denne er det
bl.a. gitt regler for garnfiske som bare er lov i perioden fra og med 01.09 til og med 15.12
_____________________________________________________________________________
30
_____________________________________________________________________________
For Langvatnet, Frelsvatnet og Skjelbreia er det søkt om og gitt dispensasjon fra forskriften til
utvidet garnfiske etter innlandsfisk fra 1. mai til 15. desember i sesongene 2003, 2004 og 2005.
Dispensasjonen er gitt på grunnlag av de tette bestandene av innlandsaure i disse vatna.
Ytre Fræna grunneigarlag har innskrenket perioden med garnfiske fra 1. mai til 1. oktober.
Garnfiske er bare for grunneierne på egen grunn, men retten kan lånes bort en dag eller to. I
tillegg har Fræna JFF fått tillatelse til å fiske med garn i Skjelbreia og Langvatnet i forbindelse
med utfiskingsprosjektet.
I henhold til forskriften er garnfisket bare tillatt med bunngarn med største maskevidde 26 mm
(24 omfar). Garna skal stå på bunnen i større avstand enn 300 meter fra elve- og bekkeos med
alle flytere neddykket.
Tabell 25. Fisketider for garnfiske etter innlandsaure (og røye) i innsjøene i Hustadvassdraget
Generell fisketid med garn
etter innlandsaure i
innsjøene
Forlenget fisketid med garn etter
innlandsaure
Maskevidde
Fra og med 01.09 til og med
15.12
Fra og med 01.05 til og med 01.10 i
årene 2003, 2004 og 2005 er det
tillatt å fiske med garn i Langvatnet,
Skjelbreia og Frelsvatnet.
Største maskevidde
26 mm (24 omfar)
4.3 Fiskekortsalg
Fisket i Hustadvassdraget er alminnelig tilgjengelig gjennom åpent fiskekortsalg i hele
vassdraget.
I Hustadelva, der storparten av fisket etter laks og sjøaure foregår, selger de to grunneierlaga
hvert sitt kort som gjelder for hele strekningen de disponerer. Det selges døgn-, veke- og
sesongkort på begge strekningene. I de fire vatna ovenfor Hustadelva selger Ytre Fræna
grunneigarlag egne døgn-, veke- og sesongkort.
Begge grunneierlaga har satt opp 3 fiskekortautomater/selvbetjeningskasser på sine strekninger
langs vassdraget. I tillegg selges det kort hos flere lokale bedrifter og av enkelte privatpersoner.
Omsetningen av fiskekortsalget for perioden 1998-2005 er vist i figur 4. I perioden 1998-2003
varierte årlig omsetning mellom 35 000 og 50 000 kroner. I 2004 og 2005 gikk omsetningen
kraftig ned, trolig som følge av liten vannføring og lite fisk i elva. Antall solgte fiskekort har
variert en del opp gjennom årene. I 1979 ble det solgt 731 fiskekort i Hustadvassdraget, som er
det høyeste antallet registrert.
_____________________________________________________________________________
31
_____________________________________________________________________________
60000
Omsetning (kr)
50000
40000
30000
20000
10000
0
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
År
Figur 4. Omsetning av fiskekortsalg i Hustadvassdraget 1998-2005
4.4 Oppsyn
Oppsynet i Hustadvassdraget har frem til 2006 bestått av 1-2 oppsynsmenn, som har vært
engasjert av Ytre Fræna grunneigarlag og Fræna kommune. Oppsynet har hatt ansvar for hele
vassdraget.
Flere garnbeslag opp gjennom årene viser at det er nødvendig med oppsyn i vassdraget.
Omfanget av ulovlig fiske ser ut til å ha gått ned i løpet av de siste årene.
_____________________________________________________________________________
32
_____________________________________________________________________________
Kystvakta, politiet og Statens naturoppsyn samarbeider for tiden om oppsyn i fjord- og
havområdene i regionen.
Det vil være naturlig å se på muligheten for å etablere en felles oppsynsordning for begge
grunneierlagene i forbindelse med driftsplanarbeidet.
4.5 Tilrettelegging
Hustadvassdraget er til dels godt tilrettelagt for fritidsfiske og andre friluftsaktiviteter.
Flest tilretteleggingstiltak er utført i nedre del av Hustadelva og ved Langvatnet og Skjelbreia.
Parkeringsplasser
Det er gode parkeringsmuligheter ved Litlevatnet, Skjelbreia og Langvatnet, mens tilkomsten til
Frelsvatnet, som er et naturreservat, er begrenset. Langs Hustadelva er det opparbeidet
parkeringsplass ved Hustadbrua. I tiltaksplanen er det foreslått å opprette parkeringsplass ved
Gamlemølla på elvestrekninga til Hustad elveeigarlag.
Informasjonstavler
Det er i alt fire informasjonstavler langs Hustadvassdraget. Tre av disse er satt opp på
parkeringsplassene ved Litlevatnet, Langvatnet og ved Hustadbrua. Den siste står på sørsida av
Hustadelva noen hundre meter ovenfor Hustadbrua.
Informasjonstavle ved Hustadbrua
Fiskekortautomater
Begge grunneierlagene har satt opp tre fiskekortautomater/selvbetjeningskasser langs vassdraget.
Ytre Fræna grunneigarlag har satt opp sine sammen med informasjonstavlene ved Litlevatnet,
Langvatnet og Hustadbrua. Hustad elveeigarlag har selvbetjeningskasser ved Hustadbrua, i
elveosen og hos Arne Magnus Berget.
Gapahuker
Det er satt opp flere gapahuker langs Hustadvassdraget. I nedre del av Hustadelva er det gapahuk
på begge sider av elva ved Gammelsetten. Det er også gapahuk ved Hustadbrua. Ved Fossan på
nordsida av elva har Hustad skule satt opp en gapahuk et lite stykke fra elva. Ved Stilla ovenfor
_____________________________________________________________________________
33
_____________________________________________________________________________
Fossan har Hustad elveeigarlag en gapahuk. Det er også satt opp gapahuk på nordsida av
Skjelbreia. Hustad elveeigarlag planlegger å bygge gapahuk ved Gamlemølla ovenfor
Hustadbrua og Ytre Fræna grunneigarlag vil sette opp gapahuk ved utløpet av Støttelva i
Frelsvatnet i 2006.
Desinfeksjonsstasjoner
Det er to selvbetjente desinfeksjonsstasjoner i Hustadvassdraget. Disse er plassert ved
Hustadbrua og Langvatnet. Beholderne er fylt opp med desinfeksjonsmiddelet Virkon-S.
Søppel og sanitære anlegg
Det er søppelkasse ved Hustadbrua og ved Langvatnet. Disse tømmes av kommunen. I
nordenden av Langvatnet og på nordsida av Skjelbreia er det toalettanlegg. Det er planlagt nytt
toalettanlegg ved Hustadbrua, som vil bli satt opp i løpet av 2007. I tillegg er det satt opp et
toalett i sørenden av Langvatnet ved Talstad, men dette er ikke i bruk.
Tilrettelagte friluftsområder
Nordenden av Langvatnet er et sikra og tilrettelagt friluftsområde som er mye brukt i
sommerhalvåret. I tillegg til fiske er området også brukt til bading og sandvolleyball. Det er også
anlagt badeplass i sørenden av Langvatnet, ved utløpet av Prestelva. Ved sandtaket på nordsida
av Skjelbreia er det også et tilrettelagt friluftsområde med gapahuk, benkeplasser og
toalettanlegg. Det er også en badeplass på østsiden av Skjelbreia.
Tilrettelagt friluftsområde ved Langvatnet
HC-fiskeplass
Fræna kommune planlegger å bygge en fiskebrygge for funksjonshemmede på kommunal grunn
ved pumpestasjonen på nedsida av Hustadbrua. Fiskeplassen vil trolig bli satt opp i løpet av
2007.
4.6 Markedsføring
Det er satset lite på markedsføring av fiskemulighetene i Hustadvassdraget. Det finnes noe
informasjon om Hustadvassdraget på internett. Vassdraget er omtalt på blant annet
www.fiskeguiden.no, www.fishbooking.com, www.netfish.no og www.lakseelver.no. Sidene
_____________________________________________________________________________
34
_____________________________________________________________________________
refererer til fiskemuligheter, fisketider, siste års fangst og fiskeregler. Det er også kortfattet
informasjon om Hustadelva på www.visitnorway.com og www.gonorway.no.
Hustadvassdraget er også nevnt i reiselivsbrosjyrer for regionen og i enkelte bøker om
sportsfiske.
Lokalt bidrar informasjonstavlene langs vassdraget til å opplyse og informere om
fiskemulighetene i området. Det er også satt inn annonser årlig i lokal presse med informasjon
om fiskesesongen.
Det kan være krevende å markedsføre laksefiske i et flomvassdrag som Hustadelva med stor
variasjon i vannføring og fiskeoppgang. Fiskeopplevelsen til tilreisende fiskere kan være svært
forskjellig etter hvordan forholdene er når de fisker i elva. I perioder med svært liten vannføring
er det viktig å vise til fiskemulighetene i vatna, sjøfiske og andre aktivitetstilbud i området.
4.7 Marked
Fiskerne kommer stort sett fra Romsdal-Nordmøre-regionen, men også tilreisende fra andre deler
av landet besøker Hustadvassdraget. Vassdraget er lett tilgjengelig med bil og forholdene burde
derfor ligge til rette for å øke interessen rundt fiske i Hustadelva og vatna.
