Endringsforslag pol.plattform

Transcription

Endringsforslag til Unge Venstres politiske plattform
2014-2016
Tre utfordringer – Unge Venstres løsninger
Forslag 1
Øydis Lebiko
Side 2 og 3
Forslaget: Stryk hele kapittelet.
Sentralstyrets innstilling: avvist
Landsstyrets innstilling:avvist
Forslag 2
John Christer Rusti og Sør-Trøndelag Unge Venstre
side 2, linje 38
Endre til "De holder en pengefest og sender regningen til de unge."
Begrunnelse: Bedre formulering.
Begrunnelse: Bedre formulering.
Sentralstyrets innstilling: redaksjonelt
Landsstyrets innstilling: vedtatt
Liberalismen
Forslag 3
Martin Frøyland
side 3, linje 7-8
Forslaget: Stryk setningen ”Selskap kan planlegge regnskapet sitt, slik at de unngår å betale skatt.”
Overflødig setning.
Sentralstyrets innstilling: vedtatt
Forslag 4
John Christer Rusti
side 3, linje 10
Forslaget: Endre «skepsis» til «ignoranse»
Skepsis er et mer positivt ladet ord og kan være sunt. Her er det mer riktig å snakke om ignoranse.
Forslag 5
Side 4 linje 3
Legge til sitat: “For meg er frihet den høyeste og første livsbetingelse.” – Henrik Ibsen
Jeg vil gjerne at vi bevarer litt av sitatene fra den forrige plattformen. Men da bare for
hovedkapitlene.
Landsstyrets innstilling: avvist
Forslag 6
Tord Hustveit
Side 4, linje 5
Endre «John Rawls» til Amartya Sen
Forslag 7
side 5, linje 3
Endre til: 1.1.1 Ytrings, tanke og trosfrihet.
Jeg mener at religionsfrihet er et utdatert konsept og dekkes fint av andre grunnleggende friheter
som ytringsfrihet, tankefrihet, trosfrihet,etc. Religionsfrihet er sånn sett et ganske innholdsløst
begrep, men brukes alikavel på kunstig vis for å settes opp imot andre frihet som ytringsfrihet. Feks
når religiøse ikke vil at andres ytringer skal krenke deres religion. Eller når diverse religiøse vil at ting
skal være lov (som vanligvis ikke ville vært lov) på grunn av deres religion.
Forslag 8
Oslo Unge Venstre
side 5, linje 3
Forslaget: Stryk "religions-"
Religionsfrihet er allerede dekket under "ytrings- og trosfrihet".
Forslag 9
Vilde Jakoby
side 5, linje 16
Forslaget: Endre setningen "dette medfører at alle trossamfunn, inkludert den norske kirke, skal få
lik statlig støtte", til "dette medfører at alle trossamfunn, inkludert den norske kirke skal få lik statlig
støtte. Denne støtten skal fordeles ut i fra størrelsen på trossamfunn."
Jeg synes det er feil om alle trossamfunn skal få lik støtte uavhengig av størrelse og dermed faktisk
behov for støtte.
Forslag 10
side 5, linje 16
Forslaget: Endre til «Mener at en sekulær stat er nødvendig for å sikre grunnleggende liberale
rettigheter i et mangfoldig og og fritt samfunn. En sekulær stat må ikke forskjellsbehandle individer
eller organisasjoner basert på religiøse syn, livssyn, politiske syn, eller fravær av slike syn. Dette
medfører at dagens støtteordninger til trossamfunn må opphøre.»
Sier vel mye seg selv. Dagens støtteordning er fremdeles diskriminerende mot ikke-religiøse
organisasjoner selv om finanseringsordningen endres.
Og dette punktet må uansett endres fra slik det står nå. Alle trossamfunn får i dag lik støtte per
medlem, også den norske kirke. Så likestillingen her vil i utgangspunktet ikke endre på det. Det som
må endres, om denne diskriminerende ordningen skal beholdes, er selve grunnlaget for
pengestøtten. Men det sies det ikke noe om her.
Forslag 11
Tord Hustveit
Side 5, linje 19
Forslaget: endre «imot verdisynet til staten» til «imot majoritetens verdisyn»
Forslag 12
Side 5 Linje 20
Forslaget: nytt kulepunkt «Vil endre den sterkt sensurerende pornografilovgivningen i Norge.
Pornosladden må fjernes og straffeloven §204 bør fjernes i sin helhet. Straffeloven §204a som
omhandler barnepornografi bør ikke lengre være medienøytral. Det bør gjøres tydelig at den er
ment for å straffe faktisk barnepornografi hvor barn blir utsatt for overgrep, og ikke tegninger, tekst
eller lignende fremstillinger. Med slike vanskelige temaer er det ekstra viktig å huske at en av
liberalismens grunntanker er å skille mellom hva som er straffbart og hva som er umoralsk.»
Begrunnelse: Prøver å begunne brukbart i selve endringen. Jeg er klar over at dette er
kontroversielle greier, men jeg foreslår det allikevel fordi jeg både mener det er prinsippielt viktig og
fordi det har hatt praktiske konsekvenser for folks liv. Kontroversielle saker som dette illustrerer godt
juridiske dilemmaer hvor vi kan vise hvor viktig det er å bruke de liberale prinsippene til å beskytte
folk mot å bli dømt for offerløs kriminalitet. Så på grunn av det så håper jeg at SS, LS, og
Landsmøtet vil vurdere å ta dette med, på tross av det vanskelige og delvis tabu temaet.
ikke behandlet
Forslag 13
side 5, linje 39-42
Forslaget: Endre "DNA-informasjon" til "skal lagres"til: Lagring av DNA-informasjon utover selve
etterforskningen må idømmes spesifikt av domstolen og kan ikke idømmes lengre enn maksstraffen
for den aktuelle forbrytelsen. Dette fordi langring av DNA-informasjon er en form for frihetsberøvelse,
om enn en mildere form enn fengsel.
Begrunnelse: Forklares i selve forslaget.
Forslag 15a
Frode Myhre/Sør-Trøndelag
side 5, linje 44
Forslaget: Endre til «Private overvåkningstiltak i det offentlige rom bør begrenses til det minimale.
Derfor vil vi ha en gjennomgang av regelverket for privat overvåkning og bruk av
overvåkningskameraer. Regelverket må bli strengere, og private overvåkningstiltak bør kun tillates
på steder der det er ytterst nødvendig.»
Forklares i selve forslaget.
Forslag 15b
Sentralstyret
side 5, linje 44
Forslaget: legge til «Regelverket må bli strengere, og private overvåkningstiltak bør kun tillates på
steder der det er ytterst nødvendig.»
Forslag 16
Oslo Unge Venstre
side 5, linje 44
Forslaget: Stryk kulepunktet
Forslag 17
Tord Hustveit
Side 5 linje 47
Forslaget: legge til «Opprette en personvernskommisjon som skal gjennomgå personvernets stilling
og fremme forsalg om hvordan man skal sikre muligheten til privatliv i fremtiden.»
Forslag 18
Jens Dahle-Granli
Side 5, linje 48
Forslaget: Nytt kulepunkt «Ikke tillatte fri fildeling, da det er eieren av produktene som lages som
har full rett til å bestemme over om produktene som blir laget skal selges eller deles. Fildeling kan gå
utover underholdningsbransjens økonomi til å investere i nye filmer, musikk og digitale spill. Ingen
har rett til å stenge sider på Internett som driver med fri fildeling da det vil føre til en innskrenkelse på
ytringsfriheten til den vanlige borger.»
Når man lager et produkt, er det den som lager produktet som har full rett til å bestemme hvordan
andre mennesker kan få tak i produktet på. Hvis eieren vil selge produktet, skal det bli solgt, vil han
gi det bort blir det gitt bort.
Forslag 19
Rogaland Unge Venstre
Side 5, linje 48
Forslag: Nytt kulepunkt «Legge begrensninger på bruken av gjennomsnittsmålinger i trafikken, fordi
trafikanter som ikke har brutt fartsgrensen også blir fotografert.»
BGjennomsnittsmålinger er en unødvendig inngripen i privatlivet til trafikanter som ikke har brutt
trafikkreglene. Uskyldige borgere skal ikke bli fotografert unødig.
Forslag 20
Jens-Fredrik Nakken
Side 6, linje 16
Forslaget: Legge til «Vi vil flytte parlamentforsamlingen til Eidsvoll eller annen passende lokasjon
utenfor Oslo.»
For å bedre ivareta sikkerheten til forsamlingen, redusere kostnader til å huse
stortingsrepresentanter, samt flytte statlige arbeidsplasser ut av hovedstaden.
Forslag 21
side 6, linje 16
Forslaget: legge til etter <næringsutvikling> «Derfor vil det være naturlig å overføre mer makt over
disse områdene fra fylkesmannen til kommunene.»
Dagens kommuner har for liten råderett over egne arealer, og blir ofte overkjørt av fylkesmannen. Vi
mener at en ny kommunestruktur skal innebære mer frihet over egne arealer.
Forslag 22
John Christer Rusti
Side 6, linje 18-20
Forslaget: Endre til «Vil erstatte dagens fylkeskommuner med et regionalt forvaltningsnivå.
Regionene bør forvalte ansvarsområder på tvers av kommunene, derunder samferdsel og
sykehustilbud. Regionene bør ha stor grad av innflytelse over egen beskatning. Videregående
opplæring bør flyttes ned til den enkelte kommune.»
Forslag 23
John Christer Rusti
Side 6, linje 18-20
Forslaget: Endre til «Vil erstatte dagens fylkeskommuner med et regionalt forvaltningsnivå.
Regionene bør forvalte ansvarsområder på tvers av kommunene, derunder samferdsel,
sykehustilbud, videregående opplæring og grunnskolen. Regionene bør ha stor grad av innflytelse
over egen beskatning.»
Hovedpoenget er å samle ansvaret for skolesystemet hos et demokratisk organ. Helst mener jeg at
det bør være kommunen, da jeg mener at kommunene etter en ordentlig kommunereform bør være
mer enn godt nok i stand til å ta hånd over de videregående skolene, men alternativt synes jeg det
også vil fungere å flytte grunnskolen til regionene. Poenget er å samle den kunnskapsfaglige
kompetansen i ett enkelt miljø, og da helst nermest mulig befolkningen.
Forslag 24
Tord Hustveit
Side 6 linje 20
Forslag: stryk «en stor grad»
Begrunnelse:
Landsstyrets innstilling:vedtatt
Forslag 25
Erik Iversen
Side 6, linje 27-28
Forslaget: Stryk "Lovfesting av rettigheter gir mindre frihet til å gjøre prioriteringer i kommunen, og
bør begrenses."
Begrunnelse:
Forslag 26
Oslo Unge Venstre
Side 6, linje 38-40
Forslaget: Endre kulepunktet til "Vil beholde monarkiet som statsform slik vi har det i dag, men
åpner for en eventuell folkeavstemning om statsform ved neste regents bortgang."
Forslag 27
Erik Iversen
Side 6, linje 39-40
Forslaget: endre til «Landets nye statsoverhode bør være en president valgt av folket gjennom et
eget presidentvalg.»
Statsoverhodet som skal representere folket bør få sitt mandat direkte, ikke indirekte via et annet
organ (der maktforholdene dessuten er basert på stortingsvalgresultat).
Forslag 28
Magne Bartlett
Side 6, linje 39
Forslaget: «Landets nye statsoverhode bør være en president valgt av Stortinget.» endres til
«Landets nye statsoverhode bør være en president som velges ved direktevalg.»
Det er mer demokratisk at presidenten velges direkte. På denne måten blir den kandidaten som
faktisk som er mest populær blant velgerne valgt til president.
Landsstyrets innstilling: falt til fordel for 27
Forslag 29
John Christer Rusti
Side 6, linje 40
Forslaget: Legge til: En president bør, i tillegg til å overta monarkens seremonielle roller, være en
grunnlovsvokter. Det betyr at presidenten vil kunne nedlegge veto mot nye lover om han mener de
strider med grunnloven. Om Stortinget er uenig vil vetoet kunne ankes til høyesterett.
Begrunnelse: Jeg synes vi burde gjøre litt mer for å definere presidentens rolle. Det finnes mange
typer republikker og mange typer presidenter. Å gå for en Amerikansk/Fransk modell kontra en
tysk/italiensk modell vil for eksempel være enormt forskjellig. Så her synes jeg vi burde gjør som vi
gjør i vårt ja til EU, vi burde ikke bare si hvor vi vil, men også hvordan vi vil det skal være når vi
kommer dit.
A- og B-forslag 1
A: (Legges til som ny setning i kulepunktet over.) mener anledningen til å stille til folkevalgte verv bør
følge stemmerettsalderen
B: (nytt kulepunkt) Mener alle norske borgere bør ha anledning til å stille til folkevalgte verv uavhengig
av alder. En allmenn stemmerettsalder bør ikke hindre enkeltpersoner å stille til folkevalgte verv. Hvis
velgerne mener en kandidat er skikket til en slik oppgave, er det ingenting som bør stå i veien for et
slikt engasjement
Forslag 30
Tord Hustveit
Side 7 linje 7
Forslaget: Stryk hele avsnittet.
Begrunnelse:
Forslag 31
Eirik Natlandsmyr
Side 7, linje 7-8,
Forslaget: Stryk "Hver stemme i hvert valgdistrikt bør telle like mye. "
Stemmegivningen i dag gir en god representasjon av landet som helhet. Politikken som føres skal
kunne komme hele landet til gode. For å få dette til bør det være represententanter med kjennskap
god kjennskap til de ulike landsdelene. Det er ikke et demokratisk problem at stemmene teller noe
ulikt, da alle har mulighet til å flytte og bosette seg der de selv ønsker.
Forslag 32
Erik Iversen
Side 7, linje 12
Forslaget: legge til "Vil endre ordningen med utjevningsmandater slik at mandatene velges fra
nasjonale partilister med kandidater fremfor dagens modell."
Dagens modell for utjevningsmandater er i praksis et bingospill der små forskjeller kan gi kandidater
med relativt få stemmer bak seg stortingsmandat. Nasjonale kandidatlister gir i så måte mindre
bingo, og gjenspeiler det faktum at utjevningsmandatene bygger på valgresultatet i hele landet
under ett.
Forslag 33
Eirik Natlandsmyr
Side 7, linje 12-13
Forslaget: Stryk «Vil styrke parlamentarismen og Stortingets kontroll av regjeringen, blant annet
ved å flytte utnevnelsen av flere statlige ombud fra regjering til storting»
Stortinget har allerede i daget svært stor kontroll over regjeringen. Ved å stadig overføre flere
oppgaver fra regjering til storting faller mer og mer av hensikten med utøvende makt bort.
Utnevnelse av statlige ombud er en av de sakene som bør kunne skje være effektivt. Regjeringen
bør derfor ha denne oppgaven.
Forslag 34
Martin Frøyland
Side 7, linje 16
Forslaget: Nytt kulepunkt ”Vil at valgavgjørelser som ankes skal behandles av nøytrale domstoler
fremfor Stortinget, i tråd med OSSEs anbefalinger.”
Dersom noen anker valgavgjørelser i Norge i dag, er det Stortinget selv som behandler disse
ankene. Dette er en demokratisk utfordring som Norge har hatt i mange år, uten å gjøre mye med.
Forslag 35a
Øydis Lebiko
Side 7, linje 16
Forslaget: Nytt kulepunkt «Unge Venstre er skeptisk til opprettelsen av nye ombud og ønsker en
gjennomgang av ombudsordningen.»
Spesielt ombudenes pådriver- og påvirkningsmandat er problematisk. Ombudene har i stor grad blitt
politiske aktører som engasjerer seg i samfunnsdebatten hvor de fremmer ”de riktige meningene”.
Likestillingsombudet er er en versting på dette området.
Landsstyrets innstilling: falt til fordel for 35b
Forslag 35b
Sentralstyret
Side 7, linje 16
Forslaget: nytt kulepunkt «Unge Venstre er skeptisk til opprettelsen av nye ombud og ønsker en
gjennomgang av ombudsordningen. Ombudene har i for stor grad blitt politiske aktører som
engasjerer seg i samfunnsdebatten»
Forslag 36
Eirik Natlandsmyr
Side 7, linje 27-29
Forslaget: Endre til "Mener at dagens grunnlov er utdatert og gjenspeiler ikke det norske
demokratiet i tilfredsstillende grad. I forbindelse med innføring av republikk bør det utarbeides en ny
grunnlov."
Kulepunktet om ny grunnlov bør strykes. Det er feil å si at dagens Grunnlov ikke gjenspeiler det
norske demokratiet. Grunnloven følges i dag, og gir faktisk et veldig godt bilde av dagens styreform.
Å lage en helt ny grunnlov vil være enormt omfattende, og så godt dagens lov fungerer i dag vil det
være lite poeng i å jobbe for en ny. Grunnloven har fungert utmerket gjennom 200 år, og det er også
grunnen til nå er verdens nest eldste grunnlov i bruk. Grunnlovens alder er i seg selv ikke noe
argument for å beholde den, men heller ikke for å lage en ny. Selv ved å gå til republikk blir det i
praksis få forskjeller i styreformen, og Grunnloven kan da endres, slik den har blitt gjort rundt 300
ganger siden oppstarten.
Forslag 37
Tord Hustveit
Side 7, linje 28
Forslaget: Stryke «I forbindelse med innføring av republik» så det blir «Derfor bør det utarbeides en
ny grunnlov»
Forslag 38
Jens Dahle-Granli
Side 7, 31-34
Forslaget: Stryk hele avsnittet om foreldelsesfristen
Begrunnelse: Straff handler ikke kun om hevn, men er en måte å beskytte oss mot at mennesker
gjør kriminelle handlinger fordi konsekvensene er straff. Dette vil også gå utover barn som har blitt
missbrukt av steforeldre, eller andre som ikke tørr å si ifra fordi de selv er redde for konsekvenser fra
overgriperen. Og at man skal slippe straff, for å klare å ligge lavt i 25 år vil flere prøve å utnytte.
Forslag 39
Georg Øvland, Hallvard Strømsnes og Oskar Gårdsrud Paulsrud
Side 7, linje 31-34
Forslaget: Stryk
Forslag 40
Vilde Jakoby
Side 8, linje 24
Forslaget: endre ordet "goder" til "rettigheter"
Understreke at skolegang og helsehjelp faktisk er menneskerettigheter og ikke kun goder vi er
heldige for å ha.
Forslag 41
Magne Bartlett
Side 8, linje 24
Forslaget: Gerunnleggende goder endres til grunnleggende rettigheter.
Å snakke om goder for fengselesinnsatte som tross alt er kriminelle klinger dårlig blant vanlige folk.
Det er ingen grunn til at UV skal gå mer i mot med allmenne prinsipper enn nødvendig.
Sentralstyrets innstilling: avvist til fordel for forslag 39
Landsstyrets innstilling: slåes sammen med 40
Forslag 42
Tord Hustveit
Side 8 linje 30
Forslaget: legge til «Ønsker å utvide bruken av hjemmesoning og samfunnsstraff. Særlig unge
lovbrytere bør få tilbud om å gjøre opp for seg ved samfunnsstraff.»
Forslag 43
Frode Myhre
Side 8, linje 37
Forslaget: Nytt kulepunkt «Politiets innsats måles i stor grad på oppklaringsprosent og antall
oppklarte saker. Dette fører til en feilprioritering og gir insentiver til å oppklare de enkle sakene
fremfor de ressurskrevende og ofte mest»
alvorlige. Vi ønsker en gjennomgang av systemet for måling av politiet, og en endring som fører til at
politiet i større grad måles på oppklaring av de mest ressurskrevende sakene.
