Karolinska blir Nordens første utdanningssenter for kryoablation

Karolinska blir Nordens første utdanningssenter for kryoablation

ET NORDISK NYHETSMAGASIN FR A MEDTRONIC
nr 4 2010
DBS EPILEPSI
Norsk studie innledet | SIDE 16
Karolinska blir Nordens første utdanningssenter for kryoablation | SIDE 4
Invatec for perifer intervensjon | SIDE 11
Hjerteklaff fra ATS-Medical | SIDE 12
| 1
E LEDER
Erik Kongshaug
Retningslinjer for forbedret helse
Det kommer stadig nye vitenskapelige erfaringer som tilsier at vi kommer til å leve enda lenger i fremtiden.
I tillegg får vi også anbefalinger av alle slag fra fagpersoner innen helse, som gir tips om hvordan vi skal
holde oss friske. Jeg tenker på enkle retningslinjer av typen: mer mosjon og sunnere mat. Retningslinjer
som er helt opp til hver og én å følge eller ikke. De retningslinjene som legges til grunn for helsesektoren
ligger naturlig nok på et helt annet nivå, da de har til hensikt å hjelpe dere som jobber i helsesektoren å ta
viktige og iblant vanskelige avgjørelser i det daglige kliniske arbeidet deres.
I følge de nye hjertesviktretningslinjene fra European Society of Cardiology, ESC, skal selv pasienter
med mild hjertesvikt, NYHA-klasse II, omgående gis CRT-behandling. Dette innebærer at vi får en betydelig
større gruppe pasienter som blir anbefalt implantasjon av CRT-pacemaker eller ICD. Det fører i sin tur til at
hjerteklinikkene trenger flere ressurser, i form av personale og plass. I Medley kan dere lese at Frieder
Braunschweig, kardiolog ved Karolinska Universitetssjukhuset også mener at det er viktig at antallet implan­
tasjoner per senter blir tilstrekkelig stort, for å sikre gode rutiner og erfaring med denne typen behandling.
Ablasjonsbehandling av pasienter med rytmeforstyrrelser er et annet område hvor behovet for å kunne
behandle flere pasienter øker raskt. Oslo Universitetssykehus kan tas som eksempel på en klinikk der man
møter dette økede behovet. I desember åpner de et nytt avansert arytmisenter med tre nye laboratorier
tilknyttet et sentralt kontrollrom. Laboratoriene vil være utstyrt med både Phased RF - og kryoablasjonsutstyr. Dette vil være viktige teknikker for å behandle flere atrieflimmerpasienter i fremtiden.
Med avansert utstyr, nye teknikker og et krav om raskere prosedyrer har Karolinska Universitetssjukhuset
i samarbeid med Medtronic startet Nordens første utdanningssenter for kryoablasjon. Det kan du lese mer
om i dette nummeret av Medley.
I vår bestrebelse på å bli markedsleder innenfor områdene vi jobber i, fortsetter Medtronic sine satsninger på kardiovaskulære produkter. Det er derfor en glede å kunne fortelle at Medtronic, via våre to
nyeste bedriftsoppkjøp av Invatec og ATS Medical, nå har en komplett produktportefølje for hjerteklaffer
samt stent og ballonger.
En ytterligere gladmelding er de første rapportene om forbedrede behandlingsalternativer for pasienter
med epilepsi. Les om SANTE-studien og den norske studien som ledes av nevrologisk avdeling ved Oslo
Universitetssykehus.
Da dette bare er den andre nordiske utgaven av Medley, vil jeg avslutte med å si at det har vært interessant å få høre reaksjonene fra dere om bladet. Send gjerne e-post til vår redaksjonssjef Elenore Schmidt
på [email protected] og fortell hva dere synes om bladet.
God lesning!
Medley er kundemagasinet til Medtronics og henvender seg til leger, annet helsepersonell, journalister
og opinionsdannere i helsevesenet. Nå kan du abonnere på Medley via e-post. Meld deg på via
[email protected] for å få bladet tilsendt i pdf-format fire ganger i året, melde om adresseforandring
eller si opp abonnementet. Skriv navn, e-postadresse og merk meldingen ”Medley-abonnement”.
Utgivelsesrettighetene til Medley innehas av Medtronic AB. Bladet utgis fire ganger i året.
Ansvarlig utgiver: Reidar Gårdebäck Redaksjonssjef: Elenore Schmidt
Foto: Medtronic og Christian Evers Tekst og utforming: Care of Haus
Adresse: Medtronic AB, Box 1034, S-164 21 Kista Tel: +46 08 568 585 00 Faks: +46 08 568 585 01
E-post: [email protected] Hjemmeside: www.medtronic.se
©2010 Medtronic AB. Medtronic® er et registrert varemerke for Medtronic Inc. Andre varemerker, produktnavn og terapinavn som nevnes i Medley
eies av Medtronics eller respektive eiere.
2 |
side 3
side 4
side 11 OCH 12
side 16
I praksis innebærer
de nye retningslinjene
også at vi har fått
en ny indikasjon for
CRT-behandling hos
pasienter med mild
hjertesvikt.
Frieder Braunschweig
Nye retningslinjer for hjertesvik tpasienter
Bredere anbefaling for CRT
Pasienter med mild hjertesvikt, NYHA-klasse II, skal omgående få
CRT-behandling, dvs. biventrikulær pacemaker eller ICD, i henhold
til de nye retningslinjene fra European Society of Cardiology, ESC.
Tidligere gjaldt dette kun pasienter i NYHA-klasse III og IV.
– De nye retningslinjene gir svært god praktisk
hjelp og støtte i det daglige kliniske arbeidet vårt,
sier Frieder Braunschweig, kardiolog ved Karolinska
Universitetssjukhuset. De tar for eksempel opp
viktige problemstillinger rundt pasienter med forkammerflimmer som vi ofte møter i vår kliniske
hverdag.
– Disse pasientene utgjør minst en femtedel av
de som er indikert for CRT-behandling, og de nye
retningslinjene er tydeligere enn de foregående
om at behandling med CRT-pacemaker (CRT-P) eller
ICD (CRT-D) skal overveies selv for disse pasientene.
– I praksis innebærer de nye retningslinjene
også at vi har fått en ny indikasjon for CRTbehandling for pasienter med mildere hjertesvikt
(NYHA-klasse II). Retningslinjene angir nå at disse
pasientene skal tilbys CRT-behandling, fortrinnsvis
i kombinasjon med ICD, hvis de har QRS-kompleks
bredere enn 150 millisekunder og LVEF ≤ 35 %. At
anbefalingen for disse pasientene er å implantere
en ICD (CRT-D) fremfor bare en CRT-pacemaker har
sin årsak i at disse pasientene vanligvis også har
en god indikasjon for å kunne behandles med
primærprofylaktisk ICD og studiene som retningslinjene henviser til, er gjennomført med en overveiende andel ICDer.
– De pasientene som har indikasjon for pacemakerbehandling og dessuten har kraftig nedsatt
venstrekammerfunksjon og brede QRS-komplekser,
har i mange tilfeller allerede tidligere blitt utstyrt
med en biventrikulær pacemaker. Men nå har vi støtte
i retningslinjene også for denne kliniske avgjørelsen.
Store multisenterstudier bak
oppdateringen
– Bakgrunnen for oppdateringen er blant annet at
det har blitt presentert to nye multisenterstudier
(MADIT-CRT og REVERSE) av pasienter med mild
hjertesvikt som ikke var publisert da de gamle
retnings­linjene ble skrevet. Gjennom de nye retningslinjene gir ESC også ekspertråd som går utover det
som vises i studiene. Man gir ganske enkelt kloke
og praktiske råd som vi kan bruke i vår kliniske
hverdag.
– I Sverige ligger vi langt etter når det gjelder
implantasjon av ICD sammenliknet med resten av
Europa. Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er
årsaken til dette. Det kan være en feilaktig kostnads­
bevissthet som gjør at man tar i bruk behandlingene i for liten grad, til tross for at de har vist seg å
oppfylle kriteriene for kostnadseffektivitet. Det er
nok også slik at kunnskapen ikke har blitt spredt ut
til alle som behandler pasienter med kronisk
hjerte­svikt.
Flere pasienter trenger pacemaker eller ICD
– Retningslinjene innebærer at vi får en større
gruppe pasienter som blir anbefalt implantering
av biventrikulær pacemaker eller ICD, sier Frieder.
Jeg stiller meg imidlertid tvilende til at behandlingen skal spres til flere sentere. Implanteringen
av en venstrekammerelektrode innebærer økt risiko
for komplikasjoner i forbindelse med operasjonen.
Derfor er det viktig at antallet implantasjoner per
senter blir tilstrekkelig stort. Det utføres et relativt
lavt antall implantasjoner per senter i Sverige sammenliknet med andre land – mellom 25 og 50.
Lavere enn det skal man ikke gå, da denne typen
implantasjon krever en viss rutine og erfaring.
Ordforklaring
CRT: resynkroniseringsbehandling av hjertet..
| 3
Behovet for
ablasjoner for
forkammerflimmer er
i hurtig vekst.
Mats-Jensen Urstad, laboratoriesjef
ved Karolinska Universitetssjukhusets
elektrofysiologiske klinikk.
Nordens første
utdanningssenter
for kryoablasjon
Nylig ble Nordens første utdanningssenter for kryoablasjon opprettet.
Satsingen er et samarbeid mellom Karolinska Universitetssjukhuset
i Stockholm og Medtronic. Elektrofysiologer fra samtlige nordiske land
får dermed tilgang til Karolinskas lange erfaring med kryoablasjon.
Karolinska Universitetssjukhuset er Nordens største
senter for kryoablasjon. I løpet av 2009 ble det totalt
gjennomført 900 ablasjoner, derav 30 prosent kryo­
ablasjoner. Kryoteknikken brukes først og fremst
i nærheten av hjertets eget elektriske system og
ved følsomme strukturer som for eksempel nerver.