Mange turister er på besøk i nærområdet, spesielt Atlanterhavsveien og Bud.
Realisering av planene om nasjonal turistvei fra Bud til Kårvåg via Hustad vil trolig bidra til økt
aktivitet i området.
_____________________________________________________________________________
35
_____________________________________________________________________________
5. TILTAKSPLAN
5.1 Tiltaksplan for biologiske forhold
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Finansieringskilder:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
5.1.1 Måle vannføring
Overvåke vannføring i nedre del av Hustadelva
Det foreslås at NVEs målestasjon på nedsiden av fylkesveien settes i
drift igjen, for å kunne overvåke vannføringen bedre i nedre del av
vassdraget. I tillegg til vannføring bør også temperaturmålinger
gjennomføres.
Fræna kommune
NVE
2007-2011
Elveosen
Målestasjonen var i bruk i perioden 1948-1966
Kommunen
Høy
5.1.2 Avvikling av vannuttak Øvre Haukås
Avslutte uttak av vann fra Øvre Haukås i Haukåselva
Vannuttaket er planlagt tatt ut av bruk i 2007. Uttaket vil senere få status
som reservevannsforsyning. Vannuttaket erstattes med et høydebasseng
med vatn fra Trolldalsvatnet som vil sørge for vannforsyning til
boligfeltet i Dalelia og deler av Hauglia.
Fræna kommune
2007
Haukåselva
Vannuttaket blir i dag brukt som vannforsyning til boliger i øvre del av
Hauglia. Vannforbruket i 2005 var ca 700 m3/d.
Fræna kommune
Høy
5.1.3 Overvåking av vannuttak fra Langvatnet
Vannføringen ut av Langvatnet skal aldri være mindre enn 165 l/s. Det
skal i tillegg slippes 7-8 lokkeflommer i løpet av fiskesesongen.
Fræna kommune sender faktautskrifter om vannuttak til NVE og
grunneierlaga en gang i kvartalet. Dersom det oppstår problemer med å
opprettholde minstevannsføringen på 165 l/s skal Fylket og NVE varsles
umiddelbart. Det vil også bli satt opp opplysningsskilt og
vannstandsmåler ved demningen i Langvatnet i løpet av 2006, slik at
allmennheten kan følge med på minstevannsføringen til enhver tid. I
tillegg skal det i følge konsesjonen slippes 7-8 lokkeflommer i
juli/august.
Fræna kommune
NVE, Fylket
2006-2011
Langvatnet
_____________________________________________________________________________
36
_____________________________________________________________________________
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Vannføringen ut av Langvatnet var i en periode sommeren 2005 under
minstevannsføringen på grunn av teknisk svikt. Fræna kommune
iverksatte tiltak for å bedre situasjonen høsten 2005, slik at dette ikke
skal kunne skje igjen.
Kommunen
Høy
5.1.4 Forbedring av fiskesluse ved Langvatnet
Laks og aure skal uhindret kunne vandre opp og ned i vassdraget.
For at smolt uhindret skal kunne vandre ut av Langvatnet må
vannhøyden over luka i demningen være minst 18 cm i hele
smoltutvandringsperioden (25. april-25. mai i årene 2004-2006). For at
voksen fisk (vinterstøinger) skal kunne vandre ut må vannhøyden trolig
være over 30 cm. Luka kan med fordel smalnes inn for å oppnå dette
(Lamberg 2006). Sintef Energiforskning har utviklet en teknisk løsning
til fiskeslusa i Langvatnet, der utvandrende smolt havner i et
oppsamlingsbasseng. Fra bassenget kan fisken slippes kontrollert videre
ned i vassdraget. Dette forutsetter drift av fiskeslusa i
smoltutvandringsperioden i april-mai. I perioder med lav vannføring vil
også oppvandrende voksen fisk lokkes inn i bassenget og må derfra
slippes videre. Ved høy vannføring vil voksen fisk kunne gå uhindret
gjennom slusa.
Fræna kommune
SINTEF Energiforskning AS
2006-2011
Demning ved utløpet av Langvatnet
Smolt kan i dag ikke vandre ut av Langvatnet når vannstanden er lavere
enn kote 37,46. Eksisterende fiskesluse har derfor i perioder med lav
vannføring vært et effektivt vandringshinder for både utvandrende smolt
og oppvandrende kjønnsmoden fisk. Dette har redusert produksjonen av
laks- og sjøaure i øvre del av vassdraget. Slusa fungerer bra ved høy
vannføring. Videoovervåkingen i 2006 viser at smolt ikke vandrer ut av
Langvatnet når vannhøyden over luka i demningen går ned mot 10-15
cm (Lamberg 2006).
Kommunen
Høy
5.1.5 Sivbeltet i Frelsvatnet
Unngå at utløpet av Frelsvatnet gror igjen slik at fisk kan vandre
gjennom sivbeltet.
Framgangsmåte:
Skjære åpning i sivbeltet slik at fisken får en fri vandringsvei.
Frelsvatnet er et naturreservat og en må søke Fylket om tillatelse til å
gjennomføre et slikt tiltak.
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Fylket, Fræna kommune
Tidshorisont:
2006-2011
Strekning:
Frelsvatnet
Status:
Det er skjært åpning i sivet enkelte år, sist i 2004 og 2005.
Finansieringskilder: Dugnad
Prioritet:
Middels
_____________________________________________________________________________
37
_____________________________________________________________________________
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
5.1.6 Skjellprøvetaking av laks
Få oversikt over smoltalder og sjøalder til laksen i vassdraget samt andel
oppdrettslaks.
Skjellprøver tas av kjønnsmoden laks under sportsfiske i løpet av
fiskesesongen. Et lite utvalg fiskere kan få opplæring og ansvar for å ta
skjellprøver av hele fangsten sin i løpet av sesongen. Prøvene sendes inn
til konsulent som har kompetanse på skjellprøveanalyser. Analyse av
skjellprøvene gir informasjon om smoltalder, sjøalder og fisketype (vill,
oppdrett, kultivert). En kan også ta skjellprøver av sjøaure for å finne ut
mer om smoltalder og sjøalder til sjøauren i vassdraget. Det bør
analyseres minimum 35 skjellprøver av en fiskeart i løpet av en sesong
for å få pålitelige resultat.
Styret i Ytre Fræna grunneigarlag og Hustad elveeigarlag
Fiskere, konsulent, Fræna JFF
Årlig aktivitet
Hustadelva
Det er ikke gjennomført skjellprøveanalyser av kjønnsmoden laks i
vassdraget tidligere.
Driftsmidler, kommunen, dugnad
Høy
5.1.7 Gyteregistreringer
Registrere gytegroper av laks årlig i hele vassdraget
Gjennomføre registrering av gytegroper ved hjelp av visuell observasjon
i perioden etter gyting. Resultatet bør noteres ned så detaljert som mulig
med antall gytegroper fordelt på ulike elvestrekninger.
Styret i grunneierlaga
2006-2011
Lakseførende strekning.
Det er gjennomført gytegroptellinger i vassdraget i perioden 1998-2006.
I enkelte år med høy vannføring etter gyting har det ikke vært mulig å
gjennomføre registreringene.
Finansieringskjelder: Dugnad
Prioritet:
Høy
Tiltak:
Mål:
5.1.8 Yngeltellinger
Registrere tetthet av lakse- og aureunger på et utvalg faste stasjoner årlig
eller med 2-3 års mellomrom.
Framgangsmåte:
Utvalgte stasjoner fiskes med el-apparat for å registrere tetthet av
ungfisk i ulike aldersgrupper. Hver strekning fiskes over tre ganger. Det
er viktig å bruke faste stasjoner, slik at resultatene kan sammenlignes frå
år til år.
Ansvarlig:
Styret i grunneierlaga
Samarbeidspart:
Fylket og konsulent
Tidshorisont:
2007-2011
Strekning:
Lakse- og sjøaureførende strekning. Stasjonene må fordeles utover
vassdraget.
Status:
Ungfiskregistreringer ble gjennomført i Hustadvassdraget i 1979, 1992
og 2000.
_____________________________________________________________________________
38
_____________________________________________________________________________
Finansieringskjelder: Driftsmidler
Prioritet:
Middels
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
5.1.9 Videovervåking av smoltutvandring i nedre del av Hustadelva
Skaffe oversikt over total smoltutvandring i vassdraget
Sette opp videokameraer i nedre del av Hustadelva for å få oversikt over
den totale smoltutvandringen i vassdraget.
Fræna kommune
Konsulent
2007-2011
Nedre del av Hustadelva
Overvåkingskameraene ved utløpet av Langvatnet og Prestelva gir
oversikt over smoltutvandringen fra øvre del av Hustadvassdraget, men
ikke fra Hustadelva.
Kommunen
Høy
5.1.10 Videovervåking av oppvandring og nedvandring av fisk i
Langvatnet
Registrere årlig utvandring av smolt og vinterstøinger fra Langvatnet,
samt oppvandring av voksen fisk
Fortsette overvåkingen av fiskevandring ved Langvatnet ved hjelp av ett
overvåkingskamera som plasseres like ovenfor demningen i Langvatnet.
Fræna kommune
Lamberg Bio Marin Service, Karl Hatlebakk
2007-2011
Langvatnet
Det ble satt opp 4 undervannsvideokameraer ved utløpet av Prestelva og
utløpet av Langvatnet våren 2004. Prosjektet var tre-årig og siste
registreringsår var 2006. Formålet med prosjektet var først og fremst å
finne ut i hvilken periode smolten vandrer ut fra vassdraget.
