Prøveeksemplar MUF1

Transcription

Prøveeksemplar MUF1

MUSIKK FORDYPNING I
Lærebok i sats, arrangering, komponering og gehør.
Forfattere:
Randi Dugstad
Geir Brede Hagerup
Martin Smidt
1
1
Innholdsfortegnelse
Del 1 Satslære, komponering og formidling
1.
Kapittel – Ta sats!
• Begynne å skrive sats: Ulike måter å forholde seg til akkorder,
arrangering og komponering
2.
Kapittel – Akkordstabling
• Akkordstabling – hvordan akkordene er bygd opp.
3.
Kapittel – Dominanten
• Om dominantens dominerende stilling i tonal sats
4.
Kapittel – Kadensen
• Kadensen – hvordan akkordene står i et avhengighetsforhold til
hverandre.
5.
Kapittel – Omvendinger
• Omvendinger – andre måter å stable akkorden på, med ters eller kvint
fra akkorden i bass.
6.
Kapittel – Doblinger
• Firstemt sats, basslinje og doblinger – hvordan doble en akkordtone
når vi bruker flere enn tre stemmer.
7.
Kapittel – Bitreklanger
• Flere akkorder å variere med
8.
Kapittel – Bidominanter
• Enhver akkord kan ha sin egen dominant
9.
Kapittel – Historisk overblikk over akkordsystemet
• Om utviklingen av dagens tonale system
10. Kapittel – Form i melodien
• Hvordan skape en balansert form i melodikomponering
2
11. Kapittel – Variasjon i melodien
• Teknikker for motivutvikling
12. Kapittel – Spenningskurve
• Hvordan en melodi kan komponeres med blikk for spenning og
avspenning
13. Kapittel – Rytmen i teksten
• Om å rytmisere tekst i en melodi
14. Kapittel – Korbakgrunn
• Praktisk akkompagnerende bruk av akkorder
15. Kapittel – Rytmisering av korbakgrunn
16. Kapittel – Instrumentering
• Kunsten å få satsen til å klinge godt med god stemmefordeling i
ensemblet
17. Kapittel – Instrumentering av korbakgrunn
3
Del 2 Gehør
18. Kapittel – Treklangoppbygd melodi i dur og moll
19. Kapittel – Melodier med større omfang og større
intervallsprang
20. Kapittel – Melodier med kromatiske vendinger
21. Kapittel – Melodier med utsving eller modulasjon
til ny grunntone
22. Kapittel – Underdeling av fjerdedelen: Åttendedel,
sekstendedel, trettitodel
23. Kapittel – Punkteringer
24. Kapittel – Underdelinger med triol og synkoper
25. Kapittel – Sammensatte taktarter
26. Kapittel – Fasiter til uferdige melodier og
utfyllingsdiktater
27. Kapittel – Ekstra diktater
4
Del 3 Prosjektoppgaver
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Levende tangenter
Blues
Joik
Jazz
Rytme
Jul
Barokk
Prøysen
Pop
Del 4 Oversikter
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
5
Besifring
Analysemetoder
Satsregler
Harmoniske vendinger
Funksjoner
Omfang og register kor
Instrumentalregister
Forslag til løsninger
Innledning til prøveeksemplar
Du har nå foran deg et prøveeksemplar med utdrag av ny lærebok for faget
Musikk fordypning 1. Boka forligger til skoleåret 2010/11 og dekker alle
komponentene i faget: Komponering, gehør og formidling.
Prøveeksemplaret viser innholdsliste med kort beskrivelse av de ulike
kapitlene, men også prøveutdrag fra enkelte kapitler.
Vi har lagt vekt på å skrive ei lærebok som hovedsaklig baserer seg på
faktastoff og rikelig med oppgaver. Tanken er at ulike lærere skal kunne
bruke boka på ulike måter, uten å følge en bestemt progresjon eller
metodikk. Oppgavene og notematerialet innbyr til ulike innfallsvinkler og
bruk for lærer og elev.
Musikk fordypning er et stort og sammensatt fag, og vi har gjort en del valg:
•
Hovedområdene Komponering og Gehør behandles i hver sin del i
boka. Dette fordi utvikling av ferdigheter og emner innenfor disse to
områdene gjerne følger hver sin logikk/progresjon. Samtidig har vi
lagt vekt på sammenheng mellom hovedområdene: Satsdelen
inneholder mange lytteoppgaver, og mye materiale i gehørdelen kan
brukes som satsoppgaver. Dessuten er det lagt opp til at læreren skal
kunne kombinere lærestoff fritt fra begge delene i sin undervisning.
•
I komponeringsdelen har vi lagt vekt på harmonisering,
melodikomponering og grunnleggende instrumentering. Innenfor
harmonisering har vi tatt med noe av det vi anser som nyttig
grunnlagsmateriale i funksjonsharmonisk harmonilære, men
anvender dette mye videre enn i tradisjonell satslære:
•
Musikkeksempler og oppgaver er hentet fra en rekke ulike stilarter
og sjangrer og forskjeller mellom sjangrene kommenteres.
•
Boka har en egen del med prosjektoppgaver som integrerer
Komponering, Gehør og Formidling. Disse er egnet til
gruppeoppgaver, for eksempel på en fagdag.
6
•
Til slutt i boka er det en Oversiktsdel hvor eleven raskt kan slå opp
viktige momenter fra boka, for eksempel besifringssystemet,
stemmeføringsregler, instrumentregister, definisjoner og fasiter til
enkelte oppgaver. Plasseringen av dette stoffet gir læreren stor
valgfrihet i hva som vektlegges og når stoffet gjennomgås.
Lærebok til faget Musikk fordypning 2 er også under utarbeiding og vil
foreligge skoleåret 2011/12. Bok 2 vil bygge videre på emner og
innfallsvinkler fra Bok 1, og det vil blant annet introduseres et bredere
spekter av arrangerings- og komponeringsteknikker.
Forfa&erne
Geir Brede Hagerup
Lektor i musikk ved Heimdal vgs og NTNU – Trondheim.
Undervisningspraksis i vgs, konservatorium og universitet (piano,
akkompagnement, gehørtrening og fagdidaktikk) siden 1980. Utdanning fra
Trondheim, Bergen og Praha. Erfaring som konsertpianist, repetitør,
arrangør, kordireksjon, bestillingsverk, musikkadministrasjon, kulturarbeid i
P2 og Adresseavisen. Underviser i alle programfag i musikk ved vgs.
Randi Dugstad
Avdelingsleder for musikk/dans/drama siden 2007. Undervisningspraksis i
vgs, konservatorium og universitet (gehørtrening og fagdidaktikk) siden
1980. Utdanning fra Trondheim og Ungarn, med fordypning i gehørtrening,
dirigering og klassisk gitar. Erfaring som kordirigent for flere kor i
Trondheim.
Martin Smidt
Lektor i musikk ved Trondheim Katedralskole, med undervisningspraksis i
videregående skole siden 1996. Har også undervist i musikk fagdidaktikk
ved NTNU. Utdannet ved Universitetet i Trondheim/NTNU med fordypning
i rytmeforskning og arrangering/komponering. Arbeider som komponist
med hovedvekt på teatermusikk samt samarbeid med kunstnere innen ulike
kunstuttrykk. Utøvende erfaring som slagverker spenner fra jazz og pop/
rock (Dadafon) til tidligmusikk (Billuca Ensemble).
7
Del 1
SATSLÆRE
KOMPONERING
FORMIDLING
8
Kapittel 1 – Ta sats!
Begynne å skrive sats: Ulike måter å forholde seg til akkorder, arrangering
og komponering
De fleste mennesker synes musikk spiller en viktig rolle i deres liv. For
noen er det nok å være passive mottagere av musikk, mens andre
ønsker å uttrykke seg kreativt gjennom musikken. Kreativitet kan gi
seg utslag i utøvende sang, solo- og samspill, improvisasjon, arrangering
og komponering. Det finnes ulike måter å gjøre suksess på i musikken,
og det finnes heller ingen felles oppskrift for å lykkes. En kreativ og
åpen holdning er et godt utgangspunkt. Deretter kan vi sette opp tre
viktige kriterier som kan være utslagsgivende: Hardt arbeid, godt
gehør og et velfylt musikalsk verktøyskrin.
Hva du får lære i dette kapitlet:
✓
✓
✓
✓
Hva en sats er
Ulike måter å komponere
Bevisstgjøre kunnskap
Ulike notasjonsteknikker
Hva du bør kunne på forhånd:
✓ Synge solo eller sammen med
andre
✓ Spille ett eller flere instrument
Lytt til ulike utgaver av samme
låt. Bruk for eksempel
«Blackbird» av Paul McCartney
og sammenlign hans liveinnspilling med utgavene til
The King’s Singers, Harpers
Bizarre, Sarah Vaughan, Bobby
McFerrin, Brad Mehldau eller
andres innspillinger. Drøft
forskjeller og likheter i
innspillingene, og hvordan
utøverne har øvd sammen. Er
det påkrevd med noen form
for notasjon for musikerne
underveis?
Når musikere skal spille sammen kan utgangspunktet deres være svært
forskjellig. Noen leser ikke noter i det hele tatt, andre trenger mye tid på å
tolke noter, noen kan bare noter i diskantsystemet, noen leser bare tabulatur
eller greptabeller, noen har god trening, og noen spesialister bladspiller alt.
Andre igjen vil bare ha et enkelt notebilde som utgangspunkt for en
improvisasjon. Tradisjonen eller sjangeren vi tilhører er ofte avgjørende for
hvilken erfaring vi har med notelesing. Men felles for musikere er at de må
9
ha et praktisk språk å kommunisere med. Det kan ofte synes som en
uoverstigelig kløft å kommunisere faglig mellom – for å sette det på spissen –
reproduserende (notelesende) musikere og improviserende (gehørbaserte)
musikere fordi de mangler felles språk eller terminologi. Men dette forteller
ingenting om kvaliteten på musikerne, hverken musikalsk eller teknisk.
Noter og stilforståelse
Paul McCartney har klart seg et helt liv uten å kunne noter, men har skapt alt fra
enkle låter til symfonisk musikk. Produksjonen er enorm, og han har hatt
uvurderlig betydning for utviklingen av pop/rock. Samtidig har han vært
avhengig av andre musikere som kan gi liv til hans idéer, samt en produsent i
George Martin – den femte Beatle – som har gitt innspill og hjulpet med noter
og arrangementer. McCartney har også lånt og blitt inspirert av mange andre, for
eksempel den eksperimenterende komponisten Karlheinz Stockhausen.
Gjennom hard jobbing og øving, hyppige spillejobber, konserter, innspillinger,
åpne holdninger, ulike inspirasjonskilder, aktiv lytting, utprøving av
progresjoner og god hjelp har han oppnådd en unik kompetanse og ervervet
kunnskap. Men fremdeles kan han være avhengig av andres hjelp for å formidle
sine idéer, da det å kunne skrive et partitur i noen sammenhenger er absolutt
nødvendig.
McCartney har med andre ord et velfylt verktøyskrin når han komponerer, men
kan ikke forskjellen på en skrunøkkel og en G-nøkkel. Han må derfor synge
eller forespille sine intensjoner til andre. Dette kan være tøft for en noteskolert
musiker, som da må lære stemmen via øret, finne ut hvordan den ligger på
