Årsrapport 2013

Transcription

Årsrapport 2013

Atea ASA
Årsrapport
2013
2 ATEA ASA ÅRSRAPPORT 2013
Om Atea
Atea er Norden og Baltikums ledende leverandør av IT-infrastruktur, har 6 499 ansatte og
er representert i 84 byer i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Litauen, Latvia og Estland.
Atea leverer IT-produkter fra ledende leverandører og bistår kunder med spesialkompetanse
innenfor IT-infrastrukturtjenester. Atea er notert på Oslo Børs, under ticker ATEA.
Innhold
Nøkkeltall3
Leder4
Markedstrender6
Virksomhetsbeskrivelse
Ateas produkter og tjenester
10
Lokal tilstedeværelse og global levering
16
Segmentene
18
Samfunnsansvar23
Presentasjon av styret
28
Styrets beretning
30
Aksjonærinformasjon40
6 499
7
84
22,1
ansatte
land
Regnskap og noter
Konsernregnskap44
Konsernnoter48
Regnskap Atea ASA
Noter Atea ASA
90
94
Revisors beretning
104
Eierstyring og selskapsledelse
105
kontorer
NOK milliarder
Nøkkeltall konsern 2009 – 2013
Beløp i NOK millioner
Driftsinntekter
2009
2010
2011
2012
2013
14 588,6
17 131,2
20 227,8
20 930,3
22 095,8
3 592,1
4 002,2
4 854,9
5 098,1
5 373,9
24,6
23,4
24,0
24,4
24,3
550,3
675,3
871,1
824,1
800,3
Bruttomargin
Bruttomargin (%)
EBITDA*
EBITDA-margin (%)*
3,8
3,9
4,3
3,9
3,6
EBITDA
501,4
648,4
857,7
811,3
700,6
EBIT
334,1
474,4
651,3
559,7
354,9
Resultat pr. aksje videreført virksomhet (NOK)
4,16
5,29
5,96
5,08
3,33
Utvannet resultat pr. aksje videreført virksomhet (NOK)
4,15
5,23
5,90
5,04
3,31
Utbytte pr. aksje (NOK)
1,00
1,25
2,00
5,00
9,50
Netto finansiell posisjon
-214,1
-337,3
283,2
49,3
-419,1
Kontantstrøm fra driften
749,1
586,5
1046,4
812,4
910,6
1 536,5
1 533,9
2 061,0
1 833,6
1 325,7
39,3
34,8
37,9
38,9
31,6
4 380
5 418
5 839
6 266
6 499
Likviditetsreserve
Egenkapitalandel (%)
Antall ansatte
Driftsinntekter
Driftsinntekter pr. land
EBITDA*
2009 – 2013 (NOK millioner)
2013
000
2525
000
25 000
000
2020
000
20 000
000
1515
000
15 000
000
1010
000
10 000
5 000
5 000
00
5 000
0909
1010
1111
1212
0
1313 09
10
2009:14 588,6
Norge:
2010: 17 131,2
Sverige: 35,8 %
2011:20 227,8
Danmark:25,3 %
2012:20 930,3
Finland:
2013: 22 095,8
Baltikum: 3,1 %
11
12
1 000
1 000
1 000
750
750
750
500
500
500
250
250
250
2009:550,3
29,6 %
2010:675,3
2011:871,1
2012:824,1
6,3 %
00
13
0909
1010
1111
1212
0
1313 09
2013: 800,3
10
11
* Før aksjebaserte opsjons-, oppkjøps- og restruktureringskostnader.
Driftsinntekter,Konsern
Konsern
Driftsinntekter,
Driftsinntekter, Konsern
Driftsinntekterpr.pr.land
land
Driftsinntekter
NYDriftsinntekter
Driftsinntekterpr.pr.land
land
Driftsinntekter pr. land NY
Hardware
Hardware
Software
Software
NO SE
SE
DK FIFI BA
BA
NO
DK
Tjenester
Tjenester
NY Driftsinntekter pr. land
Hardware
NO SESoftware
DK FI
Tjenester
BA
EBITDA,Konsern
Konsern
EBITDA,
EBITDA, Konsern
12
13
Kjære leser,
I begynnelsen av februar 2014 fikk jeg æren av å overta etter Claus
Hougesen som konsernsjef i Atea. Jeg har stor respekt for den
utfordringen det er å overta ledelsen av et selskap som betyr så
mye for meg, og som jeg har vært en del av siden 1997. Jeg ser
frem til å fortsette selskapets fantastiske reise og vil dele noen av
mine tanker om 2013 og fremtiden.
Ved inngangen til 2013 var økonomenes prognoser for BNP-vekst i
vår region positive, og IT-analytikere forventet gode markedsforhold.
Forventningene til BNP og IT-markedet sank gradvis i løpet av
året, og dermed fortsatte de utfordrende markedsforholdene fra
2012. Atea opplevde at kundene nølte med å investere og at salgsprosessene ble forlenget. Mot slutten av året tok markedet seg
noe opp igjen.
Foto: Atea/Per-Øystein Pettersen
Steinar Sønsteby
Konsernsjef
I tillegg til de krevende markedsforholdene skjedde det betydelige
endringer i klient- og datasentermiljøet. Ifølge en Gartner-rapport
opplevde vi den største nedgangen i PC-ens historie. Samtidig merket
vi en økt etterspørsel etter mobile enheter, som smarttelefoner og
nettbrett. Det som er viktig for Atea, er ikke om vi leverer en PC
eller en mobil enhet, men at vi leverer det kundene etterspør.
I datasentervirksomheten har utviklingen innen skytjenester medført et betydelig fall i etterspørselen etter servere. På kort sikt har
dette hatt en negativ effekt på Ateas driftsinntekter og medført
organisatoriske endringer, samtidig som vi ser at etterspørselen
etter våre private skyløsninger og hybridskyløsninger øker. Dette
er et annet eksempel på at vi har tilpasset tilbudet vårt til kundenes
nye behov som følge av teknologiske endringer i 2013.
Fremover vil vi fortsette å utvikle løsninger, øke kompetansen og
fokusere på segmentene der vi tror markedet vil vokse. For å skape
rom for investeringer og lønnsom vekst lanserte vi i oktober et
program for å øke driftseffektiviteten. Programmet for økt driftseffektivitet er tosidig. Den første delen vektla kostnadsreduksjon
og reduserte kostnadsbasen fra nivået for september 2013 med
NOK 200 millioner ved å redusere antallet årsverk med rundt 350.
I den andre delen av programmet fokuseres det på å flytte back
office-funksjoner til vår felles tjenestevirksomhet i Riga i Latvia.
Målet er å øke kvaliteten, styrke konkurransedyktigheten og redusere de årlige kostnadene med om lag NOK 100 millioner når hele
programmet er gjennomført i 2016. Tiltakene medførte at vi måtte
ta farvel med dyktige og hardtarbeidende kolleger, men tiltakene
Jeg er sikker på at Atea fortsatt
vil være "The Place to Be" for
ansatte, kunder, leverandører
og aksjonærer.
var nødvendige for at vi skulle kunne dekke kundenes behov på
en mer effektiv måte og oppnå økt lønnsomhet i tiden fremover.
Jeg er glad for å kunne fortelle at vi til tross for de utfordrende
markedsforholdene og de teknologiske endringene oppnådde
positive vekst i både driftsinntekter og EBITDA i tredje og fjerde
kvartal. Det er for meg et bevis på Ateas evne til å tilpasse seg
kundenes etterspørsel, markedsforholdene og de teknologiske
endringene. Slike nedganger i makromiljøet vil åpenbart ha
negativ effekt på virksomheten vår på kort sikt, slik det har
hatt flere ganger tidligere. Men vår betydning for kundene og
tilpasningsevne, gjør oss i dag til en klar markedsleder etter fem
tiår i en IT-infrastrukturindustri i stadig endring.
Jeg er også fornøyd med at vi fortsatte å ta markedsandeler i 2013.
IT-infrastrukturmarkedet er svært konkurranseutsatt med press på
å investere i kompetanse og ansatte. Vekst i driftsinntektene er
en forutsetning for å forbedre resultatene. Det å vinne markedsandeler betyr også at vi blir viktigere for leverandørene våre, som
igjen vil investere mer i samarbeidet med oss.
2013 var et godt år for aksjonærene. Basert på Ateas sterke
kontantstrøm og lave gjeldsgrad ble det utdelt et ekstraordinært
utbytte på NOK 4,00 i november. Sammen med NOK 5,50 i ordinært utbytte som ble utbetalt i mai, utgjør dette en total avkastning
på 16 prosent, basert på aksjekursen ved utgangen av 2012.
Vi går inn i 2014 med en solid finansiell posisjon og forventninger
om et noe bedre marked. I kombinasjon med programmet for å
øke driftseffektiviteten vil dette gi vekst i både driftsinntekter og
resultat de neste årene. Jeg er derfor sikker på at Atea fortsatt
vil være "The Place to Be" for ansatte, kunder, leverandører og
aksjonærer.
Oslo, 19. mars 2014
ATEA ASA ÅRSRAPPORT 2013
Et marked
i utvikling
IT-industrien endrer seg raskt, og det er ingen vei tilbake. IT-industrien
gjennomgår en rekke forandringer. IT blir stadig viktigere for virksomhetene.
Teknologien er mer avansert enn vår bruk av den. Vi fremskaffer mer data
enn vi kan analysere. Vi har tilgang på informasjon overalt, til enhver tid,
fra flere enheter enn vi kan håndtere, og vi plasserer stadig mer av våre
data på nettet og i skyen. Det betyr at kompleksitetsnivået øker.
Mobile enheter er en plattform for effektive sosiale nettverk og nye arbeidsmåter. Med bruk
av flere enheter og apper som vi selv velger, holder vi kontakt med hverandre og bruker
et vell av informasjon. Vi ser det kanskje ikke, men den sømløse interaksjonen og datatilgangen er stadig mer avhengig av en underliggende, kompleks IT-infrastruktur.
Verktøyene forbedres kontinuerlig, og tilgangen til informasjon blir større og dypere.
Vi blir stadig mer avanserte brukere og medskapere av teknologi og innhold. Disse
fremskrittene skjer ikke uten økt kompleksitet. Det er leverandører som Atea som får
oppgaven å håndtere kompleksiteten. Leverandørenes oppgave er å skjule kompleksiteten
bak et enkelt brukergrensesnitt.
6 7 ATEA ASA ÅRSRAPPORT 2013
Mobilitet
I en IDC-undersøkelse fra
januar 2014 oppga 40 prosent
av beslutningstakerne for IT
at mobilitet var deres viktigste
investeringsområde.
Måten vi lever og arbeider på er i endring – og har
vært det en stund. Én av endringene er mobilitet.
Vi forventer å ha tilgang til informasjon uansett
hvor vi er, og uansett hvilken enhet vi bruker.
Mobilitet gjør at vi kan skape nye ideer, arbeide på
nye måter, selge produkter og utvikle løsninger
der hvor vi er mest produktive. Vi vil ha fleksibilitet
– til å jobbe hvor vi vil og når vi vil. Privatlivet og
arbeidslivet smelter sammen. Jobben er ikke
lenger et sted, men en aktivitet, og produktiviteten
per ansatt øker betydelig.
Ettersom mobilitet nå er en måte å øke produktiviteten på, integrerer virksomheter det i alle
aspekter av IT. Selv om mange selskaper har utstrakt erfaring med enkelte former for mobilitet
(for eksempel e-post) og mange har utviklet
mobilenheter en stund, har de fleste brukt lang
tid på å komme på banen. 2013 var imidlertid året
da mange selskaper begynte å implementere
mobilitet. I en IDC-undersøkelse fra januar 2014
oppga 40 prosent av beslutningstakerne for IT at
mobilitet var deres viktigste investeringsområde.
Det er fristende å velge enkle løsninger, men
mobilitet medfører komplekse problemstillinger
som ikke kan løses på noen enkel måte. Man må
ha riktig infrastruktur og samtidig ivareta kontroll
og sikkerhet. Bedrifter må fortsatt kunne håndtere
sikkerheten, kunne håndtere flere typer enheter,
ha samhandlingsløsninger for kommunikasjon på
tvers av flere enheter og operativsystemer,
samt implementere follow-me-print, Wi-Fi og
programvaredistribusjon.
Atea har vært en pioner på dette området siden
2005 og er en av de ledende leverandørene av
administrasjonsløsninger for mobile enheter i
Norden og Baltikum. Atea knytter sammen alle
deler av IT-infrastrukturen for å dekke alle disse
aspektene. Ateas løsninger kan tilbys i kundens
eget IT-miljø eller administreres i skyen fra Ateas
datasentre.
Nettskyen
Virtuelt OS
Database
Server
Applikasjon
OS
Nettskyen
Backup
En annen endring i IT-industrien er nettskyen.
Nettskyen kan ikke forstås som et enkeltstående
fenomen i IT-markedet, men snarere som en av
hovedbestanddelene i en større omveltning av
IT-industrien – og alle andre bransjer som
bruker IT.
Nettskyen kan defineres som en driftsmodell
for å levere databehandling som en tjeneste på
tvers av et nettverk på en måte som gir kapasitet
etter behov, og med stor skalerbarhet og
forbruksbasert prising.
Mens den første nettskyrevolusjonen vektla
virtualiserte fellesskyer, er dette bare én modell,
som ikke nødvendigvis er egnet for alle virksomheter. Etter hvert som nettskyen utvikles og tas
i bruk av folk flest, søker virksomhetene å utnytte kraften i forbrukerrettet databehandling i
sanntid uten at det går på bekostning av ytelse,
sikkerhet og kontroll. De vil velge når de skal
bruke virtualisering og ikke, kontrollere nøyaktig
hvor infrastrukturen er fysisk plassert, og forme
infrastrukturen etter eget bruk – ikke tvinge
enheten sin inn på det noen andre mener er
riktig plattform. Alle er ikke like. Derfor er Atea
en svært aktuell partner for bedrifter som ikke
nødvendigvis kan plasseres i en standardisert
skyløsning.
Ateas lokale tilstedeværelse, kundekunnskap og
evne til å skreddersy løsninger er helt avgjørende
i en skykontekst. De siste årene har Atea investert i utviklingen av et omfattende skytjenestetilbud som tilbys kundene sammen med de ledende
programvareleverandørene. Disse investeringene
gir kundene den kompetansen og fleksibiliteten
som er nødvendig for å lage moderne, private
skyløsninger og hybridskyløsninger. Atea opptrer
som en skymegler som tilbyr en kombinasjon av
tjenester som leveres av eksterne programvareleverandører, tjenester fra Ateas datasentre og
tjenester fra kundenes eget datasenter.
Enkelhet i en stadig mer
“IT som en tjeneste” – en
sterk trend innen IT-infrastruktur.
kompleks verden
I et stadig mer komplekst IT-infrastrukturmiljø, med stadig
flere enheter, nye typer enheter, flere operativsystemer,
flere applikasjoner, økt etterspørsel etter mobilitet, tilgang,
tilgjengelighet og sikkerhetskrav, opplever flere og flere
IT-avdelinger at det er krevende å holde tritt med utviklingen.
Tiden og kompetansen som kreves for å kjenne
hver detalj av IT-infrastrukturen, finnes ikke lenger
internt. De dagene da en bedrift kunne ha en
generell IT-funksjon som tok seg av alle spørsmål, er borte. Det å utvikle og vedlikeholde ITinfrastrukturmiljøet er i dag en svært kompleks
oppgave og krever et team med spesialressurser
innenfor hvert område av infrastrukturen.
I flere tiår var det IT-avdelingen som styrte utviklingen og fortalte bedriften hva de kunne hjelpe
med. I dag blir bedriftene stadig mer sofistikerte
brukere av IT og har høyere kunnskap om, og
krav til, hva IT kan gjøre for dem. IT-avdelingen er
derfor under konstant press for å implementere
avanserte løsninger til rett tid.
En stor trend innen IT-infrastrukturmarkedet er
derfor konseptet "IT som en tjeneste". Dette er
en løsning der produkter bindes sammen med
• Støtte før kjøp
•eSHOP
• CYOD-konsepter og -portal
•Ordrestyring
•Bufferlager
•Logistikktjenester
•Gjenvinningsløsninger
• Sikker avfallshåndtering
•Fornyelse
Innkjøp og
logistikk
Resirkulering
Klargjøring/
distribusjon
Kundestøtte
Image
Management
alle relevante tjenester fra begynnelse til slutt
mot en fast månedlig pris per bruker. Et eksempel
kan være at en IT-avdeling kjøper bærbare PC-er
til en fast pris per måned, inkludert alle relevante
tjenester, som programvare- og sikkerhetsoppdateringer, brukerstøtte og feilretting.
Med “IT som en tjeneste” får IT-avdelingene et
mindre komplekst ansvar og får frigjort ressurser
til å løse problemer og utføre andre oppgaver som
bedriften har større behov for. Det er en enkel
løsning på et komplekst problem dessuten medfører det ingen ordinære investeringer eller uventede utgifter.
Ettersom Atea er en leverandør av komplette
IT-infrastrukturløsninger, er selskapet godt
posisjonert til å dra fordel av denne markedstrenden og kan rapportere om tosifret vekst på
dette området.
• Forberedelser før levering
• Merking og skanning
av produkter
• SPOC/Service Desk
(første-, andre- og tredjelinje)
• IMAC (koordinering/
utførelse)
• Feilretting av hardware
og programvare
• Selvbetjeningsportal for sluttbrukere
Administrasjon
• Administrasjon av hardware- og
programvareressurser
•IMAC-koordinering
•Endringshåndtering
• Sikkerhetshåndtering for enheter
•Viruskontroll
• Administrasjon av mobile enheter
• Virtuell administrasjon av datamaskiner
• Opplasting av image,
oppbygging, integrering
og testing
•Pakking
•Programvaredistribusjon
• Patch Management
• Driver Management
Ateas
produkter
og tjenester
Ateas virksomhet kan deles i tre separate produktog tjenestetilbud:
hardware, programvare og tjenester. Selskapets styrke er i stor
grad tuftet på Ateas brede produktspekter innenfor hardware og
programvare. Produktspekteret kompletteres av tjenester basert
på mennesker med nøkkelkompetanse innenfor disse produktene.
Alt dette skiller Atea fra sine nærmeste konkurrenter, som til
sammenligning ofte er spesialisert innenfor spesielle nisjer.
Selskapets hardware, programvare og tjenestetilbud kan deles i fire områder:
Kommunikasjon
Klienter
Samhandling
Datasentre
• Kommunikasjon:Effektiv kommunikasjon og gode nettverk
• Samhandling: Video- og webkonferanser, IP-telefoni, AV-løsninger,
samhandlingsløsninger, mobilitet og chat
• Klienter: PC-er, nettbrett og smarttelefoner
• Datasentre: Server, datalagring, virtualisering og drift
Det brede produktog tjenestespekteret kompletteres med Ateas størrelse. Til sammen gjør
dette Atea til en interessant og viktig partner
for mange av verdens sterkeste teknologiprodusenter.
De siste årene er samarbeidet med flere av
leverandørene intensivert og videreutviklet for
bedre å utnytte det forretningsmessige potensialet. Atea sitter derfor i det rådgivende utvalget
til de ledende IT-leverandørene. Det gjør at Atea og
Ateas kunder alltid ligger to skritt foran den raske
teknologiske utviklingen hos hver av leverandørene. Atea kan derfor ikke bare gi råd om hva
som finnes på markedet i dag, men også gi råd
før noen andre om hvilke produkter ledende
leverandører i Norden og Baltikum kommer til
å levere.
Det faktum at Atea langt på vei er markedsledende
i Norden og Baltikum, og blant de ti viktigste
partnerne til IT-leverandører over hele verden,
gir Atea stor tyngde i forhandlinger med ITleverandørene. Det gir Ateas kunder svært
konkurransedyktige priser og vilkår fra disse
leverandørene.
Ateas markedsposisjon sikrer at Atea ikke bare
er den mest ettertraktede partneren for etablerte
leverandører i bransjen, men også for nye nisjeaktører som har avansert teknologi innen sitt
felt og vil lansere produktene sine i Norden og
Baltikum. Derfor blir Atea stadig kontaktet av nye
leverandører som vil samarbeide om markedsføring, salg og service. For Ateas kunder betyr det
at det praktisk talt ikke er noen IT-infrastrukturleverandører som Atea ikke samarbeider med
eller kan levere produkter fra. Ved utgangen av
2013 solgte Atea produkter fra mer enn 7 000
IT-leverandører.
Ateas rolle som systemintegrator sikrer selskapets
kunder merverdi. Atea skaper verdi for kundene
hver dag ved å øke effektiviteten via tilgang til
informasjon, bedre samarbeid og utveksling av
data. Dette er basert på inngående kjennskap
til kundens virksomhet kombinert med en dyp
forståelse av IT-infrastrukturløsninger. Basert på
lang erfaring og kompetanse, sørger Atea for at
kundene velger riktige produkter i mangfoldet av
teknologiprodusenter, som alle oppfyller kundenes
behov. Den største verdien ligger likevel i Ateas
evne til å kombinere produkter og tjenester i
komplette løsninger som får ulike teknologier
til å spille på lag. Jo mer komplekse løsninger,
desto mer verdi – og jo sterkere står Atea overfor
konkurrentene.
Atea er seg bevisst at nøkkelen til suksess ligger
i robuste og varige relasjoner til kunder og leverandører. Selskapet arbeider derfor målbevisst
med å legge til rette for at kunder, teknologileverandører og selskapets egne konsulenter
skal møtes til samtale om morgendagens
teknologi og nye løsningsmuligheter.
Atea har mer enn 27 500 kunder og har fullt
fokus på å ha fornøyde kunder. Atea har sterkt
kundefokus, og både salgsrepresentanter og
ledelsen måles på kundetilfredshet. Regelmessige
undersøkelser viser at Atea er blant de som
skårer høyest på kundetilfredshet i bransjen.
Hardware
56 prosent
12 000
5 000
5 000
10 000
6 000
3 000
4 000
2 000
Om lag 56 prosent av omsetningen kommer
fra salg av hardware. I løpet av 2013
omsatte denne delen av Ateas virksomhet
for NOK 12,4 milliarder, en oppgang på
2,2 prosent
sammenlignet med 2012.
Driftsinntekter,
2 000
0
er
Hardwareområdet er Ateas største
virksomhets4 000
område. Om lag 56 prosent av omsetningen
000
kommer fra salg av hardware. I 3løpet
av 2013
omsatte denne delen av Ateas 2virksomhet
for
000
NOK 12,4 milliarder, en oppgang på 2,2 prosent
1 000
sammenlignet med 2012.
4 000
8 000
10
11
12
1 000
13
Hardware
0
10
11
Driftsinntekter,
Software
Hardwareinntekter
5 000
10 000
4 000
8 000
3 000
6 000
2010:10 110
2 000
4 000
2011:12 237
2 000
1 000
2012:12
137
0
10
11
Driftsinntekter,
Hardware
12
13
2013:120 409
0
13
10
Som
Europas nest største aktør innen
IT-11
infrastruktur har Atea langt større innkjøpskraft
enn sine konkurrenter. I tillegg har Atea et nært
samarbeid med de fleste av verdensDriftsinntekter,
ledende
Tjenester
leverandører av hardwareteknologi. Atea
største
leverandører omfatter kjente navn som HP,
Lenovo, IBM, EMC og Cisco.
Av totale innkjøp av hardware i konsernet går 34
prosent gjennom Atea Logistics, Ateas senter for
logistikk, resirkulering og konfigurering i Växjö i
5 000
Sverige. Senteret åpner for at
Atea kan forhandle
frem stadig bedre sentraliserte
innkjøpsvilkår fra
4 000
viktige leverandører. Dette sikrer at Atea kan tilby
3 000
sine kunder konkurransedyktige
priser og vinne
kontrakter med forholdsvis høyere
marginer enn
2 000
sine konkurrenter.
2010 – 2013 (beløp i NOK millioner)
12 000
12
1 000
10
11
Driftsinntekter,
Software
vært Ateas høyborg innen hardwareområdet,
har gått ned de siste 18 månedene. Ifølge en
Gartner-rapport fra januar 2014 opplevde vi
faktisk den største nedgangen i PC-ens historie
i 2013. Det er åpenbart at denne endringen i
markedsforholdene har påvirket Ateas driftsinntekter negativt i 2013.
12
13
De siste årene har Atea imidlertid investert i
andre hardwareområder, som smarttelefoner,
nettbrett, maskinvare for samhandling, nettverk
og så videre, som nå er i vekst. Veksten på disse
områdene ga Atea en samlet vekst innenfor hardware i andre halvdel av 2013.
Utfordrende PC- og servermarkeder, markeder
som historisk sett har vært Ateas største forretningsområder innen hardware, har bidratt til
økt prispress. Som følge av markedssituasjonen
i 2013 har selskapet fortsatt å inngå avtaler med
lavere marginer enn tidligere. Hensikten med
denne strategien har vært å posisjonere selskapet
for vekst i andre markedssegmenter. Økt salg
av både hardware og programvare er kraftige
drivere for salg av tjenester og løsninger.
2013 har vært et år med store
omveltninger
0
13
innenfor hardware.
Tall fra IDC viser en10nedgang i11
Ifølge12IDCs siste13prognose forventes hardwarehardwaremarkedet på 1,6 prosent i Norden i 2013.
markedet i Norden å vokse med 3,1 prosent i
Det skjer for tiden et skifte i klientmarkedet.
2014 og med 2,2 prosent i gjennomsnitt fra 2013
PC- og servermarkedene, som tradisjonelt
har
til 2017.
Driftsinntekter,
12
Tjenester
Programvare
12 000
NOK
5 000
Programvarevirksomheten leverer programvare og
SAM-løsninger (Software Asset Management).
I 2013 omsatte Atea for NOK 4,9 milliarder i
dette virksomhetsområdet. Det representerer en
økning på 11,1 prosent sammenlignet med 2012.
Programvareområdet står for 22 prosent av totalomsetningen til Atea.
I henhold til IDC var veksten i programvaremarkedet på 5,3 prosent
i Norden i 2013, sammenDriftsinntekter,
lignet med Ateas vekst
på 11,
prosent, som er
Produkter
og1 tjenester
dobbelt så stor som veksten i markedet.
Atea er den største forhandleren av programvare
i Norden og Baltikum, og i 2013 fortsatte Atea
å styrke samarbeidet med ledende programvareleverandører som Microsoft, IBM, VMware,
Symantec og Citrix.
Mot slutten av 2013 klargjorde Atea flere nye
programvaretjenester for kundene for å sikre at
Atea ligger foran markedsutviklingen og fortsatt skal være regionens ledende leverandør av
programvareløsninger i årene fremover.
Ateas kunder opplever økt kompleksitet med
programvare som kjører på flere enheter, og med
noen tjenester lokalt og andre i skyen. Behovet
for SAM-løsninger øker. Atea har over 175
sertifiserte medarbeidere på dette området og
utførte over 200 SAM-oppdrag i 2013.
10 000
Programvarevirksomheten er tett knyttet opp
8 000
mot salget av programvareløsninger og tjenestevirksomheten, og Atea6 000
har i Norden flere tusen
sertifiserte tekniske 4konsulenter
som hjelper
000
kundene med å integrere
programvaren.
Disse
2 000
to rollene gjør at Atea kan levere verdi i alle trinn
0
av verdikjeden, fra et identifisert
10 behov
11 til en12fullt
funksjonell programvareløsning.
4 000
3 000
4,9 milliarder
5 000
4 000
3 000
2 000
2 000
1 000
1 000
Ateas vekst på 11,1 prosent, var dobbelt så
stor som veksten i markedet. I henhold til
IDC var veksten i programvaremarkedet
på 5,3 prosent i 2013.
13
0
I 2013 har Ateas programvarevirksomhet
gjort
Driftsinntekter,
en svært god jobb med utrullingen
av
Windows
Hardware
8 og lært opp kundene til å dra nytte av Windows
8-plattformen via en rekke seminarer og "proof of
concept". Ifølge Microsoft er Atea den Microsoftpartneren i Europa som har utført flest Windows 8"proofs of concept" for kunder i 2013. Det gjør
selskapet godt posisjonert til å dra fordel av
fremtidig salg av Windows 8-enheter fra store
12 000
leverandører som
HP, Lenovo og Microsoft, i
10 000
tillegg til tjenesteinntektene
forbundet med
kundenes overgang
til Windows 8.
8 000
10
11
12
13
Driftsinntekter,
Software
11
12
13
Programvareinntekter
5 000
5 000
4 000
4 000
3 000
Ifølge IDCs siste prognose forventes programvaremarkedet i Norden å vokse
med 5,3 prosent
Driftsinntekter,
i 2014 og med 5,2 prosent Hardware
i gjennomsnitt fra
2013 til 2017.
10
Driftsinntekter,
Tjenester
3 000
6 000
Ateas programvare- og SAM-virksomhet vil
lansere flere nye4 000
tjenester i 2014 for å hjelpe
kundene med å 2få000oversikt over lisensene sine
og beholde kontrollen
ved å implementere de
0
10
11
12
riktige verktøyene og prosessene.
0
2010:3 519
2 000
2 000
2011: 3 864
1 000
13
0
1 000
2012:4
365
10
11
Driftsinntekter,
Software
12
13
2013:40 852
10
11
Driftsinntekter,
Tjenester
12
Tjenester
9,1 prosent vekst
12 000
5 000
10 000
I 2013 utgjorde forretningsområdet 22 prosent
8 000
av Ateas totale omsetning og bidro i løpet av året
000
med inntekter på6 NOK
4,8 milliarder, en vekst på
9,1 prosent sammenlignet
med 2012.
4 000
2 000
Ifølge IDC vokste tjenestemarkedet i Norden med
0
3,3 prosent i 2013.
10
11
12
13
Tjenesteområdet er Ateas mest lønnsomme
forretningsområde ogDriftsinntekter,
viktig for at Atea skal nå
sine strategiske mål. Hardware
Selskapet har en strategi
for å øke områdets andel av konsernets totale
omsetning, og særlig innenfor tjenesteavtaler.
Virksomhetsområdet leverer tjenester knyttet til
følgende fagområder: datasentre, nettverk, samhandling, AV, prosjektledelse, kabling, installasjons- og utrullingsprosjekter, klienthåndtering
12 000
og drift, teknisk
service, hostingtjenester, bruker10 000
støtte, konfigureringstjenester
og både leveranser,
drift og forvaltning
av applikasjoner.
8 000
6 000
Atea har et komplett tjenestetilbud for IT-infra4 000
strukturprodukter
– fra vuggen til graven.
2 000
Kundene trenger
derfor kun å forholde seg til
én leverandør
for alle IT-infrastrukturbehov.
0
10
11
12
Det faktum at kundene
kan velge
fra et komplett
utvalg IT-infrastrukturtjenester betyr ikke bare
at de kun trenger ett kontaktpunkt, men også
at Atea tar seg av integreringsprosessen
og all
Driftsinntekter,
aktuell kommunikasjon.Hardware
Det sparer kunden for
mye tid, penger og energi.
Atea har om lag 3 700 konsulenter og anser
det som svært viktig å ha de konsulentene
som har størst kompetanse på sitt felt. Om-
5 000
fattende kompetanseutvikling
står sentralt i
4 000
alle deler av organisasjonen, slik at kundene kan
3 000
være sikre på at de får
hjelp av folk med riktig
kompetanse. Ateas 2konsulenter
har mer enn
000
7 500 ulike teknologisertifiseringer.
4 000
3 000
2 000
Tjenesteområdet er Ateas mest lønnsomme
forretningsområde og viktig for at Atea skal nå
sine strategiske mål. Selskapet har en strategi
for å øke områdets andel av konsernets totale
omsetning, og særlig innenfor tjenesteavtaler.
1 000
1 000
Den sterke veksten i topplinjen
i 2013 skyldes at
0
11
12
selskapet har implementert 10en rekke
markedsorienterte tiltak for å øke tjenesteinntektene, særskilt i tilknytning til langtidsavtaler basert på en
fast månedspris. I 2013 økte
selskapets avtaleDriftsinntekter,
Software
inntekter med 14,7 prosent
– godt over det
strategiske vekstmålet. Atea opplever særlig økt
etterspørsel etter “IT som en tjeneste”.
Tjenesteutsetting av interne IT-funksjoner til
eksterne partnere utgjør fortsatt en sterk trend
i tjenestemarkedet. Spesielt omfatter dette
5 000
tjenesteutsetting
av håndtering av PC-er og
andre mobile enheter.
Tjenester og sikkerhet
4 000
tilknyttet smarttelefoner og nettbrett blir sta3 000
dig viktigere. Disse
produktene gir brukerne
langt større mobilitet
og muligheten til å ta
2 000
med seg arbeidsplassen. Med tilgang til virk1 000
somhetenes forretningskritiske
IT-systemer,
innebærer utviklingen
en vesentlig risiko
0
13
10
11
12
for tap av data og forretningshemmeligheter.
Tjenester knyttet til sikkerhet og oppdatering
av mobile enheter blir derfor stadig viktigere for
Ateas kunder.
Driftsinntekter,
Software
Ifølge IDCs siste prognose forventes tjenestemarkedet i Norden å vokse med 4,0 prosent i
2014 og med 4,1 prosent i gjennomsnitt fra 2013
til 2017.
0
13
10
11
12
13
Driftsinntekter,
Tjenester
Tjenesteinntekter
5 000
4 000
3 000
2010:3 503
2 000
2011: 4 126
1 000
13
0
2012:4 428
2013:4 829
10
11
Driftsinntekter,
Tjenester
12
13
Lokal
tilstedeværelse
og global levering
Atea er Norden og Baltikums ledende leverandør av
IT-infrastruktur. Med 84 kontorer i sju land og rundt
6 500 ansatte som kjenner sine lokalmarkeder, er
Atea godt rustet til å bistå kundene med å løse
deres lokale behov.
Landene der Atea
leverte produkter
og tjenester i 2013
Atea har en organisasjonsmodell der administrerende direktør i hvert land har et tydelig
resultatansvar, og en virksomhetsmodell som er
basert på en flat organisasjonsstruktur med en
desentralisert beslutningsprosess i nærheten
av kundene. Dette sikrer at Ateas kunder alltid
forholder seg til en Atea-representant som ikke
bare snakker deres språk og forstår deres lokale
behov, men som også kan ta beslutninger og
iverksette dem raskt. Ateas virksomhet er delt
inn i fem geografiske segmenter: Norge, Sverige,
Danmark, Finland og Baltikum.
Atea betjener kunder utenfor sin egen geogra-
fiske region, og i 2013 leverte Atea produkter og
tjenester i 136 land.
Leveranser i land utenfor Ateas eget geografiske
område skjer i nært samarbeid med Ateas partnernettverk. Ateas nettverk består av ledende ITinfrastrukturselskaper i de lokale markedene,
og nettverket har mer enn 250 000 IT-ansatte.
Atea har et etablert partnerskap og kan vise til
gode resultater for leveranser i de fleste land i
verden. Det er en forsikring overfor Ateas kunder
om at alle kontorer og datterselskaper vil motta
tjenester av samme høye kvalitet, uansett om de
ligger i Oslo, Shanghai eller Rio de Janeiro.
Atea i Norge
Driftsinntekter (beløp i NOK millioner)
6 570
(+3,4 %)
Ansatte
1 667
EBITDA* (beløp i NOK millioner)
249
(-9,7 %)
Kontorer
(+63)
23
Maskinvare: 3 914 (60 %)
Programvare: 1 072 (16 %)
(–)
Tjenester:
Norge:
Til tross for et utfordrende hardwaremarked i 2013 oppnådde Atea vekst
i driftsinntektene. I 2013 hadde
Atea i Norge en omsetning på NOK
6,57 milliarder, tilsvarende en vekst
på 3,4 prosent fra 2012.
I løpet av 2013 økte Ateas norske
virksomhet hardwareinntektene med
0,5 prosent, og programvareinnDag Fodstad
Administrerende direktør
tektene steg med 12,0 prosent.
I tråd med Ateas økte satsing på
tjenesteområdet økte inntektene
med 5,4 prosent i 2013. Totalt stod Atea i Norge for 29,6 prosent av
konsernets samlede omsetning i 2013, ned fra 30,4 prosent i 2012.
Den norske virksomheten bidro med en EBITDA* på NOK 249
millioner, sammenlignet med NOK 275 millioner i 2012. EBITDA*marginen endte på 3,8 prosent i 2013, ned fra 4,3 prosent i 2012.
1 583 (24 %)
Sverige:
Danmark:
Driftsinntekter
kategori er lavere produktmarginerDriftsinntekter
pr. kategori
Driftsinntekter
pr. kategori
Hovedårsaken til
nedgangenpr.i EBITDA*
løsninger
for mobilkommunikasjon til bedriftskunder
og har
rammeog en økt kostnadsbase.
avtaler med mange av de største selskapene ogHardware
lokale og sentrale
Hardware
Hardware
myndigheter i Norge. Avtalt transaksjonsverdi var NOK 42,5
Software
Software
Software
For å effektivisere driften og øke lønnsomheten fremover er det
millioner.
Tjenester
Tjenester
Tjenester
iverksatt tiltak for å redusere kostnadsbasen. I fjerde kvartal 2013
ble antallet årsverk redusert med 124, og det ble regnskapsført
Ifølge IDCs siste prognose forventes det markedet som Atea sikter
sluttvederlag på NOK 35 millioner. Tiltakene vil få en årlig effekt
seg inn mot (Blue Box), å vokse med 5,4 prosent i 2014 og med
på NOK 75 millioner fra første kvartal 2014.
3,8 prosent i gjennomsnitt fra 2013 til 2017 i Norge.
Atea hadde 1 667 ansatte i Norge per 31. desember 2013. Det er
63 flere enn året før. Av disse kommer 25 fra virksomheter som
Atea kjøpte i 2013.
I februar gjennomførte Atea i Norge oppkjøpet av Itale AS gjennom morselskapet Mobility Invest AS. Itale er en landsdekkende
leverandør av mobil- og telekommunikasjon og har en årlig
omsetning på NOK 115 millioner og en EBITDA på NOK 12
millioner. Selskapet har kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Larvik
og Sandefjord og har 25 ansatte. Itale leverer skreddersydde
Atea i Sverige
Driftsinntekter (beløp i SEK millioner)
8 816
(+14,1 %)
Ansatte
1 949
EBITDA* (beløp i SEK millioner)
240
(2,4 %)
Kontorer
28
(+101)
Programvare:2 398 (27 %)
(-)
Norge:
pr. kategori hadde
Ateas Driftsinntekter
svenske virksomhet
et godt år Hardware
i 2013 og stadfestet sin
ledende posisjon. I 2013 hadde Atea
Software
i Sverige en omsetning på SEK 8,82
milliarder, Tjenester
tilsvarende en vekst på
14,1 prosent fra 2012.
Inntektene fra hardwaresalget gikk
opp med 10,2 prosent i 2013 sammenlignet med 2012. ProgramvareCarl-Johan Hultenheim
salget viste styrke og økte med hele
24,2 prosent i 2013, etter en vekst
på 15,2 prosent året før. I tillegg
økte tjenesteinntektene med 11,9 prosent. Tosifret vekst innen
alle de tre segmentene kan tilskrives økt hardwaresalg til både
offentlig og privat sektor, en sterk posisjon innen lisenssalg og
særskilt høye avtaleinntekter. Totalt stod Atea i Sverige for 35,8
prosent av konsernets samlede omsetning i 2013, sammenlignet
med 31,7 prosent i 2012.
Tjenester:
Sverige:
1 849 (21 %)
Danmark:
Finland:
Driftsinntekter
pr. kategori
Driftsinntekter
