Kunnskap som demokratisk beredskap

| Debatt | 15
Tirsdag 10. februar 2015
Pjattete intervjuer
Kjære Aftenposten. Spar oss for
de intetsigende intervjuene dere
bruker to avissider på daglig i
disse dager.
Jeg vil tro det finnes svært få
journalister i dette landet som
er så betydningsfulle at vedkommende fortjener et helsides portrett i en av landets største aviser. Selv ikke i sin egen avis. Nei,
kjære Aftenposten, avisen er for
seriøs til å drive med ukebladjournalistikk. Dette er lavmål. Jeg
blir flau på avisens vegne.
Frits Wahlstrøm
Årnes
Mangler for antibiotika-verktøy
Det er gledelig at Aftenposten
løfter frem antibiotikamisbruk
i lederen 1. februar 2015. Mesteparten av antibiotika skrives ut i
allmennpraksis, og i lederen kreves det «strengere og mer presise retningslinjer for fastlegene».
Som ansvarlige for retningslinjene, sammen med Helsedirektoratet, mener vi de er strenge
og presise nok. Var de blitt fulgt,
ville antibiotikabruken vært
halvert.
Problemet er at vi mangler
verktøy for å få retningslinjene
til å virke. Antibiotikabruken
må overvåkes bedre, ved at Reseptregisteret får oversikt over
hvilke sykdommer medisinen
brukes mot. Fastlegene må få
oversikt over egen antibiotikaforskrivning, slik at de kan sammenligne seg med god praksis.
Gjennom egen forskning vet vi
at dette virker.
I tillegg må befolkningen informeres bedre. Det er en utbredt feiloppfatning, tilsynelatende videreformidlet i lederen,
at om man «hangler litt», blir
man frisk av antibiotika. Streng
bruk av antibiotika er en vinnvinn-situasjon: De som ikke har
nytte av medisinen, vil unngå bivirkningene – samtidig sparer vi
denne uvurderlige ressursen til
dem som har nytte av den.
Sigurd Høye,
allmennlege/ forsker
Morten Lindbæk,
fastlege/professor, begge
ved Antibiotikasenteret for
primærmedisin
Foran eller bak
tastaturet?
I flere helsides annonser presenterer Aftenposten medarbeidere
som «Personen bak tastaturet».
Er det ikke et tankekors at
de aktuelle personene i denne
funksjonen skal betjene dette
tastaturet. Sitter de da foran eller bak det? De har tastaturet
foran seg, så hvis de selv sitter
bak det, sitter de da i kø med sitt
eget tastatur?
En diplomatisk løsning kunne
kanskje være «Personen ved tastaturet?»
Dette er ingen stor sak, men
språket i aviser og medier er
dessverre i ferd med å bli stadig
mer upresist og ulogisk, også
i Aftenposten. Per Egil Hegge
kjemper en heroisk kamp, som
han er trolig er dømt til å tape.
Dag Bjørnefjell
Ekstremisme. Hva kan forskningen bidra med, og hvordan bør et
nytt ekstremismesenter organiseres?
Kunnskap som demokratisk beredskap
Debatt
Ole Petter
Ottersen
rektor, Universitetet
i Oslo
Terroren i Paris har på ny minnet oss om
hvor sårbare demokratiene er. I lys av
terrorhandlingene i Norge 22. juli 2011
har Regjeringen tatt initiativ til opprettelse av et eget senter for forskning på
høyreekstremisme. I disse dager utreder Forskningsrådet hvordan dette kan
organiseres. Det er en utredning som vi
imøteser.
Ideen med et slikt senter er et positivt initiativ og har potensial til å fylle
et hull i det norske forskningssystemet.
Samtidig reiser det et grunnleggende
spørsmål om hvordan forsknings- og utdanningssystemet best kan bidra til et
robust kunnskapsgrunnlag for å møte
slike trusler. Kort sagt: Hva kan forskningen bidra med, og hvordan bør et nytt
ekstremismesenter organiseres?
Hvordan studere ekstremisme?
La oss ta det første først. Grunnleggende
kan det skisseres seks nivåer i studiet av
demokratiets møte med terror og ekstremisme – seks utfordringer som forskningen kan bidra til å løse:
●●Hvordan bygge demokratiske holdninger, respekt for kunnskap og menneskerettslig forankret adferd i skole og samfunn? Hva er utdanningsinstitusjonenes
oppgave for å bibringe studentene respekt
for redelighet i kunnskapstilegningen, vitenskapelig holdning, kritisk tenkning og
gi dem mot til å fremstå med velbegrunnede synspunkter i offentligheten?
●●Hvordan tolke terror og ekstremisme
både som et historisk og aktuelt problem?
Og hvordan sikre sammenlignende perspektiver over tid og mellom sivilisasjoner, religioner, politiske trossystemer og
konfliktlinjer?
