Strukturering av avgjørelser, lover og forskrifter

Transcription

Datamodell for strukturering av avgjørelser, lover og forskrifter
Elektronisk samhandling
i justissektoren
Samhandling i straffesakskjeden
29. april 2008
Forord
Justisdepartementet arbeider kontinuerlig for å effektivisere straffesaksbehandlingen.
Videreutvikling av elektronisk samhandling mellom de involverte virksomhetene kan
gi betydelige gevinster og bidra til å nå de justispolitiske målsetningene om å forbygge
bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Å tilrettelegge for deling
av informasjon og tjenester er derfor ett av flere viktige tiltak. Elektronisk samhandling
i straffesakskjeden, basert på deling av data og tjenester, fordrer at de ulike IKTsystemene ”snakker” samme språk – både teknisk og semantisk.
Politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen har et omfattende informasjonsfellesskap hvor kravene til konfidensialitet, tilgjengelighet og kvalitet må
ivaretas på en god måte. Justisdepartementet ønsker å forvalte informasjonen i straffesakskjeden som en felles ressurs med planlagt og kontrollert deling av informasjon og
tjenester. Mangelen på felles struktur og enhetlig registrering av straffesaksdata begrenser i dag mulighetene for å utvikle gode elektroniske samhandlingsløsninger på
tvers av straffesakskjeden. Strukturert og kvalitetssikret straffesaksinformasjon vil bidra til å høyne datakvaliteten, gi bedre muligheter for analyser på tvers av straffesakskjeden og derigjennom bidra til å nå målsetningen om en mer kunnskapsbasert justisforvaltning og –politikk.
Justisdepartementet har på overordnet nivå utviklet kravene til justissektorens felles
IKT-arkitektur. I arkitekturen inngår etablering av en felles informasjonsmodell på
sentrale områder, begreps og strukturharmonisering, identifisering av felles funksjonalitet, valg av teknisk plattform samt forslag til datalagringsarkitektur på overordnet
nivå.
Modellen for strukturering av avgjørelser, lover og forskrifter, ble overlevert Justisdepartementet i november 2006 og sendt på begrenset høring. Høringskommentarene er
siden bearbeidet av arbeidsgruppen og kommentert i en egen sammendragsrapport,
datert 21. april 2008. Dokumentet som presenteres her bygger på arbeidsgruppens
rapporter og er justert i forhold til høringskommentarene. Styringsgruppen for sektor
IKT besluttet i møte 3. juni 2008 at modellen for strukturering av avgjørelser, lover og
forskrifter som presenteres i dette dokumentet skal legges til grunn for systemutvikling i sektor.
Modellen vil bidra til at informasjon i IKT-systemene kan gjenbrukes på tvers av virksomhetene og gi muligheter til å foreta uttrekk av data til statistikk og analyser på tvers
av straffesakskjeden. Modellen er et godt grunnlag for videre utviklingsarbeid, både i
den enkelte delsektor og i fellesskap. Justisdepartementet forutsetter at modellens
prinsipper legges til grunn for IKT-utviklingen i sektor.
Hans Olav Østgaard (sign.)
ass.departementsråd
Justis- og politidepartementet
Dato: 29.april 2008
Samhandling i straffesakskjeden. Modell for strukturering av avgjørelser, lover og forskrifter
Innholdsfortegnelse
1
INNLEDNING .................................................................................................... 9
2
SAMMENDRAG .............................................................................................. 10
3
GRUNNLEGGENDE AVKLARING AV BEGREP OG BEHOV ....................... 14
3.1
Basissak ..................................................................................................................... 14
3.2
Person ........................................................................................................................ 16
3.3 Lovbud ...................................................................................................................... 16
3.3.1
Hva er lovbud? – Avklaring av begrep og innhold.................................... 16
3.3.2
Hvorfor er det behov for lovbud i strukturert form?.................................. 17
3.3.3
Bruk av lovbud i dagens løsning – behov for endring ............................... 18
3.3.4
Lovbud i modellen – fordeler med ny løsning .......................................... 19
3.3.5
Lovbud, lovreferanser og analyse .............................................................. 19
3.3.6
Strukturering av lovbud i en fremtidig løsning.......................................... 20
3.3.7
Oppbygging av struktur i lovbud ............................................................... 21
3.3.8
Muligheter for ytterligere kategorisering................................................... 22
3.3.9
Andre nødvendige data om lovbud ............................................................ 25
3.3.10
Forvaltning av lovbud ................................................................................ 27
3.3.11
Straffutmåling ............................................................................................ 27
3.3.12
Tilståelsesrabatt ......................................................................................... 29
3.4
Kategorisering .......................................................................................................... 30
3.5
Krav ........................................................................................................................... 33
3.6 Avgjørelser ................................................................................................................ 34
3.6.1
Avgjørelse – resultat .................................................................................. 35
3.6.2
Avgjørelse – Reaksjon ............................................................................... 37
3.6.3
Beregning av straffetider ........................................................................... 38
3.6.4
Fradrag for frihetsberøvelse i anledning saken (”Varetektsfradrag”) ........ 39
3.6.5
Nærmere om avgjørelser i kriminalomsorgen ........................................... 39
3.6.5.1
Avgjørelser i forbindelse med straffegjennomføring i fengsel .................... 39
3.6.5.2
Avgjørelser i forbindelse med straffegjennomføring i friomsorgen ............ 39
3.6.5.3
Fastsettelse av vilkår .................................................................................... 40
3.6.6
Avgjørelser i kriminalomsorgen med virkninger i andre delsektorer ........ 40
3.6.7
Strukturering av avgjørelser ...................................................................... 43
3.6.8
Forvaltningsprosesser for modellen ........................................................... 46
4
3.7
Rettskraft .................................................................................................................. 47
3.8
Funksjonell sak ......................................................................................................... 49
OVERSIKT OVER PROSESSFLYT ................................................................ 52
4
Dato: 29.april 2008
4.1
Alminnelig straffesak (1. instans) ........................................................................... 52
4.2
Anke i straffesak....................................................................................................... 54
4.3
Begjæringer og kjæremål i straffesak .................................................................... 56
4.4
Prosessflyt i Kriminalomsorgen .............................................................................. 56
5
DETALJERT LØSNINGSBESKRIVELSE - DATAMODELL .......................... 57
5.1
Basissaken ................................................................................................................. 58
5.2
Knytning til informasjon om personer, foretak og objekter ................................ 59
5.3
Representasjon av lover og forskrifter ................................................................... 61
5.4 Knytning til lover og forskrifter i datamodellen ................................................... 62
5.4.1
Subsumpsjon .............................................................................................. 63
5.4.2
Subsidiært forhold ..................................................................................... 64
5.5
Resultat for Basissaken ............................................................................................ 64
5.6
Reaksjoner knyttet til Basissaken ........................................................................... 65
5.7 Gjennomføring av Reaksjoner ................................................................................ 67
5.7.1
Håndtering av vilkår og vilkårsbrudd ........................................................ 68
5.7.2
Beregning av straffetider og varetektsfradrag ........................................... 69
5.8
Utenlandske reaksjoner ........................................................................................... 69
5.9
Historiske reaksjonsformer ..................................................................................... 69
5.10 Oversikt over datamodell – Lovbud og Avgjørelser ............................................. 70
5.11 Eksempler på bruk av datamodellen ..................................................................... 71
5.11.1
Henleggelse................................................................................................ 71
5.11.2
Tvangsskritt ............................................................................................... 72
5.11.3
Påtaleavgjørelser der gjerningspersonen regnes som skyldig ................... 73
5.11.4
Avgjørelser i domstolen ............................................................................. 73
5.11.5
Avgjørelser i Kriminalomsorgen ............................................................... 74
5.11.6
Beregning av straffetider ........................................................................... 75
5.11.7
Gjeninnsettelse ........................................................................................... 77
5.11.8
Ny dom som tar opp i seg deler av tidligere dom ...................................... 78
5.11.9
Anke og kjæremål ...................................................................................... 79
5.12 Reaksjonstyper i datamodellen ............................................................................... 80
5.13 Kodeverk i datamodellen ......................................................................................... 84
5.13.1
Krav ........................................................................................................... 84
5.13.2
Avgjørelse .................................................................................................. 84
5
Dato: 29.april 2008
5.13.3
5.13.4
5.13.5
5.13.6
5.13.7
5.13.8
6
Reaksjon .................................................................................................... 85
Resultat ...................................................................................................... 85
Gjennomføringsperiode ............................................................................. 85
Tiltak .......................................................................................................... 85
Person/Foretak rolle ................................................................................... 85
Objekt rolle ................................................................................................ 86
ANALYSE OG STATISTIKK ........................................................................... 86
6.1
Innledning ................................................................................................................. 86
6.2 Kort beskrivelse av dagens registrerings- og analysepraksis............................... 86
6.2.1
Statistikk .................................................................................................... 87
6.2.2
Politiets analyser ........................................................................................ 88
6.3 Statistikk- og analysebehov ..................................................................................... 88
6.3.1
Kategorisering og faste rapporter .............................................................. 89
6.3.2
Kriminalitetsutvikling og statistikk over tid .............................................. 90
6.3.3
Analyse og statistikk – behov i domstolene .............................................. 91
6.3.3.1
Jurykjennelser - tilsidesettelse ..................................................................... 91
6.3.3.2
Straffesaker - reaksjon ................................................................................. 91
6.3.3.3
Tilståelsesrabatt ........................................................................................... 92
6.3.3.4
Samfunnstraff .............................................................................................. 92
6.3.3.5
Spesielle kriminalitetskategorier ................................................................. 92
6.3.3.6
Instansforskjeller i forhold til reaksjon ........................................................ 93
6.3.3.7
Resultat i forhold til påankede saker ........................................................... 93
6.3.3.8
Sivile saker .................................................................................................. 93
6.4 Nærmere om behov og muligheter i ny modell ..................................................... 94
6.4.1
Problemorientering .................................................................................... 94
6.4.2
Fleksibelt datagrunnlag.............................................................................. 96
6.4.2.1
Seksuelle overgrep mot barn ....................................................................... 97
6.4.2.2
”Familievold” .............................................................................................. 98
6.4.2.3
Organisert kriminalitet ................................................................................. 99
6.4.2.4
Når avgjørelsene omhandler flere overtredelser (konkurrens) .................. 100
7
GJENNOMFØRING....................................................................................... 101
7.1
Plan for realisering ................................................................................................. 101
7.2
Kostnader ................................................................................................................ 102
8
GEVINSTER .................................................................................................. 102
8.1
Sammenkobling av straffesakskjeden .................................................................. 102
8.2
Frigjøring av ressurser .......................................................................................... 102
8.3
Fjerne behov for å tolke avgjørelser..................................................................... 103
6
Dato: 29.april 2008
8.4
Analyse av tilbakefall i forhold til kriminalitetstyper ........................................ 103
8.5
Økt rettssikkerhet .................................................................................................. 103
8.6
Gjengivelse av restriksjoner .................................................................................. 103
8.7
Historikk på avgjørelser ........................................................................................ 103
8.8
Saksbehandlingstid / ressursbruk......................................................................... 104
8.9
Rapporter / statistikk ............................................................................................. 104
9
FIGUR- OG TABELLOVERSIKT .................................................................. 106
10
LOVREGISTER ............................................................................................. 108
VEDLEGG 1 BESKRIVELSE AV DAGENS REGISTRERINGS- OG
ANALYSEPRAKSIS....................................................................... 110
1
Beskrivelse av dagens registrerings- og analysepraksis ........................................... 110
2
Opprettelse og koding av sak ................................................................................... 110
3
Delsaker .................................................................................................................... 111
4
Vedleggssaker .......................................................................................................... 111
5
Forstandig vurdering ................................................................................................ 111
6
Saks- og personnivå ................................................................................................. 112
7
Statistikk ................................................................................................................... 112
8
Formål og brukere .................................................................................................... 112
9
Politiets analyser ...................................................................................................... 113
10 Analyse og statistikk i kriminalomsorgen ................................................................ 114
11 Analyse og statistikk ved innkalling til straffegjennomføring ................................. 114
12 Analyse og statistikk i friomsorgen .......................................................................... 115
13 Analyse og statistikk fra fengslene ........................................................................... 115
14 Analyse og statistikk – behov i kriminalomsorgen .................................................. 116
VEDLEGG 2 AVGJØRELSER I ”POLITIROMMET” – AVGJØRELSER FATTET
AV PÅTALEMYNDIGHETEN ......................................................... 118
1
Avgresning ............................................................................................................... 118
2
Etterforskning ........................................................................................................... 118
3
Tvangsmidler ............................................................................................................ 118
4
Påtalevedtak/Straff/rettsmidler(Hva som skal inn i denne kategorien er litt usikkert)
120
5
Erstatning? ................................................................................................................ 121
6
Særreaksjon .............................................................................................................. 121
7
Rettighetstap ............................................................................................................. 121
8
Inndragning .............................................................................................................. 122
9
Prosessuelle avgjørelser ........................................................................................... 122
10 Tiltak i Kriminalomsorgen ....................................................................................... 122
11 Strafferettslig reaksjon ............................................................................................. 122
7
Dato: 29.april 2008
VEDLEGG 3 AVGJØRELSER I KRIMINALOMSORGEN ................................... 123
VEDLEGG 4 VILKÅR I KRIMINALOMSORGEN ................................................ 132
VEDLEGG 5 FOREKOMSTMODELLER............................................................. 136
1
Generelt om bruk av forekomstmodeller ................................................................. 136
2
Straffbart Forhold 1: ................................................................................................. 138
3
4
5
6
7
VEDLEGG 6 NOTASJON BENYTTET I DATAMODELLER ............................... 149
1
ER-notasjon benyttet i rapporten.............................................................................. 149
2
UML-notasjon benyttet i rapporten .......................................................................... 150
VEDLEGG 7 JUSS-RAPPORTER (EKSEMPLER) ............................................. 151
VEDLEGG 8 XML-STRUKTUR, STRAFFELOVEN § 229 .................................. 159
8
Dato: 29.april 2008
1
Innledning
Sommeren 2005 igangsatte Justisdepartementet harmoniseringsprosjektene ”Strukturering av avgjørelser” og ”Strukturering av lover og forskrifter”. Prosjektene ble i
gangsatt som ledd i arbeidet med å effektivisere straffesakskjeden – herunder gjøre det
mulig å gjenbruke og dele strukturert informasjon mellom straffesakskjedens aktører.
I alle straffesaker anvender aktørene bestemmelser i lover og forskrifter. Henvisningene kan være til ulike nivåer i lovverket: navn på lov/paragraf/ledd/nummer/bokstav
mv. Henvisningene til regelverket fremkommer på ulike nivå og måter hos de forskjellige aktørene. For å nå målet om større grad av elektronisk samhandling, gjenbruk og
deling av informasjon må henvisninger til regelverket skje på en omforent måte delsektorene i mellom.
Likeledes må avgjørelser som politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen fatter på grunnlag av regelverket uttrykkes strukturert. I dag benytter de ulike
delsektorene ulike løsninger mht hvordan avgjørelser registreres og straffutmåling
beregnes. Ingen av partene mener de har en fullgod løsning. Dagens situasjon medfører dårlig kvalitet på informasjon og er lite egnet for elektronisk samhandling og gjenbruk av informasjon.
Prosjektene, som høsten 2005 ble slått sammen til ett prosjekt, har i hele prosjektperioden bestått av følgende medlemmer:
Bjørnar Stokkan, Hålogaland lagmannsrett (faglig leder),
Ronald Borkamo, KITT,
Knut Erik Huseby, POD
Eivind Ulvestad, PDMT,
Eva Herbrandsen, Kripos,
Signe Gloppen, Kripos,
Bård Uleberg, Justisdepartementet/ANA,
Anne Hurlen og Petter Sævik, konsulenter fra ABEO as, samt
Audun P. Aanæs, Justisdepartementet/PAA.
I tillegg har følgende personer vært medlem av prosjektet i deler av perioden:
Hans Petter Jahre, Riksadvokaten,
Kim Ellertsen, Oslo statsadvokatembeter,
Bjørn Erik Sem-Jacobsen, PDMT, og
Jorunn Wolstad, Justisdepartementet/PAA
Prosjektgruppen arrangerte en Workshop i Oslo 24. april 2006 hvor enkelte sentrale
aktører fra delsektorene, advokatforeningen og Universitetet i Oslo deltok.
9
Dato: 29.april 2008
Høring
Harmoniseringsrapporten, Strukturering av avgjørelser, lover og forskrifter, ble overlevert Justisdepartementet 27. november 2006 og sendt på begrenset høring 30. november 2006 med høringsfrist 1. mars 2007. Det innkom i alt 20 høringskommentarer som
siden er bearbeidet av arbeidsgruppen og kommentert i sammendragsrapport av 21.
april 2008. Herværende dokument bygger på arbeidsgruppens rapport men er justert i
forhold til høringskommentarene. Det henvises til sammendragsrapporten for nærmere detaljer.
LESEVEILEDNING:
For å få en oversikt over rapportens tema bør alle lese kapittel 2 Sammendrag. I tillegg
bør alle lese kapittel 3 Grunnleggende avklaring av begrep og behov.
Kapittel 4 Oversikt over prosessflyt tør være godt kjent for de fleste jurister, men bør
også leses av personer med IKT-kompetanse.
Kapittel 5 Detaljert løsningsbeskrivelse - datamodell – er først og fremst rettet mot
personer med tung IKT/datamodelleringskompetanse. I tillegg kan Vedlegg 6 tjene
som illustrasjon av modellen for mindre IKT-kyndige lesere.
Kapittel 6 Analyse og statistikk bør leses av alle.
Tekst i petit omfatter i hovedsak detaljer om kriminalomsorgens virksomhet som vil
kunne være egnet for forståelsen av denne delsektoren. Likeledes er kapittel 4 satt i
petit.
Vedlegg 5 Forekomstmodeller herunder kapittel 7 er spesielt nyttig for personer uten
IKT-faglig og datamodelleringskompetanse som har behov for detaljert innsikt i modellens praktiske anvendelse.
I teksten er det brukt ”Kryssreferanser” (linker) til kapitler og vedlegg. I den elektroniske versjonen vil man derfor raskt kunne kikke på aktuelle kapitler og vedlegg det
henvises til.
2
Sammendrag
En effektiv kriminalpolitikk krever kunnskap om kriminalitet som fenomen. Det er
kontinuerlig behov for å følge med på endringer i kriminalitetsutviklingen for å fange
opp og adressere nye trender og utviklingstrekk. For å skape gode og treffsikre tiltak
for forebygging, kriminalitetsbekjempelse og rehabilitering må man kjenne til risikofaktorer som ligger til grunn for og som utgjør konteksten et lovbrudd skjer i, både hva
10
Dato: 29.april 2008
gjelder ofre og lovbrytere. På samme måte som en trenger informasjon om de som
kommer i befatning med kriminalitet, trenger man informasjon om hvordan myndighetene møter ofre og lovbrytere for å kunne tilrettelegge virkemidler og ressurser på en
så hensiktsmessig måte som mulig.
Informasjonsutvekslingen mellom politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorg er pr. i dag ofte basert på manuelle papirbaserte løsninger hvor bærer av informasjon er dokumenter. Sektorene opererer med hver sine saksbehandlingssystemer som
er avhengig av manuell innlegging av informasjon som distribueres gjennom dokumentflyten før den kan nyttiggjøres elektronisk i strukturert form. Det er få kommunikasjonskanaler mellom sektorene som varetar utveksling av strukturert straffesaksinformasjon. For å illustrere situasjonen, kan det tas utgangspunkt i en enkel straffesak,
hvor politi/påtalemyndighet registrerer et straffbart forhold i sitt system BL (BasisLøsning) og deretter sender over en tiltalebeslutning til domstolene for pådømming.
Etter at domstolene tok i bruk saksbehandlingssystemet Lovisa, kan slik oversendelse
gjøres elektronisk via Stifinner, men bare slik at selve informasjonsutvekslingen foregår ved hjelp av elektroniske dokument og i liten grad i form av strukturert informasjon.
Domstolen strukturerer informasjon i Lovisa, og avsier en dom i rent tekstformat. Slutningen er i ren prosatekst, og går etter avsigelsen tilbake til politiet/påtalemyndigheten. Her legges domsresultatet inn i domsprotokoller etter en forutgående, manuell fortolkning av innholdet. Kripos fortolker innholdet og legger dette inn i
SSP. Kriminalomsorgen foretar også en fortolkning, og legger resultatet inn i sitt system Kompis. En og samme domsslutning er altså gjenstand for fortolkning på tre forskjellige steder i straffesakskjeden uten at domstolen foretar noen som helst kvalitetskontroll. Faren for feilfortolkning og feilregistrering er åpenbar.
Det er et mål å etablere en trygg og effektiv elektronisk samhandling i straffesakskjeden, basert på deling av data og tjenester. Dette fordrer imidlertid at de ulike systemene ”snakker” samme språk – både teknisk og semantisk. Modellen for strukturering av
avgjørelser, lover og forskrifter som presenteres her vil kunne bidra til at fremtidig utvikling av IKT-systemene i sektor ivaretar samhandlingsbehovet.
For å få en enhetlig registrering, har en funnet det formålstjenlig å benytte en minste
felles informasjonsbærer hvortil informasjon knyttes etter hvert som ”saken” lever sitt
liv gjennom kjeden. Denne informasjonsbæreren kalles ”basissak” og omtales nærmere
under kapittel 3.1. Basissaken beskrives av tre elementer: person (siktede), det straffbare forhold (handling, tid, sted m.v.) og straffbarhetsvilkår (lovbud) i gjeldende lovverk. Sett i forhold til hvordan straffesaker håndteres i dagens system, er det vi kaller
basissak overensstemmende med de enkelte poster i en tiltalebeslutning. Når så basissaken(e) treffer domstolen og får sin avgjørelse (beslutning, kjennelse eller dom) heftes resultat (utfall i form av straffskyld/ikke straffskyld for dommer) og reaksjon (ut-
11
Dato: 29.april 2008
målt straff for dommer) på basissaken, eller basissakene. Hver post i tiltalen avgjøres
for seg, og det utmåles en felles reaksjon hvis skyld finnes bevist.
I kapittel 3 defineres og beskrives innholdet i de enkelte elementer i informasjonsutvekslingen slik dette varetas av modellen. Begrepet ”lovbud” er gjennomgående benyttet om en lov eller en forskrift med en enkelt paragraf, eventuelt med dens ledd eller
nr./bokstav, eller en hjemmelsrekke bestående av en eller flere lover/forskrifter med
tilhørende inndeling i paragrafer, ledd eller nr./bokstav, og som til sammen utgjør det
rettslige grunnlag for å kunne straffe, altså straffbarhetsvilkåret. Når det gjelder lovregler som danner grunnlag for prosessuelle handlinger eller gir anvisninger på hvordan
utmålingen skal foretas (utmålingsregler), kalles dette ”lovreferanser” i modellen. Dette er ikke ”lovbud” i modellens forstand, men alene henvisninger til gjeldende bestemmelser av prosessuell karakter eller av betydning for utmåling av reaksjon. Videre
beskrives behov for, og løsning av strukturering av lovbud for enhetlig registrering av
det straffbare forhold i basissaken. Strukturering av lovbud er et sentralt element i modellen, og danner en av grunnsteinene i denne.
Videre omtales kategorisering av straffbare forhold dels ved hjelp av lovbud som sådan,
og dels ved hjelp av overordnede kategorier som rubriserer de straffbare forhold. Som
eksempel kan nevnes voldsforbrytelser som omhandles og rammes av en rekke forskjellige straffebestemmelser, men som omhandler det som felles kan betegnes som
”vold” i straffelovens forstand. Basissaken – dvs uttrykket for den straffbare handling –
types ikke med statistikkgrupper. De lovbud (straffebestemmelser) som påstås og
eventuelt finnes overtrådt, er henført under ulike kategorier straffbare forhold, tilsvarende for eksempel dagens inndeling i kriminalitetstyper. Dette vil være et dynamisk
system, som gjør det mulig for brukeren av statistikk og analyseverktøy å selv definere
hvor de enkelte lovbud skal høre hjemme. Det vil også være mulig å ha flere parallelle
seleksjonskriterier, for eksempel noen faste for statistikkformål og andre dynamiske
for analyseformål.
Det har vært grunn til å omtale begrepet ”sak” og sette dette i forhold til bruken av basissak. Saksbegrepet er her forbeholdt den funksjonelle saksbetegnelsen, dvs samlingen av de faktiske og rettslige momenter og forhold som i henhold til straffeprosessen
behandles under ett. Saksbegrepet defineres også i dag av hver delsektor, og anvendes
etter behov. En Lovisa-sak har en annen oppbygging og innhold enn en BL-sak osv.
Følgelig anbefales det at ”sak” kun benyttes som ”funksjonell sak”, som angir hvor data
knyttet til de enkelte basissaker for de enkelte tiltalte og som naturlig hører sammen,
faktisk er å finne, se kapittel 3.8. Modellen er bygget opp omkring begrepet ”basissak”.
For å tilrettelegge for elektronisk samhandling og deling av informasjon og tjenester
mellom de ulike delsektorene i straffesakskjeden, er det nødvendig å strukturere avgjørelsene. Avgjørelser vil, foruten de kjente avgjørelsesformene i domstolene (dommer, kjennelser og beslutninger), innbefatte påtalemessige avgjørelser og avgjørelser
som fattes i kriminalomsorgen. Det er først og fremst avgjørelser som har sektorover-
12
Dato: 29.april 2008
gripende virkning eller som på annen måte har historisk eller statistisk verdi, som er
interessante i modellen. Alle avgjørelser knyttet til basissakene (de straffbare forhold)
i straffesakskjeden, hva enten dette er rent prosessuelle avgjørelser forut for eller under hovedforhandling, eller de materielle avgjørelser i den endelige dom, er varetatt i
modellen. Avgjørelser av mer administrativ karakter, for eksempel bytte av aktor på
saken, er imidlertid ikke en del av modellen. SSP’s krav til opplysninger for registrering har dannet et visst grunnlag for modelleringen.
Avgjørelser fra domstolene vil utgjøre vesentlige elementer i kriminalomsorgens håndtering av domfelte når straffgjennomføringen skal iverksettes. Det anbefales utarbeidet
verktøy for håndtering av varetektsfradrag hos politi, domstol og kriminalomsorg og at
det knyttes opp mot kriminalomsorgens soningstidsberegning. Rapporten gir en grundig gjennomgang av gjennomføringslinjen i kriminalomsorgen.
Gangen i straffesak fra tiltale til dom og eventuell ankebehandling er beskrevet. Det
samme er prosessflyten i kriminalomsorgen. Siktemålet er på den ene siden å kvalitetssikre registrering og behandling av straffbare forhold fra de møter sektoren politi/påtalemyndighet og til de har fått sin avgjørelse i domstolen, og deretter gjennom
kriminalomsorgens gjennomføringslinje. Videre skal modellen sikre gjenbruk av data
for statistikk og analyse innen så vel de enkelte delsektorer som på tvers av sektor.
I kapittel 5 beskrives de ulike deler av datamodellen, og viser ved eksempler hvordan
dette er tenkt å fungere i straffesakskjeden.
De enkelte delsektorenes behov for uthenting av informasjon for statistikk og analyse
beskrives også nærmere. Dels er gjeldende praksis gjennomgått, dels er de ulike behov fremhevet, samtidig som det beskrives hvordan disse behovene møtes av modellens løsning. Det er et siktemål at modellen skal gi et mer fleksibelt og mer detaljert
grunnlag for uthenting av informasjon til statistikk og analyse. I erkjennelsen av at intet
uttrekk av informasjon er bedre enn kvaliteten på de data som legges inn initialt, bygger modellen på en forutsetning om presisjon og kvalitet i registreringsfasen – et
proaktivt perspektiv. Ved bruk av modellen som basis for uthenting, vil nær sagt alle de
konstaterte behov møtes i etterkant. Det vil være slik at hver enkelt delsektor har behov for egne uttrekk.
For å sikre kvaliteten på datatilfanget over tid og gjennom vekslende samfunnsforhold,
lovgivning og behov, kreves det etablert en robust forvaltningsmodell som gjør det mulig å vedlikeholde og tilpasse registrering av data. Det gis ulike beskrivelser av rutiner
og strukturer for slikt vedlikehold. Det er likevel behov for å videreutvikle disse i lys av
modellens grunnstruktur. Det vil være en fordel om forståelse, rutiner og verktøy for
strukturering av regelverk – for eksempel Lovdata eller lignende – foreligger allerede i
tilblivelsesfasen av en lov eller forskrift. Det er av denne grunn at arbeidsgruppen foreslo at Justisdepartementets lovavdeling burde få ansvar for å forvalte lovbasen, se kapittel 3.3.10. I en overgangsfase vil imidlertid den som innehar lovbasen – for eksempel
Lovdata – måtte foreta en strukturering av allerede innlagte lover og forskrifter i basen.
13
Dato: 29.april 2008
Modellen bygger på tilgjengelige strukturerte lover og forskrifter slik at en lovbudsbase kan bygges opp for entydig gjenbruk ettersom tiden går. Med dette menes at politi og påtalemyndighet ved registrering av nye basissaker som er sammenfallende med
tidligere avgjorte saker, kan gjenbruke tidligere registrerte lovbud. For eksempel i tilfelle av gjengvoldtekt til samleie, hvor lovbudet (lovstrengen) vil være straffeloven §
192 første ledd bokstav a jf annet bokstav a jf tredje ledd bokstav a, vil denne lovbudsstrengen kunne velges fra en base neste gang samme type overtredelse skal påtales.
Derved vil en lovbudsbase eller –tabell populeres over tid.
En av de største gevinstene ved den nye modellen, vil bli muligheten til å kunne følge
en basissak, eller en samling av basissaker av en viss karakter, gjennom hele straffesakskjeden. Basissak-begrepet beskriver hvilket konkret straffbart forhold som er begått og hvem som har begått det. Disse opplysningene kan så følges gjennom straffesakskjeden og kobles mot andre opplysninger som innhentes underveis i saksgangen.
Dette vil gi et langt mer fleksibelt analysegrunnlag enn tidligere og utvide mulighetene
for statistiske spørringer. Det vil for eksempel bli mulig å oppgi hvor ofte politiet gis
anledning til å benytte romavlytting knyttet til mistanke om en planlagt terrorhandling
eller trussel om terrorhandling etter strl. § 147 a første eller annet ledd. Disse opplysningene er i dag ikke registrert i egne statistikkgrupper og kan følgelig ikke tas ut som
statistiske opplysninger. Organisert kriminalitet er et annet eksempel på forhold som i
dag ikke er registrert ved en egen statistikkgruppe, men som en straffeskjerpende regel knyttet til konkrete straffbare forhold. Etter omlegging til ny struktur, vil det være
mulig å analysere data også for denne type forhold.
Straffesakskjeden vil gjennom den foreslåtte modellen gis et verktøy som sikrer kvaliteten, flyten, sporbarheten og gjenbruken av de data som blir registrert i straffesaker
fra begynnelse til slutt.
Det poengteres samtidig at de muligheter for elektronisk samhandling ved deling av
informasjon og tjenester som modellen legger opp til, kun kan iverksettes der slik deling vil være tillatt innenfor gjeldende regelverk. For eksempel kan personvernhensyn
utgjøre en skranke for hvilke data og tjenester som kan deles.
3
Grunnleggende avklaring av begrep og behov
3.1
Basissak
”Basissak” er et begrep som ble utviklet i forbindelse med rapporten ”Harmonisering av felles informasjon i straffesakskjeden” (datert 31.03.2003), og er i første rekke brukt innenfor påtalemyndighetens område. Begrepet inneholder grunnleggende informasjon som minste felles multiplum i en straffesak, nærmere bestemt:
14
”Basissak”
Én person,
én straffbar
handling,
ett lovbud
Dato: 29.april 2008

Personidentitet for (den antatte)gjerningsmannen

Handling: Hva er faktisk gjort, eller hva mistenkes gjort på bakgrunn av foreliggende opplysninger? I tillegg hører faktorene tid og sted (geografi/adresse) inn
under dette punktet – altså hvor/når ble handlingen forøvet

Lovbud: Den lovbestemmelse/hjemmelsrekke som gjør handlingen straffbar.
Basissak etableres hos politiet når de mottar anmeldelse og beslutter opprettelse av
sak for videre etterforskning. Påtalemyndigheten kan beslutte å henlegge en anmeldelse uten at det foretas etterforsking når det er klart at det anmeldte forhold ikke er
straffbart eller ikke er gjenstand for offentlig påtale, jf. påtaleinstruksen § 7-4 fjerde
ledd. I så fall opprettes ingen basissak.
Basissaken sendes til domstolen som del av et krav (post under tiltaAnmeldelseslebeslutningen), og får resultat og eventuell reaksjon knyttet på når
statistikken,
domstolens avgjørelse foreligger. Under domstolsbehandlingen kan
slik denne
brukes i dag,
retten omsubsumere – henføre forholdet under en annen straffebeberøres ikke av
stemmelse (lovbud), som blir registrert som gjeldende lovbud på bamodellen.
sissaken. Modellen tar vare på historikk idet politiets opprinnelige
forslag til lovbud ligger inaktivt på basissaken, se også kapittel 5.4.1 nedenfor.
Når domstolens avgjørelse er registrert vil basissaken med påheftet resultat og eventuell reaksjon kunne gjøres tilgjengelig for politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorg
og SSP. Andre aktører, f.eks. tiltaltes forsvarsadvokat, vil også kunne gis tilgang til opplysningene.
Gjennom modellen vil altså basissaken være bærer av de informasjonselementer som i
ettertid kan hentes ut for statistikk og analyse, samt de opplysninger som registreres
etter gjeldende lovverk.
Sett hen til gjennomgangen av saksbegrepet (se kapittel 3.8 nedenfor), vil det fremgå at
”saken” som sådan ikke har noen sentral rolle i registreringen av opplysninger knyttet
til de straffbare forhold og deres avgjørelse i rettssystemet. Saken vil kunne ha en
funksjonell verdi for gjenfinning av saksdokumenter under et gitt behandlingsregime,
og videre til måling av tids- og annen ressursbruk.
Modellen gjør det mulig å gjenbruke data knyttet til ulike straffbare forhold, personer
eller kriminalitetskategorier. Den innebærer dessuten en endring i registreringsrutiner
på den måte at all grunnlagsregistrering som gjøres i politiet kan nyttes av domstol og
kriminalomsorg, mens etterfølgende registrering av avgjørelser (beslutninger, dommer
og kjennelser) med tilhørende resultat og reaksjon gjøres av og i domstolen. Derved
blir dataregistreringen og kvalitetssikringen utført av den bruker i delsektorene som
sitter nærmest til å foreta kontroll.
15
Dato: 29.april 2008
Når avgjørelsen er falt, og resultatet ”straffskyld” med tilhørende reaksjonsfastsettelse
skal gjennomføres i kriminalomsorgen, vil denne sektoren kunne fylle ut bildet og gjøre det komplett ved registrering av soningsforløp, detaljer om soningsforhold, tid, sted
med videre. Alle data som samles underveis registreres i tilknytning til basissaken.
3.2
Person
For å få en enhetlig og korrekt registrering av personopplysninger for (den antatte)
gjerningsmann, må det etableres et system som er robust og upåvirket av ytre forhold
så som falske identitetspapirer eller lignende. Modellen legger opp til bruk av en unik
og sikker identifikator for personer. Det pågår et eget arbeid med formål å løse dette.
3.3
Lovbud
3.3.1
Hva er lovbud? – Avklaring av begrep og innhold
Med utgangspunkt i grunnsetningen nedfelt i Grunnlovens § 96 om at ”ingen kan
[straffe]dømmes uden efter Lov”, er det i norsk rett nedfelt et
”Lovbud”
klart legalitetsprinsipp hvoretter enhver påføring av straff for
overtredelser av handlingsnormer må ha en klar hjemmel i lov. I
Presis hjemmelshenvisning til det
den strukturen som omtales i denne rapporten, vil alle henvisstraffebudet som
ninger til straffbarhetsvilkår i lovbestemmelser eller forskriftsbepåstås overtrådt
stemmelser knyttes mot begrepet ”lovbud”. Begrepet dekker altså
henvisninger til lov eller forskrift som alene eller i en hjemmelsrekke, gir uttrykk for vilkår for straffbarhet.
Med begrepet ”lovbud” menes altså en lov eller en forskrift med en enkelt paragraf,
eventuelt med dens ledd eller nr./bokstav, eller en hjemmelsrekke bestående av en
eller flere lover/forskrifter med tilhørende inndeling i paragrafer, ledd eller
nr./bokstav, og som til sammen utgjør det rettslige grunnlag for å kunne straffe. Når
det gjelder lovregler som danner grunnlag for prosessuelle handlinger eller gir anvisninger på hvordan utmålingen skal foretas (utmålingsregler), kalles dette ”lovreferanser” i modellen. Dette er ikke ”lovbud” i modellens forstand, men alene henvisninger til
gjeldende bestemmelser av prosessuell karakter eller av betydning for utmåling av reaksjon. Eksempel på lovbud i modellens forstand:

Voldtekt til samleie der det har vært flere gjerningsmenn vil uttrykkes slik:
o Straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. tredje
ledd bokstav a.

Kjøring i alkoholpåvirket tilstand – promille over 1,0, vil se slik ut:
o Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. annet ledd bokstav c, jf. § 22 første ledd
16
Dato: 29.april 2008

Overtredelse av forskrift om asbest gitt i medhold av arbeidsmiljøloven, og hvor
den påtalte handling er unnlatt opprettelse av lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann, vil se slik ut:
o LOV-2005-06-17-62 (arbeidsmiljøloven) § 19-1 første ledd, jf. § 20-2, jf. FOR
2005-04-26-362 (asbestforskriften) § 25 første ledd.
Poenget er at lovbudet presist skal angi det straffebud som påstås overtrådt, og der
straffebudet, som i eksemplet med asbest springer ut av en fullmaktslov, må det fremgå
en ubrutt rekke av henvisninger fra den bestemmelsen som beskriver den objektive
handling, via fullmaktsbestemmelsen og til den bestemmelsen som gjør overtredelsen
straffbar.
3.3.2
Hvorfor er det behov for lovbud i strukturert form?
I modellen er det behov for strukturering av lovbud for å sikre enhetlig og identifiserbar anvendelse av lovhjemler på alle nivå og i alle ledd. Lovbud vil inngå som en grunnstein i kategoriseringen av krav. Det vil si at man ved hjelp av lovbudet søker å gi saken
et karakteristikum som svarer til:

det eller de straffebud som påstås overtrådt, og som det kreves avsagt fellende
dom for.
Ved bruk av strukturerte lovreferanser for øvrig, vil disse gi opplysninger om:

hvilke presist angitte utmålingselementer som er benyttet ved fastsetting av reaksjon, og

hvilke prosessuelle bestemmelser som er brukt i saker etter straffeprosessloven
(fengsling, beslag m.v.).
Justissektoren forholder seg til ”lovbud” som kompetanse- og avgjørelsesgrunnlag. I
definisjon av kriminalitet eller prosess brukes ofte mer overordnede betegnelser som
for eksempel ”voldtektssaker”, ”voldssaker”, ”vinningskriminalitet” eller ”organisert
kriminalitet”. Slike kategoriseringer er uten forankring i enkelte lovbud fordi det under
hver av disse ”kategoriene” ofte vil være flere straffbare handlinger som faller inn.
Straffeloven § 192 som omhandler voldtekt har i seg selv en rekke alternative straffbare
handlinger som nok kan samles under betegnelsen ”voldtekt”, men som i en strukturert modell er uegnet til å gi den grad av presisjon som kreves.
Lovbud er således en felles og kjent størrelse, og den vil, slik modellen er lagt opp, referere til den lovbestemmelse (paragraf, ledd, bokstav eller nummer) som det henvises
til.
Lovdata leverer i dag en tjeneste hvor samtlige vedtatte lover, sentrale- og lokale forskrifter er inntatt. Det kan derfor være hensiktsmessig å benytte en slik base til bruk
17
Dato: 29.april 2008
for kategoriseringen av basissak ved å velge alternative forekomster (for eksempel
straffeloven § 228 annet ledd) direkte fra basen. Det betinger imidlertid at basen strukturers slik at man ved et enkelt valg får lagt inn de(t) lovbud man etterspør.
3.3.3
Bruk av lovbud i dagens løsning – behov for endring
Politi og påtalemyndighet bruker i dag en lovbudstabell som er utviklet og vedlikeholdt
innad i delsektoren. Lovbudstabellen vedlikeholdes manuelt i et eget verktøy i tilknytning til BL1. Den inneholder kombinasjoner av straffbarhetsvilkår slik disse fremgår av
dagens lovgivning. Kombinasjonene tilsvarer den lovbudsrekke som er eksemplifisert
ovenfor ved bruk av straffeloven § 192, og lovbudene ligger systematisert under kategorier og statistikknummer som ferdige, predefinerte ”strenger” av tekst bestående av
lovnavn+paragraf+ledd+nummer/bokstav, eventuelt i kombinasjon med andre paragrafer som knyttes sammen med ”jf.”.
Listen av lovbud er ”statisk” og predefinert. Når det velges en ”streng” vil valget bli
stående inntil det erstattes av et nytt valg. Det er lagt inn tidsstempel med varsling om
gyldighetstid.
Lovbudstabellen er i tillegg utstyrt med en ”popularisert” kortversjon av bestemmelsens hovedinnhold. Denne tilfredsstiller straffeprosesslovens krav til at det i for eksempel tiltalebeslutninger skal gjengis så mye av lovens ord så langt det er av betydning for saken, se straffeprosessloven § 252 første ledd nr. 3.
Dagens lovbudstabell er funksjonell og fyller de behov som antas å være til stede for
kategorisering av lovbud også i forhold til modellen her. Tabellen innebærer imidlertid
et behov for vedlikehold etter som lovene endres eller der kommer nye lover til. Videre
er det slik at kun et utvalg av de lover som inneholder straffebestemmelser er predefinert i tabellen. Store deler av spesiallovgivningen og forskriftsverket er ikke lagt inn i
denne tabellen.
Dette er en svakhet ved dagens system, og tilsier i seg selv et behov for å gjøre endringer. Særlig aktuelt blir dette i forhold til at der arbeides med ny straffelov, som – når
dens spesielle del er ferdigstilt – vil tre i kraft, og derved føre til at den vesentligste del
av lovbudstabellen blir foreldet.
1
Politiets saksbehandlingsverktøy – Basis løsning (BL). Denne benyttes nå også av Høyere påtalemyndighet.
18
Dato: 29.april 2008
Det pågår et arbeide i Lovisa2 med kategorisering av sivile saker, hvor løsningen vil bli
bruk av Lovdatas lovbase, slik at sivile saker kategoriseres direkte ved bruk av oppslag
mot Lovdata og valg i deres base. Behovet for enhetlig struktur og lik metode for valg
av lovbud tilsier en enhetlig løsning på tvers av straffesakskjeden.
3.3.4
Lovbud i modellen – fordeler med ny løsning
Dagens definisjon av lovbud beholdes og benyttes i hovedtrekk som i dag. Derimot
skal implementering av lovbud i fremtidig løsning endres slik at lovbudet hentes direkte fra en strukturert lov- og forskriftsbase som er felles for straffesakskjedens aktører.
Derved oppnås den fordel at man ikke trenger noe vedlikehold av lovbudstabellen ut
over det vedlikehold som uansett gjøres når f.eks. Lovdata oppdaterer sine baser etter
lovendringer eller tilkomst av nye lover og forskrifter. I tillegg blir tilfanget av mulige
lovbud som kan velges mer komplett, idet en forholder seg til den totale lovdatabasen.
Dette inkluderer også utenlandske lover som vi ønsker å referere til, på adekvat nivå.
3.3.5
Lovbud, lovreferanser og analyse
I dag kategoriseres hver enkelt straffesak ved at statistikkgrupper og andre kategorier
legges inn på saken. Disse kategoriene benyttes senere for rapportering, statistikk og
analyse. Endring i ettertid av innholdet i en gitt kategori, for eksempel en kriminalitetstype, er meget vanskelig. Videre er lansering av nye kategorier med tilbakevirkende
kraft nesten umulig. Konsekvensen er at grunnlaget for statistikk og analyse basert på
predefinerte kategorier ikke blir tilstrekkelig dynamisk. Dette passer dårlig overens
med samfunnets behov for stadig nye rapporter, statistikker og analyser.
I foreslått modell legges ikke kategorier direkte inn på saken, verken basissaken eller
den funksjonelle saken. Imidlertid kategoriseres lovreferansen og derved også basissaken gjennom relasjonen til Lovbud, som igjen relaterer seg til kategorier.
2
Domstolenes saksbehandlingssystem
19
Dato: 29.april 2008
Dagens
løsning
Ny
løsning
Statistikk
gruppe
Statistikk
gruppe
Lov
bud
Kriminalitets
type
Kriminalitets
type
Andre
kategorier
Lov
referanse
Lov
bud
Sak
Basissak
Figur 1 Kategorisering av lovreferanser
Den nye løsningen vil gi en helt annen dynamikk i bruk av kategorier og derved for
uttrekk av data for statistikk og analyse. Nye kategorier kan defineres og benyttes parallelt med gamle. Endring av betydningen av en kategori kan gjøres med eller uten
tilbakevirkende kraft osv.
Imidlertid skal man være klar over at ikke alle seleksjoner eller datauttrekk kan defineres ved lovereferanser alene. Dette gjelder et utvalg av dagens statistikkgrupper og
også noen aktuelle kriminalitetstyper som for eksempel ”familievold” og ”organisert
kriminalitet”. Løsning for disse er nærmere beskrevet i kapittel 6.4.2 nedenfor.
3.3.6
Strukturering av lovbud i en fremtidig løsning
Ulike lovgivningsteknikker medfører at strukturering av lovbud og lovreferanser i liten
grad kan gjøres maskinelt på grunnlag av den struktur lovbudene har i dag. Dersom de
ulike alternativene både mht til gjerningsinnhold, straffarter og strafferammer skal
kunne angis presist, må derfor bestemmelsene struktureres manuelt. Straffeloven §
229 kan tjene som eksempel:
1. straffalternativ:
”Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i
Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes
for Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 3 Aar,
men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2
Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt,
20
Dato: 29.april 2008
og indtil 8 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er
blevet Følgen”.
Slik bestemmelsen er strukturert i eksemplet ovenfor, vil det ikke være mulig å trekke
strukturert ut de tilfeller hvor legemsbeskadigelsen f.eks. kun har bestått i å ha hensatt
noen i ”bevidsløshed”. En så vidt detaljert strukturering av bestemmelsene kan bli
uforholdsmessig ressurskrevende og er neppe nødvendig for å gjennomføre tilfredsstillende analyser i straffesakskjeden.
Som minimum bør derfor bestemmelsene struktureres som vist til ovenfor med:



