6 Fakultet for Teknologi Kunst og design Institutt for Bygg

Transcription

GRUPPE
6
TILGJENGELIGHET
Telefon: 22 45 20 00
Fakultet for Teknologi Kunst og design
Institutt for Bygg- og Energiteknikk
Studieprogram Energi og miljø i bygg
Telefax: 22 45 32 05
Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO
Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo
KLASSE
3 RA
SKOLEÅR
2013/2014
OPPGAVENS TITTEL
DATO
Prosjektering av VVS-anlegg i Ragna Ringstad
dagsenter
ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG
Hanne M. Halvorsen, Mats K. Jansen,
Marius Ekeberg, Herland Callejas, Margrethe Hervig
VEILEDERE
Line R. Karlsen,
Peter Schildt og Erling Bøe
07.11.13
FORFATTERE
61/81
SAMMENDRAG
Rapporten omhandler prosjektering av varme-, ventilasjon-, og sanitæranlegget ved Ragna Ringdals Dagsenter i Oslo.
Dimensjoneringen er gjort etter TEK10 og ellers gjeldende lover og forskrifter. For varmeanlegget ble det valgt å koble seg
til fjernvarme og legge vannbårne gulvvarme i to baderom, varmekabler på resterende baderom og radiatorer i resten av
bygningen. Det totale effektbehovet er beregnet til 45 kW. Det er prosjektert et VAV anlegg med luftbehov 4086 m3/h.
Topvex SR11 HWH-L-VAV 230V3 fra Systemair med F7 kullfilter på inntaksluften og F5 filter på avkastluften med SFP-faktor
på 1,79 er valgt som aggregat. Det er brukt en blanding av fortrengningsventilasjon og stråleventilasjon med en
varmegjenvinner med virkningsgrad på 77 %. I Sanitæranlegget er det brukt stikkledninger med Ø 22mm og fordelings- og
koblingsledninger i henholdsvis PEX og kobber med Ø 18 mm og Ø 15 mm. Det er satt inn 3 ventilerte ledninger på 110
mm pga. lengden på bygget.
3 STIKKORD
Varme
Ventilasjon
Sanitasjon
II
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ........................................................................................................................................... 1
1 Innledning ............................................................................................................................................. 2
1.1 Om bygget ..................................................................................................................................... 2
1.2 Metode .......................................................................................................................................... 3
1.3 Begrensninger og usikkerhet ......................................................................................................... 3
1.4 Avgrensninger................................................................................................................................ 3
2 Varmeanlegg......................................................................................................................................... 4
2.1 Teori............................................................................................................................................... 4
2.1.1 Lover og forskrifter ................................................................................................................. 4
2.1.2 Effektbehov ............................................................................................................................ 6
2.1.3 Oppvarmingssystemer............................................................................................................ 9
2.1.4 Varme- og kjøleavgivere ....................................................................................................... 11
2.1.5 Dimensjonering av rørnett og pumper................................................................................. 12
2.1.6 Dimensjonering av ekspansjonskar og sikkerhetsventiler. .................................................. 13
2.1.7 Utbalansering og innregulering. ........................................................................................... 14
2.1.8 Isolering av rør ...................................................................................................................... 14
2.2 Metode ........................................................................................................................................ 15
2.2.1 Beregning av effektbehov .................................................................................................... 15
2.2.2 Flytskjema og føringsveier.................................................................................................... 16
2.2.3 Dimensjonere rørstrekk........................................................................................................ 16
2.2.4 Kartlegge minst gunstige krets ............................................................................................. 17
2.2.5 Pumper ................................................................................................................................. 17
2.2.6 Ekspansjonskar og sikkerhetsventiler .................................................................................. 17
2.2.7 Innregulere anlegget ............................................................................................................ 18
2.2.8 Isolering av rør ...................................................................................................................... 18
2.3 Resultat ........................................................................................................................................ 19
2.3.1 Effektbehov .......................................................................................................................... 19
2.3.2 Oppvarmingssystem ............................................................................................................. 20
2.3.3 Varmeavgivere...................................................................................................................... 20
2.3.4 Dimensjonering av rørnett og pumper................................................................................. 21
2.3.5 Dimensjonering av ekspansjonskar og sikkerhetsventiler. .................................................. 22
2.3.6 Utbalansering og innregulering ............................................................................................ 22
3 Ventilasjon .......................................................................................................................................... 24
III
3.1 Teori............................................................................................................................................. 24
3.1.1 Lover og forskrifter ............................................................................................................... 24
3.1.2 Ventilasjonsbehov ................................................................................................................ 25
3.1.3 Typer av ventilasjonsanlegg ................................................................................................. 26
3.1.4 Lufttilførsel og avtrekk ......................................................................................................... 27
3.1.5 Dimensjonering av ventilasjonsanlegg ................................................................................. 28
3.1.6 Innregulering ........................................................................................................................ 30
3.1.7 Velge ventilasjonsaggregat................................................................................................... 30
3.1.8 Plassering av friskluftinntak og avkast ................................................................................. 31
3.1.9 Lydnivå.................................................................................................................................. 31
3.1.10 Brannsikring ........................................................................................................................ 32
3.2 Metode ........................................................................................................................................ 34
3.2.1 Luftmengdebehov ................................................................................................................ 34
3.2.2 Ventilasjonsmetode.............................................................................................................. 35
3.2.3 Plassering av ventiler, spjeld og inspeksjonsluker................................................................ 35
3.2.4 Føringsveier .......................................................................................................................... 36
3.2.5 Dimensjonering av kanaler ................................................................................................... 36
3.2.6 Aggregat og teknisk rom ...................................................................................................... 37
3.2.7 Plassering av friskluftinntak og avkast ................................................................................. 37
3.2.8 Innregulering ........................................................................................................................ 37
3.2.9 Akustikkberegninger og lyddempere ................................................................................... 37
3.2.10 Brannsikring ........................................................................................................................ 38
3.3 Resultat ........................................................................................................................................ 39
3.3.1 Ventilasjonsbehov ................................................................................................................ 39
3.3.2 Ventilasjonsmetode.............................................................................................................. 39
3.3.3 Føringsveier og plassering av ventiler, spjeld og inspeksjonsluker ...................................... 39
3.3.4 Dimensjonering av kanaler ................................................................................................... 43
3.3.5 Trykkfallsberegninger ........................................................................................................... 43
3.3.6 Aggregat ............................................................................................................................... 44
3.3.7 Friskluftinntak og avkast....................................................................................................... 44
3.3.8 Akustikkberegninger og lyddempere ................................................................................... 44
4 Sanitæranlegg ..................................................................................................................................... 45
4.1 Teori............................................................................................................................................. 45
4.1.1 Lover og forskrifter ............................................................................................................... 45
IV
4.1.2 Rørstrekk .............................................................................................................................. 45
4.1.3 Vannforsyning ...................................................................................................................... 45
4.1.4 Avløp ..................................................................................................................................... 47
4.2 Metode ........................................................................................................................................ 50
4.2.1 Forbruksvann ........................................................................................................................ 50
4.2.2 Avløp ..................................................................................................................................... 51
4.2.3 Bunnledning ......................................................................................................................... 51
4.3 Resultat ........................................................................................................................................ 52
4.3.1 Vanntilførsel ......................................................................................................................... 52
4.3.2 Avløp ..................................................................................................................................... 54
5 Diskusjon ............................................................................................................................................ 56
5.1 Varme .......................................................................................................................................... 56
5.1.1 Effektbehov .......................................................................................................................... 56
5.1.2 Føringsveier .......................................................................................................................... 56
5.1.3 Gulvvarme ............................................................................................................................ 56
5.1.4 Ekspansjonskar og sikkerhetsventiler .................................................................................. 57
5.1.5 Innregulering ........................................................................................................................ 57
5.1.6 SIMIEN beregninger.............................................................................................................. 57
5.2 Ventilasjon ................................................................................................................................... 58
5.2.1 Teknisk rom/VVS sentral ...................................................................................................... 58
5.2.2 Tilluft..................................................................................................................................... 58
5.2.3 Lydberegninger ..................................................................................................................... 59
5.2.4 Brann .................................................................................................................................... 59
5.2.5 SIMIEN .................................................................................................................................. 59
5.3 Sanitær ........................................................................................................................................ 59
5.3.1 Rør ........................................................................................................................................ 59
5.3.2 Trykktapsberegninger........................................................................................................... 59
5.3.3 Spillvann ............................................................................................................................... 60
7 Referanser .......................................................................................................................................... 61
8 Vedlegg ............................................................................................................................................... 63
Vedlegg 1 Godkjenningsliste for milepælsmøter .......................................................................... 64
Vedlegg 2: Formler ........................................................................................................................ 65
Vedlegg 3 Romoversikt og luftmengdeberegninger ..................................................................... 71
Vedlegg 4: Romoversikt fra MagiCAD ........................................................................................... 72
V
Vedlegg 5: Effektberegning varmeanlegg ..................................................................................... 73
Vedlegg 6 SIMIEN beregninger ...................................................................................................... 75
Vedlegg 7 Systemskjema for varmeanlegget ................................................................................ 80
Vedlegg 8 Trykktapsberegninger varme........................................................................................ 83
Vedlegg 9 Beregning av Kv-verdier................................................................................................ 86
Vedlegg 10 Valgte radiatortyper ................................................................................................... 88
Vedlegg 11 Beregninger av vannbårent gulvvarmesystem ........................................................... 89
Vedlegg 12 Beregning av varmebatteri ......................................................................................... 90
Vedlegg 13 beregning av sikkerhetsventiler ................................................................................. 91
Vedlegg 14 Utstyrsliste for varmeanlegget ................................................................................... 92
Vedlegg 15 Systemblad for ventilasjonsaggregat ......................................................................... 93
Vedlegg 16 Flytskjema ventilasjonsaggregat ................................................................................ 95
Vedlegg 17 Oversikt over kanaldimensjoner i ventilasjonsanlegg ................................................ 96
Vedlegg 18 Oversikt over ventiltyper ............................................................................................ 97
Vedlegg 19 Komponentliste for ventiler og rister i ventilasjonsanlegget ..................................... 98
Vedlegg 20 Dimensjonering av ventilasjonskanaler ...................................................................... 99
Vedlegg 21 Trykktapsberegninger for ventilasjon fra MagiCAD ................................................. 101
Vedlegg 22 Manuelle trykktapsberegninger for ventilasjon ....................................................... 105
Vedlegg 23 Katalogsider for noen ventiler .................................................................................. 108
Vedlegg 24 Lydberegninger ......................................................................................................... 110
Vedlegg 25 Katalogside for lyddemper ....................................................................................... 112
Vedlegg 26 Dimensjonering av forbruksvann ............................................................................. 113
Vedlegg 27 Trykktapsmetode for ugunstigste krets ................................................................... 120
Vedlegg 28 Tabeller og figurer for dimensjonering av forbruksvann ......................................... 122
Vedlegg 29 Dimensjonering av avløp .......................................................................................... 127
Vedlegg 30 Figurer og tabeller for dimensjonering av avløp ...................................................... 127
Vedlegg 31 Dimensjonering av overvann .................................................................................... 127
Vedlegg 32 Figurer og tabeller for dimensjonering av spillvann ................................................. 128
Vedlegg 33 Dimensjonering av avløpsrør .................................................................................... 131
Vedlegg 34 Systemskjema for sanitæranlegget .......................................................................... 133
Vedlegg 35 Oversikt over rør og utstyr i sanitæranlegget ......................................................... 134
Vedlegg 36 Framdriftsplan .......................................................................................................... 136
Vedlegg 37 Møtereferat og timeliste .......................................................................................... 138
VI
Sammendrag
Prosjektet omfatter prosjektering av varme-, ventilasjon- og sanitæranlegg i Stiftelsen Ragna
Ringdals Dagsenter i Oslo. Formålet med prosjektet er å gjøre en mest mulig
tilpasningsdyktighet og miljøvennlig planlegging av VVS anlegget i nybygget med tanke på
fleksibilitet i forhold til mulig bruksendring av bygningen, ombygging, renovering og lignende
i framtiden.
Både varmebehovet og ventilasjons- og sanitæranlegget ble prosjektert og dimensjonert
med manuelle beregninger. Bygningen og anleggene ble i tillegg dimensjonert i MagiCAD, og
blant annet effektbehovet ble beregnet i SIMIEN.
Det ble valgt VAV-ventilasjon og ventilasjonsanlegget er en kombinasjon av
fortrengningsventilasjon og strålingsventilasjon hvor det er brukt både takdiffusorer og
dysekanaler. Det totale effektbehovet er beregnet til 45 kW. Aggregat er valgt Topvex SR11
HWH-L-VAV 230V3 fra Systemair med F7 kullfilter på inntaksluften og F5 filter på
avkastluften. Varmegjenvinneren har en virkningsgrad på 77 %. Luftmengdebehovet for
bygget er beregnet til 4086 m3/h. Det er valgt å ha et separat avtrekkssystem fra bad,
kjøkken, og tekniske rom for å unngå omluft fra disse områdene grunnet bruk av roterende
varmegjenvinner. I noen rom ble det tilført luft fra tilstøtende rom ved hjelp av spalte under
døren og avtrekksventil.
Bygningen er tilkoblet fjernvarme, og varmebehovet dekkes av radiatorer i kombinasjon med
vannbåren gulvvarme og elektrisk gulvvarme. Det ble valgt tur og retur temperaturer på
henholdsvis 80 og 60 °C på radiator kretsen, og 35-40 °C i det vannbårne
gulvvarmesystemet. Varmeanlegget er dimensjonert for et effektbehov på totalt 45 kW. Det
er valgt å benytte et mengderegulert to-rørs system med pumpedrift i kretsene.
Rørdimensjoner ble bestemt ved hjelp av trykktapsmetoden. Ut i fra trykktapet i kretsen ble
pumper valgt. Det er dimensjonert sirkulasjonspumper i hver del krets og hovedpumpe i
hovedkretsen. Trykket hovedpumpa må ta opp ble dimensjonert til å være 26 kPa. Anlegget
er innregulert og utbalansert ved å beregne hvor mye hver reguleringsventil må strupes for å
oppnå likt trykkfall i hele anlegget. Ekspansjonskar, sikkerhetsventiler og sikkerhetsledning
ble dimensjonert for å ivareta sikkerheten i anlegget. Glassfasaden i andre etasje skaper
varmeproblemer gjennom sommerhalvåret, noe som kan løses med passiv kjøling. SIMIEN
beregnet bygget til energimerke lys grønn C.
I sanitæranlegget er det satt inn 3 ventilerte ledninger på 110 mm pga. lengden på bygget.
Stikkledningene har dimensjonen 22mm, mens fordelings- og koblingsledninger i
henholdsvis PEX og kobber er 18 mm/15 mm.
1
Usikkerhet rundt resultatene skyldes at mye av læringen lå i prosjektet, og at ikke gruppens
medlemmer føler seg stødige i alle programmene og beregningsmetodene som er benyttet.
Resultatene i prosjektet virker for øvrig fornuftige.
1 Innledning
Formålet med prosjektet er å gjøre en mest mulig tilpasningsdyktig og miljøvennlig
prosjektering og dimensjonering av varmeanlegg, ventilasjonsanlegg og sanitæranlegg for
nybygget ved Stiftelsen Ragna Ringdal Dagsenter med tanke på fleksibilitet i forhold til mulig
bruksendring av bygningen, ombygging, renovering og lignende i framtiden.
1.1 Om bygget
Bygget som prosjekteres er Ragna Ringdals dagsenter. Dette er et ressurssenter for psykisk
utviklingshemmede som ligger ganske sentralt i Oslo by. Området kan vurderes til å være
problemfri i forhold til forurensning, dvs. med et luftkvalitetskriterium på 35µg/m3 (1).
Figur 1 Situasjonsplan Ragna Ringdals dagsenter (2)
Brukerne av bygget vil være ansatte ved dagsenteret, samt psykisk utviklingshemmede
brukere av dagsenteret. Grunnet stolheiser i tak er det antatt at en stor andel av brukerne
sitter i rullestol. Bygget vil være i bruk med full belastning mellom 07.00 og 17.00. Det er
antatt at det til sammen er 36 brukere av bygget og at det er et lett aktivitetsnivå.
2
Bygget er et tilbygg til et allerede eksisterende hus. Tilbygget har samlet bruttoareal på 673
m2 fordelt over to etasjer. Høyde under tak er 2,95 m i 1. etasje og 2,6 m i 2. etasje. Mellom
etasjene er det lagt inn en teknisk sjakt som har en høyde på 1,25 m. Det er ikke planlagt for
nedsenket tak. Bygget består av en gjennomgående korridor i begge etasjer, bad,
garderober, kontorer, allrom/fellesrom med kjøkkenkroker og skjermingsrom.
Bygget ligger i et område med tilknytning til fjernvarme. Hovedvannledningen er antatt
plassert 10 m fra bygningen og med 4 m høydeforskjell.
1.2 Metode
Det er tatt utgangspunkt i fjernvarme som energikilde til oppvarming. Det er deretter
kartlagt og beregnet nødvendig energi- og vanntilførsel anleggene skal dekke med
utgangspunkt i brukernes antatte benyttelse av bygget. Byggets geografiske beliggenhet er
også tatt hensyn til i beregningene. Det er valgt pumper og aggregat ut fra dette, og kanalog rørstrekk er skissert og dimensjonert. Prosjekteringen av anleggene er gjort ved å utføre
beregninger ut fra bygningens og brukernes behov, og ut fra denne kartleggingen ble det
dimensjonert anlegg som oppfylte behov og kravene til TEK 10, NS 3031 og NS 15251 og
Arbeidstilsynets veiledning 444. Det er utført manuelle beregninger samt gjort beregninger
med MagiCAD og SIMIEN.
Revit er en BIM programvare, som gjør det mulig å prosjektere i 3D. MagiCAD er en
applikasjon for Revit, som gjør det mulig å velge eksisterende produkter i prosjekteringen.
Det er også mulig å gjøre beregninger som for eksempel trykktap og lyd i MagiCAD.
SIMIEN er et dataprogram som utfører simuleringer av energitilstanden til et gitt bygg. Den
beregner energibehov og simulere inneklimaet til bygningen. Programmet sjekker tilstanden
opp mot krav fra TEK 10 og NS 3031. SIMIEN kan også beregne energimerket til bygget.
Inndata i programmet er hentet fra TEK 10.
1.3 Begrensninger og usikkerhet
I prosjekteringsfasen støtte vi på utfordringer rundt planlagt takheiser i alle rom som er
tilgjengelige for beboerne, noe som gjorde planleggingen av føringsveier for ventilasjon i
taket vanskelig. Også lite informasjon om hvor mye og hvor mange bygget brukes av, har
medført at det er gjort antakelser om bruken av bygget.
Det oppsto noen utfordringer med begrenset kjennskap til dataprogrammene som skulle
brukes, samt at mye av læringen lå i selve prosjekteringen så det ble mye prøving og feiling..
Prosjektering er en iterativ prosess, så mange av beregningene burde gjøres flere ganger for
å oppnå et optimalt resultat Tidsbegrensinger har gjort at feil som er funnet underveis ikke
er utbedret, men heller diskutert under diskusjon, blant annet under «sanitær» og «varme».
1.4 Avgrensninger
3
Prosjekteringen er avgrenset til annekset. Det er ikke prosjektert anlegg for kjøling, men noe
teori om kjøleanlegg er skrevet. Det er ikke gjort noen beregninger som tar hensyn til det
økonomiske aspektet, men det er ved valg av ulike tekniske løsninger fokusert på en lave difts- og
installeringskostnad.
Prosjektet har gått ut på å dimensjonere et VVS-anlegg. Konklusjon og anbefalinger har derfor utgått.
2 Varmeanlegg
2.1 Teori
Varmeanlegg er en fellesbetegnelse for anlegg som benyttes til oppvarming av bygninger,
tappevann, innretninger og installasjoner.
2.1.1 Lover og forskrifter
For de tekniske krav til bygningen er det brukt gjeldende TEK 10 minimumskrav for alle
ytelser. Innetemperaturer og energibehov skal oppfylle forskriftene og kravene i NS 3031,
NS12831, NS 15251 og Arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på
arbeidsplassen.
Ifølge TEK 10 § 14-1 skal bygningen prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og
miljøriktig energiforsyning fremmes. Beregninger av bygningers energibehov og
varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygningers
energiytelse. (3 ss. §14-1)
I følge Arbeidstilsynet skal innetemperaturen ved lett arbeid være 19 -26 °C (4 s. 7).
En bygnings energieffektivitet kan ifølge TEK 10 beregnes på to måter, enten ved
energitiltaksmetoden eller ved energirammemodellen (3 ss. §14-3 og §14-4). I dette
prosjektet er antatt bruk av energitiltaksmodellen.
Energitiltaksmetoden
Energitiltaksmetoden går ut på at å innføre tiltak som sørger for å holde energibruken i
bygningen nede. Det stilles da strengere krav til U-verdi, infiltrasjonstap og effekt av
ventilasjonsanlegget enn ved energieffektivitet beregnet med energirammemodellen.
Aktuelle krav ved energitiltaksmetoden for øvrige bygninger (ikke småhus) er:
•
•
Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur
Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling (3 ss. §14-3)
Energirammemodellen
4
For beregning av energieffektivitet kan også energirammemetoden benyttes. Den baserer
seg på å kategorisere aktuelle bygning ut fra bygningstyper i en tabell, for så å beregne hvor
stort netto energibehov for oppvarmet BRA bygningen har pr år (3 ss. §14-4). I henhold til
Energirammemodellen tillater TEK 10 et årlig energiforbruk for sykehjem til 215 (250)
kWh/m2.
5
Minstekrav
Uansett metode må bygningen oppfylle bl.a. krav til U-verdier, infiltrasjonstap og solfaktor
for glass/vindu, isolering av kanaler og rør og andel vindu/dør-areal i forhold til BRA. Aktuelle
krav er i forhold til prosjektering og dimensjonering av varmeanlegget er:
•
•
Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å
hindre unødig varmetap (3 ss. §14-5).
Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med
mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.
Det er også krav til å benytte fjernvarme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og
varmtvann der hvor det er fastsatt tilknytningsplikt (3 ss. §14-8).
2.1.2 Effektbehov
For dimensjonering av et varmeanlegg må effektbehovet i bygget beregnes. Det totale
effektbehovet er summen av alle varmetapspostene: varmetap ved transmisjon, infiltrasjon
og ventilasjon. Det må også beregnes varmetilskuddet fra solvarme, internlaster og
personbelastning i bygget.
Temperaturdifferansen mellom romtemperaturen og utetemperaturen er avgjørende for
effektbehovet i bygningen. Den dimensjonerende utetemperaturen kalles DUT.
DUT
DUT (dimensjonerende utetemperatur) er den laveste gjennomsnittlige utetemperaturen
målt over en 3-døgns-periode i løpet av en 30 års periode. . Dimensjonerende
utetemperatur for Oslo er -20 °C. (5 s. 4)
Transmisjonsvarmetap
Transmisjonsvarmetap er varmetap gjennom konstruksjonen grunnet en
temperaturdifferanse. Temperaturdifferansen kan være mellom to rom eller mellom inne og
utetemperatur.
For å finne det totale transmisjonsvarmetapet legges varmetapet for de ulike
bygningsdelene sammen. For å beregne varmetapet gjennom de fleste flater i
konstruksjonen må U-verdien, arealet og temperaturdifferansen være kjent.
Transmisjonstap gjennom vegger og gulv mot grunn
Transmisjonsvarmetap gjennom gulv og vegger mot grunn må regnes på en litt annen måte
enn andre transmisjonsvarmetap, da det må tas hensyn til varmemotstanden gjennom
bakken (5 s. 15).
6
Kuldebro
Når transmisjonsvarmetapet fra alle bygningsflater er summert, må det legges til en verdi for
kuldebroene i bygget da deler av flatene kan ha en vesentlig lavere varmemotstand enn
resten av flaten.
Kuldebroer er en del av bygningskonstruksjonen som har vesentlig lavere varmemotstand
enn konstruksjonen for øvrig. I slike partier oppstår en lokal, sterk varmestrøm og et ekstra
varmetap. I isolerte bygningskonstruksjoner vil materialer med relativt høy
varmekonduktivitet (varmeledningsevne), som f.eks. tegl, betong og metaller, virke som
kuldebroer (6).
Infiltrasjonsvarmetap
Infiltrasjonstap er varmetap som skyldes luftskifte gjennom utettheter i
bygningskonstruksjonen på grunn av trykkdifferanser som oppstår ved ulik inne og
utetemperatur og vindpåkjenning. For å finne utettheten til en bygning kan det
gjennomføres en trykktesting (blower-door test). Denne testen finner lekkasjetallet n50, som
angir luftskifte i bygningen ved 50 Pa trykkdifferanse (7 s. 18). Ifølge TEK 10 skal n50 være
under 3 luftvekslinger pr time ved bruk av energirammemetoden, eller under 1,5
luftvekslinger pr time ved energitiltaksmodellen (3 ss. § 14-3). Det vil imidlertid ikke ofte
være en differanse på 50 Pa mellom trykket i huset og trykket ute. Ved hjelp av figur 1 under
kan det sannsynlige luftskiftet i bygningen som skyldes av infiltrasjon finnes (5 s. 18).
Luftvekslingstallet ninf
0,35
0,3
0,25
0,2
0,15
0,1
1
1,5
2
Figur 2: Luftvekslingstall (5 s. 18)
2,5
3
3,5
4
4,5
5
5,5
6
6,5
7
Luftvekslingstallet n50
7
Ventilasjonsvarmetap
Kald luft som tilføres bygningen må varmes opp, og dette må tas hensyn til når
effektbehovet i en bygning beregnes.
Ved balansert ventilasjon blir det gjerne satt inn en varmegjenvinner i ventilasjonssystemet
som bruker den varme luften som blir trukket ut av rommet til å varme opp den kalde luften
som kommer utenfra og skal inn. Det trengs dermed lavere effekt for å varme opp den kalde
luften utenfra når det brukes balansert ventilasjon med varmegjenvinning enn når bygget
kun har avtrekk via ventilasjon eller naturlig ventilasjon (5 ss. 21-22).
Varmetilskudd
Varmetilskudd kan deles inn i varmetilskudd fra solvarme og internt varmetilskudd.
Solvarme
Passiv solvarme er tilskuddet av varme til det totale effektbehovet som oppnås ved at solen
skinner inn gjennom vinduene. De kortbølgete solstrålene slipper gjennom glasset og
absorberes i gulv, vegger og interiør som igjen avgir langbølget stråling. Siden glasset ikke
slipper gjennom langbølget stråling like bra som kortbølget blir mye av varmen igjen i
rommet. Det antas at opp til 10 % av oppvarmingsbehovet i oppvarmingssesongen kan
dekkes av solvarme. (9)
Internt varmetilskudd
Internt varmetilskudd er varme som tilføres fra elektronisk utstyr og personbelastningen
inne i bygget. Denne varmebelastningen er blant annet avhengig av aktivitetsnivå. For å
beregne varmetilskuddet må avgitt effekt fra apparater og personer summeres (5 s. 2).
Kjøling
Når varmetilskuddet overstiger varmetapene, vil temperaturen stige. Om temperaturen
overstiger arbeidstilsynets krav til innetemperatur vil det være behov for kjøling.
Arbeidstilsynet stiller krav til at innetemperaturen er under 26 °C (4 s. 7).
8
2.1.3 Oppvarmingssystemer
Energikilder og oppvarmingsmetoder
Det mest vanlige varmeanlegget er vannbårne anlegg. I disse anleggene er det vannet som er
varmebæreren. Dette er spesielt hensiktsmessig både med tanke på miljøet og at det er
mulig å velge flere typer varmekilder. Med tanke på miljøet er det mest hensiktsmessig å
benytte for eksempel varmepumpe eller solvarme for å drifte anlegget. Anlegget kan også
driftes ved hjelp av olje, gass, brensel eller elektrisitet. Disse kildene varmer opp vannet som
skal distribueres rundt i bygget. Vannet blir ført rundt i bygget i vannbårne gulvanlegg eller
radiatorer som er plassert på veggene. Dette gir en jevn temperatur som skaper god
komfort.
Oppvarmingssystemet kan drives av flere ulike energikilder, som elektrisitet, oljekjel,
gasskjel, biokjel, solvarme og varmepumpe (5 s. 63). Energikildene kan varme opp bygget på
forskjellige måter. En kan benytte elektriske radiatorer, eller en varmepumpe kan varme opp
luften. Vannbårne varmeanlegg er det mest vanlige, og det vil videre i rapporten fokuseres
mest på dette.
Vannbårne varmesystem
I vannbårne varmeanlegg er det vannet som er varmebæreren.
Tradisjonelt har det blitt benyttet lokale vannbårne varmesystem. Lokale vannbårne
varmesystem kan for eksempel være en oljekjel plassert i kjelleren som varmer opp vannet
som skal varme opp bygningen. Det blir imidlertid mer og mer vanlig å tilknytte bygningen et
fjernvarmeanlegg.
Fjernvarme
Fjernvarme er en energifleksibel oppvarmingsform, og det brukes oftest fornybar energi.
Fjernvarmeanlegg er basert på lokale energiressurser og er fleksibelt da det har flere
produksjonskilder å benytte seg av om en kilde svikter. Fjernvarme er også kostnadseffektivt
da fjernvarmeprisen skal være lavere enn strømprisen. Dette er styrt av energiloven (11).
Ved fjernvarme kan det skilles mellom direkte og indirekte kundesentral.
Ved direkte kundesentral benyttes fjernvarmevannet direkte til oppvarming, mens det ved
indirekte kundesentral benyttes en varmeveksler for å varme opp vannet som benyttes til
oppvarming. (12 s. 16).
Indirekte kundesentral er utstyrt med varmeveksler, ventiler, filter, reguleringsventiler,
automatikk og energimåler.
Ved bruk av indirekte kundesentral er alt utstyr på primærsiden fjernvarmeleverandøren
ansvar, mens alt på sekundærsiden er kundens ansvar. Primærsiden omfatter rørnett og
9
utstyr installert av fjernvarmetilbyderen. Dette er utstyret frem til varmevekslerens stusser
på sekundærsiden. Sekundærsiden omfatter byggets rørnett, pumper og annet utstyr for
distribusjon av varme internt (13 ss. 3-4). Kundesentralens sekundærside skal være utstyrt
med sikkerhetsventil og vannfilter for å beskytte varmeveksleren. Byggets varmeanlegg skal
ha alt nødvendig utstyr som trengs for å ivareta anleggets funksjoner, inklusive egen
sikkerhetsventil med tilhørende manometer som er merket med anleggets høyeste og
laveste driftstrykk (12).
Figur 3 er hentet fra Hafslund og viser komponenter i en kundesentral og hvor
ansvarsgrensene går.
Figur 3 Komponenter kundesentral og ansvarsgrense ved fjernvarme (13 s. 4)
Ved bruk av fjernvarme stilles det krav til varmeanlegget i bygget. Alle bygg skal ha et
fullstendig vannbårent varmeanlegg, og alle oppvarmede rom skal utstyres med vannbasert
varmeavgivende utstyr som radiator, gulvvarme eller tilsvarende.
Temperaturen på turvannet som leveres fra fjernvarmetilbyderen varier gjerne med
utetemperaturen (13 s. 5). Varmeanlegget må dimensjoneres så returtemperaturen møter
fjernvarmeleverandørens krav.
10
Distribusjonssystemer
Vannbårne varmeanlegg kan deles inn i følgende kategorier:
•
•
•
•
To-rørs oppdriftssystem
To-rørsystem med pumpedrift
To-rørsystem med vendt retur
Ett-rørsystem.
To-rørssystem med pumpedrift er mest brukt i dag. Alle varmeavgivere kan kobles i parallell,
og en regner med å få samme temperatur til hver varmeavgiver (5 s. 249).
2.1.4 Varme- og kjøleavgivere
Varmeavgivere
Varmeavgivere kan deles inn i flatevarme og punktvarme.
Flatevarme
Flatevarme er innebygget i bygningskonstruksjonen og kan deles inn i gulvvarme, veggvarme
og takvarme, hvor gulvvarme er det mest vanlige i Norge.
Gulvvarme gir også best vertikal temperaturgradient 1, men egner seg ikke i betonggulv i
lavenergi- og passivhus. Dette er fordi det i passivhus-standarden er krav til nattsenking av
temperaturen, og responstiden i betonggulv er veldig lang.
En fordel ved gulvvarme er at varmeavgiver er skjult. Gulvvarme gir også god komfort og har
gunstige arbeidsforhold ved varmekilder med lav temperatur. Maksimal turvannstemperatur
ligger gjerne på 35 – 40 °C. Ideell overflatetemperatur ligger på 23-28 °C (5 ss. 25-54).
Punktvarme
Punktvarme er alle varmeavgivere som ikke er en del av bygningskonstruksjoner. De
vanligste er radiatorer, konvektorer, varmelister og ventilasjonsvarme.
