Kroppsidiomer i kulturhistorisk sammenheng. En sammenligning

Transcription

Masarykova univerzita
Filozofická fakulta
Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky
Barbora Horinová
Kroppsidiomer i kulturhistorisk sammenheng.
En sammenligning mellom norsk og tsjekkisk
Magisterská diplomová práce
Vedoucí práce: Cand. Philol. Thor Henrik Svevad
Brno 2013
Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracoval/a
samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury.
……………………………………………..
Podpis autora práce
2
Innholdsliste
Innledning ........................................................................................................................................... 4
A. DEN TEORETISKE DELEN ........................................................................................................ 6
A. 1. Hvorfor kroppsidiomer? ........................................................................................................ 6
A. 2. To måter å behandle idiomer på ............................................................................................ 8
A. 2. 1. Leksikologi.................................................................................................................... 8
A. 2. 2. Fraseologi og fraseologismer, idiomatikk og idiomer .................................................. 9
A. 2. 3. Hva er forskjellen mellom et idiom og en metafor?.................................................... 14
A. 2. 4. Hva kan idiomer si oss om kultur? .............................................................................. 17
A. 2. 5. Språk, kulturhistorie og antropologi ........................................................................... 20
A. 3. Å lage et korpus for oppgaven............................................................................................. 24
A. 3. 1. Den indoeuropeiske opprinnelsen ............................................................................... 24
A. 3. 2. Norsk ........................................................................................................................... 25
A. 3. 3. Tsjekkisk ..................................................................................................................... 26
A. 3. 4. Ordbøker ..................................................................................................................... 27
A. 3. 5. Korpus og korpuslingvistikken ................................................................................... 28
B. DEN EMPIRISKE DELEN ......................................................................................................... 31
B. 1. Hva er kroppsidiomer? ........................................................................................................ 31
B. 2. Metodologi........................................................................................................................... 32
B. 3. Hode – hlava ........................................................................................................................ 35
B. 3. 1. Hode - hlava ................................................................................................................ 36
B. 3. 2. Øye – oko .................................................................................................................... 41
B. 3. 3. Øre – ucho ................................................................................................................... 45
B. 3. 4. Nese – nos ................................................................................................................... 47
B. 3. 5. Hals og strupe – krk a hrdlo ........................................................................................ 48
B. 3. 6. Ansikt – tvář ................................................................................................................ 50
B. 3. 7. Hake og skjegg – brada a vousy .................................................................................. 51
B. 3. 8. Munnhule – dutina ústní .............................................................................................. 52
B. 4. Kropp – Trup ....................................................................................................................... 56
B. 4. 1. Et hjerte – srdce ........................................................................................................... 57
B. 4. 2. Levra – játra ................................................................................................................ 62
B. 4. 3. Nyre – ledví/ledvina .................................................................................................... 63
B. 4. 4. Lunger – plíce.............................................................................................................. 63
B. 4. 5. Den gode og den dårlige siden av kroppen ................................................................. 64
B. 4. 6. Ryggen – záda ............................................................................................................. 67
B. 5. Hånd – ruka ......................................................................................................................... 68
B. 5. 1. Hånd – ruka ................................................................................................................. 70
B. 5. 2. Håndflate og fingrer – dlaň a prsty .............................................................................. 74
B. 5. 3. Arm – paže .................................................................................................................. 76
B. 6. Bein – noha .......................................................................................................................... 78
B. 6. 1. Bein, fot - noha ............................................................................................................ 79
B. 6. 2. Andre beinsdeler ......................................................................................................... 81
B. 7. Andre kroppsdeler – ostatní části těla .................................................................................. 83
B. 7. 1. Blod - krev ................................................................................................................... 84
B. 7. 2. Skinn, hud – kůže ........................................................................................................ 87
B. 7. 3. Kropp – tělo ................................................................................................................. 89
B. 7. 4. Bein – kost................................................................................................................... 90
B. 7. 5. Hår – vlas, chlup.......................................................................................................... 91
Konklusjon........................................................................................................................................ 93
Litteratur ........................................................................................................................................... 96
Resumé ........................................................................................................................................... 101
3
Innledning
Temaet for denne masteroppgaven er idiomer i norsk og tsjekkisk. Jeg valgte å se
på kroppsidiomer i norsk og tsjekkisk og sammenligne deres betydninger. Uttrykk som
„det falt en stein fra mitt hjerte“ eller „vokse en over hodet“ bruker vi i hverdagslig kontakt
uten å tenke på at disse språklige enhetene heter idiomer og har en spesiell stilling innenfor
det leksikologiske feltet. Idiomer har alltid fascinert lingvister på grunn av at deres
syntaktiske og semantiske funksjoner avviker seg fra vanlige språklige lov. Men også
etnologer har jobbet mye med dette lingvistiske området fordi det bevarer folks visdom og
gamle skikker.
Idiomer avspeiler både språklig- og samfunnshistorien i seg og derfor valgte jeg
dem som emnet for masteroppgaven i norsk filologi. Men det er ikke bare norske idiomer
som står i sentrum for denne oppgaven. Jeg bestemte meg å ta med tsjekkiske idiomer også
og ikke minst formidle litt av fraseologisk forskning i Tsjekkia. Den tsjekkiske
idiomatikken har en lang tradisjon bak seg (med František Čermák som hovedperson og en
4-bind fraseologisk ordbok som resultat), mens den norske forskningen står på
begynnelsen ennå.
Men hva er egentlig et idiom? En alminnelig kjent definisjon sier at idiomer forstås
som uttrykk deres betydning ikke er mulig å utlede av enkelte ord i frasen. Det betyr at
enkelte ord ikke er betydningsbærende, men det er frasen som helhet som bærer betydning.
Vi kan demonstrere det på et eksempel. Når man kjøper katta i sekken, er det klart at man
ikke kjøper et rask dyr som forsvinner med en gang man åpner sekken. Ordene i et idiom
må ikke forstås bokstavelig, men som en helhet med en annen (billedlig) betydning.
Dette er en lingvistisk oppfatning av idiom-fenomenet. Selv om mange sier at
idiomer oppstår i språket selv eller er en arv av kulturell og historisk utvikling, begynte
forskere å lete etter en annen motivasjon bak idiomatiske uttrykk. I 1980 presenterte
George Lakoff og Mark Johnson sitt banebrytende verk „Metaphors we live by“. Den
grunnleggende påstanden i denne boka er at vi tenker i metaforer og overfører dem til
språket. En ny lingvistisk gren, kognitiv lingvistikk, grunner seg på denne teorien.
Denne oppgaven går ut fra både denne teorien og den lange tradisjonen innenfor
rent lingvistisk forskning i idiomer. Jeg vil sammenligne norsk og tsjekkisk kultur med
utgangspunkt i idiomatiske uttrykk. Jeg har avgrenset materialet tematisk, det er
kroppsidiomer som skal under lupen i denne oppgaven. Det vi med sikkerhet kan fastslå er
4
at kroppen er lik i begge landene. Kroppen skal hjelpe oss til å vise forskjeller mellom
begge kulturene best og derfor er den et godt grunnlag til å bygge analysen på.
Som nevnt tidligere, er formålet med oppgaven å sammenligne norsk og tsjekkisk
kultur. For å kunne gjøre dette har jeg utarbeidet et korpus over kroppsidiomer i både
tsjekkisk og norsk. Korpuset skal analyseres med hensikt til å avsløre motivasjon bak
idiomer. Som vi skal bli kjent med i den teoretiske delen av oppgaven, kan idiomer være
motivert med konseptuelle metaforer, metonymier eller konvensjonell kjennskap. Hvorvidt
dette skjer innenfor kroppsidiomer, skal vi komme nærmere inn på i den empiriske delen.
Problemstillingen for oppgaven kan derfor defineres slik:
1. Finne ekvivalenter for tsjekkiske idiomer i norsk og omvendt.
2. Avsløre motivasjon med konseptuelle metaforer, metonymier og konvensjonell
kjennskap bak idiomer. Forklare i hvor stor grad det finnes ekvivalens mellom
tsjekkiske og norske idiomer i bestemte
motivasjonskategorier. Bevise om
motivasjon med konseptuelle metaforer opptar den største delen innenfor
korpuset.
3. Med bakgrunn i kulturhistorisk litteratur kommentere forskjeller og likheter
mellom de norske og tsjekkiske uttrykkene.
Etter at vi har gjort rede for problemformuleringen, må vi presisere hvordan oppgaven
deles inn. Den har to hoveddeler – en teoretisk og en empirisk. Den første delen skal
behandle idiomer teoretisk. Her vil jeg definere det idiomatiske uttrykket ved hjelp av
fraseologisk faglitteratur og se på problematikken fra et kognitivt synsvinkel. Jeg vil
presentere andre vitenskapelige områder som kulturhistorie og antropologi fordi deres
forskning kan komme til nytte for saken. Ikke minst vil jeg drøfte kilder som ble brukt ved
å lage korpuset for denne oppgaven, dvs. ordbøker og korpuser.
Den andre delen kalles for empirisk. Her presenterer jeg først måten korpuset ble
laget på, etterpå forklarer jeg metodologien til analysen av kroppsidiomer. Den største
delen av oppgaven opptar selve analysen. Den er delt inn i fem deler: hode, kropp, hånd,
bein og andre kroppsdeler. I hver av delene drøftes idiomer knyttet til en gitt kroppsregion
og plasseres til en av tre motivasjonskategorier. Når det gjelder litteratur, støtter jeg meg
først og fremst til Lakoff og Johnsons bok ”Metaphors we live by”. En godt oversikt over
typer av metonymier kan man finne f. eks. i den tsjekkiske versjon av Wikipedia eller i
Eduard Petrůs bok. Når det dreier seg om kulturhistorisk litteratur, var for meg verk av
Høystad, Le Goff og Truong eller Schmitt av stor betydning.
5
A. DEN TEORETISKE DELEN
A. 1. Hvorfor kroppsidiomer?
Som vi skal se senere, opptar idiomer en stor del av ordforrådet, og vi bruker dem
oftere enn vi kanskje vet. Målet med denne oppgaven er å sammenligne et idiomområde
som finnes i både tsjekkisk og norsk. Jeg vurderte forskjellige betydningsområder som
dyreidiomer eller planteidiomer, men til slutt ble det bestemt at oppgaven skulle behandle
kroppsidiomer.
En av grunnene er at kroppen er lik både i Norge og i Tsjekkia. De geografiske
betingelsene kan skape forskjeller i dyreområdet eller planteområdet, men når det gjelder
kroppen, blir ulikhetene ikke store. Hvis det finnes noen forskjeller i språket, så er de
sannsynligvis ikke forårsaket av biologiske, men av kulturelle ulikheter. Men først og
framst spiller kroppen en sentral rolle i vår erkjennelse av verden.
Blanka Čiháková, i sammenheng med den tsjekkiske filosofen Jan Patočka, påstår
at vår kroppslighet er en sentral verdensakse, en midte i denne verdensaksen, og initierer
en grunnleggende romtidsorientering i verden.1 Vi bruker kroppen som et mål for alle ting
i verden, vi kjenner den så godt at kroppens refleksjon hjelper oss til å ”slå rot” i verden.
Hver av oss føler (bare) på sin kropp tilstander som smerte, lyst, angst eller tretthet, og
disse tilstandene påvirker vår humør og aktivitet imot verden.2 Man har en tendens til å
plassere disse følelsene til enkelte kroppsdeler (f. eks. det gikk gjennom marg og bein, ha
sommerfugler i magen).
Filosofene har alltid vært interessert i vår kropp, nemlig forholdet mellom kropp og
sjel. De gamle grekere (før Platon) trodde at man ikke har sin egen fornuft. Ole Martin
Høystad kaller dette mennesket for Det homeriske mennesket og beskriver det slik:
Det homeriske mennesket er utlevert til umiddelbare forestillingar, kroppskjensler,
impulsar, spontane innfall, kroppslege tildriv og lidenskapar på ein måte som kanskje er
uforståeleg for oss. For alle slags kjensleimpulsar og lidenskapar tolka dei homeriske
heltane ikkje som subjektive sjelstilstandar, men som ytre makter og guddommelege
innfall som dei blir gripne eller råka av utanfrå, bortom eigen kontroll.”3
1
Cf. „Naše tělesnost je základní osou světa, jejím středem; iniciuje zásadní časoprostorovou orientaci ve
světě.“ In: ČINÁTLOVÁ, Blanka. Příběh těla. 1. utg. Příbram: Pistorius & Olšanská, 2009. s. 12.
2
ibid, s. 14.
3
HØYSTAD, Ole Martin. Hjertets kulturhistorie: frå antikken til vår tid. 1. utg. Oslo: Spartacus, 2003. s. 35.
6
Det homeriske mennesket var ikke delt inn i to deler – kropp og sjel. Det fantes
som en enhet, en helhet av forskjellige følelser, impulser, organer eller bein som på en
måte er ”bundet sammen”.
Platon la grunnlaget for på hvilken måte vi forstår forholdet mellom kropp og sjel.
Han lot seg inspirere av Demokritos. Hos ham dukket dualismen først opp. Men det var
Platon som satte en fornuftsjel i sentrum av mennesket. Forholdet mellom kropp og sjel har
blitt beskrevet slik fram til i dag, og i vår tid kan vi ikke forestille oss en annen forståelse
enn denne. Høystad skriver til det følgende:
I dobbel forstand er psyche sentralbegrepet i den vestlege antropologien. For det første
er den fornuftig ordna psyche det ”sentrum” i mennesket som dei andre dimensjonane
gjerne blir definerte ut frå, bl.a. fordi sjel i tradisjonen etter Platon er identisk med
tenkeevna og medvitet. For det andre er sjela den instansen som gir mennesket ein
personleg eller subjektiv identitet og integritet.4
Selv om sjelen ble forstått som sentrum i mennesket, betyr det ikke at de gamle
grekere ikke brydde seg om kroppen. Kalokagathi, det greske idealet om det harmoniske
mennesket, sier at kroppen må være så vakker som sjel, skjønnhet og dyd hører sammen.
Derfor praktiserte grekerne sport som forsvant i middelalderen sammen med amfiteatre og
badene.
Kristendommen overta det platonske menneskebildet, der sjelen sto i sentrum.
Allerede i Det nye testamentet kan vi finne noen antydninger om at kroppen kommer til å
bli mer og mer undertrykket. I flere av Paulus` brev kan vi lese hentydninger til at kroppen
har en ytre natur, men sjelen har en indre natur. Kroppen er derfor tilbøyelig til lasten,
begjæret, til samarbeid med djevelen. Men på den andre siden var det Jesus Kristus som
tok på seg en menneskelig form og kirken minnes om det med å ta imot Jesu kropp.
Jacques Le Goff peker på at kroppen i middelalderen samtidig er undertrykt og glorifisert,
den antikke kroppslige kulten ble erstattet av Jesu-kropps kulten.5 Forholdet mellom den
menneskelige kroppen og den guddommelige kroppen er stadig i spenning. Denne
spenningen ”føder vestens dynamikk”, sagt med Le Goffs ord.6
Middelalderen var viktig ikke bare for å ha forankret dynamikken mellom de to
kroppene, men også for sin symbolske tenkegang. Jacques Le Goff skriver at symbolismen
var universell og å tenke betydde å avsløre uavbrutt skjulte betydninger.7 Vi har mange
metaforer i språket fra denne tiden når det gjelder symbolikken av farger, planter, numre
4
ibid, s. 51.
LE GOFF, Jacques, TRUONG, Nicolas. Tělo ve středověké kultuře. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2006, s. 33.
6
ibid, s. 27.
7
LE GOFF, Jacques. Kultura středověké Evropy. 2. utg. Praha: Vyšehrad, 2005. s. 427.
5
7
eller kroppsdeler. En av de mest kjente metaforer betegner kirken som Jesu kropp – kirken
er kroppen, som er styrt av Jesus Kristus (denne metaforen har grunnlaget i Romerbrevet,
Rom 12, 4-5).
Descartes i renessansen atskilte sjelen fra kroppen og satte dem i motsetning. Han
forsto kroppen som en mekanisk maskin, og intellektet er det som styrer kroppen (det
formulerte han i cogito ergo sum). Noen århundrer senere foreslo Nietzsche at man skulle
fjerne alle moralske normer og fordommer som man hadde arvet etter foreldre og komme
tilbake til det kroppslige.8 Dynamikken mellom den menneskelige og guddommelige
kroppen forsvant foreløpig på 1800-tallet, og balansen mellom kroppen og sjelen begynte å
dominere i samfunnet. I sammenheng med det antikke uttrykket ”mens sana in corpore
sano” kom sporten tilbake på 1800-tallet9. Og på 1900-tallet begynte man å avsløre sin
kropp både fra den ytre og indre siden (den seksuelle revolusjonen), og de moralske
(kristelige) normene som hadde styrt samfunnet fra middelalderen holder opp å bestemme
retningen samfunnet går i.
A. 2. To måter å behandle idiomer på
Nå skal vi komme nærmere inn på måter idiomer behandles på. Det finnes to
grunnleggende måter – en rent lingvistisk og en basert på kognitiv lingvistikk. Først vil jeg
drøfte hva leksikologi og fraseologi er og definere begrep „idiom“. Etterpå legger vi merke
til konseptuelle metaforer og motivasjon bak idiomatiske uttrykk.
A. 2. 1. Leksikologi
I denne delen skal vi plassere leksikologi inn i det lingvistiske systemet. Ifølge
Valerij Berkov kan vi definere leksikologi som en del av språkvitenskapen der objektet er
ordet, dvs. læren om ordet. Leksikologien behandler ulike aspekter av ordet som språklig
enhet og et språks ordforråd.10 Vi må tenke på at leksikologi ikke kan forstås bare som
læren om ordet – uten å plassere ordet inn i ordforrådet. Det betyr at ordet kan stå for seg
selv med sin egen betydning, men kan også være en del av en fraseologisk enhet (f. eks.
blåbær betyr et frukt, men når vi sier det er bare blåbær, så får vi helt annen betydning).
8
HØYSTAD, Ole Martin. Hjertets kulturhistorie: frå antikken til vår tid. 1. utg. Oslo: Spartacus, 2003. s.
176.
9
Cf. „Zatímco staromilci se snažili rozpadu vzdorovat uniformitou, lidé moderní doby scelují své tělo
sportem. [...] Postavy svalnatých pardálů znova vrací na scénu antický apollinský typ tělesnosti – tělo plně
scelené, uměřené, dokonalé, trénované a především fungující.“ In: ČINÁTLOVÁ, Blanka. Příběh těla. 1. utg.
Příbram: Pistorius & Olšanská, 2009. s. 175.
10
BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 11.
8
Vi må passe på om vi bruker begrepet ”ordet” eller ”leksem” for en leksikologisk
enhet. Et ord er en formell enhet som skrives til sammen (en uavbrutt enhet), kan ha
grammatiske funksjoner også. Et leksem er et semantisk enhet som har et abstrakt
betydning og kan bestå av ett ord eller flere ord (kollokasjon).11 Som eksempel kan vi se på
uttrykket Bøkenes bok (om Bibelen). Det består av to ord (to grammatiske varianter av et
ord som kalles for alloleksemer), men ett leksem12. Vi har her et godt eksempel på både
leksem som består av ett ord (”bok” – leksem som et overordnet ord for det hele
bøyningsparadigmaet) og kollokasjon (uttrykket med betydning ”Bibel”).
Leksikologi kan videre deles inn i en rekke mer spesielle disipliner etter forskjellige
innfallsvinkler:
onomastikk,
semasiologi
og
onomasiologi,
leksikologi
(egentlig
leksikologi) og leksikografi. Vi kan studere ordforrådet fra tidsvinkelen også: synkronisk
(på et gitt tidspunkt) og diakronisk (her kan vi plassere etymologi). Man kan også se på
ordforrådet kombinatorisk, dvs. vi har på et språk regelmessige kombinasjoner og anomale
kombinasjoner, de sist nevnte er studert av fraseologi og idiomatikk.13
A. 2. 2. Fraseologi og fraseologismer, idiomatikk og idiomer
Vi har blitt kjent med fraseologi som en del av leksikologien i det tidligere kapitlet.
Nå må vi se nærmere på hva fraseologi er, hva den beskriver eller hva som står som objekt
for den. Ifølge Valerij Berkov er fraseologi disiplinen av leksikologien med faste
ordkombinasjoner
som
objekt.14
Disse
faste
ordkombinasjonene
kaller
vi
for
fraseologismer, fraseologiske enheter eller idiomer. Begrepene betyr omtrent det samme
(liksom idiomatikk og fraseologi), men vi bruker begrep ”fraseologismer” for de formelle
aspektene av fenomenet, mens ”idiom” henviser mer til de semantiske aspektene15. Man
bruker fraseologiske enheter, fraseologismer, det idiomatiske uttrykket og idiom i
faglitteratur som synonymer, i det norske lingvistiske miljøet kaller man oftest fenomenet
for idiom og det idiomatiske uttrykket.
11
Cf. ”Slovo je tradiční formální a do značné míry intuitivní jednotka, psaná dohromady jako (nepřetržitý)
celek; patří k jazykovědě k nejstarším a zároveň nejvíc diskutovaným. Lexém je formálně samostatná
sémantická jednotka abstraktní povahy a dvojí formy, jednoslovná a víceslovná (kolokace); u flektivních
jazyků zahrnuje celé flektivní paradigma (soubor alolexů).” In: ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda:
přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, 1994. s. 147.
12
BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 19.
13
Inndelingen er overtatt fra både ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská
imaginace, 1994. s. 146. og BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 11.
14
BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s. 12.
15
ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, 1994. s. 159.
9
Man definerer ofte et idiom som en fast ordforbindelse som utgjør en semantisk
helhet uten at den svarer til summen av de betydninger som ligger i de enkelte delene16.
Dette kan vi forstå slik at det idiomatiske uttrykket (å falle i fisk) har en helt annen
betydning enn de ordene det består av (falle, i, fisk).
Denne definisjonen kan man finne i de fleste ordbøkene eller generelle verk om
lingvistikken. Men når vi leter etter en bred eller mer detaljert definisjon, så møter vi ikke
et fullstedig svar. I det siste har forskningen i det fraseologiske feltet påpekt på at
definisjonen ikke inneholder alle aspekter ved fenomenet. Foskeren Dimitrij Dobrovolskij
sammendrar situasjonen slik:
Though idiom research has quite a long tradition and has become an internationally
developed linguistic discipline today, we are still far from being able to give a definite
and generally accepted answer to the question „what is an idiom?“.17
Mange forskere prøver derfor å formulere en definisjon av det idiomatiske uttrykket
slik at den inneholder alle sider av saken. Vi skal se nærmere på noen av dem for å få en
oversikt over hva granskre oftest bruker til å forklare et idiom. Rosemary Gläser henviser i
sin definisjon til den syntaktiske og semantiske stabiliteten:
An idiom is a lexicalized, reproducible word group in common use, which has a
syntactic and semantic stability, and may carry connotations, but whose meaning cannot
be derived from the meaning of its constituents.18
Sam Gluckberg påpeker at ikke alle idiomer er syntaktisk stabil. „Some idioms are
syntactically flexible, appearing, for example, in both active and passive forms.“19 Det
skjer ofte at baseord blir erstattet av et pronomen i dialog (f. eks. „Hvem kjøpte katta i
sekken? Den ble kjøpt av Petter.“). Mange idiomer kan være modifisert indre i seg, dvs. stå
i positiv eller negativ form eller få en komponent til uten at det forsvinner den idiomatiske
betydning (ha blod på hendene sine, ha blod på sine krigerske hender osv.).
Gluckberg presenterte i sitt verk også en av måter vi kan klassifisere idiomer på.
”We have now identified four types of idioms: noncompositional (e.g., by and large),
which by definition are not transparent; compositional opaque (e.g., kick the bucket);
composional transparent (e.g., spill the beans); and quasi-mataphorical (e.g., skating on
16
BERGENHOLTZ, Henning (et al.). Nordisk leksikografisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. s.
140. Slik definerer idiomer Nordisk leksikografisk ordbok, men vi kan finne en rekke like definisjoner både i
norsk og engelsk faglitteratur.
17
DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij. Idiom Dictionaries. In Encyclopedia of Language and Linguistics. Brown,
Keith (red.). 2. utg. Paris: Elsevier, 2006. s. 514.
18
GLÄSER, Rosemarie. The Stylistic Potential of Phraseological Units in the Light of Genre Analysis. In
Phraseology: Theory, Analysis, and Applications. Cowie, A. P. (red.). Oxford: Clarendon Press, 1998. s.125.
19
GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford:
Oxford University Press, c2001. s. 69.
10
thin ice).“20 Idiomene som er „noncomposional“ har ingen forhold mellom komponentene
og innholdet i frasen (på norsk kan det være uttrykket „med hud og hår“). Når det gjelder
„compositional idioms“, så kan vi registrere et viss forhold mellom innholdet og
komponentene. „Compositional opaque“ idiomene har ikke et klar forhold mellom
innholdet og komponentene (f. eks. „få kalde føtter“, som egentlig betyr „bli redd for
konsekvensene“; det er kanskje ordet „kald“ som henviser oss til angst), men de som er
„compositional transparent“ har en tydelig forbindelse mellom betydningen og
komponentene (f.eks. „hoppe ut av sitt gode skinn“ – „hoppe ut“ står for rase, „skinn“ står
for kroppen eller oppdragelse). „Quasi-metaphorical“ idiomene inneholder i seg allusjoner
på en situasjon som vi knytter til en annen person, sted eller begivenhet. Disse uttrykkene
bruker vi veldig ofte i språket, f. eks. „min jobb er et fengsel“, „Moravec parkerte
favoritten i Holmenkollen“.
Noen forskere orienterer seg også på den fonologiske siden av det idiomatiske
uttrykket21, og påstår at det realiseres fonologisk på en annen måte enn frie konstruksjoner.
Det finnes også idiomer som har oppstått som ordspill, her spiller fonetikken også en stor
rolle. Norsk er et språk som har tendens til alliterasjon, så det finnes mange ordforbindelser
på norsk som har blitt til slik (f. eks. med hud og hår, i sinn og skinn).
Den tsjekkiske teoretikeren František Čermák har arbeidet med idiomer i mange år.
Han har jobbet også med definisjonen av det idiomatiske uttrykket og peker på at den må
forandres fordi den ikke passer for eksempel for fraseologismer med monocollocable
component22. Ifølge Čermák må definisjonen omarbeides derfor slik:
the idiom and phraseme is a unique combination of minimally two elements, one (or
more) of which does not function in the same way in another combination
(combinations), or it occurs in just one expression (or severely number of such
expressions).23
Denne definisjonen peker ikke bare på at idiomer er spesielle fra det semantiske
synspunktet, men at vi må ta i betrakting også idiomer som ikke har oppstått metaforisk
(fks. grammatiske fraseologismer). Definisjonen fokuserer seg mer på å identifisere
idiomer i språket også. Čermák kaller metoden for test of comutation24. Vi kan vise oss det
på dette eksemplet – kaste penger ut av vinduet. Hvis vi kan forbytte en av komponentene
20
ibid, s. 75.
Mer om ”semantic prosody” kan man finne her: MOON, Rosamund (ed.). Words, grammar, text: revisiting
the work of John Sinclair. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company, c2009. 124 s.
22
dvs. ordene som eksisterer ikke som selvstendige, kan brukes bare i sammenheng med et annet ord, fks. på
norsk – få has på noen, på tsjekkisk – vyjít někomu vstříc
23
ČERMÁK, František. Frazeologie a idiomatika česká a obecná. 1. utg. Praha: Karolinum, 2007. s. 83.
24
ČERMÁK, František. Lexikon a sémantika. 1. utg. Praha: NLN, Nakladatelství Lidové noviny, 2010. s.
226.
21
11
for et annet ord og uttrykket har forsatt den samme funksjonen og betydningen forandres
veldig lite, er dette ikke et idiom. Hvis vi ikke kan forbytte komponentene uten å forandre
betydning og funksjon (kaste blomster ut av vinduet, slynge penger ut av vinduet, kaste
penger ut av døra, osv.), så kan vi kalle uttrykket for et idiom.
Til slutt av kapitlet om definisjonen av det idiomatiske uttrykket vil jeg vise til
František Čermáks ti universalier. I artikkelen „On the Nature of Universality in Idioms“25
presiserer Čermák ti punkt som utvider hans definisjon av idiomer. Jeg anfører Čermáks
påstander på engelsk, men gir dem en norsk forklaring:
1. Idioms exist in every natural language. I dette punktet henviser Čermák til at det
ikke har blitt funnet noe språk som mangler idiomer. Dette henger sammen med
menneskets evne til å tenke metaforisk. Metaforer blir ofte nemlig til idiomer i
språket som vi skal komme nærmere inn på senere.
2. Idioms exist on all combinatorial levels of language elements related to meaning;
some of these combinatorial results may enter as idioms into the language system.
Det som er typisk for idiomer er at de formerer seg i kombinasjoner som ikke er
helt vanlige i språket, syntaktisk sett. Når denne usedvanlige stukturen gjentas ofte i
språket, så oppstår et idiom. Og jo mer frekvent et idiom er i språket, desto mer
stabil er dets syntaktiske struktur.
3. Idioms are results of a chance formation and are not based on any model. Det er
det vesentlige ved idiomer at de skiller seg ut fra et språks system. Hvert
idiomatiske uttrykk oppstår på en spesiell (tilfeldig) måte, og det blir villedende å
tenke at vi kan lage idiomer etter en model.
4. Idioms are based on various kinds of either internal syntagmatic or paradigmatic
anomaly of their constituens, or on both. Čermák påstår at grunnen til et idiom er
en anomali. Det krever en bred analyse, komponenter i et idiomatisk uttrykk
analyseres både formelt og semantisk. Hvis en gitt kollokasjon ikke er regelmessig
(dvs. at komponentene ikke fungerer sammen vanligvis i språket), så tyder det på at
uttrykket er idiomatisk.
5. The idioms are based on a non-Fregean (non-additive) function or meaning of its
constituents (non-compostionality). I dette punktet vil jeg vise til Glucksbergs
inndeling av idiomer som ble anført tidligere. Čermák hevder, i motsetning til
Glucksberg, at alle idiomer er „noncompositional“. Han skriver at forskere bare
25
12
demonstrer semantisk motivasjon på noen ord og ikke regner med alle
komponenter i frasen.
6. Idioms are functionally analogous to corresponding regular combinations of
regular elements of the same level. Et idiom fungerer som en helhet og kan ikke
deles inn i komponentene det består av. Men syntaktisk sett oppfordrer
komponentene seg analogisk til vanlige funksjoner i en setning (dvs. verbale
frasemer oppfordrer seg som verbet, nominale som nomen o. l.).
7. Idioms are functionally and sematically always defective to a degree, exhibiting
restrictions in their behaviour. Et idiom kan ikke realisere noen av funksjoner som
vi vanligvis forventer av dets komponenter (noen nominale komponenter kan ikke
stå i plural (eller singular) uten å forandre meningen av frasen, fks. stå med begge
beina på jorden/stå med et bein på jorden).
8. Idioms are transformationally always defective and restricted to a degree. Jo
mindre funksjons- og transformasjonsanomalier (defekter) har en frasem, desto
nærmere er den til et regelmessig uttrykk. Hvis det ikke finnes noen anomalier, så
dreier det seg ikke om en frasem.
9. In their use in communication, idioms are language nominations which are both
economical and denotationally as well as referentially vague. En stor fordel ved
idiomer er at de er vage (i motsetning til termer). Čermák forklarer at vi ofte bruker
dem i mutlig komunikasjon fordi betyding på formulering ikke behøver å være
veldig presist der.
10. Idioms are systemic means (nominations) which are most readily at hand for
pragmatic communication of the speaker`s evaluation above all. Her henviser
Čermák til den apelative og konative språksfunksjonen. Idiomer tjener oss på en
veldig god måte til å uttrykke våre innstillinger og vår evaluering (med andre ord de
tjener som et systemmiddel for en pragmatisk kommunikasjon).
I dette kapitlet har vi sett nærmere på definisjonene fra en rent lingvististisk
synsvinkel, med stor vekt på František Čermáks forskning. Definisjonen og andre aspekter
ved fenomenet som jeg har anført skal hjelpe meg ved å lage et eget korpus av
kroppsidiomer. Men min oppgave handler ikke bare om de lingvistiske sidene av idiomer.
Dørst og fremst vil jeg vektlegge forskjellen mellom begge kulturene som gjenspeiler seg i
språket. Derfor må vi bli kjent med en annen måte man kan behandle idiomer på. Denne
teorien regner med at det finnes metaforer bak de fleste idiomene.
13
A. 2. 3. Hva er forskjellen mellom et idiom og en metafor?
I 1980 kom George Lakoffs og Mark Johnsons bok om konseptuelle metaforer ut.
Selv om man hadde blitt interessert i metaforer fra antikken, betydde utgaven av boka
”Metaphors we live by”26 begynnelsen på en annen forskningsmåte i idiomer. Mesteparten
av gransking hadde blitt orientert rent lingvistisk fram til denne tiden, dvs. på hvilken måte
idiomer oppfører seg i språket, hva deres syntaktiske funksjoner er og andre. Med Lakoffs
og Johnsons bok kom en ny retning til forskningen av idiomer, mer litterært eller kulturelt
orientert. Lakoff og Johnson framstilte en teori at det finnes en metafor bak mesteparten av
idiomer. Vi har en evne til å tenke metaforisk, og metaforer viser seg i språket ved hjelp av
idiomer. I deres verk var idiomer ikke et mål, men et instrument til å avdekke vår
tenkemåte.
Lakoff og Johnson definerte konseptuell metafor som et forhold mellom ”the
source domain” og ”the target domain”. Med ”the source domain” forstår vi det som ble
sagt, dvs. språket selv, ofte idiomer, ”the target domain” henviser til vår metaforiske
tenkemåte, hva menes med det som ble sagt. Lakoff og Johnson fant ut med en
språkanalyse at en større del av vårt begrepssystem har en metaforisk karakter. Det viste de
i det berømte eksemplet ARGUMENT IS WAR27, men man kan finne flere lignende
analyser i boka.
Flere forskere har jobbet med idiomer og metaforer siden Lakoff og Johnson
presenterte sin teori. Forskere har prøvd å finne motivasjonen bak idiomer i språket.
