Last ned - NHO Sjøfart

ÅRSBERETNING 2012
Innhold
Styreleders refleksjoner.........................................................3
Styrets beretning........................................................................4
Arbeidsgiverpolitikk...................................................................5
Næringspolitikk............................................................................9
Sikkerhet.........................................................................................12
Miljø....................................................................................................13
Kurs og konferanser...............................................................14
Forskning og utvikling..........................................................14
Økonomi..........................................................................................15
Medlemmer i NHO Sjøfart..................................................16
NHO Sjøfart
NHO Sjøfart er en arbeidsgiver og bransjeforening for
innenriks skipsfart. På generalforsamlingen i 2012 endret
foreningen navn fra Rederienes Landsforening. Rederienes
Landsforening ble stiftet 15. april 1912 som en arbeidsgiverforening under navnet Redernes Arbeidsgiverforening
(R.A.F). Foreningen ble fra starten og frem til etableringen
av NHO 1. januar 1989 administrert av Norsk Arbeidsgiverforening. På generalforsamling 31. mai 1990 ble R.A.F.
omdannet til en kombinert bransje – og arbeidsgiverforening tilsluttet NHO som landsforening under navnet
Rederienes Landsforening (RLF).
Foreningens 100 års jubileum ble markert i forbindelse
med generalforsamlingen 5. juni 2012. Det ble samme dag
utgitt en jubileumsbok med en samling av artikler som tok
for seg næringens utvikling gjennom 100 år. Forfatterne av
artiklene, var to statsråder, fagforeningsledere, to sjøfartshistorikere, en forhenværende veidirektør og nåværende og
forhenværende ledere av rederier.
2
Arbeidsdelingen mellom NHO og landsforeningene innebærer at NHO ivaretar de generelle næringspolitiske og
tariffpolitiske spørsmål, mens landsforeningene tar seg av
bransjespesifikke saker. Foreningen ivaretar således
medlemsrederienes interesser overfor myndighetene og
overfor nasjonale og internasjonale organisasjoner, og fører
tarifforhandlinger med sjømannsorganisasjonene for de
arbeidstakerne som tjenestegjør på medlemmenes skip.
NHO Sjøfart har 32 medlemsrederier som opererer hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, lasteskip, slepebåter, skoleskip
og redningsskøyter. Rederiene sysselsetter omkring 5 200
sjøfolk på rundt 400 skip.
Foreningens administrasjon holder til i Næringslivet Hus
i Middelthunsgate 27 på Majorstuen i Oslo.
Styreleders refleksjoner
Denne beretningsperiode avsluttes under opptakten til høstens stortingsvalg.
Det siste halve året har gått med til å påvirke de ulike partier til å programfeste en
skipsfartspolitikk som minst vil videreføre den maritime politikk som har vært nokså
stabil under de to flertallsregjeringer vi har hatt siden 2005. Før det led skipsfartsnæringen under særdeles uforutsigbare og ustabile rammevilkår under skiftende
mindretallsregjeringer. Det er på denne bakgrunn av avgjørende betydning at vi både
før og etter valget har partier som, uansett sammensetning av regjering, er villig til å
gi skipsfartsnæringen de nødvendige stabile rammevilkår.
De ulike deler av maritim næring, bla verft, rederier, næringsorganisasjoner, fagforeninger, banker, skipsmeklere, sjøforsikring og klasseselskap fremmer det
politiske budskap om den maritime politikken målbevisst og i fellesskap gjennom
Maritimt Forum. Denne måten å arbeide på er unik i Norge og det gir budskapet en
helt annen tyngde og gjennomslagskraft enn om organisasjonene hver for seg jobbet
med disse sakene. Jeg er derfor glad for at vår næring arbeider i dette fellesskapet.
For noen av foreningens medlemmer det viktig å få videreført refusjons – og nettolønnsordningen som er med på å sikre at de kan drive med norske sjøfolk på norske
lønns – og arbeidsvilkår. For veksten og kompetansen i en samlet maritim næring er
det av avgjørende at det til enhver tid er tilstrekkelig mange sjøfolk som kan gå inn i
den maritime næring til sjøs og på land.
Et annet forhold det er grunn til å dvele ved, er rekrutteringen av nye sjøfolk. Også på
dette området er det et godt samarbeid med sjømannsorganisasjonene og de øvrige
rederiorganisasjoner. Her er det tatt initiativ til å kartlegge behovet for sjøfolk de
neste syv årene innenfor de ulike segmenter i skipsfarten. Etterspørselen etter kvalifiserte sjøfolk fra de ulike deler av den maritime næring har medført at enkelte av våre
medlemsrederier tidvis har hatt for lite maskinister, som i noen tilfelle har ført til at
fartøyene har blitt liggende til kai pga mangel på kvalifisert arbeidskraft. Alle rederier
må være bevisst sitt ansvar for ungdom som står foran og under en maritim utdannelse og sørge for at næringen kan tilby lærling – og kadettplasser.
