13.05.2014 - Lokalstyret del 2 (sak 22 - 26).pdf

Transcription

Vår referanse:
Saksbehandler:
Dato:
2013/987-3-U64
Turid Telebond
08.04.2014
Bærekraftig reisemål - handlingsplan fra Svalbard
Reiselivsråd
Utvalg
Administrasjonsutvalget
Lokalstyret
Utv.saksnr.
24/14
22/14
Møtedato
06.05.2014
13.05.2014
Anbefaling:
Longyearbyen lokalstyre tar Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet
«Bærekraftig reisemål» til etterretning.
Saksopplysninger:
I epost fra Svalbard Reiseliv av 3. april 2014, vedlagt oversendelsesbrev av 3. april 2014 og forslag til
«bærekraftig handlingsplan», inviteres Longyearbyen lokalstyre til å komme med innspill og
kommentarer til denne handlingsplanen. Høringsfrist er satt til onsdag 16. april 2014.
I løpet av 2013/2014 har Svalbard Reiselivsråd arbeidet med en egen reiselivsplan for Svalbard,
Masterplan 2025. Som et delprosjekt under Masterplanen gjennomføres prosjektet «Bærekraftig
reisemål». Dette innebærer en ny merkeordning for Longyearbyen, etter krav og retningslinjer fra
Innovasjon Norge. Målet med delprosjektet er at Longyearbyen, etter at tiltakene er satt ut i livet, skal
oppnå status som «Bærekraftig destinasjon». Arbeidet med delprosjektet startet høsten 2013 og
planlegges ferdigstilt våren 2014.
Etter Innovasjon Norges krav innebærer ordningen at reisemålene må måle og dokumentere status
innenfor fem områder:
A.
B.
C.
D.
E.
Forankring og implementering polisk
Forankring og implementering på reisemålet
Bevaring av natur, kultur og miljø
Styrking av sosiale verdier
Styrking av økonomisk levedyktighet
Som et ledd i arbeidet med delprosjektet ble det gjennomført en «Bærekraftdugnad» i januar 2014,
der blant annet Longyearbyen lokalstyre var invitert til å delta.
I henhold Svalbard Reiseliv reflekterer tiltaksplanen oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før
reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere
måter med bakgrunn i statuskartlegging i henhold til Innovasjon Norges 45 kriterier og 108 indikatorer
på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Tiltak ble også
foreslått på «Bærekraftdugnaden» i januar 2014. Dessuten er det tiltak hentet fra allerede igangsatte
prosjekt.
Sammen med representanter fra Sysselmannen på Svalbard, Svalbard Museum og Svalbard Reiseliv
har Longyearbyen lokalstyre vært representert i en arbeidsgruppe som har gått gjennom indikatorene
fra Innovasjon Norge for å avklare om noen av disse eventuelt allerede var på plass i Longyearbyen.
Side 67
2013/987-3
Side 2 av 2
Representantene fra Longyearbyen lokalstyre hadde fokus på de områdene som Longyearbyen
lokalstyre har ansvar for/berøres av.
I forslag til «bærekraftig handlingsplan» framgår at av de 41 indikatorene som nevnes i utkastet er
Longyearbyen lokalstyre alene, eller sammen med andre, forslått som ansvarlig for 16 av
indikatorene. Disse 16 fordeler seg på tiltak innen hovedgruppene «Lokal mat», «Arealdisponering»,
«Miljøsertifisering», «Rent miljø», «Energiforbruk», «Avfall», «Kommunikasjon» og «Miljøledelse».
I Longyearbyen lokalstyres «Handlingsprogram og økonomiplan 2014 – 2017», vedtatt i LS 10.12.13,
står det under delmål 2 at vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av
lokalsamfunnet. Under tiltak presiseres det at Longyearbyen lokalstyre skal «Understøtte arbeidet som
gjøres med Masterplan 2025 og støtte reiselivet».
Forslag til «bærekraftig handlingsplan» vil bli presentert av Svalbard Reiseliv for LS i møtet
13. mai 2014.
For oppsummering av foreslåtte tiltak med blant annet beskrivelse, frist og ansvar, vises til vedlegg 1).
Vurdering:
Administrasjonssjefen vil trekke fram at når det gjelder indikator «miljøsertifisering», så forsøkte
Longyearbyen lokalstyre, i 2009, å dra i gang prosjektet «Longyearbyen – et miljøsertifisert
lokalsamfunn». Grunnet svak oppslutning fra det private næringslivet ble prosjektet skrinlagt. AU
vedtok imidlertid den gangen at Longyearbyen lokalstyre skulle igangsette arbeidet med å få på plass
en Miljøfyrtårnansvarlig og sertifisør for Miljøfyrtårn i plan- og utviklingsavdelingen. Likedan ble det
vedtatt at Longyearbyen lokalstyre skulle støtte de 10 første bedriftene som ble godkjente
Miljøfyrtårnbedrifter med inntil 5.000 kroner per foretak til dekning av kostnader. Så langt har et par
bedrifter benyttet seg av dette tilbudet.
Administrasjonssjefen er enig i de tidligere politiske vedtakene i forbindelse med bærekraftig satsing,
både i forbindelse med handlingsprogrammet 2014-2017 og satsingen på et miljøsertifisert
lokalsamfunn
Samtidig ser administrasjonssjefen at enkelte av tiltakene kan medføre kostnader for Longyearbyen
lokalstyre. Eventuelle tiltak fra handlingsplanen for «Bærekraftig destinasjon» som Longyearbyen
lokalstyre ønsker å påta seg ansvar for, mener administrasjonssjefen bør behandles i forbindelse med
strategikonferansen i juni 2014.
Administrasjonssjefen er av den oppfatning at arbeidet med å få merket Longyearbyen som et
«bærekraftig reisemål» er positivt for Longyearbyen, og på bakgrunn av ovenstående anbefaler
administrasjonssjefen at Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet
«Bærekraftig reisemål» tas til etterretning.
Vedlegg:
1 Følgebrev: Høring "bærekraftig handlingsplan"
2 Handlingsplan bærekraft SRR 2014-2017 høring
3 Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa - Bærekraftig reisemål
Andre vedlegg (ikke vedlagt):
3 Epost av 31.01.2014 fra Svalbard Reiseliv, vedlagt tiltaksliste fra Bærekraftdugnaden 28.01.2014.
4 Brosjyre fra Innovasjon Norge, Hva, Hvorfor og Hvordan, Merket for bærekraftig reisemål.
5 Epost av 22.04.2014 fra Svalbard Reiseliv, vedlagt oppsummering av høringsuttalelser
Side 68
Svalbard Reiselivsråd
Postboks 323
9171 Longyearbyen
Tel. 79 02 55 50
Faks 79 02 55 51
Longyearbyen lokalstyre
Postboks 350
9171 Longyearbyen
Longyearbyen 03.04.14
HØRING – BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN FOR SVALBARD
«LOKALT ENGASJEMENT I ET LANGT PERSPEKTIV»
Svalbard Reiselivsråd iverksatte i desember 2013 prosjektet «Merket for bærekraftig
reisemål». Dette prosjektet har sitt utspring i arbeidet med masterplanen for reiselivsutvikling
kalt «Destinasjon Svalbard 2025», og Innovasjon Norges nye merkeordning «Bærekraftig
reisemål».
Begrunnelse for bærekraftig reisemålsutvikling
Siste året har det vært økning i antall tilreisende til Svalbard, og det er høy oppmerksomhet
om Svalbard som miljødestinasjon. Gjestene som besøker Svalbard har forventing om uberørt
og ren natur, der miljøbelastningen er lav og miljøbevisstheten høy.
«Merket for bærekraftig reisemål» skal bidra til å utvikle og vedlikeholde en helhetlig
miljøtilnærming i vår måte å jobbe med turisme på. Utfordringen er å få grønne produkt og
miljøvennlige løsninger til å fremstå som det normale, og merket kan da være en plattform for
å oppfylle ambisjonen om at Svalbard skal være en fremtredende miljødestinasjon.
Hva er merket for bærekraftig reisemål?
"Merket for Bærekraftig reisemål» er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Merket bygger på
en standard som setter tydelige krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og
utvikling.
I reiselivet handler bærekraft om bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier
og økonomisk levedyktighet. Merkeordningen er et tilbud til norske reisemål som ønsker å ta
et ansvar for å redusere reiselivets potensielt negative påvirkning. Arbeidet for å oppnå merket
blir samtidig en plattform for samarbeid og utvikling på reisemålet og en viktig del av
markedsstrategien.
Handlingsplan for bærekraft - barrierer og muligheter
Som en del av kriteriene for å oppnå status som bærekraftig reisemål skal det utarbeides og
vedtas en handlingsplan for bærekraftutviklingen. Basert på statusgjennomgang av de fem
temaområdene nedenfor, skal handlingsplanen favne og konkretisere tiltak som skal
gjennomføres og iverksettes.
Reiselivet på Svalbard jobber på mange områder allerede målrettet for god og bærekraftig
kvalitet på produktene. Næringen tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen, og
fokuserer på den miljø- og kunnskapsbaserte turismen. Gjennom prosjektet er det likevel
identifisert noen barrierer for å oppnå en enda mer bærekraftig reiselivsutvikling. Det er
samtidig identifisert en hel rekke potensialer for en ønsket utvikling for reiselivet på Svalbard.
Denne muligheten ønsker vi å gripe fatt i, og utnytte momentet som ligger i
miljøoppmerksomheten som rettes mot Svalbard.
www.visitsvalbard.com
Side 69
Handlingsplanen foreslår tiltak som skal bidra til at Svalbard oppfyller «Merket for bærekraftig
reisemål», fortrinnsvis innen mars 2015. Det er gapene mellom funnene i statuskartleggingen
og kravene i merkeordningen som skal fylles med tiltakene som fremkommer i
handlingsplanen.
Handlingsplanen har også et treårs perspektiv, og det er innenfor denne tidshorisonten, til
neste remerking, at samtlige tiltak søkes gjennomført. I tillegg til remerking hvert tredje år,
skal handlingsplanen revideres hvert år.
Handlingsplanen skal reflektere Svalbard Reiselivsråds ambisjon når det gjelder bærekraftig
utvikling. Svalbard har mulighet til å befeste seg som en seriøs og skikkelig miljødestinasjon,
og ønsket er at denne ambisjonen skal være reflektert i planen.
Status skal måles og dokumenteres innenfor fem områder:
A. Forankring og implementering politisk
B. Forankring og implementering på reisemålet
C. Bevaring av natur, kultur og miljø
D. Styrking av sosiale verdier
E. Styrking av økonomisk levedyktighet
Innenfor disse områdene er det 45 kriterier som skal innfris, og grad av innfrielse måles via
108 indikatorer.
Longyearbyen lokalstyre
I møte 04.mars 2014 med lokalstyreleder Christin Kristoffersen, avtalte vi at Svalbard Reiseliv
skal presentere «Bærekraftig handlingsplan» for lokalstyret i møte tirsdag 13. mai 2014.
For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, så håper vi
at Longyearbyen lokalstyre vil anerkjenne handlingsplanen. Vi er avhengig av et felles ansvar
og samarbeid for å realisere handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som
bærekraftig reisemål. Vår ambisjon er derfor at Longyearbyen lokalstyre slutter seg til planen,
at bærekraft integreres i Longyearbyen lokalstyres planverk og strategier. I tillegg bidra til å
gjennomføre tiltak på Longyearbyen lokalstyres ansvarsområde, slik at reismålet oppnår status
som bærekraftig reisemål.
Longyearbyen lokalstyre har deltatt med ressurspersoner i arbeidsgruppen for bærekraftprosjektet, og bidratt med kunnskapsinnhenting i forbindelse med statuskartlegging. Disse
bidragene har vært svært nyttige og avgjørende for kartlegging av status på bærekraft på
reisemålet. Vi benytter anledningen til å takke for samarbeidet og alle nyttige innspill og
bidrag!
Høring
Handlingsplanen sendes nå på høring, og vi ønsker oss konkrete tilbakemeldinger slik at
handlingsplanen samlet sett kan uttrykke vår felles forståelse av bærekraftig
reisemålsutvikling. Hensikten er at handlingsplanen skal brukes strategisk for å utvikle
Svalbard som reisemål og bidra til miljøvennlig praksis på destinasjonen som helhet og hos
den enkelte medlemsbedrift.
Handlingsplanen sendes på høring til relevante mottakere. For å holde oppsatt fremdrift i
prosjektet er frist for å gi tilbakemelding på handlingsplanen satt til 16. april 2014. Vi ber om
at alle høringsuttalelser sendes på e-post til [email protected].
Som en del av høringsprosessen vil vi gjerne invitere til en presentasjon av forslaget til
handlingsplan tirsdag 8. april kl. 14.00 i Lassegrotta i Forskningsparken. Presentasjonen
er åpen for alle og er en mulighet til å få orientering om handlingsplanen og forslagene til tiltak
som fremkommer i planen. I møtet vil det også være mulig å gi muntlige kommentarer til
forslaget som er på høring.
Side 70
Etter høringen vil en justert handlingsplan bli lagt frem for vedtak i styringsgruppen for
bærekraftprosjektet, som i neste omgang sender den til styret i Svalbard Reiselivsråd med
tanke på behandling i generalforsamlingen Reiselivsrådet 23. mai 2014. Handlingsplanen
oversendes også Longyearbyen lokalstyre og vil bli presentert i lokalstyremøte 13. mai.
Med vennlig hilsen
- signTrine Krystad
prosjektleder
Ronny Brunvoll
Reiselivssjef
Vedlegg:
Forslag til handlingsplan for bærekraft
Side 71
BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN
SVALBARD REISELIV 2014 - 2017
1. Hvorfor lages en Bærekraftig handlingsplan
Hensikten med handingsplanen er å kvalifisere destinasjonen for «Merket for bærekraftig reisemål».
Handlingsplanen er bygd opp rundt Innvovasjon Norges 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv.
I henhold til Handlingsplan for Svalbard Reiseliv 2014 og Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» skal bærekraft være et felles fokus
og vise at Svalbard og Longyearbyen som reisemål tar ansvar for fremtiden. «Bærekraftig handlingsplan» er en konkretisering av
pågående og planlagte tiltak for denne utviklingen. En bærekraftig utvikling er definert som en felles oppgave hvor
sertifiseringskravene legges til grunn for organisering og gjennomføring av arbeidet.
Hvem står bak planen og hvem er planen for
«Bærekraftig handlingsplan» er utabeidet for å kvalifisere oss for «Merket for bærekraftig reisemål», og skal også sikre at
bærekraftelementet videreføres i reisemålsutviklingen etter at prosjektperioden er avsluttet. «Bærekraftig handlingsplan» skal være
førende for utviklingsarbeidet som reisemålet skal gjøre frem til re-merking cirka tre år etter at prosjektfasen er avsluttet.
Det er den enkelte medlemsbedrift som er ansvarlig for den bærekraftige aktiviteten som skal skje i bedriftene. Styret i Svalbard
Reiselivsråd er oppdragsgiver for prosjektet, og Svalbard Reiseliv AS har koordineringsansvaret. Hvorvidt reisemålet kvalifiserer for
merket som bærekraftig reisemål avhenger av medlemsbediftenes og Longyearbyen lokalstyres engasjement og aktivitet i prosessen.
2. Strategier og målsetninger
De viktigste strategiske føringer for «Handlingsplan for bærekraft» gjenfinnes i Svalbard Reiselivsråds handlingsplan for 2014 og i det
pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025»
Handlingsplan for Svalbard Reiselivsråd danner grunnlag for bestillingen fra rådet til destinasjonsselskapet Svalbard Reiseliv AS innen
områder som marked, miljø, sikkerhet og kompetanse. Svalbard Reiseliv AS er sekretariat for Svalbard Reiselivsråd og har ansvar for
gjennomføring av handlingsplanens prosjekter.
Visjonen som fremkommer i handlingsplanen for Svalbard Reiseliv:
«Svalbard skal være det ledende og best bevarte høyarktiske reisemålet i verden. Dette skal oppnås gjennom styret utvikling som tar
utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen og med fokus på miljø- og kunnskapsbasert turisme.»
1
Side 72
Basis for visjonen er:
Kvalitet og sikkerhet i alle ledd/på alle nivåer
Kunnskap om de særegne forholdene
Styrte og tilrettelagte natur- og kulturopplevelser
Produkter som skaper lønnsomhet og helårlige arbeidsplasser
Et sterkt og forpliktende samarbeid i næringen og mellom næringen og det offentlige
Kompetansebygging gjennom Svalbardguide- opplæringen og eventuelt å tilby kurs i samarbeid med Innovasjon Norge.
Masterplan «Destinasjon Svalbard 2015» og merket «Bærekraftig reisemål» skal bidra til at vi arbeider i enda større grad i retning
av visjonen.
Overordnede mål:
I arbeidet med en strategi/masterplan for reiselivet på Svalbard skal følgende overordnede mål ivaretas:
Reiselivsnæringen skal utvikle helårlig aktivitet og sysselsetting
Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelementer i turismen på Svalbard
Mest mulig av turismen skal foregå i organiserte former
Reiselivsnæringen skal være bærekraftig mht miljøvern, lønnsomhet, lokal verdiskapning og ivaretakelse av lokalsamfunnet
Miljøstrategi:
Utviklingen i reiselivet skal forsterke Svalbards miljøprofil og ta hensyn til den sårbare naturen. Dette skal fortrinnsvis oppnås
gjennom:
Gjennomføring av merkeordningen «Bærekraftig reisemål»
God og målrettet informasjon til alle besøkende om de særegne forhold og krav til opptreden. Samarbeidet med Sysselmannen om