kategori Kiruna og Stockholm. Selskapet
Driftsinntekter
kategori
Atea i Sverige leverte
en EBITDA*
på SEK 240 millioner i 2013,
Piteå, pr.
Skellefteå,
har 91pr.ansatte,
opp fra SEK 234 millioner
en årlig omsetning på SEK 132 millioner og en EBITDA
Hardwarei 2012. Oppgangen i EBITDA* skyldes Hardware
Hardwarepå SEK 9
økte driftsinntekter. EBITDA*-marginen endte på 2,7 prosent 2013,
millioner. Det ble stiftet i år 2000 og har siden opplevd jevn vekst.
Software
Software
Software
ned fra 3,0 prosent i 2012, hovedsakelig grunnet lavere bruttomarOppkjøpet har styrket Ateas markedsposisjon i den nordlige delen
Tjenester
Tjenester
Tjenester
giner som følge av prispress i markedet.
av Sverige og er et svært positivt bidrag til tjenestevirksomheten
i
regionen. Det har også styrket Ateas posisjon innen apputvikling.
Avtalt transaksjonsverdi var SEK 47 millioner.
sluttvederlag på SEK 23 millioner. Tiltakene vil få en årlig effekt
på SEK 49 millioner fra første kvartal 2014.
3,5 prosent i gjennomsnitt fra 2013 til 2017 i Sverige.
Atea hadde 1 949 ansatte i Sverige per 31. desember 2013. Det er
101 flere enn året før. Av disse kommer 91 fra virksomheter som
Atea kjøpte i 2013.
Den 21. februar fullførte Atea i Sverige oppkjøpet av Exait AB.
Exait er anerkjent som en sterk tjenesteorganisasjon. Selskapet
betjener den nordligste delen av Sverige og har kontorer i Luleå,
Atea i Danmark
Driftsinntekter (beløp i DKK millioner)
5 359
EBITDA* (beløp i DKK millioner)
278
(-6,1 %)
Ansatte
1 432
Norge:
Driftsinntekter pr. kategori
Hardware
Software
Tjenester
(-1,0 %)
Kontorer
7
(-56)
Programvare: 929 (17 %)
(–)
Sverige:
kategori
Atea iDriftsinntekter
Danmark pr.opplevde
et
krevende Hardware
marked i 2013, og
omsetningen gikk ned med 6,1
Software
prosent sammenlignet med 2012.
Tjenester
Ateas samlede
omsetning endte på
DKK 5,36 milliarder for hele 2013.
Inntektene fra hardwaresalget
gikk ned med 8,2 prosent i
2013 sammenlignet med 2012.
Morten Felding
Programvareinntektene sank med
5,0 prosent, og tjenesteinntektene
sank med 1,2 prosent. Utviklingen
i driftsinntektene viser utfordrende forhold i hardwaremarkedet, noe som smittet over på tjenesteinntektene. Atea i
Danmark stod for 25,3 prosent av konsernets samlede omsetning
i 2013, sammenlignet med 27,4 prosent i 2012.
Tjenester:
1 227 (23 %)
Danmark:
Finland:
Baltikum:
Driftsinntekter
kategori på DKK 278 millioner i Driftsinntekter
pr. kategori direktør. Den 5. februar 2014
Driftsinntekter
pr. kategori
Atea i Danmark
leverte enpr.EBITDA*
administrerende
annonserte
Atea
2013, ned fra DKK Hardware
281 millioner i 2012. Det betyr at EBITDA*at Morten Felding blir ny administrerende direktør
Hardware
Hardware i Atea i
marginen økte til 5,2 prosent i 2013, opp fra 4,9 prosent i 2012.
Danmark. Morten Felding har 22 års erfaring fra ledende stillinger
Software
Software
Software
Opprettholdte marginer innen alle tre segmenter samt sterkt fokus
i internasjonale konserner, blant annet som administrerende
Tjenester
Tjenester
Tjenester
på driftskostnader kompenserte for nedgangen i driftsinntektene.
direktør i Xerox i Danmark. Morten Felding kommer
til Atea fra
stillingen som direktør for Lighting Nordic og administrerende
direktør i Philips Danmark, en stilling han har hatt siden 2008.
sluttvederlag på DKK 11 millioner. Tiltakene vil få en årlig effekt
på DKK 73 millioner fra første kvartal 2014.
2,8 prosent i gjennomsnitt per år fra 2013 til 2017 i Danmark.
Ved årsslutt hadde antall ansatte i Atea i Danmark gått ned med 56
fra utgangen av året før, dermed er det totale antall ansatte 1 432.
I begynnelsen av august forlot Lars Johansson sin stilling
som administrerende direktør i Atea i Danmark. Konsernsjef
Claus Hougesen trådte midlertidig inn i rollen som konstituert
Atea i Finland
Driftsinntekter (beløp i EUR millioner)
179
(-16,8 %)
Ansatte
357
Sverige:
Hardware
Software
Tjenester
EBITDA* (beløp i EUR millioner)
1
(-68,7 %)
Kontorer
13
(+18)
Maskinvare:
82 (46 %)
( +1 )
Danmark:
pr. kategori
TotaleDriftsinntekter
driftsinntekter
for Atea i
Finland endte
på EUR 179 millioner
Hardware
i 2013. Det innebærer en nedgang
Software
i omsetningen på 16,8 prosent i
Tjenester
2013.
Nedgangen i 2013 skyldes et fall i
hardwareinntektene på 17,1 prosent,
et fall i programvareinntektene på
19,4 prosent og et fall i tjenesteJuha Sihvonen
inntektene på 4,7 prosent. Nedgangen i programvareinntekter skyldes
at en stor offentlig programvareavtale utløp ved utgangen av 2012. Den finske virksomheten er
mer avhengig av noen få, store kunder enn de andre landene.
Disse store kundene har redusert IT-investeringene i 2013, og
Atea har ikke klart å skaffe nye kunder som kompenserer for dette.
Tjenester:
Finland:
21 (12 %)
Baltikum:
Driftsinntekter
pr. kategori
Atea i Finland stod
for 6,3 prosent
av konsernets samlede omsetning i 2013, sammenlignet
Hardwaremed 7,7 prosent i 2012.
Hardware
Software
Atea i Finland leverte en EBITDA* på EUR 1,0 millioner i 2013,
Tjenester
sammenlignet med EUR
3,2 millioner i 2012. Nedgangen i EBITDA*
skyldes hovedsakelig lavere driftsinntekter.
Software
Tjenester
iverksatt tiltak for å redusere kostnadsbasen. Det er beregnet at
tiltakene vil få en årlig effekt på EUR 2 millioner. I fjerde kvartal
2013 ble det regnskapsført sluttvederlag på EUR 0,6 millioner.
Atea hadde 357 ansatte i Finland per 31. desember 2013. Det er
18 flere enn året før.
3,7 prosent i gjennomsnitt fra 2013 til 2017 i Finland.
Atea i Baltikum
Driftsinntekter (beløp i EUR millioner)
87
EBITDA* (beløp i EUR millioner)
5
(+0,1 %)
Ansatte
593
(+1,3 %)
Kontorer
13
(+6)
Danmark:
Hardware
Software
Maskinvare:
(+1)
Finland:
Driftsinntekter
pr. kategori
Atea i Baltikum
omsatte
for totalt
EUR 86,9 millioner
Hardware i 2013, opp fra
EUR 86,7 millioner i 2012.
Software
Tjenester
Inntekter fraTjenester
salg av hardware sank
˜
Arunas
Bartusevicius
57 (65 %)
med 11,9 prosent i 2013, mens
programvareinntektene steg med
32,2 prosent i samme periode.
Tjenesteinntektene steg med
37,3 prosent i 2013, sammenlignet
med 2012. Atea i Baltikum stod for
3,1 prosent av konsernets samlede
omsetning både i 2013 og i 2012.
Tjenester:
18 (21 %)
Baltikum:
Driftsinntekter
pr. kategori
Antall ansatte i Atea
i Baltikum
økte med seks sammenlignet med
året før. Atea i Baltikum
hadde 593 ansatte ved utgangen av året.
Hardware
Software
Atea gjennomførte to oppkjøp i Baltikum i 2013. Den 21. mars
Tjenester
kjøpte Atea i Baltikum
Prezentaciju Spektras UAB. Oppkjøpet
har styrket Ateas posisjon i audio-/videomarkedet i Litauen.
Den 18. desember kjøpte Atea i Baltikum CRC SIA, et print-/
kopiselskap i Latvia, med 31 ansatte, en årsomsetning på EUR 1,9
millioner og EBITDA på EUR 0,2 millioner. Avtalt transaksjonsverdi
var EUR 0,6 millioner.
Atea i Baltikum rapporterte om en EBITDA* på EUR 5,1 millioner
i 2013, uendret fra 2012. Dette tilsvarer en EBITDA*-margin på
5,9 prosent, opp fra 5,8 prosent i 2012, og gjenspeiler en høyere
andel tjenesteinntekter.
Samfunnsansvar
Atea legger stor vekt på samfunnsansvar så vel i holdning som
i handlinger. Selskapet er medlem av FN Global Compact (UNGC)
og følger Global Compacts 10 prinsipper om menneskerettigheter,
arbeidstakere, miljø og anti-korrupsjon i sin virksomhet. Spesielt
har Atea fokus på miljø og at driften av selskapet skal påvirke
miljøet i minst mulig grad, og er opptatt av å gå foran som et godt
eksempel gjennom å tilby løsninger som selskapet selv har tatt i
bruk og som gir merverdi også i forhold til samfunnsansvar.
FN Global Compacts
10 prinsipper
Menneskerettigheter
Prinsipp 1: Bedrifter skal støtte og
respektere vernet om internasjonalt
anerkjente menneskerettigheter, og
Prinsipp 2: sikre at de ikke medvirker
til brudd på menneskerettighetene.
Arbeidstakere
Prinsipp 3: Bedrifter skal overholde
organisasjonsfriheten og den
reelle anerkjennelse av retten
til kollektive forhandlinger,
Prinsipp 4: bidra til avskaffelse
av tvangsarbeid,
Prinsipp 5: bidra til avskaffelse
av barnearbeid, og
Prinsipp 6: ingen diskriminering
i ansettelser og rekruttering.
Miljø
Prinsipp 7: Bedrifter skal støtte ’føre var’prinsippet i forhold til miljøutfordringer,
Prinsipp 8: ta initiativ til fremme
av økt miljøansvar, og
Prinsipp 9: oppmuntre til utvikling og
spredning av miljøvennlig teknologi.
Anti-korrupsjon
Prinsipp 10: Bedrifter skal bekjempe
alle former for korrupsjon, inkludert
utpressing og bestikkelser.
Medarbeidere og arbeidsmiljø
Atea drives av visjoner, verdier og en sterk
bedriftskultur, og bestreber seg på å være
bransjens kraftsenter for kunder, så vel som for
ansatte. Prestasjonskultur preger Atea og sitter
i ryggmargen hos hver enkelt ansatt. For at
ansatte skal kunne bidra optimalt til selskapets
prestasjoner, involveres medarbeiderne tett i
styring, beslutninger og sentrale veivalg. Kulturen
er ellers preget av sterk kundeorientering, høy
kompetanse, samspill, åpenhet og humør.
Rekruttering og kompetanseutvikling
Det er etablert felles prosedyrer og retningslinjer
for all rekrutteringsvirksomhet i konsernet, for
å sikre en best mulig formålstjenlig rekruttering
som kan bidra i vår streben mot Operational
Excellence i alle henseende. Denne felles policy
i Ateakonsernet bygger på selskapets “Grunnleggende verdier” som sier: “Atea har et grunnsyn
om at alle mennesker er likeverdige, og at vi har
rettferdige forhold mellom individer og grupper.
Ingen skal bli diskriminert på grunn av sin etniske
bakgrunn, religion, fysiske eller psykiske funksjonshemming, alder, kjønn eller seksuell
legning. All rekruttering i Atea skal være basert
på disse verdiene.”
Det gjennomføres kontinuerlig utstrakt kompetanseutvikling innenfor alle deler av organi-
sasjonen. Ansvar for nødvendige tiltak ligger
primært hos linjeledelsen.
Atea. Som foreskrevet i diskrimineringsloven arbeider konsernet med å fremme likestilling og
hindre diskriminering. Ved ansettelse av personer med særskilte behov blir det fysiske miljøet
tilrettelagt slik at arbeidet kan utføres.
Et introduksjonsprogram med ulike initiativ for å
oppnå effektiv og raskest mulig integrasjon av
nyansatte i produktiv samhandling, er implementert i alle land. Dette omfatter blant annet nødvendig opplæring i Ateas forretningssystemer,
verdier, etiske retningslinjer og samhandlingsregler/bedriftskultur. Samme opplæringsmønster følges også ved oppkjøp. Medarbeiderundersøkelser og mål- og utviklingssamtaler med
ansatte gjennomføres jevnlig.
Sykefravær og ulykker
For virksomheten som helhet utgjorde det registrerte sykefraværet 2,1 prosent i 2013, ned
fra 2,5 prosent i 2012. Sykefraværet anses som
lavt, sammenlignet med andre selskaper. Mer detaljert redegjørelse for sykefravær finnes i styrets beretning.
Likestilling og demografi
Konsernet tilstreber et godt og inkluderende arbeidsfellesskap som er fritt for diskriminering på
grunn av religion, hudfarge, kjønn, seksuell legning, alder, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller
funksjonshemming.
Risikoen for akutte skader fra virksomheten er
svært lav. I 2013 var det ingen yrkesskader med
fravær. Både organisatorisk og bygningsteknisk
er det blitt lagt ned godt brannforebyggende arbeid, og konsernets virksomheter har arbeidet
systematisk for å styrke helse, miljø og sikkerhet ved hjelp av HMS-verktøy og ved systematisk
oppfølging av sykefravær.
Likestilling og mangfold er sentrale verdier i Atea,
og konsernet vil stimulere til mangfold i organisasjonen og nyttiggjøre seg dette mangfoldet faglig, kulturelt og kommersielt. Konsernet har som
mål at grupper på alle nivåer i Atea skal representere ulik erfaring, aldre, kjønn og øvrig bakgrunn.
Konsernet arbeider systematisk med å rekruttere
kvinner til alle nivåer og sikre at kvinnene blir i
Kommunikasjon og samhandling
Løsninger som Atea tilbyr kan ha stor betydning
for en virksomhets interne kultur og miljø. Moderne og effektive kanaler gjør kommunikasjon
og samhandling enklere og morsommere. Atea
implementerer blant annet den egne felles ITinfrastrukturløsningen One Infrastructure, som
gir mer fleksibilitet i arbeidshverdagen. Med positiv kremmerånd som ryggmargsrefleks, vil Atea
naturligvis også selge disse løsningene videre
til kunder.
Etikk
Ateas omdømme skapes og bygges gjennom arbeidet de ansatte utfører hver dag. Virksomheten
har som formål å skape verdier for kunder, eiere,
ansatte, partnere og samfunnet for øvrig. Måten
verdiene skapes og forvaltes på, påvirker også
verdien av selskapet. Atea legger derfor stor vekt
på at selskapets ansatte arbeider og opptrer i
tråd med selskapets grunnverdier, arbeidsmetodikk og etiske retningslinjer.
Resirkulering hos Atea
Logistics i Växjö i Sverige
Etiske retningslinjer
Konsernets forretningsvirksomhet er avhengig av
tillit og et godt omdømme. Konsernets komplekse
virksomhet med mange ansatte og en rekke relasjoner til kunder innen privat og offentlig sektor,
leverandører, presse og verdipapirmarkedet, krever stor grad av ærlighet og integritet fra de som
opptrer på Ateas vegne. Det forventes at samtlige av konsernets ansatte ivaretar og fremmer
konsernets omdømme ved å opptre i tråd med
de etiske retningslinjene og ansvarlig overfor
medarbeidere, forretningsforbindelser og samfunnet forøvrig.
Ateakonsernets etiske retningslinjer har som formål å sikre at alle personer som opptrer på vegne
av konsernet, utfører sine aktiviteter på en etisk
forsvarlig måte og i tråd med de standarder og
retningslinjer som til enhver tid måtte gjelde, herunder retningslinjer for miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og anti-korrupsjon.
De etiske retningslinjene er implementert i alle
landene hvor Atea har virksomhet og det er det
enkelte lands administrerende direktør som er
ansvarlig for å sørge for at alle medarbeidere er
kjent med retningslinjene.
For Atea er det spesielt viktig å sikre at de etiske
retningslinjene ivaretas i leverandørkjeden, i tillegg til at Atea i stadig større grad opplever at
også egne kunder etterspør og stiller krav til selskapets retningslinjer for etisk handel. Frem til
nå har det vært ulik praksis i landene i forhold
til hvordan leverandørene har blitt fulgt opp på
dette området. Alle land har, med bakgrunn i gjeldende etiske retningslinjer, hatt en forutsetning
om at retningslinjene etterleves hos leverandørene, men det har i mindre grad blitt etterprøvd.
påvirke selskaper til å rapportere om deres klimapåvirkning. Dataene som samles inn av CDP,
brukes av deltakere i finansmarkedene for å gi
investorer miljøinformasjon om potensielle investeringskandidater.
Selskapet har derfor i 2013 satt i gang et arbeid
med å revidere og tydeliggjøre egne retningslinjer for etisk handel, og implementere blant annet en egenerklæring som vil inngå som en del
av avtalene med de ulike leverandørene. Videre
opprettes rutiner for at ledende ansatte i Ateakonsernet må signere på at de har forstått, og
utfører sitt arbeid i henhold til, de til enhver tid
gjeldende etiske retningslinjer. Dette skal sikre
at Ateas, og ikke minst de internasjonale, krav i
forhold til miljø, menneskerettigheter, arbeidstakere og anti-korrupsjon, blir ivaretatt både hos
selskapet selv og hos leverandørene.
Atea med enda høyere score i
CO2-rapportering
I 2013 forbedret Atea sin score i CDP. Ateas
score, som er et resultat av prosesstyring og
fokus på klimarapporteringen, økte fra 86 til
89. Gjennomsnitt i Ateas sektor var på 66.
Dette er i tråd med Ateas ambisjoner om å være
i toppsjiktet innenfor dette arbeidet og beviser at
Ateas prosesser er godt forankret.
Miljø
Carbon Footprint
Miljøet er et spesielt satsingsområde for Atea
innenfor UNGC. Hvert år følger Atea sine CO2utslipp tett gjennom Carbon Footprint-rapporten,
som dekker de viktigste områdene innenfor målinger av CO2-utslipp.
Carbon Disclosure-prosjektet
Atea deltar i Carbon Disclosure Project (CDP).
Carbon Disclosure Project er et samarbeidsinitiativ der 767 institusjonelle investorer som representerer 92 milliarder dollar har gått sammen for å
One Infrastructure
Det interne prosjektet One Infrastructure er en
sammenslåing av IT-infrastrukturen fra Ateas alle
syv land til én felles plattform. Implementeringen
startet i 2010 og i løpet av 2013 har alle land,
med unntak av Baltikum og noe gjenstående arbeid i Sverige, blitt tilsluttet den nye plattformen.
Baltikum og Sverige beregnes å være fullt oppe
å gå innen utløpet av 2014. I tillegg til de positive
miljømessige effektene av sammenslåingen, har
prosjektet også andre positive samfunnseffekter.
En felles plattform gjør medarbeiderne i stand til
å håndtere arbeidet på en ny og fleksibel måte.
goITloop – hjelper kundene til å spare
miljøet
Atea tilbyr en unik resirkuleringsløsning kalt
goITloop. Løsningen hjelper kundene med å
resirkulere brukt IT-utstyr, som fortsatt kan være
både nyttig og verdifullt for andre. Løsningen gir
kundene muligheten til å definere sikkerhetsnivå
og fornyingsnivå av utstyret, og Atea håndterer alle
de praktiske stegene gjennom en ISO-sertifisert
prosess. I 2013 hjalp Atea til med å resirkulere
nesten 300 000 enheter, hvorav 99,7 % av
materialet ble fornyet eller gjenbrukt.
viteter knyttet til å støtte barn og ungdommer fra
barnehjem. AGS inviterte barn fra lokale barnehjem for å vise hvordan hverdagen ser ut hos
AGS, at de som arbeider der er svært ulike – ulike
nasjonaliteter, ulik kompetanse, hvilke forskjellige
oppgaver de utfører - og å vise barna bredden av
muligheter og at alle kan finne noe som passer
gjennom utdanning.
Grønne møter
En av de mest effektive måtene å spare miljøet på
er å benytte videomøter for å redusere fly- og reisevirksomheten. Atea har tilbudt videosamhandlingsløsninger i flere år og benytter løsningene
selv i stor skala i alle sine 84 kontorer i Norden
og Baltikum. Men, av og til krever enkelte situasjoner et personlig møte ansikt til ansikt. For å
holde utslippene nede også i forbindelse med
slike møter, har Atea i Norge testet ut elbiler gjennom 2013, og planlegger å utvide parken med
ytterligere elbiler i 2014.
Samarbeid med myndighetene
Atea i Sverige har siden slutten av 2012 samarbeidet med SEMCo (den svenske regjeringens
kompetanseorgan på miljø og andre bærekraftige anskaffelser) for å gi støtte til det offent-
lige, næringslivet og den tredje sektor med hensyn til “SEMCo's produktspesifikke kriterier for
bærekraftige anskaffelser”. I tillegg presenterte
Atea sin miljøinnsats på Stockholm Climate Conference (Klimatpakten) for å gi publikum tips om
hvordan de kan forbedre sin egen miljøinnsats.
Sosialt engasjement
Atea er engasjert i tiltak for å bekjempe fattigdom og gi barn mulighet til utdanning og et godt
liv. Selskapet støtter flere organisasjoner med
slike formål og gjennomfører også egne prosjekter for å samle inn penger.
Hjelper lokalt og internasjonalt
Atea Global Services’ (AGS) virksomhet drives
fra Baltikum. For å bidra med hjelp til lokale utfordringer hadde AGS gjennom 2013 flere akti-
I Finland hjalp Atea fattige familier gjennom donasjon til “the Christmas Spirit Campaign”, organisert av Røde Kors og Mannerheim League for
Child Welfare. Pengene som ble samlet inn ble
brukt til å gi matkuponger på 70 euro til 20 000
fattige familier i Finland rundt juletider.
I et større internasjonalt perspektiv har Atea hjulpet ofrene etter tyfonen på Filippinene gjennom
økonomiske donasjoner. Gjennom 2013 har Atea
fortsatt å gi bidrag til skoler og utdanning av barn
i Sierra Leone, Burkina Faso og Nepal. Hjelpen
ble gitt gjennom Save the Children. Jenteskolen i
Sierra Leone doblet antall elever med Ateas hjelp
i løpet av 2013 og har nå 240 elever. I Nepal har
mer enn 500 elever og lærere blitt hjulpet gjennom Ateas program.
Mål og tiltak
Atea har som målsetning å opprettholde det solide arbeidet og resultatene
som er nådd i forhold til miljøarbeid, både hos selskapet selv og i samarbeid
med kunder. De eksisterende løsningene forbedres kontinuerlig og tilbys
kundene som en del av porteføljen. CDP-rapportering og footprint-rapport
skal følges opp videre, og interne prosjekter, blant annet One Infrastructure,
fullføres.
En utfordring for Atea ligger i at selskapet ikke produserer produkter selv,
og at selskapet derfor til en viss grad er avhengig av at leverandørene etterlever regler for etisk handel i egen interesse.
Målsetningen for Atea blir dermed å kontinuerlig sikre at leverandørene har
sine egne retningslinjer, og at disse etterleves. De aller største internasjonale
leverandørene ligger selv langt framme i arbeidet med å sikre solide etiske
retningslinjer i sine rekker.
Et viktig fokus for Atea er derfor å sikre at også de mindre leverandørene følger
internasjonalt regelverk og at de bekrefter dette gjennom Ateas egenerklæring. Internt opprettes rutiner for at ledende ansatte signerer på at de
har forstått, og utfører sitt arbeid i henhold til, de til enhver tid gjeldende
etiske retningslinjer.
I 2014 fortsettes derfor arbeidet med implementering av reviderte etiske
retningslinjer og konkrete tiltak for oppfølging, blant annet gjennom skriftlig
forpliktelse fra ledende ansatte internt, og egenerklæring eksternt.
Styret i Atea ASA
Ib Kunøe (født 1943)
Kristine M. Madsen (født 1961)
Styreleder
Styremedlem
Ib Kunøe har omfattende erfaring fra IT-sektoren, både som bedriftsleder og investor gjennom
flere tiår. Hans strategiske kunnskap og innsikt basert på hans omfattende erfaring og
ekspertise, særlig innen snuoperasjoner for å skape lønnsom forretningsdrift, er verdifullt i videreutviklingen av Atea i årene fremover. Kunøe er utdannet siviløkonom og har
en HD Graduate Diploma innen organisasjon og ledelse i tillegg til bakgrunn som offiser
(major) i det danske Forsvaret. Han er grunnlegger og eier av Consolidated Holdings A/S
og er den største aksjonæren og styreleder i en rekke danske selskaper, deriblant Netop
Solutions, Colombus IT A/S, CDRator A/S og DAN-Palletiser A/S. Ib Kunøe har deltatt
i 8 av 8 styremøter i 2013.
Kristine M. Madsen begynte som advokat og partner i advokatfirmaet Bull & Co Advokatfirma AS i 2004, fra tidligere roller som advokat i advokatfirmaene Wiersholm og Grette,
etter flere år som juridisk rådgiver i IT-bransjen. Som styremedlem benytter hun sin omfattende erfaring fra dedikert arbeid innen den norske IT-industrien gjennom de siste 20
årene. Hennes tidligere erfaring omfatter juridisk rådgivning tilknyttet betydelige IT-oppkjøp,
strategisk veiledning og forhandling i tilknytning til oppkjøp og salg av IT-løsninger. Madsen
er cand. jur. fra Universitet i Oslo. Kristine M. Madsen har deltatt i 7 av 8 styremøter i 2013.
Morten Jurs (født 1960)
Lisbeth Toftkær Kvan (født 1967)
Styremedlem
Styremedlem
Morten Jurs ble ansatt som konsernsjef i Stamina Group AS i oktober 2013. Før Jurs
begynte i Stamina Group AS arbeidet han som finansdirektør i Pronova BioPharma ASA fra
2006 til 2009, og fra 2009 ledet han selskapets videreutvikling som konsernsjef frem til
april 2013. Han har gjennom 20 år i ledende stillinger opparbeidet en allsidig kompetanse
innen ulike vertikaler, deriblant innen farmasi (Pronova BioPharma ASA), elektronikk
(Kitron ASA), IT/maskinvare og programvare (Santech Micro Group SA og Hewlett
Packard AS) i tillegg til telekommunikasjon (Telenor Nextra AS og Broadband Mobile ASA).
Jurs er M.Sc. i Business Economics/MBA fra University of Wyoming. Morten Jurs har deltatt
i 8 av 8 styremøter i 2013.
Lisbeth Toftkær Kvan er Country Manager Forso Norge NUF (Ford Credit og Mazda Credit),
et joint venture mellom Ford og Crédit Agricole. Hun er en erfaren leder fra den finansielle
sektoren og har for øvrig vært medlem av styret og kontrollkomité samt var tidligere Country
Manager i GE Capital Solutions AS, Norge og Client General Manager i GE Money Bank,
England. I tillegg har hun innehatt diverse andre stillinger i GE Capital gruppen i England
og Tyskland. Kvan er MSc i International Business Administration (Cand. Merc. Int) fra
Copenhagen Business School. Lisbeth Toftkær Kvan har deltatt i 4 av 4 styremøter siden
hun trådte inn i styret i april 2013.
Sven Madsen (født 1964)
Marthe Dyrud (født 1979)
Styremedlem
Styremedlem (ansattvalgt)
Sven Madsen er økonomidirektør i Consolidated Holdings A/S. Madsen har utstrakt erfaring
fra arbeid innen selskapsrapportering, finansiering og virksomhetsledelse i selskaper som
Codan Insurance, FLS Industries, SystemForum og Consolidated Holdings. Hans omfattende
kompetanse innen finansregnskap er en ressurs for Atea, eksempelvis tilknyttet strukturendringer som fusjoner og oppkjøp i økonomiske utfordrende miljøer. Madsen er M.Sc. i
Business Economics and Auditing. Sven Madsen har deltatt i 7 av 8 styremøter i 2013.
Marthe Dyrud jobber som salgssjef for Helse i Region Nasjonale kunder, og kom fra stillingen
som salgssjef i Region Øst og prosjektleder for integrasjon av Umoe IKT i Atea gruppen i
2011. Dyrud begynte i Atea AS (daværende Ementor Norge AS) som salgstrainee i 2005
og har gjennom ulike stillinger i Ementor og Atea opparbeidet omfattende erfaring innen
salg og ledelse. Dyrud er B.Sc. i Electrical and Electronic Engineering fra Høgskolen i Oslo
samt M.Sc. i Business Studies fra John Moores University i Liverpool, England. Marthe
Dyrud har deltatt i 8 av 8 styremøter i 2013.
Jørn Goldstein (født 1953)
Marianne Urdahl (født 1966)
I rollen som ansattvalgt styremedlem benytter Goldstein sin utstrakte erfaring fra mer enn
30 år i lederstillinger innen IT- og konsulentvertikalene. Som leder av BID og prosjektavdelingen i Atea AS de siste fire årene har Goldstein vært aktivt involvert i å lede ulike
prosjekter tilknyttet implementering, utvikling, gruppevare og infrastruktur innenfor privat
og offentlig sektor. Goldstein er bedriftsøkonom fra BI Oslo samt har en mastergrad fra
Norges Idrettshøgskole. Jørn Goldstein har deltatt i 7 av 8 styremøter i 2013.
Marianne Urdahl startet sin karriere i MBS Fjerndata AS i 1988, som fusjonerte med Atea
(Merkantildata) i 1996. Siden har hun innehatt ulike stillinger innenfor selskapet. Urdahl
har mer enn 25 års erfaring fra IT og sitter i dag i stillingen som Account Manager for
Justissektoren i Atea AS. Urdahl har utdannelse fra videregående skole. Marianne Urdahl
har deltatt i 8 av 8 styremøter i 2013.
Styrets beretning 2013
Virksomheten
Atea er markedsledende i Norden og Baltikum og
Europas nest største leverandør av IT-infrastruktur.
Selskapet tilbyr hardware, programvare og
tjenester og har høyt sertifiserte konsulenter
med både bredde- og spisskompetanse.
Salget av produkter, tjenester og løsninger
kan deles inn i fire hovedområder: klienter
(PC-er, nettbrett og smarttelefoner), datasentre
(server, datalagring, virtualisering og drift),
kommunikasjon (effektiv kommunikasjon og
gode nettverk) og samhandling (video- og
webkonferanse, IP-telefoni, AV-løsninger,
samhandlingsløsninger, mobilitet og chat).
Atea har 6 499 ansatte og er representert på 84
steder i Norden og Baltikum. Selskapets hovedkontor ligger i Oslo.
Ved utgangen av 2013 hadde selskapet en
markedsandel på 16 prosent av IT-infrastrukturmarkedet i Norden.
Atea økte omsetningen i 2013 og styrket
posisjonen som Nordens og Baltikums største
leverandør av IT-infrastruktur.
Viktige hendelser i 2013
Ateas omsetning økte med 5,6 prosent til
NOK 22,1 milliarder i 2013. Konsernets
driftsresultat før avskrivninger, opsjons-, omorganiserings- og oppkjøpkostnader endte på
NOK 800 millioner.
For å effektivisere driften og øke lønnsomheten
fremover ble det iverksatt et kostnadsreduksjonsprogram i fjerde kvartal 2013. Programmet
reduserte kostnadsbasen fra nivået for september
2013 med NOK 200 millioner ved å redusere
antallet årsverk med rundt 350. I tillegg har Atea
begynt å flytte back office-funksjoner til vår
felles tjenestevirksomhet i Riga i Latvia.
Formålet er å øke kvaliteten på back officefunksjonene, oppnå stordriftsfordeler og redusere
de årlige kostnadene med rundt NOK 100
millioner når hele programmet er gjennomført i
2016.
Etter en gjennomgang av selskapets finansieringsstrategi tok Atea opp et avdragsfritt lån på NOK
500 millioner med en løpetid på 5 år og utstedte
NOK 300 millioner i usikrede seniorobligasjoner
med en løpetid på 5 år i det norske obligasjonsmarkedet i andre kvartal.
På grunnlag av Ateas sterke kontantstrøm og lave
gjeldsgrad ble det utdelt et ekstraordinært utbytte
på NOK 4,00 i november. Sammen med NOK
5,50 i ordinært utbytte som ble utbetalt i mai,
utgjør dette en total avkastning på 15,8 prosent,
basert på aksjekursen ved utgangen av 2012.
I 2013 ble det gjennomført fem oppkjøp, som
styrker og kompletterer virksomheten.
Den 5. februar 2014 overtok Steinar Sønsteby
etter Claus Hougesen som konsernsjef i Atea-
konsernet, og Morten Felding ble annonsert som
ny administrerende direktør i Atea i Danmark.
Mål og strategi
Strategiplanen "Together Towards the Top"
I november 2011 lanserte Atea strategien
"Together Towards the Top", som setter kursen
for Ateas utvikling fremover. Blant de viktigste
tiltakene i strategien er markedsrettede tiltak for
å øke tjenesteinntektene, og særlig avtaleinntektene, dedikert salgsfokus på mellommarkedet
og internasjonale kundegrupper, samt interne
tiltak for å forbedre bruttomarginen, forbedre
prosesser og senke kostnadsbasen. Atea forventer derfor å vinne markedsandeler og øke lønnsomheten de kommende årene.
Atea vil opprettholde målet om en markedsandel på 20 prosent, og vi skal nå målet ved å
øke driftsinntektene organisk mer enn markedet
og fortsette å være en disiplinert oppkjøper av
selskaper. Et kontinuerlig fokus på effektiv drift og
høy kundetilfredshet vil gjøre at EBITDA vokser
raskere enn driftsinntektene. Det langsiktige
målet for EBITDA-marginen er fortsatt 6 prosent.
Strategisk gjennomgang
Selskapets strategiske prioriteringer er inndelt i tre hovedområder: kundemuligheter, økte
tjenesteinntekter og operasjonell optimalisering.
Det finansielle målet i strategien var å øke driftsinntektene til NOK 30 milliarder og EBITDA
til NOK 1,8 milliarder innen 2015. En viktig forutsetning for å nå dette finansielle målet var
gunstige markedsforhold og en gjennomsnittlig
markedsvekst på 4,3 prosent fra 2011 til 2015.
I lys av markedsutviklingen i 2012 og 2013 gikk
styret gjennom det finansielle målet på nytt i
oktober 2013.
Atea vil jobbe hardt for å styrke kundetilfredsheten
ytterligere. Selskapet skal være en betrodd rådgiver med en sterk merkevare. Selskapet vil
spesielt jobbe for å øke markedsandelen blant
mellomstore selskaper, samt for å øke andelen
internasjonale kunder. Innen produkter og
løsninger er "konsumerisering" et sentralt begrep
fremover; altså produkter og løsninger utviklet
fra behov hos forbrukere eller enkeltpersoner
og solgt til næringslivet. Gjennom slike produkter
skal Atea bli en enda viktigere partner for
virksomheter og organisasjoner.
Styret mener fortsatt at de operasjonelle tiltakene
i Together Towards The Top-strategien er rett
for selskapet, og at tiltakene vil sikre Atea økte
markedsandeler og lønnsomhet fremover. Det er
ikke hensiktsmessig kun å angi mål i nominell
verdi i et uforutsigbart marked.
Atea har iverksatt markedsrettede tiltak for å
øke konsernets tjenesteinntekter, særlig de faste
avtaleinntektene. Sistnevnte økte med hele 15
prosent i 2013. Det kan nevnes at selskapet blant
annet opplever økt etterspørsel etter løsningen
"IT som en tjeneste", hvor produkter og tjenester
pakkes og selges som en komplett løsning til en
fast månedspris. Et annet viktig satsingsområde
er Ateas fellestjenester, som er viktig for å sikre
enhetlige leveranser av tjenester til kunder. Ateas
utsetting av funksjoner til servicesenteret i Latvia,
som det planlegges en betydelig oppskalering av
i årene fremover, er et eksempel på dette.
Atea gjennomfører løpende interne tiltak for å
bedre konsernets bruttomargin, yte bedre service
til kundene og utvikle nye løsninger. I 2013 ble
det investert betydelige ressurser i å utvikle et
felles Service Management System. Hensikten
med systemet er å gi kundene enda bedre
service, øke produktiviteten til konsulentene
og optimalisere back office-prosessene.
Andre eksempler på tiltak for å sikre operasjonell
optimalisering er bruken av en konsernmodell for
forhandlinger med partnere på tvers av nasjonale
grenser, økt bruk av selskapets eget logistikksenter i Växjö i Sverige samt en tettere oppfølging
av konsulentenes fakturerbare timer.
Markedsutvikling og trender
Atea opplever markedsforholdene som krevende.
Kundene nøler fortsatt med å investere, og salgsprosessene forlenges. Dette har vært særlig
merkbart innen hardwaresegmentet, der Atea
opplever at etterspørselen etter servere og
PC-er fortsatt er lav. I programvare- og tjenestemarkedene har etterspørselen vært relativt god.
Samtidig opplevde vi også en merkbar forbedring
innen enkelte markedssegmenter, som for smart-
telefoner og nettbrett. Ifølge IDC vokste markedet
som Atea sikter seg inn på i Norden (Ateas
Blue Box), med 1,5 prosent i konstant valuta i
2013. Hardwaremarkedet sank med 1,6 prosent,
programvaremarkedet steg med 5,3 prosent,
og tjenestemarkedet hadde en oppgang på 3,3
prosent.
Som største aktør innen IT-infrastruktur i Norden
og Baltikum og nest største aktør i Europa har Atea
større kjøpekraft enn de fleste konkurrentene.
Atea kan derfor tilby kundene konkurransedyktige priser og vinne kontrakter, og likevel ha
forholdsvis høye marginer sammenlignet med
konkurrentene. Ateas størrelse og solide kundekontakt i Norden og Baltikum gjør at produsenter
ofte velger Atea som partner ved lansering og
markedsføring av nye produkter. Dette betyr
at Atea alltid er langt fremme teknologisk og
således kan tilby sine kunder nye og innovative
teknologiske løsninger.
IDCs siste prognose for 2014 for det markedet
Atea sikter seg inn på i Norden (Blue Box),
viser en vekst på 3,9 prosent. Tjenestemarkedet
forventes å vokse med 4,0 prosent og programvaremarkedet med 5,3 prosent. Det er ventet
størst endring i hardwaremarkedet, der veksten
forventes å øke fra -1,6 prosent i 2013 til 3,1
prosent i 2014.
IDC tror at hardwaremarkedet i 2014 vil bli
