Tar våronna med hest - Frilansjournalist Steinar Sund

Transcription

Tar våronna med hest - Frilansjournalist Steinar Sund
A-AVIS
TIRSDAG 13.05.14
82.000
+12
%
DAGLIGE LESERE
DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS · NR
NR. 108 · 2014 · www.nationen.no
www nationen no
✱ REPORTASJE · 12–13
✱ LANDBRUK · 6–7
Foretrekker å ta
våronna med hest
Oppgjøret kan
skru opp leieprisen
Jens Peder Nielsen.
NÆRINGSLIV · 8–9
KOMMENTAR · 3
Forbrukerrådet
vil ha tydeligere
matmerking
En av tre som leser innholdsdeklarasjonen på matvarer forstår
ikke det som står der. Det går fram av en undersøkelse.
Forbrukerrådet krever at matmerkingen skal bli enklere å forstå.
LANDSMØTER
«Fotfolket er
fornøyd til tross
for at denne
regjeringen
har levert
forbausende få
saker
til
Stortinget.»
Kato Nykvist er kommentator
i Nationen.
✱ POLITIKK · 4–5
Grenseløs
sammenslåing
Fylkesgrenser skal ikke
hindre for kommunesammenslåing. Det slår
kommunalministeren fast.
✱ EU · 10
Mest spenning rundt
ytterste høyrefløy
Hvor mange stemmer går
til ytterste høyrefløy? Det
er hovedspørsmålet i årets
europaparlamentsvalg.
FOTO: MARIANN TVETE
VERDEN · 16
Svindyrt kjøttt
På grunn av en virussykdom
i USA er svinekjøtt blitt over
50 prosent dyrere på verdensmarkedet det siste året.
*-‘'6(/0,.6(5(
» *DOYDQLVHUW
» :DOWHUVFKHLGNUDIWRYHUIžULQJ
» KNPLQ
» +\GUDXOLVNG\EGHMXVWHULQJ
» 6ROLGHVWžWWHEHQ
8767<5'8.$1672/(3c
PHWHU
PHWHU
WOI
PHWHU
1HGUH5OLQJVYHL
)-(5',1*%<
ZZZKHNWQHUQR
MENINGER
SAGT
NATIONEN MENER · TIRSDAG 13·05·14
Lik pris for like tjenester
For noen dager siden ble det
beregnes etter kostnadsnivået
lokalt, så vil det bli lavest priser
i sentrale strøk og høyest priser
i grisgrendte strøk», sier fylkestannlege i Nord-Trøndelag,
Kari Strand. Hun mener at det i
ekstreme tilfeller kan bli nesten
dobbelt så dyrt på bygda.
Fylkestannlegenes arbeidsutvalg
har nå sendt et brev til Helse- og
omsorgsdepartementet om bekymringene. De nye reglene må
være på plass i løpet av året.
klart at Norge har gått med på
EFTAs overvåkingsorgan ESAs
krav om å endre ordningen med
subsidierte tannhelsetjenester
i spredtbygde strøk. ESA mener at det offentlige risikerer å
bruke statsstøtte ment for blant
annet barn, til å gjøre tannlegen
billigere for voksne, noe som er
ulovlig.
ledning til å se på hele tannhelsetjenesten. Fra tidligere vet vi
at mange distrikter sliter med å
rekruttere tannleger, noen områder er helt avhengig av å rekruttere europeiske, ofte tyske,
tannleger for å dekke behovene.
Norske fylkestannleger frykter at
Tannleger får dekket utgiftene
det kan få store konsekvenser,
melder NRK. «Hvis prisene skal
til den kostbare utdannelsen av
staten. Men i motsetning til an-
Oppsummert
ESA-krav
1
Norge har gått med på EFTAs
overvåkingsorgan ESAs krav om
å endre ordningen med subsidierte
tannhelsetjenester i spredtbygde
strøk.
Dyrere
2
Norske fylkestannleger frykter
at endringen vil føre til høyere
priser på bygda enn i byene.
Fast-tannlege?
Vi mener dette er en gylden an-
3
Endringen er en anledning til
å se på tannlegetjenesten
på nytt. Man bør vurdere en
«fasttannlege»-ordning etter modell
av fastlegeordningen.
dre deler av helsevesenet, og
også Forsvaret og Kirken, stiller staten ingen krav om å yte
noe tilbake. Leger må ut i praksisturnus, og prestene må ta
det kallet som er ledig. Tannlegene kan etablere seg hvor de
vil, og forholder seg ikke til det
offentlige velferdssystemet
slik allmennlegene må.
Regjeringen bør vurdere å innlemme tannhelsen i det offentlige helsetilbudet. Med refusjonsordninger fra trygdesystemet kan staten for eksempel
innføre bevillingssystemer
– en slags «fasttannlege»-ordning. Størrelsen på refusjonen
må vurderes, men må utgjøre
så mye at det blir vanskelig å
etablere seg uten.
Slik kan man sørge for tilfredsstillende tannlegedekning
over hele landet og fortsatt lik
pris for like tjenester.
Det er mangt som skulle vøre
sunge, sa mannen som bladde i
salmeboka. No er det ikkje lenger
bare eit ordstø på folkemunne.
Til hausten er det ein realitet for
alle som held seg til eitt av Norsk
Rikskringkastings TV-tilbod
og har tålmod nok til å sitte eller ligge eller stå time etter time
og la seg oppbygge eller forlyste
eller begge delar i samsong ved
TV-skjermen. Den store tanken
attom er sakte-TV, skal vite. Rastlause folk treng eit mediaprodusert støtteapparat skal dei makte
å sette ned tempo og bli seige i
sitt sjeleliv. Lisensbetalt NRK,
som bare er ørlite sponsa og minimalt forstyrra av reklame, er det
einaste massemedium som kan
tilby ei tre døgns programflate til
salmesong.
fen var tydeleg stolt da han fortalt
alle sine lydarar og sjåarar at dei
når sommaren var over og haustmørkret nok ein gong har senka
seg over Norge, vil få oppleve salme for salme tre dagar og ei heil
salmebok til ende. Ikkje bare på
dagtid, nei nettene med, frå kveldskumring til grånande hundevakt.
Songglade og salmesyngande kor
skal forlyste eit heilt folk med salmeboka som sakte-TV.
Eg set pris på musikk og song, og
har fleire favorittar i salmelitteraturen. Her er perler til både
verdsleg velsigning og gudsteneste. Eg er meir enn villig til å
rose kringkastingssjefen for initiativet til å balansere dei ulideleg
glitrande MGP-sendingane som
tappar NRK for tid, energi, økonomiske midlar og folks velvilje.
Men tre døgns religiøs song er på
grensa til overdriving.
Sjølve konseptet er ei så mirakuløs
Det er godt å oppleve TV-program
programsatsing at eg undras om
det er kyrkja eller helsedirektoratet som står attom og sponsar, eller om det verkeleg er TV-sjefen
sjøl som endeleg får realisert ein
from ungdomsdraum han lenge
har gått med.
som tar seg tid til å presentere eit
resonnement og maktar å fortelje
ei historie utan å avbryte serg sjølv
med musikksnuttar. Men konseptet med sakte-TV krev ein idé av
uvanleg dimensjon. Kanskje er salmeboka nettopp Thor Gjermund
Eriksens personlege variasjon av
Knausgårds Min kamp? Det kan da
vel ikkje vere mangel på initiativ og
spennande idear som får ei så stor
NRK vil altså sørge for at heile salmeboka frå første til siste side skal
bli å høre og sjå. Kringkastingssje-
www.nationen.no
2
Ola Jonsmoen
er skribent
SPONSA?
«Er det kyrkja eller
helsedirektoratet som
står attom og sponsar?»
Nobel-bråk
✱ «Med all respekt for Jan Petersen og hans innsats i politikken, men hvis Høyre velger
å innsette sin tidligere partileder som ny Nobel-leder, kan
Erna Solberg gravlegge partiets siste flik av moralsk ryggrad med det samme.»
Nobel-bråk II
mediabedrift til å gå på tomgang
med sakte-TV.
Ola
Jonsmoen
Ut? Thorbjørn Jagland.
VG på lederplass etter at det er
blitt kjent at Høyre jobber for å
avsette Thorbjørn Jagland som
leder av Nobelkomiteen.
Lang salmesong
DAGENS GJEST
FOTO: NTB SCANPIX
F
ylkestannlegene i
Norge tror det vil bli
mye dyrere å gå til den
offentlige tannlegen
på bygda enn i byen
etter at regjeringen har gått
med på å endre finansieringen
av tannhelsetjenestene. Den
bekymringen må tas på alvor. Vi
bør opprettholde prinsippet om
lik pris for like tjenester.
av andre
Etter mi oppfatning er denne voluminøse varianten av fjernsynsbasert kultursatsing diskutabeltt.
Naturlegvis kan ein tenke seg
at salmesongen får eit nasjonalt
oppsving, men alt på ein gong kan
verke mot sin intensjon. Dei litterære verdiane som ligg i mange
av salmane kjem neppe til sin
rett, man står i fare for å drukna
i dei repeterande kjerneorda
som går att i salmediktinga. Det
er godt mogeleg at dei musikalske elementa er så sterke og så
sugererande at dei åleine maktar
å trollbinde folk, men salmeboka
frå perm til perm er ei fem-mil av
konsentrasjon og kondisjon.
Det er ikkje lett å sjå for seg korleis salmane blir biletmessig presenterte. Med Hurtigruta som
sakte-TV på netthinna, ventar
eg spennande biletlegging med
kyrkjekunst, ballett, liturgiske
eksperiment, religiøst teater og
glimt frå aksjonsfylt tensing. Likevel, TV-sjef, det kan kome til å
bli nerveslitande langt. Kan det gå
med salmeboka frå perm til perm
som med klokkaren i ein grannekommune? Han song så omstendeleg og seigt at kyrkjelyden var
ferdig for lengst når klokkaren
hadde eit heilt vers til gode.
Sjefredaktør:
Politisk redaktør:
Nyhetsredaktør:
Mads Yngve Storvik
[email protected]
Pernille Huseby
[email protected]
Rino Andersen
[email protected]
✱ «Thorbjørn Jagland danser
ikke etter noens pipe. Slik har
han også vært en garantist for
Nobelkomiteens absolutte
autonomi. De eneste som øyensynlig ikke har fått med seg
det, er Folkerepublikken Kina
og partiet Høyre.»
VG på lederplass videre.
Nobel-bråk III
✱ «Høyre og Frp gjorde et
moralsk knefall for Kina da de
nylig nektet å la høytstående
personer fra de to partiene
møte Dalai Lama.Det vil være
enda verre om partiet faktisk
vraker Jagland for å blidgjøre
kineserne.»
Aftenposten på lederplass.
Presisering
✱ I gårsdagens avis skreiv
vi at Ibestad-ordførar Dag
Sigurd Brustind (H) er ein
av Høgre-ordførarane som
er kritiske til at regjeringa
vil kutte i tilskota til jordbruket. Brustind presiserte
i intervjuet at han uttalte
seg på generelt grunnlag og
at han ikkje ville kommentere jordbruksoppgjeret
direkte.
Nationen arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med
redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg
(PFU) er et klageorgan som behandler
klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo,
tlf: 22 40 50 40.
Epost: [email protected]
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
«Et oppgjør for vekst?»
Kronikk side 18
Feiring: Høyres landsmøte ble mer en feiring av valgseieren og statsminister Erna Solberg enn et politisk verksted.
FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX
Endelig plass til klima i festtalen
KOMMENTAR
Kato
Nykvist
[email protected]
S
tatsminister Erna Solberg og visestatsminister Siv Jensen kan puste
lettet ut etter regjeringspartienes landsmøter
henholdsvis denne og forrige helg.
Fotfolket er såre fornøyd, til tross for
at denne regjeringen – som gikk til
valg på gjennomføringskraft – har
levert forbausende få saker til Stortinget.
Landsmøter medfører alltid risiko for
minister for første gang på aldri så
lenge (Jan P. Syse, 1990). På festmøter er det ikke plass til store politiske
kontroverser.
En kunne jo sett for seg større utål-
modighet på grunnplanet i partier
som gikk til valg for «gjennomføringskraft», men som fikk en regjering som knapt har levert saker til
Stortinget. Fra årsskiftet og fram til
påske leverte regjeringen 48 lovforslag og stortingsmeldinger til de
ulike stortingskomiteene. I samme
periode sitt første regjeringsår, leverte Bondevik II-regjeringen 61
saker og Stoltenberg-regjeringen 53.
Dagens regjeringspartier harselerte
endatil over de rødgrønnes fomling
og seindrektighet.
Til tross for sein påske klarte altså
Tålmodighet
1
Landsmøtene til
regjeringspartiene
gikk fredelig for seg, til
tross for at regjeringen
knapt har levert saker til
Stortinget.
Hovedsak
2
Statsminister Erna
Solberg gjorde klima
til hovedsak i sin
landsmøtetale.
To fluer
3
Klima har tyngde
til å være politisk
hovedsak, samtidig som
det er et lite
kontroversielt tema.
ikke Solbergs gjennomføringsregjering å holde samme produksjon,
til tross for at 25 av de 48 sakene var
utenrikssaker med full enighet om,
eller saker som rett og slett lå igjen
etter de rødgrønne.
politiske partier, ikke minst for dem
i regjeringsposisjon. Ledelsen kan
bli sittende igjen med landsmøtevedtak det kan være både vanskelig
og flaut å håndtere. Landsmøter kan
også være en arena der splid og utålmodighet kommer åpent til syne, og
som dermed genererer mye uønsket
og negativ publisitet.
På den andre siden er det fortsatt tidlig i stortingsperioden. Høyre- og
Frp-velgerne er vel fornøyd med å
suge på karamellene etter valgseieren i fjor høst.
Verken Frps eller Høyres ledelse opp-
Men veien er kort fra søt kløe til sur
levde vrange landsmøter. Disse møtene var først og fremst feiringer av
at a) Frp for aller første gang sitter i
regjering og b) at Høyre har en stats-
svie. Det er fortsatt en avgrunn mellom Frps valgløfter og realitetens
verden, både når det gjelder bompenger, asylpolitikk og enkeltsaker
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Oppsummert
med stor symbolverdi – som for
eksempel utsending av Mulla Krekar. Og i dannede Høyre går det
en grense for hva som tolereres av
politisk middelmådighet av typen
reservasjonsretten og Dalai Lamahåndteringen.
Statsminister Erna Solberg prøvde
imidlertid å gjøre bot på den ganske slemme skaden hun pådro partiet, da regjeringen ikke innlemmet
klima som en av regjeringserklæringens prioriterte saker. I motsetning til nyttårstalen, det klima heller ikke ble nevnt, handlet nærmere
en tredel av landsmøtetalen hennes
om klimautfordringene.
Det var på høy tid at landets statsminister viser at hun er interessert i det
som ikke bare er vårt lands største
utfordring for framtida, men også
verdens.
Solberg varslet en opptrapping av
SAMME ALEN
«I klimapolitikken må avstanden
mellom Høyre og
Arbeiderpartiet
måles med lupe.»
klimateknologifondet med 12,75
milliarder kroner over tre år. Det
er ikke det samme som å bruke 12,5
milliarder mer på klima, det er bare
avkastningen av fondet som skal
brukes på selve klimatiltakene. Effekten av opptrappingen blir om lag
500 millioner kroner i 2017-budsjettet. I tillegg vil regjeringen forsere
utfasingen av oljefyring i statens
bygg med to år.
Vi snakker altså ikke om noe kvantesprang i retning det utslippsfrie
samfunnet. Det var heller ikke hensikten. Solberg ville nok heller gjenopprette fadesen fra i fjor høst, da
hun glemte at klima er noe som også
borgerlige velgere kan være opptatt
av. Men viktigst av alt var nok likevel å trekke fram et politisk tema på
landsmøte som har tyngde nok til å
være hovedtema, men som samtidig
er lite kontroversielt politisk sett.
I klimapolitikken må avstanden mellom hovedmotstanderne i norsk
politikk, Høyre og Arbeiderpartiet,
måles med lupe. I forrige periode
brysket Høyre seg med at partiet
bidro til å forsterke klimaforliket.
Men det handler utelukkende om
politisk dynamikk. Hadde det vært
motsatt, at Høyre satt med regjeringsmakten og Ap var i opposisjon,
ville det vært Ap som hadde forsterket klimaforliket.
Begge partiene liker å late som om
de er mye mer klimavennlig enn
motstanderen, men sannheten er
at Høyre og Ap langt på vei en storkoalisjon i klimapolitikken. De
dramatiske klimaløsningene finner
du først hos partier nede ved sperregrensen.
Solbergs klimanyheter er selvsagt
positive saker. Men utslippseffekten
hadde selvsagt vært større om hun
elektrifiserte Utsirahøyden.
Kato Nykvist er kommentator
i Nationen
3
NYHETER · POLITIKK
✱ Kommunesammenslåing
Fylkesgrenser skal ikke hindre kommunesammenslåing, ifølge Jan Tore Sanner.
Men grensene skaper frustrasjon lokalt.
Fylkesgrenser
gir hodebry
i kommunene
Fylkesgrensene skaper hodebry
for norske lokalpolitikere foran
regjeringens varslede kommunereform.
Skal de ta hensyn til fylkesgrensene når de vurderer hvilke naboer de skal utrede sammenslåing
med – eller skal de ikke?
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners
klare svar er nei.
«Fylkesgrensene skal ikke være
til hinder for å slå sammen kommuner», skriver Sanner i et brev
til sju sørlandskommuner 7. mai.
Men fører planene til at mer
enn én kommune vil flytte fra ett
fylke til et annet, er det ikke Sanner som gir tillatelse. Det gjør
Stortinget.
Dermed skriver Sanner også i
brevet at fylkesgrenser «vil kunne
bidra til å gjøre sammenslåingsprosessene mer omfattende».
Grense til besvær
Sanners brev kommer etter en
henvendelse fra Knutepunkt
Sørlandet, et regionalt samarbeidsorgan mellom kommunene
Birkenes, Lilleland og Iveland
i Aust-Agder og Kristiansand,
Søgne, Songdalen og Vennesla i
Vest-Agder.
«Fylkesgrensen mellom Austog Vest-Agder skjærer i dag gjennom et av de tettest befolkede
områder i Agder og splitter en
region med et felles og sterkt integrert bolig-, arbeid- og servicemarked», skriver samarbeidsorganet.
Knutepunkt Sørlandet ber om
svar på om regjeringen vil motsette seg at to eller flere av kommunene starter en frivillig sammenslutningsprosess på tvers av
fylkesgrensen.
Ikke mye klokere
– Sanners avklaring er grei, men
jeg er ikke blitt så mye klokere,
sier ordfører i Iveland kommune
i Aust-Agder Gro-Anita Mykjåland (Sp).
4
Hun peker på at flere sørlandskommuner har vært gjennom en
flerårig prosess knyttet til både
fylkessammenslåing og fylkestilhørighet.
I 2010 ble en sammenslåing av
Aust- og Vest-Agder stoppet fordi
flertallet av befolkningen i AustAgder sa nei. Det førte til at de fire
kommunene i Aust-Agder som
grenser til Kristiansand i vest, Lillesand, Birkenes og Iveland, søkte
om å bytte fylkestilhørighet fra
Aust- til Vest-Agder.
Regjeringen og Stortinget sa
nei, mot Frps stemmer for ganske
nøyaktig ett år siden.
– Skal flere kommuner søke
overgang, må det opp i Stortinget.
Da er vi like langt. Regjeringen
har ikke flertall på Stortinget, så
egentlig er ikke saken avklart, sier
Mykjåland.
Mykjåland sier det virker som
om regjeringen har det så travelt
med å slå sammen kommuner, at
helheten forsvinner ut av synet.
– Det er beklagelig at statsråden ikke ser på fylkeskommunen
når han skal se på en strukturreform. Vi burde se helhetlig på det.
Kommuner og fylker henger tett i
hop, sier hun.
Også i Østfold skuer lokalpolitikere over fylkesgrensen.
Tidligere ordfører i Hobøl,
nå opposisjonspolitiker i kom-
SER UT
«Vår kommune har
en dragning
mot Follo og Oslo».