Det har vært reist spørsmål om næringen har gjort tilstrekkelig for å hindre de
sammenstøt med kai og grunnberøringer som tidvis skjer med rutegående ferger og
hurtigbåter. Jeg mener at det nå, i samarbeid med rederiene og deres sikkerhetssjefer, er tatt de rette grepene for å hindre disse hendelsene. Sikkerhetsarbeidet har
vært en fast post på hvert eneste styremøte i denne styreperioden og jeg regner med
at det vil fortsette i den neste styreperioden.
Torkild Torkildsen
Styrets leder
3
Fra venstre: Daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, adm dir NHO Sjøfart Harald Thomassen, daværende adm dir NHO John Bernander
og vegdirektør Terje Moe Gustavsen.
Styrets beretning
Styret har hatt seks møter i perioden. På det første møtet hver høst
behandler det nyvalgte styret foreningens handlingsplan for det kommende år. Planen inneholder foreningens mål, strategier og prioriterte
arbeidsoppgaver, og utgjør et rammeverk for administrasjonens arbeid i
planperioden. Virksomheten er delt inn i fem saksområder:
▪▪ Arbeidsgiverpolitikk
▪▪ Næringspolitikk
▪▪ Helse, miljø og sikkerhet
▪▪ Ytre Miljø
▪▪ Forskning og utvikling
I beretningen presenteres de viktigste sakene som er behandlet og de
tiltak som er gjennomført i henhold til handlingsplanen.
NHO Sjøfart
NHO Sjøfarts styre har etter
generalforsamlingen 5. juni 2012
bestått av:
LEDER Torkild Torkildsen
NESTLEDER: Roger Granheim
STYREMEDLEMMER
Leif Øverland
Stig Solheim
Ivan Fossan
VARAREPRESENTANTER
Kenneth Walland
Rune Teisrud
Kjell M. Bjørklid
(valgt på generalforsamlingen 5. juni 2012)
4
Arbeidsgiverpolitikk
NHO Sjøfart arbeider for å sikre at næringen til enhver tid har
tilgang på kompetent arbeidskraft. For å rekruttere og beholde
arbeidskraften i næringen er det viktig at lønns- og arbeidsbetingelsene er konkurransedyktige, og at den maritime
utdanningen fremstår som attraktiv for ungdom.
Innføring av minstelønnsoverenskomster
Fra foreningens første tariffavtaler med
sjømannsorganisasjonene ble inngått i 1912 og
frem til 2008 var alle avtalene normallønnsavtaler. Dette innebar at all lønnsfastsettelse
fant sted i sentrale forhandlinger mellom foreningen og organisasjonene. Ved tariffrevisjonen i
2008 ble det avtalt å gå over fra normallønn til
minstelønnsoverenskomster for samtlige overenskomster. Dette medførte at det, i tillegg
til de sentrale lønnsforhandlingene, også skal
gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i
rederiene basert på de fire kriteriene som er
bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.
Ved tariffrevisjonen i 2012 med Norsk
Sjømannsforbund ble det avtalt at overenskomsten for lasteskip i kystfart igjen skulle
bli normallønnsoverenskomst. De øvrige 19
overenskomstene som forvaltes av foreningen
er fortsatt minstelønnsoverenskomster.
Lønnsstatistikken viser at lønnsutviklingen i
næringen ligger langt høyere enn den ville ha
vært om den ikke hadde gått over til minstelønn.
Lønnsoppgjøret 2013
Lønnsoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør,
hvilket betyr at hovedorganisasjonene forhandler om eventuelle lønnsøkninger for 2. avtaleår
samlet for alle overenskomster som hjemler
forhandlingsrett for 2.avtaleår. Forhandlingene
skal etter bestemmelsen føres på grunnlag av
den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt
pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Norsk
Sjømannsforbund er omfattet av oppgjøret
med LO mens Det norske maskinistforbund er
omfattet av oppgjøret med YS.
21. mars brøt LO og YS forhandlingene med
NHO og oppgjøret gikk til mekling. Natt til
8. april aksepterte alle parter Riksmeklerens
forslag til løsning av oppgjøret. Forsalget
innebar et generelt tillegg til alle på kr. 0,75 pr
time. Omregnet og utlagt på minstelønnssatsen
utgjør dette kr. 120,- pr. mnd.
De samme tilleggene ble avtalt i de etterfølgende forhandlinger med Norsk Sjøoffisersforbund.
Forslag til ny skipsarbeidslov
Et offentlig utvalg, hvor NHO Sjøfart var representert, la i november frem en innstilling, NOU
2012:18 Rett om bord, med forslag til en ny lov
som skal erstatte nåværende sjømannslov.
