2012-3 - Storfjordens Automobil Klubb
Transcription
2012-3 - Storfjordens Automobil Klubb
STOR FJO UBB KL IL S AUTOM EN OB RD ET A BL E T 19 84 R Nr. 4 - 2008 - 24. årg. Nr. 3-2012-28. årg. Les i dette nummer: SAKs Byløp Hornsby motor i Australia Syltemartna 2 2 3 3 4 4 Formannen har ordet …….. Jeg må nok starte med samme spørsmålet som i fjor: – hvor ble sommeren av? Enda en sommer med mye nedbør og temperaturer som får tankene over på grønn vinter. Men vi gir da ikke opp – noen fine turer har det da blitt og flere trivelige samlinger. Men å bruke mange ordene på den triste sommeren står jeg over, jeg tror vi er klar for en fin høst nå, blir det tørt og fint kan dette gi muligheter for mange flotte opplevelser med gammelbilen, med utsikt til naturens fantastiske fargebilder og høstklar luft, kanskje med hvite fjelltopper i bakgrunnen. La oss håpe Kong Vinter lar vente på seg i år slik vi får mulighet å nyte den fargerike høsten. Klubben ble invitert til å stille med 5 biler av type ”før krigs” modell til åpningen av Nasjonal turistvei Trollstigen – sammen med Nordmøre og Romsdal Kjøretøyhistorisk Klubb som også stilte med 5 biler. En kjempetrivelig dag og en stor opplevelse for prominente gjester som fikk staselig transport til topps, skuelystne tilskuere fotograferte flittig, kanskje var det litt stas for sjåfører også? For de som har vært innom Hjulhuset i Brusdalen har nå fått med seg at ”sa- gen” nå er tatt ned og oppryddingen på siste rest er i full gang. Her har en gjeng medlemmene stått på og gjort en kjempejobb. Veldig bra, tusen takk. ”Prosjektet vårt”- planer og byggeprosjektet har i sommer ikke hatt den store fremdriften. Men litt fremdrift er det, styret og prosjektgruppen jobber for å få frem hvilke tanker og hva vi ønsker gjennom bruk og utnyttelse av vår eiendom og at vi får mulighet å kunne få utvide vårt klubblokale. Vi står foran noen spennende møter nå i september. Håper å kunne komme med mer konkret informasjon senere i høst/ vinter. Men uansett planer og ønsker så har vi et flott klubbhus og uteområde som vi må stelle og ta vare på sammen. Klubben skulle gjerne fått realisere en del av alle bildelene vi har på ”lager i kjelleren” så til de medlemmer som ikke har vært og kikket siste månedene, stikk innom en onsdag og se om der er deler du trenger til vinteraktiviteter med pleie og vedlikehold av gammelbilen. Mye ”nytt” i utvalget har det blitt i løpet av våre/sommeren. Her er mulighet for et varp! Klubb løp, årets aktivites komité inviterte i år til klubb løp i PO drakt. Nå ble jeg forhindret å være med, men ut fra det jeg hører så tror jeg dette var en trivelig opplevelse, som jeg håper vi kan få til som en tradisjon i årene fremover. Jeg tar i hvert fall med ønske om dette – som en fin sesongavslutning i klubben. Så er det vel en vandrepokal som kanskje flere vil prøve og ”få napp i”. Men før jeg flytter fokus til neste år så må vi jo glede oss over at terminsliten ikke er ”tom” i år - det er flere spennende klubbkvelder i vente og trivelige onsdagstreff. Følg med på hjemmesiden vår. Før jeg runder helt av så er det med glede jeg observerer mange gammebiler på veien. Både sent og tidlig og sjåførene er fra ung til voksen ungdom. Ser ut for at en del buker gammelbilen til jobb. Det er en del biler jeg ikke har sett i klubbsammenheng så det ser ut til at vår hobby og ønske om å bevare bilhistorien vokser og kanskje er det flere medlemmer der ute – velkommen skal de være. Da ønsker jeg alle en fargerik og fortryllende høst og håper det fortsatt er noen uker til bilen må på vinterlagring. Mvh Irene SAK Terminliste 2012 27. sep: Klubbmøte. Besøk på NAF Testestasjon v/ Terje Hoel 25. okt: Klubbmøte. Førstehjelps kurs 1 time. Ekle råd og tips å ta med. v/ Henriksen 29. nov: Klubbmøte. Bedriftsbesøk. 01. des: Julebord. Følg med på nettsiden vedr. påmelding Alle klubbmøter på Hjulhuset starter kl.18.30. Mer detaljer og sannsynlige endringer i neste blad. Se også nettsiden! Arrangementskomiteen 5 Fra det gamle album Bildet her vil kanskje glede tung-bil entusiaster: Det er kopiert fra Brumunddalsboka, og viser en International lastebil m knott-generator fra krigens dager. Min far tok førerkort i 1944, og han kjørte opp med bilen på bildet. red. Framsida: Frå sju-setarløpet, bilane frå Stranda-Geiranger: Frå venstre: Johan Steffen Fivelstad 1929 Lincoln, Bjørnar Engeset 1931 Buick, Inge Per Mølsæter 1934 Buick, Idar Mølsæter 1931 Buick, Karl Mjelva 1931 Buick, Jack Kjølås 1931 Hudson, Leif Magne Kjølås 1924 Buick, Rolf Saure 1931 Nash Foto: Jack Kjølås Litt info om klubben: Storfjordens Automobil Klubb, SAK Postadresse: Brusdalen, 6260 Skodje E-post adresse: Se også e-post adresser på side 7 E-Post til medlemsbladet: [email protected] Nye medlemmer: Klubbens nettside: http://www.storfjorden.no/ Tor Even Sønderland 6017 ÅLESUND Ingar Skogstad 6084 LARSNES Stein Inge Sylte 6391 TRESFJORD Kjell Henriksen 6012 ÅLESUND Kjell Harald Ringdal 6020 ÅLESUND Arnt Roger Forshaug 6018 ÅLESUND Arnstein Ulla 6230 SYKKYLVEN Svein Ole Sørensen 6230 SYKKYLVEN Kristoffer Alexander Hole 6012 ÅLESUND Klubbhus, Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i Skodje kommune v/ E39-E136 Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl 18.00 – 21.00 Dugnad, mekking, kaffe Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver mnd kl 18.30 Mer info: sjekk Nettsiden! Vær oppdatert, motta meldinger og info: Send ditt mobilnr og evt e-post adresse til klubben [email protected], tlf 90110655 Vi ønsker dem hjertlig velkommen! 6 INFORMASJON OM BIL LOTTERI Mange er spente på når vi kommer i gang med billotteriet. Vi har imidlertid møtt noen uventede utfordringer, for siden klubben forrige gang SAK gjennomførte tilsvarende lotteri, er innvilging av lotteri overtatt av Lotteritilsynet, ikke av politiet, og det er en det kommet nye lover og regler om hvem som kan ha lotteri. Selv om vi har fremhevet at medlemmene og klubben dekker sine egne kostnader, og inntekten av lotteriet skal brukes til å bygge garasjer for bevaringsverdige tidligere offentlige kjøretøy av kulturhistorisk verdi, har vi fått avslag på søknaden med begrunnelse at vår virksomhet ikke gjør SAK til en lotteriverdig organisasjon. Lotteribilen og dagens status. under 18 år. Styret har likevel besluttet å klage på vedtaket og klagen er oversendt. Klagenemda skal avholde møte i juni, men vi kjenner ikke til datoen. Så vi venter i spenning. Styret har vedtatt å avvente endelig svar på klagen før vi iverksetter konkrete tiltak knyttet opp mot lotteribilen som er innkjøpt. Trolig kan vi avskrive at vi får tillatelse til å holde lotteri. Bilen hadde noen skavanker som i mellomtiden er blitt utbedret, bl a en skade på panseret og rust i gulv. Kjøretøykomiteen v/ Steinar Leganger og John Andreas Storås er snart klare med bilen, den må kanskje selges. Så dersom det ikke blir lotteri, kan intresserte muligens finne en fin bil i denne. (fra Irene sept. 12) Denne type ”store” lotteri knyttes i dag kun opp mot organisasjoner som driver barn og ungdoms aktiviteter. Dette mangler vi i SAK i dag – en aktiv ungdomsgruppe med medlemmer Bilen er altså en MG B Mk1 1963 Siste fr Noen kontaktpersoner i SAK: TelefonMob TlfMail adresse ist for innlev til blad ering av stof f et er: Nr 1 uke 10 mars Nr 2 uke 24 juni Nr 3 uke 39 sept. Nr 4 uke 47 nov. Formann: Irene Årsnes 70275051 91616630 [email protected] Kasserer: Sverre Barstad 70141643 90110655 [email protected] Løps – og arrangement komiteen: Terje Hoel41456863 [email protected] Nettsiden: Martin Rolen Hustad 93237033 [email protected] SAK-Posten: Olav Rypdal97706122 [email protected] Komplett oversikt finnes på nettsiden 7 1956 Cadillac Viewmaster Dette er nok ikke et av Nilsens prosjekter, se historien fra broom.no: 1956 Cadillac Viewmaster: Unik stasjonsvogn for den nevenyttige Tore Robert Klerud, Publisert 27.07.2011 For 20.000 dollar får du en av 12 produserte Viewmastere. Levert i poser. Det vil si: Levert i poser - i beste fall. For det fremgår ikke av annonsen på klassiker-annonsestedet Hemmings om det egentlig er noe mer som følger med fra selgeren i Sneedville, Tennessee, enn det tomme skallet du ser på bildet. I så fall trenger du egentlig alt - inklusive en ramme å sette det på - før du har en bil du kan begynne å restaurere. Når du har samlet alle de andre delene du mangler. Men bilen er interessant nok. Synes du enorme, amerikanske stasjonsvogner fra fordums tid er artige har du sikkert hørt om Cadillac Viewmaster tidligere. Som med alle lavvolum-modeller er det litt avvikende informasjon ute og går, men produksjonstallene for de to årene bilen ble produsert er sannsynligvis 7 i 1955 og 12 i 1956. Fra velkjent fabrikk Coach-builderen Hess & Eisenhardt i Cincinnati, Ohio, var firmaet som sto bak disse svært luksuriøse bilene. Fra før av, og helt til i våre dager, har firmaet vært kjent som en av de mest anerkjente spesialbyggerne av såvel stretch-limousiner som ambulanser og begravelsesbiler på Cadillacchassis. Da Cadillac gjenopplivet den åpne Eldoradoen i 1984 og 1985, ble eksempelvis den "offisielle" bygget av ASC (American Specialty Cars), men Hess & Eisenhardt leverte en nesten identisk versjon som ble sagt å være bedre bygget. De digre stasjonsvognene fra midten av 50-tallet hadde tre seterader, og kunne dermed gi plass til like mange personer som en fabrikkbygget limo. Men mens man satt mest mulig skjermet mot innsyn fra de misunnelige horder i en limo, var stasjonsvognene bygget for godt utsyn, med store vindusflater. Og kundene var gjerne hoteller som trengte biler for å kjøre gjester på sight seeing. Commercial cowl på standard ramme Viewmasteren startet livet med rammen fra en vanlig "Series 62" sedan, men fikk bak snutepartiet montert gulvplaten, torpedoveggen og den litt høyere frontruterammen fra "commercial chassis", altså tildels samme utgangspunkt som de forlengede limoene, ambulansene og begravelsesbilene. Men i stedet for et høyt ambulanse- eller likbil-tak nøyet man seg med et litt halv-høyt, normalt tak, som ga god plass inne i bilen uten at det så for voldsomt ut. De 7 bilene som ble bygget i 1955 skal ha kommet i 7 forskjellige farger, hvorav de fleste med falsk woodgraintapet på sidene. I 1956 vet vi at i hvertfall to biler var kremgule med hvitt tak og woodgrain på sidene, da to slike biler var eid av en og samme person samtidig da han forsøkte å selge den ene på eBay for fem-seks år siden (se bilde). På et nettforum vi frekventerer i USA rister enkelte på hodet over prisforlangendet for bilen i Hemmings-annonsen. Hva var det egentlig som hendte? Andre er mer opptatt av hvordan det kan ha seg at en bil som gjennom "alle år" har vært anerkjent som en lavvolum samlerbil har kunnet forfalle til dette stadiet - og mistet så mange deler. For her er det ikke bare dører med spesiallagede vindusrammer du må lage selv, også bakseter, buet bakre sideglass og masse annet må spesiallages om denne noen gang skal komme tilbake på veien. Men for enkelte er ingen utfordring for stor. Og intet prisforlangende, heller... Bildetekster: Minst to av de 12 1956-modellene var kremgule med hvitt tak og woodgrain på sidene - det viser dette bildet fra fem-seks år tilbake, da eieren av begge la ut den ene for salg. Foto: eBay Stasjonsvogner ble sett på som litt vulgære biler av de virkelige luksusprodusentene på 50-tallet. Men rikfolk med mye bagasje fikk det likevel som de ville, takket være coachbuildere som eksempelvis Hess & Eisenhardt i Cincinnati, Ohio. Foto: Brosjyrebilde 8 Jernbanemuseet på Hamar Til venstre: Tertitten med Lokomotivet ”Urskog”. På hovedbanene var det spor med 1435 mm (48,5") sporvidde, primærbane. Så var det sidebaner med 1000 mm spor, sekundærbane, og de minste sidebanene med bare 750 mm sporvidde, de ble kalt tertiærbane, derav kjælenavnet ”Tertitten” Under til venstre: Pensjonister på tur Tekst og foto: Olav Rypdal Dette er en tur med mine foreldre fra sommerferien i fjor (2011), men dette museet er alltid like aktuelt. I fjor hadde de en spesialutstilling med Märklins historie og vi trodde at vi Over: Tidlige Märklin togmodeller skulle få se modelljernbaner. Alle som Under: Ikke bare tog, Märklin laget er en smule teknisk interessert, kjenogså modeller av biler og hadde ner Märklins gedigne modeller, og jo også bilbaner. Märklin er nå konkurs da, jeg har selv et slikt sett stående fra og opphørt oppveksten. Men de hadde ikke noe ferdig oppsatt modelljernbane. Selv ikke den gigantiske modellen av Rauma-banen som de hadde tidligere, var der lenger. Vi fikk se mange modeller, men de var i montre og i originalesker. Mye vakkert å se, og selvfølgelig interessant. Märklin hadde ikke bare tog, de hadde også lisens på det britiske metallbyggesettet Meccano, og også slike var utstilt. Har noen sett James Mays (han fra Top Gear) TV-programmer der han bygger gigantiske konstruksjoner med leketøy, de bygget bl a en fungerende bru med Meccano. Utendørs går ”Tertitten”, dette er tog fra smalsporbanen Urskog-Høland. Der får man kjøre et par hundre meter i 3 kl vogner fra 20 og 30-tallet. Spennende for store og små! Märklin Metallbaukasten: Det er store haller med utstilt togmaJeg fikk et slikt til jul da jeg var 7-8 år. teriell, mest interessant er alle damDenne gaven gjorde slikt inntrykk at plokomotiv, fra det første Karoline til jeg fortsatte å tro på julenissen i flere den imponerende Dovregubben. Det år! Dette var min barndoms kjæreste meste av dette materiellet er bygget i leketøy, med alle hjul og deler kunne Norge, av Thune og Hamar Jernstøjeg bygge alle slags biler og andre peri. Det er minst like avansert som konstruksjoner, men det gikk mest i dagens offshore-industri! biler. Settet ble gitt bort til en yngre I enden av Tertit-sporet er det et nytt fetter i et forsøk på å hindre familien i hus med mer utstiling. Det er mye å fostre flere økonomer, men uheldig- interessant her også, og jernbanemuvis brant huset ned kort tid etter dette, seet bør absolutt besøkes når men er og fetteren ble senere økonom! en tur på Østlandet! 9 Imponerende Dovregubben! Under: ”Dashbordet” i Dovregubben Dovregubben (Store Norske leksikon): populært navn på NSBs største damplokomotiv (type 49) bygd spesielt for Dovrebanen. Vekten var 152 t, lengden med tender (tilhenger med kull og vann) 22 m; 1471 kW (2000 hk); topphastighet 90 km i timen. 