Kommunen
Høy
5.1.11 Tidsbegrensing av fiske i brakkvannssonen
Unngå ulovlig krøking av fisk i brakkvannsområdet utenfor elveosen
Sette opp vannstandsmerker og skilt på begge sider av elva som angir at
en ikke kan fiske i brakkvannsområdet under en viss vannstand.
Eventuelt kan en kun tillate fluefiske med flytesnøre.
Grunneierlaga
Fylket
2007-2011
Brakkvannsområdet utenfor elveosen
I perioder med lav vannføring i elva kan det samle seg mye fisk i
brakkvannsområdet utenfor elveosen. Det har vært problem med krøking
av fisk.
Dugnad
Middels
_____________________________________________________________________________
39
_____________________________________________________________________________
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
5.1.12 Uttynningsfiske i innsjøene
Bedre kvalitet og størrelse på innlandsaure i Frelsvatnet, Langvatnet og
Skjelbreia gjennom uttynningsfiske med garn og ruser
Gjennomføre uttynningsfiske i alle tre vatna med garn og storruser.
Største lovlige garnmaskevidde er 26 mm. Antall fisk og samlet vekt
noteres for hvert vatn årlig. Det må søkes om dispensasjon fra Fylket for
å kunne fiske med garn utenfor perioden 01.09-15.12.
Fræna JFF
2006-2011
Frelsvatnet, Langvatnet og Skjelbreia
Utfiskingsprosjektet har pågått i ca 5 år. Mesteparten av fisket har
foregått i Skjelbreia. Omfanget av utfisking bør økes i alle tre vatna.
Dugnad
Høy
5.1.13 Elvemusling
Den rike forekomsten av elvemusling i vassdraget skal sikres
Elvemuslingen trenger stabile livsvilkår over tid. Det er viktig å unngå
raske vannstandssenkinger, nedslamming og forurensing. Viktige tiltak
vil være å opprettholde minstevannsføringen ut fra Langvatnet til enhver
tid og at grunneiere som kan ha utslipp til vassdraget sikrer gjødsellager
og pressaftanlegg.
Kommunen, grunneiere langs vassdraget
2007-2011
Prestelva – utløpet av Hustadelva
Hustadvassdraget har den største elvemuslingbestanden i fylket med
estimert bestand på over 6 millioner individer.
Dugnad
Høy
5.1.14 Vannkvalitet
Vannkvaliteten må sikre gode leveforhold for fisk, elvemusling og annet
biologisk mangfold i vassdraget. Vannkvaliteten i Langvatnet og
Skjelbreia må tilfredsstille kravene til badevann.
Framgangsmåte:
Forurensing av vassdrag og sjø fra landbruk vil i hovedsak skyldes
lekkasje frå silo, pressaftoppsamling, samt manglende gjødsellager som
fører til spredning utenom den ideelle vekstperioden. Avløp frå
melkerom kan også skape noe forurensing. Grunneiere som kan ha
utslipp til elva bør arbeide for å utbedre og sikre siloanlegg og
gjødsellager. Etablering av fangdammer kan være aktuelt. I henhold til
landbruksplan for Fræna kommune skal også rundballer plasseres minst
30 meter frå elver, bekker og ferskvatn. Kommunen kan opplyse om
finansieringsordninger. Et annet viktig tiltak i nedre del av Hustadelva
vil være å utbedre pumpestasjonen til kommunen, som nevnt i tiltak
5.1.15.
Ansvarlig:
Grunneiere
Samarbeidspart:
Kommunen
Tidshorisont:
2007-2011
_____________________________________________________________________________
40
_____________________________________________________________________________
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Hele vassdraget
Vannprøveundersøkelser i 2002 og tidligere undersøkelser tyder på at
vassdraget mottar tilsig fra enten landbruk eller fra spredt avløp. Det er
trolig landbruket som er den største kilden til tilførsel av næringssalter
(Bruun 2003).
Kommunen, fylket
Høy
5.1.15 Utbedre kommunal kloakk
Unngå utslipp fra kommunal kloakk
Pumpestasjonen (P17B i hovedplan for avløp) ved fylkesveibrua bør
bygges om slik at direkte utslipp av kloakk ikke kan forekomme, f.eks
ved hjelp av en oppsamlingskum eller et nødstrømsaggregat.
Fræna kommune
NVE
2007-2011
Nedre del av Hustadelva
Pumpestasjonen hadde overløp i til sammen 88 timer, fordelt på 47
tilfeller i 2002. Det ser ut til at stasjonen avlaster en del avløpsvann i
nedbørsperioder, noe som tyder på innlekking i ledningsnettet oppstrøms
stasjonen. Det har også vært overløp i pumpestasjonen ved Hustad Auto.
Kommunen
Høy
5.1.16 Overvåking av vannkvalitet
Ha oversikt over vannkvaliteten i vassdraget
Et godt overvåkingsprogram for vannkvalitet vil kreve at en tar prøver
årlig gjennom hele årssyklusen på flere stasjoner i vassdraget. Et
minstekrav bør være at det gjennomføres én vannkvalitetsundersøkelse i
Hustadvassdraget hvert 5. år. Prøvene bør tas på samme stasjoner som
tidligere år, slik at resultatene blir sammenlignbare.
Kommunen
2007-2011
Hele vassdraget
Det ble gjennomført vannkvalitetsundersøkelser i Hustadvassdraget i
1992, 1996 og 2002.
Kommunen
Middels
5.1.17 Kantvegetasjon
Sørge for at vassdraget har et langsgående belte med kantvegetasjon
En godt utviklet kantvegetasjon vil holde tilbake næringssalter og
redusere avrenningen til vassdraget. Kantvegetasjon er også viktig for
den biologiske produksjonen i vassdraget. Gårdsbruk langs vassdraget
med lite manglende eller lite kantvegetasjon ned mot vassdraget, bør
vurdere å reetablere slik vegetasjon, der det er hensiktsmessig. Dette kan
skje ved planting eller naturlig reetablering. Samtidig skal det legges til
rette for at fiskere kan ferdes langs vassdraget.
Ansvarlig:
Grunneiere langs vassdraget
_____________________________________________________________________________
41
_____________________________________________________________________________
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
2007-2011
Hele vassdraget
På enkelte områder langs vassdraget er det dyrket helt ned til
elvebredden/strandkanten
Dugnad
Middels
Tiltak:
Mål:
5.1.18 Biotopjusteringstiltak
Opparbeide og forbedre gyte- og oppvekstområder, standplasser
(kulper), terskler etc.
Framgangsmåte:
Det må utarbeides en plan for tiltaket og et detaljkart (1:2000) som viser
hvor tiltaket skal gjennomføres og hva slags tiltak det dreier seg om.
Planen sendes sammen med søknad til kommunen, som behandler den
og vurderer videre saksgang. Dersom planen godkjennes kan arbeidet
settes i gang. Det er viktig å ta hensyn til elvemuslingbestanden og
eksisterende gyte- og oppvekstområder ved planlegging av alle tiltak.
Ansvarlig:
Grunneierlaga
Samarbeidspart:
Kommunen, Fylket, NVE, konsulent
Tidshorisont:
2006 – 2011
Strekning:
Hustadelva (nedenfor naturreservatet)
Status:
Enkle tiltak i Hustadelva på den kanaliserte strekningen kan trolig
utbedre gyte- og oppvekstforholdene, spesielt på lange stilleflytende
partier.
Finansieringskjelder: NVE, Fylket, Kommunen, dugnad
Prioritet:
Lav
_____________________________________________________________________________
42
_____________________________________________________________________________
5.2 Tiltaksplan for næring og rekreasjon
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
5.2.1 Toalettanlegg
Etablere toalettanlegg ved Hustadbrua og åpne anlegget ved sørenden av
Langvatnet.
Toalettanlegget ved Hustadbrua settes opp av Fræna kommune. Det må
gjøres avtaler om renhold og vedlikehold av anlegget. En må også se på
mulighetene for å gjenåpne toalettanlegget ved sørenden av Langvatnet.
Fræna kommune
Ytre Fræna grunneigarlag og Hustad elveeigarlag
2007
Hustadelva (Hustadbrua) og sørenden av Langvatnet
Toalettanlegget ved Hustadbrua er klarert av kommunen og vil trolig bli
satt opp i løpet av 2007. Det er i dag to toalettanlegg ved Langvatnet og
ett ved Skjelbreia. Anlegget ved sørenden av Langvatnet er ikke i bruk.
Kommunen
Høy
5.2.2 Parkeringsplasser
Sikre god og forsvarlig parkering av biler langs vassdraget
Hustad elveeigarlag ønsker å opparbeide parkeringsplass ved
Gamlemølla på eiendommen til Ole Per Hustad på sørsida av
Hustadelva.
Hustad elveeigarlag
Fræna kommune
2007-2008
Ved Gamlemølla på sørsida av elva
Parkeringsmulighetene langs Hustadelva er begrenset.
Hustad elveeigarlag, Fræna kommune
Høy
5.2.3 Tilrettelegging for funksjonshemmede
Tilrettelegge fiskeplass for funksjonshemmede.
Opparbeide fiskeplass for funksjonshemmede på kommunal grunn ved
pumpestasjonen nedenfor brua på Hustad.
Fræna kommune
Grunneierlaga
2007-2008
Hustadelva, ved pumpestasjonen
Tiltaket er klarert av teknisk etat ved Fræna kommune
Kommunen
Høy
5.2.4 Gapahuker
Sette opp gapahuker nedenfor Gammelsetten og ved Støttelvas utløp i
Frelsvatnet.