Radiatorer er den tradisjonelt mest brukte varmeavgiveren. Radiatorer består vanligvis av
stålplater som sveises sammen, og panelradiatoren er den mest vanlige utførelsen.
1
Den vertikale temperaturgradienten beskriver temperaturen i ulike høyder over gulvet (5 s. 24). Ideell vertikal
temperaturgradient er fremstilt i figur 2.1 i Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer av David Zijdemans.
11
Ventilasjonsvarme går ut på at tilluften blir varmet opp til et ønsket nivå. Varmegjenvinneren
varmer opp tilluften ved å gjenvinne varme fra avtrekksluften. Om tilluften ikke får høy nok
temperatur ved varmegjenvinneren varmes tilluften videre opp av varmebatteri. Ytterligere
varmebatteri kan også plasseres lengre ut i kanalnettet om noen rom skal ha høyere
temperatur enn andre. Ventilasjonsvarme er imidlertid ikke egnet som eneste varmeavgiver,
da ventilasjonsluften bør ligge noen grader under romtemperaturen (5 ss. 23-54).
Kjøleavgivere
Passiv kjøling
I kategorien passiv kjøling kommer tiltak som kan iverksettes for å unngå eller minimere
solinnstråling uten bruk av energi. Det kan være naturlig solskjerming som vegetasjon,
takutspring som hindrer solinnstråling når solen står på sitt høyeste, gardiner, persienner og
andre typer solskjerming på vinduer (10)
Aktiv kjøling
Aktiv kjøling er energikrevende metoder for å avkjøle luften på uten å hindre mer
solinnstråling.
Å kjøle ned bygningen via ventilasjonen er den vanligste formen for mekanisk kjøling. Det
kan gjøres ved å sette inn et kjølebatteri, enten i aggregatet, eller lengre ut i kanalnettet om
det kun er noen rom som skal kjøles ned (5 s. 61).
2.1.5 Dimensjonering av rørnett og pumper
Nødvendig volumstrøm
For å dimensjonere rørnett og pumper må mengden varmt vann som trengs for å møte
effektbehovet være kjent. Dette avhenger av hvor stort effektbehovet er samt
temperaturdifferansen på tur- og returvann (5 s. 233)
For gulvvarme er temperaturforskjellen gjerne 5 K (5 s. 26), mens det for radiatorer er vanlig
å velge en temperaturdifferanse på 20 K (5 s. 50). For varmebatteriet i ventilasjonsanlegget
er det vanlig med en temperaturdifferanse på 30-40 K (5 s. 54).
Etter å ha funnet vannmengden er det nødvendig å finne rørenes diameter og
strømningsmediets hastighet. Det er så mulig å utføre trykktapsberegninger.
12
Trykktapsberegning
Trykktap deles inn i tre kategorier:
•
•
•
friksjonstap
Støttap
Strupingstap i reguleringsventiler (5 s. 233)
Friksjonstap
Dimensjonering av rørene i et varmeanlegg skjer som regel ut fra et valgt trykktap per meter
rør. Det er vanlig å ha et trykktap på 100 – 200 Pa/m. Trykktapet ved varmekilden bør være
nærmere 100 Pa/m (5 ss. 237-239) .
Støttap
Trykktap som oppstår på grunn av retningsendringer i bend, T-rør og andre komponenter
kalles støttap. For å finne støttapet må støttapskoeffisientene på ulike rørdeler benyttes.
Dette finner en i ulike tabeller og i forskjellig type litteratur (5 s. 240).
Reguleringsventiler
Det er vanlig å angi kapasiteten til en reguleringsventil ved hjelp av kapasitetstallet kvverdien. Verdien på kvs tilsvarer luftmengden i m3/h som passerer ventilen ved et trykkfall på
1 bar.
For at en reguleringsventil skal ha gode reguleringsegenskaper bør trykkfallet over helt åpen
ventil være av en viss størrelse i forhold til trykktapet i den mengderegulerte kretsen. Dette
forholdet defineres som ventilautoritet. En ventilautoritet bør være i størrelsesordenen N>
0,2-0,3 (5 ss. 242-245).
Ugunstigste krets
Før riktig pumpe kan bestemmes må totalt trykkfall i anlegget være kjent. Ugunstigste krets
finnes ved å beregne trykkfallet i alle sirkulasjonskretsene. Friksjonstapet, alle støttapene og
tapet over ventilene fra varmekilden til hver radiator og tilbake igjen summeres, og den
sirkulasjonskretsen med størst trykktap er den mest ugunstige kretsen, og det er dette
pumpen blir dimensjonert etter.
2.1.6 Dimensjonering av ekspansjonskar og sikkerhetsventiler.
Ekspansjonskar
Et ekspansjonssystems oppgave er å sikre akseptable trykkvariasjoner i varme/kjøleanlegget, ved å oppta en væskes volumforandring ved temperaturvariasjoner (5 s.
213). Anlegg som bygges i dag er som regel utført med lukket ekspansjonssystem. En lukket
ekspansjonstank inneholder vann og gass, som har et trykk over atmosfæretrykket.
13
Trykket i anlegget etter ekspansjon er det høyeste trykket i anlegget. Dette trykket må ikke
overstige tillatt driftstrykk for den svakeste komponent (5 ss. 217-220).
Sikkerhetsventiler
Lukkede ekspansjonssystemer skal ha sikkerhetsventil. Sikkerhetsventilens oppgave er å
sikre anlegget mot høyere trykk enn svakeste komponents maksimale driftstrykk.
Sikkerhetsventilen åpner seg når trykket overstiger maksimalt tillatt trykk. I anlegg opptil 100
kW skal det være 1 sikkerhetsventil, mens det i større anlegg skal være 2 stk.
Sikkerhetsventilene skal plasseres så nærme varmekilden som mulig, og skal ikke kunne
stenges ut fra anlegget eller varmekilden. Sikkerhetsventilene dimensjoneres etter det
maksimale trykket anlegget er dimensjonert for, vanligvis anleggets svakeste komponents
maksimale tillatte driftstrykk (5 ss. 223-227).
2.1.7 Utbalansering og innregulering.
For å oppnå samme trykkfall over alle parallelle kretser må anlegget utbalanseres.
Innregulering av anlegg blir gjort for å sikre at alle rørkretser får den vannmengden de skal
ha, som igjen fører til at man får ønsket temperatur i rommene.
I tilløpet til en radiator monteres en ventil. Denne tjener både som avstengingsventil og til å
utbalansere systemet slik at hver radiator får ønsket gjennomstrømning. (5 s. 5).
Reguleringsventilene i hver krets bør strupes inn slik at trykkfallet over kretsen blir like stor
som i den mest ugunstige kretsen. Radiatorventilen med det høyeste trykktapet skal stå i
åpen stilling.
2.1.8 Isolering av rør
Rør isoleres hovedsakelig for å minske varmetransporten mellom det transporterte mediet
og omgivelsene. Isolasjon av rør i kjøleapplikasjoner skal også hindre kondensdannelse på
utsiden av rørene. Om selve isolasjonen må beskyttes mantles isolasjonen med ulike
materialer (5 s. 262).
Dimensjonering
Dimensjonering av omfang og tykkelse av isolasjon gjøres ofte ved hjelp av
beregningsprogrammer. Manuelle beregninger kan gjøres i en forenklet versjon ved å følge
tabell 1 under, eller det kan velges den mest gunstige isoleringstykkelse i forhold til
varmetap og størrelse (5 ss. 263-264).
14
Rørdimensjon
DN [mm]
<8
10-20
25-40
50-125
>150
Tabell 1 Forenklet dimensjonering av rørisolasjon (3 s. 264)
Isolasjonstykkelse
[mm]
Min. 19
20-30
30-40
40-50
Min 50
2.2 Metode
Det tas utgangspunkt i at bygget tilfredsstiller energitiltak i TEK 10 som omhandler
bygningens varmetap, bygningsmaterialenes U-verdier og behov for kjøling.
Fremgangsmåten for dimensjonering
•
•
•
•
•
•
•
•
Beregne effektbehov
Tegne flytskjema
Bestemme føringsveier
Dimensjonere rørstrekk
Kartlegge minst gunstige krets
Velge pumper
Dimensjonere ekspansjonskar og sikkerhetsventiler
Utbalansere og innregulere anlegget
Det ble brukt AutoCAD for tegninger og Revit MagiCAD for prosjektmodellering.
2.2.1 Beregning av effektbehov
Beregninger
For å beregne bygningens effektbehov er formel 1 benyttet.
For alle temperaturdifferanser er det benyttet romtemperatur på 21 °C, mens DUT for Oslo
er brukt som utetemperatur. Temperaturdifferansen er beregnet med formel 2.
U-verdier for de forskjellige bygningsflater samt normalisert kuldebro-verdi er hentet fra
energitiltaksmetoden i TEK 10. Vindu- og gulvareal ble målt ut fra tegninger av bygget.
Transmisjonsvarmetapet for alle flater er utregnet med formel 3. Ved beregning av
transmisjonsvarmetap på grunn av kuldebro er formel 4 benyttet.
For å regne ut infiltrasjonsvarmetapet er formel 5 benyttet, hvor ninf er hentet fra
energitiltaksmetodens krav i TEK 10.
15
Ventilasjonsvarmetapet er beregnet ved formel 6. Tilluftmengden er hentet fra vedlegg 3, og
fv er beregnet med formel 7. Tilluftstemperaturen er antatt å være 18 °C.
Solinnstråling er beregnet ved formel 8, hvor I er hentet fra tabell 5.16 i Inneklimateknikk av
Leif Stensaas. S er hentet fra tabell 5.17 i samme bok, og a er satt til 0,8 (10 ss. 201-202).
SIMIEN
For å beregne bygningens effektbehov er det også brukt simuleringsprogrammet SIMIEN.
Beregningen ble utført med beliggenhet Oslo. Bygningen er delt opp i 2 etasjer samt 4
fasader, da disse har forskjellige egenskaper. Fasade øst, vest og syd er solutsatte fasader
mens fasade nord ikke er det. Det er satt inn horisontlinje for å få beregnet så nøyaktig
soltilskudd som mulig. Det er også lagt inn sjikt for gulv, tak, etasjeskiller, internlast,
ventilasjon og oppvarming. Her ble det tidligere beregnede verdiene plottet inn. Deretter ble
det kjørt en årssimulering hvor resultatene for energisituasjonen kommer ut i tabell form.
2.2.2 Flytskjema og føringsveier
Flytskjema og føringsveier er skissert i Revit MagiCAD. Ved plassering av føringsveiene er det
fokusert på å ha et så lite trykkfall som mulig.
2.2.3 Dimensjonere rørstrekk
Rørene er dimensjonert ved trykktapsmetoden. Trykktapberegninger for alle kretser er vist i
vedlegg 8. Verdier for trykktap for enkelt komponenter og for spesielle komponenter finnes
også i dette vedlegget.
For å finne nødvendige massestrømmer i de forskjellige rørstrekkene er formel 9 benyttet.
For gulvvarmeanlegget er det valgt turtemperatur på 40 °C og returtemperatur på 35 °C.
turtemperatur til radiatorene er 80 °C og returtemperatur er 60 °C. Turtemperatur til
varmebatteri er 80 °C, mens returturtemperaturen er 50 °C.
Volumstrømmen er funnet ved å dele massestrømmen med vannets tetthet, ρ=1000 kg/m3.
Det brukes sømløse stålrør. Den nødvendige diameteren på rørene er funnet ved formel 11,
hvor trykktapet pr meter er satt til å være 150 Pa/m.
Rørenes reelle dimensjon er funnet i tabell 2 (5 s. 235).
16
Tabell 2 Standard diameter for forskjellige rørtyper (5 s. 235)
Hastigheten er så funnet ved formel 12. Friksjonstap pr meter er regnet ut ved hjelp av
formel 10. Friksjonstap pr meter er så multiplisert med lengden av rørene for å finne
friksjonstapet.
Støttapet i bend og avgreninger er regnet ut med formel 13, hvor 𝜀 er funnet fra figur 5.5
s.241 i Zijdemans (5 s. 241).
Trykktap over komponenter er valgt utfra erfaringer. Over radiatorene er det det benyttet
en støttapskoeffisient for å finne trykktapet. ζ-verdien er satt til 3. Trykktap over shuntventil
er valgt til å være 3kPa og over reguleringsventilene er det et trykkfall på 1 kPa. Over
returkoblingene er trykkfallet 50 Pa.
Ventilautoriteten til de valgte ventilene er regnet ut ved å bruke formel 14.
2.2.4 Kartlegge minst gunstige krets
Da trykktapet i rørene var regnet ut ble trykktapene i de forskjellige kretsene summert. Den
kretsen med høyest trykktap er minst gunstige krets.
2.2.5 Pumper
Sirkulasjonspumpene ble valgt ut ifra det det totale trykktapet i hver krets. For å finne hoved
pumpen ble den valgt ut ifra trykktapet i hoved kretsen.
2.2.6 Ekspansjonskar og sikkerhetsventiler
For å beregne ekspansjonskaret ble Formel 15 brukt. Beregnet vannmengde i anlegget er
990,25 l, og høyeste driftstrykk er valgt til 6 bara. Trykket etter oppfylling er beregnet til 1,49
bara.
17
2.2.7 Innregulere anlegget
Utbalanseringen gjøres ved å finne kvs-verdi for hver enkelt radiatorventil. Anlegget er
innregulert og utbalansert når alle radiatorventiler er justert for riktig forinnstilling. Ventilens
kvs verdi beregnes ved formel 16.
Beregningene for det totale trykkfallet er plassert i vedlegg 8. Kretsene med lavest trykktap
strupes for å oppnå likt trykktap i alle kretser. Innreguleringen må i praksis skje når anlegget
er på plass.
2.2.8 Isolering av rør
Ved valg av isolering av rør er tabell 1 benyttet.
18
2.3 Resultat
2.3.1 Effektbehov
Beregninger i vedlegg 5 viser at det totale effektbehovet er 45 kW, fordelt på et areal på
647,5 m2.
SIMIEN
Resultatene fra Simien-beregningen er satt inn i vedlegg 6.
Figur 4 viser årlig energibudsjett fra SIMIEN.
Figur 4 Årlig energibudsjett fra SIMIEN
Fra figur 4 kan man se at totalt netto energibehov er beregnet til 148225 kWh. I vedlegg 6
kan man se at netto energibehov pr kvadratmeter er 220 kWh/m2. 45 % av energibehovet
går til romoppvarming og ventilasjonsvarme. Sommersimuleringen viser at
romtemperaturen kan bli høy (<39°C). Det vil da være behov kjøling. Fra figur 17 kan man se
at energibehovet til kjøling vil være 2158 kWh/ år. Dette utgjør 1,5 % av totalt netto
energibehov. Bygningen vil kjøles ned ved ventilasjonskjøling. Fordi det er behov for
19
kjølingen i bygningen er det et krav til at vindusrutene skal ha total solfaktor (gt) mindre enn
0,15 på solbelastet fasade.
2.3.2 Oppvarmingssystem
Det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarme i området bygget ligger i, og det er derfor valgt
å benytte fjernvarme til oppvarming. Varmeanlegget er koblet med to-rørsystem med
pumpedrift.
Varmeveksleren er plassert i teknisk rom i første etasje. Ut fra varmevekseleren går det en
hoved krets med to radiatorkretser, en krets til gulvvarmesystemet og en krets til
varmebatteriet i ventilasjonsanlegget. Radiatorene er parallellkoblet. Systemskjema finnes i
vedlegg 7.
Figur 5 Koblet radiator fra Revit
2.3.3 Varmeavgivere
Radiatorene i bygget er av modellen CF10 fra Lyngson PRE serien. Radiatoren har klassisk
profilert front som har 5-10 % høyere varmeavgivelse enn plan front. Radiatoren leveres i
utgangspunkt i hvit farge. Under er bilder av radiatorens for- og bakside.
Radiatoren er tilgjengelig i forskjellige størrelser. De ulike størrelsene vises i figur 6 under.
20
Figur 6 Radiatorstørrelser
Det er lagt en varmekrets i hver etasje. Hvor de ulike panelene er plassert er vist i figur 7
Figur 7 Plassering av radiatorer i Revit
I rom 1,03 og 1,04 er det lagt vannbåren gulvvarme. I disse rommene er det nødvendig med
et effektbehov på tilsammen 0,74 kW. På de fleste baderom blir det lagt elektriske
varmekabler i gulv med et totalt effektbehov på 3,98 kW.
2.3.4 Dimensjonering av rørnett og pumper
Nummereringen av alle rørstrekk finnes i vedlegg 8.
Trykkfall og nødvendig pumpetrykk i de forskjellige kretsene er vist i tabell 3.
Sirkulasjonspumper
Varmebatteri
Gulvvarme
Radiator 2
Radiator 1
Hovedkrets
Tabell 3 Pumpekapasitet i del- og hovedkrets
Kg/h
70,2
222,9
1026,6
837,1
1965,6
KW
1,6
0,7
24,0
19,5
45,864
Pumpetrykk
16381
6432
29032
28316
26131
21
Tabell 3 viser at det største trykkfallet er i radiatorkretsen i andre etasje.
Fra tabell 3 kan en se at hovedpumpa må kunne ta et pumpetrykk på 26131 Pa, en
massestrøm på 1965,6 kg/h og en effekt på 45 kW. Sirkulasjonspumpa til radiatorkretsen i
første etasje må ta et pumpetrykk på 2,9 kPa, massestrøm på 837,1 kg/h og en effekt på 19,5
kW. Effekten på pumpa til radiatorkretsen som går i andre etasje må være på 24 kW, ha et
pumpetrykk på 2,9 kPa og en massestrøm på 1026,6 kg/h. Varmebatteriet i
ventilasjonsanlegget er koblet til varmeanlegget. Denne sirkulasjonspumpa trenger en effekt
på 1,6 kW, et pumpetrykk på 1,6 kPa og en massestrøm på 70,2 kg/h. Pumpa i
gulvvarmesystemet må kunne ta en massestrøm på 222,9 Kg/h, effekten på pumpa må være
0,7 kW og må kunne ta et pumpetrykk på 6,4 kPa.
Gulvvarme
Gulvvarmesløyfen har en dimensjon på 8 mm, og er nedstøpt i betonggulv. Det er benyttet
samme sløyfe i begge rommene hvor det er lagt gulvvarme. Sløyfen er på 41 m. Beregninger
av nødvendig lengde og trykktap i gulvvarmeanlegget finnes i vedlegg 11
Sirkulasjonspumpen for gulvvarmen må kunne ta et trykktap på 6,43 kPa. Utregninger for
dette finnes også i vedlegg 11
2.3.5 Dimensjonering av ekspansjonskar og sikkerhetsventiler.
Det er valgt et lukket ekspansjonssystem med en størrelse på 24,33 l. Sikkerhetsventilen må
ta et effektbehov på 46,86 kW og ha en kapasitet på 29,4 l/h. Det er valgt to ventiler på 1",
som betyr at det trengs en sikkerhetsledning på 1 1/2". Utregningene av sikkerhetsventilene
er plassert vedlegg 13 .
2.3.6 Utbalansering og innregulering
Det er benyttet mengderegulering på hovedkurs og alle kretser. Det er plassert treveis
shuntventiler på kretsene, med svenskkobling på det vannbårne systemet og norskkobling
på de resterende.
Tabell 4 viser nødvendig struping av reguleringsventilene.
Reguleringsventil
R1 (varmebatteri)
R2 (vannbåren gulvvarme)
R3 (radiatorkrets 2)
R4 (radiatorkrets 1)
Trykkfalll [Pa]
16381
6432
29032
28316
Tabell 4 Nødvendig struping i varmeanlegget
Struping [Pa]
13651
23600
0
716
Kv
0,006
0,0017
0,98
0,031
22
Som man kan se av tabell 4 er radiatorkretsen i 1. etasje mest ugunstig. R1 må ha en Kv-verdi
på 0,006, R2 må ha en Kv-verdi på 0,0017, R3 må ha en KV-verdi på 0,98 og R4 må ha en KVverdi på 0,031, for å få det samme trykktapet over alle kretsene.
23
3 Ventilasjon
3.1 Teori
Ventilasjonsanleggets generelle hensikt er å tilføre friskluft til hele bygningen og fjerne brukt
og forurenset luft. I tillegg til dette har anlegget tre hovedoppgaver:
•
•
•
Bidra til et godt inneklima
Begrense luftfuktigheten
Utnytte energien effektivt
Det finnes forskjellige måter å ventilere en bygning, og krav til mengden friskluft varierer i
forhold til arealets bruksområde. Som eksempel har et kontorslanskap forskjellige krav til
frisklufttilførsel enn et lagerrom.
For de tekniske krav til bygningen er det brukt gjeldende TEK 10 minimumskrav for alle
ytelser. Luftutskiftning og kvaliteten på luften i et rom skal oppfylle forskriftene og kravene i
NS 15251 og Arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen.
Arbeidstilsynet stiller som krav et forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige,
sjenerende og belastende forurensning. For å oppfylle disse kravene tas utgangspunkt i
forskriftene i NS 3031 og NS 15251 til lufttemperatur, skjerming mot kalde
flater/varmestråling, luftmengde pr. pers., trekk (lufthastighet), ventilasjon og plassering av
luftinntak i forhold til utendørs forurensning.
Ifølge TEK 10 § 13-1 Generelle krav til ventilasjon skal følgende være oppfylt:
•
•
•
•
•
•
Tilluftkvaliteten skal sikres.
Forurensningsbelastning skal dimensjoneres.
Luftføring må gå fra, rom med høye krav til luftkvalitet, til rom med lavere krav.
Forurensning fra avkast skal ikke tilbakeføres til inntak.
Forurensende aktiviteter skal helst utstyres med punktavsug eller foregå i rom med
separert ventilasjon (for eksempel kjøkken og baderom).
Omluft skal kun benyttes hvis det ikke fører til forurensning mellom rom
Aktuelle krav fra TEK 10 § 14-3 Energitiltak er:
•
•
Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner skal være ≥80 %
SFP ≤2,0 kW/(m3/s) for ikke boligbygning.
SFP
SFP (Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg) er et forhold mellom den elektriske effekten
som trengs for å transportere luft gjennom et ventilasjonsanlegg og den luftmengden som
24
viftene bidrar til å skifte ut (8 s. 4). Bru av SFP er en effektiv måte for å forbedre planlegging
og utførelse av ventilasjonsanlegg slik energibehovet til anleggets viftedrift reduseres.
Inspeksjonsluker
Ifølge TEK 10 kan tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling ivaretas med luke i himling,
eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstanden mellom to
inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter (1 ss. §11-17).
3.1.2 Ventilasjonsbehov
Beregning for ventilasjonsbehov kan i utgangspunkt grunnes ut i fra forskjellige hensyn. Det
kan ventileres med hensyn til luktnivå, helsemessige forhold eller for å holde et ønsket
fuktighetsnivå (9 ss. 89-105). Ventilasjonsbehovet bør også tilfredsstille nødvendige
friskluftmengder i henhold til forskrifter og lover. Som beskrevet over er det TEK 10, NS
15251 og arbeidstilsynet som tar for seg behov for friskluft i bygning.
Ved fastlegging av luftmengde skal det tas hensyn til:
•
•
•
Personbelastning
Forurensning fra materialer og inventar
Forurensning fra evt. prosesser (9 s. 106)
I rom hvor det hverken er høy luftfuktighet eller store forurensinger er det nok å beregne
nødvendig tilluftmengde etter antall kvadratmeter og personbelastning.
I byggverk for publikum og arbeidsbygning regnes frisklufttilførselen for lett aktivitet med 26
m3/h frisk luft per person. Kravet for frisklufttilførsel grunnet forurensinger fra bygningsdeler
er 2,5 m3 per time per m2 gulvareal hvis det i hovedsak benyttes kjente og godt utprøvde
materialer som er bedømt å være lavemitterende. Hvis det ikke er dokument emisjon fra
materiale er kravet på 3,6 m3. Minimumskrav for lufttilførsel når bygningen eller rom ikke er
i bruk er på 0,7 m3/time per m2 gulvareal (1 ss. §13-3).
Baderom og toalett skal ha avtrekksvolum minimum i samsvar med tabell 5.
Rom
Bad/dusj
Avtrekksvolum [m3/h]
54 m3/h pr dusj
Toalett
36 m3/h pr toalett/urinal
Tabell 5: minimum avtrekk fra bad og toalett (10 ss. §13-3)
Kjøkken skal ha forsert avtrekk på 108 m3/h, og må føres i egen avtrekkskanal på grunn av
fettavsetning fra matos. Dette forutsettes løst med avtrekkshette som utformes og plasseres
slik at forurensing fra komfyr og lignende fanges opp på en effektiv måte og forhindrer
matlukt fra å spre seg i bygningen (10 ss. §13-2).
25
Lufttilførsel til wc-rom, bøttekott og dusjrom tas gjerne fra tilliggende rom gjennom rister
eller spalter i dørene (3 ss. §13-1).
3.1.3 Typer av ventilasjonsanlegg
Ventilasjon deles inn i tre forskjellige tekniske hovedkategorier:
•
•
•
Naturlig ventilasjon
Hybrid ventilasjon
Mekanisk ventilasjon
Naturlig ventilasjon
Naturlig ventilasjon er et ventilasjonsprinsipp som baserer seg på naturlige krefter som
trykkforskjeller og vindforhold.
Hybrid ventilasjon
Hybrid ventilasjon tar det beste fra naturlig og mekanisk ventilasjon. Målet er å finne en
løsning som er mest mulig energieffektiv og samtidig gir godt inneklima. Utgangspunktet er
at de termiske drivkreftene skal brukes sammen med behovsstyrte mekaniske vifter.
Mekanisk ventilasjon
Mekanisk ventilasjon er et ventilasjonsprinsipp som baserer seg på bruk av vifter. Det finnes
forskjellige typer mekanisk ventilasjon. En kan bruke vifter for kun tilluft, eller kun for
avtrekk. En kan også ha balansert ventilasjon, som vil si at en bruker vifter både for å tilføre
luft til bygningen og for å føre luften ut av bygningen.
Balansert ventilasjon
Balansert ventilasjon går ut på at både tilluft og uttaksluft er drevet mekanisk. Det blir tilført
like mye luft til bygget som det blir fjernet. Ved balansert ventilasjon er det mulig å
gjenbruke varmen fra uttrekksluften. Ved bruk av varmegjenvinner kan gjenbruket ligge
mellom 60-90 % av luftvarmen. Avtrekk fra kjøkken bør ha en egen vifte slik at dette ikke
kommer inn i varmegjenvinneren.
Fordelene ved balansert ventilasjon er at det sikrer tilstrekkelig luftmengde, er regulerbar
etter behov og filtrerer partikler fra uteluften. Frisklufttilførselen er heller ikke avhengig av
utetemperatur og vindforhold og kan begrense mengden av radon. Balansert ventilasjon kan
begrense mengden av radon da en kan regulere trykket i bygningen slik at radon ikke siger
inn. Balansert ventilasjon kan også redusere faren for kondens, ved at fukt, svevestøv og
andre forurensinger kan fjernes. Overskuddsvarme kan også fjernes.
Ulempene ved balansert ventilasjon er at det er bruker strøm og har større
installasjonskostnader enn alternative ventilasjonsmetoder. Balansert ventilasjon er også
26
plasskrevende, og kan det være vanskelig å få installert i eksisterende bygg. Det er også
viktig å vedlikeholde og renholde systemet regelmessig.
Balansert ventilasjon kan ha konstant luftmengde (CAV), variabel luftmengde (VAV), og
behov styrt luftmengde (DCV).
Mest brukt er konstant luftmengde. Her gir ventilasjonssystemet enten full luftmengde eller
ingen luftmengde. Systemet må derfor enten gå for fult hele døgnet, eller skrus av helt når
bygningen ikke er i bruk. Dette er en ulempe da systemet bruker masse energi om det går
for fult også når bygningen ikke er i bruk. Om systemet skrus av vil det imidlertid kunne
oppstå et dårlig inneklima. Dette er fordi mikroorganismer kan gro i ventilasjonsaggregatet
når det er avskrudd. CAV-anlegg er imidlertid enklere å prosjektere, og har en lavere
installasjonskostnad sammenlignet med VAV- og DCV-anlegg.
VAV-anlegg gir mulighet for å regulere luftmengden i en sone i to trinn. En kan for eksempel
styre ventilasjonen avhengig av om det er noen i lokalet eller ikke. VAV-anlegg er praktisk å
bruke i lokaler som benyttes periodevis og det er liten variasjon i personbelastningen. En
fordel med VAV-anlegg er at en kan spare mye energi og dermed strøm.
Installasjonskostnaden er imidlertid høyere.
DCV-anlegg regulerer luftmengden ut fra hvor mye luft som ønskes i de forskjellige
rommene. Anlegget kan styres i henhold til CO2 nivået i rommet, eller i henhold til hvor
mange mennesker som oppholder seg i rommet. DCV-anlegg er praktisk å bruke i lokaler
som benyttes periodevis og med stor variasjon i personbelastning. Installasjonskostnaden er
ganske høy, men en kan spare mye energi ved DCV-anlegg (17).
3.1.4 Lufttilførsel og avtrekk
Følgende må tas hensyn til når tillufts- og avtrekksventiler prosjekteres:
•
•
•
•
•
Hele oppholdssonen skal bli best mulig ventilert. For å få til dette må det vurderes hvordan
luften skal tilføres, fordeles og trekkes av.
Det skal ikke oppstå ubehagelig trekk. For å unngå dette må lufthastigheten tilpasses, og det
må ikke oppstå for store temperaturforskjeller i oppholdssonen.
Det må ikke oppstå for mye støy i tillufts- eller avtrekksventiler
Luftstrømmen fra tilluftsorganene må ikke treffe hindringer som lysarmaturer og dragere
med så høy hastighet at lufta slår ned i oppholdssonen.
Tillufts- og avtrekksventilene må ikke skille seg for mye ut i forhold til omgivelsene (9 s. 232).
Når tillufts- og avtrekksventiler prosjekteres må luftvekslingseffektivitet (forholdet mellom
den kortest mulige tiden det tar å skifte ut all luft i rommet med den tiden det faktisk tar) og
ventilasjonseffektivitet (hvor hurtig en forurensning transporteres bort fra rommet) vurderes
(9 ss. 232-236).
27
Det finns forskjellige typer for lufttilførsel i rom. De vanligste er fortrengningsventilasjon,
stråleventilasjon og diffus lofts-innblåsing,
Fortrengningsventilasjon
Fortrengningsventilasjon går ut på å ventilere med undertemperert luft, hvor tilluftsventilen
er plassert lavt på veggen eller på gulv. Luften varmes så opp av oppvarmede gjenstander,
som mennesker, elektrisk utstyr og varmeovner. Avtrekk er plassert høyt. På grunn av at
tilluften må være undertemperert er det ikke mulig å varme opp rommet ved denne
lufttilførsel-metoden.
Fordi det er en nærsone foran tilluftsventilen som ikke bør brukes grunnet trekk bør rommet
være passe stort samt at det bør være mulig å møblere rommet med hensyn til
ventilasjonen. Nærsonen er definert som området hvor lufthastigheten overstiger 0,2 m/s
(14 s. 247).
Stråleventilasjon
Stråleventilasjon kalles også omrøringsventilasjon fordi den innblåste luften blandes med
den eksisterende luften i rommet og all luften blir av samme kvalitet.
Det er konstruert en rekke forskjellige ventiltyper for stråleventilasjon, som dyseventiler,
takdiffusorer eller vegg- eller takspalter.
3.1.5 Dimensjonering av ventilasjonsanlegg
Plassering av tillufts- og avtrekksventiler
Ved plassering av tillufts- og avtrekksventiler må det tas hensyn til kastelengden eller
nærsonen.
Kastelengden er definert som avstanden frem til det punkt i strålen der sentralhastigheten
er sunket til en nærmere angitt verdi, gjerne 0,2 m/s (10 s. 263). Kastelengdene er oppgitt av
forhandleren. Kastelengden er viktig både for å unngå at det oppstår kortslutninger, det vil si
at tilluften blir trukket ut av avtrekksventilen før den får blandet seg inn i romluften, og for å
unngå trekk. Trekk kan oppstå om luften treffer hindringer i taket før hastigheten er
tilstrekkelig redusert (10 s. 267).
For å få beregnet kastelengde er det viktig å ha riktig temperatur på tilluften (10 ss. 271274).
Når tillufts- og avtrekksventiler er plassert kan kanalsystemet skisseres og kanaldimensjoner
velges i henhold til valgt dimensjoneringsmetode (10 s. 409).
28
Kanaldimensjonering
Det er mulig å bruke forskjellige dimensjoneringsmetoder for forskjellige deler av
kanalsystemet innen det samme anlegget. For dimensjonering deler man opp
ventilasjonskanalene i tre seksjoner: Hovedkanal, bikanal og uttakskanal. Hovedkanalen er
den primære kanalen som er koblet til anleggets aggregat. Bikanalene er avgreninger fra
hovedkanalen. Uttakskanalene er kanalen som er koblet til luftventil eller
anslutningskammer til ventil.