miljøinformasjon viderføres
Motivere til miljøklassifisering/-sertifisering og økt bruk av miljøvennlige produkter blant medlemsbedriftene. Oppfordre
medlemsbedrifter til å søke midler hos Svalbards miljøvernfond til sertifiserings-/klassifiseringsprosjekter i bedriftene
Utbredt samarbeid med Sysselmannen, myndighetene og deres etater innen områder som berører reiselivet; herunder
informasjon, høringer og tilrettelegginger
Opplæring av medlemmene i rådet og de ansatte når det gjelder opptreden og miljøforståelse. Samarbeid med Svalbards
miljøvernfond
Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025»
I det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» skal en langsiktig strategi for reiselivet i Longyearbyen
meisles ut. Der påpekes viktigheten av en balanse mellom utvikling av næringen og ivaretagelse av natur og samfunn, og der
prinsippene om bærekraft må gjennomsyre fremtidens reiselivssatsing.
Den overordnede og foreløpige målsettingen og visjonen for fase to av Masterplanen «Svalbard 2025» er som følger:
«Å utvikle Svalbard til et attraktivt og bærekraftig (herunder lønnsomt) reisemål med helårlig tjeneste- og opplevelsesproduksjon, og
med transportløsninger som fremmer vekst og tilfører regionen gjester gjennom hele året.»
2
Side 73
3. Forankring, oppfølging og rapportering.
Når, hvor og hvordan skal planen formelt behandles og revideres.
Handlingsplanen som nå er ute til høring avdekker en del gap mellom ønsket og faktisk tilstand, og prioriterer tiltak vi må jobbe med
på kort og lang sikt. Noe må vi ha på plass allerede i år for å oppnå merket «Bærekraftig reisemål», andre elementer må vi jobbe
med i et lengre perspektiv.
Handlingsplanen for bærekraft skal være et dynamisk redskap for reiselivsnæringen i Longyearbyen. Handlingsplanen skal være vårt
hjelpemiddel gjennom en langsiktig prosess der vi gradvis forbedrer oss og vår leveranse til markedet.
Handlingsplanen har et treårs
perspektiv. Ambisjonen er at tiltakene skal gjennomføres frem til remerking om tre år. I tillegg til remerking, skal handlingsplanen revideres
hvert år. Det skal da gjøres en oppdatering av status på kriteriene, og derigjennom oppdatering av tiltakene.
Etter eventuelle høringsinnspill skal styringsgruppa for bærekraftprosjektet gå gjennom og vedta den, før den oversendes til
generalforsamlingen i Svalbard Reiselivsråd den 23. mai for endelig behandling og iverksetting.
For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, er det viktig at Longyearbyen lokalstyre
anerkjenner handlingsplanen. Reiselivsnæringen er avhengig av et felles ansvar og samarbeid med lokalforvaltningen for å realisere
tiltakene i handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål.
Våren 2015 er prosjektfasen over og «Bærekraftig handlingsplan» skal evalueres og revideres av et arbeidsutvalg nedsatt av
Svalbard Reiselivsråd, og der det er ønskelig med bred deltagelse. Det videre arbeidet med planen skal så gjøres gjennom ordinær
drift og innarbeides i den årlige, overordnede handlingsplanen for Svalbard Reiselivsråd og som vedtas på høstmøtet. Svalbard
Reiseliv AS får dermed det operative ansvaret for oppfølging av planen.
3
Side 74
4. Tiltaksplan
Tiltaksplanen reflekterer oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig
reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter: det er gjennomført en statuskartlegging av 45 kriterier og 108 indikatorer på
temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet, tiltak ble foreslått på «Bærekraftdugnaden» som
ble gjennomført i januar 2014 samt tiltak fra allerede igangsatte prosjekt.
Oppsummering av tiltak som fremheves på de ulike temaområdene i tabellen nedenfor:
Bevare natur, miljø og kultur
Lokalmat - realisere tiltak i forhold til produksjon, salg, bruk og kampanjer vedrørende lokal mat
Miljøsertifiseringer – formalisere miljøarbeidet i bedrifter, på arrangementer og på reisemålet
Transport – bedre og mer miljøvennlig transport på reisemålet
Reduksjon energiforbruk – redusere energiforbruket i reiselivsnæringen og lokalsamfunnet
Reduksjon utslipp – lokale løsninger som bidrag til globale utfordringer
Avfall – reduksjon i avfallsmengden, økt kildesortering og gjenbruk
Styrke sosiale verdier
Fellesgoder – miljøvennlige bidrag og miljøtiltak, kunnskap og kompetanse
Vertskap – opplæring og kompetanse
Kompetanse – tilby opplæring i tråd med lokale behov og utfordringer
Samfunnsansvar – bidra til bevissthet rundt etisk ansvar, rettferdighet og samfunnsansvar
Styrke økonomisk levedyktighet
Lokal verdiskapning – Longyearbyen som opplevelsesarena
Undersøkelser – kartlegging innbyggere, gjester og økonomiske ringvirkninger
Kommunikasjon – bærekraftig aktiviteter og tiltak, info om merket for bærekraftig reisemål
Forankring:
Miljøledelse – integrere bærekraft i strategier, daglig drift og måloppfølging
Forplikte politisk – forankring i planarbeid
Forpliktelse i reiselivsnæringa – bærekraftig utvikling, rapportere og revidere handlingsplan for bærekraft
4
Side 75
Indikator
TILTAK
KORT BESKRIVELSE
MÅLGRUPPE
STRATEGISK
HOVEDOMRÅDE
FRIST
ANSVAR
Bevaring av natur, kultur og miljø
Kulturell rikdom, landskapets fysiske og visuelle integritet, biologisk mangfold, rent miljø og ressurseffektivitet
KULTURELL RIKDOM
C1-2
Etablering av Gruvemuseum i
Longyearbyen.
Være bidragsyter for etablering av
Gruvemuseum i Longyearbyen til
SNSKs 100 års jubileum i 2016.
Lokalsamfunnet,
gjester, reiselivet
Politisk,
Lokalsamfunnet,
Produktutvikling
2016
Store Norske
Service, handel og
Servering.
Produktutvikling
2015
Svalbard Reiseliv og
spisestedene
Spisesteder,
lokalbefolkningen
Service/servering
2015
Svalbard Reiseliv,
Longyearbyen
lokalstyre
Gi innspill til Longyearbyen lokalstyre
og fremme forslag til løsning mht
arealer og organisering.
Lokalbefolkning
Infrastruktur
2017
Svalbard Reiseliv,
Longyearbyen
lokalstyre
Svalbard Reiseliv skal legge til rette
for, motivere og være pådriver for å
øke antall miljøsertifiserte bedrifter.
Gjennom miljøsertifisering vil vi være
rustet for fremtidige miljøkrav fra
kunder og omgivelsene, vi forplikter
vi oss til kontinuerlig søken etter
bedre miljøløsninger, samtidig som
Longyearbyen
lokalstyre,
Svalbard Reiseliv
og
reiselivsnæringen
2015
Longyearbyen
lokalstyre,
reiselivsbedriftene
LOKAL MAT
C1-3
C1-3
Bedre muligheter for produksjon,
Etablere prosjekt for å styrke
servering/salg av lokal mat og drikke.
bruk og salg av lokalmat, for å
forsterke matopplevelser på
Forsterke profilen på arktisk mat og
Svalbard.
råstoffer, samarbeid og profilering.
Skaffe oversikt over
Kjøp av fisk på kai i
muligheter/begrensninger,
Longyearbyen.
regelverket og evt
dispensasjonsmuligheter.
Gjester og
lokalbefolkningen
AREALDISPONERING
C2-1
Scooterparkering av private
scootere sommerstid i
Longyearbyen.
MILJØSERTIFISERING
C4-1
Longyearbyen lokalstyre,
medlemmer i Svalbard
Reiselivsråd skal
miljøsertifiseres.
5
Side 76
Miljøsertifisering
C4-1
Flere lokale konsulenter og
sertifisører til Longyearbyen.
C4-1
Arrangementer i
Longyearbyen bør være
miljøgodkjent.
miljøfokus vil være en naturlig del av
vår bedriftskultur.
Kostnadseffektivt og formålstjenlig at
Longyearbyen har lokal
miljøfyrtårnkonsulent og sertifisør.
«Miljøgodkjent arrangement» er en
utmerkelse for arrangører som aktivt
vil jobbe for å redusere
arrangementets miljøbelastning.
Kriteriene omfatter blant annet
internt miljøarbeid i arrangementet,
bruk av miljøvennlige produkter og
avfallshåndtering under og etter
arrangementet.
Organisasjoner
Miljøsertifisering
2015
Longyearbyen
lokalstyre
Organisasjoner,
Longyearbyen
lokalstyre og
reiselivsnæringen
Miljøsertifisering
2017
Longyearbyen
lokalstyre,
organisasjoner,
reiselivsnæringen
Organisasjoner,
reiselivsnæringen
Miljøsertifisering
2015
Svalbard Reiseliv
Transport /
infrastruktur
2017
Transportnæringen,
reiselivsnæringen
C4-1
Fremme sak for i styret for
Svalbard Reiseliv slik at det
vedtakfestes at det skal
kreves miljøsertifisering av
arrangementer.
Alle arrangement som skal støttes
finansielt eller på andre måter skal
være miljøsertifisert.
RENT MILJØ
C4-4
Reiselivet skal jobbe for å
redusere utslipp fra lokal
transport.
C4-4
Reiselivet skal jobbe for å
redusere utslipp fra transport
til og fra reisemålet.
C4-4
Kjøretøy/reiselivets
uniformerte profilkjøretøy skal
ikke kjøre på tomgang. Dette
gjelder særlig på flyplassen, i
sentrum og ifm aktiviteter.
Lokale aktører må jobbe for å finne
gode, miljøvennlige løsninger på lokal
transport.
Benytte nettverk og organisasjoner til
å holde oss oppdatert og ha
kunnskap om teknologi og utvikling
innen fly- og cruisenæringen. Bruke
sammenslutningene for å oppfordre
til å velge miljøvennlige løsninger, og
gjennom våre nettverk jobbe for
påvirkning og stille relevante krav.
Unødvendig tomgangskjøring er
forbudt jf trafikkreglene § 16.
Tomgangskjøring må derfor unngås
med begrunnelse i bestemmelsene,
hensyn til miljø, utslipp, støy og
Transportnæring,
reiselivsnæring
Transport /
infrastruktur
Fly og cruise,
Løpende Svalbard Reiseliv
Transportnæringe
Transport /
n
infrastruktur
2015
6
Side 77
Reiselivsnæringen /
transportnæringen
omdømme. Symbolsk og konkret
reduksjonstiltak for å redusere lokale
utslipp.
C4-4
C4-4
Siste teknologi skal benyttes
når nye kjøretøy/deler
innkjøpes/leies. Longyearbyen
lokalstyre og reiselivet bør
etablere et miljøvennlig
utskiftingsprogram.
Etablere prosjekt: «lokale
utslipp og lokal trafikk – lokale
løsninger».
C4-4
Etablere prosjekt:
«Gjestesparken» og
«Sykkelbyen
Benytte produkter og teknologier
som er mer energieffektive og har
minst mulig miljøbelastning jf
bestemmelser i Svalbardmiljøloven,
gjelder f eks buss, bil, båt scooter.
Vurdere etablering av prosjekt for å
se på aktuelle tiltak for å redusere
lokale utslipp.
Vurdere etablering av prosjekt for å
tilby gjestespark og utlånssykkel i
Longyearbyen for å redusere
motorisert ferdsel, og oppmuntre til
miljøvennlige transportløsninger.
Longyearbyen
lokalstyre,
Transport
Svalbard Reiseliv,
reiselivsnæringen
Fellesoppgaver
2017
Longyearbyen
lokalstyre, Svalbard
Reiseliv,
reiselivsnæringen
2015
Svalbard Reiseliv
2015
Masterplanen
2017
Svalbard Reiseliv,
Longyearbyen
lokalstyre og
reiselivsnæringen
2017
Svalbard Reiseliv,
Longyearbyen
lokalstyre og
reiselivsnæringen
Fellesoppgaver
Tilreisende og
fastboende
ENERGIFORBRUK
C4-5
C4-5
Arbeide aktivt for å redusere
energiforbruket.
Arbeide aktivt for å minimere
lys- og støyforurensning.
Reisemålet skal arbeide aktivt for å
redusere forbruket av energi og
redusere miljøpåvirkningene.
Hindre energisløsing: skru av
belysning, ikke utelys i lys årstid,
bevegelsesstyrt lyssensor. Styre
belysningen slik at den er optimal
bare så lenge det pågår aktivitet i
området.
Når armaturer skiftes skal det byttes
til LED belysning.
C4-5
Tilreisende,
reiselivsnæringen
og
lokalbefolkningen
Longyearbyen
lokalstyre,
reiselivsnæringen
og
lokalbefolkningen
Fellesoppgaver
Fellesoppgaver
Arrangere Enova-seminar med Kunnskap og diskusjoner om
Næringslivet,
miljøvennlig omlegging av energibruk
Fellesoppgaver
tema teknologiutvikling,
reiselivsnæringen,
og energiproduksjon, samt utvikling
energisparing, lavenergibygg,
lokalbefolkningen,
av energi- og klimateknologi.
7
Side 78
2015
Longyearbyen
kostnadseffektive
energiløsninger og
energieffektivitet.
Gjennom teknologiutvikling,
innovasjon og målbevisst påvirkning
av adferd, kan man drive fram
miljøvennlig energibruk og
bærekraftig energiproduksjon.
Longyearbyen
lokalstyre
lokalstyre
AVFALL
C4-8
Korrekt og oppdatert
faktainformasjon om
avfallsordning, kildesortering
og fraksjoner det skal
kildesorteres på.
Fakta og informasjon slik at korrekt
kildesortering utføres, og at
innbyggere og gjester motivers til
korrekt kildesortering.
Styrke reiselivsbedrifters
kildesortering og gjenbruk.
Reiselivsbedrifter skal kildesortere
avfallet, og resirkulere på relevante
fraksjoner. Informasjon og
gjennomgang av rutiner.
2015
Longyearbyen
lokalstyre
Reiselivsnæringen Fellesoppgaver
2017
Longyearbyen
lokalstyre og
reiselivsnæringen
Kildesortering på hotellleiligheter med selvhushold.
Hotell-leiligheter med selvhushold må Overnattingsstede
Fellesoppgaver
legge til rette for kildesortering.
r
2015
Overnattingssteder
Avfallsproduksjonen skal
fortsatt reduseres.
Fortsette reduksjon i total
avfallsproduksjon. Det skal jobbes for Lokalbefolkninga,
en økning av
reiselivet, gjester
gjenvinning/resirkulering av avfallet.
2017
Longyearbyen
lokalstyre og
lokalsamfunnet
C4-9
C4-9
C4-10
Lokalbefolkningen
, næringslivet,
Fellesoppgaver
gjester
Fellesoppgaver
Styrking av sosiale verdier
Lokal livskvalitet og sosiale verdier, lokal kontroll og engasjement, jobbkvalitet for reiselivsansatte, gjestetilfredshet, trygghet
og opplevelseskvalitet
FELLESGODER
D5-2
Tilreisende må bli gjort
Oppfordre Svalbards miljøvernfond til Tilreisende
8
Side 79
2015
Svalbards
oppmerksom på at de har
bidratt til fellesgoder til det
beste for miljøet gjennom
betaling av miljøgebyr.
D5-2
D5-2
å informere tilreisende om at de har
bidratt til fellesgode for miljøet med å
betale miljøgebyr
Fellesgoder
Ryddetokt som produkt, fokus
på marin forsøpling.
Tilby gjester et produkt hvor de kan
bidra til å rydde strender på
Svalbard. Marin forsøpling utgjør en
Tilreisende,
enorm trussel for alt marint liv og dyr reiselivsnæringen
som nyttiggjør seg ressurser fra
havet.
Markering av Earth Hour siste
lørdag i mars.
Earth Hour setter fokus på
klimautfordringene verden over.
Reiselivet i Longyearbyen skal støtte
opp om tiltaket.
Næringsutvikling,
produktutvikling
Reiselivsnæringen
,
overnattingsstede
Fellesgoder
r, Longyearbyen
lokalstyre,
lokalbefolkningen
miljøvernfond
2017
Reiselivsnæringen,
Masterplanen
2015
Svalbard Reiseliv
2014/1
5
Svalbard Reiseliv
KOMPETANSE
D6-2
Gjennomføre kurs og
kompetansehevende tiltak
som:
 Bli en bærekraftig bedrift
 SvalbardGuideOpplæring –
vinter
 SvalbardGuideOpplæring –
sommer
 Godt vertskap – slik tar du
vare på dine gjester
 Produktutvikling
cruisemarkedet
 Pakking, salg og
distribusjon
 Bli god på nett
 Internasjonal
markedsføring for
reiselivet
Kompetanse og
opplæring
Kompetansebygging gjennom
Svalbarduide-opplæringen og kurs i
samarbeid med Innovasjon Norge.
Kunnskap og kompetanse skal være
bærende produktelement i turismen
på Svalbard.
Medlemmer i
Svalbard Reiseliv
9
Side 80
D6-2
«Sell me»
Produktpresentasjon og
kunnskap om hverandre.
D6-2
«Svalbardvert»
Utvikle vertskap- og
kunnskapskurs for ansatte i
reiselivsnæringen og andre
serviceyrker.
D6-2
Opplæringsprogram for
reiselivsansatte.
Vurdere å etablere en samling for
reiselivsbedriftene med mål om å bli
bedre kjent med hverandre, få
presentert produktene og det totale
produktspekteret på reisemålet.
Ambisjonen er å kunne selge
hverandre og anbefale hverandres
produkter.
Godt vertskap for å gi gjester en
minnerik opplevelse basert på
kunnskap og kompetanse: lokal
kunnskap, identitet, kulturarv og
historie.
For å formilde gode opplevelser,
trenger vi et høyt kunnskapsnivå
blant ansatte, slik at vi fremstår som
profesjonelle, med gode holdninger
og med miljøvennlig atferd.
Opplæringsprogrammet kan bl.a.
inkluderer kunnskap om bærekraftig
reiselivsutvikling, samfunnsansvar,
etiske retningslinjer, lokale innkjøp,
status og stolthet i reiselivsnæringen.
Medlemmer i
Svalbard Reiseliv
Vår
Produktpresentasjon og/eller
høst
Svalbard Reiseliv
Næringsliv
Vertskap,
kompetanse,
opplæring
2015
Svalbard Reiseliv
Vertskap,
Reiselivsnæringen kompetanse,
opplæring
2015
Svalbard Reiseliv
Økonomisk levedyktighet
Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning, Økonomisk levedyktige og
konkurransedyktige reiselivsbedrifter
LOKAL VERDISKAPNING
E10-2
«Longyearbyen som
opplevelsesarena»:
 Kampanje med fokus
på lokal polarmat
 Polarnatt og mørketid
 Gang- og sykkelstier i
og rundt Longyearbyen
 Torget og
sentrumsområdet som
attraksjon og attraktivt
Fokusere på bynære opplevelser,
åpne Svalbard for en større
målgruppe, stimulerer til lengere
opphold i Longyearbyen.
Lokalbefolkning,
gjester
10
Side 81
Fellesgoder,
produktutvikling
2017
Svalbard Reiseliv
Masterplanen