Gapahukene settes opp av grunneierlaga med økonomisk støtte fra
kommunen.
_____________________________________________________________________________
43
_____________________________________________________________________________
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Tiltak:
Mål:
Hustad elveeigarlag og Ytre Fræna grunneigarlag
Kommunen
2006-2007
1) Sørsida av Hustadelva nedenfor Gammelsetten
2) Ved utløpet av Støttelva i Frelsvatnet
Kommunen støtter begge tiltakene økonomisk. Det er tidligere satt opp
flere gapahuker langs vassdraget.
Kommunen, dugnad
Høy
5.2.5 Felles oppsynsordning
Etablere felles oppsynsordning for Hustadvassdraget
Opprette felles oppsyn for begge grunneierlagene, som har ansvar for
oppsyn i hele vassdraget.
Kommunen
2007-2008
Hele vassdraget
En oppsynsmann har frem til i dag hatt ansvar for oppsyn av
Hustadvassdraget. Oppsynsmannen har vært engasjert av Ytre Fræna
grunneigarlag og Fræna kommune. Hustad elveeigarlag har ikke vært
med på denne ordningen hittil.
Driftsmidler, kommunen
Høy
5.2.6 Skilting og informasjonstavler
Formidle informasjon om fiske i Hustadvassdraget til fiskere og
tilreisende på en god måte
Sette opp skilt og informasjonstavler vedrørende fiskeregler,
fiskeplasser, fiskekortsalg, fiskesjukdommer m.m.
2007-2011
Hele vassdraget
Det er satt opp flere informasjonstavler langs vassdraget.
Driftsmidler, kommunen
Middels
5.2.7 Rydding og opparbeiding av stier langs Hustadelva
Tilrettelegge for fiske og ferdsel langs vassdraget, uten at dette går på
bekostning av kantvegetasjon og verneverdier i vassdraget.
Framgangsmåte:
Bedre fremkommeligheten langs vassdraget ved rydding og utbedring av
stier. Anbefalt ryddebredde for turstier er 1 meter. Fiskestier bør i
utgangspunktet legges et lite stykke fra elvebredden. Fra hovedstien kan
en legge stikkveger ned til elvebredden og fiskeplassene. Stiene og
fiskeplassene kan med fordel skiltes. Langs elvebredden bør en ikke
fjerne mer vegetasjon enn nødvendig, siden kantvegetasjonen bidrar
med næring for smådyr som igjen er føde for fisken. Skjul- og
skyggemuligheter er viktig for at fisk skal ta i bruk standplasser langs
vassdraget.
_____________________________________________________________________________
44
_____________________________________________________________________________
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
Ytre Fræna grunneigarlag og Hustad elveeigarlag
Tiltak:
Mål:
5.2.8 Erstatning for vannuttak
Utarbeide rettferdige erstatningsordninger for vannuttaket i Langvatnet
som omfatter begge grunneierlagene.
En uhildet part bør vurdere det økonomiske tapet til grunneierlagene
som følge av vassdragsreguleringen ut fra ulike kriterier f.eks. tapte
fiskekortinntekter, elvestrekning m.m. Ut fra dette bør en komme fram
til et fornuftig erstatningsopplegg som omfatter begge grunneierlagene.
Kompensasjon ved evt. mislighold av konsesjon bør også vurderes.
Kommunen
2006-2007
Hele vassdraget
Det har blitt utbetalt årlig kompensasjon til Ytre Fræna grunneigarlag.
For Hustad elveeigarlag, som ble skilt ut fra Ytre Fræna grunneigarlag i
1997, er det ikke utarbeidet noen erstatningsordning ennå.
Kommunen
Høy
Framgangsmåte:
Ansvarlig:
Samarbeidspart:
Tidshorisont:
Strekning:
Status:
Prioritet:
2007-2011
Hustadelva
Det er behov for rydding av stier langs vassdraget
Dugnad
Middels
_____________________________________________________________________________
45
_______________________________________________________________________________________________________________________
6. DEL OM ØKONOMI OG FINANSIERING
Tiltak
nr
5.1
Tiltak
Strekning
Tidshorisont
Ansvarlig
Samarbeidspart Kostnader Finansiering
Prioritet
Tiltaksplan for biologiske
forhold
5.1.1
Måle vannføring
Nedre del av
Hustadelva
2007 - 2011
Fræna
kommune
5.1.2
Avvikling av vannuttak Øvre
Haukås
Haukåselva
2007
Fræna
kommune
5.1.3
Overvåking av vannuttak fra
Langvatnet
Langvatnet
2006 - 2011
Kommunen
5.1.4
Forbedring av fiskesluse ved
Langvatnet
Langvatnet
2006 - 2011
5.1.5
Sivbeltet i Frelsvatnet
Frelsvatnet
5.1.6
Skjellprøvetaking av laks
5.1.7
Kommunen
Høy
Kommunen
Høy
NVE, Fylket
Kommunen
Høy
Kommunen
SINTEF
Energiforskning
Kommunen
Høy
2006 - 2011
Ytre Fræna
grunneigarlag
Kommunen, Fylket
Dugnad
Middels
Lakseførende
strekning
2006 - 2011
Styret i
grunneierlaga
Fiskere, konsulent
Gyteregistreringer
Lakse- og
sjøaureførende
strekning
2006 - 2011
Styret i
grunneierlaga
5.1.8
Yngeltellinger
Lakse- og
sjøaureførende
strekning
2007 - 2011
Styret i
grunneierlaga
5.1.9
Videovervåking av
smoltutvandring i nedre del av
Hustadvassdraget
Videovervåking av nedvandring
og oppvandring av fisk i
Langvatnet
Nedre del av
Hustadelva
2007 - 2011
Langvatnet
2007 - 2011
5.1.10
NVE
Analyse: Kr Driftsmidler,
60-70 + mva kommunen,
pr. fisk
dugnad
Høy
Dugnad
Høy
Fylket, konsulent
Driftsmidler
Middels
Fræna
kommune
Konsulent
Kommunen
Høy
Fræna
kommune
Lamberg Bio Marin
Service, Karl
Hatlebakk
Kommunen
Høy
_______________________________________________________________________________________________________________________
46
_______________________________________________________________________________________________________________________
5.1.11
Tidsbegrensing av fiske i
brakkvannssonen
Utløpsosen til
Hustadelva
2007 - 2011
Styret i
grunneierlaga
Fylket, kommunen,
fiskere
Grunneierlaga
Middels
5.1.12
Uttynningsfiske i innsjøene
2006 - 2011
Ytre Fræna
grunneigarlag
Fræna JFF
Dugnad
Høy
5.1.13
Elvemusling
Skjelbreia,
Langvatnet,
Frelsvatnet
Prestelva - utløpet av
Hustadelva i sjøen
2007 - 2011
Kommunen,
grunneiere
langs
vassdraget
Dugnad
Høy
5.1.14
Vannkvalitet
Hele vassdraget
2007 - 2011
Grunneiere
Kommunen
Høy
5.1.15
Utbedre kommunal kloakk
Nedre del av
Hustadelva
2007 - 2011
Kommunen
Kommunen
Høy
5.1.16
Overvåking av vannkvalitet
Hele vassdraget
2007 - 2011
Hele
vassdraget
Kommunen
Middels
5.1.17
Kantvegetasjon
Hele vassdraget
2007 - 2011
Grunneiere
langs
vassdraget
Dugnad
Middels
5.1.18
Biotopjusteringstiltak
Hustadelva
2007 - 2011
Styret i
grunneierlaga
NVE,
grunneierlaga,
dugnad
Lav
Kommunen
Kommunen
Kommunen,
Fylket, NVE,
konsulent
_______________________________________________________________________________________________________________________
47
_______________________________________________________________________________________________________________________
Tiltak
nr
5.2
Tiltak
Strekning
Tidshorisont
Ansvarlig
Samarbeidspart Kostnader Finansiering
Prioritet
Tiltaksplan for næring og
rekreasjon
5.2.1
Toalettanlegg
Ved Hustadbrua
2007
Kommunen
Grunneierlaga
Kommunen
Høy
5.2.2
Parkeringsplass
Ved Gamlemølla
2006 - 2008
Hustad
elveeigarlag
Kommunen
Høy
5.2.3
Tilrettelegging for
funksjonshemmede
Ved Hustadbrua
2007 - 2008
Kommunen
Grunneierlaga
Hustad
elveigarlag,
kommunen
Kommunen
5.2.4
Gapahuker
1. Gamlemølla
2. Utløpet av Støttelva
i Frelsvatnet
2006 - 2007
Styret i
grunneierlaga
Kommunen
5.2.5
Etablere felles oppsynsordning
Hele vassdraget
2007 - 2011
Styret i
grunneierlaga
5.2.6
Skilting og informasjonstavler
Hustadelva
2007 - 2011
5.2.7
Rydding og opparbeiding av
stier
Hustadelva
5.2.8
Erstatning for vannuttak
Hele vassdraget
10000,-
Høy
Områdetiltak,
dugnad
Høy
Kommunen,
oppsynsmann
Driftsmidler,
kommunen
Høy
Styret i
grunneierlaga
Kommunen
Driftsmidler,
kommunen
Middels
2007 - 2011
Styret i
grunneierlaga
Kommunen
Dugnad
Middels
2006 - 2007
Kommunen
Grunneierlaga
Kommunen
Høy
_______________________________________________________________________________________________________________________
48
_____________________________________________________________________________
7. REFERANSER
Arnekleiv, J.V. 1993. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Hustadvassdraget, Møre og Romsdal
1992, med konsekvensutredning av økt vannuttak. Universitetet i Trondheim,
vitenskapsmuseet. Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Notat nr.5. 33 s.
