Development of hydrochemistry and flow pattern in an infiltration
Transcription
Development of hydrochemistry and flow pattern in an infiltration
Development of hydro chemistry and flow pattern in an infiltration aquifer during a ten week pumping test. Case of the Hagadrag aquifer, Telemark Norway. Av Tom Aage Aarnes Bakgrunn 1 • Bø kommune begynte for noen år tilbake prosessen med å utvide vannverket fra 3 til 4 brønner, blant annet på grunn av et økende jern- og manganproblem i de to eldste brønnene. • Høgskolen i Telemark ble engasjert i planlegging og prosjektering av en fjerde brønn på Bø kommunes grunnvannsverk på Hagadrag mellom Bø og Seljord. Bakgrunn 2 • Etableringen av brønn 4 og påfølgende pumpeforsøk danner grunnlaget for denne masteroppgaven i hydrogeologi. • Oppgaven består i å undersøke utvikling i vannkvalitet i brønn 4, Bøelva og 6 observasjonsbrønner gjennom et pumpeforsøk, samt å modellerer strømningsmønsteret inn mot pumpebrønn 4. Målsetninger • 1. Å avdekke eventuelle endringer i vannkjemi i løpet av pumpeforsøket, og finne ut om det er ulik vannkvalitet i ulike deler av akviferen • 2. Å modellere strømningsmønsteret rundt brønn 4. Hypotese 1. Vil endring av strømningsmønster på grunn av grunnvannsuttak forandre vannkjemien over tid? 2. Er det horisontale og vertikale forskjeller i akviferen med hensyn på vannkjemi? Studieområde 1 Studieområde 2 Seljord 6 3 RV. 36 4 2 5 1 Bø Aktiviteter i forkant av pumpeforsøket 1 • Bø kommunes brønn 4 ble etablert sommeren 2011. • Denne er 30cm i diameter og har filter som strekker seg fra 7- 22 meter under markoverflata. Aktiviteter i forkant av pumpeforsøket 2 • 6 observasjonsbrønner ble satt ned i august 2011, med filter i 3 nivå. • Jordprøver til mekanisk analyse ble innsamlet for hver hele meter da observasjonsbrønnene ble borret. Aktiviteter i forkant av pumpeforsøket 3 Feltarbeid 1 • Brønn 4 hadde oppstart 12.09.11, og ble pumpet for mellom 111 og 160m3/t, avhengig av senkinga i brønnen. Steady state ble oppnådd på 115m3/t. • Vannprøver fra observasjonsbrønnene, pumpebrønn 4 og Bøelva ble samlet inn en gang ukentlig fra og med 01.09.2011 (referanseprøver) til og med 14.11.2011. Materiale og metoder 1 • 25 fysisk/ kjemisk og bakteriologiske parametere ble analysert i henhold til NS eller ISO- standarder. • pH, temperatur og ledningsevne ble analysert in situ. • De resterende analysene ble gjennomført på laboratoriene for vannkjemi, mikrobiologi og jord ved Høgskolen i Telemark avdeling Bø. Materiale og metoder 2 • Loggere av typen Minidiver fra Schlumberger Water Services ble plassert i brønnene og i Bøelva. Disse er designet for å måle temperaturer og vannivå i overflatevann og grunnvann. Disse ble programmert til å logge temperatur og trykk hver time. • Loggeren består av en trykksensor for måling av vannstand, en temperatursensor og et minne for å lagre målingene samt et batteri. Materiale og metoder 3 • MD50 og d60/ d10 ble benyttet for å kartlegge kornfordeling og sorteringsgraden i jordprøvene. • Minitab og Analyse- It blir benyttet for ulike statistiske tester. • ArcGis blir anvendt for å kartlegge strømningsmønsteret rundt pumpebrønn 4. Resultat 1 Pearsons produkt-moment korrelasjonsmatrise for alle prøver. Fet skrift angir R > 0,4. pH Ca Mg Na K pH 1,000 Ca 0,556 1,000 Mg 0,464 0,876 1,000 Na 0,273 0,681 0,680 1,000 K 0,557 0,848 0,743 0,646 1,000 SO42- Cl- HCO3- NO3-N TOC Mn Fe Cu Zn NH4+ N- tot Turbidity Color -0,030 0,217 0,468 0,448 0,145 1,000 Cl- 0,166 0,630 0,548 0,926 0,591 0,247 1,000 HCO3- 0,584 0,921 0,826 0,461 0,795 0,154 0,353 1,000 NO3-N 0,371 0,469 0,529 0,532 0,321 0,452 0,379 0,395 TOC 0,176 -0,161 -0,287 -0,280 -0,092 -0,497 -0,185 -0,156 -0,242 Mn 0,391 Fe 0,028 -0,122 -0,116 -0,109 -0,055 -0,003 -0,128 -0,100 -0,079 0,202 -0,028 1,000 Cu 0,161 -0,148 -0,039 -0,049 -0,052 0,057 -0,138 -0,141 -0,016 0,070 0,153 0,220 1,000 Zn 0,242 0,119 0,162 0,165 0,166 0,150 0,081 0,112 