Nå har politiet i flere år mottatt kritikk for feilprioritering av oppgaver som f.eks jaging og
straffeforfølging av narkotikamissbrukere. Samtidig så ser man også at politiet underprioriterer
vanskelige saker som f.eks organisert kriminalitet. Det er lettere å ta småfisk enn å fange hai, og
målingssystemet slik det er i dag har mye av skylden for at prioriteringene blir nettopp slik. Politiet
bør i mye større grad anerkjennes, måles og belønnes for å løse de mer resursskrevende
oppgavene. Derfor må systemet for måling av politiets suksess endres. Med en slik endring vil
politiets etater endre sine prioriteringer av saker de etterforsker.
Forslag 44
Side 9, linje 7
Forslaget: Legg til «Politet bør heller ikke bære ikke-dødelige våpen som El-pistol.»
El-pistol er potensielt farlig og fokuset på at det er såkalt "ikke-dødelig" senker terskelen for bruk.
Forslag 45
Side 9, linje 8
Forslaget: Nytt kulepunkt «Mener at politiet i mindre grad bør legge seg opp i politiske debatter og
prosesser.»
Det er ikke politiets oppgave å drive politikk generelt eller kamp mot narkotika spesielt. Vi kan ikke
akseptere at politiets arbeidsprogram oppfordrer til å slå ned på legaliseringsdebatt.
Forslag 46
John Christer Rusti og Jens Fredrik Nakken
Side 9, linje 8
Forslaget: Nytt kulepunkt «Vil at politiet i Norge skal utstyres med kameraer som en del av
uniformen. Kameraene skal være påslått hele tiden, uten mulighet til å skru dem av. Det som filmes
skal lagres kryptert og utilgjengelig på desentraliserte servere, og bare være mulige å åpne i
forbindelse med en anklage om politivold eller lignende overgrep fra politiets side. Lagringstiden på
filmfilene må være korte. Dette tiltaket vil kraftig begrense politiets mulighet til å misbruke makten
sin og vil gjøre det langt lettere å dømme politifolk som begår overgrep mot befolkningen. Statens
voldsmonopol er en viktig del av et liberalt demokrati, men det gjør også at staten har et stort ansvar
for å sørge for at politiet ikke misbruker makten de skal utøve på statens vegne.»
De plassene dette har vært prøvd ut har antallet anmeldelser om politivold og lovbrudd fra politiet
sunket drastisk. Politiet er statens voldsmonopol og de må finne seg i tiltak som sikrer at de ikke kan
misbruke den enorme makten de faktisk har mot borgerne. Jeg mener at personvernsutfordringen
kan håndteres bra med de begrensingene som skisseres i forslaget.
Forslag 47
Tord Hustveit
Side 9 linje 14
Forslaget: Legge til «Ønsker å endre målene politiet jobber etter. Måltall for antall oppklarte
forbrytelser er ikke nødvendigvis en god måte å styre politiet. Målene bør i større grad bestemmes
lokalt og i samarbeid med lokalpolitikere.»
Skrives sammen med forslaget til Frode Myhre.
Forslag 48
Tor Frøytvedt Dahl
Side 9, linje 23
Forslaget: Endre "20" til "18"
Det er et paradoks at man som myndig person ikke kan bestemme over hvilke legale ting en kan
kjøpe. Altså, staten mener du er gammel nok til å kunne reise til Afghanistan og GIFTE DEG, men
ikke gammel nok til å kjøpe sprit eller marihuana.
Sentralstyrets innstilling:avvist
Forslag 49
Øydis Lebiko
Side 9, linje 23-24
Forslaget: Endre siste del av siste setning i kulepunktet, slik at setningen lyder ”Omsetning bør
foregå legalt med 20 års aldersgrense gjennom offentlig regulerte utsalgssteder.”
A- og B-forslag 2
A: Vil avkriminalisere bruk og besittelse av alle narkotiske stoffer etter modell fra Portugal. Straff må
brukes mot selgere, og misbruk møtes med behandlingstilbud. Rusavhengighet er en sykdom, ikke en
forbrytelse
B: Vil avkriminalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer. Rusavhengighet er en
sykdom, ikke en forbrytelse. Regulering vil gi bedre kontroll over de i dag illegale markedene, og bidra
til å slå benene under kartellvirksomhet.
Forslag 50
Frode Myhre
Side 9, linje 34
Forslaget: Legge til etter siste setning «og terrororganisasjoner som finansierer sin virksomhet ved
produksjon og salg av narkotika.»
Det har lenge vært kjent at 50-70 % av Al Qaidas inntekter stammer fra opiumsproduksjon. Det er
viktig å påpeke at en legalisering og regulering av både produksjon og salg av narkotika faktisk er et
verktøy for å bekjempe terrorvirksomhet.
A- og B-forslag 3
A: Annerkjenne at det finnes hemmende strukturer. Unge Venstre er derfor for midlertidig
kjønnskvotering for å forhindre at noen blir holdt tilbake på bakgrunn av kjønn. De eksisterende
samfunnssturkturene skaper reelle barrierer for individet, og må motvirkes med politikk
B: Er skeptiske til alle former for aktiv kvotering av grupper til verv og stilling, og vil avskaffe krav om
kjønnskvotering til ASA-styrer. Kjønnsmessige ulikheter og andre gruppeforskjeller i samfunnet må
motvirkes med andre virkemidler enn kvotering, og alle skal ha samme muligheter uavhengig av kjønn
og bakgrunn
Forslag 51a
Side 10, linje 6
Forslaget: Endre til «Er sterkt imot alle former for aktiv kvotering av grupper til verv, stillinger og
studieplasser. Kravet om kjønnskvotering til ASA-styrer og offentlige utvalg må fjernes. Videre må
alle norske lover, og særlig likestillingsloven, gjøres kjønnsnøytrale. Kjønnsmessige ulikheter og
andre gruppeforskjeller i samfunnet må motvirkes med andre virkemidler enn kvotering, og alle skal
ha samme muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn.»
Jeg synes ikke teksten slik den er nå gir et sterkt nok standpunkt mot den diskrimineringen som
kvotering er. Det gir liten mening å skulle fjerne styrekvoteringen i ASA-styrer, mens man skal la
den være der i offentlige utvalg. I tillegg synes jeg dette er et svært passende punkt å nevne at
lovverket må være kjønnsnøytralt. Et lovverk som ikke er kjønnsnøytralt legger opp til diskriminering
basert på kjønn eller dårligere rettssikkerhet for et kjønn enn et annet. Særlig er denne
kjønnsnøytraliteten viktig når man vil innføre et tredje kjønn. Det gir for eksempel liten mening at
likestillingsloven skal gi bedre beskyttelse til kvinner enn til transkjønnede. Har også lagt til
studieplasser når det gjelder kvotering, da studiepoeng er en form for kvotering. På NTNU alene er
det hundretalls med studenter som ikke har kommet inn på sitt foretrukne studie de siste årene,
bare fordi de hadde feil kjønn. Hvis det ikke er diskriminering så vet ikke jeg.
Forslag 51b
Sentralstyret
Side 10, linje 6
Forslaget: legg til etter ASA-styrer «og studieplasser»
Jeg synes ikke teksten slik den er nå gir et sterkt nok standpunkt mot den diskrimineringen som
kvotering er. Det gir liten mening å skulle fjerne styrekvoteringen i ASA-styrer, mens man skal la
den være der i offentlige utvalg. I tillegg synes jeg dette er et svært passende punkt å nevne at
lovverket må være kjønnsnøytralt. Et lovverk som ikke er kjønnsnøytralt legger opp til diskriminering
basert på kjønn eller dårligere rettssikkerhet for et kjønn enn et annet. Særlig er denne
kjønnsnøytraliteten viktig når man vil innføre et tredje kjønn. Det gir for eksempel liten mening at
likestillingsloven skal gi bedre beskyttelse til kvinner enn til transkjønnede. Har også lagt til
studieplasser når det gjelder kvotering, da studiepoeng er en form for kvotering. På NTNU alene er
det hundretalls med studenter som ikke har kommet inn på sitt foretrukne studie de siste årene,
bare fordi de hadde feil kjønn. Hvis det ikke er diskriminering så vet ikke jeg.
Forslag 52
Buskerud Unge Venstre
Side 10, linje 16
Forslaget: Stryk hele avsnittet om at alle boende i Norge skal ha tilgang på opplæring i morsmålet
sitt (inkludert litteraturtilbudet).
Grunnet det store mangfoldet av forskjellige språk det isåfall tilbys, syns Buskerud Unge Venstre at
dette er feil prioritering av ressurser. Spesielt på det med at alle skal ha rett på opplæring i eget
språk. Vi er for tanken, men ser ikke hvordan dette kan fungere i praksis.
Forslag 53
Frode Myhre
Side 10, linje 16
Forslaget: Stryk av kulepunkt.
Hvor essensielt morsmål er for egen identitet er fullstendig individuelt. Å lære og utvikle kompetanse
i eget morsmål bør være et individuelt ansvar, og alle som vil kan lære et hvilket som helst språk på
egen hånd dersom de ønsker det, uten statlig tilrettelegging. Samtidig så vil det være ekstremt
utfordrende å opprette en slik ordning uten at noen grupper blir diskriminert. Hvor mange av en
språkgruppe må befinne seg i en kommune/fylkeskommune før et slikt tilbud kan tilbys? At
biblioteket skal tilby bøker på all verdens språk er både ekstremt kostbart og meget krevende å få
til.
A-, B- og C-forslag 4
A: Ønsker å opprettholde den kjønnsnøytrale ekteskapsloven slik den eksisterer i dag. Det skal være
en bindende kontrakt, og alle ekteskap skal være likestilte. Ekteskapet skal være en kontrakt mellom
to mennesker. Ekteskapet har både en juridisk og seremoniell funksjon, og Unge Venstre vil skille
disse to funksjonene ved å gjøre borgerlig vigsel obligatorisk
B: Ønsker at ekteskapet skal være en union som skal inngås mellom alle mennesker som er myndige
og frivillig inngår i unionen. Det skal være en bindende kontrakt, og alle ekteskap skal være likestilte.
Ekteskapet skal være antallsnøytralt. Ekteskapet har både en juridisk og seremoniell funksjon, og
Unge Venstre vil skille disse to funksjonene ved å gjøre borgerlig vigsel obligatorisk.
Forslag 54
Nora Vigen
Side 11, linje 1
Forslaget: stryk «Ønsker at Norge skal innføre et tredje kjønn i offentlige dokumenter.»
Koster penger.
Forslag 55
Side 11, linje 20
Forslaget: Legg til «Bioteknologi utvikler seg raskt og Unge Venstre mener det er er viktig å være i
forkant av utviklingen. Det er mange etiske utfordringer å ta stilling til og vi mener at den liberale
ryggmarksrefleksen må ligge til grunn her. Fornuftige reguleringer bør foretrekkes framfor forbud.
Genterapi, kunstig forbedrede organer, kunstig intelligens og lignende bør ses på som potensielle
goder for samfunnet, ikke som uoverkommelige problemer.»
Jeg synes det står for lite om bioteknologi, noe som er et av de største temaene innen liv og etikk i
verden i dag. Særlig om man tenker framover. Så da synes jeg det er naturlig å vise til liberalismens
iboende framtidsoptimisme. Teksten er en litt omskrevet versjon av det som allerede står i det
forrige programmet vårt om temaet.
Forslag 56
Ane Drougge Vassbotn, Amanda Schei
Side 11, linje 26
Forslaget: Endre til «Unge Venstre vil tillate fri abort frem til 12. uke. Etter 12. uke må det være
tungveiende grunner for å få mulighet til å få utført en senabort.»
Forslag 57
Øydis Lebiko
Side 11, linje 36-37
Forslaget: Stryk siste setning i A-forslaget.
Begrunnelse: Setningen er overflødig.
Forslag 58
Side 11, linje 37
Forslaget: Legg til «Kommersiell surrogati bør reguleres for å hindre utnyttelse, og særlig for å
ivareta barnas beste. Norge bør også bidra sterkt til å få på plass slik regulering internasjonalt.»
Jeg er mest enig i forslag A her, men jeg synes at det trengs en god regulering som særlig beskytter
barna oppi dette. Sånn sett vil det nok bli en mellomting mellom forslag A og B.
Forslag 59
Vilde Marie Ystmark
Forslaget: Endre «B: Mener at mennesker selv skal bestemme hva deres kropp skal brukes til, og
vil dermed åpne for ikke-kommersiell surrogati i tilfeller der det er tydelig at det ikke er misbruk. Det
skal sendes søknad til helsevesenet som også skal ha samtaler med kvinnene for at surrogati skal
godkjennes i individuelle situasjoner.»
Man trenger grundige søknader og kartlegginger for å sikre at årsaken til surrogati ikke er misbruk.
A- og B- og C-forslag 5
A: Mener at mennesker selv skal bestemme over sin egen kropp. Derfor bør det åpnes for surrogati,
også kommersielt. For noen kvinner kan komersiell surrogati gi inntekter og muligheten til et bedre liv.
B: Mener at mennesker selv skal bestemme hva deres kropp skal brukes til, og vil dermed åpne for
alturistisk (ikke-komersiel) surrogati. Kommersiel surrogati kan føre til utnytting av ressurssvake
kvinner, og bør ikke tillates.
C: Ønsker ikke å åpne for surrogati i Norge, og mener Norge bæør ta initativ for å redusere
surrogatihandelen i verden. Surrogati kan føre til utnytting av ressurssvake kvinner, og bør ikke tillates
Forslag 60
Jens Dahle-Granli
Side 11, linje 46
Forslaget: nytt kulepunkt «Vil ikke tillatte tidlig ultralyd på statens bekostning, da dette vil føre oss
nærmere et sorteringssamfunn. Tidlig Ultralyd gir heller ikke alltid riktige resultater som kan føre til
at flere fostre blir abortert bort på feile fakta.»
I Danmark er tidlig ultralyd lovlig, og der har de gått et skritt nærmere sorteringssamfunn, etter at det
ble lovlig med tidlig ultralyd (på statens bekostning)
Det foreligger heller ikke forskning som dokumenterer helsemessig gevinst av å gi alle gravide et
tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd i svangerskapet.
Forslag 61
Side 12, linje 1
Forslaget: Endre til «Mener at det bør innføres en aldersgrense på 16 år for mannlig omskjæring.
Omskjæring av guttebarn er en konflikt mellom foreldrenes religionsfrihet og barnas grunnleggende
rettigheter til kroppslig integritet og egen religionsfrihet. I denne konflikten er det barna som er den
svake part og staten plikter dermed å beskytte barna mot slike inngrepen når de er medisinsk
unødvendige.»
Dette er vel etterhvert en velkjent debatt, men jeg mener dette er en enormt viktig sak. Jeg synes
det er enormt feil av staten å vise sine pragmatiske sider på beskyttelse av grunnleggende
rettigheter. Statens plikt til å beskytte alle sine borgere mot overtramp av deres rettigheter er en av
de mest grunnleggende av statens oppgaver i et liberalt demokrati. Da holder det ikke bare å drive
med skadebegrensing. Barna er ikke foreldrenes eiendom. De er egne individer og har rett på en
individuell beskyttelse uavhengig av sine foreldres religion eller ønsker. Barna fortjener å bli
behandlet som individer og ikke bare som en del av foreldrenes religiøse og kulturelle gruppe.
Landsstyrets innstilling: falt til fordel for 62
Forslag 62
Vilde Marie Ystmark
Side 12, linje 1-4
Forslaget: Endre til «Mener omskjæring av guttebarn ikke skal være tillatt i Norge. For å forebygge
omskjæring må man forby det og heller jobbe med holdningsprogrammer der man fremmer
alternative ritualer uten skalpell.»
Omskjæring av små gutter burde ikke tillates bare fordi omskjæring av guttebarn er utbredt blant
mange minoriteter i Norge. Det er fortsatt like galt å gjøre noe slikt på et lite barn som ikke har
medbestemmelsesrett. Ved å forby det i Norge vil færre gutter i Norge bli omskjært, og religiøse
ritualer kan gjøres på alternative måter.
Forslag 63
Side 12, linje 12
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener at alle må ha rett til å bruke medisinsk tilgjengelig
teknologi for å skaffe seg informasjon om eget DNA. I tillegg må forskere kunne forske på
befruktede egg, stamceller og lignende. Ny forskning skal kun forbys der man kan vise til klare
negative konsekvenser for mennesket. Forskjellig former for genterapi må bedømmes enkeltvis, og
kun forbys der det har en klar negativ effekt på samfunnet.»
Dette er en voksende problemstilling innen bioteknologi etterhvert som vi får stadig større
muligheter til å teste eget DNA. Jeg synes at den grunnleggende liberale posisjonen her bør være
at man har full rett til å skaffe seg informasjon om seg selv. Om staten skal hindre en i å skaffe det
vil det være en form for sensur.
Forslag 64
Side 12 linje 2
Forslaget: Legg til sitat ««Laws for the liberal education of youth, especially for the lower classes of
people, are so extremely wise and useful that to a humane and generous mind, no expense for this
purpose would be thought extravagant.» – John Adams»
Vi bør bevare litt av sitatene. Et for hvert av de fem hovedkapitlene.
Forslag 66
Side 12, linje 14
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Seksuell legning og nasjonalitet skal ikke være grunnlag for
utestengning fra bloddonasjon. For å nekte noen å donere blod, må det begrunnes i medisinske
forhold. Kriteriene for utestenging må revurderes fra faglig hold hvert femte år.»
Dagens situasjon innebærer statlig diskriminering, og dette er ikke endret på. Derfor ser jeg ingen
grunn til å ikke skulle ha det i programmet lengre. Det burde fremdeles være noe vi er tydelige på at
vi mener og noe vi aktivt bør prøve å endre på.
Det skapende mennesket
Forslag 65
Side 13, linje 13
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener at Organdonasjon må være frivillig og bare finne sted når
den avdøde aktivt har uttrykt et ønske om donasjon eller etter tillatelse fra pårørende. Avgjørelsen
om organdonasjon er en rent personlig avgjørelse og pårørende skal dermed ikke kunne overkjøre
den avdødes valg.»
Det er prinsippielt viktig med eierskap over egen kropp og da må vi endre dagens ordning hvor de
pårørende kan overkjøre den avdødes ønsker om organdonasjon.
Forslag 67
Kunnskapspolitisk utvalg
Side 13, linje 3
Forslaget: Legge til «Mennesket er skapende og nysgjerrige fra de blir født. Vi undrer oss om
verden rundt oss, og søker stadig svar på spørsmålene våre. Det offentliges rolle er å legge til rette
en skapende utvikling, fra barnehage til høyere utdanning og forskning»
I utkastet fremstår det som om det eneste det skapende mennesket gjør er å gå på skole.
Forslag 68 a
Side 14, linje 1
Forslaget: legge til "Barnehager
Gjennom lek og nysgjerrighet er barnehagen en viktig læringsarena. For å tilrettelegge dette er det
viktig å ha dyktige og engasjerte ansatte som kan ha mulighet til å se hvert enkelt barn. Familier er
forskjellige, og har ulike behov. Barnehagene må tilpasse seg dette gjennom ulike pedagogiske
retninger og åpningstider.