7 lokomotiver ble levert til NSB 1935–41; fem fra Thunes Mek. Værksted og Hamar Jernstøberi & Mek. Verksted, to fra Fried. Krupp AG, Essen. I 1940 bestilte NSB ytterligere 11 lok, syv fra Krupp og fire fra Thune. Krupplokene ble sannsynligvis ødelagt da fabrikken ble bombet. Da krigen var slutt var Thunes fire lok fortsatt under bygging. Byggingen ble stoppet og de halvferdige lokene ble brukt som delelok for de ørige 7. Man valgte å ikke anskaffe flere lok. De var teknisk kompliserte og manvalgte heller å beholde enklere konstrusjoner. Det første av lokene ble hensatt allerede i 1953 og resten i 1957. Alle ble formelt utrangert 1958. Lok 470 er utstilt på Jernbanemuseet i Hamar, men er ikke i kjørbar stand. Mekketips, Maling og rust: Tekst og foto: Olav Rypdal Dette er en gjenganger for oss som driver med gamle og rustne bildeler. De fleste ønsker en enkel metode for å behandle deler som er eksponert for natur og salt. Den unike måten er sandblåsing og etterfølgende maling med dertil egnet grunning og lakk/ maling. For amatører blir sandblåsing litt voldsomt, enklere metoder er alltid interessante. For mange år siden, var jeg på en samling hos en biloppretter. Han skrøt av et produkt som heter Owatrol RLS. Det er samme bestanddeler som vanlig, klar Owatrol, men dette hadde fargepigment i tillegg, og tålte tøffere lakk etterpå uten å koke. Det er svært tyntflytende, og kan penetrere inn mellom punktsveis-skjøter. Det kreves bare stålbørstet rent metall før påføring, og det står godt mot videre rust. Dette blir grunning, videre behandling med annen lakk altså. Jeg har prøvd dette, og har litt blande- te erfaringer. På vanlig lakkerte flater er det forsåvidt ok, men til bilfelger på bruksbiler som brukes i salt om vinteren, der blir det uvergelig ny rust. Så har jeg kjøpt et annet produkt, det heter Rustkiller og bestod av flere komponenter. Den første påføres som owatrolen på tørr, børstet overflate. Den har syre, slik at rust forvandles eller passiviseres. Når den er tørr, skal det vaskes med vann, eller børstes igjen. Så kommer det en klar grunning som skal isolere videre rust. Midlene her er vannbasert, det forenkler jo rengjøring av utstyr. Har prøvd denne litt også, men kan ikke si om den er noe forskjellig fra Owatrol. Jeg har bygd et vedskur der jeg på taket brukte gamle, rustne bølgeblikkplater fra en reve-farm. Denne rusta er jo ikke så pen, så jeg kjørte over med roterende stålbørste og malte med Ferro-bet (enda et vidundermiddel!) før toppstrøk med spesiell maling for takplater. Dette holdt bare en vinter før 10 det var ny rust på taket. Da slo jeg til med en variant, halvparten av taket ble behandlet med Owatrol RLS, og andre halvdelen med Rustkiller! Og samme toppstrøket som sist. Dette har sett bra ut lenge. Sikkert 3-4 år. Nå i sommer har det begynt å bli en brunlig skjær på noen av platene. De andre er fortsatt tilsynelatende like fine. Nå er det så lenge siden jeg gjorde dette at jeg hadde glemt hvilken halvdel som ble malt med hva. Litt skraping i malingen avslørte vinneren: Platene som er malt med Owatrol holder seg best! Så langt er dette bra. Men Owatrolen har jeg kjøpt for mange år siden, hos en fargehandler som sa at det ikke lenger var tillatt, og jeg fikk kjøpe fordi jeg kjente ham litt. Tror det er blymønje i fargepigmentet? Også Rust-killeren er ute av handelen. Tekst/ foto: Svein Solheim Så var det tur til Tresfjorden igjen og årets martnahelg som vi i klubben vår har vært en del av i mange år. Det har liksom blitt tradisjon å delta på denne martnan, ja og kjekt er det hvert år. Som vanlig var det stinn brakke med både salgsboder og skuelystne folk som vandret rundt for å finne det ultimate, det være seg gamle bøker, klær, kopper og kar. Tilbudet blir bare større og større av alt mulig, bilrelaterte er det ikke så mye av, men det var noen få som hadde brukte og nye deler av forskjellige saker til gamle biler. Nede i ”gresstønna” var det godt med biler å beskue, mange gamle travere, men sjelden har jeg sett så mange nye gammelbiler. En gammel kjenning av meg, Odd Lien fra Innfjorden kom rullende inn med en nyrestauret Neckar Jagst 600 som såg aldeles praktfull ut. Kan også nevne Jon Arne Lerstad med sin gamle VW boble med ditto gammel husvogn. Herlig ekvipasje! Ellers så var det mange spennende biler som kunne lokke frem tårene på en gammel bilentusiast. Solskinnsbussen vår hadde også tatt turen over fjellet for å ta del med turkjøring rundt om i bygda. Syltemartnan lever videre og godt er det, for det en trivelig og fin opplevelse. Syltemartna 25.–26. august. Redaktøren har prøvd seg med kameraet. Det gikk ikke så bra, fikk ikke med hele bilen, men ser du hva slags kjøretøy dette er? Send svaret ditt til adressen: [email protected] ...eller du kan bruke SMS. Da er nummeret : 977 06 122 Husk navn og adresse. Du er med i trekninga av en cap m SAK-logo. Responsen på oppgaven i forrige blad ble på det jevne, det har kommet 3 svar, og to av dem riktige. Vinner ble Kjell Bjørdal, Ålesund, som svarte at bilen på bildet var en Mercedes Benz B 180 ca 57 – 58 modell Vi gratulerer, og en cap er på vei i posten 11 Medlemsmøte 30.august. Tekst/foto: Svein Solheim Denne høstkvelden var klubben invitert til Vegsund Slip sine verkstedbygninger for en reise i fortid og nåtid. Det skulle vise seg at dette ble nok en spennende og lærerik reise for oss ca.26 som hadde tatt turen. Tre nye biler rullet også inn på parkeringa, Bjørn Sjøholt sin superfine 1936 Ford, Johs. Klungsøyr sin nydelige DKW Auto Union og tilslutt Hans-Olav Drabløs sin storslåtte Ford Lincoln Zephyr med 12 sylindre. Nils Kristian Drønnen ønsket oss hjertelig velkommen og han ble også vår guide og vert hele kvelden. Vi skrur tiden langt tilbake helt til 1923 og til en mann ved navn Alfred Otto Lehmann og som var opphavet til det som i dag er blitt til Vegsund Slip. Kilden til dette er tatt ut av boka Slippen som ble gitt ut til 50 års jubileet til Vegsund Slipp i 2007. Altså, denne Lehmann var født i Heubude i utkanten av den polske byen Danzig. 21 år gammel gikk han inn i den tyske marinen, som da hadde Ålesundspatrioten Keiser Wilhelm II som øverste sjef. Lehmann var mønstret på som vernepliktig soldat om bord i krysseren ”Elsass”, og under et opphold i Ålesund møtte han ungjenta Agnes Muri. Det ble stormende forelskelse, og da marinefartøyet hans la fra kai i Ålesund var menig Lehmann ikke å se. Noen desertering var det likevel ikke snakk om, bare et utslag av kjærlighetsrus. Da den unge gasten endelig kom til sans og samling, fikk han være med en annen båt til Bergen, der fartøyet hans lå. Han meldte seg for øverstkommanderende, tilsto sin brøde og fikk ni dagers streng straff i bua. Den straffen måtte han ta, men den kurerte så vist ikke for kjælighetsfeber. Agnes var like forelsket. Hun sendte brev, men fikk ikke svar. Med mor som reisefølge dro hun tilslutt til Tyskland, og møtte sin Alfred. Der ble de gift, 12 juli 1913. Men uværsskyene samlet seg over Europa. En storkrig var i emning og den 27 år gamle Alfred måtte regne med å bli innkalt til marinen. Med norsk kone valgte han å reise til nøytrale Norge, og satse på en fremtid der. Fra Danzig dro de til hennes hjemby Ålesund, der Alfred fikk arbeid hos Liaaen i Ysteneset. Siden dro han var hun som på papiret sto som eier av nyetablerte Vegsund Slip og Mek. Verksted A/S. Huset som Alfred og kona Agnes står fortsatt, i dag er huset blitt restaurert av dugnadsgjengen på slippen til et sted som huser gamle motorer og gammel redskap som var i bruk på verftet. Den 9.mai 1957 blir Vegsund Slip og Mekanisk Verksted A/S solgt til Sigfred Drønnen for 4000,- kroner og blir registrert som Vegsund Slip AS. I dag er det brødrene Sindre og Nils Kristian, som driver slippen og har det daglige ansvaret for alt som skjer. over til Fiskerstrand Verft, men drømmen var å eie sin egen