Regjeringen fremmet i april en lovproposisjon for Stortinget, Prop. 115 L, lov
om stillingsvern mv. for arbeidstaker på
skip(skipsarbeidsloven). Stortinget vil behandle forslaget i løpet av vårsesjonen og en ny lov
vil tre i kraft i løpet av sommeren. Lovutkastet
er basert på en stor grad av harmonisering med
arbeidsmiljølovens bestemmelser, men hvor
det er avvik på de punkter hvor forholdene i
sjøfart tilsier at arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke kan gjøres gjeldende.
Pensjon
Pensjonen for sjøfolk består i dag av flere
ordninger i tillegg til den ordinære folketrygden. Det er Pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet tjenestepensjon, kompensasjonsordningen og obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Pensjonstrygden for sjømenn er en lovbestemt
5
offentlig tjenestepensjonsordning som er tilpasset folketrygden. Ordningen har som hovedformål å yte sjømannspensjon (alderspensjon)
mellom 60 og 67 år. Den finansieres ved
avgifter fra sjømenn og rederier, og ved tilskudd
fra staten, og består i dag av en basisdel og en
midlertidig tilleggsdel. Fra 1. januar 2011 ble
det adgang til å ta ut folketrygden fra fylte 62
år. Som midlertidig ordning vil det ikke bli noe
samordning mellom folketrygden og Pensjonstrygden for sjømenn.
I forbindelse med innføringen av Lov om
obligatorisk tjenestepensjon i 2006, fant man
at det ville være mest praktisk å etterkomme
kravene i loven ved å opprette en helt ny
pensjonsordning for sjøfolkene. Ordningen er
en innskudds-basert pensjon som innebærer
at sjøfolkene får 2 % av lønn mellom 1 og 12 G
avsatt på en konto som tilhører sjømannen.
Fra 1999 har samtlige av foreningens tariffavtaler hatt bestemmelser om avtalefestet
tjenestepensjon (ATP) som skal sikre medlemmene en pensjonsytelse fra 60 til 67 år.
Opptjeningstid er 30 år og pensjonsytelsen skal
utgjøre 60 % av sykepengegrunnlaget. Frem til
tariffrevisjonen i 2012 var pensjonsgrunnlaget i
overenskomstene for ferge – og lokalfart
stipulert til skalahyre + 20 %. Årsaken til dette
var at i 1999 ble beregningsgrunnlaget for
sykepenger i denne overenskomsten ansett for
å være for lavt som grunnlag for beregning av
pensjon.
Som følge av innføring av en del nye bestemmelser i overenskomsten for ferge – og lokalfart, bla fastlønnsavtaler, ble sykepengegrunnlaget etter hvert høyere enn det stipulerte
grunnlaget på skalahyre + 20 %. Sjømannsorganisasjonene reiste derfor i 2006 krav om
endring av beregningsgrunnlaget. Spørsmålet
om endring og alternative løsninger ble grundig
utredet i de påfølgende år. Ved tariffrevisjonen
i 2012 fant saken sin løsning ved at partene ble
om enige om å endre pensjonsgrunnlaget fra
skalahyre+20 % til sykepengegrunnlaget med
opptjeningstid fra ansettelsestidspunktet, men
tidligst fra 2006. Livselskapene, som forvalter
avtalene, ønsket at Finanstilsynet godkjente en
slik ordning før de iverksatte den. Foreningen
har i samarbeid med sjømannsorganisasjonene
i hele perioden prøvd å få en avklaring fra
tilsynet uten å lykkes.
Det er opprettet et eget offentlig utvalg som
skal utrede tilpasninger av pensjonstrygden for
sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen.
Administrasjonen er representert i utvalget.
6
Fra venstre: Lederen fra Sjøoffisersforbundet, Sjømannsforbundet,
Maskinistforbundet og NHO Sjøfart.
Rekruttering
Rekruttering er en utfordring for næringen.
Problemene med å bemanne fartøyene er nå
blitt så store at rederiene er nødt til å se over
landegrensene for å finne sjøfolk. Foreningen
arbeider med flere tiltak for å bidra til at det blir
flere norske sjøfolk.
FAFO er engasjert av Stiftelsen Maritim Norsk
Kompetanse (SNMK) og skal se på behovet for
sjøfolk i hele den maritime næringen frem mot
2020. Foreningen og rederiene har bidratt med
informasjon om vår næring. Funnene vil danne
et godt grunnlag for synliggjøring av fremtidige
utfordringer og behovet for dimensjonering av
skoler og kompetansekrav.