HÅVARD JENSEN (FRP)
KOMMUNEPOLITIKER I HOBØL
Fakta
Kommunereform
✱ 14. mai legger regjeringen fram
den første planen for sin varslede
kommunereform, med tidsplan, mål
og begrunnelse.
✱ Til høsten bes fylkesmennene og
KS legge til rette for lokale prosesser.
✱ Før jul kommer sluttrapport fra
Vabo-utvalget, om hvilke oppgaver
større kommuner kan få.
✱ Våren 2015 presenterer regjeringen en melding om kommunenes
oppgaver.
✱ Våren 2017 planlegger regjeringen sammenslåingsvedtak.
munen, Håvard Jensen (Frp) ser
mange muligheter for Hobøl til å
søke sammenslåing – også utenfor Østfold.
Østfold ser mot Follo
Forholder kommunen seg til fylkesgrensen ser han sammenslåing med Spydeberg, Skiptvet og
Askim som ett alternativ, «med
fare for å bli spist opp av storebror
Askim», som han sier. Et annet alternativ er å danne en større landbrukskommune sammen med
Skiptvet, Spydeberg og Våler.
Et tredje alternativ er altså å se
mot Follo-regionen i Akershus.
Da kan sammenslåinger med
kommuner som Ås, Ski og Vestby
bli aktuelt, mener han.
– Vår kommune har en dragning mot Follo og Oslo. Mange har
sin arbeidsplass i Oslo. Det kan bli
en interessant debatt, sier han.
Som Nationen har skrev 3. mai,
kan det gå mot et stortingsflertall
for Venstres forslag om å utrede
regioner som et nytt folkevalgt
nivå til erstatning for fylkeskommunen, parallelt med det videre
arbeidet med en kommunereform.
CHRISTIANE JORDHEIM LARSEN
[email protected]
Samarbeider over grensen: Ordfører i Iveland kommune i Aust-Agder Gro-Anita
for Ivelands mulige sammenslåingsmuligheter med nabokommuner i øst og vest.
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Vil la Ikea bygge: Jan Tore Sanner.
FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN
Sanner sier ja til
Ikea-utbygging
AREALPOLITIKK
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
støtter Rogaland fylkeskommunes plan om framtidig
utvikling på Jæren.
Jan Tore Sanner gir grønt lys for
Ikea-bygging på Forus, til tross
for Fylkesmannens innvendinger. Han sa i en pressemelding
mandag at han støtter regionalplanen for Jæren fra 2013 til
2040. Planen ble vedtatt av fylkestinget i Rogaland 22. oktober
i fjor, men Fylkesmannen i Rogaland hadde da innvendinger
knyttet til kjøpesenterbestemmelsen.
Innvendingene gikk ut på at
planene om flytting av et Ikeavarehus på 28.000 kvadratmeter til grensen mellom Stavanger og Sola var i strid med de den
såkalte «kjøpesenterstoppen» i
de nasjonale retningslinjene for
byutvikling.
– Vi er nok litt skuffa over at
Sanner valgte å se bort ifra Fylkesmannens innvendinger. Det
er problematisk å stimulere til
en aktiv byutvikling og samtidig åpne for store handelsutviklinger utenfor sentrum,
sier May Britt Jensen, planansvarlig direktør hos Fylkesmannen i Rogaland.
©nationen.no
Får bruke løs hund til jakt
ROVDYR
Fellingslaget for rovvilt på
Tynset fått lov til å bruke løs
hund i forbindelse med jakt på
store rovdyr.
Søknaden ble innvilget under
spesielle forutsetninger, skriver
Arbeidets Rett.
Det er båndtvang mellom 1.
april og 20. august. Kommunestyret vedtok i 2007 at den er ut-
videt til naturlig beiteslutt 15. oktober i områder der bufe har rett
til å beite og faktisk beiter, men
at dette ikke gjelder for hunder
som brukes til bestemte formål.
Etter en totalvurdering mener rådmannen at bruk og trening av løs hund under skadefellingsforsøk kan defineres
som et særskilt bruksformål, og
dermed er unntatt for reglene
om båndtvang.
Selger kylling til Kina
HANDEL
Fra november 2013 til mars
2014 har Norsk Kylling solgt
195 tonn kyllingvinger til
Hong Kong.
Ledelsen ved bedriften utelukker ikke at det kan bli mer eksport til Kina og utlandet ellers,
skriver Handelsbladet FK.
– Dette er markeder vi søker
mot når det er ubalanse mellom
tilbud og etterspørsel. Rema
1000, Bunnpris og øvrige norske
kunder er vårt hovedfokus. Vi
har regelmessig henvendelser
fra USA, sier markedsdirektør
Anders Moe i Norsk Kylling til
Trønderbladet.
Han sier at salget gir gjenkjøp,
og det er de beste tilbakemeldingene man kan få fra markedet.
Fant tre døde hester
DYREHOLD
Politiet fant mandag morgen
tre døde hester på tunet til et
fraflyttet gårbruk i Etnedal,
melder VG.
Mykjåland samarbeider allerede med kommuner i Vest-Agder. Hun skulle gjerne hatt klarhet i hva fylkesgrensen vil ha å si
FOTO: SINDRE HAUGEN MEHL
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Hestene har trolig ligget der siden påske, ifølge Vestoppland
politidistrikt. Det lokale lensmannskontoret sjekket mandag
saken opp mot personene som
sist bodde på gården, som lig-
ger i Smiugardsbygdi i Etnedal
kommune.
Mattilsynet i Hedmark og
Oppland er også koplet inn.
Lensmannen har vært der og
kontrollert området. Hesteskrottene er oppblåste og preget
av å ha ligget lenge, ifølge politiet.
Mattilsynet vurderer ifølge
VG ikke saken som en dyrevelferdssak.
5
Flere falske gjenforeninger
vedkommende er EØS-borger,
skriver Aftenposten.
– Kontrollen er mye svakere,
og en slik gjenforening gir fem
års oppholdstillatelse nesten
automatisk, sier kontorsjef
Fredrik Strøm i Oslo politidistrikt.
©NTB
Politiet slår alarm etter en
eksplosiv økning i antall familiegjenforeningssøknader med
EØS-borgere i Norge. Politiet
mener virksomheten er organisert. Reglene for å få familiegjenforening er strengere hvis
parten i Norge er norsk enn hvis
EØS.
FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN
NYHETER · LANDBRUK
Sp vil ha mer makt til Etikkrådet
Trygve Slagsvold Vedum
OLJEFONDET. Mens finansminister
Siv Jensen (Frp) ivrer for å legge
ned Etikkrådet for Oljefondet,
foreslår Sp tvert imot å gi rådet
mer makt. Og bruker Dalai Lama
som eksempel.
– Dalai Lama-debatten har vist
svakheten ved dagens modell.
Hvis Etikkrådet i dag hadde anbefalt å selge seg ut av et kinesisk
selskap, ville regjeringen ikke
klart å ta den beslutningen. Etikken hadde tapt for hverdagspolitikken, sier leder i Senterpartiet,
Trygve Slagsvold Vedum, til Vårt
Land.
©NTB
Vriding av tilskota mot stordrift kan gi auka
jordleigepris i sentrale strøk, ifølgje fagfolk.
Det kan sende meir pengar ut av næringa.
✱ JORDBRUKSOPPGJERET
Kan gi hopp
i jordleigepris
Utflating av arealtilskota og vriding av tilskota i retning dei aller største bruka, slik staten tek
til orde for i jordbruksoppgjeret,
kan ifølgje fagfolk gi eit hopp i leigeprisane for jord i sentrale strøk.
Det kan igjen sende meir pengar
ut av næringa, sidan mange utleigarar ikkje er aktive bønder.
– Resultatet av auka tilskot for
dei som driv store areal kan bli at
etterspørselen etter å leige jord
går opp i gode jordbruksområde.
Det kan gi auka leigesatsar, men
det er vanskeleg å seie kor sterk
impulsen blir i retning høgare
leigesatsar. I distrikta, der det blir
betalt lite eller ingenting i leige,
trur eg nok effekten for leigesatsane er meir usikre, seier avdelingsdirektør Lars Johan Rustad
ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf ).
Kan gi større kapitalflukt
Prisen på å leige jord varierer
kraftig rundt i landet, men leigesatsane har jamt over auka dei
siste ti åra. Det viser både jordleigeundersøkinga til Statens landbruksforvaltning (SLF) for 2014
og tal frå driftsgranskingane til
Nilf. Offisielle tal for kor mykje
norske bønder samla betalar i
jordleige er ikkje å oppdrive, men
anslag basert på ulike reknemåtar
varierer frå nær 600 millionar
kroner til godt over 900 millionar
kroner i året.
Kostnadene bøndene har til
jordleige blir ikkje rekna som
ein kostnad i totalrekneskapet til
jordbruket. Det kan bidra til at
årsverksinntekta står fram som
høgare enn reelt, vedgår Rustad.
– Ja, aukande jordleige er ei av
utfordringane med å rekne ut ei
årsverksinntekt frå totalkalkylen
til jordbruket. Ein del vil seie at
delar av jordleiga går ut av nærin-
6
ga, men grunnen til at jordleiga
ikkje er tatt med som ein kostnad
i kalkylen er at ein ser det som eit
samla sektorrekneskap, seier han.
– Kan vridinga av tilskot sende meir pengar ut av næringa?
– Ja, viss ein tenker på den måten, så er svaret ja. Aktive bønder
vil oppleve auka jordleigesatsar
som ein auka kostnad, men i ei
sektortenking vil ein likevel seie
at all jordbruksjord må med i sektorrekneskapet, sjølv om mange
av dei som får leigeinntekter ikkje
er aktive bønder, seier Rustad.
Han viser til at sjølv om jordleige ikkje er kostnadsført i totalkalkylen til Budsjettnemnda, så
er leiga kostnadsført i driftsgranskingane og for referansebruka.
Sentraliseringseffekt
Andre fagfolk utelukkar heller
ikkje større kamp om jorda i sentrale strøk framover, men mange
seier det er vanskeleg å spå.
– Ein kan ikkje utelukke at prisane vil gå opp i sentrale strøk,
men det er vanskeleg å spå. Om
LEIGEPRISEFFEKT
«Resultatet kan bli at
etterspørselen etter å
leige jord går opp i gode jordbruksområde.»
LARS JOHAN RUSTAD
AVDELINGSDIREKTØR I NILF
Fakta
Jordbruksoppgjeret
✱ Tilbod om 150 mill. kr, derav 340
mill. i målpris, 60 mill. i ledige midlar
og 250 mill. i tilskotskutt.
✱ Skal gi 10.700 kr pr årsverk.
✱ Krav på 1,5 mrd. kr. 365 mill. målpris, 160 mill. frådrag, 60 mill. ledige
midlar og 965 mill. auka tilskot.
✱ Skal gi 35.000 kr pr årsverk.
✱ Skal avsluttast seinast 16. mai.
økonomien blir svekka for små
og mellomstore bruk, kan det
isolert sett dra i motset retning,
seier seksjonssjef Lasse Erdal i
SLF.
Han utelukkar ikkje at resultatet kan bli større differensiering, med auka leigepris i sentrale
strøk og nedgang i leigeprisane
for jord andre stader.
Seniorrådgjevar Eva Øvren ved
driftsgranskingane i Nilf seier
forskjellane i jordleigesatsar mellom regionane har forsterka seg
over tid. Ho utelukkar ikkje at den
trenden vil halde fram.
– Det kan skje, men det er vanskeleg å anslå. Om nokre år veit vi
korleis det har gått, seier ho.
Leigesatsane for jord er ifølgje
Nilf høgast på Jæren. Dagleg leiar
Martin Svebestad i Klepp Rekneskapslag SA seier prisane framover er vanskeleg å spå.
– Viss meir av produksjonen
blir flytta til sentrale område blir
kampen om jorda hardare og
jordprisen vil gå opp. Men det er
òg lett å få anna godt betalt arbeid
og lett å leggje ned drifta og leige
ut jorda, seier Svebestad, som
seier dei fleste som leiger ut jord
ikkje er aktive bønder lenger.
BJARNE BEKKEHEIEN AASE
[email protected]
Fakta
Jordleigesats per mål etter region
Tal i kroner/per mål
Snittleige
Østlandets flatbygder
312
Østlandet andre bygder
122
Jæren
354
Agder& Rogaland, andre
151
Vestlandet
70
Trøndelag flatbygder
213
Trøndelag andre bygder
79
Nord-Norge
27
Auke frå 2003
45
13
87
51
18
84
5
8
Kjelde: Driftsgranskingane til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf), basert på rekneskapstal for 2012
Fakta
Kostnader til leige av jord
Anslag basert på tal frå Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tal i kr. og mål Per mål Anslag Sum leigekostnad
Gras
221 2 036 000 449 956 000
Korn
305 1 242 000 378 810 000
Poteter
485
54 000
26 190 000
Grønsaker
673
30 000
20 190 000
Beite
54
668 000
36 072 000
Totalt
911 218 000
Leigepris pr mål henta frå jordleigeundersøkinga til SLF for
2014 med middelverdiar for god jord. Anslag på leigd areal
basert på SSBs jordleigeprosent fordelt likt på alle produksjonar
og SSBs areal for jordbruksareal.
Sentraliseringseffekt: Meir tilskot til dei aller største bruka, auka konsesjonsgrenser
jordbruket blir ikkje jordleige ført som ein kostnad.
Trur vinninga for
Småbrukarlaget seier mykje av tilskotsauken til dei største bruka kan bli eten
opp av auka leigeprisar. Bondelaget seier
utslaga er vanskelege å føresjå.
Vridinga av tilskota mot dei aller største bruka og fleire andre
av forslaga til staten i jordbruksoppgjeret kan gi høgare jordleige
i sentrale strøk, ifølgje Småbrukarlaget.
– Eit av resultata av statens politikk kan bli høgare jordleige i
sentrale strøk. Det vil gi dårlegare
økonomi for den enkelte bonde,
og det er ikkje slik vi vil ha det, seier leiar Merete Furuberg i Norsk
Bonde- og Småbrukarlag.
– Vinninga opp i spinninga
Furuberg seier at tilskotsauken til
dei aller største bruka dels kan bli
eten opp av auke i jordleigeprisane.
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Vil fjerne fagforeningsmakt
arbeidstidsutvalg nedsettes
for å utrede konsekvensene av
forskjellige tiltak i arbeidslivet,
men ifølge Dagens Næringsliv
mener Kambe at flere saker haster så mye at man ikke kan vente
på at utvalget trer i funksjon.
©NTB
500 flere lærere
skal få anledning til å videreutdanne seg til høsten.
I revidert nasjonalbudsjett
onsdag vil regjeringen legge 50
millioner kroner ekstra i potten
til videreutdanning av lærere, etter det NTB erfarer.
REGJERINGEN.
FOTO: NTB SCANPIX
ARBEIDSMILJØLOVEN. Lederen
av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Arve Kambe (H),
vil fjerne fagforeningenes mulighet i arbeidsmiljøloven til å
stoppe omfattende turnusendringer.
Før sommeren skal et eget
Plusser 50 millioner på lærerløft
Torbjørn Røe Isaksen.
Pengene kommer på toppen av
de 300 millioner kronene som ble
bevilget til formålet i statsbudsjettet for 2014.
Kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen (H) brukte mye av
taletiden sin på lærerløftet under
Høyres landsmøte i helga. ©NTB
og fjerning av produksjonstak kan gi auka press på jordleigesatsane i gode jordbruksområde, ifølgje fagfolk. Det kan bidra til at meir av tilskota flyt ut av næringa, men i totalrekneskapen for
FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE
store bruk kan gå opp i spinninga
– Resultatet kan bli at vinninga
går opp i spinninga, seier ho.
– Kva kan følgjen bli i distrikta?
– Slik det er lagt opp frå statens side blir det utarming av
distrikta. Resultatet kan bli flytting av produksjonen. Vi meiner
det er viktig at produksjonen
står i stil til ressursgrunnlaget
på den enkelte gard, seier ho, og
utelukkar ikkje større forskjellar i jordleigesatsar mellom ulike område.
Sidan jordleiga ikkje blir ført
som ein kostnad i totalkalkylen til
Budsjettnemnda for jordbruket
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
(BFJ) meiner Furuberg at bruk
av tala derifrå kan bli ytterlegare
vanskeleggjort.
– Det kan vere viktig å ha eit
sektorrekneskap for jordbruket,
men det å kunne bruke tala vidare
vil bli vanskelegare dess meir usikre tala blir, seier Furuberg, som
seier manglande kostnadsføring
av jordleiga fører til at inntekta
til den aktive bonden stå frar som
høgare i kalkylen enn ho reelt sett
er.
– Kan slå ut begge vegar
Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag seier det er vanskeleg å vite
kva effekt forslaga vil ha for jordleiga.
– Vi har ikkje rekna på det, men
det kan slå begge vegar når nokon
får meir og andre mindre, seier
Bjørke.
Han har før kritisert manglande kostnadsføring av jordleige i
totalkalkylen, men i går ville han
ikkje gå nærare inn på det.
– Det er krevjande å kommentere enkeltpunkt, seier Bjørke i
TILSKOTSVRI
«Resultatet kan bli at
vinninga går opp i spinninga.»
MERETE FURUBERG
LEIAR I NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG
ein pause mellom fleire møte i
samband med jordbruksforhandlingane.
Held fram forhandlingar
Bondeorganisasjonane hadde på
dagtid i går møte om forhandlingane. Ifølgje Bjørke låg det òg an
til nye møte med staten seinare i
går, etter at Nationen hadde gått
i trykken.
Det lukkast ikkje Nationen å få
kommentar frå statens forhandlingsleiar Leif Forsell, men han har
tidlegare sagt at han ikkje ønskjer
å kommentere enkeltsaker medan
forhandlingane går føre seg.
7
NYHETER · NÆRINGSLIV
✱ Forbrukar
Forbrukarrådet vil
gjere matmerkinga
lettare å forstå
Har handla: Spinat merka Nyt Norge og brød med nøkkelholsmerke var blant varene Torfinn Evensen handla til lunsj. – Eg vil mat som smakar godt og er laga med gode råvarer, seier Evensen og meiner
Ein av tre les aldri kva matvara dei kjøper
inneheld, viser ei undersøking. Like
mange les innhaldsdeklarasjonen, men
forstår ikkje kva det som står der betyr.
Forbrukarrådet vil gjere det lettare for folk å vite kva maten dei
kjøper inneheld.
Ei undersøking som TNS Gallup har gjort for Statens institutt
for forbruksforsking viser at av
dei som les varedeklarasjonar,
gjer seks av ti det for å unngå for
mykje sukker eller feitt. Mellom
fire av ti og fem av ti les deklarasjonen for å unngå for mykje salt.
Halvparten av dei som les varedeklarasjonar er opptekne av kaloriinnhaldet.
8
Forbrukarrådet viser til spørjeundersøkinga og meiner det med
dagens merkeordning er vanskeleg å finne ut av kva matvara du
kjøper inneheld, og ikkje minst
kva innhaldet betyr for kropp og
helse.
– Kor mange veit kva grensa for
kor mykje salt ein bør få i seg i løpet av ein dag er? Slik spør Randi
Flesland, direktør i Forbrukarrådet.
Forbrukarrådet vil ha varene
merka med fargekodar som viser
innhaldet av sukker, salt og feitt i
ein matvare.
– Vi vil ikkje moralisere over
kva folk skal ete eller ikkje, vi vil
berre at dei skal lett skal få kunnskap om kva maten inneheld, seier Flesland.
Matkvalitet
Ved ein daglegvarebutikk på
Grønland i Oslo parkerer Torfinn
Evensen sykkelen og går inn for
å handle mat til lunsjen på jobb.
Han kjem ut med brød med nøkkelholsmerke, spinat merka Nyt
Norge og spekeskinke.
På ryggen på treningsjakka
står det Rustad IL, og ja, han reknar seg som over gjennomsnittet interessert i matkvalitet. Det
er ikkje tilfeldig at han kjøpte dei
matvarene han kjøpte.