0,142 -0,090 0,260 0,188 0,457 1,000 NH4+ 0,189 0,216 0,221 0,376 0,373 0,027 0,359 0,128 0,119 0,018 0,109 0,099 0,076 0,307 1,000 N- tot 0,145 0,104 0,042 0,132 0,124 0,059 0,045 0,152 0,270 0,001 0,085 0,216 0,020 0,144 0,018 1,000 -0,037 -0,092 -0,200 -0,158 -0,033 -0,279 -0,121 -0,008 -0,168 0,088 0,047 0,103 -0,019 0,128 -0,018 0,196 1,000 SO42- Turbidity 0,513 0,430 0,264 0,423 0,097 0,246 0,492 O2 1,000 1,000 0,134 -0,047 1,000 Color 0,203 -0,139 -0,254 -0,217 -0,085 -0,404 -0,155 -0,140 -0,164 0,906 -0,118 0,297 0,070 -0,025 0,035 0,098 0,055 1,000 O2 0,320 0,129 0,098 0,077 0,144 -0,031 0,057 0,081 0,223 0,322 0,102 0,177 0,067 0,164 0,117 -0,072 0,370 1,000 COND 0,475 0,903 0,846 0,863 0,802 0,755 0,776 0,511 -0,266 0,471 -0,110 -0,072 0,164 0,259 0,157 -0,129 -0,224 0,084 0,394 COND 0,050 1,000 Resultat 2 • pH hadde en sterkt avtagende trend gjennom eksperimentet i alle observasjonsbrønnene, mens den var stigende i Bøelva. Pumpebrønn 4 viste en liten økning. Resultat 3 • Konsentrasjonene av klorid begynte å øke på i slutten av oktober, i første rekke i brønnene nærmest riksvegen. De høyeste konsentrasjonene ble målt den siste uka i forsøket. • Kloridkonsentrasjonene var høyest i de øvre delene av akviferen, mens de nederste nivåene viste liten endring. Resultat 4 Resultat 5 Resultat 6 Resultat 7 Resultat 8 • Det er god sammenheng mellom Na+ og Cl- på prøvene med forhøyede kloridverdier. 70,00 y = 3,487x - 7,2852 R² = 0,9438 60,00 50,00 40,00 Serie1 30,00 Lineær (Serie1) 20,00 10,00 0,00 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 Lineær regresjon for natrium og klorid, Obs 6. Resultat 9 • Generelt meget bra kvalitet på råvannet i pumpebrønn 4. • pH og Cu viste signifikant lavere verdier i uke 10 enn i referanseprøvene. • Konsentrasjonene av Cl- og NH4+ var signifikant høyere i uke 10 enn i referanseprøvene. • Konsentrasjonene av Fe2+ og Mn2+ var generelt lave, og viste ingen spesifikk utvikling over tid. • Pumpebrønn 4 hadde sporadiske forekomster av kimtall og koliforme bakterier, mens E. coli ikke ble påvist annet enn i Bøelva og nærliggende observasjonsbrønner. Diskusjon 1 • Lavere pH utover i forsøket kan skyldes økt CO2innhold i grunnvannet fra rotrespirasjon og nedbryting av organisk materiale. • Økt konsentrasjon av natrium og klorid fra oktober sammenfaller med frostnetter og starten på sesongens veisalting av RV36, men avstanden fra veien tilsier at plumen burde komme senere. -Årstidsvariasjoner og flere plumer gjennom året som ikke skyldes rask respons fra salting? Diskusjon 2 • Lavere konsentrasjoner av jern og mangan kan ha sammenheng med at pumpebrønn 4 med observasjonsbrønner, ligger lengre fra Herretjønn enn de to eldste pumpebrønnene. • Dette tjernet er omkranset av myr, noe som ofte fører til forhøyede konsentrasjoner av jern og mangan i vannet i nærheten av slike lokaliteter. Diskusjon 3 • Observasjonsbrønnene nærmest elva virker å være påvirket av Bøelva i form av høyt fargetall, høy turbiditet, høyt fargetall og en del bakterier. • Observasjonsbrønnene nærmest hovedveien har høyere innhold av sterksyreanioner og basekationer, noe som tyder på lengre kontakttid med sedimentene. • Pumpebrønn 4 har karakteristika som tyder på at vannet i brønnen består av både infiltrert elvevann og grunnvann med lengre oppholdstid. Diskusjon 4 • Nedbryting av plantemateriale kan være en kilde til økte ammoniumverdier mot slutten av forsøket i forhold til referanseprøvene. • En annen mulig kilde er muligens et toalett inne på anleggsområdet i grustaket. Konklusjoner • En endring av strømningsmønsteret ser ikke ut til å påvirke vannkjemien på Hagadrag. • Endringene i pH, Cl-, Cu og NH4+ ser ut til å skyldes andre faktorer. • Det er ulik vannkvalitet i akviferen, og endringene øker med økt avstand fra Bøelva og endrer seg med dypet. • Veisalt påvirker akviferen i ulik grad i ulike områder av akviferen, mest nære veien og i de øvre lagene.