De vanligste metodene for å dimensjonere kanaler er:
•
•
•
Hastighetsmetoden
Konstant trykkfallsmetode
Bahcos 1/3 metode
Hastighetsmetode
Når denne metoden benyttes blir passende lufthastighet i den aktuelle kanalseksjonen
bestemt. I tabell 6 er det vist typiske hastigheter i de forskjellige kanaldelene.
Kanaltype
Hovedkanal
Bi-kanal
Uttakskanal
Tabell 6 Anbefalte hastigheter i kanalnettet
Lufthastighet (m/s)
4-7
3-5
1-3
Hastigheten skal avta utover i kanalsystemet for å sørge for at det ikke oppstår
strømningslyd i kanaler som ligger nær oppholdsrommene. Det er også et mål å unngå at det
blir for store trykkdifferanser mellom parallellkoblede grener.
Beregne trykktap i kanalsystemet
For å dimensjonere ventilasjonsanlegget må det beregnes trykktap i kanalsystemet. Trykktap
deles inn i to kategorier:
Friksjonstap
Friksjonstap regnes ved å multiplisere kanalstrekkets lengde med kanalstrekkets trykktap pr
meter. Trykktapet pr meter kan finnes ved diagram, eller andre hjelpemidler om luftmengde
eller hastighet og diameter er kjent.
Støttap
Trykktap som oppstår på grunn av retningsendringer i bend, avgreninger og andre
komponenter kalles støttap. For å finne støttapet må støttapskoeffisientene på ulike
kanaldeler benyttes. Dette finnes i ulike tabeller og diagrammer og i forskjellig type
29
litteratur. Støttapskoeffisienten multipliseres med det dynamiske trykket for å finne
støttapet (10 s. 130).
For å finne korrekt aggregat må kanalstrekket med størst trykktap bestemmes. For å finne
trykktapet i kanalstrekket legges friksjonstap og støttap sammen.
3.1.6 Innregulering
Innregulering betyr i praksis å justere anlegget slik at luften fordeler seg som ønsket.
Innregulering er det siste og viktigste praktiske gjøremålet for ventilasjonsanlegget. Dette er
helt avgjørende for at anlegget skal fungere som planlagt.
Når mest ugunstige strekk er funnet må de andre kanalstrekkene strupes så de har samme
trykkfall. Dette er for å sørge for at korrekt luftmengde kommer frem til hver ventil, da luften
vil ta minste motstands vei (10 s. 409).
Et feil innregulert ventilasjonsanlegg kan føre til dårlig komfort, trekk, høyt lydnivå og høyt
energiforbruk (11).
3.1.7 Velge ventilasjonsaggregat
Når trykkfall over mest ugunstige kanalstrekk og luftmengden viften må tilføre er kjent, kan
ventilasjonsaggregat velges. Det er viktig å velge det mest gunstige aggregatet. SFP et godt
hjelpemiddel for å velge riktig aggregat. Det vil også være viktig å velge et aggregat med høy
virkningsgrad på varmegjenvinneren.
Når ventilasjonsaggregat velges må det også tas hensyn til om luften trengs å varmes opp
og/eller kjøles ned, da det vil være nødvendig med varme og/eller kjølebatteri.
Ventilasjonsaggregatet må plasseres i et tilstrekkelig stort rom. Rommet aggregatet
plasseres i må være minst 2 x lengde, 2,5 x bredden og 1,2 x høyden for tilgang ved
vedlikehold (15 s. 2).
Varmegjenvinner
En av fordelene ved balansert ventilasjon er at varmen fra avkastluften kan brukes til å
varme opp inntaksluften. Ved energitiltaksmetoden er det krav til at varmegjenvinneren har
en virkningsgrad på over 80 % (1 ss. §14-3).
Varmebatteri
Om det er nødvendig å varme opp luften videre etter varmegjenvinneren er det nødvendig
med et varmebatteri. Varmebatteriet kan varmes opp med varmt vann eller med elektrisitet.
30
Kjølebatteri
Om det er nødvendig å kjøle ned bygningen er det vanlig å kjøle ned bygningen med
ventilasjonsluften. Luften kjøles da ned i ett kjølebatteri. Kjølebatteriet kan være en integrert
varmepumpe eller en kan benytte kaldt vann til avkjøling.
Luftfilter
Det er viktig å filtrere luften i et ventilasjonsanlegg, både for å sørge for at luften i bygget
inneholder så lite forurensing som mulig, og for å beskytte komponenter i
ventilasjonssystemet.
3.1.8 Plassering av friskluftinntak og avkast
Friskluftinntak
Friskluftinntaket bør plasseres minst 3 m over bakken. Avkast bør være minst 3 m over
bakken. Det er mest ideelt å plassere friskluftinntak og avkast på veggen.
Innkast bør ikke plasseres på gatesiden av bygningen, og plasseres slik at solen ikke varmer
opp inntaksluften. Friskluftinntaket bør plasseres lavere enn avkastet fordi avkastluften
vanligvis er varmere og varm luft stiger. Avstanden bør være så stor som mulig for omluft
(16 s. 2).
Avkast
Avkast bør plasseres så avkastluften ikke overføres til friskluftinntaket, vinduer eller dører i
samme bygning eller nabobygninger (16 s. 3).
3.1.9 Lydnivå
Det er viktig det ikke er sjenerende lyd i rom ment for opphold over lengre eller kortere tid.
Det er et krav til lydnivået fra de tekniske installasjonene i et rom. For fellesarealer i
helsebygg er disse kravene LP,A,T = 25 dB (12 s. 27) ifølge NS 8175.
For å være sikker på at bygget oppfyller kravet er det nødvendig å kalkulere hvor mye lyd fra
ventilasjonsaggregatet som når de forskjellige rommene.
Lydfrekvensene mennesker kan høre deles gjerne inn i 8 frekvensbånd. Lydberegninger
burde gjøres i alle de frekvensbåndene, da mange faktorer varierer med frekvensen. Også
kravene til lydtrykknivå i et rom kan variere med frekvensene.
Siden menneskers hørsel ikke er like god i alle frekvensbånd oppgis gjerne lydtrykknivået i
dB(A), et A-veid lydtrykknivå. At lydtrykknivået er A-veid vil si at det er brukt et A-filter som
filtrerer lydene for å få frem hvilke frekvenser mennesker gjerne hører best i og hvilke de
hører dårligere i.
31
Lydtrykknivå kan også oppgis som LP,A, som det er gjort i NS 8175. Det er frekvensbåndene
250 Hz til 2000 Hz som legger grunnlaget for LPA-verdien (20 s. 335).
Beregning av lydtrykknivå fra ventilasjonsanlegg til rom
Når lydeffektnivået fra ventilasjonsaggregatet er kjent kan det kalkuleres hvor mye lyd som
vil fraktes gjennom kanalnettet til et bestemt rom. Ved lufthastigheter under 3 m/s i
uttakskanalene, under 5 m/s i bikanalene og 8 m/s i hovedkanalene vil støyen som genereres
i kanalene være uten betydning (19 s. 67). Kanalnettet kan imidlertid dempe støyen fra
ventilasjonsaggregatet noe. Lyden en kan høre i dette rommet kalles lydtrykknivået.
Når lydeffekt- eller lydtrykknivå beregnes er det viktig å huske på at dette er logaritmiske
verdier, og det er dermed ikke mulig å summere lydeffekt- eller lydtrykknivåer direkte.
Istedenfor må det regnes om til lydeffekt eller lydtrykk og legge sammen disse verdiene.
Lyddempingen i kanalnettet er imidlertid erfaringsverdier, disse verdiene kan derfor trekkes
fra uten å gjøres om til lydeffekt.
For å beregne lyden gjennom aggregatet må først lydeffektnivået til aggregatet finnes.
Lydeffektnivå [dB] er oppgitt av leverandøren. Deretter trekkes lyddempingen i forskjellige
kanaldeler og lydfeller fra. En får da lydeffektnivået for ventilasjonsaggregatet gjennom
kanalnettet. Det totale lydeffektnivået finnes ved å legge sammen lydeffektnivået for
ventilasjonsaggregatet gjennom kanalnettet og lydeffektnivået for ventilen.
3.1.10 Brannsikring
Det er viktig å sikre at brann ikke oppstår, utvikles eller spres via ventilasjonssystemet, og
det må derfor gjennomføres tiltak for å øke brannsikringen i ventilasjonsanlegget.
Prosjektering av brannsikkerhet skjer vanligvis under prosjekteringen av
ventilasjonsanlegget. Det settes fokus på å:
•
•
•
forhindre brannspredning gjennom ventilasjonsanlegget
forhindre røykspredning gjennom ventilasjonsanlegget
minske risikoen for at ventilasjonsanlegget bidrar til brann
TEK10 setter krav for brannsikkerhet i ventilasjonssystemet. Det finns en rekke veiledninger
man kan bruke som oppfyller kravene til TEK10, for eksempel Gjennomføringer i brannskiller
SINTEF Byggforsk 520.342*. Veiledning BV Nett Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2
er en ganske ny veileder utført i sammarbeid med DiBK og DSB
Veiledningen viser til tre slags systemer, steng inne strategi, trekk ut strategi og
blandingsstrategi som er en kombinasjon av de to første.
Steng inne strategi
Bygger på å forhindre spredningen av brann og røyk via ventilasjonsanlegget. Dermed sikres
32
det at brann og røyk ikke sprer seg til andre områder. For å opprettholde brannseksjonene
og branncellenes brannmotstand må ventilasjonssystemet sikres med spjeld. Når
brannseksjonen brytes (som ved etasjene), brukes det BRS (Brand- og røykspjeld), FRS
(Flamme- og røykspjeld) samt kanalisolering. Ved gjennomføring gjennom brannceller,
brukes det kun RS (Røykspjeld). Disse røykspjeldene kan utelukkes, men da stilles det høyere
krav til plassering av innblåsings- og utsugningsarmaturer. Ved brann skal
ventilasjonsanlegget slås av, og da vil også spjeldene lukkes. Spjeldene er også stengt ved
strømløs tilstand.
Trekk ut strategi
Strategien er relativt ny og går ut på å fjerne røyken fra brannramte rom, og i stedet for å la
røyken sive over til andre rom skal røyken ledes bort og ut i det fri. Ventilasjonssystemets
kanaler brannsikres frem til siste brannseksjon. Omluft mellom brannceller stanses. For å
unngå at luftstrømmen snur om branntrykket i det brannramte rom blir for høyt kan man
bruke motstrømspjeld i tilluft. All aktivering av røykspjeld og vifter blir automatisert og
koblet til røyksensorer som dekker hele bygget.
33
3.2 Metode
Dimensjonering
Kanalstrekken er skissert i Revit MagiCad. Den generelle fremgangsmåten for
dimensjoneringen var:
• Kartlegge rommenes bruksområde, personbelastning og areal
• Utregne luftmengdebehov i rommene
• Bestemme ventilasjonsmetode
• Finne plassering for ventiler
• Finne ventiler
• Finne lyddempere og spjeld
• Bestemme føringsveier
• Dimensjonere kanaler og utregne trykkfall
• Bestemme størrelse på ventiler
• Finne aggregat
• Bestemme hvor inntaks og avkastluft skal plasseres
• Innregulering
Det forekom dog en del iterasjoner for de fleste stegene.
3.2.1 Luftmengdebehov
Rommenes bruksområde, personbelastning og areal ble først kartlagt. Det ble så avgjort
hvordan hvert roms luftmengdebehov skulle bestemmes. Ved utregning av personbelastning
er det tatt utgangspunkt i at det forekommer brukere som sitter i rullestol, da det er tegnet
inn takheiser i begge etasjer.
Dimensjonering av antall personer i lokalet
I følge DiBK Veiledning til byggeregler §13-3 er kravet minst 2 m2 per person for gjeldende
lokale. Det er valgt å dimensjonere for 5 m2 per person da det er antatt at flere av brukerne
sitter i rullestol og trenger større plass. Denne antakelsen er tatt på grunnlag av inntegnet
takheiser i arkitekttegningene.
34
Beregning av luftmengdebehov
Rom hvor det oppholder seg mennesker over lengre perioder, som kontor og oppholdsrom,
er utregnet med formel 17.
Det er tatt utgangspunkt i TEK 10, og det er dermed regnet med et luftmengdebehov pr pers
𝐴 = 26 𝑚3 ⁄ℎ ∗ 𝑝𝑒𝑟𝑠 og luftmengdebehov pr kvadratmeter 𝐵 = 2,5 𝑚3 ⁄ℎ ∗ 𝑚2 for
oppholdsrommene.
For rom som ikke blir mye brukt eller blir brukt i kort tid av gangen, som lager og gang, er
samme formel brukt, men personbelastningen ble satt til 0 og luftmengdebehov pr
kvadratmeter er satt til 𝐵 = 0,7 𝑚3 ⁄ℎ ∗ 𝑚2 (1 ss. § 13-3).
Våtrom, som wc og bad, ble dimensjonert utfra Tabell 5. Her kommer det frem at det skal
være avtrekk på 36 𝑚3 ⁄ℎ per toalett, og 54 𝑚3 ⁄ℎ per bad/dusj.
Utregningen kan finnes i vedlegg 3
3.2.2 Ventilasjonsmetode
Når ventilasjonsmetode er bestemt er det tatt hensyn til økonomi og energisparing, og
derfor valgt å benytte balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
Ved valg av metode for lufttilførsel er det lagt vekt på å unngå at luftstrømning fra tilluft
støter mot takheisene i 1. og 2. etasje. Det er også lagt vekt på å benytte forskjellige
metoder for tilluft for dette prosjekt da det er et skoleprosjekt med pedagogisk formål.
3.2.3 Plassering av ventiler, spjeld og inspeksjonsluker
Ventiler
For å finne riktige ventiler og plassering er det tatt hensyn til luftmengde inn i rommet og
bygningens arkitektoniske utforming. Der hvor det er benyttet fortrengningsventilasjon er
det tatt hensyn til nærsoner ved plassering av fortrengningsarmatur. Det finnes flere
forskjellige metoder og flere dataprogram for å finne passende ventiler. For dette prosjektet
ble alle ventiler håndplukket etter kapasitet og praktisk montering. For alle ventiler unntatt
dysekanalene ble Sweagons ventilkatalog brukt.
Spjeld
Reguleringsspjeld er plassert der det manglet for komplett innregulering av
ventilasjonsanlegget.
Inspeksjonsluker
Ved plassering til inspeksjonsluker er det fokusert på tilgjengelighet og å oppfylle kravene til
inspeksjonsluker.
35
3.2.4 Føringsveier
Etter luftmengdebehovet var utregnet og ventilene plassert ble kanalstrekkene tegnet opp.
Det er tatt hensyn til plassen til rådighet og å minske trykktap når føringsveiene er tegnet.
3.2.5 Dimensjonering av kanaler
Kanalene er dimensjonert etter Hastighetsmetode. Kanaldimensjonene kan finnes i vedlegg
17. Det ble også brukt en funksjon i Revit der man får oversikt over lufthastigheter i
systemet. Dette er meget praktisk når det blir utført endringer av ventiler eller kanalføringer.
Figur 8 Skisse av ventilasjonskanaler
Trykktapsberegninger
For å beregne det mest ugunstige kanalstrekk er først mest ugunstig kanalstrekk antatt. Det
er antatt at kanalstrekket frem til ventil 198, ventilen lengst bort fra ventilasjonsanlegget i 2.
etasje, er mest ugunstig.
Byggforsks regneark KanalKalk er benyttet for å manuelt beregne trykkfallet over dette
kanalstrekket. Disse utregningene finnes i vedlegg 22. Det er satt inn verdier som lengde og
diameter på rørene, luftmengden gjennom kanalene samt støttapskoeffisienten for deler
som bend, avgreninger og dimensjonsendringer. Utregningene som er nødvendig for å finne
støttapskoeffisientene finnes i tabell 41.
Etter at disse verdiene er plassert inn i regnearket KanalKalk regnes det totale trykkfallet
over hver kanaldel ut. Trykktapet over kanalstrekket regnes ut ved å legge sammen alle
kanaldelene på kanalstrekket fra aggregat til ventil.
Når trykktapsberegningene i MagiCAD var ferdig ble det gjort en ny manuell utregning av
ventilen som MagiCAD viste som mest ugunstig. Kanalstrekket frem til ventil 172 er mest
36
ugunstig ifølge MagiCAD. Disse beregningene finnes i tabell 42. Nødvendige utregninger for å
regne trykktapet er plassert i tabell 43.
3.2.6 Aggregat og teknisk rom
Aggregatet er funnet ved å bruke Systemairs produktvelger fra nettsiden deres. Nødvendige
verdier er satt inn i produktvelgeren for å finne det mest optimale aggregatet.
Luftmengdebehov ble funnet i luftmengdeberegningen i bilag. Det ble antatt et eksterntrykk
for 250 Pa for både tilluft og avtrekk. Max SFP ble satt til 2. Verdiene for klimadata og
varmebehov er de samme som i varmedimensjoneringen.
På bakgrunn av disse verdiene ble aggregatet Topvex SR11 HWH-L-VAV 230V3~ valgt.
Systemblad for aggregatet er plassert i vedlegg 15.
Aggregatet er plassert i 1. etasje. Plasseringen av teknisk rom ble valgt etter praktiske
hensyn.
Varmegjenvinner, varmebatteri og kjølebatteri
Ved valg av ventilasjonsaggregat er klimadata og verdier for varmebehov i Systemair
produktvelger hentet fra varmeanlegg beregningene. Det mest ideelle
ventilasjonsaggregatet ble plukket ut.
Luftfilter
Ved valg av luftfilter er det tatt hensyn til at bygningen ligger ganske sentralt i Oslo by.
3.2.7 Plassering av friskluftinntak og avkast
Ved plassering av friskluftinntak og avkast er det fokusert på å unngå omluft.
3.2.8 Innregulering
Innregulering for ønsket luftmengde fra ventiler er gjort ved bruk av reguleringsspjeld. Flere
ventiler ble koblet til en anslutningskammer der det allerede er installert reguleringsspjeld
samt måleslange. For ventiler som ikke har kammer installeres det spjeld rett før ventil. Hver
type ventil har en K-faktor oppgitt av produsent som brukes for beregning av ønsket
innreguleringstrykk. Komplett og brukervennlig innreguleringsguide for alle valgte ventiler
fra Swegon finnes på Sweagons nettside.
3.2.9 Akustikkberegninger og lyddempere
For å finne nødvendige lyddempere har det vært nødvendig å gjøre akustikkberegninger for
bygningen. Det er først foretatt et forsøk på lydberegning i Revit MagiCAD for å finne kritisk
37
rom. Kritisk rom er rommet med høyest støy fra ventilasjonssystemet. Utregningen av støy i
mest kritiske rom finnes i vedlegg 24.
Lydeffektnivået fra aggregatet er så funnet i katalogen for aggregatet. Dette kan finnes i
vedlegg 15 Systemblad for ventilasjonsaggregat. Dempingen fra kanalene frem til det kritiske
rommet er så trukket fra. Fordi dette er erfaringsverdier kan en trekke fra dempingen uten å
regne om til lydtrykk. Lydtrykknivået fra aggregatkatalogen trukket fra dempingen i
kanalnettet er lydtrykknivået til aggregatet. For å finne det totale lydtrykket legges dette
sammen med lydtrykket til ventilen.
Om lydtrykknivået i oppholdssonen er høyere enn kravene til lydtrykknivået må det settes
inn lyddempere som får lydtrykknivået ned på akseptabelt nivå.
3.2.10 Brannsikring
Det er valgt å ha:
•
•
•
Teknisk rom utformet slik at det blir klassifisert som egen branncelle.
Teknisk-etasje (teknisk-sjakt) utformet slik det klassifiseres som en egen brandcelle.
Alle gjennomføringer for ventilasjon inn til teknisk-etasje blir brannsikret.
Metoden for brannsikring blir tilpasset:
•
•
•
•
•
•
Brannsikringsstrategien
Bygningens konstruksjonsmateriale
Antall gjennomføringer
Ventilasjonskomponentene
Krav og anbefalinger
Eventuelle funksjonelle krav fra bygget.
Brannsikringsstrategi
Det er valgt å bruke strategien Trekk ut strategi. Her trekkes varme og røyk fra brann i
bygningen ut gjennom ventilasjonskanalnett.
Gjennomføringer og komponenter
Alle kanalgjennomføringer branntettes slik de oppfyller krav. Produsenten av komponentene
som angir korrekt metode for branntetning. I tillegg til tetting skal kanalene brannisoleres
over og under skillelaget med korrekt isolasjonsklasse slik det oppfyller krav. Produsenten av
komponentene angir korrekt kanalklasse som må brukes.
Brannsikring er ikke tegnet in i Revit.
38
3.3 Resultat
3.3.1 Ventilasjonsbehov
Det er beregnet et ventilasjonsbehov på 4086 m3/h.
Luftmengdebehovet for hvert rom finnes i vedlegg 3.
3.3.2 Ventilasjonsmetode
Det er benyttet både fortrengningsventilasjon og strålingsventilasjon. I 1. etasje er det kun
benyttet strålingsventilasjon. Det er både brukt takdiffusorer og dysekanaler.
I 2. etasje er det benyttet både fortrengningsventilasjon og strålingsventilasjon. Det er brukt
fortrengningsventilasjon i store rom hvor det ikke er problem med nærsone, mens det er
brukt strålingsventilasjon i mindre rom.
Det er valgt å ha et separat avtrekkssystem fra bad, kjøkken, og tekniske rom for å unngå
omluft fra disse områdene grunnet bruk av roterende varmeveksler.
I noen rom ble det tilført luft fra tilstøtende rom ved hjelp av spalte under døren og
avtrekksventil. I noen rom ble det brukt overluftsventil for luftavtrekk.
3.3.3 Føringsveier og plassering av ventiler, spjeld og inspeksjonsluker
Føringsveier
Tilluft er delt i to seksjoner, en for 1. etasje og en for 2. etasje. Det er plassert to
avtrekksystem, et for direkte avtrekk og et som vil gå gjennom varmegjenvinneren.
39
Figur 9 Føringsveier for ventilasjon
Føringsveiene for ventilasjonen er for det meste plassert i teknisk sjakt, som vist i figur 9 og
figur 10.
Figur 10 Føringsveier ventilasjon
Tilluftsventiler
En liste over valgte ventilene finnes i vedlegg 18. De fleste ventiler er brukt sammen med
anslutningskammeret ALS. Under er noen opplysninger om hvilke ventiler som er brukt i
hvilke rom.
40
Rom 1.11, 1.13, 1.14 og 1.18
I grupperommene i 1.etasje er det valgt å bruke ventilmodellen Eagle Sa. Ventilen er
tilkoblet anslutningskammer.
Rom 1.19, 1.20:
I skjermingsrom og aktivitetsrom i 1.e etasje må det være fritt mellom himling og undertak
på grunn av passerende personheis. Figur 11 viser hvordan dette er tenkt løst. Ventilen blir
installert i midten av rommet med inntaksrør fra siden. Røret går der etter langs yttervegg
opp til teknisksjakt, og kobles til uttakskanal. Ventilmodellen som er brukt er EagleFc. På
grunn av liten plass er ventilen ikke koblet til et anslutningskammer.
Figur 11 Kobling av takventil i skjermingsrom.
Rom 1.12
På grunn av takheis i gangen er det installert dysekanaler her.
Dysenes profil er ikke justerbare men kan bestiller i forskjellige mønster. Ventilene
dysemønster har 90 graders spredning.
Tilluft til rommene 1.02-1.10 er inkludert i gangens tilluftsmengde. Disse rommene har
luftavtrekk og får tilluft fra gangen gjennom luftspalte under dør.
Figur 12 Dysekanal i gang, 1.etasje
41
Rom 2.01, 2.04 og 2.05
I disse rommene er det antatt at det ikke er nødvendig med takheis, da det er personalrom.
Det er derfor prosjektert for nedsenket himling. I disse rommene er ventilmodellen CDD
brukt. Ventilen er tilknyttet et anslutningskammer.
Rom 2.02 og 2.03 og 2.13
I grupperommene i 2. etasje er det benyttet fortrengingsventilasjon. Ventilen DRCe er
benyttet for rommene 2.02 og 2.03. For rom 2.13 er ventilen DCC benyttet.
Rom 2.07, 2.08, 2.09, 2.10, 2.11 og 2.12
For de mindre rommene i 2. etasje er ventilen ColibriWa benyttet. Ventilen er koblet
sammen med anslutningskammeret ALV. Ventilen er montert høyt på veggen, i en høyde slik
at det er plass til bevegelse av takheis. Figur 13 viser hvordan denne ventilen er koblet.
Figur 13 Tilluft i mindre rom i 2.etasje
Overluftsventiler
Rom 1.02.1.19, 1.20, 2.11 og 2.12
I rom uten avtrekksventil plasseres er overluftsventil inn til rommet ved siden av. På den
måten sikres avtrekksluft fra det aktuelle rommet og tilluft i naborommet. Overluftsventilen
som er valgt er av modellen CGV.
Avtrekksventiler
De fleste rom
I de fleste rom er avtrekksventilen EXC valgt. Avtrekksventilen er benyttet i rommene 1.01,
1.03, 1.04, 1.05, 1.09, 1.10, 1.11, 1.12, 1.14, 1.15, 2.01,2.04, 2.05 og 2.06. I 1.etasje er
ventilen installert på undertak direkte i inntakskanalen fra teknisk sjakt. I rommene 2.01 og
2.05 er ventilen montert i nedsenket himling mens den i rom 2.06 er plassert i kasse på vegg.
42
Rom 1.13, 1.18, 2.02 og 2.03
I grupperommene brukes ventilmodellen GRL med anslutningskammer TRG.
Spjeld
Det er plassert et spjeld før hver tilluftsarmatur, og etter hver avtrekksventil. Der det er
benyttet anslutningskammer er spjeldet innebygd i boksen.
Inspeksjonsluker
3 Inspeksjonsluker og tilgjengelighet til teknisk sjakt er plassert i henhold til TEK10. Én fra en
horisontal inspeksjonsluke fra trappeavsatsen på nordsiden, en vertikal inspeksjonsluke i
rom 1.06 og en vertikal inspeksjonsluke i rom 1.11.
3.3.4 Dimensjonering av kanaler
Kanaldimensjonene kan finnes i vedlegg 17.
3.3.5 Trykkfallsberegninger
Det er antatt at største trykkfall er frem til ventil 198. Største trykkfall er beregnet til å være
107 Pa. Dette er beregnet fra aggregat til ventil. Utregningene finnes i vedlegg 22
MagiCAD er også benyttet til å beregne trykkfall i kanalene. Resultatet av MagiCAD
beregningene finnes i vedlegg 21. MagiCAD beregnet kanalene frem til ventil 172 til å ha
størst trykkfall. Ved manuelle beregninger ble trykkfallet i dette kanalstrekket funnet å være
105 Pa. Dette er beregnet fra aggregat til ventil. Utregningene finnes i vedlegg 22
Figur 14 viser et trykkdiagram for ventilasjonssystemet.
Trykktap i ventilasjonskanalen
400
350
300
250
200
150
100
50
0
-50
-100
Trykktap i
ventilasjonskanalen
Figur 14 Trykkdiagram for ventilasjonskanaler
43
Trykkfallene for filter, varmegjenvinner og varmebatteri er hentet fra vedlegg 15. Verdier for
kanalstrekk og armatur er hentet fra vedlegg 22.
3.3.6 Aggregat
På bakgrunn av verdiene satt inn i Systemair produktvelger ble aggregatet Topvex SR11
HWH-L-VAV 230V3~ valgt. Aggregatet er utstyrt med varmegjenvinner og varmebatteri. SPF
ved eksternt trykkfall på 180 Pa er 1,79. Virkningsgraden til varmegjenvinneren er 77 %. Det
er valgt F7 kullfilter på inntaksluften og F5 filter på avkastluften. Mer informasjon om
aggregatet finnes i vedlegg 15.
3.3.7 Friskluftinntak og avkast
Friskluftinntak er plassert på østsiden. Avkastluften er plassert på nord-siden.
3.3.8 Akustikkberegninger og lyddempere
Beregningene av lydtrykknivå i kritisk rom kan finnes i vedlegg 24. Det er funnet behov for
lyddemper på ventilstrekk 181 og 162.
Der hvor det er behov for lyddemping er SORDO lyddemper fra Swegon benyttet.
44
4 Sanitæranlegg
4.1 Teori
Sanitæranlegget i et bygg er anlegget som omfatter rørledninger til forbruksvann samt
innretninger og utstyr som er tilknyttet disse ledningene. Sprinkleranlegg og varmeanlegg
regnes ikke som en del av sanitæranlegget.
Kravene som skal følges for installering og dimensjonering av sanitæranlegget finnes i TEK
10, Arbeidsmiljøloven (AML), Våtromsnormen og Standard abonnementsvilkår for vann og
avløp. For våtrom sier både TEK 10 og Våtromsnormen at det skal utføres slik at det ikke
oppstår skader på materialer /konstruksjon/ bygning pga. vannskader og fukt og mugg/soppdannelse som dette kan medføre. Derfor skal også våtrom ha sluk og fall i gulvet mot
dette og materialene være fuktbestandige. Anlegget skal monteres frostsikkert og lett
tilgjengelig for ettersyn og vedlikehold (23) .
Reglementet som er utarbeidet for sanitærtekniske anlegg har som hensikt å sikre teknisk,
økonomisk og helsemessig forsvarlig utførelse (3 s. §15). Energiøkonomisering skal sikres
ved:
•
•
•
•
•
å isolere varmtvannsledninger og utstyr
å bruke ledningsmateriale med lav varmeledningsevne
å ha korte avstander mellom vannvarmer og tappested
å begrense varmtvannledningens innvendige diameter
å bruke vannbesparende sanitærutstyr (24)
4.1.2 Rørstrekk
I sanitæranlegget skilles det mellom hovedledning, stikkledning, bunnledning og
fordelingsledninger (25).
Hovedledningen er en offentlig vannledning som ligger klar til på kobling av stikkledninger
inn til bygget. Stikkledningen går fra tilkoblingspunktet på hovedledningen til byggets
grunnmur. Hovedledningen er det den enkelte kommune som har ansvar for mens
stikkledningen er det enkeltes bygg sitt ansvar (26). Bunnledning er vann- og avløpsrør under
kjellergulv, mens fordelingsledninger er vann og avløpsrør mellom bunnledning og
koblingsledningen som er koblet til hvert enkelt sanitærutstyr. (25).
4.1.3 Vannforsyning
Krav til vannforsyning
Dersom normalvanntrykket inne i bygningen overstiger 600 kPa skal det monteres
reduksjonsventil. Ved for lavt vanntrykk installeres et trykkøkningssystem. Trykkregulering
45
skal foretas etter innvendig hovedstoppekran. Minste nødvendige trykk foran tappested for
å oppnå normalvannmengden kan finnes i tabell 7.
Armatur
1-grepsbatteri og tappearmatur m/strålesamler til servanter
Termostatbatteri (dusj)
Spyleventil WC
Armatur oppvask/vaskemaskin
Vannmåler
Trykk
150 kPa
300 kPa
250 kPa
150 kPa
0,7 mVS
Tabell 7 Minste nødvendige trykk forran tappested for å oppnå normalvannmengde (25)
For kobberrør skal vannhastigheten ikke overstige 2,5 m/s for å unngå korrosjon. Korrosjon
oppstår vanligvis på grunn av høy hastighet eller surt vann (pH˂7).
Vannledningene skal ha en tetthet som tåler maksimalt prøvetrykk, 1,3 ganger
dimensjoneringstrykket, for å unngå lekkasjer.
Det må sikres at tilbakestrømning og inntrenging av urene væsker ikke kan forekomme i
vanninstallasjonene. Vannledningen må derfor sikres ved at alle tappesteder og alt utstyr,
samt hovedstoppekran (etter) og avstikker (før) er utstyrt med sikringsutstyr. Det betyr at
alle oppleggsledninger/fordelingsledninger og hver utstyrsgruppe og WC skal ha påmontert
stengeventil. Det skal også kobles på stengeventil foran første avstikker, og stikkledning skal
ha utvendig stengeventil som er lett tilgjengelig. Vannmåler skal monteres lett tilgjengelig
for avlesning foran førsteavstikker og ved innvendig hovedstoppekran. Før og etter
vannmåler skal det monteres stengeventil med samme dimensjon som ledning (24).
Rørdimensjonering
Anlegget skal dimensjoneres slik at det forsyner bygningen med riktig mengde vann ved
riktig trykk, temperatur og kvalitet i henhold til myndighetenes krav. Krav til vannmengde
tilfredsstilles om ledningene dimensjoneres etter NS 3035. Ved ledningsdimensjonering
benyttes normalvannmengder som gjelder for maksimal samtidig belastning.