– Det er et problem at det finnes for få elektrofysiologer i Norden, sier Göran Kennebäck, sjef ved
elektrofysiologisk klinikk ved Karolinska Univer­sitets­
sjukhuset. Utdanningen er lang og i tillegg tar det
svært lang tid å lære seg å for eksempel utføre
4 |
ablasjoner med RF-teknikk, som ytterligere begrenser antallet ablasjoner som kan utføres i Norden.
Kryoteknikken er betydelig raskere å lære seg og
er derfor sikker selv for ikke fullt så erfarne elektrofysiologer. Vi vil gjerne bidra med utdanning slik at
flere pasienter kan få tilgang til behandlingen.
– Tanken er at Karolinska Universitetssjukhuset
ikke bare skal være et utdanningssenter for
Norden, men et internasjonalt senter som er sertifisert for legeutdanning fra en rekke europeiske
land.
Utdanning for erfarne elektrofysiologer
– Det er først og fremst erfarne elektrofysiologer
som kommer hit, sier Mats Jensen-Urstad, over­
lege og laboratoriesjef ved Karolinskas elektro­
fysiologiske klinikk. Legene vi utdanner er flinke til
å gjennomføre kateterbaserte ablasjoner med blant
annet radiofrekvensenergi (RF-energi), men de vil
lære seg å bruke og forstå kryoteknikk. Vi håper at
de deretter kan lære bort teknikken til andre.
– Snart kommer det en lege fra St. Olavs Hospital
i Trondheim som skal være hos oss i to dager, sier
Mats. Legen skal være med når vi gjennom­fører
kryoablasjoner på noen av pasientene våre. Der­
etter kommer jeg til å reise dit for å være med når
legen skal behandle sine første pasienter med teknikken. Tidligere har jeg vært i Göteborg og Örebro
for å formidle teknikken, og om to uker kommer det
noen elektrofysiologer fra et finsk senter til oss.
Vi vil gjerne bidra
med utdanning
slik at flere
pasienter kan
få tilgang til
behandlingen.
Göran Kennebäck, sjef ved
Karolinska Universitetssjukhusets
elektrofysiologiske klinikk.
Fra venstre: Göran Kennebäck, overlege og sjef ved
elektrofysiologisk klinikk, David Neale, Senior
Business Director Atral Fibrillation Solution, Cecilia
Linde, professor i kardiologi og sjef ved hjerteklinikken, Patricia Menck, Nordic Business Manager og
Carlos Vaca Falconi, Nordic Key Account Manager,
begge ved Atrial Fibrillation Solutions, var til stede
når avtalen mellom Karolinska Universitetssjukhuset
og Medtronic om utdanningssenteret for
­kryoablasjon ble inngått 14. september 2010.
Kryotekniken skaper trygghet gjennom
sikkerhet
Viktig med nye, sikre teknikker som kan
læres raskt
Allerede i 2001 begynte Karolinska Universitets­
sjukhuset med kryoablasjoner, som første sykehus
i Sverige. På sykehuset har man omfattende klinisk
praktisk erfaring med teknikken, og det er også blitt
gjennomført flere vitenskapelige studier med kryo­
teknikk.
– I løpet av disse ni årene der vi har gjennomført kryoablasjoner på hjertet, har det ikke oppstått
en eneste skade på hjertets normale rettledningssystem hos noen av de mer enn 1500 pasientene
vi har behandlet, sier Göran. Normalt ligger dette
tallet på 0,5–1 prosent. Ved sykehus som ikke bruker
kryoteknikk, er det nødvendig å informere pasientene om at det er en risiko for at de kan bli avhengige av pacemaker etter ablasjonsinngrepet. Vi kan
trygt si at den risikoen ikke finnes hos oss.
– Behovet for ablasjoner for forkammerflimmer er
i kraftig vekst, sier Mats Jensen-Urstad. I fjor gjennomførte vi ca. 700 ablasjoner for forkammerflimmer i Sverige. Med de nye retningslinjene vi har
fått, forventer vi å måtte foreta betydelig fler enn
som så. For at vi skal klare det, trenger vi teknikker
som er relativt enkle å lære og bruke, slik at flere
leger kan utføre inngrepene.
– De nye retningslinjene påpeker tydelig nødvendigheten av å utføre kateterablasjon på forkammerflimmerpasienter, fortsetter Göran Kennebäck.
Det viktigste er at dette gjør det tydelig for mange
at disse pasientene finnes, men at teknikken er for
lite brukt i dag. Vi burde utføre minst 2000 forkammer­
flimmeroperasjoner per år i Sverige.
– Flere og flere sentere viser også interesse for
kryoablasjoner, sier Mats. Vi får pasienter som her
henvist fra andre sykehus der man ikke har kryo­
teknikk. Teknikken er også nyttig når man åpner
nye sentere. En elektrofysiolog som ikke er så erfaren, kan raskt lære seg å bruke teknikken uten å risikere at det oppstår komplikasjoner.
– Vi anslår at det finnes rundt 25 nordiske sentere som driver med ablasjon, sier Mats. Kryoteknikk
er et avansert verktøy som jeg synes man skal ha
tilgang til ved alle ablasjonssentere, da for eksempel RF-energi kan innebære stor risiko for visse
pasienter. Etter vårt syn kommer kryoteknikken
imidlertid ikke til å erstatte RF­teknikken – de er
begge viktige verktøy for oss.
| 5
Første implantasjon av Advisa i Norden:
Behov for fremtidige
MRI-undersøkelser
avgjorde
Nordens første implantasjon av Advisa, en av Medtronics nye, revolu­
sjonerende pacemakere, ble nylig utført på S:t Michels sentralsykehus
i Mikkeli i Finland. Ifølge kardiologen Juha Rummukainen valgte man
Advisa blant annet med tanke på at pasienten med stor sannsynlighet
vil ha behov for MRI-undersøkelser i fremtiden.
Den revolusjonerende pacemakeren Advisa er en
del av Medtronics nys Vision 3D-familie. Med
Vision 3D-familien får Medtronics ICDer og pacemakere en felles teknisk plattform som tilbyr alle
de beste funksjonene fra både Medtronics ICD- og
pacemakerteknologi. Medtronic har satset store
ressurser på å gjøre Advisa MRI-sikker – noe som
gjør at pacemakerpasienter nå kan få tilgang til
MRI-behandling uten skanningsrestriksjoner.
– Hvis en pasient i relativt ung alder har den
minste risiko for å måtte gjennomgå en MRIundersøkelse, anser jeg at et MRI-sikkert produkt
er å foretrekke, sier Juha Rummukainen, kardiolog
ved S:t Michels sentralsykehus i Mikkeli. Jeg har
tidligere ofte bekymret meg over hvilke andre
måter en pacemakerpasient kan bli undersøkt på
når det er nødvendig med MRI-undersøkelse.
– De fleste av våre pasienter som trenger pacemakere er naturligvis tilårskomne og klarer seg med
mer grunnleggende apparater. Når det gjelder
pasienter under 60 år, må vi imidlertid ta hensyn til
behovet for MRI-undersøkelser når vi velger kardiologisk apparat.
Stor sannsynlighet for at pasienten
trenger MRI-undersøkelse
– Pasienten som ble utstyrt med Advisa er en
44-årig mann som hittil har hatt en temmelig rolig
ryggradsreumatisme i litt over ti års tid, sier Juha.
Såvidt jeg vet har han hittil ikke hatt behov for
MRI-undersøkelser når det gjelder ryggen, men på
grunn av hans relativt lave alder er den risikoen
svært høy fremover. Pasienten har en mild aortaklaffinsuffisiens som er forbundet med ryggradsreumatismen hans. I forbindelse med en kardio­
logisk oppfølging av dette ble det også konstatert
at han hadde en intermitterende AV-blokkering.
– Mannen har ikke hatt noen tydelige symp­
tomer, men forandringen har pågått over lengre
tid og han har tilpasset seg denne. Han er far til to
små gutter og vi vurderte blant annet at det på
grunn av familiens sikkerhet, for eksempel ved
bilkjøring, ville være passende med en pacemaker
for pasienten til tross for at han ennå ikke opplever
større symptomer.
”MVP er en særlig tiltalende funksjon”
Advisa inneholder blant annet Medtronics automatiske funksjon MVP©, Managed Ventricular
Pacing, som minsker unødvendig høyrekammer-
Når det gjelder pasienter under
60 år, må vi ta hensyn til behovet
for MRI-undersøkelser når vi velger
kardiologisk apparat.
Juha Rummukainen, kardiolog på
S:t Michels sentralsykehus i Mikkeli.
6 |
v
EVA CLAUSSON, nordisk utdanningsansvarlig for
Cardiac Rhythm Disease Management (CRDM) hos
Medtronic.
– Det har vist seg at behovet for MRI fordobles etter 65 år, sier
Eva Clausson. Dessuten viser flere studier at 50–75 prosent av
alle pasienter med kardiologiske implantater trenger MRIundersøkelser minst én gang i løpet av apparatets levetid av
ulike årsaker.
– Antall innbyggere i Sverige over 70 år var over 1,8 millioner
i desember 2009 i følge Statistiska Centralbyrån i Sverige. I følge
Svenska Pacemakerregistret har 44 000 svensker pacemakere,
og over 95 prosent av disse er over 70 år. Altså har anslagsvis ca
2,5 prosent av personer over 70 år pacemaker. Dersom halv­
parten av disse har behov for MRI-undersøkelser og nektes
dette, tilsvarer det ca. 22 000 mennesker som i så fall ikke vil få
best mulig medisinsk behandling. Dette kan sammen­liknes med
det danske pacemakerregisterets nyeste rapport fra 2008, der
det oppgis at det var 20 093 pacemakerpasienter i Danmark. Av
disse var 72 prosent, altså 14 467 personer, 70 år eller eldre.
– Advisa og lillesøsteren EnSura er laget for at pacemaker­
pasienter skal kunne få en pacemaker med utmerkede
­prestasjoner som også er MRI-sikker.