instrumentet og huske hvor i låta stemmen skal spilles. Det finnes flere
eksempler innen alle sjangre på dyktige musikere som har klart seg uten noter,
men som regel har de ikke fått sjansen til opplæring.
Stilforståelse
Opp gjennom musikkhistorien er det blitt utviklet ulike systemer for å huske eller
vite hva man skal spille. Ingen av systemene er perfekte, og ingen klarer helt
nøyaktig å gjengi komponistens intensjoner. Innen alle stilarter er man derfor
avhengig av å oppnå stilforståelse for å yte rettferdighet til det som er notert.
Stilforståelse får man ved aktiv lytting, analyse og herming på instrumentet. En
stilblanding kan høres feil ut, men kan også føre til at nye stilarter oppstår. Typisk
for vår tid er stilpluralisme og stor påvirkning og blanding mellom sjangrene.
10
Forklaring av uttrykk:
Partitur:
✓ Et samlet oppsett hvor alle stemmene for et ensemble står notert over hverandre i et
grafisk system, som oftes med noter
✓ Hver musiker har en utskrift kun av sin stemme fra partituret
Diskantsystemet
✓ De notene som står notert med G-nøkkel – de lyse tonene
Improvisasjon
✓ Musikalsk videreutvikling, variasjon og fantasering som oftest over en melodi,
akkordrekke eller ei basslinje
✓ En teknikk som har vært i bruk siden musikken oppstod i alle sjangre
✓ Improvisering er sjelden helt fri, men krever mye forarbeid og teknikk
Bladspilling (Prima vista)
✓ En egen ferdighet som vil si å lese noter mens man gjengir dem i riktig tempo i sanntid
Kunstmusikk
✓ En fellesbetegnelse på musikk som er nedtegnet på et nøyaktig grafisk system (noter),
ofte kalt «klassisk» musikk
✓ Begrepet sier ingenting om kvaliteten på musikken i forhold til andre musikksjangre
Stilforståelse
✓ Det å kunne fremføre musikk innenfor en stilart etter en tradisjon flertallet mener er
riktig
✓ Dette gjelder til alle tider og alle sjangre: Kunstmusikk, joik, folkemusikk, jazz og
pop/rock
✓ Vi kaller det stilpluralisme der vi har parallelle påvirkninger fra ulike sjangre eller
stilarter
Riff
✓ Et karakteristisk motiv eller tema som repeteres med jevne mellomrom i et eller flere
instrument
Sequencerprogram
✓ Et dataprogram egnet for å gjengi ekte og virtuelle (digitale/kunstige) instrumenter
✓ Har en stor samling med instrumenter og loops – ferdige løsninger for
akkompagnement – som kan brukes
✓ Kan fungere som et studiomaskin med å spille inn ett og ett spor og få resultatet som
CD
✓ Gjengir grafisk hva som skjer av lyd
✓ Kan også skrive noter
Notasjonsprogram
✓ Et spesialisert dataprogram som gjengir partitur og enkeltstemmer
✓ Kan spille av notebildet for korreksjon og etterligning av klingende resultat
✓ Er komponistens verktøy på samme måte som et tekstbehandlingsprogram er
forfatterens verktøy
11
Ulike systemer for reproduksjon
Mange utøvende grupper jobber ut fra en idé som kan være et riff, ei
basslinje, akkordrekke, et motiv etc. Ofte lages det da et kollektivt
arrangement eller improvisasjon over utgangspunktet. Dette memoreres
eller øves til det sitter. Alternativt kan man gjøre noen notater: Intro kun i
bass, trommer kommer inn etter 4 takter, gitaren etter nye fire takter osv.
Dette blir da gruppas partitur eller huskelapp. Denne måten å notere på kan
bygges ut til å gi detaljerte notater om hendelsesforløpet i låta. Dette er en
teknikk de fleste bør tilegne seg, da det er en veldig fin måte å skaffe seg
overblikk og å planlegge en komposjon eller et arrangement på. Vi kan kalle
det et skissepartitur.
Eksempel 1.1 Skissepartitur
Intro
Saksofon
Intro
2
Vers 1
Etterlign vind:
Blås luft uten å
lage tone
Vokal
Spill
overstemme
etter 4
takter
Syng vers
1
Piano
Gitar
Vers 2
Lag knirkende
støyeffekter
Melloms
pill
Spill
melodi
med litt
vreng
Syng vers 2
Vers 3
Outro
Lag
blåselyder på
refreng
Lag en
lang
blåselyd
som
forsvinner
Syng
vers 3
Nynn
svakt siste
linje i
refreng
Spill brutte
akkorder
Spill
jazzvals
Lag
bølgebevegelser i
diskant
Spill med
på refreng
Spill
akkorder
effektpedal
Spill
med
melodi
Spill på
en og tre
Bass
Grunntoner
Jazzvals
Slagverk
Valserytme
Jazzvals
knirking
Svak
virvel på
cymbal
12
Eksempel 1.2 Skissepartitur i sequencerprogram
Pianopartitur er en annen metode å planlegge på. Da kan man for eksempel
leke seg fram til et fint arrangement ved pianoet og notere dette ned på noter
eller spille det inn for etterbehandling på en datamaskin. Deretter fordeler
man rollene til det ensemblet man har til rådighet. Man kan ringe rundt de
notene bassen skal spille, markere en mellomstemme som legges i obo,
fordele etterslag på tre strykere etc. Et pianopartitur kan være på to eller tre
system.
Kommentarene i eksempel 0.3 kunne først vært skrevet inn bare i melodien.
Så kunne musikerne prøvd seg fram ut ifra dette, eller ventet på arrangørens
konkretisering ved pianoet som i eksemplet. Til slutt kan man skrive
fullstendig partitur med enkeltstemmer, eventuelt etter korrigeringer og
forslag fra musikerne.
13
Eksempel 1.3 Pianopartitur
!
Pianopartitur: Early one Morning
Besetning: Piano, fiolin, gitar og bass
Engelsk folketone
$$ ! %
%
# " %%% %%% %%%% %%%
Piano og fiolin
& $$ ! '''
"
% % %% % %% % %% %
!
D
G
Intro: Piano
A
''
'
''
'
$
# $ %% %% %
% % % %" %%
Em E/G#
A
D
D
% %% %%
'''
%%
Bass spiller firedeler,
piano åttedeler
D/F#
G
A
D
%% %%%
%%%%
%
%
%
%
% %
Bare fiolin
& $$ % % % % % %% % % % %% % % % % % % % % % %' % %
% $% % %
% % % %
!
D
$$ %% % % %% % %
# %
%
& $$
!
A
D/F#
Piano og gitar spiller akkorder
Piano spiller 2. stemme,
git. brutte akkorder
Bass spiller bare enere
Piano, bass på enere
%
% %%
% %%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%%
%%
%
%
$ %%% '
# $ % % % %% '
& $$
% G% % %
%
% %% % % % % % %%
%
D
%% % % %% % %
%
%
A
A
%%%
D
Piano og fiolin
'%
%
%%
'
% '''%
% % % ''% %
Bass
'%
%
%%
''
'
% %
Piano og bass
% %
%%%
''
'% %
'
% '
''''
14
En gammel notasjonsmetode fra senmiddelalderen som fremdeles brukes
mye av gitarister er tabulatur (også brukt på banjo, salmodikon, langeleik
og lutt). Den gir et godt grafisk bilde av hvor man skal plassere fingrene på
gitarhalsen, men kan være dårlig egnet for å gjengi kompliserte rytmer.
Derimot kan den være en fordel der man har åpen stemming av
instrumentet. I eksempel 04. A ser du litt mer avansert tabulaturnotering,
hvor rytmen er notert inn.
Eksempel 1.4 A - Tabulatur og det samme på noter
Besifring, greptabell og generalbass er beslektede notasjonsmetoder.
Generalbassen var i bruk på 1600-tallet, mens vi idag bruker besifring.
Begge er en snarmåte å notere akkorder på, som samtidig forteller hva som
er basstonen. Men forøvrig må musikeren utbrodere selv, og også her er det
lite hjelp å få når det gjelder rytmen. Det går an å gi indikasjoner på rytmen
med å bruke noter i tillegg.
Eksempel 1.4 B - Generalbass: Tallene sammen med basstonen
indikerer hva som skal spilles
Johannespasjonen
J. S. Bach
Generalbass
PETRUS %
## EVANGELIST
%
%
%
%
%
)
& ' ( ( ' % %
% * ( %
" ! $!
%
( (
'
Er leug - ne - te a - ber und sprach: Ich
bin's nicht!
) ## !
%
%
%
#+
6
15
5
6
j
Eksempel 1.5 besifring med ulike metoder
Besifring
Ulike måter å skrive besifring med og uten rytme
C
"!
G7
Når det står to akkorder
i takten, er det normale
å skifte akkord på
treslaget i firetakt.
"
"
"
C
"
$
D7
! ! ! !
C
G7
C
Dersom skiftet
kommer på firer,
kan man vise det slik.
!"
$
! !
C
G7
D7
#
G7
Dette er likt
første takt.
!
G7
!
C
Betyr at takten
foran gjentas.
!
!
D7
!
G7(b9)
Skift akkorder etter rytmen Skift akkorder etter rytmen Her gjelder C i to slag,
deretter får D7 og G7(b9)
ett slag hver. Gitargrep over.
% & & & & & %& & & & & & &
&
&
C
C
D7
G7
G7
Spill brutte akkorder omtrent som anvist. Spill brutte akkorder omtrent som anvist.
(
'
#
(
Gjenta de to foregående taktene.
Av grafiske system er det notesystemet som er overlegent mest utbredd. Man
bruker alt fra én til fem notelinjer å notere på. Én notelinje brukes mest til å
notere en rytme, to notelinjer kan gi signal om å spille enten en mørk eller
lys tone. Det vanlige er fem linjer som kan gi et ganske eksakt bilde av
hvordan vi ønsker musikken spilt. Vi kan supplere med illustrerende tekst:
Marcato, ritardando, rubato, så svakt som mulig, spill med triolpunktering
etc. Grafikk kan gi ekstra informasjon, slik som aksenter, glissando, cluster,
drop, crescendo etc. Etterhvert som kunstmusikken har utviklet seg har det
oppstått behov for alternative og nye måter å notere på, særlig der hvor
forløpet er litt friere og gir musikerne rom til å ta egne valg. For musikerne
kan utgangspunktet være alt fra en vokalstemme med besifring til et
komplisert orkesterpartitur med over 30 enkeltstemmer.
16
Eksempel 1.6 Sang med besifring – såkalt Lead Sheet
Autumn in New York
Words and music by Vernon Duke
Gm
Am
Gm7
C7
F
Dm
$ $& $ $& %
$
$
$
" # ! $! $ $ $ %
Au- tumn in New York
%
Why does it seem so in - vit - ing?
Eksempel 1.7 Partitur med moderne notasjon
This score illustrates many avant garde notations, including
‘cut-away’ staves, feathered beams and nested tuplets.
! "
Flute
Exterior (excerpt)
#"%
"
"
$"
$" "
$"
frank tveor nordensten (1988)
" (quasi gliss.)
( ")
"
" &&&&&
$$
$
"$
sfz
'
Bass Trombone
Timpani
"
# " $"
" "
!'
"
#
$
($
$
($
$
"$
*
f
'
!
Piano
Violin
Violoncello
'
! &
! "
"
"%
$" "
"
$"
*
+"
sempre sfz
(III)
port.
&"%
%
"%
% " )
$ #"
"
"
"
f
,
$,
"
%
"%
"
%
%
#" "
"%
%
"
"
$"%
,
,
(silent)
$
$ ($
'
"
%
"
%
"%
$"
%
$"
"%
"
$" "
+"
"%
"%
'(
$$
pp
ff
*
,
,
# '(
$$
- .
*
3
p
( ")
/
port.
pp
jeté
sul pont.
0
"
" #" " $"
Timp.
Vc.
$
($
'
!' 3"%
" 26
!'
"
5
"%
5
$"
1
"%
( $ ")
f
sempre sfz
(small notes pp)
+"
$"
"
"
3
5
$"
"
"
"
"
"% #"% "%
"%
2
5
"
3
5
""
3
$"
"
17
5
sffz
"
$
$ ($
© 1988 by audio attic productions & frank nordensten
5
3
$" "
" $" #4 $4
$" 4 # " # " # 45 # '
3 $" " 3% +3"%
1 1
"% $"%
pp
jeté
sul pont.
/
port.
/
(")
"
" +"
ppp
f
(
B. Tbn.
$"
0
$"
"
$"
"
#"
+"
"
" +"
ff
Å komme i gang