Maksimal samtidig belastning kan også kalles sannsynlig vannmengde, og er den største
sannsynlige vannmengde som går gjennom anlegget av gangen. Sannsynlig vannmengde kan
aldri være mindre enn det utstyret som har maksimal normalvannmengde på
ledningstrekket.
Rørdimensjonering kan gjøres ved trykktapsmetoden eller forenklet metode.
Trykktapsmetoden er den sikreste metoden da man unngår over/underdimensjonering. For
vanlige boligbygg kan dimensjoneringen foregå med forenklet metode og Tabell 8 (24)
46
Utvendig diameter
(mm)
12
15
18
22
28
Utvendig diameter
(tommer)
½``
5/8``
¾``
1``
1 ¼``
Innvendig diameter
(mm)
10-9,5
12,6-12,7
15,6-15,9
19
22,2
25
27,8
Tabell 8 Tabell for forenklet dimensjonering av rør i sanitæranlegg
Største samtidige
vannmengde (l/s)
0,2
0,4
0,5
0,6
0,85
1,1
1,5
Forenklet dimensjonering kan benyttes om prosjektet omhandler boligbygg og vanntrykket i
anboringspunktet på hovedledning er på minst 350 Pa og statisk høyde mellom
anboringspunktet og øverste tappested ikke overstiger 15 m. Dimensjonering av stikkledning
kan skje på samme betingelser forutsatt at stikkledningens lengde er maksimalt 10 m.
Vannforsyningsanlegget skal i tillegg ta hensyn til energi-økonomi med vannbesparende
installasjoner og riktige dimensjoner så det ikke brukes unødvendig mye energi.
Temperatur
På tappestedet må ikke vannet og installasjonene ha så høy temperatur at man kan bli
skadet. For aktuelle bygg skal dette i følge Plan og bygningsloven være maksimum 38˚C i
bygninger for funksjonshemmede (16 ss. §15-6). På grunn av rengjøring trengs varmere vann
på noen tappesteder (55-60˚C). På grunn av fare for legionella er det også viktig at vann i
varmtvannsberedere har høyere temperatur enn 60 ˚C. En måte å løse dette på er at det
kobles på termostat eller blandearmatur med temperatursperre på armaturene hvor
beboerne har tilgang. At vannet holder 55-60 ˚C helt fram til tappestedet hindrer også annen
bakterievekst i rørene.
4.1.4 Avløp
Avløpsanlegget skal sørge for forsvarlig bortledning av avløpsvann; at det føres vekk hurtig,
effektivt og trygt i takt med tilløpet. De tilkoblede utstyrenes tømmekapasitet må derfor
bestemmes. Dette gjøres ut fra normalvannmengde (25) Avløpsrør skal være selvrensende
og installasjonene skal ha rensepunkter for rengjøring.
Avløp deles inn i overvann og spillvann. Overvann er nedbør og smeltevann, mens spillvann
er kloakkforurenset vann.
47
Overvann
Overvannledningen leder regnvann og smeltevann vekk fra bygningen. Mengden bestemmes
etter regnintensitet/ geografisk beliggenhet for bygningen og nedslagsfeltets areal. For Oslo
er regnintensiteten regnet for å være 0,02 l/s * m2.
Spillvann
I våtrom og andre rom som er utsatt for vann, skal det monteres sluk med fall i gulvet mot
dette (23 ss. 12-15). I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha
overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader.
På alt sanitærutstyr blir det montert avløpsledninger med vannlås som sørger for at ikke
gasser som oppstår i rørene ikke siver ut i rommene. Riktig vannstand i lavest liggende
vannlås, skal hindre tilbakestrømning og ledningen skal monteres slik at utsuging av
vannlåsen forhindres.
Alle bygninger skal utstyres med minst én ventilasjonsledning uten vannlås med fritt
atmosfærisk utløp. Denne monteres direkte fra avløpsledningen med utløp til det fri over tak
og kan ikke ha mindre dimensjon enn største sideledning i opplegget.
For felleslufting av inntil 3 stående spillvannsledninger (nedfallsrør) brukes dimensjonen DN
90. for flere enn 3 brukes DN 110 (24). Avløpsledningene fra alt av sanitærutstyr blir ført via
nedfallsledninger til bunnledninger og videre til utvendige spillvannsledninger. På grunn av
faren for at avløpsledningene tilstoppes blir det montert stakeluker på nedfallsledningene.
Bortledning skal skje slik at støy ikke forekommer fordi støy kan forårsake skadelige
vibrasjoner og trykkstøt.
Dimensjonering av spillvannsledninger
Ved dimensjonering av spillvannsmengdene skal:
•
•
•
•
Normalvannmengde fra Tabell 36 i Vedlegg 26 benyttes
Tverrsnittet i strømningsretning ikke innsnevres.
Ved overgang fra stående til liggende ledning skal det brukes bend med stor radius eller 2 stk
45° bend.
Liggende ledning være en horisontal ledning med fall på maks 45°
Fyllingsgrad og selvrensende rør
Fyllingsgraden i et avløp angir hvor fylt et rør kan være før gjennomstrømmingen blir et
problem. For spillvann kan liggende ledninger kan ha en fyllingsgrad på y/d = 0,5 (hvor
y=fyllingshøyden og d=innvendig diameter på røret). Det samme gjelder for kloakkledninger
for både spill- og overvann. Ledninger for kun overvann kan ha en fyllingsgrad på y/d = 1. For
48
kloakkledninger skal fyllingsgraden være halv for å gi plass til ventilering av kloakkgasser og
for at vannlåser ikke skal kunne tømmes pga. undertrykk. Blir fyllingsgraden for stor kan
dette gi funksjonsproblemer for hele avløpsnettet i bygningen.
Liggende avløpsledninger skal ha fyllingsgrad på 0,5, stående avløpsledninger skal ha
fyllingsgrad på 0,2, mens liggende overvannsledninger kan ha fyllingsgrad på 1 og stående
overvannsledninger skal ha fyllingsgrad på 0,3.
Plassering av ledninger, avløp, vannlås og kummer
Det skal i følge TEK 10 være tilkoblet en vannlås eller tilsvarende til hver sanitærtekniske
installasjon. Det skal plasseres sluk med vannlås i våtområder med dusj og/eller vaske/oppvaskmaskin, og vannlås på servanten på toalettrommene. Alt utstyr skal stå i samme
rom som sluket med unntak av maksimum 1 servant fra tilstøtende rom.
49
4.2 Metode
Det er:
•
•
•
•
•
•
bestemt rørtyper
skissert rørføringer
dimensjonert rør
beregnet trykk-/friksjonstap i vannledningene
skissert avløpsanlegg
dimensjonert avløpsrør
Rørføringene er skissert i Revit MagiCAD.
4.2.1 Forbruksvann
Det er benyttet en fjernvarmevekseler fra fjernvarmenettet for å varme opp tappevann til
varmtvannsforbruk. Normalvannmengde ble funnet i tabell 33, og sannsynlig vannmengde er
regnet ut med formel 19.
Rørdimensjonering
Stikkledning og fordelingsledning er beregnet ved forenklet metode. Ugunstigste krets for
koblingsledning ble beregnet med trykktapsmetode. Sannsynlig vannmengde er funnet fra
figur 25. Det er antatt tilfeldig bruk av tappevannsutstyr.
Det er brukt forenklet metode for å dimensjonere rørene for forbruksvann fordi trykket i
hovedledningen er over 35 mVS og høydeforskjellen mellom anboringspunktet og høyeste
tappested er mindre enn 15 m. Avstand fra hovedledning fram til bygningen og
høydeforskjell er oppgitt som hhv 10 m og 4 m.
Minst gunstige krets er antatt og beregnet med trykktapsmetoden.
Forenklet metode
For stikkledningen er sannsynlig vannmengde regnet ut. Utregningen av sannsynlig
vannmengde finnes i tabell 34 i vedlegg 21. Rørdimensjoner, hastighet og trykktap er funnet
i nomogram for henholdsvis kobberrør og plastrør. Nomogrammene er plassert i Vedlegg 24
og kalt figur 29 og figur 30. Totalt trykktap er funnet ved å regne ut totaltrykket og dele
rørlengden på dette.
Trykktapsmetode
Rørnettet er dimensjonert etter disponibelt trykk i hovedvannledningen.
Minst gunstige krets er antatt som tappested 2dk. Dette er tappestedet som er høyest og
lengst vekk fra stikkledningen.
50
Trykktapet grunnet høydeforskjellen mellom hovedvannledningen og ugunstigste tappested
trekkes fra disponibelt trykk i hovedvannledningen. Det er antatt at tap i enkeltmotstander
er 10 % av friksjonstapet, og dette trekkes også fra disponibelt trykk. En sitter så igjen med
disponibelt trykk til friksjonsmotstand i rørene. Rørdimensjoner velges på bakgrunn av
disponibelt trykk til motstand i rørene.
4.2.2 Avløp
Føringsveiene er plassert og dimensjonert med tanke på å ha godt fall og selvrensende rør.
Normalvannmengden er bestemt og sannsynlig vannmengde er beregnet med formel 19.
Rørene skal sikre relevante funksjonskrav, det betyr at den største sannsynlige
vannmengden skal kunne avledes. For å dimensjonere ledningene er det brukt et diagram i
kompendiet Sanitærteknikk av Oddbjørn Sjøvold m. fl. (24 s. 84). Beregningene er gjort på
bakgrunn av ventilerte ledninger.
Spillvann
Største samtidige spillvannsmengde er fastsatt fra figur 32 i vedlegg 30. Kurve A for
boligbygg/aldershjem er benyttet. Dimensjonene for rørene er funnet i figur 34 i vedlegg 32.
Utstyret er koblet i henhold til standard abonnementsvilkår.
4.2.3 Bunnledning
Ved beregning av bunnledningen er det brukt forenklet metode. For avstikker til ventilert
ledning er det valgt fall på 1:60.
51
4.3 Resultat
4.3.1 Vanntilførsel
Figur 15 Skisse av vannledninger
I figur 15 ser man hvordan vannledningene er plassert i bygningen.
Vannet føres inn i et fordelingsskap på hver etasje, og vannet føres derfra i egen ledning til
hvert enkelt utstyr. Noen ledninger har tilkoblet flere utstyr. Det er benyttet kobberrør fram
til fordelerskapet, PEX rør i fordelingsledninger fra fordelerskapet fram til utstyr, og
kobberrør som koblingsledninger.
Dimensjonering av forbruksvannsledninger
Dimensjonene til forbruksvannsledninger kan finnes i tabell 49, tabell 50, tabell 51 og tabell
52 i vedlegg 26. Tabell 9 viser noen av resultatene.
52
Ledning
Stikkledning
Fordelingsledning
kaldtvann 1.
etasje(før
koblingsboks)
Fordelingsledning
varmtvann 1.
etasje(før
konlingsboks)
Fordelingsledning
kaldtvann 2.
etasje(før
koblingsboks)
Fordelingsledning
varmtvann 2.
etasje(før
koblingsboks)
Fordelingsledninger
etter koblingsboks
(varmt- og
kaldtvann)
Koblingsledninger
etter koblingsboks
(PEX) (varmt- og
kaldtvann)
Koblingsledninger
(kobber) (varmt- og
kaldtvann)
Sannsynlig
vannmengde
(l/s)
0,6
0,5
Rørdimensjon
(mm)
Hastighet
(m/s)
Totalt trykktap
(Pa/m)
22
18
1,5
2,0
1400
2800
0,4
15
2,2
4000
0,5
18
2,0
2800
0,4
15
2,2
4000
01/0,2
12
0,95 - 1,8
1300 - 34300
01/0,2
12
0,95 - 1,8
1300 - 34300
01/0,2
12
0,95 - 1,8
1300 - 34300
Tabell 9 Dimensjoner forbruksvannledninger
Tabell 9 Viser at stikkledningen er dimensjonert til å være 22 mm. Fordelingsledningene for
kaldtvann frem til koblingsboksen er 18 mm, og fordelingsledningene for varmtvann er 15
mm frem til koblingsboksen. Fordelingsledningene etter koblingsboksen er 12 mm.
Koblingsledningene er også 12 mm.
Trykktapsberegninger i minst gunstige krets
Beregning av trykktap i minst gunstige krets er plassert i vedlegg 27.
Trykktapsmetoden gav rørdimensjoner på 12 mm. Dette gav imidlertid for lite disponibelt
trykk til friksjonstap. Forenklet metode gav en større dimensjon.
53
4.3.2 Avløp
Figur 16 viser hvordan avløpssystemet er planlagt.
Figur 16 Skissering av avløpssystemet
Bunnledningen har et fall på 1:60. Alle rørene i 1. etasje er koblet direkte på bunnledningen.
Alle horisontale rør på 1 m eller mer har fall på 1:60. 2. etasje er delt opp i to systemer med
to vertikale ledninger som kobles på bunnledningen under bygningen. De to vertikale rørene
fra 2. etasje er plassert på utsiden av vegg for å minimere skader ved evt. lekkasje og
forenkle evt. endringer/ vedlikehold.
Det er satt inn 3 vertikale ventilerte ledninger; én til hver av de tre avløpsledningene.
Stakeluker er plassert på hver av de vertikale ledningene, og én stakekum er påkoblet
stikkledningen etter bunnledningen.
Dimensjonering avløpsledninger
Dimensjonene i avløpsledningene kan finnes i tabell 56 i vedlegg 29. Noen av resultatene fra
avløpsberegningene vises i tabell 10.
Ledning
Stikkledning
Horisontal bunnledning
Avløpsledninger
Vertikale ventilerte ledninger (1-1 og
11.1)
Vertikale ventilerte ledninger (18.1)
Tabell 10 Dimensjoner på avløpsledninger
Rørdimensjon (mm)
110 (minstekrav)
110
50/75/100
110
50
54
Fra tabell 10 kan en se at de vertikale ventilerte ledninger har en rørdimensjon på 50 mm og
110 mm. Avløpsledningene har forskjellige dimensjoner, hvor den minste er 50 mm og den
største dimensjonen er 100 mm. Den horisontale bunnledningen skal være 110 mm og
stikkledningen må være minst like stor.
55
5 Diskusjon
5.1 Varme
Varmesentralen er plassert i teknisk rom. Dette fordi det er hensiktsmessig å ha alle tekniske
komponenter samlet på samme sted.
5.1.1 Effektbehov
Siden det er store vindusflater i bygget er det tatt hensyn til solvarme ved beregning av det
totale oppvarmingsbehovet. Dette gjør at effektbehovet for oppvarming blir mindre enn om
effekt fra solvarme ikke ble medberegnet.
Rommene, som ikke regnes som oppholdsrom og som ligger omgitt av oppvarmede rom, er
vurdert til at disse får nok varme fra de tilstøtende rommene og det er derfor ikke plassert
radiatorer eller lagt vannbåren varme i disse rommene.
Resultatene for effektbehov kan være noe unøyaktige, da effektbehovet er regnet på en
metode som ble vist i undervisningen på skolen, med formelen 0,34*fv*V°*ΔT. Denne
formelen skal egentlig brukes for å beregne effektbehov om varmebatteriet i
ventilasjonsanlegget ikke regnes med i effektbehovet. I NS-3031 er dette beregnet med
formelen Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = 0,33 𝑉̇ ∗ ∆𝑇 ∗ (1 − η). Dette gjør at det beregnede varmetapet
grunnet ventilasjon er noe underdimensjonert. Dette ble imidlertid oppdaget for sent til å
kunne endre. Effektbehovet grunnet infiltrasjon er imidlertid overdimensjonert, da det er
brukt n50 og ikke ninf, som er anbefalt brukt i NS 30231.
Enkle beregninger viser derfor at varmebehovet derfor er overdimensjonert.
5.1.2 Føringsveier
Det er valgt å legge én radiatorkrets til hver etasje fra hovedkretsen. På denne måten blir
trykkfallet mindre enn om samme krets skulle gått i både 1. og 2. etasje. Før hver krets er det
satt inn en shuntventil som er koblet med svensk-kobling, og før hver radiator er det satt inn
en reguleringsventil. Ved å plassere reguleringsventilen her, blir det enkelt å regulere hver
enkelt radiator. Radiatorene er plassert langs veggene og antallet er bestemt ut fra det
totale varmebehovet i hvert rom. Slik sikres det at varmebehovet blir dekket.
5.1.3 Gulvvarme
Det ble valgt elektrisk gulvvarme på de fleste baderom grunnet lange avstander fra
varmesentralen i teknisk rom. I 1.03 og 1.04 (baderom) fant vi det hensiktsmessig å legge
vannbåren varme. Dette anlegget ble valgt med en tur temperatur på 40 °C og en retur
temperatur på 35 °C.
56
5.1.4 Ekspansjonskar og sikkerhetsventiler
Sikkerhetsventilene ble beregnet og plassert ut på hver krets, dette for å være sikre på at
uansett hvor det skulle oppstå et problem er man i stand til å stenge denne kretsen.
Ekspansjonskarene blir installert for å ta opp trykkøkningen når vannet skifter temperatur.
Etter beregningene ble det bestemt at det holder med et ekspansjonskar for hele anlegget.
Driftstrykket i anlegget ble satt til 6 bar. Dette er et normalt driftstrykk. For å unngå å drifte
anlegget på dette trykket blir det høyeste tillate driftstrykket satt til 5,5 bar og
sikkerhetsventilen satt til 5 bar. Da har man en god sikkerhetsmargin som gjør at anlegget
aldri vil oppnå et trykk som er over driftstrykket.
5.1.5 Innregulering
Innreguleringen er blitt omtalt som teori og beregninger, men dette er en jobb som må
utføres når anlegget er installert. For å kunne gjøre dette på en så enkel måte som mulig er
det viktig med tilstrekkelig med strupeventiler. Det er kun den ugunstigste krets som ikke
trenger å strupes.
5.1.6 SIMIEN beregninger
Energisimuleringen beregnet energiforbruket til over 215 kWh/m2. Det viser at
dimensjoneringen burde gjøres på nytt for å oppfylle kravene til TEK 10. Ser også et det er et
kjølebehov for bygget på sommeren, spesielt i andre etasje hvor det er store vindusflater. De
store vindusflatene gir et stort varmetilskudd på grunn av solen, så temperaturen kan bli noe
høy gjennom sommermånedene. Dette kan løses ved hjelp av utvendig solskjerming som
sørger for at varmetilskuddet blir mindre.
57
5.2 Ventilasjon
5.2.1 Teknisk rom/VVS sentral
Det ble først vurdert å plassere aggregatet i et lagerrom i gangen i 1. etasje. Dette var
imidlertid ikke mulig da ingen av rommene var store nok for den størrelsen aggregat som er
nødvendig. Det ble også vurdert å sette aggregatet på taket, men da utvendige føringer kan
gi fare for kondens ble dette valgt bort.
Det ble bestemt å plassere aggregatet i annekset og ikke i hovedhuset, da det er dette
bygget som fokuseres på i prosjektet og det er derfor valgt å utføre annekset som en egen
enhet så langt det lar seg gjøre.
For å gjøre minimale inngrep i arkitekturen og plantegningene, falt valget på rom 1.13 på
vestveggen i 1. etasje. Dette for å unngå konflikter med glassfasaden i 2. etasje og å unngå
maksimal soloppvarming av tilluften som ville vært tilfellet om den ble lagt på sør-siden. Ved
å legge VVS sentralen til denne siden, forsvinner et baderom, mens håndarbeid/
arbeidsbenk/ skjermingsrom kan opprettholdes.
5.2.2 Tilluft
I rom hvor det er ønskelig med undertrykk, som toalett, tilføres det luft fra tilstøtende rom
ved hjelp av spalte under døren og avtrekksventil. Dette gjelder bad, wc, lager, vaskerom og
el-sentral. I gangen i 1. etasje er det valgt å benytte dysekanaler, da det på grunn av
takheisen ikke er mulig å legge takdiffusorer i midten av taket. I de andre rommene med
tilluft er det benyttet strålingsventilasjon med takdiffusorer.
I 2. etasje er det valgt å benytte fortrengningsventilasjon i store rom hvor nærsonen ikke vil
være et problem. Dette er både for å få trening i å benytte flere typer ventilasjonsmetoder,
samt for å unngå flere kanalstrekk opp gjennom rommet enn nødvendig. Fordi det ikke er
plass til å plassere kanalene i taket på grunn av taksheisen er fortrengningsventilasjon godt
alternativ i noen rom. Ved fortrengningsventilasjon plasseres imidlertid avtrekksluften høyt
på veggen, og avtrekkskanalene må derfor fortsatt gå opp gjennom rommet.
I de mindre rommene i 2. etasje er det valgt å benytte strålingsventilasjon. Dette er fordi det
vil være en ulempe å måtte ta hensyn til nærsonen i små rom. I kontorer og andre rom for
personale er det benyttet takdiffusorer. I disse rommene er det antatt at det ikke er behov
for takheiser, og det er dermed mulig å benytte nedsenket himling. I mindre rom for brukere
av dagsenteret er det benyttet rektangulære ventiler høyt oppe på veggen.
Det er valgt å plassere to avtrekk og to tilluftsventiler hvert grupperom da det på grunn av
hindringen skjermingsrommene utgjør kan bli dårlig luftsirkulasjon med kun en
avtrekksventil og en tilluftsventil.
58
5.2.3 Lydberegninger
I lydberegningene er det ikke tatt med støygenerering i kanalene, da det ved lufthastigheter
under 3 m/s i uttakskanalene, under 5 m/s i bikanalene og 8 m/s i hovedkanalene vil støyen
som genereres i kanalene være uten betydning (22 s. 67).
Det er ikke funnet verdier for lyddemping i kanaler for frekvensbåndet 8k. Dette kan enten
være fordi det er lite demping i dette frekvensbåndet, eller fordi det ikke har vært vanlig å ta
med dette frekvensbåndet ved utregninger. Det er antatt at det ikke er vanlig å regne med
disse frekvensene, da det er frekvensbåndene 250 til 2k som legger grunnlaget for LPA-verdi
(21 s. 335).
5.2.4 Brann
Det er viktig her å understreke at for dette prosjekt er det valgt å plassere mesteparten av
ventilasjonskanalene i teknisk sjakt. Dette er ikke i realitet noen særlig praktisk løsning
ettersom det medfør svært mange hulltagninger i betong, eller mellom to brannceller. I
praksis hadde det vært ønskelig å prosjektere ventilasjonsføringene bak nedsenket himling
eller i åpen (eksponert) løsning.
5.2.5 SIMIEN
Byggets brukere er for rullestolbrukere. Luftbehovet er derfor dimensjonert for færre
personer enn TEK 10`s anbefalinger for pers. pr. areal. Dette førte til at vi fikk for lite tilluft i
bygget i forhold til TEK10. Dette igjen gjorde at det ikke var mulig å energimerke bygget.
Årssimuleringen ble likevel gjennomført, og resultatet viser at vi er godt innenfor kravene til
TEK10 for energibruk på sykehjem.
5.3 Sanitær
Ved beregning av samtidighet er det antatt tilfeldig bruk. Sanitæranlegget i bygget er
dimensjonert som et «vanlig boligbygg». Dette gjør at det kan benyttes forenklet metode.
Det er valgt å dimensjonere sanitæranlegget som vanlig boligbygg fordi det er et lite antall
utstyr og ikke døgnkontinuerlig bruk av utstyret.
5.3.1 Rør
Det er benyttet PEX rør for å unngå korrosjon i rørene. I koblingsledningene er det benyttet
kobberrør, men her er strekkene korte og tappetiden som regel er kort, som gjør at
korrosjon ikke er et problem.
5.3.2 Trykktapsberegninger
Trykktapsberegningen gav et negativt disponibelt trykk til friksjonstap. Det betyr at rørene er
underdimensjonert. Rørdimensjonen må derfor økes, eller en kan installere en pumpe. Ved
59
forenklet metode er det valgt en større dimensjon på rørene, noe som antakeligvis vil være
riktigere.
5.3.3 Spillvann
Fordi vi ikke har noen erfaring med ledningsdimensjonering har vi valgt å gjøre beregningene
på bakgrunn av ventilerte ledninger.
Valg av 3 ventilerte ledninger er gjort blant annet fordi kravene sier at det kan tilkobles
maksimum 6 WC på en stående ventilert ledning med Ø=90 med mer, det tilsier at vi er på
den trygge siden.
Det er benyttet forenklet metode for å dimensjonere vannrør. Dette kan føre til over-/
underdimensjonering av rørene, noe som kan skape støy pga. trykktap eller levere mer eller
mindre vann enn ønsket.
60
7 Referanser
1. ModLUFT. Luftkvalitet.info. [Internett] [Sitert: 01 11 2013.]
http://www.luftkvalitet.info/ModLUFT/planretningslinjer/BEREGNINGSVERKTOY/trafikknom
ogram.aspx.
2. Jensen og Skodvin Arkitektkontor AS.
3. FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift).
Lovdata. [Internett] 01 04 2013. [Sitert: 17 10 2013.] http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html.
4. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Trondheim : Arbeidstilsynet, 2012.
5. Zijdemans, Davis. Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer. Oslo : Skarland Press AS,
2012.
6. Einstabland, Håkon. Kuldebroer. Bygningsfysikk. [Internett] 30 11 2006. [Sitert: 01 11
2013.]
http://www.bygningsfysikk.no/NorskBygningsfysikkdag2006/Einstabland_Kuldebroer.pdf.
7. Leksikon, Store Norske. Infiltrasjonstap. Store norske leksikon. [Internett] [Sitert: 17 10
2013.] http://snl.no/infiltrasjonstap.
8. Rosvold, Knut A. Passiv solvarme. Store norske leksikon. [Internett] [Sitert: 17 10 2013.]
http://snl.no/passiv_solvarme.
9. Fjernvarme er bra for kunden. Fjernvarme. [Internett] Norsk Fjernvarme. [Sitert: 30 10
2013.] http://www.fjernvarme.no/index.php?pageID=111&openLevel=14.
10. Fjernvarme til bolig - Teknisk beskrivelse. Lyse. [Internett] 05 2011. [Sitert: 30 10 2013.]
http://www.lyse.no/getfile.php/www.lyse.no/Energi/Privat/Dokumenter/Fjernvarme_%20til
_bolig_Teknisk_beskrivelse_mai_2011.pdf.
11. Driftsinstruks kundesentraler. Hasfslund. [Internett] 02 10 2012. [Sitert: 29 10 2013.]
http://www.hafslund.no/files/File/om_hafslund/leverandor/fjernvarme/DRIFTSINSTRUKS_K
UNDESENTRALER.pdf.
12. Stensaas, Leif. Inneklimateknikk. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag AS, 2008.
13. Mysen, Mads og m.fl. Energieffektiv ventilasjon - innføring av SFP. Oslo : Norges
Byggforskningsinstitutt, 1999.
14. Stensaas, Leif I. Ventilasjonsteknikk 1 - grunnlaget og systemer. Oslo : Skarland Press,
1999.
61
15. Veiledning om tekniske krav til byggverk. Direktoratet for byggkvalitet. [Internett]
Direktoratet for byggkvalitet. [Sitert: 24 10 2013.]
byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/.
16. Styringsprincipper. Exhausto. [Internett] [Sitert: 05 11 2013.]
http://www.exhausto.dk/projektering/Working%20%20Kontorventilation/Design%20af%20system/Styringsprincipper.
17. Innregulering. Berger ventilajonsservice AS. [Internett] [Sitert: 28 10 2013.]
http://bvsas.webs.com/innregulering.htm.
18. 379.310 Plassbehov og plassering av tekniske rom for ventilasjonsanlegg. Sintef
Byggforsk. [Internett] Byggforsk, 2001. [Sitert: 31 10 2013.]
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=3003&sectionId=2#i3.
19. 552.360 Plassering av friskluftinntak og avkast for å minske forurensning. SINTEF
Byggforsk. [Internett] 1999. [Sitert: 31 10 2013.]
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&portalMenuId=0&nodeId=616&l
evel=2&documentId=2614.
20. Standard, Norsk. NS 8175:2012. Oslo : s.n., 2012.
21. Hansen, H.E, Kjerulf-Jensen, P og Stampe, Ole B. Varme- og klimateknik - grundbog. s.l. :
Danvak ApS, 2006.
22. Stampe, Ole B. Lyd i VVS-anlæg. Oslo : Skarland Press AS, 1998.
23. Sjøvold, Oddbjørn og m.fler. Sanitærteknikk - Vannforsyningsteknikk, avløpsteknikk,
varmtvannsberedning, Design, dimensjonering og utførelse. Oslo : Fakultetet for teknologi,
kunst og design, Institutt for bygg og energiteknikk, 2013.
24. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp - tekniske bestemmelser. Oslo :
Kommuneforlaget, 2008.
25. Sanitæranlegg. OAR. [Internett] Olo-Akershu Rørlegerbedrit as. [Sitert: 04 11 2013.]
oar.no/teknik_informasjon/sanit_ranlegg.
26. Spørsmål og svr om utvenig VA-anlegg. dibk. [Internett] direktoratet for byggkvalitet, 18
04 2013. [Sitert: 04 11 2013.] https://www.dibk.no/no/Tema/Vann-og-avlop/Sporsmal-ogsvar-om-utvendige-VA-anlegg/.