bedrift. Den drømmen ble realisert i 1923 etter at Alfred året før hadde fått kjøpe seg ei tomt ved sjøen for 1.250 kroner av Severin E.Reitehaug i Veibustbygda. Sakte, men sikkert bygde han opp den vesle virksomheten sin ved bredden av det travle sundet. Det bodde ikke mange sjelene her, men båttrafikken forbi var stor. Da tyskerne okkuperte Norge i 1940 ble det vanskelig å være tidligere tysk statsborger. Tyskerne truet med å arrestere ham som desertør om han ikke samarbeidet. Alfred fryktet at de ville tvinge han å angi sine gode norske venner, og så derfor ingen annen utvei enn å flykte fra hele livsverket sitt. Hele familien på sju kom seg til Trondheim og ble der til krigen var slutt. Tilbake på Sunnmøre måtte Alfred konstatere at livsverket hans lå i ruiner. Det var uråd å skaffe nok innkomme ved slippen i Vegsund. I stedet ble Brødrene Drønnen i Skarbøvika redningen. Rett nok var reiseveien lang, men Alfred brydde seg lite om det, bare han fikk arbeid. Om kveldene prøvde han å få orden på slippen i Vegsundet, men kjente fort at kreftene ikke var de samme som før. Ingen av barna var interessert i å ta over. Derfor ble det salg til Leif og Inga Drønnen, med den gamle slippeieren som arbeidskar. De to brukte ikke lang tid til å bli enige. Få dager senere, 3.september 1948 var skjøtet undertegnet av Alfred Otto Lehmann, kona Agnes og sønnen Otto. Skjøtet på eiendommene Godthåp og Slippen skiftet eier for 3.000 kroner. Ikke til Leif, men til kona Inga Drønnen. Det 12 Nils Kristian tar oss med på en vandring gjennom de forskjellige bygninger og viser oss hva som blir gjort, og om hvilke maskiner som blir brukt på hva. Det er mange maskiner og mye utstyr som må til for å kunne gjøre de allsidige oppdragene .Han kunne fortelle at slippen i dag har vel 50 fast ansatte og vel 20 innleide arbeidere. Oppdragene har vært og er mange, så det er viktig at slippen har dyktige og arbeidsomme arbeidere. På vår vandring ble vi også presentert for mange gamle motorer som var restaurert av dugnadsgjengen. De fleste ble startet opp til stor beundring fra oss bilfolk, kanskje den gjeveste var en danskprodusert Callesen motor med tre sylindere som var ferdig for ikke så lang tid siden. Vegsund Slip var forhandler for disse motorene i en årerekke og leverte og monterte mange slike motorer. Den siste begivenheten før kaffepause var oppstart av en Volda motor med hele 18 hk. Da denne motoren kom til slippen så ble den kalt for Rust-Randolf etter den tidligere eieren, Randolf Stavseth. Etter mange timers hardt arbeid er motoren restaurert og skinnende blank. Motoren blir startet med trykkluft og hadde en tendens til noen dansetrinn mens den etter hvert røykla lokalet med en herlig motorlyd. Kaffe og bløtkake samt gode wienerbrød ble servert i kantina, gode historier satt løst slik at stemningen var kjempegod. Sverre tok ordet for litt informasjon vedrørende klubbsaker, tilslutt takket han for invitasjonen fra Nils Kristian for en flott kveld som har både vært lærerik og morsom. Ford V8 -36, Bjørn Sjøholt Nils Kristian Drønnen Callesen motor Lincoln Zephyr -39, Hans Olav Drabløs DKW 3=6 -59, Johs Klungsøyr Volda motor Katolske prester lyver aldri ..... En ung dame sitter i flyet ved siden av en prest. "Fader" sier hun "kan jeg få be Dem om en tjeneste?" "Gjerne hvis jeg kan, mitt barn." "Altså, det har seg slik at jeg har kjøpt et veldig dyrt og et ganske spesielt intimapparat for dame og jeg regner med å måtte betale toll for det, og dessuten så vil det være pinlig for meg å vise det frem. Kunne De kanskje gjemme den under kittelen deres?" "Det kan jeg mitt barn, problemet er bare det at jeg kan ikke lyve, men jeg skal nok finne på noe." Ja, ja tenker den unge damen, det er jo den eneste muligheten jeg har og gir presten apparatet. På flyplassen blir presten stoppet og spurt av tolleren om han har noe å fortolle. "Fra hodet og ned beltestedet har jeg ingenting å fortolle, mitt barn!", forsikrer presten. Noe forbauset spør tolleren: "Og fra livet og ned?" "Der nede" sier presten, "har jeg en gjenstand for damer som aldri har blitt benyttet" Da ler tolleren så han rister og roper: "Neste....." 13 SAKs Byløp 18. august Tekst: Olav Rypdal Foto: Idar Emblem og Martin Rolen Hustad Ikke siden Norgesløpet har klubben hatt noe løp. Nå var det på tide, og iherdig markedsføring med personlige sms og annonsering på nettsiden resulterte i ca 20 påmeldte og noen etteranmeldte. Jeg hadde meldt meg på, men uten bil, så jeg gamblet på at det ville ordne seg. Lørdag morgen hadde det ikke det, men jeg møtte på Hjulhuset og der traff jeg Bjørn Sjøholt og Tommen Eide. De skulle kjøre Bjørns T-Ford, men jeg fikk haik med dem til startstedet, som var Hessa Skole. På turen utover startet det med tidvis mye nedbør, så vi så i våre værste pessimistiske anelser at det vlle bli like ille som byrunden. Verre kunne det ikke bli! Men vi tok heldigvis feil. Været ble helt utmerket, til og med sol innimellom! Mens jeg kikket på Paulus’ fine Pininfarina Peugeot 504, fortalte han at han stilte alene, jeg kunne få kjøre med ham. Supert! På startstedet trillet det inn flere biler, og kl 11 ropte løpsleder at det var klart til start. Vi skulle samle bokstaver på angitte steder. Å være lokalkjent skulle vise seg å være en fordel! Løpet gikk på småveier og gater på Hessa og Aspøy, med en praktisk prøve på parkeringsplassen hos Liaaen. Plankekjøring måtte vi ha med! Etter at vi hadde funnet 18 bokstaver, skulle vi sette det sammen til et ord. Rekkefølgen var tilfeldig, men ordet kom nesten av seg selv! Personelltransport! Så var det bare å trille tilbake til Hjulhuset. Der kom det varme på grillene, og folk begynte å varme seg mat. Men en ekvipasje manglet! Det var Bjørn og Tommen som da de ble oppringt fortalte at da de skulle handle noe grillmat, kom det en busslast med turister som aldri ble ferdige med å fotografere dem og bilen. De måtte også pakke ned kalesjen. Derfor ble de så forsinket. Jeg måtte forlate selskapet før premieutdelingen, men dette var et uhøytidelig og artig løp, all takk til de deltagende og ikke minst løpskomiteen! Lag et slikt løp neste år også da! Dameklassen ble vunnet av Eva Lundanes med Jaguar XJ6 Coupe, på annen plass Karen Gissinger i Ford modell T, på 3. plass kom May Borvik i Volvo P1800. På herresiden vant John A Storås i Daimler DB18, Sverre Barstad i Jaguar Mk2 ble nr 2 og den 3. var Paulus Giørtz i Peugeot 504 Coupe 14 Buick treffet 2012 Tekst og foto: Kjell Kr Nilsen Turen denne gangen gikk til Dalen Hotell i Telemark. Buick-klubben hadde også treff der for ca 12 år siden. Nå er hotellet nyoppusset siden dengang, og er i dag Norges største hotell bygd i tre. Det er bygd opp i den gamle originale stilen, og må sies å være meget smakfullt gjenoppbygd. Treffet var som vanlig i pinsehelga, og pinsehelga i år viste seg å bli meget varm. På veien fra Lier kroa til Dalen Hotell ble det en del koking på de eldste bilene. Det var skikkelig varmt, men min -69 Buick Skylark hadde ingen problemer. Den har jeg hatt nå i 14 år, og det har vært en problemfi bil. Derimot er vinylsetet ikke noe behagelig i varmen. Det er mange flotte biler i klubben, men det er synd at jeg aldri får vist fram mine biler. Det er visst for langt å kjøre til Buick-treff i Ålesund, men jeg har kjørt den veien på treff i 10 år, og det har gått bra hver gang. Jeg talte 22 Buicker utenfor Dalen Hotell på