Development of hydrochemistry and flow pattern in an infiltration

Transcription

Development of hydrochemistry and flow pattern in an infiltration
Development of hydro chemistry and flow
pattern in an infiltration aquifer during a ten
week pumping test.
Case of the Hagadrag aquifer,
Telemark Norway.
Av Tom Aage Aarnes
Bakgrunn 1
• Bø kommune begynte for noen år tilbake
prosessen med å utvide vannverket fra 3 til 4
brønner, blant annet på grunn av et økende
jern- og manganproblem i de to eldste
brønnene.
• Høgskolen i Telemark ble engasjert i
planlegging og prosjektering av en fjerde
brønn på Bø kommunes grunnvannsverk på
Hagadrag mellom Bø og Seljord.
Bakgrunn 2
• Etableringen av brønn 4 og påfølgende
pumpeforsøk danner grunnlaget for denne
masteroppgaven i hydrogeologi.
• Oppgaven består i å undersøke utvikling i
vannkvalitet i brønn 4, Bøelva og 6
observasjonsbrønner gjennom et
pumpeforsøk, samt å modellerer
strømningsmønsteret inn mot pumpebrønn 4.
Målsetninger
• 1. Å avdekke eventuelle endringer i vannkjemi
i løpet av pumpeforsøket, og finne ut om det
er ulik vannkvalitet i ulike deler av akviferen
• 2. Å modellere strømningsmønsteret rundt
brønn 4.
Hypotese
1. Vil endring av strømningsmønster på grunn
av grunnvannsuttak forandre vannkjemien
over tid?
2. Er det horisontale og vertikale forskjeller i
akviferen med hensyn på vannkjemi?
Studieområde 1
Studieområde 2
Seljord
6
3
RV. 36
4
2
5
1
Bø
Aktiviteter i forkant av pumpeforsøket
1
• Bø kommunes brønn 4 ble etablert sommeren
2011.
• Denne er 30cm i diameter og har filter som
strekker seg fra 7- 22 meter under
markoverflata.
Aktiviteter i forkant av pumpeforsøket
2
• 6 observasjonsbrønner ble satt ned i august
2011, med filter i 3 nivå.
• Jordprøver til mekanisk analyse ble innsamlet
for hver hele meter da observasjonsbrønnene
ble borret.
Aktiviteter i forkant av pumpeforsøket
3
Feltarbeid 1
• Brønn 4 hadde oppstart 12.09.11, og ble
pumpet for mellom 111 og 160m3/t, avhengig
av senkinga i brønnen. Steady state ble
oppnådd på 115m3/t.
• Vannprøver fra observasjonsbrønnene,
pumpebrønn 4 og Bøelva ble samlet inn en
gang ukentlig fra og med 01.09.2011
(referanseprøver) til og med 14.11.2011.
Materiale og metoder 1
• 25 fysisk/ kjemisk og bakteriologiske
parametere ble analysert i henhold til NS eller
ISO- standarder.
• pH, temperatur og ledningsevne ble analysert
in situ.
• De resterende analysene ble gjennomført på
laboratoriene for vannkjemi, mikrobiologi og
jord ved Høgskolen i Telemark avdeling Bø.
Materiale og metoder 2
• Loggere av typen Minidiver fra Schlumberger
Water Services ble plassert i brønnene og i
Bøelva. Disse er designet for å måle temperaturer
og vannivå i overflatevann og grunnvann. Disse
ble programmert til å logge temperatur og trykk
hver time.
• Loggeren består av en trykksensor for måling av
vannstand, en temperatursensor og et minne
for å lagre målingene samt et batteri.
Materiale og metoder 3
• MD50 og d60/ d10 ble benyttet for å kartlegge
kornfordeling og sorteringsgraden i
jordprøvene.
• Minitab og Analyse- It blir benyttet for ulike
statistiske tester.
• ArcGis blir anvendt for å kartlegge
strømningsmønsteret rundt pumpebrønn 4.
Resultat 1
Pearsons produkt-moment korrelasjonsmatrise for alle prøver. Fet skrift angir R > 0,4.