62
8 Vedlegg
Vedlegg 1 Godkjenningsliste for milepælsmøter ..................................................................... 64
Vedlegg 2: Formler ................................................................................................................... 65
Vedlegg 3 Romoversikt og luftmengdeberegninger ................................................................ 71
Vedlegg 4: Romoversikt fra MagiCAD ...................................................................................... 72
Vedlegg 5: Effektberegning varmeanlegg ................................................................................ 73
Vedlegg 6 SIMIEN beregninger................................................................................................. 75
Vedlegg 7 Systemskjema for varmeanlegget ........................................................................... 80
Vedlegg 8 Trykktapsberegninger varme .................................................................................. 83
Vedlegg 9 Beregning av Kv-verdier .......................................................................................... 86
Vedlegg 10 Valgte radiatortyper .............................................................................................. 88
Vedlegg 11 Beregninger av vannbårent gulvvarmesystem...................................................... 89
Vedlegg 12 Beregning av varmebatteri .................................................................................... 90
Vedlegg 13 beregning av sikkerhetsventiler ............................................................................ 91
Vedlegg 14 Utstyrsliste for varmeanlegget .............................................................................. 92
Vedlegg 15 Systemblad for ventilasjonsaggregat .................................................................... 93
Vedlegg 16 Flytskjema ventilasjonsaggregat ........................................................................... 95
Vedlegg 17 Oversikt over kanaldimensjoner i ventilasjonsanlegg........................................... 96
Vedlegg 18 Oversikt over ventiltyper ....................................................................................... 97
Vedlegg 19 Komponentliste for ventiler og rister i ventilasjonsanlegget ................................ 98
Vedlegg 20 Dimensjonering av ventilasjonskanaler ................................................................ 99
Vedlegg 21 Trykktapsberegninger for ventilasjon fra MagiCAD ............................................ 101
Vedlegg 22 Manuelle trykktapsberegninger for ventilasjon .................................................. 105
Vedlegg 23 Katalogsider for noen ventiler ............................................................................. 108
Vedlegg 24 Lydberegninger .................................................................................................... 110
Vedlegg 25 Katalogside for lyddemper .................................................................................. 112
Vedlegg 26 Dimensjonering av forbruksvann ........................................................................ 113
Vedlegg 27 Trykktapsmetode for ugunstigste krets .............................................................. 120
Vedlegg 28 Tabeller og figurer for dimensjonering av forbruksvann .................................... 122
Vedlegg 29 Dimensjonering av avløp ..................................................................................... 127
Vedlegg 30 Figurer og tabeller for dimensjonering av avløp ................................................. 127
Vedlegg 31 Dimensjonering av overvann............................................................................... 127
Vedlegg 32 Figurer og tabeller for dimensjonering av spillvann ........................................... 128
Vedlegg 33 Dimensjonering av avløpsrør .............................................................................. 131
Vedlegg 34 Systemskjema for sanitæranlegget ..................................................................... 133
Vedlegg 35 Oversikt over rør og utstyr i sanitæranlegget .................................................... 134
Vedlegg 36 Framdriftsplan ..................................................................................................... 136
Vedlegg 37 Møtereferat og timeliste ..................................................................................... 138
63
Vedlegg 1 Godkjenningsliste for milepælsmøter
Figur 17 Godkjenningsliste for milepælsmøter
64
Vedlegg 2: Formler
Φ𝑡𝑜𝑡 = Φ𝑡𝑟𝑎𝑛𝑠𝑚𝑖𝑠𝑗𝑜𝑛 + Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 + Φ𝑖𝑛𝑓𝑖𝑙𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 + Φ𝑅𝐻 − Φ𝑔𝑎𝑖𝑛
Formel 1: Totalt effektbehov (5 s. 2)
Hvor
Φ𝑡𝑜𝑡
Φ𝑡𝑟𝑎𝑛𝑠𝑚𝑖𝑠𝑗𝑜𝑛
Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛
Φ𝑖𝑛𝑓𝑖𝑙𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛
Φ𝑅𝐻
Φ𝑔𝑎𝑖𝑛
= Det totale effektbehov [W]
= Transmisjonsvarmetap [W]
= Ventilasjonsvarmetap [W]
= Infiltrasjonsvarmetap [W]
= Oppvarmingskapasitet [W]
= Varmetilskudd [W]
∆𝑇 = 𝑇𝑅 − 𝑇𝐷𝑈𝑇
Formel 2: Dimensjonerende temperaturdifferanse mellom inne og utetemperatur (5)
Hvor
∆𝑇= Temperaturdifferansen mellom inne og ute [K]
𝑇𝑅 = Romtemperaturen [°C]
𝑇𝐷𝑈𝑇 =Dimensjonerende utetemperatur (DUT) [°C]
Formel 3 Transmisjonsvarmetap (5)
Φ𝑡𝑟𝑎𝑛𝑠𝑚𝑖𝑠𝑗𝑜𝑛 = �(𝑈𝑛 ∗ 𝐴𝑛 ) ∗ ∆𝑇
Hvor:
Φ𝑡𝑟𝑎𝑛𝑠𝑚𝑖𝑠𝑗𝑜𝑛
𝑈𝑛
𝐴𝑛
ΔT
= Transmisjonsvarmetap [W]
= Varmegjennomgangskoeffisient for flate n [W/(m2K)]
= Areal av flate n [m2]
= Temperaturdifferanse over bygningsdelen [K]
65
Φ𝑘𝑢𝑙𝑑𝑒𝑏𝑟𝑜 = ψ ∗ 𝐴𝐵𝑅𝐴 ∗ ∆𝑇
Formel 4: transmisjonsvarmetap fra kuldebro
Hvor:
Ψ = normalisert kuldebro-verdi [W/(m2K)]
𝐴𝐵𝑅𝐴 = oppvarmet bruksareal [m2]
∆𝑇 = Temperatur differansen mellom inne og ute [K]
Φ𝑖𝑛𝑓𝑖𝑙𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = 0,33 ∗ 𝑛𝑖𝑛𝑓 ∗ 𝑉 ∗ ∆𝑇
Formel 5: Infiltrasjonsvarmetap forenklet formel
Hvor:
Φ𝑖𝑛𝑓𝑖𝑙𝑡𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = Infiltrasjonsvarmetap [W]
ninf
= Lekkasjetall [h-1]
ΔT
= Temperaturdifferanse mellom inne og ute [K]
Formel 6 Ventilasjonsvarmetap
Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = 0,33 𝑉̇ ∗ ∆𝑇 ∗ 𝑓𝑣
Hvor
Φ𝑣𝑒𝑛𝑡𝑖𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛
𝑉̇
ΔT
fv
= Ventilasjonsvarmetap [W]
= Luftmengde [m3/h]
= Temperaturdifferanse mellom inne og ute [K]
= korreksjonsfaktor, hentet fra formel
Formel 7: Beregning av fv
Hvor
Tinne
= Innetemperaturen
Ttilluft
= temperaturen på tilluften
𝑇𝑖𝑛𝑛𝑒 − 𝑇𝑡𝑖𝑙𝑙𝑢𝑓𝑡
𝑇𝑖𝑛𝑛𝑒 − 𝑇𝐷𝑈𝑇
66
TDUT
= Dimensjonerende utetemperatur
Formel 8 Solvarme
Hvor
Φ𝑆
I
A
S
𝐹𝑔
Φ𝑆 = 𝐼 ∗ 𝐴 ∗ 𝐹𝑔 ∗ 𝑆
= Varmetilskudd fra solvarmen [W]
= Gjennomsnittlig solinnstråling i døgnet [W/m2]
= Glassareal [m2]
= Solfaktor
= Skjermingsfaktor
Gjennomsnittlig solinnstråling i døgnet er funnet i tabell 5.16 i Inneklimateknikk av Stensaas,
mens solfaktoren er funnet i tabell 5.18 i samme bok. Skjermingsfaktoren er satt til 0,8 (10 s.
201).
𝑚̇ =
Formel 9: Massestrøm i rørstrekk
Φ ∗ 3600
𝐶𝑃 ∗ ∆𝑇
Hvor
𝑚̇
Φ
𝐶𝑃
∆𝑇
=Massestrøm [m3/s]
=Effekt [kW]
=Spesifikk varmekapasitet (4,2) [kJ/(kg*K)]
=Temperaturdifferanse mellom tur- og returvann [K]
For stålrør:
𝑅 = 4357 ∗ 𝑚̇1,826 ∗ 𝐷𝑖 −4,892
Formel 10 Hazan-Williams forenklede formler for å finne R ved stålrør
𝐷𝑖 = 5,545 ∗
𝑚̇0,373
𝑅0,204
Formel 11 Hazan-Williams forenklede formler for å finne Di ved stålrør
Hvor
R
= Friksjonstap pr meter [Pa/m]
67
𝐷𝑖
𝑚̇
= Indre rørdiameter [mm]
= Massestrøm [kg/h]
𝑉 = 0,3539
Formel 12: Hastighet i rør
𝑚̇
𝐷𝑖 2
Hvor
V
= hastigheten [m/s]
𝑚̇= massestrømmen [kg/h]
𝐷𝑖 = Indre rørdiameter [m]
Formel 13 Støttap
∆𝑃𝑠𝑡ø𝑡
𝜌 ∗ 𝑣2
=𝜀
2
Hvor
∆𝑃𝑠𝑡ø𝑡
𝜀
𝜌
v
=Støttapet i enkeltkomponentet [Pa]
=Trykktapskoeffisienten [-]
= vannets tetthet (1000) [kg/m3]
= hastigheten på vannet[m/s]
Formel 14 ventilautoritet
𝑁=
∆𝑃𝑣
∆𝑃𝑣 + ∆𝑃𝑚𝑘
Hvor
N
= Ventilautoriteten [-]
∆𝑃𝑣
=Trykkfall over åpen ventil [Pa]
∆𝑃𝑚𝑘 =Trykkfall i mengderegulert krets [Pa]
68
Formel 15 Dimensjonering av ekspansjonskar
𝜌
𝑉 ∗ � 1 − 1�
𝜌2
𝑉𝐸 =
1
1
𝑃0 ∗ � + �
𝑃1 𝑃2
Hvor
𝑉𝐸
=Ekspansjonskarets volum [liter]
V
= anleggets volum [liter]
𝜌1
𝜌2
𝑃0
𝑃1
𝑃2
=Tetthet for kaldt vann [kg/m3]
=Tetthet for varmt vann [kg/m3]
=Atmosfæretrykk (1,013) [bara]
= Trykk etter oppfylling [bara]
= Trykk etter oppfylling og ekspansjon [bara]
Formel 16 Kapasitetstall for reguleringsventil
𝑘𝑣𝑠 =
Hvor
̇
𝑉𝑚𝑎𝑘𝑠
�∆𝑃𝑅
𝑘𝑣𝑠 =ventilens kapasitetstall for helt åpen ventil [-]
𝑉̇𝑚𝑎𝑘𝑠 = maksimal volumstrøm [m3/h]
∆𝑃𝑅 = trykkfallet over reguleringsventilen [bar]
Formel 17: Luftmengdebehov i et rom
QL [m3/h]=
A [m3/(h*pers)]=
Personer [pers]=
B [m3/(h*m2)] =
Areal [m2]=
𝑄𝐿 = 𝐴 ∗ 𝑝𝑒𝑟𝑠𝑜𝑛𝑒𝑟 + 𝐵 ∗ 𝑎𝑟𝑒𝑎𝑙
luftmengdebehov i rommet
Luftmengdebehov per person
Antall personer rommet er dimensjonert for.
Luftmengdebehov per m2
Rommets areal.
69
𝐿𝑊𝑆
𝐿𝑊,𝑡𝑜𝑡 = 10 log �10 10 + 10
Formel 18 Lydeffektnivået fra aggregat og venti
𝐿𝑊𝑉
10 �
Hvor
LW, tot [dB]=det totale lydeffektnivået fra aggregat og ventil
LWS [dB]= lydeffektnivået fra aggregatet trukket minus kanalnettet
LWV [dB]=lydeffektnivået fra tilluftsventilen
Formel 19 Sannsynlig vannmengde
Hvor
q
qn
Q
A
B
𝑞 = 𝑞𝑛 + 𝐴(𝑄 − 𝑞𝑛 ) + 𝐵�Q − q𝑛
= sannsynlig vannmengde [l/s]
= normalvannmengde fra største tappested[ l/s]
= summen av alle normalvannmengder [l/s]
= 0,015. Konstant, avhengig av ønsket forsyningssikkerhet
= 0,17. Konstant, avhengig av ønsket forsyningssikkerhet
Formel 20 Overvann
𝑞𝑡 = 𝑞 �� 𝐾𝑛 ∗ 𝐴𝑛 �
Hvor
qt = områdets totale vannføring [l/s]
q = maksimale vannmengde, dvs regnintensiteten for området (statistisk bestemt)
K1, K2 osv. = avløpskoeffisienter for de spesifikke områdene (andelen vann som renner inn i
avløpsnettet, resten forsvinner på andre naturlige måter)
A1, A2 osv. = nedslagsområdet (m2)
70
Vedlegg 3 Romoversikt og luftmengdeberegninger
Romnr Benyttelse
1,01 Teknisk rom
1,02 Elsentral
1,03 Garderobe/wc/dusj
1,04 Wc brukere
1,05 Vaskerom (1 maskin)
1,06 lager (teknisk rom)
1,07 lager
1,08 lager
1,09 Garderobe/dusj/wc
1,1 Vvs/el sentral
1,11 bad
1,12 Gang
1,13 grupperom
1,14 skjermingsrom
1,15 garderobe
1,16 kontor
1,17 kontor
1,18 grupperom
1,19 aktivitetsrom
1,2 skjermingsrom
2,01 kontor
2,02 garderobe/avdeling/kjk
2,03 avdelingsrom
2,04 møterom
2,05 kontor
2,06 garderobe
2,07 bad
2,08 skjermingsrom
2,09 Gang
2,1 bad/wc
2,11 skjermingsrom
2,12 sanserom
2,13 aktivitetsrom
1.etasje
2.etasje
bygg
Areal
B
Personbelastning
A
Luftmengdebehov Luftmengdebehov
[pers]
[m³/(h*pers)]
[m³/h]
[m³/h]
[m²] [m³/(h*m²)]
0
40
0,7
17
0,6
0,7
0
0,42
4
0
90
2,9
36
1,7
36
4
0,7
0
2,8
2,9
0,7
0
2,03
2,9
0,7
0
2,03
4
90
1,7
0,7
0
1,19
12
90
86,5
0,7
0
60,55
42
2,5
8
26
313
15
2,5
2
26
89,5
14
2,5
2
26
35
8,2
2,5
1
26
46,5
7,7
2,5
1
26
45,25
84
2,5
15
26
600
9
2,5
2
26
74,5
7,5
2,5
2
26
70,75
9,9
119
66
17,5
7,8
8,5
7,7
7,3
14,5
14,5
11
10,8
16
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
1
20
13
10
1
4
2
2
0
0
2
2
2
26
26
26
26
26
26
26
26
50,75
817,5
503
303,75
45,5
125,25
71,25
70,25
36,25
26
26
26
79,5
79
92
90
Tabell 11 Romoversikt og luftmengdeberegning
A og B er hentet fra TEK 10, personbelastning er antatt.
Luftmengdebehov 1 er utregnet ved formel 17, mens luftmengde 2 er hentet fra tabell 5
Avtrekk 2 er hentet fra TEK 10
71
Tilluft
[m³/h]
Eget av
40 ja
0,42
90 ja
36 ja
36 ja
2,8
2,03
2,03
90 ja
1,19
90 ja
60,55
313 over ovn
89,5
35 ja
46,5
45,25
600 over ovn
74,5
70,75
50,75
817,5 over ovn
503 over ovn
303,75
45,5
125,25 ja
71,25 ja
70,25
36,25
90 ja
79,5
79
92
1725,52
2364
4089,52
Vedlegg 4: Romoversikt fra MagiCAD
Room Schedule
Area
Number
Volume
Level
17 m²
1 m²
4 m²
3 m²
2 m²
4 m²
3 m²
3 m²
4 m²
2 m²
12 m²
51 m²
39 m²
18 m²
14 m²
8 m²
8 m²
84 m²
9 m²
8 m²
10 m²
121 m²
66 m²
17 m²
8 m²
8 m²
8 m²
7 m²
14 m²
14 m²
11 m²
11 m²
16 m²
55.45 m³
1.86 m³
13.02 m³
9.30 m³
5.58 m³
13.77 m³
9.30 m³
9.30 m³
13.02 m³
5.21 m³
39.16 m³
166.59 m³
126.26 m³
58.80 m³
46.80 m³
26.28 m³
24.27 m³
272.16 m³
24.92 m³
21.42 m³
24.79 m³
337.64 m³
183.51 m³
42.16 m³
19.46 m³
19.91 m³
17.86 m³
17.28 m³
39.70 m³
38.62 m³
26.08 m³
25.47 m³
45.94 m³
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
1.01
1.02
1.03
1.04
1.05
1.06
1.07
1.08
1.09
1.10
1.11
1.12
1.13
1.14
1.15
1.16
1.17
1.18
1.19
1.20
2.01
2.02
2.03
2.04
2.05
2.06
2.07
2.08
2.09
2.10
2.11
2.12
2.13
Tabell 12 Romoversikt fra MagiCAD
72
VEST
SYD
Radiator (PRE CF 10)
Areal Romvolum Luftmengde Transmisjon
Infiltrasjon
Solvarme Ventilasjon
Kuldebro
Totalt effektbehov [W]
Høyde
Bredde Antall Effekt Total effekt U-verdier
Massestrøm
f1 f2
fv
A [m²] V [m³]
V ° [m³/h] Φ_transmisjon
Φ_infiltrasjon Φ_solvarme Φ_ventilasjon Φ_kuldebro
Φ_tot
[mm]
[mm]
n
P [W] P_tot [W] U [W/(m²*K)]
m° [kg/h]
Σ(U_n*A_n*ΔT*f1*f2) V*1,5*0,33*ΔT 0,8*0,35*95*A 0,34*f_v*V°*ΔT A_gulv*0,06*ΔT ΣΦ_n
n*P
P_tot*3600/(4,2*20)
1,01
38,832
90
173,6585998
788,09544
0
91,8
29,52
1083
200
0
0
0,073
Gulv
12
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg 18,12
0
0,18
0
Vinduer
0
0
1,2
0
1,02
1,9416
0,42
13,80464999
39,404772
0,4284
1,476
55
200
0
0
0,073
Gulv
0,6
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
1,6
0
0,18
0
Vinduer
0
0
1,2
0
1,03
12,944
90
96,70499994
262,69848
91,8
9,84
461
gulvvarme
0
0
0,073
Gulv
4
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
11,3
0
0,18
0
Vinduer
0
0
1,2
0
1,04
9,3844
36
45,44347496
190,456398
36,72
7,134
280
gulvvarme
0
0
0,073
Gulv
2,9
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
4,85
0
0,18
0
Vinduer
0
0
1,2
0
1,05
5,5012
36
48,60877497
111,646854
36,72
4,182
201
200
800
1
216
216
9257,142857
0,073
Gulv
1,7
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
5,82
0
0
0,18
0
Vinduer
0
0
0
1,2
0
1,06
12,944
2,8
101,8709999
262,69848
2,856
9,84
377
200
1400
1
378
378
16200
0,073
Gulv
4
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
12
0
0
0,18
0
Vinduer
0
0
0
1,2
0
1,07
9,3844
2,03
68,69047496
190,456398
2,0706
7,134
268
200
1000
1
271
271
11614,28571
0,073
Gulv
2,9
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
8
0
0
0,18
0
Vinduer
0
0
0
1,2
0
1,08
9,3844
2,03
68,69047496
190,456398
2,0706
7,134
268
200
1000
1
271
271
11614,28571
0,073
Gulv
2,9
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
8
0
0
0,18
0
Vinduer
0
0
0
1,2
0
1,09
12,944
90
96,70499994
262,69848
91,8
9,84
461 elektrisk gulvvarme
0
0
0,073
Gulv
4
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
11,3
0
0
0,18
0
Vinduer
0
0
0
1,2
0
1,10
5,5012
1,19
50,97037497
111,646854
1,2138
4,182
168
200
0
0
0,073
Gulv
1,7
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
6,14
0
0
0,18
0
Vinduer
0
0
0
1,2
0
1,11
38,832
90
317,8637998
788,09544
65,9148
91,8
29,52
0
0
0,073
Gulv
12
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg 21,14
0
0
0,18
0
Vinduer
2,478
0
0
1,2
0
1,12
279,914
60,55
287,8503737
5680,85463
61,761
212,79
6243
0
0
0,073
Gulv
86,5
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg
0
0
0
0,18
0
Vinduer
0
0
0
1,2
0
1,13
177,98
345,5
1165,455449
3612,1041
255,8976
352,41
109,716
4984
400
1800
6
833
4998
214200
0,073
Gulv
44,6
0
0
0,15
0
1,45 0,37
Yttervegg 42,61
0
0
0,18
0
Vinduer
14,28
0
0
1,2
0
Rom
Vedlegg 5: Effektberegning varmeanlegg
Tabell 13 Effektberegning av varmeanlegg 1/2
73
Tabell 14 Effektberegning av varmeanlegg 2/2
74
NORD/VEST
NORD
ØST/VEST
ØST/VEST
NORD
VEST
VEST
VEST
VEST
VEST
NORD/VEST
Yttervegg
0,87
Vinduer
2,38
1,15
Gulv
10,4
Yttervegg
0
Vinduer
1,16
Gulv
8,2
Yttervegg 4,104
Vinduer
4,956
1,17
Gulv
7,7
Yttervegg 4,104
Vinduer
4,956
1,18
Gulv
96,5
Yttervegg 38,806
Vinduer 22,302
1,19
Gulv
9
Yttervegg
1,54
Vinduer
4,956
1,20
Gulv
7,5
Yttervegg 6,876
Vinduer
4,956
2,01
Tak
9,9
Yttervegg
4,32
Vinduer
2,4
2,02
Tak
119
Yttervegg
0
Vinduer
78,4
2,03
Tak
82,5
Yttervegg
0
Vinduer
77,56
2,04
Tak
17,5
Yttervegg
3,16
Vinduer
7,2
2,05
Tak
7,8
Yttervegg
5,84
Vinduer
10,4
2,06
Tak
8,5
Yttervegg
0
Vinduer
0
2,07
Tak
7,7
Yttervegg
0
Vinduer
0
2,08
Tak
7,3
Yttervegg
0
Vinduer
0
2,09
Tak
14,5
Yttervegg
0
Vinduer
8,28
2,10
Tak
14,5
Yttervegg 11,76
Vinduer
0
90
70,25
20,44
40,6
71,25
21,56
36,25
125,25
23,8
40,6
45,5
303,75
596,25
817,5
50,75
70,75
74,5
631,25
45,25
46,5
26
21,84
49
231
333,2
27,72
24,27
29,124
312,274
24,9172
26,5352
33,6544
164,0738
484,661
38,909
41,041
45,305
596,3532
470,8358
4255,677
4491,55
202,7286
319,5382049
285,1501499
1704,774554
299,7463949
380,151795
34,60859984
0
0
683,016048
0
0
0
538,531884
0
0
0
505,694574
0
0
0
6337,60083
0
0
0
591,07158
0
0
0
492,55965
0
0
0
562,5774
0
0
0
6762,294
0
0
0
4688,145
0
0
0
994,455
0
0
0
443,2428
0
0
0
483,021
0
0
0
437,5602
0
0
0
414,8298
0
0
0
823,977
0
0
0
823,977
0
0
0
310,548
58,464
1389,8752
1404,928
19,488
88,81152
88,81152
399,65184
88,81152
88,81152
91,8
36,975
71,655
72,675
127,755
46,41
309,825
608,175
833,85
51,765
72,165
75,99
643,875
46,155
47,43
26,52
35,67
35,67
17,958
18,942
20,91
19,188
43,05
202,95
292,74
24,354
18,45
22,14
237,39
18,942
20,172
25,584
897
300
0
0
0
782
300
0
0
0
8524
400
0
0
0
886
400
0
0
0
814
300
0
0
0
822
300
0
0
0
10976
300
0
0
0
8365
400
0
0
0
1760
300
0
0
0
795
300
0
0
0
0
0
0
0
0
0
543
0
0
0
1381
300
0
0
0
0
0
0
770
1000
1100
1600
2300
3000
1100
1100
2000
2000
1000
1100
4
2
3
8
10
2
2
1
10
2
2
367
411
587
1064
1100
411
411
925
925
411
411
0
0
0
0
0
0
822
0
0
0
822
0
0
0
9250
0
0
0
925
0
0
0
822
0
0
0
822
0
0
0
11000
0
0
0
8512
0
0
0
1761
0
0
0
822
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1468
0
0
0
0
0
0
0
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,13
0,18
1,2
0,15
0,18
1,2
0,15
0,18
1,2
0,15
0,18
1,2
0,15
0,18
1,2
0,15
0,18
1,2
0,15
0,18
1,2
0,18
1,2
0
0
0
0
0
0
35228,57143
0
0
0
35228,57143
0
0
0
396428,5714
0
0
0
39642,85714
0
0
0
35228,57143
0
0
0
35228,57143
0
0
0
471428,5714
0
0
0
364800
0
0
0
75471,42857
0
0
0
35228,57143
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
62914,28571
0
0
0
0
0
0
0
1,45 0,37
1,45 0,37
1,45 0,37
1,45 0,37
1,45 0,37
1,45 0,37
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
0,073
Vedlegg 6 SIMIEN beregninger
Tabell 15 SIMIEN årssimulering
Figur 18 SIMIEN årssimulering
75
Tabell 16 SIMIEN sommersimulering
76
Tabell 17 SIMIEN sommersimulering, dokumentasjon av sentrale inndata
77
Tabell 18 SIMIEN vintersimulering
78
Tabell 19 SIMIEN vintersimulering, sentrale inndata
79
Vedlegg 7 Systemskjema for varmeanlegget
Figur 19 Systemskjema for varmeanlegget
80
Figur 20 Systemskjema for radiatorkrets
81
Figur 21 Systemskjema for radiatorkrets i 2. etasje
82
Vedlegg 8 Trykktapsberegninger varme
RØR
Benevning
1
1a
2
2a
3
4
4a
5
5a
6
6a
7
7a
8
8a
9
9a
10
10a
11
12
12a
13
13a
14
14a
15
15a
16
16a
17
17a
18
18a
19
19a
20
20a
21
21a
22
22a
23
23a
24
24a
25
25a
26
26a
27
27a
28
28a
29
29a
30
30a
31
31a
φ
[kW]
19,531
0,378
19,153
0,378
18,775
16,276
0,833
15,443
0,833
14,61
0,833
13,777
0,411
13,366
0,411
12,955
0,411
12,544
0,411
12,133
11,208
0,925
10,283
0,925
9,358
0,925
8,433
0,925
7,508
0,925
6,583
0,925
5,658
0,925
4,733
0,411
4,322
0,411
3,911
0,925
2,986
0,925
2,061
0,925
1,136
0,271
0,865
0,271
0,594
0,378
0,216
0,216
1,666
0,833
2,499
0,833
0,833
0,833
0,925
0,925
Q
[kg/s]
0,2325
0,0045
0,228
0,0045
0,2235
0,1938
0,0099
0,1838
0,0099
0,1739
0,0099
0,164
0,0049
0,1591
0,0049
0,1542
0,0049
0,1493
0,0049
0,1444
0,1334
0,011
0,1224
0,011
0,1114
0,011
0,1004
0,011
0,0894
0,011
0,0784
0,011
0,0674
0,011
0,0563
0,0049
0,0515
0,0049
0,0466
0,011
0,0355
0,011
0,0245
0,011
0,0135
0,0032
0,0103
0,0032
0,0071
0,0045
0,0026
0,0026
0,0198
0,0099
0,0298
0,0099
0,0099
0,0099
0,011
0,011
Volumstrøm
[m3/s]
0,000232512
0,0000045
0,000228012
0,0000045
0,000223512
0,000193762
9,91667E-06
0,000183845
9,91667E-06
0,000173929
9,91667E-06
0,000164012
4,89286E-06
0,000159119
4,89286E-06
0,000154226
4,89286E-06
0,000149333
4,89286E-06
0,00014444
0,000133429
1,10119E-05
0,000122417
1,10119E-05
0,000111405
1,10119E-05
0,000100393
1,10119E-05
8,9381E-05
1,10119E-05
7,8369E-05
1,10119E-05
6,73571E-05
1,10119E-05
5,63452E-05
4,89286E-06
5,14524E-05
4,89286E-06
4,65595E-05
1,10119E-05
3,55476E-05
1,10119E-05
2,45357E-05
1,10119E-05
1,35238E-05
3,22619E-06
1,02976E-05
3,22619E-06
7,07143E-06
0,0000045
2,57143E-06
2,57143E-06
1,98333E-05
9,91667E-06
0,00002975
9,91667E-06
9,91667E-06
9,91667E-06
1,10119E-05
1,10119E-05
D beregnet
[mm]
24,5563505
5,63803846
24,3779916
5,63803846
24,1974116
22,941979
7,57049328
22,4967875
7,57049328
22,0362719
7,57049328
21,5589835
5,81683296
21,3168062
5,81683296
21,0699133
5,81683296
20,8180591
5,81683296
20,5609762
19,9617027
7,87216991
19,3305536
7,87216991
18,6627168
7,87216991
17,9520858
7,87216991
17,190723
7,87216991
16,3680028
7,87216991
15,469165
7,87216991
14,4726983
5,81683296
13,9905249
5,81683296
13,4786671
7,87216991
12,18799
7,87216991
10,6138925
7,87216991
8,49923251
4,97990592
7,6776905
4,97990592
6,67338125
5,63803846
4,57588227
4,57588227
9,80411432
7,57049328
11,4048718
7,57049328
7,57049328
7,57049328
7,87216991
7,87216991
Tabell 20 Trykktapsberegning varme 1. etasje
Dim
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN25
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN15
DN8
DN15
DN8
DN15
DN8
DN15
DN8
DN10
DN8
DN10
DN8
DN8
DN8
DN8
DN8
DN8
DN8
DN8
DN8
DN10
DN8
DN10
DN8
DN8
DN8
DN8
DN8
D bruk
[mm]
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
27,3
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
16,1
8,9
16,1
8,9
16,1
8,9
16,1
8,9
12,6
8,9
12,6
8,9
8,9
8,9
8,9
8,9
8,9
8,9
8,9
8,9
12,6
8,9
12,6
8,9
8,9
8,9
8,9
8,9
v
[m/s]
0,3975
0,0724
0,3898
0,0724
0,3821
0,3312
0,1595
0,4974
0,1595
0,4706
0,1595
0,4438
0,0787
0,4305
0,0787
0,4173
0,0787
0,404
0,0787
0,3908
0,361
0,1771
0,3312
0,1771
0,3014
0,1771
0,2716
0,1771
0,2418
0,1771
0,212
0,1771
0,3311
0,1771
0,2769
0,0787
0,2529
0,0787
0,2288
0,1771
0,2853
0,1771
0,1969
0,1771
0,2175
0,0519
0,1656
0,0519
0,1137
0,0724
0,0414
0,0414
0,1592
0,1595
0,2387
0,1595
0,1595
0,1595
0,1771
0,1771
Pd
l
∆R
R*l
[Pa] [m] [Pa/m] [Pa]
77,66 18,6 89,21 1659
2,575 0,6 15,97 9,583
74,69 3,66 86,08 315,1
2,575 0,6 15,97 9,583
71,77 4,52 83,01 375,2
53,93 0,74 63,95 47,32
12,51 0,6 67,6 40,56
121,6 4,6 178,6 821,6
12,51 0,6 67,6 40,56
108,9 4,76 161,4 768,4
12,51 0,6 67,6 40,56
96,8 5,04 145 730,8
3,045 0,6 18,61 11,17
91,11 2,92 137,2 400,6
3,045 0,6 18,61 11,17
85,6
3
129,6 388,8
3,045 0,6 18,61 11,17
80,25 2,92 122,2 356,8
3,045 0,6 18,61 11,17
75,08 0,98 115 112,7
64,07
4
99,48 397,9
15,42 0,6 81,85 49,11
53,93 4,36
85 370,6
15,42 0,6 81,85 49,11
44,66 5,42 71,56 387,9
15,42 0,6 81,85 49,11
36,27 5,26 59,18 311,3
15,42 0,6 81,85 49,11
28,75 4,4 47,86 210,6
15,42 0,6 81,85 49,11
22,1 4,6 37,65 173,2
15,42 0,6 81,85 49,11
53,88 4,28 123 526,4
15,42 0,6 81,85 49,11
37,7 6,2 88,77 550,4
3,045 0,6 18,61 11,17
31,44 4,56 75,2 342,9
3,045 0,6 18,61 11,17
25,74 4,74 62,66 297
15,42 0,6 81,85 49,11
40,01 15
127 1905
15,42 0,6 81,85 49,11
19,06 5,1 64,53 329,1
15,42 0,6 81,85 49,11
23,26 23,34 119,1 2780
1,324 0,6 8,699 5,219
13,49 3,9 72,42 282,4
1,324 0,6 8,699 5,219
6,36 5,26 36,46 191,8
2,575 0,6 15,97 9,583
0,841 5,14 5,749 29,55
0,841 0,6 5,749 3,449
12,45 10,96 43,76 479,6
12,51 0,6 67,6 40,56
28,02 0,78 91,74 71,56
12,51 0,6 67,6 40,56
12,51 8,08 67,6 546,2
12,51 0,6 67,6 40,56
15,42 1,5 81,85 122,8
15,42 0,6 81,85 49,11
∑ζ
1,38
3,5
0,98
3,5
0,98
0,98
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,03
3,5
1,09
3,5
1,09
3,5
1,54
3,5
1,09
3,5
1,15
3,5
1,15
3,5
3,7
3,5
1,2
3,5
1,2
3,5
1,2
3,5
3,6
3,5
1,15
3,5
3,2
3,5
1,2
3,5
∆Pζ
[Pa]
107,2
9,014
73,19
9,014
70,33
52,86
43,77
125,3
43,77
112,1
43,77
99,71
10,66
93,85
10,66
88,16
10,66
82,66
10,66
77,33
65,99
53,98
55,55
53,98
46
53,98
37,36
53,98
29,61
53,98
22,76
53,98
58,73
53,98
41,1
10,66
48,42
10,66
28,06
53,98
46,01
53,98
21,92
53,98
86,06
4,633
16,18
4,633
7,632
9,014
1,009
2,943
44,83
43,77
32,22
43,77
40,02
43,77
18,51
53,98
∆Pf