- Vil styrke barnehagens bemanningsnorm. -Økt bemanning sikrer god oppfølging av hvert barn.
Antallet ansatte er viktigere enn at alle nødvendigvis skal ha pedagogisk utdanning, det er behov for
både barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i barnehagene.
- Vil ha flere barnehager med utvidet åpningstid, for å også kunne passe for familier hvor foreldre
jobber kveld, natt eller helg.
- Vil innføre to årlige barnehageopptak, slik at også barn født etter 1. september får mulighet til å
begynne tidlig i barnehage, dette hjelper også å få foreldrene tilbake i arbeid."
Begrunnelse for forslag: Barnehagene omfattes av barnehageloven, og styres av en rammeplan
som på mange måter fungerer som barnehagens læreplan. Ansvarlig for barnehagenes innhold er
Utdanningsdirektoratet, som er underlagt kunnskapsdepartemenet. I debattene rundt barnehagenes
innhold diskuteres det om språktesting, tidligere skolestart og obiligatorisk barnehage. En 3-åring
stiller i snitt 3000 spørsmål i løpet av en dag. Det vil si 3000 anledninger til å lære. Barnehagene blir
i det offentlige i dag sett på i sammenheng med utdanningsløpet. Det er derfor naturlig at også Unge
Venstre også trekker barnehagene inn som en del av «Det skapende mennesket» som en naturlig
del av tidslinjen barnehage – skole – høyere utdanning og forskning. Dette gjøres forøvring også i
moderpartet Venstre sin politiske plattform i dag.
Ved utgangen av 2013 gikk 9 av 10 barn, i alderen 1-5 år, i barnehage. Alle barn har rett til å gå i
barnehage. Barn født før 1. september har rett til barnehageplass i august påfølgende år. Barn født
senere på året enn dette, må vente ett år lengre. Fødselsdato er avgjørende for om barnet får
barnehageplass når det er ett år, eller om det må vente til det har fylt to. Dette gir ulik mulighet for
læring gjennom barnehagen, og ulik mulighet for foreldre til å komme tilbake i jobb. Ved en innføring
av to årlige barnehageopptak vil det fødselsdato være like avgjørende for når man får tildelt
barnehageplass.
For at barn skal ha et best mulig læringsmiljø trenger de omsorg. For barnet er omsorgspersonene
de første leveårene foreldre og annen nær familie. Et barn i barnehage må kunne knytte relasjoner
til nye trygghetspersoner i tillegg til foreldrene. For å få dette
Forslag 68b
sentralstyret
Side 27, linje 43
Legge til «Barnehager
- Vil ha flere barnehager med utvidet åpningstid, for å også kunne passe for familier hvor foreldre
jobber kveld, natt eller helg.
- Vil innføre to årlige barnehageopptak, slik at også barn født etter 1. september får mulighet til å
begynne tidlig i barnehage, dette hjelper også å få foreldrene tilbake i arbeid.»
Begrunnelse for forslag:
Forslag 69
Oslo Unge Venstre
Side 14, linje 5
Forslaget: legge til «Foresattes sosioøkonomiske status skal ikke begrense elevers mulighet til
læring.»
Det hører ikke hjemme i den liberale skolen at dine foreldres manglende kunnskap skal påvirke din
egen utdanning og potensiale.
Forslag 70
Frode Myhre/Sør-Trøndelag
Side 14, linje 10
Forslaget: Nytt kulepunkt «Vil legge til rette for et bredere samarbeid mellom
utdanningsinstitusjoner. Elever som ønsker det bør tilbys mulighet til å ta fag på høyere nivå.»
Dette vil føre til at skoleflinke elever møter utfordringer på sitt nivå samtidig som de kan komprimere
sitt utdanningsløp og komme seg ut i arbeidslivet raskere. Det vil også skape en bedre flyt mellom
grunnskole og universitet, og man gis mulighet til å prøve seg på forskjellige områder for å finne ut
av hva man ønsker å fortsette med.
Forslag 71
Hordaland Unge Venstre
Side 14, 12-24
Forslaget: Stryk hele kulepunktet om avkriminalisering
Det har lite å gjøre i skolekapitelet
Forslag 72
Jacob Handegard
Forslaget: Stryk Ecstasy fra skoleprogrammet
Ecstasy bør stå et annet sted
Landsstyrets innstilling: avvist til fordel for forslag 71
Forslag 73
Vilde Marie Ystmark
Forslaget: Stryk «Vil avkriminalisere og regulere bruk og salg av cannabis og andre lettere stoffer,
som khat og ecstasy. Omsetningen bør foregå legalt med 20 års aldersgrense gjennom en offentlig
monopolordning»
Punktet har lite med elevens skole å gjøre.
Forslag 74
Erik Iversen
Forslaget: Stryk «Vil avkriminalisere og regulere bruk og salg av cannabis og andre lettere stoffer,
som khat og ecstasy. Omsetningen bør foregå legalt med 20 års aldersgrense gjennom en offentlig
monopolordning.»
Forslag 75
Side 14, linje 16
Forslaget: Dele kulepunktet i to nye hvor det siste flyttes til 2.1.4
 Vil at det den enkelte skole fritt skal kunne bestemme hvordan nivådeling skal brukes for å
tilrettelegge for tilpasset opplæring
 Som en del av satsningen på etterutdanning av lærere må de læres opp i moderne krav til
elevmedvirkning og tilpasset undervisning, samt forstå hvilke krav vurderingsforskriftene
setter til vurdering for læring og setting av standpunktkarakterer.
Her er det to separate temaer i ett. Det ene gjelder nivådeling. Her er jeg usikker på hva forslaget
egentlig ønsker. Det -er- allerede lov med midlertidig nivåinndeling og elever -har- allerede et krav
på tilpasset undervisning. Så det som står der vil ikke medføre noen endring. Mitt forslag går istedet
konkret inn på hvordan skolene kan få en økt mulighet til å gi elevene det de allerede har juridisk
krav på (tilpasset opplæring). Vi bruker allerede nivådeling permanent i flere fag på vgs, og jeg ser
ikke helt at politikerne er bedre til å bedømme om dette er effektivt enn skolen selv. Om mitt forslag
blir for radikalt (siden det lar skolene ha permanent nivåinndeling om de mener det er best), så bør
ihvertfall det som står der nå strykes alternativt. For det gir ingen mening. Det andre temaet gjelder
elevmedvirkning. Alle elever -har- allerede krav på elevmedvirkning. Så her medfører heller ikke
forslaget noen endring. Problemet her i praksis er heller at mange lærere ikke er oppdaterte eller
bare ignorerer de oppdaterte reglene på slike ting. Så da har jeg lagt det inn i et nytt kulepunkt
sammen med et par andre problemområder og flyttet det dit det hører hjemme.
Forslag 76
Harstad Unge Venstre
Side, 14, linje 17
Forslaget: Endre til «Det bør åpnes for midlertidig nivåinndelt undervisning i enkeltfag" til "Det bør
åpnes for at skolene skal kunne tilby nivåinndelt undervisning i enkeltfag.»
Det er et mer konkret forslag. Alle skoler er forskjellige og har forskjellige behov, og det bør være
opp til dem hvordan de velger å løse nivåinndeling.
Forslag 77
Side 14, linje 21
Forslaget: Endre kulepunkt til «Vil at den offentlige skolen i størst mulig grad skal legge til rette for
evidensbaserte pedagogiske metoder hvor tilpasset opplæring ligger i grunn.»
Det som står der nå gir liten mening. Det burde ikke være sånn at en pedagogisk retning burde
prege skolen ovenfra og ned. Det burde være den enkelte skoles ansvar å gi best mulig
undervisning til hver enkelt elev. Det innebærer å gi en skikkelig tilpasset undervisning slik loven
krever. Med en ordentlig tilpasset undervisning gir det ikke særlig mening å prate om forskjellige
pedagogiske alternativer slik det gjøres her.
Landsstyrets innstilling:
Forslag 78
Tord Hustveit
Forslaget: Endre til «Det er viktig at elver har mulighet til å velge andre pedagogiske alternativer
enn det som tilbys i den offentlige skolen. Det vil gi elver som ikke føler seg hjemme i den offentlige
skolen et alternativ og det er en berikelse for samfunnet med et mangfold av utdanningsmuligheter.
Den offentlige skolen bør bli flinkere til å integrere nye pedagogiske alternativer.
Forslag 79
Nora Vigen
Forslaget: Stryk «Vil at alle skoler skal gi et tilbud om skolemåltid. Dette bør finansieres gjennom
kommunale subsidier og egenandeler fra foreldre. Et sunt måltid midt på dagen vil være et godt
folkehelsetiltak, samtidig som skikkelig mat også fremmer læring. «
Koster penger.
Forslag 80
Ingeborg Vasrud Bastiansen
Side, 14, linje 25
Forslaget: Vi burde legge til et B forslag om at Unge Venstre ikke ønsker å gi et tilbud om
skolemåltid.
Det er veldig fint om barn kunne fått mat hver dag av skolen, men for det første blir det feil å si at
foreldre må komme med en egenandel. Ettersom folk har forskjellige inntekter, alle vil kanskje ikke
ha råd til å betale for et måltid.
I tillegg kan det føre til at skoler har svært forskjellig tilbud på skolemåltidet. Hvor skoler i rike
kommuner og foreldre som kan betale en stor egenandel vil få et ganske mye bedre tilbud enn de i
de mindre rike kommunene.
Landsstyrets innstilling: avvist som konsekvens av forslag 79
Forslag 81
Tord Hustveit
Side 14. linje 25-27.
Strykningsforsalg: Stryk hele punktet.
Forslag 82
Side 14, 25-27
Forslaget: Stryk hele kulepunktet om skolemat
Landsstyrets innstilling: avvist til fordel for 79
Forslag 83
Side 14, linje 26
Forslaget: Legg til etter <fra foreldre.> «Egenandelsordningen bør være differensert etter inntekt
der de laveste inntektsnivåene fjerner egenandelskravet helt»
Det vil være samme modell som man bruker på melkeordningen, og litt lignende som det man vil
gjøre med barnehagesatsene. Dette er særlig viktig fordi de som trenger denne ordningen mest
gjerne kommer fra ustabile hjem og ikke vil få ordningen om den koster noe.
Landsstyrets innstilling: avvist som konsekvens av forslag 79
Forslag 84
Elise K. Jenssen og Harstad Unge Venstre
Side 14, linje 34
Forslaget: Endre «Vil at alle elever bør få tilbud om leksehjelp» til «Mener at det bør gis statlig
støtte til kommunene som gir tilbud om leksehjelp.»
Mange skoler og kommuner lider allerede av mangel på lærere og ressurser, og det blir derfor
vanskelig å gjennomføre et leksehjelptilbud for alle elever. Kommunene som har ressurser til å tilby
leksehjelp bør heller bli belønnet for det slik at det blir et attraktivt satsingområde.
Forslag 85
Eirik Tangeraas Lygre
Side 14, linje 34
Forslaget: Kulepunktet endres til «Mener at alle elever på mellomtrinnet og ungdomsskolen skal få
tilbud om leksehjelp.»
Leksehjelp fra 1.-4. klasse er ekstremt ressurskrevende, og har svært liten støtte blant lærerne. Det
er mye gunstigere å sørge for et ordentlig tilbud for elever fra 5.-10. klasse.
Forslag 86
Side 14 linje 34
Forslaget: Stryk hele punktet.
Begrunnelse: Hvem er det man mener skal gi denne leksehjelpen? Om det skal være vits å bruke
penger på det så trenger man kvalifisert pedagogiske personale. Og det har man mildt sagt ikke et
overskudd av. Vi har allerede et massivt underskudd av lærere og da er ikke løsningen å legge til
store ekstra arbeidsoppgaver som krever lærerkompetanse.
og
ikke behandlet
Forslag 87
Forslaget: Endre kulepunktet til:
 Krever at skolens formålsparagraf ikke skal favorisere enkelte religioner eller livssyn.
Religiøse seremonier i regi av den offentlige skolen skal ikke forekomme.
Både begrepene «religiøst nøytral» og «livssynsnøytral» er vanskelige begreper. Alle har et livssyn,
enten det handler om tro eller ateisme, og det er derfor vanskelig å snakke om at en skole skal
være livssynsnøytrale. Det er derfor bedre å skrive at skolens formålsparagraf ikke skal favorisere
et bestemt livssyn eller religion. I endringsforslaget er det lagt inn at dette skal gjelde den offentlige
skolen. Unge Venstre er for friskoler, også som bygger på religion. Det vil være unaturlig om en slik
skole må være religiøs nøytral. Dersom den egentlige tanken til programkomiteen med dette
punktet var å ikke ønske religiøse skoler, vil det i så fall være så radikalt at det må begrunnes og
tydeliggjøres. Siste setning i kulepunktet endres for å presisere at det ikke eleven selv som aktivt
må be om fritak fra religiøse seremonier. For å unngå at elever som ikke ønsker å delta settes til
“ryddejobber” osv er det enklere at religiøse seremonier i regi av skolen ikke forekommer.
Forslag 88
Side 14, linje 44
Forslaget: Etter "Mobbing er et utbredt problem i norsk skole", endre alt til "og det må innføres
antimobbeprogram i alle skoler. Skolene skal selv bestemme hvordan de velger å utarbeide og
praktisere programmene, da skolene selv vet best hvordan de skal møte sine utfordringer.
Programmene må være godkjent av UDIR."
Vi må ha mer konkret politikk på dette feltet - det er ikke bare å si at noe må gjøres uten å vite hva
som skal gjøres. Det er viktig at forebyggende arbeid sitter i veggene i skolen, og at det ikke bare
tas opp når det skjer et tilfelle.
Forslag 89
Side 15, linje 9
Forslaget: Endre første setning til «Vil sette krav til at spesialundervisning og planlegging av
spesialundervisning gjøres av lærere med minst 60 studiepoeng eller tilsvarende i
spesialpedagogikk.»
Det vil være et godt og viktig tiltak for å bedre kvaliteten på spesialundervisningen. Å gjøre det
lettere å få spesialundervisning bør ikke være noe mål i seg selv. Det er mye bedre for elever som
sliter å få et godt tilbud med tilpasset opplæring som en del av undervisningen istedet for
spesialundervisning. Noen trenger selvsagt spesialundervisning og de som trenger det kan nok få
en bedre prosess for å få det, men slik det står nå så framstår det som om vi vil øke bruken av
spesialundervisning og det er ikke noe godt mål. I dag er det også et stort problem at lærere uten
noen form for kompetanse på spesialpedagogikk får ansvaret for å utarbeide planer, tiltak, osv.
Forslag 90
Vilde Jakoby
Side 15 linje 11
Forslaget: Skriv ut forkortelsene PPT og BUP.
Ikke alle vet hva disse forkortelsene står for.
Landsstyrets innstilling: redaksjonelt
Forslag 91
Tord Hustveit
Side 15 linje 17
Forslaget: Stryk «et fåtall»
Forslag 92
Magne Bartlett og Eirik Tangeraas Lygre
Side 15, linje 19
Forslaget: Endre "Prøvene skal alltid anonymiseres, og resultatene skal ikke offentliggjøres." til
"Prøvene skal offentliggjøres for å sikre offentlig innsyn i den norske skolens tilstand"
Det offentlige ved politikere, media og befolkningen generelt har godt av å vite hvordan tilstanden er
i den norske skolen. Å ikke offentliggjøre disse resultatene går dessuten kraftig i mot den
åpenhetskulturen Venstre og Unge Venstre tar til orde for særlig i offentlig sektor.
Forslag 93
Tord Hustveit
Side 15 linje 20
Forslaget: Legg til «Ønsker et tettere samarbeid mellom skolen og samfunnet rundt. Både
sivilsamfunnet, næringslivet og kulturlivet bør jobbe tetter med skolene gjennom praktikantopphold,
gjesteforelesninger og ekskursjoner.»
Forslag 94
Side 15, linje 29
Forslaget: Stryk hele kulepunktet
Det som står der nå er i all hovedsak selvsagtheter. I tillegg er det uklart hva som faktisk mener.
Grunnferdigheter er ikke et begrep som brukes i skolen. Derimot er det noe som heter
Grunnleggende ferdigheter, men ting som kommunikasjon og til en viss grad kreativitet er jo en del
av de grunnleggende ferdighetene. Så dette blir noe forvirrende og kan nok like greit strykes.
Eventuelt bør det omformuleres kraftig.
Forslag 95
Forslaget: Endre kulepunktet til «- Alle skal ha solide grunnleggende ferdigheter på plass etter endt
grunnskole.I tillegg er kritisk tenkning og kommunikasjon viktige ferdigheter som skal utvikles,
kreativitet og aktivitet må derfor i større grad vektlegges.»
Kunnskapsløftet snakker om grunnleggende ferdigheter. Dersom det er disse vi snakker om, er det
viktig å være presis i begrepsbruken. Det er forhåpentligvis kritisk, og ikke kristisk tenkning som skal
utvikles. At estetiske fag har en verdi i seg er et svakt og uklart argument. Estetiske fag har ikke en
verdi i seg selv, de har en VERDI for elevene. Det er det som er det viktige her. Estetiske fag er
viktig for elevene, da ulike elever lærer på ulike måter. Dette momentet vil bli ivaretatt ved å
presisere at kreativitet og aktivitet må vektlegges. Aktivitet legges til her for å også fremme praktiske
arbeidsoppgaver og fysisk aktivitet som en viktig del av skolehverdagen.
Forslag 96
Side 15, linje 30
Forslaget: Legge til "og prioriteres" etter "utvikles" (andre setning).
Kritisk tenkning og kommunikasjon skal elevene allerede bli undervist i, men det nedprioriteres.
Forslag 97
Side 15, linje 33
Forslaget: Endre til «Mener at læringsutbyttet i språkfag er høyere jo yngre man er. Derfor bør man
starte opplæring i et andre fremmedspråk fra femte klasse, og integrere begge norske målformer i
vanlig undervisning fra tredje klasse.»
Mer naturlig rekkefølge.
Forslag 98
Forslaget: Endre kulepunktet til «Ønsker at standpunktkarakterer forbeholdes åttende klasse og
oppover. Det er tidlig nok for å forberede elevene på den vurderingsformen i det senere skoleløpet.
Bruk av tallkarakterer utover standpunktkarakter, både før og etter åttende klasse er et pedagogisk
virkemiddel og bør da naturlig nok være opp til læreren så lenge prinsippet om vurdering for læring
følges, slik elevene har krav på. Grundige tilbakemeldinger og veiledninger bør dermed være
grunnlaget for vurderingen, uavhengig av om tallkarakterer brukes eller ikke.»
: Kan sikkert formuleres enda litt bedre, men det som står der nå er ganske unøyaktig. Det er ikke
karakterer generelt debatten egentlig bør handle om, men standpunkkarakter. Tallkarakterer utenom
det er ikke noe lærere i dag er pålagt, selv etter åttende klasse. Og det burde uansett være innenfor
metodefriheten til læreren å velge om de skal bruke det eller ikke. Det eneste som bør ligge fast til
grunn for alle er vurderingsforskriftene med blant annet vurdering for læring som bærebjelke.
Forslag 99
Tord Hustveit
Side 15, linje 40
Forslaget: Legg til «Åpne for flere valgfag på mellomtrinnet og at skoler selv skal få opprette
valgfag.»