preget av en fortsatt nedgang i PC- og server-/
lagringsmarkedene, men i betydelig mindre grad
enn i 2013, mens det fortsatt vil være sterk vekst
i markedet for nettverk, smarttelefoner og nettbrett. Dette understøttes av det pågående skiftet i
klientmarkedet, der bruken av stasjonære PC-er
går ned, bruken av bærbare PC-er stagnerer,
og bruken av smarttelefoner og nettbrett stiger.
IT-industrien endrer seg raskt, og det er ingen vei
tilbake. IT-industrien gjennomgår en rekke forandringer. IT blir stadig viktigere for virksomheter.
Teknologien er mer avansert enn vår bruk av den.
Vi fremskaffer mer data enn vi kan analysere.
Vi har tilgang på informasjon overalt, til enhver
tid, fra flere enheter enn vi kan håndtere, og vi
plasserer stadig mer av våre data på nettet og
i skyen. Det betyr at kompleksitetsnivået øker.
Én av endringene er mobilitet. Vi forventer å
ha tilgang til informasjon uansett hvor vi er og
uansett hvilken enhet vi bruker. Jobben er ikke
lenger et sted, men en aktivitet, og produktiviteten
per ansatt øker betydelig. Ettersom mobilitet
er en måte å øke produktiviteten på, integrerer
virksomheter det i alle aspekter av IT. Det er
fristende å velge enkle løsninger, men mobilitet
medfører komplekse problemstillinger som ikke
kan løses på noen enkel måte. Man må ha riktig
infrastruktur og samtidig ivareta kontroll og
sikkerhet. Bedrifter må fortsatt kunne håndtere
sikkerheten, kunne håndtere flere typer enheter,
ha samhandlingsløsninger for kommunikasjon
på tvers av flere enheter og operativsystemer,
samt implementere follow-me-print, Wi-Fi og
programvaredistribusjon. Atea knytter sammen
Driftsinntekter
25 000
20 000
2009:14 588,6
15 000
2010: 17 131,2
10 000
2011:20 227,8
5 000
0
2012:20 930,3
2013: 22 095,8
09
10
11
12
Driftsinntekter, Konsern
13
Driftsinntekter pr. land
alle aspekter ved IT-infrastrukturen for å dekke
alle disse områdene.
Skyen kan ikke forstås som et enkeltstående
fenomen i IT-markedet, men snarere som en
av hovedbestanddelene i en større omveltning
innen IT-industrien – og alle andre bransjer som
bruker IT. Den første nettskyrevolusjonen vektla
virtualiserte fellesskyer, men dette er bare én
modell, og den er ikke nødvendigvis egnet for alle
organisasjoner. Etter hvert som nettskyen utvikles
og tas i bruk av folk flest, søker organisasjonene
å utnytte kraften i forbrukerrettet databehandling
i sanntid uten å måtte gå på kompromiss med
ytelse, sikkerhet og kontroll. De vil velge når
de skal bruke virtualisering og ikke, kontrollere
nøyaktig hvor infrastrukturen er fysisk plassert,
og forme infrastrukturen etter eget bruk – ikke
tvinge appen sin inn på det noen andre mener er
riktig plattform. Alle er ikke like. Derfor er Atea
en svært aktuell partner for bedrifter som ikke
nødvendigvis kan plasseres i en standardisert
skyløsning.
I et stadig mer komplekst IT-infrastrukturmiljø,
med stadig flere enheter, nye typer enheter, flere
operativsystemer, flere apper, økt etterspørsel
etter mobilitet, tilgang, tilgjengelighet og sikkerhetskrav, opplever flere og flere IT-avdelinger at
det er krevende å holde tritt med utviklingen.
Tiden og kompetansen som kreves for å kjenne
hver detalj av IT-infrastrukturen, finnes ikke lenger
internt. De dagene da en bedrift kunne ha en
generell IT-funksjon som tok seg av alle spørsmål,
er borte. Det å utvikle og vedlikeholde ITinfrastrukturmiljøet er i dag en svært kompleks
oppgave og krever et team med spesialressurser
innenfor hvert område av infrastrukturen. En
stor trend innen IT-infrastrukturmarkedet er derfor konseptet "IT som en tjeneste". Dette er en
løsning der produkter bindes sammen med alle
relevante tjenester fra begynnelse til slutt mot en
fast månedlig pris per bruker. Ettersom Atea er en
komplett leverandør av IT-infrastrukturløsninger,
er Atea godt posisjonert til å dra fordel av denne
trenden i markedet.
Usikkerhet i fremtidsutsiktene er hovedsakelig
knyttet til utviklingen i makroøkonomien. En nedgang i makroøkonomien eller økt usikkerhet kan
føre til at selskapene avventer større investeringsprogrammer. Den relativt korte livslengden til ITinfrastrukturmiljøer gjør imidlertid at investeringer
ikke kan utsettes over lengre tid.
Investeringer i IT-infrastruktur er en integrert
del av løsningen for den store utfordringen som
Vesten står overfor, som er å øke effektiviteten.
IDC mener derfor at IT-infrastrukturmarkedet
i Norden vil vokse raskere enn BNP, med en
gjennomsnittlig årlig vekst på 3,5 prosent frem
til 2017. Atea er godt posisjonert til å dra fordel
av de mulighetene som ligger foran oss.
Konkurrenter og samarbeidspartnere
Atea er med en markedsandel på 16 prosent det
klart ledende selskapet i det sterkt fragmenterte
markedet for IT-infrastruktur i Norden og Baltikum.
Konsernet møter konkurranse fra en rekke mindre
aktører som er spesialister innenfor sine nisjer,
men som ofte mangler Ateas bredde i produktog tjenestetilbudet. Med sine 84 lokasjoner i
Norden og Baltikum har Atea en meget sterk
lokal tilstedeværelse, som videre understøttes
av et velfungerende samarbeid med ledende
leverandører, topp kvalifiserte konsulenter og
konsernets mange sertifiseringer.
Atea samarbeider tett med mange internasjonale IT-leverandører, som Microsoft, Cisco, HP,
IBM, Apple, Lenovo, VMware, Citrix, Symantec og
EMC. De siste årene er samarbeidet med flere av
leverandørene intensivert og videreutviklet for
bedre å utnytte det forretningsmessige potensialet.
Atea opplever økt støtte fra leverandører som
satser i Norden og Baltikum.
Ateas størrelse gir konkurransekraft. Størrelse
styrker forhandlingskraften overfor IT-leverandørene. Det gir Ateas kunder mer konkurransedyktige betingelser, og selskapets størrelse og
finansielle soliditet er derfor fordelaktig både for
eksisterende og nye kunder.
Atea fortsetter å spille en sentral rolle i den
pågående konsolideringen av IT-infrastruktur-
markedene, både i enkeltmarkeder og på tvers
av landegrenser. Historisk har konsernet vært
involvert i flere av de største oppkjøpene i bransjen,
og det forventes at konsolideringen vil fortsette
som følge av de rådende markedsforholdene.
Atea har både et ønske om, og finansiell styrke
til, å drive konsolideringen av de nordiske og
baltiske markedene også i fremtiden.
Oppkjøp 2013
I 2013 gjennomførte Atea fem oppkjøp, som til
sammen tilførte rundt NOK 250 millioner i årlig
omsetning, sammenlignet med sju oppkjøp i 2012
og sju i 2011, som tilførte henholdsvis NOK 350
millioner og NOK 500 millioner i omsetning.
Selskap
Forretningsområde
Land
Exait AB
Infrastruktur
Sverige
Mobility
Invest AS
Mobil- og telekommunikasjon
Norge
Prezentaciju
spektras UAB
Audio/video
Litauen
Data Center
Finland
Onsite services
Finland
CRC SIA
Print/kopi
Latvia
Det er en del av Together Towards the Topstrategien å styrke virksomheten gjennom
fusjoner og oppkjøp, og Atea fortsetter å være
en disiplinert oppkjøper av selskaper. Atea
ser fortsatt spennende muligheter til å styrke
virksomheten fremover og har planer om å være
mer aktiv på oppkjøpsfronten i 2014 enn i 2013.
Finansiell informasjon
25 000
Norge og Danmark, som står for henholdsvis
35,8 prosent, 29,6 prosent og 25,3 prosent av
konsernets omsetning. Av disse enhetene kan
Sverige vise til sterkest vekst, med 14,1 prosent
økning i omsetning i lokal valuta. Til tross for et
krevende marked økte omsetningen i Norge med
3,4 prosent, mens den i Danmark gikk ned med
6,1 prosent i lokal valuta.
Atea har aktiviteter i Norge, Sverige,
Danmark,
20 000
Finland og Baltikum. Disse geografiske
om15 000
rådene har egne ledere og rapporteres som egne
10 000
segmenter. I tillegg kommer segmentet Felles5 000
tjenester, som omfatter Atea Logistics
og Atea
Global Services. Utover de geografiske
enhetene
Ateas virksomhet i Finland og Baltikum utgjør
0
09
10
11
12
13
rapporterer konsernet driftsinntekter og margihenholdsvis 6,3 og 3,1 prosent av konsernets
ner fordelt på produktinntekter og tjenesteinnomsetning. Den finske virksomheten hadde et
tekter. Utviklingen i virksomhetsområdene
erKonsernkrevende år med en nedgang
i omsetning
på 16,8
Driftsinntekter,
Driftsinntekter
pr. land
beskrevet nærmere under egne avsnitt i årsprosent i lokal valuta. Baltikum hadde en økning
rapporten samt i note 5 i konsernregnskapet.
på 0,1 prosent i 2013.
Konsernets resultat
I løpet av 2013 steg driftsinntektene med 5,6
prosent fra NOK 20 930 millioner i 2012 til NOK
22 096 millioner i 2013. Hardwareinntektene,
som er Ateas største virksomhetsområde, steg
med 2,2 prosent, tjenesteinntektene steg med
9,1 prosent, og programvareinntektene steg med
11,1 prosent.
Årlig valutaeffekt var på 3,2 prosent i 2013,
sammenlignet med 2012, slik at vekst i konstant
valuta fra 2012 til 2013 var 2,4 prosent. Korrigert
for kjøpt virksomhet viser den underliggende
organiske utviklingen i konstant valuta en oppgang på 1,0 prosent.
De tre største geografiske enhetene er Sverige,
Ateas vekst i Norden i konstant valuta var 2,4
prosent, i et marked som i henhold til IDC økte
med 1,5 prosent. Ateas moderate vekst skyldes
krevende markedsforhold i hardwaremarkedet
i 2013.
Konsernets EBITDA før opsjons-, oppkjøps- og
omorganiseringskostnader endte på NOK 800
millioner, ned fra NOK 824 millioner i 2012.
EBITDA-marginen (før opsjons-, oppkjøps- og
omorganiseringskostnader) var 3,6 prosent, ned
fra 3,9 prosent i 2012. Nedgangen i EBITDA
skyldes hovedsakelig lavere hardwaremargin i
et krevende marked.
Driftsresultatet (EBIT) beløp seg til NOK 355
millioner, sammenlignet med NOK 560 millioner
i 2012. EBIT ble påvirket negativt av engangskostnader på NOK 76 millioner i forbindelse med
omorganiseringen og en ekstraordinær nedskrivning på NOK 16 millioner i tilknytning til
Atea Tele i Danmark. I tillegg endte avskrivninger
og amortisering på NOK 346 millioner, opp fra
NOK 252 millioner i 2012. Hovedårsakene til
økningen i avskrivninger og amortisering er
høyere avskrivninger av datautstyr som følge av
større investeringer i konsernets hostingsentre,
høyere avskrivninger av finansiell leasing, noe
som gjenspeiler en strukturell endring i virksomheter der flere
regnes
som finansielle
NY kontrakter
Driftsinntekter pr.
land
leasingavtaler, og høyere avskrivninger av immaterielle eiendeler, Hardware
hovedsakelig grunnet videreNO SESoftware
DK
FI BA
utvikling av interne
systemer.
Tjenester
Netto finansposter endte på NOK -49 millioner,
sammenlignet med NOK -38 millioner i 2012.
Resultat før skattekostnad for videreført virksomhet ble NOK 306 millioner, sammenlignet med
NOK 521 millioner i 2012.
Konsernet hadde ingen avviklet virksomhet i
2013 eller 2012. Årsresultatet ble på NOK 340
millioner i 2013, mot NOK 510 millioner i 2012.
Effektiv skattesats utgjør -10,9 prosent, mot 2,2
prosent i 2012. Den relativt lave skattesatsen
skyldes hovedsakelig fremførbare underskudd.
I henhold til § 3-3a i regnskapsloven, bekrefter
styret at forutsetningen om fortsatt drift er
EBITDA *
1 000
750
2009:550,3
500
2010:675,3
2011:871,1
250
2012:824,1
0
2013: 800,3
09
10
11
12
13
* Før aksjebaserte opsjons-, oppkjøps- og
restruktureringskostnader.
EBITDA, Konsern
til stede, og at regnskapet er utarbeidet under
forutsetning om fortsatt drift.
prosent året før, grunnet utbetaling av ekstraordinært utbytte i november 2013.
å hente langsiktig bankgjeld og obligasjonslån i
tillegg til eksisterende fasiliteter.
Morselskapets resultat
Atea ASA, som er notert på Oslo Børs, er konsernets holdingselskap og inkluderer konsernets ledelse med tilhørende stabsfunksjoner,
totalt 11 ansatte. Holdingselskapets regnskap for
2013 viser et negativt driftsresultat på NOK 26
millioner, sammenlignet med et negativt resultat
på NOK 19 millioner i 2012. Resultatet består
primært av kostnader relatert til konsern- og
eierfunksjoner som utføres av ledere og øvrige
ansatte i Atea ASA.
Finansiering
Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter
utgjorde NOK 746 millioner per 31. desember
2013, sammenlignet med NOK 180 millioner
per 31. desember 2012. Inkludert ubenyttede
kredittfasiliteter og eksklusive bundne midler
hadde konsernet ved slutten av 2013 en likviditetsreserve på NOK 1 326, mot NOK 1 834 millioner
ett år tidligere. Likviditetsreservene var i 2013
begrenset av en gjeldsgrad på 2,5 (nettogjeld/
pro forma EBITDA de tolv siste månedene).
Atea tok derfor opp et avdragsfritt lån på DKK
500 millioner med en løpetid på 5 år hos Nordea.
I tillegg utstedte Atea totalt NOK 300 millioner
usikrede seniorobligasjoner med en løpetid
på 5 år i det norske obligasjonsmarkedet.
Gjeldsgraden (netto rentebærende gjeld/pro
forma EBITDA de tolv siste månedene) for banklånet og obligasjonene er begrenset til under 2,5
ved kvartalsslutt. Se note 14 for mer informasjon.
Årsresultatet for holdingselskapet var positivt
med NOK 269 millioner, mot et positivt resultat
på NOK 114 millioner i 2012. Oppgangen i forhold til fjorårets resultat skyldes hovedsakelig en
positiv valutaeffekt på egenkapitallån til datterselskaper i andre land som følge av en svekket
kronekurs i 2013.
En stor del av de kortsiktige trekkfasilitetene er
tilknyttet factoringfasiliteten fra Nordea, som har
en ramme på NOK 1 000 millioner. Belåningskapasiteten under fasiliteten vil variere med
kundefordringsmassen. Den maksimale tilgjengelige finansieringen basert på kundefordringenes størrelse ved årets slutt, var NOK
1 000 millioner.
Egenkapital, finansiering
og kontantstrøm
Egenkapital
Konsernets egenkapital, inklusive ikke-kontrollerende eierinteresser, utgjør NOK 3 533 millioner
ved utgangen av 2013, sammenlignet med
NOK 3 816 millioner ved utgangen av fjoråret.
Egenkapitalandelen var på 31,6 prosent, mot 38,9
På grunnlag av Ateas sterke kontantstrøm og lave
gjeldsgrad tok selskapet en grundig gjennomgang av sin finansieringsstrategi i første halvdel
av 2013 for å maksimere aksjonærverdiene og
beholde en robust kapitalstruktur. For å redusere avhengigheten av kortsiktig finansiering og
diversifisere finansieringskildene besluttet Atea
Ved utgangen av 2013 hadde Atea en rentebærende gjeld på NOK 1 165 millioner og en
kontantbeholdning på NOK 746 millioner, tilsvarende en netto finansiell posisjon på NOK -419
millioner, ned fra NOK 49 millioner ved utgangen
av 2012. Den operasjonelle gjeldsgraden målt ut
fra netto rentebærende gjeld dividert på de siste
tolv måneders pro forma EBITDA var 0,6 for hele
året, mot 0,1 for ett år siden.
Konsernets finansieringsbehov vurderes løpende
av styret, og det er styrets mål å ha en finansiering
som sikrer den løpende driften og muliggjør
videre vekst.
Kontantstrøm
Konsernet har lagt vekt på å holde en lav arbeidskapitalbinding, som er summen av kundefordringer,
ikke rentebærende kortsiktige fordringer og
varelager, minus summen av leverandørgjeld og
annen kortsiktig gjeld.
Arbeidskapitalen i forhold til annualiserte driftsinntekter var -1,3 prosent ved utgangen av 2013,
ytterligere ned fra fjorårets nivå på 0,2 prosent.
Dette skyldes primært målrettet arbeid med
kontantstrøm med konvertering av resultat til fri
likviditet, redusert lagerbeholdning, fokus på
betalingsvilkår overfor både kunder og leverandører samt lavt volum av forfalte kundefordringer.
Arbeidskapitalen per 31. desember 2013 utgjorde
NOK -354 millioner, mot NOK -57 millioner ved
utgangen av fjoråret.
Atea hadde en operasjonell kontantstrøm på
NOK 911 millioner i 2013, hvorav NOK 679
millioner var bidrag fra ordinært resultat og det
resterende var endring i arbeidskapital. For 2012
var kontantstrømmen fra driften på NOK 812
millioner.
Konsernets kontantstrøm fra investeringer var
negativ med NOK 359 millioner i 2013. Av dette
var NOK 280 millioner relatert til driftsinvesteringer, mens resterende NOK 79 millioner
ble brukt til oppkjøp av fem selskaper, inkludert
earnout knyttet til tidligere års oppkjøpte
selskaper.
Til sammenligning var kontantstrømmen fra
investeringer negativ med NOK 396 millioner i
2012.
Konsernet hadde en positiv kontantstrøm fra
endring i gjeld på NOK 824 millioner i 2013,
hovedsakelig relatert til nevnte utstedelse av
langsiktig gjeld. Året før var kontantstrømmen fra
endring i gjeld negativ med NOK 258 millioner.
I tillegg ble det i forbindelse med utbytte og
kapitalforhøyelse knyttet til opsjonsinnløsninger
for ledende ansatte foretatt netto kontantutbetalinger på NOK 893 millioner, mot NOK 451
millioner i netto kontantutbetalinger i 2012.
Morselskapets beholdning av egne aksjer var ved
årsskiftet 73 601 aksjer. Det er uendret siden
2012.
Netto kontantstrøm i 2013 var NOK 482 millioner,
mot en negativ kontantstrøm på NOK 292 millioner
i 2012.
Aksjer og aksjonærforhold
Styrets mål er å tilby aksjonærene god avkastning
gjennom høy utbytteutbetaling. I tråd med Ateas
sterke resultat- og likviditetsutvikling de siste
årene har styret derfor vedtatt en stadig mer
offensiv utbyttepolitikk.
Kursutvikling og omsetning
Prisen på Atea-aksjen var NOK 59,75 per 31.
desember 2013 og NOK 60,00 per 31. desember
2012. Kursen svingte mellom NOK 55,75 på det
laveste (24. mai) og NOK 69,00 på det høyeste
(29. oktober).
Inkludert et ordinært utbytte på NOK 5,50 per
aksje og et ekstraordinært utbytte på NOK 4,00
per aksje, ble avkastningen i 2013 på 15,4 prosent.
Oslo Børs’ benchmarkindeks hadde i samme
periode en positiv utvikling på 23,6 prosent.
I 2013 ble det omsatt 52 millioner Atea-aksjer
fordelt på 56 160 transaksjoner. I 2012 ble det
omsatt 70 millioner Atea-aksjer fordelt på 122
676 transaksjoner.
Utbytte
Ateas operasjonelle og finansielle resultater,
samt selskapets solide balanse, har bidratt til
at aksjonærene de siste fem årene har kunnet
glede seg over en årlig vekst i utbyttebetalinger.
For å tilpasse selskapets utbyttepolitikk til en
sterk kontantstrøm og en solid finansiell posisjon
besluttet styret i Atea i februar 2013 å endre
utbyttepolitikken til å være knyttet til kontantstrøm fremfor resultat. Fremover vil 70 til 100
prosent av selskapets operasjonelle kontantstrøm etter driftsinvesteringer således utbetales
som utbytte.
av et utbytte på NOK 5,50 per aksje ble vedtatt.
Atea-aksjen ble handlet uten rett til utbytte fra
1. mai 2013.
I løpet av 2013 ble det gjort ytterligere et løft
i utbetalingen av utbytte ved å øke ordinært
utbytte fra NOK 5,00 til NOK 5,50 per aksje
utbetalt i mai 2013, i tillegg til NOK 4,00, som
ble utbetalt som ekstraordinært utbytte i
november 2013. Det er nå utbetalt utbytte på
NOK 18,75 per aksje siden 2009.
Det ble avholdt en ekstraordinær generalforsamling 12. november 2013. Styrets forslag
om utbetaling av et ekstraordinært utbytte på
NOK 4,00 per aksje ble vedtatt. Atea-aksjen
ble handlet uten rett til utbytte fra 13. november
2013.
Med bakgrunn i en solid balanse og selskapets
sterke vekstambisjoner foreslår styret å betale
et utbytte på NOK 6,00 per aksje for 2013, som
skal utbetales i to omganger med NOK 3,00 per
aksje i mai og november. Det tilsvarer en direkte
avkastning på 10,0 prosent av selskapets aksjekurs ved utgangen av 2013. Det gir en ytterligere
økning fra ordinært utbytte på NOK 5,50 per
aksje som ble utbetalt for 2012.
Kapitalendringer
Per 31. desember 2013 var den VPS-registrerte
aksjekapitalen i selskapet på NOK 1 031 810 200,
fordelt på 103 181 020 utestående aksjer.
Den ordinære generalforsamlingen ble i 2013
avholdt den 30. april. Styrets forslag om utbetaling
Det er i 2013 gjennomført tre aksjeutvidelser i
forbindelse med selskapets aksjeopsjonsprogram
for ledende ansatte.
På generalforsamlingen fikk styret fullmakt til
å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 30
millioner ved å utstede inntil 3 000 000 nye
aksjer à NOK 10,00 i forbindelse med aksjeopsjonsprogrammet for ledere og nøkkelpersoner
i selskapet. Fullmakten gjelder frem til generalforsamlingen i 2014.
I tillegg ble styrets fullmakt om tilbakekjøp av
egne aksjer med pålydende verdi inntil NOK 70
millioner forlenget frem til generalforsamlingen
i 2014.
Aksjonærstruktur
Atea ASA har en bredt sammensatt aksjonærstruktur, med 7 626 aksjonærer per 31. desember
2013. Selskapets største aksjonær er styreleder
Ib Kunøe, som gjennom Systemintegration ApS
(eiet av Consolidated Holdings A/S), direkte eierskap, samt nærstående, kontrollerte 24,6 prosent
av aksjene ved utgangen av 2013.
Organisasjon, ansatte og
arbeidsforhold
virksomhet med mange ansatte og en rekke
relasjoner til kunder innen privat og offentlig sektor,
leverandører, presse og verdipapirmarkedet,
krever stor grad av ærlighet og integritet fra de
som opptrer på Ateas vegne. Det forventes at
samtlige av konsernets ansatte ivaretar og fremmer konsernets omdømme ved å opptre ansvarlig
overfor medarbeidere, forretningsforbindelser og
samfunnet for øvrig.
Atea-konsernets etiske retningslinjer har som formål å sikre at alle personer som opptrer på vegne
av konsernet, utfører sine aktiviteter på en etisk
forsvarlig måte og i tråd med de standarder og
retningslinjer som til enhver tid måtte gjelde.
Arbeidsmiljø og kompetanseutvikling
Lagånd og vinnerinstinkt former Atea-kulturen og
er en sentral komponent i selskapets suksess. I en
kunnskapsdrevet virksomhet som Atea er evnen
til å skape verdier gjennom effektiv utvikling og
utnyttelse av selskapets kompetanse et sentralt
suksesskriterium. Dette krever mye av både ledere
og selskapets ansatte. Lederutvikling og medarbeiderutvikling har derfor høy prioritet i alle
konsernets virksomheter.
Det er etablert felles prosedyrer og retningslinjer
for all rekrutteringsvirksomhet i konsernet, for å
sikre en best mulig formålstjenlig rekruttering som
kan bidra i vår streben mot Operational Excellence
i alle henseende. Denne felles policy i Ateakonsernet bygger på selskapets “Grunnleggende
verdier” som sier: “Atea har et grunnsyn om at alle
mennesker er likeverdige, og at vi har rettferdige
forhold mellom individer og grupper. Ingen skal
bli diskriminert på grunn av sin etniske bakgrunn,
religion, fysiske eller psykiske funksjonshemming,
alder, kjønn eller seksuell legning. All rekruttering
i Atea skal være basert på disse verdiene.”
Det gjennomføres kontinuerlig utstrakt
kompe
tanseutvikling innenfor alle deler av
organisasjonen. Ansvar for nødvendige tiltak
ligger primært hos linjeledelsen.
Et introduksjonsprogram med ulike initiativ for
å oppnå effektiv og raskest mulig integrasjon av
nyansatte i produktiv samhandling, er implemen
tert i alle land. Dette omfatter blant
annet nødvendig opplæring i Ateas forretningssystemer, verdier, etiske retningslinjer og
samhandlingsregler/bedriftskultur. Samme opplæringsmønster følges også ved oppkjøp.
Medarbeiderundersøkelser og mål- og utviklingssamtaler med ansatte gjennomføres jevnlig.
Sykefravær og ulykker
For virksomheten som helhet utgjorde det
registrerte sykefraværet 2,1 prosent, ned fra
2,5 prosent i 2012. Sykefraværet anses som
lavt, sammenlignet med andre selskaper.
For morselskapet var det registrerte sykefraværet 1,0 prosent 2013, det samme som i
2012. Sykefraværet utgjorde 2,1 prosent i Norge,
2,4 prosent i Sverige, 1,7 prosent i Danmark,
2,1 prosent i Finland, 2,0 prosent i Baltikum og
2,9 prosent for Fellestjenester.
Risikoen for akutte skader fra virksomheten er
svært lav. I 2013 var det ingen yrkesskader med
fravær. Både organisatorisk og bygningsteknisk
er det blitt lagt ned godt brannforebyggende
arbeid, og konsernets virksomheter har arbeidet
systematisk for å styrke helse, miljø og sikkerhet
ved hjelp av HMS-verktøy og ved systematisk
oppfølging av sykefravær.
Likestilling og demografi
Konsernet tilstreber et godt og inkluderende
arbeidsfellesskap som er fritt for diskriminering
på grunn av religion, hudfarge, kjønn, seksuell
legning, alder, nasjonal eller etnisk opprinnelse
eller funksjonshemming.
Likestilling og mangfold er sentrale verdier i
Atea, og konsernet vil stimulere til mangfold i
organisasjonen og nyttiggjøre seg dette mangfoldet faglig, kulturelt og kommersielt. Konsernet
har som mål at grupper på alle nivåer i Atea skal
representere ulik erfaring, aldre, kjønn og øvrig
bakgrunn. Konsernet arbeider systematisk med å
rekruttere kvinner til alle nivåer og sikre at kvinnene
blir i Atea. Som foreskrevet i diskrimineringsloven arbeider konsernet med å fremme likestilling og hindre diskriminering. Ved ansettelse
av personer med særskilte behov blir det fysiske
miljøet tilrettelagt slik at arbeidet kan
utføres.
Per 31. desember 2013 var andelen kvinner blant
konsernets ansatte 22,6 prosent, sammenlignet
med 21,4 prosent ved utgangen av året før.
I morselskapet var kvinneandelen på 18,2
prosent, sammenlignet med 20,0 prosent året
før. Det er elleve ansatte i morselskapet, og ni
av disse er menn.
To av de fem aksjonærvalgte styremedlemmene
per 31. desember 2013 var kvinner. I det samlede
styret er fire av medlemmene kvinner og fire
menn.
Utvikling i antall ansatte
Konsernet hadde 6 499 ansatte per 31. desember
2013, en nettoøkning på 233 fra 1. januar 2013.
Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet var
6 339 i 2013, mot 6 069 i 2012.
Ansatte
Antall
15
Ansatte pr. 31.12.2012
6 266
10
Økning antall ansatte
233
Ansatte pr. 31.12.2013
6 499
5
Miljøtiltak
0
09
10
11
12
13
De fysiske produktene konsernet selger er utviklet
og produsert av internasjonale teknologiselskaper.
Konsernet driver ikke
av fysiske
Antallegenproduksjon
opkjøp,
2009-2013
produkter, og distribusjonen
er i stor grad satt ut
til distribusjonspartnere. Sammenlignet med andre
industrier og virksomheter er det derfor lite
forurensning i forbindelse med konsernets egen
virksomhet. Konsernets virksomheter deltar uan-
sett i lovpålagte tiltak for å beskytte miljøet, blant
annet returordninger for utrangert IKT-utstyr.
15
Atea var tidlig ute med å fokusere på grønn IT.
Konsernet10 har flere konkrete kundekonsepter,
blant annet www.goITgreen.com, og er stadig
blant Nordens
ledende IT-selskaper på dette
5
området. Det er stor etterspørsel etter Ateas
gjenbrukskonsept
www.goITloop.com, som ble
0
09
10
11
12
13
lansert i 2008.
Konseptet
har
gjort
det mulig å
håndtere brukt IT-utstyr på en sikker, økonomisk
og miljømessig forsvarlig måte. Ateas grønne
Antall opkjøp,
IT-konsepter2009-2013
har vist seg å være av stor verdi
både for kundene, egen virksomhet og for miljøet.
Konsernets engasjement for grønn IT er solid
forankret i de enkelte Atea-selskapene, både
som forretningskonsept og som daglig fokus000
område. Atea 1deltar
i flere anerkjente og nøye
utvalgte nasjonale
og internasjonale aktiviteter,
750
herunder FNs Global Compact og Carbon
500
Disclosure Project.
Selskapets arbeid innenfor
miljø er nærmere
omtalt
under Samfunnsansvar
250
i årsrapporten.
0
09
10
11
12
13
Forsknings- og utviklingsaktiviteter
Ateas forretningsdrift og virksomhet omfatter
hovedsakelig videresalg,
implementering
og rådOperasjonell
kontantstrøm
2009-2013
givning i forbindelse
med maskinvare, programvare og løsninger som utvikles av andre. Atea har
derfor ingen forskningsvirksomhet av betydning,
og begrenset utviklingsvirksomhet.
Eierstyring og selskapsledelse
Styret i Atea er opptatt av å praktisere god eierstyring og
selskapsledelse for å styrke tilliten til
1 000
konsernet og dermed bidra til størst mulig verdi750
skaping over
tid.
Utvikling antall ansatte
2009 – 2013
7 000
6 000
5 000
4 000
2009: 4 380
500
Atea ASA er et norsk allmennaksjeselskap, notert
250
på Oslo Børs.
Selskapet følger regnskapslovens
§ 3-3b om 0foretaksstyring, krav fra Oslo Børs om
09
11
12
13
årlig å redegjøre
for10selskapets
prinsipper
for eierstyring og selskapsledelse, samt den gjeldende
norske anbefalingen for eierstyring og selskapsOperasjonell kontantstrøm
ledelse, utgitt2009-2013
23. oktober 2012. For gjennomgang av hvert enkelt av punktene i anbefalingen,
viser vi til egen redegjørelse om eierstyring og
selskapsledelse i årsrapporten.
3 000
2010: 5 418
2 000
2011: 5 839
1 000
0
2012: 6 266
09
10
11
13
2013: 6 499
Antall ansatte
pr. 31 desembe
Utvikling antall ansatte
2009-2013
Antall ansatte
Pr. 31. desember 2013
7 000
Hovedprinsippene
for eierstyring og selskaps6 000
ledelse i Atea er åpen og pålitelig kommunikasjon,
5 000
et styre som
er uavhengig av konsernets ledelse og
4 000
største aksjonærer,
en klar arbeidsdeling mellom
3 000
styret og2 000
ledelsen, gode systemer for intern1 000
kontroll, lik
behandling av alle aksjonærer, samt å
0
tilby aksjonærene
konkurransedyktig
avkastning
09
10
11
12
13
gjennom høy utbetalingsgrad av utbytte.
Konsernet harUtvikling
retningslinjer
for forretningsetikk
antall ansatte
2009-2013
og samfunnsansvar
og gjennomfører tiltak for å
sikre at disse retningslinjene er kjent og blir etterlevd i alle virksomhetsområder.
12
Norge:
1 667
Sverige:
1 949
Danmark: 1 432
Finland:357
Baltikum:593
Fellestjenester/
morselskap:501
Antall ansatte
pr. 31 desember 2013
Note 19 til konsernregnskapet gir oversikt over
alle ytelser til ledende personer i konsernet.
Her finnes også oversikt over hvilke prinsipper
som styrer kompensasjonen til de ledende
ansatte. Generalforsamlingen sluttet seg til disse
prinsippene i rådgivende avstemming 30. april
2013.
egenkapital og resultater. Konsernets mål er å
ha en egenkapitalandel på over 20 prosent og
en operasjonell gearing (netto rentebærende
gjeld dividert på EBITDA) på maksimalt 2,5. Ved
utgangen av 2013 hadde konsernet en egenkapitalprosent på 31,6 prosent og netto rentebærende gjeld på NOK 419 millioner.
Likviditetsrisiko
Selskapet vurderer likviditeten som god.
Konsernet har etablert et felles konsernkontosystem i Norge, Danmark, Sverige og Finland
for å styre likviditetsstrømmene i konsernet så
effektivt som mulig.
Samfunnsansvar
Markedsrisiko
Selskapet og konsernet er eksponert for endringer
i valutakurser, spesielt svenske kroner (SEK),
danske kroner (DKK), US dollar (USD) og
euro (EUR), ettersom en del av selskapets og
konsernets inntekter og varekjøp er i utenlandsk
valuta. Det er selskapets policy at alle vesentlige,
kommiterte vare- og lånetransaksjoner med
valutaeksponering skal sikres med terminkontrakter. Selskapet er også eksponert mot
endringer i rentenivået da en del av selskapets
gjeld har flytende rente.
Styret foreslår at resultatet for morselskapet
Atea ASA på NOK 269 millioner overføres til
opptjent egenkapital.
Atea følger FNs Global Compacts ti hovedprinsipper for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og antikorrupsjon, og prioriterer
særskilt prinsippene som gjelder miljø.
Årsrapporten inneholder en separat redegjørelse
for selskapets retningslinjer og tiltak i forhold til
samfunnsansvar.
Risiko og usikkerhet
Finansiell risiko
Konsernets risikostyring blir ivaretatt sentralt, i
overensstemmelse med retningslinjer godkjent
av styret. Risikostyringen omfatter områder som
valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av
finansielle derivater. Konsernfinans identifiserer
og evaluerer finansiell risiko og sikrer i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene at nødvendige
tiltak blir gjennomført.
For å sikre løpende drift og for å maksimere
avkastningen til aksjonærene styrer konsernet
kapitalen gjennom en sunn balanse mellom gjeld,
Kredittrisiko
Historisk sett har det vært lite tap på fordringer
i konsernet. Til tross for den anstrengte makroøkonomiske situasjonen, særlig i 2009, har ikke
konsernet opplevd større tap på fordringer i 2013
enn tidligere. Det er ikke inngått avtaler om motregning eller andre finansielle instrumenter
som minimerer kredittrisikoen i selskapet, men
konsernet har et høyt fokus på å inndrive
kundefordringer.
Disponering av årets resultat
Styret foreslår for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på NOK 6,00 per aksje, totalt
NOK 619 millioner basert på antall aksjer ved
utgangen av 2013. Utbyttet foreslås utbetalt i to
omganger, med NOK 3,00 i mai 2014 og NOK
3,00 i oktober 2014.
Utsikter for 2014
IDCs siste prognose for 2014 for det markedet
Atea sikter seg inn på i Norden (Blue Box),
viser en vekst på 3,9 prosent, opp fra 1,5
prosent i 2013. Tjenestemarkedet forventes
å vokse med 4,0 prosent og programvaremarkedet med 5,3 prosent. Det er ventet størst
endring i hardwaremarkedet, som forventes å
gå fra en nedgang på 1,6 prosent i 2013 til en
vekst på 3,1 prosent i 2014.
IDC tror at hardwaremarkedet i 2014 vil bli preget
av en fortsatt nedgang i PC- og server-/lagrings-
markedene, men i betydelig mindre grad enn i
2013, mens det fortsatt vil være sterk vekst i
markedet for nettverk, smarttelefoner og nettbrett.
Dette understøttes av det pågående skiftet i
klientmarkedet, der bruken av stasjonære PC-er
går ned, bruken av bærbare PC-er stagnerer,
og bruken av smarttelefoner og nettbrett stiger.
Tjenesteutsetting av interne IT-funksjoner til
eksterne partnere utgjør en sterk trend i tjenestemarkedet. Dette gjelder særskilt utsetting av
administrasjon av PC-er og mobile enheter.
Denne trenden forsterkes av en økende kompleksitet i klientmiljøet, med flere og nye typer
utstyr, flere operativsystemer og programmer,
samt større krav til tilgang, tilgjengelighet og
følgelig økt sikkerhet. Atea er godt posisjonert
for ytterligere vekst på dette området.
Usikkerhet i fremtidsutsiktene er hovedsakelig
knyttet til utviklingen i makroøkonomien. En nedgang i makroøkonomien eller økt usikkerhet kan
føre til at selskapene avventer større investeringsprogrammer. Den relativt korte livslengden til ITinfrastrukturmiljøer gjør imidlertid at investeringer
ikke kan utsettes over lengre tid.
Investeringer i IT-infrastruktur er en integrert del av
løsningen for den store utfordringen som Vesten
står overfor, som er å øke effektiviteten. IDC mener
derfor at IT-infrastrukturmarkedet i Norden vil
vokse raskere enn BNP, med en gjennomsnittlig
årlig vekst på 3,5 prosent frem til 2017. Atea er
godt posisjonert til å dra fordel av de mulighetene
som ligger foran oss.
Atea har et strategisk mål om en markedsandel
på 20 prosent, og vi skal nå målet ved å øke
driftsinntektene organisk mer enn markedet
og fortsette å være en disiplinert oppkjøper
av selskaper. Et kontinuerlig fokus på effektiv
drift og høy kundetilfredshet vil gjøre at EBITDA