Arbeid med rekruttering til sjømannsutdanningen har blitt utført av rederiene selv,
og av foreningen i samarbeid med
Maritim Forum i form av «Ikke for alle»
prosjektet. Prosjektet får midler fra SNMK som
går til drift av en hjemmeside, kjøp av
profileringsartikler og innpass i media som
skaper oppmerksomhet rundt sjømannsutdanning. Midlene går også til støtte til rekrutteringsprosjekter som opplæringskontorene
iverksetter, som f eks rekrutteringstokter med
skoleskipene og Hurtigruten.
Det ble i januar ferdigstilt en 4 minutters film
om rekruttering til innenriks sjøfart. Filmen,
«Et hav av muligheter», ble produsert med
finansiering fra Stiftelsen Norsk Maritim
Kompetanse og med NHO Sjøfart og de tre
sjømannsorganisasjonene som oppdragsgivere.
Målgruppen for filmen er i første rekke ungdom som står foran valg av yrkesutdannelse.
Bakgrunnen for å produsere filmen var dels å
få vist alle de ulike mulighetene som er tilstede
for å tjenestegjøre på skip i innenriksfart og
å få frem at det går an å kombinere familie-
M/S Trollfjord på vei inn til Bodø havn
7
forpliktelser og tjeneste på skip med gunstige
arbeids og fritidsordninger og korte avstander
mellom arbeidsplass og hjem. Videre at dette
er en næring med høy grad av jobbsikkerhet.
Filmen som er lagt ut på youtube og flere andre
relevante nettsteder viser tre unge mennesker
på ulike typer fartøy. De forteller meget positivt
om sitt yrkesvalg og arbeidsplass som er hhv et
hurtigruteskip, en slepebåt og en gassferge.
NHO Sjøfart har satt i gang en rekke tiltak som
kan bidra til å redusere utfordringen med mangel på sjøfolk. Foreningen arbeider med å endre
bestemmelser om beregning av fartstid. Dagens
bestemmelser innebærer at sjømannen kun får
godskrevet halvparten av tjenestetiden
om bord. Et årsverk om bord gir således 6
måneders fartstid. Vi har fått alle sjømanns –
og rederorganisasjonene med på et forslag om
å endre denne bestemmelsen slik at det er den
reelle tiden om bord som skal være tellende.
Forslaget er sendt Sjøfartsdirektoratet. Videre
arbeider foreningen for å sikre at også tjenestegjøring i fartsområde 1 og 2 skal gi fartstidsopptjening. Sjøfartsdirektoratets fortolkning av
den siste endringen i kvalifikasjonsforskriften
medfører at bare fartstid i fartsområde 3 og 4
berettiger til opptjening. Det betyr tap av inntil
120 lærlingeplasser om ikke bestemmelsen
Slepebåt fra Buksér og Berging AS som bruker LNG som drivstoff.
8
blir endret. Både Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet er enige med foreningen om
at bestemmelsen må endres, men Maskinistforbundet har en annen oppfatning. Sjøfartdirektoratet har sagt seg villig til å ta saken opp
til fornyet behandling i juni i Rådet for
maritime sertifikater.
Opplæringsplasser
Høsten 2012 hadde 15 medlemsrederier 362
lærlinger, fordelt med 142 matros, 112 motormenn, 87 catering og 21 elektriker. De tre
største fergerederiene har mellom 46-60
lærlinger hver. Hurtigruten har 175 lærlinger
Innenfor hele skipsfartsnæringen er det Hurtigruten ASA som har flest lærlinger. Det er bare 2
blant samtlige av NHO medlemsbedrifter som
har flere.
I fjor høst hadde medlemsrederier 44 kadetter
ombord, fordelt med på 35 på dekk og 9 i
maskin. I kadettdatabasen er det totalt 458
kadetter, hvorav 430 har plass, mens 28
mangler plass.
Foreningen har tatt initiativ overfor Statens
vegvesen og fylkeskommunene om at de skal
ha krav i sine konkurransegrunnlag om antall
opplæringsplasser om bord på fartøyene.
Næringspolitikk
Som bransjeforening arbeider NHO Sjøfart for å sikre næringen
konkurransedyktige rammebetingelser.
Store deler av næringen får sine rammebetingelser bestemt av det offentlige. Foreningen
arbeider derfor regelmessig mot Stortinget,
departementene og etatene for å sikre at rammevilkår, som bevilgninger, regelverk og avtaler
legger forholdene til rette for en bærekraftig
næringsutvikling. I løpet av forholdsvis få år er
hele næringen konkurranseutsatt. Det er derfor
også en viktig oppgave for foreningen å sikre at
bruk av anbud ikke fører til konkurransevridning og urettmessig anskaffelser, i forhold til
både utenlandske og norske rederier.
Styret har i mange år hatt årlige kontaktmøter med Vegdirektøren og hans medarbeidere
på fergespørsmål. Etter at ansvaret for en
rekke riksveifergesamband har gått over på
fylkeskommunene har også representanter fra
fylkeskommunene deltatt på møtene. På møtene diskuteres forhold av felles interesse som
har med inngåelse og forvaltning av ferge- og
hurtigbåttjenester.