– Eg vil mat som smakar godt
og er laga med gode råvarer, seier
Evensen.
– Kva meiner du om varedeklarasjonane som står på varene?
– Det er lett å bli forvirra, det er
nesten som ein skulla hatt hovudfag i ernæring for å forstå det som
står.
Evensen fortel at på arbeidsplassen diskuterer dei kvaliteten
på syltetøy. Ikkje tilsett sukker,
neivel, men kva anna stoff blir då
brukt.
– Eit poeng må vere at syltetøyet inneheld bær og smakar
bær. Det finst syltetøy med berre
20–30 prosent bær.
Det finst fleire
Nøkkelholsmerkinga seier noko
om at vara med merket er den
sunnaste blant liknande varer.
Det er Helsedirektoratet og
Mattilsynet som står bak nøkkelholsmerket. Nøkkelholsmerkinga
finst også i Danmark og Sverige.
– Nøkkelholet kan godt leve vidare, det er ikkje noko gale med
den merkinga, men det er ikkje
nok, seier Flesland.
Ho viser til at det er frivillig å
bruke det.
– Dermed kan det ved sida av eit
nøkkelholsmerka produkt stå eit
utan, og den utan kan vere sunnare.
– Då blir nøkkelholet utilstrekkeleg informasjon.
Nyt Norge
Det finst fleire etablerte merkeordninga. Stiftinga Matmerk
har fleire merke, det største og
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Fakta
Nøkkelholsmerket
Fakta
Matmerking
Spørjeundersøkinga om matmerking er utført av TNS Gallup i februar/mars
2014, og er ein del av ein omfattande forbrukarundersøking gjennomført på
vegner av Statens institutt for forbruksforskning.
Svara er basert på 1012 intervju.
37 %
Eg synest det er
vanskeleg å forstå
markinga:
Heilt einig/delvis einig
35 %
31 %
Eg har sjeldan tid
til å lese merkinga:
Heilt einig/delvis einig
Eg bryr meg
ikkje om å lese
merkinga:
Heilt einig/delvis einig
Korleis vil du beskrive kosthaldet
ditt, generelt sett?
✱ Styresmaktene i Noreg, Sverige
og Danmark har vald Nøkkelhullet
som symbol på sunnare matvarer.
✱ I Noreg har Helsedirektoratet
og Mattilsynet ansvar for merkeordninga.
✱ Det er frivillig å bruke Nøkkelholet, og det er produsentane sitt
ansvar å følgje retningslinene for
merkinga som styresmaktene har
vedteke.
✱ Mattilsynet fører tilsyn for å
kontrollere at reglane for bruk av
merket blir følgd.
Kjelde: www.nokkelhullsmerket.no
Når du vel matvarer i butikken,
kor ofte les du varedeklarasjon?
Deklarasjon
Svært sunt: 4 %
Relativt sunt: 69 %
Verken sunt eller usunt: 23 %
Relativt usunt: 3 %
Svært usunt: 0 %
Ofte: 26 %
Av og til: 41 %
Sjeldan: 26 %
Aldri: 7 %
Veit ikkje: 1 %
r han er over gjennomsnittet interessert i mat.
mest kjende av dei er Nyt Norge.
Nyt Norge seier ingen ting om
kva produktet inneheld eller om
det er sunt. Merkinga seier at produktet er laga i Noreg, av norske
råvarer, og at råvara er produsert
i samsvar med kvalitetssystemet
i landbruket. Der er helse, dyr og
miljø stikkorda.
FOTO: JANNE GRETE ASPEN
– Nyt Norge er eit praktdøme
på korleis eit merke kan byggast
opp på kort tid, seier Nina Sundqvist, administrerande direktør
Matmerk.
– Frå det vart lansert våren
2009 til no har 83 prosent av
forbrukarane kjennskap til
det, berre Nøkkelhols-merket
MERKING
«Alle vil leve sunt, og
difor må vi forenkle
bodskapen slik at alle
med ein gong kan seie
om matvara er sunn eller
ikkje.»
RANDI FLESLAND
DIREKTØR FORBRUKARRÅDET
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
er betre kjent, seier Sundqvist.
At folk kjenner til Godt Norsk
betyr likevel ikkje at dei alltid kan
seie konkret kva det betyr.
– Men dei seier at dei kjenner til
det og har tillit til det.
Gjennomslag
Gjennom annonsekampanjar har
forbrukarane blitt lærde opp til
kva merket betyr. Sundqvist trur
også logoen, som ho beskriv som
lett attkjennande og lettfatteleg,
har hjelpt til i oppbygginga av
merket.
Sundqvist seier Matmerk ikkje
har uttalt syn på korleis varedeklarasjonane bør vere.
– Dagens ordning kan sikkert
forbetrast, men det er viktig at
varedeklarasjonane ikkje blir så
tekniske at folk ikkje heng med.
Det er ei utfordring å få plass til
mykje tekst på små einingar.
✱ Er heimla i Næringsdeklarasjonforskriften.
✱ Skal mellom anna innehalde
informasjon om energiinnhald,
protein, karbohydrat og feitt i vara.
✱ Deklarasjonen skal også fortelje
kva næringsmiddelet inneheld av sukker, metta feittsyrer, kostfiber
og natrium.
✱ Lik eins mineral og vitamin. I
forskrifta er det bestemt kva rekkjefølgje og med kva einingar dei ulike
næringsemna skal presenterast.
✱ Ei ny forskrift stiller nye krav
til mellom kor stor skrift som må
brukast på deklarasjonen.
Kjelde: Næringsdeklarasjonforskriften
Ny forskrift
Teori og praksis
Flesland viser til at nye forskrifter
krev at teksta på varedeklarasjonen skal vere så og så stor, og detaljert krev kva opplysningar som
skal vere med.
– Undersøkingane våre viser at
sjølv om fakta står der, er det ikkje
alle som forstår det som står. Dei
fleste vil leve sunt, og difor må vi
forenkle bodskapen slik at alle
med ein gong kan seie om matvara
er sunn eller ikkje, seier Flesland.
Merkeordninga med fargekodar svarar til den som i dag finst i
Storbritannia.
JANNE GRETE ASPEN
✱ Forbrukarrådet har fått Opinion
til å følgje handlevanene til nokre
forbrukarar.
✱ Dei fleste seier dei er opptekne
av innhaldet i maten, men i røynda er
det få som sjekkar deklarasjonen.
✱ Deklarasjonen blir oftast sjekka
på varer som har sterke farger eller
syntetiske farger. Jogurt, særleg
barnevariantane, er blant varene som
ofte blir sjekka.
✱ Kjende standardvarer som faste
påleggssortar blir av og til sjekka.
✱ Typisk nyteprodukt til bruk i
helga og høgtider, som kaker, chips,
sjokolade og godteri, sjekkar folk
nesten aldri kva inneheld.
[email protected]
Kjelde: Opinion
9
TEMA
EU
MANDAG FORSKNING & UTDANNING ✱ TIRSDAG EU ✱ ONSDAG INTERNASJONALT LANDBRUK ✱ TORSDAG VEKSTTORGET ✱ FREDAG MAT ✱ LØRDAG NYSKAPNING
Det mest spennende i årets europaparlamentsvalg, er hvor mange stemmer som havner på
ytterste høyrefløy.
FOTO: NTB SCANPIX
EU-PROFILEN
Jean-Claude
Juncker
Land: Luxembourg
Stilling: Tidligere statsminister.
Aktuell: Ønsker å bli president for
EU-kommisjonen.
Ifølge Jean-Claude Juncker har Angela
Merkel allerede lovet ham toppjobben som
president for EU-kommisjonen. Da han
ble spurt av Bild am Sonntag om Merkel
hadde gitt ham klar beskjed om at han ville
få tilslaget om sentrum-høyrekoalisjonen
blir den største fraksjonen ved EU-valget,
svarte Juncker bekreftende. Han la til at
det ville ta seg dårlig ut for velgernes tillit
til EU-institusjonene om den største fraksjonen ikke endte med makten. Juncker
var statsminister i Luxembourg fra 1995
til 2013. Dermed var han statslederen i EU
som hadde sittet lengst, og blant de lengstsittende demokratisk valgte lederne i hele
verden. Som statsminister var han også
president for Eurogruppen, møtet mellom
finansministerne i Eurosonen.
Juncker måtte gå av etter valget i 2013,
hvor regjeringen hans fikk kraftig kritikk
for avsløringen om at sjefen for landets etterretningstjeneste tok opp offisielle møter
ved hjelp av en mikrofon i armbåndsuret
sitt.
DET SKJER I EU
Tirsdag
Ny utviklingspolitikk
✱ EU-kommisjonen offentliggjør en ny strategi
for rollen til privat sektor i utviklingspolitikk.
Den vil legge grunnlaget for framtidig EU-politikk i utviklingsland og for samarbeidet mellom
firmaer i EU og land utenfor EU.
Onsdag
Miljøtiltak i byer
✱ Det greske EU-presidentskapet har organisert et todagers seminar som skal handle om
naturbaserte løsninger på problemer som store
europeiske byer støter på. Konferansen tar sikte
på å gjøre europeiske byer grønnere.
Lørdag
Europadagen
✱ 17. mai er ikke bare Norges grunnlovsdag i år,
det er også Europadagen, noe som blant annet
blir markert ved at flere av de store institusjonene i Brussel, Luxembourg og Strasbourg
holder åpent hus. I tillegg vil en rekke lokale EUkontorer organisere aktiviteter.
10
✱ EUROPAPARLAMENTET
Ytre høyre i EU
har vind i seilene
I forrige uke møttes Martin
Schulz og Jean-Claude Juncker
til debatt på tysk tv for første
gang. Juncker er toppkandidaten
for sentrum-høyrepartiet Det
Europeiske Folkepartiet, mens
Martin Schulz er det samme for
Sosialdemokratene i det forestående valget til Europaparlamentet. Selv om de to politikerne er
enige om ganske mye – blant
annet ønsker de begge et sterkt
EU – fant de noe å krangle om.
Schulz anklagde Juncker for å
representere et Europa som tar
de viktigste avgjørelsene bak lukkede dører, hvorpå Juncker svarte at det var nettopp bak lukkede
dører at de to politiske rivalene
møttes for første gang. Debatten
gikk ut til seere i Tyskland og Østerrike.
Frykter Wilders og Le Pen
Ifølge en meningsmåling utført
av det tyske magasinet Stern,
foretrekker 41 prosent Schulz
som den neste presidenten av
kommisjonen. Bare 24 prosent
foretrekker Juncker. Selv om
kandidatene ikke er enige i alt,
er det ifølge EU Observer overhengende sannsynlig at de to
partiene de representerer må
finne fram i en storkoalisjon i Europaparlamentet etter valget for
å kunne gjennomføre ny lovgivning på enklest mulig vis.
Partiene som opplever størst
medvind på meningsmålingene
er nemlig ikke partiene med
tyngdepunktet sitt i sentrum av
europeisk politikk, men tvert
imot ytterliggående partier, gjerne langt til høyre og som står for
en knallhard EU-skeptisk linje.
For øyeblikket sitter det rundt
50 parlamentsmedlemmer i ytre
høyre-blokken, av 736 totalt.
Antallet er ventet å vokse, og det
knytter seg mye spenning og uro
Fakta
EU-valget
✱ 400 millioner mennesker, i 28 land, kan
stemme.
✱ De felleseuropeiske
partiene blir formelt
avgjort etter valget.
✱ Aldersgrensen for å
stemme er 18, bortsett
fra i Østerrike hvor
16-åringer har
stemmerett.
✱ Den yngste kandidaten er 26 år gamle
Ameila Andersdotter fra
det svenske piratpartiet.
Den eldste er franske
Jean-Marie Le Pen fra
franske Front Nacional.
✱ Valgresultatet blir
kunngjort 25. mai.
Høyrevind: Politikere
på ytterste høyrefløy
var hovedtema i tyske
Die Tageszeitung sist
helg.
I tysk tv-debatt: Martin Schulz og Jean-Claude Juncker.
til om Frankrikes Marine Le Pen
og Nederlands Geert Wilders vil
klare å samle dem til en potent
politisk bevegelse etter valget.
Dalende interesse
Utover dette er temperaturen
og interessen forholdsvis laber
sammenlignet med de nasjonale
valgene, men det knytter seg allikevel mer spenning enn vanlig til
årets valg, som er det første siden
den økonomiske krisen i eurosonen brøt ut for fullt.
400 millioner mennesker fordelt på 28 land kan stemme i valget, som er det åttende siden det
ble innført direktevalg i 1979. Valget vil bli avholdt mellom 22. og 25.
mai. Selv om ordningen til syvende og sist er felleseuropeisk, må
velgerne i de forskjellige landene
allikevel stemme på nasjonale partier og nasjonale kandidater.
Siden ordningen ble innført,
har deltagelsen holdt en jevn nedadgående kurve. I 1979 stemte 63
prosent av de stemmeberettigede. I 2009 var tallet så lavt som 43
prosent. Det har skjedd samtidig
som både Europaparlamentet og
EU-kommisjonen, som velges
indirekte, har fått langt mer makt
over medlemslandenes politikk.
På grunn av endringer i Lisboatraktaten, vil årets valg ha større
betydning på valget av presidenten for EU-kommisjonen enn
tidligere valg. Statslederne i de
28 medlemslandene er fremdeles de som velger lederen i EUs
kanskje mektigste organ, men
denne gangen blir de instruert
av traktatteksten om å ta hensyn
til resultatet i parlamentsvalget.
Mange parlamentsmedlemmer
tolker instruksen dit hen at lederen for den mest populære partifraksjonen automatisk skal få
vervet. Fullt så enkelt blir det allikevel ikke.
Ifølge The Economist finnes
det bekymringer for hva som kan
skje om valget til Europaparlamentet har for sterk innflytelse
over kommisjonsvervet. Det vil
bidra til å gjøre arbeidet i den
mektige EU-kommisjonen mer
politisk ladet enn det er i dag, og
det er noe som skaper frykt i et EU
hvor ytre høyre har vind i seilene.
Selv om Europas ledere sier at
de ønsker mer demokratiske ordninger, kommer det helt an på hva
folket ønsker seg.
FILIP ROSHAUW
[email protected]
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
En ny meningsmåling viser at flere briter ville
stemt nei til EU-medlemskap
hvis det var folkeavstemning i
dag, skriver avisen Daily Mirror.
Meningsmålingen, som analysefirmaet Survation har foretatt første uke i mai, viser at 43
NEI-FLERTALL.
prosent ville stemme nei, mens
37,3 prosent ville stemme ja.
Fraregner man tvilerne, gir det
53,5 prosent for et nei til EU.
Det er flertall mot EU-medlemskap både blant menn og
kvinner, men det er flere tvilere
blant kvinnene.
FOTO: NTB SCANPIX
Flere briter vil ut av EU
Ikke bare idyll i Eurovision
Conchita Wurst.
MGP. Østerrikske Conchita Wurst
vant helgens Eurovision Song
Contest med låta «Rise like a Phoenix», som fikk med seg 290 av
poengene. Finalen ble ellers preget av krasse reaksjoner på Russlands bidrag, som fikk pipekonserter på bakgrunn av Russlands
atferd i Ukraina. Enkelte russere
svarte med å gå ut mot årets vinner, som er en transperson med
fødenavnet Tom Neuwirth. Vitaly
Milonov, som sitter i dumaen, tok
til orde for strengere antihomolovgivning, og sa at konkurransen
var en «yngleplass for sodomi».
I Oslo rådhus: EU-toppene Herman Van Rompuy, Martin Schulz og Jose Manuel Barroso mottar Nobels fredspris fra Nobel-komiteens leder Thorbjørn Jagland.
FOTO: NTB SCANPIX
Solidaritets- og fredsprosjektet EU
EU-TANKER
EU vart skipa på 1950-talet for å
fremje fred, framgang og eit felles
sett av verdiar på det europeiske
kontinentet. Kor langt strekkjer
denne fellesskapen seg?
– Krisa på Krim har brakt europeisk
sikkerheitspolitikk heim att til Europa, sa Europaminister Vidar Helgesen på eit arrangement i regi av
Den europeiske unions delegasjon
til Noreg i Oslo Militære Samfund
på Europadagen 9. mai i år.
Då tidlegare president Viktor Janukovitsj sist haust plutseleg forkasta ei avtale om tettare politisk
og økonomisk samarbeid mellom
Ukraina og EU han sjølv hadde
forhandla fram og vende seg til
Russland i staden, gjekk ukrainarane ut i gatene for å protestere
mot maktmisbruk og manglande
demokrati.
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Svaret dei fekk var rå maktpolitikk frå Russlands president
Vladimir Putin, då han – stikk i
strid med folkeretten og all diplomatisk folkeskikk – annekterte
Krimhalvøya frå Ukraina ut frå
same argumentasjon Adolf Hitler
nytta då han starta andre verdskrig: Å sikre etniske interesser i
ein annan stat.
AUKA HANDEL
©6RODQJWKDUXWYLGLQJDQH
YRUHHLQ¡NRQRPLVN
VXNVHVVª
tasjon med Hitlers då han annekterte Sudetenland i oktober 1938.
Tysklands forbundsminister Angela
Men i Russlands nabostatar er
minna om sovjetisk okkupasjon
framleis levande, difor har òg
ynskje om medlemskap i NATO
og EU vore so sterkt hjå innbyggjarane i desse landa. Spørsmålet
dei no stiller seg er om festtalane
om å spreie dei europeiske verdiane om demokrati, menneskerettar og solidaritet til heile det
europeiske kontinentet òg tyder
sikkerheitspolitisk og militær solidaritet mellom vest og aust.
Merkel har til dømes kalla anneksjonen ei einskild hending, og
teke avstand frå sin eigen finansminister Wolfgang Schaeubles
samanlikning av Putins argumen-
Logikken bak EUs stendige utvidingar austover har vore at dette
gagnar både dei nye og gamle
medlemsstatane, og gjer Europa
Sjølv dei mest hardbarka rea-
listane i internasjonal politikk
trudde knapt sine eigne auge,
og reaksjonane har naturleg nok
vore famlande frå det internasjonale samfunnet. Særleg frå EU,
vil nokre seie, sidan det var EUs
ekspansjon austover Putin reagerte mot.
tryggare og meir framgangsrikt
gjennom integrasjonen i ein felles marknad.
So langt har utvidingane vore ein
økonomisk suksess. Frå 1999 til
2007 auka handelen mellom dei
15 såkalla gamle medlemsstatane
i EU og dei 12 såkalla nye medlemsstatane (rekna etter utvidingane i 2004 og 2007), frå 175 milliardar euro til 500 milliardar euro, medan handelen mellom dei
12 nye medlemsstatane auka frå
15 milliardar euro til 77 milliardar
euro (siste oppdaterte tal frå EUkommisjonen august 2013).
EU fekk Nobels fredspris i 2012.
Når trugsmåla kjem utanfrå, frå
ein stor og sterk nabo i aust, kan
solidariteten blant EU-landa fort
bli sett på prøve. Vona er at det
ikkje skjer, men at krisa på Krim
vert løyst på fredeleg vis. EUs
ekspansjon austover er ikkje eit
nullsum-spel, slik Putin ser ut
til å tru: det er ein freistnad på å
skapa fred og framgang på det europeiske kontinentet i samarbeid
mellom EU og Russland.
Men EU er framfor alt eit verdifel-
lesskap kor medlemsstatane har
forplikta seg til å arbeide saman
for fred og fridom, framgang
og sosial rettferd, og å forsvara
desse verdiane i fellesskap. Dette
gjekk fint so lenge dei politiske
og rettsstatlege utfordringane
kom innafrå og førte jamvel til at
Jan Erik
Grindheim
Jan Erik Grindheim
er leiar i Europarørsla
11
REPORTASJE
Ser mange fordeler: – Det å pløye med hest har mange fordeler, som for eksempel mindre jordpakking og mindre bråk, sier Jens Peder Nielsen.
Ønsker arbeidshesten til
Det er faktisk mange i Norge som velger å droppe
traktoren og ta våronna på gamlemåten – med hest.
En av dem er Jens Peder Nielsen fra Modum.