lørdag, i tillegg til disse var der også en fin -53 Chevrolet Bel Air i originalstand og en -67 Pontiac Firebird Convertible som tilhørte klubbmedlemmer. Neste år kommer pinsa veldig tidlig (Pinseaften 18. mai). Skal jeg delta da, må jeg reise 17. mai hjemmefra om morgenen. Så det spørs hvordan det går. Høydepunktet på turen var besøket hos Geir Teigen m/ familie og besøket i hans garasje i Ulefos. Vi var også på Rjukan og Vemork og fikk se den berømte tungtvannsfabrikken. Det var også interessant. Vi fikk se en film med intervjuer m bl a Joachim Rønneberg. I ettertid vil i nok vite hvor viktig dette oppdraget var. 15 Bildetekster: Ovenfra og ned til venstre: - Her overnattet jeg til Buick-treffet hos Reidar Marstreng i Asker. -48 Buick Roadmaster Cab tilhører ham - -30 Buick Roadster (Geir Teigens) - Fra Vemork museum. BMW motorsykkel fra krigens dager - Fremmed fugl i følget: -53 Chevrolet I fin stand. – tilhører klubbmedlem - Lunsj hos Teigen - Oppstilling foran Dalen Hotell Til høyre: - Dalen Hotell - Flott -63 Buick Riviera på vei til treffet - Oppstilling hos Geir Teigens garasjer i Telemark - Nydelige Buick-rumper: -58 Limited og -48 Roadmaster Hornsby-motor i Australia (mer fra red’s juleferie) Tekst og foto: Olav Rypdal En nabo som heter Des var innom, og i løpet av kvelden kom det fram at han var ivrig samler av gamle ting og maskiner. Der andre kjørte skrotet vekk, gikk han inn og fant alt han mente kunne taes vare på. Slik hadde han kommet over en Hornsby-motor fra 1907. Den ble funnet i en skraphaug, men var relativt komplett. Denne motoren har liggende sylinder, og heldigvis var motoren blitt stående slik at vann ikke rant inn i sylinderen. Det var derfor en ikke alt for omfattende restaurering. Alle deler ble demontert og rengjort, og montert igjen. Sylinderen fikk bare en lett honing. Noen få deler ble laget nye, etter kopi fra andre motorer av samme type. På maskinen er samme nummeret stemplet inn på et flertall deler. Motoren er produsert før det ble vanlig med serieproduksjon, nummeret er slått inn slik at man vet hvilke deler som passer sammen. Det er dette som kalles «matching numbers». Finner man brukte deler med et annet nummer, må denne delen tilpasses. Det er uvanlig at en så gammel motor er så komplett og urørt som denne. Des har sjekket historikken på sin motor, den kom til Australia i 1912, og var på service i 1917, ellers ingen opplysninger. Han var mer enn villig til å demonstrere motoren, og inviterte oss over neste dag for å se vidunderet i aksjon. I tillegg til farm og verksted, driver Des med frukt. Vi fikk plukke nektariner og fersken rett fra trærne, bare det en eksotisk opplevelse! Da vi ankom verkstedet, fikk Des trukket maskinen ut fra skuret der den var parkert, og han startet en propanbrenner for å varme den opp. Etter ca 10 minutter var det bare å sveive forsiktig på det store svinghjulet, og så gikk den! Forbausende stille og rolig, bare litt pusting som i en dampmaskin. Men denne er altså en diesel eller rå-olje motor (crude oil). Den skal ha en tank til kjøling, og diverse slanger er klare for tilkobling. Men for kortere demonstrasjonskjøringer er det ikke nødvendig med kjøling. Som nevnt samlet Des på diverse ting. I lagerskuret hadde han en LaSalle 1938 som var av interesse. Utendørs sto noen gamle traktorer, en av dem en Case. Ellers hadde han i en container flere stasjonær-motorer, Lister og International, bl a. Også en artig boremaskin drevet av motorsag. Når man var ute for å lage eller reparere gjerder, er det ofte behov for å bore. Med denne saken montert på motorsaga, var problemet løst! Han hadde en Suzuki-jeep. Den lignet på de vi har her, men denne var en tidlig to-takter, tresylindret. Den låt som en sint Saab! Da motoren til denne havarerte, hadde han kjøpt restlageret av en forhandler, 9 stk totaktere lå der i en reol! En Volvo F86 lastebil sto der også, dette var en veldig god bil som det faktisk var solgt en del av i Australia. Hvorfor den egentlig var blitt stående hos Des fikk jeg ikke noen grunn for, men som med mange andre ting, de Til venstre: Des, meg og John ved Hornsby-motoren Under: LaSalle 1939. det trenges litt arbeid Under til venstre: Sideventilt V8motor 16 går ut av bruk og blir stående. Andre kaster det. Des og hans sønner hadde også mange motorsykler og div. annet, men det ble ikke tid til å kikke på dette også. Vi hadde fått med det viktigste, et stykke skikkelig gammel motorhistorie! En minnerik dag, takk for oss! En traktor til besvær Forrige side øverst til høyre: Lister motor Nest øverst: Roseberry-motor Nest nederst: Bor-forsats til motorsag Nederst: En Lister-motor Øverst på denne siden: Des med sin Horsnby-motor Øverst til høyre: Case-traktor Nest øverst: McCormick-Deering traktor Over her: Suzuki jeep m totakter og tvillinghjul bak Over: Volvo F86 Dagens Næringsliv 290612 Uten sikkerhetsbelte og mønsterdybde trykker svenske ungdommer gasspedalen i bånn fra de er 15 år. Nå trekker svensk politi i håndbrekket. I tiden før Annen verdenskrig manglet Sverige traktorer. Biler hadde de derimot nok av, og dermed fødtes ideen om å ombygge personbiler til jordbruksformål. Baksetene ble fjernet, lasteplan montert. De nye «traktorene» var billigere enn de gamle og fikk navn etter det svenske lavprisvarehuset Epa – simple saker, som gjorde nytten. grenset hastighet riktignok, men hva kan vel ikke fikses med noen praktisk anlagte hender og en motorinteressert tenåringshjerne? Ved hjelp av hjemmelagde mekanismer som en skjult knapp på innsiden av takfôret, en fjernkontroll i lommen Etter krigen, da vanlige traktorer gjen- eller ved å trykke på sigarettenneren erobret de svenske jordene, forsvant og hornet samtidig, kan ungdommene Epa-traktorene inn i låvenes mørkeste kjapt slå av og på traktorens innlagte avkroker – frem til bilhungrig ungdom fartssperre i tilfelle kontroll. ga dem nytt liv på veiene på 1960-tallet. Grunnen er fortsatt enkel nok: Av sikkerhetsmessige grunner gjør Med en Epa kan de lovlig begi seg ut politiet det de kan for å bli kvitt dem. i trafikken allerede fra fylte 15 år. I be- Så langt uten hell 17 STJERNELØPET -SKIBLADNER-NORSK UTVANDRERMUSEUM. Jeg har prøvd å få med meg så mange Stjerneløp som mulig, men de to siste, i 2010 og 2011 var jeg ikke med idet de gikk av stabelen relativt langherifra, nemlig i Skien og Stavanger. Syntes det var litt langt å reise for en weekend. Men i år, 2012, var Stjerneløpet lagt til Hamar, og det passet min gamle Mercedes, og den gamle mann litt bedre. Starten på løpet var ved Scandic Hotell på Hamar, og vi kjørte rundt på mange avsidesliggende veier vi ellers aldri kunne ha funnet ved egen hjelp, og løpet endte opp til slutt ved Hole Gård på Nes, hvor vi fikk en utmerket lunsj. Hole Gård er en storgård som hadde 250 mål poteter, 1300kyllinger på oppdrett og et flott selskapslokale. Arrangørene hadde lagt seg i selen og hele løpet gikk knirkefritt, og det var utrolig hvilke fantasi arrangørene hadde lagt for dagen i mange rare oppgaver som måtte løses. Jeg tror min innsats på dette området kvalifiserte til en plass nederst på listen. Men pytt pytt, det viktigste er å delta. Ellers er det kanskje litt ensformig med bare et bilmerke, og som min transportkollega Arne fra Orkanger uttalte på trøndersk: ”de e di samme bilan og de samme personan kvart år”. Men det var ikke bare løpet jeg vil skrive om, idet arrangørene hadde lagt