Fra land til sjø
Foreningen har sammen med en rekke andre
maritime interesseorganisasjoner dannet en allianse for å identifisere og fremme tiltak for å få
mer gods over fra land til sjø. Det har blitt laget
et forslag til strategi med tiltak både for nærin-
gen og myndighetene. Som en del av arbeidet er
det arrangert møter med sentrale politikere.
I arbeidet frem mot Nasjonal Transportplan
2014-2023 har Fiskeri- og Kystdepartementet
invitert til dialogmøter med næringen for å
innhente forslag til tiltak. Alliansen har samordnet næringen og overlevert konkrete forslag.
Et av alliansens forslag til tiltak er en grundig
varestrømsanalyse for med sikkerhet å kunne
fastslå hvilke tiltak som må settes inn for legge
til rette for at godset bruker sjøveien. Til dette
og andre tiltak har myndighetene satt av kr 25
millioner på budsjettet for 2013. Videre er det
fremmet forslag til at offentlige innkjøpere skal
favorisere miljøvennlig transport av varene som
skal kjøpes.
Nettolønn
Foreningen har sammen med en rekke organisasjoner i Maritim Forum igangsatt en kampanje for å sikre at nettolønnsordningen blir
opprettholdt og forbedret etter høstens valg.
Dette er nødvendig for å sikre at den norske
sjømannen fortsatt skal være konkurransedyktig i forhold til utenlandske sjøfolk. Det er
særlig taket i ordningen som ble innført i 2008,
som må oppheves. Som grunnlag for kampanjen har FAFO laget en rapport som synliggjør
viktigheten av norske sjøfolk for utviklingen av
den maritime næringen i Norge. Norske sjøfolk
som går i land i Norge bidrar med deres kompetanse i rederiene, verft, utstyrsleverandørene
og annen maritim virksomhet i Norge som også
inkluderer petroleumsvirksomheten. Uten den
norske sjømannen vil den maritime virksomheten i Norge sakte forvitre. Kampanjen har lagt
vekt på informasjon til politikere og oppmerksomhet på sosiale medier.
Modell for kompensasjon ved
innføring av rabatter
Når myndighetene endrer rabattordningene
på ferger og hurtigbåter medfører det endrede
inntekter for rederiene i samband med net-
Representanter fra Maritimt Forum på Stortinget for å diskutere nettolønnsordningen.
9
Andel NOx-reduksjon per fartøyskategori/industri
Så langt for NOx avtalen 2011 – 2017 på totalt ca 3500 tonn
3%
Rigg
9%
Fiskebåt
24%
11%
Offshore Service Skip
Cargo / tank
17%
Ferge / Passasjerskip
16%
Landbasert industri
20%
Offshore
Luftfart: 0%
50
400 000
45
40
350 000
35
300 000
30
250 000
25
200 000
20
150 000
15
100 000
10
10
17
16
20
15
20
14
20
13
20
12
20
11
20
10
20
09
20
08
20
20
20
20
20
07
0
06
0
05
5
04
50 000
DNV-studie (optimistisk)
Antall skip med støtte fra NOx-fondet
450 000
20
LNG-forbruk i Norge (tonn)
Forventet utvikling for antall fartøyer og forbruk av LNG.
DNV-studie (forventet)
Skip med NOx-fond
støtte
Industri med NOx-fond støtte
Industri uten NOx-fond støtte
Ferger med gasskrav i anbud,
samt kystvakt
Antall skip med støtte fra NOxfondet
tokontrakter. I henhold til inngåtte avtaler skal
dette kompenseres av oppdragsgiver. Rederiene og
oppdragsgiverne ba foreningen om bistand siden
dette er en problemstilling som berører alle fergeog hurtigbåtrederiene og det har vist seg vanskelig å
finne frem til en modell som partene kan være enige om. Det ble enighet om at Transportøkonomisk
Institutt skulle som uavhengig tredjepart foreta en
evaluering av forskjellige modeller for å finne den
som ga riktigst resultat. Partene ble i utgangspunktet enig om hvilken modell som skulle anvendes,
men kunne ikke bli enige om i hvilke tilfeller den
skulle brukes, samt at det ble uenighet om spørsmål
knyttet til virkningen av priselastisitet. Dessverre
har det vist seg vanskelig å finne en felles løsning
som partene kunne godta. Foreningen har derfor
trukket seg ut av arbeidet og rederiene må selv forfølge saken overfor de respektive oppdragsgiverne.