Katarzyna Kozak-Opsahl definerer måten man gjør det på slik: ”Finding the motivation
behind an idiom means understanding the particular mappings between the source and
target domains that draw on a vast knowledge associated with the literal scene illustrated
by the idiom`s image.”28 Vi kan vise det gjennom et eksempel – bak uttrykket blodet koker
i årene står metaforen ANGER IS HOT, mens bak slå kaldt vann i blodet på en står
CALM IS COLD. Det skjer ofte at fysiologiske effekter av emosjoner står for emosjonene
selv (som for eksempel i uttrykket bli hvit av raseri).
Lakoff og Johnson beviste at metaforer ikke er laget i språket primært, men i vår
tenkeprosess:
26
På norsk kom boka ut som ”Hverdagslivets metaforer” i 2003, på tsjekkisk ”Metafory, kterými žijeme” i
2002.
27
Den konseptuelle metaforen ARGUMENT IS WAR er reflektert i språket slik: Your claims are
indefensible. He attacked every weak point in my argument. If you use that strategy, he`ll wipe you out. He
shot down all of my arguments. LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago:
University of Chicago Press, c1980. s. 4.
28
KOZAK-OPSAHL, Katarzyna. Polish idioms and their equivalents in Norwegian : a cross-linguistic
analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, 2010. s. 31.
14
The most imporant claim we have made so far is that metaphor is not just a matter of
language [...] Metaphors as linguistic expressions are possible precisely because there
are metaphors in a person`s conceptual system. Therefore, [...] it should be understood
that metaphor means metaphorical concept.29
Tradisjonelt sett, det er ingen tvil om at det finnes en forskjell mellom en metafor
og et idiom. Metafor har alltid blitt forstått snarere som et litterært begrep, mens idiom som
et rent lingvistisk uttrykk. Men hvis vi tar i betraktning Lakoffs og Johnsons metaforisk
konsept av vår tenkemåte, hvilken forskjell blir det nå mellom et idiom og en metafor?
Betyr det at alle idiomer må være metaforer eller at metaforer (metaforisk konsept) viser
seg i språket bare som idiomer?
Sam Glucksberg og Zoltán Kövecses er to teoretikere som jobber videre med ”the
Conceptual Metaphor Theory” (CMT) slik den ble presentert av Lakoff og Johnson. Jeg
har nevnt tidligere Glucksbergs inndeling av idiomer i ”non-compositional” og
”compositional”. Glucksberg hevder, i motsetning til Čermák, at mesteparten av idiomeme
er ”compositional”, dvs. at det ikke finnes noen arbitrære forhold mellom det litterære
bildet og den aktuelle meningen i et idiomatisk uttrykk, men at idiomer er basert på en
metafor.30 Kövecses definerer forhold mellom den tradisjonelle oppfatningen av idiomer,
representert av Čermák, og teorien av den konseptuelle metaforen slik: ”The cognitive
linguistic view of idioms shares with the traditional view that the meanings of idioms are
not completely predictable, but it suggests that a large part of an idiom`s meaning is
motivated.”31
Motivasjonen av idiomer har en stor plass i Kövecses` verk. Han anser selv ikke
idiomer for et lingvistisk fenomen fordi betydningens motivasjon ikke oppstår i språket,
men i et metaforisk konseptuelt system:
An idiom is not just an expression that has a meaning that is somehow special in
relation to the meanings of its constituting parts, but it arises from our more general
knowledge of the world embodied in our conceptual system. In other words, idioms (or,
at least, majority of them) are conceptual, and not linguistic, in nature.32
Det fremgår av definisjonen at å se på idiomer fra dette synspunktet (CMT) ikke
betyr å gjette betydningen av hele frasen fra enkelte komponenter, men å binde sammen
vår kjennskap til verden, metaforiske tenkemåte og språk. Kövecses fastsatte tre
29
LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago Press,
c1980. s. 6.
30
31
KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002.
s. 210.
32
ibid, s. 201.
15
mekanismer
(han
kaller
dem
for
”cognitive
mechanisms”)
som
forbinder
kjennskapsdomener med betydninger av idiomer. Disse er metafor, metonymi og
konvensjonell kjennskap.33
En metafor defineres ofte som et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller
billedlig betydning. En metafor kan bestå av bare et ord – brenne for en sak (metafor
ENTUSIASM IS FIRE), mens et idiom må ha minst to komponenter – blodet brenner i
årene (bak står metaforen ANGER IS HOT). Det framgår av eksemplet at ikke alle
metaforiske lingvistiske uttrykk basert på konseptuelle metaforer er idiomer. Sagt med
Kövecses` ord: ”The class of metaphorical expressions generated by conceptual metaphors
is larger than that of metaphorical idioms.”34 Også uttrykk som foten av fjellet, fjordarmen,
bordbeina, åsryggen oppfattes som metaforer fordi navn ble overført på grunn av den ytre
likheten.
Metaforen er den største kognitive mekanismen i ikke-arbitrære idiomer, men
Kövecses nevner også to andre – metonymi og konvensjonell kjennskap. Det sist nevnte
avspeiler vår kjennskap til verden, historie eller kultur (gester). Kövecses demonstrerer
måte konvensjonell kjennskap fungerer på i sammenheng med ”hånd”: ”By conventional
knowledge as a cognitive mechanism, I simply mean the shared knowledge that people in a
given culture have concerning a conceptual domain like the human hand.”35 Det inneholder
opplysninger om deler, form, størrelse, bruk eller funksjon av en hånd. Et eksempel på den
slags idiom kan være uttrykk ha hendene fulle – når vi har vår hender fulle av noe, så kan
vi ikke gripe noe mer og ta oss av det.
Mens en metafor er oftest definert som uttrykk med overført betydning på grunn av
den ytre likheten, er en metonymi overført på grunn av den indre likheten.36 Det vanligste
eksemplet av metonymi som formidler motivasjon i sammenheng med hånd er HÅND
STÅR FOR ET MENNESKE – vi trenger en hjelpende hånd, gå fra hånd til hånd, eller
HÅND STÅR FOR EN HANDLING - sitte med hendene i fanget. Kövecses påstår at noen
uttrykk kan være motivert både metaforisk og metonymisk: ha noe i sine hender
33
Cf. „These kinds of mechanisms that seem to be especially relevant in the case of many idioms are
metaphor, metonymy, and conventional knowledge.” In: KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical
Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002, s. 201.
34
ibid, s. 203.
35
ibid, s. 207.
36
PETRŮ, Eduard. Úvod do studia literární vědy. 1. utg. Olomouc: Rubico, 2000. s. 112.
16
(metonymi – HÅND STÅR FOR KONTROLL, metafor – TO CONTROL IS TO HOLD
IN HANDS).37
Den østerrikske teoretikeren Dimitrij Dobrovolskij har forsket i motivasjonen bak
idiomer også. Han fastsetter flere kognitive mekanismer enn Kövecses og utelater
metonymier. Dobrovolskijs kategorier er metaforisk motivasjon, symbolsk motivasjon,
intertekstuell motivasjon og indeksmotivasjon. Symbolsk og intertekstuell motivasjon kan
forstås som Kövecses` konvensjonell kjennskap, dvs. basert på kulturelle symboler eller
berømte tekster som Bibelen eller Æsops fabler. Indeksmotivasjon går ut fra at
motivasjonen ikke kommer fra ”the target domain”, men oppstår fra språket selv. Det
finnes to typer av indeksmotivasjon ifølge Dobrovolskij – fonetisk og pragmatisk.38
Nå kan vi svare på spørsmålet som har blitt stilt tidligere – hva forholdet er mellom
idiom og metafor ifølge CMT? I dette og det forrige kapitlet har vi gjort rede for at det
finnes to typer av idiomatiske uttrykk – ”non-compositional” og ”compositional”. Ifølge
CMT er mesteparten av idiomene motivert, dvs. ”compositional”. Men et idiom er ikke det
samme som en metafor. Ikke alle metaforiske formuleringer i språket er idiomer siden et
idiom er definert som en forbindelse av minst to komponenter. På den andre siden er
idiomer motivert ikke bare av metaforer, men også av metonymier og konvensjonell
kjennskap (kulturelle symboler, intertekstualitet eller indeksmotivasjon).
A. 2. 4. Hva kan idiomer si oss om kultur?
I dette og det følgende kapitlet skal vi mange ganger nevne ordet ”kultur”, og
derfor må vi først og fremst definere hva vi forstår med begrepet. Vi snakker ofte om
kultur i sammenheng med kunst og litteratur, vi sier at det ikke finnes noe kulturliv på et
sted, folk som ikke liker å gå på teater eller å lese kaller vi for kulturbarbarer. Jon Schackt
forklarer at denne forståelsen av kulturen (i sammenheng med artistisk bearbeidelse)
betegnes som det sektororienterte kulturbegrepet. I motsetning til det står det generelle
37
KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002.
s. 209.
38
Han anfører noen eksempler fra tysk, for fonetisk indeksmotivasjon ”den heilige Ulrich anrufen” (å kalle
den hellige Ulrich, betyr: ”kaste opp”) – navnet Ulrich har en latterlig konnotasjon på tysk; for pragmatisk
motivasjon anfører han ”und ich bin der Kaiser von China” (jeg er keiser av Kina, betyr: ”det du sier er helt
utrolig”), pragmatisk sett mangler uttrykket en logisk koherens med resten av utsagnet. Etter min mening kan
både fonetisk og pragmatisk indeksmotivasjon betraktes som konvensjonell kjennskap basert på en kulturell
erfaring. DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij, PIIRAINEN, Elisabeth. Zur Theorie der Phareseologie: Kognitive und
kulturelle Aspekte. 1. utg. Tübingen: Stauffenburg, c2009. s. 37.
17
kulturbegrepet som omfatter tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre på alle felter av
samfunnslivet, uavhengig av om det finnes noen spesialisert kultursektor eller ikke.39
Som kultur forstår vi også et samfunn eller det som er blitt skapet av et samfunn (f.
eks. steinalderkultur) eller holdninger og verdier som er knyttet til en viss gruppe av
mennesker (f. eks. „jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften“). Men disse
eksemplene er bare variasjoner av det generelle kulturbegrepet. Josef Wolf sammenfatter
kulturbegrepet som alt som er blitt skapt av mennesket, er et verk av menneskesamfunnet
og ikke er bare et verk av naturen.40
Nå skal vi gå tilbake til vårt spørsmål – hva kan idiomer si oss om kultur?
Glucksberg skriver: ”Idioms, in general, are deeply connected to culture.”41 Han viser til et
eksempel med baseball – den som ikke kjenner sporten, kan heller ikke forstå idiomet
”pinch-hit for” (å erstatte noen for en stund). Alle grupper av folk, fra små familier til hele
landet eller enda større arealer, deler sammen unike uttrykk.42 Det kjenner hver av oss fra
sin egen erfaring. Man forstår ofte språket, men kan ikke avsløre hva som står bak.
Glucksberg hevder at å lære seg idiomer betyr å innse en kultur: ”Idioms, metaphors, and
many fixed expressions reflect social norms and beliefs. To learn a culture`s idioms and
other fixed expressions is to immerse oneself in that culture.”43
Tar vi i diskusjon også teorien om konseptuelle metaforer, så får vi en trekant
mellom idiomer, kultur og vår tenkemåte. Som fremgår av det tidligere kapitlet, påvirker
både metaforer og kultur (som kognitive mekanismer) vårt språk (dvs. idiomer). Men hva
er forholdet mellom kultur og metaforisk tenkemåte? Kultur er definert som tanke-,
kommunikasjons- og atferdsmønstre. Det betyr at begrepet „kultur“ inneholder både
tenkemåte og språk. På den andre siden må vi ikke glemme at den metaforiske tenkemåte
hjelper mennesket til å lage kultur (dvs. språk). Alt viser at kultur og tenkemåte påvirker
hverandre, mens språk er et resultat av begge to.44
39
SCHACKT, Jon. Kultur. Store norske leksikon [online] Nedlastet 12.4.2013 fra: http://snl.no/kultur
Cf. „Všechno, co vytvořil člověk, co je dílem lidské společnosti a co není pouze přírodním výtvorem.“ In:
WOLF, Josef. Člověk a jeho svět: úvod do studia antropologických věd, základní antropologické otázky,
kulturní a sociální antropologie: humanologie. 1. vyd. Praha: Karolinum, 1993, s. 177.
41
42
Den tsjekkiske lingvistikken bruker begrepet ”slang” som betegner språket til en gitt gruppe av mennesker,
f. eks. studenter.
43
44
Her må vi henvise til Sapir-Whorfs hypotese om den lingvistiske relativismen. Sapir og Whorf regner med
at det er språket som påvirker sterkt vår tenkemåte og at det finnes et nært forhold mellom grammatiske
kategorier og vår forståelse av verden. Dette viste seg som en kontroversiell påstand. Ifølge denne teorien ser
det umulig ut å lære seg et fremmed språk, også bilingvale mennesker skal ha to ”tenkemåter”. Sapir40
18
Lakoff og Johnson skriver til forholdet mellom kultur og metafor følgende: „The
most fundamental values in a culture will be coherent with a metaphorical structure of the
most fundamental concepts in the culture.“45 I vår europeiske kultur fungerer metaforen
MORE IS UP, dvs. mer er bedre (f. eks. en høy lønn), men det finnes sikkert kulturer der
det er omvendt eller den beste verdien er midten.
Poenget med denne diskursen er å vise at det finnes et forhold mellom vår
tenkemåte og kultur. Kozak-Opsahl beskriver på hvilken måte kjennskapen til
kulturmønstre er knyttet til vår evne til å løse meningen til idiomer::
In cross-linguistic comparisons, idioms are perceived as transparent as long as the
speakers of the source and target communities are able to re-establish conceptual links
between the literal image and the idiomatic meaning of a phrase in a similar way. This
is possible when the speakers of different languages share a similar experiential basis
(life conditions, enviroment, etc.) and cultural models.46
Vi kan konkludere at hvis et idiom er likt på begge språkene, så blir konseptuelle
metaforer bak uttrykkene like i begge kulturene også. Men her må vi passe på „falske
venner“ som Dobrovolskij kaller dem47. Noen idiomer kan se ganske identiske ut, har
oppstått etymologisk på den samme måten, men har forskjellige konnotasjoner til mentale
bilder. Dobrovolskij beviser det på eksempler fra tysk og engelsk: tysk über den Berg sein
(overleve en krise, store vanskeligheter), eng. sb. is over the hill (livsbetingelsene har
forverret seg på grunn av negativ (umoralsk) oppførsel). Det tyske idiomet er basert på
metaforen MORE IS UP – LESS IS DOWN, bak det engelske står metaforen BAD IS
DOWN.
Vi må også passe på at en metafor kan ha flere leksikalske realisasjoner som er
avhengige av grammatiske og syntaktiske muligheter i et gitt språk. Ikke minst spiller
kulturelle stereotyper en rolle (f. eks. kan forskjellige kroppsfunksjoner være knyttet til
forskjellige konseptuelle metaforer, i Kina er kroppssentrumet ikke i hjertet, men i gallen).
Kozak-Opsahl oppsummerer situasjonen slik:
Whorfs hypotese ble veldig kritisert og til slutt gjendrevet. Men det finnes sikker et forhold mellom
livebetingelser og leksikon (et berømt eksempel: mange eskimoiske ord for forskjellige varianter av snø eller
mange arabiske for forskjellige varianter av sand) – det som eskimoer sier med et ord, uttrykker vi kanskje
med en setning. Sit. ifølge ČERNÝ, Miroslav. Homo loquens: vybrané kapitoly z lingvistické antropologie.
1. utg. Ostrava: Ostravská univerzita, Filozofická fakulta, 2009. s. 43.
45
LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago Press,
c1980. s. 22.
46
analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, 2010. s. 29. Vi må forklare at
”transparency” betyr lettelsen man gjenkjenner forholdet mellom det idiomatiske uttrykket og dens billedlige
mening.
47
DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij, PIIRAINEN, Elisabeth. Zur Theorie der Phareseologie: Kognitive und
kulturelle Aspekte. 1. utg. Tübingen: Stauffenburg, c2009. s. 147.
19
Moreover, instantiations of conceptual metaphors in language are subject to diverse
variations. The same concept can be expressed by different metaphors. The same
metaphor may have various lexical realisations, because the same event or scene can be
pictured with focus on different details and with different words.48
Men den leksikale realisasjonen av en metafor må være klar slik at man ikke
behøver å kjenne konteksten et idiom har oppstått i. Forskere kan forklare etymologien bak
et uttrykk eller vise til den gamle symbolikken (nummer sju var et ideal, derfor sier vi
„være i den sjuende himmelen“). Men flere vanlige brukere er ikke klar over disse
diakroniske forholdene, mange kan heller ikke avsløre intertekstuelle konnotasjoner (f. eks.
til Bibelen). Og til tross for det bruker de idiomatiske uttrykk uten store problemer. Dette
må være forårsaket med at idiomer er forbundet til dagligdagse situasjoner og det mentale
bildet er lett å forestille seg (som f. eks. i kaste perler for svin).49
Det fremgår av diskursen at når vi vil sammenligne to kulturer, er det bedre å
orientere seg på konseptuelle metaforer og ikke på språket selv. En konseptuell metafor
kan uttrykkes ved hjelp av forskjellige leksikalske midler, men oppfattes stadig som bare
en metafor. Som tidligere nevnt, må ikke alle idiomer være basert på en metafor, noen også
på konvensjonelle (kulturelle) kunnskaper. Det finnes noen disipliner i vitenskapen som
driver med forholdet mellom mennesket og kulturen. Kulturhistorie gjør det fra et
humanistisk synspunkt, mens antropologi forstås mer som et naturvitenskapelig fag.
A. 2. 5. Språk, kulturhistorie og antropologi
Vi har framstilt at en av motivasjoner bak idiomer er konvensjonell kjennskap. Til
denne kategorien hører bl. a. kulturell og historisk oprinnelse av uttrykk. La oss se
nærmere på vitenskapelige fag som drøfter denne delen av konvensjonell kjennskap. Det er
først og fremst kulturhistorie og antropologi.
Språket er et fenomen som gjenspeiler i seg selv historie til en folkgruppe eller
innflytelser som har påvirket denne gruppen. Språket er også noe som atskiller et
menneske fra et dyr. Flere dyr har også sine kommunikasjonssystemer, men det er bare
48
49
Det finnes selvfølgelig uttrykk som forsvinner ut av språket, mens nye oppstår. Mange uttrykk brukes
ganske ofte i språket selv om baseordet som de inneholder ikke er mer i bruk. Når vi skriver uttrykket ”mít za
lubem“ inn i ČNK, så får vi 249 treff. ”Lub” var en del av mølla. Korn som ble umalt bak denne delen (”za
lubem”) i løpet av malingen kunne mølleren bruke for seg selv. Her kan man regne med at i fortiden var
konnotasjonen ganske klar, men i dag må man lære det utenat (betingelsene er like for både en
morsmålstalende og en utlending). Kövecses kaller det for „learning through memorization (without
motivation)“, i motsetning står „learning through conceptual metaphors (with motivation)“. KÖVECSES,
Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002. s. 206.
20
menneskets språk som har fantasi og skapende kraft, som kan jobbe med abstrakt og
fiksjon og blant annet med metaforer.50 Språket er noe som alltid har fascinert folk. Det ble
ofte oppfattet som ”guders gave”, noe som har en magisk kreft. Nesten alle mytologier
prøver å forklare språkets opprinnelse. Ifølge dem kom språket til folk som en ferdig
helhet, uten utvikling.
Bibelen driver med språkets fylogenese også. I Genesis kan vi lese at det fantes
bare ett språk på jorden som Gud snakket med Adam og hans etterkommere. Men da folk
begynte å bygge Babels Tårn, bestemte Gud seg for å forvirre deres språk slik at de ikke
kan forstå hverandre (1 Mos 11). I Prologen til Evangeliet etter Johannes finner vi en
sammenligning mellom Jesus Kristus og ”et ord”: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos
Gud, og Ordet var Gud. [...] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.“ (Joh 1, 1 og
14). Dette „Ordet“ ble oversatt fra gresk „Logos“, der det kan bety bl. a. universell
verdensorden.
Forestillinger om verdensorden og menneskets rolle i universet har ofte blitt uttrykt
ved hjelp av språket. Da folk ikke kunne skrive (eller det fantes få mennesker i samfunnet
som kunne lese og skrive), ble det brukt også symbolske tegninger, skulpturer eller
skuespill. Disse historiske kildene står nå som forskningsobjekt for kulturhistorien.
Hva er egentlig kulturhistorie? Fram til 19. århundret forstos (vitenskapelig)
”historie” som historien til de store mennene. Med andre ord var det først og fremst den
politiske historien som ble beskrevet av historikere. På begynnelsen av 20. århundret
oppsto annales-skolen i Frankrike. Den ser på historien som et resultat av et samspill
mellom økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle faktorer. Annales-skolen beskriver
forskjellige historiske fenomener, for eksempel livet til vanlige folk i middelalderen. Selv
om man ikke kan forbinde kulturhistoriens begynnelse med annales-skolen (kulturhistorie
oppsto i Tyskland på 1800-tallet), har skolen „spilt en betydelig rolle i historiefagets
utvikling på 1900-tallet, med kulturhistorie, mentalitetshistorie og antropologihistorie.“51
Den engelske historikeren Peter Burke har jobbet lenge med annales-skolens
forskning i kulturhistorie. I sin bok ”Hva er kulturhistorie?” gir han et oversikt over
kulturhistorisk forskning og prøver å definere faget. Han innrømmer at det er en veldig
vanskelig oppgave fordi nesten alt kan være et objekt for kulturhistorien. Felles for
kulturhistorikere er å granske symboler og deres interpretasjon, dvs. kulturhistorikere
50
51
ČEJKA, Mirek. Úvod do studia jazyka (pro bohemisty). 1. utg. Brno: Masarykova univerzita, 1996. s. 9.
Annales-skolen. Store norske leksikon [online] Nedlastet 10.4.2013 fra: http://snl.no/annales-skolen
21
undersøker symbolers oppgave i daglig liv.52 Forskere behandler ofte (men ikke alltid) et
fenomen i løpet av tiden og demonstrer forandringer i fenomenets oppfatning. Derfor er
diakronisk perspektiv typisk i kulturhistorisk forskning.
For å anføre en fullstendig definisjon av faget kan vi bruke Stovners definisjon i
Store norske leksikon:
Den moderne fagretningen kulturhistorie studerer menneskers handlinger og tanker i
fortid og nåtid og forbindelsen mellom den materielle kulturen og menneskenes
fortolkning av virkeligheten. En kulturhistoriker undersøker kulturelle og historiske
prosesser som tradisjon, endring, innovasjon og spredning – av for eksempel
gjenstander, handlinger og fortellinger.53
Det fremgår av definisjonene at kulturhistories metode ofte er å samle et materiell
(filosofiske tekster, skjønnlitterære teskter, ikonografi, materielle ting o.l.) og interpretere
det som representant av en bestemt tid (og sted). Kulturhistorikere kan granske et fenomen
gjennom tid (som f. eks. „Hjertet: en kulturhistorie“ av O. M. Høystad), et enda bredere
perspektiv kan vi finne i Le Goffs bok „Une histoire du corps au Moyen Age“54.
Kulturhistoriens objekt er definert så vidt at det ofte er litterære historikere eller
naturvitenskapsmenn som forsker i dette feltet.55 Naturvitenskapsmenn bruker i de fleste
tilfellene antropologie som sitt synspunkt.
A. 2. 5. a. Antropologisk bidrag til oppgavens emne
Antropologi forstås som læren om mennesket. I motsetning til medisinen fokuserer
antropologien på mennesket som art og sosialt vesen i et allment og komparativt
perspektiv.56 Antropologien deles oftest videre inn i to deler: fysisk/biologisk antropologi
og kulturantropologi. Kulturantropologien defineres som fagområdet som beskjeftiger seg
med den menneskeskapte delen av vår tilværelse57. Det er mennesket som står i sentrum
som kulturskaper. Vi skal presentere to kulturantropologiske disipliner som kan være til
stor nyte for oppgavens emne. Disse er den historiske antropologien og den lingvistiske
antropologien.
52
BURKE, Peter. Co je kulturní historie?. 1. utg. Praha: Dokořán, 2011. s. 11 og 57.
STOVNER, Ina Louise. Kulturhistorie. Store norske leksikon [online] Nedlastet 12.4.2013 fra:
http://snl.no/kulturhistorie
54
På tsjekkisk som LE GOFF, Jacques, TRUONG, Nicolas. Tělo ve středověké kultuře. 1. utg. Praha:
Vyšehrad, 2006. 155 s.
55
Det var for eksempel biokemiker Joseph Needham: Science and Civilization in China (1954-), litterær
forsker E.M.W. Tillyard: The Elizabethan World Picture (1943). In BURKE, Peter. Co je kulturní historie?.
1. utg. Praha: Dokořán, 2011. s. 24.
56
SCHACKT, Jon. Antropologi. Store norske leksikon [online] Nedlastet 12.4.2013 fra:
http://snl.no/antropologi
57
SCHACKT, Jon, SIVERTS, Henning. Kulturantropologi. Store norske leksikon [online] Nedlastet 2.4.2013
fra: http://snl.no/kulturantropologi
53
22
Den amerikanske antropologen Clifford Geertz innførte først begrepet „den
historiske antropologien“. Etter hans mening er den historiske antropologien et fag som
studerer menneskets kultur gjennom tiden. Som forskingsobjekt har den kultur, dvs. „et
system av mening uttrykt i symboler som blir overført fra en generasjon til den neste“58.
Men slik forstår kulturhistorie sitt forskningsobjekt også.
Grensen mellom kulturhistorie og den historiske antropologien er veldig tynn. Noen
kaller den historiske antropologien for en forløper for den nye kulturhistorien59. I
motsetning til det hevder Peter Burke at begrepet „den historiske antropologien“ ble skapet
av kulturhistorikere.60 Gjennom det historiske feltet ble begrepet „kultur“ bare brukt for
„den høye kulturen“ (dvs. sektorsorientert), men i løpet av 1960-tallet (og videre) har det
forandret betydingen til „daglig kultur, tradisjoner, verdier, livssyn“. Dette er en resultat av
historikeres kontakt med antropologisk metodologi.
Den lingvistiske antropologien har som sitt forskningsobjekt språket, bruk av
språket og forholdet mellom språk, kultur og samfunn. Fagets mål er ikke å analysere
språkets struktur, språket fungerer ofte som et middel.61 Derfor står den lingvistiske
antropologien veldig nær til etnolingvistikken, begrepene forstås ofte som synonymer. Men
det finnes en forskjell mellom den lingvistiske antropologien og sosiolingvistikken selv om
forskningobjekter ser ganske likt ut. Sosiolingivstikken har språket som forskningsobjekt,
men den lingvistiske antropologien bruker språket som et middel for å erkjenne mennesket.
Som nevnt flere ganger, er denne oppgaven ikke en ren lingvistisk analyse av
idiomer. I den empiriske delen skal vi se nærmere på forbindelser mellom språket og
tenkemåte i begge kulturene. Oppgaven kan oppfattes som antropolingvistisk fordi det er
språket som skal hjelpe oss til å erkjenne metaforisk tenkemåte. En del av oppgaven er
også kulturhistorisk siden noen forestillinger om verden og menneskets rolle i universet
utvikler seg gjennom tiden. Vi har presentert tidligere at ifølge Dobrovolskijs inndeling av
motivasjon i de idiomatiske uttrykkene har vi metaforisk og symbolsk motivasjon. Den
58
STOVNER, Ina Louise. Kulturhistorie. Store norske leksikon [online] Nedlastet 12.4.2013 fra:
http://snl.no/kulturhistorie
59
ibid
60
Han påstår at det nye faget skulle ha nevnt den antropologiske historien, ikke den historiske antropologien.
Men det er klart at den antropologiske historien har nesten det samme forskningsobjektet som kulturhistorie,
derfor betraktes disse disiplninene som like. BURKE, Peter. Co je kulturní historie?. 1. utg. Praha: Dokořán,
2011. s. 45.
61
Cf. ”Lingvističtí antropologové se dívají na jazyk v jeho kulturním rámci a zabývají se pravidly jeho
společenského užívání; analýza jeho struktury je proto jen prostředkem.“In: SALZMANN, Zdeněk. Jazyk,
kultura a společnost: úvod do lingvistické antropologie. 1. utg. Praha: Ústav pro etnografii a folkloristiku AV
ČR, 1997. s. 18.
23
første kan vi forklare ved hjelp av metaforer, men for å avsløre betydningen av den andre
må vi ofte henvende oss til kulturhistorisk eller antropologisk litteratur.
A. 3. Å lage et korpus for oppgaven
I denne delen legger vi først merke til den historiske utviklingen i tsjekkisk og
norsk som kan hjelpe oss med å avsløre forskjeller i både leksikalsk og morfologisk felt.
Etterpå behandler vi kilder som ble brukt for å lage korpuset for denne oppgaven, dvs.
ordbøker og elektroniske korpuser.
A. 3. 1. Den indoeuropeiske opprinnelsen
Selv om tsjekkisk og norsk kan se ut som to helt forskjellige språk, vet vi i dag at
begge kommer fra den indoeuropeiske språkfamilien. Omkring 3000 f. Kr. skilte det
vestindoeuropeiske språket seg fra den indoeuropeiske språkfamilien, og rundt 1500 f. Kr.
begynte protobaltisk å skille seg fra det vestindoeuropeiske språket. Språkhistorien regner
med at slaviske og baltiske språk var en språkgruppe i fortida og noen teorier kaller dem
derfor for baltoslaviske språk. Noen forskjeller mellom baltiske og slaviske språk begynte
å skje allerede før folkevandringstiden, men det ble fastsatt et tidspunkt på opprinnelsen av
urslavisk omkring 300 e. Kr. Rundt 1000 e. Kr spaltet urslavisk seg til enkelte slaviske
språk, så fra denne tiden kan vi snakke om det (gammel)tsjekkiske språket.62
Omtrent i den samme tiden da urlavisk oppsto, utviklet urnordisk seg fra
urgermansk. I motsetning til urslavisk har vi noen skriftlige bevis på urnordisk, og det er
på grunn av runeinnskriftene (datert tilbake til 200 e.Kr.). Siden 500-tallet gjennomgikk
urnordisk store endringer, så den ble delt i to – vestnordisk og østnordisk. Det ble snakket
vestnordisk (norrønt, kalles også gammelnorsk i Norge) på Island og i Norge, og i
senmiddelalderen utviklet gammelnorsk seg til mellomnorsk.
Denne teorien kalles for stamtremodellen og ble framstilt av Augustus Schleicher
på 1800-tallet. Ifølge Schleicher utviklet seg slaviske og germanske språk seg sammen til
omkring 2000-1500 f. Kr. i et slavo-germansk språk (etterpå skilte de seg til baltoslavisk
og germansk).63 Men det finnes også en annen måte som vi kan klassifisere indoeuropeiske
språk på – for satem- og cetum-gruppe. Denne teorien er basert på lydforskyvning av
velarer og her står germanske språk sammen med latin og gresk i centum-gruppe (det
62
VEČERKA, Radoslav. Staroslověnština v kontextu slovanských jazyků. 1. utg. Olomouc: Univerzita
Palackého v Olomouci, 2006. s. 26.
63
RENFREW, Colin. Den indoeuropeiske gåte: arkeologi og språk. 1. utg. Oslo: Pax, 1992. 103 s.
24
vestlige område), mens slaviske er sammen med baltiske og indoiranske språk i satemgruppe (det østlige område).64 Denne teorien viste seg som ikke helt relevant for
klassifisering av indoeuropeiske språk, så i dag bruker vi oftest stamtremodellen.
A. 3. 2. Norsk
Norsk er klassifisert som et vestnordisk språk. Den er historisk beslektet med
islandsk og færøysk, men i dag nærmer norsk seg mer til østnordiske språk i regionen.
Talespråket har to skriftformer, bokmål og nynorsk. Norsk betegnes ofte som et svakt
syntetisk språk fordi det har et enkelt bøyningsystem som baserer seg mest på endringer
(noen gang skjer også vokalforandringen i stammen som viser til den introflekterende
typen av språket).65 Denne vokalforandringene gjelder oftest arveord i norsk hvorav noen
også er navn på kroppsdeler (hand – hender).
Vår oppgave er ikke å behandle norsk språkhistorie fra a til å, men vi må se
nærmere på utviklingen i ordforrådet for å kunne forklare opprinnelsen til noen idiomatiske
uttrykk. Som regel har et språk sine arveord (i norsk er det ordene som går tilbake til de
eldste formene av norsk vi kjenner, oftest urindoeuropeiske eller urgermanske ord). Men
språket er stadig i kontakt med andre språk i regionen (eller i vår tid også via massemedier
med hele verden) og blir slik stadig påvirket. Derfor kommer lånord (som blir tilpasset til
norsk språkstruktur og ikke lenger er ”fremmede”) og fremmedord til språket.66 Det lånes
ofte ikke bare enkelte ord, men hele fraser fra andre språk, så vi ser nærmere på hvilke
språk hadde den største innflytelsen på norsk i løpet av tiden.
Som ble sagt tidligere, er norsk et germansk språk og mesteparten av ordforrådet er
germansk. Allerede før kristendommen kom til Norge, ble det lånt noen ord fra keltisk og
latin (katt, vin, sekk). Med kristendommen kom også et nytt ordforråd som prest, munk,
messe via latin eller kirke fra gresk over gammelengelsk. I middelalderen ble flere antikke
verk oversatt til latin, og ikke minst Bibelen. Mange ord knyttet til den føydale
ridderkulturen kom fra fransk (baron, kjær) og tysk (herre, frue, høvisk). I
senmiddelalderen begynte ”den virkelige store lånordinvasjonen” fra nedertysk, som Vikør
kaller det.67 Noen ord kom direkte fra nedertysk via handelsmiljøet, noen via dansk eller
svensk. Kontakten med nedertysk omfattet nesten alle folk i Norge og det er grunnen til at
64
ibid, s. 108.
VIKØR, Lars S. Norsk. Store norske leksikon [online] Nedlastet 10.4.2013 fra: http://snl.no/norsk
66
TORP, Arne, VIKØR, Lars S. Hovuddrag i norsk språkhistorie. 2. utg. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996.
s. 271.
67
ibid, s. 272.
65
25
en stor del av det norske ordforrådet egentlig er nedertysk. Til og med noen av nedertyske
affiksene har blitt produktive i norsk som be- eller –aktig. Vi kan regne med at ikke bare
ord, men hele fraser fra nedertysk ble lånt til norsk i denne tiden.