FÖRDELNING AV MRI-undersøkelser UTFØRT i Sverige 1
Område
AntaLl
Andel (%)
Hode/hals
49 332
21
Bukorgan
15 538
7
Toraks/brystorgan
17 141
7
Ryggrad/bekken
89 586
38
Ekstremiteter
62 909
27
21 %
Hode/Hals
27 %
Ekstremiteter
7%
Toraks/
brystorgan
7%
bukorgan
38 %
ryggrad/bekken
Totalt
234 506
100
1. SSI Rapport 2008:3 (Radiologiska undersökningar i Sverige under 2005)
TOTALT 234 506 UNDERSØKELSER
De kardiologiske undersøkelsene står for en liten del, men da pacemaker­
pasientenes gjennomsnittsalder er ca. 75 år, har de ofte en ­komorbiditet
som krever henvisning fra andre spesialister enn kardiologen. Det er
­dermed kardiologenes ansvar at andre spesialister skal kunne gi
pasienten tilgang til MRI-undersøkelser.
E
stimulering med 99 prosent. Funksjonen er utviklet
av Medtronic etter at studier har påvist at unødvendig kammerstimulering kan føre til hjertesvikt
og forkammerflimmer, og er uovertruffen på markedet.
– De automatiske funksjonene, programmerings­
mulighetene og diagnostikken er store fordeler
ved Advisa – de gjør både implantering og kontroller enklere, sier Juha. For meg er MVP en særlig
tiltalende funksjon, da en pacemaker som tenker
smart og fungerer bra bare bør behandle det
­aktuelle problemet og på denne måten gi en så
naturlig hjertefunksjon som mulig. Mine erfaringer
med Advisas nye funksjoner er foreløpig beskjedne
etter kun én implantasjon, men førsteinntrykket er
svært positivt.
– Den MRI-sikre elektroden var lett å føre inn, og
jeg opplevde ikke noen forskjell under inngrepet
sammenliknet med Medtroncis andre elektroder.
Pasienten var nylig på sin første pacemakerkontroll og vi kunne konstantere at måleverdiene
hans var utmerkede.
Trolig at stadig eldre pasienter
undersøkes med MRI
– I fremtiden vil behandlingen med MRI-sikre
apparater med sikkerhet øke dersom ikke
utviklingen fører til at man finner en ny teknisk
utviklingsgren, som for eksempel kardiologiske
apparater som ikke trenger elektroder, sier Juha.
Faktorer som lengre levetid og større helsekrav vil
rimeligvis føre til at vi kommer til å implantere
apparater som er MRI-sikre hos folk i stadig høyere
alder. Prisforskjellen i forhold til et apparat som
ikke er MRI-sikkert er relativt liten, så også dette
taler for en økt frekvens av behandling med apparater som er MRI-sikre.
– Allerede nå vurderer vi rutinemessig for hver
pasient om det er behov for et MRI-sikkert apparat. Jeg anser det som svært trolig at vi snart vil
implantere ytterligere en Advisa.
| 7
For at vi skal
kunne redde flere
menneskeliv,
håper jeg at
alle ambulanse­
organisasjoner
får tilgang til
CODE-STAT.
Krister Axelsson, sykepleier ved
OLA-ambulansen i Göteborg.
CODE-STAT gir oss mulighet
til å redde flere liv
Uventet hjertestans tar et stort antall menneskeliv i Sverige hvert år.
Mange av de som rammes er unge eller middelaldrende personer
som ikke tidligere har hatt sykdomssymptomer. Hvis den r­ ammede
skal overleve, må hjerterytmen gjenopprettes i løpet av et par
minutter. Det er helt livsavgjørende at hjerte-lungeredning (HLR)
blir satt i gang så raskt som mulig.
Krister Axelsson er narkosesykepleier og jobber for
OLA-ambulansen i Göteborg. I begynnelsen av
oktober fremla han sin avhandling om mekaniske
brystkompresjoner ved Sahlgrenska Akademin
i Göteborg. I studien ble Medtronics produkter
LIFEPAK 12, CODE-STAT og LUCAS tatt i bruk (se
ordforklaring). Formålet for studien har vært å under­
søke om det er forskjell på mekanisk og manuell
kompresjon ved HLR. Studien viser at pasienter
som behandles med mekanisk kompresjon, har
signifikant forbedrede end-tidale karbondioksid-
8 |
verdier i forhold til pasienter som har fått manuell
brystkompresjon – grunnlaget er imidlertid for lite
for å kunne påvise om dette i sin tur fører til økt
overlevelse for pasienter med hjertestans.
En annen viktig funksjon som ambulanseperso­
nalet ved OLA bruker er CODE-STAT – et datagransk­
ningsprogram som mottar alle registrerte hendelser
fra LIFEPAK 12. CODE-STAT registrerer blant annet
brystkompresjoner i pasientens kontinuerlige EKGrapport og beregner automatisk statiske HLR-opp­
lysninger som kompresjonsfrekvens og hands-off-tid.
– For at vi skal kunne redde flere menneskeliv,
håper jeg at alle ambulanseorganisasjoner får tilgang til CODE-STAT for å kunne overføre data til
det aktuelle sykehuset og det sentrale hjertestansregisteret. Dataene som samles inn kan til dels
brukes i forskningssammenheng og til dels for å
kvalitetssikre arbeidet til den aktuelle ambulanseorganisasjonen. Ved å samle all informasjon i et felles register, kan vi utifra bevisbaserte fakta kartlegge hvilken betydning ulike komponenter har for
overlevelse, og dermed forbedre pleieinnsatsen
ved hjertestans, sier Krister Axelsson.
Ordforklaring
CODE-STAT: datagranskingsprogram som gjør det mulig
å analysere og granske hendelsesforløp i etterkant.
LUCAS: mekanisk system for brystkompresjon.
LIFEPAK 12: monitor og defibrillator.
E SMAKEBITER:
E
Ny hjerteklaff med svært gode studieresultater
Medtronics nye hjerteklaff AP360 fra ATS Medical er den eneste mekaniske bileafletklaffen på markedet som har ”open pivot design” i stedet for ”cavity pivot design”.
Open pivot-konstruksjonen gir en svært effektiv gjennomskylling av klaffhuset og
pivot-området og har derfor vist seg å minske shear stress, trombocyttaktivering
samt aggregasjon. Flere studier har også vist at klafflyden er svært lav, 80 % av
pasientene opplever at de ikke hører noen lyd i det hele tatt. Vi ser frem til å presentere
klaffen på hjertesentre rundt omkring i Norden innen kort tid.
E
E
Amphirion Deep
PTA-ballong spesielt utformet for underbensintervensjon.
Ballongen er svært følsom og retter ikke ut karet ved innblåsning,
som minsker risikoen for karskade.
• 1,5-4,0 mm i diameter
• 20-150 mm ballonglengde, 120 og 150 cm skaftlengde
• Også tilgjengelig som konisk ballong med lengde 210 mm
• Kompatibel med 4F introducer, svært lav profil
Fremgangsrik diskprotesebehandling
Bryan ACD bygger på en tre-trinns-teknikk:
Bryan ACD kombinerer en forenklet kirurgisk teknikk med det klinisk
utprøvde disksystemet BRYAN® Cervical Disc System. Kliniske resultater
fra en prospektiv, randomisert IDE -studie rapporterer om overlegne
resultater for Bryan® Cervical CD sammenliknet med ACDF (fremre
­cervical fusion) ved 24 måneders oppfølging *.
1. Distraksjon og preparering av endeplatene
2. Reaming av endeplatene
3. Gjennomføring av implantasjon
* Den nevrologiske fremgangen er likeverdig mellom behandlingsgruppene
1.
2.
3.
BRYAN® Cervical Disc System
incorporates technology developed
by Gary K. Michelson, MD
Ny stent øker fremkommeligheten
og minsker risikoen for betennelse
Medtronics stenter har lenge vært anerkjent for sin følsomhet og
gode fremkommelighet. Den nye legemiddelavgivende stenten
Resolute Integrity er en unik kombinasjon av Integrity­plattformens
brukervennlighet og Resolutes unike egenskaper. Resultatet er
en god stent som avgir legemidler over lengre tid, som gjør at
det lekker godt inn i karveggen og samtidig minsker risikoen
for betennelse.
Percutan Coronar Intervention (PCI) utføres for å
vie ut kranskarene til hjertet via stenose. For å
minske risikoen for restenose, føres tynne metallproteser formet som nett (stenter) inn i karet, som
har vist seg å minske risikoen for reststenose
­betydelig. I dag gjøres de fleste av PCI-inngrep
med stent, og trenden går i retning av økt bruk av
legemiddelavgivende stenter som forhindrer vevvekst fra karveggene fra å komme inn i stenten.
Flere studier viser at legemiddelavgivende stenter
minsker behovet for nye inngrep i innsnevringen,
i motsetning til når det brukes stent uten legemiddel.
Jan Haupt og Agneta Johansson er begge over­
leger ved hjerteavdelingen ved Sunderbyns sykehus i Luleå i Sverige. De har 250 000 personer
i området som dekkes av sykehuset, og gjennomfører nesten 800 PCI-inngrep hvert år. Fordi
Resolute Integrity nylig er lansert på markedet er
erfaringene deres begrenset til et mindre antall
pasienter, men til tross for dette har de et svært
positivt inntrykk av den nye stenten.
– Det som først og fremst slår meg, er fremkommelighethen ved vanskelige ganger med den
nye stenten. Hos pasienter med kar med mange
svinger er det normalt svært vanskelig å komme
frem med tradisjonelle metallstenter, men selv i
vanskelige tilfeller går det utrolig smidig med
Resolute Integrity, sier Jan Haupt.
Resolute Integrity er bygget opp av en ubrutt,
bølgeformet tråd i spiralform, som gjør stenten
fleksibel og følsom i alle retninger. Med et jevnt
trykk kan stenten leveres selv i de smalest og mest
kronglete kar.
– Resolut Integrity tilpasser seg karets anatomi,
som gjør den brukervennlig og enkel å plassere
helt nøyaktig. Dette gjør at stenten ligger svært
godt opp mot karveggen og leges godt, samt at
risikoen for at den blir utsatt for trombocytter
minsker betydelig, sier Agneta Johansson.