Dette kapitlet fokuserer på ulike tilnærmingsmåter til å skrive og fremføre
sats. Og med sats forstår vi alt som representerer en musikalsk idé. Noen
bruker begrepet sang om det meste, for eksempel «Spille en sang på piano»,
eller «Orkestret spilte sangen Morgenstemning», men man kan egentlig kun
fremføre en sang vokalt. Vi har brukt uttrykket låt i dette kapitlet, som mest
assosieres til musikk som kun eksisterer som tradisjonsmusikk eller innspilt
musikk innen pop, rock, folkemusikk og visesjangeren og som ikke er
nedtegnet på noter. Låt kommer av å lyde, og i tradisjonsmusikken har man
lydarslåtter, i motsetning til dansemusikk. Mange bruker begrepet arr, som
egentlig er kortform for arrangement, altså en sats eller melodi satt ut for et
ensemble. Innen kunstmusikken snakker man som regel om å fremføre et
stykke, verk eller en komposisjon.
Å lage musikk – å komponere – dreier seg svært ofte om å lage en melodi.
Denne melodien arrangeres deretter ut for en besetning, som kan være alt
fra en visesangers fremføring med gitar og munnspill av egen låt til en
gjennomkomponert utgave for orkester. Å arrangere vil da si å bruke hele
den musikalske verktøykassa med akkorder, rytmer, klangfarger, støy,
effekter, volum, etc. Klangfarger oppnås for eksempel med å kombinere
ulike instrumenters leie og egenart i ulike akkorder, doblinger og effekter.
For å bli god til dette studerer man hvordan andre har gjort før – enten via
partitur eller via øret (innspillinger og konserter).
Bevisst eller ubevisst benytter vi oss da av musikalske klisjéer eller formler
som vi synes klinger bra. Det kan være en harmonisk progresjon man liker
godt, en rytmisk figur eller lignende. Et godt resultat krever at vi blir gode
til å utnytte formlene, ofte ved å kombinere dem på nye måter. Noen formler
er allmengyldige for mange sjangre, mens andre er med å definere en
bestemt stil. Grensen mellom det å være nyskapende – komponere – og det å
utøve et håndverk – arrangere – blir da flytende. Begge deler krever
kreativitet og kunnskap, derfor kan all arrangering sies å være komponering
– det å sette sammen toner ut ifra gitte forutsetninger i en
utvelgelsesprosess. Resultatet som står på noter eller partitur blir da en
nedtegnet sats som inneholder alt av informasjon som utøverne trenger for å
gjenskape – formidle – den musikalske tanken bak best mulig etter
intensjonene.
18
Hva du får lære i faget
Dette er ei lærebok som skal gi deg ulike verktøy å fylle opp verktøykassa
di med. Den har et spesielt fokus på grunnleggende harmonisering og
melodikomponering. Det er viktig med mye grunntrening i harmonisering –
bli flink til å lese, lytte, anvende og spille akkorder – for å få ferdigheter
som kan brukes i et bredt utvalg av sjangrer og komponeringsteknikker
senere.
Utgangspunktet ditt er kanskje svært forskjellig fra din medelevs, men du
vil bli forbauset over hvor fort det går å lære seg enkle prinsipper innenfor
lytting og satsskriving, og hvor moro det er å høre egne ting fremført. Og
med digitale hjelpemidler har du muligheter for å intensivere arbeidet med
rask produksjon og progresjon.
Du må være forberedt på noen bratte motbakker dersom du er ny i
disiplinene som gjennomgås i denne boka. Noen synes det er en umulig
oppgave å plukke ned noter og akkorder på øret fra et lydbilde, andre har
prestasjonsangst for å sette sammen toner til en melodi, veldig mange har en
lang vei å gå for å forstå hvordan akkordene virker sammen, noen er
besvimelsen nær når de skal synge eller spille fra bladet, mens atter andre
kan være fornøyd og synes jobben er gjort bare de har satt noen tilfeldige
noter ned på papiret – uansett hvordan de klinger.
Redselen for å gjøre feil
Ingen liker å dumme seg ut for andre, men i dette faget bør du kvitte deg
med redselen for å gjøre feil. Dette er et praktisk fag, og ved å våge å svare
eller spille feil lærer du bedre. Både øret og øyne er vare for mentale
spenninger, noe som fører til blokkeringer når du skal lytte og spille. En
avslappet holdning fører som regel til større aktivitet i timen, og ved å gjøre
feil i satsen får du anledning til å få veiledning i hvordan det kan klinge
bedre. Husk at mange av oppgavene er ment som øvelser, på samme måte
som du øver på instrumentet eller med stemmen for å oppnå perfeksjon.
Som regel vil du ha din styrke på et område som ingen andre i gruppa har og
dermed kan veilede de andre i dette. Noe som er «feil» i en sammenheng,
kan dessuten være riktig i en annen – noen ganger avhengig av musikalsk
tradisjon.
19
Arrangering, komponering, gehør og formidling
Du oppfordres til å hoppe fram og tilbake i denne boka. Alle komponentene
i faget virker sammen, men selv om innholdet er progressivt ordnet, kan det
være gunstig å velge et annet emne så fremt du har mesteparten av
forkunnskapene som skal til. Du får opplæring i enkel komponering og
arrangering, men noe av stoffet beveger seg inn i lærestoffet for neste år.
Teorien gjør det enklere for deg å utvikle øret i gehørfaget, og ved å utvikle
øret blir du bedre i stand til å ta kritiske valg og skrive bedre sats. Å
komponere eller arrangere vil si å begrense seg og foreta fagkritiske valg
mellom ulike muligheter og idéer som resulterer i en stilren sats.
Gehørfaget hjelper deg også i formidlingen og å lytte til og lære av andres
resultater. Å høre eget arbeid fremført av andre eller reprodusert digitalt er
svært tilfredsstillende og inspirerer til ekstra innsats. Resultatet kan brukes
til huskonserter, prosjektproduksjoner, eksamen i hovedinstrument, innslag i
særemner i ulike fag, russerevyer, utadrettet formidlingsvirksomhet etc.
Oppgavene i denne boka vil hjelpe deg til å nå målene, men du trenger ikke
gjøre alle oppgavene, og du kan godt velge andre melodier eller
oppgavetyper som utgangspunkt. Du kan også eksperimentere mer når det
gjelder komponering og måter å gjengi komposisjon på. Men denne boka
fokuserer mest på det grunnverktøyet du trenger for enkel arrangering og
komponering med de lytteferdighetene og håndverket som skal til. Du vil
senere få mer anledning til å utforske andre måter å komponere på.
Bakerst i boka finner du oversikter over besifring og instrumentasjon, tips
for stemmeføring og doblinger, funksjoner, forslag til løsninger og annet
som kan være til hjelp i arbeidet.
20
Øvelser:
1. Lag et riff – enten hjemme eller på et øverom for deg selv. Spill og
lær bort riffet til de andre i gruppa. Driv på til de fleste har det på
øret og kan spille eller synge med. Hvor mange riff klarer dere å
memorere? Drøft hvilken taktart eller toneart de ulike riffene går i.
Prøv å notere ned riffet på noter eller bare rytmen.
2. Gjør som øvelse 1, men istedet for et riff lager du en melodi på åtte
takter. Bruk gjerne en annen taktart enn firetakt. Var det lettere eller
vanskeligere å lære melodien? Hvor mange klarte du å memorere?
3. Gjør igjen som i øvelse 1, men bytt ut riffet med ei akkordrekke.
Benytt deg av hvilket som helst akkordinstrument, og velg selv om
du vil bruke enkle eller kompliserte akkorder. Lag gjerne en rytme
eller groove som passer. Spill og lær bort akkordrekka til de andre
uten å røpe hva akkordene heter. Notér til slutt akkordrekka som
besifring, eller notér ned rytmen som er brukt. Bruk
besifringsoversikten bak i boka om du er usikker.
4. Få en slagverker på gruppa (om det finnes) til å spille et rytmisk
mønster. Prøv å herme denne rytmen ved for eksempel å slå med
høyre og venstre hånd på bordplata eller lårene. Notér rytmen på to
notelinjer. Få gjerne slagverkeren til å demonstrere shuffle, bossa,
rock etc. Drøft hva forskjellene i rytmemønster består i. La
slagverkeren vise hvordan trommesettet noteres på fem notelinjer.
5. Gjør om partituret på «Fjäriln vingad syns på Haga» kapittel 12
eksempel XX til et skissepartitur.
Oppgaver
1. Lag et planleggingspartitur på låta «Jag väntar». Du skal lage tre
vers, og besetningen er vokalist, gitar, piano, bass, fløyte og
klarinett. Bruk intro og mellomspill om du vil. Partituret viser kun
hvor lenge hvert instrument skal spille. Bruk for eksempel liggende
rektangler for å vise dette. Lengden på boksene skal være
proporsjonale med hverandre, og vise for eksempel hvor lang en
intro er. Du kan skrive inn i boksene hva instrumentet skal gjøre:
Solo melodi, doble melodi i oktaven over, enkel overstemme,
etterslag etc.
21
Oppgave 1.1:
Jag väntar
Tureson/Andersson
Moderato
"!
!
0
3
# "! $
!
1
1
1
3
3
3
!
&
0
3
3
8
0
0
1
!
1
1
8
8
8
1
5
0
5
3
3
0
0
7
0
3
$ $ $
7
7
3
0
0
3
1
5
1
$ $ $
1
0
1
0
# $ $ $ $ $ $ $ $ $ $
$
Copyright © Elkan & Schildknecht
1
"
%"
3
"
%"
$ $ $
5
$ $ $$ $ $ $
# & & $
1
5
$ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $
# $ $ $ $ $ $ $
&
5
3
3
0
$ $ $$
1
%
2. Prøv å lage en innspilling basert på det planlagte partituret. Bruk en
opptager, et sequencerprogram eller notasjonsprogram til å gjengi
idéene dine. Spill det for de andre i gruppa og sammenlign
resultatene.
3. Velg et av planleggingspartiturene og la den som har laget det
innstudere arrangementet med gruppa. Benytt i så fall instrumenter
fra gruppa.
4. Lag en komposisjon for instrumenter i gruppa di over denne
basslinja: ||: E | D | C | H :|| Velg taktart og repeter bassostinatet så
lenge du vil. Lær bort til de andre i gruppa, og bruk en metode som
raskest mulig gir det resultatet du vil ha.
22
5. Lytt på Bibers «Passacaglia» for solo violin og Ray Charles’ «Hit the
Road, Jack» og trekk sammenligninger med oppgave 0.4.
6. Komponer en melodi som passer til denne akkordrekka, også kjent
som rundgang:
||: C | Am | Dm | G7 :||
Velg taktart og toneart selv, og la hver akkord ligge en eller to takter.
Fremfør den med akkompagnement.
7. Bruk melodien «Fløytelåt» og gå sammen og spill etter følgende
skissepartituret nedenfor. Velg selv instrumenter fra gruppa for de