Nielsen kommer opprinnelig fra Danmark, men har bodd i Norge og drevet med hest i
mange år. Heste-entusiasten er leder av Foreningen Arbeidshesten, en landsomfattende forening
som teller rundt 400 medlemmer.
Foreningen Arbeidshesten ønsker hesten velkommen tilbake til norsk landbruk. Den gjennomfører demonstrasjoner og holder kurs. Medlemmene bruker hesten både til pløying og mye
annet arbeid ute på jordene.
MODUM.
Mange fordeler
Nielsen mener det er mange fordeler med å bruke
hest framfor traktor i landbruket.
– Det er mye mer koselig og alt går veldig stille
og rolig for seg, sier han.
12
I stedet for den dype brummingen fra traktoren, høres kun et og annet snøft fra de to hestene
som drar plogen.
Nielsen forteller at det er best å bruke to hester
til pløying. Det fungerer ikke like godt med bare
én. Den blide dansken understreker også at pløying med hest er en mye mer naturlig arbeidsmetode enn bruk av traktor og tunge maskiner. Naturlig nok gir det også mye mindre jordpakking
og er derfor mye mer skånsomt for åkeren. Jordpakking kan ellers være et problem i landbruket,
særlig når pakkingen skjer i de øvre jordlagene.
Dette kan medføre avlingssvikt.
Viktig i krisesituasjoner
Nielsen mener det er viktig å ta vare på arbeids-
● Hønefoss
Modum ●
● Oslo
hesten, også med tanke på at en krisesituasjon
igjen skulle oppstå.
– Hesten er en viktig ressurs hvis det skulle
oppstå energiknapphet, sier han, og viser til at det
første som vil bli bombet i en krigssituasjon vil
være oljelagrene.
Da vil arbeidshesten være det man har for å
kunne fortsette matproduksjonen. Arbeidshestene er derfor, ifølge ham, også en del av matvareberedskapen i Norge.
–Mye å spare
Blir oljeprisen høy nok, vil det faktisk lønne seg
økonomisk å bruke hest, mener Nielsen.
– Sammenlignet med prisen på en traktor, er
det mye å spare på å bruke hest i landbruket. En
traktor koster rundt 500.000 kroner. For bare
50.000 kroner kan du få to hester, seletøy og plog.
Hesten spiser riktignok også når den ikke jobber,
men i motsetning til traktoren spiser den ingenting mens den jobber, sier han.
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Fem mål per dag: Det går naturligvis ikke like fort som
med traktor, men hestene greier å pløye fem mål på en
åtte timers arbeidsdag.
ALLE FOTO: STEINAR SUND
70 år siden sist: På denne gården, Hæhre gård i Modum, overtok
traktoren i 1952, så det er nesten 70 siden sist en slik ekvipasje var
å se ute på jordet.
Gårdsarbeid med hest: Jens Peder Nielsen er leder av Foreningen Arbeidshesten og gjør mye forskjellig gårdsarbeid med hest. Her
er han snart klar for en ny runde med pløying.
lbake i norsk landbruk
Selv om hesten ikke greier å arbeide like fort
som en traktor, er det heller ikke lite den får gjort
på en dag.
– Den greier å pløye fem mål på en åtte timers
arbeidsdag, forteller Nielsen.
Han mener at traktoren uansett ikke er hestens
største konkurrent.
– Den største konkurrenten er industrien. Det
er nemlig først og fremst på grunn av industrien
at folk har sluttet med landbruk og heller gått inn
i annet arbeid, sier Nielsen.
Arbeidshestens dag
Akkurat denne dagen er det Arbeidshestens dag,
og flere av medlemmene er i aksjon med hesten
ute på jordet. Nielsen forklarer at det er første
året de markerer arbeidshestens dag den andre
lørdagen i mai. Det er imidlertid meningen at de
skal gjøre dette hvert år, som en fast tradisjon for å
holde jevnt fokus på arbeidshesten og dens plass
i landbruket.
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Fakta
Arbeidshesten
HESTEPLØYING
«Det er mye mer
koselig og alt
går veldig stille
og rolig for seg.»
JENS PEDER NIELSEN
GÅRDBRUKER OG LEDER AV
FORENINGEN ARBEIDSHESTEN
✱ Den tradisjonelle norske arbeidshesten hadde
svært allsidige oppgaver: Den ble brukt til jordbruk,
skogbruk og som kjøre- og ridehest både sommer og
vinter i alle typer terreng.
✱ Mekaniseringen av landbruket reduserte antall
hester i Norge fra 238.000 i 1946 til cirka 20.000 på
1970-tallet.
✱ I siste halvdel av 1990-årene hadde rundt ti prosent av driftsenhetene i norsk landbruk hest.
✱ Foreningen Arbeidshesten, som har 400 medlemmer på landsbasis, oppmuntrer interesserte til å ta i
bruk hest i jord- og skogbruk.
Foreningen har for anledningen lånt jordet på
Hæhre gård i Modum. Gården er meget gammel
og gårdshistorien kan følges helt tilbake til det 12.
århundret.
Tidligere gårdseier Tor Gudbrandsen er veldig
fornøyd med at det igjen er hester å se som pløyer
ute på jordet. Han forteller at det er nesten 70 år
siden sist det var en slik ekvipasje ute på jordet.
Traktoren overtok på gården i 1952. Den gangen
var det svigerfaren hans som hadde gården. I dag
er det Gudbrandsens datter, Hanne Lobben som
driver gården.
Hun er også til stede og overværer pløyingen på
gamlemåten.
– Dette er jo kjempemorsomt, sier Lobben.
Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia,
Foreningen Arbeidshesten.
STEINAR SUND
[email protected]
13
NYHETER · NÆRINGSLIV
✱ KLIMA
FOTO: NTB SCANPIX
NOTERT
I Oslo: Pussy Riot.
AKTIVISTER
Aksjonerer for
fangers rettigheter
✱ Vladimir Putin gjør Russland om til et fengsel, mener
Nadezjda Tolokonnikova og
Maria Aljokhina i Pussy Riot.
– Vi har følt Putins tredje
presidentperiode på kroppen.
Presset mot oss er ikke bare av
juridisk karakter, vi har også
følt det fysisk. Vi er blitt slått,
sa Maria Aljokhina til NTB da
de to Pussy Riot-aktivistene
møtte pressen like etter ankomst til Norge mandag.
De to aktivistene er nå i Norge for å fremme sitt nye prosjekt Zona Prava, en organisasjon for fangers rettigheter.
©NTB
Torvfjerning vil gi
store gassutslipp
Degernes Torvstrøfabrikk har fått
konsesjon til omfattende uttak fra et
myrområde i Akershus. Miljøeffekten blir
som utslippene fra 145.000 biler i ett år.
Han mener uttakene av torv
bør stanses fordi uttaket vil få så
store klimakonsekvenser. Steel
etterlyser systemer for å håndtere saker som dette i Klima – og
miljødepartementet.
Frykter fugleutryddelse
Den store mengde klimagasser
som vil slippes ut når torva skal
utvinnes, kommer fram i beregninger som seniorforsker Arne
Grønlund ved forskingsinstituttet Bioforsk har utført, skriver
Dagsavisen.no.
Degernes Torvstrøfabrikk har
fått konsesjon til omfattende
torvuttak i Flakstadmåsan, som
er et myrområde på om lag 1.140
dekar i Akershus, mellom Nes og
Ullensaker kommune.
– En kubikkmeter torv inneholder cirka 40 kilo karbon, noe
som tilsvarer 147 kilo CO2. Når
torva tas ut og utsettes for luft, vil
det meste forsvinne som CO2 etter få år, sier seniorforsker Grønlund til Dagsavisen.
– Gedigen miljøtrussel
Nyheten om torvuttaket har
skapt flere reaksjoner, blant annet fra miljøvernorganisasjonen
Samarbeid for biologisk mangfold (Sabima).
– Det tilsynelatende uskyldige
hageproduktet torvstrø er i realiteten en gedigen miljøtrussel,
sier generalsekretær i organisasjonen, Christian Steel.
Også Norsk ornitologisk forening
er bekymret for hva som vil skje
med fuglefaunaen i området hvis
Degernes får sette i gang torvuttaket. De reagerer blant annet på
betingelsene i konsesjonen.
– Flakstadmåsan er en enormt
viktig biotop. Det står for eksempel klart i konsesjonsbetingelsene at det skal legges til rette for at
fuglearten Hortulan skal kunne
reetablere seg på myra, men med
den typen torvuttak som er planlagt, er det helt umulig, sier styremedlem i ornitologiforeningen,
Håkan Billing, til Nationen.
HELSE
Torvuttak: Miljøvernorganisasjonen Sabima og Norsk ornitologisk forening advarer om at det planlagte torvuttaket på Flakstadmåsan i Akershus kan få store klimakonsekvenser. FOTO: ODD RYGH/NORSK ORNITOLOGISK FORENING
Ingen fullgode alternativer
TORVSTRØ
«Det tilsynelatende
uskyldige hageproduktet torvstrø er
i realiteten en gedigen
miljøtrussel.»
Degernes Torvstrøfabrikk eies
av Grønt AS under Felleskjøpet
Agri.
Direktør i Grønt AS, Roy Bonnegolt, sier til Dagsavisen at de er uenige i måten Bioforsk har beregnet
klimagassutslippene på. Grønt AS
mener det er vanskelig å estimere
hvor mye CO2 som slippes løs.
– I øyeblikket finnes det ikke
fullgode alternativer til ren og
god torv. Alternativet er å importere fra for eksempel Sverige,
Finland eller Baltikum, som er
kjempesvære på torvuttak. Men
vi tenker at det å laste torv som er
brutt i Sverige, på lastebiler for så
å kjøre den til Norge ikke er noe
bedre enn at vi gjennomfører et
beskjedent uttak selv.
CHRISTIAN STEEL
GENERALSEKRETÆR I SABIMA
VILDE SAGSTAD IMELAND
Varsler historisk
høye lungekrefttall
✱ Mer enn 2.800 nordmenn
fikk lungekreft i 2011, en trist
rekord den gangen. Nå varsler
Kreftregisteret at enda flere
ble rammet i 2012.
De siste tallene fra Kreftregisteret offentliggjøres først
tirsdag, men overlege Tom K.
Grimsrud bekrefter overfor
NTB at enda flere nordmenn
fikk påvist lungekreft i 2012
enn i rekordåret 2011. Lungekreft er den kreftformen som
tar flest liv i Norge.
– Andre europeiske land har
hatt en dramatisk nedgang antall nye tilfeller av lungekreft,
men slik er det dessverre ikke i
Norge, sier Grimsrud. ©NTB
Han frykter at den rødlistede
Hortulan vil forsvinne helt ut av
den norske faunaen.
– Den allerede på nedgang i
hele Norge, og det eneste stedet
som egner seg for reetablering, er
Flakstadmåsan. Myra er dessuten
en viktig rasteplass for andre arter, sier Billing.
Norsk ornitologisk forening
skrev i fjor høst et brev til Degernes. I brevet ba foreningen om å få
se planene for Hortulan-tilretteleggingen.
Billing forteller at de ikke har
fått svar på henvendelsen. Nå har
de klaget konsesjonen inn for Fylkesmannen.
– Vi håper på en hurtig saksgang. Myra blir ødelagt dag for
dag med den grøftingen som allerede finner sted, sier Billing.
[email protected]
nationen.no · Følg disse sakene i dag
Uvisst om jordbruksforhandlingene
Grunnloven endres
Fornybar energi
Brudd eller avtale: 16. mai skal jordbruksavtalen være på
plass, om det da ikke blir brudd i forhandlingene.
Stortinget: En rekke forslag om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven skal opp til debatt og avgjøres
i Stortinget.
FOTO: NTB SCANPIX
Krav: En samlet fornybarnæring legger fram en analyse
om behovet for bedre rammebetingelser for å utløse elsertifikatinvesteringer.
FOTO: SMÅKRAFTFORENINGA
FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE
✱ Mest lest på nationen.no: 1. Høgre-ordførar raser mot eige parti etter statens tilbod 2. Bøndene drøftar strategien i jordbruksoppgjeret 3. Byggingen av Norges største fjøs er i gang
14
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
NYHETER · SAMFERDSEL
MOBBING. Høyanger kommune i
Sogn og Fjordane godtar boten på
100.000 kroner kommunen har
fått for ikke å ha grepet inn i en alvorlig mobbesak.
Rådmann Arve Varden opplyser til Bergens Tidende at
kommunen har valgt å vedta
boten.
Det er første gang en norsk
kommune får en slik bot. Kommunen ble i fjor politianmeldt av
foreldrene til to elever som mente
at elevene ikke fikk tilstrekkelig
oppfølging, og at kommunen visste om at det foregikk langvarig
psykisk og fysisk mobbing ved
skolen.
©NTB
Trakk anke mot spillselskap
FOTO: NTB SCANPIX
Høyanger godtar mobbebot
Bjarte Baasland
SPILL. Bedrageridømte Bjarte
Baasland har trukket anken i saken mot spillselskapet bet 365.
Rettssaken mellom partene
skulle blitt behandlet i Høyesterett 20. mai, men denne saken blir
nå hevet.
– Vi har mottatt et prosesskrift
fra Baaslands prosessfullmektig
Miljøvennlig: Arne Asphjell i TrønderTaxi startet i 2008 opp Nordens første eltaxi. Venstre vil ha fortgang i arbeidet for å fase ut bensindrosjene.
der anken trekkes. Saken er dermed ute av verden, og lagmannsrettens dom blir da stående,
opplyser spillselskapets prosessfullmektig Henning E. Asheim til
NTB.
Borgarting lagmannsrett avviste i fjor høst Baaslands krav mot
bet 365.
©NTB
FOTO: NTB SCANPIX
✱ MILJØKRAV
Vil forby bensindrosjer
Med en rask forskrift kan et forbud mot
bensin- og dieseldrosjer innføres lokalt,
mener et utålmodig Venstre.
Miljø- og samferdselsbyråd Guri
Melby (V) i Oslo ble glad da Høyres landsmøte i helgen vedtok
miljøkrav for nye storbydrosjer
innen 2015.
Nå vil hun hjelpe statsminister
og Høyre-leder Erna Solberg med
å gjennomføre landsmøtets krav
om at nye taxier fra neste år må
være elbil, hybrid- eller hydrogenbil, noe Solberg mener det blir
vanskelig å få til.
– Jeg skjønner at hun er opptatt
av at ikke alt kan gjennomføres like raskt, men dette er en lavthengende frukt det bare er å plukke
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
ned, sier Melby til NTB.
Solberg slo tvil
Høyre-landsmøtet var knapt avrundet før statsminister og partileder Solberg slo tvil om hvorvidt
vedtaket om miljøkrav til drosjenæringen kan gjennomføres
innen den tidsfristen partiet vedtok.
– Det er av og til litt urealistisk
tempo i noen saker, for man glemmer at ting skal både utredes og
sendes på høring og alle de tingene som det byråkratiske systemet medfører at vi skal gjøre, sa
Solberg med adresse blant annet
til vedtaket om miljøkrav for drosjer.
Raskere endring
Melby mener at det ikke er nødvendig å gå veien om en lovendring.
– Fylkene forvalter drosjepolitikken gjennom tildeling av
løyver. Der stilles det krav, for
RASKENE PÅ!
«Dette er en
lavthengende frukt det
bare er å plukke ned.»
GURI MELBY (V)
MILJØ- OG SAMFERDSELSBYRÅD I OSLO
eksempel til tydelig prisinformasjon. På samme måte kan regjeringen gi fylkene en mulighet til
å stille miljøkrav. Det krever en
enkel endring av forskriften, noe
som åpner for en raskere gjennomføring, sier Melby.
Brev og spørsmål
Som vikarierende stortingsrepresentant stilte Melby et
spørsmål til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i
forrige uke om muligheten til
lokalt å fremme miljøkrav overfor drosjenæringen. Som miljøbyråd fra hovedstaden har hun
sendt brev til departementet om
det samme.
– Venstre og Oslo har jobbet
med en sak om miljøkrav overfor
drosjenæringen siden i fjor høst.
Men så slo Samferdselsdepartementet tvil om vi hadde hjemmel
i lovverket. Det er bakgrunnen
for vårt innspill om en enkel forskriftsendring. Jeg regner med
at Solvik-Olsen har fått med seg
vedtaket på Høyres landsmøte og
tar det med i vurderingen før han
svarer, sier Guri Melby.
JON EVEN ANDERSEN, NTB
[email protected]
15
NYHETER · VERDEN
FOTO: COLOURBOX
NOTERT
HELSE
Krever tiltak mot
alkoholmisbruk
✱ Over 3 millioner mennesker
døde av alkoholbruk i 2012, sier Verdens helseorganisasjon
(WHO). Regjeringer verden
over oppfordres til å gjøre mer
for å begrense skadene.
– Mye mer er nødvendig for
å beskytte verdens befolkning
mot de negative følgene av
alkoholbruk, sier en WHOekspert på kronisk sykdom og
mental helse, Oleg Chestnov.
Han sier at alkoholmisbruk
tar livet av flere menn enn
kvinner, at misbruket øker risikoen for å dø av mer enn 200
forskjellige sykdommer, og at
til sammen 3,3 millioner mennesker døde av forhold relatert til alkoholmisbruk i 2012.
©NTB
✱ MATPRISER
Sykdom sender
prisen på
svinekjøtt
til himmels
Prishopp: En virussykdom i USA har ført til at svinekjøtt er blitt betydelig dyrere det siste året.
Svinekjøttet er blitt 54,5 prosent dyrere
på verdensmarkedet det siste året.
Årsaken er en virussykdom i USA.
Lammekjøtt er blitt 33,3 prosent dyrere.
Prisindeksen for kjøtt økte med
1,3 prosent i april, og med unntak
av storfe økte prisene på alle typer
kjøtt. Utslaget var størst for svinekjøtt, som ble 6,3 prosent dyrere
denne måneden. Økningen skyldes en virussykdom som gir diaré
og oppkast blant griser i USA, og
prisveksten var enda kraftigere
måneden før.
I løpet av de 12 siste månedene
har prisen på svinekjøtt steget
med 54,5 prosent på verdensmarkedet, viser prisindeksen for
matråvarer fra Det internasjonale pengefondet (IMF), ifølge
en melding fra Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning.
Prisen på kjøtt av lam og kylling økte med henholdsvis 3,1 og
1,9 prosent i april. Lammekjøtt er
blitt 33,3 prosent dyrere det siste
16
året, mens kyllingkjøttet har steget med 4,6 prosent i samme periode.
Kjøtt av storfe ble derimot ned
med 3,2 prosent i april, mens det
i 12-månedersperioden er blitt 0,1
prosent rimeligere enn før. I løpet
av det siste året er kjøttprisene
samlet blitt 16,3 prosent dyrere og
tangerer nå rekordnivået fra årsskiftet 2010/2011.
Dyrere soya
Prisindeksen for vegetabilske oljer/protein økte med 2 prosent
i april. Hovedårsaken er at soyabønner ble 4,8 prosent dyrere. I
løpet av siste året har prisindeksen for soya steget med 5,7 prosent, mens den for hele varegruppen har økt mec 3,9 prosent.
Sukker ble 0,7 prosent billigere
i april, men har i løpet av det siste
året steget med 1,9 prosent. Her
er det imidlertid store forskjeller,
og amerikansk sukker er blitt 7,1
prosent dyrere den siste måneden og 18,9 prosent dyrere i løpet
av 12-månedersperioden. De store utslagene skyldes tørke i Brasil,
som er verdens største eksportør
av sukker.
Tørken i Brasil har også slått ut
på en rekke andre jordbruksvarer.
Det gjelder for eksempel kaffe,
som er blitt 84 prosent dyrere i
løpet av det siste året.
Billigere korn
Kornvarer ble 0,5 prosent rimeligere i april etter en periode med
prisøkning som følge av tørken i
Brasil, ugunstige værforhold i USA
og usikkerheten i Ukraina. I løpet
av det siste året har likevel kornprisene samlet gått ned med 11,5 prosent på verdensmarkedet. Reduksjonen må sees i sammenheng med
at kornprisene året før var svært
høye på grunn av tørke i flere av de
viktigste produksjonslandene.