De aller fleste av landets klinikker bruker i dag
legemiddelavgivende stenter, da forskning viser at
denne typen stenter fungerer bedre ved nye innsnevringer eller blodpropp, som minsker behovet
for nye inngrep. Resolute Integrity tilpasser seg
svært godt alle typer pasienter, men gjør det særlig
enklere å behandle pasienter med lange, smale
innsnevringer som er vanlige hos blant annet diabetespasienter.
Resolute Integrity
Resolute Integrity er Medtronics
nyeste stent for PCI-behandling. Den
nye stenten er en unik kombinasjon av
Integrity­plattformens brukervennlighet og
Resolutes unike egenskaper. Resultatet er
en stent med utmerket fremkommelighet
som avgir legemiddel over lengre tid, som
leges godt inn i karveggen og samtidig
minsker risikoen for betennelse.
E
Jan Haupt og Agneta Johansson er begge overleger ved hjerteavdelingen ved Sunderbyns sykehus i Luleå
i Sverige. En første vurdering viser at den nye legemiddelavgivende stenten Resolute Integrity fungerer
­perfekt – selv for pasienter med lange, smale innsnevringer som normalt sett er vanskelige å behandle.
10 |
Nye produkter
for perifer
intervensjon
E A K T U E LT :
17. – 18. JANUaR, 2011
7th International Advanced Valve Repair Symposium,
St. Luc Hospital, Brussel.
26.–28. JANUAR, 2011
1st Nordic Interstim™ Therapy workshop for Implanters,
på Steningevik.
27.–28. JANUAR, 2011
Januarimötet 2011, World Trade Center i Stockholm.
16.–19. FEBRUAR, 2011
The 4th International Conference on Advanced
Technologies & Treatments for Diabetes, London.
www2.kenes.com/attd/Pages/home.aspx
18. mars, 2011
Medtronic har kjøpt opp bedriften Invatec og
har dermed utvidet produktutvalget sitt for behandling
av kranskarsykdommer og perifere karsykdommer. Når det
gjelder underbensintervensjon, er Invatec markedsleder
med flere innovative produkter.
Carelink Workflow Forum, World Trade Center,
Stockholm.
4. – 6. maj, 2011
Vårmötet 2011, Conventum i Örebro.
www.malmokongressbyra.se.
4. – 7. maj, 2011
HRS, San Francisco, USA. www.hrsonline.org
EUreka, for økt medisinsk-teknisk innovasjon
Invatec ble startet for 14 år siden av en produkt­
utvikler og en selger fra henholdsvis Italia og
Tyskland. Deres motto var å samarbeide med leger
og forskere for å utarbeide produkter som kundene
virkelig hadde behov for. I dag har bedriften 1000
ansatte og kan tilby 38 produktfamilier med til
sammen 4000 artikkelnummer.
Katrin Røhde er global markedssjef hos Invatec
og konstaterer at bedriften har nådd så langt det
er mulig å komme med to private eiere.
– Medtronics oppkjøp er bra for begge parter.
De får et mer komplett tilbud først og fremst av
perifere produkter, og Invatec får mulighet til å nå
ut med sine produkter til et større marked.
Bred produktportfølje
I utvalget til Invatec finnes det både standard­
produkter og spesifikke produkter for ulike spesial­
tilfeller. I tillegg til produkter for hjertet tilbyr de
også produkter for nesten alle perifere kar, for
eksempel nyrearterier, bekkenkar, lårarterier, halsarterier og underbensarterier. Sistnevnte er et
område der Invatec er markedsleder takket være
flere ulike produkter de har utviklet.
Underbensintervensjon
– Vi har utviklet spesifikke løsninger for ulike typer
skader og for ulike typer kar. Selv om karene i de
forskjellige delene av kroppen noen ganger kan
virke ganske like, for eksempel i omfang, har de
ulike egenskaper og behandles derfor forskjellig.
For karene under kneet har Invatec utviklet
lange ballonger som er svært fleksible. Ballongene
er svært følsomme i karet og strekker ikke ut karet
når de utvides. De har også utviklet en konisk bal-
long, som er større proksimalt og har mindre
­diameter distalt, for å unngå disseksjon.
– Vi tilbyr ulike stentplattformer for under­
benet, både selvutvidende og av typen som utvides
med ballong.
Katrin forklarer at Invatec har vært først på
markedet med alle disse nyutviklede produktene.
– Andre følger etter, men velger ofte eksisterende produkter som kan minne om våre. Ettersom
karene har forskjellige egenskaper, blir ikke resultatene de samme. Det er årsaken til at Invatec er
produktledende innenfor området under kneet.
Legemiddelavgivende ballong
Invatec har presentert en helt ny behandlingsplattform ved å tilby legemiddelavgivende ballonger. De er tilgjengelige for fire ulike plattformer
– kranskar, samt de tre perifere områdene legger,
lår og bekkenkar.
– Vi har vist at risikoen for restenose i under­
benet minsker fra 70 prosent til 30 prosent ved
hjelp av legemiddelavgivende ballonger. Det innebærer at pasienten slipper mange gjenbesøk og at
det er en kostnadseffektiv behandling. Lege­
middelet som brukes på ballongene er Paclitaxel,
et velprøvd legemiddel som er svært lipofilt og
derfor raskt tas opp av karveggen.
Ordforklaring
Disseksjon: brist i arterieveggens innerste sjikt.
Lipofil: fettløslig.
Medtronic Eureka er en Internettbasert europeisk portal som skal bidra
til økt innovasjon innenfor medisinsk
teknikk. Portalen er en enkel inngangs­
port der leger og oppfinnere kan
utveksle ideer. Når de sender inn
ideen via portalen, garanteres de en
vurdering av en gruppe utdannede
fagpersoner. Prosessen innebærer en konsekvent ­strategi
for å bedømme ideer innenfor alle terapiområdene til
Medtronic. Tilbakemelding skjer innen 3 måneder etter
innlevering. Målet er å kunne tilby leger og pasientene
deres nye behandlingsalternativer.
Europeiske leger har gitt opphav til mange av de
banebrytende medisinske behandlingene som ­brukes
verden over i dag. Den første implanterbare pace­
makeren ble for eksempel utviklet i Sverige.
www.MedtronicEUreka.com
Tøff test for syklister med diabetes
i MTB-løpet Birkebeinerrittet
Det var kaldt og vedvarende regn da mer enn 14 000
syklister kjørte de drøye 9 milene i tøft fjellterreng
mellom Rena og Lillehammer i slutten av august.
- Å sykle under sånne ekstreme forhold og samtidig ha
kontroll på blodsukkeret sitt er en svært stor utfordring.
Uten kontinuerlig blodsukkermåling i kombinasjon med
en monitor der deltakerne hele tiden kan følge verdiene
sine, hadde dette løpet vært umulig å gjennomføre for
diabetikere, mener Øystein Eriksen, talsmann for diabetesforbundet i Sør-Trøndelag. Les mer på:
troendelagdiabetes.no/sidemeny/klart_vi_kan_/
Stor interesse for Nordic Spinal Cord
Stimulation Meeting
I midten av september ble det avholdt et ­arrangement
i Stockholm der et 30-talls leger/implantører fra hele
Norden traff hverandre for å få med seg de ­nyeste
­studiene samt oppdatere seg om nye teknikker for
­ryggmargsstimulering. I tillegg til erfaringsutveksling
var flere autoriteter innbudt som forelesere. Medtronic
presenterte sitt nyeste produkt – Restore Sensor – en
helt ny smertestimulator for pasienter med kronisk
­nerverelatert smerte der et akselerometer registrerer
forandringer i kroppsbevegelsene og automatiske
leverer riktig nivå av smertelindring. Hjerteklaff med
unike egenskaper
Medtronic har overtatt bedriften ATS, som blant annet har utviklet en mekanisk
hjerteklaff med en unik utforming. Takket være at blodplatene og trombene som
dannes i en mekanisk klaff effektivt skylles bort av den veljusterte blodstrømmen
­gjennom klaffen, minsker risikoen for trombose.
– ATS Medical er kjent som en leder når det gjelder
produkter og tjenester for hjertekirurgi, for eksempel
hjerteklaffer og utstyr for kryoablasjon. Medtronics
oppkjøp av ATS Medical gjør at vi kan tilby et godt
supplement til hjerte- og karavdel­ingens produktportefølje, sier Henrik Brücker Larsen, hjerteklaff­
spesialist hos Medtronic i Norden.
De mekaniske hjerteklaffene fra ATS markedsføres nå av Medtronic. Kaj-Erik Klaaborg, hjerte­
kirurg ved Skejby sykehus i Danmark, har brukt den
i snart ett år.
– Vi har utført ca. 40 implantasjoner så langt,
forteller han.
– Den viktigste årsaken til at vi velger ATS, er
den lave gradienten. For de aktuelle pasientene
med aortastenose, er det viktig med en fin profil
på den mekaniske hjerteklaffen. Jo lavere gradient, desto bedre avlastning for hjertet, som har
måttet pumpe hardt over lengre tid.
I Sverige har ATS-klaffen vært i bruk de siste fire
årene, og i dag brukes den regelmessig på de fem
store hjerteklinikkene.
The Open Pivot Heart Valve
Den mekaniske hjerteklaffen fra ATS har en unik
utforming og unike kliniske egenskaper. Den første
mekaniske hjerteklaffen fra ATS ble implantert
i 1992, og frem til i dag har mer enn 200 000 im­­
plantasjoner blitt utført over hele verden. Klaffen
ble CE-merket 1996 og ble FDA-godkjent i 2000.
Den mekaniske hjerteklaffen fra ATS er den første på markedet med en åpen pivot – den sitter til
og med på en utbuktning – mens klaffer med
doble klaffesegl fra andre produsenter har en løsning der hengslene gjemmes i et hulrom i klaffehuset. Utbuktningen gjør at blodplatene og trombene som dannes i en mekanisk klaff blir effektiv
skylt bort av blodstrømmen, selv i områdene
rundt selve hengselet. Utformingen gjør også at
det blir mindre forskjell i blodstrømmen i ulike
deler av karet, det vil si at det såkalte shear stress
minsker.