Asplan Viak Sør 2002. Vannbehov – hydrologiske beregninger. Delrapport 1, 9 s. + vedlegg.
Borgstrøm, R., Jonsson, B. & L’Abée-Lund, J.H. (red.) 1995. Ferskvannsfisk. Økologi,
kultivering og utnytting. – Norges forskningsråd, Oslo
Bruun, P.D. 2003. Søknad om konsesjon for økt uttak i Langvatnet. Delrapport 3.
Bestandssituasjonen for laks, aure og elvemusling i Hustadvassdraget, Møre og Romsdal
i 2000 og 2001. Asplan Viak, 25.01.2002
Bruun, P.D. 2003. Vannkvalitetsundersøkelser og forslag til miljømål for Hustadvassdraget i
Fræna kommune 2003. Asplan Viak Sør, 26 s.
Direktoratet for naturforvaltning 2006. Bestandstilstand for laks, sjøaure og sjørøye.
Vassdragsoversikt oppdatert januar 2006.
Eie, J.A., Brittain, J.E. & Eie, J.A. 1996. Biotopjusteringstiltak i vassdrag. – Kraft og Miljø 21:
1-79.
Fjeldstad, H.P. 2005. Forbedring av fiskesluse ved Langvatnet i Hustadvassdraget. SINTEF
Energiforskning, 10 s.
Fræna kommune 2004. Landbruksplan for Fræna 2004-2015. 36s.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1993. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten Gyrodactylus
salaris i Møre og Romsdal 1992. Del Romsdal. Rapport nr. 5- 1993. 145s.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten Gyrodactylus
salaris i Møre og Romsdal 1995. Rapport nr. 3 - 1996. 278s.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2003. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i
Møre og Romsdal 2003 - 2007.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2005. Forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med
anadrome laksefisk i Møre og Romsdal.
Hvidsten, N.A. 1981. Ungfiskundersøkelser av laks og aure fra 34 vassdrag i More og Romsdal i
tiden 1979 – 1981. Fagsekretæren for ferskvannsfisk i Møre og Romsdal.
Hvidsten, N.A., Heggberget, T.G. & Jensen, A.J. 1998. Sea Water Temperatures of Atlantic
Salmon Smolt Entrance – Nordic J. Freshw. Res. 74: 79-86.
Jordal, J.B. 2005. Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune. Rapport J.B.Jordal nr. 5-2005.
140 s.
Kvalvågnæs, K. 2006. Biologisk mangfald i ferskvatn i Fræna kommune. Rapport Fræna
kommune 2006.
Lamberg, A. 2004. Kartlegging av utvandrende smolt og vinterstøing av laks og aure i
Hustadvassdraget i Fræna kommune i Møre og Romsdal i 2004. Rapport fra Lamberg
Bio Marin Service 2004.
Moen, G. 2004. Viltet i Fræna. Naturkonsult DA-rapport nr.1-2004. 175 s + kart og vedlegg
Norges geologiske undersøkelse, 1989. Berggrunnsgeologisk kart 1:50 000, kartblad 1220
Hustad.
_____________________________________________________________________________
49
_____________________________________________________________________________
Norges offentlige utredninger, 1999. Til laks åt alle kan ingen gjera? NOU 1999:9. Statens
forvaltningsstjeneste. 297s.
Aas, G., 1999. Kartlegging av elvemusling, Margaritifera margaritifera, i Hustadvassdraget
1999. Rapport til Fræna kommune, 15 s. + vedlegg.
_____________________________________________________________________________
50
_____________________________________________________________________________
VEDLEGG 1. VEDTEKTER FOR HUSTAD ELVEEIGARLAG
(Stiftet 7/1 1998)
§ 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1 Navn
Lagets navn er: Hustad elveeigarlag
§ 1-2 Formål
Laget disponerer medlemmenes fiske- og vassrettigheter
Laget har som formål å utnytte fiskeretten som næring, herunder arbeide for å fremme fiskebestanden med
kulturtiltak o.l.
Laget er gitt fullmakt til å forhandle om vann og fallrettigheter i elva.
Laget kan slutte seg til distriktslag, fylkeslag eller andre samarbeidsorganer.
§ 2. Organisasjon
§ 2-1 Årsmøtet er lagets øverste myndighet
§ 2-2 Den daglige ledelse består av et styre. Styret består av: Leder og 2 styremedlemmer.
§ 2-3 Et lovlig innkalt års- eller ekstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig uansett frammøte.
§ 2-4 Medlemsmøte avholdes når styret finner det nødvendig.
§ 3. Medlemmer, deres rettigheter og plikter
§ 3-1 Enhver som har gyldig dokument som viser dens fiske- og fallrettigheter, kan tas opp som medlem
§ 3-2 Ved innmelding oppgis navn, gnr, bnr og rettigheter.
§ 3-3 Går et sameie inn som medlem, får sameiet utbytterett etter de rettigheter sameiet rår over, fordelinga mellom
sameiemedlemmene kommer ikke laget ved.
§ 3-4 Utmelding skal skje skriftlig.
§ 3-5 Medlemskapet gjelder for 3 år, slik at det automatisk forlenges med ny 3-års periode, dersom utmelding ikke
skjer innen 1 år før utgangen av 3-årsperioden.
§ 3-6 Styret kan forlenge medlemskapet for utmeldt medlem for så langt tidsrom som kreves, for å fullføre de plikter
laget har tatt på seg.
§ 3-7 Ethvert medlem har alle rettigheter og plikter som følge av lagets lover og vedtekter. Årsmøte godkjenner nye
medlemmer.
§ 3-8 Medlemmer som eier strandlinje i meter elv, får den gjort om til prosent (%).
§ 3-9 Hvert medlem får et fiskekort (frikort).
§ 4. Årsmøte
§ 4-1 Ordinært årsmøte skal holdes hvert år, og legges til siste fredag i februar.
§ 4-2 Innkallelse til årsmøte foretas av styret med minst 2 ukers varsel ved kunngjøring i presse eller direkte til
medlemmene.
§ 4-3 Saker som ønskes behandlet på årsmøte må være i styret senest 1 uke før årsmøte.
§ 4-4 Ekstraordinært årsmøte holdes når styret vedtar det, eller 1/3 av medlemmene krever det.
§ 4-5 Stemmerett har alle medlemmer. Ingen har mer enn 1 stemme. Ved stemmelikhet anses forslaget som falt.
§ 4-6 Et lovlig innkalt årsmøte eller ekstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig når ¼ av medlemmene møter.
§ 4-7 Årsmøte skal:
1: Velge årsmøtets leder, sekretær og 2 til å skrive under møteprotokollen.
2: Godkjenne årsmøtets innkalling og saksliste.
3: Behandle årsmelding og regnskap i revidert stand.
4: Velge styre, som skal bestå av leder, 2 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.
5: Valg av revisor med vara.
§ 4-8 Årsmøte skal ta avgjørelse om hva overskuddet i laget skal brukes til.
§ 4-9 Årsmøtet skal avgjøre billighetserstatning etter soneinndeling.
§ 4-10 Lagets medlemmer plikter å ta valg som tillitsvalgt i laget, der hvert enkelt medlem kan si fra seg slike valg
for like lang tid som medlemmet har fungert som tillitsvalgt.
§ 5. Flertallsformer
§5-1 Når annet ikke er bestemt ansees årsmøtesaker vedtatt hvis de oppnår over halvparten av de avgitte saker. Det
samme gjelder i styret.
§ 5-2 Ved oppløsning av laget kreves flertall både på ordinært og ekstraordinært årsmøte, for at forslaget skal ansees
som vedtatt.
_____________________________________________________________________________
51
_____________________________________________________________________________
§ 5-3 Det foretas skriftlig valg hvis det foreligger mer enn et forslag. Ved valg av leder, kreves absolutt flertall. I
motsatt fall foretas ny avstemming, mellom de to med flest stemmer.
§ 6. Styret
§ 6-1 Leder har den daglige ledelse av laget. Han skal anvise alle utbetalinger. Han skal lede styrets forhandlinger
og møter, hvis ikke annet er fastsatt.
§ 6-2 Revisor skal gå igjennom regnskapet minst en gang i året. Enhver revisjon skal føres inn i
regnskapsprotokollen med de nødvendige bemerkninger. Protokollen legges fram for årsmøte.
§ 6-3 Medlemsmøte avholdes når styret finner det nødvendig.
§ 6-4 Styret skal utnytte fiskeretten, herunder arbeide med å tilgodese både grunneiernes interesser samt den ikke
jordeiende befolkning har i å drive fiske.
§ 6-5 Styret skal dele inn lagets område i passende fiskesoner.
§ 7. Andre bestemmelser
§ 7-1 Ingen kan drive fiske på lagets område uten i tillegg til de lovfestede avgifter, å ha fiskekort eller leieavtale
med laget. Fiskekort kan ikke overdras til andre. Stats- og fiskekort må alltid medbringes under fiske, og vises fram
på spørsmål fra personer som selv har kort eller gyldig legitimasjon.
§ 7-2 Alle tvister mellom laget og dets medlemmer eller mellom medlemmene innbyrdes i forhold til disse lover,
blir avgjort av en voldgiftsrett på 3 medlemmer. Av disse velger partene et medlem hver. Lederen blir oppnevnt av
sorenskriveren.