Forslag 100
Side 15, linje 40
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Vil fjerne eksamensordningen fra grunnskolen. Det er en dårlig
vurderingsform og gir elevene ofte høyere eller lavere snitt basert på flaks i trekningen av fagene.»
Har lagt det inn under grunnskolen og ikke VGS da det ikke er like enkelt å uten videre fjerne i
videregående med tanke på muligheten for privatist-eksamener.
Forslag 101
Oslo Unge Venstre
Side 15, linje 45
Forslaget: Leddsetningen "og det må særlig iverksettes tiltak for at gutter skal gjennomføre
videregående opplæring" endres til "og det må iverksettes tiltak for at flest mulig skal gjennomføre
vidergående opplæring"
Målet bør være at alle fullfører, uten særlig fokus på ett kjønn.
Forslag 102
Oslo Unge Venstre
Side 15, 49
Endre kulepunktet til: "Alle elever ved studieforberedende linjer må ha norsk, engelsk og matte,
men skal utover dette få frihet til å velge fagsammensetningen selv. Det bør være opp til hver enkelt
skole om man vil sette krav om oppmøte i undervisningen, men skolen skal alltid se an den enkelte
elevs situasjon i forbindelse med oppmøte."
Forslag 104
Martin Nygaard
Side 15, linje 49
Endre kulepunktet til: "Alle elever ved studieforberedende linjer må ha norsk, engelsk og matte,
men skal utover dette få frihet til å velge fagsammensetningen selv."
Man bør avskaffe dagens ordning, hvor man har studiespesialiserende linje adskilt fra idrettsfag og
musikk/dans/drama. Unge Venstre bør heller kjempe for at man innfører en obligatorisk faglig
grunnstruktur for studieforberedende linje, hvor elevene blir tildelt en større grad av frihet til å
utforme den ytterligere fagsammensetningen selv.
Forslag 105
Jacob Handegard
Side 16, linje 1
Forslaget: endre fra "Alle elever må ha norsk, engelsk og matte, men utover dette skal man ha
frihet til å velge fagsammensetningen selv" til «Alle elever må ha norsk, engelsk og matte i VG1.
Etter VG1 vil det eneste obligatoriske faget være norsk med stort fokus tekstutforming, kildekritikk
og drøfting.»
Viktig å ikke binde opp undervisning i større grad enn i dag. Engelsk er i dag valgfritt etter Vg1,
Matte etter VG2. Norskfaget bør være obligatorisk gjennom hele VGS, men etter VG1 bør fokuset
ligge på tekstutforming, kildekritikk og drøfting. Dette er ferdigheter som er viktige for videre studier.
Forslag 106
Jacob Handegard og Alva Eide
Side 16, linje 1
Forslaget: endre "Alle elever må ha norsk, engelsk og matte," blir til: "Alle elever må ha norsk,
engelsk og matte i Vg1,"
Mer frihet i skolen, og tid til valgfag. Da har man mer tid til fagene man interesserer seg for og som
gjør at man kan utvikle sine styrker videre.
Forslag 107
Vilde Jakoby
Side 16, linje 1
Forslaget: Spesifisere hvor mange år alle elever skal ha engelsk, norsk og matte. Gjerne ett år.
Slik som det står nå er det litt intetsigende
Forslag 108
Tor Frøytvedt Dahl
Side 16, linje 5
Legge til kulepunkt: "Norskfaget på videregående skoler bør deles opp, lignende det man har gjort
med matematikken. Å kunne spesialisere seg innenfor norsken, gjennom forskjellige løp, kan
tilpasse faget til det som er relevant for eleven."
Norskfaget oppleves av mange i dag som tungt og læringssvakt ettersom mange finner
kompetansemålene lite relevante. Norskfaget skal selvfølgelig ha en almendannende effekt ved å
trekke de store, kulturelle linjene som har formet vår sivilisasjon, men det er behov for å spesialisere
faget gjennom for eksempel "skjønnlitterær norsk" eller "praktisk norsk", à la det man har gjort i
matematikken.
Sentralstyrets innstilling: innstilt
Forslag 109
Morten Grinna Normann
Side, 16, linje 6
Forslaget: Endre "vurderingskriterier" til "vurderingsmetoder"
Vuderingskriteriene er gitt i læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06) og kan ikke være gjenstand
for lokal endring under dagens regelverk. Slik jeg leser punktet handler dette egentlig om
metodefrihet, og da blir det mer presist å skrive vurderingsmetoder.
Forslag 110
Nicholas Solem, Nasjida Noorestany, Marius Haugstad og Anna Bødtker
Side 16, linje 6-8
Forslaget: Stryk andre kulepunkt
Forslaget kan skape varierende kompetanse og læringsutbytte fra klasse til klasse. Andre setning er
overflødig, ettersom intensjonen allerede er ivaretatt i praksis.
Forslag 111
Side 16, linje 6
Forslaget: Endre til «vil at man lager bedre og sterkere vurderingsveildeninger i skolen og at de
lages for alle fag. Lærernes metodefrihet er enormt viktig, men vurdering må standardiseres på
tvers av skolessystemet slik at verdien på utdanningen er lik, uansett hvilken skole man går på.»
Forslaget som det står nå er rimelig hårreisende. Det er allerede et stort problem i skolen at man
har for dårlige og svake vurderingsveiledninger som skal gjelde for alle lærere. Dette fører til store
utfordringer der eleven har få rettigheter i hvordan man blir vurdert og hva som skal til for å oppnå
gode resultater. Det nevnes også at lærerne skal kunne vektlegge innsats og deltagelse i
undervisningen. Jeg skjønner her ikke hva det refereres til. Lærerne kan allerede (selvsagt)
vektlegge innsats og deltagelse i undervisningen, samt prøver. Faktisk så bryter de
vurderingsforskriftene om de ikke gjør det. Eksamener har jo dog ikke noe med saken å gjøre.
Forslag 112
Oslo Unge Venstre
Side 16, linje 6
Forslaget: Stryk sidens andre punkt, om vurderingskriterier.
En ordning hvor hver enkelt lærer kan avgjøre hvilke vurderingskriterier som skal brukes, kan føre til
ugunstige og urettferdige forskjeller på landsbasis. Det å vektlegge innsats og deltakelse i
undervisning kan fort vise seg å være en bjørnetjeneste, da karakterene er ment å gjenspeile
elevens kompetansenivå. At elever kan få høyere karakterer enn hva deres kompetansenivå tilsier,
kan gi negativt utslag ved høyere utdanningsinstitusjoner. En slik løsning er heller ikke særlig
rettferdig, da vi i Norge har et inntak basert ene og alene på karakterer. I tillegg åpner en slik
ordning for større innslag av «trynefaktor», da lærerne ikke i like stor grad trenger å vise til
akademisk grunnlag for å fastsette karakterer.
Forslag 113
Side 16, linje 6
Forslaget: Stryk hele punktet.
Vurderingskriterier bør være felles for alle skoler for å sikre at alle elever blir vurdert på en rettferdig
og god måte. Dersom lærerne skal bestemme vurderingskriteriene selv, kan dette føre til
trynefaktorisering og urettferdig vurdering. Metodefrihet er derimot viktig, men det blir en annen sak.
Forslag 114
Maud Sørum Vestnes
Side 16, linje 7
Forslaget: Endre første ord på linje 7, side 16, fra ekamener til eksamener.
Rettskriving er kult.
Sentralstyrets innstilling: Redaksjonelt
Landsstyrets innstilling: Redaksjonelt
Forslag 115
Side 16, linje 9-12
Forslaget: Flytte kulepunktet til 2.1.1 Elevenes skole.
Friskoler er ikke bare ønsket i videregående skoler. Dette er også et ønsket supplement til de
offentlige grunnskolene. Det er derfor naturlig å flytte kulepunktet til 2.1.1 Elevenes skole, som
handler mer generelt alle skoletrinn.
Forslag 116
Jens Dahle-Granli Akershus
Side 16, linje 19
Forslaget: Stryk hele avsnittet
Hvis Unge Venstre vil ha en skole med få hovedfag, og mange valgfag bør ikke sidemål være en av
de få hovedfagene vi skal ha. Man kan også lære langt viktigere ting som mer fremmedspråk, matte
eller mer valgfag.
Forslag 117 - subsidiært
Jens Dahle-Granli Akershus
Forslaget: Endre "vil videreføre separat vurdering" til "vil slå sammen vurderingen"
Forslaget: "begge målformer. men vil ha sidemål og hovedmål under et fag, med en karakter og en
eksamen. Alt lærermateriell.."
Forslag 118
Oslo Unge Venstre
Forslaget: Endre "vil videreføre separat vurdering" til "vil slå sammen vurderingen"
Kompetanse i hovud- og sidemål er viktig, men ikkje viktig nok for at faget krev ein heilt egen
karakter. God kompetanse i engelsk er for eksempel viktigare både i studiar og i allmenndanninga
av mennesket. Sjølv om forslaget til Unge Venstre og veiing av karakterar går igjennom, sender det
eit viktig signal at sidemålet er viktig nok for ein eigen karakter.
Forslag 119
Side 16, linje 19
Forslaget: Endre til «Mener at det er unødvendig med separat vurdering i sidemål. Både hovedmål
og sidemål er begge deler norsk og dekkes helt fint av den vanlige norskkarakteren. Alt av
læremateriell bør være tilgjengelig på begge målformer, eller læremateriell som integrerer begge
målformer. Begge målformer skal benyttes i undervisningen, særlig i norskfaget.»
Forslag 120
Side 16, linje 19
Forslaget: Endre "separat" til "felles"
Om vi skal integrere nynorsk og bokmål på en god måte i skolen så bør vi ikke fortsette med egne
sidemålskarakterer. Både bokmål og nynorsk er begge deler norsk, og uavhengig av hvilken
målform man har som hovedmål så bør man bare ha en karakter. Hovedmålet bør, istedet for å
skilles opp i en separat karakter, bestemme hvilken målform man har krav på å skrive på til vanlig i
undervisningen. Det betyr ikke at man ikke også skal ha opplæring i å skrive på sitt valgte sidemål,
men at hovedmålet skal telles sterkere i vurderingen. Jeg mener at dette vil føre til en mer naturlig
integrasjon av sidemålet i skolen og mindre fiendtlige holdninger til nynorsk i store deler av landet.
Det vil igjen kunne bidra til bedre læring og en enda bedre integrasjon av sidemålet. Det bør også
nevnes at dagens ordning med separat karakter er potensielt ødeleggende for elever som ikke er
særlig språksterke. Om man er maks uheldig så vil man kunne få opp til fem norsk-karakterer på
vitnemålet sitt fra ungdomsskolen. Det betyr at en som som er svært god i realfag, mens dårlig i
språkfag vil bli klart og tydelig urimelig straffet for det. Å fjerne den separate karakteren i sidemål vil
hjelpe på det.
Forslag 121
Aust Agder Unge Venstre
Side 16, linje 19
Forslaget: endre til «Mener at det er viktig at elevene behersker begge målformer, og vil videreføre
separat vurdering i hoved- og sidemål på landsbasis. Alt læremateriell bør være tilgjengelig på
begge målformer. I undervisningen skal begge målformer benyttes." Blir til: Mener at sidemålet bør
bli valgfritt i den videregående skolen. Forutsetningen for denne endringen er en styrking av
sidemålsundervisningen i grunnskolen.»
Forslag 122
Jacob Handegard
Forslaget: stryk linje 19-21
Sidemålet bør ikke ha en særstilling i den videregående skolen. Sidemålet skal fortsatt ha en viktig
rolle, men kunnskap om sidemålet skal først og fremst bli tilegnet i løpet av grunnskolen
Forslag 123
Jacob Handegard(Vest-Agder), Alva Eide(Sentralstyret), Hedvig Nolifer Nysæter(Vara,
Sentralstyret), Ragnhild Forsberg(Oslo Unge Venstre), Troms Unge Venstre, Nordland Unge
Venstre, Oppland Unge Venstre, Aust-Agder Unge Venstre, Kunnskapspolitisk utvalg
Forslaget: Endre fra «Mener at det er viktig at elevene behersker begge målformer, og vil videreføre
separat vurdering i hoved- og sidemål på landsbasis. Alt læremateriell bør være tilgjengelig på
begge målformer. I undervisningen skal begge målformer benyttes.» til «Mener at sidemålet bør bli
valgfritt i den videregående skolen. Forutsetningen for denne endringen er en styrking av
sidemålsundervisningen i grunnskolen.»
Unge Venstre ønsker mest mulig frihet i den videregående skolen. Sidemål bør være valgfritt slik at
man i større grad enn i dag kan spesialisere kunnskap før man begynner på høyere utdanning.
Forutsetningen for at denne endringen skal skje er en styrking av sidemålseksponering og
undervisning i grunnskolen.
Forslag 124
Maud Sørum Vestnes
Side 16, linje 26
Forslaget: Endre ordet «gjøre» i starten av setningen på linje 26, til «gjøres», slik at setningen lyder:
"Det må gjøres mer attraktivt for bedrifter...."
Rettskriving.
Forslag 125
Oslo Unge Venstre
Side 16, linje 30
Forslaget: Endre første setning i kulepunktet til "Vil gi alle elever som ikke har fullført fagopplæring
et individuelt utformet kompetansebevis"
Den opprinnelige formuleringen kan tolkes som at man skal utgi et generelt utformet
kompetansebevis, som ikke nødvendigvis er forenlig med elevens reelle kompetanse. Det bør
derfor presiseres at det er snakk om et individuelt utformet bevis, som gir uttrykk for eksakt hvilke
fagfelt eleven har vært gjennom, og i så måte hvilken kompetanse eleven besitter.
Forslag 126
Oslo Unge Venstre
Forslaget: Stryk siste setning i kulepunktet
Wtf? Selvsagt skal skolen gjøre dette.
Forslag 127
Tord Hustveit
Side 16, linje 34
Forslag: Endre til «alle valgfag må godkjennes av UDIR» til «UDIR og regionale skolemyndigheter
har et ansvar for å kvalitetssikre at valgfagene holder en tilfredsstillende faglig kvalitet»
Forslag 128
Side 16, linje 37
Forslaget: Stryk setning nummer to.
Svært forvirrende. Setningen refererer vel egentlig til voksenretten, men det kommer jo på ingen
måte fram. Og det er også da uklart hva som egentlig menes, men mest sannsynlig dekkes det fint
av den første setningen.
Forslag 129
Oslo Unge Venstre
Side 16, linje 38
Forslaget: Legge til "eller yngre" etter "25"
Fordi da gir kulepunktet mening.
Forslag 130
Side 16, linje 40
Forslaget: legg til nytt kulepunkt «Mener at læreplanene for samfunnsfag og nyere historie må
endres noe slik at elevene får en bedre undervisning i de mørke delene av Norges historie. Det er
viktig at man får vite en del om for eksempel Norges undertrykkelse av samene og folkemordene
som ble begått mot romfolket for bare få tiår siden. Disse delene av norsk historie er sentrale for å
unngå mer undertrykkelse i dag og bør ikke skyves under teppet.»
En av hovedgrunnene til at historie er så viktig er for å kunne unngå å gjøre de samme feilene på
nytt. Da er det nødvendig med å ekstra kritisk blikk på egen historie og å unngå glansbildeversjoner
av Norge.
Forslag 131
side 16, linje 40
Forslaget: Legge til følgende kulepunkt «Elever skal ha rett til å streike på lik linje med vanlige
arbeidstakere, uten at fravær føres»
Forslag 132
Oslo Unge Venstre
side 16, linje 40
Forslaget: Legge til følgende kulepunkt «Det må legges til rette for politisk arbeid, representasjon
og engasjement gjennom at alle elever i ungdomsskolen og videregående skal ha rett til minimum
10 dager fravær som ikke føres på elevenes vitnemål»
Forslag 133
Side 16, linje 40
Forslaget: Legge til følgende kulepunkt «Det må legges til rette for politisk arbeid, representasjon
og engasjement gjennom at alle elever i ungdomsskolen, videregående og lærlinger skal ha rett til
minimum 10 dager fravær som ikke føres på elevenes vitnemål eller trekkes fra lærlingers lønn»
Forslag 134
Martin Frøyland
Side 16, linje 41
Forslaget: Legge til nytt kulepunkt «Ønsker at elever ved videregående skoler skal ha mulighet til å
stemme på skolen ved valg.»
Dette vil senke terskelen for å ta del i demokratiet for yngre folk. Samtidig vil det ikke bli nevneverdig
kostbart, ettersom skolene allerede i dag setter opp provisoriske valgstasjoner i anledning
skolevalgene
Forslag 135
Side 17, linje 4-6
Forslaget: Endre kulepunktet til «Vil øke og endre kravene for opptak til lærerutdanningen. Skal vi
ha verdens beste skole må vi ha de smarteste hodene inn i skolen. Det må ses i sammenheng med
høyere lærerlønn.»
Lærere blir ikke nødvendigvis bedre av å bare øke kravene til lærerutdanningen, vi ønsker derfor å
legge til et ord om at de også må endres. Et eksempel på en endring som ikke nødvendigvis
innebærer å øke kravene generelt, er å for eksempel senke krav til matematikkarakter, men øke
kravet til norskkarakter, for en student som skal bli norsklærer.
Forslag 136
Side 17, linje 8
Forslaget: Endre til «Vil minske byråkratiet og skjemaveldet, og få flere yrkesgrupper inn i skolen
slik at læreren får mer tid til sin viktigste oppgave, nemlig undervisning og oppfølging av lærere.»
Begrunnelse: Fjernet biten om veiledende læreplaner. Den hadde ikke noe med resten og gjøre, og
er en forferderlig idé. Metodefrihet er kjempeviktig, men standardiserte felles læreplaner for alle i
Norge var jo en av de store framskrittene i kunnskapsløftet. Det er samfunnets oppgave å
bestemme hva elevene skal lære. Læreplanene gir elevene rettigheter på hva de har krav på å lære
og bli vurdert på. Veiledende læreplaner vil ødelegge det helt.
Forslag 137
Tord Hustveit
Side 17, linje 15
Forslaget: Endre til «Vil innføre en karrierevei for lærere som skal gjøre det mulig å få høyere lønn
og status uten å slutte med undervisning. Gjerne etter modell av den Svenske ordningen med
førstelærere.»
Forslag 138
Side 17, linje 15
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Vil flytte arbeidsgiveransvaret for lærerne og dermed også
lønnsforhandlingene tilbake til staten. Dette for å gi politikerne sterkere virkemidler for å øke
rekrutteringen til skolen, og for å unngå at ingen politikere har direkte ansvar for lærernes
arbeidsforhold.»
Lærernes arbeidstids og lønnsvilkår er viktige virkemidler for å få en bedre skole, men så lenge KS
er arbeidsgiver er det svært vanskelig for folket å holde politikerne ansvarlige for den politikken som
føres på området og det fratar Stortinget mange muligheter til å satse på lærerne.
Forslag 139
Forslaget: Stryk setningen «Norge skal ha få og solide universiteter, derfor skal ingen nye
universiteter opprettes»
Forslag 140
Oslo Unge Venstre
Side 17, linje 33
Forslaget: Legge til følgende kulepunkt «Ønsker å innføre økonomiske incentiver for å slå sammen
studieprogrammer ved institusjoner av geografisk nærhet, med sikte på å skape større og bedre
fagmiljø»
I dag har vi enkelte studieprogrammer som tilbys ved et tosifret antall universiteter og høgskoler, for
eksempel Økonomi og Administrasjon. Vi hadde vært tjent med å sentralisere disse programmene i
større grad. Det fremstår eksempelvis overflødig at både Universitetet i Stavanger og Høgskolen
Stord/Haugesund tilbyr Øk-Ad. Om vi innfører økonomiske tiltak som gjør det attraktivt å slå
sammen studieprogrammer innenfor et visst geografisk avgrenset område, burde kvaliteten på
disse studiene gå opp.