Gjødsel er også blitt rimeligere
DIPLOMATI
EU-land danner
fredsinstitutt
OTO: COLOURBOX
Fakta
Viruset PEDv
✱ Om lag 7 millioner svin har mistet
livet av diaréviruset PEDv siden en
ny mutasjon av viruset ble oppdaget i
USA for snart ett år siden.
✱ Ble først oppdaget i Europa, men
har fått stor utbredelse i asiatiske
land som Sør-Korea, Kina, Japan, og
Thailand.
✱ Er ikke overførbart til mennesker.
Kilde: Wikipedia
det siste året, og IMF regner med
videre prisfall i 2014 og de to neste
årene. Årsaken er at lavere priser
på gass har ført til store investeringer i gjødselindustrien i USA.
De lave gassprisene skyldes på
sin side ny teknologi for utvinning av skifergass, som imidlertid
er i ferd med å føre til store oppkjøp av dyrka mark i USA, noe
som på sikt kan gi store utslag på
internasjonale matpriser.
CARL HAMRE
[email protected]
✱ Ni europeiske land går
sammen om å danne Det europeiske fredsinstitutt (EIP).
– En ambisiøs måte å styrke
Europas diplomatiske verktøykasse på, sier EIPs leder
Staffan de Mistura i en pressemelding om instituttet som
offisielt startet opp mandag.
Det er landene Sverige, Polen, Finland, Belgia, Luxembourg, Italia, Spania, Ungarn
og Sveits (som ikke er med i
EU) som går sammen om det
uavhengige instituttet som
skal fremme dialog i internasjonale konflikter fra sin base
i Brussel.
Planen er at EIP skal kunne
bidra med mekling, forskning
og analyse om verdens konflikter.
©NTB
MIGRASJON
Flyktningbåt sank
utenfor Lampedusa
✱ En båt som trolig hadde 400
flyktninger om bord, har sunket sør for den italienske øya
Lampedusa.
Flere italienske medier melder at det var rundt 400 personer om bord i båten. Rundt
200 skal ha blitt reddet, mens
minst 15 døde i ulykken, ifølge
flere italienske medier.
Det var et oljefartøy som
varslet den italienske kystvakten om ulykken, som skjedde
rundt 185 kilometer sør for
Lampedusa og rundt 90 kilometer fra Libyas kyst mandag.
©NTB
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Strammer grepet: Tyske Frank-Walter Steinmeier og britiske William Hague og de andre utenriksministrene i EU utvider sanksjonslisten mot Russland.
FOTO: NTB SCANPIX
✱ SANKSJONER
EU vil bruke sterkere lut
EU strammer sanksjonsgrepet om
Russland, men holder fortsatt igjen på
bredere økonomiske straffetiltak.
Samme dag som EU-president
Herman van Rompuy dro til Kiev
for å vise unionens støtte til ukrainerne, satte de 28 europeiske
utenriksministrene ytterligere 13
personer på svartelisten som fra
før rommet 48 navn.
I tillegg ilegges to selskaper på
Krim-halvøya straffetiltak.
EU holder kruttet tørt når det
gjelder bredere økonomiske
sanksjoner mot Russland, og retter tiltakene mot dem som har
bidratt til eller tjent på russernes
annektering av den ukrainske
halvøya.
Det er ikke enighet EU-landene imellom om bredere tiltak.
– Vi bør ikke lengte etter økonomiske sanksjoner. De vil ikke
bare ramme Russland, men definitivt også oss, sier Østerrikes
utenriksminister Sebastian Kurz,
mens britene vil forberede «tredje fase».
EU har lagt opp til trinnvis opptrapping av sanksjoner mot Russland, og tredje fase vil innebære
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
bredere sanksjoner mot handel
og økonomi og mulig våpenembargo.
«Liksomtall»
EU mener folkeavstemningene
østukrainske separatister holdt i
helgen om uavhengighet, er ulovlige. Unionen anerkjenner ikke
resultatet, som ifølge de russisktalende separatistene ga et valgskred for uavhengighet.
– Sifrene er ikke så interessante. Det er liksomtall fra et liksomvalg, sier Sveriges utenriksminister Carl Bildt.
– De har null kredibilitet. De
innfrir ingen standarder om objektivitet, gjennomsiktighet, rettferdighet. Arrangørene lot ikke
engang som de innfridde dem, sier britenes William Hague om de
«såkalte folkeavstemningene».
Venter på handling
Separatistene gjennomførte helgens avstemninger selv om Russlands president Vladimir Putin ba
om at de ble utsatt. EUs utenriksministre er uansett ikke overbevist om Putins holdning.
– Vi har hørt mange positive
ord, men ikke sett mye handling.
Oppfølgingen har ikke imponert
meg, sier Nederlands Frans Timmermans om Putins oppfordring
til de russisktalende separatistene.
– Man må dømme Moskva
VENTER HANDLING
«Vi ser fortsatt etter
tegn på reell
nedtrapping.»
CATHERINE ASHTON
EUS UTENRIKSSJEF
Fakta
Krisen i Ukraina
✱ EU og USA har innført sanksjoner mot sentrale russere og Krimborgere.
✱ Øst i Ukraina okkuperte prorussiske separatister i april offentlige
bygninger i en rekke byer.
✱ Ukrainske regjeringsstyrker
har ikke lykkes i å gjenopprette kontrollen i området. Ved opprørernes
hovedsete Slavjansk har det vært
kamper siden 24. april.
✱ I Odessa døde 42 mennesker i
sammenstøt 2. mai.
✱ 7. mai sa Putin at russiske styrker
er trukket tilbake fra grensen. NATO
svarte at de ikke så tegn til russisk
tilbaketrekning.
✱ Folkeavstemningene ble gjennomført etter planen 11. mai. Ifølge
separatistene stemte et overveldende flertall for løsrivelse. Regjeringen i
Kiev og vestlige land avviser avstemningen som en ulovlig farse.
mindre ut fra ord og mer ut fra
handling, sier Bildt.
– Vi ser fortsatt etter tegn på
reell nedtrapping, sier EUs utenrikssjef Catherine Ashton om signalene fra Moskva.
blir gjennomført, og på en ordentlig måte, sier Danmarks utenriksminister Martin Lidegaard.
– OSSE jobber hardt for å gjøre
det mulig med et fritt og rettferdig valg. Vi skal ha en av de største
observatørstyrkene i organisasjonens historie, sier OSSE-leder
Didier Burkhalter.
– Viktigst er å få til reell dialog
mellom aktørene og at den er
konstruktiv. Vi kan bidra til det,
sier han.
Valg
Ukraina skal etter planen gjennomføre presidentvalg 25. mai,
midt i den ustabile situasjonen
øst i landet. EU stiller seg samlet
bak Organisasjonen for sikkerhet
og samarbeid i Europa (OSSE) før
valget.
– Det viktigste er at det valget
ANNE MARTE VESTBAKKE, NTB
[email protected]
17
DEBATT
Delta i debatten,
skriv til oss!
Send ditt innlegg til: [email protected]
Tekstlengder:
Innlegg kan også sendes per post til Nationen, Postboks
9390 Grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten «debatt».
Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert.
Kronikk: Maks 3500 tegn med mellomrom.
Leserinnlegg: Maks 2500 tegn med mellomrom
Kun bestilte kronikker honoreres.
Redaksjonen forbeholder seg retten
til å redigere og forkorte innsendt stoff
og til å publisere det elektronisk.
NETT
KRONIKK
Sagt på nationen.no
Storfjøs
Hvor langt må graset til den «eventuelle» plansiloen kjøres? Hvor langt må
gjødselen kjøres, fra de 1.400 dyrene, som skal
spise mye importert kraftfor? Hvordan skal
man få de 1.400 dyrene ut i friluft, slik man er
pålagt? Ved daglige transporter med dyrebil?
Kjell Arne Larsen
Død rein
Nå kan en undres over hvor mye ulv,
jerv og bjørn det er i Finmark som klarer å fortære såpass mange rein.Tar en med
sauetapene i tillegg, viser det at rovdyrtellingene må være fullstendig misvisende. Og enda
har ingen fortatt telling av rovdyrtapene i villreinstammen.
Bjørn Blokhus
Rovdyr
Strålende, er helt euforisk av glede ved
dette budskapet. Maken til fornuftig og
klok fylkesmann skal en lete lenge etter. Tre
ganger tre hurra for den kloke Fylkesmannen
som innvilget effektive tiltak for uttak av rovdyr.
John Løvaas
Statens mann i jordbruksforhandlingene: Leif Forsell.
FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE
Et oppgjør for vekst?
J
ostein Vik beskriver
tilbudet fra statens
side i årets jordbruksforhandlinger som «et
oppgjør for vekst» i
Nationen 10.mai 2014. Hans konklusjon er basert på den sterke
omfordelingen til fordel for større bruk som ligger i tilbudet.
te råvarer. Men samtidig sulter
det over 800 mill. mennesker
rundt om i verden. Bare en regjering som består av Høyre og
Frp er vel istand til ute å rødme
å foreslå en landbrukspolitikk
som innebærer at Norge bruker
sin kjøpekraft og «stjeler» for til
husdyra våre, istedet for at det
blir brukt som mat til fattige og
de som sulter i verden.
Vik beskriver også konsekvensene, som jeg tror han har rett i:
Økningen av melkproduksjon
gjennom større bruk og høyere
avdrått vil øke bruke av importert kraftfor. Grunnen er selvsagt at flytting av melkekvoter
må til. Verre blir det å flytte de
tilhørede areala! Dermed blir det
foring med kraftfor, også siden
beitebruk i realiteten er umulig
for større ku-bruk, ihvertfall i utmarka.
At det koster mer å støtte bønder
i Norge, slik at de kan ta ibruk
ressursene som ligger i utmarka
vår til vår egne matproduksjon,
er god nok begrunnelse for regjeringen til at de vil bidra til at
det fortsatt skal dø 14.000 barn
daglig av sult og sultrelaterte
sykdommer.
2014 er FNs år for familiejord-
Stortinget har sagt at norsk land-
bruk skal produsere mer mat,
minst i takt med befolkningsøkningen med 1 % årlig. Men Stortinget har også sagt at veksten
i hovedsak skal skje basert på
norske ressurser, da intensjonen
er økt selvforsyning. Kraftffor til
produksjon av melk og kjøtt er i
hovedsak importert korn og oljevekster. Men dette er minst like
godt egnede matvarer for mennesker som til kyr. Kua er fortsatt en drøvtygger og et beitedyr,
ihvertfall her hos meg.
Regjeringen legger derfor opp til
økt matproduksjon på importer-
18
NATURLOV
«Her til lands
fremstilles det
som om bruksnedlegging og
strukturendringer innen
landbruket er
en naturlov.»
bruk. Dette er året som Solbergregjeringen bruker til å industrialisere norsk landbruk. FNs
spesialrapportør for retten til
mat, Olivier De Shutter, sier i
et intervju at det er i ferd med
å danne seg en ny internasjonal
konsensus om at det industrialierte landbruket har møtt veggen. Både nasjonale regjeringer
(kanskje med unntak av Solberg-regjeringen), FN-systemet
med mat- og landbruksorganisasjonen FAO og Verdensbanken er enige om tre sentrale mål
for verdens landbruk:
• Alle land må arbeide for å fø
seg selv.
• Vi må være bevisste kostholdet vårt, og særlig overforbruket
av kjøtt.
• Industrilandbruket med stort
forbruk av kunstgjødsel og kjemikalier har møtt veggen.
Ikke rart at det har vært stille
om denne FN-markeringen i
Norge! Her til lands fremstilles
det som om bruksnedlegging og
strukturendringer innen landbruket er en naturlov.
Østerrike derimot beviser at dette
er kun er et resultat av bevisste
politiske handlinger. Alpelandet har beholdt en småskalastruktur og en naturlig bruksstruktur som har resultert i at
dyrkajorda fortsatt er i bruk og
blir godt tatt vare på. De har en
høy selvforsyningsgrad, landbruket produserer matvarer
til konkurransedyktige priser,
landbruket har en inntekt som
kan sammenlignes med andre
grupper.
Storfjøs: Hvordan skal man få 1.400 dyr ut
i friluft?, spør Kjell Arne Larsen på nationen.no.
FOTO: STATSBYGG
Sagt på Twitter
Marthon Skårland har ingenting å være
frustrert over. Større bruk står i Høyres
partiprogramKombinasjonsbruk mister tilskudd.
HALVOR THENGS @HTHENGS
Samdriftsbonde taper tilskudd på sau.
Ressurseffektivt, men for komplisert for
Listhaug?
RAGNA KRONSTAD @RAGNAK
Landbruket drives miljø- og ressursvennlig og bidrar i stor grad
til lokal verdiskaping, spesielt
i Alpene, gjennom å produsere
det kulturlandskapet som gjør
at Tyrol har 35 prosent av alle
overnattingsdøgn i reiselivet i
Østerrike.
Stein Brubæk
Styreleder i Internasjonalt Utvalg i
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
@TSundtoft Landbruket kan være en del
av løsningen. Få signaler om klimasmart
landbruk så langt. Bønder kjenner endring på
kroppen.
NORGES BONDELAG @NORGESBONDELAG
Bønder gir meg gjøkungeassosiasjoner.
De får ALDRI nok tilskudd og har «en million» gode argumenter for mer #landbruk.
RUNE NORUM @NORUM
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
LANDBRUK
NÆRING
Til Tines konsernstyre
Det må handles – nå
Hvilket standpunkt vil Tine gå
Jeg har lagt merke til at Tine viser
til faglagene når det kommer til for eller hvilket standpunkt har
spørsmål om landbrukspolitiske Tine gått for når det gjelder hespørsmål som angår meg og an- ving av kvotetak gjennom sin redre melkebønder. Henvendelser i presentant i faglagene?
I følge offentlig forskrift, skal
media eller internt blir besvart på
samme måte, eller man blir møtt fra og med i år, alle landets kyr ut
av fjøsene. Det har vært kjent i 10
med taushet.
år. Enten på beite eller ut
Tine sitter i styret i begge
til lufting. Jeg regner
faglagene som represom selvsagt at Tisentanter for 10.000
ne sine rådgivere
melkebønder. Tine
har tatt høyde
kan derfor ikke
for det ved
svare med å vise
planlegging
til faglagene når
av nye fjøs,
Tine selv sitter
både praktisk
i faglagene sine
og økonomisk.
styrer som beBeiting er bra
slutningstaker!
fordi det gir Tine
Eierne har krav på
sin merkevare økt
å vite hvilke standgoodwill, noe også
punkt Tine sin repreTine har skjønt
sentant inntar når
Avkreves informasjon:
siden de brubeslutninger skal
Styreleder i Tine, Trond
ker beitende
tas i henholdsvis
Reierstad. FOTO: HAAKON BARSTAD
kyr i sin reklaNorges Bondelag
me for Tine-proog Norske Bonde og
dukter. Hva er Tine
Småbrukarlag. Vi får ikke
sitt standpunkt i denne saken når
vite!
påtrykket kommer om å endre
Jeg har følgende spørsmål:
Treindustriens medlemsbedrifter forholder seg til en meget
krevende konkurransesituasjon. Som resten av fastlandsindustrien preges treindustriens
bedrifter av en oljedrevet nasjonal økonomi. Det stiller store
krav til bedriftenes produktivitet og til konkurransedyktige
rammebetingelser for å bidra
til verdiskaping i Norge. Transportkostnader utgjør en vesentlig andel av kostandene. Samferdsel er en betydelig konkurranseulempe for næringslivet.
Den rødgrønne regjeringen
besluttet å øke totalvekt for
tømmerbiler i Norge fra 56 til 60
tonn og 24 meter lengde gjennom forskriftsendring høsten
2013. Den enkelte kommune og
fylke må sørge for oppklassifisering av veilistene i samarbeid
med de lokale Vegkontorene, for
at man skal få effekt av forskriftsendringen. Treindustrien har
i samarbeid med Skogeierforbundet og øvrige organisasjoner i verdikjeden jobbet aktivt
for at kommunene skal følge
opp. Våler kommune er den
første og eneste kommune som
så langt har sørget for 6o tonn
og 24 meter på veistrekninger i
kommunen. Dessverre gjenstår
mange veistrekninger rundt om
i landet.
Den svenske regjeringen tar
til ordet for at svenskene kan
kjøre tømmertransport på opptil 74 tonn bruttovekt og 25,25
meters lengde. Finland fikk økt
totalvekt allerede i oktober i
2013.
I regjeringsplattformen går
forskriften for å slippe å ha kyrne
ut på beite?
Faglagene går nå til forhandlinger med staten. Når en avtale
foreligger vil Forhandlingsutvalget gå til sine respektive styrer i
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å spørre
om råd. Brudd eller ikke! Kan Tine i etterkant referere på Tine sin
medlemsside hva Tine har gått
for og med hvilken begrunnelse?
Eierne har krav på å vite det.
Generelt blir landets melkeprodusenter skjermet fra å få
informasjon om hva Tine sine
representanter går for i saker
som er relevant for melkeprodusentene i de respektive styrene i
faglagene. Standpunkt som blir
tatt, spesielt innretning i jordbruksavtalen, har stor betydning
for enkelteiere i Tine. Kan Tine
for ettertiden legge ut på Tine
sin medlemsside informasjon om
hva de vil gå for eller har gått for i
slike saker, og med begrunnelse?
Svein Arild Aae
Tine-eier
JORDBRUKSOPPGJØR
Gi bøndene et anstendig oppgjør
Hedmark Senterparti ønsker å
øke vår nasjonale matproduksjon, noe Stortinget har vedtatt i
Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords. Vi ønsker å gi ungdommen mulighet til å satse på
landbruk. Da trenger vi gode forutsigbare rammebetingelser og at
det er økonomisk lønnsomt å produsere mat. Vi ønsker et variert
landbruk med ulik bruksstørrelse
spredt utover hele landet.
Dagens regjering står for en
radikal kursendring i landbrukspolitikken. Dette viser de med all
mulig tydelighet i det katastrofalt
dårlige tilbudet til bøndene i årets
jordbruksoppgjør. Årets tilbud
er 500 mill kroner lavere enn det
den rødgrønne regjeringa tilbød
da det ble brudd i forhandlingene
for to år siden.
Høyre og Fremskrittspartiet
vil ha tollreduksjon, økt konkurranse, frikobling fra distriktspolitikk, reduserte overføringer og
mer vekt på produksjonsavhengig støtte. Forutsigbarheten hos
dagens regjering gjelder store
enheter og at de små skal bort.
Kombinert med et særdeles dårlig tilbud i jordbuksoppgjøret
betyr det dårligere økonomi for
hele landbruket, og spesielt for de
mindre brukene.
Stort og enda større er det som
gjelder for denne regjeringa, til
tross for at all forskning viser at
det ikke er bedre økonomi i større
bruk enn i små. Landbruksministen ser helt bort fra at det i vårt
bratte og kuperte land med fjell
og fjorder ikke er mulig å ha så
store enheter som hun drømmer
om. FrP og Høyres politikk vil føre til at man legger ned mjølke- og
kjøttproduksjonen i fjellbygdene
og flytter den til flatbygdene. Det
er svært dårlig ressursutnyttelse,
ja regelrett sløsing, at Østerdalen
blir liggende øde og at man skal
produsere gras på kornjorda på
Hedemarken.
Hedmark Senterparti håper at
forhandlingene vil føre til et betydelig løft og en annen innretning
på jordbruksoppgjøret enn det
landbruksminister Sylvi Listhug
varsler i årets såkalte «tilbud».
Forøvrig et «tilbud» hun varslet
FØR hun mottok kravet fra landbruksorganisasjonene.
Hedmark Senterparti mener
at situasjonen i forbindelse med
årets jordbruksoppgjør er helt
ekstraordinær. Skulle det derfor
bli brudd i forhandlingene vil vi
oppfordre Senterpartiets stortingsgruppe til å fravike prinsippet om å stemme for statens tilbud i Stortinget.