område
«Clean up
Longyearbyen»
Produktutvikling med
fokus på nærområdet
E
Cruise-nettverket
Nettverk som skal jobbe for å øke
den lokale verdiskapningen knyttet til
oversjøisk cruisetrafikk.
Opprettholdelse av cruisetrafikken
etter tungoljeforbudet gjennom å
Cruisenæringen,
gjøre Longyearbyen og Isfjorden til
gjester
en selvstendig og attraktiv
destinasjon. Produktutvikling,
koordinering av markedsinnsatsen og
lokalt mottaksapparat står sentralt.
Produktutvikling
2015
Svalbard Reiseliv
Kartlegge andelen innbyggere som er
Lokalbefolkning
positive til reiselivssatsingen.
Kartlegging
2014
Svalbard Reiseliv
2014
Svalbard Reiseliv
2014
Svalbard Reiseliv
UNDERSØKELSER
E-9-3
C4-2
E9-3
Svalbard Reiseliv skal
gjennomføre en
innbyggerkartlegging.
gjennomføre en
gjesteundersøkelse.
kartlegge de økonomiske
ringvirkninger av reiselivet.
Undersøkelsen skal bl.a. kartlegge
gjesters transportbehov,
energiforbruk, gjestetilfredshet,
miljøtiltak og bærekraft.
Kartlegge økonomiske ringvirkninger
av reiselivet mht bla økonomi,
infrastruktur, servicetilbud.
Tilreisende
Reiselivsnæringen
, politisk
Kartlegging
Kartlegging
KOMMUNIKASJON
Svalbard Reiseliv skal lage
plan for å kommunisere
merket for bærekraftig
reisemål.
Planen skal kommunisere hvem som
eier planen, hvem planen er for og
hvem som skal bidra. Informasjon
om bærekraftig handlingsplan og
tiltakene, markere gjennomførte
tiltak. Synliggjøring av alle gode
eksempler og historier. Et viktig
Gjester,
fastboende og
Kommunikasjon
omgivelsene.
Reiselivsnæringen
11
Side 82
Svalbard Reiseliv,
2015,
reiselivsnæringen og
deretter
Longyearbyen
løpende
lokalstyre
element er å kontinuerlig vise
fremdrift og resultater for å forsterke
bærekraftarbeidet som utføres.
E9-4
E9-4
Synliggjøring og bruk av
merket for bærekraftig
reiseliv. Synliggjøring av
hvilke tiltak som er
gjennomført. Synliggjøring av
hvilke bedrifter som har
iverksatt og gjennomført
tiltak.
Prioritere bedrifter, aktiviteter
og arrangementer med
bærekraftig profil i
markedsføringen:
Kommunikasjon og informasjon på
hjemmesider, bruk av merket for
bærekraftig reisemål.
Reiselivsnæringen
, tilreisende og
Kommunikasjon
lokalbefolkningen
Bruk av merket for bærekraftig
reisemål i markedsføringen,
markering av miljøsertifiserte
Reiselivsnæringen Kommunikasjon
bedrifter, enkelthendelser og tiltak
ved omtale på nett og sosiale medier.
Svalbard Reiseliv,
reiselivsnæringen og
Løpende
Longyearbyen
lokalstyre
FORANKRING
Forankring og synliggjøring på reisemålet
MILJØLEDELSE
Miljøledelse: miljøsatsing må
få oppmerksomhet fra
ledelsen i organisasjonene.
Bærekraft må integreres i
strategi, daglig drift og
måloppfølging.
A2
Sikre videreføring av
Svalbards bærekraftige
Bærekraft må integreres i strategi,
daglig drift og måloppfølging.
Miljøengasjement er en del av
virksomhetenes strategiske posisjon
og må integreres i visjon, mål og
handlingsplaner. Miljøengasjement
kommer til uttrykk i produktene,
kommunikasjon og ansattes adferd.
Bedriftene bør også ha planer for
bærekraft i bedriftene, som
integreres i bedriftenes øvrige planer
og strategier.
Igangsette, koordinere og følge opp
tiltak i henhold til Bærekraftig
Longyearbyen
lokalstyre, Svalbard
Reiseliv og
reiselivsbedriftene
Ledelsen
Ledelsesoppgaver
Tilreisende,
Fellesoppgave
lokalbefolkningen,
12
Side 83
Løpende
utvikling.
A2
A2
A1
handlingsplan. Motivere og følge opp
reiselivsnæringen og lokalsamfunnet
og synliggjøre bærekraft ovenfor
tilreisende og lokalbefolkningen.
Rapportere bærekraft i
Synliggjøre pågående arbeid ihht
Svalbard Reiselivs årsmelding. Bærekraftig handlingsplan
Oppdatere bærekraftig handlingsplan
etter hvert som tiltak og prosjekt er
Revidere handlingsplan for
avsluttet og gjennomført. Nye
bærekraft.
prosjekt og tiltak legges inn i
bærekraftig handlingsplan ifm
revisjonen
Forankre bærekraftig utvikling Samarbeide med Longyearbyen
i Longyearbyen lokalstyres
lokalstyre for å konkretisere og
planarbeid.
synliggjøre bærekraft i planer
reiselivsnæringen,
Longyearbyen
lokalstyre
Reiselivsnæringen Fellesoppgaver
, allmenheten
Tilreisende,
lokalbefolkningen,
reiselivsnæringen,
Longyearbyen
Fellesoppgaver
lokalstyre,
Svalbard Reiseliv
Longyearbyen
lokalstyre
13
Side 84
Fellesoppgaver
Årlig
Svalbard Reiseliv
Årlig
Svalbard Reiseliv
Longyearbyen
Løpende lokalstyre og
Svalbard Reiseliv
BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN
SVALBARD REISELIV 2014 - 2017
Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa
Nr Avsender
Uttalelse
Vurdering
Anbefaling
1
Per Kyrre Reymert,
Svalbard Museum
Bærekraftig handlingsplanen siterer SRRs
handlingsplan for 2014
Oppdatering mht kulturminner
gjøres evt i SRRs Handlingsplan for
2015
2
Terje Aunevik, Pole
Position
Økonomisk bærekraft er spesifikt adressert i
punktet som omhandler økonomisk levedyktighet
og lokal verdiskapning, foreslått tiltak
«Longyearbyen som opplevelsesarena», side 10
3
Ann-Jorid Pedersen,
Mimir
På side 2 i første linje under Miljøstrategi
står det «… den sårbare naturen.» Her bør
det enten stå «…. Det sår bare miljøet.» eller
«….. den sårbare naturen og de sårbare
kulturminnene.»
Etterlyser punkt om økonomisk bærekraft,
med fokus på en mer differensiert
produktportefølje, kombinert med et forsøk
på bedre koordinering, som sprer aktiviteten
bedre.
Kommentar til punktet vedr lokal mat.
Oppfordrer å diskutere verdien av lokal mat
vs arktisk mat.
Økonomisk bærekraft er ivaretatt i
handlingsplanen og i masterplanen.
Ytterligere presisering i
handlingsplanen vurderes derfor
ikke som nødvending.
Handlingsplanen oppdateres slik at
begrepet arktisk mat benyttes.
Mener planen mangler ambisjoner om å
formidle og skape forståelse for Svalbard
som globalt klimalaboratorium og for de
store klimaspørsmålene i Arktis. Svalbard
Utgangspunktet er at handlingsplanen skal være
konkret på lokal tiltak, og svare opp kravene som
er satt for å kvalifisere for merket som
bærekraftig reisemål.
I Innovasjon Norges metodikk for Merket for
bærekraftig reisemål brukes begrepet lokal mat,
og er derfor videreført i handlingsplanen. Lokal
mat-begrepet er brukt i hensikten arktisk mat,
med tanke på mattradisjoner på Nordkalotten og
fokus på kortetes mulig reisevei for råstoffene.
Side 85
Styringsgruppa oppfordres til å
diskutere hvorvidt handlingsplanen
skal ha en høyere/tydeligere
miljøprofil/ambisjon mht globale
har en helt særegen posisjon på kloden,
burde man kanskje ha litt hårete mål om å
bli god på å formidle miljø- og
klimaproblematikk, samt delta i debatt om å
åpne transportruter over Polhavet osv.
4
Bård Jervand, Mimir
5
Steinar Rorgemoen,
Basecamp
Spitsebergen
Understreker Ann-Jorid Pedersens poeng
over med å vise til tidligere
gjesteundersøkelser fra 2008 og 2010 som
viser at gjester ønsker mer kunnskap om
klimautfordringer.
Innspill til C4-1, hvor det ønskes definisjon
av "Arrangementer». Er f eks en skutertur
til Fredheim et arrangement?
SGO er utvidet med kunnskap om
klimautfordringer, og forelesning om temaet er
integrert i opplæringen.
Styringsgruppa oppfordres likevel til å diskutere
hvorvidt handlingsplanen skal ha en
høyere/tydeligere miljøprofil/ambisjon mht
globale miljø- og klimautfordringer.
I Innovasjon Norges metodikk for merket er ikke
kravet mht besvarelse av klima-kriteriet ikke
ferdig formulert enda. Beskjeden er derfor at vi
kan avvente med å besvare dette kriteriet inntil
innholdet i kravet er avklart.
Miljøgodkjent arrangement er en utmerkelse for
arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere
arrangementets miljøbelastning. Arrangøren må
oppfylle bestemte kriterier på flere områder for å
tildeles utmerkelsen. Alle type arrangementer
som kan oppfylle disse kriteriene, kan
godkjennes.
Arrangement kan defineres som en unik,
tidsbegrenset hendelse som kommer i tillegg til
det normale aktivitets- eller turprogrammet.
Er det bare er miljøsertifiserte bedrifter som
kan få godkjent miljøsertifiserte
arrangementer?
Det er ikke krav om at en bedrift må være
miljøsertifisert før man kan søke om få et
arrangement miljøsertifisert.
Trine Krystad 22.04.2014
Side 86
miljø- og klimautfordringer
Handlingsplanen oppdateres når
klima-kriteriet fra IN er avklart, og
besvarelsen kan oppdateres.
Arrangement defineres i
handlingsplanen.
Vår referanse:
Saksbehandler:
Dato:
2014/71-3-A40
Unn Martinsen
04.03.2014
Vg2 Industriteknologi - opprettelse av skoletilbud for
skoleåret 2014-2015
Utvalg
Oppvekst- og kulturutvalget
Lokalstyret
Utv.saksnr.
1/14
23/14
Møtedato
08.04.2014
13.05.2014
Oppvekst- og kulturutvalgets behandling - 08.04.2014
Geir Hekne (H) og Christin Kristoffersen (Ap) foreslo sammen administrasjonssjefens alternative
anbefaling:
Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående
avdeling skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes
at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at
Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette
finansieres ved bruk av disposisjonsfond.
Ved alternativ avstemming mellom administrasjonssjefens anbefaling og Heknes/Kristoffersens
forslag, ble Heknes/Kristoffersens forslag vedtatt med 5 mot 1 stemme.
Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling - 08.04.2014
Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling
skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale
bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles
ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av
disposisjonsfond.
Anbefaling:
Lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående
avdeling skoleåret 2014-2015, da tilbudet ikke kan finansieres innenfor vedtatt driftsbudsjett. Ved
utgangen av 2013 var det ikke satt av midler på fond til et slikt formål.
Saksopplysninger:
Denne saken legges frem på bakgrunn av brev fra sju elever ved vg 1 Teknikk og industriell
produksjon ved Longyearbyen skole dette skoleåret som ber om at det opprettes et tilbud i vg 2
Industriteknologi ved skolen skoleåret 2014-2015.
Administrasjonssjefen kan ikke opprette dette tilbudet innenfor den vedtatte modellen for
videregående opplæring på Svalbard og saken fremmes derfor for politisk behandling.
Side 87
2014/71-3
Side 2 av 3
Longyearbyen lokalstyre har i sak 59/09 fattet vedtak om Framtidig modell for omfang og organisering
av videregående opplæring på Svalbard.
Det avsettes en fast lærertimeramme pr.uke som omfatter 3 nivå innen utdanningsprogram for
studiespesialisering og ett yrkesfaglig tilbud enten på vg 1- eller vg 2-nivå….
……Yrkesfaglige utdanningsprogram kan tilbys dersom minimum 5 elever ønsker dette. Tilbud
innenfor utdanningsprogram for teknikk- og industriell produksjon kan bare settes i gang under
forutsetning av bidrag/delfinansiering fra næringslivet eller andre. De yrkesfaglige tilbudene skal
organiseres slik at skolen har ansvar for all teori, mens deler av den praktiske opplæringen skjer i
samarbeid med næringslivet/offentlige etater….Elevenes ønsker skal være utgangspunkt for hvilke fag
og yrkesfaglige utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer….
Lokalstyret ber Oppvekstforetaket om å…..samarbeide med skolen om fastsetting av en framdriftsplan
som sikrer en tidligst mulig bestemmelse om tilbud av fag og studieprogram for kommende skoleår.
Vurdering:
Av Longyearbyen lokalstyres vedtak fremgår at det skal budsjetteres med en fast ramme for
videregående opplæring som inkluderer ett yrkesfaglig tilbud enten på vg 1- eller vg 2-nivå.
Administrasjonssjefen har i samråd med Longyearbyen skole på grunnlag av elevønsker i 10.klasse
besluttet at vg 1 Teknikk og industriell produksjon skal tilbys skoleåret 2014-2015 basert på prioritering
av 16-åringer. Sju elever har til nå takket ja til skoleplass.
I sak 59/09 har man åpnet for at «penger spart» ett år ved at man bare har tilbudt studiespesialisering
skulle settes på fond og brukes til ett andre yrkesfagtilbud på vg 1- eller vg 2-nivå. Ved utgangen av
2013 var det ikke satt av midler på fond til et slikt formål. Administrasjonssjefen kan derfor ikke
opprette vg 2 Industriteknologi innenfor vedtatt driftsbudsjett.
Kostnadene ved å tilby vg 2 IT er beregnet til kr 1 million. Da forutsettes det at husleie for
verkstedlokaler ikke øker og at bedriftene tar imot elevene i utplassering. Hvis deler av tilbudet innen
studiespesialisering pga lavt elevtall ikke settes i gang skoleåret 2014-2015, vil behovet for økt ramme
kunne bli noe mindre. Det er etter administrasjonssjefens vurdering ikke mulig å finansiere tilbudet ved
omfordeling innenfor driftsbudsjettet.
Etter administrasjonssjefens vurdering har lokalstyret to alternativer :
-
Lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles
videregående avdeling skoleåret 2014-2015, da tilbudet ikke kan finansieres innenfor vedtatt
driftsbudsjett.
-
Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående
avdeling skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes
at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at
Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette
finansieres ved bruk av disposisjonsfond.
Konklusjon:
Administrasjonssjefen anbefaler at lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi skoleåret
2014-2015, da det etter administrasjonssjefens vurdering ikke er mulig å finansiere tilbudet innenfor
det vedtatte driftsbudsjett. Ut fra føringer lagt i økonomiplan 2014-2017 er det forutsatt at fondsmidler
skal brukes til vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak ved energiverket.
Side 88
2014/71-3
1
2
Side 3 av 3
Brev fra elever ved vg 1 Teknikk- og industriell produksjon ved Longyearbyen skole
Sak 59/09 Framtidig modell for omfang og organisering av videregående opplæring på
Svalbard
Side 89
Vår referanse:
Saksbehandler:
Dato:
2014/310-5-U64
Turid Telebond
01.04.2014
Eventuell deltakelse - Charterfond Nord-Norge
Utvalg
Lokalstyret
Utv.saksnr.
26/14
24/14
Møtedato
06.05.2014
13.05.2014
Anbefaling:
Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge. Eierskap og
deltakelse forutsettes å være kostnadsfritt for Longyearbyen lokalstyre. Deltakelse fra
Longyearbyen lokalstyres eierskap forutsetter også at fylkeskommunene Nordland, Troms og
Finnmark blir eiere av fondet.
Saksopplysninger:
Nordnorsk reiseliv ønsker å trekke til seg flere utenlandske turister, blant annet ved at det settes opp
egne charterfly direkte fra det europeiske markedet til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen
skal ikke konkurrere med innenlands rutetrafikk.
For å gjennomføre dette planlegger de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark å opprette
et eget charterfond for Nord-Norge, som skal organiseres med eget styre og eget tildelingsutvalg.
Eiere av ordningen blir de tre fylkeskommune, og eventuelt Longyearbyen lokalstyre. Charterfondet vil
fungere som en garantist for å redusere den kommersielle risikoen som turoperatørene tar ved å
benytte charterfly.
Fylkesrådet i Troms har gjort positivt vedtak i saken 3. september 2013. Fylkesrådet/Fylkestinget i
Nordland og Fylkestinget i Finnmark vil etter planen behandle saken i løpet av våren 2014.
Styre
Fylkeskommunene ønsker at øverste organ i charterfondet skal være et styre, bestående av en
representant fra hver av de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark; i tillegg til en
eventuell representant fra Longyearbyen lokalstyre.
Tildelingsutvalg
Planen er at det også skal opprettes et eget tildelingsutvalg bestående av en representant fra hver av
følgende bedrifter/organisasjoner: NordNorsk Reiseliv AS, Avinor, NHO Reiseliv Nord-Norge. I tillegg er
planen å hente inn både juridisk kompetanse og charterfaglig kompetanse, fra NordNorsk Reiseliv AS.
Tildelingsutvalget vil behandle garantisøknader for bestilling av charterfly, og følge opp innvilgede
garantier i henhold til kriterier godkjent av styret.
Finansiering
Planen er at fondet skal ha en garantiramme på 10 MNOK per år, og at hver av fylkeskommunene i
utgangspunktet garanterer for 1/3 av dette beløpet. Ordningen skal gå over tre år, og totalt blir dermed
kapitalbehovet på 30 MNOK.
Side 90
2014/310-5
Side 2 av 2
Det vil også bli søkt om statlig støtte, med bakgrunn i at virkemiddelet anses å ha en positiv effekt på
næringslivet i Nord-Norge og på Svalbard.
Longyearbyen lokalstyre har ingen garantiforpliktelser i forhold til fondet.
EFTA-godkjenning av fondet
Gjennomføringen av charterfondet forutsetter godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).
Svalbard dekkes ikke av EØS-avtalen og spørsmålet om Svalbard kan defineres inn i charterfondet
måtte derfor avklares før eventuell deltakelse. Til å avklare dette ble ALT advokatfirma engasjert. ESA
ble kontaktet, og i notat av 06.02.2014, skriver ALT blant annet, med henvisning til behandlingen i
ESA, at advokatfirmaets konklusjon er «at charterflyvninger til Svalbard kan omfattes av ordningen
uten at dette vil være i strid med statsstøttereglene».