opp til en hyggelig ”get together” kveld på fredagen. Det var en tur påMjøsa med ærverdige Skibladner, sistnevnte hadde for anledningen påmønstret eget gladjazzorkester som underholdt i god stil. I tillegg var det servering av reker, brød, majones og det som hører til slik servering. Vi hadde en 3 timers tur i nydelig varmt sommervær med livlig musikk. Alle om bord ble i god stemning av den lette musikken og atmosfæren omkring. Gamle Skibladner er jo et flytende museum, og orkesterlederen fortalte mellom musikkinnslagene om båten. Bl. annet fortalte han at i 1962, var det ekstra stor vannføring og vannstand i Mjøsa under snøsmeltingen. Skibladner lå da fortøyd ved Minnesund, men når vannstanden steg, holdt fortøyningen båten nede, slik at den ble liggende med halve skipet under vann. Det hele så trist ut. Det var en kostbar his- torie å få hevet skipet og å få berget inventaret. Velforeningen som hadde båten (eller skipet) til sin disposisjon, søkte daværende samferdselsminister, Håkon Kyllingmark, om midler til å heve og restaurere båten. Svaret var selvsagt negativt, ”det er ikke Statens oppgave å kaste bort skattebetalernes penger på et 100 år gammel skip” var svaret de fikk. Imidlertid var det en av velforeningens medlemmer som i sin tid hadde lest et gammelt skriv hvor det sto at hvis det ble krig og mobilisering, skulle Skibladner utrustes med 4 kanoner på fordekket. Dette argumentet ble brukt på en ny søknad, men nå til daværende forsvarsminister, Otto Grieg Tidemann. Han så både det komiske i situasjonen, og det kulturelle i Skibladner ble berget, og innvilget et beløp til heving og delvis restaurering av skipet. Og takk for det. I dag er Skibladner i aller høyeste grad oppegående, og blir drevet av en stiftelse. Men å holde båten ”flytende” med alle restriksjoner som følger med, er en stor oppgave for stiftelsen. rika, hvor tvangssalg av eiendommer og tvangsauksjoner over redskap og utstyr er ganske vanlig. Et av bildene viste en gammel mann, kanskje 2. eller 3. generasjon nordmann, som sitter og sturer ved sitt kjøkkenbord, ganske ribbet etter at auksjonen er slutt og maskiner og utstyrer borte. Og dermed mange års slit, håp og forventninger også borte. Vi hadde en meget hyggelig og opplevelsesrik weekend på Hamar sammen med Mercedes Benz venner. Neste års Stjerneløp skal være i Trøndelag. Ålesund, 4.juli 2012 Odd-Østen Hurlen Bildetekster: Under: Skiblandner i god sig. Underst: En behøver vel ikke være i tvil hvilken klubb som hadde løp. Øverst til høyre: Fra interiøret ombord. Gladjazzorkesteret spilt om bord Et emigrant hus fra Nord Dakota. Til å begynne med var dette bolig for en Stjerneløpet startet heldigvis tidlig på familie, seinere bygde de et bedre lørdag, allerede kl. 0900, og vi ankom hus. Da, i 1873/74 ble denne stua her mål og lunsjen på Hole gård kl. 1200. brukt til skole og til kirke. Dette resulterte i at vi fikk ”resten” av En emigrantfamilie på vei vestover i ettermiddagen til disposisjon. U.S.A. Den tiden ble benyttet til å besøke Oak Ridge kirken i Houston, MinneNorsk Utvandrermuseum på Stange. sota. Det var 8 familer saom bygde Det var en institusjon jeg lenge har denne kirken i 1896. hatt ønske om å besøke. Det var meget interessant, og det var med et visst vemod vi gikk rundt og så på bildene fra Midt-Vesten i USA. De første bildene var i svart/hvit og viste hvilke vanskelige forhold de første emigrantene i Amerika hadde. De hadde flyttet fra kummerlige kår i Norge og kom til et heller goldt land over”there”. De kom til et flat og karrig område, og selv om områdene var store, hadde det mange utfordringer. Blant annet hadde lite skog og dermed litetømmer til å bygge hus. De måtte ta det tømmeret som var tilgjengelig, derfor var husene bygd av forskjellige tresorter. Vintrene var harde og ofte med kalde stormer. Men de norske emigrantene holdt ut, det var kanskje vanskelig å skrive tilbake til gamlelandet og fortelle at eventyret ikke var så fullkomment allikevel. Den andre bildefrekvensen var også vemodig å se: Det viste dagens Ame- 18 Hønefoss - Ålesund på moped! av Olav Rypdal Da jeg i oppveksten bodde på Hønefoss, husker jeg en reportasje i Ringerikes Blad om en utflyttet ålesunder, som kjørte fra Hønefoss til Ålesund på ferie med sin Tempo Corvette moped! Tempoklubben hadde en julekalender i 2008, med bilder av ulike Tempo osv. Et av bildene viste Rasmus Dahle, mannen som kjørte til Ålesund! Jeg husker ham godt. Senere i livet Leieboer på saga Vedlagt følger bilder av ubetalte leieforhold i saga i Brusdalen. Reirene var gjemt under bølgeeternitten på baksida av taket og viste ikke før platene ble revet av. Reirene hadde åpenbart vært brukt i mange år, for det ene reiret var bygd på toppen av det gamle. Det var hele stabler. I det øverste reiret på den høyeste stabelen var der 5 egg, men rivingen og vår aktivitet rundt i flere dager hadde dessverre skremt vekk innbyggerne så eggene var forlatt. Sverre Barstad 19 traff jeg Rasmus Dahle. Han var portvakt på Follum Fabrikker (Senere Norske Skog), der jeg hadde jobb i ferier under skole- og studietiden. Veldig hyggelig mann som også laget og samlet på kniver. Etter kalenderbildet i 2008 har jeg av og til tenkt på å besøke lokalavisen for å bla i gamle utgaver. Nå i påskeferien ble det tid til et besøk. Ikke bare avisene var gamle, også mikrofilmleseren var temmelig antikvarisk. Jeg fant omtalen av Rasmus, men utskriftskvaliteten var så elendig at den kan kun benyttes til å lese teksten. 2. juli 1969 kunne man lese om turen. Rasmus Dahle startet fra Hønefoss om morgenen og i følge avisen gjorde han turen på en dag. Geografien var nok ukjent for journalisten for det står at han kom til Innfjorden hvor han overnattet i soveposen sin under åpen himmel. (derfra er det ca 8 mil til Ålesund). Mopeden var godt lastet, med fører og oppakning var det 160 - 170 kg. Sykkelen gikk som en klokke hele veien, med marsjfart på 50 km/t. Også returen ble gjennomført i samme stil, med overnatting i sovepose på Hundorp. Bildet i avisen viser Rasmus Dahle med sin Corvette 290. Denne hedersmannen døde for flere år siden, men kanskje hans spirit lever ennå, hvem tar utfordringen og gjentar en slik tur? Tekst og foto: Jack Kjølås Det årlege 7-setartreffet var i år lagt til Sandane og historiske Gloppen hotell. Kvart år samlast kring tjue 7-setarbilar frå 20- og 30-talet ei helg i midten av juni til felles hygge. Treffet i år var det 14. i rekka. Det er naturleg at mange av desse bilane kjem frå vestlandet då dette var bilar brukt i turisttrafikk. Ikkje minst Geiranger hadde mange av desse stasvognene. Mange av desse er framleis heiemehøyrande der. Andre vart redda frå skraphaugen og restaurert og er i dag mest finare enn då dei kom frå fabrikken. Her er mykje kulturhistorie som vert teke vare på. Som tradisjonen er starta i år 5 bilar frå Stranda alt torsdag. Johan Steffen Fivelstad med sin 29modell Lincoln med Per Gunnar Vangen som hjelpesjåfør. Bjørnar Engeset med Johan Steffen sin 31-modell Buick (gamal Geiranger bil) med Geir Inge Overå til hjelpesjåfør. Jack og Turid Kjølås med 31-modell Hudson. Leif Magne -og Jan Tore Kjølås med 24-modell Buick, Rolf og Elfrid Saure køyrde som vanleg «Gråen» til Karl Mjelva , ein 31-modell Nash. Buicken til Leif Magne og Jan Tore var den eldste bilen med dei yngste sjåførane. I og med at strandarane starta ein dag før hadde vi fredagen til eigen