Mindre risiko for trombose
Kliniske data viser at den effektive gjennomskyl-
lingen i The Open Pivot Heart Valve minsker risikoen for trombose (TE-rate, andel tromboseembolier). Blodfortynnende behandling gis alltid
livet ut etter implantasjon av en mekanisk klaff.
Takket være at klaffens konstruksjon gir mindre
risiko for trombose og emboli, gir dette en potensiell mulighet til å senke INR-nivået. Flere studier
viser at redusert INR ikke gir økt frekvens av emboli eller trombose, en fordel for pasienter med
svingende INR-nivåer.
– Utformingen på pivoten ser ut til å innebære
at vi kan minske antikoagulasjonsbehandlingen og
gå ned i INR-verdi, som er til fordel for pasienten,
sier Kaj-Erik.
I kliniske studier viser det seg at summen av
TE­rate og blødningsandel er mindre enn to prosent per pasientår, som er svært lavt sammenliknet med andre mekaniske hjerteklaffer med doble
klaffesegl.
Dette betyr videre at graden av overlevelse hos
pasientene er høy. Tre studier med tiårsresultat
viser at overlevelsen hos aortapasienter etter ti år
Medtronics oppkjøp av ATS Medical
gjør at vi kan tilby et godt supplement
til hjerte- og karavdelingens
produktportefølje.
Henrik Brücker Larsen, hjerteklaffspesialist hos Medtronic i Norden, ser
frem til å få presentere de nye hjerteklaffen på flere hjertesentre.
12 |
var 84,7 prosent, 84,8 prosent samt 75 prosent.
Det finnes en studie med femtenårsresultat, og
den viser 59,1 prosents overlevelse.
En ytterligere fordel med The Open Pivot Heart
Valve er at de fleste av pasientene ikke forstyrres
av klaffelyden. Flere studier viser at så mange som
80 prosent oppgir at de knapt eller ikke i det hele
tatt hører noen lyd fra klaffen.
Gjennomtenkt utførsel
Det finnes flere forskjellige versjoner av klaffen,
med forskjellige typer syring avhengig av hvor
den skal implanteres. Standardklaffen er den aller
vanligste varianten, også i Norden. Den implanteres intra-annulært, det vil si på samme sted som
aortaklaffen som er fjernet, og den oppleves som
svært enkel og sikker å implantere.
I Danmark har man i de fleste tilfeller brukt varianten som går under navnet AP-design, advanced
performance. Den implanteres supra-annulært
rett over stedet der klaffen som ble fjernet satt.
Dermed kan den mekaniske klaffen være større og
gi mindre motstand for blodstrømmen, særlig
­viktig for pasienter med små eller svekkede hjerter.
– Etter å ha brukt samme type klaff i flere tiår,
kommer det selvfølgelig frem mange synspunkter
når man bytter til en ny, konstaterer Kaj-Erik.
– Vi har sett at det er viktigst å velge riktig
størrelse, heller velge en mindre enn å presse
­
­klaffen inn. For pasienter med store kar er det ikke
noe problem, det er for pasienter med små kar
eller ved gjenoperasjon det gjelder å være oppmerksom på dette.
Klaffens hemodynamikk er svært bra, det vil si
at flyten er god og trykkfallet er lavt, som bidrar til
å avlaste av hjertet. I en nylig gjennomført studie
viste det seg at ingen av klaffene med AP-design
viste noen alvorlig grad av Patient prosthesis mismatch (PPM), og blant standardklaffene hadde
kun et fåtall alvorlig PPM.
Ordforklaring
INR: International Normalized Ratio, blødningstil­bøyelighet,
terapikontroll ved behandling med koagulerings­
hemmende middel.
PPM: term som viser at effektivt gjennomstrømningsområde per kvadratmeter pasientoverflate er under
0,85 cm2/m2. Alvorlig PPM er under 0,65 cm2/m2.
Gradient: trykkfallet over hjerteklaffen.
Den viktigste årsaken
til at vi velger ATS,
er den lave gradienten.
For de aktuelle
pasientene med aorta­
stenose, er det viktig
med en fin profil på
den mekaniske
hjerteklaffen.
Kaj-Erik Klaaborg, hjertekirurg ved Skejby
sykehus, har brukt The Open Pivot Heart
Valve fra ATS siden starten av 2010.
| 13
CGM-måling gir
diabetespasienter
bedre kontroll og
færre komplikasjoner
Med kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) blir det glykemiske
­mønsteret tydeligere og diabetespasienter kan lettere forstå sammenhengen mellom livsstil og blodsukkernivå, som gir dem bedre kontroll
og lar dem håndtere diabetes på en mer effektiv måte.
Kontinuerlig blodsukkermåling innebærer at
blodsukkernivået måles kontinuerlig og at en
gjennomsnittsverdi blir regnet ut hvert 5. minutt.
Dette gjøres via en sensor som måler blodsukkerinnholdet, som applikeres subkutant på magen,
og denne informasjonen sendes deretter videre
enten til en insulinpumpe/ekstern monitor som
viser verdiene i nåtid, eller til en egen mottaker som
registrerer verdiene for senere analyse. Resultatet
fra målingen gir svar på hvor godt kontrollert
pasientens diabetes er. I analysen kan pasienten
følge verdiene sine kontinuerlig og se trender ved
ulike tider på døgnet og hvordan han eller hun
reagerer på mat og fysisk aktivitet. En annen stor
fordel med CGM er at risikoverdier kan oppdages
i tide og at behandlingen kan tilpasses bedre.
Halvparten av pasientene bruker CGM
Kirsten Nørgaard jobber på endokrinologisk avdeling
ved Hvidovre sykehus rett utenfor København.
Hun har lang erfaring med diabetesbehandling,
både i sin rolle som overlege og fordi hun selv har
hatt diabetes i mange år. Avdelingen hennes, som
er en av ti største i Danmark, behandler rundt 700
pasienter med type 1 diabetes og 1500 pasienter
med type 2 diabetes. Kirsten Nørgaard forteller at
antallet diabetespasienter som får insulinpumpebehandling stadig øker – for åtte år siden var det
bare et hundretalls personer i hele Danmark som
ble behandlet med pumpe, sammenliknet med
drøyt 1700 pasienter i dag. På Hvidovre er det
rundt 100 pasienter som bruker insulinpumpe.
– Nesten halvparten av våre pasienter med
insulinpumpe bruker også CGM regelmessig og
14 |
synes det er et godt hjelpemiddel for å holde oversikt over blodsukkerverdiene sine. Jeg synes at CGM
er et utmerket diagnostisk verktøy, som gir et godt
helhetsinntrykk hele døgnet. Det gir pasienten
stor trygghet og nesten alle får en aha-opplevelse
når de ser verdiene sine bli dokumentert, konstaterer Kirsten Nørgaard.
Ny studie om karbohydratregning
Det nyeste produktet for CGM-måling fra Medtronic
er iPro2 som er en mottaker for blod­sukker­verdier.
Det unike med iPro2 er delvis at den er retrospektiv og bruker en algoritme for å beregne måleverdiene som gir svært pålitelige verdier, og delvis at
den ikke viser resultater mens den er i bruk, som
innebærer at pasienten ikke ser verdiene sine og
dermed ikke har mulighet til å påvirke blodsukkerverdien fra resultatene i målingsperioden. iPro2
lagrer alle blodsukkerverdier i en ukes tid, deretter
lastes verdiene opp til et Internett-basert program
der de blir fremstilt grafisk.
Ettersom iPro2 er et relativt nytt produkt på
markedet, har Kirsten Nørgaard og kollegaene
hennes bare rukket å teste den i et par ukers tid.
Men i løpet av høsten kommer klinikken hennes til
å gå i gang med en større studie der 72 type
1-pasienter med dårlig regulert diabetes vil inngå.
Hensikten med studien er at pasientene skal lære
karbohydratregning – som innebærer at pasienten må lære seg å beregne hvor mye karbohydrater det er i ulike matvarer, dette i kombinasjon
med en individuell algoritme i pumpen som dermed kan regulere insulinmengden mer nøyaktig.
I studien kommer iPro2 til å brukes for å vurdere
hvor godt metoden fungerer. Resultatet fra studien
vil bli presentert sommeren 2011.
– Den store fordelen med iPro2 i denne typen
studier er at måleverdiene er skjult for pasienten
og at hun eller han ikke kan påvirke forløpet fra
resultatet av målingene. Hver pasient vil måles i
løpet av seks dager og deretter følges de opp sammen med ansvarlig lege, forteller Kirsten Nørgaard.
CGM er et utmerket
diagnostisk verktøy,
som gir et godt helhetsinntrykk hele døgnet.
Det gir pasienten stor
trygghet.
Kirsten Nørgaard, overlege ved Hvidovre sykehus i Danmark.
Overlege Kirsten Nørgaard og diabetes­
sykepleieren Merete Meldgaard jobber
sammen på endokrinologisk avdeling
ved Hvidovre sykehus utenfor
København, som behandler over 2000
diabetespasienter hvert år.
Mange bruksområder for iPro2
I tillegg til studien hennes kan Kerstin Nørgaard se
en rekke bruksområder for iPro2. For eldre pasienter med type 2 diabetes, kan iPro2 fungere som et
svært godt pedagogisk hjelpemiddel, da det kan
være vanskelig å måle blodsukkerverdiene til denne
gruppen flere ganger i løpet av samme dag, samt
i tilfeller der det er avvik mellom pasientens egne
måleverdier og HbA1C, testen som brukes for å
tolke blodsukkerkontrollen eller gjennomsnittet
av verdiene over en lengre periode. Ettersom iPro2
viser de faktiske verdiene i løpet av et helt døgn,
får man tilgang til et svært godt diskusjonsgrunnlag der legen og pasienten sammen kan
komme frem til årsakene til avviket og hvordan de
skal gå videre med behandlingen. iPro2 kan også
brukes når insulinbehandlingen skal justeres for
type 2 diabetikere samt øke motivasjonen for
pasienter med dårlig regulert diabetes.
