docKOMMUNEPLAN - Nøtterøy kommune
download 
Report Transcription
KOMMUNEPLAN - Nøtterøy kommune
KOMMUNEPLAN FOR PERIODEN 2011-2023 NØTTERØY KOMMUNE Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre 22.06.2011 Oppdatert etter Miljøverndepartementets behandling av innsigelsessak 19.12.2012 SAMFUNNSDELEN FORORD Nøtterøy kommune byr på mange kvaliteter innenfor natur, friluftsliv, sjø- og båtliv, frivillig innsats og kommunale tjenester. Kommunen anses som attraktiv å bo, arbeide og etablere næring i. De store utfordringene i årene fremover handler først og fremst om et helhetlig veisystem i Tønsbergregionen, den demografiske utviklingen, nye boområder, vedlikehold av offentlige bygg og infrastruktur, og en forutsigbar økonomi som kan ivareta befolkningens ønsker og behov for kommunale tjenester. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder målformuleringer og strategier som skal bidra til at utfordringene møtes på en konstruktiv måte, og konkretiseres gjennom arbeidet med budsjett, økonomiplan og handlingsprogram. Arbeidet med kommuneplanen er basert på innspill fra innbyggere, bedrifter, lag og foreninger. Det har vært en konstruktiv prosess med et godt samarbeid mellom kommuneplanutvalget og administrasjonen. Tinghaug, juni 2011 Roar Jonstang Ordfører Toril Eeg Rådmann 1 FORORD............................................................................................................................... 1 1. INNLEDNING ................................................................................................................. 4 2. RAMMEFORUTSETNINGER FOR SAMFUNNSDELEN ................................................ 5 2.1. Statlige og regionale føringer ................................................................................. 5 2.2. Generell samfunnsutvikling .................................................................................... 5 2.2.1. Befolkning ...................................................................................................... 5 2.2.2. Demografi ...................................................................................................... 6 2.2.3. Boligutvikling .................................................................................................10 2.2.4. Fritidsbebyggelse ..........................................................................................11 2.3. Livskvalitet ............................................................................................................11 2.3.1. Levekår .........................................................................................................11 2.3.2. God oppvekst ................................................................................................12 2.3.3. Folkehelse.....................................................................................................13 2.3.4. Pleietrengende og funksjonshemmede..........................................................14 2.3.5. Mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser .......................................17 2.3.6. Flerkulturelt samfunn.....................................................................................18 2.4. Kultur, idrett og friluftsliv........................................................................................19 2.4.1. Kultur.............................................................................................................19 2.4.2. Idrett..............................................................................................................19 2.4.3. Friluftsliv........................................................................................................20 2.5. Næring..................................................................................................................20 2.6. Miljø og bærekraftig utvikling.................................................................................21 2.6.1. Natur og åpne arealer ...................................................................................21 2.6.2. Klima og energi .............................................................................................22 2.6.3. Forurensning .................................................................................................22 2.6.4. Kulturminner..................................................................................................23 2.6.5. Jordvern ........................................................................................................23 2.7. Infrastruktur og samferdsel ...................................................................................24 2.7.1. Transport.......................................................................................................24 2.7.2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ..................................................24 2.8. Samfunnssikkerhet ...............................................................................................25 2.9. Økonomi ...............................................................................................................25 3. MÅL OG STRATEGIER.................................................................................................26 3.1. Befolkningsutvikling ..............................................................................................26 3.2. Arealforvaltning .....................................................................................................27 3.2.1. Boligbygging..................................................................................................27 3.2.2. Jordvern og kulturlandskap ...........................................................................29 3.3. Livskvalitet ............................................................................................................30 3.3.1. Gode bomiljøer..............................................................................................30 3.3.2. God oppvekst ................................................................................................31 3.3.3. Folkehelse.....................................................................................................32 3.3.4. Omsorgstjenester for pleietrengende og funksjonshemmede ........................33 3.3.5. Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer................................34 3.3.6. Flerkulturelt samfunn.....................................................................................35 3.4. Kultur ....................................................................................................................36 3.4.1. Kultur.............................................................................................................36 3.4.2. Friluftsliv........................................................................................................37 3.5. Næringsliv.............................................................................................................38 3.6. Miljø og bærekraftig utvikling.................................................................................39 3.6.1. Naturvern og biologisk mangfold ...................................................................39 3.6.2. Kulturminnevern ............................................................................................39 3.6.3. Klima og energi .............................................................................................40 3.6.4. Vannforsyning ...............................................................................................40 3.6.5. Forurensning .................................................................................................41 2 3.7. Infrastruktur og samferdsel ...................................................................................42 3.7.1. Realkapitalforvaltning ....................................................................................42 3.7.2. Samferdsel og transport ................................................................................43 3.7.3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ..................................................45 3.8. Samfunnssikkerhet ...............................................................................................46 UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER ...........................................47 3 1. INNLEDNING Den nye plan- og bygningsloven fra 1. juli 2009 er lagt til grunn for kommuneplanen 2011-2023. Nytt i loven er at kommunen skal lage en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de neste 4 år. Økonomiplanen skal inngå i handlingsdelen, og handlingsdelen skal rulleres årlig sammen med økonomiplan og budsjett. Kommuneplanens samfunnsdel representerer det høyeste plannivå i kommunen. Her beskrives langsiktige mål og strategier for Nøtterøy kommune. Kommuneplanen skal bidra til å samordne den sosiale, økonomiske, fysiske, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal rulleres hvert 4. år og er et viktig overordnet dokument både for lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. De langsiktige målene i kommuneplanen angir et grunnlag for de konkrete tiltak som skal planlegges for perioden 2011-2023. Kommunen er i henhold til plan- og bygningsloven forpliktet til å gjennomføre en løpende kommuneplanlegging, og kommunen bestemmer ut fra en helhetsvurdering bruk og vern av arealene innenfor kommunens grenser. Før kommunen foretar de endelige avveininger mellom ulike interesser, skal plan- og bygningslovens bestemmelser om samarbeid, samråd og offentlighet være fulgt. Planleggingen skal være i tråd med viktige nasjonale og regionale mål, rammer og retningslinjer. Kommunen skal videre sørge for at det foreligger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før vedtak fattes. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger vedtok Nøtterøy kommunestyre et planprogram 3. februar 2010. Det er kommunestyret som er lokal planmyndighet og som vedtar kommuneplanen. 4 2. RAMMEFORUTSETNINGER FOR SAMFUNNSDELEN 2.1. til kommuneplanen for de interesser der den enkelte instans har lov- og forskriftsmessig myndighetsansvar. Dette innebærer at fremsatt innsigelse i høringsprosessen vil medføre at kommunen ikke kan egengodkjenne dette forholdet før innsigelsen er trukket, eksempelvis ved at kommunen trekker tilbake eller korrigerer sitt vedtak slik at enighet oppnås. Dersom det ikke er fremmet innsigelser til kommuneplanens høringsutkast, kan kommunestyret gjennom flertallsvedtak egengodkjenne kommuneplanen. Vedtaket er dermed endelig og iverksettes fra vedtakstidspunktet. Det er ikke adgang til å klage på et kommuneplanvedtak når det ikke foreligger innsigelse. Ved innsigelse kan det imidlertid gjennomføres mekling hos fylkesmannen. Statlige og regionale føringer Regionale myndigheter har rett og plikt til å yte kommunene veiledning i planleggingen. Derfor gjennomføres det møter både før planstart og ved høring samtidig som det tas nødvendig kontakt underveis innenfor enkelttemaer som skal behandles i prosessen. Fylkeskommunen skal se til at føringer og retningslinjer nedfelt i nasjonale retningslinjer, i fylkesplanen og i fylkesdelplaner blir ivaretatt i kommuneplanleggingen. Fylkesmannen har et særskilt ansvar for at nasjonal politikk formidles og blir ivaretatt i kommuneplanleggingen. Alle regionale myndigheter og nabokommuner har innsigelsesmyndighet 2.2. Generell samfunnsutvikling 2.2.1. Befolkning Gjennomsnittlig befolkningsøkning i Nøtterøy kommune (fødselsoverskudd og netto tilflytting) i perioden 2000-2009 har vært 97 personer per år, eller 0,5 prosent årlig. År 2000 2001 2002 2003 2004 Innbyggere 19741 19797 19927 20050 20022 140 56 130 123 - 28 Vekst 2005 20082 60 2006 20305 223 2007 20410 105 2008 20600 190 Netto økning i innbyggertall er ca 100 per år. Ca 1300 personer flytter ut av kommunen, mens ca 1.400 personer flytter til kommunen. I tillegg flytter i overkant av 1100 personer innenfor kommunegrensen hvert år. Dette innebærer at den totale mobiliteten i kommunen er 13,1 prosent, mot 5,5 for befolkningen i hele Vestfold fylke. 2009 Snitt 20713 0,5% 113 97 Befolkningsutviklingen påvirkes av boligbygging, men ikke proporsjonalt ettersom en del av boligbyggingen går med til å dekke opp endringer i boligbehov i befolkningen. Noen boliger går også ut 5 av bruk. SSBs befolkningsprognoser basert på middels vekst skisserer en befolkningsutvikling i kommunen som vist i tabellen under. 2.2.2. Demografi År 2011 2012 2013 2014 2015 Innbyg gere 20861 20987 21125 21233 21352 21478 Vekst 126 138 108 119 126 118 2017 De siste 20 årene har Nøtterøy kommune fått en gradvis eldre befolkning. 16,6 prosent av befolkningen er 65 år og over, mens tilsvarende tall for hele landet er 14,7 prosent. I følge SSBs befolkningsfremskrivninger vil andelen innbyggere i aldersgruppen 60-79 år øke, og andelen i aldersgruppen 26-59 år vil reduseres. Det blir med andre ord færre yrkesaktive til å finansiere eldreomsorgen. Andel av befolkningen for andre aldersgrupper forventes å være stabil. SSBs fremskrivninger bygger imidlertid ikke på den intensiverte boligbyggingen som kommuneplanen legger opp. 2016 2018 2019 2020 2021 2022 2023 21596 21723 21854 21993 22134 22282 22417 127 131 139 141 148 135 147 Dette gir en befolkningsvekst på 0,63 prosent årlig, i alt 1703 personer for hele perioden. Fremskrivningene baserer seg på at boligbyggingen i kommunen vil være på nivå med de senere år, da gjennomsnittet per år har vært omtrent nye 100 boliger. Økning i antall eldre i kommunen Nøtterøy kommune har en stor andel eldre innbyggere. Denne utviklingen vil forsterke seg i årene fremover. Særlig gruppen 6779 år og innbyggere over 90 år vil øke betydelig frem mot 2023. Det er derfor nødvendig å styrke både den forebyggende innsatsen og hjelpetilbudet for de som vil trenge behandling, støtte og omsorg og for deres pårørende. Andel av befolkningen 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5% 0% 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 26 - 59 44 % 44 % 43 % 43 % 43 % 43 % 43 % 43 % 42 % 42 % 42 % 41 % 41 % 60 - 79 20 % 21 % 21 % 22 % 22 % 23 % 23 % 23 % 24 % 24 % 24 % 25 % 25 % 80 - > 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 6 små endringer. Økningen på Herstad kommer først og fremst som følge av planlagt utvikling av Borgheim. I løpet av perioden må det vurderes hvordan elevfordelingen mellom Herstad og Vestskogen skal være. Elevtallsutvikling og skolekapasitet Nøtterøy kommune har en desentralisert skolestruktur, med faste opptaksområder. Det betyr at det er variasjon i skolenes størrelse. Noen av skolene har tilgjengelig et større areal enn nødvendig, og har dermed kapasitet til å ta inn flere elever enn dagens elevgrunnlag. Dersom det bygges 150 boliger per år øker elevtallet i skolen. Ved en slik utvikling vil det i barneskolen være en jevn økning i perioden, mens det i ungdomsskolen vil komme en økning mot slutten av perioden. For øvrig viser prognosene at samtlige barneskoler vil ha tilstrekkelig kapasitet i hele planperioden, med de rekkefølgebestemmelser som er definert for nye boligområder. Det vil også være nok ungdomsskoleplasser i hele planperioden, men det kan være behov for å tilpasse elevfordelingen mellom Borgheim og Teigar for å utnytte kapasiteten på best mulig måte. Det kan bety at noen elever mot slutten av perioden, som etter dagens ordning har Borgheim som skole, må få sitt tilbud på Teigar. Uten økt boligbygging og tilflytting til kommunen ville elevtallet gått ned. Med innflytting lik den vi har sett de siste årene, viser prognosen at elevtallet reduseres med totalt 2,0 %, fordelt med 0,9 % på barneskolen og 4,5 % på ungdomsskolen. Dette er ingen dramatisk endring, men indikerer at kommunen er avhengig av høyere innflytting for å opprettholde et stabilt elevtall. For øvrig er det i modellen for elevtallsutviklingen tatt hensyn til generasjonsskiftet i de ulike kretsene. Tabellene under baserer seg på at intensjonen om å bygge 150 boliger per år innfris. For barneskolene viser denne prognosen at elevtallet vil øke i kretsene Teie, Oserød og Herstad. For de andre kretsene er det Elevtall barneskolen fremskrevet 2011 - 2023 Elever i privat- og spesialskole ikke inkludert 2 250 2 000 1 750 1 500 1 250 1 000 750 500 250 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 7 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Elevtall baretrinnet 2011 - 2023 Inklusive elever ved privat-/spesialskoler og 150 nye boliger pr år 600 500 Vestskogen Brattås Teie Oserød Torød Herstad Føynland Veierland 400 300 200 100 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Elevtall ungdomsskoletrinnet 2011 - 2023 Inklusive elever ved privat-/spesialskoler og 150 nye boliger pr år 700 600 500 400 Teigar Borgheim 300 200 100 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 8 Tabellen under viser antall barn i barnehage per august 2010, fordelingen mellom private og kommunale plasser vises også. Barnehagedekning Ut fra prognosene er det behov for i overkant av 1100 barnehageplasser i kommunen. Dagens utvikling tilsier at alle barn vil tilbys barnehageplass. Antall barnehageplasser er nå tilstrekkelig, medregnet midlertidige plasser i de kommunale barnehagene på Teiehøyden, Grindløkken og Føynland. Planen er å avvikle midlertidige plasser innen 2013 ved at det bygges ny privat barnehage på Brattås og ny kommunal barnehage på Teiehøyden. Fødselsår Barn i Nøtterøy kommune Det vil være nødvendig å ha en fortløpende vurdering av antall plasser hvert år, noe som betyr at barnehagene fra ett år til et annet endrer antall plasser. For øvrig viser de siste års opptak at det er færrest søkere til familiebarnehagene. I