3.3.7
Straffalternativer
Straffarter (fengsel, forvaring, samfunnsstraff, bot, rettighetstap)
Strafferammer
Oppbygging av struktur i lovbud
For uten å strukturere regelverket som angitt ovenfor, må bestemmelsene struktureres
slik at et valg av straffebestemmelse og/eller straffalternativ også knytter seg til eventuelle fullmaktsbestemmelser. Overtredelse av forskrift om asbest gitt i medhold av
arbeidsmiljøloven kan igjen tjene som eksempel. Hjemmelsrekken er som følger:
LOV-2005-06-17-62 (arbeidsmiljøloven) § 19-1 første ledd, jf. § 20-2, jf. FOR
2005-04-26-362 (asbestforskriften) § 25 første ledd.
Funksjonelt bør et valg av gjerningsbeskrivelsen i forskriften § 25 første ledd her gi
som ”svar” hele hjemmelsrekken.
Følgende tabell kan tjene som eksempel på mulig struktur av straffeloven § 229:
1
LOV
ID
2
§
ID
LOV-1902-05-22-10
3
4
Straff- Gjerningsbeskrivelse
alt
Den, som skader en anden paa Legeme eller
Helbred eller hensetter nogen i Afmagt,
1
Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som
medvirker hertil, straffes for Legemsbeskadigelse
med
229
2
men (indtil 6 Aar), saafremt nogen Sygdom eller
Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en
uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt
3
og (indtil 8 Aar), saafremt Døden eller betydelig
Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen”.
21
5
6
Straffart Strafferamme
0-3 år
fengsel
0-6 år
0-8 år
Dato: 29.april 2008
Tabell 1 Strukturering av straffeloven 229 - Straffalternativer
I eksemplet ovenfor kan f.eks. legemsbeskadigelse etter annet straffalternativ uttrykkes slik: LOV-1902-05-22-10-229-2-F-0-6, eller i tabellen utrykt slikt:
1
LOV-1902-05-22-10
3.3.8
2
229
3
2
4
5
F
6
0-6 år
Muligheter for ytterligere kategorisering
Dersom man finner behov for å kunne skille mellom flere gjerningsbeskrivelser, kan
dette f.eks. gjøres slik:
1
LOV
ID
2
§
ID
3
Straffalt
1
Den
som
LOV-1902-05-22-10
(eller den
som
medvirker
til)
229
2
men
(indtil)
3
(og indtil)
4
Gerningsbeskrivelse
01
02
03
04
05
5
6
som skader en anden paa Legeme
som skader en anden paa Helbred
hensetter nogen i Afmagt
hensetter nogen i Bevistløshet
lignende Tilstand
01 saafremt nogen Sygdom, der varer over 2 Uger, er forvoldt
02 saafremt nogen Arbeidsudyktighet, der varer over 2 Uger, er
voldt
03 saafremt en uhelbredelig Lyde, er voldt
04 saafremt en uhelbredelig Feil, er voldt
05 saafremt en uhelbredelig Skade, er voldt
01 saafremt Døden blevet Følgen
02 saafremt betydelig Skade på Legeme blevet Følgen
03 saafremt betydelig Skade på Helbred blevet Følgen
0-3 år
fengsel
0-6 år
0-8 år
LOV-1902-05-22-10-229-2-05-F-0-6
Tabell 2 Strukturering av straffeloven § 229 – straffalternativer og gjerningsbeskrivelser
Eksemplet ovenfor gir uttrykk for at det er forvoldt en uhelbredelig legemsskade som
straffes med fengsel i inntil 6 år.
Straffeloven §§ 224 og 232 kan tjene som eksempler på bestemmelser som antakelig
bør struktureres i detalj, se følgende to tabeller:
22
Dato: 29.april 2008
1
LOV
ID
2
§
ID
3
Straffalt
1
4
Den som ved
vold, trusler,
misbruk av
sårbar situasjon
eller annen
utilbørlig atferd
utnytter en
person til
LOV-1902-05-22-10
224
+
(eller som forleder
en person til å la
seg bruke til slike
formål, straffes for
menneskehandel
med )
+
(På samme måte
straffes den som)
2
5
6
Gerningsbeskrivelse
01
02
03
04
05
06
07
08
01
prostitusjon eller andre seksuelle formål,
tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging,
krigstjeneste i fremmed land eller
fjerning av vedkommendes organer,
legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller
forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe,
transportere eller motta personen,
på annen måte medvirker til utnyttelsen eller
forledelsen, eller
gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til
utnyttelsen fra en person som har myndighet over den
fornærmede, eller som mottar slik betaling eller annen
fordel.
Den som begår en handling som nevnt i første eller
annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes
uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar
situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt.
Villfarelse om alder utelukker ikke straffskyld, med
mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.
Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år.
Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det
særlig legges vekt på om den som ble utsatt for
handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold
eller tvang eller om handlingen ga betydelig utbytte.
Villfarelse om alder er uten betydning, med mindre
ingen uaktsomhet foreligger i så måte.
0-5 år
fengsel
0-10 år
Tabell 3 Strukturering av straffeloven § 224
I eksemplet ovenfor vil f.eks. referansen: LOV-1902-05-22-10-224-1-02-F-05 presist angi
et forhold som rammes av straffeloven § 224 første ledd bokstav b som straffes med
fengsel i inntil 5 år.
1
LOV
ID
2
§
ID
3
Straffalt
4
5
Straffart
Gerningsbeskrivelse
Jf.
1
01 særlig smertevoldende Maade,
6
Strafferamme
2-21 år
§ 231
2
02 eller ved hjelp av Gift eller andre Stoffe, der er i høi
§ 228
annet
ledd til
§ 231
Grad farlige for Sundheden,
LOV-1902-05-22-10
1
232
Er nogen i
§§228-231
nævnt
Forbrydelse
forsætlig
udført paa
en
forhøies
med
0-3 år
03 eller ved Kniv eller andet særlig farlig Redskab,
04 eller under andre særdeles skjerpende omstendigheter,
fengsel
Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende
omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på
om overtredelsen er
1 er begått mot en forsvarsløs person,
2 er rasistisk motivert,
3 er skjedd uprovosert,
4 er begått av flere i fellesskap,
5 har karakter av mishandling.
23
3
§ 228
første
ledd
forøies
med
0-6
mnd.
Dato: 29.april 2008
I eksemplet ovenfor vil referansen: LOV-1902-05-22-10-232-1-(04-2)-F-2-03, presist
angi en rasistisk motivert handling som rammes av straffeloven § 228 annet ledd til §
231. Dette tilfredsstiller også kravet (krav nr. 17 i tabellen nedenfor) til hvordan lovbud
skal være strukturert/kategorisert i henholdt til en ”arrestordre-konvensjon” som Norge er i ferd med å inngå. Følgende kategorier skal i følge listen ”European arrest warrant” kunne struktureres:
OffenceOffences
sID
OffencesID
1
participation in a criminal organisation
16
kidnapping, illegal restraint and hostage-taking
2
terrorism
17
racism and xenophobia
3
trafficking in human beings
18
organised or armed robbery
4
sexual exploitation of children and child pornography
6
illicit trafficking in narcotic drugs and psychotropic
substances
illicit trafficking in weapons, munitions and explosives
7
corruption
5
19
20
illicit trafficking in cultural goods, including antiques and
works of art
swindling
21
racketeering and extortion
22
counterfeiting and piracy of products
Tabell 4 Koding av straffeloven § 232
8
9
10
11
fraud, including that affecting the financial interests of the
European Communities within the meaning of the Convention of 26 July 1995 on the protection of European
Communities’ financial interests
laundering of the proceeds of crime
counterfeiting of currency, including the euro
13
14
murder, grievous bodily injury
12
15
31
24
25
computer-related crime
environmental crime, including illicit trafficking in endangered animal species and in endangered plant species
and varieties
facilitation of unauthorised entry and residence
forgery of administrative documents and trafficking therein
23
26
forgery of means of payment
illicit trafficking in hormonal substances and other growth
promoters
illicit trafficking in nuclear or radioactive materials
trafficking in stolen vehicles
27
illicit trade in human organs and tissue
unlawful seizure of aircraft/ships
28
rape
29
arson
30
crimes within the jurisdiction of the International Criminal
Court
32
sabotage
Gjeldende norsk kriminalitetsstatistikk benytter følgende hovedkategorier for kriminalitetstyper som også vil være dekket av modellen:
1.
2.
3.
4.
5.
Økonomisk kriminalitet
Annen vinningskriminalitet
Voldskriminalitet
Seksualkriminalitet
Narkotikakriminalitet
6. Skadeverk
7. Miljøkriminalitet
8. Arbeidsmiljøkriminalitet
9. Trafikkriminalitet
10. Annen kriminalitet
I Lovdatas lovbase3 er det fortiden under utprøving et søkealternativ for å finne rettsav-
24
Dato: 29.april 2008
gjørelser som omhandler bestemte straffalternativer. I basen kan man også søke på
avgjørelser som omhandler straffeloven § 232 første og/eller annet punktum. Man kan
imidlertid ikke foreta ytterligere seleksjon – f.eks. ved å velge saker hvor handlingen
har vært utøvd ved ”ved Kniv eller andet særlig farlig Redskab”. Dersom lovbud struktureres ned til et slikt nivå, vil det f.eks. bli mulig og søke frem alle fellende og/eller
frivinnende avgjørelser som henviser presist til lovbudets alternativer.
Informasjon som trekkes ut for analyse og statistikkformål
skal m.a.o. kunne tas på grunnlag av det formelle regleverket
og lagres på basissaken (karakteriserer innholdet i lovbruddet). Dette vil i langt større grad sikre kvaliteten på
grunnlagsdataene.
3.3.9
Analyse og statistikk
skal utarbeides på
grunnlag av det formelle regleverket og lagres
på basissaken
Andre nødvendige data om lovbud
For uten straffalternativer, straffarter og strafferammer, må informasjon om bl.a. lovbudets gyldighetsperiode (tidspunkt for ikrafttredelse, endring og eventuelt opphevelse)
spesifiseres. Denne informasjonen må kunne spores og anvendes også på historiske
data.
Nedenfor er straffeloven § 228 forsøkt visualisert ved å strukturere bestemmelsen i
XML4:
<lov_ID>LOV-1902-05-22-10
<lovtittellang lang='Almindelig borgerlig Straffelov'> </lovtittellang>
<lovtittelkort kort='Straffeloven'></lovtittelkort>
<ikraft dato="01011905"> </ikraft>
<opphevet dato=" "> </opphevet>
<sistendret dato="30062006"> </sistendret>
<gyldigtil dato=" "> </gyldigtil>
<paragrafnr>228
<ikraft dato=" ">01011905</ikraft>
<gyldigtil dato=""> </gyldigtil>
<første_ledd>
<første_straffalternativ> Den, som øver Vold mod en andens
Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller
3
Gjelder pr i dag kun i abonnementsversjonen
4
XML – Exstensible Markup Language. (Et utvidbart og universelt format for å strukturere dokumenter og data).
25
Dato: 29.april 2008
som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 6 Maaneder
<straffart art='Bøder eller Fengsel'> </straffart>
<strafferamme>
<dager> </dager>
<måneder> 6 </måneder>
<år> </år>
</strafferamme>
</første_straffalternativ>
</første_ledd>
<andre_ledd>
<første_straffalternativ> Har Legemsfornærmelsen tilfølge
Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan
Fængsel indtil 3 Aar anvendes,
<straffart art='Bøder eller Fengsel'>
<strafferamme>
<timer> </timer>
<dager> </dager>
<måneder> </måneder>
<år> 3 </år>
</strafferamme>
</straffart>
<andre_straffalternativ> men indtil 5 Aar, hvis den har Døden
tilfølge, eller Skaden er betydelig
<strafferamme>
<timer> </timer>
<dager> </dager>
<år> 5 </år>
</strafferamme>
</straffart>
</andre_straffalternativ>
</andre_ledd>
<tredje_ledd>
<første_straffalternativ> Er en Legemsfornærmelse gjengjældt
med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan
den lades straffri
<strafferamme>
<timer> </timer>
<dager> </dager>
<år> </år>
</strafferamme>
</straffart>
</tredje_ledd>
<fjerde_ledd>
Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med
mindre
26
Dato: 29.april 2008
<alternativ_A>(a) forbrytelsen har hatt døden til følge,
</alternativ_A> eller
<alternativ_B>(b) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges
tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer,
</alternativ_B> eller
<alternativ_C>(c) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges
barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller samboer,
</alternativ_C> eller
<alternativ_D>(d) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges
slektning i rett oppstigende linje, </alternativ_D> eller
<alternativ_E>(e) allmenne hensyn krever påtale.
</alternativ_E>
</fjerde_ledd>
</paragrafnr>
</lov_ID>
Se Vedlegg 8 for et eksempel på XML-struktur, straffeloven § 229.
3.3.10 Forvaltning av lovbud
Bruk av lovbud på den måten det her legges opp til fordrer en nøyaktig og konsistent
strukturering av lovbudene. Dette arbeidet må derfor utføres og kvalitetssikres av personer med inngående juridisk og lovteknisk kompetanse.
Ideelt sett burde lovbud vært strukturert og kvalitetssikret av
”kilden” – dvs av departementet under lovforberedelsen. Behovet
Lovbud
bør
for nøyaktig og konsistent struktur på regelverk tilsier likevel at
kodes og
ansvaret for kvalitetssikring bør tillegges én særskilt virksomhet.
kvalitetssikres av
”kilden”
Justisdepartementets lovavdeling, som fra før har spisskompetanse på regelverksutvikling, kan være et naturlig sted å legge dette
ansvaret. Forvaltningsansvaret bør også omfatte strukturering av regelverk som andre
departementer og/eller etater utarbeider – f.eks. forskriftsregler.
Justisdepartementet vil for øvrig vurdere å utvikle et verktøy (programvare) som kan
benyttes ved strukturering av både nye og eksisterende lover- og forskrifter. Et slikt
verktøy vil kunne bidra til kvalitetssikring av regelverk – herunder sikre at forskrifter
ikke utarbeides uten nødvendig fullmaktslov og at hjemmelsrekken (forskriften med
henvisning til lovens fullmaktsbestemmelse) bygges korrekt opp.
3.3.11 Straffutmåling
Etter norsk strafferett utmåles samlet straff for de overtredelser den tiltalte er funnet
skyldig i ved pådømmelsen. Det betyr at der det er flere straffbare forhold som fremmes til pådømmelse under ett, ved innbringelse av flere basissaker (poster i tiltalebeslutningen), kan det ikke som utgangspunkt utmåles særskilt straff for hvert enkelt av
27
Dato: 29.april 2008
de straffbare forhold. Prinsippet kommer til uttrykk i straffeloven § 62 første ledd, som
lyder slik:
”Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelser eller forseelser som skulle ha medført frihetsstraff, anvendes en felles frihetsstraff.”
Bestemmelsen beskriver i det videre hvordan straffen i så fall skal utmåles, og det heter i første ledd annet punktum:
”Den felles frihetsstraffen må være strengere enn det høyeste lavmål som er fastsatt
for noen enkelt av forbrytelsene eller forseelsene og må ikke overstige det dobbelte av
den høyeste straff som for noen av dem er lovbestemt.”
Prinsippet for utmåling er folkelig og noe upresist uttrykt som ”strafferabatt”, og første
ledd gir samlet en anvisning på utmålingsreglene ved felles pådømming. Tilsvarende er
det i straffeloven § 63 gitt anvisning på hvordan straff skal utmåles der det pådømmes
flere handlinger hvor bøtestraff er reaksjonen. I bestemmelsens annet ledd gis anvisning på at når handlinger som normalt fører til bøtestraff kommer til pådømmelse
sammen med handlinger som gir frihetsstraff, skal bøtestraffen anses skjerpende ved
utmålingen.
Sammenstøt av flere forbrytelser kalles konkurrens, og det er ”realkonkurrens” når
forbrytelsene er forøvet i flere handlinger, og ”idealkonkurrens” når det i samme handling er forøvet flere forbrytelser.
Metoden for utmåling av straff der pådømmelsen gjelder flere forhold, vil naturlig nok
skape noen problemer i forhold til uthenting av informasjon til bruk i statistikk og analyse. Dette kan illustreres slik:

Siktede bryter seg inn i fornærmedes hus (innbrudd straffeloven § 147), voldtar
(straffeloven § 192) og dreper deretter fornærmede (straffeloven § 233). Dette er
realkonkurrens, og handlingene vil bli pådømt i en og samme sak, men som tre
ulike basissaker.
Straffutmålingen gjøres med grunnlag i straffeloven § 62 første ledd, og der utmåles en felles straff for de tre forholdene. Hvis straffen blir fengsel i 12 år, kan det
ikke leses ut av datagrunnlaget hvilke av de tre basissakene som har medført hvilken del av straffen, eller for så vidt hva som har vært bærende for utmålingen.
En viss veiledning vil man kunne få dersom de straffbare forholdene vektes etter hvilken maksimumsstraff som etter straffeloven kan gis for det enkelte forhold, men noen
eksakt kunnskap vil man ikke få.
På den annen side vil man ved spørring mot for eksempel straffeloven § 192 om voldtekt, få opp at denne forekomsten finnes i x-antall pådømmelser hvorav y-antall i konkurrens med andre overtredelser. Derved kan både de ”rene tilfeller” av voldtekt, og de
28
Dato: 29.april 2008
tilfeller der voldtekt har vært forøvet i sammenheng med andre overtredelser, hentes
ut. Noe godt statistikkmateriale er det ikke, men det kan gi grunnlag for analyse. Forutsetningen er imidlertid at faktorene sammenstøt og regler for straffutmåling hensyntas.
For å få et fornuftig grunnlag for analyse av reaksjonsfastsettelsen (straffutmålingen),
er det derfor av avgjørende betydning at domstolene nytter de anvendte straffutmålingsregler – strukturerte lovreferanser – i modellen. Dersom det er flere pådømte forhold i konkurrens, må det altså vises til straffeloven § 62 første ledd, slik at det signaliseres på hver basissak at denne utmålingsmessig hører til flere forhold, og således ikke
bærer straffutmålingen alene. Straffeloven kapittel 5 inneholder de mest brukte utmålingsregler, men også ellers i straffeloven og i spesiallovgivningen finnes lovregler for
utmåling som må registreres i forbindelse med avgjørelsen slik at analysegrunnlaget
blir mest mulig fyllestgjørende.
Modellen tar også opp i seg bruk av etterskuddsdom ved henvisning til straffeloven §
64. Med dette menes tilfeller der et forhold ble begått på et tidspunkt som tilsier at det
kunne vært pådømt i en tidligere dom, men først kommer til pådømmelse i en etterfølgende rettssak. Slike forhold vil i etterskuddsdommen bli vurdert i lys av hvilken utmåling forholdet ville vært undergitt i den første dommen under hensyn til konkurrensreglene i straffeloven §§ 62 og 63, som omtalt ovenfor.
3.3.12 Tilståelsesrabatt
En viktig side ved straffutmålingen er anvendelse av straffeloven § 59 annet ledd, som
lyder slik:
”Har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse, skal retten ta dette i betraktning ved
straffutmålingen. Retten kan nedsette straffen under det for handlingen bestemte
lavmål og til en mildere straffart.”
Bestemmelsen fikk sitt nåværende innhold ved lov 2. mars 2001 nr. 75. Endringen utgjør et ledd i arbeidet med hurtigere straffesaksbehandling, og lovfester tilståelsens
betydning som formildende omstendighet ved straffutmålingen.
Lovendringen innebærer at retten skal vurdere om det skal legges vekt på tilståelsen
ved straffutmålingen, men den innebærer ikke at retten er pliktig til å redusere straffen.
Forarbeidene til endringen er Ot.prp. nr. 81 (1999-2000) kap. 6 s. 32-40 og kap. 9 s. 44 og Innst. O. nr. 45 (20002001) kap. 6 s. 6-8.
5
29
Dato: 29.april 2008
Samtidig medfører den at retten har en sterkere oppfordring enn tidligere til å sette
ned straffen ved tilståelse, og det fremgår av forarbeidene at formålet med lovendringen er at det skal legges mer vekt på tilståelser enn tidligere.
Hvor stor betydning tilståelsen skal tillegges beror på en konkret vurdering. I forarbeidene, Ot.prp. nr. 81 (1999-2000) kap. 6.3.4, uttale departementet at:
”Selv om retten må ha en formening om hva straffen ville ha blitt uten tilståelsen,
kan det være vanskelig å angi «rabatten» mer eksakt. Især gjelder det på områder
hvor rettspraksis gir beskjeden veiledning om hvor straffenivået bør ligge. Samtidig
må «rabatten» synliggjøres for at den skal kunne virke motiverende. Etter departementets syn vil en hensiktsmessig mellomløsning være at retten angir betydningen
av tilståelsen i mer skjønnsmessige vendinger, for eksempel ved å antyde at straffen
ville blitt vesentlig høyere uten tilståelsen. På områder hvor det er etablert mer fastlagte nivåer for straffeutmålingen, som i enkelte typer av narkotikasaker, kan det
være større grunn for retten til å angi mer eksakt hvor stor rabatten er. ”
Høyesterett har i tråd med dette angitt i noen saker hva straffen ville blitt uten tilståelsen, og deretter utmålt straff ved anvendelse av straffeloven § 59 annet ledd. Det kan
imidlertid ikke legges til grunn at domstolene er pliktig til, i alle typer saker, å angi
straffnivå med og uten tilståelse, selv om det først ved slik angivelse er mulig for siktede å se hva han eller hun faktisk er godskrevet for tilståelsen. I forarbeidene fremgår
det at en slik angivelse av nivået på reduksjonen i straff i seg selv kan være medvirkende til at siktede benytter anledningen til å legge kortene på bordet. Derved spares det
offentlige for prosessomkostninger og fornærmede for personlige belastninger ved å
ikke bli trodd. I forhold til modellen i nærværende prosjekt, er det mulig å innføre registreringsrutiner for strukturering av straffnivået før og etter anvendelse av straffeloven § 59 annet ledd. Modellen gjør det mulig å vareta detaljene ved utmålingspraksis
etter § 59 annet ledd, der dette finnes hensiktsmessig. Det er altså mulig å registrere
hvilken straff som ville blitt utmålt – eller hvilket nivå som ville vært utgangspunkt for
straffutmåling uten tilståelsen, samt hvilken straff som er utmålt etter bruk av straffeloven § 59 annet ledd. Fortsatt vil det likevel være slik at anvendelse av denne bestemmelsen som strukturert lovreferanse i tilknytning til avgjørelsens resultat og reaksjon,
gir bud om at tilståelsen er vurdert og har fått sitt uttrykk ved straffutmålingen hva enten det er gjort reduksjon eller ikke, og selv om denne muligheten ikke blir benyttet.
3.4
Kategorisering
Som omtalt ovenfor, gir lovbudet den eksakte henvisning til den eller de straffebestemmelser som påstås overtrådt, og i neste omgang, gjennom bruk av strukturerte
avgjørelser, se kapittel 3.6.7 nedenfor, vil lovanvendelsen fremgå i strukturert form
også her.
30
Dato: 29.april 2008
Det er behov for uttrekk av data til statistikk og analyse. I dag benyttes begrepet kriminalitetskategorier i politiet og kriminalomsorgen. Kriminalitetskategorier støttes også i
foreslått modell, ved at lovbudene knyttes til de enhver tid definerte kategorier.
Langt de fleste behov for materiale til analyse vil ventelig kunne tas ut av modellen
gjennom kombinasjon av modellens datastruktur uten hensyn til, eller i kombinasjon
med, de faste kategoriene – som bør være begrenset.
For eksempel vil en slik struktur kunne se slik ut:

Hovedkategori: Seksualforbrytelser, som inneholder bl.a.
o Lovbud: Straffeloven § 192 (voldtekt)
o Lovbud: Straffeloven § 195 (seksuell omgang med barn under 14 år)
o Lovbud: Straffeloven § 201 (seksuelt krenkende eller uanstendig adferd)

Hovedkategori: Voldsforbrytelser, som inneholder bl.a.
o Lovbud: Straffeloven § 228 (legemsfornærmelse)
o Lovbud: Straffeloven § 233 (drap)
o Lovbud: Straffeloven § 239 (uaktsomt drap)

Hovedkategori: Vinningsforbrytelser, som inneholder bl.a.
o Lovbud: Straffeloven § 257 (tyveri)
o Lovbud: Straffeloven § 270 (bedrageri)
o Lovbud: Straffeloven § 267 (ran)
Eksemplet er verken uttømmende eller presist og omfattende gjengitt, men tjener som
illustrasjon for modellens bruk av lovbud undergitt de enkelte kategorier. For å lette
registreringen, vil det kunne registreres inn ”avhengighet” mellom de enkelte lovbud
og kategoriene på forhånd, altså slik at dersom en registrerer overtredelse av straffeloven § 192 (voldtekt), vil den automatisk være kategorisert under kategorien ”Seksualforbrytelser” eller andre kategorier som § 192 måtte være en del av.
Eksempel på dataforekomster etter den foreslåtte løsning i modellen:
31
Dato: 29.april 2008
Person Tid
Sted
Tiltalte
1 Peder Ås, født 20.02.2005 Storgata 1,
01.01.1960
Kl. 2350
Mosjøen,
Nordland
2 Lars Holm,
12.03.2005 Valneslia 14,
født
Kl. 1800
Oslo
20.05.1955
Handling
Lovbud
Fornærmede
Slo fornærmede
over nesen med
en flaske
Seksuell omgang
med datter under
16 år
Straffeloven § 229
første straffalternativ,
jf. § 232
Straffeloven § 196
første ledd, jf. § 197
Knut Kirkerud,
født 02.02.1970
Marte Holm,
født 03.03.
1989
Tabell 5 Dataforekomst - Tiltale
De viste data er grunndata som legges inn fra påtalemyndigheten når basissaken (se
kapittel 3.1 ovenfor) registreres. Tabellen viser kun data som er registrert på basissaken, og vil bli ”bygget ut” ettersom forholdet bringes gjennom domstolsbehandling
med påheftet resultat og eventuell reaksjon Det kan også bygges inn kategori for det
straffbare forhold. Dette kan illustreres slik:
Kategori
1
Vold
2
Seksualforbrytelse
Person Tiltalte
Peder Ås,
født
01.01.1960
Tid
Sted
Handling
Lovbud
Fornærmede
Resultat
20.02.2005
Kl. 2350
Storgata
1,
Mosjøen,
Nordland
Straffeloven §
229 første
straffalternativ,
jf. § 232
Knut
Kirkerud,
født
02.02.1970
Ikke
skyldig
Lars Holm,
født
20.05.1955
12.03.2005
Kl. 1800
Valneslia
14, Oslo
Slo
fornærmede
over nesen
med en
flaske
Seksuell
omgang med
datter under
16 år
Straffeloven §
196 første ledd,
jf. § 197
Marte Holm,
født 03.03.
1989
Skyldig
Reaksjon
Fengsel 2
år.
Erstatning
100 000
kroner
Tabell 6 Dataforekomst - Domstolens avgjørelse
Tabellen er noe forenklet i forhold til hva som ligger av muligheter i modellen, men
den er egnet til å gi et bilde av hvordan innlagte data kan trekkes ut. De merkede feltene i tabellen er opplysninger som typisk vil være nyttig for analyse av kriminalitetsbildet for enkeltovertredelser eller for kategorier på landsbasis. Nyttes i tillegg stedskolonnen, kan opplysningene regionaliseres. Det vises for øvrig til presentasjonen av løsning i modellen, se kapittel 5, og til eksemplifiseringen i forekomstmodellene i Vedlegg
5 nedenfor.
”Handling” – slik det her er angitt – gir den konkrete, tekstlige beskrivelse av det
straffbare slik dette i dag fremkommer i tiltalebeslutningen for den enkelte gjerningsmann – og vil ikke kunne nyttes som strukturert informasjon. Denne forekomsten vil
kunne struktureres dersom en henter inn den objektive gjerningsbeskrivelsen i det
aktuelle lovbudet, uten at det skrives om for det aktuelle tilfellet. Avgjørende for løsningen her er hva en ønsker å trekke ut av strukturert informasjon.
32
Dato: 29.april 2008
3.5
Krav
Med ”krav” – forstås at noen må gjøre (for eksempel møte til
promilleprogram), tåle (for eksempel fengsel) eller unnlate noe
(for eksempel oppholdsforbud). I tilfelle hvor påtalemyndigheten avgjør saken innen for sitt område, vil kravet løpe rett ut i en
beslutning som avspeiler kravet om at noen må gjøre, tåle eller
unnlate noe. I tilfeller hvor den kravet (beslutningen) retter seg
mot kan opponere, må kravet bringes inn for overordnet påtalemyndighet (klage) eller domstolen (rettsmiddel) for en ny,
overordnet beslutning.
”Krav”
et krav eller en
beslutning om at
noen må gjøre, tåle
eller unnlate noe
Kravstrukturen benyttes altså ikke bare i de tilfeller hvor ”kravet” fremmes for domstolen, men også der dette avgjøres direkte for eksempel hos påtalemyndigheten. En beslutning om beslag vil håndteres som et ”krav”, men slik at dette konverteres til en avgjørelse for så vidt det ikke angripes av den beslaget retter seg mot. Dette kan illustreres slik: Tjenestemannen ønsker å få gjennomført et eller annet tvangsskritt, og fremmer dette som et ”krav” mot siktede, og påtalejuristen fatter en avgjørelse. Hvis siktede
ikke opponerer mot tvangsskrittet, vil ”kravet” derved bli avgjørelsen om tvangsskritt.
Sagt med andre ord: Tjenestemannen fremmer behov for beslag, juristen – som har
kompetanse – avgjør at beslag skal foretas, og dette godtas av siktede. Godtas ikke beslaget av siktede, vil ”kravet” måtte fremmes for domstolen med påstand om at det blir
tatt til følge, og domstolen avgjør kravet. Så lenge krav og avgjørelse er elementer i
påtalemyndighetens behandling uten domstolens medvirkning, vil forskjellen mellom
krav og avgjørelse ikke komme til syne annet enn i modellen. Se nærmere om dette i
modellbeskrivelsen kapittel 5, om Detaljert løsningsbeskrivelse - datamodell.
I forhold til prosesslovgivningen legges til grunn som utgangspunkt straffeprosessloven § 63 om at domstolen bare trer i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget,
og dens virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake.
I modellen brukes derfor begrepet ”krav” når dette rettes mot domstolen om:






Begjæringer
Tiltalebeslutninger
Ankeerklæringer
Motankeerklæring
Kjæremål
Motkjæremål
Utforming av tiltalebeslutninger fremgår av straffeprosessloven § 252:
§ 252. Tiltalebeslutningen skal være underskrevet og datert og inneholde:
1) betegnelse av domstolen,
2) tiltaltes navn og bopel,
33
Dato: 29.april 2008
3) opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken,
4) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder,
med opplysning om tid og sted.
Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at
vilkårene for offentlig påtale foreligger.
Blir det gjort gjeldende andre krav enn straff, skal det opplyses om dette.
Tiltalebeslutningen gir uttrykk for påtalemyndighetens krav om straff for den eller de
handlinger som fremgår av tiltalens post(er). Knytningen mot lovbud, som omtalt i kapittel 3.3.2 ovenfor, fremkommer i første ledd nr. 3. Tiltalebeslutningen utformes for
hver enkelt tiltalt (person), selv om det fra enkelte embeter samles i ett dokument inneholdende flere tiltalte (personer). Tiltalebeslutningen deles videre inn i poster, hvor
hver post representerer en basissak – altså ett straffbart forhold og ett lovbud (en enkelt bestemmelse eller en hjemmelsrekke) for én tiltalt.
Utforming av ankeerklæring fremgår av straffeprosessloven § 314.
Utforming av kjæremål fremgår av straffeprosessloven § 380, og inneholder ingen
formkrav med hensyn til oppsett.
Felles for ankeerklæringer og kjæremål, er at de representerer ”krav” mot domstolen
om omgjøring av tidligere fattede avgjørelser helt eller delvis. De refererer i seg selv
basissakene og bygger på den opprinnelige tiltalebeslutningen (basissakene med lovbud), eller er en endret tiltalebeslutning for ankeinstansen som da blir nytt krav i ankeomgangen.
Begjæringer er prosessuelle krav for domstolen der en part krever en avgjørelse om
noe som ikke i seg selv avslutter hovedkravet – tiltalebeslutningen. Således er begjæringen alltid kun uttrykk for midlertidige krav i påvente av den endelige avgjørelse.
Begjæringer kan fremmes for mange ulike forhold, og i Vedlegg 2 er det gitt en oversikt over begjæringer som kan fremmes av påtalemyndigheten.
Et krav som er brakt inn for domstolen må alltid ha en avgjørelse. Avgjørelsen vil som
hovedregel avslutte (løse) kravet, foruten i de tilfeller hvor parten (tiltalte eller påtalemyndigheten) har kompetanse til å trekke tilbake sitt krav, og hvor saken heves ved
kjennelse.
3.6
Avgjørelser
Avgjørelser forekommer både i påtalemyndigheten, i domstolene og i kriminalomsorgen. Domstolenes avgjørelser, se nedenfor, er de enkleste å karakterisere idet avgjørelsesformene styres eksplisitt av lovverket. I påtalemyndigheten er avgjørelsene alt fra
operative til prosessuelle avgjørelser, og varierende fra dem som fattes innen sektoren
34
Dato: 29.april 2008
uten mulighet til domstolskontroll og de rent prosessuelle som kan lede til prøving i
domstolen. Avgjørelser hos påtalemyndigheten kan, der det er bestemt, bringes inn for
høyere påtalemyndighet for klagebehandling. Kriminalomsorgens avgjørelser er dels
prosessuelle avgjørelser styrt gjennom straffeprosessloven eller straffgjennomføringsloven, og som kan bringes inn for domstolen i medhold av prosessloven, og dels rene
forvaltningsmessige avgjørelser som kan påklages i medhold av forvaltningsloven.
Det er i hovedsak kun avgjørelser som har sektorovergripende virkning eller som på
annen måte har historisk eller statistisk verdi, som er interessante i modellen. Det kan
være et utgangspunkt for vurdering av avgjørelsens verdi i modellen å se hen til hvilke
opplysninger man i dag har behov for å registrere i SSP. Dette har i noen grad vært
styrende for utvalget avgjørelser som har vært behandlet.
Påtaleavgjørelser kan for eksempel være:







Beslutning om tvangsskritt
Påtaleunnlatelse
Siktelse
Tiltale
Beslutning om henleggelse
Beslutning om overføring konfliktråd
Beslutning om forelegg
Domstolsavgjørelser er en ”konklusjon” som avslutter en rettstvist eller en straffesak,
eller som avgjør et prosessuelt krav for domstolen. Domstolens avgjørelser fattes typisk i følgende former:



Beslutninger
Kjennelser
Dommer
Avgjørelser i Kriminalomsorgen kan for eksempel være:




3.6.1
Tiltak
Ilagte vilkår
Soningsform
Inn og utganger, inkl. straffavbrudd
Avgjørelse – resultat
En avgjørelse i påtalemyndigheten og domstolen relaterer seg
som hovedregel til et krav. Unntaket er siktelse som utrykkes ved
at relasjonen mellom person og et sett basissaker er ”siktet”. I
35
Resultatet av
skyldspørsmålet
på hver basissak
fremgår som
strukturerte
data
Dato: 29.april 2008
kriminalomsorgen er avgjørelsene representert i egne entiteter i modellen, f.eks. inn
og utganger, tiltak og ilagte vilkår.
Kravet går ut på at noen må gjøre, tåle eller unnlate noe, jf kapittel 3.5 ovenfor. Avgjørelsen vil typisk, og mest rendyrket gå ut på at den som krever enten får medhold, ikke
får medhold eller får delvis medhold. Om det siste bemerkes at det i straffesaker vanskelig kan tenkes delt løsning (delvis medhold) i forhold til den enkelte straffesak hva
angår resultat idet tiltalte enten vil anses straffskyldig eller ikke straffskyldig. I forhold
til en tiltale (krav) inneholdende flere basissaker (tiltaleposter), kan man imidlertid
tenke seg delvis medhold, for så vidt som tiltalte kan bli kjent skyldig for noen basissaker og frifunnet for andre.
Det er lagt opp til at avgjørelsesparameterne skal være enkle og lett konstaterbare. Selv
om de vil variere etter kravstypen og hvor i kjeden de fattes, vil det ut fra sammenhengen gå klart frem hva resultatet ble. Poenget er at kravet må, og skal avgjøres – det
vil si at det skal få en løsning.
Resultatet knytter seg til basissaken. Hvis kravet er angitt som flere poster i en tiltalebeslutning, må domstolen avgjøre spørsmålet om straffskyld for hver og en av postene.
Dette skiller seg ikke fra hvordan det praktiseres i dag, men her settes det hele inn i
system i form av strukturerte data som følger modellens flyt. Se nærmere om dette i
kapittel 5.5 nedenfor.
I forhold til de avgjørelser som er nevnt i innledningen til dette kapitlet (kapittel 3.6), vil
disse kunne se slik ut:
Resultat for påtaleavgjørelser vil være:







Beslutning om tvangsskritt: Besluttet
Påtaleunnlatelse: Påtaleunnlatelse gitt
Siktelse: Siktelse utferdiget
Tiltale: Tiltale uttatt
Beslutning om henleggelse: Henlagt
Beslutning om overføring konfliktråd: Overført
Beslutning om forelegg: Straffskyld / Ikke straffskyld.
Hva gjelder forelegg vil resultatet ”ikke straffskyld” føre til at saken henlegges. Hvis
resultatet blir ”straffskyld” betinger dette at tiltalte har vedtatt forelegget. Hvis siktede
ikke vedtar forelegget, men påtalemyndigheten fortsatt mener han er straffskyldig, trer
forelegget i stedet for tiltalebeslutning og fremmes for domstolen til avgjørelse, jf
strprl. § 268.
For påtaleavgjørelsene er det altså, for uten i foreleggstilfellene, slik at de i motsetning
til domstolens avgjørelser, sjelden vil ha noen motsatt verdi. Med dette menes at enten
besluttes det tvangsskritt, eller så gjøres det ikke. Hvis det ikke er besluttet tvangs-
36
Dato: 29.april 2008
skritt foreligger ikke noen avgjørelse i egentlig forstand. Det samme gjelder for de øvrige påtaleavgjørelsene, slik at enten besluttes å iverksette tiltak i form av en avgjørelse
som nevnt, eller så henlegges saken. Se Vedlegg 2, Avgjørelser i ”politirommet” – avgjørelser fattet av påtalemyndigheten, for utdypende informasjon.
Resultat for domstolsavgjørelser vil være:



Beslutninger: Ført frem/ikke ført frem
Kjennelser: Ført frem/Ikke ført frem
Dommer: Straffskyld/Ikke straffskyld – eventuelt i kombinasjon med: Ført
frem/ikke ført frem, for eksempel der det i kombinasjon med påstand om straff
også er nedlagt påstand om erstatning, eller der påtalemyndigheten kun nedlegger påstand om andre rettsfølger så som overføring til tvunget psykisk helsevern eller lignende.
Resultat for avgjørelser i Kriminalomsorgen vil kunne være:

Avgjørelsene i kriminalomsorgen er representert ved at det finnes en avgjørelse,
og de er representert ved spesifikke entiteter i modellen - f.eks. tiltak om bruk
av tvangsmidler for en bestemt innsatt. Detaljene her beskrives best i løsningsmodellen, se kapittel 5 nedenfor.
Resultat i kriminalomsorgen vil, som i påtalemyndigheten, være sammenfallende med
type avgjørelse.
3.6.2
Avgjørelse – Reaksjon
Reaksjon er den rettsfølge som følger av avgjørelsen. Typisk vil en dom hvor tiltalte er
funnet straffskyldig gå ut på en av flere mulige reaksjoner så som fengsel (ubetinget/betinget/deldom), forvaring, bot med videre.
Utenom domstolene vil ofte reaksjonen være overensstemmende med innholdet i- eller
selve avgjørelsen. Hvis påtalemyndigheten beslutter å ta ut tiltale faller det en avgjørelse, og denne har som reaksjon at tiltalebeslutningen faktisk utferdiges i henhold til
straffeprosessloven § 252. Det samme gjelder for kriminalomsorgen, hvor en avgjørelses reaksjon er nettopp gjennomføring av denne. I noen tilfeller vil andre enn domstolene ha kompetanse til å knytte reaksjoner til en avgjørelse, for eksempel der påtalemyndigheten utferdiger et forelegg på et bestemt beløp eller der kriminalomsorgens
avgjørelser kobles til vilkår. Det kan altså settes vilkår for avgjørelsene som treffes av
domstolene, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen, se kapittel 3.6.5.3 nedenfor.
I domstolene vil reaksjonen knytte seg til avgjørelsen som en funksjon av resultatet.
Blir tiltalte frifunnet utmåles det ikke noen reaksjon. Blir han kjent straffskyldig kan
reaksjonen bli en av følgende typer – enten alene eller i kombinasjon:
37
Dato: 29.april 2008












Fengsel, ubetinget – straffeloven § 15
Fengsel, betinget – straffeloven § 15
Forvaring – straffeloven § 15
Bot – straffeloven § 15
Hefte – straffeloven § 15
Samfunnsstraff – straffeloven § 15, jf. § 28a og § 28b
Rettighetstap
Tap av offentlig stilling – straffeloven § 29 nr. 1
Tap av stilling eller utøve virksomhet – straffeloven § 29 nr. 2
Tap av verneretten – straffeloven § 30
Forbud mot å oppholde seg i bestemte områder – straffeloven § 33
Inndragning – straffeloven §§ 34 flg.
I tilfeller hvor tiltalte er straffri etter straffeloven § 44, kan det ilegges en reaksjon som:


Overføring til tvungent psykisk helsevern – straffeloven § 39
Tvungen omsorg – straffeloven § 39a
I tillegg kommer reaksjoner fra utenlandsk domstol som skal gjennomføres i Norge.
For eksempel reaksjoner fra svensk domstol hvor reaksjonstypene ikke er overensstemmende med typingen i norsk rett: ”skyddstilsyn”. Også reaksjoner som ikke kan
gjennomføres i norsk rettssystem, for eksempel ”henrettelse” (tap av liv) eller pisking
eller andre former for korporlig avstraffelse, skal kunne representeres.
3.6.3
Beregning av straffetider
Beregning av straffetider er en del av funksjonaliteten i systemet for kriminalomsorgen, Kompis. Regneprogrammene er endret og utvidet underveis senest med forvaringsdommer fra 2002. Beregning av straffetider omfatter fastsetting av foreløpige datoer for endt straffetid, to tredjedels tid, syv tolvtedelers tid og løslatelse fra halv straffetid. Løslatelse fra syv tolvtedelers tid kan benyttes ved utvisning av domfelte som gjennomfører straff. I tillegg kommer beregning av permisjonstid. Det er straffegjennomføringsloven med forskrifter som gir anvisning for hvordan tidene skal beregnes.
I dag er det opprettet en spørring fra bookingmodulen mot Kompis for å kunne estimere løslatelsestider i forbindelse med en innkallingsprosess. En tenker seg at politi/påtalemyndighet vil kunne ha behov for å rette spørsmål til kriminalomsorgen elektronisk om løslatelsestidene for pådømte personer eller som er i ferd med å pådømmes.
Justissektoren må ha en felles forståelse for hvordan soningstiden for en dom skal beregnes.
38
Dato: 29.april 2008
3.6.4
Fradrag for frihetsberøvelse i anledning saken (”Varetektsfradrag”)
Den domfelte skal i henhold til straffeloven § 60 ha fratrekk for den tiden personen har
vært frihetsberøvet i anledning saken, uansett om vedkommende har hatt hele perioden i et fengsel eller i politiarrest. I tillegg kommer dommerens skjønn inn ved fastsettelsen av antall dager som går til fratrekk i den utmålte straff. Etter endring av straffeloven § 60 (oktober 2002), ser en hen til om frihetsberøvelsen har foregått under fullstendig isolasjon eller ikke. En ”varetektskalkulator” bør derfor være tilgjengelig både
for kriminalomsorgen, politiet og domstolen. Dommeren vil få tilbudt et forslag til fradrag ut fra de opplysninger som finnes i varetektskalkulatoren, og kan selv overstyre
antall dager fratrekk etter reglene i straffeloven § 60. Av rapport- og analysehensyn må
informasjonen kunne hentes ut i ettertid slik at en kan skille mellom fullstendig isolasjon og ”vanlig frihetsberøvelse” i varetektsperiodene.
3.6.5
Nærmere om avgjørelser i kriminalomsorgen
3.6.5.1 Avgjørelser i forbindelse med straffegjennomføring i fengsel
De fleste avgjørelsene i fengslene, enten det er beslutninger eller vedtak, vil være av intern karakter og vil ikke ha innvirkning på verken domstol eller politi/påtalemyndighet. Vilkår vil være
en del av avgjørelsene i noen tilfeller. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 3.6.5.3 nedenfor.
Noen av avgjørelsene vil resultere i innkomster eller utganger fra fengsel. Eksempler på denne
type avgjørelser er overføring mellom fengsler og overføring mellom høyt eller lavt sikkerhetsnivå etter straffegjennomføringsloven §§ 14 og 15, eller gjennomføring av straff utenfor fengsel
etter straffegjennomføringsloven § 16. I datamodellen representeres dette ved Gjennomføringsperioder.se kapittel 5.7 nedenfor. Disse endringene i straffegjennomføringen, så vel som innsettelse i anstalt, meldes i dag til Kripos via den elektroniske løsningen i ”IT-motorvei”. Informasjonen fra kriminalomsorgens system Kompis kia lagres i SSP.
3.6.5.2 Avgjørelser i forbindelse med straffegjennomføring i friomsorgen
Mange av avgjørelsene i friomsorgen er enkeltvedtak (og vedtak) som ikke får konsekvenser for
videre saksbehandling eller prosessuell behandling ved politi/påtalemyndighet eller domstol.
En annen avgjørelse er vedtak om innkalling til innskjerpingssamtale etter straffegjennomføringsloven § 44 ved brudd på vilkårene for prøveløslatelse. Når friomsorgen mottar en dom til
fullbyrdelse på samfunnsstraff er det leder av friomsorgskontoret som fatter vedtak etter straffegjennomføringsloven § 53 og bestemmer innholdet i samfunnsstraffen. Utgangspunktet er at det
foreligger en rettskraftig dom etter straffeloven § 28a med pådømte timer samfunnsstraff. Friomsorgen bestemmer nærmere innhold i straffen, slik som programvirksomhet, samfunnsnyttig
tjeneste og andre kriminalitetsforebyggende tiltak. Leder av friomsorgskontoret kan også fatte
vedtak om forebyggende rusforbud etter straffegjennomføringsloven § 55 og vedtak om straffavbrudd etter straffegjennomføringsloven § 57 når avbruddet begrunnes med domfeltes behov
for straffavbrudd på grunn av helsetilstand eller særlige tungtveiende grunner.
Endringer i straffegjennomføringen (avbrudd, forlengelse osv) vil i foreslått datamodell representeres ved Gjennomføringsperioder. Andre vedtak vil i datamodellen representeres som Tiltak,
kapittel 5.7og 5.11.5 nedenfor.
39
Dato: 29.april 2008
For nærmere gjennomgang av avgjørelser i kriminalomsorgen, se Vedlegg 3 ”Avgjørelser i kriminalomsorgen”.
3.6.5.3 Fastsettelse av vilkår
Vilkår vil ofte være en del av en avgjørelse i domstolen som kriminalomsorgen iverksetter. I
noen tilfeller kan domstolen avsi en reaksjon med ett eller flere vilkår som kriminalomsorgen
skal fastsette det nærmere innholdet i. Et eksempel på dette er samfunnsstraff etter straffeloven
§ 28a hvor det i straffegjennomføringsloven § 53 heter, ”Kriminalomsorgen fastsetter i hvert
enkelt tilfelle det nærmere innholdet i samfunnsstraffen innenfor de rammene som retten har
fastsatt i dommen.” Dette gjelder bl.a. ved betinget dom med promilleprogram, jf. straffeloven §
53 nr. 3 bokstav e, hvor friomsorgen skal tilføre programmet med eksempelvis elementene undervisning, behandling og kontroll.
Domstolen kan bestemme at fastsetting eller fullbyrding av straff skal utsettes i en bestemt prøvetid (frihetsstraff og bøter), jf. straffeloven § 52 nr. 1. Ved utsettelse etter § 52 kan det i medhold av § 53 fastsettes særskilte vilkår, som blir en del av reaksjonen.
Påtalemyndigheten kan ved utferdigelse av påtaleunnlatelse ilegge vilkår jf. straffeprosessloven
§ 69 annet ledd, jf. tredje ledd som viser til straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a – h, nr. 4 og
nr. 5.
Kriminalomsorgen kan i tillegg som første instans fatte en avgjørelse om bruk av vilkår under
perioder av straffegjennomføringen. Vilkårene kan endres av kriminalomsorgen under gjennomføringen. Formålet er å sikre en forsvarlig gjennomføring av straff, både med tanke på sikkerhet
og innhold i gjennomføringen. Med noen få unntak er slike avgjørelser fattet i forståelse med
forvaltningsloven § 2b. Avgjørelsene blir dermed enkeltvedtak som kan angripes etter reglene i
forvaltningsloven kapittel 6. Se også Vedlegg 4, ”Vilkår i kriminalomsorgen”.
Brudd på ett eller flere vilkår kan føre til gjeninnsettelse i fengsel.
Foreslått datamodell gir mulighet for både å registrere vilkår knyttet til en reaksjon (vilkår
idømt) og knyttet til selve straffegjennomføringen (vilkår benyttet i gjennomføringsperiode),
samt å knytte vilkårsbrudd til begjæring om gjeninnsettelse, se kapittel 5.7.1 nedenfor.
3.6.6
o
Avgjørelser i kriminalomsorgen med virkninger i andre delsektorer
Innkalling til straffegjennomføring
Ordningen med innkalling til straffegjennomføring er foreslått endret, men foreløpig er det slik
at det er politi/påtalemyndighet som innkaller. Politiet innkaller til gjennomføring etter straffeprosessloven § 461 og kriminalomsorgen bestemmer soningssted og starttidspunkt etter straffegjennomføringsloven § 11, jf. § 10. Beslutningen kan ikke angripes med mindre domfelte fyller
vilkårene i straffeprosessloven § 459 og kan gis utsettelse med gjennomføring av straffen. Hvis
domfelte gis utsettelse med straffegjennomføringen, er det politi/påtalemyndighet som tar beslutningen etter søknad fra domfelte. Dette gjelder frihetsstraff i fengsel så vel som samfunnsstraff i regi av friomsorgen.
o
Benådning / straffavbrudd
40
Dato: 29.april 2008
Straffavbrudd kan gis ved gjennomføring av straff både i fengsel og i friomsorgen. Forvaringsdømte kan unntaksvis innvilges straffavbrudd. Eventuelle brudd på vilkårene for straffavbrudd
behandles etter straffegjennomføringsloven § 40 eller § 58.
Justisdepartementet kan gi straffavbrudd etter straffegjennomføringsloven § 35 ved framsatt
benådningssøknad, dersom departementet i forbindelse med behandlingen av benådningssaken
mener det er grunnlag for avbrudd. Imidlertid er hovedregelen at lokalt og regionalt nivå tar
stilling til straffavbrudd, også når domfelte søker om benådning.
o
Straffunndragelse
En domfelt som forsettelig unndrar seg straffegjennomføring, kan straffes med bøter eller fengsel etter straffegjennomføringsloven § 40 syvende ledd. Straffunndragelse inkluderer rømning
fra lukket fengsel, uteblivelse etter endt permisjon, unnvikelse fra åpent fengsel eller rømning
fra opphold på sykehus. Det er kriminalomsorgen som må begjære offentlig påtale i unndragelsessaker, og den beslutningen kan ikke påklages.
Det kan i tilknytning til unndragelsen også være begått nye straffbare handlinger. Dette vil skape nye basissaker som kan bli avgjort i domstolene og som resulterer i en ny dom som skal gjennomføres i kriminalomsorgen enten sammen med eksisterende dom(mer) til gjennomføring
eller som en del av en ny innkalling.
o
Ny straffbar handling i prøvetiden
Dersom kriminalomsorgen får kjennskap til ny straffbar handling i prøvetiden, meldes dette til
politi/påtalemyndighet jf. straffegjennomføringsloven § 45. Det samme gjelder ved gjennomføring av narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. forskrift om prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll § 11. Er den prøveløslatte siktet for en ny straffbar handling som
kan føre til gjeninnsettelse for fullbyrding av reststraffen etter straffeloven § 28 b, kan gjennomføring av straffen – i prøvetiden, avbrytes i medhold av straffegjennomføringsloven § 57. Begjæringen framsettes av påtalemyndigheten i forhold til straffeloven § 28 b første ledd bokstav b.
Likeledes vil det være om domfelte begår en ny straffbar handling i gjennomføringstiden. Dette
blir i så fall nye basissaker.
o
Gjennomføring av promilleprogram i friomsorgen
Gjennomføring av promilleprogram vil være en del av vilkårene ved en betinget dom etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e. Dersom deler av programmet skal gjennomføres etter at prøvetiden
er utløpt, må kriminalomsorgen bringe spørsmålet inn for retten, jf. straffeloven § 54 nr.1 til
avgjørelse. Retten avgjør dette ved en kjennelse.
o
Brudd på bestemmelser
Hvis domfelte forsettlig eller uaktsomt har brutt bestemmelser gitt i straffegjennomføringsloven
§ 54 første og annet ledd (ulike krav til domfelte) eller samme lovs § 55 (forebyggende rusforbud), bør kriminalomsorgsregionen bringe saken inn for tingretten med begjæring om at subsidiær fengselsstraff fullbyrdes helt eller delvis, jf. straffegjennomføringsloven § 58 andre ledd.
Eventuell avgjørelse i tingretten er en dom.
o
Forvaring - prøveløslatelse
41
Dato: 29.april 2008
Ved prøveløslatelse fra forvaring, jf. straffeloven § 39 f, er det den domfelte eller kriminalomsorgen som begjærer prøveløslatelse ovenfor påtalemyndigheten. Hvis påtalemyndigheten samtykker, kan kriminalomsorgen beslutte prøveløslatelse. Samtykker ikke påtalemyndigheten i begjæringen, fremmes saken for tingretten til avgjørelse ved dom. Nekter kriminalomsorgen prøveløslatelse til tross for påtalemyndighetens samtykke, kan domfelte begjære saken fremmet for
retten.
o
Brudd på vilkår
Hvis domfelte bryter vilkår fastsatt av domstolen, eller ikke møter til innskjerpingssamtale, kan
kriminalomsorgsregionen bringe saken inn for tingretten og begjære at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis etter straffeloven § 28b, jf. straffegjennomføringsloven § 58 andre ledd. Jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 22.02 2006.
Dersom domfelt bryter vilkår for løslatelse på prøve fra fengsel (straffegjennomføringsloven §
42), kan kriminalomsorgen begjære gjeninnsettelse ovenfor tingretten. Blir det kjennelse om
gjeninnsettelse på hele reststraffen, kan kriminalomsorgen på ny løslate domfelte på prøve med
vilkår, jf. straffegjennomføringsloven § 44 fjerde ledd.
o
Promilleprogram og vilkår
Betinget dom med vilkår om promilleprogram er en avgjørelse fra domstolen hvor kriminalomsorgen bestemmer nærmere innhold i vilkårene. Når det er brudd på vilkår ved gjennomføringen, kan kriminalomsorgen begjære endrede vilkår eller forlenget prøvetid ved kjennelse. Ved
gjentatte brudd kan retten etter begjæring fra kriminalomsorgen ved dom bestemme at hele
eller deler av den subsidiære straffen skal fullbyrdes.
o
Narkotikaprogram med domstolskontroll og vilkår
Dette er en betinget dom med vilkår etter straffeloven §53 nr. 3 bokstav e. Kriminalomsorgen
ved ND-teamet utarbeider et opplegg for narkotikaprogrammet med forslag til vilkår som legges
fram for retten før dom avsies. I gjennomføringen blir ofte rettsmøter mellom dommer og NDteam for å justere vilkår og gjennomføringsplan. Er det behov for det, kan retten ved kjennelse
endre eller oppheve fastsatte vilkår eller sette nye vilkår i prøvetiden, etter begjæring fra kriminalomsorgen. Det samme vil være tilfelle med begjæring om endring av narkotikaprogrammets
faser. Ved brudd på vilkår kan retten etter kriminalomsorgens begjæring ved dom bestemme at
straffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Alternativt kan retten bestemme at domfelte skal ha nye
vilkår og ny prøvetid. En tredje mulighet ved brudd på vilkår er at retten ved kjennelse beslutter
at domfelte skal føres tilbake til en fase med strengere vilkår.
o
Prøveløslatelse ved forvaring – vilkårsbrudd
Den forvaringsdømte selv eller kriminalomsorgen kan etter straffeloven § 39f begjære løslatelse
på prøve. Om påtalemyndigheten samtykker i begjæringen, kan kriminalomsorgen sette vilkår
for prøveløslatelsen etter straffeloven § 53 nr. 2, nr.3 mv. Hvis påtalemyndigheten ikke samtykker, fremmes saken for tingretten som avgjør den ved dom. Domstolen setter da vilkår for prøveløslatelsen. Vilkårenes innhold kan endres av kriminalomsorgen. Ellers må vilkårene og prøvetiden endres ved kjennelse i tingretten. Brudd på prøveløslatelsesvilkårene kan medføre gjeninnsettelse i fengsel. Kriminalomsorgsregionen kan bestemme at domfelte skal gjeninnsettes i
fengsel. Domfelte kan også begjære gjeninnsettelse i fengsel, og hvis påtalemyndigheten og
kriminalomsorgen er enige i begjæringen, kan det besluttes uten domstolsbehandling. Etter
42
Dato: 29.april 2008
begjæring fra påtalemyndigheten kan forvaringsstraffen forlenges. Dette gjøres ved dom i
tingretten.
3.6.7
Strukturering av avgjørelser
Med strukturerte data6 menes etablering av entydige og elektronisk analyserbare modeller, for eksempel straffens type og lengde. Dette innebærer ikke noen standardisering av slutninger eller avgjørelser som sådan, men alene å sikre strukturering av kritiske elementer i avgjørelsen som det er behov for gjenbruk av i modellen for øvrig.
Det er ikke tale om strukturering av premissene, men kun slutningen eller konklusjonen. Dette kan for domstolens slutninger forklares og beskrives slik:
Dagens slutninger i beslutninger, kjennelser og dommer utarbeides som ren prosatekst. Når avgjørelsen er ferdig og den funksjonelle saken er ferdigbehandlet i domstolen, skjer det i dag en tolkning og registrering av avgjørelsesinformasjon i øvrige ledd i
straffesakskjeden. Politiet legger inn data fra avgjørelsen i sine domsprotokoller, KRIPOS legger inn data i SSP mens Kriminalomsorgen – når domfelte møter denne sektoren for soning – legger inn data i sine systemer (KOMPIS). Dette innebærer at der
skjer en tolkning og registrering av domstolenes avgjørelser utenfor domstolen, med
de mulige feilkilder dette kan medføre.
Det er en målsetting ved modellen at kvalitetssikring av data skal skje ved kilden. Med
andre ord skal domstolen ha ansvar for å registrere og kvalitetssikre de data som produseres i avgjørelsen.
En slutning i beslutning, kjennelse og dom inneholder allerede i dag for det meste
elementer som er, eller kan struktureres. Typisk består en slutning av:


Personopplysninger: domfeltes navn, fødselsdato og bopel
Resultat, om det er frifinnelse eller domfellelse (straffskyld/ikke straffskyld)
6 Wikipedia om “data structure”: In computer science, a data structure is a way of storing data in a computer so that
it can be used efficiently. Often a carefully chosen data structure will allow a more efficient algorithm to be used. The
choice of the data structure often begins from the choice of an abstract data structure. A well-designed data structure allows a variety of critical operations to be performed, using as few resources, both execution time and memory
space, as possible. Data structures are implemented using the data types, references and operations on them provided by a programming language. (se http://en.wikipedia.org/wiki/Structured_data)
43
Dato: 29.april 2008







Hvilke basissaker (poster i tiltalen) som domfellelsen omfatter, eventuelt hvor
mange overtredelser
Hvilke lovbud som er overtrådt
Reaksjonen, utmålt straff: Type og mengde
Eventuell namsdom, type og mengde
Anvendte utmålingsregler (for eksempel straffeloven § 62, § 63, § 55 m.v.)
Vilkår
Fradrag for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60.
Listen er ikke uttømmende, men tør angi hovedelementene.
Den ustrukturerte, tekstlige del av en slutning vil etter dette begrenses til ”fyllord” som
den enkelte domsskriver nytter for på sin måte å knytte disse elementene sammen. Det
nyttes dessuten ulike teknikker for oppbygging av selve slutningen.
Modellen er bygget opp slik at samtlige elementer som har plass i slutningen dels er
lagt inn initialt av påtalemyndigheten når basissaken(e) fremmes for domstolen som
krav (tiltalebeslutning) og dels legges inn som en del av rettens arbeide. En skal søke å
vareta registreringen av disse data på en slik måte at de blir liggende i systemet og kan
nyttiggjøres i kjeden.
Registreringer av basissaken(e) gjøres av påtalemyndigheten (politiet), og vil sammen
med elementer av utmålingsregler og påstått straff følge med elektronisk inn i domstolenes saksbehandlingssystem, Lovisa. Domstolens arbeid vil derfor lettes betydelig i
registreringsfasen, og det vil dels være gjenbruk av data også hva angår selve slutningsfasen for så vidt der ikke gjøres noen omsubsumering eller nyttes andre utmålingsregler.
Det er ikke tatt stilling til hvordan denne registreringsjobben skal gjøres hos domstolen. Det er på den ene siden mulig å foreta en registrering i et eget databilde hvor
dommeren tilbys de elementer som (normalt) skal forefinnes i slutningen, eventuelt
filtrert for den type sak som behandles.
En strukturert slutning kan se slik ut:
44
Dato: 29.april 2008
1. Peder Ås, født 3. februar 1970 dømmes for overtredelse av
straffeloven § 257, jf. § 258
straffeloven § 257
straffeloven § 162,første ledd og
legemiddelloven § 31, andre ledd, jf. § 24 første ledd
alt sammenhold med:
straffeloven § 62 første ledd for post I, II og III
straffeloven § 63 annet ledd for post IV
straffeloven § 64 for post III
straffeloven § 54 nr. 3 som en fellesstraff med den betingede
del av Oslo tingretts dom av 1. juni
til en straff av fengsel i 8 - åtte – måneder.
2. Han tilkommer 45 – førtifem – dagers fradrag for uthold varetekt.
Figur 2 Strukturert domsslutning
Slutningens pkt. 1 inneholder i første del domfeltes personalia og de lovbud han er
funnet skyldig i å ha overtrådt.
Annen del av pkt. 1 ”alt sammenholdt med” viser til hvilke utmålingsregler som er anvendt. Bemerk at disse er knyttet direkte mot de postene der de får anvendelse. Ved å
benytte denne teknikken, vil de enkelte utmålingsregler settes i direkte sammenheng
med de straffebestemmelsene (lovbudene) der de får anvendelse. Post III gjelder en
overtredelse som domfelte her får etterskuddsdom for, og dette er vist ved at straffeloven § 64 og § 54 nr. 3 knyttes til denne posten.
Siste del av pkt. 1 angir den samlede type og mengde straff som er utmålt i denne
dommen.
Slutningens pkt. 2 beskriver det fradrag domfelte skal ha i den utmålte straff for frihetsberøvelse under saken (varetekt). Modellen legger, som allerede beskrevet, opp til
å lage en ”varetektskalkulator” som tar inn de faktiske dager siktede har vært undergitt
frihetsberøvelse som etter straffeloven § 60 skal komme til fradrag. Det tas sikte på å
legge inn en funksjonalitet som knytter fradraget til en eller flere bestemte basissaker
(poster i tiltalen), og slik at dersom den eller de basissakene som har dannet grunnlag
for frihetsberøvelse ikke kommer til pådømmelse, skal det være en sperre mot å gjøre
fradrag. Videre tar denne tjenesten inn muligheten for å øke fradraget etter som siktede har vært underlagt fullstendig isolasjon, herunder også muligheten for skjønnsmessig fradrag. Også frihetsberøvelse i utlandet kan kalkuleres.
45
Dato: 29.april 2008
Opplysningene som legges inn i ”varetektskalkulatoren” transporteres videre inn i soningskalkuleringen som kriminalomsorgen skal foreta etter at dommen er rettskraftig,
og blir således en del av det verktøy som hjelper kriminalomsorgen til å beregne korrekt soningsforløp.
Modellen hva angår strukturert slutning skal ikke legge begrensninger i dommerens
konkrete utforming av slutningen, så lenge de data som legges inn i strukturert form
bevares. Det betyr at fleksibiliteten med hensyn til utformingen av slutningen vil avhenge noe av hvordan man designer verktøyet for å legge inn de strukturerte data.
Avgjørelser fattet i påtalemyndigheten eller kriminalomsorgen skal også struktureres
etter samme modell, det vil si at konklusjonen struktureres slik at gjenbruk av data kan
gjøres elektronisk. Siden flere av disse instansenes avgjørelser ikke er formalisert på
samme måte som domstolenes avgjørelser, vil metoden for strukturering variere etter
avgjørelsens type og innhold. Påtalemyndighetens avgjørelse om tiltale vil for eksempel
struktureres ved at de elementer som følger av basissaken struktureres i henhold til
reglene i straffeprosessloven § 252. Tiltalebeslutningen vil altså være et elektronisk
dokument, som kan skrives ut og underskrives.
Den komplette beskrivelsen av behandlingen av avgjørelser og reaksjoner, også for
påtalemyndigheten og kriminalomsorgen, ligger i kapittel 5 nedenfor.
3.6.8
Forvaltningsprosesser for modellen
I modellen må følgende elementer, jf kapittel 5.13, forvaltes:








Kravtyper
Avgjørelsestyper
Avgjørelsesstatus
Reaksjonstyper
Resultat (straffskyld/ikke straffskyld)
Gjennomføringsperiodetyper
Tiltakstyper
Instans
Disse bør som hovedregel forvaltes som felles struktur/kodeverk av den delsektor som
naturlig eier strukturen/koden. For eksempel kan det være naturlig at domstolene forvalter strukturer om avgjørelser og reaksjoner som fattes av domstolen samtidig som
påtalemyndigheten forvalter strukturer om avgjørelser og reaksjoner som fattes av den.
Tilsvarende synes det naturlig om kriminalomsorgen forvalter strukturer knyttet til
gjennomføringsperioder og tiltak. Forvaltningen må til enhver tid skje på vegne av sektor i og med at dette er felles struktur/kodeverk.
46
Dato: 29.april 2008
3.7
Rettskraft
Uttrykket ”rettskraft” har to betydninger. Den materielle rettskraft gjelder spørsmålet
om en avsagt dom hindrer at samme spørsmål blir tatt opp i en ny sak ved samme eller
en annen domstol. Den formelle rettskraft omhandler innen hvilke frister partene i en
straffesak kan kreve avgjørelsen overprøvd ved å anvende rettsmidler mot den.
Det er den formelle rettskraft som beskrives og behandles i rapporten.
En dom avsagt av tingretten kan ankes til lagmannsretten, og en dom avsagt av lagmannsretten kan påankes til avgjørelse i Høyesterett, for uten skyldspørsmålet. Likeså
kan kjennelser, og beslutninger der det er angitt at disse kan angripes med rettsmiddel, påkjæres fra tingretten til lagmannsretten, og derfra i videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Avgjørelser som er fattet av lagmannsretten i første hånd, kan
påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Når de ordinære frister for bruk av rettsmiddel er utløpt, og avgjørelsen ikke er angrepet, sier man at den er ”rettskraftig”. Straffeprosessloven § 50 uttrykker rettskraft for
dommer slik:
”En dom er rettskraftig når den er vedtatt av partene eller fristen for anke er utløpt.
Er anke erklært, blir dommen rettskraftig når saken er endelig avgjort i høyere instans.”
For kjennelser og beslutninger som kan påkjæres gjelder det samme idet § 52 (kjennelser) og § 53 (beslutninger) viser til § 50.
Rettskraftvirkningen inntrer altså enten når dommen vedtas av parten, for eksempel i
rettsmøtet når den avises eller på et senere tidspunkt, eller på det tidspunkt fristen for
anke utløper. Systematikken i loven er slik at rettskraftvirkningen derved kan inntre til
ulikt tidspunkt for partene. Rettskraft må derfor vurderes særskilt for hver part involvert i saken. For kjennelser og beslutninger som kan påkjæres gjelder det samme idet
§§ 52 og 53 viser til § 50. (Det bemerkes at selv om en part vedtar avgjørelsen, vil vedkommende ha adgang til aksessorisk motanke innen en uke etter at han eller hun er
kjent med motpartens anke, jf. straffeprosessloven § 311.)
Fristen for å anke og reglene om forkynning, fremgår av straffeprosessloven § 310.
Fristen for anke er to uker etter at dommen er forkynt. Det samme gjelder for kjæremål. Er siktede pålagt å møte til forkynnelse i medhold av § 42 annet ledd, jf. domstollloven § 159 a annet eller tredje ledd, løper fristen fra det varslede forkynnelsestidspunktet, selv om siktede ikke møter. Møter han ikke, skal retten straks sende kopi av
dommen til siktede, forsvareren og påtalemyndigheten med opplysning om utgangspunktet for ankefristen. Har den ankeberettigede tjenestemann i påtalemyndigheten
ikke vært til stede ved domsavsigelsen, løper fristen for påtalemyndigheten fra den dag
47
Dato: 29.april 2008
da dommen er kommet inn til dennes kontor. Fristen løper likevel senest ut fire uker
etter at dommen kom inn til den påtalemyndighet som er ankeberettiget, eller som utførte aktoratet. Med ”kommet inn til”, menes at dommen er tilgjengelig for ankeberettiget påtalemyndighet. I dagens system betyr dette at dommen må foreligge hos ankeberettiget påtalemyndighet i papirutskrift. Dette innebærer at dersom dommen sendes
via politiet, for eksempel til møtende aktor, og rett ankeberettiget påtalemyndighet er
statsadvokat, må dommen fremsendes sistnevntes kontor før fristen løper. Derved kan
det oppstå tidsforsinkelse i systemet grunnet postgang.
Siktedes anke fremsettes skriftlig eller muntlig for den rett som har avsagt dommen,
eller for påtalemyndigheten. Er siktede fengslet, kan anken også settes fram for vedkommende fengselsmyndighet, jf. straffeprosessloven § 312 første ledd. Bestemmelsen
er gitt tilsvarende anvendelse for kjæremål, jf. § 380 første ledd. Rettsmiddelerklæringen kan fremsettes skriftlig eller muntlig, og i sistnevnte tilfelle skal den da straks nedtegnes.
I tillegg til at rettskraft vil inntre til ulikt tidspunkt for hver registrerte part (siktede/påtalemyndighet), slik som påpekt ovenfor, vil det også kunne inntre delvis rettskraftvirkning for det tilfelle at siktede eller påtalemyndigheten velger å angripe deler av
avgjørelsen. Ved bruk av begrenset anke (straffutmåling, lovanvendelse eller saksbehandling), vil skyldspørsmålet være rettskraftig avgjort ved tingrettens dom for så vidt
dette ikke angripes, herunder ved motanke. Likeså vil rettskraftvirkning for borgerlige
rettskrav, som har ankefrist på en måned etter de sivilrettslige regler, bli varetatt gjennom modellen.
Dette innebærer at den rett hvis avgjørelse angripes med rettsmiddel, ikke nødvendigvis vet når avgjørelsen er forkynt for siktede i de tilfeller avgjørelsen ikke er lest opp i
rettsmøte eller retten har gitt frist for fremmøteforkynning. I alle tilfeller vil retten ikke
alltid vite når anke eller kjæremål erklæres.
Konsekvensen av dette er at domstolene vanskelig kan vareta
Påtalemyndigheten bør
registrering av tidspunktet for når avgjørelsen er rettskraftig.
være den instans som
Påtalemyndigheten synes derimot som den naturlige instans
har ansvar for å
som bør ha til oppgave å føre kontroll med når rettskraft innetablere rettskraft
i systemet
trer, og være den instans som har ansvar for å etablere (registrere) denne informasjonen i strukturert form i systemet. Modellen legger opp til umiddelbar, elektronisk tilgang til avsagte avgjørelser hos rette
påtalemyndighet. Påtalemyndigheten eller kriminalomsorgen vil i de tilfeller domstolen
ikke har foretatt forkynning, selv gjøre dette, og derved registrere friststart for anvendelse av rettsmiddel. Hvis fristen utløper uten at rettsmiddel er anvendt, vil det automatisk flagges at avgjørelsen er rettskraftig. I de tilfeller domstolen selv forkynner avgjørelsen, enten ved opplesing i rettsmøte eller ved fremmøteforkynning etter domstolloven § 159 annet ledd, vil avgjørelsen stemples som forkynt. Påtalemyndigheten overvå-
48
Dato: 29.april 2008
ker fristutløp på samme måte som der forkynning skjer ved påtalemyndigheten. Det vil
altså ikke oppstå noe tidsforsinkelse grunnet fremsending mellom de ulike påtaleleddene før ankefristen starter å løpe, slik tilfellet vil kunne være i dagens system, se ovenfor.
Modellen muliggjør varsling om manglende eller forsinkede forkynninger,
rettskraftstidspunkt, manglende innkalling til soning mv.
3.8
Funksjonell sak
Begrepet ”sak” i ”straffesak” har tradisjonelt vært samlende for forekomster av ulike
data; personidentiteter, forhold, omstendigheter, objekt, straffebestemmelser m.v. som
er undergitt bestemte (form) regler for behandling. I ordbøker er ”sak” ofte definert
som nettopp et ”tvistemål” eller en ”rettssak”. En ”sak” har språklig sett et nokså enhetlig innhold, og identifiserer de forekomster av data som behandles under ett med sikte
på et eller annet utfall. I så måte kan man identifisere den ene ”saken” i forhold til den
andre ”saken” ved å knytte særskilte identifikatorer til disse, så som ”saksnummer”.
Med andre ord angir ”saken” en funksjonell samling av opplysninger som vedkommer
en behandlingsprosess i rettsapparatet. Så langt er begrepet ”sak” dekkende for hvordan dette brukes i dag. Saksbegrepet er videre gitt en rolle for å identifisere disse forekomstene av opplysninger ved at den er gitt en identifikator – et saksnummer. Ved
hjelp av saksnummeret kan man gjenfinne de opplysninger som er samlet inne samme
behandlingsprosess.
Saksbegrepet er altså funksjonelt, men det har vesentlige begrensninger rent operasjonelt. En typisk straffesak om narkotikaovertredelse kan inneholde flere elementer knyttet til ulike gjerningsmenn, deres innbyrdes ulike roller og det kan være flere avskygninger av straffbare forhold knyttet til befatning med narkotika. For eksempel kan det
tenkes følgende:
Under etterforskning er det avdekket salg av narkotika, kurervirksomhet og kjøp. I
tillegg har en av aktørene ”smakt” av lasset, og gjort seg skyldig i bruk. Det kan også
være slik at de ulike aktørene som er involvert har hatt befatning med ulike mengder
på begge sider av grensen for simpel/grov narkotikaforbrytelse (straffeloven § 162
første og annet ledd). Ytterligere kan kureren under transporten mellom selger og kjøper ha begått et bilbrukstyveri.
Dette kan illustreres slik:
49
Dato: 29.april 2008
Sak nr: 05-001234AST-BORG
Tiltalt A:
Strl § 162 annet (kurér)
Strl § 260 (bilbrukstyveri)
Beslutning:
Fremmes § 162
Nektes § 260
Tiltalt B:
Strl § 162 annet (selger)
Ankeprøves
Beslutning:
Fremmes § 162
Tiltalt C:
Strl § 162 første (kjøper)
Legeml § 24 (bruk narko)
Beslutning:
Nektes § 162
Nektes § 24
Ankeforhandling
Dom i sak 05-001234AST-BORG
Tabell 7 Funksjonell sak – Ett saksnummer, flere tiltalte
Forholdene for disse tre tiltalte ble for tingretten behandlet i en og samme hovedforhandling, og det ble avsagt èn dom – med slutning for hver av dem. For tingretten ville
dette fremstå som èn sak.
Hvis lagmannsretten velger å nekte fremme de overtredelsene som er pådømt av
tingretten og som har strafferamme under seks år, vil tingrettens dom bli stående. For
tiltalte A og B må den grove del av narkotikaforbrytelsen fremmes, og det vil komme
en ny dom.
Rent funksjonelt er dette å anse som èn sak. Alle opplysningene knytter seg til forhold
som har felles side mot ett og samme narkotikaparti, herunder salg, befraktning og
kjøp. Så vel bevismessig som praktisk er det fordelaktig å behandle disse forholdene
samlet. Det gir prosessøkonomisk og bevismessig gevinst.
Lagmannsretten vil imidlertid bli stående med en ”sak” som under ankeprøvingen er
den samme som for tingretten, mens denne vil endre karakter og innhold frem mot
ankeforhandling idet deler av ”saken” forsvinner gjennom nektingen.
Hvis man ønsker å måle saksbehandlingstid, vil saksnummeret kunne følges gjennom
systemet, og gi målbare tidsfaktorer så som total saksbehandlingstid fra innkomst til
avslutning. Dette vil være enhetlig for tingrettens behandling idet alle de tiltalte ”følger” saken fra den kommer inn til den er avsluttet. Dette gjelder både for påtalemyndigheten og for domstolens saksbehandlingstid.
Påankes tingrettens avgjørelse, som i dette tilfellet tenkes var domfellelse for samtlige
for alle poster, vil likevel behandlingen i lagmannsretten føre til feil i tidsregistreringen
dersom noen av ankene nektes fremmet.
Ved bruk av tabellen ovenfor, vil en se at ankeprøvingen vil kunne falle ulikt ut for de
enkelte tiltalte. Ved bruk av ett saksnummer fra start til slutt vil man bare måle på
lengste tidsbruk fra innkomst til dom er avsagt i lagmannsretten, og man ”mister” de
50
Dato: 29.april 2008
kortere saksbehandlingstidene for de postene som er nektet fremmet til behandling.
Ytterligere blir tidsbruken i lagmannsretten feil dersom saken starter når første anke
fra tiltalte A kommer inn, selv om tiltalte B og C anker hhv en og to uker etter A.
Dersom en imidlertid teller tidsbruken pr. tiltalt, og slik at det registreres et saksnummer for hver av dem, vil det se slik ut:
Sak nr:
05-001235AST-BORG
Tiltalt A:
Strl § 162 annet (kurér)
Strl § 260 (bilbrukstyveri)
Ankeprøves
Beslutning:
Fremmes § 162
Nektes § 260
Sak nr:
05-001236AST-BORG
Tiltalt B:
Strl § 162 annet (selger)
Ankeprøves
Beslutning:
Fremmes § 162
Sak nr:
05-001237AST-BORG
Tiltalt C:
Strl § 162 første (kjøper)
Legeml § 24 (bruk narko)
Ankeprøves
Beslutning:
Nektes § 162
Nektes § 24
Ankeforhandling (felles)
Dom i sak nr:
05-001235AST-BORG
Dom i sak nr:
05-001236AST-BORG
Tabell 8 Funksjonell sak - Ett saksnummer per tiltalt
Sak 1235 og 1236 vil begge løpe til dom er falt i lagmannsretten og få ”full” tidsbruk,
mens sak 1237 vil stanse tellingen ved nektingsbeslutningen, og således få atskillig
kortere tidsbruk. Tabellen ovenfor er noe forenklet for illustrasjon her.
Fortsatt vil bruk av saksbegrepet gi mening hva angår saksbehandlingstid, restansemåling og annen ledelsesinformasjon og statistikk.
Det kan ikke ses å være noen gevinst forbundet med å beholde saksbegrepet som identitet i dette tilfellet, annet enn at det gir en anvisning på hvor opplysningene finnes –
eller hører hjemme, og at det for domstolen er mulig å måle tidsforbruk knyttet til selve
saksbehandlingen. Det funksjonelle element er for så vidt i behold.
Operasjonelt gir imidlertid ”saken” ingen verdi. De tiltalte A, B og C skal hver for seg
ha avgjort hver og en av de postene som tiltalene går ut på, og resultatet kan bli innbyrdes ulikt både i forhold til person og i forhold til overtredelse. Som analysegrunnlag
gir ”saken” ingen bidrag. Den er ikke konform fra begynnelse til slutt, og den inneholder innbyrdes uavhengige elementer av materiell og prosessuell karakter.
Et annet eksempel er gjerningsmannen A som bryter seg inn i et hus (straffeloven §
147), voldtar fornærmede (straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a) og dreper fornærmede (straffeloven § 233). Rent funksjonelt er dette å regne
som en sak, men innholdsmessig er det tre forekomster av straffbare handlinger (ba-
51
Dato: 29.april 2008
sissaker) forøvet i konkurrens, og tiltalte skal kjennes skyldig for hver av dem for å
kunne dømmes for både innbrudd, voldtekt og drap.
Eksemplene kan bygges videre ut med flere tiltale, flere ulike handlinger og ulike geografiske steder samt tidspunkt.
Poenget er at disse forekomstene kan samles i en ”sak” med et nummer, som samlet
angir hvor disse forekomstene finnes lagret – fysisk eller elektronisk. Imidlertid må
det, for å kunne gi riktig grunnlag for uttrekk av data til statistikk og analyse gjøres
grep for å samle forekomstene som knytter seg til èn gjerningsperson og til èn straffbar
handling for seg.
I modellen er det derfor lagt opp til at man bruker det minste felles multiplum ”basissak” som utgangspunkt og bygger behandlingen i det videre på dette. Her kan hvert
saksnummer gi grunnlag for telling av saksbehandlingstid avhengig av avgjørelsene for
de enkelte basissaker (tiltaleposter) for hver av de tiltalte.
I tillegg kan man lese ut resultat for hvert enkelt straffbart forhold, og reaksjon for hver
av de tiltaltes samling av pådømte basissaker. Detaljene om dette er nærmere beskrevet i kapittel 10Vedlegg 51 nedenfor. Siden basissakene angir de straffbare forhold med
tilhørende lovbud, er det mulig å trekke ut informasjon om for eksempel antall pådømte overtredelser av straffeloven § 162 annet ledd, eventuelt fordelt geografisk, med
henblikk på frifinnelser eller domfellelser eller annet. Slikt datauttrekk er ikke mulig
dersom samlebetegnelsen ”sak” skal danne grunnlag for informasjonsuthenting.
Det anbefales derfor at ”sak” kun benyttes som ”funksjonell sak”, som angir hvor data
knyttet til de enkelte basissaker for de enkelte tiltalte og som naturlig hører sammen,
faktisk er å finne.
Modellen er i det følgende bygget opp omkring begrepet ”basissak”, som beskrives
nærmere og mer detaljer under kapittel 3.1 ovenfor og i 5.1 nedenfor.
4
Oversikt over prosessflyt
Idet følgende gis en sammenhengende oversikt over prosessflyten i straffesakskjeden.
Mye av dette er behandlet andre steder i rapporten, spesielt kapittel 3, og er beskrevet
her kun for sammenhengens skyld.
4.1
Alminnelig straffesak (1. instans)
Påtalemyndigheten oppretter på grunnlag av et mistenkt straffbart forhold en ”basissak” (se
kapittel 3.1) bestående av ”personidentitet” (se kapittel 3.2), ”lovbud” (se kapittel 3.3) og beskri-
52
Dato: 29.april 2008
velse av det straffbare forhold. Det tas en påtalemessig avgjørelse om hvordan basissaken skal
avgjøres.
Den påtalemessige avgjørelsen vil typisk bestå av en av følgende typer:






Påtaleunnlatelse
Siktelse
Tiltale
Beslutning om overføring konfliktråd
Beslutning om forelegg
Beslutninger om henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg og overføring til konfliktråd stanser
videre saksflyt for så vidt siktede vedtar eller godtar reaksjonen. I så fall vil den påtalemessige
beslutning få karakter av avgjørelse av basissaken.
I de tilfeller siktede kan påklage beslutningen til høyere påtalemyndighet, vil fortsatt avgjørelsen
kunne bli endelig innen påtalemyndighetens sektor.
Dersom siktede ikke vedtar eller godtar den påtalemessige beslutning, vil denne kunne rettes
mot domstolen for avgjørelse der, på samme måte som ved tiltale.
Beslutning om siktelse skaper ikke noen avgjørelse hos påtalemyndigheten som kan angripes,
men danner grunnlag for de rettigheter siktede besitter i medhold av straffeprosessloven.
Når påtalemyndigheten fremmer kravet for domstolen til avgjørelse, skjer det ved utferdigelse
av tiltale, eventuelt trer ikke-vedtatte forelegg i stedet for tiltalebeslutning.
Basissaken overføres til domstolen med krav om domfellelse og reaksjon (straff eller andre
rettsfølger). Den informasjon som påtalemyndigheten har heftet på basissaken (person ID, lovbud og det straffbare forhold) registreres (overføres elektronisk) inn hos domstolen. ”Kravet” er
konkretisert ved tiltalebeslutningen, og dennes enkelte poster angir de enkelte basissakene. En
tiltalebeslutning kan altså bestå av en basissak (en post), eller den kan bestå av flere basissaker
(flere poster).
Domstolen skal avgjøre skyldspørsmålet for hver og en av basissakene (tiltalepostene), og dessuten utmåle en reaksjon for de basissakene siktede er funnet straffskyldig.
Når påtalemyndigheten fremmer basissaken(e) for domstolen vil det kunne anføres en eller
flere utmålingsregler – typisk straffeloven kapittel 5, for eksempel §§ 62 flg, som angir prinsipper
ved utmålingen. Se nærmere om dette under kapittel 3.3.11 ovenfor.
Domstolen behandler basissakene i forhandling, og den dom – avgjørelse – som angir resultatet
av behandlingen inneholder resultat (straffskyld/ikke straffskyld) og reaksjon (straff eller annen
rettsfølge), som heftes på basissaken.
Poenget er at den basissak som genereres hos påtalemyndigheten og fremsendes til avgjørelse i
domstolen ”påbygges” elementer fra behandlingen og sendes deretter tilbake i systemet og
gjøres tilgjengelig for aktørene i straffesakskjeden.
Dette kan illustreres slik.
53
Dato: 29.april 2008
Vedtatt
Begjæring om:
Etterforskning
Fengsling
Andre tv.midl.
Kjennelse
Vedtatt
Påtale
avgjørelse
Basissak
Rettergangsskritt
Ikke tatt til følge
Prosessuelt krav:
Beslag, ransaking,
varetekt,
hefte,
tilbakekall førerrett,
besøksforbud, m.v.
Mengde
Ubetinget fengsel
Mengde
Betinget fengsel
Mengde / Vilkår
Samfunnsstraff
Mengde / Vilkår
Bot
Mengde (vilkår)
Subsidiær straff
Mengde
Erstatning
Mengde
Forelegg
Realitetskrav:
Henleggelse
Straff
Erstatning
Inndragning
Særreaksjon
Rettsighetstap
Annet
Påtaleunnlatelse
Tiltale
Dom
Løst
Overføring
konfliktråd
Frifinnelse
Figur 3 Basissakens gang fra påtalemyndigheten til domstolen
Der den ”gule veien” illustrerer gangen fra påtalemyndigheten til domstolen og hvor resultatet
av basissaken ender med ubetinget fengsel av en viss mengde. De grå forekomstene illustrerer
der basissaken stanser.
4.2
Anke i straffesak
For det tilfelle påtalemyndigheten eller domfelte ikke er tilfreds med dommen i tingretten, kan
der anvendes rettsmiddel – anke. Kompetansebestemmelser eller prosessuelle vilkår for anvendelse av rettsmiddel berøres ikke av modellen.
Uavhengig av hvem av partene som anker, kommer ”saken” inn til domstolen (lagmannsretten)
fra påtalemyndigheten. Anken vil kunne rette seg mot en eller flere basissakers (posters) avgjørelse, og ankegrunnene kan være flere uten at det har betydning for beskrivelsen her.
Det har heller ingen betydning om påtalemyndigheten i ankeomgangen velger å utferdige en ny
tiltalebeslutning for lagmannsretten.
Flyten er tilnærmet lik som for straffesak i tingretten, men likevel slik at det i ankeomgangen
kommer en mellomliggende fase med ankeprøving. I tilfeller hvor strafferammen er under seks
år, vil lagmannsretten kunne nekte fremme av anken, og avgjørelsen blir i så fall en beslutning
hvor anken nektes. Da blir tingrettens avgjørelse stående hva gjelder både resultat og reaksjon.
Der anken fremmes til behandling beror det på ankegrunnen hvilket resultat som kommer ut på
basissaken.
54
Dato: 29.april 2008
Hvis anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet (skyld- eller bevisanke) vil lagmannsrettens avgjørelse (dom) gå ut på nytt resultat (straffskyld/ikke straffskyld) og ny reaksjonsfastsettelse.
Hvis anken gjelder straffutmåling vil resultatet fra tingretten ligge fast (skyldig), mens lagmannsretten utmåler ny reaksjonsfastsettelse i dom, eller anken kan forkastes ved kjennelse.
Hvis anken gjelder saksbehandlingen vil lagmannsretten kunne oppheve tingrettens dom. I så
tilfelle faller avgjørelsen av basissaken tilbake til tingretten, og flyten går som ovenfor nevnt.
Hvis anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og siktede er frifunnet i tingretten,
kan lagmannsretten – hvis lovanvendelsen er feil, domfelle når saken er tilstrekkelig opplyst,
eller eventuelt oppheve tingrettens avgjørelse. Hvis tingrettens dom er fellende (skyldig) kan
lagmannsretten oppheve eller – hvis saken er tilstrekkelig opplyst, domfelle og utmåle ny reaksjon under den riktige lovanvendelsen. Hvis anken ikke fører frem kan lagmannsretten forkaste
anken.
Lagmannsretten kan, når vilkårene foreligger, velge å avsi dom i medhold av straffeprosessloven
§ 322, og denne kan enten gå ut på frifinnelse, opphevelse eller at reaksjonen nedsettes.
Kjennelse
Dette kan illustreres slik:
Kjæremål
Lagmannsrett
Hkjm/HR
Kjennelse:
Ikke tatt
til følge
Kjennelse
(HKJM):
Ikke tatt
til følge
Videre
Kjæremål
Kjennelse:
Tatt til følge
Ankeprøving
Anke
Dom i tingrett
Basissak
Beslutning:
Fremmes til
ankebehandling
§ 322- dom:
* Opphevelse
* Frifinnelse
* Endres til
gunst
Beslutning:
Nektes fremmet
til ankebehandling
Dom
Anke
Resultat –
endelig
Dom i
Høyesterett
Kjennelse
Oppheves:
Loop tilbake til
tingretten
Kjennelse
(HKJM):
Opphevet
nekting
(Tingrettens
dom blir
stående)
Kjæremål
Kjennelse:
Avvist
Kjennelse
(HKJM):
Ikke tatt
til følge
(Tingrettens
dom blir
stående)
Kjennelse
(HKJM):
Ikke tatt
til følge
Kjennelse
(HKJM):
Opphevet
nekting
Kjennelse
(HKJM):
Ikke tatt
til følge
Figur 4 Anke i straffesak
55
Oppheves:
Loop tilbake til
lagmannsretten
Oppheves:
Loop tilbake til
lagmannsretten
Dato: 29.april 2008
4.3
Begjæringer og kjæremål i straffesak
Partene i en straffesak kan fremme ulike begjæringer for retten, hva enten dette går ut på å få
godkjent tvangsinngrep (ransaking, varetektsfengsling) eller annet – så som oppnevning av
sakkyndig, endring av forsvareroppnevning eller lignende. Vedlagt rapporten ligger en utlisting
av de vesentligste typer begjæringskrav som kan fremsettes av påtalemyndigheten, se Vedlegg 2
nedenfor.
En begjæring fremsettes med en påstand, og ender med en kjennelse. Avgjørelsen i første instans kan påkjæres til høyere instans når loven åpner for det. Se forutgående to tabeller, øverste
del, som viser flyten for disse typer.
Dette er nærmere beskrevet i modellbeskrivelsen, kapittel 5 nedenfor.
4.4
Prosessflyt i Kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen er det siste leddet i straffesakskjeden og skal gjennomføre straff for rettskraftige avgjørelser som nevnt i straffeloven § 15; fengsel, forvaring, samfunnsstraff og bøter. I tillegg skal kriminalomsorgen stille plasser til disposisjon for varetektsinnsatte etter at fengslingskjennelse foreligger, jf. forskrift til lov om straffegjennomføring § 4-1. Den videre behandlingen
av personer og avgjørelser i fengsel og friomsorg styres i det vesentlige av reglene i straffegjennomføringsloven med forskrifter.
Avgjørelsene som kriminalomsorgen treffer er vedtak eller beslutninger i henhold til straffegjennomføringsloven med forskrifter, herunder forskrift om gjennomføring av særreaksjonen
forvaring. De fleste vedtak som fattes er enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2b. Enkeltvedtak
kan angripes etter reglene i forvaltningsloven kapittel 6. Unntakene er beslutning om innsettelse
i fengsel etter straffegjennomføringsloven § 11, jf. § 10, og hvilket valg av sikkerhetsnivå som
velges – det være seg åpent eller lukket fengsel. Beslutning om å fremme sak for tingretten etter
straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd, hvor kriminalomsorgen kan begjære gjeninnsettelse i fengsel for hel eller delvis fullbyrding av reststraffen, kan heller ikke angripes.
Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom vedtak og andre typer avgjørelser – foran
benevnt som beslutninger.
Avgjørelsesmyndigheten er lagt dels til leder av lokalt nivå; fengselsleder / leder av friomsorgskontor og dels direktør av kriminalomsorgsregion. I noen få tilfeller er Justisdepartementet førsteinstans for behandling av avgjørelser. Det gjelder for eksempel benådningssaker hvor straffegjennomføringen er påbegynt når domfelte søker om benådning. Her går saken fra lokalt nivå
via regionen til departementet. Tilsvarende gjelder spørsmål om overføring av domfelte til fortsatt soning utenom Norden. Avgjørelser som er tatt av regionalt nivå i første instans, kan påklages til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
Avgjørelser og vedtak etter forskrift om gjennomføring av særreaksjonen forvaring, treffes av
regionalt nivå.
For kriminalomsorgen er det person og ikke sak som er det sentrale. En person som settes inn i
fengsel kan ha flere saker og ulike reaksjonstyper eller eventuelt en avgjørelse om fengsling
som skal iverksettes. Vanligvis vil avgjørelsene hver for seg representere flere basissaker. Det
samme vil det være i forbindelse med innkalling til straffegjennomføring.
56
Dato: 29.april 2008
Et eksempel på denne prosessflyten kan være at det foreligger en rettskraftig dom som politiet
sender til kriminalomsorgen. Ved regionkontoret besluttes det hvilket fengsel personen skal
settes inn ved, og anmodning om innkalling til straffegjennomføring blir sendt til politi/påtale,
som foretar den videre saksbehandlingen med innkallingen. Når dato for innkalling er passert
uten at domfelte har møtt til soning, blir det meldt til politi/påtalemyndighet at personen ikke er
møtt og det anmodes om at personen etterlyses.
Samme person kan bli pågrepet for straffbare handlinger mens vedkommende er etterlyst. Hvis
politi/påtalemyndighet begjærer fengsling, og får medhold i tingretten, stiller kriminalomsorgen
plass til disposisjon, og personen settes inn i lukket fengsel. Det sendes da melding til KRIPOS
om innsettelsen. Varetektsinnsatte kan påkjære fengslingen. Under varetektsopphold kan det bli
spørsmål om fremstilling for lege, opphold i sykehus av somatiske årsaker og besøk av pårørende og venner. Avgjørelser vedrørende varetekt blir tatt i nært samarbeid med politi/påtale, jf.
retningslinjer til lov om gjennomføring av straff, kapittel 4. Forkynning foretas ofte ved fengslene
av tilsatte i kriminalomsorgen i henhold til domstolloven. Når hovedforhandling påbegynnes kan
personen holdes i varetekt inntil dom er avsagt, jf. straffeprosessloven § 185 første ledd. Når
dom er avsagt løper en fire ukers frist hvor avgjørelsen kan angripes av partene; domfelte eller
påtalekompetent myndighet. Når dommen er rettskraftig, kan den domfelte overføres til kriminalomsorgen, som får avgjørelsesmyndighet rundt straffegjennomføringen.
Hvis dommen er over 73 dager, kan det etter søknad til kriminalomsorgen gis prøveløslatelse.
Avslås søknaden, skal spørsmålet vurderes fortløpende, senest innen 3 måneder etter at prøveløslatelse kunne ha funnet sted.
En domfelt utenlandsk statsborger kan løslates når syv tolvtedeler av straffen er gjennomført,
forutsatt at et utvisningsvedtak iverksettes. Når domfelte ellers løslates på prøve etter at to tredjedeler av straffen er gjennomført, kan det settes vilkår om møteplikt for friomsorgen. Møtepliktsperioden kan endres av friomsorgsleder og det kan settes særlige vilkår under møtepliktperioden. (Se ellers Vedlegg 4 Vilkår i kriminalomsorgen). Friomsorgen lager en gjennomføringsplan i samarbeid med domfelte som gjelder under møtepliktperioden. Planen inneholder
vilkår og eventuell kontaktperson som friomsorgen oppnevner og de møtetidspunkter som er
satt i møtepliktperioden. Dersom domfelte får nytt oppholdssted i møteplikttiden, overtar friomsorgskontoret på domfeltes nye bosted ansvaret for saken. Prøvetiden løper ut ved endt straffegjennomføring. Saksdokumentene med påtegning om gjennomføringstidene sendes tilbake til
politiet.
5
Detaljert løsningsbeskrivelse - datamodell
Overordnet logisk datamodell for behandling av straffesaker har blitt utarbeidet og
korrigert i flere prosjekter i justissektoren de siste tre årene:
1. Arkitektur for samhandling i straffesakskjeden – Justisdepartementet, desember
2003
2. Ny arkitektur for politiets systemer – PDMT, november 2004
3. Nytt etatssystem for kriminalomsorgen – KITT, februar 2005
57
Dato: 29.april 2008
Løsningen som beskrives i denne rapporten tar utgangspunkt i dette arbeidet, samt i
kravspesifikasjon til nytt SSP utarbeidet av Kripos i 2005.
Forslag til fremtidig løsning er beskrevet ved en logisk datamodell for strukturering av
avgjørelser. Datamodellen gir oversikt over informasjonselementer (entiteter) som på
et overordnet nivå benyttes for å beskrive alle typer avgjørelser. Modellen beskriver
også mulige relasjoner mellom disse entitetene. Modellen er i hovedsak skissert ved
hjelp av ER (Entity-Relationship) diagrammer. Deler modellen er videre detaljert i
UML (Unified Modelling Language) klassemodeller (gjelder innhold i Reaksjoner).
Beskrivelse av notasjonen er fremgår av Vedlegg 6. I den tekstlige beskrivelsen er navn
på entiteter skrevet med stor forbokstav og uthevet i kursiv.
5.1
Basissaken
Grunnsteinen i vedtatt sektorarkitektur for straffesakskjeden er Basissaken. Begrepet
basissak ble første gang definert i rapporten ”Harmonisering av felles informasjon i
straffesakskjeden”.
Basissaken skal være den minste enhet som informasjon om et straffbart forhold kan
tilordnes. Sektorarkitekturen trekker opp noen viktige formål med basissaken. Basissaken skal danne grunnlaget for å:

entydig identifisere alle relevante fakta knyttet til ett straffbart forhold fra anmeldelses- og etterforskningsstadiet til ferdig soning

entydig følge/spore straffbare forhold på tvers av delsektorene

fremstille entydig statistikk (uansett hvilken delsektor man spør)

utarbeide tverrsektorielle analyser av operasjonell, taktisk og strategisk art, inklusive statistikk og ledelsesinformasjon
Figuren under viser et utsnitt av datamodellen på justissektor-nivå for Basissak og
Straffbart forhold. I sektorarkitekturen er en Basissak relatert til ett enkelt Straffbart
forhold, og ett enkelt Straffbart forhold kan ”deles opp i” flere Basissaker. Ett Straffbart
forhold vil ha sitt utspring i en Hendelse (ev. en serie Hendelser av samme type) som
antas å være straffbar og skal etterforskes.
58
Dato: 29.april 2008
Tid
Sted
Hendelse
Involvert /
Vitne ++
Involvert /
Funnet /
Benyttet ++
Forvoldt mot
Objekt
Straffbart
forhold
Person /
Foretak
rolle
Objekt
rolle
Lovbud
Fornærmet
Basis
sak
Person /
Foretak
Siktet
Figur 5 Basissak og Straffbart forhold
Hver Basissak har relasjon til ett enkelt Lovbud – som beskriver gjerningen – og en
Person - den som er siktet (eller mistenkt) for forholdet. Via relasjonen til Straffbart forhold er i tillegg Basissaken knyttet til den Person som er den fornærmede og/eller det
Objekt som den straffbare handlingen er forvoldt mot. Via relasjoner fra Straffbart forhold til Hendelsene er Basissaken knyttet til Tid og Sted. Datamodell knyttet til Straffbart
forhold og Hendelse er beskrevet i ifbm ny politiarkitektur og vil ikke behandles nærmere i denne rapporten.
Basissaken struktureres altså kun ved å knytte den mot anvendt lovreferanse, ikke ved
eksplisitt knytning til kodeverk (STRASAK-kode) slik det gjøres i dagens løsninger (se
også kapittel 5.3 nedenfor).
5.2
Knytning til informasjon om personer, foretak og objekter
I forprosjektet for ny samhandlingsarkitektur i justissektoren ble det innført et prinsipp
om å benytte roller for å beskrive relasjonen mellom subjekter og prosess. Mest tydelig
er dette knyttet til personer i modellen. Personer kan ha mange roller inn mot en eller
flere straffesaker, f.eks.: Mistenkt, Vitne, Siktet, Dømt, Innsatt, Familie av innsatte, Eier
av objekt osv. I datamodellen lagres informasjon knyttet til personen i hver enkelt av
59
Dato: 29.april 2008
disse rollene. Dette gir mulighet for å ta vare på historikk og kontekstbasert informasjon relatert til personer.
Informasjon om en gitt person vil derfor i ny arkitektur i justissektoren være spredd
over flere forskjellige systemer. Informasjon om personer kan ved behov trekkes ut og
sammenstilles på tvers av straffesaker og systemgrenser. Dette fordrer en entydig
identifikasjon av person og foretak i hele justissektoren og på tvers av alle systemer.
Det er igangsatt et eget prosjekt for å utarbeide forslag om identifikasjon av personer
(PID).
I datamodellen vil således informasjonselementene alltid knyttes til en Person via entiteten PersonRolle. Generell informasjon om en person legges til entiteten Person, mens
informasjon knyttet til personens befatning med et gitt forhold legges til entiteten PersonRolle. Samme prinsipp benyttes for knytning til foretak/organisasjoner og objekter.
Straffe
gjennomf.
Reaksjon
Avgjørelse
Domfelt /
Berettiget /
Medforpliktet
Domfelt /
Innsatt /
Pågrepet
Person /
Foretak
Basis
sak
Siktet
Person /
Foretak
rolle
Siktet /
Mistenkt
Part
Siktet
Verge
Fornærmet
Saksøker
Saksøkt
++
Krav
Figur 6 Eksempel på knytning til Personer
Figuren over viser eksempel på hvordan personer og foretak knyttes via roller til noen
av de sentrale entitetene i datamodellen når det gjelder avgjørelser i justissektoren:
Basissak, Krav, Avgjørelse, Reaksjon og Straffegjennomføring.
Rolle mellom person og basissak vil dermed også benyttes til å representere siktelse.
Data knyttet til siktelsen vil legges inn i tilknytning til rollen og ikke som en egen avgjørelse, ref. kapittel 4.1 ovenfor.
60
Dato: 29.april 2008
5.3
Representasjon av lover og forskrifter
En Lovreferanse i datamodellen representerer en enkelt paragraf i en lov eller forskrift,
eventuelt dens ledd eller nr/bokstav. Ett Lovbud vil ofte være knyttet til en enkelt Lovreferanse, men kan også representere en hjemmelsrekke bestående av flere Lovreferanser. Lovbudet representerer altså den straffbare handlingen, lovreferansene angir det
juridisk grunnlaget for at handlingen er straffbar samt relevant straffealternativ, se også
kapittel 3.3 og 3.1 ovenfor. Hvert Lovbud vil være unikt identifiserbart og vil aldri endres. Således vil anvendelse av Lovbud være en av bestanddelene som kan muliggjøre
sammenlignbar analyse/statistikk på tvers av delsektorene og over tid.
Lov
referanse
Lovspeil
Gyldig fra
Lovbud
Tid
Analyse/
statistikk
kategori
Krim.type
Analysetype
++
Figur 7 Strukturering av Lovbud
Datamodellen legger i tillegg opp til at Lovreferansene kan grupperes i Analyse/statistikk-kategorier. Eksempler på kategorisering er den inndeling kriminalitetstyper
(Vold, Vinning, osv) som gjøres i dagens straffesakssystemer. En og samme Lovreferanse kan være med i flere forskjellige kategorier.
Denne måten å representere kategorisering på har flere fordeler:

Det gir riktig strukturering/koding av straffbare forhold siden anvendt lovreferanse benyttes for implisitt koding, i stedet for dagens eksplisitte koding av hvert enkelt forhold.

Det opprettholder granulariteten i data som registreres, aggregeringer, sorteringer
og sammenstillinger utføres på analyse/statistikk tidspunktet – ikke ved registrering. Ett eksempel er dagens koding av ”alvorligste lovbrudd” som i ny arkitektur
61
Dato: 29.april 2008
ikke lenger gjøres på registreringstidspunktet, med defineres på analysetidspunktet for eksempel som det lovbrudd som har høyest strafferamme.

Det muliggjør at Analyse/statistikk kategorier kan endres over tid uten at det straffbare forholdet må ”kodes om”.

Det gir mulighet for å ta vare på utdaterte/historiske kategoriseringer slik at statistikken kan blir sammenlignbar over tid.

Det blir mulig å innføre nye kategoriseringer og å kjøre statistikk og analyse på
eksisterende straffbare forhold ut fra nye analysebegreper.
Datamodellen muliggjør også å strukturere kategoriene innbyrdes. Eksempel på slik
kategorisering kan være at kategorien ”Drap” deles inn i ”Overlagt”, ”Forsettlig” og
”Uaktsomt”. Et annet eksempel kan være ”Vinning” som deles inn i underkategoriene
”Grov” og ”Simpel”.
Videre åpner modellen for at spørringer og analyse kan gjøres uavhengig av Lovbud
ved å gå direkte på lovreferansen, for eksempel ”gi meg alle Basissaker som defineres
av Straffelovens § 192”.
Entiteten Lovspeil er innført i datamodellen for å håndtere historikk ifbm endring av
lovverk/forskrifter. Lovspeilet angir at en Lovreferanse ”betyr det samme som” eller
”erstattes av” en eller flere andre Lovreferanser. Lovspeilet har knytning til Tid som angir dets gyldighet.
5.4
Knytning til lover og forskrifter i datamodellen
Henvisning til lover og forskrifter benyttes flere steder i datamodellen:

Knytning mellom Basissak og Lovbud benyttes for å beskrive den straffbare gjerningen.

Knytning fra Krav til den eller de Lovreferanser som angir innholdet i kravet.

Knytning fra Reaksjon til den eller de Lovreferanser som hjemler reaksjonen.

Knytning fra en Reaksjon til den eller de steder i lovverket som benyttes ved utmåling av straff (via entiteten Utmålingsregel).

Knytning fra Vilkår til Lovreferanse som bestemmer innholdet i vilkåret.

Knytning fra Gjennomføringsperiode i Kriminalomsorgen til Lovreferanse som definerer periodetypen (eks. Permisjon).

Knytning fra Tiltak til den eller de Lovreferanser som hjemler tiltaket.
62
Dato: 29.april 2008
Lovreferansen bidrar altså til å type andre elementer i datamodellen. For eksempel vil
knytning fra Reaksjon til Lovreferanse kunne benyttes til å kategorisere reaksjonen i
forbrytelse og forseelse, i sivil og militær straff osv. Slik kategorisering trenger derfor ikke kodes ytterligere, noe som forenkler vedlikehold av løsningene betraktelig.
Gjennomf.
periode
Tiltak
Gjeldende
vilkår
Vilkår
Avgjørelse
Vilkår idømt
Utmåling
Hjemmel
Reaksjon
Lov
referanse
Hjemmel
Påstand
Utmålingsregel
Lovbud
Gjerningsb./
Subsumpsj
Basis
sak
Krav
Figur 8 Henvisning til lover og forskrifter
5.4.1
Subsumpsjon
En Basissak er knyttet til det Lovbudet som beskriver den straffbare gjerningen som er
eller antas å være begått. I datamodellen (se Figur 9 nedenfor) kalles denne relasjonen
mellom Basissak og Lovbud for gjerningsbeskrivelse.
Lovbud
Gjerningsb./
Subsumpsj
Basis
sak
Subsidiær
Figur 9 Basissak og knytning til Lovbud
Som regel vil knytningen til Lovbud som representerer gjerningsbeskrivelsen være
uforandret gjennom hele levetiden til Basissaken - fra den opprettes av påtalemyndigheten til den avgjøres i domstolen (eller annen instans). I noen tilfeller kan domstolen
63
Dato: 29.april 2008
beslutte å omsubsumere Basissaken. Omsubsumering kan skje dersom domstolen
ikke finner at vilkårene for å dømme ifht det opprinnelige Lovbudet er tilstede, men at
samme gjerning oppfyller vilkårene for å benytte et annet Lovbud, se også kapittel 3.1
ovenfor. Gjerningsbeskrivelsen for Basissaken er i dette tilfellet feil og må derfor kunne
endres. Domstolen skal i slike tilfeller ha mulighet til å knytte Basissaken til et annet
Lovbud og å dømme i henhold til dette. Den gamle lovreferansen beholdes som historisk informasjon.
5.4.2
Subsidiært forhold
Når påtalemyndigheten fremmer en tiltale for domstolen, vil det kunne oppstå behov
for å opprette to alternative gjerningsbeskrivelser knyttet til samme Straffbare forhold:
en prinsipal og en subsidiær. Den tiltalte kan ikke dømmes for mer enn ett av forholdene, enten det prinsipale eller det subsidiære.
Eksempel: en person tiltales for ”Tyveri, subsidiært heleri”. Dersom tiltalte dømmes
for tyveri er vedkommende ikke skyldig i heleri. Dersom tiltalte dømmes for heleri vil
vedkommende ikke være skyldig i tyveriet. Tyveriet kan fortsatt være uoppklart, og
påtalemyndigheten må avgjøre om dette forholdet skal etterforskes videre som en ny
basissak knyttet til en annen person.
I datamodellen representeres subsidiære forhold som egne Basissaker som er knyttet
til Basissaken som representerer det primære forholdet. Dersom Resultatet for den ene
av Basissakene avgjøres med straffskyld vil Resultatet for den andre Basissaken automatisk settes til ikke straffskyld.
5.5
Resultat for Basissaken
En Basissak og dennes relasjoner gir oss altså informasjon knyttet til en Person sin
overtredelse av ett Lovbud. Hver enkelt Basissak må ha sin avgjørelse. Denne representeres som Resultat i datamodellen, og har to mulige verdier: Straffskyld og Ikke
straffskyld.
Avgjørelse
Straffskyld
Ikke straffskyld
Beslutning
Kjennelse
Dom
Vedtak (av siktede)
++
Avgjørelse
status
Resultat
Basis
sak
64
Avsagt
Forkynt
Rettskraftig
++
Dato: 29.april 2008
Figur 10 Resultat for Basissak
Den samlede avgjørelsen omkring skyldspørsmålet i forhold til en eller flere Basissaker
representeres som en Avgjørelse (dom), som kan knyttes til ett eller flere Resultater og
dermed også en eller flere Basissaker i datamodellen. Dersom en og samme Basissak er
behandlet flere ganger i justissektoren (f.eks. i form av anke), vil den ha flere Resultater
– ett for hver behandling. Kun ett Resultat vil til enhver tid være gjeldende – det som er
knyttet til den siste Avgjørelsen. De resterende gir oss historikken for avgjørelser omkring en enkelt Basissak.
En Avgjørelse behøver altså ikke å omhandle skyldspørsmålet for straffbare forhold og
behøver dermed ikke være knyttet mot Basissaker. Dette gjelder for eksempel for kjennelser og vedtak (f.eks. varetektsfengsling og utvisningsvedtak).
Hver Avgjørelse knyttes til en eller flere Avgjørelse status som gir historikken på når en
dom/kjennelse/beslutning er avsagt, når den er forkynt og når den regnes som rettskraftig.
5.6
Reaksjoner knyttet til Basissaken
Skyldspørsmålet i forhold til en eller flere Basissaker avgjøres vanligvis ved at det
fremmes Krav knyttet til Basissakene. Kravene fremmes oftest av politiets påtalemyndighet eller høyere påtale, men kan også fremmes av andre instanser som f.eks. politimester ifbm etterforskningsskritt eller DN-teamet i forbindelse med dommerledet narkotikaprogram osv. Hvert Krav knyttes i sin tur til en eller flere Reaksjoner som representerer selve innholdet/påstanden i Kravet. Reaksjonene inkluderer både forslag til
type reaksjon (f.eks. fengsel, erstatning osv) og foreslått utmåling/mengde (tid, beløp
osv). Hver Reaksjon relateres til den eller de Lovreferansene som hjemler type reaksjon,
for eksempel henvisning til straffeprosessloven § 184 jf § 171 flg. om varetektsfengsling. Reaksjonen knyttes også til den eller de Lovreferanser som angir reglene for selve
utmålingen av reaksjonen, via Utmålingsregler. Hver Utmålingsregel kan om ønskelig
knyttes til den konkrete Basissaken den er benyttet for.
En Utmålingsregel som ikke er knyttet til noen Basissak gjelder pr definisjon for alle
Basissakene som er grunnlag for Reaksjonen.
65
Dato: 29.april 2008
Vilkår
Straff
Inndragning
Rettighetstap
Erstatning
Henleggelse
Påtaleunnlatelse
Varetekt
++
Erstatter /
Forlenger /
Subs.straff /
Tilståelsesrabbatt /
Etterskuddsdom /
Tilleggsdom ++
Beslutning
Kjennelse
Dom
Vedtak (av siktede)
++
Avgjørelse
Instans
Siktet/Verge
Påtale
Politimester
Tingrett
Lagmannsrett
Høyesterett
(Riksrett)
Krigsrett
DN-program
++
Utmåling
Lov
referanse
Reaksjon
Hjemmel
Tiltale
Begjæring/Anmodning
Forelegg
Påtaleunnlatelse
Overføring konfliktråd
Overføring barnevern
Kjæremål
Anke
++
Påstand
Utmålingsregel
Grunnlag
Hjemmel
Basis
sak
Lov
referanse
Krav
Instans
Påtale
Politimester
Statsadvokat
Riksadvokat
(Odelsting)
Krigsadvokat
DN-team
Utenlandsk myndighet
++
Figur 11 Representasjon av Reaksjoner
Ethvert Krav har en (og bare en) Avgjørelse, mens en og samme Avgjørelse kan gjelde
flere Krav. En Avgjørelse vil bestå av en eller flere Reaksjoner som justissektoren har
besluttet skal gjennomføres mot en person. Avgjørelsen knyttes til den Instansen som
tok beslutningen.
Hver Reaksjon kan i tillegg til å være knyttet til en Avgjørelse om ønskelig også knyttes
direkte til den eller de Basissaker som danner grunnlag for Reaksjonen. Det sett av Reaksjoner som er knyttet til en Avgjørelse er i datamodellen separert fra det settet av Reaksjoner som danner påstanden knyttet til Kravet. Det vil således være mulig å analysere påstand om reaksjon opp mot utmålt reaksjon dersom det er ønskelig.
Kravene representerer dermed påstander i datamodellen og Avgjørelser beslutninger.
Både påstander og beslutninger må normalt relateres til Basissaker. For påstander gjøres dette gjennom relasjonen fra Krav til Basissak, for Avgjørelser gjøres det gjennom
relasjonen fra Reaksjon til Basissak. Dette er nødvendig for å sikre at beslutninger fritt
kan forankres mot Basissaker uavhengig av hva som er påstått. Uten denne frikoblingen ville for eksempel en dommer være låst til påtalemaktens påståtte reaksjonsformer
for en gitt samling med Basissaker, for eksempel at sak 1- 4 skal gi fengsel og at sak 5-6
skal gi bot.
Hver Reaksjon kan knyttes til ett eller flere Vilkår som personen skal oppfylle. Vilkåret
knyttes til en eller flere Lovreferanser som angir innholdet i Vilkåret.
66
Dato: 29.april 2008
En Reaksjon kan i modellen relateres til en eller flere andre Reaksjoner. Dette er nødvendig for å representere etterskuddsdom, tilleggsdom, dersom en dom helt eller delvis erstatter en annen eller ved forlengelse f.eks. av forvaringsdom.
Modellen åpner også for lagring av ”tilståelsesrabatt” ved å opprette to forskjellige Reaksjoner; en som angir straffutmålingen med rabatt og en som angir uten rabatt, og
knytte disse to Reaksjonene sammen ved hjelp av relasjonen ”tilståelsesrabatt”. Den
rabatterte reaksjonen vil benytte straffeloven § 59 annet ledd som Utmålingsregel for å
angi at bestemmelsen er benyttet.
Ved utvikling av datamodellen har det vært fokus på straffesaker. Hovedprinsippene i
modellen kan og bør også benyttes ved utvikling av en datamodell som håndterer sivile
saker. I straffesaker representerer siktede og påtalemyndigheten hhv Part og Motpart i
saken. Ved behandling av sivilsaker må begrepene Part og Motpart innføres i modellen
og ”påstand” (Krav) knyttet til hver av partene må kunne representeres i modellen.
Dette medfører ingen prinsipielle endringer i foreslått datamodell.
I den overordnede datamodellen vist over, er Reaksjon en representant/ et samlebegrep for alle typer reaksjoner som straffesakskjeden håndterer, inklusive særreaksjonene. Hver type Reaksjon vil ha sitt særegne datainnhold, men kan inngå som del av
samme overordnede struktur. En mer detaljert modell som viser alle reaksjonsformer
med datainnhold gjennomgås i kapittel 5.12.
5.7
Gjennomføring av Reaksjoner
En Reaksjon gjennomføres oftest i regi av Kriminalomsorgen, og representeres i datamodellen med entiteten Straffegjennomføring. En Straffegjennomføring kan være knyttet
til en eller flere Reaksjoner. Andre instanser utenfor justissektoren kan også være ansvarlig for at Reaksjoner gjennomføres, eksempelvis vil Reaksjoner av type Bot innkreves av Statens innkrevingssentral. Slike ”straffegjennomføringer” av parter utenfor justissektoren representeres ikke i modellen.
67
Dato: 29.april 2008
Gjennomf.
periode
Opphold
Permisjon
Prøveløsl.
Straffavbr.
Rømning
Benådning
Utlevering
Utvisning
++
Straffe
gjennomf
Tiltak
Undervisning
Arbeid
Behandling
Program
Tvangsmidler
Kultur
++
Gjeldende
vilkår
Avgjørelse
Erstatter /
Forlenger /
Subs.straff /
Etterskuddsdom /
Tilleggsdom ++
Varetekts
fradrag
Utmåling
Begrunnelse
Vilkår
Reaksjon
Straff
Inndragning
Rettighetstap
Erstatning
Henleggelse
Påtaleunnlatelse
Varetekt
Benådning
++
Vilkår idømt
Begrunnelse
Hendelse /
Observasjon
Krav
Beslutning
Kjennelse
Dom
Vedtak (av siktede)
++
Tiltale
Forelegg
Påtaleunnlatelse
Kjæremål
Anke
++
Begrunnelse
Vilkårsbrudd
Figur 12 Gjennomføring av Reaksjoner
En Straffegjennomføring deles inn i flere Gjennomføringsperioder. Dette kan være opphold på forskjellige enheter, samme enhet avbrutt av for eksempel permisjon, prøveløslatelse eller straffavbrudd etc., bytte av sikkerhets regime eller bytte av sted innen en
enhet. En Gjennomføringsperiode vil referere til de steder i lover/forskrifter (Lovreferanse) som angir type soningsform, f.eks. ved bytte av soningssted eller soningsregime
(se kapittel 5.4).
5.7.1
Håndtering av vilkår og vilkårsbrudd
Til hver Gjennomføringsperiode knyttes Vilkår som gjøres gjeldende for denne perioden. Dette er en delmengde av de Vilkår som er idømt ifm Reaksjonen. I løpet av en
Gjennomføringsperiode gjennomføres Tiltak av forskjellige typer: noen for å følge opp
de Vilkår som er satt, noen som virkemiddel for å oppnå planlagte mål og noen for å
korrigere eller kontrollere den innsattes oppførsel.
Hvis brudd på Vilkår oppdages eller det er mistanke om slike brudd, vil det resultere i
at det registreres en Hendelse/Observasjon som beskriver selve hendelsesforløpet samt
et (eller flere) Vilkårsbrudd som knytter hendelsen til det eller de Vilkår som er
brudt/mistenkes brudt. Hendelser kan også registreres uten at de representerer brudd
på vilkår. En samling av hendelser som hver for seg ikke representer et brudd kan senere sammenstilles til et vilkårsbrudd. Et eller flere Vilkårsbrudd kan føre til opprettelse av nye Krav, som igjen fører til nye Avgjørelser og Reaksjoner.
68
Dato: 29.april 2008
Vilkårsbrudd kan registreres av kriminalomsorgen i forbindelse med Straffegjennomføring eller av politiet i forbindelse med prøveløslatelse, straffavbrudd med vilkår osv.
5.7.2
Beregning av straffetider og varetektsfradrag
Straffetider inkluderer både straffens lengde og mulig tidspunkt for permisjon, prøveløslatelse osv. Beregning av straffetider er tenkt gjort basert på Gjennomføringsperiodene. Det vil være mulig å benytte forskjellige beregningsregler knyttet til hver type
Gjennomføringsperiode, samt de typer av Tiltak som er iverksatt i løpet av perioden.
Eksempelvis vil en varetektsfengsling representeres som egen Gjennomføringsperiode
og beregning av varetektsfradrag vil kunne gjøres basert på perioder utholdt i varetekt
og grad av isolasjon i disse periodene.
Selv om beregning av varetektsfradrag i prinsippet kan automatiseres, har dommeren
behov for å fastsette dette skjønnsmessig i forbindelse med domsavsigelse. Derfor er
entiteten Varetektsfradrag innført for å representere det varetektsfradrag som er bestemt knyttet til en Reaksjon. Varetektsfradraget relateres til de Basissaker og Gjennomføringsperioder det gjelder for, og sikre at et enkelt opphold i varetekt ikke gir fradrag
flere ganger.
5.8
Utenlandske reaksjoner
Med utenlandske reaksjoner menes utenlandske dommer eller påtaleavgjørelser, som
gjelder: Norske statsborgere dømt i utlandet og utenlandske statsborgere bosatt i Norge og dømt i utlandet
Det er ønskelig at utenlandske reaksjoner registreres i samme struktur som de norske
reaksjonene. Det betyr at utenlandske lovverk må kunne legges inn ved behov slik at
Lovreferanser også kan knyttes til disse. Det betyr også at utenlandske Reaksjonsformer
(eks. dansk: Hefte, svensk: Skyddtilsyn, osv) må kunne registreres og at man må kunne legge inn Gjennomføringsperioder (soningsforløp) knyttet til Instanser i utlandet. Foreslått datamodell har fleksibilitet til å gjøre dette.
5.9
Historiske reaksjonsformer
Det er behov for å kunne legge inn informasjon om reaksjonsformer som ikke lenger
er gyldige, men som var gyldig på det tidspunktet reaksjonen ble avsagt. Eksempler på
dette er sikringsdommer, ungdomsarbeid og tvangsarbeid.
Dette kan håndteres ved å legge inn egne Reaksjonstyper som representerer disse historiske reaksjonsformene datamodellen. Disse Reaksjonstypene vil kunne benyttes ved
migrering av data fra eksisterende løsninger (SSP, BOT, osv) over i ny struktur. Det
69
Dato: 29.april 2008
må tas endelig stilling til hvordan man håndterer historiske data i forbindelse med migreringsaktivitetene.
5.10 Oversikt over datamodell – Lovbud og Avgjørelser
Nedenfor vises overordnet logisk datamodell for strukturering av Lovbud og Avgjørelser i sin helhet. Prinsippene i denne modellen må innarbeides i gjeldende logiske datamodeller for justissektoren (sektorarkitekturen), for politiet (politiarkitekturen) og
for kriminalomsorgen (Arkitektur for kriminalomsorgen).
Ny modell vil føre til vesentlige endringer i logiske datamodeller for sektor og politi.
For kriminalomsorgen er det kun gjort mindre justeringer:
1. Tiltak og Gjennomføringsperioder har relasjoner til en eller flere Lovreferanser
2. Flere Reaksjoner kan knyttes til en og samme Straffegjennomføring
Undervisning
Arbeid
Behandling
Program
Tvangsmidler
Kultur
++
Person /
Foretak
rolle
Opphold
Permisjon
Prøveløsl.
Straffavbr.
Rømning
Benådning
Utvisning
++
Domfelt
Innsatt
Pågrepet
Objekt
Gjennomf.
periode
Person /
Foretak
Sted
Straffegjennomf
Objekt
rolle
Inndratt /
Beslaglagt
Tiltak
Person /
Foretak
rolle
Berettiget /
Medforpliktet
Varetekts
fradrag
Gjeldende
vilkår
Erstatter /
Forlenger /
Subs.straff /
Etterskuddsdom /
Tilleggsdom ++
Vilkår
Reaksjon
Hjemmel
Siktet
Avgjørelse
Utmåling
Siktet
Verge
Fornærmet
Saksøker
Saksøkt
Berettiget
Medforpliktet
++
Beslutning
Kjennelse
Dom
Vedtak (av siktede)
++
Instans
Vilkår idømt
Hjemmel
Lov
referanse
Utmålingsregel
Lovspeil
Grunnlag
Straff
Inndragning
Rettighetstap
Erstatning
Henleggelse
Påtaleunnlatelse
Varetekt
Benådning
++
Påstand
Avgjørelse
status
Tiltale
Forelegg
Påtaleunnlatelse
Kjæremål
Anke
++
Straffskyld
Ikke straffskyld
Resultat
Gyldig fra
Lovbud
Gjerningsb./
Subsumpsj
Tid
Basis
sak
Instans
Straffbart
forhold
Begrunnelse
Formærmet
Person /
Foretak
rolle
Part
Lov
referanse
Krav
Siktet /
Mistenkt
Krim.type
Analysetype
++
Avsagt
Forkynt
Rettskraftig
++
Hjemmel
Subsidiær
Analyse/
statistikk
kategori
Siktet/Verge
Påtale
Politimester
Tingrett
Lagmannsrett
Høyesterett
(Riksrett)
Krigsrett
DN-program
++
Forvoldt
mot
70
Objekt
rolle
Vilkårsbrudd
Vilkår
Påtale
Politimester
Statsadvokat
Riksadvokat
(Odelsting)
Krigsadvokat
DN-team
Utenlandsk myndigh.
++
Dato: 29.april 2008
Figur 13 Logisk datamodell - Lovbud og avgjørelser
5.11 Eksempler på bruk av datamodellen
De følgende delkapitlene vil beskrive eksempler på bruk at datamodellen i de forskjellige delsektorene. Ovalene i figurene representerer instanser av entitetene i datamodellen. Teksten i parentes angir navnet på entiteten i datamodellen.
5.11.1 Henleggelse
Basissaker oppstår hos politi/påtalemyndighet. Påtalemyndigheten kan beslutte at en
Basissak skal avgjøres i domstolen, eller de kan beslutte selv å avgjøre Basissaken ved
henleggelse, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd eller barnevern, eller ved å utforme forelegg. Ved henleggelse av en Basissak anses siktede i forhold til modellen å
være ”ikke straffskyldig”. Alle andre påtalebeslutninger medfører at siktede er straffskyldig. Derfor representeres henleggelse som en Avgjørelse mens de andre påtalebeslutningene representeres som Krav som må vedtas av siktede, der siktedes vedtak
representeres som en Avgjørelse knyttet til saken. Overføring til konfliktråd er litt spesiell i og med at dette er midlertidig avgjørelse. Dersom konfliktrådsbehandlingen
kommer frem til en løsning blir den endelig, hvis ikke gjenopptas forholdet i straffesakskjeden.
Henleggelse av en eller flere Basissaker representeres i datamodellen som en Avgjørelse
av type Beslutning som knyttes til den Instansen som fattet beslutningen – i dette eksempelet er det Statsadvokat. Ved henleggelse settes Resultatet for hver enkelt Basissak til Ikke straffskyld og knyttes opp til Avgjørelsen. Det opprettes en Reaksjon av
type Henleggelse som knyttes til hver av Basissakene som henlegges. Til Reaksjonen
knyttes den Lovreferansen som hjemler beslutningen om henleggelse.
Statsadvokat
(Instans)
§ XX
(Lovref.)
Henleggelse
(Reaksjon)
Beslutning
(Avgjørelse)
Ikke straffskyld
(Resultat)
Ikke straffskyld
(Resultat)
Basissak 1
Basissak 2
71
Dato: 29.april 2008
Figur 14 Eksempel på representasjon av Henleggelse
5.11.2 Tvangsskritt
I forbindelse med etterforskning kan politi/påtalemyndigheten iverksette tvangsskritt
som gjelder i en avgrenset tidsperiode uten at avgjørelsen kan angripes av den siktede.
Et eksempel er beslag av gjenstander, et annet er pågripelse/arrest. Slike tvangsskritt
vil i datamodellen representeres som Avgjørelser av typen Beslutning med tilhørende
Reaksjon av type Beslag, Arrest osv.
Dersom påtalemyndigheten ønsker å opprettholde tvangsskrittet utover en gitt tidsperiode, eller tvangskrittet angripes av siktede, må dette behandles i domstolen. I slike
tilfeller oppretter påtalemyndigheten Krav av type Begjæring med tilhørende Reaksjon
(eks. Beslag, Arrest, osv), som domstolen avgjør ved en Avgjørelse av type Kjennelse.
Tingrett
(Instans)
Kjennelse
(Avgjørelse)
Beslag
(Reaksjon)
Objekt 1
Straffbart
Forhold 1
Basissak 1
Påtale
(Instans)
Beslag
(Reaksjon)
Beslutning
(Avgjørelse)
Beslag
(Reaksjon)
Begjæring
(Krav)
Påtale
(Instans)
§ XX
(Lovref.)
Figur 15 Eksempel på beslag og inndragelse
Figuren over viser et Objekt knyttet til et Straffbart forhold som er blitt beslaglagt. Beslaget er hjemlet i loven (eks. bevismateriale), men er ikke nødvendigvis knyttet til
noen Basissak. Påtale har på et senere tidspunkt begjært opprettholdelse av beslag for
samme Objekt, noe som har fått medhold (ved Kjennelse) i tingretten.
72
Dato: 29.april 2008
5.11.3 Påtaleavgjørelser der gjerningspersonen regnes som skyldig
I tillegg til å henlegge straffesaker, har påtalemyndigheten også kompetanse til å avgjøre straffesaker der gjerningspersonen anses å være skyldig. Dette gjelder følgende type
avgjørelser: forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd eller barnevern. Alle
slike påtalebeslutninger representeres i datamodellen som Krav med tilhørende påstått
Reaksjon. I slike tilfeller vil gjerningspersonen/siktede vedta skyld ved å vedta, eller å
unnlate å angripe, Kravet innen en gitt tidsperiode. Siktedes vedtak representeres som
en Avgjørelse av type Vedtak knyttet til Instansen Siktet (ev. verge). Ved slike vedtak
settes Resultatet for hver enkelt Basissak til Straffskyld og knyttes opp til Avgjørelsen.
Dersom siktede ikke vedtar, kan Kravet behandles av domstolen og fremmes da som
en tiltale.
Eksempelet under viser påtaleavgjørelse om å utstede forelegg. Krav og Avgjørelse
knyttes i dette tilfelles til en Reaksjon av type Forelegg. Samme lovhjemmel er benyttet
både for påstanden fremsatt av påtalemyndigheten og for selve utmålingen vedtatt av
siktede, men størrelsen på vedtatt forelegg er redusert i forhold til påstanden.
Siktede
(Instans)
§ YY
(Lovref.)
§ XX
(Lovref.)
Forelegg
4000 NOK
(Reaksjon)
Vedtak
(Avgjørelse)
Straffskyld
(Resultat)
Straffskyld
(Resultat)
Basissak 1
Basissak 2
Forelegg
(Krav)
Forelegg
5000 NOK
(Reaksjon)
Påtale
(Instans)
Figur 16 Eksempel på representasjon av forelegg
5.11.4 Avgjørelser i domstolen
I foreslått datamodell er avgjørelser i domstolen forbindelse med straffesaker alltid
knyttet til ett eller flere Krav. I eksempelet under vises resultatet av behandling av et
Krav av typen Tiltale. Resultatet av domstolsbehandlingen representeres som en Av-
73
Dato: 29.april 2008
gjørelse av typen Dom knyttet til Instansen Tingrett. Strukturen er den samme som
benyttes for å representere påtalebeslutninger (påtaleunnlatelse, forelegg osv).
Tingrett
(Instans)
§ ZZ
(Lovref.)
Fengsel 6mnd
(Reaksjon)
Dom
(Avgjørelse)
Ikke straffskyld
(Resultat)
Straffskyld
(Resultat)
Basissak 1
Basissak 2
§ AA
(Lovref.)
Utmålingsregel
§ XX
(Lovref.)
§ YY
(Lovref.)
Tiltale
(Krav)
Erstatning
0,5 MNOK
(Reaksjon)
Påtale
(Instans)
Fengsel 6mnd
(Reaksjon)
Figur 17 Eksempel på tiltale avgjort i domstolen
Eksempelet i Figur 17 (tiltale avgjort i domstol) viser at både reaksjonstype og utmålingsregler benyttet i påstanden (Reaksjonene knyttet til tiltalen) kan avvike fra reaksjonstype og utmålingsregler benyttet i selve utmålingen (Reaksjonene knyttet til dommen).
5.11.5 Avgjørelser i Kriminalomsorgen
Avgjørelsene som fattes i Kriminalomsorgen er alle i foreslått datamodell knyttet til
entitetene Gjennomføringsperiode og Tiltak. Både Gjennomføringsperiode og Tiltak
knyttes til Lovreferanser som angir type periode / tiltak. Noen eksempler beskrives i
det følgende.
Eksempler på avgjørelser knyttet til Gjennomføringsperioder er: Valg av enhet tilpasset
dom/sikkerhet, overføring mellom gjennomføringsformer (eks. fra restriktivt til mindre restriktivt fengsel), prøveløslatelse, straffavbrudd. Det forutsettes altså at det opprettes en ny instans av Gjennomføringsperiode ved hver overføring eller hver gang strafferegimet endrer seg. Gjennomføringsperioden har relasjoner til de Vilkår som skal gjelde
for perioden.
74
Dato: 29.april 2008
Fengsel 2 år
(Reaksjon)
Straffegj.f
Fengsel
(Gj.f.periode)
§ XX
(Lovref.)
Vilkår 1
Permisjon
(Gj.f.periode)
§ BB
(Lovref.)
Vilkår 2
§ YY
(Lovref.)
Fengsel
(Gj.f.periode)
Prøveløsl.
(Gj.f.periode)
§ AA
(Lovref.)
Vilkår 3
§ ZZ
(Lovref.)
Figur 18 Eksempel på Gjennomføringsperioder med Vilkår
I løpet av en Gjennomføringsperiode kan det besluttes å gjennomføre Tiltak. Eksempler
kan være: Undersøkelser, destruksjon av rusmidler, bruk av tvangsmidler, fremstillinger osv.
Fengsel
(Gj.f.periode)
Komm.kontroll.
(Tiltak)
Undersøkelse.
(Tiltak)
§ YY
(Lovref.)
§ ZZ
(Lovref.)
Figur 19 Eksempel på Tiltak i kriminalomsorgen
5.11.6 Beregning av straffetider
Straffetider beregnes på bakgrunn av informasjon knyttet til Gjennomføringsperiodene i
datamodellen. Beregning av straffetider benyttes til å finne ut tidspunkt for permisjon,
og løslatelse og til å beregne fratrekk for opphold i varetekt. Utregningene baseres på
tidsangivelse (lengden av periodene) sammenholdt med informasjon om stedet der
varetekt/straff er gjennomført. Restriksjoner/vilkår som er benyttet må også tas i betraktning. Opphold i fullstendig isolasjon skal gi det største fradraget
Entiteten Varetektsfradrag benyttes til å representere det fradraget som er gitt i forbindelse med avsigelse av en Reaksjon (dom). Varetektsfradraget knyttes både til selve Reaksjonen og til den eller de Gjennomføringsperiodene som er tatt i betraktning. På denne
måten vil man kunne sikre at alle aktuelle perioder medregnes samt unngå at det regnes fradrag for samme periode flere ganger
I ny arkitektur i straffesakskjeden legges det opp til en felles tjeneste for beregning av
straffetider. Tjenesten vil på bakgrunn av Gjennomføringsperiodene foreslå antall dager i
varetekstfradrag. Det legges opp til at dommeren skjønnsmessig må kunne overstyre
75
Dato: 29.april 2008
dette, og eksempelvis øke fradraget dersom straff er gjennomført langt fra siktedes
hjemsted eller isolasjonen i varetekt har vært lang, byrdefull mv.
Eksempelet i figuren under viser 3 forskjellige beslutninger om varetekt knyttet til
samme Basissak:

Periode1: Varetekt i 48 timer7. Påtale tar beslutning om innsettelse i politiarrest. Innsettelsen representeres som en enkelt Gjennomføringsperiode av varighet 48 timer.

Periode2: Varetekt i 14 dager. Tingretten avsier kjennelse om varetekt.
Vilkår om brev og besøksforbud gjelder de første 7 dagene. Varetekten
splittes derfor i 2 separate Gjennomføringsperioder, hver på 7 dager.

Periode3: Varetekt i 7 dager. Tingretten avsier kjennelse om forlengelse av varetekt. Det knyttes ingen særskilte vilkår til kjennelsen. Grunnet
plassmangel må vedkommende sitte de 2 første dagene i politiarrest. Varetekten splittes derfor i 2 separate Gjennomføringsperioder, på hhv 2 og
5 dager.
Basissak 1
Tingrett
(Instans)
Påtale
(Instans)
Beslutning
(Avgjørelse)
Kjennelse
(Avgjørelse)
Varetekt 48 t
(Reaksjon)
Varetekt 14 d
(Reaksjon)
Kjennelse
(Avgjørelse)
Varetekt 7 d
(Reaksjon)
Straffegj.f 2
Straffegj.f 1
Varetekt2 7 d
(Gj.f.periode)
Varetekt1 48 t
(Gj.f.periode)
Politiarrest1
(Sted)
Tingrett
(Instans)
Brev og
Besøksforbud
(Vilkår)
Straffegj.f 3
Varetekt3 7d
(Gj.f.periode)
Fengsel1
(Sted)
Varetekt4 2 d
(Gj.f.periode)
Varetekt5 5 d
(Gj.f.periode)
Politiarrest2
(Sted)
Figur 20 Eksempel på grunnlag for varetektsfradrag
7
Etter endring av straffeprosessloven § 183 er fristen 72 timer. Endringen trådte ikraft 1. juli 2006.
76
Fengsel2
(Sted)
Dato: 29.april 2008
Grunnlaget for beregning av Varetektsfradrag i forbindelse med en dom, vil være
alle de Gjennomføringsperiodene som er knyttet til en eller flere av de Basissakene som inngår i dommen. I eksempelet over er dette alle periodene. Perioder
utholdt i politiarrest regnes som full isolasjon og vil derfor få et tillegg. Det
samme gjelder for perioder med brev og besøksforbud. I eksempelet teller perioder i full isolasjon dobbelt. Beregning av varetektsfradrag vil derfor være som
følger:

Periode1 gir et fradrag på 2 X 48 timer = 4 dager

Periode2 gir et fradrag på 2 X 7 dager + 7 dager = 21 dager

Periode3 gir et fradrag på 2 X 2 dager + 5 dager = 9 dager
Samlet varetektsfradrag blir derfor beregnet til 34 dager. I eksempelet legger
dommer skjønnsmessig på 2 ekstra dager,
Varetektsfradraget knyttes i datamodellen til dommen, samt til alle Gjennomføringsperiodene som er tatt med i beregningen.
Tingrett
(Instans)
Dom
(Avgjørelse)
Basissak 1
Fengsel 2 år
(Reaksjon)
34 d + 2 d
(Fradrag)
Varetekt1 48 t
(Gj.f.periode)
Varetekt2 7 d
(Gj.f.periode)
Varetekt3 7d
(Gj.f.periode)
Varetekt4 2 d
(Gj.f.periode)
Varetekt5 5 d
(Gj.f.periode)
Figur 21 Eksempel på fastsettelse av Varetektsfradrag
5.11.7 Gjeninnsettelse
Dersom en domfelt bryter Vilkår for prøveløslatelse, kan Kriminalomsorgen begjære
gjeninnsettelse for hel eller delvis fullbyrdelse av reststraff etter § 44 i Straffegjennom-
77
Dato: 29.april 2008
føringsloven. Slike tilfeller vil registreres som Vilkårsbrudd hos Kriminalomsorgen.
Begjæring om gjeninnsettelse representeres som Krav knyttet til disse Vilkårsbruddene
i datamodellen. Kravet knyttes også til de eksisterende Basissakene som representerer
den opprinnelige straffbare handlingen. Kravet behandles av domstolen, som oppretter
Avgjørelse og Reaksjon knyttet til Kravet. Reaksjonen anses som del av den Straffegjennomføring som den domfelte allerede er i gang med, og både ny Reaksjon og nye Gjennomføringsperioder vil derfor knyttes til denne.
I eksempelet nedenfor er en person dømt til 2 års fengsel. Vedkommende har gjennomført 16 måneder i fengsel og blir så prøveløslatt med en prøvetid på 8 måneder.
Vedkommende bryter vilkår for prøveløslatelse og blir gjeninnsatt i fengsel i nye 4 måneder.
Straff
(Krav)
Basissak 1
Dom
(Avgjørelse)
Fengsel 2 år
(Reaksjon)
Fengsel 16 mnd
(Gj.f.periode)
Straffegj.f
Gjeninnsettelse
(Reaksjon)
Prøveløsl. 8 mnd
(Gj.f.periode)
Fengsel 4 mnd
(Gj.f.periode)
Vilkår:
2år prøvetid
Kjennelse
(Avgjørelse)
Begjæring
Gjeninnsettelse
(Krav)
Vilkårsbrudd
Hendelse
Figur 22 Eksempel på gjeninnsettelse ved brudd på vilkår etter prøveløslatelse
5.11.8 Ny dom som tar opp i seg deler av tidligere dom
Retten kan ved flere tilfeller avgjøre ved dom at deler av tidligere reaksjoner skal fullbyrdes. Noen eksempler er:

Dersom den domfelte bryter vilkår fastsatt ved betinget dom kan retten bestemme
at straff helt eller delvis skal fullbyrdes.

Kriminalomsorgen kan ifbm gjennomføring av Samfunnsstraff begjære at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis

Subsidiærstraff utmålt for bot kan sones etter vedtak fra politiet dersom boten ikke
blir betalt eller lar seg inndrive. Fullbyrdelsen kan gjelde en eller flere bøter.
78
Dato: 29.april 2008

Dersom det foreligger nye straffbare forhold kan en dom gis som etterskuddsdom
(tidligere straffbare forhold) eller tilleggsdom (forbrytelse/forseelse begått i prøvetid) til flere tidligere dommer og/eller bøter.
Alle tilfellene listet over vil i foreslått datamodell representeres ved at det opprettes
relasjoner mellom Reaksjoner, samt at flere Reaksjoner knyttes til samme Straffegjennomføring. Figuren under viser eksempel på en idømt bot (Dom1) der den subsidiære
fengselsstraffen er under gjennomføring etter vedtak fra politiet. I prøvetiden for Dom1
begås et nytt straffbart forhold som fører til en ny Reaksjon av type ubetinget fengsel
(Dom2) som knyttes til samme Straffegjennomføring.
Domstol
(Instans)
Dom 1
(Avgjørelse)
Politi
(Instans)
Bot
(Reaksjon)
Straffegjennomføring
Subsidiær
Vedtak
(Avgjørelse)
Ubet. Fengsel
(Reaksjon)
Fengsel
(Gj.f.periode)
Tilleggsdom
Prøveløsl.
(Gj.f.periode)
Ubet.Fengsel
(Reaksjon)
Fengsel
(Gj.f.periode)
Domstol
(Instans)
Dom 2
(Avgjørelse)
Figur 23 Eksempel på subsidiær fengselsstraff og tilleggsdom
5.11.9 Anke og kjæremål
En og samme Basissak kan knyttes til flere forskjellige Krav i datamodellen for å representere de tilfeller der samme straffbare forhold behandles i flere omganger. Eksempler på dette kan f.eks. være ved anke eller kjæremål. Figuren under viser en dom
(Dom1) i Tingretten som er anket til Lagmannsretten der ny dom (Dom2) endrer både
Resultatet for en av Basissakene og innholdet i Reaksjonen.
79
Dato: 29.april 2008
Fengsel 6 år
(Reaksjon)
Lagmannsrett
(Instans)
Tingrett
(Instans)
Dom2
(Avgjørelse)
Dom1
(Avgjørelse)
Straffskyld
(Resultat)
Ikke straffskyld
(Resultat)
Fengsel 10 år
(Reaksjon)
Erstatning
0,5 MNOK
(Reaksjon)
Straffskyld
(Resultat)
Basissak 2
Basissak 1
Statsadvokat
(Instans)
Anke
(Krav)
Fengsel 16 år
(Reaksjon)
Erstatning
0,5 MNOK
(Reaksjon)
Tiltale
(Krav)
Ankeprøving
(Krav)
Påtale
(Instans)
Statsadvokat
(Instans)
Kjennelse
(Avgjørelse)
Anke fremmet
(Reaksjon)
Lagmannsrett
(Instans)
Figur 24 Eksempel på en ankeprosess
Vi kan ut av modellen lese alle behandlinger av en Basissak, hvilke Instanser som har
behandlet Basissaken, samt utfallet av behandlingen (Resultat og Reaksjon).
Dersom en dom oppheves ved anke gjøres dette ved å sette Resultat for Basissakene til
ikke straffskyld. Dersom en anke nektes fremmet, kan vi få kjæremål (representert
som Krav) knyttet til Basissaken.
5.12 Reaksjonstyper i datamodellen
Entiteten Reaksjon i foreslått datamodell for strukturering av avgjørelser er en representant for flere forskjellige typer reaksjoner som alle kan inngå samme sted i avgjørelsesstrukturen.
80
Dato: 29.april 2008
Sted
Varetekts
fradrag
Inndratt /
Beslaglagt
Berettiget /
Medforpliktet
Vilkår
Lov
referanse
Objekt
rolle
Objekt
Person /
Foretak
rolle
Person /
Foretak
Reaksjon
Vilkår idømt
Erstatter /
Forlenger /
Subs.straff /
Etterskuddsdom /
Tilleggsdom ++
Hjemmel
Utmålingsregel
Figur 25 Reaksjon i avgjørelsesstrukturen
Alle typer reaksjoner kan ha relasjoner til følgende andre entiteter i datamodellen:

Null eller flere relasjoner til Lovreferanse – representerer lovhjemmel for reaksjonen

Null eller flere relasjoner til Utmålingsregel – refererer til sted i lov/forskrift som
hjemler utmålingen.

Null eller flere relasjoner til Vilkår som er del av dommen

Null eller en relasjon til Varetektsfradrag – angir antall dager fradrag grunnet en
eller flere perioder i varetekt
Noen typer reaksjoner kan i tillegg ha relasjoner til (se Figur 26 Detaljert modell for
reaksjonstyper):

Null eller flere relasjoner til Objekt via Objekt rolle dersom reaksjonen involverer
gjenstander. Dette vil gjelde for reaksjonstypene inndragning og beslag.

Null eller flere relasjoner til Person via Person rolle dersom reaksjonen involverer
flere personer enn domfelte. Dette gjelder reaksjonstypene:
o erstatning - medforpliktet person og /eller person (eller foretak) som er berettiget erstatningen
81
Dato: 29.april 2008
o kontaktforbud - personer som ikke skal kontaktes av domfelte. Kontaktforbud kan i tillegg ha relasjon til ett eller flere Steder domfelte ikke skal oppholde seg på

Null eller flere relasjoner til andre Reaksjoner dersom disse har sammenheng med
reaksjonen. Følgende tilfeller er kartlagt:
o Alle typer straff kan ha null eller flere gjeninnsettelser
o Tvungen psykisk helsevern / omsorg og forvaring kan forlenges
o Forvaring kan ha en eller flere prøveløslatelser
o En eller flere reaksjoner av type ubetinget fengsel kan erstattes av forvaring
o Reaksjoner av typen bot, samfunnsstraff og betinget bot kan ha subsidiær
straff av typen ubetinget fengsel
o Alle betingede reaksjoner kan ha prøvetid
Det er benyttet UML for å modellere reaksjonstypene. Utgangspunkt for modelleringen har bl.a. vært kravspesifikasjon for nytt SSP. UML modellen ble så stor at den måtte
deles opp i 2 deler (Figur 26 og Figur 27) for å være lesbar i denne rapporten. Notasjonen som er benyttet er beskrevet i Vedlegg 6.
UML modellene viser en oversikt over de typer Reaksjoner som er kartlagt så langt,
mulige relasjoner mellom de forskjellige reaksjonstypene og informasjonsinnholdet i
hver reaksjonstype. I tillegg til å beskrive informasjonsinnhold kategoriserer også modellen reaksjonene med fellestrekk i følgende kategorier:

Betingede reaksjoner: Påtaleunnlatelse, Straffeutmålingsutsettelse, Benådning,
Dommerledet narkotikaprogram, Betinget fengsel, Betinget bot

Ubetingede reaksjoner: Samfunnsstraff, Bot, Ubetinget fengsel

Straff: Gjeninnsettelse, Forvaring, Betingede reaksjoner (alle typer), Ubetingede
reaksjoner (alle typer)

Alle Reaksjoner inkluderer da: Straff (alle typer), Betingede reaksjoner (alle typer), Ubetingede reaksjoner (alle typer), samt Henleggelse, Varetekt, Tvungen
psykisk helsevern/omsorg, Prøveløslatelse, Saksomkostninger, Inndragning, Erstatning, Kontaktforbud, Rettighetstap (herunder Tap av førerrett), Overføring til
konfliktråd, Ankeprøving.
82
Dato: 29.april 2008
Reaksjon
-forlengelse
Henleggelse
Straff
Varetekt
-
-år
-mnd
-dager
*
1
Tvungen psyk.helsevern/omsorg
Prøveløslatelse
-opphørTidligstDato
-opphørSenestDato
-institusjon
-år
-mnd
-dager
1
*
1
Gjeninnsettelse
*
-forlengelse
Ubetinget reaksjon
-år
-mnd
-dager
*
1
Forvari ng
-makstidÅr
-makstidMnd
-mintidÅr
-mintidMnd
0..1
-erstatning
Prøvetid
0..1
-år
-mnd
-dager
1
Samfunnsstraff
Betinget reaksjon
Påtaleunnlatelse
Straffeutm.utsettelse
-
Benådning
-år
-mnd
-dager
-beløp (NOK)
0..1
0..1
Ubetinget fengsel
Bot
-timer
-gjennomfTid
-subsidiær
-subsitiær
1
Betinget fengsel
Dommerl. narko.progr.
-år
-mnd
-dager
-
*
Betinget bot
1
1
-subsidiær
-beløp (NOK)
0..1
Figur 26 Detaljert modell for reaksjonstyper (del 1)
Reaksjon
Saksomkostninger
-beløp (NOK)
-valuta
Kontaktforbud
Rettighetstap
Ankeprøving
-typeKommunikasjon
-beskrivelse
-typeRettighet
-beskrivelse
-gjennomfTid
-erFremmet?
Erstatning
Inndragning
-beløp (NOK)
-valuta
-typeErstatning
-beløp (NOK)
-valuta
0..1
Objekt
1
-medforpliktet
*
-berettiget
*
*
*
-år
-mnd
-dager
-fraDato
-tilDato
0..*
1
Person/Foretak
Periode
*
0..*
Sted
Tap av førerrett
-typePrøve
Figur 27 Detaljert modell for reaksjonstyper (del 2)
Reaksjonstypene er modellert ved hjelp av objektorienterte prinsipper, noe som legger
til rette for utvidelser av modellen med flere typer reaksjoner og/eller endringer i ek-
83
Dato: 29.april 2008
sisterende reaksjonstyper. Dynamikken i modellen muliggjøres også ved at datainnholdet i de forskjellige begjæringene/kjennelsene er begrenset og at det er mange likhetstrekk mellom de forskjellige typer reaksjonslinjer. Typing vil også ofte foregå gjennom relasjoner til lovreferanser. Eksempelvis vil ikke Militær arrest representeres
som en egen type Reaksjon, men representeres som Straff med relasjon(er) til Lovbud
innenfor militærlovgivingen.
5.13 Kodeverk i datamodellen
Foreslått datamodell for strukturering av avgjørelser definerer nye felles kodeverk for
justissektoren. Kodeverkene former et felles begrepsapparat og er viktig for å få til effektiv samhandling på tvers av delsektorene. Kodeverkene benyttes dels for å kunne
kommunisere om felles informasjon mellom delsektorene, dels for å kunne ta ut statistikk, analyse og ledelsesinformasjon innenfor en delsektor og på tvers av delsektorer.
Nedenfor beskrives de kodeverk som er definert i foreslått datamodell for avgjørelser.
Det må gjøres oppmerksom på at de kodeverdier som listes under ikke er uttømmende:
5.13.1 Krav
Entiteten Krav i datamodellen kan være av flere typer. Krav kan opprettes både av Politi/Påtale og Kriminalomsorg. Kravene kan avgjøres av Politi/påtale eller Domstol. Det
vil således være behov for å defineres felles kodeverk for Kravtype.
Følgende Kravtyper må (minimum) inkluderes:

Tiltale, Begjæring/Anmodning, Forelegg, Påtaleunnlatelse, Overføring til konfliktråd, Overføring til barnevern, Kjæremål, Anke, Motanke, Kjæremål, Motkjæremål
5.13.2 Avgjørelse
Entiteten Avgjørelse i datamodellen kan være av flere typer. Avgjørelser kan tas både i
Domstol og Politi/Påtale knyttet til en eller flere Basissaker og/eller Krav. Det vil således være behov for å definere felles kodeverk for Avgjørelsestyper.
Følgende Avgjørelsestyper må (minimum) inkluderes:

Beslutning, Kjennelse, Dom, Vedtak (av siktede),
84
Dato: 29.april 2008
Entiteten Avgjørelse status er knyttet til Avgjørelser i datamodellen. Det vil være behov for å definere felles statusverdier. Foreslåtte statuser er:

Avsagt, Forkynt, Rettskraftig
5.13.3 Reaksjon
Entiteten Reaksjon i datamodellen kan være av flere typer. Reaksjonstypene er nærmere beskrevet i kapittel 5.12 ovenfor.
5.13.4 Resultat
Entiteten Resultat i datamodellen er definert til å ha to mulige verdier: Straffskyld eller
Ikke straffskyld.
5.13.5 Gjennomføringsperiode
Entiteten Gjennomføringsperiode i datamodellen kan være av flere typer. Det vil være
behov for å definere kodeverk for Periodetyper.
Følgende Periodetyper må (minimum) inkluderes:

Opphold, Permisjon, Prøveløslatelse, Straffavbrudd, Rømning, Benådning, Utvisning
5.13.6 Tiltak
Entiteten Tiltak i datamodellen kan være av flere typer og det vil være behov for å definere kodeverk for Tiltaktyper.
Følgende Tiltaktyper foreslås inkludert:

Undervisning, Arbeid, Behandling, Program, Tvangsmidler, Kulturtiltak
5.13.7 Person/Foretak rolle
Entiteten Person/Foretak rolle i datamodellen angir hvilken tilknytning en gitt person
(eller et foretak) har til andre elementer i datamodellen (Straffbart forhold, Basisak,
Avgjørelse, Reaksjon). Typer roller som kan benyttes bør standardiseres på tvers av
justissektoren.
Eksempler på roller som må inkluderes (listen er ikke uttømmende):
85
Dato: 29.april 2008

Siktet, Mistenkt, Dømt, Verge, Fornærmet, Saksøker, Saksøkt, Berettiget, Medforpliktet
5.13.8 Objekt rolle
Entiteten Objekt rolle i datamodellen angir hvilken tilknytning et gitt objekt/gjenstand
har til andre elementer i datamodellen (Straffbart forhold, Reaksjon). Typer roller som
kan benyttes bør standardiseres på tvers av justissektoren.
Eksempler på roller som må inkluderes (listen er ikke uttømmende):