EFTAs overvåkingsorgan ESA, har, i henhold til pressemelding av 10.7.2013 fra charterfondets
interimsstyre, «godkjent etablering av et Charterfond for utenlandstrafikk inn til de største flyplassene i
Nord-Norge. Ordningen er godkjent for en varighet på tre år».
Lokal forankring
Reiselivet på Svalbard gir sin tilslutning til ordningen gjennom beslutning i Svalbard Reiselivsråd, som
har behandlet saken om charterfond i sitt styremøte 14.10.2013, og fattet følgende vedtak: «Styret ser
ingen betenkeligheter med at man jobber for å innlemme Svalbard i samarbeidet».
Vurdering:
Når det gjelder gjestedøgnene ved Longyearbyens hoteller og pensjonat i 2013 ble 77% av disse
produsert av nordmenn, mens utenlandske turister sto for 23%, eller 24.000 gjestedøgn. Andelen
utenlandske turister har de siste årene gått noe ned, fra 2008, da denne andelen var på 35%, eller
32.000 gjestedøgn. På bakgrunn av dette mener administrasjonssjefen at det er positivt at
reiselivsnæringen ønsker å høyne antall utenlandske gjestedøgn, og at ett av tiltakene for å få til dette
kan være deltakelse i det nordnorske charterfondet.
Administrasjonssjefen er opptatt av at den ordinære rutetrafikken ikke forringes i forhold til dagens
nivå. Det forutsettes derfor at et slikt charteropplegg, med direktefly fra de største flyplassene i Europa
til Longyearbyen, ikke vil påvirke den ordinære rutetrafikken mellom Longyearbyen og fastlandsnorge.
På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre søker om
eierskap i Charterfond Nord-Norge, forutsatt at dette ikke medfører kostnader for Longyearbyen
lokalstyre.
Vedlegg:
1 Pressemelding fra NHO 16.7.2013 - ESA sier ja til Charterfond for Nord-Norge
2 Brev fra Fornying- administrasjons og kirkedept, datert 11.07.2013: «Oversendelse av ESAs
beslutning – charterfond Nord-Norge» samt brev av 10.7.2013 fra EFTA Surveillance Authority i
forbindelse med ovennevnte fond.
3 Utkast av 03.02.2014: Charter Fund Northern Norway, Application for aid.
4 Utkast per 03.02.2014: charterfond Nord-Norge, eierskap og organisering
5 Epost av 07.02.2014 fra NHO Reiseliv, vedlagt notat fra advokatfirmaet ALT, 06.02.2014
Side 91
Side 92
Vår referanse:
Saksbehandler:
Dato:
2014/176-2-U31
Turid Telebond
02.04.2014
Høring - tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard
Utvalg
Lokalstyret
Utv.saksnr.
27/14
25/14
Møtedato
06.05.2014
13.05.2014
Anbefaling:
Longyearbyen lokalstyre anbefaler at Forslag til ny forskrift om alkoholordningen på Svalbard, sendt
på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 17.02.2014, vedtas.
Saksopplysninger:
Helse- og omsorgsdepartementet inviterer i brev av 17.02.2014 Longyearbyen lokalstyre til å avgi
høring i forbindelse med bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard.
Høringsfrist er 19. mai 2014. I henhold til brevet fra departementet tilsvarer den bevillingsordningen
som foreslås på Svalbard, bevillingsordningen for tilvirkning på fastlandet etter alkoholloven.
Dagens alkohollovgivning på Svalbard
I henhold til «Lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard», av 1928,
§1, er det et totalforbud mot «Tilvirkning av brennevin, øl, vin, fruktvin og mjød» på Svalbard.
Dagens forskrift om alkoholordningen for Svalbard bruker alkoholholdig drikk (§1-2) som
fellesbetegnelse på «drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol», og definerer øl som
«gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstragivende
emne». Denne samme forskriften sier også (§1-8) at «salg og skjenking av øl som inneholder mer enn
7 volumprosent alkohol er forbudt».
Bakgrunnen for ønsket om lovendring
I 2010 sendte Robert Johansen brev til Helse- og omsorgsdepartementet med forslag om at loven av
1928 ble endret, slik at det ble tillat å produsere øl på Svalbard. Samtidig kontaktet han Longyearbyen
lokalstyre for å få støtte i lovendringsprosessen. I oktober 2010 behandlet administrasjonsutvalget
denne saken, og følgende vedtak ble fattet: «Longyearbyen lokalstyre ved administrasjonssjefen vil
arbeide for en revidering av lovverk og/eller forskrifter for Svalbard, med tanke på at det kan bli mulig
med en stedlig produksjon i Longyearbyen av alkoholholdig drikke med høyst 22 volumprosent
alkohol». På bakgrunn av dette sendt LL et brev til departementet om denne saken i november 2012.
Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet
I dette regelverket framgår blant annet at for å tilvirke alkoholholdig drikk som næringsvirksomhet,
kreves det bevilling, som også gir rett til å innføre alkoholholdig drikk, og å utføre alkoholholdig drikk i
næringsvirksomhet. For å få slik bevilling stilles en del vilkår som for eksempel uklanderlig vandel og
tilfredsstillende sikring av varelageret. Dersom regelverkets vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt,
skal bevilling gis, og det er Helsedirektoratet som er bevillingsmyndighet. Til dekning av kostnader
betaler tilvirker et søknadsgebyr og et årlig omsetningsgebyr. Dette siste fastsettes på grunnlag av
hvor stor mengde tilvirket alkoholholdig drikk som er omsatt.
Side 93
2014/176-2
Side 2 av 3
Forslag om ny lov-/forskriftsendring
I høringsnotat av mars 2013 om helselovningens anvendelse på Svalbard, foreslo departementet å
oppheve tilvirkningsloven av 1928 i sin helhet, med sikte på å erstatte denne med nye
forskriftsbestemmelser om en tilvirkningsordning på Svalbard. Ingen av høringsinstansene, inklusive
Longyearbyen lokalstyre, gikk imot dette. På bakgrunn av høringsforslaget og tilbakemeldingene,
mener departementet at det er grunnlag for å oppheve forbudet og fremme et forslag om en
bevillingsordning for tilvirkning av alkoholdig drikk på Svalbard.
Departementet tar derfor sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget der dagens tilvirkningslov
oppheves i sin helhet. Samtidig legges det opp til at tilvirkning reguleres av en bevillingsordning
tilsvarende den på fastlandet så langt det passer, men med tilpasninger siden Svalbard er et toll- og
avgiftsfritt område. Dette betyr at det ikke er krav om alkoholavgift eller merverdiavgift på Svalbard.
Departementet ser også at et hovedformål med bevillingsordningen, og dermed ved de vilkårene som
stilles, er å sikre at den alkoholholdige drikken er underlagt god kontroll slik at den omsettes i lovlige
kanaler og ikke er på avveie. Dessuten foreslås også å innføre krav om vandelsattest, blant annet for
å forhindre useriøse aktører, og for å hindre at Svalbard blir et «fristed» for de som ikke får bevilling på
fastlandet fordi de ikke oppfyller vandelskravet.
I forslaget til ny forskrift foreslår departementet at de nye forskriftsbestemmelsene tas inn i
eksisterende forskrift i stedet for å lage en egen forskrift om dette. Etter departementets syn er det
mest brukervennlig å samle alle bestemmelsene knyttet til omsetning av alkoholholdig drikk på
Svalbard i en forskrift.
Departementet ser også behov for å se på flere sider av alkoholregelverket på Svalbard, ikke bare på
regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk, og har også varslet at en slik gjennomgang skal
gjennomføres. For ikke å forsinke arbeidet med oppheving av tilvirkningsforbudet, tas imidlertid denne
endringen for seg.
For at produsenter av alkoholholdig drikk skal kunne selge det de produserer, foreslår departementet
at det tas inn en bestemmelse om at tilvirkningsbevilling også gir rett til innførsel av alkoholholdig drikk
til bruk i tilvirkningen, utførsel som i næringsvirksomhet samt engrossalg av den drikken som tilvirkes i
medhold av bevillingen.
Godkjenning, tilsyn og økonomiske konsekvenser
På fastlandet er det Helsedirektoratet som har ansvaret for tilvirkningsordningen, og dermed også
kompetanse og et system for behandling av tilvirkningssøknader og for å føre tilsyn med ordningen.
Det foreslås at Helsedirektoratet også skal være godkjennings- og tilsynsmyndighet for tilvirkning av
alkohol på Svalbard.
Som på fastlandet foreslås det videre at virksomheter som søker om og har tilvirkningsbevilling, må
betale gebyr som tilsvare kostnadene knyttet til søknadsbehandling og kontroll.
Vurdering:
Departementets foreslåtte endring i lov og forskrift om alkoholimport og –produksjon på Svalbard
medfører en forenkling av lovverket. Samtidig legges det opp til at tilvirkning reguleres av en
bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet, men med tilpasninger for Svalbard. At lovverket på
dette området både blir fornyet og forenklet gjennom disse endringene, mener administrasjonssjefen
både er hensiktsmessig og fornuftig.
Etter administrasjonssjefens vurdering kan produksjon av alkoholholdig drikk på Svalbard være et
element i markedsføringen av Svalbard overfor besøkende, Arktisk Øl, på lik linje med det for
eksempel mikrobryggeriene gjør på fastlandet.
Side 94
2014/176-2
Side 3 av 3
En av hovedingrediensene i øl er vann. Gjennom lokal produksjon slipper vi å frakte store mengder
vann fra fastlandet til Svalbard. Administrasjonssjefen ser derfor at lokal produksjon kan medføre en
miljømessig gevinst ved at transportbehovet av varer til Longyearbyen blir noe redusert.
På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre går inn for
den foreslåtte endringen i lov/forskrift om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på
Svalbard.
Vedlegg:
1 Høring - Forslag til bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard
2 Høringsnotat
1 Lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard, dato 29.05.1928.
2 Forskrift om alkoholordningen for Svalbard, dato 11.12.1998, siste endret i 2001
3 Vedtak i AU, vedtakssak 59/10, 12.10.2010 – Stedlig produksjon av alkoholholdig drikke –
ønsket revidering av lovverk/forskrifter
4 Brev av 22.11.2012, sak 2010/959, fra LL til Helse- og omsorgsdepartementet
Side 95
Side 96
Helse- og omsorgsdepartementet
Høringsnotat
17. februar 2014
Forskrift om endring av forskrift om alkoholordningen for Svalbard
Bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard
Høringsfrist: 19. mai 2014
1
Side 97
1
Innledning ................................................................................................................3
2
Bakgrunn for forslaget .............................................................................................3
3
Gjeldende rett ..........................................................................................................3
3.1
Regelverket om tilvirkning av alkohol på Svalbard..........................................3
3.2
Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet ........................................4
3.3
Suverenitet og folkerettslige avtaler .................................................................5
4
Forslag om å oppheve forbudet mot tilvirkning og erstatte det med et bevillingssystem
5
4.1
Høringsforslaget om oppheving av tilvirkningsforbudet ..................................5
4.2
Høringsinstansenes tilbakemelding...................................................................6
4.3
Departementets vurdering og forslag ................................................................6
5
Utforming av regelverket om tilvirkning på Svalbard .............................................7
6
Nærmere om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard
8
6.1
Rettslig grunnlag og utgangspunkt ...................................................................8
6.2
Bevillingsordning ..............................................................................................8
6.3
Vilkår for bevilling ...........................................................................................8
6.4
Søknadsbehandlingen .......................................................................................9
6.5
Gebyr.................................................................................................................9
6.6
Register ...........................................................................................................10
6.7
Opplysninger til statistiske formål ..................................................................10
6.8
Alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte og salg til egne ansatte .....10
7
Hjemmetilvirkning til eget bruk ............................................................................10
8
Omsetning, innførsel og utførsel av tilvirket alkohol ............................................11
9
Godkjenningsmyndighet og tilsyn .........................................................................11
10
Økonomiske og administrative konsekvenser ....................................................12
11
Merknader til forskriftsforslaget ........................................................................13
12
Forskriftsforslaget ..............................................................................................13
2
Side 98
1 Innledning
I dette høringsnotatet foreslås at den bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig
drikk som gjelder på fastlandet, også skal gjelde på Svalbard med noen nødvendige
tilpasninger. Ordningen skal erstatte det forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard
som gjelder i dag. Det foreslås også bestemmelser for omsetning av den tilvirkede
alkoholen, dvs. engrossalg, næringsmessig utførsel og innførsel av alkohol til bruk i
tilvirkningen av alkoholholdig drikk. Bestemmelsene som gjør ordningen med
tilvirkningsbevilling også gjeldende på Svalbard, foreslås tatt inn i et nytt kapittel i
forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen på Svalbard.
Forslaget sendes på høring med det forbehold at lovforbudet mot tilvirkning av alkohol på
Svalbard oppheves av Stortinget, jf. omtalen i kapittel 4.
2 Bakgrunn for forslaget
Tilvirkning av alkoholholdig drikk er ikke tillatt på Svalbard i dag. Helse- og
omsorgsdepartementet har de senere år mottatt et par søknader om brygging av øl på
øygruppen. En søknad dreier seg om produksjon i Longyearbyen, og en dreier seg om
produksjon i Barentsburg. Disse søknadene har reist spørsmålet om dagens
tilvirkningsforbud burde oppheves.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i høringsnotat av 20. mars 2013 om
helselovgivningens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, at forbudet burde oppheves og
erstattes med et bevillingssystem tilsvarende ordningen på fastlandet. Høringsfristen var
23. august 2013. På bakgrunn av høringsuttalelsene, som støtter en opphevelse av
forbudet, har departementet utarbeidet et forslag til regelverk om tilvirkning av alkohol på
Svalbard.
Det er behov for å se på flere sider av alkoholregelverket på Svalbard, ikke bare
regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk, og det har også vært varslet at en slik
gjennomgang skal gjennomføres. Det hadde vært ønskelig å se på hele alkoholregelverket
på Svalbard under ett, men det er departementets vurdering at det vil forsinke arbeidet
med å oppheve tilvirkningsforbudet så mye at det er mest hensiktsmessig å behandle
tilvirkningsforbudet for seg og sende ut et eget høringsnotat om regelverket for tilvirkning
nå.
3 Gjeldende rett
3.1 Regelverket om tilvirkning av alkohol på Svalbard
Tilvirkning av alkoholholdig drikk (brennevin, øl, fruktvin og mjød) er ikke tillatt på
Svalbard. Dette følger av lov 29. mai 1928 nr. 7 om tilvirkning og omsetning av
alkoholholdige drikkevarer på Svalbard § 1 første ledd.
Etter lovens § 1 annet ledd, kan Kongen gi unntak fra forbudet. Ifølge Ot.prp. nr. 51
(1927) ble unntaksbestemmelsen tatt inn i tilfelle ”uforutsette forhold” skulle gjøre unntak
3
Side 99
fra forbudet ønskelig. Det er ikke gitt noen unntak, og det er derfor ingen lovlig
tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard i dag.
3.2 Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet
Tilvirkning av alkoholholdig drikk er regulert i lov 2. juni 1989 nr. 27 om alkoholholdig
drikk m.v. (alkoholloven) kapittel 6 og forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og
tilvirking av alkoholholdig drikk mv. del I og III (engrosforskriften).
For å tilvirke alkoholholdig drikk som næringsvirksomhet, kreves det bevilling. For å
drive engrossalg, må man være registrert som avgiftspliktig virksomhet hos toll- og
avgiftsetaten. Dersom man har en tilvirkningsbevilling, er slik separat rett til engrossalg
ikke nødvendig. En tilvirkningsbevilling gir også rett til å drive engrossalg med den typen
alkoholholdig drikk bevillingen gjelder for, jf. engrosforskriften § 5-2.
Tilvirkningsbevilling gir også rett til å innføre alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 2 -1,
og til å utføre alkoholholdig drikk i næringsvirksomhet, jf. alkoholloven § 2-2.
Det er et grunnleggende krav for å drive tilvirkning av alkoholholdig drikk, at
tilvirkningsanlegget er innrettet på tilfredsstillende måte, jf. alkoholloven § 6-1.
Alkoholloven § 6-2 stiller følgende vilkår for å få tilvirkningsbevilling:




uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten
utøves,
tilfredsstillende sikkerhet for betaling av alkoholavgift,
tilfredsstillende sikring av varelageret (lagerkontroll, fysisk sikring,
internkontrollrutiner, adgangskontroll mv.,) og
at bevillingshaver ikke driver virksomhet som er uforenelig med tilvirkning av
alkoholholdig drikk.
Dersom regelverkets vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt, skal bevilling gis. Det skal
m.a.o. ikke foretas en skjønnsmessig vurdering av om bevilling bør gis slik som ved tildeling
av salgs- og skjenkebevillinger. Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet. Før en bevilling tas
i bruk skal det sendes melding om dette til direktoratet.
En tilvirkningsbevilling må hele tiden utøves i tråd med de vilkår som er gitt i bevillingen, i
alkoholloven og dens forskrifter og ellers på en forsvarlig måte, jf. alkoholloven § 6-6. Den
som har tilvirkningsbevilling, har også ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i
betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av alkoholloven, fra
produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen
bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre.
For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk, skal hver tilvirker betale søknadsgebyr og
et årlig omsetningsgebyr. Omsetningsgebyret fastsettes på grunnlag av hvor stor mengde
tilvirket alkoholholdig drikk som er omsatt.
Helsedirektoratet har også fått delegert ansvaret for å utøve tilsyn med at bevillingen utøves
på en slik måte at vilkårene for å inneha bevilling til enhver tid er oppfylt. Bevillingshavere
4
Side 100
må gi melding til Helsedirektoratet om endringer som er av betydning for utøvelse av og
tilsyn med den bevillingspliktige virksomheten.
Bevillingshaver plikter på anmodning fra Helsedirektoratet å gi opplysninger knyttet til
import, omsetning og tilvirkning av alkoholholdig drikk (omfang, type, kjøpere/selgere mv.).
Disse oppgavene er et sentralt verktøy for direktoratets kontroll og overvåking av vareflyten.
Helsedirektoratet har også et godt samarbeid med toll- og avgiftsetaten som fører kontroll
med tilvirkerne etter sitt regelverk. Toll- og avgiftsetaten melder fra til Helsedirektoratet
dersom de oppdager forhold som ikke er i tråd med kravene for å ha tilvirkningsbevilling.
Dersom vilkårene for bevillingen brytes, kan Helsedirektoratet inndra bevillingen for kortere
eller lengre tid. Bevillingen skal inndras dersom den ikke lenger benyttes, jf. alkoholloven §
6-10.
Adgangen for innehaver av tilvirkningsbevilling til å gi alkohol som gave, lønn eller utbytte
samt å selge alkohol til ansatte er begrenset i engrosforskriften kapittel 9.
Antallet tilvirkningsbevillinger var 76 stykker per januar 2014. I tillegg lå det 6 søknader til
behandling i Helsedirektoratet på samme tid. Der har vært en stor økning i antall søknader om
tilvirkningsbevillinger i den siste tiden. De fleste søknadene dreier seg om brygging av øl.
Helsedirektoratet mottok 27 nye søknader om tilvirkningsbevilling i 2013. Det foretas få
inndragninger av bevillinger, men det er noen få tilfeller hvor bevillingene har blitt inndratt
fordi tilvirkningen har stoppet opp pga. konkurser.
3.3 Suverenitet og folkerettslige avtaler
Svalbard er en del av Kongeriket Norge, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard. Norges
suverenitet over Svalbard er blant annet anerkjent i Svalbardtraktaten. I kraft av suvereniteten
har Norge enerett til å utøve myndighet på Svalbard, herunder å fastsette regelverk som
gjelder for alle som oppholder seg på øygruppen og å håndheve dette regelverket.
Svalbard er unntatt fra virkeområdet for EØS-avtalen. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere
om krav som stilles for å kunne tilvirke alkohol på Svalbard, faller inn under eller er i tråd
med avtalen.
4 Forslag om å oppheve forbudet mot tilvirkning og
erstatte det med et bevillingssystem
4.1 Høringsforslaget om oppheving av tilvirkningsforbudet
Departementet foreslo i høringsnotat av 20. mars 2013 om helselovgivningens anvendelse
på Svalbard og Jan Mayen å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk og
erstatte det med en bevillingsordning. Det ble foreslått å oppheve tilvirkningsloven i sin
helhet med sikte på å erstatte den med nye forskriftsbestemmelser om en
tilvirkningsordning på Svalbard i medhold av alkoholloven § 1-2 annet ledd.
Departementet uttalte at det i utgangspunktet ikke kunne se noen tungtveiende grunner for
at det ikke skal åpnes for slik tilvirkning på Svalbard, på samme måte som på fastlandet.
5
Side 101
Departementet ba i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på følgende:



Om det er forhold som tilsier at det generelle tilvirkningsforbudet bør opprettholdes.
Om det er særlige regler som bør gjelde for tilvirkingstillatelser på Svalbard, eller om
det vil være hensiktsmessig og tilstrekkelig å gi tilsvarende regler som gjelder på
fastlandet.
Om det er visse typer alkoholholdig drikk som ikke bør kunne tilvirkes på Svalbard,
eller som bør reguleres særskilt.
4.2 Høringsinstansenes tilbakemelding
Ingen høringsinstanser har gått i mot oppheving av forbudet mot tilvirkning av
alkoholholdig drikk på Svalbard. De som har uttalt seg om saken (Longyearbyen
lokalstyre, Sysselmannen på Svalbard, Justis- og beredskapsdepartementet,
Legeforeningen, Friskliv Longyearbyen og overlege Kari Schrøder Hansen ved Svalbard
sykehus), er positive eller har ingen innvendinger mot å åpne opp for tilvirkning på
Svalbard.
Longyearbyen lokalstyre uttaler at det er viktig å arbeide for et bredt og utviklende
næringsliv, og at det ønskelig å komme i gang med mikrobryggerivirksomhet både i
Longyearbyen og Barentsburg. De ”ber om at tilvirkningsforbudet oppheves og at det
etableres en bevillingsordning, tilsvarende fastlandet, som gjør denne næringsveien
mulig”.
Kari Schrøder Hansen mener at tilvirkingsloven fra et medisinsk synspunkt kan fjernes,
da tilvirking sannsynligvis vil ha liten betydning med tanke på økt alkoholbruk. I likhet
med Friskliv Longyearbyen peker hun imidlertid på alkohol som et folkehelseproblem på
Svalbard da alkohol både er lett tilgjengelig og billig. Legeforeningen uttaler at det er
behov for en gjennomgang av reguleringen av alkoholområdet på Svalbard da prisene er
lave og lave priser kan påvirke forbruket.
Ingen høringsinstanser har påpekt behov for særlige regler for tilvirkning på Svalbard, og
både Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen på Svalbard og Justis- og
beredskapsdepartementet henviser til tilvirkningsordningen på fastlandet. Det er videre
ingen høringsinstanser som har uttrykt noe behov for særskilt regulering av eller krav til
visse typer alkoholholdig drikk.
4.3 Departementets vurdering og forslag
På bakgrunn av høringsforslaget om å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig
drikk på Svalbard og høringsinstansene tilbakemelding, mener departementet at det er
grunnlag for å oppheve forbudet og fremme et forslag om en bevillingsordning for
tilvirkning av alkoholdig drikk på Svalbard. Dersom tilvirkningsforbudet vedtas opphevet
av Stortinget gjennom en opphevelse av hele tilvirkningsloven, vil det etter
departementets syn være nødvendig å ha et slikt system på plass i det forbudet oppheves.
Når det gjelder utformingen av bevillingssystemet, vises det særlig til kapittel 6 der hvilke
krav som skal stilles, vurderes nærmere.
6
Side 102
5 Utforming av regelverket om tilvirkning på Svalbard
I medhold av alkoholloven § 1-2 annet ledd, er forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om
alkoholordningen på Svalbard (svalbardforskriften) fastsatt. Forskriften regulerer innførsel
til og omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Forskriften inneholder bl.a.
bestemmelser om aldersgrenser, salg og skjenking av alkohol og reklameforbud.
Departementet foreslår at nye forskriftsbestemmelser om en bevillingsordning for
tilvirkning på Svalbard tas inn i et nytt kapittel 3a i den eksisterende forskriften i stedet
for å lage en egen forskrift om dette. Det er etter departementets syn mest brukervennlig at
alle bestemmelsene knyttet til omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard er samlet i en
forskrift.
Bestemmelsene om tilvirkning i alkoholloven og engrosforskriften er relativt omfattende.
Det kunne derfor vært en løsning å fastsette en bestemmelse i svalbardforskriften som kun
henviser til hvilke bestemmelser i disse regelverkene som også gjelder på Svalbard, og
med hvilke særlige tilpasninger. Det som taler for en slik løsning er at det omfattende
regelverket ikke passer inn i svalbardforskriften slik den er utformet i dag, og at det er
uheldig å ha de samme detaljreglene gjentatt i flere regelverk. I og med at det allerede
foreligger en generell forskrift om alkoholordningen på Svalbard, kan det på en annen side
argumenteres med at alle krav som gjelder på Svalbard av brukerhensyn bør gå fram av
forskriften, også kravene for å drive tilvirkning av alkohol. Departementets vurdering er at
det ikke er hensiktsmessig å ta inn alle detaljbestemmelser i sin helhet i forskriften, men at
de grunnleggende kravene bør framgå av den. Dvs. at de grunnleggende bestemmelsene
om hvilke krav som gjelder for tilvirkning på Svalbard framgår av svalbardforskriften nytt
kapittel 3a og at det for øvrig i dette kapitlet henvises til de relevante bestemmelsene i
alkoholregelverket som skal gjelde.
Departementet har søkt å finne en balanse mellom hva som må anses å være
grunnleggende krav som bør gå fram av svalbardforskriften, og hvilke bestemmelser det
bør være tilstrekkelig å henvise til. I hovedsak er bestemmelser fra loven presisert i
forskriften, mens kravene i engrosforskriften kun er henvist til. Dette gjelder for eksempel
engrosforskriftens mer detaljerte krav til sikring av varelager, bestemmelsene om betaling
av gebyrer og bestemmelsene om register.
Den løsningen som departementet foreslår nå, er basert på den måten regelverket om
alkohol på Svalbard er bygget opp i dag. Som nevnt innledningsvis i dette høringsnotatet ,
er det behov for å se på hele alkoholregelverket på Svalbard på sikt. Dette vil også
innebære å se nærmere på hvordan regelverket teknisk skal utformes.
7
Side 103
6 Nærmere om en bevillingsordning for tilvirkning av
alkoholholdig drikk på Svalbard
6.1 Rettslig grunnlag og utgangspunkt
Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget hvor det foreslås å
oppheve forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard gjennom å oppheve
tilvirkningsloven i sin helhet. I den utstrekning det er mulig, bør det være tilsvarende
bestemmelser på Svalbard og fastlandet. Når vi nå legger opp til å oppheve forbudet, bør
tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet så langt det
passer. Dette vil sikre at alle behandles likt, og at Svalbard ikke blir et ”fristed” for de
som ikke oppfyller kravene til å drive tilvirkning på fastlandet.
For at alkohollovens bestemmelser skal gjelde på Svalbard, må det foreligge særlige
bestemmelser om dette. De kravene til tilvirkning av alkohol på Svalbard som foreslås i
dette høringsnotatet, vil være hjemlet i alkoholloven § 1-2 annet ledd. Bestemmelsen gir
departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, og til
å ”fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold”.
6.2 Bevillingsordning
Som det går fram over, er det etter departementets syn nødvendig med en
bevillingsordning for tilvirking av alkohol på Svalbard på samme måte som på fastlandet.
Det forslås derfor en bestemmelse om krav til bevilling i ny § 3a-1 etter mønster av § 6-1
første ledd i alkoholloven.
Bevillingsordningen, herunder de vilkårene som stilles for å få bevilling til tilvirkning på
Svalbard, bør legges så tett opp til den ordningen som gjelder på fastlandet som mulig.
Det må gjøres tilpasninger fordi Svalbard er et toll- og avgiftfritt område, dvs. at det ikke
er krav om alkoholavgift eller merverdiavgift på øygruppen.
6.3 Vilkår for bevilling
De vilkårene som gjelder for å få tilvirkningsbevilling på fastlandet og for å utøve
bevillingen, bør danne utgangspunkt for de vilkårene som stilles på Svalbard. Det vises til
kapittel 3.2 hvor kravene etter alkoholloven er beskrevet.
Et hovedformål med bevillingsordningen og dermed de vilkårene som stilles, er å sikre at
den alkoholholdige drikken er underlagt god kontroll slik at den omsettes i lovlige kanaler
og ikke kommer på avveie. På denne bakgrunn stilles det krav til at tilvirkningsanlegget
skal være tilfredsstillende innrettet, krav til sikring av varelageret, distribusjon og tapping.
Bestemmelsene om dette i alkoholloven og engrosforskriften foreslås derfor også å gjøres
gjeldende på Svalbard, jf. nye §§ 3a-2 og 3a-4.
For å få tilvirkningsbevilling er det, i tillegg til krav til tilfredsstillende sikring av
varelageret, krav om uklanderlig vandel i forhold til relevant regelverk, sikkerhet for
betaling av alkoholavgift og at det ikke må drives virksomhet som er uforenlig med
8
Side 104
tilvirkning av alkoholholdig drikk. I tillegg til kravet om sikring av varelageret, anses
kravet om at det ikke må drives virksomhet som ikke er forenelig med tilvirkning, like
relevant på Svalbard som på fastlandet og foreslås derfor å skulle gjelde også på Svalbard.
Når det gjelder kravet om at bevillingshaver må stille tilfredsstillende sikkerhet for
oppfyllelse av krav på alkoholavgift, er dette et krav som ikke er relevant for tilvirkning
på Svalbard. Grunnen til dette er at det ikke skal betales norske alkoholavgifter eller andre
avgifter på Svalbard. Dette vilkåret for å få tilvirkningsbevilling vil derfor ikke gjøres
gjeldende på Svalbard.
Vandelskravet bør derimot etter departementets syn også gjelde på Svalbard. Dette gjelder
også kravet om etterlevelse av lovgivning som ikke er direkte relevant for
tilvirkningsvirksomheten på Svalbard, for eksempel avgiftslovgivningen. Det er flere
grunner til dette. For det første er formålet med vandelskravet å forhindre useriøse aktører.
Vandelen sier noe om i hvilken grad den som søker om å få tilvirke, kan forventes å
opptre i tråd med regelverket, og dette er like relevant på Svalbard som på fastlandet. For
det andre vil et vandelskrav hindre at Svalbard blir et ”fristed” for de som ikke får
bevilling på fastlandet fordi de ikke oppfyller vandelskravet. Vandelskravet i alkoholloven
§ 6-2 foreslås derfor tilsvarende tatt inn i svalbardforskriften ny § 3a-2.
I likhet med det som gjelder for tilvirkning på fastlandet, foreslår departementet at
bevilling gis dersom vilkårene for å få bevilling er oppfylt, jf. ny § 3a-2. Dvs. at det ikke
åpnes for en skjønnsmessig vurdering av om bevilling skal gis dersom vilkårene e r
oppfylt, slik det er for salgs- og skjenkebevillinger.
Reglene om inndragning av bevillinger bør også gjelde tilvarende på Svalbard, jf .
forskriften ny § 3a-8.
6.4 Søknadsbehandlingen
I tillegg til krav for å få og ha bevilling, fastsetter alkoholloven bestemmelser om
søknadsbehandlingen, herunder krav til søknaden og om innhenting av uttalelser. Dette er
bestemmelser som derfor også må gjøres gjeldende på Svalbard. Se forslag til ny § 3a -3
om søknadsbehandlingen som tilsvarer de relevante bestemmelsene i alkoholloven.
Som en følge av at det foreslås å stille krav til vandel, foreslås også at bestemmelsen i
alkoholloven § 6-4 om hvem det skal innhentes opplysninger fra ved behandling av
søknaden, også skal gjelde på Svalbard, jf. ny § 3a-3. Det skal bl.a. innhentes
opplysninger hos politiet. Sysselmannen er politimyndighet på Svalbard, jf. Svalbardloven
§ 5 annet ledd, og skal dermed innhentes uttalelse fra.
6.5 Gebyr
I alkoholloven §§ 6-3 og 6-9 og i engrosforskriften kapittel 3 og 4 er det bestemmelser om
søknadsgebyr og bevillingsgebyr. Gebyrene tilfaller staten og er ment å tilsvare statens
kostnader ved å behandle søknadene og føre tilsyn med dem. Kostnadene ved behandling
av søknader om tilvirkningsbevilling og tilsyn med virksomheten bør på samme måte som
på fastlandet dekkes av bevillingshaver. Det foreslås at de grunnleggende krav til betaling
9
Side 105
av gebyr i alkoholloven tas inn i svalbardforskriften, se nye §§ 3a-3 og 3a-7, og at det for
øvrig henvises til bestemmelsene i engrosforskriften kapittel 3 og 4.
6.6 Register
I engrosforskriften kapittel 7 og 8 er det bestemmelser om henholdsvis register for
behandling av saker om tilvirkningsbevilling og register med opplysninger om innehavere
av tilvirkningsbevilling. Det bør være like bestemmelser om dette på Svalbard og
fastlandet. Bestemmelsene regulerer Helsedirektoratets behandling og oppbevaring av
opplysninger, og de er relativt omfattende og detaljerte. Bl.a. reguleres hvilke
opplysninger som kan oppbevares og hvordan de skal behandles. Det er derfor lite
hensiktsmessig å ta inn bestemmelsene i sin helhet i svalbardforskriften. Departementet
foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse i svalbardforskriften ny § 3a-9 om at
bestemmelsene i engrosforskriften kapittel 7 og 8 også gjelder for tilvirkningstillatelser på
Svalbard.
6.7 Opplysninger til statistiske formål
Engrosforskriften kapittel 6 har bestemmelser om opplysninger til statistiske formål.
Kapitlet har bestemmelser om hvilken informasjon som etter anmodning skal gis til
Helsedirektoratet, og hvordan Helsedirektoratet skal innhente og bearbeide
opplysningene. På bakgrunn av at ordningen på fastlandet bør gjøres tilsvarende gjeldende
på Svalbard, forelås det en henvisning i svalbardforskriften ny § 3a-9 som gjør disse
bestemmelsene gjeldende på Svalbard.
6.8 Alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte og salg til
egne ansatte
Engrosforskriften kapittel 9 inneholder bestemmelser om adgangen til å benytte
alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte samt salg av alkoholdig drikk til de
ansatte. Disse bestemmelsene bør tilsvarende gjøres gjeldene på Svalbard. Departementet
mener at det ikke er behov for å ta inn disse bestemmelsene i sin helhet i
svalbardforskriften, men at det er tilstrekkelig å henvise til at disse bestemmelsene også
gjelder på Svalbard, jf. forslag til ny § 3a-9 i forskriften.
7 Hjemmetilvirkning til eget bruk
I og med at tilvirking av alkoholholdig drikk har vært forbudt på Svalbard, har det heller
ikke vært tillatt å brygge øl eller annen alkoholholdig drikk til eget bruk. Når forbudet nå
foreslås opphevet og erstattet med en bevillingsordning, vil også tilvirkning til eget bruk
omfattes av bevillingsordningen med mindre det unntas fra bevillingsplikt. På fastlandet