Oljevernberedskap
Foreningen har i flere år arbeidet med å synliggjøre hvordan næringen bidrar og kan bidra til en
smartere oljevernberedskap langs kysten. Vi har
fått utarbeidet en rapport fra DNV som viser en
rekke konkrete tiltak som kan iverksettes. Kystverket gjennomførte en konseptvalgutredning (KVU)
om Nasjonal slepebåtberedskap etter pålegg fra Fiskeri- og Kystdepartementet. Utredningen var ferdig
den 23. januar 2012. Den 27. august ble næringen
invitert til å delta på et møte der Kystverket fremla
utredningen. Konsulentfirmaet Vista- Analyse var
også til stede og ba om innspill til en rapport de
skulle lage for å kvalitetssikre KVUen (en såkalt
KS1). Foreningen kom med innspill muntlig og
ettersendte vår egen rapport om hvordan næringen
kan bidra i oljevernberedskapen. KS1 rapporten
konkluderer med, i tråd med innspill fra foreningen
at en statlig beredskap bør baseres på langsiktige
kontrakter om leie av slepekapasitet av private
aktører.
Passasjerrettigheter
EU har vedtatt en forordning som gir båtpassasjerer rettigheter i form av bistand til passasjerer med
funksjonshemninger, minstekrav til informasjon,
erstatning ved forsinkelser og rett til at et uavhengig organ behandler eventuelle klager. Foreningen
har arbeidet med saken i flere år og har spilt inn
til Justisdepartementet hva næringen mener om
organisering og finansiering av et slikt klageorgan.
Foreningen arbeider med å klargjøre hvordan de
nye rettighetene bør implementeres i gjeldende
avtaler med offentlige myndigheter.
Anbudskonkurranser
Foreningen har engasjert seg i utvikling av kontraktene mellom offentlige myndigheter og rederiene
som opererer ferger og hurtigbåter. Et eksternt
miljø ble høsten 2012 engasjert for å se nærmere på
dagens kontrakter og komme med forslag til forbe-
dringer. Rapporten ble brukt som utgangspunkt for
agendaen til en konferanse foreningen arrangerte
januar 2013. Konferansen hadde deltakere fra alle
rederiene som opererer ferger og alle relevante
oppdragsgivere. På agendaen sto temaer som blant
annet lengde på kontrakter, insentiver og tildelingskriterier. Et viktig satsingsområde er å påse
at innretningen på kontraktene og samhandlingen
mellom oppdragsgiver og operatør ikke medfører
en økt risiko for uønskede hendelser.
Nærskipsfartsindeksen
Foreningen fikk SSB til å utvikle en kostnadsindeks
for innenriks skipsfart i 2009, med delindekser
for alle typer fartøyer som opereres av medlemsrederiene. Indeksen har vist seg å være godt egnet
til å regulere avtaler om persontrafikktjenester.
Den bidrar til at risikoen i avtalene reduseres og at
tjenesten dermed i det lange løp blir rimeligere for
oppdragsgiver. Foreningen betalte for selve utviklingsarbeidet og de første årene med drift, men nå
betales driften i sin helhet av Samferdselsdepartementet. Indeksen brukes til å regulere alle avtalene
rederiene har inngått om bilfergetjenester med
Statens vegvesen etter 2009. Fylkeskommunene
har brukt indeksen ved inngåelser av avtaler om
hurtigbåttjenester. Indeksens utvikling har ligget
klart over den generelle konsumprisindeksen. Fra
fjerde kvartal 2011 til fjerde kvartal 2012 har indeksen økt med 0,7 % omtrent det sammen som KPI.
Nasjonal transportplan
Regjeringen fremla den 12. april en melding til
Stortinget om Nasjonal Transportplan 2014- 2023.
Planen utarbeides rullende hvert fjerde år og er retningsgivende for samferdselspolitikken, men ikke
bindene for de årlige budsjettene. Vi ser en gledelig
utvikling med økt oppmerksomhet om tiltak som
kan styrke maritim transport og nærskipsfarten.
Planen legger opp til at planlegging av en fergefri
E39 skal igangsettes i perioden og at riksvegfergesambandene bør få økt frekvens.
Bedre markedet for gass
NOx fondet har gitt betydelige bidrag til at flere
fartøyer skal benytte LNG som drivstoff. En forutsetning for å lykkes med en økt bruk LNG er et velfungerende marked. NOx fondet, som foreningen
er en del av, arbeider for en organisering av LNG
markedet som gir sikker levering og konkurranse
for leverandørene. En rekke av medlemsrederienes
fartøyer går nå på LNG, slik at et godt fungerende
LNG marked vil ha stor betydning for rederiene.
Foreningen er representert i styret for fondet.
11
Sikkerhet
Innenriks sjøfart arbeider systematisk med HMS om bord på
fartøyene. Foreningens arbeid med HMS har det siste året vært
konsentrert om sikkerhet.