Forslag 141
Side 17 linje 36
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Vil gjøre ordningen med “Students at Risk” permanent og sørge
for at den blir utvidet ved å gi studiestedene økonomiske incentiver.»
Selvforklarende
Forslag 142
Martin Nygaard
Side 17, linje 36
Forslaget: Legge til «Ønsker å innføre faglig relevans som et kriterium for rettighet til stipend ved
utenlandsstudier. Dersom man betinger stipendandelen av dagens utbetaling fra Lånekassen med
at studiet kan knyttes opp mot ens hovedfag, unngår man statlig finansiering av studier uten
samfunnsøkonomisk verdi.»
I dag mottar veldig mange alternative fagtilbud i utlandet vanlig studiestøtte fra Lånekassen. I mine
øyne er det å støtte PT-kurs på Bali en dårlig prioritering av statlige midler. Jeg ønsker derfor å
omgjøre Lånekassens utbetalinger ved utenlandsstudier til fullt lån. Først når man får godkjent den
faglige relevansen av studiet man har tatt, omgjøres de sedvanlige 40 prosentene til stipend.
Forslag 143
Klima- og Miljøutvalget
Side 17, linje 36
Forslaget: Nytt kulepunkt: «Vil begrense økonomiske samarbeidsavtaler mellom høyere
utdanningsinstitusjoner og oljenæringen, for å forhindre en dreining av forskning over på teknologi
som bidrar til å forlenge oljealderen. Vil tillate økonomiske samarbeidsavtaler som støtter
grunnforskning. Studentrepresentanter på det aktuelle lærestedet må være delaktige i tildelingen av
forskningsmidler til prosjekter.»
Oljesponsing av høyere utdanning har uheldige konsekvenser og bidrar til å dreie forskningen over
på teknologi og forskning som først og fremst er gunstig for oljenæringen. Det er lettere å få
finansiert en doktorgrad med tilknyttning til oljenæringen, noe som fører til at færre vil forske på f.
eks fornybar energi. Samtidig er det viktig å anerkjenne synergieffekten av grunnforskning som
også kan anvendes på andre områder, og at finansiering av enkelte fagområder ville mistet
finansiering uten støtte fra oljenæringen. Forslagets hensikt er å tillate oljesponsing, hvis
oljenæringen ikke selv detaljstyrer tildelingen av forskningsmidler.
Forslag 144
Oslo Unge Venstre
Side 18, linje 5
Forslaget: Stryk sidens andre punkt, om variasjon i eksamensformer.
Dette bør ikke være statlig regulert, men opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon. Det kan være
gode grunner til ikke å gå over fra håndskrift til PC - som visstnok er et eksempel på ny teknologi.
Forslag 145
Side 18, linje 6
Forslaget: Stryk "Det er" til "teknologi".
Sentralstyrets innstilling: Vedtatt
Forslag 146
Andrea Meyer, Johanna Ronneng Winther og Øydis Lebiko
Forslaget: Endre siste setning i kulepunktet til ”Ordningen med tilleggspoeng for folkehøyskoler må
fjernes, mens tilleggspoeng for militæret bør opprettholdes så lenge verneplikten eksisterer.”
Forslag 147
Forslaget: Stryk setningen "Ordningen med tillegspoeng for folkehøgskoler og militæret må fjernes"
Buskerud Unge Venstre mener at man får god kunnskap av et slikt år - på et høyere nivå enn
videregående. Man får også med seg gode kvaliteter som dannelse og struktur, der
tilleggspoengene trolig motiverer folk til å velge et år på folkehøgskole eller i militæret. Dette er
verdier som ikke vektlegges i andre former for utdanning.
Forslag 148
Side 18, linje 11
Forslaget: Legg til alderspoeng i listen med tilleggspoeng.
Gir lite mening med resten
Sentralstyrets innstilling: Vedtatt
Forslag 149
Side 18, linje 17
Forslaget: Legg til «Gratisprinsippet må også gjelde for utenlandske studenter og det bør derfor
ikke innføres skolepenger for utenlandske studenter.»
Internasjonalisering av norske utdanningsinstitusjoner er enormt viktig og da bør vi ikke legge
hindre for det.
Forslag 150
Side 18, linje 21
Forslaget: Endre første setning til: Vil feste studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet. Det vil gi en
solid økning i studielån og sørge for at støtten fortsetter å øke sammen med prisnivået i samfunnet.
Hjelper lite å bare øke til 1,5G for så å vente noen år og ta inn det samme i programmet på nytt
senere. Like greit å feste det til 1,5G så slipper man den evige diskusjonen.
Forslag 151
Oslo Unge Venstre
Side 18, linje 21
Forslaget: Endre setningen "Økningen skal skje i form av både stipend og lån" til "Økningen skal
hovedsakelig skje i form av lån"
Det å øke studiestøtten er absolutt en fin tanke. Men om man skal øke den til 1.5 ganger
grunnbeløpet, tilsvarer det en sum på rundt ti milliarder NOK. Sett utfra at dagens stipendordning
opprettholdes, frafaller fire av disse milliardene, og vi sitter igjen med en økning fra i dag på seks
milliarder NOK. Da skal vi ha en veldig god plan bak utsagnet, for hvordan vi ønsker å frigjøre disse
midlene. I mine øyne er det bedre å legge opp til en løsning hvor studentene mottar et større lån med den gunstige studentrenta – og kan velge om de vil bruke pengene eller spare dem til lånet
skal nedbetales.
Forslag 152
Side 18, linje 22
Forslaget: Endre "Økningen skal skje i form av både stipend og lån" til "Økningen skal hovedsaklig
skje i form av lån."
Ønsker debatt om hvordan økningen i studiestøtten skal skje. Så vidt meg bekjent har studenter
sjelden problemer med å betale tilbake studielånet.
Forslag 153
Side 18, linje 24
Forslaget: Endre til «Vil bygge 4000 studentboliger hvert år fram til 20% dekningsgrad er oppnådd.
Begrunnelse for forslag:"Behovet er dekket" er utrolig lite spesifikt. NSOs mål er 20%
dekningsgrad.»
"Behovet er dekket" er utrolig lite spesifikt. NSOs mål er 20% dekningsgrad.
Forslag 154
Martin Frøyland
Side 19, linje 2-3
Forslaget: Stryk siste setning i første avsnitt på side 19, pålydende: ” Kjønnsbalanse blant
vitenskapelig ansatte skal også etterstrebes, da kjønnsfordelingen her ikke gjenspeiler
studentmassen.”
Kvotering er å velge ut mennesker på grunn av attributter de ikke er selv ansvarlige for. Dette bør
ikke akademia, eller andre deler av det offentlige Norge benytte seg av. Må ses i sammenheng
med AB-voteringen om kvotering på side 10 i utkastet.
Forslag 155
Johanna Ronneng Winther og Øydis Lebiko
Side 19, linje 2-3
Det er selvsagt ingen ulempe med en jevn kjønnsbalanse blant de vitenskapelige ansatte, men de
fleste vitenskapelige ansatte var studenter på en tid med en annen kjønnsbalanse i studentmassen
enn den som er i dag.
Forslag 156
Side 19, linje 29
Forslaget: Legg til «Poker bør defineres som ferdighetsspill.»
Fordi det er det
Forslag 157
Nora Vigen
Forslaget: stryk «Vil opprettholde dagens nivå på statlig støtte til folkehøyskolene. Personlig
utvikling og dannelse er viktige erfaringer mange får fra disse skolene.»
Koster penger.
Forslag 158
Andrea Meyer, Johanna Ronneng Winther og Øydis Lebiko
Forslaget: Stryk ”og dannelse” i siste setning i kulepunktet og endre setningen slik at den lyder
”Personlig utvikling er en viktig erfaringer mange far fra disse skolene.”
Forslag 159
Tord Hustveit
Side 19, linje 38
Forslaget: Legge til «Mener statens rolle i kulturpolitikken er å sikre mangfold ved å støtte
kulturelle utrykk som ikke kan overleve på kommersiell basis. Der det er mulig å kommersialisere
skal staten trekke seg ut.»
Forslag 160
Side 19, linje 47
Forslaget: Endre hele kulepunktet til: Så lenge man har ordningen med støtte til trossamfunn må
ordningen endres. Støtten må være per medlem, men den skal ikke uten videre baseres på Den
Norske Kirkes støtte siden det fører til at å melde seg ut av Den Norske Kirke øker tilskuddene til
andre trossamfunn. Barn under den religiøse lavalderen skal ikke telles som medlemmer med tanke
på økonomisk støtte.
"Så lenge man har" må ses i sammenheng med mitt forslag 5. Resten forklarer det som står der på
en bedre måte. Det som står der får det til å virke som om Den norske kirke får mer penger enn de
andre trossamfunnene og det stemmer ikke så lenge støtten gis per medlem (noe jeg regner med
den skal gjøres her også). Det refereres også til statskirken, et utdatert begrep.
Det skapende mennesket
Forslag 162
Vilde Jakoby
Side 20, linje 1
Forslaget: Endre "statskirken" til "den norske kirke"
Være konsekvent fra tidligere i plattformen.
Forslag 163
Side 20, linje 6
Forslaget: Legg til «Biblioteker må satse sterkere på e-bøker og låne ut e-bøkene nasjonalt via
nettet. Det samme bør helst gjelde andre digitale produkter. Bibliotekene bør også digitalisere det
de har av ikke-digitalt materiale som kan digitaliseres.»
Økt tilgjengelighet. Vi har allerede litt av dette, men trenger mye mer.
Forslag 164
Side 20, linje 18
Forslaget: Legg til «Det gjelder også sjakk og e-sport».
Greit å være litt ekstra konkret her og det har jo vært en større debatt rundt definisjonsspørsmål
som dette. Særlig dette med sjakk har jo vært mye diskutert i Norge pga Magnus Carlsen, men
også E-sport blir stadig mer aktuelt å dra inn her. Det er overhodet ikke urimelig å sidestille med
sjakk, og i USA ser man bevegelse her med at proffe E-sportutøvere nå får idrettsvisum for innreise
til konkurranser, trening og lignende.
A- og B-forslag 6
A: (Legges til i forrige kulepunkt.) TV-lisensen bør fjernes og NRK skal finansieres over
statsbudsjettet. En finansiering over skatteseddelen er mer rettferdig enn dagens ordning
B: (Legges til i forrige kulepunkt.) Lisensordningen bør beholdes. En ordning der NRK finansieres over
statsbudsjettet vil gi en mindre uavhengig rikskringkasting.
Forslag 165
Side 20, Linje 43
Forslaget: Aust-Agder Unge Venstre foreslår et C-forslag
C: Ønsker en todelsfinanisering hvor NRK blir finansiert både av brukerne av kanalen og
statsbudsjettet. For å få en mer rettferdig finansiering av kanalen, bør man subsidiere NRK gjennom
skatteinntektene, og i tillegg omgjøre lisenssystemet til en brukerordning der brukeren betaler for
selve abonnementet.
Landsstyrets innstilling: avvist til fordelfor A og B
Forslag 166
Side 20, linje 48
Forslaget: Nytt kulepunkt «Vil fjerne de siste restene av den offentlige filmsensuren. Medietilsynet
burde ikke lengre drive med filmkontroll. Det vil si at alle importforbud av filmer til Norge opphves og
at medietilsynet ikke lengre kan drive med slik sensur. Ordningen med å gi filmer aldersgrense kan
overtas av bransjen selv, slik andre mediebransjer allerede gjør.»
Utdatert og unødvendig ordning rett og slett. Er vel ganske selvforklarende hvorfor dette bør vekk.
Forslag 167
Side 20, linje 49
Forslaget: Legge til «Er for fri fildeling. Dagens åndtverkslov må oppdateres, og tidsbegrensningen
bør strammes kraftig inn. Komersiell utnyttelse av tredjepersons åndsverk skal kompenseres, mens
ikke-kommersiell utveksling av tredjepersons åndsverk mellom privatpersoner bør kunne skje
vederlagsfritt.»
Forslag 168
Side 20, linje 49
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «vil oppdatere åndsverkloven. En ny åndsverkslov bør bygge på
et grunnleggende prinsipp om at ikke-kommersiell bruk og deling av åndsverk ikke skal straffes.
Den rettslige beskyttelsen for kommersiell bruk er viktig for å sikre produsentenes økonomiske
interesser, men også denne må begrenses i omfang og varighet.»
Åndsverkbiten har vist blitt avglemt så her er et relativt greit og lite kontroversielt forslag om hva
som kan stå der. Basicly en videreføring av det forrige programmet, men litt enklere skrevet.
Forslag 169
Erik Iversen
Side 20, linje 49
Forslaget: legge til "Mener at momsen på bøker og aviser må være lik uansett om teksten er digital
eller på papir. Det bør være nullmoms på bøker og aviser."
I dag er det nullmoms på papirbøker og -aviser, og 25 % moms på e-bøker og nettaviser/e-aviser.
Dette er helt ulogisk og det bør være en felles momssats. Ideelt sett bør momsen være lik null, slik
som systemet var helt til de digitale medienes inntog - for å fremme litteratur og journalistikk også
på 2000-tallet.
Forslag 170
Side 21, linje 3
Forslaget: Legg til sitat “The principles of justice are chosen behind a veil of ignorance.» – John
Rawls”
Forslag 171
Side 21, linje 25
Forslaget: Legge til «Framtiden vil bringe oss mange utfordringer som følge av automatisering av
arbeidsplasser og derfor er det viktig å lete etter nye potensielle løsninger etter hvert som behovet
for arbeidskraft går nedover. Derfor vil Unge Venstre få på plass grundige fremtidsrette utredninger
om alternative velferdsmodeller som borgerlønn og negativ skatt.»
Selvforklarende
A- og B-forslag 7
A: Vil åpne for økt bruk av egenandeler i helse- og omsorgssektoren. Differensierte egenandeler etter
nødvendighet av behandling og pasientens økonomi, kan kutte kostnader for en presset velferdsstat.
Utsatte grupper og personer med lav inntekt skal skjermes fra økte egenandeler
B: Er skeptiske til økt bruk av egenandeler i helse- og omsorgssektoren. Liten grad av egenbetaling
for alle borgere er blant de bærende elementer i velferdsstaten. Helse er et av kjerneområdene i
velferdsstaten og universelle ytelser bidrar til velferdsstatens legitimitet.
Forslag 172
Tord Hustveit
Side 22, linje 37
Strykningsforsalg: stryk hele avsnittet
Forslag 173
Erik Iversen
Forslaget: Endre «Vil gi alle ett fullstendig helsetilbud. Nødvendig behandling hos tannlege og
optiker må også dekkes av et eget egenandelstak. Dagens egenandelstak for helsetjenester bør
vurderes økt.»
En kan diskutere om dagens egenandelstak, som er tilpasset primær- og spesialisthelsetjenesten,
også passer for tannhelsetjenesten og optikere som opererer på siden av systemet. Det er mer
naturlig at en på lengre sikt forsøker å samkjøre to tak enn å legge alt under ett med en gang og ev.
da øke taket kraftig.
Forslag 174
Side 23, linje 6
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt: Mener at produkter med påstått legemiddel-effekt, som ikke kan
dokumenteres, ikke skal selges på apoteker. Apoteker har en medisinsk autoritet som
legemiddelutsalg og da er det på grensen til svindel å videreføre den medisinske autoriteten til
homeopatiske legemidler og lignende midler uten dokumentert effekt.
Forslag 175
Side 23, linje 6
Forslaget: Legg til kulepunkt «Vil sørge for at det tildeles tilsynsmyndighet av Alternativbransjen,
enten til Helsetilsynet eller til et nytt tilsyn. Syke mennesker kan ofte komme i en sårbar posisjon og
da er det viktig at lovverket blir fulgt ordentlig opp for å ta tak i de useriøse delene av bransjen som
utnytter folk og svindler folk.»
Loven om alternativ behandling blir i dag svært sjeldent fulgt opp. Det er et problem når det er
snakk om folks helse og så mange bruker alternativ behandling som det gjøres i dag.
Forslag 176
side 23 linje 6
Forslaget: Legg til kulepunkt «Mener at det ikke er riktig at det offentlige betaler for behandling uten
dokumentert effekt. I tillegg må det settes strengere krav til leger når det gjelder fremming av
behandling uten dokumentert effekt. Leger er en statlig godkjent autoritet og da bør det ikke være
lov å bruke den autoriteten til å drive med slik behandling som en del av, eller i tillegg til sin
legepraksis.»
Sentralstyrets alternative forslag: Mener at det ikke er riktig at det offentlige betaler for behandling
uten dokumentert effekt. I tillegg må det settes strengere krav til leger når det gjelder fremming av
behandling uten dokumentert effekt.
Forslag 177
Eirin Tollaksen Oldeide
Side 23, linje 8
Forslaget: Endre "25-50%" til "over 25%".
Mer presist.
Forslag 178
Erik Iversen
Forslaget: legge til "Det må også sikres et bedre ettervern for de som deltar i LAR eller har deltatt i
annen behandling."
Forslag 179
Forslaget: Stryk "Dagens" frem til "og".
Direkte motstridende mot det som står i den foregående setningen.
Forslag 180
Side 24, linje 30
Forslaget: Endre hele avsnittet til «Vil fjerne krav om arbeidstillatelse for å jobbe i Norge. Dette vil
alle som oppholder seg i Norge bidra til samfunnet gjennom sin arbeidakraft, samtidig som det gjør
det lettere å ha et alternativ til kriminalitet eller svart arbeid for de som oppholder seg her uten
oppholdstillatelse. Dette vil også sørge for at alle asylsøkere har lov til å jobbe fra første dag, uten
noe byråkrati involvert. Deltakelse i arbeidslivet er en svært viktig nøkkel til økt integrering.»
Arbeidstillatelse i dag er unødvendig. Om man har lov til å være her så gir det ingen mening at man
ikke skal ha lov til å jobbe. Og om man ikke har lov til å være her så kommer man til å jobbe svart
når man ikke har arbeidstillatelse. Så effekten, sammenlignet med å gi alle med oppholdstillatelse
arbeidstillatelse, er helt minimal bortsett fra litt mindre byråkrati og at de uten lovlig opphold kan
jobbe/betale skatt istedet for å jobbe svart og/eller drive med kriminalitet.
A- og B-forslag 8
A: Vil pålegge kommuner å ta imot flyktninger og asylsøkere slik at færre med oppholdstillatelse blir
sittende på mottak og vente på en kommune som vil ta dem i mot. En aktiv bosettingspolitikk fra
kommunenes side er viktig for å forhindre segregering mellom innvandrere og øvrig befolkning.
B: Vil øke incentivet til kommunene for at flere kommuner skal ønske å bosette flyktninger og
asylsøkere som har fått opphold. En beslutning skal tas så nært borgerene som mulig, og å
overtrampe lokaldemokratiet vil kunne by på problemer som polarisering og segregering mellom
innvandrere og øvrig befolkning.
Forslag 181
Side 25, linje 14
Endre første setning fra «Vil gi alle asylsøkende barn rett til å gå på videregående skole og
mulighet til å gå i barnehage.» til «Vil gi alle asylsøkende barn mulighet til å gå på videregående
skole og i barnehage.»