vokser raskere enn driftsinntektene. Det langsiktige målet for EBITDA-marginen er 6 prosent.
Styret i Atea vil presisere at det alltid er usikkerhet
knyttet til vurderinger av fremtidige forhold.
Styret mener imidlertid at det er rimelig å forvente vekst både i omsetning og lønnsomhet
i 2014 sammenlignet med 2013.
Oslo, 19. mars 2014
Ib Kunøe
Styreleder
Kristine M. Madsen
Morten Jurs
Lisbeth Toftkær Kvan
Sven Madsen
Marthe Dyrud
Jørn Irving Goldstein
Marianne Urdahl
Steinar Sønsteby
Konsernsjef
Aksjonærinformasjon
Ateas mål er å sikre aksjonærene god og langsiktig
verdiutvikling, gjennom både direkteavkastning i
form av utbytte og indirekte avkastning i form av
positiv kursutvikling over tid. De siste årene har
Atea skapt vesentlige aksjonærverdier.
Utbytte
Styrets mål er å tilby aksjonærene god avkastning gjennom høy utbytteutbetaling. For å imøtekomme dette har styret i tråd med Ateas sterke
resultat og kontantstrøm de siste årene vedtatt
en stadig mer offensiv utbyttepolitikk.
Styret vedtok 20. oktober 2010 å øke utbyttegraden fra 10–40 prosent av nettoresultat til
FINANSKALENDER 2014
Atea ASA offentliggjør regnskapstall
følgende datoer:
1. kvartal 2014: tirsdag 29. april 2014
2. kvartal 2014: tirsdag 15. juli 2014
3. kvartal 2014: onsdag 22. oktober 2014
4. kvartal 2014 og foreløpige regnskaps-
tall for 2014: torsdag 5. februar 2015
Ordinær generalforsamling:
tirsdag 29. april 2014
Mer aksjonærinformasjon på:
www.atea.com/IR
40–60 prosent av netto resultat justert for
normalisert skatt. Bare litt over ett år senere,
23. november 2011, vedtok styret igjen å øke
utbyttegraden ytterligere. På bakgrunn av Ateas
finansielle posisjon samt forventet vekst i inntjening og kontantstrøm, vedtok styret å øke
utbetalingsgraden fra tidligere 40–60 prosent
av netto resultat til 70–100 prosent av netto
resultat justert for normalisert skatt, og med en
maksimal operasjonell gearing på 2,5 (nettogjeld/EBITDA). Den 6. februar 2013, ble utbyttepolitikken endret til å være knyttet mot kontantstrøm i stedet for resultat. Fremover har styret
derfor besluttet å utbetale 70-100 prosent av
kontantstrøm fra drift etter capex.
For sjette år på rad foreslår styret at det utbetales
utbytte, basert på konsernets solide finansielle
prestasjoner. Generalforsamlingen fastsetter
det årlige utbyttet basert på forslag fra styret.
For 2013 foreslås et utbytte på NOK 6,00 pr.
aksje, opp fra NOK 5,50 for 2012. Forslaget
til styret er at utbyttet for 2013 utbetales i to
omganger, NOK 3,00 i mai 2014 og NOK 3,00
i november 2014. Utbyttet på NOK 5,50 for
2012 ble utbetalt i 2. kvartal 2013. I tillegg ble et
ekstraordinært utbytte på NOK 4,00 per aksje
betalt ut i november 2013, noe som totalt utgjorde en direkteavkastning, gjennom utbytteutbetalinger i 2013, på 15,8 prosent i forhold til
aksjekursen ved utgangen av 2012. Vedtas det
foreslåtte utbyttet for 2012, vil det for de siste
seks årene ha blitt utbetalt NOK 24,75 pr. aksje
i utbytte til selskapets aksjonærer. Samtidig er det
skapt betydelige aksjonærverdier ved at aksjekursen er økt med 259,9 prosent gjennom
samme periode, fra starten av 2009 til utløpet
av 2013.
Rune Falstad
Konserndirektør
økonomi/finans
Atea ASA
Tlf. +47 906 14 482
Aksjekapital og aksjonærstruktur
Atea ASA hadde pr. 31. desember 2013 en VPSregistrert aksjekapital på NOK 1 031 810 200,
fordelt på 103 181 020 aksjer pålydende NOK
10 pr. aksje. Styreleder Ib Kunøe, med tilhørende
selskaper og nærstående parter, var største eier
med en eierandel på 24,6 prosent ved utgangen
av 2013. Atea ASA har for øvrig en bredt sammensatt aksjonærstruktur, med totalt 7 626 aksjonærer
ved årets slutt. Selskapets aksjer består av én
aksjeklasse med ordinær stemmerett pr. aksje.
Vedtektene inneholder ingen begrensninger i
forhold til stemmerett. Det foreligger ikke eierbegrensninger utover det som er fastlagt ved
norsk lov. Det er et krav i norsk aksjelovgivning at
man kun kan stemme for aksjer som er registrert på
eget navn. Forvalterregistrerte aksjer må dermed
omregistreres før generalforsamlingen for å gi
stemmerett.
Investor Relations
Atea holder aksjonærer, investorer, banker, analytikere samt finansmarkedet, presse og publikum
orientert om viktige utviklingstrekk gjennom årsog kvartalsrapporter, børs- og pressemeldinger
samt andre markedsoppdateringer på ordinært
vis. I tillegg holder Atea jevnlige møter med
investorer og analytikere. Mer informasjon finnes
under Ateas investorsider på www.atea.com/IR.
Atea-aksjen:
• Ved utgangen av 2013 endte aksjekursen på
NOK 59,75, en liten nedgang fra NOK 60,00
ved utgangen av 2012, etter en total utbytteutbetaling gjennom 2013 på NOK 9,50 per
aksje, som utgjør en direkteavkastning på 15,8
prosent i forhold til aksjekursen ved utgangen
av 2012.
• Årets høyeste sluttkurs på NOK 69,00 ble
notert 29. oktober og årets laveste sluttkurs
på NOK 55,75 ble notert 24. mai.
• Det ble omsatt 52 millioner Atea-aksjer i 2013
(mot 70 millioner i 2012) gjennom totalt 56
160 transaksjoner (mot 122 676 transaksjoner
i 2012). Dette tilsvarer et gjennomsnittlig
daglig omsetningsvolum på 208 000 aksjer
(280 000 aksjer i 2012).
• Hver aksje ble omsatt i gjennomsnitt 0,5
ganger i 2013 (0,7 ganger i 2012).
• Antallet aksjonærer var 7 626 ved årets slutt,
ned fra 8 343 ved årets begynnelse.
Aksjonærfordeling
pr. 31. desember 2013
Kursutvikling:
Danmark:
26,8 %
UK:
23,0 %
Norge:
21,0 %
USA:
17,1 %
Andre:
12,1 %
Ateas 10 største aksjonærer:
2. januar 2013 - 30. desember 2013 (NOK)
Atea-aksjen
OSEBX index
pr. 31. desember 2013
Nr. Aksjonærer *
75
600
70
550
1 Systemintegration APS **
65
500
60
450
55
400
350
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
% av total
25 112 363
24,34 %
2 State Street Bank & Trust Co. Ref: OM80 ***
8 281 684
8,03 %
3 JPMorgan Chase Bank A/C Columbia Wanger ***
3 599 045
3,49 %
4 Skandinaviske Enskilda Banken AB ***
2 964 418
2,87 %
5 RBC Investor Services Trust ***
2 768 667
2,68 %
6 JPMorgan Chase Bank Nordea Re: Non-treaty Acct ***
2 594 877
2,51 %
7 JPMorgan Chase Bank Special Treaty Lending Acct ***
2 253 115
2,18 %
8 Folketrygdfondet
2 139 933
2,07 %
9 The Bank of New York Mellon ***
1 967 099
1,91 %
1 704 183
1,65 %
10 State Street Bank & Trust Co. Ref: OM04 ***
50
Antall aksjer
Shareholding distribution 31. Dec. 2013
Andre
Totalt antall aksjer
49 795 636
48,26 %
103 181 020
100,00 %
* Kilde: Verdipapirsentralen ** Inkludert aksjer eid av Ib Kunøe *** Inkluderer klientkonti
Analytikere som følger Atea:
Selskap
Navn
Telefon
ABG Sundal Collier
Aleksander Nilsen
Arctic Securities
Markus Bjerke
+ 47 21 01 32 23
Carnegie
Espen Torgersen
+ 47 22 00 93 55
Danske Equities
Martin Stenshall
+ 47 22 86 13 25
1 - 100
DnB NOR Markets
Christer Roth
+ 47 22 94 82 87
101 - 1 000
Enskilda Securities
Peder Strand
+ 47 21 00 85 76
Enskilda Securities
Harald Hornes Øyen
Handelsbanken
Fredrik Lithell
Nordea Markets
Daniel Djurberg
+ 46 853 491956
Pareto Securities
Jon D. Gjertsen
+ 47 24 13 21 78
Eierstruktur etter antall aksjer:
+ 47 22 01 61 12
Antall aksjer
Antall aksjonærer
Andel av aksjekapital
4 224
0,1 %
148 045
2 314
0,9 %
918 715
1001 - 10 000
800
2,5 %
2 601 063
+ 47 21 00 85 42
10 001 - 100 000
192
6,0 %
6 173 069
+ 46 725 445575
100 001 - 500 000
59
12,9 %
13 341 140
500 001 -
37
77,5 %
79 998 988
7 626
100,0 %
103 181 020
42 4 3 ATEA ASA ÅRSRAPPORT 2013
Atea konsern
regnskap og noter
Innhold
Utvidet konsolidert resultatregnskap
44
Note 6 – E
ndringer i regnskapsprinsipper og opplysninger 60
Note 17 – Pensjonsforpliktelse
Konsolidert balanse
45
Note 7 – Varige driftsmidler
61
Note 18 – Andre avsetninger til forpliktelse
76
Endringer i konsernets egenkapital
46
Note 8 – Goodwill og immaterielle eiendeler
63
Note 19 – Lønn og godtgjørelse
77
Konsolidert kontantstrømoppstilling
47
75
Note 9 – Kundefordringer og andre fordringer
64
Note 20 – Selskapsstruktur i Atea-konsernet
79
Konsernnoter48
Note 10 – Varelager
65
Note 21 – Netto finansposter
80
Note 1 – Generell informasjon
Note 11 – Likviditetsreserve
65
Note 22 – Resultat pr. aksje
80
Note 2 – Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper 48
Note 12 – Innskutt egenkapital, opsjoner og aksjonærer
66
Note 23 – Betingede forpliktelser og eiendeler
81
Note 3 – Finansiell risikostyring og kapitalforvaltning
Note 13 – L
everandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
68
Note 24 – Forpliktelser
81
Note 14 – Lån
68
Note 25 – Nærstående parter
82
58
Note 15 – K
ategorisering av finansielle instrumenter
70
Note 26 – Foretaksintegrasjon
82
58
Note 16 – Skatter
71
Note 27 – Ikke-kontrollerende eierinteresser
87
48
54
Note 4 – Kritiske regnskapsestimater og vurderinger ved
bruk av konsernets regnskapsprinsipper
Note 5 – Segmentinformasjon
Utvidet konsolidert resultatregnskap (comprehensive income)
Driftsinntekter
Note
2013
2012
5
22 095,8
20 930,3
16 722,0
15 832,2
19
3 783,7
3 520,0
7, 8
345,7
251,6
807,1
765,3
Varekostnader
Personalkostnader
Avskrivninger og amortisering
Andre driftskostnader
Restruktureringskostnader
18
76,5
-
Oppkjøpskostnader
26
5,9
1,4
354,9
559,7
Driftsresultat
Finansinntekter
86,4
76,1
Finanskostnader
135,0
114,4
Netto finansposter
21
Resultat før skattekostnad for videreført virksomhet
Skatt for videreført virksomhet
16
-48,5
-38,3
306,4
521,4
-33,5
11,6
339,9
509,7
Revurdering av pensjonsforpliktelser
-
28,0
Skatteeffekt OCI relatert til elementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet
-
-7,8
Elementer som ikke senere vil bli reklassifisert til resultatregnskapet
-
20,2
323,1
-110,1
Årsresultat for videreført virksomhet
Utvidet resultat
Valutaendringer
Terminkontrakter - kontantstrømsikring
2,2
-7,1
Skatteeffekt OCI relatert til elementer som kan bli reklassifisert i resultatregnskapet
-62,6
26,2
Elementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet
262,7
-91,0
Totalt utvidet resultat
262,7
-70,8
Totalresultat for perioden
602,6
438,9
338,6
507,5
Årsresultat for perioden fordelt på:
Aksjonærer i Atea ASA
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Årsresultat etter aksjonærfordeling
1,3
2,2
339,9
509,7
601,3
436,7
Utvidet resultat for perioden fordelt på:
1,3
2,2
602,6
438,9
Fortjeneste pr. aksje
- fortjeneste pr. aksje for videreført virksomhet
22
3,33
5,08
- utvannet fortjeneste pr. aksje for videreført virksomhet
22
3,31
5,04
Konsolidert balanse
Note
2013
2012
1. jan 2012
Varige driftsmidler
7
Utsatt skattefordel
16
520,1
330,5
195,9
557,6
580,2
521,3
Goodwill
Andre immaterielle eiendeler
8
3 132,4
2 832,5
2 833,8
8
325,6
330,3
Annen langsiktige fordringer
334,8
9
0,3
1,0
33,4
4 536,0
4 074,6
3 919,1
10
462,5
508,6
557,2
Kundefordringer
9
4 751,3
4 437,8
4 614,9
Andre kortsiktige fordringer
9
690,2
608,3
633,9
1,6
0,4
12,9
745,8
180,4
485,4
Omløpsmidler
6 651,4
5 735,5
6 304,4
Sum eiendeler
11 187,4
9 810,1
10 223,5
12
1 092,2
1 778,1
1 728,6
937,9
-91,1
-0,1
6
1 502,8
2 128,7
2 096,7
3 532,8
3 815,8
3 825,2
-
-
3,5
3 828,7
Oslo, 19. mars 2014
Eiendeler
Anleggsmidler
Varelager
Andre finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter
11
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital og overkurs
Egenkapital henførbar til aksjonærer i Atea ASA
27
Egenkapital
3 532,8
3 815,8
Rentebærende langsiktig gjeld
14
1 018,7
64,6
14,5
Annen langsiktig gjeld
15
9,4
10,4
66,0
Pensjonsforpliktelser
17
0,5
30,3
63,8
Utsatt skatteforpliktelse
16
173,0
Langsiktig gjeld
220,6
210,5
1 249,2
315,8
317,2
Leverandørgjeld
13
3 847,4
3 616,0
3 593,3
Rentebærende kortsiktig gjeld
14
146,2
66,5
218,2
Betalbar skatt
16
32,7
33,2
58,4
Andre avsetninger og forpliktelser
18
177,1
106,8
132,3
Annen kortsiktig gjeld
13
2 201,5
1 850,1
2 075,2
0,5
6,0
-
6 405,4
5 678,6
6 077,5
7 654,6
5 994,3
6 394,8
11 187,4
9 810,1
10 223,5
Annen finansiell gjeld
Kortsiktig gjeld
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Kristine M. Madsen
Morten Jurs
Annen egenkapital
Opptjent egenkapital
Ib Kunøe
Styreleder
Sven Madsen
Marthe Dyrud
Marianne Urdahl
Steinar Sønsteby
Konsernsjef
Endringer i konsernets egenkapital
Annen
egenkapital
Aksjekapital og overkurs 1)
Egenkapital pr. 1. januar 2012
Aksjekapital
Overkurs
Annen
innskutt
egenkapital
Opptjent
egenkapital
Kontantstrømsikring
Valutaomregningseffekter
Opsjonsordninger
Revurdering
av pensjonsforpliktelser
Opptjent
egenkapital
Egenkapital
henførbar til
Ikkeaksjonærer kontrollerende
i Atea ASA eierinteresser
Sum
egenkapital
997,8
730,8
-
12,0
-12,1
77,3
-40,7
2 060,2
3 825,2
3,5
-
-
-
-5,1
-85,9
-
20,2
-
-70,8
-
-70,8
-
-
-
-
-
-
-
507,5
507,5
2,2
509,7
49,5
Emisjon
3 828,7
14,0
35,5
-
-
-
-
-
-
49,5
-
Ansattes opsjonsordninger, ytelser fra ansatte
-
-
-
-
-
8,3
-
-
8,3
-
8,3
Utbytte
-
-
-
-
-
-
-
-500,3
-500,3
-
-500,3
Ikke-kontrollerende eierinteresser ved oppkjøp
-
-
-
-
-
-
-
-3,6
-3,6
-5,7
-9,3
Egenkapital pr. 31. desember 2012
1 011,8
766,3
-
6,9
-97,9
85,6
-20,5
2 063,8
3 815,8
-
3 815,8
3 815,8
1 011,8
766,3
-
6,9
-97,9
85,6
-20,5
2 063,8
3 815,8
-
-
-
-
1,6
261,1
-
-
-
262,7
-
262,7
-
-
-
-
-
-
-
338,6
338,6
1,3
339,9
Overføring til Annen innskutt egenkapital 3)
-
-766,3
766,3
-
-
-
-
-
-
-
-
19,3
61,1
-
-
-
-
-
-
80,4
-
80,4
Ansattes opsjonsordninger, ytelser fra ansatte
-
-
-
-
-
15,2
-
-
15,2
-
15,2
Utbytte
-
-
-
-
-
-
-
-973,6
-973,6
-
-973,6
Emisjon
Ikke-kontrollerende eierinteresser ved oppkjøp 2)
1)
2)
3)
-
-
-
-
-
-
-
-6,2
-6,2
-1,3
-7,5
1 031,1
61,1
766,3
8,4
163,2
100,7
-20,5
1 422,6
3 532,8
-
3 532,8
Se note 12.
Gjelder oppkjøp av ikke-kontrollerende eierinteresser i Atea Baltic UAB.
Knytter seg til nedsettelse av overkursfond.
Konsolidert kontantstrømoppstilling
Note
Resultat før skattekostnad
Netto rentekostnader
21
Betalte skatter
7, 8
2013
2012
306,4
521,4
36,8
29,0
-22,8
-45,1
345,7
251,6
Opsjoner
14,9
11,4
Gevinst/tap ved salg av datterselskaper
-1,8
-
100,3
51,0
Endring i kundefordringer
151,5
83,6
Endring i leverandørgjeld
-162,0
96,4
Endring i andre tidsavgrensningsposter
141,6
-186,9
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
910,6
812,4
Endring i varelager
Kjøp av datterselskaper/virksomheter
-74,8
-116,5
Utbetaling knyttet til tidligere års oppkjøp
-3,9
-46,1
Salg av datterselskaper/virksomheter
-0,6
13,8
Innbetaling knyttet til tidligere års salg
0,3
-
-288,0
-248,7
Kjøp av varige driftsmidler/immaterielle eiendeler
26
7, 8
Salg av varige driftsmidler/immaterielle eiendeler
7,9
1,8
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-359,1
-395,7
Innbetalinger fra emisjoner
Utbetaling av dividende
Innbetalinger ved opptak av lån
Nedbetaling av lån
Netto rentekostnader
21
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto årets endring i kontantbeholdninger
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse
11
Valutaeffekt på kontanter holdt i fremmed valuta
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt
11
80,4
49,5
-973,6
-500,3
1 282,5
-
-422,2
-228,5
-36,8
-29,0
-69,7
-708,3
481,7
-291,7
180,4
485,4
83,6
-13,4
745,8
180,4
NOTE 1 – GENERELL INFORMASJON
Atea-konsernet er Nordens og Baltikums ledende leverandør av IT-infrastrukturprodukter og -tjenester. Målt i
omsetning er Atea den nest største i Europa innenfor sitt område. Atea er til stede i syv land – Norge, Sverige,
Danmark, Finland, Litauen, Latvia og Estland.
Konsernet tilbyr hardware- og softwareprodukter, konsulenttjenester og serviceavtaler innenfor IT-infrastruktur.
Gjennom tilbud av markedsledende teknologier fra ledende leverandører, kombinert med verdiskapende tjenester
og fokus på den enkelte kundes behov, bidrar selskapet til å styrke kundens konkurransekraft og til at de når
sine strategiske mål.
Konsernets totalt 84 kontorer, gjør at Atea kan være tett på kundenes behov. Et av konsernets konkurransefortrinn
er evnen til å ta utgangspunkt i lokale kundebehov og tilpasse tilbudet deretter. Hvert land har tilgang til konsernets
felles ressurser som eSHOP, finansieringstjenester og et avansert logistikksenter i Växjö i Sverige. Konsernets
e-handelsløsning, eSHOP, gir lett tilgang til detaljert informasjon om over 100 000 produkter, inkludert prissammenligninger, lagerbeholdning og leveringstid. Over 80 leverandører er tilknyttet eSHOP. Konsernets hovedfokus skal fortsatt være IT-infrastruktur, og strategien er å forsterke den allerede ledende markedsposisjonen i
Norden og Baltikum.
Atea hadde 6 499 ansatte pr. 31. desember 2013, en økning på 233 ansatte i løpet av året. 156 ansatte har kommet
til som en konsekvens av oppkjøpt virksomhet.
Hovedaktiviteten for konsernets ulike virksomheter er beskrevet ytterligere i note 5 - segmentinformasjon.
Atea ASA er et allmennaksjeselskap, registrert og hjemmehørende i Norge. Kontoradressen er Brynsalleen 2,
Oslo. Atea ASA er registrert på Oslo Børs og hadde 7 626 aksjonærer pr. 31. desember 2013, sammenlignet med
8 343 aksjonærer ved begynnelsen av året. Selskapets største aksjonær er Ib Kunøe gjennom hans selskaper
Consolidated Holdings A/S og System Integration ApS. Ib Kunøe, som også er Atea ASAs styreleder, kontrollerer
sammen med nærstående 24,6 prosent av aksjene.
Atea ASA rapporterer konsernregnskapet og selskapsregnskapet i samsvar med IFRS (International Financial
Reporting Standards). Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 19. mars 2014. Styret har foreslått at det skal
utbetales NOK 6,00 pr. aksje i utbytte for 2013.
Merk at som et resultat av avrundingsdifferanser stemmer ikke alltid tall og prosenter med totalsummen.
NOTE 2 – SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE
REGNSKAPSPRINSIPPER
2.0 Basis for konsolidert finansregnskap
Konsernregnskapet for Atea er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt
av EU, og omfatter Atea ASA og datterselskaper, hvor Atea ASA direkte eller indirekte har kontroll gjennom eierinteresser eller avtaler. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, modifisert for eventuell
revurdering av eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet, der dette følger av prinsippene for
relevante områder. Alle tall er presentert i NOK og er avrundet til nærmeste hele tusen, ved unntak er dette opplyst.
2.1 Anvendelse av nye og reviderte International Financial Reporting Standards (IFRS)
a) Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger med effekt fra 1. januar 2013
Følgende regnskapsstandarder har blitt anvendt av konsernet for første gang for rapporteringsåret som starter
på eller etter 1. januar 2013, og har vesentlig effekt for konsernet:
IAS 1 “Presentations of items of Other Comprehensive Income” er endret og medfører at poster i utvidet
resultat skal deles inn i to grupper, de som senere omklassifiseres over resultatet og de som ikke gjør det.
IAS 19 ”Employee Benefits” ble endret i juni 2011. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet
resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere
perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med
et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel).
Effekten av overgang til IAS 19R er bokført 1. januar 2013 og fremgår av ny balanse pr. 31. desember 2012.
Effekten av endringene fremgår av note 6.
IFRS 13 ”Fair Value Measurement” definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes
i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til
virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRS’er.
Endringene vil ikke ha noe betydning for utarbeidelsen av utvidet resultatregnskap eller balanse for konsernet.
“Fair Value Measurement” er tatt med i note 15.
(b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor
konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse.
Konsernet har ikke valgt tidligere anvendelse av nye eller endrede IFRS eller IFRIC fortolkninger.
IFRS 9 ”Financial Instruments” regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler
og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010, og erstatter de deler av
IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal
finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som
er målt til amortisert kost.
Klassifiseringsvurdering gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapets
forretningsmodell for å håndtere sine finansielle instrumenter og karakteristikkene ved de kontraktsfestede
kontantstrømmene fra instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen,
i de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for finansielle forpliktelser, er at den delen av en endring i virkelig verdi
som skyldes endring i selskapets egen kredittrisiko føres over utvidet resultat i stedet for i resultatregnskapet,
dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil i resultatmålingen. Konsernet planlegger å anvende IFRS 9 når
standarden trer i kraft og er godkjent av EU.
Tilsvarende, dersom det skulle oppstå et avvik mellom beregnet virkelig verdi basert på betinget oppgjør og virkelig
verdi, og dette verken kan knyttes til ny informasjon om virkelig verdi eller det er gått mer enn 12 måneder fra
overtakelse, skal forskjellen føres over resultatet.
IFRS 10” Consolidated Financial Statements” er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet
som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet.
Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig.
Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste fra transaksjoner mellom konsernselskaper er eliminert. Regnskapsprinsipper for datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar
med Ateas regnskapsprinsipper.
Konsernet har ikke vurdert alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 10, men foreløpig gjennomgang viser at
denne standarden ikke påvirker regnskapet for konsernet. Atea planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2014 og senere.
2.3.2 Avviklet virksomhet
Ved salg eller avvikling av virksomhet rapporteres inntekter, kostnader og gevinster/tap knyttet til den avviklede
virksomheten adskilt fra konsernets øvrige resultatposter. Resultatelement, gevinster/tap og skattekostnad for
avviklet virksomhet presenteres netto på en linje i resultatregnskapet. Kriteriene for å anvende denne regnskapsmessige presentasjonen er at det er inngått bindende salgsavtaler for eiendelene som kan henføres til den
aktuelle virksomheten, eller at virksomheten er gjort tilgjengelig for salg av besluttende organer, aktivt forsøkt
solgt og det er svært sannsynlig at et salg vil finne sted innen ett år.
IFRS 12 ”Disclosures of Interest in Other Entities” inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser
i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål ”SPE” og andre
ikke-balanseførte selskaper. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 12, men foreløpig gjennomgang viser at denne standarden ikke påvirker regnskapet for konsernet. Atea planlegger å anvende standarden
for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2014 og senere.
For øvrig er det ingen andre IFRS’er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig
påvirkning på regnskapet.
2.2 Kritiske regnskapsestimater
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av visse kritiske regnskapsestimater. Videre krever
anvendelse av Ateas regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad omfatter skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for
konsernregnskapet, er særskilt beskrevet. Dette gjelder særlig avskrivninger på driftsmidler, vurdering av goodwill,
vurdering i tilknytning til oppkjøp, vurdering av utsatt skattefordel, pensjonsforpliktelser og andre regnskapsmessige
avsetninger. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår.
2.3 Konsolideringsprinsipper
2.3.1 Datterselskaper
Datterselskaper er alle enheter der Atea har innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt
gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt
kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører.
Atea benytter oppkjøpsmetoden for regnskapsføringen ved kjøp av datterselskaper. Vederlaget ved kjøp av datterselskaper måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter.
Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som er betinget ved avtale.
Identifiserbare eiendeler, og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende
eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.
Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i Ateas resultat, som tilordnes på Aksjonærer i Atea ASA og ikkekontrollerende eierinteresser. Tilsvarende tas ikke-kontrollerende eierinteresser med som en del av Ateas egenkapital og spesifiseres i balansen.
2.3.3 Sammenligningstall
Sammenligningstall endres ved vesentlige endringer av regnskapsprinsipp.
Dersom det gjøres endringer i klassifisering og gruppering av regnskapsposter, endres sammenligningstallene
tilsvarende. Dette gjelder også ved presentasjon av avviklet virksomhet på egne linjer i resultatregnskapet
(sammenligningstallene for balansen endres ikke).
Sammenligningstallene omarbeides ikke ved endringer i konsernsammensetningen som følge av oppkjøp av
datterselskaper.
2.4 Segmentrapportering
Ateas rapporteringsformat er geografiske segmenter. Overordnet forretningsmessig og økonomisk planlegging
og oppfølging utført av gruppens beslutningstakere (CEO/CFO) skjer på geografiske segmenter med tillegg av
egne enheter som leverer produkter og tjenester internt til øvrige geografiske segmenter. Et geografisk segment
leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område, som er gjenstand for risiko og avkastning
som er forskjellig fra andre geografiske segment.
Et forretningsområde leverer produkter og tjenester, som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig
fra andre forretningsområder. Internomsetning mellom segmentene er eliminert i segmentrapporteringen.
2.5 Omregning av utenlandsk valuta
2.5.1 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i Atea-konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske
området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som
er funksjonell valuta og presentasjonsvaluta for Atea ASA.
2.5.2 Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen.
Valutagevinster og tap som oppstår ved oppgjør av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter
(eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring, er gevinster og tap regnskapsført direkte under Utvidet resultat (Other
Comprehensive Income).
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til
gjenvinnbart beløp.
Reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
2.5.3 Konsernselskaper
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen har hyperinflasjon valuta) med funksjonell valuta forskjellig
fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
(i) Eiendeler og gjeld for hver balanse er regnet om til sluttkursen på balansedagen
(ii) Inntekter og kostnader for hvert resultatregnskap er regnet om til gjennomsnittskursen
(iii)Omregningsdifferanser føres over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post
Ved konsolidering er endring i valutakurser ved omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet og finansielle
instrumenter ført direkte under Utvidet resultat (Other Comprehensive Income). Ved salg av utenlandsk virksomhet
føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte under Utvidet resultat (Other
Comprehensive Income), over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.
Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte
enheten og omregnes til balansedagens kurs.
2.6 Klassifisering
Eiendeler klassifiseres som kortsiktige når de er bestemt for salg eller bruk i den ordinære driftssyklus, eies
hovedsakelig for salg, forventes å bli realisert innen tolv måneder eller er kontanter eller kontantekvivalenter.
Alle andre eiendeler klassifiseres som langsiktige. Forpliktelser klassifiseres som kortsiktige når de forventes å
bli oppgjort som en del av den ordinære driften, eies hovedsakelig for salg eller forventes å bli oppgjort innen tolv
måneder. Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige.
2.7 Driftsmidler
2.7.1 Innregning
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer
kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet.
Utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige
økonomiske fordeler tilknyttet eiendelen vil tilflyte Atea og utgiften kan måles pålitelig.
Avskrivninger beregnes etter den lineære metode og allokerer anskaffelseskosten over forventet levetid som følger:
(i) Bygninger, 20-30 år
(ii) Tomter, ingen avskrivning
(iii)Biler og kontormaskiner, 3-5 år
(iv)Inventar/innredninger, 3-10 år
(v) IT-utstyr, 3-5 år
2.7.2 Finansielle leieavtaler
Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar
all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens
begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie.
Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en
rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad.
Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som enten annen kortsiktig gjeld eller annen
langsiktig gjeld. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over den forventede
levetid eller leieperioden dersom denne er kortere.
Dersom en avtale om ”salg og tilbakeleie” innebærer en finansiell leieavtale, inntektsføres en eventuell gevinst
over leieavtalens løpetid.
2.7.3 Operasjonelle leieavtaler
Leieavtaler der hovedsakelig hele risikoen påhviler utleier, er klassifisert som operasjonelle. Leiebetalinger
regnskapsføres som driftskostnader i resultatregnskapet over leieperioden.
Dersom en avtale om salg og gjenleie innebærer en operasjonell leieavtale og transaksjonen er gjennomført til
virkelig verdi, resultatføres gevinst eller tap på transaksjonstidspunktet. Dersom salgsverdien er lavere enn virkelig
verdi, resultatføres gevinst eller tap direkte på transak-sjonstidspunktet dersom dette ikke medfører at fremtidige
leiebetalinger er lavere enn markedsleie. I slike tilfeller blir gevinst/tap resultatført over eiendelens estimerte levetid.
Dersom salgsverdien er høyere enn virkelig verdi, resultatføres overskytende verdi over eiendelens estimerte levetid.
2.8 Immaterielle eiendeler
2.8.1 Innregning
Immaterielle eiendeler innregnes i balansen dersom det kan sannsynliggjøres at det foreligger fremtidige
økonomiske fordeler knyttet til eiendelene, eiendelene er kontrollert av Atea og eiendelenes kostpris kan
estimeres pålitelig.
Immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid
amortiseres ikke, men nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er mindre enn kostprisen.
2.8.2 Virksomhetssammenslåing og goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av Ateas andel av netto
identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er
klassifisert som immaterielle eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer
i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende
enheter. Hver av de kontantgenererende enhetene representerer det laveste nivå der det foreligger uavhengige
identifiserbare kontantstrømmer. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill
knyttet til den solgte virksomheten.
2.8.3 Andre immaterielle eiendeler
IT-programvare og rettigheter
Kjøpt IT-programvare balanseføres til anskaffelseskost, inkludert utgifter til å få programmene operative.
Kostnadene avskrives over forventet levetid. Utgifter til vedlikehold av EDB-programvare kostnadsføres etter hvert
som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare/systemløsninger
som eies av konsernet, og hvor det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen vil tilflyte
Atea, samt at utgiften kan måles pålitelig, balanseføres som en immateriell eiendel. Balanseførte IT-programvarekostnader/løsninger og rettigheter amortiseres lineært over forventet levetid, normalt 3–7 år.
Kontrakter og kunderelasjoner
Kontrakter og kunderelasjoner er ved virksomhetssammenslåing balanseført til virkelig verdi i åpningsbalansen
i konsernet. Amortiseringstiden for kontrakter og kunderelasjoner er 4-5 år, basert på den perioden disse er
estimert å generere kontantstrømmer.
finansielle inntekter/kostnader i regnskapet. Derivater klassifiseres også under denne gruppen når de ikke er en
del av en sikring etter IAS 39.
2.10.3 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Andre finansielle instrumenter, med unntak av lån og fordringer opprinnelig utstedt av selskapet, klassifiseres
som tilgjengelig for salg. Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg presenteres som omløpsmidler dersom
ledelsen har bestemt at instrumentene skal selges innen 12 måneder fra balansedagen. Finansielle instrumenter
tilgjengelig for salg regnskapsføres til virkelig verdi på balansedagen. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi
regnskapsføres under Utvidet resultat (Other Comprehensive Income) inntil investeringen er solgt. Akkumulert
gevinst eller tap fra finansielle instrumenter tidligere ført under Utvidet resultat (Other Comprehensive Income),
reverseres deretter, og gevinst eller tap regnskapsføres i resultatregnskapet.
2.11 Sikring
Før en sikringstransaksjon gjennomføres, foretar konsernfinans en vurdering av hvorvidt et derivat (eller i tilfelle
en valutasikring eventuelt et annet finansielt instrument) skal brukes til
i)
ii)
iii)
sikring av virkelig verdi av en regnskapsført eiendel eller gjeld eller en fast forpliktelse,
sikring av fremtidig kontantstrøm fra en regnskapsført eiendel eller forpliktelse, en identifisert, svært sannsynlig
fremtidig transaksjon eller, i tilfelle valutarisiko, en fast forpliktelse eller
sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet.
Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper.
2.9 Nedskrivning av ikke-finansielle eiendeler
Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives
vurderes for verdifall når det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer at balanseført verdi ikke kan
forsvares. Nedskrivninger resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene til det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer
(kontantgenererende enheter).
2.10 Finansielle instrumenter
Atea klassifiserer finansielle instrumenter i følgende kategorier:
2.10.1 Holdes til forfall
Finansielle instrumenter med fastsatte kontantstrømmer og forfallstidspunkt som konsernet har intensjon og
mulighet til å holde til forfall, er klassifisert som investeringer holdt til forfall. Finansielle instrumenter som holdes til
forfall, er inkludert i anleggsmidler dersom ikke forfallstidspunktet er mindre enn 12 måneder etter balansedagen.
Investeringer som holdes til forfall regnskapsføres til diskontert verdi (amortisert kost). Det ses bort fra renteelementet dersom dette er uvesentlig.
2.10.2 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
Finansielle instrumenter som holdes for å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, klassifiseres som finansielle
eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet klassifiseres som
omløpsmidler og regnskapsføres til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i virkelig verdi resultatføres under
Konsernets kriterier for å klassifisere et derivat eller annet finansielt instrument som et sikringsinstrument er
som følger:
i) Sikringen er forventet å være svært effektiv ved at den motvirker endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer
til et identifisert objekt – sikringseffektiviteten må forventes å være innenfor intervallet 80–125 prosent,
ii) effektiviteten til sikringen kan måles pålitelig,
iii) det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som blant annet viser at sikringen
er effektiv,
iv) for kontantstrømssikring, at den forestående transaksjonen må være sannsynlig, og
v) sikringen evalueres løpende og har vist seg å være effektiv.
Sikring av virkelig verdi
Derivater utpekt som sikringsinstrumenter er vurdert til virkelig verdi og endringer i virkelig verdi resultatføres
løpende. Tilsvarende resultatføres endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som skyldes den risiko objektet er
sikret med henhold på.
Kontantstrømssikring
Den effektive delen av endringer i virkelig verdi på et sikringsinstrument regnskapsføres under Utvidet resultat
(Other Comprehensive Income). Den ineffektive delen av sikringsinstrumentet resultatføres løpende. Når den
forventede transaksjonen senere regnskapsføres, reklassifiseres tidligere akkumulert gevinst eller tap i enten
resultatregnskapet eller i den aktuelle balansepost som sikres. Dersom den sikrede transaksjonen ikke lenger er
forventet å inntreffe, resultatføres akkumulert urealisert gevinst eller tap på sikringsinstrumentet, som tidligere er
ført under Utvidet resultat og akkumulert i annen egenkapital.
2.12 Varelager
Innkjøpte varer for videresalg vurderes til laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket salgskostnader. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av
først-inn, først-ut-metoden (FIFO).
Atea holder også lager for å dekke behovet for reservedeler knyttet til servicekontrakter. Reservedelslageret
innregnes til kostpris fratrukket akkumulerte, lineære avskrivninger over gjennomsnittlig lengde på kontraktene.
2.13 Kundefordringer
Kundefordringer, inkludert påløpne, ikke fakturerte inntekter, er innregnet til diskontert verdi. Det er sett bort fra
renteelementet dersom dette er uvesentlig. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer
for at Atea ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser.
Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og nåverdien av kontantstrømmer som forventes mottatt.
Periodens endring i avsetningen regnskapsføres i resultatregnskapet.
2.14 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter inkluderer kasse og bankinnskudd. Kontantekvivalenter er kortsiktige likvide investeringer som kan
konverteres til kontanter innen tre måneder for et kjent beløp og uten vesentlig risiko. Trekkfasiliteter er medtatt
som lån under kortsiktig gjeld i balansen.
2.15 Aksjekapital og overkurs
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med
fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse
av nye aksjer i forbindelse med et oppkjøp av en annen virksomhet, inkluderes i kostnadene i oppkjøpsanalysen.
Der et konsernselskap kjøper egne aksjer, føres vederlaget inkludert eventuelle transaksjonskostnader
(fratrukket skatt) til reduksjon i egenkapitalen til Atea (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir
annullert, utstedt på nytt eller solgt.
Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt, føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger, som endring av egenkapital tilordnet Ateas aksjonærer.
2.16 Lån
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader som
kostnadsføres over lånets løpetid (effektiv rente). Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger
en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedatoen.
2.17 Skattekostnad
Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på
bakgrunn av alle skattemessige midlertidige forskjeller, med unntak av:
(i) Goodwill, der avskrivninger ikke er skattemessig fradragsberettiget.
(ii)Midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet der konsernet bestemmer når midlertidige forskjeller reverserer og dette ikke forventes å skje i
overskuelig fremtid.
52 Ved nylige tap balanseføres utsatt skattefordel når det foreligger overbevisende begrunnelser for at Atea vil
realisere tilstrekkelige skattemessige resultater til å utnytte skattefordelene. På hver balansedag evaluerer Atea
ikke balanseførte og ikke innregnede skattefordeler. Atea balansefører utsatte skattefordeler når vilkårene for
balanseføring er innfridd. Tilsvarende reduserer Atea utsatte skattefordeler dersom disse ikke lenger kan utnyttes.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er innregnet på bakgrunn av gjeldende skattesatser og skattelovgivning
gjeldende for konsernselskapene der de midlertidige forskjellene har oppstått.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel innregnes til nominell verdi og klassifiseres som et anleggsmiddel eller en
langsiktig gjeld i balansen.
2.18 Kompensasjonsordninger overfor ansatte
2.18.1 Pensjonsforpliktelser
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger
til forsikringsselskaper. Atea har avsluttet ytelsesplanene i 2013 og har ved årsskiftet kun innskuddsplaner.
Ved innskuddsplaner, betaler Atea innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på
obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Atea har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene
er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønns-kostnad når de påløper.
2.18.2 Aksjebasert avlønning
Ansatteopsjoner i Atea representerer en rett for ansatte til å tegne aksjer i selskapet på et fremtidig tidspunkt til
en fastsatt tegningskurs (tegningsrett). Tegning krever normalt videreføring av ansettelsesforholdet.
Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene,
regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden, blir beregnet
basert på virkelig verdi på tildelingstidspunktet av tildelte opsjoner. På hver balansedag revurderer selskapet sine
estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av
endringen av de originale estimatene i resultat-regnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen
over gjenværende opptjeningsperiode. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse, fratrukket direkte henførbare
transaksjonskostnader, krediteres aksjekapital og overkurs når opsjonene utøves.
2.18.3 Sluttvederlag
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes før det normale tidspunktet for pensjonering, eller når
en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Atea regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er
forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som
konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til
frivillig avgang.
2.18.4 Bonusplaner
Atea regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en
tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse.
2.19 Avsetninger
Avsetninger regnskapsføres når Atea har en (juridisk eller selvpålagt) forpliktelse som følge av tidligere hendelser,
det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske
ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger revurderes
ved hver balansedag, og størrelsen på avsetningene reflekterer beste estimat for forpliktelsen. Når tidseffekten
er uvesentlig, er avsetningen identisk med betalinger nødvendig for å innfri forpliktelsen. Når tidseffekten er
vesentlig, utgjør avsetningen nåverdien av fremtidige utbetalinger for å innfri forpliktelsen.
Avsetninger for restruktureringskostnader omfatter kun direkte kostnader nødvendig i forbindelse med restruktureringen, og som ikke er relatert til den ordinære driften. Restruktureringsavsetninger regnskapsføres når selskapet
har en detaljert restruktureringsplan der det berørte forretningsområdet er identifisert, lokaler og avdelinger er
identifisert, antall ansatte som vil motta sluttvederlag er avklart, type kostnader som vil påløpe og tidspunkt for
når restruktureringen vil begynne er avklart og restruktureringsplanen er blitt påbegynt eller bekjentgjort for dem
den gjelder. Avsetninger for fremtidige driftstap regnskapsføres ikke.
2.20 Betingede forpliktelser og eiendeler
Betingede forpliktelser er definert som:
(i) Latente forpliktelser oppstått som et resultat av allerede inntrufne hendelser og der eksistensen avhenger av
fremtidige begivenheter
(ii) Forpliktelser som ikke er regnskapsført fordi det ikke er sannsynlig at de vil resultere i fremtidige avgivelser
av økonomiske ressurser
(iii)Forpliktelser som ikke kan måles med tilstrekkelig grad av pålitelighet
Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det blir opplyst om vesentlige betingede forpliktelser,
med unntak av betingede forpliktelser der sannsynligheten for at en forpliktelse vil oppstå er liten.
En betinget eiendel regnskapsføres ikke i årsregnskapet, men det gis opplysninger dersom det er sannsynlig at
fordelen vil tilflyte Atea.
For betinget vederlag innregnet som forpliktelse i forbindelse med kjøp av virksomhet, se note 26.
2.21 Inntektsføring
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Inntekter innregnes ikke uten at kunden har
akseptert leveransen og muligheten til å få innkrevet fordringen er rimelig sikker. Inntekter resultatføres som følger
for Ateas ulike inntektsområder:
2.21.1 Produkter
Salg av varer resultatføres når Atea har levert produktene til kunden. Produktleveranser kanalisert direkte fra
distributør til kunden er foretatt for Ateas risiko og regning, og presentert brutto i resultatregnskapet.
2.21.2 Konsulenttjenester
Konsulenttjenester fakturert på timebasis inntektsføres når Atea har levert tjenesten til kunden.
2.21.3 Fastprisprosjekter
Fastprisprosjekter inkluderer både fastpris konsulentprosjekter og kombinerte konsulent- og produktleveranser.
Prosjektinntekt og -kostnad relatert til opptjent inntekt innregnes i henhold til prosjektets fullføringsgrad. Fullføringsgraden representerer kostnaden ved leverte ytelser sammenlignet med totale estimerte kostnader for prosjektet.
Opptjent inntekt for perioden er opptjent inntekt ved balansedagen, redusert for opptjent inntekt i tidligere
perioder. Kostnader relatert til opptjent inntekt er total estimert kostnad multiplisert med fullføringsgraden.
Kostnad relatert til opptjent inntekt for perioden er økning i beløpet fra tidligere perioder. Eventuelle forventede
prosjektkostnader som overstiger total prosjektinntekt, avsettes som en forpliktelse i den perioden den er
identifisert.
2.21.4 Tjenesteavtaler
Tjenesteavtaler inkluderer tidsbegrensede tjeneste-, support- og outsourcingkontrakter, eller kontrakter som
løper inntil oppsigelse fra en av partene. Tjenesteinntekter innregnes i regnskapsperioden der tjenestene er
levert, og slike inntekter er normalt allokert lineært over lengden på kontraktene. Kostnader relatert til opptjente
tjenesteinntekter, innregnes i henhold til fullføringsgraden. Fullføringsgraden representerer innregnede inntekter
sammenlignet med totale inntekter for kontrakten.
NOTE 3 – FINANSIELL RISIKOSTYRING OG KAPITALFORVALTNING
3.1 Finansielle risikofaktorer
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkl. valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytende renterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimere de potensielle negative effektene
på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.
3.1.1 Valutarisiko
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særskilt
relevant i forhold til svenske kroner (SEK), danske kroner (DKK), euro (EUR), latviske lat (LVL), litauiske litas (LTL)
og amerikanske dollar (USD). Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og
forpliktelser samt nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.
Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral finansavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent
av styret. Konsernets finansavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike
driftsenhetene. Styret fremlegger prinsipper for den overordnede risikostyring og angir retningslinjer for spesifikke
områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og investering av overskuddslikviditet.
For å styre valutarisikoen fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker
enheter i konsernet valutaterminkontrakter. Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta.
Selskapet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning.
Tabellen under viser utestående terminkontrakter pr. 31. desember 2013 og 31. desember 2012:
2013
Terminkontrakter
Gjennomsnittlig
vekslingskurs
2012
Gjennomsnittlig
vekslingskurs
Kontraktsverdi
Kontraktsverdi
Virkelig verdi
NOK Lokal valuta millioner
NOK millioner
NOK millioner
Kontraktsverdi
Kontraktsverdi
Virkelig verdi
NOK Lokal valuta millioner
NOK millioner
NOK millioner
0,1
1,0007
5,8
5,8
0,0
Kjøpe valuta NOK
Under tre måneder
Selge valuta NOK
1,0254
5,1
5,2
Under tre måneder
1,0143
107,0
108,5
1,1
0,9953
110,5
110,0
-0,8
Tre til seks måneder
Selge valuta DKK
1,0088
5,5
5,5
0,6
0,9934
6,9
6,8
-0,1
Under tre måneder
1,1295
76,0
85,9
0,1
0,9905
177,7
176,0
1,2
Kjøpe valuta EUR
1,1433
5,5
6,3
0,0
0,9882
7,3
7,2
0,1
Under tre måneder
8,4856
6,2
52,8
-0,6
7,4132
5,5
40,5
-0,4
Selge valuta EUR
8,4786
0,1
0,6
-
7,4514
0,0
0,3
0,0
Under tre måneder
Kjøpe valuta USD
8,5027
2,2
18,4
0,2
7,4094
1,2
8,8
0,1
Under tre måneder
6,1559
44,4
273,2
-3,0
5,7312
32,6
186,9
-4,7
Selge valuta USD
6,2410
9,0
56,4
-1,2
5,7066
9,0
51,2
-1,1
Under tre måneder
6,2507
6,9
42,8
0,2
5,6251
4,8
27,2
0,1
3.1.2 Kredittrisiko
Atea har gjennom flere år hatt beskjedne tap på kundefordringer. Nye kunder godkjennes før det innvilges kreditt.
Ansvaret for kredittgivning er desentralisert til den enkelte driftsenhet. Kredittforsikring benyttes i liten grad.
Konsernet har ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko, da kundebasen er stor og urelatert. Motparter ved
derivatkontrakter og bankinnskudd er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet.
3.1.3 Likviditetsrisiko
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige
verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å
lukke markedsposisjoner. Konsernets sentrale finansavdeling har som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i
finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige.
3.1.4 Kontantstrøm og flytende renterisiko
Pr. 31. desember 2013 har konsernet en netto finansiell posisjon på NOK -419,1 millioner (NOK 49,3 millioner
i 2012). Innskudd, renter på innskudd samt lån har en løpetid på mindre enn 12 måneder. Ettersom konsernet
ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra driften i hovedsak
uavhengig av endringer i markedsrenten. Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører
en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Deler av langsiktig finansiering er bundet til fast rente for hele perioden.
5 5 3.2 Regnskapsføring av finansielle instrumenter og sikringsaktiviteter
Konsernet sikringsbokfører virkelig verdi av finansielle instrumenter i de tilfeller der kravene i henhold til IAS 39
tilfredstilles. Endring i bokført verdi på finansielle kontrakter som midlertidig er ført under utvidet resultat (other
comprehensive income) utgjør pr. 31. desember 2013 NOK 2,2 millioner (NOK -7,1 millioner i 2012). Endring i
virkelig verdi på øvrige finansielle instrumenter bokføres umiddelbart i resultatregnskapet. For alle finansielle
instrumenter er bokført verdi lik virkelig verdi. Nominell verdi av kundefordringer og leverandørgjeld, fratrukket
nedskrivninger, er forutsatt å tilsvare virkelig verdi.
3.3 Kapitalforvaltning
Konsernet styrer kapitalen for å sikre løpende drift av selskapene i konsernet og for å maksimere avkastningen
til aksjonærene. Dette gjøres gjennom en sunn balanse mellom gjeld, egenkapital og resultater. Atea vurderer
til en hver tid operasjonell gearing (Netto rentebærende gjeld/driftsresultat før avskrivninger) samt egenkapitalprosenten i konsernet.
Konsernets mål er å ha en egenkapital på over 20 % samt en operasjonell gearing på maksimalt 2,5. Ved utgangen
av 2013 hadde konsernet en egenkapital på 31,6 % (38,9 % i 2012) samt en operasjonell gearing på 0,6
(-0,1 i 2012).
3.4 Sensitivitetsanalyse
Konsernet har identifisert markedsrisiko (valutarisiko, i all hovedsak mot SEK, DKK, EUR, USD, LVL og LTL)
samt flytende renterisiko som de to vesentligste risikofaktorer det er utsatt for. Gjennom oppstillingen i tabellene
nedenfor fremkommer det hvordan svingninger i disse to risikoene vil kunne påvirke konsernets resultat og egenkapital etter skatt.
Sensitivitetsanalyse 2013:
Renterisiko
Valutarisiko
+ 200 bp 1)
Påvirket
beløp
- 200 bp 1)
Resultat- Øvrig effekt på
effekt
egenkapital
+ 10 %
Resultateffekt
Øvrig effekt på
egenkapital
Påvirket
beløp
- 10 %
effekt
egenkapital
Resultateffekt
Øvrig effekt på
egenkapital
Finansielle eiendeler 2)
-NOK
305,5
6,1
-
-6,1
-
-112,5
-11,3
-
11,3
-
-SEK
-80,3
-1,6
-
1,6
-
802,8
0,4
79,8
-0,4
-79,8
-DKK
610,9
12,2
-
-12,2
-
383,5
-12,0
50,4
12,0
-50,4
-EUR
-120,7
-2,4
-
2,4
-
281,5
7,9
20,2
-7,9
-20,2
-USD
24,6
0,5
-
-0,5
-
311,4
31,1
-
-31,1
-
-LTL
-13,4
-0,3
-
0,3
-
-
-
-
-
-
-LVL
19,1
0,4
-
-0,4
-
-
-
-
-
-
14,9
-
-14,9
-
16,2
150,4
-16,2
-150,4
Skattekostnad (28 %)
-4,2
-
4,2
-
-4,5
-42,1
4,5
42,1
Effekt på finansielle eiendeler etter skatt
10,7
-
-10,7
-
11,7
108,3
-11,7
-108,3
Effekt på finansielle eiendeler før skatt
Finansielle gjeldsposter 3)
-NOK
443,3
-8,9
-
8,9
-
-
-
-
-
-
-SEK
49,3
-1,0
-
1,0
-
-
-
-
-
-
-DKK
654,0
-13,1
-
13,1
-
-
-
-
-
-
-EUR
18,3
-0,4
-
0,4
-
-
-
-
-
-
-LTL
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-LVL
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-23,3
-
23,3
-
-
-
-
-
6,5
-
-6,5
-
-
-
-
-
-16,8
-
16,8
-
-
-
-
-
-6,0
-
6,0
-
11,7
108,3
-11,7
-108,3
Effekt på finansielle gjeldsposter før skatt
Effekt på finansielle gjeldsposter etter skatt
Sum økning/reduksjon
Basispunkter.
Består av kontantbeholdning, lån og derivatkontrakter (valutaterminer).
3)
Består av gjeld.
1)
2)
Renterisiko
Valutarisiko
+ 200 bp 1)
Påvirket
beløp
- 200 bp 1)
effekt
egenkapital
+ 10 %
Resultateffekt
Øvrig effekt på
egenkapital
Påvirket
beløp
- 10 %
effekt
egenkapital
Resultateffekt
Øvrig effekt på
egenkapital
Finansielle eiendeler 2)
-NOK
-502,4
-10,0
-
10,0
-
-124,5
-12,4
-
12,4
-
-SEK
451,1
9,0
-
-9,0
-
1 334,0
1,5
131,9
-1,5
-131,9
-DKK
292,5
5,9
-
-5,9
-
706,8
-17,7
88,4
17,7
-88,4
-EUR
-107,5
-2,2
-
2,2
-
198,4
2,2
17,7
-2,2
-17,7
-USD
25,8
0,5
-
-0,5
-
236,7
23,7
-
-23,7
-
-LTL
8,5
0,2
-
-0,2
-
-
-
-
-
-
-LVL
12,3
0,2
-
-0,2
-
-
-
-
-
-
3,6
-
-3,6
-
-2,8
238,0
2,8
-238,0
-1,0
-
1,0
-
0,8
-66,6
-0,8
66,6
2,6
-
-2,6
-
-2,0
171,4
2,0
-171,4
Finansielle gjeldsposter 3)
-NOK
12,6
-0,3
-
0,3
-
-
-
-
-
-
-SEK
-24,8
0,5
-
-0,5
-
-
-
-
-
-
-DKK
78,7
-1,6
-
1,6
-
-
-
-
-
-
-EUR
51,4
-1,0
-
1,0
-
-
-
-
-
-
-LTL
11,9
-0,2
-
0,2
-
-
-
-
-
-
-LVL
1,3
-0,0
-
0,0
-
-
-
-
-
-
-2,6
-
2,6
-
-
-
-
-
0,7
-
-0,7
-
-
-
-
-
-1,9
-
1,9
-
-
-
-
-
0,7
-
-0,7
-
-2,0
171,4
2,0
-171,4
Basispunkter.
Består av kontantbeholdning, lån og derivatkontrakter (valutaterminer).
3)
Består av gjeld.
1)
2)
NOTE 4 – K
RITISKE REGNSKAPSESTIMATER OG
VURDERINGER VED BRUK AV KONSERNETS
REGNSKAPSPRINSIPPER
Inntektsføring
Konsernet benytter estimater for fullføringsgrad ved regnskapsføring av fastprisprosjekter og servicekontrakter.
Bruk av estimater for fullføringsgrad krever at konsernet estimerer andelen ytelser levert hittil i forhold til totale
ytelser som skal leveres.
Ved utøvelse av konsernets regnskapsprinsipper foretar ledelsen vurderinger som har vesentlig innvirkning på
størrelser i regnskapet. Estimater og vurderinger blir kontinuerlig evaluert og er basert på historiske erfaringer og
andre faktorer, inkludert forventninger til fremtiden, som er vurdert å være rimelige under de gitte forhold. Faktisk
resultat kan avvike fra estimater.
Kundefordringer
Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer da konsernet har mange kunder fordelt
på flere land.
Viktige estimater og forutsetninger som det er betydelig risiko for at vil vesentlig påvirke bokførte verdier på
eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret, er spesifisert nedenfor. Viktige og kritiske vurderinger
ved utøvelse av konsernets regnskapsprinsipper er også spesifisert.
Verdivurdering av goodwill/immaterielle eiendeler og andre anleggsmidler
De viktigste estimatene og forutsetningene som det er betydelig risiko for at vil vesentlig påvirke bokførte
verdier på eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret, er relatert til verdivurderingen av goodwill
og andre anleggsmidler. Bokført verdi av goodwill pr. 31. desember 2013 utgjør NOK 3 132,4 millioner, andre
immaterielle eiendeler NOK 325,6 millioner, og varige driftsmidler NOK 520,1 millioner. Ledelsen har benyttet
beste estimat ved fastsettelsen av regnskapsmessig amortiserings- og avskrivningstid på immaterielle eiendeler
og andre anleggsmidler som avskrives.
Goodwill har en ubestemt utnyttbar levetid og testes årlig for verdifall. Eiendeler som er gjenstand for avskrivning,
vurderes for mulig verdifall dersom det foreligger hendelser eller forhold som indikerer risiko for at bokførte verdier
ikke er gjenvinnbare. Vurderingen for 2013 indikerer at selv med bruk av konservative anslag med hensyn til fremtidig kontantstrøm og diskonteringsrente, vil ikke bokført verdi for noen eiendeler overstige gjenvinnbare beløp.
Regnskapsmessige avsetninger
I forbindelse med regnskapsmessige avsetninger benytter konsernet estimater for (1) hvor sannsynlig et oppgjør
av forpliktelsen vil være og (2) hvor stort avsetningsbeløpet skal være for å reflektere den risiko transaksjonen
har påført Atea.
NOTE 5 – SEGMENTINFORMASJON
Atea er en komplett tilbyder av datautstyr og programvare samt relaterte konsulenttjenester. Konsernet har
aktiviteter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Baltikum.
Konsernet har egne ledere for disse geografiske områdene. Resultatene i disse geografiske områdene blir
regelmessig gjennomgått av Atea’s konsernledelse. Konsernet styrer finansieringen sentralt. Rapporteringen på
finansposter fordeles derfor ikke på hvert enkelt segment, men knytter seg til gruppen.
Konsernets fellestjenester omfatter Atea Logistics og Atea Global Services.
Gjenvinnbare beløp for kontantgenererende enheter fastsettes basert på vurderinger av virkelig verdi fratrukket
salgskostnader, eller ved estimat av bruksverdier.
Utsatt skatt
Innregning av utsatte skattefordeler og forpliktelser krever utøvelse av skjønn. Atea balansefører utsatt skattefordel når man vurderer at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at virksomheten i det enkelte land vil generere skattemessige overskudd som fremførbare underskudd kan utlignes mot. Hensyntatt virksomhetens historiske tap og
sykliske natur vurderes ikke fremtidig inntjening for sannsynliggjort før det enkelte selskap faktisk har rapportert
skattepliktig overskudd over en periode. I tillegg, ved beregning av skattefordel som regnskapsføres, tar man hensyn
kun til forventede overskudd over en begrenset fremtidig periode. For 2013 er denne perioden satt til fem år.
Ved utgangen av 2013 er det regnskapsført utsatte skattefordeler på NOK 557,6 millioner (NOK 580,2 millioner
for 2012). Av utsatte skattefordeler er NOK 520,1 millioner knyttet til fremførbare underskudd.
Transaksjoner mellom segmentene avtales på vilkår etter prinsippet om armlengdes avstand og på tilsvarende
måte som om kunden befant seg utenfor konsernet.
Konsernkostnader er kostnader relatert til gruppe- og eierfunksjoner som utføres av ledere og øvrige ansatte i
Atea ASA.
2013:
Norge
Sverige
Driftsinntekter
6 569,5
Driftskostnader, ekskl. avskrivninger og amortisering
6 359,8
Driftsresultat
Baltikum
Fellestjenester
1 396,0
678,1
1 392,9
639,7
172,3
16,2
103,9
-13,0
Danmark
Finland
7 952,1
5 608,7
7 761,7
5 332,5
73,2
55,3
136,5
135,0
Konsernkostn./elim.
Sum
3 844,3
-3 952,8
22 095,8
3 812,1
-3 903,5
21 395,1
21,3
7,1
0,2
345,7
16,9
25,1
-49,6
354,9
Netto finansposter
-48,5
Resultat før skatt for videreført virksomhet
306,4
Ansatte videreført virksomhet pr. 31. desember
1 667
1 949
1 432
357
593
490
11
6 499
Norge
Sverige
Danmark
Finland
Baltikum
Fellestjenester
Konsernkostn./elim.
Sum
2012:
Driftsinntekter
6 353,4
6 637,5
5 729,6
1 607,5
648,4
3 514,3
-3 560,5
20 930,3
Driftskostnader, ekskl. avskrivninger og amortisering
6 078,6
6 440,3
5 448,4
1 584,8
612,6
3 480,0
-3 525,8
20 118,9
59,2
28,7
125,3
16,7
14,4
6,8
0,5
251,6
215,7
168,5
155,9
6,0
21,4
27,4
-35,2
559,7
Driftsresultat
Netto finansposter
-38,3
Resultat før skatt for videreført virksomhet
521,4
Ansatte videreført virksomhet pr. 31. desember
1 604
1 848
1 488
339
587
385
15
Norge
Sverige
Danmark
Finland
Baltikum
Fellestjenester
Konsernkostn./elim.
Sum
Eiendeler
3 206,1
2 854,4
2 627,3
268,3
204,6
790,7
1 236,0
11 187,4
Gjeld
2 026,4
3 233,4
2 587,4
492,2
174,5
662,0
-1 521,2
7 654,6
87,8
91,5
224,1
8,0
22,5
14,0
1,1
449,1
Norge
Sverige
Danmark
Finland
Baltikum
Fellestjenester
Konsernkostn./elim.
Sum
Eiendeler
3 084,0
2 863,1
2 558,0
355,0
164,3
653,9
131,8
9 810,1
Gjeld
1 887,7
3 306,2
2 670,1
544,5
171,4
543,1
-3 128,6
5 994,3
67,4
60,0
173,4
4,2
17,9
7,4
1,0
331,3
2013:
Investeringsutgifter
2012:
Investeringsutgifter
6 266
Driftsinntekter pr. kategori:
Effektene i utvidet konsolidert resultatregnskap (comprehensive income) er som følger:
2013
2012
Produktinntekter
17 260,8
16 501,8
Tjenesteinntekter
4 829,1
4 428,1
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
5,9
0,4
22 095,8
20 930,3
Reduksjon i personalkostnader
Økning i skatt for videreført virksomhet
Økning i resultat for videreført virksomhet
2012
2,1
-0,6
1,5
Utvidet resultat
NOTE 6 – ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG
OPPLYSNINGER
Skatteeffekt OCI relatert til elementer som ikke kan bli reklassifisert til resultatregnskapet
Endringer i regnskapsprinsipper som følge av anvendelse av IAS 19 (revidert 2011) - Pensjonsforpliktelse
I årsregnskapet for 2013 anvender konsernet endringer i IAS 19 med tilbakevirkende kraft. Som en følge av dette
har konsernet justert egenkapitalen i åpningsbalansen for 1. januar 2012, og tallene for 2012 har blitt omarbeidet
som om IAS 19 alltid har blitt anvendt. Nettoeffekten etter skatt og endring i egenkapital i åpningsbalansen
pr. 1. januar 2012 er på NOK -40,7 millioner.
Pensjonsforpliktelse
Utsatt
skattefordel
Egenkapital
20,2
Økning i totalresultat for perioden
21,7
Årsresultat for perioden fordelt på
3,9
572,8
3 834,8
Effekt som følge av anvendelse av IAS 19
26,3
7,3
-19,0
Omarbeidet balanse pr. 31. desember 2012
30,3
580,2
3 815,8
1,5
1,5
Utvidet resultat for perioden fordelt på
Balanse rapportert 31. desember 2012
-7,8
Økning i utvidet resultat
Effektene for 2012 fremgår nedenfor:
28,0
Fortjeneste pr. aksje
21,7
21,7
-
Konsernet har avslutet de ytelsesbaserte pensjonsordningene i 2013. Dette har medført en engangsreduksjon
av personalkostnader på NOK 29,7 millioner før skatt (se note 17).
NOTE 7 – VARIGE DRIFTSMIDLER
Bygninger
Tomter
Biler og
kontormaskiner
26,8
0,4
80,1
159,3
471,8
738,5
-
-
0,1
-1,0
8,1
7,2
Ordinær
0,1
-
5,2
39,7
171,2
216,1
Foretaksintegrasjon (se note 26)
3,5
-
2,9
1,6
32,8
40,7
-
-
-2,5
-3,7
-11,0
-17,2
-0,3
-0,0
-4,3
-3,4
-16,2
-24,3
Akkumulerte verdier pr. 31. desember 2012
30,1
0,4
81,4
192,4
656,6
961,0
-
-
0,0
-
0,2
0,2
40,8
16,1
5,9
34,3
247,7
344,8
-
-
0,6
3,6
5,0
9,2
-5,0
-0,3
-8,2
-6,7
-28,7
-49,0
Inventar
og innredninger
IT-utstyr
Sum
Anskaffelseskost
Akkumulerte verdier pr. 1. januar 2012
Endringer fra tidligere år
Tilgang
Avgang 1)
Tilgang
Ordinær
Avgang 1)
1)
Gevinst/tap ved avgang av varige driftsmidler utgjør ubetydelige beløp for 2012 og 2013.
1,5
0,1
11,4
18,2
64,0
95,2
67,4
16,3
91,3
241,8
944,8
1 361,6
Bygninger
Tomter
Biler og
kontormaskiner
Inventar
og innredninger
IT-utstyr
Sum
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
Avskrivninger
Avgang
1)
Avskrivninger
Finansielle leieavtaler:
IT-utstyr anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, der konsernet i hovedsak innehar all
risiko og kontroll, inkluderer følgende:
-20,3
-
-60,2
-111,1
-350,3
-541,8
-0,0
-
0,2
0,2
2,4
2,7
-0,3
-
-
-
-9,4
-15,3
-0,4
-0,4
-93,8
-0,3
-118,8
-1,1
-
-
1,5
3,4
6,9
11,8
0,1
-
3,3
2,7
11,2
17,3
-20,5
-
-65,1
-120,4
-423,9
-630,0
-
-
0,0
-
0,0
0,0
-1,4
-
-9,3
-19,5
-151,6
-181,9
2013
2012
Balanseført anskaffelseskost for finansielle leieavtaler
347,5
174,0
Akkumulerte avskrivninger
-167,5
-88,6
Balanseførte verdier pr. 31. desember
180,0
85,5
Biler anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, der konsernet i hovedsak innehar all risiko og
kontroll, inkluderer følgende:
2013
2012
-
-
-
-1,3
-2,5
-3,8
Balanseført anskaffelseskost for finansielle leieavtaler
15,2
11,0
1,3
-
7,4
5,9
28,2
42,8
Akkumulerte avskrivninger
-7,9
-5,5
-0,4
-
-8,7
-12,1
-46,7
-67,9
Balanseførte verdier pr. 31. desember
7,4
5,5
-21,0
-
-75,7
-147,5
-596,6
-840,8
-
-
-
-0,1
-0,4
-0,5
Nedskrivninger
-
-
-
-
-
-
Avgang nedskrivninger
-
-
-
-0,1
-0,0
-0,1
-
-
-
-0,2
-0,4
-0,6
Nedskrivninger
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-0,2
-0,4
-0,6
Avgang 1)
Forfallsstruktur for gjeld knyttet til finansielle leieavtaler er presentert i note 14.
Anskaffelseskost
Balanseførte verdier pr. 31. desember 2012
Anskaffelseskost
30,1
0,4
81,4
192,4
656,6
961,0
-20,5
-
-65,1
-120,6
-424,3
-630,5
9,6
0,4
16,3
71,8
232,3
330,5
67,4
16,3
91,3
241,8
944,8
1 361,6
-21,0
-
-75,7
-147,7
-597,0
-841,4
46,4
16,3
15,5
94,1
347,8
520,1
1)
Operasjonelle leieavtaler:
Minimum fremtidig leiebetaling knyttet til uoppsigelige operasjonelle leieavtaler er som følger:
2013
Betaling for leie av lokaler (brutto)
Fremleie av lokaler
Netto betaling av leie etter fradrag for fremleie
Andre leieavtaler
Sum fremtidig leiebetaling
Forfall
innen 1 år
1-5 år
Forfall senere
enn 5 år
147,6
543,4
156,3
6,6
7,7
-0,6
154,2
551,1
155,7
82,3
53,4
-
236,5
604,5
155,7
137,8
478,0
200,3
2,3
5,8
-11,1
140,1
483,9
189,2
2012
Betaling for leie av lokaler (brutto)
Fremleie av lokaler
Netto betaling av leie etter fradrag for fremleie
Andre leieavtaler
Sum fremtidig leiebetaling
79,4
45,1
0,1
219,5
529,0
189,3
NOTE 8 – GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER
Goodwill
Kontrakter
og kunderelasjoner
IT- programvare og
-rettigheter
Sum andre
immaterielle
rettigheter
Anskaffelseskost
Avgang 1)
Avgang 1)
Sum andre
immaterielle
rettigheter
-
-
-
-
Nedskrivninger
-
-
-
-
-
-
-0,1
-0,1
-
-
-0,1
-0,1
Nedskrivninger
-
-
-17,1
-17,1
-
-
-
-
-
-
-17,2
-17,2
405,4
466,6
872,1
5,9
-6,3
-0,1
-6,4
-
-
115,1
115,1
66,8
31,2
1,3
32,5
-
-
-6,7
-6,7
2 832,5
418,4
557,6
976,0
-74,0
-11,9
-18,6
-30,5
Akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger
-
-314,0
-331,7
-645,6
2 832,5
418,4
557,6
976,0
2 832,5
104,4
225,9
330,3
-
-
-0,3
-0,3
Anskaffelseskost
3 132,4
494,0
694,0
1 188,0
-
-
104,3
104,3
Akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger
-
-412,7
-449,8
-862,5
56,7
29,7
2,3
32,0
3 132,4
81,3
244,2
325,6
-
-
-28,8
-28,8
Tilgang
Ordinær
IT- programvare og
-rettigheter
2 834,0
Tilgang
Ordinær
Goodwill
Kontrakter
og kunderelasjoner
243,3
46,0
58,9
104,9
3 132,4
494,0
694,0
1 188,0
Anskaffelseskost
1)
Allokering av goodwill
Akkumulerte verdier pr 1. januar 2012
-
-270,7
-266,6
-537,2
-
-
-0,1
-0,1
Amortisering
-
-54,1
-75,0
-129,1
-
-
-0,1
-0,1
Avgang 1)
-
-
0,3
0,3
-
10,8
10,0
20,7
-
-314,0
-331,6
-645,6
-
-
-0,3
-0,3
Amortisering
-
-64,7
-99,0
-163,6
-
-
-
-
Avgang 1)
-
-
27,8
27,8
-
-34,1
-29,5
-63,6
-
-412,7
-432,6
-845,3
2013:
Norge
Sverige
Danmark
Sum
1 017,3
637,7
1 162,2
Finland
149,9
Baltikum
165,3
Sum
3 132,4
NOTE 9 – KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER
2012:
Sum
2013
2012
Norge
992,6
Avsetning for tap på kundefordringer pr. 1. januar
-24,9
-35,0
Sverige
582,6
Tilgang nye avsetninger
2,0
-8,0
Danmark
984,9
Brukte avsetninger
0,4
7,6
Finland
129,0
Beløp avskrevet som uinndrivelig
1,9
4,8
143,4
Beløp inndrevet gjennom året
4,4
4,7
Valutaeffekt tap på kundefordringer
-1,8
1,0
-17,9
-24,9
4 769,2
4 462,7
Baltikum
Sum
2 832,5
Oppkjøp foretatt i 2013 er beskrevet i note 26. Konsernet har ikke vesentlige kostnader vedrørende forskning.
Utviklingskostnader i forbindelse med interne systemer er aktivert i balansen med NOK 49,4 millioner (NOK 24,0
millioner i 2012).
Impairment test av goodwill
Goodwill og andre eiendeler allokeres til konsernets kontantgenererende enheter. For Atea er goodwill tilordnet det aktuelle land (segment) selskapet har virksomhet.
Goodwill har en ubestemt utnyttbar levetid og avskrives ikke, men nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er mindre
enn kostprisen.
Gjenvinnbare beløp for de kontantgenererende enheter kalkuleres basert på den verdien eiendelen beregnes å gi
for virksomheten. Det benyttes likviditetsprognoser basert på mål for omsetning, produkt/tjenestemiks, bidragsmarginer, kostnader og kapitalbinding. Vekst i målene for omsetning for perioden 2014-2018 varierer mellom