NHO Sjøfart som pådriver
Foreningen har i perioden satt ekstra trykk bak
arbeidet med å bidra til at ferge- og lokalfarten
får redusert antall uønskede hendelser som
kontaktskader, grunnstøtinger og kollisjoner.
Særlig har vi arbeidet med å bidra til at rederiene som opererer ferger og hurtigbåter setter
sikkerhet høyt oppe på dagsorden. Styret har nå
sikkerhet som et fast tema på alle sine møter og
det er også et tema på personalkonferansene og
medlemsmøtene. Foreningen har opprettet
en gruppe bestående av sikkerhetssjefer fra
fergerederiene som har faste møter.
Tilgjengelig og riktig statistikk
Statistikken over antall uønskede hendelser
som Sjøfartsdirektoratet utarbeider gir en
indikasjon for å avgjøre hvor godt rederiene arbeider med sikkerheten. Det er derfor viktig at
statistikken er riktig og tilgjengelig. Foreningen
har tatt initiativ mot Sjøfartsdirektoratet for å
klargjøre hvilke hendelser som skal rapporteres
og videre hva som skal rapporteres. Det er
viktig for næringen at rapportene skal danne
grunnlag for læringen og ikke bare være
statistikk.
Foreningen har etablert en rutine der næringen
mottar statistikk hver måned for å kunne
monitorere aktiviteten forløpende.
Erfaringsutveksling
Foreningen har i perioden samlet inn og systematisert tiltak som rederiene har iverksatt for å
redusere antall uønskede hendelser. Listen
danner grunnlaget for en «best praksis» for et
rederi for hvordan det kan arbeide med sikkerhet. Listen blir forløpende oppdatert og
kvalitetssikret av sikkerhetssjefene i rederiene.
Foreningen har arrangert assessorsamling for
hurtigbåtassessorer og kurs om farlig last der
tiltak og erfaringer knyttet til sikkerhet har blitt
diskutert.
12
Samhandling mellom oppdragsgiver
og operatør
Samhandlingen mellom oppdragsgiver og
operatør består av anbudsprosessene,
kontraktsutformingen og tolkning av avtalen.
Foreningen har i perioden satt søkelyset på om
det er forhold i samhandlingen som kan føre til
at risikoen for uønskede hendelser kan reduseres og tatt initiativ mot oppdragsgivere som
Statens Vegvesen og fylkeskommunene for å se
om det er tilfellet.
Miljø
Miljøvern har stor oppmerksomhet i samfunnet og mange næringer har satt miljøarbeidet høyt opp på sin dagsorden. Foreningen ønsker at også innenriks sjøfart
skal synliggjøre sitt miljøarbeid og samtidig sette ekstra kraft bak dette arbeidet.
Miljøutvalg
Foreningen har lenge hatt et miljøutvalg,
men har i perioden endret representasjonen
i utvalget. Utvalget har i dag kompetanse om
både teknisk drift og kommunikasjon. Dette
er viktig siden foreningen nå har som rolle å
informere om næringens miljøarbeid. Utvalget
har utarbeidet en mediestrategi og laget en film
som sammen med en brosjyre og en plakat skal
formidle at skipene er lastet med mannskap
og teknologi som sammen er med å redusere
næringens miljøfotavtrykk.
og der er så langt sannsynlig at også fondet vil
oppfylle forventningene i årene frem til 2017,
da inneværende avtaleperiode avsluttes.
I den andre avtaleperioden har næringen betalt
inn ca kr 80 mill til fondet. I samme periode er
det søkt om støtte til prosjekter med en ramme
på ca 150 mill og støtten fra fondet er på ca 125
mill. Prosjektene har en beregnet reduksjon på
ca 720 tonn, av et totalt utslipp på ca 20 000
tonn.
Foreningen er representert i styret til NOxfondet.
Reduksjon av utslipp av NOx
NOx fondet er inne i sin andre avtaleperiode
med staten som løper fra 2012 til 2017. Reduksjonsforpliktelsene for 2012 har blitt oppfylt
13
Kurs og konferanser
informasjon om regelverk og andre
aktuelle saker. Årets konferanse ble avholdt den 12. – 14. mars på M/S Finnmarken mellom Trondheim og Tromsø. Det
var 50 deltakere fra 14 rederier. Tema på
konferansen var blant annet den nye skipsarbeidsloven, rekruttering og sikkerhetsarbeidet i næringen.
NHO Sjøfart arrangerer kurs og konferanser
med temaer som på ulike måter er av interesse
for medlemmene.
Foreningen har flere faste kurs og
konferanser gjennom året:
▪▪ I forbindelse med generalforsamlingen
arrangeres en fagkonferanse med et tema
som omfatter hele næringen. Konferansen
ble avholdt 5.juni i Oslo og tema på konferansen var foreningens 100 årsjubileum.