Forslag 182
Frode Myhre
Side 26, linje 18
Forslaget: Nytt kulepunkt «Barn på institusjon er i en ekstra sårbar situasjon. I dag har barn på
institusjon krav på fri rettshjelp kun under en pågående fylkesnemdssak, og dette fører med seg
flere utfordringer. Fri rettshjelp for barn på institusjon bør gis uten å stille kriterier.»
Fri rettshjelp uten krav om pågående fylkesnemdssak vil styrke rettssikkerheten til barn på
barnevernsinstitusjon. Dette er sårbare barn som ofte møter utfordringer med å sette i gang
prosesser når de enten utsettes for overgrep eller befinner seg i en vanskelig situasjon på
institusjonen. Da er det betryggende å motta bistand fra en advokat i hele prosessen, og spesielt til
å formulere en klage i utganspunktet. Det er kjent at flere institusjoner ofte trenerer saker og
motarbeider prosessen, og ressurssvake barn har sjeldent mulighet til å utøve press ovenfor
ledelsen på en institusjon der alt ikke er helt stuerent.
Forslag 183
Vilde Jakoby
Forslaget: Endre til "fjerne ordningen med egenmeldingsdager for ikke-kronikere. Samt endre
ordningen med 12 måneders sykemelding i en 3 års periode, til en ordning der en får lagt til de
dagene en er på jobb i sykmeldingsperioden sin. Dette for at det skal bli mer motiverende å ha
gradert sykemelding og holde seg i jobb."
Å redusere sykefravær og at det skal lønne seg å være i arbeid, samtidig som at en ikke
Forslag 184
Øydis Lebiko
Forslaget: Endre kulepunktet slik at det lyder ”Vil avskaffe kontantstøtten. Det er ikke statens
oppgave å betale borgere som ikke vil benytte seg av et frivillig velferdstilbud.”
Lett omskrivning av punktet om kontantstøtte fra det forrige programmet. Det virker overflødig å ha
med at kontantstøtten hemmer likestilling og inkludering, når kontantstøtte uansett ikke er noe
staten bør betale for.
Forslag 185
Martin Frøyland
Forslaget: Stryk kulepunktet.
Bra om vi mener dette, men dette bør ikke ha prioritet i å stå i programmet, hvis formål er et kort og
konsist program. Kan vedtas i en uttalelse om nødvendig.
Forslag 186
Side 28, linje 8
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Vil heve pensjonsalderen til 73 år for å speile økningen i
forventet levealder og de økte samfunnsmessige utgiftene med en alderende befolkning. Det er
viktig å ta en del av denne regningen nå og ikke bare sende hele regningen til senere
generasjoner.»
Det er vel relativt selvforklarende. Men såpass konkret mener jeg vi må være. Kanskje 73 ikke er
det riktige tallet, men pensjonsalderen må økes.
Forslag 187a
Eirik Natlandsmyr
Side 28, linje 10
Forslaget: Legge til setningen «Selv med mer fri konkurranse innen naturressursbruk, er det viktig
å kunne ivareta matsikkerhet i krisesituasjoner.» Med tilhørende kulepunkt:
Unge Venstre snakker mye om generasjonsrettferdighet. Vi skal etterlate et minst like godt samfunn
til de neste generasjoner. En viktig side av generasjonsrettferdigheten handler om matsikkerhet. Vi
er heldig som har god tilgang på mat i dag, da hele matsikkerheten ivaretas gjennom handel. Det
kan ikke tas for gitt at dette vil være tilfelle i all fremtid. Naturkatastrofer, klimaendringer eller
sikkerhetspolitiske kriser kan i fremtiden gå på bekostning av tilgangen på mat. Vi skal definitivt
satse på internasjonal handel og samarbeid, også når det gjelder matressurser. Dette innebærer at
flere matprodukter ikke vil ha eksistensgrunnlag i Norge. Matsikkerhet handler ikke om å ta vare på
tomatene, men handler om å ha nok mat til å kunne dekke landets nødvendige behov for næring og
energi i en krisesituasjon. I debatter om matsikkerhet trekkes det ofte frem at Norge har nok fisk til å
dekke dette behovet. Dette blir noe feil å trekke inn når det er snakk om matsikkerhet. Fisk er
energifattig, og erfaringer fra tidligere krisetider viser at det er vanskelig å dekke mer enn om lag en
tiendedel av en persons energibehov fra fisk. Selv med store menger fisk i Norge, kan ikke et helt
folks kosthold basere seg på dette i en krisesituasjon. I spørsmål om matsikkerhet er matjord
avgjørende. Norge trenger ikke å ha full matproduksjon og selvforsyning i de tider der handel med
omverden dekker matbehovet. Men, jord må være tilgjengelig for å kunne dyrkes dersom denne
situasjonen endrer seg. Norge er et stort land, men har få områder som er egnet for matproduksjon.
Det beste matjorden i Norge finnes sentralt på Østlandet, på Jæren og i Trøndelag. Disse
områdene er attraktive eiendomsområder, som vil og er interessant for utbygging av andre
næringer. For å ta vare på disse områdene må politiske virkemidler til. Rettferdighet for fremtidige
generasjoner handler også om å ha tilgjengelige områder for matproduksjon. Unge Venstre bør
derfor samtid med ønsker om internasjonal handel, være opptatt av vern av norsk matjord
Forslag 187b
sentralstyret
Side 28, linje 18
Forslaget: Legge til kulepunkt:
" - Vil opprettholde og verne mer matjord, for å også gi fremtidige generasjoner mulighet til
matproduksjon.»
Forslag 188
Stryk hele kulepunktet om «Bedre helsetilbud til barn»
Forslag 189
Erik Iversen
Side 29, linje 36
Forslaget: endre til "Vil fjerne fag- og arbeidsgiverforeningsfradraget."
Det er ikke snakk om et tillegg, det er snakk om et fradrag.
Forslag 190
Martin Frøyland og Andreas Økland
Side 30, linje 4
Forslaget: Endre til «A: Vil skattlegge eiendom på lik linje med andre former for kapital, ved å
innføre en nasjonal eiendomsskatt. Dermed vil det ikke lenger bli mer lønnsomt å kjøpe eiendom
fremfor å investere i bedrifter.
Kapital er mer korrekt og presist å bruke i denne sammenhengen. Inntekts- og fordelsflyten fra
eiendom er verdiskapning, eiendom er kapital.»
Forslag 192
Erik Iversen
Side 30, linje 6
Forslaget: (hvis alternativ A blir vedtatt) Legg til "Inntektene fra eiendomsskatten må i sin helhet
overføres til de enkelte kommunene."
Kommunene har allerede liten innflytelse over nivået på sine skatteinntekter sammenlignet med
andre nordiske land. Å gjøre eiendomsskatten helt statlig uten å kompensere kommunene er helt
klart et skritt i feil retning.
A- og B-forslag 9
A: Vil skattlegge eiendom på lik linje med andre former for verdiskapning, ved å innføre en nasjonal
eiendomsskatt. Dermed vil det ikke lenger bli billigere å kjøpe eiendom fremfor å investere i bedriften
B: Vil videreføre kommunenes selvbestemmelse over eiendomsskatten. Unge Venstre vil gi
kommunene større selvbestemmelse over egen skatteinntekt, derunder skatterett over eiendom i egen
kommune
Forslag 193
Side 30, linje 11
Forslaget: Legg til et C-forslag til 3.2.4 Skatter og avgifter, linje 42, side 29.
- Vil avskaffe eiendomsskatt for primærboliger, og vil innføre en nasjonal eiendomsskatt på alle
sekundærboliger i Norge.
Landsstyrets innstilling: avvist til fordel for A og B
Forslag 194
Oslo Unge Venstre
Forslaget: Stryk kulepunktet.
Arveavgift er å skatte penger som allerede er beskattet. Man skal ha muligheten til å bestemme hva
som skjer med pengene sine også etter man er død
Forslag 195a
Tord Hustveit
Side 30 linje 12-14
Forslaget: endre til «mener et godt skattesystem må være effektivt for å minimere skaden
beskatningen påfører økonomien og progressivt ved at man bidrar etter evne. Dette taler for at man
bør gjeninnføre arveavgiften.
Forslag 195b
Tord Hustveit
Side 30 linje 12-14
Forslaget: endre til «mener et godt skattesystem må være effektivt for å minimere skaden
beskatningen påfører økonomien og progressivt ved at man bidrar etter evne. Dette taler for at man
bør gjeninnføre arveavgiften og formueskatt.
Forslag 196
Eirik Lygre
Side 30, linje 21
Forslaget: Endre to første setningene til «Ny forsking slår fast at økonomisk vekst og kamp mot
klimaendringer henger nøye sammen. Ny teknologi og et skattesystem som belønner miljøvennlig
atferd er sentrale virkemidler på veien til nullutslippssamfunnet som kan sørge for at veksten blir
grønn.»
New climate economy report(http://ec.europa.eu/commission_20102014/hedegaard/headlines/news/2014-09-16_01_en.htm) konstaterte for noen dager siden at det
ikke vil bli aktuelt å velge mellom økonomisk vekst og klimaendringer.
Forslag 197
Tor Frøytvedt Dahl
Side 30, linje 28
Forslaget: Endre "matvarer" til "kjøttprodukter".
Å generelt sette opp momsen på mat er er dårlig forslag, fordi det vil også gå ut over dem med lite
penger, ettersom alle trenger mat. Å sette den opp på kjøtt, derimot, mener jeg er en god idé,
ettersom kjøttproduksjon har enorme klimagassutslipp og beslaglegger store områder areal per
energienhet. Dette står også i samsvar med vår visjon om grønn skatt.
Forslag 198
Forslaget: Endre til «betaler for sitt forbruk. Utslippene i landbruket og fiskeriet må avgiftsbelegges
høyere, og skattene reduseres.»
Vi ønsker å endre setningen slik at det er i tråd med innledningen hvor vi ønsker å gå fra rød til
grønn skatt. Derfor ønsker vi å avgiftsbelegge forurensing og redusere skattene, slik at det lønner
seg å jobbe.
Forslag 199
Andreas Økland
Side 31, linje 1
Forslaget: Vil begrense rentefradraget for bedrifter og privatpersoner til å kun omfatte
finansinntekter. Rentefradraget gir et insentiv til å øke belåningen, som forsterker svingningene i
økonomien, og legger press på både styringsrenten og boligprisene. Rentefradraget for
privatpersoner har samtidig en svært uheldig fordelingseffekt.
For det første er det å kutte rentefradraget kun for boliglån upresist, fordi det finnes andre lån
privatpersoner tar opp, som en også får rentefradrag for.Dernest er det upresist å si at
rentefradraget gir et spesifikt insentiv til boliginvesteringer, og har særlig effekt på boligprisene.
Rentefradraget er et generelt insentiv til å ta opp lån for å investere, og vil så klart amplifisere de
ubalansene som allerede er i folks investeringsmønster, men det er ikke nødvendigvis et utpreget
boligsubsidie.Likevel mener jeg at det er en god idé å kutte i rentefradraget, men da for alle, både
bedrifter og privatpersoner. Dette fordi en slik demper gjeldsveksten i økonomien og begrenser de
økonomiske svingningene, samt styrker effekten av Norges Banks rentebeslutninger.Det bør dog
ikke kuttes helt, men en bør gjøre som foreslått i Sverige, hvor en får rentefradrag kun på skatten
på finansinntekter. Det fordi det er ulogisk og gir lite fleksibilitet om en skal betale skatt på
renteinntektene fra sparekontoen sin på tross av at en har et langt større renteutgifter på boliglånet
sitt enn renteinntekter på sparekontoen.
Forslag 200
Side 31, linje 5
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt: «Mener at BSU-ordningen må avvikles. Det er i utgangspunktet
positivt å legge til rette for privat sparing, men BSU-ordningen fungerer i praksis mot sin hensikt. I
likhet med rentefradraget er det en usosial formuesoverføring fra de som ikke har råd til å spare til
de som har råd til det. Det hjelper først og fremst de som ikke trenger det, mens de som har lav
lønn og ikke får spart i BSU betaler for andres sparing via skatteseddelen.»
Grunnen er vel i all hovedsak lagt inn i forslaget. Har valgt å legge såpass mye forklaring inn i selge
forslaget fordi jeg skjønner at det er kontroversielt og ikke uten videre intuitivt hvorfor BSUordningen er usosial.
Forslag 201
Andreas Økland
Side 31, linje 5
Forslaget: Legge til «Vil avvikle dokumentavgiften som en del av en større reform av
boligbeskatningen.»
- Se også 3.2.4 Skatter og avgifter
Dokumentavgiften er en usosial skatt som treffer dårlig, og å vurdere som en skatt på flytting. Den
rammer hardt de som av ulike grunner må selge eiendommen sin, for eksempel i forbindelse med
skilsmisser, dødsfall eller jobbskifte. I tillegg er den urettferdig fordi andelsboliger, som borettslag,
ikke er omfattet av avgiften. Skal bolig skattemessig likestilles med andre kapitalobjekter, må
dokumentavgiften bort.
Forslag 202
Tord Hustveit
Side 31, linje 15 – 20
Forslag: Endre til «Vil fortsette endringen fra produksjontilskud til kultur- og arealstøtte slik at vi får
er mer miljøvennlig landbruk. Senke det totale støttenivået til landbruket, men prioritere senkede
tollmurer over lavere budsjettstøtte.»
Forslag 203
Eirik Natlandsmyr
Side 31, linje 18
Forslaget: Legge til kulepunkt "- Vil etablere beredskapslagre for korn for å kunne håndtere
fremtidige potensielle matkrisesituasjoner."
Matsikkerhet basert på å produsere mer mat dersom det er behov for det, krever noe tid. Det kan ta
opptil ett år før man får høstet kornavlinger. En matkrise kan oppstå raskt og uventet. For å ha en
matsikkerhet trenger man derfor å ha beredskap som kan dekke behovet for mat i opptil ett år, før
nye avlinger kan høstes. Beredskapslagre for korn gir denne nødvendige matsikkerheten.
Forslag 204
Martin Frøyland
side 31, linje 34-36
Forslag 205
Tord Hustveit
Side 31, linje 34
Forslaget: Endre til «Vil gi ekstra støtte til bruksformer som fremmer dyrevelferd, biologisk
mangfold, klima og miljø, uavhengig av om det oppfyller kriteriene til økologisk mat.»
Forslag 206
Side 31, linje 34
Forslaget: Endre til "Er skeptisk til ulike rammebetingelser for økologisk og ikke-økologisk
produserte matvarer, idet det ikke er bevist at økologisk mat er sunnere eller mer miljøvennlig. Vil
allikevel beholde særbehandlingen som er i dag, grunnet bedre dyrevelferd under produksjon."
Vi i Buskerud Unge Venstre mener at dyrevelferd er nok til at produkter skal særbehandles. Inntill
en eventuell ordning med markering av dyrevennlige produkter, mener vi at økologiske produkter
skal beholde særbehandlingen idet mange også velger økologisk mat av hensyn til dyrevelferd.
Forslag 207
Oslo Unge Venstre
Side 31, linje 35
Forslaget: Endre "bevist" til "vitenskapelig grunnlag for"
Mer presis forklaring.
Forslag 219
Tord Hustveit
Side 31, linje 37
Forslaget: Legge til Sikre en variert bruksstruktur hvor storparten av støtte går til mindre bruk,
mens de større brukene får mulighet til vekst ved å fjerne reguleringer.
Forslag 208
Side 31, linje 39-41 og 48-50
Forslaget: Slå sammen to punkter «Vil skape mest mulig verdier av fiskeriressursene ved at
befolkningen langs kysten driver bærekraftig høsting av våre felles ressurser. Ordningen med
omsettelige fiskekvoter må ikke utvides, for å bevare den mest miljøvennlige delen av flåten samt
og sikre rekruttering til fiskeri.
Forslag 209
Oslo Unge Venstre
Forslag 210
Baard Salvesen
Side 31, linje 50
Forslaget: Legge til «Bergdrift
- Er positiv til mer utvinning av mineraler på norsk jord, gitt at dette skjer med strenge krav til
avfallshåndtering og med minst mulig inngrep i naturen. All dumping av gruveavfall i sjø, og andre
steder hvor det kan påvirke dyreliv, grunnvann eller naturmangfold, må forbys.
- Vil avvikle all norsk utvinning av kull på Svalbard innen 2025, og reforhandle Svalbard-traktaten
med mål om å stanse all kommersiell utvinning av naturressurser.»
I dag er det bare Norge, Indonesia, Papua Ny-Guinea, Filippinene og Tyrkia som benytter seg av
sjødeponi. Dette innebærer at gruveselskapene kan fritt dumpe potensielt giftig avfall rett på sjøen.
Ekstra problematisk er det at regjeringen tillater at dette skjer i nasjonale laksefjorder.
Forslag 211
Sunnhordland Unge Venstre
Side 32, linje 1
Forslaget: Legge til «Man skal etterstrebe å benytte miljøvenlige fôrtyper av t.d. alge, sekkedyr og
anna når denne teknologien lar seg iverksette. Med hensyn til dagens miljøfientlige soya-protein
innholdige fiskefôr.»
Oppdrettsnæringa nyttar i dag forureinande fiskefôr, med mellom anna soyaprotein som er dyrka på
rydda regnskog osb. På vestlandet er det for tida storstilte forskningsprosjekter på gong med
framstillinga av miljøvenlige fiskefortyper. (Ein finn desse og andre artiklar om ein googlar det. Her
er to korte og nyttige artiklar. veldig bra.) Alger Mongstad Fiskefor :
http://www.sysla.no/2014/06/05/havbruk/skal-dyrke-alger-pa-mongstad-neste-ar/
Sekkedyr Øygarden Fiskefor: http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Her-graver-de-i-sekkedyrsiloen3011834.html
A-, B- og C-forslag 10
A: Vil ikke privatisere Vinmonopolet, men la kommunene bestemme åpningstidene.
Dagligvarebutikker bør få selge sterkøl. Slik videreføres Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel
og som anbudsarena for alkoholimport.
B: Vil privatisere Vinmonopolet. Sprit, vin og øl skal selges i private alkoholutsalg, som skal reguleres
og kontrolleres av kommunene. Det betyr at Vinmonopolet splittes opp. Dagligvarebutikker bør ikke
selge alkohol. Det vil gi en enklere hverdag for forbrukere, og hensyn til misbrukere iveratas.
C: Vil privatisere Vinmonopolet. Sprit skal selges i private alkoholutsalg, som skal reguleres og
kontrolleres av kommunene. Det betyr at Vinmonopolet må splittes opp. Dagligvarebutikker bør få
selge vin og sterkøl. Det vil gi en enklere hverdag for forbrukere
A- og B- forslag 11
A: Myke opp forbyudet mot alkoholreklame etter modell fra Eus direktiver. Lokale produsenter bør ha
anledning til å reklamere for egne produkter og selge fra egne produksjonslokaler.
B: Ha strenge reguleringer for alkoholreklame, samtidig som reklame tillates på noen arenaer og
plattformer. Bryggerier må få mulighet til å reklamere for egne produkter på nettsidene sine.
Alkoholreklame på sjenkesteder bør tillates, og produsenter bør kunne selge fra egne
produksjonslokaler.
Forslag 212
Side 32, linje 30
Forslaget: nytt kulepunkt «Ønsker å tillate alkoholkonsum i det offentlige rom.»