§ 7-3 Forslag om oppløsning av laget kan bare behandles på ordinært årsmøte. For at forslaget skal kunne behandles
på årsmøte krever det at styret har gjort vedtak om å gå inn for forslaget. På årsmøtet krever forslaget ¾ flertall.
Oppnås dette innkalles det til ekstraordinært årsmøte. Oppnås samme flertall også der, anses oppløsningen som
endelig.
§ 7-4 Endringer i disse vedtekter kan bare finne sted på ordinært årsmøte. Forslag krever 2/3 flertall for å anses som
vedtatt. Unntatt fra denne bestemmelse er § 7-3.
§ 8. Tillitsvalgtes godtgjørelse
§ 8-1 Tillitsvalgte kan motta et rimelig honorar for sitt arbeid, samt refusjon for faktiske utgifter, inkludert tapt
arbeidsfortjeneste.
§ 8-2 Utgifter til godtgjørelse og refusjon for faktiske utgifter, skal gå fram av lagets budsjett og regnskap.
VEDLEGG 2. VEDTEKTER FOR YTRE FRÆNA GRUNNEIGARLAG
§ 1.
Ytre Fræna grunneigarlag er eit samarbeidslag for grunneigarar i området frå Sandblåst (grensa mot Eide) over
Tverfjell til med Eidem. Området kan utvidas.
§ 2.
Føremålet med laget er å ta vare på og utvikla grunneigarane sine rettar og interesser, særleg når det gjeld jakt, fiske,
turisme og ålmenn ferdsel i utmark.
§ 3.
Laget skal ved utleige av jakt, fiske og anna sikre eit økonomisk utbytte til eiga drift og vederlag til medlemane.
Laget er kontaktledd mellom offentlege organ og organisasjonar (også private) som arbeider innan same saksfelt, og
skal i den samanheng halde seg orientert om arealplaner m.v. som er aktuelle.
Laget kan vera med i fylkes- eller landsomfattande organisasjoner med same føremål.
Laget kan gi økonomisk, faglig og juridisk støtte i saker som vert reist av utanforståande mot ein eller fleire
medlemar.
Laget bør ved kulturtiltak, områdeavgrensingar, samling av jakt i naturlege vald søkja å få ei balansert avkastning av
området.
Laget kan gjennom samarbeid med andre leggja tilhøva til rette for ålmenheta sin trong for naturoppleving, jakt og
fiske innafor laget sitt område i samsvar med laget sitt føremål.
Laget bør i større plan- og reguleringssaker kalle inn til medlemsmøte for å orientera og får medlemane sitt syn.
Årsmøtet gjer vedtak.
_____________________________________________________________________________
52
_____________________________________________________________________________
§ 4.
Laget er i forretningsmessig omsyn eit lutlag med vekslande kapital og medlemstal. Lott er etter areal eller
skyldmark, el. påbegynt 50 m strandlinje ved elv el. vatn, som medlemet gjev laget disposisjonsrett over. Utbytte av
fiske vert fordelt etter strandlott og jakt etter areal eller skyldlott. Det vert skreve lutbrev, påført tal lotter, for kvart
medlem. Lutbrevet skal lyde på vedk. eigedom og kan ikkje skiljast frå denne.
Går eit sameige inn som medlem, får sameiget utbytte i samsvar med dei lotter det rår over. Fordelinga mellom
sameigemedlemar kjem ikkje laget ved.
På årsmøtet har kvart medlem 1-ei-røyst uavhengig av kor mange lotter medlemet har.
Er eit sameige medlem, har kvart einskild sameigemedlem ei røyst. Kvart medlem betaler eit lottinnskot på kr. 5,kroner fem, for kvar lott. Medlemane er ansvarleg for lagets gjeld berre med lottinnskotet.
Lagets sitt forretningskontor er i Fræna kommune.
Regnskapsåret fylgjer kalenderåret.
§ 5.
Innmelding i laget skjer ved underteikning av innmeldingserklæring. Det skal framgå av innmeldingserklæringa kva
disposisjonsrett laget får over medlemet sine rettar, jfr. § 1 og likeeins for kor lang tid innmeldinga er bindande, jfr.
§ 5, 4 ledd.
Alle innmeldingar skal godkjennast av styret for å væra gyldige.
Styret kan nekta medlemskap for eigarar av småparsellar og andre eigedomar som ikkje er naturleg å ha med i lagets
område.
Medlemsskapet gjeld for 5 år med kontinuerleg fornying. Etter 3 år kan utmelding skje skrifteleg til styret.
Utmeldingstida er 1 år frå utmeldingsdag. Styret kan likevel forlengja medlemsskapet for utmeldt medlem for så
langt tidsrom som krevst for å fullføra serlege pliktar som laget har teke på seg i høve til vedkommande eigedom.
Styrevedtak etter denne § kan ankast til årsmøtet, evt. vidare til voldgiftsrett (jfr. § 13).
Utbyte kan ikkje krevjast for lenger tid enn ein har vore medlem.
§ 6.
Laget vert leidd av eit styre på 7 medlemar med personlege varamenn.
Styret er vedtaksført når minst 5 medlemar er tilstades.
Gyldig vedtak krev minst 3 røyster.
Styret skal mellom anna:
1. Ordne utnytting av jakt og fiskerettar, vidare inndele lagets sitt område i høvelege jakt og fiskefelt.
2. Sørgje for rasjonelt vilt og fiskestell, samt fornuftig rovviltforvaltning. Vidare fastsetje reglar for
beskatning, fredningstider, fangstmetodar og melda ulovleg jakt og fiske og ulovleg bruk av hund på laget
sitt område.
3. Sørgja for effektiv administrasjon, vidare eventuelt skaffa kontor, tilsetja forretningsførar, oppsynsmenn,
og organisera friviljug dugnadsarbeid for medlemane.
4. Arbeide for god opplysning mellom medlemar i laget om jakt, fiske og viltstell.
5. Arbeide for tilslutninga i laget.
6. Legge fram rekneskap og årsmelding for årsmøte. Når årsmøte har gjort vedtak i ei sak, er styret bundet av
dette. Elles er styret berre bunde av laget sine lover. Det skal skrivast møtebok for styremøta.
7. Styret eller årsmøtet kan setja ned utval til å ta seg av enkelte saker.
§ 7.
Ordinært årsmøte skal haldast ein gong kvart år. Rett til å taka del i årsmøte har berre lotteigarar. Eit medlem kan
møta med skriftleg fullmakt og avgjeva røyst for eit anna medlem men ikkje for fleire. Ein person innafor eit
medlems husstand kan møta med skriftlig fullmakt til å representera vedkommande medlem.
Årsmøtet innkalles av styrets formann. Kunngjering om innkallinga skjer med 2 vikers varsling ved lysing i minst ei
lokalavis. Sakliste med bilag skal leggjast ut på ein høveleg stad til gjennomsyn for medlemane.
Årsmøtet leides av styrets formann. Ved lik røysting har formannen dobbeltrøyst.
Årsmøtet skal:
1. Behandle styrets melding, rekneskap og budsjettforslag, vidare revisors melding, og gjera vedtak om
rekneskapen skal godkjennast.
2. Treffe avgjersle om disponering av overskotet ved lagets drift.
3. Velge dei styremedlemmar med varamenn som står på valg. Styremedlemane vert valgt for 2 år om
gongen, såleis at to medlemar går ut ved lutdraging etter det fyrste året. Årsmøtet velger kvart år formann
blant dei 7 styremedlemane, mens nestformann vert valgt av styret.
4. Velge ettersynsmenn med varamenn.
5. Avgjere om laget skal gå inn i distriktslag, fylkeslag og andre samarbeidsorgan, og velge eventuelle
utsendingar til slike lag.
_____________________________________________________________________________
53
_____________________________________________________________________________
6.
7.
Behandle andre saker som vert teke opp. Vedtak kan berre gjerast i saker som er nemnt i innkallinga.
Velge to mann saman med formannen til å skrive under møteboka.
Årsmøtet er ikkje pliktig til å behandle andre saker enn dei som er nemnt under punkt 1-5 og under punkt 7 ovanfor,
om det ikkje er forlangt av styret eller av medlemar som representerar minst 10% av lottene.
Saker som medlemane ynskjer teke med i innkallinga, må vera innkomne til styret seinast 1 mnd. fyre årsmøte vert
halde.
Omframt årsmøte vert halde når styret elller minst 1/3 av lagets medlemar krev det. Det kan berre gjerast vedtak i
dei saker som er nemnt i innkallinga, og innkallinga skal kunngjerast med den frist og på same måte som gjeld for
ordinært årsmøte.
Det skal skrivast møtebok over årsmøtets handsamingar.
§ 8.
Ingen kan drive jakt og fiske på lagets område utan i tillegg til dei lovfeste avgifter å ha jaktkort og fiskekort, eller
inngått leigeavtale med laget. Jakt og fiskekort må alltid medtakast under jakt og fiske og framsynast på oppmoding
av personer som sjølv har kort eller syner naudsynt legitimasjon.
§ 9.
Laget forpliktes av formannen saman med enten nestformannen eller forretningsstyraren. Styret kan gjeva
forretningsstyraren prokura.
§ 10.
Lagets medlemar pliktar å taka mot val som tillitsmenn i laget, der einkvan kan segja frå seg slikt valg for like lang
tid som han har fungert som tillitsmann.
§ 11.
Alle vedtak på lagets årsmøter skjer med vanleg fleirtal. Til lovbrigde kreves 2/3 fleirtal.
§ 12.