pH
Ca
Mg
Na
K
pH
1,000
Ca
0,556
1,000
Mg
0,464
0,876
1,000
Na
0,273
0,681
0,680
1,000
K
0,557
0,848
0,743
0,646
1,000
SO42-
Cl-
HCO3-
NO3-N
TOC
Mn
Fe
Cu
Zn
NH4+
N- tot Turbidity Color
-0,030
0,217
0,468
0,448
0,145
1,000
Cl-
0,166
0,630
0,548
0,926
0,591
0,247
1,000
HCO3-
0,584
0,921
0,826
0,461
0,795
0,154
0,353
1,000
NO3-N
0,371
0,469
0,529
0,532
0,321
0,452
0,379
0,395
TOC
0,176 -0,161 -0,287 -0,280 -0,092 -0,497 -0,185 -0,156 -0,242
Mn
0,391
Fe
0,028 -0,122 -0,116 -0,109 -0,055 -0,003 -0,128 -0,100 -0,079
0,202 -0,028
1,000
Cu
0,161 -0,148 -0,039 -0,049 -0,052
0,057 -0,138 -0,141 -0,016
0,070
0,153
0,220
1,000
Zn
0,242
0,119
0,162
0,165
0,166
0,150
0,081
0,112
0,142 -0,090
0,260
0,188
0,457
1,000
NH4+
0,189
0,216
0,221
0,376
0,373
0,027
0,359
0,128
0,119
0,018
0,109
0,099
0,076
0,307
1,000
N- tot
0,145
0,104
0,042
0,132
0,124
0,059
0,045
0,152
0,270
0,001
0,085
0,216
0,020
0,144
0,018
1,000
-0,037 -0,092 -0,200 -0,158 -0,033 -0,279 -0,121 -0,008 -0,168
0,088
0,047
0,103 -0,019
0,128 -0,018
0,196
1,000
SO42-
Turbidity
0,513
0,430
0,264
0,423
0,097
0,246
0,492
O2
1,000
1,000
0,134 -0,047
1,000
Color
0,203 -0,139 -0,254 -0,217 -0,085 -0,404 -0,155 -0,140 -0,164
0,906 -0,118
0,297
0,070 -0,025
0,035
0,098
0,055
1,000
O2
0,320
0,129
0,098
0,077
0,144 -0,031
0,057
0,081
0,223
0,322
0,102
0,177
0,067
0,164
0,117 -0,072
0,370
1,000
COND
0,475
0,903
0,846
0,863
0,802
0,755
0,776
0,511 -0,266
0,471 -0,110 -0,072
0,164
0,259
0,157 -0,129 -0,224
0,084
0,394
COND
0,050
1,000
Resultat 2
• pH hadde en sterkt avtagende trend gjennom
eksperimentet i alle observasjonsbrønnene,
mens den var stigende i Bøelva. Pumpebrønn
4 viste en liten økning.
Resultat 3
• Konsentrasjonene av klorid begynte å øke på i
slutten av oktober, i første rekke i brønnene
nærmest riksvegen. De høyeste
konsentrasjonene ble målt den siste uka i
forsøket.
• Kloridkonsentrasjonene var høyest i de øvre
delene av akviferen, mens de nederste
nivåene viste liten endring.
Resultat 4
Resultat 5
Resultat 6
Resultat 7
Resultat 8
• Det er god sammenheng mellom Na+ og Cl- på
prøvene med forhøyede kloridverdier.
70,00
y = 3,487x - 7,2852
R² = 0,9438
60,00
50,00
40,00
Serie1
30,00
Lineær (Serie1)
20,00
10,00
0,00
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
Lineær regresjon for natrium og klorid, Obs 6.
Resultat 9
• Generelt meget bra kvalitet på råvannet i pumpebrønn
4.
• pH og Cu viste signifikant lavere verdier i uke 10 enn i
referanseprøvene.
• Konsentrasjonene av Cl- og NH4+ var signifikant høyere i
uke 10 enn i referanseprøvene.
• Konsentrasjonene av Fe2+ og Mn2+ var generelt lave, og
viste ingen spesifikk utvikling over tid.
• Pumpebrønn 4 hadde sporadiske forekomster av
kimtall og koliforme bakterier, mens E. coli ikke ble
påvist annet enn i Bøelva og nærliggende
observasjonsbrønner.
Diskusjon 1
• Lavere pH utover i forsøket kan skyldes økt CO2innhold i grunnvannet fra rotrespirasjon og
nedbryting av organisk materiale.
• Økt konsentrasjon av natrium og klorid fra
oktober sammenfaller med frostnetter og starten
på sesongens veisalting av RV36, men avstanden
fra veien tilsier at plumen burde komme senere.
-Årstidsvariasjoner og flere plumer gjennom året
som ikke skyldes rask respons fra salting?
Diskusjon 2
• Lavere konsentrasjoner av jern og mangan kan
ha sammenheng med at pumpebrønn 4 med
observasjonsbrønner, ligger lengre fra
Herretjønn enn de to eldste pumpebrønnene.
• Dette tjernet er omkranset av myr, noe som
ofte fører til forhøyede konsentrasjoner av
jern og mangan i vannet i nærheten av slike
lokaliteter.
Diskusjon 3
• Observasjonsbrønnene nærmest elva virker å
være påvirket av Bøelva i form av høyt fargetall,
høy turbiditet, høyt fargetall og en del bakterier.
• Observasjonsbrønnene nærmest hovedveien har
høyere innhold av sterksyreanioner og
basekationer, noe som tyder på lengre kontakttid
med sedimentene.
• Pumpebrønn 4 har karakteristika som tyder på at
vannet i brønnen består av både infiltrert
elvevann og grunnvann med lengre oppholdstid.
Diskusjon 4
• Nedbryting av plantemateriale kan være en
kilde til økte ammoniumverdier mot slutten av
forsøket i forhold til referanseprøvene.
• En annen mulig kilde er muligens et toalett
inne på anleggsområdet i grustaket.
Konklusjoner
• En endring av strømningsmønsteret ser ikke ut til
å påvirke vannkjemien på Hagadrag.
• Endringene i pH, Cl-, Cu og NH4+ ser ut til å
skyldes andre faktorer.
• Det er ulik vannkvalitet i akviferen, og
endringene øker med økt avstand fra Bøelva og
endrer seg med dypet.
• Veisalt påvirker akviferen i ulik grad i ulike
områder av akviferen, mest nære veien og i de
øvre lagene.