Senere kom ord fra høytysk eller fransk til det norske ordforrådet, i vitenskapelig
språk fra latin eller gresk. Norge var under dansk styre fra 1397 og det danske språket
overtok på den skriftspråklige arenaen. Danmark hadde en nær kontakt med den tyske
kulturen og tysk ble brukt som offisielt språk i Danmark på 1700-tallet. I 1814 kom Norge
under svensk styre og norsk ble påvirket av svensk. I denne tiden begynte Ivar Aasen sitt
arbeid på nynorsk. På 1900-tallet ble engelsk den største långiver, og denne tendensen
fortsetter fram til i dag68.
A. 3. 3. Tsjekkisk
Tsjekkisk hører til den vestslaviske språkgruppen sammen med slovakisk eller
polsk. Når det gjelder grammatikk, så betegner vi tsjekkisk oftest som et flekterende språk
fordi nesten hvert ord i tsjekkisk har en endelse (som har to eller tre grammatiske
funksjoner). Det finnes også mange deklinasjoner og konjugasjoner på tsjekkisk.69
Tsjekkisk har også arveord, ifølge Den tsjekkiske grammatikken (Příruční mluvnice
češtiny)70 bevarer tsjekkisk 98% av det urslaviske ordforrådet (mest av alle slaviske språk).
Med kristendommen kom også flere ord fra latin og gresk til tsjekkisk, sammen med de
antikke og bibelske verkene. Noen kirkelige navn har opprinnelse i gammelslavisk
(kirkeslavisk) fordi kristendommen kom til Stor-Mähren på 860-tallet fra øst. Allerede i
middelalderen hadde Tsjekkia veldig nære kontakter med tyskerne og flere ord ble lånt til
tsjekkisk fra tysk.
Denne påvirkningen begynte å bli sterkere etter 1526 da de tsjekkiske landene kom
under østerriksk styre. Tsjekkisk var på den tiden i den sammen situasjon som norsk fordi
tysk hadde blitt til offisielt språk i Tsjekkia. I løpet av det nasjonale gjennombruddet ble
noen ord fra andre slaviske språk som polsk og russisk lånt for å fjerne de tyske fra
ordforrådet. Mange ord knyttet til kunst kom til tsjekkisk fra fransk og italiensk. På 1900-
68
TORP, Arne, VIKØR, Lars S. Hovuddrag i norsk språkhistorie. 2. utg. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996.
s. 275.
69
SKALIČKA, Vladimír. Vladimír Skalička: souborné dílo. František Čermák (ed.). 1. utg. Praha:
Karolinum, 2004. s. 535.
70
KOPEČNÝ, František. Základní všeslovanská slovní zásoba. 1. utg. Praha: Academia, 1981. 483 s.
26
tallet var långiveren først russisk på grunn av den politiske situasjonen, men særlig etter
1989 registrer vi en eksplosjon av anglisismer i det tsjekkiske språket.71
Sammenligner vi begge språkene, så må vi legge merke til at de har felles bakgrunn
i urindoeuropeisk. Samfunnet både i Tsjekkia og Norge ble påvirket av antikke og bibelske
kulturverdier og hadde en nær kontakt med det tyskspråklige miljøet. I det siste har både
tsjekkere og nordmenn vært under innflytelse av engelsk, men det skjer sannsynligvis i
større monn i Norge på grunn av de politiske og geografiske forholdene i løpet av det siste
århundret.
A. 3. 4. Ordbøker
I det forrige kapitlet presenterte vi Čermáks test of comutation som skal hjelpe oss
til å bestemme om en ordforbindelse er et idiom eller ei. Problemet er at testen kan bare en
morsmålstalende gjennomføre. Når man ikke snakker norsk som morsmål, så må en jobbe
med fraseologiske ordbøker. Men særlig i norsk kan dette se ut som litt problematisk. Det
finnes ikke en komplett norsk fraseologisk ordbok. Slike ordbøker finnes på dansk og
svensk, på dansk til og med på nettet72. Disse kan godt hjelpe med analysen. Men man må
være forsiktig også – selv om de skandinaviske språkene er så like, bruker man ofte andre
komponentene i det idiomatiske uttrykket (på norsk: kjøpe katte i sekken, men på svensk:
köpa grisen i säcken).
Når man vil lete etter betydningen av et idiomatisk uttrykk på norsk, så blir man
henvist til forskjellige publikasjoner som for eksempel ”Et Columbi egg”, ”Katta i sekken”
(skrevet av Kjell Ivar Vannebo) eller ”Ugler i mosen“ og „198 norske uttrykk som må
reddes“ (skrevet av A. Berg og Ø. Jorfald). Når det gjelder bibelske uttrykk, så kan man
bruke ”Bibelord i dagligtale” av Dag Kjær Smemo. Det finnes også flere publikasjoner
som oppgir oversettelsen av et norsk uttrykk til engelsk, tysk, fransk eller polsk.
Hvis vi letter etter en fraseologisk ordbok på tsjekkisk, har vi større hell med oss. Et
forfatterkollektiv rundt František Čermák har utarbeidet ”Slovník české frazeologie a
idiomatiky”, den siste utgaven fra 2009 har fire bind (Výrazy větné, slovesné, neslovesné
og Přirovnání). Flere forskere hadde jobbet på fraseologiske tematiske håndbøker før det
kom ut en fraseologisk ordbok. Av disse publikasjonene har et verk av Eva Mrháčová fra
71
Čeština po síti - Lexikologie. Ostravská univerzita [online] Nedlastet 19.3.2013 fra:
http://www.osu.cz/fpd/kcd/dokumenty/cestinapositi/lexikologie.htm#Slo%C5%BEen%C3%AD%20slovn%
C3%AD%20z%C3%A1soby
72
Ordbogen over faste vendinger. Ordbog.com [online] Nedlastet 12.3.2013 fra:
http://www.ordbogen.com/opslag.php?dict=fvdd
27
2000 en stor betydning for oss. Det heter ”Názvy částí lidského těla v české frazeologii a
idiomatice”.
A. 3. 5. Korpus og korpuslingvistikken
I dette kapitlet skal vi se nærmere på en relativ ny gren av lingvistikken –
korpuslingvistikk. Min oppgave er ikke helt korpus-basert, men de elektroniske korpusene
har vært en av de kildene for å skape et eget korpus av kroppsidiomer. Vi skal derfor legge
merke til i hvilken betydning begrepet ”korpus” brukes i denne oppgaven.
Et korpus (fra latin corpus, -oris) betydde opprinnelig en kropp, et legeme, en
samling. Ordet kom til både tsjekkisk og norsk via engelsk. Der betyr det innsamlet
materialet som er beregnet for studium, eller en tekstsamling av et konkret menneske eller
av en konkret type.73 Lingvistisk sett er et korpus en samling over autentisk bruk av
språket, et materialegrunnlag som tjener til en lingvistisk analyse (av både skriftlig og
muntlig språk).74
På 1900-tallet fikk korpus også en annen betydning og det var på grunn av
utviklingen i datateknologi. Det ble utviklet spesielle dataprogrammer som muliggjør å
samle store mengder tekst og å søke igjennom dem etter forskjellige kriterier. Slik oppsto
en ny gren i lingvistikken som heter korpuslingvistikk.
Her må vi forklare hva et korpus (i den andre betydning som er knyttet til 1900tallet) er. De tyske forskerne Lemnitzer og Heike definerer et korpus slik:
Ein Korpus ist eine Sammlung schriftlicher oder gesprochener Äußerungen in einer
oder mehreren Sprachen. Die Daten des Korpus sind digitalisiert, d.h. auf Rechnern
gespeichert und maschinenlesbar. Die Bestandteile des Korpus, die Texte oder
Äußerungsfolgen, bestehen aus den Daten selber sowie möglicherweise aus Metadaten,
die diese Daten beschreiben, und aus linguistischen Annotationen, die diesen Daten
zugeordnet sind.75
Nå skal vi behandle enkelte deler av definisjonen og også anføre noen eksempler
fra den tsjekkiske og norske korpuslingvistikken. Som tidligere nevnt, er et korpus en
samling over skriftlig eller muntlig språk. Mesteparten av korpusene gjelder skriftlig
språket fordi det
er rett og slett lettere å skaffe materialet. Men det finnes også
talekorpuser, taledata er blitt transkribert fra audio- eller videofiler. I Norge kan man jobbe
73
ŠULC, Michal. Korpusová lingvistika: první vstup. 1. utg. Praha: Karolinum, 1999. s. 9.
Cf. „V lingvistice znamená korpus (v té nejobecnější rovině) soubor dokladů autentického užití
přirozeného jazyka. Je to tedy materiálová základna, která slouží lingvistické analýze a popisu, a to jak
jazyka psaného, tak mluveného (pro potřeby výzkumu transkribovaného).“ In: ŠULC, Michal. Korpusová
lingvistika: první vstup. 1. utg. Praha: Karolinum, 1999. s. 9.
75
LEMNITZER, Lothar, ZINSMEISTER, Heike. Korpuslinguistik: eine Einführung. 2. utg. Tübingen: Narr,
2010. s. 40.
74
28
med Norsk talekorpus76 ved Universitetet i Bergen. Det finnes en rekke talekorpuser
innenfor Det tsjekkiske nasjonalkorpuset77, for eksempel ORAL2008 eller BMK, et korpus
over Brno-målet.
Et korpus kan bestå bare av ett språk eller flere. Vi har to typer av flerspråklige
korpuser og det er parallellkorpuser (parallel corpora), som inneholder originaltekster og
oversettelser som er parallellstilte på ord- eller setningsnivå, og sammenlignbare korpuser
(translation corpora), som inneholder tekster av samme teksttype fra flere språk.78 Det
filosofiske fakultetet i Praha jobber på et prosjekt som heter InterCorp79, et parallell-korpus
over mange språk, et av dem er norsk. I Norge jobbet man på English-Norwegian
parallellkorpus80, det er tilgjengelig ved Universitet i Oslo OMC (Oslo Multilingual
Corpus).
Et korpus skal være maskinleselig og skal behandles ved hjelp av forskjellige
softwareprogrammer. McEnery og Wilson sammenfattter fordeler ved et elektronisk
korpus slik: ”With a machine-readable corpus, this task [extract all instances of a word]
may be accomplished in at most a few minutes using concording software [...], the second
advantage of machine-readable corpora is that they can be swiftly and easily enriched with
additional information.”81 I vår definisjon kalles ”additional information” for
metainformasjon som tilføyes til selve teksten (opplysninger om lemma, bøyningsformer
eller språkbruker).
Ikke alle korpuser behøver å ha disse metaopplysningene, for eksempel har Norsk
aviskorpus tagget bare 2004-årgangen. Å tagge betyr å gi metainformasjon til tekster i
korpuset (manuelt eller automatisk). Ifølge McEnery har korpuser uten metainformasjon
(unannotated) sin betydning, ”but the utility of the corpus is considerably increased by the
provision of annotation”82. Her tilbyr seg en sammenligning med World Wide Web. Hva er
forskjellen mellom et ikke-tagget korpus og WWW? František Čermák anfører
grunnleggende punkter: det er ikke mulig å finne ut en total antall av ord i dokumenter;
76
Talesøk. Universitetet i Bergen. [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://helmer.aksis.uib.no/talekorpus/Hovedside.htm
77
Český národní korpus. Filozofická fakulta Univerzity Karlovy [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://ucnk.ff.cuni.cz/struktura.php
78
ANDERSEN, Gisle. Korpuslingvistikk. Store norske leksikon [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://snl.no/korpuslingvistikk
79
Intercorp. Filozofická fakulta Univerzity Karlovy [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://www.korpus.cz/intercorp/?req=page:info&lang=cs
80
ENPC. Universitetet i Bergen. [online] Nedlastet 10.4.2013 fra: http://khnt.hit.uib.no/enpc/
81
MCENERY, Tony, WILSON, Andrew. Corpus linguistics: an introduction. 2. utg. Edinburgh: Edinburgh
University Press, 2010. s. 31.
82
ibid, s. 32.
29
tekstene som er brukt i et korpus fjernes ikke; tekster er brukt i korpuser i et bestemt
forhold slik at de representer språket i sin bredde (i generelle korpuser).83 Mange tekster på
nettet inneholder også opplysninger som er unødvendige (URL adresser) eller er uten
diakritiske tegn.
Etter at vi har presentert en ny gren i lingvistikken, skal vi se nærmere på noen
elektroniske korpuser som er blitt brukt til å lage eget korpus av kroppsidiomer. Det er
Český národní korpus (Det tsjekkiske nasjonalkorpuset), Norsk aviskorpus og Oslokorpuset.
Oslo-korpuset
Oslo-korpuset består av 18,3 millioner ord og er helt tagget. Korpuset omfatter tre
genrer: skjønnlitteratur (1,7 mill. ord), avis/ukeblad (9,6 mill. ord) og sakprosa (6,9 mill.
ord), så det er et generelt korpus. Kropuset ble dannet av tekster som Tekstlaboratoriet har
hatt tilgjengelige pr januar 1999, det tilføyes ikke nye tekster og derfor er det et statisk
korpus.84
Norsk aviskorpus
Dette korpuset har blitt laget ved Universitetet i Bergen og inneholder avistekster
fra 1998 til 2010, til sammen over 900 millioner ord. Dessuten kan man søke i nye deler av
korpuset som inneholder avistekster fram til i dag. Denne delen av korpuset er derfor
oppfattet for et dynamisk korpus. Korpuset er ikke tagget, bare 2004 årgangen.85
Det tsjekkiske nasjonalkorpuset (ČNK)
Korpuset finnes hos Universitetet i Praha og har til sammen over 1 300 millioner
ord. Korpuset består av flere mindre eller større korpuser, ikke alle er tagget. Noen
delkorpuser er generelle og noen spesielle. Korpuset i seg selv er dynamisk fordi
nyoppståtte korpusene kan legges til (vanligvis en gang i året).86
83
ČERMÁK, František, KOCEK, Jan. Co je korpus? Český národní korpus [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://ucnk.ff.cuni.cz/co_je_korpus.php
84
Oslo-korpuset. Universitetet i Oslo. [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://www.tekstlab.uio.no/norsk/bokmaal/index.html
85
Om aviskorpuset. Universitetet i Bergen. [online] Nedlastet 10.4.2013 fra: http://avis.uib.no/omaviskorpuset
86
Český národní korpus. Filozofická fakulta Univerzity Karlovy [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://ucnk.ff.cuni.cz/struktura.php
30
B. DEN EMPIRISKE DELEN
B. 1. Hva er kroppsidiomer?
Før vi begynner med selve analysen, la oss se nærmer på kroppsidiomer og måten
korpuset ble laget på. Det har allerede blitt nevnt at kropp er et grunnlag for å kunne kjenne
verden. Kognitiv lingvistikk regner med dette også. Mange forskere har gjennomført ulike
kontrastive analyser mellom to eller flere språk når det gjelder kroppsidiomer og
motivasjon bak dem.87 Kozak-Opsahl peker på følgende: ”In much of the research in
cognitive linguistics it has been presupposed that the human body is a basic pre-linguistic
source for conceptual structures.”88 Med andre ord er det her tale om at ulike kroppsdeler
er oppfattet metaforisk og av den grunnen blir til baseord i frasemer, nemlig
kroppsidiomer.
Det fører oss til at vi må definere hva kroppsidiomer er. František Čermák
presiserer dette området slik: ”Somatic idioms are simply idioms (phrasemes), or idiomatic
(phraseological) combinations of various functions containing at least one obvious bodypart name.”89 Han gjør videre oppmerksom på at det ikke er mulig å fastslå et generelt
forhold mellom kroppsdeler og måten de er involvert i kulturen (formidlet først og fremst
med idiomatikken) på. Dette blir behandlet særlig i delen om bukhulen, med hensikt til
asiatiske og gamle europeiske kulturer. Der blir det framstilt bl. a. at sjelen ikke behøver å
ha sete bare i hjertet eller hjernen.
For å kunne utarbeide et korpus over kroppsidiomer, må vi gjøre rede for hva som
anses som en del av fraseologien. Mrhačová avgrenser forskningsfeltet og skriver at det må
tas med ikke bare verbale og ikke-verbale uttrykk, men også similer og ordspråk
(paremiologi).90 Den tsjekkiske fraseologiske ordboken grunner seg på dette også og er
delt inn i fire bind (nevnt ovenfor). I begynnelsen
skulle korpuset laget for denne
avhandlingen inneholde alle fire typer av fraseologiske enheter. Men det viste seg at et
slikt korpus ville blitt altfor stort for formålet med oppgaven og ville hatt som folge at det
ikke kan analyseres grundig og dypt. Derfor ble det ikke tatt med similer og paremiogi.
87
En rekke kontrastive analyser mellom indoeuropeiske og mange typer av asiatiske språk kan man finne
der: SHARIFIAN, Farzad (ed.). Culture, body, and language: conceptualizations of internal body organs
across cultures and languages. 1. utg. Berlin: Mouton de Gruyter, c2008. 431 s.
88
89
90
MRHAČOVÁ, Eva. Názvy částí lidského těla v české frazeologii a idiomatice: (tematický frazeologický
slovník II). 1. utg. Ostrava: Ostravská univerzita, 2000. s. 3.
31
Vårt korpus omfatter bare to bind av fraseologisk ordbok og det er verbale og ikke-verbale
uttrykk (výrazy slovesné a neslovesné). Og til tross for at vi har avgrenset
forskningsobjektet på denne måten, registrer vi over 1600 uttrykk.91
Da jeg laget korpuset for denne oppgaven, oppsto et spørsmål om det burde tas med
også medisinske uttrykk som blindtarm eller tsj. zlatá žíla som et tsjekkisk uttrykk for
hemoroide. Derfor må vi forklare hva forhold mellom et idiom og en term er. František
Čermák hevder at det finnes et overlappende område mellom termer og idiomer og kaller
det for kvasiidiomer (eller kvasifrasemer).92 Der kan anbringes uttrykkene som er delvis
termer og delvis idiomer som f. eks. tsj. kuří oko/ n. liktorn eller tsj. sloní noha/ n.
elefantbein. På den andre siden forklarer han at det er en vanlig praksis å plassere denne
problematikken til fraseologiens periferi. Han understreker at det er den mest
tilfredsstillende løsning.93 Av den grunn behandles ikke kvasiidiomer i denne oppgaven.
B. 2. Metodologi
I det forrige kapitlet har vi litt avgrenset vårt forskningsobjekt. Det vil si at korpuset
inneholder verbale og ikke-verbale idiomer, men ikke sammenligninger, paremiologi og
kvasiidiomer. Nå skal vi se nærmere på på hvilken måte korpuset ble laget, hva slags
baseord det inneholder og hvorfor noen ikke opptrer.
Først må vi forklare hva et baseord er. Det har blitt nevnt at norsk fraseologi ikke
har utarbeidet en omfattende metodologi og begrepsapparat for forskning i idiomer. Derfor
støtter vi oss mer til begrepspapparat brukt i tsjekkisk fraseologi. Baseord er en term laget
for oppgavens hensikt av det tsjekkiske begrepet ”bázové slovo”. Baseord er en del av
fraseologisk enhet. La oss vise det på følgende eksempel: n. ha en fast grunn under føttene
– baseord er bl. a. ha, grunn, fot. Oppgavens emne er kroppsdeler og derfor er det
vesentlige baseordet for oss ”en fot”. I korpuset registrerer vi 100 norske og 116 tsjekkiske
baseord.
Selv om det ikke sies ovenfor direkte, er det ikke slik at hver kroppsdel fungerer
som baseord for idiomatikken. Det grunner seg på ulike årsaker, både lingvistiske og
kulturelle. Grambo gjør oppmerksom på at i tidligere tider hadde folk mangelfulle
opplysninger om menneskets anatomi, basert oftest på observering av sårede mennesker
91
Man kan ikke se bort fra at similer og paremiologi stort sett ikke er motivert med konseptuelle metaforer,
men delvis med metonymier og hovedsakelig med konvensjonell kjennskap. En stor rolle spiller også
fonetisk side (rim) ved saken.
92
93
ibid, s. 221.
32
eller lik.94 En mer detaljert beskrivelse av kroppen har blitt utarbeidet av medisin og nye
termer har blitt laget. Men navn som tsj. slinivka/ n. bukspyttkjertel eller tsj. močový
měchýř/ n. urinblære brukes for kort i språket til å kunne bli en del av fraseologisk
uttrykk.95 Vi må legge merke til at noen kroppsdeler ikke brukes som baseord selv om de
er godt kjent. Det gjelder særlig kjønnsorganer som ble alltid oppfattet som tabuord.
På den andre siden registrerer vi en rekke synonymer, spesielt i sammenheng med
hånd, hode og munn, fra dyreområdet (n tryne, tsj. rypák), planteområdet (n. nøtt, tsj.
kokos) eller ting (tsj. ciferník, budka). Jeg anfører dem til slutt av kapitlet de hører som
synonymer til. Ikke minst må vi nevne at morfologiske trekk ved språkene spiller en rolle.
Det er en stor tendens til å bruke diminutiver på tsjekkisk (som ouško, ručka, jazýček),
mens norsk er et språk der ord oppstår ved sammensetning. Derfor kan n. tungebånd
fungere som baseord på norsk, men på tsjekkisk blir tsj. jazyková uzdička for langt.
Etter at vi har drøftet hva baseord er og hva slags baseord opptrer i korpuset, må vi
se nærmere på hvordan korpuset ble laget. Det finnes ingen fraseologisk ordbok på norsk,
mens på tsjekkisk har vi fire bind (nevnt ovenfor) og en rekke mindre publikasjoner. Jeg
vil anføre nå hva jeg støttet meg til da jeg laget korpuset for denne oppgaven. Vi har ikke
plass til å nevne alle publikasjoner her, men en komplett liste finnes bakerst i oppgaven, i
delen ”primærlitteratur”.
Når det gjelder tsjekkisk, gikk jeg først og fremst ut fra Eva Mrháčovás bok ”Názvy
částí lidského těla v české frazeologii a idiomatice” . Det er en mindre fraseologisk ordbok
spesialisert nemlig på kroppsidiomer. Av stor betydning var for meg også det andre og
tredje bind av fraseologisk ordbok. Data fått av disse verkene ble bekreftet i ČNK (řada
SYN). Hvis et idiom ikke var representert i korpus (eller representert i en veldig liten
grad), ble det ikke tatt med.
På norsk er situasjon mer vanskelig. En fraseologisk ordbok er erstattet med en
rekke publikasjoner om opphav av idiomer. Men jeg må anføre først ordbøker som jeg har
ekserpert mest material av. Det er on-line ordbok ”Bokmålsordboka” laget av Språkrådet
og ”Praktický slovník norsko-český, česko-norský“ av Jarka Vrbová. Når det gjelder
kulturhistoriske publikasjoner om uttrykks opphav, nyttet jeg verk av forfattere Vannebo
eller Berg og Jorfeld. For bibelspråk var boka ”Bibelord i dagligtale” av Dag Kjær Smemo
til nytte. Opplysninger ble bekreftet i enten Norsk aviskorpus eller Oslo-korpuset.
94
GRAMBO, Ronald. I liv og død: dråper av blodets historie. 1. utg. Oslo: Huitfeldt, 1994. s. 9.
Vi kan fastslå med sikkerhet at det er en lang prosess. Men det skjer at også disse kroppdeler blir til
baseord som vi kan merke oss i en tsjekkisk taleuttrykk: „Praskne mi močák!“ med betydnign å måtte tisse.
95
33
Idiomer som jeg fikk ekserpert av ordbøker, publikasjoner eller via korpus, ble delt
inn i fem områder: hode, kropp, hånd, bein og andre kroppsdeler. Hver tematiske del
analyserer jeg med hensikt til å finne motivasjon bak idiomer. Siden jeg jobbet med den
engelske originalen av Lakoff og Johnsons bok ”Metaphors we live by”, anfører jeg
konseptuelle metaforer på engelsk og med store bokstaver som det er vanlig i faglitteratur.
Metonymier gjengis på norsk, med store bokstaver også. Når det gjelder idiomers
betydning, er definisjoner tatt fra ordbøkene nevnt i primærlitteratur, de fleste fra
Bokmålsordboka av Språkrådet. Jeg bestemte meg å ikke anføre opprinnelse av
definisjoner i fotnoter fordi det ville gjort oppgaven helt uoversiktlig. Idiomers opphav blir
forklart ved hjelp av Bokmålsordboka også eller ved hjelp av publikasjoner nevnt i
primær- og sekundærlitteratur. I noen tilfeller er det ikke mulig å finne en forklaring i
litteratur, så jeg anfører en sannsynlig fortolking av idiomer (basert på en generell
konvensjonell, kulturell eller historisk kjennskap).
Oppgaven blir strukturert slik at jeg drøfter en historisk og symbolsk oppfatning av
kroppsdeler på begynnelsen av hver større del. Etterpå behandler jeg konkrete kroppsdeler
og idiomer knyttet til dem. Den norske varianten av idiom betegner jeg med ”n.”, mens den
tsjekkiske med ”tsj.”. Hvis det ikke finnes et tilsvarende idiom på norsk eller tsjekkisk, så
anfører jeg bare ett uttrykk. Uttrykkets betydning kan man finne i vedlegg.
Det fører oss til at vi må si noen ord om vedleggene til oppgaven. Oppgaven har
seks vedlegg, fem knyttet til kroppsdeler og idiomer, en er liste over baseord. I vedlegg kan
man legge merke til norske og tsjekkiske varianter av et idiom og hvis jeg fant en engelsk
eller tysk oversettelse, finnes den der også. Hvis det ikke finnes en tilsvarende uttrykk på
norsk eller tsjekkisk, forklarer jeg bare idiomets betydning. Vi har desverre ikke plass til å
anføre alle idiomene som korpuset inneholder. For mer opplysning se gjerne vedleggene.
Når man tar i betrakting at på norsk ikke finnes en fraseologisk ordbok tilsvarende
den tsjekkiske, har det vært vanskelig å finne norske paralleller til alle tsjekkiske idiomene
i korpuset. Jeg har derfor måttet bruke andre kilder, nevnt ovenfor, og intervjuer med
nordmenn. Grunnen til at norske parallell-uttrykk til de tsjekkiske ikke var mulig å finne,
kan jo også skyldes at de i mange tilfeller rett og slett ikke finnes eller, som nevnt ovenfor,
at kildematerialet er mangelfullt. Jeg har likevel i disse tilfellene valgt å føre opp de
tsjekkiske idiomene i vedleggene for orienterings skyld. Når det ikke var mulig å finne en
norsk variant, blir celler i tabeller tomme.
34
B. 3. Hode – hlava
La oss begynne ananlysen av materialet med hodet. Hodet er oppfattet som det
viktigste organet i de fleste kulturene. Hodet står nemlig som et synonym for hjernen.
Hjernen styrer hele kroppen fra sin øverste posisjon og derfor er av den største betydning
for kroppen. Men det har ikke alltid blitt slik. Før i tiden var det vanlig å sette sjelen til
levra eller hjerte og disse to organene kjempet en lang tid med hverandre. Kampen mellom
disse tre delene er drøftet mer detaljert i kapitlet om kroppen og hjerte, så vi skal anføre her
bare grunnleggende punkter.
Den greske legen Galenos definerte tre hovedorganer i menneskekroppen: hjerte,
hjerne og lever. Høystad har den opplysning at hjernen ikke spilte hovedrollen fram til 5.
århundret96. Fra denne tiden konkurrerer hjerte, hjerne og lever hverandre og det er levra
som taper i denne kampen som en hedensk symbol. Kristendommen er en hjerteorientert
kultur fordi Jesus (og Guds ord) er til stede i våre hjerter. I sammenheng med nye
oppdagelser i medisinen og renessansen kommer hodet tilbake til styren i 15. århundret.97
Men kristendommen ble stadig en viktig samfunnskraft og derfor kaller vi i dag vår kultur
for dualistisk, dvs. hjerte-hodeorientert.
Hodet har blitt oppfattet som fornuftssete og hører derfor til de edle delene av
kroppen (mer om dette også i kapitlet om kroppen). Hodet forstås også som et symbol på
samhold og vekst (1 Kor 11, 3; Kol 2; 19). Le Goff gjør oppmerksom på at tradisjonelt sett
styrer hodet kroppen og derfor var en vanlig skikk å hogge hodet av.98 La oss ta en titt nå
på de antikke og middelalderske metaforene av kroppen der hodet spiller en sentral rolle.
En stor betydning i disse metaforene har også andre hodedeler som blir behandler senere i
dette kapitlet (f. eks. øyne og ansikt).
Vi kan begynne dette avsnittet med å sitere den romerske retoren Cicero – ansikt er
sjelens bilde og øyne er dens tolk.99 Øyne forstås som vinduet inn til et menneskes sjel og
oppfattes som en av de viktigste organene man har. Denne fortolkning gjenspeiles også i
en middelaldersk metafor om tre stender: kirken står på den første plassen likesom øyne i
hodet, adel er som hender og kroppen fordi de er vant til å underordne seg hodet, folk er lik
96
64.
97
LE GOFF, Jacques, TRUONG, Nicolas. Tělo ve středověké kultuře. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2006. s. 127.
98
ibid, s. 119. Her må vi legge merke til at det norske verbet heter ”å halshogge”, baseord her er hals og ikke
hode, på tsjekkisk bruker man uttrykk tsj. setnout hlavu.
99
SCHMITT, Jean-Claude. Svět středověkých gest. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2004. s. 32.
35
som de nederste delene av kroppen, underordnet både kirken og adel, men uunnværlig for
begge to.100
Denne metaforen ble skrevet for å forsikre kirkens øverste stilling i hierarkiet. Men
kirken har forstått seg selv også som en kropp dens hode er Jesus. Denne metaforen
grunner seg på Paulus` brev til romerne (Rom 12, 4-5). Vi kan se på en metafor laget av
Johannes av Salisbury. Han skriver at konge er hodet og er underordnet bare under Gud
likesom hodet er underordnet bare under sjelen. Øyne, øre og tunge står i denne metaforen
for forvaltere og dommere, hender og kropp for adel og bein for bønder.101
Alle disse detaljene understreker hvor viktig hodet er for folk. I disse metaforene
opptrer hodet oftest som en organ dens hovedfunksjon er å styre kroppen. Men når det
angår idiomatikken, brukes hodet først og fremst som sete for intelligens og tenkning.
Derfor skal vi først behandle hodet som en container for tanker, etterpå ser vi nærmere på
andre uttrykk knyttet metonymisk eller konvensjonelt til hodet. Men hodet består ikke bare
av hjernen, øyne og tunga. Det finnes mange idiomatiske baseord i hoderegionen, faktisk
mest av de kroppsregionene som behandles i denne oppgaven. Vi skal drøfte dem etter
hvert også.
B. 3. 1. Hode - hlava
→ HEAD IS CONTAINER
En rekke både norske og tsjekkiske idiomer er motivert med denne metaforen.
Lakoff og Johnson skriver til containers metaforer følgende: ”Each of us is a container,
with a bounding surface and an in-out orientation.”102 I samsvar med denne påstanden
oppfattes hodet som en container som kan bli fylt med et innhold. Hele metaforen ser
etterpå slik ut: HEAD IS CONTAINER and THOUGHTS ARE ENTITIES. Hvordan
denne metaforen fungerer i praksis, kan vi vise på disse eksemplene:
n. ha hodet fullt av planner/ tsj. mít hlavu plnou plánů
n. sette seg noe i hodet/ tsj. vzít si něco do hlavy
n. tanke fødtes i hodet på noen/ tsj. myšlenka se zrodila v něčí hlavě
n. være tom i hodet/ tsj. mít prázdnou; dutou hlavu
100
ibid, s. 124.
102
LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago
Press, c1980. s. 29.
101
36
Måten hodet inne er organisert på spiller en rolle også. Når et menneske anses som
”normal”, har han alt i orden i hodet, dvs. alt er på sin plass. Alt som mangler eller er til
overs viser til en psykisk lidelse, liksom overnaturlige lyder som f. eks. å spøke.
Usedvanlige bevegelser som å hoppe over eller å tufse illustrerer godt at det ikke er alt i
orden:
n. ikke være helt riktig i hodet/ tsj. nemá to v hlavě v pořádku
n. ha en skrue løs/ tsj. mít o kolečko míň
n. bli surrete i hodet/ tsj. mít v hlavě zmatek
tsj. straší; přeskočilo mu v hlavě
Det vi med sikkerhet kan fastslå er at metaforen CONDUIT henger med hodet og
tanker veldig nært sammen. Siden tanker må på en måte komme seg inn i hodet. I språket
skjer det ved hjelp av rørmetaforen. Når tanker allerede er i hodet, kan de beveges også
der. Derfor finnes det en slags rør også i vårt hode. La oss se på følgende idiomer:
n. få noe inn i hodet på en/ tsj. nalít někomu něco do hlavy
n. slippe noe ut av sitt hode/ tsj. pustit něco z hlavy
n. mange tanker fløy gjennom hodet mitt/ tsj. honí se; vrtá mi hlavou
n. jeg kan få det ikke ut av hodet/ tsj. nemůžu to dostat z hlavy
→ HEAD IS TOP OR MOST IMPORTANT PART
Denne metaforen bygges på hodets rolle i å styre kroppen og bestemme hvilken
organ skal gjøre hvilken aktivitet. Derfor er uttrykk som n. familiens hode/ tsj. hlava
rodiny eller n. statsoverhode/ tsj. hlava státu oppbevart i språket fram til i dag. En av
grunner hvorfor hodet styrer kroppen er at det finner sted øverst i kroppen og dermed har
den beste oversikten. Når vi forandrer hodets normale stilling slik at det befinner seg
nederst, viser det seg i idiomatiske uttrykk også. Disse uttrykkene betegner en irrasjonell,
kaotisk situasjon:
n. all ting står på hodet/ tsj. je to na hlavu postavené
n. sette noe på hodet / tsj. postavit něco na hlavu
→ HODE OG ANDRE KONSEPTUELLE METAFORER
For å ha oversikt over konseptuelle metaforer som står bak hodeidiomer komplett,
må vi drøfte også orienteringsmetaforer og metaforer knyttet til fysiologiske reaksjoner.