Offentlig drikking blir håndhevet svært forskjellig i ulike politidistrikter. Det kan ikke være slik at
loven skal gjelde i Stavanger, men ikke i Oslo. Å ta seg en øl i parken eller på stranda går ikke
utover noen andres frihet.
Forslag 213
Vilde Marie Ystmark
Side 33, linje 3-13
Forslaget: Nytt punkt C
C: Vil ha raskere utbygging av intercity-strekningene, slik at disse står ferdige innen 2025.
Kollektivtilbudet over hele Norge skal forbedres slik at flere folk velger kollektivt fremfor bil på steder
som er store nok til at det er mer hensiktsmessig.
Det burde være et til punkt her siden en satsing på kollektiv transport over hele landet er
Landsstyrets innstilling: avvist til fordel for A og B
Forslag 214
Side 33, linje 6 og 12
Forslaget: legge til «Linje 6: «bygges ny togtunnel og ny t-banetunnel under Oslo. (..)»
Linje 12: «Det må bygges ny togtunnel og ny t-banetunnel under Oslo. (..)»»
Kapasiteten gjennom dagens t-banetunnel under Oslo er i dag sprengt, og en ny tunnel under
sentrum er nødvendig for å dekke fremtidens transportbehov med den kommende
befolkningsveksten. Et velfungerende t-banesystem i Oslo er avgjørende for kollektivsystemet i hele
regionen. Både ny togtunnel og ny t-banetunnel utredes sammen, og blir en samlet utbygging.
Forslag 215
Side 33, linje 10
Forslaget: endre til «må bygges ut lyntog/høyhastighetstog mellom de store (..)»
Lyntog og høyhastighetstog er begreper som brukes om hverandre, og forskjellen er at
høyhastighetstog går kun opp til 250 km/t, mens lyntog er raskere. Unge Venstre burde ha en
ambisiøs samferdselspolitikk, og burde derfor være åpne for begge deler, avhengig av hva som er
aktuelt hvor. I dag har vi for lite kunnskap om det, derfor burde det utredes ytterligere.
A- og B- forslag 12
A: Vil ha raskere utbygging av intercity-strekningene, slik at disse står ferdige i 2025. Det må sikres
rask og miljøvennlig transport for pendlere rundt de store byene. Det må også bygges ny togtunnel
under Oslo. Pendlertrafikk skal prioriteres fremfor langdistansestrekninger
B: Vil ha raskere utbygging av intecity-strekningene, slik at disse står ferdige i 2025. Det må bygges ut
lyntoget mellom de store byene i Norge. Dermed vil pendlere få et verdensledende kollektivtilbud, og
flypassasjerer vil få et raskt og miljøvennlig alternativ. Det må bygges ny togtunnel under Oslo. Det er
ingen motsetninge mellom å prioritere pendlertrafikk og langdistansestrekninger
Forslag 220
Tord Hustveit
Side 33 linje 37
Forslaget: stryk hele avsnittet
Forslag 221
Tord Hustveit
Side 33 linje 41
Forslagetr: stryk hele avsnittet
Forslag 216
Oslo Unge Venstre
Side 33, linje 49
Forslag 222
Tord Hustveit
Side 33 linje 50
Forslaget: legge til «Vil åpne for at private bedrifter kan fullfinansiere samferdselsprosjekter og
drive strekningen dersom det finnes en kontantstrøm som dekker de løpende utgiftene. Staten skal
regulere prisene og stille garanti for å sikre gunstige rentebetingelser.»
Forslag 223
Tord Hustveit
Side 33, linje 50
Forslaget: legge til «Ønsker en stor satsning på infrastruktur som må finansieres ved større
overføringer over statsbudsjettet. Det er viktig at politikerne sikrer at store prosjekter får en
finansiering som sikrer at de får optimal fremdrift og ferdigstilles på mest effektive måte. «
Forslag 217
Erik Iversen
Side 34, linje 1
Forslaget: stryk "...og privatisere NSB."
En bærekraftig hverdag
Forslag 218
Side 35, linje 2
Forslaget: legge til “Laws change; people die; the land remains» - Abraham Lincoln”
Forslag 224
Jens Dahle-Granli Akershus og Aust-Agder Unge Venstre
side 37, linje 11-19
Forslaget: Erstatte A og B forslagene med et nytt kulepunkt
«Vil stoppe utlysningen av flere leteblokker, og stanse utvinningen i allerede åpnede felt
innen 2030. Dette er et essensielt virkemiddel for å nå togradersmålet, der Norge skal være et
foregangsland. Det Norske næringslivet må vris i andre retninger for å sikre en bærekraftig
økonomi. På veien mot 2030 må vi ha en høy CO2-avgift som sikrer at bare den olje- og gassen
med lavest CO2-avtrykk utvinnes på norsk sokkel.»
I følge IEA må to tredjedeler av verdens kjente fossil energireserver bli liggende om vi skal kunne
unngå ødeleggende klimaendringer. Derfor må det ikke åpnes nye felter på norsk sokkel som vil
produsere olje og gass mange tiår inn i fremtiden. Unge Venstre har lenge stått for denne politikken,
og det ville være feigt å gå tilbake på dette. En avslutning av oljealderen er unngåelig, og vi bør
handle før vi begynner å tape penger på oljeutvinningen – det internasjonale markedet har allerede
talt, oljens gullalder er over.
Forslag 225
Forslaget: Erstatte A og B forslagene med et nytt kulepunkt
«Vil stoppe utlysningen av flere leteblokker, og stanse utvinningen i allerede åpnede felt
innen 2030. Dette er et essensielt virkemiddel for å nå togradersmålet, der Norge skal være et
foregangsland. Det Norske næringslivet må vris i andre retninger for å sikre en bærekraftig
økonomi. På veien mot 2030 må vi ha en høy CO2-avgift som sikrer at bare den olje- og gassen
med lavest CO2-avtrykk utvinnes på norsk sokkel.»
I følge IEA må to tredjedeler av verdens kjente fossil energireserver bli liggende om vi skal kunne
unngå ødeleggende klimaendringer. Derfor må det ikke åpnes nye felter på norsk sokkel som vil
produsere olje og gass mange tiår inn i fremtiden. Unge Venstre har lenge stått for denne politikken,
og det ville være feigt å gå tilbake på dette. En avslutning av oljealderen er unngåelig, og vi bør
handle før vi begynner å tape penger på oljeutvinningen – det internasjonale markedet har allerede
talt, oljens gullalder er over.
over.
A- og B-forslag 13
A: Vil ha en høy CO2-avgift som sikrer at bare den olje- og gassen med lavest CO2-avtrykk utvinnes
på norsk sokkel. Næringslivet må fokusere på å få ned klimautslippene, og på å finne andre næringer
som kan sikre den norske velstanden i fremtiden
B: Vil stoppe utlysningen av flere leteblokker, og stanse utvinningen i allerede åpnede felt innen 2030.
Norsk næringsliv må vris over fra fossil energi til andre næringer. I veien mot togradersmålet må
Norge sette et eksempel selv om det kan få store økonomiske konsekvenser. Det er på tide at den
norske oljealderen tar slutt
Forslag 226
Side 37, linje 23
Forslaget: endre «(..) langs Polarinstituttets definisjon av iskanten, ved Skagerak og på
Mørefeltene»
Unge Venstre burde støtte den faglige definisjonen av iskanten. «Nord for iskanten» er ikke et reelt
begrep, og det har vært politiske uenigheter om nøyaktig hvor iskanten er. Derfor burde Unge
Venstre ta et tydelig standpunkt om at vi støtter den faglige definisjonen, og ikke for eksempel Ola
Borte Moes.
Landsstyrets innstilling:vedtatt
A- og B-forslag 13
A: (Legges til forrige kulepunkt). I utbygging av fornybare energi skal inngripen i naturen vektes mot
kraftproduksjonen, og det bør åpnes for å bygge nye, store vannkraftverk. Få og store vannkraftverk
er mer skånsomt mot naturen enn mange små.
B: (Legges til forrige kulepunkt). I utbygging av fornybar energi skal inngripen i naturen vektes mot
kraftproduksjonen, og det skal ikke åpnes for å bygge nye, store vannkraftverk. Norge må ta vare på
de gjenværende store, uregulerte vassdragene.
Forslag 227
Side 38, linje 18
Forslaget: Legge til “Ser på kjernekraft som en del av løsningen for å dekke fremtidens globale
kraftbehov. I dag er det tvilsomt at tradisjonelle kjernekraftverk vil kunne bli lønnsomt i Norge, og
bør derfor ikke bygges. Samtidig bør Norge fortsette med forskning og utvikling, og det bør være et
mål om at Norge skal ha full deltagelse i Euratom.” til “Ser på kjernekraft som en del av løsningen
for å dekke fremtidens globale kraftbehov. Norge bør fortsette med forskning og utvikling, og det
bør være et mål om at Norge skal ha full deltagelse i Euratom. Om kjernekraftproduksjon blir
lønnsomt bør det ikke være noe i veien for utbygging av Norsk kjernekraftproduksjon.”
Forslag 228
Side 38, linje 28
Forslaget: legge til «og vil derfor styrke Enova og Innovasjon Norge betydelig.»
Energieffektivisering er et veldig enkelt og billig klimatiltak. Det er stort potensiale for dette i
bedrifter. Innovasjon Norge har fokus på å støtte bedrifter som ønsker å satse på det.
Forslag 229
Øydis Lebiko
Side 40, linje 3
Forslaget: Stryk siste setning.
Overflødig
Forslag 230
Erik Iversen
Side 40, linje 14
Forslaget: endre til "...flyttes fra Mattilsynet til en egen instans i politiet."
Det heter Mattilsynet, ikke Matdirektoratet.
Forslag 231
Øydis Lebiko
Forslaget: Endre siste setning slik at den lyder ”Dyrepolitiet bør sammen med Mattilsynet ha ansvar
for dyr i landbruket.”
Mattilsynet har stor kunnskap om dyrehold for matproduksjon, så det virker rart at de ikke skal ha
noe ansvar.
Forslag 232
Ingeborg Vasrud Bastiansen
Side 40, linje 18
Forslaget: Legge til «Sirkus kan bruke husdyr. Kommunen skal ha ansvaret for å sjekke at sirkus
har dokumentert god dyrevelferd, før de får leie areal.»
Det blir også brukt tamme dyr i sirkuset, som hunder og hester. Det er viktig at disse dyrene blir
behandlet med respekt.
Forslag 233
Øydis Lebiko
Forslaget: Stryk siste setning i kulepunktet.
Overflødig.
Forslag 234
Side 40, linje 30
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener at dagens forbud mot enkelte hunderaser må fjernes.
Forbudet bygger på fordommer og har ikke gode begrunnelse fra vitenskapelig hold. Hunder er
trygge eller ikke avhengig av oppdragelsen, ikke av rasen.»
Selvforklarende.
Forslag 235
Side 40, linje 30
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener at man trenger sterkere og mer graderte rettigheter for
ikke-mennesklige dyr. Særlig bør de mest intelligente og bevisste dyrene, som menneskeaper og
delfiner, ha grunnleggende rettigheter på linje med mennesker. Det vil først og fremst inkludere
retten til liv og retten til å ikke være i fangenskap. Disse dyrene er individer med avanserte tanker,
følelser og sosial tilhørighet.»
Vi bør legge egenskaper til grunn for rettigheter, ikke en svart/hvitt mennesker vs resten.
Forslag 236
Side 40, linje 30
Forslaget: Legge til «I tillegg bør man klart definere en utvidet gruppe med dyrearter som får
utvidede individuelle rettigheter mens de tas vare på av mennesker. Denne utvidede gruppen med
dyr bør grunnleggende ses på som individer og ikke eiendom. Det betyr ikke at de ikke kan være
kjæledyr, men det juridiske forholdet mellom kjæledyret og mennesket bør være likere det
ansvarsforholdet en foreldre har ovenfor barnet sitt enn det er mellom en person og en eiendel.»
Vi bør legge egenskaper til grunn for rettigheter, ikke en svart/hvitt mennesker vs resten.
Forslag 237
Side 40, linje 30
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener at dyrehold må reguleres strengere. All dyrehold bør
kreve et kompetansebevis. Kompetansenekravene som dekkes av beviset bør settes av det
offentlige, men selve selve kursingen og utstedelsen av beviset kan gjøres av private tilbydere.
Akkurat som at man kan miste førerkortet ved alvorlige brudd på trafikkloven, så burde man kunne
bli fradømt retten til dyrehold ved brudd på dyrevernslover.»
Forslag 238
Side 40, linje 39
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener at Norge må legge til rette for hurtigere utvikling av
førerløse biler. Gode systemer med førerløse biler vil kunne bidra positivt til miljøet da bilene vil
kunne kjøre miljøvennlig hele tiden og vil kunne ta mindre plass på veiene, og dermed redusere
behovet for utbygging av motorveier.»
Et godt og positivt klimatiltak. Her handler det mest om å invitere Google (og andre aktører) til å
teste det ut her og å investere i forskning på dette. De fleste plasser i verden er dette ulovlig.
Forslag 239
Oslo Unge Venstre
Side 40, linje 39
Forslaget: Legge til kulepunkt "Er positive til å bygge i høyden og til generell fortetting ved
kollektivknutepunkt. Dette må gjøres for å hindre nedbyggelsen av grøntareal som natur- og
kulturlandskap, og grønne lunger. Dette er spesielt aktuelt i pressede områder med høye prognoser
for befolkningsvekst."
Forslag 240
Side 40, linje 41
Forslaget: Legge til «Unge Venstre mener at Norge skal opprette en sertifiserings-ordning som
sikrer gode lønns- og arbeidsvilkå, Helse,Miljø og Sikkerhet og “grønnere” innkjøp i offentlige
anskaffelser.»
Forslag 241
Side 40, linje 42
Forslaget: Legge til nytt kulepunkt: "Er generelt positive til fortetting rundt eksisterende
knutepunkter, spesielt pressede områder med høye prognoser for befolkningsvekst. Utbygging
trenger ikke gå på bekostning av grøntarealer/grønne lunger og natur- og kulturlandskap. Unge
Venstre er også positive til å bygge i høyden."
En fortetting rundt allerede eksisterende kollektivknutepunkt er viktig for å legge til rette for at folk
skal reise mest mulig med kollektivtransport, og ikke være avhengig av alltid å måtte bruke bil.
Fortetting og bygging i høyden kan også hindre nedbygging av sårbare områder, som for eksempel
natur og kulturlandskap. Høyhus gir også plass til flere grøntområder i bysentra.
Forslag 242a
Kamilla Heggelund
Side 41, linje 7
Forslaget: legge til
«- Kutte ned lengste reisetid for dyr som transporteres innenlands fra 8 timer til 5 timer for storfe, og
fra 12 timer til 7 timer for fjørfe.
- Unngå transport for nyklekkede kyllinger inntil de er minst 3 dager gamle.
- Innføre mobile slakterier der det ikke er muligheter for transport innenfor disse rammene.
- Innføre kurs i dyrevelferd for transportøren som skal frakte dyrene til slakteriene for å øke
forståelsen om arbeidet de utfører.»
Fjørfe som kyllinger, kalkuner og høner er spesielt sårbare for transport, men norsk regelverk tillater
likevel transport 12 timer i strekk. Nyklekkede kyllinger kan transporteres i 24 timer. Plukking og
lasting medfører lett brudd i ben og vinger.
Pattedyr som kyr og griser kan transporteres i åtte timer. I Nordland, Troms og Finnmark er tillatt
transporttid forlenget til 11 timer. Liten plass og sammenblanding av dyr som ikke kjenner hverandre
kan føre til slossing, som kan gi både skader og sterk frykt. Transportøren som frakter dyrene fra
gård til slakteri mangler både forståelse og informasjon om arbeidet de utfører. Et kurs i samarbeid
med veterinærer om hvordan man behandler dyrene som skal fraktes er en grei løsning på dette.
Kurset kan gå over en helg.
Landsstyrets innstilling: avvist til fordel for 242b
Forslag 242b
Sentralstyret
Side 41, linje 7
Forslaget: Legge til: «- Vil stramme inn regelverk rundt transportering av dyr, kutte ned på lengste
reisetid for transport på dyr, innføre mobile slakterier og kurs i dyrevelferd for transportører. Liten
plass og sammenblanding av dyr kan føre til uro og stress som kan få utslag i skader, sterk frykt og
slossing under transport.
Ikke behandlet
Forslag 243
Øydis Lebiko
Forslaget: Stryk siste setning i kulepunktet.
En globalisert verden
Forslag 244
Side 42, linje 5
Forslaget: Legg til sitat “Imagine all the people sharing all the world” – John Lennon
Forslag 245
Side 42 linje 45
Forslaget: Legg til «For Unge Venstre er det ingen tvil om at framtiden er global og det er dermed
grunnleggende viktig å løfte øynene våre opp fra nasjonalstaten og over til et globalt demokrati med
lik deltagelse for alle mennesker. Et globalt demokrati basert på sterke føderale prinsipper som
subsidiaritet vil være den største revolusjonen i maktfordeling noensinne. Å bruke prinsippene til
den liberale rettstaten i et globalt rammeverk vil kunne skape frihet og solidaritet på et nytt nivå.
Dette betyr at på lengre sikt må en demokratisk, åpen og fri verdensføderasjon være et viktig mål.»
Kortsiktige mål er viktige, men det er også viktig å kunne se litt lengre framover og hvor vi vil med
dagens utvikling. Et globalt demokrati er veien verden går med utviklingen av globalisering og
internasjonal lov. Da må vi være aktivt med i den diskusjonen og sørge for at utviklingen bygger på
gode liberale prinsipper.
Forslag 246
Jacob Handegard
Forslaget: Stryk hele delen om Norges deltakelse i Eurosamarbeidet
Det er fornuftig og ta diskusjonen om Norge skal delta i Eurosamarbeidet. Det er ikke uproblematisk
for Norge og adoptere Euroen og Europeisk finanspolitikk siden Norges økonomiske utvikling ofte er
ulik sammenlignet med Europeiske
Forslag 247
Internasjonalt utvalg
Forslaget: Stryke andre kulepunkt under 5.1.1
For medlemskap i EU, er et av kravene å knytte seg til euroen. Andre kulepunkt under 5.1.1 er
derfor overflødig når man alt har skrevet at man ønsker EU-medlemskap i punkt 1.
Forslag 248
Erik Iversen
Side 43, linje 22
Forslaget: legge til "Det norske folk bør få ta stilling til innføring av euro gjennom en
folkeavstemning."
På samme måte som både Sverige og Danmark har avgjort spørsmål om medlemskap i eurosonen.
Å overføre makten over pengepolitikken er et stort skritt som folket bør ha direkte innflytelse over.
A- og B- forslag 14
A: Vil ha en europeisk grunnlov for et føderalt EU bygget på subsidiaritetsprinsippet, hvor
Europaparlamentet spiller en avgjørende rolle etter parlamentarisk modell. Det roterende
formannskapet må avskaffes, og Kommisjonen skal utgå fra Parlamentet. Parlamentet må legges
permanent til Brussel, og skal ha selvstendig forslags- og bestemmelsesrett i alle saker.