disposisjon. Vi køyrde då ut til Hestenesøyra for å besøke ein gamal handelsstad som no er restaurert. Gloppen Spare -og Forbrugsforening vart starta i 1873. Seinare tok Josef H. Lothe over, som var bestefar til noverande eigar Dag Lothe. Bustadhuset med 3 etasjer og god takhøgd, er truleg det første huset i Noreg bygd i reisverk. For arbeidet med å restaurere handelstaden fekk eigarane Kari Håbrekke og Dag Lothe byggeskikk prisen til Gloppen kommune i 2011. Fredag ettermiddag kom dei andre 7-setarane. Etter kvart også bilane frå Geiranger. Karl og Gjertrud Mjelva med 31-modell Buick, Inge Per og Torunn Mølsæter med 34-modell Buick 7-setarar på tur. og Idar Mølsæter/Brit Hansen med 31-modell Buick. Vi kan vere stolte at 8 av 19 deltakande bilar er heimehøyrande i Stranda kommune. Laurdag var det felles utflukt, der vi køyrde over Utvikfjellet til Stryn og «Panoramavegen» attende til Lote/Anda og Sandane. Med oss på turen hadde vi Jon Tvinnereim som hadde laga eit fint kompendium: Langs nordsida av Nordfjorden – frå Faleide til Lote. Vi hadde og stopp undervegs der han orienterte om stadar og bygdeliv. Gloppen hotell er kjend for å servere lokal mat i eit historisk miljø. Vi fekk servert velsmakande tradisjonelle rettar der råstoffet var henta frå produsentar i nærleiken. Hotellet har i år også fått tildelt «Reiselivsprisen 2012». Eit fantastisk hotell som er vel verdt eit besøk. Sundag vart det pakka og gjort klart for å ta til på heimveg. Dei fleste bilane kom seg vel heim utan noko problem. Husk dette er god gamal årgang, så noko rusk i maskineriet må ein kunne rekne med dukkar opp. No er det eitt år til vi skal møtast på nytt og tida framover kan nyttast til å rette på manglar som vart avdekka på denne turen. Tekst til bileta: 1924 Buick: Leif Magne -og Jan Tore Kjølås med 1924 Buick Svein Bakke køyrer Chevroleten til Lidvar Aure. Sigrun og Helen i baksetet. Bjørnar: Vil tru at sekken til Bjørnar er slankare no då ein 1930 Buick 69 er komen til gards. Hestenesøyra: På Hestenesøyra vart vi servert kaffe og svele. 20 På bladets framside: Stranda-Geiranger: Frå venstre: Johan Steffen Fivelstad 1929 Lincoln, Bjørnar Engeset 1931 Buick, Inge Per Mølsæter 1934 Buick, Idar Mølsæter 1931 Buick, Karl Mjelva 1931 Buick, Jack Kjølås 1931 Hudson, Leif Magne Kjølås 1924 Buick, Rolf Saure 1931 Nash ÅPNING AV TROLLSTIGPLATÅET, LØRDAG 16-6-12. Det var knyttet stor spenning til åpningen av det nye serviceanlegget på Trollstigplatået på lørdag 16. juni 2012. Det skulle være flere celebre gjester tilstede, samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, kommunalminister Liv Signe Navarsete, vegsjef Terje Moe Gustavsen, fylkesmann Lodve Solholm og fylkesordfører Jon Åsen for å nevne noen. Til sammen skulle det være 28 celebre gjester som skulle overvære åpningen på fjellplatået. Utover dette var det ventet en del vanlige skattebetalere, (les vi andre) som var ventet å være tilstede, ca. 1500 til sammen. Og de 28 celebritetene skulle fraktes fra Isterdalen og til platået med førkrigs veteranbiler. Storfjordens Automobil Klubb stilte med 5 biler, og Nordmøre og Romsdal Kjøretøyhistorisk Klubb skulle også stille med 5. Fra sistnevnte kom det bare 4 men avviklingen gikk allikevel knirkefritt. Jeg hadde den ære å være reservebil med en Mercedes Benz 1965 modell, og hadde med en passasjer, Skiri fra reiselivskontoret på Åndalsnes. Turen fra Isterdalen startet presis kl. 1130, og alle ankom platået ca. kl. 1200 uten koking eller andre problemer. Det var ingen motgående trafikk for kortesjen opp Trollstigen, idet det her må nevnes at det var kjøreforbud for andre biler enn de som skulle være med arrangementet. På platået var det taler av både samferdselsminister Kleppa, vegsjef Moe Gustavsen og fylkesordfører Jon Åsen. Og Isfjorden Skolekorps spilte. Været var ikke av det beste, det blåste og var litt kaldt, men det var bare inntil den offisielle seremonien var over. Etterpå fikk alle komme inn til kaffe og et meget stort antall påsmurte sveler. Den offisielle seremonien foregikk oppe på utsiktplatået på toppen av kafeteriabygget. Selve kafeteriabygget er bygd i flott grå betong som står i stil med det grå fjellmassivet en ser rundt seg overalt på Trollstigen. Dette anlegget, med kafeteria, suvenirkiosk og fine toalettforhold burde bli en skikkelig turistmagnet. Det totale anlegget omkring Trollstigen, svingene, rivingen av det gamle bygget, og omlegging av elva, har tatt 6 år, og har kostet vel 70 mill. kr. Historien omkring Trollstigen, kjenner vel de fleste til. Det har i årtider vært en kløvsti som forbant Isterdalen med Valldalen. Men tenk, allerede i 1916, i bilens spede barndom, bestemte Stortinget at det skulle bygges en veg opp mot Trollstigen. Galskap var det mange som mente. Selve byggingen av veien kom i gang i 1928, og etter 8 år, i 1936 kunne kong Haakon åpne Trollstigen for ordinær biltrafikk. Og i år, 76 år etter, ble den ”nye” Trollstigen åpnet som nasjonal turistveg av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. DET VAR OGSÅ DET SISTE OFFISIELLE OPPDRAGET HUN HADDE SOM SAMFERDSELSMINISTER, I DET HUN GIKK AV DEN 18. JUNI 2012. Ålesund, 18-6-12 Odd-Østen Hurlen Bildetekster: Øverst i midten: Magnhild Meltveit Kleppa, (ukjent) og Vegsjef Terje Moe Gustavsen Også øverst: En del av bilene før start fra Isterdalen, til høyre: hele kortesjen er oppstilt. Resten av bildene: Fra platået, og en del av bygningene og bilene etter turen opp. 21 Buick -32 i reklame for Braathen SAFE 22 av Olav Rypdal Dette bildet var en helsides annonse i Aftenposten (13.sep.93). Meningen med bildet var sikkert å vise at moderne transportmidler (fly) var mer behagelige og mer bekvem enn før i tiden. Jeg hadde på den tiden en lidenskapelig interesse for Buick-biler fra 30-tallet (interessen er fortsatt intakt), så et slikt bilde var svært interessant. Jeg visste om bare to slike biler i Norge, det var Mjelva (Hotel Union) og Einar Wessel Berg (tidligere Geiranger). En tredje bil av denne typen var jo en sensasjon! Jeg gransket annonsen (jeg har klippet den ut og har den fortsatt), den var merket ”fotograf Rødahl, Christiania”. Merkelig, Christiania het jo Oslo i 1932! Men jeg sjekket telefonkatalogen, og fant en fotograf i Oslo med det navnet. En telefon dit, og der fikk jeg opplyst at de hadde tatt dette bildet i Stalheimskleivene, og bilen tilhørte Stalheim hotell. Videre telefon til dette hotellet fikk jeg vite at bilen sto på Geilo, og tilhørte en lege i Bergen. Den var forresten i dårlig stand, og hadde en uoriginal motor. Jeg fikk navnet på Bergenslegen, men der fant jeg ikke noen telefon. En kvinnelig lege med samme navn svarte på min henvendelse at hun var legens mor, og at han eide en gammel bil på Geilo. Men nei, den skulle ikke selges, og hun ville ikke oppgi noe telefonnummer. Her stoppet min etterforskning, men jeg kjente også Bjørn Bregård fra tidligere, og han hadde også kommet fram til lege-moren i Bergen. Siden han selv også var lege, fikk han telefonnummeret til eieren. Hvordan denne samtalen forløp kjenner jeg ikke til, men heller ikke Bjørn fikk kjøpe bilen. Bjørns bror hadde Ørskogdagane Klubben var vel ikke offisielt invitert til å stille opp på Sjøholt under Ørskogdagane, men jungeltelegrafen gikk om at vi burde innfinne oss der. I alle fall var det ca. 10-12 biler fra SAK som var på plassen foran Rådhuset. Jan Arild Refsnes, også medlem av VW klubben, hadde