●●Hvilke tiltak – konstitusjonelle, politiske,
pedagogiske og sosiale – kan demokratiet
sette i gang for å beskytte seg mot terror,
uansett fra hvilket hold? Hvordan forsvare
Hvordan har ulike demokratier historisk og aktuelt møtt terrorens og de ekstreme
ideologienes utfordringer, spør Ole Petter Ottersen. Her bæres kisten med et av ofrene
for Charlie Hebdo-terroren, tegneren Bernard Verlhac, ut etter en minnestund i byen
Montreuil nær Paris. FOTO: PHILIPPE WOJAZER REUTERS/NTB SCANPIX
demokratiet moralsk, politisk, intellektuelt – og i siste instans med makt?
●●Hvordan har ulike demokratier historisk og aktuelt møtt terrorens og de ekstreme ideologienes utfordringer?
●●Hvordan avdekke forbindelser mellom
oppdragelsesmønstre, personlighetsstruktur og holdninger?
●●Til sist: Hvordan kan en i mer teknisk
forstand forebygge terror? Dette handler
om alt fra krisevarsling og -håndtering,
overvåking, opinionspåvirkning i enkeltmiljøer, bekjempelse av jihad-turisme til
nettkontroll.
Et ekstremismesenter bør befatte seg
med alle disse utfordringene – og flere
til. Det bør følgelig ikke bare begrenses
til høyreekstremisme.
Gi kunnskapsbaserte råd
Et senter for studier av demokrati, radikalisering og ekstremisme, la oss
forkorte det til SRE, må være disiplinoverskridende, intellektuelt åpent og internasjonalt i sin orientering. Det bør ha
som oppgave å være aktivt med kunnskapsbaserte råd til myndighetene og
ikke være redd for å delta i det offentlige ordskifte om terror og bekjempelse
av ekstremistiske holdninger. Det skal
håndtere problemstillinger som kan
være politisk sensitive og må derfor være
genuint uavhengig. Og problemstillingene er så komplekse at senteret må ha
tilgang til et bredt spektrum av fagdisipliner. Dette krever innplassering i et
breddeuniversitet.
Et slikt senter må ikke bli et nytt oppdragsinstitutt. En viktig forutsetning er
derfor at det finansieres adekvat med
stipendiatstillinger og hjemler for forskere. Det er også viktig med tilstrekkelige midler til å tilby internasjonale
toppforskere opphold ved senteret og få
sendt ut egne forskere til internasjonale
toppmiljøer.
Politikkutformende og forskningsbasert
Internasjonalt kan vi hente inspirasjon
til etableringen av et slikt senter fra Senteret for studier av radikalisering og
politisk vold (ISCR) ved King’s College i
London. Dette er en kombinasjon av et
policy-institutt, politikkutformende og
forskningsbasert, og det er tilknyttet et
internasjonalt nettverk. Dette senteret er
særlig kjent for det man kunne kalle «a
hands-on approach»: Senteret følger tett
med på ulike terrororganisasjoners aktivitet på nettet og ellers, utgir situasjonsrapporter og holder høringer, ved siden
av sitt normale akademiske arbeid.
Regjeringen vil styrke forskningen på
samfunnssikkerhet. Her kaster vi en hanske. Vi ser frem til Forskningsrådets utredning og Regjeringens respons.
Fredsavtalen mot folket
Debatt
Petter
Slaatrem Titland
leder, Attac Norge
«Fredsavtalen» mellom EU og USA er en
krigserklæring mot demokratiet. Europeisk sivilsamfunn mobiliserer i millioner.
Bak alt snakket om toll og handelshindringer ligger den største trusselen mot de-
mokratiet vi har sett på lenge. Formålet
med den nye handels- og investeringsavtalen (TTIP) mellom EU og USA er å fjerne
livsviktige reguleringer og endre hvordan
politikken blir utformet i all fremtid.
Handelsbyråkrater er i gang med å forhandle bort demokratiske reguleringer i
tett dialog med multinasjonale selskaper. Inngrepet i politiske beslutningsprosesser gjør avtalen enda farligere.
Partene vil opprette et utenomrettslig
tribunal, hvor selskaper kan saksøke stater for reguleringer som hindrer deres
profitt. Handelsbyråkratene vil også opprette et såkalt reguleringsråd, som skal
være et forum der reguleringer skal fjernes etter at avtalen er signert. Alle eksis-
terende og fremtidige lovforslag fra kongressen eller de enkelte EU-statene som
påvirker de store selskapene, må godkjennes av rådet før de kan vedtas.
Og de vil ikke engang diskutere det i
offentligheten. Derfor er sivilsamfunnet
i gang med den største mobiliseringen
på mange år for å stanse avtalen.
1,3 millioner underskrifter er samlet
inn. I oktober var det demonstrasjoner
i rundt 100 byer i hele Europa. 50.000
mennesker demonstrerte i Berlin for to
uker siden. Under forhandlingene i Brussel var sivilsamfunnet til stede i gatene.
TTIP er ingen fredsavtale, men en invitasjon til kamp for demokratiet. I så
måte kan 2015 bli et avgjørende år.