Først skal vi se nærmere på metaforer CALM IS COLD og ANGER IS HOT:
n. holde hodet kaldt/ tsj. zachovat chladnou hlavu
tsj. být horká hlava
tsj. zchladit někomu hlavu
37
Det forekommer noen uttrykk som henger med metaforer DIFFICULT IS HEAVY og
EASY IS LIGHT sammen. Tyngde betegner bekymringer, mens lettelse står her for
beskymringsløshet:
n. jeg føler meg lett i hodet/ tsj. mít lehkou hlavu
n. jeg bruker ikke hodet mitt på slike ting/ tsj. to mi těžkou hlavu nedělá
Det bør nevnes også metaforer GOOD IS UP og BAD IS DOWN. De gjenspeiles i idiomer
n. løfte hodet/ tsj. zvedat hlavu eller n. opp med hodet!/ tsj. hlavu vzhůru!. Idiomene er
motivert delvis med metaforen GOOD IS UP, delvis med en gest. Men det gjelder ikke
alltid at det gode er oppe. Uttrykk n. bære hodet høyt/ tsj. nosit hlavu vysoko betegner
stolthet og selvfølelse og i motsetning til det står n. bøye; senke hodet/ tsj. sklonit hlavu
som tegn på ydmykhet. Begge uttrykkene er motivert med en gest også.
Ikke minst må vi nevne en metafor som blir behandlet i øye-delen og det er TO
KNOW IS TO SEE. En annen versjon av denne metaforen kan høres ut slik: IDEAS ARE
LIGHT-SOURCES. I sammenheng med hodet opptrer det i uttrykk n. det klarner; demrer
for noen/ tsj. rozsvítilo se mi v hlavě og n. være klar i hodet/ tsj. mít čistou; jasnou hlavu.
Nå skal vi se nærmere på metonymisk motivasjon bak hodeidiomer.
→ HODE STÅR FOR INTELLIGENS, OVERVEIELSE OG TENKNING
I disse tilfellene står hodet metonymisk for intelligens og selve tenkeprosessen.
Hodet er ofte knyttet til læremetoder og klokhet når det gjelder skole eller jobb. I
arbeidsområdet står å jobbe med hodet i motsetning til manuelt arbeid. Men idiomer viser
at hodet brukes i denne forstand mest for betraktning, dømmekraft og evne til å være rask i
oppfatningen:
n. ha et godt hode for noe/ tsj. mít na něco hlavu
n. bruke hodet/ tsj. používat hlavu
n. legge hodet sitt i bløt/ tsj. lámat si s něčím hlavu
n. ha omløp i hodet
En rekke uttrykk er fundert på situasjoner når man mister fatningen og er rådløs. Det skjer
når emosjoner vinner over fornuften og i slike omstendigheter handler man uten å tenke
eller bruke sitt hode. Nå gjengir vi noen idiomer som gjenspeiler godt denne situasjonen:
n. fordreie hodet på en/ tsj. poplést; zblbnout někomu hlavu
n. med hodet under armen/ tsj. bezhlavě
n. miste hodet/ tsj. ztratit hlavu
n. hals over hode/ tsj. hlava nehlava
→ HODE STÅR FOR MENNESKE, MÅL OG LIV
38
I dette avsnittet skal vi drøfte andre tilfeller der hodet opptrer metonymisk. Hodet
står for person når det regnes opp økonomiske størrelser som f. eks. i uttrykk n. pålegge
befolkningen skatt per hode/ tsj. na hlavu připadá; spotřebuje se. En arv fra tiden da det ble
vanlig å ha konger som statsoverhode er uttrykk n. kronede hodet/ tsj. korunovaná hlava.
Idiom n. klassens lyse hode betegner den flinkeste eleven i klassen, på tsjekkisk er det
vanlig å bruke diminutiv i denne sammenheng: tsj. hlavička. Vi må anføre også det
tsjekkiske uttrykket tsj. byla tam hlava na hlavě, dvs. et hav av folk.
Uttrykk der hodet står for liv er knyttet nært til metonymien hodet står for
menneske. Men disse idiomene henviser rett til situasjoner man kan miste livet (eller i dag
sitt rykte) i. Uttrykkene går ut fra straffer som var vanlig før i tiden. Så disse idiomene er
delvis motivert metonymisk, delvis med en kulturell kjennskap. La oss ta en titt på
følgende uttrykk:
n. gjøre en et hode kortere/ tsj. být o hlavu kratší
n. kreve ens hode på et fat/ tsj. žádat něčí hlavu
n. legge hodet på blokka/ tsj. dát za něco hlavu na špalek
n. hodene kommer til å rulle/ tsj. budou padat hlavy
n. det gjelder livet/ tsj. tady jde o hlavu
Til slutt av denne delen må vi behandle idiomer som uttrykker et mål. Hodet
opptrer i to grunnleggende måleuttrykk. Den første typen er knyttet til kroppens lengde,
dvs. n. fra topp til tå/ tsj. od hlavy až k patě. I negative konnotasjoner brukes n. det har
verken hode eller hale/ tsj. nemá to hlavu ani patu for å uttrykke en meningsløs aktivitet.
Den andre typen inneholder ordforbindelse ”over hodet”. Det var vanlig tro at det som er
over hodet har man ikke kontroll over. Med andre ord, man påtar seg noe som en ikke
greier:
n. ta seg vann over hodet/ tsj. mít práce až nad hlavu
n. vokse en over hodet/ tsj. přerůst někomu přes hlavu
Det forekommer et idiom til som er knyttet rett til hodets størrelse, og det er n. være et
hode høyere/ tsj. být o hlavu větší.
→ HODE I SAMMENHENG MED GESTER OG KONVENSJONELL KJENNSKAP
I denne delen skal vi fokusere oss først på fysiologiske reaksjoner og gester, etterpå
på drøfter vi konvensjonell motivasjon bak hodeidiomer. Når det gjelder fysiologiske
reaksjoner, henger de ofte med hodepine sammen. Det kan vi se på uttrykk som n. det går
rundt for meg/ tsj. točí se mi hlava eller tsj. třeští mi hlava. Et tegn på opphisselse kan være
når blod stiger inn i hodet: n. bli rød i hodet/ tsj. krev mu stoupla do hlavy. Ellers er
39
hodebevegelse et symbol på samtykke eller uenighet som i uttrykk: n. riste på hodet/ tsj.
vrtět hlavou og n. jatte/ tsj. pokyvovat hlavou. Når det gjelder andre uttrykk som grunner
seg på gester, kan vi nevne disse:
n. slå en i hodet med noe/ tsj. omlátit něco někomu o hlavu
n. stikke hodene sammen/ tsj. dát hlavy dohromady
n. henge med hodet/ tsj. svěsit hlavu
Til slutt skal vi behandle idiomer som har dype røtter i historie eller i konvensjonell
kjennskap. Vi kan merke oss at på tsjekkisk er flere idiomer knyttet til hårfasong: n. å være
bustet på håret/ tsj. mít na hlavě vrabčí hnízdo, tsj. dát si udělat hlavu, tsj. mít bílou;
šedivou hlavu. En erfaring med å drikke alkohol viser seg i idiomene også: n. vinen gikk
meg til hodet/ tsj. víno mi stouplo do hlavy og n. være susete i hodet/ tsj. mít v hlavě. Et
gammelt opphav har idiomer n. damoklessverd henger over hodet/ tsj. nad hlavou mu visí
Damoklův meč og n. krype til korset/ tsj. sypat si popel na hlavu. Vi registrer en rekke
uttrykk som forestiller et klart metaforisk bilde. La oss anføre noen av dem:
n. stikke hodet i sanden/ tsj. strkat hlavu do písku
n. ha hodet over vannet/ tsj. mít hlavu nad vodou
n. ha tak over hodet/ tsj. mít střechu nad hlavou
På dette stedet må vi anføre også ord som vanligvis brukes i språket som
synonymer for hodet. Men ikke alle synonymer fungerer som idiomatiske baseord. Det ble
ikke funnet et uttrykk som har en annen motivasjon enn de nevnte ovenfor. Uttrykks
betydning er oftest å være dum eller de viser til fysiologiske reaksjoner og gester.
Når det gjelder norsk, opptrer ordene pære, nøtt, treskalle, haus, skalle og skolt som
synonymer for hodet. Noen forskjeller kan vi se i idiomer motivert med gester: n. slå seg i
skolten/ tsj. bít se do hlavy og n. gi noen en skalle/ tsj. dát někomu čelo. Skallen brukes i
den norske oversettelsen for skinheads: n. snauskaller/ tsj. holé lebky. Ser vi nærmere på
tsjekkisk, finner vi synonymer som lebka, kebule, kokos, palice og šiška. For å anføre et
eksempel kan vi referere til uttrykk hvor palice er en container, tsj. neleze mi to do palice/
n. ikke kunne få noe inn i skolten.
Som nevnt tidligere, var det vanlig tro å erstatte hjernensfunksjoner med et generelt
ord „hode“. Derfor opptrer hjernen ikke så mye i idiomatiske uttrykk selv om den er det
viktigste organet i vår kropp. Vi registrer flere idiomer både på norsk og tsjekkisk der
hjernen fungerer som baseord. Den står først og fremst metonymisk for intelligens og
tenkemåte, etterpå for menneske. Nå skal vi anføre noen tilfeller som henger med den
første typen sammen:
40
n. bruke hjernen/ tsj. používat mozek
n. få noe på hjernen/ tsj. leze mi to na mozek
n. ha en hønshjerne/ tsj. mít slepičí mozek
Når det gjelder den andre typen, kan vi gjengi uttrykk som n. landets skarpeste hjerner/ tsj.
nejbystřejší mozky, på tsjekkisk brukes også idiom tsj. zelené mozky for soldater, med
svært negative konnotasjoner. Ikke minst må vi vise til praktikker av noen totalitære
regimer n. hjernevask/ tsj. vymývaní mozků.
Det fremgår av ovenfor nevnte idiomer at panne opptrer som et synonym for hodet
også. Så vi skal se nærmere på uttrykk med baseord ”panne” nå. Vi kan merke oss at
tradisjonelt sett gjenspeiles det emosjoner eller menneskets natur på panna. Det
forekommer noen uttrykk som grunner seg på denne troen: n. noe står skrevet i panna på
noen/ tsj. má to napsáno na čele eller tsj. mít drzé; hrdé čelo. På tsjekkisk står panna
metaforisk for en spisse: n. stå i spissen for noe/ tsj. stát v čele něčeho. Ellers registrer vi
en rekke gesteidiomer som n. slå seg for panna/ tsj. plácnout se do čela eller n. rynke
pannen/ tsj. svraštit čelo. Et kulturelt opphav har uttrykk n. Kains merke i panna/ tsj. mít na
čele Kainovo znamení og n. skyte seg en kule for pannen/ tsj. prohnat si hlavou kulku. Det
kan være av interesse å nevne til sist at det finnes et synonym for panna på norsk – en
planet: n. få en midt i planet.
B. 3. 2. Øye – oko
Vi har allerede nevnt at øyet er vinduet inn til et menneskes sjel. På den ene siden
er øyet en synsorgan som muliggjør å observere verden rundt oss. Men på den andre siden
oppfattes øyet som et sted hvor våre emosjoner viser seg og på den måten tilbyr andre et
syn inn i vår sjel. Dette kommer også i idiomer til utslag. Men først og fremst står øyet
metonymisk for syn – for oppmerksomhet og forståelse. Når det gjelder metaforer,
registrer vi ikke en større mengde uttrykk hvor øyet opptrer metaforisk. Men vi må
innrømme at øyet betraktes ofte som CONTAINER som f. eks. i uttrykk n. ha glede i øyne/
tsj. mít radost v očích.
→ ØYE STÅR FOR OPPMERKSOMHET, OVERVÅKING OG INTERESSE
Denne typen av uttrykk opptar den største plassen i vårt korpus med øyeidiomer.
Uttrykkene er motivert med metonymien ØYE STÅR FOR SYN, dvs. organ står for sin
funksjon. Det viste seg at i en rekke idiomer fungerer også metaforen TO SEE IS TO
TOUCH, dvs. i flere uttrykk oppfattes oppmerksomhet som en fysisk kontakt. Før vi
41
begynner med å analysere idiomer, må vi anføre Lakoffs og Johnsons oppfatning av
synsfelt: ”We conceptualize our visual field as a container and conceptualize what we see
as being inside it.”103 Sagt med andre ord, VISUAL FIELDS ARE CONTAINERS. Denne
metaforen opptrer i noen uttrykk knyttet til å rette oppmerksomhet mot noe.
La oss se nærmere på idiomer hvor øyet står metonymisk for oppmerksomhet.
Disse uttrykkene er motivert delvis med metaforen TO PAY ATTENTION IS TO SEE
også. I flere idiomer spiller fysisk kontakt en rolle, i noen tilfeller skjer det på en voldelig
måte. I denne sammenheng registrer vi følgende uttrykk:
n. kaste øynene på/ tsj. hodit po někom; něčem očima
n. falle i øynene/ tsj. být na očích
n. springe i øynene/ tsj. bít do očí
n. stikke i øynene
Når vi tar i betraktning også metaforen at synsfelt er en container, får vi noen uttrykk som
viser til at noen kan komme inn og ut av vårt synsfelt. Dette gjelder svært tsjekkisk, på
norsk brukes ikke metaforiske uttrykk for å framstille situasjonen. Det tsjekkiske idiomet
høres slik ut: tsj. bát se přijít někomu na oči (n. holde seg unna noen) og dets betydning er
å ikke ville irritere noen.
Kozak-Opsahl hevder at noen av øyeidiomer er motivert med CONDUIT metaforen
og øyet fungerer der som mottaker av opplysninger.104 I samsvar med denne metaforen
opptrer i øyeidiomer ord som åpne og lukkede øyne. Den som har øynene åpne vil motta så
mye informasjon som mulig, den som har lukkede øynene later som om man ikke ser noe.
Dette kan vi formulere inn i metaforen OPEN EYES STAND FOR MORE ATTENTION:
n. gjøre noe med åpne øyne/ tsj. mít oči otevřené
n. lukke øynene for noe/ tsj. zavírat před něčím oči
n. holde øyne og ører åpne/ tsj. mít oči a uši otevřené
Vi må også nevne at jo mer øyne man har, desto bedre man orienterer seg i rommet. Derfor
har vi n. øyne i nakken/ tsj. oči vpředu i vzadu, n. øyne på stilker/ tsj. oči na šťopkách eller
n. et øye på hver finger/ tsj. mít oči všude.
En annen type av denne metonymien er at øyet står for overvåking. Denne
metonymien støtter seg delvis på metaforen TO MONITOR IS TO WATCH. Det betyr at
det som finnes i vårt synsfelt har vi kontroll over. Vi kan illustrere det på disse uttrykkene,
103
Press, c1980. s. 30.
104
42
på norsk inneholder et idiom til og med verb ”å holde”, på tsjekkisk viser verb ”pustit” til å
miste kontroll over noe også:
n. holde øye med noen/ tsj. nespustit někoho z očí; mít stále na očích
n. miste; tape noen av syne/ tsj. ztratit někoho z očí
Den siste metonymien er at øyet står for interesse. Dette kommer fra en erfaring at
det som man ser på er en interessert i. Som nevnt flere ganger, gjenspeiles emosjoner i
øynene og derfor er et vist blikk synonym for romantisk kjærlighet, seksuell interesse,
attraktivitet eller mangel på den. La oss ta en titt på noen av mange uttrykk som er motivert
med denne metonymien:
n. ikke få øynene; blikket fra/ tsj. nemoct odtrhnout oči
n. ikke være noe for øyet
n. en fryd for øyet/ tsj. pastva pro oči
n. ikke ha øynene for noen annen/ tsj. nemít oči pro nikoho jiného
→ ØYE STÅR FOR KJENNSKAP OG FORSTÅELSE
Øyne er en av de viktigste organene vi har. De tjener oss til å kjenne realiteten
rundt oss. Denne erfaringen står bak metaforen TO KNOW IS TO SEE. For å forstå må vi
se ting klart, uten noen forhindring. Det som har vi sett med egne øyne har den største
prisen for oss (større enn å få vite noe gjennom tale). I språket opptrer denne metonymien
f. eks. slik:
n. ikke tro sine egne øyne/ tsj. nevěřit vlastním očím
n. kaste blår i øynene på en/ tsj. házet někomu písek do očí
n. skjell falt fra noens øyne/ tsj. spadly mu šupiny z očí
n. gå med skylapper/ tsj. mít klapky na očích
En annen variasjon av denne metonymien kan være ØYE STÅR FOR
OPPFATNING. Man kan oppfatte en situasjon eller en person, mer konkret kan man måle
en avstand. For å betrakte noe kan man låne øyne av noen annen også. I sammenheng med
dette forekommer disse uttrykkene i språket:
n. i hans øyne/ tsj. v jeho očích
n. ha øye for noe/ tsj. mít na něco oko
n. etter øyemål/ tsj. od oka
n. se på noe med nye øyne/ tsj. podívat se na něco novýma očima
Ikke minst må vi vise noen uttrykk hvor øyet står for samvittighet og ikke ha angst
til å få vite eller si sannhet. Det er først og fremst i uttrykk n. kunne se en i øynene/ tsj.
moct se podívat někomu do očí, n. se i øynene/ tsj. podívat se někomu do očí eller n. se
sannheten i øynene/ tsj. podívat se pravdě do očí.
43
For å omfatte alle typer av metonymisk motivasjon bak øyeidiomer må vi anføre
også uttrykk hvor øyet står for en person. Det skjer f. eks. i idiom n. ha en samtale under
fire øyne/ tsj. rozhovor mezi čtyřma očima eller n. øye mot øye/ tsj. z očí do očí. I den
norske varianten av uttrykk n. se noe stadig for seg/ tsj. mít něco pořád před očima opptrer
til og med ikke baseord øye.
→ ØYE, GESTER OG KONVENSJONELL KJENNSKAP
Det gjenspeiles mange emosjoner i våre øyne. Derfor finner vi i språket en rekke
gesteidomer knyttet til øyebevegelser. Først og fremst er øyne tegn på overraskelse eller
forbaulselse. Det kan vi merke oss i uttrykk n. sperre opp øynene/ tsj. kulit oči eller n. glo
øynene ut av hodet på seg/ tsj. oči mu málem vylezly z důlků. Idiom n. himle med øyne/
tsj. obráti oči v sloup; k nebi betyr oppgitthet. Det finnes en rekke uttrykk som henger med
oppmerksomhet sammen. Noen av dem er:
n. gjennombore med blikket/ tsj. probodávat očima
n. feste øynene på en/ tsj. upřít své oči na někoho
n. deres øyne møttes/ tsj. jejich oči se setkaly
Når det dreier seg om kulturell kjennskap, bør det nevnes at øynes form og farge
spiller en rolle her. Det finnes n. dådyr øyne/ tsj. laní oči og n. mandeløyne/ tsj. mandlové
oči, vi kan gjøre noe for n. noen blå øynes skyld/ tsj. pro krásné oči někoho. Fra
konvensjonell kjennskap kommer uttrykk som n. få et blått øye, tsj. zapřít i nos mezi očima
eller tsj. zůstaly mi jen oči pro pláč. Med en fysiologisk tilstand henger uttrykk n. ha mørke
ringer; poser under øyne/ tsj. mít kruhy; váčky pod očima. Det finnes øyeidiomer som er
knyttet til døden n. lukke øynene på noen/ tsj. zatlačit někomu oči og n. lukke sine øyne for
siste gang/ tsj. zavřít oči navždy.
Ikke mist må vi behandle idiomer som har bibelsk opphav. Det gjelder uttrykk n. se
splinten i sin brors øye/ tsj. vidět třísku v oku svého bratra og n. bjelken i ditt eget øye/ tsj.
trám ve svém vlastním oku slik det står skrevet i Mt 7, 3. Idiom n. være en torn i øyet på
noen/ tsj. být trnem v oku kommer opprinnelig fra 4 Mos 33, 55. Uttrykk n. det onde øyet
grunner seg på gammel folketro der det betydde evne til å skade menneske eller dyr bare
ved å se på det.
Til slutt bør det anføres synonymer som brukes for øyet i dagligtale eller er knyttet
til øyeregion. På tsjekkisk brukes tsj. valit bulvy; kukadla/ n. sperre opp. Det finnes en
rekke uttrykk med diminutiv form av øye, dvs. očko: tsj. po očku pozorovat, tsj, házet
očkem, tsj. soukromé očko. Fra uttrykk motivert med en gest kan vi nevne n. heve
44
øyebryn/ tsj. zvednout obočí, n. være smal i øynene/ tsj. klíží se mi víčka og n. ikke
fortrekke mine/ tsj. nehnout brvou.
B. 3. 3. Øre – ucho
En annen type av metonymien organ står for sin funksjon er ØRE STÅR FOR
HØRSEL. I de fleste tilfellene betyr idiomer å lytte oppmerksomt eller å ikke ville høre
noe. En hverdagslig erfaring beviser at det er vanlig å rette oppmerksomhet i den retning
hvor en lyd kommer fra. Derfor er ører sammen med øyne en av de viktigste
informasjonsmottakerne vi har. Nå skal vi behandle metonymien nevnt ovenfor i en mer
konkret kontekst. Så først anfører vi generelle uttrykk for hørsel: n. ha skrape ører/ tsj. mít
dobré uši.
→ ØRE STÅR FOR OPPMERKSOMHET
Denne metonymien er knyttet til CONDUIT metaforen også. Ører framstiller
nemlig mottakere av en informasjon (ENTITY). Dette kan være en vanlig aktivitet eller
svært ubehagelig i noen tilfeller som viser oss følgende uttrykk:
n. det kom meg for øre
n. en skal høre mye før ørene faller av!
Med ørene henger forskjellige bevegelser som skal hjelpe en til å få de beste opplysninger
sammen. Men selv om man lytter nøye til noe, kan det inntreffes at det er mye bråk i
rommet eller utsagn ikke høres sannsynligvis ut. I språket kommer det til utslag slik:
n. spisse ørene/ tsj. nastražit uši
n. sitte med lange ører
n. ikke tro sine egne ører/ tsj. nevěřit svým vlastním uším
n. det var ikke ørens lyd å få/ tsj. nebylo slyšet vlastního slova
Vi må legge merke til at idiomer beskriver en motsatt situasjon også. Det skjer ofte at man
ikke vil lytte til noen på grunn av at opplysninger ikke er av stor betydning for en. Dette
skildres ved hjelp av idiomer slik: n. lytte med et halvt øre/ tsj. poslouchat na půl ucha eller
n. det går inn av det ene øret og ut av det andre/ tsj. jde mu to jedním uchem dovnitř a
druhým ven.
En annen type av øreidiomer beskriver ignoranse og motvilje til å lytte. Årsaken til
motviljen kan være at man ikke bryr seg om utsagnet eller at opplysninger er sårende for
en. Dette kan uttrykkes ved hjelp av metaforen NOT TO HEAR IS NOT TO HEED
ADVICE/ TO IGNORE også. La oss på disse eksemplene:
45
n. lukke ørene for noe/ tsj. zacpat si uši
n. tale for døve ører/ tsj. mluvit do zdi
n. ikke ville høre på det øret
→ ØRE STÅR FOR MUSIKK, MÅL OG MENNESKE
I denne delen skal vi drøfte uttrykk motivert med metonymien som begynner med
”m” – dvs. musikk, mål og menneske. Når det gjelder musikkidiomer, må vi utvide denne
kategorien slik at den omfatter aktiviteter som henger med kvalitet og riktighet av høring
sammen. Først og fremst er det musikk, men det kan være også språk:
n. ha øre for musikk; for god språkføring/ tsj. mít ucho na něco
n. lahodit uším někoho
Flere uttrykk både på norsk og tsjekkisk inneholder ører som et mål for noe. Dette
grunner seg sannsynligvis på ørers plass i menneskekroppen. På den ene siden er de nesten
den høyeste parten av kroppen: n. sitte i gjeld opp over i ørene/ tsj. být zadlužený až po uši.
På den andre siden stikker de opp av hodet og derfor er de lett sårbare. Det viser seg på
tsjekkisk: tsj. projít s odřenýma ušima/ n. han klarte det så vidt.
Når det dreier seg om metonymien del står for helhet, dvs. øre står for menneske,
registrer vi både på tsjekkisk og norsk dette uttrykk: n. slikt lyder rart for et norsk øre/ tsj.
pro české uši to zní šroubovaně. Det kan være av interesse å nevne uttrykk tsj. je ještě ucho
som har en parallell i norsk, men ikke metonymisk. Den viser mer til konvensjonell
kjennskap: n. ikke være tørr bak ørene.
→ ØRE I SAMMENHENG MED GESTER OG KONVENSJONELL KJENNSKAP
Dette fører oss til å behandle motivasjon med konvensjonell kjennskap bak
øreidiomer. Noen idiomer viser at ører ble oppfattet som en sete av smarthet og
hukommelse, kanskje på grunn av at opplysninger kommer til hjernen via ører. Det kan vi
merke oss på disse uttrykkene: n. ha en rev bak øret/ tsj. mít za ušima og n. skrive seg bak
øret/ tsj. zapsat si za uši. Grønn ble betraktet som lykkefargen og derfor sies på norsk n.
sove på sitt grønne øre. Vi må nevne også n. eseløre/ tsj. oslí uši som vi ikke ønsker seg å
finne i vår bøker.
Når det dreier seg om gesteidiomer, forekommer det idiomer som viser til
oppdragende metoder: n. holde en i ørene, n. dra noen i ørene/ tsj. vytahat za uši eller n. få
som hatten passer/ tsj. dostat za uši. For å slutte med noe mer optimistisk kan vi anføre
idiom n. å smile fra øre til øre/ tsj. mít úsměv od ucha k uchu.
46
Til slutt må det nevnes at på tsjekkisk finnes uttrykk med diminutiv form ”ouško”.
Disse idiomene hentyder til et intimt forhold mellom sender og mottaker, bl. a. er det tsj.
šeptat do ouška og tsj. hrát někomu do ouška.
B. 3. 4. Nese – nos
Nesen er først og fremst viktig for sin luktesans. Men ikke minst brukes som
baseord i idiomer for dens form og plassering. Eller sagt på en bedre måte, nesen har en
spesiell stilling fordi den stiger ut av ansiktet. Først skal vi presisere litt nesen som organ
av luktesans, etterpå ser vi nærmere på hvilken rolle nesen spiller i romorinentering.
→ NESE STÅR FOR LUKTESANS
Selv om det ser ut at de fleste neseidiomene er motivert med konvensjonell
kjennskap eller gester, finnes det et uttrykk motivert med denne metonymien (dvs. organ
står for sin funksjon). N. ha en fin nese for noe/ tsj. mít na něco nos betyr å orientere seg
godt i en situasjon, ha evne eller talent for noe. Det finnes sannsynligvis flere uttrykk med
lik betydning, men der figurerer snarere verb ”å lukte” enn baseord ”nese”, f. eks. n. lukte
lunta.
→ NESE I SAMMENHENG MED GESTER OG KONVENSJONELL KJENNSKAP
Denne delen kan vi begynne med idiomer motivert med en gest. Flere gester knyttet
til nesen uttrykker misnøye eller dårlig humør. La oss se på følgende uttrykk:
n. rynke på nesen over; av noe/ tsj. ohrnovat nad něčím nos
n. grine på nesen/ tsj. krčit nad něčím nos
n. være gretten; surmule/ tsj. něco mu přeletělo přes nos
Vi registrer også idiomer som viser til ikke så høflige aktiviteter som n. pille seg i nesen/
tsj. dloubat; šťourat se v nose eller opphisselse n. vifte med noe foran nesa/ tsj. mávat
něčím před nosem.
Flere idiomer beviser at nesen er et viktig trekk i ansiktet. Det brukes nemlig mange
faste ordforbindelse for å beskrive nesen av en bestemt person. Folk kan ha n. en gresk,
romersk, jødisk nese/ tsj. řecký, římský, židovský nos når det gjelder nasjonaliteter. Fra
dyreområdet ble lånt n. en ørnenese/ tsj. orlí nos og fra litteratur n. en nese som Cyrano/
tsj. cyranovský nos.
Som nevnt tidligere, spiller nesen en viktig rolle i romorientering. Det at nesen
stiger ut av ansiktet i en spiss form forårsaker at vi oppfatter nesen som en værhane. Det
47
kan vi merke oss i uttrykk n. gå etter nese/ tsj. jít rovnou za nosem eller n. vende nesen
hjemover. Nesen forestiller den fremre delen av kroppen også. Derfor sier vi om
situasjoner som utspilles rett foran oss at de foregår foran nesen. Det ser vi i idiomer n.
lukke døra for nesen på noen/ tsj. zavřít někomu dveře před nosem eller n. trikken forsvant
rett foran nesa på meg/ tsj. tramvaj mi ujela přímo před nosen. Vi må ikke glemme idiom
n. rett under; like for nesa på noen/ tsj. mít pod nosem som viser at noe befinner seg veldig
nært til oss.
Når det gjelder uttrykk som er motivert med en kulturell og historisk kjennskap, må
vi nevne n. ta ved nesen; trekke noen etter nesen/ tsj. vodit někoho za nos som kommer fra
jordbruk. Det var vanlig å feste en ring på oksekalven slik at den kan tas ved nesen.
Sannsynligvis kommer uttrykk n. stikke nesen sin opp i noe/ tsj. strkat do něčeho nos og n.
holde nesen sin vekk fra praksis at man prøver med nesen om noe lukter godt eller ei. Ikke
minst bør det nevnes et tsjekkisk uttrykk tsj. dávat si do nosu. Det er knyttet til at når man
drikker fra en bred skål, ser det ut slik at man bruker nesen også.
Til slutt må vi gjøre rede for norske og tsjekkiske synonymer for nesen. De kommer
ofte fra dyrsområdet, på norsk er det snute og tryne, på tsjekkisk frňák, čumák, rypák.
Disse baseordene opptrer oftest i de samme uttrykkene som nesen (for å gjøre dem mer
vulgær). Men det forekommer noen motivasjoner som ikke ble nevnt før. Snute fungerer i
metonymien del står for helhet, dvs. på norsk i n. det blir 30 kr per snute eller på tsjekkisk i
tsj. studený čumák/ n. være kald fisk. Liksom er det med tryne: n. jeg kan ikke fordra
trynet på den fyren.
B. 3. 5. Hals og strupe – krk a hrdlo
Hals er en legemsdel mellom hode og kropp, dvs. forbinder hodet med resten av
kroppen. Blant annet går halshogging ut fra denne oppfatningen fordi det viktigste ved
denne straffen er å skille hodet fra kroppen. Når det gjelder idiomatikk, ser vi to tendenser i
halsidiomer. For det første framstiller halsen liv, for det andre et redskap for å bære byrde.
Men eksempler i vårt korpus viser at halsen kan oppfattes som en container også.
→ NECK IS CONTAINER
Idiomer med bakgrunn i denne metaforen er delvis motivert med en fysiologisk
reaksjon eller fysiologiske parametrer av halsen. Men stort sett er det mulig å fylle halsen
48
eller strupen med hva som helst. I denne sammenheng er halsen en container, mens gråt,
klump eller hjerte er entitet:
n. stå med gråten i halsen/ tsj. mít pláč na krajíčku
n. ha gullstrupe/ tsj. mít zlato v hrdle
n. få en klump i halsen/ tsj. mít knedlík v krku
n. ha hjerte i halsen/ tsj. mít srdce v krku
→ HALS STÅR FOR LIV, BÆRE BYRDEN OG MÅL
Etter at vi har drøftet metaforen, skal vi se nærmere på uttrykk hvor halsen opptrer
metonymisk. Vi kan begynne med metonymien der halsen står for liv. Denne metonymien
fungerer særlig på tsjekkisk, på norsk brukes i noen tilfeller baseord ”nakke”:
n. gå i strupen/ tsj. jít si po krku
tsj. bát se o svůj krk
tsj. riskovat vlastní krk/ n. risikere nakken
tsj. stálo ho to krk/ n miste livet, det kan koste livet
En stor frekvens har på tsjekkisk metonymien hvor halsen står for sin funksjon, dvs. å bære
byrde. Denne metonymien er også delvis motivert med konvensjonell kjennskap å bære
ting rundt halsen og gester som henge på noens hals. Denne metonymien er forsterket med
metaforen DIFFICULT IS HEAVY, dvs. bekymringer er en tung byrde. Det kan vi merke
oss på følgende uttrykk:
tsj. pověsit se někomu na krk/ n. henge på noen som en klegg
tsj. být mlýnský kámen kolem krku/ n. en møllenstein om halsen
tsj. mít něco z krku
Halsen figurer i idiomer som betegner et mål. Det er på grunn av halsens posisjon som den
høyeste kroppsdelen unntatt hodet. Vi kan merke oss hvordan det fungerer i språket: n. ha
noe helt opp i halsen/ tsj. mít něčeho až po krk. Ikke minst må vi nevne at halsen kan stå
for menneske også som i f. eks. n. en hard hals eller n. ha mange munner å mette/ tsj. živit
několik hladových krků.
→ HALS I SAMMENHENG MED GESTER OG KONVENSJONELL KJENNSKAP
I dette tilfellet må vi behandle gester og historisk opphav av idiomer sammen. Det
skjer ofte at idiomer er en arv fra fortiden der de betegnet ulike straffer og ulovlige
praktiker. Dette gjelder f. eks. n. vri halsen om på en/ tsj. zakroutit někomu krkem, n. sette
en knive på strupen/ tsj. položit někomu nůž na krk, n. fly i strupen på en/ tsj. skočit
někomu po krku eller tsj. propadnout hrdlem. Vi må anføre også idiomer for å drikke n.
49
fukte strupen/ tsj. svlažit hrdlo eller mer generelt for å unne seg n. hva hjertet begjærer/ tsj.
co hrdlo ráčí. Det skal ikke glemmes norsk uttrykk for æresord n. kors på halsen!.
Når det gjelder synonymer, brukes på tsjekkisk chřtán i uttrykk tsj. vrazit do
chřtánu og kejhák i tilfellene når det snakkes metonymisk om livet. I denne sammenheng
må vi drøfte også baseord nakke/ šíje, týl, vaz. Det har blitt allerede nevnt at nakken
fungerer i noen idiomer i stedet for hals på norsk. Ellers finnes det i uttrykk som n. brekke
nakken på noe/ tsj. zlomilo mu to vaz og litt ulogisk i tsj. zlom vaz/ n. lykke til. Vi kan
anføre også n. ta seg selv i nakken som kan overføres til tsjekkisk som tsj. jít do sebe eller
n. bøye nakken/ tsj. sklonit šíji před někým. Det skal gjengis en uttrykk til – med baseord
mandel. Dette idiomet finnes bare på tsjekkisk og betyr å gjøre noen sint: tsj. zvednout
mandle.