Hedmark Senterparti vil videre oppfordre stortingsgruppa til
å søke å finne sammen med våre
rødgrønne venner og de andre
sentrumspartiene på Stortinget
i denne saken. Dette for å sikre
flertall for et anstendig jordbruksoppgjør, med en innretning
som sikrer et variert landbruk og
matproduksjon i hele landet.
Olov Grøtting
Nestleder i Hedmark Senterparti
det frem at regjeringen vil gjøre
infrastruktur til en konkurransefordel for nasjonen. Dette er
meget positivt. Forventningene
i næringslivet er store til at Norge skal få et topp moderne samferdselsnett på nivå med sammenlignbare land, i tråd med
lovnadene i regjeringsplattformen. Treindustrien ber derfor
regjeringen leve opp til løftene,
og offensivt sørge for tiltak som
kompenserer for de konkurransefordelene våre viktigste konkurrenter nå oppnår ved at det
åpnes for 75 tonn for tømmertransport i Sverige og Finland.
Prosessen med statsbudsjettet
for 2015 er i gang, og næringslivet har store forhåpninger om
bedre konkurransekraften snarest mulig.
Mange veistrekninger i kommunene kan åpnes for tømmertransport på 60 tonn og 24
meter uten investeringer, ved
at kommunene oppklassifiserer
veilistene. Videre kan modulvogntogordningen gjøres permanent, slik at det blir mulig å
investere i denne type kjøretøy.
Mye kan gjøres uten bevilgninger, det handler først og fremst
om politisk vilje. Treindustrien
ber Samferdselsministeren
vise handlekraft nå, og sørge
for at kommunene følger opp
forskriftsendringen slik at veinettets kapasitet kan utnyttes.
Samtidig ber vi om at modulvogntogordningen gjøres permanent snarest mulig.
Heidi E.F. Kielland
Adm. direktør i Treindustrien
ROVDYR
Avventer Stortingets
behandling
Rovviltnemndene har sendt
brev med spørsmål om rovviltpolitikken til Klima- og miljødepartementet. Senterpartiet
har brakt mange av de samme
spørsmålene inn for Stortinget
i form av et representantforslag.
Vi er opptatt av å føre den rovviltpolitikken som Stortinget
har vedtatt. Derfor ser Klimaog miljødepartementet det som
naturlig å avvente Stortingets
behandling før vi gir et svar til
rovviltnemndene.
Nemndene vil få svar så snart
komitéinnstillingen foreligger.
Fristen for dette er 15. mai, ifølge Stortinget.
Nationen skriver torsdag 8.
mai at Klima- og miljødepartementet ikke har svar på rovviltnemndenes brev etter tre måneder. Årsaken er altså at vi avventer Stortingets behandling av de
samme spørsmålene.
Tine Sundtoft
Klima- og miljøminister
nationen.no
Vi har stilt følgende spørsmål:
Bøndene krever ti
ganger mer enn hva
staten tilbyr. Er det
riktig av bøndene å gå
i forhandlinger om
en jordbruksavtale?
Vet ikke:
7%
Nei: 26%
Ja: 67%
ANTALL STEMMER: 2371
Fra korn til gras?: Arealer som er godt egnet for kornproduksjon, kan gå bli grasareal.
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Hver dag finner du avstemninger og meningsmålinger om aktuelle
temaer på nationen.no. Klikk deg inn og stem!
FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN
19
NATIONEN RUNDT
NOTERT
Kake- og fossefest
BRENSEL
App for å måle
energi i veden
✱ I forbindelse med et forskingsarbeid for å finne bedre
metoder for omsetning av fyringsved har Skog og landskap
lansert en ny rapport hvor omsetningen baseres på måling av
vekt og fuktighet. I arbeidet er
det også utviklet og lansert en
gratis app til smarttelefoner og
nettbrett, melder NTB.
I pressemeldingen fra NTB
heter det videre at fyringsved er en viktig energibærer
i Norge. På landsbasis brukte
hver innbygger i 2011 i gjennomsnitt 245 kilo ved. I en ny
rapport fra Skog og landskap
vises det til at fyringsved i dag
omsettes i hovedsak etter volum-, løst eller stablet, og fortrinnsvis i sekker.
HELSE
Kraftig slanking
kan gi snorkestans
✱ Om du snorker kraftig og lider av det som heter søvnapnè
kan du bli kvitt plagene ved å
gå ned i vekt, går det fram av
en nyhet på hjemmesidene til
NRK Vestfold.
NRK viser til ny forsking
som er gjort på personer som
er sykelig overvektige. Fire av
ti ble kvitt sin søvnapnè uten
operasjon. I fjor ble 3000 personer operert i Norge på grunn
av sykelig overvekt. 2000 ble
behandlet av det offentlige.
Ifølge lege Jan Magnus Fredheim ved øre-nese-hals avdelingen, Universitetssykehuset
i Oslo, er søvnapnè i dag den
mest utbredte følgesykdommen av fedme hos sykelig
overvektige, ikke diabetes.
Mektig inntrykk: Steindalsfossen er en del av 18 stopp-punkter langs sentrale kjøreruter i Norge. Opplevelsen blir forsterket med nyskapende
arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkter og rasteplasser på spesielle veistrekninger i landet.
FOTO: STATENS VEGVESEN
Statens vegvesen åpner sin nye turistattraksjon ved Steindalsfossen 21. juni. Det blir
kake- og fossefest ved innfallsporten til Nasjonal Turistveg Hardanger.
– Det bakes neppe så mange kaker
som er større enn denne i Norge i
år, sier pressetalsmann Per Ritzler ved Turistvegseksjonen, Nasjonale Turistveger.
I forbindelse med åpningen av
det nye servicebygget ved Steindalsfossen skal det serveres en
kake på hele ni kvadratmeter.
Ritzler forteller at det kommer
mye folk til åpningen, og at det er
viktig med nok kake til alle.
Det blir en folkefest med kaffe,
sang og musikk under den offisiell åpning ved statssekretær Bård
Hoksrud (Frp).
Nyskapende arkitektur
Ifølge en pressemelding fra Statens vegvesen har etaten lagt til
rette trafikalt og estetisk med
parkering, fossesti og et nytt
servicebygg i nyskapende arkitektur. Om selve Steindalsfossen
heter det at den er en viktig innfallsport til Nasjonal Turistveg
Hardanger.
Den aktuelle fossen er stor
og mektig. Gjennom en spesiell
fjellformasjon i fossefallet er det
mulig å gå tørrskodd under fossen. Det nye anlegget er bygget i
plateforskalt betong, i en spesiell
grønnfarge som harmonerer med
omgivelsene.
Ny turistattraksjon
Mer tilrettelagt: Det nye serviceområdet innbyr til en stans med
en kaffekopp.
FOTO: STATENS VEGVESEN
● Sogndal
● ● Steindalsfossen
Bergen
Fakta
Nasjonale attraksjoner
✱ Attraksjonen Nasjonale Turistveger er 18 ulike kjøreruter gjennom
vakker norsk natur.
TRANSPORT
Rask ferje kan gi
ny passasjervekst
Kilde: Statens vegvesen
Området rundt Steindalsfossen
er oppgradert med en stor og
romslig parkeringsplass, nytt toalett, nytt servicebygg med turistinformasjon samt opprusting og
sikring av stien opp til fossen.
KJEMPEKAKE
«Det bakes neppe så
mange kaker som er
større enn denne
i Norge i år.»
WERNER WILH. DALLAWARA
PER RITZLER
PRESSETALSMANN, TURISTVEGSEKSJONEN
✱ Torsdag 15. mai starter Fjord
Line årets speilinger mellom
Kristiansand og Hirtshals med
HSC Fjord Cat. Den hurtiggående katamaranen har siden
2006 tatt med rundt 1,6 millioner reisende i sommermånedene over Skagerak, melder
Fjord Line i en pressemelding.
I fjor var det 200.000 passasjerer som reise med selskapets katamaran. Forhåndssalget av billetter så langt i år gjør
at rederiet er av den oppfatning av at det kan gå mot passasjerrekord over Skagerak i
sommer.
[email protected]
Bustenskjold hadde reist seg og sto ettertenksomt og snodde
Tekst:
Sigurd Lybeck bartene. Han hadde et trist uttrykk i øynene.
– Mitt hjerte gremmer seg, mumlet han. – Hvordan kan verden
Illustrasjoner: være annerledes når menneskene sjølve itte er likere? Han gjorde
brått helt om og vandret stolt og ensom nedover vegen igjen.
Anders
Det ver som han så i et glimt at først og fremst måtte en holde
Bjørgaard
dommedag over seg sjølv, skulle verden forandres.
20
På samme tiden sprang det et langt rekel ut tre Myrengstabburet med et kjøttlår under armen. Det var ingen annen
enn den gamle hedningen fra Plassbakken. – Verden vil
bedrages, mumlet han og fliret skjevt i skjegget. Og nå hadde
han passet anledningen til å kvarte litt suvel mens huset sto
tomt. Det var nemlig han og ingen annen som hadde skrevet den
bespottelige plakaten om dommedagen og verdens ende.
FOTO: FJORD LINE
JENS
VON
BUSTENSKJOLD
Ekspressfart: Katamaran.
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
7
2
0
+1
0
I DAG
I MORGEN
+1
Tromsø
Lettskyet vær.
Trondheim
Delvis skyet og opphold.
+2
Klarvær
Lettskyet
Tromsø
0
Skyet eller delvis skyet og
sluddbyger.
LANGTIDSVARSEL EUROPA I DAG
Torsdag Fredag Lørdag
Troms & Finnmark
Trondheim Delvis skyet og mest
opphold.
+4
+8
+15
+13
Bergen
Skyet eller delvis skyet og
regn eller regnbyger.
Oslo
+3
Skyet eller delvis skyet og
opphold.
SOLA
OPP NED
Tromsø
Trondheim
Bergen
Oslo
02.05
23.25
04.19
22.12
05.04
22.07
04.42
21.43
Det blir sol.
Oslo
Det blir sol.
10
Skyet/
over skyet
+7
Regnbyger
+12
+15
+14
+1
SOLA
OPP NED
Tromsø
Trondheim
Bergen
Oslo
01.57
23.35
04.16
22.15
05.01
22.10
04.40
Tordenbyger
21.45
+33
Europa
+5
Trøndelag Møre & Romsd.
Vestlandet
Sluddbyger
Snøbyger
+10
Regn
+13
+12
Fjelltraktene i Sør-Norge
Regn og
torden
+11
10
+22
+18 +19 +18
3
+5
12
+14
+20
+12
+14
+12
Nordland
Delvis
skyet
+7
9
Bergen
Delvis
skyet
Sludd
12
4
+11
Snø
SUDOKU
Østafjells
6
+25
Onsdag
+25
Athen
Barcelona +12
+14
Berlin
+9
Geneve
København +12
+15
London
+18
Madrid
+20
Moskva
+14
Paris
Warszawa +16
Roma
+18
Stockholm +12
+24
Torsdag
+25
+18
+12
+11
+12
+15
+20
+17
+14
+14
+19
+13
Turistbyer Onsdag Torsdag
+25
Algarve
+20
Alicante
+25
Kreta
Las Palmas +28
+19
Maderia
+22
Malaga
Mallorca +19
+32
Phuket
Rhodos
+20
Tunis
+33
+22
+19
+28
+31
+20
+22
+18
+33
+20
+21
LESERBILDE
6ANSKELIGHETSGRADAV
Slik løser du sudoku:
✱ Hvert av kvadratene med 3x3
ruter (kalles regioner) må fylles
med alle tallene fra 1 til 9.
✱ Hver vannrett og hver loddrett
linje må også inneholde alle tall
fra 1 til 9.
✱ Et tall skal ikke forekomme
mer enn en gang per rad (vannrett
og loddrett) samt region. Det
finnes bare én løsning på hver
oppgave.
©VEGARD HANSSEN
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Løsningen på gårsdagens oppgave:
Per Anton Berge har tatt bilde fra gårdsplassen på Råde, der lille Elida prøver å mate katten.
nationen.no
Vi vil gjerne ha dine bilder. Du kan enten sende bilder til [email protected] eller dele bilder på Instagram med hashtag
#bygdagram. Vi trykker daglig leserbilder i avisa. Hver uke plukker vi ut et blinkskudd som presenteres lørdager med kommentar
fra våre fotografer. Blinkskuddfotografen får tilsendt tre flakslodd. Ukas beste bilde blir også med videre til finalen ved årets utløp.
Nationen vil senere kunne bruke bildene i andre sammenhenger, hvis ikke det gis spesifikk beskjed om reservasjon.
21
TIRSDAG 13. MAI
18.15: Riksforsamlinga
06.30 Mat med Niklas (r) (13) 07.00 De danske
druer (r) (5) 07.30 NRK nyheter 09.15 Jessica
Fletcher (r) (18) 10.00 NRK nyheter 10.10 Med
hjartet på rette staden (r) (18) 11.00 NRK nyheter 11.05 Norge rundt (r) 11.30 Skaperverket (r)
(4) 12.00 NRK nyheter 12.15 Gintberg i utkanten (r) (5) 12.45 Glimt av Norge: Bymarka (r)
13.00 NRK nyheter 13.05 Jessica Fletcher (r) (18)
13.50 Filmavisen 1959 (r) 14.00 NRK nyheter
14.05 Hygge i Strömsö (r) (9) 14.45 Motorsøstre
(r) (9) 15.00 NRK nyheter 15.10 Folk: En Eidsvollsreise 200 år etter (r) 15.50 Fysikk på roterommet (r) 16.00 NRK nyheter 16.10 Jakten på
Norge 1814-2014 (r) (7) 17.00 NRK nyheter
17.15 Ut i nærturen (r) 17.30 Oddasat 17.45
Tegnspråknytt 17.50 Utrolige kaker (r) (5)
18.15 Riksforsamlinga (r)
(5) Norsk underholdningsserie.
18.45 Distriktsnyheter
19.00 Dagsrevyen
19.45 Ut i naturen
Norge på tvers med Maria. Redd for å
være alene, for mørket, for det ukjente, for store dyr og for edderkopper.
Maria Grøntjernet (18) er ikke så ulik
mange andre tenåringer, men hun
har gjort noe få andre på hennes
alder har gjort. Hun har gått Norge på
tvers – på et av landets tykkeste
punkt, hele 650 km, som 16-åring.
20.15 Det gode bondeliv
(9) Da. livsstilsserie. I Ebeltoft får
Frank brygget ølet sitt av bygget han
har dyrket. Først må det renses for
rotspirer. På jordet står rugen høyt, og
to nye griser er kommet til gården.
20.45 Extra-trekning
20.55 Distriktsnyheter
21.00 Dagsrevyen 21
21.30 Whitechapel
(1) Br. krimserie. Chandler, Miles og
teamet gransker et merkverdig mord i
London. En mann ble drept med steiner idet han forsøkte å flykte.
23.00 Kveldsnytt
23.15 Veien til Brasil
(3) Dokumentarserie.
23.45 Herskapelig redningsaksjon (r)
(2) Br. dokumentarserie.
00.30 Kronjuvelene (r)
01.30 Veien til Brasil (r)
02.00 Folk: En Eidsvollsreise 200 år etter (r)
02.40 Boardwalk Empire (r)
03.35 Oliver Stone: USAs skjulte historie (r)
04.35-05.35 Mannen og havet (r)
20.55: Atelieret
10.00 Oddasat – nyheter på
samisk (r) 10.15 Distriktsnyheter
12.40 Landeplage (r) (3) 13.10 Kirkekunst med Søren (r) 13.40 Verdas språk (r) (1) 14.10 Aktuelt (r)
14.50 Urix (r) 15.10 Den vidunderlige kysten (r) (1) 16.10 Med
hjartet på rette staden (r) (18)
17.00 Derrick (r) (1)
18.00 Dagsnytt atten
19.00 Silkeveien på 30 dager (r)
(8) Fi. reiseserie. Ville
Haapsalo er kommet til
Kasakstan der han besøker et observatorium fra
Sovjet-tiden.
19.45 Riksforsamlinga (r)
(7) Norsk underholdningsserie.
20.15 Aktuelt
20.55 Atelieret (r)
(6) Irma Salo Jæger. Møter
med samfunnsengasjerte
kunstnere. I unge år var
Irma Salo Jæger en av de
som kjempet for kunstnernes vilkår i en materielt orientert verden.
21.25 Oddasat
21.30 Mannen og havet
Sv. dokumentar. 14 år
gammel leser Martin
Falklind romanen «Den
gamle mannen og
havet». Siden har han
drømt om å kjempe med
en fisk som er større enn
båten hans. Etter fire
ekspedisjoner til Mexico
er filmen om å fange
sverdfisk fra en kajakk
blitt en realitet.
22.30 Urix
22.50 Luck
(1) Am. dramaserie. Dustin Hoffman spiller rollen
som «Ace» Bernstein i en
dramaserie som kaster
et provoserende lys over
miljøet ved en galoppbane i California.
23.45 Gjenerobringen av norske hav (r)
Norsk dokumentar.
00.35 Ut i naturen (r)
01.05 Oddasat (r)
01.20-03.45 Distriktsnyheter
20.00: Hjem igjen
06.00 Alarm 112 – Luftambulansen (r) (5) 06.30
Nyhetene 06.55 God morgen Norge 10.00 God
morgen Norge (r) 11.45 Skogheim flytter inn (r)
(11) 12.35 Hus til salgs – oppussing (r) (4) 13.30
Mitt drømmehjem (r) (11) 14.30 Norges Grillmester (r) (3) 15.30 Naboer (6617) 16.00 Home
and Away (r) (5882) 16.30 Home and Away
(5883) 17.00 Deal or no deal? (r) (2)
18.00 Oppgrader! (r)
(23) Norsk gameshow.
18.30 Nyhetene
18.45 Været
18.50 Sportsnyhetene
19.00 Hotel Cæsar (r)
(151) Norsk såpeopera.
19.30 Hotel Cæsar
(152) Norsk såpeopera. Jens August
tror ikke på resultatet av DNA-testen.
Med spade oppsøker han Georgs
gravsted nattestid. Dagen etter drar
han rett til laboratoriet og krever ny
test. Han vil en gang for alle bevise at
Edvin er en svindler og ikke en ekte
Anker-Hansen.
20.00 Hjem igjen
(8) Siste episode! Norsk dokumentarserie. Den danskfødte møbeltapetsereren Børge (79) våknet av rare lyder
natt til julaften. Luften var fylt av
røyk, og han fikk fomlet seg ut av
huset i mørket. Han løp over til datteren som bodde rett over gaten. Huset
hans sto nå i fyr og flamme.
21.00 Nyhetene
21.20 Været
21.25 Sportsnyhetene
21.40 Grey's Anatomy
(19) Am. dramaserie. Christina blir
nominert til en prestisjepris. Bailey
prøver å hjelpe en gutt uten immunsystem og Richard leverer en av sine
«peptalks».
22.40 Else – Høydepunkter
Gjennopplev høydepunktene fra siste
sesong av Else.
23.40 The Good Wife
(19) Am. dramaserie.
00.40 Lærkevej
(7) Da. dramaserie.
01.30 Criminal Minds (r)
02.15 Numbers (r)
03.00 Detroit 1-8-7 (r)
03.45 Ringer (r)
04.25 Alarm 112 – På liv og død (r)
05.10-06.00 112 – Politiet (r)
21.00: Costa del Kongsvik
06.00 Tom og Jerry (r) (2) 06.20
Batman the Brave and the Bold
(20) 06.45 Ullared (r) (7) 07.35
Happy Endings (r) (8) 08.00 Cougar Town (r) (2) 08.25 Den
syvende himmel (r) (6) 09.15 The
Real Housewives of Miami (r) (1)
10.05 Millionær søker kjæreste (r)
(3) 10.55 Millionær søker kjæreste (r) (4) 11.55 The Big Bang Theory (r) (4) 12.20 The Big Bang
Theory (r) (5) 12.50 Mom (r) (1)
13.20 Melissa & Joey (21) 13.45
Den syvende himmel (r) (7) 14.45
Ullared (r) (8) 15.40 Cougar Town
(r) (3) 16.10 Friends (r) (22) 16.40
Friends (r) (23) 17.10 Two and a
Half Men (r) (13) 17.40 Two and a
Half Men (r) (14)
18.05 The Big Bang Theory (r)
(6) Am. komiserie.