følge samme SSB-fremskrivning som er lagt til grunn over, forventes det at antall barn i førskolealder vil øke med 11,6 prosent i årene 2011-2023. Barn i barnehage totalt per årskull Barn i komm. barnehager 12.08.10 12.08.10 01.01.10 Barn i private barnehager 12.08.10 2009 183 142 (77,6 %) 86 56 2008 227 206 (90,7 %) 107 99 2007 210 196 (93,3 %) 120 76 2006 260 255 (98,0 %) 162 93 2005 209 208 (99,5 %) 120 88 SUM 1 089 1 007 (92,5 %) 595 (59,1 %) 412 (40,9 %) 9 2.2.3. Boligutvikling Endring i boligtype nye boliger 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% Enebolig Rekkehus 2-mannsbolig Blokk Forretn.gård 00-04 57 % 18 % 18 % 4% 3% 05-09 34 % 18 % 26 % 19 % 3% De senere år har det blitt bygget ca 100 nye boliger årlig i Nøtterøy kommune. Boligbygging har i siste planperiode hovedsaklig skjedd i godkjente områder, herunder som fortetting i eksisterende boligområder og innenfor områdene i senterstrukturen. Tabellen viser at endringer i folketallet ikke står i direkte forhold til antall nye boliger, med 2004 og 2005 som svært spesielle år. Årsaken til dette synes å være at antall personer per bolig er redusert gjennom at mange har flyttet internt i kommunen, fra boliger med flere husstandsmedlemmer. De senere år har byggemønsteret endret seg fra å være nærmest utelukkende dominert av eneboliger via en større andel mindre leiligheter, til en periode med få nye boliger der andelen leiligheter er redusert til tradisjonell andel av totalen. I perioden 2007-2009 var boligbyggingen det halve av historisk nivå. År Nye boliger Befolkningsvekst 2000 98 2001 79 2002 110 2003 82 141 55 130 123 2004 2005 2006 2007 2008 2009 82 -28 214 60 131 223 75 105 49 190 47 113 Endringer i befolkningssammensetningen i årene fremover tilsier at det bør bygges boliger som er attraktive for barnefamilier, og at antallet nye boliger bør økes slik at befolkningsveksten økes og andelen eldre blir lavere enn befolkningsfremskrivningene viser. I kommuneplanperiodens første åtte år legges det opp til 150 nye boliger årlig. Forutsatt at bygging av nye boliger, fødselsoverskudd og netto ekstern flytting i kommuneplanperioden blir som angitt, kan folketallet i kommunen i 2023 bli ca 1700 høyere med bygging av 150 boliger årlig, sammenlignet med den utviklingen en videreføring av de siste års utbyggingstakt ville gitt. 10 Markedsmessige forhold vil ha betydning for gjennomføring av boligbyggingen. I perioden 2007-2009 er det markedssituasjonen som har bremset boligbyggingen, og faktisk boligbygging avviker dermed fra rekkefølgebestemmelsene. Dette har medført at kommunen har en relativt stor boligreserve ved utgangen av planperioden. Denne boligreserven teller 900-1100 enheter, fordelt på mange ulike lokaliteter i kommunen. Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse er ikke tillatt noe sted i kommunen. Det gjøres et unntak for Østre Bolæren. Utfordringer knyttet til temaet fritidsbebyggelse er særlig relatert til søknader om utvidelse og standardøkning på bestående bygningsmasse. En stadig utvikling av fritidsboligene gir utfordringer for allmennhetens ferdsel. Høy teknisk standard gir utfordringer med tanke på sikring av drikkevannsforsyning, håndtering av avløpsvann, fremføring av kraftledninger, TV-kabler, telefon/datalinjer og helårsadkomst. Fritidsbolig ved sjøen krever også ofte båtplass og adkomst til sjøen. 2.2.4. Fritidsbebyggelse I takt med økende urbanisering, mobilitet og velstand blir det vanligere med en ”tobolig-tilværelse” der grensene mellom bolig, fritidsbolig og arbeidsplass viskes ut. Folks økte hyttebruk gir livskvalitet og gode helsemessige gevinster, men det gir også noen areal- og miljøpolitiske utfordringer. Det er 1028 fritidsboliger i Nøtterøy kommune, hvorav de fleste er lokalisert langs kysten. I tillegg disponeres et ukjent antall helårsboliger som fritidshus. 2.3. Livskvalitet 2.3.1. Levekår Forskning har vist at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, inntektsnivå og helsetilstand. Nøtterøy er den kommunen i Vestfold med høyest andel med universitets- og høyskoleutdannede, og nesten 30 prosent av kommunens voksne befolkning har høyere utdanning. Tilsvarende tall for landet er 25,9 prosent. 15 prosent av innbyggerne i Nøtterøy har grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Levekårsindeksen er en indeks utarbeidet av SSB basert på omfanget av sosialhjelpstilfeller, dødelighet, uførepensjon, attføringspenger, voldskriminalitet, registrert arbeidsledige, overgangsstønad og utdanning. Levekårsindeksen for Nøtterøy kommune viser at kommunen har utfordringer innenfor området folkehelse. I 2009 var indeksen for Nøtterøy kommune 6,5 - en negativ endring de siste 4 årene. Dette kan tyde på store sosiale ulikheter i kommunen. 11 systematisk i alle ledd for å oppnå god kvalitet i læringsarbeidet. 2.3.2. God oppvekst Nøtterøy kommune har som de andre kommunene i Vestfold sluttet seg til handlingsprogrammet GOD OPPVEKST 2008–2018. Programmet har som hovedmålsetting at alle unge i fylket skal kvalifiseres til arbeidsliv eller videre utdanning. De nasjonale prøvene indikerer at elevene i Nøtterøyskolen i gjennomsnitt oppnår litt bedre resultater enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Med unntak av Nøtterøyelevenes gode resultater innen regning i ungdomsskolen er imidlertid marginene små. Gjennom forrige kommuneplanperiode ble det oppnådd full barnehagedekning, ved etablering av flere kommunale og private plasser. I dag er det kun et fåtall barn som ikke har gått i barnehage før de begynner på skolen. Det er viktig for videre utvikling at læring starter i barnehagen. God kvalitet i arbeidet, med stimulans av språk og språkutvikling, er vesentlig for å få en god skolestart og mestring i videre skolegang. Eksamensresultatene ved utgang av 10.klasse Eksamensresultatene ved utgangen av 10.klasse er en indikasjon på oppnådde resultater. En resultatsammenlikning fra år til år mot andre kommuner og et landsgjennomsnitt, kan være gode styringssignaler i kvalitetsarbeidet. Eksamensresultatene fra Nøtterøys to ungdomsskoler er forholdsvis like, og noe over både Vestfolds og landets gjennomsnitt. Elevene vurderes ut fra en karakterskala fra 1-6, der 6 er best. Kvalitet i Nøtterøyskolen Gjennom planen Kvalitet i Nøtterøyskolen forplikter skolene seg til å arbeide systematisk med de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, IKT og engelsk. Eksamensresultater for Nøtterøy kommune, sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnitt i 2008 og 2009 vises i tabellen under. Nasjonale prøver Tabellen under viser resultatene fra nasjonale prøver. Prøvene gjennomføres for å måle ferdighetsnivået i forhold til målsettinger i læreplanen for 5. og 8.trinn i lesing, regning og engelsk i september hvert år. Fra og med skoleåret 2010/11 utvides omfanget også til å gjelde elever på 9.trinn. 2008 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål Nøtterøy Vestfold Landet 3,8 3,5 3,7 3,2 3,7 3,2 3,4 3,3 3,4 Nøtterøy Vestfold Landet 3,9 3,9 3,7 3,9 3,9 3,5 3,4 3,2 3,8 3,4 3,4 3,3 2009 Prøvene er først og fremst ment som en indikator for hver enkelt elev om ståsted i eget læringsarbeid på det tidspunktet prøven blir gjennomført. Samtidig er resultatene også en rettesnor for hver skole og skoleeier til det arbeidet som gjøres. Innenfor de områdene som her blir prøvd, får hver skole en tilbakemelding på om det arbeidet som legges ned i det daglige gir ønskede resultater. Resultatene blir fulgt opp av skoleeier gjennom egne styringssamtaler med hver skole. Hensikten er ikke å sammenlikne skoler eller elever, men å bidra til å jobbe Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål 12 Arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Ved utgangen av mai 2010 var det 213 personer helt uten arbeid i kommunen, 139 menn og 74 kvinner. Frafall i videregående opplæring Fylkeskommunen har iverksatt flere tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Gjennom et eget oppfølgingsprosjekt, der en fulgte alle elevene i ett årskull fra 2006 til 2009, gis det god dokumentasjon på tilstanden for dette årskullet: Vestfold Antall elever Mottakere av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har hyppigere helseproblemer enn totalbefolkningen, ikke minst psykiske plager. De har en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers, lavere utdanning og lavere bostandard.1 I 2009 mottok 522 husstander i Nøtterøy kommune sosialhjelp én eller flere ganger. I disse husstandene bodde det 179 barn. Nøtterøy 2966 331 Fullført 60,7 % 61,9 % Fortsatt under utdanning 21,8 % 23,6 % Frafall 17,4 % 14,5 % Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv. Det er den største dødsårsaken for personer under 45 år.2 Nøtterøy kommune har fokus på det skade og ulykkesforbyggende arbeidet, blant annet gjennom Trygge Lokalsamfunnsatsingen. Kriminaliteten i kommunen er halvert fra 2004 til 2009. Borgheim og Teie er de mest kriminalitetsutsatte områdene.3 I Vestfold var 17,4 prosent av ungdommene mellom 16 og 18 år utenfor utdanningssystemet. Enten startet de ikke i videregående opplæring eller så sluttet de underveis. Dette tilsvarer i overkant av 500 elever fra dette ene årskullet. Tallene for ungdom bosatt i Nøtterøy var marginalt forskjellig, men de 14,5 prosent som falt fra underveis eller av en eller annen grunn ikke startet, utgjør i underkant av 50 ungdommer. Vold i nære relasjoner rammer mange, og forebygging av dette er et satsingsområde for regjeringen. Både kvinner, menn og barn er utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer og skadevirkningene kan være mange og alvorlige.4 Frafallet i videregående skole er redusert noe i Vestfold det siste året. Årsaken kan være at det er gjennomført tiltak på et bredt felt. 2.3.3. Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som øker livskvaliteten, fremmer helsen, hindrer sykdom og reduserer skader og ulykker for den enkelte innbygger. Folkehelsearbeidet skal bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. 1 Kilde: ”Gradientutfordringen”. Sosial og helsedirektoratet IS 1229 2 Kilde: ”Ulykker i Norge”. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009- 2014 3 Kilde: Rapport for 2009, Vestfold politidistrikt 4 Kilde: Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner. Justis og politidepartementet 2008 Nøtterøy kommune har inngått en partnerskapsavtale om folkehelse med Vestfold fylkeskommune. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt. 13 2.3.4. Pleietrengende og funksjonshemmede • Omsorgsmeldingen Stortingsmelding 25 (2005-2006) beskriver fremtidens omsorgsutfordringer og tiltakene oppsummeres i Omsorgsplan 2015. Tiltakene i omsorgsplanen er knyttet til følgende områder: • • • • legge vekt på eldres ernæringssituasjon. Partnerskap med familie og lokalsamfunn. Pårørende skal sikres opplæring og veiledning, her er lærings- og mestringssentre sentrale. Trygghetsavdelinger er et tiltak for å trygge situasjonen for pasienter og pårørende. Det er også fokus på frivillighetssentraler og individuell plan. Universell utforming Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle.5 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging. Kapasitet og kompetanse. Det ble satt et nasjonalt mål på 10.000 nye årsverk i omsorgssektoren. Mer omsorg i omsorgsboligene og kompetanseløft med flere med høyere utdanning inn i pleie og omsorg. Det er også fokus på etikk. Bedre samhandling og medisinsk oppfølging. Det skal bli bedre og mer medisinsk behandling i sykehjemmene. Dette innebærer en styrking av legetjenesten. Det er særlig oppmerksomhet på behovene til personer med demens og deres pårørende. Dette er en voksende gruppe og demensomsorgen skal styrkes. Det er en egen nasjonal demensplan knyttet til dette. Rettsvernet skal styrkes ytterligere. Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal bedres og et virkemiddel er elektronisk verktøy som meldingsutveksling, overføring av journal og epikrise via helsenett. Fokus på rehabilitering og forebyggende arbeid. Overgrep mot eldre og skader og ulykker er også et viktig tema. Aktiv omsorg. Det sosiale og kulturelle tilbudet for beboere i omsorgsboliger og sykehjem skal styrkes og man skal Universell utforming defineres som: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Et hovedmål med universell utforming er å fremme likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at nye oppstår. Begrepet universell utforming innebærer en ny tenkning ved at det inneholder et sterkere likestillingskrav enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Mens tilgjengelighet for funksjonshemmede kan oppnås gjennom spesielle løsninger, forutsetter universell utforming at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. Dette inkluderer samfunnsplanlegging, 5 Eksempler på denne forståelsen finner vi i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og utredningen om norsk diskriminerings- og tilgjengelighetslov (NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet, Syseutvalgets innstilling). 14 arealdisponering, arkitektur, konstruksjon, produktutvikling med videre. økende antallet personer med behov for pleie og omsorg. I dag er kvaliteten på sykehjemmene svært ulik på Østegård, Gipø og Bjønnesåsen. Bjønnesåsen er et moderne og vel tilrettelagt sykehjem for mennesker med demens. Østegård og Gipø, som har 85 prosent av kommunens sykehjemsplasser, har en bygningsmessig standard som ikke tilfredsstiller dagens krav. Dette innebærer store avdelinger, små beboerrom, små muligheter for å komme ut i friluft og utilfredsstillende ventilasjon, brannsikring og fellesrom. Sykehjem I 2010 har Nøtterøy kommune 157 sykehjemsplasser fordelt på tre sykehjem. Det er vedtatt å bygge 2 nye sykehjem som skal stå ferdig i 2013. Kapasiteten blir da 180 plasser og dekningsgraden for innbyggere over 80 år går fra 15,5 prosent til 17,0 prosent. Både kvalitet og kvantitet på heldøgnspleie og omsorg styrkes og kommunen blir bedre rustet til å ta påta seg de nye oppgavene i samhandlingsreformen og gi omsorg til det Antall sykehjemsplasser per 100 innbyggere over 80 år 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 Nøtterøy 10,0 Vestfold Alle kommuner i landet 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2006 2007 2009 kommunens totale pleie- og omsorgstjeneste. Legedekningen på sykehjemmene i kommunen har økt og antall fysioterapitimer per sykehjemspasient er fordoblet siden 2005, fra 0,31 til 0,67. På begge områder ligger Nøtterøy kommune over landsgjennomsnittet. Omsorgsboliger En omsorgsbolig er en bolig som har universell utforming, livsløpsstandard, er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere skal kunne motta heldøgnspleie og -omsorg i sitt eget hjem. Omsorgsboligene kan bygges som selvstendige boliger, som bofellesskap eller bokollektiv. Personene som bor i omsorgsbolig betaler selv alle utgifter i forbindelse med boligen. Andelen plasser for korttidsopphold/tidsbegrenset opphold er fordoblet siden 2004. Dette er i tråd med mål om en høyere andel plasser til rehabilitering og avlastning. Andel plasser tilrettelagt for dement er økt fra 10,6 i 2005 til 23,8 i 2009. Om lag 70-80 prosent av sykehjemspasientene har demens. 70 prosent av de ansatte har fagutdanning i direkte brukerrettede tjenester i Omsorgsboliger inngår i de kommunalt disponerte boligene til pleie- og 15 omsorgsformål. Det kan søkes om tilskudd fra Husbanken ved bygging av omsorgsboliger. Boligene må ha universell utforming. Når nytt sykehjem på Bjønnes står klart vil 18 omsorgsboliger som i dag benyttes til sykehjemsplasser i Hjemsengveien 15 tilbakeføres til omsorgsboliger. Nøtterøy kommune disponerer følgende omsorgsboliger: • • • • • Hjemmetjenesten Tallet på yngre mottakere (under 67 år) av hjemmetjenester øker på landsbasis. Fra 2008 til 2009 var økningen på 9 prosent i Norge. Om lag 38 prosent av mottakerne på landsbasis er nå under 67 år, og de yngre hjemmehjelpsmottakerne får også langt mer hjelp enn de eldre. I gjennomsnitt får yngre brukere 13 timer per uke, mot litt over 4 timer for de eldre. Til en viss grad skyldes forskjellen at de fleste eldre med høyt bistandsbehov bor på institusjon. Andelen brukere i Nøtterøy kommune med omfattende pleiebehov i hjemmetjenesten har økt med 5 prosent siden 2007, fra 20,8 til 25,8 prosent av alle tjenestemottakerne. 34 boliger med døgnbemanning fordelt på 6 bofellesskap for mennesker med psykisk utviklingshemming. 41 boliger med bemanning for mennesker med psykisk lidelse og mennesker med rusproblemer. 92 omsorgsboliger med bemanning for eldre og mennesker med fysisk funksjonshemminger. 72 omsorgsboliger uten fast bemanning (24 på Ekeberg, 24 Labakken (OBOS) og 24 på Sjølyst (Leganger Hansens legat). Over 200 eldreboliger både i privat og kommunal regi. Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb. 2009 400 345 329 335 350 300 250 Nøtterøy 200 Gj.snitt Vestfold 150 Gj.snitt landet 100 50 69 15 21 76 82 18 0 0- 66 år 67 - 79 år over 80 år kommunen er også i forkant med prosjektet omsorgsteknologi i hjemmetjenesten. Omsorgsteknologi Nøtterøy kommune har bred erfaring med bruk av elektronisk teknologi både til pasienter og innen tjenestene. Eksempler på dette er IKT-basert pårørendestøtte (nå TrygghetsNett), robotsel på Bjønnesåsen, håndbårne terminaler til pasientdokumentasjon i hjemmetjenesten og elektroniske fagprogram i tjenestene. Nøtterøy kommune ble koblet på det nasjonale Helsenettet i 2007, og Kompetanse Helse- og sosialsektoren har bred kompetanse og god tverrfaglig bredde. Andelen fagutdannede i brukerrettede tjenester er på 70 prosent. Institusjonstjenesten og hjemmebaserte tjenester har omsorg for pasienter med 16 mer sammensatte lidelser som i økende grad krever kvalifisert helsepersonell. Helse- og sosialsektoren har mange ansatte som tar grunnutdanning og videreutdanning. Sektoren har 9 lærlingplasser for helsefagarbeidere samt elever og studenter i praksis og turnustjeneste. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet omfatter hele rusområdet og inneholder tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Opptrappingsplanen varer ut 2010 og legger føringer for arbeidet på rusfeltet i denne perioden. Rundt halvparten av befolkningen i Norge opplever psykiske plager eller lidelser i løpet av livet, og mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå. Blant 15- og 16-åringene har rundt 17 prosent psykiske plager, 25 prosent av jentene, 9 prosent av guttene. I alt 8 prosent av landets barn og unge trenger behandling for psykiske lidelser. 2.3.5. Mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser Alkohol er det rusmiddelet som er størst i omfang og gir de største rusproblemene i samfunnet. Norge ligger fortsatt lavest i Europa på årlig omsetning av alkohol per innbygger, men forbruket er mer enn fordoblet siden 1970. Kraftigst er økningen i vinomsetningen. De mest utbredte psykiske lidelsene blant barn i alderen 7-9 år er etter forekomst, adferdsproblemer, angstlidelser, ADHD og depresjon, med 2/3 av lidelsene blant gutter og 1/3 blant jenter. Etter puberteten er bildet snudd. Når det gjelder salg av sovemedisiner og beroligende medikamenter har det vært en økning på over 40 prosent på landsbasis siden 1999. Vestfold fylke ligger på 6.plass i landet med nesten dobbelt så høyt forbruk som Sogn og Fjordane, som har det laveste forbruket.6 Det er ofte sammensatte årsaker til at mennesker utvikler psykiske plager og lidelser. Noen ganger kan kriser som dødsfall og ulykker, vanskelig arbeidssituasjon eller familiesituasjon gjøre at man blir syk. Arvelighet kan øke sjansene for utvikling av psykiske lidelser, og det finnes et bredt spekter av psykiske lidelser, herunder depresjoner, angst, psykoser, spiseforstyrrelser, ADHD og personlighetsforstyrrelser. Rus og psykiske lidelser kan ofte henge sammen. Mindre restriktive regler for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har medført at flere får dette tilbudet, også yngre og de som har sidemisbruk. I Nøtterøy kommune er det i 2010 over 30 personer som mottar legemiddelassistert rusbehandling. Det meste av volden i Norge skjer i ruspåvirket tilstand. Årlig dør rundt 400 personer som en direkte følge av alkohol. Dødsfall, ulykker og voldsepisoder er den store skyggesiden ved alkoholbruk.7 For mennesker med alvorlige psykiske lidelser er det viktig å bli møtt av et tilgjengelig og koordinert tjenesteapparat. Ofte vil personer med psykiske lidelser ha behov for flere tjenester samtidig. Dette kan være tilgang til egnet bolig, bistand til å komme tilbake i arbeid og aktivitet, praktisk og økonomisk hjelp samt støtte til å delta i samfunnet på lik linje med andre borgere. Nøtterøy kommune har 11 skjenkesteder per august 2010. Det er vedtatt en egen rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det gjennomføres 3 skjenkekontroller per skjenkested i løpet av året, og det har ikke blitt ikke registrert brudd på skjenkebestemmelsene. Mennesker med psykiske lidelser vil også i perioder ha behov for akutt-tjenester og lavterskeltilbud i form av for eksempel brukerstyrte senger og aktivitetshus. 6 Kilde: ”Rusmidler i Norge 2009”, Statens institutt for rusmiddelforskning 7 Kilde: Helsedirektoratets nettside 17 2.3.6. Flerkulturelt samfunn Immigrasjon på nasjonalt nivå • • Norges innvandrerbefolkning utgjøres av personer med bakgrunn fra 216 ulike nasjonaliteter. Disse har kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, for å ta utdanning eller gjennom familierelasjoner til noen i Norge. • Immigrasjon til Nøtterøy Antall innvandrere har økt de siste tiårene. Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, LatinAmerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen i 2004 har det skjedd en økning i innvandringen fra nye EU-land, som Polen og de baltiske statene. Den nasjonale migrasjonsutviklingen gjør seg også gjeldende i Nøtterøy kommune. Nøtterøy har blitt et flerkulturelt lokalsamfunn, og kommunens innvandrerbefolkning består per 1. januar 2010 av 1523 innvandrede personer og 270 barn født i Norge av innvandrerforeldre.8 Til sammen er dette 1802 personer, eller 8,7 prosent av befolkningen. Statlige føringer Sum Andel av prosentvis vekst For barn som vokser opp i Norge er målene at de skal mestre skole og utdanning på linje med andre, ha like muligheter til arbeid som voksne, delta på linje med andre i det sivile og politiske liv samt oppleve tilhørighet og aksept for den man er. Prosentvis vekst Europa og NordAmerika Afrika, Asia og andre 2010 Område Meldingen har som mål for voksne innvandrere at de skal ha arbeid og være økonomisk selvhjulpne, lære norsk og innta en aktiv og åpen holdning til samfunnet, sette seg inn i grunnlaget for norsk samfunnsliv, samt legge forholdene til rette for barn og unges samfunnsdeltakelse. 2005 Tabellen viser utviklingen i antall innvandrere bosatt i Nøtterøy kommune. Tall fra 2005 og 2010.9 I Stortingsmelding nr 49 (2003-2004), ”Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – Ansvar og frihet”, drøftes grunnleggende utfordringer som Norge står overfor når borgerne blir mer forskjellige i livsstiler, trosspørsmål og verdiorientering. 647 (55 %) 890 (58 %) 38 67 520 (44 %) 642 (42 %) 24 33 1167 1532 31 100 Tabellen viser kun faktiske innvandrere til Nøtterøy, barn født i Norge av innvandrerforeldre er ikke med i disse tallene. For å nå disse målene nevner meldingen noen spesielle fokusområder som har behov for særlig innsats: • sammenhengen mellom foreldrenes levekår og holdninger, og deres barns fremtidsutsikter i Norge. Like muligheter i utdanning. Sikre innpass og like muligheter til arbeid. Tilpasning av offentlige tjenester i tråd med brukernes behov. 8 Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer dette som ”innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre” 9 Kilde: SSB Barns muligheter i det norske samfunnet. Det pekes spesielt på 18 Mellom-Amerika. I perioden har innvandring fra Europa og Nord Amerika stått for hele 67 prosent av veksten, mens innvandring fra andre områder har stått for 33 prosent. Fra 2005 til 2010 økte antall innvandrere med 31 prosent eller 365 personer slik at det per 1. januar 2010 er 1532 innvandrere i Nøtterøy kommune. Av disse har 890 personer bakgrunn fra Europa og Nord Amerika, mens 642 personer har bakgrunn fra Afrika, Asia og Sør– og 2.4. Kultur, idrett og friluftsliv 2.4.1. Kultur Kommunens satsing på kultur er styrt av Kulturloven, Bibliotekloven, Kulturminneloven, Plan- og bygningsloven og Opplæringsloven. I tillegg styres området av en kommunal kulturplan, som danner linjene for kommunens innsats. Det utarbeides nå en ny kulturplan, som skal gjelde fra 2011 hvor målet er at innbyggerne i Nøtterøy kommune skal ha et rikere liv gjennom opplevelse og deltakelse. Kulturpolitikken for Nøtterøy kommune bør legge til rette for deltakelse i kulturell egenaktivitet og opplevelser av kunstneriske uttrykk av beste kvalitet. Nøtterøy kommune har et blomstrende kulturliv med stor egenaktivitet. Det frivillige kulturlivet er aktivt, og det eksisterer rundt 50 organisasjoner med diverse undergrupper. En stor del av befolkningen deltar i det frivillige kulturlivet. Nøtterøy kommune gir direkte og indirekte økonomisk støtte til det frivillige kulturlivet, og er i tillegg en støttespiller, utover det rent økonomiske. Kulturenheten i Nøtterøy kommune drifter en rekke ulike tiltak: • • • • • • Skjærgården kulturskole har tilbud til elever i alderen 4-19 år. Den kulturelle skolesekken sørger for at alle barn i Nøtterøy-skolen får en bred innføring i alle kunstarter ved både opplevelse og deltakelse. Ungdomshuset gir ungdommen i Nøtterøy kommune et godt og utviklende samlingspunkt. Den kulturelle spaserstokken gir de eldre gode kulturelle opplevelser på deres arenaer. Nøtterøy Kulturhus gir innbyggerne i kommunen (og regionen for øvrig) konserter/forestillinger av høy kvalitet med artister fra inn- og utland, og er en viktig scene for lokalt kulturliv. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek er et av Norges flotteste bibliotek, med stor aktivitet. 2.4.2. Idrett Fysisk aktivitet er grunnlaget for et godt liv. Det å drive med idrett eller annen fysisk aktivitet er meget viktig i et samfunn, både helsemessig og økonomisk. Idrett og aktivitet er en viktig del av hverdagen for mange av Nøtterøys innbyggere, og utgjør en viktig del av det forebyggende arbeidet i kommunen. For å kunne gi dette tilbudet, er Nøtterøy kommune avhengig av den frivillige dugnadsinnsatsen som ungdom, foreldre og andre legger i idretten. I tillegg er det viktig at det eksisterer gode muligheter for uorganisert fysisk aktivitet. Kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger, ikke minst i et forebyggende helsemessig perspektiv. Ny idrettshall på Teie (Nøtterøyhallen) fordobler hallkapasiteten i kommunen. I tillegg kommer Wilhelmsenhallen og Hårkollhallen, og de ulike idrettslagene disponerer dermed anlegg av ulik størrelse. Det er bygget tre Kirken driver et aktivt kulturarbeid, spesielt blant barn og unge, og har arenaer i kirkerommene for formidling. 19 kunstgressbaner i full størrelse i kommunen, og den fjerde vil stå klar i løpet av 2011. Det er også flere 7’er-baner med kunstgress. Ishallen i Tønsberg er også til benyttelse for Nøtterøys innbyggere, og Nøtterøy kommune gir driftstilskudd. Gymsalene på alle skolene blir benyttet til organisert trening vinterstid. Nøtterøy kommune har en avtale med tre idrettslag om rydding/oppkjøring av skiløyper på Nøtterøy, og publikum har et meget godt tilbud her. Til uorganisert trening for øvrig finnes det muligheter på ulike nærmiljøanlegg, en liten alpinbakke, store områder turterreng (bl.a. kyststi), golfbane, uteanlegg på skoler, sandvolleyballbaner og diverse balløkker. igjen styrke egen identitet, båndene til området og interessen for å ta vare på det. Friluftsliv gir også store helsemessige gevinster. Allemannsretten etter friluftsloven er helt sentral for friluftslivet, spesielt i de privateide områdene. Allemannsretten er særlig knyttet til utmark. Når områder bygges ut og gjøres om til innmark, svekkes allemannsretten. Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å styre denne utviklingen. I noen tilfeller vil kommunen sikre områder særskilt gjennom kjøp eller avtaler. Over 8 800 dekar på hovedøya og i skjærgården er sikret som friluftsområder, og det er merket 21 km kyststier. 2.4.3. Friluftsliv Friluftsliv bygger både på naturopplevelser og spor etter tidligere tiders aktivitet i landskapet. Ofte er det samspillet mellom natur- og kulturkvalitetene som gir de gode turopplevelsene. Disse opplevelsene kan 2.5. Næring Nøtterøy er en del av et felles bolig- og arbeidsmarked rundt Tønsberg. Næringsstrukturen i Nøtterøy kommune er dominert av personrettede næringer som forretningsmessig tjenesteyting og handel som retter seg både mot det lokale, det nasjonale og det internasjonale markedet. Det var 5884 arbeidsplasser i Nøtterøy kommune ved utgangen av 2008 (kilde: Telemarksforskning). Dette tilsvarer en egendekning av arbeidsplasser på 56 prosent. Lofterød, nettstedet ”Øynett” (oynett.com), deltagelse i rådgivningstilbudet til nyetablerere ”Start i Vestfold” og satsingen på ungt entreprenørskap er blant tiltakene som har gitt gode resultater. Antall aktive foretak med forretningsadresse Nøtterøy registrert i enhetsregisteret har de siste 3 år økt med over 30 prosent til i overkant av 3200, hvorav noe over 800 er organisert som aksjeselskaper eller ASA. Omsetningen som var innrapportert til Brønnøysund fra bedrifter i Nøtterøy kommune i 2008 var på ca 9 milliarder kroner. Kommunen oppfattes som en attraktiv kommune å bo i og en stor andel av befolkningen har høyere utdanning (35 prosent). Det er kultur for å drive egen virksomhet og det etableres årlig relativt sett mange nye firma. Nøtterøy har solide næringsmiljøer innen blant annet detaljhandel, bygg og anlegg, shipping og helse. Kommunen har også teknologi- og industribedrifter med tilknytning til offshore, forsvar, kjemisk industri samt et velutviklet landbruk. De største registrerte bransjene er handel (422 foretak) og bygg/anlegg (408 foretak). Andre viktige bransjer er forretningsmessig tjenesteyting (186), informasjon/kommunikasjon (172), Kommunen har gjennom 12 år hatt et formalisert samarbeid med det lokale næringslivet gjennom ”Næringsforum Nøtterøy”. Verktøyet for samarbeidet er ”Strategisk næringsplan for Nøtterøy”. Kvartalsvise næringslivsfrokoster, utbyggingen av Nøtterøy næringspark 20 jordbruk/skogbruk/fiske (133), transport/lagring (121), industriproduksjon (114) og overnatting/servering (44). 2.6. Miljø og bærekraftig utvikling 2006 ble skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme vernet etter naturvernloven som Ormø-Færder landskapsvernområde. Dette er det største verneområdet i Vestfold. Formålet er å ta vare på et nasjonalt viktig skjærgårdsavsnitt i Oslofjorden, med de store natur- og kulturverdiene som finnes der. I 2008 ble forvaltningsmyndigheten for verneområdet delegert til kommunene, og en forvaltningsplan skal gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og tilrettelegging. 2.6.1. Natur og åpne arealer Nøtterøy, som består av 175 øyer av forskjellig størrelse, har et verdifullt naturlandskap som ikke bare benyttes av Nøtterøys egen befolkning, men også av folk bosatt utenfor distriktet. Landskapet preges av åser og skogkledde fjellknauser med større og mindre jordarealer inne i mellom. Nøtterøy har store sammenhengende jordbruksarealer som også har stor betydning for miljøet og livskvaliteten til innbyggerne. Verneområdets kvaliteter understrekes ytterligere ved at det også er utpekt som et av 20 spesielt verdifulle kulturlandskap i Norge gjennom satsingen ”Utvalgte kulturlandskap i jordbruket”. For å ivareta Nøtterøylandskapets særpreg og identitet er det viktig at rekreasjon og naturopplevelser avstemmes mot verneinteresser og forsvarlig forvaltning av naturområdene. Det er laget forvaltningsplaner for kommunens friluftsområder som skal bidra til en god forvaltning av de ulike områdene. Kommunen har utarbeidet analysen Kjerneområde landbruk som er en verdiklassifisering av jordbruksarealer og kulturlandskapsverdier i kommunen. Kommunens skoger forvaltes etter en egen skjøtselsplan. Skjærgården blir mye benyttet til båtliv, fritidsfiske og annen rekreasjon, samt sjøbaserte næringer som fiskeri og sjøfart. Det er kun tre gårdsbruk i drift, ett på Veierland og to i skjærgården øst, men utmarksbeiting foregår på en rekke øyer. Opp gjennom årene har en rekke øyer og holmer blitt sikret spesielt for friluftsliv gjennom offentlige oppkjøp og avtaler, til sammen mer enn 5 900 dekar. Mange av øyene er tilrettelagt for friluftsliv, de fleste på et moderat nivå. Skjærgårdstjenesten har hovedansvaret for drift og vedlikehold av friluftsområdene. I de senere årene har også frivillige bidratt betydelig på enkelte øyer, f. eks. Mellom Bolæren, Vestre Bolæren og Skjellerø og Fulehuk. Forvaltning av skjærgården Skjærgården er kanskje den mest særpregede delen av Nøtterøylandskapet, og består av et stort antall øyer, holmer og skjær. Området er svært variert, og spenner fra større øyer i innskjærgården med aktive gårdsbruk og betydelige skogarealer, til ytterskjærgården med blankskurte svaberg. Topografien er først og fremst et resultat av arbeidet som de enorme ismassene utførte i kvartærperioden. Naturvern og biologisk mangfold Biologisk mangfold er mangfoldet av planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoff og de samfunn de danner med hverandre og det ikke-levende miljøet. En forutsetning for å kunne ta vare på det biologiske mangfoldet er kunnskap om hvor i kommunen de viktige områdene og For mange er dette spesielle natur- og kulturlandskapet det som bidrar mest til følelsen av lokal tilhørighet. Verdiene er også anerkjent langt utenfor kommunen. I 21 forekomstene finnes. Nøtterøy kommune har fått kartlagt såkalte nøkkelbiotoper og det er registrert to viktige grupper av sjeldne og truede arter (rødlistearter): Flaggermus og sommerfugl. Østre Bolæren er en av de mest artsrike lokalitetene i Norge. • • • Den nye naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009. Dette er en omfattende lov om forvaltning av norsk natur. Loven vil få stor betydning for kommunens naturforvaltning. Forurensning til bekk eller sjø via avløpssystemet eller fra landbruket. Avfall fra husholdninger og næringsliv. Støy- og luftforurensning fra kjøretøy, båter, skytebane med mer. Vannforurensning Nøtterøy kommune har et avløpsnett på ca 289 km som mottar avløpsvann fra husholdninger og næringsliv. Avløpsvannet pumpes til det interkommunale renseanlegget på Vallø der det renses før utslipp på dypt vann i Oslofjorden. Tilknytningsgraden til avløpsnettet er ca 85 prosent, og det er fortsatt en rekke husstander i Nøtterøy kommune som ikke er tilknyttet offentlig nett. Disse husstandene samt avrenning fra landbruket, bidrar til lokal vannforurensning. Fordelingen av lokal forurensning i form av fosfor domineres av utslipp fra husholdninger med ca 80 prosent mot ca 20 prosent fra landbruket. Måles forurensningen i nitrogenutslipp er situasjonen omvendt, med ca 75 prosent fra landbruket. 