ulike rollene: Akk (piano, gitar, harpe e.l.), Bass (elbass, kontrabass,
piano, cello e.l.) Vok (vokal) S1 og S2 (treblås- eller
strykeinstrument):
Oppgave 1.7:
Fløytelåt
$!
# " % % % % % % & $% & !
Em
H
Sel - ja står saft - grøn og
$
# %
%
fer - dig
%
&
til
Hm
sev - je - mjuk
små
fløy
$%
&
te -
&!
' % % %
kvist - fri og
-
%
&!
te - hen
Solgylt og djup med ein eim av vår,
slørd som i lengt og vemodig sår
han skiftande stig og bårar.
Em
&!
-
%
&
bruk
A
&
gu
-
Tonen kjem smygande, mjuk og vàr,
aukar i kraft og får døyvde svar
langt borte frå andre grender.
23
Em
G
$ % $% %
#
ha - ge
Jacob Sande/
Geirr Tveitt
der.
for
&!
Instru
-ment
Intro
S1
Kom inn
etter to
takter og
spill
siste
strofe
S2
Vers 1
Vers 2
Instrume
ntalt vers
Vers 3
Slutt
Pause
Kom inn i
nest siste
takt og spill
firedeler opp
til
melodistart
Spill
melodi to
fraser,
spill
brutte
akkorder i
siste frase
Spill brutte
akkorder
nedover i tre
takter,
oppover i to
takter.
Repeter.
Pause
Pause
Kom inn i
nest siste
takt og spill
firedeler
opp til en
H i vers 2
Bli liggende
på H hele
verset.
Spill
etterslag,
for
eksempel
g h, eller
f# h
Pause i tre
takter, herme
melodi i to
takter slik at
det passer.
Repeter en
gang. Spill
melodi siste
frase
Pause
Vok
Pause
Syng vers 1
Syng vers 2
Pause
Syng vers 3
Pause
Akk
Spill
brutte
akkorder
over Em
i
åttedeler
Følg
akkordskjema
Følg akkordskjema
Følg
akkordskjema to
fraser,
spill
melodi
siste frase
Følg akkordskjema
Spill brutte
akkorder over
Em i to takter,
stopp på ener
i neste
Bass
Spill
bare en
lang
tone pr
takt
Følg
akkordskjema,
fortsett
med en
tone i
takten på
grunntoner
Følg akkordskjema, spill
firedeler på
hver
fraseslutt
Følg
akkordskjema,
spill
firedeler
på hver
fraseslutt
Følg akkordskjema, spill
på ener og
treer
Spill bare en
lang tone pr
takt i to
takter, stopp
på ener i neste
8. Lag en ny versjon av «Fløytelåt». Én i gruppa får lov å bestemme
gangen i arrangementet. Denne får også lov til å prøve ut og forkaste
eller beholde nye idéer. Vær gjerne fri i forhold til rytme, taktart og
akkorder som står. La også flere få lov å være «sjef».
9. Øv inn folkemelodien «Litol æ’ e’» i gruppe. Føl dere fri til å
arrangere den i den stilarten og tempo dere vil, gjerne med flere vers
og flere versjoner. Lag gjerne en oppbygging med ulik
instrumentering. Dere kommer kollektivt fram til løsningene
gjennom praktisk utprøving. Husk at alle kan synge en stemme, ikke
24
bare sangerne. Spill inn det endelige resultatet eller fremfør det for
andre. Gjør notater eller skissepartitur for å huske gangen i låta.
Oppgave 1.9
!"
!
5
4
5
Litol Æ' E'
#
0
0
1
0
#
1
2
2
3
3
#
#
Fra Gudbrandsdalen
1
0
3
2
1
3
5
5
#
!
#
#
%
%
%
%
#
$ " &% % % % % %
%
%
% % % % % %& % %
Li - tol æ' e' og
!
5
4
5
0
#
0
li - ten æ' du og små - e det æ' oss no
1
0
#
1
2
2
3
3
1
0
3
2
beg - ge. Å
3
"
3
"
# % % % % %& % %" %"
$ % &% % % %# % % %
% %
æ' det no så
at
du vil ha me' så
fæ du nå tå tå deg skjeg - get.
Videre lesning/forslag
 Drøft begrepene låtskriving, improvisasjon, sats, arrangering og
komponering. Er det overdrevent å kalle alt for kompositorisk
arbeid? Er det riktig at mesteparten av hva vi spiller og skriver er
basert på musikalske formler? Er det riktig å kalle ei fremføring for
en komposisjon dersom ikke alt er nedtegnet på noter?
 Gjør noen av de første prosjektoppgavene side xx
 Se fullstendig oversikt over funksjonssystemet bak i boka s. xx.
25
Kapittel 5 – Dobbelt opp!
Firstemt sats, basslinje og doblinger – hvordan doble en akkordtone når vi
bruker flere enn tre stemmer.
De fleste ensembler og stilarter benytter seg av akkordtonedoblinger.
For mest mulig tilfredsstillende klangbilde har det opp gjennom tidene
oppstått et sett av regler vi bør kjenne til for å lage en tilfredsstillende
sats uten å prøve oss for mye fram.
✓
✓
✓
✓
✓
✓
✓
Doblinger med fire stemmer.
Selvstendige basstemmer.
Sekstakkorder
Kvartsekstakkorder
Stemmekryss
Paralleller
Klanglig balanse
Lytt til en koral av J. S. Bach,
feks. Bereitet die Wege,
bereitet die Bahn BWV 132.
Synger alle samme tekst?
Synger alle samme rytme?
Brukes bare tre akkorder?
Dersom vi har flere stemmer
tilgjengelig – vokalt eller
instrumentalt – får vi behov for
å doble minst én av stemmene.
Vi får da en selvstendig
basstemme som virker sammen
Sikker
akkordstabling.
med akkorden. Vi dobler
✓
vanligvis grunntonen. For å få
✓ Sikker bruk av F-nøkkel.
til en smidigere sats med mer
interessant basslinje, kan vi
legge ters, kvint eller septim fra
akkorden i bass. En akkord med ters i bass kalles sekstakkord, og den er mer
ustabil enn en grunnstillingsakkord. Dette gjelder i enda sterkere grad
akkorder med kvint i bass – kvartsekstakkorden. Vi kan derfor ikke starte
med dem eller ha dem i halv- og helslutt. De brukes mer i «forbifarten». Vi
unngår å ha flere enn to sekstakkorder etter hverandre eller å ha for mange
av dem i satsen. En D7-akkord er en firklang, og da er det ikke noe behov
for å doble. Men husk riktig videreføring av septim og ters i akkorden: Ters
går oppover og septim går nedover til neste akkord (T). Septimen kan
benyttes i alle stemmene, også i bass.
26
Om tersen ligger i bass, klinger det best å doble grunntone eller kvint. Vi
dobler oftest soprantonen. Mindre vanlig er det å doble tersen, da dette
skaper en ustabil klang. Og å doble tersen i dominanten (ledetonen) gjør vi
nesten aldri. I akkorder med kvint i bass dobler du basstonen (kvinten).
Kvartsekstakkorden bør stå symmetrisk, det vil si at den må ha samme
funksjon før og etter seg. Nedenfor ser du også et eksempel på at vi kan ha S
etter D, men da er det i vendingen D ÂS D.
Eksempel 5.1:
! !# # # #
" ! ## ## ## ##
% !! # # # #
"
Akkorder med basslinje:
C
F C/E F/A
G G/F C/E F
G F/A G G7/H
## ## ## ## # # # #
# # # # ## ## ## ##
# # # # # # #
#
C
G7
C
## ## $
# # $$
# # $
Skriver vi for firstemmig kor, er det vanlig å ha begge herrestemmene i
bassen. Så lenge alle stemmene har (tilnærmet) samme rytme blir dette
oversiktlig. Er stemmene veldig ulike og selvstendige bruker vi fire system.
Ser du hvilke doblinger som er gjort i de ulike akkordene i eksempel 5.2?
Eksempel 5.2:
! !# #
Sopran
"! # #
Alt
# #
%! # #
Tenor
!
Bass "
Samme progresjon fordelt på sopran, alt, tenor og bass:
## # ##
#
# ## ##
#
T S ÂT ÂS
## ## ## #
#
# # # ##
# # #
D ÆD ÂT S
##
##
## ## ## # $
# $
## # # # $
# # # $
D ÂS D ÂD7
T D7 T
En fullstendig kadens (TSDT) kan se slik ut med bare grunntoner i bass fra
kvintposisjon (kvint på topp), oktavposisjon (grunntonen på topp) og
tersposisjon (ters på topp). Legg merke til at stemmene bare bytter plass ved
omlegging av akkorden:
27
Eksempel 5.3:
! !
# " $$
$$
$$
%% ##
%#
%#
D
T
Kvintposisjon
$$
$
& "! $
"
$
$
T
S
Tersposisjon
!
# $
$
$$
$
$
& $$
"
$$
$
$
Oktavposisjon
$$
$
$
$$
$
$
$$
$$
%#
%#
%#
%#
Oktavposisjon, spredt leie:
%% ##
$
$
%#
%#
$$
$
$
$$
$
$
$
$
%#
%#
%#
%#
Eller kadensen kan se slik ut dersom vi bruker sekstakorder:
Eksempel 5.4:
! !#
"! #
#
% !! #
"
T
##
#
#
##
##
ÂT
S
##
#
#
ÂS
#
#
#
ÂD
##
#
#
D
$$
$
$
T
Som du ser i eksemplene, velger vi nærmeste nabotone i neste akkord for
smidig stemmeføring. Er det felles toner i akkordene, kan stemmen også
ligge i ro. Normal stemmeføring blir da enten prim-, sekund- eller
tersintervall. Dette gjør det lett å synge, fordi stemmen beveger seg som en
normal melodilinje. Vi unngår forstørrede og forminskede sprang, fordi det
gjør det vanskelig å synge. Det høres heller ikke så «melodisk» ut. Det er
ingen absolutt regel, men som en grunnregel bør du prøve å synge gjennom
alle stemmene i en sats før du slipper den fra deg.
28
Hva er fordelen med å trene på harmoniske progresjoner?
✓ Harmonisk sikkerhet og forståelse tar tid å tilegne seg
✓ Regn med å gjøre mye feil i starten. Du lærer av dine feil!
✓ Du trenger å trene jevnlig på progresjoner for å bli sikker,
som når du øver hovedinstrument eller gjør annen lekse.
✓ Å bli sikker i sats gjør deg til bedre musiker dersom du
bruker øret samtidig
✓ Småøvelser i progresjoner gir deg effektiv trening med lite
tidsforbruk
✓ Uansett stilart bør du sette deg inn i hvordan akkordene
virker sammen og hvordan du skaper spenning og
avspenning
✓ Å trene opp stilfølelse er også viktig, slik at du kan veksle
mellom ulike stiler i ulike oppgaver
✓ Harmonisk forståelse gir deg bedre innsikt som lytter og
analytiker
✓ Du vil bli overrasket over hvor fine progresjoner du fort
lærer deg!
✓ Det er moro å lage god sats!
Stemmekryss
I normal stemmeføring skal heller ingen stemmer krysse hverandre. Ved
stemmekryss går en av stemmene lysere eller mørkere enn sin nabostemme.
Du kan altså ikke la tenor gå lysere enn alt, eller la alten gå over sopran.
Fordel alltid tonene i rekkefølgen SATB regnet ovenfra. Hvor mange
eksempler på stemmekryss er det i eksempel 5.5?
29
! !
# " $$
$
&! $
" "
Eksempel 5.5:
T
$$
$$
$$
$$
S
D
%%##
%#
%#
T
Slik skal det se ut med korrekt stemmeføring:
! !
# " $$
$
& "! $
"
Eksempel 5.6:
T
$$
$$
$$
$
%%##
%#
%#
S
D
T
Stemmeskred, paralleller og klangrykk
Når alle stemmene beveger seg samtidig i samme retning, får vi såkalt
stemmeskred. Da oppstår et klangrykk som er lett hørbart, derfor unngår vi
dette inne i satsen, særlig om vi bruker bare treklanger. I starten og slutten
av en sats er stemmeskred ikke så forstyrrende, heller ikke etter halvslutt.
Og det kan brukes som en overraskende effekt om ønskelig. Mellom hvilke
akkorder i eksempel 5.6 er det et stemmeskred?
Paralleller mellom to eller flere stemmer i prim-, kvint- eller oktavavstand
skiller seg også ut klanglig.Derfor unngår vi normalt dette. Alle andre
paralleller er tillatt. I noen stilarter er ikke stemmeskred eller paralleller noe
problem i det hele tatt, men er med på å definere stilen.
Stemmeskred unngår du om du lar minst én stemme bevege seg i motsatt