B. 3. 6. Ansikt – tvář
Først og fremst må vi forklare at det norske ordet ”ansikt” svarer til det tsjekkiske
”obličej“, mens det norske ordet „kinn“ oversettes til tsjekkisk som „tvář“. Men når det
gjelder idiomatikken, er det helt omvendt. Derfor finner vi de fleste parallelle uttrykkene
mellom ”ansikt” og „tvář“. Det gjenspeiles emosjoner i ansiktet og av den grunnen
figurerer ansiktet hovedsakelig i uttrykk knyttet til følelser. Men begrep „ansikt“ kan
betegner et sosialt ansikt også. Der betyr det å beholde verdighet. I en sosial spill kan man
ha mange ansikter eller bruke ulike våpen til å angripe fienders verdighet. Det kan vi
merke oss i disse uttrykkene:
n. tape; miste ansikt/ tsj. ztratit tvář
n. bevare; beholde ansikt/ tsj. zachovat tvář
n. spytte noen i ansiktet/ tsj. naplivat do tváře
n. vise sitt sanne ansikt/ tsj. ukázat pravou tvář
Ansiktet er et sted hvor gjenspeiles våre indre emosjoner eller det virkelige ”jeg”.
En kontakt mellom ansikter (lik som mellom øyne) oppfattes derfor som det virkelige, det
som man faktisk ville uttrykke. En variasjon av dette finnes i idiomer som n. se døden i
ansiktet/ tsj. pohlédnout smrti do tváře eller n. si noe rett opp i ansiktet på en/ tsj. říct něco
někomu přímo do tváře.
Vi kommer endelig til emosjoner nå. Generelt sagt kan man lese følelser av ansiktet
fordi de står skrevet der. Når man vil at det ikke er mulig å lese indre følelser, prøver en å
holde stenansikt/ tsj. zachovat kamennou tvář. Avhengig av situasjon kan man skifte
ansikter, fra et vennlig til et surt ansikt. Man kan n. bli lang i ansiktet; maska/ tsj.
50
protáhnout obličej også. Det bør nevnes at for dette slags ansikter brukes på norsk et
synonym ”mine” – n. med et alvorlig ansikt har en parallell i n. ta på seg en alvorlig mine.
Ansikt står kanskje oftest av alle baseord metonymisk for en person. Årsaken til
dette er sannsynligvis at vi gjenkjenner mennesker etter ansikter. Det finnes en rekke
uttrykk som viser til en bestemt person n. et kjent ansikt/ tsj, známá tvář, tsj. tuctová tvář
eller til et dyr som i uttrykk tsj. němá tvář. Det må nevnes idiom n. ansikt til ansikt/ tsj.
tváří v tvář også.
Noen uttrykk er motivert med bevegelser av ansikt og gester. Dette gjelder uttrykk
n. bli rød i ansiktet; kinnene/ tsj. být rudý ve tváři, n. klappe en på kinnet/ tsj. poplácat
někoho po tváři eller n. ansikt stivner/ tsj. úsměv ji ztuhl na tváři. Det tsjekkiske uttrykk tsj.
dělat obličeje oversettes til norsk som n. gjøre grimaser. Ikke minst må vi behandle
bibelske idiomer. Baseord ansikt opptrer i uttrykk som n. med svette i ansiktet/ tsj. v potu
tváře eller n. stå for Guds ansikt/ tsj. stanout před tváří Boží, mens baseord kinn fungerer i
idiom n. vende det andre kinnet til/ tsj. nastavit druhou tvář. Det kan være av interesse å
nevne til sist at uttrykk tsj. bledá tvář brukes metonymisk for europeiske folk som kom til
indianere i Amerika (kjent fra Karl Mays bøker).
La oss referere noe om synonymer for ansikt. På tsjekkisk er det budka, ciferník,
ksicht, men disse ordene opptrer ikke i uttrykk som ikke ble nevnt ovenfor. Idiomer med
disse baseordene betyr vanligvis å få et slag i ansiktet.
B. 3. 7. Hake og skjegg – brada a vousy
Nå skal vi se nærmere på den nederste delen av ansiktet. Skjegget har alltid vært et
tegn på voksenalder hos menn. Det viste seg i språket også: n. ha dun på haka/ tsj. mít
chmýří na bradě som tegn på å begynne å bli voksen, men n. få skjegg på haka betyr å bli
voksen i en større grad. Den som har tsj. mlíko na bradě anses stadig for et barn. Et tegn på
å være gammel er når man blir n. grå ved tinningene/ tsj. šedivějí mu skráně. Når det angår
skjegget, kan man få det på tsjekkisk ved å drikke melk, tsj. mít fousy.
Flere
idiomer
er
knyttet
til
emosjonelle
reaksjoner,
nemlig
få
en
kjempeoverraskelse. Det registrer vi i idiomer n. få hakeslepp/ tsj. poklesla mu brada; čelist
údivem, n. le i skjegget/ tsj. smát se pod vousy eller n. mumle i skjegget/ tsj. bručet si pod
vousy. Når man er sint, kan en blåse i bartene. Og når man tenker over noe, kan en klø seg
i skjegget/ tsj. prohrábnout si vousy. Det bør nevnes også at i sammenheng med
hårsstørrelse finnes flere uttrykk på tsjekkisk som betegner et mål, tsj. o fous; na fous
51
přesný. Siden på norsk har vi et ord for to tsjekkiske leksemer, blir dette behandlet i delen
„andre kroppsdelen“ sammen med håret.
En historisk arv er det norske uttrykket n. strides om pavens skjegg. Idiomet
kommer fra 1700-tallet da det var et aktuelt spørsmål om pavene skal ha skjegg eller ei.
Uttrykk n. sitte med skjegget i postkassa betyr å komme i klemme. Vi kan nevne også
idiomer som viser til døden: n. ligge med skjegget i været; med nesa opp/ tsj. ležet bradou
vzhůru.
B. 3. 8. Munnhule – dutina ústní
Munnhulen består av flere organer deres funksjon er først og fremst å snakke. Disse
organene er selve munnen, men også tungen, tennene og leppene. Selv om Kozak-Opsahl
skriver at idiomer i sammenheng med mat og spising er representert bare med
tannidiomer105, fant jeg en stor del under munn- og tungeidiomer også (til tross for at noen
har overført betydning i dag). Først skal vi fokusere oss på idiomer som beskriver
aktiviteter som å spise eller å skaffe seg noe til å kunne overleve, etterpå presiserer vi på
hvilken måte idiomer er knyttet til å snakke. Til slutt konsentrerer vi oss om andre tilfeller
munnhulen opptrer i.
→ MUNNHULE STÅR FOR SPISING
I denne metonymien står munnhulen for sin primære funksjon, dvs. for å spise.
Tennene har som sin oppgave å bite, mens lyst er plassert på tungen. Hele munnhulen
oppfattes som en container som kan bli fylt med mat eller ord (det skal vi se etterpå). Spytt
er et tegn på at man har lyst på noe, men det foretrekkes på norsk å bruke ordet ”vann” i
uttrykkene:
n. tennene løper i vann/ tsj. sbíhají se mu sliny na jazyku
n. jeg får vann i munnen/ tsj. sbíhají se mu sliny na jazyku
Med mat og lyst er knyttet også følgende uttrykk sammen: n. ta seg en bit mat/ tsj. dát si
něco na zub eller tsj. mít mlsný jazýček (der brukes diminutiv for tunge) og tsj. mít mlsnou
hubu/ n. slikkmunn . Men det kan skje at man har dårlig økonomi og ikke har nok til
maten, tsj. nemít co do pusy, tsj. nemít nic v ústech od rána. Med økonomien henger
idiomer n. leve fra hånd til munn/ tsj. žít z ruky do úst og tsj. utrhávat si od úst som betyr å
105
52
spare (i de fleste tilfelle for sine barn). Når man vil forbedre sin økonomisk situasjon,
kvesser man klørne på noe på norsk, mens på tsjekkisk kvesser man både klørne og
tennene, tsj. brousit si na něco zuby.
→ MUNNHULE STÅR FOR Å SNAKKE
Denne kategorien opptar den største delen i vårt korpus. Det ser ut slik at både på
norsk og tsjekkisk er munnen hovedsakelig knyttet til tale. Den grunnleggende
motivasjonen bak disse idiomene er at en åpen munn står for å snakke, mens en lukket
munn betyr å tie stille. Det kan vi merke oss på følgende uttrykk:
n. stoppen munnen på en/ tsj. zavřít někomu pusu
n. ikke tore åpne kjeften/ tsj. neodvážit se otevřít hubu
n. bruke; få kjeft/ tsj. otevřít si na někoho hubu
n. hold kjeft; skravla; snavla/ tsj. držet hubu
n. min munn er lukket med sju segl/ tsj. mít pusu; ústa na zámek
Noen problemer med å snakke kan være forårsaket med at man har en dårlig uttalelse. Det
ser vi i tsjekkiske uttrykk tsj. plete se mu jazyk eller tsj. šlapat si na jazyk som betyr å
lespe. Både på norsk og tsjekkisk kan man n. brekke tunga/ tsj. lámat si jazyk.
Men munnhulen henger også med metaforer CONTAINER og CONDUIT sammen.
Det har allerede blitt sagt at munnhulen oppfattes som en container som kan bli fylt med
ord. Ved hjelp av rørmetaforen flyttes ordene (ENTITIES) til andre mennesker. Hvordan
det opptrer i språket, kan vi se nærmere på nå:
n. det ordet vil jeg ikke ta i min munn/ tsj. to slovo nevezmu do úst
n. legge ordene i munnen på en/ tsj. vkládat někomu něco do úst
n. ta ordet ut av munnen på en/ tsj. vzal jsi mi to z úst
tsj. vypustit něco z úst
Det kan være av interesse å nevne at en stor del av disse idiomene inneholder et
verb (eller et annet baseord) som kommer fra jordbruk (nemlig å kjøre med vogn). Men
generelt sagt gjelder det igjen at å stå betyr å stoppe med tale, mens å begynne med en
bevegelse står for å snakke. La oss ta en titt på noen idiomer:
n. holde i stramme tøyler/ tsj. držet jazyk na uzdě
n. la tunge løpe løpsk/ tsj. pustit si jazyk na špacír
n. munnen står ikke på henne/ tsj. pusa se jí nezastaví
tsj. mlít pantem
n. skravla gikk i et kjør / tsj. huba mu jela
Det bør nevnes at flere idiomer treffer en situasjon når man vil si noe, men det er
ikke helt passende i selskapet eller man får ikke lov til å snakke om det. Denne situasjonen
viser seg i disse uttrykkene: n. jeg klør etter å fortelle noe/ tsj. svrbí mě jazyk eller n. bite
53
seg i leppene/ tsj. kousat se do rtů. Dette fører oss til at man vil si noe, men kan ikke helt
huske hva: n. jeg har det på tunga/ tsj. mám to na jazyku.
Det finnes sikkert flere forskjeller mellom tsjekkiske og norske taleidiomer. Vi har
plass til å anføre bare noen av de viktigste og mest interessante. På norsk fungerer som
baseord tungebåndet (tsj. jazyková uzdička). Disse uttrykkene har sannsynligvis sitt
opphav i Bibelen, n. vel skåret for tungebåndet/ tsj. mít dar jazyka; vyřídilku og n. løsne på
tungebåndet/ tsj. rozvázat někomu jazyk. Ikke minst må det nevnes at på norsk holdes det
tann for tunge, men på tsjekkisk er det omvendt, dvs. tungen bak tennene, tsj. držet jazyk
za zuby.
Når det angår munnen og tale, brukes den ofte for å skjenne eller i andre mer eller
mindre vulgære sammenhenger. Det ser vi i uttrykk som n. være grov; stor i munnen/ tsj.
mít proříznutou hubu, n. bruke munn/ tsj. otevřít si na někoho hubu eller n. rakke ned på
noen/ tsj. brát si někoho do huby. En god regel i alle fall er å n. passe munnen sin/ tsj. dát
si pozor na pusu.
For å ha oversikt over metonymiske uttrykk komplett, må vi fokusere oss på
metonymien hvor organ står for person. Når det gjelder tungen, er det først og fremst idiom
n. onde tunger sier/ tsj. zlé jazyky říkají (tsjekkisk har til og med to former, unanimat og
animat: tsj. zlí jazykové říkají). Munnen opptrer i uttrykk som n. gå fra munn til munn/ tsj.
jít od úst k ústům og n. ha mange munner å mette/ tsj. živit hodně hladových krků. Det
norske idiomet n. det var ikke en kjeft å se kan oversettes til tsjekkisk som tsj. nebyla tam
ani noha. Vi kan anføre en rekke tsjekkiske uttrykk som tsj. líná huba, tsj. černá huba eller
tsj. držka plechová også.
→ TENNENE
Etter at vi har behandlet metonymiene ovenfor, kommer vi nærmere inn på enkelte
munnhuledeler. Først skal tennene drøftes. Vi registrer flere navn på ulike former av
tennene som n. haitenner/ tsj. žraločí zuby eller n. haretenner/ tsj. zaječí zuby. Tennene står
metonymisk for et mål også: n. være rustet til tennene/ tsj. být po zuby ozbrojený og tsj.
mít něčeho plné zuby. Utrykk n. føle en på tennene/ tsj. podívat se něčemu na zub; zoubek
(diminutiv) er sannsynligvis en arv fra hestehandel. Vi kan nevne noen idiomer motivert
med gester som n. vise tenner/ tsj. ukázat zuby eller n. bite tennene sammen/ tsj. zatnout
zuby.
→ MUNNEN
54
Når vi ikke regner taleidiomene, er idiomer knyttet til munnen motivert stort sett
med gester. Det kan være tegn på overraskelse n. stirre med åpen munn/ tsj. s otevřenou
pusou, tenkning n. lage trutmunn/ tsj. špulit pusu eller stillhet n. legge fingeren på leppene/
tsj. položit si prst na ústa. Når man n. snakker med munnen full/ tsj. mluvit s plnými ústy,
oppfattes det for uhøflig. Det kan være av interesse å nevne til slutt et tsjekkisk uttrykk tsj.
mazat med kolem pusy som betyr å krype for noen.
Her har vi plass til å legge merke til forskjellige synonymer som brukes både på
norsk og tsjekkisk. Det later til at munnen har den største mengden av synonymer når det
dreier seg om idiomatikk. De fleste av dem brukes i de samme frasene som munnen (noen
har allerede blitt brukt ovenfor). Nå skal vi nevne disse synonymene og hvis det finnes
noen nye idiomer, så skal vi anføre også dem. På norsk er det først og fremst kjeft, skravl,
snavl, tygge og nebb. Det fremgår av korpuset at nebbet svarer mer til hodet som i uttrykk
n. henge med nebbet/ tsj. svěsit hlavu og n. opp med nebbet/ tsj. hlavu vzhůru. Men idiom
n. enhver fugl synger med sitt nebb nærmer seg mer til det tsjekkiske tsj. mluví, jak mu
zobák narostl. Vi må ikke glemme uttrykk n. sette seg imot noe med nebb og klør/ tsj.
bránit se zuby nehty.
Når det gjelder tsjekkisk, er det meste brukte synonymer držka og huba. Sammen
med ord som čuňa, papula, pysk og tlama opptrer mest i uttrykk for å få et slag i munnen.
Men zobák og klapačka fungerer mest i sammenheng med å snakke. Det må nevnes at
uttrykk med baseord držka og huba kan betegne livsfare som tsj. je to o hubu; držku.
→ LEPPENE
La oss se kort på leppene til slutt. De fleste uttrykkene er motivert med gester som
n. knipe sammen munnen/ tsj. stisknout rty eller n. med smill på leppene/ tsj. s úsměvem
na rtech – det kan også stivne n. smillet stivner på leppene/ tsj. smích mu zrmzl na rtech.
Vi registrerer også en uttrykk der leppene står metonymisk for person n. være på alles
lepper som betyr å være allment samtaleemne.
SAMMENDRAG
I denne delen har vi gjort rede for hodeidiomer. Det viste seg at en metaforisk
motivasjon står bak idiomene knyttet til hodet, øyet, øret, hals eller munn. Det er først og
fremst metaforen CONTAINER, i noen tilfeller CONDUIT også. Alle baseord er delvis
motivert med en metonymi, oftest der organ står for sin funksjon, noen gang står også
organ for helhet, dvs. mennesket (når det gjelder lepper, er det bare på norsk). Leksikalsk
55
sett har munnen de fleste synonymene i vårt korpus, men n. nebb og tsj. držka og huba
fungerer også i andre uttrykk enn munnen. Det opptrer også en rekke diminutiv former
som ouško, jazýček eller zoubek. Det norske baseord tungebånd finnes ikke på tsjekkisk,
men idiomatisk har parallell i tsj. vyřídilka, ord som eksisterer bare i dette uttrykket. Fra
uttrykk motivert men konvensjonell eller historisk kjennskap kan vi anføre f. eks. tsj.
mazat med kolem pusy eller n. sitte med skjegget i postkassa.
B. 4. Kropp – Trup
I denne delen skal vi se nærmere på idiomer som er knyttet til kroppen (trup). På
norsk betegner et leksem to forskjellige semantiske betydninger. Ordet ”en kropp” brukes
nemlig for å betegne både kroppen som helhet og kroppen som en bol, dvs. et legeme uten
hode, hals og lemmer. På tsjekkisk har vi to forskjellige leksemer. „Tělo“ brukes i den
første betydningen, mens „trup” forstås som en bol. Verken kropp (i den andre
betydningen) eller trup fungerer som baseord i begge språkene.
Kroppen har alltid vært et sted hvor man pleier å plassere menneskets sentrum eller
sjeleliv. Sharifian et kol. anfører tre områder som er knyttet til sjeleliv i forskjellige
kulturer. Det er abdomen (buken), hjertet og hodet/hjernen. Sharifian nevner også tre typer
av kulturer i sammenheng med deres oppfatning av kroppsdeler som sentret for sjeleliv:
Both cultural models of the mind and more scientific approaches in philosophy and/or
medicine have in various cultures invoked central parts of the human body as the locus
of the mind. The major loci have been the abdomen region, the heart region and the
head region or, more particularly, the brain region. These three types of
conceptualizations can be labeled ”abdominocentrism”, ”cardiocentrism” and
”cerebrocentrism” (or ”cephalocentrism”), respectively.106
«Abdominocentrism» dominerer fortsatt i Sør-Asia, Polynesia og f. eks. i baskisk
kultur. De gamle grekere forestilte seg at sjelen består av flere deler, mye av sjelen
plassertes i levra eller lunger. Platon presiserte at sjelen har tre deler: livssjelen har sete i
hjerteregionen, mens fornuftssjelen som det øverste organet har sete i hodet. Begjærssjelen
var plassert i underlivet, men har alltid vært forstått negativt (og derfor må den bli slått av
fornuften).107
«Cardiocentrism» er typisk for asiatiske land som Kina, Japan og Korea. Når vi
leter etter en hjerte-basert kultur i vesten, finner vi en rekke kulturer hvor forskjellige typer
106
SHARIFIAN, Farzad (ed.). Culture, body, and language: conceptualizations of internal body organs
across cultures and languages. 1. utg. Berlin: Mouton de Gruyter, c2008. s. 4.
107
62.
56
av dualisme fungerer.108 Det betyr at det ikke finnes noen kultur som er rent hjerte-basert,
men heller ikke noen som er helt hjerne-basert. I Bibelen dominerer hjertet, og derfor ble
det kristelige samfunnet oppfattet som rent hjerte-basert. Det gjaldt fram til 1500- og 1600tallet da Vesalius og Harvey oppdaget den virkelige funksjonen av hjerte (som en
blodpumpe) og Descartes presenterte sin teori om cartesiske dualismen. Hodet/hjernen
begynte å overta noen funksjoner av hjertet i vår tenkemåte, men ingenting tyder på at
hodet skal overta også hjertets emosjonelle betydning (selv om vi vet nå at emosjoner
oppstår i hjernen).109
Vi skal behandle hjertets symbolikk og funksjon av ulike organer i språket i denne
delen av oppgaven. Hodet og hjernen blir drøftet senere.
B. 4. 1. Et hjerte – srdce
I vår europeisk kultur har hjertet alltid blitt knyttet til emosjoner. Den greske legen
Galen delte funksjoner av tre hovedorganer i kroppen slik: levra – lidenskap, hjernen –
fornuft, hjertet – emosjoner. I det bibelske hjertet ble plassert det gudommelige og
moralske, samtidig med følelser og kjensler. Jean-Claude Schmitt skriver at hjertet var av
stor betydning for det middelalderske mennesket fordi Jesus Kristus er i hjertet til stede.110
Hjertet var et synonym for sjelen i middelalderen. Apostel Paulus skrev i brevet til
galaterne følgende: ”Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og
Ånden roper: Abba, Far!” (Gal 4,6). Paulus snakker om at hjertet har to sider – en
kroppslig og en beåndet side (i motsetning til Platons psýché, Paulus beskriver ikke en
pneumatisk sjel).
I middelalderen var hjertets symbolikk veldig utvidet. Forfattere og teologer brukte
forskjellige metaforer som ble bygget på hjertets sentrale plassering i menneskets kropp.
Le Goff anfører noen av dem: en stat er som en kropp, de viktigste funksjonene deles
mellom hjertet og hodet; hjertet har sete i midten av barmen slik som kongen i midten av
kongeriket.111 Schmitt tilføyer en annen metafor: sjelen (kongen) styrer kroppen
(kongeriket) fra hjertet (midten), kroppen er skildret som et bilde av et lukket kongerike
108
SHARIFIAN, Farzad (ed.). Culture, body, and language: conceptualizations of internal body organs
across cultures and languages. 1. utg. Berlin: Mouton de Gruyter, c2008. s. 5.
109
Sharifian skriver at denne tendensen viser seg i språket bl. a. med ”involving replacement of heartexpressions by head-expressions in related languages“, ibid, s. 7.
110
111
57
(en sirkel – en ideal form) dets grenser er på den måten bedre bevoktet.112 Metaforen
HEART IS CENTRE er godt bevart i begge språkene:
n. i Europas hjerte; helt i hjertet av Göteborg/ tsj. v srdci Evropy; v samém srdci Göteborgu
Kirken dominerer i alle livsområder i middelalderen. Folk er bedt om å leve fromt
og til å forberede seg til å møte Kristus etter døden. Høystad peker på at kravet om denne
fullstendige fromheten har som følge at folk begynte å orientere seg på jordeliv i
høymiddelalderen. Han kaller det for ”den emosjonelle vendinga”113. Det betyr at
mennesket begynte å skape seg selv i sitt eget bilde, utvikle seg selv innenfor ramme av
det som naturen hadde gitt til det. Et godt eksempel kan vi finne i ridderromaner hvor
kravet på en naturlig lidenskapelig kjærlighet kom til syne. En romantisk kjærlighet
(sammen med hjertet som symbol på den) i dagens forstand har sitt opphav i høvisk
litteratur.
Det middelalderske hjertet var fullt av glede ved å møte Kristus eller fløt over av
lidenskap knyttet til tristanisme (lidenskapelig kjærlighet). Men i senmiddelalderen kom
pine og sorg inn i hjertet. Kristus ble skildret ikke mer som seirende, men som lidende.
Denne oppfatning av Kristus var enda sterkere i barokkens dramatikk. Barokkens kultur
hadde en stor innflytelse i katolske land (som Tsjekkia var en del av), men i de
protestantiske landene (som Norge) var den så kalte theologia cordis (pietisme) av større
betydning.114 I pietismen spiller hjertet en stor rolle fordi der er Guds ord skrevet.
Pietismen legger vekt på en personlig fromhet og regner ikke med en dogmatisk tilslutning
til noen bestemt konfesjon.
Denne historiske oversikten er viktig for å bevise at hjertet har alltid stått sentralt i
menneskets erkjennelse av seg selv. Hjertet har vært knyttet til emosjoner i manns minne,
både til positive (kjærlighet, empati, omsorg, vennlighet) og negative (hardhet, grusomhet,
følelsesløshet). Metonymisk sett symboliserer hjertet elske/like-emosjoner. Nå skal vi se
nærmere på metaforer og metonymier som inneholder baseord ”hjerte”, noen idiomer blir
forklart med bakgrunn i kulturutvikling.
→ A LACK OF EMPATHY IS HARDNESS OF THE HEART/ SOFTNESS OF THE
HEART MEANS EMPATHIC
112
107.
114
ibid, s. 162.
113
58
Disse metaforene har både positive og negative konnotasjoner som ble nevnt øverst.
Et typisk eksempel er
n. å ha et hjerte av stein; et steinhjerte; være hardhjertet/ tsj. mít srdce z kamene; mít místo
srdce kámen; tvrdé srdce
Å ha et steinhjerte har i dagens norsk og tsjekkisk negative konnotasjoner. Uttrykket
betegner en følelsesløs person. Men det har ikke alltid vært slik. I den gamle Egypt forstos
en steinhjerte svært positiv, det var en symbol på selvkontroll og sindig atferd.115 Også
vikingene satte en stor pris på et steinhjerte eller et hardt hjerte. Guden Thor er kjent for å
være hardhjertet, dvs. for å ha et stort mot. Andre eksempler kan være følgende:
n. å være bløthjertet/ tsj. mít měkké srdce
n. å forherde sitt hjerte/ tsj. zatvrdit své srdce
→ HEART IS CONTAINER, HEART IS CONDUIT
Mange idiomer viser at hjertet har blitt forstått som en container full av ideer og
emosjoner. Rørmetaforen regner med at tanker sendes til og fra en mottaker og skal
framkalle en emosjonell reaksjon.
n. bære noen i hjertet/ tsj. nosit někoho v srdci
n. åpne menneskers hjerter/ tsj. otevírat lidská srdce
n. legge seg noe på hjertet/ tsj. vzít si k srdci
tsj. klást někomu něco na srdce
På tsjekkisk fungerer ett par hjerteidiomer: tsj. vzít si k srdci – tjs. klást někomu něco na
srdce. Det betyr at man kan legge seg noe på hjertet selv eller det er noen annen som kan
legge noe på ens hjerte. Det viste seg at på norsk finnes det bare den første varianten, dvs.
legge seg noe på hjertet.
→ Hjertet og andre metaforer
Lakoff og Johnson hevder at det er typisk for vår tenkemåte å organisere metaforisk
system med hensyn til rommet. Forfatterne anfører flere typer av grunnleggende
orientering i rommet: up-down, front-back, in-out, on-off, deep-shallow, centralperipheral.116 Metaforer som GOOD IS UP og BAD IS DOWN hører til denne kategorien.
n. hjerte synket i livet/ tsj. mít srdce v kalhotách
115
ibid, s. 27.
Press, c1980. s. 14.
116
59
Det som er enkelt er lett (EASY IS LIGHT) og det som vanskelig er tungt (DIFFICULT IS
HEAVY).
n. å være lett om hjerte/ tsj. někomu je lehko u srdce
n. det falt en stein fra noens hjerte/ tsj. někomu spadl kámen ze srdce
n. å gjøre noe med tungt hjerte/ tsj. udělat něco s těžkým srdcem
Når vi nevner orientertingsmetaforer, må vi vise til at hjertet kan skifte sitt sted. Når man
har hjertet på rett sted, er man modig, oppfører seg godt og fornuftig. På tsjekkisk kan man
ha hjertet også på håndflate, men dette er sannsynligvis motivert med konvensjonell
kjennskap (det som er på håndflate er ikke beskyttet).
n. å være åpenhjertig/ tsj. mít srdce na dlani
n. å røre noens hjerte/ tsj. pohnout někomu srdce
Hjerteidiomer gjenspeiler også andre metaforer som henger sammen med emosjoner. Noen
av dem er: PASSION IS HOT, COLD IS FEAR, AFFECTION IS WARMTH.
n. en klam hånd grep meg om hjertet/ tsj. studená; chladná ruka mi sevřela srdce
n. bli varm om hjertet/ tsj. zahřálo mě to u srdce
→ METONYMI: HJERTET STÅR FOR ELSKE/LIKE-EMOSJONER
Disse metonymiske uttrykkene er knyttet til vår forståelse av den romantiske
kjærligheten. Mange formuleringer inneholder metaforen LOVE IS WAR, historisk sett
har sannsynligvis våre forestillinger opprinnelse i ridderromaner og høvisk kultur. Vi kan
se på noen eksempler:
n. å kjempe om noens hjerte/ tsj. bojovat o něčí srdce
n. å vinne noens hjerte/ tsj. získat něčí srdce
Vi kan vise til andre tilfeller av metonymier hvor hjertet står for medfølelse, empati,
vennlighet. I negative konnotasjoner betyr hjertet følelsesløshet eller grusomhet, det verste
tilfellet er sannsynligvis at man ikke har noe hjerte i det hele tatt.
n. å ha hjerte for noen/ tsj. mít srdce pro někoho; mít s někým soucit
n. å ha et hjerte av gull; være godhjertet/ tsj. mít dobré; zlaté srdce; mít srdce ze zlata
n. å være hjerteløs/ tsj. nemít srdce; být bez srdce
→ METONYMI: HJERTET STÅR FOR ANGST ELLER ENGSTELSE
Som tidligere nevnt, står flere kroppsdeler for fysiologiske reaksjoner som er
knyttet til ulike emosjoner. Bevegelsen av hjertet forestiller fysiologisk det som skjer i vår
kropp og sinn. Når hjertet beveger seg raskt, tyder alt på at noe skal skje (man føler angst
eller engstelse). Når hjertet stopper, er det på grunn av sjokk eller skvettelse, i noen tilfeller
betegner det døden.
60
n. bli så redd at hjertet står stille/ tsj. ani nedutat
n. nesten som hjertet stoppet/ tsj. srdce se někomu leknutím; málem zastavilo
n. med bankende hjerte/ tsj. s tlukoucím srdcem
n. hjertet har sluttet å slå/ tsj. srdce někomu dotlouklo
n. ha hjerte i halsen/ tsj. mít srdce až v krku (her tetter hjertet luftveier)
Selv om nesten alle eksempler er knyttet til angst, fant jeg et eksempel der et bankende
hjerte har en positiv konnotasjon:
n. mitt hjerte banker for henne/ tsj. mé srdce bije pro ni
→ METAFORISK BEVEGELSE AV HJERTE
Andre hjertets bevegelser har ikke en fysiologisk opprinnelse, men ble overført
metaforisk. Flere av dem er litterære uttrykk som ikke ofte brukes i språket. Her er hjertet
oftest knyttet til sterke emosjoner.
n. hjertet flytter over av glede/ tsj. srdce někomu přetéká radostí
n. smelte noens hjerte/ tsj. roztálo mu srdce
n. noens hjerte brast; sprengt; knust/ tsj. něčí srdce puká; usedá; mám zlomené srdce
Med hjertet henger sammen også andre metaforiske hendelser som viser til smerter og pine
knyttet til kjærlighet. Ser vi på følgende uttrykk bokstavelig, så får vi et brutalt bilde av
vårt lidende hjerte:
n. det skjærer meg i hjertet: det er hjerteskjærende/ tsj. drásá; rve mi to srdce, je to
srdcervoucí
n. mitt hjerte blør/ tsj. mé srdce krvácí
→ Konvensjonell kjennskap bak hjerteidiomer
Hjertet er sete av det gudommelige i mennesket. Derfor har det som kommer fra
hjertet alltid vært oppfattet som det virkelige, det som menes alvorlig. Man kan oppføre
seg på forskjellige måter, men det som man har i sitt hjerte er ens virkelige ”jeg”. Høystad
skriver i sin bok at hjertets symbolikk har vokset gjennom tiden. I renessansen begynte
kjærlighetens gud Eros (Amor) å sikte mot hjerte. Opprinnelig ble Jesus stukket med et
spyd i sida (Joh 19, 34), men i barokken ble stikket flyttet inn i hjertet.117 I språket kan vi
finne flere eksempler på at det som kommer fra hjertet, er det virkelige:
n. takken kom fra hjertet/ tsj. od srdce
n. i sitt hjerte er han borgerlig/ tsj. ve svém srdci
n. du snakker helt etter mitt hjerte/ tsj. mluvíš mi ze srdce
n. noe går like til hjertet på noen/ tsj. něco zasáhlo někoho přímo do srdce
117
77.
61
Noen ganger blir virkeligheten forsterket med metaforen DEEP IS GOOD, CLEAR IS
GOOD.
n. dypet av hjerte/ tsj. v hloubi srdce
n. ditt hjerte er rent/ tsj. z čistého srdce; ze srdce rád
Uttrykk n. å bære et barn under sitt hjerte/ tsj. nosit pod srdcem dítě henger sammen med
kjennskap til verden også. Fysiologisk sett vokser et barn veldig nært til sin mors hjerte,
men idiomet uttrykker sikkert et emosjonelt forhold mellom mor og barn også. Ikke minst
må vi nevne at uttrykk n. med hånden på hjertet/ tsj. s rukou na srdci har sitt opphav i
middelalderen. Da ble det oppfattet for den aller ærligste måten til å sverge.118
For å oppsummere dette kapitlet må vi legge merke til at mesteparten av
hjerteidiomer er metonymier hvor hjertet står for emosjoner (mest for kjærlighet).
Metaforisk sett viste begge språkene et stabilt samsvar mellom meningen og det mentale
bildet. Dvs. varmen i hjertet står for positive emosjoner, kulden for følelsesløshet, bløthet
for empati og hardhet for mangel på den. Også andre metaforer som HEART IS
CONTAINER er felles for begge kulturene, liksom metaforisk bevegelse knyttet til hjertet.
B. 4. 2. Levra – játra
Som nevnt tidligere, måtte hjertet konkurrere med levra om plassen som det
viktigste organet i menneskekroppen. Og det var levra som tapte i denne kampen. For
mange førkristne (før-sokratiske) kulturer var levra hovedorganet i kroppen. Poppy
Siahaan skriver i sin artikkel følgende: ”A brief historical look at the LIVER concept in
antiquity reveals that the conceptualization of the LIVER as the seat of life and soul was
also very common among the ancient Babylonians, Assyrians, Etruscans, and, later, among
the Hebrews, Greeks and Romans.”119 Levra ble oppfattet som livets kilde og det var
vanlig å spå i dem.
Det er ingen tvil om at levra var av stor betydning i antikken. Antikken overtok
levras viktige rolle fra etruskere og bearbeidet til en av de mest berømte greske myten –
Prometeus-myten. Zeus` ørn kommer hver dag for å hakke Prometus` lever som en straff
for at han stjal ilden fra gudene. Ørnen hakker hver dag menneskets viktigste organ, med
andre ord Prometeus dør for å bli vekket til livet igjen og igjen. Når vi retter
oppmerksomhet til senantikken og legen Galen, ser vi at levra ikke spiller den viktigste
118
ibid, s. 112.