B: Vil ha et ikke-føderalt EU bygget, men vil styrke Europaparlamentets rolle og gi mer makt til
demokratiske fellesinstutisjoner i EU. Unionen fungerer på sitt beste som en arena hvor utfordringer
løses i fellesskap
Forslag 249
Erik Iversen
Side 43, linje 42
Forslaget: (kan integreres i avsnittet foran uansett om A eller B vedtas)
"Dagens ordning der nasjonale parlamenter kan gi foreslåtte direktiver og forordninger "gult kort"
bør styrkes, og parlamentene bør få mulighet til å avvise forslag fra kommisjonen, dvs gi forslagene
"rødt kort".
Sier tilstrekkelig mange parlamenter nei til et forslag fra EU-kommisjonen må forslaget trekkes
tilbake - men det kan fremdeles fremmes igjen senere uten endringer. Nasjonale parlamenter bør få
muligheten til ikke bare å utsette, men også avvise forslag fra Brüssel.
Forslag 250
Forslaget: Endre setningen som starter med "Den felles forsvarspolitikken..." til "Den felles
sikkerhetspolitikken må videreutvikles, og EU burde søke tettere militært samarbeid.”
Forsvarspolitikk er den del av sikkerhetspolitikk, noe som gjør at sikkerhetspolitikk er et mer
dekkende ord for temaet. EU burde ikke få sin egen stående styrke så lenge Europa ikke er en
føderasjon, da dette kan by på utfordringer både etisk og administrativt.
Forslag 251a
Forslaget: Stryk setningen "Unge venstre er positive til..."
Forslag 251b
Erik Iversen
Side 43, linje 48
Forslaget: Legge til "Vil at kommisjonen i større grad viser åpenhet rundt forhandlinger om
handelsavtaler med andre land. Europas strenge krav til personvern, miljø og dyrevelferd må så
langt som mulig vernes i slike forhandlinger»
Både i prosessen rundt handelsavtalene ACTA og i TTIP har kommisjonen ikke spilt med særlig
åpne kort og der det er skapt usikkerhet om de europeiske kravene må lempes på, til skade for
forbrukere og allmennheten. Åpenhet er enda viktigere på EU-nivå fordi åpenhetstradisjonene ikke
er like sterke som i Norge.
Forslag 252
Internasjonalt Utvalg
Side 44, linje 8
Forslaget: Endre fra ”Overnasjonale organisasjoner” til ”FN”
Begrunnelse: Ved å fjerne de to kulepunktene om internasjonal sikkerhetspolitikk og handel, vil
dette kapittelet handle om FN.
Ikke behandlet
Forslag 253
Side 44, Linje 24,
Stryk resten av setningen etter ”Handelsavtaler”
Ikke behandlet
Forslag 254
Side 44, linje 22 til 25
Linje 22 til 25 s. 44, flyttes til ”Handel” s. 47
Ikke behandlet
Forslag 255
Side 44, linje 27 til 30
Linje 27 til 30 på s. 44 flyttes til ”Internasjonal sikkerhetspolitikk” s. 47
Ikke behandlet
Forslag 256
Tord Hustveit
Side 44, linje 31
Forslag: legge til «Ønsker på sikt at det skal opprettes en global demokratisk institusjon hvor man
kan ha diskusjon og fatte bindene vedtak i saker det er mest hensiktsmessig å løse globalt.»
Forslag 257a
Side 44, linje 31
Forslaget: legge til «Norge bør bidra aktivt til styrkningen av de internasjonale domstolene, særlig
International Court of Justice (ICJ) og International Criminal Court (ICC). Det er viktig å få flest mulig
land til å godta domstolenes jurisdisksjon og Norge bør aktivt støtte at selvstyrende terretoriumer
som Palestina og Vest-Sahara (via eksil-ledelsen) får muligheten til å ta sine saker til disse
domstolene.»
Forslag 257b
Landsstyret
Side 44, linje 31
Forslaget: legge til «Norge bør bidra aktivt til styrkningen av de internasjonale domstolene, særlig
International Court of Justice (ICJ) og International Criminal Court (ICC). Det er viktig å få flest mulig
land til å godta domstolenes jurisdisksjon og Norge bør aktivt støtte at selvstyrende terretoriumer får
muligheten til å ta sine saker til disse domstolene.»
Ikke behandlet
Forslag 258
Frode Myhre
Side 44, linje 38
Forslaget: legge til nytt kulepunkt «Individer som setter liv og helse i fare for å varsle det
internasjonale samfunnet om menneskerettighetsbrudd må beskyttes. Derfor vil vi jobbe for en
internasjonal avtale som freder varslere og menneskerettighetsforkjempere, og gir disse tilgang til
midlertidige pass og reisedokumenter for å sikre vedkommendes frihet.»
Faren ved å varsle om menneskerettighetsbrudd begått av egen nasjon er at man blir fratatt pass
og straffeforfølges. Det er ekstremt kontraintuitivt å være for menneskerettigheter men samtidig
straffeforfølge mennesker som varsler om brudd begått av egen stat. Varslere av slike forhold bør
fredes uavhengig av brudd på nasjonale retningslinjer for taushetsbelagt informasjon og
dokumenter. Skal man sikre at grove brudd på menneskerettigheter kommer frem i dagslyset så må
man ta vare på de menneskene som setter liv og fare på spill for å belyse det internasjonale
samfunnet om bruddene.
Forslag 259
Side 44, linje 49
Forslaget: Stryk resten av setningen etter ”ikke inngås”
Ikke behandlet
Forslag 260
Side 45, linje 1
Forslaget: Endre ”(…)konsekvens bør norske(…)” til ”(…)konsekvens kan norske(…)”
Ikke behandlet
Forslag 261
Side 45, linje 4
Forslaget: Endre ”Transnasjonale” til ”Transnasjonalt”
Ikke behandlet
Forslag 262
Side 45, Linje 6
Forslaget: Endre ”regionale” til ”regionalt”
Ikke behandlet
Forslag 263
Side 45, linje 11
Forslaget: legge til «Ønsker et uavhengig Skottland velkommen som medlem i nordisk råd og
ønsker nermere politisk og økonomisk tilknytning. Unge venstre ønsker Skottland også velkommen
som medlemmer i EFTA om de skulle ønske det. Ønsker på sikt å legge til rette for en islandsk
innlemmelse i riket som et tyvende fylke. Island skal alikevel beholde Alltinget, slik som forrige gang
de ble innlemmet i riket.»
Forslag 264
Side 45, linje 13
Forslaget: Endre ”gjerne utifra” til ”inspirert av frihandelsprinsippet”
Ikke behandlet
Forslag 265
Side 45, linje 24
Forslaget: Endre overskrift ”Forsvar og sikkerhetspolitikk” til ”Sikkerhetspolitikk”
Begrunnelse: Forsvarspolitikk er en av to faktorer i sikkerhetspolitikk, og blir dermed overflødig.
Ikke behandlet
Forslag 266a
Side 45, linje 33
Forslaget: legge til «Unge Venstre mener at i en stadig økende globalisert verden bør det åpnes for
en ordning i det Norske Forsvar, der enhver frivillig som viser seg kvalifisert vil få tilbud om en
kontrakt i forsvaret på minimum 5 år. Norsk statsborgerskap innvigles umiddelbart etter innrullering i
forsvaret, og kan ikke reversers med unntak av ved desertering, hvor det skjer umiddelbart.»
Forslag 266b
Sentralstyret
Side 45, linje 33
Forslaget: legge til «Vil innføre en ordning der frivillige fra andre land skal kunne verve seg til det
norske Forsvaret. Kvalifiserte søkere vil få tilbud om en kontrakt på 5 år, og Norsk statsborgerskap
innvilges etter endt tjeneste. «
Forslag 267
Forslaget: Endre til ”Unge Venstre mener det er prinsipielt problematisk at staten i et liberalt
samfunn kan pålegge enkeltpersoner en omfattende plikttjeneste. Derfor vil Unge Venstre avskaffe
verveplikten og erstatte den med et yrkesforsvar. Sivilforsvaret må gjøres frivillig.”
ikke behandlet
Forslag 268
Side 45, linje 40
Forslaget: Endre ”bør være av liten viktighet” til ” bør tillegges liten vekt”
ikke behandlet
Forslag 269
Forslaget: Tredje kulepunkt endres til «Vil videreføre norsk våpenproduksjon, men sette strengere
krav til åpenhet i våpenindustrien. Kravene til eksport av A- og B-materiell må sidestilles. Praksisen
med å konsultere Stortinget om eksportkontrollsaker, av særlig utenrikspolitisk eller prinsipiell
betydning, bør videreføres og nyttiggjøres oftere. Ved nye mottakere, skal lisenssøknadene
behandles av et utvalg i Stortinget.»
Begrunnelse: Hovedproblemet med norsk våpenindustri er hvor materiell eksporteres, og at Bmateriell ses på som mindre farlig enn A-materiell. For å kunne skyte ned et mål, er man like
avhengig av gode midler for å lokalisere målet, som middelet man skyter med.
Ikke behandlet
Forslag 270
Side 45, 44-46
Forslaget: Endre kulepunktet til «Vil sikre bedre kontroll og åpenhet rundt både produksjon og
eksport av våpen fra norsk våpenproduksjon. Informasjon om alle eksportlisenser som innvilges, og
til hvilke land, må offentliggjøres.»
Sentralstyrets innstilling: vedtatt (Dissens: Ingrid Keenan, Yvonne Ruyter og Sindre Horn)
Forslag 271
Tord Hustveit
Side 45, linje 48
Forslaget: legge til «mener smart forsvar er en effektiv måte å sikre små stater som Norge effektive
militære kapasiteter og gir oss mer forsvar per krone. I tillegg er tettere forsvarssamarbeid en
effektiv måte å hindre konflikter og sikre forbrødring mellom nasjoner.
Forslag 272
Side 46, linje 6-8
Endringsforslag: endre kulepunktet til ”Mener at den norske forsvarspolitikken fortsatt bør basere
seg på et tett NATO- samarbeid. Det er viktig at europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter for å
gjøre seg mindre avhengig av amerikanske ressurser.”
ikke behandlet
Forslag 273
Side 46, linje 10
Forslaget: Endre overskrift fra «Militært engasjement i konfliktområder" til "engasjement i
konfliktområder"
Forslag 274
Forslaget: Endre til ”Unge Venstre mener at menneskerettighetene er ukrenkelige. Derfor ønsker
Unge Venstre at Norge tar klare standpunkter i alvorlige konflikter.”
Begrunnelse: Eksemplene som trekkes frem i originalteksten er overflødige, og synes i
sammenhengen å fremstå som den mest sentrale begrunnelse for hvorfor Unge Venstre mener
Norge bør ta klare standpunkt i konflikter. I tillegg til dette synes det ikke å være gode grunner til å
skulle begrense de klare standpunktene til konflikter der Norge eller nordmenn har hatt
engasjement. Endringsforslaget ivaretar intensjonen i den originale teksten, men den mer generelle
formuleringen gir bedre uttrykk for at UV på prinsipielt grunnlag mener menneskerettigheten er
ukrenkelige.
Ikke behandlet
Forslag 275
Forslaget: Stryk alt, med unntak av setning i linje 18 til 20, som flyttet til slutten i kapittel 5.3.1
Begrunnelse: hele punkt 5.3.2 synes å være litt malplassert, overskriften samstemmer dårlig med
de kulepunktene som står under. Samtidig synes det kunstig å skulle gi uttrykk for at UV bare skal
ha klare standpunkt til konflikter der Norge eller nordmenn er engasjert. Særlig når kulepunktene
ikke knytter seg til konflikter der Norge eller nordmenn eller Norge er direkte påvirket. Det synes
videre å være unødvendig og inkonsistent å skulle trekke frem de 3 enkelteksemplene som det
legges vekt på i kulepunktene. Det er mange konfliktområder, og menneskerettighetsbrudd i verden
som glimrer med sitt fravær i teksten. Det synes merkelig å skulle fokusere spesielt på disse 3
punktene alene. Forslaget i linje 18 til 20. mener IU er godt, men det synes å passe bedre inn i
punktet om internasjonal sikkerhetspolitikk.
Ikke behandlet
Forslag 276
Side 46, linje 19
Forslaget: Endre andre setning til «Utover det bør man følge "Responsibility to Protect" som
hovedregel for alle militære engasjement.»
Forslag 277
Side 46, linje 26
Forslaget: Endre kulepunktet til «Mener at tiden er i ferd med å renne ut for en fredelig løsning i
Israel-Palestina-konflikten. Israels vedvarende okkupasjon, utnyttelse av okkuperte områder og
vedvarende folkemord på Gazastripen har bidratt enormt til et politisk klima hvor fred blir stadig
vanskeligere. Vi vil på ingen måte unnskylde Hamas, men Israel må, som den overlegne
militærmakten de er, ta størstedelen av ansvaret. Unge Venstre ønsker en tostatsløsning hvor
Palestina får full støtte fra verdenssamfunnet, Israel og FN til å danne en bærekraftig, fredelig og
demiliterisert stat. Begge parter må annerkjenne hverandres rett til å eksistere og begge parter må
godta fredsbevarende styrker fra FN. I dag gjør Israel en slik fredelig løsning umulig da de nekter for
at fred går ann. Jo lengre tid som går jo mer sannsynlig blir det at de har rett. Derfor må Norge gjøre
det vi kan gjøre, nemlig boikotte varer fra de okkuperte områdene og slutte å selge våpen til Israel.
Å handle med varer fra de okkuperte områdene gjør at Norge i praksis driver helerivirksomhet og
bidrar til å gjøre Israels brudd på folkeretten mer lønnsomme.»
For det meste selvforklarende. Det som står der nå er alt for tamt. Det er i praksis en støtte for
dagens politikk hvor man kommer med fordømmelser uten å ta noe som helst politisk ansvar eller å
bruke de virkemidlene man har for å legge politisk press på Israel.
Forslag 278
Side 47, linje 2
Forslaget: legge til «Unge venstre mener at Norge skal ha et tettere samarbeid med Namibia, hva
gjelder bistand, handel og forsvarssamarbeid, dette for å få økt tilstedeværelse i regionen, samt å
sikre en sterk, demokratisk og levedyktig nasjon i området. Unge venstre mener at det skal gis
statsgaranti for innkjøp og drift av forsvaret, slik at det kan gå til innkjøp og driftes slik politikken
tilsier, uten at budsjettet viser seg å ikke være tilstrekkelig.»
Forslag 279
Side 47, linje 12
Forslaget: legge til «Dagens WTO er for konsensus-basert og må i mindre grad la enkeltlands
proteksjonisme slå bein under viktige fremskritt.»
Temmelig selvforklarende forslag.
Forslag 280
Forslaget: Stryk linje 17-26
Ikke behandlet
Forslag 281
Side 47, linje 18
Forslag: Legge til nytt kulepunkt «Vil at bistand først og fremst skal gå til lokalt forankrede
prosjekter knyttet til utdanning, helse og grunnleggende rettigheter. Det er viktig å prioritere tiltak
som sikrer langsiktig utvikling. Det bør stilles strenge krav til land som mottar norsk bistand, og
overføringene til prosjekter skal stanses om det påvises korrupsjon eller menneskerettighetsbrudd.»
Ikke behandlet
Forslag 282
Øydis Lebiko
Side 47, linje 18
Forslaget: Endre første setning i kulepunktet slik at den første setningen lyder ”Vil øke den norske
bistanden fra dagens nivå, men mener det er viktigere at vi gir god bistand som bidrar effektivt til
utvikling enn at vi når et bestemt prosentnivå.”
Forslag 283a
Side 47, linje 22
Forslaget: Nytt kulepunkt «Gjeldsletteordningen, HIPC og MDRI, må videreutvikles med den
hensikten å motarbeide og unngå nye gjeldskriser. Illegitim gjeld må anerkjennes i
gjeldsutregningene”»
Begrunnelse: at såkalt illegitim gjeld er unntatt fra gjeldsutregningene bidrar til en feilaktig utregning
som går på bekostning av interesser til særlig svakere stilte land.
Ikke behandlet
Forslag 283b
Forslaget: Stryk linje 33-42
Ikke behandlet
Forslag 284
Ikke behandlet
Forslag 285a
Forslaget: Endre kulepunktet til «Unge Venstre mener det burde bli enklere for jobbsøkere av
utenlandsk opprinnelse å få arbeid i Norge. Studenter som er utdannet ved norske institusjoner bør
få ett års opphold med arbeidstillatelse i Norge etter endt utdanning, slik at de har muligheten til å
søke jobb i Norge.»
Ikke behandlet
Forslag 285b
Forslaget: Endre setningen«Lønnskravet for arbeidsinnvandrere bør senkes om søkeren har fått
tilbud om heltidsarbeid» til «Lønnskravet for arbeidsinnvandrere bør senkes om søkeren har fått
tilbud om arbeid»
Landsstyrets innstilling: avvist til fordel for 285a
Forslag 286
Side 48, linje 24
Forslaget: legge til kulepunktet ”Lønnskravet som ligger til grunn for innvilgelse av arbeidstillatelse
i tråd med bestemmelsene om ekspertkvoten bør senkes slik at flere kan få muligheten til å jobbe i
Norge.”
Begrunnelse: må ses i sammenheng med det ovenstående endringsforslaget.
Ikke behandlet
Forslag 287
Forslaget: stryk resten av kulepunktet etter ”(…)tar i mot fra FN økes.”
Begrunnelse: Ved å åpne norske ambassader for å ta imot asylsøkere skaper vi særlig store
praktiske problemer. Det vil ikke være mulig å sende asylsøkere ut av ambassaden før de har fått
behandlet sin asylsøknad. Følgelig risikerer vi at norske ambassader i slike tilfeller vil måtte
akkomodere mange asylsøkere, noe ambassader hverken er egnet til eller realistisk vil ha kapasitet
til.
Ikke behandlet
Forslag 288a
Side 48, linje 36
Forslaget: legge til
• "Vil forbedre situasjonen til flyktninger som ikke går under FNs flyktningkonvensjon, blant annet
dem som er fordrevet på grunn av krigshandlinger eller et ubeboelig klima.”
• “Jobbe for å innlemme klimaflyktninger i FNs flyktningkonvensjon”
• “Endre det norske lovverket for asyl til å kunne åpne opp for mennesker som er drevet på flukt av
ubeboelig klima.”
Klimaflyktninger er allerede en eksisterende flyktninggruppe som bare blir større og større, og som
faller utenfor lovverket og opplever urettferdig behandling og mangel på beskyttelse og hjelp.
Klimaendringene rammer særlig landene i Sør, som er dårlig rustet til å takle klimautfordringene,
store grupper blir drevet på flukt.
Forslag 288b
Sentralstyret
Side 48, linje 24
Forslaget: Legge til et nytt kulepunkt:
- Vil forbedre situasjonen til flyktninger som ikke går under Fns flyktningkonvensjon.
Unge Venstre ønsker å jobbe for å innlemme klimaflyktninger i FNs
flyktningkonvensjon, og åpne for asyladgang i Norge for mennesker som er drevet på
flukt av ubeboelig klima.
Forslag 289
Side 49, linje 4-6
Forslaget: Stryk siste linje av kulepunktet
Ikke behandlet
Forslag 290
Side 49 linje 7
Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener Norge burde tillate dobbelt statsborgerskap uten
begrensinger, og alle som er født i Norge eller har foreldre som er født i Norge burde få norsk
statsborgerskap om de ønsker det.»

Endringsforslag pol.plattform

Transcription

Similar documents

Batteriladning for 600 damer på konferanse

last ned - Supras.biz

Styrets beretning i 2014.pdf

Noreg søkk!