retning eller ligge i ro. Det er derfor ikke stemmeskred mellom D og T i
eksempel 5.7, fordi alten ligger i ro. Stemmeskred oppstår ofte mellom
akkorder i sekundforbindelse, slik som S til D. Å gjenta akkorden er ikke
parallellbevegelse, slik som T til T i eksempel 5.7. Paralleller kan omgås
30
med å la stemmepar bytte stemme, bruke en annen basstone eller skifte
akkord.
Eksempel 5.7:
! !
# " $$
& "! $$
"
T
8
5
8
$$
$
$
S
8
5
8
$$
$
$
$$
$$
%%
%%
D
T
T
Klanglig balanse
Når du skal skrive for kor, er det viktig at du gjør deg kjent med hvordan de
ulike stemmene klinger, hvor de har sitt beste leie, og hva som er lyseste og
mørkeste tone de kan synge. Som du vet er det anstrengende å synge for
lenge i et veldig mørkt eller veldig lyst register, så det må du ta hensyn til
når du skriver sats.
Du bør også lære deg å oppnå klanglig balanse i koret. Dersom du
foreksempel ønsker en veldig intens og gjennomtrengende klang i en
akkord, bør du velge en lys toneart og et lyst leie i alle stemmene. Dersom
bare én eller to av stemmene ligger svært lyst oppstår det fort klanglig
ubalanse. Ønsker du en trist stemning kanskje du bør unngå for lyse toner,
ønsker du en dyster stemning kanskje du velger i det nederste registret til
sangerne.
Syng gjennom akkordene i eksempel 5.8 i gruppa og drøft problematikken
rundt kraft, balanse og karakter:
Eksempel 5.8:
!
! # $#
"# #
% # #
" # #
1
31
2
3
4
# #
# #
"#
#
# #
#
#
5
#
#
#
#
#
#
6
#7 $#8
# #
#
#
# #
#9
#
#
#
10
#
#
#
#
""#
#
11
"#
#
Den siste akkorden henger for eksempel ikke sammen klanglig. Svært mørk
og tett mot svært lyst og skingrende. I tillegg er det alt for stor avstand
mellom alt og tenor. Det er en god regel å bruke oktav som største
stemmeavstand mellom sopran og alt, og alt og tenor. I bassregistret
kan du strekke avstanden til oktav og en kvint mellom bass og tenor.
Som i overtonerekka bør du ha god avstand i dybden, men sette klangen
tettere sammen jo lysere den blir. Sammenlign også med register for kor og
instrument- og vokaloversikt som står bak i boka s XX
Eksempel 5.9:
!
!
"
"#
Største stemmeavstand mellom:
Tenor og bass:
En oktav + en kvint
# "
" "#
"
En oktav
"#
Alt og tenor:
Sopran og alt:
En oktav
Øvelser:
1. Syng alle kadensene i eksempel 5.2 og 5.3
2. Alle synger bare basslinja i eksempel 5.2 og 5.3
3. Skriv fullstendig kadens (TSDT) i 3-takt i Am, F og G. Velg selv
utgangspunkt. Husk durdominant i Am.
4. Transponer eksempel 5.3 til Dm, G, og Bb. Husk durdominant i Dm.
I G bør du justere bassen så den ikke blir for mørk.
32
Oppgaver
1. Analysér denne harmoniske progresjonen med både besifring og
funksjon.
Oppgave 5.1
! #!
" ! $ $$
$
& !! $ $$
" # $
F
F:
$$
$
$
$$
$$
$$ $$ $$ $$ $$ $$
$$ $ $ $$ $$ $
$ $
$
T
$$
$$
$$ $$ $$ %
%
$$ $ $$ %
$
%
2. Skriv firstemt sats for blandet kor (SATB) ut i fra denne melodien
som du legger i sopran. Bruk de funksjonene som er notert.
! !
#$" % % % % % % % % % % #
Oppgave 5.2
& !
" $"
F:
T ÄD T ÂD ÄD7 T
D ÂD T D
% % % % % % % % % %#
T ÂS ÂD T D T
ÂS D D7 T
3. Skriv firstemt sats for valgfritt ensemble som skal brukes som
akkompagnement til I natt jag drømde. Bruk kun én akkord pr takt.
Du kan bruke besifringen eller den forenklede funksjonsanalysen,
eller en blanding. Skriv bindebuer på toner som ikke skiftes mellom
akkordene. Benytt gjerne andre basstoner enn grunntonen.
33
Oppgave 5.3
I natt jag drömde
C
!
#" $ %
# %!
C
T
T
G7
Dm
$ %
C
# $ $ $ %!
G7
# %
D
C
# %
T
T
$
$
$ %
$ %
%
%
D
C7
%
$
Am
%
C7
$ %
T
F
$ %
%!
$ %
S
C7
T
Dm
$
%
D
$
%
G7
$
$ $ $ $
S
C
$ %
C
$ %
$ %
G7
Mel.: Ed McCurdy
F
Am
Dm
$ %
$ %
$
$ %
$
%
$
D
C
$ %
F
T
%
S
$ $ $
$
C
%!
T
F
C
%
4. Lytt til Nina Simones innspilling av «He’s got the whole world in his
hand» på The Definitive Rarities Collection – 50 classics cut. Skriv
først ned basslinja. Prøv deretter å bestemme hvilke akkorder som er
brukt. Skriv også ned melodien. Skriv ned satsen på to system, og
melodien på eget system over.
som du legger i sopran. Skriv inn de funksjoner du benytter deg av.
Husk løse fortegn i dominanten.
34
! !
# " $$ %$ $ &#
' "! $$
"
Oppgave 5.5
Em:
$ $ $ &#
%$ $ $ $ $ %$ & #
ÂD7
T
Behandle gjennomgangstonen i melodien (her er det kvart istedet for
kvint i subdominanten merket g4) som om det er kvinten i akkorden.
Bruk kun de tre hovedtreklangene.
Oppgave 5.6
Din tanke er fri
$
# $ "! % % % % % &
$
#$ &
Tysk folketone
%
% % % % % % % % % %
%
% % % % % % % % % % % % % %
%
$
#$ % % %
% %%%% &
g4
%
% %%% %
&
7. Melodien i eksempel 5.7 har du kanskje gjennomgått i kapittel 1.
Skriv nå firstemt sats for blandet kor (SATB) ut i fra denne melodien
Her må du behandle noen toner som gjennomgangstoner og andre
som forholdningstoner. En forholdningstone dissonerer mot
grunntonen og skaper spenning. Behandle g6, g7 og fh6 som om det
er kvinten i akkorden (står istedet for kvinten). Behandle fh4 som
om det tersen i akkorden, og fh2 som om det er grunntonen. Bruk
35
kun de tre hovedtreklangene. (Du får lære mer om forholdninger og
gjennomgangstoner senere.)
Oppgave 5.7
$$$$ !
# "
Early one Morning
% %% %%
Engelsk folketone
%% %%%
% % % % % %!% %
$$$$ %
% %
#
% &
$$$$
% % %
#
% % % % % %
g6 g7
%%
% % %
% % % % %
% % % % &
% % %
FhÃ
FhÁ
FhÅ
%%
g6 g7
FhÃ
8. Skriv firstemt sats for blandet kor (SATB) ut i fra Fager kveldssol
smiler. Legg melodien i sopran. Skriv inn de funksjoner du benytter
deg av. Behandle g4 som om det er tersen i S (står som kvart istedet
for ters) eller tersen i D/7. Dersom du er stødig i harmonisering, kan
du benytte andre akkorder/funksjoner enn de tre hovedtreklangene.
Fager kveldssol smiler
#!
" !$ $ $ $
#$ $ $ $
"
%
%
%
%
$ $ $ $
g4
$ $ $ $
&
J. Rinck
&
 Se oversikt over stemmeføring, doblingsregler, stemmeleie og
firstemt sats bak i boka. s xx
 Se oversikt over register for korstemmer bak i boka
 Les mer om forholdninger og gjennomgangstoner i kapittel xx.
 Se forslag til løsninger bak i boka
36
Kapittel 15 – Spenningskurve
Hvordan en melodi kan komponeres med blikk for spenning og avspenning
I harmonikken arbeider man hele tida med en veksling mellom
spenning og avspenning (dominant → tonika, ledetone → grunntone).
Men også i melodisk og rytmisk arbeid er det nyttig å være klar over
hva som skaper spenning, og hvordan man kan balansere dette med
avspenning slik at komposisjonen ”puster” og får en naturlig
bølgebevegelse. Vanlige spenningsskapende elementer i en melodi er:
Sprang, dissonerende intervall og melodiske ytterpunkt (høydepunkt).
✓ Hvilke elementer som skaper
spenning i en melodi.
✓ Hvordan få en balanse mellom
spenning og avspenning i en
melodi.
✓ Hvordan skape en spenningskurve i
en melodi som gir en opplevelse av
oppbygning og dramaturgi.
✓ Intervaller.
✓ Konsonans og dissonans.
✓ Forskjellen mellom trinnvis
bevegelse, treklangsmelodikk og
sprang.
✓ Omfanget til sangstemmen (ulike
stemmefag) og instrumenter du skal
skrive melodi for (se oversikter bak
i boka).
37
Lytt til ”Somewhere” fra
musikalen West Side Story
av Leonard Bernstein.
I mange melodier kommer
spenningstoppen litt uti
melodien, men i
”Somewhere” går Bernstein
hardt ut med et
spenningselement helt i
starten, nemlig en liten
septim (se eksempel 15.1).
Et stort sprang i en melodi
skaper spenning, og for å
balansere dette med
avspenning er det vanlig å
”fylle ut” spranget ved at
melodien beveger seg i
motsatt retning.
Eksempel 15.1
Spenningen i ”Somewhere” blir ekstra stor fordi spranget er et dissonerende
intervall som krever oppløsning. Denne lille septimen (tilsvarer septimen i
dominantakkordens A7) oppløses nedover til tonikas ters, og etterfølges av
en brutt treklang. Dette bidrar også til å stabilisere spenningen som ble
bygget opp i spranget.
Hvordan hadde det blitt hvis Bernstein hadde gjort det motsatte, nemlig å
fortsette bevegelsen oppover etter spranget? For det første hadde det blitt et
krevende omfang å synge, og for det andre hadde den melodiske
spenningskurven vært mer ubalansert.
Eksempel 15.2
38
Generelt kan man si at trinnvis bevegelse og treklangsmelodikk skaper
stabilitet eller avspenning, mens sprang og dissonerende intervall skaper
spenning og ustabilitet. Men her gjelder samme gylne regel som i variasjon
av motiv: Balanse mellom kjent/ukjent og stabilt/ustabilt gir det beste
resultatet.
Hvordan de ulike spenningselementene kombineres hører til komponistens
frihet! I øvelsene nedenfor kan du utforske hvordan ulike komponister har
brukt spenningselementene i ulike sjangrer.
Spenningskurven som vi tegnet på en frase i ”Somewhere” kan gjerne
brukes på en hel melodi, eller et tema. På den måten kan vi undersøke
hvordan spenningen bygges opp mot ett eller flere høydepunkt i melodien.
Men hva er det som oppleves som høydepunkt i en melodi? Det kan ha
sammenheng med sprang og andre spenningsskapende elementer, men ofte
er det ytterpunktene i melodisk omfang som oppfattes som høydepunkt. Det
vanligste er at den høyeste tonen utgjør høydepunktet, eller det kan være en
uventet akkord. I eksempel 15.3 er det både en melodisk topptone og en
uventet akkord på høydepunktet i melodien.
Eksempel 15.3
Spenningskurven til ”Blåmann” kan kanskje se slik ut:
Den kan gjerne sammenliknes med spenningskurven i den fullstendige
kadensen (TSDT) som ble omtalt tidligere i boka. Men spenningskurven
39
likner også oppbygningen av dramaturgien i et klassisk drama, en symfoni,
eller en typisk Hollywood-film: Rolig og stabil etablering av tema, deretter
gradvis oppbygning mot et høydepunkt ¾ ut i forløpet, med en avbalansert
avrunding mot slutten. Legg spesielt merke til hvordan spenningskurven
passer til innholdet i teksten. Andre melodier kan ha en kurve der
høydepunktet oppstår tidligere eller seinere.
Akkurat som i en film kan det være ønskelig med mye spenning i en melodi,
men ikke for mange jevnstore spenningstopper. Prøv gjerne å lage flere