2.6.2. Klima og energi FNs klimapanel tegner et dystert bilde av den fremtiden vi står overfor som følge av menneskeskapte klimaendringer. Rapporten viser at endringene er i full gang over hele verden, og at konsekvensene vil øke i omfang og alvor i takt med temperaturøkningen. Klimaendringene rammer de fattige i utviklingsland hardest, både fordi de er mest sårbare og fordi de har minst mulighet til å tilpasse seg. Men også Norge vil oppleve endringer i form av høyere temperaturer, mer nedbør, mindre snø i lavereliggende områder, mer vind og endret utbredelse av planter og dyr. Vannkvaliteten i Ytre Oslofjord overvåkes løpende. Generelt kan tilstanden i de ytre områder beskrives som god, mens det i lokale bassenger og gruntvannsområder er dårligere vannkvalitet. Reduksjon av mindre lokale utslipp rundt Nøtterøys kyststripe vil kunne bidra til bedre vannkvalitet lokalt. De viktigste grunnene til at utslippene har gått ned i Nøtterøy kommune er at metangassutslippene fra avfallsdeponiet på Lofterød er blitt tatt hånd om og at de direkte utslippene fra husholdningene er blitt redusert. Nøtterøy kommunes klima- og energiplan ble vedtatt våren 2009. Planen inneholder mål og tiltak for transport, avfall, landbruk, næringsliv, bygninger/arealplanlegging og kommunens egen virksomhet. Sammen med planen ble det vedtatt en fireårig handlingsplan. Avfall Ansvaret for drift av renovasjonsordningen i kommunen er overført til det interkommunale selskapet VESAR som sørger for innsamling, behandling og sluttdisponering av husholdningsavfallet. VESAR skal sørge for at det i størst mulig grad sikres en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet innenfor samfunnsøkonomiske rammer. Næringsavfall ligger utenfor denne ordningen og hver bedrift er ansvarlig for å sørge for transport til godkjent behandlingsanlegg. 2.6.3. Forurensning Forurensning i Nøtterøy kommune består av flere elementer: 22 Deponiet på Lofterød er nedlagt, men det er nødvendig med etterdrift både med hensyn til oppsamling av forurenset sigevann og oppsamling og behandling av metanutslippene. Det er anlagt et anlegg for biologisk oksidasjon for avgassing på fyllplassen som har vist gode resultater. Nøtterøy kommune har i samarbeid med VESAR etablert en mottaks- og gjenvinningsstasjon på Lofterød. Denne benyttes også av Tjøme kommune. • • • • Fornminnene er automatisk fredet etter kulturminneloven. De fleste fornminnene i Nøtterøy kommune er gravrøyser og gravhauger fra jernalder og bronsealder (ca 1800 f. kr – 1050 e. kr). Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, men kan fredes etter kulturminneloven. Totalt syv bygninger og anlegg er fredet på denne måten. Luftforurensning og støy Kilder til luftforurensning i Nøtterøy kommune er blant annet eksos fra veitrafikk, støv på grunn av asfaltslitasje samt utslipp fra vedfyring og industri. Biltrafikken er i dag den viktigste kilde til luftforurensning. Særlig befolkningen i nærheten av Nøtterøys store trafikkårer er utsatt for utslipp av blant annet nitrogendioksid, svevestøv og benzen. På lokalt nivå kan tiltak som piggdekkrestriksjoner, kanalisering av trafikk, utskifting av gamle ovner og på lang sikt samordnet areal- og transportplanlegging bidra positivt. Innenfor støy har innsatsen hittil vært rettet mot sikring av støynivå i nye byggeområder og opprydding i de verste støyforholdene i boliger langs fylkesveinettet som har hatt høyere støy innendørs enn det nasjonale kravet. Her er det gjennomført støyreduserende tiltak i ettertid. Verneinteressen blant Nøtterøys befolkning synes å være økende. Dette gjenspeiler seg i interessen for bygdebøker, lokalhistorisk arbeid og kommunens egen satsing for å tilrettelegge for lokalt engasjement. Rehabiliteringen av Fagertun, skjøtselen av jernaldergravfeltet på Hella og gjenoppbyggingen av småbrukene Nordre Jensesund og Vestre Rønningen på Mellom Bolæren er eksempler på det store frivillige engasjementet. Siste bind av Kommunens kulturhistorie (1940-2000) er ferdigstilt og er et viktig tilskudd til det immaterielle kulturminnevernet i Nøtterøy kommune. 2.6.5. Jordvern Nøtterøy er en kommune med god dyrkningsjord og lange tradisjoner innenfor landbruk. I perioden 1991-2008 ble det i Nøtterøy kommune gjennomsnittlig per år omdisponert 10 daa dyrket og dyrkbar mark til bygninger/trafikkareal og 31 daa dyrket og dyrkbar mark til golfbane/skogplanting og spesialområder. Disse tallene betyr at kommunen ”bruker opp” 0,1 prosent årlig av det samlede arealet dyrket mark til bygninger/trafikkareal og 0,25 prosent per år til golfbane/skogplanting og spesialområder. Til sammenligning er tallene for Vestfold samlet henholdsvis 0,1 prosent og 0,1 prosent. Nøtterøy ligger dermed på Vestfoldsnittet i forhold til omdisponering av dyrket mark til 2.6.4. Kulturminner Kulturminner defineres i kulturminneloven som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminnene i Nøtterøy kommune omfatter følgende hovedtyper: • • kulturlandskap (knyttet til landbruk, militærvesen, industri mv.) kulturminner i sjø stedsnavn minner om historiske hendelser. fornminner (boplasser, graver, kokegroper, hulveier mv. fra før 1537) minner fra nyere tid (knyttet til fiskeri, hvalfangst, frakt og handel, industri, jordbruk, fyr- og losvesen, boliger mv.) 23 bygninger/trafikkareal og noe over snittet for omdisponering til golfbane/skogplanting og spesialområder. Det siste skyldes hovedsakelig anlegg av Nøtterøy golfbane. 2.7. Infrastruktur og samferdsel 2.7.1. Transport Velstandsutviklingen i Norge tilsier en fortsatt trafikkvekst. De viktigste virkemidlene for å regulere transportvolum og utslipp er prispolitikk og utslippskrav til kjøretøy. Kommunene har viktige oppgaver i forhold til areal- og transportpolitikk, fysisk tilrettelegging og utforming av lokalt transportnett. 2.7.2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Trafikkulykker er et stort samfunnsproblem både i form av materielle skader og ikke minst i form av menneskelige lidelser. Stortinget har gjennom å vedta "Nullvisjonen" sagt at målet er en fremtid der ingen blir drept eller livsvarig skadd i trafikken. Nøtterøy kommune har i 2010 vedtatt en trafikksikkerhetsplan basert på ”Nullvisjonen”. Alle virksomheter er i økende grad avhengig av godt utbygd IKT-infrastruktur og -løsninger. En stabil IKT-drift er kritisk for kommunens leveranseevne på alle områder. Begrepet IKT omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og kommunikasjonsteknologi. For å være innovativ og fremtidsrettet må kommunen som organisasjon heve sin kompetanse på innføring, organisering og bruk av IKT-løsninger. IKT er et viktig verktøy i organisasjonsutvikling, utforming av tjenester og bruk av ressurser. Det forventes og planlegges for økt bruk av IKT i skole og i helse og omsorg. Aktører innenfor kollektivtransporten er Vestfold fylkeskommune, Vestviken Kollektivtrafikk, Statens vegvesen, Nøtterøy kommune, Jernbaneverket og transportørselskaper som NSB og busselskapene. Busstilbudet på hovedveiene til Tønsberg sentrum har blitt forbedret de senere år med hyppigere avganger. Dialogen mellom kommunen, innbyggerne, næringslivet og andre forvaltningsnivå vil i fremtiden gå over til elektroniske media. Denne utviklingen vil drives av flere forhold: Nøtterøy har hovedveier med stor trafikkbelastning. Hovedveiene Kirkeveien og Smidsrødveien har blitt omdefinert fra riksvei til fylkesvei. Disse veiene har stor trafikkbelastning i nasjonal målestokk med en årsdøgntrafikk på ca 15 000 kjøretøyer. Vestfolds mest trafikkerte veistrekning er hovedveien fra Nøtterøy til Tønsberg sentrum over Kanalbrua med opp mot 40 000 kjøretøyer per døgn. Dette veisystemet har tidvis store belastningsproblemer. • • • • • 24 nye tekniske muligheter krav til effektivisering krav til gjenbruk av informasjon ved elektroniske skjema elektronisk signatur ytre forventninger. 2.8. Samfunnssikkerhet Nøtterøy kommune skal arbeide målrettet med beredskapsarbeid, og fra 1. januar 2010 er det vedtatt egen lov om samfunnssikkerhet og beredskap. Denne innebærer at kommunen plikter å vurdere samfunnssikkerhet i alle faser av kommuneplanleggingen, eksempelvis gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser i utbyggingsplaner. Statlige og fylkeskommunale aktører er sentrale i dette arbeidet, i tillegg kommer viktige bidrag fra private og frivillige. 2.9. Økonomi Økonomiske forutsetninger knyttet til blant annet pris- og lønnsvekst og renteutvikling gjennomgås og analyseres årlig i forbindelse med økonomiplan- og budsjettarbeidet. Kommunale planer skal ta utgangspunkt i prognosene i den sist vedtatte økonomiplanen. kroner i forhold til dagens nivå. Samtidig vil også kommunens utgifter øke på grunn av økt etterspørsel etter kommunale tjenester. For å få en optimal kapasitetsutnyttelse av økonomien er det viktig å vurdere kapasitet i skoler, barnehager og sykehjem når nye boligområder planlegges. Kommunens inntekter er avgjørende for omfanget av det kommunale velferdstilbudet. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utgjør ca 60 prosent av kommunens samlede inntekter. Selv om kommunen beholder en del av egne skatteinntekter fører inntektsutjevningen mellom kommunene til at økte skatteinntekter for Nøtterøy i begrenset grad direkte tilfaller kommunen. I økonomiplanperioden 2010-2013 er det vedtatt en investeringsplan på 1,1 milliard kroner (inkl. gebyrfinansierte tiltak). Ca 340 millioner skal brukes til å bygge nye skoler og idrettsanlegg og 460 millioner til nye sykehjem. Som en følge av investeringsnivået forventes netto kapitalutgifter i planperioden å øke til det dobbelte i forhold til 2010-nivå. KOSTRA-tall viser at frie inntektene per innbygger i perioden 2001-2009 har økt mer i Vestfold og Nøtterøy enn for gjennomsnittet i landet, henholdsvis med 62,7 prosent, 55,1 prosent og 41,2 prosent. En konsekvens av økte kapitalutgifter vil være at utgiftene til tjenesteproduksjon må reduseres. Dette er en utfordring med tanke på fremtidige lønnsoppgjør, renteutviklingen, utviklingen i arbeidsmarkedet og endringer i arbeidsoppgaver for kommunene. Tallmessig er frie inntekter per innbygger for Nøtterøy fortsatt under gjennomsnittet i Vestfold, og vesentlig under landsgjennomsnittet. Det er planlagt varige driftsforbedrende og driftsreduserende tiltak for å tilpasse driften til de økende investeringsutgiftene. Dersom kommunens inntekter eller statlige overføringer ikke øker, vil det i planperioden være behov for ytterligere justeringer av driftsnivået. En befolkningsvekst vil gi økte inntekter både med hensyn til skatt og rammetilskudd. En befolkningsøkning på 1000 personer, der 400 er i skolealder og 600 er mellom 16-66 år vil medføre at de frie inntektene øker med ca 13 millioner 25 3. MÅL OG STRATEGIER Visjon: ”Kvalitet for individ og samfunn” 3.1. Befolkningsutvikling Nøtterøy kommune har de siste 30-40 årene hatt en ung befolkning i forhold til landsgjennomsnittet. Kommunen har de senere år hatt en lavere befolkningsøkning enn landsgjennomsnittet og en skjev aldersfordeling med lavere andel barn. Andelen eldre vil i følge prognoser bli høyere i årene fremover. Uten innflytting vil antallet personer i yrkesaktiv alder holde seg på omtrent det nivået som i dag, og antallet barn og unge kan bli redusert. Dette kan føre til ubalanse mellom antall yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. I områder av kommunen vil det kunne bli store variasjoner. Denne befolkningsutviklingen får også innvirkning på kommunens økonomi gjennom reduksjon i kommunens andel av frie inntekter fra staten. Mål: • Det skal legges til rette for en befolkningsvekst som gir mangfold og balanse mellom ulike aldersgrupper i befolkningen. Strategier: • • For å nå målet om ønsket demografisk utvikling tilrettelegges det for en økning i byggeaktiviteten i planperioden. Det tas utgangspunkt i at det vil være ønskelig med en befolkningsvekst basert på tilflytting av barnefamilier. Dette skal tilrettelegge for økt befolkningsvekst og at andelen eldre blir lavere enn befolkningsfremskrivningene viser. • 26 Det skal legges til rette for befolkningsvekst slik at det opprettholdes en balanse mellom yrkesaktiv og omsorgstrengende befolkning. Kommunale tilbud, fritidstilbud og kulturarrangementer skal utformes og tilrettelegges slik at Nøtterøy kommune gis et godt omdømme. Det skal tilrettelegges og gis føringer for differensiert boligbygging. 3.2. Arealforvaltning 3.2.1. Boligbygging For å oppnå ønsket befolkningsutvikling og en bærekraftig utnyttelse av natur og ressurser er det viktig å ha en aktiv arealbrukspolitikk. Mål: Nøtterøy er en del av Tønsbergregionen, og et populært tilflyttingsområde. Dette medfører press på boligetterspørselen, boligprisene og infrastrukturen. Det er en utfordring å utforme en strategi som tar hensyn til en slik utvikling samtidig som kommunen når sine mål for arealbruk, boligutbygging, jordvern mv. • • Nøtterøy kommune videreutvikler den vedtatte senterstrukturen for å samle og effektivt utnytte de arealer som tas i bruk til utbygging. Denne innfrir målsettingene om bevaring av de store sammenhengende LNF-områdene, stimulering til bruk og utvikling av kollektivtrafikktilbudet med derav begrenset og/eller redusert utslipp av klimagasser. Dette vil også gi en transportog miljømessig gevinst ved at utbygging skjer i tilknytning til eksisterende hovedtrafikkårer. Kommunens områdesentre er Borgheim og Teie, mens nærsentre er lokalisert på Føynland, Vestskogen, Skallestad, Torød og Tømmerholt. I tillegg defineres Hjemseng som nærsenter, selv om arealene i området er begrenset, fordi stedet allerede har de funksjoner som inngår i definisjonen av et nærsenter. Både boligreserven og nye boligområder med konsentrert bebyggelse er lokalisert i tråd med senterstrukturen, og det legges vekt på en bevaring av større sammenhengende grønne områder og kjerneområder for landbruket. Boligutviklingen skal stimulere til vekst i folketall, samtidig som viktige miljøkvaliteter, natur- og kulturlandskap skal tas vare på og foredles. Nøtterøy kommune skal ha trygge boligområder, variert boligmasse og grønne lunger i boområdene. Strategier: • • • • 27 Senterstrukturen skal danne basis i kommunens bolig- og næringsutvikling, og nye utbyggingsområder skal primært lokaliseres i tilknytning til de definerte sentre i senterstrukturen. Hjemseng defineres som nærsenter. En samlet areal-, transport- og klimaplanlegging skal legges til grunn for kommunens bolig- og arealpolitikk. Det skal bygges i gjennomsnitt ca 150 nye boenheter per år. Teie som handelssentrum står foran betydelig utvikling som vil medføre at området rundt Teie torv fortettes og at dette områdesenteret får bypreg. Det legges opp til en økning i byggeaktiviteten til 150 boenheter årlig i kommende 8 års periode. Det vil kunne ta noe tid fra en slik målsetting fastsettes til økt boligbygging rent praktisk lar seg realisere. Det vil fortsatt være behov for å stimulere til en variert boligbygging. I fremtiden vil det bli behov for leiligheter og spesielt større familieleiligheter og mindre hus på forskjellige prisnivåer. I kommuneplanperioden legges det vekt på å etablere gode boliger og bomiljøer som er attraktive for barnefamilier. Ledige arealer i eksisterende utbyggingsområder skal utnyttes på en god måte. I kommuneplanen 2011-2023 videreføres i stor grad fortettingspolitikken fra forrige kommuneplanperiode. Nøtterøy kommune har sikret friluftsområder på hovedøyene og i skjærgården. Samtidig er ”bruk og vern” et sentralt tema hvor kommunens politikk og utfordring er å bevare de større sammenhengende LNF-områdene (landbruk, natur og friluft). 28 3.2.2. Jordvern og kulturlandskap Dyrket jord er en begrenset og viktig ressurs som krever spesiell fokus i arealplanleggingen. Dette gjenspeiler seg i nasjonale mål om halvering av omdisponering av verdifullt jordbruksareal, og regional strategi for bedret jordvern. Nøtterøy kommune har verdifulle jordbruksarealer som er grunnlaget for spesialisert grønnsaksproduksjon. Mål: • Landbruket er premissleverandør for å ivareta kulturlandskapet i kommunen. Jordvernet bidrar til å opprettholde en robust landbruksnæring som skjøtter kulturlandskapet gjennom aktiv drift. For å ivareta disse hensynene har kommunen utarbeidet analysen Kjerneområde landbruk til bruk i den langsiktige arealplanleggingen. Nøtterøy kommune skal føre en aktiv arealpolitikk som begrenser at verdifull jord og de viktigste kulturlandskap omdisponeres til byggeformål. Strategier: • • • 29 Det skal etableres langsiktige grenser mellom bebygde områder og dyrket mark. Dokumentet ”Kjerneområde landbruk” skal legges til grunn i overordnet arealplanlegging. Landbrukets miljøvirkemidler skal brukes målrettet for å synliggjøre kulturlandskapets verdier. 3.3. Livskvalitet 3.3.1. Gode bomiljøer Mål: Utvikling og endringer i boområder har store konsekvenser og er i praksis irreversible. Dette innebærer at det er nødvendig å bygge opp under miljøvennlige strukturer og transportsystemer, ivareta trafikksikkerhet, forbedre de fysiske omgivelsene og redusere lokal luftforurensning og støy. Samtidig må stedenes egenart, identitet, mangfold, verdifulle kulturmiljøer, grønnstrukturer og naturområder tas vare på og videreutvikles. • • Planleggingen skal legge til rette for at barn og unge gis gode muligheter for oppvekst og fysisk utvikling. Lekeområder for barn og unge skal sikres og utvikles. Fysisk aktivitet skal være en selvfølgelig del av både unge og eldres hverdag. Dette bør også ses i sammenheng med arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming. God tilgjengelighet og trygge områder fordrer samspill mellom kommune, byggherre, beboere og næringsliv. Kommunens rolle er først og fremst å etablere et godt plangrunnlag og en god infrastruktur. Videre kan kommunen stille krav til utbyggere og huseiere om god tilgjengelighet og utforming av de enkelte prosjekter. Alle som bor i Nøtterøy kommune skal bo trygt og godt i trivelige omgivelser. Nye boliger skal bygges slik at de ivaretar både dagens og fremtidens behov, fremmer livskvalitet og helse, og gir minst mulig miljøbelastning. Nøtterøy kommune skal disponere et tilstrekkelig antall boliger tilpasset beboere med spesielle behov. Strategier: • • Det legges vekt på innbyggernes eierforhold til eget bomiljø. Innbyggernes innsats og interesse er avgjørende for å skape gode bomiljø. Det skjer gjennom innsatsen for fellesskapet og gjennom å ta vare på og utvikle egne eiendommer. 