SIAHAAN, Poppy. Did he break your hearth or your liver? A contrastive study on metaphorical concepts
from the source domain ORGAN in English and Indonesian. In Culture, body, and language:
conceptualizations of internal body organs across cultures and languages. Sharifian, Farzad (ed.). 1. utg.
Berlin: Mouton de Gruyter, c2008. s. 45.
119
62
rollen mer. Men den figurerer stadig mellom de tre hovedorganene: levra – lidenskap,
hjernen – fornuft, hjertet – emosjoner. Men det skal forandres etter kristendommens
ankomst.
Le Goff forklarer at levra mistet sin spådomsfunksjon i middelalderen, i tillegg fikk
dens fysiologisk-symbolske stilling en pejorativ betydning.120 I levra har begjær,
vellystighet og sanselighet nemlig sete. Derfor ble levras symbolske funksjon fortrengt fra
hverdagslige livet, først og fremst fra språket. Til tross for det har vi noen idiomer
oppbevart på norsk:
n. være frisk på levra
n. snakke rett fra levra
På tsjekkisk fungerer levra ikke som baseord, vi kan bare anta at det fantes noen uttrykk i
gamle tider, men ble fortrengt av kristendommen.
B. 4. 3. Nyre – ledví/ledvina
Når det gjelder nyrer, svarer to leksemer på tsjekkisk til den norske. „Ledvina“
brukes i den medisinske forstand for organ som skiller ut urin og fungerer ikke som
baseord for idiomer. Men „ledví“ har konnotasjon til bibelsk språk og brukes metonymisk
for samvittighet. På norsk brukes baseord „nyre“ i denne betydning også:
n. granske hjerter og nyrer
tsj. odhalit své/něčí ledví
Begge uttrykkene betyr granske/avdekke ens/sine innerste tanker eller motiver, si fortrolige
ting om seg selv.
B. 4. 4. Lunger – plíce
Høystad skriver at de gamle grekere ikke hadde hjertet i vår forstand, men sjelen
var delt inn i flere organer. Og levra og lungene var mer åndfulle enn hjertet.121 Man kan
regne med at levra og lunger var av stor betydning hos flere hedenske kulturer. Det norske
uttrykket n. å snakke rett fra levra kan ha en parallell i det tsjekkiske tsj. od plic někomu
nadávat. Motivasjon bak det tsjekkiske uttrykket kan være også konvensjonell kjennskap,
dvs. man trenger luft av lunger for å kunne snakke. Denne motivasjon finnes bak disse
idiomene også:
120
33.
121
63
n. rope/le av sine lungers fulle kraft/ tsj. křičet z plných plic; od plic se zasmát
Til lunger er knyttet også et metaforisk motivert uttrykk: n. de grønne lungene i byen/ tsj.
zelené plíce planety. Med dette menes en park, et grøntområde, det som har den samme
funksjonen som menneskelunger.
B. 4. 5. Den gode og den dårlige siden av kroppen
Ifølge Jacques Le Goff deles kroppen i middelalderen inn i to deler. Hodet og
hjertet er oppfattet som edle deler, men magen, hender og kjønnet for grove, lave deler. En
annen metafor som Le Goff anfører er at menneskehet ble kløyvd i to deler: den mannlige
øvre delen (fornuft og sjel) og den kvinnelige nedre delen (kropp, kroppslighet).122 Kvinner
ble knyttet til grove deler først og fremst for å bevise deres underordning under menn. Nå
skal vi se nærmere på hvilke som kroppsdeler ble betrakt som gode og som dårlige.
Øvre delen
Som sagt hører hjerteregionen til de edle organene. Derfor blir også kroppsdeler
som finner sted i nærheten av hjertet oppfattet som positive. Disse kroppsdelene er bryst prsa og barm – hruď. Hvor nært disse delene står til hjertet, kan vi se på følgende idiomer
(her står bryst metonymisk for emosjoner som er vanligvis knyttet til hjertet):
n. falle en tungt for brystet/ tsj. nemoct přenést přes srdce – Det tsjekkiske uttrykket
inneholder til og med baseord „hjerte“, på norsk er meningen forsterket med metaforen
DIFFICULT IS HEAVY.
n. trykke en til sitt bryst
n. nære slange på sitt bryst; ved sin barm/ tsj. hřát si hada na prsou
Det sist nevnte idiomet har bibelsk opphav. Fra Bibelen kommer også uttrykk n. slå seg for
brystet (uttrykke sorg eller anger)/ tsj. bít se v prsa; drásat si hruď og n. slå seg på brystet
(hovere over egen fortreffelighet)/ tsj. bít se v prsa. Begge uttrykkene har motivasjon i
gester. Jean-Claude Schmitt forklarer at Det gamle testamente inneholder uutømmelig
mengde gester, gester for både glede og sorg. I middelalderen var vanlig at man skaffet seg
profesjonelle gråtekoner som uttrykket sorg ved å slå seg for brystet eller ved å rive seg i
håret.123
Andre idiomer knyttet til bryst eller barm har en fysiologisk motivasjon eller henger
sammen med en konvensjonell kunnskap. Disse er
122
LE GOFF, Jacques, TRUONG, Nicolas. Tělo ve středověké kultuře. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2006. s. 43
og 58.
123
SCHMITT, Jean-Claude. Svět středověkých gest. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2004. s. 44 og 216.
64
n. å ha hår på brystet
n. å stå med brystet ut/ tsj. vypnout prsa; hruď
tsj. o prsa vyhrát; prohrát
n. brystet svulmer av stolthet/ tsj. hruď se dme pýchou
Det finnes ikke et tsjekkisk ekvivalent med baseord ”bryst” for det første uttrykket. Liksom
er situasjonen på norsk når det gjelder det tredje idiomet. Her brukes bare uttrykket n. om
en hårsbredd. En interessant parallell er mellom det norske utrykket n. å suge av sitt eget
bryst og tsj. vycucat si z prstu; nemít ze své hlavy. I alle uttrykkene betyr metaforisk hver
kroppsdel CONTAINER, dvs. vi har bare en metafor, men tre forskjellige uttrykksmåter
(men uttrykk vycucat si z prstu betyr snarere å oppdikte noe enn å (ikke) finne på noe av
seg selv).
Nedre delen
Mens bryst og barm blir oppfattet som positive, blir bukhulen forestilt svært
negativt. I magen og tarmene har gjerrighet, lidenskap eller fråtseri sete.124 Fra magen
kommer også latter. Latter hadde et dårlig rykte i middelalderen fordi det som var til latter
ikke kunne være det guddommelige. På grunn av at Jesus aldri ler i Bibelen har
kristendommen fått et alvorlig ansikt. Den russiske teoretikeren Michail Bakhtin skrev en
omfattende bok om opprinnelsen og betydningen av karnevalskulturen i middelalderen
som oppstå som en motpol til den alvorlige kristendommen125.
På tsjekkisk er forskjellige deler av bukhulen knyttet til latteren. Det kan være
magen, mellomgulvet eller hoftene. På norsk fungerer i denne sammenheng bare magen:
tsj. popadat se za boky
n. holde seg for magen/ tsj. popadat; chytat se za břicho
tsj. polechat bránici
Ordet „en mage“ betegner på norsk både organ (magesekk) og hele bukhulen. På tsjekkisk
har vi to forskjellige leksemer – ”žaludek” og „břicho“. Disse to leksemene virker som
synonymer bare når det gjelder betydning „å spise“. Her står magen/ žaludek; břicho
sammen med andre uttrykk fra dyrekroppensområdet metonymisk for å spise:
n. arbeide på tom mage/ tsj. pracovat s prázdným žaludkem
tsj. nacpat si břicho
n. fylle sin buk; voma/ tsj. nacpat si bachor; břich; cejchu; mozol; pupek
n. gjøre buken til gud
n. sette til livs
124
BACHTIN, Michail Michajlovič. François Rabelais a lidová kultura středověku a renesance. 1. utg.
Praha: Odeon, 1975. 406 s.
125
65
En konvensjonell kjennskap viser også at man kan få en stor mage av å drikke mye øl som
har mange kalorier. Dette kan vi se i begge språkene: n. ølvom; ølmage/ tsj. pivní břich;
pivní mozol. På tsjekkisk sier man om en person som kan spise alt mulig og ikke føler seg
dårlig at han/hun har en mage som ei and (tsj. mít kachní/ kačení žaludek). På norsk finnes
det ikke et tilsvarende utrykk, men man kaller en kombinasjon av alt mulig for n. alt går i
grisen.
Fysiologiske aktiviteter (oftest knyttet til sult) i bukhulen kan være personifisert, f.
eks. n. det rumler meg i magen/ tsj. kručí mi v břiše, n. tarmene skriker av sult, n. sulten
gnog i innvoller/ tsj. hlad hlodal v útrobách. Det samme opphavet har norsk idiom n. å ha
sommerfugler i magen. Der ble metaforisk brukt sommerfugler for å uttrykke en
fysiologisk reaksjon. Fysiologiske reaksjoner (oftest knyttet til å være kvalm av noe) betyr
i sammenheng med magen/ žaludek også å holde ut noe. Med andre ord står magen for
motstandskraft:
n. ikke ha magen for noe/ tsj. nemít na něco žaludek
n. magen vrenger seg/ tsj. zvedá se mi žaludek
n. dette er bare for sterke mager/ tsj. to je jen pro silné žaludky
Magen kan stå for samvittighet også. Uttrykk n. se noen helt ned i magen/ tsj. vidět
někomu až do žaludku har lik mening som n. å granske hjerter og nyrer (å avsløre innerste
tanker). Andre uttrykk knyttet til magen finnes bare på norsk: n. ha is i magen ifølge
metaforen CALM IS COLD og n. gå med en skuespiller i magen (kan henge sammen med
konvensjonell kjennskap å gå med et barn i magen). På tsjekkisk registrer vi uttrykk (i
sammenheng med metaforen STOMACH IS CONTAINER) tsj. ležet někomu v žaludku;
mít někoho v žaludku som sannsynligvis ikke finnes på norsk. Dets mening er å måtte
stadig tenke på noe, med negativ konnotasjon.
Nå må vi behandle resten av magedelen. På norsk har vi flere leksemer som
tilsvarer det tsjekkiske ”pas”. Disse er en talje, en midje, et liv, men ikke alle fungerer som
baseord. Det finnes bare ett norsk uttrykk med taljen, n. vepsetalje/ tsj. vosí pas. Det
tsjekkiske uttrykket tsj. rána pod pás oversettes som n. et slag under beltestedet fordi
uttrykket kommer opprinnelig fra boksing. Takket sin sentrale posisjon i kroppen oppfattes
navlen som en midtpunkt og finnes i uttrykk n. verdens navle/ tsj. pupek světa eller i n.
stirre på sin egen navle. N. Navlestrengen/ tsj. pupeční šňůra brukes metaforisk om en
svært viktig forbindelse.
66
Det er alminnelig kjent at kjønnsorganer var tabuord og derfor ikke figurerer som
baseord i idiomer.126 Men det er ellers med skjødet. Det brukes i bibelsk språk og betegner
det opprinnelige og ikke-ødelagte, som f. eks. n. naturens skjød/ tsj. lůno přírody. Tidligere
bruktes et skjød som et synonym for et fang, n. sitte med hendene i skjødet. For å ha
oversikt over nedre deler av kroppen komplett må vi drøfte også hofter og bak.
Hofta som norsk baseord brukes ikke så ofte som ”bok” på tsjekkisk. Det er på
grunn av at ”bok” har en overført betydning som en side. Derfor svarer de tsjekkiske
uttrykkene tsj. bok po boku; s rukama v bok til de norske n. side om side; med hendene i
siden. Et eksempel der hofta brukes som en kroppsdel er n. å skyte fra hofta/ tsj. střílet od
boku. Uttrykket er motivert med en kulturell vane å bære våpen ved hofta.
Når det gjelder bakenden (også n. rumpa, ræva, tsj. prdel, řiť), brukes den ofte for å
uttrykke en straff, n. du skulle ha ris på bare baken/ tsj. zasloužil bys na holý zadek.
Idiomer kan uttrykke også fysiologisk aktivitet, eller bedre sagt inaktivitet: n. sitte på ræva/
tsj. sedět na prdeli, n. falle på baken/ tsj. padnout na zadek. Som nevnt tidligere, er
bakdelen er knyttet til latter-kulturen. Det betyr at noen av tsjekkiske idiomer viser til at et
utsagn ikke menes alvorlig: tsj. dělat si prdel, je mi to u prdele. Ellers brukes rumpa, ræva
for en mengde av banneord som henger sammen med oppfatning av denne delen som
skitten: n. kyss meg bak; i ræva/ tsj. polib mi prdel, tsj. jdi do prdele.
B. 4. 6. Ryggen – záda
Lakoff and Johnson skriver i sin bok at for vår tenkemåte er typisk en „front-back“
orientering.127 Det betyr at det som står fram er godt (f. eks. framtida), det som står bak er
ond (f. eks. fortida). Derfor betegner ryggen noe vi vil eller kan ikke rette oppmerksom
mot. Det kan vi se i uttrykk:
n. vise; vende en ryggen/ tsj. obrátit se k někomu zády
n. ha ryggdekning; dekke seg/ tsj. krýt někomu; si záda
n. stikke en kniv i ryggen/ tsj. vrazit někomu dýku, kudlu, nůž do zad
n. de falt ham i ryggen/ tsj. vpadli mu do zad (her brukes ryggen metaforisk for en del av
hær, på tsjekkisk også tsj. vpadnout do týla, napadnout z boku)
Når det gjelder fysiologiske reaksjoner eller utseende, registrerer vi (sammen med
metaforen COLD IS FEAR) uttrykk n. fryse på ryggen; det gikk kaldt nedover ryggen på
126
Cf. „Sivilisasjonskritikaren Norbert Elias har i Freuds ånd gjort greie for korleis utviklinga av det
moderne samfunnet frå riddartida over renessansen til borgarskapets opplysningsprosjekt har ført til at alt
som har med den nakne kroppen, kjønn og seksualitet å gjere, skaper ein ny type skam og tabu med alt som
det inneber av irrasjonalitet og hemningar.” In: HØYSTAD, Ole Martin. Hjertets kulturhistorie: frå antikken
til vår tid. 1. utg. Oslo: Spartacus, 2003. s. 178.
127
Press, c1980. s. 14.
67
noen/ tsj. běhal mu mráz po hřbetě; zádech. En person kan være så mager at en kan telle
ribbeina/ tsj. dají se mu spočítat žebra. Det tsjekkiske uttrykket tsj. zmalovat záda; hřbet er
mer konkret på norsk n. slå noen gull og blå.
Andre uttrykk som har bakgrunn i konvensjonell kjennskap går ut fra at det er
vanlig å bære noe på ryggen: n. få; ha mange år på baken/ tsj. mít na hřbetě/zádech šest
křížků. Metonymisk betegner ryggen en person: n. legge rygge til eller tsj. selský hřbet.
Ryggraden står metaforisk for kjernen. Dvs. den som er ryggesløs, er ikke en troverdig
person. Ikke minst må vi nevne lender – bedra. Uttrykket er på norsk oppfattet som
høyspråklig og fungerer ikke som baseord. Men på tsjekkisk er ”bedra” representert ganske
mye i språket128 og i den idiomatiske sammenhengen betegner en vanskelig oppgave eller
ansvar: tsj. vzít něco na svá bedra/ n. ta noe på ryggen.
SAMMENDRAG
I denne delen har vi gjort rede for at kroppen forstos som to deler – hjerteregion
som en edel del og mageregion som en grov del. Hos flere uttrykk kan vi registrere at de er
metonymisk motivert fordi kroppsdeler betegner fysiologiske aktiviteter knyttet til de
enkelte organene. I noen uttrykk dukker opp både metaforisk motivasjon og konvensjonell
kjennskap (som f. eks i tsj. ležet někomu v žaludku – der magen representer container, men
også vår erfaring at når vi har stadig noe i magen, må vi tenke på det fordi det gjør vondt).
Det viste seg at levra fungerer på norsk som baseord, men lender ikke.
B. 5. Hånd – ruka
Når det gjelder kvantitet, står hånden på den første plassen som baseord i vårt
korpus. Hånden hører nemlig til viktigste kroppsdelen som vi har. Den hjelper oss med å
kjenne verden – å gripe, å føle, vi arbeider med hender for å kunne overleve. Hånd har
alltid tjent oss til å gestikulere (dvs. uttrykke følelser). Selv om man ikke snakker et språk,
kan en gjøre seg forstått ved hjelp av hender. Når primære behov tilfredstilles, tjener
hender til eiendom. Det som man har i sine hender, er oppfattet som ens egen eiendom. Og
senere begynner man å anvende hender til å kontrollere andre.
Dette er en kortfattet historie av menneskets hånd. I dette kapitlet skal vi se
nærmere på i hvilken grad denne motivasjonen kommer til syne i håndsidiomer. Først
128
ČNK registrerer 6 636 data med dette baseordet.
68
behandler vi håndshistorien i samsvar med middelalderske symbolske tekster, etterpå
kommer vi nærmere inn på metaforer og metonymier knyttet til hånd. Med hånd henger
flere gester og kroppsspråk sammen og derfor må vi drøfte motivasjon bak gesteidiomer i
denne delen også.
Hånden har alltid fascinert folk. De antikke retorene kalte hånd for ”et felles språk
for alle mennesker”.129 Retorikken var på en veldig høy nivå i Roma, og å lære seg
gestikulasjon var av stor betydning for å kunne opptre i offentlighet. I antikken hadde
teater en høy status og skuespillere forestilte der ulike mennesker nettopp ved hjelp av
gester. Ikke minst kunne tegnes forskjellige symboler med hånd, så den spilte en stor rolle i
magi og religion.
Selv om gestikulasjonskunsten hadde en stor prestisje i antikken, ble den oppfattet i
middelalderen tvert imot. Kirken skapte en dualisme når det dreier seg om hånds funksjon.
På den ene siden var hånden et redskap til bønn og botsøvelse eller velsignelse. Arbeid ble
først forstått som en straff for den første synd, men senere i middelalderen ble
oppfatningen forandret til at arbeid var (i de fleste tilfellene) Guds verk.130 Den
middelalderske betraktningen av håndssymbolikk karakteriserer best Guds hånd som både
beskytter og beordrer (slik den ble illustrert i mange håndskrift).
I
den
verdslige
sfæren
hadde
hånden
positive
konnotasjoner
også.
Håndssymbolikken bruktes først og fremst ved å sverge lensed. Ved eden legger
lensmannen seg i lensherrens hender og til gjengjeld holder den sin hånd over lensmannen.
Men håndgester hadde ikke bare denne pragmatiske funksjonen som f. eks. å sverge eller å
inngå en avtale. Den franske historikeren Marc Bloch skrev en omfattende bok om kongers
behandlingsmakt i middelaldersk Frankrike og England131. Folk trodde på at konger hadde
makt til å behandle skrofulosesyke bare med en håndsberøring. Denne evnen spilte senere
en stor rolle i mange maktkamper.
Når vi fokuserer på andre sider av håndsoppfatning enn disse edle ritualene, ser vi
at hånden ble framstilt ganske negativt. Vi har allerede pekt på at arbeid ikke alltid forstos
som en rosverdig aktivitet. Jean-Claude Schmitt demonstrer hvordan oppfatningen av
manuelt arbeid ble forandret i 12. århundret på et eksempel fra et cisterciensk håndskrift:
”Profeten Jermias sa: ‚La oss løfte hjerte og hender til Gud i himmelen!‛ (Klag 3, 41) Den
som arbeider og ikke ber, løfter bare sine hender og ikke sitt hjerte til Gud. Den som bare
129
131
Original: BLOCH, Marc. Les rois thaumaturges : étude sur le caractère surnaturel attribué a la puissance
royale particulièrement en France et en Angleterre. 1. utg. Strasbourg : [s.n.], 1924. 542 s.
130
69
ber og ikke arbeider, løfter bare sitt hjerte og ikke sine hender. Men vi må både arbeide og
be for å bli frelst.”132 På denne måten ble arbeid ”legitimert” og munker fikk lov til å gjøre
mindre arbeidsoppgaver.
Når det gjelder andre negative konnotasjoner, ble hånden betraktet som et
syndsredskap også. Denne påstanden har grunnlag i Paulus` brev der lemmer har en svært
negativ betraktning (han anbefaler til og med følgende: ”Så død da eders jordiske lemmer:
utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; for disse ting
kommer Guds vrede over vantroens barn.” (Kol 3, 5-6); i den nye oversettelsen ble
begynnelsen erstattet av dette: ”La da det jordiske i dere dø ...“). De som fullstendig levde i
synden var skuespillere og gjøgler. Schmitt forklarer at teologer alltid hadde mistro til å
etterligne noens gester og betegnet det som djevelens redskap. Komedianter ble likevel
(eller kanskje derfor) hyppige gjester ved kongens hoff eller gårder.133
I dette kapitel har vi blitt kjent med at håndgester var av stor betydning gjennom
historie. Noen gester har allerede forsvunnet, men deres bilde er stadig oppbevart i språket
som f. eks. n. gi noen en hjelpende hånd/ tsj. podat pomocnou ruku. Hånden ble oppfattet
som arbeidsredskap også. Først begynte man å jobbe med bare hender, etterpå skaffet man
seg noen redskap. Disse redskapene ble kalt for ”forlengende arm” og dette uttrykket ble
senere overført til språket. Ikke minst må vi vise til det teologiske synspunktet. Fra denne
synsvinkelen ble hånd tatt for både positiv (bønn, velsignelse) og negativ (grov arbeid,
synd, gjøgler). Nå skal vi se nærmere på hvilke metaforer og metonymier er knyttet til
hånden, etterpå drøfter vi motivasjon bak gesteidiomer.
B. 5. 1. Hånd – ruka
→ HÅND STÅR FOR EIENDOM OG KONTROLL
Først skal vi presisere ulike varianter av metonymien ORGAN STANDS FOR ITS
ACTIVITY. Når det gjelder hånden, minnes vi først og fremst å gripe, å holde eller å
manipulere ting. Å holde noe i hender er knyttet til eiendom og kontroll. Vil vi uttrykke det
med en konseptuell metafor, ser det slik ut: TO HAVE IS TO HOLD IN ONE`S HAND.
132
Cf. „Prorok Jeremiáš řekl: „Pozvedněme s dlaněmi i srdce k Bohu na nebesích“ (Pl 3, 41). Kdo se modlí a
pracuje, pozvedá svýma rukama i srdce k Bohu. Kdo se modlí a nepracuje, pozvedá k Bohu své srdce, ale
nikoli své ruce. Kdo pracuje, ale nemodlí se, pozvedá k Bohu své ruce, ale nikoli své srdce. A tak je, má
drahá sestro, nutné, abychom v modlitbě pozvedali naše srdce k Bohu a abychom i v práci vztahovali k Bohu
naše ruce. Proč? Abychom nezanedbali povinnost, která je nám uložena, získat spásu nejen modlením, ale
také prací.“ In: SCHMITT, Jean-Claude. Svět středověkých gest. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2004. s. 182.
133
ibid, s. 203.
70
Denne metaforen henger veldig nært sammen med vår hverdagslige kjennskap. Det som
man har i hender betraktes som ens eiendom. Denne eiendommen kan man vinne, miste
eller utveksle som følgende idiomer viser:
n. starte med tomme hender/ tsj. začínat s prázdnýma rukama
n. ha noe på hånd
n. falle i hendene på/ tsj. padnout; dostat se do něčích rukou
n. annenhånds/ tsj. mít z druhé ruky
n. gå fra hånd til hånd/ tsj. jít z ruky do ruky
Selv om det er fingersidiomer som er knyttet mer til tyveri, gjenspeiler håndsidiomer også
en situasjon når man vinner eiendom på en ulovlig eller ikke helt moralsk måte. Idiomer
viser til en vanlig praksis å få betalt noe kontant, uten regning.
tsj. dostávat na ruku
tsj. dostat/sehnat pod rukou
n. gi med den ene hånd og ta igjen med den andre/ tsj. jednou rukou dává, druhou bere
Den andre formen av metonymien nevnt øverst, dvs. HÅND STÅR FOR
KONTROLL, er i vårt korpus representert mer. Vi kan uttrykke det med en konseptuell
metafor TO CONTROLL IS TO HOLD IN ONE`S HAND. Bak denne metaforen står en
hverdagslig erfaring også. Hvis man har noe i sine hender, kan man manipulere med
objektet. Vi registrerer flere idiomer som viser til å ha kontroll over noe(n), å ha innflytelse
over noen, å ta seg av noe eller å miste kontroll:
n. ta hånd om/ tsj. vzít do svých rukou
n. være i noens hender/ tsj. být v něčích rukou
n. ha i sine hender/ tsj. mít ve svých rukou
n. la noe slippe ut av hendene/ tsj. vymklo se to z rukou
n. være en marionett i noens hender/ tsj. být loutkou v něčích rukou
Det tsjekkiske idiomet tsj. být z ruky betegnet opprinnelig et sted som lå utenfor noens
kontroll. Nå bruker vi dette uttrykket når vi snakker om et sted som ligger avsides (kan
sannsynligvis oversettes til norsk som ”en avkrok”). Vi kan tilføye også et adjektiv til hånd
som forsterker kontrollens oppfatning: n. å styre noe med jernhånd/ tsj. vláda; politika
železné ruky. I sammenheng med metaforen HAVING CONTROL OR FORCE IS UP;
BEING SUBJECT TO CONTROL OR FORCE IS DOWN finner vi en rekke uttrykk i
språket som f. eks. n. holde sin hånd over noen/ tsj. držet nad někým ochrannou ruku.
→ HÅND STÅR FOR AKTIVITET, ARBEID OG EVNER
Som nevnt tidligere, ble hånden forstått som et arbeidsredskap. Dette går ut fra
hverdagslige erfaringer fordi det oftest er hender som vi gjør noe med. Derfor står hånden i
71
idiomer metonymisk for aktivitet, medvirkning i aktivitet, frihet til å gjøre noe eller
begrensning for å ikke gjøre noe. Det kan vi se i følgende idiomer:
n. gi en frie hender/ tsj. dát někomu volné ruce (bak står konseptuell metafor FREEDOM
TO ACT IS HAVING THE HANDS FREE)
n. ha bundet hender/ tsj. mít svázané ruce
n. ha sin hånd med i noe/ tsj. přiložit ruku k dílu
Med aktivitet henger forskjellige varianter av metaforen CLEAN IS UNGUILTY sammen.
En form av denne metaforen registrerer vi allerede i Bibelen: n. toe; vaske sine hender/ tsj.
mýt si ruce. Andre variasjoner av metaforen kan være disse:
n. ha blod på hendene/ tsj. mít na rukou krev
n. skitne til hendene/ tsj. špinit si ruce
n. ha rene hender/ tsj. mít čisté ruce
En mer spesifisert aktivitet som hjelper oss til å overleve er arbeid. Først arbeidet
man bare med hender, men i dag jobber de fleste mentalt (både i Tsjekkia og Norge).
Uttrykkene knyttet til håndarbeid er likevel oppbevart i språket og brukes om alle slags
arbeid:
n. ha hendene fulle/ tsj. mít plné ruce práce134
n. legge siste hånd på verket
tsj. živit se rukama
Vi må ikke glemme idiomer som står veldig nært til arbeid, men betegner snarere manuelle
evner, dvs. at man kan lage noe med hender eller ei. Her må vi henvise til kapittel om
beinsidiomer og inndeling av sider i høyre (den gode siden) og venstre (den onde siden).
På tsjekkisk spiller gullfargen en stor rolle som symbol på et verdifullt arbeid. Det er stor
tendens til å bruke uttrykket særlig om tsjekkiske håndverkere og som diminutiv: tsj. zlaté
české ručičky/ n. være fingernem. Andre uttrykk knyttet til arbeid er:
n. være ti tommeltotter/ tsj. mít obě ruce levé
n. ha godt håndlag/ tsj. mít něco v ruce
n. være sleppehendt/ tsj. mít děravé ruce; všechno mi padá z rukou
n. en altmuligmann, en tusenkunster/ tsj. mít zlaté ručičky
Noen idiomer reflekterer hånden som et redskap ved å gjøre noe som f. eks. i n. dø for
egen hånd/ tsj. zemřít vlastní rukou eller n. legge hånd på en/ tsj. vztáhnout na někoho
ruku.
→ HÅND STÅR FOR MENNESKE
134
I dette eksemplet kan vi legge merke til i hvilken grad den fonetiske siden av idiomet er viktig. På
tsjekkisk fungerer bare forbindelse ”mít plné ruce práce” med rimmet ruce-práce. Forbindelse ”mít plné
ruce” finnes ikke med betydning ”å ha det veldig travelt”.
72
Flere uttrykk er motivert med metonymi del står for helhet, i dette tilfellet hånd står
for menneske. Noen av idiomer har motivasjon i en konvensjonell kjennskap også som f.
eks. å foreslå ekteskap – n. gi en sin hånd/ tsj. dát někomu svou ruku, n. fri/ tsj. požádat o
ruku. I sammenheng med inndeling i gode og onde sider registrerer vi uttrykk n. være
noens høyre hånd/ tsj. být něčí pravá ruka. Det kan skje at man trenger hjelp av n. en
erfaren hånd/ tsj. zkušená ruka eller at en manns hus mangler hjelp av n. kvinnens hånd/
tsj. ženská ruka. Opplysninger kan vi ha direkte fra kilden, dvs. fra første hånd/ tsj. z první
ruky og etterpå kan de gå n. fra hånd til hånd/ tsj. z ruky do ruky.
→ HÅND: KONVENSJONELL KJENNSKAP
Nå skal vi behandle idiomer som henger sammen med metaforer og metonymier
ovenfor, men er storsett motivert med en konvensjonell eller kulturell kjennskap. Det
gjelder først og fremst håndsidiomer som viser til å spille kort, n. ha gode kort på hånden/
tsj. mít v ruce všechny trumfy eller tsj. hraje mu to do ruky. Med fotball er knyttet uttrykk
n. gjøre hands/ tsj. zahrát ruku. Det norske uttrykket n. å ta skjeen i en annen hånd betyr å
ta seg sammen og forandre seg helt (med andre ord å ha kontroll over seg). Det har
sannsynligvis sitt opphav i tidligere oppførselsmønstre.
→ IDIOMER BASERT PÅ GESTER
I dette kapitlet skal vi presisere hvorfor verbale former av gester oppfattes som
idiomer. Men først og fremst må vi definere hva en gest er. David McNeill skriver om
gester følgende: „These are usually movements of the arms and hands and are closely
synchronized with the flow of speech.“135 Det finnes ulike typer av gester. Fra dem som
har en bundet form i en bestemt kultur (emblems, f. eks. amerikansk „OK“ gesten) til dem
som oppstår helt spontant (dvs. har ikke „pre-determined meaning“).136 De metaforiske
gestene hører til den sist nevnte kategorien. Cienki forsket i konseptuell motivasjon bak
gester og resultater viser til at ikke bare språket, men også gester har bakgrunn i vår
metaforisk tenkemåte (f. eks. metaforen MORE SERIOUS IS HIGHER UP).137
Som fremgår av det forrige avsnittet, har vi to typer av motivasjon bak gester. En
konvensjonell som ble skapt av kulturen (f. eks. håndhilse) og en metaforisk. Men Kozak135
MCNEILL, David. Hand and mind: what gestures reveal about thought. 1. utg. Chicago: University of
Chicago Press, 1995. s. 11.
136
CIENKI, Alan (ed.). Metaphor and Gesture. 1. utg. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company,
2008. s. 7.
137
ibid, s. 12.
73
Opsahl peker på at gesteidiomer er motivert først og fremst metonymisk. Hver gest står for
emosjon den forestiller. Og hun tilføyer definisjon av gesteidiomer: „A gesture idiom is a
fixed, conventionalized phrase whose meaning is non-compositional and non-literal.“138
Noen av gesteidiomer kan ha „double reading“ – en som viser direkte til bevegelse (noncompositional) og en som forestiller en metafor (compositional). Vi kan se det på
eksemplet n. å sitte med hendene i fanget: i den første betydning har man bare hender i
fanget, i den andre betydning sitter man uvirksomt.
Når vi oppsummerer motivasjon bak gesteidiomer, ser vi at det kan igjen være
metafor, metonymi eller konvensjonell kjennskap. Når det gjelder metaforer, kan vi
registrere et håndidiom som er knyttet til HAVING CONTROL OR FORCE IS UP;
BEING SUBJECT TO CONTROL OR FORCE IS DOWN: n. strekke ut hender/ tsj.
vztahovat k někomu ruce. Ellers er gesteidiomer metonymier, de forestiller uro, sorg,
tilfredshet:
n. vri sine hender/ tsj. lomit rukama
n. gni seg i hendene/ tsj. mnout si ruce
n. fekte med armene/ tsj. šermovat rukama
Gester basert på en konvensjonell kjennskap tjener til sosialkontakt. Vi har flere måter å
hilse noen på: n. vinke med hånden til noen/ tsj. kynout rukou, n. kysse på hånden/ tsj.
políbit ruku eller n. håndhilse/ tsj. potřást někomu rukou. Håndgester ble brukt i
rettsystemet som tegn på å inngå en avtale: n. ta meg hånda på det/ tsj. ruku na to. Når man
ikke kjenner gesteidiomer, kan en til og med komme i livsfare: n. hendene i været!/ tsj.
ruce vzhůru!.
B. 5. 2. Håndflate og fingrer – dlaň a prsty
Håndflate og fingerer er i de fleste tilfellene motivert med like metaforer og
metonymier som hånden. Når man snakker om hånden, mener en oftest enden på hånden. I
idiomatisk bruk kan derfor hånd og håndflate med fingrer forstås som synonymer. Vi kan
forutsette at motivasjon bak idiomer blir lik, men vi skal konsentrere oss om leksikalske og
kulturelle variasjoner.