underordnede høydepunkt, men bare ett overordnet høydepunkt i
melodikomposisjonene dine.
Øvelser
Øvelse 15.1
Syng enkeltstående sprang med bruk av ulike intervaller. Prøv å synge en
naturlig oppløsning av hvert av sprangene. (Fylle ut spranget med trinnvis
bevegelse eller treklangsmelodikk.)
Øvelse 15.2
Tegn spenningskurve og finn høydepunkt i en av melodiene du komponerte
i forrige kapittel.
Øvelse 15.3
Tegn spenningskurve for noen av disse melodiene:
o
o
o
o
Tom Waits: “Johnsburg, Illinois”
Edvard Grieg: “Våren”
Stevie Wonder: “You Are The Sunshine of Mye Life”
Wolff/Landesman: ”The Ballad of the Sad Young
Men” (jazz-standard, innspilt bl.a. med Ricky Lee Jones: Pop
pop)
40
Øvelse 15.4
I disse to sangene arbeider melodien seg gradvis opp mot et overordnet
høydepunkt. Tegn spenningskurver for melodiene.
41
Øvelse 15.5
Prøv å synge eller spille melodien i denne valsen av Chopin i h-moll. Legg
merke til hvordan sprangene mellom fiss og andre toner først fylles ut med
trinnvis figurering, før Chopin skaper mer spenning med bruk av større
sprang. Frasen avrundes deretter med trinnvis bevegelse igjen.
42
Oppgaver
Oppgave 15.1
Finn innspillinger av noen av disse melodiene. Lytt til innspillingen og skriv
ned melodien (dette kalles å transkribere en melodi). Marker sprang i
melodien og utforsk hvordan komponisten har brukt sprang i kombinasjon
med mer stabil melodiføring.
- Joni Mitchell: “Both Sides Now”
- Georg Frideric Händel: Arien ”Piangeró” fra Julius Cæsar
- Alf Prøysen: ”Jørgen Hattemaker”
- Lennon/Mc Cartney: “While My Guitar Gently Weeps”
Oppgave 15.2
Komponer en melodi med bevisst bruk av et overordnet høydepunkt. Bruk
melodisk toppunkt og/eller en uventet harmonisk vending (uventet akkord)
til å skape høydepunktet. Skriv ned melodien i et notasjonsprogram og
marker høydepunktet i noten.
 Gjør øvelser med trinnvis bevegelse, treklangsmelodikk og sprang i
gehørdelen.
 Analyser spenningskurve i stykker du spiller på hovedinstrumentet.
 Analyser spenningskurve i musikkeksempler i faget Musikk i
perspektiv
43
Del 2
GEHØR
44
Kapittel 17: Treklangoppbygd melodi i dur og moll
Mange melodier er bygd opp med trinnvis- og treklangsmelodikk. Dette
vil si at melodien beveger seg stort sett opp og ned med sekund og
tersintervaller.
Dette kapittelet omhandler først og fremst slike melodier. Dette betyr at
vi skal øve en del på å synge treklanger opp og ned.
✓ Synge, lytte og skrive intervallene sekund, ters, kvart, kvint, sekst
og oktav
✓ Synge, lytte og skrive dur, moll, forminsket og forstørret treklang
✓ Synge treklangene på hvert skalatrinn i dur samt ren, harmonisk
og melodisk moll
✓ Øve opp grunntone- og ledetonefølelsen
✓ Ostinat
✓
✓
✓
✓
Dur- og mollskalaer
Intervallene opp til og med oktav
Kvintsirkelen for dur og moll
Symbolene for enkel besifring
Innledende oppgave:
• Lytt til eller syng melodien: Komm lilla flicka valsa med mej.
• Syng sangen på trinntall.
• Hva slags form har den?
• Hvilke intervaller går igjen i melodien?
• Analyser melodien og merk av treklangsbrytninger.
• Hvilke treklanger finner du? Skriv ned med besifring.
45
17.1
Trinntall: hver tone i skalaen har sitt tall. Tallet 1 (en) er alltid grunntonen:
1 2 3 4 5 6 7 8. Det er viktig å huske at for eksempel tallet 7 i C dur kan
være både h(lille h) og h1(enstrøken h).Her er det sammenhengen som
avgjør.
For mer utfyllende stoff om bruken av trinntall, se Niels Eskild Johansens
bøker som er utgitt på Norsk Musikkforlag.
Denne melodien blir slik med trinntall fra starten: 8 76 54 3 13 5 eller som
på eksempelet under:
17.2
46
Den indre sangstemmen.
Øv opp den indre sangstemmen. Den indre sangstemmen er det samme som
å synge ”inni seg”, ingen hører noe, men du hører melodien inni deg. Vi
”skrur lyden av og på”, se eksempelet under.
17.3
Drilling:
• Syng intervaller opp- og nedover fra ulike starttoner: sekund,
ters, kvart, kvint osv. Se på eksemplene under.
17.4
Hjelp til å lytte og identifisere intervaller:
• syng utfyllingstoner høyt eller inni deg, se eksemplene under.
47
17.5
Øv på melodiske vendinger, intervaller og treklanger:
• Skriv trinntallene på tavla. En peker og de andre synger. Øv både
intervaller og treklanger på denne måten.
• Gå ofte tilbake til grunntonen.
• Se eksemplene under:
17.6
Oppgaver:
•
Syng dur og mollskalaene både på trinntall og på notenavn eller
en valgfri stavelse.
•
Øv på å synge med den indre sangstemmen. Syng skalaen, ”slå
vekselvis lyden ”av og på ” på f, eks annenhver eller tredjehver
tone. Elevene kan også synge hver sin tone i skalaen..
•
Syng treklangene på hvert trinn i skalaen, brutt form, med ulike
rytmemønstre og fra ulike starttoner. Se forslag til rytmemønstre
i oppgavene ovenfor.
48
17.7
•
•
•
•
•
Se forslag til øvelser under på de neste punktene.
Øv på å synge skalaens treklanger i rekke: en elev synger treklangen
på 1. trinnet, neste elev synger treklangen på 2. trinnet osv.
Syng dur- og mollskalaene på samme måte: elevene synger hver sin
note i skalaen.
Øv deg på å veksle mellom å synge treklangene høyt eller med den
indre sangstemmen. Eksempel: Treklang trinn 1,2 og 3 høyt, trinn 4
og 5 inni deg, trinn 6 høyt osv.
Syng treklangene på skalaen, stopp på et gitt punkt, syng grunntonen
i tonearten.
17.8
•
•
•
•
49
Syng skalaer som 3-delt kanon. Kanon. Se eksempelet over. Syng
harmonisk mollskala på samme måte.
Syng og spill skalaene i kanon med deg selv, bruk for eksempel
piano. Første gang: spill først og syng i kanon med pianoet.
Syng treklangene på ulike rytmemønstre, se forslagene under.
Syng ulike treklanger (dur, moll, forminsket og forstørret) fra ulike
starttoner på ulike rytmemønstre. Se eksemplene under. Lag også
dine egne rytmemønstre.
17.9
Treklangsdiktater: En elev eller læreren spiller ulike treklanger på piano.
Svar skriftlig eller muntlig.
Prima vista:
Øv deg på å synge etter noter, rett fra bladet.
Prima vista betyr første gjennomsyn.
Oppgavene kan gjøres i samlet gruppe, to og to (en synger, en kontrollerer)
eller individuelt
Når du skal synge er det først viktig å:
•
Bestem toneart, ta grunntonen fra stemmegaffel, piano, eller
annet instrument
•
Etabler tonearten ved å syng trinnvis opp og ned, helst på
trinntall. Se forslag på eksempelet under:
17.10
50
•
Syng hovedtreklangene, 1., 4. og 5. trinnsakkordene i tonearten i
brutt form.
•
Se over melodien du skal synge, analyser, hvor kommer grunntone
ters, kvint, ledetone osv. Merk av treklangsbrytningene.
•
Hva er startintervallet? Hva er største og minste intervall?
•
Hva er omfanget på melodien?
•
Se over rytmen, etabler pulsen/grunnrytmen, bestem tempo ut fra de
hurtigste noteverdiene.
•
Syng høyt. Husk at du kan se på treklangmelodikken som en del av
skalaen.
Forslag til variasjoner i gjennomføringen:
•
Øv også på å synge ”inni deg”, med den indre sangstemmen. På
tegn: ”skru lyden av og på ”
•
Syng bare grunntonene høyt, resten inni deg. Her kan du utvide:
syng bare grunntonene og kvinten for eksempel. Lag din egen
øvingsvariant.
•
Lag kombinasjonsøvelser: lag et rytemostinat på 1 til 2 takter som du
klapper eller banker mens du synger. Prøv også å synge og spille i
kanon med deg selv.
•
Se trommesettet 1 og 2 i kapittel 5. Bank /spill et av trommeøvelsene
samtidig som du synger en av melodiene under. Husk at du
antagelig må øve flere ganger før du får det til!
51
17.11
17.12
17.13
52
•
Syng kanon i F og sett besifring til. Bruk først bare de tre
hovedtreklangene. Kan du bytte ut noen av hovedtreklangene
med en parallelltoneart? Syng melodien med
akkompagnement til, noen elever synger melodien, resten
synger besifringen på brutte akkorder.
•
Kombinasjonsøvelse: syng og spill i kanon med deg selv.
Hvis dette er vanskelig går det an å ta for eksempel bare de 8
første taktene. Bruk piano som instrument.
17.14
53
17.15
17.16
Syng kanon i Amoll, først unisont og deretter i 4-stemt kanon. Syng på
trinntall. Lag passende melodiske ostinater til. Skriv ned noen av ostinatene.
Noen synger melodien slik den står, legg så til de ulike ostinatene, gjerne
alle.
54
Lag også rytmeostinaer som klappes eller bankes mens du synger melodien.
Prøv også å synge og spille denne melodien i kanon med deg selv og
pianoet.
Melodidiktater
Ufullstendige melodier:
Fullfør disse melodiene. De skal slutte på grunntonen. Utnytt ledetonen.
Før du lager slutten: syng melodien flere ganger til du kan den godt.
Sammenlign til slutt med originalmelodien bak i boka.
17.27
Utfyllingsdiktater: fyll inn det som mangler, både melodi og rytme. Fasit
bak i boka.
17.30
55
Lytte- og skriveoppgaver:
Oppgavene kan løses individuelt, to og to eller brukes som gruppeoppgaver
Oppgavene kan løses på papir og ved å synge/spille eller uten hjelpemidler,
bare med gehør.
Du må selv finne lytteeksemplene på CD eller for eksempel Youtube.
Forslag til framgangsmåte:
• Bestem taktart og toneart
• Skriv ned formskjema
• Lær hele eller deler av basslinja utenat, skriv ned på noter eller
trinntall.
• Skriv ned/spill hele eller deler av akkordskjemaet. Skriv det med
besifring og funksjonsnavn.
• Lær hele eller deler av melodien, Syng det mange ganger til du kan
det godt. Skriv så ned på noter eller trinntall.
• Til slutt: lytt til hele melodien eller satsen og bare nyt det!
17.34
ABBA: Waterloo
• Skriv ned akkordskjema for vers og refereng.
17.36
W.A.Mozart: Klarinettkvintett, 2. sats
• Skriv ned melodi, bass og akkorder på de fire første taktene.
56
Kapittel 21: Underdeling av 4.delen: Åttendedel,
sekstendedel, trettitodel
Fjerdedelen er utgangspunktet for mange taktarter og brukes ofte som
grunnrytme.
Ordet grunnrytme og puls er to sider av samme sak. Man hører ofte uttrykk
som:
- kan du holde en fast puls?
- har du en sikker grunnrytme?
I dette kapittelet skal vi øve på noen av de enkleste mulighetene vi har til å