30 Det skal bygges gode bomiljøer for alle aldersgrupper. Boligområdene skal planlegges og utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsutforming, miljøvennlig og trafikksikker transport, grønne strukturer, gode utearealer samt bevaring av kulturminner og kulturmiljø. Ved fortetting i etablerte områder bør egenart, lokale verdier samt kulturmiljøer og historisk struktur bevares. 3.3.2. God oppvekst Mål: • Nøtterøy kommune skal sikre trygge og sunne oppvekstmiljøer for barn og unge. • Oppvekstvilkårene skal være slik at barn og unge øker sin faglige og sosiale kompetanse. • Et bredt kultur- og idrettstilbud skal gjøres tilgjengelig for alle som ønsker det. • Nøtterøy kommune skal samarbeide med frivillige organisasjoner for å tilrettelegge tilbud til barn og unge. Det er for mange som faller fra på veien til kvalifisering for yrkeslivet, også blant Nøtterøys ungdom. Årsakene er sammensatte, men det er sammenheng mellom det som skjer i tidlig alder og innsats og resultater i videregående skole. Å kunne lese, skrive og regne allerede på et tidlig stadium, er viktig for fremtidige prestasjoner. Det er kommunens ansvar å bidra til at ungdom klarer å gjennomføre videregående opplæring, og på den måten kvalifiserer seg til videre studier eller arbeid. Innsatsen for dette må starte i barnehagen, og i tillegg må Nøtterøy kommune bli dyktig i det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge som trenger ekstra støtte og hjelp. Ikke minst i det forebyggende arbeidet er dette nødvendig for å lykkes med målsettingene. Strategier: • Tilrettelegging og utvikling av barn og unges faglige og sosiale kompetanse skal skje i et samarbeid mellom hjem, barnehage og skole. • Kvalitetsplaner i skole og barnehager skal sikre kvaliteten og bidra til aktiv politisk og administrativ oppfølging. • Det skal iverksettes prosjekter som skal ha fokus på og følge opp barn og unge med adferdsproblemer. • Det skal være fokus på sammenhengen og samarbeidet mellom barnehage og skole og mellom overgangene fra et skoleslag til et annet. • Barnehagetilbudet skal økes når økning i barnetallet krever det. • Tidlig innsats og oppfølging i det tverrfaglige samarbeidet skal øke kvaliteten i tjenester til barn og ungdom. • I samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag og andre kommuner skal Nøtterøy kommune bidra til et variert fritidstilbud for barn og unge. • Nøtterøy kommune skal arbeide for at kommunens skoler og barnehager godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern. • Mobbing følges opp og forebygges gjennom egne planer i alle kommunens skoler. Nøtterøy kommune skal også bidra til at barn og unge har et godt og variert tilbud på fritiden. Frivillighetsarbeidet er en viktig forutsetning for å få dette til. Rammevilkårene til lag og foreninger bør derfor være slik at de stimulerer til innsats. På den måten kan kommunen være med på å sikre at barn og unge får en meningsfull fritid. Det vil også være nødvendig å utvikle samarbeid med nabokommunene innenfor GOD OPPVEKST programmet. Et regionsamarbeid rundt forebyggende arbeid for barn og unge, der vi utnytter både økonomiske og faglige ressurser, bør videreutvikles i kommuneplanperioden. 31 3.3.3. Folkehelse Mål: De viktigste oppgavene kommunen har innenfor folkehelse er å utjevne sosiale ulikheter i helse og tilrettelegge for trygge og gode levekår for barn og ungdom. Videre skal det arbeides systematisk for å redusere skader og ulykker blant kommunens innbyggere, samt få kunnskap om årsaken til hvor og hvorfor skader og ulykker forekommer. For å lykkes må folkehelsearbeidet være sektorovergripende. • • • • Samfunnsmessige utfordringer knyttet til mindre fysisk aktivitet blant barn og unge, med økende gjennomsnittlig kroppsvekt som følge, bør møtes med forebyggende tiltak spisset mot risikogruppene. Det samme gjelder tiltak for å motvirke at færre ungdommer gjennomfører videregående skole. Nøtterøy kommune skal fremme god helse og sunn livsstil i befolkningen. Folkehelseperspektivet skal ha en sentral plass i utvikling av de ulike kommunale tjenestene. Det skal legges til rette for at innbyggerne har arealer, friluftsområder og lokaliteter for fysisk aktivitet. Nøtterøy kommune skal være en god samarbeidspartner for idrettslagene. Strategier: • Kommunen har høstet gode erfaringer med kulturtiltak for eldre gjennom ordningen ”Den kulturelle spaserstokken”. Innbyggerne i Nøtterøy kommune skal ha god tilgang til muligheter for fysisk aktivitet. De ulike idrettslagene skal få hjelp og støtte av kommunen til å gi et godt tilbud. Med ny idrettshall på Teie blir hallkapasiteten fordoblet, og det ligger godt til rette for den organiserte idretten. Det er videre viktig at kommunen tilrettelegger for nødvendige arealer til uorganisert aktivitet, og bistår med å skape lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet. • • • • • 32 Nøtterøy kommune skal sertifiseres som et Trygt Lokalsamfunn av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det skal arbeides for å sikre gangog sykkelstier fra boområder til flere skoler. Det skal arbeides for å sikre gode lekeområder og sosiale møteplasser for barn og unge. Skade- og ulykkessituasjonen i kommunen skal kartlegges og registreres. Skiløyper, turstier, parker og ulike løkker/nærmiljøanlegg skal være vedlikeholdt og i god stand. Nøtterøy kommune skal planlegge og videreutvikle ulike idrettsanlegg i samarbeid med idrettsrådet og de ulike idrettslagene. 3.3.4. Omsorgstjenester for pleietrengende og funksjonshemmede Fremskrevne tall viser en økning i antall eldre over 80. Økningen i antall personer med demens er den største utfordringen. Nøtterøy kommune yter også i økende grad omfattende tjenester til tjenestemottakere under 67 år, med alvorlig kroniske lidelser. Dette betyr at det er store utfordringer både i forhold til forebyggende, hjemmebasert og institusjonsbaserte tjenester. Mål: • • Samhandlingsreformen • Stortingsmelding 47 påpeker at samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten og samarbeidet innad i kommunene må ta økt ansvar for helheten i pasientens behov. Dette synliggjør behovet for en sammenhengende tjenestekjede og et fleksibelt tjenestetilbud som er tverrfaglig, koordinert og samarbeidende. Pleie- og omsorgstjenestene skal utvikles slik at de møter endringer og forbedrer ansvarsfordelingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Pleie- og omsorgstjenestene skal tilpasses antallet brukere og deres behov. Nøtterøy kommune skal iverksette ulike forebyggende tiltak som styrker mestring og hindrer sykdomsutvikling. Strategier: • Målsetningen med reformen er: - Å redusere sykelighet ved mer og bedre forebygging - Å gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte - Å dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved å ruste kommunene til å levere en større del av tjenestene • • Dette vil innebære både økt ansvar og økte ressurser til behandling i sykehjem og forebygging av sykdom. Det vil også stilles krav til god samhandling med spesialisthelsetjenesten og andre kommuner. Utfordringene i pleie- og omsorgssektoren krever nye og utradisjonelle løsninger med fokus på forebygging og mestring, og Nøtterøy kommune har bred erfaring med bruk av elektronisk teknologi både til pasienter og innen tjenestene. Tjenestemottakere skal ha innflytelse og brukermedvirkning, det er viktig at man har størst mulig grad av kontroll over eget liv selv om man har behov for mye hjelp i dagliglivet. • • • • 33 Det skal gjennomføres forebyggende hjemmebesøk og gis aktivitetstilbud til eldre. Prosjektet ”Omsorgsteknologi – trygghet og selvstendighet” skal bidra til en bedre hverdag for eldre og deres pårørende. Nøtterøy kommune skal gi veiledning og opplæring til pårørende og tilrettelegge for at pårørende kan være en omsorgsressurs. Nytt helsehus skal tas i bruk for medisinsk behandling og rehabilitering samt et sykehjem for mennesker med demens. Andelen korttidsplasser på sykehjemmene skal tilpasses befolkningens behov. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg skal tilpasses etterspørsel og behov for dette tilbudet. Nøtterøy kommune skal bruke og utvikle omsorgsteknologiske løsninger som gir gode og effektive tjenester og bidrar til innbyggernes trygghet og selvstendighet. 3.3.5. Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Flere internasjonale undersøkelser viser at omtrent halvparten av befolkningen rammes psykiske lidelser. Om lag hver fjerde person har hatt en slik lidelse det siste året.10 Mål: • Det er behov for et variert tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. Riktig bolig og meningsfulle aktiviteter er viktige faktorer for å oppnå god livskvalitet. Utviklingsforstyrrelser både hos barn og voksne, depresjoner og angst er noen av de vanlige problemene. • • Rusproblemer og rusrelaterte sykdommer er også et økende problem. Det er en økning i innleggelser for akutt alkoholforgiftning, alkoholisk leversykdom og en generell økning i gjennomsnittlig alkoholforbruk i befolkningen 15 år og eldre. Det er en økning i antall personer som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge generelt og i Nøtterøy kommune spesielt. Alle som ønsker det skal gis et tilbud om jobb eller meningsfulle aktiviteter. Pårørende til mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer skal oppleve trygghet og støtte i hverdagen. Brukerne skal oppleve mestring og stor grad av brukermedvirkning. Strategier: • • • Både psykiske lidelser og rusproblemer blant voksne rammer barna. Rusmisbrukere har gjennomgående dårligere psykisk helse enn befolkningen for øvrig. Det er også en økning i tilgang på alkohol og narkotika. Kriminalitet har ofte en sammenheng med rusproblemer. Det er behov for gode behandlingstilbud og tett samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det er behov for å øke befolkningens kunnskap og forståelse for psykisk lidelser og rusproblemer. • Nøtterøy kommune har en samlet og godt utbygd rus- og psykiatritjeneste etter jevn økning i ressursene de siste 10 årene. Det er behov for å styrke rusomsorgen og tiltak mot barn og ungdom i faresonen. 10 Kilde: ”Utviklingstrekk i helse og sosialsektoren 2006”, Helsedirektoratet 34 Det skal etableres tilstrekkelig antall egnede boliger for personer med rus- eller psykiske lidelser. Det skal opprettes flere tilrettelagte arbeidsplasser i samarbeid med NAV, ASVO, næringslivet og andre. Barn som er pårørende til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer skal gis tilpasset tilbud om støtte og omsorg. Forebyggende tiltak skal evalueres og gode tiltak søkes videreført. 3.3.6. Flerkulturelt samfunn 8,7 prosent av Nøtterøys befolkning er mennesker med bakgrunn fra andre land. Med tanke på den demografiske utviklingen er økt innvandring positivt for kommunen. Et trygt flerkulturelt samfunn oppstår når ulike kulturbærere kan eksistere side om side på en naturlig måte. Mål: • • Arbeidsplassen er en viktig integreringsarena. Flerkulturell kompetanse gir arbeidsplassen et større utviklingspotensiale. For den enkelte arbeidstaker gir tilknytning til arbeidsmarkedet mulighet for deltakelse også i samfunnet forøvrig, til selvrealisering og økonomisk selvstendighet. Dette er også en viktig del av det å kunne gi barna sine gode og trygge oppvekstvilkår. Innvandrere i Nøtterøy kommune skal oppleve innpass og like muligheter til utdanning og arbeidsmarkedet som den øvrige befolkningen. Innvandrere i Nøtterøy kommune skal oppleve økonomisk og sosial trygghet og integreres i arbeids- og samfunnsliv. Strategier: • • Det er innført introduksjonsprogram for alle nyankomne flyktninger bosatt i kommunene. Dette har gitt målrettet norskopplæring for alle innvandrere, i tillegg til generell samfunnslære. Målet er at deltakerne skal kvalifiseres til arbeidslivet eller ordinær utdanning i løpet av 2 år. • • Skole, barnehage, SFO og andre fritidstilbud er viktige arenaer for integrering og inkludering av barn og unge. • Mange innvandrere opplever problemer på boligmarkedet. Egnede boliger er en viktig faktor for vellykket integrering. 35 Det skal legges til rette for flerkulturell rekruttering ved ansettelser i kommunen. Det skal legges til rette for og utvikles et tverrfaglig samarbeid mellom Nøtterøy kommune og andre aktuelle instanser. Det skal sørges for rask bosetting av flyktninger. Aktivitetstilbud og samarbeid med frivillige organisasjoner og idrettsorganisasjoner skal videreutvikles. Det skal arbeides med forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. 3.4. Kultur 3.4.1. Kultur En vellykket kulturpolitikk i Nøtterøy kommune skal legge til rette for deltakelse i kulturell egenaktivitet og opplevelser av kunstneriske uttrykk av høy kvalitet. Mål: Med tanke på behov for tilflytting av unge voksne og barnefamilier, vil satsing på kultur være avgjørende fordi et godt kulturtilbud er viktig når mennesker bestemmer seg for bosted. Dette gjelder både muligheter for egenaktivitet og for kunstneriske opplevelser. • I samarbeid med Tjøme kommune tilbyr Nøtterøy kommune opplæring i kulturuttrykk ved Skjærgården kulturskole. For å øke tilbudet ytterligere samarbeides det også med andre kommuner. I tillegg er Nøtterøy Kulturhus en anerkjent kulturarena som tiltrekker seg publikum fra hele regionen. Kulturhuset har imidlertid behov av renovering og oppussing. • • Kulturtilbudene skal fremme lokal identitet og tilhørighet. Et godt kulturtilbud skal være tilgjengelig for alle kommunens innbyggere. Strategier: • • • • • 36 Nøtterøy kommune skal samarbeide med frivillige organisasjoner slik at det frivillige kulturlivet utvikles. Nøtterøy Kulturhus skal gi varierte og gode kulturopplevelser for ulike grupper av befolkningen. Nøtterøy kommune skal fremheve kultur som en viktig faktor overfor potensielle tilflyttere. Skjærgården kulturskole og det generelle kulturtilbudet skal videreutvikles blant annet gjennom samarbeid med andre kommuner. Ungdomshuset skal ha en sentral beliggenhet og gi et trygt, godt og utviklende tilbud til ungdom. Kulturarrangementer og en aktiv kulturpolitikk skal gi kommunen positivt omdømme og understøtte verdiskapning for næringslivet. 3.4.2. Friluftsliv Med overtakelsen av Bolærne-øyene og Hvalø er nye, store friluftsarealer i skjærgården sikret for allmennheten. På hovedøya og Føynland er det behov for å få merket flere etapper med kyststi. Mål: • Grønne lunger, balløkker og andre nærfriluftsområder for barn og unge er samtidig attraktive byggeområder. Ved fortetting og utbygging av boligområder er det derfor en utfordring å sikre barn og unge god tilgang til slike friluftsområder. • Friluftsområder som er kjøpt eller sikret på annen måte må forvaltes aktivt for at brukerne skal få gode opplevelser samtidig som natur- og kulturverdiene bevares. Nøtterøy kommune har i den forbindelse utarbeidet forvaltningsplaner for de aller fleste friluftsområdene i kommunen. Friluftslivet endres over tid i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Disse endringene omfatter aktiviteter, miljøpåvirkning og krav til fysisk tilrettelegging med informasjonsskilt, søppelstativer, toaletter mv. Noen områder tilrettelegges til universell standard, slik at også mennesker med nedsatt funksjonsevne kan få fullt utbytte av dem. Friluftsområdene skal forvaltes slik at miljøet bevares og mulighetene for gode friluftslivsopplevelser blir ivaretatt både for dagens og fremtidens brukere. Tilgjengeligheten til øyene i skjærgården skal styrkes. Strategier: • • • • • • 37 Tilgjengeligheten til skjærgården styrkes gjennom tilrettelegging av enkle bryggeanlegg for fritidsbåter. Kulturminnene i skjærgården skal holdes i hevd. Planlagte tiltak i forvaltningsplanene for sikrede friluftsområder skal gjennomføres. Arbeidet med kyststien skal videreføres. Nøtterøy kommune skal bidra til å utvikle flere kystledhytter. Tiltak skal gjennomføres i nært samarbeid med berørte grunneiere. 3.5. Næringsliv Nøtterøy kommune ønsker å være en god vertskapskommune for næringslivet der entreprenørskap settes i fokus. Det skal være moro å drive næring i Nøtterøy kommune. Mål: • Nøtterøy kommune fremstår i dag som en kommune med et allsidig og spennende næringsliv med stort innslag av handel og tjenesteyting samtidig som tradisjonell industri og fremtidens kunnskapsbaserte næringer er representert. Nøtterøy er en del av et felles bolig- og arbeidsmarked i Tønsbergregionen. Nøtterøy er den kommunen i Vestfold med flest arbeidstakere som pendler ut av kommunen til arbeidet. Det er en utfordring å øke egendekning av arbeidsplasser. • Nøtterøy kommune skal være en entreprenørskapskommune og en god vertskapskommune for næringslivet. Nøtterøy kommune skal ha 65 prosent egendekning av arbeidsplasser i 2015. Strategier: • • Hovedutfordringen fremover synes å være å stimulere og tilrettelegge for økt verdiskaping og økt sysselsetting i eksisterende bedrifter samtidig som det legges til rette for nyskapere og investorer som kan stimulere den lokale næringsutviklingen. Delutfordringer for næringsutviklingen i Nøtterøy kommune er blant annet å få på plass en ny transportløsning for Tønsbergregionen, gi gründere gunstige vilkår, stimulere bedriftenes arbeid med klima- og miljøoppgaver og få flere ungdommer ut i arbeidslivet. Som en del av Tønsbergregionen blir det en utfordring å ivareta og fremme Nøtterøys del av den totale regionale utviklingen når det gjelder sysselsetting, vare-/tjenestetilbud og verdiskaping. Det er en utfordring å styrke miljøene rundt næringer hvor regionen har spesielle forutsetninger for å lykkes, slik at den rette arbeidskraften søker til vårt område. • • • 38 Det skal etableres og videreutvikles arenaer/møteplasser for nyskaping og entreprenørskap. Det skal tilrettelegges for gode rammevilkår for næringslivet. Næringslivet skal stimuleres til å satse på gode klima- og miljøløsninger. Samarbeide med nabokommunene når det gjelder infrastruktur, transport, kommunikasjon, næringsarealer og næringsutvikling. Det skal arbeides for å opprettholde en robust og levedyktig landbruksnæring. 