18.30 The Big Bang Theory (r)
(7) Am. komiserie.
19.00 Mom
(2) Am. komiserie. Christy og Bonnie har en ny
familiekrise å ta seg av,
noe som bringer dem
tettere sammen.
19.30 4-stjerners middag
(58) Norsk underholdningsserie. Charlotte
Thorstvedt skal lage treretters middag og starter
med å servere kamskjell.
20.30 The Big Bang Theory
(23) Am. komiserie.
21.00 Costa del Kongsvik
(10) Norsk komiserie.
21.30 Typisk deg med Petter
Schjerven
(10) Norsk underholdningsserie. Petter Schjerven dykker ned i ondskapen og godheten.
22.30 Special Victims Unit
(10) Am. krimserie.
23.30 Castle (r)
(21) Am. krimserie.
00.25 CSI: Miami (r)
01.20 Special Victims Unit (r)
02.15 CSI: NY (r)
03.05 C.S.I. (r)
03.55 Boston Public (r)
04.40 Rookie Blue (r)
05.30-06.00 Lykkelig skilt (r)
18.30: Hot Listings Miami
06.00 Miss Advised (r) (7) 07.00
TV-shop 08.00 Alle elsker Raymond (r) (86) 08.30 Ekstrem oppussing USA (r) (23) 09.20 Revenge
(r) (19) 10.10 Hell's Kitchen USA
(r) (20) 11.05 Luksusfellen (r) (1)
12.00 The Ellen DeGeneres Show
(r) (98) 13.00 Ekstreme samlere (r)
(3) 14.00 MasterChef USA (r) (3)
15.00 How I Met Your Mother (r)
(21) 15.30 How I Met Your Mother (r) (22) 16.00 Kongen av Queens (r) (73) 16.30 The Ellen DeGeneres Show (99) 17.30 NCIS (r) (5)
18.30 Hot Listings Miami
(4) Am. realityserie. Sunita arrangerer blind date
for Katrina. Senere drar
Katrina i Davids 30-årslag, hvor hun møter Bens
forlovede for første gang.
19.30 Luksusfellen (r)
(2) Norsk livsstilsprogram.
20.30 Supersize VS. Superskinny
(1) Br. realityserie. To
personer med ekstreme
matvaner må bytte diett
i fem dager. Den ene deltageren er sykelig tynn,
den andre er alvorlig
overvektig.
21.30 Paradise Hotel
(46) Norsk realityserie.
Svartedauen har kommet til Paradise Hotel!
22.30 Two and a Half Men
(18) Am. komiserie. Walden får en invitasjon til
en lanseringsfest for sin
ekskjærestes butikk.
23.00 How I Met Your Mother
(20) Am. komiserie.
23.30 Sex og singelliv (r)
(82) Am. komiserie.
00.05 How I Met Your
Mother (r)
00.35 How I Met Your
Mother (r)
01.05 Paradise Hotel (r)
02.05 NCIS (r)
02.55 Kongen av Queens (r)
03.25 Bones (r)
04.15 Bones (r)
05.00 Hell's Kitchen USA (r)
TV I MORGEN
rtv
06.30 Morgensending 12.00 NRK nyheter 12.15 Gintberg i utkanten (r) 12.45 Glimt av Norge: De glemte
gruvene på Gursli (r) 13.00 NRK nyheter 13.05 Jessica
Fletcher (r) 13.50 Filmavisen 1959 (r) 14.00 NRK
nyheter 14.05 Hygge i Strömsö (r) 14.45 Motorsøstre
(r) 15.00 NRK nyheter 15.10 Folk: Svensken på Eidsvoll (r) 15.50 Fysikk på roterommet (r) 16.00 NRK
nyheter 16.10 Jakten på Norge 1814-2014 (r) 17.00
NRK nyheter 17.15 Ut i nærturen (r) 17.30 Oddasat –
nyheter på samisk 17.45 Tegnspråknytt 17.50 Utrolige kaker 18.15 Riksforsamlinga (r) 18.45 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen 19.45 Claridges åpner
dørene 20.45 Vikinglotto 20.55 Distriktsnyheter
21.00 Dagsrevyen 21 21.40 Medisindamene 22.30
Veien til Brasil. Dokumentarserie. 23.00 Kveldsnytt
23.15 Brasil med Michael Palin (r) 00.05 Odelsgutten
(r) 00.55 Frekke Olivia Lee (r) 01.20 Veien til Brasil (r)
01.45 Whitechapel (r) 03.15 Nattsending
22
19.00: Silkeveien på 30 ...
10.00 Oddasat – nyheter på samisk (r)
10.15 Distriktsnyheter 12.40 Adils
hemmelige dansere (r) 13.40 Verdas
språk (r) 14.10 Aktuelt (r) 14.50 Urix
(r) 15.10 Den vidunderlige kysten (r)
16.10 Med hjartet på rette staden (r)
17.00 Derrick (r) 18.00 Dagsnytt atten
19.00 Silkeveien på 30 dager (r) 19.45
Riksforsamlinga (r) 20.15 Aktuelt
20.55 Eventyrlige hus 21.25 Oddasat
– nyheter på samisk 21.30 Kystlandskap i fugleperspektiv (r) 21.35 Smerte, gift og lindring 22.30 Urix 22.50
Korrespondentane 23.20 Gintberg på
kanten. Da. dokumentarserie. 23.50
Gjengangerne (r) 00.45 Oddasat –
nyheter på samisk (r) 01.00-03.25
Distriktsnyheter
20.00: Pengene på bordet
06.00 Alarm 112 – Luftambulansen (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God morgen Norge. Morgensending.
10.00 God morgen Norge (r) 11.45 Skogheim flytter
inn (r) 12.35 Hus til salgs – oppussing (r) 13.30 Mitt
drømmehjem (r) 14.30 Hjem igjen (r) 15.30 Naboer
16.00 Home and Away (r) 16.30 Home and Away
17.00 Deal or no deal? (r) 18.00 Oppgrader! (r) 18.30
Nyhetene 18.45 Været 18.50 Sportsnyhetene 19.00
Hotel Cæsar (r) 19.30 Hotel Cæsar 20.00 Pengene på
bordet. Norsk underholdningsprogram. 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 De
utvalgte. Norsk underholdning. 22.40 Elementary
23.35 Elementary 00.35 NYC 22 01.25 Criminal
Minds (r) 02.10 Numbers (r) 02.55 Detroit 1-8-7 (r)
03.40 Ringer (r) 04.20 Alarm 112 – På liv og død. Sv.
realityserie. 05.05-06.00 112 – Politiet (r)
20.30: Morgan og Ola...
06.00 Morgensending 10.05 Millionær søker kjæreste (r) 10.55 Millionær søker kjæreste (r) 11.55 The Big
Bang Theory (r) 12.20 The Big Bang
Theory (r) 12.50 Mom (r) 13.15 Melissa & Joey (r) 13.45 Den syvende himmel (r) 14.45 Ullared (r) 15.40 Cougar
Town (r) 16.10 Friends (r) 16.40 Friends (r) 17.10 Two and a Half Men (r)
17.40 Two and a Half Men (r) 18.05
The Big Bang Theory (r) 18.30 The Big
Bang Theory (r) 19.00 Mom 19.30 4stjerners middag 20.30 Morgan og
Ola-Conny på opplevelsesreise 21.30
CSI 22.30 Brille (r) 23.30 Castle (r)
00.25 CSI: Miami (r) 01.20 Special Victims Unit (r) 02.15 CSI: NY (r) 03.05
C.S.I. (r) 03.55 Nattsending
20.30: Luksusfellen Sverige
06.00 Miss Advised (r) 07.00 TV-shop
08.00 Alle elsker Raymond (r) 08.30
Ekstrem oppussing USA (r) 09.20
Revenge (r) 10.10 Hot Listings Miami
(r) 11.05 Luksusfellen (r) 12.00 The
Ellen DeGeneres Show (r) 13.00 Ekstreme samlere (r) 14.00 MasterChef
USA (r) 15.00 How I Met Your Mother
(r) 15.30 How I Met Your Mother (r)
16.00 Kongen av Queens (r) 16.30
The Ellen DeGeneres Show 17.30
NCIS (r) 18.30 Hot Listings Miami
19.30 Luksusfellen (r) 20.30 Luksusfellen Sverige 21.30 Paradise Hotel
22.30 Revenge 23.30 Sex og singelliv
(r) 00.05 How I Met Your Mother (r)
00.35 How I Met Your Mother (r)
01.05 Nattsending
©Universum
19.45: Claridges åpner dørene
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
TIRSDAG 13. MAI
NORSK
06.00 Morgensending
12.40 Alarm 112 – På liv
og død (r)
13.40 Smallville
14.35 Scrubs (r)
15.00 That '70s Show (r)
15.30 South Park (r)
16.00 Fraktekrigen (r)
16.30 Cash Cowboys (r)
17.25 Alarm 112 – På liv
og død
18.25 Bad Ink
18.55 En moderne familie
(r)
19.25 Torsdag kveld fra
Nydalen (r)
20.25 Little Britain USA (r)
21.00 Fjorden Cowboys (r)
21.30 Vinnie Jones: De
tøffeste
(1) Poacher Squad.
22.25 Vettskremte pøbelunger
23.20 Criminal Minds (r)
00.15 Las Vegas Jailhouse
(r)
00.45 Vegas Strip
01.15 Nattsending
06.00 Morgensending
09.50 How Do I Look? (r)
10.45 Rachael Ray (r)
11.40 The Talk
12.25 Jakten på kjærligheten Sverige (r)
13.20 Home and Away (r)
13.50 Home and Away (r)
14.20 Naboer (r)
14.50 2 Broke Girls (r)
15.20 Grey's Anatomy (r)
16.10 Got to Dance
17.10 Interiørdrømmen (r)
17.35 Interiørdrømmen (r)
18.05 Happy Day (r)
18.35 Rachael Ray
19.30 Kjolen som sier ja
(r)
20.00 Eataholics (r)
21.00 Pantelånerne i
Beverly Hills
21.30 Ungdommer til
besvær
22.25 Orphan Black
23.25 Hotel Cæsar
23.55 Det okända (r)
00.50 Damages (r)
01.45 Nattsending
06.05 Morgensending
07.50 Hundehviskeren (r)
08.50 Salong Makeover (r)
09.45 Fødeavdelingen (r)
10.45 Judge Judy
11.15 One Tree Hill (r)
12.05 Switched at Birth (r)
13.00 Gossip Girl (r)
13.50 Gilmore Girls (r)
14.45 One Tree Hill (r)
15.35 Det lille paret
16.10 Trinny & Susannah
– oppdrag Norge (r)
17.10 Unge mødre (r)
17.45 Unge mødre (r)
18.15 Fødeavdelingen (r)
19.25 Friends (r)
19.55 Friends (r)
20.30 Slankekrigen
22.25 Scandal
23.25 Salong Makeover (r)
00.25 Voksne babyer (r)
01.30 Ghost Whisperer (r)
02.30 The Closer (r)
03.30 Cold Case (r)
04.20 Pretty Little Liars (r)
05.10-05.40 Chop Shop (r)
06.35 Morgensending
15.05 Mann mot mat (r)
15.35 Pantelånerne i Chicago (r)
16.05 Fikserne (r)
16.35 Lagerkrigen (r)
17.05 Pantelånerne i Las
Vegas (r)
17.35 Nattpatruljen (r)
18.05 Verdens
dummeste (r)
19.00 Pantelånerne i Chicago (r)
19.30 Lagerkrigen
20.00 Pantelånerne i Las
Vegas
20.30 Nattpatruljen (r)
21.00 Nattpatruljen
21.30 Panser
22.30 The Big Bang Theory (r)
23.00 The Big Bang Theory (r)
23.30 Two and a Half
Men (r)
24.00 Two and a Half
Men (r)
00.30 Nattsending
NORSK/NORDISK
05.15 Morgensending
09.25 Detektiv Frost
11.10 The Division
12.00 Lov og orden
12.50 Lov og orden
13.45 Monk
14.35 Psych
15.30 Lov og orden: New
York
16.25 Lov og orden: New
York
17.20 Lov og orden: New
York
18.15 Lov og orden: New
York
19.10 Numbers
20.05 NCIS
21.00 Too Young to
Marry?
21.55 Taboo
22.50 Da Vinci's Demons
23.55 Lov og orden: Sedelighetsgruppa
00.45 Lov og orden: Sedelighetsgruppa
01.40 Lov og orden: Sedelighetsgruppa
02.30 Nattsending
04.45 Morgensending
13.50 Mästarnas mästare
(r)
14.50 Ballad
Sv. långfilm från
1968.
16.10 Gomorron Sverige
sammandrag
16.40 Vårt bröllop
17.30 Sverige idag
17.55 Sportnytt
18.00 Rapport
18.10 Regionala nyheter
18.15 Go'kväll
19.00 Kulturnyheterna
19.15 Regionala nyheter
19.30 Rapport
20.00 Naturens märkligaste par
21.00 Kodjos kval
22.00 Dox: Muhammad
Ali – en mästares
kamp
23.00 Rapport
23.05 Public enemy 1
Fr./kanadensisk action från 2008. (15 år)
00.55 Nattsending
12.00 The Wish List
Am. komedie fra
2010. (11 år)
13.40 The Wishing Well
Wishing Well. Am.
komedie fra 2005.
(11 år)
15.20 Nevøen
The Nephew. Irsk
drama fra 1998.
17.00 Frank
Am. familiekomedie
fra 2007. (11 år)
18.45 Unconditional Love
Am. komedie fra
2003. (11 år)
21.00 Sammen tar vi
prisen
Chi trova un amico,
trova un tesoro. It.
komedie fra 1981.
22.50 Buried
Sp./am. thriller fra
2010. (15 år)
00.25 Amos & Andrew
02.00 Fatal Honeymoon
03.25-05.15 Ulees Gull
BARN
06.00 Vennebyen
06.30 Rosa Pantern og
vennene
07.00 Gumballs fantastiske verden
07.30 My Little Pony – Friendship Is Magic
08.00 Angelo Ruler
08.30 Johnny Test
09.00 Diverse sendinger
13.10 Ku og Kylling
13.35 Ed, Edd og Eddy
14.00 Tapper den pysete
hunden
14.30 Pound Puppies
15.00 Johnny Test
15.30 Gumballs fantastiske verden
16.00 Dreamworks Dragons
16.30 Teen Titans Go!
17.00 Eventyrtid
17.30 Regular Show
18.00 Johnny Test
18.30 Ben 10
19.00 Xiaolin Chronicles
19.30 Batman
20.00 Kveldssending
06.00 Morgensending
15.00 Family Guy (r)
15.30 Simpsons (r)
16.00 Simpsons (r)
16.30 Kongen av Queens
(r)
17.00 Kongen av Queens
(r)
17.30 How I Met Your
Mother (r)
18.00 How I Met Your
Mother (r)
18.30 Family Guy (r)
19.00 Simpsons (r)
19.30 Simpsons (r)
20.00 How I Met Your
Mother (r)
20.30 How I Met Your
Mother (r)
21.00 Two and a Half
Men (r)
21.30 Date Night
Am. krimkomedie fra
2010.
23.05 How I Met Your
Mother (r)
23.35 Cops (r)
00.05 Nattsending
06.00 Morgensending
09.00 American Greed
14.05 On Patrol With
Santa Barbara PD
14.35 On Patrol With
Santa Barbara PD
15.00 JAG
16.00 Urban Legends
17.00 Animal 24:7
18.00 Epic Conditions
18.30 Epic Conditions
19.00 Curious and Unusual Deaths
19.30 Curious and Unusual Deaths
20.00 Road Wars
21.00 Lov og orden: New
York
22.00 Intervention
23.00 American Gangsters
24.00 American Greed
01.00 Road Wars
02.00 Deals from the Dark
Side
02.30 Deals from the Dark
Side
03.00 Nattsending
08.30 Morgensending
13.15 EDtv
Am. komedie fra
1999.
15.15 About Face: Supermodels Then and Now
Am. dokumentarfilm
fra 2012.
16.30 Shakespeare in
Love
Am. dramakomedie
fra 1998. (11 år)
18.30 Sightseers
Br. krimkomedie fra
2012.
20.00 The Reluctant
Fundamentalist
Am./br. drama fra
2012.
22.10 Crazy, Stupid, Love
Am. romantisk komedie fra 2011.
00.30 Women's Nature –
La Natura Delle Donne
02.15 Brazilian Assfest
03.40 Marley
06.00-07.35 The Nutty
Professor
07.00 Morgensending
11.00 Wunderkinder
Ty. krigsdrama fra
2011.
13.00 Windstorm
Ty. familiefilm fra
2013.
15.00 Rive-Rolf
Am. eventyranimasjon fra 2012.
16.50 Les Miserables
Am./br. musikaldrama fra 2012. (11 år)
19.30 Upside Down
Am. fantasydrama fra
2012.
21.20 The Spectacular
Now
Am. romantisk komedie fra 2013.
23.00 The Baytown Outlaws
Am. actionkomedie
fra 2012.
01.00 Pitch Perfect
03.00 Down Terrace
05.00-06.35 The Spectacular Now
FILM
08.00 Morgensending
16.00 Rapport
16.05 SVT Forum
16.20 Vetenskapens värld
(r)
17.20 Nyhetstecken
17.30 Oddasat
17.45 Uutiset
18.00 Konstdeckarna (r)
19.00 Vem vet mest?
19.30 Lögnen (r)
20.00 Korrespondenterna
20.30 Toppkandidaterna:
Marit Paulsen
21.00 Aktuellt
21.01 Aktuellt
21.40 Kulturnyheterna
21.45 Regionala nyheter
21.55 Nyhetssammanfattning
22.00 Sportnytt
22.15 Please like me
(2) French toast.
22.45 Eastbound and
Down (r)
23.15 Svenska gitarrister
– en vän i vår famn (r)
00.15 Nattsending
05.50 Morgensending
17.10 Studio: Hockey-VM
17.15 Hockey-VM: Tyskland – Finland
18.05 Studio: Hockey-VM
18.25 Bloopers
18.50 Keno
19.00 TV4Nyheterna
19.15 Lokala nyheter
19.20 TV4Vädret
19.30 Studio: Hockey-VM
19.40 Hockey-VM: Norge
– Sverige
20.20 Studio: Hockey-VM
20.30 Hockey-VM: Norge
– Sverige
21.10 Studio: Hockey-VM
21.15 Hockey-VM: Norge
– Sverige
22.05 Studio: Hockey-VM
22.15 TV4Nyheterna
22.25 TV4Sporten
22.29 TV4Vädret
22.30 VM med Wikegård
23.00 Brottskod: Försvunnen
23.55 Dallas (r)
00.55 Nattsending
06.05 Morgensending
12.40 Kender Du Typen?
(r)
13.20 Hammerslag i Hjørring (r)
13.50 Hercule Poirot:
Mord i solen (r)
15.30 Hun så et mord (r)
16.15 Hun så et mord (r)
17.00 Stuegang
17.50 TV AVISEN
18.00 Under hammeren
18.30 TV AVISEN med
Sporten
18.55 Vores vejr
19.05 Aftenshowet
19.55 TV AVISEN
20.00 Hammerslag
20.40 Det Søde Sommerliv (r)
21.05 Kontant
21.30 TV AVISEN
21.55 EP-valg: 8 partier
22.20 Sporten
22.30 Beck: Pigen i jordkælderen (r)
00.05 I farezonen (r)
00.55 Nattsending
06.55 Morgensending
13.00 Jag etter vind
Norsk drama fra
2013.
14.30 Your Sister's Sister
Am. romantisk komedie fra 2011.
16.00 Små citroner gula
Sv. romantisk komedie fra 2013.
17.35 Clear History
Am. TV-komedie fra
2013.
19.15 Spise sove dø
Sv. drama fra 2012.
21.00 The (Dead Mothers)
Club
Am. dokumentarfilm
fra 2014.
22.20 The Lucky One –
Fotografiet
Am. drama fra 2012.