Z' ∆Pζ+∆Pf ∆Ptot
[Pa]
[Pa]
[Pa]
1659,3 4000 1766,5 5766,5
9,5829 50 18,597 68,597
315,06
388,26 388,26
9,5829 50 18,597 68,597
375,19
445,52 445,52
47,323
100,18 100,18
40,56
50 84,334 134,33
821,64
946,92 946,92
40,56
50 84,334 134,33
768,35
880,48 880,48
40,56
50 84,334 134,33
730,85
830,56 830,56
11,165 50 21,822 71,822
400,65
494,49 494,49
11,165 50 21,822 71,822
388,81
476,97 476,97
11,165 50 21,822 71,822
356,8
439,46 439,46
11,165 50 21,822 71,822
112,68
190,01 190,01
397,92
463,91 463,91
49,11
50 103,09 153,09
370,61
426,16 426,16
49,11
50 103,09 153,09
387,86
433,87 433,87
49,11
50 103,09 153,09
311,26
348,62 348,62
49,11
50 103,09 153,09
210,6
240,21 240,21
49,11
50 103,09 153,09
173,18
195,95 195,95
49,11
50 103,09 153,09
526,35
585,08 585,08
49,11
50 103,09 153,09
550,38
591,48 591,48
11,165 50 21,822 71,822
342,92
391,34 391,34
11,165 50 21,822 71,822
297,01
325,07 325,07
49,11
50 103,09 153,09
1904,8
1950,8 1950,8
49,11
50 103,09 153,09
329,1
351,02 351,02
49,11
50 103,09 153,09
2780,1
2866,2 2866,2
5,2191 50 9,8522 59,852
282,42
298,61 298,61
5,2191 50 9,8522 59,852
191,76
199,4 199,4
9,5829 50 18,597 68,597
29,548
30,557 30,557
3,4491 50 6,3924 56,392
479,55
524,39 524,39
40,56
50 84,334 134,33
71,559
103,78 103,78
40,56
50 84,334 134,33
546,2
586,23 586,23
40,56
50 84,334 134,33
122,78
141,28 141,28
49,11 4050 103,09 4153,1
29316
83
RØR
Benevning
1
1a
2
2a
3
3a
4
4a
5
5a
6
6a
7
7a
8
8a
9
9a
10
10a
11
11a
12
12a
13
13a
14
14a
15
15a
16
16a
17
17a
18
18a
19
19a
20
20a
21
21a
22
22a
24
24a
23
23a
25
25a
26
26a
27
27a
φ
[kW]
23,95
0,411
23,54
0,411
23,13
0,587
22,54
0,587
21,96
0,411
21,55
0,411
21,14
1,1
20,04
1,1
18,94
1,1
17,84
1,1
16,74
1,1
15,64
1,064
14,57
1,064
13,51
1,064
12,44
1,064
11,38
1,064
10,32
0,518
9,797
0,518
9,279
1,064
8,215
1,064
7,151
1,064
6,087
1,1
3,887
1,1
1,1
1,1
2,787
1,1
1,687
1,1
0,587
0,587
Q
[kg/s]
0,2852
0,0049
0,2803
0,0049
0,2754
0,007
0,2684
0,007
0,2614
0,0049
0,2565
0,0049
0,2516
0,0131
0,2385
0,0131
0,2254
0,0131
0,2123
0,0131
0,1992
0,0131
0,1861
0,0127
0,1735
0,0127
0,1608
0,0127
0,1481
0,0127
0,1355
0,0127
0,1228
0,0062
0,1166
0,0062
0,1105
0,0127
0,0978
0,0127
0,0851
0,0127
0,0725
0,0131
0,0463
0,0131
0,0131
0,0131
0,0332
0,0131
0,0201
0,0131
0,007
0,007
Volumstrøm
[m3/s]
0,000285155
4,89286E-06
0,000280262
4,89286E-06
0,000275369
6,9881E-06
0,000268381
6,9881E-06
0,000261393
4,89286E-06
0,0002565
4,89286E-06
0,000251607
1,30952E-05
0,000238512
1,30952E-05
0,000225417
1,30952E-05
0,000212321
1,30952E-05
0,000199226
1,30952E-05
0,000186131
1,26667E-05
0,000173464
1,26667E-05
0,000160798
1,26667E-05
0,000148131
1,26667E-05
0,000135464
1,26667E-05
0,000122798
6,16667E-06
0,000116631
6,16667E-06
0,000110464
1,26667E-05
9,77976E-05
1,26667E-05
8,5131E-05
1,26667E-05
7,24643E-05
1,30952E-05
4,62738E-05
1,30952E-05
1,30952E-05
1,30952E-05
3,31786E-05
1,30952E-05
2,00833E-05
1,30952E-05
6,9881E-06
6,9881E-06
D beregnet
[mm]
26,4987166
5,81683296
26,3281998
5,81683296
26,155806
6,64393851
25,9062258
6,64393851
25,652537
5,81683296
25,47237
5,81683296
25,2900351
8,39775237
24,7908272
8,39775237
24,2741233
8,39775237
23,7382371
8,39775237
23,1812038
8,39775237
22,6007111
8,29416785
22,0143123
8,29416785
21,4004084
8,29416785
20,7553784
8,29416785
20,0747627
8,29416785
19,3529697
6,34115827
18,9845944
6,34115827
18,6037944
8,29416785
17,7775626
8,29416785
16,8811645
8,29416785
15,8966651
8,39775237
13,4477559
8,39775237
8,39775237
8,39775237
11,8784475
8,39775237
9,85002921
8,39775237
6,64393851
6,64393851
Dim
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN25
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN20
DN8
DN15
DN8
DN15
DN8
DN8
DN8
DN15
DN8
DN10
DN8
DN8
DN8
D bruk
[mm]
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
27,3
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
21,7
8,9
16,1
8,9
16,1
8,9
8,9
8,9
16,1
8,9
12,6
8,9
8,9
8,9
v
[m/s]
0,4875
0,0787
0,4791
0,0787
0,4707
0,1124
0,4588
0,1124
0,4468
0,0787
0,4385
0,0787
0,4301
0,2106
0,4077
0,2106
0,3853
0,2106
0,363
0,2106
0,3406
0,2106
0,3182
0,2037
0,2965
0,2037
0,4351
0,2037
0,4008
0,2037
0,3665
0,2037
0,3322
0,0992
0,3156
0,0992
0,2989
0,2037
0,2646
0,2037
0,2303
0,2037
0,3562
0,2106
0,2274
0,2106
0,2106
0,2106
0,1631
0,2106
0,1612
0,2106
0,1124
0,1124
Pd
[Pa]
116,81
3,0447
112,84
3,0447
108,93
6,2106
103,47
6,2106
98,156
3,0447
94,515
3,0447
90,944
21,809
81,724
21,809
72,996
21,809
64,761
21,809
57,019
21,809
49,77
20,405
43,226
20,405
93,046
20,405
78,964
20,405
66,037
20,405
54,265
4,8364
48,952
4,8364
43,912
20,405
34,419
20,405
26,08
20,405
62,362
21,809
25,43
21,809
21,809
21,809
13,073
21,809
12,769
21,809
6,2106
6,2106
l
∆R
R*l
[m] [Pa/m] [Pa]
7,5 129,5 971,24
0,6 18,61 11,165
3,26 125,5 409,03
0,6 18,61 11,165
4
121,5 486
0,6 35,68 21,406
3,4 115,9 394,16
0,6 35,68 21,406
4,6 110,5 508,19
0,6 18,61 11,165
4,3 106,7 458,93
0,6 18,61 11,165
3,4
103 350,34
0,6 112,3 67,388
7
93,46 654,21
0,6 112,3 67,388
7,4 84,3 623,84
0,6 112,3 67,388
7,4 75,58 559,26
0,6 112,3 67,388
7,4 67,28 497,88
0,6 112,3 67,388
15,8 59,43 938,93
0,6 105,7 63,415
6
52,25 313,5
0,6 105,7 63,415
5,8 139,9 811,2
0,6 105,7 63,415
8,6 120,4 1035,5
0,6 105,7 63,415
9
102,3 920,43
0,6 105,7 63,415
5,8 85,49 495,82
0,6 28,39 17,036
5,2 77,81 404,61
0,6 28,39 17,036
5,4 70,46 380,5
0,6 105,7 63,415
5,4 56,41 304,63
0,6 105,7 63,415
19,6 43,79 858,28
0,6 105,7 63,415
8,92 140,5 1253,6
0,6 112,3 67,388
9,6 61,96 594,81
0,6 112,3 67,388
3,4 112,3 381,86
0,6 112,3 67,388
10 33,75 337,51
0,6 112,3 67,388
11,2 44,77 501,39
0,6 112,3 67,388
11 35,68 392,44
0,6 35,68 21,406
∑ζ
1,37
3,5
1,41
3,5
0,95
3,5
0,95
3,5
0,95
3,5
1,41
3,5
0,95
3,5
0,95
3,5
0,95
3,5
0,95
3,5
0,95
3,5
0,95
3,5
0,95
3,5
1,05
3,5
1,05
3,5
1,5
3,5
1,05
3,5
1,5
3,5
1,05
3,5
1,05
3,5
1,05
3,5
3,76
3,5
1,05
3,5
1,52
3,5
1,05
3,5
1,64
3,5
1,7
3,5
∆Pζ
[Pa]
160,03
10,656
159,1
10,656
103,49
21,737
98,3
21,737
93,248
10,656
133,27
10,656
86,397
76,333
77,637
76,333
69,346
76,333
61,523
76,333
54,168
76,333
47,281
71,418
41,065
71,418
97,698
71,418
82,912
71,418
99,056
71,418
56,978
16,927
73,427
16,927
46,108
71,418
36,14
71,418
27,384
71,418
234,48
76,333
26,701
76,333
33,15
76,333
13,727
76,333
20,942
76,333
10,558
21,737
∆Pf
Z' ∆Pζ+∆Pf
[Pa]
[Pa]
971,24 4000 1131,3
11,165 50 21,822
409,03
568,13
11,165 50 21,822
486
589,48
21,406 50 43,143
394,16
492,46
21,406 50 43,143
508,19
601,44
11,165 50 21,822
458,93
592,2
11,165 50 21,822
350,34
436,73
67,388 50 143,72
654,21
731,85
67,388 50 143,72
623,84
693,19
67,388 50 143,72
559,26
620,78
67,388 50 143,72
497,88
552,05
67,388 50 143,72
938,93
986,21
63,415 50 134,83
313,5
354,56
63,415 50 134,83
811,2
908,9
63,415 50 134,83
1035,5
1118,4
63,415 50 134,83
920,43
1019,5
63,415 50 134,83
495,82
552,8
17,036 50 33,963
404,61
478,04
17,036 50 33,963
380,5
426,61
63,415 50 134,83
304,63
340,77
63,415 50 134,83
858,28
885,67
63,415 50 134,83
1253,6
1488,1
67,388 50 143,72
594,81
621,51
67,388 50 143,72
381,86
415,01
67,388 50 143,72
337,51
351,24
67,388 50 143,72
501,39
522,34
67,388 50 143,72
392,44
403
21,406 4050 43,143
Tabell 21 Trykktapsberegning varme, 2. etasje
84
RØR
φ
Benevning [kW]
1
2
3
4
Q
Volumstrøm D beregnet Dim
[kg/s]
[m3/s]
[mm]
45,864
0,546
0,000546 33,763901 DN32
26,333 0,313488 0,000313488 27,451762 DN32
24,693 0,293964 0,000293964 26,801163 DN25
0,74 0,00881 8,80952E-06 7,243476 DN8
D bruk
[mm]
v
Pd
l
[m/s]
[Pa]
[m]
36 0,536748 141,6294
36 0,308176 46,68852
27,3 0,502519 124,1414
8,9 0,141695 9,870129
∆R
R*l
∑ζ
[Pa/m] [Pa]
0,5 109,5665 54,78326
0,5 39,7799 19,88995
0,5 136,8971 68,44853
0,5 54,45818 27,22909
Tabell 22 Trykktapsberegning Hovedkursene
85
0,91
0,91
0,95
1,2
Vedlegg 9 Beregning av Kv-verdier
Radiatorer
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
Volumstrøm
[m3/s]
0,000232512
0,0000045
0,000228012
0,0000045
0,000223512
0,000193762
9,91667E-06
0,000183845
9,91667E-06
0,000173929
9,91667E-06
0,000164012
4,89286E-06
0,000159119
4,89286E-06
0,000154226
4,89286E-06
0,000149333
4,89286E-06
0,00014444
0,000133429
1,10119E-05
0,000122417
1,10119E-05
0,000111405
1,10119E-05
0,000100393
1,10119E-05
8,9381E-05
1,10119E-05
7,8369E-05
1,10119E-05
6,73571E-05
1,10119E-05
5,63452E-05
4,89286E-06
5,14524E-05
4,89286E-06
4,65595E-05
1,10119E-05
3,55476E-05
1,10119E-05
2,45357E-05
1,10119E-05
1,35238E-05
3,22619E-06
1,02976E-05
3,22619E-06
7,07143E-06
0,0000045
2,57143E-06
2,57143E-06
1,98333E-05
9,91667E-06
0,00002975
9,91667E-06
9,91667E-06
9,91667E-06
1,10119E-05
1,10119E-05
Z'
4000
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
3050
∆Ptot
[Bar]
0,032
0,018
0,001
0,021
0,001
0,001
0,025
0,001
0,034
0,001
0,041
0,001
0,048
0,001
0,052
1E-03
0,056
1E-03
0,06
1E-03
9E-04
0,065
9E-04
0,069
8E-04
0,073
8E-04
0,076
8E-04
0,078
7E-04
0,08
7E-04
0,085
6E-04
0,09
8E-04
0,094
6E-04
0,097
5E-04
0,116
4E-04
0,119
0,001
0,147
3E-04
0,149
2E-04
0,151
1E-04
0,152
0,001
0,157
5E-04
0,157
8E-04
0,163
3E-04
0,195
Kv
0,0384999
0,03884708
0,08673742
0,08892064
0,09111889
0,04602819
0,04667102
0,04732133
0,04794267
0,11012705
0,11173642
0,11349884
0,11497497
0,11600719
0,11687697
0,1196461
0,05446878
0,05538447
0,12671235
0,14119394
0,14423659
0,05293025
0,05455432
0,0778352
0,04455796
0,18325415
0,18500615
0,20027802
Tabell 23 Beregning av Kv-verdi for radiatorer i 1.etasje
86
Volumstrøm Z'
Radiatorer [m3/s]
0,00029
4000
1
4,9E-06
50
0,00028
2
4,9E-06
50
0,00028
3
7E-06
50
0,00027
4
7E-06
50
0,00026
5
4,9E-06
50
0,00026
6
4,9E-06
50
0,00025
7
1,3E-05
50
0,00024
8
1,3E-05
50
0,00023
9
1,3E-05
50
0,00021
10
1,3E-05
50
0,0002
11
1,3E-05
50
0,00019
12
1,3E-05
50
0,00017
13
1,3E-05
50
0,00016
14
1,3E-05
50
0,00015
15
1,3E-05
50
0,00014
16
1,3E-05
50
0,00012
17
6,2E-06
50
0,00012
18
6,2E-06
50
0,00011
19
1,3E-05
50
9,8E-05
20
1,3E-05
50
8,5E-05
21
1,3E-05
50
7,2E-05
22
1,3E-05
50
4,6E-05
23
1,3E-05
50
1,3E-05
24
1,3E-05
50
3,3E-05
25
1,3E-05
50
2E-05
26
1,3E-05
50
7E-06
27
7E-06
3050
∆Ptot
[bar]
0,0318
0,0108
0,0018
0,0149
0,0012
0,0199
0,0012
0,0238
0,0012
0,0288
0,0018
0,0334
0,0012
0,0372
0,0011
0,0438
0,0011
0,05
0,0011
0,0556
0,001
0,0606
0,001
0,07
0,001
0,0731
0,001
0,0812
0,001
0,0916
0,0014
0,1008
0,0009
0,1054
0,0013
0,1095
0,0009
0,1136
0,0008
0,1166
0,0007
0,1252
0,0025
0,1378
0,0005
0,1437
0,0004
0,1475
0,0005
0,1509
0,0006
0,1559
0,0003
0,1901
Kv
0,03
0,03
0,043
0,044
0,031
0,031
0,083
0,084
0,085
0,086
0,087
0,085
0,086
0,087
0,089
0,09
0,044
0,045
0,093
0,093
0,095
0,101
0,102
0,103
0,104
0,105
0
Tabell 24 Beregning av Kv-verdier for radiatorer i 2. etasje
87
Vedlegg 10 Valgte radiatortyper
Tabell 25 Lyngson radiatorer som er benyttet i prosjektet
88
Vedlegg 11 Beregninger av vannbårent gulvvarmesystem
Rom
q
A
P
Cp
Δt
[kg/s]
[m2]
[W]
[J/kgK] [K]
1,03 0,048590429
6,9
740,7
4200
1,04 0,013319048
2,9
279,7
4200
Tabell 26 Beregning av nødvendig sløyfelengde for gulvvarme
RØR
φ
Q Volumstrøm D beregnet Dim
Benevning [kW] [kg/s] [m3/s]
[mm]
1,03/1,04 0,74 0,06191 7,52285E-05 9,1578158 DN10
D bruk
[mm]
12,6
D
[mm]
5
5
v
Pd
l
∆R
R*l
[m/s] [Pa] [m] [Pa/m] [Pa]
0,49682 121,3 15 150 2250
L
[m]
8 32,66667
8 9,666667
∑ζ
∆Pζ
∆Pf
Z' ∆Pζ+∆Pf ∆Ptot
[Pa] [Pa]
[Pa] [Pa]
1,5 182,013 2250 4000 2432,01 6432
Tabell 27 Trykktapsberegninger i gulvvarmesløyfe
89
Vedlegg 12 Beregning av varmebatteri
RØR
Benevning
Rør til v.b
φ
[kW]
1,64
Dim
Q
Volumstrøm D beregnet
[m3/s]
[mm]
[kg/s]
0,013016 1,30159E-05 8,846076183 DN10
D bruk
[mm]
12,6
v
Pd
l
[m]
[Pa]
[m/s]
0,104451643 5,363428
∆R
R*l
∑ζ
[Pa/m] [Pa]
2,3
150
345
Tabell 28 Beregning av varmebatteri
90
∆Pf
∆Pζ
[Pa]
[Pa]
3
3,01 16,14392
Vedlegg 13 beregning av sikkerhetsventiler
p2 [bar]
2
3
3,5
4
5
6
3/4"
Tillat for
inntil 45 kW
kapasitet på sikkerhetsventiler i kW
1"
1 1/4"
1 1/2"
230
379
412
286
470
511
339
556
604
391
641
700
444
729
793
523
856
933
2"
779
965
1140
1319
1500
1758
Tabell 7 dimensjonering av sikkerhetsventiler
Dimensjon på ledning til sikkerhetsventiler
2 stk 3/"4 sikkerhetsventiler
1 1/4" ledning
2 stk 1" sikkerhetsventiler
1 1/2 " ledning
2 stk 1 1/4" sikkerhetsventiler
2" ledning
2 stk 1 1/2 " sikkerhetsventiler 63/57 ledning
2 stk 2" sikkerhetsventiler
76/70 ledning
Tabell 29 Dimensjonering av sikkerhetsledninger
91
Vedlegg 14 Utstyrsliste for varmeanlegget
magiUserCode
Description
Type
magiProductCode Count
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
LH005T
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
Lyngson Pre
CF10-208_10
CF10-214_10
CF10-210_10
CF10-210_10
CF10-418_10
CF10-214_10
CF10-311_10
CF10-310_10
CF10-420_10
CF10-420_10
CF10-311_10
CF10-311_10
CF10-330_10
CF10-423_10
CF10-316_10
CF10-311_10
CF10-411_10
CF10-423_10
CF10-208
CF10-214
CF10-210
CF10-210
CF10-418
CF10-214
CF10-311
CF10-310
CF10-420
CF10-420
CF10-311
CF10-311
CF10-330
CF10-423
CF10-316
CF10-311
CF10-411
CF10-423
1
1
1
1
6
2
2
2
10
1
2
2
10
6
3
1
2
2
Room nr
1.05
1.06
1.07
1.08
1.13
1.14
1.16
1.17
1.18
1.19
1.20
2.01
2.02
2.03
2.04
2.05
2.11
2.13
Tabell 30 Utstyrsliste for varmeanlegget fra MagiCAD
92
Vedlegg 15 Systemblad for ventilasjonsaggregat
Figur 22 Systemblad for ventilasjonsaggregat 1/2
93
Figur 23 Systemblad for ventilasjonsaggregat 2/2
94
Vedlegg 16 Flytskjema ventilasjonsaggregat
Figur 24 Flytskjema for ventilasjonsaggregat
95
Vedlegg 17 Oversikt over kanaldimensjoner i ventilasjonsanlegg
Type
Diameter (mm)
Rektangulær kanal
Sirkulær kanal
Sirkulær kanal
Sirkulær kanal
Sirkulær kanal
Sirkulær kanal
Sirkulær kanal
Sirkulær kanal
Sirkulær kanal
100
125
160
200
250
315
400
500
Width (mm) Height (mm) Length (mm) Lengde m
850
450
1561
90399
30132
18428
47901
42173
27921
55643
10070
2
90
30
18
48
42
28
56
10
Tabell 31 Oversikt over kanaldimensjoner i ventilasjonsanlegg fra MagiCAD
96
Vedlegg 18 Oversikt over ventiltyper
Rom ventilnr Diameter
1.13 T1.4
T1.7
1.18 T1.19
T1.28
T1.32
1.14 T1.1
1.11 T1.35
1.01
1.16
1.17
1.19
1.20
2.06
1.12
1.02
1.03
1.04
1.05
1.06
1.07
1.08
1.09
1.10
2.01
2.04
2.05
2.02
2.03
2.13
2.07
2.08
2.09
2.10
2.11
2.12
T1.2
T1.13
T1.14
T1.23
T1.37
T2.6
T 1.18
A6
T2.1
T2.4
T2.4b
T2.3
T2.8
T2.15
T2.20
T2.22
T2.23
T2.29
T2.12
T2.10
T2.17
T2.19
T2.27
T2.25
tilluft
Luftmengde
160
160
160
160
160
160
125 90 100
100
100
100
100
160 126 200
100
100
200
200
100
250
250
250
250
250 260 100
100
100
100
100
100
100 79 avtrekk
Tilluftventil
160 Eagle Sa
160 Eagle Sa
200 Eagle Sa
200 Eagle Sa
200 Eagle Sa
90 Eagle Sa
Eagle Sa
40 EagleFc
47 EagleFc
45 EagleFc
75 EagleFc
71 EagleFc
EagleFc
320 Ventiduct VSR
0 CGV
51
152
152
46
273
273
273
260
85
72
71
45
90
80
CDD med ALS
CDD med ALS
CDD med ALS
CDD med ALS
DRCe
DRCe
DRCe
DRCe
DRCe
DCC
ColibiriWa med ALV
ColibiriWa med ALV
ColibiriWa med ALV
ColibiriWa med ALV
ColibiriWa med ALV
ColibiriWa med ALV
ventilnr
Størrelse Luftmengde
avtrekksventil
A10
V11
200
200
V1
A15
A1
125
125
100
90 EXC
90 EXC
40 EXC
140
140
100
100
75
71
63
30
A6
A7
A8
125
100
100
90 EXC
40 EXC
40 EXC
A12
A13
V3
125
100
100
200 304 90 EXC
30 EXC
51 EXC
EXC
V2
V14
V15
100
200
200
46 EXC
400 GRL med TRG
419 GRL med TRG
A14
315
764 GRL med TRG
V4
200
320 GRL med TRG
A3
140
140
373 GRL med TRG
373 GRL med TRG
CGV
CGV
EXC
EXC
80
79
Tabell 32 Oversikt over ventiltyper
97
Vedlegg 19 Komponentliste for ventiler og rister i ventilasjonsanlegget
36 Ventiler/
Rister
Ventilasjonsanlegg
magiUserCode
ST018T
ST021T
ST016T
ST016T
SF0011T
SF012T
ST017T
SF009T
SF010T
SF009T
SF009T
SF009T
SF009T
SF009T
ST017T
SF009T
ST010T
SF009T
SF009T
SF009T
ST017T
ST017T
SF0011T
SF010T
ST017T
SF010T
ST017T
SF009T
SF013T
SF0011T
SF0011T
SF009T
SF009T
ST017
SF009T
ST020T
SF009T
ST020T
SF009T
ST020T
SF009T
ST020T
SF009T
ST020T
ST020T
ST019T
System
Classification Description
Supply Air
Supply Air
Supply Air
Supply Air
Return Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Return Air
Return Air
Return Air
Return Air
Return Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Return Air
Return Air
Supply Air
Supply Air
Return Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Return Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Supply Air
Return Air
Supply Air
Supply Air
Supply Air
Singel cone ceiling diffuser
Circular ceiling diffuser with discs and plenum box
Circular ceiling diffuser with discs and plenum box
Rectangular grille for exhaust or transfer air
Sound attenuating transfer unit
Circular disc diffuser for rooms without suspended ceilings
Exhaust device
Sound attenuating transfer units
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Supply air diffusor
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Displacement unit
Displacement unit
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Wall diffuser with discs
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Exhaust device
Displacement unit
Mark
165
209
246
211
212
213
217
218
170
219
220
208
221
166
167
226
168
249
169
234
228
227
230
232
231
189
205
237
204
238
203
240
202
239
201
200
198
magiProductCode
Count
CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125
CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250
EAGLE Sb 160-RO+ALSd 125-160
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L
RGVb 300
EAGLE Fd 100-RO
EXCa 100-F
CGVa 100
EXCa 125-F
EXCa 100-F
EXCa 100-F
EXCa 125-F
EXCa 100-F
EAGLE Fd 100-RO
EXCa 125-F
DKW-200-2
EXCa 100-F
EXCa 125-F
EXCa 125-F
EAGLE Fd 100-RO
EAGLE Fd 100-RO
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L
CGVa 100
EAGLE Fd 100-RO
CGVa 100
EAGLE Fd 100-RO
EXCa 100-F
DRCe 250-1V
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-K
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L
DRCe 250-1V
GRLc 600-200+TRGc 600-200-315-L
EXCa 200-F
EXCa 100-F
EAGLE Fd 160-RO
EXCa 100-F
COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-15
EXCa 100-F
EXCa 100-F
EXCa 100-F
EXCa 125-F
DCCb 100-1-4V
Tabell 33 Komponentliste fra MagiCAD for ventiler og rister i ventilasjonsanlegget
98
2
2
3
3
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
8
1
1
1
1
1
1
2
1
1
1
1
3
1
1
2
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Ro
Nu
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
Vedlegg 20 Dimensjonering av ventilasjonskanaler
Rørstrek
Luftmengde
m3/h
Hastighet
m/s
Dimensjon
mm
A
B
B1
B2
C
C1
D
D1
E
E1
F
F1
G
G1
H
H1
I
I1
J
J1
K
K1
L
L1
M
M1
N
N1
O
O1
P
4086
1698
90
40
1568
160
1408
160
1248
80
1168
47
1121
45
1076
80
996
200
796
80
716
75
641
200
441
80
361
200
261
90
71
5.78
3.75
2
1.41
3.47
1.41
3.11
1.41
4.45
1.11
4.16
1.66
4
1.59
3.84
1.11
3.55
1.13
4.51
1.11
4
2.65
3.63
1.13
3.9
1.11
3.19
1.77
3.61
2
2.51
500
400
125
100
400
200
400
200
315
160
315
100
315
100
315
160
315
250
250
160
250
100
250
250
200
160
200
200
160
125
100
Rørstrek
Luftmengde
m3/h
Hastighet
m/s
Dimensjon
mm
A
B
B1
B2
B3
4086
2388
401
51
350
5.78
3.38
2.27
1.8
1.98
500
500
250
100
250
Tabell 34 Dimensjonering av ventilasjonskanaler i 1.etasje
99
B4
B5
B6
C
C1
D
D1
E
E1
F
F1
G
G1
G2
G3
G4
G5
H
H1
H2
H3
H4
H5
I
I1
J
J1
K
152
152
46
1987
126
1861
273
1588
71
1517
72
1445
591
273
318
45
273
854
610
260
350
90
260
244
79
165
80
85
1.34
1.34
1.63
4.39
1.11
4.11
1.55
3.51
1.61
3.35
1.63
3.19
2.11
1.55
1.8
1.59
1.55
3.04
3.45
1.47
3.1
1.24
2.3
3.37
1.79
3.74
1.11
3
Tabell 35 Dimensjonering av ventilasjonskanaler i 2. etasje
200
200
100
400
200
400
250
400
125
400
125
400
315
250
250
100
250
315
250
250
200
160
200
160
125
160
160
100
100
Vedlegg 21 Trykktapsberegninger for ventilasjon fra MagiCAD
Level
Type
Series Product
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
Teknisksjakt
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
SEGMENT
BEND-90
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BRANCH
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-33
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BRANCH
REDUCER
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
REDUCER
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SUPPLY
KK001T
Size
850x450
450x850
500/850x450
500
[MAGIB-C4-*-*]
500
500
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
500/500
[MAGIR-CC1-*-*]
500/400
400
[MAGIB-C4-*-*]
400
400
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
400/250
250
[MAGIB-C4-*-*]
250
[MAGIR-CC1-*-*]
250
250
[MAGIB-C4-*-*]
250
250
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
250/250
[MAGIR-CC1-*-*]
250/100
100
[MAGIB-C4-*-*]
100
100
[MAGIB-C4-*-*]
100
100
CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125
100
250
[MAGIX-CC1-*-*]
250/250/200
[MAGIR-CC1-*-*]
250/200
200
CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250
200
250
[MAGIR-CC1-*-*]
250/200
200
CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250
200
200
[MAGIR-CC1-*-*]
200/160
160
[MAGIR-CC1-*-*]
160/100
100
CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125
100
400
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
400/250
250
[MAGIR-CC1-*-*]
250/160
160
[MAGIB-C4-*-*]
160
160
[MAGIB-C4-*-*]
160
160
EAGLE Fd 160-RO
160
400
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
400/315
315
[MAGIR-CC1-*-*]
315/250
250
[MAGIB-C4-*-*]
250
250
DRCe 250-1V
250
400
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
400/250
250
[MAGIR-CC1-*-*]
250/100
100
[MAGIB-C4-*-*]
100
100
[MAGIB-C4-*-*]
100
COLIBRI Wa 300-150-clos-1L+ALVd 300-150-100-B
100
400
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
400/250
250
[MAGIR-CC1-*-*]
250/100
100
[MAGIB-C4-*-*]
100
100
[MAGIB-C4-*-*]
100
100
L
Insulation qv v
Δpt pt pst adj. Warnings
[m]
[l/s] [m/s] [Pa] [Pa] [Pa]
1
[LBR_DK-*-*-*-*-*-*-*-*1,1,1]
[LORU_SE-*-*-*-*-*-*-*1,0,7,3]
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
KK002T
2,5
0,1
0
0,2
0,5
0,2
2,8
0,2
0
0,4
1,5
0
0,3
1,1
0,2
0,2
2,1
4,2
0,2
3,8
2,5
0,6
1,8
0,3
2,7
0,3
2,4
0,2
4
2,6
3,2
0,2
0,6
2,6
1135
1135
1135
1135
1135
1135
1135
663
663
663
663
663
111
111
111
111
111
111
111
14
14
14
14
14
14
14
97
97
42
42
42
42
42
42
42
13
13
13
13
13
13
552
552
35
35
35
35
35
35
35
35
517
517
76
76
76
76
76
76
441
441
20
20
20
20
20
20
20
421
421
20
20
20
20
20
20
20
3
3
5,8
5,8
5,8
5,8
5,8
5,3
5,3
5,3
5,3
5,3
2,3
2,3
2,3
2,3
2,3
2,3
2,3
1,8
1,8
1,8
1,8
1,8
1,8
1,8
2
2
1,3
1,3
1,3
0,9
1,3
1,3
1,3
0,4
0,6
0,6
1,6
1,6
1,6
4,4
4,4
0,7
1,7
1,7
1,7
1,7
1,7
1,7
1,7
4,1
4,1
1
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
3,5
3,5
0,4
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
3,4
3,4
0,4
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
0
3
1
2
8
0
23
0
0
6
0
17
0
1
0
1
1
3
0
0
0
0
0
0
76
0
3
0
0
74
0
0
0
74
0
0
0
0
1
75
2
12
0
0
1
1
1
1
0
83
1
10
0
0
0
1
0
86
1
7
0
1
5
2
3
2
77
1
7
0
1
1
2
3
2
80
146 140
142
141
139 119
132
132 112
108
108
102
102
84
84
84
84
82
81
78
77
77
77
77
76
91
85
81
80
78
76
75
74
0.00 Out of dp-range
77
75
74
74
73
74
74
74
74
76
76
76
76
75
76
98
87
87
87
85
85
84
83
83
87
97
87
87
87
86
86
86
86
96
88
88
88
83
82
79
77
88
94
88
88
87
86
85
82
80
88
73
76
74
84
82
81
85
84
Out of dp-range
79
75
0.19
82
78
0.19
Tabell 36 Trykktapsberegninger for ventilasjonsanlegget gjort i MagiCAD 1/4
101
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
2 etasje
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BEND-90
REDUCER
SEGMENT
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
KK002T
400 5,5
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
400/250
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
250/250
KK002T
250 0,4
KK002T
250 0,4
250
250 2,1
DRCe 250-1V
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
250/100
KK002T
100 0
100
100 3,1
100
100 0
100
250 3,5
250
250
250 0,3
250
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
[MAGIR-CC1-*-*]
KK002T
DRCe 250-1V
[MAGIR-CC1-*-*]
400/315
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
315/250
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
250/250
KK002T
315 4,5