3.6. Miljø og bærekraftig utvikling 3.6.1. Naturvern og biologisk mangfold Naturverdiene på hovedøya i kommunen er kun unntaksvis fredet etter naturvernloven eller regulert til naturvernformål. Disse verdiene må derfor bevares gjennom den løpende arealdisponering, og da særlig etter planog bygningsloven. Mål: • Verneforskriften for Ormø-Færder landskapsvernområde gir rammer for forvaltningen i skjærgården øst for hovedøya. Det er behov for å ytterligere konkretisere bruk og vern gjennom en forvaltningsplan. Planen skal utarbeides av Nøtterøy og Tjøme kommuner i fellesskap. Nøtterøy kommune skal bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling der naturens ressurser og mangfold beskyttes. Strategier: • • Kunnskap om det biologiske mangfoldet har økt de senere årene. Det er imidlertid fortsatt behov for mer kompetanse, spesielt når det gjelder rødlistede insekter og andre virvelløse dyr, samt moser og lav. • Arealressurser og biologiske ressurser skal brukes og forvaltes slik at det biologiske mangfoldet bevares. Landskapsvernområdet OrmøFærder skal forvaltes i henhold til forvaltningsplanen. Kunnskapen om biologisk mangfold skal bedres gjennom kartlegging. 3.6.2. Kulturminnevern Nøtterøy kommune må samarbeide med sine lokalmiljø for å bevare og skjøtte kulturminnene. De siste 40 årene har Nøtterøysamfunnet gjennomgått endringer. I de nordligste delene av hovedøya har karakteren endret seg fra landkommune til mer bymessig preg. Det er en utfordring å ivareta kommunens egenartede kulturarv gjennom satsing på formidling av kulturverdiene samt vern gjennom aktiv bruk av områder. Mål: • Kulturminner og kulturlandskap skal bevares mot slitasje og ødeleggelse. Strategier: • • 39 Det skal utarbeides en oversikt over verdifulle kulturminner. Nøtterøy kommune skal satse på formidling av verdier knyttet til kulturminner. 3.6.3. Klima og energi Klima- og energiplanen peker på utfordringer innenfor en rekke områder lokalt i Nøtterøy kommune. Både innen transport, avfall, landbruk, næringsliv og bygninger/arealplanlegging bør klimagassutslippene reduseres. Kommunens egen virksomhet har også et potensial innenfor kommunens egen bygningsmasse, anlegg, transport og innkjøp. Mål: • • Nøtterøy kommune skal bidra til at Norges samlede utslipp av klimagasser reduseres. Utslipp av klimagasser i Nøtterøy kommune skal reduseres. Strategier: Nøtterøy kommune etablerte i 2008 et eget klimaråd med representanter for de politiske partiene, miljøbevegelsen, næringslivet og velforeningene. Formålet er å bidra til reduksjon i utslippene av klimagasser fra Nøtterøy gjennom å skape møteplasser for næringsliv, organisasjoner, privatpersoner og kommunen. Dette skjer blant annet gjennom åpne møter der aktuelle klimaspørsmål tas opp. • • • • Tiltak i Klima- og energiplanen med handlingsplan skal iverksettes. Nøtterøy kommune skal ved klimaog energitiltak i egne virksomheter være et godt eksempel for befolkning og næringsliv. Bruken av fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres. Klimarådets positive arbeid med informasjon og holdningsskapende virksomhet skal videreføres. Klimasamarbeidet mellom Nøtterøy kommune og Ashton Hayes skal videreføres. Nøtterøy kommune og den engelske landsbyen Ashton Hayes har inngått et klimasamarbeid. Formålet er å dele ideer og erfaringer om hvordan man kan motvirke klimaendringer gjennom lokalt engasjement. • 3.6.4. Vannforsyning Mål: Tilstrekkelig og sikker vannforsyning med god kvalitet er en viktig kommunal oppgave. Vannforsyningen i Nøtterøy kommune har blitt sikrere gjennom etablering av vannforsyning fra Eikeren. Fremdeles er det mange utfordringer som må løses, delvis i egen regi av Nøtterøy kommune og delvis gjennom interkommunalt samarbeid. • Nøtterøy kommune skal sørge for en sikker vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet til sine innbyggere og næringsliv. Strategier: Det er behov for å øke sikkerheten lokalt. Dette bør løses i samarbeid med Tønsberg kommune og Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV). For å sikre en stabil og trygg vannforsyning er det nødvendig at ledningsnettet blir fornyet. Dette vil samtidig redusere vannlekkasjer. • • 40 Vannforsyning skal sikres gjennom interkommunalt samarbeid og hovedforsyningssystemet skal videreutvikles i samarbeid med VIV. For å sikre lokal forsyning og redusere lekkasjer skal det foretas løpende oppgradering av vannledninger. 3.6.5. Forurensning Mål: Vannforurensning Avløp fra boliger og næring med separate avløpsanlegg er fortsatt en utfordring i Nøtterøy kommune. Det må derfor arbeides for økt tilknytningsgrad til offentlig nett ved å knytte private avløpsanlegg i randsoner og spredt bebyggelse til det kommunale avløpsanlegget. Landbruket står for en vesentlig del av vannforurensningen, særlig nitrogenforurensningen. Kommunen bør arbeide aktivt for redusere forurensede punktutslipp og flateavrenning fra landbruket i samarbeid med bøndene og landbruksmyndighetene. • • • • Forurensningsbelastningen fra utslipp skal ikke overstige sjøområdets, det enkelte vann og vassdrags selvrensingskapasitet. Vannkvaliteten i sjøen skal være slik at kystsonen skal være godt egnet for bading, rekreasjon og fritidsfiske. Lokale bekker og vann skal ha en vannkvalitet som er egnet for landbruksvanning, friluftsliv, rekreasjon og fiske. Avfallsløsningene skal være bærekraftige og ikke bidra til forurensning av miljøet. Luftforurensning og støy Ut fra de nasjonale krav som stilles er ikke støy- og luftforurensning generelt sett et stort problem i Nøtterøy kommune. De mest støyutsatte områdene er langs fylkesveiene og trafikkerte lokalveier samt ved skytebane og pukkverk på ytre del av Nøtterøy. Det oppleves også tidvis støy fra flyplassen på Torp, og fra fritidsbåter sommerstid. Det er utarbeidet et særskilt temakart for støysoner. Strategier: • • Avfall Nøtterøy kommune har gjennom sin deltagelse i det interkommunale selskapet VESAR kommet langt i å løse avfallsproblemer inklusive kildesortering, innsamling, behandling og gjenvinning. Det er viktig at det holdes fokus på en miljøvennlig og økonomisk avfallsløsning. • • • • 41 Det skal samarbeides med TAU og omkringliggende kommuner for å redusere forurensning til skjærgården. Avløpsanleggene skal bygges ut slik at avløp fra flest mulig av kommunens innbyggere og næringsliv blir tilknyttet offentlig avløpsanlegg. Det skal foretas løpende fornyelse av avløpssystemet. Det skal arbeides for å redusere forurensede punktutslipp og flateavrenning fra landbruket. Miljøvennelige løsninger for kildesortering skal videreutvikles i samarbeid med VESAR. Arbeidet med kartlegging av problemområder mht støy skal videreføres. 3.7. Infrastruktur og samferdsel 3.7.1. Realkapitalforvaltning Mål: Nøtterøy kommune har investert store verdier i bygninger og infrastruktur. Forvaltning av disse verdiene har derfor stor økonomisk betydning for kommuneøkonomien. Normalt avskrives bygninger og teknisk infrastruktur økonomisk over en periode på 20-40 år, mens den tekniske levetiden vanligvis er lengre. • • • Bygninger Kommunen eier ca 65 000 m2 av formålsbygg (skoler, barnehager, sykehjem mv.) og ca 30 000 m2 boliger fordelt på ca 330 boenheter. Dette representerer store verdier, og innebærer en gjenanskaffelsesverdi på over 2 milliarder kroner. En rekke av disse bygningene er over 40 år gamle og krever vedlikehold. Bygningsmassen skal søkes vedlikeholdt slik at kapitalverdien ikke forringes. Vann- og avløpsanlegg skal skiftes ut og vedlikeholdes slik at den tekniske standarden ivaretas og kapitalverdien ikke blir forringet. Det skal foretas en løpende fornyelse av kommunale veier slik at veistandarden gradvis blir forbedret og realkapitalen ikke forringes. Strategier: • • Vann- og avløpsanlegg Nøtterøy kommune har i alt 465 km med kommunalt eide vann- og avløpsledninger med tilhørende kummer, trykkøkningsstasjoner, pumpestasjoner og høydebasseng. I tillegg er Nøtterøy kommune medeier i de interkommunale selskapene VIV og TAU som er eier av betydelige vann- og avløpsanlegg. Gjenanskaffelsesverdien av de kommunale vann- og avløpsanaleggene er beregnet til 1,2 milliarder kroner. Gjennomsnittlig teknisk levetid for anleggene anslås å være 40–80 år. Med dagens utskiftingstakt vil det ta over 200 år å skifte ut de eksisterende ledningene, og derfor må det på sikt påregnes en økning i utskiftningstakten. • • 42 Det skal gjennomføres analyser av bygningsdrift og energiforbruk slik at det tilrettelegges for rasjonell drift av bygningsmassen. Boligfornyingsprogram skal ivareta oppgradering av kommunale boliger. Fornyelse av vann- og avløpsnettet skal være basert på analyser og kost/ nytte vurderinger samt fremtidsrettede og effektive løsninger. Nødvendig reasfaltering, opprusting og reparasjoner av kommunale veier skal gjennomføres slik at veikapitalen ikke forringes og en tilfredsstillende veistandard opprettholdes. Veier Nøtterøy kommune har ansvar for ca 120 km kommunale veier. Veinettet er generelt i dårlig stand. Nyverdien av de kommunale veiene er beregnet til ca 120 millioner kroner. Fratrukket verdien av skader og mangler er veikapitalen anslått til ca 80 millioner kroner. For å snu den negative kapitalutviklingen og forbedre funksjonstilstanden er bevilgningene til veifornyelse økt. 3.7.2. Samferdsel og transport God infrastruktur i kommunen og regionen er av stor betydning for vekst i næringslivet og for en positiv utvikling i kommunen. Mål: • Det er store utfordringer knyttet til hovedveisystemet i Tønsbergregionen. Nøtterøy har en sårbar bro som eneste fastlandsforbindelse for biltrafikk og veisystemet er til tider overbelastet med kødannelser. Dette medfører samtidig at det er vanskelig å tilrettelegge for gode og effektive kollektivløsninger fra Nøtterøy til Tønsberg sentrum. • • Et viktig virkemiddel for å begrense transportbehovet er å samordne areal- og transportplanlegging ved å legge til rette for et utbyggingsmønster som er tilpasset kollektivtransport og sykkelbruk samt å minimalisere transportbehovet ved lokalisering av boliger, næring og handel. Videre utbygging av gang- og sykkelveier vil være et virkemiddel både for å øke trafikksikkerheten og redusere personbiltrafikkens negative konsekvenser. Derfor bør det arbeides for utbygging av gang- og sykkelveier langs hovedveier som mangler slikt tilbud og i skolenære områder. Nøtterøy kommunes trafikksikkerhetsplan vedtatt i 2010 legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet de kommende år. 43 Det skal etableres en ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy kommune. Denne skal sikre god fremkommelighet og trygg veiforbindelse både for kollektivtrafikken og bilbrukerne. Andelen gående, syklende og brukere av kollektivtransport skal øke. Transportløsningene skal bidra til forbedret klima- og miljøvennlig transport. Trafikksikkerheten for nytte- og fritidstrafikk i skjærgården er ivaretatt med fartsgrenser, merkede skipsleder, fyr og fyrlykter. Strategier: • Trafikk har både lokale miljøkonsekvenser og globale klimakonsekvenser. Det bør derfor arbeides med å tilrettelegge for mer miljøvennlige transportløsninger der redusert energiforbruk, støy og forurensningsutslipp vektlegges. • Det arbeides for å redusere de lokale miljøkonsekvensene ved transport og parkering for beboere og besøkende til Veierland og andre større øyer i skjærgården. • • • • 44 Nøtterøy kommune skal være pådriver i et regionalt samarbeid for planlegging og etablering av nye hovedtransportløsninger med ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy. Nøtterøy kommune skal være pådriver i et regionalt samarbeid for planlegging og etablering av en bussmetro på hovedveiene mot Tønsberg. Det skal vurderes å etablere innfartsparkering i kommunen. Areal- og transportplanlegging skal samordnes slik at transportbehovet reduseres ved etablering av nye bolig- og næringsområder. Det skal opparbeides sammenhengende gang- og sykkelveitilbud langs hovedveier og i skolenære områder, og videreutvikles stier og snarveier som gjør det mer attraktivt å sykle og gå. Vedtatt trafikksikkerhetsplan skal legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. 3.7.3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Mål: Sikker og kostnadseffektiv tilgang til internett er viktig for innbyggere, næringsliv og kommunal drift. Nøtterøy kommune ønsker å legge til rette for dette blant annet ved et aktivt eierskap i Gigafib. IKT-løsninger må legges til rette slik at saksutredninger og politisk behandling kan gjennomføres elektronisk. Nøtterøy kommune vil fortsatt være aktiv i 12Ksamarbeidet og tilby seg å være vertskommune for felles IKT løsninger innenfor 12K. • • • Nøtterøy kommune skal være blant de beste til å ta ut gevinstene IKTløsninger gir. IKT-utvikling og drift skal gi god service og trygghet for innbyggerne i kommunen. IKT skal bidra til faglig utvikling og god kommunal tjenesteyting og organisasjonsutvikling. Strategier: • • • • • 45 Nøtterøy kommune skal fokusere på brukerrettede digitale tjenester for politikere, innbyggere, næringsliv og andre organisasjoner i kommunen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal understøtte og effektivisere arbeidet til de kommunalt ansatte. Service og tilgjengelighet skal sikres både internt og eksternt. Bruk av IKT skal bidra til at kommunens klima- og energimål kan nås. Integrasjon mellom ulike IKTløsninger skal vurderes som et ledd i gevinstrealiseringen av eksisterende og nye løsninger, og det skal være eneste form for spesialutvikling kommunen organiserer selv. 3.8. Samfunnssikkerhet Samfunnet er sårbart i forhold til plutselige og uønskede hendelser. Beredskapsmessige hensyn må derfor integreres i den kommunale planleggingen. Kommunen har en viktig oppgave i å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap på mange nivå. Kompleks infrastruktur, nye smittekilder og klimaendringer gir nye utfordringer. Viktige avveininger i forhold til kvikkleire, flomfare og andre grunnforhold må ivaretas slik at en unngår viktige utfordringer i forbindelse med regulerings- og byggesaksbehandlingen. Mål: • • • Alle som bor og oppholder seg i Nøtterøy kommune skal være trygge på at uønskede hendelser eller kriser identifiseres og håndteres. Ved kriser skal innbyggere gis umiddelbar og riktig informasjon. Alle tjenesteområder i kommunen skal til en hver tid ha oppdatert sin kriseberedskap. Strategier: • • • • • 46 Risiko og sårbarhet for uønskede hendelser og kriser skal kartlegges og oppdateres elektronisk på alle tjenesteområder. Nøtterøy kommunes organisasjon skal trenes i å håndtere uønskede hendelser og kriser. Beredskapsmessige hensyn skal ivaretas i arealplanlegging. Kunnskap om forekomst av kvikkleire og andre forhold som kan gi uønskede hendelser i utbyggingsområder skal oppdateres. Nøtterøy kommune skal bidra til å forsterke og forbedre oljevernberedskapen langs Vestfold-kysten. 1 UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er juridisk bindende for kommuneplanperioden. Disse kan bare endres ved revisjon av kommuneplanen. Utfyllende bestemmelser er innrammet. Retningslinjer til kommuneplanens arealdel er ikke juridisk bindende, men forutsettes å gi sterke føringer innenfor det enkelte tema i kommuneplanperioden. Eventuelle avvik fra retningslinjene skal begrunnes særskilt i saksdokumentene. Retningslinjer er skrevet i kursiv. 2 HENSIKTEN MED AREALDELEN 2.1 Kommuneplanens arealdel har som langsiktig mål for arealutviklingen å bidra til å utvikle Nøtterøy kommune i samsvar med målsettingene i kommuneplanen. Gjennom en overordnet arealplanlegging ivaretas og styrkes samfunnet, den enkelte innbygger og fremtidige generasjoners helse, miljø og trivsel i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. 3 RETTSVIRKNING 3.1 Kommuneplanens arealdel med bestemmelser er juridisk bindende og er hjemlet i planog bygningsloven (pbl) av 27. juni 2008 nr.71. Der det i det etterfølgende er vist til § er det plan- og bygningsloven det vises til med mindre annet fremgår. 3.2 Kommuneplanens arealdel med bestemmelser gjelder foran tidligere planer der det er avvik i planformål. For øvrig gjelder eksisterende kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. 3.3 Dersom kommuneplanens arealdel med bestemmelser omhandler forhold som ikke er nevnt i andre gjeldende planers bestemmelser, eller ved motstrid, skal kommuneplanens bestemmelser gjelde. 3.4 Nye reguleringsplaner som vedtas etter at kommuneplanens arealdel med bestemmelser er vedtatt, vil gjelde foran kommuneplanens arealdel med bestemmelser. Kommuneplanen er en overordnet plan slik at grad av detaljering når det gjelder blant annet arealformål ikke nødvendigvis er lik reguleringsplan. Kommuneplanens arealformål går foran eldre reguleringsplansformål der endring er foretatt etter forutgående særskilt behandling av arealformålet. 47 4 PLANKRAV 4.1 Tiltak etter loven, jf § 1-6, kan ikke settes i verk før det foreligger reguleringsplan, jf § 119 første ledd nr.1. Private reguleringsplanforslag skal utarbeides etter Nøtterøy kommunes ”Kravspesifikasjon og veileder for prosess og materiell ved utarbeidelse av reguleringsplaner” og forskrift om kart, stadfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). 