Oppløysing av laget kan vedtakast med 2/3 fleirtal av eit årsmøte etter at det har vore forslag for fyregåande
årsmøte. Minst halvparten av medlemane må vera til stades. Møter ikkje så mange medlemar, kan forslaget
vedtakast på nytt årsmøte med enkelt fleirtal blant dei som møter.
Før oppløysing må alle bortleigeansvar vere avvikla og alle forpliktelsar dekket.
Ved oppløysing fell lagets eigedom til medlemane i samsvar med lottene.
§ 13.
Alle tvistspursmål millom laget og dets medlemar eller millom medlemane innbyrdes i høve disse lover, vert avgjort
av ein voldgiftsrett på 3 medlemar.
Av desse velger partene eit medlem kvar. Formannen vert oppnemt av sorenskrivaren der laget har forretningskontor
(adresse).
VEDLEGG 3. FORSKRIFT OM FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I
VASSDRAG I MØRE OG ROMSDAL 2003-2007
Med heimel i lov av 15.05.92 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.m., § 33, jfr. kgl. res. av 27.11.92 om opning av
fisket etter anadrome laksefisk og delegasjon til fylkesmannen av 24.02.93, har fylkesmannen den 25.02.2003
fastsett følgjande forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i Møre og Romsdal.
§ 1 Hovudregel
I dei vassdraga som fører anadrome laksefisk (laks og sjøaure) og som ikkje er nemnt i denne forskrifta, er det
tillate å fiske frå og med 15.06. til og med 31.08.
§ 2 Unntak
Følgjande fiske etter laks og sjøaure gjeld i dei oppgjevne tidsromma (fom. – tom.):
Nesset
Smøla
Eira
Aura
Eikesdalsvatnet
08.06. - 08.09. kl. 18 - 13 neste dag
08.06. - 15.09. kl. 18 - 13 neste dag
08.06. - 08.09
01.01. - 15.09. og 01.11 - 31.12.
_____________________________________________________________________________
54
_____________________________________________________________________________
Sunndal
Surnadal
Rauma
Gjemnes
Molde
Fræna
Norddal
Driva
sjø til nedre grense Romfo vald (Rv)
nedre grense Rv til fylkesgrense S.Tr.
Litledalselva
Usma
Surna
Todalselva
Rauma
sjø til Rygghølen
fom. Rygghølen til stopp laksefør. strk..
Istra
Innfjordelva
Hensvassdraget (Isa/Glutra)
Måna
Batnfjordelva
Istadelva
Hustadelva
Sylte-/Moaelva
Valldøla
01.06. - 30.08. kl. 18 - 13 neste dag (sjå § 3)
15.06. - 15.09. kl. 18 - 13 neste dag (sjå § 3)
01.06. - 30.09.
15.06. - 15.09.
01.06. - 31.08.
15.06. - 15.09., fom. 01.09. berre sjøaure
01.06. - 31.08. (sjå § 3)
01.06. - 15.09. (sjå § 3)
01.06. - 31.08. (sjå § 3)
01.06. - 31.08. (sjå § 3)
01.06. - 31.08. (sjå § 3)
01.06. - 31.08.
01.06. - 31.08. (sjå § 3)
15.06. - 15.09., fom. 01.09. berre sjøaure
15.06. - 15.09. (sjå § 3)
15.06. - 15.09. (sjå § 3)
15.06. - 15.09. (sjå § 3)
§ 3 Reiskap og fangstavgrensing
Etter Forskrift om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome
laksefisk fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 25.02.2003 gjeld følgjande:
•
•
•
•
•
”Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue.
Ved fiske fra land er det tillatt å benytte en stang eller ett håndsnøre pr. person. Det er tillatt med inntil to
agn pr. stang eller håndsnøre.
Ved fiske fra båt er det tillatt å benytte to redskaper (stang eller håndsnøre) pr. båt. Det er kun tillatt med
ett agn pr. stang eller håndsnøre.
Det er forbudt å bruke stang og håndsnøre på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes.
Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 med mer, for enkeltkrok ikke
større enn 15 med mer. Stang og håndsnøre skal ikke forlates under fisket.”
Det er berre tillate å fange anadrom laksefisk som er minst 35 cm.
I Driva i Sunndal kommune er det forbode å fiske med mark i august månad.
I Sylte-/Moaelva er det frå og med 01.09. til og med 15.09. berre tillatte å fiske med fluge frå øvre flomål til elveos.
I Hustadvassdraget i Fræna kommune er det fangstavgrensing på 4 stk. laks pr. fiskar i døgnet. Frå og med 01.09. til
og med 15.09. er fisket berre tillatte med fluge frå merke på land ved øvre flomål til merke ved grense elv-sjø.
I Valldøla i Norddal er fiske frå og med 01.09. til og med 15.09. berre tillate ovafor Hoelsfossen.
I Nåsvassdraget i Eide kommune er det fangstavgrensing på 4 stk. laks pr. fiskar i døgnet.
I Rauma, Istra, Innfjordelva, Hensvassdraget (Isa og Glutra) i Rauma kommune og Batnfjordelva i Gjemnes
kommune er det fangstavgrensing på 1 stk. sjøaure pr. fiskar i døgnet.
§4
I vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan fiske stoppes på kort varsel dersom
desinfeksjonsrutinar pålagt av Statens dyrehelsetilsyn ikkje blir fulgt opp.
§5
Fylkesmannen kan i spesielle tilfelle avvike frå bestemmelsene i denne forskrifta.
§6
Brot på desse forskriftene er straffbart, Jfr. Lov av 15.05.92 nr 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49.
_____________________________________________________________________________
55
_____________________________________________________________________________
§7
Forskrifta trer i kraft straks. Samstundes blir Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i Møre og
Romsdal fylke av 07.02.2002 oppheva.
VEDLEGG 4. FORSKRIFT OM FISKE ETTER INNLANDSFISK I
INNSJØAR MED ANADROME LAKSEFISK I MØRE OG ROMSDAL
Vedteke av Fylkesmannen i Møre og Romsdal den 13.06.1996 med heimel i lov av 15.05.1992 nr. 47 om laksefisk
og innlandsfisk m.m. § 34. Endringar 18.06.1998 og 20.06.2001 er innarbeidd i teksta.
§1
I innsjøar og vatn der det går laks og sjøaure er garnfiske etter innlandsfisk berre tillate med botngarn med største
maskevidde 26 mm (24 omfar). Dette fisket er berre tillate i perioden frå og med 1. september til og med 15.
desember. Garna skal stå på botnen i større avstand enn 300 m frå elve- og bekkeos og alle flytarar skal vere
neddykka. Desse føresegnene gjeld óg for sund eller delar av vatn eller innsjøar der breidda er mindre enn 300 m
målt på tvers av sundet, vatnet eller innsjøen si retning ved middels sommarvasstand.
§2
I Eikesdalvatnet i Nesset kommune, Brusdalsvatnet i Ålesund kommune og Bjørkedalsvatnet i Volda kommune er
det i tillegg tillate å fiske med botngarn (største maskevidde 26 mm) i perioden frå og med 1. juli til og med 31.
august når øvste del av garna står minst 3 m under overflata.
I Eikesdalvatnet i Nesset kommune er botngarnfisket berre tillate mellom grenselinene a) frå utløpet av Røndøla elv
på vestsida av vatnet til ytste punkt på neset på nordsida ved Øverås til b) frå eit punkt i strandkanten ved
Kuhamaren på vestsida av vatnet omlag 500 m frå Aura elv til utløpet av Tyvikgrova på austsida av vatnet.
I Brusdalsvatnet i Ålesund kommune er botngarnfisket berre tillate utanfor ei rett line mellom a) eit punkt i
strandkanten på norsida 500 m frå utløpet i vestenden av vatnet til b) eit punkt i standkanten 200 m aust for utløpet
av Årsetbekken på sørsida av vatnet. I Bjørkedalsvatnet i Volda kommune, i Vatnevatnet i Åmdalsvassdraget i Ørsta
kommune, Storevatnet i Austefjordsvassdraget i Volda kommune 1, Andestadvatnet i Sykkylven kommune og
Hanemsvatnet i Tingvoll kommune 2 er botngarnfisket berre tillate i ein større avstand enn 300 m frå inn - og
utløpsos.
§3
I Nåsvatnet i Eide kommune er det berre tillate å fiske med botngarn (største maskevidde 26 mm) i perioden frå og
med 1. juli til og med 30. september. Garnfisket er berre tillate i den delen av innsjøen som ligg mellom
grenselinene a) frå eit punkt i strandkanten 300 m nordvest for utløpet av Nåselva i ei rett line mot nordaust
parallellt med grensa for Fuglefredningsområdet og vidare i rett line forbi Kallaneset til eit punkt på nordsida av
vatnet til b) ei rett line mellom to punkt i strandkanten, eit på kvar side 500 m frå utløpet av Oselva i vestenden av
vatnet.
§4
Fetvatnet i Sykkylven kommune, Grimstadvatnet i Hareid kommune og Frelsvatnet i Fræna kommune er unnateke
denne forskrifta med omsyn til garnfiske og fylgjer dei føresegner som til ei kvar tid gjeld for lakse- og sjøaurefisket
i vassdraget.
§5
Fiske med stong og handsnøre etter innlandsfisk er tillate heile året.
§6
Fisket etter ål er tillate med dei reiskap som er vanleg for slikt fiske. Fylkesmannen kan gje nærare reglar om kva
reiskapstyper som er tillate.