underdele noteverdien fjerdedel samtidig som vi skal øve på å holde et
jevnt tempo.
Innledende oppgaver:
Hva du får lære i dette
kapitlet:
✓ Grunnrytme i taktartene
2/4,3/4 og 4/4 takt
✓ Underdeling av
grunnrytmen på åttendedel,
sekstendedel og
trettitodeler
Hva du bør kunne på
forhånd:
✓ Noteverdiene for fjerdedel,
åttendel og sekstendedel
✓ Pausetegnene for de
samme noteverdiene
✓ Kunne markere en
grunnrytme eller puls
samtidig som du leser,
synger eller spiller en
rytme eller melodi
57
21.1
Lytt til J.S. Bach fiolinkonsert i
E, BWV 1042, 1. sats.
-Hva er taktarten?
-Hva er grunnrytmen?
-Hva slags underdelinger hører du?
-Marker grunnrytmen mens du hører
på musikken.
21.2
Lytt til Odd Nordstoga “I byen
Samarkand”
-Hva er taktarten?
-Hva er grunnrytmen?
-Hva slags underdelinger hører du?
-Marker grunnrytmen mens du hører
på musikken.
To underdelingsøvelser
21.3
Gruppeoppgaver: Underdeling av 4. delen
- Tramp grunnpulsen på 4. delen. Bestem hvilken taktart dere vil øve på,
for eksempel
4/4-dels takt.
- Læreren eller en elev peker på ulike underdelingsnivå som blir lest eller
klappet av klassen
- Varm opp med å holde hvert enkelt underdelingsnivå lenge nok til å
etablere sikker rytmefølelse. Øk gradvis tempoet i pekingen.
- Lag etter hvert sammensatte rytmer ved å blande mange ulike
noteverdier i pekingen.
- På et gitt tidspunkt kan sist leste rytme gjentas, memoreres og noteres
ned med noter.
- Øv også på å trampe halvnote som grunnpuls for å trene takarter som
alla breve, 3/2, 4/2 og lignende.
58
21.4
Underdelingsøvelse 2:
Gruppeoppgaver: Øv på underdeling av åttendedelen
- Sitt i ring og tramp fjerdedelsnoter som grunnrytme, taktarten er 4/4
- Hver elev lager en takt med rytme, bruk kun en kombinasjon av
fjerdedels- åttendedelsnoter og samme pauser
- På et gitt tidspunkt: skriv ned en eller flere av rytmene på noter
- Gjør det samme med sektendedels- og trettitodelsunderdeling
Øvelse:
- Lag rytmeorkester (bank på pulten, klapp, bruk stemmen, bruk trommer
eller andre rytmeinstrumenter), plukk ut rytmemønstre fra oversikten
under.
- Øv på å lese hvert av rytmemønstrene under mange ganger, skift for
eksempel mellom 2-4 ulike av gangen, etabler sikkerhet.
- Skriv noen av rytmemønstrene på tavla. Lærer eller en elev peker på
rytmemønstre som resten leser.
59
-
Varier mellom å markere fjerdedel, åttendedel eller sekstendedel mens
du leser.
Øv sammen: to elever eller to grupper leser hvert sitt rytmemønster
samtidig.
Les rytmemønstre samtidig som du slår ”Trommesett 1” eller
”Trommesett 2”, se under.
Lær deg å spille trommesett på to ulike måter:
-
En ”trommis” må være stødig når det gjelder grunnrytmen og
underdelingene. Se på eksempelet under, lær deg bruke trommesettet.
Når du har rytmene inne kan du bruke dette som hjelp når du for
eksempel skal skrive ned rytmediktater. Øverste linje bankes med høyre
hånd, midterste linje med venstre hånd, nederste linje trampes med en
fot.
21.6
60
Videre bruk av trommesettet:
- Bank trommesettet samtidig som du synger en av melodiene i de 4
første kapitlene. Prøv med flere ulike melodier. Husk at du antagelig
må øve flere ganger for å få det til!
Oppgaver: Rytmelesing
-
21.8
61
Her er det meningen at du først og fremst skal lese rytmen på
eksemplene under, men det er selvsagt også nyttig å synge dem.
Bruk øvelsene Trommesett 1 og 2, øvelse 21.6 og 21.7, som hjelp når
du øver deg på oppgavene under.
Noen av oppgavene har bindebuer. Da er det lurt å lese rytmen uten
bindebuene først, gjerne flere ganger til du kan det godt.
Husk å fokuser på grunnrytmen, bank gjerne på lårene, tramp med
føttene eller gå; få grunnrytmen/pulsen inn i kroppen.
Bruk ulike trommer eller andre perkusjonsinstrumenter, lag et
rytmeorkester der øvelsene er flerstemte.
21.9
21.10
21.11
62
21.12
21.15
63
21.16
Elvin Jones: Utdrag av trommesolo i ”Eclipso”, Tommy Flanagan in
Stockholm (Dragon)
21.17
Art Blakey: Utdrag av trommesolo i ”You stepped out of a dream”, Sonny
Rollins (Blue Note)
-
Se på eksemplene over
Tramp grunnpulsen med fot og les rytmefigurene. Det kan gjørers
parvis eller i grupper.
Figurene er hentet fra typiske storbandarrangement
Les både med jevne åttendedeler og triolunderdelte åttendedeler,
”swing”-frasering
Lytte- og skriveoppgaver:
Lytt til sangene under. Lær hele eller deler av sangen.
Oppgavene kan løses individuelt, to og to eller brukes som gruppeoppgaver
64
Oppgavene kan løses på papir eller ved å bruke noteskrivingsprogram, ved å
synge/spille eller ved bare å bruke gehøret.
Du må selv finne lytteeksemplene på CD eller for eksempel Youtube.
Forslag til framgangsmåte:
• Bestem taktart og toneart.
• Skriv ned formskjema.
• Lær hele eller deler av melodien, Syng det mange ganger til du kan
det godt. Skriv så ned på noter eller trinntall.
• Til slutt: lytt til hele melodien eller satsen og bare nyt det!
21.22
A. Vivaldi: Årstidene.
o Finner du noen av de underdelingene du har øvd på i dette
kapittelet i denne musikken?
o Skriv ned noen av rytmemønstrene.
21.23
Led Zeppelin: Babe I’m gonna leave you.
• Hvilke underdelinger av grunnrytmen finner du her?
• Skriv ned noen av dem og framfør dem/bank dem sammen med
plata.
Diktater:
Lag en rytme på for eksempel to takter. Hent ideer fra dette kapittelet. Les
den høyt for klassen, de andre skriver ned. Se også diktater bak i boka.
 Finn musikkeksempler med tilsvarende som det vi har underdeling
du spiller/synger/har hørt i hovedinstrument, biinstrumenter, musikk
i perspektiv eller kor/samspill.
 Presenter det for klassen og les rytmene alene eller sammen.
65
Del 3
PROSJEKTOPPGAVER
66
Prosjektoppgave 5:
UTFORSK LYD OG RYTME
I.
Lag stemte og ustemte slagverksinstrumenter
• Let hjemme etter ting som lager god lyd eller støy
• Det kan være kjøkkentøy, vaser, boller, glidelåser etc.
• Finn objekter som lager knasende eller knirkende lyd
• Prøv ut glass eller flasker som kan stemmes og slås på
• Ta med et begrenset utvalg til skolen. Bli gjerne enige med medelever
om et bredt utvalg, slik at dere tar med ulike instrumenter.
• Diskuter ulike løsninger med medelever.
II. Velg ut instrumenter til rytmeorkester
• Velg ut de instrumentene du ønsker å skrive for
• Velg gjerne annen besetning enn din medelev
• Hvilke instrumenter kan lages?
• Har noen prøvd ut nye muligheter?
• Hva er praktisk å ta med på skolen?
• Hvilke lyder kan lages?
• Hvordan skal de noteres?
Alternativ:
I.
Bruk kropsslyder
• Slå, bank, knips, klapp, tramp, hyl, plystre, sukke, stønne etc.
• Teste lyd ulike steder på kroppen
• Lag ulike munnlyder som ikke etterligner sang
• Lag munnlyder tett i mikrofon
II. Bruk instrumenter utradisjonelt mest mulig uten å spille
• Kakk, bank, stryk, knips, knirk,
• Bruk bare munnstykket
• Blås luft i instrumentet
• Bruk clusters og støyeffekter
• Eksperimenter med pedal (piano) og overtoner
• Bruk eventuelle overstyringseffekter etc. på forsterkere
67
• Bruk fremmedelementer på instrumentet (for eksempel papir, skruer,
binders etc. på strengene)
III. Bli enige med medelever og lærer om det skal arbeides individuelt
eller i grupper med felles innlevering
IV. Velg ut instrumenter til rytmeorkester
• Velg ut de instrumentene eller lydene du ønsker å skrive for
• Velg gjerne annen besetning enn din medelev
• Hvilke lyder kan lages?
• Hvordan skal de noteres?
• Hvilke instrumenter skal benyttes i orkestret?
V. Lag et note- eller skissepartitur
• Bruk en eller to notelinjer pr instrument
• Skriv gjerne inn forklarende tekst til utøverne (slå, stryk, rist, bank)
• Lag eventuelt grafikk som forklarer/illustrerer hva du mener
• Lag gjerne et rent grafisk partitur.
• Tegn partitur for hånd, eller bruk et tekst- eller tegneprogram,
sequencer- eller notasjonsprogram
• Lag eventuelt partituret slik at utøverne må ta egne valg/improvisere
VI. Lag en komposisjon for instrumentene
• Ikke ha for stort orkester
• Ikke bruk for mange instrumenter samtidig
• Ikke skift rytme for ofte, la gjerne et ostinat eller en groove vedvare
• Få rytmene til å virke sammen i en helhet
• Benytt deg av kontraster i klangkvalitet på instrumentene
Husk å skrive inn dynamikk, aksenter og tempobetegnelser
VII. Bygg en form. Formen kan for eksempel bygges slik:
• ABA
• Pianissimo - cresc. - fortissimo - (dim - pianissimo)
• Lange noteverdier - kortere (halver noteverdien) - enda kortere kortest - finale
• Fra mørk til lys klang
• Fra sarte til grove instr.
• Fra ustemte til stemte instrumenter og tilbake
68
• Spill to og to instrumenter fra ulike grupper, bygg ut slik at alle spiller
til slutt (tutti)
VIII.Øv inn og fremfør resultatet
• Oppgaven skal kunne innøves på kort tid, men helst bladspilles
• Som en ekstra utfordring kan andre elever enn de som laget oppgaven
fremføre den
• Pass på balansen mellom instrumentene, slik at alle instrumenter kan
høres
• Formidlingen krever at du er sikker i rytmelesing
• Øve gjerne gjennom stemmene først
IX. Dersom tid: Spill inn i studio eller på en datamaskin
• Spill inn eller eksporter til et sequencerprogram
• Legg på effekter som gjør fremmedgjør eller forsterker utgangspunktet
• Legg eventuelt til rytmiske loops eller andre støyeffekter
X. Lag en CD med bilder og tekst som dokumenterer arbeidet
9
Glass
Klapp
!
"# $
!# # # $
f
f
Stol
# # # $
f
Flaske
"# #
f
69
# "# # # $
%
# # # # # "# $
# # $
&'
# $ # # $
# %
#
# # $
%
&'
#
# %
# "# # # $
$
# # $
#
%
# #
# # $
&'
# $ # # $
# %
#
# # # #
# # # #
# %
Prosjektoppgave 7:
LASCIA CH’IO PIANGA
Del inn i grupper og gjør følgende gruppeoppgaver. Hele oppgaven egner
seg for en arbeidsøkt på 4 undervisningstimer (gjerne i sammenheng, for
eksempel som en fagdag).
Det er et viktig poeng at oppgavene fullføres helt fram til formidlingsdelen.
I. Transkripsjon av melodi og bass
•
•
•
Lytt til en innspilling av arien ”Lascia ch’io pianga” fra operaen
Rinaldo av G. F. Händel.