4.2 Planforslag skal inneholde vurdering av om tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelses- og orienteringshemmede, er ivaretatt. Det vises til Teknisk forskrift (TEK). 4.3 a) Plankravet kan fravikes for tiltak som nevnt i § 1-6 ved mindre endringer og/eller utfyllende bebyggelse/fortetting i eksisterende områder avsatt til bebyggelse og anlegg, jf § 11-10 første ledd nr.1, dersom tiltaket ut fra en helhetlig vurdering ikke fører til: - vesentlig endret eller utvidet aktivitet - berører arealer som benyttes av barn og unge - åpenbart hindrer fremtidig regulering - avviker fra eksisterende bygningsmiljø, terreng og landskap - kan benytte seg av eksisterende teknisk infrastruktur og transportsystem eller videreutvikle dette i samsvar med vedtatt kommunal standard. b) Unntaket i 4.3 a) gjelder ikke innenfor 100-metersbeltet langs sjøen for andre tiltak enn: -erstatningsbrygger, brygge som gjenoppføres skal i utforming, også når det gjelder lengde og bredde, være lik den brygge som erstattes -garasje/carport i tilknytning til eksisterende bolig -mindre tilbygg/påbygg til eksisterende bolig terrasse tilknyttet eksisterende bolig Tiltak under b) må tilfredsstille vilkårene under punkt a), og i tillegg ikke eksponeres fra sjøen. 4.4 Søknad som innebærer at antall boenheter på en eiendom overstiger tre med det antall som er godkjent fra tidligere, faller ikke inn under unntaket i 4.3. 4.5 For at søknad om deling av eiendom skal kunne unntas hovedregelen om utarbeidelse av plan, jf punkt 4.3, må det samtidig innsendes og behandles søknad om rammetillatelse. Felles planlegging for flere eiendommer: For flere eiendommer innenfor et område avsatt til bebyggelse og anlegg, kan det kreves felles planlegging ut fra overordnede samfunnsmessige hensyn, som behov for entydig bebyggelsesstruktur eller tilpasning til eksisterende bebyggelsesstruktur, krav til felles planlegging av teknisk og grønn infrastruktur med videre. 48 5 KRAV TIL OMRÅDER HVOR DET TILLATES OPPFØRT BEBYGGELSE OG ANLEGG 5.1 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: I henhold til § 4-3 skal det for alle områder avsatt til bebyggelse og anlegg gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Slik analyse skal foreligge før 1. gangs behandling av planforslaget. Flom, stormflo og bølgepåvirkning: Ved regulering i sjønære områder skal en sikre at ny bebyggelse ikke plasseres flomutsatt. Det skal tas hensyn til mulighetene for stormflo og uvanlig høy sjøgang. Kotehøyde for overkant gulv 1.etg. skal ikke settes lavere enn 2,5m (høydereferanse NN1954). I spesielt eksponerte områder der flere eller alle forholdene kan inntreffe samtidig, skal det vurderes å sette kotehøyde høyere enn 2,5m. Valg av kotehøyde skal begrunnes av fagkyndig og dokumenteres. Flom i vassdrag: Ny bebyggelse skal ikke plasseres flomutsatt jf. NVEs til enhver tid gjeldende retningslinje. I reguleringsplaner skal det innarbeides bestemmelser om minste kote for terreng og grunnmur der dette er aktuelt for å sikre bebyggelse og anlegg mot flom. Grunnforhold, geotekniske forhold og stabilitetsforhold: Områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan ikke bebygges før det foreligger dokumentasjon på den geologiske stabiliteten for området som helhet er tilstrekkelig, herunder muligheten for at området kan inngå i et skred som utløses i naboarealene. Høyspent: Bebyggelse og anlegg for varig opphold, jf § 12-5 første ledd nr.1 bør ikke ligge innenfor en sone som overskrider et magnetfelt på 0,4 mikrotesla, jf Statens strålevernrapport 2005:8. 5.2 Klima og energi: Kommunens til en hver tid vedtatte klima- og energiplan skal legges til grunn for energispørsmål i saker etter plan- og bygningsloven. Ved utbygging av større byggeområder og boligområder på 20 boenheter eller mer, skal det foreligge varmeplan for området basert på mulighetene for fornybare energikilder. Det skal legges til rette for vannbåren varme i ny bebyggelse i senterområdene, i nærings- og industribygg og bygg for tjenesteyting, og i områder på 20 boenheter eller mer, jf § 11-9 første ledd nr.3. 5.3 Vann- og avløpsanlegg: All bebyggelse har krav om tilknytningsplikt til offentlig vann- og avløpsnett, enten direkte eller via et privat avløpsnett, dersom det ikke etter kommunens skjønn vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller andre særlige hensyn skulle tilsi det, jf § 11-9 første ledd nr.3. 5.4 Overvann: Overvann skal løses lokalt, eventuelt ved fordrøyningstiltak, jf § 11-9 første ledd nr.3. 49 5.5 Buffersone: Beplantet eller åpen sone/areal/område mellom landbruksareal, dyrket mark og bebyggelse skal i utgangspunktet være på minimum 10 meter. Dette kan fravikes dersom annen form for hensiktsmessig buffer er tilstede (eksempelvis høydeforskjell, vei og lignende). Eksisterende vegetasjon bør beholdes som buffer, jf § 11-9 første ledd nr.6. 5.6 Byggegrense mot sjø: a) Der det i arealplankartet er avsatt byggegrense mot sjø, tillates ikke oppført tiltak i henhold til § 1-6, jf § 11-9 første ledd nr.5. b) Der det i arealplankartet ikke er avsatt byggegrense mot sjø, går byggegrensen likt med formålsgrensen bebyggelse og anlegg. I byggeforbudssone tillates ikke oppført tiltak i henhold til § 1-6, jf §11-9 første ledd nr 5. 5.7 Barn og unge: Generelle bestemmelser, jf § 11-9 første ledd nr.5: Ved utarbeidelse av kommuneplaner, kommunedelplaner, område- og detaljreguleringsplaner og i byggesaker, skal konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø beskrives og vurdere særskilt, jf Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og planlegging. Erstatningsareal: Ved omregulering/omdisponering av areal som i plan er avsatt til fellesarealer, friarealer eller uregulerte arealer som brukes av barn og unge, skal det skaffes fullverdige erstatningsarealer. Krav om erstatningsareal gjelder ikke ethvert areal egnet for lek, men skal sikre at slike områder ikke blir tatt i bruk til utbygging før det er dokumentert at det i nærmiljøet finnes store nok og varierte arealer hvor barn og unge kan utfolde seg. Høyspent: Ved vurdering av om det kan tillates bygg for varig opphold innenfor sone som overskrider et magnetfelt på 0,4 mikrotesla, skal det dokumenteres plan for tiltak som reduserer stråling til under angitte grense for bygninger og områder for varig opphold for barn og unge. Buffersone: Buffersone kan reduseres eller helt fravikes der særlige forhold gjør seg gjeldende, eksempelvis der det er naturlig buffer i LNF-område, som vegetasjon, bekk, fjell/knaus og lignende. Buffersone mot nord og øst kan reduseres helt der eiendommens uteareal (MUA/lek) i all hovedsak er rettet mot syd og vest. 50 6 BEBYGGELSE OG ANLEGG 6.1 Rekkefølgebestemmelser, jf § 11-9 første ledd nr.4: Innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (eksisterende og planlagte) kan utbygging ikke finne sted før følgende er tilfredsstillende etablert: - kommunaltekniske anlegg - trafikksikker atkomst for kjørende, syklister, funksjonsnedsatte og fotgjengere - parkeringsløsninger - areal til barn og unge i forbindelse med lek og fritidsaktivitet - skole- og barnehagekapasitet. 6.2 Kommunens boligreserve Antall boliger er anslått ut fra areal og type bebyggelse som ventes bygget på de aktuelle områdene. Eventuelle avvik kan aksepteres forutsatt at alle kvalitetskrav til bebyggelse og anlegg tilfredstilles, som eksempelvis lekeareal, MUA, veier, parkering m.m. Der reguleringsplan fremmes, kan kommunestyre fastsette i hvilken rekkefølge utbyggingen kan skje. Gnr./ Bnr. Sted Reguleringsplan påbeg. Teie sentrum X 129/15 Valhalla X 1/200 Grindløkken skole 1/5 Eikeveien/Bekkeveien 5/15 Åsveien 1/46 m fl. Teie skole 1/378 Lundgaardveien Sum antatt antall boenheter Teie 14/9 Fjordgløtt 13/86 m fl. Skogro X Sum antatt antall boenheter Vestskogen Syd for 13/14 X Skarphagaveien 10/2 Nordre Øhre X 125/1 m fl. Borgheim syd X 125/133 m fl. Tinghaug syd/øst 124/1 m fl. Vest for Borgheim 115/1 Gunnestad "Guttormsens 13/58 gartneri" 124/26 Østegård 24/5 Gipø Sum antatt antall boenheter Herstad 25/23 m fl. Bjønnesåsen X Bergan 30/42 X skole/Veumåsen 39/1 Bergan syd 40/7 Skallestad syd X 46/70 Roppestadkollen Merknad vedt. Helsehus Helsehus 51 Antatt antall boenheter 80 - 120 7 80 - 100 10 - 20 2-4 12 - 18 1-2 192 - 271 10 - 20 55 65 - 75 Areal daa (ca.): Type bebyggelse 2,6 18 10 2,8 5,5 0,7 3 og 4 1 og 2 2 og 3 2 og 3 1 2 og 3 1 3 30 3 og 4 1, 2, 3 og 4 12 - 18 9 1-2 24 60 30 - 50 120 - 200 4-8 28 83 18 52 2,9 4 3 og 4 2, 3 og 4 1, 2, 3 og 4 1 og 2 25 - 35 45 2 og 3 8 - 15 uavklart 283 - 410 73 3 26 2, 3 og 4 2, 3 og 4 55 - 70 35 2 og 3 10 - 15 35 - 45 50 - 60 6 20 58 2 2 1, 2, 3 og 4 3 og 4 42/6 m fl. Roppestad 46/1 m fl. Oterbekk 30/1 Sparrønningen 116/20, 37 Semsveien X 47/2 Oterbekk syd Sum antatt antall boenheter Oserød 15/10, 17/4 Nord for Burås X m fl. 15/3 - 16/1 Føynland sentrum Vest for 18/185 m fl. X Kalvetangveien 15/1 m fl. Bjørnebuveien X Føynveien og 19/2 m fl. X Føynlandsveien 19/174 Ved Ekenessundet 19/289 m fl. Berglyveien 15/102 m fl. Nedre Fjærholmvei Sum antatt antall boenheter Føynland 39/16 m fl. Rønningen 58/18 Torød nord X 68/57 m fl. Brevik 64/1 Børås 71/35 Buerstad X 77/102 Strengsdal Sum antatt antall boenheter Torød 94/35 Tømmerholtåsen 95/1 Bjørndalveien 125/93 Brattås Sum antatt antall boenheter Brattås Sum antatt antall boenheter Veierland Sum antatt antall boenheter fortetting Sum antatt antall boenheter i planperioden 12 - 20 8 - 12 1-3 14 1-2 259 - 314 7 2 14 1,8 2 og 3 1 og 2 1 og 2 1 og 2 1 40 - 50 35 1 og 2 2-5 X 1 og 2 8 - 14 6 1 og 2 8 - 14 23 1 og 2 10 - 25 12 1 og 2 1 2-4 5-8 76 - 121 2-4 40 - 60 3 2-3 3-4 3 53 - 77 24 6-8 1-2 31 - 34 50 465 1474 - 1817 1 5 1 1 og 2 1 6,5 36 5 2,8 4 3,2 1 1 og 2 1 1 1 1 1 1 1 Type bebyggelse i tabellen over: 1. Eneboliger, eventuelt med utleieenhet. 2. Konsentrert småhusbebyggelse. Tomannsbolig, tremannsbolig, kjedehus og rekkehus med inntil 3 sammenhengende boenheter. 3. Lavblokk, rekkehus med mer enn 3 boenheter. 4. Høyblokk, terrassert bebyggelse. For nye byggeområder godkjent i kommuneplan 2011 – 2023 med over 10 boenheter, hvor det ikke er igangsatt tiltak til reguleringsplan innen 8 år fra vedtak i kommuneplanens arealdel, vil kommunestyret ved neste rullering vurdere å tilbakeføre området til opprinnelig formål. Arealdisponering på Veierland behandles særskilt. Ved regulering av nytt boligområde i Nedre Fjærholmvei på Føynland på eiendommene gnr/bnr 15/100, 15/91, 15/99, 15/1, 15/92, 15/73, 15/90, 15/75, 15/51, 15/103, 15/220, 15/102, 15/82, 15/205, 15/204 og 15/78 skal allmennhetens ferdsel langs sjøen sikres i tråd med hensynssone vist på kommuneplankartet, jf § 11-8 annet ledd litra c. Område avsatt til bebyggelse og anlegg, fremtidig næringsvirksomhet, på gnr/bnr 80/43 og 107/6 vil av kommunen bli vurdert tilbakeført til LNF-område hvis det ikke foreligger godkjent reguleringsplan innen 8 år fra kommuneplanen er vedtatt. 52 Ved regulering av boligområde på eiendommen gnr/bnr 1/200 Grindløkken skole skal det tas særlig hensyn til skolebygningen, med tanke på bevaring av eksteriør i tråd med hensynssone vist på kommuneplankartet, jf § 11-9 nr 7. Bevaring avklares med kulturminnemyndigheten. Ved regulering av del av gbnr 124/5 vest for Borgheim, skal det tas særlig hensyn til Minneparkens og Nøtterøy kirkes funksjon og plassering i kulturlandskapet ved plassering av bygg og fastsettelse av byggehøyder, i tråd med hensynssone i kommuneplankartet, jf plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav c. Bebyggelsestype 4 i kommuneplanens bestemmelser tillates ikke oppført innenfor denne hensynssonen, og det tillates ikke oppført bygg nærmere Minneparken enn 20 meter. 6.3 Krav til kvalitet ved ny boligbebyggelse, jf § 11-9 første ledd nr. 5 og 6: Uteoppholdsareal: Med minste uteoppholdsareal (MUA) menes areal egnet til opphold og rekreasjon (veileder T-1459). MUA kan omfatte kombinasjon av private områder tilknyttet den enkelte boenhet (hage, balkong og terrasse) og fellesarealer for flere boenheter (fellesplasser). MUA for den enkelte boenhet (privat MUA) skal etableres i tillegg til lekeog friområder. Arealet skal ligge innenfor boligformålet i planen. I områder hvor det kan tillates bymessig bebyggelse med nærliggende grøntområder/parker, kan man vurdere å redusere kravet til MUA (felles) selv om det ligger utenfor planområdet. Privat MUA: Minste private MUA pr. enebolig er 300 m2 (ved sekundærleilighet kreves 150 m2 i tillegg), 150 m2 for hver boenhet for sammenbygde småhus med inntil 3 boenheter, 100 m2 for hver boenhet i 4 mannsboliger, rekkehus og lavblokk (inntil 6 boenheter) og 10 m2 for hver boenhet i høyblokk og terrassert bebyggelse. Lekeareal: Med lekeareal forstås i denne sammenhengen lekeplasser, større felles lekeområder og andre areal egnet til slik bruk. Arealet kommer i tillegg til private og felles uteoppholdsarealer og friområder. Alle lekeområder skal være opparbeidet og godkjent i henhold til utbyggingsavtale før midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest for første bolig. Nærlekeplass: 50 m2 pr. boenhet. Nærlekeplass skal være på minst 150 m2. Nærlekeplass sentrumsområder: 3-20 boenheter Økning per boenhet der det etableres flere boenheter enn maks antall Nærlekeplass skal være på minst 125 m2. 125 m2 5 m2 Der forholdene ligger til rette for det, kan noe av det areal som etter hovedregelen skal avsettes til nærlekeplass, isteden tillegges kvartalslekeplass. Det er en forutsetning at det alltid skal opprettes nærlekeplass med gode kvaliteter og at lekearealet samlet sett, ikke reduseres. Generelle krav: Gangavstand for mindre barn mellom bolig og lekeplass. Skal tilrettelegges for barn i alle aldre (huske, benk, vippedyr og noe fast dekke) og være egnet for ulik lek. 53 For områder hvor det kan tillates bymessig fortetting kan nærlekeplass vurderes plassert på takterrasser, forutsatt at de innehar særlig god kvalitet (utstyr, sol- og vindforhold, tilstrekkelig sikkerhet mot ulykker, innbefattet inngjerding). Kvartalslekeplass: 30 - 49 boenheter min. 750 m2 (i tillegg til nærlekeplasser) Kvartalslekeplass sentrumsområder: 30 – 49 boenheter Økning per boenhet der det etableres flere boenheter enn maks antall 500 m2 10 m2 Kan legges på offentlige parker, friområder, skolegårder under forutsetning av trafikksikker adkomst. Generelle krav: Gangavstand mellom bolig og lekeplass. Skal tilrettelegges for barn og unge i ulik alder og for ulik lek. Deler av arealet bør tilrettelegges for ballek, med annet utstyr og benker. Store trær bør beholdes. Kan også tilrettelegges for skating, sykkel og lignende. Områdelekeplass: 50-150 boenheter 150< boenheter min 1,5 daa (i tillegg til nærlekeplasser og kvartalslekeplass) min 2,0 daa (i tillegg til nærlekeplasser og kvartalslekeplass) Områdelekeplass sentrumsområder: 50-150 boenheter 750 m2 Økning per boenhet der det etableres flere boenheter enn maks antall 10 m2 Kan legges på offentlige parker, friområder, skolegårder under forutsetning av trafikksikker adkomst. Generelle krav: Gangavstand mellom bolig og lekeplass. Skal tilrettelegges for barn og unge i ulik alder. Skal være plass til ballspill og andre arealkrevende aktiviteter. Kvalitetskrav til alle lekeplasser: - gi mulighet til kreativitet og utfoldelse - for uteoppholdsareal med krav om universell utforming vises til TEK § 8-4 - solrik beliggenhet, skjermet mot vind og støy fra trafikk og lignende - skjermet mot forurensning, trafikkfare og annen miljøbelastning - trafikksikker atkomst - bør legges i tilknytning til turdrag/stier /smett eller andre grøntområder - arealer brattere enn 1:5 og arealer som er smalere enn 10 m skal ikke medregnes, men kan komme i tillegg - alle lekeplassene skal være opparbeidet og godkjent i henhold til eventuell utomhusplan/utbyggingsavtale før midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest for første bolig. Ved fortetting skal eksisterende boenheter medregnes i antall boenheter. (Boligtyper i henhold til Veileder T-1459 Grad av utnytting). 6.4 Estetisk utforming: Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, utformes i samspill med omgivelsenes karakter, naturgitte forhold på stedet, kulturlandskapet og den tradisjonelle byggeskikken. Bebyggelsen skal underordne seg områdets topografiske særpreg, ha en helhetlig form-, farge- og volumoppbygging, og fremme gode utearealer, jf § 11-9 første ledd nr.6. og 7. 54 6.5 Parkering: I hele kommunen (med unntak av Veierland) gjelder følgende parkeringskrav ved utarbeidelse av plan og bygge(nybygg, til-/påbygg)- og delesaker, inkludert bruksendring, jf § 11-9 første ledd nr.5, jf § 28-8 tredje ledd. Antall p-plasser Arealkategori Bolig Kontor Grunnlag pr. boenhet under 60 m2 pr. boenhet over 60 m2 100 m2 BRA 2 Sentrumsområder Øvrig del av kommunen Bil Sykkel Bil Sykkel 1 1 1 1 1,5 1,5 2 2 1,5 1,5 1,5 1 Forretning 100 m BRA 2 2 3 1 Barnehager pr. 20 barn 5 2 5 2 Småbåthavner pr. båtplass 0,3 0,1 0,3 0,1 Enebolig med sekundærleilighet inntil 60 m2 BRA regnes som 1,5 boenhet. Søknad om oppføring av bygg for bolig, skal samtidig vise plassering av garasje. Dette gjelder selv om det ikke er aktuelt å bygge garasje samtidig. Størrelsen på den enkelte p-plass skal være i samsvar med Vegdirektoratets til enhver tid gjeldende normer. Kommunen kan godkjenne at p-plasser helt eller delvis blir anlagt i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. Det skal da foreligge tinglyst avtale på leieforholdet som ikke kan avlyses uten kommunens samtykke, før igangsettingstillatelse for tiltaket kan gis. Ved større utbygginger for flere næringsvirksomheter i sentrumsområdene, kan behovet for felles parkering beregnes særskilt ved å ta hensyn til sambruk og forskjellige trafikktopper for virksomhetene. Soneavgrensning for sentrumsområder er angitt på arealplankartet. MUA og lek: I områder hvor det tillates bymessig bebyggelse og en vurderer å tillate reduksjon i krav til MUA på grunn av nærliggende grøntområder/parker, må det foreligge tilfredsstillende sikkerhet for at disse område forblir grøntområder/parker, eksempelvis ved at de er regulert til formålet, er i kommunalt eie eller lignende. Avstand fra bolig til lekeplass er ganglinje fra dør til lekeplass. 