følger det av alkoholloven § 6-1 at bevillingsplikten ikke gjelder for tilvirkning til eget
bruk for alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Departementet ser ikke noen grunn til
at noe annet bør gjelde på Svalbard. Det foreslås derfor en unntaksbestemmelse i
10
Side 106
forskriften ny § 3a-1 første ledd tredje punktum som tilsvarer unntaksbestemmelsen i
alkoholloven § 6-1.
8 Omsetning, innførsel og utførsel av tilvirket alkohol
Når produksjon av alkoholholdig drikk tillates, må det også på plass bestemmelser som
åpner for omsetning av den alkoholholdige drikken som produseres. Etter
svalbardforskriften § 1-4 kan engrossalg på Svalbard bare skje på grunnlag av bevilling
eller tillatelse etter denne forskriften. Etter svalbardforskriften § 2-1 gir bevilling til salg
også rett til engrossalg. Det er bare Nordpolet, Vinmonopolets datterselskap, som har
salgsbevilling som gir rett til engrossalg på Svalbard. For at produsenter av alkoholholdig
drikk skal kunne selge det de produserer, må det fastsettes regler som tillater omsetning av
produktene. På samme måte er det nødvendig å gi de som tilvirker mulighet for å innføre
alkoholholdig drikk til bruk i produksjonen og til å føre den produserte alkoholholdige
drikken ut av Svalbard dersom det skulle bli aktuelt.
Det foreslås derfor at det i svalbardforskriften ny § 3a-1 annet ledd tas inn en bestemmelse
om at tilvirkningsbevilling også gir rett til innførsel av alkoholdig drikk til bruk i
tilvirkningen, utførsel som ledd i næringsvirksomhet samt engrossalg av den drikken som
tilvirkes i medhold av bevillingen. Det presiseres også at engrossalg av alkoholholdig
drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet, bare kan skje til den som har bevilling til
detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive
engrossalg. Dette vil da gjelde ved salg av alkohol innad på Svalbard og til det norske
fastlandet.
9
Godkjenningsmyndighet og tilsyn
Det må fastsettes hvem som skal være bevillingsmyndighet for tilvirkningsbevillinger.
Helsedirektoratet har ansvar for tilvirkningsordningen på fastlandet. Direktoratet har
derfor kompetanse og et system for behandling av tilvirkningssøknader og for å føre tilsyn
med ordningen. Dersom andre, for eksempel Sysselmannen, skal ha disse oppgavene,
krever det at det opparbeides parallell kompetanse på området. Dette er etter
departementets syn ikke hensiktsmessig. En slik løsning er heller ikke i samsvar m ed det
generelle utgangspunktet for normalisering av samfunnsfunksjonene på Svalbard som
innebærer at fagmyndigheten på øygruppen legges til samme instans som har myndigheten
på fastlandet. Dette er noe både Justis- og beredskapsdepartementet og Sysselmannen har
påpekt på generelt grunnlag i sine høringsuttalelser. Det foreslås derfor at
Helsedirektoratet skal være godkjennings- og tilsynsmyndighet for tilvirkning av alkohol
også på Svalbard, jf. nye §§ 3a-1 og 3a-6.
Som det framgår av kapittel 8 ovenfor, vil det også måtte fastsettes bestemmelser for
omsetning av den tilvirkede alkoholholdige drikken, innførsel av alkoholholdig drikk til
bruk i tilvirkningen og utførsel. Kontroll med utøvelsen av engrossalg, innførsel og
utførsel utføres av Tollvesenet på fastlandet. Tollvesenet vil ikke ha noen slik rolle på
11
Side 107
Svalbard. Når innførsel, utførsel og engrossalg skjer i medhold av tilvirkningsbevillingen,
vil Helsedirektoratet være tilsynsmyndighet også for dette på Svalbard, jf. ny § 3a-6.
Selv om Helsedirektoratet er ansvarlig myndighet for tilvirkningsbevillinger, må
virksomheter som tilvirker alkoholholdig drikk også måtte forholde seg til andre
myndigheters tilsyn etter annet regelverk. Bl.a. føres det tilsyn med næringsmidler også på
Svalbard, se nærmere om dette i kapittel 10 under.
10 Økonomiske og administrative konsekvenser
På fastlandet fører Tollvesenet, i tillegg til Helsedirektoratet, tilsyn med virksomheter som
driver tilvirkning av alkohol. Tollvesenet fører tilsyn i medhold av toll- og
avgiftsregelverket. Dette gir en synergieffekt i form av at Helsedirektoratet ikke trenger å
føre like mye tilsyn som de måtte gjort uten Tollvesenets kontroller. I og med at
Tollvesenet ikke vil føre denne kontrollen på Svalbard, vil dette innebære at
Helsedirektoratet vil kunne måtte føre litt mer kontroll enn på fastlandet.
På den annen side antas det å bli begrenset med søknader om tilvirkning av alkohol på
Svalbard og dermed begrensede kostnader til søknadsbehandling og tilsyn med
virksomhetene. Per i dag er det to virksomheter som har ytret ønske om ølbrygging.
Virksomheter som søker om og har tilvirkningsbevilling, må også betale gebyr som skal
tilsvare kostnadene knyttet til søknadsbehandling og kontroll. Helsedirektoratets
driftsbudsjett inkluderer midler som er ment å dekke de kostnadene som er knyttet til
tilvirkningsbevillingsordningen.
Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen har tilsynsmyndighet på matområdet
henholdsvis innenfor og utenfor Longyearbyen arealplanområde. Mattilsynets
distriktskontor i Tromsø og Longyearbyen sykehus bistår i tilsynet. Forslag til alternativer
for det fremtidige tilsynet etter matloven på Svalbard er hørt, jf. forslag i høringsnotatet
om helselovgivningens anvendelse på Svalbard. Bl.a. er det et alternativ at Mattilsynet
skal overta tilsynsansvar fra Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen. Om det skal
gjøres endringer i hvem som er tilsynsmyndighet og om matloven skal gjøres gjeldende på
Svalbard, er ikke endelig avklart. Uansett kan et samarbeid mellom tilsynsmyndighetene
på matområdet og Helsedirektoratet, slik som det er mellom Tolletaten og
Helsedirektoratet på fastlandet, bidra til å redusere tilsynskostnadene.
Netto-overskuddet fra Nordpolets salg, som skal gå til velferdsformål (de såkalte
korkpengene), jf. svalbardforskriften § 2-2, vil ikke bli berørt av at det åpnes for
tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Grunnen til dette er at tilvirkere av
alkoholholdig drikk ikke vil kunne selge produktene sine direkte til forbruker.
Alkoholholdig drikk tilvirket på Svalbard må på samme måte som importert alkoholholdig
drikk selges på Nordpolet, jf. svalbardforskriften § 2-1.1 Salg av alkoholholdig drikk vil
1
Det er et unntak fra dette kravet når det gjelder handel med ansatte under Bergverksordningen, jf.
svalbardforskriften § 1-10.
12
Side 108
derfor ikke bli flyttet fra Nordpolet som følge av den nye ordningen, selv om salg av
lokalproduserte drikker skulle erstatte noe av salget av de importerte drikkene.
11 Merknader til forskriftsforslaget
Som det går fram av dette høringsnotatet, er bestemmelsene som foreslås, med noen få
unntak, tilsvarende de bestemmelsene som er fastsatt i alkoholloven og engrosforskriften.
Merknadene til de tilsvarende bestemmelsene i Helsedirektoratets Rundskriv IS-5/2008
Håndbok i alkoholloven vil derfor være et nyttig hjelpemiddel for den som skal forholde
seg til regelverket. Håndboken er tilgjengelig på direktoratets nettsider. Direktoratet har
også lagt ut en veiledning om utfylling, krav til opplysninger og dokumentasjon ved
søknad om tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk på sine nettsider. Denne gir også
nyttig informasjon om regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk.
12 Forskriftsforslaget
Forskrift om endring av forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen
på Svalbard
(Fastsatt xx.xx.2014 av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om
omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 1-2 annet ledd)
I forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen på Svalbard gjøres følgende
endringer:
§ 1-1skal lyde:
Forskriften får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, tilvirkning av og omsetning av
alkoholholdig drikk på Svalbard med tilhørende territorialfarvann.
§ 1-4 skal lyde:
Innførsel, utførsel som ledd i næringsvirksomhet, tilvirkning, engrossalg, salg og
skjenking av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling eller tilla telse
etter denne forskrift. Bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives.
Nytt kapittel 3a skal lyde:
Tilvirkning av alkoholholdig drikk
§ 3a-1 Tilvirkning av alkoholholdig drikk
Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av
Helsedirektoratet. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin,
brennevin eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget
bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.
Bevilling til tilvirkning omfatter rett til innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i
tilvirkningen, utførsel som ledd i næringsvirksomhet og engrossalg av den alkoholholdige
drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Engrossalg av alkoholholdig drikk som
13
Side 109
ikke skjer til kjøper i utlandet kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg,
skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg.
§ 3a-2 Vilkår for tilvirkningsbevilling
Tilvirkningsbevilling gis dersom følgende vilkår er oppfylt:
1. Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap
som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i
kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, har utvist uklanderlig
vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves,
herunder alkohollovgivningen, tollovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen,
regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen.
2. Varelageret er tilfredsstillende sikret. Bestemmelsene om sikring av varelager i
forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv.
kapittel 2 gjelder tilsvarende.
3. Bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av
alkoholholdig drikk.
§ 3a-3 Søknadsbehandlingen
Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et søknadsgebyr i henhold til
bestemmelsene om søknadsgebyr i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og
tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 3.
Søkeren skal i søknaden uoppfordret fremlegge de opplysninger som er nødvendige
for å kunne ta stilling til om kravene for å tildele bevilling er oppfylt. Den skal også
inneholde opplysninger om annen virksomhet søkeren driver.
Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra myndighetene angitt i
alkoholloven § 6-4. Opplysningsplikten i alkoholloven § 6-5 gjelder tilsvarende.
§ 3a-4 Utøvelse av tilvirkningsbevilling
Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte.
Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket , i
denne forskriften og i bestemmelser som gjelder i henhold til denne forskriften, til enhver
tid er oppfylt, og for øvrig på forsvarlig måte. Helsedirektoratet kan stille nye vilkår
dersom dette er nødvendig for å sikre gjennomføringen av forskriften.
Den som har tilvirkningsbevilling har ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i
betryggende former og i samsvar med regler gitt i denne forskriften eller som gjelder i
henhold til denne forskriften, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til
landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er
overlatt til andre.
Dersom tapping eller andre deler av virksomheten er overlatt til andre, har
bevillingshaver ansvar for at det skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i
denne forskriften.
§ 3a-5 Melding og godkjenning
14
Side 110
Før bevilling tas i bruk skal melding om dette sendes Helsedirektoratet. Videre skal
det gis melding før virksomheten nedlegges eller avbrytes. Det skal gis melding om
etablering eller nedleggelse av lager, om endringer i ledelsen av virksomheten og om
overdragelse av vesentlige deler av aksjene eller selskapsandeler. Videre skal det også gis
melding dersom virksomhetens omfang endres vesentlig og om andre forhold som har
betydning for kontrollen med virksomheten.
Nytt lager eller endring av et lagers innretning må godkjennes av
bevillingsmyndigheten før endringen iverksettes. Tilsvarende gjelder dersom nytt tapperi
tas i bruk, eller et tapperis innretning endres.
§ 3a-6 Kontroll med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen
Kontrollen med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen, herunder de rettigheter som
følger av § 3a-1 annet ledd, tilligger Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet kan når som helst kreve tilgang til virksomhetens lokaler og til dens
regnskaper. Bevillingshaver plikter å gi de nødvendige opplysninger om regnskap og drift
for at kontrollen kan gjennomføres. Bevillingshaver plikter uten erstatning å utlevere
nødvendige vareprøver.
§ 3a-7 Bevillingsgebyr
For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig gebyr som
beregnes på grunnlag av omsatt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet fastsetter
et minstegebyr som skal innbetales før bevillingen utøves og ikke senere enn 1. februar i
de påfølgende år. Bestemmelsene om betaling av bevillingsgebyr i forskrift 8. juni 2005
nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 4 gjelder
tilsvarende for tilvirkning på Svalbard.
§ 3a-8 Inndragning av bevilling
Helsedirektoratet kan inndra bevillingen dersom vilkårene som nevnt i § 3a-2 ikke
lenger er oppfylt eller bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter
denne forskriften eller ved overtredelse av annen lovgivning som står i sammenheng med
denne forskriftens formål.
Bevillingen skal inndras hvis den ikke lenger utøves.
§ 3a-9 Øvrige bestemmelser som gjelder ved tilvirkning av alkoholholdig drikk på
Svalbard
Følgende bestemmelser i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 kapittel 6 om engrossalg og
tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. gjelder tilsvarende ved tilvirkning av
alkoholholdig drikk på Svalbard:
 Kapittel 6 om statistiske formål, herunder plikten til å avgi opplysninger til dette
formålet
 Kapittel 7 og 8 om register
15
Side 111