KK002T
250 0,5
KK002T
250 0,4
250
250 3,7
DRCe 250-1V
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
250/100
KK002T
100 0
100
100 3,1
100
100 0
100
250 1,8
250
250 0,3
250
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
DRCe 250-1V
[MAGIR-CC1-*-*]
315/200
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
200/160
[MAGIR-CC1-*-*]
160/100
KK002T
200 8,4
KK002T
160 0,2
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
[MAGIR-CC1-*-*]
200/160
KK002T
100 4,2
100
100 2,6
100
100
160 1,4
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
160/160
[MAGIR-CC1-*-*]
160/100
KK002T
160 0,2
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIR-CC1-*-*]
160/100
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
DCCb 100-1-4V
100 1,9
100
100 2,6
100
100 0
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
0,8
1,1
0,3
5,4
0,2
401
401
164
164
76
76
88
88
13
13
13
13
13
13
76
76
76
76
76
237
237
237
169
169
72
72
97
97
25
25
25
25
25
25
72
72
72
72
68
68
68
22
22
22
22
22
22
22
46
46
46
22
22
22
22
22
22
22
22
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
24
3,2
3,2
3,3
3,3
1,5
1,5
1,8
1,8
1,6
1,6
1,6
1,6
1,6
1,6
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
3
3
3
3,5
3,5
1,5
1,5
2
2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
1,5
1,5
1,5
1,5
2,2
2,2
2,2
1,1
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,3
2,3
2,3
1,1
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
2
7
0
7
0
78
0
2
0
1
2
1
0
78
1
1
0
82
0
2
7
0
7
0
75
1
4
0
3
5
3
0
67
0
1
0
80
0
3
3
0
0
6
2
4
2
69
0
1
3
0
0
3
2
4
2
0
70
0
1
2
2
1
1
1
8
2
0
64
92
86
85
78
78
76
84
82
81
81
79
78
78
80
83
82
82
82
82
Out of dp-range
78
77
81
Out of dp-range
92
90
84
83
75
75
74
81
79
77
75
70
67
67
71
81
80
80
79
Out of dp-range
63
61
0.68
79
Out of dp-range
88
85
82
82
76
74
71
69
83
82
72
66
0.46
85
84
81
81
78
76
72
70
70
81
80
73
68
65
0.46
84
82
80
78
77
77
75
67
65
64
77
73
71
62
59
102
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
1 etasje
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
REDUCER
SEGMENT
BEND-3
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
REDUCER
BEND-35
SEGMENT
BEND-35
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
[MAGIR-CC1-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIX-CC1-*-*]
KK002T
[MAGIR-CC1-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
EAGLE Fd 100-RO
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
KK002T
[MAGIR-CC1-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
KK002T
[MAGIR-CC1-*-*]
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
KK002T
DKW-200-2
KK002T
DKW-200-2
[MAGIR-CC1-*-*]
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
EAGLE Fd 100-RO
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
EAGLE Fd 100-RO
KK002T
500/400
400
400
400
400
400
400/100/250
250
250/125
125
125
125
125
125
125
100
100
100
100
100
100
400
400/315
315
315/125
125
125
125
125
125
125
400
400/315
315
315/125
125
125
125
125
125
400
400/200
200
200/200
200
200
200
200
400/315
315
315/100
100
100
100
100
100
100
315
315/100
100
100
100
100
100
100
315
0
0,1
0,1
0,8
1,3
0,1
0,3
0,3
0,4
0
4,2
0,4
2,8
0,1
0,3
3,3
0,5
0,2
0,2
0,5
0,3
0,9
0,9
2,2
3,3
0,4
0,3
2,8
3,3
0,4
0,3
0,3
472
472
472
472
472
472
472
25
25
25
25
25
25
25
25
11
11
11
11
11
11
436
436
44
44
44
44
44
44
44
44
391
391
44
44
44
44
44
44
44
347
347
22
22
11
11
11
11
324
324
324
13
13
13
13
13
13
311
311
13
13
13
13
13
13
299
3,8
3,8
3,8
3,8
3,8
3,8
3,8
0,5
2
2
2
2
2
2
2
1,4
1,4
1,4
1,4
1,4
1,4
3,5
3,5
0,6
3,6
3,6
3,6
3,6
3,6
3,6
3,6
3,1
3,1
0,6
3,6
3,6
3,6
3,6
3,6
3,6
2,8
2,8
0,7
0,7
0,4
0,4
0,4
0,4
4,2
4,2
4,2
1,7
1,7
1,7
1,7
1,7
1,7
4
4
1,6
1,6
1,6
1,6
1,6
1,6
3,8
0
0
0
0
3
0
8
0
0
1
1
0
1
0
94
0
1
0
1
0
95
1
7
0
1
5
2
0
2
0
87
1
6
0
1
1
0
1
0
92
0
5
0
0
0
97
0
97
0
1
11
2
1
0
1
0
85
2
10
2
1
0
1
0
84
0
109
109 101
109
109 101
105
105 97
97
97
96
95
95
95
94
97
93
93
92
97
96
96
95
95
95
104
96
96
95
91
89
89
87
87
96
102
96
96
95
94
94
92
92
96
95
94
83
81
79
0.41
86
84
0.38
102
97
97
97
97
97
97
97
Out of dp-range
Out of dp-range
101
100
89
87
87
86
86
85
86
98
88
86
85
85
85
84
85
97
88
85
84
84
83
103
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
1 etasje
1 etasje
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
Teknisksjakt
1 etasje
BRANCH
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-5
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
SUPPLY
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BRANCH
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
REDUCER
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-45
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
BEND-90
SEGMENT
SUPPLY
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
315/200
KK002T
200 0,3
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
200/200
KK002T
200 0,9
200
200 0,9
200
315 2,9
DKW-200-2
KK002T
DKW-200-2
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
315/160
KK002T
160
160
160
160
160
160
315
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
315/200
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
200/200
KK002T
0,6
0,1
1,8
2,7
200 0,3
KK002T
200 0,9
200
200 0,9
200
DKW-200-2
KK002T
DKW-200-2
[MAGIR-CC1-*-*]
315/250
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
250/100
KK002T
250 0,8
KK002T
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
250
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
EAGLE Fd 100-RO
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
0,2
0,1
0,8
4,1
0,7
1,2
2,9
250/160
KK002T
160 1,1
160
160 0,1
160
160 0,2
160
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIR-CC1-*-*]
250/200
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
200/200
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
200/200
KK002T
200 1,6
KK002T
200 0,4
KK002T
200 0,9
200
200 0,9
200
200 1,9
DKW-200-2
KK002T
DKW-200-2
KK002T
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
200/160
KK002T
160 2,9
160
160 0,1
160
160 0,2
160
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIR-CC1-*-*]
200/125
[TCPU_DK-*-*0,0,1,0]
125/100
KK002T
125 2,3
KK002T
100 0,5
100
100 0,4
100
100 0,1
100
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
EAGLE Fd 100-RO
[MAGIR-CC1-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
[MAGIB-C4-*-*]
KK002T
EAGLE Fd 100-RO
125/100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
1,6
0,9
0,1
4,3
0,7
0,7
299
22
22
11
11
11
11
277
277
56
56
56
56
56
56
221
221
22
22
11
11
11
11
199
199
199
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
21
178
178
56
56
56
56
56
56
123
123
123
22
22
11
11
11
11
100
100
56
56
56
56
56
56
45
45
45
25
25
25
25
25
25
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
20
3,8
0,7
0,7
0,4
0,4
0,4
0,4
3,6
3,6
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
0,7
0,7
0,4
0,4
0,4
0,4
4,1
4,1
4,1
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
3,6
3,6
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
3,9
3,9
3,9
0,7
0,7
0,4
0,4
0,4
0,4
3,2
3,2
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
2,8
3,6
3,6
3,6
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
3,2
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
9
0
0
0
88
0
88
1
8
0
1
0
1
1
83
1
5
0
0
0
89
0
89
0
1
11
0
1
0
1
1
0
5
2
1
2
1
68
2
9
1
1
0
1
0
78
0
2
9
0
0
0
78
0
78
1
7
2
1
0
1
0
75
1
4
9
1
3
1
3
0
64
0
2
2
1
1
0
1
5
2
1
2
1
63
88
88
88
88
88
88
95
88
86
85
85
84
83
82
94
89
89
89
89
89
89
89
Out of dp-range
Out of dp-range
81
78
0.23
Out of dp-range
Out of dp-range
93
93
83
82
81
81
80
79
79
74
72
71
69
68
77
90
82
81
80
80
79
78
76
76
75
69
67
63
0.36
75
74
0.25
89
88
79
79
78
78
78
78
78
86
80
77
76
76
75
75
72
Out of dp-range
Out of dp-range
71
70
0.27
84
80
70
68
67
65
64
73
64
61
58
0.55
79
77
76
75
74
74
73
68
66
66
64
63
74
71
70
64
62
59
0.34
104
Vedlegg 22 Manuelle trykktapsberegninger for ventilasjon
Trykkfall over
komponenter
Kanaldimensjon
Kanal strekk Luftmengde Bredde Høyde
[mm]
[mm]
#
[m³/h]
1-2
2-3
3-4
4-5
5-6
6-7
7-8
8-9
9-10
10-11
11-12
12-13
13-14
4086
4086
2388
1987
1861
1588
1517
1445
854
244
165
85
85
850
Diameter Lengde
[mm]
[m]
450 (rektangulær)
500
400
400
400
400
400
400
315
200
160
100
100
0,998
2,49
0,234
4,18
1,752
2,362
3,251
5,447
4,494
8,437
1,392
0,756
7,02
ξ
1
1,05
1,8
0,05
0,025
0,025
0
0
0,2
0,2
0,2
0,2
0,96
Tast CTRL+B
beregn
Kjent
Hastighet Friksjonstap S
trykkfall
[m/s]
[Pa/m]
[Pa]
3,241
0,173
5,781
0,726
5,279
0,804
4,392
0,569
4,114
0,504
3,510
0,375
3,353
0,344
3,194
0,315
3,044
0,386
2,157
0,331
2,280
0,481
3,006
1,404
15
3,006
1,404
totalt trykkfall
Tabell 40 Trykktapsberegning for antatt mest ugunstige krets, ventil 198
105
antall type
hentet fra
nødvendig info
støttapskoeffisient
1-2
1
1 rektangulært bend Fig 4.43
1
1
2-3
1,05
1 overgang
2 sirkulært bend
SR1-1,
21.59
Fig 4.39
L/d
r/d
0,8 Θ
1
1 avgrening
Fig 4.34
v2/v1
0,9
150
0,35
0,35
0,35
0,7
1,45
1,45
3-4
1,8
4-5
0,05
1 avgrening
Fig 4.25
v2/v1
0,8 F2/F1
1
0,05
0,05
5-6
0,025
1 avgrening
fig 4.25
v2/v1
0,9 F2/F1
1
0,025
0,025
6-7
0,025
1 avgrening
fig 4.25
v2/v1
0,9 F2/F1
1
0,025
0,025
1 avgrening
fig 4.25
v2/v1
1 F2/F1
1
0
0
7-8
0
8-9
0
1 avgrening
fig 4.25
v2/v1
1 F2/F1
1
0
0
9-10
1011
1112
1213
1314
0,2
1 avgrening
fig 4.25
v2/v1
1 F2/F1
0,6
0,2
0,2
0,2
1 avgrening
fig 4.25
v2/v1
0,7 F2/F1
0,4
0,2
0,2
0,2
1 avgrening
fig 4.25
v2/v1
1,1 F2/F1
0,6
0,2
0,2
0,2
1 avgrening
fig 4.25
v2/v1
1,3 F2/F1
0,4
0,2
0,2
0,96
2 bend
2 45⁰ bend
1 ventil
Fig 4.32
CD3-3
katalog
r/d
d
m3/h
1
100
85
0,35
0,13
0,7
0,26
Tabell 41 Utregning av støttapskoeffisient i krets 198
Figurene 4.43, 4.39, 4.34, 4.25 og 4.32 er funnet i Ventilasjonsteknikk 1 (15 ss. 139-145).
SR1-1 og CD3-3 er funnet i ASHRAE Handbook.
Trykktapet i ventilen er funnet i katalogsidene til ventilen. Disse finnes i vedlegg
106
Kanal
strekk
#
1-2
2-3
3-2.4
2.4-2.5
2.5-2.6
2.6-2.7
2.7-2.8
2.8-2.9
Luftmengde Bredde Høyde
[mm]
[mm]
[m³/h]
4086
4086
1698
1568
1408
1248
80
40
850
Diameter Lengde
[mm]
[m]
450 (rektangulær)
500
400
400
400
400
200
200
Tast CTRL+
beregn
Trykkfall over
komponenter
Kanaldimensjon
Ventil
Kjent
kHastighet Friksjonstap
trykkfall
faktor
[m/s]
[Pa/m]
[Pa]
[ℓ/s]
ξ
0,998
1
2,49 1,05
0,132 3,35
4,154 0,025
3,297 0,025
0,549 0,25
0,304
11
0,937
1
40
3,241
5,781
3,753
3,466
3,112
2,759
0,707
0,354
Tabell 42 Trykktapsberegning ventilasjon mest ugunstig krets i MagiCAD, ventil 172
antall type
hentet fra
nødvendig info
støttapskoeffisient kjent trykkfall
1
1
1
1,05
1-2
1 bend
2-3
Fig 4.43
SR1-1,
1 overgang 21.59
2 bend
Fig 4.39
L/d
r/d
0,8 Θ
1
150
0,35
0,35
0,35
0,7
3-2.4
3,35
1 avgrening Fig 4.34
1 bend
Fig 4.32
v2/v1 0,6
r/d
1
3
0,35
3
0,35
2.4-2.5
0,025
v2/v1 0,9 F2/F1
1 0,025 0,025
2.5-2.6
0,025
v2/v1 0,9 F2/F1
1 0,025 0,025
2.6-2.7
0,025
v2/v1 0,9 F2/F1
1 0,025 0,025
2.7-2.8
11
v3/v1 0,3 α
90⁰
11
2.8-2.9
11
1
1 ventil
katalog
Tabell 43 Utregning av støttapskoeffisient i krets 172
v2/v1 2,0
m3/h 40 D
1
200
40
Figurene 4.43, 4.39, 4.34, 4.25 og 4.32 er funnet i Ventilasjonsteknikk 1 (15 ss. 139-145).
SR1-1 er funnet i ASHRAE Handbook.
Trykktapet i ventilen er funnet i katalogsidene til ventilen. Disse finnes i vedlegg
107
0,173
0,726
0,425
0,366
0,300
0,240
0,047
0,014
Vedlegg 23 Katalogsider for noen ventiler
Figur 25 Katalogside for DDC-ventil
108
Figur 26 Katalogside for VSR-ventil
109
Vedlegg 24 Lydberegninger
Ventil 181 er antatt å være kritisk ventil, da den er så nærme ventilasjonsaggregatet.
l [m] Ø [mm]
Aggregat
Kanal
bend
overgang
kanal
bend
avgrening
bend
kanal
avgrening
kanal
innsnevring
kanal
bend
kanal
bend
kanal
ventil
Lyddemper
Lws
Lwv
Lwtot
LpA
Funnet fra(1):
63 125 250 500 1k 2k 4k 8k
Katalog ( SR07-11 E - SR11 E)
50 61 72 73 77 75 70 64
1 850x450
A.14
0,8 0,7 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1
850x450
figur 7,3
0
0
3
8
4
3
850x450/500 ikke funnet
0
0
0
0
0
0
0
0
2,5
500 A.14
0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4
0
0
1
2
3
3
500 Figur 7.4
3
500/400
Figur 7.14
4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5
400 Figur 7.4
0
0
0
1
2
3
3
3
0,14
400 A.14
0,01 0,01 0,01 0,02 0,03 0,03 0,03 0,03
400/250
Figur 7.14
4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8
0,8
250 A.14
0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2
250/125
ikke funnet
1,28
125 A.14
0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,4
125 Figur 7.4
0
0
0
0
1
2
3
3
0,125
125 A.14
0,01 0,01 0,02 0,02 0,04 0,04 0,04 0,04
125 Figur 7.4
0
0
0
0
1
2
3
3
0,25
125 A.14
0,03 0,03 0,04 0,04 0,08 0,08 0,08 0,83
125 Katalog ( EAGLESaDa)
21 14 14 14 27 24 18 20
1,1
125 Katalog
5 12 21 39 50 50 44 33
13 25 24
0 -21 -23 -15 -12
6 12 10
6
1 -10 -14 -17
14 25 24
7
1 -10 -11 -11
8
24
24
Tabell 44 Lydberegning av antatt kritisk rom (ventil 181)
Lydtrykknivået til aggregatet er funnet i vedlegg 15. Lydtrykknivået og lyddemping i ventilen
er funnet i vedlegg 23 og dempingen i lyddemperen er funnet i vedlegg 25. A.14, Figur 7,3,
figur 7.4 og figur 7.14 er hentet fra Lyd i VVS-anlæg (22).
Ventil 162 er beregnet som kritisk i Revit MagiCAD
stk l [m]
Tilluft
kanal
bend
Ø [mm]
1 850x450
850x450
Funnet fra(1):
Katalog ( SR07-11 E - SR11 E)
A.14
figur 7,3
63 125 250 500 1k 2k 4k 8k
50 61 72 73 77 75 70 64
0,8 0,7 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1
0
0
3
8
4
3
3
3
110
overgang
kanal
bend
avgrening
bend
kanal
avgrening
avgrening
kanal
avgrening
avgrening
kanal
avgrening
avgrening
kanal
avgrening
avgrening
kanal
avgrening
kanal
bend
ventil
lyddemper
Lws
Lwv
Lwtot
LpA
2,5
1
1
1
8,16
3
1
10,95
4
1
3,71
1
1
3,44
1
1
2,32
1
1
2
1
0,5
850x450/500
500
500
500/400
400
400
400/400
400/315
315
315/315
315/250
250
250/250
250/200
200
200/200
200/125
125
125/100
100
100
100
100
A.14
Figur 7.4
Figur 7.14
Figur 7.4
A.14
Figur 7.14
Figur 7.14
A.14
Figur 7.14
Figur 7.14
A.14
Figur 7.14
Figur 7.14
A.14
Figur 7.14
Figur 7.14
Figur 7.14
A.14
Figur 7.4
Katalog ( EAGLEF 100)
Katalog
Tabell 45 Lydberegning av kritisk ventil funnet i MagiCAD (ventil 162)
0
0,2
0
4,5
0
0,8
9
4
1,1
12
4
0,4
3
4
0,3
3
0,3
0,2
4
0,1
0
27
6
-15
-4
-4
0
0
0
0
0
0
0
0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4
0
0
1
2
3
3
3
4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5
0
0
1
2
3
3
3
0,8 0,8 1,3 1,9 1,9 1,9 1,9
9
9
9
9
9
9
9
4
4
4
4
4
4
4
1,1 1,1 1,8 2,5 2,5 2,5 2,5
12 12 12 12 12 12 12
4
4
4
4
4
4
4
0,4 0,4 0,6 0,9 0,9 0,9 0,9
3
3
3
3
3
3
3
4
4
4
4
4
4
4
0,3 0,3 0,6 0,8 0,8 0,8 0,9
3
3
3
3
3
3
3
0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3
0,2 0,2 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5
4
4
4
4
4
4
4
0,1 0,16 0,16 0,33 0,33 0,33 0,33
0
0
0
0
1
2
2
16 12 13 14 11
9 13
10 19 32 45 50 45 27
3
7 -15 -25 -31 -30 -22
8 10
-2
-4 -11 -18 -23
9 12
-2
-4 -11 -18 -19
0
12
12
Lydtrykknivået til aggregatet er funnet i vedlegg 15. Lydtrykknivået og lyddemping i ventilen
er funnet i vedlegg 23 og dempingen i lyddemperen er funnet i vedlegg 25. A.14, Figur 7,3,
figur 7.4 og figur 7.14 er hentet fra Lyd i VVS-anlæg (22) .
111
Vedlegg 25 Katalogside for lyddemper
Figur 27 Katalogside for lyddemper SORDO-A
112
Vedlegg 26 Dimensjonering av forbruksvann
Kaldtvann
1.etg
Toalett
Dusj
Servant
Vaskemaskin
Oppvaskmaskin
Utslagsvask
Kjøkkenservant
Normalvannmengde 1. etg
Sannsynlig vannmengde 1. etg
2.etg
Toalett
Dusj
Servant
Kjøkkenservant
Oppvaskmaskin
Normalvannmengde 2. etg
Sannsynlig vannmengde 2. etg
Total normalvannmengde
Total sannsynlig vannmengde
Varmtvann
Trykk
Antall l/s per stk l/s tot
l/s per stk l/s tot kPa
5
0,1
0,5
0
0
250
2
0,2
0,4
0,2
0,4
300
5
0,1
0,5
0,1
0,5
150
1
0,2
0,2
0,2
0,2
100
2
0,2
0,4
0
0
100
1
0,2
0,2
0,2
0,2
150
2
0,1
0,2
0,1
0,2
150
2,4
1,5
0,5
0,4
4
2
4
2
2
0,1
0,2
0,1
0,1
0,2
0,4
0,4
0,4
0,2
0,4
1,8
0,42
4,2
0,6
0
0,2
0,1
0,1
0,2
0
0,4
0,4
0,2
0,4
1,4
0,39
2,9
0,55
250
300
150
150
100
100
Tabell 46 Forbruksvannmengder i sanitæranlegget
113
Rør lengde
Rørstrekk Kobber m
X
13
X1k
X1v
X2k
X2v
Utstyr
Bend
Bend T-kobling veggboks q (sannsynlig
vannmengde)
1ak
1av
1aak
2
2
14
14
Pex m
5
5
2
1bk
1bv
5
5
0,5
0,5
Servant
3
3
1
1
1ck
1cv
1cck
11
11
2
1
1
0,5
Servant
4
4
1
1
1
1
1dk
1dv
13
13
1
1
Dusj
5
5
1
1
1ek
1ev
1eek
14
14
1
1
1
Kj.servant
3
3
1
1
1
1
1
1
1
0
1fk
1fv
1ff
12
12
1
1
1
4
4
1
1
1
1
1
1
1
0
1gk
1gv
18
18
1
1
Dusj
5
5
1
1
1hk
1hv
1hh
20
20
2
1
1
Servant
3
3
2
1
1
3
1
1
1
1
1
1ik
1iv
1iik
16
16
2
1
1
0,5
Servant
6
6
1
1
1
2
1
1
1
1
1
4,5
4,5
Vaskem.
1jk
1jv
Kobber m
1
Servant
1
1
Wc
WC
Oppvaskm.
Kj.servant
Oppvaskm.
Wc
Wc
Pex
5
5
2
10
10
7
7
Kobber Kobber
1
1
1
1
2
3
3
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
0
0
qn (største
Q (summen
tappested) normalvannme
0,5
0,4
0,42
0,39
0,4
0,2
2,4
1,5
4,2
2,9
0,26
0,10
0,10
0,00
0,10
0,10
0,00
0,16
0,10
0,10
0,00
0,20
0,20
0,00
0,16
0,10
0,20
0,00
0,16
0,10
0,20
0,00
0,20
0,20
0,00
0,16
0,10
0,10
0,00
0,16
0,10
0,10
0,00
0,20
0,20
0,2
0,1
0,1
0,3
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
0,1
0,1
0,2
0,2
0,2
0,2
0,1
0,1
0,2
0,2
0,1
0,2
0,1
0,1
0,2
0,2
0,1
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,1
0,1
0,1
0,2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
0,1
0,1
0,2
0,2
0,2
0,2
Tabell 47 Vannberegning for 1. etasje
114
Rør lengde
Komponent Bend
2ak
2av
Pex m
2,5
2,5
Kobber m
0,5
0,5
2bk
2bv
2bbk
13
13
2,5
0,5
0,5
0,5
Servant
2ck
2cv
2cck
19
19
1,5
0,5
0,5
0,5
Servant
2dk
2dv
2ddk
2ddv
23
23
0,5
0,5
1
1
Kj.servant
2ek
2ev
2eek
16
16
0,5
0,5
0,5
Kj.servant
Oppvaskm.
2fk
2fv
2ffk
8,5
0,5
Servant
1
0,5
Wc
2gk
2gv
2ggk
9,5
9,5
0,5
0,5
0,5
Kj.servant
Dusj
WC
Wc
Pex
4
4
Bend T-kobling veggboks
kobber kobber
1
1
1
1
6
6
2
1
1
2
1
1
1
1
8
8
3
1
1
2
1
1
1
1
5
5
1
1
4
2
1
1
1
1
0
0
6
6
1
1
5
1
1
1
0
4
4
1
1
3
1
1
1
1
3
3
1
1
1
1
1
1
0
Servant
Oppvaskm.
0,20
0,20
0,00
0,16
0,10
0,10
0,00
0,16
0,10
0,10
0,00
0,16
0,16
0,10
0,10
0,00
0,18
0,10
0,20
0,00
0,16
0,10
0,10
0,00
0,28
0,10
0,20
0,2
0,2
0,2
0,2
0,1
0,1
0,1
0,2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
0,2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
0,3
0,1
0,2
0,1
0,1
0,1
0,2
0,1
0,1
0,2
0,1
0,2
0,4
0,1
0,2
Tabell 48 Vannberegning for 2. etasje
Materiale
Rørstrekk
1ak
1aak
1bk
1ck
Kobber= kobling, Pex
= fordeling
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
Lengde
(m)
Sannsynlig
vannmengde
(l/s)
Dimensjon
(mm)
5
1
2
1
5
0,5
11
0,26
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,16
15
12
12
12
12
12
12
Hastighet Trykktap (∆R
(m/s)
pr. m (Pa/m
1,4
0,95
0,95
0,95
0,95
0,95
1,4
115
2000
1300
1300
1300
1300
1300
2450
1cck
1dk
1ek
1eek
1fk
1gk
1hk
1ik
1iik
1jk
Kobber
1
0,1
Pex
2
0,1
Kobber
0,5
0,1
Pex
13
0,2
Kobber
1
0,2
Pex
14
0,16
Kobber
1
0,1
Pex
1
0,2
Pex
12
0,16
Kobber
1
0,2
Pex
18
0,2
Kobber
1
0,2
Pex
20
0,16
Kobber
1
0,1
Pex
16
0,16
Kobber
1
0,1
Pex
2
0,1
Kobber
0,5
0,1
Pex
4,5
0,1
Totalt trykktap i fordelingsledninger
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
0,95
0,95
0,95
1,8
1,8
1,4
0,95
1,8
1,4
1,8
1,8
1,8
1,4
0,95
1,4
0,95
0,95
0,95
0,95
Tabell 49 Tabell over rørstrekk for kaldtvann i 1. etasje
116
1300
1300
1300
4000
4000
2450
1300
4000
2450
4000
4000
4000
2450
1300
2450
1300
1300
1300
1300
Materiale
Lengde
(m)
Sannsynlig
vannmengde
(L/S)
Dimensjon
(mm)
Hastighet
(m/s)
Trykktap (∆R) p
(Pa/m)
Rørstrekk
Kobber= kobling,
Pex = fordeling
2ak
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
2,5
0,5
2,5
0,5
2,5
0,5
19
0,5
1,5
0,5
23
0,5
0
1
16
0,2
0,2
0,16
0,16
0,1
0,1
0,16
0,16
0,1
0,1
0,16
0,16
0,1
0,1
0,18
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
1,8
1,8
1,9
1,9
0,95
0,95
1,9
1,9
0,95
0,95
1,9
1,9
0,95
0,95
1,6
4000
4000
2800
2800
1300
1300
2800
2800
1300
1300
2800
2800
1300
1300
3400
Kobber
0,5
0,18
12
1,6
3400
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
0
0,5
8,5
0,5
1
0,5
9,5
0,5
0
0,2
0,2
0,16
0,16
0,1
0,1
0,28
0,28
0,2
12
12
12
12
12
12
15
15
12
1,8
1,8
1,9
1,9
0,95
0,95
1,6
1,6
1,8
4000
4000
2800
2800
1300
1300
2600
2600
4000
Kobber
0,5
0,2
12
1,8
4000
2bk
2bbk
2ck
2cck
2dk
2ddk
2ek
2eek
2fk
2ffk
2gk
2ggk
Tabell 50 Tabell over rørstrekk for kaldtvann i 2. etasje
117
Materiale
Rørstrekk
1av
1bv
1cv
1dv
1ev
1fv
1ffv
1gv
1hv
1hhv
1iv
1jv
Lengde
(m)
Sannsynlig
vannmengde
(l/s)
Kobber= kobling,
Pex = fordeling
Pex
5
0,1
Kobber
1
0,1
Pex
5
0,1
Kobber
0,5
0,1
Pex
11
0,1
Kobber
1
0,1
Pex
13
0,2
Kobber
1
0,2
Pex
14
0,1
Kobber
1
0,1
Pex
12
0,1
Kobber
1
0,1
Pex
1
0,2
Pex
18
0,2
Kobber
1
0,2
Pex
20
0,1
Kobber
1
0,1
Pex
2
0,1
Pex
16
0,1
Kobber
1
0,1
Pex
4,5
0,2
Dimensjon Hastighet
(mm)
(m/s)
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
Trykktap (∆R)
pr. m (Pa/m)
0,95
0,95
0,95
0,95
0,95
0,95
1,8
1,8
0,95
0,95
0,95
0,95
1,8
1,8
1,8
0,95
0,95
0,95
0,95
0,95
1,8
1300
1300
1300
1300
1300
1300
4000
4000
1300
1300
1300
1300
4000
4000
4000
1300
1300
1300
1300
1300
4000
Tabell 51 Tabell over rørstrekk for varmtvann i 1. etasje
118
R
∆
Materiale
Rørstrekk
Kobber= kobling,
Pex = fordeling
2av
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
Kobber
Pex
2bv
2cv
2dv
2ddv
2ev
2fv
2gv
Lengde
(m)
Sannsynlig
vannmengde
(l/s)
Dimensjon
(mm)
Hastighet
(m/s)
Trykktap
(∆R) pr. m
(Pa/m)
2,5
0,5
13
0,5
19
0,5
23
0,5
0
1
16
0,5
0
0
9,5
0,2
0,2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,16
0,16
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
12
1,8
1,8
0,95
0,95
0,95
0,95
1,9
1,9
0,95
0,95
0,95
0,95
0,95
0,95
0,95
4000
4000
1300
1300
1300
1300
2800
2800
1300
1300
1300
1300
1300
1300
1300
0,5
0,1
12
0,95
1300
Tabell 52 Tabell over rørstrekk for varmtvann i 2. etasje
119
Vedlegg 27 Trykktapsmetode for ugunstigste krets
Rørføringene frem til tappestedet 2dk er antatt å være mest ugunstig
Dette er beregnet ved trykktapsmetoden
Trykk i hovedledning
Høydeforskjell
Trykktap i tappebatteri
vannmåler
tap i koblingsledning
Delsum 1
Enkeltmotstander 10%
Disponibelt trykk til
friksjonsmotstand
Gjennomsnittlig ∆R
60
-10
-15
-0,7
-2,8
31,5
-3,15
mVs
mVs
mVs
mVs
mVs
mVs
mVs
28,35 mVs
1,21 mVs/m
10200 Pa/m
Gjennomsnittlig trykktap pr meter er funnet ved å dividere disponibelt trykk til
friksjonsmotstand på rørlengden. Rørdimensjonene er funnet fra Figur 26 og Figur 27
Vedlegg 25. Ved å finne nærmeste standard rørdiameter finnes nytt trykktap pr meter. Det
er tatt unngått høy hastighet i rørene for å unngå korrosjon.
Rørstrekk
2dk Pex
2 dk
kobber
Totalt
Rørstrekk
2dk Pex
2 dk
kobber
Totalt
dimensjon Lengde
vannmengde
[mm]
[m]
[l/s]
12
23
0,16
12
0,5
0,16
hastighet
[m/s]
1,9
1,9
23,5
hastighet
[m/s]
1,9
1,9
Bend
[stk]
5
1
Friksjonstap
[Pa]
64400
1400
[mVs]
65800
6,58
Veggboks Stengeventil Total
T-rør
[stk]
[stk]
1
0
ζ
[stk]
1
0
0
0
Støttap
Pa
mVs
1
0
12,8 0,00128
Trykktap i enkeltmotstander er regnet ut ved formel 13. Støttapskoeffisientene er funnet i
figur 28 i vedlegg 25
120
Disponibelt til friksjonstap i rørstrekk og enkeltmotstander
Beregnet friksjonstap
Beregnet tap i enkeltmotstander
disponibelt i rørfriksjon
beregnet friksjonstap
disponibelt trykktap til rørfriksjon
Disponibelt trykk til rørfriksjon
∆R
31,5
-6,58
-0,00128
24,92
mVs
mVs
mVs
mVs
6,58
-24,92
-18,34
-0,78
mVs
mVs
mVs
mVs
121
Vedlegg 28 Tabeller og figurer for dimensjonering av forbruksvann
Tappested
Drikkefontene
Klosettsisterne
Servantbatteri
Bidèbatteri
Tappeventil/slangekran (innendørs)
Oppvaskbatteri
Batteri til utslagsvask og til
skyllekat/vaskekar
Dusjbatteri
Vaskemaskin til husholdninger
Oppvaskmaskin til husholdninger
Badebatteri
Hagekran, gårdskran
Spyleventil for urinaler
Spyleventil for WC
Prefabrikkert dusjløsning m. flere hoder
Normalvannmengder
l/s
kaldt
0,05
0,1
0,1
0,1
0,2
0,2
varmt
0,1
0,1
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,3
0,3
0,4
1)
0,4
1)
1,3
Må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.
1)
For flere spyleventiler i serien regnes de øvrige med 0,2 l/s i tillegg for samtidig bruk.