– Kontinuerlig blodsukkermåling burde være
tilgjengelig for alle diabetespasienter som et
pedagogisk hjelpemiddel når sykdommen har
brutt ut eller ved ustabil diabetes. Det er alltid bra
å sette seg ned sammen med pasienten og se
hvor­
dan verdiene ser ut og finne årsakene til
sving­inger, sier Kirsten Nørgaard.
Fakta om iPro2
iPro2 er et diagnostisk CGM-system
som gjør det mulig for helsepersonell å
få innsikt i glykemiske mønstre raskt og
enkelt. iPro2 lagrer alle blodsukkerverdier i en ukes tid og laster dem deretter over til et Internett-basert program
der de blir fremstilt grafisk. Det nye CGMsystemet viser ikke informasjon, som innebærer at pasienten ikke får vite verdiene
under målingsperioden og dermed ikke har
mulighet til å påvirke blodsukkerverdiene
fra måleresultatene.
E
| 15
Norsk studie påbegynt om:
Deep Brain Stimulation
ved alvorlig epilepsi
Erik Taubøll, Bjørnar Hassel,
Helle Herrman og
Line Sveberg Røste.
16 |
Studien vi skal gjøre løper over tre år
og vi regner med å inkludere rundt
40 voksne pasienter.
Helle Herrman
På Oslo Universitetssykehus pågår en studie om effekten av Deep
Brain Stimulation (DBS) på pasienter med refraktær epilepsi.
Grunnen til at studien ble startet var de gode resultatene som den
amerikanske multisenterstudien SANTE viste, noe som også lå til
grunn for at FDA godkjente DBS som behandlingsform for epilepsi.
Den norske studien ledes av nevrologisk avdeling
på Oslo Universitetsykehus i nært samarbeid med
avdelingene for kompleks epilepsi (AKE) og nevrokirurgi. Studien er en såkalt randomisert dobbelblind studie, der hensikten blant annet er å se hvordan anfallsfrekvens og intensitet etter en DBSimplantasjon forandrer seg over tid. Pasientens
opplevde livskvalitet, kognisjon og psykiske helse
er også blant de tingene man anser som viktige å
undersøke i studien. Einar Heminghyt, nevropsykolog
(AKE) og Kåre Osnes, psykiater (psyko­somatisk av­deling/AKE) har ansvaret for denne delen av studien.
– Det finnes pasienter med alvorlig epilepsi
som ikke blir hjulpet av de behandlingene som
finnes i dag; for eksempel medisinering, operasjon
eller stimulering av vagus-nerven, sier Helle
Herrman, nevrolog og overlege på AKE. Disse
pasientene får mange og alvorlige anfall, noe som
gjør livet deres svært vanskelig, ofte så vanskelig
at de knapt våger seg utenfor døren.
– Studien vi skal gjøre løper over tre år, og vi
regner med å inkludere rundt 40 voksne pasienter.
I april implanterte vi den første pasienten med en
DBS-nevrostimulator fra Medtronic.
Mer enn halvert anfallsfrekvens
i henhold til SANTE-studien
Etter en tremåneders placebofase viste SANTEstudien at anfallsfrekvensen for pasientgruppen
som hadde fått DBS-stimulering hadde falt med
40,4 prosent sammenliknet med 14,5 prosent for
kontrollgruppen. Samtlige i studien fikk en nevro­
heller ikke foreligge noen kontraindikasjoner for
implantasjonsinngrepet.
– Vi kommer til å se på anfallsfrekvensen i løpet
av de tre månedene før implantasjonen, fortsetter
Helle. Vi kommer også til å utrede pasientene nevrologisk og psykiatrisk før implantasjonen – deres
mentale helse må være normal. Pasientene må
ikke endre medisineringen sin i løpet av de tre
månedene før implantasjonen.
stimulator implantert, men for kontrollgruppen ble
stimulatoren ikke slått på. 2-årsoppfølgingen viste
senere at anfallsfrekvensen fortsatte å falle til gjen­
nomsnittlig 56 prosent og at 14 pasienter (12,7
prosent) hadde vært anfallsfrie i minst seks måneder.
– De positive resultatene fra SANTE-studien og
flere mindre studier gjorde at vi ville gjøre denne
studien, sier Line Sveberg Røste, overlege på nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. En
annen bidragende årsak er også at vi på sykehuset
har lang erfaring med DBS for andre typer sykdommer som essensiell tremor, dystoni og
Parkinson. På den nyeste årskongressen til The
American Epilepsy Society ble det nevnt at det
­virker som forbedringen av blant annet anfallsfrekvensen fortsetter også etter to år.
– Jeg tror at DBS er et godt alternativ til reseksjonskirurgi, sier Helle Herrman. DBS-teknikken har
også den fordelen at den er reversibel, det vil si at
om det kommer en bedre behandlingsform, kan vi
rett og slett slå av stimuleringen.
– Så vidt vi kan se i henhold til SANTE-studien
har behandlingsformen få bivirkninger, noe som er
svært viktig for pasientene. Mange av medisinene
som pasientgruppen må ta, har store bivirkninger.
Hvis vi lykkes å redusere en anfallssituasjon med 50
prosent, har det en dramatisk betydning i livet til
pasienten.
Anfallsfrekvens, intensitet og livskvalitet er viktig å studere
Ordforklaring
SANTE: Stimulation of the Anterior Nucleus of the
Thalamus for Epilepsy.
I løpet av de første seks månedene kommer ca.
halvparten av pasientene ikke til å ha stimulatoren
slått på – utvelgelsen er randomisert. Deretter slår
man på stimuleringen ved et nytt legebesøk.
– Hvis operasjon blir bedømt å være den beste
behandlingsmetoden for en pasient, går vi inn og
fjerner området som forårsaker epilepsien, sier
Helle Herrman. For å bli med i studien er det derfor
et absolutt kriterium at muligheten til operasjon
er utelukket. Pasientene skal heller ikke ha fått
adekvat effekt av medisinering eller vagus nervusstimulering. Vi vil også være sikre på at pasientens
anfall er epileptiske og ikke psykogene. Det må
Reversibel teknikk med få bivirkninger
DBS ved epilepsi
Ved å implantere to elektroder, én på
hver side av den fremre delen av thalamus
(anterior nucleus), og stimulere med elektriske impulser fra en nevrostimulator, kan
epileptiske anfall unngås hos pasienter
med alvorlig epilepsi. Behandlingsformen
kalles Deep Brain Stimulation (DBS) og er
dokumentert siden 1996.
E
| 17
Nye RestoreSensor:
Ny teknikk ved ryggmargs­
stimulering mot kronisk
nevropatisk smerte
Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg er ett av de to første sykehusene i verden som har implantert Medtronics pulsgeneratormodell
RestoreSensorTM for ryggmargsstimulering. Stimulatoren inneholder
nyskapende funksjoner som automatisk regulerer stimuleringen etter
pasientens bevegelser og kroppsstilling.
I 2005 falt Carl-Joel Johansson ned fra et stillas og
knuste begge håndleddene. Følgen av dette ble et
liv der han tok store mengder smertestillende
tabletter for å lindre den kraftige verken.
Fra 140 smertestillende tabletter i uka
til null
I mars 2010 fikk Carl-Joel implantert en ryggmargsstimulator. Kliment Gatzinsky, som er spesialist i nevrokirurgi og overlege på Sahlgrenska
Universitetssjukhuset i Göteborg samt på Uni­
versitetssykehuset i Stavanger, utførte implanta­
sjonen. Før Carl-Joel kom til nevrokirurgen på
Sahlgrenska hadde han gjennomgått flere mis­
lykkede håndleddoperasjoner.
– Forskjellen var som natt og dag, sier Carl-Joel
Johansson. Før implantasjonen tok jeg opptil 140
smertestillende tabletter om uka – etterpå har jeg
ikke tatt en eneste. Den kraftige medisineringen
gjorde meg slapp og førte også til at jeg mistet
taleevnen, fikk søvnvansker og hadde vanskelig
for å konsentrere meg.
– Verken er fortsatt alltid der, men med stimulatoren kan jeg lindre den. Om jeg merker at verken holder på å komme, slår jeg på stimulatoren
med fjernkontrollen. Smertelindringen skjer med
en eneste gang. I stedet for smerte får jeg en
intens følelse av mikroskopiske bobler i armene.
Stimuleringen endres automatisk etter
Carl-Joels bevegelser og kroppsstilling
RestoreSensor har et innebygd såkalt akselerometer som registrerer Carl-Joels kroppsstilling og
bevegelser. Stimuleringen blir automatisk tilpasset til denne informasjonen – noe pasienten tidligere har måttet ordne selv med fjernkontrollen.
Samtlige stillingsforandringer og bevegelser blir
registrert og kan senere leses av helsepersonalet.
– Ryggmargsstimuleringen har unektelig gjort
underverker for Carl-Joel, sier Kliment. Og for meg
som lege og forsker er registreringsfunksjonen
utrolig viktig. Nå kan jeg endelig se svart på hvitt
hvor mye pasientens aktivitetsgrad har forandret
seg og hvordan bevegelsesmønsteret ser ut.
Dessuten kan jeg se hvordan stimuleringsnivået
forandrer seg over tid. Tidligere har vi måttet nøye
oss med å gå ut fra pasientens subjektive oppfatning.
Nå kan jeg endelig se
svart på hvitt hvor
mye pasientens
aktivitetsgrad har
forandret seg og
hvordan bevegelsesmønsteret ser ut.
Kliment Gatzinsky er spesialist i nevrokirurgi
og overlege på Sahlgrenska Universitetssjukhuset
i Göteborg samt på Universitetssykehuset i Stavanger.
18 |
Stadig bedre stimulering med tiden
For å gi best mulig smertelindring i alle kroppsstillinger er det mulig å programmere den nye nervestimulatoren med opptil 16 individuelt utprøvde stimuleringsprogrammer. Nervestimulatoren
er også utstyrt med et batteri som lades opp ved
at en lader plasseres over stimulatoren utenpå
huden.