Lag et notesystem med G- og F-nøkkel i et notasjonsprogram. Skriv
ned melodien i G-nøkkelsystemet. (De første fire taktene er gjengitt
nedenfor.)
Skriv ned basstemmen i F-nøkkelsystemet. Støtteinstrument kan
benyttes.
II. Sang etter noter
•
Syng det dere har skrevet ned tostemt. (Jenter synger melodi, gutter
synger bass.)
III. Akkordanalyse
•
Kan dere ut fra melodi- og basstemmen se hvilke akkorder melodien
kan være harmonisert med? Kombiner notene med gehøret, og skriv
ned forslag til akkordanalyse (funksjoner og besifring) for så mange
akkorder som mulig.
IV. Eget arrangement
70
•
•
Lytt til en moderne versjon av arien med utøverne Anne Lise
Berntsen, Helge Iberg og Bendik Hofseth (CD: Ludo, FXCD 192).
Lytt til denne versjonen og diskuter hva dere syns er bra eller dårlig i
forhold til originalversjonen.
Lag et eget, enkelt arrangement av denne arien for besetningen i
gruppa. Dere trenger ikke skrive ned arrangementet; det kan være et
såkalt ”hodearrangement”.
V. Formidling
•
•
•
71
Framfør arrangementet deres (med egnet scenisk presentasjon).
Noter og analyse kan gjerne leveres inn.
Fordel arbeidet godt innad i gruppa.
Del 4
OVERSIKTER
72
BESIFRING
Treklanger, sus 4 og tilføyd sekst
C
! "
"
"
Cm
! #"
"
"
Cm(b5)
! ##"
"
"
C(#5)
! $"
"
"
C(b5)
! #"
"
"
C6
! "
""
"
Cm6
! #"
""
"
C6(;5)
! "
"
"
Csus4
! ""
"
73
Durakkorden består av grunntone, stor og liten ters.
Andre betegnelser: CM
Mollakkorden består av grunntone, liten og stor ters.
Også vanlig å skrive med liten bokstav: cm eller bare c
Forekommer også: Cmi eller C-. Minustegnet angir moll
dersom det står i midten etter akkordsymbolet
(vanlig i jazz-notasjon).
Forminsket treklang består av grunntone og to små terser.
Kan også noteres som Cm(!5) . Den opptrer naturlig på
7. trinn i durskalaen.
Forstørret treklang består av grunntone og to store terser.
Det samme som en durakkord med forstørret kvint.
Kan også noteres som C+5 , C+, C aug5, C aug
"aug" er forkortelse for engelsk augmented, og betyr
forstørret. Plusstegnet angir forstørret kvint dersom det står
etter akkordsymbolet (vanlig i jazz-notasjon).
Durakkord med forminsket kvint.
Kan også noteres som C(!5) eller C !
Minustegnet betyr senket kvint dersom det står alene og
opphøyd etter akkordsymbolet (vanlig i jazz-notasjon).
Durakkord med tilføyd sekst. Seksten er alltid stor.
Kan også noteres som CM6. Akkorden kan ofte erstattes
av Am7 som klinger likedan, men har ulik basstone og er
en septimakkord.
Mollakkord med tilføyd sekst. Seksten er alltid stor.
Kan også noteres som C- 6 eller Cmi6 . Ofte er det en
forenklet skrivemåte for Am7(b5) som klinger likedan,
men har ulik basstone og er en septimakkord.
Durakkord med sekst og utelatt kvint.
Omit er engelsk for utelatt.
Kan også noteres som C6(no5) (altså ingen kvint)
eller Am/C som betyr a-moll med C i bass.
Bokstaven bak skråstrek angir basstonen.
Sus4-akkord. Sus er engelsk forkortelse for sustained.
Det vil si at tersen i akkorden er byttet ut med kvarten,
også kalt kvartforholdning. Dersom tersen er erstattet med
sekund, kaller vi akkorden for Sus2-akkord.
RETNINGSLINJER FOR GOD SATS
Doblingsregler
!
! "
"
# "
" "
Vi dobler vanligvis grunntonen.
!
! "
"
# "
"
"
T
Vi dobler vanligvis grunntonen eller kvinten i
sekstakkorder (ters i bass)
• Vi kan doble ters for å få bedre stemmeføring dersom
vi har to sekstakkorder på rad.
• Men vi dobler aldri ledetonen som er tersen i dominanten!
• Unngå tersdobling i ytterstemmer og på betont tid.
!
! "
"
# "
" "
ÂT
Vi dobler basstonen i kvartsekstakkorder (kvint i bass).
• Gjelder også firklanger med kvint i bass.
ÄS
!
! $
$
$$
# $
" $
Vi dobler grunntonen i forholdningsakkorder.
$
$
^4D
%4D
! %
! $$ $$
#% $ $
$ $
"
ÂS
D
$$ $$
$ $
$ $
ÂS
D
$$ $
$
$ $
$ $
ÂS
D
Frygisk vending: ÂS D
• Vi kvintdobler dersom sopranen
går trinnvis: skalatrinn 4 - 5
eller 8 - 7
• Vi grunntonedobler dersom den
springer: skalatrinn 4 - 2
• Andre muligheter går ikke pga
kvintparallell
74
God stemmeføring
3
Stemmekryss er når stemmeparene krysser hverandre. I dette eksemplet
beveger tenor seg lysere enn alt. Vi unngår vanligvis stemmekryss, da det er
vanskelig å forsvare rent klanglig. Her løses problemet enkelt med å la alt og
tenor bytte plass.
! !
# " $$
$
& "! $
"
C:
T
$
$
$
$
$
$
$
$
S
D
%% #
#
%#
%#
T
Forstørrede og forminskede sprang kan være et problem. Særlig i moll
oppstår dette mellom S og D. Her har tenoren fått en forstørret sekund.
Du merker det ikke med å spille satsen, men du hører det om du synger
gjennom stemmene. Vi unngår ulogiske forstørrede og forminskede sprang.
! '' !
# ' " $$
& '' "! $$
" '
Cm:
ÂT
$$
($$
%% #
#
%#
%#
S
ÆD
ÂT
$$
$$
Sprang ned til ledetone med oppløsning oppleves som regel logisk,
selv om spranget er forstørret eller forminsket.
! '!$
# ' '" $
$$
ÂT
S
& '' "! $$
" '
Cm:
75
$$
$$
$
($
ÂD7
%% ##
%#
%#
T
Harmoniske vendinger og valg av basstone
!
! "
"
# "
" "
! T
! $$
$
# $
"
Grunntonen i bass er det normale for all sats.
• Skaper klanglig balanse
• Gir god harmonisk framdrift
T
!
! $$
$
# $
"
T
!
! $$
# $$
"
D
!
! $$
$
# $
"
T
$$
$
$
$
$
$
$
%%
%%
ÂT
S
$$
$$
%%
%%
ÂT
S
Vi bruker ters i bass for å minske avstanden
mellom akkorder.
• Gir mer melodisk bass
• Brukes ikke som start-, halvslutt- eller
helsluttakkord
• Typisk bruk: T - 3 - S, S - 3 - T, D - 3 - T,
T - 3 - D og motsatt retning
• Også S - 3 - D, D - S - D
3
Vi kan bytte ut sekstakkorden med en mediant.
• En mediant ligger midt mellom to akkorder
• Vi kan ha overmediant (Tm)
og undermediant (Ts)
• Undermediant i dur er parallellakkorden
• Overmediant i moll er parallellakkorden
• Vi får samme melodiske bass
• Typisk bruk: T - Tm - S, S - Ts - T, T - Ts - D
• Unngå for mange medianter om gangen.
Da høres satsen modal ut, og mister sin
spenningskarakter. Unngå å gå fra Ts til T o.l.
$$
$
$
ÂT
$$
$
$
ÂD
T
$
$
$
$
$$
$$
$$
$$
ÂT
ÂS
D
Forsiktig med flere sekstakkorder etter hverandre.
• Ikke mer enn to i gangen
• Utnytt gjerne kvartsprang
• Ikke flere store sprang i samme retning
• Sprang nedover:
D - T - D - T, T - S - T - S, S - T - D - T
3 3
3 3
3 3
Flere sekstakkorder etter hverandre med
sprang oppover:
• Gå motsatt vei med bass etter kvartspranget
• Sprang oppover:
S - T - S - D, D - T - S - D, T - T - S - D
3 3
3 3
3 3
76
Anbefalt register for kor
SOPRAN
ALT
TENOR
BASS
!
" ""
"
"
"
"
! " " " " " "
" ""
"
!
"
"
" "
" " " " "
" ""
"
"
"
!
"
" " "
# " " "
" ""
#
"
"
"
"
" " " " " " "
"""
"""
"""
"""
Noter med parentes kan du bare bruke i et stort eller profesjonelt
kor, og da ikke for mye eller lenge av gangen.
Noter uten hals kan brukes, men helst når du vil ha en bestemt
virkning, for eksempel å understreke slutten eller et høydepunkt.
Noter med hals er de du bør prioritere i korsatsen. De klinger godt
for stemmene, og du sliter ikke ut kormedlemmene.
Pass på balansen i koret. Det blir det ubalanse dersom noen stemmer må
skrike av full hals, mens andre er i sitt dype register.
Dersom du har uerfarne sangere eller et lite kor, bør du holde deg til
kjerneregistret. Det vil si at hver stemme har et omfang (ambitus) på én oktav.
Dersom tenoren har sitt eget system brukes som regel tenornøkkelen. Den
transponerer ned en oktav, slik at stemmen klinger én oktav dypere. Den
brukes for å unngå for mange hjelpelinjer på notene.
Som en huskeregel bør du unngå hjelpelinjer i alle stemmene når de står
notert på fire system.
Fordelingen av stemmene sett på to system blir da omtrent som her. Vi får et
omfang på tre oktaver. Men du kan godt bruke notene som ikke står i parentes
i tillegg.
!
!
BLANDET
KOR
77
"
Sopran (notehals opp)
Alt (notehals ned)
"" "
"
"
"
"
""
Bass (notehals ned)
#
"""
"
"""
"
"
"
" " " ""
" " Tenor (notehals opp)
Generelle retningslinjer for register og instrumentering
Kontraoktav
Store oktav
3C
2C
Best egnet:
Kan brukes:
Lille oktav
1c
Enstrøken oktav Tostrøken oktav Trestrøken oktav Firstrøken oktav
c1
c2
c3
c4
c5
Ekstremleier for spesielle effekter:
Samlet normalomfang
Melodi med bass og akkorder
Velegnet register for bass
Velegnet register for akkorder i spredt leie
Velegnet register for akkorder i tett leie
Velegnet soloregister
Ekstremregister bass
Ekstremregister diskant
Eksempler på ulike satstyper:
Klanglig sprikende
«Tung», dyster og mørk
Klanglig matt og anonym
«Tynn», skarp og skingrende
«Luftig» og transparent
Eksemplene over er skjematiske og vil variere etter typen ensemble og ønsket effekt. Men prinsippet om klanglig fylde og sammenheng gjelder.
Treblåsfamilien
3C
2C
Melodisk leie
1c
c1
c2
c3
c4
c5
Instrument:
Forkortet navn:
Transponert notasjon:
Fløyte
(Fl)
(Ingen)
Obo
(Ob)
(Ingen)
Klarinett i Bb (Cl)
Fagott
Stor sekund opp
(Fag)
(Ingen)
Fagott
Godt leie for basstemme
Mest benyttet leie
3C
2C
1c
c1
c2
c3
c4
c5
Dypeste tone:
!
Fløyte
Lille B
!
Klarinett Bb
Fagott
Enstrøken c
!
Obo
"
Lille d
#
Tenornøkkel i lyst leie
Kontra B
78
FORSLAG TIL LØSNINGER:
Oppgave 2.3 forslag til løsning. Endringer er markert med boks:
En liten sang
Mel.: Tormod Sæverud
D
Em7
D
A7
H7
G
D7
" !! $ # # # #
# # #%# ! #$ # #%# # # # &#
%# # #
# #
Em
A
A7 D
E7
D
A7
" %# # # # # ! $
# #! #$
%
#
#
#
#
%
#
#
# # #
# #
G
D7
H7
" # # # %# #
Em
D
A7
# # %# # #
% # #!
Forslag til løsning oppgave 5.1:
!
! " ## ## ##
% " # ## #
#
"
#
F
F:
79
T
Bb F/A B/D
S
ÂT
C C/Bb F/A Bb/D
##
##
##
#
#
##
##
ÂS
D
ÆD
##
#
#
ÂT
#
#
##
ÂS
C F/A C
##
##
D
##
#
#
ÂT
C7
#
## #
# #
# #
D D7
F
##
#
#
C7
##
#
#
F
$$
$
$
T D7 T

Prøveeksemplar MUF1

Transcription

Similar documents

Syng Livet” skoleåret 2015-2016

Årsplan Musikk - St. Sunniva skole

Øving 2: ER-modellering, ER til relasjoner

Program Konsert/Allsang 16. mai

New Orleans Workshop Jazzclub

null

Program for Ramme Gaard-konserten

november - Nasjonal Jazzscene

På sporet av dynamikk

via denne lenka. - Nasjonal Jazzscene

null

PR O G R A M - Lillehammer Jazzfestival