1,4 % - 3,5 %*, avhengig av geografisk marked. Kontantstrømmer utover disse fem årene er basert på en forventet
vekst-rate på 1,5 % - 3,7 % for en ubestemt terminalperiode. *
Avsetning tap på kundefordringer pr. 31. desember
Kundefordringer
Avsetning for tap på kundefordringer
-18,0
-24,9
Balanseført verdi kundefordringer
4 751,3
4 437,8
Forskuddsbetalte kostnader
481,0
417,2
Andre kortsiktige fordringer
209,2
191,1
Andre fordringer
690,2
608,3
5 441,5
5 046,0
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Andre langsiktige fordringer
0,3
1,0
Sum andre langsiktige fordringer
0,3
1,0
Risiko er hensyntatt gjennom neddiskonteringsrente som reflekterer de enkelte kontantstrømgenererende
enhetenes gjennomsnittlig veide kapitalkostnad (WACC).
Det er ingen konsentrasjon av kredittrisiko innenfor kundefordringer, da konsernet har mange kunder fordelt på
flere land. Maksimum eksponering på fordringer tilsvarer NOK 4 751,3 millioner (NOK 4 437,8 millioner i 2012).
WACC (Weighted Average Cost of Capital) benyttet **):
Gjennom en factoringavtale har konsernet en ramme på maksimum NOK 1 000 millioner (NOK 1 289 millioner
i 2012). Samtlige kundefordringer er pantsatt som garanti for fasiliteten. Se note 14 for øvrige opplysninger.
2013
2012
Norge
9,1 %
11,5 %
Sverige
8,0 %
9,9 %
Danmark
7,7 %
10,3 %
Finland
7,3 %
10,5 %
Estland
6,0 %
9,5 %
Latvia
7,2 %
10,9 %
Litauen
9,7 %
11,3 %
Baltikum ***
8,9 %
11,1 %
I hovedsak avledet av eksterne markedsanalyser.
Pr. 30. september 2013.
Volumveiet snitt for Estland, Latvia og Litauen.
*)
**)
***)
Konsernet har tilbakeført avsetninger i resultatregnskapet med netto NOK 7,3 millioner knyttet til tap på kundefordringer i 2013. I 2012 belastet konseret resultatregnskapet med NOK 2,2 millioner.
Forøvrig, når det gjelder kredittrisiko, se note 3.1.2.
NOTE 11 – LIKVIDITETSRESERVE
Forfallsanalyse ikke forfalte kundefordringer:
Forfall < 30 dager
2013
2012
4 303,9
3 797,0
Forfall 31 - 90 dager
76,3
117,7
Forfall > 91 dager
15,9
-
4 396,1
3 914,6
Sum
Kontanter og bankinnskudd
745,8
180,4
Frie likvide midler
745,8
180,4
1 110,0
1 403,2
787,7
250,0
Forfall < 30 dager
Kortsiktig kassekreditt
2013
2012
298,8
466,9
60,4
77,3
Forfall > 91 dager
13,9
3,8
373,1
548,0
Sum
NOTE 10 – VARELAGER
2013
2012
Begrensning lånetrekk, finansiell betingelse *
-1 317,8
-
Likviditetsreserve
1 325,7
1 833,6
Langsiktig banklån (se note 14)
561,9
-
- hvorav benyttet
561,9
-
Usikret obligasjonslån (se note 14)
300,0
-
- hvorav benyttet
300,0
-
Kortsiktig kassekreditt (se note 14)
900,0
250,0
- hvorav benyttet
112,3
-
Kortsiktig lånefasilitet (se note 14)
200,0
-
Lånefasiliteter
- hvorav benyttet
Disponibelt gjennom factoringavtale (se note 14)
Avsetning for ukurans pr. 1. januar
Tilgang nye avsetninger
Brukte avsetninger
-42,7
-39,7
-9,1
-4,5
1,6
0,6
-2,5
0,9
Avsetning for ukurans pr. 31. desember
-52,7
-42,7
Kostpris varelager
515,2
551,3
Akkumulert avsetning for ukurans
-52,7
-42,7
462,5
508,6
10,5
4,5
Valutaeffekt på ukurans på varelager
Balanseført verdi pr. 31. desember
Ukurans på varelager regnskapsført som kostnad og inkludert i varekostnader
Reservedelslageret blir avskrevet over gjennomsnittlig lengde på tjenestekontraktene.
2012
Likvide midler
Ubenyttede kortsiktige lånerammer
Forfallsanalyse forfalte kundefordringer:
2013
- hvorav benyttet
90,0
-
1 000,0
1 439,2
-
36,0
* Begrenset av finansiell betingelse i 2013 med fremmedkapitalandel på maksimalt 2,5 (netto gjeld/siste 12 måneders
EBITDA).
NOTE 12 – I NNSKUTT EGENKAPITAL,
OPSJONER OG AKSJONÆRER
Antall aksjer
Pr. 1. januar 2012
Utstedt Egne aksjer
Sum innskutt
Overkurs egenkapital
Hele tall NOK millioner NOK millioner NOK millioner
NOK millioner
99 851 357
-73 601
998,5
-0,7
730,8
1 728,6
1 399 663
-
14,0
-
35,5
49,5
Pr. 31. desember 2012 101 251 020
-73 601
1 012,5
-0,7
766,3
1 778,1
Pr. 1. januar 2013
101 251 020
-73 601
1 012,5
-0,7
766,3
1 778,1
Emisjoner
Overført til Annen
innskutt egenkapital
-
-
-
-
-766,3
-766,3
1 930 000
-
19,3
-
61,1
80,4
Pr. 31. desember 2013 103 181 020
-73 601
1 031,8
-0,7
61,1
1 092,2
Emisjoner
2012
Veiet
gjennomsnitt
Antall
utøvelses
opsjoner
kurs
Aksjekapital
Utstedt Egne aksjer
Hele tall
2013
Totalt utstedte ordinære aksjer i Atea ASA pr. 31. desember 2013 var 103 181 020 aksjer med pålydende verdi
på NOK 10 pr. aksje (101 251 020 i 2012). Alle aksjer har like rettigheter. Samtlige aksjer utstedt av selskapet
er fullt innbetalt.
Egne aksjer
Atea ASA hadde pr. 31. desember 2013 en beholdning av egne aksjer på 73 601 (73 601 pr. 31.desember 2012).
Aksjeopsjoner
Aksjeopsjoner er tildelt ledelse og utvalgte ansatte. Hver opsjon gir rett til å tegne en aksje i Atea ASA. Virkelig
verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført NOK 14,9 millioner i resultatregnskapet i 2013 vedrørende aksjeopsjonsprogrammene (NOK 8,3 millioner
i 2012). I tillegg er det kostnadsført NOK 2,4 millioner i arbeidsgiveravgift i 2013 (NOK 3,0 millioner i 2012).
Utestående pr. 1. januar
Veiet
gjennomsnitt
Antall
utøvelses
opsjoner
kurs
Hele tall
NOK
Hele tall
NOK
40,01
2 690 337
43,39
3 901 334
Tildelt
-
57,25
235 000
51,07
Innløst
-1 930 000
41,66 -1 399 663
35,35
40,64
Terminert
-73 001
49,52
-46 334
Utgått
-37 667
40,64
-
-
3 365 669
52,24
2 690 337
43,39
183 666
42,33
957 663
40,65
Veiet gjennomsnittlig verdi av opsjoner tildelt i perioden
2 716 000
11,59
235 000
5,94
Virkelig verdi av utestående opsjoner i slutten av perioden
3 365 669 25 288 364
Utestående pr. 31. desember
Utøvede opsjoner
Virkelig verdi av benyttet opsjoner i slutten av perioden
183 666
3 199 021
2 690 337 44 695 268
957 663
18 527 451
Betingelser for utøvelsen av de forskjellige aksjeopsjonsprogrammene er fastsatt på individuell basis for hvert
enkelt program. Virkelig verdi for tildelte opsjoner, er beregnet ved bruk av Black-Scholes opsjonsprisingsmodell.
Utestående opsjoner har følgende betingelser:
Utestående opsjoner
Utøvelseskurs
Veiet
Utestående gjennomsnittlig
opsjoner pr.
gjenstående
31. des 2013
levetid
Utøvet
Veiet
gjennomsnittlig
utøvelseskurs
Benyttet
opsjoner pr.
31. des 2013
Veiet
gjennomsnittlig
utøvelseskurs
Hele tall
År
NOK
Hele tall
NOK
20,00 - 25,00
60 000
0,16
25,00
60 000
25,00
25,00 - 30,00
-
-
-
-
-
30,00 - 35,00
-
-
-
-
-
35,00 - 40,00
-
-
-
-
-
40,00 - 45,00
62 333
0,16
40,64
18 334
40,64
45,00 - 50,00
271 667
1,16
49,53
66 666
49,60
50,00 - 55,00
2 859 334
3,11
53,11
-
-
55,00 - 60,00
112 335
0,50
57,46
38 666
57,50
3 365 669
2,76
52,24
183 666
42,33
Sum
Variabler i modellen for tildelinger av opsjoner i 2013
Aksjer og opsjoner eiet av ledende ansatte og styremedlemmer pr. 31. desember 2013:
Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på tildelingstidspunktet
57,25
Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs (NOK)
57,25
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi (NOK)
11,59
Vektet gjennomsnittlig volatilitet
30,73 %
Vektet gjennomsnittlig risikofri rente
1,27 %
Vektet gjennomsnittlig forventet levetid (år)
2,50
Hovedaksjonærer:
10 største aksjonærer pr. 31. desember 2013 *
Systemintegration APS **
Aksjer
%
25 112 363
24,34
State Street Bank & Trust Co. Ref: OM80 ***
8 281 684
8,03
JPMorgan Chase Bank. A/C Columbia Wanger***
3 599 045
3,49
Skandinaviske Enskilda Banken AB ***
2 964 418
2,87
RBC Investor Services Trust ***
2 768 667
2,68
JPMorgan Chase Bank Nordea Re. Non-treaty Acct.***
2 594 877
2,51
JPMorgan Chase Bank. Spec Treaty Lending Acct. ***
2 253 115
2,18
Folketrygdfondet
2 139 933
2,07
The Bank of New York Mellon ***
1 967 099
1,91
State Street Bank & Trust Co. Ref: OM06 ***
1 704 183
1,65
49 795 636
48,26
103 181 020
100,00
Andre
Ledende ansatte i konsernet
Aksjer 1)
Claus Hougesen
Konsernsjef i Atea ASA
201 490
-
-
Rune Falstad
Konserndirektør - økonomi/finans i Atea ASA
39 500
100 000
28.02.2017
Peter Trans
Konserndirektør - tjenester
og løsninger i Atea ASA
Steinar Sønsteby
Konserndirektør - salg og produkt i Atea ASA
Dag Fodstad
Adm. direktør i Atea AS (Norge)
Eierandel utenlandske aksjonærer:
397 494
-
-
-
150 000
28.02.2017
9 000
126 667
28.02.2016
Carl-Johan Hultenheim Adm. direktør i Atea AB (Sverige)
-
133 334
28.02.2015
Juha Sihvonen
Adm. direktør i Atea Oy (Finland)
-
-
-
Arunas
Bartusevicius
˜
Adm. direktør i Atea Baltic UAB
23 587
100 000
28.02.2017
Styremedlemmer i Atea ASA
Ib Kunøe
Styreformann
25 430 063
-
-
Morten Jurs
Styremedlem
-
-
-
Kristine M. Madsen
Styremedlem
-
-
-
Sven Madsen
Styremedlem
117 500
-
-
Styremedlem
-
-
-
Marthe Dyrud
Styremedlem (ansatterepresentant)
6 500
-
-
Jørn Goldstein
501
-
-
Marianne Urdahl
767
-
-
1)
Antall aksjonærer:
Forfallstidspunkt for
Opsjoner aksjeopsjonene
Direkte og indirekte eierskap.
7 626
79,0 %
Tildeling, innløsning og beholdning av aksjeopsjoner for ledende ansatte:
Beholdning
1. jan 2013
Kilde: Verdipapirsentralen
Inkludert aksjer eid av Ib Kunøe
***)
Inkluderer klientkonti
*)
**)
Tildelt i 2013
Innløst i 2013
Beholdning
31. des 2013
Innløsningskurs (NOK)
Claus Hougesen
166 667
-
-166 667
-
-
Rune Falstad
100 000
100 000
-100 000
100 000
53,25
Peter Trans
500 000
-
-500 000
-
-
Steinar Sønsteby
200 000
150 000
-200 000
150 000
53,25
Dag Fodstad
230 000
-
-103 333
126 667
50,50
Carl-Johan Hultenheim
226 667
-
-93 333
133 334
49,60
66 667
-
-66 667
-
-
-
100 000
-
100 000
53,25
Juha Sihvonen
Arunas
Bartusevicius
˜
NOTE 13 – L
EVERANDØRGJELD OG ANNEN
KORTSIKTIG GJELD
NOTE 14 – LÅN
2013
2012
3 847,4
3 616,0
2013
2012
Langsiktige lån
Leverandørgjeld
Offentlige trekk og avgifter
514,1
491,6
Forskudd fra kunder
515,5
345,4
Langsiktig rentebærende lån
880,6
10,8
Finansielle leieavtaler med utløpsfrist over ett år
138,1
53,8
1 018,7
64,6
Sum langsiktige lån
Påløpte feriepenger
407,7
349,5
Kortsiktige lån
Utsatt inntekt
255,9
253,9
Lånefasilitet
Andre påløpte kostnader (vareleveranser)
187,2
227,9
Factoringfasilitet
Finansielle leieavtaler med utløpsfrist under ett år
321,1
181,8
Sum annen kortsiktig gjeld
2 201,5
1 850,1
Sum kortsiktige lån
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
6 048,9
5 466,0
Sum lån
98,8
-
-
36,0
47,3
30,5
146,1
66,5
1 164,8
131,1
Lån inkluderer ikke sikrede forpliktelser ved utgangen av 2013 (NOK 36,0 millioner i 2012).
Forfallsanalyse leverandørgjeld:
Forfall < 30 dager
Forfall > 91 dager
Sum
2013
2012
3 031,8
3 071,6
819,6
546,4
-4,0
-2,0
3 847,4
3 616,0
Langsiktig banklån, DKK 500 millioner
Lånet ble inngått i juni 2013 og arrangert av Nordea Bank, Danmark. Forfallsdato på lånet er juni 2018. Lånet er
sikret gjennom en konserngaranti fra Atea ASA. Fasiliteten er klassifisert som langsiktig gjeld.
Usikret obligasjonslån, NOK 300 millioner
Lånet ble inngått i juni 2013 og tilrettelagt av Norsk Tillitsmann. Forfallsdato på lånet er juni 2018. Lånet er registrert
på Oslo Børs og ble omsatt fra september 2013. Fasiliteten er klassifisert som langsiktig gjeld.
Finansiell betingelse knyttet til det langsiktige banklånet og obligasjonslånet
Den finansielle betingelsen knyttet til de to overstående lånene er en fremmedkapitalandel for konsernet på mindre
en 2,5x. Med fremmedkapitalandel menes andelen av netto rentebærende gjeld over EBITDA. EBITDA i dette
regnestykket er proforma, det vil si justert for eventuelle oppkjøpte selskap, eller salg av eksisterende selskap i
konsernet. Den finansielle betingelsen blir målt ved hver kvartalsavslutning. Konsernet overholder den finansielle
betingelsen på balansedatoen.
Oppkjøpsfasilitet
Konsernet har en oppkjøpsfasilitet på NOK 200,0 millioner stillet til veie av Nordea Bank Norge ASA. Pr. 31. desember
2013 var NOK 90,0 millioner trukket på fasiliteten. Denne fasiliteten ble første gang opprettet i 2013. Lånet er
sikret gjennom en konserngaranti fra Atea ASA. Ved trekk under fasiliteten klassifiseres det som kortsiktig gjeld.
Fasiliteten har standard betingelser.
Factoringfinansiering
Konsernet har en avtale med Nordea Finans i Norge, Sverige og Danmark om factoringfinansiering av kundefordringene i konsernet. Gjennom denne avtalen får konsernet belånt 80 % av verdien på utestående kundefordringer.
Pr. 31. desember 2013 var factoringrammen for konsernet totalt NOK 1 000,0 millioner. Faktiske trekkmuligheter
basert på denne avtalen er avhengig av størrelsen på kundefordringsmassen. Pr. 31. desember 2013 var totale
trekkmulighet tilgjengelig under denne fasiliteten NOK 1 000,0 millioner. Trekk på fasiliteten klassifiseres som
kortsiktig gjeld.
Kundefordringer til Atea AS, Atea Sverige AB og Atea A/S, på inntil NOK 1 250,0 millioner, er stilt som sikkerhet
for fasiliteten. Lånet er sikret gjennom en konserngaranti fra Atea ASA. Fasiliteten har standard betingelser for
denne typen finansiering.
Kassekreditt
Konsernet har en kassekreditt på NOK 900,0 millioner stillet til veie av Nordea Bank Norge ASA. Pr. 31. desember
2013 var det ikke trukket på fasiliteten. Lånet er sikret gjennom en konserngaranti fra Atea ASA. Ved trekk under
fasiliteten klassifiseres det som kortsiktig gjeld og har standard betingelser.
Forfallsanalyse lån 2013 1)
Mindre enn
1 måned
1-3
mnd
3 mnd
til 1 år
Finansielle leieavtaler
15,8
15,8
15,8
138,1
185,4
-
-
-
880,6
880,6
Langsiktig finansiering
Kortsiktig finansiering
1-5 år
Sum
-
-
98,8
-
98,8
15,8
15,8
114,6
1 018,7
1 164,8
Mindre enn
1 måned
1-3
mnd
3 mnd
til 1 år
1-5 år
Sum
Finansielle leieavtaler
10,2
10,2
10,4
59,7
90,5
Kortsiktig finansiering
-
36,2
-
-
36,2
Sum
1)
Inkluderer betalbare renter.
Forfallsanalyse lån 2012 1)
Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur:
2013
2012
6 måneder eller mindre
122,5
51,3
Øvrige rentebærende lån
6-12 måneder
23,7
15,3
1-5 år
1 018,7
64,6
Sum
1 164,8
131,1
2013
2012
Banklån
2,6 %
-
Obligasjon
3,8 %
-
Øvrig lån
3,1 %
3,5 %
Finansielle leieavtaler lengre enn et år
3,1 %
3,5 %
Renter på balansedagen var som følger:
Langsiktige lån
Kortsiktige lån
Oppkjøpsfasilitet
3,1 %
-
Factoring fasilitet
2,2 %
2,3 %
Kassekreditt
3,0 %
3,0 %
Øvrig lån
2,1 %
2,3 %
Første års leie for finansielle leieavtaler
2,1 %
2,3 %
Gjennomsnittlig vektet rente
2,7 %
2,9 %
Sum
1)
Inkluderer betalbare renter.
-
-
-
12,0
12,0
10,2
46,4
10,4
71,7
138,7
NOTE 15 – K
ATEGORISERING AV
FINANSIELLE INSTRUMENTER
2013:
Lån og
fordringer
Amortisert
kost
Virkelig
verdi 1)
Finansielle eiendeler
2012:
Lån og
fordringer
Amortisert
kost
Virkelig
verdi 1)
Kundefordringer
4 751,3
4 751,3
Andre fordringer 2)
209,2
209,2
Andre fordringer 2)
191,1
191,1
745,8
745,8
180,4
180,4
Finansiell gjeld
Annen langsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Derivatkontrakter
Annen kortsiktig gjeld 3)
Kundefordringer
4 437,8
4 437,8
Finansiell gjeld
4)
1 018,7
1 018,7
9,4
9,4
3 847,4
3 847,4
146,2
146,2
0,5
0,5
1 826,5
1 826,5
Bokført beløp er en rimelig beregning av virkelig verdi i de tilfeller disse tallene er like.
Fratrukket forskuddsbetalte utgifter.
3)
Fratrukket restruktureringsavsetninger og andre avsetninger. NOK 22,6 millioner relaterer seg til terminkontrakt på
kjøp av gjenværende aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser i Atea Baltic UAB.
4)
Rentebærende langsiktig gjeld består hovedsakelig av usikret obligasjonslån, NOK 300 millioner, samt langsiktig
banklån, DKK 500 millioner. Se note 14.
64,6
Annen langsiktig gjeld 3)
10,4
10,0
3 616,0
3 616,0
66,5
66,5
Leverandørgjeld
Derivatkontrakter
Annen kortsiktig gjeld 4)
64,6
6,0
6,0
1 533,7
1 533,7
Bokført beløp er en rimelig beregning av virkelig verdi i de tilfeller disse tallene er like.
Rentebelastes ikke, diskontert amortisert kost med 3M NIBOR per 31. desember 2012 med forutsetning om en
gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på 2 år.
4)
Fratrukket restruktureringsavsetninger og andre avsetninger. NOK 13,2 millioner relaterer seg til terminkontrakt på
kjøp av gjenværende aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser i Atea Baltic UAB
1)
1)
2)
2)
3)
NOTE 16 – SKATTER
Inntektsskatt i resultatregnskapet:
2013
2012
Betalbar skatt
Norge
Utenfor Norge
-
-
27,0
17,2
Endring utsatt skatt
Endringer i midlertidige forskjeller
-11,5
21,6
Årets utnyttelse av fremførbare underskudd
140,6
73,2
Endring nedvurdering ikke balanseført utsatt skattefordel
-189,7
-100,4
Sum skattekostnad
-33,5
11,6
herav knyttet til videreført virksomhet
-33,5
11,6
31. des 2013
31. des 2012
Utsatt skattefordel og forpliktelse ført i balansen:
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd 4)
520,1
530,2
Netto utsatt skatteforpliktelse 6)
-183,2
-160,4
Netto utsatt skattefordel/forpliktelse
336,9
369,8
Utsatte skattefordeler (fremførbare underskudd og andre utsatte skattefordeler)
557,6
580,2
2013
2012
Avstemming av årets skattekostnad mot årets resultat:
Resultat fra videreført virksomhet
306,4
521,4
Inntektsskatt basert på nasjonal skattesats 28 % 1)
85,8
146,0
Effekt av ikke fradragsberettigede utgifter 2)
-18,4
9,5
-
-20,7
Effekter av justeringer i utsatte skattefordeler/forpliktelser fra tidligere år
Effekter av ubenyttede fremførbare underskudd ikke innregnet i utsatt skattefordel
-127,7
-100,4
Effekter av forskjellige skattesatser for datterselskaper som opererer i andre skatteregimer 1)
-1,3
-6,3
Effekt på utsatte skatteposisjoner som følger av endringer i skattesatser *
21,9
-8,8
-39,7
19,3
Sum
Korrigeringer i år som gjelder skatt for tidligere år
Inntektsskatt ført som skattekostnad i resultatregnskapet
Effektiv skattesats 7)
6,2
-7,7
-33,5
11,6
-10,9 %
2,2 %
Norge: redusert fra 28,0 % til 27,0 % fra 1. januar 2014, Finland: redusert fra 24,5 % til 20,0 % fra 1. januar 2014, Danmark: redusert fra 25,0 % til 24,5 % fra 1. januar 2014, til 23,5 % fra 1. januar 2015, til 22,0 % fra 1. januar 2016,
Sverige: redusert fra 26,3 % til 22,0 % fra 1. januar 2013.
*)
Skatteeffekter på midlertidige forskjeller i 2013:
2013
Balanseført
verdi pr.
1. jan 2013
Valuta
omregnings
effekter
Øvrig
-0,0
0,1
-
-12,8
-10,9
-28,0
-
-189,4
0,0
0,0
-
11,0
-
-
-
-
-
-1,4
-
-6,3
-
-
0,7
-
19,7
-
7,2
-
-
0,1
-
-
-1,5
-1,5
-
-19,5
-2,4
-
-
-
2,6
-
15,1
-0,6
-0,6
-
-
0,2
-
0,7
4,2
-
-
-
-
-1,0
-1,8
-160,4
11,5
-0,6
-
-5,2
-27,4
-1,0
-183,2
Resultatført
Resultatført
annen inntekt
Innregnet i
egenkapital
1,1
-14,0
-
-
-187,2
36,7
-
-
10,0
1,0
-
-
0,0
-0,0
-
-
Fordringer
-5,0
0,1
-
-
Avsetninger og periodiseringer
11,0
8,0
-
8,5
-15,5
-
Gevinst- og tapskonti
-10,4
-6,1
Finansiell leasing
14,9
1,7
-5,0
Virksomhets
sammeslutn./
frasalg
Balanseført
verdi pr.
31. des 2013
Skatteeffekter på midlertidige forskjeller
Varige driftsmidler
Immaterielle eiendeler 5)
Varelager
Langsiktige fordringer
Pensjoner
Andre finansielle forpliktelser
Andre forskjeller
Sum
Ubenyttede skattemessige fremførbare tap og skattekreditter
Skattemessige fremførbare underskudd 3)
Ikke balanseførte utsatte skattefordeler
Balanseført utsatt skattefordel fra fremførbare skattemessige underskudd 3)
870,8
-140,6
-
-
-
2,8
-
733,0
-340,6
189,7
-62,0
-
-
-
-
-212,9
530,2
49,1
-62,0
-
-
2,8
-
520,1
-1,0
336,9
Netto balanseført utsatt skattefordel
369,8
60,6
-62,6
-
-5,2
-24,5
Utsatt skattefordel/forpliktelse i balansen er presentert slik:
Utsatt skattefordel
580,2
557,6
-210,5
-220,6
Skatteeffekter på midlertidige forskjeller i 2012:
2012
Balanseført
verdi pr.
1. jan 2012
Resultatført
Resultatført
annen inntekt
Innregnet i
egenkapital
Virksomhets
sammeslutn./
frasalg
Øvrig **
Balanseført
verdi pr.
31. des 2012
Skatteeffekter på midlertidige forskjeller
Varige driftsmidler
Immaterielle eiendeler 5)
Varelager
Langsiktige fordringer
Fordringer
22,8
-22,5
-
-
-
0,8
1,1
-117,6
-22,1
-
-
-7,2
-40,3
-187,2
10,0
9,3
-1,0
-
-
-
1,6
-10,0
-
24,2
-
-
-14,2
0,0
1,8
-7,5
-
-
-
0,7
-5,0
11,0
Avsetninger og periodiseringer
-9,9
-4,8
-
-
-
25,7
Pensjoner
-0,6
-0,5
7,4
-
-
2,2
8,5
Gevinst- og tapskonti
50,5
0,1
-
-
-
-61,0
-10,4
14,9
Finansiell leasing
3,0
7,5
-
-
-
4,5
Andre finansielle forpliktelser
-70,7
1,1
2,0
-
-
69,3
1,7
Andre forskjeller
-51,5
28,7
-
-
-
17,8
-5,0
-173,0
-21,0
33,6
-
-7,2
7,1
-160,4
Sum
Ubenyttede skattemessige fremførbare tap og skattekreditter
Skattemessig fremførbare underskudd 3)
945,2
-73,2
-
-
1,1
-2,3
870,8
Ikke balanseførte utsatte skattefordeler
-439,7
100,4
-
-
-
-1,2
-340,6
Balanseført utsatt skattefordel fra fremførbare skattemessige underskudd 3)
505,5
27,2
-
-
1,1
-3,5
530,2
Netto balanseført utsatt skattefordel
332,6
6,2
33,6
-
-6,1
3,5
369,8
Utsatt skattefordel/forpliktelse i balansen er presentert slik:
Utsatt skattefordel
505,5
580,2
-173,0
-210,5
**)
Reklassifiseringer fra tidligere år og valutaeffekter.
Konsernets underskudd til fremføring forfaller slik:
2017 og senere Ingen forfallsfrist
Sum pr.
31. des 2013
2014
2015
2016
Norge
-
-
-
-
2 647,6
2 647,6
Sverige
-
-
-
5,1
-
5,1
Danmark
-
-
-
-
7,0
7,0
Finland
-
-
-
66,3
-
66,3
Baltikum
-
-
-
-
13,8
13,8
Sum
-
-
-
71,4
2 668,4
2 739,7
Nominelle skattesatser pr. land: Norge 28,0 %, Sverige 22,0 %, Finland 24,5 %, Danmark 25,0 %, Baltikum 0-15,0 %.
Årets ikke fradragsberettigede kostnader inkluderer kostnader som i henhold til danske regler ikke er skattemessig fradragsberettiget.
Fremførbare underskudd pr. 31. desember 2013 utgjør NOK 2 740 millioner.
4)
Atea balansefører utsatt skattefordel når man vurderer at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at virksomheten i det enkelte land vil generere skattemessige overskudd som fremførbare underskudd kan benyttes mot. Hensyntatt virksomhetens
historiske tap og sykliske natur vurderes ikke fremtidig inntjening som tilstrekkelig sannsynligjort før det enkelte selskap faktisk har rapportert skattepliktig overskudd i en periode. Ved beregning av skattefordel som regnskapsføres hensyntar man
kun forventede overskudd i en begrenset fremtidig periode (normalt begrenset oppad til 5 år).
5)
I hovedsak immaterielle eiendeler ved oppkjøp.
6)
Balanseført utsatt skatteforpliktelse pr. 31. desember 2013 utgjør NOK 220,6 millioner. Denne forpliktelse knytter seg hovedsakelig til avskrivbare merverdier ved virksomhetssammenslåing, samt utsatte skatteforpliktelser som ikke kan motregnes
mot utsatte skattefordeler.
7)
Effektiv skattesats for de kommende år forventes øke sammenlignet med nivået i 2013, hovedsaklig på grunn av at de fremførbare underskuddene i Sverige og Danmark nesten er brukt opp ved slutten av 2013.
1)
2)
3)
NOTE 17 – PENSJONSFORPLIKTELSE
Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse:
Nesten alle selskaper i gruppen, unntatt i Baltikum, omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser ved årsslutt 2013.
En andel av selskapets ansatte i Norge var inntil desember 2013 omfattet av ytelsesbaserte ordninger som ga
dem rett på definerte fremtidige pensjonsytelser. Konsernet har avsluttet de ytelsesbaserte pensjonsordningene
i Norge i 2013, og erstattet dem med innskuddsordninger. Dette har medført en engangsreduksjon av personalkostnader på NOK 29,7 millioner før skatt.
Pensjonsforpliktelsen er basert på følgende økonomiske forutsetninger:
Brutto pensjonsforpliktelse
Pensjonsmidler til markedsverdi
Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi
Ikke resultatført virkning av estimatavvik
2013
2012
0,5
171,0
-
140,7
0,5
30,3
-
-
Netto pensjonsforpliktelse
0,5
30,3
Herav balanseført som pensjonsforpliktelse (langsiktig gjeld)
0,5
30,3
2013
2012
30,3
3,8
-
56,4
2013
2012
Diskonteringsrente
4,0 %
3,9 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler
4,0 %
3,9 %
Årlig forventet lønnsvekst
3,8 %
3,5 %
Pr. 1. januar
Regulering av grunnbeløp
3,5 %
3,3 %
Effekt ved anvendelse av IAS 19, bokført 1. januar 2012
Stigning i løpende pensjon
0,6 %
0,2 %
Total kostnad, se ovenfor
-14,7
17,0
Innbetalt premie
-15,0
-19,0
-
-28,0
0,5
30,3
Konsernets valg av pensjonsforutsetninger samsvarer med Norsk Regnskapsstiftelses veiledning om pensjonsforutsetninger NRS (V).
Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
2013
2012
Nåverdi av periodens pensjonsopptjening
13,9
15,0
1,2
2,0
-29,7
-
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
Avkastning på pensjonsmidlene
Resultatført virkning av estimatavvik
-
-
-14,7
17,0
Pensjonskostnad, tilskuddsplaner
201,8
186,2
Årets pensjonskostnad (se note 19)
187,1
203,2
Pensjonskostnad, ytelsesplaner
Bevegelser i netto balanseført forpliktelse:
Pr. 31. desember
NOTE 18 – ANDRE AVSETNINGER TIL FORPLIKTELSE
Restrukturering
Overskuddsdeling og
bonuser
Tap ved
fastpriskontrakter
Sum
25,5
76,8
4,5
106,8
Ytterligere avsetninger i løpet av året
84,1 1)
58,7
6,2
148,9
Ubenyttede avsetninger reversert
-0,3
-0,0
-
-0,4
-
-
-
-
-34,1
-49,3
-0,6
-84,0
Pr. 1. januar 2013
Resultatført i løpet av året:
Reverserte, ubrukte avsetninger fra i fjor
Benyttet i løpet av året
Pr. 1. januar 2012
-
2,1
3,6
-
5,7
77,3
89,8
10,1
177,1
Restrukturering
Overskuddsdeling og
bonuser
Tap ved
fastpriskontrakter
Sum
34,9
93,4
4,0
132,3
Resultatført i løpet av året:
Ytterligere avsetninger i løpet av året
14,0
148,1
0,5
162,6
Ubenyttede avsetninger reversert
-
-1,3
-
-1,3
Reverserte, ubrukte avsetninger fra i fjor
-
-
-
-
-22,8
-161,5
-
-184,4
Benyttet i løpet av året
-0,6
-1,8
-
-2,4
25,5
76,8
4,5
106,8
1)
Den 23. oktober 2013 lanserte Atea et program for å øke driftseffektiviteten og lønnsomheten. Programmet vil redusere personal- og andre driftskostnader med NOK 200 millioner i året, anslagsvis beregnet fra
september 2013. Kostnadsreduksjonen vil i hovedsak skje ved at antall årsverk reduseres med rundt 350. Programmet er gjennomført etter planen, og det er regnskapsført sluttvederlag på NOK 76,5 millioner i
2013. Programmet vil få full effekt fra og med 1. kvartal 2014.
NOTE 19 – LØNN OG GODTGJØRELSE
2013
2012
2 864,8
2 617,0
491,1
438,1
17,3
11,4
Pensjonskostnad (se note 17)
187,1
203,2
Andre personalkostnader
223,4
250,4
3 783,7
3 520,0
6 541
6 133
Lønn og honorar
Arbeidsgiveravgift
Opsjonsordninger for ledelse og ansatte
Sum lønn og godtgjørelse
Gjennomsnittlig antall ansatte
Godtgjørelse til ledende ansatte
Med ledende ansatte menes her de ledere som rapporterer direkte til konsernsjefen og er en del av konsernledelsen.
Det er ikke gitt lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser til ledende ansatte eller styremedlemmer. Aksjer
og opsjoner eiet av ledende ansatte er beskrevet i note 12.
Konsernsjef i Atea ASA
Claus Hougesen har i 2013 fått utbetalt DKK 2 970 000 i lønn (DKK 2 976 000 i 2012) og opsjonsgevinst på
DKK 3 383 000. Verdien av naturalytelser for 2013 utgjør DKK 64 000 (DKK 68 000 i 2012). Konsernsjef har
ikke krav på særskilt vederlag ved opphør av arbeidsforholdet utover oppsigelsestiden på 12 måneder.
Konserndirektør - økonomi/finans i Atea ASA
Rune Falstad har i 2013 fått utbetalt NOK 2 497 000 i lønn (NOK 2 347 000 i 2012) og en opsjonsgevinst på
NOK 2 293 000. Verdien av naturalytelser for 2013 utgjør NOK 184 000 (NOK 179 000 i 2012), og årets ytelsesbaserte pensjonsopptjening (servicekostnaden) var NOK 127 000 (NOK 118 000 i 2012). Ved opphør av arbeidsforholdet er han på visse vilkår sikret lønn inntil ytterligere 6 måneder utover oppsigelsestiden på 6 måneder.
Konserndirektør - tjenester og løsninger i Atea ASA
Peter Trans har i 2013 fått utbetalt DKK 1 940 000 i lønn (DKK 2 333 000 i 2012) og en opsjonsgevinst på
DKK 11 300 000. Verdien av naturalytelser for 2013 utgjør DKK 107 000 (DKK 103 000 i 2012). Peter Trans har
ikke krav på særskilt vederlag ved opphør av arbeidsforholdet utover oppsigelsestiden på 12 måneder.
Konserndirektør - salg og produkt i Atea ASA
Steinar Sønsteby har i 2013 fått utbetalt NOK 2 335 000 i lønn (NOK 2 298 000 i 2012), en opsjonsgevinst på
NOK 4 631 000 samt bonus på NOK 1 500 000 (NOK 1 900 000 i 2012). Verdien av naturalytelser for 2013
utgjør NOK 260 000 (NOK 235 000 i 2012), og ytelsesbaserte pensjonsopptjening (servicekostnaden) var
NOK 114 000 (NOK 102 000 i 2012). Ved opphør av arbeidsforholdet er han på visse vilkår sikret lønn inntil
6 måneder utover oppsigelsestiden på 6 måneder.
Adm. direktør i Atea AS (Norge) Dag Fodstad har i 2013 fått utbetalt NOK 1 928 000 i lønn (NOK 1 655 000 i 2012) og en opsjonsgevinst på
NOK 916 000. Verdien av naturalytelser for 2013 utgjør NOK 26 000 (NOK 26 000 i 2012) og ytelsesbaserte
pensjonsopptjening (servicekostnaden) var NOK 119 000 i 2013 (NOK 108 000 i 2012). Dag Fodstad har ikke
krav på særskilt vederlag ved opphør av arbeidsforholdet utover oppsigelsestiden på 3 måneder.
Adm. direktør i Atea AB (Sverige)
Carl-Johan Hultenheim har i 2013 fått utbetalt SEK 1 800 000 i lønn (SEK 1 899 000 i 2012), en opsjonsgevinst
på SEK 1 679 000 og en prestasjonsbasert bonus på SEK 500 000. Verdien av naturalytelser for 2013 utgjør
SEK 86 000 (SEK 50 000 i 2012). Ytelser knyttet til innskuddsbasert pensjonsordning utgjør SEK 389 000
(SEK 382 000 i 2012). Ved opphør av arbeidsforholdet er han på visse vilkår sikret lønn i ytterligere 12 måneder
utover oppsigelsestiden på 12 måneder.
Adm. direktør i Atea A/S (Danmark)
Lars Johansson har i 2013 fått utbetalt DKK 2 400 000 i lønn (DKK 2 400 000 i 2012) og en bonus på
DKK 655 000. Verdien av naturalytelser for 2013 utgjør DKK 114 000 (DKK 150 000 i 2012). Lars Johansson
har ikke krav på særskilt vederlag ved opphør av arbeidsforholdet utover oppsigelsestiden på 18 måneder.
Lars Johansson avsluttet arbeidsforholdet med Atea i august 2013, men får ordinær lønn og bonus
(DKK 548 000) ut oppsigelsestiden til og med juni 2014.
Adm. direktør i Atea Oy (Finland)
Juha Sihvonen har i 2013 fått utbetalt EUR 216 000 i lønn (EUR 221 000 i 2012), bonus på EUR 60 000
(EUR 20 000 i 2012), samt en opsjonsgevinst på EUR 94 000. Verdien av naturalytelser for 2013 utgjør EUR 24 000
(EUR 23 000 i 2012). Ytelser knyttet til innskuddsbasert pensjonsordning utgjør EUR 9 600 ( EUR 9 600 i 2012).
Ved opphør av arbeidsforholdet er han på visse vilkår sikret lønn i ytterligere 12 måneder utover oppsigelsestiden
på 6 måneder.
Adm. direktør i Atea Baltic UAB
Arunas
Bartusevicius har i 2013 fått utbetalt LTL 229 000 i lønn (LTL 239 000 i 2012). Verdien av naturalytelser
˜
utgjør LTL 37 000 (LTL 17 000 i 2012) . Arunas
Bartusevicius har ikke krav på særskilt vederlag ved opphør av
˜
arbeidsforholdet utover oppsigelsestiden på 3 måneder.
Styrets erklæring og retningslinjer i hht. allmennaksjelovens § 6-16a for generalforsamlingens godkjennelse.
Generalforsamlingen skal etter Allmennaksjeloven § 5-6 behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn
og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets forslag til
retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Retningslinjer om ytelser som nevnt
i Allmennaksjeloven § 6-16a første ledd tredje punktum nr. 3 (tildeling av aksjer, opsjoner mv.) skal godkjennes
av generalforsamlingen.
Styret har gitt følgende erklæring:
1. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foregående regnskapsår
Selskapet har en særskilt kompensasjonskomite som gir innstilling til styret med hensyn til fastsettelse av lønn
og andre goder til selskapets ledende ansatte. I samsvar med de retningslinjer som er fastsatt av selskapets styre
er lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen fastsatt av styret, mens lønn og godtgjørelser til andre ledende
ansatte (konsernets øverste ledere) er fastsatt av konsernsjefen i samråd med styrets leder.
For å sikre det lederskapet styret finner tilfredsstillende, er lønn og godtgjørelser fastsatt ut fra prinsippet om at
den samlede kompensasjonspakken for hver enkelt skal være konkurransedyktig og tilpasset markedsmessige
vilkår. Det er ved fastsettelsen av vilkårene tatt hensyn til de variasjoner som eksisterer i de ulike land, samt virksomhetenes størrelse og kompleksitet.
Kompensasjonen til de ledende ansatte er basert på fast avlønning pluss en prestasjonsbasert bonus som er
begrenset i omfang. I tillegg mottar de ledende ansatte visse naturalytelser, herunder firmabilordninger, telefon/
internett og tidsskrifter/aviser. De ledende ansatte deltar i den pensjonsordning som selskapet de er ansatt i
har. De ledende ansatte har ulike vilkår med hensyn til krav på etterlønn eller avgangsvederlag i forbindelse med
avslutning av arbeidsforholdet. Samtlige ledende ansatte har tidligere mottatt aksjeopsjoner.
Styret er av den oppfatning at virkningen for selskapet og aksjeeierne av de avtaler om godtgjørelse som er inngått eller endret i samsvar med beskrivelsen over i foregående regnskapsår, er positiv ved at selskapet har kunnet
beholde og knytte til seg de personelle ressurser som er nødvendig for å gjennomføre selskapets målsettinger. 2. Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for det kommende regnskapsår
Fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen skal, basert på kompensasjonskomiteens innstilling,
fastsettes av styret.
Lønn og godtgjørelser til andre ledende ansatte fastsettes av konsernsjefen i samråd med styrets leder og basert
på kompensasjonskomiteens innstilling. Den enkeltes samlede lønn og annen godtgjørelse skal være konkurransedyktig og tilpasset markedsmessige vilkår.
Den praktiske gjennomføringen av tildeling av opsjoner skjer ved at konsernsjefen i samråd med styrets leder fastsetter en opsjonspott for Atea ASA og hvert av konsernselskapene. De daglige lederne blir bedt om å gi forslag
til hvem som bør tildeles opsjoner og hvor mange opsjoner hver av de ledende ansatte bør få. Antall opsjoner til
ledende ansatte vil bare i unntakstilfeller overstige 50 000. Formålet er at opsjonsprogrammet skal ha nødvendig
bredde slik at det omfatter de ledende ansatte som trenger et særskilt insentiv og som man ønsker å beholde. Basert på de daglige ledernes forslag foretar konsernsjefen i samråd med styrets leder den endelige fastsettelsen
av tildelingen.
Godtgjørelse til styret i Atea ASA
Honorar til styret i Atea ASA er i 2013 utbetalt med tilsammen NOK 1,2 millioner (NOK 1,2 millioner i 2012).
Honoraret til styrets leder utgjorde NOK 300 000, honorarer til ansattrepresentanter var NOK 100 000 hver og
øvrige styremedlemmer fikk utbetalt NOK 150 000 hver.
Honorar til revisjonsutvalget i Atea ASA er utbetalt med tilsammen NOK 300 000, eller NOK 100 000 til hvert av
medlemmene. Honoraret i 2012 var det samme.
Lån til ansatte i konsernselskaper