– Jeg trenger bare lade stimulatoren annen­
hver måned, sier Carl-Joel. Med fjernkontrollen
kan jeg justere stimuleringsnivået hvis jeg trenger
mer smertelindring. Jeg har smertestimuleringen
slått av om natten, men jeg slår den på en time før
jeg går til sengs. Om morgenen våkner jeg ofte av
verken, men jeg våkner uthvilt. Tidligere sov jeg
oftest ikke mer enn to timer av gangen før jeg
­våknet igjen og måtte spise smertestillende og
prøve å lindre verken i håndleddene med varme.
– For en tid siden la Kliment inn et program
som automatisk øker stimuleringen etter to
­minutter hvis jeg går tur eller trener svømming.
Det gjør at jeg slipper problemer etterpå når jeg
går eller trener.
– En økning i aktivitetsgrad på 10–20 prosent
betyr utrolig mye for en pasients livskvalitet, sier
Kliment. Vi ser også at den automatiske stimu­
leringen fungerer bedre med tiden, etter hvert
som pasienten blir vant med hvilken stimulering
som føles best i ulike stillinger.
Før implantasjonen tok
jeg opptil 140 smerte­
stillende tabletter om
uka – etterpå har jeg
ikke tatt en eneste.
Carl-Joel Johansson
Nye funksjoner gir nye ønsker
– Siden den første implantasjonen av Restore­
Sensor har vi gjort ytterligere tre på Sahlgrenska
og en på Universitetssykehuset i Stavanger, sier
Kliment.
– Jeg ser fram til at registreringsfunksjonen skal bli
utviklet ytterligere. I dag kan vi avlese pasientens
kroppsstillinger og aktivitetsgrad på døgnbasis, for
eksempel 33 % liggende, 20 % stående, 15 % stående
aktiv og 32 % sittende. Det ville være enda mer verdi­
fullt hvis vi kunne se data på timebasis, og når på
døgnet det gjelder.
RestoreSensor er oppladbar ved hjelp av en
­ladere som pasienten selv plasserer på huden
over stimulatoren.
Automatikk som letter hverdagen
Prøvestimulering viktig
Et innebygd akselerometer registrerer
pasientens kroppsstilling og bevegelser.
Stimuleringen blir så tilpasset automatisk
etter disse opplysningene.
E
Automatisk
stillingsfølsom
amplitude­forandring
Amplituden tilpasses etter kroppsstillingen
elektrode
Ved å foreta en test i noen uker
kan behandlende lege raskt se om
­stimuleringen fungerer. Pasienten får
en elektrode implantert på relevant
sted i epiduralrommet bak ­r yggmargen.
Elektroden koples så til en ekstern
­nervestimulator der pasienten selv
kan regulere stimuleringen.
– Minst 50 prosent smertereduksjon
oppfatter jeg som et vellykket testutfall,
sier Kliment. Dessuten bør helst effekten vedvare i et par timer etter at stimuleringen er slått av. I Carl-Joels tilfelle
fungerte prøvestimuleringen bra.
E
d min
d
d max
| 19
Beholder bevegeligheten
i nakken med diskprotese
Det å erstatte skiven mellom to halsvirvler med Bryan d
­ iskprotese
gjør det mulig for pasienten å bevege nakken, til forskjell fra en
­tradisjonell stiv operasjon. På Island har protesen blitt brukt flittig
i drøyt tre år. De største fordelene regner man med vil komme
i framtiden, når pasientenes behov for nye operasjoner blir redusert.
Den islandske ryggkirurgen Björn Zoëga utdannet
seg i Sverige og arbeidet der i ti år. I år 2000 var
han med på å implantere Bryan diskprotese på Sahl­
grenska sjukhuset i Göteborg som del av en studie.
– Protesen var enda ikke på markedet, og vi så
blant annet på hvordan den leget seg inn i beinet.
Vi samarbeidet med kirurgen Vincent Bryan fra
Seattle, som har designet protesen.
Björn flyttet tilbake til Island, men har regelmessig vendt tilbake til Sahlgrenska for å følge
opp pasientene som ble operert for ti år siden, og
har sett at resultatene har vært bra.
I løpet av denne tiden er det også gjort større
studier, både i USA og i Europa, som viser at Bryan
diskprotese gir minst like gode resultater som en
stiv operasjon. For visse undergrupper, for eksempel yngre pasienter, gir Bryan bedre resultater. Det
finnes også bevis for at diskprotesen gjør nytte.
Prosjekt på Island
– For drøyt tre år siden startet vi et prosjekt her på
Skall av
titanlegering
Island, for å se hvordan protesen passer på yngre
pasienter, 20–50 år, med cervikale skivebrokk. Vi har
operert nærmere 150 pasienter hittil, forteller Björn.
Aron Björnsson er en av de nevrokirurgene som
utfører operasjonene sammen med Björn Zoëga.
– Vi velger å operere relativt unge pasienter
med denne metoden for at de som fortsatt har
beholdt bevegeligheten mellom skivene forhåpentlig skal slippe skivebrokk ovenfor og nedenfor inngrepet senere, forteller Aron.
– Det har vist se at de som har aller mest nytte
av operasjonen er de som har alvorlig nervesmerte i armen på grunn av skivebrokk, legger Björn til.
Opptil 90 prosent av dem blir bra, selv om andelen
er noe lavere for de som bare har vondt i nakken.
Fornøyde pasienter
De har ikke oppdaget en eneste feil eller ett eneste problem med selve operasjonen i løpet av disse
årene, verken infeksjoner, at protesen flytter seg
eller andre feil som ville kunnet oppstå. Pasientene
Porøs
titanoverflate
fleksibelt
Ytterskall
av polyuretan
Kjerne av
polyuretan
20 |
er svært fornøyd. De har normalt bevegelsesmønster i nakken dagen etter inngrepet, og etter
noen uker kan de gå tilbake til arbeidet og andre
hverdagslige oppgaver, sammenlignet med opptil
den lengre perioden med stillstand, i blant opptil
tre måneder, som anbefales ved en tradisjonell
operasjon.
– Den aller største fordelen med Bryan diskprotese regner vi imidlertid med å få i framtiden, sier
Aron. Takket være bevegeligheten tror vi at det
blir færre pasienter som får problemer med halsryggen eller nerverotsmerter senere.
Det finnes mange solskinnshistorier å fortelle.
Én av dem handler om en 40-årig sjømann som
ikke kunne arbeide på tre måneder på grunn av
skivebrokk og alvorlig smerte i armen. Han reiste
hjem dagen etter operasjonen, og på kontrollen
etter seks uker var han helt bra.
– Etter seks måneder prøvde vi å få tak i ham,
men da lå han utenfor Russland og fisket storsiler,
en av de tyngste jobbene man kan ha, og alt fungerte utmerket. Et annet eksempel er en 35-årig
kvinne som var interessert i løping, blant annet
hadde hun gjennomført flere maratonløp. Etter å
ha fått skivebrokk med smerte i armen ble hun
operert og fikk en Bryan diskprotese. Også hun
dro hjem fra sykehuset dagen etter inngrepet.
Hun begynte å trene løping etter seks uker, og nå
løper hun like mye som før.
BRYAN® Cervical Disc SysteM
Skiveprotese av titan og ­polyuretan.
Plasseres mellom halsvirvlene som
erstatning for en skadet skive.
Konstruert for å gjøre det mulig
å bevege nakken på en naturlig
måte også etter operasjonen.
E
Vi vil gjerne gjøre
flere oppfølginger av
hver pasient, ettersom
behandlingen er
­relativt ny, men det
er vanskelig å få dem
hit til kontroll fordi
de har det så bra.
Ryggkirurg Björn Zoëga og nevrokirurg Aron
Björnsson på Landspitali i Reykjavik på Island
har hatt suksess med bruk av Bryan
skiveproteser i mer enn tre år.
– Vi vil gjerne gjøre flere oppfølginger av hver
pasient, ettersom behandlingen er relativt ny,
men det er vanskelig å få dem hit til kontroll fordi
de har det så bra, forteller Björn.
Smidig operasjon
Begge legene er enige om at det ikke er noen
vanskelig operasjon å gjennomføre, den er bare
annerledes. Det er andre momenter og andre
instrumenter sammenliknet med en tradisjonell
operasjon. Instrumentene har utviklet seg siden
Björn var med og gjorde inngrepene for ti år siden.
– Nå er det et enklere inngrep med færre trinn.
En tredje generasjon instrumenter er på vei, og vi
fikk prøve prototypen i vår. Det betyr at det blir
enda enklere, raskere og sikrere, og lettere å reprodusere fra operasjon til operasjon.
Inngrepet utføres på lignende måte som en
tradisjonell stiv operasjon, det vil si at man går inn
forfra og tar ut skiven og skivebrokken i nakken.
I stedet for å sette inn en benbit, eller en benbit
og en plate, som gjør at øvre del av nakken blir
stiv, setter man inn en Bryan skiveprotese mellom
virvlene.
– Selv har jeg alltid syntes det var mest logisk
å operere stivt. Tidligere satte jeg helst ikke inn
­fiksering mellom virvlene, men lot det i stedet bli
­arrvev mellom dem, sier Aron.
– Å implantere Bryan skiveprotese på ett nivå tar
mellom 45 og 60 minutter.
Enkelte ganger har de satt proteser på to nivåer
ved det første inngrepet, og noen få pasienter er
blitt operert to ganger.
– De hadde feil på to skiver fra begynnelsen av.
Vi hadde håpet å slippe å operere på det neste
nivået ved å sette inn Bryan skiveprotese på ett nivå.
BRYAN® Cervical Disc System
incorporates technology developed
by Gary K. Michelson, MD
Øvelse gir sikrere
operasjoner av
skallebasis
De to nevrokirurgene Kåre Fugleholm og Lars Poulsgaard på
Rigshospitalet i København har tatt initiativ til et svært populært tredagerskurs i skallebasiskirurgi, der de deler sine erfaringer med leger
fra hele verden.
I september ble ”Copenhagen Skull Base Course”
avholdt for andre gang. Tjuefire nevrokirurger fra
tretten ulike land var så heldige å få delta, ventelisten var lang. Kåre Fugleholm og Lars Poulsgaard
hadde invitert tre lærere fra Storbritannia og én fra
Frankrike til å holde kurset sammen med dem selv.