→ HÅNDFLATE OG FINGRER STÅR FOR EIENDOM OG KONTROLL
138
74
Flere uttrykk knyttet til disse håndsdelene viser til eiendom, lyst til å få noe og i en
stor grad også til å få noe på ikke helt moralsk måte. Mange ganger peker idiomer rett til
tyveri ut. Dette henger kanskje med fingrenes finmotorikk sammen:
n. få fingrene i noe
n. klø i fingrene etter noe/ tsj. svrbí mě prsty
tsj. koupit za pět prstů
tsj. uvíznout za nehty
Når det dreier seg om metaforen å ha kontroll over noe, fungerer nesten alle deler av
håndflate som baseord. Også synonymer for hånd fra dyreområdet kommer til syne i flere
uttrykk: n. en klo/ tsj. dráp, spár, pařát.
n. sno en om lillefingeren/ tsj. omotat kolem prstu
n. falle i klørne på/ tsj. padnout do něčích spárů
n. styre noe med jerneve/ tsj. vládnout železnou pěstí
tsj. mít někoho v hrsti
tsj. mít něco pod palcem
→ HÅNDFLATE OG FINGRER STÅR FOR AKTIVITET, ARBEID OG EVNER
Denne gruppen av idiomer er i sammenheng med håndflate og fingrer den største.
Vi registrerer en rekke idiomer som viser til aktivitet, deltakelse i en aktivitet eller
passivitet. Noen flere eksempler på aktivitet og arbeid finnes i kapitlet om gesteidiomer.
Men nå skal vi anføre noen idiomer som ikke går rett fra gester ut:
n. få ut fingeren
n. ha en finger med i spillet/ tsj. mít v něčem prsty
n. ikke løfte en finger/ tsj. nehnout prstem
tsj. strkat do něčeho prsty
Idiomer som betegner en evne opptar ikke en stor del i håndflateidiomer. På norsk finnes et
uttrykk som betegner en person som har godt lag med blomster og planter: n.ha grønne
fingrer. Vi har nevnt tidligere at det norske idiomer n. ha ti tommelfingrer svarer til det
tsjekkiske tsj. mít obě ruce levé. På norsk bruker man også uttrykk n. være stø på labben
(utholdende) og n. være tung på labben (klossete).
På norsk har vi et uttrykk der en negl betegner metonymisk en person: n. han er en
hard negl (en stri mann).
→ HÅNDFLATE OG FINGRER: KONVENSJONELL KJENNSKAP
En stor del av denne idiomsgruppen er motivert med en kulturell kjennskap eller
har en klar historisk opprinnelse. Fingrer (og hånd generelt) ble brukt som et sted for
avstraffelse. Denne skikken lå grunnlaget til idiomer som n. ikke legge fingrene imellom
75
og tsj. dostat přes prsty. Med kamper og slag har mye å gjøre uttrykk n. slåss på tørre
never/ tsj. bránit se holýma rukama, fra gladiatorkampene kommer uttrykk n. vende
tommelen ned for noen/ tsj. palec dolů. Generelt er hender oppfattet som et redskap for å
kunne forsvare seg:
n. vise klørne/ tsj. ukázat drápky
n. verge seg med nebb og klør/ tsj. bránit se zuby nehty
Med fingrene er ofte knyttet kunnskap. Fra eldre tid kommer uttrykk n. å telle på fingrene/
tsj. počítat na prstech som betyr på norsk å være uviss. Man kan telle også noe på en hånd/
tsj. na prstech jedné ruky. Med å telle på fingrene henger idiom n. kunne noen på fingrene/
tsj. mít něco v malíčku. Og sannsynligvis har også det tsjekkiske uttrykket tsj. vycucat si
z prstu sitt opphav i forbindelsen mellom fingrer og kunnskap.
Når det dreier seg om andre idiomer motivert med konvensjonell kjennskap, kan vi
nevne n. krysse fingrene for noen/ tsj. držet palce. Uttrykket betydde opprinnelig å gjøre
korset tegn, den tsjekkiske versjonen viser snarere til hedenske tider og antikken. Med
kristendommen henger uttrykk n. Guds finger/ tsj. prst Boží som tegn på Guds vilje
sammen. Til slutt kan vi tilføye et idiom om drømmereise, n. reise med en finger på kartet/
tsj. cestovat prstem po mapě.
→ IDIOMER BASERT PÅ GESTER
På norsk finnes det et idiom som vi kan kalle for et emblem og det er n. reise på
tommelen, dvs. haike. Ellers står uttrykk metonymisk for emosjoner de viser til: nervøsitet
n. bite negler/ tsj. kousat si nehty, sinne n. knytte nevene/ tsj. zatnout pěsti, besluttsomhet
n. spytte i nevene og gå på/ tsj. plivnout si do dlaní eller advarsel n. vise fingeren til en/ tsj.
pohrozit prstem. Noen idiomer kan leses dobbelt som n. sette fingeren på/ tsj. ukazovat na
někoho prstem. I den første betydningen viser det tsjekkiske idiomet til en aktivitet å peke
på noen med fingeren, i den andre betydningen til å stanse ved, kritisere.
B. 5. 3. Arm – paže
Idiomer knyttet til armen omfatter to hovedmotivasjoner. Først er armen brukt for
sin lengde, dvs. som målet på alle slags ting. Den andre motivasjonen henger sammen med
et rom som oppstår når armene forbindes: n. en favn/ tsj. náruč. Nå skal vi drøfte den første
motivasjon der forskjellige deler av armen står for målet, etterpå ser vi nærmere på favnen.
76
Både på tsjekkisk og på norsk fantes et gammelt lengdemål som opprinnelig nådde
fra albue til ytterste fingerspiss. Derfor brukes på tsjekkisk et ord for både albuen og målet
(tsj. loket), mens på norsk har vi to forskjellige ord: en albue og en alen. Det kan vi se på
følgende målsuttrykk:
n. legge en alen til sin vekst
tsj. měřit stejným loktem/ n. bli behandlet på like føtter med andre
tsj. zač je toho loket
n. ikke nå en til skulderen/ tsj. nesahat někomu ani po ramena
Armens lengde ble metaforisk overført til uttrykk n. lovens lange arm/ tsj. rameno
spravedlnosti også.
Nå skal vi presisere det andre tilfellet. Når armene lager en favn, forestiller de
metaforisk en container som kan åpnes og lukkes. Dette kan vi bevise på uttrykkene som n.
ta imot noen med åpne armer/ tsj. přijmout s otevřenou náručí og n. kaste seg i armene på
noen/ tsj. vrhnout se do náručí. Men ikke alle bevegelser som tjener til å skape et rom
mellom armene har positive konnotasjoner: n. ha spisse albuer, bruke albuene/ tsj. mít ostré
lokty.
→ IDIOMER BASERT PÅ GESTER OG KONVENSJONELL KJENNSKAP
Flere av uttrykkene som ble nevnt øverst har sitt grunnlag i gester og fysiologiske
reaksjoner. Andre idiomer som kommer opprinnelig fra gester viser metonymisk til
emosjoner. Likegyldighet uttrykker vi ved å n. trekke på skuldrene; akslene/ tsj. pokrčit
rameny, ros og anerkjennelse ved å n. få klapp på skulderen/ tsj. poplácat někoho po
rameni. Flere idiomer betegner en fysiologisk eller emosjonell nærhet og deltakelse: n.
gråte på noens skulder/ vyplakat se někomu na rameni, tsj. vzít někoho kolem ramen, n. gå
arm i arm/ tsj. vzít někoho pod paží. I samsvar med metaforen COLD IS
UNFEELINGNESS registrer vi på norsk uttrykk n. vise noen en kald skulder.
Nå skal vi behandle idiomer som er basert på en kulturell eller historisk kunnskap.
Fra gamle tider kommer et norsk uttrykk n. bære kappa på begge skuldre. Idiomets
betydning er å opptre tvetydig fordi det var vanlig å bære kappa bare på den ene skuldra.
Det er lett å forestille seg situasjonen bak uttrykket n. sy puter under armene på en, dvs. å
gjøre det altfor lettvint for en. På tsjekkisk kan tilsvarende idiomer være tsj. strkat někomu
něco až pod nos eller tsj. zametat cestičku. Og vi må ikke glemme en vanlig skikk til å by
en dame armen/ tsj. nabídnout rámě.
77
Til slutt må vi minnes om det leksikalske forholdet mellom n. skulder og tsj. bedra.
Selv om det finnes ordet ”en lend” på norsk, brukes i denne sammenheng ordet ”ei
skulder”. Man må lete etter opprinnelsen av uttrykk i hverdagslig praksis. På norsk er det
vanlig å bære bør på skuldra, mens på tsjekkisk føler man tyngden i nederdel av ryggen.
Begge variantene av uttrykk kommer fra bibelspråk. I samsvar med metaforer DIFFICULT
IS HEAVY finnes på norsk og tsjekkisk disse idiomene, alle med betydning å ha ansvar for
noe:
n. legge en tung bør på ens skulder/ tsj.vložit někomu něco na bedra
n. det falt en tung bør fra mine skuldrer/ tsj. sejmout něco z něčích beder
n. ta noen på sine skuldre/ tsj. vzít něco na svá bedra
SAMMENDRAG
I dette kapitlet har vi gjort rede for at hånd er metaforisk knyttet til å eie noe eller å
ha kontroll over noe. Metonymisk står hånd som et redskap for aktivitet, arbeid og evner. I
noen tilfeller kan hånd betegne metonymisk også en person. Det viste seg at idiomer med
baseord fra håndflateregion er motivert med like metaforer og metonymier som hånd. Det
skjer på grunn av at når vi snakker om hånd, mener vi oftest håndflate og fingrer. Idiomer
knyttet til arm er storsett motivert fysiologisk og armens lengde tjente i begge kulturer som
et mål. Ikke minst har vi drøftet gester og gesteidiomer i dette kapitlet. Det fremgår av
diskursen at også gester kan være motivert metaforisk. Men de fleste gesteidiomene står
metonymisk for emosjoner de framstiller.
B. 6. Bein – noha
Bein har alltid vært oppfattet som en kroppsdel som hjelper en til å bevege seg og
forbinder mennesket med jorda. I kristendommen fikk beina også en symbolsk funksjon –
å falle på knær var et tegn på å angre sine synder. Jesus fornedrer seg da han vasket
disiplenes føtter og denne skikken har blitt oppbevart i den katolske kirken fram til i dag.
Bein spilte en rolle i den middelalderske metaforikken også. Le Goff anfører et eksempel
der Johannes av Salisbury presenterer sin forestilling om staten:
Nohy, jež se vždycky drží země, představují sedláci. Potřebují vládu hlavy tím spíše, že
se při své chůzi po zemi konané ve službách těla, střetají s mnoha překážkami a
potřebují tu nejpoctivější podporu, aby udržely celé tělo vzpřímené a schopné pohybu.
78
Zbavte i to nejstatnější tělo opory nohou, a jen svými vlastními silami se nepohne
z místa.139
Bein kan i flere tilfeller berge livet som viser oss f. eks. uttrykk n. ta beina på
nakken/ tsj. vzít nohy na ramena, med andre ord løpe så raskt som mulig. Bein har vært av
stor betydning for folk for deres funksjon til å bevege kroppen. Derfor kan vi regne med at
de fleste idiomene blir metonymisk motivert (med metonymi ORGAN STANDS FOR ITS
FUNCTION).
B. 6. 1. Bein, fot - noha
Det finnes to norske leksemer for ett tsjekkisk når det gjelder bein i idiomatisk
kontekst. Både „bein“ og „noha“ betegner kroppsdel fra hofte til fotblad. Det tsjekkiske
ordet „chodidlo“ svarer til det norske „fot“, men på tsjekkisk brukes ordet i medisinsk
sammenheng og derfor figurerer ikke som baseord. På norsk kan både bein og fot brukes
som synonymer i flere av idiomatiske uttrykk, men der et idiom betegner en rask
bevegelse, er det en stor tendens til å bruke bein (som i n. ta til beins).
→ METONYMI: BEIN STÅR FOR BEVEGELSE
Som nevnt tidligere, forestiller bein først og fremst aktiviteter de tjener til: å gå, å
løpe. Disse uttrykkene kan ha en mer konkret betydning som å unnslippe (n. ta beina på
nakken/ tsj. vzít nohy na ramena) eller å gjøre noe straks (n. på stående fot). Man kan også
beskrive tretthet ved hjelp av beinsidiomer: n. ha tjue kilometer i beina/ tsj. mít v nohách
dvacet kilometrů, n. ha ikke bein igjen/ tsj. necítit nohy.
For mennesketskroppen er en normal stilling å være oppreist. I denne posisjonen er
vår kropp stabil og fysiologisk sett har man tendens til å komme seg på beina igjen for å
forsvare seg på en bedre måte. Kombinerer vi dette med konseptuelle metaforer GOOD IS
UP og BAD IS DOWN, får vi en rekke tilsvarende uttrykk som betegner stabilitet:
n. ha fast grunn under føttene/ tsj. mít pevnou půdu pod nohama
n. stå med begge beina på jorda/ tsj. stát oběma nohama na zemi
n. stå på egne bein/ tsj. stát na vlastních nohou
n. komme seg på beina igjen/ tsj. postavit se znovu na nohy
139
Cf. ”Bein som holder seg på jorda forestiller bønder. De møter mye vankser når de går på jorden og derfor
trenger de en hodestyre for å opprettholde hele kroppen oppreist og i stand til å mosjonere seg. Hvis dere tar
bein fra den stauteste kroppen, kan den ikke dra av sted bare med bruk av sine egne krefter.“ (overst. BH) LE
GOFF, Jacques, TRUONG, Nicolas. Tělo ve středověké kultuře. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2006. s. 124.
79
I motsetning til det finnes det uttrykk knyttet til beins bevegelse som har svært negative
konnotasjoner. Hvis man vil vinne over noen, må man få en fra den stabile posisjonen på
beina. Det skjer i disse uttrykkene:
n. spenne bein for noen/ tsj. nastavit někomu nohu
n. tumle mellom beina/ tsj. motat se někomu pod nohama
n. det brenner under føttene på noen/ tsj. hoří mu půda pod nohama
→ BEIN OG METAFORISK ORIENTASJON
Vi har allerede gjort rede for at en horisontal stilling er normalt for
menneskekroppen. Derfor oppfattes det som er vertikalt som en dårlig posisjon. En
ekstrem variant kan vi se i idiomet n. bli båret ut med beina først/ tsj. vynést někoho
nohama napřed som betyr nemlig å dø. På tsjekkisk finnes også et uttrykk som beskriver et
stort kaos, tsj. vzhůru nohama/ n. opp ned. På norsk brukes fot for å måle noe, n. bli
behandlet på like føtter med andre. Ikke minst må vi nevne metaforen COLD IS FEAR
som kommer til utslag i uttrykk n. få kalde føtter.
→ METONYMI: BEIN STÅR FOR MENNESKET
Denne metonymien fungerer bare på tsjekkisk. Det skjer ifølge regelen ”del står for
helhet”. Vi kan registrere metonymien i uttrykkene som tsj. nevstoupila tam lidská noha/ n.
her har ingen satt en fot før eller tsj. nebyla tam ani noha/ n.det var ikke et menneske å se.
Det tsjekkiske idiomet tsj. být na volné noze/ n. være en frilanser har også en metonymisk
motivasjon. Her står bein for aktivitet.
→ METAFOR: BEIN STÅR FOR STØTTE
Som vi har vist tidligere i den middelalderske metaforen av Johannes av Salisbury,
betraktes bein som en støtte. Denne betydningen brukes overført også i en rekke uttrykk
som:
n. foretaker står på svake føtter/ tsj. stát na slabých nohou
n. kolos på leirføtter/ tsj. kolos na hliněných nohou
→ KONVENSJONELL KUNNSKAP
Flere beins- og fotsidiomer er variasjoner på ulike gester som gjenspeiler føtters
rolle som den nederste delen av kroppen. Folk uttrykker på denne måten overgivelse eller
underordning, ofte betegner denne gesten beundring eller bønn:
n. kaste seg for ens føtter/ tsj. vrhnout se někomu k nohám
n. noe ligger for; ved noens føtter/ tsj. ležet někomu u nohou
80
n. legge framfor føttene/ tsj. položit/snést někomu něco k nohám
En historisk opprinnelse har også uttrykk n. på stående fot som kommer fra antikken og
betyr straks, på øyeblikket og n. leve på (en) stor fot/ tsj. žít na vysoké noze som har sitt
opphav i middelalderen. Da var det vanlig å bære sko med en stor spiss og de mektige
hadde de lengste skoene.
Hender og bein er kroppsdeler der er av stor betydning å skille mellom det høyre og
venstre lemmet. Schmitt skriver at den høyre siden ble oppfattet som den mannlige og
jødiske (dvs. den rette siden) og den vestre siden for kvinnelige og hedenske (kvinner er
mer tilbøyelige til synder; den venstre siden er den dårlige siden).140 Denne oppfatningen
av den venstre og høyre siden er typisk for vår europeiske tenkemåte. Vi kan se det klart på
uttrykk n. stå opp med det gale beinet først/ tsj. vstát; vykročit levou nohou.
B. 6. 2. Andre beinsdeler
Nå skal vi legge merke til andre beinsdeler også. Når det gjelder kvantitet, er kneet
og hælen representert mest. Fysiologiske reaksjoner knyttet til knær står metonymisk for
ydmykhet, underordning eller overgivelse. Dette er skildret også ved hjelp av metaforen
HAVING CONTROL OR FORCE IS UP; BEING SUBJECT TO CONTROL OR FORCE
IS DOWN. Så i denne typen av knesidiomer registrerer vi tre typer av motivasjon – både
metonymisk, metaforisk og konvensjonell kunnskap (dvs. fysiologisk reaksjon).
n. synke i knærne/ tsj. poklesnout v kolenou
n. tvinge en i knærne/ tsj. srazit někoho na kolena
n. falle på knærne/ tsj. padnout před někým na kolena
Dette slags metafor finner vi også gjennom fotsidiomer. Lakoff og Johnson skriver til
fysiologisk motivasjon av metaforen ovenfor følgende: ”Physical size typically correlates
with physical strength, and the victor in a fight is typically on top.”141 Det vil si at alt som
går i retning ”ned” oppfattes som et nederlag (bare sammenligne med et uttrykk fra
gladiatorkampene: n. vende tommelen ned for noen).
Metonymisk står kneet også for et mål, n. til knes/ tsj. po kolena. Ellers er resten av
knesidiomer motivert med konvensjonell kunnskap som n. sitte på kneet til en/ tsj. sedět
někomu na klíně eller tsj. dělat něco na koleně (dvs. ikke på bordet)/ n. på en slurvete
måte. Når man vil daske noen, så finnes det et uttrykk på tsjekkisk for det, tsj. přehnout
140
Press, c1980. s. 15.
141
81
přes koleno. Vi kan merke oss også andre uttrykk på tsjekkisk som oppsto med bakgrunn i
en aktivitet (tsj. lámat přes koleno eller tsj. pro korunu si nechat koleno vrtat som
sannsynligvis har sitt opphav i litteratur).
Hælen ble oppfattet i gamle tider som det mest sårbare stedet av menneskekroppen.
Dette motivet opptrer i Bibelen, der vi kan lese om forholdet mellom kvinnen og slangen
følgende: ”Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes
ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.“ (1 Mos 3, 15). Også de
gamle grekere har en myte med hælemotivet, kanskje den aller mest berømte – Achillesmyten. Derfor betegner vi en svakhet eller et sted som er veldig sårbart som n. Achilleshæl/ tsj. Achilova pata. Med denne oppfatningen av hælen, men med konvensjonell
kjennskap også, henger sammen uttrykk n. trekke torn ut av noens fot/ tsj. vytrhnout trn z
paty.
Ved gangen eller løpet er hælene den bakerste delen av kroppen. Derfor bruker vi
idiomer som n. være i hælene på noen/ tsj. být někomu v patách for forfølgelse enten i
fysiologisk eller overført betydning. På tsjekkisk registrerer vi flere uttrykk der hælen
betegner målet, mens på norsk brukes andre kroppsdeler:
tsj. od hlavy až k patě/ n. fra topp til tå
tsj. nemá to hlavu ani patu/ n. det har verken hode eller hale
tsj. nesahat po paty/ n. ikke nå noen til skuldrene
På norsk finnes et hæleuttrykk som har noe å gjøre med kroppsorientering. Som tidligere
nevnt, er det normalt for kroppen å være i en oppreist posisjon med beina på jorden. Det
som er opp ned skiller seg ut fra den vanlige stillingen: n. hæla på taket betyr full fest.
Ellers har vi en rekke idiomer som kommer opprinnelig fra en fysiologisk reaksjon som n.
slå hælene sammen/ tsj. srazit paty (også en militæruttrykk) eller n. snurre på hælen/ tsj.
otočit se na patě.
Norsk ord „ei tå“ betegner fotfingrer (på tsjekkisk brukes en lang omskriving: prsty
u nohy; na noze). Derfor fungerer de ikke på tsjekkisk som baseord og er erstattet med f.
eks. en hæl som i uttrykk: n. fra topp til tå/ tsj. od hlavy až k patě eller med en spiss: n. gå
på tærne for en/ tsj. chodit po špičkách. Uttrykk n. tråkke en på tærne ble sannsynligvis
motivert med metaforen HAVING CONTROL OR FORCE IS UP; BEING SUBJECT TO
CONTROL OR FORCE IS DOWN. Men i idiom n. være lett på tå står tåa metonymisk for
dens funksjon.
Resten av idiomatiske uttrykk som er knyttet til beinsdeler er motivert i fleste
tilfeller med en fysiologisk reaksjon. Vi kan se det f. eks. i følgende idiomer:
82
n. ta i så det kvitner om knokene/ tsj. zbělaly mu klouby
n. slå seg på lårene og le/ tsj. plácat se do stehen
n. sitte med hendene i fanget/ tsj. sedět s rukama v klíně
Det ble ikke funnet et tilsvarende idiom med en beinsdel for tsjekkiske uttrykk tsj. přijít
něčemu na kloub (å finne en løsning) og tsj. zapalují se mu lýtka (n. det brenner i
kroppen).142
SAMMENDRAG
Det viste seg at de fleste beinsidiomene er motivert metonymisk, nemlig med
metonymien ORGAN STANDS FOR ITS FUNCTION. Idiomene forestiller oftest gangen
eller løpet og aktiviteter som på en måte henger sammen med bevegelse. Når det gjelder
konseptuelle metaforer, er metaforen HAVING CONTROL OR FORCE IS UP; BEING
SUBJECT TO CONTROL OR FORCE IS DOWN mest representert. En stor rolle spiller
en vertikal orientering og det som skiller seg ut fra den betraktes som uorden (tsj. dát si
nohu za krk). Mange uttrykk har også en ren fysiologisk (dvs. konvensjonell) motivasjon
(n. dingle med beina/ tsj. houpat nohama).
B. 7. Andre kroppsdeler – ostatní části těla
Dette kapitlet kalles for „andre” fordi her skal vi drøfte kroppsdeler som er felles
for hele kroppen. Vi skal legge først og fremst vekt på blod, men også skinn og bein blir
behandlet. Ikke minst skal vi se nærmere på kropp som helhet. I motsetning til kroppen
som en bol fungerer kroppen som helhet godt som baseord for idiomatiske uttrykk.
Den kulturhistoriske innledningen til kapitlet bør begynnes med å henvise til antikk
medisin. Den berømte legen Hippokrates utarbeidet bl. a. teorien om de fire
kroppsvæskene i det femte århundre f. Kr. Ifølge ham inneholder menneskekroppen fire
væsker: blodet, den svarte galle, den gule galle og flegmaet. Væskene må være i balansen,
ellers kan det forårsake noen sykdom143. Rambo skriver at hver av vaskene hadde sin
142
Selv om det tsjekkiske uttrykket ”zapalují se mu lýtka” sannsynligvis har sitt opphav i en fysiologisk
reaksjon og metaforen PASSION IS HOT, kommer Blanka Činátlová med en annen, fenomenologisk
tolkning av leggets historie. Legget ble oppfattet som et symbol på umodenhet, ungdom, lystighet. Eller et
symbol på en ny tid knyttet til idrett der et naken legg formert av sport spiller en betydelig rolle.
ČINÁTLOVÁ, Blanka. Příběh těla. 1. utg. Příbram: Pistorius & Olšanská, 2009. s. 177.
143
Cf. „Det var likevekten mellom graden av tørrhet og fuktighet, hete og kulde som var grunnlegende for
helsen.” GRAMBO, Ronald. I liv og død: dråper av blodets historie. 1. utg. Oslo: Huitfeldt, 1994. s. 127.
83
spesielle plass i kropp hvor de ble dannet og bevart. Slik lå væsketeorien grunnlaget til
læren om fire temperamenter:
Blodet (sanguis) har sitt sete i hjerte, den svarte galle fantes i milten, som igjen er
sentrum for melankoli og hypokondri. [...] Den varme, tørre gule gallen (cholera)
tilhørte leveren. Endelig hører flegmaet hjemme i hjernen.144
Denne teorien ble videreført av Galenos. Vi har allerede nevnt hans triade mellom
hjertet, hodet og levra som hovedorganer i menneskekroppen. Væsketeorien ble kjent i
medisinen helt til 1700-tallet. Vi kan fastslå med sikkerhet at læren var kjent blant vanlige
folk i en stor grad. Kozak-Opsahl samlet i sin bok en mengde idiomer som har dype røtter i
væsketeorien og læren om fire temperamenter. Før vi ser på noen av dem, må vi minnes at
norsk ord ”humør” henger sammen med ”humor”, dvs. væske:
n. være i godt; dårlig humør/ tsj. být v dobré; špatné náladě
n. bli grønn av misunnelse/ tsj. zezelenat závistí
n. være humørsyk/ tsj. být náladový145
Der har vært tale om at vi har to typer av gallen – en gull (noen ganger også grønn)
og en svart galle. I idiomatikken skilles ikke mellom de to typene, begge står for sinne,
raseri og bitterhet. I samsvar med at gallen er sete for ergrelse forekommer disse
uttrykkene på både tsjekkisk og norsk:
n. spy edder og galle/ tsj. dštít oheň a síru
n. utøse sin galle over noe/ tsj. vylít si na někom žluč
n. noen ergrer seg gul og grønn/ tsj. zvednout někomu žluč; pohnout někomu žlučí
B. 7. 1. Blod - krev
Selv om alle væskene må være likevekt, tyder alt på at blodet er av den største
betydning for folk. Blodet opptrer i de fleste mytene om hvordan verden ble til. Grambo
regner opp i sin bok mange kulturer deres skapelsemyte har noe å gjøre med blod (ikke
minst den gamle Ymir-myten). Han forklarer blodets hovedrolle slik: ”Det er
symptomatisk at blodet måtte være et grunnelement i skaperverket. Blodet ble allerede den
gang myten ble laget sett på som livets kilde.”146 Han nevner flere steder i boka at det er i
blodet hvor livskraften finnes.
Det er uten tvil at blodet spiller en sentral rolle i kristendommen. Det bygges på
Herrens aftensmåltid hvor vinen symboliserer Jesu blod. De protestantiske kirkene
understreker at Kristus virkelig er tilstede i brødet og vinen, mens katolske prestene
144
ibid, s.127.
146
GRAMBO, Ronald. I liv og død: dråper av blodets historie. 1. utg. Oslo: Huitfeldt, 1994. s. 156.
145
84
forvandler
brødet
og
vinen
til
Jesu
kropp
og
blod
(den
såkalte
transsubstanssiasjonslæren).147 Ifølge et sagn ble Jesu blod fanget opp i en skål som ble
senere kjent som den hellige gral. Tusener av riddere lette etter gralen fordi den skulle
sikre udødelighet, men de lyktes ikke.
For folk flest var blodet viktig av den grunnen at det skilte samfunnsklasser fra
hverandre. Le Goff opplyser at når det angår lekmenn, var vanlig å skille mellom
adelsblodet og det andre blodet allerede på begynnelsen av middelalderen. Senere
opptrådte en påstand som separerte formelt to høyere klasser fra hverandre. Bellatores
(adelsmenn) kan utøse blod, mens oratorers (kirken) kan det ikke (sammen men andre
kroppsvæsker som sperma).148 Dette fører oss til at blodet anses som hovedtegn på
tilhørighet til en samfunnsklasse eller familie. Man kan bli medlem av en familie også når
man inngår fosterbrorskapet ved å blande blod. På hvilken måte skal det gjøres, viser f.
eks. Gisle saga godt.
I den mannlige verden var blodet glorifisert i både kirkesfæren og kampesfæren.
Men vi må ta i betrakting at det ikke var så lett for kvinner. Kvinners blødning var viktig
av to grunner. For det første spilte det en stor rolle på bryllupsnatt. For det andre ble
kvinners blod tabuisert i menstruasjonsperiode og dett hadde som følge at noen aktiviteter
ble forbudt til kvinner på denne tiden.149 Etter at vi har presentert blodets symbolikk
knyttet til både mannlige og kvinnelige verden, skal vi komme nærmere inn på hvorvidt
blodsidiomer er oppbevart i vårt språk.
→ BLOD STÅR FOR SLEKTSKAP OG ARV
Når det gjelder blodsidiomer, kan en merke seg at de fleste uttrykkene er knyttet til
slektskap og arv. Det var vanlig tro at man først og fremst arvet blod til sine foreldre, og
med blodet også alle familiensforpliktelse (som f. eks. blodhevn i gamle tider). Det som
man har i blodet, kan man ikke bli kvitt med. La oss vise det på disse idiomene:
n. det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes/ tsj. v jejích žilách koluje ruská krev;
kapka ruské krve
n. ha blått blod i årene/ tsj. mít v žilách modrou krev
n. blodets bånd/ tsj. krevní pouto
147
ibid, s. 15.
149
Grambo anfører noen eksempler fra ulike kulturer som å ikke kunne gå til kirken, kysse korset, nærme seg
melk, skjære av blomster, kna deig osv. GRAMBO, Ronald. I liv og død: dråper av blodets historie. 1. utg.
Oslo: Huitfeldt, 1994. s. 167.
148
85
Vi har tidligere referert til at man kan bli medlem av en familie ved å blande sitt blod med
deres. Dette konseptet ble overført til aktiviteter som vi gjør så automatisk at de har blitt en
den av vår natur:
n. det er gått meg i blodet/ tsj. vešlo mi to do krve
n. det ligger i blodet på meg/ tsj. mám to v krvi
→ BLOD STÅR FOR LIV
Skal en dømme etter listen over idiomene som er motivert med denne metonymien,
har blodet mer til felles med døden enn med livet. Men i blodet er kraftsentrum. Derfor var
vanlig å drikke (menneskelig!) blod for å få en ny livskraft.150 En daglig erfaring sier også
at når man mister en større mengde av blodet, har det som følge at man mister livet også.
Derfor står blodet som baseord i en rekke metaforiske uttrykk om kamp, drap eller krig:
n. slå; rive; skjære seg til blods/ tsj. pobít; zmlátit; pořezat se do krve
n. kjempe til siste blodsdråpe/ tsj. bojovat do poslední kapky krve
n. ha blod på hendene/ tsj. mít na rukou krev
n. blodpøl/ tsj. tratoliště krve
Det bør nevnes at man kan miste eller få livet (livsenergi) etter hvert. Disse uttrykkene
finnes bare på tsjekkisk og har ikke en tilsvarende paralleller (med blod som baseord) i
norsk:
tsj. pít někomu krev/ n. gå på nervene
tsj. vlévat novou krev do žil
Det fører oss til det norske uttrykket n. hun har gitt kjøtt og blod til mange umulige roller
(har gitt liv til dem) som kan ha en ekvivalent på tsjekkisk i tsj. vdechnout život; dát tvář.
→ BLOD STÅR FOR MENNESKE
Her står vi igjen ovenfor problemet at det ikke er mulig å plassere idiomer bare i en
kategori. I flere idiomer som hører til kategoriene nevt ovenfor står blod for menneske
også. Vi kan vise det på dette uttrykket: n. sitt eget kjøtt og blod/ tsj. vlastní krev. Med en
ny og frisk livskraft henger idiom n. partiet trenger nytt blod/ tsj. strana potřebuje novou
krev sammen.
→ BLOD I SAMMENHENG MED KONSEPTUELLE METAFORER
150
Grambo gjengir noen eksempler fra ikke så lenge tilbake: På 1800-tallet skjedde det av og til at man ville
hente blod ved halshogging for å kurere epilepsi. ibid, s. 74.
86
I denne delen skal vi gjengi blodsidiomer som er motivert med en konseptuell
metafor. Disse metaforene skildrer emosjoner og er delvis knyttet til fysiologiske
reaksjoner. Det opptrer først og fremst følgende metaforene i blodsidiomer: CALM IS
COLD, ANGER IS HOT, FEAR IS COLD eller HEAT STANDS FOR EMOTION,
COLDNESS FOR LACK OF IT. Nå kan vi illustrere det på uttrykk:
n. slå kald vann i blodet på en/ tsj. zchladit někoho
n. noens blod ble; frøs til is; blodet stivnet i årene på noen/ tsj. krev mu ztuhla; stydla v
žilách
n. blodet koker i noen/ tsj. krev mu vře v žilách
n. med kaldt blod/ tsj. chladnokrevně
→ BLOD OG KONVENSJONELL KJENNSKAP
Noen blodsidiomer har sin bakgrunn i Bibelen. Det gjelder f. eks. n. uskyldiges
blod/ tsj. krev nevinných Uttrykk n. rødsprengte øyne/ tsj. oči podlité krví og n. svette
blod/ tsj. potit krev viser til (mer eller mindre sannsynlige) fysiologiske reaksjoner. Vi må
også nevne at blodet var ansett som det mest alvorlige og virkelige og det som ble gjort
med blod, kunne ikke tas tilbake (som vi kjenner godt fra eventyr):
n. skrive under avtalen med sitt eget blod/ tsj. zpečetit; podepsat vlastní krví
n. betale med sitt eget blod/ tsj. zaplatit vlastní krví
Det kan være av interesse å nevne til sist et norsk uttrykk: n. få blod på tann som betyr å
finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det.
Når vi drøfter blod, må vi ikke glemme årer også. Årer har allerede opptrådt i flere
blodsidiomer der blod står for arv (n. ha norsk blod i årene) eller for emosjoner (n. blodet
stivnet i årene på noen). På tsjekkisk kan man miste livsenergien eller få ny til årene: tsj.
vlévat novou krev do žil og tsj. pustit někomu žilou (norsk ord årelate har ikke denne
konnotasjonen). På norsk har man evne til å skrive poesi i årene (n. en poetisk åre), mens
på tsjekkisk foretrekkes tarmene (tsj. básnické střevo). På tsjekkisk brukes årene (deres
store mengde) som et mål for noe: tsj. toužit po něčem každou žilkou svého těla/ n. lengte
etter noe med kropp og sjel. Ikke minst må vi nevne at i metaforiske uttrykk n. hovedåre;
trafikkåre brukes ikke på tsjekkisk ”žíla” (vene), mens ”tepna” (arterie): tsj. hlavní tepna
velkoměsta.