00.10 A.C.A.B. All Cops
Are Bastards
02.00 Six Bullets
03.55 Nattsending
DOKUMENTAR
FILM/UNDERHOLDNING
07.00 Morgensending
13.00 Nuclear Family
Am. science fiction fra
2012.
14.40 The Aura
Argentinsk-fr./sp.
krim fra 2005.
16.50 Primer
Am. thriller fra 2004.
18.10 Avenging Angel
Am. westerndrama
fra 2007.
19.30 Invincible
Kan./am. actionthriller fra 2001.
21.00 Ironman
Am. action fra 1994.
22.40 Green Street Hooligans 2
Am. krimdrama fra
2009.
00.15 Hider in the House
02.00 Saw
03.40 Highlander – The
Source
05.05 Jane Doe: Til Death
Do Us Part
06.30 Nattsending
08.10 Morgensending
10.40 Fantastisk design (r)
11.35 Sporløst forsvunnet
(r)
12.25 Mord og mysterier
14.15 Et nytt liv på landet
(r)
15.15 Undercover Boss
Australia (r)
16.15 Den hemmelige
millionæren
17.15 Drømmen om
landsbygda (r)
18.20 Drømmedesign (r)
19.25 Fantastisk design (r)
20.30 Castle
21.30 Drømmedesign
Australia
22.35 Total oppussing
23.35 Drømmedesign (r)
00.40 Politiagentene (r)
01.45 Mord og mysterier
(r)
03.35 Big Love (r)
04.30 Call Me Fitz
05.00 Call Me Fitz
05.25 Nattsending
06.00 The Main Attraction
Br. drama fra 1962.
(15 år)
08.20 Les Girls
Am. musikal fra 1957.
10.15 Speedway
Am. actionmusikal fra
1968.
11.50 Hotel Paradiso
Br. komedie fra 1966.
13.25 Girl Happy
Am. musikal fra 1965.
(11 år)
15.00 The Glass Slipper
Am. musikal fra 1955.
16.45 The Barretts of
Wimpole Street
Br. drama fra 1957.
18.50 The Champ
Am. drama fra 1979.
21.00 The Gypsy Moths
Am. actiondrama fra
1969.
22.50 The Wild Bunch
Am. western fra 1969.
01.20 The Gypsy Moths
03.15-06.00 The Wild
Bunch
BARN
06.00 Morgensending
07.20 Hvordan den lages
07.50 Mythbusters
08.40 Finding Bigfoot
09.30 Livsfarlig fangst
10.30 Gullfeber
11.30 Femte gir
12.30 Bilfikserne
13.30 Auction Hunters
14.00 Lost and Sold
14.30 Mythbusters
15.30 Mektige skip
16.30 Sons of Guns
17.30 Auction Hunters
18.00 Lost and Sold
18.30 Overhaling
19.30 Bilfikserne
20.30 Extreme Car Hoarders
21.30 Gullfeber: Spesial
22.30 Klondike
23.30 Sons of Guns
00.30 Overhaling
01.30 Fast and Loud
02.30 Sons of Guns
03.30 Troy
04.20 Dual Survival
05.10 Nattsending
06.00 Morgensending
11.30 Flyhavarikommisjonen
12.25 Flyhavarikommisjonen
13.20 Flyhavarikommisjonen
14.15 Flyhavarikommisjonen
15.10 Flyhavarikommisjonen
16.05 Flyhavarikommisjonen
17.00 Stor, større, størst
18.00 Highway Thru Hell:
USA
19.00 Alaska State Troopers
20.00 Tabu USA
21.00 2. verdenskrig i nytt
lys
22.00 Nazistenes byggverk
23.00 Tabu
24.00 Nazistenes byggverk
01.00 Nattsending
06.00 Morgensending
14.05 Villdyrredning i
Afrika
14.30 Hus i tretoppene
15.30 Galápagos
16.25 Krokodillejegeren
17.20 Dyrenes slagmark
17.50 Dyrenes slagmark
18.15 Dyreklinikken i England
19.10 Galskap på dyreakutten
19.40 Galskap på dyreakutten
20.05 Villdyrredning i
Afrika
20.35 Villdyrredning i
Afrika
21.00 Dyreklinikken i England
21.55 Galskap på dyreakutten
22.25 Galskap på dyreakutten
22.50 Dyrepolitiet i SørAfrika
23.45 Etter angrepet
00.35 Nattsending
06.00 Morgensending
13.00 House Hunters
International
13.30 House Hunters
International
14.00 Hotel Impossible
15.00 Globe Trekker
16.00 Airport 24/7: Miami
16.30 Piha Rescue
17.00 Baggage Battles
17.30 Baggage Battles
18.00 Bizarre Foods America
19.00 House Hunters
International
19.30 House Hunters
International
20.00 Ultimate Braai Master
21.00 Bizarre Foods America
22.00 Bizarre Foods America
23.00 World's Greatest
Motorcycle Rides –
The Ultimate Challenge
24.00 Nattsending
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.30 Diverse sendinger
13.30 Supernytt (r)
13.40 Nettjenter (r)
14.05 Roboten og eg (r)
14.15 Undrende Milly
14.25 Tara Duncan (r)
14.50 Galakseparken (r)
15.00 Galakseparken (r)
15.15 Sigve og Haifinn (r)
15.25 iCarly (r)
15.50 iCarly (r)
16.10 Big Time Rush (r)
16.35 SvampeBob (r)
17.00 Mánáid-TV
17.15 Gromf (r)
17.30 Musti (r)
17.35 Bosse (r)
17.45 Lille Jack (r)
18.00 Nysgjerrige Nils (r)
18.10 Evies familie (r)
18.20 Gjengen på taket (r)
18.35 Sigve og Haifinn (r)
18.40 Sigve og Haifinn (r)
18.50 Supernytt
19.00-19.30 Spartikkelmysteriet (r)
Program ikke fastsatt.
06.00 Tippeligaen
Bodø/Glimt – Haugesund.
08.00 Tippeligaen
Sogndal – Start.
10.00 Serie A
Roma – Juventus.
12.00 1. divisjon
1. divisjon.
14.00 Tippeligaen
Aalesund FK – Brann.
16.00 Tippeligaen
Stabæk – Sarpsborg
08.
18.00 Serie A
Atalanta – Milan.
20.00 Serie A: The Show
Høydepunkter fra
Serie A.
20.30 Tippeligaen
Odd BK – Lillestrøm.
22.30 Tippeligaen
Vålerenga – Viking.
00.30-02.20 La Liga
Kamper fra Spanias
beste fotballiga.
08.30 Morgensending
10.15 Fotball: U-17 EM i
Malta (r)
11.15 Fotball: U-17 EM i
Malta (r)
12.15 Hestesport: Horse
Racing Time
12.30 Sykling: Tour of
California (r)
13.30 Sykling: Giro d'Italia
(r)
14.30 Sykling: Giro d'Italia
Etappe 4. Direkte.
17.30 Eurogoals (r)
18.15 Fotball: Brazilmania
(r)
18.30 Tennis: Get Ready
for Roland-Garros (r)
18.45 Watts (r)
21.00 FIA WTCC: Cars the
WTCC Magazine
21.30 Motorcross: VM
22.00 Bilsport: F3 European Championship i Pau
22.30 Sykling: Giro d'Italia
(r)
23.00-08.30 Sykling: Tour
of California
11.00 UEFA Champions
League
12.45 UEFA Champions
League
14.30 UEFA Champions
League
Barcelona – Atletico
Madrid.
16.15 UEFA Champions
League
Atletico Madrid – Barcelona.
18.00 UEFA Champions
League Weekly
Ukesmagasin.
18.30 Futbol Mundial
Fotballmagasin.
18.55 UEFA Champions
League
Olympiakos –
Manchester United.
20.40 Privatlandskamp
Tyskland – Polen.
22.40-00.25 UEFA Champions League
Paris Saint-Germain –
Bayer Leverkusen.
11.00 Ishockey: NHL Playoffs
13.00 Basket: NBA Playoffs
15.00 Håndball: Bundesliga
THW Kiel – SG Flensburg-Handewitt.
16.30 WRC Argentina –
Høydepunkter dag 3
Høydepunkter fra
VM-runden i rally i
Argentina.
17.00 Golf: The PLAYERS
Championship
PGA Tour.
21.30 Håndball: Bundesliga Highlights
Høydepunkter fra den
sist spilte runden i ty.
Bundesliga.
22.00 Motorsport: WRC –
Argentina
Event highlights.
23.00 Ishockey: NHL Playoffs
01.05-05.00 Ishockey:
NHL Playoffs
SPORT
06.00 På kroken
06.20 Lykke til Charlie!
06.45 Dog With a Blog
07.10 Det søte liv til sjøs
07.40 Dippers guide til
det uforklarlige
07.45 Wander i galaksen
08.00 A.N.T. – Akselerert
Naturlig Talent
08.25 Phineas og Ferb
08.35 Art Attack
09.00 Diverse sendinger
13.35 Shake It Up
14.00 A.N.T. – Akselerert
Naturlig Talent
14.20 Jessie
14.45 Lykke til Charlie!
15.10 Austin & Ally
15.35 Dog With a Blog
16.00 A.N.T. – Akselerert
Naturlig Talent
16.50 Jessie
17.15 Shake It Up
17.40 Hannah Montana
Wherever I go
18.30 Mikke Mus
18.35 Violetta
19.25 Kveldssending
NATIONEN · TIRSDAG 13. MAI 2014
Program ikke fastsatt.
Dagsnytt hver hele time
samt kl. 07.30, unntatt kl.
15.00, 17.00, 18.00, 20.00
og 21.00.
06.03 Bok i P2
06.30 Nyhetsmorgen
09.03 Ekko
11.03 Spillerom
12.04 Samiske nyheter og
aktualiteter
12.30 Nyhetslunsj
13.03 Kulturhuset
15.00 Nyhetsettermiddag
17.00 Salongen
18.00 Dagsnytt atten
19.03 Musikk i P2
21.30 Diktafon
22.00 Dagsnytt med værmelding
22.05 P2s Blå Mix
00.05–06.00 Notturno
Dagsnytt kl. 06.00 og 19.00,
samt kl. 02.00, 04.00 og
05.00.
06.03 P3morgen
09.00 Jørn
11.00 Kirketid
13.00 P3nyheter
13.05 Christine
15.00 Verdens Rikeste Land
17.00 Hallo P3
19.03 Ruben
22.00 Pyro
24.00 P3natt
02.03 Kirketid
04.03 P3natt
05.03–06.00 P3natt
Nyheter hver halvtime kl.
06.00-10.00 og 15.00-18.00.
Ellers hver time frem til
20.00.
05.00 Før Morgenklubben
06.00 Morgenklubben
10.00 Hege Tepstad
14.00 Kim Nygård
18.00 Norge direkte
20.00 3 fra 1 med Kroken
22.00 Musikkåret
01.00–05.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time
06.00-24.00, hver halvtime
06.00-09.00 og 15.00-18.00.
Utvidet nyhetssending kl.
07.30 og 16.00. P4-sport kl.
06.50, 08.10, 09.10,15.03 og
16.03.
05.00 Grytidlig
06.00 P4s Radiofrokost
10.00 Radiokompaniet
12.00 Norge rundt på 80 sekunder
13.00 Michael direkte
15.00 Midt i Trafikken
17.00 LarsenLIVE i 200
20.00 P4-kvelden
01.00–05.00 P4-natten
©Universum
19.30 Bondi Beach (r)
(2) Austr. dokumentarserie.
19.55 Kremen av Top
Gear (r)
(2) Br. underholdningsserie.
20.45 House (r)
(6) Am. dramaserie.
House får et spesialoppdrag fra CIA og
må ta uortodokse
metoder i bruk.
21.30 Typen til (r)
(4) Caroline Berg Eriksen. Underholdningsprogram.
22.00 Ungdom med
pinlige sykdommer (r)
(2) Br. helseprogram.
Uskyldige ting som
kviser kan bli alvorlig.
22.45 True Blood
(1) Am. dramaserie.
23.35 Kremen av Top
Gear (r)
00.25 Nurse Jackie (r)
00.55 Nattsending
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, deretter hver
hele time, unntatt kl. 17.00
og 18.00.
06.03 Distriktsprogram
08.20 Morgenandakt
Ved Odd Eidner
08.27 Distriktsprogram
09.03 Nitimen
11.05 Lønsj
12.05 Norgesglasset
14.03 Distriktsprogram
17.00 Her og nå
18.30 Kveldsåpent
20.30 Værmelding med 2dagersvarsel
20.34 Kveldsåpent
22.00 Dagsnytt med værmelding
22.05 Herreavdelingen
00.05 Nattønsket
02.03 På dansefot
04.03 Radiolangs
05.33 Morgenandakt
Ved Odd Eidner
05.45–06.00 Værmelding
med varsel for fiskebankene
23
TIRSDAG 13.05.14
Punktum
Tips oss!
www.nationen.no
Postboks 9390
Grønland 0135 Oslo
Besøksadresse:
Schweigaards gate 34 E
Ring 21 31 00 00
[email protected]
Tips oss om gode saker i ditt distrikt.
Månedens beste tips honoreres med flax-lodd.
Sentralbord: Telefon: 21 31 00 00 Redaksjonen etter kl. 16.00: Telefon 94 00 86 50
NATIONEN I MORGEN
Debattredaksjonen: Telefon: 21 31 00 00 · E-post: [email protected]
«Vi er stolte over at Vermont har
forsvart konsumentenes rett til
å få vite hva som er i maten.»
Trøndelagskontoret:
Hans Bårdsgård · Telefon: 911 98 998 · E-post: [email protected]
Kato Nykvist · Telefon: 913 22 017 · E-post: [email protected]
Abonnement og distribusjon: Telefon: 23 33 91 52 · E-post: [email protected]
FALKO SCHILLING
«VERMONT RIGHT TO KNOW GMOS»
Annonser: Telefon: 21 31 44 44 · E-post: [email protected]
SMAK
PÅ TRÅDEN
STOR INTERESSE
«Besøkstallene er
overveldende og de fleste
begeistres over fargeprakten inne i Eidsvollsbygningen.
Vet alt om Carsten
Ankers privatbolig
Geir Thomas Risåsen
Alder: 53 år
Bosted: Oslo
Yrke: Konservator for Eidsvollsbygningen.
Aktuell: Statsbygg har i samarbeid
med Riksantikvaren og Eidsvoll
1814 restaurert Eidsvollsbygningen.
– Hva har vært det mest spennende og spesielle med restaureringen av en av Nordens mest omtale
bygninger?
– Det å gjenskape et tidsbilde i
forhold til 1814 generasjonen,
der Eidsvollsbygningen igjen
framstår som et bilde på klassesamfunn som Grunnloven
sprang ut av. Selve bygningen er
som en verden i miniatyr med
tjenerne i kjelleretasjen og herskapet i etasjene over. I tillegg
var det spennende å rekonstruere kjelleren ned til minste detalj, samt arbeidet med rekonstruksjon av gulvtepper, tapeter,
tekstiler og innbo i de øvrige
etasjer. Alt er rekonstruert med
bakgrunn i kildematerialet og
nylaget på samme måte som i
1814.
– Hva har vært din oppgave?
– Jobben har vært å ha en bredest mulig kunnskap om husets
og tiden, samt å bidra til å sette
kunnskapen ut i livet gjennom
restaureringen.
– Hvordan fikk du stillingen?
– Gjennom tidligere forsking
hadde jeg lagt mange av forutsetningene for restaureringen,
og ble etter søknad ansatt som
kunsthistoriker i Statsbyggs restaureringsprosjekt. I tillegg ble
jeg prosjektleder og faglig ansvarlig for Inventarprosjektet i
regi av Eidsvoll 1814.
– Blir du aldri lei av Eidsvollsbygningen?
– Er det mulig? De skjulte tjenergangene vakte min nysgjerrighet allerede som seks åring.
Fasinasjon og nysgjerrighet ble
avgjørende for at jeg i 1993 tok
magistergraden i kunsthistorie
på bygningens historie.
– Er de besøkende imponert over
at boligen som i sin tid huset Carsten Anker og hans familie er i tre
etasjer og på hele 1900 kvadratmeter?
– De færreste er klar over at inngangsfasaden skjuler en grunnflate på 620 m2 i tre etasjer. I tillegg var huset i 1814 en av landes
mest moderne privatboliger
med heldekkende gulvtepper i
de fleste rom, et nettverk av interne tjenerganger og trapper. I
tillegg var de fleste rom opplyst
av oljelamper.
FOTO: STUDIO DREYER-HENSLEY
Vårruller med biffkjøtt
Ferske vårruller med biffkjøtt
servert med en god dipp passer
perfekt til forrett og fingermat.
Porsjoner: 2
Vanskelighetsgrad: Middels
Tidsforbruk: Under 20 minutter
– Hva kostet restaureringen?
Ingredienser
– Statsbyggs del kostet 340 millioner. Inventarprosjektet i
regi av Eidsvoll 1814 har en kostnadsramme på 7,8 millioner.
200 g ytrefilet av storfe i strimler
1 ss olje til steking
1/4 ts salt
1/2 ts grovt pepper
1/4 stk fennikel i tynne skiver
1/4 stk rødløk i tynne båter
4 blad hjertesalat
1 stk gulrot i tynne staver
4 stk grønn frisk asparges, delt i to
– Hvor er du den 17. mai?
– 17. mai er arbeidsdag på Eidsvoll.
– Hvorfor bor du i Oslo, og har du
noen flytteplaner?
– Oslo har vært mitt hjem siden
studietiden og jeg har blitt boende som følge av min jobbsituasjon, tidligere som Riksantikvaransatt og nå i forhold til
Eidsvoll. Pendleravstanden til
Eidsvoll deler jeg med mange og
har derfor ingen flytteplaner.
– Ditt favorittnettsted utenom
hjemmesidene til Statsbygg?
– Auksjonsfirmaene Blomquist
og Bruun-Rasmussen.
– Middagen i dag?
– Pannekaker og ertesuppe (pose).
WERNER WILH. DALLAWARA
[email protected]
8 blad frisk basilikum
4 stk rispapir
Dippsaus med vårløk
3 båt hvitløk, most i mortel
1 stk jalapeno, most i mortel
2 stk vårløk most i mortel
3 ss brunt sukker
1/2 ss fiskesaus (asiatisk)
Saften av 2 stk lime
Slik gjør du
1. Bland sammen alle ingrediensene til dippsausen og sett kaldt.
Om du ikke har tid kan du kjøpe
en ferdig dippsaus/woksaus.
2. Kutt grønnsaker og ha klart.
For å få tynne skiver med gulrot
kan du bruke en potetskreller.
3. Stek biffstrimler i flere omganger i en varm stekepanne med olje
til kjøttsaft pipler ut. Krydre med
salt og pepper.
4. Ha et rispapir om gangen i et
fat med lunkent vann i ca. 15 sekunder, til det blir mykt. Legg rispapiret over på en fuktet fjøl.
5. Legg på stekte biffstrimler og
grønnsaker, og la det stikke ut
på en side. Brett rispapiret over
fyllet, brett inn den ene kantene
og rull sammen. Server rullene
sammen med dippen.
Oppskriften er levert av Opplysningskontoret for egg og kjøtt/matprat.no
DET HENDTE
Onsdag 13. mai 1964
Lørdag 13. mai 1989
Solgte hjemmebrent
fra butikk
Store muligheter
for gårdsturisme
✱ En nær 50 år gammel kvinne fra
Nordreisa er i Lyngen herredsrett
dømt til seks måneders betinget
fengsel og inndraing av 600 kroner
for hjemmebrenning og salg av produktet. Salget har til dels foregått
fra butikk. Interesserte kunne kjøpe
HB i flaske eller norgesglass, til 15
kroner flasken.
✱ – Vi ser store muligheter i norsk
gårdsturisme. Mange engelskmenn vil ha interesse av å se et
norsk gårdsbruk, og delta i elgjakt
og annen «eksotisk» aktisvitet. Se
hvordan bøndene mestrer bratt
terreng, og ikke minst den høye
tekniske standarden i norsk landbruk, sier lederen av NSBs kontor i
London, Svein Roger Bruun.