invitert noen av sine medlemmer til å delta. I det vesentlige var det biler fra Skodje og Ørskog som stilte. Ørskogdagane er jo et fint arrangement, men dessverre var det surt og kaldt de to dagene når arrangementet varte. Ålesund, 3-6-12 Odd-Østen 23 forresten en tilsvarende bil, en -32 sjuseter limousine, tidligere direksjonsbil for tobakkfirmaet Conrad Langgaard. Denne var et godt objekt, og var komplett. Senere fikk jeg vite at Stalheims-Buicken var blitt kjøpt av Magnus Nistad i Sande i Sunnfjord, og like etterpå at samme mann hadde kjøpt Bregårds lukkede limo! Jeg må innrømme at jeg tenkte at Nistad sikkert ville slakte Langgaardbilen for å restaurere den åpne bilen, men der tok jeg heldigvis feil! På SAKs Norgesløpet i 2009 deltok begge Nistads biler, og begge er meget flott restaurert av eieren. Den åpne bilen ble kjørt av Arne Nistad (løpsfoto fra Skodjebruene), den lukkede ble kjørt av Rebekka Nistad Rådal (foto Jostein Kvithaug) SLADRESPEILET: Denne Volvoen har kjørt 4,8 millioner kilometer For 46 år siden innledet Irvin Gordon forholdet til sin Volvo P1800. Det skulle vare lenger enn noen ville trodd. Hege Hegle Publisert: 11.07.2012 DN Den knallrøde Volvoen er ikke noe ukjent syn på New Yorks Long Island. I 1966 brukte læreren Irv Gordon nesten hele årslønnen sin på en todørs kupe-utgave av Volvo P1800. Det skulle bli et kjærlighetsforhold som skulle vare lenge. Etter 46 års bruk med kjøreturer over hele verden, er det nå like før kilometermåleren runder utrolige tre millioner miles, eller 4,8 millioner kilometer. Allerede i 2002 fikk den kjøreglade Gordon notering i Guiness rekordbok med bilen som har tilbakelagt flest kilometer i hele verden. Nå, ni år senere, går bilen fortsatt som en klokke. Kommentar: Det sies ingenting om at denne bilen har vært på verksted, eller om den fortsatt har original motor eller om den eller andre deler er byttet. Denne kjørelengden tilsvarer drøyt 100 t km pr år. Til sammenligning kjører nettbuss sine busser mellom Oslo og Ålesund ca 3 g så langt pr år (de bilene er jo underveis omtrent hver dag). Denne mannen er lærer? Når har han vært på jobb i de siste 46 år?? Kjøp og Salg: Bjørnar Engeseth var leisjåfør for Johan Steffen Fivelstad under 7-seterløpet i Johan Steffens nyinnkjøpte 31modell (ex Andresen for de innvidde). Han liker tydeligvis denne biltypen så godt at han har skaffet seg en tilsvarende Buick. Denne er en -30 modell, som kommer fra Australia via Nederland. Marmon 29-30 mod. vurderes solgt. 4 dørs sedanèr. Sjelden anledning. Består av 1 ferdigsveiset bil med overhalt motor. Ikke montert. 2 skogsvrak som egner seg å lage cabriolet av. Lagret inne siste 25 år. Vurderes solgt samlet til nevenyttig entusiast som vil restaurere bilen/ bilene. Tlf 70153466/97509213 etter kl 1800 Også enda en skyssbil er kommet til landet, dette er også en 1930 Buick som er får adresse i Gudbrandsdalen, denne kommer fra Danmark. Andre biler fra Danmark: Aalholm automobilmuseum er nå historie. Etter mange år som et av nord-europas flotteste museer, er det nå slutt. Det ble for dyrt å drive. Mange biler der stammet fra Norge, bl a en Packard som ble påstått å ha tilhørt keiser Wilhelm II. Akkurat det var vel litt tvilsomt. Nå er alle bilene solgt på auksjon, og Buick 1939. 2 dørs cab. Vurderes keiserbilen kom ikke tilbake til Norge. solgt. En av 7 stk Buick Cab. type 46C I forrige nummer hadde vi bilde av en importert i 1939 av Sørensen og stasjonærmotor som befinner seg i Balchen. Hjulhuset. Det ble feilaktig sagt at den I bruk frem til 1973. Må restaureres. tilhørte Bjørn Sjøholt. Tlf 70153466/97509213 etter kl 1800 Det som er riktig er at motoren kommer fra avdøde æresmedlem Johan Ødegaard. Han har restaurert den, og den var tidligere utstilt i butikken i Puskhola. Nå har Johans sønn, Olav Ødegaard, ønsket at motoren skal oppbevares av SAK, og det er derfor den har kommet til Hjulhuset. Det Nytt medlem Rolf Hatlen med fin origi- er Bjørn Sjøholt som har tatt på seg nal VW 1200 1962 (bildet er innsendt ansvaret for den. av Kjell Kr Nilsen Støtfanger til Fargo lastebil, ukjent årsmodell. (før 1940), Selges kr 1500 Kåre Starnd, Loen, Tlf: 47650457, Epost: [email protected] Apro pos sommerens vær, nevnt i formannens ord for dagen. Dette bildet fra VG illustrerer vel godt situasjonen 24 Valvoline oljer til salgs i klubben. Volvo Bamse: Sandblåst og lakkert ramme med akslinger og 3-v tipp m alu-lemmer. Km stand 65000. Selges kr 5000. Tlf 91692100 Hans Olav Liten lastebilkran: Liten fin Hiab kran med bom som ”bikkes fram” + uttrekk. Har stått på bilberger og er lite brukt. Selges kr 5000. Tlf 91692100 Hans Olav 4 liters kanner. 20W-50 Spesielt egnet til eldre biler. kr. 275 (”Biltema”-pris) Henv: Sverre Barstad, tlf 90110655 SAK – Profileringsartikler Saab 96 to-takter (kortnos) kjøpes. Må være rød og meget fin. Helst Monte Carlo. Tlf 91692100 Hans Olav Vi har for salg diverse artikler med klubbens logo. Følgende artikler kan kjøpes på klubbmøter og onsdagskvelder på Hjulhuset. Kontakt Steinar Hustøft, tlf 97524475 Priser: Cap (skyggelue) svart: kr 75.Genser m rund hals mørk blå: kr 225.Fleece-genser blå og svart: kr 225.Brodert klubblogo: kr 50.Piquet skjorte (ikke avdildet): kr 150.- Triumph Trident (T-150) kjøpes. Må være i meget fin stand. Tlf 91692100 Hans Olav Volvo PV 444 1957 mod Pakningsett til motor inkl. toppakning. Komplett grill og forgasser ønskes kjøpt. Kurt Eilif Dale, Elnesvågen Tlf: 91320401, E-post: [email protected] Motorpakninger har et større lager av motor pakning til Chevrolet, Ford ,GM ,Commer, Hummer, dette er for biler fra 1930 og up til ca 1960, div repsett til forgassere ring for info Kurt Eilif Dale, Elnesvågen Tlf: 91320401, E-post: [email protected] Bilpleie når verdier skal bevares… Vi utfører: Utvendig vask Rubbing, lakkrens Fjerning av maling og dekor Polering Lakkbehandling Plast- og gummifornying Interiørrens Skinnbehandling Ålesund Bilpleie AS Kanalvegen 18 – Spjelkavik (Sundegården) Tlf. 70 12 79 50 – Mob. tlf. 402 33 402 LAKKBEHANDLING Webside se: www.ditec.no 25 26 26 Husk å registrere SAK, Org.no. 980 058 913 som grasrot mottaker for din innsats i Tipping, Lotto, Joker m.v. SAK får 5% av innsatsen din. - ingenting av gevinsten! 27 27 Retur: STORFJORDENS AUTOMOBIL KLUBB Brusdalen 6260 Skodje Nasjonal Motordag 2012, 10 juni Eldsjeler i dei indre fjordstoka hadde igjen teke på seg å arrangere Nasjonal Motordag. Denne gongen var til alt overmål vergudane nokonlunde på lag, og det vart eit flott arrangement. Fram mot 50 bilar og motorsyklar i mange kategorier og årsklasser stilde opp, og ga eit godt bilete av bredda og utviklinga i den nasjonale motorhistoria. Det heile starta med samling i Valldal, der mykje folk var møtt opp for å sjå på og diskutere bil. Det dukka nok opp eit og anna kjært minne frå forgangne tider hjå enkelte, og ein kunne og høyre eit og anna "wunderschön" og "fantastic" innimellom. Kanskje dette kan bli enda eit minne som turistane tek med seg heim frå opphaldet på Sunnmøre? Etter mønstring i Valldal gjekk turen til Tafjord og omvisning i museet til kraftselskapet før turen gjekk til øvre Valldal og besøk på Hoel kraftverk, som no er restaurert. Dagen vart avslutta med buffet på Jordbærstova for dei som ynskte det. Kjempegod mat og triveleg stad. Takk til arrangørane for ein fin dag! tekst: Kjell Jarle Gjerde foto: Karl Oskar Indreeide og Olav Rypdal 28