B. 7. 2. Skinn, hud – kůže
Først må vi legge merke til at når vi opererer med det tsjekkiske ordet ”kůže”,
mener vi to norske leksemer ”hud” og ”skinn”. Det norske ordet ”hud” står nært til det
87
tsjekkiske ”pokožka”, men ”pokožka” er snarere et medisinsk og kosmetisk uttrykk og
fungerer derfor ikke som baseord.
→ SKIN IS CONTAINER
Metaforen SKIN IS CONTAINER er bevist godt på begge språkene. Skinn
forestiller en emballasje som bevarer et menneskes sjel (eller ”jeg”) inn i seg. Derfor er det
mulig å forlate skinnet, veksle det med noen annen eller holde seg der. Alle uttrykkene
henger med beherskelsen sammen eller viser til at man ikke vil erfare det som noen annen
opplever (dette gjelder særlig tsjekkisk):
n. hoppe ut av sitt gode skinn/ tsj. vyletět z kůže
n. holde seg i skinnet
n. være i noens sko/ tsj. být v kůži někoho jiného
n. jeg vil ikke være i hans bukser/ tsj. nechtít být v kůži někoho
Vi må ta også uttrykkene n. ha noe under huden/ tsj. mít něco pod kůží og n. komme under
huden på en/ tsj. dostat se někomu pod kůži med. Selv om disse idiomene synes å være
basert konseptuell metafor, er de delvis motivert med en erfaring at det som er under
huden, kan ikke fjernes lett.
→ SKINN STÅR FOR LIV
Det forekommer både på tsjekkisk og på norsk flere idiomer der skinnet står
metonymisk for livet. I dette sammenheng kan man berge livet, være redd for å miste det
eller risikere det. Det er stor tendens til å bruke idiomene i positive konnotasjoner, jeg fant
ikke et idiom som viser rett til døden. Norsk og tsjekkisk inneholder disse skinnsidiomene:
n. redde; berge skinnet/ tsj. zachránit kůži
n. våge skinnet/ tsj. riskovat kůži
tsj. bát se o svou kůži
tsj. vyváznout se zdravou kůží
Når det dreier seg om uttrykk der skinnet står metonymisk for en person, kan vi nevne det
norske idiomet n. det gamle skinnet eller det tsjekkiske tsj. líná kůže.
→ SKINN OG KONVENSJONELL KJENNSKAP
Som arv fra en fjern fortid har vi påminnelser om ulike torturredskap og straffer.
Disse kroppstraffene er ikke mer i bruk, men er stadig oppbevart i språket: n. han ble flådd
til skinnet/ tsj. sedřít; stáhnout z někoho kůži zaživa. I sammenheng med dyreområdet
registrer vi to uttrykk på tsjekkisk: tsj. mít hroší kůži/n. ha hard; tykk hud og tsj. mít husí
88
kůži/ n. ha gåsehud. Man kan n. bli våt til skinnet/ tsj. promoknout na kůži eller være n.
bare skinn og bein/ tsj. kost a kůže.
Her kan vi merke oss også to fonetisk motiverte norske uttrykk: n. med hud og hår
og n. sinn og skinn. Det første idiomet betyr ”fullstendig”, den andre ”tvers igjennom”.
B. 7. 3. Kropp – tělo
I denne delen skal vi behandle kroppen som helhet, dvs. som en fysisk form av vår
sjel. Man kan ikke se bort fra at kroppen alltid har vært forstått dualistisk sammen med
sjel. Kropp og sjel skaper en fullstendig helhet og derfor opptrer de i oftest idiomatiske
uttrykk sammen (dette gjelder særlig tsjekkisk). Noen uttrykk viser til at kroppen oppfattes
som container – ikke bare for sjel, men for andre følelser også:
n. ta skade både på kropp og sjel/ tsj. mít rány na těle i na duchu
n. føle seg som; være ett/ tsj. být jedna duše, jedno tělo
n. være sjelen i noen/ tsj. být tělem i duší něčeho
n. han har ikke skam i kroppen/ tsj. nemá v těle kouska studu
På norsk står kroppen metonymisk for en person også. Dette kan vi merke oss i uttrykk n.
hva heter så den kroppen?. Når det angår tsjekkisk, finnes det et uttrykk knyttet til dansing:
tsj. tančit tělo na tělo som betyr å danse veldig nært hverandre.
Alt hentyder til at de fleste kroppsidiomene er motivert med konvensjonell
kjennskap. Det forekommer mange uttrykk som henger på en eller annen måte med tretthet
sammen. Med det er igjen tsjekkisk hvor denne typen av kroppsidiomer er representer mer:
n. være sliten i alle lemmer/ tsj. cítit všechny kosti v těle
n. mørbanke/ tsj. dát si; někomu do těla
n. tung i kroppen
Som tidligere nevnt, står kroppen fysisk for vår sjel eller ”jeg”. I sammenheng med
andre kroppsdeler og vårt behov å ha et vist rom rundt seg registrer vi noen uttrykk også.
Meningen med uttrykkene tør være den å (ikke) ville bli venn med noen, åpne sitt hjerte: n.
slippe noen inn på livet/ tsj. pustit si někoho k tělu, n. holde noen på god avstand/ tsj. držet
si někoho dál od těla.
Andre idiomer har røtter i hverdaglige situasjoner, arbeidslivet eller fysiologiske
reaksjoner. Som eksempel kan vi anføre n. arbeide så blodet springer fra neglene/ tsj.
pracovat do roztrhání těla, n. kle seg på overkroppen/ tsj. svléknout se do půl těla, n.
skjelve i kroppen/ tsj. třást se po celém těle.
89
Selv om det kan synes at tsjekkisk har mye mer idiomer med baseord ”kropp”, er
dette ikke helt sant. Vi må erindre oss det første kapitlet av denne oppgaven. Der drøftes
hvor viktig kropp er for kristendommen. På tsjekkisk finnes det bare et leksem som
betegner kropp på alle språksplaner (dvs. tělo). Men på norsk registrer vi tre: en kropp, et
legeme og et kjød. Skjønt det er stor tendens å bruke de to først nevnte i menneskelige
konnotasjoner og det siste i bibelske, behøver det ikke alltid være slik:
n. ta imot Jesu kropp; legeme/ tsj. přijmout tělo Páně
n. en sunn sjel i et sunt legeme/ tsj. ve zdravém těle zdravý duch
n. ha et tørn i kjødet/ tsj. mít trn v patě
Når det er her tale om kroppen, må vi ikke glemme at ordet ”kjøtt” står for muskler
på både tsjekkisk og norsk. Det kan vi legge oss merke til i idiomer n. et menneske av kjøtt
og blod/ tsj. člověk z masa a krve og n. få kjøtt på beina.
B. 7. 4. Bein – kost
Leksem ”bein” har to forskjellige semantiske betydninger på norsk – en fot og en
knokkel. I denne delen skal vi drøfte bein i sammenheng med den andre betydningen, dvs.
som en knokkel. Det bør ikke legges til side at bein oftest opptrer i idiomer med marg
sammen. Bein kan være i noen tilfeller erstattet med ordet ”skjelett” også. Det vi med
sikkerhet kan fastslå er at de fleste beinsidiomene er motivert med konvensjonell
kjennskap. Men det forekommer også noen metonymiske uttrykk på tsjekkisk som vi kan
nevne nå:
tsj. pěkná kost
tsj. dobrák od kosti
tsj. mít staré kosti
tsj. složit někde kosti
De to første uttrykkene betegner metonymisk et menneske, først snakkes det om en vakker
kvinne, etterpå om en person som har et godt hjerte. I de to andre idiomene står bein
metonymisk for kroppen (ifølge metonymien: en del står for helhet). Det første uttrykk
betyr ”på sine gamle dager”, det andre viser til å finne seg et sted for å overnatte.
Nå kommer vi nærmere inn på uttrykkene motivert kulturelt eller fysiologisk. Først
og fremst registrerer vi en rekke idiomer som betyr ”utmagret”. Årsaken er sannsynligvis
den at når det er mulig å se bein på noen, har man ingen muskler (dvs. kjøtt).
n. være bare skinn og bein/ tsj. být kost a kůže; chrastit kostma; vychrtlý na kost
n. være et skjelett/ tsj. být kostra potažená kůží, chodící kostra
90
Med fysiologiske reaksjoner henger sammen uttrykk n. gjennom marg og bein/ tsj. do
morku kostí. Uttrykket betyr å gå innerst inn og har negative konnotasjoner. Det opptrer
oftest i idiomene som et tegn på bange anelser eller intensive opplevelser:
n. skriket gikk gjennom marg og bein/ tsj. pronikat do morku kostí
n. det går gjennom marg og bein/ tsj. cítit mrazení v kostech (i sammenheng med
metaforen FEAR IS COLD)
n. fryse gjennom marg og bein/ tsj. promrzlý na kost
Flere tsjekkiske idiomer henger med en fysisk straff, tretthet eller, i motsetning til det, med
bevegelse. Disse uttrykkene er tsj. zpřerážet někomu kosti/ n. ta knekken på noen, tsj. cítit
všechny kosti v těle, tsj. hodit kostrou. Til å slutte med må vi anføre et berømt uttrykk n. ha
et skjelett i skapet/ tsj. mít kostlivce ve skříni.
B. 7. 5. Hår – vlas, chlup
For å begynne med må vi peke på at et norsk leksem svarer til to tsjekkiske – „vlas“
(på hodet) og „chlup“ (over hele kroppen). I flere uttrykk står håret for seg selv, dvs.
uttrykk betegner oftest frisyre n. piggsveis/ tsj. nosit vlasy na ježka eller n. ha lokkete hår/
tsj. mít vlasy samou loknu. Ellers er håret brukt i språket for sin størelse og skjørhet. La oss
ta en titt på idiomer hvor håret betegner et mål eller gjør oppmerksom på en vanskelig
situasjon:
n. ligne noen på et hår/ tsj. být na vlas; chlup stejný
n. en hårsbredd unna seier/ tsj. prohrát o vlas; vlásek
n. på et hengende hår/ tsj. viset na vlásku
Når det dreier seg om fysiologiske reaksjoner, kan hårene først og fremst reise seg på hodet
på grunn av angst eller forskrekkelse (tsj. vlasy mu vstávají na hlavě). Det nevnes i kapitlet
om bryst at det var vanlig å uttrykke sorg ved hjelp av bestemte gester som slå seg i bryst
eller n. rive seg i håret/ tsj. rvát si vlasy. Man behøver ikke rive håret bare til seg selv, men
også til andre. Dette idiomer betegner en stor krangel: n. rive hverandre i håret/ tsj. vjet si
do vlasů.
Det bør gjengis også andre uttrykk som er motivert med konvensjonell kjennskap. I
uttrykk n. ikke krumme et hår på noens hode/ tsj. nezkřivit ani vlásek na hlavě spiller igjen
en rolle hårets størrelse. Det finnes to par idiomer som refererer til at noe ikke er helt sant:
n. trekke en uttalelse etter hårene/ tsj. přitažené za vlasy og n. svelge noen med hud og hår/
tsj. sežrat něco i s chlupama. Ikke minst må anføres et norsk idiom n. være et hår i suppa,
det svarer til det tsjekkiske tsj. být osina v zadku.
91
Til slutt må vi ikke glemme å drøfte en usynlig del av vår kropp – nerver. Det var
vanlig tro at nervene er ansvarlige for vår psykisk tilstand. Dette grunner seg kanskje på at
impulser fra sanseceller går til hjernen via nerver. Når det gjelder idiomatikk står nervene
metonymisk for nervøsitet. Det kan vi merke oss på disse uttrykkene: n. gå noen på
nervene/ tsj. lézt někomu na nervy eller n. ha nerver som stål/ tsj. mít nervy z oceli.
SAMMENDRAG
I denne delen har vi gjort rede for ulike organer som er felles for hele kroppen. Vi
har behandlet den greske teorien om fire væsker og drøftet blodets betydning som
livskraftsentrum og slektskapsband. Det viste seg er de fleste uttrykkene er motivert
metonymisk, bare i sammenheng med skinn registrerer vi en metafor, nemlig skinn er en
container. I de andre tilfellene som bein og hår er idiomene oftest motivert med en
konvensjonell kjennskap.
92
Konklusjon
I denne oppgaven har vi drøftet kroppsidiomer for å bevise hva slags forskjeller og
likheter finnes mellom norsk og tsjekkisk kultur og på hvilken måte de kommer til utslag i
språket. Vi har delt idiomer inn i tre motivasjonskategorier – motivasjon med metafor,
metonymi eller konvensjonell kjennskap. Nå skal vi se nærmere på hvilken kategori er
mest representert i begge språkene. La oss begynne med metaforen.
Det viste seg at idiomer motivert med konseptuelle metaforer ikke er representert
veldig mye i korpuset. Metaforer som opptrer mest er CONTAINER og CONDUIT.
Container-metaforen ble bevist i uttrykk med baserod hodet, øyet, halsen, munnen, hjertet
eller skinn. Conduit-metaforen henger nært med container sammen fordi entiteter for å
fylle container mottar man nemlig ved hjelp av conduit-metaforen. Jeg fant også andre
metaforer knyttet til hodet og hjertet og disse er HEAD IS TOP og HEART IS CENTRE.
Selv om vi ikke registrer mange metaforer hvor en kroppsdel er metaforisk
oppfattet, finnes det mange konseptuelle metaforer som henger med romorientering
(GOOD IS UP) eller fysiologiske reaksjoner (ANGER IS HOT) sammen. Disse
metaforene opptrer i språket mer enn de nevnt ovenfor. Vi må ikke se bort fra at flere
metonymier kan uttrykkes også ved hjelp av konseptuelle metaforer. La oss se på dette
eksemplet: metonymisk sett står øyet for kjennskap og forståelse, men metaforisk kan dette
uttrykkes som TO KNOW IS TO SEE.
På begynnelsen så det ut slik at konseptuelle metaforer knyttet til kroppsdeler er
bare CONTAINER og CONDUIT. Men tar vi i betraktning også orienteringsmetaforer og
ontologiske metaforer nevnt ovenfor, tyder det til at metaforer er representert i språket mye
mer. Men stadig skjer det ikke så ofte som motivasjonen med metonymier.
Metonymisk motivasjon viste seg nesten i alle baseordene. Det er den tallrikeste
gruppen i vårt korpus. Metonymien ORGAN STÅR FOR SIN FUNKSJON opptrer mest i
språket. I mange tilfeller har en organ flere funksjoner som f. eks. en munn, den står for
både å spise og å snakke. Men også situasjonen der organ står for menneske som en del for
helhet er representert godt.
Gruppe ”konvensjonell kjennskap” varieres sannsynligvis mest i korpuset. Der
regner vi kulturelle og historiske påvirkninger, litterære tekster eller det som rett og slett
bare ”finnes” og ikke kan plasseres til metaforisk eller metonymisk motivasjon. Jeg
bestemte meg å ta gester med også selv om de delvis er motivert metonymisk. La oss
behandle kort hver del av denne gruppen.
93
Når det gjelder kulturelle og historiske påvirkninger, er det vanskelig å
oppsummere det til en generell påstand. Derfor anføre jeg bare et par uttrykk som var av
stor interesse for meg. Disse er n. ta skjeen i en annen hånd, tsj. mít máslo na hlavě, tsj. pro
korunu si nechat koleno vrtat eller n. hælene i taket. Når det dreier seg om kulturarv fra
gamle tider, bevarer både norsk og tsjekkisk antikke, hedenske og bibelske uttrykk (norsk i
større grad både bibelske og hedenske). Som bekreftet av nordmenn, har mange av
tsjekkiske gesteidiomer ikke parallelle-uttrykk på norsk fordi disse gestene rett og slett
ikke finnes i norsk kultur. Dette gjelder f. eks. tsjekkisk uttrykk tsj.plácnout se přes pusu.
La oss se nærmere på leksikalsk realisasjon av idiomer også. Det finnes mange
tilfeller der to norske leksemer svarer idiomatisk til ett tsjekkisk eller omvendt. Disse er f.
eks. n. bein og fot til tsj. noha eller n. hud og skinn til tsj. kůže (for tsj. tělo registrer vi til
og med tre leksemer). Baseord som opptrer oftest i uttrykk er hodet, øyet, hånden og
hjertet. Synonymer fungerer i de fleste tilfellene i samme uttrykk som det vanlige
baseordet. Men jeg fant noen unntak for baseord n. nebb, tsj. držka, huba, zobák.
Ikke minst må vi se på ”falske venner”. Slik kaller vi uttrykk som ser leksikalsk
identisk ut, men har en annen betydning i hvert språk. Uttrykk n. å knuse noens hjerte og
tsj. zlomit někomu srdce framkaller det sammen mentale bildet. Med idiomene n.
hjerteknuser og tsj. lamač srdcí er det tvert imot. Betydning av det tsjekkiske uttrykket
henger sammen med idiomet ovenfor, dvs. lamač srdcí er en attraktiv, sjarmerende mann
som har et rikt kjærlighetsliv. Hjerteknuser brukes også om en vakker, sjarmerende person,
men oftest om barn.
Et annet uttrykk i denne kategorien er n. ha noen på nakken som kan oversettes til
tsjekkisk som tsj. mít na háku, dvs. ikke være vennlig mot noen. Det tsjekkiske uttrykket
tsj. mít něco na krku må overføres til norsk som n. være opptatt med noe. Et annet par
høres slik ut: n. gjøre store øyne som tegn på forbauselse (kan oversettes til norsk som tsj.
mít oči navrch hlavy) og tsj. mít velké oči som tegn for overdrivelse. Ikke minst nevner vi
uttrykk n. ha lange fingrer og tsj. mít dlouhé prsty. Det norske uttrykket betyr å være
tyvaktig, mens det tsjekkiske viser til at man har innflytelse noen steder.
Til slutt kan vi konkludere med påstand at på den ene siden finnes det generelle
metaforer som er lett å gjenkjenne i begge språkene. Selv om leksikalsk utforming ikke er
alltid identisk, kan man finne ut at konseptuelle metaforer bak idiomer er like både på
tsjekkisk og norsk. På den andre siden opptrer motivasjon med spesifikk kulturell og
konvensjonell kjennskap. Man kan ikke se bort fra at begge landene har forskjellige
geografiske betingelser som lå grunnlaget til hvilken retning folk har orientert seg i. Til
94
tross for at det finnes en rekke typiske uttrykk bare på norsk eller på tsjekkisk, viser
idiomer i denne kategorien ikke så store forskjeller.
De fleste idiomene hører til den metonymiske kategorien. Årsaken til dette kan
være at kroppsfunksjoner er like både i Tsjekkia og Norge. Det viste seg at kroppen brukes
på samme måte i begge kulturene for å betegne menneske, liv eller mål. Skjønt det
forekommer noen leksikalske forskjeller i utforming av enkelte metonymier, viser denne
kategorien også en stor ekvivalens.
Når det gjelder antall idiomer i enkelte kategoriene, står konseptuelle metaforene
bakerst. Men stiller vi oss spørmål om ekvivalens mellom norsk og tsjekkisk i typer av
motivasjon, er det omvendt. Der er metafor-kategorien i spissen fordi nesten alle metaforer
nevnt i denne oppgaven har ekvivalenter i både norsk og tsjekkisk språk. Når det dreier seg
om metonymier, er ekvivalensprosenten mindre.
Selv om det var noen ganger vanskelig å finne ekvivalenter til tsjekkiske idiomer
på norsk og i noen tilfeller også omvendt, har jeg fått inntrykk av at å analysere idiomer
kan være ofte morsomt. For meg selv var arbeid på oppgaven veldig berikende,
hovedsakelig i forhold til ordforrådet. Men det er bare kroppsidiomer som jeg har drøftet
ovenfor og derfor må følgende analyser ta sikte på andre regioner som dyre- eller
planteområdet. Der kan man finne interessante paralleller mellom tsjekkisk og norsk også,
sannsynligvis mer avhengige av geografiske betingelser.
95
Litteratur
Primærlitteratur:
BERG, Arngeir, JORFALD, Øivins S. Ugler i mosen og 198 norske uttrykk som må
reddes. 1. utg. Oslo: Pantagruel, 2009. 133 s.
BERULFSEN, Bjarne, GUNDERSEN, Dag. Fremmedord og synonymer blå ordbok. 5.
utg. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2001. 363 s.
ČERMÁK, František. Slovník české frazeologie a idiomatiky: Výrazy slovesné. 2. utg.
Praha: Leda, 2009, 1247 s.
ČERMÁK, František. Slovník české frazeologie a idiomatiky: Výrazy neslovesné. 2. utg.
Praha: Leda, 2009, 547 s.
ERICHSEN, Gerda Moter. 500 uttrykk og vendinger på norsk, engelsk, tysk og fransk. 1.
utg. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1993. 160 s.
MRHAČOVÁ, Eva. Názvy částí lidského těla v české frazeologii a idiomatice: (tematický
frazeologický slovník II). 1. utg. Ostrava: Ostravská univerzita, 2000. 201 s.
SMEMO, Dag Kjær. Bibelord i dagligtale. 2. utg. Oslo: Det norske bibelselskap, 2003.
286 s.
VANNEBO, Kjell Ivar. Et Columbi egg og andre uttrykk. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm,
2009. 172 s.
VANNEBO, Kjell Ivar. Katta i sekken og andre uttrykk. 1. utg. Oslo: Cappelen, 2006. 239
s.
VRBOVÁ, Jarka. Praktický slovník norsko-český, česko-norský: [s novými výrazy]. Vyd.
1. Voznice: Leda, 2005. 791 s.
Bokmålsordboka.
Språkrådet
[online]
Nedlastet
10.2.2013
fra:
http://www.nob-
ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&bokmaal=+&ordbok=bokmaal
Český národní korpus - SYN. Ústav Českého národního korpusu FF UK, Praha. [online]
Nedlastet 10.4.2013 fra: <http://www.korpus.cz>.
Oslo-korpuset.
Universitetet
i
Oslo.
[online]
Nedlastet
10.4.2013
fra:
Norsk
aviskorpus.
Universitetet
i
Bergen.
[online]
Nedlastet
10.4.2013
fra:
http://avis.uib.no/
Sekundær litteratur
96
BACHTIN, Michail Michajlovič. François Rabelais a lidová kultura středověku a
renesance. 1. utg. Praha: Odeon, 1975. 406 s.
BERGENHOLTZ,
Henning
(et
al.).
Nordisk
leksikografisk
ordbok.
Oslo:
Universitetsforlaget, 1997. 348 s.
BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. 223 s.
BLOCH, Marc. Les rois thaumaturges: étude sur le caractère surnaturel attribué a la
puissance royale particulièrement en France et en Angleterre. 1. utg. Strasbourg : [s.n.],
1924. 542 s.
BURKE, Peter. Co je kulturní historie?. 1. utg. Praha: Dokořán, 2011. 217 s.
CIENKI, Alan (ed.). Metaphor and Gesture. 1. utg. Amsterdam: John Benjamins
Publishing Company, 2008. 316 s.
ČEJKA, Mirek. Úvod do studia jazyka (pro bohemisty). 1. utg. Brno: Masarykova
univerzita, 1996. 81 s.
ČERMÁK, František. Lexikon a sémantika. 1. utg. Praha: NLN, Nakladatelství Lidové
noviny, 2010. 357 s.
ČERMÁK, František. Frazeologie a idiomatika česká a obecná. 1. utg. Praha: Karolinum,
2007. 718 s.
ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, 1994.
251 s.
ČERNÝ, Miroslav. Homo loquens: vybrané kapitoly z lingvistické antropologie. 1. utg.
Ostrava: Ostravská univerzita, Filozofická fakulta, 2009. 115 s.
ČINÁTLOVÁ, Blanka. Příběh těla. 1. utg. Příbram: Pistorius & Olšanská, 2009. 224 s.
DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij, PIIRAINEN, Elisabeth. Zur Theorie der Phareseologie:
Kognitive und kulturelle Aspekte. 1. utg. Tübingen: Stauffenburg, c2009. 211 s.
DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij. Idiom Dictionaries. In Encyclopedia of Language and
Linguistics. Brown, Keith (red.). 2. utg. Paris: Elsevier, 2006.
GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1.
utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. 134 s.
GLÄSER, Rosemarie. The Stylistic Potential of Phraseological Units in the Light of Genre
Analysis. In Phraseology: Theory, Analysis, and Applications. Cowie, A. P. (red.). Oxford:
Clarendon Press, 1998. 258 s.
GRAMBO, Ronald. I liv og død: dråper av blodets historie. 1. utg. Oslo: Huitfeldt, 1994.
219 s.
97
HØYSTAD, Ole Martin. Hjertets kulturhistorie: frå antikken til vår tid. 1. utg. Oslo:
Spartacus, 2003. 202 s.
KOPEČNÝ, František. Základní všeslovanská slovní zásoba. 1. utg. Praha: Academia,
1981. 483 s.
KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford
University Press, c2002. 302 s.
KOZAK-OPSAHL, Katarzyna. Polish idioms and their equivalents in Norwegian : a
cross-linguistic analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, 2010.
246 s.
LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of
Chicago Press, c1980. 242 s.
LE GOFF, Jacques. Kultura středověké Evropy. 2. utg. Praha: Vyšehrad, 2005. 702 s.
LE GOFF, Jacques, TRUONG, Nicolas. Tělo ve středověké kultuře. 1. utg. Praha:
Vyšehrad, 2006. 155 s.
LEMNITZER, Lothar, ZINSMEISTER, Heike. Korpuslinguistik: eine Einführung. 2. utg.
Tübingen: Narr, 2010. 213 s.
MCENERY, Tony, WILSON, Andrew. Corpus linguistics: an introduction. 2. utg.
Edinburgh: Edinburgh University Press, 2010. 235 s.
MCNEILL, David. Hand and mind: what gestures reveal about thought. 1. utg. Chicago:
University of Chicago Press, 1995. 416 s.
MOON, Rosamund (ed.). Words, grammar, text: revisiting the work of John Sinclair.
Amsterdam: John Benjamins Publishing Company, c2009. 124 s.
OTNES, Hildegunn, AAMOTSBAKKEN, Bente. Tekst i tid og rom: Norsk språkhistorie.
3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2006. 277 s.
PETRŮ, Eduard. Úvod do studia literární vědy. 1. utg. Olomouc: Rubico, 2000. 187 s.
RENFREW, Colin. Den indoeuropeiske gåte: arkeologi og språk. 1. utg. Oslo: Pax, 1992.
311 s.
RUE, Anders Kvåle. Skjegg: en kulturhistorie. 1. utg. Oslo: Schibsted, 2003. 79 s.
SALZMANN, Zdeněk. Jazyk, kultura a společnost: úvod do lingvistické antropologie. 1.
utg. Praha: Ústav pro etnografii a folkloristiku AV ČR, 1997. 211 s.
SCHMITT, Jean-Claude. Svět středověkých gest. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2004. 340 s.
SHARIFIAN, Farzad (ed.). Culture, body, and language: conceptualizations of internal
body organs across cultures and languages. 1. utg. Berlin: Mouton de Gruyter, c2008. 431
s.
98
SIAHAAN, Poppy. Did he break your hearth or your liver? A contrastive study on
metaphorical concepts from the source domain ORGAN in English and Indonesian. In
Culture, body, and language: conceptualizations of internal body organs across cultures
and languages. Sharifian, Farzad (ed.). 1. utg. Berlin: Mouton de Gruyter, c2008. 431 s.
SKALIČKA, Vladimír. Vladimír Skalička: souborné dílo. František Čermák (ed.). 1. utg.
Praha: Karolinum, 2004. s. 471-919.
ŠULC, Michal. Korpusová lingvistika: první vstup. 1. utg. Praha: Karolinum, 1999. 94 s.
TORP, Arne, VIKØR, Lars S. Hovuddrag i norsk språkhistorie. 2. utg. Oslo: Ad Notam
Gyldendal, 1996. 335 s.
VEČERKA, Radoslav. Staroslověnština v kontextu slovanských jazyků. 1. utg. Olomouc:
Univerzita Palackého v Olomouci, 2006. 273 s.
WOLF, Josef. Člověk a jeho svět: úvod do studia antropologických věd, základní
antropologické otázky, kulturní a sociální antropologie: humanologie. 1. vyd. Praha:
Karolinum, 1993, 313 s.
Internetkilder:
ANDERSEN, Gisle. Korpuslingvistikk. Store norske leksikon [online] Nedlastet 10.4.2013
fra: http://snl.no/korpuslingvistikk
ČERMÁK, František, KOCEK, Jan. Co je korpus? Český národní korpus [online]
Nedlastet 10.4.2013 fra: http://ucnk.ff.cuni.cz/co_je_korpus.php
SCHACKT, Jon. Antropologi. Store norske leksikon [online] Nedlastet 12.4.2013 fra:
http://snl.no/antropologi
SCHACKT, Jon. Kultur. Store norske leksikon [online] Nedlastet 12.4.2013 fra:
http://snl.no/kultur
SCHACKT, Jon, SIVERTS, Henning. Kulturantropologi. Store norske leksikon [online]
Nedlastet 2.4.2013 fra: http://snl.no/kulturantropologi
STOVNER, Ina Louise. Kulturhistorie. Store norske leksikon [online] Nedlastet 12.4.2013
fra: http://snl.no/kulturhistorie
VIKØR, Lars S. Norsk. Store norske leksikon [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://snl.no/norsk
Annales-skolen.
Store
norske
leksikon
[online]
Nedlastet
10.4.2013
fra:
http://snl.no/annales-skolen
Bibelen
2011.
Bibel.
no
[online]
Nedlastet
10.4.2013
fra:
http://www.bibel.no/Nettbibelen/Bibeltekstene
99
Český národní korpus. Filozofická fakulta Univerzity Karlovy [online] Nedlastet 10.4.2013
fra: http://ucnk.ff.cuni.cz/struktura.php
Čeština po síti - Lexikologie. Ostravská univerzita [online] Nedlastet 19.3.2013 fra:
http://www.osu.cz/fpd/kcd/dokumenty/cestinapositi/lexikologie.htm#Slo%C5%BEen%C3
%AD%20slovn%C3%AD%20z%C3%A1soby
ENPC. Universitetet i Bergen. [online] Nedlastet 10.4.2013 fra: http://khnt.hit.uib.no/enpc/
Intercorp. Filozofická fakulta Univerzity Karlovy [online] Nedlastet 10.4.2013 fra:
http://www.korpus.cz/intercorp/?req=page:info&lang=cs
Metonymie.
Wikipedie
[online]
Nedlastet
10.3.2013
fra:
http://cs.wikipedia.org/wiki/Metonymie
Om
aviskorpuset.
Universitetet
i
Bergen.
[online]
Nedlastet
10.4.2013
fra:
http://avis.uib.no/om-aviskorpuset
Ordbogen over faste vendinger. Ordbog.com [online] Nedlastet 12.3.2013 fra:
http://www.ordbogen.com/opslag.php?dict=fvdd
Oslo-korpuset.
Universitetet
i
Oslo.
[online]
Nedlastet
10.4.2013
fra:
10.4.2013
fra:
Talesøk.
Universitetet
i
Bergen.
[online]
Nedlastet
http://helmer.aksis.uib.no/talekorpus/Hovedside.htm
100
Resumé
Tématem této práce jsou somatické idiomy v norském a českém jazyce. Obecná
definice idiomu říká, že je to takový výraz, jehož celkový význam nelze odvodit z jeho
jednotlivých částí. Idiom se tedy z hlediska sémantického i syntaktického poněkud vymyká
z obvyklých jazykových pravidel. Idiomy ovšem nejsou jen objektem studia pro lingvisty,
rovněž etnologové bádají v této oblasti. Idiomatické výrazy v sobě často uchovávají
kulturní a společenské vlivy, stejně jako lidovou moudrost a staré zvyky.
Cílem práce je odhalit rozdíly, nebo naopak styčné body mezi norskou a českou
kulturou na podkladu somatických idiomů. Somatické idiomy jsou takové idiomy, které
obsahují jako bázové slovo název některé části lidského těla. Na základě frazeologických
slovníků, příruček a korpusů byl pro tuto práci vytvořen korpus čítající přes 1600
frazeologických jednotek. Korpus, včetně seznamu bázových slov, je možné najít na
přiloženém CD, které je nedílnou součástí této práce.
Samotná analýza korpusu se opírá především o teorii konceptuálních metafor a
kognitivní lingvistiku. Lakoff a Johnson, autoři teorie konceptuálních metafor, tvrdí, že
naše myšlení je v podstatě metaforické, a proto vytváříme metafory také v řeči. Jak
vyplývá z diskuze v teoretické části této práce, může být motivace idiomů trojího druhu –
metaforou, metonymií nebo konvencí. Našim úkolem je analyzovat korpus somatických
idiomů tak, abychom odhalili motivaci, která se za těmito výrazy skrývá.
V první řadě si klademe otázku, zda opravdu metaforická motivace idiomů
převažuje. Analýza ukázala, že co se kvantity týče, registrujeme nejvíce idiomů
motivovaných metonymicky, pak konvencí a metaforická motivace se nachází až na
posledním místě. Pokud jde však o ekvivalenci mezi jednotlivými metaforami,
metonymiemi a zastoupením v jazyce, pak se metafora dostává na první místo. Motivace
metaforou byla až na výjimky prokázána téměř ve všech případech stejně v norštině i
v češtině, ačkoliv lexikální provedení mohlo být jiné. Naopak metonymická realizace
proběhla v některých situacích jen v jednom, nebo druhém jazyce. Motivace konvencí
ukázala největší rozdílnost, protože se do ní promítají různé kulturní a geografické vlivy.
Práce je členěna na dvě hlavní části. V první, teoretické části se zabýváme
teoretickou diskuzí nad definicí idiomu. Rovněž podáváme přehled o teorii konceptuálních
metafor a stanovujeme kategorie pro analýzu. Vzhledem k tomu, že při sestavování
korpusu byly využity různé slovníky a elektronické korpusy, věnujeme se i jim. Druhá část
se týká samotné analýzy somatických idiomů. Analýza je rozdělena na pět částí dle
tematických celků – hlava, trup, ruka, noha a ostatní části těla.
101

Kroppsidiomer i kulturhistorisk sammenheng. En sammenligning

Transcription

Similar documents

Åpne - Universitetet i Tromsø