Inndratt, Beslaglagt, Benyttet (til noe kriminelt)
6
Analyse og statistikk
6.1
Innledning
Registre og datasystemer i straffesakskjeden er utviklet uten indre sammenheng over
en periode på over 20 år. Dette begrenser mulighetene for oversikt i den enkelte straffesak, innenfor hver av enhetene i straffesakskjeden og i straffesakskjeden som helhet.
Disse manglene på etatsovergripende struktur er i dag til hindrer for overordnet styring ved at det knytter seg usikkerhet til faktiske sammenhenger mellom uønskede
handlinger og reaksjoner for å forebygge, begrense eller reagere.
Statistisk uttrekk og analyse er et av virkemidlene som kan sette sektoren i bedre stand
til å utvikle seg i et dynamisk samfunn. Dette er helt nødvendig for å treffe sikre tiltak
og bidra til bedre planlegging og mer effektiv bruk av ressurser. Dette er også nødvendig for å ivareta folks trygghets- og rettsoppfatninger.
6.2
Kort beskrivelse av dagens registrerings- og analysepraksis
Grunnlaget for dagens kriminalstatistikker i straffesakskjeden etableres ved politiets
registrering av straffesaker i datasystemet STRASAK (STRAffeSAK).
Politiet oppretter straffesaker ved bruk av ulike funksjoner i saksbehandlingssystemet
BL (BasisLøsninger). BL er et elektronisk basert blankett- og kommunikasjonssystem.
Ved bruk av rutinene kan dokumenter opprettes (for eksempel anmeldelser) og overføres innen politiets og påtalemyndighetens organisasjon. Et uttrekk av data fra straffesakene som tid, sted, handling, personer og data på disse, samt sakens bevegelser og
beslutninger, lagres så i STRASAK. I begrenset utstrekning kan saker også overføres
elektronisk til domstolene.
86
Dato: 29.april 2008
Når politiet oppretter en ny straffesak brukes rutinen for anmeldelse. Når alle pliktige
trinn er fullført, foreligger et gyldig elektronisk dokument i saken. Et grunnkrav er at
saken må ha tid, sted og handling. Handling beskrives ved å sette på rett statistikkgruppe for handlingen f.eks. strl. § 147 for innbrudd. STRASAK inneholder ca 800 slike.
Statistikkgruppene er imidlertid ofte lite detaljerte og vil regelmessig inneholde kun få
varianter av de mulige straffbare forhold som kan henføres under et straffebud.
Der det samme straffbare forhold begås av flere lovbrytere i fellesskap oppretter politiet delsak(er) for hver siktet person. Enkeltstående straffbare forhold som verserer på
samme tid mot samme gjerningsperson skal videre tilordnes dennes sakskompleks
som vedleggssaker.
Hvor mange saker som skal opprettes mot en gjerningsperson er det ofte vanskelig å
avgjøre i de ulike tilfellene. Normen for antall dupliserte saker er i dag at det skal opprettes så mange enkeltsaker som man etter en forstandig vurdering antar vil utgjøre en
egen post i en senere siktelse eller tiltale.
6.2.1
Statistikk
Som følge av rutinene nevnt ovenfor lagres en stor mengde data i den enkelte saken
såvel på personnivå som på saksnivå. Det vesentligste av informasjonen lagres strukturert.
Med bakgrunn i registrering av de straffbare forhold opprettes det sammenstillinger av
registrerte anmeldte straffbare forhold samt sammenstillinger av saksbehandlingsforløpet uttrykt som for eksempel saker under arbeid, påtaleavgjorte saker og rettskraftig
avgjorte saker. Sammenstillingene genereres automatisk eller på bestilling og kalles
JUS-rapporter. Det finnes 105 ferdig definerte rapporter. Disse produseres for politidistrikt, statsadvokatembete og på landsbasis. Det er imidlertid kun SSBs statistikk
som er offisiell.
Produksjon av statistikker i STRASAK fyller to hovedhensyn. Den utgjør for det første
politiets driftsstatistikk og danner grunnlaget for ressurstilførsel og ressursfordeling.
Dernest danner statistikkene grunnlag for planlegging av operative og strategiske tiltak
som basis for hvordan politiet vil bekjempe kriminalitet for eksempel innenfor problemorientert politiarbeid. Særlig for denne siste relasjonen en det svært avgjørende at
statistikkmaterialet oppfyller validitets- og reliabilitetskrav. Som et organ som ivaretar
de ulike krav til STRASAK statistikk har Politidirektoratet etablert RESP (Rådet for
elektronisk straffesaksbehandling i politi og høyere påtalemyndighet) Her deltar SSB
sammen med ansatte fra politiet, Riksadvokatembetet, Politiets data- og materielltjeneste samt Justisdepartementet.
87
Dato: 29.april 2008
6.2.2
Politiets analyser
Politiets virksomhet baseres på kunnskapsbasert eller problemorientert politiarbeid. I
arbeidet med forebygging og bekjempelse av kriminalitet er det avgjørende at man har
kunnskap om kriminalitetens karakter, omfang og utbredelse. De fleste politidistrikter
har derfor etablert analysefunksjoner og satser på økt bruk av analyse. Seksjon for strategisk analyse ble også opprettet i Politidirektoratet med formål å utarbeide analyse for
politiets ledelse, men også å høyne det generelle kompetansenivået i politiet m.h.t. analyse.
Hovedformålet med analyser er å etablere kunnskap som tilfredsstiller samfunnsvitenskapelige krav og kan forsvares metodisk. Begrensingene som utgjøres av STRASAK,
jf. ovenfor, innebærer at det råder mer usikkerhet enn nødvendig når beslutninger skal
fattes på bakgrunn av analyser basert på STRASAK tall. Et hovedproblem utgjøres av
det faktum at man kun kan analysere på bakgrunn av relativt grov gruppering av straffbare handlinger. Til tross for tilstedeværelsen av ca 800 statistikkgrupper er det ikke
mulig på en tilstrekkelig måte å relatere en straffbar handling til f.eks. kjønn, alder,
straffskjerpende omstendigheter, virkningen av den straffbare handling osv. Feilkilder
ved politiets koding av saker er også årsak til at det er vanskelig å få oversikt over
samtlige straffbare forhold for en gitt person. Dette fører også til dårlig oversikt i selve
straffesaksbehandlingen og uriktige statistikker bl.a. m.h.t. hvor saken befinner seg.
Videre kan kodingen i STRASAK ikke gjenbrukes videre i straffesakskjeden. Derved
gjøres liknende relativt arbeidskrevende registreringer flere ganger i samme sak.
6.3
Statistikk- og analysebehov
En effektiv kriminalpolitikk krever kunnskap om kriminalitet som fenomen. Det er
kontinuerlig behov for å følge med på endringer i kriminalitetsutviklingen for å fange
opp og adressere nye trender og utviklingstrekk. For å skape gode og treffsikre tiltak
for forebygging, kriminalitetsbekjempelse og rehabilitering må vi kjenne til risikofaktorer som ligger til grunn for og som utgjør konteksten et lovbrudd skjer i, både hva gjelder ofre og lovbrytere. På samme måte som vi trenger informasjon om de som kommer
i befatning med kriminalitet, trenger vi informasjon om hvordan myndighetene møter
ofre og lovbrytere for å kunne justere kursen og tilrettelegge virkemidler og ressurser
på en så hensiktsmessig måte som mulig.
Opplysninger knyttet til temaene kriminalitet og kriminalitetsutvikling er sensitive og
vanskelig tilgjengelige i kraft av at de gjelder handlinger som er lovregulert og som
straffesanksjoneres, og som derfor ofte søkes skjult av gjerningspersonen(e). En del
personrettede lovbrudd berører svært intim og personlig informasjon som kan oppfattes som truende å utlevere og som derfor heller ikke ofrene ønsker at skal komme
fram (for eksempel familievold og seksuallovbrudd). Mørketallsproblematikk er derfor
et betydelig problem, særlig for enkelte typer lovbrudd, og det er sentralt at de opplys-
88
Dato: 29.april 2008
ninger vi blir kjent med holder høy kvalitet og kan danne en solid basis for å bygge opp
kunnskap. Dette stiller store krav til informasjonshåndteringen og tilrettelegging for
statistisk analyse.
Dagens informasjonstilfang gir et godt grunnlag for å besvare mange aktuelle problemstillinger, men har også klare begrensninger. En viktig begrensning er mangelen på en
enhetlig struktur og begrepsbruk på tvers av delsektorene i straffesakskjeden. Politiog påtalemyndighet har systemer som registrerer lovbrudd kategorisert etter statistikkgrupper og kriminalitetstyper, domstolene kategoriserer etter hvilken type behandling en sak undergis (f.eks. meddomsrettssaker, forhørsrettssaker og sivile saker for
tingrettene), og kriminalomsorgen kategoriserer saker etter kriminalitetstyper, men
etter en annen typeinndeling enn den politiet bruker. I tillegg kommer problemer rundt
omkodinger og sammenslåing av flere straffbare forhold begått av samme person til
funksjonelle saker ifm. siktelser, tiltalebeslutninger, domstolsbehandling og straffegjennomføring. Det er på grunn av dette ikke mulig å følge et lovbrudd statistisk gjennom straffesakskjeden, fra det mottas i politiet til eventuelle reaksjoner er gjennomført.
En av de største gevinstene ved den nye modellen, vil nettopp bli muligheten til å kunne følge en basissak, eller en samling av basissaker av en viss karakter, gjennom hele
straffesakskjeden. Basissaken beskriver hvilket konkret straffbart forhold som er begått og hvem som har begått det. Disse opplysningene kan så følges gjennom straffesakskjeden og kobles mot andre opplysninger som innhentes underveis i saksgangen.
Dette vil gi et langt mer fleksibelt analysegrunnlag enn tidligere og utvide mulighetene
for statistiske spørringer. Det vil for eksempel bli mulig å oppgi hvor ofte politiet gis
anledning til å benytte romavlytting knyttet til mistanke om en planlagt terrorhandling
eller trussel om terrorhandling etter strl. § 147 a første eller annet ledd. Disse opplysningene er i dag ikke registrert i egne statistikkgrupper og kan følgelig ikke tas ut som
statistiske opplysninger. Organisert kriminalitet er et annet eksempel på forhold som i
dag ikke er registrert som ved en egen statistikkgruppe, men som en straffeskjerpende
regel knyttet til konkrete straffbare forhold. Etter omlegging til ny struktur, vil det
være mulig å analysere data også for denne type forhold. Se nærmere om dette i kapittel 6.4.2.3 nedenfor.
6.3.1
Kategorisering og faste rapporter
Justissektoren behandler store informasjonsmengder og opplysningene er av mange
ulike typer, for eksempel om mistenkte eller begåtte straffbare forhold, kontekst/modus for begåtte straffbare forhold, personopplysninger, avgjørelser, reaksjoner, straffegjennomføring, saksgang og lignende. Det er i tillegg behov for informasjon
på ulike nivåer; om konkrete problemstillinger, oversikt over kriminaliteten som begås
og om innsatsen som settes inn for å møte kriminalitet som samfunnsproblem. For å
89
Dato: 29.april 2008
kunne møte disse ulike behovene må store informasjonsmengder kunne struktureres
og tilpasses behovene for analyse.
Som nevnt over er hovedtyngden av dagens informasjonsgrunnlag basert på statistikkgrupper som refererer til kodingen i politiets og påtalemyndighetens system, og som
gir grunnlag for tall til bruk i slikt arbeid. Behovet for å trekke ut informasjon om bestemte grupper vil bli ivaretatt også i framtiden, gjennom en enhetlig og overordnet
struktur. Den nye strukturen vil bli felles for alle ledd i straffesakskjeden, slik at man
kan følge med hvordan ulike hovedkategorier behandles og avgjøres. På den måten blir
det mulig å finne igjen de straffbare forholdene som blir etterforsket av politiet og følge
med på påtalemyndighetens, domstolens og kriminalomsorgens behandling av disse.
De involverte etatene, Justisdepartementet og SSB må i samarbeid bestemme hvilke
faste kategorier som skal etableres og innholdet i disse. Det vil sannsynligvis også
være hensiktsmessig med en fast oppfølgingsgruppe bestående av representanter fra
hele straffesakskjeden, som kan sørge for at kategoriseringen vedlikeholdes ved lovendringer og liknende.
6.3.2
Kriminalitetsutvikling og statistikk over tid
Den offisielle kriminalstatistikken produseres av SSB og består av statistikk over anmeldte lovbrudd, etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger. Statistikken
produseres primært på grunnlag av informasjon fra registrene STRASAK og Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP). I tillegg innhenter SSB noen supplerende opplysninger fra kriminalomsorgens KOMPIS til fengslingsstatistikk. På grunn
av ulike uttrekkstidspunkter, bearbeidingsrutiner og i enkelte tilfeller forskjeller i begrepsbruk og detaljeringsnivå, er det noen tallmessige forskjeller mellom SSBs statistikk og politiets statistikk. I all hovedsak er imidlertid statistikkene like og inndelt på
noenlunde samme måte – etter statistikkgrupper og kriminalitetstyper. I kriminalstatistikken presenteres anmeldelsesstatistikk fra 1993 og til i dag, mens statistikken over
etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger går tilbake til 1960.
Det er fortsatt behov for å kunne sammenlikne kriminaliteten i samfunnet over relativt
lang tid. Siden statistikkgruppene i dag viser til straffbare forhold, og kriminalitetstypene representerer en sammenstilling av statistikkgrupper av en viss type, antas ikke omleggingen til basissak og ny informasjonsstruktur nødvendigvis å medføre et brudd i
kriminalstatistikken. Noen delopplysninger i dagens statistikkgrupper, eksempelvis
hvor et tyveri er begått (fra villa, leilighet, naust eller oppgang og lignende) vil ikke
inngå i basissaken, men vil kunne fremstilles gjennom å koble sted og straffbart forhold, dersom dette skulle være ønskelig.
90
Dato: 29.april 2008
6.3.3
Analyse og statistikk – behov i domstolene
Domstolene, ved Domstolsadministrasjonen og de enkelte embeter, har ulike behov
for uttrekk av data til bruk i statistikk og analyse, og hvor hensynet til produksjon og
kontroll av saksavviklingstid er et sentralt område. Hensynet til domstolenes produktivitet, herunder ressursforvaltning, økonomi og saksfremdrift er ikke tema som berøres
her.
I tillegg til disse behovene vil imidlertid domstolene ha behov for uttrekk av data til
statistikk og analyse av mer fagspesifikke områder, det vises til følgende:
6.3.3.1 Jurykjennelser - tilsidesettelse
Det er et behov for å kunne ta ut antall tilsidesettelser av juryens avgjørelse og hvilke
sakstyper dette gjelder.
Dette behovet møtes ved modellens bruk av lovbud hvor anvendelse av straffeprosesslovens lovreferanser for tilsidesettelse av lagrettens kjennelse i kombinasjon med tilhørende avgjørelse (resultat). For uten uttrekk av antall saker hvor juryens avgjørelse er
tilsidesatt, vil en kombinasjon med spørring mot typer overtredelser (straffbare forhold), gi grunnlag for en mer spesifikk måling. For eksempel kan det spørres om hvor
mange krav om domfellelse for overtredelse av straffelovens voldtektsbestemmelse (§
192) som er satt til side, eventuelt i kombinasjon med tids- eller geografiske faktorer.
Modellen tilfredsstiller det behovet som her er uttrykt.
6.3.3.2 Straffesaker - reaksjon
Det er også behov for å kunne ta ut informasjon om antall saker/dommer og hvor
mange som er dømt/frikjent (betinget/ubetinget) innenfor de ulike kriminalitetskategorier og ulike straffbare forhold. Mest etterspurt er antallet innenfor kategoriene voldtektssaker, drap, incest, og ved bruk av lovbudssystematikken i modellen vil dette behovet møtes. Det er også behov for å kunne trekke ut informasjon om ulike reaksjonsformer, herunder hvor mange som er dømt til forvaring og psykiatrisk institusjon. Hvor
mange som er dømt til forvaring og psykiatrisk institusjon, er et direkte utslag av strukturert avgjørelse (reaksjon), eventuelt i kombinasjon med angivelse av det, eller de
straffbare forhold avgjørelsen omfatter. Det samme gjelder for tilfeller av gjengangerkriminalitet, hvor det ønskes mulighet for å kunne ta ut informasjon om hvorvidt domfelte tidligere er dømt for lignende forhold, eller for andre forhold.
Dette er informasjon som kan leses direkte ut av modellen etter en kombinasjon av
avgjørelser (resultat/reaksjon) og lovbud.
91
Dato: 29.april 2008
6.3.3.3 Tilståelsesrabatt
Videre ønskes uttrekk av informasjon om antall saker hvor det blir nedlagt påstand om
og gitt / ikke gitt tilståelsesrabatt i medhold av straffeloven § 59 annet ledd.
Behovet for å lese informasjon om bruk av tilståelsesrabatt møtes ved bruk av lovreferansen straffeloven § 59 annet ledd i kombinasjon med resultat/reaksjon. Dersom behovet skal møtes fullt ut, vil også påstanden måtte struktureres, og modellen legger
opp til at dette kan gjøres. Som et minimum, og slik modellen nå er lagt opp, vil en
kunne lese ut antall avgjørelser hvor § 59 annet ledd er anvendt, og i tilfelle i forhold til
hvilke type straffbare forhold. For det tilfellet en ønsker å synliggjøre rabatten (forholdet mellom utmåling før/etter rabatt), tillater modellen at dette registreres.
6.3.3.4 Samfunnstraff
Bruk av samfunnstraff som reaksjonsform er av betydning i ulike sammenhenger, og
det er et behov for å kunne trekke ut informasjon til statistikk og analyse.
Antall dommer hvor det gis samfunnsstraff er en funksjon av reaksjonsform i kombinasjon med aktuelle lovbud, og dette møtes i modellen.
6.3.3.5 Spesielle kriminalitetskategorier
Det er behov for uthenting av statistikk og analysegrunnlag i forhold til typer lovovertredelser og sammenholde dette med idømt reaksjon.
Slik informasjon kan hentes ut av modellen for alle typer kategorier som faller inn under modellens lovbudssystematikk sammenholdt med inndeling i kategori. For eksempel vil voldssaker kunne utgjøre en slik kategori, seksualforbrytelser en annen og i
kombinasjon med lovbud som straffeloven § 229 (legemsskade) eller straffeloven § 192
(voldtekt), vil modellen muliggjøre uthenting av statistikk for de ulike sakstyper. Dette
kan igjen sammenholdes med resultat og reaksjon, eventuelt geografi eller tidsrom.
Også forhold knyttet til mer typiske utmålingsmomenter, så som organisert kriminalitet (straffeloven § 60a) og siktedes alder (straffeloven § 55), kan hentes ut basert på
bruk av lovreferanse som relaterer seg til straffutmålingen, se nedenfor.
Det samme gjelder problematikk omkring gjengangere, hvor lovreferansen – for eksempel straffeloven § 61 – vil gi svar på om det i utmålingssammenheng er benyttet
som skjerpende element at domfelte har begått lignende forbrytelse tidligere, og som i
siste dom tillegges skjerpende vekt. Også ut over disse tilfellene vil residivist momentet kunne leses ut av en spørring på personidentitet i kombinasjon med pådømte straffbare forhold.
92
Dato: 29.april 2008
6.3.3.6 Instansforskjeller i forhold til reaksjon
Det er av interesse å kunne måle og vurdere forskjeller og likheter mellom domstolene
både vertikalt (anke/kjæremål) og horisontalt (mellom sidestilte domstolsnivåer) i forhold til reaksjon.
Modellen legger opp til strukturering av instans så vel som reaksjon i strukturerte avgjørelser – altså hvilken domstol som aviser hvilke avgjørelser og med hvilke reaksjon.
Dette behovet varetas i modellen, også i kombinasjon med ulike typer straffbare forhold. Det vil også kunne være av interesse å lese slik informasjon uavhengig av instans,
men basert på geografiske parameter, eventuelt i kombinasjon med kjønn og alder.
6.3.3.7 Resultat i forhold til påankede saker
Når straffesaker pådømmes i tingrettene og påankes til lagmannsretten, vil det være
behov for å kunne trekke ut informasjon til så vel statistikk som analyse i forhold til om
dommene opprettholdes i ankeomgangen, om de endres og eventuelt om ankene nektes fremmet.
Dette er data som varetas av modellen. Hver instansavgjørelse bevares som historiske
data ettersom kravene går videre i systemet og behandles som ankesaker. Det er mulig
å trekke ut data for slike analyser som angitt. Det vil også være mulig å bruke disse
dataforekomstene for å trekke ut statistikk med hensyn til endringsgrad eller nektingsgrad i ankeomgangen.
6.3.3.8 Sivile saker
Det er også uttrykt behov for uthenting av informasjon til statistikk og analyseformål
hva angår sivile saker.
Sivile saker er ikke en del av dette dokumentets hovedfokus, men ved å anvende den
samme systematikken og modellen også for sivile saker, vil grunnlaget for uthenting av
statistikk og analyse bli varetatt. Det arbeides nå med en modell for kategorisering av
sivile saker i Lovisa som samsvarer med nærværende modellen for kategorisering av
straffesaker. Dette betyr at for eksempel antall barnevernsaker (krav etter barnevernlovens bestemmelser om omsorgsovertakelse m.v.), vil kunne leses direkte ut fra modellens lovbudssystematikk.
Antall krav innen ulike saksfelt (kategorier), hvilket kjønn vinner. Hvor mange med
delt samvær/besøksrett/full nekt, vil etter en anvendelse av kategorisering kombinert
med strukturering av avgjørelse bli tilfredsstilt.
93
Dato: 29.april 2008
6.4
6.4.1
Nærmere om behov og muligheter i ny modell
Problemorientering
Den nye modellen vil gi et langt bedre grunnlag for analyse, utredning og forskning
enn det som eksisterer pr. i dag. Vi vil få bedre data om kriminalitetsutviklingen, om
reaksjoner/tiltak og straffesaksbehandlingen, og et bedre grunnlag for konsekvensutredninger og evalueringer. Hvilke konkrete analysebehov som vil kunne besvares avhenger også av andre faktorer som f eks hensyn til personvern.
Analyser av kriminalitetsutviklingen tar i dag ofte utgangspunkt i anmeldelsesstatistikk. Slik statistikk gir svar på spørsmål som eksempelvis hvor mange straffbare handlinger av en viss type som anmeldes i en gitt periode, eller hvor mange straffbare handlinger som anmeldes og hvor mange av disse som henlegges. Basissaken oppstår når
politiet mener et straffbart forhold er begått, dvs. når det besluttes å igangsette etterforskning av et anmeldt forhold. Selv om det i modellen her ikke omhandler anmeldelser, er det liten tvil om at behovet for denne type statistikk vil være tilstede også i fremtiden. Det antas at en foreløpig angivelse av straffbart forhold fortsatt kan gis ved anmeldelsestidspunktet og at dette kan danne grunnlag for en anmeldelsesstatistikk. Dette spørsmålet må imidlertid følges opp videre i andre sammenhenger.
I den nye modellen vil datagrunnlaget bli strukturert etter (brudd på) lovreferanse i
stedet for etter dagens statistikkgrupper. Fordelen med dette er blant annet økt fleksibilitet i forhold til å behandle lovendringer i systemene, muligheter for større grad av
detaljering og at omkringliggende opplysninger knyttet til det straffbare forholdet skilles ut. Dette vil gi flere muligheter for å belyse en samling straffbare handlinger fordi
man friere kan definere hvilke variabler som skal inkluderes i analysen. Det kan for
eksempel tenkes at relasjoner mellom involverte gjerningspersoner i tyverier i et gitt
område begått i en viss tidsperiode er av større analytisk verdi enn om tyveriene er begått i leiligheter, oppganger eller naust. Slik sett kan en si at det legges til rette for i
større grad å kunne analysere hvem som er involvert i et straffbart forhold og hvilken
situasjon de er i, hvem som begår kriminalitet og som utsettes for kriminalitet, og mer
generelt om kriminaliteten har endret karakter.
De fleste avgjørelser som fattes av påtalemyndigheten eller domstolene er knyttet til
basissaken og vil kunne analyseres med utgangspunkt i den nye modellen. Disse opplysningene gir et bedre grunnlag for å få oversikt over hvordan straffesaksprosessen
arter seg for ulike typer lovbrudd enn det vi har i dag. Det vil for eksempel bli mulig å
analysere problemstillinger knyttet til hvilke typer straffbare forhold som danner
grunnlaget for forebyggende tiltak, hva slags straffbare forhold som avgjøres ved
Restorative Justice-tiltak som nettverksmegling, konflikt og stormøte, og hvor mange
personer som tiltales, bøtelegges og mottar påtaleunnlatelse, og for hvilke forhold. Lis-
94
Dato: 29.april 2008
ten over mulige analyseemner er lang, og inkluderer spørsmål knyttet til tilbakefall til
ny kriminalitet i relasjon til kriminalitetstyper og reaksjonsformer, og hvor mange saker som er til behandling i de ulike ledd i straffesakskjeden og hvor "flaskehalsene"
befinner seg. Saksbehandlingstid, oppklaringstid og liggetid i ulike faser/ledd for ulike
typer saker vil også kunne analyseres, i likhet med overholdelse av frister og målsettinger. Det vil også være av stor verdi å få et bedre tallgrunnlag for hvordan ulike forebyggende og rehabiliterende tiltak fungerer (for eksempel knyttet til gjengangerproblematikk) og hvordan forvaltningssamarbeidet fungerer (overføring til barnevern, soning etter strgjfl. § 12, samarbeid med Aetat) osv.
Det er mulig å utføre analyser av ulike produksjons-, kvalitets- og effektivitetsindikatorer også i dag, men det nåværende systemet har som tidligere nevnt viktige svakheter
knyttet til at det helhetlige behandlingsløpet ikke kan ses under ett. I den nye modellen
vil vi få informasjon både om påtalemessige avgjørelser, domstolsavgjørelser og administrative avgjørelser i kriminalomsorgen, og det vil være mulig å måle tid mellom ulike
avgjørelser. En basissak bør således kunne følges fra etterforskning igangsettes til siktelse tas ut, tiltalebeslutning fattes og domsavsigelse foreligger. Gjenbruk av informasjonen gjennom straffesakskjeden vil også kunne gi et mer helhetlig bilde av tiltakene
som settes inn fra de ulike etatene overfor lovbrytere som begår ulike typer kriminalitet. Eksempelvis vil en kunne se på hvilke tiltak som er satt inn overfor voldsdømte –
ulike forebyggende tiltak fra politiet, bruk av ulike straffereaksjoner, vilkår og rehabiliterende tiltak i kriminalomsorgen.
Saksgangen etter domfellelse når reaksjon er fastsatt og skal gjennomføres vil i mange
tilfeller måtte ses i relasjon til flere basissaker. Mange dommer gjelder flere forhold. I
dag karakteriseres grunnlaget for straffereaksjoner og fengslinger som gjelder flere
lovbrudd statistisk gjennom en vekting av alvorlighetsgrad etter strafferammen for de
ulike tiltalepostene. Strafferamme er et av de dataelement som foreslås strukturert for
hvert straffalternativ. Dersom ønskelig kan en dermed vekte basissaker som før.
Løsningen legger opp til en mer presis angivelse av det straffbare forholdet og informasjon om dette kan i langt større grad kobles mot andre opplysninger, som for eksempel utmålingsregler. Det vil gi et langt bedre datagrunnlag for å analysere hvor
mange saker en foreslått lovendring vil gjelde og hvilke konsekvenser dette har, for
eksempel av økonomisk og administrativ karakter. Samlet innebærer løsningen at det i
større grad vil bli mulig å anslå effektene av ulike tiltak eller endringsforslag, og evaluere endringene i etterkant.
Det er blant annet i løsningsmodellen lagt opp til at historiske opplysninger skal lagres.
Ivaretakelse av historikk vil muliggjøre analyser av ”omsubsumeringer”. En slik oversikt over endringer i lovhjemmel som gjøres i forbindelse med politiets innstilling,
statsadvokatens tiltale eller domstolenes slutning, gir grunnlag for å etterkontrollere
lovendringer og lignende, og for å tolke endringer i den registrerte kriminalitetsutvik-
95
Dato: 29.april 2008
lingen. Et eksempel på en problemstilling som vil kunne belyses bedre er bruk av bestemmelsene om legemsfornærmelser (strl. § 228) og legemsbeskadigelser (strl. §
229). De siste årene har det vært en markert økning i antall saker som gjelder forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Økningen består på anmeldelses- og etterforskningsnivået i all hovedsak av legemsfornærmelser, mens antall legemsbeskadigelser er
relativt stabilt. En tolkning av en slik utvikling kan være at det er blitt mer vold i samfunnet, men at dette i hovedsak gjelder mindre alvorlige saker. Når en ser på straffereaksjoner gjelder imidlertid økningen både legemsfornærmelser og -beskadigelser. Det
er særlig skyldkravet i forhold til intensjonene bak voldsutøvelsen som skiller de to
forholdene. Kanskje skyldes dette at politiet i større grad anvender bestemmelsene i
tråd med domstolenes praksis, men det kan også skyldes forhold rundt registreringen
på ”tyngste lovbrudd”. Det har i den siste tiden vært en del fokus i media omkring straffenivået i voldssaker. Disse synes å være basert på unyansert statistikk hvor typen og
graden av vold ikke er hensyntatt. Gjennom å kunne se mer detaljert på forholdene, og
kople disse mot opplysninger om omsubsumeringer og bruk av utmålingsregler, vil det
være mulig å komme nærmere en forståelse av denne utviklingen, og derigjennom treffe bedre tiltak.
6.4.2
Fleksibelt datagrunnlag
Det er behov for uttrekk av tallmaterialer som pr. i dag ikke er tilgjengelige i nåværende systemer for registrering av straffesaker. Det legges opp til en løsning som dels innebærer faste kategorier relatert til lovbud (ikke basissaker) for hurtig uttrekk av data,
samt mer dynamiske løsninger som gjør det mulig å generere tall fra modellen for øvrig. Det er et hovedpoeng at basissakene struktureres gjennom relasjonen til loven
(Lovbud) og at de dermed ikke kodes eksplisitt. Hvilke Lovbud som til enhver tid definerer for eksempel en gitt kriminalitetstype vil dermed fastlegge hvilke basissaker
denne kriminalitetstypen inkluderer.
Stadig skiftende behov ut fra politiske og samfunnsmessige interesser gjør det nødvendig å tilpasse modellen for smidig og dynamisk uthenting av overordnet informasjon. I Aftenposten 30.08.2005 er det inntatt en artikkel med overskriften ”Skal kartlegge vold mot barn”, med undertittel ”Myndighetene har dårlig oversikt i dag”. Det vises
til at det for første gang skal kartlegges omfanget av seksuelle overgrep mot barn i en
undersøkelse som skal gå over to år. Dette vil være opplysninger som vil kunne hentes
ut av modellen i aggregert form. Dette fordi denne typen kriminalitet er knyttet mot
definerte lovbud hvor barnets alder er angitt. Uttrekket vil dessuten kunne kombineres
mot avgjørelser der tiltalte ble domfelt eller frifunnet, alternativt også i kombinasjon
med geografiske forhold.
Det er videre, i en sideartikkel, vist til at politiet for første gang (2005) presenterer statistikk om familievold. Denne statistikken var basert på at politiet ved registreringen av
96
Dato: 29.april 2008
de enkelte voldslovbrudd etter en subjektiv vurdering merket ut de lovbrudd som fikk
kategoriseringen familievold. Dette ble innført som en tilleggsopsjon i STRASAK fordi
opplysninger på dette feltet ikke kunne tas ut gjennom de predefinerte statistikkgruppene. Familievold beskriver lovbrudd som strukturelt hører inn under ”Voldskriminalitet”, men som defineres av relasjonene mellom partene etter kriterier for begrepet ”familie”. Sistnevnte vil kunne variere med samfunnsforholdene, og stiller krav til enten
stadig vedlikehold av predefinerte kategorier, eller til brukerens kriterier for søking og
uttrekk av data. I foreslått modell vil vold begått mot personer som tilhører tiltaltes
husstand (felles bopel) eller står i slikt slekts- eller familiemessig forhold til vedkommende at det er registrert (barn, ektefeller, samboere) kunne tas ut uten å gjøre bruk
av predefinerte kategorier. Det er imidlertid et politisk spørsmål hvor langt modellen
skal bygges ut med slike kategorier, og det til enhver tid gjeldende behov vil måtte
vurderes mot fremtidige endringer i begrepsmessig innhold eller endringer i samfunnsstrukturen. Ved å benytte faste kategorier fra livsområder som kan forventes å bli
endret, vil data tatt ut i et historisk perspektiv kunne bli ulikeartede, og derved uten
verdi.
Bruk av overordnede kategorier og lovbud/lovreferanser vil altså gjøre det mulig å
hente ut opplysninger fra en (funksjonell) sak, og eventuelt sammenholde denne med
likeartede eller ulikeartede opplysninger fra andre saker. Modellen tilbyr stor grad av
fleksibilitet for brukeren. Dette betyr at en, ved siden av de fast definerte rapportene,
kan variere spørrekriteriene slik at disse svarer til de behov en måtte ha til enhver tid.
Det kan skapes seleksjoner som samsvarer med de behov en måtte ha for samling av
likeartede tilfeller, for eksempel kan man lage en seleksjon i forhold til ”familievold”
som kan knyttes til de basissakene der informasjonselementene (partene, bopel, familietilhørighet, aktuelle lovbud m.v.) passer med kriteriene for denne kategorien. Nedenfor følger noen eksempler som vil kunne illustrere modellens fleksibilitet og tilbud
om løsning:
6.4.2.1 Seksuelle overgrep mot barn
Som nevnt innledningsvis, er dette et saksområde med stort fokus, og tilhørende behov
for uthenting av informasjon.
Seksuelle overgrep mot barn er i seg selv enkelt å håndtere i denne sammenheng. Slike forbrytelser karakteriseres av lovbudet i seg selv, slik at knytning til fornærmedes
alder ikke er nødvendig for å trekke ut de nødvendige data for statistikk eller analyse.
Modellen kan imidlertid gi tilleggsdata, særlig informasjon knyttet til barnets kjønn og
større grad av seleksjon i forhold til alder, enn det som følger av lovbudet i seg selv.
Straffelovens regler om overgrep mot barn skiller mellom over/under 16 år (§ 196 og §
200), over/under 14 år (§ 195) og 10 år (§ 195 annet ledd bokstav c) som straffskjerpende element. Seksuell omgang med egne barn, barnebarn etc. (§ 197) eller
97
Dato: 29.april 2008
bror/søster (§ 198) sondrer ikke på alder, men etter § 199 beskrives det straffbare forhold hvis det er fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller andre som står under gjerningspersonens omsorg for så vidt disse siste er under 18 år.
Uthenting av opplysninger alene ved bruk av lovbud vil etter dette gi et godt grunnlag
for statistikk og analyse innenfor de fordelingskriterier som straffeloven selv oppstiller.
Det er her særlig informasjon gjennom de enkelte bestemmelsenes sondring mellom
alder og tilhørighet mellom fornærmede og overgriperen, som knytter seg til de enkelte lovbudene.
Det kan også oppstå ytterligere behov for uthenting av data, så som finere seleksjon på
alder, seleksjon på kjønn, geografi eller tidsrom. I relasjon til seksuell omgang med
barn mellom 14 og 16 år, vil bruk av lovbud (straffeloven § 196 og § 200) gi god informasjon. Hvis en vil trekke ut tall for omgang med barn over- eller under 15 år i relasjon
til debatten om hvor grensen for den seksuelle lavalder skal ligge, vil modellens løsning møte også dette behovet.
Ytterligere vil en for overgrep mot barn under 14 år (straffeloven § 195) kunne selektere på årsklasser, for eksempel over- eller under 10 år, eventuelt sammenholdt med barnets kjønn. Dette er en seleksjon som modellen løser.
6.4.2.2 ”Familievold”
Ved lov 21 des 2005 nr. 131 (i kraft 1 jan 2006) ble det vedtatt en ny bestemmelse i
straffeloven § 219 som rammer det å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve
vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandle tidligere eller nåværende
ektefelle, tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett
oppstigende linje, noen i sin husstand, eller noen gjerningspersonen har i sin omsorg. Bestemmelsen retter seg mot mishandling i nære relasjoner og viderefører deler av tidligere § 219. Samtidig ble anvendelsesområdet for bestemmelsen utvidet. Forslaget fulgte opp Kvinnevoldsutvalgets forslag om et eget straffebud mot vold i nære relasjoner
(NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold). Forslaget videreførte ikke fullt ut Straffelovkommisjonens forslag om å oppheve § 219 (NOU 2002:4), jf. Ot.prp.nr.113 (2004-2005).
Handlingene rammes bare av utkastet til ny § 219 dersom de utføres ”grovt eller gjentatt”. Dette er en videreføring av gjeldende rett, som krever at krenkelsen må ha skjedd
”oftere eller grovt”. Bestemmelsen tar primært sikte på å fange opp mishandling som
strekker seg over tid, men den begrenser seg ikke til det. Også enkelttilfeller kan omfattes, så lenge krenkelsen er grov.
Ved søk i Lovdata finnes ingen registrerte dommer eller kjennelser pr oktober 2006
hvor den nye straffeloven § 219 er brukt. På samme tid er man kjent at det er tatt ut
flere tiltaler for overtredelse av samme bestemmelse. Fra tiden før lovendringen, og da
§ 219 rammet i hovedsak vanrøkt, mishandling eller lignende atferd mot barn eller and-
98
Dato: 29.april 2008
re under gjerningspersonens omsorg, i husstanden, er det registrert 49 avgjørelser avsagt av lagmannsretten, hvorav 30 avgjørelser er brakt videre til Høyesterett/Kjæremålsutvalget. (Kun 6 dommer er registrert avsagt av tingrettene, men dette
skyldes nok manglende innrapportering til Lovdata).
Vilkårene for anvendelse av straffeloven § 219 er, som angitt, at krenkelsen i nære familierelasjoner må ha skjedd ”oftere eller grovt”. Derved faller mindre grov vold eller
krenkelser mot personer i nære familierelasjoner utenfor anvendelsesområdet for bestemmelsen. Ved søk mot ”familievold” i Lovdata, finnes 91 avgjørelser i lagmannsrettene, hvorav et betydelig antall omfattende brudd på straffeloven § 228 (legemsfornærmelse), § 229 (legemsskade) og § 227 trusler. Slike overtredelser vil, i alle fall for
en stor del, ikke være definert som ”oftere eller grovt” i henhold til § 219.
Det konstateres derved at mange av de sakene som allerede i dag er henført under betegnelsen ”familievold” faller utenfor det lovbudet (§ 219) som etter sin art rammer
denne type overtredelser. Det er derfor behov for å knytte andre relasjoner mellom
voldsbestemmelsene i straffeloven og den eller de fornærmede for å avdekke og hente
ut informasjon om tilfeller av vold i nære familierelasjoner. Modellen løser dette ved at
straffelovens kriminalitetskategori ”vold” kan knyttes mot informasjon om gjerningspersonen og fornærmede ved at det benyttes et søkekriterium som fanger opp disse
elementene. Dette kan være familierelasjoner som felles husstand, slekts- eller familieforhold (ekteskap, partnerskap eller samboerforhold), eller andre parametere som kan
gi svar på en slik spørring. Ytterligere gir modellen rom for endring av de kriterier
brukeren etter sitt behov kan ønske å knytte opp mot betegnelsen ”familievold”. Stikkordet er fleksibilitet og ikke ”hardkodede”, faste kategorier uten rom for endring.
Stikkordet er også analyseunderlag, og ikke facit.
6.4.2.3 Organisert kriminalitet
Et annet fokusert kriminalitetsområde i tiden, er såkalt ”organisert kriminalitet”. Med
organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som
har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år,
eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Dersom en
straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel, jf. straffeloven § 60a første og annet ledd.
I dagens systemer kommer ikke denne bestemmelsen til syne annet enn i premissene i
en dom, og da plassert under straffutmålingsdelen. Virkningen kommer til uttrykk i
selve utmålingen, og synes i reaksjonen, men ikke på noen måte i strukturert form.
Straffeloven § 60a relaterer seg ikke til noen spesiell type straffbare handlinger, men
avgrenses til forhold som kan medføre minst tre års fengsel. Ved bruk av § 60a som
99
Dato: 29.april 2008
utmålingsreferanse i en domstolsavgjørelse, vil modellen hente ut informasjon til statistikk og analyse for disse forholdene.
På samme måte som ved ”familievold”, se ovenfor, vil imidlertid oppfatningen av hva
som er ”organisert kriminalitet” ikke alltid samstemme med straffelovens definisjon.
For det tilfelle at man ønsker å innhente opplysninger om slik kriminalitet som ikke
samsvarer med straffelovens definisjon, fordres en sammenstilling av informasjonselementer.
Organisasjonselementet i straffeloven § 60a er slik formulert at alminnelig ”gjengkriminalitet” ikke nødvendigvis vil være organisert kriminalitet i § 60a’s forstand. Med
gjengkriminalitet kan en forstå kriminelle handlinger utført av personer knyttet til bestemte kriminelle miljøer som er identifisert. Det finnes en rekke eksempler på slike
identifiserte miljøer i ulike presseoppslag, og i noen tilfeller brukes slike identifikatorer
også i domstolsavgjørelser. For eksempel kan nevnes ”A-gjengen”, ”B-gjengen” og enkelte motorsykkelmiljøer samt miljø knyttet til etniske eller geografiske opphav.
For det tilfelle at man ønsker å trekke ut informasjon om gjengkriminalitet, vil en kunne kombinere forekomster av lovbud, straffbare handlinger (tid, sted) og personidentiteter. Dette kan deretter sammenholdes med tidligere registreringer hvor personidentitetene har opptrådt sammen, eventuelt med andre etterretnings- eller operative opplysninger som gir bidrag til å avgjøre om dette er ”gjengkriminalitet”. Poenget er fortsatt: Fleksibilitet.
En type kriminell aktivitet som pr. i dag ikke er definert eller kategorisert, kan kort
beskrives som ”kriminelt foretak”. Eksempelvis der gjerningspersonen(e) driver en
form for forretningsbasert kriminalitet, stadig og over tid, men uten å falle inn under
definisjonen i § 60a. Slik aktivitet vil gjerne komme klart til uttrykk gjennom premissene for utmåling av straff, gjerne med bruk av lovreferansen straffeloven § 61 der siktede
tidligere har begått en straffbar handling av samme art som han nå dømmes for. Modellen åpner imidlertid for mer sofistikert søking og uthenting av informasjon til analyse, blant annet slik at det kan lages søkekriterier som passer på den type straffbar virksomhet en ønsker å logge forekomster av og avgjørelser i forhold til.
6.4.2.4 Når avgjørelsene omhandler flere overtredelser (konkurrens)
Som nevnt flere steder i rapporten, vil straffesaker mot en gjerningsperson ofte inneholde flere overtredelser (tiltaleposter), som hver refererer til sine lovbud. Tiltalen og
de detaljerte data om de straffbare forhold finnes i dag hos påtalemyndigheten, mens
informasjonen om resultatet og utmålingen finnes i domstolenes system. Slik domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa er ordnet, vil en slik funksjonell sak registreres
under ett saksnummer, og hvis tiltalen inneholder tre overtredelser som drap, voldtekt
100
Dato: 29.april 2008
og innbrudd, vil saken samles under en kategorisering som avspeiler det alvorligste
tilfellet, drap.
Modellen avhenger ikke av hvordan den enkelte delsektor velger å kategorisere de
funksjonelle sakene, eller kravene, fordi basissaken knyttes opp mot ett lovbud. Dette
gjør det mulig å hente ut informasjon knyttet til de enkelte lovbud eller de kriminalitetskategoriene disse hører inn under, uavhengig av om de opptrer alene eller i konkurrens med andre lovbud.
Personen A settes under tiltale for overtredelse av straffeloven § 147 (innbrudd), § 192
første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a (voldtekt til samleie) og § 233 (drap).
Ugjerningene ble begått i Buskerud. A finnes skyldig, og dømmes til en straff av fengsel i 12 år.
Personen B settes under tiltale for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a (voldtekt til samleie), begått i Nordland. B blir funnet
skyldig, og dømt til fengsel i fire år.
Personen C settes under tiltale for overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ, straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a (voldtekt til samleie), § 227 (trusler) og tre tilfeller av § 147 (innbrudd), begått i Buskerud. C blir frifunnet for voldtekten og funnet skyldig i trusler og innbrudd, og dømt til 120 timer
samfunnsstraff.
Hvis en ønsker å hente ut informasjon om overtredelser av straffeloven § 192, vil en her
få tre svar, hvorav to domfellelser og en frifinnelse, hvor to er begått i Buskerud og en i
Nordland og hvor alle disse er begått i konkurrens med andre straffbare forhold. Dette
siste er særlig viktig hvis en ønsker å se på straffutmålingen, som for disse to pådømte
tilfellene vil være henholdsvis 12 år og 4 år. I seg selv gir ikke informasjonen om straffutmåling i disse to voldtektssakene noen mening, men fordi straffeloven § 62 første
ledd er anvendt og knyttet til basissakene som utmålingsreferanse, flagges at de er pådømt i konkurrens.
7
Gjennomføring
7.1
Plan for realisering
Modellen er planlagt realisert i forbindelse med:
 Migreringssteg 1 straffesak – SSP
 NEK – Nytt etatsystem for kriminalomsorgen
 implementering av gapanalyse for Lovisa – fase 1
101
Dato: 29.april 2008
I tillegg planlegges det å igangsette et prosjekt for å utarbeide kravspesifikasjon knyttet
til felles lovbudsbase.
Det må også lages forvaltnings og vedlikeholdsfunksjonalitet for disse løsningene særskilt. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.3.10.
7.2
Kostnader
Realisering av modellen må skje i tilknytning til utvikling relatert til:
 Migreringssteg 1 straffesak - SSP
 Implementering av strukturerte avgjørelser i domstolene
 NEK – Nytt etatsystem for kriminalomsorgen
Med unntak av kulepunkt 2 har disse prosjektene målsettinger som går langt utover
strukturering av lover, forskrifter og avgjørelser. Imidlertid er struktureringen en forutsetning for å nå andre mål.
Når det gjelder nødvendige endringer i Lovisa beskrives dette på overordnet i nivå i
prosjektet ”GAP analyse for Lovisa”. I den rapporten ligger det også et grovt kostnadsestimat som det vil være behov for å justere.
I tillegg til ovennevnte må det også gjøres et arbeid i tilknytning til forvaltning og bruk
av lover og forskrifter. Dette bør ivaretas i tilknytning til prosjekt for utarbeiding av
kravspesifikasjon for strukturering av regelverk.
8
Gevinster
8.1
Sammenkobling av straffesakskjeden
En av de største gevinstene ved den nye modellen, vil bli muligheten til å kunne følge
en basissak, eller en samling av basissaker av en viss karakter, gjennom hele straffesakskjeden
8.2
Frigjøring av ressurser
Ressurser som i dag benyttes til registrering av avgjørelser vil kunne frigjøres. Dette
gjelder også ressurser som benyttes til å legge inn data til statistikk og analyseformål.
Det forventes langt mindre grad av manuelle målinger og tellinger knyttet til statistikkproduksjon.
102
Dato: 29.april 2008
8.3
Fjerne behov for å tolke avgjørelser
Ved elektronisk tilgang til strukturerte avgjørelser fjernes behovet for å tolke avgjørelsene – f.eks. i forhold til den mengde straff som er idømt og hvordan domstolen har
angitt straffen. Når den enkelte saksbehandler i kriminalomsorgen eller politiet slipper
å tolke en dom, vil det gi et sikrere grunnlag for håndtering av den domfelte.
8.4
Analyse av tilbakefall i forhold til kriminalitetstyper
Kobling av informasjon om lovbud, domfelte, demografiske forhold mv. opp mot tilbakefall er svært interessant for kriminalomsorgen. Det er bl.a. opprettet et nordisk prosjekt som har som mål å finne ut hvor stort tilbakefall til kriminalitet som eksisterer
blant pådømte personer.
8.5
Økt rettssikkerhet
Raskere og sikrere tilgang på avgjørelser i straffesakskjeden gir bedre rettssikkerhet
for partene, og gir grunnlag for korrekt saksbehandling. I tillegg gir strukturerte avgjørelser bedre grunnlag for kvalitetssikring i alle ledd. For eksempel slik at det ikke oppstår tolkingsproblemer i overgangen mellom avgjørelsen og påfølgende soning. Foreslått modell gir muligheter for synliggjøring av restanser i forkynningsprosess, soningsprosesser mv.
8.6
Gjengivelse av restriksjoner
I forhold til kjennelser i varetektsperioden vil avgjørelsen kunne gi en korrekt gjengivelse av de restriksjoner som tingrett, eller høyere rett har ilagt i forbindelse med en
varetektsfengsling og hvordan disse restriksjonene er tenkt benyttet under oppholdet i
fengselet.
8.7
Historikk på avgjørelser
I en dom kan det, der dette er aktuelt, gis bedre oversikt over referansen til tidligere
dommer. Dette kan gjelde omgjøringsdommer hvor det blir lett å spore at en samfunnsstaff er avbrutt i friomsorgen på grunn av vilkårsbrudd, og at dommen er begjært
omgjort til ubetinget dom.
Avgjørelser fra domstolen inneholder vilkår for domfelte. Kriminalomsorgen gir ytterligere innhold under straffegjennomføringen. Historikken i dette kan spores gjennom
straffesakskjeden.
103
Dato: 29.april 2008
8.8
Saksbehandlingstid / ressursbruk
Tilgang til avgjørelser fattet av tidligere ledd i kjeden gir forutsigbarhet for ressurssituasjonen for senere ledd i kjeden. For eksempel vil umiddelbar tilgang til dommer kunne gi informasjon på et tidlig tidspunkt om behovet for soningsplasser i kriminalomsorgen.
8.9
Rapporter / statistikk
Det vil bli mulig å produsere rapporter og analyser på basis av strukturerte data som
forteller noe om kriminalitetsbildet. Dette omfatter for eksempel utvikling av voldskriminalitet i forhold til geografi og befolkning, hvilke tiltak er foretatt i kriminalomsorgen
overfor fangepopulasjonen ved ulike straffarter og ulike fengselstyper.
Andre eksempler er:





Bedre grunnlag for analyse av kriminalitetsutvikling på alle nivå og ut fra langt
flere innfallsvinkler enn det som er mulig i dag
Kunne besvare Torturkommisjonens spørsmål vedr bruk av varetekt og restriksjoner
Tilrettelegger for samarbeid i sektor, for eksempel mellom politi og kriminalomsorg
Mulighet for bedre planlegging og dimensjonering av kapasitet og tiltak
Korrekt og effektiv produksjon av ulike former for politiattester
Oppsummert betyr dette at en i straffesaker vil kunne ta ut strukturert informasjon til
bruk i statistikk og analyse i forhold til følgende parametre:

Avgjørelser
o Typer (dom, kjennelse, beslutning)
o Resultat (straffskyld/ikke straffskyld/dømt til å betale erstatning)
o Reaksjon (alle reaksjonsformer i straffeloven kapittel 2)

Informasjon knyttet til personidentitet (også for fornærmede)
o Kjønn
o Alder
o Bosted
o Gjengangerkriminalitet

Informasjon om type straffbare forhold
o Lovbud (den/de bestemmelser som gjør forholdt straffbart og som er
anvendt)
104
Dato: 29.april 2008

Informasjon om reaksjon
o Straffutmåling (mengde i forhold til straffart)
o Utmålingshensyn som angitt i lovbud for utmåling

Instansverdier
o Forholdet mellom sidestilte domstoler
o Forholdet mellom underinstans og ankeinstans

Geografiske og demografiske forhold knyttet til
o Person
o Instans
o Straffbart forhold
Listen er ikke uttømmende, men angir hvilke strukturerte data som legges inn i modellen, og som vil kunne tas ut enkeltvis eller i sammenheng med hverandre.
105
Dato: 29.april 2008
9
Figur- og tabelloversikt
Figur 1 Kategorisering av lovreferanser .............................................. 20
Figur 2 Strukturert domsslutning ......................................................... 45
Figur 3 Basissakens gang fra påtalemyndigheten til domstolen ......... 54
Figur 4 Anke i straffesak ..................................................................... 55
Figur 5 Basissak og Straffbart forhold ................................................. 59
Figur 6 Eksempel på knytning til Personer .......................................... 60
Figur 7 Strukturering av Lovbud .......................................................... 61
Figur 8 Henvisning til lover og forskrifter ............................................. 63
Figur 9 Basissak og knytning til Lovbud .............................................. 63
Figur 10 Resultat for Basissak ............................................................ 65
Figur 11 Representasjon av Reaksjoner ............................................. 66
Figur 12 Gjennomføring av Reaksjoner .............................................. 68
Figur 13 Logisk datamodell - Lovbud og avgjørelser........................... 71
Figur 14 Eksempel på representasjon av Henleggelse ....................... 72
Figur 15 Eksempel på beslag og inndragelse ..................................... 72
Figur 16 Eksempel på representasjon av forelegg .............................. 73
Figur 17 Eksempel på tiltale avgjort i domstolen ................................. 74
Figur 18 Eksempel på Gjennomføringsperioder med Vilkår ................ 75
Figur 19 Eksempel på Tiltak i kriminalomsorgen ................................. 75
Figur 20 Eksempel på grunnlag for varetektsfradrag .......................... 76
Figur 21 Eksempel på fastsettelse av Varetektsfradrag ...................... 77
Figur 22 Eksempel på gjeninnsettelse ved brudd på vilkår etter prøveløslatelse
....................................................................................................... 78
Figur 23 Eksempel på subsidiær fengselsstraff og tilleggsdom .......... 79
Figur 24 Eksempel på en ankeprosess ............................................... 80
Figur 25 Reaksjon i avgjørelsesstrukturen .......................................... 81
Figur 26 Detaljert modell for reaksjonstyper (del 1)............................. 83
Figur 27 Detaljert modell for reaksjonstyper (del 2)............................. 83
Figur 28 - Forekomstmodell .............................................................. 136
Tabell 1 Strukturering av straffeloven 229 - Straffalternativer ............. 22
106
Dato: 29.april 2008
Tabell 2 Strukturering av straffeloven § 229 – straffalternativer og
gjerningsbeskrivelser ..................................................................... 22
Tabell 3 Strukturering av straffeloven § 224 ........................................ 23
Tabell 4 Koding av straffeloven § 232 ................................................. 24
Tabell 5 Dataforekomst - Tiltale .......................................................... 32
Tabell 6 Dataforekomst - Domstolens avgjørelse................................ 32
Tabell 7 Funksjonell sak – Ett saksnummer, flere tiltalte ..................... 50
Tabell 8 Funksjonell sak - Ett saksnummer per tiltalt .......................... 51
107
Dato: 29.april 2008
10 Lovregister
Regler
arbeidsmiljøloven § 19-1 .................................................................................................................................. 17
domstolloven § 159 .......................................................................................................................................... 47
forskrift om prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll § 11 ........................................ 41
forvaltningsloven § 2a og § 2b ........................................................................................................................ 40
forvaltningsloven kapittel 6 ....................................................................................................................... 40; 56
påtaleinstruksen § 7-4 ...................................................................................................................................... 15
straffegjennomføringloven §§ 14 og 15 .......................................................................................................... 39
straffegjennomføringsloven § 11 .............................................................................................................. 40; 56
straffegjennomføringsloven § 16 .................................................................................................................... 39
straffegjennomføringsloven § 44 ........................................................................................................ 39; 42; 56
straffegjennomføringsloven § 53 ........................................................................................................ 39; 40; 42
straffeloven § 15 ......................................................................................................................................... 38; 56
straffeloven § 162 ....................................................................................................................................... 49; 52
straffeloven § 192 ........................................................................................................................... 16; 18; 28; 51
straffeloven § 228 ..................................................................................................................................... 18; 137
straffeloven § 229 ....................................................................................................................... 20; 21; 136; 137
straffeloven § 233 ....................................................................................................................................... 28; 51
straffeloven § 28a ....................................................................................................................................... 39; 40
straffeloven § 28b ....................................................................................................................................... 41; 42
straffeloven § 29 ............................................................................................................................................... 38
straffeloven § 30 ............................................................................................................................................... 38
straffeloven § 33 ............................................................................................................................................... 38
straffeloven § 39 ......................................................................................................................................... 38; 42
straffeloven § 39a ............................................................................................................................................. 38
straffeloven § 39f .............................................................................................................................................. 42
straffeloven § 44 ............................................................................................................................................... 38
straffeloven § 52 ............................................................................................................................................... 40
straffeloven § 53 ......................................................................................................................................... 41; 42
straffeloven § 54 ............................................................................................................................................... 41
straffeloven § 59 ......................................................................................................................................... 29; 30
108
Dato: 29.april 2008
straffeloven § 60 ................................................................................................................................... 39; 44; 45
straffeloven § 62 ................................................................................................................................... 28; 29; 44
straffeloven § 63 ....................................................................................................................................... 28; 118
straffeloven § 64 ......................................................................................................................................... 29; 45
straffeloven §§ 62 og 63 ................................................................................................................................... 29
straffeprosessloven § 185 ................................................................................................................................ 57
straffeprosessloven § 252 .............................................................................................................. 18; 33; 37; 46
vegtrafikkloven § 31......................................................................................................................................... 16
109
Dato: 29. april 2008
Vedlegg 1
1
Vedlegg 1
Beskrivelse av dagens registrerings- og analysepraksis
Beskrivelse av dagens registrerings- og analysepraksis
I det følgende presenteres en kort gjennomgang av sammenhengen mellom politiets
opprettelse av straffesaker og databasert lagring av opplysninger.
2
Opprettelse og koding av sak
Politiet oppretter i dag straffesaker ved bruk av ulike funksjoner i saksbehandlingssystemet BL(BasisLøsninger). BL er et elektronisk basert blankett- og kommunikasjonssystem. Ved bruk av rutinene kan dokumenter opprettes og overføres innen politiets og
påtalemyndighetens organisasjon. BL har lokale baser og servere i et antall og med en
plassering som svarer til politidistriktene. For høyere påtalemyndigheter det en base
for hvert embete, men med en felles server plassert i Riksadvokatembetet. Et uttrekk
av data fra straffesakene så som tid, sted, handling personer og data på disse, samt sakens bevegelser og avgjørelser lagres i et sentralt landsdekkende register, STRASAK
(STRAffeSAK).
Når politiet oppretter en ny sak brukes rutinen for anmeldelse. Når alle pliktige trinn er
fullført, foreligger et gyldig elektronisk dokument i saken. Et grunnkrav er at saken må
ha tid, sted og handling. Handling beskrives ved å sette på rett statistikkgruppe for
handlingen f.eks. strl. § 147 for innbrudd. STRASAK inneholder ca 800 slike. Statistikkgruppene er imidlertid ofte lite detaljerte og en statistikkgruppe kan ofte inneholde
to eller flere varianter av straffbare forhold. Det genereres også koder som egentlig er
beskrivelser av modus , f.eks. legemsskade - kniv. Melder, fornærmet, mistenkt kan
også registreres. Videre finnes trinn for påtalebegjæring, erstatningskrav, konfliktrådsbehandling.
Politiet vil ofte mangle opplysninger for en fullgod koding av saken når den opprettes
første gang. Et komplisert eller uklart faktisk hendelsesforløp gjør at registreringen,
både faktum og lovanvendelse, ofte må endres i ettertid. Slik endring gjøres i påtalemodulen kalt GrønnSak. Verd å merke seg er at saker som henlegges uten påtalearbeid i GrønnSak, beholder det opprinnelige kodevalg fra sakens første registrering. Var
denne feilaktig blir også statistikkgruppe i senere rapporter uriktig. Siste mulighet til å
endre de nevnte opplysningene er ved mottak av beslutninger som avgjør saken f.eks.
en dom. Her må påtalemyndigheten i dag sammenholde domslutningen med den
elektroniske kodingen i saken. For at statistikkene deretter skal ha nødvendig positiv
troverdighet må statistikkgruppe føres manuelt inn i BL. Deretter må saken påføres
Vedlegg 1- Beskrivelse av dagens registrerings- og analysepraksis
110
Vedlegg 1
rett saksavgangskode som er en markør bl.a. for straffart og andre ilagte krav domfelte
er dømt eller frifunnet for.
3
Delsaker
Der det samme straffbare forhold begås av flere lovbrytere i fellesskap oppretter politiet delsak(er). Delsaken opprettes da normalt med basis i samme statistikkgruppe,
gjerningstid og sted. Delsaker opprettes fordi straffbare forhold skal behandles separat
for hver enkelt lovbryter. I praksis har politiet ikke opprettet delsaker der saken flere
lovbrytere har begått sammen, retteføres ved samme påtale- og dommerembete. Dette
innebærer at statistikkgrupper ikke blir kodet og at statistikker ikke gjenspeiler antall
og art av de straffbare forhold.
4
Vedleggssaker
Enkeltstående straffbare forhold som verserer på samme tid mot samme gjerningsperson skal tilordnes dennes sakskompleks. Dette betyr at politiet fører sammen enkeltsakene med et hovedsaksnummer. Hovednummer vil regelmessig være det eldste
straffbare forhold. Enkelte ganger velges det mest alvorlige straffbare forhold. Hovedsaken i STRASAK bør av tekniske årsaker være en sak som vil inneholde selve hovedreaksjonen mot domfelte.
5
Forstandig vurdering
Hvor mange saker som skal opprettes mot en gjerningsperson er ofte vanskelig å avgjøre i de ulike tilfellene jf. ovenfor. Normen for antall dupliserte saker er i dag imidlertid at det skal opprettes så mange enkeltsaker som man etter en forstandig vurdering
antar vil utgjøre en egen post i en senere siktelse eller tiltale. Denne norm ble presisert
av Strasakrådet på midten av 90-tallet og gjelder også for det tidligere stadium da påtalejuristen ikke har tatt stilling til saken. Et eksempel kan hentes fra veitrafikkloven: En
person som beruset fører motorvogn uten førerkort, nekter å stanse på tegn fra politiet
og kjører i grøfta ville, før ovennevnte norm ble etablert, ofte kun ha en ”sak” nemlig på
promillen. De andre forholdene ble da kun påberop som straffskjerpende omstendigheter. Etter forannevnte tidspunkt skulle en slik sak normalt kodes som fire forhold og
saken skulle da deles i like mange enkeltdeler rent fysisk som straffbare forhold. Siden
denne regel er skjønnsmessig er praksis i dag fortsatt noe forskjellig i de 27 politidistriktene med tilsvarende virkninger for sammenliknbarheten av statistikkene
111
6
Vedlegg 1
Saks- og personnivå
Det er to nivåer på registrering av forhold i én straffesak. Den ene er på saksnivå, og
gir opplysninger om hvordan saken som sådan undergis bevegelser, det andre nivået
er på person, hvor det er opplysninger om bevegelser i forhold til personene som er
mistenkt i saken, og etter hvert hva slags reaksjon som vedkommende får, i tillegg til at
saken altså preges med egne koder for fremdriften av saken.
7
Statistikk
Som følge av rutinene nevnt ovenfor lagres en stor mengde data i den enkelte saken
såvel på personnivå som på saksnivå. Det vesentligste av informasjonen lagres strukturert.
Med bakgrunn i registrering av de straffbare forhold opprettes det sammenstillinger
av registrerte anmeldte straffbare forhold samt sammenstillinger av saksbehandlingsforløpet uttrykt som saker under arbeid, påtaleavgjorte saker og rettskraftig avgjorte
saker. Sammenstillingene genereres automatisk eller på bestilling og kalles JUSrapporter. Det finnes 105 ferdig definerte rapporter. Disse produseres for politidistrikt,
statsadvokatembete og på landsbasis. Ulike rapporter produseres månedlig, kvartalsvis
og årlig. Det er opprettet detaljerte forretningsregler hos PDMT som danner basis for
fremstilling og utregning av de enkelte rapporter. Politidirektoratet baserer seg på dette materialet uten annen revisjon. Det er imidlertid kun SSBs statistikk som er offisiell.
Dagens kategorisering av JUS rapporter fremgår av Vedlegg 7
Også Kripos utarbeider hvert år statistikk med kommentarer, når det gjelder:

narkotika; som gir en oversikt over analyseresultater fra beslag av narkotika, legemidler og doping i Norge

drap, som gir en oversikt over drapsutviklingen i Norge

statistikk fra register over straffereaksjoner, registre over etterlysninger, over saknede personer og kjøretøy, fotoregistret, DNA-registeret og fingeravtrykksregistret.
Videre utarbeider Riksadvokaten statistikk over beslutninger om kroppslig undersøkelse av mistenkte - årsstatistikk for 2004
8
Formål og brukere
Produksjon av statistikker i STRASAK fyller to hovedhensyn. Den utgjør for det første
politiets driftsstatistikk og danner grunnlaget for ressurstilførsel og ressursfordeling.
112
Vedlegg 1
Dernest danner statistikkene grunnlag for planlegging av operative og strategiske analyser som basis for hvordan politiet vil bekjempe kriminalitet for eksempel innenfor
problemorientert politiarbeid. Særlig for denne siste relasjonen en det svært avgjørende at statistikkmaterialet oppfyller validitets- og reliabilitetskrav.
Statistikken produseres først og fremst for etaten, det vil si for politidistriktene, Riksadvokat og Politidirektoratet og regnes som et arbeidsregister for politiet. Justisdepartementet må også regnes som en viktig bruker av statistikken og pålegger også direktoratet å levere regelmessige analyser (halv- og helårsvis) basert på politiets driftsstatistikk.
Statistikken utarbeides også for pressen, som etterspør politiets tall og kommentarer til
kriminalitetsutviklingen.
Som et organ som ivaretar de ulike krav til STRASAK statistikk har Politidirektoratet
etablert RESP (Rådet for elektronisk straffesaksbehandling i politi og høyere påtalemyndighet) Her deltar SSB sammen med ansatte fra politiet, Riksadvokatembetet, Politiets data og materielltjeneste samt Justisdepartementet.
9
Politiets analyser
Politiets virksomhet baseres på kunnskapsbasert eller problemorientert politiarbeid. I
arbeidet med forebygging og bekjempelse av kriminalitet er det avgjørende at man har
kunnskap om kriminalitetens karakter, omfang og utbredelse. De fleste politidistrikter
har derfor etablert analyseenheter og satser på økt bruk av analyse. Seksjon for strategisk analyse ble også opprettet i Politidirektoratet med formål å utarbeide analyse for
politiets ledelse, men også å høyne det generelle kompetansenivået i politiet m.h.t. analyse. Analysene beskriver kriminalitets- og straffesaksutvikling og er utgangspunkt for
tiltak både for organisering og ledelse og for politioperative oppgaver.
Hovedformålet med analyser er å etablere kunnskap som tilfredsstiller samfunnsvitenskaplige krav og kan forsvares metodisk. Begrensingene som utgjøres av STRASAK, jf. ovenfor, innebærer at det råder mer usikkerhet enn nødvendig når beslutninger skal fattes på bakgrunn av analyser basert på STRASAK-tall. Et hovedproblem utgjøres av det faktum at man kun kan analysere på bakgrunn av relativt grov gruppering av
straffbare handlinger. Til tross for tilstedeværelsen av ca 800 statistikkgrupper er det
ikke mulig på en metodisk holdbar nok måte å relatere en straffbar handling til f.eks.
kjønn, alder, straffskjerpende omstendigheter, virkningen av den straffbare handling
osv. Feilkildene ved politiets koding av saker jf. ovenfor, er også årsak til at det er
vanskelig å tilordne en persons samtlige straffbare forhold til dennes identitet. Dette
fører til dårlig oversikt i selve straffesaksbehandlingen og uriktige statistikker bl.a.
m.h.t. hvor saken befinner seg. Videre kan kodingen i STRASAK ikke gjenbrukes vide-
113
Vedlegg 1
re i straffesakskjeden. Derved gjøres liknende relativt arbeidskrevende registreringer
flere ganger i samme sak.
10
Analyse og statistikk i kriminalomsorgen
Fagsystemene i kriminalomsorgen har utviklet over tid fra fengslene fikk sitt registreringssystem i 1991 med Kompis kia fram til i dag hvor Kompis booking mottar elektroniske fengslingskjennelser fra domstolenes fagsystem Lovisa. Det foregår i dag et utviklingsarbeid ved Kriminalomsorgens IT-tjeneste KITT for å bedre den elektroniske
samhandlingen mellom systemene Kompis booking, Kompis kia og Kompis kif. Dette
har sammenheng med at når straffegjennomføringsloven trådte i kraft 1. mars 2002 ble
fengslenes og friomsorgens arbeid med varetektsfengslede og domfelte personer regulert i ett og samme lovverk. Det meste av all resultatrapportering av valgte resultatindikatorer og akkumulerte data til departementet fra ytre etat kan nå hentes ut fra fagsystemene direkte uten bearbeiding.
11
Analyse og statistikk ved innkalling til straffegjennomføring
Kompis booking ble utviklet juni 2004. Formålet med sakene som er registrert er å vise
mengden av uavsonede dommer og bøter som er mottatt fra politi/påtalemyndighet for
gjennomføring av straff i fengsel og friomsorg. Med andre ord å kunne finne ut hvor
lang straffegjennomføringsrestansen er, eller det som vanligvis kalles soningskøen.
Hoveddelen av rapportene i booking skal vise tallene for antall saker som er registrert
per dato ved kjøringen av rapportene. Disse rapportene genereres av systemet regelmessig, kvartalsvis eller tertialvis. Etter hvert har det utviklet seg et behov ved blant
annet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning å vise historikk på registrerte saker.
Med det menes det å kunne hente ut lagrede data fra en dato til en annen dato, i ettertid eksempelvis.
Rapportene i booking kan vise saker som er gitt innkallingsdato, saker på personer
som er innkalt til straffegjennomføring og ikke møtt, saker som er gitt utsettelse med
hensyn til gjennomføringen, fordelt på domslengde, og rapport over kategorisert kø; i
betydning av at rapporten sorterer på lovbruddskategori/kriminalitetstype.
De genererte rapportene så vel som de brukerstyrte, hvor fra – til dato er et mulig parametervalg, nyttes i dag ved kriminalomsorgsregionene, Kriminalomsorgens utdanningssenter og ved Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
114
12
Vedlegg 1
Analyse og statistikk i friomsorgen
Kompis kif, friomsorgens fagsystem har vært i drift siden 1996. Rapporter og statistikker har vært utviklet over tid. Imidlertid har det under hele perioden fram til i dag vært
viktig å frambringe tallmateriale på hvor mange saker friomsorgen (tidligere: Kriminalomsorg i frihet) har mottatt og hvor mange saker som er iverksatt, sett hen til at det
ikke skal gå mer enn to måneder fra mottatt til iverksatt sak. Den fristen gjelder ved
samfunnsstraff, (var tidligere samfunnstjeneste fram til 1. mars 2002), betinget dom
med tilsyn eller promilleprogram og prøveløslatte; personer som er løslatt fra fengsel
og som har møteplikt for friomsorgen. Siden betinget dom med promilleprogram ble
prøveordning fra juni 1996 har det vært sentralt å kunne måle hvordan gjennomføringen i friomsorgen har forløpt. Eksempel på rapporter er – hvor mange personundersøkelser (PEU) som har vært rekvirert, hvor mange personer er funnet egnet og hvor
mange personer som ikke er funnet egnet til promilleprogram. Samtidig har en vært
opptatt av å se hvor mange dommer som er mottatt for gjennomføring av promilleprogram, og hvor mange som har startet med undervisningsdelen i promilleprogrammet.
Likeledes har det vært viktig å få fram hvor mange det er registrert brudd på under
gjennomføringen, - brudd på programdelen eller der det er registrert ny kriminalitet. I
tillegg må fagsystemet kunne vise data på hvor mange fullførte promilleprogram friomsorgen har, så vel domfelte med, eller uten registrerte brudd under straffegjennomføringen.
Ved samfunnsstraff skal statistikk i fagsystemet vise antall domfelte hvor det er gjennomført framtidsplan og hvor mye av de idømte timene som har annet innhold enn
samfunnsnyttig tjeneste.
13
Analyse og statistikk fra fengslene
Rapporter og statistikker har i fagsystemet for fengslene – Kompis kia vært utviklet
over lang tid – systemet var ute på pilot på noen fengsler i 1991. I dag er det tallmaterialet som sier noe om avviklingen av straffegjennomføringsrestansen som er i fokus for
interessen. Eksempler på dette er hvor mange innsettelser i norske fengsler det er,
fordelt på domslengde og aldersgrupperinger, hvordan er fordelingen mellom domslengder og kjønn, hvor mange prøveløslatelser fengslene har, fordeling av innsatte i
norske fengsler på lovbruddskategorier / kriminalitetstyper, og hvordan fordelingen er
på statsborgerskaptilhørighet i forhold til lovbruddskategori per enhet.
Programvirksomhet foregår i fengslene så vel som i friomsorgen. Programmer er tiltak
rettet mot innsatte og kan være undervisning, ferdighetstrening eller strukturerte samtaler av ulik art. Deltakelse i programvirksomhet registreres i hovedsak i dag i modulen Kompis reskontro som en betalt aktivitet i form av sysselsetting. Kompis reskontro
115
Vedlegg 1
har statistikk over deltakelse i arbeid og undervisning ved enhetene. Dette har sammenheng med at domsinnsatte etter straffegjennomføringsloven har aktivitetsplikt.
Det er narkotikatjenesten representert ved visitasjonspatruljene som registrerer funn
av rusmidler, visitasjon av rom og innsatte, hvor ofte det er foretatt søk ved enhetene
og hvilke funn som er gjort. Straffegjennomføringsloven § 28 hjemler undersøkelse av
innsatte, rom og eiendeler. Det blir laget årsstatistikk og tertialstatistikk. Grunndata fra
disse statistikkene produseres i dag ikke i fagsystemene, men utarbeides manuelt ved
narkotikatjenesten.
I justissektoren har det vært arbeidsgrupper som har sett på behovene for varetektsstatistikker ved flere anledninger, senest i desember 1998 hvor det forelå en innstilling fra
en arbeidsgruppe med deltakere fra blant annet Kriminalpolitisentralen, Kriminalomsorgens utdanningssenter og politiet. De fleste av de rapportene / statistikkene som
ble kravspesifisert den gangen er utviklet i fengslenes fagsystem. En ny arbeidsgruppe
i år 2000 så på varetektsstatistikk og skrev en rapport som ble levert etatslederforumet
i kriminalomsorgen. I arbeidsgruppen deltok personer fra politiavdelingen i Justisdepartementet, plan- og administrasjonsavdelingen i Justisdepartementet så vel som fra
Kriminalomsorgsavdelingen i departementet. Fram til Politidirektoratet ble opprettet i
2001, leverte Kriminalomsorgens sentrale forvaltning varetektsstatistikk til politiavdelingen i Justisdepartementet.
Sentrale behov for varetektsstatistikk er i dag eksempelvis hvor mange dager en innsatt har utholdt i varetekt med restriksjoner, slik som brev- og besøksforbud. Brev- og
besøksforbud kombineres også med fullstendig isolasjon, som kom i tillegg ved endring av straffeprosessloven oktober 2002. Viktigheten av å kunne dokumentere disse
ulike formene for isolasjon og frihetsberøvelse som brukes i norske fengsler og i politiarrestene før plass er stilt til disposisjon er av betydelig interesse for blant annet Europarådets torturovervåkningskomité.
14
Analyse og statistikk – behov i kriminalomsorgen
Det er forskere ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og regionene som bruker dataene som finnes i ulike rapporter og statistikker. Formålet er at dataene skal gi kvalitativ god styringsinformasjon. Og etter hvert
ønsker man at dataene skal gi kriminalomsorgen holdepunkter for hvilke tiltak som gir
effekt, hvilke tiltak som gjør at domfelte etter endt straffegjennomføring blir i stand til å
føre en kriminalitetsfri tilværelse.
Den informasjon som kommer fra politi/påtalemyndighet eller domstol og som skal
registreres i kriminalomsorgens fagsystemer og som igjen gir grunnlag for statistikk
og rapporter må tolkes manuelt av den enkelte saksbehandler på ulike nivå. I noen til-
116
Vedlegg 1
feller er informasjonsmengden som kommer for liten for å kunne registrere en reaksjon / avgjørelse på en fullstendig måte. Dette gjelder eksempelvis ved dom om konvertert sikring til forvaringsdom, hvor det ofte mangler oversikt straffebudene domfelte
er dømt etter. Når kriminalomsorgen skal registrere gjerningsdatoer for pådømte forhold i fagsystemene for på denne måten over tid kunne finne ut hvilke personer som er
residivister, mangler ofte informasjon om gjerningsdatoer ved oversendelse av eksempelvis dommer til kriminalomsorgen. I forhold til kodebruk og registrering av strukturerte data er i mange tilfeller detaljeringsnivået for lavt i dag. Det gjør at eksempelvis
en fengslingskjennelse fra domstolenes fagsystem Lovisa ikke viser om det er vanlig
kjennelse eller om det er en person som blir sittende i varetekt på såkalt oppsettende
virkning. Et annet eksempel er omgjøringsdommer – betingede dommer som er omgjort til ubetinget fengsel, eller samfunnstraff som på grunn av brudd også blir omgjort
til ubetinget fengsel. Domstypen er gjort gjenstand for forskning, men det er vanskelig
i dag å spore sakene / avgjørelsene i de eksisterende datasystemer grunnet for lavt
detaljeringsnivå.
I justissektoren representert ved politiet bestemmes lovbruddstyper/kriminalitetstyper
ved å dele inn lovbruddene i 10 grupper. Kriminalomsorgen karakteriserer lovbruddene som lovbruddskategori og deler inn i 70 ulike grupper. Dette gjør at det blir vanskelig å sammenligne eksempelvis domsavsigelser i sektor om en skal se på lovbruddstyper. En felles forståelse av begreper og av koder og kodestruktur er nødvendig for å
kunne sammenligne statistikk på tvers av delsektorene.
Med utgangspunkt i Råd for elektronisk straffesaksbehandling i politi og høyere påtalemyndighet(RESP), vil det være nødvendig å ha en gruppe med et omforent mandat
som inkluderer kriminalomsorgen. Behovet for en slik arbeidsgruppe må ses i forhold
til dynamiske behov for data, og særegne behov for rapporter og statistikker i den enkelte delsektor. Det er også et behov for å sikre kvaliteten og entydigheten i statistikkene som leveres Statistisk sentralbyrå og som i neste omgang er grunnlag for den
offisielle norske kriminalstatistikken. Arbeidsgruppen kan løpende vurdere de ulike
behovene sektor i sin helhet har og som den enkelte delsektor har fra tid til annen. Et
aktuelt spørsmål er om en slik gruppe skal legges inn i den felles forvaltningsmodell for
justissektoren.
117
Dato: 29.april 2008
Vedlegg 2
1



Vedlegg 2
Avgjørelser i ”politirommet” – avgjørelser fattet av påtalemyndigheten
Avgresning
Beslutninger om å underrette instanser og parter i henhold til lov eller forskrift.
Eksempelvis underretning til barnevernet i enkelte sakstyper.
Spørsmål som skal avgjøres av retten etter begjæring fra påtalemyndigheten. Det
er en del beslutninger som kan tas av politi/påtalemyndighet, men som må over til
retten for etterfølgende prøving. Den siste kategorien av beslutninger er forsøkt
tatt med i oversikten.
Avgjørelser tatt av retten er nevnt noen steder i dette kapitlet – disse er markert
med kulepunktet ” ” og med tekst i rød farge.
o Se som eksempel kapittel 3, underpunktet om Beslutninger i forbindelse
med kjæremål. Dette viser at det er mange beslutninger som fører til at noen
andre skal eller får et incitament til å ta nye beslutninger. Retten må ta en
beslutning, jfr. straffeloven § 63. Påtalemyndigheten må ta en beslutning om
hvordan man skal forholde seg til rettens beslutning. Valgene er å godta den
avgjørelse som kommer, eller å angripe den ved kjæremål eller anke.
2
Etterforskning

Strprl. § 225 - Beslutning om å iverksette etterforskning
o Dette er en påtaleavgjørelse, men i praksis gjøres dette ved at politiet (etterforskere) vet hva som skal gjøres. Det er sjelden at det materialiseres i en
”synlig beslutning”.



Strprl. § 228 - Beslutning om sakkyndig likundersøkelse (obduksjon)
Strprl. § 242 – Beslutning om å nekte dokumentinnsyn.
Beslutning om etterforskning i utlandet, bruk av rettsanmodninger på etterforskingsstadiet. Sml. § 270 bevisopptak forut for hovedforhandling.
3

Tvangsmidler
Beslag (Strprl. § 203)
o Strprl. § 205 – Beslutning om beslag der besitter ikke utleverer frivillig.
o Strprl. § 210 – Beslutning om beslag som kan ha betydning som bevis (må til
retten for prøving)
o Strprl. § 211 – Beslutning om beslag av brev, telegram eller annen sending
hos postoperatør m.v. (må til retten)
Vedlegg 2- Avgjørelser i ”politirommet” – avgjørelser fattet av påtalemyndigheten
118
Dato: 29.april 2008
Vedlegg 2
o Strprl. § 206 – Beslag tas av tjenestemann – fare for opphold eller ved ransaking.

Er ikke skriftlig når beslutningen tas

dersom beslag skrives beslagrapport (stprl. § 207)
o Strprl. § 208a – begjæring om hemmelig ransaking. ( skal til retten)
o Strprl. § 213 og § 214 – beslutning om utlevering av beslag

Hefte
o Strprl. § 217 – beslutning om hefte – (må til retten for prøving)

Varetekt / pågripelse/Isolasjon (KO)
o Strprl. § 175, jfr. § 171 og § 172 - Beslutning om pågripelse
o Strprl. § 179 - Beslutning om fortsatt pågripelse.
o Strprl. § 187a – Beslutning om løslatelse
o Strprl. § 181 – Beslutning om varetektssubstitutt
o Strprl. § 184 - Beslutning om fremstilling med begjæring om varetekt (må til
retten for prøving)
Beslutning om isolasjon (må til retten for prøving)
Beslutning om brev og besøkskontroll (må til retten for prøving)
Disse beslutningene kan også oversendes retten isolert – det vil si
uten at det i samme begjæres fengsling. Det er i praksis ofte slik at det
er fengslede som begjærer opphør av restriksjonen.



o Beslutninger i forbindelse med kjæremål
Strprl. § 185 Retten beslutter/ikke beslutter fengsling (etter begjæring
fra påtalemyndigheten)
Beslutningen kan inkludere restriksjoner – en ”del-beslutning” som
kan gjøres til gjenstand for kjæremål. For eksempel at retten fengsler siktede i 4 uker, men beslutter at isolasjon på grunn av etterforskningen skal begrenses til 2 uker.
Strprl. § 377 - Beslutning om kjæremål over en kjennelse fra tingrettten.


Dette kan rette seg mot eksemplet over – at restriksjonen isolasjon skal gjelde hele 4 ukers perioden, eller at fengslede mener at
han ikke skal sitte i varetekt i det hele tatt, at han ikke skal underlegges restriksjoner, eller at varetektstiden skal settes kortere.
119
Dato: 29.april 2008
Vedlegg 2
Strprl. § 385 - Lagmannsretten tar stilling til kjæremålet.
Lagmannsretten kan beslutte at kjæremålet forkastes, gis helt eller delvis
medhold.
Strprl. § 377, jfr § 388 – Beslutning om kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg (videre kjæremål)


Dette kan bare grunne i de forhold nevnt i strprl. § 388 nr. 1) til 4)
Strprl. § 387a, jfr. § 388 – Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjør kjæremålet

Ransaking
o Primærkompetansen ligger hos retten.
o Strprl. § 197, 2. ledd – Beslutning om ransaking
o Strprl. § 198 – Beslutning om ransaking av polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten

Fjernsynsovervåkning og teknisk sporing (Strprl. kap 15a)
o Strprl. § 202b – Beslutning om teknisk sporing

Kommunikasjonskontroll Strprl. kap 16a og 16b
o Primært ligger kompetansen til dette til retten etter begjæring fra påtalemyndigheten.
o Strprl. § 216d – Beslutning om kommunikasjonskontroll (krav om at etterforskingen vil lide av at det ikke iverksettes uten opphold)
o Strprl. § 216l – beslutning om avlytting (hvor politiet er med i samtalen, eller
har samtykke fra en samtalepart)
4








Påtalevedtak/Straff/rettsmidler(Hva som skal inn i denne kategorien er litt usikkert)
Tiltale
Strprl. § 248 - Beslutning om oversendelse for tilståelsesdom med siktelse
Forelegg
Påtaleunnlatelse
Beslutning om anke
Beslutning om kjæremål
Beslutning om godtagelse av dom og fullbyrding
120
Dato: 29.april 2008
Vedlegg 2
o Det vises til kodeverket som er innarbeidet i strasak/BL


5




6


7

Beslutning om overføring av straffeforfølgning til utlandet.
Beslutning om å fremme en utenlands sak i Norge
Erstatning?
Mener dette ikke er en avgjørelse som fattes av påtalemyndigheten, mer en mulighet en har for å ta med namskrav i en strafferettsprosess.
Strprl. § 3 Beslutning om å ta med et erstatningskrav.
Nekte å ta med en fremsatt krav. (kan regel)
Stprl. § 428 – Beslutning om å nekte å ta med borgelige krav (ligger til retten, men i
praksis foretar også påtalemyndigheten denne vurderingen)
Særreaksjon
Retten tar stilling til dette.
Det som tilligger påtalemyndigheten er å begjære eventuell forlengelse av særreaksjon.
Rettighetstap
Generelt:
o Flere mulige resultater av en slik beslutning. Politiets forvaltningsoppgaver..


Bevillinger/Tillatelser

Våpenkort
Førerkort
o Vegtrl. § 33 - Beslag av fører kort.

Dersom vedkommende beslaget rammer ikke samtykker skal dette
over til retten innen 3 uker.
o Vegtrl. § 33 - Inndragning av førerkort i forelegg.

Dersom det skal inndras i forbindelse med en straffesak (som ikke
avgjøres ved forelegg) må dette til retten som avgjør spørsmålet med
dom.

Forelegg kan overprøves av retten – typisk i de tilfeller hvor forelegget ikke vedtas.
o Besøksforbud/oppholdsforbud m,v (Strprl. kap 17a)
121
Dato: 29.april 2008
8

9


10

11

Vedlegg 2

Strprl. § 222a – Beslutning om besøksforbud (må til retten for prøving)

Strprl. § 222b – Beslutning om oppholdsforbud.

Strprl. § 222c – Beslutning om oppholdsforbud for personer under 15
år.
Inndragning
Beslutning om inndragning (for politiet/påtalemyndigheten i forelegg eller påtaleunnlatelse)
Prosessuelle avgjørelser
Nekte dokumentinnsyn
Lukkede dører
Tiltak i Kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen tar avgjørelser ifbm straffegjennomføring. Kalles Tiltak i Kriminalomsorgens modell. Omfatter bl.a. bruk av Tvangsmidler og avgjørelser i fbm
Forvaring, som SSP skal ha tilgang til.
Strafferettslig reaksjon
Straffeutmåligsutsettelse ++ (uttømmende liste finnes)
OBS: Forenklet forelegg registreres ikke i justissektoren i dag. Dette kan endres i
fremtiden
122
Vedlegg 3
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
Vedlegg 3
Avgjørelser i kriminalomsorgen
LovInfo til
hjemmel SSP
Kan
Saksgangen i kriminalom- Representasjon i
angripe- sorgen (KO) mot delsektor Datamodell
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
Innkalling til
straffegjennomføring/soning
Strpl. § 461
Nei, jf.
KO: Brev til politi om tid og
strgjfl. § sted, anmodning om innkal7f.
ling. Politi: Brev til domfelte
om innkalling (tid+sted),
kopisak til KO.
Plan/Reservasjon av
tid/sted for Gjennomføringsperiode i KO.
Innkalling er saksbehandling.
Valg av enhet- Strgjfl. § 10
tilpasset
jf. § 11
dom/sikkerhet
Nei, jf.
F.o.m. 01.01.06 også varetekt. Knyttet til Gjennomføstrgjfl. § (strgjfl. § 47) Hvis ikke dom- ringsperiode i KO
7f.
felte møter, brev/melding til
politi m/anmodning om etterlysning.
Utsettelse mht. Strpl. §
til straffegjen- 459,jf. påt.
nomfø§ 29-4
ring/soning
Ja, vedr.
sp.mål
om tid ,
jf.§ 459.
Gjennomføring strgjfl. § 12
av straff i institusjon
Ja. § 40.7 1.Hvis hele straffen søkes
Ny Gjennomføringspekan ikke gj.ført i institusjon før perso- riode i KO. Rømning
påklages. nen er innsatt, skal saken gå er straffbart, dvs. ny
til politi -anbefaling; ja/nei, og basissak.
ev. nye saker. Avgjørelse i
KO. Inneholder vilkår. Sektor: Straffeunndragelse, det
begjæres påtale etter § 40.7.
av straff i sykehus. Varetektsinnsatte
innlegges også
sykehus.
Ja. § 40.7 Rundskriv G-115/92 , jf. Lov Gjennomføringsperiokan ikke om psykisk helsevern. Sek- de i KO. NB: Politiet
påklages. tor: a. Straffeunndragelse,
ansvarlig for vakthold
begjærer påtale etter § 40.7. under varetekt
b. Straffunndragelse som
medfører nye straffbare handlinger og siktelse
m/fengsling, avbrytes
str.gjennomføring.
Ved endring overføres innkallingsmyndighet til KO. Pt:
Politiets avgjørelse, men KO
mottar brev fra politi.
Vedlegg 3- Avgjørelser i kriminalomsorgen
123
Knyttet til Gjennomføringsperiode i KO.
Behandling av utsettelse er saksbehandling.
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
LovInfo til
hjemmel SSP
Vedlegg 3
Kan
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
Overføring
mellom gjennomføringsformer
strgjfl. § 14 Ved over- Ja
føring
Sektor: Hvis varetekt, innhentes forhåndsuttalelse fra
politi/påtale, jf. strgjfl. § 47.
Beslutning og lovhjemmel knyttes til
Gjennomføringsperiode i KO.
Overføring til strgjfl. § 15 Ved over- Ja
mindre restrikføring
tivt fengsel
Sektor: Ev. beslutning om
overføring til utlandet.
av straff utenfor fengsel,
Tilbakeføring
til fengsel.
Ja
Se vilkår for utgang. Endret
bopel mm., meldes sektor.
Sektor: a. Straffeunndragelse, begjærer påtale etter §
40.7. b. Straffunndragelse
som medfører nye straffbare
handlinger og siktelse
m/fengsling, avbrytes straffegjennomføring.
Gjennomføringsperiode i KO. Straffbare
forhold og rømning
blir nye basissaker.
Frigang
Ja
strgjfl. § 20
Gjennomføringperiode
i KO.
Destruksjon av strgjfl. § 26
alkohol, andre
rusmidler og
medikamenter
mv.
Nei
Rutiner for varsling
/anmeldelse til politi/påtale.
Penger/gjenstander kan beslaglegges etter strl. § 34, jf.
strpl. kap.16
Destruksjon representeres som Tiltak. Ev.
anmeldelse blir nytt
straffbart forhold/basissak.
Undersøkelse strgjfl. § 27
av personer og
gjenstander
Nei. Kan Penger/gjenstander kan benekte å slaglegges etter strl. § 34, jf.
medvirke strpl. kap.16. Kan gjelde andmen blir re personer enn innsatte.
da avvist.
Beslutning om
å avvise
Gjelder alle personer,
også besøkende. Lagres som Tiltak tilknyttet lovhjemmel i KO
124
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
LovInfo til
hjemmel SSP
Vedlegg 3
Kan
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
kan påklages
Undersøkelser strgjfl. § 29
for å avdekke
bruk av rusmidler mv.
Nei, en Funn av illegale rusmidler
beslut- mv. kan anmeldes til polining.
ti/påtale.
Vedtak
av region
i forkant
kan påklages.
Ikke
oppsettende
virkning.
Lagres som Tiltak i
KO tilknyttet lovhjemmel. Anmeldelse
til politi gir ny basissak.
Avgjørelse i
strgjfl. §§
kommunika- 30,31,32
sjon (postsending, besøk,
telefonsamtaler)
Ja, flere Brev til kontroll hos polikan på- ti/påtale, jf. strpl. § 186, retklages, tens avgjørelse.
eks. bruk
av glassvegg
v/besøk.
Lagres som Tiltak
tilknyttet lovhjemmel i
KO.
Permisjon fra strgjfl. § 33
fengsel
Ja, ved
avslag
Fornærmede eller dennes
etterlatte kan varsles. (jf. §
36,3)
Fremstilling
Ja
Politiet registrerer fremstil- Lagres som Tiltak
ling som besluttes og utføres tilknyttet lovhjemmel i
for KO.
KO.
Ja
Ved benådningssøknad kan
avbrudd avgjøres av departementet. Fornærmede eller
dennes etterlatte kan varsles,
strgjfl. § 34
Straffavbrudd strgjfl. § 35 SSP
125
Beslutning om avbrudd knyttes til Gjennomføringsperiode i
KO.
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
LovInfo til
hjemmel SSP
Vedlegg 3
Kan
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
jf. § 36,3
Straffavbrudd - Grunnl. § SSP
Benådning
20, jf.
strgjfl. § 35
Ja
Utelukkelse
strgjfl. § 37
fra fellesskapet
som forebyggende tiltak
Ja
Lagres som Tiltak
knyttet til lovhjemmel i
KO.
Bruk av
tvangsmidler
Ja, noen
vil kunne
påklages;
sikkerhetscelle,
håndjern
v/fremst.
Generell
klage
pga. eks.
bruk av
gass.
Lagres som Tiltak
knyttet til lovhjemmel i
KO.
Ja
Lagres som Tiltak
knyttet til lovhjemmel
i KO.
strgjfl. § 38
Umiddelbar
strgjfl. § 39
utelukkelse
som følge av
brudd ved
gjennomføring
av
straff/særreak
sjon
1. Departementet kan avslå
søknad om benådning. 2. Ved
innstilling fra dep., når Kongen i statsråd benåder, kan det
opprettes prøvetid og vilkår.
3. Brudd i prøvetid kan gi ny
basissak.
126
Vilkår/prøvetid ved
benådning opprettes
av KO. Brudd i prøvetiden kan gi ny Basissak.
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
LovInfo til
hjemmel SSP
Vedlegg 3
Kan
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
Reaksjon på
brudd
strgjfl. § 40
Ja, (48
Sektor: § 40,7 straffeunndra- Anmeldelse: ny Basistimer). gelse, KO begjærer påtale.
sak. Brudd kan håndKan ikke Andre brudd kan anmeldes til teres av KO internt.
klage på politi/påtale. Det skal ikke
Blir da nye Tiltak, ev.
beslut- ilegges Reaksjon og samtidig nye Vilkår knyttet til
ning etter anmeldes.
Gjennomføringsperio§ 40,7.
de.
ledd
Løslatelse fra strgjfl. § 42 SSP
fengselsstraff
Ja
Sektor: 1. KO kan løslate på Ny Straffegjennomføprøve når nærmere vilkår er ring i KO.
angitt. Som en del av vilkårene. 2. Nye saker må meldes
av politi/påtale. 3. Påvente av
utvisningssak. KO skal varsle
før prøveløslatelse politi/påtalemyndighet ifm.
iverksettelse av utvisning. 4.
Fornærmede eller dennes
etterlatte kan varsles. Se også
strgjfl. § 44,4 om løslatelse fra
reststraff. 5. Prøveløsl. kan
nektes ved ev. konverteringssak.
Ny straffbar
handling begått i prøvetiden
Nei
Sektor: Hvis friomsorgen blir Ny Basissak.
kjent med nye straffbare
handlinger som kan føre til
fullbyrding av reststraff,
jf.strl. § 28b, 2. ledd, meldes
det til politi. Hvis prøveløslatte er siktet for straffbar handling som kan føre til gjeninnsettelse reststraff, jf. § 28 b,
kan gjennomføring avbrytes.
Politiet har info om staffbare
handlinger i prøvetiden.
strgjfl. § 45
127
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
LovInfo til
hjemmel SSP
Vedlegg 3
Kan
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
Fastsette Inn- strgjfl. § 53 Ja, ved
holdet i samiverkfunnsstraffen
settelse
Ja
Promilleprogram ved betinget dom
Nei. Ja, Jf. forskrift om promillepro- Promilleprogram reinnholdet gram. Friomsorgen fastsetter presenteres som Tili gjeninnholdet i vilkårene fra ret- tak. Ved brudd:
nomfø- ten, og friomsorgen sender Fremmer nytt Krav
ringen
ev. bruddmelding. Bruddknyttet til eksisterende
kan på- melding kan medføre ny sak basissak(er).
klages. hvis nye straffbare handlinger
(strl. § 54), eller retten kan
omgjøre dommen til ubetinget fengsel. Retten kan ved
brudd sette nye/endre og
oppheve vilkår etter strl. § 54,
nr. 1. Friomsorgen kan gi
fritak for frammøte dersom
særlige tunge grunner taler
for det. NY: Hvis deler av
program skal gjennomføres
er utløpt prøvetid, bringer KO
sak inn for retten.
strl. § 53,3.
e, jf. 6. ledd
Narkotikapro- strl. § 53,3.
gram ved be- e,jf.6. ledd,
tinget dom
jf. forskrift
om prøveordning
m/ narkotikaprogram §
7
Pt.
Lov/fors
krift
uklar.
Fastsetter nærmere de vilkår Vilkår benyttet knyttes
retten har satt/endre innhold: til GjennomføringspeVilkår satt av retten kommer i riode i KO.
tillegg til pådømte timer. Innholdet i timene fastsettes av
friomsorgen. Friomsorgen
setter på eget initiativ nødvendige vilkår for å kunne
gjennomføre samfunnsstraff,
jf. § 58, 1. ledd
1. KO (teamet) bestemmer Gjennomføringsplan
nærmere innhold i gjennom- blir Tiltak i KO. Krav
føringen ved en gjennomfø- om fasebytte knyttes
ringsplan. 2. KO (ved teatil eksisterende Basismet) begjærer ovenfor retten sak(er).
endring av fase i programmet,
blir kjennelse fra retten.
128
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
LovInfo til
hjemmel SSP
Vedlegg 3
Kan
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
Begjæring om Strl. § 28b,
at subsidiær jf. strgjfl. §
straff fullbyr- 58
des (helt el.
delvis)
Nei, be- Sektor: Strgjfl. § 58.2 Begjæ- Fremmes som nytt
slutning ring fra region (etter melding Krav knyttet til eksisom å
fra friomsorgen) om at
terende basissak(er).
fremme sub.straff fullbyrdes helt el.
sak for delvis, jf.§ 28 b 1. og 3.ledd.
retten,
etter §
44,2 kan
ikke
påklages.
§ 58,2
kan ikke
påklages.
Pålegge/oppheve
forbud om å
bruke berusende eller
bedøvende
midler
strgjfl. § 55
Ja
Vilkår knyttet til Gjennomføringsperiode kan settes og oppheves.
Straffavbrudd. strgjfl. § 57
Avbryte gjennomføring av
straff
Ja
Gjennomføring avbrytes etter Ny Gjennomføringspe§§ 45.2, 57, 58, 3.ledd og 59, riode med Vilkår.
2.ledd. Avbrytes av: Helseårsaker/tungveiende grunner.
Og pga. § 58, 3.ledd.
Brudd på prø- strgjfl. § 44
veløslatelsesvilkår…..
Ja, fast- § 44,2 (strl. § 28 b, 1.og
Begjæring om gjensettelse 3.ledd) hjemler begjæring om innsettelse representeav vilkår gjeninnsettelse for hel el.
res som nye Krav baetter
delvis fullbyrding av restsert på vilkårsbrudd
strgjfl. § straff.
knyttet til eksisterende
44, 1.
Basissak(er).
ledd kan
påklages,
men ikke
§ 44, 2 jf.
§ 58,2.
129
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
LovInfo til
hjemmel SSP
Vedlegg 3
Kan
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
Reaksjon på
brudd
strgjfl. § 58
Ja, reaksjonen
kan påklages,
unntatt
beslutningen
om å
fremme
sak for
retten §
58,2.
Resultat: Nye vilkår kan fastsettes. Se Begjæring om at
sub.straff fullbyrdes. Hvis
ikke begjæring tas til følge,
kan region påkjære til lagmrett. Begge parter kan angripe kjennelse. Region kan
påkjære til lagmrett hvis ikke
medhold i tingrett.
Ny straffbar
handling i
gjennomføringstiden
strgjfl. § 59
Nei
Som under § 45. Gjelder sam- Ny basissak.
funnsstraff. Friomsorgen
melder til politi/påtalemyndighet om straffbar handling. KO kan også
anmelde forhold under gjennomføringen. Politisystem
har info om staffbare handlinger i gjennomføringstiden.
Forvaring:
ForvaringsRegion vedtar forskrift §
gjeninnsettelse 21
i fengsel dersom kommunens samtykke
til prøveløslatelse i institusjon el. kommunal boenhet
trekkes tilbake.
Ja, men Sektor: Forskriften § 14:
forskrift Prøveløslatelse begjæres av
§ 21 kan domfelte el. enhet. Påtale
ikke
samtykker el. bringer saken
påklages. inn for tingretten. Hvis nei fra
påtalemyndighet avgjøres
saken ved dom. Det samme
hvis endrede vilkår. Endring
blir kjennelse. Ev. varsling av
pårørende/etterlatte, jf. § 14.
Region fastsetter vilkår (strl.
§ 53) og prøvetid. Tingrett
kan forlenge prøvetid, jf.
forskriften § 16. Retten setter
vilkår, region bestemmer
innhold i vilkår. Brudd på
vilkår kan bli dom på gjeninn-
130
Ved anmeldelse: Ny
Basissak. Reaksjon på
brudd kan også håndteres av KO som Tiltak, ev. nye Vilkår
knyttet til Gjennomføringsperiode.
Ny Gjennomføringsperiode med Vilkår. Ved
forlengelse oppstår
nye Krav, avgjørelser
og reaksjoner knyttet
til esisterende Basissak(er).
Avgjørelsestyper
(ikke uttømmende)
LovInfo til
hjemmel SSP
Vedlegg 3
Kan
sog påklages.
Frist: 7
dgr./48t
settelse, jf. § 19.
131
Samhandling i straffesakskjeden. Modell for strukturering av avgjørelser, lover og forskriften
Vedlegg 4
Vedlegg 4
Vilkår i kriminalomsorgen
Vilkårstyper Lov"Grunn
(Type vilkår er hjemmel -vilkår"
Info til
SSP
Vilkår ved
Gjennomføring av
straff i institusjon
strgjfl. §
12, jf.
strpl. §
455,2.
Ikke
mer enn
12 mnd.
SSP,
Hvis hele straffen søkes
ved inn- gjennomført i institusjon før
settelse personen settes inn, skal
politi forberede saken og gi
anbefaling; ja/nei. Avgjørelse i kriminalomsorgen.
Inneholder vilkår. 1. Brudd
på vilkår, kan gi vedtak om
gjeninnsettelse. 2. Ny straffbar handling, anmeldes til
politi/påtale.
Vilkår ved
Gjennomføring av
straff utenfor
fengsel (ikke
forvaringsdømte)
strgjfl. §
16
Ved
gjennomført
halv
straff
KO: Kan endre/oppheve og
sette nye vilkår. Brudd på
vilkår kan gi vedtak om
gjeninnsettelse. Domfelte
har møteplikt ved friomsorg
ellen annen off. myndighet.
Lagres til Tiltak
knyttet til lovhjemmel i KO
Vilkår ved
Frigang
strgjfl. §
20
Etter 4
mnd./o
g gjennomført
1/3 av
straff
Avtale mellom kriminalomsorg og skole,arbeid.
Lagres til Tiltak
knyttet til lovhjemmel i KO
KO: Kan endre/oppheve og
sette nye vilkår. Brudd på
vilkår kan gi vedtak om
gjeninnsettelse. Domfelte
har ev. meldeplikt for politi/påtalemyndighet og
friomsor-gen. Fornærmede
eller etterlatte kan varsles.
Ved brudd på vilkår kan
utgang-stillatelse trekkes
tilbake. Varsling til politi/Kripos ved alvorlig for-
Vilkår knyttes til
Gjennomføringsperiode
ikke uttømmende)
Vilkår ved
strgjfl. §
permisjon og 36
straffavbrudd
Flere
SSP
ved
avbrudd.
Saksgangen i kriminalomsorgen (KO) mot sektor
Vedlegg 4 Vilkår i kriminalomsorgen
132
Representasjon i
Datamodell
Knyttes til Gjennomføringsperiode. Straffeunndragelse kan gi
ny basissak.
ikke uttømmende)
Info til
SSP
Vedlegg 4
Representasjon i
Datamodell
brytelser.
Vilkår ved
strgjfl. §
straffavbrudd 57 jf. §
i friomsorgen 58,3
1. Helse Manuel.
ell meltungtding
veiende
grunner.
2. Ny
straffbar
handling
1. Avbrudd ved ny straffbar
handling i prøvetid. 2. Avbrudd når region sender
begjæring til retten om omgjøring til sub. straff.
Vilkår knyttes til
Gjennomføringsperiode
Vilkår ved
strgjfl. §
prøveløsla43 og §
telse / Brudd 44
på vilkår.
§ 42.
Ikke
begå
nye
straffbar
handling i
prøvetiden.
SSP
1. KO kan endre/oppheve
og sette nye vilkår. 2. Møtepliktperiode kan endres. 3.
Fornærmede eller etterlatte
kan varsles. 4. Ved brudd på
vilkår, kan region begjære
hel/delvis fullbyrdelse av
reststraff. 5. KO kan kan
påkjære saken videre. 6. Ny
straffbar handling i prøvetid.
Vilkår knyttes til
Gjennomføringsperiode. Vilkårsbrudd
knyttes til Hendelse/Observasjon som
knyttes til Gjennomføringsperiode. Begjæring om fullbyrdelse av reststraff
representeres som
nytt Krav knyttet til
Vilkårsbrudd. Ny
straffbar handling,
gir ny Basissak.
Vilkår ved
prøvelatelse
fra forvaring
Forsvarlighetsvurdering
SSP
uten
vilkår
Vilkår settes av domstol
og/eller KO. 1. Vilkårenes
innhold kan endres av KO.
2. Prøvetid og vilkår må
endres av retten. 3. Fornærmde eller etterlatte kan
varsles. 4. Brudd på vilkår
kan gi gjeninnsettelse. 5.
Domfelte, kommune og KO
kan begjære gjeninnsettel-
Vilkår og Varsling
knyttes til Gjennomføringsperiode. Vilkårsbrudd knyttes til
Hendelse/Observasjon som
knyttes til Gjennomføringsperiode. Gjeninnsettelse representeres som ny Reak-
strl. § 39
g
133
ikke uttømmende)
Vilkår ved
samfunnsstraff
strl. §
28a, jf.
strgjfl. §
53
Vilkår ved
strl. §
betinget dom 53,3
strl. §
28a,
bokstav
a og b.
Info til
SSP
Ved
iverksettelse,
manuell
melding
Settes
av retten. Kan
eks.
være
voldspro
gram /
promilleprogram.
Vilkår ved
Grunnloløslatelse ved ven § 20
benådning
SSP
ved
utgang
fra
fengsel
Vedlegg 4
Representasjon i
Datamodell
se, jf. forskrift § 23.
sjon. Krav om gjeninnsettelse knyttes til
Vilkårsbrudd.
1. Retten kan sette "rammevilkår" i dommen. 2. KO
fastsetter disse nærmere, jf.
strgjfl. §§ 54 og 55. 3. KO
kan fastsette/endre etter
strgjfl. § 58,1. 4. Ved
brudd/fortsatt brudd, region begjærer sub. straff fullbyrdet helt el. delvis. 5.
Hvis begjæring ikke tas til
følge, kan KO påkjære til
høyere instans. 6. Ev ny
straffbar handling.
Vilkår knyttes til
Gjennomføringsperiode. Vilkårsbrudd
knyttes til Hendelse/Observasjon som
knyttes til Gjennomføringsperiode. Omgjøringsdom blir ny
Reaksjon. Ny straffbar handling blir ny
Basissak.
1. Vilkår fra retten detaljeres
av KO. 2. Brudd på vilkår,
kan KO begjære endrede
vilkår el. forlenget prøvetid
ovenfor retten. 3. KO begjærer ovenfor retten om
programmet skal gjennomføres utover prøvetid. 4. Ved
gjentatte brudd, kan KO
begjære at sub. straff helt el.
delvis fullbyrdes. Retten kan
i stedet sette nye vilkår og
ny prøvetid.
"Grunnvilkår" knyttes til Reaksjon, gjeldende Vilkår knyttes
til Gjennomføringsperiode.
Departementet kan avslå
søknad. Klageadgang. Når
dep. innstiller på benådning,
går saken til Kongen i statsråd. Vilkår og prøvetid settes av KO.
Innstilling om benådning opprettes
som Krav. Avgjørelse
og Reaksjon av type
benådning dersom
det går gjennom. Ny
Gjennomføringsperi-
134
ikke uttømmende)
Info til
SSP
Vedlegg 4
Representasjon i
Datamodell
ode opprettes og
Vilkår knyttes til
denne. Ny straffbar
handling, gir ny Basissak
Vilkår ved
betinget
dom, narkotika-program
med domstols-kontroll
strl. § 53
jf. § 54.
Forsøksdrift fra
010106.
Rusmiddelbruker
og ha
nark.
som
hovedmisbruk.
1. "Rammevilkår" fra retten
til ND-team. 2. Vilkår detaljeres i KO. 3. Løpende justering av program og vilkår i
tingrett. 3. Retten kan endre
vilkår ved kjennelse. 4 Ved
brudd på vilkår kan domfelte settes inn i fengsel, endre
fase i programmet eller det
kan settet nye vilkår og
prøvetid.
135
"Rammevilkår" knyttes til Reaksjon, gjeldende Vilkår knyttes
til Gjennomføringsperiode. Vilkårsbrudd knyttes til
Hendelse/Observasjon som
knyttes til Gjennomføringsperiode. Innsettelse i fengsel gir
ny Gjennomføringsperiode. Ny straffbar
handling, gir ny Basissak.
Vedlegg 5
1
Vedlegg 5
Forekomstmodeller
Generelt om bruk av forekomstmodeller
For å anskueliggjøre normalt, tenkt forløp i typer straffesaker og forekomst av ulike
dataelement som har betydningen for å beskrive kategorisering og løsning, er det benyttet såkalte ”forekomstmodeller”. Med dette menes en modell som viser alt fra forekomst av data fra basissaken slik denne ”settes opp” av påtalemyndigheten: person ID,
lovbud og straffbart forhold, til påtalemyndighetens påstand for domstolen (den straff
som bes ilagt) og domstolens konkrete lovanvendelse og dens resultat og utmåling av
reaksjon, se figur nedenfor som viser en forekomstmodell som gir et forenklet uttrykk
av de dataelementer som representeres i datamodellen:
Per Person har slått ned Arne Arnesen med knust flaske, samt slått til Ole Olsen med
knyttneven.
Krav
Endelig
utfall
BS
type
Person
Domfelt
Prin
Per
Person
Domfelt
Prin
Per
Person
Lovbud
(Handling)
§229
Legemsbesk.
§229-1 skade,
annen
§232 Farlig
redskap
§229
Legemsbesk.
§229-1 skade,
annen
§228
Legemsforn.
Avgjørelse
Utm.linje
(påst)
Lovbud
10 mnd Bet
5 mnd UBet
§61 Tidl.
domfelt
(Utmåling)
Utm.linje
(straff)
Lovbud
8 mnd Bet
§62 Flere forh.
(Utmåling)
3. instans
2. instans
1. instans
1.2 Basissak
Figur 28 - Forekomstmodell
Disse ”initiale” data fra påtalemyndigheten svarer til de opplysninger som i dag fremkommer i en tiltalebeslutning, og vil typisk kunne inneholde:

Person ID: NN, født dd.mm.åååå

Det lovbud som påstås overtrådt: for eksempel straffeloven § 229 første straffalternativ, jf. § 232.

Den straffbare handling: for eksempel legemsbeskadigelse forøvet ved bruk av
farlig gjenstand.
Vedlegg 5 Forekomstmodeller
136
Vedlegg 5
Lovbudet for den straffbare handling er angitt med den presise gjengivelse av det straffebudet som alene, eller som en del av en hjemmelsrekke, må finnes bevist overtrådt
for å kunne straffe.
I tillegg til det lovbudet som beskriver den straffbare handling, kommer såkalte ”utmålingsregler”, som kan være generelle, mer tekniske utmålingsregler så som inntatt i
straffeloven kapittel 5 (for eksempel § 61 – tidligere domfelt for handling av samme art,
§ 62 – felles frihetsstraff for flere handlinger, § 63 annet ledd – kombinasjon av frihetsstraff og bøter og § 64 annet ledd – etterskuddsdom). Ytterligere vil ”utmålingsregler”
også kunne være såkalte ”handlingsbestemt utmålingsregler”. Med det menes at utmålingsregelen er en del av bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, altså for eksempel om legemsbeskadigelsen ble foretatt ved hjelp av et særlig farlig redskap, jf.
straffeloven § 232. (Om lovbud og bruk av utmålingsregler, vises til kapittel 3.3.11
ovenfor.).
Forekomstene av data vises linjevis i modellen (en linje pr. basissak), og det kan leses
direkte ut hvem påtalemyndigheten mener har begått den straffbare handling, hva
denne består i ved henvisning til straffebestemmelse (lovbud), hvilke utmålingsregler
som bør få anvendelse og til den straff påtalemyndigheten mener handlingen fortjener
som reaksjon fra domstolen.
Når domstolen får kravet til behandling og pådømming, vil hver enkelt basissak utgjøre
et element i påtalemyndighetens ”krav” mot domstolen, og hvor ”kravet” er tiltalebeslutningen. Hvert krav består av et eller flere underkrav som er basissaker. Med andre
ord; en tiltalebeslutning bestående av en eller flere poster (basissaker).
Domstolen skal avgjøre hver post (basissak) i tiltalebeslutningen (kravet) og komme til
et resultat som kan være ”straffskyld” eller ”ikke straffskyld”. Hvis tiltalte finnes ”ikke
straffskyldig” avmerkes dette i forekomstmodellen ved at resultatrubrikken påføres
dette resultatet, og det i utmålingsrubrikken innsettes ”Frifunnet” – eller en ”nullverdi”
– der straff ikke er utmålt. Det kan imidlertid være tilfeller hvor tiltalte finnes ”ikke
straffskyldig” fordi han eller hun ikke er strafferettslig tilregnelig, men hvor det likevel
utmåles en reaksjon i form av for eksempel overføring til psykisk helsevern.
Hvis domstolen kommer til at tiltalte er ”straffskyldig” innføres dette i resultatrubrikken, og det innføres i utmålingsrubrikken den reaksjon som utmåles, for eksempel
”fengsel 8 måneder”.
Domstolen får servert initialdata fra påtalemyndigheten svarende til hva påtalemyndigheten mener den tiltalte har overtrådt, og der domstolen er enig i påtalemyndighetens
lovanvendelse, dupliseres data fra påtalemyndigheten. Hvis domstolen kommer til at et
annet lovbud skal anvendes, for eksempel ved omsubsumering (fra straffeloven § 229
første straffalternativ til straffeloven § 228 annet ledd), anmerkes dette ved at domstolen innsetter korrekt anvendt lovbud i lovbudsrubrikken. Domstolens bruk av lovbud
overstyrer påtalemyndighetens initiale innfylling, og blir den aktive forekomsten. Påtalemyndighetens initiale lovbud blir inaktivt og tas vare på som historisk data. Disse
137
Vedlegg 5
dataene kan f.eks. benyttes til å utarbeide statistikk og analyser hvor det er divergens
mellom påtalemyndighetens påstand (tiltalebeslutning) domstolens avgjørelse (dom).
På samme måte tar domstolen stilling til foreslåtte utmålingsregler, generelle eller spesielle, og anmerker forekomsten av anvendte regler i rubrikken for utmålingsregler.
Regulært vil det forventes at domstolen er den som jevnlig fyller inn forekomstene der
det er tale om de generelle, tekniske utmålingsregler slik disse fremkommer i straffeloven kap. 5, mens det må forventes at påtalemyndigheten alltid tar med utmålingsregler som må bevises under skyldspørsmålet, for eksempel § 232.
Forekomstmodellen er ikke annet enn en forklaringsmodell for å se dataelementer som
ligger strukturert i systemet på modellnivå. Det vil si at forekomstmodellen kun speiler
forefinnende data, og ikke i seg selv er verktøy for verken innfylling av data eller endring av data.
2
Straffbart Forhold 1:
Per Person har slått ned Arne Arnesen med knust flaske, samt slått til Ole Olsen med
knyttneven.
Basissak
Krav
Endelig
utfall
BS
type
Person
Lovbud
(Handling)
Utm.linje
(påst)
Lovbud
(Utmåling)
Utm.linje
(straff)
Lovbud
(Utmåling)
Domfelt
Prin
Per
Person
§229 Legemsbesk.
10 mnd Bet
§61 Tidl.
domfelt
8 mnd Bet
§62 Flere forh.
5 mnd UBet
§229-1 skade,
annen
1. instans
Avgjørelse
§232 Farlig
redskap
Domfelt
Prin
Per
Person
§229 Legemsbesk.
§229-1 skade,
annen
3. instans
2. instans
§228 Legemsforn.
138
Vedlegg 5
3
Per Person er tiltalt for Tyveri (prinsipal), Heleri (subsidiær). Subsidiær basissak avgjøres, den prinsipale forblir uavgjort i domstolen. Påtale kan avgjøre om den prinsipale
basissaken skal henlegges eller bearbeides videre.
Endelig
BS
utfall
rel
Domfelt
Krav
Person
Utm.linje
Lovbud
Utm.linje
Lovbud
(Handling)
(påstand)
(Utmåling)
(straff)
(Utmåling)
10 mnd Bet
§61 Tidl.domfelt
10 mnd Bet
§61 Tidl.domfelt
Prin
Per
Person
§257 Tyveri
Sub
Per
Person
§317 Heleri
3. instans
Avgjørelse
Lovbud
2. instans
1. instans
Basissak
139
4
Vedlegg 5
Per Person er under 18 år. Begjæring om varetekt i forkant av tiltate.
Basissak
Krav
Endelig
BS
utfall
rel
Per
Person
Lovbud
Utm.linje
Lovbud
Utm.linje
(Handling)
(påstand)
(Utmåling)
(straff)
§229 Legemssk.
4 u Varet
STRPL §171(1)
Bevisforspillelse
2 u Varet.
1. instans
Begjæring
Domfelt
Person
Avgjørelse
Lovbud (Utmåling)
Vilkår
STRPL §171(1)
STRPL §174
alder
STRPL §186 BB
STRPL §170 a
uforh.messig
inngrep
Domfelt
Per
Person
§229 Legemssk
100K Erstatning
SKL §3-5 oppreisning
80K Erstatn
Domfelt
Per
Person
§229 Legemssk
10 mnd
UBet
§55 alder
10 mnd Bet
SKL §3-5
§53(4) erstatn
3. instans
2. instans
§53(3) andre
140
5
Vedlegg 5
Avgjørelse Fengsel baseres på alle basissakene.
Basissak
Endelig
utfall
BS
Krav
Person
Rel
Domfelt
Prin
Per
Person
Avgjørelse
Lovbud
Utm.linje
Lovbud
Utm.linje
Lovbud
(Handling)
(påst)
(Utmåling)
(straff)
(Utmåling)
§229 Legemsskade
Fengsel
§61 Tidl.domf.
10+2 mnd
UBet
§61 Tidl. Domf.
Erst. 10000
§62(1) Flere
§64 Ettersk.
§62(1) Flere
Erst: 8000
§64 Ettersk.
§63(2) Bot,
skjerpende
§59(2) Tilståelse
1. instans
Domfelt
Prin
Per
Person
§229 Legemsskade
Fengsel
§61 Tidl.domf.
Erst. 12000
§62(1) Flere
Fengsel
§60-a
Erst: 12000
§232 Farlig
redskap
Domfelt
Prin
Per
Person
§257 Tyveri
§62(1) Flere
Domfelt
Domfelt
Prin
Prin
Per
Person
Per
Person
VTRL §31 (2)
Fengsel
VTRL §22 (1)
Promille
Tap, førerrett
Tap, førerrett
Bot 15000
Bot 20000
§62(1) Flere
§391-a Naskeri
Fengsel
§63 (2) Bot
skjerpende
§34 Hjemmel
inndragn.
Inndragning
141
Inndragn
(CD-spiller)
6
Vedlegg 5
Fellesstraff: Ny dom innen 6mnd etter at prøvetid for gammel dom (grønn linje) utløper. Gammel dom blir historisk og erstattes av ny dom.
Kan være behov for knytning mellom Utmålingslinjer for å representere at en dom erstatter deler av en annen?
Basissak
Endelig
utfall
1. instans
Domfelt
BS
type
Krav
Avgjørelse
Person
Lovbud
(Handling)
Utm.linje
(påst)
Lovbud
(Utmåling)
Utm.linje
(straff)
Lovbud
(Utmåling)
Per
Person
§229 Legemssk.
Fengsel
§54(1) Bet
m.vilkår
10 mnd Bet
§54(1)
Per
Person
§229
Fengsel
§54(3) Nytt
SF i prøvetid
8 mnd UBet
§54(3) Nytt SF i
prøvetid
4 mnd Bet
§54(3) Nytt SF i
prøvetid
142
7
Basissak
Endelig
utfall
1. instans
Vedlegg 5
BS
type
Krav
Avgjørelse
Person
Lovbud
(Handling)
Utm.linje
(påst)
Lovbud
(Utmåling)
Utm.linje
(straff)
Lovbud
(Utmåling)
Fengslet
Peder
Aas
”jf. siktelsen…”
Varetekt 4
uker
Stpl § 171 (1)
nr. 3
Varetekt 4 uker
Stpl § 171 (1) nr. 3
Domfelt
Peder
Aas
Tyveri
Strl § 257
Strl § 62 (1)
Fengsel ubet 90 d
Fengsel bet 90 d
Prøvetid 2 år
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 1
Domfelt
Peder
Aas
Bruk narkotika
Legeml § 24 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 62 (1)
Fengsel ubet 90 d
Fengsel bet 90 d
Prøvetid 2 år
Strl § 63 (2)
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 1
Domfelt
Peder
Aas
Heleri strl § 317
Strl § 62 (1)
Fengsel ubet 90 d
Fengsel bet 90 d
Prøvetid 2 år
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 1
Domfelt
Peder
Aas
Bruk narkotika
Legeml § 24 (1)
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Fengsel ubet 90 d
Fengsel bet 90 d
Prøvetid 2 år
Strl § 63 (2)
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 1
Domfelt
Peder
Aas
Grovt tyveri strl §
258, jf. § 257
Strl § 62 (1)
Fengsel ubet 90 d
Fengsel bet 90 d
Prøvetid 2 år
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 1
Domfelt
Peder
Aas
Tyveri strl § 258,
jf. § 257
Fengsel 6
mnd, hvorav
90 dager
betinget
Fengsel 6
mnd, hvorav
90 dager
betinget
Fengsel 6
mnd, hvorav
90 dager
betinget
Fengsel 6
mnd, hvorav
90 dager
betinget
Fengsel 6
mnd, hvorav
90 dager
betinget
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Peder
Aas
Tyveri strl § 257
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Peder
Aas
Besittelse narkotika
Legeml § 24 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Peder
Aas
Oppbevaring
narkotika strl §
162 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Peder
Aas
Bruk narkotika
Legeml § 24 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Peder
Aas
Grovt tyveri strl §
257, jf. § 258
Fengslet
Peder
Aas
jf. siktelsen…”
Strl § 64
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Varetekt 4
uker
143
Stpl § 171 (1)
nr. 3
Strl § 64
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Varetekt 6 uker
Stpl § 171 (1) nr. 3,
jf. § 185 (1)
Vedlegg 5
Anke jf. Pkt 1.6
Anke over skyldspørsmålet post. § 162 (1) – fremmes, ny dom 8 mnd.
Basissak
Endelig
utfall
BS
type
2. instans
Domfelt
Krav
Person
Lovbud
(Handling)
Utm.linje
(påst)
Peder
Aas
Oppbevaring
narkotika strl §
162 (1)
Påt: Nektes
Avgjørelse
Lovbud
(Utmåling)
Utm.linje
(straff)
Lovbud
(Utmåling)
Sikt: Fremmes
Stpl § 321 (2)
Fremmes
Stpl § 321 (2), jf. §
325
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Tyveri strl § 258,
jf. § 257
Domfelt
Rettskraftig
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Tyveri strl § 257
Peder
Aas
Legeml § 24 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Frifunnet
Peder
Aas
Oppbevaring
narkotika strl §
162 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Bruk narkotika
Legeml § 24 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Anke jf. Pkt 1.6
Anke over straffutmålingen fremmes, ny dom 8 mnd
Basissak
Endelig
utfall
2. instans
Domfelt
BS
type
Krav
Person
Lovbud
(Handling)
Utm.linje
(påst)
Peder
Aas
Samtlige poster
Påt: Nektes
Avgjørelse
Lovbud
(Utmåling)
Utm.linje
(straff)
Lovbud
(Utmåling)
Sikt: Fremmes
Stpl § 321 (2)
Fremmes
Stpl § 321 (2), jf. §
325
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Tyveri strl § 258,
jf. § 257
Domfelt
Rettskraftig
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Tyveri strl § 257
Peder
Aas
Legeml § 24 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Oppbevaring
narkotika strl §
162 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Bruk narkotika
Legeml § 24 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
144
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Vedlegg 5
Anke jf. Pkt 1.6
Anke over straffutmålingen fremmes, ny dom i medhold av stpl § 322 (ikke muntlig
forhandling – til siktedes gunst.)
Basissak
2. instans
Endelig
utfall
BS
type
Krav
Person
Lovbud
(Handling)
Utm.linje
(påst)
Peder
Aas
Samtlige poster
Påt: Nektes
Avgjørelse
Lovbud
(Utmåling)
Utm.linje
(straff)
Lovbud
(Utmåling)
Sikt: Fremmes
Stpl § 321 (2)
Fengsel 8 mnd
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Stpl § 321 (2), jf.
§ 325, jf. Stpl §
322
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Tyveri strl § 258,
jf. § 257
Domfelt
Rettskraftig
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Tyveri strl § 257
Peder
Aas
Legeml § 24 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Oppbevaring
narkotika strl §
162 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 54 nr. 3
Domfelt
Rettskraftig
Peder
Aas
Bruk narkotika
Legeml § 24 (1)
Fengsel 10
mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Fengsel 8 mnd
Strl § 62 (1)
Strl § 63 (2)
Strl § 54 nr. 3
Tekstbeskrivelse av tilfellet Peder Aas.
April 2004.
Peder Ås blir den 7. april pågrepet av politiet i Oslo etter at Kari Normann har ringt
politiet og sagt at hun har hatt innbrudd (strl. § 147) i sin leilighet. Politiet kommer og
rett utenfor treffer de Peder Ås som erkjenner at han rett forut for dette har vært inne i
leiligheten. (strl. § 257, jf. § 258 – Tyveri forøvet ved innbrudd).
Han blir pågrepet (strprl. §173) og tatt med til politihuset i Oslo og innsatt i arresten
(stprl. § 179). Dagen etter (strpl. § 183) blir han fremstilt for (stprl. § 184) Oslo tingrett
med begjæring om varetektsfengsling i 4 uker på grunn av at påtalemyndigheten mener det er gjentagelsesfare (stprl. § 171, nr. 3).
Han blir fengslet i 4 uker (stprl. § 185, 1. ledd)
Påtalemyndigheten beslutter (strprl. §197, 2. ledd) ransaking hjemme hos Peder Ås
som avdekker en del gjenstander som viser seg å stamme fra tyveri hos Lars Holm den
1. april, politiet finner også en sykkel.
Sykkelen forklarer Ås at han fant på Oslo S, men han sier han antok at den var stjålet
(strl. § 317)
145
Vedlegg 5
Peder Ås forklarer videre at han jevnlig bruker Hasj, bl.a. noen dager før han ble pågrepet (legemiddelloven § 31, 2. ledd, jf. § 24 1. ledd (blir post IV i tiltalen)).
Peder Ås fremstilles for fortsatt varetekt 6. mai – og da med begjæring frem til berammet hovedforhandling 1. juni 2004, noe retten går med på.
Oslo tingrett avsier dom 1. juni 2004:
Peder Ås, født 3. februar 1970 dømmes for overtredelse av straffeloven § 257, jf. § 258
(8ett tilfelle), straffeloven § 257, straffeloven § 317,første ledd, jf. femte ledd og legemiddelloven § 31, andre ledd, jf. § 24 første ledd, alt sammenhold med straffeloven § 62
første ledd og § 63 annet ledd til en straff av fengsel i 6 - seks – måneder hvorav 90 –
nitti – dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 til 54.
Staffeloven § 63, andre ledd er gitt anvendelse for post IV9.
Alternativ oppstilling av en domsslutning10:
1. Peder Ås, født 3. februar 1970 dømmes for overtredelse av:
-straffeloven § 257, jf. § 258 (ett tilfelle)
-straffeloven § 257
-straffeloven § 317,første ledd, jf. femte ledd og
-legemiddelloven § 31, andre ledd, jf. § 24 første ledd
alt sammenhold med straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd til en
straff av fengsel i 6 - seks – måneder hvorav 90 – nitti – dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 til 54.
Staffeloven § 63, andre ledd er gitt anvendelse for post IV.
Spm er om det skal fremkomme av domsslutningen hvor mange overtredelser som ligger i domsslutningen. Dersom det er mer enn en overtredelse bør dette fremkomme. Det ”vet” vi fra antallet basissaker slik at det skulle være
mulig å ”telle” seg frem til dette.
8
Spm er om vi skal ha med dette i selve domsslutningen. Det vil for det første fremkomme av premissene hva retten
har vektlagt i utmålingen, og at det vil fremkomme av den strukturerte informasjonen som ligger i systemet om
dommen. Det er mange utmålingsregler som benyttes og som ikke fremkommer av domsslutningen. Som eksempel
her kan nevnes strl. § 59, 2. ledd og § 60a. Behovet vil antagelig være mindre i fremtiden da det vil ligge i forekomstmodellen.
9
10
Målet med domsslutningen er at den skal være lett å lese.
146
Vedlegg 5
2. Han tilkommer 54 – femtifire – dagers fradrag for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 6011.
Peder Ås blir løslatt fra 5. juli 2004, etter endt soning.
I august kommer det beskjed fra Kripos at Peder Ås fingeravtrykk er identifisert og
knyttet til et innbrudd fra 1. februar 2002.
Peder Ås fortsetter med vinningskriminalitet også etter løslatelsen og blir pågrepet og
fengslet 14. august 2004.
De nye forholdene blir pådømt i Oslo tingrett 1. oktober 2004.
Peder Ås, født 3. februar 1970 dømmes for overtredelse av straffeloven § 257, jf. § 258,
straffeloven § 257, straffeloven § 162,første ledd og legemiddelloven § 31, andre ledd, jf.
§ 24 første ledd, alt sammenhold med straffeloven § 62 første ledd, § 63 annet ledd og
straffeloven § 64, og under henvisning til straffeloven § 54 nr. 312 som en fellesstraff
med den betingede del av Oslo tingretts dom av 1. juni til en straff av fengsel i 8 - åtte –
måneder.
Han tilkommer 45 – førtifem – dagers fradrag for uthold varetekt.
Den 4. oktober 2004 anker Peder Ås denne dommen, og blir løslatt fra varetekt da påtalemyndigheten ser at det vil kunne være uforholdsmessig å holde han frem til ankeforhandling. Anken retter seg mot overtredelsen av strl. § 162 og straffeutmålingen.
I perioden frem til ankeforhandlingen begår Peder Ås et tyveri og oppbevarer narkotika.
Dette påvirker ikke straffeutmålingen i lagmannsretten som avsier ny dom den 15. november 2004.:
Peder Ås, født 3. februar 1970 frifinnes for overtredelsen av straffeloven § 162 første
ledd.
Det er ikke nødvendig at en henviser til bestemmelsen strl. § 60 – det er bestemmelsen som sier at det skal gis
fradrag, og det skal fremkomme av premissene hva som er inntatt i dette fradraget – om det er isolasjon m.v. Det er
viktig at retten avstemmer varetektsfradraget i forhold til hva som er status når påtalemyndigheten legger ned påstand og domsdato. Strprl. § 460 fanger opp tiden ”etter at dommen ble avsagt”.
11
Spm her er om en skal ”tvinge” systemet til å sette opp enten fellesstraff eller særskilt straff. Begge alternativer
hjemles av straffeloven § 54, nr. 3. Bestemmelsen sier ikke hva som skal være resultatet, men gir retten anledning til
å velge.
12
147
Vedlegg 5
13Peder
Ås, født 3. februar 1970 dømmes for overtredelse av straffeloven § 257, jf. § 258,
straffeloven § 257 og legemiddelloven § 31, andre ledd, jf. § 24 første ledd, alt sammenhold med straffeloven § 62 første ledd, § 63 annet ledd og § 64, og som en fellesstraff
med den betingede del av Oslo tingretts dom av 1. juni til en straff av fengsel i 8 - åtte –
måneder.
Han tilkommer 49 – førtini – dagers fradrag for uthold varetekt.
Innsatt på soning 17. november 2004 (stprl. § 460).
Dom i Oslo tingrett for de siste forholdene 1. desember 2004.
Notater og spørsmål som casen reiser. Se også fotnoter knyttet til caseteksten.
Alternativt oppsett av domsslutning – oppsummering:
”Peder Ås, født 3. februar 1970 dømmes for overtredelse av
-
straffeloven § 257, jf. § 258 (to tilfeller)
-
straffeloven § 257
-
straffeloven § 162,første ledd og
-
legemiddelloven § 31, andre ledd, jf. § 24 første ledd
alt sammenhold med:
-
straffeloven § 62 første ledd for post I, II og III
-
straffeloven § 63 annet ledd for post IV
-
straffeloven § 64 for post III
-
straffeloven § 54 nr. 3 som en fellesstraff med den betingede del av Oslo
tingretts dom av 1. juni
til en straff av fengsel i 8 - åtte – måneder.
Han tilkommer 45 – førtifem – dagers fradrag for uthold varetekt”.
Pr. i dag er det mange ankedomstoler som henviser til tingrettens dom, og ikke skriver ut ”full domsslutning”. Det
bør i fremtiden være slik at det produseres ”full domsslutning” også i ankeinstansen uansett om en forholder seg til
en tidligere avsagt dom i underinstansen.
13
148
Vedlegg 6
1
Vedlegg 6
Notasjon benyttet i datamodeller
ER-notasjon benyttet i rapporten
I rapporten benyttes Entity-Relationship (ER) modeller for å skissere logiske datamodeller. Dette avsnittet forklarer de viktigste symbolene som benyttes i disse skissene.
En entitet tegnes som et rektangel og navnet på entiteten skrives inni rektanglet. Entiteter symboliserer ting eller objekter som er av interesse for virksomheten og som
virksomheten ønsker å lagre opplysninger (data) om. I rapporten presenteres datamodeller på et høyt abstraksjonsnivå. Derfor er ikke detaljerte opplysninger om datainnhold i hver entitet angitt i skissene.
En relasjon uttrykker at det finnes en informasjonsmessig sammenheng mellom to
entiteter. Relasjonens navn forteller hvilken betydning sammenhengen skal forståes i.
Ofte er sammenhengen ganske intuitiv og da er det ikke nødvendigvis angitt relasjonsnavn på selve figuren. I den tekstlige beskrivelsen av figurene er det beskrevet hva de
enkelte relasjonene skal bety.
Endepunktene av hver relasjon angir antall mulige forekomster av entitetene:
Uttrykker at en Person
eier null eller flere
Kjøretøy
0..1
1..1
0..N
Kjøretøy
Navn på relasjonen
mellom Kjøretøy og
Person
eier
1..N
Person
Uttrykker at et Kjøretøy
er eiet av maksimum en
og minimum en Person
I datamodellene som vises i rapporten er det benyttet ulike fargekoder på entiteter.
Fargekodene har følgende betydning:

Lys blått angir entiteter som tilhører politiet

Oransje angir entiteter som tilhører domstolene

Lys grønt angir entiteter som tilhører kriminalomsorgen

Gult angir entiteter som er felles for hele justissektoren
Vedlegg 6 Notasjon benyttet i datamodeller
149

2
Vedlegg 6
Hvitt angir entiteter som vil kunne eksistere i flere av delsektorene
UML-notasjon benyttet i rapporten
I rapporten er UML diagrammer benyttet for å beskrive hvordan entiteten Reaksjon i
logisk datamodell kan være representert av forskjellige typer reaksjoner. Disse reaksjonstypene er representert som objekter i et UML diagram.
I UML diagrammet vises objektene som ”bokser” der overskriften angir objektets navn
og (de viktigste) attributtene til objektet er angitt inne i boksen. Figuren under viser
objektene Kjøretøy, Person, Bil og Hjul.
Mellom de forskjellige objektene i et UML diagram finnes det ulike typer relasjoner. I
rapporten har vi benyttet følgende typer relasjoner:

Assosiasjon – Angir at det er en sammenheng mellom to objekter. Figuren viser at en Person eier ett Kjøretøy

Aggregering – Angir at ett objekt er en del av et annet. Figuren viser at Hjulene
er endel av en Bil

Generalisering/Arv – Angir at et objekt har fellestrekk med et annet, dvs at
det arver egenskaper og attributter fra det andre objektet. Figuren viser at en
Bil er en type Kjøretøy og derfor arver attributter (merke, modell, årsmodell) og
relasjoner (eier) fra Kjøretøy.
Kjøretøy
-merke
-modell
-årsmodell
Hjul
4
1
Person
-eier
*
1
-fornavn
-etternavn
-adresse
Bil
For hver av relasjonene kan det være angitt multiplisitet som viser hvor mange objekter som deltar i en relasjon. Figuren over viser at et Kjøretøy ha en og bare en eier og at
en Person kan eie flere Kjøretøy, samt at en Bil har 4 Hjul og at hvert Hjul hører til en
og bare en Bil
Vedlegg 6 Notasjon benyttet i datamodeller
150
Vedlegg 7
Vedlegg 7
JUSS-rapporter (eksempler)
JUS061 - Registrerte anmeldelser for angitt måned i år / i fjor
Statistikken viser antall anmeldelser per måned i år sammenlignet med samme måned i fjor.
Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene.

Distrikt brukt i analysen er sakens gjerningsdistrikt
Referansedato i analysen er sakens registreringsdato.
JUS061A - Registrerte Anmeldelser for angitt måned i år / i fjor
Statistikken viser antall anmeldelser per måned i år sammenlignet med samme måned i fjor.
Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres per distrikt og grupperer per statistikkbokstav, hovedpolitisone, hovedstatistikkgruppe
og statistikkgruppe.

Distrikt i analysen er sakens gjerningsdistrikt
Dato i analysen er sakens registreringsdato.
JUS062 - Registrerte Anmeldelser for angitt kvartal i år / i fjor
Statistikken viser antall anmeldelser per kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i fjor. Anmeldelser gitt for
forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken
kjøres per distrikt og grupperer per statistikkbokstav, hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe.

JUS063 - Registrerte Anmeldelser hittil i år / i fjor
Statistikken viser antall anmeldelser hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor.
Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres per distrikt og grupperer per statistikkbokstav, hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe. Statistikken kan også kjøres for én og en hovedpolitisone.

JUS063A - Registrerte Anmeldelser hittil i år / i fjor per hovedpolitisone
Kap. Vedlegg 7 JUSS-rapporter
151
Vedlegg 7
Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres per distrikt og grupperer per statistikkbokstav, hovedpolitisone, hovedstatistikkgruppe
og statistikkgruppe.

JUS063C - Registrerte Anmeldelser hittil i år / i fjor
Statistikken viser antall anmeldelser hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor for politisonen "Uspesifisert
Norge". Saker med politisonen "Uspesifisert Norge" har ikke noe gjerningsdistrikt.
Statistikken kjøres per distrikt og grupperer per statistikkbokstav, avsnitt, hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe.

Distrikt i analysen er sakens eierdistrikt
Referansedato i analysen er sakens registreringsdato
Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres per distrikt i eget statsadvokatembete og grupperer per statistikkbokstav, hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe.

Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres på landsbasis og grupperer per statistikkbokstav, hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe.

Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres per distrikt og grupperer per statistikkbokstav og kriminalitetstype. Statistikken kan
også kjøres for én og en hovedpolitisone.

152
Vedlegg 7
JUS066A - Registrerte Anmeldelser hittil i år / i fjor
Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres per distrikt og grupperer per statistikkbokstav, hovedpolitisone og kriminalitetstype.

Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres per distrikt i eget statsadvokatembete og grupperer per statistikkbokstav og kriminalitetstype.

Anmeldelser gitt for forhold utført i Utenbys Politisoner teller ikke med. Se Kodeverk for oversikt over disse politisonene. Statistikken kjøres på landsbasis og grupperer per statistikkbokstav og kriminalitetstype.

JUS073 - Antall saker - angitt måned og hittil i år
Statistikken viser antall saker angitt måned og antall saker hittil i år.
Statistikken kjøres per distrikt og grupperes per avsnitt, hovedstatistikkgrupope og statistikkgruppe.

JUS073A - Antall saker - angitt måned og hittil i år
Statistikken kjøres per avsnitt og grupperes per hovedstatistikkgrupope og statistikkgruppe.

JUS074 - Antall saker - angitt måned og hittil i år
153
Vedlegg 7
Statistikken kjøres per distrikt og grupperes per hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe.

JUS081 - Antall saker som ikke er rettskraftige
Statistikken viser antall saker som ikke er rettskraftige basert på angitt måned. Statistikken kjøres per distrikt, fordeles i fire tidsperioder og grupperes på avsnitt, hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe. Tidsperiodene er fordelt til
og med siste måned. 0-3 måneder er altså til og med forrige måned.

Ikke rettskraftig i analysen er ”uten verdi” på sakens rettskraftige avgjørelse

Analysen filtrerer midlertidig ut saker med restansekorreksjon.

Restansekorreksjon er ett midlertidig flagg spesifisert på saker. Flaggingen er gjort av PDMT. Se brukerhåndbok
PAL-STRASAK for nærmere informasjon om restansekorreksjon.
JUS081A - Antall saker som ikke er rettskraftige
Statistikken viser antall saker som ikke er rettskraftige basert på angitt måned. Statistikken kjøres per avsnitt, fordeles i fire
tidsperioder og grupperes på hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe. Tidsperiodene er fordelt til og med siste
måned. 0-3 måneder er altså til og med forrige måned.

Ikke rettskraftig i analysen er ”uten verdi” på sakens rettskraftige avgjørelse


JUS082 - Antall saker som ikke er ferdig etterforsket
Statistikken kjøres per distrikt, fordeles i fire tidsperioder og grupperes på avsnitt, hovedstatistikkgruppe og statistikkgruppe. Tidsperiodene er fordelt til og med siste måned. 0-3 måneder er altså til og med forrige måned.

”Ikke Ferdig Etterforsket” er implementert med følgende kriterier:
1.
Sakens rettskraftige avgjørelse er ”uten verdi”.
2.
Sakens Påtaleavgjørelse er ”uten verdi”
3.
Sakens Fase er ”uten verdi”


154
Vedlegg 7
Sakens påtaleavgjørelse er lik første påtaleavgjørelse mot person i saken.
Sakens fase er definert ut fra sakens ekspedisjoner. Eksempelvis vil ekspedisjonen ”Ferdig etterforsket, overført
påtale” gi en endring i sakens fase fra ”Etterforsker” til ”Påtaleansvarlig”.
Se brukerhåndbok PAL-STRASAK for nærmere informasjon om bruk av fase.
JUS082A - Antall saker som ikke er ferdig etterforsket
Statistikken kjøres per avsnitt, fordeles i fire tidsperioder og grupperes på etterforsker. Tidsperiodene er fordelt til

”Ikke Ferdig Etterforsket” er implementert med følgende kriterier:
1.
2.
3.
Sakens Fase er ”uten verdi”


JUS083A - Totalt for distrikt
Statistikken kjøres per distrikt, fordeles i fire tidsperioder og grupperes på jurist og avsnitt. Tidsperiodene er fordelt
til og med siste måned. 0-3 måneder er altså til og med forrige måned.

Følgende kriterier ligger til grunn for analysen:
1.
2.
3.
Sakens Fase er ”Etterforsker”


155
Vedlegg 7
Ved opprettelse har alle saker fase ”Etterforsker”
Statistikken gir en oversikt over saker som ikke er rettskraftige.
Statistikken kjøres per distrikt, fordeles i fire tidsperioder. Tidsperiodene er fordelt til og med siste måned. 0-3 måneder er altså til og med forrige måned.

1.
2.
Sakens Fase er ”Etterforsker, Påtaleansvarlig eller Koordinering/Journal”


Statistikken kjøres per distrikt i eget statsadvokatembete og fordeles i fire tidsperioder. Tidsperiodene er fordelt til

1.
2.


156
Vedlegg 7
Statistikken kjøres på landsbasis og fordeles i fire tidsperioder. Tidsperiodene er fordelt til og med siste måned. 0-3
måneder er altså til og med forrige måned.

1.
2.


JUS087A
Statistikken kjøres per distrikt, fordeles i fire tidsperioder og grupperes på avsnitt. Tidsperiodene er fordelt til og
med siste måned. 0-3 måneder er altså til og med forrige måned.

1.
2.
3.
Sakens Fase er ”Etterforsker”


157
Vedlegg 7
JUS714 - Oppfølging-/purreliste, basissaker
Statistikken viser basissaker som skal følges opp. Basissakene fordeles på hvilket distrikt som har oversendt saken
for å kunne se hvor man skal henvende seg ved eventuelle purringer.
Det er kun påtalesaker og klagesaker som teller med.
For at en basissak skal telle med i denne statistikken, skal rutinen "Midlertidig avslutning av sak hos statsadvokat"
gjøres i BL.
158
Vedlegg 8
Vedlegg 8
XML-struktur, straffeloven § 229
I eksemplet nedenfor er straffeloven § 229 kodet på en litt annen måte enn eksemplet
for vedrørende straffeloven § 228, jf kap. 3.3.7 ovenfor.
<lov_dato>LOV-1902-05-22-10
<lovtittellang lang='Almindelig borgerlig Straffelov'> </lovtittellang>
<lovtittelkort kort='Straffeloven'></lovtittelkort>
<ikraft dato="01011905 "> </ikraft>
<gyldigtil dato=" "> </gyldigtil>
<paragrafnr>229
<ikraft dato=" ">01011905</ikraft>
<gyldigtil dato=""> </gyldigtil>
<første_ledd>
<første_straffalternativ>Den, som skader en anden paa Legeme
eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt, Bevidstløshed
eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes
for Legemsbeskadigelse med
<straffart art='Fængsel'>
<strafferamme ramme='indtil 3 Aar'>,
</strafferamme>
</straffart>
<andre_straffalternativ>Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes, men indtil 5 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig
men
<strafferamme ramme='indtil 6 Aar'>, saafremt nogen Sygdom
eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en
uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt,
</straffart>
</strafferamme>
</andre_straffalternativ>
<tredje_straffalternativ> men indtil 5 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig
<strafferamme ramme='indtil 3 Aar'>,
</strafferamme>
</straffart>
</tredje_straffalternativ>
Vedlegg 8 XML-struktur, straffeloven § 229
159
</første_ledd>
</paragrafnr>
</lov_dato>
Vedlegg 8 XML-struktur, straffeloven § 229
160
Vedlegg 8
Utgitt av:
www.jd.dep.no
Trykk:
Departementenes servicesenter 08/08 - 60
46
1-4
H u rti g tr y k
sa
fr a
k
24
Trykk
k
T
M
ØMERKE
ILJ

Strukturering av avgjørelser, lover og forskrifter

Transcription

Similar documents

Her - KYsiden

Forelesninger hand outs

Fagkonf 2010 - Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon

Undersøkelse av Justisdepartementets behandling av innsynssaker.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Fakturasvindel presentasjon 191011

Vold i nære relasjoner.pdf

Skyld og aktsomheten i vegtrafikklovens § 3 Juridisk oppgave

Straffansvar for drap begått under tvang - Bora

Hovedkatalog - Bergersen Flis

Korrupsjon og foretaksstraff, Christine Hennum Wendt

Stevning til Oslo tingrett

Prosesskrift 2 til Oslo tingrett