Kapittel 9 om adgang til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte
eller å selge alkohol til egne ansatte
16
Side 112
Vår referanse:
Saksbehandler:
Dato:
2012/111-14-250
Elin Dolmseth
07.03.2014
Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.13
Utvalg
Lokalstyret
Utv.saksnr.
19/14
26/14
Møtedato
08.04.2014
13.05.2014
Administrasjonsutvalgets behandling - 08.04.2014
Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt.
Administrasjonsutvalgets innstilling - 08.04.2014
Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.13 tas til orientering.
Anbefaling:
Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.13 tas til orientering.
Saksopplysninger:
Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak ble vedtatt av lokalstyret i juni 2011.
Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning.
Finansreglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i fbm tertialrapportering samt ved årets utgang
skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning.
Vedlagt følger rapporten pr. 31.12.13.
Vedlegg:
1 Finansforvaltningsrapport pr. 31.12.13
Side 113
Finansforvaltningsrapport
31. desember 2013
Side 114
Deres referanse:
Vår referanse:
Saksbehandler:
Dato:
2012/111-13-250
Elin Dolmseth
30.01.2014
Finansforvaltningsrapport pr. 31.12.13
I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak skal det i forbindelse med
tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret som viser status
for finansforvaltningen.
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål.
Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre med foretak sin
hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner):
Millkr
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
31.12.12
Kultur-ogfritidsforetaketKF
OppvekstforetaketKF
BydriftKF
Longyearbyenlokalstyre
30.04.13
31.08.13
31.12.13
Kommentar: Finansreglementet tillater at inntil 100 mill kr er plassert hos
hovedbankforbindelsen.
Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen:
Millkr
120
100
SparebankenHedmark
80
SparebankenMidtNorge
FanaSparebank
60
40
20
0
31.12.12
30.04.13
31.08.13
31.12.13
Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn
hovedbankforbindelsen er på maks 20 mill kr.
Side 115
Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF sine innskudd i andre banker enn
hovedbankforbindelsen:
Millkr
60
SparebankenØst
40
SparebankenPluss
20
0
31.12.12
30.04.13
31.08.13
31.12.13
Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn
hovedbankforbindelsen er på maks 20 mill kr.
Total likviditet: Longyearbyen lokalstyre med foretak:
Millkr
250,0
200,0
150,0
100,0
OppvekstforetaketKF
BydriftKF
50,0
31.12.12
30.04.13
31.08.13
31.12.13
Bedre total likviditet 31.12.13 sammenlignet med 31.12.12 skyldes i hovedsak utbetalt
statstilskudd til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket.
%-vis fordeling av likviditeten mellom organisasjonene:
100%
OppvekstforetaketKF
BydriftKF
80%
60%
40%
20%
0%
31.12.12
30.04.13
31.08.13
31.12.13
Side 116
Rapportering ang plassering av likviditet:
31.12.2012 30.04.2013 31.08.2013
31.12.2013
Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*:
Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er ≤ 100 mill kr
JA
JA
JA
JA
Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre
JA
JA
JA
JA
Totale innskudd er ≤ 2 % av bankens forvaltningskapital
JA
JA
JA
JA
Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding
JA
JA
JA
JA
Tidsbinding på innskudd er ≤ 12 måneder
JA
JA
JA
JA
Lengste tidsbinding på innskudd
32 dager
32 dager
32 dager
32 dager
Største innskudd med tidsbinding
20 mill
20 mill
20 mill
20 mill
Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er ≤ 20
mill kr.
NEI**
JA
JA
JA
Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre
JA
JA
JA
JA
Totale innskudd er ≤ 2 % av bankens forvaltningskapital
JA
JA
JA
JA
1,83
1,79
1,72
1,66
1,8-3,25
2,2-3,0
2,2-3
1,66-2,79
Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen:
Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre
banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor ***:
Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet
‘*
Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft 1.2.12 og varer til 1.4.2016 med opsjon på
ytterligere 2 år.
‘** Godskriving av renter for 2012 på en plasseringskonto førte til at innskuddet pr. 31.12.12 ble på 20,3 mill kr.
Rentebeløpet ble tatt ut i januar 2013 slik at innskuddet på kontoen igjen ble under 20 mill kr.
‘*** Opplysningen er hentet hos Oslo Børs, http://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Statistikk/Nibor
Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige
markedsendringer og endring i risikoeksponering:
I følge «Bankrapporten 2013» utarbeidet av Sparebank 1 Markets er bankenes rating slik:
Bank:
År:
Sparebank 1 Nord-Norge
Sparebank 1 SMN
Sparebanken Hedmark
Sparebanken Pluss
Sparebanken Øst
Stadsbygd Sparebank
Åfjord Sparebank
Fana Sparebank
2012
A
A
A+
A
ABBB
BBB
A-
2011
A+
A
A+
AABBB
BBB
A-
2010
A+
A
A
A
ABBB
BBBA-
2009
A
A
A
ABBB+
BBBBBBA-
Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i
forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen
vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om.
Side 117
Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler.
Opptak av lån siden forrige rapportering:
Kr. 3 300 000 til losbåt (delutbetaling av et innvilget lån på 16,5 mill kr)
Kr. 1 525 000 til div formål innen vann.
Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Ingen.
Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde om.
Gjenværende rentebinding:
Er på 2,2 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets
bestemmelser.
Rentebetingelser:
28 % av total lånegjeld har fast rente, 72 % har flytende rente, se vedlagte oversikt over lån.
Dette er innenfor finansreglementets regler. Lånene er regnskapsført i Bydrift KF sitt
regnskap. Total lånegjeld 31.12.13 er 105,9 mill kr.
150,0
100,0
50,0
Lånmedflytende
rente
0,0
Lån pr. 31.12.13 fordelt på formål (beløp i mill. kr):
Ledlys
0,2
Kjøpavboliger
Brann
Kulturhus
26
45,5 Avløp
Fjernvarme
72,7
6,8
7,5
1,6
8,6
2,5
0,9
5,6
0,7
Havn
Energiverket
Næringsbygget
Renovasjon
Vann
Side 118
Figuren viser at 72,7 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende, dvs
avløp (0,2 mill kr), fjernvarme (45,5 mill kr), havn (6,8 mill kr), energiverket (7,5 mill kr), næringsbygg
(1,6 mill kr), renovasjon (8,6 mill kr) og vann (2,5 mill kr).
Lån til kulturhuset (26 mill kr) betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets
generelle økonomi.
Målet er at lån til ledlys (0,7 mill kr) skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Lån knyttet til
brann (0,9 mill kr) og kjøp av boliger (5,6 mill kr) finansieres via lokalstyret. Det er altså et forholdsvis
lite totalt lånebeløp som belastes «kommunekassen».
Tabellen på neste side gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode,
lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt.
Forestående finansierings-/refinansieringsbehov:
Vedtatte låneopptak for 2014, til sammen kr. 105 420 000:
 Energiverket: Tiltak i hht tilstandsanalyse, kr. 69 400 000
 Energiverket: Slagg- og askedeponi og fjernavlesning el, kr. 600 000
 Veier og nærmiljø: Bru over Museumsveien, asfaltering av veier og belysning i sentrum,
kr. 7 200 000
 Vann – tiltak i hht hovedplan: Dosing elveløp (Endalen), inspeksjon/nylegging av
inntaksledning, manganfilter inkl utvidelse av bygg, vannledning til Bykaia, kr. 7 920 000
 Renovasjon: Restavfallscontainere, kr. 300 000
 Fjernvarme: Utbedringer i hht tilstandsvurderinger, kr. 1 950 000
 Havn: Fendring Bykaia, havnebåt, kaidekke og kulvert, kr. 16 250 000
 IKT: ikt skole, kr. 300 000
 Eiendom: Utbedring fundamenter på bygg, kr. 1 500 000
Side 119
OVERSIKT OVER LÅN
Avdragstid (år)
Lån nr
Långiver
Lånetype/rente
7519 Kommunalbanken Serielån fl ytende
10
7517 Kommunekreditt Serielån fl ytende
13
20
18
10
10
35
Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån)
7513 Kommunalbanken Serielån fa strente
11,5
7515 Kommunekreditt Serielån fa strente
13
7516 Kommunekreditt Serielån fa strente
13
7524 Kommunalbanken Serielån fa strente
30
Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån)
Nedbetalt
21.12.2023
02.02.2022
18.06.2031
01.11.2029
08.03.2022
01.10.2024
05.06.2049
07.06.2020
30.06.2022
30.06.2022
01.11.2041
Rentesats
2,25 %
2,28 %
3,20 %
2,15 %
2,25 %
31.12.2012
Mill
Lånets
År RenteNOK
andel igjen sats
2,9
2,6 %
2,25 %
12,5 11,0 %
2,67 %
27,5 24,3 %
3,20 %
3,3
2,9 %
2,15 %
34,3 30,3 %
2,25 %
0,0 %
0,0 %
80,5 71,1 %
4,37 %
4,50 %
4,45 %
4,01 %
Finans i el l leasing
6,5
8,4
12,0
5,8
32,7
5,7 %
7,4 %
10,6 %
5,1 %
28,9 %
0,0
0
2,00
4,00
4,49
5,84
3,07
4,37 %
4,50 %
4,45 %
4,01 %
30.04.2013
Mill Lånets
År RenteNOK
andel igjen sats
2,9 2,6 %
2,25 %
11,8 10,7 %
2,52 %
27,5 24,9 %
2,87 %
3,2 2,9 %
2,15 %
32,5 29,4 %
2,25 %
0,0 %
0,0 %
77,9 70,5 %
6,5 5,9 % 1,66
8,4 7,6 % 3,66
12,0 10,9 % 4,17
5,7 5,2 % 5,50
32,6 29,5 % 2,81
0,0
4,37 %
4,50 %
4,45 %
4,01 %
0
31.08.2013
Mill Lånets
År RenteNOK
andel igjen sats
2,7 2,6 %
2,25 %
11,5 11,2 %
2,46 %
26,8 26,1 %
2,87 %
0,1 0,1 %
30,7 29,9 %
2,25 %
0,0 %
2,80 %
0,0 %
2,80 %
71,8 69,8 %
6,1 5,9 % 1,33
7,9 7,7 % 3,33
11,3 11,0 % 3,83
5,7 5,5 % 5,17
31,0 30,2 % 2,51
0,0
4,37 %
4,50 %
4,45 %
4,01 %
0
31.12.2013
Mill Lånets
År
NOK
andel igjen
3,5 3,3 %
11,0 10,4 %
26,0 24,6 %
0,0 0,0 %
30,7 29,0 %
3,3 10,7 %
1,5 4,9 %
76,0 71,8 %
6,1 5,8 % 1,00
7,5 7,1 % 3,00
10,7 10,1 % 3,50
5,6 5,3 % 4,84
29,9 28,2 % 2,21
0,0
0
Sum langsiktig gjeld
113,2
100 % 0,89
110,5
100 % 0,83
102,8
100 % 0,76
105,9
100 % 0,62
Størs te enkeltl å n i mil l . kr. (max 50% av s a mlet l ån)
Anta l l l å n
Bekreftelse på at ≤ 50 % a v lån med fas t rente har
34,3
9
30,3 %
32,5
9
29,4 %
30,7
9
29,9 %
30,7
9
29,0 %
JA
JA
JA
JA
Bekreftelse på at den total e l åneporteføl jens vektede
rentel øpetid er ≤ 3 å r
JA, 0,89
år
JA,
0,83 å r
JA,
0,76 å r
JA,
0,62 år
Bekreftelse på at lån med fa strente ha r en gj.s ni ttli g
gjenværende rentebi nding på 2 - 6 år
Dagens flytende l ånerente
JA, 3,07
år
2,25 %
JA,
2,81 å r
2,25 %
JA,
2,51 å r
2,25 %
JA,
2,21 år
2,25 %
Ans l å tt fas trente, ved bi nding på hhv 2, 5, 7 og 10 år
2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 %
Side 120
2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % 2,53 % /3,27 % /3,66 % /4,02 % 2,19 % /2,91 % /3,31 % /3,67 %
Felles rapportområder for likviditet og gjeld:
Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker.
Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement.
Longyearbyen lokalstyre med foretak har ikke utarbeidet etiske retningslinjer, med unntak av
Bydrift KF. Bydrift KF sine retningslinjer er oversendt til de bankene hvor Bydrift KF har
innskudd eller lån.
Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i
finansreglementet:
 For likviditet: Ingen avvik.
 For lån: Ingen avvik.
Utvikling i Norges banks sin styringsrente:
Endringeristyringsrenten
3,00%
2,50%
2,00%
1,50%
1,00%
0,50%
0,00%
Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank
(foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og
utlånsrenter.
Styringsrenten ble satt ned til 1,5 % 15.3.12 og er ikke endret siden.
I forbindelse med rentemøte 5.12.13 ga Norges bank følgende pressemelding:
«Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent.
Konsumprisveksten har de siste to månedene vært noe lavere enn ventet, og det ser ut til at
veksten i norsk økonomi den nærmeste tiden blir noe lavere enn tidligere antatt. På den
andre siden har kronen svekket seg mye. Etter en samlet vurdering holdes styringsrenten
uendret på dette møtet, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.
Internasjonalt fortsetter den moderate økonomiske oppgangen. Samtidig er den forventede
økningen i styringsrentene ute igjen skjøvet ut i tid. Her hjemme er vekstutsiktene noe
dempet. Boligprisene har falt den siste tiden, mens husholdningenes gjeldsvekst holder seg
oppe. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men lønnsveksten kan bli noe lavere fremover enn
tidligere antatt. Samtidig er kronen svakere enn lagt til grunn. Samlet er det utsikter til at
konsumprisveksten blir noe lavere enn tidligere anslått.
Analysene tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren 2015, og at
den deretter økes gradvis. Det innebærer at oppgangen i styringsrenten nå anslås å komme
ett år senere enn vi så for oss i september, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.
Side 121
Side 1 av 9
Prognosene viser at veksten i norsk økonomi etter hvert vil ta seg noe opp. Det ventes at
kapasitetsutnyttingen holder seg nær et normalt nivå og at prisveksten nærmer seg 2½
prosent.
Hovedstyret vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet 1–2 prosent i perioden
fram til neste rapport legges fram 27. mars 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for
nye store forstyrrelser.
Forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt og hvilke
konsekvenser administrasjonssjefen trekker av dette:
Utdrag fra Hovedstyret i Norges bank sin vurdering gitt i Pengepolitisk rapport 4/2013 av
5.12.2013:
«Hovedstyrets vurdering:
Styringsrentene hos mange av våre handelspartnere er nær null. I Norge har styringsrenten
vært 1,5 prosent siden mars 2012. De rentene publikum står overfor, er høyere.
Underliggende inflasjon anslås nå å være mellom 1¾ og 2¼ prosent. Kapasitetsutnyttingen
er trolig nær et normalt nivå. Hovedstyret har merket seg at analysene i denne rapporten
tilsier en styringsrente på dagens nivå fram mot sommeren 2015, og at den deretter økes
gradvis. Med en slik utvikling i styringsrenten tilsier analysen i rapporten at prisveksten vil ta
seg opp mot 2½ prosent mot slutten av prognoseperioden, og at kapasitetsutnyttingen holder
seg nær et normalt nivå. I sine drøftinger pekte hovedstyret på at vekstutsiktene hos våre
handelspartnere er noe svekket. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den
økonomiske utviklingen i Europa. I flere land gjennomføres nå strukturreformer, men det tar
tid før disse bidrar til økt vekstevne. Kronen har fortsatt å svekke seg gjennom høsten, delvis
som følge av noe svakere nøkkeltall for norsk økonomi. Begrenset likviditet i markedet for
norske kroner kan ha bidratt til å forsterke utslagene i kronekursen. Forventninger om
pengepolitikken ute har også påvirket kronekursen gjennom høsten. Det ble pekt på at
temaene i valutamarkedet skifter fort. Hovedstyret var opptatt av utviklingen i boligmarkedet.
Boligpriser og husholdningenes gjeld har lenge steget mer enn inntektene. Flere indikatorer
tyder på at aktiviteten i boligmarkedet har avtatt. Hovedstyret mente at det nå er usikkerhet
om den videre utviklingen i boligprisene. I diskusjonen ble det pekt på at store endringer i
Side 122
Side 2 av 9
boligprisene vil kunne påvirke husholdningenes etterspørsel. Veksten i norsk økonomi er
moderat. Hovedstyret merket seg at veksten har avtatt i de fleste næringene, og at andelen
bedrifter i Regionalt nettverk som melder om kapasitetsproblemer har falt det siste halve
året. Bedriftene har gjennom året gradvis nedjustert sine forventninger om veksten fremover.
Hovedstyret diskuterte forhold som har påvirket konsumprisveksten det siste halve året,
herunder betydningen av metodeomlegginger. Selv om endringer i målemetoder kan
redusere målefeil over tid, vil det i en overgangsperiode være vanskeligere å vurdere nivået
på den underliggende inflasjonen.
I drøftingen av pengepolitikken ble det lagt vekt på at prisveksten har vært noe lavere enn
anslått. Samtidig har veksten i norsk økonomi avtatt, og boligprisene har vært lavere enn
tidligere lagt til grunn. Kapasitetsutnyttingen er trolig nær et normalt nivå, men ser ut til å avta
litt raskere enn ventet. På den andre siden har kronen svekket seg mye. Hovedstyret merket
seg at analysene i denne rapporten tilsier en noe lavere prognose for styringsrenten enn i
forrige rapport. Hovedstyret la vekt på usikkerheten om utviklingen i inflasjon, produksjon og
sysselsetting fremover, og mente at det taler for å gå forsiktig fram i rentesettingen. Det ble
også pekt på at en reduksjon i styringsrenten kan øke risikoen for at oppbyggingen av
finansielle ubalanser igjen tiltar. Etter en samlet vurdering mente derfor hovedstyret at
styringsrenten bør ligge på dagens nivå den nærmeste tiden. Hovedstyret vedtok på sitt
møte 4. desember å holde renten uendret på 1,5 prosent. På samme møte vedtok
hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1–2 prosent i perioden fram til neste
rapport legges fram 27. mars 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store
forstyrrelser.»
Ut fra teksten ovenfor antar administrasjonssjefen at styringsrenten blir lik dagens nivå i den
nærmeste fremtid.
Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte
renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet:
Pr. 31,12.13 har Longyearbyen lokalstyre med foretak 106 mill kr i lån (herav 30 mill med
fastrente) og 167 mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten
(for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en
renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre med foretak sin samlede
økonomi i negativ grad.
Side 123

13.05.2014 - Lokalstyret del 2 (sak 22 - 26).pdf

Transcription

Similar documents

Foreldretreff torsdag 22. september kl 19:30 auditoriet

Tildelingsliste av revefangst på Svalbard 2015-2016

Hvem er din kandidat? - Longyearbyen lokalstyre

Kompetanseprofil: Kjersti Ruud Walaas

Sortert alfabetisk - Longyearbyen lokalstyre

Driftstekniker (vaktmester), Svalbard

SNU - Rapport og tjenester

Prosedyre for tømming av tarmen med Endofalk

Jan Christensens legat

Pressearbeid - Destinasjon Tromsø

Brosjyre om service og samferdsel

Verdivurdering og konsekvensutgreiing av nye tiltak i kommuneplanen

Byggesaksbehandling

Våre kontorer 2010