§7
Brot på denne forskifta er straffbart, jfr. § 49 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15.05.1992 nr. 47.
§8
Denne forskrifta trer i kraft straks. Samstundes vert forskrift D 102 dagsett 03.06.1983 om «Særreglar for
innlandsfiske i vassdrag der det går laks og sjøaure» oppheva for Møre og Romsdal.
VEDLEGG 5. FORSKRIFT OM VERN AV HUSTADVASSDRAGET
NATURRESERVAT, FRÆNA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Fastsett ved kgl.res. av 27. mai 1988. Fremja av Miljøverndepartementet.
_____________________________________________________________________________
56
_____________________________________________________________________________
I
I medhald av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf § 10 og § 21, § 22 og § 23 er
eit våtmarksområde ved Hustadelva i Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke, freda som
naturreservat ved kgl.res. av 27. mai 1988 under nemninga Hustadvassdraget naturreservat.
II
Det freda området berører følgjande gnr/bnr:
75/4, 7, 8; 76/1, 2, 3, 4; 77/2, 10, 16; 79/24; 90/4, 5, 7, 8, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 17, 18, 19, 20, 22, 23, 25, 26,
27, 29, 30, 31, 33, 35, 36, 40, 51, 52, 53, 54, 57, 71; 98/1, 2, 8, 10.
Reservatet dekkjer eit areal på ca 1.036 dekar.
Grensene for reservatet går fram av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet oktober 1987.
Kartet og fredingsføresegnene blir oppbevarte i Fræna kommune, hos fylkesmannen i Møre og Romsdal, i
Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta bør koordinatfestast.
III
Føremålet med fredinga er å ta vare på eit viktig våtmarksområde med tilhøyrande plantesamfunn, fugleliv og
anna dyreliv.
IV
For reservatet gjeld følgjande føresegner, jf likevel punkta V - VI:
1. All vegetasjon i vatn og på land er freda mot all form for skade og øydelegging.
Nye planteartar må ikkje innførast.
2. Alt vilt, medrekna hi, reir og egg er freda mot all form for skade, øydelegging og uturvande uroing, jf § 3 i
viltlova. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbode.
Hundar må ikkje sleppast lause i reservatet.
Utsetjing av vilt er ikkje tillate.
3. Det må ikkje iverksetjast tiltak som kan endre dei naturgjevne tilhøva, under dette oppføring av bygningar,
anlegg og faste innretningar, plassering av campingvogner, framføring av nye luftleidningar, jordkablar og
kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og
lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførslar, dumping av avfall,
gjødsling og bruk av kjemiske plantevernmiddel.
Opplistinga er ikkje fullstendig.
4. Motorisert ferdsel til lands, samt lågtflyging under 300 m er forbode. Bruk av modellbåtar og modellfly er
forbode.
Bruk av seglbrett er forbode.
Camping, teltslaging og oppsetjing av kamuflasjeinnretningar for fotografering er forbode.
V
Føresegnene i punkt IV er ikkje til hinder for:
1. Gjennomføring av militær, operativ verksemd og tiltak i sikrings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-,
skjøtsels- og forvaltingsøyemed.
2. Slått og beiting.
3. Vedlikehald av grøfteutlaup som er tekne tidlegare og som drenerer tilgrensande jord- og skogbruksareal, etter
at forvaltingsstyresmakta er varsla.
4. Vedlikehald av eksisterande vegar og kraftliner.
5. Sanking av bær og matsopp.
6. Fiske etter det lovverk og dei forskrifter som gjeld til ei kvar tid.
_____________________________________________________________________________
57
_____________________________________________________________________________
7. Motorferdsel til lands i næringsføremål.
8. Jakt på hjortedyr, hønsefugl, hare, rev og villmink i samsvar med viltlova med forskrifter.
9. Bruk av hund under kontroll i samband med utøving av tillaten jakt.
VI
Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan gje løyve til:
1. Kontrollert felling av vilt når dette blir sett på som naudsynt for å hindre bestandsmessige mistilhøve mellom
ulike artar eller i tilhøvet art/miljø på grunn av menneskeskapte faktorar.
2. Etablering av nye grøfteutlaup for drenering av tilgrensande areal.
3. Fjerning av vegetasjon som er vertsplantar for skadeorganismer i jordbruket. Fjerning av giftplantar.
4. Hogst av ved til eige bruk.
5. Bygging av pumpehus, legging av leidningar for vassanlegg m.m.
VII
Forvaltingsstyresmakta eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med
fredingsføremålet. Det kan utarbeidast skjøtselsplan, som skal innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av
skjøtselstiltaka.
VIII
Forvaltingsstyresmakta kan gjere unnatak frå fredingsføresegnene når føremålet med fredinga krev det, samt for
vitskaplege undersøkingar og arbeid av vesentleg, samfunnsmessig verdi, og i spesielle tilfelle dersom det ikkje strir
mot føremålet med fredinga.
IX
Forvaltinga av fredingsføresegnene er lagt til fylkesmannen i Møre og Romsdal.
X
Desse fredingsføresegnene trer i kraft straks.
VEDLEGG 6. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR HAVSTRAND OG
ELVEOS I MØRE OG ROMSDAL, VEDLEGG 16, FREDING AV
HUSTADBUKTA NATURRESERVAT, FRÆNA KOMMUNE, MØRE OG
ROMSDAL
Fastsett ved kgl.res. 8. november 2002 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, §
22 og § 23. Fremja av Miljøverndepartementet.
§ 1. Avgrensing
Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 90/1,2,3,11,14,17,19,20 og 54,
91/1,2,4,5,8,9,10,11,14,15,16,17,20,22,23,24,25,26,30,34,36,37,40,59,64 ,99 og 103, 93/1,3,4 og 5, 94/34.
Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 560 dekar, av dette er ca. 447 dekar sjø.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet oktober 2002.
Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.
Forskrifta med kart blir lagra i Fræna kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for
naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
§ 2. Formål
Formålet med fredinga er å ta vare på ein av dei nordlegaste spesiallokalitetane for sørlege sanddyner med
strandstorr og strandreddik.
§ 3. Vernereglar
_____________________________________________________________________________
58
_____________________________________________________________________________
For naturreservatet gjeld følgjande reglar:
1. Vegetasjonen på land og i sjøen, også daude planter, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne
planter eller plantedelar frå reservatet. Nye plantearter må ikkje førast inn. Planting eller såing av tre er ikkje
tillate.
2. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Nye dyrearter må ikkje førast
inn.
3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste
innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar,
jordkablar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling,
planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller tilførsel av konsentrert forureining, tømming av avfall,
gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er
ikkje fullstendig.
4. Motorferdsel på land er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy.
5. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement, jaktprøver eller andre større arrangement er forbode.
6. Bruk av sykkel og hest utanom eksisterande vegar er forbode.
§ 4. Generelle unntak
Reglane i § 3 er ikkje til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning,
oppsyn, skjøtsel og forvaltning. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve.
2. Drift og vedlikehald av grøfter og anlegg som er i bruk på fredingstidspunktet.
3. Sanking av bær og matsopp.
4. Jakt på hjortedyr og kanadagås og fangst av villmink.
5. Fiske, uttak av fjøremark og agnskjel.
6. Tradisjonelt beite. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift regulere
beitetrykket i heile eller delar av reservatet.
7. Jordbruksdrift, medrekna naudsynt motorferdsel, på eksisterande dyrka mark som er i drift på
fredingstidspunktet.
8. Inngjerding av innmark og beiteareal som ein naudsynt del av den tradisjonelle landbruksdrifta.
9. Opplag av båt på etablert båtplass.
§ 5. Eventuelle unntak etter søknad
Forvaltningsstyremakta kan etter søknad gje løyve til:
1. Motorferdsel i samband med verksemd som er nemnt i § 4, pkt. 2, 6 og 8, og sanking av drivved og
opprydding.
2. Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper og gamle ferdselsvegar.
3. Etablering av nye grøfteutløp for drenering av tilgrensande areal.
4. Avgrensa uttak av ved.
5. Opplag av båt på ny plass.
6. Avgrensa uttak av sand, stein og grus til eige bruk.
7. Tang- og taresanking.
8. Fjerning av tre og buskar når desse er til hinder for jordbruksdrifta.
9. Avgrensa bruk av naturreservatet som angitt i § 3, pkt. 5.
10. Etablering av anlegg for Kystverket.
§ 6. Ferdsel
Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdsel i heile
eller delar av naturreservatet.
§ 7. Generelle dispensasjonsreglar
_____________________________________________________________________________
59
_____________________________________________________________________________
Forvaltningsstyremakta kan gjere unntak frå forskrifta når formålet med fredinga krev det, eller for vitskaplege
undersøkingar, arbeider av vesentleg verdi for samfunnet, og i spesielle tilfelle dersom det ikkje strir mot formålet
med fredinga.
§ 8. Skjøtsel
Forvaltningsstyremakta, eller den forvaltningsstyremakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å
fremje formålet med fredinga. Det kan lagast forvaltningsplan som kan innehalde nærare retningslinjer for
gjennomføring av skjøtsel.
§ 9. Forvaltningsmynde
Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmynde etter denne forskrifta.
§ 10. Iverksetjing
Denne forskrifta trer i kraft straks.
_____________________________________________________________________________
60
ISBN 978-82-92758-01-4

driftsplan for hustadvassdraget

Transcription

Similar documents

Lysakerelva - Levende Vassdrag

Fiskebrosjyre med kart - Indre Evenes Grunneierlag

Last ned - Miljødirektoratet