55 Estetisk utforming: Ved tiltak etter plan- og bygningsloven, jf § 1-6, skal det vedlegges nødvendig dokumentasjon og faglig begrunnelse for den omsøkte løsning, slik at plan- og bygningsmyndighetene kan foreta tilstrekkelig faglige vurderinger av estetisk og arkitektonisk utforming. Plan- og bygningsmyndighetene kan kreve arkitektfaglig kompetanse i prosjekter den finner det nødvendig. I særlig eksponerte områder skal det tas særlig hensyn. 56 7 FORTETTING I EKSISTERENDE UREGULERTE OMRÅDER AVSATT TIL BEBYGGELSE OG ANLEGG 7.1 Etterfølgende bestemmelser om fortetting i uregulerte områder avsatt til bebyggelse og anlegg skal legges til grunn der det utarbeides reguleringsplan og hensikten med denne er fortetting. 7.2 Områder med bymessig fortetting: (Teie, Vestskogen, Borgheim og Ørsnes) Det kan ikke igangsettes tiltak, jf § 1-6, før det foreligger vedtatt reguleringsplan, jf § 11-9 første ledd nr.1. 7.3 Boligområde med mulighet for konsentrert bebyggelse: Det kan ikke igangsettes tiltak, jf § 1-6, før det foreligger vedtatt reguleringsplan, jf § 11-9 første ledd nr.1. 7.4 Villaområder: Følgende gjelder i eksisterende uregulerte områder avsatt til bebyggelse og anlegg, jf § 11-9 første ledd nr.5: a) For helårsboliger med tilhørende anlegg tillates en atkomst pr. eiendom. Atkomst skal sikre forsvarlig trafikale forhold. b) Garasje kan oppføres med et bruksareal (T-BRA) inntil 50 m2 og med en mønehøyde inntil 5 meter i forhold til målt gulv garasje, jf NS 3940. Garasje utover 50 m2 T-BRA kan godkjennes når forholdene tillater det og avstanden til nabogrense er 4 meter eller mer. Garasje med inn-/utkjøring vinkelrett på vei, skal ha avstand på minimum 5 meter til veiformål. Garasje med inn-/utkjøring parallelt med vei, skal ha avstand på minimum 2 m til veiformål. c) Fradeling og/eller bebyggelse av tomter < 600 m2 tillates ikke. Nye frittliggende eneboliger kan bare oppføres der det ligger til rette for fradeling av egnet, tilhørende tomt på minimum 600 m2. d) Det tillates en utnyttelse på inntil 30 % bebygd areal (BYA). e) Ved fortetting med etablering av nye boenheter/til-/påbygg av eksisterende bolig, skal det avsettes to biloppstillingsplasser pr. boenhet. Ved nye tilleggsboenheter med et bruksareal (BRA) < 60 m2, skal det avsettes en biloppstillingsplass pr. boenhet. f) De generelle krav til uteoppholdsareal (MUA) og areal til lek, jf punkt 5.2, gjelder. Ved godkjenning av nevnte tiltak skal det tas hensyn til eksisterende topografi og miljøforhold, samt visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf § 11-9 første ledd nr.6. 57 7.5 Områder som ikke bør fortettes, jf § 11-9 første ledd nr.7: Ved endring av bestående byggverk og ved oppussing av fasade skal det legges særlig vekt på hensyn i § 29-2. I gjeldende område anses eksisterende bygninger å ha historisk verdi, i seg selv eller som del av et bygningsmiljø, eller som bestemte representanter for en bestemt tidsepoke. Det skal ved alle tiltak etter plan- og bygningsloven, jf § 1-6, tas særlig hensyn til disse verdiene. Med sikte på bevaring av bygningers og strøks særpreg og karakter, kan bygningsmyndighetene kreve at bygningers takform, fasader, vinduer og dører, samt materialbruk og farger opprettholdes. Ved eventuelle tilbygg til eksisterende bygninger skal det tas særlig hensyn til volum og form, både i forhold til bygningskropp alene og i forhold til terreng og utearealer. Estetisk og fysisk tilknytning til nabobebyggelse vil være relevante momenter med vekt på strukturen i eksisterende bebyggelse, topografi og historisk utbyggingsmønster. Fortetting ved oppføring av nye bygninger til boligformål og/eller fradeling, anses i strid med ovennevnte og tillates ikke uten utarbeidelse av reguleringsplan. Ved utarbeidelse av plan med formål fortetting, skal det tas særlig hensyn til bevaring av eksisterende bygninger og bygningsmiljø. Områder med bymessig fortetting: Senterområdene Teie, Vestskogen og Borgheim har i dag noe bymessig bebyggelse. Med det menes; bygninger med større høyder enn normalt på Nøtterøy og også ofte bygninger med både bolig og forretning/kontor. Boligområder med mulighet for konsentrert bebyggelse: Områder i eksisterende boligområder hvor det er rom for bebyggelse av mer massiv karakter enn eneboliger, eller områder der eksisterende bebyggelse fjernes og erstattes med ny og mer arealeffektiv bebyggelse. Villaområder: Størstedelen av Nøtterøys boligområder er i denne kategorien. Mer eller mindre strukturerte byggefelt med eneboliger, hvor det kan være muligheter for fradeling av enkelttomter eller omgjøring av eneboliger til tomannsboliger. Mange av disse områdene er sårbare for fortetting, da områdenes grønnstruktur og lekemuligheter ligger i hagene, veisystemene kan også stedvis være mindre genet og ikke ha kapasitet til økt trafikk. Områder som ikke bør fortettes: Områder som ikke bør fortettes er områder og bygninger som har historisk, arkitektonisk særpreg og/eller representerer en bestemt tidsepoke. I særlige tilfelle kan det tillates fradeling og oppføring av nye bygninger for boligformål etter utarbeidelse av reguleringsplan eller søknad om dispensasjon. Ved søknad om dispensasjon skal det foreligge en faglig utredning i forhold til konsekvenser av eventuell dispensasjon, for eksisterende bygning og bygningsmiljø. Det er en forutsetning at nevnte tiltak ikke reduserer de estetiske og kulturhistoriske verdiene knyttet til eksisterende bygning og bygningsmiljø. Eventuelle tilbygg/nybygg må utformes i harmoni og underordne seg hovedbygningen/bygningsmiljøet når det gjelder størrelse på tomt, forhold til gate, møneretninger, størrelse, høyde, volum og form, proporsjoner, material- og fargebruk. 58 Garasjer: Ved vurdering av om garasje over 50 m2 T-BRA kan tillates, skal det legges særlig vekt på tilpasning til område som eiendommen inngår som en del av, den omsøkte tomt med øvrig bebyggelse, slik at bebyggelsens utforming, volum og funksjon i sammenheng er tilpasset hverandre. 8 SÆRLIGE KRAV TIL VEIERLAND 8.1 For nye områder avsatt til bebyggelse og anlegg, samt ved fortetting i regulerte områder, skal det utarbeides detaljregulering før tiltak, jf § 1-6, kan igangsettes, jf § 11-9 første ledd nr.1. 8.2 Reguleringen skal blant annet omfatte: - utnyttelsesgrad - visuelle kvaliteter - terrengtilpasning - parkering på fastlandet (hovedøya) Plankrav – detaljregulering: Med nye områder forstås områder som er vedtatt avsatt til bebyggelse og anlegg etter vedtatt forenklet reguleringsplan nr.359 av 3. september 2008. Bevaringsverdige trær: I arealplankartet er det avmerket et område med bevaringsverdige trær nord og øst for kirken. Det vil bli utarbeidet reguleringsplan dersom dette er påkrevet for å oppnå bevaring. Offentlige veier: Offentlige veier skal normalt ha totalt reguleringsbredde 7 meter og snuplass ved avslutning. Det vil bli utarbeidet reguleringsplaner dersom dette er påkrevet. Det skal legges stor vekt på tilpasning til landskapet. 9 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF-områder) 9.1 I LNF-områdene er det ikke tillatt å oppføre nye tiltak, jf § 1-6, som ikke er ledd i stedbunden næring som ikke er i samsvar med arealformålet landbruk. Oppføring av nye kårboliger tillates ikke. 9.2 Eksisterende boligeiendommer i LNF utenfor 100-metersbeltet langs sjøen er å anse som spredt boligbebyggelse, jf § 11-11 første ledd nr.2. I tilknytning til eksisterende boligiendommer tillates tiltak som vanlig er å anse som en del av bygningsmassen på en boligeiendom, herunder tilbygg /påbygg, garasje, carport, uthus og/eller tiltak i henhold til nevnte. 59 9.3 Eksisterende bebyggelse kan gjenoppbygges etter brann. I strandsonen skal alternativ plassering vurderes. 9.4 I 100-metersbeltet langs sjøen er det forbudt å anlegge plen, sandstrand og lignende, samt etterfylling av sand på eksisterende strender med sand av annen kvalitet enn den stedegne, jf § 11-11 første ledd nr.5. Etterfylling av sand på eksisterende strender er å anse som et søknadspliktig tiltak, jf § 1-6. 9.5 Det generelle forbudet mot tiltak i § 1-8 gjelder ikke for nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, fiske, fangst, jf § 11-11 første ledd nr.4. 9.6 Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg tillates ikke med mindre de er i samsvar med arealformålet landbruk, jf § 11-9 første ledd nr.6. Tilleggsenhet: Der forholdene ligger til rette for det kan eksisterende eneboliger ominnredes eller tilbygges med en tilleggsenhet. Slike tiltak forutsettes prosjektert og utført i henhold til kriterier for livsløpstandard. Nevnte gjelder ikke i LNF-områder mot sjø og innenfor strandsoneavgrensningen etter Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden. Ved godkjenning av nevnte tiltak skal det tas hensyn til eksisterende topografi og miljøforhold, samt visuelle kvaliteter både i forhold til seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturgitte omgivelser. Utleieformål i skjærgården: Bruksendring til utleieformål kan tillates på gårdstun i skjærgården. Nevnte gjelder for gårdstun i aktiv drift. Driftsbygninger i landbruket: Kommunen kan etter søknad tillate at eksisterende driftsbygninger i landbruket benyttes (også leies ut) til næringsformål, jf § 11-11 nr.2 under følgende forutsetninger: a) Driftsbygningen må i hovedsak beholde sin nåværende (eller tilbakeførte) form, farge og materialebruk. Mindre endringer kan tillates dersom dette ikke gir bygningen et vesentlig annet uttrykk. B Reklame på fasader eller frittstående reklame tillates ikke. Henvisningsskilt ved avkjørsel til offentlig vei skal godkjennes av veimyndigheten. c) Virksomheten må ha godkjent vann- og avløpsordning, ikke være støyskapende og ha avkjørselstillatelse til offentlig vei. d) Utendørs lagring tillates ikke dersom arealet har innsyn fra offentlig vei, ligger i et viktig kulturlandskap, berører kulturminne eller friluftsområde. e) Spesielt trafikkskapende virksomhet som berører skolevei, tillates ikke før avbøtende tiltak er gjennomført. f) Det tillates ikke handelsvirksomhet. Gårdsbutikk og lignede som drives av eieren innenfor ”Landbruk Pluss”, forutsettes ikke å rammes av retningslinjene som beskrevet ovenfor. 60 10 FORBUD MOT NY FRITIDSBEBYGGELSE 10.1 a) Det er i hele kommunen forbud mot å fradele areal til og/eller oppføre ny fritidsbebyggelse, herunder anneks, garasje, båthus/naust, brygger, og/eller andre tiltak, jf § 1-6, jf § 11-11 første ledd nr.2. Forbudet mot fritidsbebyggelse gjelder også flytende konstruksjoner med og uten landfeste. Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg tillates ikke, jf § 11-9 første ledd nr.6. b) Forbudet mot fritidsbebyggelse gjelder ikke for østre del av byggeområde A1 på Østre Bolæren (jf. reguleringsplan vedtatt 231.05.06), der eksisterende bygningsmasse kan bruksendres/rives og gjenoppbygges som fritidsboliger i kombinasjon med næring. Det skal utarbeides ny reguleringsplan før nevnte tiltak kan igangsettes. I videre reguleringsarbeid skal blant annet særlig allmennhetens bruk av øya, inkludert havnekapasiteten, belyses og avklares, jf § 11-9 nr. 1 og 8. 10.2 Eksisterende fritidseiendommer i LNF utenfor 100-metersbeltet og strandsonen er å anse som spredt bebyggelse, jf § 11-11 første ledd nr.2 og følgende kan tillates uten plan etter behandling av enkeltsøknader: ii. Utenfor 100-metersbeltet og strandsonen, kan eksisterende fritidsbebyggelse utvide fritidsboligen slik at samlet bebygd areal (BYA) på eiendommen ikke overstiger 100 m2. Terrasse/platting på inntil 25 m2 i tilknytning – og svømmebasseng i tilknytning til/nær fritidsboligen, kan tillates. iii. Bebyggelsens gesims- og mønehøyde må ikke overstige henholdsvis 3,5 og 5,5 m regnet fra gjennomsnittlig planert terreng. iv. Det er ikke tillatt med mer enn en fritidsbolig pr. eiendom. v. Det forbudt å anlegge plen, sandstrand og lignende, samt å etterfylle sand på eksisterende strender med sand av annen kvalitet enn den stedegne, jf § 11-11 første ledd nr.5. Etterfylling av sand på eksisterende strender er å anse som et søknadspliktig tiltak, jf § 1-6. Det er ikke tillatt med utvidelser av uthus, anneks, garasje, båthus/naust, brygger, og/eller andre tiltak utenfor hovedbygningen. Dersom sidebygninger rives vil det normalt være mulig å utvide hovedbygningen på en fritidseiendom med tilsvarende areal. Utenfor 100-metersbeltet og Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder for Oslofjordregionen kan mindre svømmebasseng i tilknytning til eller nær fritidsboligen tillates. Ved plassering skal det i tillegg legges særlig vekt på å unngå større terrengarbeider, det skal tas særlig hensyn til eksisterende topografiske forhold og landskap. Flaggstang kan oppføres inntil 20 meter fra fritidsbolig. 61 11 UTBYGGINGSAVTALER, jf § 11-9 første ledd nr.2. 11.1 Plan- og bygningsloven kapittel 17 skal legges til grunn for alle utbyggingsavtaler som inngås. Utbyggingsavtalens hensikt er å: - sikre en best mulig teknisk og sosial infrastruktur samfunnsmessig sett - sikre at anlegg m.v. som kommunen skal overta og vedlikeholde har den standard kommunen krever - sikre at anlegg og arealer som skal eies og vedlikeholdes i fellesskap av beboerne (eierne) opparbeides og har den standard som kreves - sikre at eventuelle krav fra statlig og regional myndighet utløst av- og fremsatt i forbindelse med privat reguleringsplanforslag, blir oppfylt og bekostet av den private utbygger/grunneier. 11.2 Utbyggingsavtale bør fremforhandles for alle områder som er regulert/reguleres, med mindre utbygging etter reguleringsplanen allerede er igangsatt. Anbefalt fremgangsmåte ved fremforhandling og inngåelse av utbyggingsavtale: Varsel om fremforhandling av utbyggingsavtale kan skje samtidig med varsel om planoppstart. Avtalen bør omfatte hele planområdet med mindre prosjekteringen av de tekniske anleggene viser at planområdet lar seg utbygge etappevis etter eksisterende eiendomsgrenser på en måte som kommunen kan godkjenne. Utbyggingsavtale kan fremforhandles før 1. gangsbehandling av reguleringsplan og legges ut på høring sammen med plan og følge denne til behandling i kommunestyret. Dette skal sikre medvirkning av berørte grupper og interesser som forutsatt i plan- og bygningsloven. Den private part skal ha undertegnet avtalen før sluttbehandling av reguleringsplan. Utbyggingsavtalen godkjennes av kommunen etter at reguleringsplan er vedtatt. Alternativt kan det fremforhandles og undertegnes utbyggingsavtale etter at reguleringsplan er vedtatt, men før tiltak innenfor planområdet kan igangsettes. Forholdet til eksisterende bebygde eiendommer innefor regulert område som vil omfattes av utbyggingsavtale: Der det innenfor reguleringsplanområdet som vil omfattes av utbyggingsavtale, er eksisterende bebyggelse, kan tiltak som ikke medfører økning i antall boenheter eller utvidelse av næringsareal, tillates på disse eiendommene. 62 12 Retningslinjer for avkjørsler til fylkesvei: Søknad om avkjørsel til offentlig vei behandles etter Vegloven. For fylkesveier er vegsjefen myndighet. For kommunale veier er kommunestyret veimyndighet. Denne myndigheten kan delegeres til annet politisk utvalg og/eller administrasjonen. Søknad om avkjørsel til fylkesvei vurderes i forhold til avkjørselplan for slike i Vestfold. Holdningen til nye avkjørsler til offentlige veier i kommunen er som følger: Meget streng holdning: o FV 308, hele strekningen o FV 309, fra FV 308 til FV 415 (Agerup) o FV 410, Tenvikveien o FV 429, Kjærnåsveien, fra FV 308 til FV 428 o FV 430, Føynlandsveien, fra FV 309 til kommunegrensen. Streng holdning: o FV 409, Brattåsveien, fra Tømmerholt til FV 308 o FV 415, Torødveien, FV 308 (Engås) til FV 309 (Agerup) o FV 420, Semsveien, fra FV 308 (Borgheim) til FV 309 (Bergan) o FV 425, Hjemsengveien, fra FV 309 (Hjemseng) til FV 420 (Gipø). Mindre streng holdning: o FV 309, fra Agerup til Årøysund o FV 410, Tenvikveien, fra Småvik til Tenvik o FV 422, fra Bergan til Knarberg. 13 DISPENSASJON – saksbehandling og delegering av myndighet Dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder kommuneplanens utfyllende bestemmelser, kan gis av kommunen med hjemmel i planog bygningsloven § 19-2. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Ved behandling av søknad om dispensasjon skal det foretas en grundig avveining av de allmenne og overordnede hensyn bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, opp mot de fordeler en eventuell dispensasjon vil innebære. Samlet sett må fordelene ved dispensasjon være klart større enn ulempene. Planportal Vestfold legges til grunn for saksbehandlingen. Myndigheten til å innvilge dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven § 19-2 delegeres til Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk. Hovedutvalget kan delegere myndigheten videre til rådmannen, jf § 19-4 første ledd. Forhold som kan anses relevante ved vurdering av om dispensasjon kan innvilges: o Gjenoppbyggelse etter brann o Bygningsmessig opprydning (bebyggelsen samles) o Bebyggelse/anlegg/innretninger trekkes vesentlig vekk fra strandlinje eller senkes i forhold til landskapseksponert område o Visuelle kvaliteter, arkitektur, estetikk og byggeskikk forbedres vesentlig o Miljømessig forbedring, opprydning i vann- og avløp o Etablering av felles bryggeanlegg med god landskapstilpasning der dette medfører sanering av enkeltbrygger, mv. o I helt spesielle tilfeller helsemessige årsaker. 63