– Skallebasiskirurgi er et svært spesialisert
område. Ingen pasient burde godta å bli operert
av en kirurg som bare gjør et par slike inngrep
i året. Derfor velger man i stedet å samle opera­
sjonene hos noen få kirurger. Her i København har
vi på den måten opparbeidet oss ekspertkunnskap på området.
– Vi vil gjerne dele denne kunnskapen med
andre, og har valgt å gjøre det i form av et kurs.
Gode forutsetninger
Det er en rekke forutsetninger som må være oppfylt for at et kurs av denne typen skal bli mest
mulig nyttig for deltakerne.
– Vi mener at den beste måten å utvikle ferdighetene sine på, er å få omsette de teoretiske kunnskapene i praktiske øvelser umiddelbart. Derfor
omfatter kurset både forelesninger, demonstra­
sjoner og praktiske øvelser.
– Det må finnes en gruppe lærere som vil dele
de erfaringene de har samlet seg.
– Dessuten må noen ha donert kroppen sin til
bruk ved utdanning, slik at inngrepene kan utføres
på menneskekranier. Det er en forutsetning for at
kirurgene skal få utvikle sine ferdigheter uten at
pasientene deres risikerer å bli skadelidende.
– Det er også nødvendig at enkelte leveran­
dører stiller ulike former for utstyr til rådighet for
at kursene skal kunne gjennomføres på en god
måte. I vårt tilfelle har blant annet Medtronic vært
svært velvillige og stilt opp med operasjonsutstyr.
Positiv respons
Vurderingene fra deltakerne viser at de er svært
fornøyd med kurset, noe som også forklarer at så
mange står i kø for å bli med.
– Det er ikke mange steder som har så godt
utstyr og så gode forhold som her. Selv om det er
vi to som har tatt initiativet til kurset, krever det
samarbeid fra mange mennesker for at hele arran­
gementet skal bli bra, sier de to legene ydmykt.
Samtidig påpeker de at de gjerne vil ha kontroll på
mye av det praktiske omkring kursene for å være
sikre på at kvaliteten blir den beste.
Mange nerver og blodkar går ut gjennom kranie­
bunnen. De to legene sammenligner det med å gå
i et minefelt. Men hvis en svulst sitter under hjernen,
er det tross alt bedre å gå inn gjennom kranie­bunnen
enn å gå gjennom hjernen.
Jo mer erfaring man har med anatomien, desto
bedre kan man unngå å skade strukturene. For
pasienten er det viktig å bli operert av noen som
har forutsetninger for å få best mulig resultat, og
dermed færre problemer etter operasjonen.
Ordförklaring
Skallebasis: gulvet i hjerneskålgropene, utgjøres av p
­ annebenet, kilbenet, silbenet, tinningbenet og nakkebenet.
Ikke mange steder har så
godt utstyr og så gode
forhold som her
Nevrokirurgene Kåre Fugleholm og Lars
Poulsgaard på Rigshospitalet i København
har arrangert to kurs i skallebunnskirurgi,
og planlegger det neste i september 2011.
22 |
Francis Fezeu fra Kamerun har utdannet seg til lege og
nevrokirurg i Europa. Nå lærer han seg mer om skallebunnskirurgi på Københavns universitetsykehus.
Det å være med
på planleggingen,
delta i diskusjoner
og bistå ved
­operasjoner gir
mye kunnskap.
Bidrar til utvikling
Nevrokirurgen Francis Fezeu fra Kamerun har et tre-måneders
”observer fellowship” på nevrokirurgisk klinikk ved Rigshospitalet
i København. Ved å delta i de daglige aktivitetene utvikler han sine
teoretiske og praktiske ferdigheter i håp om at han etter hvert vil
kunne bruke dem i Kamerun.
Jeg vil også skape kontakt med noen sentre
i Europa der spesialister fra Kamerun kan få utvikle
seg på samme måte som jeg får nå. Jeg kommer til
å arbeide et par år i Europa og fortsette å utdanne
meg, men etter hvert kommer jeg til å vende tilbake til Kamerun.
– For å kunne arbeide som nevrokirurg i et land som
Kamerun, må man være ekstra dyktig, forklarer han.
Mange faktorer gjør at det stilles helt andre
krav til en lege der. Pasientene kommer ofte til
sykehuset sent i sykdomsforløpet, fordi de først
har konsultert de tradisjonelle medisinmennene.
Patologene har ikke de beste forutsetningene til å
stille en eksakt diagnose. Legen må diskutere økonomiske spørsmål med pasienten, for å sikre at
sykehuset får betalt. Utstyret ved operasjonen er
ikke av samme klasse som under legens utdanning.
Dessuten kan strømmen forsvinne midt under
operasjonen!
– Det er et privilegium for meg å få dette stipendet. Her gjennomfører man tre eller fire skallebunnsoperasjoner i uka. Det å få være med i plan-
På universitetssykehuset i København utføres det
mye nevrokirurgi på høyt nivå, også internasjonalt
sett. Kåre Fugleholm og Lars Poulsgaard tenkte at
det ville være av stor betydning for leger fra land
i tredje verden å få delta i dette arbeidet en stund.
– De har ofte ikke mulighet til utdanning på
avansert nivå, og på denne måten kan vi bidra til
utviklingen, sier Kåre.
Stipendet skal gå til en utdannet nevrokirurg
som er interessert i skallebunnskirurgi og vil starte
eller utvikle nevrokirurgien i sitt hjemland.
Francis er den første stipendiaten, og tanken er
at denne ordningen skal gjentas hvert år. Medtronic
støtter stipendiet, legene på sykehuset velger stipendiat og gjennomfører utdanningen.
leggingen, delta i diskusjoner og bistå ved opera­
sjoner gir mye kunnskap. Dessuten har man tilgang
til et godt bibliotek med litteratur.
– Jeg har deltatt på kurset om skallebunns­
kirurgi og fikk mulighet til å øve i praksis. Etter hvert
skal jeg også delta på kurs om FESS, operasjoner
i nesen og bihulene.
Francis engasjerer seg i flere organisasjoner
som på ulik måte arbeider for å forbedre mulig­
hetene til godt helsestell i Kamerun. Ikke minst er
det viktig å få politikerne til å forstå behovet for
anlegg og utstyr, det er ikke nok bare å sende ungdommer til Europa for utdanning. Dessuten trengs
det et trygdesystem som gjør at pasientene har
råd til å få behandlingen de trenger.
– Det kommer til å ta tid å gjennomføre dette.
Stipend hvert år
Ordförklaring
FESS: functional endoscopic sinus surgery (funksjonell endoskopisk sinuskirurgi).
| 23
posttidning B
Avsändare:
Medtronic Norge AS
Postboks 458
1327 LYSAKER
NORGE
Tina er en av
våre helter
Med Global Hero vil Medtronic vise hvordan medisinsk teknikk kan få mennesker med kroniske sykdommer til å sprenge
grenser og oppnå målene sine. Alle som søker til Global Hero
har en eller annen form for kronisk sykdom, for eksempel
­hjertesykdom, diabetes, ryggskade, kronisk smerte eller nevrologisk sykdom. Fellesnevneren er at alle bruker en eller annen
form for medisinteknisk hjelpemiddel.
Totalt deltok mer enn 18 000 løpere i de
to løpene Medtronic Twin Cities Marathon
og Twin Cities 10 Mile Race i Minneapolis
i USA, som fant sted 3. oktober. Tina
Bergström fra Finland var en av årets 25
Global Heroes, og løp 16 km på tiden
1:37.13.
Det trengs inspirerende
forbilder som kan bevise
at en kronisk sykdom
ikke trenger være en
begrensning.
Om Tina Bergström
Alder: 38
Yrke: Farmasøyt
Bor: Utenfor Vaasa i Finland
Familie: Mann og to sønner (6 og 10 år)
www.medtronic.no
Hvorfor søkte du til Global Hero?
– Det var diabetessykepleieren min
som tipset meg, og jeg syntes det
hørtes morsomt ut. Jeg har søkt to
ganger før men ikke kommet med,
så i år var det ”alle gode ting er tre”.
Det er naturligvis viktig å vise andre
at det er mulig å leve et vanlig liv til
tross for kronisk sykdom, og ikke la
den hindre deg i å gjøre ting du
liker. Jeg har alltid likt å reise og
har vært på flere lange reiser til
blant annet USA og Thailand,
men det har aldri vært noe problem til tross for sykdommen.
Hvordan har insulinpumpen
påvirket sykdommen din?
– Pumpen har forandret livet
mitt! Jeg fikk diabetes for
­nesten akkurat 30 år siden, og
det er fantastisk hvordan
behandlingen for diabetespasienter har utviklet
seg i løpet av disse årene. Jeg fikk den første pumpen i 2001, og den innebar virkelig en stor forandring i livet mitt, jeg trodde ikke det ville være så
stor forskjell mellom tradisjonell behandling og
pumpebehandling. Jeg trenger ikke planlegge like
mye som før, og jeg kan trene hvor mye jeg vil
uten problem. Under lengre løp pleier jeg bruke
sensor for å ha bedre kontroll på blodsukker­nivået
og for å slippe å stikke meg under løpet.
Hvor mye har du trent før Global Hero?
– Jeg er en helt vanlig mosjonist som trener løping
for å få mosjon og ha det bra. Normalt trener jeg
tre ganger i uka, og hvert år prøver jeg å løpe halvmaraton en eller to ganger for å holde treningsmotivasjonen oppe. Så jeg har ikke trent mer enn
vanlig i år.
Er du fornøyd med innsatsen din?
– Jeg er kjempefornøyd! Og jeg oppmuntrer virkelig flere å søke til Global Hero, for det trengs inspirerende forbilder som kan bevise at en kronisk
sykdom ikke trenger være en begrensning. En god
livskvalitet er fullt mulig med de hjelpemidlene
som finnes i dag.
Les mer om Global Hero på:
www.medtronic.com/2010globalheroes