▪▪ Hver høst arrangeres et medlemsmøte med
aktuelle temaer. Møtet ble avholdt den 17.
til 19. oktober på M/S Crown of Scandinavia. Det var 43 deltakere fra 18 rederier.
Tema på møtet var blant annet NOx
fondet, nettolønn, rekruttering av sjøfolk
og sikkerhetsarbeidet i næringen.
I tillegg til de faste arrangementene holdes
det kurs og konferanser etter behov.
Følgende i denne perioden:
▪▪ Erfaringskonferanse om bemanning ble
avholdt 10. oktober
▪▪ I løpet av våren arrangeres en personalkonferanse for personalansvarlige i
rederiene, med erfaringsutveksling,
▪▪ Assessor samling ble avholdt 12. –
13. november
▪▪ Kurs om farlig last ble avholdt 27. –
28. november
▪▪ Seminar om fergekontrakter ble
avholdt 23. januar
Forskning og utvikling
NHO Sjøfart setter årlig av midler til FoU -virksomhet fra Opplysnings- og Utviklingsfondet.
Fondet er finansiert av arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fellesskap og disponeres av foreningens
styre. Fondets midler skal gå til kurs, konferanser og prosjekter som kommer hele næringen til
gode.
Administrasjonen deltar i og gjennomfører også prosjekter som blir finansiert med andre midler
som gjøres tilgjengelig.
FoU arbeidet ligger direkte under styret, med administrasjonen som koordinerende enhet.
Følgende prosjekter ble avsluttet eller pågår i perioden:
PROSJEKT
SAMARBEID MED:
STATUS
20 Minutters ferger?
TØI
Pågår
Bedret nettolønnsordning
Ernst & Young
Avsluttet
Beregning av næringens drivstofforbruk
Rambøll Norge AS
Avsluttet
Miljøomdømme
Sheriff og Crop
Pågår
Utvikling av ny hjemmeside
Big Fish og Foxdata
Avsluttet
14
Økonomi
Foreningens inntekter i 2012 kom i det vesentligste fra
medlemskontingent og fra innbetaling til Opplysnings- og
utviklingsfondet.
Medlemskontingenten har i perioden vært
1,0 ‰ av medlemmenes lønnsutgifter og
utgjorde kr. 3.504.000. Innbetalingen til
Opplysnings- og utviklingsfondet er på kr. 55,pr ansatt pr måned og utgjorde kr. 3.665.000.
Inntektene fra Opplysnings- og utviklingsfondet
skal fordeles likt mellom sjømannsorganisasjonene på den ene siden og NHO Sjøfart på
den andre. NHO Sjøfarts andel av de innbetalte
midler utgjorde kr. 1.833.000. Det resterende
beløpet, som tilfaller sjømannsorganisasjonene
blir utgiftsført under driftskostnadene.
Foreningens inntekter og utgifter er holdt ganske stabile for 2011 og 2012. Kontingenten er
nå så lav at driften går med underskudd. Styret
er av den oppfatning at dette er forsvarlig på
grunn av den høye egenkapitalen. Beløpene
nedenfor viser det konsoliderte regnskapet for
foreningen og Opplysnings- og utviklingsfondet.
HOVEDPOSTER RESULTATREGNSKAP (100O kr)
2012
2011
7 169
6 907
10 014
7 359
-2 322
-452
224
321
-2 213
-132
31.12.2012
31.12.2011
Egenkapital
8 716
10 928
Gjeld
2 286
1 271
Driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat
Netto finansposter
Resultat
GJELD OG EGENKAPITAL (100O kr)
15
Medlemsbedrifter i NHO Sjøfart
Bastø Fosen AS
Bjørklids Ferjerederi AS
Boreal Transport Nord AS
Boreal Transport Norge AS
Buksér og Berging AS
Det Stavangerske Dampskibsselskab AS
Eide Marine Services AS
AS Ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik
Fjord1 AS
AS Flekkefjords Dampskipsselskap
Florø Skyssbåt AS
FosenNamsos Sjø AS
FSV Group
Hurtigruten ASA
Kragerø Fjordbåtselskap A/S
Knutsen Kyst LNG KS
Kristiansund Taubåtservice AS
LKAB Norge AS
Mørland & Karlsen AS
NORLED AS
Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning
Partsrederiet Kystekspressen ANS
Rogaland Sjøaspirantskole m/s Gann
Skien-Dalen Skibsselskap AS
Sibelco Nordic
Stadt Sjøtransport AS
Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution
Taubåtkompaniet AS
Torghatten ASA
Torghatten Nord AS
Torghatten Trafikkselskap AS
Østensjø Rederi AS
Næringslivets Hus
Postboks 5201 Majorstuen
0302 Oslo
Tlf: 23 08 85 60
Fax: 23 08 85 61
[email protected]