Tabell 53 Normalvannmengder ihht NS 3035 (25)
122
Figur 28 Sammenhengen mellom normalvannmengde og sannsynlig vannmengde
123
Figur 29 Nomogram for trykktap i kobberrør
124
Figur 30 Nomogram for trykktap i plastrør
125
Figur 31 Trykktap i enkeltmotstander (25)
126
Vedlegg 29 Dimensjonering av avløp
Utstyr
Utslagsskål, bekkenspyler WC
Servant med 1 ¼`` bunnventil
Oppvask
Utslagsvask
Dusj
Vaskemaskin i leilighet
Oppvaskmaskin i leilighet
Golvsluk, 100 mm plast
Tabell 54 Normalvannmengder for avløpsberegninger, utstyr med selvstendig vannlås
1,8
0,4
0,6
0,9
0,4
0,6
0,6
2,0
Vedlegg 30 Figurer og tabeller for dimensjonering av avløp
Figur 32 Største samtidige belastning av spillvannsmengde
Vedlegg 31 Dimensjonering av overvann
127
Vedlegg 32 Figurer og tabeller for dimensjonering av spillvann
Figur 33 overvannsmengdel/s for k=1,0 ved forskjellige regnintensiteter (25)
Tabell 55 Avløpskoeffisienter (25)
128
Figur 34 Dimensjoneringsdiagram for overvannsledning i plast (25)
129
130
Vedlegg 33 Dimensjonering av avløpsrør
Bend
Rørstrekk
1
1,1
1,2
1,3
1,4
1,5
1,6
1,7
1,8
1,9
1,10
2
2,1
2,2
3
3,1
4
4,1
5
5,1
6
6,1
7
7,1
8
8,1
9
9,1
10
10,1
11
11,1
11,2
11,3
11,4
11,5
11,6
11,7
11,8
12
12,1
13
13,1
14
14,1
15
15,1
16
16,1
17
17,1
18
18,1
H=liggende,
V=stående
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
V
H
V
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
V
V
H
V
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
H
V
Bend
Grenrør
Lengde
15
6,8
2
0,7
0,3
1,2
4,5
3
0,4
1,5
1,6
2,5
0,9
0,7
0,86
0,5
0,22
0,2
1,4
0,8
0,8
0,9
0,8
0,6
1
1
1
0,4
4,7
3,6
3
11,3
0,6
1,7
0,2
1,8
1,2
2,5
7,4
1,9
0,7
0,6
0,3
0,4
0,8
1,4
0,5
5,6
1,1
0,5
0,5
1
1,1
Dimensjonsendring
Normalvann
mengde fra
Summen av
største
Sannsynlig
alle
avløpssted
35-75
vannmengde
normalvannm
(l/s)
(l/s)
engder (l/s)
90
45
45
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
2
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
2
1,8
1,8
1,8
1,8
0,6
1,8
0,4
1,8
0,4
1,8
2
2
0,6
2
0,4
2
2
2
1,8
2
1,8
2
2
2
0,4
2
2
2
0,6
2
2
0,4
2
1,8
2
2
0,6
2
2
1,8
2
2
2
0,4
2
2
2
2
1,8
1,8
0,4
0,4
32,9
6,6
5,6
1,8
3,8
0,4
3,4
1,2
2,2
0,4
1,8
26,3
1,6
1,2
24,7
0,4
24,3
2
22,3
1,8
20,5
1,8
18,7
2
16,7
0,9
15,8
2,6
13,2
1,2
12
3,2
0,4
2,8
1,8
1
0,4
0,6
0,6
8,8
1,8
7
2
5
0,4
4,6
0,4
4,2
2
2,2
1,8
0,4
0,4
3,5
2,4
2,3
2,1
2,2
0,8
2,2
0,6
2,1
0,6
2,1
3,3
2,3
0,8
3,2
0,6
3,2
2,3
3,1
2,1
3,1
2,1
3,0
2,3
3,0
0,6
2,9
2,4
2,8
0,8
2,8
2,4
0,6
2,4
2,1
2,3
2,2
0,8
2,3
2,7
2,1
2,6
2,3
2,5
0,6
2,5
2,2
2,5
2,3
2,1
2,1
0,6
0,6
Dimensjon Hastighet
(mm)
(m/s)
110
100
100
75
100
50
100
50
75
50
75
100
100
50
100
50
100
100
100
75
100
75
100
100
100
50
100
100
100
75
100
100
50
100
75
100
75
50
100
100
75
100
100
100
50
100
75
100
100
75
75
50
50
Tabell 56 Dimensjonering av avløpsrør
131
0,03
0,02
0,02
0,03
0,02
0,02
0,02
0,01
0,03
0,01
0,03
0,03
0,02
0,02
0,03
0,01
0,03
0,02
0,03
0,03
0,03
0,03
0,03
0,02
0,03
0,01
0,03
0,02
0,03
0,01
0,03
0,02
0,01
0,02
0,03
0,02
0,03
0,02
0,02
0,03
0,03
0,03
0,02
0,02
0,01
0,02
0,03
0,02
0,02
0,03
0,03
0,01
0,01
132
Vedlegg 34 Systemskjema for sanitæranlegget
Figur 35 Systemskjema i plan for sanitæranlegget
133
Vedlegg 35 Oversikt over rør og utstyr i sanitæranlegget
Type
Kobberrør
Kobberrør
Kobberrør
Kobberrør
Kobberrør
Muffeløse avløpsrør
Muffeløse avløpsrør
PEX rør
PP avløpsrør
PP avløpsrør
PVC grunnavløpsrør
Overall Size
(mm)
10
12
15
18
22
75
110
15
32
75
110
Length
(mm)
24028
5121
33612
30651
14562
25956
66369
430249
5321
950
38852
Lengde m
24
5
34
31
15
26
66
430
5
1
39
Tabell 57 Oversikt over rør i sanitæranlegg fra MagiCAD
134
magiUserCode
Description
Type
Count
Romnr.
S1
NX001T
UZ
KN001T
KN002T
NM001T
S1
S3
UZ
KN002T
S3
KN002T
S1
NY031T
Vaskemaskin
UZ
KN001T
KN002T
NM001T
S1
S3
KN002T
NY003T
S1
S3
UB001T
GV001T
S1
UB001T
GV001T
S1
UB001T
GV001T
S1
UB001T
GV001T
S1
UB001T
NM001T
NY003T
S1
S2
S3
NY003T
S1
S3
KN002T
NM001T
NY003T
S1
S3
Servant-avløp
Klosett på gulv
Basin tap
Sluk 75 plast
Sluk 110 plast
Thermostically controlled shower mixer
Servant-avløp
Klosett avløp vertikal
Basin tap
Sluk 110 plast
Sluk 110 plast
Servant-avløp
Utslagsvask normal
Washing machine connection hot
Basin tap
Sluk 75 plast
Sluk 110 plast
Servant-avløp
Sluk 110 plast
Servant-500x410
Servant-avløp
Kjøkkenbenk med batteri
Oppvaskmaskin tilkobling
Servant-avløp
Servant-avløp
Servant-avløp
Kjøkkenbatter m/uttak for oppv.maskin
Servant-avløp
Servant-500x410
Servant-avløp
Servant avløp
Servant-500x410
Servant-avløp
Sluk 110 plast
Servant-500x410
Servant-avløp
S1
WC1
33562
B31
B32
BASIN-TAP-1
S1
WC1
33562
B32
WC1
B32
S1
U1
WATERPOINT_HOT_DUMMY
33562
B31
B32
BASIN-TAP-1
S1
WC1
B32
BASIN-TAP-2
S1
WC1
KITCHEN-TAP-1
OP1
S1
KITCHEN-TAP-1
OP1
S1
KITCHEN-TAP-1
OP1
S1
KITCHEN-TAP-1
OP1
S1
KITCHEN-TAP-1
BASIN-TAP-1
BASIN-TAP-2
S1
Servant-vannlaas
WC1
BASIN-TAP-2
S1
WC1
B32
BASIN-TAP-1
BASIN-TAP-2
S1
WC1
2
7
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1.03
1.03
1.03
1.03
1.03
1.03
1.04
1.04
1.04
1.05
1.05
1.05
1.05
1.09
1.09
1.09
1.09
1.09
1.09
1.11
1.11
1.11
1.11
1.13
1.13
1.13
1.18
1.18
1.18
2.02
2.02
2.02
2.03
2.03
2.03
2.04
2.06
2.06
2.06
2.06
2.06
2.07
2.07
2.07
2.10
2.10
2.10
2.10
2.10
Tabell 58 Utstyrsliste for sanitæranlegget fra MagiCAD
135
Lage diagram for fremdrift
Timeliste
Møteplan
Struktur på opgaven
Milepælsmøter
- ha ferdig prosjekttittel, struktur,arbeidsomfang og fremdrift
- ha fedig metode, teori og resultater
-ha ferdig resultater, diskusjon og konklusjon
Kartlegge rommenes bruksområde, personbelastning og areal
utregne luftbehov i rommene
Bestemme ventilasjonsmetode
bestemme føringsveier
dimensjonere kanaler og utregne trykkfall
plassere ventiler, lyddempere og spjeld
-plassere ventiler
- regne på lyddempere
-- gjennomfør lydvurderinger for kritiske rom og eventuelt avkast
-- dimensjoner lydfeller
- plassere lyddempere og spjeld
finne aggregat
bestemme hvor inntaks og avkastluft skal plasseres
innregulering
skrive teori ventilasjon
skrive metode ventilasjon
skrive resultat ventilasjon
skrive diskusjon ventilasjon
beregne effektbehov varmeanlegg
tegne flytskjema
dimensjonere rørstrekk
kartlegge minst gunstige krets
velge pumper
dimensjonere ekspansjonskar og sikkerhetsventiler
utbalansere og innregulere anlegget
skrive teori varmeanlegg
skrive metode varmeanlegg
skrive resultat varmeanlegg
skrive diskusjon varmeanlegg
revit oppfiskningskurs
tegne rørføringer for vann
dimensjonere vannledningene
beregne tap i vennledningene
beregne effekten på varmeveksleren
tegne avløpsanlegget
dimensjonere avløpsrørene
skrive metode sanitasjon
skrive teori sanitasjon
skrive resultat sanitasjon
skrive diskusjon sanitasjon
Siste finpuss på oppgaven
Innlevering av prosjektet
Plakat
Forberedelse av presentasjon
Presentasjon
Uke35
Uke36
Uke37
Uke38
Uke39
man
tirs
ons
tors
fre man tirs
ons
tors
fre
man tirs
ons
tors
fre
man tirs
ons
tors
fre
man tirs
ons
tors
fre
26. aug 27. aug 28. aug 29. aug 30. aug 02.sep 03.sep 04.sep 05.sep 06.sep 09.sep 10.sep 11.sep 12.sep 13.sep 16.sep 17.sep 18.sep 19.sep 20.sep 23.sep 24.sep 25.sep 26.sep 27.sep
Vedlegg 36 Framdriftsplan
136
137
Bestemme ventilasjonsmetode
dimensjonere kanaler og utregne trykkfall
plassere ventiler, lyddempere og spjeld
-plassere ventiler
- regne på lyddempere
-- gjennomfør lydvurderinger for kritiske rom og eventuelt avkast
-- dimensjoner lydfeller
- plassere lyddempere og spjeld
finne aggregat
bestemme hvor inntaks og avkastluft skal plasseres
innregulering
skrive teori ventilasjon
skrive metode ventilasjon
skrive resultat ventilasjon
skrive diskusjon ventilasjon
beregne effektbehov varmeanlegg
tegne flytskjema
dimensjonere rørstrekk
kartlegge minst gunstige krets
velge pumper
dimensjonere ekspansjonskar og sikkerhetsventiler
utbalansere og innregulere anlegget
skrive teori varmeanlegg
skrive metode varmeanlegg
skrive resultat varmeanlegg
skrive diskusjon varmeanlegg
revit oppfiskningskurs
tegne rørføringer for vann
dimensjonere vannledningene
beregne tap i vennledningene
beregne effekten på varmeveksleren
tegne avløpsanlegget
dimensjonere avløpsrørene
skrive metode sanitasjon
skrive teori sanitasjon
skrive resultat sanitasjon
skrive diskusjon sanitasjon
Siste finpuss på oppgaven
Innlevering av prosjektet
Plakat
Forberedelse av presentasjon
Presentasjon
Vedlegg 37 Møtereferat og timeliste
Det har ikke vært mange gruppemøter i dette prosjektet. Det er istedenfor sørget for en
kontinuerlig oppdatering av fremdrift. Gruppen har ofte sittet samlet, og det har dermed
vært mulig å diskutere og hjelpe hverandre under arbeidet med prosjektet. Det er ellers
kommunisert og delt ut oppgaver via Facebook. Dropbox er benyttet for å samle det som er
skrevet, og alle gruppemedlemmer har kunnet følge med på hva som er ferdig og hva som
trengs å jobbe med. Det har dermed ikke vært nødvendig å samles for å snakke om status
quo i oppgaven så ofte.
Gruppemøte 28.08.13
Tilstede: Marius, Herland, Hanne, Margrethe og Mats
Referent: Mats
-
Hanne skriver ut tegninger
Beregnet lufttilførsel til alle rom
Funnet ut hvordan type ventilasjon vi skal ha
Begynt å se på føringsveier for rørene
Sett på hvor vi skal ha innluft og utluft
Regner på mest effektive plassering
Plasserer rørstrekk
Til neste møte:
-
Hanne og Margrethe regner trykktap
Mats og Marius begynner med teori
Herland tegner anlegget
Marius lager fremdriftsplan.
Milepælsmøte 04.09.13
Tilstede: Line R. Karlsen, Erling Bøe, Herland, Mats, Hanne, Marius, Margrethe
Referent: Margrethe
•
•
•
•
•
•
Oppdatering på hvordan prosjektet går
Huske å brannisolere kanaler, evt legge det i branncelle. Brann har førsteprioritet!
Husk kjølebatteri i ventilasjonsanlegg! Dette må ikke dimensjoneres – vurder etter
resultatene i Simien, og se an behov for ekstra kjøling/ forslag til passiv kjøling
Husk PID for ventilasjon og varme
Varme: en kurs, ett symbol (radiator) som representerer denne. Må ha shuntventil og
pumpe!
Ventilasjon i aggregatrommet/ teknisk rom: opp med tilluft for egen ventil, eget avtrekk
direkte ut, 12 m3 er for lite for en egen ventil, vi øker til 40 og trekker ut mer. Velger minste
ventil. Detter er et kompromiss – ta det med i diskusjon!
138
•
•
•
•
•
•
Simien: bruk verdier fa NS 3031 for «verdier utenfor driftstid»
Manuelle beregninger for ugunstigste lyd og trykk
Vannbåren gulvvarme i alle baderom
Følg regelverk for sanitær
Trykktapsmetoden for ugunstigste tappested for sanitær
Akkumulatortank varmepumpe?
Tilstede: Mats, Herland, Marius, Margrethe og Hanne
Referent: Mats
•
•
•
•
•
•
Gått igjennom hva vi har gjort til nå.
Hanne tar seg av lyd og rør beregninger
Margrethe tegner ferdig rør
Herland setter sammen det vi har
Mats og Marius fortsetter med sanitæranlegg og varmeanlegg.
Fylt ut timeliste
Tilstede: Peter Schildt, Herland, Hanne, Mats, Marius, Margrethe
Referent: Margrethe
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Først og fremst har vi mistet spm som vi hadde kommet på til dette møtet, men de dukker
nok opp igjen underveis hvis de var viktige
Bra framdrift, mye gjort. Peter anbefaler å ikke ha noe igjen av prosjektering uke 45-47
Vi har dimensjonert for få personer. Vanlig er 2-10 m2 pr pers. Vi må forklare i teksten
hvorfor vi har valgt å dim for kun 8 pers. Mulig vi trenger å dim for flere pers?
For de rom som ikke er i bruk (lager o.l.) holder det med 0,7l/s. dette gjelder derimot ikke for
rom med mye fuktighet (vaskerom) da ventilasjon også er for å fjerne fukt.
Setter kun inn rist i dør til tavle-rom. Behøver ikke annet avtrekk
Kan ha færre avtekk og tilluftsventiler i de stpre rommene. Husk å forklare i tekst hvor for vi
tar de valgene vi gjør i og med at Peter mener det holder med ett avtrekk i hvert allrom.
For valg av aggregat: tenk trykkbudsjett!
o SFP=2, finn deretter ekstern trykk for kanalsystem. Bruk erfaringstall. Putt disse i
beregningstall og finn SFP. Finn ut hvor stort eksterntrykk kan være for å komme
innenfor kravet. gjør trykkfallsbudsjettet først!
Kritisk rom: der ventilen med størst trykk befinner seg! Lurespørsmål fra Erling fordi man må
regne over alle… i Revit beregnes alle, så kan evt den med størst trykkfall beregnes for hånd.
Det er som oftest det rommet nærmest aggregatet.
Lydisolert teknisk rom? Trenger tilluft for å kunne isolere det. Ingen spalte under døren, men
eget avtrekk og tilluft.
Eget avtrekk for kjøkken (kjøkkenvifte). Smart å plassere avtrekket i åpent rom med kjøkken i
den delen av rommet hvor kjøkkenet befinner seg!
139
Tilstede: Herland, Hanne, Mats, Marius, Margrethe
Referent: Margrethe
•
•
•
Alt på stell!
Beregninger og utregninger utført! PLANEN FØLGERS. NOEN BEREGNINGER HAR VI VALGT Å
UTSETTE TIL VI FÅR GJORT KANALFØRINGENE I MAGICAD FORDI VI ER USIKRE PÅ HVOR
MANGE BEND DET BLIR I REALITETEN. DET ER VANSKELIG Å FÅ OVERSIKT OVER ALT DETTE I
2D
Men vi holder planen og skriver metode og diskusjon undrveis, og tegner i autocad. Alle gjør
det de ser skal gjøres, og alt fungerer selv om vi ikke avtaler hvem som gjør til hver uke. Det
skal også sies at vi sees 2-4 ggr pr uke, så vi snakkes underveis og holder hverandre
oppdatert!
Tilstede: Mats, Marius, Margrethe, Herland, Hanne
Referent: Hanne
Ventilasjon
• Tegninger: ferdig
• Beregninger: ugunstigste krets- anta den som er lengst med flest bend.
• Lydberegninger: anta kritisk rom
• Innregulering: skrive hvordan det skal gjøres, kanskje beregne også.
• Hærland spør Peter om hvordan dette skal gjøres
• hva skal beregnes og hva skal reguleres
• hvordan kan dette gjøres i magicad?
• hva kreves av oss?
•
•
•
•
Varmeanlegget er ferdig, bortsett fra diskusjonsdelen!
Gjøre ferdig det skriftlige før en gjør tegninger
Se på alle tegninger på mandag
Byggets beliggenhet i forhold til filter
Teori
Om bygget
•
dagsenter, hvor mye i bruk, hvordan beliggenhet
•
skrive om kjøling
•
se på hva de har gjort i effektberegning
Referanser: Læringssenter, endnote, ekstern
Kloakk
Alle spm på vertikale rørløp
Kjøling
Tegne fordelingsskap
140
Tilstede: Line, Erling, Mats, Marius, Herland, Hanne, Margrethe
Referent: Margrethe
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Er trykktapsberegningen for vanntilførsel utført riktig? Er det mulig at den er så lav? Ja
Brukes det trykktapsberegninger for avløp, eller kun tabeller? Kun tabeller
Hvor finnes overvannstall for Oslo ol.? I kompendiet
Fyllingsgradstallene er empiriske. De ligger inne i formlene, men kan evt brukes til å sjekke
dimensjoneringen i ettertid, om fyllingsgraden blir det den skal/burde
Teller ikke trykktap i enkeltmotstander for avløp? Nei. Kun vannlås? Ja
For avløp; skal ALLE rørene dimensjoneres (både stående og liggende etter hver sin formel)?
Ja, men husk at det ALDRI forekommer innsnevring i strømningsretning
Det er ingen trykktap i enkeltmotstander for vanntilførsel/avløp, men vannlåsen
dimensjoneres!
Det skal tegnes systemskjema for alt (vann, vent., san.)
Ventiler i sanitær anlegget må plasseres; stengeventil foran hvert skap og WC. Er det
kuleventil er denne 0.seteventil (reguleringsventil). Tenk fornuftig i forhold til drift og
vedlikehold, og seksjoner slik at man ikke behøver stenge hele anlegget for vedlikehold på en
ventil, men ikke overdriv!
Sekundærlufting for (ventilert ledning avløpsanlegg); antallet avhenger av lengde på
avløpsledning (maks 10-12 m pr ventilerte ledning) og antall utstyr.
Timeliste
141
36 Gjenvunnet Avtrekk
FG 3475 2
Balancing damper
IRIS-100
36 Tilluft
ALS -boks
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L
Rectangular grille for exhaust or
transfer air
EAGLE Fd 100-RO
Circular disc diffuser for rooms
without suspended ceilings CGVa 100
.
EXCa 100-F
Exhaust device
CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250
FG 0 1
Snitt Skjermingsrom
1 : 50
.
Snitt Nedsenket himling i
kontor
1 : 20
.
36= Direkte avtrekk
3D - Ventilasjon
36 Tilluft
36= Inntak
tak
7566
2 etasje
4766
Teknisksjakt
3475
Snitt Alle disipliner
1 : 30
1 etasje
0
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-K
419 m³/h
228
CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125
51 m³/h
184
EXCa 100-F
51 m³/h
CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250
234
152 m³/h
187
EXCa 100-F
72 m³/h
237
DRCe 250-1V
273 m³/h
192
EAGLE Fd 160-RO
126 m³/h
189
EXCa 100-F
63 m³/h
236
71 m³/h
204
45 m³/h
203
RGVb 300
79 m³/h
242
90 m³/h
202
EXCa 125-F
90 m³/h
239
DRCe 250-1V
273 m³/h
194
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L
400 m³/h
227
EXCa 100-F
46 m³/h
231
DRCe 250-1V
260 m³/h
195
72 m³/h
EXCa 100-F
205
45 m³/h
240
EXCa 100-F
71 m³/h
238
CDDb 250-30mm-4V+ALSd 200-250
152 m³/h
185
EXCa 100-F
CDDb 125-20mm-4V+ALSd 100-125
63 m³/h
46 m³/h
235
183
EXCa 200-F
304 m³/h
232
DRCe 250-1V
273 m³/h
193
80 m³/h
201
RGVb 300
80 m³/h
244
GRLc 600-200+TRGc 600-200-315-L
764 m³/h
230
79 m³/h
200
DRCe 250-1V
260 m³/h
196
2.etasje Plantegning Ventiler
DCCb 100-1-4V
85 m³/h
198
TEGNFORKLARING
AVTREKKSVENTIL VERMEGJENVINNING
1 : 100
AVTREKKSVENTIL
TILLUFTVENTIL 2. ETG
TAKHEIS
Autocad 2.etasje
Plantegning Ventiler
HIMLING FRITTSTÅENDE ROM
YTTERVEGGER
1 : 100
V3
T2.1
2.01
V14
2.11
T2.22
T2.15
T2.27
2.09
A8 T2.12
2.07
V12
T2.17 V9
2.04
T2.6
T2.4
A3
A2
T2.3
T2.8
2.03
2.02
2.08
A4
2.12
T2.25
T2.19 A11
T2.10 V5
2.13
A14
2.10
A7
V2
2.05
2.06
V15
T2.20
T2.23
T2.29
EXCa 100-F
40 m³/h
209
CGVa 100
0 m³/h
246
EAGLE Fd 100-RO
40 m³/h
165
DKW-200-2
40 m³/h
172
Agregat
EXCa 125-F
90 m³/h
208
EXCa 100-F
40 m³/h
212
EXCa 125-F
90 m³/h
211
DKW-200-2
40 m³/h
173
EXCa 100-F
40 m³/h
213
EXCa 125-F
90 m³/h
217
DKW-200-2
40 m³/h
175
DKW-200-2
40 m³/h
174
DKW-200-2
40 m³/h
176
160 m³/h
158
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L
320 m³/h
223
EXCa 125-F
92 m³/h
221
160 m³/h
157
90 m³/h
181
EAGLE Fd 100-RO
47 m³/h
166
DKW-200-2
40 m³/h
178
DKW-200-2
40 m³/h
177
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L
373 m³/h
225
200 m³/h
253
CGVa 100
38 m³/h
247
EXCa 100-F
30 m³/h
220
EXCa 125-F
90 m³/h
219
EAGLE Fd 100-RO
90 m³/h
170
DKW-200-2
40 m³/h
179
GRLc 500-100+TRGc 500-100-200-L
373 m³/h
226
200 m³/h
161
CGVa 100
71 m³/h
249
CGVa 100
38 m³/h
248
EAGLE Fd 100-RO
71 m³/h
169
200 m³/h
162
EAGLE Fd 100-RO
75 m³/h
168
EAGLE Fd 100-RO
45 m³/h
167
EXCa 100-F
30 m³/h
218
1.etasje Plantegning Ventiler
1 : 100
INSPEKSJONSLUKER
A1
1.02
1.03
1.04
A6
1.05 A8
A7
1.06
V7
1.07
V8
1.08
V10
1.09
A12
A15
1.10 A13
1.11
1.12
1.01
T1.2
T1.9
V4
T1.16
A5
T1.20
T1.35
T1.30
V11
A10
T1.7
V13
T1.28
V1
1.15
1.14
T1.1
V6
1.19
1.20
1.13
T1.4
Autocad 1.etasje
Plantegning Ventiler
1 : 100
T1.19
1.16
T1.13
1.17
T1.14
1.18
T1.23
T1.32
T1.37
TEGNFORKLARING
AVTREKKSVENTIL VERMEGJENVINNING
AVTREKKSVENTIL
TILLUFTVENTIL 1. ETG
TAKHEIS
HIMLING FRITTSTÅENDE ROM
YTTERVEGGER
36 Tilluft
100 160
250
100
250
36= Direkte avtrekk
200
315
250
250
315
250
250
100
160
100
400
100
125
160
200
200
250
160
100
250
250
250
100
100
200
100
200
100
200
100
100
100
100
315
400
125
100
315
200
100
2.etasje Plantegning
Ventilasjonsrør
1 : 100
C
B
A
B4
B2
B1
B3
B5
D
C1
E
G
F
F1
D1
H
G1
G3
E1
B6
G5
I
G2
H2
H4
H5
Ventilasjonsrør Tynne linjer
1 : 100
H1
H3
G4
J
I1
J1
K
36= Avkast
36= Inntak
36= Direkte avtrekk
200
Teknisk rom
160
36 Tilluft
125
200
100
315
250
315
125
100
315
100
125
160
100
160
250
200
200
125
100
160
100
125
500
315
100
125
200
400
Ventilasjonsrør
1 : 100
36= Avkast
36= Inntak
A
Teknisk rom
D
B2
E E1
G
H
H1
B
C
B1
D1
C1
Ventilasjonsrør Tynne linjer
1 : 100
F
F1
J
G1
J1 K
L
M M1 N
O
O1
I
I1
K1
L1
N1
P
34 mm 32 Varme
Retur 60° Stålrør
normaltykke
CF10-311
411 W
Kv = 0.029
CF10-311
411 W
Kv = 0.03
34 mm 32 Varme
Tur 80° Stålrør
normaltykke
CF10-316
587 W
Kv = 0.43
CF10-330
1100 W
Kv = 0.1
CF10-423
1064 W
Kv = 0.1
CF10-423
1064 W
Kv = 0.04
CF10-411
518 W
Kv = 0.04
CF10-330
1100 W
Kv = 0.1
CF10-423
1064 W
Kv = 0.09
CF10-330
1100 W
Kv = 0.03
CF10-311
411 W
Kv = 0.03
CF10-423
1064 W
Kv = 0.1
CF10-411
518 W
Kv = 0.09
CF10-330
1100 W
Kv = 0.1
CF10-316
587 W
Kv = 0.1
CF10-316
587 W
Kv = 0.43
CF10-330
1100 W
Kv = 0.1
CF10-330
1100 W
CF10-330
1100 W
Kv = 0.08
CF10-330
1100 W
Kv = 0.08
CF10-330
1100 W
Kv = 0.09
CF10-330
1100 W
Kv = 0.09
CF10-423
1064 W
Kv = 0.09
CF10-423
1064 W
Kv = 0.09
CF10-423
1064 W
Kv = 0.09
CF10-423
1064 W
Kv = 0.09
Varmeanlegg
1 : 100
RADIATOR
VARMEKABLER
Autocad 2.etasje
Plantegning Varmeanlegg
YTTERVEGGER
1 : 100
2.01
2.11
2.09
2.07
2.04
2.06
2.02
2.03
2.08
2.05
2.10
2.12
2.13
CF10-208
216 W
CF10-418
833 W
Kv = 0.089
34 mm 32 Varme
Retur 60° Stålrør
normaltykke
CF10-214
378 W
Kv = 0.0388
CF10-210
271 W
Kv = 0.18
CF10-420
925 W
Kv = 0.04
CF10-418
833 W
Kv = 0.047
CF10-418
833 W
Kv = 0.047
CF10-418
833 W
Kv = 0.09
CF10-214
378 W
Kv = 0.035
CF10-210
271 W
Kv = 0.18
CF10-420
925 W
Kv = 0.11
CF10-418
833 W
Kv = 0.086
34 mm 32 Varme
Tur 80° Stålrør
normaltykke
CF10-214
378 W
Kv = 0.2
CF10-420
925 W
Kv = 0.11
CF10-311
CF10-310
411 W
411 W
Kv = 0.048
Kv = 0.11
CF10-311
411 W
Kv = 0.11
CF10-418
833 W
Kv = 0.046
CF10-310
411 W
Kv = 0.11
CF10-420
925 W
Kv = 0.12
CF10-420
925 W
Kv = 0.05
CF10-420
925 W
Kv = 0.05
CF10-420
925 W
Kv = 0.11
CF10-420
925 W
Kv = 0.08
CF10-420
925 W
Kv = 0.05
CF10-420
925 W
Kv = 0.14
CF10-311
411 W
Kv = 0.052
CF10-420
925 W
Kv = 0.13
CF10-311
411 W
Kv = 0.14
Varmeanlegg
1.10
1.09
1.08
1.07
1.06
1.05
1.04
1.03
1.11
1.12
1.13
Autocad 1.etasje
Plantegning Varmeanlegg
1 : 100
1.20
1.19
1.18
1.17
1.16
1.15
1.01
1.14
1.02
1 : 100
RADIATOR
VARMEKABLER
YTTERVEGGER
18 mm 31 KV
Forbruksvann
Kobberrør
Fordelningsledning
15 mm 31 VV
Forbruksvann
Kobberrør
Fordelningsledning
15 mm 31 KV
Forbruksvann
Kobberrør
Fordelerskap til
PEX rør
15 mm 31 KV
Forbruksvann PEX
rør
15 mm 31 VV
Forbruksvann PEX
rør
2.etsje Plantegning
Vannforsyning
1 : 100
110 mm 31
Spillvann
Muffeløse
avløpsrør
Fordelerskap til 2.etasje
Kobberrør til Pex
110 mm 31
Spillvann
Muffeløse
avløpsrør
2.etsje Plantegning Spillvann
1 : 100
Fordelerskap til 1.etasje
Kobberrør til Pex
22 mm 31
Kv Stikkrør
15 mm 31 VV
Forbruksvann PEX
rør
15 mm 31 KV
Forbruksvann PEX
rør
1.etsje Plantegning
Vannforsyning
1 : 100
Vertikal luftet rør
110 mm 31
Spillvann PVC
grunnavløpsrør
1.etsje Plantegning Spillvann
1 : 100
Ventilert ledning
Ventilert ledning
Ventilert ledning
Gulvsluk
Gulvsluk
Gulvsluk
Stakekum
Stakeluke
Bunnledning
Stikkledning
k
Gulvsluk
Gulvsluk
Gulvsluk
Gulvsluk
Stakeluke
Stakeluke
Rørføringene for
avløpsledningene er
veiledende. da ikke alle bend
og koblinger er tegnet inn.
3D tegningen gir et tydeligere
bilde av hvordan rørene går.
Det er vannlås på alle
servanter og sluk.
Gulvsluk
Stakeluke
Tegnforklaring
Gulvsluk
Autocad oppleggskjema
Stengeventil
Dusj
1 : 100
Servant, bad
Servant, kjøkken
WC
Vaskemaskin
Oppvaskmaskin
PEX fordelerskap
Én koblingsledning for
kaldt og varmt vann går
fra fordelerskapet fram
til hvert enkelt utstyr
PEX fordelerskap
Innvendig hovedstoppekran
Utvendig hovedstoppekran
Stikkledning
Hovedvannledning
Én koblingsledning for kaldt og varmt
vann går fra fordelerskapet fram til hvert
enkelt utstyr

6 Fakultet for Teknologi Kunst og design Institutt for Bygg

Transcription

Similar documents

Visningshjelp – Det nye testamente

AquaClean 8000

Teknisk håndbok Kraftkabel

Viftekonvektorer - Norsk Flisvarme AS

Last ned hele cadmagasinet nr. 1/2011 som pdf her

VARMT VANN TAPPEVANN VANNBÅREN VARME VARMEPUMPER