Ansatte har lån i konsernselskaper på tilsammen NOK 226 000 pr. 31. desember 2013.
Godtgjørelse til revisor
Tabellen nedenfor viser totale utgiftsførte honorarer for revisjon og øvrige tjenester til Deloitte. Alle beløp er uten mva.
Det skal utover lønn (med tillegg av alminnelige naturalytelser, for eksempel firmabil, telefoni/IT, tidsskrifter m.v.)
og pensjonsordninger, som i hovedtrekk skal være i samsvar med det som er ytt tidligere år, kunne tildeles bonus
og aksjeopsjoner. Det er lagt opp til at insentiveringen av ledelsen skal knytte seg til systemet for bonus (som er
begrenset i omfang) og opsjoner på kjøp av aksjer i selskapet. På denne måten blir ledelsens insentiver mer i samsvar
med aksjonærenes interesser.
Aksjeopsjoner skal tildeles etter følgende prinsipper:
i) Aksjeopsjonene skal benyttes i forbindelse med rekruttering og for å holde på sentrale ledere og nøkkel medarbeidere. Tildelingen gjøres av konsernsjefen i samråd med styrets leder.
ii) Det skal, med mindre styrets leder i særskilte tilfeller samtykker til noe annet, fastsettes en opptjeningstid for
aksjeopsjonene. Som hovedregel skal det totale antall opsjoner som tildeles den enkelte ansatte opptjenes
over en periode på tre år, med 1/3 av opsjonene pr. år.
iii) Innløsningskursen skal settes til aksjens markedsverdi på tildelingstidspunktet med fradrag hvert år for det
beløp som utbetales i dividende på hver aksje.
2013
2012
Revisjonshonorar
5,3
4,2
Attestasjonstjenester
0,9
0,5
Skattemessige tjenester
0,5
0,4
Andre tjenester utenfor revisjon
1,0
0,3
Sum
7,7
5,3
NOTE 20 – SELSKAPSSTRUKTUR I ATEA-KONSERNET
Fra dato
Lokal
valuta
Eier- og
stemme
andel (%)
Lokal
valuta
Eier- og
stemme
andel (%)
EUR
100,00 %
Holding
EUR
100,00 %
IT-infrastruktur
Topnordic Finland Oy
EUR
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea Finance Finland Oy
EUR
100,00 %
Leasing
Hovedaktivitet
Holding
Fra dato
Hovedaktivitet
Finland
Atea ASA
NOK
Notert
Holding
Eterra AS
NOK
100,00 %
Sovende
Merkantildata AS
NOK
100,00 %
Sovende
Atea Holding Oy
Atea Oy
Norge
NOK
100,00 %
IT-infrastruktur
Baltikum
Atea Direct AS
NOK
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea Baltic UAB
LTL
90,01 %
Holding
Konsertsystemer LLB AS
NOK
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea UAB
LTL
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea Finans AS
NOK
100,00 %
Leasing
Atea AS
Sverige
Atea Holding AB
EUR
100,00 %
IT-infrastruktur
Tetraneta UAB
Atea AS (Estonia)
LTL
100,00 %
IT-infrastruktur
Solver UAB
LTL
100,00 %
IT-infrastruktur
EIT Sprendimai UAB
LTL
100,00 %
IT-infrastruktur
SEK
100,00 %
Holding
SEK
100,00 %
IT-infrastruktur
BMK UAB
LTL
100,00 %
IT-infrastruktur
SEK
100,00 %
IT-infrastruktur
Kauno BMK UAB
LTL
100,00 %
IT-infrastruktur
Dropzone AB
SEK
100,00 %
IT-infrastruktur
KSC UAB
LTL
100,00 %
IT-infrastruktur
Topnordic AB
SEK
100,00 %
IT-infrastruktur
Prezentaciju spektras UAB
LTL
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea Finans AB
SEK
100,00 %
Leasing
LVL
100,00 %
IT-infrastruktur
LVL
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea AB
Exait AB
21. feb 2013
21. mar 2013
Atea SIA
CRC SIA
18. des 2013
Danmark
Atea Danmark Holding A/S
Fellestjenester
DKK
100,00 %
Holding
DKK
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea Logistics AB
SEK
100,00 %
IT-infrastruktur
DKK
100,00 %
IT-infrastruktur
Spintop AB
SEK
100,00 %
IT-infrastruktur
Topnordic Danmark A/S
DKK
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea Global Services SIA
LVL
100,00 %
IT-infrastruktur
Ementor Consulting A/S
DKK
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea Danmark A/S
DKK
100,00 %
IT-infrastruktur
Atea Finans A/S
DKK
100,00 %
Leasing
Atea A/S
DTK Audio Produkter A/S
NOTE 21 – NETTO FINANSPOSTER
NOTE 22 – RESULTAT PR. AKSJE
2013
2012
Renteinntekter 1)
52,0
53,1
Øvrige finansinntekter
34,5
23,1
Sum finansinntekter
86,4
76,1
Rentekostnader på lån 1)
78,5
76,5
Rentekostnader på finansielle leieavtaler 1)
10,3
5,6
Øvrige finanskostnader
46,2
32,3
Sum finanskostnader
135,0
114,4
Sum netto finanskostnader
-48,5
-38,3
Valutaeffekter kostnadsført/inntektsført i resultatregnskapet er som følger:
2013
2012
Inkludert i driftsresultatet 2)
-0,7
6,2
Inkludert i finansinntekter 2)
34,0
23,1
Inkludert i finanskostnader 2)
39,9
24,8
Sum
-6,6
4,5
Utbetalte renter i 2013 utgjør NOK 88,8 millioner (NOK 82,1 millioner i 2012). Innbetalte renter i 2013 utgjør
NOK 52,0 millioner (NOK 53,1 millioner i 2012).
2)
Valutaeffektene knytter seg til kortsiktige eiendeler og gjeldsposter.
1)
Ordinært
Ordinært resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer
med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
2013
2012
Årsresultat for videreført virksomhet, fratrukket ikke-kontrollerende eierinteresser
339,9
509,7
Årsresultat for konsernet
339,9
509,7
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i millioner)
102,1
100,4
3,33
5,08
Ordinært resultat pr. aksje for videreført virksomhet (NOK)
Utvannet
Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer
i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapets
potensielle aksjer som kan medføre utvanning er aksjeopsjoner. Det er foretatt en beregning for å finne antall
aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom
året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten til de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer, beregnet
som forklart ovenfor, sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd.
2013
2012
Årsresultat for videreført virksomhet, fratrukket ikke-kontrollerende eierinteresser
339,9
509,7
Årsresultat for konsernet
339,9
509,7
Veid gjennomsnitt av antall utvannede utstedte aksjer (i millioner)
102,7
101,2
3,31
5,04
Utvannet resultat pr. aksje for videreført virksomhet (NOK)
NOTE 23 – BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER
NOTE 24 – FORPLIKTELSER
Ordinær drift
Konsernet har betingede forpliktelser knyttet til bankgarantier og andre garantier, samt andre forhold oppstått i
forbindelse med den ordinære driften, men hvor det ikke er forventet å oppstå noen vesentlige faktiske forpliktelser.
I forbindelse med den ordinære driften har konsernet gitt garantier på NOK 5 858,8 millioner (NOK 4 643,7)
millioner i 2012) til eksterne parter (se note 24).
Legale tvister
Atea (konsernet) er involvert i søksmål i ulike jurisdiksjoner. Det er usikkerhet ved flere av sakene, men ledelsen er
av den oppfatning at disse sakene, basert på tilgjengelig informasjon for selskapet, vil bli løst uten at det svekker
konsernets finansielle stilling i vesentlig grad. Dersom tvistene likevel skulle ende med et negativt resultat, er
Atea i de fleste tilfellene forsikret og har derfor heller ikke foretatt avsetninger i regnskapet utover egenandeler.
I de tilfeller hvor konsernet vurderer det som sannsynlig at en rettstvist vil medføre en utbetaling og utbetalingen
ikke dekkes av forsikringen, gjøres det avsetninger basert på ledelsens beste estimat.
Tvister knyttet til fakturering av lisenser og IT Factory A/S sitt konkursbo
Sydbank A/S, Krone Kapital A/S og Danske Bank A/S har gått til sak mot Atea i forbindelse med tvister om fakturerte
lisenser og konkursen til IT Factory A/S. Atea mener kravene er uberettigede og bestrider dem i sin helhet.
2013
2012
Garantiansvar overfor finansielle institusjoner 1)
3 505,0
2 520,0
Garantier overfor forretningsforbindelser 2)
2 192,2
1 991,4
Bankgarantier 3)
98,8
102,2
Forpliktelser til restverdi knyttet til leasingvirksomheten 4)
62,8
30,1
5 858,8
4 643,7
Sum garantier
Atea ASA har utstedt garantier overfor Nordea Bank og Nordea Finans som sikkerhet for fasilitetene som er stillet til
rådighet overfor Atea ASA og datterselskaper (se note 14).
2)
Som en del av den ordinære virksomheten stilles det morselskapsgarantier overfor leverandører og samarbeidspartnere
på vegne av datterselskaper.
3)
Som en ordinær del av virksomheten stilles det løpende bankgarantier for ferdigstillelse, forskudd fra kunder og
leieforhold. Slike garantier innebærer som regel at en finansinstitusjon stiller garanti som sikkerhet for kunden. I tillegg
består dette beløpet av NOK 71,0 millioner i skattetrekksgarantier.
4)
Leasingselskapene har pr. 31. desember 2013 en restverdiforpliktelse på NOK 62,8 millioner (NOK 30,1 millioner
pr. 31. desember 2012) av de utestående leasingkontraktene. Til dags dato er det ikke erfart noen tap knyttet til dette
og risikoen for tap ansees som lav.
1)
Saken som ble anlagt av Sydbank A/S, ble avgjort i 2012 og dekket av forsikringsselskapet.
I 2012 tapte Atea saken mot Krone Kapital A/S. Saken ble anket. Atea tapte anken i Q4 2013 og har betalt
NOK 22,5 millioner til Krone Kapital A/S. Atea er forsikret mot slike tap, og det er derfor ikke gjort noen avsetninger
i regnskapet utover selskapets egenandel. Forsikringsselskapet vil imidlertid vurdere om det er grunnlag for utbetaling.
Konsernet regner det som så godt som sikkert at kravet vil bli dekket.
Saken som Danske Bank A/S reiste mot Atea, er ennå ikke avgjort. Saken skal behandles av en svensk domstol,
til forskjell fra de to andre, som ble behandlet av en dansk domstol. Dersom Atea skulle tape saken, regner vi det
som så godt som sikkert at forsikringsselskapet vil dekke kravet på rundt NOK 100 millioner. Det er derfor ikke
gjort noen avsetninger i regnskapet utover selskapets egenandel.
Det vurderes som usannsynlig (det vil si < 10 %) at Atea ASA vil bli belastet noen kostnad som følge av garantiforpliktelsene selskapet har påtatt seg på vegne av datterselskapene. Siden finansselskapene ble etablert i 2007,
er det heller ikke erfart noen tap knyttet til restverdier på leasingvirksomheten.
Pantstillelser
Kundefordringer i Atea AS (Norge), Atea A/S (Danmark) og Atea Sverige AB er stilt som sikkerhet for factoringfasiliteten (se note 14). Bokført verdi av kundefordringer utgjør NOK 4 751,3 millioner (NOK 4 437,8 millioner i
2012).
NOTE 25 – NÆRSTÅENDE PARTER
NOTE 26 – FORETAKSINTEGRASJON
Atea har løpende transaksjoner med nærstående parter. Alle transaksjoner blir gjort etter armlengdes prinsipp og
som en del av den ordinære virksomheten. De viktigste transaksjonene fremgår nedenfor.
2013:
Konsernet har kjøpt fem selskaper i løpet av 2013. Resultat og omsetning i de oppkjøpte enhetene i perioden fra
oppkjøpstidspunktene og fram til årsavslutning regnes som uvesentlig fra et konsernperspektiv.
Transaksjonene er utført av selskaper kontrollert av Ib Kunøe som er styreformann og største aksjonær i Atea ASA
gjennom selskapet Systemintegration ApS.
Salg til (+)/fra (-)
nærstående parter
Tilgodehavende (+)/gjeld (-)
nærstående parter
2013
2012
2013
2012
Markedsføringsaktiviteter
-1,2
-1,1
-0,2
-0,1
Leie av eiendom og utstyr
3,3
9,2
0,8
0,9
Utvikling av software
-3,4
-5,5
-0,7
-0,9
Annet
-1,7
-1,4
-0,8
-0,0
Konsernet har inngått avtale med administrerende direktør Arunas
Bartusevicius i Atea Baltic UAB om å endre
˜
godtgjørelsen for hans gjenstående 9,99 % andel av aksjene i Atea Baltic UAB. Godtjørelsen for aksjene har blitt
økt med EUR 0,9 millioner til EUR 2,7 millioner. Årsaken til endringen er at forutsetningene for avtalen har endret
seg vesentlig og resultatene har blitt bedre, etter at den opprinnelige avtalen ble inngått
Exait AB
Kjøpet vil styrke Atea's markedsposisjon i den nordlige delen av Sverige og skalere opp tjenesteorganisasjonen
i denne regionen betydelig.
Mobility Invest AS
Kjøpet av Itale AS gjennom morselskapet Mobility Invest AS inngår i konsernets strategi om å ta en betydelig posisjon
i det mobile terminal markedet. Konsernet leverer både produkter og tjenester i et sterkt voksende marked basert
på smartphones og tablets.
Prezentaciju spektras UAB
Oppkjøpet vil styrke Atea’s posisjon innenfor audio/video i Litauen.
Onsite services forretning til Data Center Finland
Oppkjøpet vil styrke eksisterende virksomhet innenfor onsite services og vil tilføre nye kunder innenfor SMB-markedet
i Atea Finland.
CRC SIA
Oppkjøpet vil styrke Atea sin posisjon innenfor print/kopi-markedet i Latvia.
Goodwill fra foretaksintegrasjon
Goodwillen kan henføres til flere forskjellige faktorer som forventet synergieffekter som følge av merverdier ved
overtakelse av høyt kvalifiserte ansatte, økte markedsandeler, innkjøpsmakt og kostnadsreduksjoner.
Alle balanseverdier i de oppkjøpte selskapene er foreløpig beregnet fordi ny informasjon kan fremkomme.
Forklaring til anskaffede netto eiendeler og goodwill i 2013 er som følger:
Overtagelsesdato
Exait AB
Mobility
Invest AS
Prezentaciju
spektras UAB
Data Center
Finland
CRC SIA
18. des 2013
21. feb 2013
28. feb 2013
21. mar 2013
1. mai 2013
Land
Sverige
Norge
Litauen
Finland
Latvia
Stemmerett/eierandel
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Sum
Anskaffelseskost:
Vederlag 1)
44,4
36,6
5,7
3,2
2,5
92,4
Overtatte forpliktelser
-
6,0
1,5
0,8
2,5
10,8
Virkelig verdi av utstedte aksjer
-
-
-
-
-
-
Total anskaffelseskost
44,4
42,5
7,2
4,0
5,0
103,2
Bokført verdi av egenkapitalen (se tabell nedenfor)
10,6
8,2
2,8
-
2,4
24,1
Identifisering av merverdier:
7,6
13,4
4,9
2,2
1,5
29,7
-
-
-
-
-
-
Virkelig verdi varige driftmidler
-
-
-
-
-
-
-2,0
-3,8
-0,7
-0,5
-0,2
-7,3
Utsatt skatt
Netto merverdi
Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler eks. goodwill
Kontrollerende eierinteresser
Goodwill
1)
5,6
9,7
4,1
1,7
1,3
22,4
16,3
17,9
7,0
1,7
3,7
46,5
0,0
2,4
0,0
0,0
0,0
2,4
-
-
-
-
-
-
28,1
24,7
0,2
2,3
1,3
56,7
Vederlag som er betinget av fremtidig resultat innregnes som en forpliktelse basert på virkelig verdi på overtakelsestidspunktet.
Eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpene i 2013 er som følger:
Goodwill
Varige driftsmidler
Exait AB
Mobility
Invest AS
Prezentaciju
spektras UAB
Data Center
Finland
CRC SIA
Sum
1,6
-
-
-
-
1,6
-
0,4
0,0
-
1,9
2,3
2,5
0,9
1,3
-
0,3
5,0
Varelager
-
1,7
0,7
-
1,0
3,4
Forskudd til leverandører
-
0,1
-
-
-
0,1
13,7
10,6
0,5
-
0,6
25,4
0,0
0,5
-
-
-
0,5
-
-0,2
-
-
-
-0,2
Kundefordringer
Ikke fakturerte inntekter
Avsetning til tap på fordringer
Andre kortsiktige fordringer og investeringer
1,8
2,7
0,5
-
0,2
5,1
6,1
8,2
2,1
-
1,0
17,5
-
1,0
-
-
-
1,0
-1,7
-
-
-
-0,1
-1,8
-
-0,1
-
-
-
-0,1
-5,9
-8,3
-1,3
-
-2,2
-17,7
Rentebærende lånefasiliteter
-
0,5
-
-
-
0,5
Rentebærende kortsiktig leasing forpliktelser
-
-
-0,1
-
-0,0
-0,1
Annen kortsiktig gjeld og avsetninger
-7,6
-9,8
-0,9
-
-0,3
-18,7
Netto anskaffede eiendeler
10,6
8,2
2,8
-
2,4
24,1
Exait AB
Mobility
Invest AS
Prezentaciju
spektras UAB
Data Center
Finland
CRC SIA
Sum
Vederlag og kostnader i kontanter og kontantekvivalenter
44,4
36,6
5,7
3,2
2,5
92,4
Kontanter og kontantekvivalenter i ervervede selskaper
-6,1
-8,2
-2,1
-
-1,0
-17,5
38,3
28,4
3,5
3,2
1,5
74,8
Leverandørgjeld
Netto kontantutbetalinger i forbindelse med oppkjøpene er som følger:
Netto kontantutbetalinger ved oppkjøpene
Dersom oppkjøpene hadde funnet sted den 1. januar 2012 , ville konsernets beregnede proforma resultatregnskaper 2013 vist følgende inntekter og resultat:
Driftsinntekter
Driftsresultat (EBIT)
2013
2012
22 126,8
21 244,3
351,9
571,5
NG Infra OU (IT-infrastrukturvirksomheten til Net Group)
Kjøpet vil firedoble Ateas virksomhet i Estland og vil tilføre den estiske virksomheten en serviceorganisasjon med
viktig kompetanse og sertifiseringer. Kjøpet er viktig for Atea i Baltikum, da Atea etter kjøpet vil kunne tilby sine
kunder et komplett spekter av IT-infrastrukturprodukter og -tjenester i alle de baltiske landene. 2012:
Konsernet har kjøpt sju selskaper i løpet av 2012. De nye enhetene er integrert i de ulike enheter i Ateakonsernet.
Dette gjør at det ikke er hensiktsmessig eller praktisk gjennomførbart å vise tall for omsetning og resultat for summen
av de oppkjøpte enhetene i perioden fra oppkjøpstidspunktene og fram til 31. desember 2012.
BMK UAB og Kauno BMK UAB
Kjøpet vil utvide Ateas produktog tjenesteportefølje i Baltikum, og spesielt i Litauen, da Atea per i dag ikke er
representert innenfor forretningsområdene AV og print/kopi i Baltikum. Nworks A/S
Kjøpet vil styrke Ateas IT-nettverksvirksomhet i Danmark ettersom Nworks utfyller Ateas nåværende tilbud innen
dette virksomhetsområdet.
IT Partner Finnmark AS og IT Partner Hammerfest AS
Kjøpet vil styrke Ateas tilstedeværelse i Finnmark, hvor Atea ikke har hatt noen kontorer tidligere, og er et ledd i
Ateas økte fokus på regionen. Kjøpet styrker satsingen mot eksisterende kunder og mot de store investeringene
som er ventet de neste årene innen IT-infrastruktur i forbindelse med fremtidige prosjekter innenfor oljeutvikling
i Barentshavet.
Total Storage Solutions Norge AS
Kjøpet styrker Ateas satsing innen datalagrings- og backup-løsninger generelt, og spesielt på IBM-teknologi.
TSS er en nisjeleverandør mot bank- og oljeindustrien, bransjer med særskilte høye krav til kvalitet og kompetanse. KSC UAB
Kjøpet vil styrke aktivitetene i Litauen (Kaunas-regionen) innenfor IT-infrastruktur.
Goodwill fra foretaksintegrasjon
Goodwillen kan henføres til flere forskjellige faktorer som forventet synergieffekter som følge av merverdier ved
overtakelse av høyt kvalifiserte ansatte, markedsmakt, innkjøpsmakt og kostnadsreduksjoner.
Alle balanseverdier i de oppkjøpte selskapene er foreløpig beregnet fordi ny informasjon kan fremkomme.
Forklaring til anskaffede netto eiendeler og goodwill i 2012 er som følger:
Overtagelsesdato
Land
Stemmerett/eierandel
BMK UAB
Nworks A/S
IT Partner
Finnmark AS
NG Infra OU Kauno BMK UAB
Total Storage
Solutions AS
KSC UAB
14. mar 2012
27. mar 2012
Litauen
Danmark
1. jun 2012
29. jun 2012
19. jul 2012
14. sep 2012
19. des 2012
Norge
Estland
Litauen
Norge
100 %
Litauen
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Sum
Anskaffelseskost:
Vederlag 1)
24,0
38,6
12,5
4,4
2,8
40,0
0,9
123,2
Overtatte forpliktelser
-
3,8
-
-
-
-
0,2
4,1
Virkelig verdi av utstedte aksjer
-
-
-
-
-
-
-
-
Total anskaffelseskost
24,0
42,5
12,5
4,4
2,8
40,0
1,1
127,3
Bokført verdi av egenkapitalen (se tabell nedenfor)
12,0
6,6
1,8
0,4
2,1
13,2
0,3
36,5
Identifisering av merverdier:
10,7
9,0
1,1
1,4
0,8
7,9
0,3
31,2
-
-
-
-
-
-
-
-
Virkelig verdi varige driftmidler
-
-
-
-
-
-
-
-
-1,6
-2,3
-0,3
-0,2
-0,1
-2,2
-0,0
-6,7
Utsatt skatt
Netto merverdi
9,1
6,8
0,8
1,2
0,7
5,7
0,2
24,4
Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler eks. goodwill
21,1
13,3
2,6
1,6
2,8
18,9
0,6
60,9
Kontrollerende eierinteresser
21,1
13,3
2,1
1,6
2,8
18,9
0,1
60,0
-
-
-
-
-
-
-
-
2,9
29,1
9,9
2,8
-0,0
21,1
0,5
66,3
Goodwill
1)
Vederlag som er betinget av fremtidig resultat innregnes som en forpliktelse basert på virkelig verdi på overtakelsestidspunktet.
Eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpene i 2012 er som følger:
IT Partner
Finnmark AS
Total Storage
Solutions AS
KSC UAB
Sum
0,0
-
-
0,2
-
-
-
0,5
0,0
-
-
-
1,2
0,1
0,6
1,9
0,1
40,8
0,1
1,1
2,6
0,9
18,5
0,0
0,0
-
-
1,6
2,6
4,7
1,5
40,9
-0,3
BMK UAB
Nworks A/S
Utsatt skattefordel
-
0,2
-
-
Goodwill
-
-
0,5
-
0,3
0,9
0,0
12,3
24,3
1,5
Varelager
6,7
5,5
1,6
Forskudd til leverandører
1,6
-
0,0
20,3
7,3
3,5
1,1
Varige driftsmidler
Kundefordringer
Avsetning til tap på fordringer
-
-0,0
-0,3
-
-
-
-
Andre kortsiktige fordringer og investeringer
0,1
3,0
0,7
0,1
0,1
0,3
-
4,3
1,4
3,0
0,5
0,4
0,4
10,0
0,2
16,0
-0,1
-
-
-
-0,1
-
-
-0,2
Annen langsiktig gjeld og avsetninger
-0,1
-
-
-
-
-
-
-0,1
-3,1
-
-1,7
-
-
-
-
-4,8
-21,3
-3,2
-1,9
-
-2,5
-2,6
-2,4
-33,8
-
-12,2
-
-0,9
-
-
-
-13,2
-1,9
-14,6
-
-
-
-
-
-16,5
Annen kortsiktig gjeld og avsetninger
-4,0
-7,7
-2,7
-0,4
-0,1
-3,8
-
-18,6
Netto anskaffede eiendeler
12,0
6,6
1,8
0,4
2,1
13,2
0,3
36,5
BMK UAB
Nworks A/S
IT Partner
Finnmark AS
Total Storage
Solutions AS
KSC UAB
Sum
24,0
38,6
12,5
4,4
2,8
40,0
0,9
123,2
-1,4
-3,0
-0,5
-0,4
-0,4
-10,0
-0,2
-16,0
22,6
35,6
12,0
4,0
2,5
30,0
0,6
107,2
Leverandørgjeld
Rentebærende lånefasiliteter
Rentebærende kortsiktig leasing forpliktelser
Netto kontantutbetalinger i forbindelse med oppkjøpene er som følger:
Vederlag og kostnader i kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter i ervervede selskaper
Netto kontantutbetalinger ved oppkjøpene
Dersom oppkjøpene hadde funnet sted den 1. januar 2011, ville konsernets beregnede proforma resultatregnskaper 2012 vist følgende inntekter og resultat:
Driftsinntekter
Driftsresultat
2012
2011
21 045,7
20 815,4
557,4
662,7
NOTE 27 – IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER
For bevegelser knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser vises det til spesifikasjon vedrørende endringer i
konsernets egenkapital.
8 8 8 9 ATEA ASA ÅRSRAPPORT 2013
Atea ASA
regnskap og noter
Innhold
Resultatregnskap Atea ASA
90
Note 3 – Aksjer i datterselskaper
Balanse Atea ASA
91
95
Note 10 – Pensjonsforpliktelser
Endringer i egenkapital Atea ASA
92
Note 4 – Andre fordringer
95
Note 11 – Personalkostnader
99
Note 5 – Likviditetsreserve
96
Note 12 – Netto finansposter
100
Kontantstrømoppstilling Atea ASA
93
Note 6 – Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
96
Note 13 – Forpliktelser
100
Note 7 – Lån
97
Note 14 – Sensitivitetsanalyse
101
99
Note 1 – Generell informasjon
94
Note 8 – Kategorisering av finansielle instrumenter
98
Note 15 – Aksjekapital og overkurs
103
Note 2 – Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
94
Note 9 – Skatt
98
Erklæring fra styret og konsernsjef
103
Resultatregnskap Atea ASA
Driftsinntekter
Personalkostnader
Avskrivninger
Note
2013
2012
1
-
-
11
33,3
27,9
2
Andre driftskostnader
0,2
0,5
-7,2
-9,5
Driftsresultat
-26,3
-18,9
Finansinntekter
539,1
452,0
Finanskostnader
Netto finansposter
12
Resultat før skattekostnad for videreført virksomhet
Skattekostnad videreført virksomhet
Årsresultat 1)
9
125,9
283,5
413,1
168,5
386,9
149,6
117,7
36,1
269,2
113,6
Utvidet resultat
Skatteeffekt OCI relatert til elementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet
Elementer som ikke senere vil bli reklassifisert til resultatregnskapet
-0,4
0,2
0,2
-0,1
-0,2
0,2
-0,2
0,2
269,0
113,7
- fortjeneste pr. aksje
2,64
1,13
- utvannet fortjeneste pr. aksje
2,62
1,12
Totalresultat for perioden
Fortjeneste pr. aksje 1)
1)
Både tidsveid antall ordinære aksjer og tidsveid antall utvannede aksjer er det samme som for konsernet (se konsernets note 22).
Oslo, 19. mars 2014
Balanse Atea ASA
Note
2013
2012
1. jan 2012
Immaterielle eiendeler
2
1,7
0,8
-
Varige driftsmiddler
2
-
-
0,3
Eiendeler
Utsatt skattefordel
Rentebærende langsiktig fordring
Investeringer i datterselskaper
9
236,0
353,3
389,4
7, 8
1 504,1
2 379,9
2 466,3
3
Anleggsmidler
1 987,6
1 500,5
1 494,9
3 729,4
4 234,5
4 350,9
Andre fordringer
4, 8
279,7
332,0
172,1
5, 8
27,9
35,8
188,6
Omløpsmidler
307,6
367,9
360,7
Sum eiendeler
4 037,0
4 602,3
4 711,6
1 778,1
1 728,6
15
1 092,1
Annen egenkapital
15
766,3
-
-
682,7
1 372,2
1 750,3
2 541,2
3 150,2
3 478,9
558,7
407,8
394,4
Egenkapital
Pensjonsforpliktelser
7, 8
10
Langsiktig gjeld
-
0,3
0,3
558,7
408,1
394,7
Leverandørgjeld
6, 8
2,1
3,0
1,5
5, 7
90,4
-
220,4
6, 8
844,6
1041,0
616,1
937,1
1 044,0
838,0
Kortsiktig gjeld
Kristine M. Madsen
Morten Jurs
Egenkapital og gjeld
Ib Kunøe
Styreleder
Sum gjeld
1 495,8
1 452,1
1 232,7
Sum egenkapital og gjeld
4 037,0
4 602,3
4 711,6
Sven Madsen
Marthe Dyrud
Marianne Urdahl
Steinar Sønsteby
Konsernsjef
Endringer i egenkapital Atea ASA
Annen egenkapital
Aksjekapital 1)
Overkurs
Annen innskutt
egenkapital
Opsjonsordninger
Opptjent
egenkapital
Sum
egenkapital
3 478,9
997,8
730,8
-
77,4
1 672,9
Utvidet resultat
-
-
-
-
0,2
0,2
Årets resultat for perioden
-
-
-
-
113,6
113,6
49,5
Emisjoner
14,0
35,5
-
-
-
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte
-
-
-
8,4
-
8,4
Utbytte
-
-
-
-
-500,3
-500,3
1 011,8
766,3
-
85,8
1 286,4
3 150,2
3 150,2
1 011,8
766,3
-
85,8
1 286,4
Utvidet resultat
-
-
-
-
-0,2
-0,2
Årets resultat for perioden
-
-
-
-
269,2
269,2
Overføring til Annen innskutt egenkapital
-
-766,3
766,3
-
766,3
-
19,3
61,1
-
-
-
80,4
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte
-
-
-
15,2
-
15,2
Utbytte
-
-
-
-
-973,6
-973,6
1 031,1
61,1
766,3
100,9
581,8
2 541,2
Emisjoner
1)
Se også note 15.
Kontantstrømoppstilling Atea ASA
Note
Avskrivninger og nedskrivninger
2013
2012
386,9
149,6
0,2
0,5
Konserninterne renteberegninger uten kontantstrømseffekt
-149,1
13,4
Valutaeffekter uten kontantstrømseffekt
-221,4
86,4
Opsjoner
Fakturering av Management Service-kostnader uten kontantstrømseffekt
Endring i leverandørgjeld
2,5
2,8
-23,3
-18,4
-0,9
1,5
Endring i andre tidsavgrensningsposter
113,5
-140,4
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
108,5
95,4
Kjøp av varige driftsmidler/immaterielle eiendeler
-1,1
-1,0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-1,1
-1,0
Innbetalinger fra emisjoner
15
Utbetaling av dividende
80,4
49,5
-973,6
-500,3
Innbetalinger ved opptak av lån
777,9
203,6
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
-115,3
-247,1
Netto årets endring i kontantbeholdninger
-8,0
-152,8
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse
5
35,8
188,6
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt
5
27,9
35,8
NOTE 1 – GENERELL INFORMASJON,
REGNSKAPSPRINSIPPER OG SPESIELLE
POSTER
NOTE 2 – VARIGE DRIFTSMIDLER OG
IMMATERIELLE EIENDELER
Om Atea ASA
Dette er selskapsregnskapet for Atea ASA, som er holdingselskapet for konsernet og inkluderer konsernets øverste
ledelse med tilhørende stabsfunksjoner (11 ansatte). Se også note 1 i konsernets årsregnskap.
Driftsinntekter
En stor del av holdingselskapets driftskostnader (konsernkost), med unntak av kostnader vurdert å gjelde eierkostnader, er allokert til rapporteringssegmentene (datterselskapene i alle landene).
Akkumulert verdi pr. 1. januar 2012
Regnskapsprinsipper
De regnskapsprinsipper som er beskrevet for konsernet er konsistent benyttet for morselskapet. Kritiske regnskapsmessige estimater og vurderinger ved bruk av konsernets regnskapsprinsipper gjelder hovedsakelig verdivurdering
av eiendeler (aksjer i datterselskaper med en bokført verdi på NOK 1 988 millioner, langsiktige fordringer
på datterselskaper med NOK 1 504 millioner samt utstatt skattefordel på NOK 236 millioner pr. 31. desember
2013). Se også note 4 i konsernets årsregnskap.
Regnskapet er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av EU.
Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med totalsummen.
Endringer i regnskapsprinsipper som følge av anvendelse av IAS 19 (revidert 2011)
- Pensjonsforpliktelse
I årsregnskapet for 2013 anvender konsernet endringer i IAS 19 med tilbakevirkende kraft. Som en følge av dette
har konsernet justert egenkapitalen i åpningsbalansen for 1. januar 2012, og tallene for 2012 har blitt omarbeidet
som om IAS 19 alltid har blitt anvendt. Nettoeffekten etter skatt og endring i egenkapital i åpningsbalansen
pr. 1. januar 2012 er på NOK 0,5 millioner. Effektene i Resultatregnskap og balanse anses som uvesentlige.
Selskapet har avsluttet sin ytelsesbaserte pensjonsordning pr. 31. desember 2013 og har derfor ingen forpliktelse.
Se note 10.
Maskiner,
inventar og
IT-systemer,
IT-utstyr rettigheter o.l.
Balanseført
utvikling
Sum
Anskaffelseskost
0,1
0,9
-
1,0
Tilgang
-
1,0
-
1,0
Avgang
-
-
-
-
0,1
1,9
-
2,0
Tilgang
-
0,2
1,0
1,1
Avgang
-
-
-
-
0,1
2,1
1,0
3,2
-0,7
Akkumulert verdi pr. 31. desember 2012
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Akkumulert verdi pr. 1. januar 2012
-0,1
-0,6
-
Årets nedskrivninger
-
-
-
-
Årets avskrivninger
-
-0,5
-
-0,5
-1,2
-0,1
-1,1
-
Årets nedskrivninger
-
-
-
-
Årets avskrivninger
-
-0,2
-
-0,2
-0,1
-1,4
-
-1,5
Anskaffelseskost
Akkumulerte av-/nedskrivninger
Balanseført verdi pr. 31. desember 2012
0,1
1,9
-
2,0
-0,1
-1,1
-
-1,2
-
0,8
-
0,8
Anskaffelseskost
Akkumulerte av-/nedskrivninger
Balanseført verdi pr. 31. desember 2013
0,1
2,1
1,0
3,2
-0,1
-1,4
-
-1,5
-
0,7
1,0
1,7
NOTE 3 – AKSJER I DATTERSELSKAPER
Regnskapsåret 2013:
NOTE 4 – ANDRE FORDRINGER
2013
2012
Eier- og stemmeandel (%)
Egenkapital
pr. 31. desember
Bokført verdi
Hovedaktivitet
Oslo, Norge
100,00
1 193,9
412,2
IT-infrastruktur
Fordringer på datterselskaper
Atea Holding AB (Sverige)
Stockholm, Sverige
100,00
251,9
304,7
IT-infrastruktur
Konsernbidrag
141,3
159,2
Atea Holding A/S (Danmark)
København, Danmark
100,00
729,9
1 003,9
IT-infrastruktur
Sum andre kortsiktige fordringer
279,7
332,0
Atea Holding OY (Finland)
Helsinki, Finland
100,00
27,5
85,0
IT-infrastruktur
Atea Baltic UAB
Vilnius, Litauen
90,01
178,5
173,0
IT-infrastruktur
100,00
289,0
8,8
Hovedkontor
Atea AS (Norge)
Forskuddsbetalte kostnader
Øvrige sovende selskaper
Sum aksjer i datterselskaper
Hovedkontor
Eier- og stemmeandel (%)
Egenkapital
pr. 31. desember
Bokført verdi
0,9
172,0
Forfallsanalyse fordringer på datterselskaper 2013:
1 987,6
Regnskapsåret 2012:
2,5
135,9
Hovedaktivitet
< 30 dager 31-90 dager
>91 dager
Norge
6,9
-
-
Sverige
59,6
-
-
Danmark
37,5
-
-
Atea AS (Norge)
Oslo, Norge
100,00
1 210,8
408,6
IT-infrastruktur
Finland
11,5
-
-
Atea Holding AB (Sverige)
Stockholm, Sverige
100,00
219,5
301,4
IT-infrastruktur
Baltikum
20,3
-
-
Atea Holding A/S (Danmark)
København, Danmark
100,00
225,5
526,7
IT-infrastruktur
Konsernets fellestjenester
0,0
-
-
Atea Holding OY (Finland)
Helsinki, Finland
100,00
22,7
83,7
IT-infrastruktur
Atea Logistics
0,1
-
-
Atea Baltic UAB
Vilnius, Litauen
90,01
146,7
171,3
IT-infrastruktur
Sum
135,9
-
-
100,00
175,2
8,8
Øvrige sovende selskaper
Sum aksjer i datterselskaper
1 500,5
Forfallsanalyse fordringer på datterselskaper 2012:
< 30 dager 31-90 dager
>91 dager
Norge
5,7
-
-
Sverige
89,1
-
-
Danmark
47,0
-
-
Finland
12,7
-
-
Baltikum
17,5
-
-
0,1
-
-
-
-
-
172,0
-
-
Konsernets fellestjenester
Atea Logistics
Sum
NOTE 5 – LIKVIDITETSRESERVE
2013
2012
NOTE 6 – LEVERANDØRGJELD OG ANNEN
KORTSIKTIG GJELD
2013
2012
Likvide midler
Kontanter og bankinnskudd 1)
- herav bundne midler
Frie likvide midler
27,9
35,8
Leverandørgjeld til datterselskaper
1,9
2,7
-
-
Annen leverandørgjeld
0,2
0,3
Sum leverandørgjeld
2,1
3,0
27,9
35,8
787,7
250,0
Likviditetsreserve
815,6
285,8
Offentlige trekk og avgifter
Kortsiktig gjeld til datterselskaper
Lånefasiliteter (se note 7)
Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld
900,0
250,0
- hvorav benyttet
112,3
-
Kortsiktig lånefasilitet
200,0
-
90,0
-
- hvorav benyttet
Datterselskapenes innskudd i morselskapets konsernkontosystem med netto NOK 801,4 millioner pr. 31. desember 2013
(NOK 1 036,6 millioner pr. 31. desember 2012) er medtatt som likvide midler i Atea ASA og kortsiktig mellomværende
mot datterselskapene (se note 6).
0,6
1 036,6
39,3
3,9
Sum annen kortsiktig gjeld
844,6
1 041,0
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
846,7
1 044,0
Forfallsanalyse leverandørgjeld
Forfall < 30 dager
1)
0,8
804,5
2,1
3,0
Forfall 31-90 dager
-
-
Forfall > 91 dager
-
-
2,1
3,0
Sum
NOTE 7 – LÅN
Forfallsanalyse lån 2013:
2013
2012
Langsiktig fordring på datterselskaper
1 504,1
2 379,9
Sum fordringer
1 504,1
2 379,9
Langsiktige fordringer 1)
Mindre enn
1 måned
1-3
måneder
3 måneder
til 1 år
-
0,4
90,0
-
90,4
Langsiktig gjeld til datterselskaper 1)
-
-
-
298,9
298,9
Annen langsiktige gjeld
-
-
-
300,0
300,0
Sum gjeld
-
0,4
90,0
598,9
689,3
1-5 år
Sum
Langsiktige lån 2)
Langsiktig gjeld til datterselskaper
258,7
407,8
Annen langsiktige gjeld
300,0
-
1)
Inkluderer renter over en periode på fem år. Tilbakebetaling er ikke avtalt, men fem år vurderes som en sannsynlig
tidshorisont.
Kortsiktige lån 3)
Sum lån
1)
2)
90,4
-
649,1
407,8
Langsiktig fordring mot datterselskaper forrentes med 12 måneders interbankrente pluss en selskapspesifikk margin
beregnet på bakgrunn av datterselskapenes respektive kredittverdighet. Rentene beregnes og forfaller til betaling
årlig, etterskuddsvis. Hovedstolen forfaller ikke til betaling i overskuelig framtid.
Langsiktig gjeld mot datterselskaper forrentes med 3 måneders interbankrente pluss en margin som tilsvarer marginen
på konsernets eksterne gjeld. Rentene beregnes og legges til hovedstolen årlig, etterskuddsvis. Hovedstolen forfaller
ikke til betaling i overskuelig framtid.
Usikret obligasjonslån, NOK 300 millioner
Lånet ble inngått i juni 2013 og tilrettelagt av Norsk Tillitsmann. Forfallsdato på lånet er juni 2018. Lånet er registrert
på Oslo Børs og ble omsatt fra september 2013. Fasiliteten er klassifisert som langsiktig gjeld.
3)
Betingelser for selskapets rullerende lånefasilitet er beskrevet i note 11 og 14 i konsernets årsregnskap.
Forfallsanalyse lån 2012:
Mindre enn
1 måned
1-3
måneder
3 måneder
til 1 år
-
-
-
-
-
Langsiktig gjeld til datterselskaper 1)
-
-
-
477,8
477,8
Sum gjeld
-
-
-
477,8
477,8
1)
1-5 år
Sum
Inkluderer renter over en periode på fem år. Tilbakebetaling er ikke avtalt, men fem år vurderes som en sannsynlig
tidshorisont.
NOTE 8 – K ATEGORISERING AV FINANSIELLE
INSTRUMENTER
2013:
Lån og
fordringer
NOTE 9 – SKATT
Beregning av skattekostnaden:
Amortisert
kost
Virkelig
verdi 1)
Rentebærende langsiktige fordringer
Andre fordringer 2)
1 504,1
1 504,1
279,7
279,7
27,9
27,9
2013
2012
386,9
149,6
Skattekostnad beregnet med 28 % skattesats i Norge
108,3
41,9
Skatteeffekten av:
- permanente forskjeller
- endring ikke balanseført utsatt skattefordel
- effekt på utsatte skatteposisjoner som følge av endringer i skattesats
Finansiell gjeld
Sum skattekostnad
558,7
Leverandørgjeld
1)
2)
0,7
0,8
-
-6,6
8,7
-
117,7
36,1
30,4 %
24,1 %
558,7
2,1
2,1
844,6
844,6
Effektiv skattesats
Atea ASA har ikke noen betalbar skatt da selskapet har skattemessig fremførbart underskudd.
Bokført beløp gir rimelig uttrykk for virkelig verdi.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel:
2012:
Lån og
fordringer
Amortisert
kost
Virkelig
verdi 1)
2013
2012
Varige driftsmidler
0,1
0,1
Regnskapsmessige avsetninger og periodiseringer
0,6
0,1
Utsatt skattefordel
Rentebærende langsiktige fordringer
Andre fordringer 2)
2 379,9
2 379,9
332,1
332,1
35,8
35,8
Finansiell gjeld
Leverandørgjeld
407,8
407,8
3,0
3,0
1 041,0
1 041,0
Pensjoner
-
0,1
3,3
4,3
Fremførbare underskudd 1)
232,0
348,8
Sum utsatt skattefordel
236,0
353,3
Gevinst og tapskonto
Ikke balanseført utsatt skattefordel
Balanseført utsatt skattefordel 2)
1)
Bokført beløp gir rimelig uttrykk for virkelig verdi.
2)
1)
2)
-
-
236,0
353,3
Det er ingen tidsbegrensning på anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd.
Atea ASA har betydelige skattemessige fremførbare underskudd. Ved utgangen av 2013 utgjorde dette underskuddet
NOK 859 millioner.
NOTE 10 – PENSJONSFORPLIKTELSER
Bevegelse i den balanseførte forpliktelsen:
Enkelte av selskapets ansatte har vært omfattet av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder
og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsavtalen er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i
et livselskap. Selskapet har avsluttet ordningen pr. 31. desember 2013 og har derfor ingen forpliktelse. Pensjonsforpliktelsen var basert på følgende økonomiske forutsetninger:
2013 1)
2012 1)
Diskonteringsrente
4,0 %
3,9 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler
4,0 %
3,9 %
Årlig forventet lønnsvekst
3,8 %
3,5 %
Regulering av grunnbeløp
3,5 %
3,3 %
Stigning i løpende pensjon
0,6 %
0,2 %
Konsernets valg av pensjonsforutsetninger samsvarer med Norsk RegnskapsStiftelses veiledning om pensjonsforutsetninger NRS (V).
1)
Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:
2013
2012
2013
Begynnelsen av året
0,3
1,1
Total kostnad, se ovenfor
-0,3
0,2
Innbetalt premie
-0,4
-
0,4
-0,2
Effekt som følge av anvendelse av IAS 19
-
-0,7
Slutten av året
-
0,3
2013
2012
Lønn og honorar
25,1
19,8
NOTE 11 – PERSONALKOSTNADER
Arbeidsgiveravgift
1,6
1,7
Opsjonsordninger for ledelse og ansatte
4,0
2,6
Pensjonskostnad (se note 9)
Nåverdi av periodens pensjonsopptjening
-0,4
0,4
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
-0,0
0,0
Avkastning på pensjonsmidlene
-
Innbetalt til innskuddsordningen
0,1
0,1
-
-0,1
-0,3
0,4
Resultatført virkning av planendring/estimatavvik
Pensjonskostnad
-0,1
Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse:
2013
2012
Brutto pensjonsforpliktelse
-
2,9
Pensjonsmidler til markedsverdi 1)
-
2,7
Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi
-
0,3
Ikke resultatført virkning av estimatavvik
-
-
Arbeidsgiveravgift
-
-
Balanseført pensjonsforpliktelse
-
0,3
1)
Pensjonsmidler til markedsverdi er ikke fordelt på hovedkategorier/aktivaklasser. Dette skyldes at konsernets
pensjonsordninger er fullt forsikret (100 % dekket ordning) i Storebrand Kapitalforsikring.
2012
Andre personalkostnader
Sum lønn og godtgjørelse
Antall ansatte
-0,3
0,4
2,9
3,4
33,3
27,9
14
14
Lønn og godtgjørelse til konsernsjef, konserndirektør økonomi/finans, konserndirektører, styrehonorarer og
ansattes opsjonsordninger er beskrevet i note 19 i konsernets årsregnskap. Lån til ansatte, som er beskrevet i
samme note, gjelder i sin helhet Atea ASA.
Deloitte er revisor for Atea ASA. Tabellen nedenfor viser totale utgiftsførte honorarer for revisjon og øvrige tjenester
til Deloitte i 2013. Alle beløp er uten mva.
Beløp i NOK tusen
Deloitte
Revisjonshonorar
Attestasjonstjenester
Skattemessige
tjenester
Andre tjenester
utenfor revisjon
Sum
646,0
34,0
56,0
11,0
747,0
NOTE 12 – NETTO FINANSPOSTER
NOTE 13 – FORPLIKTELSER
2013
2012
Renteinntekter fra datterselskap
88,0
137,5
Andre renteinntekter 1)
43,5
3,6
Valutaeffekter 2)
266,3
151,7
Konsernbidrag 3)
141,3
Sum finansinntekter
Rentekostnader til datterselskap
Rentekostnader på andre lån
Valutaeffekter 2)
1)
2013
2012
Garantiansvar overfor finansielle institusjoner 1)
3 505,0
2 520,0
Garantier overfor forretningsforbindelser 2)
2 192,2
1 991,4
Bankgarantier 3)
98,8
102,2
159,2
Forpliktelser til restverdi knyttet til leasingvirksomheten 4)
62,8
30,1
539,1
452,0
Sum garantier
5 858,8
4 643,7
10,1
13,4
69,7
29,7
43,5
238,4
Øvrige finanskostnader
2,6
2,0
Sum finanskostnader
125,9
283,5
Netto finansposter
413,1
168,5
Betalte renter i 2013 utgjør NOK 69,7 millioner (NOK 29,7 millioner i 2012). Innbetalte renter i 2013 utgjør NOK 43,5
millioner (NOK 3,6 millioner i 2012).
2)
Urealiserte valutaeffekter knyttet til selskapets langsiktige lån mot datterselskaper utgjør i 2013 NOK 221,4 millioner
(NOK -86,7 millioner i 2012). Netto akkumulerte urealiserte valutaeffekter i lånenes løpetid er NOK 214,7 millioner.
3)
Konsernbidrag fra Atea AS (Norge).
1)
Atea ASA har utstedt garantier overfor Nordea Bank og Nordea Finans som sikkerhet for fasilitetene som er stillet til
rådighet overfor Atea ASA og datterselskaper (se note 24 i konsernets årsregnskap).
2)
Som en del av den ordinære virksomheten stilles det morselskapsgarantier overfor leverandører og samarbeidspartnere
på vegne av datterselskaper.
3)
Som en ordinær del av virksomheten stilles det løpende bankgarantier for ferdigstillelse, forskudd fra kunder og
leieforhold. Slike garantier innebærer som regel at en finansinstitusjon stiller garanti som sikkerhet for kunden. I tillegg
består dette beløpet av NOK 71,0 millioner i skattetrekksgarantier.
4)
Leasingselskapene har pr. 31. desember 2013 en restverdiforpliktelse på NOK 62,8 millioner (NOK 30,1 millioner pr.
31. desember 2012) av de utestående leasingkontraktene. Til dags dato er det ikke erfart noen tap knyttet til dette
og risikoen for tap ansees som lav.
1)
Det vurderes som usannsynlig (det vil si < 10 %) at Atea ASA vil bli belastet noen kostnad som følge av garantiforpliktelsene selskapet har påtatt seg på vegne av datterselskapene.
Siden finansselskapene ble etablert i 2007, er det heller ikke erfart noen tap knyttet til restverdier på leasingvirksomheten.
Pantstillelser
Kundefordringer i Atea AS (Norge), Atea A/S (Danmark) og Atea Sverige AB er stilt som sikkerhet for factoringfasiliteten (se note 14). Bokført verdi av kundefordringer utgjør NOK 4 751,3 millioner (NOK 4 437,8 millioner i
2012).
NOTE 14 – SENSITIVITETSANALYSE
Renterisiko
+ 200 bp 1)
Påvirket
beløp
Valutarisiko
- 200 bp 1)
Resultateffekt
Øvrig effekt
på egenkapital
+ 10 %
Resultateffekt
Øvrig effekt
på egenkapital
- 10 %
Resultateffekt
Øvrig effekt
på egenkapital
Resultateffekt
Øvrig effekt på
egenkapital
- NOK
-260,6
-5,2
-
5,2
-
-
-
-
-
- SEK
846,2
16,9
-
-16,9
-
84,6
-
-84,6
-
- DKK
1 087,6
21,8
-
-21,8
-
108,8
-
-108,8
-
- EUR
67,7
1,4
-
-1,4
-
6,8
-
-6,8
-
- USD
26,5
0,5
-
-0,5
-
2,6
-
-2,6
-
35,3
-
-35,3
-
202,8
-
-202,8
-
-9,9
-
9,9
-
-56,8
-
56,8
-
25,5
-
-25,5
-
146,0
-
-146,0
-
Finansielle gjeldsposter
- NOK
348,7
-7,0
-
7,0
-
-
-
-
-
- EUR
22,6
-0,5
-
0,5
-
-
-
-
-
-7,4
-
7,4
-
-
-
-
-
2,1
-
-2,1
-
-
-
-
-
-5,3
-
5,3
-
-
-
-
-
20,1
-
-20,1
-
146,0
-
-146,0
-
Skatteavgift (28 %)
1)
Basispunkter.
Renterisiko
+ 200 bp 1)
Valutarisiko
- 200 bp 1)
Påvirket
beløp
Resultateffekt
Øvrig effekt
på egenkapital
- NOK
-547,7
-11,0
- SEK
1 819,9
36,4
- DKK
1 187,7
- EUR
- USD
+ 10 %
Øvrig effekt
på egenkapital
-
11,0
-
-36,4
23,8
-
82,6
1,7
25,9
- 10 %
Resultateffekt
Øvrig effekt
på egenkapital
-
-
-
182,0
-23,8
-
-
-1,7
0,5
-
51,4
Resultateffekt
Resultateffekt
Øvrig effekt på
egenkapital
-
-
-
-
-182,0
-
118,8
-
-118,8
-
-
8,3
-
-8,3
-
-0,5
-
2,6
-
-2,6
-
-
-51,4
-
311,6
-
-311,6
-
-14,4
-
14,4
-
-87,3
-
87,3
-
37,0
-
-37,0
-
224,4
-
-224,4
-
Finansielle gjeldsposter
- NOK
-8,2
-
8,2
-
-
-
-
-
-8,2
-
8,2
-
-
-
-
-
2,3
-
-2,3
-
-
-
-
-
-5,9
-
5,9
-
-
-
-
-
31,1
-
-31,1
-
224,4
-
-224,4
-
Skatteavgift (28 %)
1)
Basispunkter.
407,8
NOTE 15 - AKSJEKAPITAL OG OVERKURS
Oslo, 19. mars 2014
Antall aksjer
Aksjekapital
Utstedt
Egne aksjer
Utstedt
Egne aksjer
Overkurs
Sum aksjekapital
og overkurs
(Hele tall)
(Hele tall)
NOK millioner
NOK millioner
NOK millioner
NOK millioner
99 851 357
-73 601
998,5
-0,7
730,8
1 728,6
1 399 663
-
14,0
-
35,5
49,5
101 251 020
-73 601
1 012,5
-0,7
766,3
1 778,1
Pr. 1. januar 2013
101 251 020
-73 601
1 012,5
-0,7
766,3
1 778,1
-
-
-
-
-766,3
-766,3
1 930 000
-
19,3
-
61,1
80,4
103 181 020
-73 601
1 031,8
-0,7
61,1
1 092,1
Pr. 1. januar 2012
Emisjoner
Overføring til Annen innskutt egenkapital
Emisjoner
Totalt utstedte ordinære aksjer i Atea ASA pr. 31. desember 2013 var 103 181 020 aksjer med pålydende verdi på NOK 10 pr. aksje (101 251 020 i 2012).
Ib Kunøe
Styreleder
Kristine M. Madsen
Morten Jurs
Atea ASA hadde pr. 31. desember 2013 en beholdning av egne aksjer på 73 601.
Aksjeopsjoner
Aksjeopsjoner er tildelt ledelse og utvalgte ansatte. Hver opsjon gir rett til å tegne en aksje i Atea ASA. Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres
over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført NOK 2,5 millioner i resultatregnskapet i 2013 vedrørende aksjeopsjonsprogrammene (NOK 2,8 millioner i 2012). I tillegg er det utgiftsført NOK 1,5
millioner i arbeidsgiveravgift i 2013 (NOK -0,2 millioner i 2012).
Sven Madsen
Marthe Dyrud
ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNSJEF
Vi erklærer etter beste overbevisning at;
•
•
•
•
konsernregnskapet for 2013 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at
årsregnskapet for morselskapet for 2013 er avlagt i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, og at
regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at
årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomhetene står overfor.
Marianne Urdahl
Steinar Sønsteby
Konsernsjef
10 4 10 5 ATEA ASA ÅRSRAPPORT 2013
Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse
God eierstyring og selskapsledelse bidrar til verdiskaping samtidig som det bygger tillit eksternt og
internt. God eierstyring og selskapsledelse forutsetter et effektivt og godt samarbeid mellom daglig
ledelse og styret, respekt for selskapets øvrige interessenter og en åpen og ærlig kommunikasjon
med omverdenen. Nedenfor beskrives Atea ASAs
og dets datterselskapers fundament for god
eierstyring og selskapsledelse. Konsernet følger
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
utgitt 23. oktober 2012 som er tilgjengelig på
Oslo Børs sitt nettsted, heretter omtalt som
”Anbefalingen”.
1. Etiske retningslinjer og
samfunnsansvar
virksomhet, med mange ansatte og en rekke
relasjoner til kunder innen privat og offentlig
sektor, leverandører, presse og verdipapirmarkedet, krever stor grad av ærlighet og integritet
fra dem som opptrer på Ateas vegne. Det er et
krav at samtlige av konsernets ansatte ivaretar
og fremmer konsernets omdømme ved å opptre
ansvarlig overfor medarbeidere, forretningsforbindelser og samfunnet forøvrig.
Ateas etiske retningslinjer har som formål å sikre at
alle personer som opptrer på vegne av konsernet,
utfører sine aktiviteter på en etisk forsvarlig måte
og i tråd med de standarder og retningslinjer som
til enhver tid måtte gjelde.
Samfunnsansvar
Atea slutter seg til UN Global Compacts ti prinsipper innenfor områdene menneskerettigheter,
arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon.
Atea har siden 2011 rapportert aktiviteter knyttet
til Global Compact, med hovedfokus på prinsippene
som gjelder miljø. Det vises til separat redegjørelse
for dette i årsrapporten.
2. Virksomheten
Atea har i henhold til vedtektenes § 2 følgende
formålsparagraf: «Selskapets formål er salg av
databehandlingstjenester, salg av datautstyr,
systemer og hva dermed står i forbindelse, samt
å delta i andre selskaper med økonomisk formål». Vedtektene er tilgjengelige på selskapets
hjemmesider.
Atea har klare mål og strategier for sin virksomhet
og disse er nærmere beskrevet i årsrapporten.
3. Selskapskapital og utbytte
Selskapskapital
Konsernets egenkapital var ved utgangen av
2013 NOK 3 532,8 millioner. Atea ASAs egenkapital var på samme tidspunkt NOK 2 541,2
millioner. På konsernnivå gir dette en egenkapitalandel på 31,6 prosent. Styret vurderer, i lys av
konsernets strategi og risikoprofil, fortløpende
konsernets soliditet og kapitalbehov.
Utbytte
Det er styrets mål å tilby aksjonærene konkurransedyktig avkastning gjennom en høy utbetalings-
grad på utbytte. Generalforsamlingen fastsetter
det årlige utbyttet basert på forslag fra styret. Selskapets utbyttepolitikk har siden 23. november
2011 vært å dele ut 70–100 prosent av netto
resultat justert for normalisert skatt og med en
maksimum nettogjeld/EBITDA gearing på 2,0.
På bakgrunn av sterk resultatutvikling over tid
og evnen til å konvertere disse resultatene til fri
kontantstrøm, vedtok styret i styremøte 6. februar
2013 å endre utbyttepolitikken til å være knyttet til
kontantstrøm i stedet for resultater. Fremover har
styret derfor besluttet å utbetale 70-100 prosent
av kontantstrøm fra drift etter capex.
På bakgrunn av Ateas sterke kontantstrøm,
lave gjeldsgrad og for å maksimere aksjonærverdier, ble det etter styrets forslag, etterfulgt av en
ekstraordinær generalforsamling, delt ut et
ekstraordinært utbytte på NOK 4,00 per aksje i
november 2013.
Styret har videre besluttet å foreslå for generalforsamlingen at ordinært utbytte deles ut på
halvårlig basis fremover, i mai og november. Den
eksisterende utbyttepolitikken om å utbetale 70100 prosent av årlig kontantstrøm fra drift etter
capex, vil fortsatt være gjeldende.
Styret vil fremme forslag om utdeling av NOK
6,00 pr. aksje i utbytte for regnskapsåret 2013.
Utbyttet vil foreslås utbetalt i to omganger, med
NOK 3,00 i mai 2014 og NOK 3,00 i oktober
2014.
Styrefullmakter
Atea følger Anbefalingen hvor det er angitt at
styrefullmakter bør begrenses til bestemte formål og at dersom den skal dekke flere formål
så skal hvert formål behandles som egen sak i
generalforsamlingen. Styrefullmakter gis kun
frem til neste generalforsamling.
4. Likebehandling av aksjeeiere og
transaksjoner med nærstående
Likebehandling
Atea ASAs aksjer består av én aksjeklasse.
Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har like rettigheter.
Kjøp av egne aksjer
På den ordinære generalforsamlingen 30. april
2013 fikk styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Fullmakten er gitt iht. allmennaksjeloven §
9–4 og gir styret fullmakt til å la Atea ASA og/
eller datterselskaper erverve aksjer i Atea ASA
med pålydende verdi inntil NOK 70 millioner. Minste og høyeste beløp som kan betales pr. aksje,
skal være henholdsvis NOK 10 (pålydende) og
NOK 200. Styret står fritt med hensyn til ervervsmåter og salg av egne aksjer. Fullmakten er gyldig frem til avholdelse av ordinær generalforsamling i 2014, men bortfaller senest 30. juni 2014.
Atea ASA hadde pr. 31. desember 2013 en beholdning på 73 601 egne aksjer, tilsvarende 0,07
prosent av det samlede antall aksjer.
Emisjonsfullmakter
Styret fikk på den ordinære generalforsamlingen 30. april 2013 fullmakt til å
utvide aksjekapitalen med inntil NOK 30
millioner ved utstedelse av inntil 3 millioner
aksjer pålydende NOK 10 pr. aksje ved en eller flere rettede emisjoner mot konsernets
ansatte som ledd i en opsjons- og incentivordning.
Fullmakten løper frem til den ordinære generalforsamlingen i 2014, men bortfaller senest 30.
juni 2014.
Transaksjoner med nærstående
Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom
konsernet og nærstående parter som aksjeeiere,
aksjeeieres morselskap, styremedlem, ledende
ansatte eller nærstående av disse, vil styret sørge
for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart.
Atea har etablert rutiner som sikrer at styrets
medlemmer og ledende ansatte melder ifra til
styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig
interesse i en avtale som inngås av konsernet.
Innsidehandel
Styret har vedtatt en instruks for konsernets
ansatte og primærinnsidere. Instruksen
regulerer handel med finansielle instrumenter
og inneholder bestemmelser om blant annet
handleforbud, undersøkelses- og meldeplikt, rådgivningsforbud, taushetsplikt mv.
5. Fri omsettelighet
Atea ASAs aksjer er fritt omsettelige. Vedtektene
har ingen omsetningsbegrensninger.
6. Generalforsamling
Aksjonærene er gjennom generalforsamlingen
sikret deltakelse i konsernets øverste organ.
Aksjonærer som representerer minimum fem
prosent av aksjene, kan etter allmennaksjeloven § 5–7 kreve at det avholdes ekstraordinær
generalforsamling for å behandle et bestemt
angitt emne. Ordinær generalforsamling
skal etter loven avholdes innen 30. juni hvert år.
Innkallingen sendes ut til samtlige aksjonærer
med kjent adresse og legges ut på Ateas hjemmeside senest 21 dager før datoen for den ordinære generalforsamlingen. Valgkomitéens innstilling legges også ut på hjemmesiden.
I henhold til vedtektenes § 9 kan retten til å delta
og stemme på generalforsamlingen bare utøves
når erverv av aksjer i selskapet er innført i
aksjeeierregisteret (VPS) den femte virkedagen før generalforsamlingen. Aksjonærer
som vil delta i generalforsamlingen (personlig eller gjennom fullmakt) må i henhold til vedtektenes § 10 gi melding til selskapet innen
en frist som angis i innkallingen og som ikke
kan være kortere enn fem dager før generalforsamlingen. Aksjonærer kan avgi stemmer på
generalforsamlingen skriftlig eller elektronisk,
dog ikke senere enn to dager før generalforsamlingen. I innkallingen blir det angitt hvordan stemmer kan avgis, at fullmakt kan gis til
styrets leder og at fullmaktsskjema vedlegges
innkallingen, tilrettelagt slik at det kan stemmes
over hver enkelt sak og kandidat som skal velges.
Påmelding til generalforsamlingen skjer
ved skriftlig melding via brev, telefaks eller
på internett. Det legges vekt på at saksdokumentene er utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til de sakene som skal
behandles. Dagsorden fastsettes av styret, hvor
hovedpunktene normalt er: Konsernsjefens
redegjørelse, godkjennelse av årsregnskap
og årsberetning, valg av medlemmer til
styret og valgkomitéen, eventuelt nyvalg av
revisor, samt fastsettelse av godtgjørelser
til revisor og styret. På generalforsamlingen
deltar, som et minimum, styrets leder, en
representant fra valgkomitéen, revisor,
konsernsjefen og finansdirektøren. Generalforsamlingen ledes av en uavhengig møteleder. I 2013 ble den ordinære generalforsamlingen avholdt 30. april, og 52,61 prosent av den
samlede aksjekapital var representert.
Ved valg av kandidater til verv i Ateas organer
legges det til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å stemme på hver enkelt av
kandidatene.
7. Valgkomité
Valgkomiteen skal etter vedtektenes § 7 bestå av
styrets leder og to medlemmer valgt av generalforsamlingen. De medlemmene som er valgt av
generalforsamlingen, har en funksjonstid på to
år. På den ordinære generalforsamlingen i 2013
ble valgkomiteen gjenvalgt og består av:
• Karl Martin Stang (leder av valgkomiteen)
• Carl Espen Wollebekk
• Ib Kunøe (styreleder)
Generalforsamlingen vedtok i 2011 retningslinjer
for valgkomiteen med hensyn til valgkomiteens
sammensetning. Det skal vektlegges at valgkomiteen skal bestå av medlemmer som a)
er uavhengige av styret og selskapets hovedaksjonærer, b) har kompetanse og erfaring innen
styrearbeid, c) har god kunnskap om selskapets
virksomhet, og d) er godt orientert i det nordiske
næringsliv.
Anbefalingen (punkt 7) angir følgende: ”Maksimalt
ett medlem av valgkomiteen bør være styremedlem og bør da ikke stille til gjenvalg til styret.”
Selskapet avviker fra denne anbefalingen ved at
styrets leder i henhold til vedtektene er medlem
av valgkomiteen og kan stille til gjenvalg i styret.
Avviket er begrunnet i vedtektenes bestemmelse
og Atea er av den oppfatning at det er en fordel
at det er kontinuitet i valgkomiteen og at styrets
leder derfor må kunne stille til gjenvalg til styret.
Selskapet avviker også fra Anbefalingen om
at det bør opplyses om eventuelle frister for
å fremme forslag til valgkomiteen. Atea er av
den oppfatning at de rutiner og retningslinjer
man har med hensyn til valg av kandidater
til valgkomiteen er tilfredsstillende, og de som
ønsker å fremme forslag til kandidater, kan gjøre
dette ved direkte henvendelse til selskapet
eller valgkomiteens medlemmer.
8. Bedriftsforsamling og styre,
sammensetning og uavhengighet
Bedriftsforsamling
Det er etablert en avtale med de ansatte i den
norske delen av konsernet om at det ikke skal
opprettes bedriftsforsamling, men at de ansattes
representasjon i styret isteden økes slik dette er
angitt i allmennaksjelovens § 6-4 (3).
Valg og sammensetning av styret
Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte representantene til styret. Valgkomiteen utarbeider
en innstilling til aksjonærvalgte styremedlemmer
i forkant av valget i samsvar med det som er angitt
ovenfor i punkt 7. Vedtak om styrets sammensetting skjer ved simpelt flertall. Styret velger
selv sin leder og nestleder, noe som avviker fra
Anbefalingen, som angir at styrets leder bør velges
av generalforsamlingen. Årsaken til dette er at det
er avtalt med de ansatte at det ikke skal opprettes
bedriftsforsamling, og da skal styret selv velge
sin leder jf. allmennaksjelovens § 6-1 (2). De
aksjonærvalgte styremedlemmene i selskapet er:
Ib Kunøe (styreleder), Kristine M. Madsen, Sven
Madsen, Morten Jurs og Lisbeth Toftkær Kvan.
Ib Kunøe er hovedaksjonær og styreleder i
Consolidated Holding A/S, som eier Systemintegration ApS. Systemintegration ApS er blant
selskapets største aksjonærer. Sven Madsen er
økonomidirektør i Consolidated Holdings A/S.
De øvrige styremedlemmene er uavhengige både
i forhold til Ateas større aksjonærer og selskapets
ledelse. Styremedlemmene velges for to år av
gangen med mulighet for gjenvalg.
Styrets uavhengighet
Styret anser seg som selvstendig og uavhengig
av konsernets administrative ledelse. Det blir
lagt vekt på at det ikke skal foreligge interessekonflikter mellom eiere, styret, administrasjonen
og selskapets øvrige interessenter. I årsrapporten
opplyses det om deltakelse på styremøter og
om forhold som kan belyse styremedlemmenes
kompetanse.
9. Styrets arbeid
Generelt om styrets oppgaver
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av konsernet. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette
planer/strategier og budsjetter, holde seg orientert om konsernets økonomiske stilling og påse
at virksomheten, regnskapene og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.
Styrets funksjon er først og fremst å ivareta alle
aksjonærenes interesser, men styret har også et
ansvar for selskapets øvrige interessenter.
Styreinstruks
Retningslinjer for styrets arbeid er nedfelt i en
egen styreinstruks. Styreinstruksen inneholder
blant annet bestemmelser om innkalling til
styremøte, styrets saksbehandling, føring av
protokoll, arbeidsfordelingen mellom styret og
konsernsjefen, styrets plikter og myndighet, krav
til habilitet, krav til konfidensialitet og håndtering
av innsideinformasjon.
Møteinnkalling og møtebehandling
Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det seks til åtte møter pr. år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I
2013 ble det avholdt 12 møter. Styrets medlemmer mottar regelmessig informasjon om konsernets operasjonelle og finansielle utvikling, herunder månedlige driftsrapporter. Konsernets
forretningsplan, strategi og risiko er gjenstand
for gjennomgang og vurdering av styret. Styrets
medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets ledelse dersom de føler behov for det.
Styrets forhandlinger og protokoller er konfidensielle, med mindre styret bestemmer noe annet,
eller det er åpenbart at det ikke er behov for konfidensialitet. På styremøtene deltar, foruten styremedlemmene selv, konsernsjef, finansdirektør
og styrets sekretær. Øvrige deltakere blir innkalt
etter behov. Alle saker av vesentlig betydning
skal legges frem for styret. Dette gjelder blant
annet godkjenning av års- og kvartalsregnskaper, strategi og strategiske planer, samt kjøp og
salg av virksomhet.
Revisjonsutvalg
Selskapet har et eget revisjonsutvalg som trådte
i kraft i 2010. Revisjonsutvalget består av Sven
Madsen, Morten Jurs og Kristine M. Madsen.
Revisjonsutvalgets oppgaver er blant annet:
(i) forberede styrets kvalitetssikring av den
finansielle rapporteringen, (ii) overvåke selskapets
interne kontroll og selskapets risikovurderingssystemer, (iii) ha kontakt med selskapets revisor
vedr. revisjon av årsregnskapet og konsernregnskapet, (iv) gjennomgå og overvåke revisors uavhengighet, herunder andre tjenester enn revisjon
som er levert fra revisor, og (v) fremme innstilling
til styret ved valg av revisor.
Bruk av styreutvalg
Atea har i henhold til vedtektene en valgkomité.
I tillegg har styret siden 2010 et kompensasjonsutvalg, som består av Ib Kunøe (styreleder), samt
Karl Martin Stang og Carl Espen Wollebekk, begge
fra valgkomiteen. Kompensasjonsutvalgets oppgaver er å forberede for styret retningslinjer for
og saker om godtgjørelse for ledende ansatte
samt andre vesentlige personalrelaterte saker for
ledende ansatte.
Styrets egenevaluering
Styret gjennomfører hvert år en evaluering av
hvordan styremedlemmene fungerer individuelt
og som gruppe.
10. Risikostyring og intern kontroll
Retningslinjer for intern kontroll
For å påse at konsernets virksomhet utøves
innenfor gjeldende lovgivning og de rammer styret
har besluttet, er det vedtatt retningslinjer som skal
sikre god intern kontroll. Retningslinjene omfatter
rutiner for finansiell og økonomisk rapportering,
kommunikasjon og informasjonshåndtering,
autorisasjoner, risikohåndtering, etikk og
samfunnsansvar.
Konsernets internkontrollsystem bygger på full
rapportering og avstemming av resultat, balanse
og de fleste noter i forbindelse med de månedlige
regnskapsavslutningene. Umiddelbart etter
rapportering gjennomføres det faste oppfølgingsmøter med økonomiansvarlige og nøkkelpersoner
i alle operative selskaper. Oppfølgingen har
karakter av avdekking av eventuelle feil og
mangler, men først og fremst skal oppfølgingen
bidra til en analytisk tilnærming for å heve forståelsen av hvordan virksomheten drives og
dermed kan støttes. Til dette formål benyttes
eksterne
markedstall
og
sammenligning med fjorår og planer, herunder proforma tall inklusive oppkjøpt virksomhet. Resultat, balanse og informasjon om kontantstrømmer rapporteres sammen med
tilhørende analyser månedlig til konsernledelsen
og styret. Det utarbeides oppkjøpsanalyser av
oppkjøpte selskaper innen en måned etter oppkjøpet, slik at disse integreres i konsoliderte tall
i forbindelse med nærmeste kvartalsavslutning.
Alle selskaper i konsernet rapporterer i henhold
til IFRS. Det legges vekt på å bygge kompetanse
på viktige regnskapsfaglige og finansielle
områder og på tvers av land. Som en del av dette
arrangeres det regelmessige samlinger med hhv.
regnskapssjefer, controllersjefer og økonomidirektører hvor alle større enheter deltar.
11. Godtgjørelse til styret
Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets
godtgjørelse. Godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Full årlig godtgjørelse til styreleder
er NOK 300 000, til hvert aksjonærvalgt styremedlem NOK 150 000 og til hvert styremedlem
valgt av de ansatte NOK 100 000. Det er ikke
utstedt opsjoner til styremedlemmene.
Dersom det ytes godtgjørelse til styrets medlemmer utover vanlig styrehonorar så spesifiseres
dette i årsrapporten.
For detaljert redegjørelse om godtgjørelse til
medlemmer av styret og deres aksjebeholdning
i selskapet, se konsernregnskapet, henholdsvis
note 12 og 19.
tilgjengelig for aksjonærer og øvrige interessenter
ved publisering på selskapets internett-side
senest 21 dager før ordinær generalforsamling. De
av selskapets aksjonærer som ønsker å få tilsendt
årsregnskapet, får dette ved henvendelse. Utover dette rapporteres regnskapstall kvartalsvis.
Konsernsjefens betingelser fastsettes av styret
basert på innstilling fra kompensasjonsutvalget.
Styrets holdning er at konsernsjefens betingelser
skal være konkurransedyktige. Konsernsjefens
godtgjørelse fremgår av note 19 til konsernregnskapet. Styret har, basert på innstilling fra
kompensasjonsutvalget, fastsatt retningslinjer for
avlønning av selskapets ledende ansatte og vil
fremlegge en egen redegjørelse for generalforsamlingens godkjennelse.
Annen markedsinformasjon
Det arrangeres åpne investorpresentasjoner i
forbindelse med fremleggelsen av konsernets
års- og kvartalsresultater. Her gjennomgår konsernsjefen resultater og kommenterer utviklingen
i hvert enkelt land, markedet og fremtidsutsikter.
På disse presentasjonene deltar også konsernets
finansdirektør. Investorrelatert informasjon og presentasjonene i forbindelse med års- og kvartalsresultater er tilgjengelig på konsernets nettsider (www.atea.com/IR). Utover dette holdes det
løpende dialog og presentasjoner for analytikere
og investorer.
Anbefalingen angir i punkt 12 at det bør settes et
tak på resultatavhengig godtgjørelse til ledende
ansatte. Selskapet avviker fra anbefalingen på
dette punkt da det ikke er etablert noe slikt tak.
Med grunnlag i det system for resultatavhengig
godtgjørelse som er gitt de ledende ansatte,
mener styret at et slikt tak ikke er nødvendig.
Selskapets finanskalender med oversikt over
datoer for publisering av årsrapport, delårsrapporter mv. er lagt ut på selskapets internettsider (www.atea.com/fc). Selskapets presentasjoner, som også publiseres online på Internett
via webcast, er tilgjengelig på selskapets nettsider (www.atea.com/webcast).
13. Informasjon og kommunikasjon
Konsernet anser det som viktig å informere
eiere og investorer om konsernets utvikling og
økonomiske og finansielle status. Det legges vekt
på at lik informasjon gjøres tilgjengelig samtidig
for markedet og andre interesserte. Varsomhetsprinsippet vedrørende forfordeling av informasjon
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Årsregnskap og årsberetning
– periodisk rapportering
Konsernet legger normalt frem et foreløpig årsregnskap i begynnelsen av februar. Fullstendig
regnskap, årsberetning og årsrapport gjøres
legges derfor til grunn ved samtaler med
aksjonærer, analytikere og investorer. Det er ikke
utarbeidet retningslinjer for selskapets kontakt
med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen.
Selskapet avviker derfor fra Anbefalingen på dette
punkt. Selv om retningslinjer ikke er utarbeidet så
har imidlertid Atea langvarig praksis for slik håndtering som selskapet mener på en tilfredsstillende måte ivaretar de hensyn som Anbefalingen
er ment å dekke.
14. Selskapsovertakelse
Styret har ikke, slik Anbefalingen angir, utarbeidet
hovedprinsipper for hvordan styret vil opptre ved
eventuelle overtakelsestilbud. Styret har imidlertid
en klar oppfatning av hvordan det bør opptre, selv
om skriftlige prinsipper ikke er nedtegnet. I tillegg
vil styret, dersom en slik situasjon skulle oppstå,
søke råd fra eksperter, slik at man vil opptre helt
i samsvar med gjeldende regler, de generelle
prinsipper som gjelder i aksjemarkedet, og på en
måte som ikke unødvendig forstyrrer konsernets
virksomhet. Selskapet har ingen forsvarsmekanismer mot selskapsovertagelse i sine vedtekter
og har heller ikke iverksatt andre tiltak som
begrenser muligheten for å kjøpe aksjer i
selskapet.
15. Revisor
Revisors forhold til styret
Revisor deltar i styremøtet hvor årsregnskapet
behandles. Styret blir i den forbindelse orientert
om årsregnskapet og saker som opptar revisor
spesielt. Revisor har dessuten kontakt med revisjonsutvalget i henhold til det som er angitt oven-
for om dette utvalgets oppgaver. Styret og revisor avholder minst ett møte pr. år der daglig leder
eller andre fra den daglige ledelse ikke deltar.
Styret har ikke fastsatt retningslinjer for den
daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til
andre tjenester enn revisjon, slik Anbefalingen
angir. Styret anser at den daglige ledelsens
relasjon til revisor er tilstrekkelig ivaretatt ved at
saker hvor revisors involvering kan være aktuelt,
blir drøftet på styremøter, og håndteringen av
sakene blir avklart med den daglige ledelsen.
I tillegg ivaretas dette forholdet gjennom den
dialog som eksisterer mellom revisjonsutvalget
og revisor hvor nettopp overvåking av revisors
uavhengighet, herunder andre tjenester enn
revisjon som er levert fra revisor, er tema (det
vises til punkt 9 over).
Revisors forhold til administrasjonen
Selskapets revisor har siden 2006 vært Deloitte.
Revisjonsselskapet har i tillegg til ordinær
revisjon utført rådgivning innenfor områdene
regnskap, skatt og rapportering. Det vises til note
19 i konsernregnskapet.
Administrasjonen avholder jevnlige møter med
revisor. Her gjennomgås blant annet revisors
rapporter vedrørende selskapets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner.
Revisors godtgjørelse godkjennes av selskapets
generalforsamling. Det blir på generalforsamlingen
opplyst hvordan godtgjørelsen er fordelt mellom
revisjon og andre tjenester
Holding
Norge
Sverige
Danmark
Atea ASA
Brynsalleen 2
Box 6472 Etterstad
NO-0605 Oslo
Tlf: +47 22 09 50 00
Org.no 920 237 126
[email protected]
www.atea.com
Atea AS
Brynsalleen 2
Box 6472 Etterstad
NO-0605 Oslo
Tlf: +47 22 09 50 00
Org.no 976 239 997
[email protected]
www.atea.no
Atea AB
Kronborgsgränd 1
Box 18
SE-164 93 Kista
Tlf: +46 (0)8 477 47 00
Org.no 556448-0282
[email protected]
www.atea.se
Atea A/S
Lautrupvang 6
DK-2750 Ballerup
Tlf:+45 70 25 25 50
Org.no 25511484
[email protected]
www.atea.dk
Finland
Litauen
Latvia
Estland
Atea Oy
Jaakonkatu 2
PL 39
FI-01621 Vantaa
Tlf: + 358 (0)10 613 611
Org.no 091 9156-0
[email protected]
www.atea.fi
Atea UAB
Laisves pr. 3
LT-04215 Vilnius
Tlf: +370 5 239 7899
Org.no 122 588 443
[email protected]
www.atea.lt
Atea SIA
Unijas iela 11a
LV-1039 Riga
Tlf: +371 67819050
Org.no 40003312822
[email protected]
www.atea.lv
Atea AS
Pärnu mnt. 139C, 1
EE-1317 Tallinn
Tlf: +372 610 5920
Org.no. 10088390
[email protected]
www.atea.ee
Atea Logistics AB
Atea Global Services SIA
Smedjegatan 12
Box 159
SE-351 04 Växjö
Tlf: +46 (0)470 77 16 00
Org.no 556354-4690
[email protected]
www.atealogistics.com
Skanstes Street 50
LV-1013 Riga
Tlf: +371 67359600
Org.no 40003843899
[email protected]
http://services.atea.com

Årsrapport 2013

Transcription

Similar documents

Atea Connected WiFi

organisasjonskultur

Nr 5 - Nrapp.no

Kongsberg Defence samarbeider med HiN

Makrobildet Åpen - Stavanger Asset Management

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR

Hvorfor en veldiversifisert portefølje?

årsrappor t 2013

Knut Thjømøe forlater CENTURIE

Full page photo